Om "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"
Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213))
Om markedsføring av legemidler
Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)
Om legemidler
Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)
- Rule by nobody ("group risky shift phenomenon")
CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (KORPORATIV KRIMINALITET i den farmasøytiske industri , Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498)
Forfatter: Pr. John Braithwaite
Utdrag:
(...) Det er et stort antall psykologiske studier som viser at medlemmer i en gruppe vil risikere mer som gruppemedlemmer enn som enkeltindivider (Stoner, 1968; Wallach et al., 1964; Bern et at., 1965; Wallach and Kogan, 1965; Burnstein and Vinokur, 1973; Cartwright, 1973; Muhleman et al., 1976; Shaw, 1976).(...) (There are a large number of psychological studies demonstrating that members of a group will risk more as group members than they will as individuals (Stoner, 1968; Wallach et al., 1964; Bern et at., 1965; Wallach and Kogan, 1965; Burnstein and Vinokur, 1973; Cartwright, 1973; Muhleman et al., 1976; Shaw, 1976).
Psykologer kaller den tendens forbeholdne individer har til å støtte hasardiøse gruppebeslutninger for "group risky shift phenomenon"3. Fenomenet er langt fra allestedsnærværende. Når alternativene er mer sosialt ønskelige, kan press fra en gruppe i virkeligheten føre til nyttige forandringer. (Madaras and Rem, 1968; Fraser et al., 1971). (Psychologists call this tendency for cautious individuals to support more hazardous group decisions the ’group risky shift phenomenon’3. The phenomenon is far from ubiquitous, however. When cautious choices are more socially desirable, group pressures can actually produce a cautious shift. (Madaras and Rem, 1968; Fraser et al., 1971).)
Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" (anm: kan kanskje oversettes som "ubetydelighetsregelen") er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. Bandura (1973: 213) forklarte den grunnleggende psykologi bak “rule by nobody”. Den vanlige hemningen av antisosial atferd virker gjennom ens selvbilde: "Jeg kan ikke se meg selv gjøre dette". Imidlertid handler det i en institusjonell setting om at dette ikke er utført av meg, men igjennom meg som skuespiller, et rollespill i en uvirkelig ”lek” hvor alle ”spiller” (Stone, 1975: 235). (...) (People in groups behave in ways that would be inconceivable for any of them as individuals. Groupthink (Janis, 1971) and what Arendt (1965) referred to as ’rule by nobody’ are important in corporate decision-making which results in human suffering. Bandura (1973: 213) explained the basic psychology of “rule by nobody”…[T]he usual restraints on antisocial behavior operate through a self-image: ’I can’t see myself doing that.’ In an institutional setting, however, that isn’t being done by me but through me as an actor, a role player in an unreal “game” that everyone is “playing” (Stone, 1975: 235).)
En byråkratisk måte å unngå selvfordømmelse er å stole på gruppebeslutninger, slik at den enkelte ikke føler seg ansvarlig for det som etter hvert blir gjort. I virkeligheten går samfunnsorganisasjoner til ytterligheter for å tenke ut sofistikerte måter å skjule ansvaret for de beslutninger som negativt kan påvirke andre. Gjennom arbeidsfordeling, beslutningsprosesser, og kollektive handlinger kan mennesker bidra til grusomme handlinger og blodsutgytelse uten at de personlig føler ansvar eller selvforakt for det som de selv er en del av. (...) ([One] bureaucratic practice for relieving self-condemnation for aggression is to rely on group decision-making, so that no single individual feels responsible for what is eventually done. Indeed, social organisations go to great lengths to devise sophisticated mechanisms for obscuring responsibility for decisions that affect others adversely. Through division of labor, division of decision-making, and collective action, people can be contributors to cruel practices and bloodshed without feeling personally responsible or self-contemptuous for their part in it.)
En annen variabel som skiller en individuell beslutning fra korporativ beslutning er avstanden i rom og tid mellom den hasardiøse beslutning og ofret for beslutningen. (...) (Another variable which distinguishes individual from corporate decision-making is the distance in space and time between the hazardous decision-maker and the victim of the decision.)
Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (...) (When a New York board meeting decides to continue marketing a dangerous drug in a Third World country, the victims could hardly be more remote from the killers.)
- Forskning viser at vi blir dummere i grupper
Forskning viser at vi blir dummere i grupper
aftenposten.no 26.1.2012
Flere hoder tenker bedre en ett. Stadig vekk får vi høre dette mantraet. Men nå viser forskning at gruppearbeid kan føre til markert IQ-fall - spesielt gjelder det kvinner.
Gruppearbeid er vanlig både i klasserommet og på jobben. Og det har av mange blitt betegnet som den optimale arbeidsformen. Men er det alltid slik?
Nå viser forskning fra Caltech (California Institute of Technology) og fire andre forskningsinstitusjoner at gruppearbeid hemmet intelligensen til deltakerne. Studien er blant annet omtalt hos forskning.no.
"Studien viser at ideen om at en persons IQ er noe vi kan måle sikkert i isolasjon uten å tenke på hvordan det fungerer i et sosialt miljø, er helt feil" skriver en av forskerne bak studien - professor Steven Quartz i en melding. (...)
Konkurranse bare et gode?
Forskerne understreker at funnene stammer fra forsøk, men samtidig poengteres det at situasjonen ligner det som skjer i det virkelige liv og tilsvarer de sosiale filtrene i samfunnet - hvor de som presterer i en gruppe er de som rykker opp og frem.
- Fremtidig forskning bør fokusere på å finne ut hva samfunnet fremelsker i konkurransepregede lærings- og arbeidsmiljøer, skriver Montague
Spørsmålet han stiller seg er om man går glipp av mye menneskelig talent ved hele tiden å vektlegge konkurranse.
Forskerne har skrevet en artikkel om studien i Philosophical Transactions of the Royal Society B. (...)
(Anm: Ble dummere i grupper (forskning.no 25.1.2012).)
- Villigheten til å påføre andre skade
CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (KORPORATIV KRIMINALITET i den farmasøytiske industri , Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498)
Forfatter: Pr. John Braithwaite
(...) mennesker var mer villige til å gi et elektrisk sjokk når de var mindre sannsynlig å se eller bli sett av ofret for sjokket.” (…people were more willing to administer electric shocks when they were less likely to see or be seen by the victim of the shock. (Milgram S. (1965); Some conditions of obedience and disobedience to authority. Human Relation 1965;18:57-76) (Turner, C. W., Layton, J. F. and Simmons, L. S; Naturalistic studies of aggressive behavior: aggressive stimuli, victim visibility, and horn honkin. Journal of Personality and Social Psychology 1975:31:1098-1107.)
Et annet eksperiment i en noe mer realistisk setting (Turner et al., 1975) fant at offerets synlighet hemmet aggresjon. (...) (Another experiment in a somewhat more naturalistic setting (Turner et al., 1975) found that victim visibility inhibited aggression.)
Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (Using delaying tactics to keep a dangerous but profitable drug on the market is something that ordinary people appear willing to do when asked to play the role of industry decision-makers.)
Når mennesker dør som et resultat av denne type sosialt uansvarlige handlinger fattet av Upjohns styre i denne saken, vil det å hentyde at dette skjedde fordi Upjohns styre er sammensatt av ondskapsfulle mennesker i liten grad bidra til å forklare dette fenomenet. (...) (Hence when people die as a result of the kinds of socially irresponsible manoeuvres of the Upjohn board in this case, to suggest that it happened because the Upjohn board is made up of evil men does little to advance explanation of the phenomenon.)
Denne boken dokumenterer avskyelige skadevirkninger som gruppebeslutninger innen farmasøytiske industri i mange tilfeller har ført til. (...) (This book documents abominable harm which group decision making in the pharmaceutical industry has caused on many occasions.)
Den "kollektive ondskap" for mange farmasøytiske firmaer er åpenbar selv om mange ’hyggelige mennesker’ arbeider for dem. (...) (The ’collective evil’ of many pharmaceutical companies is manifest even though so many ’nice people’ work for them.)
Det meste av den næringslivskriminalitet som er drøftet i denne boken ble ikke rettslig straffet selv om det var straffbart. (...) (Most of the corporate crimes discussed in this book were not punished by law even if they were punishable.)
- I visse situasjoner gjør folk skremmende ting
- I visse situasjoner gjør folk skremmende ting
aftenposten.no 19.12.2008
Forskere har gjentatt det kontroversielle Milgram-eksperimentet.
- Det vi har funnet ut, er en bekreftelse av tidligere resultater: Hvis du setter folk i visse situasjoner, vil de oppføre seg på overraskende - og ofte til og med skremmende - måter, sier professor Jerry Burger ved Santa Clara universitetet i California, til Reuters. (...)
Resultatet viser at hele 70 prosent av forsøkspersonene var villige til å gi elektriske sjokk på 150 volt eller mer. På ett tidspunkt under testen ble det hentet inn en forsøksperson som nektet å gi sjokk større enn 150 volt. Til tross for dette avbruddet, fortsatte 63 prosent å ville gi støt over 150 volt.
- Det var overraskende og skuffende, sier Burger.
Det var ingen forskjell på kvinner og menn, hvor gamle de var eller hvilket samfunnslag de tilhører, ifølge Burger.
Burgers forskning ble publisert i American Psychologist fredag. (...)
- Gjentagelse av Milgram: - Lydighetsrater uforandet gjennom mer enn 40 år
Four Decades After Milgram, We’re Still Willing to Inflict Pain (Fire tiår etter Milgram, er vi fremdeles villig til å påføre andre smerter)
nytimes.com 28.12.2008
In 1963, Stanley Milgram, an assistant professor of psychology at Yale, published his infamous experiment on obedience to authority. Its conclusion was that most ordinary people were willing to administer what they believed to be painful, even dangerous, electric shocks to innocent people if a man in a white lab coat told them to. (...)
REPLICATING MILGRAM: RESEARCHER FINDS MOST WILL ADMINISTER SHOCKS TO OTHERS WHEN PRODDED BY 'AUTHORITY FIGURE' (GJENTAGELSE AV MILGRAM: FORSKERE FINNER AT DE FLESTE VIL GI ANDRE ELEKTRISK SJOKK NÅR DE OPPILDNES AV "AUTORATIV PERSON")
apa.org 19.12.2008 (The American Psychological Association (APA))
Lydighetsrater uforandet gjennom mer enn 40 år; Ingen forskjell på menn og kvinner (Obedience Rates Essentially Unchanged in More than 40 Years; No Differences Between Men and Women)
WASHINGTON—Nearly 50 years after one of the most controversial behavioral experiments in history, a social psychologist has found that people are still just as willing to administer what they believe are painful electric shocks to others when urged on by an authority figure.
Jerry M. Burger, PhD, replicated one of the famous obedience experiments of the late Stanley Milgram, PhD, and found that compliance rates in the replication were only slightly lower than those found by Milgram. And, like Milgram, he found no difference in the rates of obedience between men and women.
Burger's findings are reported in the January issue of American Psychologist, the flagship journal of the American Psychological Association. The issue includes a special section reflecting on Milgram's work 24 years after his death on Dec. 20, 1984, and analyzing Burger's study. (...)
- 82 % av deltakerne var villige til å påføre andre mennesker smerte helt til offeret døde (- de fleste mennesker kan forvandles til torturbødler)
Når døden blir underholdning
nrk.no (15.12.2010) (REZOFILMS)
(The Game of Death) Dokumentar. Hvor sterk er konkurranseinstinktet? En dokumentar hvor det lages et fiktivt tv show for å se hvor langt deltakerne er villig til å gå.
Tilgjengelig til 10.10.2013, kun i Norge. (...)
(Anm: The Game of Death (youtube.com).)
Psykologiforsøget der løb løbsk
videnskab.dk 28.3.2010
For nylig viste et fransk tv-program, at de fleste mennesker kan forvandles til torturbødler. I 1971 løb et lignende eksperiment løbsk, da forsøgslederen i løbet af få dage blev forvandlet fra ambitiøs forsker til sadistisk fængselsinspektør.
Den 17. marts 2010 sendte tv-kanalen France 2 en dokumentarudsendelse, hvor 64 ud af 80 tv-show-deltagere frivilligt sendte en smertefuld ladning stærkstrøm igennem en uskyldig quizdeltager.
I virkeligheden var strømofferet skuespiller, og tv-programmet var en rekonstruktion af psykologen Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961. (...)
Elektrosjokk-sjokk
nrk.no 17.3.2010 (Kveldsnytt)
Elektrosjokk i spørreprogram
Fjernsynets makt er blitt demonstrert på uhyggelig vis i Frankrike. Tre av fire deltakere i et spørreprogram var villige til å utsette andre deltakere for kraftige elektrisk støt hvis de svarte feil.
Dødsleken heter det franske TV-showet der noen av deltakerne svarer på spørsmål mens andre straffer dem dersom de svarer feil. Straffen er elektrosjokkbehandling som etter hvert blir kraftigere og kraftigere.
82 % av deltakerne var villige til å påføre andre mennesker smerte helt til offeret døde. Men offeret var en skuespiller. Dette var et eksperiment overvåket av psykologer. (…)
Jean Léon Beauvois: Jeg trodde ikke sånn på fjernsynets makt. Så jeg ble virkelig overrasket over at man oppnådde så høye tall.
Forskere har gjort liknende eksperimenter tidligere. Nå ville TV-selskapet vise hvilken makt fjernsynsmedia kan ha. (...)
Game of Death: France's Shocking TV Experiment (Dødsleken: Sjokkerende fransk TV-eksperiment)
timesonline.co.uk 17.3.2010
Is a crusading French documentary maker striking a blow at the abusive powers of television — or simply taking reality TV to a new low of cynicism and bad taste? That's the question viewers across France are asking in light of Christophe Nick's new film Game of Death, which aired on French television Wednesday night. The documentary has generated a massive amount of attention — and naturally, courted controversy — because of the dilemma that faced contestants on a fake game show in the film: Would they allow themselves to be cajoled into delivering near-lethal electrical charges to fellow players, or rather follow their better instincts and refuse? (...)
(Anm: "Death game" asks how far we will go (youtube.com).)
- Hva grupper gjør med individer
Hva grupper gjør med individer
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 23.7.2010
Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. (...)
NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...)
I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer.
Gruppens dynamikk
Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd.
Men er ikke alt dette litt kontraintuitivt? Skulle man ikke tro at medlemmer av en diskuterende og forhandlende gruppe tvert imot blir mindre ekstreme, får slipt av kantene og inngår kompromisser?
Jo, de blir for så vidt mer like – men i en tilspisset retning. De mest ekstreme synspunktene i en aktuell gruppe vinner ofte diskusjonene. Hvorfor? Blant annet fordi de enkelte medlemmer for en liten stund «glemmer» at gruppen ikke nødvendigvis er representativ og derfor lettere lar seg påvirke, viser Sunsteins akkumulerte materiale. (...)
Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.
Et lignende forsøk er et fengselseksperiment ved Stanford University i 1971. En gruppe personer ble inndelt i fengselsvoktere og innsatte. Vaktene ble i stigende grad grusomme, aggressive og umenneskeliggjorte, mens de innsatte overraskende raskt gikk inn i rollen som svake ofre.
Ble avindividualisert
Dette viser muligens at menneskers individuelle trekk dessverre kan være et svakt forsvar mot gruppepress. I starten av Stanford-eksperimentet var det nemlig ingen forskjeller på de to gruppene. En uke senere var det ingen likheter mellom dem. De var begge avindividualisert.
Slik forandrer grupper individer. Eller snarere, får dem til å fortrenge hva de står for som enkeltmennesker. (...)
Grupper bedre problemløsere
aftenposten.no 27.9.2010
Grupper løser problemer på jobben bedre enn enkeltpersoner.
En gruppe mennesker som får samme informasjon løser problemer bedre enn det enkelte individ, viser ny forskning. Dette melder metrojobb.se
Gruppe fungerer best
Det britisk- danske eksperimentet ble utført på over seksti personer, og konkluderte med at en gruppe fatter bedre beslutninger enn det enkelte individ, gitt at de får samme informasjon.
I studien fikk to personer av gangen se fem figurer i to ulike versjoner på hver sin dataskjerm. Etterpå skulle de sammen komme frem til ulikhetene mellom de to versjonene uten å se på hverandres skjermer. (...)
- Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil)
Dr. Philip Zimbardo i studio - The Standford Prison Experiment
nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo)
(...) Det vi så her, er det som beskriver Lucifer-effekten. Det er et eksperiment der 24 studenter blir innelåst i en kjeller. De skal late som de er fanger og fangevoktere. - Hva ville du bevise med dette?
- Det er som en gresk tragedie. Vi ville finne ut hva som skjedde hvis vi tok normale og intelligente studenter. Vi valgte de mest normale og plasserte dem på et fordervet sted. Ville det gode i mennesket seire, eller ville godheten la seg forderve? Det triste svaret var: sistnevnte.
Hvor raskt begynte endringene å vise seg?
Etter halvannet døgn. Den første dagen skjedde det ikke noe. (…) Vi spurte om de ville være fange eller fangevokter. Ingen ville være vokter. Men vi slo kron og mynt om hvem som skulle være fange og vokter. (…) Jeg ville avslutte forsøket etter én dag, men neste morgen gjorde fangene opprør. De låste seg inn på cella og rev av nummerlappen på fangedrakta. Da sa fangevokterne: ”Fangene er farlige.” De så dem ikke lenger som studenter, men farlige innsatte. De sa: ”Vi må knuse opprøret.” Da endret dynamikken seg.
- Hvordan oppførte de seg da?
- De kledde dem nakne og ydmyket dem. ”Se for en liten penis…” De måtte vaske do med hendene. For hver time fikk fangene stadig mer ydmykende og fornedrende oppgaver.
Hvordan analyserer du dette fra et psykologisk ståsted?
Når vi prøver å forstå menneskelig atferd, har vi tradisjonelt konsentrert oss om personens indre, om karakterbrist og gener. Både inne psykiatri og psykologi. Men også i rettsvesen og religion. Jeg mener vi har ignorert det som omgir personen. Denne studien viser at vi må ta hensyn til situasjonens makt. Påkledningen, hvilken rolle vi spiller, om vi er anonyme eller kan identifiseres.
Det var en del av forsøket. Hva skjedde med deg?
Når en situasjon forandrer et godt menneske, skjer det gradvis. Man merker ikke at det skjer. Jeg spilte fengselsdirektøren. Jeg hadde ansvaret for administrasjonen. Alle behandlet meg som fengselsdirektør, og det ble jeg.
Påvirket det oppførselen din?
- Ja. Min oppgave var å ivareta personalet og institusjonen, ikke fangene. Da jeg så fanger som fikk gjennomgå, så jeg bare fangevokterne som gjorde jobben sin. Jeg hindret fangevokterne i å utøve fysisk vold. Men ikke psykisk vold. Det overså jeg. Jeg vet ikke hva som vill skjedd om forsøket hadde vart to uker. Hvis jeg ikke hadde måttet avbryte det.
Hvorfor måtte du det?
Det er en interessant historie. Halvveis ut i forsøket skulle doktorgradsstudenter og kolleger intervjue fanger og voktere, så de fikk se hvordan forsøket forløp. Den første var en ung kvinne jeg nettopp var blitt sammen med. Hun hadde nettopp avlagt eksamen og skulle til Berkeley. Jeg sier, ”Se på dette, Chris!” En vokter trer en pose over hodet på fangene og lenker beina deres sammen. Han skriker og banner . ”Å dorunden”, tenker jeg. Hun begynner å gråte og sier: ”Det du gjør med disse guttene er grusomt. Du er den ansvarlige her.” Hun løper ut, og jeg etter: ”Hva slags psykolog er du? Kvinner er for myke.” Da sier hun: ”Jeg vet ikke hvem du er. Jeg trodde du var en omsorgsfull person. Jeg trodde du var en omsorgsfull mann.” Det var som å få to slag i ansiktet: ”Du har rett.”
- Du så det ikke selv?
Nei. For det skjedde litt etter litt at jeg ble rollen.
Slikt ser vi i dag også, i krig. Og du var faktisk sakkyndig i rettssaken om Abu Grahid? Fengselet i Irak.
Her hadde man amerikanske soldater . Vi ser det samme bildet, bare verre. Men Bush-administrasjonen sa: ”Ikke skyld på systemet. De er råtne egg.” Men de var gode soldater som ble plasser i et råttent miljø. (...)
Tekstoppgave: The Stanford prison experiment
psykologi.cappelendamm.no 9.2.2011
I 1972 gjennomførte psykologen Philip Zombardo og hans kollegaer et eksperiment der 24 person ble plassert i et simulert fengselsmiljø der noen var fanger og noen var fangevoktere. Forskerne ønsket å se hvordan en slik situasjon påvirket menneskelig atferd.
Nedenfor kan du lese en beskrivelse av dette forsøket og hvordan det gikk. Teksten er på engelsk.
Les teksten i artikkelen og se filmen om eksperimentet på Youtube. Svar deretter på oppgavene. (...)
(Anm: Stanford Prison Experiment (youtube.com).)
Forskning på menneskets sadisme – etisk uforsvarlig
etikkom.no 23.6.2009
I 1971 gjennomførte en forskergruppe ved Stanford universitetet i USA et psykologisk forskningsprosjekt, The Stanford Prison Experiment. Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere.
Deltakerne, frivillige, normale og friske studenter, skulle være i settingen i 14 dager. Forsøkte måtte imidlertid avbrytes etter bare 6 dager. Allerede etter få dager viste «fangevokterne» sadistiske tendenser, og de «innsatte» fikk symptomer på depresjon og stress.
Eksperimentet under ledelse av Philip Zimbardo, søkte etter frivillige forsøkspersoner i lokalavisen i småbyen Palo Alto. Over 70 unge menn svarte, og etter en rekke intervjuer og psykologiske tester ble 24 plukket ut til å delta. Disse ble vurdert som normale og friske uten kriminelt rulleblad, rusproblemer eller mentale forstyrrelser. Gjennom tilfeldig utvalg skulle noen være innsatte og andre skulle være fangevoktere. (...)
Gruppementalitet gjør oss til brutale bødler
illvit.no (IV nr. 5/2008 s. 78-79)
Da bildene fra Abu Ghraib-fengselet i Irak kom frem i lyset, sjokkerte de hele verden. Men selv den mest overbeviste pasifist er klar til å utøve tortur hvis et mektig kollektiv visker ut hans personlighet. Det hevder den amerikanske psykologen Philip Zimbardo i boken The Lucifer Effect – og en rekke forskerkolleger gir ham rett. (...)
Books:
Philip Zimbardo: The Lucifer Effect, Random House, 2007
Websites:
http://www.lucifereffect.com/ - http://www.zimbardo.com/
Magazines:
Personality And Social Psychology Bulletin, Vol32, 2006, p525
Science, Vol306, 26/11/04, p1482
Psychological Science, Vol17, 10/06, p847
Scan, Vol2, 2007, p45
New Scientist, 14/04/07, p42 (...)
Philip Zimbardo
morgenbladet.no 17.7.2009
Født i 1933 i New York City.
Doktorgrad i psykologi fra Yale University i 1959.
Ansatt ved Stanford University i California siden 1968.
Gjennomførte The Stanford Prison Study i 1971. 24 studenter deltok i eksperimentet, som gikk ut på å studere hvordan situasjoner kan forandre menneskers identitet og verdier.
I boken The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil (Random House 2007) beskriver han eksperimentet og sammenligner det med Abu Ghraib-overgrepene.
Zimbardo har gitt ut rundt 50 bøker. Han har blant annet forsket på ondskap, vold, forholdet til tid, sjenerthet, galskap, hypnose.
I oktober starter opptakene til en film om Stanford-eksperimentet, regissert av Christopher McQuarrie. (...)
Philip Zimbardo
snl.no/no (31.1.2011)
Philip Zimbardo, Philip George Zimbardo, født 23. mars 1933, amerikansk psykolog, professor i sosialpsykologi ved Stanford-universitetet. Zimbardo er kjent for det såkalte fengselseksperimentet, der forsøkspersoner tilfeldig fikk tildelt roller som henholdsvis fange og vokter. I løpet av kort tid viste det seg at forsøkspersonene gikk inn i disse rollene i en slik grad at forsøket måtte avbrytes. Zimbardo har også bidratt med forskning innenfor sjenanse og har en betydelig lærebokproduksjon, bl.a. en anerkjent innføringsbok i psykologi, Psychology and life (16. utg. 2002, sammen med Gerrig).
Anbefalt lenke: Nettsider om Zimbardo (...)
Ondskapens filosofi
Ondskapens filosofi
ULF ANDENÆS
aftenposten.no 12.2.2006
Det er sjelden at norske filosofer utgir sine nyskrevne bøker på ledende internasjonale forlag. Ikke mindre sjelden er det at en av dagens fagfilosofer skriver bok om et emne som ondskap.
"Evil and Human Agency" heter boken som Arne Johan Vetlesen, filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo, har utgitt på universitetsforlaget i Cambridge. En mulig norsk oversettelse ville være "Ondskap og menneskelig handlingsmønster".
Med undertittelen "Om å forstå kollektive onde handlinger" foretar Vetlesen en undersøkelse av ondskap som fenomen, særlig slik den er blitt utøvet av organiserte fellesskap, under den annen verdenskrigs jødeutryddelse og under vår tids etniske rensing i Bosnia.
Konkret.
Egentlig burde ikke det onde være et sjeldent tema for filosofer, i egenskap av å være et sentralt menneskelig anliggende, og ifølge vår barnelærdom en mørk side ved vår natur.
- Vår tids filosofi har lidd under spesialiseringen i den akademiske verden, sier Vetlesen. - Vi skriver helst om svært avgrensede temaer, som få andre har interesse av. På den annen side finnes i dag også filosofer som Lars Svendsen, som skriver om almenmenneskelige spørsmål med stort nedslagsfelt, av interesse for et større publikum. Men slike som ham er det ikke mange av. Vi har ikke mange møtesteder mellom dagens fagfilosofi og det bredere samfunn. Jeg for min del er mer opptatt av den virkelige verden enn av teorier. Jeg tar utgangspunkt i ondskap som et livsanliggende, noe vi har gjort erfaringer med. Jeg starter med det konkrete, som ligger nær vår erfaring.
Individets valg.
Han prøver ut en definisjon på ondskap: "Å påføre et annet menneske smerte og lidelse med hensikt, mot hans eller hennes vilje, og forårsake alvorlig og forutsett overlast".
- Noen mener at ondskapen egentlig ikke finnes, at de grusomste handlinger egentlig er resultat av skadelige sosiale vilkår?
- Etter mitt syn er det ingen tvil om at ondskapen eksisterer. Det handler om individets valg og egenansvar. Men jeg vil ikke se det i svart og hvitt. Den mest eksplosive blandingen oppstår når enkeltindivider og et helt miljø finner felles interesse i å utføre det destruktive. Da kan resultatet bli katastrofe. (...)
- «Psykopatiske trekk»
Mind Reading: When You Go Hunting for Psychopaths, They Turn Up Everywhere
healthland.time.com 3.6.2011 (Time)
Psychologist Robert Hare's Psychopathy Checklist is the most widely used diagnostic tool to identify psychopathy — not only in prisons and institutions. If you give the test to CEOs or other corporate executives, Hare says, a lot of them qualify.
In a new book, The Psychopath Test, British journalist Jon Ronson (otherwise known as the author of the bestselling The Men Who Stare At Goats) talks to Hare and examines the impact of his test: is Hare's checklist a crucial means of diagnosing incorrigible and permanently dangerous psychopaths, or is it just a tool of oppression, wrongly condemning mentally ill convicts to lifelong incarceration even after they've served their sentences?
(More on TIME.com: Simon Baron-Cohen on Empathy and the Science of Evil)
In Ronson's exploration of the industry of psychopathy, he tries to understand society's obsessive desire to label and corral madness, and along the way, talks to a bunch of fascinating psychopaths. (...)
Lysglimt fra psykiatrien
ANMELDELSER
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1645 (26.8.2010)
De fleste bøker som omhandler psykiatri, beskjeftiger seg med fagets skyggesider. Det er langt mellom bøker som omhandler lysglimtene fra et fag som hjelper og behandler svært mange mennesker. Denne utgivelsen er slikt et sjeldent lysglimt. Forfatteren, Manfred Lütz, er psykiater, psykoterapeut og teolog (!), og har siden 1997 vært sjefslege ved Alexander Krankenhaus i Köln. Han har et brennende engasjement for psykiatrien og medmennesker med psykiske lidelser – og en aldri så liten regning å gjøre opp med oss andre «normale», vi som er så redde for å falle utenfor den normerte rammen, og som betrakter de som gjør det, med frykt og skjeve blikk.
Det hele åpner med et oppgjør med vår tids trang til å erklære historiens tyranner og diktatorer for psykisk syke, og derfor onde. Det er behagelig å karakterisere f.eks. Stalin og Hitler som utilregnelige og psykisk syke, fordi vi da kan trekke opp en grense mellom dem og oss. Lütz mener at dette gir oss en mulighet til å avskrive det onde som noe «sykt» (fortrinnsvis psykisk), ikke som et resultat av de mange valgene vi hver dag tar. Ikke overraskende argumenterer han med at ovennevnte to menn både var systematiske og beregnende i sine handlinger, noe som ikke hadde vært mulig med en alvorlig psykisk sinnslidelse. Nettopp det at Hitler var så «normal», gjorde at han kunne kommunisere med de andre «normale», si det de ville høre, og sørge for at det han sa, ble akseptert. At både Stalin og Hitler hadde det man kan betegne som «psykopatiske trekk», er Lütz enig i, men han påpeker at psykopati er likt representert blant mennesker med og uten kjent psykisk lidelse. (...)
Nytt lys over dødens engel
Nytt lys over dødens engel
dagbladet.no 24.6.2006
Dokumenter som nå er offentliggjort viser at det var et nært samarbeid mellom Josef Mengele i Auschwitz-Birkenau og den seriøse akademiske forskningen i Tyskland. Denne forskningen har i liten grad blitt sett i sammenheng med det som skjedde i konsentrasjonsleirene.
JOSEF MENGELE representerer for mange den personifiserte ondskap. Han var legen som etter tjeneste på østfronten under siste verdenskrig ble lege i konsentrasjonsleirene i Auschwitz-Birkenau. (...)
- Eliten lot seg forføre
Eliten lot seg forføre
aftenposten.no 4.2.2007
Den franske historikeren Fabrice d'Almeida har vakt internasjonal oppsikt med sin bok om nazismens forhold til den tyske samfunnseliten.
- Adolf Hitler overgikk motspillerne både i dyktighet og skurkaktighet. Han var ikke en ny mann som den gamle eliten kunne leke seg med, sier den franske historikeren Fabrice d'Almeida. (...)
BLE DYRKET AV HITLER
Adelen, formelt avskaffet etter første verdenskrig, men med en ny rolle som bærer av germanske idealer.
Keiserfamilien, uten trone siden 1918, men med et forgjeves håp om at nazistene skulle gjeninnføre monarkiet.
Storindustrien, med Gustav Krupp og sønnen Alfried i spissen, samt ledere fra IG Farben, AEG, Siemens, Daimler-Benz og andre viktige firmaer.
Kunstnere og intellektuelle, som filmskaperen Leni Riefenstahl, filosofen Martin Heidegger, dirigenten Wilhelm Furtwängler og billedhuggeren Arno Breker.
Skuespillere og artister, som den svenske sangerinnen Zarah Leander (Rikets best betalte kunstner), den italienske tenoren Beniamino Gigli og tyske film- og teaterstjerner som Heinrich George og Emil Jannings. (...)
- Fordømte nazismen i 1935
Fordømte nazismen i 1935
aftenposten.no 27.12.2007
Interessert i Sigrid Undset og kjærlighet, kvinnerollen eller hennes agitasjon mot nazismen? Klikk deg inn på nb.no/baser/undset.
Nå er alt Sigrid Undset (1882- 1949) har skrevet, og det aller meste som er skrevet om henne, tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nett, deriblant 17 doktoravhandlinger om den norske vinner av Nobelprisen i litteratur i 1928. (...)
- Sigrid Undsets allsidighet må ha skapt mye detektivarbeid for deg, bibliograf Henrik Keyser Pedersen? (...)
Nazikritikk.
- Jeg har funnet en tidlig nederlandsk utgave av Undsets essay "Fremskritt, rase og religion" fra 1935. Det er en kritikk av nazisme og rasetenkning ut fra et religiøst synspunkt og ble først trykket på tysk, av et sveitsisk forlag. Det viser hvilken interesse det var i Europa for en intellektuell som henne. Hitler hadde jo den gang allerede kontroll over Tyskland. Hamsun og Undset er ytterpunkter. Dette nederlandske funnet er det ingen som har registrert før. Essayet kom ut på norsk i 1936.
- Andre bibliografiske godbiter?
- Jeg har funnet det som kan være den første, svenske, lengre artikkelen om Sigrid Undset fra 1913. Det er en fornuftig artikkel skrevet under pseudonymet "Spectratrix". (...)
(Anm: Sigrid Undset-bibliografi 1907-2007 (nb.no/baser/undset/).)
- Oppgjøret med oppgjøret med oppgjøret
Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 16.7.2010
Oppgjøret med oppgjøret med oppgjøret.
– Nazismen – er det virkelig noe mer å forske på?
– Så absolutt. Mange sider av nazismen både som ideologi, bevegelse og regime er faktisk ganske uutforskede. Dette er et generasjonsspørsmål. Naziregimet var i stor grad basert på et samspill mellom befolkningen og regimet. Dette samspillet er et lite utforsket tema som er kommet mer i fokus de siste årene.
– Jeg trodde tyskerne hadde vært flinke til å ta et oppgjør med sin nazifortid?
– Det var min oppfatning også. Men sannheten er at tyskerne etter krigen bare var opptatt av sine egne ofre. Det var først 68-generasjonen som tok et oppgjør med «Auschwitz-generasjonen» – og SPD-kansleren Willy Brandt som la grunnlaget for et offentlig oppgjør med fortiden. Helt frem til 1960-tallet var bildet svart-hvitt, blant annet fordi mange ledende samfunnsinstitusjoner var besatt av personer med tilknytning til naziregimet. (...)
- Sadistisk vitenskap
Sadistisk vitenskap
Leder
aftenposten.no 31.7.2006
Lærebøker i krigskirurgi blir fort akterutseilt av våpenindustriens utspekulerte nyvinninger, og må derfor ajourføres i nye opplag. Dette er den triste erfaring de norske kirurgene Hans Husum og Mads Gilbert delte med Aftenpostens lesere i gårsdagens avis. De er begge medforfattere av lærebøker som brukes av livreddere i mange av verdens krigssoner. De ser krigens verste skadevirkninger på nært hold, nemlig i form av lemlestede mennesker, og fastslår hoderystende at vår tids miner, prosjektiler og bomber er utviklet vitenskapelig for å gjøre mest mulig intrikate skader. (...)
Tortur
Tortureres i minst 102 land
nrk.no 24.5.2007
(...) Det viser den ferske årsrapporten til Amnesty International, som ble offentliggjort i dag.
LES HELE RAPPORTEN HER. (...)
«...menneskerettighetene undergraves globalt snarere enn styrkes, som jo ha vært trenden fra 1948 og fram til i hvert fall 2001.» (John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge) (...)
Av de 153 landene som er omtalt i rapporten, er det registrert tortur i 102 av disse. (...)
LES OGSÅ: - Israel torturerer fangene (...)
Cheney antyder at han kunne støtte tortur
aftenposten.no 28.10.2006
Visepresident Dick Cheney tråkket i baret igjen da han nylig sa at han godt kunne støtte simulert drukning om det kunne redde liv. (...)
Mange sier ja til tortur mot terror
aftenposten.no 20.10.2006
Nesten en tredel av de spurte i en internasjonal undersøkelse svarer at de støtter tortur hvis det kan redde uskyldige liv. (...)
Undersøkelsen er gjennomført for BBC World Service blant 27 000 personer i 25 land som alle har underskrevet Genèvekonvensjonene, et internasjonalt regelverk som forbyr bruk av tortur og annen ydmykende behandling. Norge var ikke blant landene som deltok i undersøkelsen. (...)
- Sjekkliste for gruppeavgjørelser?
Sjekkliste for gruppeavgjørelser
ukeavisenledelse.no 30.10.2006
Beslutninger i team nås gjennom enighet. Enighet i en gruppe får man gjennom å: (...)
Mobbing
Megling mot mobbing
forbruker.no 22.4.2007
Når folk jobber i team, blir mobbingen tydeligere. (...)
Partene har selv ansvar for å komme frem til en løsning på konflikten.
Fem faser kjennetegner den prosessen bedriften har satset på: (...)
- Da vi omorganiserte produksjonen, fra en tradisjonell, topptung virksomhet til selvstyrte grupper som jobber i team, kom også mobbing og konflikter tydeligere frem i dagen. (...)
- Latter er ideologiens fiende
Latter er ideologiens fiende
EINAR ØVERENGET, Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 28.10.2006
HUMOR SOM UTVIKLER. Kanskje er Monty Pythons "Life of Brian" et uvurderlig bidrag for å holde kristendommen i sjakk, kanskje er nidtegningen av Muhammed med bombe i turbanen et forsvarsverk mot misbruk av islam. (...)
- Tenke sjæl
Tenke sjæl
Geir Overskeid er psykolog og førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo
Aftenposten Amag 09.12.2005 (Seksjon: Amagasinet Del: 2 Side: 58)
Vi styres av autoriteter og folk omkring oss. Selvstendig tenkning er for de fleste en illusjon, skriver psykolog Geir Overskeid. MENNESKESINNET A-magasinet inviterer fagfolk til å besvare spørsmålet: Hvorfor er vi som vi er?
VERDEN ER IKKE rettferdig. Operaen speiler livet, så der er det likeens. Men i operaen kan man gjøre noe med det. I Paris var det på 1820-tallet et problem at ikke alle operaforestillinger ble like godt mottatt. Da var det herrene Sauton og Porcher lanserte et firma og et produkt. Firmaet var LAssurance des Succès Dramatiques og produktet var applaus. De to gründerne var de første klakører, og de leide ut seg selv og sine medarbeidere til produsenter som ønsket sikkerhet for at oppsetninger ble verdsatt. Det vanlige var at en ledende klakør le chef de claque stilte på hver forestilling med sitt applauderende team. Når profesjonelle førte an, stimulerte det en genuin publikumsreaksjon som ga både hyppigere og mer langvarig applaus.
Alt i 1830 hadde virksomheten spredd seg til operahus i flere land. Kveld etter kveld, år etter år, satt klakørene på sine faste plasser, og hver aften var de like begeistret. Etter hvert ble dette en etablert bransje med faste honorarer. En prisliste inneholdt blant annet følgende: «Ordinær applaus, pr. gang: 10 lire. Langvarig applaus, pr. gang: 15 lire. Tilrop med «Bene!» eller «Bravo!»: 5 lire. Vill entusiasme: Pris etter avtale.»
Tradisjonsrikt håndverk går i glemmeboken, men produktet gikk ikke av moten: Klakøren applauderte manuelt. Nå har vi hermetisk latter på TV.
Hva andre mener. Det er vanskelig å overvurdere andres betydning for adferden til en ultrasosial art som mennesket. Både bevisst og ubevisst er våre antagelser om andres reaksjoner viktige når vi handler og tenker som vi gjør. En sentral årsak til dette er at andres oppfatninger gjerne er hovedkilden til det vi mener å vite, både om faktiske forhold og moralske prinsipper. Det er bare særlinger som ikke applauderer når alle andre gjør det.
På samme måte viser undersøkelser at bare en liten minoritet ser bort fra alminnelige antagelser i sitt miljø når de søker faktisk kunnskap eller moralske prinsipper. Det er vanskelig, selv for de mest selvstendige tenkere, å holde fast på et standpunkt som strider sterkt mot oppfatningen til folk rundt dem. Få mennesker har tenkt bedre og mer originalt enn David Hume. Likevel sier Hume at det er som om hans meninger faller sammen når han ikke får støtte fra noen andre. Og mange er de tenkere som har beskrevet hvilken påkjenning det er å stå alene mot tidens politisk korrekte oppfatninger. Dette er naturligvis ikke uten grunn folk blir gjerne forarget når det settes spørsmålstegn ved ting alle gode mennesker er enige om.
Effekten av autoritet.
Selv utbredte oppfatninger er ikke uforanderlige. Autoriteter av ulikt slag er med på å forme det vi alle mener. Jeg tenker sjæl, sier du kanskje. Du kan ha rett, men er du som folk flest, så undervurderer du hvor sterkt du lar deg påvirke ikke minst av ulike autoriteter.
Sosialpsykologen Stanley Milgram ved Yale-universitetet lot i et eksperiment en mann, «eleven», bli bundet fast til en stol. Så skulle han lære utenat. Hver gang eleven husket feil, skulle en forsøksperson gi elektrisk støt, sterkere for hver gang. Eleven var skuespiller, og han fikk ikke virkelig støt, men det visste ikke forsøkspersonene. Ved 120 volt sier eleven at nå gjør det virkelig vondt. Ved 150 volt roper han. Etter hvert ber han om nåde. Men så blir det stille. Eleven svarer ikke lenger på spørsmål, og som straff får han stadig nye sjokk opp til 450 volt.
En gruppe psykiatere anslo på forhånd at bare én forsøksperson av tusen ville gå så langt som til å gi eleven det sterkeste støtet. I virkeligheten var det to av tre som gjorde det. Forsøkspersonene spurte nok forsøkslederen om de kunne få slutte, men han svarte: Du må fortsette, forsøket krever at du fortsetter. Da fortsatte alle med nye støt. Hver eneste forsøksperson ga støt da eleven sa han ville slutte og da han tigget om å slippe.
Etter krigen mente mange det var noe spesielt med tyskerne som folkeferd, som gjorde at de kunne begå så mange grusomheter. Det er det få som mener i dag. Milgrams forsøk er gjentatt en rekke ganger. Forsøkspersoner har hatt ulikt kjønn, nasjonalitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I hovedsak er resultatene de samme.
På bakgrunn av denne og mye annen forskning må vi konkludere at folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. Blant de få tingene i Milgrams forsøk som kunne påvirke tendensen til å adlyde ordre, var likevel hva andre mennesker gjorde. I en versjon der to andre forsøkspersoner nektet å adlyde, var det bare fire av 40 som fortsatte å gi støt. I en tredje versjon deltok én annen forsøksperson. Han gjorde alt han fikk beskjed om. Da var det kun tre personer som ikke ga alle støtene.
Gjennom hele livet belønnes vi for å adlyde autoriteter: Foreldre, lærere, sjefer, den allmenne oppfatning. Vi får bare bråk hvis vi motsier dem. Enkelte tenker likevel annerledes. Blant disse finner vi noen få de er gjerne menn og ofte nevrotiske som skaper store fremskritt i kunst, vitenskap og moralsk praksis. (...)
SITAT: Folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. (...)
- Et lite hjul i maskineriet
Et lite hjul i maskineriet
Paul Leer-Salvesen, Professor i teologi og etikk, Høgskolen i Agder
dagbladet.no 21.5.2006
GUANTANAMO: Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» reiser spørsmål som har stått høyt på den etiske dagsorden siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig: Er det etisk holdbart å forsvare en handling med at aktøren «bare er et lite hjul i maskineriet» og at han dermed ikke er ansvarlig for handlingens resultat? Et hjul er som kjent utskiftbart og upersonlig. Det gir ikke mening å gjøre et hjul moralsk ansvarlig.
Har Aker Kverner et moralsk ansvar for hva infrastrukturen de bygget opp på Guantanamo-basen ble brukt til av andre? Har den delvis statseide norske våpenindustrien et moralsk ansvar for hvordan våpnene de produserer, markedsfører og selger faktisk blir brukt? Har norske redere ansvar for hva det militære utstyret brukes til når transporten når bestemmelsesstedet?
Det klassiske forsvaret for det lille hjulet i maskineriet ble levert av Adolph Eichmann under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1963. Eichmann selv og hans forsvarer brukte metaforen en rekke ganger under rettssaken. Jeg vet at parallellen provoserer, men samtidig er denne rettssaken og Hannah Arendts bøker om rettssaken viktige begivenheter i ansvarsdiskursens historie.
Eichmann var tiltalt for medvirkning til massedrap og forbrytelser mot menneskeheten. Men de handlinger han hadde utført, var ren logistikk: Han hadde ansvar for transporten av 1.2 millioner jøder fra ulike steder i det okkuperte Europa til dødsleirene i Tyskland og Polen. Han forsvarte seg med at hans ansvar strakk seg fra oppsamlingsstedet A til bestemmelsesstedet B, og at ansvaret opphørte når togene og bussene nådde B. Og hadde ikke han gjort jobben, ville en annen gjort den. Funksjonen var med andre ord utskiftbar og upersonlig. Personlig hadde Eichmann aldri lagt hånd på en jøde. Han hadde bare satt og togene og bussene og fått transporten til å gå på skinner.
Filosofen Hannah Arendt torpederer denne tenkningen om funksjonærens uskyld i sin berømte bok fra rettssaken «Eichmann in Jerusalem - The Banality of Evil» og i den senere «Resposibility and Justice». Selve kjennetegnet ved et menneske er det personlige ansvaret. Det som skjedde i Jerusalem var at retten omdannet Eichmann fra hjul til person for å kunne stille ham til ansvar. Hun raser også mot forestillingen om kollektiv skyld som kunne brukes til å hevde at Eichmann ikke var verre enn en hvilken som helst annen tysker. «Der alle er skyldige er ingen skyldige», sier Arendt og peker på hvor kort vei det er fra forestillingen om kollektiv skyld til forestillingen om kollektiv uskyld.
DET ER DISSE klassiske etiske spørsmålene som nå er på dagsorden igjen når vi diskuterer norske selskapers engasjement i den moderne krigsindustrien. I økonomisk etikk har en de senere år talt tydeligere om at også selskaper har et etisk ansvar, ikke bare individene som representerer selskapene, men også selskapene selv. Dette er en konsekvens av at opinionen i stadig sterkere grad stiller etiske krav til produsenter av varer og tjenester. Men forestillingen om selskapers etiske ansvar kan også brukes til å tåkelegge individenes ansvar: Hvis hele selskapet har skyld, er kanskje ingen individer lenger skyldige. Hvis hele norsk våpenindustri eller hele den globale økonomien er skyldig, blir det ikke lenger mulig å peke ut dem som virkelig står bak umoralske handlingsvalg og praksisformer.
DELER AV virksomheten på Guatanamobasen strider opplagt mot elementære rettslige og folkerettslige prinsipper. Norge har offisielt sagt at krigen i Irak mangler en folkerettslig basis. Spørsmålet er om nordmenn som legger til rette for og tjener penger på en praksis som strider mot folkeretten, er moralsk ansvarlig for sine handlinger. Hvis vi følger opp tankegangen fra Hannah Arendt, er jeg overbevist om at svaret blir ja. Det holder ikke å unnskylde seg med å være et lite hjul i maskineriet.
Det er forstemmende å se at sentrale næringslivsledere og politikere vegrer seg mot å delta i debatten om disse viktige spørsmålene. Disse temaene viser jo bare med all mulig tydelighet at økonomiske og politiske beslutninger som regel også innebærer etiske handlingsvalg. Begrunnelsene og nyansene må ut i offentligheten for at vi alle kan være med å bedømme om de tåler å møte dagslys. Det handler nemlig også om hvilken etisk rolle vi ønsker at Norge skal fylle i dagens verden, og den diskusjonen er for viktig til at vi kan overlate den til noen få aktører i lukkete møterom. (...)
- Israelsk apartheid?
Israelsk apartheid
dagbladet.no 19.7.2006
KARIKATUR: Finn Graffs karikatur er uhyre krass, men den treffer dessverre relevante paralleller, hevder Lars Gule. (...)
Propaganda - fiendebilder
Fiendebilder hos en supermakt
Nils Johan Lavik.
aftenposten.no 2.2.2004
USA er det land i verden som har utført mest forskning innen politisk psykologi. Men samtidig er USA et land som for tiden fører en utenrikspolitikk som synes å se bort fra den innsikt slik forskning har frembragt, skriver Nils Johan Lavik, professor i psykiatri. (...)
RIKTIGNOK er politisk psykologi et relativt nytt og komplisert felt hvor det er berettiget å være kritisk, men likevel er denne diskrepans mellom teori og praksis påfallende på to områder.
Det ene gjelder tendensen til å demonisere sine motstandere. To av landets mest populære presidenter har gått foran i denne primitive kunst, Ronald Reagan i sin omtale av Sovjet som ”Ondskapens imperium” og George W. Bush’ betegnelse av Iran, Irak og Nord-Korea som ”Ondskapens akse”.
Slik form for irrasjonell skremselspropaganda ble inngående beskrevet og analysert av Harold Lasswell ved Chicago- universitetet allerede i 1927. Hans empiriske studie ”Propagandateknikken under første verdenskrig” utpekte to psykologiske mekanismer som propagandaen bygget på. Den ene var å hamre inn skillet mellom ”vi” og ”de andre” slik at det ikke etterlates noen tvil om hvem man skal hate. Den andre var at hatobjektet ikke bare ble beskrevet med utrykk hentet fra den sekulære erfaringsverden, men at det også ble utstyrt med metaforer hentet fra Satans kosmiske univers. Lasswell var ikke naiv i den forstand at han så bort fra at farlige fiender faktisk finnes, men han var kritisk til de irrasjonelle overdrivelser. (...)
Professor Jerold Post har laget flere psykologiske profiler av politiske ledere, blant andre av Saddam Hussein. Men det virker ikke som om det nåværende regime bryr seg nevneverdig om slik informasjon.
Det andre område er kunnskap om hvordan en psykologisk gruppedynamikk kan påvirke og forstyrre politiske beslutningsprosesser. Også på dette område har amerikansk politisk psykologi gitt interessante bidrag. Irwing Janis har i sin studie fra 1972, ”Gruppetenkningens ofre”, vist hvordan beslutningsprosesser på høyt politisk nivå kan bli fordreid av det fenomen han kalte gruppetenkning, og som består av: Overdreven tro på egen kompetanse og dømmekraft, ”et lukket sinn” overfor andres oppfatninger, unnlatelse av å søke supplerende informasjon, uvilllighet til å revidere tidligere fremsatte meninger og et emosjonelt press henimot at medlemmene av gruppen må være enige. Sterke personer i en gruppe kan uten formelt lederskap via ubevisste mekanismer oppnå en autoritet som gjør dem i stand til å dirigere gruppens meninger.
Dette skaper i sin tur en selvsensur som til slutt fører til at avvikende meninger ikke blir fremsatt i det hele tatt. Janis anvender planleggingsgruppen som president Kennedy etablerte forut for den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba som et skoleeksempel på en beslutningsprosess som endte galt. Årsaken var nettopp at den overvurderte egen innsikt, unnlot å sjekke informasjon mot andre kilder og skapte et sterkt ubevisst krav om enighet.
I ettertid har en så kunnskapsrik person som Arthur Schlesinger jr. innrømmet at han mot bedre vitende ga etter for slikt press. Det sies at Kennedy lærte av dette mistak og at han derfor under den alvorlige Cubakrisen i 1962 sørget for å ha sin bror Robert Kennedy som ”djevelens advokat”. Senere studier har gitt støtte til Janis’ teorier.
HVA KAN DET KOMME AV at et land som har fremskaffet så mye kunnskap både om farene ved demonisering av fiender og om hvordan en ubevisst psykologisk gruppedynamikk kan forstyrre rasjonelle politiske beslutninger, selv neglisjerer denne innsikt?
Robert Jay Lifton, som er kjent for sine tidligere innflytelsesrike studier av ”hjernevask” i Kina, overlevende fra Hiroshima og nazi-legers personlighet, drøfter dette spørsmål i sin siste bok ”The Superpower Syndrome: America’s Confrontation with the World” (Supermaktsyndromet: Amerikas konfrontasjon med verden).
Hans vurdering av situasjonen er at supermakten USA ikke lenger nøyer seg bare med å dominere verdens politikk, men har utviklet en allmakts- ambisjon om å ”kontrollere historien”. Denne utvikling startet i den konservative tenkegruppe som mange innen den nåværende ledelse har vært involvert i. Den la frem sine synspunkter allerede i september 2000 i dokumentet ”Project for the New America”.
Men det var terrorangrepet 11. september 2001 som for alvor førte til at dette prosjektet fikk sin sjanse til å settes ut i livet. Denne begivenheten påførte supermakten en særdeles ydmykende krenkelse. Denne krenkelsen utløste hva Lifton kaller en apokalyptisk impuls som ga regjeringen et følelsesladet mandat og en moralsk legitimitet til å erklære krig mot terrorismen. (...)
Norske soldater drepte sivile
Norske soldater drepte sivile
nrk.no 25.2.2007
Norske soldater på oppdrag i Kosovo og Somalia har flere ganger skutt og drept sivile. Til nå har Forsvaret holdt tett om de fleste av disse episodene. (...)
Hevder nordmenn begikk krigsforbrytelser i Kongo
aftenposten.no 18.2.2007
Norske FN-soldater kan ha begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i Kongo under borgerkrigen på 1960-tallet. (...)
- Aker Kværner etterforskes
Aker Kværner etterforskes
dn.no 10.3.2007
Kjell Inge Røkkes Aker Kværner skal etterforskes for engasjement i fangeleiren på Guantanamo.
– Dette er en god vending. Det viser at Riksadvokaten innser at dette er en sak Norge må ta på alvor. Brudd på menneskerettighetene utført av norske selskaper i utlandet, må vi også følge opp her hjemme, sier Ivar Johansen til Bergens Tidende.
Johansen meldte Aker Kværner til Riksadvokaten for brudd på menneskerettighetene i fjor.
Riksadvokaten har hatt saken til vurdering i to måneder etter at Amnesty International oversendte en ny juridisk rapport der det konkluderes med at Aker kan holdes juridisk ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. (...)
Fangeleirens vaktmester
dagbladet.no 7.2.2007
(...) Borgen har nå fra amerikanske myndigheter, fått tak i kontrakter som viser at Kværners tjenester omfatter regulær fangetransport. Dette har vært ukjent for Utenriksdepartementet inntil nå. Det har sammenheng med at norske myndigheter
normalt ikke godkjenner kontrakter om tjeneste-leveranser. Men UD-talskvinne Anne Lene Dale Sandsten sier: «Vi forutsetter at norsk næringsliv foretar en egen etisk vurdering av sitt engasjement i virksomheter der det kan tenkes at det vil oppstå brudd på menneskerettighetene.» (...)
Aker blir ikke etterforsket
aftenposten 21.5.2006
Påtalemyndighetene vil ikke etterforske Kjell Inge Røkkes selskap Aker Kværner for brudd på menneskerettighetene.
Etter en runde hos påtalemyndighetene har Oslo-politiet henlagt en mulig etterforskning av Aker Kværners engasjement på Guetanamo-basen på Cuba.
Krever straffeforfølging. Ivar Johansen sitter i bystyret for i Oslo for SV. Han krever at at Aker Kværner skal etterforskes for brudd på menneskerettighetene. (...)
Vi kjenner oss ikke igjen i de beskrivelser som gis, sier Aker Kværners informasjonsdirektør Torbjørn Andersen. (...)
Ny runde. Johansen lover at siste ord i saken ikke er sagt i denne saken ennå:
- Jeg vil opplagt klage inn denne henleggelsen til riksadvokaten. Dette er en prinsipiell sak, derfor er det rart at avgjørelsen tas på politikammeret. (...)
"...overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for"
9.000 tyskerbarn skulle landsforvises til Australia
vg.no 3.3.2007
Norge ville tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.
Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende. (...)
Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigsbarna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for. (...)
- Selve symbolet på ondskap
Selve symbolet på ondskap
TERJE EMBERLAND Forsker ved Holocaustsenteret
aftenposten.no 1.12.2007
Henry Rinnan har hjemsøkt vår kollektive bevissthet lenge etter sin død på Kristiansten festning.
Over tyve bøker er utgitt om Henry Rinnan og den såkalte Sonderabteilung Lolas virksomhet. Her er Rinnan tiltalte nr 1 i lagmannsretten i Trondheim tinghus 30. april 1946, sammen med 29 av sine assistenter. (...)
"Lynavleder".
Mens tyske SD-folk, som Rinnans nærmeste overordnede Walter Gemmecke, snart slapp ut av fengsel og fikk arbeid for tysk etterretning, lyktes Rinnan for én gangs skyld ikke med sitt spill. Han endte sitt liv mot muren - med Odd Sørli som leder av eksekusjonspelotongen. Men det spørs om han ikke også i ettertid har fungert som noe av en "lynavleder". Ved det vedvarende fokus på "monsteret" Henry Rinnan står nordmenns tjeneste i SD i fare for å fremstå som utslag av psykopatologi. I sin bok "Hitlers hemmelige agenter" viser Tore Pryser imidlertid hvordan hundrevis av "helt normale" nordmenn gikk i SDs tjeneste. Det er åpenbart at Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". Og i dette sinnrike undertrykkelsesmaskineriet, hvor tusenvis av nordmenn deltok, var angiveren, statspolitimannen og den siviliserte skrivebordsgestapist like viktige som den som førte pisken i bandeklosterets kjeller.
(...)
- Det ondes problem. Kan det fikses? Klart det kan!
Hvordan kurere ondskap
aftenposten.no 22.5.2011
Henry Rinnan: Ikke ond, bare empati-svekket? På bildet, som er tatt i april 1946, er krigsforbryteren og torturisten Henry Rinnan (t.h.) på vei inn til lagmannsretten
i Trondheim tinghus.
Det ondes problem. Kan det fikses? Klart det kan!
En bekjent av familien Baron- Cohen hadde et handicap. Da hun var i konsentrasjonsleir som jente, hadde SS-doktorer kappet av henne hendene og sydd dem på feil vei. Som følge av dette medisinske eksperimentet vendte den gamle damens håndflater opp når hun la hendene på armlenene til sofaen.
Nazistenes grusomheter er utgangspunktet for en liten, men eksplosiv og tankevekkende bok av den internasjonalt kjente britiske psykologen og autismeforskeren Simon Baron-Cohen. I Norge er Baron-Cohen kjent fra programmet Hjernevask, der han beskrev forskjeller mellom kjønnenes hjerner. I verden er han dessuten kjent som den smarte fetteren til Ali G (alias komikeren Sacha «Borat» Baron- Cohen).
I Zero Degrees of Empathy («empati-nullpunktet») tar Baron- Cohen for seg ondskap. I boken hevder han at ondskap, altså brutale handlinger mot andre, skyldes mangel på empati. Ved å bytte ut begrepet ondskap med (det kanskje ikke like fengende) begrepet «empati-svekkelse», ønsker Baron-Cohen å hente fenomenet fra metafysikken og gjøre det tilgjengelig for forskning. (...)
Boken utkom i begynnelsen av april, og har allerede rukket å bli kontroversiell. «Filosofisk naiv», lyder dommen til Terry Eagleton i Financial Times. Baron- Cohens definisjon av empati (se over) forklarer ikke hva en passende følelsesmessig respons er, og er dermed vag. Hans avfeiing av holocaustforskningen, som angivelig slår fast at ondskap er ubegripelig, er misvisende. Han overser andre psykologers bidrag til forståelse av ondskap, for eksempel Robert Jay Liftons banebrytende studie The Nazi Doctors, som nettopp beskriver hvordan SSleger kunne eksperimentere på konsentrasjonsleirfanger og likevel føle at de forble tro mot den hippokratiske ed.
I en situasjon av konflikt mellom folkegrupper kan «onde» handlinger utføres med de edleste motiver. Her har Baron-Cohens empatispekter lite å tilføre. Men selv om Baron-Cohen neppe vil bringe fred til Midtøsten, kan innsiktene hans ha mye å si for fremtidig diagnostisering og behandling av personlighetsforstyrrelser og adferdsproblemer på individplan.
Vitenskapens muligheter. Samtidig er boken gjennomsyret av en besynderlig positivistisk tiltro til vitenskapens muligheter, som implisitt stiller grunnleggende spørsmål om den menneskelige tilstand.(...)
Konsekvensen av hans teorier er at mennesket reduseres til en maskin og fratas herredømme, bevissthet og ansvar. (...)
- Utviklingshemmede utsettes for overgrep
Utviklingshemmede utsettes for overgrep
nrk.no 14.6.2011
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.
Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.
– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.
– Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)
Har avdekket lovbrudd
Det dreier seg om de svakeste blant oss. Psykisk utviklingshemmede som får omsorg fra det offentlige fordi de ikke kan ta vare på seg selv.
Fordi mange av dem også kan være voldelige og utagerende, har ansatte rett til å bruke tvang og makt for å forhindre at de skader seg selv eller andre.
Les også: - Flere kan bli utsatt for tvang
Men når fylkesmannen er på tilsynskontroller i Oslo og Akershus, så avsløres det ifølge Pedersen at kommuner og bydeler ikke kan reglene og bruker tvangsmidler ulovlig.
– Det kan for ekspempel være snakk om bruk av tvang og makt uten av det er meldt til oss, eller at tvangen som vi har godkjent ikke brukes på den måten vi har godkjent det. (...)
- Vet ikke når de kan bruke tvang
nrk.no 14.6.2011
Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.
- Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.
- Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)
Bruker tvang overfor utviklingshemmede
kommunal-rapport.no 14.6.2011
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har avdekket feil og lovbrudd i tilbudet til utviklingshemmede i 34 av 35 tilsynskontroller som er gjennomført de seks siste årene.
– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen til NRK.
Ansatte i Nesodden kommune har blant annet nektet utviklingshemmete mat og holdt dem ulovlig innelåst.
I Nes kommune har utviklingshemmete vært fratatt private eiendeler på permanent basis. Og på et av tjenestestedene i Ullern bydel har bare to av tjue ansatte fått opplæring i reglene som de må kunne på jobben.
Seniorrådgiver Pedersen er bekymret for at personer med utviklingshemning ikke får den omsorgen de har krav på.
– Selv om vi ser at det i enkelte tilfeller mangler evne til å yte forsvarlige tjenester, så mangler det ikke på viljen.
– Bydeler og kommuner retter opp avvikene og gir oss en tilbakemelding, slik at vi kan si at tjenesten er forsvarlig. Men det kan ta tid, og vi må følge opp de kommunene og bydelene det gjelder, avslutter Pedersen. (...)
Forandrer ikke tvangsregler
morgenbladet.no 11.6.2011
Les i papiravisen: Leger og psykologer skal fortsatt få tvangsinnlegge og tvangsmedisinere mennesker, konkluderer lovutvalg i ny utredning. – Ikke overraskende, men dypt beklagelig, sier høyesterettsdommer Ketil Lund.
Lukket psykiatrisk avdeling: Bildet er tatt ved en norsk akuttpsykiatrisk avdeling i juni 2011. Foto: Siv Dolmen
Neste fredag blir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter planen overrakt en utredning (NOU) om dagens regler for tvang i psykisk helsevern. Mot én stemme går utvalget inn for å bevare lovens vilkår for å bruke tvang. Behandlerne skal fortsatt kunne definere om folk med psykisk smerte er i stand til å vite sitt eget beste, og de skal fortsatt gis myndighet til blant annet å medisinere folk mot deres vilje.
– Det var dessverre ikke annet å vente, sier jurist og høyesterettsdommer Ketil Lund.
– Det krever mye gjennomdrøfting og fordypelse hvis man skal gjøre noe med et system som er så sementert som det norske tvangssystemet. Derfor har jeg vært tvilende til at det kunne komme noe viktig ut av dette. (...)
Positiv behandlingskultur. Høyesterettsdommer Ketil Lund er kjent som leder for Lund-kommisjonen for de hemmelige tjenester. Dessuten ledet han arbeidet med å granske norsk lobotomipraksis. I det forrige lovutvalget som vurderte tvang, i 1988, satt han også.
– Jeg var den eneste som den gang gikk imot tvangsmedisinering, og det er ingen forhold som tilsier en annen vurdering i dag, sier han.
– Hva er galt med medisineringen?
– De psykokjemiske preparatene kan ganske enkelt ikke påvises å virke kurativt. At dette burde kunne påvises med stor sikkerhet, sier seg selv, men det finnes ikke forskning som utvetydig viser at tvangsbehandling virker bedre enn alternativ behandling eller ingen behandling, selv om 80 prosent av all tvangsomsorg iverksettes nettopp for å gjøre pasienten vesentlig bedre. Ikke desto mindre har Big Pharma, som amerikanerne sier, i mer enn femti år regjert i tvangspsykiatrien. Tvangsmedisinering er i realiteten et billig, symptomdempende virkemiddel, en sovepute som har hindret utvikling av en mer tid- og ressurskrevende positiv behandlingskultur.
Lund reagerer ikke bare på tvangsmedisinering, men er også sterkt kritisk til bruk av tvang i psykiatrien generelt.
– Vi ser et autoritært og krenkende syn på sinnslidende mennesker, som er nedfelt i tradisjonelle holdninger. Under 160 års lovgivning har de vært uten enhver selvbestemmelse og gjenstand for enorme krenkelser. Det er neppe tilfeldig at lobotomi var i særlig omfattende bruk nettopp i Norge. Tvang varierer voldsomt fra institusjon til institusjon på grunn av ulike holdninger; det gjenspeiler at tvangsbruk ofte er helt unødvendig og derfor menneskerettskrenkende, sier han. (...)
Four arrests after patient abuse caught on film (Fire arrestert etter filming av overgrep mot pasienter etter)
bbc.co.uk 1.6.2011
Secret filming at Winterbourne View appears to show patients being physically and verbally abused
Police in Bristol have arrested four people after secret filming by BBC Panorama found a pattern of serious abuse at a residential hospital.
Winterbourne View treats people with learning disabilities and autism.
Andrew McDonnell, who works with adults with mental disabilities, labelled some of the examples seen on film "torture".
All four have been released on police bail. The hospital's owners, Castlebeck, have apologised and suspended 13 employees.
Care Services Minister Paul Burstow said government regulator, the Care Quality Commission (CQC), had been asked to conduct an urgent investigation. (...)
Panorama reporter Joe Casey said he was shocked by what he witnessed.
"On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten," he said. (...)
Mishandlingsskandale ryster Storbritannia
tv2nyhetene.no 1.6.2011
Ungdommer ved et avlastningshjem i Bristol har over lengre tid blitt mishandlet av ansatte.
Beboere ved et avlastningshjem i Bristol i Storbritannia har over lengre tid blitt fysisk og psykisk mishandlet av ansatte ved hjemmet.
Se klipp fra den rystende dokumentaren i videovinduet øverst i artikkelen.
Ved hjelp av skjult kamera ble den omfattende mishandlingen ved Westbourne View, et avlastningshjem for mennesker med læringsvansker og autisme, avslørt i dokumentarprogrammet Panorama på BBC.
Dokumentaren ble sendt på BBC 31. mai, og politiet satt umiddelbart i gang etterforskning.
Tre mannlige og én kvinnelig ansatt er arrestert, men ble løslatt etter kausjon.
Selskapet Castlebeck, som eier og driver avlastingshjemmet, har beklaget hendelsen og suspendert 13 ansatte.
Trodde ikke på datteren
Deler av videoen viser den 18 åringen, Simone, som blir mobbet av de ansatte og spylt med kaldt vann mens hun sitter gråtende på gulvet på badet.
Foreldrene hennes sier at hun hadde fortalt dem at hun hadde blitt mishandlet, men at de ikke hadde trodd at det datteren fortalte kunne være riktig.
– Hun fortalte at hun hadde blitt slått, at hun hadde blitt lugget og at hun hadde blitt sparket. Jeg svarte at det ikke kunne stemme, og at de ikke ville tillatt det, fortalte den gråtkvalte moren.
Psykolog Andrew McDonnell ble sjokkert da han så hvordan den 18 år gamle jenta ble mishandlet.
– Dette skal være et sted for terapi. Hvor er terapien i dette? Jeg vil heller kalle det tortur. Det er heller ikke et fengsel, og folk er der ikke for å bli straffet, sier McDonnell.
Varsler ble ikke lyttet til
BBC fikk nyss om mishandlingen etter at den tidligere ansatte sykepleieren Terry Bryan tipset dem.
Da hadde han allerede sendt bekymringsmeldinger til ledelsen ved Winterbourne View og til lokale helsemyndigheter.
Advarslene ble imidlertid aldri fulgt opp.
– Jeg har sett mye i løpet av mine 35 år, men dette er det verste jeg har sett, fortalte han i dokumentaren.
Regionaldirektør ved Care Quality Commission (CQC), Ian Biggs, beklager at de ikke reagert på advarslene fra Bryan.
– Vi gikk glipp av sjansen til å stanse dette. Det er vi lei for, og vi gjør alt vi kan for sikre at denne saken blir behandlet på riktig måte, sier Biggs.
Uforbeholden unnskyldning
Mishandlingsskandalen har ført til at Castlebeck har satt i gang en intern gransking av varslingssystemene og vil gå gjennom journalene til alle 580 pasientene som bor i firmaets 56 avlastingsboliger.
Selskapet har også lagt ut et svar på BBC-dokumentaren på sine nettsider. Der gir selskapet en uforbeholden unnskyldning for det som har skjedd.
«Vi er bekymret for den totalt uakseptable og sjokkerende oppførselen til et lite antall av våre ansatte ved en av våre avlastningsboliger. Slik oppførsel vil ikke bli tolerert, og vi beklager det som har skjedd», heter det meldingen. (...)
Undercover reporter 'haunted' by abuse of patients (Hemmelig reporter "plaget" av inntrykkene fra overgrepene mot pasienter)
bbc.co.uk 31.5.2011
Joe Casey kept a video diary of his days spent secret filming
Joe Casey spent five weeks filming undercover in a private care hospital on the outskirts of Bristol after getting a job as a support worker. He was shocked by what he witnessed.
My experience at Winterbourne View will stay with me for a very long time.
The hitting, slapping, bullying, dousing with water, cruel and often pointless use of physical restraint on people - many with a child-like understanding of the world - all happened in front of my eyes.
On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten. (...)
Bosteder anklaget for at snyde handicappede
b.dk 22.5.2011
Dyre middage til personale og regninger, der betales to gange. Hver uge får LEV sager, hvor bosteder anklages for misbrug af udviklingshæmmedes penge.
Landet over forsvinder penge fra udviklingshæmmedes bankkonti, som ikke burde forsvinde. Det sker, når udviklingshæmmede på kommunale bosteder skal betale for dyre middage og vine til personalet på ferieture. Når de fejlagtigt betaler medicin, de ikke har fået. Eller når udgifter til tandlægeregningen eller licensen bliver trukket to gange på deres konti.
Landsforeningen for mennesker med udviklingshæmning og deres pårørende, LEV, får hver eneste uge henvendelser fra pårørende, om at kommunen eller personalet på et bosted misbruger den udviklingshæmmedes konto og hæver for store beløb. LEV raser over sagerne og mener, de skyldes en kombination af dårlig ledelse og presset økonomi på bostederne.
»Der er virkelig stor kreativitet for at få tingene til at løbe rundt. Og det ender nogle steder i manipulation, hvor alle jo synes, det er en god idé, at der er nye møbler og spændende blade i fælleslokalet – men hvem skal betale? Det bliver så de udviklingshæmmede, og det er uanstændigt,« siger Sytter Kristensen, formand for LEV. (...)
- Nekter å sparke overgrepsdømte
Nekter å sparke overgrepsdømte
dagbladet.no 20.7.2011
Regjeringen nekter å sparke allerede ansatte sexovergripere og voldsdømte fra omsorgsyrker i offentlig sektor.
Vil ikke sparke overgripere: - Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Hvert år «vasker» politiet vaktselskaper for ansatte med rulleblad. Idrettslag over hele landet krever politiattest fra frivillige. Men ansatte i barnehager, barnevern, sykehjem og skoler blir ikke vandelsjekket. I disse institusjonene har man kun anledning til å kreve framvisning av rullebladet ved ansettelser. Nå krever barneombudet, Norsk forbund for utviklingshemmede og FrP en full sjekk av rullebladet til alle som jobber med sårbare mennesker.
«Hederlige mennesker»
Nylig innførte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vandelsjekk av ansatte i skjermede bedrifter, utviklingshemmedes største arbeidsplass. Heller ikke her får kravet tilbakevirkende kraft.
«Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid,» sa Bjurstrøm.
FrPs sosialpolitiske talsmann på Stortinget, Robert Eriksson, reagerer sterkt på uttalelsen:
-Bør få sparken
-Folk som begår drap og seksuelle overgrep, er ikke normalt hederlige folk. De bør stoppes i å jobbe i barnehager og skjermede viksomheter, der det er fare for gjentakelse. De bør få sparken, sier Eriksson.
Han tror frykten for et kostbart byråkrati, er grunnen til at ordinært ansatte i omsorgsektoren ikke vandelssjekkes.
- I den grad regjeringen dekker seg bak det, er det en stilltiende aksept for at denne typen overgrep og vold får fortsette, mener Eriksson.
- Sikkerhet foran alt
Verken Norsk Forbund for utviklingshemmede, LUPE eller barneombudet skjønner logikken i at man ikke skal kunne røyke ut overgrepsdømte blant alle ansatte som jobber med barn eller utviklingshemmede.
- Jeg er ikke enig i at noen som har drept eller voldtatt noen er hederlige. Sikkerhet må gå foran alt. Det er ingen menneskerett å få jobbe med barn, sier barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.
Bransjen vil sparke dem
Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, opplyser at politiet vandelssjekker vaktselskapene årlig for statens regning.
- Jeg kan ikke se at det skal være mindre viktig å "vaske" barnehagene. Vår erfaring er at dette er svært positivt for arbeidsgiver, som skal selge trygghet til sine kunder, sier Furulund til Dagbladet.
- Ofrer barna
Barnelege Geir Borgen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier det er etisk betenkelig hvis straffedømtes rettssikkerhet og stillingsvern skal gå foran hensynet til barna.
- Jeg er enig med Bjurstrøm i at også kriminelle bør få en ny sjanse. Problemet er at vi vet at overgripere gjerne forgriper seg igjen. Det er barna våre det går ut over. Her ofrer vi barna på rettferdighetens alter, sier Borgen.
Nei til full vandels-sjekk
Men verken politidirektoratet, NHO, LO eller Advokatforeningen vil ikke vandels-sjekke de som allerede er ansatt, går det fram av høringen til politiattest-forslaget for skjermede bedrifter.
Både assisterende politidirektør Vidar Refvik og advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, viser der til at heller ikke barnehager, barnevern osv. har fått rett til å sjekke ansattes vandel. Kun ved nyansettelser kreves attest.
Seksjonssjef Steinar Talgø i politidirektoratet bekrefter at vaktselskaper, derimot, for noen år siden fikk lov til å sjekke sine ansattes rulleblad. Én gang i året mottar politiet ansatte-lister som sjekkes mot politiregistrene. (...)
- Asker blir gransket
Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.
Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.
En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.
Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.
Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.
– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.
Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.
Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.
I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»
I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)
Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)
I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.
– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.
Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.
Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.
Stemmene er forvrengte
Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.
– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.
I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.
Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)
Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.
Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.
På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)
Diverse artikler
Herman Kahan: Toget stoppet, og stedet het Auschwitz
nrk.no 27.1.2012
– Toget stoppet, og stedet het Auschwitz, forteller Herman Kahan.
Herman Kahan var fange ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Det er fremdeles vanskelig å fortelle om det som skjedde der.
27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. Denne dagen i 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau frigjort. Da kom de sovjetiske styrkene og befridde de overlevende fangene i konsentrasjonsleiren.
I Norge vil dagen markeres blant annet ved at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) holder hovedtalen ved minnemarkeringen på Akershuskaia i Oslo. (...)
Slår, dytter og lugger hjelpeløse pasienter
dagbladet.no 19.1.2012
VI ADVARER MOT STERKE BILDER I DENNE VIDEOEN: Politiet i San Remo skal ha sikret seg ni tusen timer med videoopptak av voldsbruken ved sykehjemmet.
Italiensk politi har arrestert sju personer for omfattende voldsbruk mot eldre og hjelpetrengende.
(Dagbladet): Syv personer er arrestert etter at politiet gikk til aksjon mot et sykehjem i San Remo i Italia, melder San Remo News.
Personene er mistenkt for omfattende voldsbruk mot pleietrengende pasienter. Blant de arresterte er Rosalba Nasi, som er kona til den italienske politikeren Gabriel Boscetto.
Det var etter at politiet mottok bekymringsmeldinger fra pårørende og ansatte at de åpnet etterforskning på sensommeren i fjor. De etterforsker også to mistenkelige dødsfall ved sykehjemmet. (...)
Professor angriper AUF
na24.no 11.1.2012
- AUF står bak livsfjern norsk justispolitikk, hevder jussprofessor.
I et langt leserinnlegg i Dagens Næringsliv angriper juss-professor Ole Gjems-Onstad en straffelov som gjør at Anders Behring Breivik kan slippe straff for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i Regjeringskvartalet. (...)
- Mye av den tenkning som AUF har tatt del i, har bidratt til en lovgivning som avskjærer straff for han som slaktet dem, skriver professor i strafferett, Ole Gjems-Onstad, under tittelen «Livsfjerne norske ideologier». (...)
Massemorder i komfortabelt fengsel
BI-professor Ole Gjems-Onstad reagerer sterkt på at «Norge lar sin største massemorder sitte i et komfortabelt fengsel med tre rom: Ett for arbeid, ett for trening, ett for rekreasjon og hvile».
Han mener at vi har en strafferettslig ideologi som forbyr oss å være sinte og kreve hevn, og at vi tror at oljepenger kan kjøpe oss fri fra alt.
- Det er vondt, men sant: Utøya var et sted der man dyrket de ideologier som gjorde at så mye gikk galt. Man kan forstå at mange i AUF ikke vil at øya skal bli borte. Men vil man vise respekt for de døde ved å lære, slipper man taket i en del av de livsfjerne ideologiene, skriver Gjems-Onstad. (...)
Psykiater vil tvangsmedisinere Behring Breivik
aftenposten.no 10.1.2012
Tidligere overlege ved Dikemark mener tvangsmedisinering av Anders Behring Breivik med små doser antipsykotiske medikamenter kan gi viktig informasjon om han er strafferettslig tilregnelig.
- Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater og tidligere overlege ved Dikemark Thor Kvakkestad.
- På denne måten ville man vært nærmest 100 prosent sikker på at han ikke bløffer, sier Thor Kvakkestad, psykiater og tidligere overlege ved Dikemark.
Fra 1999 til 2001 hadde Kvakkestad ansvaret for inntaksposten ved Dikemark. Det er ved sikkerhetsavdelingen på Dikemark at Anders Behring Breivik trolig vil bli behandlet, dersom diagnosen paranoid schizofren blir stående.
- For å få en endelig avslutning på denne farsen, bør han legges inn. Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater Thor Kvakkestad.
I dag har han ansvar for Furukollen psykiatrisk senter på Årnes og behandler en rekke pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.
- Ved en observasjon nå bør han daglig tvangsmedisineres uten at han vet hva han får, om det er ekte medisin som virker godt mot psykose eller om det er narremedisin som bare virker sløvende. Her er det tilgjengelige alternativer på markedet. Jeg kan ikke se at dette ikke kan gjennomføres, sier Kvakkestad. Selv har han behandlet 40–50 pasienter som har begått straffbare handlinger, men som har vært for syke til å kunne sone fengselsstraff. (...)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
Moren mener at Breivik var sinnssyk
nettavisen.no 15.1.2012
Allerede før 22. juli mente moren til Breivik at han var sinnssyk. (...)
Klinikkoverlege: - Paranoid schizofreni
- Vrangforestillinger og sannsynlige hallusinasjoner slik det moren her beskriver er psykotiske symptomer, noe man ofte ser hos pasienter med paranoid schizofreni. Slike symptomer medfører tvangsinnleggelse og tvungen behandling med legemidler her i Norge hvis pasienten selv ikke samtykker i behandling, sier klinikkoverlege Thor Kvakkestad i Psykia AS til Nettavisen.
Kvakkestad er spesialist i psykiatri og var tidligere overlege ved Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark, på avdelingen der Breivik sannsynligvis blir sendt hvis han blir erklært sinnssyk.
Han mener at uttalelsene fra moren som er beskrevet i rapporten er noe politiet må ha kjent til lenge.
- Sannsynligvis har politiet og påtalemyndigheten sittet på denne informasjonen lenge og dette kan være en av grunnene til at de ønsker Breivik dømt til behandling og ikke forvaring, sier Kvakkestad. (...)
Utøya-overlevende: - Frykter at Breivik spiller gal
dagbladet.no 6.1.2012
Er redd Breiviks slue plan er å defineres utilregnelig for å en dag slippe fri. Psykiatrispesialist foreslår observasjon og tvangsmedisinering av terroristen.
ØNSKER IKKE NY VURDERING: Anders Behring Breivik var først negativ til de sakkyndiges konklusjon av ham som utilregnelig. Nå har han imidlertid godtatt dette, og ønsker ikke at det gjennomføres en ny vurdering av ham.
FORESLÅR TVANGSMEDISINERING: For å få en endelig avklaring på Breiviks psykiske tilstand foreslår psykiatrispesialist Thor Kvakkestad å tvangsmedisinere ham. - Ved en observasjon nå, bør Breivik daglig tvangsmedisineres uten at han får vite hvilke medisiner han får, sier Kvakkestad.
- IKKE AKTUELT: Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra sier til Dagbladet at det ikke er aktuelt å tvangsmedisinere klienten. - Det er tvilsomt om det er hjemmel til det i dette tilfellet og det vil være et svært inngripende virkemiddel, sier hun. (...)
(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)
How to Act Like a Psychopath without Really Trying [Excerpt] (Hvordan opptre som en psykopat uten virkelig å prøve [Utdrag])
scientificamerican.com 16.12.2011
People who don't care—or don't need to care—what others think of them show how crucial reputation is to civilization. Understanding it could reduce crime, improve ethical behavior and rein in Wall Street excesses
PEOPLE WILL TALK, which is why reputation is important—except if you're a psychopath.
Editor's note: The following is an excerpt adapted from the book, People Will Talk: The Surprising Science of Reputation, by John Whitfield (Wiley, 2011). Copyright © John Whitfield
About one in every 100 people doesn’t care what others think of him. These people are hard to spot. They are usually physically healthy, and their intelligence is often above average. Yet, in the words of one psychiatrist, they lie without compunction, cheat, steal, and casually violate any and all norms of social conduct whenever it suits their whim. They have no concern for others’ suffering, no remorse when caught, and punishment does little to change them. They are called psychopaths.
Mental-health professionals have usually treated psychopathic behavior as a disorder—a large proportion of the prison population, after all, has been diagnosed with some version of the trait. But viewed from an evolutionary angle, psychopathy looks more like a feature than a bug. Most people are cooperative, trusting and generous. This pays off in the long term. It also creates an opening for those who would rather prey on society than join it. (...)
Her går hun opp i flammer
nettavisen.no 22.11.2011
Stadig flere tibetanere setter fyr på seg selv for å få verdens oppmerksomhet.
Organisasjonen Studenter for et Fritt Tibet har frigjort en video som angivelig viser 35 år gamle Palden Choetso omgitt av flammer.
- Jeg ønsker at Dalai Lama skal returnere til Kina, jeg vil ha frihet for Tibet, skal 35-åringen ha skreket da hun ble oppslukt av flammene. Hun falt i bakken etter 15 sekunder.
Døde av skadene
Den tibetanske buddhistnonnen satte fyr på seg selv midt i en gate for å protestere mot landets behandling av Tibet. Hendelsen skjedde 3. november i Ganzi i provinsen Sichuan.
Organisasjonen Studenter for et Fritt Tibet har gitt videoen til media, samt publisert filmklippet på YouTube.
Tibetaneren ønsket å vekke internasjonal oppmerksomhet rundt Kinas behandling av Tibet. 35-åringen døde som følge av skadene. (...)
Et spøkelse dukker opp
aftenposten.no 17.11.2011
At det kan reises tvil om det tyske overvåkingspolitiets rolle i saken rundt terrorcellen, er et fatalt nederlag for hele den tyske nasjonen. (...)
Tysk nynazistgruppe mistenkes for ni drap
ukeavisenledelse.no 12.11.2011
Tysk politi mistenker nynazister for å stå bak ni drap. Ett av ofrene var en politikvinne, mens de åtte andre var butikk- og gatekjøkkeneiere av utenlandske opprinnelse.
Drapene på de utenlandske butikk- og gatekjøkkeneierne, som tyske medier omtaler som kebabdrapene, fant sted over hele Tyskland i årene 2000 til 2006.
Politikvinnen ble drept i et angrep i Heilbronn i 2007. En annen politioffiser overlevde angrepet.
Etterforskningen har lenge stått i stampe, men politiet mener nå å kunne knytte de ni drapene til en og samme nynazistgruppe. (...)
Psyke terrorister?
Av Anders Romarheim
morgenbladet.no 21.10.2011
Kan psykisk friske mennesker begå terrorhandlinger?
Stilt overfor et så hensynsløst terrorangrep som 22. juli kan det være lettvint og opportunt å konkludere at de fleste terrorister er forskrudde til sinns. Hva feiler det disse sinte unge mennene? Er de fleste av dem gale? Man trår unektelig over en grense når man er villig til å drepe for en sak. Enda en barriere brytes når man angriper forsvarsløse sivile. Allikevel har flere fremtredende psykologer innen terrorismeforskningen – slik som Horgan, Merari, Silke og Post – ikke funnet grunnlag for å hevde at terrorister kan klassifiseres som psykopatologiske oftere enn i resten av befolkningen. (...)
En opplagt innvending mot å inkludere mentalt ustabile personer i en terrorgruppe er at de vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for hele gruppen. Å stå i ledtog med uberegnelige personer er noe de som brenner sterkt for en politisk sak gjerne vil unngå. Å unngå å bli oppdaget er første leveregel for terrorgrupper. Ordet gruppe er vesentlig her. Observasjonen om relativt normal psyke innad i terrorgrupper gjelder i mindre grad for terrorister som opererer alene. De «ensomme ulvene» er en spesiell kategori der den psykologiske tilstanden oftere er ustabil. Dette gjelder for gjerningsmannen fra Utøya og Oslo. Nøyaktig hva som feiler ham rent diagnostisk skal man overlate til rettspsykiatere og psykologer å avdekke. Men ser man på måten angrepet er gjennomført på, og leser man teksten han etterlot seg, så forstår enhver at det er noe alvorlig galt med ABB. (...)
Tibetansk nonne setter fyr på seg selv
nrk.no 18.10.2011
Tibetanere som bor i Nepal tenner lys for landsmenn som tok livet av seg selv i et flyktningsenter i Lalitpur 11. oktober. Sju tibetanske menn har satt fyr på seg selv siden mars i protest mot styret i Beijing.
En tibetansk nonne døde etter at hun satte fyr på seg selv i det sørvestlige Kina mandag, opplyser kampanjegruppa Fritt Tibet.
Idet 20 år gamle Tenzin Wangmo tente på seg selv, ba hun om religionsfrihet i Kina og om at Dalai Lama får komme tilbake.
Episoden fant sted i Aba i Sichuan-provinsen, der det er et buddhistisk kloster som har vært senter for en rekke protester.
Det er første gang en kvinne setter fyr på seg selv i Kina, men hittil i år har til sammen ni personer brent seg til døde i protest mot myndighetene. (NTB)
- Jente (18) halshogget da hun satt i varetekt
nettavisen.no 23.9.2011
Familien skulle opprinnelig til et militærsykehus for å hente 18-åringens avdøde bror, Mohammad. Broren var en aktivist som tilsynelatende ble torturert og drept i varetekt.
- Hogget av hodet og armene
Men ved en tilfeldighet oppdaget familien også liket til den 18 år gamle jenta. Både hodet og armene hennes var hogget av, og huden hadde blitt fjernet fra kroppen, melder Amnesty International.
- Hvis det blir bekreftet at Zainab satt i varetekt da hun døde, så vil dette være en av de mest rystende dødsfallene i varetekt som vi har sett, sier Philip Luther, Amnestys nestleder i regionen Midtøsten og Nord-Afrika. (...)
tudy: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.
Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.
Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)
In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)
(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)
Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)
Ann Heberlein med aktuell utgivelse: En liten bok om ondskap
cappelendamm.no 5.9.2011
Ann Heberlein ga i fjor ut En liten bok om ondskap i Sverige. Nå foreligger boken på norsk. Lite visste hun – og forlaget om hvor aktuell denne utgivelsen skulle vise seg å bli med tanke på 22.7.11. Forfatteren kommer til Oslo bokfestival fredag 16. september.
I boken undersøker og stiller forfatteren spørsmål ved våre forestillinger om ondskap. Hvordan skal man kunne forstå personer som Anders Eklund, Marc Dutroux og Josef Fritzl som med vitende og vilje har begått avskyelige handlinger mot barn? Hvordan skal man se på barna som selv blir voldsutøvere: Harris og Klebold fra Columbine High eller Mary Bell? Hvordan var den institusjonaliserede ondskapen vi møtte i Abu Ghraib eller det tidligere Jugoslavia overhodet mulig?
Mange spørsmål, men Ann Heberlein hjelper oss også med å formulere noen av svarene. Hun mener at ondskapen ikke er ubegripelig, i motsetning til hva de fleste av oss føler etter 22. juli. Det eneste ubegripelige ved den er vår motvilje mot å gjøre mer for å stoppe den. Forutsetningen for at onde handlinger skal kunne utføres er alltid den store, stille massens likegyldighet. Ondskapen har sitt utspring i ulikhet og urettferdighet, og den henter næring fra menneskers redsel og maktesløshet.
Ann Heberlein har doktorgrad i teologi og er en aktiv foreleser og samfunnsdebattant innen etiske spørsmål. Hun skriver blant annet i Sydsvenskan og Dagens Nyheter, og hun hadde sitt gjennombrudd som forfatter med boken Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. (...)
- Terrorofre har ikke fått lov til å være sinte
nrk.no 6.9.2011
Professor i katastrofepsykiatri Lars Weisæth sier at de nasjonale reaksjonene etter terrorangrepene 22. juli ikke har gitt rom for å reagere med sinne.
Alle rosene og alt snakket om demokrat og kjærlighet i kjølvannet av terroren kan ha gjort det vanskeligere for ofrene å si høyt at de er sinte.
De er jo sinte på gjerningsmannen og har all grunn til det, sier Lars Weisæth - den erfarne professoren i katastrofepsykiatri. (...)
Han sier at bearbeidelsen av terroren kan ha blitt vanskeliggjort av at det norske samfunnet ikke ville reagere militant og aggresivt.
- Du føler deg unormal fordi du ikke reagerer slik som samfunnet har foreskrevet at vi som nasjon skal reagere. (...)
Psykiater: – Psykisk syke tiltrekkes av 22. juli
aftenposten.no 5.9.2011
Psykiater Michael Setsaas advarer mot smitteeffekter etter terrorhandlingene 22. juli. Han har mottatt brev fra tidligere klienter som påvirkes av Anders Behring Breiviks massedrap.
I forrige uke mottok psykiater Michael Setsaas et brev fra en av sine tidligere klienter der avsenderen skryter av å være kriminell, og knytter sine egne fordommer opp imot terroren 22. juli.
Vedkommende hevder at han ikke ville nølt med å benytte vold i forskjellige former som følge av sitt hat mot norske myndigheter, skriver Adresseavisen. (...)
– Det er heldigvis langt fra ord til handling, og det er bare ved ekstreme unntak vi ser at pasientene utfører de tankene de trigges av, sier han.
I månedene fremover skal rettpsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim kartlegge hele livet til massemorder Behring Breivik for å avklare om han var tilregnelig eller utilregnelig i gjerningsøyeblikkene og i tiden etter.
Ifølge Dagbladet sier sentrale kilder at Breivik frykter at de to sakkyndige skal komme til den konklusjonen at han var psykotisk eller på andre måter ikke tilregnelig da han utførte sine terrorhandlinger. (...)
Foraktet nazi-konsern legges ned
nrk.no 22.8.2011
Storkonsernet I.G. Farben samarbeidet tett med Adolf Hitler. Her hilser han tyske tropper i Wien.
I.G. Farben hadde blant annet patent på giftgassen Zyklon B, som ble brukt i konsentrasjonsleire. Nå er det slutt for den tidligere industrigiganten.
66 år etter krigens slutt ser virksomheten til det foraktede tyske kjemikonsernet I.G. Farben endelig ut til å opphøre. Konsernet var tett knyttet til jødeutryddelsene under andre verdenskrig.
Konkursadvokater har nå bedt om å få restene av konsernet slettet fra den tyske fondsbørsen, skriver danske Berlingske Tidende. Dette skjer åtte år etter at det ble erklært konkurs.
(...)
Den utilgivelige ondskapen
Av Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi, UiB
uib.no 16.8.2011
Hvordan forholder familiene til de drepte seg til grusomhetene? Hvilke tanker og følelser har de i forhold til Anders Behring Breivik? Er de fylt med hat og bitterhet over det han har gjort? Eller har noen tenkt tanken å skulle tilgi ham?
Norge begynner så smått å vende tilbake til det normale etter de forferdelige terrorhandlingene som rammet landet fredag 22. juli. Reaksjonen på denne ondskapen har nok overrasket mange. Istedenfor hat og bitterhet har budskapet vært mer respekt, kjærlighet, toleranse og demokrati. Dette har vakt stor interesse langt utover landets grenser, og Norges reaksjon står utvilsomt i skarp kontrast til amerikanernes hevngjerrighet etter 9/11.
En ting er imidlertid hvordan vi som nasjon fremstår, eller ønsker å fremstå, etter en slik tragedie – som et åpent og raust samfunn som tar del i sorgen til de pårørende, og som maner til mer toleranse og demokrati. En annen ting er hvordan de pårørende selv forholder seg til det som har skjedd. Jeg har den siste tiden tenkt mye på hvilke følelser familiene til de drepte sitter igjen med. Hvordan forholder de seg til grusomhetene? Hvilke tanker og følelser har de ovenfor Anders Behring Breivik? Er de fylt med hat og bitterhet over det han har gjort? Eller har noen tenkt tanken å skulle tilgi ham? (...)
Forskning: Disse kjøper sex
tv2nyhetene.no 8.8.2011
Mange sexkjøpere tenker at betalingen gir dem rett til å overfalle og nedverdige kvinnene.
HOREKUNDEN: Denne mannen har vært horekunde i over 30 år. Han mener at han ikke kjøper sex av kvinner som blir presset til prostitusjon. En ny studie viser forskjellen på menn som kjøper sex og menn som ikke gjør det.
Prostitusjon omtales ofte som verdens eldste yrke. Allikevel vet man sjokkerende lite om hvem som kjøper sex, skriver newsweek.com.
Det er ukjent hvor stor andel av den mannlige befolkningen som faktisk kjøper sex. Estimatene varierer fra 16 prosent til 80 prosent.
– 99 prosent av forskningen på feltet har blitt gjort på prostituerte, og en prosent på dem som faktisk kjøper sex
Melissa Farley, direktør for Prostitution Research and Education i San Francisco, står bak en ny studie som sammenligner sexkjøpere med ikke-kjøpere. Studien gir noen skremmende svar på hvem som kjøper sex. (...)
Nå er Abu Ghraib-torturisten løslatt
aftenposten.no 7.8.2011
Mannen som ble dømt for å ha beordret mishandlingen av fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, er satt fri.
Bildene gikk verden over i april 2004. Mange hadde hørt rykter om at amerikanske soldater misbrukte fanger i Afghanistan og Irak, og bildene bekreftet mistanken.
Etter at veteranjournalisten Seymour Hersh hadde publisert de gruvekkende bildene av smilende amerikanske fangevoktere som poserte sammen med mishandlede, ydmykede og døde fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, eksploderte misnøyen mot USAs såkalte «krig mot terror».
Et bilde av en fange som sto med hette over hodet på en boks, mens han i hendene holdt ledninger han trodde var strømførende, ble selve symbolet på fangemisbruket i det amerikansk-okkuperte Irak. (...)
– Ja, jeg har gått for langt
f-b.no.no 1.8.2011
Bjørnar Laabak (Frp) vil heretter endre språkbruken i debatter om innvandring
– Terroranslaget mot Utøya og Regjeringskvartalet har gjort noe med oss alle, erkjenner Frps gruppeleder i Fredrikstad.
Han støtter utspillet fra sin partikollega, ordfører i Askøy, Knut Hanselmann, som mener Frp må slutte å snakke om at innvandring ødelegger norsk kultur. (...)
– Blir det dermed slutt på den type retorikk at muslimer og andre kommer hit for å overta Norge og ødelegge vår kultur?
– Ja, det tror jeg. Debatt om innvandring skal vi ha. Det er fremdeles slik at 90 prosent av norske kommuner har problemer med for stor innvandring, for det koster mer enn vi har midler og kunnskap til å ta imot, men i debattene om disse sakene må vi nå starte på schratch.
– Jeg tror de aller fleste av oss trodde, i timene etter terrorangrepet, at vi hadde å gjøre med internasjonal terrorisme.
– Og så viste det seg å være en hvit normann som er medlem av frimurerlosjen.
– Nettopp. At terroren bodde midt i blant oss gjør at mange nå er i tenkeboksen, sier Laabak åpenhjertig. (...)
«Du fortjener å høre hvordan planen din fungerte»
dagbladet.no 1.8.2011
Ivar Benjamin Østebø (16), som overlevde terroren på Utøya, har skrevet et brev til Anders Behring Breivik.
Fredag 22. juli ved 17-tiden satt Østebø ved et bord ved hovedhuset på Utøya sammen med andre AUFere.
- Vi hørte tre smell nede fra kaien. Det var jo rett etter bombene, så vi blei litt sure, vi trodde at det var noen som tullet, sier han til Dagbladet.
En av de rundt bordet gikk ned for å sjekke hva det var som foregikk. (...)
– Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst
aftenposten.no 1.8.2011
Filosofiprofessor Lars Fredrik Svendsen mener Anders Behring Breiviks 1500 sider lange såkalte manifest er norgeshistoriens mest uhyrlige tekst.
Anders Behring Breivik ser på seg selv som en ridder, men dreper uskyldige og utleverer sine venner og familie, skriver filosof Lars Fredrik Svendsen i en kronikk i Svenska Dagbladet. (...)
Et av det viktigste poengene til Svendsen er å avkrefte ryktet om Anders Behring Breiviks intellektuelle kapasitet.
– Ryktene om hans intellektuelle begavelse har vært betydelig, betydelig overdrevet. De filosofiske verkene han fører opp blant sine favorittbøker og som han smykker teksten med sitater fra, har han ikke forstått stort av. Det er en merkelig tekst å lese, fordi det er så utrolig tomt. Det er ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig, sier Svendsen. (...)
- Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst
dagbladet.no 31.7.2011
Filosof Lars Fredrik Svendsen har lest Anders Behring Breiviks 1500 sider lange manifest. Han kan avkrefte myten om en belest og intellektuell massemorder.
(Dagbladet): - Verden har aldri sett en aktør som Anders Behring Breivik før. Man kan peke på noen likheter her og der, men det å produsere et manifest på 1500 sider, og så framstille massmordet som en markedsføring av manifestet, det er uten sidestykke, sier Lars Fredrik Svendsen til Dagbladet.
Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og har blant annet skrevet boka «Ondskapens filosofi». Han har lest seg gjennom hele manifestet til Anders Behring Breivik og har i dag en kronikk på trykk i Svenska Dagbladet under tittelen «De obegripliga dådens tanklösa manifest».
Et av det viktigste poengene til Svendsen er å avkrefte ryktet om Anders Behring Breiviks intellektuelle kapasitet. Toril Borch Terkelsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder, sa følgende til Agderposten to dager etter massedrapene:
- Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.
Svendsen er av en helt annen oppfatning. (...)
Her kan du lese Lars Fredrik Svendsens kronikk i Svenska Dagbladet. (...)
Behovet for ondskap
KETIL BJØRNSTAD- forfatter, Oslo
aftenposten.no 27.7.2011
Når en massemorder innrømmer at han har brukt dataspill som trening mot en terroraksjon, bør vi spørre hvor sunn slik underholdning er.
I sjokket over en drapsmanns ondskap og manglende empati, er vi forpliktet til å spørre oss selv hvorfor vi søker mot denne ondskapen og følelsesløsheten i ledige stunder. Det er jo monstrene, seriemorderne og psykopatene som underholder oss, dag etter dag, år etter år.
Forråelsen av underholdningsindustrien har skjedd i akselererende tempo siden den gang NRKs «Detektimen» på fredag kveld var ukens eneste kriminnslag, med unntak av den årlige påskekrimen.
Jeg husker selv hvor vettskremt jeg var som tolvåring da jeg for første gang fikk sitte sent oppe på en fredag og se en skuespiller som spilte lik i skogen. Jeg husker angsten da detektiven snudde kroppen hennes, og jeg kunne stirre inn i de liksomdøde, vidåpne øynene hennes. Jeg var fullstendig vettskremt og full av spørsmål. Jeg husker at jeg fikk sove sammen med mor og far den natten. (...)
– Ikke et tidsskille
nrk.no 26.7.2011
Statsminister Jens Stoltenberg høster ros både fra inn og utland for sin forsonende talemåte. - Jeg er mektig imponert, sier professor Kjell Lars Berge.
– Jeg var som mange andre redd for hva angrepet kunne bringe av motsetninger og konfliktorientert oppførsel, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo til NRK.no.
Han vil imidlertid berømme Jens Stoltenberg for hans måte å tale på, som i stedet har virket forsonende og samlende. (...)
– Historisk viktig
Sosialdemokraternas tidligere leder Mona Sahlin roser også statsminister Jens Stoltenbergs håndtering av terrorkrisen i Norge.
– Statsminister Jens Stoltenberg gjør noe historisk viktig, han viser alle land at en annen vei er mulig midt i terroren, skriver Mona Sahlin i sitt blogginnlegg mandag.
Den profilerte politikeren er tidligere leder for det svenske Sosialdemokratiske partiet, og ble kjent med Jens Stoltenberg på Utøya. Hun sier hun har mange gode minner fra «den vackra lilla ön».
««Min venn Jens gjorde alt rett der Bush gjorde alt feil»»
Nå sammenligner hun to statsoverhoder som begge har måttet lede et land gjennom en terrorkrise.
– Jens er grunnen til at det finnes håp
Sahlin skriver at Jens Stoltenberg gjør alt rett, der den tidligere amerikanske presidenten George W. Bush gjorde alt feil.
– Når sorgen griper tak avgjøres det om ordene som uttales skal forene folket eller om sinnet i stedet skal splitte. Jens har vært fornuftens røst i en uvirkelig virkelighet, skriver Sahlin.
I blogginnlegget setter Sahlin Bush og Stoltenbergs ord opp mot hverandre.
Sahlin skriver blant annet:
New York 2001:
– Røykskyen ligger fortsatt over Manhattan. President Bush tar ordet:
«Let's hunt them down»
Oslo 2011:
– Røyskyen ligger fortsatt over Oslo. Satsminister Jens Stoltenberg tar ordet.
«Vold må møtes med større åpenhet. Terror bør bli møtt med mer demokrati. Nå må vi ta vare på hverandre. »
– Kan det sies tydeligere? Jeg er så stolt av min venn. Han har trøstet mange unge, han har utrykt forferdelse, han har avstått fra spekulasjoner, og han har kombinert ærlig sorg med vakker verdighet.
– Jens er grunnen til at det finnes håp og lederstjerner, skriver Sahlin. (...)
Min venn Anders
nrk.no 25.7.2011
Journalist i NRK, Petter Svaar, beskriver Anders Behring Breivik som en intelligent og viljesterk mann.
NRKs journalist Peter Svaar gikk i skoleklasse med Anders Behring Breivik. Dette er hans historie. (...)
Jeg forstår fortsatt ikke hvordan en slik gjennomført, planlagt ondskap er mulig. Spesielt ikke fra en person jeg har kjent, som har vokst opp i samme krets og omgivelser som meg selv. Hvordan havner et menneske på et slikt ideologisk villspor? Hvor henter han viljen til å planlegge i årevis? Bruke måneder på å bygge en bombe. Researche bombedeler på internett. Starte firma for å kjøpe kunstgjødsel. Planlegge massedrap. Det er så gjennomført iskaldt. Jeg forstår det ikke, og vet ikke om man kan forstå.
Det har gått bra med mange i klasse 9A: av oss som grillet pølser den sommerkceldden i 1994 er det idag to som er leger. En er marinbiolog. En er pr-rådgiver. Jeg ble journalist i NRK. Og Anders Behring Breivik ble massemorder. (...)
Vil etterforske Bush for bruk av tortur
aftenposten.no 15.7.2011
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.
Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.
Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.
Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.
Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk. (...)
Historiens blodigste slag
aftenposten.no 19.6.2011
Det er 70 år siden Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen med en råskap verden aldri hadde sett maken til. Kampen om Stalingrad, dagens Volgograd, ble et av vendepunktene i andre verdenskrig. (...)
Den 22. juni 1941 brøt Hitler ikkeangrepspakten med Stalin, og tyske styrker fosset brutalt og nådeløst østover. Nøkkelbyer som Leningrad og Moskva skulle tas før felttoget skulle sette kursen mot oljefeltene i Kaukasus. Slik gikk det ikke. (...)
Kapitulasjonen
Så kom kulden. Tyskerne hadde forregnet seg, og var langt fra skodd for en ny kald vinter. De hadde regnet med et raskt felttog. I tillegg hadde de slurvet med sikkerheten på egne flanker.
Angrepet kom for fullt nord og sør for byen, og etter kun fem dager lukket knipetangen seg rundt tyskerne. Fellen klappet sammen, og 300000 tyskere ble stengt inne i Stalingrad. Hitler beordret von Paulus om ikke å bryte ut, og forsikret at hjelp og forsyninger vil komme. Men logistikken sviktet. Hjelpen kom aldri, og de tyske styrkene ble angrepet fra alle kanter.
Soldatene inne i byen gikk en grusom skjebne i møte med frost, sult, sykdom og død.
Den tyske feltmarskalk Herman Göring som skulle sørge for luftbroen inn til Stalingrad, hadde uttalt før felttoget mot Sovjet startet at kosakkene kom til å måtte spise sine egne sadler. Julaften 1942 i Stalingrad slaktet tyskerne sin siste hest. I februar 1943 kapitulerte general von Paulus. 90000 tyske soldater ble tatt som krigsfanger. Slaget om Stalingrad var over. Opp mot 2 millioner mennesker var drept, såret eller savnet. (...)
Utilsiktet ødeleggelse
aftenposten.no 19.6.2011
Bok sakprosa Zygmunt Bauman Collateral Damage: Social Inequalities in a Global Age Johon Wiley and Sons Ltd.
Økonomisk utvikling kan ha destruktive konsekvenser. Fremskrittet bærer sin motsetning i seg.
Det er våre moderne livsbetingelser som opptar Zygmunt Bauman i hans siste bok.
I sitt 86. år har den utrettelige Zygmunt Bauman, som allerede har et femtitalls viktige bøker bak seg, utgitt nok en betydningsfull bok: Utilsiktet ødeleggelse. Sosiale ulikheter i globaliseringens tidsalder.
Bokens tittel er hentet fra militærspråket som taler om «collateral damage» der hvor man mener å bombe et krigsmål, men treffer en barneskole.
I Baumanns metaforikk brukes uttrykket om de utilsiktede ødeleggelsene som fremskrittet, utviklingen, økonomisk ekspansjon og globalisering etter hvert har på samvittigheten. Hvorfor følger destruksjonen alle velmente initiativer som en skygge? Hvorfor er det så vanskelig å oppfylle rettmessige ønsker uten å utfordre tingenes iboende fandenskap? Her slår sosiologien over i moralfilosofi og «politisk teologi», for å hente et velkjent uttrykk fra Carl Schmitt.
Fra midten av 1990-tallet har Bauman vært den postmoderne tilstandens analytiker. Han har i detalj beskrevet overgangen fra en «fast» til en «flytende» modernitet, fra et system av plikter og begjær som var moralske, politiske og kunnskapsteoretiske på samme tid, til et system av fristelser og forførelse, av «strømmer» og «spill» som unndrar seg enhver overordnet kontroll.
Få sosiologer har, som han, siktet inn og truffet det modernes tvetydighet. Den historisk sett enestående rikdommen i Vesten gir opphav til ny fattigdom, trygghetsstrevet skaper ny usikkerhet, frihetsgevinster følges av ny vilkårlighet og nye tvangsrelasjoner. (...)
– Mistet troen på menneskeheten i Srebrenica
nrk.no 5.6.2011
Wim Dijkema var en av FN-soldatene fra Nederland som var stasjonert i Srebrenica. De klarte ikke stoppe massakren, og nå er det som skjedde der et traume for både ham og en hel nasjon.
Pågripelsen av Ratko Mladic kan bety slutten på et nasjonalt traume for Nederland. Det var nederlandske FN-soldater som de sivile i Srebrenica satte sin lit til, og NRK har møtt en av dem som er merket for livet. (...)
Arkiv 1995: Se hvordan Dagsrevyen dekket Mladic sitt besøk i Srebrencia den gangen.
Generalen klappet barn på kinnet, og soldater delte ut godteri. Men snart skulle grusomhetene begynne.
Kvinner og barn ble skilt fra mennene, og så ble ordren gitt om å skyte. Det var ufattelige overgrep, og en brutalitet Europa knapt har sett maken til.
I dag regnes det med at rundt 8000 gutter og menn ble skutt og begravd i massegraver. Dette er et av hovedpunktene i tiltalen mot Mladic som blant annet derfor går ut på etnisk rensing av bosniske muslimer. (...)
«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)
Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)
Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.
Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.
– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.
Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.
«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.
Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)
Under the Influence: How the Group Changes What We Think (Under påvirkning: Hvordan grupper endrer hva vi tenker)
online.wsj.com 3.5.2011
Researchers Study What Gives Social Norms Their Power
How is it that so many people started saying "Awesome!", or started wearing Uggs?
These are examples of how individuals' behavior is shaped by what people around them consider appropriate, correct or desirable. Researchers are investigating how human behavioral norms are established in groups and how they evolve over time, in hopes of learning how to exert more influence when it comes to promoting health, marketing products or reducing prejudice.
Psychologists are studying how social norms, the often-unspoken rules of a group, shape not just our behavior but also our attitudes. Social norms influence even those preferences considered private, such as what music we like or what policies we support. Interventions that take advantage of already-existing group pressures, the thinking goes, should be able to shift attitudes and change behaviors at less cost in effort and resources.
Norms serve a basic human social function, helping us distinguish who is in the group and who is an outsider. Behaving in ways the group considers appropriate is a way of demonstrating to others, and to oneself, that one belongs to the group.
But surprisingly little is known about how attitudinal norms are established in groups. Why do some people in a group become trendsetters when it comes to ideas and objects? (...)
Gjensyn med «det ondes banalitet»
Av Herman Willis
morgenbladet.no 29.4.2011
Hannah Arendts bok om Adolf Eichmann gjorde verden fortrolig med begrepet «skrivebordsmorder», men Deborah Lipstadt insisterer troverdig på at Eichmann var noe langt mer.
I disse dager er det femti år siden Adolf Eichmann sto for retten i Jerusalem. Som en av hovedmennene bak «Den endelige løsningen på jødespørsmålet» hadde Eichmann vært en ettersøkt krigsforbryter frem til mai, 1960, da israelsk etterretning pågrep ham i en forstad til Buenos Aires, Argentina.
Inntil til da hadde jakten på unnslupne nazi-topper vært en nokså forvirret og halvhjertet affære. Etter at domstolen i Nürnberg hadde sagt sitt i 1946, var rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig i hovedsak overlatt domstolene i de enkelte land.
Staten Israel ble til to år etter Nürnberg, men tanken på å bruke landets institusjoner til rettsforfølgelse av de ansvarlige bak holocaust, meldte seg ikke før langt ut på 1950-tallet. Ikke bare hadde man nok med selv og å overleve som stat. I tillegg var det en utbredt tanke at de seks millioner som ble myrdet av nazistene, langt på vei hadde seg selv å takke.
Dette redegjør den amerikanske professoren i moderne jødisk historie og holocauststudier Deborah E. Lipstadt troverdig for i sin oppsiktsvekkende The Eichmann Trial som kommer ut nå, et halvt århundre etter rettergangen. (
Lipstadt er seg meget bevisst at boken hennes ikke vil bli lest – eller kan leses – som annet enn et motinnlegg, til dels et oppgjør, med et av verdenslitteraturens sentrale rettsdramaer; Hannah Arendts Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet. (...)
- Leger lukket øynene for fangemishandling
aftenposten.no 27.4.2011
Amerikanske militærleger lukket øynene for at fanger i Guantanamo-leiren på Cuba ble mishandlet og torturert.
Det går fram av en undersøkelse utført av en pensjonert, amerikansk general og en ekspert fra Physicians for Human Rights, som har gransket legejournaler og rettsdokumenter til ni fanger.
Resultatet er gjengitt i siste utgave av tidsskriftet PloS Medicine, der det stilles spørsmål ved om ikke de militære legene burde ha ropt varsku om hva de observerte i Guantanamo-leiren. (...)
Umenneskelig
Leder
aftenposten.no 13.4.2011
Behandlingen av menig Bradley Manning,
mistenkt for å ha lekket amerikanske dokumenter til nettstedet Wikileaks,
har ført til en rekke protester.
Det er en protest det er lett å slutte seg
til. Manning er fortsatt bare mistenkt,det er ikke tatt ut noen tiltale mot
ham. Likevel holdes han i forvaring
under umenneskelige forhold. Etter at
han ble arrestert i mai 2010, har han
sitter i varetekt ved et militærfengsel i
Virginia. Han må sitte 23 timer på enecelle,
blir avkledd hver kveld og må
hvert femte minutt svare på spørsmål
om han er OK.
Juan Mendez, som er FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff, er blitt nektet offisiell adgang til Manning. Det vil si at han ikke vil kunne snakke med Manning uten at opplysninger fra samtalen vil kunne bli brukt mot Manning i en eventuell rettssak.
Det gjør inntrykk når rundt 300 fremtredende amerikanske jurister skriver et åpent brev der de fordømmer Obama-administrasjonens behandling av Manning. Enda sterkere blir protesten fordi professor Laurence Tribe er en av underskriverne. Han underviste president Barack Obama i forfatningsrett ved Harvard, og var inntil desember juridisk rådgiver for justisdepartementet i Washington.
USA fremholder sin grunnlov og de rettigheter den gir borgerne. Men Washington bryter uten blussel grunnloven når det måtte passe. Det er ikke et pent syn. (...)
Fordømmer behandling av påstått WikiLeaks-kilde
aftenposten.no 12.4.2011
250 amerikanske jusprofessorer går til angrep på måten den påståtte WikiLeaks-kilden Bradley Manning blir behandlet på i fengsel. - Det er ikke bare en skam, det strider mot grunnloven, skriver professorene i et opprop. (...)
Domestic violence: the hidden epidemic associated with mental illness ("Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom)
British Journal of Psychiatry (2011) 198: 169-170 (March)
Despite domestic violence being a very common problem in individuals with severe mental illness, there is very little research in this setting. Multiple barriers exist to disclosure by users and enquiry by providers. Training and systems for identification and responding to domestic violence are urgently needed in mental health clinics. (...)
Barriers and facilitators of disclosures of domestic violence by mental health service users: qualitative study
The British Journal of Psychiatry (2011) 198: 189-194 (March)
Background Mental health service users are at high risk of domestic violence but this is often not detected by mental health services.
Aims To explore the facilitators and barriers to disclosure of domestic violence from a service user and professional perspective.
Method A qualitative study in a socioeconomically deprived south London borough, UK, with 18 mental health service users and 20 mental health professionals. Purposive sampling of community mental health service users and mental healthcare professionals was used to recruit participants for individual interviews. Thematic analysis was used to determine dominant and subthemes. These were transformed into conceptual maps with accompanying illustrative quotations.
Results Service users described barriers to disclosure of domestic violence to professionals including: fear of the consequences, including fear of Social Services involvement and consequent child protection proceedings, fear that disclosure would not be believed, and fear that disclosure would lead to fu