su

De fem hersketeknikker (kilden.forskningsradet.no)

Nye hersketeknikker når kvinner tar makt (svd.se 1.2.2013)

Lucifer-effekten - Dr. Philip Zimbardo i studio - The Stanford Prison Experiment (nrk.no/nett-tv 28.1.2011)

Ansatte truer og provokerer patienter (bt.dk 17.10.2013)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn (dagbladet.no 28.3.2014)

MANIPULASJON: Slik mister psykopaten grepet (klikk.no 19.9.2013)

PSYKOPATENES DIKTATUR - PROBLEMET ALLE MØTER I HVERDAGSLIVET, I SAMFUNNSLIVET, OG DET POLITISKE LIV (Les som e-bok - nb.no) (mintankesmie.no)

Om "Rule by nobody" og "group risky shift phenomenon"

Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. (Bandura (1973: 213))

Om markedsføring av legemidler Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)

Om legemidler

Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry- 1984)

Mangler empatiknappen (fof.se 21.5.2013)

En omvendt Schilder-liste Ny bog: Myndigheder dækkede over nazifortid (b.dk 13.5.2013)

Dyremishandling kan føre til menneskedrap (nrk.no 8.10.2013)

- Finnes det en kur mot næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien?

Is there a cure for corporate crime in the drug industry? (Finnes det en kur mot næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien?)
Editorial (Leder)
BMJ 2013;346:f755 (6 February 2013)
Effektiv håndheving av reguleringer krever mer ressurser og vilje til å pålegge robuste sanksjoner (Effective enforcement of regulations requires more resources and determination to impose robust sanctions)

For nesten 30 år siden viste Braithwaites bok Corporate Crime in the Pharmaceutical Industry (Næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien) at uetisk og korrupt atferd var endemisk i denne sektoren. Dessverre er det økende bevis for at lite har endret seg. Nyere forskning tyder på at brudd på loven fortsetter å være utbredt. De fleste nye legemidler tilbyr liten eller ingen terapeutisk nytteverdi overfor eksisterende produkter, slik at promotering (reklame) spiller en stor rolle for å oppnå markedsandeler. I en overfylt og konkurransedyktig markedsplass er fristelsen for firmaer til å bruke misvisende påstander stor. I henhold til Gøtzsche (doi:10.1136/bmj.e8462), juli 2012, ble ni av de 10 største legemiddelfirmaer bundet av næringslivets integritetsavtaler under sivile og kriminelle forlik eller dommer i USA. Næringslivsaktiviteten som har ført til nylige statlige granskninger har involvert uetisk og ulovlig praksis som går langt utover bare administrative lovbrudd. (...) (Nearly 30 years ago, Braithwaite’s Corporate Crime in the Pharmaceutical Industry showed that unethical and corrupt behaviour was endemic in the sector. Sadly, there is growing evidence that little has changed. Recent research suggests that violation of the law continues to be widespread. Most new medicines offer little or no therapeutic advantage over existing products, so promotion plays a huge role in achieving market share. In a crowded and competitive marketplace the temptation for companies to resort to misleading claims is great. According to Gøtzsche (doi:10.1136/bmj.e8462),1 as of July 2012, nine of the 10 largest drug companies were bound by corporate integrity agreements under civil and criminal settlements or judgments in the United States. The corporate activity that has led to recent government investigations has involved unethical and unlawful practices that are well beyond mere administrative offences.)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: A winter of discontent (En vinter av misnøye) BMJ 2013;346:f777 (6 February 2013).)

- Rule by nobody (- group risky shift phenomenon)

CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498)
Forfatter: Pr. John Braithwaite
Utdrag:
(...) Det er et stort antall psykologiske studier som viser at medlemmer i en gruppe vil risikere mer som gruppemedlemmer enn som enkeltindivider (Stoner, 1968; Wallach et al., 1964; Bern et at., 1965; Wallach and Kogan, 1965; Burnstein and Vinokur, 1973; Cartwright, 1973; Muhleman et al., 1976; Shaw, 1976).(...) (There are a large number of psychological studies demonstrating that members of a group will risk more as group members than they will as individuals (Stoner, 1968; Wallach et al., 1964; Bern et at., 1965; Wallach and Kogan, 1965; Burnstein and Vinokur, 1973; Cartwright, 1973; Muhleman et al., 1976; Shaw, 1976).

Psykologer kaller den tendens forbeholdne individer har til å støtte hasardiøse gruppebeslutninger for "group risky shift phenomenon"3. Fenomenet er langt fra allestedsnærværende. Når alternativene er mer sosialt ønskelige, kan press fra en gruppe i virkeligheten føre til nyttige forandringer. (Madaras and Rem, 1968; Fraser et al., 1971). (Psychologists call this tendency for cautious individuals to support more hazardous group decisions the ’group risky shift phenomenon’3. The phenomenon is far from ubiquitous, however. When cautious choices are more socially desirable, group pressures can actually produce a cautious shift. (Madaras and Rem, 1968; Fraser et al., 1971).)

Mennesker som inngår i grupper har en atferd som ville være utenkelig for dem som enkeltindivider. Gruppetenkning (Janis, 1971) og det Arendt (1965) refererte til som "rule by nobody" (anm: kan kanskje oversettes som "ubetydelighetsregelen") er viktige næringslivsbeslutninger som resulterer i menneskelige lidelser. Bandura (1973: 213) forklarte den grunnleggende psykologi bak “rule by nobody”. Den vanlige hemningen av antisosial atferd virker gjennom ens selvbilde: "Jeg kan ikke se meg selv gjøre dette". Imidlertid handler det i en institusjonell setting om at dette ikke er utført av meg, men igjennom meg som skuespiller, et rollespill i en uvirkelig ”lek” hvor alle ”spiller” (Stone, 1975: 235). (...) (People in groups behave in ways that would be inconceivable for any of them as individuals. Groupthink (Janis, 1971) and what Arendt (1965) referred to as ’rule by nobody’ are important in corporate decision-making which results in human suffering. Bandura (1973: 213) explained the basic psychology of “rule by nobody”…[T]he usual restraints on antisocial behavior operate through a self-image: ’I can’t see myself doing that.’ In an institutional setting, however, that isn’t being done by me but through me as an actor, a role player in an unreal “game” that everyone is “playing” (Stone, 1975: 235).)

En byråkratisk måte å unngå selvfordømmelse er å stole på gruppebeslutninger, slik at den enkelte ikke føler seg ansvarlig for det som etter hvert blir gjort. I virkeligheten går samfunnsorganisasjoner til ytterligheter for å tenke ut sofistikerte måter å skjule ansvaret for de beslutninger som negativt kan påvirke andre. Gjennom arbeidsfordeling, beslutningsprosesser, og kollektive handlinger kan mennesker bidra til grusomme handlinger og blodsutgytelse uten at de personlig føler ansvar eller selvforakt for det som de selv er en del av. (...) ([One] bureaucratic practice for relieving self-condemnation for aggression is to rely on group decision-making, so that no single individual feels responsible for what is eventually done. Indeed, social organisations go to great lengths to devise sophisticated mechanisms for obscuring responsibility for decisions that affect others adversely. Through division of labor, division of decision-making, and collective action, people can be contributors to cruel practices and bloodshed without feeling personally responsible or self-contemptuous for their part in it.)

En annen variabel som skiller en individuell beslutning fra korporativ beslutning er avstanden i rom og tid mellom den hasardiøse beslutning og ofret for beslutningen. (...) (Another variable which distinguishes individual from corporate decision-making is the distance in space and time between the hazardous decision-maker and the victim of the decision.)

Når det på et styremøte i New York besluttes å fortsette å markedsføre et farlig legemiddel i den tredje verden, kan ofrene knapt være mer fjernt fra drapsmennene. (...) (When a New York board meeting decides to continue marketing a dangerous drug in a Third World country, the victims could hardly be more remote from the killers.)

(Anm: Legemiddelindustrien. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kaldt ytringsklima . Hvorfor er ledere i stat og kommune så redde for at medarbeiderne tar opp feil og skjevheter offentlig? (aftenposten.no 29.4.2014.no).)

- Forskning viser at vi blir dummere i grupper

Forskning viser at vi blir dummere i grupper
aftenposten.no 26.1.2012
Flere hoder tenker bedre en ett. Stadig vekk får vi høre dette mantraet. Men nå viser forskning at gruppearbeid kan føre til markert IQ-fall - spesielt gjelder det kvinner.

Gruppearbeid er vanlig både i klasserommet og på jobben. Og det har av mange blitt betegnet som den optimale arbeidsformen. Men er det alltid slik?

Nå viser forskning fra Caltech (California Institute of Technology) og fire andre forskningsinstitusjoner at gruppearbeid hemmet intelligensen til deltakerne. Studien er blant annet omtalt hos forskning.no.

"Studien viser at ideen om at en persons IQ er noe vi kan måle sikkert i isolasjon uten å tenke på hvordan det fungerer i et sosialt miljø, er helt feil" skriver en av forskerne bak studien - professor Steven Quartz i en melding. (...)

Konkurranse bare et gode?
Forskerne understreker at funnene stammer fra forsøk, men samtidig poengteres det at situasjonen ligner det som skjer i det virkelige liv og tilsvarer de sosiale filtrene i samfunnet - hvor de som presterer i en gruppe er de som rykker opp og frem.

- Fremtidig forskning bør fokusere på å finne ut hva samfunnet fremelsker i konkurransepregede lærings- og arbeidsmiljøer, skriver Montague.

Spørsmålet han stiller seg er om man går glipp av mye menneskelig talent ved hele tiden å vektlegge konkurranse.

Forskerne har skrevet en artikkel om studien i Philosophical Transactions of the Royal Society B. (...)

(Anm: Ble dummere i grupper (forskning.no 25.1.2012).)

(Anm: Implicit signals in small group settings and their impact on the expression of cognitive capacity and associated brain responses. Philosophical Transactions of the Royal Society B, 2012;367(1589):704-716 (March).)

(Anm: Kaldt ytringsklima . Hvorfor er ledere i stat og kommune så redde for at medarbeiderne tar opp feil og skjevheter offentlig? (aftenposten.no 29.4.2014.no).)

- Skampletten fra Eidsvoll (- Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!)

Skampletten fra Eidsvoll
aftenposten.no 3.5.2014
Motviljen mot jøder var utbredt i hele Europa, basert blant annet på forestillinger om rituelle mord. Dette tresnittet forestiller navngitte jøder idet de torturerer en også navngitt mann, Simon fra Trento. Bildet, som er hentet fra Das Judentum in der deutschen Vergangenheit av Georg Liebe, 1903, er en del av den nye utstillingen på Holocaust-senteret.

I dag er det 200 år siden Europas mest liberale grunnlov utelukket religionsfrihet og nektet munkeordener, jesuitter og jøder adgang til riket.

4. mai 1814 var en effektiv dag på Eidsvoll. De 112 representantene vedtok 20 paragrafer, blant dem paragraf 2, som stengte den norske grensen for jøder, jesuitter og munkeordener. Det tok 37 år før jødene fikk innreise, 83 år før munker slapp inn og 142 år før jesuitter var velkomne i Norge.

I ettertid har historikere og forskere vært mer opptatt av Henrik Wergelands engasjement for å oppheve jødeparagrafen enn hvorfor den ble innført. Hans lærde far, presten Nicolai Wergeland, samt filosofiprofessoren Georg Sverdrup og Grunnlovens far Christian Magnus Falsen argumenterte sterkt under riksforsamlingen på Eidsvoll.

Ettertiden har valgt å gi uopplyste bønder ansvaret for at den liberale norske Grunnloven stengte jødene ute mens tendensen ellers i Europa var å gi jødene borgerrettigheter. Det finnes få skriftlige kilder fra diskusjonene om paragraf 2 på Eidsvoll, men det er notert at Lista-bonden Theis Jacob Thorkildsen, som representerte Selvstendighetspartiet, under debatten om paragrafen reiste seg og ropte:

- Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!

Ropet fikk flertallet til øyeblikkelig å reise seg, og paragrafen ble vedtatt. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ondskapens banalitet (- Han tenkte ikke over det onde som han gjorde. Med andre ord: Han hadde ikke noe personlig bevissthet eller forhold til det onde som han var med å utføre)

Ondskapens banalitet
Christopher S. Harper - Oslo
aftenposten.no 26.11.2013
Jødeforfølgelsen. Var politiinspektør Knut Rød klar over at han utførte en ufattelig ond og destruktiv handling som fikk katastrofale konsekvenser for ofrene?

Den severdige filmen Hannah Arendt ga anledning til refleksjon knyttet til i hvilken grad de som deltok eller medvirket til jødeforfølgelsen var seg bevisst ondskapen i sine handlinger.

For Hannah Arendt fremstår Adolf Eichmann som en kald byråkrat som blindt utførte de ordre han mottok. Hun fastslår at hans handlinger var forbryterske og straffbare, men hennes hovedpoeng er: «Han tenkte ikke over det onde som han gjorde.» Med andre ord: Han hadde ikke noe personlig bevissthet eller forhold til det onde som han var med å utføre.

Har hennes problemstilling, som møtte adskillig kritikk, interesse i relasjon til forfølgelsen og deportasjonen av de norske jødene? (...)

Effektiv utførelse av ordre
Hva så med Knut Rød? Var Rød seg bevisst at han utførte en ufattelig ond og destruktiv handling som fikk katastrofale konsekvenser for dem som ble offer for hans effektive utførelse av de ordrene han hadde mottatt? Var det kanskje slik at hans visshet om å ha gjort Hjemmefronten tjenester frikjenner følelsen av at han utførte en ond handling? Vi er ikke helt uten spor når det gjelder hans refleksjoner mens han organiserte arrestasjonene. Rød ble nemlig ført som vitne i saken mot Quisling der jødeforfølgelsene var en sentral del av saken mot ham. På slutten av Røds vitneforklaring stilte aktor følgende spørsmål til ham:

«De har tidligere uttalt at Quisling og Marthinsen begge har visst at jødene skulle sendes ut av landet. Var De klar over det, da arrestasjonene begynte?»

Rød svarte:
«Jeg gjorde meg mine tanker.»
Her forspilte dessverre aktor en gyllensjanse til å trenge bak den kalde masken til Rød, idet han skulle ha fulgt opp svaret fra Rød med følgende tilleggsspørsmål:
«Ja, og hva tenkte De så?»
Det gjorde ikke aktor. (...)

- Beredskapstroppens sterke gruppekultur ble et hinder for en effektiv operasjon på Utøya

- Deltas gruppetenkning hemmet Utøya-operasjonen
nettavisen.no 20.5.2013
Beredskapstroppens sterke gruppekultur ble et hinder for en effektiv operasjon på Utøya, ifølge en ny analyse.

Organisasjonsforsker Stig O. Johannessen har i sin nye bok «Politikultur, identitet, makt og forandring i politiet» gjort en gruppedynamisk analyse av politioperasjonen på Utøya.

– Jeg deler 22. juli-kommisjonens analyse av at kulturelle årsaker i politiet bidro til at operasjonen 22. juli ikke ble vellykket, men jeg har ønsket å gå et skritt videre og prøve å forstå hva i disse kulturene som bidro negativt, sier Johannessen til NTB. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser osv. (mintankesmie.no).)

- Som Wilson påpeker, har vi fortsatt steinaldermannens gener

Fellesskap er nøkkelen til menneskets suksess
aftenposten.no 28.7.2012
Hvorfor har mennesket på forbausende kort tid blitt unikt, både sosialt og mentalt?

Det er alltid en begivenhet langt utover biologenes kretser når Edward O. Wilson utgir en ny bok. I The social conquest of earth (Den sosiale erobring av jorden) er Wilsons ambisjoner å forklare hvorfor Homo sapiens har hatt slik en formidabel suksess. Hvorfor har mennesket på forbausende kort tid blitt unikt, både sosialt og mentalt? Hvorfor ble det nettopp mennesket som fylte den intellektuelle nisjen? (...)

Egoisme i grupper
Solidaritet innad i gruppen innebærer som regel en form for gruppeegoisme, og lite tyder på at gruppekonflikter, stammekriger, nasjonale og internasjonale konflikter, eller religionskriger er historie. Som Wilson påpeker, har vi fortsatt steinaldermannens gener. Spørsmålet er hvor kombinasjonen steinaldergener og en akselererende teknologisk utvikling fører oss.

Det kan heller ikke Edward O. Wilson svare på. Vårt intellekt og vår selvforståelse har sine begrensninger, og vårt solidaritetsinstinkt er ikke utviklet for å inkludere det globale fellesskapet og de kommende generasjoner, men kanskje kan det utvikles i den retning?

Wilson mener det, og for å lykkes trengs en allianse på tvers av fagkulturer, broer mellom naturvitenskap og humaniora. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Moralske vurderinger av skade er umiddelbar og emosjonell, viser hjernestudie

Moral evaluations of harm are instant and emotional, brain study shows (Moralske vurderinger av skade er umiddelbar og emosjonell, viser hjernestudie)
uchicago.edu 28.11.2012
Folk er innenfor et brøkdels av et sekund i stand til å oppdag om en sårende handling de er vitne til er tilsiktet eller utilsiktet, viser ny forskning på hjernen ved University of Chicago. (People are able to detect, within a split second, if a hurtful action they are witnessing is intentional or accidental, new research on the brain at the University of Chicago shows.)

The study is the first to explain how the brain is hard-wired to recognize when another person is being intentionally harmed. It also provides new insights into how such recognition is connected with emotion and morality, said lead author Jean Decety, the Irving B. Harris Professor of Psychology and Psychiatry at UChicago.

“Our data strongly support the notion that determining intentionality is the first step in moral computations,” said Decety, who conducted research on the topic with Stephanie Cacioppo, a research associate (assistant professor) in psychology at UChicago. They published the results in a paper, “The Speed of Morality: A High-Density Electrical Neuroimaging Study,” to be published Dec. 1 and now on early preview in the Journal of Neurophysiology. (...)

(Anm: The speed of morality: a high-density electrical neuroimaging study. AJP - JN Physiol 2012;108(11):3068-3072 (December 1).)

- Villigheten til å påføre andre skade

CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498)
Forfatter: Pr. John Braithwaite
(...) mennesker var mer villige til å gi et elektrisk sjokk når de var mindre sannsynlig å se eller bli sett av ofret for sjokket.” (Milgram S. (1965); Some conditions of obedience and disobedience to authority. Human Relation 1965;18:57-76) (Turner, C. W., Layton, J. F. and Simmons, L. S; Naturalistic studies of aggressive behavior: aggressive stimuli, victim visibility, and horn honkin. Journal of Personality and Social Psychology 1975:31:1098-1107. (Milgram S. (1965); Some conditions of obedience and disobedience to authority. Human Relation 1965;18:57-76) (Turner, C. W., Layton, J. F. and Simmons, L. S; Naturalistic studies of aggressive behavior: aggressive stimuli, victim visibility, and horn honkin. Journal of Personality and Social Psychology 1975:31:1098-1107. (…people were more willing to administer electric shocks when they were less likely to see or be seen by the victim of the shock. (Milgram S. (1965); Some conditions of obedience and disobedience to authority. Human Relation 1965;18:57-76) (Turner, C. W., Layton, J. F. and Simmons, L. S; Naturalistic studies of aggressive behavior: aggressive stimuli, victim visibility, and horn honkin. Journal of Personality and Social Psychology 1975:31:1098-1107. (Milgram S. (1965); Some conditions of obedience and disobedience to authority. Human Relation 1965;18:57-76) (Turner, C. W., Layton, J. F. and Simmons, L. S; Naturalistic studies of aggressive behavior: aggressive stimuli, victim visibility, and horn honkin. Journal of Personality and Social Psychology 1975:31:1098-1107.)

Et annet eksperiment i en noe mer realistisk setting (Turner et al., 1975) fant at offerets synlighet hemmet aggresjon. (...) (Another experiment in a somewhat more naturalistic setting (Turner et al., 1975) found that victim visibility inhibited aggression.)

Vanlige mennesker er villige til å ta i bruk forhalingstaktikker for å forsøke å holde et farlig, men profittinnbringende, legemiddel på markedet når de blir spurt om å spille rollen som beslutningstagere innen industrien. (Using delaying tactics to keep a dangerous but profitable drug on the market is something that ordinary people appear willing to do when asked to play the role of industry decision-makers.)

Når mennesker dør som et resultat av denne type sosialt uansvarlige handlinger fattet av Upjohns styre i denne saken, vil det å hentyde at dette skjedde fordi Upjohns styre er sammensatt av ondskapsfulle mennesker i liten grad bidra til å forklare dette fenomenet. (...) (Hence when people die as a result of the kinds of socially irresponsible manoeuvres of the Upjohn board in this case, to suggest that it happened because the Upjohn board is made up of evil men does little to advance explanation of the phenomenon.)

Denne boken dokumenterer avskyelige skadevirkninger som gruppebeslutninger innen legemiddelindustrien i mange tilfeller har ført til. (...) (This book documents abominable harm which group decision making in the pharmaceutical industry has caused on many occasions.)

Den "kollektive ondskap" for mange farmasøytiske firmaer er åpenbar selv om mange ’hyggelige mennesker’ arbeider for dem. (...) (The ’collective evil’ of many pharmaceutical companies is manifest even though so many ’nice people’ work for them.)

Det meste av den næringslivskriminalitet som er drøftet i denne boken ble ikke rettslig straffet selv om det var straffbart. (...) (Most of the corporate crimes discussed in this book were not punished by law even if they were punishable.)

(Anm: Legemiddelindustrien. (mintankesmie.no).)

(Anm: Har Janteloven preget deg? (tv.nrk.no 2.4.2014 - TV Trygdekontoret 6:8).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

- De ble lobotomert for å få ro på avdelingen

Grunnloven 200 år: Norgeshistorien vi helst vil glemme
aftenposten.no 15.2.2014
Sigmund Aas og Thomas Vestgården (t.h.) har skrevet bok om den norske stats mørke sider siden 1814 i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Her er de ved en anonym massegrav på Ris kirkegård. (...)

Kamuflerte overgrep
Hvorfor nå, i 2014 når vi skal feire 200 år med frihet og demokrati?

- Når vi skal feire grunnlovsjubileet, må vi også huske dem som ikke har fått vært med i fellesskapet. Det gjelder å ta sin egen historie på alvor slik at den ikke gjentar seg, sier Vestgården. (...)

Massegrav og hemmelighold:
På Ris kirkegård i Oslo ligger en anonym massegrav. Staten vil ikke offentliggjøre navnene på dem som ligger her.

Gjennom sitt arbeid med Skammens historie har forfatterne Sigmund Aas og Thomas Vestgården (t.h.) funnet at asken fra minst 24 menn og 27 kvinner med romanibakgrunn ligger under Skammens stein. Alle var pasienter ved Gaustad sykehus.

- Vi vet ikke dødsårsaken til de 51 som ligger her, men mange var innlagt på Gaustad i perioden hvor tvangssterilisering og lobotomi av romanifolket sto høyt på agendaen, sier Vestgården.

Taternes landsforening har minnestund ved graven hvert år. Gjenlevende slektninger til de som antatt ligger der samles og minnes.

- De opplever det som en forlengelse av overgrepet å ikke få vite hvem som ligger der. Det er som et åpent sår. (...)

Innsatte med psykiske problemer har vært en menneskerettighetsutfordring for Norge. Tre ganger, senest i 2009, har Europarådets torturkomité kritisert behandlingen av psykisk syke fanger i Norge. (...)

Lobotomi og tvangspsykiatri:
Tusenvis av mennesker ble offer for lobotomi ved statlige norske sykehus i 1950- og 60-årene. Ved Gaustad sykehus var dødsraten ved operasjonen på 24 prosent.

- Hyppig bruk av elektrosjokk i tiden før lobotomien brøt ned terskelen for overgrep mot pasientene. De ble lobotomert for å få ro på avdelingen. Det skjedde ofte etter kort tids innleggelse og uten at legene selv hadde tro på at pasienten led av psykose. Gaustad var selve flaggskipet for lobotomi i Skandinavia, sier Vestgården.

Joar Tranøys gransking av journaler fra Gaustad avdekket at pasienter som protesterte mot tvangsinnleggelse, systematisk ble lobotomert etter betydelig kortere tid enn sine mer føyelige medpasienter.

- Psykiatriske pasienters rettslige vern var helt fraværende. Fanger hadde det bedre. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Det var også barn som ble utsatt for lobotomi, noe jeg tror mange ikke er klar over (- det var for å skape ro og orden i sykehusets sovesaler)

Gir ut bok om skamplettene i Norges historie
nrk.no 17.2.2014
Sigmund Aas og Thomas Vestgården (t.h.) debuterer sammen med boken «Skammens historie».

I år feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven. Bokdebutantene Thomas Vestgården og Sigmund Aas vil ikke ødelegge festen, men har ikke noe imot å jekke den ned et par hakk. (...)

– Verre enn jeg kunne forestille meg
– Ideen kom egentlig ganske spontant, den ramlet ned i hodet på meg. Jeg kontaktet min gode venn Thomas og siden har det gått slag i slag, sier Sigmund Aas, en av forfatterne bak boken.

– Vi tenkte at 200-årsjubileet kom til å trenge en bok som forteller om skyggesidene i den norske stats historie. Det er ting som vanligvis ikke blir inkludert i festtalene, legger medforfatter Thomas Vestgården til. (...)

I november 1951 blir Gudrun lobotomert. I sin tid på Gaustad ble hun utsatt for 42 elektrosjokk. En uke senere er Gudrun i dårlig form, hun er slapp og har feber. En pleier noterer at det renner 'blodvann og maserert hjernevev'. Det bemerkes i journalen at legene ikke fant det nødvendig å undersøke henne nærmere. Gudrun døde i løpet av den påfølgende natten. - Thomas Vestgården og Sigmund Aas / Skammens historie, s. 90

Mellom 1941 og 1959 skal minst 2 500 mennesker ha blitt offer for lobotomi ved statlige norske sykehus – tre ganger så mange som i USA og dobbelt så mange som Storbritannia, i forhold til innbyggertall.

– På Gaustad sykehus i Oslo hadde de en dødsrate på 24 prosent. Behandlingene var ikke for pasientens beste, det var for å skape ro og orden i sykehusets sovesaler. Det var også barn som ble utsatt for lobotomi, noe jeg tror mange ikke er klar over. (...)

- Overgrepet mot taterne

Overgrepet mot taterne
Av professor dr. philos. Knut Aukrust, styreleder Holocaustsenteret
aftenposten.no 19.11.2011
Statlig umoral. På Ris kirkegård i Oslo, ved skammens stein, er det en anonym fellesgrav over døde fra Gaustad sykehus. Antallet er usikkert, men det dreier seg om ca. 50 fra perioden 1965-1989, flere av taterslekt, ofre for fysiske overgrep som lobotomering og sterilisering. De siste 10 årene har 7. mai vært en markering over taternes ofre for storsamfunnet Norges forsøk på å disiplinere sine innbyggere, nær sagt koste hva det koste vil. Behandlingen av tatere dreier seg om umoral i ekstremt format, ja jeg tror dessverre det er slik som leder for Taternes Landsforening Leif Brodin Larsen gjentatte ganger har hevdet, at vi her står overfor et folkemord. Og aktørene var det offentlige, storting og lovverk, legevitenskap og psykiatri, statskirke og frivillige kristne organisasjoner: alle som ville det så vel. Vi kan nesten snakke om det godes banalitet - for som det heter i et gammelt ordtak: Veien til helvete er brolagt med gode hensikter. (...)

- Kun én tater i fellesgraven

Kun én tater i fellesgraven
aftenposten.no 24.2.2014
«Skammens stein» er blitt selve symbolet på overgrep som ble begått i psykiatrien i Norge på 1900-tallet. Historiker Per Haave har konkludert med at det ikke er knyttet spesiell dramatikk til akkurat denne fellesgraven. – Gravstedet har fått en sterk, symbolsk betydning, men resultatene av overgrepene knyttet til behandlingen på Gaustad, er ikke å finne i denne graven, sier Haave.

Fellesgraven på Ris kirkegård har stått som et symbol på overgrep mot romanifolket og ofrene for lobotomi og tvangssterilisering. Men sannheten om hvem som ligger begravd her, er en annen. For første gang har en forsker fått innsyn i samtlige pasientjournaler til de gravlagte i fellesgraven.

Det har vært antatt at mange av de gravlagte har vært ofre for tvangssterilisering og lobotomi, og at flere av dem var av romanislekt.

Som et ledd i å undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne har et offentlig oppnevnt granskingsutvalg fått innsyn i samtlige pasientjournaler til de gravlagte under «skammens stein» (se faktaboks).

- Bare én stemte mot skjebnesvanger lov om tvangssterilisering (- Én mann sto alene)

Bare én stemte mot skjebnesvanger lov om tvangssterilisering
aftenposten.no 31.5.2014
Vi skriver 9. mai 1934. Adolf Hitler har vært diktator i Tyskland i over ett år, og Bjørnstjerne Bjørnsons yngste sønn Erling står på talerstolen i Stortinget.

«Det er naturlig at valget til å fremlegge denne proposisjon er falt på en bonde. For der er ingen som gårdbrukerne der daglig kan iaktta den uhyre fordel som en gjennemført rasehygiene har for gårdsdriften.»

Erling Bjørnson fra Bondepartiet (nå Senterpartiet) var saksordfører for den famøse lov om sterilisering som åpnet for tvangssterilisering av nordmenn.

Den førte blant annet til at mange av romanifolket, særlig kvinner, ble tvangssterilisert eller ble sterilisert «frivillig» etter press. Også titusenvis av andre «åndssvake» ble sterilisert.

Forfattersønnen fortsetter i Stortinget med å snakke om «ugress» og «snyltedyr» og skryter av Tyskland som har vedtatt tvangssterilisering for «å befri de kommende generasjoner for å trekkes med en overbelastning av degenererte mennesker».

Bjørnson ble under krigen et aktivt NS-medlem.

Hele debatten med mange flere rasistiske argumenter av Bjørnson kan du lese her.

Én mann sto alene
Det var én mann som hevet røsten mot slike argumenter og stemte mot flertallet. Han var ikke fra Høyre, Venstre eller Arbeiderpartiet, men fra Samfundspartiet.

Gjert E. Bonde sa det slik: «Dette lovforslaget (...) er et av de farligste lovforslag som overhode har sett dagens lys i landet».

Selv om det ikke sto direkte i lovforslaget at dette hadde noe med rasehygiene å gjøre, var det ingen tvil i debattkonteksten om at dette var et av virkemidlene for å få en «renere norsk rase». 1. juni ble lovforslaget endelig vedtatt i Stortinget.

Hvem var denne Bonde som våget å opponere mot forslaget som skulle sikre rasehygienen - som var mer eller mindre politisk korrekt på 30-tallet?

Han representerte et parti som i to perioder på 30-tallet var inne på Stortinget - Samfundspartiet. Det som sto for en form for holisme og nye økonomiske tanker.

Les også: Noen av kvinnene ble truet med at barna de hadde, ville bli tatt fra dem dersom de ikke lot seg sterilisere (…)

Én mann sto alene
Det var én mann som hevet røsten mot slike argumenter og stemte mot flertallet. Han var ikke fra Høyre, Venstre eller Arbeiderpartiet, men fra Samfundspartiet.

Gjert E. Bonde sa det slik: «Dette lovforslaget (...) er et av de farligste lovforslag som overhode har sett dagens lys i landet».

Selv om det ikke sto direkte i lovforslaget at dette hadde noe med rasehygiene å gjøre, var det ingen tvil i debattkonteksten om at dette var et av virkemidlene for å få en «renere norsk rase». 1. juni ble lovforslaget endelig vedtatt i Stortinget.

Gjert E. Bonde (1885-1966) var den eneste som ikke ville at staten skulle tvinge kvinner og menn til å sterilisere seg. (…)

- Et av verdens mest berømte forsøk kan ha blitt misforstått

Et av verdens mest berømte forsøk kan ha blitt misforstått
nrk.no 23.11.2012
Trykk på knappen og gi et støt. Dette bildet er fra en etterligning av Milgrams opprinnelige eksperiment i 1961.

Psykologiprofessorer mener Stanley Milgram feiltolket resultatene i sitt berømte eksperiment der deltakere gav forsøkspersoner elektriske støt.

– Menneskers villighet til å adlyde ordre er avhengig av at man identifiserer seg med autoriteten og har en genuin følelse av at det man gjør er rett, skriver de to forskerne Alexander Haslam og Stephen Reicher i en ny studie.

Analysen deres går på tvers av den utbredte oppfatningen om at en sterk autoritet, som en offiser, myndighetsperson eller professor, kan få helt vanlige folk til å gjøre grusomme handlinger.

Forskerne mener det berømte Milgram-eksperimentet fra 1961, der vanlige mennesker endte med å gi hverandre kraftige støt, handler mer om å få folk til å tro på viktigheten av det de gjør, enn å blindt følge ordre.

Psykologiprofessorene mener Milgram har feiltolket resultatene sine.

• Sjå NRK-dokumentar basert på Milgrams eksperiment: Når døden blir underholdning

Ga elektrisk støt
– Eksperimentet krever at du fortsetter, sa psykologiprofessor Stanley Milgram til forsøkspersoner som var i tvil.

I eksperimentet hans hadde noen av forsøkspersonene rollen som lærer, og skulle gi et elektrisk støt hver gang eleven svarte feil på et spørsmål. Det deltakerne ikke visste, var at eleven var en skuespiller, og at støtene ikke var ekte.

Milgram undersøkte hvor langt folk er villige til gå. (...)

(Anm: Contesting the “Nature” Of Conformity: What Milgram and Zimbardo's Studies Really Show. PLoS Biol 10(11): e1001426.)

- Legemiddelindustrien er ond?

«Legemiddelindustrien er ond»
Bok - sakprosa - Ben Goldacre - Kvakksalverne
aftenposten.no 12.8.2012
Legemiddelindustrien er blitt en av verdens største og mest profitable næringer, den presser fortjenesten til siste dråpe, mener den engelske medisineren og publikumsyndlingen

Helt opp mot vår tid hadde legekunsten så skrøpelig vitenskapelig grunnlag at det kunne være tryggere å ty til folkemedisinen, konstaterer Ben Goldacre.

«Før 1935 var legene i bunn og grunn ubrukelige », skriver han. Alt vi forbinder med moderne medisin har fått sitt gjennombrudd siden den gang, fastslår Goldacre. I fordums tid kunne legene langt oftere enn i dag ta livet av sine pasienter, med årelating og andre skrekkelige metoder. Var det rart at mange oppsøkte folkemedisin
og naturmedisin? Og hva med homeopatene? De var i hvert fall ikke farlige, slik legene kunne være, etter hans syn.

Ben Goldacre (38) er anerkjent og omstridt. Alt ganske ung vakte han internasjonal oppmerksomhet med sine avsløringer av dem han mener er falske profeter innen helbredelsens kunst. Han har bakgrunn fra Oxford og andre av de beste læresteder, og er samtidig totalt ukonvensjonell. I hans bestselger Kvakksalverne (Bad Science) som Rune Moen har oversatt utmerket til norsk, hadde jeg ventet, på bakgrunn av presseintervjuer, at Goldacre særlig ville svinge pisken over den alternative medisin.

Det gjør han jo. I hvert fall avviser han homeopatenes medisiner som bare tull. Men den sterkeste dom feller Goldacre over to langt sterkere makter: den farmasøytiske industri og kosttilskuddsindustrien.

Industrien forfører legene
«Legemiddelindustrien er ond», lyder forfatterens dom. Den er blitt en av verdens største og mest profitable næringer, den fanger og forfører legene med sine knep, den presser fortjenesten til siste dråpe med ublu priser, så lenge patentene gir enerett, den misbruker og forvrenger forskningsresultater og forfusker bivirkningene, skriver Goldacre. Industrien produserer livsnødvendigheter, ridende på et offentlig finansiert helsevesens brede rygg, men møter knapt hindere i sin hensynsløse jakt på utbytte til aksjonærene, mener denne refseren.

Kosttilskuddsindustrien slipper ikke lettere. Goldacre hevder at de fleste av dens produkter er virkningsløse og overprisede blendverk som lurer godtroende legfolk trill rundt.

Vi pressefolk blir hudflettet for hva vi kaster oss på. Hvem serverer i dag askeavkok, 1970-tallets farsott, den gang viet utallige førstesider? (...)

(Anm: Legemiddelindustrien. (mintankesmie.no).)

- I visse situasjoner gjør folk skremmende ting

- I visse situasjoner gjør folk skremmende ting
aftenposten.no 19.12.2008
Forskere har gjentatt det kontroversielle Milgram-eksperimentet.

- Det vi har funnet ut, er en bekreftelse av tidligere resultater: Hvis du setter folk i visse situasjoner, vil de oppføre seg på overraskende - og ofte til og med skremmende - måter, sier professor Jerry Burger ved Santa Clara universitetet i California, til Reuters. (...)

Resultatet viser at hele 70 prosent av forsøkspersonene var villige til å gi elektriske sjokk på 150 volt eller mer. På ett tidspunkt under testen ble det hentet inn en forsøksperson som nektet å gi sjokk større enn 150 volt. Til tross for dette avbruddet, fortsatte 63 prosent å ville gi støt over 150 volt.

- Det var overraskende og skuffende, sier Burger.

Det var ingen forskjell på kvinner og menn, hvor gamle de var eller hvilket samfunnslag de tilhører, ifølge Burger.

Burgers forskning ble publisert i American Psychologist fredag. (...)

(Anm: REPLICATING MILGRAM: RESEARCHER FINDS MOST WILL ADMINISTER SHOCKS TO OTHERS WHEN PRODDED BY 'AUTHORITY FIGURE'. The American Psychological Association (APA) (apa.org 19.12.2008).)

- Gjentagelse av Milgram: - Lydighetsrater uforandet gjennom mer enn 40 år

Four Decades After Milgram, We’re Still Willing to Inflict Pain (Fire tiår etter Milgram, er vi fremdeles villig til å påføre andre smerter)
nytimes.com 28.12.2008
In 1963, Stanley Milgram, an assistant professor of psychology at Yale, published his infamous experiment on obedience to authority. Its conclusion was that most ordinary people were willing to administer what they believed to be painful, even dangerous, electric shocks to innocent people if a man in a white lab coat told them to. (...)

REPLICATING MILGRAM: RESEARCHER FINDS MOST WILL ADMINISTER SHOCKS TO OTHERS WHEN PRODDED BY 'AUTHORITY FIGURE' (GJENTAGELSE AV MILGRAM: FORSKERE FINNER AT DE FLESTE VIL GI ANDRE ELEKTRISK SJOKK NÅR DE OPPILDNES AV "AUTORATIV PERSON")
apa.org 19.12.2008 (The American Psychological Association (APA))
Lydighetsrater uforandet gjennom mer enn 40 år; Ingen forskjell på menn og kvinner (Obedience Rates Essentially Unchanged in More than 40 Years; No Differences Between Men and Women)

WASHINGTON—Nearly 50 years after one of the most controversial behavioral experiments in history, a social psychologist has found that people are still just as willing to administer what they believe are painful electric shocks to others when urged on by an authority figure.

Jerry M. Burger, PhD, replicated one of the famous obedience experiments of the late Stanley Milgram, PhD, and found that compliance rates in the replication were only slightly lower than those found by Milgram. And, like Milgram, he found no difference in the rates of obedience between men and women.

Burger's findings are reported in the January issue of American Psychologist, the flagship journal of the American Psychological Association. The issue includes a special section reflecting on Milgram's work 24 years after his death on Dec. 20, 1984, and analyzing Burger's study. (...)

- 82 % av deltakerne var villige til å påføre andre mennesker smerte helt til offeret døde (- de fleste mennesker kan forvandles til torturbødler)

Når døden blir underholdning
nrk.no (15.12.2010) (REZOFILMS)
(The Game of Death) Dokumentar. Hvor sterk er konkurranseinstinktet? En dokumentar hvor det lages et fiktivt tv show for å se hvor langt deltakerne er villig til å gå.

Tilgjengelig til 10.10.2013, kun i Norge. (...)

(Anm: The Game of Death (youtube.com).)

Psykologiforsøget der løb løbsk
videnskab.dk 28.3.2010
For nylig viste et fransk tv-program, at de fleste mennesker kan forvandles til torturbødler. I 1971 løb et lignende eksperiment løbsk, da forsøgslederen i løbet af få dage blev forvandlet fra ambitiøs forsker til sadistisk fængselsinspektør.

Den 17. marts 2010 sendte tv-kanalen France 2 en dokumentarudsendelse, hvor 64 ud af 80 tv-show-deltagere frivilligt sendte en smertefuld ladning stærkstrøm igennem en uskyldig quizdeltager.

I virkeligheden var strømofferet skuespiller, og tv-programmet var en rekonstruktion af psykologen Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961. (...)

Elektrosjokk-sjokk
nrk.no 17.3.2010 (Kveldsnytt)
Elektrosjokk i spørreprogram

Fjernsynets makt er blitt demonstrert på uhyggelig vis i Frankrike. Tre av fire deltakere i et spørreprogram var villige til å utsette andre deltakere for kraftige elektrisk støt hvis de svarte feil.

Dødsleken heter det franske TV-showet der noen av deltakerne svarer på spørsmål mens andre straffer dem dersom de svarer feil. Straffen er elektrosjokkbehandling som etter hvert blir kraftigere og kraftigere.

82 % av deltakerne var villige til å påføre andre mennesker smerte helt til offeret døde. Men offeret var en skuespiller. Dette var et eksperiment overvåket av psykologer. (…)

Jean Léon Beauvois: Jeg trodde ikke sånn på fjernsynets makt. Så jeg ble virkelig overrasket over at man oppnådde så høye tall.

Forskere har gjort liknende eksperimenter tidligere. Nå ville TV-selskapet vise hvilken makt fjernsynsmedia kan ha. (...)

Game of Death: France's Shocking TV Experiment (Dødsleken: Sjokkerende fransk TV-eksperiment)
timesonline.co.uk 17.3.2010
Is a crusading French documentary maker striking a blow at the abusive powers of television — or simply taking reality TV to a new low of cynicism and bad taste? That's the question viewers across France are asking in light of Christophe Nick's new film Game of Death, which aired on French television Wednesday night. The documentary has generated a massive amount of attention — and naturally, courted controversy — because of the dilemma that faced contestants on a fake game show in the film: Would they allow themselves to be cajoled into delivering near-lethal electrical charges to fellow players, or rather follow their better instincts and refuse? (...)

(Anm: "Death game" asks how far we will go (youtube.com).)

- Hva grupper gjør med individer

Hva grupper gjør med individer
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 23.7.2010
Cass Sunstein er en utfordrende og fascinerende sakprosaforfatter. (...)

NY KUNNSKAP. Hva skjer egentlig med oss når individer blir til grupper? Jo, ut kommer holdninger og handlinger som enkeltmennesker aldri ville stått for. (...)

I sin viktigste bok, Why societies need dissent fra 2003, argumenterer han for verdien av uenighet. Mest kjent er han for Nudge som han skrev med Richard Thaler i 2008. Der er tesen at folk påvirkes mer enn de tror av flyktige følelser og ofte handler i strid med egne, mer rasjonelle planer.

Gruppens dynamikk
Den nye bokens budskap er litt i slekt med begge disse. Litt forenklet: Når mennesker kommer sammen i grupper, begynner de å tenke og gjøre ting som de overhodet ikke ville gjort på egen hånd. Nå snakker vi ikke bare om terrorister, men like mye om skoleungdom. For det handler om noe som vi kan kalle gruppedynamikk: Særlig når folk befinner seg i grupper med likesinnede, og spesielt når de er avsondret sosialt, er de tilbøyelig til å bli mer ekstreme enn på egen hånd.

Men er ikke alt dette litt kontraintuitivt? Skulle man ikke tro at medlemmer av en diskuterende og forhandlende gruppe tvert imot blir mindre ekstreme, får slipt av kantene og inngår kompromisser?

Jo, de blir for så vidt mer like – men i en tilspisset retning. De mest ekstreme synspunktene i en aktuell gruppe vinner ofte diskusjonene. Hvorfor? Blant annet fordi de enkelte medlemmer for en liten stund «glemmer» at gruppen ikke nødvendigvis er representativ og derfor lettere lar seg påvirke, viser Sunsteins akkumulerte materiale. (...)

Alle disse perspektivene bryter med å se mennesket som essensielt ondt eller godt, og etablerer snarere en situasjonsbestemt oppfatning av mennesket. Tenk på Stanley Milgrams eksperiment fra 1961, der forsøkspersoner ble overtalt av en ekspert til å påføre andre elektriske støt.

Et lignende forsøk er et fengselseksperiment ved Stanford University i 1971. En gruppe personer ble inndelt i fengselsvoktere og innsatte. Vaktene ble i stigende grad grusomme, aggressive og umenneskeliggjorte, mens de innsatte overraskende raskt gikk inn i rollen som svake ofre.

Ble avindividualisert
Dette viser muligens at menneskers individuelle trekk dessverre kan være et svakt forsvar mot gruppepress. I starten av Stanford-eksperimentet var det nemlig ingen forskjeller på de to gruppene. En uke senere var det ingen likheter mellom dem. De var begge avindividualisert.

Slik forandrer grupper individer. Eller snarere, får dem til å fortrenge hva de står for som enkeltmennesker. (...)

- Grupper bedre problemløsere

Grupper bedre problemløsere
aftenposten.no 27.9.2010
Grupper løser problemer på jobben bedre enn enkeltpersoner.

En gruppe mennesker som får samme informasjon løser problemer bedre enn det enkelte individ, viser ny forskning. Dette melder metrojobb.se

Gruppe fungerer best
Det britisk- danske eksperimentet ble utført på over seksti personer, og konkluderte med at en gruppe fatter bedre beslutninger enn det enkelte individ, gitt at de får samme informasjon.

I studien fikk to personer av gangen se fem figurer i to ulike versjoner på hver sin dataskjerm. Etterpå skulle de sammen komme frem til ulikhetene mellom de to versjonene uten å se på hverandres skjermer. (...)

- Hvis dette er en generell trend, er risikoen at man avstår å snakke positivt om grupper man har sympati for

Én grunn til at menn ikke fremsnakker kvinner
ukeavisenledelse.no 30.4.2014
http://www.ukeavisenledelse.no/2014/en-grunn-til-at-menn-ikke-fremsnakker-

Hvorfor lar en del menn være å snakke kvinnelige kollegers sak?

En tradisjonell forklaring på et slikt spørsmål, vil være kjønnsdiskriminering, men selv menn som er genuint opptatt av mer likestilling ser ut til å vegre seg for å snakke kvinnenes sak. Det konstaterer Adam Grant, Wharton-professor i ledelse, i et innlegg hos The Atlantic.

En av grunnene til dette kan være at menn som ønsker å gi sin støtte, frykter at de ikke vil bli tatt seriøst siden de selv ikke har noen egeninteresse i saken, mener Grant. Professoren viser til at studier har vist at det skjer noe med folk når hensikten med det de vil si ikke ser ut til å være i tråd med deres egen egeninteresse. De frykter at argumentasjonen vil slå tilbake på dem, og velger å avstå.

Frykten er antagelig ikke helt grunnløs. På tvers av flere studier har professorene Rebecca Ratner ved University of Maryland og Dale Miller ved Standford funnet at når menn snakker de kvinnelige rettighetenes sak, så ble de møtt med overraskelse og sinne. Hvorfor skal de snakke om dette? Kvinner som snakket kvinners sak fikk ikke den samme negative responsen.

Hvis dette er en generell trend, er risikoen at man avstår å snakke positivt om grupper man har sympati for, men ikke er en del av ut fra begrunnelser av typen: Dette er ikke min arena. Dette må noen andre ta seg av. Grant viser imidlertid til at kvinnene trenger mennenes støtte. Han viser til at hvis man skal få flere kvinner inn i lederroller, vil de trenge støtte fra både kvinner og menn. (…)

(Anm: Why So Many Men Don't Stand Up for Their Female Colleagues (theatlantic.com 29.4.2014).)

- Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil)

Dr. Philip Zimbardo i studio - The Stanford Prison Experiment
nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo)
(...) Det vi så her, er det som beskriver Lucifer-effekten. Det er et eksperiment der 24 studenter blir innelåst i en kjeller. De skal late som de er fanger og fangevoktere. - Hva ville du bevise med dette?

- Det er som en gresk tragedie. Vi ville finne ut hva som skjedde hvis vi tok normale og intelligente studenter. Vi valgte de mest normale og plasserte dem på et fordervet sted. Ville det gode i mennesket seire, eller ville godheten la seg forderve? Det triste svaret var: sistnevnte.

Hvor raskt begynte endringene å vise seg?

Etter halvannet døgn. Den første dagen skjedde det ikke noe. (…) Vi spurte om de ville være fange eller fangevokter. Ingen ville være vokter. Men vi slo kron og mynt om hvem som skulle være fange og vokter. (…) Jeg ville avslutte forsøket etter én dag, men neste morgen gjorde fangene opprør. De låste seg inn på cella og rev av nummerlappen på fangedrakta. Da sa fangevokterne: ”Fangene er farlige.” De så dem ikke lenger som studenter, men farlige innsatte. De sa: ”Vi må knuse opprøret.” Da endret dynamikken seg.

- Hvordan oppførte de seg da?

- De kledde dem nakne og ydmyket dem. ”Se for en liten penis…” De måtte vaske do med hendene. For hver time fikk fangene stadig mer ydmykende og fornedrende oppgaver.

Hvordan analyserer du dette fra et psykologisk ståsted?

Når vi prøver å forstå menneskelig atferd, har vi tradisjonelt konsentrert oss om personens indre, om karakterbrist og gener. Både innen psykiatri og psykologi. Men også i rettsvesen og religion. Jeg mener vi har ignorert det som omgir personen. Denne studien viser at vi må ta hensyn til situasjonens makt. Påkledningen, hvilken rolle vi spiller, om vi er anonyme eller kan identifiseres.

Det var en del av forsøket. Hva skjedde med deg?

Når en situasjon forandrer et godt menneske, skjer det gradvis. Man merker ikke at det skjer. Jeg spilte fengselsdirektøren. Jeg hadde ansvaret for administrasjonen. Alle behandlet meg som fengselsdirektør, og det ble jeg.

Påvirket det oppførselen din?

- Ja. Min oppgave var å ivareta personalet og institusjonen, ikke fangene. Da jeg så fanger som fikk gjennomgå, så jeg bare fangevokterne som gjorde jobben sin. Jeg hindret fangevokterne i å utøve fysisk vold. Men ikke psykisk vold. Det overså jeg. Jeg vet ikke hva som vill skjedd om forsøket hadde vart to uker. Hvis jeg ikke hadde måttet avbryte det.

Hvorfor måtte du det?

Det er en interessant historie. Halvveis ut i forsøket skulle doktorgradsstudenter og kolleger intervjue fanger og voktere, så de fikk se hvordan forsøket forløp. Den første var en ung kvinne jeg nettopp var blitt sammen med. Hun hadde nettopp avlagt eksamen og skulle til Berkeley. Jeg sier, ”Se på dette, Chris!” En vokter trer en pose over hodet på fangene og lenker beina deres sammen. Han skriker og banner . ”Å dorunden”, tenker jeg. Hun begynner å gråte og sier: ”Det du gjør med disse guttene er grusomt. Du er den ansvarlige her.” Hun løper ut, og jeg etter: ”Hva slags psykolog er du? Kvinner er for myke.” Da sier hun: ”Jeg vet ikke hvem du er. Jeg trodde du var en omsorgsfull person. Jeg trodde du var en omsorgsfull mann.” Det var som å få to slag i ansiktet: ”Du har rett.”

- Du så det ikke selv?

Nei. For det skjedde litt etter litt at jeg ble rollen.

Slikt ser vi i dag også, i krig. Og du var faktisk sakkyndig i rettssaken om Abu Grahid? Fengselet i Irak.

Her hadde man amerikanske soldater. Vi ser det samme bildet, bare verre. Men Bush-administrasjonen sa: ”Ikke skyld på systemet. De er råtne egg.” Men de var gode soldater som ble plasser i et råttent miljø. (...)

(Anm: Philip Zimbardo (en.wikipedia.org).)

- I dag regnes det fremdeles som en av de mest sentrale sosialpsykologiske eksperimentene i psykologiens historie

Stanford Prison Experiment
no.wikipedia.org (4.9.2013)
Stanford Prison Experiment var et sosialpsykologisk eksperiment utført av Philip Zimbardo, Craig Haney og Curtis Banks i 1971 på universitetet i Stanford, California, USA. Eksperimentet var utformet som et rollespill med fanger og fangevoktere, og skulle ta for seg mellommenneskelig dynamikk i et fengselsmiljø. Spesielt var målet med ekseperimentet å undersøke i hvilken grad disposisjonelle eller situasjonelle faktorer spiller inn på menneskers atferd i grupper. Selv om eksperimentet var tenkt å vare i to uker, ble det avsluttet allerede etter 6 dager, fordi forholdet mellom fanger og fangevoktere eskalerte på en slik måte at det ble fare for liv og helse. I dag regnes det fremdeles som en av de mest sentrale sosialpsykologiske eksperimentene i psykologiens historie.(...)

Tekstoppgave: The Stanford prison experiment
psykologi.cappelendamm.no 9.2.2011
I 1972 gjennomførte psykologen Philip Zombardo og hans kollegaer et eksperiment der 24 person ble plassert i et simulert fengselsmiljø der noen var fanger og noen var fangevoktere. Forskerne ønsket å se hvordan en slik situasjon påvirket menneskelig atferd.

Nedenfor kan du lese en beskrivelse av dette forsøket og hvordan det gikk. Teksten er på engelsk.

Les teksten i artikkelen og se filmen om eksperimentet på Youtube. Svar deretter på oppgavene. (...)

(Anm: Stanford Prison Experiment (youtube.com).)

Forskning på menneskets sadisme – etisk uforsvarlig
etikkom.no 23.6.2009
I 1971 gjennomførte en forskergruppe ved Stanford universitetet i USA et psykologisk forskningsprosjekt, The Stanford Prison Experiment. Prosjektet gikk ut på å studere den psykologiske effekten av å være fanger og fangevoktere.

Deltakerne, frivillige, normale og friske studenter, skulle være i settingen i 14 dager. Forsøkte måtte imidlertid avbrytes etter bare 6 dager. Allerede etter få dager viste «fangevokterne» sadistiske tendenser, og de «innsatte» fikk symptomer på depresjon og stress.

Eksperimentet under ledelse av Philip Zimbardo, søkte etter frivillige forsøkspersoner i lokalavisen i småbyen Palo Alto. Over 70 unge menn svarte, og etter en rekke intervjuer og psykologiske tester ble 24 plukket ut til å delta. Disse ble vurdert som normale og friske uten kriminelt rulleblad, rusproblemer eller mentale forstyrrelser. Gjennom tilfeldig utvalg skulle noen være innsatte og andre skulle være fangevoktere. (...)

Gruppementalitet gjør oss til brutale bødler
illvit.no (IV nr. 5/2008 s. 78-79)
Da bildene fra Abu Ghraib-fengselet i Irak kom frem i lyset, sjokkerte de hele verden. Men selv den mest overbeviste pasifist er klar til å utøve tortur hvis et mektig kollektiv visker ut hans personlighet. Det hevder den amerikanske psykologen Philip Zimbardo i boken The Lucifer Effect – og en rekke forskerkolleger gir ham rett. (...)

Books:
Philip Zimbardo: The Lucifer Effect, Random House, 2007
Websites: http://www.lucifereffect.com/ - http://www.zimbardo.com/
Magazines:
Personality And Social Psychology Bulletin, Vol32, 2006, p525
Science, Vol306, 26/11/04, p1482
Psychological Science, Vol17, 10/06, p847
Scan, Vol2, 2007, p45
New Scientist, 14/04/07, p42 (...)

Philip Zimbardo
morgenbladet.no 17.7.2009
Født i 1933 i New York City.

Doktorgrad i psykologi fra Yale University i 1959.

Ansatt ved Stanford University i California siden 1968.

Gjennomførte The Stanford Prison Study i 1971. 24 studenter deltok i eksperimentet, som gikk ut på å studere hvordan situasjoner kan forandre menneskers identitet og verdier.

I boken The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil (Random House 2007) beskriver han eksperimentet og sammenligner det med Abu Ghraib-overgrepene.

Zimbardo har gitt ut rundt 50 bøker. Han har blant annet forsket på ondskap, vold, forholdet til tid, sjenerthet, galskap, hypnose.

I oktober starter opptakene til en film om Stanford-eksperimentet, regissert av Christopher McQuarrie. (...)

Philip Zimbardo
snl.no/no (31.1.2011)
Philip Zimbardo, Philip George Zimbardo, født 23. mars 1933, amerikansk psykolog, professor i sosialpsykologi ved Stanford-universitetet. Zimbardo er kjent for det såkalte fengselseksperimentet, der forsøkspersoner tilfeldig fikk tildelt roller som henholdsvis fange og vokter. I løpet av kort tid viste det seg at forsøkspersonene gikk inn i disse rollene i en slik grad at forsøket måtte avbrytes. Zimbardo har også bidratt med forskning innenfor sjenanse og har en betydelig lærebokproduksjon, bl.a. en anerkjent innføringsbok i psykologi, Psychology and life (16. utg. 2002, sammen med Gerrig).

Anbefalt lenke: Nettsider om Zimbardo (...)

- Grupper får gode mennesker til å gjøre onde ting

Grupper får gode mennesker til å gjøre onde ting
Aftenposten.no 17.6.2014
Gruppepress er et velkjent fenomen for alle som har overlevd ungdomsskolen. Og nå har forskere fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) slått fast at grupper kan få oss til å ta valg som bryter med våre overbevisninger. Forskerne skannet hjernen til en gruppe med frivillige forsøkspersoner, og så at hjernen reagerte mindre når de ble bedt om å skade noen som var utenfor sin egen gruppe, sammenlignet med å skade de som var en del av gruppen. (…)

- Funksjonshemmede barn mer voldsutsatt

Funksjonshemmede barn mer voldsutsatt
aftenposten.no 30.5.2013
I verden i dag lever omtrent 93 millioner barn med en funksjonsnedsettelse. Fire av fem av disse bor i utviklingsland.

Forlatt, forsømt eller institusjonalisert. Det er hverdagen for en stor del av verdens funksjonshemmede barn.

Det viser UNICEFs årlige tilstandsrapport om verdens barn. Rapporten gir fersk global statistikk på et utvalgt område, og i år har organisasjonen valgt å fokusere på barn med nedsatt funksjonsevne.

Gjemmes bort
Konklusjonen i rapporten er at barn med nedsatt funksjonsevne er «usynlige» i mange samfunn. I det legger organisasjonen at det å få et barn med nedsatt funksjonsevne er så skambelagt i mange kulturer at barna gjemmes bort. Så mange som minst en tredjedel av de barn i verden som ikke går på barneskole, er funksjonshemmede. Mange blir heller aldri registrert, noen blir til og med drept, står det i rapporten.

- Det har gått altfor lenge uten at vi har klart å løfte situasjonen for denne gruppen barn. Det er på høy tid at vi setter et tydelig fokus på denne gruppen, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF.

Faller igjennom
I tillegg til å være såkalte «usynlige barn», har barn med nedsatt funksjonsevne tre til fire ganger så stor sannsynlighet for å bli utsatt for vold og overgrep, viser rapporten. I tillegg blir mange plassert i institusjon, noe som også øker risikoen for vold og overgrep drastisk.

- Dette er barn som har evner, men som har flere barrièrer enn andre barn. Det handler derfor ikke om å redde disse barna, men om å fjerne hindringer og se dem som barn, ikke som funksjonshemmede, sier Apeland. (...)

- Ansatte truer og provokerer patienter (- En rapport konkluderede herefter, at der herskede en subkultur)

Efter BT-afsløringer: Nu ruller der hoveder på psykiatrisk hospital
bt.dk 17.10.2013
BTs dækning af forholdene på den retspsykiatriske afdeling i Risskov førte i foråret 2013 til, at Region Midtjylland selv iværksatte en undersøgelse af hospitalet. Det har nu fået konsekvenser for 10 ansatte på stedet.

BT kunne i foråret afsløre det ene graverende forhold efter det andet på den retspsykiatriske afdeling i Risskov. Nu får det konsekvenser for 10 ansatte, mens ledelsen går fri.

Efter BTs afdækning af flere kritisable forhold på den retspsykiatriske afdeling i Risskov, undersøgte Region Midtjylland selv hospitalet. En rapport konkluderede herefter, at der herskede en subkultur, hvor en gruppe ansatte truede og provokerede patienter.

Det har nu fået konsekvenser for 10 ansatte på stedet. Syv af dem har fået en skriftlig advarsel, mens to er blevet fyret. Samtidig har et vikarbureau fået besked på ikke igen at sende en navngiven vikar til Risskov.

Flere tidligere ansatte er stået frem i BT og har fortalt om den dårlige kultur, hvor psykiatriske patienter blev ydmyget på stedet uden ledelsen greb ind. (...)

LÆS OGSÅ: Rapport afslører: Ansatte truer og provokerer patienter på Risskov

Flere tidligere ansatte er stået frem i BT og har fortalt om den dårlige kultur, hvor psykiatriske patienter blev ydmyget på stedet uden ledelsen greb ind. (...)

(Anm: Medisinering utviklingshemmede (nrk.no 18.11.2011) (Lørdagsrevyen 12.11.11).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn

Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn
dagbladet.no 28.3.2014
Lederen for institusjonen er en av dem.

Alta kommune har politianmeldt tre ansatte ved en institusjon etter å ha blitt varslet om vold mot psykisk utviklingshemmede barn.

Tre ansatte, blant dem lederen for institusjonen, er suspendert, melder Altaposten.

Kommuneledelsen ble mandag denne uken varslet om det som omtales som svært alvorlige forhold ved institusjonen i Finnmark-kommunen.

- Ut fra det som er varslet så langt, og som vi har klart å avdekke, fant vi det helt naturlig å gå til politiet, sier rådmann Bjørn Atle Hansen.

De øvrige ansatte samt foreldrene til barna ved institusjonen, ble torsdag informert om mistanken mot de tre ansatte ved institusjonen.

- Det er uklart hvor mange barn dette kan gjelde, men meldingen vi fikk inn, gjaldt ett barn, sier ordfører Laila Davidsen i Alta til Nordlys. (...)

- Pleiere drakk seg fulle på Syden-flyet (- Gjertsen undrer seg over hvordan brukeren ble skjøttet etter ankomst)

- Pleiere drakk seg fulle på Syden-flyet
dagbladet.no 19.6.2014
Vanskjøttet og skjenket psykisk utviklingshemmet bruker, forteller sjokkerte medpassasjerer.

(Dagbladet): To kvinnelige pleiere ansatt i en ikke navngitt norsk kommune granskes nå etter øyenvitneskildringer av at de drakk seg fulle på et Syden-fly hvor de hadde ansvaret for en psykisk utviklingshemmet bruker. Brukeren skal ha blitt vanskjøttet, bl.a. gjennom skjenking, skriver Bladet Vesterålen.

- Hun trakasserte medpassasjerer som hadde mindreårige barn, brukte ukvemsord og nektet å roe seg ned og ta på setebelte etter anmodning fra besetningen, forteller den sjokkerte medpassasjeren Geir Rishaug om den ene pleieren til lokalavisa.

En annen passasjer, Mari Gjertsen, forteller at de to kvinnene tyllet i seg «utrolige mengder» vin, og at de også skjenket brukeren - som tilsynelatende ikke ble fulgt på toalettet.

Gjertsen undrer seg over hvordan brukeren ble skjøttet etter ankomst, med tanke på pleiernes promille på flyet.

Den aktuelle kommunen sier til Bladet Vesterålen at de er kjent med opplysningene, og at de gransker saken. De vil ikke uttale seg før de har snakket med alle de involverte.

- Om dette er sant, blir det personalsak av det, sier kommunens representant til lokalavisa.

Medpassasjer Rishaug understreker overfor Bladet Vesterålen at følget forholdt seg rolige på veien hjem igjen til Evenes.  (…)

- Overvekt av utviklingshemmede (- Kastreringene i Trondheim forgikk på en tid da rasehygiene var en del av den ideologiske hovedstrømmen)

Lot seg kastrere for å bli frie menn
kilden.no 12.3.2014
Ved å la seg kastrere frivillig ønsket de farlige mennene å bli ufarlige, med håp om å slippe ut av psykiatriske institusjoner og bli akseptert av samfunnet.

"‒ Mennene i pasientjournalene fremstår som menn utenfor den aksepterte maskuliniteten, sier Eivind Myhre, som har forsket på kastrering av menn ved de psykiatriske institusjonene Reitegjerdet og Kriminalasylet. (...)

Sammen med professor Øyvind Thomassen har Eivind Myhre forsket på sterilisering og kastrering av pasienter ved norske psykiatriske sikkerhetsinstitusjoner fra 1923-1945.

‒ Kastrering og sterilisering hadde to ulike formål, fra psykiaternes side, slik vi har funnet i vårt materiale, forteller Myhre. Kastrering – fjerning av testikler – fungerte som et kriminalpreventivt tiltak. Sterilisering – ulike metoder for å forhindre reproduksjon – ble brukt som et sosial- og samfunnshygienisk tiltak. (...)

Overvekt av utviklingshemmede
Kastreringene i Trondheim forgikk på en tid da rasehygiene var en del av den ideologiske hovedstrømmen. Dette er allikevel ikke et fremtredende perspektiv i journalene Myhre har studert.

‒ Kastreringer med rasehygieniske begrunnelser finnes ikke i journalene. Kastrering var heller ikke sett på som noe egnet rasehygienisk virkemiddel. Til det formålet var sterilisering tilstrekkelig.

Derimot er det sterk overvekt av psykisk utviklingshemmede blant de kastrerte.

‒ Blant mange av disse nevnes ikke seksualforbrytelser eller seksualitet. Likevel var det en større frykt for at denne pasientgruppen skulle begå seksualforbrytelser. Derfor ble de nok lettere kastrert, og noen av dem ble også tvangskastrert, forteller Myhre.

"Reitegjerdet var et psykiatrisk sykehus som var del av kriminalomsorgen fra 1923-1987. Eivind Myhres forskning viser at innlagte menn aktivt ba om å få bli kastrert for å kureres for sin sinnslidelse og bli akseptable menn. (...)

- Ondskapens filosofi

Ondskapens filosofi
ULF ANDENÆS
aftenposten.no 12.2.2006
Det er sjelden at norske filosofer utgir sine nyskrevne bøker på ledende internasjonale forlag. Ikke mindre sjelden er det at en av dagens fagfilosofer skriver bok om et emne som ondskap.

"Evil and Human Agency" heter boken som Arne Johan Vetlesen, filosofiprofessor ved Universitetet i Oslo, har utgitt på universitetsforlaget i Cambridge. En mulig norsk oversettelse ville være "Ondskap og menneskelig handlingsmønster".

Med undertittelen "Om å forstå kollektive onde handlinger" foretar Vetlesen en undersøkelse av ondskap som fenomen, særlig slik den er blitt utøvet av organiserte fellesskap, under den annen verdenskrigs jødeutryddelse og under vår tids etniske rensing i Bosnia.

Konkret.
Egentlig burde ikke det onde være et sjeldent tema for filosofer, i egenskap av å være et sentralt menneskelig anliggende, og ifølge vår barnelærdom en mørk side ved vår natur.

- Vår tids filosofi har lidd under spesialiseringen i den akademiske verden, sier Vetlesen. - Vi skriver helst om svært avgrensede temaer, som få andre har interesse av. På den annen side finnes i dag også filosofer som Lars Svendsen, som skriver om almenmenneskelige spørsmål med stort nedslagsfelt, av interesse for et større publikum. Men slike som ham er det ikke mange av. Vi har ikke mange møtesteder mellom dagens fagfilosofi og det bredere samfunn. Jeg for min del er mer opptatt av den virkelige verden enn av teorier. Jeg tar utgangspunkt i ondskap som et livsanliggende, noe vi har gjort erfaringer med. Jeg starter med det konkrete, som ligger nær vår erfaring.

Individets valg.

Han prøver ut en definisjon på ondskap: "Å påføre et annet menneske smerte og lidelse med hensikt, mot hans eller hennes vilje, og forårsake alvorlig og forutsett overlast".

- Noen mener at ondskapen egentlig ikke finnes, at de grusomste handlinger egentlig er resultat av skadelige sosiale vilkår?

- Etter mitt syn er det ingen tvil om at ondskapen eksisterer. Det handler om individets valg og egenansvar. Men jeg vil ikke se det i svart og hvitt. Den mest eksplosive blandingen oppstår når enkeltindivider og et helt miljø finner felles interesse i å utføre det destruktive. Da kan resultatet bli katastrofe. (...)

- Ondskaben bor i os alle

Ondskaben bor i os alle
AF MIKKEL FYHN CHRISTENSEN - KASPER SCHÜTT-JENSEN
jyllands-posten.dk 26.1.2013
Karl Ove Knausgård er over 3.500 siders selvbiografi rejst både ind i sig selv og ind i Hitlers liv. (...)

Sindets mørke: Religionen har mistet sit tag i det moderne mennekse, og når ondskaben viser sig for os, og unge menneskekroppe ligger spredt på Utøyas klipper, er det folk som Karl Ove Knausgård, samfundet søger hjælp hos. Han har gransket sit inderste og forsøgt at se selv Hitler som menneske. (...)

En urgammel egenskab
På højskolen tripper litterater og gymnasielærere utålmodigt, mens de venter på det foredrag, som forfatteren har døbt ”Litteraturen og det onde”.

»Jeg må indrømme, at jeg føler mig lidt ilde til mode ved titlen,« begynder Knausgård, mens der er helt stille i salen.

»For det første har jeg svært ved at forholde mig til et så overgribende begreb som ”det onde”, fordi det er en abstraktion. Lidt på samme måde som ”kærlighed” er. Hvorimod det, som det udspringer af, den onde handling, altid er konkret, altid er fæstnet i tiden, altid har en særlig historie, der involverer bestemte mennesker.«

Knausgård er ikke ene om at beskæftige sig med ondskab. Det går langt tilbage. Ifølge præsten og H.C. Andersen-forskeren Kathrine Lilleør går interessen for ondskab tilbage til menneskehedens fødsel, og selv om kristendommen ikke har den samme fremtrædende rolle i dag, handler den første historie i Bibelen om Kain og Abel, om den lille ondskab, der udgår af misundelsen og bliver til stor ondskab i brodermordet. Ondskab har været en del menneskers litterære søgen lige siden.

»I løbet af de seneste 100 år er vi begyndt at se Bibelen som en slags mørkebog. Der er sket et dannelsestab, og det er ærgerligt, for det er stort set umuligt at udtale sig om værdier i et vestligt samfund uden at læne sig op ad kristne værdier. Men de kristne værdier går igen i rigtig megen litteratur,« pointerer Kathrine Lilleør.

»Augustin, Thomas Aquinas, Luther, Kierkegaard, H.C. Andersen, Karen Blixen og Martin A. Hansen har jo også undersøgt dette fænomen. Vi står simpelthen øverst på en bjergtinde, på et kæmpestort bjerg, som også rækker langt ned under vandet af overvejelser og litterære indsigter, der er længere og dybere end mennesket selv,« forklarer hun.

»H.C. Andersen har i ”Skyggen”, måske et af de største modernistiske litterære værker, vi har om ondskab, behandlet ondskab som et forgemak i ethvert menneske. Vi har både det mørke og det lyse i os, og hvis vi ingen selverkendelse har, har ondskaben frit løb i verden,« siger hun. (...)

Forfatteren Christina Hagen udgav for et par år siden bogen ”71 breve til M”, som handler om en ung kvindelig forfatter, som – via korrespondance med en fængslet morder – søger efter sin egen identitet.

»Det, som vi kalder ondskaben, er en naturlig del af os alle, som vi kun nødigt vil stå ved,« siger hun. (...)

Men ondskaben lader heller ikke til at bo i kulturer eller ideologier. Vi tager ofte fat i holocaust, men gaskamre blev opfundet af amerikanerne, og kz-lejrene er en engelsk opfindelse.

Tyskerne har lagt alt frem
Den betragtning kan den norske forfatter have en pointe i.

»Hvorfor interessere sig så meget for Hitler?« spørger Uffe Hansen, professor i litteraturvidenskab ved Københavns Universitet, som har udgivet bogen ”Det onde i litteraturen”.

»Personligt slog han højst en flue ihjel. Ondskaben forudsatte, at millioner af mennesker legede med.«

Ifølge Uffe Hansen er nazisterne langtfra unikke, når det gælder ondskab i historien.

»I Argentina udryddede man indianerne ualmindeligt effektivt, ligesom kinerserne har stået bag uhyrlige forbrydelser mod menneskeheden. Nej, tyskerne er desværre ikke unikke. Men de har – i modsætning til alle andre – vist vilje til at gøre op med fortiden. Tyskerne har gennem mange år gennemført krigsforbryderprocesser, som konstant har kastet nyt lys over begivenhederne i eksempelvis Auschwitz. Hvor mange krigsforbryderprocesser har de haft i Japan? Eller i Østrig? I Spanien? Eller i Putins Rusland? Ingen. Og det er faktisk ret rystende,« siger Uffe Hansen, som mener, at ondskaben findes i mennesket uanset race, religion, kultur eller idelogi. (...)

I Knausgårds lange essay om Hitler fremstilles Der Führer som en socialt inkompetent mand, der blev forsmået over ikke at kunne komme ind på kunstakademiet, og Knausgård bemærker, at Hitlers ungdom ikke adskiller sig voldsomt fra kunstnere i Hitlers samtid.

»Man kan sige, at hvis Hitler var kommet ind på kunstakademiet, havde meget nok været anderledes. Men det forklarer stadig ikke, hvad der udløste ondskaben i ham,« konstaterer Knausgård, da publikum mangler svar.

Det er naturligvis ikke hele forklaringen på, hvorfor mennesket Hitler blev det ultimative symbol på ondskab. Der vil altid mangle noget.

Gal eller ond?
Ifølge Thomas Grene Helsted, mag.art. med speciale i ondskab, er ondskab netop et begreb, som vi ikke kan forklare. Ondskab repræsenterer nemlig sprogets yderste grænse. Vi har ikke andet, når vi hører om begivenheder som Holocaust eller Utøya – uden nogen sammenligning i øvrigt.

»Det, der er karakteristisk for vores mange forskellige kulturelle forestillinger om det onde, er, at her skete noget, som sprænger rammerne for vores forståelsesevne. Man kan sige, at det onde ikke rigtigt finder sted i sproget og i vores virkelighedsopfattelse. Når det så alligevel sker, taler vi ofte om noget umenneskeligt, noget, der befinder sig uden for det menneskelige. Det onde er altså noget umenneskeligt, der på en måde befinder sig hinsides fornuften og moralens godt og ondt,« forklarer han.

»Det er paradoksalt, for ondskaben er som regel meget menneskelig. For eksempel Anders Behring Breiviks nøje planlægning af terrorangrebet, de mange rationelle overvejelser, som han må have gjort sig undervejs,« bemærker han.

Men hvis ondskab alene handlede om rationelle overvejelser, ville begrebet blive opløst, mener Thomas Grene Helsted. (...)

Torturbødel og terrorister
Peter Øvig Knudsen har beskæftiget sig med det onde i sine fortællinger om torturbødlen fra Anden Verdenskrig, Birkedal, Blekingadebanden og de hippier, som bevægede sig for langt i eksperimenterne med hårde stoffer og ritualier.

Men hvad skal vi mennesker stille op med onskaben? Der er dem, der mener, at vi skal beskæftige os med det onde, mens andre mener, at vi for alt i verden skal lade være. (...)

- Medisin for samfunnskroppen (- Nazistar blant norske legar)

Medisin for samfunnskroppen
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1254 – 6 (1.7.2014)
Gjennom heile forfattarskapen har eg vore opptatt av at skarpe motsetningar – mellom høgt og lågt, fattig og rik, vulgært og forfina, stygt og vakkert, godt og vondt – kan koma til uttrykk i ein og same person. På samfunnsnivå toppar slike kontrastar seg i spenningsforholdet mellom barbari og sivilisasjon. Gir ein seg først i kast med dette stoffet, kjem ein uavvendeleg til Det tredje riket og det store sivilisasjonssamanbrotet i moderne tid. Konsentrasjonsleiren Auschwitz har sidan blitt symbolet på dette samanbrotet.

I mai 1943 kom den unge legen Josef Mengele (1911 – 79) til Auschwitz i det tyskokkuperte Polen (1). Dr. Mengele var fødd i velstand i Bayern, utdanna som antropolog i München og som arvebiolog under rasehygienikaren Otmar von Verschuer (1896 – 1969), som var direktør for det velrenommerte instituttet for arvebiologi og rasehygiene (Institut für Erbbiologie und Rassenhygiene) i Frankfurt am Main og dommar ved Erbgesundheitsobergericht.

I Auschwitz heldt Mengele, som både var dr.med. og dr.phil., fram med samarbeidet med von Verschuer. Som Hauptsturmführer og leirlege kunne han bruka levande menneske til medisinske eksperiment og senda resultata til sin mentor i Frankfurt. For fangane blei Mengele sjølve symbolet på dei medisinske dødsenglane som sto på perrongen og skilde mellom liv i fornedring og fangenskap og brå død i gasskammeret. (…)

Nazistar blant norske legar
Som i andre europeiske land sto tankane om sosialhygiene sterkt også i den norske styringseliten i tida fram til den andre verdskrigen (14). Dette gjeld for heile det politiske spektret. Det fekk sine mest ytterleggåande utslag i sterilisering av 44 000 menneske frå sosiale utgrupper med «dårleg arvestoff» (15). I Norge blei den politiske nazismen likevel aldri ei folkerørsle. Den brutale tyske okkupasjonen var heller ingen god reklame, trass i at tyskarane hadde store forhåpningar, ikkje minst til norske studentar, som blei internerte for å trenast opp til å bli supergermanarar (16).

Likevel var det ikkje meir enn til saman rundt 20 norske legar og medisinarstudentar som gjorde teneste som frontkjemparar på tysk side under krigen (17). Fem av desse mista livet, dei andre blei dømde for landssvik og fekk til dels lange fengselsstraffer. Av dei mest prominente nazilegane fekk Hans Eng (1907 – 95) lov til å praktisera vidare etter soning, i eit slags indre eksil i Kvænangen i Troms (18). Dr. Eng hadde bakgrunn både som Gestapo-lege og Quislings livlege og var rekna som ein av dei farlegaste nazistane i Oslo. Heimefronten utførte eit dramatisk og mislykka attentatforsøk mot Eng i heimen hans i krysset Kirkeveien-Suhms gate i Oslo. (...)

– Nesten halvparten kjenner ikke til Holocaust

– Nesten halvparten kjenner ikke til Holocaust
nrk.no 16.5.2014
Gjerde utenfor Auschwitz, leiren der rundt 1,5 millioner mennesker ble drept under 2. verdenskrig.

En verdensomspennende spørreundersøkelse viser utbredt antisemittisme og at mange ikke har hørt om nazistenes jødeutryddelser.

Den USA-baserte jødiske organisasjonen Anti-Defamation League (ADL) har gjennomført undersøkelsen i over 100 land og territorier rundt om i verden.

Totalt er 53.100 mennesker spurt i undersøkelsen, skriver Independent.

Det er første gang en så stor undersøkelse av folks forhold til jøder er gjennomført.

– For første gang har vi fått en virkelig følelse av hvor omfattende og vedvarende antisemittisme i dag er rundt om i verden, sier nasjonaldirektøren for ADL, Abraham Foxman, til The Local.

Undersøkelsen viser at nesten halvparten av de spurte ikke har hørt om jødeutryddelsene under 2. verdenskrig.

Når det gjelder Vest-Europa er imidlertid tallene helt annerledes; bare seks prosent av vest-europeerne sier at de ikke har hørt om Holocaust. (…)

- Nazi-ideologens dagbøker funnet i USA

Nazi-ideologens dagbøker funnet i USA
aftenposten.no 26.6.2013
Dagbøkene til en av Hitlers nærmeste menn kan gi et sjeldent
blikk inn i «ånden til en mørk sjel», håper historikere.

Nazi-historien
Aasmund Willersrud 30 år etter skandalen med de falske Hitler-dagbøkene, handler det nå om ekte vare, heter det: De 400 sidene med Alfred Rosenbergs opptegnelser ble smuglet ut til USA etter Nürnbergprosessen. (...)

– Stor betydning
– Materialet er av stor betydning for å forstå hvorfor holocaust skjedde og kan bidra til å dokumentere hvordan både gjerningsmenn og ofre handlet, sa direktøren for museet i Washington, Sara Bloomfield ifølge Hamburg-avisen Die Zeit.

Dagboknotatene skriver seg fra tiåret 1934 til 1944. Blant smakebitene som ble lagt frem torsdag var referatet fra en middag med Hitler 2. april 1942, der rikskansleren sa: «Rosenberg, nå er Deres store time kommet». Det var knapt fire måneder etter at naziledere, under Wannsee-konferansen i Berlin, hadde vedtatt den «endelige løsning» på jødespørsmålet. (...)

Hitlers indre krets
Alfred Rosenberg hørte til den indre krets av ledere i Hitlers nasjonalsosialistiske parti under hele Det tredje rike. Han var født i Tallinn i Estland i 1893, men dro til München da bolsjevikene tok makten i Russland. Hitler skal ha blitt inntatt av hans ideer om den nye Sovjetunionens jødiske karakter. Selv om han var dårlig i tysk, ifølge historikeren Sven Felix Kellerhoff, fikk han i 1923 jobben som sjefredaktør i nasjonalsosialistenes avis «Völkischer Beobachter». (...)

- Nazisjokk for bilgiganten Audi

Nazisjokk for bilgiganten Audi
dagbladet.no 29.5.2014
KONSENTRASJONSLEIR: I Flossenburg skal 4500 fanger ha mistet livet som følge av slavearbeidet for bilfabrikanten Auto Union under krigen. Fotomontasje: US ARMY/NTB Scanpix

Rystende rapport forteller hva de egentlig drev med under krigen.

(Dagbladet): Den tyske bilgiganten Audi rystes bokstavlig talt i grunnvollene.

En studie som ble publisert denne uka fører til at bilfabrikanten må skrive om sin bejublede historie, og ta et kraftig oppgjør med sin legendariske grunnlegger, Richard Bruhn, melder tyske The Local. (…)

- Sjokkert
Grunnleggeren Richard Bruhn, som både mottok Marshall-hjelp og ble tildelt storkorset i Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, viser seg å ha vært en aktiv nazist med status som «Wehrwirtchaftsfuhrer» - en leder innen forsvarsindustrien. At Auto Union gruppen leverte kjøretøy til den tyske krigsindustrien er en kjent sak. Men de tette båndene til regimet, og den omfattende bruken av slavearbeid, kommer som et sjokk på dagens Audi-ledelse.

- Jeg er veldig sjokkert over hvor involvert den tidligere ledelsen i Auto Union var i slavearbeidsystemet. Jeg var ikke klar over omfanget, sier Audi-sjef Peter Mösch til tyske WirtchaftsWoche.

Selskapet vil nå endre på selskapspresentasjonen og profilen de har på grunnleggeren Richard Bruhn. De vil også fjerne hans navn som profilering innad i bedriften, som for eksempel er brukt i forbindelse med selskapets pensjonsplan. (…)

- Unik anti-Hitler-film fra 1933 funnet i Belgia

Unik anti-Hitler-film fra 1933 funnet i Belgia
tv2nyhetene.no 29.9.2013
En dokumentarfilm med unike klipp fra Hitler-Tyskland i 1933 er nå restaurert i anledning 75-årsjubileet til Museum of Modern Art (MOMA) i New York i slutten av oktober

Se klipp fra filmen som ble stoppet etter tysk press.

I over 60 år trodde man at den var gått tapt, men nå har filmhistorikere i Brussel funnet og restaurert den unike filmen fra 1933, som viser hvordan Hitlers naziregime ble påtvunget sivilbefolkningen. (...)

Filmen ble laget av Cornelius Vanderbilt IV, og inneholder autentiske klipp og gjenskapte scener fra hans møte med Hitler i 1933. (...)

– Den eneste kopien
Da han kom tilbake, klippet han filmen «Hitler's Reign of Terror», som ble vist i en kinosal på Broadway i april 1934 før Tysklands ambassadør i Washington protesterte på innholdet. Filmen ble deretter nektet vist etter at USAs handelskommissær i Berlin konkluderte med at filmen «ikke tjente gode hensikter».

– En kopi av filmen ble imidlertid distribuert til Belgia, trolig i 1939, da nazistene invaderte landet. Den ble liggende i over 60 år, og vi fant ut at dette er den eneste kopien, sier filmkonservator Nicola Mazzanti til belgisk TV.

Den 55 minutter lange filmen er restaurert i anledning 75-årsjubileet til Museum of Modern Art (MOMA) i New York, og blir vist der fra 26. oktober.

Se utdrag av filmen her: (...)

- Barn i nazileire

Barn i nazileire
vg.no 30.5.2014
BERLIN (VG) Sara var bare 13 år da hun ble sendt til nazistenes arbeidsleir. Her ble hun brukt som medisinsk prøvekanin. I fire og et halvt år levde Sara i fangenskap. (…)

- Terrorens ansikt

Terrorens ansikt
Einar Øverenget - dr. i filosofi, Humanistisk akademi
aftenposten.no 29.1.2013
Vi forstår ikke mer av terrorens egenart selv om den gis et ansikt – det være seg Osama bin Ladens eller Mokhtar Belmokhtar.

Terroren har fått et nytt ansikt. Det tilhører algerieren Mokhtar Belmokhtar. Han leder en terrorgruppe som er påstått å stå bak gisselaksjonen i In Aménas. I skrivende stund er ikke alle de falne endelig identifisert, men de bekreftede tapstallene er økende.

Viljen til å drepe uskyldige mennesker vekker avsky – og medias interesse. I løpet av få dager er bildet av terroristen spredt verden over. «Den enøyde». «Mannen som ikke kan fanges». «Mr. Marlboro». Mokhtar Belmokhtar er med ett blitt kjent – med alle sine kallenavn. (...)

Ikke for ondskapens skyld
Anders Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, definerer terror på følgende måte: Terrorisme er en ikke-statlig aktørs systematiske bruk av vold og ødeleggelse – eller trusler om dette – mot ikke-stridende med sikte på å skape en tilstand av frykt, få oppmerksomhet om en politisk sak og å påvirke adferden også til andre enn de direkte ofrene for terroraksjonen.

Med utgangspunkt i denne definisjonen kan vi tydeliggjøre forskjellige trekk som kjennetegner en terrorhandling.

For det første, den volden som utøves – uansett hvor brutal og ondsinnet den er – er ikke ondskap for ondskapens egen skyld. Den er et middel som er valgt for å nå et bestemt mål.

For det andre, de direkte målene for volden er ikke de endelige målene for volden. De er kun et middel.

For det tredje, og som et tillegg til Romarheims definisjon: de som utøver volden er også å betrakte som midler. De gjør det ikke for egen vinnings del. De er ofte villige til å ofre eget liv for en større sak.

Personfokus
Mye av retorikken i terrordebatten siden 11. september 2001 har vært personfokusert. Mediene har forståelig nok en tendens til å identifisere terror med bestemte skikkelser – lenge var det Osama bin Laden – og det er forståelig all den tid ugjerningene blir mer håndgripelig om vi greier å knytte en person og et ansikt til det som har blitt gjort.

Om handlingene i tillegg er så brutale som de i In Aménas kan det også være fristende å forklare det hele med å demonisere denne personen og trekke den slutningen at terroren er et resultat av et avvik som tvinger ham og de som følger ham til å gjøre det de har gjort: At de for eksempel er onde eller syke.

Har et valg
Det er to problemer med en slik oppfatning. For den første innebærer det at terrorhandlingen ikke betraktes som en valgt handling. Om vi antar at det finnes mennesker som utfører onde handlinger fordi de er onde, så sier vi at de egentlig ikke hadde noe valg – de valgte ikke å gjøre det onde, de måtte gjøre det.

For det andre tror jeg vi misforstår drivkraften bak terror om vi betrakter den som en manifestasjon av terroristenes indre ondskap. Den ondskapen vi møter i terrorhandlingen kan ofte være grensesprengende ond – men den blir ikke utført av mennesker som vil det onde for det ondes egen skyld.

Med mennesker som middel
Terror representerer en form for ondskap som kan karakteriseres som instrumentell ondskap. Utøveren av den onde handlingen forstår at handlingen er ond, men han mener den finner sin legitimitet i konsekvenser som følger av handlingen. Han gjør det onde for å oppnå et gode.

Ondskapen blir et middel – det samme gjelder ofrene. Typisk for en terrorhandling er nemlig at de direkte målene for volden ikke er de endelige målene. De individene som utsettes for volden har i beste fall en rent forbigående nytteverdi som et middel som kan tjene en sak.

Og det er kanskje noe av det mest avskyelige ved terrorhandlingen: Den bryter fundamentalt med et viktig etisk prinsipp: Du skal ikke bruke andre mennesker som et rent middel, men også anerkjenne dem som et mål i seg selv. (...)

- Ekspert: Sådan afslører du om kollegaen er psykopat (- Psykopatiske trekk)

Ekspert: Sådan afslører du om kollegaen er psykopat
jyllands-posten.dk 31.3.2014
Tidligere FBI-ekspert deler i ny bog ud af sine råd til at afsløre folk med personlighedsforstyrrelser. Los Angeles

Hun er kropssprogsekspert og har blandt andet hjulpet det amerikanske forbundspoliti (FBI) med at opklare bedragerisager

I sin nye bog ”The Body Language of Liars” (Løgneres kropssprog, red.) uddeler Lillan Glass nu praktiske råd til, hvordan man nemt - i sin omgangskreds eller på arbejdspladsen - kan afsløre personer, der lider af psykopati.

Det kan ifølge forfatteren, der har en doktorgrad fra University of Minnesota, være en god idé, fordi der på arbejdspladserne er flere psykopater, end folk umiddelbart tror.

Udtrykket, som henviser til en person med en brist i selve personligheden - en karakterafvigelse - opfattes som nedsættende og anvendes derfor ikke længere officielt, men en del fagfolk sværger fortsat til udtrykket. (...)

Man kan nemt blive tiltrukket af psykopaternes charme, beslutsomhed og gennemslagskraft, og det kan være fatalt, fordi omgivelserne ofte belastes eller ligefrem lider, når psykopaten manipulerer og for alvor folder sig ud. (...)

Men man skal også lægge mærke til noget andet, siger Lillian Glass. Når en psykopat taler om disse behov, benytter vedkommende nemlig ofte dobbelt så mange ord som mennesker, der ikke har de samme psykopatiske træk, lyder meldingen.

Hovedpersonen taler ofte intenst og længe om behovene og leverer i den forbindelse alt for mange informationer, lyder meldingen. (...)

Udpræget offermentalitet
Hvis samtaler med kollegaen ofte resulterer i, at vedkommende fremstår som et offer, så kan psykopaten have været på spil.

Psykopaten på arbejdspladsen har nemlig ofte en tendens til at have et opblæst selvbillede og taler gerne om sine egne problemer. De kommer dog også tit med bortforklaringer og giver andre skylden for sine egne negative sider.

Dårlig selverkendelse og manglende evne til at tage ansvar for sine handlinger er et kendetegn på, at der er noget galt, skriver Lillian Glass. (...)

Skiftende forklaringer
Hvis man stiller psykopaten et spørgsmål og mistænker svaret for at være en løgn, kan man teste hovedpersonen ved at korrigere spørgsmålet en smule.

Får man herefter et helt andet svar, er der tale om en ny advarselslampe.

Lillian Glass konstaterer nemlig, at psykopaternes hjerne ifølge flere forskere er programmeret til at konstant at lede efter nye udveje, hvis de presses.

Selvmodsigende kropssprog
Ryster kollegaen afvisende på hovedet, når han eller hun samtidig svarer ”ja” til et spørgsmål? Eller affejer hovedpersonen fysisk og tydeligt et forslag med hånden, mens han verbalt hilser det velkomment? (...)

- Psykopater kan slå på empatien

Psykopater kan slå på empatien
nrk.no 30.7.2013
Christian Bale som psykopaten Patrick Bateman i filmen American Psycho. Ny forskning antyder at psykopater ikke mangler empati - det bare det at de ikke får slike følelser automatisk.

Psykopater kan føle empati, men den blir ikke automatisk slått på i situasjoner der andre ville kjent medfølelse.

En psykopat er en person som både kan være overfladisk sjarmerende, manipulerende, som har lite skyldfølelse, og dessuten lite medfølelse med andre. Psykopati er ikke en egen diagnose, selv om de fleste med såkalt antisosial personlighetsforstyrrelse vil passe beskrivelsen. (...)

Psykopater og ikke-psykopater ble utsatt for de samme situasjonene, som skulle vekke empati, men bare kontrollgruppen viste det forskerne kaller en normal reaksjon på andres lykke eller ulykke.

Da psykopatene ble bedt om å sette seg inn i de andres situasjon, endret imidlertid det seg:

Med slik instruksjon slo psykopatene på empatien, og hjerneaktiviteten deres ble til forveksling lik kontrollgruppens.

Funnet kan bety at vi må tenke på psykopati på en grunnleggende ny måte, skriver forskerne. (...)

Kunne slå på empati
Hjerneaktiviteten kan ikke kalles normal, skriver forskerne, for den var ikke spontan.

Psykopatene var heller i stand til å aktivt skape empati – eller empatilignende reaksjoner – i sin egen hjerne.

Hjerneforsker Christian Keysers og kollegene i Nederland tolker det som at deltagerne selv kunne velge å ”slå på empatibryteren”. De har ikke den automatiske reaksjonen som hindrer de fleste av oss å skade andre, fordi vi får vondt av det selv, men evnen er ikke totalt fraværende.

De mener den viljestyrte empatien kan være årsaken til at psykopater ofte oppfattes som både sjarmerende og kyniske. (...)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

– Flere tusen nordmenn er psykopater

– Flere tusen nordmenn er psykopater
nrk.no 21.5.2014
Psykiatrispesialist Randi Rosenqvist har ett råd til dem som lever med en psykopat: – Dere burde springe!

– Man må ikke tro at dette går over, sier psykiatrispesialist Randi Rosenqvist om psykopati.

– Erfaringen er at de som lever tett med psykopater, begynner å tro at det er dem selv det er noe galt med. De brytes ned. Jeg har sagt at hvis man er gift med en psykopat, burde man springe. Man må ikke tro at dette går over, sier Rosenqvist.

– Kan man ikke bryte kontakten, må man prøve å innrette seg slik at man minst mulig blir et offer. Mødre er i en veldig sårbar situasjon, det er ikke lett for dem å kutte båndet. Som offer for en psykopat, risikerer man blant annet å bli manipulert, nedbrutt, man kan miste nattesøvnen og bli deprimert.

10.000 psykopater – 100.000 med psykopatiske trekk

Det er ikke mulig å tallfeste hvor mange nordmenn som er psykopater.

Svenn Torgersen, professor i psykologi og ekspert på personlighetsforstyrrelser, anslår at det er rundt 10.000 personer, i hovedsak menn, som oppfyller kriteriene for diagnosen psykopat.

Ser man på hvor mange som har psykopatiske trekk, mener han det kan dreie seg om rundt 100.000 nordmenn.

Også Torgersen mener man, for ens eget beste, bør unngå samliv med en psykopat.

– De som lever med en psykopat, lider under det. Det er bare én ting å gjøre dersom du har følelsen av at partneren er psykopatisk, og det er å komme seg unna, sier han. (…)

- Psykopatiske sjefer

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser.

Andelen psykopater blant ledere kan være fire ganger større enn i befolkningen ellers.

Det skriver Time Healthland, som omtaler et forskningsprosjekt gjort av psykolog og ledercoach Paul Babiak.

Babiak har studert 203 talenter i amerikanske virksomheter som er blitt håndplukket til å delta i et lederutviklingsprogram, og resultatene viser at en av 25 ledere – det vil si fire prosent – kan være psykopater. Dette skal være fire ganger flere enn andelen psykopater i befolkningen generelt.

Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser. De har også en tendens til å være sjarmerende, men manipulerende.

Når de tiltrekkes av næringslivet, kan det være fordi de fristes av jaget etter økonomiske resultater i et miljø hvor grådighet ofte blir akseptert.

Babiak har i studien sin brukt en metode for å psykopatiske trekk som er utviklet av Robert Hare fra University of British Columbia i Canada.

Les mer om destruktivt lederskap i norske virksomheter her: Ukeavisen Ledelse nr. 31 2011 (...)

Mind Reading: When You Go Hunting for Psychopaths, They Turn Up Everywhere
healthland.time.com 3.6.2011 (Time)
Psychologist Robert Hare's Psychopathy Checklist is the most widely used diagnostic tool to identify psychopathy — not only in prisons and institutions. If you give the test to CEOs or other corporate executives, Hare says, a lot of them qualify.

In a new book, The Psychopath Test, British journalist Jon Ronson (otherwise known as the author of the bestselling The Men Who Stare At Goats) talks to Hare and examines the impact of his test: is Hare's checklist a crucial means of diagnosing incorrigible and permanently dangerous psychopaths, or is it just a tool of oppression, wrongly condemning mentally ill convicts to lifelong incarceration even after they've served their sentences?

(More on TIME.com: Simon Baron-Cohen on Empathy and the Science of Evil)

In Ronson's exploration of the industry of psychopathy, he tries to understand society's obsessive desire to label and corral madness, and along the way, talks to a bunch of fascinating psychopaths. (...)

Lysglimt fra psykiatrien
ANMELDELSER
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1645 (26.8.2010)
De fleste bøker som omhandler psykiatri, beskjeftiger seg med fagets skyggesider. Det er langt mellom bøker som omhandler lysglimtene fra et fag som hjelper og behandler svært mange mennesker. Denne utgivelsen er slikt et sjeldent lysglimt. Forfatteren, Manfred Lütz, er psykiater, psykoterapeut og teolog (!), og har siden 1997 vært sjefslege ved Alexander Krankenhaus i Köln. Han har et brennende engasjement for psykiatrien og medmennesker med psykiske lidelser – og en aldri så liten regning å gjøre opp med oss andre «normale», vi som er så redde for å falle utenfor den normerte rammen, og som betrakter de som gjør det, med frykt og skjeve blikk.

Det hele åpner med et oppgjør med vår tids trang til å erklære historiens tyranner og diktatorer for psykisk syke, og derfor onde. Det er behagelig å karakterisere f.eks. Stalin og Hitler som utilregnelige og psykisk syke, fordi vi da kan trekke opp en grense mellom dem og oss. Lütz mener at dette gir oss en mulighet til å avskrive det onde som noe «sykt» (fortrinnsvis psykisk), ikke som et resultat av de mange valgene vi hver dag tar. Ikke overraskende argumenterer han med at ovennevnte to menn både var systematiske og beregnende i sine handlinger, noe som ikke hadde vært mulig med en alvorlig psykisk sinnslidelse. Nettopp det at Hitler var så «normal», gjorde at han kunne kommunisere med de andre «normale», si det de ville høre, og sørge for at det han sa, ble akseptert. At både Stalin og Hitler hadde det man kan betegne som «psykopatiske trekk», er Lütz enig i, men han påpeker at psykopati er likt representert blant mennesker med og uten kjent psykisk lidelse. (...)

- Mangler empatiknappen

Mangler empatiknappen
aftenposten.no 21.6.2013
Dette kunne vi vel tenkt oss, men ...

En amerikansk studie viser et særskilt mønster i hjerneaktiviteten hos psykopater som gjør at de ikke er koblet for empati. I et forsøk med voldelige fanger ble de vist bilder av mennesker som ble utsatt for tortur.

Bildene fremkaller medfølelse hos folk flest, men hos forsøkspersonene ble ikke «empatiknappen» aktivert.

Mangel på empati er ett av kriteriene for samlediagnosen psykopati. Studien er omtalt i Forskning & Framsteg. (...)

Psykopatisk hjärna inte kopplad för empati
fof.se 21.5.2013
När personer med psykopatiska drag ser andra människor skadas är aktiviteten i amygdala onormalt låg.

En ny studie visar särskilda mönster i hjärnaktiviteten hos psykopater när de ser bilder som normalt väcker empati.
Personer med psykopatiska drag saknar en ”empatisk koppling” i hjärnan. Det menar forskare vid universitetet i Chicago, USA, efter att ha jämfört fängelseinterner med varierande grad av psykopatiska drag.

Fängelseinternerna, män mellan 18 och 50 år, fick titta på bilder som bör väcka empati. Under tiden mättes deras hjärnreaktioner. Först visades foton av situationer där en människa utsätter en annan för smärta. Personen på bilderna fick sina händer, fötter, tår eller ben skurna eller krossade. I ett nästa steg tittade deltagarna på videoklipp föreställande människor som uttrycker smärta.

Hos de mest psykopatiska internerna var aktiviteten låg i bland annat hjärnans amygdala när tortyrbilderna visades. Hos kontrollgruppen var aktiviteten betydligt högre. Amygdala förmedlar känslor och har betydelse för moraliska överväganden och omsorgen om andra.

I nästa steg, när försökspersonerna såg människor som uttryckte smärta, var däremot aktiviteten i hjärnans insula högre hos de psykopatiska internerna än hos kontrollgruppen. Det förvånade forskarna, eftersom insula också anses spela roll i känsloförmedlingen. En förklaring skulle kunna vara att denna del av hjärnan medverkar till förståelsen av den iakttagna situationen, snarare än själva känsloupplevelsen.

Psykopati är ingen egen diagnos, men många som lider av antisocial personlighetsstörning har psykopatiska drag. Bristande empati, samt en överdriven tro på den egna kapaciteten tillhör symtomen. Psykopatiska personer är vanligtvis även risktagande. Eftersom de i hög grad saknar empati är det möjligt att de utnyttjar andra människor, utan att bry sig om konsekvenserna. Antisociala och psykopatiska drag är överrepresenterade bland fängelseinterner. I Sverige antas 50 procent av internerna lida av störningen. (…)

- Har psykopatiske trekk, føler ikke anger, lever fra dag til dag
dagbladet.no 20.6.2013
SJELDENT INNBLIKK: Dagbladets lesere fikk i dag et sjeldent innblikk i et gjengkriminelt miljø, gjennom et intervju med en tungt belastet kriminell som ble politiinformant. (...)

Virker tiltrekkende
- Mens andre blir rørleggere eller tollfunksjonærer, har de gjengkriminelle valgt å hengi seg til et miljø der de får aksept for asosiale handlinger, sier Pål Grøndahl.

Bakgrunnen kan være en vanskelig barndom, ofte i kombinasjon med et miljø som gir aksept for og virker tiltrekkende for spesielle typer.

Her er de som greier seg best i et slikt nådeløst miljø:

- De med enkelte psykopatiske trekk, det vil si folk som har mangel på anger og skyldfølelse, og lite empati, som lever fra dag til dag, som har lett for å fordele skyld på andre, og som ikke lar seg korrigere av sanksjonene samfunnet setter, oppsummerer Grøndahl.

- Hvor mange av de gjengkriminelle tror du er slik som det?

- Jeg kan ikke si noe om det, sier Grøndahl. (...)

- Facebook avslører personlighetsforstyrrelser?

Norsk psykolog uenig i at Facebook avslører psykopater
vg.no 3.12.2013
Hva du poster på Facebook avslører din personlighet mener svenske forskere. For lettvint, mener psykolog Frode Thuen

- Selvsagt avslører du deg på Facebook, kontrer den danske psykologen Lars Lundmann Jensen.

Statusoppdateringer kan fortelle omverdenen om du har psykopatiske trekk, konkluderte svenskene. Ved hjelp av et spørreskjema testet de utadrettede, nevrotiske, psykotiske, narsissistiske og machiavelliske personlighetstrekk hos 300 amerikanere.

Personlighetsforstyrrelser som psykopati, narsissisme og machiavellisme kalles i psykologien «den mørke triaden». I hverdagslivet forsøker folk gjerne å skjule slike trekk, men på Facebook er det mange som ubevisst viser dem fram, ifølge forskere fra Sahlgrenska akademin i Göteborg. Resulatet av deres forskning ble kjent sist fredag. (...)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

Svenske forskere har undersøkt statusoppdateringer: Facebook avslører personlighetsforstyrrelser
vg.no 29.11.2013
VINDU INN I SJELEN: Det er 300 amerikanske Facebook-brukere som har latt sine internettvaner bli overvåket. Forskerne har konkludert med at personligheten skinner gjennom i det sosiale mediet.

Har du psykotiske trekk som du ønsker å skjule for omverdenen? Da bør du være forsiktig med hva du legger ut på Facebook.
Statusoppdateringer kan nemlig gi forskere nøkkelen til din psyke.

Personlighetsforstyrrelser som psykopati, narsissisme og machiavellisme kalles i psykologien «den mørke triaden». I hverdagslivet forsøker folk gjerne å skjule slike trekk, men på Facebook er det mange som ubevisst viser dem fram, ifølge svenske forskere.

Forskerne har undersøkt drøyt 300 amerikanere ved hjelp av et spørreskjema som tester utadrettede, nevrotiske, psykotiske, narsissistiske og machiavelliske personlighetstrekk. Samtidig har de utviklet en algoritme for å analysere disse personenes statusoppdateringer på Facebook.

Konklusjonen er at personligheten slår igjennom på Facebook. Undersøkelsen viser for eksempel at personer med psykopatiske trekk skriver om pornografi, prostituerte og halshogginger oftere enn andre.

Ønsker du å ikke framstå som en psykopat, er forskernes råd som følger: Våg å være åpent trist - og bruk ordet «jeg».

- Det tyder på en viss ydmykhet å anvende ordet «jeg». Det tyder også på en viss ærlighet, forklarer Danilo García, doktor i psykologi ved Sahlgrenska akademin i Göteborg.

Han har gjennomført undersøkelsen sammen med professor Sverker Sikström i Lund. (...)

- Ond, gal og tilregnelig

Empatisvikt eller utilregnelighet?
Truls Wyller - Professor i filosofi, NTNU
morgenbladet.no 11.10.2013
«Ideologisk ekstreme politiske bevegelser består for det meste av tilregnelige mennesker.»

BREIVIK-DOMMEN
Under overskriften «Ond, gal og tilregnelig» drøftet Arne Johan Vetlesen 13. september tilfellet Anders Behring Breivik i lys av Hegels filosofi. Hovedpoenget var at Breivik kan anses som både gal og tilregnelig fordi han var ansvarlig for valg som etter hvert førte ham inn i galskapen. Etter min kommentar uken etter om at man ikke kan slutte fra generell personlighetstypologi til enkeltdiagnoser, svarer Vetlesen 4. oktober at Breiviks galskap ikke kvalifiserte til utilregnelighet, selv om han etter hvert manglet evne til empati med sine ofre. (...)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

Ond, gal og tilregnelig
Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Teksten er en sterkt forkortet utgave av et foredrag holdt i to ulike versjoner, i Videnskapsakademiet i Oslo og ved Universitetet i Oxford med tittelen «Narratives of Entitlement». Den engelske versjonen er under publisering av Oxford University Press.
morgenbladet.no 12.9.2013
Selvbilde: Hegels filosofi gir oss en mulighet til å forklare Breivik som både tilregnelig og gal, mener Arne Johan Vetlesen. I et slikt perspektiv vil Breivik være ansvarlig for sine handlinger, selv om han var sinnssyk.

• 22. juli-dommen lærte oss å skille mellom ondskap og galskap. Ett år etter at Anders Behring Breivik ble funnet tilregnelig debatterer fagfolk på nytt: Var han gal likevel?

• Ja, i en viss forstand, mener Arne Johan Vetlesen. I et mye referert foredrag argumenterer han filosofisk: Breivik var gal – men samtidig tilregnelig. (...)

- Å forutsi psykopaters voldelige atferd er ikke bedre enn sjansespill

Predicting psychopaths’ violent behaviour is no better than chance, study finds (Å forutsi psykopaters voldelige atferd er ikke bedre enn sjansespill, ifølge studie)
BMJ 2013;347:f5958 (2 October 2013)
Risk assessment tools used to predict the chances of a prisoner’s reoffending if they are released are “useless” for people with psychopathic personalities and antisocial personality disorders, a study published online in the British Journal of Psychiatry has found.1

Around 40% of people convicted of violent crimes reoffend within two years when released by the criminal justice system, and among those held in secure mental health facilities the proportion is around 4-7%.

Parole boards rely heavily on risk assessment tools when deciding whether a prisoner would pose a future risk to society if released, and in some US states the tools influence decisions on whether a convicted criminal should receive the death penalty.

However, the study’s lead researcher, Jeremy Coid, director of the forensic psychiatry research unit at Queen Mary University of London, said that the study had found that the scores gave at best only a ballpark indication of the risk of reoffending. “Indeed, the tools available are no more accurate than tossing a coin when it comes to psychopaths,” he said. (...)

- Forsket på psykopat-hjerner – fant ut at han har en selv

Forsket på psykopat-hjerner – fant ut at han har en selv
nrk.no 21.5.2014
Han er nevroforsker og psykiatriprofessor, far til tre, bestefar til fem og har vært gift med den samme kvinnen i over 40 år. Likevel innrømmer James Fallon at han har mye til felles med seriemordere og drapsmenn.

67-åringen skriver i en Ytring på NRK.no i dag om hvordan det er å leve med psykopatiske trekk og samtidig være karriere- og familiemann. Han sier han er aggressiv, mangler empati og er en våghals.

– Jeg har ingen emosjonelle bånd til dem som står meg nærmest. Jeg behandler alle på samme måte, sier han til NRK.

Fallon var nylig i Oslo i forbindelse med konferansen «Partnership for Change», hvor han ble bedt om å holde et foredrag om Vladimir Putin og situasjonen i Ukraina og Russland - «Fryktløse dominante narsissister vi stemmer på».

– Jeg tror ikke Putin er en psykopat. En narsissist helt klart, men ikke psykopat, sier han. (…)

- Når psykotiske mennesker dreper

Når psykotiske mennesker dreper
fredheggen.blogg.no 9.10.2013
Mannen med øksen

Selv om mannen hadde en kjent schizofreni, hadde han for en tid tilbake falt ut av behandlingsapparatet. Det var egentlig ikke særlig vanskelig; han lot bare være å møte til fastsatt timeavtale.

Han mottok - og ignorerte - to påfølgende innkallinger til ny time, og dermed var han ikke lenger pasient på den psykiatriske poliklinikken. Mannen sluttet å innta antipsykotisk medisin, og han nektet å ta i mot kommunale tjenester. Han anså seg som frisk, og ønsket å være i fred. (...)

- Blir oftere offer for vold

Blir oftere offer for vold
Ingeborg Senneset - sykepleier og skribent
aftenposten.no 8.10.2013
Psykisk syke. Det er mer sannsynlig at mennesker med psykiske lidelser blir voldsofre enn voldsutøvere.

Bydelsdirektør Marit Jansen i Nav Grorud skriver i sin kronikk i Aftenposten 4. oktober om psykisk syke klienter. Hun vil vite om kommunen bør ha "egne ansatte som kan gjøre en farlighetsvurdering", og om politiet bør varsle kommunen om "tikkende bomber".

Politiet må gjerne varsle om tikkende bomber, spør du meg. Men spør du hvem disse tikkende bombene er, blir det straks vanskeligere.

Ikke farligere enn andre
For det er ikke slik at psykisk syke er farligere enn andre. Hovedkonklusjonen i en NOU fra 2010, som kartla drap i Norge i perioden 2004-2009, var at det er svært liten risiko for å bli utsatt for drap av person med psykisk lidelse alene. Andre faktorer, som rusmiddelbruk, er viktigere.

Jansens sterke engasjement og hennes omsorg for sine ansatte er berettiget og forbilledlig. Men hun bommer med bombeutspillet. For hvilken effekt vil det ha på de ansatte og klienter at direktøren advarer mot tikkende bomber som om det var noe som ventet ved døren ved neste arbeidsdag?

I en rapport til Helsedirektoratet fra 2006 konkluderer Statens helsetilsyn at "våre registreringssystemer ikke gir grunnlag for å fastslå at psykiatriske pasienter i særlig stor grad kan knyttes til alvorlige hendelser. Enkeltsakene har imidlertid stor gjennomslagskraft i mediene og kan få meget dramatiske følger for de involverte".

Bydelsdirektøren spør om sykehusene i større grad bør sende informasjon om pasienter som har fått behandling for psykiske lidelser til kommunen, som skal følge dem opp etter utskrivning. Helsepersonell er allerede pliktig å varsle hvis de anser en pasient som farlig. Dette gjelder både i forbindelse med utskrivelser og permisjon, våpenbesittelse og såkalt annen voldsrisiko, som inkluderer historikk, risikosituasjoner og trusler. Men dette samarbeidet skal skje mellom helsevesen og politi, og så er det selvsagt viktig at sistnevnte følger opp. (...)

Det er imidlertid svært vanskelig å forutse voldelig adferd. Dette gjelder spesielt for psykisk syke. En studie nylig presentert i det anerkjente British Medical Journal slo fast at de verktøyene som i dag brukes for å fastsette risiko for vold fra en som har sonet voldsdom, er like pålitelige som å kaste mynt og krone. Lederen for studien kaller metodene "ubrukelige". (...)

- Nytt lys over dødens engel

Nytt lys over dødens engel
dagbladet.no 24.6.2006
Dokumenter som nå er offentliggjort viser at det var et nært samarbeid mellom Josef Mengele i Auschwitz-Birkenau og den seriøse akademiske forskningen i Tyskland. Denne forskningen har i liten grad blitt sett i sammenheng med det som skjedde i konsentrasjonsleirene.

JOSEF MENGELE representerer for mange den personifiserte ondskap. Han var legen som etter tjeneste på østfronten under siste verdenskrig ble lege i konsentrasjonsleirene i Auschwitz-Birkenau. (...)

- Eliten lot seg forføre

Eliten lot seg forføre
aftenposten.no 4.2.2007
Den franske historikeren Fabrice d'Almeida har vakt internasjonal oppsikt med sin bok om nazismens forhold til den tyske samfunnseliten.

- Adolf Hitler overgikk motspillerne både i dyktighet og skurkaktighet. Han var ikke en ny mann som den gamle eliten kunne leke seg med, sier den franske historikeren Fabrice d'Almeida. (...)

BLE DYRKET AV HITLER
Adelen, formelt avskaffet etter første verdenskrig, men med en ny rolle som bærer av germanske idealer.
Keiserfamilien, uten trone siden 1918, men med et forgjeves håp om at nazistene skulle gjeninnføre monarkiet.
Storindustrien, med Gustav Krupp og sønnen Alfried i spissen, samt ledere fra IG Farben, AEG, Siemens, Daimler-Benz og andre viktige firmaer.
Kunstnere og intellektuelle, som filmskaperen Leni Riefenstahl, filosofen Martin Heidegger, dirigenten Wilhelm Furtwängler og billedhuggeren Arno Breker.
Skuespillere og artister, som den svenske sangerinnen Zarah Leander (Rikets best betalte kunstner), den italienske tenoren Beniamino Gigli og tyske film- og teaterstjerner som Heinrich George og Emil Jannings. (...)

- Ord brukes som våpen

Ord brukes som våpen
aftenposten.no 11.1.2013
Hvordan kan primitive teknikker brukes til å sette mennesker helt ut av spill? Du blir bare oversett og usynliggjort – på en ganske sofistikert måte.

Både i arbeidslivet, organisasjoner og ikke minst i politiske partier, handler mye om å få oppmerksomhet og å bli sett.

– Å bli utsatt for mennesker som bruker hersketeknikker, kan frata deg selvfølelsen. Det rammer både kvinner og menn, men fordi det fortsatt er flest menn i maktposisjoner, er det flest kvinner som blir utsatt for hersketeknikker, sier Julie M. Brodtkorb, administrerende direktør i JKL Kommunikasjon, leder for Høyres Kvinneforum og representant i Oslo bystyre. (...)

Kroppsspråk
Brodtkorb mener hersketeknikker brukes for å styre hvordan en selv og andre fremstår gjennom roppsspråk, og måten språket brukes på. Med hersketeknikker kan man fremheve seg selv eller få motparten til å virke kunnskapsløs, og det handler mye om å undertrykke motparten.

– Derfor er det viktig aldri å la en herskesituasjon passere ubemerket hen. Det er slik hersketeknikker utvikler seg og små problemer vokser seg store, og kan føre til at folk blir usynliggjorte, sinte og til slutt sykmeldte, sier Julie Brodtkorb. (...)

Fem hersketeknikker
Tidligere professor i sosialpsykologi, Berit Ås, identifiserte hersketeknikkene, og med dem ga hun mange kvinner en nøkkel til å forstå hva som skjer når kvinner ikke blir lyttet til, oversett eller ignorert.

Det behøver ikke være den enkelte som argumenterer dårlig eller ikke får frem poenget godt nok. Det behøver ikke ha noe med deg som enkeltperson å gjøre, men med gruppen andre plasserer deg inn i. Å gi hersketeknikkene navn er å gjøre dem synlige og dermed nøytralisere virkningen av dem.

Aftenposten gjengir her hersketeknikkene, slik de er publisert – i samarbeid med Berit Ås – på nettstedet www.kilden.forskningsradet.no (...)

- Psykopatenes diktatur

Hva er psykopati - Psykopatenes diktatur
no.fag.medisin.diverse.narkive.com (10.5.2013)
Dessverre har jeg ikke boken med denne tittelen forhånden. Den ble skrevet av Ingjald Nissen og utgitt i 1945. Derimot har jeg en annen bok: "Kommunazismen - Analyse av Totalitære Ideologier", av Fridthjof Søgaard m/fl, der Nissens bok siteres. Et av avsnittene i den sistnevnte boken, har absolutt relevans for denne debattgruppen.

MAKTSYKE - DET PSYKOPATISKE INDIVID

Mye av kjernen i det som er gjennomgått i denne bok, behandler en mennesketype som hersker med uinnskrenket makt i kraft av innbilte "overnaturlige" egenskaper. Det diktatoriske maktgrunnlag har alltid bestått og vil uunngåelig bestå av slike innbilte egenskaper. Uten henvisning til slike eksepsjonelle "evner" finnes det ingen legitim grunn til at ett menneske (eller en liten gruppe mennesker) skal kunne regjere et helt folk etter sitt eget forgodtbefinnende, dvs UTEN AT DETTE FOLK HAR BEDT OM DET ELLER GITT TILLATELSE TIL DET.

Hvilke mennesketyper er de så som innbiller seg at de er i besittelse av egenskaper som gjør dem kvalifisert til å styre et samfunn med uinnskrenket makt? ... En av Norges mest fremtredende psykologer i vårt århundre, Ingjald Nissen, har foretatt inngående studier av selve menneskenaturen for å finne årsaken til at enkelte mennesker oppnår slik "trolldomsmakt" over andre. Kjernen i Nissens forklaring er å finne i den psykopatiske menneskenatur. Nissens bok "Psykopatenes diktatur" (første gang utkommet på Aschehougs Forlag i 1945) behandler disse spørsmål, spesielt i lys av det ragnarokk Hitler og hans stab hadde fått i stand få år tidligere. Boken utdyper en sentral tanke i Nissens forfatterskap, ... nemlig de psykopatiske menneskers terror i hverdagslivet, terror som er så omfattende at de allminnelige sunne mennesker mister kraften og evnen til å forhindre at individer med sykelige trekk overtar samfunnsmakten. ...

Under kapittelet "Psykopatenes terror i hverdagslivet", tar Nissen opp ulike karakteristika og forsøk på definisjoner av psykopati... Vi gjengir et utdrag:

"De merkeligste fenomener menneskene i den siste tid har opplevet, var den ville irrasjonelle aktivitet i diktaturkretsene og den forunderlige desorienterte passivitet i de demokratiske kretser i årene før den siste krig.

Her vokste det i nasjonalsosialismen frem en bevegelse som åpent fremsatte de sterkeste trusler mot menneskene, som systematisk bevæpnet seg for å iverksette disse trusler, og som i fredstid i stor utstrekning virkeliggjorde sine planer.

Og likevel forholdt menneskene seg passive overfor denne bevegelse. Det ble ikke iverksatt noen offisiell organisert motstand mot den. Bevegelsen ble tvert imot behandlet respektfullt som en bevegelse på linje med andre kulturbevegelser. Man lot den skritt for skritt gå videre i sine forbrytelser.

Disse irrasjonelle fenomener kan man bare forstå hvis man er klar over den virkning de psykopatiske individer har på menneskene i det daglige liv. Psykopatenes livsholdning og virksomhet fremkaller nemlig hos normale mennesker en lang rekke reaksjoner, som tilsammen resulterer i at deres initiativ lammes og at de glir inn i passiviteten. Uten at man klart ser dette forhold, er det umulig å se de dypere grunner til den krise verden nå har gjennomgått." (...)

(Anm: Les som e-bok (nb.no) - PSYKOPATENES DIKTATUR - PROBLEMET ALLE MØTER I HVERDAGSLIVET, I SAMFUNNSLIVET, OG DET POLITISKE LIV (Av Ingjald Nissen - Aschehoug).)

(Anm: Psykopatenes diktatur av Ingjald Nissen (forfatter). Aschehoug 1991 Heftet. (bokelskere.no).)

(Anm: Psykopatenes diktatur er en bok av Ingjald Nissen. Den ble skrevet i 1944 og snakker om psykopati som en forklaring på at Adolf Hitler og nazistene kunne komme til makt i Tyskland. Forfatteren mener psykopati-lignende egenskaper ved Tysklands kultur og samfunn la til rette for fremveksten av et sterkt hierarkisk samfunn («mannsforbund»). Boken har kommet i flere opplag. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

- De fem hersketeknikker

De fem hersketeknikker
kilden.forskningsradet.no (5.11.2013)
Introduksjon
Ingenting er så praktisk som en god teori. Professor Berit Ås identifiserte hersketeknikkene, og med det ga hun mange kvinner (og en del andre) en nøkkel til å forstå hva som skjer når de ikke blir lyttet til, når de overses eller ignoreres. Det behøver ikke være den enkelte som argumenterer dårlig eller ikke får fram poenget godt nok. Det behøver ikke ha noe med deg som enkeltperson å gjøre overhode, men med gruppen andre 'plasserer' deg inn i. Å gi hersketeknikkene navn er å gjøre dem synlige og dermed nøytralisere virkningen av dem. Praktisk og nyttig!

De fem hersketeknikkene Berit Ås identifiserte er:

- Usynliggjøring
- Latterliggjøring
- Tilbakeholdelse av informasjon
- Fordømmelse uansett hva du gjør
- Påføring av skyld og skam

I prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle undertrykte grupper. Men Berit Ås mener de blir bruk i spesielle kombinasjoner og situasjoner overfor kvinner, på grunn av mannssamfunnets definisjon av kvinner som objekt eller eiendom.

I samarbeid med Berit Ås publiserer KILDEN hersketeknikkene på nettet. Det er gått mer enn 20 år siden de ble identifisert, skrevet om og diskutert for første gang, men de er fortsatt aktuelle. Å kjenne hersketeknikkene innebærer at du også kan avsløre, ufarliggjøre og redusere virkningen av dem. (...)

(Anm: De fem hersketeknikker (kilden.forskningsradet.no).)

(Anm: Slik parerer du hersketeknikker (ukeavisenledelse.no 5.11.2013).)

- Kvinners hersketeknikker

Kvinners hersketeknikker
ukeavisenledelse.no 2.5.2013
Å smile hele tiden, uansett hva man ellers utstråler, kan være en hersketeknikk.

Kvinner som manipulerer bruker andre teknikker enn menn, hevder organisasjonskonsulentene Helene Thomson og Ylva Elvin-Nowak.

Organisasjonskonsultene Helene Thomsson og Ylva Elvin-Nowak har studert maktmanipulasjon på arbeidsplasser og skrevet bok om det, meddeler SvD.

Mens hersketeknikker tidligere gjerne handlet om at menn manipulerte kvinner, er bildet nå annerledes. Flere kvinner er tross alt selv kommet i maktposisjon.

Kvinnenes inntog i maktens korridorer har ikke ført til at hersketeknikkene er blitt borte. De har imidlertid blitt mer sofistikerte, hevder forfatterne.

Å være snill er et vanlig eksempel på en slik hersketeknikk. Hvis man alltid er god, ønsker at alle skal være overens og gjør ting mot andre fordi det er «deres eget beste», blir man nærmest uangripelig. Dermed får man også lettere viljen sin.

En annen måte å få bekreftelse på, er å bruke en teknikk der man framstår som ynkelig. En person det er synd på. Det gjør det vanskelig for kolleger å si deg imot.
En tredje variant er situasjonen der herskeren smiler hele tiden – selv om hun utstråler fiendtlighet med hele sitt vesen. Det skaper usikkerhet.

Helene Thomsson och Ylva Elvin-Nowak mener imidlertid at man ikke er prisgitt «herskere«. De mener at hersketeknikker bare virker dersom omgivelsene tillater det. Det er dessuten slik at det ikke er alle «herskere» som er klar over hva de holder på med. De gjør det ubevisst. (...)

(Anm: Slik parerer du hersketeknikker (ukeavisenledelse.no 5.11.2013).)

- Nye hersketeknikker når kvinner tar makt

Nya härskartekniker när kvinnor tar makt
svd.se 1.2.2013
När blev du manipulerad senast? Ett höjt ögonbryn, ett huvud på sned, till och med ett leende kan vara en del i en härskarteknik. Syftet är att skaffa sig makt och få dig att göra saker du egentligen inte vill.

Nästan 70 år efter att uttrycket myntades är härskarteknikerna lika aktuella idag, de har dock utvecklats, förfinats och är mer subtila.

Organisationskonsulter Helene Thomsson och Ylva Elvin-Nowak har studerat maktmanipulationer på arbetsplatser och skrivit en bok i ämnet. De menar att det numera inte går att kategorisera teknikerna som man tidigare gjort, framförallt för att den forskningen byggde på att det var män som härskade över kvinnor eftersom det helt enkelt inte fanns några kvinnor på maktpositioner. (...)

Härskartekniker
1945 myntade den norska filosofen och psykologen Ingjald Nissen uttrycket och delade in dem i nio kategorier.

1976 komprimerade den norska socialpsykologen Berit Ås teknikerna till fem. Hon använde sig själv av teknikerna för att få gehör för sina idéer av män.

De fem härskarteknikerna enligt Berit Ås:

  • Osynliggörande
  • Förlöjligande
  • Undanhållande av information
  • Dubbelbestraffning
  • Påförande av skuld och skam

Heléne Thomsson och Ylva Elvin-Nowak är fil dr. i psykologi och organisationskonsulter på Provins fem. Tillsammans har de skrivit böckerna ”11 nyanser av tystnad” och ”Att göra kön”.

Exempel på härskartekniker ur boken 11 nyanser av tystnad:

Kompetensavklädning - Situationer där vi trott oss behärska något, och så plötsligt visar någon eller några i gruppen att så är det inte alls. Tekniken bygger på ett visst mått av överrumplande vilket ofta får stor effekt speciellt om det sker inför publik. Mottagaren ifrågasätter sig själv och luras in i skamkänslan.

Så värjer du dig - Dra ner på tempot och andas djupt ner i magen, ta kontroll över situationen. Bekräfta ifrågasättaren genom att säga: ”Ja, kanske” eller ”Hur menar du då?”, det kan räcka för att få härskaren att tappa lusten.

Undanhållande av information - En person kör sitt eget race och ser till att vara den ende som har helhetsbilden. Det får andra i gruppen att känna sig handikappade och hindrade vilket resulterar i ett allmänt missnöje i gruppen.

Så värjer du dig - Prata med chefen. Se till att ni har ett möte där ni diskuterar era arbetssätt. Alla ska vara delaktiga.

Vi -strategin - Härska genom språket. Genom en retorisk vinkling där ”jag” blir ”vi” får man andra att förstå att de förväntas tycka likadant och följa ledaren.

Så värjer du dig - Ett motmedel är att säga åt personen att var och en får tala för sig själv eller be om en handuppräckning. (...)

(Anm: Slik parerer du hersketeknikker (ukeavisenledelse.no 5.11.2013).)

- Bruker du forkortelser er du trygg. Safe. Helt untouchable!

MAKT
sistesiden.blogg.no 12.7.2013 (Anders Nordstad)
Er du interessert i makt?
Og innflytelse?

Da er det én ting som gjelder.

Og denne ene tingen er forkortelser.

Bruker du forkortelser er du trygg. Safe. Helt untouchable!

Forkortelser ER makt.

Det er nemlig ingen - INGEN - som tør å spørre deg om hva disse forkortelsene, som du lekent kaster rundt, faktisk betyr. De er livredde for å drite seg ut. For å ikke selv vite hva de står for.

Og nettopp dette er det overlegne med forkortelser. Du trenger ikke engang selv å vite hva de betyr. Du kan være helt naken. Like naken som da du kom til verden. Fullstendig blank!

Du må bare pugge noen utenat. Og vips så er du helt sjef!

Begynn med de på tre bokstaver - som er enkle å huske. Som KPI, ROI, CRM, TCO, PMO, SME, SPM og SO&P. Før du legger på litt mer trøkk og bruker de med 4 bokstaver. Som EBIT, COTS, COGS, ACWP, BCWP, CDSR, CPFF og OMSP. Og havner du likevel på usikker grunn er det bare å bruke trumfkortene - forkortelsene med 5 eller flere bokstaver. Som EBITDA, HACCP, IGWEL, PRISM og WICOMO!

Forkortelser er den mest effektive hersketeknikken som finnes. Tett etterfulgt av sex.

Økonomene har selvsagt skjønt dette: For lenge siden. Men de som virkelig har perfeksjonert kunsten er konsulentene. De fra McKinsey og Accenture og sånn. Jeg har vært i møter med sånne, der det UTELUKKENDE ble brukt forkortelser. Ikke ett fornuftig ord ble sagt. Jeg holdt kjeft - for å si det sånn.

Men kunsten er selvsagt ikke ny. Den har utviklet seg. Over tid. Over lang tid.

Faktisk var det Gud selv som fant det på. Tror jeg.

Med KYRIE ELEISON. (...)

(Anm: Slik parerer du hersketeknikker (ukeavisenledelse.no 5.11.2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Rystede pårørende: Syg og afstumpet kultur på Risskov

Rystede pårørende: Syg og afstumpet kultur på Risskov
bt.dk 30.5.2013
Hos foreningen Bedre Psykiatri, der repræsenterer pårørende til patienter i psykiatrien, er generalsekretær Thorstein Teilgaard mildest talt rystet, over de forhold BT de seneste dage har beskrevet på retspsykiatrisk afdeling i Risskov.

- Det er dybt bekymrende, og svært at finde ord for. Der tegner sig jo et billede af en afstumpet og syg kultur på det hospital. Det er helt uhørt, det der foregår, siger han.

BT har de seneste dage afsløret, hvordan den psykisk syge patient Jan Michael Peters blev heftigt over- og fejlmedicineret før hans død den 17. maj 2011, samt fortalt hvordan Jans plejere slog ham, tog nøgenbilleder af ham, samt tvang hans hoved i en spand med sit eget urin. Alt sammen noget, som tidligere plejere, forgæves klagede til hospitalsledelsen over.

Læs også: Ydmyget: Plejere stak Jans hoved i urin-spand

- Det her stiller alvorlige spørgsmålstegn ved ledelsens dømmekraft og evner. Og jeg har ikke fantasi til at forestille mig, at det her ikke bør have konsekvenser på ledelsesniveau, raser generalsekretæren.

BT har tidligere afsløret, hvordan ledelsen har holdt 24 ud af 27 flugter skjult for offentligheden samt at ledelsen har dækket over vold mod patienterne. Region har i nylig undersøgelse selv fundet frem til, at der hersker en subkultur blandt ca. 10 plejere på hospitalet. En subkultur hvor man truer og provokerer de psykisk syge patienter. Der stod dog intet om overmedicineringen af Jan eller om urinydmygelsen af ham, hvilket forarger pårørendeforeningen.

-Nu bad man regionen selv undersøge det her hospital, og det er også fint nok. Resultatet blev så bare, at ledelsen blev fredet, og at der stadig var ting, som ikke kom frem. Hvorfor kom det ikke frem? Dækker man over det? For det kan vel ikke passe, at det kun er når BT skriver om det, at der bliver reageret, siger han men henvisning til at regionen onsdag politianmeldte overmedicineringen.

Thorstein Teilgaard mener derfor, at en ny undersøgelse er det eneste, der kan få genoprettet tilliden til Region Midtjylland og regionens retspsykiatriske afdeling i Risskov.

- Regionens undersøgelse var ikke dækkende. Så nu vi må have nogle uvildige folk på banen og få kulegravet hele molevitten, siger han.

Sundhedsminister Astrid Krag har hidtil nægtet at sætte en uvildig undersøgelse i gang. Hun er dog kaldt i samråd i sagen af Dansk Folkeparti med krav om netop en uvildig undersøgelse. (...)

- Og hvis man færdes med andre med voldelige tendenser, kan der opstå en gruppedynamik

Psykiater: Derfor gik hue-overfaldere amok i voldsrus
b.dk 31.5.2013
Det er sandsynligvis fire følelseskolde venner, der har opildnet hinanden og gået amok i en voldsrus, hvor de konkurrerede om, hvem der kunne være mest provokerende.

Det kan have startet en spiral, der endte med, at de overfaldt en ung student og eventuelt flere andre i Københavns natteliv lørdag nat, mener retspsykiater Henrik Day Poulsen.

- Det er nogle personer, der måske er følelseskolde i deres personlighed og lever i en parallelkultur, hvor vold bagatelliseres. Og hvis man færdes med andre med voldelige tendenser, kan der opstå en gruppedynamik, hvor der går konkurrence i den, og hvor man gejler hinanden op i et sygt voldstogt, siger han.

Teenagere fængslet for grov vold mod student.

På den måde opstod der måske en spiral, hvor de unge mænd mellem 15-18 år hærgede sig gennem nattelivet og blev grovere og grovere.

Fra politiets overvågningsbilleder kan man se fire grinende fyre, der hælder drikkevarer ud over folk og til sidst overfalder den unge mand med studenterhue på Nørreport Station fuldstændig umotiveret.

Derefter har de sandsynligvis fortsat med overfald og provokationer forskellige steder i centrum af København.

Hele aftenen kan have været én lang spændingskurve for de fire fyre, vurderer psykiateren. (...)

- Fordømte nazismen i 1935

Fordømte nazismen i 1935
aftenposten.no 27.12.2007
Interessert i Sigrid Undset og kjærlighet, kvinnerollen eller hennes agitasjon mot nazismen? Klikk deg inn på nb.no/baser/undset.

Nå er alt Sigrid Undset (1882- 1949) har skrevet, og det aller meste som er skrevet om henne, tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nett, deriblant 17 doktoravhandlinger om den norske vinner av Nobelprisen i litteratur i 1928. (...)

- Sigrid Undsets allsidighet må ha skapt mye detektivarbeid for deg, bibliograf Henrik Keyser Pedersen? (...)

Nazikritikk.
- Jeg har funnet en tidlig nederlandsk utgave av Undsets essay "Fremskritt, rase og religion" fra 1935. Det er en kritikk av nazisme og rasetenkning ut fra et religiøst synspunkt og ble først trykket på tysk, av et sveitsisk forlag. Det viser hvilken interesse det var i Europa for en intellektuell som henne. Hitler hadde jo den gang allerede kontroll over Tyskland. Hamsun og Undset er ytterpunkter. Dette nederlandske funnet er det ingen som har registrert før. Essayet kom ut på norsk i 1936.

- Andre bibliografiske godbiter?
- Jeg har funnet det som kan være den første, svenske, lengre artikkelen om Sigrid Undset fra 1913. Det er en fornuftig artikkel skrevet under pseudonymet "Spectratrix". (...)

(Anm: Sigrid Undset-bibliografi 1907-2007 (nb.no/baser/undset/).)

- Oppgjøret med oppgjøret med oppgjøret

Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 16.7.2010
Oppgjøret med oppgjøret med oppgjøret.

– Nazismen – er det virkelig noe mer å forske på?

– Så absolutt. Mange sider av nazismen både som ideologi, bevegelse og regime er faktisk ganske uutforskede. Dette er et generasjonsspørsmål. Naziregimet var i stor grad basert på et samspill mellom befolkningen og regimet. Dette samspillet er et lite utforsket tema som er kommet mer i fokus de siste årene.

– Jeg trodde tyskerne hadde vært flinke til å ta et oppgjør med sin nazifortid?

– Det var min oppfatning også. Men sannheten er at tyskerne etter krigen bare var opptatt av sine egne ofre. Det var først 68-generasjonen som tok et oppgjør med «Auschwitz-generasjonen» – og SPD-kansleren Willy Brandt som la grunnlaget for et offentlig oppgjør med fortiden. Helt frem til 1960-tallet var bildet svart-hvitt, blant annet fordi mange ledende samfunnsinstitusjoner var besatt av personer med tilknytning til naziregimet. (...)

- Sadistisk vitenskap

Sadistisk vitenskap
Leder
aftenposten.no 31.7.2006
Lærebøker i krigskirurgi blir fort akterutseilt av våpenindustriens utspekulerte nyvinninger, og må derfor ajourføres i nye opplag. Dette er den triste erfaring de norske kirurgene Hans Husum og Mads Gilbert delte med Aftenpostens lesere i gårsdagens avis. De er begge medforfattere av lærebøker som brukes av livreddere i mange av verdens krigssoner. De ser krigens verste skadevirkninger på nært hold, nemlig i form av lemlestede mennesker, og fastslår hoderystende at vår tids miner, prosjektiler og bomber er utviklet vitenskapelig for å gjøre mest mulig intrikate skader. (...)

Tortur

Tortureres i minst 102 land
nrk.no 24.5.2007
(...) Det viser den ferske årsrapporten til Amnesty International, som ble offentliggjort i dag.
LES HELE RAPPORTEN HER. (...)

«...menneskerettighetene undergraves globalt snarere enn styrkes, som jo ha vært trenden fra 1948 og fram til i hvert fall 2001.» (John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge) (...)

Av de 153 landene som er omtalt i rapporten, er det registrert tortur i 102 av disse. (...)

LES OGSÅ: - Israel torturerer fangene (...)

Cheney antyder at han kunne støtte tortur
aftenposten.no 28.10.2006
Visepresident Dick Cheney tråkket i baret igjen da han nylig sa at han godt kunne støtte simulert drukning om det kunne redde liv. (...)

Mange sier ja til tortur mot terror
aftenposten.no 20.10.2006
Nesten en tredel av de spurte i en internasjonal undersøkelse svarer at de støtter tortur hvis det kan redde uskyldige liv. (...)

Undersøkelsen er gjennomført for BBC World Service blant 27 000 personer i 25 land som alle har underskrevet Genèvekonvensjonene, et internasjonalt regelverk som forbyr bruk av tortur og annen ydmykende behandling. Norge var ikke blant landene som deltok i undersøkelsen. (...)

- Sjekkliste for gruppeavgjørelser?

Sjekkliste for gruppeavgjørelser
ukeavisenledelse.no 30.10.2006
Beslutninger i team nås gjennom enighet. Enighet i en gruppe får man gjennom å: (...)

Mobbing

Megling mot mobbing
forbruker.no 22.4.2007
Når folk jobber i team, blir mobbingen tydeligere. (...)

Partene har selv ansvar for å komme frem til en løsning på konflikten.

Fem faser kjennetegner den prosessen bedriften har satset på: (...)

- Da vi omorganiserte produksjonen, fra en tradisjonell, topptung virksomhet til selvstyrte grupper som jobber i team, kom også mobbing og konflikter tydeligere frem i dagen. (...)

- Latter er ideologiens fiende

Latter er ideologiens fiende
EINAR ØVERENGET, Filosof, Humanistisk Akademi
aftenposten.no 28.10.2006
HUMOR SOM UTVIKLER. Kanskje er Monty Pythons "Life of Brian" et uvurderlig bidrag for å holde kristendommen i sjakk, kanskje er nidtegningen av Muhammed med bombe i turbanen et forsvarsverk mot misbruk av islam. (...)

- Tenke sjæl

Tenke sjæl
Geir Overskeid er psykolog og førsteamanuensis i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo
Aftenposten Amag 09.12.2005 (Seksjon: Amagasinet Del: 2 Side: 58)
Vi styres av autoriteter og folk omkring oss. Selvstendig tenkning er for de fleste en illusjon, skriver psykolog Geir Overskeid. MENNESKESINNET A-magasinet inviterer fagfolk til å besvare spørsmålet: Hvorfor er vi som vi er?

VERDEN ER IKKE rettferdig. Operaen speiler livet, så der er det likeens. Men i operaen kan man gjøre noe med det. I Paris var det på 1820-tallet et problem at ikke alle operaforestillinger ble like godt mottatt. Da var det herrene Sauton og Porcher lanserte et firma og et produkt. Firmaet var LAssurance des Succès Dramatiques og produktet var applaus. De to gründerne var de første klakører, og de leide ut seg selv og sine medarbeidere til produsenter som ønsket sikkerhet for at oppsetninger ble verdsatt. Det vanlige var at en ledende klakør le chef de claque stilte på hver forestilling med sitt applauderende team. Når profesjonelle førte an, stimulerte det en genuin publikumsreaksjon som ga både hyppigere og mer langvarig applaus.

Alt i 1830 hadde virksomheten spredd seg til operahus i flere land. Kveld etter kveld, år etter år, satt klakørene på sine faste plasser, og hver aften var de like begeistret. Etter hvert ble dette en etablert bransje med faste honorarer. En prisliste inneholdt blant annet følgende: «Ordinær applaus, pr. gang: 10 lire. Langvarig applaus, pr. gang: 15 lire. Tilrop med «Bene!» eller «Bravo!»: 5 lire. Vill entusiasme: Pris etter avtale.»

Tradisjonsrikt håndverk går i glemmeboken, men produktet gikk ikke av moten: Klakøren applauderte manuelt. Nå har vi hermetisk latter på TV.

Hva andre mener. Det er vanskelig å overvurdere andres betydning for adferden til en ultrasosial art som mennesket. Både bevisst og ubevisst er våre antagelser om andres reaksjoner viktige når vi handler og tenker som vi gjør. En sentral årsak til dette er at andres oppfatninger gjerne er hovedkilden til det vi mener å vite, både om faktiske forhold og moralske prinsipper. Det er bare særlinger som ikke applauderer når alle andre gjør det.

På samme måte viser undersøkelser at bare en liten minoritet ser bort fra alminnelige antagelser i sitt miljø når de søker faktisk kunnskap eller moralske prinsipper. Det er vanskelig, selv for de mest selvstendige tenkere, å holde fast på et standpunkt som strider sterkt mot oppfatningen til folk rundt dem. Få mennesker har tenkt bedre og mer originalt enn David Hume. Likevel sier Hume at det er som om hans meninger faller sammen når han ikke får støtte fra noen andre. Og mange er de tenkere som har beskrevet hvilken påkjenning det er å stå alene mot tidens politisk korrekte oppfatninger. Dette er naturligvis ikke uten grunn folk blir gjerne forarget når det settes spørsmålstegn ved ting alle gode mennesker er enige om.

Effekten av autoritet.
Selv utbredte oppfatninger er ikke uforanderlige. Autoriteter av ulikt slag er med på å forme det vi alle mener. Jeg tenker sjæl, sier du kanskje. Du kan ha rett, men er du som folk flest, så undervurderer du hvor sterkt du lar deg påvirke ikke minst av ulike autoriteter.

Sosialpsykologen Stanley Milgram ved Yale-universitetet lot i et eksperiment en mann, «eleven», bli bundet fast til en stol. Så skulle han lære utenat. Hver gang eleven husket feil, skulle en forsøksperson gi elektrisk støt, sterkere for hver gang. Eleven var skuespiller, og han fikk ikke virkelig støt, men det visste ikke forsøkspersonene. Ved 120 volt sier eleven at nå gjør det virkelig vondt. Ved 150 volt roper han. Etter hvert ber han om nåde. Men så blir det stille. Eleven svarer ikke lenger på spørsmål, og som straff får han stadig nye sjokk opp til 450 volt.

En gruppe psykiatere anslo på forhånd at bare én forsøksperson av tusen ville gå så langt som til å gi eleven det sterkeste støtet. I virkeligheten var det to av tre som gjorde det. Forsøkspersonene spurte nok forsøkslederen om de kunne få slutte, men han svarte: Du må fortsette, forsøket krever at du fortsetter. Da fortsatte alle med nye støt. Hver eneste forsøksperson ga støt da eleven sa han ville slutte og da han tigget om å slippe.

Etter krigen mente mange det var noe spesielt med tyskerne som folkeferd, som gjorde at de kunne begå så mange grusomheter. Det er det få som mener i dag. Milgrams forsøk er gjentatt en rekke ganger. Forsøkspersoner har hatt ulikt kjønn, nasjonalitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I hovedsak er resultatene de samme.

På bakgrunn av denne og mye annen forskning må vi konkludere at folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. Blant de få tingene i Milgrams forsøk som kunne påvirke tendensen til å adlyde ordre, var likevel hva andre mennesker gjorde. I en versjon der to andre forsøkspersoner nektet å adlyde, var det bare fire av 40 som fortsatte å gi støt. I en tredje versjon deltok én annen forsøksperson. Han gjorde alt han fikk beskjed om. Da var det kun tre personer som ikke ga alle støtene.

Gjennom hele livet belønnes vi for å adlyde autoriteter: Foreldre, lærere, sjefer, den allmenne oppfatning. Vi får bare bråk hvis vi motsier dem. Enkelte tenker likevel annerledes. Blant disse finner vi noen få de er gjerne menn og ofte nevrotiske som skaper store fremskritt i kunst, vitenskap og moralsk praksis. (...)

SITAT: Folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. (...)

- Et lite hjul i maskineriet

Et lite hjul i maskineriet
Paul Leer-Salvesen, Professor i teologi og etikk, Høgskolen i Agder
dagbladet.no 21.5.2006
GUANTANAMO: Erling Borgens film «Et lite stykke Norge» reiser spørsmål som har stått høyt på den etiske dagsorden siden rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig: Er det etisk holdbart å forsvare en handling med at aktøren «bare er et lite hjul i maskineriet» og at han dermed ikke er ansvarlig for handlingens resultat? Et hjul er som kjent utskiftbart og upersonlig. Det gir ikke mening å gjøre et hjul moralsk ansvarlig.

Har Aker Kverner et moralsk ansvar for hva infrastrukturen de bygget opp på Guantanamo-basen ble brukt til av andre? Har den delvis statseide norske våpenindustrien et moralsk ansvar for hvordan våpnene de produserer, markedsfører og selger faktisk blir brukt? Har norske redere ansvar for hva det militære utstyret brukes til når transporten når bestemmelsesstedet?

Det klassiske forsvaret for det lille hjulet i maskineriet ble levert av Adolph Eichmann under rettssaken mot ham i Jerusalem i 1963. Eichmann selv og hans forsvarer brukte metaforen en rekke ganger under rettssaken. Jeg vet at parallellen provoserer, men samtidig er denne rettssaken og Hannah Arendts bøker om rettssaken viktige begivenheter i ansvarsdiskursens historie.

Eichmann var tiltalt for medvirkning til massedrap og forbrytelser mot menneskeheten. Men de handlinger han hadde utført, var ren logistikk: Han hadde ansvar for transporten av 1.2 millioner jøder fra ulike steder i det okkuperte Europa til dødsleirene i Tyskland og Polen. Han forsvarte seg med at hans ansvar strakk seg fra oppsamlingsstedet A til bestemmelsesstedet B, og at ansvaret opphørte når togene og bussene nådde B. Og hadde ikke han gjort jobben, ville en annen gjort den. Funksjonen var med andre ord utskiftbar og upersonlig. Personlig hadde Eichmann aldri lagt hånd på en jøde. Han hadde bare satt og togene og bussene og fått transporten til å gå på skinner.

Filosofen Hannah Arendt torpederer denne tenkningen om funksjonærens uskyld i sin berømte bok fra rettssaken «Eichmann in Jerusalem - The Banality of Evil» og i den senere «Resposibility and Justice». Selve kjennetegnet ved et menneske er det personlige ansvaret. Det som skjedde i Jerusalem var at retten omdannet Eichmann fra hjul til person for å kunne stille ham til ansvar. Hun raser også mot forestillingen om kollektiv skyld som kunne brukes til å hevde at Eichmann ikke var verre enn en hvilken som helst annen tysker. «Der alle er skyldige er ingen skyldige», sier Arendt og peker på hvor kort vei det er fra forestillingen om kollektiv skyld til forestillingen om kollektiv uskyld.

DET ER DISSE klassiske etiske spørsmålene som nå er på dagsorden igjen når vi diskuterer norske selskapers engasjement i den moderne krigsindustrien. I økonomisk etikk har en de senere år talt tydeligere om at også selskaper har et etisk ansvar, ikke bare individene som representerer selskapene, men også selskapene selv. Dette er en konsekvens av at opinionen i stadig sterkere grad stiller etiske krav til produsenter av varer og tjenester. Men forestillingen om selskapers etiske ansvar kan også brukes til å tåkelegge individenes ansvar: Hvis hele selskapet har skyld, er kanskje ingen individer lenger skyldige. Hvis hele norsk våpenindustri eller hele den globale økonomien er skyldig, blir det ikke lenger mulig å peke ut dem som virkelig står bak umoralske handlingsvalg og praksisformer.

DELER AV virksomheten på Guatanamobasen strider opplagt mot elementære rettslige og folkerettslige prinsipper. Norge har offisielt sagt at krigen i Irak mangler en folkerettslig basis. Spørsmålet er om nordmenn som legger til rette for og tjener penger på en praksis som strider mot folkeretten, er moralsk ansvarlig for sine handlinger. Hvis vi følger opp tankegangen fra Hannah Arendt, er jeg overbevist om at svaret blir ja. Det holder ikke å unnskylde seg med å være et lite hjul i maskineriet.

Det er forstemmende å se at sentrale næringslivsledere og politikere vegrer seg mot å delta i debatten om disse viktige spørsmålene. Disse temaene viser jo bare med all mulig tydelighet at økonomiske og politiske beslutninger som regel også innebærer etiske handlingsvalg. Begrunnelsene og nyansene må ut i offentligheten for at vi alle kan være med å bedømme om de tåler å møte dagslys. Det handler nemlig også om hvilken etisk rolle vi ønsker at Norge skal fylle i dagens verden, og den diskusjonen er for viktig til at vi kan overlate den til noen få aktører i lukkete møterom. (...)

- Israelsk apartheid?

Israelsk apartheid
dagbladet.no 19.7.2006
KARIKATUR: Finn Graffs karikatur er uhyre krass, men den treffer dessverre relevante paralleller, hevder Lars Gule. (...)

Propaganda - fiendebilder

Fiendebilder hos en supermakt
Nils Johan Lavik.
aftenposten.no 2.2.2004
USA er det land i verden som har utført mest forskning innen politisk psykologi. Men samtidig er USA et land som for tiden fører en utenrikspolitikk som synes å se bort fra den innsikt slik forskning har frembragt, skriver Nils Johan Lavik, professor i psykiatri. (...)

RIKTIGNOK er politisk psykologi et relativt nytt og komplisert felt hvor det er berettiget å være kritisk, men likevel er denne diskrepans mellom teori og praksis påfallende på to områder.

Det ene gjelder tendensen til å demonisere sine motstandere. To av landets mest populære presidenter har gått foran i denne primitive kunst, Ronald Reagan i sin omtale av Sovjet som ”Ondskapens imperium” og George W. Bush’ betegnelse av Iran, Irak og Nord-Korea som ”Ondskapens akse”.

Slik form for irrasjonell skremselspropaganda ble inngående beskrevet og analysert av Harold Lasswell ved Chicago- universitetet allerede i 1927. Hans empiriske studie ”Propagandateknikken under første verdenskrig” utpekte to psykologiske mekanismer som propagandaen bygget på. Den ene var å hamre inn skillet mellom ”vi” og ”de andre” slik at det ikke etterlates noen tvil om hvem man skal hate. Den andre var at hatobjektet ikke bare ble beskrevet med utrykk hentet fra den sekulære erfaringsverden, men at det også ble utstyrt med metaforer hentet fra Satans kosmiske univers. Lasswell var ikke naiv i den forstand at han så bort fra at farlige fiender faktisk finnes, men han var kritisk til de irrasjonelle overdrivelser. (...)

Professor Jerold Post har laget flere psykologiske profiler av politiske ledere, blant andre av Saddam Hussein. Men det virker ikke som om det nåværende regime bryr seg nevneverdig om slik informasjon.

Det andre område er kunnskap om hvordan en psykologisk gruppedynamikk kan påvirke og forstyrre politiske beslutningsprosesser. Også på dette område har amerikansk politisk psykologi gitt interessante bidrag. Irwing Janis har i sin studie fra 1972, ”Gruppetenkningens ofre”, vist hvordan beslutningsprosesser på høyt politisk nivå kan bli fordreid av det fenomen han kalte gruppetenkning, og som består av: Overdreven tro på egen kompetanse og dømmekraft, ”et lukket sinn” overfor andres oppfatninger, unnlatelse av å søke supplerende informasjon, uvilllighet til å revidere tidligere fremsatte meninger og et emosjonelt press henimot at medlemmene av gruppen må være enige. Sterke personer i en gruppe kan uten formelt lederskap via ubevisste mekanismer oppnå en autoritet som gjør dem i stand til å dirigere gruppens meninger.
Dette skaper i sin tur en selvsensur som til slutt fører til at avvikende meninger ikke blir fremsatt i det hele tatt. Janis anvender planleggingsgruppen som president Kennedy etablerte forut for den mislykkede invasjonen i Grisebukta på Cuba som et skoleeksempel på en beslutningsprosess som endte galt. Årsaken var nettopp at den overvurderte egen innsikt, unnlot å sjekke informasjon mot andre kilder og skapte et sterkt ubevisst krav om enighet.

I ettertid har en så kunnskapsrik person som Arthur Schlesinger jr. innrømmet at han mot bedre vitende ga etter for slikt press. Det sies at Kennedy lærte av dette mistak og at han derfor under den alvorlige Cubakrisen i 1962 sørget for å ha sin bror Robert Kennedy som ”djevelens advokat”. Senere studier har gitt støtte til Janis’ teorier.

HVA KAN DET KOMME AV at et land som har fremskaffet så mye kunnskap både om farene ved demonisering av fiender og om hvordan en ubevisst psykologisk gruppedynamikk kan forstyrre rasjonelle politiske beslutninger, selv neglisjerer denne innsikt?

Robert Jay Lifton, som er kjent for sine tidligere innflytelsesrike studier av ”hjernevask” i Kina, overlevende fra Hiroshima og nazi-legers personlighet, drøfter dette spørsmål i sin siste bok ”The Superpower Syndrome: America’s Confrontation with the World” (Supermaktsyndromet: Amerikas konfrontasjon med verden).

Hans vurdering av situasjonen er at supermakten USA ikke lenger nøyer seg bare med å dominere verdens politikk, men har utviklet en allmakts- ambisjon om å ”kontrollere historien”. Denne utvikling startet i den konservative tenkegruppe som mange innen den nåværende ledelse har vært involvert i. Den la frem sine synspunkter allerede i september 2000 i dokumentet ”Project for the New America”.

Men det var terrorangrepet 11. september 2001 som for alvor førte til at dette prosjektet fikk sin sjanse til å settes ut i livet. Denne begivenheten påførte supermakten en særdeles ydmykende krenkelse. Denne krenkelsen utløste hva Lifton kaller en apokalyptisk impuls som ga regjeringen et følelsesladet mandat og en moralsk legitimitet til å erklære krig mot terrorismen. (...)

Norske soldater drepte sivile

Norske soldater drepte sivile
nrk.no 25.2.2007
Norske soldater på oppdrag i Kosovo og Somalia har flere ganger skutt og drept sivile. Til nå har Forsvaret holdt tett om de fleste av disse episodene. (...)

Hevder nordmenn begikk krigsforbrytelser i Kongo
aftenposten.no 18.2.2007
Norske FN-soldater kan ha begått alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen i Kongo under borgerkrigen på 1960-tallet. (...)

- Aker Kværner etterforskes

Aker Kværner etterforskes
dn.no 10.3.2007
Kjell Inge Røkkes Aker Kværner skal etterforskes for engasjement i fangeleiren på Guantanamo.

– Dette er en god vending. Det viser at Riksadvokaten innser at dette er en sak Norge må ta på alvor. Brudd på menneskerettighetene utført av norske selskaper i utlandet, må vi også følge opp her hjemme, sier Ivar Johansen til Bergens Tidende.

Johansen meldte Aker Kværner til Riksadvokaten for brudd på menneskerettighetene i fjor.

Riksadvokaten har hatt saken til vurdering i to måneder etter at Amnesty International oversendte en ny juridisk rapport der det konkluderes med at Aker kan holdes juridisk ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. (...)

Fangeleirens vaktmester
dagbladet.no 7.2.2007
(...) Borgen har nå fra amerikanske myndigheter, fått tak i kontrakter som viser at Kværners tjenester omfatter regulær fangetransport. Dette har vært ukjent for Utenriksdepartementet inntil nå. Det har sammenheng med at norske myndigheter normalt ikke godkjenner kontrakter om tjeneste-leveranser. Men UD-talskvinne Anne Lene Dale Sandsten sier: «Vi forutsetter at norsk næringsliv foretar en egen etisk vurdering av sitt engasjement i virksomheter der det kan tenkes at det vil oppstå brudd på menneskerettighetene.» (...)

Aker blir ikke etterforsket
aftenposten 21.5.2006
Påtalemyndighetene vil ikke etterforske Kjell Inge Røkkes selskap Aker Kværner for brudd på menneskerettighetene.

Etter en runde hos påtalemyndighetene har Oslo-politiet henlagt en mulig etterforskning av Aker Kværners engasjement på Guetanamo-basen på Cuba.

Krever straffeforfølging. Ivar Johansen sitter i bystyret for i Oslo for SV. Han krever at Aker Kværner skal etterforskes for brudd på menneskerettighetene. (...)

Vi kjenner oss ikke igjen i de beskrivelser som gis, sier Aker Kværners informasjonsdirektør Torbjørn Andersen. (...)

Ny runde. Johansen lover at siste ord i saken ikke er sagt i denne saken ennå:

- Jeg vil opplagt klage inn denne henleggelsen til riksadvokaten. Dette er en prinsipiell sak, derfor er det rart at avgjørelsen tas på politikammeret. (...)

"...overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for"

9.000 tyskerbarn skulle landsforvises til Australia
vg.no 3.3.2007
Norge ville tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.

Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende. (...)

Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigsbarna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for. (...)

- Selve symbolet på ondskap

Selve symbolet på ondskap
TERJE EMBERLAND Forsker ved Holocaustsenteret
aftenposten.no 1.12.2007
Henry Rinnan har hjemsøkt vår kollektive bevissthet lenge etter sin død på Kristiansten festning.

Over tyve bøker er utgitt om Henry Rinnan og den såkalte Sonderabteilung Lolas virksomhet. Her er Rinnan tiltalte nr 1 i lagmannsretten i Trondheim tinghus 30. april 1946, sammen med 29 av sine assistenter. (...)

"Lynavleder".
Mens tyske SD-folk, som Rinnans nærmeste overordnede Walter Gemmecke, snart slapp ut av fengsel og fikk arbeid for tysk etterretning, lyktes Rinnan for én gangs skyld ikke med sitt spill. Han endte sitt liv mot muren - med Odd Sørli som leder av eksekusjonspelotongen. Men det spørs om han ikke også i ettertid har fungert som noe av en "lynavleder". Ved det vedvarende fokus på "monsteret" Henry Rinnan står nordmenns tjeneste i SD i fare for å fremstå som utslag av psykopatologi. I sin bok "Hitlers hemmelige agenter" viser Tore Pryser imidlertid hvordan hundrevis av "helt normale" nordmenn gikk i SDs tjeneste. Det er åpenbart at Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". Og i dette sinnrike undertrykkelsesmaskineriet, hvor tusenvis av nordmenn deltok, var angiveren, statspolitimannen og den siviliserte skrivebordsgestapist like viktige som den som førte pisken i bandeklosterets kjeller. (...)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

- Det ondes problem. Kan det fikses? Klart det kan!

Hvordan kurere ondskap
aftenposten.no 22.5.2011
Henry Rinnan: Ikke ond, bare empati-svekket? På bildet, som er tatt i april 1946, er krigsforbryteren og torturisten Henry Rinnan (t.h.) på vei inn til lagmannsretten
i Trondheim tinghus.

Det ondes problem. Kan det fikses? Klart det kan!

En bekjent av familien Baron- Cohen hadde et handicap. Da hun var i konsentrasjonsleir som jente, hadde SS-doktorer kappet av henne hendene og sydd dem på feil vei. Som følge av dette medisinske eksperimentet vendte den gamle damens håndflater opp når hun la hendene på armlenene til sofaen.

Nazistenes grusomheter er utgangspunktet for en liten, men eksplosiv og tankevekkende bok av den internasjonalt kjente britiske psykologen og autismeforskeren Simon Baron-Cohen. I Norge er Baron-Cohen kjent fra programmet Hjernevask, der han beskrev forskjeller mellom kjønnenes hjerner. I verden er han dessuten kjent som den smarte fetteren til Ali G (alias komikeren Sacha «Borat» Baron- Cohen).

I Zero Degrees of Empathy («empati-nullpunktet») tar Baron- Cohen for seg ondskap. I boken hevder han at ondskap, altså brutale handlinger mot andre, skyldes mangel på empati. Ved å bytte ut begrepet ondskap med (det kanskje ikke like fengende) begrepet «empati-svekkelse», ønsker Baron-Cohen å hente fenomenet fra metafysikken og gjøre det tilgjengelig for forskning. (...)

Boken utkom i begynnelsen av april, og har allerede rukket å bli kontroversiell. «Filosofisk naiv», lyder dommen til Terry Eagleton i Financial Times. Baron- Cohens definisjon av empati (se over) forklarer ikke hva en passende følelsesmessig respons er, og er dermed vag. Hans avfeiing av holocaustforskningen, som angivelig slår fast at ondskap er ubegripelig, er misvisende. Han overser andre psykologers bidrag til forståelse av ondskap, for eksempel Robert Jay Liftons banebrytende studie The Nazi Doctors, som nettopp beskriver hvordan SSleger kunne eksperimentere på konsentrasjonsleirfanger og likevel føle at de forble tro mot den hippokratiske ed.

I en situasjon av konflikt mellom folkegrupper kan «onde» handlinger utføres med de edleste motiver. Her har Baron-Cohens empatispekter lite å tilføre. Men selv om Baron-Cohen neppe vil bringe fred til Midtøsten, kan innsiktene hans ha mye å si for fremtidig diagnostisering og behandling av personlighetsforstyrrelser og adferdsproblemer på individplan.

Vitenskapens muligheter. Samtidig er boken gjennomsyret av en besynderlig positivistisk tiltro til vitenskapens muligheter, som implisitt stiller grunnleggende spørsmål om den menneskelige tilstand.(...)

Konsekvensen av hans teorier er at mennesket reduseres til en maskin og fratas herredømme, bevissthet og ansvar. (...)

- Utviklingshemmede utsettes for overgrep

Utviklingshemmede utsettes for overgrep
nrk.no 14.6.2011
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.

Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.

Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.

– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.

– Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)

Har avdekket lovbrudd
Det dreier seg om de svakeste blant oss. Psykisk utviklingshemmede som får omsorg fra det offentlige fordi de ikke kan ta vare på seg selv.

Fordi mange av dem også kan være voldelige og utagerende, har ansatte rett til å bruke tvang og makt for å forhindre at de skader seg selv eller andre.

Les også: - Flere kan bli utsatt for tvang

Men når fylkesmannen er på tilsynskontroller i Oslo og Akershus, så avsløres det ifølge Pedersen at kommuner og bydeler ikke kan reglene og bruker tvangsmidler ulovlig.

– Det kan for ekspempel være snakk om bruk av tvang og makt uten av det er meldt til oss, eller at tvangen som vi har godkjent ikke brukes på den måten vi har godkjent det. (...)

- Vet ikke når de kan bruke tvang
nrk.no 14.6.2011
Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.

Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.

Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.

- Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.

- Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)

Bruker tvang overfor utviklingshemmede
kommunal-rapport.no 14.6.2011
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har avdekket feil og lovbrudd i tilbudet til utviklingshemmede i 34 av 35 tilsynskontroller som er gjennomført de seks siste årene.

– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen til NRK.

Ansatte i Nesodden kommune har blant annet nektet utviklingshemmete mat og holdt dem ulovlig innelåst.

I Nes kommune har utviklingshemmete vært fratatt private eiendeler på permanent basis. Og på et av tjenestestedene i Ullern bydel har bare to av tjue ansatte fått opplæring i reglene som de må kunne på jobben.

Seniorrådgiver Pedersen er bekymret for at personer med utviklingshemning ikke får den omsorgen de har krav på.

– Selv om vi ser at det i enkelte tilfeller mangler evne til å yte forsvarlige tjenester, så mangler det ikke på viljen.

– Bydeler og kommuner retter opp avvikene og gir oss en tilbakemelding, slik at vi kan si at tjenesten er forsvarlig. Men det kan ta tid, og vi må følge opp de kommunene og bydelene det gjelder, avslutter Pedersen. (...)

Forandrer ikke tvangsregler
morgenbladet.no 11.6.2011
Les i papiravisen: Leger og psykologer skal fortsatt få tvangsinnlegge og tvangsmedisinere mennesker, konkluderer lovutvalg i ny utredning. – Ikke overraskende, men dypt beklagelig, sier høyesterettsdommer Ketil Lund.

Lukket psykiatrisk avdeling: Bildet er tatt ved en norsk akuttpsykiatrisk avdeling i juni 2011.

Neste fredag blir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter planen overrakt en utredning (NOU) om dagens regler for tvang i psykisk helsevern. Mot én stemme går utvalget inn for å bevare lovens vilkår for å bruke tvang. Behandlerne skal fortsatt kunne definere om folk med psykisk smerte er i stand til å vite sitt eget beste, og de skal fortsatt gis myndighet til blant annet å medisinere folk mot deres vilje.

– Det var dessverre ikke annet å vente, sier jurist og høyesterettsdommer Ketil Lund.

– Det krever mye gjennomdrøfting og fordypelse hvis man skal gjøre noe med et system som er så sementert som det norske tvangssystemet. Derfor har jeg vært tvilende til at det kunne komme noe viktig ut av dette. (...)

Positiv behandlingskultur. Høyesterettsdommer Ketil Lund er kjent som leder for Lund-kommisjonen for de hemmelige tjenester. Dessuten ledet han arbeidet med å granske norsk lobotomipraksis. I det forrige lovutvalget som vurderte tvang, i 1988, satt han også.

– Jeg var den eneste som den gang gikk imot tvangsmedisinering, og det er ingen forhold som tilsier en annen vurdering i dag, sier han.

– Hva er galt med medisineringen?

– De psykokjemiske preparatene kan ganske enkelt ikke påvises å virke kurativt. At dette burde kunne påvises med stor sikkerhet, sier seg selv, men det finnes ikke forskning som utvetydig viser at tvangsbehandling virker bedre enn alternativ behandling eller ingen behandling, selv om 80 prosent av all tvangsomsorg iverksettes nettopp for å gjøre pasienten vesentlig bedre. Ikke desto mindre har Big Pharma, som amerikanerne sier, i mer enn femti år regjert i tvangspsykiatrien. Tvangsmedisinering er i realiteten et billig, symptomdempende virkemiddel, en sovepute som har hindret utvikling av en mer tid- og ressurskrevende positiv behandlingskultur.

Lund reagerer ikke bare på tvangsmedisinering, men er også sterkt kritisk til bruk av tvang i psykiatrien generelt.

– Vi ser et autoritært og krenkende syn på sinnslidende mennesker, som er nedfelt i tradisjonelle holdninger. Under 160 års lovgivning har de vært uten enhver selvbestemmelse og gjenstand for enorme krenkelser. Det er neppe tilfeldig at lobotomi var i særlig omfattende bruk nettopp i Norge. Tvang varierer voldsomt fra institusjon til institusjon på grunn av ulike holdninger; det gjenspeiler at tvangsbruk ofte er helt unødvendig og derfor menneskerettskrenkende, sier han. (...)

– Han blei medisinert til døde

– Han blei medisinert til døde
nrk.no 12.11.2011
Per Olaf Asheim (1976 - 2010)

TUNGT MEDISINERT: Ifølgje søstera til Per Olaf Asheim viser journalane at han blei tungt medisinert med psykofarmaka i sine siste leveveker. Bilete er tatt veker før han døde vinteren 2010.

To månader etter Per Olaf Asheim byrja på tung medisinering døde han. Dødsrapporten viser massiv blodpropp, men familien meiner det var medisinen som tok livet av han. Helsedirektoratet stadfestar at feilmedisinering av psykisk utviklingshemma skjer i Norge. (...)

Halvparten får feil medisin
Studiar viser at i Norge går om lag 40 prosent av alle psykisk utviklingshemma på medisinar som påverkar nervesystemet. Halvparten av desse har aldri fått ein diagnose som legitimerer medisineringa. (...)

– Alvorlege forhold
Helsedirektoratet innrømmer at det skjer feilmedisinering av psykisk utviklingshemma i landet, og at det er eit stort problem:

Assisterande helsedirektør Bjørn Guldvog innrømmer at medisinering av psykisk utviklingshemma i norsk helsevesen er eit problem det må bli gjort noko med.

– Me er kjende med at desse medikamenta til tider blir brukte utan at det er stilt ein diagnose. Eg trur dette er eit av dei verkeleg alvorlege forholda i norsk helseteneste som me må gjera noko med, seier assisterande helsedirektør Bjørn Guldvog.

– Kva er årsaka til at det er slik?

– Årsaka er at me manglar kompetanse til å vurdera helsesituasjonen til psykisk utviklingshemma. Me kan sjå at mistrivsel blir feiltolka som psykiatrisk sjukdom. (...)

(Anm: Medisinering utviklingshemmede (nrk.no 18.11.2011) (Lørdagsrevyen 12.11.11).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Risiko for venøs tromboembolisme under behandling med antipsykotika

Risk of venous thromboembolism during treatment with antipsychotic agents (Risiko for venøs tromboembolisme under behandling med antipsykotika)
Psychiatry Clin Neurosci. 2012 Dec;66(7):541-52.
Abstrakt Dagens beviser på forholdet mellom risikoen for venøs tromboembolisme (VTE) og antipsykotika stammer hovedsakelig fra observasjonsstudier og historiske case-studier. Mens en økt risiko for VTE har vært forbundet med første generasjon lavpotente antipsykotika, spesielt clozapine, synes det å være et økende antall rapporter om forekomsten av denne type uheldige reaksjoner ved bruk av andregenerasjon antipsykotika, for eksempel risperidone og olanzapine. Den høyeste risikoen for patologisk blodlevring oppstår i løpet av de første 3 månedene etter initiering av behandling med produktet. Potensielle etiopatogenetiske faktorer, som fører til VTE ved behandling med antipsykotika inkluderer sedasjon, fedme, heving av antifosfolipide antistoffer, økt platederivert aktivisering og aggregering, hyperhomocysteinemi og hyperprolaktinemi. Diagnoser av schizofreni og/eller bipolar depresjon, så vel som sykehusinnleggelse eller stress med sympatiske aktivisering og heving av katekolaminnivåer, har blitt rapportert som kjente protrombotiske faktorer. Denne artikkel inneholder den nye versjonen av retningslinjer for forebygging av VTE hos psykiatriske pasienter med begrenset mobilitet. Videre er prospektive studier nødvendig for å belyse de biologiske mekanismene av forbindelsene mellom antipsykotika og VTE. (...) (...) (Abstract The evidence to date on the relation between the risk of venous thromboembolic disease (VTE) and antipsychotic agents derives primarily from observational and case history studies. While an increased risk of VTE has been associated with first-generation low-potency antipsychotic agents, particularly clozapine, there appears to be a growing number of reports on the occurrence of this adverse reaction during the use of second-generation antipsychotics, such as risperidone and olanzapine. The highest risk of pathological blood clotting emerges during the first 3 months after initiation of treatment with the product. Potential etiopathogenetic factors leading to VTE during treatment with antipsychotic agents include sedation, obesity, elevation of antiphospholipid antibodies, increased platelet activation and aggregation, hyperhomocysteinemia, and hyperprolactinemia. Diagnoses of schizophrenia and/or bipolar affective disorder, as well as hospitalization or stress with sympathetic activation and elevation of catecholamine levels, have been reported as known prothrombogenic factors. The present article contains the new version of the guideline for the prevention of VTE in psychiatric patients with limited mobility. Further prospective studies are necessary to elucidate the biological mechanisms of the relations between antipsychotic agents and VTE.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: tromboembolisme, tilstand med blodpropp der en del av blodproppen løsner og følger blodstrømmen inntil dimensjonen på blodkaret ikke lenger tillater videre passasje, og proppen setter seg fast som en embolus. Eksempler på tromboembolisme er dyp venetrombose i lårvenen med lungeembolisme eller blodpropp i venstre hjertehalvdel med hjerneembolisme. Kilde: Store norske leksikon.).)

Antipsychotics and the risk of venous thromboembolism (Antipsykotika og risiko for venøs tromboembolisme)
BMJ 2010; 341:c4216 (21 September)
(...) In the linked study (doi:10.1136/bmj.c4245), Parker and colleagues report a large population based case-control study that included primary care patients aged over 16 who were taking antipsychotics.5 (...)

Den høyeste risiko var for quetiapine (nesten firedoblet økt risiko) og for lavpotente antipsykotika snarere enn høypotente antipsykotika. Nye brukere av antipsykotika synes å ha større risiko enn brukere som står på medikamentene, og effekten ble ikke registrert hos de som avsluttet bruken. Disse resultatene indikerer at VTE er direkte linket til bruken av antipsykotika, og at riskoen for VTE øker tidlig etter oppstarten med legemidlet. (...) (The highest risks were for quetiapine (nearly fourfold increased risk) and for low potency antipsychotics rather than high potency ones. New users of antipsychotics seemed at greater risk than continuing users, and the effect was not seen in those who stopped taking the drug. These findings indicate that VTE is directly linked to the use of an antipsychotic, and that the risk of VTE increases early after starting the drug.)

(Anm: tromboembolisme, tilstand med blodpropp der en del av blodproppen løsner og følger blodstrømmen inntil dimensjonen på blodkaret ikke lenger tillater videre passasje, og proppen setter seg fast som en embolus. Eksempler på tromboembolisme er dyp venetrombose i lårvenen med lungeembolisme eller blodpropp i venstre hjertehalvdel med hjerneembolisme. Kilde: Store norske leksikon.).)

(Anm: Antipsychotic drugs and risk of venous thromboembolism: nested case-control study. BMJ 2010; 341:c4245 (21 September).)

- Fire arrestert etter filming av overgrep mot pasienter

Four arrests after patient abuse caught on film (Fire arrestert etter filming av overgrep mot pasienter)
bbc.co.uk 1.6.2011
Secret filming at Winterbourne View appears to show patients being physically and verbally abused

Police in Bristol have arrested four people after secret filming by BBC Panorama found a pattern of serious abuse at a residential hospital.

Winterbourne View treats people with learning disabilities and autism.

Andrew McDonnell, who works with adults with mental disabilities, labelled some of the examples seen on film "torture".

All four have been released on police bail. The hospital's owners, Castlebeck, have apologised and suspended 13 employees.

Care Services Minister Paul Burstow said government regulator, the Care Quality Commission (CQC), had been asked to conduct an urgent investigation. (...)

Panorama reporter Joe Casey said he was shocked by what he witnessed.

"On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten," he said. (...)

(Anm: Undercover Care - useful websites. If you or someone you know is affected by any of the issues raised in Undercover Care: The Abuse Exposed, help is available. Below is a list of institutions, charities and government agencies available to assist those coping with these issues. (bbc.co.uk 3.6.2011).)

- Mishandlingsskandale ryster Storbritannia

Mishandlingsskandale ryster Storbritannia
tv2nyhetene.no 1.6.2011
Ungdommer ved et avlastningshjem i Bristol har over lengre tid blitt mishandlet av ansatte.

Beboere ved et avlastningshjem i Bristol i Storbritannia har over lengre tid blitt fysisk og psykisk mishandlet av ansatte ved hjemmet.

Se klipp fra den rystende dokumentaren i videovinduet øverst i artikkelen.

Ved hjelp av skjult kamera ble den omfattende mishandlingen ved Westbourne View, et avlastningshjem for mennesker med læringsvansker og autisme, avslørt i dokumentarprogrammet Panorama på BBC.

Dokumentaren ble sendt på BBC 31. mai, og politiet satt umiddelbart i gang etterforskning.

Tre mannlige og én kvinnelig ansatt er arrestert, men ble løslatt etter kausjon.

Selskapet Castlebeck, som eier og driver avlastingshjemmet, har beklaget hendelsen og suspendert 13 ansatte.

Trodde ikke på datteren
Deler av videoen viser den 18 åringen, Simone, som blir mobbet av de ansatte og spylt med kaldt vann mens hun sitter gråtende på gulvet på badet.

Foreldrene hennes sier at hun hadde fortalt dem at hun hadde blitt mishandlet, men at de ikke hadde trodd at det datteren fortalte kunne være riktig.

– Hun fortalte at hun hadde blitt slått, at hun hadde blitt lugget og at hun hadde blitt sparket. Jeg svarte at det ikke kunne stemme, og at de ikke ville tillatt det, fortalte den gråtkvalte moren.
Psykolog Andrew McDonnell ble sjokkert da han så hvordan den 18 år gamle jenta ble mishandlet.

– Dette skal være et sted for terapi. Hvor er terapien i dette? Jeg vil heller kalle det tortur. Det er heller ikke et fengsel, og folk er der ikke for å bli straffet, sier McDonnell.

Varsler ble ikke lyttet til
BBC fikk nyss om mishandlingen etter at den tidligere ansatte sykepleieren Terry Bryan tipset dem.

Da hadde han allerede sendt bekymringsmeldinger til ledelsen ved Winterbourne View og til lokale helsemyndigheter.

Advarslene ble imidlertid aldri fulgt opp.
– Jeg har sett mye i løpet av mine 35 år, men dette er det verste jeg har sett, fortalte han i dokumentaren.

Regionaldirektør ved Care Quality Commission (CQC), Ian Biggs, beklager at de ikke reagert på advarslene fra Bryan.

– Vi gikk glipp av sjansen til å stanse dette. Det er vi lei for, og vi gjør alt vi kan for sikre at denne saken blir behandlet på riktig måte, sier Biggs.

Uforbeholden unnskyldning
Mishandlingsskandalen har ført til at Castlebeck har satt i gang en intern gransking av varslingssystemene og vil gå gjennom journalene til alle 580 pasientene som bor i firmaets 56 avlastingsboliger.

Selskapet har også lagt ut et svar på BBC-dokumentaren på sine nettsider. Der gir selskapet en uforbeholden unnskyldning for det som har skjedd.

«Vi er bekymret for den totalt uakseptable og sjokkerende oppførselen til et lite antall av våre ansatte ved en av våre avlastningsboliger. Slik oppførsel vil ikke bli tolerert, og vi beklager det som har skjedd», heter det meldingen. (...)

(Anm: Castlebeck statement to Panorama. The following is a statement from specialist healthcare provider Castlebeck sent to BBC Panorama on 27 May 2011 in response to allegations of unacceptable behaviour at one of its facilities. (bbc.co.uk/panorama 31.5.2011).)

- Hemmelig reporter "plaget" av inntrykkene fra overgrepene mot pasienter

Undercover reporter 'haunted' by abuse of patients (Hemmelig reporter "plaget" av inntrykkene fra overgrepene mot pasienter)
bbc.co.uk 31.5.2011
Joe Casey kept a video diary of his days spent secret filming

Joe Casey spent five weeks filming undercover in a private care hospital on the outskirts of Bristol after getting a job as a support worker. He was shocked by what he witnessed.

My experience at Winterbourne View will stay with me for a very long time.

The hitting, slapping, bullying, dousing with water, cruel and often pointless use of physical restraint on people - many with a child-like understanding of the world - all happened in front of my eyes.

On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten. (...)

- Mishandling av eldre avslørt av skjult kamera på sykehjem

Mishandling av eldre avslørt av skjult kamera på sykehjem
tv2nyhetene.no 11.7.2013
SJOKK: Det italienske satt opp skjult kamera på aldershjemmet og avslørte omfattende mishandling av de eldre.

Den avslørende videoen sjokkerer Italia.

Hjelpesløse eldre beboere blir slått, bitt, utskjelt, pirket i og truet av pleiere.

De nedverdige episodene har blitt avslørt av et kamera satt opp av italiensk politi på et aldershjem i Terni for tre måneder siden.

Politiet melder i en rapport at det var vanlig å skrike til beboerne for å få dem til å være stille. Det skjedde også at pleiere kastet vann på de eldre, og rev dem i håret.

Videoen viser også at en alzheimerspasient sklir og detter på et glatt nyvasket gulv, og blir liggende med brukken lårhals.

De eldre skal ha blitt også ha blitt låst inne på rommene sine, og det er dokumentert at det var flere brudd på elementer hygiene og servering av mat.

Ifølge nyhetsbyrået ANSA ble tre personer som jobbet på pleiehjemmet pågrepet tirsdag for å ha mishandlet beboerne på det groveste.

Fire ansatte ved sykehjemmet, inkludert den 73 år gamle lederen av pleiehjemmet, sitter nå i husarrest mens saken etterforskes. (...)

- Nekter å sparke overgrepsdømte

Nekter å sparke overgrepsdømte
dagbladet.no 20.7.2011
Regjeringen nekter å sparke allerede ansatte sexovergripere og voldsdømte fra omsorgsyrker i offentlig sektor.

Vil ikke sparke overgripere: - Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid, mener arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Hvert år «vasker» politiet vaktselskaper for ansatte med rulleblad. Idrettslag over hele landet krever politiattest fra frivillige. Men ansatte i barnehager, barnevern, sykehjem og skoler blir ikke vandelsjekket. I disse institusjonene har man kun anledning til å kreve framvisning av rullebladet ved ansettelser. Nå krever barneombudet, Norsk forbund for utviklingshemmede og FrP en full sjekk av rullebladet til alle som jobber med sårbare mennesker.

«Hederlige mennesker»
Nylig innførte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vandelsjekk av ansatte i skjermede bedrifter, utviklingshemmedes største arbeidsplass. Heller ikke her får kravet tilbakevirkende kraft.

«Vi kan ikke ta levebrødet fra helt hederlige personer som har begått noe utilforlatelig i sin tid,» sa Bjurstrøm.

FrPs sosialpolitiske talsmann på Stortinget, Robert Eriksson, reagerer sterkt på uttalelsen:

-Bør få sparken
-Folk som begår drap og seksuelle overgrep, er ikke normalt hederlige folk. De bør stoppes i å jobbe i barnehager og skjermede viksomheter, der det er fare for gjentakelse. De bør få sparken, sier Eriksson.

Han tror frykten for et kostbart byråkrati, er grunnen til at ordinært ansatte i omsorgsektoren ikke vandelssjekkes.

- I den grad regjeringen dekker seg bak det, er det en stilltiende aksept for at denne typen overgrep og vold får fortsette, mener Eriksson.

- Sikkerhet foran alt
Verken Norsk Forbund for utviklingshemmede, LUPE eller barneombudet skjønner logikken i at man ikke skal kunne røyke ut overgrepsdømte blant alle ansatte som jobber med barn eller utviklingshemmede.

- Jeg er ikke enig i at noen som har drept eller voldtatt noen er hederlige. Sikkerhet må gå foran alt. Det er ingen menneskerett å få jobbe med barn, sier barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.

Bransjen vil sparke dem
Petter Furulund, administrerende direktør i NHO Service, opplyser at politiet vandelssjekker vaktselskapene årlig for statens regning.

- Jeg kan ikke se at det skal være mindre viktig å "vaske" barnehagene. Vår erfaring er at dette er svært positivt for arbeidsgiver, som skal selge trygghet til sine kunder, sier Furulund til Dagbladet.

- Ofrer barna
Barnelege Geir Borgen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier det er etisk betenkelig hvis straffedømtes rettssikkerhet og stillingsvern skal gå foran hensynet til barna.

- Jeg er enig med Bjurstrøm i at også kriminelle bør få en ny sjanse. Problemet er at vi vet at overgripere gjerne forgriper seg igjen. Det er barna våre det går ut over. Her ofrer vi barna på rettferdighetens alter, sier Borgen.

Nei til full vandels-sjekk
Men verken politidirektoratet, NHO, LO eller Advokatforeningen vil ikke vandels-sjekke de som allerede er ansatt, går det fram av høringen til politiattest-forslaget for skjermede bedrifter.

Både assisterende politidirektør Vidar Refvik og advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, viser der til at heller ikke barnehager, barnevern osv. har fått rett til å sjekke ansattes vandel. Kun ved nyansettelser kreves attest.

Seksjonssjef Steinar Talgø i politidirektoratet bekrefter at vaktselskaper, derimot, for noen år siden fikk lov til å sjekke sine ansattes rulleblad. Én gang i året mottar politiet ansatte-lister som sjekkes mot politiregistrene. (...)

- Skjult opptak avslører uverdig behandling i omsorgsbolig

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

- Skjult mikrofon avslørte lærernes mobbing av autist (10)

Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verbal mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.

The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."

"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.

"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.

After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)

- Daniel (4) ble mishandlet og pint til døde på torturcelle i 33 timer

Daniel (4) ble mishandlet og pint til døde på torturcelle i 33 timer
tv2nyhetene.no 31.7.2013
Nå er Daniels mor og stefar funnet skyldige i mord.

DREPT: Daniel Pelkas mor og stefar skjulte mishandlingen av 4-åringen ved å si at han var syk. Nå er de funnet skyldig i mordet på gutten.

Daniel Pelka var offer for en ufattelig syklus av ondskap og vold. Fireåringen så ut som et «offer i en konsentrasjonsleir» før han døde av en hodeskade i mars i fjor, skriver Sky News.

Onsdag ble det klart at juryen i domstolen i Birmingham har funnet foreldrene er skyldig i mordet på sønnen.

Dommen var enstemmig og fredag starter straffeutmålingen.

Hans mor og stefar, som flyttet til Storbritannia fra Polen i 2006, har skyldt på hverandre og nektet for at 4-åringen ble utsatt for utsulting og mishandling som førte til at han veide kun 10,7 kilo da han døde.

Politiinspektør Christopher Hanson fra West Midland-politiet sier ifølge Sky News at de er svært fornøyde med dommen.

– Og at gjerningspersonene bak denne grusomme forbrytelsen er bak lås og slå, legger han til. (...)

Ryster Storbritannia
Hanson forteller til den britiske TV-kanalen at han og gruppen med etterforskere ble besatt av drapet på Daniel.

– Alle omstendighetene har hatt en ekstremt sterk effekt på etterforskningsgruppen. På mange måter ble vi forelsket i Daniel, vi jobbet så hardt for å oppnå rettferdighet for ham.

Detaljene rundt mishandlingen av 4-åringen har rystet både politiet og Storbritannia.

Retten fikk opplyst hvordan den lille gutten ble innelåst i et rom og dørhåndtakene ble fjernet. (...)

- Ansatte: Patienter mishandles på retspsykiatrisk hospital

Ansatte: Patienter mishandles på retspsykiatrisk hospital
bt.dk 7.2.2013
Patienter får tæsk på retspsykiatrisk hospital, og ledelsen ser gennem fingre med det, forklarer fem tidligere ansatte

Deres job er at gøre patienterne raske igen. I stedet slår, sparker og ydmyger flere plejere på det retspsykiatriske hospital i Risskov de psykisk syge mennesker i en så voldsom grad, at ansatte igen og igen har klaget over forholdene til ledelsen, som har forholdt sig tavs.

Det forklarer fem tidligere ansatte nu til BT.
- Der foregår egentlig vold mod patienterne fra personalets side. Jeg har set folk blive slået på kroppen, hevet i, og patienter rende rundt med et blåt øje og blå mærker, efter at have været i kløerne på personalet. Det var overgreb, og det er så forfærdeligt, det der sker derude, forklarer Jette Glyngfeldt, der arbejdede som sosu-assistent på hospitalet i årene 2004-10. (...)

- Over 100 vidner klar til retssag om mishandling

Over 100 vidner klar til retssag om mishandling
bt.dk 1.9.2013
Sagen har allerede fået konsekvenser for Solhaven, der fredag erklærede sig konkurs - angiveligt fordi kommunerne tøver med at sende unge til institutionen på grund af den dårlige presseomtale, der er fulgt i kølvandet på de grove voldsanklager.

12 tidligere ansatte på døgninstitutionen Solhaven i Farsø skal for en dommer i sagen, hvor de er tiltalt for grov vold, mishandling og ulovlig tvang. Adskillige vidner står klar til at fortælle, hvad der er sket.

Når den omfattende sag om mishandling på døgninstitutionen Solhaven i Farsø rulles ud ved Retten i Aalborg fra mandag, bliver der nærmest kø ved vidneskranken. Flere end 100 vidner skal afgive forklaringer, som skal afdække de mange anklager om grov vold og ulovlig tvang mod unge, som boede på opholdsstedet.

12 ansatte er tiltalt, og blandt andet lyder anklagen på vold med konsekvenser som flækkede læber, flænger i ansigtet, gangbesvær og blod i urinen.

Volden er angiveligt sket mellem 2005 og 2012 mod 21 unge, som i dag er mellem 17 og 26 år. Blandt andet har de ifølge anklageren oplevet hele 54 gange at blive mishandlet. Herunder skal nogle være blevet sparket og slået på kroppen og i hovedet.

Tiltale mod forstander: Tortur-lignende mishandling af 17-årig

En af de unge har desuden fået et vådt klæde over hovedet, som tiltalte hældte vand over - en torturform, der kaldes waterboarding, hvor det for den torturerede føles som om, at han drukner. Men angiveligt har ofret ligget på maven under mishandlingen.

Flere unge på institutionen har fået lussinger, slået hovedet mod en væg og er blevet skubbet af stole og ned ad trapper, så de har pådraget sig skader. Og i andre tilfælde har mishandlingen været så alvorlig, at forurettede mistede bevidstheden. Strafferammen - hvis de 12 bliver fundet skyldige - er op til seks års fængsel. (...)

Tiltale mod forstander: Tortur-lignende mishandling af 17-årig
bt.dk 8.4.2013
Forstanderen på det omstridte opholdssted Solhaven i Nordjylland, deltog itølge tiltalen mod ham i en tortur-lignende mishandling af en 17-årig ung mand, der var anbragt på Solhaven.

- Søren Erik Virenfeldt fortsatte forhøret af (den 17-årige, red.) om brugstyveriet af personbilen, hvorunder Søren Erik Virenfeldt tildelte (ham) en lussing, hvorefter Søren Erik Virenfeldt sagde til H. og P., at de skulle tage et reb med og køre ham ud i skoven, hedder det i anklageskriftet mod de i alt 12 tiltalte i sagen.

Både Søren Erik Virenfeldt, 60, og de to Solhaven-ansatte H. og P. er tiltalt for mishandling og risikerer op til seks års fængsel alene for episoden med den 17-årige, der fandt sted i september 2008.

H. og P. er tiltalt for at have mishandlet den 17-årige inden Søren Erik Virenfeldt 'fortsatte forhøret'. De er tiltalt for at have anbragt den 17-årige i en bil, hvor de 'tog fat i hans ene finger og brækkede den bagover, mens de udspurgte (ham) om, hvad der var foregået i forbindelse med brugstyveri af en bil', som der står i anklageskriftet.

Sagen mod de 12 tiltalte, der alle er ansatte eller tidligere ansatte på Solhaven, er endnu ikke berammet. I alt er de 12 tiltalt for 66 overgreb på 18 børn og unge, der var i deres varetægt på bostedet.

Det har ikke hidtil været muligt for bt.dk at få en kommentar fra Søren Erik Virenfeldt. BT startede afsløringer af overgrebene på Solhaven allerede i 2006.

- Jeg er overbevist om, at hele denne sag falder til jorden med et brag, når vi i retten får lejlighed til at forklare, hvordan tingene hænger sammen, har Søren Erik Virenfeldt sagt til Ekstra Bladet. (...)

- Bosteder anklaget for at snyde handicappede

Bosteder anklaget for at snyde handicappede
b.dk 22.5.2011
Dyre middage til personale og regninger, der betales to gange. Hver uge får LEV sager, hvor bosteder anklages for misbrug af udviklingshæmmedes penge.

Landet over forsvinder penge fra udviklingshæmmedes bankkonti, som ikke burde forsvinde. Det sker, når udviklingshæmmede på kommunale bosteder skal betale for dyre middage og vine til personalet på ferieture. Når de fejlagtigt betaler medicin, de ikke har fået. Eller når udgifter til tandlægeregningen eller licensen bliver trukket to gange på deres konti.

Landsforeningen for mennesker med udviklingshæmning og deres pårørende, LEV, får hver eneste uge henvendelser fra pårørende, om at kommunen eller personalet på et bosted misbruger den udviklingshæmmedes konto og hæver for store beløb. LEV raser over sagerne og mener, de skyldes en kombination af dårlig ledelse og presset økonomi på bostederne.

»Der er virkelig stor kreativitet for at få tingene til at løbe rundt. Og det ender nogle steder i manipulation, hvor alle jo synes, det er en god idé, at der er nye møbler og spændende blade i fælleslokalet – men hvem skal betale? Det bliver så de udviklingshæmmede, og det er uanstændigt,« siger Sytter Kristensen, formand for LEV. (...)

- Fostermoren gikk amok mot fosterbarnet (12)

FOSTERHJEMSSKANDALEN SOM RYSTER DANMARK: Fostermoren gikk amok mot fosterbarnet (12)
tv2nyhetene.no 11.7.2013
Den biologiske moren har politianmeldt en fosterfamilie etter at en video avslørte den brutale behandlingen hennes sønn (12) fikk i fosterhjemmet.

Mette Granata (41) fra Odense har politianmeldt to fosterforeldre som har hatt ansvaret for fire av hennes barn. Barna ble plassert i fosterhjem av Odense kommune etter at Granata oppsøkte kommunen og ba om å få en avlastningsfamilie som kunne ta seg av barna hennes i en periode hvor hun var syk.

Bakgrunnen for politianmeldelsen er en mobilvideo som er tatt opp i fosterhjemmet og som viser hvordan hennes sønn (12) blir brutalt behandlet av fostermoren.

I videoen får den 51 år gamle fostermoren et raserianfall mot 12-åringen i fosterfamiliens hjem. Hun roper, skriker og hyler mot gutten mens hun flere ganger tar tak og rister han.

Det topper seg med at hun setter seg på ryggen hans og plasserer kneet sitt i nakken på ham mens hun skriker og kjefter.

– Han gråt i telefonen og fortalte at han var blitt overfalt og ba oss komme og hente ham. Jeg ble så trist av å se videoen, det gjør bare vondt å se på og jeg føler meg maktesløs, sier den biologiske moren, Mette Granata, til TV 2 Danmark.

LES OGSÅ: Millionerstatning til to fosterhjemsbarn i Sandnes (...)

- Politiattest gir bedre eldreomsorg

Vil ha politiattest for ansatte i eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 7.5.2014
Tre storkommuner ber helseministeren innføre krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Sist forslaget ble fremmet, ble det avvist av den daværende rødgrønne regjeringen. (…)

Politiattest gir bedre eldreomsorg
Aud Kvalbein - byråd for eldre (KrF)
aftenposten.no 5.2.2013
Det har vært flere tilfeller med mistanke om økonomiske misligheter og seksuelle overgrep overfor eldre som trenger pleie og omsorg. Derfor utfordrer jeg helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) om å lempe på regelverket. Gjør det mulig for kommunene å kreve politiattest av ansatte i eldreomsorgen!

Politiattest kan kreves i en rekke yrker som for politi, fengselsbetjenter, barnevernsansatte, lærere, låsesmeder og personer i frivillig sektor som jobber med barn. Også pleietrengende eldre har behov for en forsikring om at vi som samfunn gjør alt vi kan for deres trygghet. Vi snakker om sårbare sykehjemsbeboere der mange har en demensdiagnose, og eldre som får hjemmesykepleie og dermed vil være alene med sine hjelpere uten andre i nærheten. Overgrep mot eldre – særlig seksuelle overgrep – er tabu og nesten utenkelig for mange. Men vi må ikke lukke øynene for at noen kan ønske å utnytte gamle mennesker. (...)

Krav om politiattest vil også forebygge og holde personer som kan misbruke et ansettelsesforhold, borte fra dette yrket.

Fremover vil behovet for bemanning i eldreomsorgen vokse. Det er underlig at ikke Regjeringen forlengst har åpnet for at kommunene kan kreve politiattest for ansatte i eldreomsorgen.

Oslo kommune har tatt opp denne saken med helseministeren flere ganger. Jeg er den tredje byråden som henvender meg til departementet om dette. Det siste vi hørte fra den kanten er et nesten halvannet år gammelt brev fra daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. (...)

- Psykopater er ute av stand til å føle empati med andre mennesker

Derfor gjør det så vondt å se på
dagbladet.no 31.1.2013
VONDT: Å se andre mennesker skade seg gjør vondt, men empatismertene dine blir sterkere hvis du har opplevd lignende skader selv eller hvis den som skader seg er en du kjenner og er glad i.

Får du vondt i magen av å se at andre har det vondt? Da er det trolig empatismerter du kjenner.

At andres smerte kan gjøre vondt, er noe forskerne for alvor fattet interesse for fra 2000-tallet. Da kom flere studier på fenomenet, kalt empatismerter.

Påvist ved hjerneskanning
- Ved hjelp av hjerneskanning har man kunnet påvise at flere av områdene i hjernen som aktiviseres ved egenopplevd smerte, også aktiveres når man ser at andre har det vondt, sier hjerneforsker Siri Graff Leknes ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Hun forsker på sammenhenger mellom smerteopplevelse og smertebehandling ved bruk av hjerneskanning fMRI (Functional Magnetic Resonance Imaging). Empatismerter ligger litt på siden av hennes felt, men hun er interessert i temaet.

Empati eller ubehag?
Hva slags type smerter empatismerter er, eller hvor i kroppen man kjenner dem, er ikke forskerne sikre på.

Dreier det seg om en emosjonell smitteeffekt, der man blir så empatisk at man tar innover seg den andres smerte? Eller er dét vi opplever snarere et ubehag på lik linje med hva vi opplever når vi ser ekle ting?

Avskyforskere har i hvert fall påvist at «det skjer noe» i magen vår når vi ser ekle ting. (...)

Blør mest for barna
- Får man mer vondt når ens eget barn har klemt fingrene i døra, enn når man ser blodige krigsbilder på tv?

- Flere faktorer spiller inn, men vi får nok mer vondt av at egne barn eller andre som vi er personlig knyttet til, lider, enn at mer perifere personer har det vondt. I tillegg kommer egne smerteerfaringer inn.

Har du opplevd samme type skade eller smerte som du ser andre blir påført, virker det sterkere. Men uansett hvor sterke empatismerter man kjenner, vil de aldri kunne forveksles med- eller komme opp mot egenopplevd smerte, fastslår hjerneforskeren. (...)

Psykopater er ute av stand til å føle empati med andre mennesker. (...)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

- En omvendt Schilder-liste

Ny bog: Myndigheder dækkede over nazifortid
b.dk 13.5.2013
Den tyske forfatter Mart Walser er på linje med Günter Grass en af Tysklands store forfattere. Han blev naziparti medlem i 1944.

En ny bog af journalisten Malte Herwig afslører et bredt forsøg fra tyske myndigheders side på at tilsløre Martin Walsers, Hans-Dietrich Genschers og andre fremtrædende tyskeres nazifortid.

I denne uge udgives Malte Herwigs bog Die Flakhelfer i Tyskland. Malte Herwig er en respekteret tysk journalist, der i mange år var ansat på Der Spiegel og nu er på Süddeutsche Zeitung. I bogen afslører han, hvordan det lykkedes mange ledende tyskere at skjule deres fortid i det nazistiske parti. Han kan dokumentere, at det tyske politiske lederskab bevidst dækkede over ledende tyskeres nazi-fortid, mens samme lederskab angiveligt foretog en selvransagelse. Herwig kalder det et dobbeltspil. (...)

Ifølge Malte Herwig forhalede regeringer med vilje offentliggørelsen af 10,7 millioner medlemsbeviser fra nazi-partiet, de såkaldte Karteikarten. Ifølge Herwig var disse kort det nazistiske partis medlemskartotek. Efter krigen blev dette kartotek bevogtet af amerikanerne i Berlin i det såkaldte Berlin Document Center. Kort efter krigen brugte amerikanerne disse kort til at afnazificere Tyskland, men det varede kun et par år. Amerikanerne brugte kun nogle få kort til særligt alvorlige sager mod nazister. Men ellers havde amerikanerne travlt nok med Den Kolde Krigs opgør, og det var vigtigt, at have Vesttyskland som allieret. Måske derfor, formoder Herwig, gjorde man ikke alvor af at finde flere gamle nazister.

Tyskerne ønskede ikke selv kartoteket, for det var en politisk bombe, så tyske politikere var glade for, at amerikanerne stadig havde det under lås og slå: Det var klart for alle i Bonn, at når dokumenterne var tilbage hos tyskerne, så var det en politisk varm kartoffel. Det lykkedes Herwig at få aktindsigt til fortrolige papirer om kartoteket i både USA og Tyskland.

Rygtet havde i mange år cirkuleret, at amerikanerne havde de mest sensitive dokumenter med navne låst inde i et pengeskab, og dokumenterne, som Herwig nu fik adgang til, viste, at dette rygte havde talt sandt. Der var virkelig en liste over tyskere, der havde været medlem af partiet, men som man ikke ville kompromittere. Herwig kaldte det »en omvendt Schilder-liste« og henviste dermed til tyskeren Oscar Schindler, der reddede jøder under krigen ved at lave arbejdslister med deres navne: »Der var tyske politikere fra 1970erne og 1980erne på listen. Hver eneste tyske regering fra Konrad Adenauer til Helmuth Kohl havde tidligere nazister i deres regeringer - helt op til 1992.« (...)

- MANIPULASJON: Slik mister psykopaten grepet

MANIPULASJON:
Slik mister psykopaten grepet

klikk.no/helse/doktoronline.no 19.9.2013
EDDERKOPP-NETT: Jo større svakhet hos offeret som er blitt åpenbart for manipulatoren, desto bedre grep har hun om byttet sitt.

Tre råd til hvordan du avslører en manipulator. (...)

(Anm: Så mange som én av tyve (5 %) nordmenn kan være psykopater. (vg.no 31.3.2014).)

Bevisst manipulasjon
Vi har alle manipulert - og blitt manipulert. Vi lyver gjennomsnittlig en til to ganger om dagen i samtaler som varer mer enn tre til fem minutter.

- Ved alvorlig manipulasjon skaper personen selv situasjoner hvor han kan manipulere andre, sier psykolog og advokat Grethe Nordhelle til Bedre Helse.

Hun har skrevet boken «Manipulasjon – håndtering og forståelse».

- Å være strategisk, utspekulert, beregnende og langtidsplanleggende, er det som gjør fenomenet farlig, forklarer Nordhelle.

Når offeret blir immunt mot den ene strategien, bytter manipulatoren strategi for å holde den andre i grepet. Manipulatoren vet veldig godt hva han driver med og hva han eller hun ønsker å oppnå.

- Manipulatoren vet at den andre ikke vil gi ham det han ønsker dersom han er åpen og direkte. Derfor utvikler han finurlige måter å oppnå goder på, uten å bli avslørt. Foruten å lyve vil han komme med usaklig informasjon og ta utgangspunkt i en kime av virkelighet og forstørre denne. Når det er en kime av sannhet i det han forteller, er det ofte større sannsynlighet for at man tror på ham, sier Nordhelle. (...)

Dette avslører psykopaten
- Klare psykopatiske trekk
- Den som manipulerer føler seg svak og mangler makt. Ved å manipulere kompenserer man for dette og får på den måten makt, forklarer Nordhelle, som har møtt mange manipulatorer og ofre for manipulasjon gjennom arbeidet som advokat og psykolog.

Dessverre kan det være svært vanskelig å avsløre maktspillet til en manipulator. Han eller hun er ofte svært dyktig og benytter ulike strategier for å fange sitt offer.

Mennesker som manipulerer har heller ikke én type personlighet. Noen har også store personlighetsforstyrrelser med klare psykopatiske trekk.

Lystløgnere har en kombinasjon av antisosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Slike personer har et oppblåst ego og et stort behov for å være på toppen. (...)

En dyktig manipulator
Først og fremst vil manipulatoren alltid forsøke å oppdage dine “svakheter”, slik at han kan utnytte dem til sin fordel. I begynnelsen kan han for eksempel vise en (falsk) interesse for det du er opptatt av, slik at han kan få bedre kontakt med deg og dermed manipulere deg lettere.

- En dyktig manipulator er veltalende, har ordet i sin makt og kan sette seg inn i og forstå hva andre kan bli svake for. De har stor kunnskap om mennesker og er sosialt intelligente. De er også flinke til å tenke strategisk og fremover i tid, forteller Nordhelle.

Manipulasjonen kan skje litt og litt over lengre tid, og kan av den grunn være vanskelig både å forklare og bevise for andre.

For utenforstående kan små kommentarer virke relativt uskyldige. Men det er de små indirekte stikkene og kritikken over tid, som danner et langsomt manipulasjonsmønster.

- Jo høyere intellekt manipulatoren har, desto mer omfattende og utspekulerte strategier kan han bruke, og desto vanskeligere kan det være å avsløre vedkommende. En mindre intelligent manipulator kan være lettere å oppdage, sier Nordhelle.

Emosjonell utpressing
I boken Hersketeknikk (Spartacus 2007) beskriver Hilde Sandvik og Jon Risdal emosjonell utpressing som en kraftfull form for manipulasjon.

Personen truer med straff hvis ikke motparten gjør som han sier. Truslene kan være direkte eller kamuflerte. Gjennom løgner, utenomsnakk og tåkelegging gjør utpresserne det nesten umulig for den andre å forstå hva som foregår, står det å lese i boken.

Følelsesmessig utpressing får oss til å føle oss usikre og verdiløse og det blir vanskelig å tenke klart: “Er det jeg som er gal?” Dette skyldes blant annet at den som driver med følelsesmessig utpressing, gjerne får kravene til å virke fornuftige, og det å yte motstand til å virke egoistisk. (...)

Trusler og manipulasjon
For at manipulatoren skal lykkes, må han vekke følelser hos offeret, for det kan føre til at vedkommende får svekket dømmekraften sin. Igjen har manipuleringen størst effekt når det manipulatoren sier har en bit sannhet i seg.

- Manipulatoren kan for eksempel utnytte offeret ved å "bruke" en reell sykdom eller plage offeret har. Da er det vanskelig for offeret å skille mellom hva som er spill og hva som er virkelig. Mange personer blir lurt og er ikke klar over hva som skjer, forteller Nordhelle. (...)

Manipulatorens mange metoder
- Jo større svakhet hos offeret som er blitt åpenbart for manipulatoren, desto bedre grep har hun om byttet sitt. Har offeret et stort behov for å bli bekreftet av andre for å oppleve seg som verdifull, og manipulatoren gir henne denne bekreftelsen, er det vanskelig å gi slipp. Så lenge den falske bekreftelsen kommer, kan det føles som en behagelig rus, sier Nordhelle.

Nordelle sammenligner manipulatorens metoder med edderkoppens. Edderkoppen bruker finurlige metoder for spinne et nett og fange offeret sitt.

Så lenge offeret ikke fullstendig har gjennomskuet manipulatorens mange metoder, er han fanget. Han kan ha avslørt deler av nettet, men nye nett spinnes og holder ham fanget i sirkelen. (...)

Frigjør deg fra manipulasjonen
Har du en manipulator som påvirker deg i livet ditt? Her får du råd om hvordan du frigjør deg fra det grepet vedkommende har deg i.
- Ta det på alvor når det begynner å skurre inni deg, og snakk med noen som ikke er fanget i grepet selv, råder Grethe Nordhelle og sikter da til deg som lever tett på en manipulator.

Det fungerer sjelden å konfrontere vedkommende med manipulasjonsforsøkene. Han vil sjelden innrømme at han har løyet eller har kommet med usaklige opplysninger. Vanligere er det med uttalelser som “Neimen, du tar jo helt feil!” eller “Du har jo misforstått!”

- Dersom du har bevis i en viss situasjon, kan de innrømme akkurat den episoden, men ikke mer. Han kan skjerpe seg en periode, og faren med det er at man kan tro at han har sluttet med manipulasjonen. I stedet har manipulatoren bare blitt enda mer utspekulert og offeret enda mer fanget, sier Nordhelle.

Virker sympatiske
- I en rettssal eller ovenfor en sakkyndig kan manipulatoren ha full kontroll og overbevise dem. Det har jeg selv sett mange eksempler på i min jobb, dessverre, sier Nordhelle.

Gode manipulatorer gjør et godt førsteinntrykk på folk rundt seg, og kan virke sympatiske ovenfor andre.

- Men de er ikke det over tid. Besteforeldrene, for eksempel, som har sett personen over flere år, sitter med et helt annet bilde. Det er små drypp av langtidsplanlegging for hva manipulatoren vil oppnå, som danner mønsteret. For å oppdage dette, må man bruke tid sammen med personen, sier Nordhelle. (...)

Forandrer seg ikke
Psykologen understreker at flertallet av manipulatorer ikke forandrer seg. De endrer bare mål og form.

Sier manipulatoren at han angrer, er det sannsynligvis en av hans taktikker. Det er en falsk anger over det han har gjort, slik at han ikke mister grepet om offeret. (...)

Manipulatorens taktikker:
Manipulatoren benytter seg av ulike strategier, ifølge Grethe Nordhelle:
-Fremstår som overlegen. Manipulatoren presenterer seg som suveren, mektigere, dyktigere eller mer dominerende enn andre, for å tiltrekke eller påvirke offeret. Han kan kritisere andre direkte eller indirekte, for å løfte seg selv fram og forsøker å gi et imponerende bilde av seg selv, noe som skal føre til at offeret gir ham det han vil.
-Bruker sin veltalenhet på en talentfull måte. Noen mennesker skryter for å få oppmerksomhet eller bøte på sin lave selvfølelse. En manipulator derimot, er klar over at han gir falske opplysninger som del av sin strategi.
-Fremstår som underlegen. Han presenterer seg som mindre, svakere eller mangelfull i forhold til offeret. Han kan gi inntrykk av at han er neglisjert, ikke hørt eller respektert eller ikke forstår. Ved å spille offerrollen kan han sørge for å få hjelp, støtte eller oppmerksomhet. Slik forsøker han å få noe som han ellers ikke ville ha fått.
-Å fremstå som nøytral. Manipulatoren formidler at han er disponibel når den andre parten trenger ham. Slik fremstår han som sjenerøs. Han tenker imidlertid strategisk og har en skjult hensikt: Neste gang kan han utnytte en “takknemlighetsgjeld”.
-Å skape frykt. En vellykket manipulator finner ut hva offeret frykter, og truer indirekte og med skjult hensikt. Dette kan skje på ulike sett. Det viktigste er at offeret får en negativ opplevelse av seg selv og føler seg urimelig eller vanskelig. Når han vet om offerets svake punkter, vet han også hvilke trusler som er mest effektive.
-Angrep som forsvar. Det kan være effektivt å kritisere den andre, for å slippe oppmerksomhet rundt egne svakheter. En slik avledningsmanøver kan føre til at offeret blir opptatt med å forsvare seg og ikke oppdager spillet. Å sverte den andre parten, kan for eksempel være et effektivt grep i en barnefordelingssak, hvis dommeren eller motpartens advokat ikke avslører strategien.

Kilde: Manipulasjon – forståelse og håndtering av Grethe Nordhelle (...)

(Anm: Manipulasjon forståelse og håndtering av Grethe Nordhelle (bokkilden.no).)

– Dyremishandling kan føre til menneskedrap

– Dyremishandling kan føre til menneskedrap
nrk.no 8.10.2013
Opptil 60 prosent av volds- og drapsdømte har startet sin kriminelle løpebane med å torturere og drepe dyr. Voldsforskere ber samfunnet ta dyremishandling på større alvor før det utvikler seg til menneskedrap. (...)

•Les: Dyremishandler fantaserte om å skade kvinner (...)

De fleste dyresaker henlegges

Det lokale politiet innrømmer at saken er alvorlig, men har likevel ikke satt inn særlige ressurser for å etterforske den.

– Vi kan rett og slett ikke prioritere en slik sak, sier Torbjørn Nervik, politioverbetjent i Haugaland og Sunnhordaland politidistrikt.

Alle de fire kattedrapssakene ble senere henlagt, selv om det ikke var noen tvil om at det står en eller flere personer bak ugjerningen.

I de fleste tilfellene der vold mot dyr faktisk etterforskes, ender de fleste med henleggelse, ifølge dyrevernsorganisasjonen Noah. Begrunnelsen er ofte mangel på tekniske bevis eller kapasitetshensyn.

17. september i år sa norsk politi også nei til forslaget om å starte et eget dyrepoliti, slik som man blant annet har i Sverige og USA. Både Noah og Dyrebeskyttelsen mener dyr bør på høyrere status enn de har i dag i Norge.

Dyr faller i dag under Dyrevernloven og Mattilsynets kontroll.

•Les mer: Stockholm starter eget dyrepoliti (...)

Kan utvikle seg til vold mot mennesker
Ragnhild Bjørnebekk - – Man utvikler sin voldskompetanse gjennom å bruke vold mot dyr, sånn at den kompetansen i neste omgang kan brukes mot mennesker, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

– Man utvikler sin voldskompetanse gjennom å bruke vold mot dyr, sånn at den kompetansen i neste omgang kan brukes mot mennesker, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier det kan koste oss dyrt som samfunn dersom vi ikke tar vold mot dyr på alvor.

– Man utvikler sin voldskompetanse gjennom å bruke vold mot dyr, sånn at den kompetansen i neste omgang kan brukes mot mennesker, sier hun. (...)

- Slår, sparker og kutter sauene til blods (- Sjokkvideo fra Australia)

Slår, sparker og kutter sauene til blods. Slik at du kan kle deg varmt
dagbladet.no 11.7.2014
Sjokkvideo fra Australia.

MERINOULL: Denne videoen viser angivelig saueklipping for Merino-ullproduksjon i Australia. Sauen slås, sparkes, kastes i gulvet og etterlates med blødende sår. Minst en sau skal ha dødd av handlingen. Advarsel: Svært sterke bilder. Video: PETA

(Dagbladet.no): Det er dyrevernsorganisasjonen PETA som nå har publisert de oppsiktsvekkende filmopptakene som viser hvordan dyr blir grovt mishandlet under saueklipping.

Opptakene er gjort i skjul på 19 gårdsbruk i Australia - landet som er verdens største eksportør av ull. De brutale videobildene viser hvordan arbeiderne gjentatte ganger slår, sparker og slenger sauene i gulvet. I noen tilfeller bruker de også skarpe gjenstander, og til og med hammer, når de slår. På andre opptak trampes og tråkkes det på hodene til de levende sauene. Av bildene går det klart fram at dyrene begynner å blø av mishandlingen.

I videoen over kan du se noe av behandlingen sauene utsettes for. Dagbladet har valgt å redigere bort de verste bildene, men vi advarer likevel mot svært sterke inntrykk.

Dyrevernorganisasjonen PETA mener sauene blir nektet vann og mat før klippingen for at de skal være lettere å ha med å gjøre. Som en av saueklipperne sier i videoen:

- Tenk deg at noen gikk til angrep på deg etter at du hadde sultet i 24 timer. Du ville ikke hatt mye å stå imot med. (…)

Diverse artikler

Stormet skrekkbarnehjem i Mexico
nrk.no 18.7.2014
Han mener det er et nasjonalt problem.
Myndighetene i Mexico har gått til aksjon mot et barnehjem der 500 barn ble utsatt for grove fysiske og psykiske overgrep i en årrekke.

Barnehjemmet La Gran Familia i byen Zamora sørvest i landet ble stormet av myndighetene tirsdag, og nå kan etterforskerne fortelle hva de fant på innsiden.

– Vi fant nesten 500 barn som levde under grusomme forhold, sier Jesus Murillo Karan fra påtalemyndigheten i delstaten Michoacan.

Myndighetene gikk til aksjon etter at en rekke foreldre klaget på at de ikke fikk komme og besøke barna sine.

Da politiet tok seg inn i bygningen, fant de flere hundre barn som i praksis levde i fangenskap på gulvet blant rotter, insekter og kakerlakker.

Ifølge påtalemyndigheten ble de tvunget til å tigge penger på gata og spise helsefarlig mat. (…)

Her slår politimannen kvinnen i ansiktet
vg.no 5.7.2014
Brutal video ryster USA

En tilfeldig forbipasserende filmet politibetjenten idet han legger en kvinne i bakken og retter flere slag mot hodet hennes. (...)

- Han banket henne. Hvis du ser på videoen, slår han henne 15 ganger. Og dette er slag mot hodet, virkelig alvorlige slag, sier David Diaz, som fanget episoden på film tidligere denne uken, til den lokale TV-stasjonen CBSLA. (...)

En politimann i Lafayette ble så irritert over at den lamme 25-åringen
dbtv.no 2.7.2014
DYTTES OVER ENDE: En politimann i Lafayette ble så irritert over at den lamme 25-åringen kjører over foten hans, at han dytter han overende. Video: NTB Scanpix / Reuters

Her dytter politimannen lamme Nicholas (25) ut av rullestolen (…)

Why Mass Killers Are Always Male
time.com 25.5.2014
Whenever there's a mass shooting or massacre, there's a 98% chance the perpetrator is a man. Why is that?

There are no absolute certainties when it comes to mass killers, but a few things come close. Someone will use the term “disaffected youth” to describe the perpetrator. Somewhere there will be a diary—either Tweets, blogs, YouTube videos or scrawled musings in a lined notebook. And the murderer will—with more than a 98% certainty—be male. (…)

There is no shortage of explanations for the overwhelming maleness of the monster population. Some of the answers reveal a lot—and yet nothing at all. Testosterone fuels aggression. Stipulated. Boys take longer to mature than girls. Stipulated. And like the forebrains of young females, those of young males are not fully myelinated until the late 20s or even early 30s. The forebrain is where executive functions—impulse control, reflection, awareness of consequences—live. In the case of males, who are already trip-wired for aggression, that provides a lot of years to behave badly.

There are, too, the social factors: violent video games, a culture of physical aggression fueled by contact sports and the general tendency of all societies to turn their men into hunters and warriors, putting those jobs off-limits to women or at least making them optional.

But there’s more, and a lot of it has to do with status. Males, for better or worse, are ferociously protective of their position in any tribe, community, or society, and any threat to that position goes to the core of their identity and self-esteem. It’s a common observation in times of recession that while loss of a job is miserable for both genders, it’s the males who are likelier to become completely undone by it. Without the role of worker and money-earner, men feel hollowed-out, and that too often calls for revenge. it’s not for nothing that the victims in workplace shootings are often managers who just the month before demoted or sacked the shooter. (…)

Åpner trolig landssvik-arkiv
aftenposten.no 9.5.2014
Arkivet over landssvikerne under den annen verdenskrig blir trolig åpnet for innsyn fra nyttår. Men de mest sensitive opplysningene vil forbli skjult for offentligheten.

Ettersom taushetsplikten for arkivmaterialet fra krigen utløper i 2015, har Riksarkivaren bedt om en vurdering om hvorvidt denne skal forlenges eller ikke.

Rapporten konkluderte med at allmennheten bør få innsyn i landssvikarkivet. Nå har også den interne høringen av rapporten i Arkivverket kommet frem til det samme, melder Trønder- Avisa. (NTB)

Hadde Göring en spesiell nazipersonlighet?
aftenposten.no 15.3.2014
Bortgjemt i en kjeller fant journalist Jack el-Hai notatene fra et ambisiøst psykiatrisk krigsprosjekt.

I forkant av Nürnbergprosessen ble den amerikanske legen Douglas M. Kelley sendt til Tyskland for å vurdere om nazitoppene var strafferettslig tilregnelige.

I fengselet øynet den ambisiøse legen muligheten for å gjennomføre langt viktigere og ambisiøst prosjekt på si. Han ville finne ut om nazistenes nestkommanderende Hermann Göring og de andre fangene led av en felles mental forstyrrelse. Fantes det en «nazipersonlighet » som kunne forklare deres grusomme adferd? Om det var tilfelle, måtte det også være mulig å utvikle en kur, mente Kelley.

– Han fant noen likhetstrekk. Nazistene var narsissistiske og maktsyke, men ellers var de som folk flest. Regimet var unikt i sin brutalitet, men lederne var ikke sinnsyke, sier Jack el-Hai, som har skrevet bok om Kelleys møte med Göring. (...)

Nødvendig med konstruktiv mobbedebatt
Erlend Moen - Forfatter av «Slik stopper vi mobbing», skoleveileder på Dagskolen i Trondheim og medlem av Djupedalutvalget
dagbladet.no 13.3.2014
SYNLIG: I et miljø der det foregår mobbing er det min erfaring at det oftest er noen som står bak de som utfører de enkelte, synlige krenkelsene. Disse har gjerne høy status og gode relasjoner til voksne, skriver artikkelforfatteren. Voksne må se «bakmennene» for å få slutt på krenkelsene. Det er her mobbing har likhetstrekk med organisert kriminalitet.

Jostein Alberti-Espenes skriver i Dagbladet 11. mars at undertegnede gir barn ansvaret for at voksne mobber. Han hevder videre at jeg stigmatiserer, og insinuerer at jeg fratar barn integritet og verdighet. Noe undrende registrerer jeg at Espenes velger å ironisere, karakterisere og tillegge meg synspunkter jeg ikke har. Det er bra med faglig debatt på dette feltet, men diskusjonen om et så alvorlig tema som mobbing fortjener en mer saklig form enn det Espenes legger opp til. Temaet krever konstruktiv debatt.

Mitt fokus i boka «Slik stopper vi mobbing», som nylig ble gitt ut på Universitetsforlaget, og i Dagblad-artikkelen Espenes viser til, er hvordan voksne kan se og stoppe mobbing mellom elever i skolen. Espenes mener at jeg «forvansker og avsporer arbeidet for et godt skolemiljø ved å sammenlikne mobbing med organisert kriminalitet».

I mine øyne er det klare likhetstrekk i mekanismene mellom de to fenomenene, og jeg skjønner at det krever en forklaring. (...)

Slik avslører du en mann som slår
side2.no 7.3.2014
DU KAN SOM REGEL ikke se på en mann at han er typen som slår.

Åtte tegn du skal være på vakt mot.

(Klikk.no): Ingen ønsker å ende opp med en mann som slår. Men hvordan kan man vite at han er voldelig?

Det finnes tegn som kan avsløre ham før volden begynner. Hvis du vet hva du skal se etter, kan du unngå å havne i et forhold med en farlig mann. Det mener psykologspesialist ved Alternativ til vold i Stavanger, Elisabeth Christie Ørke. Hun holder kurs for kvinner som allerede har vært voldsutsatte, og som ønsker å få kunnskaper om hvordan de kan unngå nye, voldelige forhold.

- Det er lett å havne i et voldelig forhold, men vanskelig å komme ut av, sier Ørke.

Anne fikk kjenne dette på kroppen. Hun trodde hun hadde møtt en kjekk, sjarmerende og oppegående mann. Så begynte han å slå. (...)

- Mennesker kom inn uten neser, ører, brystvorter...
aftenposten.no 17.2.2014
Lindis Hurum var to måneder i flyktningeleiren ved flyplassen i Bangui. På noen uker vokste den fra noen tusen til 100.000 mennesker.

Ofte spør Leger Uten Grensers Lindis Hurum seg selv: Kunne jeg ha kommet i en situasjon hvor jeg hatet noen så sterkt?

- Nyhetene fra Den sentralafrikanske republikk (CAR): Etnisk rensing, nesten en million mennesker på flukt og en ufattelig vold. Du er nødhjelpskoordinator hos Leger Uten Grenser, kom nettopp fra landet, og har sagt at det virker ikke som om det er nok for partene å drepe hverandre, men at det er om å gjøre det på verst mulig måte?

- I starten var det harde frontlinjer med våpen og skudd. Etter hvert ble det mer og mer tortur og bestialske måter å drepe hverandre på. Det kunne virke som om hatet og hevnlysten bare vokste. Ofrene vi fikk inn i flyktningeleiren hadde voldsomme skader, ofte påført av hjemmelagede våpen. (...)

FN: - Nord-Koreas forbrytelser er slående like nazistenes grusomheter
vg.no 17.2.2014
Går inn for å straffeforfølge marerittregimet

En FN-rapport fastslår at Nord-Korea begår forbrytelser mot menneskeheten. Overgrepene beskrives som «ubeskrivelige grusomheter». (...)

Nazisterne planlagde at bruge myg som biologisk våben
politiken.dk 14.2.2014
SS-lederen Heinrich Himmler udså sig malariamyggen som en lovende allieret.

Dyr i krig
Dyr er tidligere blevet brugt i militære operationer. Eksempelvis har duen været i militær tjeneste i årtusinder, mens andre dyr kun er blevet brugt forsøgsvist. Den romerske historiker Plinius den Ældre har fx skrevet om krigsgrise, som blev sat ind imod fjendens elefanter på slagmarken. Grisene var forinden blevet overhældt med en brandbar væske og sat i flammer. Deres høje smertenshyl hensatte angiveligt elefanterne i en tilstand af vild panik. (...)

Mytene som bygde Tyskland
aftenposten 31.1.2014
Tusen år etter at de forsvant fra historien, fikk germanerne nytt liv i Tyskland. Myter og historiske fakta i god blanding ble brukt til å bygge nasjoner, rettferdiggjøre krig og til slutt – til å skape fred.

Egentlig er «germanerne» en sekkebetegnelse på motstanderne romerne møtte da Julius Cæsar forsøkte å komme seg øst for Rhinen. Gjennom romertiden vandret mange av dem vestover. Dels fortrengte de folkene som bodde der tidligere, dels ble de integrert. Germanerne var en viktig del av det vi kaller folkevandringstiden.

Navnene deres finnes igjen på europakartet. Lombardia i Italia er fra langobardene, burgunderne finner vi igjen i franske Bourgogne, anglerne ga navn til England. På fransk heter Tyskland Allemagne etter alemannerne. På engelsk sier man Germany, germanernes rike. Frankrike er frankernes
rike.

Å bygge en nasjon
Da Romerriket raknet, gikk germanerne på mange måter i glemmeboken. Men de kom kraftig tilbake, først og fremst i Tyskland. I det som er dagens Tyskland var det behov for en felles identitet på 1400-tallet. Det tysk-romerske keiserriket var egentlig en samling selvstendige stater, samlet under keiseren.

Derfor kom det som en gave da italienske forskere fant et manuskript fra år 98, ført i pennen av romeren Tacitus. Boken om germanernes opprinnelse og skikker var akkurat det nasjonsbyggerne trengte, da den ble gjenoppdaget i 1445. Tacitus mente at germanerne alltid hadde bodd i landet øst for Rhinen og at de ikke hadde blandet seg med andre folk.

– Dette var i den europeiske renessansen, da alt fra antikken ble løftet frem. Derfor passet det utrolig godt med Tacitus, sier professor Tore Janson, som har skrevet boken Germanerne, mytene, historien språket. (...)

Sjokkfunn ved skrekkskole: levningene til 55 gutter funnet ved umarkerte graver
dagbladet.no 30.1.2014
FUNN: Flere gutter ble funnet ved de umarkerte gravene rundt skolens område.

- Ble tvunget til oralsex, banket og drept.
(Dagbladet): Et stort team av antropologer har de siste månedene gått over flere umerkede graver i nærheten av skrekkskolen Arthur G. Dozier i Marianna i delstaten Florida, og hittil er 55 levninger av gutter gravd opp, det skriver The Wall Street Journal.

Floridas statsadvokat, Pam Bondi, var en av dem som støttet utgravningsinitiativet.

- Forhåpentligvis gjør dette det litt lettere for familiemedlemmene til levningene som nå er funnet. Det er uansett en tragedie at så mange unge gutter mistet livet der, sier Bondi.

Arthur G. Dozier var en såkalt høyrisiko-skole for gutter med et kriminelt rulleblad. (...)

Ble sluppet løs fra psykiatrisk avdeling for å organisere konsentrasjonsleirene i Nazi-Tyskland
dagbladet.no 5.1.2014
SS-generalen Theodor Eicke var brutal, hensynsløs og et av Hitlers grusomme våpen. (...)

Knekte tyskernes kode, ble kjemisk kastrert
dagbladet.no 24.12.2013
FORKORTET KRIGEN: Fordi Alan Turing klarte å knekke tyskernes Enigma-kode, kunne de allierte fra tidlig i krigen få forhåndsinformasjon om ubåtmanøvrer og troppeforflytninger. Til høyre en Enigma-maskin, til venstre Turing i 1928.

Nå, 60 år etter sin død, får Alan Turing oppreisning av dronning Elizabeth.

I dag ville vi ansett dommen mot Turing som urettferdig og diskriminerende. - Chris Grayling, Storbritannias justisminister

(Dagbladet): Den britiske matematikeren og oppfinneren Alan Turing (1912-1954) bidro trolig til å forkorte annen verdenskrig betraktelig, og slik redde tusenvis av liv, ved å knekke tyskernes Enigma-kode. Men i stedet for å nyte heltestatus resten av livet ble han dømt for homoseksualitet, mistet jobben, ble kjemisk kastrert og begikk til slutt selvmord.

Først nå, nesten 60 år etter sin død, får Turing oppreisning; dronning Elizabeth benådet i går geniet, melder BBC News.

- Alan Turing var briljant. En benådning fra dronningen er en passende æresbevisning overfor en eksepsjonell mann, konstaterer Storbritannias justisminister Chris Grayling.

Britenes forrige statsminister Gordon Brown beklaget i 2009 dommen mot Turing og kalte behandlingen av forskeren «umenneskelig». (...)

- Ble kastet ut under arbeidet med nazi-boka
dagbladet.no 4.11.2013
FORFATTER: Eirik Veum har forventer reaksjoner etter at han i sin bok om Hirden navngir 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. (...)

Boka er den andre i triologien «Nådeløse nordmenn».

- Bokserien tar for seg krigsforbrytelser på norsk jord begått av nordmenn, og Hirden var dermed en naturlig del to av denne serien. Jeg har dokumentert at Hird-medlemmer utførte krigsforbrytelser på norsk jord i større skala enn tidligere antatt. At tenåringer deltok i massakrer har for eksempel vært ukjent hittil, sier Veum til Dagbladet.

Navngir medlemmer
- Hva overrasket deg mest under arbeidet med boka?

- Omfanget av torturen har overraska mest. Drapene og drapsmetodene har gjort inntrykk, og hvordannoen bevisst mishandlet ved å stikke ut øyne eller ødelegge kjønnsorganer.

Forfatter Erik Veum er forberedt på ytterligere reaksjoner når han nå navngir 962 nordmenn som ble dømt for landssvik. (...)

Milgram-eksperimentets hovedbudskap
Hans Ole Korsgaard - Spesialist i psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri
dagbladet.no 25.10.2013
Jeg er selvsagt enig med Bår Stenvik i at det er håp for menneskeheten. Men det er ikke fordi Milgram tok feil.

Journalist og forfatter Bår Stenvik skriver søndag 20. oktober en tankevekkende kronikk om den amerikanske psykologen Stanley Milgram. Milgrams forskning belyser hvordan vanlige mennesker i gitte situasjoner gir avkall på sin frie vilje og sitt personlige ansvar for handlinger de ellers ikke ville ha utført. Altså hva som skjer når vi underkaster oss autoriteter. Milgram er kjent for et bredt publikum i en noe forenklet, popularisert form. Hans eksperiment står i en lang sosialpsykologisk tradisjon, og er genialt i all sin enkelhet. Hadde det eksistert en nobelpris i psykologi, ville Milgram vært en selvsagt kandidat.

Eksperimentets hovedbudskap er at etiske rammer og moralske valg ikke er absolutte storheter. Tvert imot er det menneskelig normalpsykologi at man innordner seg rådende konsensus, og i en gruppesituasjon kan utføre handlinger som man som enkeltindivid klart tar avstand fra. Dette kan lyde trivielt, men har store implikasjoner for all menneskelig samhandling. Det betyr at ytre rammer i stor grad er med på å definere hva som er normalatferd i en gruppe - noe som igjen betyr at likeverd, menneskerettigheter, demokrati, sivilisert utøvelse av rettspleie - ja det meste av det vi forbinder med moderne kultur og levemåte - ikke er nedfelt i steintavler og sikret oss til evig tid. At vi ikke kan ta slike ting for gitt, illustrerer for eksempel Tysklands historie i perioden 1933- 1945. (...)

Norske Frank ble drept i grusomt raseeksperiment
nrk.no 1.10.2013
I 70 år visste ingen hva som skjedde med jødiske Frank Sachnowitz fra Larvik etter at han som 17-åring ble sendt til Hitlers dødsleire i 1942. Nå har sannheten kommet frem.

Den 17 år gamle norske jøden Frank Sachnowitz fra Larvik forsvant i de tyske utryddelsesleirene under krigen. Lenge var skjebnen hans et mysterium. Først 70 år etter ble den forferdelige sannheten kjent. (...)

Bestilte jødiske skjeletter
Dette prosjektet ble satt i gang av den unge professoren August Hirt ved Anatomisk Institutt ved Universitetet i Strasbourg i det tyskokkuperte Frankrike. Han var en sentral forsker i det nazifiserte og kvasivitenskapelige raseforskningsinstituttet Ahnenerbe (Slektsarven), som var direkte underlagt SS-sjefen Heinrich Himmler.

Fra før hadde instituttet hodeskaller fra en rekke folkeslag, men ingen jøder. (...)

Gasset for ikke å skade
Natzweiler-Struthof hvor Frank ble sendt, brukte på den tiden ikke gass og hadde knapt jødiske fanger. Men Hirt ville gasse likene for å unngå skader på skjelettet. (...)

Ingen har fått filme oppbevaringsboksene i kjelleren på Anatomisk Institutt, men universitetsledelsen åpnet dørene etter gjentatte henvendelser fra NRK Brennpunkt. (...)

Forsøkte å brenne likene
Da Tyskland var i ferd med å tape krigen og de allierte nærmet seg Strasbourg, fikk Hirt og hans assistenter panikk og begynte å kutte opp og brenne likene, trolig for å skjule sporene etter sin virksomhet. Men de rakk ikke å kvitte seg med alle likene før de flyktet.

De hadde også skåret av alle tatoveringene med fangenumrene fra armene til jødene, så de skulle være umulig å identifisere. Likene og kroppsdelene ble deretter lagt i en umerket massegrav. (...)

Identifisering
Den tyske journalisten Hans-Joachim Lang har også gravd lenge i denne historien. Hans interesse våknet da han fikk et dokument fra sønnen til en av Hirts assistenter, Henri Henripierre, en fransk tvangsarbeider.

I hemmelighet skrev han ned fangenumrene før de ble fjernet fra kroppene. Disse fangenumrene gjorde det til slutt mulig for Lang å identifisere de 86 jødene. I 2004 utga han boken «Die Namen der Numern» om saken.

Fant parterte lik
Da allierte styrker nådde fram til Strasbourg i 1945, lå de myrdede jødene stadig i kjelleren på instituttet. Noen kropper var delvis dissekert, andre var intakte. (...)

Brain Scans Show Why Psychopaths Don’t Feel Your Pain (Hjerneskanning viser hvorfor psykopater ikke føler smerte)
news.health.com 25.9.2013
WEDNESDAY, Sept. 25 (HealthDay News) — Among other traits, psychopaths feel a lack of empathy when other people are in pain, and brain scans now reveal why that is.

Psychopathy is a personality disorder marked by callousness, manipulation, sensation seeking and antisocial behaviors. About 23 percent of people in prison are psychopaths, compared with about 1 percent of people in the general population.

In this study, researchers used functional MRI to observe brain activity in 121 inmates at a medium-security prison in the United States who were divided into three groups based on the levels of their psychopathy: high, moderate or low.

The participants were shown pictures of physical pain, such as a finger caught in a door or a toe trapped under a heavy object. They were first asked to imagine that these accidents happened to themselves and then to imagine that they happened to others.

When highly psychopathic inmates imagined themselves in these painful situations, they showed higher-than-normal activity in certain brain regions involved in empathy for pain. But these regions failed to become active when they imagined others in pain.

Moreover, when imagining other people in pain, highly psychopathic inmates showed increased activity in a brain area known to be involved in pleasure, according to the study, which was published Sept. 24 in the journal Frontiers in Human Neuroscience. (...)

Striden om ondskap
dagbladet.no 16.9.2013
For 50 år siden forårsaket Hannah Arendt det som ble kalt en borgerkrig i det intellektuelle New York. Hun klarer fortsatt å provosere.

KOMPROMISSLØS: Hannah Arendt (1906 - 75) tyskfødt amerikansk sosiolog, kjent som kvinnen bak begrepet "ondskapens banalitet". Nå kommer filmen om hennes liv.

For 50 år siden forårsaket Hannah Arendt det som ble kalt en borgerkrig i det intellektuelle New York. Hun klarer fortsatt å provosere.

Nå kommer filmen om den jødiske filosofen og debattanten Hannah Arendt (1906-1975), kvinnen som myntet det omstridte begrepet «ondskapens banalitet». Den tyske filmskaperen Margarethe von Trotta har laget den biografiske filmen som kretser mye rundt striden blant jødiske intellektuelle som raste da Arendt skrev om rettssaken mot naziforbryteren Adolf Eichmann. (...)

Psykologien er ikke totalforklarende
morgenbladet.no 29.8.2013
«At masser av mennesker ble tiltrukket av nazismen kan knapt ses som uttrykk for modenhet og ansvarlighet!»

«En forutsetning for at idelogi skal være en meningsfull variabel når vi søker svar på hva som driver et menneske, er at mennesket man diskuterer har nådd et utviklingsnivå som legitimerer dette», fremholder Bendik Gjevjon i et innlegg i Morgenbladet 23. august. Dette fremsettes som en innvending mot min diskusjon av ideologiers tiltrekningskraft. Gjevjons innlegg berører spørsmålet om hvordan vi forstår menneskelig motivasjon, hva som driver oss. Her er det fruktbart å skille mellom grunner – individets beveggrunner, det vil si slik individet forstår seg selv – og årsaker – underliggende, ofte ubevisste psykologiske motiver. Forholdet mellom disse tydeliggjøres gjennom den psykologiske mekanismen vi kaller rasjonalisering. Rasjonalisering kjennetegnes ved at vi angir en annen – og mer akseptabel – grunn for våre handlinger enn den «virkelige» grunn eller årsaken. «Høyt henger de og sure er de», sa reven: Den nådde ikke opp til rognebærene. (...)

Uberørt når det handler om andre enn dem selv
aftenposten.no 8.8.2013
- Når man ser Zschäpe på tiltalebenken, og med Breivik friskt i minne, er hun rystende på nytt, om igjen og om igjen, skriver den tyske journalisten Per Hinrichs.

Beate Zschäpe er tiltalt for medvirkning til drap på åtte innvandrere til Tyskland. Hun tier i retten, men virker interessert når det handler om henne selv.

Anders Behring Breivik snakket mye i retten om sine motiver og sin høyreekstreme ideologi, men fremsto uberørt når det handlet om ofrene.

Anders Behring Breivik brautet i retten. Beate Zschäpe, som står tiltalt for nynazistisk NSU-terror, tier. (...)

Beate Zschäpe og NSU

- Rettssaken mot fem nynazister knyttet til drapene på åtte innvandrere i Tyskland startet 6. mai.
- Hovedtiltalte er 38 år gamle Beate Zschäpe. De andre regnes for medhjelpere.
- Hun og de andre tiltalte tilhørte eller sympatiserte med og hjalp den høyreekstreme gruppen Nasjonalsosialistisk undergrunn NSU.
- De skal i tiden fra 2000 til 2007 ha stått bak en rekke drap og andre grove forbrytelser.
- Ofrene hadde for det meste etnisk bakgrunn fra Tyrkia. Motivet var ifølge tiltalen å skape så sterk frykt at innvandrere ville forlate Tyskland.
- To mannlige medlemmer av NSU begikk selvmord i 2011 for å unngå å falle i politiets hender.
- Disse to bodde sammen med Zschäpe i byen Zwickau i det østlige Tyskland.
- Rettssaken er den største noensinne mot tyske høyreekstremister.
- Den sammenlignes med rettsoppgjøret med venstreekstreme Røde Arméfraksjon (RAF) på 1970-tallet.

Kilder: Nyhetsbyråene DPA/AFP/NTB (...)

- Breivik skiller seg fra andre massemordere
dagbladet.no 30.7.2013
ANDERS BEHRING BREIVIK: Sto bak angrepene i Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011.

Forskere har analysert tekstene til fire massedrapsmenn.

(Dagbladet): Oftest blir massemordere stemplet som kalde, hjerteløse og ufølsomme psykopater som gjerne var utsatt for mobbing.

Nå har en gruppe forskere ved University of British Columbia i Vancouver konkludert med at massemorderne også lider av en intens form for paranoia, skriver det amerkanske magasinet Pacific Standard.

Psykologen Don Dutton og to av hans kolleger har sett nærmere på blogger, manifest og skrifter fra fire av de verste massemorderne verden har sett, deriblant norske Anders Behring Breivik.

De konkluderer annerledes enn den vanlige oppfatningen - psykologene mener drapsmennene lider av en intens form av paranoia. Dutton og hans kolleger konkluderer at mennene har vært rasende og at deres vrangforestillinger om forfølgelse stadig ble mer intens og uutholdelig. (...)

Cati kan få nazi-erstatning etter 70 år
tv2nyhetene.no 29.7.2013
ERSTATNING: 70 år etter at nazistene tok butikken til bestemoren til Cati Holland, kan hun endelig søke om erstatning for tapt eiendom.

Cati Holland (75) fikk plutselig en uventet e-post om bestemorens butikk i Berlin.

Siden kollapsen av Hitlers «tredje rike» i 1945 har Tyskland betalt ut rundt 70 milliarder euro til holocaust-ofre etter andre verdenskrig. Over to millioner mennesker har mottatt erstatning, og arbeidet med å finne gjenlevende og etterkommere av krigens ofre fortsetter.

Nå har sosiale medier blitt en viktig del i det kompliserte arbeidet med å komme i kontakt med etterkommere. Mange er døde, og flere etterkommere vet ikke at familien hadde verdier som ble beslaglagt av nazistene under krigen. Én av dem var Cati Holland. (...)

DISSE TYSKERNE VILLE STANSE HITLER
side2.no 20.7.2013
Søskenparet Hans (t.v.) og Sophie Scholl og vennen Christoph Probst delte ut løpesedler mot nazismen på universitetet i München og skrev slagord mot Hitlers regime på veggene i byen. De ble avslørt og umiddelbart halshugget.

Det var livsfarlig å protestere mot Hitler, men noen tyskere gjorde det likevel. Som ungdommene i Den hvite rose.

Den 31. januar 1943 er nazistenes nederlag ved Stalingrad et ugjendrivelig faktum. Nærmere 200.000 tyskere har falt,

90.000 er tatt til fange, den 6. arme er tilintetgjort. Vel to uker senere, 18. februar, holder propagandaminister Joseph Goebbels en tale for en fullsatt idrettsplass i Berlin.

Han snakker ikke om nederlag og kapitulasjon overhodet. Tvert imot: En krigstrett befolkning oppfordres til å kjempe til siste mann og siste kvinne for Fører og Fedreland.

Flere og flere tyskere reagerer på galskapen og innser at Hitler må stanses. Men det er nesten umulig å opponere. Nazi-Tyskland blir holdt i et jerngrep. Et stort statsapparat skal sørge for at alle støtter opp om diktaturet og krigsinnsatsen.

I kulissene ulmer protestene. Små grupper og enkeltpersoner er villige til å påta seg risikoen ved å opponere, med fare for eget liv. Søskenparet Sofie Scholl (22) og Hans Scholl (25) er to av dem.

De to er sentrale medlemmer i en liten studentforening som går under navnet Den hvite rose. Foreningen bedriver en systematisk ikkevoldelig motstand mot regimet ved å spre flygeblader og male slagord på veggene rundt omkring i München. (...)

- Svake, fattige og skitne narkomane engasjerer ikke
aftenposten.no 13.7.2013
3000 døde på ti år. Ingen løfter en finger. Årsaken er at det er narkomane vi har mistet, ikke mennesker. Situasjonen er langt verre enn de fleste er klar over.
Man kan late som noe annet, men overdoser og narkomani er fortsatt politisk lavstatus. Noen er fortsatt verdt mindre enn andre, skriver Anlov P. Mathiesen.

I en hvilken som helst annen form ville en dødsrate av slik art utløse strakstiltak og massiv mobilisering i pressen. Men svake, fattige og skitne narkomane engasjerer ikke. De har ingen tung lobby inn mot hverken storting eller regjering.

De har ingen steinrike interesseorganisasjoner som kan ta en telefon til statsrådenes nære rådgivere. Man kan late som noe annet, men overdoser og narkomani er fortsatt politisk lavstatus. Noen er fortsatt verdt mindre enn andre. (...)

22. juli-dommen er endelig
Åge Langeland - Sarpsborg
aftenposten.no 3.7.2013
Debatten om dommen mot Anders Behring Breivik er en ren prestisjemessig profesjonskamp mellom fagpersoner. (…)

I Aftenposten 28. juni vises det til at flere eksperter i psykiatri og jus mener at den historiske 22. juli-dommen har vesentlige mangler og faktafeil. Med andre ord. At Anders Behring Breivik ble vurdert på feil grunnlag. (…)

Nasistene av Laurence Rees kom ut i 2006. Forfatteren beskriver her de uhyrligheter som i første rekke skjedde på Østfronten under Tysklands angrepet på Sovjetunionen i juli 1941 og tilbaketoget fra 1943 til 1945. Boken bygger på hundrevis av intervjuer med dem som opplevde grusomhetene og dem som utførte dem. Den er blitt en veldokumentert og sannferdig beretning, ikke bare om hva som skjedde, men også om hvordan mennesker med vitende og vilje kan delta eller selv være med på å utføre, noen av de største grusomheter verden har sett.

Jeg siterer her fra et av de utallige eksempler som boken inneholder: "Det er umulig å fatte at mennesker kan være med på slikt. En enkel forklaring som noen har tydd til, er at alle som var med på dette var sinnssyke. Men realitetene støtter slett ikke en så enkel forklaring." Videre fra en samtale skriver han: "Med kaldt blod drepte han ofrene der de sto bare et stykke vekk fra han. . . I dag, er det viktig å kunne møte et menneske som har flere liv på samvittigheten, og likevel satt han der foran oss, like rolig og normal som enhver bestefar."

Uhyrlige forbrytelser
Rees greier på en utrolig måte å menneskeliggjøre det umenneskelige. Enkeltmennesker og grupper utførte under 2. verdenskrig uhyrlige forbrytelser ut fra et ideologisk og politisk grunnlag slik vi opplevde 22. juli 2011 med angrepet på regjeringsbygningen og Utøya.

Jeg betrakter denne debatten som en ren prestisjemessig profesjonskamp mellom fagpersoner og finner 22. juli-dommen endelig og avsluttet. (...)

Tysk ret tillader sletning af Eichmann-dokumenter
b.dk 29.6.2013
Adolf Eichmann blev bortført i 1960 og siden hængt i Israel. Men der er forhold omkring sagen, som offentligheden stadig ikke må se. (...)

Jerusalem Post fortæller, at et nyt aspekt i sagen nu er under udvikling. Den tyske administrative ret, der kan dømme i sager om den offentlige administrations dokumenters tilgængelighed, har besluttet at nedlægge veto mod at tilgængeliggørelsen af dokumenter i Eichmann-sagen. Det drejer sig om dokumenter fra det tyske efterretningstjeneste, der ifølge Jerusalem Post viser, at efterretningstjenesten udmærket vidste, at Eichmann opholdt sig i Argentina i 1952. Mens israelerne eftersøgte naziforbryderen var tyskerne altså udmærket klar over, hvor han var. (...)

Dokumenterne skulle også indeholde oplysninger om kidnapningen i 1960, som det israelske efterretningstjeneste Mossad foretog og om samarbejdet mellem Mossad og den tyske efterretningstjeneste.

Retten i Tyskland bestemte, at den tyske efterretningstjeneste var i sin gode ret til at slette passager i dokumenterne, som det tyske blad Bild havde udbedt sig. (...)

Sadisme på lur?
fredheggen.blogg.no 27.6.2013
Den antatte terroristen er utmattet. Han henger i tauene som tvinger ham til å stå oppreist. Hele tiden skarpt lys og høy musikk. For å holde ham våken. Over tid. Men mannen vil ikke snakke. Vil ikke gi fra seg informasjon. Om planlagte terroraksjoner.

Så de slakker på tauene. Legger seg over ham. Presser ryggen hans ned i gulvet. De strammer et håndkle over ansiktet hans. Så heller de på vann. Waterboarding. Simulert drukning.

Jeg har her forsøkt å gjengi en scene fra den amerikanske filmen, Zero Dark Thirty (K.Bigelow, 2012), som omhandler den langvarige jakten på Osama Bin Laden. http://www.mrctv.org/videos/bush-cia-director-zero-dark-thirty-portrayal-interrogations-not-factually-true

Avhørssituasjonen foregår i 2003, sannsynligvis i et «hemmelig» fengsel i Pakistan. Vokterne er amerikanske CIA-agenter. Fangen er muligens araber. Mistenkt for å planlegge terror. (...)

Mens jeg leter etter forklaringer, kommer jeg til å tenke på «The Stanford Prison Experiment». Et forskningsprosjekt som fant sted ved Stanford universitetet i USA i 1971, hvor man ønsket å studere den psykologiske effekten av det å skulle opptre i klart definerte grupper.

En gruppe skulle være fangevoktere, mens den andre gruppen ble tildelt rollen som fanger.

Frivillige studenter, hvor ingen hadde psykiske lidelser eller kriminelt rulleblad, ble plukket ut til deltakelse i rollespillet. Som opprinnelig skulle vare i 14 dager. Men allerede etter seks dager måtte eksperimentet avbrytes.

Gruppen som spilte fangevoktere, hadde da utviklet sadistiske tendenser, mens «fangene» slet med symptomer på stress og depresjon. (...)

Banksjefer lo av egen fiasko
dn.no 27.6.2013
ØkonomiprofessorBrian Lucey ved Trinity College i Dublin mener irske banktopper var drittsekker.

Toppsjefene i Anglo Irish Bank skrålte og sang om egen fadese mens de planla å bløffe om bankens tap, skriver Dagens Næringsliv.

Det viser oppsiktsvekkende samtaler fra tidlig i finanskrisen som er lekket til avisen The Independent og skapt furore i Irland.

Opptakene gjelder Anglo Irish Bank, selve symbolet på den irske finansielle kollapsen, og er tatt opp av banken selv i tråd med irsk banklov.

Kollapsen i banken kostet irske skattebetalere til slutt ufattelige 30 milliarder euro.

»Deutschland, Deutschland über alles»
(...) -»Deutschland, Deutschland über alles», synger Bowe – og begynner på første strofen av den tyske nasjonalsangen med teksten som har vært forbudt siden andre verdenskrig.

Så bryter begge to ut i latter. (...)

- Mye forargelse i irland nå
Økonomiprofessor Brian Lucey ved universitetet i Dublin mener innholdet i opptaket beviser det man har trodd.

– Disse opptakene viser at banktoppene var en gjeng drittsekker. Det er mye forargelse i Irland nå. Og mange vil at noe skal skje – at de ansvarlige skal få straffen sin. Vi straffer folk som har hund uten lisens. Men svindler du staten for 30 milliarder euro slipper du unna, sier Lucey til Dagens Næringsliv.

Både Bowe og Fitzgerald tilbakeviste igår enhver påstand om at de villedet britiske myndigheter i 2008. De beklager imidlertid språkbruken. (...)

Empathy and Disgust Do Battle in the Brain
scientificamerican.com 15.6.2013
An injured rat helps us understand the struggle between empathy and disgust

Rats don't usually come out into daylight, especially not on a busy morning in New York City. But there it was, head awkwardly jutting out in front of its body, swinging from side to side. What injured the creature, I have no idea, but its hind legs could no longer support its weight. The rat dragged them like a kid drags a garbage bag that parents have asked be taken out–reluctantly. The muscles in the front legs rippled as they propelled the body forward along the sidewalk. The rodent was surprisingly quick considering the injury. But its aimlessness suggested distress. (…)

Også dyr har moral
Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo og skriver jevnlig om nye naturvitenskapelige bøker i Aftenposten.
aftenposten.no 2.6.2013
Den gamle sjimpansen støttes av sine yngre artsfrender. Den ulykkelige dvergsjimpansen trøstes. Og elefanten står sørgende i dagevis ved sin døde venn.

Er ikke empati og uselviskhet naturstridig? Dreier ikke dette seg om sentimental feiltolkning av dyrs adferd? Nei, sier den nederlandske dyreforskeren og
etnologen Frans De Waal – moralen kommer faktisk innenfra.

Av de mange møtesteder for biologi og filosofi er utvilsomt spørsmålet om menneskets moral blant de viktigste og mest interessante. Er moralsk adferd et produkt av kultur generelt og religion spesielt, og avgjørende for å tøyle våre naturlige tilbøyeligheter som underforstått er negative – vold, aggresjon og egoisme? Eller er det en naturlig konsekvens av vår lange forhistorie som sosiale dyr? (...)

Guantánamo: Et felles ansvar
KRONIKK - Mads Harlem - Leder av Folkerettsseksjonen i Røde Kors
dagbladet.no 20.5.2013
MÅ TA AVSTAND: «Det er både viktig og riktig å ta sterkt avstand fra den behandlingen som fangene blir gitt på Guantánamo», skriver artikkelforfatteren.

Over hele verden holdes personer internert på ubestemt tid og innenfor uklare rettslige rammer. (...)

Å omfavne de svake
Tidsskr Nor Legeforen 14.5.2013
27. januar 1945 gikk soldater fra Den røde armé inn i Auschwitz. Årsdagen for innmarsjen er valgt som internasjonal holocaustdag til minne om utslettelse av millioner av jøder, sigøynere og homofile. Vi kan forenes i avsky, men det er viktigere å legge vekt på at holocaust har gyldige budskap i dagens verden. Utviklingslinjer i moderne medisin og i det moderne samfunn vekker bekymring.

For å lære trenger vi å skjønne. Utviklingen mot holocaust gikk i stadier. Det begynte med tvangsmessig sterilisering. Deretter kom utryddelsen av nyfødte med funksjonsavvik, og noe senere funksjonssvake voksne psykiatriske pasienter (1). De svake og syke var en belastning. Byråkratene regnet ut at det tyske samfunnet sparte tilsvarende 19 676 700 norske kroner per dag ved å utrydde de funksjonssvake psykiatriske pasientene (1). Utryddelsen skulle skje effektivt og kostnadsnyttig. (...)

«Når kan man varsle gjennom mediene?»
morgenbladet.no 18.4.2013
Etikeren (...)
Jeg arbeider ved en privat institusjon på Vestlandet som har kommet i den situasjon at alle former for ledelse, samarbeid og innflytelse i praksis har skåret seg totalt. Institusjonen styres ved hjelp av antipatier, usynliggjøring og trusler om oppsigelse på den ene siden, og med gaver, favorisering, lønnsøkninger på den andre siden. Det finnes ikke noe verneombud man kan gå til, ingen tillitsvalgte, i og med at alle disse kun handler etter direktiv fra ledelsen. Arbeidsmiljøutvalget er besatt av ledelsens nærmeste venner, og styret holdes for narr med bunkevis av flotte papirer og glimrende rapporter. De dramatiske resultatene av en trivselsundersøkelse som ble gjennomført av bedriftshelsetjenesten etter påtrykk fra staben, prøves å bli holdt skjult. Mange er sykemeldt, oppsagt eller søker seg ut. (...)

Svar: Jeg vet at det finnes slike arbeidsplasser – også i skolesektoren som det høres ut som du virker i. Ingjald Nissens gamle bok om Psykopatenes diktatur (1945) beskriver slike organisasjoner og deres kjennetegn. Nå er jo du part i saken, og du gjør ikke noe for å forskjønne virkeligheten, så mitt svar er avgitt under den forutsetning at det i hovedsak er sant det du sier. At noe skulle være «sant» i slike sammenhenger, betyr bare at mange oppfatter situasjonen slik du gjør. De som i dine øyne styrer sammensvergelsen, vil nok ikke i noe fall være enige med deg og dine meningsfeller i situasjonsbeskrivelsen. (...)

(Anm: Les som e-bok (nb.no) - PSYKOPATENES DIKTATUR - PROBLEMET ALLE MØTER I HVERDAGSLIVET, I SAMFUNNSLIVET, OG DET POLITISKE LIV (Av Ingjald Nissen - Aschehoug).)

(Anm: Psykopatenes diktatur er en bok av Ingjald Nissen. Den ble skrevet i 1944 og snakker om psykopati som en forklaring på at Adolf Hitler og nazistene kunne komme til makt i Tyskland. Forfatteren mener psykopati-lignende egenskaper ved Tysklands kultur og samfunn la til rette for fremveksten av et sterkt hierarkisk samfunn («mannsforbund»). Boken har kommet i flere opplag. (no.wikipedia.org).)

– Auschwitz-vokter pågrepet i Tyskland
nrk.no 6.5.2013
Auschwitz (Ap)Udatert bilde fra fangeleiren i Auschwitz. En 93 år gammel mann ble mandag pågrepet i Tyskland, mistenkt for å ha tjenestegjort som vakt ved leiren under andre verdenskrig.

ApTyske myndigheter har pågrepet en 93 år gammel mann som skal ha vært vokter i konsentrasjonsleiren Auschwitz under andre verdenskrig. Hans Lipschis kan nå bli tiltalt for medvirkning til massedrap. (...)

Kids At-Risk of Becoming Psychopaths (Barn som er i risikosonen for å bli psykopater)
ivanhoe.com 6.5.2013
(Ivanhoe Newswire) -- According to a new study, the brains of children with conduct problems under-react to images of other people in pain. Researchers believe this atypical brain activity may be a neurobiological risk factor for psychopathy later in the children’s lives.

Researchers showed children with conduct problems pictures of people in pain while using a functional MRI to track the children’s brain activity. When looking at the images, the kids had less activity in the area of the brain associated with empathy than individuals in the control group. However, within the group of children with conduct problems, those considered to be more callous had even less activity in that area of the brain than the children dubbed to be ‘less callous.’ (...)

Fjordman støttes økonomisk fra USA
aftenposten.no 17.4.2013
Bloggeren Fjordman, som var Anders Behring Breiviks ideologiske forbilde, har fått støtte til både advokathjelp og reiser. (…)

Mistet inntekten da han flyttet Da Nøstvold Jensen bodde i Oslo, før Behring Breiviks terroraksjon 22. juli, livnærte Nøstvold Jensen seg som miljøterapeut, blant annet på et hjem for autister. Etter at han måtte flytte til utlandet har det blitt vanskeligere for Nøstvold Jensen å skaffe seg egen inntekt. (…)

Sympati for djevelen
aftenposten.no 14.4.2013
De dreper, manipulerer og misbruker makt og mennesker rundt seg. Psykopaten er vår tids TV-helt.

Den ene er kjent for å knivstikke sine gjester i dusjen, ikledd morens kjoler. Den andre er kjent for å spise sine fiender til frokost, ledsaget av Bachs Goldberg-variasjoner på øret.

Felles for de to morderne er at de er helter i hver sin nye TV-serie: Norman Bates fra Psycho i Bates Motel og Hannibal Lecter fra Nattsvermeren i Hannibal, som nå starter opp på henholdsvis NRK og TVNorge. (...)

Tvilsomme typer på TV
aftenposten.no 13.4.2013
Francis Underwood: House of Cards’ toppolitiker i Washington er en notorisk manipulator og løgner. Forsonende trekk: Kjærlig ektemann.

Dr. House: Dr. Gregory House er en pillemisbrukende, misantropisk lege i konstant konflikt med sine omgivelser. Forsonende trekk: Hjelper pasientene, har alltid rett.

Tom Kane: Chicagoborgermesteren i serien Boss er hensynsløs, korrupt og paranoid. Forsonende trekk: Savner datteren, som nekter å ha kontakt med ham.

«Selv om vi logisk og rasjonelt vet at det Dexter gjør er feil, liker vi godt at han sørger for rettferdighet» - Filmforsker Rikke Schubart

Dersom gangsteren var filmhelt, fikk han likevel sin straff og døde til slutt. I dag er ikke verden like enkel. Vi lever i et postmoderne samfunn der de sosiale spillereglene er fleksible, og befinner oss oftere i gråsoner der rammene for rett og galt er oppløst. Vi ser at «gode mennesker» gjør dårlige ting, og verden er preget av moralsk fleksibilitet. Det avspeiles også i historiene vi forteller hverandre, sier Schubart. (...)

Når Dexter pakker sine utvalgte inn i plast, og metodisk stikker kniven i dem, venter vi ikke på at ofrene skal unnslippe i siste liten. Isteden er spenningen bygget opp slik at vi håper seriemorderen slipper unna med det, denne gangen også. – Nei, hva skal en si om Dexter? Psykopatisk massemorder og kjernekar, sier filosofiprofessor Lars Fredrik Svendsen ved Universitetet i Bergen.

I disse dager er han ute med en oppdatert utgave av boken Ondskapens filosofi, der han blant annet diskuterer ondskapens estetiske aspekter. Edmund Burke påpekte allerede på 1700-tallet det mørke som mulig kilde til estetisk nytelse, og Immanuel Kant beskrev hvordan det sublime kan vekke en slags «negativ lyst» i oss. (...)

Psykiateren: Noen er troverdige, andre ikke
aftenposten.no 13.4.2013
Det har gått 20 år siden psykiater og filmkritiker Finn Skårderud første gang skrev om psykopaten som kulturhelt i Hollywood i magasinet Film & kino, med filmer
som Enslig ung kvinne søker, Misery, Farlig begjær og Cape Fear blant eksemplene. Om dagens TV-psykopater er like farlige, er de imidlertid blitt mer nneskelige. Vi holder med mange av dem, trass i deres åpenbare feil og mangler.

– TV-seriene gir en fin mulighet til å skape en troverdig kompleksitet, der personer består av både godt og vondt – som deg og meg. I en TV-serie som strekker seg over flere episoder og sesonger får man betraktet og luftet alt dette i én og samme person, og jeg tror dette er noe av grunnen til at seriene tiltrekker og fascinerer oss, sier Skårderud.

Han er stor The Sopranos-fan, og mener Tony Soprano er en kar man lett kan føle med. Vi kjenner igjen det brutale maktmennesket, men som også er maktesløs overfor tenåringene i sitt eget hjem.

– Vi kan synes synd på Tony Soprano, selv om han også fremstilles som psykopatisk morder, sier Skårderud. (...)

Mens seriemorderen Dexter kan karakteriseres som rimelig urealistisk, tror Skårderud både Tony Soprano og flere medlemmer av hans to «familier», hjemme og på jobb, kunne funnet en plass innenfor det som kalles antisosiale personlighetsforstyrrelser.

– Det handler blant annet om brist på skyldfølelse, dårlig regulering av sinne og at man mener det gjelder andre regler for en selv enn for andre. Sopranos er også interessant i betydningen: Kan Tony Soprano la seg behandle? Og er i så fall Dr. Melfi god nok? spør Skårderud, og antyder at serien peker i retning et nei, i alle fall på det siste spørsmålet.

Velfungerende psykopater
Nylig har psykiateren latt seg begeistre av House of Cards, der den maktsyke manipulatoren Francis Underwood manøvrerer seg gjennom toppsjiktet i amerikansk politikk.

– Den er veldig spennende, også som fenomen. Innen psykopati snakker man av og til om «velfungerende psykopater», som lykkes innenfor systemer der visse psykopatiske trekk kan være en fordel. Det kan være innenfor børs og næringsliv, rettsvesen, militæret og helsevesenet: Klassiske systemer for makt der psykopatiske trekk» kan være til hjelp.I House of Cards ser vi et maktspill der psykopatiske trekk blir belønnet. Hovedpersonen, hans kone og den unge journalisten inngår i et kobbel av folk som realiserer antisosial adferd, sier Skårderud.

Han tror seere kan finne noe å identifisere seg i, selv hos en seriemorder som Dexter.

– Svært mange mennesker i Norge har for eksempel hatt hevnfantasier om hva de ville ha gjort på Utøya. En serie som dette er en projeksjon, både av bilder på
skjermen og av våre fantasier, men tilbyr også proteksjon. Det jo bare på TV. (...)

Etterforsker fangevoktere fra Auschwitz
nrk.no 7.4.2013
«Arbeid gir frihet» står det over inngangspartiet til konsentrasjonsleiren Auschwitz, der anslagsvis 1,5-2 millioner jøder ble drept under 2. verdenskrig.

Rundt 50 tidligere fangevoktere i den nazistiske utryddelsesleiren Auschwitz blir nå etterforsket for medvirkning til drap.

Snart 68 år etter avslutningen av andre verdenskrig vil det sentrale kontoret for oppklaring av nazistenes forbrytelser etterforske de gjenlevende fangevokterne, ifølge medier i den tyske WAZ-gruppen.

Fangevokterne mistenkes for medvirkning til drap. Alle er nå i 90-årene.

Etterforskerne har navn og boligadresse på alle som omfattes av mistanken, opplyser etterforskningsleder Kurt Schrimm til WAZ-avisene.

Sentralkontoret for etterforskning av naziforbrytelser holder til i Ludwigsburg nær Stuttgart. Kontoret har ikke myndighet til å tiltale, men leverer materiale til påtalemyndigheten. (...)

Forbrydelser kan forudsiges med hjerneskanninger
b.dk 27.3.2013

En gruppe amerikanske forskere har opdaget, at hjerneskanninger kan forudsige, om forbrydere begår kriminalitet på ny, efter de er løsladt.

Det lyder som ren science fiction, men en gruppe hjerneforskere har ikke desto mindre fundet en metode til at forudsige sandsynligheden for, hvor tilbøjelige dømte fanger vil være til at begå nye forbrydelser blot ved at se på billeder af de kriminelles hjerner. Det skriver tidsskriftet Nature ifølge Videnskab.dk.

Forbrydere, som viser lav aktivitet i en hjerneregion, der er associeret med beslutningstagen og handling, har større risiko for at blive arresteret igen. Sådanbeskriver forskerne resultatet afderes nye studie, som netop er publiceret i tidsskriftet PNAS.

Læs også på Videnskab.dk: Nu kan én enkelt celle fælde forbrydere

Forskerne studerede en gruppe på 96 mandlige fanger i perioden op til deres løsladelse.

De indsatte blev sat til at udføre computeropgaver, som testede evnen til at foretage hurtige beslutninger og dæmpe impulsive reaktioner, og imens skannede forskerne deres hjerner for at få et billede af, hvad der foregik i forbrydernes hoveder.

Skanningerne fokuserede på aktiviteten i et område af anterior cingulate cortex (ACC) - en lille region i hjernebarken, som har med motorisk kontrol og beslutningsprocesser at gøre. (...)

Læs også på Videnskab.dk: Logisk argument for, at serieforbrydere skal straffes mildere

Det viste sig, at de fanger, som havde lavere aktivitet i ACC, havde større sandsynlighed for at blive arresteret igen, efter de var frigivet. Også selvom forskerne tog højde for andre faktorer som alder, misbrug og psykopatiske træk. (...)

(Anm: Brain scans predict which criminals are more likely to reoffend. (nature.com).)

Sjåfør brakk bein på pleietrengende barn
tv2nyhetene.no 25.3.2013
GROV BARNEMISHANDLING: Skolebussen i Tampa, Florida hadde med seg en elev med spesielle behov. Da hun nølte med å gå ut av bussen, sparket sjårføren henne ut.

Den åtte år gamle jenta som går i en spesialklasse i Florida, ble sparket ut av skolebussen. (...)

Forskere avslører seks ganger så mange nazistleire som hittil kjent
nrk.no 9.3.2013
Inngangspartiet til den mest berømte konsentrasjonsleiren av dem alle, Auschwitz. Anslagsvis 1,5 millioner mennesker ble drept i Auschwitz i løpet av krigen.

Tyskland opprettet langt flere arbeids- og dødsleirer under årene før og under 2. verdenskrig enn det som har vært kjent hittil.

Holocaust
• Ordet Holocaust stammer fra det greske ordet holókauston, som betyr brennoffer.
• På 1800-tallet begynte man å bruke holocaust om en massakre, det vil si drap på mange mennesker.
• I 1942 ble ordet brukt for første gang om Hitlers behandling av jødene.
• Under 2. verdenskrig drepte den nazistiske staten minst 25 millioner sivile i systematiske, statlig organiserte massedrap.
• Den meste ekstreme og systematiske utryddelsespolitikken ble rettet mot jødene. Det ble utarbeidet detaljerte planer for å tilintetgjøre alle som ble definert som jøder. Rundt 6 millioner ble drept.

Kilde: HL-Senteret

Det går frem av et 13 år langt forskningsprosjekt som forskere ved Holocaust-museet har lagt frem, skriver New York Times.

Mens det tidligere har vært antatt at nazistene opprettet rundt 7000 arbeids- og dødsleirer rundt om i Europa, har forskerne kommet fremst til at tallet er 42.500.
Lederen for prosjektet, Geoffrey Megargee, sier at de har funnet langt flere leire og gettoer enn de ventet da de satte i gang med arbeidet.

Forskerne ventet ved starten i år 2000 å finne 7000 leire og gettoer, men tallet vokste først til 11.500, så til 20.000, så til 30.000 og endelig til 42.500.

Tallet er så høyt at selv andre Holocoaust-historikere måtte forsikre seg om at de hadde hørt riktig da materialet første gang ble presentert under en konferanse ved Det tyske historiske instituttet i Washington i slutten av januar. (...)

Doctor who treated torture victims in Iraq is suspended for 12 months
BMJ 2013;346:f1456 (4 March 2013)
An Iraqi doctor who treated detainees of Saddam Hussein’s regime during his compulsory military service 20 years ago has been suspended from practice in the United Kingdom for 12 months for complicity in torture.

The Medical Practitioners Tribunal Service in Manchester held that Mohammed Al-Byati, 47, knew that the patients he treated had been tortured and must have known that they would be violently interrogated again.

But the panel decided not to end his career by erasing him from the medical register, after accepting that he played no part in the torture and had effectively no choice but to carry out orders. He told the panel that he had been “terrified” of what would happen to him and his family if he did not do as he was told. (...)

Søstrene Ammar og Rahaf er ofre for de voksnes krig:
– Hun spør om og om igjen hvorfor ansiktet hennes ser så rart ut

tv2nyhetene.no 23.2.2013
De to søstrene gir krigens grufullhet et ansikt

Et bilde av to bekymringsløse søstre.

Ammar og hennes lillesøster Rahaf i hjembyen Homs i mai 2012.

Dette var før deres kropper og ansikter ble brent under et bombeangrep mot huset de bodde i. Regjeringssoldater trodde det gjemte seg opprøre inne i huset, og gikk til angrep.

Men det fantes ingen opprørere der. Bare en liten familie.

De siste ni månedene har vært fulle av smerte for de små jentene. (...)

DA USA FINANSIERTE HITLER
SIDE3.NO 16.2.2013
Amerikanske soldater med Hitler-bilde og nazi-flagg i 1945. Da USA ble med i krigen var holdningen til Nazi-Tyskland strengt negativ, men før den tid var den ikke så.

Det var mange, og store, amerikanske industriledere som direkte og indirekte støttet Hitler-Tyskland.

USAs innblanding i den andre verdenskrigen har blitt kalt signifikant og det som avgjorde krigen. (...)

Mindre kjent er kanskje den amerikanske finanselitens lefling med Nazi-Tyskland. (...)

Hvem finansierte Hitler?
Hitler fikk raskt støtte av tyske forretningsmenn som hadde sett sine formuer bli redusert etter første verdenskrig.

To av de mest kjente er kanskje Gustav Krupp og Fritz Thyssen. (...)

Selskapet fikk ikke lov til å produsere våpen etter krigen i Tyskland, men gorde dette i hemmelighet i Sverige og Nederland. (...)

I tillegg fikk Hitler finansiering av flere multinasjonale selskaper med tysk forankring: I.G. Farben, A.E.G og DAPAG. Disse selskapene hadde fått store amerikanske lån på 20-tallet, og hadde på 30-tallet ofte amerikanske direktører og investorer.

Selskapet I.G. Farben, som senere produserte gassen som ble brukt i konsentrasjonsleirene, var deleid - eller i et samarbeid med selskapene Standard Oil (eid av Rockefeller-familien) og DuPont.

Det ble gjennomført amerikanske undersøkelser om avtaler gjort mellom disse selskapene fra midten av trettitallet til etter at USA var i krig med Tyskland, men undersøkelsene ble droppet etter avtaler om støtte til militærproduksjon for USA. (...)

Henry Ford
Henry Ford var mannen som gjorde bilen tilgjengelig for amerikanere flest gjennom sin Model T. Han er også mannen som profesjonaliserte franchise-systemet og samlebåndsproduksjon.

Likevel endte han livet som en kontroversiell figur. (...)

Bedre ble det ikke da Ford selv begynte å skrive flere anti-jødiske artikler i avisen, under headingen: «The International Jew - The World's Foremost Problem».

Disse ble samlet i fire bøker, og en av dem som hadde boken i sitt bibliotek var Adolf Hitler. Han hadde også et bilde av Ford på veggen på sitt kontor. I juli 1938 fik han storkorset av Nazi-Tyskland. En av grunnene til at Hitler hadde bilde av Ford på veggen kan være basert på tidlig finansiering fra Ford.

Under rettssaken mot Hitler i 1923 ble det sagt følgende:

- Herr Hitler skryter av å ha støtte fra Mr. Ford. En av hans salgsagenter kom i kontakt med Diedrich Eichart (en av Hitlers tidlige støttespillere som døde i 1923) som senere spurte Ford om støtte. Salgsagenten dro tilbake til USA, og fikk støtten. (...)

Prescott Bush/Brown Brothers
Det bør sies med en gang at det ikke har blitt hevdet at bestefaren til George W. og faren til George var nazist. Det som derimot er fakta er at han var en av partnerne i finansselskapet Brown Brothers Harriman & Co, samt selskapet Union Banking Corporation.

Sistnevnte selskap var eid av en nederlandsk bank, Bank voor Handel en Scheepvaart N.V. Dette var banken til den store tyske industrialisten Fitz Thyssen. Thyssen var som nevnt en av Hitlers tidlige støttespillere, spesielt finansielt. Thyssen trakk altså sin støtte til Hitler etter krystallnatten og ble satt i konsentrasjonsleir under krigen. (...)

Det har også versert rykter om at Prescott Bush var med på å planlegge et kupp i USA. BBC laget en radiodokumentar om dette. (...)

Does the emphasis on risk in psychiatry serve the interests of patients or the public? No (Tjener risikovurderinger innen psykiatrien interessene til pasientene eller offentligheten? Nei)
BMJ 2013;346f857 (12 February 2013)
Identifying patients who are likely to harm themselves or others has become central to psychiatry. John Morgan (doi:10.1136/bmj.f902) argues that though the methods are flawed, identifying risk is essential, but Matthew Large thinks we should focus on the wider harms that patients may experience

The emphasis on risk in mental health has been growing over the past 30 years. Thousands of papers about risk assessment have been published, and each year brings a crop of new methods with their associated acronyms. Risk assessment is now central to decisions about the admission and discharge of people to and from psychiatric hospitals and involuntary community care. However, I believe that efforts to anticipate future harms such as suicide and violence are flawed and should be replaced by a greater consideration of people’s wishes, capacities, and best interests. (...)

Skal lete etter mutert DNA i massemorderen Adams hjerne
dagbladet.no 29.12.2012
VIL UNDERSØKE: Det er rettsmedisiner H. Wayne Carver (t.h.) som skal lede undersøkelsen av Adam Lanzas hjerne.

Jakter årsaken til at 20-åringen fra Connecticut drepte 20 skolebarn, seks skoleansatte, moren sin og seg selv.

ET MYSTERIUM: Ingen vet hvorfor Adam Lanza (20) drepte 26 personer og seg selv.

(Dagbladet): Fortsatt er det ingen som vet hvorfor 20 år gamle Adam Lanza bestemte seg for å drepe 27 mennesker og seg selv.

På Sandy Hook Elementary School i byen Newtown i Connecticut skjøt og drepte han 20 skolebarn, seks skoleansatte og seg selv. Tidligere på dagen hadde han drept sin egen mor.

Nå skal genetikere ta for seg massemorderens DNA, for å se om det finnes unormale trekk i Lanzas gener som kan gi en i hvert fall delvis forklaring på massakren.

Ifølge ABC News blir dette den første studien av sitt slag, og det er rettsmedisiner H. Wayne Carver som står bak det kontroversielle eksperimentet. Han har bedt om bistand fra genforskere ved Universitetet i Connecticut.

- Carver har bedt om hjelp fra vår genetiske avdeling, som skal gi all den hjelpa de kan, bekrefter universitetets talsperson Tom Green. (...)

Kjemiske selvmordsbombere
aftenposten.no 14.12.2012
Å anvende egen kropp som våpen for å ramme fienden er ikke noe menneskearten er alene om. Termitter av arten Neocapritermes taracua forsvarer egen koloni gjennom å ta seg gjennom fiendens rekker og deretter sprenge seg i luften. De har sekker med proteinkrystaller på ryggen. Ved å presse magemusklene sammen får termittene kroppen sin til å sprekke, slik at krystallene blandes med kroppsvæsker. Slik lages en klebrig gift som fienden sprayes ned med når termitten eksploderer. Funnet er publisert i Science. (...)

(Anm: Termites explode to defend their colonies. Older workers use chemical reaction to increase toxicity of 'explosive backpacks'. Nature 2012 (26 July 2012).)

Dette avslører psykopaten
klikk.no 4.12.2012
PSYKOPATEN: Han eller hun er ikke villig til å endre seg. En psykopat ser ingen grunn til det.©

Mangelfull empati, dårlig selvinnsikt, ansvarsfraskrivelse og storhetstanker er typiske trekk hos en psykopat.

– En psykopat skylder alltid på partneren for problemer i forholdet og møter enhver diskusjon med det for øye å vinne den, har sosionom og familieterapeut Jan Olav Røed tidligere uttalt til Klikk.no.

Psykopaten sykeliggjør sine nærmeste med kommentarer som: «Du burde vært innlagt» og «Det er du som er gal og vanskelig». (...)

Her blir elefanten Anne sparket og slått med høygaffel
nrk.no 23.11.2012
Stallarbeideren sparker elefanten Anne. Sirkuseieren er nå dømt til tre års betinget fengsel.

En britisk sirkuseier er dømt for tre tilfeller av dyremishandling etter at hemmelige opptak viste en ansatt som sparket og slo elefanten med en høygaffel. (...)

Rettspsykiater om Breiviks klagebrev: Vi ser panikken og angsten
vg.no 9.11.2012
ERFARNE: Psykiater Henning Værøy og psykolog Pål Grøndahl.

(VG Nett) Rettspsykiater Henning Værøy mener Anders Behring Breiviks klagebrev viser at virkeligheten bak murene har sunket inn hos massemorderen. (...)

- Dette er ventet. Han bruker enhver mulighet til å fremme sin sak. Det skinner gjennom at han mener det er han som er offer, sier Værøy.

Han mener hverdagen som fange nå har innhentet Breivik.

- Nå er han fange og skal sone for det han har gjort og finner at det strider mot det han hadde tenkt seg. Det er den narsissistiske, unyanserte, selvsentrerte personligheten som skinner igjennom. Spissformuleringene i brevet er for å få din og min oppmerksomhet, sier Værøy.

Hanne Skartveit kommenterer: Breiviks sutring

Den erfarne rettspsykiateren mener brevet tyder på at Breivik nå innser at han er på vei ut av oppmerksomhetens lys.

- Han har surfet på en bølge av mye oppmerksomhet, fått mye næring til eget tankegods, blitt inspirert og følt at mange støtter ham. Men så blir Breivik-saken gammel, den forvitrer og så sitter han igjen og vi andre går videre, sier psykiateren.

Dette mener han oppleves ubehagelig for massemorderen.

- Det er en vond opplevelse for en med narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Nå ser vi krampetrekningene. Det blir panisk og angst av typen: «Hva med meg da når lyset slukkes og jeg ikke har nyhetsverdi lenger? Folk gjesper når de leser noe om meg. De blar til neste side», sier Værøy. (...)

Derfor elsker vi mafiaen
aftenposten.no 29.10.2012
Hva er det med mafiatoppene som gjør at selv statsledere ser opp til dem?

2. verdenskrig går aldri av moten, hverken i dokumentarer, bøker, filmer eller TV-serier. Likevel er det langt mellom dem som ser opp til Adolf Hitler og hans kumpaner.

Obama digger Gudfaren Annerledes er det med mafiaen og dens menn. Statsminister Jens Stoltenberg er erklært tilhenger av TV-serien Sopranos, og har sogar sammenlignet sin egen lederrolle med Tony Sopranos’. Den amerikanske presidenten, Barack Obama, sverger på sin side til Gudfaren I og II som sine favorittfilmer.

– Hva er det som gjør denne typen kriminalitet akseptabel, til og med populær?

Det spurte forfatter Geir Follevåg seg da han så hvordan et gigantisk bilde av gangsteren John Dillinger, i Johnny Depps filmskikkelse fra Public Enemies, prydet en av bussene som kjørte forbi. Ingen protesterte på at en av historiens verste skurker ble brakt Bergen rundt som filmhelt. I boken Mafiakoden undersøker Follevåg mafiaen som fantasi og estetisk fenomen, og skildrer hvordan mafiaens fascinasjonskraft bygges opp gjennom bøker, filmer og TV-serier.Han nevner blant annet disse elementene: (...)

De forsvarsløse
aftenposten.no 27.10.2012
De er de vi skal ta mest vare på. Likevel rammes funksjonshemmede barn fire ganger oftere enn andre av vold og overgrep. I nærmiljøet Men hvem er de, disse overgriperne vi andre knapt tror finnes?

Oftere enn andre barn opplever funksjonshemmede at overgriperen finnes i egen familie eller i en krets av bekjente.

– Vi ser endel eksempler på familier som har fått for lite hjelp. Da blir slitasjen stor i familien, sier rådgiver Gladys Sanchez i Norges Handikapforbund. Hun trekker
frem både universell utforming og retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som viktige tiltak for å redusere volden, det vil gi funksjonshemmede økte muligheter til å styre eget liv og på egne premisser delta i samfunnet. (…)

Slik opererte det norske Gestapo
aftenposten.no 22.10.2012
De utgjorde en styrke på over 900 norske politifolk som blant annet torturerte og henrettet andre nordmenn. I en ny bok om Statspolitiets historie navngis for første gang alle.

Statspolitiet var en helnorsk politiorganisasjon hvis fremste mål var å bekjempe den norske motstandsbevegelsen med alle midler. Svært mange medlemmer av Statspolitiet var delaktig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser.

I tillegg begikk også norske tjenestemenn fra det øvrige politiet og fra påtalemyndigheten slike ugjerninger. «Det er ukjent for det store flertallet at tyske tjenestemenn i enkelte tilfeller var så rystet over sine norske samarbeidspartneres hensynsløshet, at nordmennene måtte fjernes fra sine stillinger», skriver Eirik Veum i bind 1 av sitt bokverk om norske krigsforbrytere på norsk jord, kalt «Nådeløse nordmenn».

Boken utkommer i dag. Bind 2 skal omtale bl.a. norske fangevoktere, medlemmer av Hirden, og Germanske SS Norge, mens bind 3 tar for seg nordmenn i det tyske sikkerhetspolitiet/Gestapo.

Etter å ha gjennomgått rundt 30 000 dokumenter, i hovedsak fra landssvikoppgjøret, sier Veum:

- Vi bør bli klar over at nordmenn begikk noen av de verste forbrytelsene under krigen, og at vi var mer involvert i krigsforbrytelser enn det vi til nå har visst. (...)

Forberedt på reaksjoner
Eirik Veum er forberedt på reaksjoner når boken "Nådeløse nordmenn" utgis i dag.

- Jeg har spurt meg selv om dette materialet aldri skulle bli kjent. Det ville vært den mest behagelige løsningen for alle. Jeg mener likevel det er riktig at vi får kjennskap til alle sidene ved norsk krigshistorie, også den som er ubehagelig, sier Eirik Veum.

Krigshistoriker professor emeritus Ole Kristian Grimnes mener man bør være forsiktig med å ta med alle navn, inkludert navnene på alle de menige i en slik organisasjon. (...)

What Psychopaths Teach Us about How to Succeed [Excerpt] (Hva psykopater lærer oss om hvordan å lykkes [Utdrag])
scientificamerican.com 12.10.2012
We can learn a lot from psychopaths. Certain aspects of their personalities and intellect are often hallmarks of success

Adapted from The Wisdom of Psychopaths, by Kevin Dutton, by arrangement with Scientific American/Farrar, Straus and Giroux, LLC (US), Doubleday Canada (Canada), Heinemann (UK), Record (Brazil), DTV (Germany), De Bezige Bij (Netherlands), NHK (Japan), Miraebook (Korea) and Lua de Papel (Portugal). Copyright © 2012 Kevin Dutton

Traits that are common among psychopathic serial killers—a grandiose sense of self-worth, persuasiveness, superficial charm, ruthlessness, lack of remorse and the manipulation of others—are also shared by politicians and world leaders. Individuals, in other words, running not from the police. But for office. Such a profile allows those who present with these traits to do what they like when they like, completely unfazed by the social, moral or legal consequences of their actions. (...)

My Brain Made Me Do It: Psychopaths and Free Will (Hjernen min fikk meg til å gjøre det: Psykopater og den frie vilje)
healthland.time.com 17.8.2012 (Time)
Why judges hand down shorter sentences to convicted psychopaths when their behavior is blamed on the brain

Should murderous psychopaths be punished less severely if their behavior can be blamed on brain differences or genes? Or, conversely, should their sentence be longer precisely because their biology makes them even more intractable and dangerous than other criminals?

A new study published in Science explored these questions by asking judges to impose a prison term on a hypothetical convict. When the judges were initially told that the offender was a psychopath, they tended to consider it an aggravating factor in sentencing, but when they heard additional expert testimony that biological factors could explain the guilty man’s behavior, they saw that information as mitigating and handed down a shorter sentence. (...)

Mer enn lønnsomhet
Mohammad Usman Rana, cand.med.
aftenposten.no 6.8.2012
Verdi. Representerer mennesker med Downs syndrom kun en kostnad for samfunnet?

Er innvandrere verdiløse om innvandrerregnskapet ikke går i pluss? Et grunnleggende etisk spørsmål vi må stille oss er om vi er gått altfor langt i å definere menneskets verdi som antallet arbeidstimer.

Under andre verdenskrig ble psykiatriske pasienter og andre såkalte funksjonsudyktige avlivet. Det var ikke rasehygiene som var årsaken, men at «folkehelsen måtte beskyttes mot ødeleggelser». Slik redefinerte et ikke ubetydelig antall tyske leger den hippokratiske ed, slik at massedrap på en stor gruppe pasienter ble etisk rettferdiggjort. De som ikke kunne gjøre nytte for seg på grunn av kognitive begrensninger ble enten gasset ihjel eller sterilisert for å «begrense skadene» de kunne påføre samfunnet og folkehelsen.

Denne grusomheten blir belyst på detaljert vis i den siste publikasjonen til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Heftet er kalt Liv uten livets rett og er ført i pennen av psykolog Per Johan Isdahl. Det føyer seg inn i rekken av utgivelser av HL-senteret som tar utgangspunkt i nazismens storhetstid, men som har relevans for nåtiden.

Nazistenes ekstreme sosialdarwinistiske syn på mennesket har naturligvis få paralleller i vårt samfunn. Likevel er det naivt å tro at Adolf Hitlers tankegods bare ble delt av et fåtalls mennesker. Realiteten var at gjennom virkemidler som propaganda og massesuggesjon vant hans syn mange støttespillere. Blant disse var altså tallrike leger som aktivt bidro til Hitlers dødsmaskineri fordi det ble opprettet en ny indre logikk som tilsa at avlivning av psykiatrisk syke og personer med funksjonsnedsettelse ville bedre folkehelsen og gjøre samfunnet mer effektivt. Målet helliget middelet tenkte disse legene. (...)

- Jeg pleier aldri å bli syk, men den kvelden da kom alt
aftenposten.no 8.7.2012
I løpet av de elleve månedene han har vært tett på Anders Behring Breivik, har forsvarer Geir Lippestad endret synet på sin klient. (...)

Flere har påpekt at Lippestads prosedyre står i skarp kontrast til de signalene han ga om klienten i starten av saken. På den første internasjonale pressekonferansen få dager etter at han tok på seg oppdraget i fjor sommer, omtalte han Breivik som «insane» - gal. Også de første forsvarerstrategiene som ble lagt fram i fjor høst hadde som utgangspunkt at Breivik ikke kunne straffes for sine handlinger.

Ser det annerledes
- Har Breivik klart å overbevise deg personlig om at han er tilregnelig, eller gikk du inn for det bare fordi han ønsket det?

- De første månedene etter hendelsene, var jeg, som resten av nasjonen, i sjokk. Det var en uvirkelighetsfølelse, men den har avtatt med tiden. Det å få hendelsene mer på avstand og med kjølig objektivitet forsøke å se hva som har drevet han, det gjorde at også jeg nå ser han i et litt annet lys enn i starten. Det gjelder blant annet dette med den politiske konteksten, det var veldig vanskelig å se det på dag én, men etter hvert når man setter seg inn i det og lytter til han, så blir det mer forståelig, sier Lippestad til NTB. (...)

The Wisdom of Psychopaths
books.scientificamerican.com 30.6.2012 (2.7.2012)
On Sale October 16, 2012 - Hardcover and e-Book

In this groundbreaking adventure into the worlds of psychopaths, the renowned psychologist Kevin Dutton argues that there is a fine line between a brilliant surgeon who lacks empathy and a Hannibal Lecter who kills for pleasure.

Incorporating the latest advances in brain scanning and neuroscience, Dutton reveals that there is a scale of “madness” along which we all sit. Dutton deconstructs this misunderstood diagnosis through bold on-the-ground reporting and original scientific research, and as he mingles with psychopathic criminals in a top security hospital, undergoes a “make me a psychopath” experiment, and visits monks to track their eye movements and microexpressions, he shows us that a mugger in a dimly lit parking lot tonight may very well be the Special Forces hero of tomorrow. Dutton also puts forth the controversial argument that our society as a whole is more psychopathic than ever: psychopaths tend to be fearless, confident, charismatic, ruthless, and focused—qualities tailor-made for success in the twenty-first century.

Provocative and surprising at every turn, The Wisdom of Psychopaths is a riveting journey into the lives of the insane that will spark debate for years to come. (...)

Terrorens historiske ekko
Stefan Fisher-Høyrem
aftenposten.no 2.7.2012
Breivik-saken har flere paralleller til en eldre sak som regnes som definerende for moderne terrorisme.

Stefan Fisher-Høyrem bor i Oxford, hvor han fullfører en doktorgrad i moderne historie. Han har mastergrad i historie, med hovedvekt på anarkisme og såkalt ‘ensom ulv’-terrorisme som moderne fenomen.

Det dreier seg ikke om Timothy McVeigh eller den såkalte Una-bomberen, men om en hendelse knyttet til bølgen av anarkistisk terror på slutten av 1800-tallet. De to sakene reiser lignende spørsmål om definisjoner og grensesetting i et demokratisk samfunn.

Klokken 09.00 om morgenen 12. februar 1894, mens husbandet spilte ‘Les Diamonts de la Couronné’, kastet den unge franske anarkisten Joseph Émile Henry en bombe inn i togterminalkafeen ved Gare Saint-Laraze i Paris. Tyve personer ble såret, én mistet livet. Etter en kort jakt, hvor han også skjøt mot politiet, ble han arrestert. Politimennene som anholdt ham ble senere dekorert for dåden. (...)

– Få tilbud til psykopat-ofre
nrk.no 23.6.2012
Psykopatofre vil ha hjelp tidligere. Se sak og intervju med en som har vært utsatt for en psykopat.

«Kine» har vært sykmeldt i flere år etter å ha levd sammen med en psykopat. Hun håper andre kan få hjelp tidligere enn henne. (...)

Jeg føler meg stigmatisert og såret
aftenposten.no 18.6.2012
Psykiatriprofessor Ulrik Fredrik Malt mener det er sannsynlig at Anders Behring Breivik har Asperger-syndrom.

Jeg sitter i sengen min og prøver å skrive ned det jeg føler samtidig som at regnet plasker utenfor vinduet mitt. Jeg tenker på at jeg har Asperger-syndrom. (...)

Full konflikt i psykiatrien
dagbladet.no 14.6.2012
RAPPORT: Synne Sørheim og Torgeir Husby gikk i vitneboksen i dag, med Breivik i bakgrunnen.

Husby slår hardt tilbake mot kollegenes kritikk og fjerndiagnostikk. (...)

Først gikk han til angrep på professor Malt, som tidligere har lagt fram teorier om Aspergers og Tourettes syndrom. Husby roste syrlig Malt for at Malt prisverdig hadde understreket at det er viktig å ha snakket med dem man diagnostiserer - før han likevel diagnostiserte. (...)

- Aspergere føler de blir uthengt
nettavisen.no 9.6.2012
AUTISME OG ASPERGER: Professor Ulrik Fredrik Malt sa i retten fredag at den terrortiltalte har symptomer som er forenlig med autisme og Aspergers syndrom.

Aspergere hadde aldri klart å leve dobbeltlivet til Anders Behring Breivik, mener Autismeforeningen. (...)

Breivik kokte og lo av sinne mens kontroversiell sakkyndig forklarte seg
dagbladet.no 8.6.2012
STRID: De sakkyndige har hittil hatt store problemer med å enes om Anders Behring Breiviks psyke.

Professor Ulrik Fredrik Malt fikk terroristen til å rase.

(Dagbladet): Anders Behring Breivik fikk kastet diagnoser etter seg i retten i dag, under psykiatriprofessor Ulrik Fredrik Malts forklaring.

Han mente at Breivik trolig har Aspergers syndrom, kan være autist og ha Tourettes syndrom. Malts vitnemål kan leses i detalj i vårt livestudio. (...)

PROBLEMATISK: - Dette kan være problematisk, sier rettspsykolog Pål Grøndahl om forklaringen til professor Malt. (...)

Professor Ulrik Fredrik Malt antar at den terrortiltalte har Aspergers syndrom. (...)

Aspergers-foreldre bekymret
nrk.no 8.6.2012
Autismeforeningen ble nedring av bekymrede foreldre etter at Anders Behring Breivik ble knyttet til Aspergers syndrom fredag.

Professor Ulrik Fredrik Malt konkluderte i sitt vitnemål i rettssaken at Breivik trolig har Aspergers, muligens i kombinasjon med Tourettes og en narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

Autismeforeningen i Norge fikk mange henvendelser utover dagen fredag.

– Folk er opprørte og veldig bekymret for sine barn. Det er viktig for oss å få fram at selv om man har Aspergers, så er man ikke som ham, sier leder Annette Drangsholt med henvisning til Breivik. (...)

- Breivik har en paranoid psykose
na24.no 8.6.2012
SVEKKET: - Begge rapportene fremstår nå etter Malt sitt vitnemål, som ytterligere svekket, sier Thor Kvakkestad.

- Dersom det bevises at han ikke er en del av et terrornettverk.

Det er klinikkoverlege ved Psykia AS, Thor Kvakkestad, som sier dette til NA24. (...)

- Alle psykiaterne tar feil
na24.no 29.5.2012
- Breivik lider av grandiose vrangforestillinger. Breivik er psykotisk og strafferettslig utilregnelig.

Nettavisen har fått tilgang på en fersk rapport utarbeidet av klinikkoverlege ved Psykia AS, Thor Kvakkestad. Kvakkestad har fulgt rettsaken mot Anders Behring Breivik tett og vært på plass inne i rettssalen en rekke ganger.

«Undertegnede har grundig gått gjennom all offentlig tilgjengelig informasjon i denne saken, dette i tillegg til personlige observasjoner i retten. Ut i fra dette er hans sykehistorie kartlagt i detalj, og viktige punkter som kan avklare psykiatriske diagnoser er lagt inn i en tidslinje, symptomer er vurdert opp mot ulike diagnoser ved hjelp av diagnosemanualer, utredningsverktøy og generelt klinisk skjønn», skriver Kvakkestad.

Konklusjonen er klar. Begge de to sakkyndigerapportene som er utarbeidet om Anders Behring Breiviks psykiske helse, er feil.

- Direkte uenig
- Begge psykiatrirapportene tar feil, sier Kvakkestad til NA24.

- Jeg er enig med konklusjonen i den første rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim, at Breivik er sinnsyk og strafferettslig utilregnelig, men uenig i begrunnelsen.

- Den andre rapporten fra Agnar Aspaas og Terje Tørrissen er jeg direkte uenig i, fortsetter Kvakkestad. (...)

Svakt om psykopaten
ANMELDELSER - J I Røssberg
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1261 (29.5.2012)
Anne Brudevold. Psykopatene blant oss. 193 s. Oslo: HippieMedia, 2011. Pris NOK 349 ISBN 978-82-998207-4-5

Psykopati og psykopatens personlighet er emner som vekker interesse og engasjement blant fag- og legfolk. De siste årene er det kommet flere bøker som beskriver psykopatens personlighet og hvordan folk må lære seg å håndtere eventuelle møter med psykopater. Denne nye boken er intet unntak. Forfatteren har ikke angitt noen spesifikke målgrupper, men ut fra helheten å bedømme er hensikten å utdanne allmennheten om hvordan de kan gjenkjenne og håndtere personer med psykopatiske personlighetstrekk. Forfatteren er utdannet både som psykolog, fysioterapeut og økonom og har flere års erfaring som privatpraktiserende psykolog.

Boken er inndelt i 11 kapitler med en naturlig progresjon og utvikling. Brudevold starter med kliniske beskrivelser av psykopaten og hvordan det må oppleves for mennesker å bli utsatt for en psykopat. Deretter beskriver hun hva som kjennetegner psykopaten, hvordan psykopatiske personlighetstrekk oppstår, de etter hvert så hyppig omtalte speilnevronene, psykopati og kriminalitet, i tillegg til psykopati som fenomen i samfunnet. Forfatteren gir et greit bilde av hvor vanskelig det er å ha med psykopater å gjøre: hvordan ofrene kan miste det meste av selvfølelsen, føle seg ubrukelige og hvordan selv sterke og velutdannede mennesker kan miste fotfeste i tilværelsen. Hun beskriver hvordan psykopaten manøvrerer og manipulerer og hvor vanskelig det kan være å bli klar over hva man i virkeligheten er utsatt for - spesielt hvis man i utgangspunktet er litt naiv, lettlurt og dumsnill.

Teksten er lettlest og enkel, men den representerer ikke noe nytt, utfordrende og spennende. Man sitter heller ikke igjen med følelsen av å ha hatt noen tankevekkende opplevelser. Det er ingen «a-ha-opplevelser» og «en sånn pasient har jeg hatt» eller «et sånt offer for en psykopat kjenner jeg». De klassiske psykopatikasusene som er beskrevet, er veldig nære de kasusene som er beskrevet mange ganger før.

Jeg fikk ingen god leseopplevelse. Teksten bærer preg av hastverksarbeid og inneholder en rekke skrive- og orddelingsfeil. I flere av kapitlene er det et stakkatodriv over språket med enkeltstående sitater fra personer som arbeider i feltet, iblandet sitater fra bl.a. Wikipedia. Det hele blir litt uryddig.

Emnet er viktig, og mange vil nok ha glede av å lese boken. Det finnes imidlertid mange bedre bøker om psykopati. For leger og helsepersonell anbefaler jeg boken av Dalsegg og Wesche (1). Det er en betraktelig mer informativ, leseverdig og ryddig bok om psykopati. (...)

(Anm: Røssberg JI. Helsefarlige relasjoner. Anmeldelse av: Dalsegg A, Wesche I. Ut av psykopatens grep. Hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1993..)

En sosialmedisinsk diagnose
aftenposten.no 9.5.2012
Skal vi snart komme til saken nå? Som er at det 22. juli 2011 ble begått et politisk attentat i Norge.

«Nå synes jeg ikke denne saken er morsom lenger», sa en finere dame i et selskap forleden. Behring Breivik-saken underholder ikke lenger. Kjedsomheten brer seg. (...)

Savnet fellesskap
«There is no such thing as a society», ropte Margaret Thatcher. Høyrepartiene er på fremmarsj også i Norge. Fellesskapene våre forvitrer. Men mennesket trenger å være trygg i flokk. Marcel Proust har rett: «The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong». Behring Breivik lengtet etter en flokk å høre til i. Han fant de hvite ridderne.

De siste tiårene har Jeget kolonialisert mer og mer av mennesket. Du er din egen byggmester og lykkesmed. Slik ble Behring Breivik et 1-tall, alene på gutterommet, alene i cyberspace. Det eksistensielle bevis er å bli sett: Jeg er i medielys, derfor er jeg. Den unge greske guden Narcissos forelsket seg i sitt eget speilbilde i et stille vann. Behring Breivik lengtet etter sitt bilde på alle forsider og TV-skjermer. Da han ble avvist av en kjendis på et utested i Oslo i 2010, sa han omtrent: Bare vent - om et år er jeg mye mer kjent enn deg. (...)

Study finds psychopaths have distinct brain structure
reuters.com 7.5.2012
(Reuters) - Scientists who scanned the brains of men convicted of murder, rape and violent assaults have found the strongest evidence yet that psychopaths have structural abnormalities in their brains.

The researchers, based at King's College London's Institute of Psychiatry, said the differences in psychopaths' brains mark them out even from other violent criminals with anti-social personality disorders (ASPD), and from healthy non-offenders.

Nigel Blackwood, who led the study, said the ability to use brain scans to identify and diagnose this sub-group of violent criminals has important implications for treatment.

The study showed that psychopaths, who are characterized by a lack of empathy, had less grey matter in the areas of the brain important for understanding other peoples' emotions.

While cognitive and behavioral treatments may benefit people with anti-social personality disorders, the same approach may not work for psychopaths with brain damage, Blackwood said.

"To get a clear idea of which treatments are working, you've got to clearly define what people are like going into the treatment programs," he said in a telephone interview.

Essi Viding a professor in the psychology and language sciences department of University College London, who was not involved in Blackwood's study, said it provided "weighty new evidence" about the importance of distinguishing psychopathic from non-psychopathic people rather than grouping them together. (...)

Voksne av regnbuen
Kathrine Aspaas - Journalist og siviløkonom
aftenposten.no 6.5.2012
Det er mulig å skimte et lysglimt. En vilje til rolig selvransakelse. For hvor stor er en ensomhet? Stor nok til å drepe. Hvor viktig er omtanken? Viktig nok til å redde liv. (…)

Dønn alene
For dette er alvor. Vi står ikke sammen på Youngstorget og gråter og synger om barn av regnbuen for moro skyld. Som Paracet. Som kortsiktig, smertestillende middel. For å være kledelig triste på TV. Det holder ikke å ta tak i symptomene lenger. Vi må til bunns i dette her. Og helt nede på bunnen finner vi ensomheten. Den store, smertefulle utenforheten.

For det er ikke suverenitet vi møter bak ordene i rettssal 250. Det vi skimter bak den harde pompøsiteten, er en mørk sjakt av sementert ensomhet.

Og akkurat der . . . kjenner jeg meg som en sviker. En som vedgår at morderen har menneskelige trekk. Da blir han jo en av oss. Og det er faktisk det han er. For hva gjør vedvarende isolasjon og manglende tilhørighet med et menneske? Hva koster en ensomhet?

«Vi vet ennå så lite om hvordan hjernen vår fungerer. Vi famler i blinde og gjør så godt vi kan. Om ikke mange år vil vi nok se med undring på mye av det vi driver med i dag,» sier professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, Svenn Torgersen. Også han med den selvransakelsens stemme.

Med håpets. Vi kommer til å finne ut av dette her! En dag. (…)

- Hitler led av et «messiaskompleks»
dagbladet.no 4.5.2012
«MESSIASKOMPLEKS»? En nyoppdaget rapport fra 1942 slår fast at Adolf Hitler anså seg seg for å være en frelser, og beskriver utviklingen av paranoide trekk og vrangforestillinger hos føreren. Dette bildet ble tatt i 1938 under en tilstelning i Breslau i Tyskland.

Anså seg selv for å være «inkarnasjonen av den gode ånd», ifølge en nyoppdaget rapport fra 1942.

(Dagbladet): Adolf Hitler utviklet et «messiaskompleks» mot slutten av andre verdenskrig, i takt med at han tapte terreng og ble presset mot nederlag, ifølge en nyoppdaget hemmelighetsstemplet rapport fra stridsdagene.

Begrepet «messiaskompleks» blir populært brukt om noen som har forestillinger om at de er en frelser. Dokumentet beskriver paranoide trekk hos føreren på starten av 40-tallet, og at han hevdet å lede et utvalgt folk på et korstog mot «jødetrusselen».

«Hitler er fanget i et nett av religiøse vrangforestillinger. Jødene er inkarnasjonen av ondskap, mens han selv er inkarnasjonen av den gode ånd,» er konklusjonen, ifølge BBC. (...)

Breivik: – Her er grunnene til at de sakkyndige lyver
tv2nyhetene.no 25.4.2012
Ramset opp de ulike årsakene til at Sørheim og Huseby skulle ønske å lyve om han. (...)

– Avhengig av støtte
Et fjerde alternativ ifølge Breiviks kronikk at de sakkyndige er økonomisk avhengige av staten.

– Det er ikke objektive, men er avhengige av offentlig støtte. De kan ha mottatt krav fra Arbeiderpartiet om hvilken konklusjon som er ønskelig. Breivik sier i retten at dette egentlig ikke er et alternativ han har tro på.

Det samme gjelder det siste alternativet, hevnmotivet.

– Det er jo flere som ønsker at jeg skal straffes, ved å legges inn på galehus og medisineres. Blant annet mener Yvonne Larsen at jeg skal pumpes full av medikamenter for at jeg skal lide. Det er jo forståelig. (...)

Lider i Sverige
Han forteller om et brev han har fått av en person som er innlagt ved et svensk sinnssykehus.

– Han sier at det er som kjemisk lobotomering. Han har det helt grusomt, sitter ved bordet og sikler.

– Er dette en skjebne du frykter, spør aktor Holden.

– Jeg tror alle ville fryktet det.

Aktor Inga Bejer Engh spør om noe har skjedd i perioden fra han skrev dette til nå, siden han bare legger vekt på to av sine fem alternativ.

– Nei, det har det ikke.

– Er dine svar farget av at det sitter psykiatere i retten?

– Kanskje, men ikke nødvendigvis, svarer Breivik. (...)

«Vi må være på vakt så vi ikke venner oss til ondskapen»
aftenposten.no 21.4.2012
Filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen har studert ondskap store deler av sitt voksne liv. – Vi må ta flere pauser fra 22. juli-rettssaken. Vi må ikke la oss forherde som et samfunn.

– Du har forsket i ondskap store deler av ditt akademiske liv. Er det først og fremst ondskap vi har fått se og høre i 22. juli-rettssalen denne uken?
– Dette er ondskap. Det blir tydelig gjennom hvordan Anders Behring Breivik har fremstått i retten. Han ønsker å lage mest mulig skade, lidelse og død, og angrer ingenting. Det eneste han angrer, er at han ikke klarte å påføre mer smerte.

– Hvordan skal vi forholde oss til slik ondskap når vi møter det på denne måten?
– Som samfunn har vi ingen øvelse eller trening i å takle alle de forferdelige inntrykkene som har kommet frem i rettssalen. Du kan forberede deg intellektuelt, men likevel gjør dette et meget sterkt følelsesmessig inntrykk på alle, uansett bakgrunn.

– Hva er det viktigste for å forstå hva som skjedde?
– Hans totale mangel på empati. Han sier han systematisk har forsøkt å kvitte seg følelser og «dehumanisere» dem han oppfattet som sine fiender, for deretter å kunne drepe dem. (...)

Rettspsykiater: Nå ser vi psykopaten Breivik
vg.no 19.4.2012
Kommentator: Han forteller rolig om hvorfor det er riktig å drepe barn

OSLO TINGHUS (VG Nett) Rettpsykiater Henning Værøy beskriver terroristen Anders Behring Breiviks (33) uttalelser fra vitneboksen med følgende ord: Ondskap. (...)

Henter inn enda en psykiater i Breivik-saken
tv2nyhetene.no 19.4.2012
Bistandsadvokatene har fått hjelp av nok en psykiater til å vurdere om Anders Behring Breivik er tilregnelig eller ikke.

Etter at de to sakkyndigerapportene har konkludert ulikt rundt hvorvidt den terrortiltalte er tilregnelig eller ikke, har bistandsadvokatene nå fått hjelp av en annen psykiater til å vurdere dette spørsmålet.

Vurderer totalbildet
Spesialist i psykiatri, Ulrik Malt, følger rettssaken med et helt spesielt mandat fra bistandsadvokatene.

– Bistandsadvokatene har bedt meg om å gjøre en vurdering av totalbildet med tanke på tilregnelighet eller ikke tilregnelighet, sier Malt til TV 2. (...)

Rettspsykolog forstår hvorfor rapportene er så forskjellige
aftenposten.no 19.4.2012
Etter tre dager i retten, begynner rettspsykolog Pål Grøndahl å skjønne hvordan de to sakkyndigrapportene om tiltaltes mentale helse kan ha så forskjellig konklusjon. (...)

Slik oppfattet han tiltalte i går da han gjentatte ganger nektet å kommentere spørsmålene til aktoratet:

– Jeg ser den høflige imøtekommende mannen som blir mer spiss, betydelig mer i forsvar. Av og til glipper det for ham, han blir famlende, nølende og trekker tilbake uttalelser han har hatt før.

– Hva viser det?
- Det er det jeg ikke vet. Er dette et vrangforestillingsbilde han prøver å forsvare, er det en narsissistisk personlighet som blåser opp sin egen rolle, men som ikke er realitetsbristende, eller er han en taktiker som prøver å skjule noe, slik at han må bli famlende og diffus? spør han. (...)

22. juli-rettssaken:
Psykiater: – Breivik bør få gjeninnført medieforbud

tv2nyhetene.no 18.4.2012
Spesialist i psykiatri, Thor Kvakkestad, mener den terrortiltalte justerer forklaringen utfra mediedekningen av saken. (...)

– Justerer symptombildet
Dermed er det fare for at Breivik demper seg for å komme så langt som mulig bort fra svarene han gav i den første sakkyndigerapporten. Der ble han som kjent erklært utilregnelig.

– Jeg synes det er betenkelig at han skal få lov til å justere sitt symptombilde som han presenterer utad ytterligere.

– Tror du en utilregnelig person kan klare dette spillet?

– Man vet at pasienter med schizofreni kan være tildekkende på sine symptomer, så dette er mulig. Det finnes alltid unntak i medisinen, sier Kvakkestad.

– De kan kamuflere symptomer, de kan justere seg - og vi har sett det i dag, at han er usikker, han blir avslørt i løgn på løgn. Og der han ikke svarer, så tror jeg faktisk ikke han vet svaret.

Psykiateren mener at Breivik ikke er så alvorlig preget av sykdom at han ikke klarer å justere forklaringen. (...)

Spesialist i psykiatri vil medisinere Breivik mot psykoser
dagbladet.no 12.4.2012
(Dagbladet): Klinikkoverlege og spesialist i psykiatri, Thor Kvakkestad sendte i går et brev til Anders Behring Breivik, der han tilbyr seg å hjelpe den terrortiltalte med medisinering mot psykose.

- Frivillig bruk av antipsykotisk medikasjon nå gjennom rettsaken vil kunne ha avgjørende betydning for å kunne si med betydelig mer sikkerhet hva som er tilfelle i denne saken; om Breivik er tilregnlig eller utilregnelig, paranoid schizofren eller bare personlighetsforstyrret og ond, sier Kvakkestad til Dagbladet.

- Helt avgjørende
Kvakkestad sier at han etter 18 års erfaring med medikamentell behandling av psykoser svært sjeldent har opplevd at pasienters symptombilde ikke endrer seg i noe grad i løpet av de første ukene av behandlingen. (...)

- Useriøs tilnærming
Psykiater Arne Thorvik er negativ til Kvakkestads forslag om å tilby Breivik antipsykotisk medikamentell behandling.

- Jeg synes det er en useriøs tilnærming. Ikke alle med paranoid schizofreni responderer på medisinen. Det er en betydelig del non-respondere. Om Breivik begynner på medisinene og ikke viser noen respons, kan det altså tolkes på forskjellige måter, og derfor mener jeg at dette ikke ville hatt noen bevisverdi. Denne typen utprøving har dessuten ingen tradisjon i norsk rettspsykiatri, sier Thorvik til Dagbladet.

- Ikke veien å gå
Breiviks forsvarer, Tord Jordet, presiserer at han ikke har lest brevet fra Kvakkestad, men sier at han synes forespørselen høres merkelig ut.

- Å oppfordre noen til å ta medisiner for å bevise at man ikke trenger medisinene, synes jeg høres spesielt ut, og jeg har liten forståelse for at noen kan foreslå dette overfor vår klient når de ikke en gang har møtt ham. Jeg synes også det er rart at denne henvendelsen kommer nå, siden det nettopp ble lagt fram en tydelig konklusjon om at vår klient ikke har psykoser av noen art, sier Jordet.

Rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl tror ikke forslaget til Kvakkestad er veien å gå. (...)

Spesialist tilbyr Breivik medisin mot psykoser
vg.no 12.4.2012
Spesialist i psykiatri Thor Kvakkestad har sendt brev til Anders Behring Breivik der han tilbyr seg å medisinere ham for å avklare tilregnelighetsspørsmålet. (...)

Forslaget møter liten støtte hos flere psykiatere avisen har snakket med. Psykiater Arne Thorvik sier at ikke alle med paranoid schizofreni responderer på medisinen.

- Om Breivik begynner på medisinene og ikke viser noen respons, kan det altså tolkes på forskjellige måter, og derfor mener jeg at dette ikke ville hatt noen bevisverdi, sier Thorvik.

Breiviks forsvarer Tord Jordet sier han synes det er rart at henvendelsen kommer nå siden det nylig er lagt fram en tydelig konklusjon om at Breivik ikke har psykoser av noen art. (...)

Rettpsykiatrisk forvirring
ukeavisenledelse.no 11.4.2012
Norsk rettspsykiatri ligger med brukket rygg. Slik blir den liggende lenge. Politikerne vil sørge for at listene legges høyere for at noen skal dømmes til behandling som alternativ til straff og at det ene ikke utelukker det andre, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

I tilfellet Brevik er altså ekspertene uenige. Det holder ikke å si at det ikke er uvanlig at fagfolk er uenige. I dette tilfellet får den faglige uenigheten dramatiske konsekvenser. Det er snakk om at landets verste massemorder skal dømmes til straff eller behandling. Rettspsykiaterne stilling er så sterk at det er i realitetene de som avgjør en straffesak. Dette ble tydelig da kravet om nye rettssakskyndige ble fremmet. Riksadvokat Tor Aksel Busch sa det ikke var nødvendig, for det ville uansett være skapt tvil, og denne tvilen ville komme tiltalte til gode. Denne tvilen er ikke ryddet av veien etter gårsdagens rapport. (...)

Norsk politi hentet jødene
dagbladet.no 5.4.2012
POLITIFOLK DELTOK I FOLKEMORD: Professor Per Ole Johansen på Institutt for kriminologi ved Universitetet i Oslo har gransket flere hundre norske politifolks innsats under krigen.

Mange norske politifolk slapp ustraffet unna sin deltakelse i utryddelsen av de norske jødene. - Nå må tida være moden for å få luftet ut i politiet, sier Per Ole Johansen. (...)

Dekket hverandre
- Mønsteret er at alle dekket over hverandre etterpå. Dette er en av årsakene til at ytterst få politifolk ble dømt for å ha deltatt i innsamlingen av de norske jødene som ble deportert til Polen - der så godt som alle ble myrdet i gasskamrene, forteller Johansen. (...)

Det gikk ikke mer enn et par år før det grusomme som skjedde med jødene var skjøvet i bakgrunnen, framholder han. (...)

- Det var ikke bare den beryktede politiinspektøren Knut Rød som slapp unna med rent rulleblad. Kollegene hans fra Statspolitiet gikk også - med veldig få unntak - fri. (...)

Gal, ond eller begge deler?
aftenposten.no 4.4.2012
Kan Anders Behring Breivik (33) være frisk nok til å lure alle og utføre et massedrap, og samtidig være for syk til å kunne straffes for det? Spørsmålet er den ulmebrannen rettssaken skal utspille seg på. (...)

En reprise på ondskapen
aftenposten.no 21.3.2012

Ble slått i hjel. Rettssaken mot mor til Christoffer blir en reprise av saken mot stefaren (39). Pluss litt til.

Skjebnen til åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle opptok alle oss som fulgte saken mot stefaren her i tinghuset i Tønsberg våren 2009. Det var vondt å høre
det han ble utsatt for – omfattende vold mot en totalt forsvarsløs gutt gjennom lang tid.

Christoffer åpnet seg aldri og fortalte hvordan han fikk åpne sår, gjenklistrede øyne og blåmerker. (...)

Var alt verre før?
Hans Jacob Orning -Professor i historie, Høgskolen i Volda
Det er sjelden Skavlan inviterer forskere for å underholde det norske og svenske folk en fredags kveld. Men Steven Pinkers siste bok har flere problematiske sider, skriver artikkelforfatteren.

HVA ER VOLD? Den mest problematiske siden ved Pinkers tilnærming er etter min mening at han ikke problematiserer hva vold er til ulike tider, skriver artikkelforfatteren.

Det er sjelden Skavlan inviterer forskere for å underholde det norske og svenske folk en fredags kveld. Men Steven Pinker er en mann utenom det vanlige. I mursteinen «The Better Angels of Our Nature» går han i rette med dem som mener alt er blitt mye verre enn før. Måler man voldsfrekvens, er tendensen umiskjennelig: vi lever i verdens fredeligste tidsalder. Selv når man regner inn 1900-tallets to verdenskriger og utrenskninger i regi av Stalin, Mao og Pol Pot blir andelen drepte i forhold til folketall langt lavere enn i et hvilket som helst tidligere århundre. Dette er utvilsomt gode nyheter, men er de riktige - og i så fall: hvordan skal vi tolke dem? (...)

«Vi har myndigheter som beskytter oss mot hverandre», uttaler Pinker hos Skavlan (17.3). Mennesket har voldelige impulser, men i dag kontrollerer vi disse impulsene bedre. Vi trenger ikke ty til vold, for «vi vet at staten vil gjøre det for oss.» Dette lyder nesten som et ekko av Vest-Europas første moderne statsapologet, Thomas Hobbes. I Leviathan fra 1651 skrev han om hvordan menneskene i naturtilstanden levde et liv med «alles kamp mot alle», der den eneste redningen bestod i å overdra voldsmonopolet til en eneveldig fyrste. Siden den tid har vest-europeiske stater brukt denne ideologien til å rettferdiggjøre en statsoppbygging som mangler historisk sidestykke. Vi trenger staten, for uten den braker det løs med kaos og krig. (...)

Breiviks krav om tilregnelighet
ukeavisenledelse.no 7.3.2012
Anders Behring Brevik har gått i allianse med VG, AUF og opinionen mot psykiaterne og påtalemyndighetene som vil frata ham meningen med sin udåd. Han vil være tilregnelig og bygge seg opp som politisk straffange, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Noe av det første Behring Breivik konfronterte Huseby og Sørheim med var Knut Hamsuns skjebne. Han gjorde det klart at han ville stå for det han hadde gjort. Diagnosen kom overraskende på ham. Den kom ikke overraskende på hans advokat Geir Lippestad som etter å ha møtt ham noen ganger brukte uttrykket «insane» for å karakterisere ham i møte med utenlandske medier. De som har forhørt Breivik, var heller ikke overrasket over utilregnelighetsdiagnosen.

Da spørsmålet om nye psykiatere dukket opp, gjorde Breivik det klart at han ville nekte å samarbeide med dem. Det har nok Lippestad støtte ham i. Å bli regnet som utilregnelig regnes gjerne som en formildende omstendighet. Da riksadvokat Tor- Aksel Busch sa det ikke var noe poeng i å oppnevne to nye rettspsykiatere fordi tvilen uansett ville komme tiltalte til gode, forutsatte han at det var dette Lippestad ville prosedere på.

Snudde rundt
Slik ville ikke Anders Behring Breivik det. Han valgte å snu trill rundt. Han samarbeider med de nye psykiaterne og de som skal observere ham for å kunne tilbakevise Huseby og Sørheims konklusjon. Han hevder 80 prosent av det de skriver i rapporten om ham er tull og tøys. Breivik er ikke interessert i å bli gjort til et psykiatrisk tilfelle, en gal tulling, en av historiens mest rabiate massemordere som det klikket fullstendig for. Han vil ikke bli plassert blant «de gale», fullstendig parkert i forhold til offentligheten. Hvem vil framover intervjue en psykiatrisk pasient som det har klikket for? Blir han gjort utilregnelig, har han tapt fullstendig også i forhold til sine egne planer og ville tanker. (...)

Fra første stund av har AUF og det politiske Norge gjort Behring Breivik til en tilregnelig politisk motstander. Midt i all elendigheten gir det en slags mening å ha en politisk fiende av verste sort. Behring Breivik og alt han står for skal bekjempes. (...)

Taushetsplikten
Huseby og Sørheim, de som kjenner Breivik best, har ikke deltatt i debatten. De er bundet av sin taushetsplikt. Den som varsler det som kan komme i retten, er klinikkoverlege Thor Kvakkestad. Han skrev for vel en uke siden en kronikk i Dagbladet der han tok til orde for at det bør settes en dose langtidsvirkende psykosemedisin på Breivik. Det er det den psykiatriske rapporten legger opp til. Blir det gjort og diagnosen er rett, vil Breivik friskne til og ta avstand fra sine ugjerninger.

Er det mulig at Behring Breivik kan komme til sans og samling ved medikamentell behandling? Er det dette Huseby og Sørheim vil «prosedere på» i retten? Skal Behring Breivik få det som han vil, bli dømt til straff som tilregnelig og bygge en posisjon fra fengselet? Ellers skal han gjøres utilregnelig mot sin vilje?

Påtalemyndigheten har åpnet for at de kan komme til å ombestemme og endre tiltalene til straff istedenfor behandling. De vil se det an. Hvis det argumenteres godt for at Breivik kan behandles slik at han vekkes opp av sin psykiske tilstand og erkjenner sin ugjærning, vil dette bli tillagt betydelig vekt i retten.

Det kan det være noen av de pårørende også vil gjøre. Det er langt fra alle som er opptatt av at Breivik skal regnes som tilregnelig. Han skal ikke ut igjen i samfunnet uansett. Noen kan komme til å innse at han vil gjøre mindre skade som utilregenlig enn tilregnelig. (...)

Hadde jeg fått satt en sprøyte
KRONIKK - Thor Kvakkestad - Klinikkoverlege, spesialist i psykiatri, Psykia AS
dagbladet.no 24.2.2012
Hva hadde skjedd hvis jeg fikk satt en dose langtidsvirkende psykosemedisin på Anders Behring Breivik? Skal vi tro ekspertutredningen ville han friskne til og ta avstand fra sine ugjerninger første rettsdag i Oslo Tinghus.

MEDISINERING: Noen dager etter at injeksjonen er satt vil den begynne å virke, gradvis vil paranoide symptomer, grandiose forestillinger, vrangforestillinger og hallusinasjoner blekne og i mange tilfeller forsvinne helt, skriver kronikkforfatteren. (...)

Husby og Sørheim har beskrevet det i sin rapport, det aller viktigste, det som kan forhindre at det endrer i en katastrofe, et suicid, er medisiner mot psykose, såkalte nevroleptika. De første fikk vi på 1950-tallet og revolusjonerte psykiatrien, pasientene kunne endelig få mulighet til å komme ut av asylene. Når pasienten selv ikke skjønner at han er syk må det gis i sprøyter, det kan gis daglig eller det kan gis i langtidsvirkende sprøyter som Risperdal Consta, som virker i to uker, eller ZypAdhera, som virker i fire uker av gangen. (...)

Som psykiater har man en plikt til å hjelpe selv om pasienten ikke ønsker det, det er også nedfelt i lovverket at man ikke skal ha psykotiske mennesker gående rundt i Norge uten behandling, heller ikke i norske fengsler. En sprøyte eller to i rumpa på Breivik ville nok ikke gjort han helt frisk, men det ville nok med stor sikkerhet endret hans adferd i betydelig grad, dette hvis diagnosen til de sakkyndige er korrekt. Det ville mulig kommet frem noe empati i det offentlige rom fra han, kanskje så mye at han brøt helt sammen.

Er det ikke på tide å legge hatet litt til side, flere og flere sier nå i sosiale medier at mannen er gal. Så hvorfor griper ikke Fylkeslegen inn og sørger for at Breivik får denne sprøyta med antipsykotisk medisin slik de sakkyndige etterlyser i sin rapport? Og dette før den 16. april, slik at vi kan få en rettssak som er det norske demokratiet verdig? (...)

Human experiments: First, do harm (Menneskelige eksperimenter: Først, ikke gjør skade)
nature.com 8.2.2012 (Nature | News Feature)
In the 1940s, US doctors deliberately infected thousands of Guatemalans with venereal diseases. The wound is still raw.

EVOLVING ETHICS
Sexually transmitted diseases (STDs) were a prime concern for health officials in the 1940s, and many medical studies — including the US experiments in Guatemala — used methods that would be considered unethical today. Although standards improved over the decades, clinical researchers continued to push the boundaries of acceptable science. - Presidential Commission for the Study of Bioethical Issues

The injections came without warning or explanation. As a low-ranking soldier in the Guatemalan army in 1948, Federico Ramos was preparing for weekend leave one Friday when he was ordered to report to a clinic run by US doctors.

Ramos walked to the medical station, where he was given an injection in his right arm and told to return for another after his leave. As compensation, Ramos's commanding officer gave him a few coins to spend on prostitutes. The same thing happened several times during the early months of Ramos's two years of military service. He believes that the doctors were deliberately infecting him with venereal disease. (...)

Herman Kahan: Toget stoppet, og stedet het Auschwitz
nrk.no 27.1.2012
– Toget stoppet, og stedet het Auschwitz, forteller Herman Kahan.

Herman Kahan var fange ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Det er fremdeles vanskelig å fortelle om det som skjedde der.

27. januar er den internasjonale Holocaustdagen. Denne dagen i 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau frigjort. Da kom de sovjetiske styrkene og befridde de overlevende fangene i konsentrasjonsleiren.

I Norge vil dagen markeres blant annet ved at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) holder hovedtalen ved minnemarkeringen på Akershuskaia i Oslo. (...)

Slår, dytter og lugger hjelpeløse pasienter
dagbladet.no 19.1.2012
VI ADVARER MOT STERKE BILDER I DENNE VIDEOEN: Politiet i San Remo skal ha sikret seg ni tusen timer med videoopptak av voldsbruken ved sykehjemmet.

Italiensk politi har arrestert sju personer for omfattende voldsbruk mot eldre og hjelpetrengende.

(Dagbladet): Syv personer er arrestert etter at politiet gikk til aksjon mot et sykehjem i San Remo i Italia, melder San Remo News.

Personene er mistenkt for omfattende voldsbruk mot pleietrengende pasienter. Blant de arresterte er Rosalba Nasi, som er kona til den italienske politikeren Gabriel Boscetto.

Det var etter at politiet mottok bekymringsmeldinger fra pårørende og ansatte at de åpnet etterforskning på sensommeren i fjor. De etterforsker også to mistenkelige dødsfall ved sykehjemmet. (...)

Professor angriper AUF
na24.no 11.1.2012
- AUF står bak livsfjern norsk justispolitikk, hevder jussprofessor.

I et langt leserinnlegg i Dagens Næringsliv angriper juss-professor Ole Gjems-Onstad en straffelov som gjør at Anders Behring Breivik kan slippe straff for å ha drept 77 mennesker på Utøya og i Regjeringskvartalet. (...)

- Mye av den tenkning som AUF har tatt del i, har bidratt til en lovgivning som avskjærer straff for han som slaktet dem, skriver professor i strafferett, Ole Gjems-Onstad, under tittelen «Livsfjerne norske ideologier». (...)

Massemorder i komfortabelt fengsel
BI-professor Ole Gjems-Onstad reagerer sterkt på at «Norge lar sin største massemorder sitte i et komfortabelt fengsel med tre rom: Ett for arbeid, ett for trening, ett for rekreasjon og hvile».

Han mener at vi har en strafferettslig ideologi som forbyr oss å være sinte og kreve hevn, og at vi tror at oljepenger kan kjøpe oss fri fra alt.

- Det er vondt, men sant: Utøya var et sted der man dyrket de ideologier som gjorde at så mye gikk galt. Man kan forstå at mange i AUF ikke vil at øya skal bli borte. Men vil man vise respekt for de døde ved å lære, slipper man taket i en del av de livsfjerne ideologiene, skriver Gjems-Onstad. (...)

Psykiater vil tvangsmedisinere Behring Breivik
aftenposten.no 10.1.2012
Tidligere overlege ved Dikemark mener tvangsmedisinering av Anders Behring Breivik med små doser antipsykotiske medikamenter kan gi viktig informasjon om han er strafferettslig tilregnelig.

- Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater og tidligere overlege ved Dikemark Thor Kvakkestad.

- På denne måten ville man vært nærmest 100 prosent sikker på at han ikke bløffer, sier Thor Kvakkestad, psykiater og tidligere overlege ved Dikemark.
Fra 1999 til 2001 hadde Kvakkestad ansvaret for inntaksposten ved Dikemark. Det er ved sikkerhetsavdelingen på Dikemark at Anders Behring Breivik trolig vil bli behandlet, dersom diagnosen paranoid schizofren blir stående.

- For å få en endelig avslutning på denne farsen, bør han legges inn. Den eneste måten nå å finne ut hvem som har rett, er å starte tvangsbehandling med legemidler, sier psykiater Thor Kvakkestad.

I dag har han ansvar for Furukollen psykiatrisk senter på Årnes og behandler en rekke pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

- Ved en observasjon nå bør han daglig tvangsmedisineres uten at han vet hva han får, om det er ekte medisin som virker godt mot psykose eller om det er narremedisin som bare virker sløvende. Her er det tilgjengelige alternativer på markedet. Jeg kan ikke se at dette ikke kan gjennomføres, sier Kvakkestad. Selv har han behandlet 40–50 pasienter som har begått straffbare handlinger, men som har vært for syke til å kunne sone fengselsstraff. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

Kjemper for de farligste
morgenbladet.no 9.2.2012
Legen og psykiateren Randi Rosenqvist har virket i feltet rettspsykiatri i mer enn 30 år.

Psykiater Randi Rosenqvist kan kanskje være kvass som en saks. Men hun kan også sitte og sløve med en. (...)

– Fengselspsykiatri er nok et forsømt forskningsfelt. Landskapet er for ukjent, rett og slett. Det kan være kategorier lidelser som vi ikke har sett, eller har funnet navn for, sier hun.

Kunnskapsnivået i samfunnet for øvrig nærmest ryster henne.

– Folk tror at Anders Behring Breivik kan tvangsmedisineres for å stille en diagnose. For det første er det ulovlig, dernest er det ikke på noe vis en sikker metode, sier hun.

Engasjementet hennes gjelder psykiatrien generelt, mer enn denne ene terrorsaken. Hun frykter at kontroversen etter sakkyndige-erklæringen Torgeir Husby og Synne Sørheim avga i 22. juli-saken, har skadet psykiatriens omdømme, men kanskje de psykisk lidende aller mest.

– Man snakker om de sinnslidende som tikkende bomber. Jeg hører om pasienter som er blitt dårligere, og som frykter at andre skal se dem som risikoelementer i samfunnet.

Hun mener selve rettsstaten er blitt satt på prøve. Og synes ikke vi har bestått.

– Taushetsbelagte dokumenter er blitt lekket til pressen. De som ikke kjenner saken godt nok, uttaler seg, som psykiatriske eksperter. Og ikke bare populistiske politikere – pressen selv bidrar til å forsterke stigmatiseringen av de utilregnelige når de er under behandling, og når de blir friske, mener hun. (...)

Moren mener at Breivik var sinnssyk
nettavisen.no 15.1.2012
Allerede før 22. juli mente moren til Breivik at han var sinnssyk. (...)

Klinikkoverlege: - Paranoid schizofreni
- Vrangforestillinger og sannsynlige hallusinasjoner slik det moren her beskriver er psykotiske symptomer, noe man ofte ser hos pasienter med paranoid schizofreni. Slike symptomer medfører tvangsinnleggelse og tvungen behandling med legemidler her i Norge hvis pasienten selv ikke samtykker i behandling, sier klinikkoverlege Thor Kvakkestad i Psykia AS til Nettavisen.

Kvakkestad er spesialist i psykiatri og var tidligere overlege ved Regional sikkerhetsavdeling, Dikemark, på avdelingen der Breivik sannsynligvis blir sendt hvis han blir erklært sinnssyk.

Han mener at uttalelsene fra moren som er beskrevet i rapporten er noe politiet må ha kjent til lenge.

- Sannsynligvis har politiet og påtalemyndigheten sittet på denne informasjonen lenge og dette kan være en av grunnene til at de ønsker Breivik dømt til behandling og ikke forvaring, sier Kvakkestad. (...)

Utøya-overlevende: - Frykter at Breivik spiller gal
dagbladet.no 6.1.2012
Er redd Breiviks slue plan er å defineres utilregnelig for å en dag slippe fri. Psykiatrispesialist foreslår observasjon og tvangsmedisinering av terroristen.

ØNSKER IKKE NY VURDERING: Anders Behring Breivik var først negativ til de sakkyndiges konklusjon av ham som utilregnelig. Nå har han imidlertid godtatt dette, og ønsker ikke at det gjennomføres en ny vurdering av ham.

FORESLÅR TVANGSMEDISINERING: For å få en endelig avklaring på Breiviks psykiske tilstand foreslår psykiatrispesialist Thor Kvakkestad å tvangsmedisinere ham. - Ved en observasjon nå, bør Breivik daglig tvangsmedisineres uten at han får vite hvilke medisiner han får, sier Kvakkestad.

- IKKE AKTUELT: Breiviks forsvarer Vibeke Hein Bæra sier til Dagbladet at det ikke er aktuelt å tvangsmedisinere klienten. - Det er tvilsomt om det er hjemmel til det i dette tilfellet og det vil være et svært inngripende virkemiddel, sier hun. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

How to Act Like a Psychopath without Really Trying [Excerpt] (Hvordan opptre som en psykopat uten virkelig å prøve [Utdrag])
scientificamerican.com 16.12.2011
People who don't care—or don't need to care—what others think of them show how crucial reputation is to civilization. Understanding it could reduce crime, improve ethical behavior and rein in Wall Street excesses

PEOPLE WILL TALK, which is why reputation is important—except if you're a psychopath.

Editor's note: The following is an excerpt adapted from the book, People Will Talk: The Surprising Science of Reputation, by John Whitfield (Wiley, 2011). Copyright © John Whitfield

About one in every 100 people doesn’t care what others think of him. These people are hard to spot. They are usually physically healthy, and their intelligence is often above average. Yet, in the words of one psychiatrist, they lie without compunction, cheat, steal, and casually violate any and all norms of social conduct whenever it suits their whim. They have no concern for others’ suffering, no remorse when caught, and punishment does little to change them. They are called psychopaths.

Mental-health professionals have usually treated psychopathic behavior as a disorder—a large proportion of the prison population, after all, has been diagnosed with some version of the trait. But viewed from an evolutionary angle, psychopathy looks more like a feature than a bug. Most people are cooperative, trusting and generous. This pays off in the long term. It also creates an opening for those who would rather prey on society than join it. (...)

Her går hun opp i flammer
nettavisen.no 22.11.2011
Stadig flere tibetanere setter fyr på seg selv for å få verdens oppmerksomhet.

Organisasjonen Studenter for et Fritt Tibet har frigjort en video som angivelig viser 35 år gamle Palden Choetso omgitt av flammer.

- Jeg ønsker at Dalai Lama skal returnere til Kina, jeg vil ha frihet for Tibet, skal 35-åringen ha skreket da hun ble oppslukt av flammene. Hun falt i bakken etter 15 sekunder.

Døde av skadene
Den tibetanske buddhistnonnen satte fyr på seg selv midt i en gate for å protestere mot landets behandling av Tibet. Hendelsen skjedde 3. november i Ganzi i provinsen Sichuan.

Organisasjonen Studenter for et Fritt Tibet har gitt videoen til media, samt publisert filmklippet på YouTube.

Tibetaneren ønsket å vekke internasjonal oppmerksomhet rundt Kinas behandling av Tibet. 35-åringen døde som følge av skadene. (...)

Et spøkelse dukker opp
aftenposten.no 17.11.2011
At det kan reises tvil om det tyske overvåkingspolitiets rolle i saken rundt terrorcellen, er et fatalt nederlag for hele den tyske nasjonen. (...)

Tysk nynazistgruppe mistenkes for ni drap
ukeavisenledelse.no 12.11.2011
Tysk politi mistenker nynazister for å stå bak ni drap. Ett av ofrene var en politikvinne, mens de åtte andre var butikk- og gatekjøkkeneiere av utenlandske opprinnelse.

Drapene på de utenlandske butikk- og gatekjøkkeneierne, som tyske medier omtaler som kebabdrapene, fant sted over hele Tyskland i årene 2000 til 2006.

Politikvinnen ble drept i et angrep i Heilbronn i 2007. En annen politioffiser overlevde angrepet.

Etterforskningen har lenge stått i stampe, men politiet mener nå å kunne knytte de ni drapene til en og samme nynazistgruppe. (...)

Psyke terrorister?
Av Anders Romarheim
morgenbladet.no 21.10.2011
Kan psykisk friske mennesker begå terrorhandlinger?

Stilt overfor et så hensynsløst terrorangrep som 22. juli kan det være lettvint og opportunt å konkludere at de fleste terrorister er forskrudde til sinns. Hva feiler det disse sinte unge mennene? Er de fleste av dem gale? Man trår unektelig over en grense når man er villig til å drepe for en sak. Enda en barriere brytes når man angriper forsvarsløse sivile. Allikevel har flere fremtredende psykologer innen terrorismeforskningen – slik som Horgan, Merari, Silke og Post – ikke funnet grunnlag for å hevde at terrorister kan klassifiseres som psykopatologiske oftere enn i resten av befolkningen. (...)

En opplagt innvending mot å inkludere mentalt ustabile personer i en terrorgruppe er at de vil utgjøre en sikkerhetsrisiko for hele gruppen. Å stå i ledtog med uberegnelige personer er noe de som brenner sterkt for en politisk sak gjerne vil unngå. Å unngå å bli oppdaget er første leveregel for terrorgrupper. Ordet gruppe er vesentlig her. Observasjonen om relativt normal psyke innad i terrorgrupper gjelder i mindre grad for terrorister som opererer alene. De «ensomme ulvene» er en spesiell kategori der den psykologiske tilstanden oftere er ustabil. Dette gjelder for gjerningsmannen fra Utøya og Oslo. Nøyaktig hva som feiler ham rent diagnostisk skal man overlate til rettspsykiatere og psykologer å avdekke. Men ser man på måten angrepet er gjennomført på, og leser man teksten han etterlot seg, så forstår enhver at det er noe alvorlig galt med ABB. (...)

Tibetansk nonne setter fyr på seg selv
nrk.no 18.10.2011
Tibetanere som bor i Nepal tenner lys for landsmenn som tok livet av seg selv i et flyktningsenter i Lalitpur 11. oktober. Sju tibetanske menn har satt fyr på seg selv siden mars i protest mot styret i Beijing.

En tibetansk nonne døde etter at hun satte fyr på seg selv i det sørvestlige Kina mandag, opplyser kampanjegruppa Fritt Tibet.

Idet 20 år gamle Tenzin Wangmo tente på seg selv, ba hun om religionsfrihet i Kina og om at Dalai Lama får komme tilbake.

Episoden fant sted i Aba i Sichuan-provinsen, der det er et buddhistisk kloster som har vært senter for en rekke protester.

Det er første gang en kvinne setter fyr på seg selv i Kina, men hittil i år har til sammen ni personer brent seg til døde i protest mot myndighetene. (NTB)

Hjerneforskning kan ikke forklare
etikkom.no 17.10.2011
Etter terroren 22. juli har flere hevdet at en slik ekstrem ugjerning ikke alene kan forklares med ideologi, men at også medisinske forklaringer må inn. Men kan hjerneforskning forklare gjerningsmannen?

– På det ene siden hadde det vært fantastisk om vi kunne fastslå at denne mannens hjerne er annerledes enn våre hjerner, sier førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, Tor Endestad. Han arbeider innenfor fagfeltet kognitiv psykologi og moderne visualiseringsteknologi som MR (magnetresonanstomografi). Utviklingen av denne teknologien har gjort det mulig å studere aktivitet i hjernen direkte mens kognitive prosesser foregår, noe som har revolusjonert hjerneforskningen.

Umulige dilemmaer
– Jeg skjønner godt at mange ønsker å fastslå at det er medisinske årsaker til at et menneske gjør noe så forferdelig. Da ville vi kunne betrakte personen som annerledes enn oss og tenke at den ekstreme handlingen på en eller annen måte er forklarlig . Når noe ekstremt skjer, ønsker vi å finne mening, og da begynner vi å lete etter mønstre. Men jeg tror vi må forsøke å dempe behovet for slike forklaringer. Psykologien og medisinsk hjerneforskning er ikke der at vi kan angi presise forklaringer på eller forutse enkeltmenneskers handlinger. Jeg håper egentlig at vi aldri kommer dit, sier Endestad, rett og slett fordi det reiser en rekke nesten umulige dilemmaer. (...)

Biologi ikke nok
– Når vi leter etter biologiske forklaringer, kan vi stå i fare for å fokusere vekk fra enkeltindividets selvstendige ansvar. Det å bli marginalisert er i seg selv en stor samfunnsfare. Når et menneske blir gående alene og får en følelse av ikke å være med i samfunnet forøvrig, kan det forsterke negative personlighetstrekk, sier Endestad. Han mener vi må ha mer tro på de tradisjonelle psykologiske metodene og dempe ned troen på at ny hjerneforskning vil kunne revolusjonere forklaringen av ekstreme hendelser.

– Når vi mennesker blir veldig redde, blir vi veldig stemplende. Jeg tror ikke at det finnes en psykolog eller psykiater som kan forutsi at deres pasient kan bli en massemorder. Jeg tror heller ikke vi vil komme dit. (...)

Tortur: Ti metoder
historienet.no 13.10.2011
Tortur ble innført i middelalderen som en legal metode for blant annet å få kjettere til å tilstå. Men tortur hadde vært kjent lenge før det. (...)

- Jente (18) halshogget da hun satt i varetekt
nettavisen.no 23.9.2011
Familien skulle opprinnelig til et militærsykehus for å hente 18-åringens avdøde bror, Mohammad. Broren var en aktivist som tilsynelatende ble torturert og drept i varetekt.

- Hogget av hodet og armene
Men ved en tilfeldighet oppdaget familien også liket til den 18 år gamle jenta. Både hodet og armene hennes var hogget av, og huden hadde blitt fjernet fra kroppen, melder Amnesty International.

- Hvis det blir bekreftet at Zainab satt i varetekt da hun døde, så vil dette være en av de mest rystende dødsfallene i varetekt som vi har sett, sier Philip Luther, Amnestys nestleder i regionen Midtøsten og Nord-Afrika. (...)

tudy: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.

Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.

Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)

In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)

(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)

Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)

Ann Heberlein med aktuell utgivelse: En liten bok om ondskap
cappelendamm.no 5.9.2011
Ann Heberlein ga i fjor ut En liten bok om ondskap i Sverige. Nå foreligger boken på norsk. Lite visste hun – og forlaget om hvor aktuell denne utgivelsen skulle vise seg å bli med tanke på 22.7.11. Forfatteren kommer til Oslo bokfestival fredag 16. september.

I boken undersøker og stiller forfatteren spørsmål ved våre forestillinger om ondskap. Hvordan skal man kunne forstå personer som Anders Eklund, Marc Dutroux og Josef Fritzl som med vitende og vilje har begått avskyelige handlinger mot barn? Hvordan skal man se på barna som selv blir voldsutøvere: Harris og Klebold fra Columbine High eller Mary Bell? Hvordan var den institusjonaliserede ondskapen vi møtte i Abu Ghraib eller det tidligere Jugoslavia overhodet mulig?

Mange spørsmål, men Ann Heberlein hjelper oss også med å formulere noen av svarene. Hun mener at ondskapen ikke er ubegripelig, i motsetning til hva de fleste av oss føler etter 22. juli. Det eneste ubegripelige ved den er vår motvilje mot å gjøre mer for å stoppe den. Forutsetningen for at onde handlinger skal kunne utføres er alltid den store, stille massens likegyldighet. Ondskapen har sitt utspring i ulikhet og urettferdighet, og den henter næring fra menneskers redsel og maktesløshet.

Ann Heberlein har doktorgrad i teologi og er en aktiv foreleser og samfunnsdebattant innen etiske spørsmål. Hun skriver blant annet i Sydsvenskan og Dagens Nyheter, og hun hadde sitt gjennombrudd som forfatter med boken Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. (...)

- Terrorofre har ikke fått lov til å være sinte
nrk.no 6.9.2011
Professor i katastrofepsykiatri Lars Weisæth sier at de nasjonale reaksjonene etter terrorangrepene 22. juli ikke har gitt rom for å reagere med sinne.

Alle rosene og alt snakket om demokrat og kjærlighet i kjølvannet av terroren kan ha gjort det vanskeligere for ofrene å si høyt at de er sinte.

De er jo sinte på gjerningsmannen og har all grunn til det, sier Lars Weisæth - den erfarne professoren i katastrofepsykiatri. (...)

Han sier at bearbeidelsen av terroren kan ha blitt vanskeliggjort av at det norske samfunnet ikke ville reagere militant og aggresivt.

- Du føler deg unormal fordi du ikke reagerer slik som samfunnet har foreskrevet at vi som nasjon skal reagere. (...)

Psykiater: – Psykisk syke tiltrekkes av 22. juli
aftenposten.no 5.9.2011
Psykiater Michael Setsaas advarer mot smitteeffekter etter terrorhandlingene 22. juli. Han har mottatt brev fra tidligere klienter som påvirkes av Anders Behring Breiviks massedrap.

I forrige uke mottok psykiater Michael Setsaas et brev fra en av sine tidligere klienter der avsenderen skryter av å være kriminell, og knytter sine egne fordommer opp imot terroren 22. juli.

Vedkommende hevder at han ikke ville nølt med å benytte vold i forskjellige former som følge av sitt hat mot norske myndigheter, skriver Adresseavisen. (...)

– Det er heldigvis langt fra ord til handling, og det er bare ved ekstreme unntak vi ser at pasientene utfører de tankene de trigges av, sier han.

I månedene fremover skal rettpsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim kartlegge hele livet til massemorder Behring Breivik for å avklare om han var tilregnelig eller utilregnelig i gjerningsøyeblikkene og i tiden etter.

Ifølge Dagbladet sier sentrale kilder at Breivik frykter at de to sakkyndige skal komme til den konklusjonen at han var psykotisk eller på andre måter ikke tilregnelig da han utførte sine terrorhandlinger. (...)

Foraktet nazi-konsern legges ned
nrk.no 22.8.2011
Storkonsernet I.G. Farben samarbeidet tett med Adolf Hitler. Her hilser han tyske tropper i Wien.

I.G. Farben hadde blant annet patent på giftgassen Zyklon B, som ble brukt i konsentrasjonsleire. Nå er det slutt for den tidligere industrigiganten.

66 år etter krigens slutt ser virksomheten til det foraktede tyske kjemikonsernet I.G. Farben endelig ut til å opphøre. Konsernet var tett knyttet til jødeutryddelsene under andre verdenskrig.

Konkursadvokater har nå bedt om å få restene av konsernet slettet fra den tyske fondsbørsen, skriver danske Berlingske Tidende. Dette skjer åtte år etter at det ble erklært konkurs. (...)

Den utilgivelige ondskapen
Av Espen Gamlund, førsteamanuensis i filosofi, UiB
uib.no 16.8.2011
Hvordan forholder familiene til de drepte seg til grusomhetene? Hvilke tanker og følelser har de i forhold til Anders Behring Breivik? Er de fylt med hat og bitterhet over det han har gjort? Eller har noen tenkt tanken å skulle tilgi ham?

Norge begynner så smått å vende tilbake til det normale etter de forferdelige terrorhandlingene som rammet landet fredag 22. juli. Reaksjonen på denne ondskapen har nok overrasket mange. Istedenfor hat og bitterhet har budskapet vært mer respekt, kjærlighet, toleranse og demokrati. Dette har vakt stor interesse langt utover landets grenser, og Norges reaksjon står utvilsomt i skarp kontrast til amerikanernes hevngjerrighet etter 9/11.

En ting er imidlertid hvordan vi som nasjon fremstår, eller ønsker å fremstå, etter en slik tragedie – som et åpent og raust samfunn som tar del i sorgen til de pårørende, og som maner til mer toleranse og demokrati. En annen ting er hvordan de pårørende selv forholder seg til det som har skjedd. Jeg har den siste tiden tenkt mye på hvilke følelser familiene til de drepte sitter igjen med. Hvordan forholder de seg til grusomhetene? Hvilke tanker og følelser har de ovenfor Anders Behring Breivik? Er de fylt med hat og bitterhet over det han har gjort? Eller har noen tenkt tanken å skulle tilgi ham? (...)

Forskning: Disse kjøper sex
tv2nyhetene.no 8.8.2011
Mange sexkjøpere tenker at betalingen gir dem rett til å overfalle og nedverdige kvinnene.

HOREKUNDEN: Denne mannen har vært horekunde i over 30 år. Han mener at han ikke kjøper sex av kvinner som blir presset til prostitusjon. En ny studie viser forskjellen på menn som kjøper sex og menn som ikke gjør det.

Prostitusjon omtales ofte som verdens eldste yrke. Allikevel vet man sjokkerende lite om hvem som kjøper sex, skriver newsweek.com.

Det er ukjent hvor stor andel av den mannlige befolkningen som faktisk kjøper sex. Estimatene varierer fra 16 prosent til 80 prosent.

– 99 prosent av forskningen på feltet har blitt gjort på prostituerte, og en prosent på dem som faktisk kjøper sex

Melissa Farley, direktør for Prostitution Research and Education i San Francisco, står bak en ny studie som sammenligner sexkjøpere med ikke-kjøpere. Studien gir noen skremmende svar på hvem som kjøper sex. (...)

Nå er Abu Ghraib-torturisten løslatt
aftenposten.no 7.8.2011
Mannen som ble dømt for å ha beordret mishandlingen av fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, er satt fri.

Bildene gikk verden over i april 2004. Mange hadde hørt rykter om at amerikanske soldater misbrukte fanger i Afghanistan og Irak, og bildene bekreftet mistanken.

Etter at veteranjournalisten Seymour Hersh hadde publisert de gruvekkende bildene av smilende amerikanske fangevoktere som poserte sammen med mishandlede, ydmykede og døde fanger i Abu Ghraib-fengselet i Irak, eksploderte misnøyen mot USAs såkalte «krig mot terror».

Et bilde av en fange som sto med hette over hodet på en boks, mens han i hendene holdt ledninger han trodde var strømførende, ble selve symbolet på fangemisbruket i det amerikansk-okkuperte Irak. (...)

– Ja, jeg har gått for langt
f-b.no.no 1.8.2011
Bjørnar Laabak (Frp) vil heretter endre språkbruken i debatter om innvandring

– Terroranslaget mot Utøya og Regjeringskvartalet har gjort noe med oss alle, erkjenner Frps gruppeleder i Fredrikstad.

Han støtter utspillet fra sin partikollega, ordfører i Askøy, Knut Hanselmann, som mener Frp må slutte å snakke om at innvandring ødelegger norsk kultur. (...)

– Blir det dermed slutt på den type retorikk at muslimer og andre kommer hit for å overta Norge og ødelegge vår kultur?
– Ja, det tror jeg. Debatt om innvandring skal vi ha. Det er fremdeles slik at 90 prosent av norske kommuner har problemer med for stor innvandring, for det koster mer enn vi har midler og kunnskap til å ta imot, men i debattene om disse sakene må vi nå starte på schratch.

– Jeg tror de aller fleste av oss trodde, i timene etter terrorangrepet, at vi hadde å gjøre med internasjonal terrorisme.

– Og så viste det seg å være en hvit normann som er medlem av frimurerlosjen.
– Nettopp. At terroren bodde midt i blant oss gjør at mange nå er i tenkeboksen, sier Laabak åpenhjertig. (...)

«Du fortjener å høre hvordan planen din fungerte»
dagbladet.no 1.8.2011
Ivar Benjamin Østebø (16), som overlevde terroren på Utøya, har skrevet et brev til Anders Behring Breivik.

Fredag 22. juli ved 17-tiden satt Østebø ved et bord ved hovedhuset på Utøya sammen med andre AUFere.

- Vi hørte tre smell nede fra kaien. Det var jo rett etter bombene, så vi blei litt sure, vi trodde at det var noen som tullet, sier han til Dagbladet.

En av de rundt bordet gikk ned for å sjekke hva det var som foregikk. (...)

– Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst
aftenposten.no 1.8.2011
Filosofiprofessor Lars Fredrik Svendsen mener Anders Behring Breiviks 1500 sider lange såkalte manifest er norgeshistoriens mest uhyrlige tekst.

Anders Behring Breivik ser på seg selv som en ridder, men dreper uskyldige og utleverer sine venner og familie, skriver filosof Lars Fredrik Svendsen i en kronikk i Svenska Dagbladet. (...)

Et av det viktigste poengene til Svendsen er å avkrefte ryktet om Anders Behring Breiviks intellektuelle kapasitet.

– Ryktene om hans intellektuelle begavelse har vært betydelig, betydelig overdrevet. De filosofiske verkene han fører opp blant sine favorittbøker og som han smykker teksten med sitater fra, har han ikke forstått stort av. Det er en merkelig tekst å lese, fordi det er så utrolig tomt. Det er ingen hjemme i den teksten, det er bare posering, utfall og innfall. Han er ingenting. Han er bare ekstremt høy på seg selv og uhyre forfengelig, sier Svendsen. (...)

- Norgeshistoriens mest uhyrlige tekst
dagbladet.no 31.7.2011
Filosof Lars Fredrik Svendsen har lest Anders Behring Breiviks 1500 sider lange manifest. Han kan avkrefte myten om en belest og intellektuell massemorder.

(Dagbladet): - Verden har aldri sett en aktør som Anders Behring Breivik før. Man kan peke på noen likheter her og der, men det å produsere et manifest på 1500 sider, og så framstille massmordet som en markedsføring av manifestet, det er uten sidestykke, sier Lars Fredrik Svendsen til Dagbladet.

Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og har blant annet skrevet boka «Ondskapens filosofi». Han har lest seg gjennom hele manifestet til Anders Behring Breivik og har i dag en kronikk på trykk i Svenska Dagbladet under tittelen «De obegripliga dådens tanklösa manifest».

Et av det viktigste poengene til Svendsen er å avkrefte ryktet om Anders Behring Breiviks intellektuelle kapasitet. Toril Borch Terkelsen, som er førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på Universitetet i Agder, sa følgende til Agderposten to dager etter massedrapene:

- Dette er en belest mann som har stor kunnskap om europeisk idéhistorie og filosofi slik det undervises på universitetene.

Svendsen er av en helt annen oppfatning. (...)

Her kan du lese Lars Fredrik Svendsens kronikk i Svenska Dagbladet. (...)

Behovet for ondskap
KETIL BJØRNSTAD- forfatter, Oslo
aftenposten.no 27.7.2011
Når en massemorder innrømmer at han har brukt dataspill som trening mot en terroraksjon, bør vi spørre hvor sunn slik underholdning er.

I sjokket over en drapsmanns ondskap og manglende empati, er vi forpliktet til å spørre oss selv hvorfor vi søker mot denne ondskapen og følelsesløsheten i ledige stunder. Det er jo monstrene, seriemorderne og psykopatene som underholder oss, dag etter dag, år etter år.

Forråelsen av underholdningsindustrien har skjedd i akselererende tempo siden den gang NRKs «Detektimen» på fredag kveld var ukens eneste kriminnslag, med unntak av den årlige påskekrimen.

Jeg husker selv hvor vettskremt jeg var som tolvåring da jeg for første gang fikk sitte sent oppe på en fredag og se en skuespiller som spilte lik i skogen. Jeg husker angsten da detektiven snudde kroppen hennes, og jeg kunne stirre inn i de liksomdøde, vidåpne øynene hennes. Jeg var fullstendig vettskremt og full av spørsmål. Jeg husker at jeg fikk sove sammen med mor og far den natten. (...)

– Ikke et tidsskille
nrk.no 26.7.2011
Statsminister Jens Stoltenberg høster ros både fra inn og utland for sin forsonende talemåte. - Jeg er mektig imponert, sier professor Kjell Lars Berge.

– Jeg var som mange andre redd for hva angrepet kunne bringe av motsetninger og konfliktorientert oppførsel, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

Han vil imidlertid berømme Jens Stoltenberg for hans måte å tale på, som i stedet har virket forsonende og samlende. (...)

– Historisk viktig
Sosialdemokraternas tidligere leder Mona Sahlin roser også statsminister Jens Stoltenbergs håndtering av terrorkrisen i Norge.

– Statsminister Jens Stoltenberg gjør noe historisk viktig, han viser alle land at en annen vei er mulig midt i terroren, skriver Mona Sahlin i sitt blogginnlegg mandag.

Den profilerte politikeren er tidligere leder for det svenske Sosialdemokratiske partiet, og ble kjent med Jens Stoltenberg på Utøya. Hun sier hun har mange gode minner fra «den vackra lilla ön».

««Min venn Jens gjorde alt rett der Bush gjorde alt feil»»

Nå sammenligner hun to statsoverhoder som begge har måttet lede et land gjennom en terrorkrise.

– Jens er grunnen til at det finnes håp

Sahlin skriver at Jens Stoltenberg gjør alt rett, der den tidligere amerikanske presidenten George W. Bush gjorde alt feil.

– Når sorgen griper tak avgjøres det om ordene som uttales skal forene folket eller om sinnet i stedet skal splitte. Jens har vært fornuftens røst i en uvirkelig virkelighet, skriver Sahlin.

I blogginnlegget setter Sahlin Bush og Stoltenbergs ord opp mot hverandre.

Sahlin skriver blant annet:

New York 2001:
– Røykskyen ligger fortsatt over Manhattan. President Bush tar ordet:

«Let's hunt them down»

Oslo 2011:
– Røyskyen ligger fortsatt over Oslo. Satsminister Jens Stoltenberg tar ordet.

«Vold må møtes med større åpenhet. Terror bør bli møtt med mer demokrati. Nå må vi ta vare på hverandre. »

– Kan det sies tydeligere? Jeg er så stolt av min venn. Han har trøstet mange unge, han har utrykt forferdelse, han har avstått fra spekulasjoner, og han har kombinert ærlig sorg med vakker verdighet.

– Jens er grunnen til at det finnes håp og lederstjerner, skriver Sahlin. (...)

Min venn Anders
nrk.no 25.7.2011
Journalist i NRK, Petter Svaar, beskriver Anders Behring Breivik som en intelligent og viljesterk mann.

NRKs journalist Peter Svaar gikk i skoleklasse med Anders Behring Breivik. Dette er hans historie. (...)

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan en slik gjennomført, planlagt ondskap er mulig. Spesielt ikke fra en person jeg har kjent, som har vokst opp i samme krets og omgivelser som meg selv. Hvordan havner et menneske på et slikt ideologisk villspor? Hvor henter han viljen til å planlegge i årevis? Bruke måneder på å bygge en bombe. Researche bombedeler på internett. Starte firma for å kjøpe kunstgjødsel. Planlegge massedrap. Det er så gjennomført iskaldt. Jeg forstår det ikke, og vet ikke om man kan forstå.

Det har gått bra med mange i klasse 9A: av oss som grillet pølser den sommerkceldden i 1994 er det idag to som er leger. En er marinbiolog. En er pr-rådgiver. Jeg ble journalist i NRK. Og Anders Behring Breivik ble massemorder. (...)

Vil etterforske Bush for bruk av tortur
aftenposten.no 15.7.2011
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.

Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.

Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.

Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.

Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk. (...)

Historiens blodigste slag
aftenposten.no 19.6.2011
Det er 70 år siden Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen med en råskap verden aldri hadde sett maken til. Kampen om Stalingrad, dagens Volgograd, ble et av vendepunktene i andre verdenskrig. (...)

Den 22. juni 1941 brøt Hitler ikkeangrepspakten med Stalin, og tyske styrker fosset brutalt og nådeløst østover. Nøkkelbyer som Leningrad og Moskva skulle tas før felttoget skulle sette kursen mot oljefeltene i Kaukasus. Slik gikk det ikke. (...)

Kapitulasjonen
Så kom kulden. Tyskerne hadde forregnet seg, og var langt fra skodd for en ny kald vinter. De hadde regnet med et raskt felttog. I tillegg hadde de slurvet med sikkerheten på egne flanker.

Angrepet kom for fullt nord og sør for byen, og etter kun fem dager lukket knipetangen seg rundt tyskerne. Fellen klappet sammen, og 300000 tyskere ble stengt inne i Stalingrad. Hitler beordret von Paulus om ikke å bryte ut, og forsikret at hjelp og forsyninger vil komme. Men logistikken sviktet. Hjelpen kom aldri, og de tyske styrkene ble angrepet fra alle kanter.

Soldatene inne i byen gikk en grusom skjebne i møte med frost, sult, sykdom og død.

Den tyske feltmarskalk Herman Göring som skulle sørge for luftbroen inn til Stalingrad, hadde uttalt før felttoget mot Sovjet startet at kosakkene kom til å måtte spise sine egne sadler. Julaften 1942 i Stalingrad slaktet tyskerne sin siste hest. I februar 1943 kapitulerte general von Paulus. 90000 tyske soldater ble tatt som krigsfanger. Slaget om Stalingrad var over. Opp mot 2 millioner mennesker var drept, såret eller savnet. (...)

Utilsiktet ødeleggelse
aftenposten.no 19.6.2011
Bok sakprosa Zygmunt Bauman Collateral Damage: Social Inequalities in a Global Age Johon Wiley and Sons Ltd.

Økonomisk utvikling kan ha destruktive konsekvenser. Fremskrittet bærer sin motsetning i seg.

Det er våre moderne livsbetingelser som opptar Zygmunt Bauman i hans siste bok.

I sitt 86. år har den utrettelige Zygmunt Bauman, som allerede har et femtitalls viktige bøker bak seg, utgitt nok en betydningsfull bok: Utilsiktet ødeleggelse. Sosiale ulikheter i globaliseringens tidsalder.

Bokens tittel er hentet fra militærspråket som taler om «collateral damage» der hvor man mener å bombe et krigsmål, men treffer en barneskole.

I Baumanns metaforikk brukes uttrykket om de utilsiktede ødeleggelsene som fremskrittet, utviklingen, økonomisk ekspansjon og globalisering etter hvert har på samvittigheten. Hvorfor følger destruksjonen alle velmente initiativer som en skygge? Hvorfor er det så vanskelig å oppfylle rettmessige ønsker uten å utfordre tingenes iboende fandenskap? Her slår sosiologien over i moralfilosofi og «politisk teologi», for å hente et velkjent uttrykk fra Carl Schmitt.

Fra midten av 1990-tallet har Bauman vært den postmoderne tilstandens analytiker. Han har i detalj beskrevet overgangen fra en «fast» til en «flytende» modernitet, fra et system av plikter og begjær som var moralske, politiske og kunnskapsteoretiske på samme tid, til et system av fristelser og forførelse, av «strømmer» og «spill» som unndrar seg enhver overordnet kontroll.

Få sosiologer har, som han, siktet inn og truffet det modernes tvetydighet. Den historisk sett enestående rikdommen i Vesten gir opphav til ny fattigdom, trygghetsstrevet skaper ny usikkerhet, frihetsgevinster følges av ny vilkårlighet og nye tvangsrelasjoner. (...)

– Mistet troen på menneskeheten i Srebrenica
nrk.no 5.6.2011
Wim Dijkema var en av FN-soldatene fra Nederland som var stasjonert i Srebrenica. De klarte ikke stoppe massakren, og nå er det som skjedde der et traume for både ham og en hel nasjon.

Pågripelsen av Ratko Mladic kan bety slutten på et nasjonalt traume for Nederland. Det var nederlandske FN-soldater som de sivile i Srebrenica satte sin lit til, og NRK har møtt en av dem som er merket for livet. (...)

Arkiv 1995: Se hvordan Dagsrevyen dekket Mladic sitt besøk i Srebrencia den gangen.

Generalen klappet barn på kinnet, og soldater delte ut godteri. Men snart skulle grusomhetene begynne.

Kvinner og barn ble skilt fra mennene, og så ble ordren gitt om å skyte. Det var ufattelige overgrep, og en brutalitet Europa knapt har sett maken til.

I dag regnes det med at rundt 8000 gutter og menn ble skutt og begravd i massegraver. Dette er et av hovedpunktene i tiltalen mot Mladic som blant annet derfor går ut på etnisk rensing av bosniske muslimer. (...)

«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)

Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)

Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.

Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.

– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.

Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.

«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.

Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)

Under the Influence: How the Group Changes What We Think (Under påvirkning: Hvordan grupper endrer hva vi tenker)
online.wsj.com 3.5.2011
Researchers Study What Gives Social Norms Their Power

How is it that so many people started saying "Awesome!", or started wearing Uggs?

These are examples of how individuals' behavior is shaped by what people around them consider appropriate, correct or desirable. Researchers are investigating how human behavioral norms are established in groups and how they evolve over time, in hopes of learning how to exert more influence when it comes to promoting health, marketing products or reducing prejudice.

Psychologists are studying how social norms, the often-unspoken rules of a group, shape not just our behavior but also our attitudes. Social norms influence even those preferences considered private, such as what music we like or what policies we support. Interventions that take advantage of already-existing group pressures, the thinking goes, should be able to shift attitudes and change behaviors at less cost in effort and resources.

Norms serve a basic human social function, helping us distinguish who is in the group and who is an outsider. Behaving in ways the group considers appropriate is a way of demonstrating to others, and to oneself, that one belongs to the group.

But surprisingly little is known about how attitudinal norms are established in groups. Why do some people in a group become trendsetters when it comes to ideas and objects? (...)

Gjensyn med «det ondes banalitet»
Av Herman Willis
morgenbladet.no 29.4.2011
Hannah Arendts bok om Adolf Eichmann gjorde verden fortrolig med begrepet «skrivebordsmorder», men Deborah Lipstadt insisterer troverdig på at Eichmann var noe langt mer.

I disse dager er det femti år siden Adolf Eichmann sto for retten i Jerusalem. Som en av hovedmennene bak «Den endelige løsningen på jødespørsmålet» hadde Eichmann vært en ettersøkt krigsforbryter frem til mai, 1960, da israelsk etterretning pågrep ham i en forstad til Buenos Aires, Argentina.

Inntil til da hadde jakten på unnslupne nazi-topper vært en nokså forvirret og halvhjertet affære. Etter at domstolen i Nürnberg hadde sagt sitt i 1946, var rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig i hovedsak overlatt domstolene i de enkelte land.

Staten Israel ble til to år etter Nürnberg, men tanken på å bruke landets institusjoner til rettsforfølgelse av de ansvarlige bak holocaust, meldte seg ikke før langt ut på 1950-tallet. Ikke bare hadde man nok med selv og å overleve som stat. I tillegg var det en utbredt tanke at de seks millioner som ble myrdet av nazistene, langt på vei hadde seg selv å takke.

Dette redegjør den amerikanske professoren i moderne jødisk historie og holocauststudier Deborah E. Lipstadt troverdig for i sin oppsiktsvekkende The Eichmann Trial som kommer ut nå, et halvt århundre etter rettergangen. (

Lipstadt er seg meget bevisst at boken hennes ikke vil bli lest – eller kan leses – som annet enn et motinnlegg, til dels et oppgjør, med et av verdenslitteraturens sentrale rettsdramaer; Hannah Arendts Eichmann i Jerusalem. En rapport om ondskapens banalitet. (...)

- Leger lukket øynene for fangemishandling
aftenposten.no 27.4.2011
Amerikanske militærleger lukket øynene for at fanger i Guantanamo-leiren på Cuba ble mishandlet og torturert.

Det går fram av en undersøkelse utført av en pensjonert, amerikansk general og en ekspert fra Physicians for Human Rights, som har gransket legejournaler og rettsdokumenter til ni fanger.

Resultatet er gjengitt i siste utgave av tidsskriftet PloS Medicine, der det stilles spørsmål ved om ikke de militære legene burde ha ropt varsku om hva de observerte i Guantanamo-leiren. (...)

(Anm: Medical Complicity in Torture at Guantánamo Bay: Evidence Is the First Step Toward Justice. PLoS Med 8(4): e1001028 (April 26).)

Umenneskelig
Leder
aftenposten.no 13.4.2011
Behandlingen av menig Bradley Manning, mistenkt for å ha lekket amerikanske dokumenter til nettstedet Wikileaks, har ført til en rekke protester. Det er en protest det er lett å slutte seg til. Manning er fortsatt bare mistenkt,det er ikke tatt ut noen tiltale mot ham. Likevel holdes han i forvaring under umenneskelige forhold. Etter at han ble arrestert i mai 2010, har han sitter i varetekt ved et militærfengsel i Virginia. Han må sitte 23 timer på enecelle, blir avkledd hver kveld og må hvert femte minutt svare på spørsmål om han er OK.

Juan Mendez, som er FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, inhuman og nedverdigende behandling eller straff, er blitt nektet offisiell adgang til Manning. Det vil si at han ikke vil kunne snakke med Manning uten at opplysninger fra samtalen vil kunne bli brukt mot Manning i en eventuell rettssak.

Det gjør inntrykk når rundt 300 fremtredende amerikanske jurister skriver et åpent brev der de fordømmer Obama-administrasjonens behandling av Manning. Enda sterkere blir protesten fordi professor Laurence Tribe er en av underskriverne. Han underviste president Barack Obama i forfatningsrett ved Harvard, og var inntil desember juridisk rådgiver for justisdepartementet i Washington.

USA fremholder sin grunnlov og de rettigheter den gir borgerne. Men Washington bryter uten blussel grunnloven når det måtte passe. Det er ikke et pent syn. (...)

Fordømmer behandling av påstått WikiLeaks-kilde
aftenposten.no 12.4.2011
250 amerikanske jusprofessorer går til angrep på måten den påståtte WikiLeaks-kilden Bradley Manning blir behandlet på i fengsel. - Det er ikke bare en skam, det strider mot grunnloven, skriver professorene i et opprop. (...)

Domestic violence: the hidden epidemic associated with mental illness ("Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom)
British Journal of Psychiatry (2011) 198: 169-170 (March)
Despite domestic violence being a very common problem in individuals with severe mental illness, there is very little research in this setting. Multiple barriers exist to disclosure by users and enquiry by providers. Training and systems for identification and responding to domestic violence are urgently needed in mental health clinics. (...)

Barriers and facilitators of disclosures of domestic violence by mental health service users: qualitative study
The British Journal of Psychiatry (2011) 198: 189-194 (March)
Background Mental health service users are at high risk of domestic violence but this is often not detected by mental health services.

Aims To explore the facilitators and barriers to disclosure of domestic violence from a service user and professional perspective.

Method A qualitative study in a socioeconomically deprived south London borough, UK, with 18 mental health service users and 20 mental health professionals. Purposive sampling of community mental health service users and mental healthcare professionals was used to recruit participants for individual interviews. Thematic analysis was used to determine dominant and subthemes. These were transformed into conceptual maps with accompanying illustrative quotations.

Results Service users described barriers to disclosure of domestic violence to professionals including: fear of the consequences, including fear of Social Services involvement and consequent child protection proceedings, fear that disclosure would not be believed, and fear that disclosure would lead to further violence; the hidden nature of the violence; actions of the perpetrator; and feelings of shame. The main themes for professionals concerned role boundaries, competency and confidence. Service users and professionals reported that the medical diagnostic and treatment model with its emphasis on symptoms could act as a barrier to enquiry and disclosure. Both groups reported that enquiry and disclosure were facilitated by a supportive and trusting relationship between the individual and professional.

Conclusions Mental health services are not currently conducive to the disclosure of domestic violence. Training of professionals in how to address domestic violence to increase their confidence and expertise is recommended. (...)

Frykter nytt bildesjokk blir mer skadelig enn dette
dagbladet.no 22.3.2011
Tyske Der Spiegel trykker bilder av amerikanske soldater som poserer stolt foran drepte sivile i Afghanistan.

(Dagbladet): En større sak i siste utgave av tyske Der Spiegel kan forverre forholdet mellom amerikanske styrker og det afghanske folk betraktelig.

Magasinet har trykket tre bilder som viser amerikanske soldater som poserer stolt foran kamera etter å ha drept ubevæpnede sivile i Afghanistan.

Tolv menn står nå for retten i Seattle. Fem av dem er tiltalt for overlagt drap og risikerer dødsstraff eller livstid i fengsel. (...)

Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.

Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.

His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)

Ny modell skal redusere tvang
dagensmedicin.se 2.2.2011
Innføring av den såkalte TERMA-modellen skal redusere graden av makt og tvang overfor pasienter ved Psykiatrisk divisjon ved Haukeland.

Nå er det første kullet med TERMA-instruktører på plass, melder Helse-Bergen. TERMA står for terapeutisk møte med aggresjon.

Flere seksjoner
I alt 15 ulike seksjoner fra Haukeland var nylig samlet ved Psykiatrisk klinikk for å øke bevisstheten rundt egen rolle i situasjoner som utvikler seg i aggressiv retning.

Opplæringen, som går over 11 dager, tar sikte på at hver enkelt institusjon skal bli i stand til å ivareta behovet for slike typer kurs samt internundervisning uten å måtte leie inn eksterne aktører.

Grundig utprøvd
Gruppeleder Bjørn Petter Hanssen ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri er en Kompetansesenterets ildsjeler bak utviklingen av modellen. Han sier at programmet siden 2005 har vært grundig utprøvd i samarbeid med psykiatrien i Stockholm Läns Sjukvårdsområde, hvor det er tatt i bruk på alle typer avdelinger.

Tatt i bruk i Sverige
Så langt er TERMA benyttet i et opptaksområde med over 3 millioner personer, og nærmere 200 instruktører er utdannet i det som i Sverige blir kalt ”Bergensmodellen”.

– Foreløpige resultater viser en klar reduksjon og endring i tvangsbruk. Det har lenge vært vår store drøm å få ta i bruk modellen i Bergen, så det er en lykkedag for oss å kunne gi ut deltakerbevis til første kullet med instruktører, uttaler spesialrådgiver Geir J. Olsen ved Kompetansesenteret. p

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

Guy Walters til Oslo 18. - 19. januar
gyldendal.no (21.1.2011)
I forbindelse med lanseringen av boken Jakten på ondskapen besøker den britiske forfatteren Guy Walters Norge.

Jakten på ondskapen er det første komplette verket om stornazistene som flyktet, og jakten for å finne dem. Dette er fortellingen om disse beryktede og myteomspunne rømlingene.

Hvordan kom disse notoriske stornazistene seg unna etter krigen? Hvem hjalp dem, og hvem jagde dem?

Walters setter også spørsmålstegn ved Odessa-organisasjonens eksistens, den høyt profilerte Simon Wiesenthals virksomhet og avslører hvordan enkelte nazikrigsforbrytere lyktes å unngå rettergang ved å la seg verve til de alliertes etterretningstjeneste.(...)

(Anm: Hunting Evil by Guy Walters: review. (telegraph.co.uk 2.8.2009).)

12 utviklingshemmede ble solgt som slaver og fôret med hundemat
aftenposten.no 17.12.2010
De ble solgt for 2000 kroner i en engangssum og deretter 300 kroner måneden. Slaveriskandalen skaper avsky.

Da skandalen ble avslørt, hadde de utviklingshemmede mennene i fire år arbeidet uten lønn i ørkenen i det vestlige Kina. (...)

Språket skjuler krigssynder
uib.no 8.11.2010
Historieforsker Synne Correll sporer krigen om krigen ved hjelp av tekstanalyse.

Norsk krigshistorie skjuler overgrep bak passiv språkdrakt, ifølge historieforsker Synne Corell.

Store norske historieverk om annen verdenskrig er ofte preget av den patriotiske historiefortellingen. Både Norges krig fra slutten av 1940-tallet og Norge i krig fra 1980-tallet uttrykker den samme patriotiske minnekulturen, i følge historieforsker Synne Corell fra UiO.

Hun holdt nylig innlegg under UiB-arrangementet Krigen om krigen.

Fortellinger som nordmenn helst vil glemme fra annen verdenskrig skjules gjerne ved hjelp av språket, bevisst eller ubevisst. For eksempel ser man hvordan historien om norske politifolks arrestasjoner og deportering av jødene skjules bak passive verb.

– I historieverkene står det gjerne skrevet ting som at ”jødene blir arrestert” og at ”jødene blir deportert”. Man skriver ikke at ”det norske politier arresterer jødene og deporterte dem til konsentrasjonsleirene”, sier Corell.

Ved å unngå aktive verb kan man fortelle hva som skjedde, samtidig som at overgriperen, i dette tilfellet norsk politi, skjules. (...)

- Sersjant skar fingre av lik for å putte i maten til folk
vg.no 30.9.2010
(VG Nett) Likskjending, umotivert dreping og bytting av porno mot falske våpenbevis er bare noe av det en amerikansk sersjant skal ha gjort mens han tjenestegjorde i Afghanistan. (...)

I videotapede avhør har flere soldater i Gibbs tropp forklart at sersjanten flere ganger skal ha overtalt medsoldater til å kutte fingre av liket til afghanere, ifølge Washington Post. Han skal også ha deltatt i likskjendingen selv. Ifølge avisen skal de på et tidspunkt puttet to avkuttede fingre på en vannflaske - fordi han hevdet at han ville lage smykker og putte i matrasjonen til medsoldater, ifølge forklaringen til en av soldatene som tjenestegjorde sammen med Gibbs.

- Fordi det er morsomt å tulle med folk, skal Gibbs ha forklart til medsoldatene sine, ifølge et videoavhør av en soldat som er blitt offentliggjort av ABC News. (...)

Ifølge Dagbladet var det å ta livet av andre mennesker en smal sak for den unge sersjanten.

- Han sa ting som «Hei, gutter, vil dere knerte denne fyren, eller?», og tok tak i ham og la til rette for det, sier en annen av de siktede i et av avhørene. (...)

- Å krige er bedre enn sex
vg.no 27.9.2010
** Norsk Afghanistan-sjef: «Hensikten er å drepe»
** Krisemøter i Forsvaret etter sjokkuttalelser
(VG Nett) Mens sjefen mener hensikten med å være i Afghanistan er å drepe, sier soldatene under ham at det å være i kamp er «bedre enn å knulle».

De sjokkerende uttalelsene soldatene i Telemark bataljon har gitt til det nye magasinet Alfa, har utløst full krisealarm i toppledelsen i Forsvaret.

- Dette er holdninger til å ta liv, til hevn og til menneskeverd som jeg overhodet ikke kan stille meg bak. Slike holdninger er vi nødt til å ta grep for å hindre, sier generalinspektør for Hæren, generalmajor Per Sverre Opedal, til VG Nett. (...)

I magasinet som lanseres fredag 1. oktober, snakker soldatene blant annet om sine holdninger til å ta liv og om hvordan de har lyst til å hevne seg etter medsoldaters død.

«Det å være i kamp er verdt de tre månedene uten puling. Det høres kanskje teit ut, men det er bedre enn å knulle. Når man er på slagmarken er det deg eller fienden, og når man får «red mist» (anerkjent som en sikker indikasjon på et dødelig treff, journ.anm.) i kikkerten ... Det er ubeskrivelig. Det er jo derfor vi er her», sier soldatene, blant annet. (...)

«Empati kan være et handicap»
ukeavisenledelse.no 27.9.2010
Empatiske ledere har mye å lære, mener svensk mentor.

Marika Skärvik har hatt flere lederjobber, og er nå administrerende direktør i selskapet Mentorius og foreleser i lederskap og mentorskap. I 2005 ble hun kåret til Årets Chef i Sverige, og i disse dager er hun i ferd med å avslutte en bok der hun deler av sine ledererfaringer. (...)

- Empatiske sjefer har et handicap, sier Skärvik til e24.se, og viser til at de uroer seg for ting. Hun mener at denne uroen forminsker sjefens potensial på arbeidsplassen og at den også kan virke negativt inn på sjefens fritid.

I den nye boken sin skriver hun om hvordan man kan unngå å ha det dårlig, og i stedet gjøre en god og resultetorientert jobb takket være sin følelsesmessige kapasitet.

Ett råd er å ha tydelige forventninger til egne og andres resultater. Ett annet råd er å rose andre, men også tillate seg å rose seg selv. (...)

ALFA-redaktør: – Ekstremt dårlig ledelse i Forsvaret
aftenposten.no 27.9.2010
Forsvaret har dolket egne soldater i ryggen, mener redaktøren for magasinet ALFA, som denne uka inneholder den omstridte dokumentaren om norske soldaters holdninger.

Les også:

I dokumentaren, som mandag ble kjent gjennom VG, kommer norske soldater med en rekke sterke uttalelser om krigen i Afghanistan. (...)

Akkurat som Hitler
IVO DE FIGUEREIDO, - bokanmelder
aftenposten.no 20.9.2010
Stilt overfor ondskapen er det lett å la moralen skygge for forstanden.

DET ER dette som ofte skjer når vi bruker «fascisme» som skjellsord eller sammenligner noen med Hitler. Fenomenet kalles «hitling», og er sjelden vellykket fordi de færreste faktisk er like ille som Hitler.

Det betyr ikke at enhver sammenligning med Hitler, nazismen eller Holocaust er demagogiske utskeielser. Slik bommer Kai Skagen når han i Dag og Tid (3. september) bebreider Bernt Hagtvet for å skjelle ut Jan Myrdal som fascist i debatten om hvorvidt den svenske maoisten har noe på en Bjørnson-festival å gjøre.

Rett nok lukter det svovel lang vei etter Hagtvet denne gangen, men til grunn for harmen ligger en mangeårig komparativ forskning på totalitaristiske bevegelser.

På laget har han Øystein Sørensen, som i sin ferske bok Drømmen om det fullkomne samfunn trekker trådene mellom fascismen, nazismen, kommunismen – og islamismen. Hverken Sørensen eller Hagtvet hitler Myrdal, de konfronterer ham med empiri og velfundert historisk teori. (...)

- Gruppevold er verre
nrk.no 13.9.2010
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier gruppevold, slik det skjedde i Grong i Nord-Trøndelag, lett kan bli alvorlig fordi utøverne får støtte. (...)

"De fremmede"
Hun tror også det at mange svært unge personer bor på hybel kan ha betydning. Erfaring viser at det skal ikke mye til før folk fra andre steder blir oppfattet som fremmede, og da er det viktig at myndighetspersoner tar fatt for å skape et godt miljø.

- Dersom det får utvikle seg et skolemiljø der de som kommer utenbygds fra blir en gruppe og de lokale en annen, så er det noe skolen bør gripe fatt i, sier Bjørnebekk.

Hun påpeker at det ofte er de som bruker vold som har et problem med aggressiviteten sin og hemningene i forhold til å stanse sinne og aggresjon. (...)

Fem døde av skudd i hodet
aftenposten.no 4.6.2010
Tyrkiske leger har frigjort obduksjonsrapporten av de ni som ble drept etter Gaza-bordingen. (...)

771 liv på samvittigheten
nrk.no 14.5.2010
Det norske holocaust er historien som ikke passer inn i den patriotiske fortellingen om norsk motstand mot tyske okkupanter.

Hør Verdt å vite om jødeaksjonene i Norge: En historie som skurrer.

For det var norske tjenestemenn som arresterte, transporterte og overga til Gestapo 771 uskyldige sivile norske jøder. Men når krigen er over, trer tyske soldater inn og norske aktører ut av historien om det norske holocaust. Mens fortellingene om norske politifolk som varslet jødene, derimot, har fått stor plass i historiebøkene, sier Synne Corell, historiker som nettopp har tatt doktorgraden på hvordan norsk okkupasjonshistorie er fremstilt i etterkrigstiden: - De norske jødene blir ofte stående igjen med ansvaret for at de ikke tok varslene på alvor og flyktet til Sverige i tide, sier Corell.

-Uhyrlig
Politiinspektøren som ledet jødeaksjonene, først i Oslo og Aker, senere i hele landet, Knut Rød, ble etter krigen frikjent på alle punkter og gjeninnsatt i politiet. - At en person som spilte en så sentral rolle i Norgeshistoriens fremste forbrytelse, ble frikjent, er uhyrlig, sier forskningsdirektør på Holocaust senteret, Odd-Bjørn Fure. (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

«Hvordan våger De Herr Quisling å forlokke og forføre nordmenn til å bli landsforredere»
nettavisen.no 11.4.2010
Se brevene som fikk stemplet Norges første kvinnelige prest som psykotisk.

Ingrid Bjerkås skrev seg inn i historiebøkene da hun i 1961 ble utnenvt til Norges første kvinnelige prest.

Men det historiebøkene ikke har fortalt er hennes skjulte motstandskamp under krigen, som fikk henne stemplet som «jøssingismus psykopatica», og overført til Grini. (...)

Sendte purrebrev
Hun fikk aldri noe svar på dette brevet, og en drøy måned senere sendte hun et purrebrev, der hun igjen påpekte at hun «ser det som en oppgave å sette alt inn på å arbeide for å få NS partiet oppløst, så det norske folk kan stå samlet og enig i denne onde tiden».

Denne gangen fikk hun derimot svar, men fra NS-legen Hans Eng, som hadde fått i oppgave å utarbeide en psykiatrisk rapport .

Stemplet som psykotisk
I rapporten stempler Eng hennes som «jøssingismus psykopatica», og bruker blant annet denne begrunnelsen:

«Bjerkås viser en rekke vrangforestillinger. Hun vet at Hitler ikke vil vinne krigen, uten at hun har noe logisk grunnlag. Hun ser det som sin oppgave at få oppløst NS. Hun har dog ikke det ringeste kjennskap til NS's program. Hun kommer med trusler mot NS og mot tyskerne, men har ikke "bestemt sig" for hvilke midler hun vil anvendre.»

Rapporten konkluderer på følgende måte: «Jeg vil foreslå at hun stilles unner vergemål eventuelt som politiutel, at hun sikres og stilles unner psykiatrisk observasjon.» (...)

- En uhyrlig krigsforbrytelse
dagbladet.no 6.4.2010
Folkerettsdommere reagerer på det amerikanske angrepet som drepte to Reuters-journalister.

(Dagbladet.no): Videobildene som i går ble lekket av Wikileaks har vakt sterke reaksjoner verden over. (...)

Rapporten viser bilder av det som skal være automatvåpen og granater funnet nær likene av de som ble drept, skriver avisa The New York Times. (...)

Brukte niåring som menneskelig skjold
aftenposten.no 11.3.2010
To israelske soldater tiltalt for å ha bedt palestinsk gutt om å undersøke om mistenkelige vesker var fulle av sprengstoff. (...)

Bush-juristene som godkjente tortur slipper straff
vg.no 20.2.2010
De to juristene i George W. Bushs administrasjon som godkjente vanntortur og andre tøffe avhørsmetoder, slipper straff.

Det amerikanske justisdepartementet kritiserte fredag juristene John Yoo go Hay Bybee, og sa de hadde vist «dårlig dømmekraft» da de utarbeidet det omstridte notatet om avhørsmetoder.

Blant metodene Yoo og Bybee ga juridisk grønt lys til var den svært omstridte vanntorturen, såkalt waterboarding. (...)

Men statssekretær i justisdepartementet David Margolis fulgte ikke anbefalingen. Ifølge Margolis forsøkte ikke de to juristene bevisst å gi feilaktige råd, selv konklusjonen i det kontroversielle notatet deres var feil.

Margolis mener derfor at de to ikke gjorde seg skyldig i tjenesteforseelse. (...)

Jurister som godkjente tortur, slipper straff
aftenposten.no 31.1.2010
To av juristene som utarbeidet argumentene Bush-administrasjonen brukte for å rettferdiggjøre torturlignende avhørsmetoder av terrormistenkte, blir ikke straffet. (...)

Juristene utviste dårlig skjønn men misbrukte ikke sine stillinger, heter det i en rapport som ennå ikke er offentlig. Godkjenningen av tortur får derfor sannsynligvis ikke yrkesmessige konsekvenser for de to juristene. Deler av innholdet i rapporten er gjort kjent gjennom en artikkel i Newsweek. (...)

Kinesere får elektrosjokk
nrk.no 14.12.2009
Kinesere som kritiserer regimet, havner på psykiatrisk sykehus og blir utsatt for elektrosjokk. Noen blir stengt inne i illegale fengsler.

SkyNews har besøkt et mentalsykehus i Beijing, og fikk vite at mange av dem som er innlagt, slett ikke er syke.

Har reist langt
Mange av "pasientene" forteller at de har reist milevis fra alle kanter av det veldige landet. Målet er Bejing, der de har tenkt å klage til offisielle myndigheter. De er ofre for korrupte lokale myndigheter, og søker oppreisning og rettferdighet i hovedstaden.

Men før de når Bejing, blir de arrestert. Noen havner i illegale fengsler, andre blir tvangsinnlagt. (...)

– Vil granske
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
Krigsadvokaten tar Erling Borgens påstander om menneskerettighetsbrudd på alvor.

Da Erling Borgen lanserte sin nye bok Fredsnasjonens hemmeligheter, uttalte han til Dagbladet at norske myndigheter, Forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter.

Terje Lund, krigsadvokat og Norges fremste ekspert på folkerett, sier til avisen at «vi kommer til å granske om det er noen substans i anklagene».

– Det er straffbart å være vitne til menneskerettighetsbrudd og overgrep uten å melde fra eller gripe inn, slår Lund fast. (...)

Å tie er å lyve
aftenposten.no 18.10.2009
Herta Müller skildrer hvordan totalitære regimer deformerer menneskers psyke.

Å tie er å lyve. Disse visdomsordene ble formet av forfatteren Günter Grass. Som en politisk moralsk instans og gallionsfigur for etterkrigstidens demokratiske Tyskland ytret Grass ofte disse ordene, enten han gjorde opp med nazismens arv eller var opptatt av undertrykte minoriteter i Europa. Men dette var før han, 50 år for sent, avslørte at han selv hadde tilhørt Waffen-SS.

Å tie er å lyve – disse ordene kunne også kommet fra Herta Müllers lepper. Årets nobelprisvinner i litteratur har i intervjuer ofte sagt at hun aldri har skrevet for å bli forfatter. Skrivingen er for henne en livsnødvendighet, en kamp mot et politisk undertrykkende diktaturs forsøk på å hemmeligholde alt. Hennes litterære arbeider, som utforsker symbiosen mellom oppriktighet og bedrag, kunne også beskrives som et uavlatelig forsøk på å legge for dagen språkets evne til å belyse så vel som å bedra. (...)

Porsche gransker egen nazihistorie
tv2nyhetene.no 12.10.2009
(...) Den tyske sportsbilprodusenten Porsche gransker nå sin egen historie under naziregimet. Det har tidligere vert kjent at de benyttet tvangsarbeidere i Hitler-tiden, men nå tyder ting på at omfanget er langt større enn først antatt, skriver danske BT. (...)

– Tortur får ikke fram sannheten
side2.no 26.9.2009
Personer utsatt for sterke avhørsmetoder under Bush-administrasjonen, klarte sannsynligvis ikke å si sannheten. (...)

US doctors and psychologists more complicit in torture than previously thought (Amerikanske leger og psykologer mer involvert i tortur enn tidligere antatt)
BMJ 2009;339:b3599 (3 September)
The extent to which US doctors and psychologists violated human rights and betrayed the ethical standards of their professions by designing and implementing a worldwide torture programme is greater than previously thought, says a report from Physicians for Human Rights.

The report is based on analysis of a previously classified report from the inspector general of the Central Intelligence Agency (CIA) that was released at the end of August, on Barack Obama’s instructions and which provides more detail on the role of health professionals in the CIA’s torture programme, including abuses conducted against 14 detainees between September 2001 and October 2003. (...)

Aiding Torture: Health Professionals’ Ethics and Human Rights Violations Demonstrated in the May 2004 Inspector General’s Report is available from http://physiciansforhumanrights.org (...)

- CIA truet med drill under avhør
aftenposten.no 22.8.2009
CIA gjennomførte liksomhenrettelser og truet terrormistenkte med skytevåpen og elektrisk drill under avhør, går det fram av en intern granskingsrapport. (...)

Nordmenn var krigsforbrytere
aftenposten.no 18.8.2009
De fleste frontkjempere deltok i «normale» krigshandlinger. Men en håndfull nordmenn i Hitlers tjeneste var med i avdelinger som begikk forferdelige overgrep, fremgår det av ny bok. (...)

Disse helt nye opplysningene legges frem i boken De som falt, som utkommer i dag. Boken er skrevet av NRK-journalist Eirik Veum, og billedmaterialet er samlet av Geir Brenden. (...)

Halvparten døde i ung alder
nrk.no 9.8.2009
Grønlands landsstyreformann vil nå ta opp grelt barneeksperiment med Danmarks statsminister.

Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) bør gi en offisiell unnskyldning for et overgrep, som fant sted i 1951, da kolonimakten Danmark forvandlet 22 grønlandske barn i alderen fem til åtte år til forsøkskaniner. (...)

– Det er jo en klassisk kolonisak. Hvis man vedkjenner seg en urett, fører det rent juridisk noen forpliktelser med seg. Derfor skal vi ha saken undersøkt til grundig, sier Kuupik Kleist til den danske avisa Politiken. (...)

Interrogation of detainees
BMJ 2009;339:b2818 (15 July)
Physicians have been involved

In 2007 I was invited to examine the detainee log of an inmate of Guantanamo to provide a medical opinion on whether the treatment amounted to torture.1 It has now been concluded that it did.2 (...)

Til skadefrydens forsvar
aftenposten.no 8.6.2009
Lars Fr. H. Svendsen - Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og prosjektleder i tankesmien Civita.
(...) Arthur Schopenhauer beskriver skadefryd som det absolutt verste trekk i menneskenaturen og som den mest djevelske av alle synder. Også Immanuel Kant fordømmer stort sett skadefryd fordi den står i motsetning til den nestekjærligheten vi bør føle, og han beskriver derfor skadefryden som «umenneskelig» og «djevelsk». (...)

Gransker nordmenns rolle i leirene
aftenposten.no 17.7.2009
Den største massakren på norsk jord skal frem i lyset. 748 av 900 jugoslaviske krigsfanger levde bare fire måneder i Beisfjord. Nordmenns rolle i fangeleiren skal nå undersøkes. (...)

Natt til 18. juli 1942 ble 288 fanger skutt eller brent ihjel i Beisfjord fangeleir ved Narvik.

Massakren skjedde etter direkte ordre fra Reichskommissar Josef Terboven, som besøkte Narvik noen dager tidligere. (...)

Learning from the past: medicine and the Holocaust
The Lancet 2009;374:110-111 (11 July)
“The time is not far distant when I shall be able to say that one doctor, with, perhaps, ten assistants can probably effect several hundred, if not one thousand sterilisations on a single day.” So said physician Carl Clauberg to Heinrich Himmler on June 7, 1943. During the Third Reich, the language, goals, and means of implementing a racial hygiene ideology to ensure the annihilation of “inferior races”—including the search for a rapid mass sterilisation method—were supplied by physicians and sc (...)

Hvor var du da de torturerte?
dagbladet.no 9.6.2009
Jan Egeland og Mariano Aguirre gir deg forklaringene. (...)

MIDT I VÅR VESTLIGE kulturkrets begynte vår viktigste allierte å torturere fanger til døde i en operasjon vi deltok i. De 14 teknikkene som Bush-administrasjonen autoriserte inkluderte drukningstortur, innesperring i en liten mørk boks, psykologisk tortur og nektelse av søvn i opptil 11 døgn. Japanske fangevoktere som brukte disse teknikken under 2. verdenskrig var i følge amerikanske militærjurister krigsforbrytere. Over 100 fanger døde mens de ble mishandlet i et nettverk av amerikanske og allierte avhørskamre. (...)

En historie om helter
aftenposten.no 18.11.2010
De nordmenn som skal hedres, blir færre når krigens nyanser skrives inn i historien.

Engelsk radio med sterk norsk bistand laget svada for oss, så vi begynte så smått selv å tro at vi var helter, mens våre prestasjoner nøkternt vurdert var særdeles beskjedne. Dette må vi være oppmerksom på. Vi må ikke lyve oss til noen helteglorie.

Det skriver major Oliver H. Langeland, Milorg-leder i Oslo under krigen, i boken Dømmer ikke (1948, gjenutgitt januar 2010).

Å si at boken var kontroversiell, er en underdrivelse. Riksadvokaten beordret forfatteren tiltalt for injurier, boken ble behandlet i Stortinget og drøftet i statsråd. Boken ble deretter fjernet fra markedet, og Langeland radert ut av historien. Han finnes knapt i noen bøker. Dette viser to interessante trekk: Kritikk av okkupasjonshistorien er ikke nytt. Men kritikken slukes av heltehistorien om «de gode nordmenn». Om nordmannen, som ifølge Langeland først fremstår tapper og heltemodig da krigen endelig er over, skriver majoren: Ingen turde lenger å innrømme at han var et jevnt, alminnelig hverdagsmenneske som under krigen og ellers hadde vist mange svakheter. (...)

Bander tiltrækker psykopater
berlingske.dk 29.4.2009
Banderne føler de har ret til at skyde på Nørrebro, for en del af medlemmerne mangler helt evnen til at føle skyld, siger speciallæge i psykiatri Henrik Day Poulsen.

Banderne, der har viklet sig ind i et blodigt favntag i København, Odense og Århus, er befolket af en del karakterafvigere med psykopatiske træk, vurderer Henrik Day Poulsen, speciallæge i psykiatri.

Og det er et helt særligt problem i forhold til at bremse bandekonflikten:

- Fristelsen ved at begå kriminaliteten - spændingen i nuet - overskygger totalt frygten for en konsekvens i form af fængselsstraf. Det skal man bare vide, når man sætter dem i fængsel. (...)

Soldat var imod tortur – og begik selvmord
berlingske.dk 24.4.2009
Hun kunne ikke vide, at hun kun var det yderste led i en kæde af begivenheder, som var sat i gang i Washington. Alyssa Peterson vidste bare, at hun ikke kunne være med til de aggressive afhøringer, som hendes chefer beordrede hende til. På en base i Irak valgte hun at begik selvmord. (...)

Efter terrorangrebet 11. september 2001 gik vicepræsident Cheney på TV og sagde, at myndighederne nu ”må arbejde på den mørke side. Vi må tilbringe tid i skyggerne af efterretningsverdenen, og meget af det, som vi er nødt til at gøre, må vi gøre i hemmelighed og uden diskussion...”

Dengang lød det som en overkogt replik fra en overkogt spionroman, men Cheney mente hvert et ord - og mere til. (...)

Condoleezza Rice gav ordre til tortur
berlingske.dk 23.4.2009
USAs daværende sikkerhedsrådgiver gav i juli 2002 personligt grønt lys for waterboarding af en terrorfange, som blev udsat for afhøringsmetoden tre gange om dagen i den følgende måned. (...)

Simuleret drukning - "waterboarding" i CIA-sprog - er en afhøringsmetode, som også blev brugt under den spanske inkvisition, og som giver ofret indtrykket af at drukne. (...)

- De fleste er uskyldige
aftenposten.no 19.3.2009
(...) Rumsfield og Cheney
Det ble gjort flere forsøk på å få satt fangene fri, men sterke krefter som tidligere forsvarsminster Donald Rumsfeld og visepresident Dick Cheney avverget disse forsøkene, fordi de fryktet at det ville bli en skamplett på deres lederskap, ifølge Wilkerson.

Mange av fangene hadde slett ingen sammenheng med verken Taliban eller Al-Qaida, men var på feil sted til feil tid, sier Wilkerson. (...)

Advarer mot grupper på Facebook
nrk.no 15.3.2009
Folk må tenke på hva de støtter opp om, når de melder seg inn i grupper på nettet, advarer forsker. (...)

Lørdag fortalte NRK Lokalen om en gruppe på Facebook som hetser en taxisjåfør i Stavanger Taxi. Gruppens formål er å få taxisjåføren sparket, og den har søndag formiddag fått nærmere 2700 medlemmer.

Hetser taxisjåfør på Facebook

Brandtzæg sier det er utrolig uforpliktende å bli medlem i grupper, som den som henger ut taxisjåføren. (...)

Advarer mot grupper på Facebook
nrk.no 15.3.2009
Folk må tenke på hva de støtter opp om, når de melder seg inn i grupper på nettet, advarer forsker. (...)

Lørdag fortalte NRK Lokalen om en gruppe på Facebook som hetser en taxisjåfør i Stavanger Taxi. Gruppens formål er å få taxisjåføren sparket, og den har søndag formiddag fått nærmere 2700 medlemmer.

Hetser taxisjåfør på Facebook

Brandtzæg sier det er utrolig uforpliktende å bli medlem i grupper, som den som henger ut taxisjåføren. (...)

Forskeren mener at folk kanskje føler mindre ansvar for det de sier på nett. Folk skjuler seg bak en skjerm, og unngår ubehagelige konsekvenser.

- Taxisjåføren i dette tilfellet kan oppfattes som skyldig uten at han er dømt for noe, sier Brandtzæg. (...)

Her er det ukjente Holocaust
dagbladet.no 5.3.2009
Ekstremt bestialske massakrer mot befolkningen i Baltikum. (...)

Det godes banalitet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 1.3.2009
Stanley Milgrams berømte eksperiment fra 1961 er nylig blitt gjentatt. Med like trist resultat. (...)

Zimbardo gjennomgår også mishandlingen ved Abu Ghraib-fengselet og påpeker den samme dynamikken der: Situasjonen bringer sadismen frem i ellers snille mennesker. Men igjen: Noen sa ifra, noen sto imot. Også de var «vanlige mennesker». Derfor benytter Zimbardo uttrykket «det godes banalitet», i den betydning at alle besitter evnen til å handle godt, stå imot gruppepress og autoriteter.

I et teknifisert, byråkratisert samfunn der det mer spørres etter effektivitet enn menneskelighet, er det derfor viktigere enn alt å befordre evnen til ulydighet, til å stå imot. Han understreker varslernes betydning i denne sammenhengen. Det er ikke bare i situasjoner der grusomhet kreves, men også der man bevitner uregelmessigheter, korrupsjon og ulovligheter hos sine ledere, at ulydighet blir en dyd. (...)

Over en million drept
aftenposten.no 22.2.2009
Leirkomplekset Auschwitz ble først brukt for å knuse all polsk motstand. Fra våren 1942 begynte massemordet på Europas jøder. Bare noen måneder etter Tysklands overfall på Polen 1. september 1939 bestemte SS-ledelsen seg for å opprette en konsentrasjonsleir ved den lille byen Oswiecim, Auschwitz på tysk. (...)

Les også:
Dødsleir tegnet av fange nr. 175
Auschwitz-planene er funnet (...)

Tortursjefen stilles til ansvar
aftenposten.no 15.2.2009
30 år er gått siden Røde Khmers skrekkvelde falt. Tirsdag innledes en FN-støttet rettssak mot den første av fem ledere som står anklaget for folkemord. Kaing Guek Eav var sjef i Røde Khmers største torturkammer. (...)

I tre og et halvt år fra 1975 og fremover døde 1,7 millioner kambodsjanere, over en femtedel av befolkningen. De døde av sult, av sykdom, i arbeidsleirer, av tortur eller som følge av rene henrettelser. (...)

Dokumentasjon
En ting er klart: Hadde det ikke vært for det arbeidet til Youk Chhang og hans Kambodsjas dokumentasjonssenter hadde det knapt blitt noen rettssak. (...)

Irakisk «bombemor» er arrestert
aftenposten.no 4.2.2009
Denne kvinnen er anklaget for å ha rekruttert 80 kvinner til å være selvmordsbombere i Irak. (...)

I intervjuet med AP, der aktoratet var tilstede, fortalte hun hvordan hun var med på å planlegge voldtekter av unge kvinner.

I etterkant av voldtektene tok Jassim kontakt og overbeviste kvinnene om at deres eneste håp for å komme unna skammen, var å bli selvmordsbombere. (...)

- FN-kontor i Gaza truffet av israelske granater
aftenposten.no 15.1.2009
(...) FN-bygningen ble ifølge Gunness truffet av to eller tre hvite fosforgranater. Slike våpen brenner med svært høy temperatur, og fører ofte til store branner som ikke kan slukkes på vanlig måte.

Ifølge øyenvitner er hele området dekket av en tykk røyk som gjør det vanskelig å få oversikt over brannen. (...)

Gode nordmenn, onde tyskere
Ulrik Fredrik Malt - Professor i psykiatri, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 12.1.2009
I disse dager går nordmenn mann av huse for å se Max Manus og hans kompanjongers spektakulære kamp mot nazismen. Vi nordmenn sto imot ondskapen. Vi var de gode; tyskerne de onde. Men er denne nasjonale selvforherligelsen dekkende for de faktiske forhold? Kan det være slik at forskjellen mellom de fleste vanlige tyskere og nordmenns reaksjoner på Nazi-regimet kanskje er mindre enn vi liker å tenke på? Var det bare rammebetingelsene som var forskjellige? Dette er sentrale spørsmål som vi må ha mot til å drøfte hvis vi skal kunne redusere muligheten for fremveksten av nye totalitære regimer. (...)

Hva ville Max Manus gjort?
dagbladet.no 10.1.2009
GAZA: Vi burde ikke være overrasket over at fedre og brødre som har sett sine bli drept melder seg inn i Hamas for å ta hevn, skriver Iffit Qureshi. (...)

Israel tester ny brutal cancer-bombe mod Gaza
bt.dk 7.1.2009
Den israelske hær kritiseres for deres brug af brutal bombe i Gaza, der flænser ofrets væv til ukendelighed, og giver dødelig cancer. (...)

Jødene ble latt i stikken
ULF ANDENÆS
aftenposten.no 28.12.2008
Denne boken med pinlig innhold er skrevet av Kjell Staal Eggen, en motstandshelt i Grenland under krigen som fikk smuglet distriktets ene kjente
jødiske familie over til sikkerhet i Sverige.

Slike dåder ble gjennomført i strid med ledelsen i den lokale hjemmefronten, som hadde gitt sin anbefaling: «Sett familien på gaten og la tyskerne overta.
Saken har ingen militær interesse! »

Jeg har ikke før sett en norsk patriot og motstandsmann bringe frem en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn: Om hvordan ledere
i den væpnede motstandsbevegelse Milorg avviste å hjelpe forfulgte
jøder.

Hvordan norsk politi lot seg- bruke av den tyske okkupasjonsmakten til å ransake jødiske hjem og beslaglegge deres radioer allerede i mai 1940, mens
norske soldater fortsatt var i regulær strid med den tyske invasjonshær. Hvordan politiet året etter lot seg bruke til å registrere jødisk eiendom. Hvordan noen i motstandsbevegelsen beslagla jøders penger og beholdt dem. Og hvordan heller ikke eksilregjeringen i London viste interesse for de norske jøders skjebne.

Velkjent fra før: Hvordan norsk politi stilte opp for å pågripe jøder for transport til Auschwitz. Hvordan uverdige grenselosers drap på det jødiske ekteparet Jacob og Rakel Feldmann ble dysset ned, mens drapsmennene etter krigen ble frifunnet av norsk rett. Og hvordan de antisemittiske påstander om jødisk griskhet ble gjort til skamme av den griskhet som en del nordmenn viste overfor beslaglagt jødisk gods. Hvordan de færreste av norske krigsprofitører måtte stå
til ansvar etterpå. (...)

Cheney forsvarer torturmetoder
aftenposten.no 16.12.2008
Dick Cheney mener simulert drukning er en legitim metode for å avhøre krigsfanger.

Fangeleiren på Guantanamo-basen bør ikke stenges før krigen mot terror er over, og bruken av simulert drukning under avhør var helt greit.

Det sa USAs visepresident Dick Cheney i et intervju med TV-programmet ABC News mandag. (...)

Mannen som ikke måtte falle
Linn Ullmann - Skribent i AftenpostenKommentar
aftenposten.no 10.12.2008
Tortur er en historie som aldri tar slutt. Og som ingen glemmer. Selv i forandringens tidsalder. (...)

Derfor kunne nazifangene drepes - uten protester
aftenposten.no 3.12.2008
«Alle» tyske leger gjennomførte slike undersøkelser, ifølge forsker.

Eksperimentene Dr. Josef Mengele og hans kolleger gjorde på krigsfanger under annen verdenskrig er godt kjent.

Nå viser det seg at det var vanlig blant tyske forskere under krigen å gjennomføre dødelig forskning på krigsfanger. Resultatene ble lagt frem som seriøs forskning på seriøse forskningssamlinger uten at noen reagerte på etikken i forskningen. (...)

Tortur hører vår tid til
aftenposten.no 1.12.2008
SVART GJENSYN. Tortur er for oss et sikkert kjennetegn på barbari. Hvem hadde tenkt seg at tortur og torturlignende metoder for behandling av fanger skulle vende tilbake i Vesten? (...)

NS planla massedrap på psykisk syke i Norge
aftenposten.no 28.11.2008
Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling planla å drepe psykiatriske pasienter og tilbakestående i Norge, viser nye dokumentfunn. Titusener av norske pasienter kunne ha blitt myrdet etter mønster av Hitlers eutanasiprogram, hvis krigen hadde fortsatt. (...)

Brain Scans Show Bullies Enjoy Others' Pain (Hjerneskanninger viser at bøller gleder seg over andres smerter)
healthfinder.gov 7.11.2008
Neurological 'reward centers' lit up as they watched injuries occur, study found.

FRIDAY, Nov. 7 (HealthDay News) -- Bullies may actually enjoy the pain they cause others, a new study using brain scans suggests.

The part of the brain associated with reward lights up when an aggressive teen watches a video of someone hurting another person, but not when a non-aggressive youth watches the same clip, according to the University of Chicago study, published in the current Biological Psychology. (...)

Her måtte middelalderens fanger ta plass
dagbladet.no 28.10.2008
Se bildene fra torturmuseet (...)

Dr. Mengele kunne vært tatt
aftenposten.no 3.9.2008
(...) Men mens de følger sporene etter Eichmann, oppdager de også hvor i Buenos Aires en annen beryktet nazist befinner seg: Josef Mengele. Eller «Dødsengelen», som han kaltes.

Når jødiske og andre fanger gikk ut av jernbanevognene etter å ha passert den veldige porten i nazistenes største konsentrasjonsleir Auschwitz, var det nemlig Josef Mengele som bestemte hvem som skulle bli slaver – og hvem som skulle sendes rett i gasskammeret.

Det var også han som foretok brutale operasjoner, amputasjoner og ubeskrivelige eksperimenter på fanger – i den hensikt å gjøre medisinske oppdagelser. Svært få av de som ble utsatt for Mengeles eksperimenter, overlevde. (...)

Drugged girl, 15, a reluctant bomb martyr (Dopet 15. årig jente, motvillig bombemartyr)
scotsman.com 30.8.2008
RANIA is only 15, but in the past week the softly-spoken Iraqi girl has been drugged and strapped with explosives, before being arrested and thrown into a detention centre.

Now she finds herself at the heart of a propaganda war waged by the Iraqi security forces against the al-Qaeda militants who tried to use her as a suicide bomber. (...)

Nekter å svare på skyldspørsmålet
nrk.no 29.8.2008
Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic holdt seg taus da skylspørsmålet kom opp i retten i dag. (...)

Misbrukt sitt fag
Lagmann i Gulating lagmannsrett og tidligere dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, Hanne Sophie Greve, sier i et intervju med NRK P2 at Karadzic er en sammensatt person og at han heller mot det nazistiske.

- Han er psykiater av utdannelse og har nærmest drevet forskning i andre menneskers lidelse, sier Greve. Og understreker at han har misbrukt sitt fag på det groveste. (...)

Brutal bok
morgenbladet.no 29.8.2008
Jonathan Littells De velvillige blottlegger nazihistoriens mest grufulle detaljer i romanform.

Jonathan Littell har vært en litterær sensasjon i to år. Han er født amerikaner, men skrev Les bienveillantes på fransk om Tyskland, holocaust og 2. verdenskrig. Da den kom ut i fransk original i 2006 ble den årets litterære snakkis. (...)

Medisinsk bevis på USAs bruk av tortur
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1860 (28.8.2008)
Personer som er blitt holdt i amerikanske fangeleire, er blitt systematisk utsatt for tortur og umenneskelig behandling, ifølge Physicians for Human Rights. (...)

Doctors’ complicity with torture (Legers medvirkning til tortur)
BMJ 2008;337:a1088 (31 July)
Det er en fengslende tanke. Flere leger medvirker til tortur enn behandling av millioner av ofre. (...) (It is an arresting thought. More doctors abet torture than treat the millions of victims.)

Ondskapens gode samvittighet
BERNT HAGTVET, prof. i statsvitenskap, UiO
aftenposten.no 2.8.2008
PERSONLIG ANSVAR. Eichmann sa at hans ansvar stoppet ved rampen i Auschwitz. Vil Radovan Karadzic si at han ikke personlig hevet noe gevær i Srebrenica? (...)

Det er som om forbryterne ønsker å bli tatt. De utvikler de jagedes fysiognomi. Dermed bekrefter de vårt moralske univers: Å ha gjort ondt skal være forferdelig.

Ikke så med Karadzic og Eichmann. Den ene blir guruaktig veileder og poet på fritiden, den andre samvittighetsfull bilarbeider og god far. Uanfektet. Det ytre begivenhetsløse, rutinepregede liv har de felles. Men psykiske vrak à la Raskolnikov ble de ikke. Psykiateren Robert Jay Lifton pekte på en vanlig forsvarsmekanisme her: sinnets skottinndeling. SS-leger kunne skrive pludrebrev til sine Gretchener om kvelden etter å ha utsatt forsøkspersoner for de mest sadistiske "forsøk" om formiddagen. (...)

Grepet av ekstrem herskelyst
vg.no 22.6.2008
Rettspsykiater vurderer Fritzl for VG: Derfor sperret han familien inne (...)

Han beskriver Fritzls personlighet som «abnorm».

- Han ville bestemme over skjebnen. «Jeg, og bare jeg, har nøkkelen til kammeret». De som satt der, var fullstendig avhengige av ham. Han må være et menneske med et spesielt høyt maktbegjær. Han ville herske - ikke bare over én person, men flere. (...)

Slemme gutter får mest sex
nrk.no 19.6.2008
Menn med et snev av ondskap i personligheten har flere partnere og mer sex enn de snille. (...)

Mennene som kan karakteriseres som slemme er dem som har personlighetstrekk innenfor det området psykologer ofte kaller "den mørke triaden".

Her finner vi kombinasjonen av ekstrem selvopptatthet, en psykopatisk trang til spenning samt et egoistisk ønske om å utnytte andre mennesker. (...)

- Ikke problemfritt
Forskerne mener ifølge vitenskapsmagasinet New Scientist som først publiserte studien, at funnene er viktige fordi de bekrefter at personlighetstrekk har klare konsekvenser for utviklingen av arten menneske.

- Men det må også være noen problemer forbundet med denne typen oppførsel, tilføyer Christopher von Rueden ved University of California i Santa Barbara. (...)

I ondskapens sirkel
forskning.no 5.6.2008
Psykisk og fysisk vold preget hverdagen til barn som vokste opp på barnehjem eller sanatorium mellom 1940 og 1980. Etterpå møtte disse barna sine omgivelser med samme undertrykkende atferd som de selv var utsatt for. (...)

Drug Makers Near Old Goal: A Legal Shield (Legemiddeprodusenter nær gammelt mål: Et rettslig skjold)
nytimes.com 6.4.2008
(...) The Bush administration has argued strongly in favor of the doctrine, which holds that the F.D.A. is the only agency with enough expertise to regulate drug makers and that its decisions should not be second-guessed by courts. The Supreme Court is to rule on a case next term that could make pre-emption a legal standard for drug cases. The court already ruled in February that many suits against the makers of medical devices like pacemakers are pre-empted. (...)

Der død og vold ble satt i system
aftenposten.no 26.3.2008
I disse dager er det 75 år siden konsentrasjonsleiren Dachau ble etablert i Tyskland. Lidelse, død, terror og skrekk for millioner av mennesker var satt i system. (...)

Nazistenes dødsmaskiner
aftenposten.no 26.3.2008
Nødforordningen til beskyttelse av folk og stat av 28. februar 1933 var det formelle grunnlaget for arrestasjon og innsettelse i konsentrasjonsleir, eller "schutzhaftlager" som leirene også ble kalt. (...)

Bush-veto
LEDER
dagbladet.no 10.3.2008
Den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA skal fortsatt få lov til å bruke vanntortur for å få mistenkte terrorister til å tilstå. Lørdag la USAs president George W. Bush ned veto mot et lovforslag fra Kongressen om å forby denne avhørsmetoden. Den går ut på at det helles vann over hodene til fangene mens munnen dekkes, noe som framkaller drukningsfornemmelser. Metoden ble blant annet brukt av Stasi i det tidligere Øst-Tyskland. (...)

Investigation into Germany’s largest research funder confirms collaboration with Nazi regime
BMJ 2008;336:353 (16 February)
A seven year investigation into the work of Germany’s largest organisation that funds research, between 1920 and 1970 has confirmed that German scientists used the Nazis’ totalitarian regime to conduct lethal experiments. (...)

- Lege lurte kvinner med Downs i døden
nettavisen.no 13.2.2008
Sykehusdirektør arrestert etter at han skal ha rekruttert kvinner med Downs syndrom til å gjennomføre selvmordsangrep. (...)

Hitlers vei til total makt og terror
aftenposten.no 29.1.2008
I morgen er det 75 år siden Adolf Hitler ble innsatt som rikskansler i Tyskland. (...)

Vil stanse tortur-TV
nrk.no 28.7.2006
TV-kanalene går stadig lenger i reality-konseptet. TV2 og TV3 må stoppe planene om tortur-TV til høsten, krever medlem av FNs komité mot tortur. (...)

Høstens TV-trend er preget av tortur og terror. Deltakerne skal plages og ydmykes. Dersom deltakeren svarer galt på et spørsmål blir han eller hun påført elektrisk støt eller må drikke urin. (...)

Torturlignende metoder som elektriske støt, slag og kuldesjokk blir for eksempel brukt i TV-programmet Knus bilen på amerikansk TV. (...)

Vil forby bok om nazi-fortid
nrk.no 16.12.2002
Sveits truer med å forby en bok om landets rolle i plyndringen av jøders eiendeler under andre verdenskrig. Boken "Manglende rettferdighet" har fått bildet av et sveitsisk flagg med et hakekors på omslaget.

Boken er skrevet av den tidligere amerikanske statssekretæren Stuart Eizenstat. Han var tidligere president Bill Clintons spesialmedarbeider i saker knyttet til Holocaust. Han var også sentral i arbeidet med å sikre ofrene for Hitlers jødeutryddelse ni milliarder kroner i erstatning fra sveitsiske banker i 1998.

De sveitsiske bankene tok villig imot gullet som nazistene stjal fra jøder og andre under krigen, og nektet også i over 50 år de etterlevende etter mange av Holocausts ofre tilgang til pengene på over 50.000 bankkonti. (...)

Forstår ikke
Eizenstat kan ikke forstå hvorfor bokomslaget vekker så sterke reaksjoner i Sveits, og viser til det faktum at sveitsiske banker tok imot gullet nazistene plyndret.

- Det er et faktum. Jeg ønsket aldri å fornærme det sveitsiske flagget eller Sveits, sier Eizenstat som også understreker at historien tross alt fikk en lykkelig slutt. I dag får Holocaust-ofrene erstatning, de sveitsiske bankene har fått økt troverdighet og Sveits er et sterkere land fordi landets så modig har tatt et oppgjør med fortida, sier Eizenstat. (NTB)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009