Om "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"
Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213))
Om markedsføring av legemidler
Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)
Om legemidler
Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)
- Rule by nobody ("group risky shift phenomenon")
CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (KORPORATIV KRIMINALITET i den farmasøytiske industri , Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498)
Forfatter: Pr. John Braithwaite
Utdrag:
(...) Det er et stort antall psykologiske studier som viser at medlemmer i en gruppe vil risikere mer som gruppemedlemmer enn som enkeltindivider (Stoner, 1968; Wallach et al., 1964; Bern et at., 1965; Wallach and Kogan, 1965; Burnstein and Vinokur, 1973; Cartwright, 1973; Muhleman et al., 1976; Shaw, 1976).(...) (There are a large number of psychological studies demonstrating that members of a group will risk more as group members than they will as individuals (Stoner, 1968; Wallach et al., 1964; Bern et at., 1965; Wallach and Kogan, 1965; Burnstein and Vinokur, 1973; Cartwright, 1973; Muhleman et al., 1976; Shaw, 1976).
Psykologer kaller den tendens forbeholdne individer har til å støtte hasardiøse gruppebeslutninger for "group risky shift phenomenon"3. Fenomenet er langt fra allestedsnærværende. Når alternativene er mer sosialt ønskelige, kan press fra en gruppe i virkeligheten føre til nyttige forandringer. (Madaras and Rem, 1968; Fraser et al., 1971). (Psychologists call this tendency for cautious individuals to support more hazardous group decisions the ’group risky shift phenomenon’3. The phenomenon is far from ubiquitous, however. When cautious choices are more socially desirable, group pressures can actually produce a cautious shift. (Madaras and Rem, 1968; Fraser et al., 1971).)
Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" (anm: kan kanskje oversettes som "ubetydelighetsregelen") er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. Bandura (1973: 213) forklarte den grunnleggende psykologi bak “rule by nobody”. Den vanlige hemningen av antisosial atferd virker gjennom ens selvbilde: "Jeg kan ikke se meg selv gjøre dette". Imidlertid handler det i en institusjonell setting om at dette ikke er utført av meg, men igjennom meg som skuespiller, et rollespill i en uvirkelig ”lek” hvor alle ”spiller” (Stone, 1975: 235). (...) (People in groups behave in ways that would be inconceivable for any of them as individuals. Groupthink (Janis, 1971) and what Arendt (1965) referred to as ’rule by nobody’ are important in corporate decision-making which results in human suffering. Bandura (1973: 213) explained the basic psychology of “rule by nobody”…[T]he usual restraints on antisocial behavior operate through a self-image: ’I can’t see myself doing that.’ In an institutional setting, however, that isn’t being done by me but through me as an actor, a role player in an unreal “game” that everyone is “playing” (Stone, 1975: 235).)
En byråkratisk måte å unngå selvfordømmelse er å stole på gruppebeslutninger, slik at den enkelte ikke føler seg ansvarlig for det som etter hvert blir gjort. I virkeligheten går samfunnsorganisasjoner til ytterligheter for å tenke ut sofistikerte måter å skjule ansvaret for de beslutninger som negativt kan påvirke andre. Gjennom arbeidsfordeling, beslutningsprosesser, og kollektive handlinger kan mennesker bidra til grusomme handlinger og blodsutgytelse uten at de personlig føler ansvar eller selvforakt for det som de selv er en del av. (...) ([One] bureaucratic practice for relieving self-condemnation for aggression is to rely on group decision-making, so that no single individual feels responsible for what is eventually done. Indeed, social organisations go to great lengths to devise sophisticated mechanisms for obscuring responsibility for decisions that affect others adversely. Through division of labor, division of decision-making, and collective action, people can be contributors to cruel practices and bloodshed without feeling personally responsible or self-contemptuous for their part in it.)
En annen variabel som skiller en individuell beslutning fra korporativ beslutning er avstanden i rom og tid mellom den hasardiøse beslutning og ofret for beslutningen. (...) (Another variable which distinguishes individual from corporate decision-making is the distance in space and time between the hazardous decision-maker and the victim of the decision.)
Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (...) (When a New York board meeting decides to continue marketing a dangerous drug in a Third World country, the victims could hardly be more remote from the killers.)
- Forskning viser at vi blir dummere i grupper
Forskning viser at vi blir dummere i grupper
aftenposten.no 26.1.2012
Flere hoder tenker bedre en ett. Stadig vekk får vi høre dette mantraet. Men nå viser forskning at gruppearbeid kan føre til markert IQ-fall - spesielt gjelder det kvinner.
Gruppearbeid er vanlig både i klasserommet og på jobben. Og det har av mange blitt betegnet som den optimale arbeidsformen. Men er det alltid slik?
Nå viser forskning fra Caltech (California Institute of Technology) og fire andre forskningsinstitusjoner at gruppearbeid hemmet intelligensen til deltakerne. Studien er blant annet omtalt hos forskning.no.
"Studien viser at ideen om at en persons IQ er noe vi kan måle sikkert i isolasjon uten å tenke på hvordan det fungerer i et sosialt miljø, er helt feil" skriver en av forskerne bak studien - professor Steven Quartz i en melding. (...)
Konkurranse bare et gode?
Forskerne understreker at funnene stammer fra forsøk, men samtidig poengteres det at situasjonen ligner det som skjer i det virkelige liv og tilsvarer de sosiale filtrene i samfunnet - hvor de som presterer i en gruppe er de som rykker opp og frem.
- Fremtidig forskning bør fokusere på å finne ut hva samfunnet fremelsker i konkurransepregede lærings- og arbeidsmiljøer, skriver Montague.
Spørsmålet han stiller seg er om man går glipp av mye menneskelig talent ved hele tiden å vektlegge konkurranse.
Forskerne har skrevet en artikkel om studien i Philosophical Transactions of the Royal Society B. (...)
(Anm: Ble dummere i grupper (forskning.no 25.1.2012).)
- Villigheten til å påføre andre skade
CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (KORPORATIV KRIMINALITET i den farmasøytiske industri , Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498)
Forfatter: Pr. John Braithwaite
(...) mennesker var mer villige til å gi et elektrisk sjokk når de var mindre sannsynlig å se eller bli sett av ofret for sjokket.” (…people were more willing to administer electric shocks when they were less likely to see or be seen by the victim of the shock. (Milgram S. (1965); Some conditions of obedience and disobedience to authority. Human Relation 1965;18:57-76) (Turner, C. W., Layton, J. F. and Simmons, L. S; Naturalistic studies of aggressive behavior: aggressive stimuli, victim visibility, and horn honkin. Journal of Personality and Social Psychology 1975:31:1098-1107.)
Et annet eksperiment i en noe mer realistisk setting (Turner et al., 1975) fant at offerets synlighet hemmet aggresjon. (...) (Another experiment in a somewhat more naturalistic setting (Turner et al., 1975) found that victim visibility inhibited aggression.)
Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (Using delaying tactics to keep a dangerous but profitable drug on the market is something that ordinary people appear willing to do when asked to play the role of industry decision-makers.)
Når mennesker dør som et resultat av denne type sosialt uansvarlige handlinger fattet av Upjohns styre i denne saken, vil det å hentyde at dette skjedde fordi Upjohns styre er sammensatt av ondskapsfulle mennesker i liten grad bidra til å forklare dette fenomenet. (...) (Hence when people die as a result of the kinds of socially irresponsible manoeuvres of the Upjohn board in this case, to suggest that it happened because the Upjohn board is made up of evil men does little to advance explanation of the phenomenon.)
Denne boken dokumenterer avskyelige skadevirkninger som gruppebeslutninger innen farmasøytiske industri i mange tilfeller har ført til. (...) (This book documents abominable harm which group decision making in the pharmaceutical industry has caused on many occasions.)
Den "kollektive ondskap" for mange farmasøytiske firmaer er åpenbar selv om mange ’hyggelige mennesker’ arbeider for dem. (...) (The ’collective evil’ of many pharmaceutical companies is manifest even though so many ’nice people’ work for them.)
Det meste av den næringslivskriminalitet som er drøftet i denne boken ble ikke rettslig straffet selv om det var straffbart. (...) (Most of the corporate crimes discussed in this book were not punished by law even if they were punishable.)
- I visse situasjoner gjør folk skremmende ting
- I visse situasjoner gjør folk skremmende ting
aftenposten.no 19.12.2008
Forskere har gjentatt det kontroversielle Milgram-eksperimentet.
- Det vi har funnet ut, er en bekreftelse av tidligere resultater: Hvis du setter folk i visse situasjoner, vil de oppføre seg på overraskende - og ofte til og med skremmende - måter, sier professor Jerry Burger ved Santa Clara universitetet i California, til Reuters. (...)
Resultatet viser at hele 70 prosent av forsøkspersonene var villige til å gi elektriske sjokk på 150 volt eller mer. På ett tidspunkt under testen ble det hentet inn en forsøksperson som nektet å gi sjokk større enn 150 volt. Til tross for dette avbruddet, fortsatte 63 prosent å ville gi støt over 150 volt.
- Det var overraskende og skuffende, sier Burger.
Det var ingen forskjell på kvinner og menn, hvor gamle de var eller hvilket samfunnslag de tilhører, ifølge Burger.
Burgers forskning ble publisert i American Psychologist fredag. (...)
- Gjentagelse av Milgram: - Lydighetsrater uforandet gjennom mer enn 40 år
Four Decades After Milgram, We’re Still Willing to Inflict Pain (Fire tiår etter Milgram, er vi fremdeles villig til å påføre andre smerter)
nytimes.com 28.12.2008
In 1963, Stanley Milgram, an assistant professor of psychology at Yale, published his infamous experiment on obedience to authority. Its conclusion was that most ordinary people were willing to administer what they believed to be painful, even dangerous, electric shocks to innocent people if a man in a white lab coat told them to. (...)
REPLICATING MILGRAM: RESEARCHER FINDS MOST WILL ADMINISTER SHOCKS TO OTHERS WHEN PRODDED BY 'AUTHORITY FIGURE' (GJENTAGELSE AV MILGRAM: FORSKERE FINNER AT DE FLESTE VIL GI ANDRE ELEKTRISK SJOKK NÅR DE OPPILDNES AV "AUTORATIV PERSON")
apa.org 19.12.2008 (The American Psychological Association (APA))
Lydighetsrater uforandet gjennom mer enn 40 år; Ingen forskjell på menn og kvinner (Obedience Rates Essentially Unchanged in More than 40 Years; No Differences Between Men and Women)
WASHINGTON—Nearly 50 years after one of the most controversial behavioral experiments in history, a social psychologist has found that people are still just as willing to administer what they believe are painful electric shocks to others when urged on by an authority figure.
Jerry M. Burger, PhD, replicated one of the famous obedience experiments of the late Stanley Milgram, PhD, and found that compliance rates in the replication were only slightly lower than those found by Milgram. And, like Milgram, he found no difference in the rates of obedience between men and women.
Burger's findings are reported in the January issue of American Psychologist, the flagship journal of the American Psychological Association. The issue includes a special section reflecting on Milgram's work 24 years after his death on Dec. 20, 1984, and analyzing Burger's study. (...)
- 82 % av deltakerne var villige til å påføre andre mennesker smerte helt til offeret døde (- de fleste mennesker kan forvandles til torturbødler)
Når døden blir underholdning
nrk.no (15.12.2010) (REZOFILMS)
(The Game of Death) Dokumentar. Hvor sterk er konkurranseinstinktet? En dokumentar hvor det lages et fiktivt tv show for å se hvor langt deltakerne er villig til å gå.
Tilgjengelig til 10.10.2013, kun i Norge. (...)
(Anm: The Game of Death (youtube.com).)
Psykologiforsøget der løb løbsk
videnskab.dk 28.3.2010
For nylig viste et fransk tv-program, at de fleste mennesker kan forvandles til torturbødler. I 1971 løb et lignende eksperiment løbsk, da forsøgslederen i løbet af få dage blev forvandlet fra ambitiøs forsker til sadistisk fængselsinspektør.
Den 17. marts 2010 sendte tv-kanalen France 2 en dokumentarudsendelse, hvor 64 ud af 80 tv-show-deltagere frivilligt sendte en smertefuld ladning stærkstrøm igennem en uskyldig quizdeltager.
I virkeligheden var strømofferet skuespiller, og tv-programmet var en rekonstruktion af psykologen Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961. (...)
Elektrosjokk-sjokk
nrk.no 17.3.2010 (Kveldsnytt)
Elektrosjokk i spørreprogram
Fjernsynets makt er blitt demonstrert på uhyggelig vis i Frankrike. Tre av fire deltakere i et spørreprogram var villige til å utsette andre deltakere for kraftige elektrisk støt hvis de svarte feil.
Dødsleken heter det franske TV-showet der noen av deltakerne svarer på spørsmål mens andre straffer dem dersom de svarer feil. Straffen er elektrosjokkbehandling som etter hvert blir kraftigere og kraftigere.
82 % av deltakerne var villige til å påføre andre mennesker smerte helt til offeret døde. Men offeret var en skuespiller. Dette var et eksperiment overvåket av psykologer. (…)
Jean Léon Beauvois: Jeg trodde ikke sånn på fjernsynets makt. Så jeg ble virkelig overrasket over at man oppnådde så høye tall.
Forskere har gjort liknende eksperimenter tidligere. Nå ville TV-selskapet vise hvilken makt fjernsynsmedia kan ha. (...)
Game of Death: France's Shocking TV Experiment (Dødsleken: Sjokkerende fransk TV-eksperiment)
timesonline.co.uk 17.3.2010
Is a crusading French documentary maker striking a blow at the abusive powers of television — or simply taking reality TV to a new low of cynicism and bad taste? That's the question viewers across France are asking in light of Christophe Nick's new film Game of Death, which aired on French television Wednesday night. The documentary has generated a massive amount of attention — and naturally, courted controversy — because of the dilemma that faced contestants on a fake game show in the film: Would they allow themselves to be cajoled into delivering near-lethal electrical charges to fellow players, or rather follow their better instincts and refuse? (...)
(Anm: "Death game" asks how far we will go (youtube.com).)
- Hva grupper gjør med individer
Hva grupper gjør med individer
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 23.7.2010
Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. (...)
NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...)
I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer.
Gruppens dynamikk
Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd.
Men er ikke alt dette litt kontraintuitivt? Skulle man ikke tro at medlemmer av en diskuterende og forhandlende gruppe tvert imot blir mindre ekstreme, får slipt av kantene og inngår kompromisser?
Jo, de blir for så vidt mer like – men i en tilspisset retning. De mest ekstreme synspunktene i en aktuell gruppe vinner ofte diskusjonene. Hvorfor? Blant annet fordi de enkelte medlemmer for en liten stund «glemmer» at gruppen ikke nødvendigvis er representativ og derfor lettere lar seg påvirke, viser Sunsteins akkumulerte materiale. (...)
Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.
Et lignende forsøk er et fengselseksperiment ved Stanford University i 1971. En gruppe personer ble inndelt i fengselsvoktere og innsatte. Vaktene ble i stigende grad grusomme, aggressive og umenneskeliggjorte, mens de innsatte overraskende raskt gikk inn i rollen som svake ofre.
Ble avindividualisert
Dette viser muligens at menneskers individuelle trekk dessverre kan være et svakt forsvar mot gruppepress. I starten av Stanford-eksperimentet var det nemlig ingen forskjeller på de to gruppene. En uke senere var det ingen likheter mellom dem. De var begge avindividualisert.
Slik forandrer grupper individer. Eller snarere, får dem til å fortrenge hva de står for som enkeltmennesker. (...)
Grupper bedre problemløsere
aftenposten.no 27.9.2010
Grupper løser problemer på jobben bedre enn enkeltpersoner.
En gruppe mennesker som får samme informasjon løser problemer bedre enn det enkelte individ, viser ny forskning. Dette melder metrojobb.se
Gruppe fungerer best
Det britisk- danske eksperimentet ble utført på over seksti personer, og konkluderte med at en gruppe fatter bedre beslutninger enn det enkelte individ, gitt at de får samme informasjon.
I studien fikk to personer av gangen se fem figurer i to ulike versjoner på hver sin dataskjerm. Etterpå skulle de sammen komme frem til ulikhetene mellom de to versjonene uten å se på hverandres skjermer. (...)
- Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil)
Dr. Philip Zimbardo i studio - The Standford Prison Experiment
nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo)
(...) Det vi så her, er det som beskriver Lucifer-effekten. Det er et eksperiment der 24 studenter blir innelåst i en kjeller. De skal late som de er fanger og fangevoktere. - Hva ville du bevise med dette?
- Det er som en gresk tragedie. Vi ville finne ut hva som skjedde hvis vi tok normale og intelligente studenter. Vi valgte de mest normale og plasserte dem på et fordervet sted. Ville det gode i mennesket seire, eller ville godheten la seg forderve? Det triste svaret var: sistnevnte.
Hvor raskt begynte endringene å vise seg?
Etter halvannet døgn. Den første dagen skjedde det ikke noe. (…) Vi spurte om de ville være fange eller fangevokter. Ingen ville være vokter. Men vi slo kron og mynt om hvem som skulle være fange og vokter. (…) Jeg ville avslutte forsøket etter én dag, men neste morgen gjorde fangene opprør. De låste seg inn på cella og rev av nummerlappen på fangedrakta. Da sa fangevokterne: ”Fangene er farlige.” De så dem ikke lenger som studenter, men farlige innsatte. De sa: ”Vi må knuse opprøret.” Da endret dynamikken seg.
- Hvordan oppførte de seg da?
- De kledde dem nakne og ydmyket dem. ”Se for en liten penis…” De måtte vaske do med hendene. For hver time fikk fangene stadig mer ydmykende og fornedrende oppgaver.
Hvordan analyserer du dette fra et psykologisk ståsted?
Når vi prøver å forstå menneskelig atferd, har vi tradisjonelt konsentrert oss om personens indre, om karakterbrist og gener. Både inne psykiatri og psykologi. Men også i rettsvesen og religion. Jeg mener vi har ignorert det som omgir personen. Denne studien viser at vi må ta hensyn til situasjonens makt. Påkledningen, hvilken rolle vi spiller, om vi er anonyme eller kan identifiseres.
Det var en del av forsøket. Hva skjedde med deg?
Når en situasjon forandrer et godt menneske, skjer det gradvis. Man merker ikke at det skjer. Jeg spilte fengselsdirektøren. Jeg hadde ansvaret for administrasjonen. Alle behandlet meg som fengselsdirektør, og det ble jeg.
Påvirket det oppførselen din?
- Ja. Min oppgave var å ivareta personalet og institusjonen, ikke fangene. Da jeg så fanger som fikk gjennomgå, så jeg bare fangevokterne som gjorde jobben sin. Jeg hindret fangevokterne i å utøve fysisk vold. Men ikke psykisk vold. Det overså jeg. Jeg vet ikke hva som vill skjedd om forsøket hadde vart to uker. Hvis jeg ikke hadde måttet avbryte det.
Hvorfor måtte du det?
Det er en interessant historie. Halvveis ut i forsøket skulle doktorgradsstudenter og kolleger intervjue fanger og voktere, så de fikk se hvordan forsøket forløp. Den første var en ung kvinne jeg nettopp var blitt sammen med. Hun hadde nettopp avlagt eksamen og skulle til Berkeley. Jeg sier, ”Se på dette, Chris!” En vokter trer en pose over hodet på fangene og lenker beina deres sammen. Han skriker og banner . ”Å dorunden”, tenker jeg. Hun begynner å gråte og sier: ”Det du gjør med disse guttene er grusomt. Du er den ansvarlige her.” Hun løper ut, og jeg etter: ”Hva slags psykolog er du? Kvinner er for myke.” Da sier hun: ”Jeg vet ikke hvem du er. Jeg trodde du var en omsorgsfull person. Jeg trodde du var en omsorgsfull mann.” Det var som å få to slag i ansiktet: ”Du har rett.”
- Du så det ikke selv?
Nei. For det skjedde litt etter litt at jeg ble rollen.
Slikt ser vi i dag også, i krig. Og du var faktisk sakkyndig i rettssaken om Abu Grahid? Fengselet i Irak.
Her hadde man amerikanske soldater . Vi ser det samme bildet, bare verre. Men Bush-administrasjonen sa: ”Ikke skyld på systemet. De er råtne egg.” Men de var gode soldater som ble plasser i et råttent miljø. (...)
Tekstoppgave: The Stanford prison experiment
psykologi.cappelendamm.no 9.2.2011
I 1972 gjennomførte psykologen Philip Zombardo og hans kollegaer et eksperiment der 24 person ble plassert i et simulert fengselsmiljø der noen var fanger og noen var fangevoktere. Forskerne ønsket å se hvordan en slik situasjon påvirket menneskelig atferd.
Nedenfor kan du lese en beskrivelse av dette forsøket og hvordan det gikk. Teksten er på engelsk.
Les teksten i artikkelen og se filmen om eksperimentet på Youtube. Svar deretter på oppgavene. (...)
(Anm: Stanford Prison Experiment (youtube.com).)
Forskning på menneskets sadisme – etisk uforsvarlig
etikkom.no 23.6.2009
I 1971 gjennomførte en forskergruppe ved Stanford universitetet i USA et psykologisk forskningsprosjekt, The Stanford Prison Experiment. Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere.
Deltakerne, frivillige, normale og friske studenter, skulle være i settingen i 14 dager. Forsøkte måtte imidlertid avbrytes etter bare 6 dager. Allerede etter få dager viste «fangevokterne» sadistiske tendenser, og de «innsatte» fikk symptomer på depresjon og stress.
Eksperimentet under ledelse av Philip Zimbardo, søkte etter frivillige forsøkspersoner i lokalavisen i småbyen Palo Alto. Over 70 unge menn svarte, og etter en rekke intervjuer og psykologiske tester ble 24 plukket ut til å delta. Disse ble vurdert som normale og friske uten kriminelt rulleblad, rusproblemer eller mentale forstyrrelser. Gjennom tilfeldig utvalg skulle noen være innsatte og andre skulle være fangevoktere. (...)
Gruppementalitet gjør oss til brutale bødler
illvit.no (IV nr. 5/2008 s. 78-79)
Da bildene fra Abu Ghraib-fengselet i Irak kom frem i lyset, sjokkerte de hele verden. Men selv den mest overbeviste pasifist er klar til å utøve tortur hvis et mektig kollektiv visker ut hans personlighet. Det hevder den amerikanske psykologen Philip Zimbardo i boken The Lucifer Effect – og en rekke forskerkolleger gir ham rett. (...)
Books:
Philip Zimbardo: The Lucifer Effect, Random House, 2007
Websites:
http://www.lucifereffect.com/ - http://www.zimbardo.com/
Magazines:
Personality And Social Psychology Bulletin, Vol32, 2006, p525
Science, Vol306, 26/11/04, p1482
Psychological Science, Vol17, 10/06, p847
Scan, Vol2, 2007, p45
New Scientist, 14/04/07, p42 (...)
Philip Zimbardo
morgenbladet.no 17.7.2009
Født i 1933 i New York City.
Doktorgrad i psykologi fra Yale University i 1959.
Ansatt ved Stanford University i California siden 1968.
Gjennomførte The Stanford Prison Study i 1971. 24 studenter deltok i eksperimentet, som gikk ut på å studere hvordan situasjoner kan forandre menneskers identitet og verdier.
I boken The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil (Random House 2007) beskriver han eksperimentet og sammenligner det med Abu Ghraib-overgrepene.
Zimbardo har gitt ut rundt 50 bøker. Han har blant annet forsket på ondskap, vold, forholdet til tid, sjenerthet, galskap, hypnose.
I oktober starter opptakene til en film om Stanford-eksperimentet, regissert av Christopher McQuarrie. (...)
Philip Zimbardo
snl.no/no (31.1.2011)
Philip Zimbardo, Philip George Zimbardo, født 23. mars 1933, amerikansk psykolog, professor i sosialpsykologi ved Stanford-universitetet. Zimbardo er kjent for det såkalte fengselseksperimentet, der forsøkspersoner tilfeldig fikk tildelt roller som henholdsvis fange og vokter. I løpet av kort tid viste det seg at forsøkspersonene gikk inn i disse rollene i en slik grad at forsøket måtte avbrytes. Zimbardo har også bidratt med forskning innenfor sjenanse og har en betydelig lærebokproduksjon, bl.a. en anerkjent innføringsbok i psykologi, Psychology and life (16. utg. 2002, sammen med Gerrig).
Anbefalt lenke: Nettsider om Zimbardo (...)
Ondskapens filosofi
Ondskapens filosofi
ULF ANDENÆS
aftenposten.no 12.2.2006
Det er sjelden at norske filosofer utgir sine nyskrevne bøker på ledende internasjonale forlag. Ikke mindre sjelden er det at en av dagens fagfilosofer skriver bok om et emne som ondskap.
"Evil and Human Agency" heter boken som Arne Johan Vetlesen, filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo, har utgitt på universitetsforlaget i Cambridge. En mulig norsk oversettelse ville være "Ondskap og menneskelig handlingsmønster".
Med undertittelen "Om å forstå kollektive onde handlinger" foretar Vetlesen en undersøkelse av ondskap som fenomen, særlig slik den er blitt utøvet av organiserte fellesskap, under den annen verdenskrigs jødeutryddelse og under vår tids etniske rensing i Bosnia.
Konkret.
Egentlig burde ikke det onde være et sjeldent tema for filosofer, i egenskap av å være et sentralt menneskelig anliggende, og ifølge vår barnelærdom en mørk side ved vår natur.
- Vår tids filosofi har lidd under spesialiseringen i den akademiske verden, sier Vetlesen. - Vi skriver helst om svært avgrensede temaer, som få andre har interesse av. På den annen side finnes i dag også filosofer som Lars Svendsen, som skriver om almenmenneskelige spørsmål med stort nedslagsfelt, av interesse for et større publikum. Men slike som ham er det ikke mange av. Vi har ikke mange møtesteder mellom dagens fagfilosofi og det bredere samfunn. Jeg for min del er mer opptatt av den virkelige verden enn av teorier. Jeg tar utgangspunkt i ondskap som et livsanliggende, noe vi har gjort erfaringer med. Jeg starter med det konkrete, som ligger nær vår erfaring.
Individets valg.
Han prøver ut en definisjon på ondskap: "Å påføre et annet menneske smerte og lidelse med hensikt, mot hans eller hennes vilje, og forårsake alvorlig og forutsett overlast".
- Noen mener at ondskapen egentlig ikke finnes, at de grusomste handlinger egentlig er resultat av skadelige sosiale vilkår?
- Etter mitt syn er det ingen tvil om at ondskapen eksisterer. Det handler om individets valg og egenansvar. Men jeg vil ikke se det i svart og hvitt. Den mest eksplosive blandingen oppstår når enkeltindivider og et helt miljø finner felles interesse i å utføre det destruktive. Da kan resultatet bli katastrofe. (...)
- «Psykopatiske trekk»
Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser.
Andelen psykopater blant ledere kan være fire ganger større enn i befolkningen ellers.
Det skriver Time Healthland, som omtaler et forskningsprosjekt gjort av psykolog og ledercoach Paul Babiak.
Babiak har studert 203 talenter i amerikanske virksomheter som er blitt håndplukket til å delta i et lederutviklingsprogram, og resultatene viser at en av 25 ledere – det vil si fire prosent – kan være psykopater. Dette skal være fire ganger flere enn andelen psykopater i befolkningen generelt.
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser. De har også en tendens til å være sjarmerende, men manipulerende.
Når de tiltrekkes av næringslivet, kan det være fordi de fristes av jaget etter økonomiske resultater i et miljø hvor grådighet ofte blir akseptert.
Babiak har i studien sin brukt en metode for å psykopatiske trekk som er utviklet av Robert Hare fra University of British Columbia i Canada.
Les mer om destruktivt lederskap i norske virksomheter her: Ukeavisen Ledelse nr. 31 2011 (...)
Mind Reading: When You Go Hunting for Psychopaths, They Turn Up Everywhere
healthland.time.com 3.6.2011 (Time)
Psychologist Robert Hare's Psychopathy Checklist is the most widely used diagnostic tool to identify psychopathy — not only in prisons and institutions. If you give the test to CEOs or other corporate executives, Hare says, a lot of them qualify.
In a new book, The Psychopath Test, British journalist Jon Ronson (otherwise known as the author of the bestselling The Men Who Stare At Goats) talks to Hare and examines the impact of his test: is Hare's checklist a crucial means of diagnosing incorrigible and permanently dangerous psychopaths, or is it just a tool of oppression, wrongly condemning mentally ill convicts to lifelong incarceration even after they've served their sentences?
(More on TIME.com: Simon Baron-Cohen on Empathy and the Science of Evil)
In Ronson's exploration of the industry of psychopathy, he tries to understand society's obsessive desire to label and corral madness, and along the way, talks to a bunch of fascinating psychopaths. (...)
Lysglimt fra psykiatrien
ANMELDELSER
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1645 (26.8.2010)
De fleste bøker som omhandler psykiatri, beskjeftiger seg med fagets skyggesider. Det er langt mellom bøker som omhandler lysglimtene fra et fag som hjelper og behandler svært mange mennesker. Denne utgivelsen er slikt et sjeldent lysglimt. Forfatteren, Manfred Lütz, er psykiater, psykoterapeut og teolog (!), og har siden 1997 vært sjefslege ved Alexander Krankenhaus i Köln. Han har et brennende engasjement for psykiatrien og medmennesker med psykiske lidelser – og en aldri så liten regning å gjøre opp med oss andre «normale», vi som er så redde for å falle utenfor den normerte rammen, og som betrakter de som gjør det, med frykt og skjeve blikk.
Det hele åpner med et oppgjør med vår tids trang til å erklære historiens tyranner og diktatorer for psykisk syke, og derfor onde. Det er behagelig å karakterisere f.eks. Stalin og Hitler som utilregnelige og psykisk syke, fordi vi da kan trekke opp en grense mellom dem og oss. Lütz mener at dette gir oss en mulighet til å avskrive det onde som noe «sykt» (fortrinnsvis psykisk), ikke som et resultat av de mange valgene vi hver dag tar. Ikke overraskende argumenterer han med at ovennevnte to menn både var systematiske og beregnende i sine handlinger, noe som ikke hadde vært mulig med en alvorlig psykisk sinnslidelse. Nettopp det at Hitler var så «normal», gjorde at han kunne kommunisere med de andre «normale», si det de ville høre, og sørge for at det han sa, ble akseptert. At både Stalin og Hitler hadde det man kan betegne som «psykopatiske trekk», er Lütz enig i, men han påpeker at psykopati er likt representert blant mennesker med og uten kjent psykisk lidelse. (...)
Nytt lys over dødens engel
Nytt lys over dødens engel
dagbladet.no 24.6.2006
Dokumenter som nå er offentliggjort viser at det var et nært samarbeid mellom Josef Mengele i Auschwitz-Birkenau og den seriøse akademiske forskningen i Tyskland. Denne forskningen har i liten grad blitt sett i sammenheng med det som skjedde i konsentrasjonsleirene.
JOSEF MENGELE representerer for mange den personifiserte ondskap. Han var legen som etter tjeneste på østfronten under siste verdenskrig ble lege i konsentrasjonsleirene i Auschwitz-Birkenau. (...)
- Eliten lot seg forføre
Eliten lot seg forføre
aftenposten.no 4.2.2007
Den franske historikeren Fabrice d'Almeida har vakt internasjonal oppsikt med sin bok om nazismens forhold til den tyske samfunnseliten.
- Adolf Hitler overgikk motspillerne både i dyktighet og skurkaktighet. Han var ikke en ny mann som den gamle eliten kunne leke seg med, sier den franske historikeren Fabrice d'Almeida. (...)
BLE DYRKET AV HITLER
Adelen, formelt avskaffet etter første verdenskrig, men med en ny rolle som bærer av germanske idealer.
Keiserfamilien, uten trone siden 1918, men med et forgjeves håp om at nazistene skulle gjeninnføre monarkiet.
Storindustrien, med Gustav Krupp og sønnen Alfried i spissen, samt ledere fra IG Farben, AEG, Siemens, Daimler-Benz og andre viktige firmaer.
Kunstnere og intellektuelle, som filmskaperen Leni Riefenstahl, filosofen Martin Heidegger, dirigenten Wilhelm Furtwängler og billedhuggeren Arno Breker.
Skuespillere og artister, som den svenske sangerinnen Zarah Leander (Rikets best betalte kunstner), den italienske tenoren Beniamino Gigli og tyske film- og teaterstjerner som Heinrich George og Emil Jannings. (...)
- Fordømte nazismen i 1935
Fordømte nazismen i 1935
aftenposten.no 27.12.2007
Interessert i Sigrid Undset og kjærlighet, kvinnerollen eller hennes agitasjon mot nazismen? Klikk deg inn på nb.no/baser/undset.
Nå er alt Sigrid Undset (1882- 1949) har skrevet, og det aller meste som er skrevet om henne, tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nett, deriblant 17 doktoravhandlinger om den norske vinner av Nobelprisen i litteratur i 1928. (...)
- Sigrid Undsets allsidighet må ha skapt mye detektivarbeid for deg, bibliograf Henrik Keyser Pedersen? (...)
Nazikritikk.
- Jeg har funnet en tidlig nederlandsk utgave av Undsets essay "Fremskritt, rase og religion" fra 1935. Det er en kritikk av nazisme og rasetenkning ut fra et religiøst synspunkt og ble først trykket på tysk, av et sveitsisk forlag. Det viser hvilken interesse det var i Europa for en intellektuell som henne. Hitler hadde jo den gang allerede kontroll over Tyskland. Hamsun og Undset er ytterpunkter. Dette nederlandske funnet er det ingen som har registrert før. Essayet kom ut på norsk i 1936.
- Andre bibliografiske godbiter?
- Jeg har funnet det som kan være den første, svenske, lengre artikkelen om Sigrid Undset fra 1913. Det er en fornuftig artikkel skrevet under pseudonymet "Spectratrix". (...)
(Anm: Sigrid Undset-bibliografi 1907-2007 (nb.no/baser/undset/).)
- Oppgjøret med oppgjøret med oppgjøret
Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 16.7.2010
Oppgjøret med oppgjøret med oppgjøret.
– Nazismen – er det virkelig noe mer å forske på?
– Så absolutt. Mange sider av nazismen både som ideologi, bevegelse og regime er faktisk ganske uutforskede. Dette er et generasjonsspørsmål. Naziregimet var i stor grad basert på et samspill mellom befolkningen og regimet. Dette samspillet er et lite utforsket tema som er kommet mer i fokus de siste årene.
– Jeg trodde tyskerne hadde vært flinke til å ta et oppgjør med sin nazifortid?
– Det var min oppfatning også. Men sannheten er at tyskerne etter krigen bare var opptatt av sine egne ofre. Det var først 68-generasjonen som tok et oppgjør med «Auschwitz-generasjonen» – og SPD-kansleren Willy Brandt som la grunnlaget for et offentlig oppgjør med fortiden. Helt frem til 1960-tallet var bildet svart-hvitt, blant annet fordi mange ledende samfunnsinstitusjoner var besatt av personer med tilknytning til naziregimet. (...)
- Sadistisk vitenskap
Sadistisk vitenskap
Leder
aftenposten.no 31.7.2006
Lærebøker i krigskirurgi blir fort akterutseilt av våpenindustriens utspekulerte nyvinninger, og må derfor ajourføres i nye opplag. Dette er den triste erfaring de norske kirurgene Hans Husum og Mads Gilbert delte med Aftenpostens lesere i gårsdagens avis. De er begge medforfattere av lærebøker som brukes av livreddere i mange av verdens krigssoner. De ser krigens verste skadevirkninger på nært hold, nemlig i form av lemlestede mennesker, og fastslår hoderystende at vår tids miner, prosjektiler og bomber er utviklet vitenskapelig for å gjøre mest mulig intrikate skader. (...)
Tortur
Tortureres i minst 102 land
nrk.no 24.5.2007
(...) Det viser den ferske årsrapporten til Amnesty International, som ble offentliggjort i dag.
LES HELE RAPPORTEN HER. (...)
«...menneskerettighetene undergraves globalt snarere enn styrkes, som jo ha vært trenden fra 1948 og fram til i hvert fall 2001.» (John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge) (...)
Av de 153 landene som er omtalt i rapporten, er det registrert tortur i 102 av disse. (...)
LES OGSÅ: - Israel torturerer fangene (...)
Cheney antyder at han kunne støtte tortur
aftenposten.no 28.10.2006
Visepresident Dick Cheney tråkket i baret igjen da han nylig sa at han godt kunne støtte simulert drukning om det kunne redde liv. (...)
Mange sier ja til tortur mot terror
aftenposten.no 20.10.2006
Nesten en tredel av de spurte i en internasjonal undersøkelse svarer at de støtter tortur hvis det kan redde uskyldige liv. (...)
Undersøkelsen er gjennomført for BBC World Service blant 27 000 personer i 25 land som alle har underskrevet Genèvekonvensjonene, et internasjonalt regelverk som forbyr bruk av tortur og annen ydmykende behandling. Norge var ikke blant landene som deltok i undersøkelsen. (...)
- Sjekkliste for gruppeavgjørelser?
Sjekkliste for gruppeavgjørelser
ukeavisenledelse.no 30.10.2006
Beslutninger i team nås gjennom enighet. Enighet i en gruppe får man gjennom å: (...)
Mobbing
Megling mot mobbing
forbruker.no 22.4.2007
Når folk jobber i team, blir mobbingen tydeligere. (...)
Partene har selv ansvar for å komme frem til en løsning på konflikten.
Fem faser kjennetegner den prosessen bedriften har satset på: (...)
- Da vi omorganiserte produksjonen, fra en tradisjonell, topptung virksomhet til selvstyrte grupper som jobber i team, kom også mobbing og konflikter tydeligere frem i dagen. (...)
- Latter er ideologiens fiende
Latter er ideologiens fiende
EINAR ØVERENGET, Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 28.10.2006
HUMOR SOM UTVIKLER. Kanskje er Monty Pythons "Life of Brian" et uvurderlig bidrag for å holde kristendommen i sjakk, kanskje er nidtegningen av Muhammed med bombe i turbanen et forsvarsverk mot misbruk av islam. (...)
- Tenke sjæl
Tenke sjæl
Geir Overskeid er psykolog og førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo
Aftenposten Amag 09.12.2005 (Seksjon: Amagasinet Del: 2 Side: 58)
Vi styres av autoriteter og folk omkring oss. Selvstendig tenkning er for de fleste en illusjon, skriver psykolog Geir Overskeid. MENNESKESINNET A-magasinet inviterer fagfolk til å besvare spørsmålet: Hvorfor er vi som vi er?
VERDEN ER IKKE rettferdig. Operaen speiler livet, så der er det likeens. Men i operaen kan man gjøre noe med det. I Paris var det på 1820-tallet et problem at ikke alle operaforestillinger ble like godt mottatt. Da var det herrene Sauton og Porcher lanserte et firma og et produkt. Firmaet var LAssurance des Succès Dramatiques og produktet var applaus. De to gründerne var de første klakører, og de leide ut seg selv og sine medarbeidere til produsenter som ønsket sikkerhet for at oppsetninger ble verdsatt. Det vanlige var at en ledende klakør le chef de claque stilte på hver forestilling med sitt applauderende team. Når profesjonelle førte an, stimulerte det en genuin publikumsreaksjon som ga både hyppigere og mer langvarig applaus.
Alt i 1830 hadde virksomheten spredd seg til operahus i flere land. Kveld etter kveld, år etter år, satt klakørene på sine faste plasser, og hver aften var de like begeistret. Etter hvert ble dette en etablert bransje med faste honorarer. En prisliste inneholdt blant annet følgende: «Ordinær applaus, pr. gang: 10 lire. Langvarig applaus, pr. gang: 15 lire. Tilrop med «Bene!» eller «Bravo!»: 5 lire. Vill entusiasme: Pris etter avtale.»
Tradisjonsrikt håndverk går i glemmeboken, men produktet gikk ikke av moten: Klakøren applauderte manuelt. Nå har vi hermetisk latter på TV.
Hva andre mener. Det er vanskelig å overvurdere andres betydning for adferden til en ultrasosial art som mennesket. Både bevisst og ubevisst er våre antagelser om andres reaksjoner viktige når vi handler og tenker som vi gjør. En sentral årsak til dette er at andres oppfatninger gjerne er hovedkilden til det vi mener å vite, både om faktiske forhold og moralske prinsipper. Det er bare særlinger som ikke applauderer når alle andre gjør det.
På samme måte viser undersøkelser at bare en liten minoritet ser bort fra alminnelige antagelser i sitt miljø når de søker faktisk kunnskap eller moralske prinsipper. Det er vanskelig, selv for de mest selvstendige tenkere, å holde fast på et standpunkt som strider sterkt mot oppfatningen til folk rundt dem. Få mennesker har tenkt bedre og mer originalt enn David Hume. Likevel sier Hume at det er som om hans meninger faller sammen når han ikke får støtte fra noen andre. Og mange er de tenkere som har beskrevet hvilken påkjenning det er å stå alene mot tidens politisk korrekte oppfatninger. Dette er naturligvis ikke uten grunn folk blir gjerne forarget når det settes spørsmålstegn ved ting alle gode mennesker er enige om.
Effekten av autoritet.
Selv utbredte oppfatninger er ikke uforanderlige. Autoriteter av ulikt slag er med på å forme det vi alle mener. Jeg tenker sjæl, sier du kanskje. Du kan ha rett, men er du som folk flest, så undervurderer du hvor sterkt du lar deg påvirke ikke minst av ulike autoriteter.
Sosialpsykologen Stanley Milgram ved Yale-universitetet lot i et eksperiment en mann, «eleven», bli bundet fast til en stol. Så skulle han lære utenat. Hver gang eleven husket feil, skulle en forsøksperson gi elektrisk støt, sterkere for hver gang. Eleven var skuespiller, og han fikk ikke virkelig støt, men det visste ikke forsøkspersonene. Ved 120 volt sier eleven at nå gjør det virkelig vondt. Ved 150 volt roper han. Etter hvert ber han om nåde. Men så blir det stille. Eleven svarer ikke lenger på spørsmål, og som straff får han stadig nye sjokk opp til 450 volt.
En gruppe psykiatere anslo på forhånd at bare én forsøksperson av tusen ville gå så langt som til å gi eleven det sterkeste støtet. I virkeligheten var det to av tre som gjorde det. Forsøkspersonene spurte nok forsøkslederen om de kunne få slutte, men han svarte: Du må fortsette, forsøket krever at du fortsetter. Da fortsatte alle med nye støt. Hver eneste forsøksperson ga støt da eleven sa han ville slutte og da han tigget om å slippe.
Etter krigen mente mange det var noe spesielt med tyskerne som folkeferd, som gjorde at de kunne begå så mange grusomheter. Det er det få som mener i dag. Milgrams forsøk er gjentatt en rekke ganger. Forsøkspersoner har hatt ulikt kjønn, nasjonalitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I hovedsak er resultatene de samme.
På bakgrunn av denne og mye annen forskning må vi konkludere at folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. Blant de få tingene i Milgrams forsøk som kunne påvirke tendensen til å adlyde ordre, var likevel hva andre mennesker gjorde. I en versjon der to andre forsøkspersoner nektet å adlyde, var det bare fire av 40 som fortsatte å gi støt. I en tredje versjon deltok én annen forsøksperson. Han gjorde alt han fikk beskjed om. Da var det kun tre personer som ikke ga alle støtene.
Gjennom hele livet belønnes vi for å adlyde autoriteter: Foreldre, lærere, sjefer, den allmenne oppfatning. Vi får bare bråk hvis vi motsier dem. Enkelte tenker likevel annerledes. Blant disse finner vi noen få de er gjerne menn og ofte nevrotiske som skaper store fremskritt i kunst, vitenskap og moralsk praksis. (...)
SITAT: Folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. (...)
- Et lite hjul i maskineriet
Et lite hjul i maskineriet
Paul Leer-Salvesen, Professor i teologi og etikk, Høgskolen i Agder
dagbladet.no 21.5.2006
GUANTANAMO: Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» reiser spørsmål som har stått høyt på den etiske dagsorden siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig: Er det etisk holdbart å forsvare en handling med at aktøren «bare er et lite hjul i maskineriet» og at han dermed ikke er ansvarlig for handlingens resultat? Et hjul er som kjent utskiftbart og upersonlig. Det gir ikke mening å gjøre et hjul moralsk ansvarlig.
Har Aker Kverner et moralsk ansvar for hva infrastrukturen de bygget opp på Guantanamo-basen ble brukt til av andre? Har den delvis statseide norske våpenindustrien et moralsk ansvar for hvordan våpnene de produserer, markedsfører og selger faktisk blir brukt? Har norske redere ansvar for hva det militære utstyret brukes til når transporten når bestemmelsesstedet?
Det klassiske forsvaret for det lille hjulet i maskineriet ble levert av Adolph Eichmann under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1963. Eichmann selv og hans forsvarer brukte metaforen en rekke ganger under rettssaken. Jeg vet at parallellen provoserer, men samtidig er denne rettssaken og Hannah Arendts bøker om rettssaken viktige begivenheter i ansvarsdiskursens historie.
Eichmann var tiltalt for medvirkning til massedrap og forbrytelser mot menneskeheten. Men de handlinger han hadde utført, var ren logistikk: Han hadde ansvar for transporten av 1.2 millioner jøder fra ulike steder i det okkuperte Europa til dødsleirene i Tyskland og Polen. Han forsvarte seg med at hans ansvar strakk seg fra oppsamlingsstedet A til bestemmelsesstedet B, og at ansvaret opphørte når togene og bussene nådde B. Og hadde ikke han gjort jobben, ville en annen gjort den. Funksjonen var med andre ord utskiftbar og upersonlig. Personlig hadde Eichmann aldri lagt hånd på en jøde. Han hadde bare satt og togene og bussene og fått transporten til å gå på skinner.
Filosofen Hannah Arendt torpederer denne tenkningen om funksjonærens uskyld i sin berømte bok fra rettssaken «Eichmann in Jerusalem - The Banality of Evil» og i den senere «Resposibility and Justice». Selve kjennetegnet ved et menneske er det personlige ansvaret. Det som skjedde i Jerusalem var at retten omdannet Eichmann fra hjul til person for å kunne stille ham til ansvar. Hun raser også mot forestillingen om kollektiv skyld som kunne brukes til å hevde at Eichmann ikke var verre enn en hvilken som helst annen tysker. «Der alle er skyldige er ingen skyldige», sier Arendt og peker på hvor kort vei det er fra forestillingen om kollektiv skyld til forestillingen om kollektiv uskyld.
DET ER DISSE klassiske etiske spørsmålene som nå er på dagsorden igjen når vi diskuterer norske selskapers engasjement i den moderne krigsindustrien. I økonomisk etikk har en de senere år talt tydeligere om at også selskaper har et etisk ansvar, ikke bare individene som representerer selskapene, men også selskapene selv. Dette er en konsekvens av at opinionen i stadig sterkere grad stiller etiske krav til produsenter av varer og tjenester. Men forestillingen om selskapers etiske ansvar kan også brukes til å tåkelegge individenes ansvar: Hvis hele selskapet har skyld, er kanskje ingen individer lenger skyldige. Hvis hele norsk våpenindustri eller hele den globale økonomien er skyldig, blir det ikke lenger mulig å peke ut dem som virkelig står bak umoralske handlingsvalg og praksisformer.
DELER AV virksomheten på Guatanamobasen strider opplagt mot elementære rettslige og folkerettslige prinsipper. Norge har offisielt sagt at krigen i Irak mangler en folkerettslig basis. Spørsmålet er om nordmenn som legger til rette for og tjener penger på en praksis som strider mot folkeretten, er moralsk ansvarlig for sine handlinger. Hvis vi følger opp tankegangen fra Hannah Arendt, er jeg overbevist om at svaret blir ja. Det holder ikke å unnskylde seg med å være et lite hjul i maskineriet.
Det er forstemmende å se at sentrale næringslivsledere og politikere vegrer seg mot å delta i debatten om disse viktige spørsmålene. Disse temaene viser jo bare med all mulig tydelighet at økonomiske og politiske beslutninger som regel også innebærer etiske handlingsvalg. Begrunnelsene og nyansene må ut i offentligheten for at vi alle kan være med å bedømme om de tåler å møte dagslys. Det handler nemlig også om hvilken etisk rolle vi ønsker at Norge skal fylle i dagens verden, og den diskusjonen er for viktig til at vi kan overlate den til noen få aktører i lukkete møterom. (...)
- Israelsk apartheid?
Israelsk apartheid
dagbladet.no 19.7.2006
KARIKATUR: Finn Graffs karikatur er uhyre krass, men den treffer dessverre relevante paralleller, hevder Lars Gule. (...)
Propaganda - fiendebilder
Fiendebilder hos en supermakt
Nils Johan Lavik.
aftenposten.no 2.2.2004
USA er det land i verden som har utført mest forskning innen politisk psykologi. Men samtidig er USA et land som for tiden fører en utenrikspolitikk som synes å se bort fra den innsikt slik forskning har frembragt, skriver Nils Johan Lavik, professor i psykiatri. (...)
RIKTIGNOK er politisk psykologi et relativt nytt og komplisert felt hvor det er berettiget å være kritisk, men likevel er denne diskrepans mellom teori og praksis påfallende på to områder.
Det ene gjelder tendensen til å demonisere sine motstandere. To av landets mest populære presidenter har gått foran i denne primitive kunst, Ronald Reagan i sin omtale av Sovjet som ”Ondskapens imperium” og George W. Bush’ betegnelse av Iran, Irak og Nord-Korea som ”Ondskapens akse”.
Slik form for irrasjonell skremselspropaganda ble inngående beskrevet og analysert av Harold Lasswell ved Chicago- universitetet allerede i 1927. Hans empiriske studie ”Propagandateknikken under første verdenskrig” utpekte to psykologiske mekanismer som propagandaen bygget på. Den ene var å hamre inn skillet mellom ”vi” og ”de andre” slik at det ikke etterlates noen tvil om hvem man skal hate. Den andre var at hatobjektet ikke bare ble beskrevet med utrykk hentet fra den sekulære erfaringsverden, men at det også ble utstyrt med metaforer hentet fra Satans kosmiske univers. Lasswell var ikke naiv i den forstand at han så bort fra at farlige fiender faktisk finnes, men han var kritisk til de irrasjonelle overdrivelser. (...)
Professor Jerold Post har laget flere psykologiske profiler av politiske ledere, blant andre av Saddam Hussein. Men det virker ikke som om det nåværende regime bryr seg nevneverdig om slik informasjon.
Det andre område er kunnskap om hvordan en psykologisk gruppedynamikk kan påvirke og forstyrre politiske beslutningsprosesser. Også på dette område har amerikansk politisk psykologi gitt interessante bidrag. Irwing Janis har i sin studie fra 1972, ”Gruppetenkningens ofre”, vist hvordan beslutningsprosesser på høyt politisk nivå kan bli fordreid av det fenomen han kalte gruppetenkning, og som består av: Overdreven tro på egen kompetanse og dømmekraft, ”et lukket sinn” overfor andres oppfatninger, unnlatelse av å søke supplerende informasjon, uvilllighet til å revidere tidligere fremsatte meninger og et emosjonelt press henimot at medlemmene av gruppen må være enige. Sterke personer i en gruppe kan uten formelt lederskap via ubevisste mekanismer oppnå en autoritet som gjør dem i stand til å dirigere gruppens meninger.
Dette skaper i sin tur en selvsensur som til slutt fører til at avvikende meninger ikke blir fremsatt i det hele tatt. Janis anvender planleggingsgruppen som president Kennedy etablerte forut for den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba som et skoleeksempel på en beslutningsprosess som endte galt. Årsaken var nettopp at den overvurderte egen innsikt, unnlot å sjekke informasjon mot andre kilder og skapte et sterkt ubevisst krav om enighet.
I ettertid har en så kunnskapsrik person som Arthur Schlesinger jr. innrømmet at han mot bedre vitende ga etter for slikt press. Det sies at Kennedy lærte av dette mistak og at han derfor under den alvorlige Cubakrisen i 1962 sørget for å ha sin bror Robert Kennedy som ”djevelens advokat”. Senere studier har gitt støtte til Janis’ teorier.
HVA KAN DET KOMME AV at et land som har fremskaffet så mye kunnskap både om farene ved demonisering av fiender og om hvordan en ubevisst psykologisk gruppedynamikk kan forstyrre rasjonelle politiske beslutninger, selv neglisjerer denne innsikt?
Robert Jay Lifton, som er kjent for sine tidligere innflytelsesrike studier av ”hjernevask” i Kina, overlevende fra Hiroshima og nazi-legers personlighet, drøfter dette spørsmål i sin siste bok ”The Superpower Syndrome: America’s Confrontation with the World” (Supermaktsyndromet: Amerikas konfrontasjon med verden).
Hans vurdering av situasjonen er at supermakten USA ikke lenger nøyer seg bare med å dominere verdens politikk, men har utviklet en allmakts- ambisjon om å ”kontrollere historien”. Denne utvikling startet i den konservative tenkegruppe som mange innen den nåværende ledelse har vært involvert i. Den la frem sine synspunkter allerede i september 2000 i dokumentet ”Project for the New America”.
Men det var terrorangrepet 11. september 2001 som for alvor førte til at dette prosjektet fikk sin sjanse til å settes ut i livet. Denne begivenheten påførte supermakten en særdeles ydmykende krenkelse. Denne krenkelsen utløste hva Lifton kaller en apokalyptisk impuls som ga regjeringen et følelsesladet mandat og en moralsk legitimitet til å erklære krig mot terrorismen. (...)
Norske soldater drepte sivile
Norske soldater drepte sivile
nrk.no 25.2.2007
Norske soldater på oppdrag i Kosovo og Somalia har flere ganger skutt og drept sivile. Til nå har Forsvaret holdt tett om de fleste av disse episodene. (...)
Hevder nordmenn begikk krigsforbrytelser i Kongo
aftenposten.no 18.2.2007
Norske FN-soldater kan ha begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i Kongo under borgerkrigen på 1960-tallet. (...)
- Aker Kværner etterforskes
Aker Kværner etterforskes
dn.no 10.3.2007
Kjell Inge Røkkes Aker Kværner skal etterforskes for engasjement i fangeleiren på Guantanamo.
– Dette er en god vending. Det viser at Riksadvokaten innser at dette er en sak Norge må ta på alvor. Brudd på menneskerettighetene utført av norske selskaper i utlandet, må vi også følge opp her hjemme, sier Ivar Johansen til Bergens Tidende.
Johansen meldte Aker Kværner til Riksadvokaten for brudd på menneskerettighetene i fjor.
Riksadvokaten har hatt saken til vurdering i to måneder etter at Amnesty International oversendte en ny juridisk rapport der det konkluderes med at Aker kan holdes juridisk ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. (...)
Fangeleirens vaktmester
dagbladet.no 7.2.2007
(...) Borgen har nå fra amerikanske myndigheter, fått tak i kontrakter som viser at Kværners tjenester omfatter regulær fangetransport. Dette har vært ukjent for Utenriksdepartementet inntil nå. Det har sammenheng med at norske myndigheter
normalt ikke godkjenner kontrakter om tjeneste-leveranser. Men UD-talskvinne Anne Lene Dale Sandsten sier: «Vi forutsetter at norsk næringsliv foretar en egen etisk vurdering av sitt engasjement i virksomheter der det kan tenkes at det vil oppstå brudd på menneskerettighetene.» (...)
Aker blir ikke etterforsket
aftenposten 21.5.2006
Påtalemyndighetene vil ikke etterforske Kjell Inge Røkkes selskap Aker Kværner for brudd på menneskerettighetene.
Etter en runde hos påtalemyndighetene har Oslo-politiet henlagt en mulig etterforskning av Aker Kværners engasjement på Guetanamo-basen på Cuba.
Krever straffeforfølging. Ivar Johansen sitter i bystyret for i Oslo for SV. Han krever at at Aker Kværner skal etterforskes for brudd på menneskerettighetene. (...)
Vi kjenner oss ikke igjen i de beskrivelser som gis, sier Aker Kværners informasjonsdirektør Torbjørn Andersen. (...)
Ny runde. Johansen lover at siste ord i saken ikke er sagt i denne saken ennå:
- Jeg vil opplagt klage inn denne henleggelsen til riksadvokaten. Dette er en prinsipiell sak, derfor er det rart at avgjørelsen tas på politikammeret. (...)
"...overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for"
9.000 tyskerbarn skulle landsforvises til Australia
vg.no 3.3.2007
Norge ville tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.
Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende. (...)
Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigsbarna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for. (...)
- Selve symbolet på ondskap
Selve symbolet på ondskap
TERJE EMBERLAND Forsker ved Holocaustsenteret
aftenposten.no 1.12.2007
Henry Rinnan har hjemsøkt vår kollektive bevissthet lenge etter sin død på Kristiansten festning.
Over tyve bøker er utgitt om Henry Rinnan og den såkalte Sonderabteilung Lolas virksomhet. Her er Rinnan tiltalte nr 1 i lagmannsretten i Trondheim tinghus 30. april 1946, sammen med 29 av sine assistenter. (...)
"Lynavleder".
Mens tyske SD-folk, som Rinnans nærmeste overordnede Walter Gemmecke, snart slapp ut av fengsel og fikk arbeid for tysk etterretning, lyktes Rinnan for én gangs skyld ikke med sitt spill. Han endte sitt liv mot muren - med Odd Sørli som leder av eksekusjonspelotongen. Men det spørs om han ikke også i ettertid har fungert som noe av en "lynavleder". Ved det vedvarende fokus på "monsteret" Henry Rinnan står nordmenns tjeneste i SD i fare for å fremstå som utslag av psykopatologi. I sin bok "Hitlers hemmelige agenter" viser Tore Pryser imidlertid hvordan hundrevis av "helt normale" nordmenn gikk i SDs tjeneste. Det er åpenbart at Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". Og i dette sinnrike undertrykkelsesmaskineriet, hvor tusenvis av nordmenn deltok, var angiveren, statspolitimannen og den siviliserte skrivebordsgestapist like viktige som den som førte pisken i bandeklosterets kjeller.
(...)
- Det ondes problem. Kan det fikses? Klart det kan!
Hvordan kurere ondskap
aftenposten.no 22.5.2011
Henry Rinnan: Ikke ond, bare empati-svekket? På bildet, som er tatt i april 1946, er krigsforbryteren og torturisten Henry Rinnan (t.h.) på vei inn til lagmannsretten
i Trondheim tinghus.
Det ondes problem. Kan det fikses? Klart det kan!
En bekjent av familien Baron- Cohen hadde et handicap. Da hun var i konsentrasjonsleir som jente, hadde SS-doktorer kappet av henne hendene og sydd dem på feil vei. Som følge av dette medisinske eksperimentet vendte den gamle damens håndflater opp når hun la hendene på armlenene til sofaen.
Nazistenes grusomheter er utgangspunktet for en liten, men eksplosiv og tankevekkende bok av den internasjonalt kjente britiske psykologen og autismeforskeren Simon Baron-Cohen. I Norge er Baron-Cohen kjent fra programmet Hjernevask, der han beskrev forskjeller mellom kjønnenes hjerner. I verden er han dessuten kjent som den smarte fetteren til Ali G (alias komikeren Sacha «Borat» Baron- Cohen).
I Zero Degrees of Empathy («empati-nullpunktet») tar Baron- Cohen for seg ondskap. I boken hevder han at ondskap, altså brutale handlinger mot andre, skyldes mangel på empati. Ved å bytte ut begrepet ondskap med (det kanskje ikke like fengende) begrepet «empati-svekkelse», ønsker Baron-Cohen å hente fenomenet fra metafysikken og gjøre det tilgjengelig for forskning. (...)
Boken utkom i begynnelsen av april, og har allerede rukket å bli kontroversiell. «Filosofisk naiv», lyder dommen til Terry Eagleton i Financial Times. Baron- Cohens definisjon av empati (se over) forklarer ikke hva en passende følelsesmessig respons er, og er dermed vag. Hans avfeiing av holocaustforskningen, som angivelig slår fast at ondskap er ubegripelig, er misvisende. Han overser andre psykologers bidrag til forståelse av ondskap, for eksempel Robert Jay Liftons banebrytende studie The Nazi Doctors, som nettopp beskriver hvordan SSleger kunne eksperimentere på konsentrasjonsleirfanger og likevel føle at de forble tro mot den hippokratiske ed.
I en situasjon av konflikt mellom folkegrupper kan «onde» handlinger utføres med de edleste motiver. Her har Baron-Cohens empatispekter lite å tilføre. Men selv om Baron-Cohen neppe vil bringe fred til Midtøsten, kan innsiktene hans ha mye å si for fremtidig diagnostisering og behandling av personlighetsforstyrrelser og adferdsproblemer på individplan.
Vitenskapens muligheter. Samtidig er boken gjennomsyret av en besynderlig positivistisk tiltro til vitenskapens muligheter, som implisitt stiller grunnleggende spørsmål om den menneskelige tilstand.(...)
Konsekvensen av hans teorier er at mennesket reduseres til en maskin og fratas herredømme, bevissthet og ansvar. (...)
- Utviklingshemmede utsettes for overgrep
Utviklingshemmede utsettes for overgrep
nrk.no 14.6.2011
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.
Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.
– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.
– Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)
Har avdekket lovbrudd
Det dreier seg om de svakeste blant oss. Psykisk utviklingshemmede som får omsorg fra det offentlige fordi de ikke kan ta vare på seg selv.
Fordi mange av dem også kan være voldelige og utagerende, har ansatte rett til å bruke tvang og makt for å forhindre at de skader seg selv eller andre.
Les også: - Flere kan bli utsatt for tvang
Men når fylkesmannen er på tilsynskontroller i Oslo og Akershus, så avsløres det ifølge Pedersen at kommuner og bydeler ikke kan reglene og bruker tvangsmidler ulovlig.
– Det kan for ekspempel være snakk om bruk av tvang og makt uten av det er meldt til oss, eller at tvangen som vi har godkjent ikke brukes på den måten vi har godkjent det. (...)
- Vet ikke når de kan bruke tvang
nrk.no 14.6.2011
Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.
- Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.
- Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)
Bruker tvang overfor utviklingshemmede
kommunal-rapport.no 14.6.2011
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har avdekket feil og lovbrudd i tilbudet til utviklingshemmede i 34 av 35 tilsynskontroller som er gjennomført de seks siste årene.
– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen til NRK.
Ansatte i Nesodden kommune har blant annet nektet utviklingshemmete mat og holdt dem ulovlig innelåst.
I Nes kommune har utviklingshemmete vært fratatt private eiendeler på permanent basis. Og på et av tjenestestedene i Ullern bydel har bare to av tjue ansatte fått opplæring i reglene som de må kunne på jobben.
Seniorrådgiver Pedersen er bekymret for at personer med utviklingshemning ikke får den omsorgen de har krav på.
– Selv om vi ser at det i enkelte tilfeller mangler evne til å yte forsvarlige tjenester, så mangler det ikke på viljen.
– Bydeler og kommuner retter opp avvikene og gir oss en tilbakemelding, slik at vi kan si at tjenesten er forsvarlig. Men det kan ta tid, og vi må følge opp de kommunene og bydelene det gjelder, avslutter Pedersen. (...)
Forandrer ikke tvangsregler
morgenbladet.no 11.6.2011
Les i papiravisen: Leger og psykologer skal fortsatt få tvangsinnlegge og tvangsmedisinere mennesker, konkluderer lovutvalg i ny utredning. – Ikke overraskende, men dypt beklagelig, sier høyesterettsdommer Ketil Lund.
Lukket psykiatrisk avdeling: Bildet er tatt ved en norsk akuttpsykiatrisk avdeling i juni 2011. Foto: Siv Dolmen
Neste fredag blir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter planen overrakt en utredning (NOU) om dagens regler for tvang i psykisk helsevern. Mot én stemme går utvalget inn for å bevare lovens vilkår for å bruke tvang. Behandlerne skal fortsatt kunne definere om folk med psykisk smerte er i stand til å vite sitt eget beste, og de skal fortsatt gis myndighet til blant annet å medisinere folk mot deres vilje.
– Det var dessverre ikke annet å vente, sier jurist og høyesterettsdommer Ketil Lund.
– Det krever mye gjennomdrøfting og fordypelse hvis man skal gjøre noe med et system som er så sementert som det norske tvangssystemet. Derfor har jeg vært tvilende til at det kunne komme noe viktig ut av dette. (...)
Positiv behandlingskultur. Høyesterettsdommer Ketil Lund er kjent som leder for Lund-kommisjonen for de hemmelige tjenester. Dessuten ledet han arbeidet med å granske norsk lobotomipraksis. I det forrige lovutvalget som vurderte tvang, i 1988, satt han også.
– Jeg var den eneste som den gang gikk imot tvangsmedisinering, og det er ingen forhold som tilsier en annen vurdering i dag, sier han.
– Hva er galt med medisineringen?
– De psykokjemiske preparatene kan ganske enkelt ikke påvises å virke kurativt. At dette burde kunne påvises med stor sikkerhet, sier seg selv, men det finnes ikke forskning som utvetydig viser at tvangsbehandling virker bedre enn alternativ behandling eller ingen behandling, selv om 80 prosent av all tvangsomsorg iverksettes nettopp for å gjøre pasienten vesentlig bedre. Ikke desto mindre har Big Pharma, som amerikanerne sier, i mer enn femti år regjert i tvangspsykiatrien. Tvangsmedisinering er i realiteten et billig, symptomdempende virkemiddel, en sovepute som har hindret utvikling av en mer tid- og ressurskrevende positiv behandlingskultur.
Lund reagerer ikke bare på tvangsmedisinering, men er også sterkt kritisk til bruk av tvang i psykiatrien generelt.
– Vi ser et autoritært og krenkende syn på sinnslidende mennesker, som er nedfelt i tradisjonelle holdninger. Under 160 års lovgivning har de vært uten enhver selvbestemmelse og gjenstand for enorme krenkelser. Det er neppe tilfeldig at lobotomi var i særlig omfattende bruk nettopp i Norge. Tvang varierer voldsomt fra institusjon til institusjon på grunn av ulike holdninger; det gjenspeiler at tvangsbruk ofte er helt unødvendig og derfor menneskerettskrenkende, sier han. (...)
Four arrests after patient abuse caught on film (Fire arrestert etter filming av overgrep mot pasienter etter)
bbc.co.uk 1.6.2011
Secret filming at Winterbourne View appears to show patients being physically and verbally abused
Police in Bristol have arrested four people after secret filming by BBC Panorama found a pattern of serious abuse at a residential hospital.
Winterbourne View treats people with learning disabilities and autism.
Andrew McDonnell, who works with adults with mental disabilities, labelled some of the examples seen on film "torture".
All four have been released on police bail. The hospital's owners, Castlebeck, have apologised and suspended 13 employees.
Care Services Minister Paul Burstow said government regulator, the Care Quality Commission (CQC), had been asked to conduct an urgent investigation. (...)
Panorama reporter Joe Casey said he was shocked by what he witnessed.
"On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten," he said. (...)
Mishandlingsskandale ryster Storbritannia
tv2nyhetene.no 1.6.2011
Ungdommer ved et avlastningshjem i Bristol har over lengre tid blitt mishandlet av ansatte.
Beboere ved et avlastningshjem i Bristol i Storbritannia har over lengre tid blitt fysisk og psykisk mishandlet av ansatte ved hjemmet.
Se klipp fra den rystende dokumentaren i videovinduet øverst i artikkelen.
Ved hjelp av skjult kamera ble den omfattende mishandlingen ved Westbourne View, et avlastningshjem for mennesker med læringsvansker og autisme, avslørt i dokumentarprogrammet Panorama på BBC.
Dokumentaren ble sendt på BBC 31. mai, og politiet satt umiddelbart i gang etterforskning.
Tre mannlige og én kvinnelig ansatt er arrestert, men ble løslatt etter kausjon.
Selskapet Castlebeck, som eier og driver avlastingshjemmet, har beklaget hendelsen og suspendert 13 ansatte.
Trodde ikke på datteren
Deler av videoen viser den 18 åringen, Simone, som blir mobbet av de ansatte og spylt med kaldt vann mens hun sitter gråtende på gulvet på badet.
Foreldrene hennes sier at hun hadde fortalt dem at hun hadde blitt mishandlet, men at de ikke hadde trodd at det datteren fortalte kunne være riktig.
– Hun fortalte at hun hadde blitt slått, at hun hadde blitt lugget og at hun hadde blitt sparket. Jeg svarte at det ikke kunne stemme, og at de ikke ville tillatt det, fortalte den gråtkvalte moren.
Psykolog Andrew McDonnell ble sjokkert da han så hvordan den 18 år gamle jenta ble mishandlet.
– Dette skal være et sted for terapi. Hvor er terapien i dette? Jeg vil heller kalle det tortur. Det er heller ikke et fengsel, og folk er der ikke for å bli straffet, sier McDonnell.
Varsler ble ikke lyttet til
BBC fikk nyss om mishandlingen etter at den tidligere ansatte sykepleieren Terry Bryan tipset dem.
Da hadde han allerede sendt bekymringsmeldinger til ledelsen ved Winterbourne View og til lokale helsemyndigheter.
Advarslene ble imidlertid aldri fulgt opp.
– Jeg har sett mye i løpet av mine 35 år, men dette er det verste jeg har sett, fortalte han i dokumentaren.
Regionaldirektør ved Care Quality Commission (CQC), Ian Biggs, beklager at de ikke reagert på advarslene fra Bryan.
– Vi gikk glipp av sjansen til å stanse dette. Det er vi lei for, og vi gjør alt vi kan for sikre at denne saken blir behandlet på riktig måte, sier Biggs.
Uforbeholden unnskyldning
Mishandlingsskandalen har ført til at Castlebeck har satt i gang en intern gransking av varslingssystemene og vil gå gjennom journalene til alle 580 pasientene som bor i firmaets 56 avlastingsboliger.
Selskapet har også lagt ut et svar på BBC-dokumentaren på sine nettsider. Der gir selskapet en uforbeholden unnskyldning for det som har skjedd.
«Vi er bekymret for den totalt uakseptable og sjokkerende oppførselen til et lite antall av våre ansatte ved en av våre avlastningsboliger. Slik oppførsel vil ikke bli tolerert, og vi beklager det som har skjedd», heter det meldingen. (...)
Undercover reporter 'haunted' by abuse of patients (Hemmelig reporter "plaget" av inntrykkene fra overgrepene mot pasienter)
bbc.co.uk 31.5.2011
Joe Casey kept a video diary of his days spent secret filming
Joe Casey spent five weeks filming undercover in a private care hospital on the outskirts of Bristol after getting a job as a support worker. He was shocked by what he witnessed.
My experience at Winterbourne View will stay with me for a very long time.
The hitting, slapping, bullying, dousing with water, cruel and often pointless use of physical restraint on people - many with a child-like understanding of the world - all happened in front of my eyes.
On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten. (...)
Bosteder anklaget for at snyde handicappede
b.dk 22.5.2011
Dyre middage til personale og regninger, der betales to gange. Hver uge får LEV sager, hvor bosteder anklages for misbrug af udviklingshæmmedes penge.
Landet over forsvinder penge fra udviklingshæmmedes bankkonti, som ikke burde forsvinde. Det sker, når udviklingshæmmede på kommunale bosteder skal betale for dyre middage og vine til personalet på ferieture. Når de fejlagtigt betaler medicin, de ikke har fået. Eller når udgifter til tandlægeregningen eller licensen bliver trukket to gange på deres konti.
Landsforeningen for mennesker med udviklingshæmning og deres pårørende, LEV, får hver eneste uge henvendelser fra pårørende, om at kommunen eller personalet på et bosted misbruger den udviklingshæmmedes konto og hæver for store beløb. LEV raser over sagerne og mener, de skyldes en kombination af dårlig ledelse og presset økonomi på bostederne.
»Der er virkelig stor kreativitet for at få tingene til at løbe rundt. Og det ender nogle steder i manipulation, hvor alle jo synes, det er en god idé, at der er nye møbler og spændende blade i fælleslokalet – men hvem skal betale? Det bliver så de udviklingshæmmede, og det er uanstændigt,« siger Sytter Kristensen, formand for LEV. (...)
- Nekter å sparke overgrepsdømte
Nekter å sparke overgrepsdømte
dagbladet.no 20.7.2011
Regjeringen nekter å sparke allerede ansatte sexovergripere og voldsdømte fra omsorgsyrker i offentlig sektor.
Vil ikke sparke overgripere: - Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Hvert år «vasker» politiet vaktselskaper for ansatte med rulleblad. Idrettslag over hele landet krever politiattest fra frivillige. Men ansatte i barnehager, barnevern, sykehjem og skoler blir ikke vandelsjekket. I disse institusjonene har man kun anledning til å kreve framvisning av rullebladet ved ansettelser. Nå krever barneombudet, Norsk forbund for utviklingshemmede og FrP en full sjekk av rullebladet til alle som jobber med sårbare mennesker.
«Hederlige mennesker»
Nylig innførte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vandelsjekk av ansatte i skjermede bedrifter, utviklingshemmedes største arbeidsplass. Heller ikke her får kravet tilbakevirkende kraft.
«Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid,» sa Bjurstrøm.
FrPs sosialpolitiske talsmann på Stortinget, Robert Eriksson, reagerer sterkt på uttalelsen:
-Bør få sparken
-Folk som begår drap og seksuelle overgrep, er ikke normalt hederlige folk. De bør stoppes i å jobbe i barnehager og skjermede viksomheter, der det er fare for gjentakelse. De bør få sparken, sier Eriksson.
Han tror frykten for et kostbart byråkrati, er grunnen til at ordinært ansatte i omsorgsektoren ikke vandelssjekkes.
- I den grad regjeringen dekker seg bak det, er det en stilltiende aksept for at denne typen overgrep og vold får fortsette, mener Eriksson.
- Sikkerhet foran alt
Verken Norsk Forbund for utviklingshemmede, LUPE eller barneombudet skjønner logikken i at man ikke skal kunne røyke ut overgrepsdømte blant alle ansatte som jobber med barn eller utviklingshemmede.
- Jeg er ikke enig i at noen som har drept eller voldtatt noen er hederlige. Sikkerhet må gå foran alt. Det er ingen menneskerett å få jobbe med barn, sier barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.
Bransjen vil sparke dem
Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, opplyser at politiet vandelssjekker vaktselskapene årlig for statens regning.
- Jeg kan ikke se at det skal være mindre viktig å "vaske" barnehagene. Vår erfaring er at dette er svært positivt for arbeidsgiver, som skal selge trygghet til sine kunder, sier Furulund til Dagbladet.
- Ofrer barna
Barnelege Geir Borgen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier det er etisk betenkelig hvis straffedømtes rettssikkerhet og stillingsvern skal gå foran hensynet til barna.
- Jeg er enig med Bjurstrøm i at også kriminelle bør få en ny sjanse. Problemet er at vi vet at overgripere gjerne forgriper seg igjen. Det er barna våre det går ut over. Her ofrer vi barna på rettferdighetens alter, sier Borgen.
Nei til full vandels-sjekk
Men verken politidirektoratet, NHO, LO eller Advokatforeningen vil ikke vandels-sjekke de som allerede er ansatt, går det fram av høringen til politiattest-forslaget for skjermede bedrifter.
Både assisterende politidirektør Vidar Refvik og advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, viser der til at heller ikke barnehager, barnevern osv. har fått rett til å sjekke ansattes vandel. Kun ved nyansettelser kreves attest.
Seksjonssjef Steinar Talgø i politidirektoratet bekrefter at vaktselskaper, derimot, for noen år siden fikk lov til å sjekke sine ansattes rulleblad. Én gang i året mottar politiet ansatte-lister som sjekkes mot politiregistrene. (...)
- - Skjult mikrofon avslørte lærernes mobbing av autist (10)
Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.
Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.
En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.
Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.
Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.
– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.
Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.
Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.
I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»
I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)
Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)
I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.
– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.
Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.
Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.
Stemmene er forvrengte
Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.
– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.
I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.
Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)
Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.
Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.
På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)
- Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verabale mishandling
Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verabale mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.
The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."
"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.
"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.
After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)
Diverse artikler
En sosialmedisinsk diagnose
aftenposten.no 9.5.2012
Skal vi snart komme til saken nå? Som er at det 22. juli 2011 ble begått et politisk attentat i Norge.
«Nå synes jeg ikke denne saken er morsom lenger», sa en finere dame i et selskap forleden. Behring Breivik-saken underholder ikke lenger. Kjedsomheten brer seg. (...)
Savnet fellesskap
«There is no such thing as a society», ropte Margaret Thatcher. Høyrepartiene er på fremmarsj også i Norge. Fellesskapene våre forvitrer. Men mennesket trenger å være trygg i flokk. Marcel Proust har rett: «The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong». Behring Breivik lengtet etter en flokk å høre til i. Han fant de hvite ridderne.
De siste tiårene har Jeget kolonialisert mer og mer av mennesket. Du er din egen byggmester og lykkesmed. Slik ble Behring Breivik et 1-tall, alene på gutterommet, alene i cyberspace. Det eksistensielle bevis er å bli sett: Jeg er i medielys, derfor er jeg. Den unge greske guden Narcissos forelsket seg i sitt eget speilbilde i et stille vann. Behring Breivik lengtet etter sitt bilde på alle forsider og TV-skjermer. Da han ble avvist av en kjendis på et utested i Oslo i 2010, sa han omtrent: Bare vent - om et år er jeg mye mer kjent enn deg. (...)
Study finds psychopaths have distinct brain structure
reuters.com 7.5.2012
(Reuters) - Scientists who scanned the brains of men convicted of murder, rape and violent assaults have found the strongest evidence yet that psychopaths have structural abnormalities in their brains.
The researchers, based at King's College London's Institute of Psychiatry, said the differences in psychopaths' brains mark them out even from other violent criminals with anti-social personality disorders (ASPD), and from healthy non-offenders.
Nigel Blackwood, who led the study, said the ability to use brain scans to identify and diagnose this sub-group of violent criminals has important implications for treatment.
The study showed that psychopaths, who are characterized by a lack of empathy, had less grey matter in the areas of the brain important for understanding other peoples' emotions.
While cognitive and behavioral treatments may benefit people with anti-social personality disorders, the same approach may not work for psychopaths with brain damage, Blackwood said.
"To get a clear idea of which treatments are working, you've got to clearly define what people are like going into the treatment programs," he said in a telephone interview.
Essi Viding a professor in the psychology and language sciences department of University College London, who was not involved in Blackwood's study, said it provided "weighty new evidence" about the importance of distinguishing psychopathic from non-psychopathic people rather than grouping them together. (...)
Voksne av regnbuen
Kathrine Aspaas - Journalist og siviløkonom
aftenposten.no 6.5.2012
Det er mulig å skimte et lysglimt. En vilje til rolig selvransakelse. For hvor stor er en ensomhet? Stor nok til å drepe. Hvor viktig er omtanken? Viktig nok til å redde liv. (…)
Dønn alene
For dette er alvor. Vi står ikke sammen på Youngstorget og gråter og synger om barn av regnbuen for moro skyld. Som Paracet. Som kortsiktig, smertestillende middel. For å være kledelig triste på TV. Det holder ikke å ta tak i symptomene lenger. Vi må til bunns i dette her. Og helt nede på bunnen finner vi ensomheten. Den store, smertefulle utenforheten.
For det er ikke suverenitet vi møter bak ordene i rettssal 250. Det vi skimter bak den harde pompøsiteten, er en mørk sjakt av sementert ensomhet.
Og akkurat der . . . kjenner jeg meg som en sviker. En som vedgår at morderen har menneskelige trekk. Da blir han jo en av oss. Og det er faktisk det han er. For hva gjør vedvarende isolasjon og manglende tilhørighet med et menneske? Hva koster en ensomhet?
«Vi vet ennå så lite om hvordan hjernen vår fungerer. Vi famler i blinde og gjør så godt vi kan. Om ikke mange år vil vi nok se med undring på mye av det vi driver med i dag,» sier professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen. Også han med den selvransakelsens stemme.
Med håpets. Vi kommer til å finne ut av dette her! En dag. (…)
- Hitler led av et «messiaskompleks»
dagbladet.no 4.5.2012
«MESSIASKOMPLEKS»? En nyoppdaget rapport fra 1942 slår fast at Adolf Hitler anså seg seg for å være en frelser, og beskriver utviklingen av paranoide trekk og vrangforestillinger hos føreren. Dette bildet ble tatt i 1938 under en tilstelning i Breslau i Tyskland.
Anså seg selv for å være «inkarnasjonen av den gode ånd», ifølge en nyoppdaget rapport fra 1942.
(Dagbladet): Adolf Hitler utviklet et «messiaskompleks» mot slutten av andre verdenskrig, i takt med at han tapte terreng og ble presset mot nederlag, ifølge en nyoppdaget hemmelighetsstemplet rapport fra stridsdagene.
Begrepet «messiaskompleks» blir populært brukt om noen som har forestillinger om at de er en frelser. Dokumentet beskriver paranoide trekk hos føreren på starten av 40-tallet, og at han hevdet å lede et utvalgt folk på et korstog mot «jødetrusselen».
«Hitler er fanget i et nett av religiøse vrangforestillinger. Jødene er inkarnasjonen av ondskap, mens han selv er inkarnasjonen av den gode ånd,» er konklusjonen, ifølge BBC. (...)
Breivik: – Her er grunnene til at de sakkyndige lyver
tv2nyhetene.no 25.4.2012
Ramset opp de ulike årsakene til at Sørheim og Huseby skulle ønske å lyve om han. (...)
– Avhengig av støtte
Et fjerde alternativ ifølge Breiviks kronikk at de sakkyndige er økonomisk avhengige av staten.
– Det er ikke objektive, men er avhengige av offentlig støtte. De kan ha mottatt krav fra Arbeiderpartiet om hvilken konklusjon som er ønskelig. Breivik sier i retten at dette egentlig ikke er et alternativ han har tro på.
Det samme gjelder det siste alternativet, hevnmotivet.
– Det er jo flere som ønsker at jeg skal straffes, ved å legges inn på galehus og medisineres. Blant annet mener Yvonne Larsen at jeg skal pumpes full av medikamenter for at jeg skal lide. Det er jo forståelig. (...)
Lider i Sverige
Han forteller om et brev han har fått av en person som er innlagt ved et svensk sinnssykehus.
– Han sier at det er som kjemisk lobotomering. Han har det helt grusomt, sitter ved bordet og sikler.
– Er dette en skjebne du frykter, spør aktor Holden.
– Jeg tror alle ville fryktet det.
Aktor Inga Bejer Engh spør om noe har skjedd i perioden fra han skrev dette til nå, siden han bare legger vekt på to av sine fem alternativ.
– Nei, det har det ikke.
– Er dine svar farget av at det sitter psykiatere i retten?
– Kanskje, men ikke nødvendigvis, svarer Breivik. (...)
«Vi må være på
vakt så vi ikke
venner oss til
ondskapen»
aftenposten.no 21.4.2012
Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen har studert
ondskap store deler av sitt voksne liv. – Vi må ta
flere pauser fra 22. juli-rettssaken. Vi må ikke la oss
forherde som et samfunn.
– Du har forsket i ondskap store deler
av ditt akademiske liv. Er det først og
fremst ondskap vi har fått se og høre i
22. juli-rettssalen denne uken?
– Dette er ondskap. Det blir tydelig gjennom
hvordan Anders Behring Breivik har fremstått
i retten. Han ønsker å lage mest mulig
skade, lidelse og død, og angrer ingenting.
Det eneste han angrer, er at han ikke klarte
å påføre mer smerte.
– Hvordan skal vi forholde oss til slik
ondskap når vi møter det på denne
måten?
– Som samfunn har vi ingen øvelse eller trening
i å takle alle de forferdelige inntrykkene
som har kommet frem i rettssalen.
Du kan forberede deg intellektuelt, men
likevel gjør dette et meget sterkt følelsesmessig
inntrykk på alle, uansett bakgrunn.
– Hva er det viktigste for å forstå hva
som skjedde?
– Hans totale mangel på empati. Han sier
han systematisk har forsøkt å kvitte seg følelser
og «dehumanisere» dem han oppfattet
som sine fiender, for deretter å kunne
drepe dem. (...)
Rettspsykiater: Nå ser vi psykopaten Breivik
vg.no 19.4.2012
Kommentator: Han forteller rolig om hvorfor det er riktig å drepe barn
OSLO TINGHUS (VG Nett) Rettpsykiater Henning Værøy beskriver terroristen Anders Behring Breiviks (33) uttalelser fra vitneboksen med følgende ord: Ondskap. (...)
Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken
tv2nyhetene.no 19.4.2012
Bistandsadvokatene har fått hjelp av nok en psykiater til å vurdere om Anders Behring Breivik er tilregnelig eller ikke.
Etter at de to sakkyndigerapportene har konkludert ulikt rundt hvorvidt den terrortiltalte er tilregnelig eller ikke, har bistandsadvokatene nå fått hjelp av en annen psykiater til å vurdere dette spørsmålet.
Vurderer totalbildet
Spesialist i psykiatri, Ulrik Malt, følger rettssaken med et helt spesielt mandat fra bistandsadvokatene.
– Bistandsadvokatene har bedt meg om å gjøre en vurdering av totalbildet med tanke på tilregnelighet eller ikke tilregnelighet, sier Malt til TV 2. (...)
Rettspsykolog forstår hvorfor rapportene er så forskjellige
aftenposten.no 19.4.2012
Etter tre dager i retten, begynner rettspsykolog Pål Grøndahl å skjønne hvordan de to sakkyndigrapportene om tiltaltes mentale helse kan ha så forskjellig konklusjon. (...)
Slik oppfattet han tiltalte i går da han gjentatte ganger nektet å kommentere spørsmålene til aktoratet:
– Jeg ser den høflige imøtekommende mannen som blir mer spiss, betydelig mer i forsvar. Av og til glipper det for ham, han blir famlende, nølende og trekker tilbake uttalelser han har hatt før.
– Hva viser det?
- Det er det jeg ikke vet. Er dette et vrangforestillingsbilde han prøver å forsvare, er det en narsissistisk personlighet som blåser opp sin egen rolle, men som ikke er realitetsbristende, eller er han en taktiker som prøver å skjule noe, slik at han må bli famlende og diffus? spør han. (...)
22. juli-rettssaken:
Psykiater: – Breivik bør få gjeninnført medieforbud
tv2nyhetene.no 18.4.2012
Spesialist i psykiatri, Thor Kvakkestad, mener den terrortiltalte justerer forklaringen utfra mediedekningen av saken. (...)
– Justerer symptombildet
Dermed er det fare for at Breivik demper seg for å komme så langt som mulig bort fra svarene han gav i den første sakkyndigerapporten. Der ble han som kjent erklært utilregnelig.
– Jeg synes det er betenkelig at han skal få lov til å justere sitt symptombilde som han presenterer utad ytterligere.
– Tror du en utilregnelig person kan klare dette spillet?
– Man vet at pasienter med schizofreni kan være tildekkende på sine symptomer, så dette er mulig. Det finnes alltid unntak i medisinen, sier Kvakkestad.
– De kan kamuflere symptomer, de kan justere seg - og vi har sett det i dag, at han er usikker, han blir avslørt i løgn på løgn. Og der han ikke svarer, så tror jeg faktisk ikke han vet svaret.
Psykiateren mener at Breivik ikke er så alvorlig preget av sykdom at han ikke klarer å justere forklaringen. (...)
Spesialist i psykiatri vil medisinere Breivik mot psykoser
dagbladet.no 12.4.2012
(Dagbladet): Klinikkoverlege og spesialist i psykiatri, Thor Kvakkestad sendte i går et brev til Anders Behring Breivik, der han tilbyr seg å hjelpe den terrortiltalte med medisinering mot psykose.
- Frivillig bruk av antipsykotisk medikasjon nå gjennom rettsaken vil kunne ha avgjørende betydning for å kunne si med betydelig mer sikkerhet hva som er tilfelle i denne saken; om Breivik er tilregnlig eller utilregnelig, paranoid schizofren eller bare personlighetsforstyrret og ond, sier Kvakkestad til Dagbladet.
- Helt avgjørende
Kvakkestad sier at han etter 18 års erfaring med medikamentell behandling av psykoser svært sjeldent har opplevd at pasienters symptombilde ikke endrer seg i noe grad i løpet av de første ukene av behandlingen. (...)
- Useriøs tilnærming
Psykiater Arne Thorvik er negativ til Kvakkestads forslag om å tilby Breivik antipsykotisk medikamentell behandling.
- Jeg synes det er en useriøs tilnærming. Ikke alle med paranoid schizofreni responderer på medisinen. Det er en betydelig del non-respondere. Om Breivik begynner på medisinene og ikke viser noen respons, kan det altså tolkes på forskjellige måter, og derfor mener jeg at dette ikke ville hatt noen bevisverdi. Denne typen utprøving har dessuten ingen tradisjon i norsk rettspsykiatri, sier Thorvik til Dagbladet.
- Ikke veien å gå
Breiviks forsvarer, Tord Jordet, presiserer at han ikke har lest brevet fra Kvakkestad, men sier at han synes forespørselen høres merkelig ut.
- Å oppfordre noen til å ta medisiner for å bevise at man ikke trenger medisinene, synes jeg høres spesielt ut, og jeg har liten forståelse for at noen kan foreslå dette overfor vår klient når de ikke en gang har møtt ham. Jeg synes også det er rart at denne henvendelsen kommer nå, siden det nettopp ble lagt fram en tydelig konklusjon om at vår klient ikke har psykoser av noen art, sier Jordet.
Rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl tror ikke forslaget til Kvakkestad er veien å gå. (...)
Spesialist tilbyr Breivik medisin mot psykoser
vg.no 12.4.2012
Spesialist i psykiatri Thor Kvakkestad har sendt brev til Anders Behring Breivik der han tilbyr seg å medisinere ham for å avklare tilregnelighetsspørsmålet. (...)
Forslaget møter liten støtte hos flere psykiatere avisen har snakket med. Psykiater Arne Thorvik sier at ikke alle med paranoid schizofreni responderer på medisinen.
- Om Breivik begynner på medisinene og ikke viser noen respons, kan det altså tolkes på forskjellige måter, og derfor mener jeg at dette ikke ville hatt noen bevisverdi, sier Thorvik.
Breiviks forsvarer Tord Jordet sier han synes det er rart at henvendelsen kommer nå siden det nylig er lagt fram en tydelig konklusjon om at Breivik ikke har psykoser av noen art. (...)
Rettpsykiatrisk forvirring
ukeavisenledelse.no 11.4.2012
Norsk rettspsykiatri ligger med brukket rygg. Slik blir den liggende lenge. Politikerne vil sørge for at listene legges høyere for at noen skal dømmes til behandling som alternativ til straff og at det ene ikke utelukker det andre, skriver redaktør Magne Lerø. (...)
I tilfellet Brevik er altså ekspertene uenige. Det holder ikke å si at det ikke er uvanlig at fagfolk er uenige. I dette tilfellet får den faglige uenigheten dramatiske konsekvenser. Det er snakk om at landets verste massemorder skal dømmes til straff eller behandling. Rettspsykiaterne stilling er så sterk at det er i realitetene de som avgjør en straffesak. Dette ble tydelig da kravet om nye rettssakskyndige ble fremmet. Riksadvokat Tor Aksel Busch sa det ikke var nødvendig, for det ville uansett være skapt tvil, og denne tvilen ville komme tiltalte til gode. Denne tvilen er ikke ryddet av veien etter gårsdagens rapport. (...)
Norsk politi hentet jødene
dagbladet.no 5.4.2012
POLITIFOLK DELTOK I FOLKEMORD: Professor Per Ole Johansen på Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har gransket flere hundre norske politifolks innsats under krigen.
Mange norske politifolk slapp ustraffet unna sin deltakelse i utryddelsen av de norske jødene. - Nå må tida være moden for å få luftet ut i politiet, sier Per Ole Johansen. (...)
Dekket hverandre
- Mønsteret er at alle dekket over hverandre etterpå. Dette er en av årsakene til at ytterst få politifolk ble dømt for å ha deltatt i innsamlingen av de norske jødene som ble deportert til Polen - der så godt som alle ble myrdet i gasskamrene, forteller Johansen. (...)
Det gikk ikke mer enn et par år før det grusomme som skjedde med jødene var skjøvet i bakgrunnen, framholder han. (...)
- Det var ikke bare den beryktede politiinspektøren Knut Rød som slapp unna med rent rulleblad. Kollegene hans fra Statspolitiet gikk også - med veldig få unntak - fri. (...)
Gal, ond eller begge deler?
aftenposten.no 4.4.2012
Kan Anders Behring Breivik (33) være frisk nok til å lure alle og utføre et massedrap, og samtidig være for syk til å kunne straffes for det? Spørsmålet er den ulmebrannen rettssaken skal utspille seg på. (...)
En reprise på ondskapen
aftenposten.no 21.3.2012
Ble slått i hjel. Rettssaken mot mor til Christoffer blir en reprise av saken mot stefaren (39). Pluss litt til.
Skjebnen til åtte år gamle
Christoffer Gjerstad Kihle
opptok alle oss som fulgte
saken mot stefaren her i
tinghuset i Tønsberg våren
2009. Det var vondt å høre
det han ble utsatt for – omfattende
vold mot en totalt
forsvarsløs gutt gjennom
lang tid.
Christoffer åpnet seg aldri og fortalte hvordan han fikk åpne sår, gjenklistrede øyne og blåmerker. (...)
Var alt verre før?
Hans Jacob Orning -Professor i historie, Høgskolen i Volda
Det er sjelden Skavlan inviterer forskere for å underholde det norske og svenske folk en fredags kveld. Men Steven Pinkers siste bok har flere problematiske sider, skriver artikkelforfatteren.
HVA ER VOLD? Den mest problematiske siden ved Pinkers tilnærming er etter min mening at han ikke problematiserer hva vold er til ulike tider, skriver artikkelforfatteren.
Det er sjelden Skavlan inviterer forskere for å underholde det norske og svenske folk en fredags kveld. Men Steven Pinker er en mann utenom det vanlige. I mursteinen «The Better Angels of Our Nature» går han i rette med dem som mener alt er blitt mye verre enn før. Måler man voldsfrekvens, er tendensen umiskjennelig: vi lever i verdens fredeligste tidsalder. Selv når man regner inn 1900-tallets to verdenskriger og utrenskninger i regi av Stalin, Mao og Pol Pot blir andelen drepte i forhold til folketall langt lavere enn i et hvilket som helst tidligere århundre. Dette er utvilsomt gode nyheter, men er de riktige - og i så fall: hvordan skal vi tolke dem? (...)
«Vi har myndigheter som beskytter oss mot hverandre», uttaler Pinker hos Skavlan (17.3). Mennesket har voldelige impulser, men i dag kontrollerer vi disse impulsene bedre. Vi trenger ikke ty til vold, for «vi vet at staten vil gjøre det for oss.» Dette lyder nesten som et ekko av Vest-Europas første moderne statsapologet, Thomas Hobbes. I Leviathan fra 1651 skrev han om hvordan menneskene i naturtilstanden levde et liv med «alles kamp mot alle», der den eneste redningen bestod i å overdra voldsmonopolet til en eneveldig fyrste. Siden den tid har vest-europeiske stater brukt denne ideologien til å rettferdiggjøre en statsoppbygging som mangler historisk sidestykke. Vi trenger staten, for uten den braker det løs med kaos og krig. (...)
Breiviks krav om tilregnelighet
ukeavisenledelse.no 7.3.2012
Anders Behring Brevik har gått i allianse med VG, AUF og opinionen mot psykiaterne og påtalemyndighetene som vil frata ham meningen med sin udåd. Han vil være tilregnelig og bygge seg opp som politisk straffange, skriver redaktør Magne Lerø. (...)
Noe av det første Behring Breivik konfronterte Huseby og Sørheim med var Knut Hamsuns skjebne. Han gjorde det klart at han ville stå for det han hadde gjort. Diagnosen kom overraskende på ham. Den kom ikke overraskende på hans advokat Geir Lippestad som etter å ha møtt ham noen ganger brukte uttrykket «insane» for å karakterisere ham i møte med utenlandske medier. De som har forhørt Breivik, var heller ikke overrasket over utilregnelighetsdiagnosen.
Da spørsmålet om nye psykiatere dukket opp, gjorde Breivik det klart at han ville nekte å samarbeide med dem. Det har nok Lippestad støtte ham i. Å bli regnet som utilregnelig regnes gjerne som en formildende omstendighet. Da riksadvokat Tor- Aksel Busch sa det ikke var noe poeng i å oppnevne to nye rettspsykiatere fordi tvilen uansett ville komme tiltalte til gode, forutsatte han at det var dette Lippestad ville prosedere på.
Snudde rundt
Slik ville ikke Anders Behring Breivik det. Han valgte å snu trill rundt. Han samarbeider med de nye psykiaterne og de som skal observere ham for å kunne tilbakevise Huseby og Sørheims konklusjon. Han hevder 80 prosent av det de skriver i rapporten om ham er tull og tøys. Breivik er ikke interessert i å bli gjort til et psykiatrisk tilfelle, en gal tulling, en av historiens mest rabiate massemordere som det klikket fullstendig for. Han vil ikke bli plassert blant «de gale», fullstendig parkert i forhold til offentligheten. Hvem vil framover intervjue en psykiatrisk pasient som det har klikket for? Blir han gjort utilregnelig, har han tapt fullstendig også i forhold til sine egne planer og ville tanker. (...)
Fra første stund av har AUF og det politiske Norge gjort Behring Breivik til en tilregnelig politisk motstander. Midt i all elendigheten gir det en slags mening å ha en politisk fiende av verste sort. Behring Breivik og alt han står for skal bekjempes. (...)
Taushetsplikten
Huseby og Sørheim, de som kjenner Breivik best, har ikke deltatt i debatten. De er bundet av sin taushetsplikt. Den som varsler det som kan komme i retten, er klinikkoverlege Thor Kvakkestad. Han skrev for vel en uke siden en kronikk i Dagbladet der han tok til orde for at det bør settes en dose langtidsvirkende psykosemedisin på Breivik. Det er det den psykiatriske rapporten legger opp til. Blir det gjort og diagnosen er rett, vil Breivik friskne til og ta avstand fra sine ugjerninger.
Er det mulig at Behring Breivik kan komme til sans og samling ved medikamentell behandling? Er det dette Huseby og Sørheim vil «prosedere på» i retten? Skal Behring Breivik få det som han vil, bli dømt til straff som tilregnelig og bygge en posisjon fra fengselet? Ellers skal han gjøres utilregnelig mot sin vilje?
Påtalemyndigheten har åpnet for at de kan komme til å ombestemme og endre tiltalene til straff istedenfor behandling. De vil se det an. Hvis det argumenteres godt for at Breivik kan behandles slik at han vekkes opp av sin psykiske tilstand og erkjenner sin ugjærning, vil dette bli tillagt betydelig vekt i retten.
Det kan det være noen av de pårørende også vil gjøre. Det er langt fra alle som er opptatt av at Breivik skal regnes som tilregnelig. Han skal ikke ut igjen i samfunnet uansett. Noen kan komme til å innse at han vil gjøre mindre skade som utilregenlig enn tilregnelig. (...)
Hadde jeg fått satt en sprøyte
KRONIKK -
Thor Kvakkestad - Klinikkoverlege, spesialist i psykiatri, Psykia AS
dagbladet.no 24.2.2012
Hva hadde skjedd hvis jeg fikk satt en dose langtidsvirkende psykosemedisin på Anders Behring Breivik? Skal vi tro ekspertutredningen ville han friskne til og ta avstand fra sine ugjerninger første rettsdag i Oslo Tinghus.
MEDISINERING: Noen dager etter at injeksjonen er satt vil den begynne å virke, gradvis vil paranoide symptomer, grandiose forestillinger, vrangforestillinger og hallusinasjoner blekne og i mange tilfeller forsvinne helt, skriver kronikkforfatteren. (...)
Husby og Sørheim har beskrevet det i sin rapport, det aller viktigste, det som kan forhindre at det endrer i en katastrofe, et suicid, er medisiner mot psykose, såkalte nevroleptika. De første fikk vi på 1950-tallet og revolusjonerte psykiatrien, pasientene kunne endelig få mulighet til å komme ut av asylene. Når pasienten selv ikke skjønner at han er syk må det gis i sprøyter, det kan gis daglig eller det kan gis i langtidsvirkende sprøyter som Risperdal Consta, som virker i to uker, eller ZypAdhera, som virker i fire uker av gangen. (...)
Som psykiater har man en plikt til å hjelpe selv om pasienten ikke ønsker det, det er også nedfelt i lovverket at man ikke skal ha psykotiske mennesker gående rundt i Norge uten behandling, heller ikke i norske fengsler. En sprøyte eller to i rumpa på Breivik ville nok ikke gjort han helt frisk, men det ville nok med stor sikkerhet endret hans adferd i betydelig grad, dette hvis diagnosen til de sakkyndige er korrekt. Det ville mulig kommet frem noe empati i det offentlige rom fra han, kanskje så mye at han brøt helt sammen.
Er det ikke på tide å legge hatet litt til side, flere og flere sier nå i sosiale medier at mannen er gal. Så hvorfor griper ikke Fylkeslegen inn og sørger for at Breivik får denne sprøyta med antipsykotisk medisin slik de sakkyndige etterlyser i sin rapport? Og dette før den 16. april, slik at vi kan få en rettssak som er det norske demokratiet verdig? (...)
Human experiments: First, do harm (Menneskelige eksperimenter: Først, ikke gjør skade)
nature.com 8.2.2012 (Nature | News Feature)
In the 1940s, US doctors deliberately infected thousands of Guatemalans with venereal diseases. The wound is still raw.
EVOLVING ETHICS
Sexually transmitted diseases (STDs) were a prime concern for health officials in the 1940s, and many medical studies — including the US experiments in Guatemala — used methods that would be considered unethical today. Although standards improved over the decades, clinical researchers continued to push the boundaries of acceptable science. - Presidential Commission for the Study of Bioethical Issues
The injections came without warning or explanation. As a low-ranking soldier in the Guatemalan army in 1948, Federico Ramos was preparing for weekend leave one Friday when he was ordered to report to a clinic run by US doctors.
Ramos walked to the medical station, where he was given an injection in his right arm and told to return for another after his leave. As compensation, Ramos's commanding officer gave him a few coins to spend on prostitutes. The same thing happened several times during the early months of Ramos's two years of military service. He believes that the doctors were deliberately infecting him with venereal disease. (...)
Herman Kahan: Toget stoppet, og stedet het Auschwitz
nrk.no 27.1.2012
– Toget stoppet, og stedet het Auschwitz, forteller Herman Kahan.
Herman Kahan var fange ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Det er fremdeles vanskelig å fortelle om det som skjedde der.
27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. Denne dagen i 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau frigjort. Da kom de sovjetiske styrkene og befridde de overlevende fangene i konsentrasjonsleiren.
I Norge vil dagen markeres blant annet ved at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) holder hovedtalen ved minnemarkeringen på Akershuskaia i Oslo. (...)
Slår, dytter og lugger hjelpeløse pasienter
dagbladet.no 19.1.2012
VI ADVARER MOT STERKE BILDER I DENNE VIDEOEN: Politiet i San Remo skal ha sikret seg ni tusen timer med videoopptak av voldsbruken ved sykehjemmet.
Italiensk politi har arrestert sju personer for omfattende voldsbruk mot eldre og hjelpetrengende.
(Dagbladet): Syv personer er arrestert etter at politiet gikk til aksjon mot et sykehjem i San Remo i Italia, melder San Remo News.
Personene er mistenkt for omfattende voldsbruk mot pleietrengende pasienter. Blant de arresterte er Rosalba Nasi, som er kona til den italienske politikeren Gabriel Boscetto.
Det var etter at politiet mottok bekymringsmeldinger fra pårørende og ansatte at de åpnet etterforskning på sensommeren i fjor. De etterforsker også to mistenkelige dødsfall ved sykehjemmet. (...)
Professor angriper AUF
na24.no 11.1.2012
- AUF står bak livsfjern norsk justispolitikk, hevder jussprofessor.
I et langt leserinnlegg i Dagens Næringsliv angriper juss-professor Ole Gjems-Onstad en straffelov som gjør at Anders Behring Breivik kan slippe straff for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i Regjeringskvartalet. (...)
- Mye av den tenkning som AUF har tatt del i, har bidratt til en lovgivning som avskjærer straff for han som slaktet dem, skriver professor i strafferett, Ole Gjems-Onstad, under tittelen «Livsfjerne norske ideologier». (...)
Massemorder i komfortabelt fengsel
BI-professor Ole Gjems-Onstad reagerer sterkt på at «Norge lar sin største massemorder sitte i et komfortabelt fengsel med tre rom: Ett for arbeid, ett for trening, ett for rekreasjon og hvile».
Han mener at vi har en strafferettslig ideologi som forbyr oss å være sinte og kreve hevn, og at vi tror at oljepenger kan kjøpe oss fri fra alt.
- Det er vondt, men sant: Utøya var et sted der man dyrket de ideologier som gjorde at så mye gikk galt. Man kan forstå at mange i AUF ikke vil at øya skal bli borte. Men vil man vise respekt for de døde ved å lære, slipper man taket i en del av de livsfjerne ideologiene, skriver Gjems-Onstad. (...)
Psykiater vil tvangsmedisinere Behring Breivik
aftenposten.no 10.1.2012
Tidligere overlege ved Dikemark mener tvangsmedisinering av Anders Behring Breivik med små doser antipsykotiske medikamenter kan gi viktig informasjon om han er strafferettslig tilregnelig.
- Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater og tidligere overlege ved Dikemark Thor Kvakkestad.
- På denne måten ville man vært nærmest 100 prosent sikker på at han ikke bløffer, sier Thor Kvakkestad, psykiater og tidligere overlege ved Dikemark.
Fra 1999 til 2001 hadde Kvakkestad ansvaret for inntaksposten ved Dikemark. Det er ved sikkerhetsavdelingen på Dikemark at Anders Behring Breivik trolig vil bli behandlet, dersom diagnosen paranoid schizofren blir stående.
- For å få en endelig avslutning på denne farsen, bør han legges inn. Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater Thor Kvakkestad.
I dag har han ansvar for Furukollen psykiatrisk senter på Årnes og behandler en rekke pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.
- Ved en observasjon nå bør han daglig tvangsmedisineres uten at han vet hva han får, om det er ekte medisin som virker godt mot psykose eller om det er narremedisin som bare virker sløvende. Her er det tilgjengelige alternativer på markedet. Jeg kan ikke se at dette ikke kan gjennomføres, sier Kvakkestad. Selv har han behandlet 40–50 pasienter som har begått straffbare handlinger, men som har vært for syke til å kunne sone fengselsstraff. (...)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
Kjemper for de farligste
morgenbladet.no 9.2.2012
Legen og psykiateren Randi Rosenqvist har virket i feltet rettspsykiatri i mer enn 30 år.
Psykiater Randi Rosenqvist kan kanskje være kvass som en saks. Men hun kan også sitte og sløve med en. (...)
– Fengselspsykiatri er nok et forsømt forskningsfelt. Landskapet er for ukjent, rett og slett. Det kan være kategorier lidelser som vi ikke har sett, eller har funnet navn for, sier hun.
Kunnskapsnivået i samfunnet for øvrig nærmest ryster henne.
– Folk tror at Anders Behring Breivik kan tvangsmedisineres for å stille en diagnose. For det første er det ulovlig, dernest er det ikke på noe vis en sikker metode, sier hun.
Engasjementet hennes gjelder psykiatrien generelt, mer enn denne ene terrorsaken. Hun frykter at kontroversen etter sakkyndige-erklæringen Torgeir Husby og Synne Sørheim avga i 22. juli-saken, har skadet psykiatriens omdømme, men kanskje de psykisk lidende aller mest.
– Man snakker om de sinnslidende som tikkende bomber. Jeg hører om pasienter som er blitt dårligere, og som frykter at andre skal se dem som risikoelementer i samfunnet.
Hun mener selve rettsstaten er blitt satt på prøve. Og synes ikke vi har bestått.
– Taushetsbelagte dokumenter er blitt lekket til pressen. De som ikke kjenner saken godt nok, uttaler seg, som psykiatriske eksperter. Og ikke bare populistiske politikere – pressen selv bidrar til å forsterke stigmatiseringen av de utilregnelige når de er under behandling, og når de blir friske, mener hun. (...)
Moren mener at Breivik var sinnssyk
nettavisen.no 15.1.2012
Allerede før 22. juli mente moren til Breivik at han var sinnssyk. (...)
Klinikkoverlege: - Paranoid schizofreni
- Vrangforestillinger og sannsynlige hallusinasjoner slik det moren her beskriver er psykotiske symptomer, noe man ofte ser hos pasienter med paranoid schizofreni. Slike symptomer medfører tvangsinnleggelse og tvungen behandling med legemidler her i Norge hvis pasienten selv ikke samtykker i behandling, sier klinikkoverlege Thor Kvakkestad i Psykia AS til Nettavisen.
Kvakkestad er spesialist i psykiatri og var tidligere overlege ved Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark, på avdelingen der Breivik sannsynligvis blir sendt hvis han blir erklært sinnssyk.
Han mener at uttalelsene fra moren som er beskrevet i rapporten er noe politiet må ha kjent til lenge.
- Sannsynligvis har politiet og påtalemyndigheten sittet på denne informasjonen lenge og dette kan være en av grunnene til at de ønsker Breivik dømt til behandling og ikke forvaring, sier Kvakkestad. (...)
Utøya-overlevende: - Frykter at Breivik spiller gal
dagbladet.no 6.1.2012
Er redd Breiviks slue plan er å defineres utilregnelig for å en dag slippe fri. Psykiatrispesialist foreslår observasjon og tvangsmedisinering av terroristen.
ØNSKER IKKE NY VURDERING: Anders Behring Breivik var først negativ til de sakkyndiges konklusjon av ham som utilregnelig. Nå har han imidlertid godtatt dette, og ønsker ikke at det gjennomføres en ny vurdering av ham.
FORESLÅR TVANGSMEDISINERING: For å få en endelig avklaring på Breiviks psykiske tilstand foreslår psykiatrispesialist Thor Kvakkestad å tvangsmedisinere ham. - Ved en observasjon nå, bør Breivik daglig tvangsmedisineres uten at han får vite hvilke medisiner han får, sier Kvakkestad.
- IKKE AKTUELT: Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra sier til Dagbladet at det ikke er aktuelt å tvangsmedisinere klienten. - Det er tvilsomt om det er hjemmel til det i dette tilfellet og det vil være et svært inngripende virkemiddel, sier hun. (...)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
How to Act Like a Psychopath without Really Trying [Excerpt] (Hvordan opptre som en psykopat uten virkelig å prøve [Utdrag])
scientificamerican.com 16.12.2011
People who don't care—or don't need to care—what others think of them show how crucial reputation is to civilization. Understanding it could reduce crime, improve ethical behavior and rein in Wall Street excesses
PEOPLE WILL TALK, which is why reputation is important—except if you're a psychopath.
Editor's note: The following is an excerpt adapted from the book, People Will Talk: The Surprising Science of Reputation, by John Whitfield (Wiley, 2011). Copyright © John Whitfield
About one in every 100 people doesn’t care what others think of him. These people are hard to spot. They are usually physically healthy, and their intelligence is often above average. Yet, in the words of one psychiatrist, they lie without compunction, cheat, steal, and casually violate any and all norms of social conduct whenever it suits their whim. They have no concern for others’ suffering, no remorse when caught, and punishment does little to change them. They are called psychopaths.
Mental-health professionals have usually treated psychopathic behavior as a disorder—a large proportion of the prison population, after all, has been diagnosed with some version of the trait. But viewed from an evolutionary angle, psychopathy looks more like a feature than a bug. Most people are cooperative, trusting and generous. This pays off in the long term. It also creates an opening for those who would rather prey on society than join it. (...)
Her går hun opp i flammer
nettavisen.no 22.11.2011
Stadig flere tibetanere setter fyr på seg selv for å få verdens oppmerksomhet.
Organisasjonen Studenter for et Fritt Tibet har frigjort en video som angivelig viser 35 år gamle Palden Choetso omgitt av flammer.
- Jeg ønsker at Dalai Lama skal returnere til Kina, jeg vil ha frihet for Tibet, skal 35-åringen ha skreket da hun ble oppslukt av flammene. Hun falt i bakken etter 15 sekunder.
Døde av skadene
Den tibetanske buddhistnonnen satte fyr på seg selv midt i en gate for å protestere mot landets behandling av Tibet. Hendelsen skjedde 3. november i Ganzi i provinsen Sichuan.
Organisasjonen Studenter for et Fritt Tibet har gitt videoen til media, samt publisert filmklippet på YouTube.
Tibetaneren ønsket å vekke internasjonal oppmerksomhet rundt Kinas behandling av Tibet. 35-åringen døde som følge av skadene. (...)
Et spøkelse dukker opp
aftenposten.no 17.11.2011
At det kan reises tvil om det tyske overvåkingspolitiets rolle i saken rundt terrorcellen, er et fatalt nederlag for hele den tyske nasjonen. (...)
Tysk nynazistgruppe mistenkes for ni drap
ukeavisenledelse.no 12.11.2011
Tysk politi mistenker nynazister for å stå bak ni drap. Ett av ofrene var en politikvinne, mens de åtte andre var butikk- og gatekjøkkeneiere av utenlandske opprinnelse.
Drapene på de utenlandske butikk- og gatekjøkkeneierne, som tyske medier omtaler som kebabdrapene, fant sted over hele Tyskland i årene 2000 til 2006.
Politikvinnen ble drept i et angrep i Heilbronn i 2007. En annen politioffiser overlevde angrepet.
Etterforskningen har lenge stått i stampe, men politiet mener nå å kunne knytte de ni drapene til en og samme nynazistgruppe. (...)
Psyke terrorister?
Av Anders Romarheim
morgenbladet.no 21.10.2011
Kan psykisk friske mennesker begå terrorhandlinger?
Stilt overfor et så hensynsløst terrorangrep som 22. juli kan det være lettvint og opportunt å konkludere at de fleste terrorister er forskrudde til sinns. Hva feiler det disse sinte unge mennene? Er de fleste av dem gale? Man trår unektelig over en grense når man er villig til å drepe for en sak. Enda en barriere brytes når man angriper forsvarsløse sivile. Allikevel har flere fremtredende psykologer innen terrorismeforskningen – slik som Horgan, Merari, Silke og Post – ikke funnet grunnlag for å hevde at terrorister kan klassifiseres som psykopatologiske oftere enn i resten av befolkningen. (...)
En opplagt innvending mot å inkludere mentalt ustabile personer i en terrorgruppe er at de vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for hele gruppen. Å stå i ledtog med uberegnelige personer er noe de som brenner sterkt for en politisk sak gjerne vil unngå. Å unngå å bli oppdaget er første leveregel for terrorgrupper. Ordet gruppe er vesentlig her. Observasjonen om relativt normal psyke innad i terrorgrupper gjelder i mindre grad for terrorister som opererer alene. De «ensomme ulvene» er en spesiell kategori der den psykologiske tilstanden oftere er ustabil. Dette gjelder for gjerningsmannen fra Utøya og Oslo. Nøyaktig hva som feiler ham rent diagnostisk skal man overlate til rettspsykiatere og psykologer å avdekke. Men ser man på måten angrepet er gjennomført på, og leser man teksten han etterlot seg, så forstår enhver at det er noe alvorlig galt med ABB. (...)
Tibetansk nonne setter fyr på seg selv
nrk.no 18.10.2011
Tibetanere som bor i Nepal tenner lys for landsmenn som tok livet av seg selv i et flyktningsenter i Lalitpur 11. oktober. Sju tibetanske menn har satt fyr på seg selv siden mars i protest mot styret i Beijing.
En tibetansk nonne døde etter at hun satte fyr på seg selv i det sørvestlige Kina mandag, opplyser kampanjegruppa Fritt Tibet.
Idet 20 år gamle Tenzin Wangmo tente på seg selv, ba hun om religionsfrihet i Kina og om at Dalai Lama får komme tilbake.
Episoden fant sted i Aba i Sichuan-provinsen, der det er et buddhistisk kloster som har vært senter for en rekke protester.
Det er første gang en kvinne setter fyr på seg selv i Kina, men hittil i år har til sammen ni personer brent seg til døde i protest mot myndighetene. (NTB)
Tortur: Ti metoder
historienet.no 13.10.2011
Tortur ble innført i middelalderen som en legal metode for blant annet å få kjettere til å tilstå. Men tortur hadde vært kjent lenge før det. (...)
- Jente (18) halshogget da hun satt i varetekt
nettavisen.no 23.9.2011
Familien skulle opprinnelig til et militærsykehus for å hente 18-åringens avdøde bror, Mohammad. Broren var en aktivist som tilsynelatende ble torturert og drept i varetekt.
- Hogget av hodet og armene
Men ved en tilfeldighet oppdaget familien også liket til den 18 år gamle jenta. Både hodet og armene hennes var hogget av, og huden hadde blitt fjernet fra kroppen, melder Amnesty International.
- Hvis det blir bekreftet at Zainab satt i varetekt da hun døde, så vil dette være en av de mest rystende dødsfallene i varetekt som vi har sett, sier Philip Luther, Amnestys nestleder i regionen Midtøsten og Nord-Afrika. (...)
tudy: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.
Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.
Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)
In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)
(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)
Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)
Ann Heberlein med aktuell utgivelse: En liten bok om ondskap
cappelendamm.no 5.9.2011
Ann Heberlein ga i fjor ut En liten bok om ondskap i Sverige. Nå foreligger boken på norsk. Lite visste hun – og forlaget om hvor aktuell denne utgivelsen skulle vise seg å bli med tanke på 22.7.11. Forfatteren kommer til Oslo bokfestival fredag 16. september.
I boken undersøker og stiller forfatteren spørsmål ved våre forestillinger om ondskap. Hvordan skal man kunne forstå personer som Anders Eklund, Marc Dutroux og Josef Fritzl som med vitende og vilje har begått avskyelige handlinger mot barn? Hvordan skal man se på barna som selv blir voldsutøvere: Harris og Klebold fra Columbine High eller Mary Bell? Hvordan var den institusjonaliserede ondskapen vi møtte i Abu Ghraib eller det tidligere Jugoslavia overhodet mulig?
Mange spørsmål, men Ann Heberlein hjelper oss også med å formulere noen av svarene. Hun mener at ondskapen ikke er ubegripelig, i motsetning til hva de fleste av oss føler etter 22. juli. Det eneste ubegripelige ved den er vår motvilje mot å gjøre mer for å stoppe den. Forutsetningen for at onde handlinger skal kunne utføres er alltid den store, stille massens likegyldighet. Ondskapen har sitt utspring i ulikhet og urettferdighet, og den henter næring fra menneskers redsel og maktesløshet.
Ann Heberlein har doktorgrad i teologi og er en aktiv foreleser og samfunnsdebattant innen etiske spørsmål. Hun skriver blant annet i Sydsvenskan og Dagens Nyheter, og hun hadde sitt gjennombrudd som forfatter med boken Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. (...)
- Terrorofre har ikke fått lov til å være sinte
nrk.no 6.9.2011
Professor i katastrofepsykiatri Lars Weisæth sier at de nasjonale reaksjonene etter terrorangrepene 22. juli ikke har gitt rom for å reagere med sinne.
Alle rosene og alt snakket om demokrat og kjærlighet i kjølvannet av terroren kan ha gjort det vanskeligere for ofrene å si høyt at de er sinte.
De er jo sinte på gjerningsmannen og har all grunn til det, sier Lars Weisæth - den erfarne professoren i katastrofepsykiatri. (...)
Han sier at bearbeidelsen av terroren kan ha blitt vanskeliggjort av at det norske samfunnet ikke ville reagere militant og aggresivt.
- Du føler deg unormal fordi du ikke reagerer slik som samfunnet har foreskrevet at vi som nasjon skal reagere. (...)
Psykiater: – Psykisk syke tiltrekkes av 22. juli
aftenposten.no 5.9.2011
Psykiater Michael Setsaas advarer mot smitteeffekter etter terrorhandlingene 22. juli. Han har mottatt brev fra tidligere klienter som påvirkes av Anders Behring Breiviks massedrap.
I forrige uke mottok psykiater Michael Setsaas et brev fra en av sine tidligere klienter der avsenderen skryter av å være kriminell, og knytter sine egne fordommer opp imot terroren 22. juli.
Vedkommende hevder at han ikke ville nølt med å benytte vold i forskjellige former som følge av sitt hat mot norske myndigheter, skriver Adresseavisen. (...)
– Det er heldigvis langt fra ord til handling, og det er bare ved ekstreme unntak vi ser at pasientene utfører de tankene de trigges av, sier han.
I månedene fremover skal rettpsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim kartlegge hele livet til massemorder Behring Breivik for å avklare om han var tilregnelig eller utilregnelig i gjerningsøyeblikkene og i tiden etter.
Ifølge Dagbladet sier sentrale kilder at Breivik frykter at de to sakkyndige skal komme til den konklusjonen at han var psykotisk eller på andre måter ikke tilregnelig da han utførte sine terrorhandlinger. (...)
Foraktet nazi-konsern legges ned
nrk.no 22.8.2011
Storkonsernet I.G. Farben samarbeidet tett med Adolf Hitler. Her hilser han tyske tropper i Wien.
I.G. Farben hadde blant annet patent på giftgassen Zyklon B, som ble brukt i konsentrasjonsleire. Nå er det slutt for den tidligere industrigiganten.
66 år etter krigens slutt ser virksomheten til det foraktede tyske kjemikonsernet I.G. Farben endelig ut til å opphøre. Konsernet var tett knyttet til jødeutryddelsene under andre verdenskrig.
Konkursadvokater har nå bedt om å få restene av konsernet slettet fra den tyske fondsbørsen, skriver danske Berlingske Tidende. Dette skjer åtte år etter at det ble erklært konkurs.
(...)
Den utilgivelige ondskapen
Av Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi, UiB
uib.no 16.8.2011
Hvordan forholder familiene til de drepte seg til grusomhetene? Hvilke tanker og følelser har de i forhold til Anders Behring Breivik? Er de fylt med hat og bitterhet over det han har gjort? Eller har noen tenkt tanken å skulle tilgi ham?
Norge begynner så smått å vende tilbake til det normale etter de forferdelige terrorhandlingene som rammet landet fredag 22. juli. Reaksjonen på denne ondskapen har nok overrasket mange. Istedenfor hat og bitterhet har budskapet vært mer respekt, kjærlighet, toleranse og demokrati. Dette har vakt stor interesse langt utover landets grenser, og Norges reaksjon står utvilsomt i skarp kontrast til amerikanernes hevngjerrighet etter 9/11.
En ting er imidlertid hvordan vi som nasjon fremstår, eller ønsker å fremstå, etter en slik tragedie – som et åpent og raust samfunn som tar del i sorgen til de pårørende, og som maner til mer toleranse og demokrati. En annen ting er hvordan de pårørende selv forholder seg til det som har skjedd. Jeg har den siste tiden tenkt mye på hvilke følelser familiene til de drepte sitter igjen med. Hvordan forholder de seg til grusomhetene? Hvilke tanker og følelser har de ovenfor Anders Behring Breivik? Er de fylt med hat og bitterhet over det han har gjort? Eller har noen tenkt tanken å skulle tilgi ham? (...)
Forskning: Disse kjøper sex
tv2nyhetene.no 8.8.2011
Mange sexkjøpere tenker at betalingen gir dem rett til å overfalle og nedverdige kvinnene.
HOREKUNDEN: Denne mannen har vært horekunde i over 30 år. Han mener at han ikke kjøper sex av kvinner som blir presset til prostitusjon. En ny studie viser forskjellen på menn som kjøper sex og menn som ikke gjør det.
Prostitusjon omtales ofte som verdens eldste yrke. Allikevel vet man sjokkerende lite om hvem som kjøper sex, skriver newsweek.com.
Det er ukjent hvor stor andel av den mannlige befolkningen som faktisk kjøper sex. Estimatene varierer fra 16 prosent til 80 prosent.
– 99 prosent av forskningen på feltet har blitt gjort på prostituerte, og en prosent på dem som faktisk kjøper sex
Melissa Farley, direktør for Prostitution Research and Education i San Francisco, står bak en ny studie som sammenligner sexkjøpere med ikke-kjøpere. Studien gir noen skremmende svar på hvem som kjøper sex. (...)
Nå er Abu Ghraib-torturisten løslatt
aftenposten.no 7.8.2011
Mannen som ble dømt for å ha beordret mishandlingen av fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, er satt fri.
Bildene gikk verden over i april 2004. Mange hadde hørt rykter om at amerikanske soldater misbrukte fanger i Afghanistan og Irak, og bildene bekreftet mistanken.
Etter at veteranjournalisten Seymour Hersh hadde publisert de gruvekkende bildene av smilende amerikanske fangevoktere som poserte sammen med mishandlede, ydmykede og døde fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, eksploderte misnøyen mot USAs såkalte «krig mot terror».
Et bilde av en fange som sto med hette over hodet på en boks, mens han i hendene holdt ledninger han trodde var strømførende, ble selve symbolet på fangemisbruket i det amerikansk-okkuperte Irak. (...)
– Ja, jeg har gått for langt
f-b.no.no 1.8.2011
Bjørnar Laabak (Frp) vil heretter endre språkbruken i debatter om innvandring
– Terroranslaget mot Utøya og Regjeringskvartalet har gjort noe med oss alle, erkjenner Frps gruppeleder i Fredrikstad.
Han støtter utspillet fra sin partikollega, ordfører i Askøy, Knut Hanselmann, som mener Frp må slutte å snakke om at innvandring ødelegger norsk kultur. (...)
– Blir det dermed slutt på den type retorikk at muslimer og andre kommer hit for å overta Norge og ødelegge vår kultur?
– Ja, det tror jeg. Debatt om innvandring skal vi ha. Det er fremdeles slik at 90 prosent av norske kommuner har problemer med for stor innvandring, for det koster mer enn vi har midler og kunnskap til å ta imot, men i debattene om disse sakene må vi nå starte på schratch.
– Jeg tror de aller fleste av oss trodde, i timene etter terrorangrepet, at vi hadde å gjøre med internasjonal terrorisme.
– Og så viste det seg å være en hvit normann som er medlem av frimurerlosjen.
– Nettopp. At terroren bodde midt i blant oss gjør at mange nå er i tenkeboksen, sier Laabak åpenhjertig. (...)
«Du fortjener å høre hvordan planen din fungerte»
dagbladet.no 1.8.2011
Ivar Benjamin Østebø (16), som overlevde terroren på Utøya, har skrevet et brev til Anders Behring Breivik.
Fredag 22. juli ved 17-tiden satt Østebø ved et bord ved hovedhuset på Utøya sammen med andre AUFere.
- Vi hørte tre smell nede fra kaien. Det var jo rett etter bombene, så vi blei litt sure, vi trodde at det var noen som tullet, sier han til Dagbladet.
En av de rundt bordet gikk ned for å sjekke hva det var som foregikk. (...)
– Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst
aftenposten.no 1.8.2011
Filosofiprofessor Lars Fredrik Svendsen mener Anders Behring Breiviks 1500 sider lange såkalte manifest er norgeshistoriens mest uhyrlige tekst.
Anders Behring Breivik ser på seg selv som en ridder, men dreper uskyldige og utleverer sine venner og familie, skriver filosof Lars Fredrik Svendsen i en kronikk i Svenska Dagbladet. (...)
Et av det viktigste poengene til Svendsen er å avkrefte ryktet om Anders Behring Breiviks intellektuelle kapasitet.
– Ryktene om hans intellektuelle begavelse har vært betydelig, betydelig overdrevet. De filosofiske verkene han fører opp blant sine favorittbøker og som han smykker teksten med sitater fra, har han ikke forstått stort av. Det er en merkelig tekst å lese, fordi det er så utrolig tomt. Det er ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig, sier Svendsen. (...)
- Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst
dagbladet.no 31.7.2011
Filosof Lars Fredrik Svendsen har lest Anders Behring Breiviks 1500 sider lange manifest. Han kan avkrefte myten om en belest og intellektuell massemorder.
(Dagbladet): - Verden har aldri sett en aktør som Anders Behring Breivik før. Man kan peke på noen likheter her og der, men det å produsere et manifest på 1500 sider, og så framstille massmordet som en markedsføring av manifestet, det er uten sidestykke, sier Lars Fredrik Svendsen til Dagbladet.
Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og har blant annet skrevet boka «Ondskapens filosofi». Han har lest seg gjennom hele manifestet til Anders Behring Breivik og har i dag en kronikk på trykk i Svenska Dagbladet under tittelen «De obegripliga dådens tanklösa manifest».
Et av det viktigste poengene til Svendsen er å avkrefte ryktet om Anders Behring Breiviks intellektuelle kapasitet. Toril Borch Terkelsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder, sa følgende til Agderposten to dager etter massedrapene:
- Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.
Svendsen er av en helt annen oppfatning. (...)
Her kan du lese Lars Fredrik Svendsens kronikk i Svenska Dagbladet. (...)
Behovet for ondskap
KETIL BJØRNSTAD- forfatter, Oslo
aftenposten.no 27.7.2011
Når en massemorder innrømmer at han har brukt dataspill som trening mot en terroraksjon, bør vi spørre hvor sunn slik underholdning er.
I sjokket over en drapsmanns ondskap og manglende empati, er vi forpliktet til å spørre oss selv hvorfor vi søker mot denne ondskapen og følelsesløsheten i ledige stunder. Det er jo monstrene, seriemorderne og psykopatene som underholder oss, dag etter dag, år etter år.
Forråelsen av underholdningsindustrien har skjedd i akselererende tempo siden den gang NRKs «Detektimen» på fredag kveld var ukens eneste kriminnslag, med unntak av den årlige påskekrimen.
Jeg husker selv hvor vettskremt jeg var som tolvåring da jeg for første gang fikk sitte sent oppe på en fredag og se en skuespiller som spilte lik i skogen. Jeg husker angsten da detektiven snudde kroppen hennes, og jeg kunne stirre inn i de liksomdøde, vidåpne øynene hennes. Jeg var fullstendig vettskremt og full av spørsmål. Jeg husker at jeg fikk sove sammen med mor og far den natten. (...)
– Ikke et tidsskille
nrk.no 26.7.2011
Statsminister Jens Stoltenberg høster ros både fra inn og utland for sin forsonende talemåte. - Jeg er mektig imponert, sier professor Kjell Lars Berge.
– Jeg var som mange andre redd for hva angrepet kunne bringe av motsetninger og konfliktorientert oppførsel, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo til NRK.no.
Han vil imidlertid berømme Jens Stoltenberg for hans måte å tale på, som i stedet har virket forsonende og samlende. (...)
– Historisk viktig
Sosialdemokraternas tidligere leder Mona Sahlin roser også statsminister Jens Stoltenbergs håndtering av terrorkrisen i Norge.
– Statsminister Jens Stoltenberg gjør noe historisk viktig, han viser alle land at en annen vei er mulig midt i terroren, skriver Mona Sahlin i sitt blogginnlegg mandag.
Den profilerte politikeren er tidligere leder for det svenske Sosialdemokratiske partiet, og ble kjent med Jens Stoltenberg på Utøya. Hun sier hun har mange gode minner fra «den vackra lilla ön».
««Min venn Jens gjorde alt rett der Bush gjorde alt feil»»
Nå sammenligner hun to statsoverhoder som begge har måttet lede et land gjennom en terrorkrise.
– Jens er grunnen til at det finnes håp
Sahlin skriver at Jens Stoltenberg gjør alt rett, der den tidligere amerikanske presidenten George W. Bush gjorde alt feil.
– Når sorgen griper tak avgjøres det om ordene som uttales skal forene folket eller om sinnet i stedet skal splitte. Jens har vært fornuftens røst i en uvirkelig virkelighet, skriver Sahlin.
I blogginnlegget setter Sahlin Bush og Stoltenbergs ord opp mot hverandre.
Sahlin skriver blant annet:
New York 2001:
– Røykskyen ligger fortsatt over Manhattan. President Bush tar ordet:
«Let's hunt them down»
Oslo 2011:
– Røyskyen ligger fortsatt over Oslo. Satsminister Jens Stoltenberg tar ordet.
«Vold må møtes med større åpenhet. Terror bør bli møtt med mer demokrati. Nå må vi ta vare på hverandre. »
– Kan det sies tydeligere? Jeg er så stolt av min venn. Han har trøstet mange unge, han har utrykt forferdelse, han har avstått fra spekulasjoner, og han har kombinert ærlig sorg med vakker verdighet.
– Jens er grunnen til at det finnes håp og lederstjerner, skriver Sahlin. (...)
Min venn Anders
nrk.no 25.7.2011
Journalist i NRK, Petter Svaar, beskriver Anders Behring Breivik som en intelligent og viljesterk mann.
NRKs journalist Peter Svaar gikk i skoleklasse med Anders Behring Breivik. Dette er hans historie. (...)
Jeg forstår fortsatt ikke hvordan en slik gjennomført, planlagt ondskap er mulig. Spesielt ikke fra en person jeg har kjent, som har vokst opp i samme krets og omgivelser som meg selv. Hvordan havner et menneske på et slikt ideologisk villspor? Hvor henter han viljen til å planlegge i årevis? Bruke måneder på å bygge en bombe. Researche bombedeler på internett. Starte firma for å kjøpe kunstgjødsel. Planlegge massedrap. Det er så gjennomført iskaldt. Jeg forstår det ikke, og vet ikke om man kan forstå.
Det har gått bra med mange i klasse 9A: av oss som grillet pølser den sommerkceldden i 1994 er det idag to som er leger. En er marinbiolog. En er pr-rådgiver. Jeg ble journalist i NRK. Og Anders Behring Breivik ble massemorder. (...)
Vil etterforske Bush for bruk av tortur
aftenposten.no 15.7.2011
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.
Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.
Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.
Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.
Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk. (...)
Historiens blodigste slag
aftenposten.no 19.6.2011
Det er 70 år siden Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen med en råskap verden aldri hadde sett maken til. Kampen om Stalingrad, dagens Volgograd, ble et av vendepunktene i andre verdenskrig. (...)
Den 22. juni 1941 brøt Hitler ikkeangrepspakten med Stalin, og tyske styrker fosset brutalt og nådeløst østover. Nøkkelbyer som Leningrad og Moskva skulle tas før felttoget skulle sette kursen mot oljefeltene i Kaukasus. Slik gikk det ikke. (...)
Kapitulasjonen
Så kom kulden. Tyskerne hadde forregnet seg, og var langt fra skodd for en ny kald vinter. De hadde regnet med et raskt felttog. I tillegg hadde de slurvet med sikkerheten på egne flanker.
Angrepet kom for fullt nord og sør for byen, og etter kun fem dager lukket knipetangen seg rundt tyskerne. Fellen klappet sammen, og 300000 tyskere ble stengt inne i Stalingrad. Hitler beordret von Paulus om ikke å bryte ut, og forsikret at hjelp og forsyninger vil komme. Men logistikken sviktet. Hjelpen kom aldri, og de tyske styrkene ble angrepet fra alle kanter.
Soldatene inne i byen gikk en grusom skjebne i møte med frost, sult, sykdom og død.
Den tyske feltmarskalk Herman Göring som skulle sørge for luftbroen inn til Stalingrad, hadde uttalt før felttoget mot Sovjet startet at kosakkene kom til å måtte spise sine egne sadler. Julaften 1942 i Stalingrad slaktet tyskerne sin siste hest. I februar 1943 kapitulerte general von Paulus. 90000 tyske soldater ble tatt som krigsfanger. Slaget om Stalingrad var over. Opp mot 2 millioner mennesker var drept, såret eller savnet. (...)
Utilsiktet ødeleggelse
aftenposten.no 19.6.2011
Bok sakprosa Zygmunt Bauman Collateral Damage: Social Inequalities in a Global Age Johon Wiley and Sons Ltd.
Økonomisk utvikling kan ha destruktive konsekvenser. Fremskrittet bærer sin motsetning i seg.
Det er våre moderne livsbetingelser som opptar Zygmunt Bauman i hans siste bok.
I sitt 86. år har den utrettelige Zygmunt Bauman, som allerede har et femtitalls viktige bøker bak seg, utgitt nok en betydningsfull bok: Utilsiktet ødeleggelse. Sosiale ulikheter i globaliseringens tidsalder.
Bokens tittel er hentet fra militærspråket som taler om «collateral damage» der hvor man mener å bombe et krigsmål, men treffer en barneskole.
I Baumanns metaforikk brukes uttrykket om de utilsiktede ødeleggelsene som fremskrittet, utviklingen, økonomisk ekspansjon og globalisering etter hvert har på samvittigheten. Hvorfor følger destruksjonen alle velmente initiativer som en skygge? Hvorfor er det så vanskelig å oppfylle rettmessige ønsker uten å utfordre tingenes iboende fandenskap? Her slår sosiologien over i moralfilosofi og «politisk teologi», for å hente et velkjent uttrykk fra Carl Schmitt.
Fra midten av 1990-tallet har Bauman vært den postmoderne tilstandens analytiker. Han har i detalj beskrevet overgangen fra en «fast» til en «flytende» modernitet, fra et system av plikter og begjær som var moralske, politiske og kunnskapsteoretiske på samme tid, til et system av fristelser og forførelse, av «strømmer» og «spill» som unndrar seg enhver overordnet kontroll.
Få sosiologer har, som han, siktet inn og truffet det modernes tvetydighet. Den historisk sett enestående rikdommen i Vesten gir opphav til ny fattigdom, trygghetsstrevet skaper ny usikkerhet, frihetsgevinster følges av ny vilkårlighet og nye tvangsrelasjoner. (...)
– Mistet troen på menneskeheten i Srebrenica
nrk.no 5.6.2011
Wim Dijkema var en av FN-soldatene fra Nederland som var stasjonert i Srebrenica. De klarte ikke stoppe massakren, og nå er det som skjedde der et traume for både ham og en hel nasjon.
Pågripelsen av Ratko Mladic kan bety slutten på et nasjonalt traume for Nederland. Det var nederlandske FN-soldater som de sivile i Srebrenica satte sin lit til, og NRK har møtt en av dem som er merket for livet. (...)
Arkiv 1995: Se hvordan Dagsrevyen dekket Mladic sitt besøk i Srebrencia den gangen.
Generalen klappet barn på kinnet, og soldater delte ut godteri. Men snart skulle grusomhetene begynne.
Kvinner og barn ble skilt fra mennene, og så ble ordren gitt om å skyte. Det var ufattelige overgrep, og en brutalitet Europa knapt har sett maken til.
I dag regnes det med at rundt 8000 gutter og menn ble skutt og begravd i massegraver. Dette er et av hovedpunktene i tiltalen mot Mladic som blant annet derfor går ut på etnisk rensing av bosniske muslimer. (...)
«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)
Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)
Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.
Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.
– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.
Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.
«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.
Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)
Under the Influence: How the Group Changes What We Think (Under påvirkning: Hvordan grupper endrer hva vi tenker)
online.wsj.com 3.5.2011
Researchers Study What Gives Social Norms Their Power
How is it that so many people started saying "Awesome!", or started wearing Uggs?
These are examples of how individuals' behavior is shaped by what people around them consider appropriate, correct or desirable. Researchers are investigating how human behavioral norms are established in groups and how they evolve over time, in hopes of learning how to exert more influence when it comes to promoting health, marketing products or reducing prejudice.
Psychologists are studying how social norms, the often-unspoken rules of a group, shape not just our behavior but also our attitudes. Social norms influence even those preferences considered private, such as what music we like or what policies we support. Interventions that take advantage of already-existing group pressures, the thinking goes, should be able to shift attitudes and change behaviors at less cost in effort and resources.
Norms serve a basic human social function, helping us distinguish who is in the group and who is an outsider. Behaving in ways the group considers appropriate is a way of demonstrating to others, and to oneself, that one belongs to the group.
But surprisingly little is known about how attitudinal norms are established in groups. Why do some people in a group become trendsetters when it comes to ideas and objects? (...)
Gjensyn med «det ondes banalitet»
Av Herman Willis
morgenbladet.no 29.4.2011
Hannah Arendts bok om Adolf Eichmann gjorde verden fortrolig med begrepet «skrivebordsmorder», men Deborah Lipstadt insisterer troverdig på at Eichmann var noe langt mer.
I disse dager er det femti år siden Adolf Eichmann sto for retten i Jerusalem. Som en av hovedmennene bak «Den endelige løsningen på jødespørsmålet» hadde Eichmann vært en ettersøkt krigsforbryter frem til mai, 1960, da israelsk etterretning pågrep ham i en forstad til Buenos Aires, Argentina.
Inntil til da hadde jakten på unnslupne nazi-topper vært en nokså forvirret og halvhjertet affære. Etter at domstolen i Nürnberg hadde sagt sitt i 1946, var rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig i hovedsak overlatt domstolene i de enkelte land.
Staten Israel ble til to år etter Nürnberg, men tanken på å bruke landets institusjoner til rettsforfølgelse av de ansvarlige bak holocaust, meldte seg ikke før langt ut på 1950-tallet. Ikke bare hadde man nok med selv og å overleve som stat. I tillegg var det en utbredt tanke at de seks millioner som ble myrdet av nazistene, langt på vei hadde seg selv å takke.
Dette redegjør den amerikanske professoren i moderne jødisk historie og holocauststudier Deborah E. Lipstadt troverdig for i sin oppsiktsvekkende The Eichmann Trial som kommer ut nå, et halvt århundre etter rettergangen. (
Lipstadt er seg meget bevisst at boken hennes ikke vil bli lest – eller kan leses – som annet enn et motinnlegg, til dels et oppgjør, med et av verdenslitteraturens sentrale rettsdramaer; Hannah Arendts Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet. (...)
- Leger lukket øynene for fangemishandling
aftenposten.no 27.4.2011
Amerikanske militærleger lukket øynene for at fanger i Guantanamo-leiren på Cuba ble mishandlet og torturert.
Det går fram av en undersøkelse utført av en pensjonert, amerikansk general og en ekspert fra Physicians for Human Rights, som har gransket legejournaler og rettsdokumenter til ni fanger.
Resultatet er gjengitt i siste utgave av tidsskriftet PloS Medicine, der det stilles spørsmål ved om ikke de militære legene burde ha ropt varsku om hva de observerte i Guantanamo-leiren. (...)
Umenneskelig
Leder
aftenposten.no 13.4.2011
Behandlingen av menig Bradley Manning,
mistenkt for å ha lekket amerikanske dokumenter til nettstedet Wikileaks,
har ført til en rekke protester.
Det er en protest det er lett å slutte seg
til. Manning er fortsatt bare mistenkt,det er ikke tatt ut noen tiltale mot
ham. Likevel holdes han i forvaring
under umenneskelige forhold. Etter at
han ble arrestert i mai 2010, har han
sitter i varetekt ved et militærfengsel i
Virginia. Han må sitte 23 timer på enecelle,
blir avkledd hver kveld og må
hvert femte minutt svare på spørsmål
om han er OK.
Juan Mendez, som er FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff, er blitt nektet offisiell adgang til Manning. Det vil si at han ikke vil kunne snakke med Manning uten at opplysninger fra samtalen vil kunne bli brukt mot Manning i en eventuell rettssak.
Det gjør inntrykk når rundt 300 fremtredende amerikanske jurister skriver et åpent brev der de fordømmer Obama-administrasjonens behandling av Manning. Enda sterkere blir protesten fordi professor Laurence Tribe er en av underskriverne. Han underviste president Barack Obama i forfatningsrett ved Harvard, og var inntil desember juridisk rådgiver for justisdepartementet i Washington.
USA fremholder sin grunnlov og de rettigheter den gir borgerne. Men Washington bryter uten blussel grunnloven når det måtte passe. Det er ikke et pent syn. (...)
Fordømmer behandling av påstått WikiLeaks-kilde
aftenposten.no 12.4.2011
250 amerikanske jusprofessorer går til angrep på måten den påståtte WikiLeaks-kilden Bradley Manning blir behandlet på i fengsel. - Det er ikke bare en skam, det strider mot grunnloven, skriver professorene i et opprop. (...)
Domestic violence: the hidden epidemic associated with mental illness ("Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom)
British Journal of Psychiatry (2011) 198: 169-170 (March)
Despite domestic violence being a very common problem in individuals with severe mental illness, there is very little research in this setting. Multiple barriers exist to disclosure by users and enquiry by providers. Training and systems for identification and responding to domestic violence are urgently needed in mental health clinics. (...)
Barriers and facilitators of disclosures of domestic violence by mental health service users: qualitative study
The British Journal of Psychiatry (2011) 198: 189-194 (March)
Background Mental health service users are at high risk of domestic violence but this is often not detected by mental health services.
Aims To explore the facilitators and barriers to disclosure of domestic violence from a service user and professional perspective.
Method A qualitative study in a socioeconomically deprived south London borough, UK, with 18 mental health service users and 20 mental health professionals. Purposive sampling of community mental health service users and mental healthcare professionals was used to recruit participants for individual interviews. Thematic analysis was used to determine dominant and subthemes. These were transformed into conceptual maps with accompanying illustrative quotations.
Results Service users described barriers to disclosure of domestic violence to professionals including: fear of the consequences, including fear of Social Services involvement and consequent child protection proceedings, fear that disclosure would not be believed, and fear that disclosure would lead to further violence; the hidden nature of the violence; actions of the perpetrator; and feelings of shame. The main themes for professionals concerned role boundaries, competency and confidence. Service users and professionals reported that the medical diagnostic and treatment model with its emphasis on symptoms could act as a barrier to enquiry and disclosure. Both groups reported that enquiry and disclosure were facilitated by a supportive and trusting relationship between the individual and professional.
Conclusions Mental health services are not currently conducive to the disclosure of domestic violence. Training of professionals in how to address domestic violence to increase their confidence and expertise is recommended. (...)
Frykter nytt bildesjokk blir mer skadelig enn dette
dagbladet.no 22.3.2011
Tyske Der Spiegel trykker bilder av amerikanske soldater som poserer stolt foran drepte sivile i Afghanistan.
(Dagbladet): En større sak i siste utgave av tyske Der Spiegel kan forverre forholdet mellom amerikanske styrker og det afghanske folk betraktelig.
Magasinet har trykket tre bilder som viser amerikanske soldater som poserer stolt foran kamera etter å ha drept ubevæpnede sivile i Afghanistan.
Tolv menn står nå for retten i Seattle. Fem av dem er tiltalt for overlagt drap og risikerer dødsstraff eller livstid i fengsel. (...)
Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.
Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.
His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)
Ny modell skal redusere tvang
dagensmedicin.se 2.2.2011
Innføring av den såkalte TERMA-modellen skal redusere graden av makt og tvang overfor pasienter ved Psykiatrisk divisjon ved Haukeland.
Nå er det første kullet med TERMA-instruktører på plass, melder Helse-Bergen. TERMA står for terapeutisk møte med aggresjon.
Flere seksjoner
I alt 15 ulike seksjoner fra Haukeland var nylig samlet ved Psykiatrisk klinikk for å øke bevisstheten rundt egen rolle i situasjoner som utvikler seg i aggressiv retning.
Opplæringen, som går over 11 dager, tar sikte på at hver enkelt institusjon skal bli i stand til å ivareta behovet for slike typer kurs samt internundervisning uten å måtte leie inn eksterne aktører.
Grundig utprøvd
Gruppeleder Bjørn Petter Hanssen ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri er en Kompetansesenterets ildsjeler bak utviklingen av modellen. Han sier at programmet siden 2005 har vært grundig utprøvd i samarbeid med psykiatrien i Stockholm Läns Sjukvårdsområde, hvor det er tatt i bruk på alle typer avdelinger.
Tatt i bruk i Sverige
Så langt er TERMA benyttet i et opptaksområde med over 3 millioner personer, og nærmere 200 instruktører er utdannet i det som i Sverige blir kalt ”Bergensmodellen”.
– Foreløpige resultater viser en klar reduksjon og endring i tvangsbruk. Det har lenge vært vår store drøm å få ta i bruk modellen i Bergen, så det er en lykkedag for oss å kunne gi ut deltakerbevis til første kullet med instruktører, uttaler spesialrådgiver Geir J. Olsen ved Kompetansesenteret. p
Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder
FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.
The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.
Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)
Guy Walters til Oslo 18. - 19. januar
gyldendal.no (21.1.2011)
I forbindelse med lanseringen av boken Jakten på ondskapen besøker den britiske forfatteren Guy Walters Norge.
Jakten på ondskapen er det første komplette verket om stornazistene som flyktet, og jakten for å finne dem. Dette er fortellingen om disse beryktede og myteomspunne rømlingene.
Hvordan kom disse notoriske stornazistene seg unna etter krigen? Hvem hjalp dem, og hvem jagde dem?
Walters setter også spørsmålstegn ved Odessa-organisasjonens eksistens, den høyt profilerte Simon Wiesenthals virksomhet og avslører hvordan enkelte nazikrigsforbrytere lyktes å unngå rettergang ved å la seg verve til de alliertes etterretningstjeneste.(...)
(Anm: Hunting Evil by Guy Walters: review. (telegraph.co.uk 2.8.2009).)
12 utviklingshemmede ble solgt som slaver og fôret med hundemat
aftenposten.no 17.12.2010
De ble solgt for 2000 kroner i en engangssum og deretter 300 kroner måneden. Slaveriskandalen skaper avsky.
Da skandalen ble avslørt, hadde de utviklingshemmede mennene i fire år arbeidet uten lønn i ørkenen i det vestlige Kina. (...)
Språket skjuler krigssynder
uib.no 8.11.2010
Historieforsker Synne Correll sporer krigen om krigen ved hjelp av tekstanalyse.
Norsk krigshistorie skjuler overgrep bak passiv språkdrakt, ifølge historieforsker Synne Corell.
Store norske historieverk om annen verdenskrig er ofte preget av den patriotiske historiefortellingen. Både Norges krig fra slutten av 1940-tallet og Norge i krig fra 1980-tallet uttrykker den samme patriotiske minnekulturen, i følge historieforsker Synne Corell fra UiO.
Hun holdt nylig innlegg under UiB-arrangementet Krigen om krigen.
Fortellinger som nordmenn helst vil glemme fra annen verdenskrig skjules gjerne ved hjelp av språket, bevisst eller ubevisst. For eksempel ser man hvordan historien om norske politifolks arrestasjoner og deportering av jødene skjules bak passive verb.
– I historieverkene står det gjerne skrevet ting som at ”jødene blir arrestert” og at ”jødene blir deportert”. Man skriver ikke at ”det norske politier arresterer jødene og deporterte dem til konsentrasjonsleirene”, sier Corell.
Ved å unngå aktive verb kan man fortelle hva som skjedde, samtidig som at overgriperen, i dette tilfellet norsk politi, skjules. (...)
- Sersjant skar fingre av lik for å putte i maten til folk
vg.no 30.9.2010
(VG Nett) Likskjending, umotivert dreping og bytting av porno mot falske våpenbevis er bare noe av det en amerikansk sersjant skal ha gjort mens han tjenestegjorde i Afghanistan. (...)
I videotapede avhør har flere soldater i Gibbs tropp forklart at sersjanten flere ganger skal ha overtalt medsoldater til å kutte fingre av liket til afghanere, ifølge Washington Post. Han skal også ha deltatt i likskjendingen selv. Ifølge avisen skal de på et tidspunkt puttet to avkuttede fingre på en vannflaske - fordi han hevdet at han ville lage smykker og putte i matrasjonen til medsoldater, ifølge forklaringen til en av soldatene som tjenestegjorde sammen med Gibbs.
- Fordi det er morsomt å tulle med folk, skal Gibbs ha forklart til medsoldatene sine, ifølge et videoavhør av en soldat som er blitt offentliggjort av ABC News. (...)
Ifølge Dagbladet var det å ta livet av andre mennesker en smal sak for den unge sersjanten.
- Han sa ting som «Hei, gutter, vil dere knerte denne fyren, eller?», og tok tak i ham og la til rette for det, sier en annen av de siktede i et av avhørene. (...)
- Å krige er bedre enn sex
vg.no 27.9.2010
** Norsk Afghanistan-sjef: «Hensikten er å drepe»
** Krisemøter i Forsvaret etter sjokkuttalelser
(VG Nett) Mens sjefen mener hensikten med å være i Afghanistan er å drepe, sier soldatene under ham at det å være i kamp er «bedre enn å knulle».
De sjokkerende uttalelsene soldatene i Telemark bataljon har gitt til det nye magasinet Alfa, har utløst full krisealarm i toppledelsen i Forsvaret.
- Dette er holdninger til å ta liv, til hevn og til menneskeverd som jeg overhodet ikke kan stille meg bak. Slike holdninger er vi nødt til å ta grep for å hindre, sier generalinspektør for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal, til VG Nett. (...)
I magasinet som lanseres fredag 1. oktober, snakker soldatene blant annet om sine holdninger til å ta liv og om hvordan de har lyst til å hevne seg etter medsoldaters død.
«Det å være i kamp er verdt de tre månedene uten puling. Det høres kanskje teit ut, men det er bedre enn å knulle. Når man er på slagmarken er det deg eller fienden, og når man får «red mist» (anerkjent som en sikker indikasjon på et dødelig treff, journ.anm.) i kikkerten ... Det er ubeskrivelig. Det er jo derfor vi er her», sier soldatene, blant annet. (...)
«Empati kan være et handicap»
ukeavisenledelse.no 27.9.2010
Empatiske ledere har mye å lære, mener svensk mentor.
Marika Skärvik har hatt flere lederjobber, og er nå administrerende direktør i selskapet Mentorius og foreleser i lederskap og mentorskap. I 2005 ble hun kåret til Årets Chef i Sverige, og i disse dager er hun i ferd med å avslutte en bok der hun deler av sine ledererfaringer. (...)
- Empatiske sjefer har et handicap, sier Skärvik til e24.se, og viser til at de uroer seg for ting. Hun mener at denne uroen forminsker sjefens potensial på arbeidsplassen og at den også kan virke negativt inn på sjefens fritid.
I den nye boken sin skriver hun om hvordan man kan unngå å ha det dårlig, og i stedet gjøre en god og resultetorientert jobb takket være sin følelsesmessige kapasitet.
Ett råd er å ha tydelige forventninger til egne og andres resultater. Ett annet råd er å rose andre, men også tillate seg å rose seg selv. (...)
ALFA-redaktør: – Ekstremt dårlig ledelse i Forsvaret
aftenposten.no 27.9.2010
Forsvaret har dolket egne soldater i ryggen, mener redaktøren for magasinet ALFA, som denne uka inneholder den omstridte dokumentaren om norske soldaters holdninger.
Les også:
I dokumentaren, som mandag ble kjent gjennom VG, kommer norske soldater med en rekke sterke uttalelser om krigen i Afghanistan. (...)
Akkurat som Hitler
IVO DE FIGUEREIDO, - bokanmelder
aftenposten.no 20.9.2010
Stilt overfor ondskapen er det lett å la moralen skygge for forstanden.
DET ER dette som ofte skjer når vi bruker «fascisme» som skjellsord eller sammenligner noen med Hitler. Fenomenet kalles «hitling», og er sjelden vellykket fordi de færreste faktisk er like ille som Hitler.
Det betyr ikke at enhver sammenligning med Hitler, nazismen eller Holocaust er demagogiske utskeielser. Slik bommer Kai Skagen når han i Dag og Tid (3. september) bebreider Bernt Hagtvet for å skjelle ut Jan Myrdal som fascist i debatten om hvorvidt den svenske maoisten har noe på en Bjørnson-festival å gjøre.
Rett nok lukter det svovel lang vei etter Hagtvet denne gangen, men til grunn for harmen ligger en mangeårig komparativ forskning på totalitaristiske bevegelser.
På laget har han Øystein Sørensen, som i sin ferske bok Drømmen om det fullkomne samfunn trekker trådene mellom fascismen, nazismen, kommunismen – og islamismen. Hverken Sørensen eller Hagtvet hitler Myrdal, de konfronterer ham med empiri og velfundert historisk teori. (...)
- Gruppevold er verre
nrk.no 13.9.2010
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier gruppevold, slik det skjedde i Grong i Nord-Trøndelag, lett kan bli alvorlig fordi utøverne får støtte. (...)
"De fremmede"
Hun tror også det at mange svært unge personer bor på hybel kan ha betydning. Erfaring viser at det skal ikke mye til før folk fra andre steder blir oppfattet som fremmede, og da er det viktig at myndighetspersoner tar fatt for å skape et godt miljø.
- Dersom det får utvikle seg et skolemiljø der de som kommer utenbygds fra blir en gruppe og de lokale en annen, så er det noe skolen bør gripe fatt i, sier Bjørnebekk.
Hun påpeker at det ofte er de som bruker vold som har et problem med aggressiviteten sin og hemningene i forhold til å stanse sinne og aggresjon. (...)
Fem døde av skudd i hodet
aftenposten.no 4.6.2010
Tyrkiske leger har frigjort obduksjonsrapporten av de ni som ble drept etter Gaza-bordingen. (...)
771 liv på samvittigheten
nrk.no 14.5.2010
Det norske holocaust er historien som ikke passer inn i den patriotiske fortellingen om norsk motstand mot tyske okkupanter.
Hør Verdt å vite om jødeaksjonene i Norge: En historie som skurrer.
For det var norske tjenestemenn som arresterte, transporterte og overga til Gestapo 771 uskyldige sivile norske jøder. Men når krigen er over, trer tyske soldater inn og norske aktører ut av historien om det norske holocaust. Mens fortellingene om norske politifolk som varslet jødene, derimot, har fått stor plass i historiebøkene, sier Synne Corell, historiker som nettopp har tatt doktorgraden på hvordan norsk okkupasjonshistorie er fremstilt i etterkrigstiden: - De norske jødene blir ofte stående igjen med ansvaret for at de ikke tok varslene på alvor og flyktet til Sverige i tide, sier Corell.
-Uhyrlig
Politiinspektøren som ledet jødeaksjonene, først i Oslo og Aker, senere i hele landet, Knut Rød, ble etter krigen frikjent på alle punkter og gjeninnsatt i politiet. - At en person som spilte en så sentral rolle i Norgeshistoriens fremste forbrytelse, ble frikjent, er uhyrlig, sier forskningsdirektør på Holocaust senteret, Odd-Bjørn Fure.
(...)
Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.
Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)
- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.
- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.
Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)
«Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forføre nordmenn til å bli landsforredere»
nettavisen.no 11.4.2010
Se brevene som fikk stemplet Norges første kvinnelige prest som psykotisk.
Ingrid Bjerkås skrev seg inn i historiebøkene da hun i 1961 ble utnenvt til Norges første kvinnelige prest.
Men det historiebøkene ikke har fortalt er hennes skjulte motstandskamp under krigen, som fikk henne stemplet som «jøssingismus psykopatica», og overført til Grini. (...)
Sendte purrebrev
Hun fikk aldri noe svar på dette brevet, og en drøy måned senere sendte hun et purrebrev, der hun igjen påpekte at hun «ser det som en oppgave å sette alt inn på å arbeide for å få NS partiet oppløst, så det norske folk kan stå samlet og enig i denne onde tiden».
Denne gangen fikk hun derimot svar, men fra NS-legen Hans Eng, som hadde fått i oppgave å utarbeide en psykiatrisk rapport .
Stemplet som psykotisk
I rapporten stempler Eng hennes som «jøssingismus psykopatica», og bruker blant annet denne begrunnelsen:
«Bjerkås viser en rekke vrangforestillinger. Hun vet at Hitler ikke vil vinne krigen, uten at hun har noe logisk grunnlag. Hun ser det som sin oppgave at få oppløst NS. Hun har dog ikke det ringeste kjennskap til NS's program. Hun kommer med trusler mot NS og mot tyskerne, men har ikke "bestemt sig" for hvilke midler hun vil anvendre.»
Rapporten konkluderer på følgende måte: «Jeg vil foreslå at hun stilles unner vergemål eventuelt som politiutel, at hun sikres og stilles unner psykiatrisk observasjon.» (...)
- En uhyrlig krigsforbrytelse
dagbladet.no 6.4.2010
Folkerettsdommere reagerer på det amerikanske angrepet som drepte to Reuters-journalister.
(Dagbladet.no): Videobildene som i går ble lekket av Wikileaks har vakt sterke reaksjoner verden over. (...)
Rapporten viser bilder av det som skal være automatvåpen og granater funnet nær likene av de som ble drept, skriver avisa The New York Times. (...)
Brukte niåring som menneskelig skjold
aftenposten.no 11.3.2010
To israelske soldater tiltalt for å ha bedt palestinsk gutt om å undersøke om mistenkelige vesker var fulle av sprengstoff. (...)
Bush-juristene som godkjente tortur slipper straff
vg.no 20.2.2010
De to juristene i George W. Bushs administrasjon som godkjente vanntortur og andre tøffe avhørsmetoder, slipper straff.
Det amerikanske justisdepartementet kritiserte fredag juristene John Yoo go Hay Bybee, og sa de hadde vist «dårlig dømmekraft» da de utarbeidet det omstridte notatet om avhørsmetoder.
Blant metodene Yoo og Bybee ga juridisk grønt lys til var den svært omstridte vanntorturen, såkalt waterboarding. (...)
Men statssekretær i justisdepartementet David Margolis fulgte ikke anbefalingen. Ifølge Margolis forsøkte ikke de to juristene bevisst å gi feilaktige råd, selv konklusjonen i det kontroversielle notatet deres var feil.
Margolis mener derfor at de to ikke gjorde seg skyldig i tjenesteforseelse. (...)
Jurister som godkjente tortur, slipper straff
aftenposten.no 31.1.2010
To av juristene som utarbeidet argumentene Bush-administrasjonen brukte for å rettferdiggjøre torturlignende avhørsmetoder av terrormistenkte, blir ikke straffet. (...)
Juristene utviste dårlig skjønn men misbrukte ikke sine stillinger, heter det i en rapport som ennå ikke er offentlig. Godkjenningen av tortur får derfor sannsynligvis ikke yrkesmessige konsekvenser for de to juristene. Deler av innholdet i rapporten er gjort kjent gjennom en artikkel i Newsweek. (...)
Kinesere får elektrosjokk
nrk.no 14.12.2009
Kinesere som kritiserer regimet, havner på psykiatrisk sykehus og blir utsatt for elektrosjokk. Noen blir stengt inne i illegale fengsler.
SkyNews har besøkt et mentalsykehus i Beijing, og fikk vite at mange av dem som er innlagt, slett ikke er syke.
Har reist langt
Mange av "pasientene" forteller at de har reist milevis fra alle kanter av det veldige landet. Målet er Bejing, der de har tenkt å klage til offisielle myndigheter. De er ofre for korrupte lokale myndigheter, og søker oppreisning og rettferdighet i hovedstaden.
Men før de når Bejing, blir de arrestert. Noen havner i illegale fengsler, andre blir tvangsinnlagt. (...)
– Vil granske
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
Krigsadvokaten tar Erling Borgens påstander om menneskerettighetsbrudd på alvor.
Da Erling Borgen lanserte sin nye bok Fredsnasjonens hemmeligheter, uttalte han til Dagbladet at norske myndigheter, Forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter.
Terje Lund, krigsadvokat og Norges fremste ekspert på folkerett, sier til avisen at «vi kommer til å granske om det er noen substans i anklagene».
– Det er straffbart å være vitne til menneskerettighetsbrudd og overgrep uten å melde fra eller gripe inn, slår Lund fast. (...)
Å tie er å lyve
aftenposten.no 18.10.2009
Herta Müller skildrer hvordan totalitære regimer deformerer menneskers psyke.
Å tie er å lyve. Disse visdomsordene ble formet av forfatteren Günter Grass. Som en politisk moralsk instans og gallionsfigur for etterkrigstidens demokratiske Tyskland ytret Grass ofte disse ordene, enten han gjorde opp med nazismens arv eller var opptatt av undertrykte minoriteter i Europa. Men dette var før han, 50 år for sent, avslørte at han selv hadde tilhørt Waffen-SS.
Å tie er å lyve – disse ordene kunne også kommet fra Herta Müllers lepper. Årets nobelprisvinner i litteratur har i intervjuer ofte sagt at hun aldri har skrevet for å bli forfatter. Skrivingen er for henne en livsnødvendighet, en kamp mot et politisk undertrykkende diktaturs forsøk på å hemmeligholde alt. Hennes litterære arbeider, som utforsker symbiosen mellom oppriktighet og bedrag, kunne også beskrives som et uavlatelig forsøk på å legge for dagen språkets evne til å belyse så vel som å bedra. (...)
Porsche gransker egen nazihistorie
tv2nyhetene.no 12.10.2009
(...) Den tyske sportsbilprodusenten Porsche gransker nå sin egen historie under naziregimet. Det har tidligere vert kjent at de benyttet tvangsarbeidere i Hitler-tiden, men nå tyder ting på at omfanget er langt større enn først antatt, skriver danske BT. (...)
– Tortur får ikke fram sannheten
side2.no 26.9.2009
Personer utsatt for sterke avhørsmetoder under Bush-administrasjonen, klarte sannsynligvis ikke å si sannheten. (...)
US doctors and psychologists more complicit in torture than previously thought (Amerikanske leger og psykologer mer involvert i tortur enn tidligere antatt)
BMJ 2009;339:b3599 (3 September)
The extent to which US doctors and psychologists violated human rights and betrayed the ethical standards of their professions by designing and implementing a worldwide torture programme is greater than previously thought, says a report from Physicians for Human Rights.
The report is based on analysis of a previously classified report from the inspector general of the Central Intelligence Agency (CIA) that was released at the end of August, on Barack Obama’s instructions and which provides more detail on the role of health professionals in the CIA’s torture programme, including abuses conducted against 14 detainees between September 2001 and October 2003. (...)
Aiding Torture: Health Professionals’ Ethics and Human Rights Violations Demonstrated in the May 2004 Inspector General’s Report is available from http://physiciansforhumanrights.org (...)
- CIA truet med drill under avhør
aftenposten.no 22.8.2009
CIA gjennomførte liksomhenrettelser og truet terrormistenkte med skytevåpen og elektrisk drill under avhør, går det fram av en intern granskingsrapport. (...)
Nordmenn var krigsforbrytere
aftenposten.no 18.8.2009
De fleste frontkjempere deltok i «normale» krigshandlinger. Men en håndfull nordmenn i Hitlers tjeneste var med i avdelinger som begikk forferdelige overgrep, fremgår det av ny bok. (...)
Disse helt nye opplysningene legges frem i boken De som falt, som utkommer i dag. Boken er skrevet av NRK-journalist Eirik Veum, og billedmaterialet er samlet av Geir Brenden. (...)
Halvparten døde i ung alder
nrk.no 9.8.2009
Grønlands landsstyreformann vil nå ta opp grelt barneeksperiment med Danmarks statsminister.
Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) bør gi en offisiell unnskyldning for et overgrep, som fant sted i 1951, da kolonimakten Danmark forvandlet 22 grønlandske barn i alderen fem til åtte år til forsøkskaniner. (...)
– Det er jo en klassisk kolonisak. Hvis man vedkjenner seg en urett, fører det rent juridisk noen forpliktelser med seg. Derfor skal vi ha saken undersøkt til grundig, sier Kuupik Kleist til den danske avisa Politiken. (...)
Interrogation of detainees
BMJ 2009;339:b2818 (15 July)
Physicians have been involved
In 2007 I was invited to examine the detainee log of an inmate of Guantanamo to provide a medical opinion on whether the treatment amounted to torture.1 It has now been concluded that it did.2 (...)
Til skadefrydens forsvar
aftenposten.no 8.6.2009
Lars Fr. H. Svendsen - Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og prosjektleder i tankesmien Civita.
(...) Arthur Schopenhauer beskriver skadefryd som det absolutt verste trekk i menneskenaturen og som den mest djevelske av alle synder. Også Immanuel Kant fordømmer stort sett skadefryd fordi den står i motsetning til den nestekjærligheten vi bør føle, og han beskriver derfor skadefryden som «umenneskelig» og «djevelsk». (...)
Gransker nordmenns rolle i leirene
aftenposten.no 17.7.2009
Den største massakren på norsk jord skal frem i lyset. 748 av 900 jugoslaviske krigsfanger levde bare fire måneder i Beisfjord. Nordmenns rolle i fangeleiren skal nå undersøkes. (...)
Natt til 18. juli 1942 ble 288 fanger skutt eller brent ihjel i Beisfjord fangeleir ved Narvik.
Massakren skjedde etter direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven, som besøkte Narvik noen dager tidligere. (...)
Learning from the past: medicine and the Holocaust
The Lancet 2009;374:110-111 (11 July)
“The time is not far distant when I shall be able to say that one doctor, with, perhaps, ten assistants can probably effect several hundred, if not one thousand sterilisations on a single day.” So said physician Carl Clauberg to Heinrich Himmler on June 7, 1943. During the Third Reich, the language, goals, and means of implementing a racial hygiene ideology to ensure the annihilation of “inferior races”—including the search for a rapid mass sterilisation method—were supplied by physicians and sc (...)
Hvor var du da de torturerte?
dagbladet.no 9.6.2009
Jan Egeland og Mariano Aguirre gir deg forklaringene. (...)
MIDT I VÅR VESTLIGE kulturkrets begynte vår viktigste allierte å torturere fanger til døde i en operasjon vi deltok i. De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen autoriserte inkluderte drukningstortur, innesperring i en liten mørk boks, psykologisk tortur og nektelse av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som brukte disse teknikken under 2. verdenskrig var i følge amerikanske militærjurister krigsforbrytere. Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. (...)
En historie om helter
aftenposten.no 18.11.2010
De nordmenn som skal hedres, blir færre når krigens nyanser skrives inn i historien.
Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt vurdert var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie.
Det skriver major Oliver H. Langeland, Milorg-leder i Oslo under krigen, i boken Dømmer ikke (1948, gjenutgitt januar 2010).
Å si at boken var kontroversiell, er en underdrivelse. Riksadvokaten beordret forfatteren tiltalt for injurier, boken ble behandlet i Stortinget og drøftet i statsråd. Boken ble deretter fjernet fra markedet, og Langeland radert ut av historien. Han finnes knapt i noen bøker. Dette viser to interessante trekk: Kritikk av okkupasjonshistorien er ikke nytt. Men kritikken slukes av heltehistorien om «de gode nordmenn». Om nordmannen, som ifølge Langeland først fremstår tapper og heltemodig da krigen endelig er over, skriver majoren: Ingen turde lenger å innrømme at han var et jevnt, alminnelig hverdagsmenneske som under krigen og ellers hadde vist mange svakheter. (...)
Bander tiltrækker psykopater
berlingske.dk 29.4.2009
Banderne føler de har ret til at skyde på Nørrebro, for en del af medlemmerne mangler helt evnen til at føle skyld, siger speciallæge i psykiatri Henrik Day Poulsen.
Banderne, der har viklet sig ind i et blodigt favntag i København, Odense og Århus, er befolket af en del karakterafvigere med psykopatiske træk, vurderer Henrik Day Poulsen, speciallæge i psykiatri.
Og det er et helt særligt problem i forhold til at bremse bandekonflikten:
- Fristelsen ved at begå kriminaliteten - spændingen i nuet - overskygger totalt frygten for en konsekvens i form af fængselsstraf. Det skal man bare vide, når man sætter dem i fængsel. (...)
Soldat var imod tortur – og begik selvmord
berlingske.dk 24.4.2009
Hun kunne ikke vide, at hun kun var det yderste led i en kæde af begivenheder, som var sat i gang i Washington. Alyssa Peterson vidste bare, at hun ikke kunne være med til de aggressive afhøringer, som hendes chefer beordrede hende til. På en base i Irak valgte hun at begik selvmord. (...)
Efter terrorangrebet 11. september 2001 gik vicepræsident Cheney på TV og sagde, at myndighederne nu ”må arbejde på den mørke side. Vi må tilbringe tid i skyggerne af efterretningsverdenen, og meget af det, som vi er nødt til at gøre, må vi gøre i hemmelighed og uden diskussion...”
Dengang lød det som en overkogt replik fra en overkogt spionroman, men Cheney mente hvert et ord - og mere til. (...)
Condoleezza Rice gav ordre til tortur
berlingske.dk 23.4.2009
USAs daværende sikkerhedsrådgiver gav i juli 2002 personligt grønt lys for waterboarding af en terrorfange, som blev udsat for afhøringsmetoden tre gange om dagen i den følgende måned. (...)
Simuleret drukning - "waterboarding" i CIA-sprog - er en afhøringsmetode, som også blev brugt under den spanske inkvisition, og som giver ofret indtrykket af at drukne. (...)
- De fleste er uskyldige
aftenposten.no 19.3.2009
(...) Rumsfield og Cheney
Det ble gjort flere forsøk på å få satt fangene fri, men sterke krefter som tidligere forsvarsminster Donald Rumsfeld og visepresident Dick Cheney avverget disse forsøkene, fordi de fryktet at det ville bli en skamplett på deres lederskap, ifølge Wilkerson.
Mange av fangene hadde slett ingen sammenheng med verken Taliban eller Al-Qaida, men var på feil sted til feil tid, sier Wilkerson. (...)
Advarer mot grupper på Facebook
nrk.no 15.3.2009
Folk må tenke på hva de støtter opp om, når de melder seg inn i grupper på nettet, advarer forsker. (...)
Lørdag fortalte NRK Lokalen om en gruppe på Facebook som hetser en taxisjåfør i Stavanger Taxi. Gruppens formål er å få taxisjåføren sparket, og den har søndag formiddag fått nærmere 2700 medlemmer.
Brandtzæg sier det er utrolig uforpliktende å bli medlem i grupper, som den som henger ut taxisjåføren. (...)
Advarer mot grupper på Facebook
nrk.no 15.3.2009
Folk må tenke på hva de støtter opp om, når de melder seg inn i grupper på nettet, advarer forsker. (...)
Lørdag fortalte NRK Lokalen om en gruppe på Facebook som hetser en taxisjåfør i Stavanger Taxi. Gruppens formål er å få taxisjåføren sparket, og den har søndag formiddag fått nærmere 2700 medlemmer.
Brandtzæg sier det er utrolig uforpliktende å bli medlem i grupper, som den som henger ut taxisjåføren. (...)
Forskeren mener at folk kanskje føler mindre ansvar for det de sier på nett. Folk skjuler seg bak en skjerm, og unngår ubehagelige konsekvenser.
- Taxisjåføren i dette tilfellet kan oppfattes som skyldig uten at han er dømt for noe, sier Brandtzæg. (...)
Her er det ukjente Holocaust
dagbladet.no 5.3.2009
Ekstremt bestialske massakrer mot befolkningen i Baltikum. (...)
Det godes banalitet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 1.3.2009
Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat. (...)
Zimbardo gjennomgår også mishandlingen ved Abu Ghraib-fengselet og påpeker den samme dynamikken der: Situasjonen bringer sadismen frem i ellers snille mennesker. Men igjen: Noen sa ifra, noen sto imot. Også de var «vanlige mennesker». Derfor benytter Zimbardo uttrykket «det godes banalitet», i den betydning at alle besitter evnen til å handle godt, stå imot gruppepress og autoriteter.
I et teknifisert, byråkratisert samfunn der det mer spørres etter effektivitet enn menneskelighet, er det derfor viktigere enn alt å befordre evnen til ulydighet, til å stå imot. Han understreker varslernes betydning i denne sammenhengen. Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd. (...)
Over en million drept
aftenposten.no 22.2.2009
Leirkomplekset Auschwitz ble først brukt for å knuse all polsk motstand. Fra våren 1942 begynte massemordet på Europas jøder. Bare noen måneder etter Tysklands overfall på Polen 1. september 1939 bestemte SS-ledelsen seg for å opprette en konsentrasjonsleir ved den lille byen Oswiecim, Auschwitz på tysk. (...)
Les også:
Dødsleir tegnet av fange nr. 175
Auschwitz-planene er funnet (...)
Tortursjefen stilles til ansvar
aftenposten.no 15.2.2009
30 år er gått siden Røde Khmers skrekkvelde falt. Tirsdag innledes en FN-støttet rettssak mot den første av fem ledere som står anklaget for folkemord. Kaing Guek Eav var sjef i Røde Khmers største torturkammer. (...)
I tre og et halvt år fra 1975 og fremover døde 1,7 millioner kambodsjanere, over en femtedel av befolkningen. De døde av sult, av sykdom, i arbeidsleirer, av tortur eller som følge av rene henrettelser. (...)
Dokumentasjon
En ting er klart: Hadde det ikke vært for det arbeidet til Youk Chhang og hans Kambodsjas dokumentasjonssenter hadde det knapt blitt noen rettssak. (...)
Irakisk «bombemor» er arrestert
aftenposten.no 4.2.2009
Denne kvinnen er anklaget for å ha rekruttert 80 kvinner til å være selvmordsbombere i Irak. (...)
I intervjuet med AP, der aktoratet var tilstede, fortalte hun hvordan hun var med på å planlegge voldtekter av unge kvinner.
I etterkant av voldtektene tok Jassim kontakt og overbeviste kvinnene om at deres eneste håp for å komme unna skammen, var å bli selvmordsbombere. (...)
- FN-kontor i Gaza truffet av israelske granater
aftenposten.no 15.1.2009
(...) FN-bygningen ble ifølge Gunness truffet av to eller tre hvite fosforgranater. Slike våpen brenner med svært høy temperatur, og fører ofte til store branner som ikke kan slukkes på vanlig måte.
Ifølge øyenvitner er hele området dekket av en tykk røyk som gjør det vanskelig å få oversikt over brannen. (...)
Gode nordmenn, onde tyskere
Ulrik Fredrik Malt - Professor i psykiatri, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 12.1.2009
I disse dager går nordmenn mann av huse for å se Max Manus og hans kompanjongers spektakulære kamp mot nazismen. Vi nordmenn sto imot ondskapen. Vi var de gode; tyskerne de onde. Men er denne nasjonale selvforherligelsen dekkende for de faktiske forhold? Kan det være slik at forskjellen mellom de fleste vanlige tyskere og nordmenns reaksjoner på Nazi-regimet kanskje er mindre enn vi liker å tenke på? Var det bare rammebetingelsene som var forskjellige? Dette er sentrale spørsmål som vi må ha mot til å drøfte hvis vi skal kunne redusere muligheten for fremveksten av nye totalitære regimer. (...)
Hva ville Max Manus gjort?
dagbladet.no 10.1.2009
GAZA: Vi burde ikke være overrasket over at fedre og brødre som har sett sine bli drept melder seg inn i Hamas for å ta hevn, skriver Iffit Qureshi. (...)
Israel tester ny brutal cancer-bombe mod Gaza
bt.dk 7.1.2009
Den israelske hær kritiseres for deres brug af brutal bombe i Gaza, der flænser ofrets væv til ukendelighed, og giver dødelig cancer. (...)
Jødene ble latt i stikken
ULF ANDENÆS
aftenposten.no 28.12.2008
Denne boken med pinlig innhold
er skrevet av Kjell Staal Eggen,
en motstandshelt i Grenland
under krigen som fikk
smuglet distriktets ene kjente
jødiske familie over til sikkerhet
i Sverige.
Slike dåder ble gjennomført i
strid med ledelsen i den lokale
hjemmefronten, som hadde gitt
sin anbefaling: «Sett familien
på gaten og la tyskerne overta.
Saken har ingen militær interesse!
»
Jeg har ikke før sett en norsk
patriot og motstandsmann
bringe frem en lignende sperreild
av påstander mot egne
landsmenn: Om hvordan ledere
i den væpnede motstandsbevegelse
Milorg avviste å hjelpe forfulgte
jøder.
Hvordan norsk politi lot seg-
bruke av den tyske okkupasjonsmakten
til å ransake jødiske
hjem og beslaglegge deres radioer
allerede i mai 1940, mens
norske soldater fortsatt var i regulær
strid med den tyske invasjonshær.
Hvordan politiet året etter lot seg bruke til å registrere
jødisk eiendom. Hvordan
noen i motstandsbevegelsen beslagla
jøders penger og beholdt
dem. Og hvordan heller ikke
eksilregjeringen i London viste
interesse for de norske jøders
skjebne.
Velkjent fra før: Hvordan
norsk politi stilte opp for å pågripe
jøder for transport til
Auschwitz. Hvordan uverdige
grenselosers drap på det jødiske
ekteparet Jacob og Rakel Feldmann
ble dysset ned, mens
drapsmennene etter krigen ble
frifunnet av norsk rett.
Og hvordan de antisemittiske
påstander om jødisk griskhet
ble gjort til skamme av den
griskhet som en del nordmenn
viste overfor beslaglagt jødisk
gods. Hvordan de færreste av
norske krigsprofitører måtte stå
til ansvar etterpå. (...)
Cheney forsvarer torturmetoder
aftenposten.no 16.12.2008
Dick Cheney mener simulert drukning er en legitim metode for å avhøre krigsfanger.
Fangeleiren på Guantanamo-basen bør ikke stenges før krigen mot terror er over, og bruken av simulert drukning under avhør var helt greit.
Det sa USAs visepresident Dick Cheney i et intervju med TV-programmet ABC News mandag. (...)
Mannen som ikke måtte falle
Linn Ullmann - Skribent i AftenpostenKommentar
aftenposten.no 10.12.2008
Tortur er en historie som aldri tar slutt. Og som ingen glemmer. Selv i forandringens tidsalder. (...)
Derfor kunne nazifangene drepes - uten protester
aftenposten.no 3.12.2008
«Alle» tyske leger gjennomførte slike undersøkelser, ifølge forsker.
Eksperimentene Dr. Josef Mengele og hans kolleger gjorde på krigsfanger under annen verdenskrig er godt kjent.
Nå viser det seg at det var vanlig blant tyske forskere under krigen å gjennomføre dødelig forskning på krigsfanger. Resultatene ble lagt frem som seriøs forskning på seriøse forskningssamlinger uten at noen reagerte på etikken i forskningen. (...)
Tortur hører vår tid til
aftenposten.no 1.12.2008
SVART GJENSYN. Tortur er for oss et sikkert kjennetegn på barbari. Hvem hadde tenkt seg at tortur og torturlignende metoder for behandling av fanger skulle vende tilbake i Vesten? (...)
NS planla massedrap på psykisk syke i Norge
aftenposten.no 28.11.2008
Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling planla å drepe psykiatriske pasienter og tilbakestående i Norge, viser nye dokumentfunn. Titusener av norske pasienter kunne ha blitt myrdet etter mønster av Hitlers eutanasiprogram, hvis krigen hadde fortsatt. (...)
Brain Scans Show Bullies Enjoy Others' Pain (Hjerneskanninger viser at bøller gleder seg over andres smerter)
healthfinder.gov 7.11.2008
Neurological 'reward centers' lit up as they watched injuries occur, study found.
FRIDAY, Nov. 7 (HealthDay News) -- Bullies may actually enjoy the pain they cause others, a new study using brain scans suggests.
The part of the brain associated with reward lights up when an aggressive teen watches a video of someone hurting another person, but not when a non-aggressive youth watches the same clip, according to the University of Chicago study, published in the current Biological Psychology. (...)
Her måtte middelalderens fanger ta plass
dagbladet.no 28.10.2008
Se bildene fra torturmuseet (...)
Dr. Mengele kunne vært tatt
aftenposten.no 3.9.2008
(...) Men mens de følger sporene etter Eichmann, oppdager de også hvor i Buenos Aires en annen beryktet nazist befinner seg: Josef Mengele. Eller «Dødsengelen», som han kaltes.
Når jødiske og andre fanger gikk ut av jernbanevognene etter å ha passert den veldige porten i nazistenes største konsentrasjonsleir Auschwitz, var det nemlig Josef Mengele som bestemte hvem som skulle bli slaver – og hvem som skulle sendes rett i gasskammeret.
Det var også han som foretok brutale operasjoner, amputasjoner og ubeskrivelige eksperimenter på fanger – i den hensikt å gjøre medisinske oppdagelser. Svært få av de som ble utsatt for Mengeles eksperimenter, overlevde. (...)
Drugged girl, 15, a reluctant bomb martyr (Dopet 15. årig jente, motvillig bombemartyr)
scotsman.com 30.8.2008
RANIA is only 15, but in the past week the softly-spoken Iraqi girl has been drugged and strapped with explosives, before being arrested and thrown into a detention centre.
Now she finds herself at the heart of a propaganda war waged by the Iraqi security forces against the al-Qaeda militants who tried to use her as a suicide bomber. (...)
Nekter å svare på skyldspørsmålet
nrk.no 29.8.2008
Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic holdt seg taus da skylspørsmålet kom opp i retten i dag. (...)
Misbrukt sitt fag
Lagmann i Gulating lagmannsrett og tidligere dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, Hanne Sophie Greve, sier i et intervju med NRK P2 at Karadzic er en sammensatt person og at han heller mot det nazistiske.
- Han er psykiater av utdannelse og har nærmest drevet forskning i andre menneskers lidelse, sier Greve. Og understreker at han har misbrukt sitt fag på det groveste. (...)
Brutal bok
morgenbladet.no 29.8.2008
Jonathan Littells De velvillige blottlegger nazihistoriens mest grufulle detaljer i romanform.
Jonathan Littell har vært en litterær sensasjon i to år. Han er født amerikaner, men skrev Les bienveillantes på fransk om Tyskland, holocaust og 2. verdenskrig. Da den kom ut i fransk original i 2006 ble den årets litterære snakkis. (...)
Medisinsk bevis på USAs bruk av tortur
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1860 (28.8.2008)
Personer som er blitt holdt i amerikanske fangeleire, er blitt systematisk utsatt for tortur og umenneskelig behandling, ifølge Physicians for Human Rights. (...)
Doctors’ complicity with torture (Legers medvirkning til tortur)
BMJ 2008;337:a1088 (31 July)
Det er en fengslende tanke. Flere leger medvirker til tortur enn behandling av millioner av ofre. (...) (It is an arresting thought. More doctors abet torture than treat the millions of victims.)
Ondskapens gode samvittighet
BERNT HAGTVET,
prof. i statsvitenskap, UiO
aftenposten.no 2.8.2008
PERSONLIG ANSVAR. Eichmann sa at hans ansvar stoppet ved rampen i Auschwitz. Vil Radovan Karadzic si at han ikke personlig hevet noe gevær i Srebrenica? (...)
Det er som om forbryterne ønsker å bli tatt. De utvikler de jagedes fysiognomi. Dermed bekrefter de vårt moralske univers: Å ha gjort ondt skal være forferdelig.
Ikke så med Karadzic og Eichmann. Den ene blir guruaktig veileder og poet på fritiden, den andre samvittighetsfull bilarbeider og god far. Uanfektet. Det ytre begivenhetsløse, rutinepregede liv har de felles. Men psykiske vrak à la Raskolnikov ble de ikke. Psykiateren Robert Jay Lifton pekte på en vanlig forsvarsmekanisme her: sinnets skottinndeling. SS-leger kunne skrive pludrebrev til sine Gretchener om kvelden etter å ha utsatt forsøkspersoner for de mest sadistiske "forsøk" om formiddagen. (...)
Grepet av ekstrem herskelyst
vg.no 22.6.2008
Rettspsykiater vurderer Fritzl for VG: Derfor sperret han familien inne (...)
Han beskriver Fritzls personlighet som «abnorm».
- Han ville bestemme over skjebnen. «Jeg, og bare jeg, har nøkkelen til kammeret». De som satt der, var fullstendig avhengige av ham. Han må være et menneske med et spesielt høyt maktbegjær. Han ville herske - ikke bare over én person, men flere. (...)
Slemme gutter får mest sex
nrk.no 19.6.2008
Menn med et snev av ondskap i personligheten har flere partnere og mer sex enn de snille. (...)
Mennene som kan karakteriseres som slemme er dem som har personlighetstrekk innenfor det området psykologer ofte kaller "den mørke triaden".
Her finner vi kombinasjonen av ekstrem selvopptatthet, en psykopatisk trang til spenning samt et egoistisk ønske om å utnytte andre mennesker. (...)
- Ikke problemfritt
Forskerne mener ifølge vitenskapsmagasinet New Scientist som først publiserte studien, at funnene er viktige fordi de bekrefter at personlighetstrekk har klare konsekvenser for utviklingen av arten menneske.
- Men det må også være noen problemer forbundet med denne typen oppførsel, tilføyer Christopher von Rueden ved University of California i Santa Barbara. (...)
I ondskapens sirkel
forskning.no 5.6.2008
Psykisk og fysisk vold preget hverdagen til barn som vokste opp på barnehjem eller sanatorium mellom 1940 og 1980. Etterpå møtte disse barna sine omgivelser med samme undertrykkende atferd som de selv var utsatt for. (...)
Drug Makers Near Old Goal: A Legal Shield (Legemiddeprodusenter nær gammelt mål: Et rettslig skjold)
nytimes.com 6.4.2008
(...) The Bush administration has argued strongly in favor of the doctrine, which holds that the F.D.A. is the only agency with enough expertise to regulate drug makers and that its decisions should not be second-guessed by courts. The Supreme Court is to rule on a case next term that could make pre-emption a legal standard for drug cases. The court already ruled in February that many suits against the makers of medical devices like pacemakers are pre-empted. (...)
Der død og vold ble satt i system
aftenposten.no 26.3.2008
I disse dager er det 75 år siden konsentrasjonsleiren Dachau ble etablert i Tyskland. Lidelse, død, terror og skrekk for millioner av mennesker var satt i system. (...)
Nazistenes dødsmaskiner
aftenposten.no 26.3.2008
Nødforordningen til beskyttelse av folk og stat av 28. februar 1933 var det formelle grunnlaget for arrestasjon og innsettelse i konsentrasjonsleir, eller "schutzhaftlager" som leirene også ble kalt. (...)
Bush-veto
LEDER
dagbladet.no 10.3.2008
Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA skal fortsatt få lov til å bruke vanntortur for å få mistenkte terrorister til å tilstå. Lørdag la USAs president George W. Bush ned veto mot et lovforslag fra Kongressen om å forby denne avhørsmetoden. Den går ut på at det helles vann over hodene til fangene mens munnen dekkes, noe som framkaller drukningsfornemmelser. Metoden ble blant annet brukt av Stasi i det tidligere Øst-Tyskland. (...)
Investigation into Germany’s largest research funder confirms collaboration with Nazi regime
BMJ 2008;336:353 (16 February)
A seven year investigation into the work of Germany’s largest organisation that funds research, between 1920 and 1970 has confirmed that German scientists used the Nazis’ totalitarian regime to conduct lethal experiments. (...)
- Lege lurte kvinner med Downs i døden
nettavisen.no 13.2.2008
Sykehusdirektør arrestert etter at han skal ha rekruttert kvinner med Downs syndrom til å gjennomføre selvmordsangrep. (...)
Hitlers vei til total makt og terror
aftenposten.no 29.1.2008
I morgen er det 75 år siden Adolf Hitler ble innsatt som rikskansler i Tyskland. (...)
Vil stanse tortur-TV
nrk.no 28.7.2006
TV-kanalene går stadig lenger i reality-konseptet. TV2 og TV3 må stoppe planene om tortur-TV til høsten, krever medlem av FNs komité mot tortur. (...)
Høstens TV-trend er preget av tortur og terror. Deltakerne skal plages og ydmykes. Dersom deltakeren svarer galt på et spørsmål blir han eller hun påført elektrisk støt eller må drikke urin. (...)
Torturlignende metoder som elektriske støt, slag og kuldesjokk blir for eksempel brukt i TV-programmet Knus bilen på amerikansk TV. (...)
Vil forby bok om nazi-fortid
nrk.no 16.12.2002
Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.
Boken er skrevet av den tidligere amerikanske statssekretæren Stuart Eizenstat. Han var tidligere president Bill Clintons spesialmedarbeider i saker knyttet til Holocaust. Han var også sentral i arbeidet med å sikre ofrene for Hitlers jødeutryddelse ni milliarder kroner i erstatning fra sveitsiske banker i 1998.
De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti. (...)
Forstår ikke
Eizenstat kan ikke forstå hvorfor bokomslaget vekker så sterke reaksjoner i Sveits, og viser til det faktum at sveitsiske banker tok imot gullet nazistene plyndret.
- Det er et faktum. Jeg ønsket aldri å fornærme det sveitsiske flagget eller Sveits, sier Eizenstat som også understreker at historien tross alt fikk en lykkelig slutt. I dag får Holocaust-ofrene erstatning, de sveitsiske bankene har fått økt troverdighet og Sveits er et sterkere land fordi landets så modig har tatt et oppgjør med fortida, sier Eizenstat. (NTB)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009