su

Kunnskap for å forstå (aftenposten.no 21.3.2009)

Om fortolkninger av informasjon Kunnskap er de forutsetninger som muliggjør effektive og meningsfulle fortolkninger av informasjon, snarere enn selve informasjonen... (Aftenposten 13.10.2000)

Mangler Google-generasjonen kritiske og analytiske ferdigheter ? En studie utført ved University College London viste at unge mennesker mangler... (informationweek.com 18.1.2008)

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014)

Om kildekritikk, kildetilfang og mediamakt – Konsentrasjonen av mediemakt hos relativt få aktører, og det faktum at ulike medier i prinsippet har samme redaksjon, kan føre til en forflatning av kildetilfanget. (underdusken.no 2.5.2006)

Om matematikk

(...) det trengs matematikk i hjertet og i hodet for å kunne lese Aftenposten, Internet og fagartikler på en kildekritisk måte. (aftenposten.no 1.8.2005) (aftenposten.no 10.5.2011)

Hva leses på nettet? (journalisten.no 16.8.2011) (morgenbladet.no 1.2.2008)

Du er en sau (forskning.no 20.2.2008)

Om foretaket

Ansvarlig: Svein Reseland - K-DG CONSULTING

mintankesmie.no - mintenketank.no - cuibono.no - knowdogap.com - dekonstruksjon.no


Unike besøkende

Stat Domener: www.mintankesmie.no - Unike besøkende


Referanser

Entrez PubMed (NCBI) (US National Library of Medicine - National Institutes of Health)

Søkeresultat for etternavn: reseland og fornavn s

Psychotherapy and Psychosomatics (2008)

National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf)

The British Journal of Psychiatry (2006)

The British Journal of Psychiatry (2006) - Highlights of this issue (Apr;188:354-8)

Reseland S, Bray I, Gunnell D. Related Articles, Links
Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf)

Diverse siteringer:

Are antidepressants overprescribed? Yes (Er antidepressiva overforskrevet? Ja) (BMJ 2013;346:f191 (22 January))

(Anm: Can doctors reduce harmful medical overuse worldwide? BMJ 2014;349:g4289 (Published 03 July 2014).)

Declining Autopsy Rates and Suicide Misclassification (Reduserte obduksjonsrater og feilklassifisering av selvmord (Arch Gen Psychiatry. 2011;68(10):1050-1057 (October)) (pdf)

Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva (pdf) (physorg.com) ( fhi.no 10.9.2010) (Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI))

The relationship between sales of SSRI, TCA and suicide rates in the Nordic countries (Sammenhengen mellom salg av SSRI, TCA og selvmordsrater i de nordiske land) (PDF) (PDF) BMC Psychiatry 2010, 10:62 (6 August 2010).)

Tidsskr Nor Lægeforen

Søkeresultat for etternavn: reseland og fornavn svein

Aftenposten

"Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde. Aftenposten (25.4.2005)

Rettssikkerhet forbeholdt de færreste? Aftenposten (17.12.2004)

Gjensidig tillit? Aftenposten (2.7.2004)

Hvem betaler for legemiddelindustriens kontakt med legene? Aftenposten (16.8.2003)

- Dagens Medicin

Samband mellan SSRI och självmordsrisk ifrågasatt. Dagens medicin (17.5.2006) (PDF)

- Tilbakekallingsvarsel (Acta Psychiatrica Scandinavica)

Retraction notice. "Antidepressant medication prevents suicide in depression". (Tilbakekallingsvarsel. "Antidepressiva forhindrer selvmord ved depresjon".)
Acta Psychiatr Scand. 2012 May;125(5):419.
[No authors listed]
Retraction of Isacsson G, Reutfors J, Papadopoulos FC, Ösby U, Ahlner J. Acta Psychiatr Scand. 2010 Dec;122(6):454-60. (...)

(Anm: Isacsson G, Reutfors J, Papadopoulos FC, Ösby U, Ahlner J. Antidepressant medication prevents suicide in depression. Acta Psychiatr Scand. 2010 Dec;122(6):454-60.)


- Er informasjon det samme som kunnskap?

Det er i et par interessante artikler bl.a. uttalt at ”kunnskap er de forutsetninger som muliggjør effektive og meningsfulle fortolkninger av informasjon, snarere enn selve informasjonen" (1), at ”selvforståelse og fortolkning av informasjon blir viktigere enn noen gang" (1), og at "det trengs matematikk i hjertet og i hodet for å kunne lese Aftenposten, Internet og fagartikler på en kildekritisk måte.” (2)

I den førstnevnte artikkel (1) heter det bl.a. også at "Etter å ha lest første setning av en bok er hjernen min forandret, og derfor vil mine forutsetninger for å fortolke neste setning også være forandret. Det er i denne vekselvirkningen mellom informasjon og menneske at kunnskap produseres. Det er denne nesten mystiske prosessen som må være fokus for gode kunnskapsforvaltere og gode ledere."

(Anm: Mattefaget regner nesten bort (...) Studenter som starter matematikkrevende studier, har så svake ferdigheter i regning at nivået har nådd et kritisk punkt. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk matematikkråd. (...) (aftenposten.no 21.12.2007))

Mattekunnskaper i minus - I flere år har myndighetene satset på realfag. Likevel fortsetter norske elevers mattekarakterer å synke. Nå vil høyresiden ha nye tiltak. (...) (aftenposten.no 14.7.2012))

(Anm: Taust fra glasshuset (aftenposten.no 10.5.2011) (...) Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? (...) For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.)

Lager intensivkurs i matte
aftenposten.no 31.10.2012
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) setter nå inn flere strakstiltak for å redde mattekunnskapene. (…)

I et brev kunnskapsministeren i går sendte til universiteter og høyskoler i Norge, kaller hun matematikknivået hos lærerstudentene «urovekkende lavt.»

Nå kaller hun inn Matematikksenteret, dekaner og fagmiljøene ved lærerutdanningene og studentene til et krisemøte der flere strakstiltak vil bli diskutert. (…)

Stryk i været
Som Aftenposten skrev i går har strykprosenten på grunnskolelærerstudiet skutt i været. Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har landets største lærerutdanning, i vår holdt matteeksamen, strøk hele 47 prosent av studentene. Det er 25 prosent høyere enn året før. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)


- Maktmennesker, journalister og "vanlige folk"

Journalisten - på din side?
KARI BU - FORLAGSREDAKTØR
aftenposten.no 29.12.2006
MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av "vanlige folk", og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien.

DELER VERDEN. Den svenske statsviteren Olof Peterson lanserte ordet "journalisme" i Svenska Dagbladet i 1994. Journalistenes ideologi deler verden i tre: Maktmennesker, journalister og "vanlige folk". (...)

Hjelpe vanlige folk.
Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes. Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk. (...)

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)


Sosiale medier siler stadig mer informasjon for deg. Men hvordan kan du sikre deg at du får det du ønsker?

Går den digitale frie viljen en mørk fremtid i møte? (Digital nåtid - Sorteringssamfunnet)
Cecilie Asker, journalist
aftenposten.no 2.3.2013 / 3.3.2013
Sosiale medier siler stadig mer informasjon for deg. Men hvordan kan du sikre deg at du får det du ønsker?

Big data - Buzzord som dukket opp på teknologiblogger i 2011.
- Beskriver store mengder med strukturert og ustrukturert digitalt innhold.
- Ved å analysere, strukturere og presentere dette innholdet på nye måter, får det ny verdi.
- Et av de viktigste satsingsområdene for teknologiindustrien i 2013.

Ifølge det amerikanske teknologiselskapet IBM produseres det daglig 2,5 trillioner bytes med data på verdensbasis. For å gjøre tallet litt mer håndgripelig, så tilsvarer det mer enn 500 millioner DVD-er hver dag. Legg til at 90 prosent av verdens digitale informasjon er blitt produsert de siste to årene, så blir det lett å skjønne hvorfor alle de største teknologiselskapene i disse dager jobber på spreng for å skape verktøy som kan forvalte all denne informasjonen på best mulige måter.

Året for store tall
2013 er spådd å bli det store året for big data. Kort fortalt er det store mengdermed strukturert og ustrukturert innhold, som får ny verdi ved at man analyserer, sorterer og presenterer dette innholdet på nye og smartere måter. For mange av tjenestene innen sosiale medier vil det fremover ikke bare handle om å by på det beste nettverket for din digitale hverdag, men i stadig større grad om å være best til å sortere all informasjonen du har tilgang til.

Nettsamfunnet Facebook kastet seg for alvor inn i krigen om big data da de i januar startet utrullingen av søketjenesten Graph search, som gir deg muligheten til å søke i Facebook-basen med egne søkekriterier. (...)

Avanserte formler
Når vi søker etter informasjon på Internett ønsker vi ikke å få opp alt som er tilgjengelig, vi ønsker bare å se det som er relevant for oss. Denne sorteringen har
store søkemotorer som Google, eBay og Amazon gjort for oss i flere år. Også sosiale medier som Facebook og Twitter gjør dette. Ved hjelp av avanserte algoritmer veier de seg frem til hvilken informasjon du får presentert. Hos Facebook kalles disse vektingsfaktorene for Edgerank.

Her er det tre faktorer – relasjon, tidsfaktoren og vekten av innholdet – som avgjør hvordan informasjonen vil spre seg. (...)

Styre, eller bli styrt
Det er altså vårt eget handlingsmønster og interaksjoner på sosiale medier som i stor grad avgjør hva slags informasjon vi blir presentert i dag. Og med stadig økning i dataveksten kan det virke som den digitale frie vilje går en mørk fremtid i møte. Men heldigvis styres ikke hele utviklingen av big data av de største eknologigigantene.
2013 er også spådd å bli året hvor en rekke utfordrere vil entre big data-markedet, med egne big data-applikasjoner. De vil gi muligheten til i større grad å avgrense og skreddersy egne søkeresultat. Forhåpentligvis vil noen av dem også gi nye muligheter til å påvirke informasjonsstrømmen hos de sosiale mediene vi allerede bruker. (...)

(Anm: Big Data: Pres viden ud af dine datalagre. (business.dk 3.4.2013).)

(Anm: The Inevitable Application of Big Data to Health Care (Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester) JAMA. 2013;309(13):1351-1352 (April 03, 2013).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)


- Sakprosaundervisning kan gi slik kunnskap

Kunnskap for å forstå
KIRSTEN KALLEBERG, leder, Landslaget for Norskundervisnings (LNU) skriftstyre
ASTRID ELISABETH KLEIVELAND, ansvarlig redaktør, Norsklæreren LNU
aftenposten.no 21.3.2009
Skoleelevene trenger kompetanse for å kunne vurdere påliteligheten i dagens flom av tekster. Sakprosaundervisning kan gi slik kunnskap.

Informasjonsflom. Sakprosa er en samlebetegnelse for tekster og ytringer som ikke er skjønnlitteratur. Det er et vidt begrep som favner om svært mange genre: Fra nyhetsartikkel og fagtekst via bruksanvisning og offentlig dokument til tale, brev, blogg og essay.

Merete Morken Andersen påpeker i Skriveboka (2009) at én forskjell mellom skjønnlitteratur og sakprosa er at vårt forhold til skjønnlitteratur er frivillig, mens vi alle må forholde oss til og produsere sakprosatekster. Kunnskap om ulike sakprosagenre og retoriske virkemidler er et viktig område i norskfaget, for eksempel når vi skal skrive søknader eller lese bruksanvisninger. Det er også et mye brukt argument, blant annet i læreplanen for norskfaget, at sakprosakompetanse setter elevene i stand til å delta i den offentlige debatt. (...)

(Anm: sakprosa, tekst som gjelder saksforhold i motsetning til diktning (fiksjon). Sakprosaen formidler, orienterer, beskriver, rapporterer eller hevder bestemte standpunkter; herunder vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, avisartikler, bruksanvisninger osv. Sakprosaens stil er nøytral, forfatterens personlighet og egne språkvaner trer i bakgrunnen i forhold til emnet for teksten. Kilde: Store norske leksikon.)

Øk motivasjonen med kunnskap
ukeavisenledelse.no 8.10.2010
Den britiske forfatteren Samuel Johnson som døde i 1784 skrev en gang: «Kunnskap kan være to ting; Det vi vet, og det vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet.»

Det er ditt ansvar som selger å sørge for at du har kunnskap nok om det du skal selge, men også om de du skal selge til.

Selv nå, 200 år etter hans død er det visdom i dette sitatet. Samuel Johnson forteller oss at det er greit og ikke kunne alt, men vi skal vite hvor vi kan tilegne oss kunnskap om det vi ikke vet. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)


- Nekter å lære av erfaring? Takk dine gener

Refuse to learn from experience? Thank your genes (Nekter å lære av erfaring? Takk dine gener)
scientificamerican.com 19.4.2011
Some people are incurable contrarians or imperturbable logicians. But most of us, whether we like it or not, allow other people's opinions and advice to color our own experiences and opinions. Have you found that restaurant to really be as good as people say it is?

New findings suggests that a person's willingness to coolly consider the facts gleaned from their own experience—apart from others' previous verbal suggestions—might be based in large part on genetics.

It has been known and frequently demonstrated that "people will distort what they experience to be perceived as more consistent with what they thought already," Michael Frank, of the Brown Institute for Brain Science at Brown University, and a collaborator in the new research, said in a prepared statement. Even researchers can fall prey to confirmation bias, thinking they have discovered what they actually had expected to find in the noise of data.

So, why do we often struggle to accept our own impressions if they contradict what we've been told to expect? The disconnect occurs in part because these two types of information, the abstract and the experiential, are processed in different parts of the brain. Advice ("go to that Italian restaurant") is filtered, along with other higher-level cognition, in the prefrontal cortex. Experience ("that Italian restaurant is usually mediocre"), on the other hand, is lodged in a more primitive region of the brain, the striatum.

Although perhaps we should be more inclined to stick with what our gut (or tastebuds) has learned from personal experience, most people tend to lean on what their prefrontal cortex—i.e. outside instruction—has to say for more time than they rationally should.

"Maintaining instructions in the prefrontal cortex changes the way that the striatum works," Bradley Doll, a researcher at Brown, said in a prepared statement. "It biases what people learn about the contingencies they are actually experiencing," noted Doll, who coauthored a new paper detailing the results, which published online April 19 in The Journal of Neuroscience. (...)


- Når tilliten misbrukes

Når tilliten misbrukes
TOR W. ANDREASSEN, professor og leder av Institutt for markedsføring ved handelshøyskolen BI
aftenposten.no 4.8.2008
Vi lever i et samfunn basert på kunnskap og ekspertise. Men er leverandørene mer opptatt av sin egen bunnlinje enn kundenes ve og vel?

Forretningsmoral. Utviklingen i den senere tid har vist at norske konsumenter, kommuner og bedrifter ikke lenger kan stole blindt på leverandører av kompetanse eller tillitsbaserte tjenester. Det er nok å nevne Acta-skandalen, Terra-skandalen, forskningsskandalen ved Radiumhospitalet, fellesgjeldskandalen, og skandalen ved bankers salg av spekulative spareprodukt til uprofesjonelle kjøpere.

Felles for alle sakene er at tilbyder visste mye mer om tjenesten enn kjøperne. I etterkant av alle sakene kan man nesten få inntrykk av at den asymmetriske kunnskapen som eksisterer mellom partene (tilbyder vet mye mer enn kjøper) systematisk er blitt misbrukt av tilbyder. Dette er det økonomene kaller opportunistisk eller strategisk adferd. (...)

Lureri.
Innen prinsipal-agentlitteraturen er dette lureriproblemet godt beskrevet. Nøye utvelgelse og kontroll av tilbyder er kritisk for å løse problemet. Men det forutsetter at kjøper har forutsetning til å velge og kontrollere - noe som praksis har vist at de ikke har. (...)

Kundene må vite hvem som levere tjenester av høy kvalitet, markedet må være effektivt i form av reell konkurranse, og kontroll og straffemekanismene må oppleves som reelle og avskrekkende. (...)


- Løgn, forbannet løgn

Løgn, forbannet løgn
morgenbladet.no 11.11.2011
Ben Goldacre vil lære oss å avsløre hvordan helsesvindlere, politikere, journalister og Big Pharma forvrenger og misbruker statistikk og forskning. (...)

God vitenskap. I Bad Science skriver Goldacre at han vil gjøre leseren «future-proofed against new variants of bullshit» – han vil utruste oss til selv å kunne gjøre kritiske vurderinger når vi leser om den nye detox-metoden eller får beskjed om at kaffe er kreftfremkallende og at rødvin er veldig bra for deg. Men målet, sier han, er hele tiden å forklare hvordan god vitenskap fungerer.

– Humor er en fin måte å popularisere vitenskap på, og når vi nå engang har disse tegneserieidiotene som reiser seg og tilbyr seg å være pedagogiske verktøy for oss som vil formidle vitenskap, er det jo bare å ønske dem velkommen, sier Ben Goldacre.

– Du vet, det er først når du plukker fra hverandre en ødelagt dings at du skjønner hvordan den fungerer.

Populært videoforedrag. Han snakker fort, er ivrig. Dét overrasker ingen av de 470 000 som hittil har sett videoforedraget «Battling Bad Science» som nylig ble lagt ut på nettstedet TED.com: i frenetisk stand up-stil rekker han her på knappe kvarteret å fortelle deg det meste du trenger å vite om hvordan du kan skille vås fra vitenskap i møte med «siste nytt» fra medisinsk forskning, samt å vise hvordan legemiddelindustrien systematisk holder tilbake data som er nødvendig for å kunne vurdere om du bør ta et medikament eller ikke.

– Folk spør: Hvordan kan jeg gjøre vitenskap relevant for barna i klasserommet? For offentligheten? Jeg svarer: Husk at mer enn halvparten av avisenes forskningsjournalistikk handler om hvorvidt noe er bra for helsen din eller ikke. Da synes jeg det er logisk å gi publikum verktøyene til å forstå vitenskapen som ligger bak disse fortellingene, nemlig evidensbasert medisin og epidemiologi.

Helse. Vi bombarderes av motstridende påstander om hva vi bør spise og hvordan vi bør leve, ofte med henvising til «fersk forskning» eller «nye funn». Overfor Morgenbladet påpeker Goldacre at også måten leger og pasienter snakker med hverandre på har forandret seg radikalt de siste 40 årene: Legene har gått fra å være paternalister til å bli våre samarbeidspartnere.

– Før tok vi avgjørelser på vegne av pasientene, og løy gjerne for dem. Nå skal vi ta avgjørelsene sammen med pasientene, sier Goldacre. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)


- Gjør internett oss klokere eller dummere? Ja

Gør internettet os klogere eller dummere? Ja
techtjek.blogs.business.dk 7.9.2010
Wall Street Journal har i den forgangne uge stillet ovenstående spørgsmål i form af en række indlæg fra forfattere og forskere.

Et af de mest iøjnefaldende bidrag kommer fra Nicholas Carr, måske fordi han netop har udgivet en bog om emnet, ‘The Shallows’ (de hule). Carr opsummerer sine pointer ved at citere den romerske filosof Seneca: “Er man overalt, er man ingen steder.”

Nettet og digitalt indhold i det hele taget medfører en voldsom fragmentering, som gør det sværere for brugeren at absorbere information. Fordybelsen går tabt, argumenterer Carr og nævner en række eksempler, herunder volumniøse multimediepræsentationer, korte Yoube-klip, konstante Facebook-opdateringer, links, emails og lignende.

Selv om problemstillingen handler om ny teknologi, er den grundlæggende pointe altså ældgammel - når mennesker bliver distraherede eller skal multitaske, går noget tabt. (...)

Does the Internet Make You Dumber? (Gjør internett deg dummere?)
online.wsj.com 5.9.2010
The cognitive effects are measurable: We're turning into shallow thinkers, says Nicholas Carr.

The Roman philosopher Seneca may have put it best 2,000 years ago: "To be everywhere is to be nowhere." Today, the Internet grants us easy access to unprecedented amounts of information. But a growing body of scientific evidence suggests that the Net, with its constant distractions and interruptions, is also turning us into scattered and superficial thinkers. (...)

Det er svært at være lodret uenig med Carr, i hvert fald hvad angår hans observationer. Jeg synes endda, han misser nogle gode pointer i eget favør. F.eks. den i disse år voldsomt voksende mobile platform, hvor brugsmønstret (hurtige aktioner på farten) er endnu mere fragmenterende end på det stationære internet. (...)


- Gjør Google oss dumme?

Is Google Making Us Stupid? (Gjør Google oss dumme?)
theatlantic.com (July/August 2008 Atlantic)
What the Internet is doing to our brains. (...)

Bruce Friedman, who blogs regularly about the use of computers in medicine, also has described how the Internet has altered his mental habits. “I now have almost totally lost the ability to read and absorb a longish article on the web or in print,” he wrote earlier this year. A pathologist who has long been on the faculty of the University of Michigan Medical School, Friedman elaborated on his comment in a telephone conversation with me. His thinking, he said, has taken on a “staccato” quality, reflecting the way he quickly scans short passages of text from many sources online. “I can’t read War and Peace anymore,” he admitted. “I’ve lost the ability to do that. Even a blog post of more than three or four paragraphs is too much to absorb. I skim it.” (...)

But a recently published study of online research habits, conducted by scholars from University College London, suggests that we may well be in the midst of a sea change in the way we read and think. As part of the five-year research program, the scholars examined computer logs documenting the behavior of visitors to two popular research sites, one operated by the British Library and one by a U.K. educational consortium, that provide access to journal articles, e-books, and other sources of written information. They found that people using the sites exhibited “a form of skimming activity,” hopping from one source to another and rarely returning to any source they’d already visited. They typically read no more than one or two pages of an article or book before they would “bounce” out to another site. Sometimes they’d save a long article, but there’s no evidence that they ever went back and actually read it. The authors of the study report:

It is clear that users are not reading online in the traditional sense; indeed there are signs that new forms of “reading” are emerging as users “power browse” horizontally through titles, contents pages and abstracts going for quick wins. It almost seems that they go online to avoid reading in the traditional sense. (...)

When we read online, she says, we tend to become “mere decoders of information.” Our ability to interpret text, to make the rich mental connections that form when we read deeply and without distraction, remains largely disengaged.

Reading, explains Wolf, is not an instinctive skill for human beings. It’s not etched into our genes the way speech is. We have to teach our minds how to translate the symbolic characters we see into the language we understand. And the media or other technologies we use in learning and practicing the craft of reading play an important part in shaping the neural circuits inside our brains. (...)

Sometime in 1882, Friedrich Nietzsche bought a typewriter—a Malling-Hansen Writing Ball, to be precise. His vision was failing, and keeping his eyes focused on a page had become exhausting and painful, often bringing on crushing headaches. He had been forced to curtail his writing, and he feared that he would soon have to give it up. The typewriter rescued him, at least for a time. Once he had mastered touch-typing, he was able to write with his eyes closed, using only the tips of his fingers. Words could once again flow from his mind to the page. (...)

“You are right,” Nietzsche replied, “our writing equipment takes part in the forming of our thoughts.” (...)

In the world of 2001, people have become so machinelike that the most human character turns out to be a machine. That’s the essence of Kubrick’s dark prophecy: as we come to rely on computers to mediate our understanding of the world, it is our own intelligence that flattens into artificial intelligence. (...)


- Nettet sletter vores hukommelse

Nettet sletter vores hukommelse
b.dk 20.7.2011
Det har i mange år været kendt, at mobiltelefoner har fået os til at glemme telefonnumre. Indtil for ca. 20 år siden havde en almindelig, voksen dansker formentlig 20-30 telefonnumre gemt i hovedet.

I dag er numrene i stedet gemt i mobiltelefonen og dermed i vid udstrækning slettet fra vores hukommelse.

Nu viser det sig, at internettet yderligere forringer vores biologiske hukommelse. I kraft af søgemaskiner som Google og online databaser som Wikipedia er vi nemlig begyndt at flytte en del af vores hukommelse fra hjernen og ud i cyberspace.

Det fremgår af et opsigtsvækkende amerikansk forskningsresultat, der er offentliggjort i det førende videnskabelige tidsskrift Science.

Et hold af psykologiforskere fra Harvard og Columbia Universitet iscenesatte fire hukommelseseksperimenter for at fastslå, om nettet ændrer menneskers hukommelse. (...)

»Deltagerne gjorde sig ingen anstrengelse for at huske, når de troede, at de senere kunne finde de oplysninger, de havde læst,« skriver forskerne.

I et andet eksperiment blev forsøgspersonerne bedt om at huske en faktuel udtalelse samt i hvilken af fem mapper på en computer, at oplysningen lå gemt.

Her blev forskerne stærkt forbløffede over at konstatere, at deltagerne i langt højere grad kunne huske den rigtige mappe frem for selve informationen.

»Det var virkelig en stor overraskelse,« siger lederen af forskningsforsøget, professor Betsy Sparrow, til The New York Times.

Professoren tilføjer, at internettet er blevet vores vigtigste eksterne hukommelseslager. Som hun siger:

»Den menneskelige hjerne tilpasser sig de nye kommunikationsteknologier.« (...)

(Anm: Science 2011 (Published Online 14 July).)

(Anm: Internet Use Affects Memory, Study Finds (nytimes.com 14.7.2011).)


- The Google generation (Google-generasjonen)

Computere kan gøre børn dummere
business.dk 24.6.2010
Det kan have de helt modsatte effekter at dele computere ud til folkeskolebørn. (...)

Jacob Vigdor og Helen Ladd fra Duke University har kigget nærmere på data fra 150.000 børn i perioden 2000-2005. Børnenes karakterer er blevet holdt op i mod det tidspunkt, hvor deres forældre har fået en computer i hjemmet, og hvilke bredbåndsforbindelser, der har været tilgængelige i området. Med de oplysninger på notesblokken er forskerne kommet frem til nogle overraskende observationer.

For eksempel at de områder, der hurtigst har fået bredbånd og hjemmecomputere, også er de områder hvor karaktererne i engelsk og matematik er faldet mest. (...)

Despite The Internet, Google Generation Lacks Analytical Skills (Til tross for internettet mangler Google-generasjonen analytiske ferdigheter)
informationweek.com 18.1.2008
En studie utført ved University College London viste at unge mennesker mangler de analytiske ferdigheter som er nødvendig for å kunne vurdere den informasjon de finner på internett (A study conducted by the University College London found that young people lack analytical skills necessary to assess the information they find on the Internet)

Mens den såkalte "Google (NSDQ: GOOG) generasjon" vokste opp med internett, har en betydelig mengde av verdens lett tilgjengelige internettinformasjon ikke gjort dem til bedre tenkere, ifølge en universitetsstudie. (While the so-called "Google (NSDQ: GOOG) Generation" grew up with the Internet, having a sizable chunk of the world's information at their fingertips has failed to make them better thinkers, according to a university study.)

Unge mennesker født etter 1993 er godt kjent med komputere og webben og bruker med letthet begge, men ifølge en studie utført av University College London mangler de nødvendige kritiske og analytiske ferdigheter for å kunne vurdere informasjonen som de fant for det meste via søkemotorer. (Young people born after 1993 are certainly familiar with computers and the Web and use both with ease, but a study conducted by the University College London found that they lacked the critical and analytical skills necessary to assess the information they found mostly through search engines.)

Along with young people, older generations -- including professors, lecturers, and practitioners -- have been affected by having so much information so easily available. "Everyone exhibits a bouncing, flicking behavior, which sees them searching horizontally rather than vertically," said the study, which was released this week and commissioned by the British Library. "Power browsing and viewing is the norm for all."

The purpose of the study was to help libraries in Britain better understand how people conduct research in the digital age, so the institutions can serve the public better. While research into how young people become competent in using the Web is patchy, the study did find some consistent themes. (...)

The Google generation
pressherald.mainetoday.com 11.6.2006
(...) Signs of the shift in how people seek information are everywhere. (...)

Online Computer Library Center, a nonprofit computer library service and research organization, concluded that American college students and teenagers are using libraries and gathering information in vastly different ways than past generations. Among the report's findings: (...)


- De er smartere enn før, men har googlet seg i hjel og har ingen originale tanker. Jeg venter forgjeves på en ny Thor Heyerdahl, Arne Næss eller Johan Galtung

Nina Witoszek - Intellektuell i paradis
aftenposten.no 16.7.2014
- Jeg skulle vært deportert, ikke feiret. Jeg hater den moraliserende stemmen min og forstår derfor mine fiender godt, sier Nina Witoszek. Denne uken fyller hun 60 år. I den forbindelse gir Cappelen Damm ut noen av tekstene hennes i bokform.

– Jeg forsøker etter dårlig evne å imitere nordmenn, forteller Nina Witoszek. (…)

Norske intellektuelle er som et korpsorkester hvor alle spiller sammen. Så kommer en nevrotisk Woody Allen-karakter, altså meg, og spiller falskt. Da reagerer alle. I Norge skal man være glad i friluftsliv og spasere entusiastisk med ens tuba. Her minner Norge meg om kommunismens harmoniske imperativ, hvor alle er tvunget til å fortrenge motsetninger. Av og til skriver jeg imot meg selv bare for å skape dissonans. (...)

Geriatrisk nirvana
- Når man leser deg, får man inntrykk av at den norske folkesjelen er kjedelig og forutsigbar, i motsetning til den stolte europeiske sjelen, som er dannet, kreativ og rabulistisk?

- Jeg er sulten på inspirasjon, visjoner og eksentrikere. Det har jeg ikke møtt blant mine studenter de ti siste årene. De er smartere enn før, men har googlet seg i hjel og har ingen originale tanker. Jeg venter forgjeves på en ny Thor Heyerdahl, Arne Næss eller Johan Galtung.

- Skiller nordmenn seg fra europeere?

- Europeere har tradisjoner som handler om krangel, krig, opprør, rabulisme og raffinert høykultur. De tradisjonene er det forholdsvis lite av i Norge. Hvis man ikke har noen slik arv å mobilisere, kan man lett havne i et geriatrisk nirvana allerede som attenåring. (…)

(Anm: Det heter «digital kompetanse» . Professor Nina Witoszeks beskrivelse av Google-generasjonen er riktig, men den er ikke blitt slik av seg selv, skriver Alf Ole Ask. (aftenposten.no 16.7.2014).)


- Vi googler oss smarte?

Vi googler oss smarte
Sarah Przedpelska - kritisk googlende student
aftenposten.no 22.7.2014
Kunnskap. Konseptet om det ensomme geni er en myte. Ny  kunnskap skapes av å google.

Med mobilen i hånden kan en reise lengre på få minutter enn noen gang tidligere. Jeg kan google meg til folkeforsamlinger i Jackson i USA, lese tumblr-profilen til en kvinne i Thailands gateprotester, eller lese om den europeiske organisasjon for kjernefysisk forsknings (CERN) nyeste utviklinger i ordelag jeg forstår. Aldri før har så mange unge (og gamle) mennesker hatt tilgang til vår verdens kompleksitet.

Denne tilgangen, muliggjort av blant annet Google, eksponerer oss nettbrukere for ideer, liv, og tanker som utvider våre perspektiv på verden og informerer våre møter med andre, i profesjonelle og private situasjoner. Google og resten av internettet tilbyr umåtelig mer kunnskap enn boblen på Blindern.

Google er en ressurs
Nina Witoszeks kritikk i Aftenposten 16. juli om at dagens ungdom har googlet seg ihjel og er uten originale tanker bommer på hovedpoenget med vår informasjonsalder: det er ikke hvor en tar ideene fra, men hvor man bringer dem.

Google er en ressurs som kan brukes kritisk og aktivt. De fleste av Aftenpostens interessante, unge skribenter bruker trolig Google når de skal finne fakta som illustrerer argumenter om Gaza, moralpoliti, innvandringspolitikk eller feminisme i Norge. Disse skribentene navigerer seg igjennom flommen av informasjon på nettet og kondenserer den til fordøyelige biter for oss i den gemene hop. Gjennom nettsøk og sine skarpe hoder forfatter de argumenter som former samfunnsdebatten og endrer holdinger. Det er ingen liten bragd!

En digital kompetanse
Universitetene er ikke lenger portvokterne for kunnskapen vi skal bruke i arbeidslivet og i samfunnsutviklingen. Den digitale informasjonsteknologien har radikalt endret den dynamikken.

Det er vår felles utfordring som et samfunn å gjøre nytte av de ressursene vi har, og ikke skyldlegge unge mennesker fordi de ikke har perfeksjonert metodene vår nye informasjonsalder muliggjør.

Alf Ole Ask er inne på noe i sitt svar der han nevner digital kompetanse. Unge studenter og andre aktive googlere er i ferd med å utvikle en ny metode, en digital kompetanse, for å samle informasjon og bygge ny kunnskap. Denne prosessen er ikke nøytral, og trenger selvfølgelig en kritisk tilnærming. Universitetene har muligheten til å være arenaene for denne utviklingen, men det må skje med oppmuntring og ikke skjemmende kritikk.

De originale tankene er der Witoszek etterlyser originale tanker, og det får meg til å lure på hva slags inntrykk hun har av arbeidsprosessen til tenkere som Heyerdahl, Næss og Galtung. Ideer oppstår ikke i et vakuum, og konseptet om det ensomme geni er kun en myte. Vi stjeler ideer hele tiden, bygger på gammel kunnskap og utvikler ny kunnskap sammen med andre.

Vi har hatt vår Heyerdahl, Næss og Galtung. Men nå, Nina, har vi en Mina Adampour, en Warsan Ismail og en Martha Breen! (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)


- Intelligensens begrensninger

The Limits of Intelligence (Intelligensens begrensninger)
scientificamerican.com 16.6.2011
The laws of physics may well prevent the human brain from evolving into an ever more powerful thinking machine (...)

Human intelligence may be close to its evolutionary limit. Various lines of research suggest that most of the tweaks that could make us smarter would hit limits set by the laws of physics.

Brain size, for instance, helps up to a point but carries diminishing returns: brains become energy-hungry and slow. Better “wiring” across the brain also would consume energy and take up a disproportionate amount of space.

Making wires thinner would hit thermodynamic limitations similar to those that affect transistors in computer chips: communication would get noisy.

Humans, however, might still achieve higher intelligence collectively. And technology, from writing to the Internet, enables us to expand our mind outside the confines of our body. (...)


- Medierne svigter vidensamfundet

Medierne svigter vidensamfundet
videnskab.dk 20.12.2011
20. december 2010 kl. 09:16
Vidensamfundet og underholdningssamfundet er uforenelige, og vi står over for et opgør mellem dem, mener CBS-professor. Han advarer om, at vi er blevet en iPod-kultur, der konstant skal underholdes.

I oktober løb den stort anlagte -konference 'Mexico Encounter 2010 - Prospective' af stablen. (...)

Investering i uddannelse sikker
For selvom konferencen handlede om Mexicos udvikling, kan temaer som uddannelse og udvikling i lige linje relateres til nogle af de udfordringer, som vi står overfor i Danmark.

De handler om, hvordan vi sikrer fremtidig vækst, når produktionen forsvinder, og vi skal til at producere værdi på anden vis.

På konferencen deltog Søren Brier i et panel, der diskuterede uddannelse og vidensudvikling. En af deltagerne - en udsending fra OECD - slog til lyd for, at investering i uddannelse er en sikker og hurtig måde at sikre udvikling og afkast på.

Og selvom hans budskab var rettet mod udviklingslandene, er Søren Brier ikke i tvivl om, at det er noget, vi også bør lytte til i Danmark. En rapport udarbejdet af CBS-forskere for tænketanken DEA slår i den forbindelse fast, at jo flere højtuddannede, vi uddanner, jo mere gavner det væksten i landet. (...)


Om kildekritikk

– Kildekritikken svekkes
underdusken.no 2.5.2006
Web-TV og nettportaler blir stadig viktigere for de største medieaktørene i Norge. Eksperter mener utviklingen går på bekostning av kildekritikken hos landets største mediehus. (...)

Utviklingen går mot at kildekritikken i større grad flyttes fra redaksjonen og over på leseren. Dette stiller større krav til mediekonsumentene. (...)


- Tro ikke alt du leser

Tro ikke alt du leser
aftenposten.no 12.8.2006
(...) Industriell journalistikk.
Martin Eide, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap, sier journalistene presses fra mange kanter. Effektivitetskravet er sterkt. Fristelsen til å resirkulere gamle sitat er stor.

I nettjournalistikken skjer det ofte. Amerikanske forskere sier journalistikken som vi kjente den, er død. Det vi har nå er mediemekanikk. Journalister produserer industrielt, mener han.

Medier og lesere er prisgitt journalistens hederlighet. Vanntette kontrollrutiner er ingen enkel jobb. I USA har mange aviser strenge rutiner for nøyaktig redegjørelse for hvor man har ting fra. I Norge er det slapt: mye omtrentligheter i gjengivelse av sitater, replikk og tankestrek, sier Eide. (...)


Hvordan redusere kunnskapsgapet?

Dette nettstedet tar også sikte på å gi en oversikt over enkelte nettsteder og "verktøy," som mulig kan bidra til at den enkelte forbruker selv vil kunne foreta en egenvurdering (analyse) noe av den informasjon som daglig formidles via mediene, privat og offentlig virksomhet, tankesmier (think tanks), vitenskapelige tidsskrifter osv.

Dersom man ønsker å redusere det såkalte know-do gap (den manglende evne til effektivt å kunne slå en bro mellom hva vi vet og hva vi gjør i praksis), et gap som enkelte aktører bevisst eller ubevisst utnytter i sin ofte ensrettede markedsføring, bør den enkelte forbruker (i enkelte tilfeller) kanskje tillate seg å stille det tilsynelatende enkle spørsmålet: Cui bono? (lat. Til gagn for hvem?), og ikke minst foreta en forenklet eller fullstendig analyse (dekonstruksjon) av den informasjon som de involverte aktører formidler. (...)


- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)


- Pressekrise eller journalistkrise?

Pressekrise eller journalistkrise?
Av Gudmund Hernes
morgenbladet.no 12.6.2009
Avisene er i en dødsspiral. Hva er forklaringen – for få lesere, for mange aviser eller for mange journalister?

Det skjer i mange land: Pressen er i en dødsspiral: Annonsene faller, opplagene synker, abonnentene svikter. Hovedforklaringen kan være: Selv om befolkningene øker, daler antallet lesere. Nyheter er tilgjengelig 24/7 i stadig flere medier: i radio og tv selvsagt, på nett og mobil. (...)

To andre forklaringer er mulige: 1) Det er for mange aviser. 2) Det er for mange journalister. (...)

Så journalister er kopister. Er profesjonen blitt lat? Verre enn det: Ikke bare kopierer den – plagierer den også, i økende grad?

Når Aftenpostens Pariskorrespondent Vibeke Knoop Rachline skriver 16. mai en helside om franskmenn som setter sparepengene sine i kuer, er alt rappet fra en artikkel av Steven Erlanger i International Herald Tribune (IHT) fire dager før, ja, selv intervjuspørsmål og svar – uten henvisning. Dette viser også at Aftenposten har for få lesere: Redaktøren kan jo ikke ha lest artikkelen og latt det gå? For Aftenpostens redaktør må vel i det minste lese IHT?

Hvis det ikke forholder seg annerledes: at lat avskrift er normen. Jeg har lenge drømt om å bli USA-korrespondent. Da kunne jeg makelig lese New York Times (NYT) med en Starbucks Coffee, skrive av en artikkel og sende den hjem under egen signatur. Som når Aftenpostens korrespondent Alf Ole Ask 6. juni skriver en side om amerikansk økonomi under tittelen «Ledigheten øker mindre», klippet fra NYT dagen før. (...)


- Nyheter i globaliseringens tid

Når pressen feirer seg selv
SVEIN SJØBERG - professor i naturfagdidaktikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.11.2010
I disse dager feirer Norsk Presseforbund seg selv. De har laget en bok der 20 inviterte kritikere slipper til med sine skråblikk. Utmerkede folk, alle sammen. Men de har én ting felles: Ingen av dem er realister, naturvitere eller teknologer. Men det gjør kanskje ikke noe? For heller ikke den pressen de skal kritisere, er belemret med folk eller stoff av realfaglig karakter. Stoff om vitenskap og forskning står svakt i norske presse. Faktisk så svakt at man ikke engang ser det som en svakhet når de skal øve selvkritikk. Men pressen er jo opptatt av hva «folk vil ha». Da kan det være interessant å trekke frem helt ferske data fra en stor undersøkelse, gjennomført i alle europeiske land. Der har folk svart på hva slags nyheter de er mest interessert i. I Norge kom «miljøproblemer » ut på topp, tett fulgt av «vitenskapelige oppdagelser og teknologisk utvikling». På begge disse områdene ligger interessen i Norge høyere enn i Europa som helhet. Neppe på grunn av pressen, men til tross for pressen. (...)

– I ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel
mediekritikk.no 9.5.2009
Den norske utenriksjournalistikken får en stemoderlig behandlig, hevder NUPI-forsker.

Norsk utenrikspolitiskutenriksjournalistikk er i ferd med å forvitre, skriver NUPI-forsker Henrik Thune i en kommentar i Aftenposten. Han mener det nå kun er NRK og Aftenposten som har brede utenriksredaksjoner.

«Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. (...)

Nyheter i globaliseringens tid
Direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet
aftenposten.no 23.4.2001
(...) Hvordan reflekteres så globaliseringen i vår norske nyhetsverden?” (…)

Svaret er ganske enkelt: Den reflekteres i stadig mindre grad. Mens verden blir mer og mer global, blir nyhetene mer og mer lokale. (...)

Om du er opptatt av situasjonen utenfor Norge, trenger du ikke bruke mye tid på norske medier, med delvis unntak av NRK P2 og Aftenposten.” (...)

Journalistene trenger ikke bry seg om prinsipper, for de fleste av dem synes ikke å ha noen. De har bare en gud: ratingenes og opplagstallenes gud. (...)

Gudmund Hernes: Et dummere Norge
morgenbladet.no 31.3.2006
Etter seks år utenlands, må jeg si meg enig i det andre har konstatert om det som er igjen av norske aviser. Sidetallet vokser, resten krymper, fysisk og profesjonelt. Nær alle aviser tilbyr magasiner – stadig færre av dem tilbyr en avis. (...)

Godt norsk i alle kanaler
morgenbladet.no 15.6.2007
Både svensk tv og BBC er utelatt fra det digitale bakkenettet. – De norske kanalene er gode nok, mener administrerende direktør i RiksTV Espen Thorsby. (...)

Gir blaffen i kvalitet
dagensit.no 20.6.2007
- Ikke vår oppgave å vurdere hva som er gode og dårlige nyhetskanaler, sier RiksTV-ledelsen om hvorfor de hiver ut BBC til fordel for TV2 Nyhetskanalen. (...)

RiksTV-eiere under oppsyn
e24.no 15.6.2007
NRK og TV2 følges med argusøyne. (...)

Det er til ettertanke at man ikke finner kanaler som BBC World, CNN - og de svenske kanalene TV1 og TV2, sier stortingsrepresentant for Høyre, Olemic Thommessen til VG. (...)

Litt dummere og litt norskere med RiksTV
Leder
morgenbladet.no 15.6.2007
Og vi som en gang trodde at digitalt fjernsyn skulle føre til større valgfrihet for den enkelte tv-seer. Det ville vært moderne. Isteden presenteres nå det nye riksdekkende bakkenettet som en norsk-amerikansk blanding av nyheter og underholdning. Ute er CNN og Eurosport. Inne er Disney og Discovery. Borte er svenske STV1 og 2. Og hva skal folk flest med BBC World så lenge vi har TV 2 Nyhetskanalen? «Vi mener kort og godt at kanalene vi nå tilbyr er de beste,» sier administrerende direktør i RiksTV i ukens avis, før han ublutt påstår at kvalitet handler om popularitet. (...)


Hvordan kvalitetssikre informasjon?

Dersom den enkelte forbruker på et mest mulig fritt og uavhengig grunnlag skal kunne velge mellom forskjellige produkter og tjenester, er hun/han ofte avhengig av å kunne motta en pinlig korrekt informasjon: Dette for mulig å kunne unngå et såkalt know-do gap (gapet mellom hva man vet og hva man gjør i praksis).

Innholdet på dette nettstedet, ikke minst lenkene til de "verktøy" som er anført i menyene, vil kanskje være en brukbar start for enkelte til kritisk å kunne granske (dekonstruere) den produkt-og tjenesteinformasjon og risiko-versus-kostnad-nytte-verdi som de ulike aktører formidler.


- Effekten av autoritet

Oss sauer imellom
TOR HALSTVEDT, FORFATTER
aftenposten.no 8.7.2008
KRONIKK: Bildet av nordmenn som individualister er falskt, skriver Tor Halstvedt.
FLOKKDYR. På skolen lærte vi med Ibsen at vi nordmenn er verdens største individualister, men kanskje den store dikterhøvdingen blingset en smule og at vi mest er for flokkdyr å regne. (...)

Vår tids sosiale kapitalisme
Lars Grue Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
dagbladet.no 3.7.2006
Sosiologen Richard Sennett skriver i sin bok om den nye kapitalismen at utviklingen går i retning av institusjoner som fratar folk følelsen av at hendelser i livet henger sammen og bygger på hverandre. Sennett viser hvor viktig denne følelsen av sammenheng er for vår livskvalitet.

FRA TID til annen leser man bøker som gjør at man føler seg litt klokere. Den amerikanske sosiologen Richard Sennetts bok «The Culture of the New Capitalism» er en slik bok. (...)

Den nye kapitalsimen belønner ikke langsiktighet, forpliktelse og yrkesstolthet men fleksibilitet, mobilitet og overfladiskhet.

Sennetts utgangspunkt er at denne nye kapitalismen er i ferd med erstatte en tidligere form, som han både omtaler som den sosiale og den militære kapitalsimen. Den siste betegnelsen peker tilbake til hvordan sivilsamfunnet under den tidlige kapitalismen overtok en organisasjonsform - et byråkrati som hadde den militære organisasjon som ideal. På denne måten oppnådde man sosial inkludering og lydighet blant de ansatte i institusjonen. (...)

ETTER SENNETTS SYN er moderne institusjoner verken mindre eller mer demokratiske enn de «gamle», men de har færre ledd mellom topp og bunn og det har skjedd et skille mellom (økonomisk) makt og autoritet. De nye institusjonene oppmuntrer i liten grad til lojalitet og gir færre muligheter for deltakelse. De fremmer ikke ansattes tillit til institusjonen. I stedet opplever mange usikkerhet og engstelse i forhold til egen verdi og egen fremtid institusjonen. Sennett mener at en redusert tidshorisont i mange av de nye institusjonene gjør det vanskelig for ansatte å planlegge sine liv. Det er de kortsiktige gevinster og øyeblikket som blir det sentrale.

Gjennom empiriske studier har Sennett erfart at i den nye kapitalismens kultur vil mange mangle et mentalt og følelsesmessig anker i tilværelsen. (...)


- Du er en sau

Du er en sau
forskning.no 20.2.2008
(...) Her er dagens dårlige nyhet for individualister:

Vi mennesker er slett ikke så selvstendige som vi tror. (...)

Alle fulgte lederne
Resultatet i alle forsøkene antydet det samme:

Vi er virkelig sauer.

Hele horden endte opp med å følge etter de få informerte, i et slags slangeaktig tog. Og jo større flokken var, jo færre ledere trengtes. Var det over 200 deltagere, holdt det at fem prosent av gruppa visste hvor de skulle.

- I de fleste tilfellene skjønte ikke deltagerne at de ble ledet av andre, sier Krause i følge pressemeldingen. (...)

Referanse: J. Krause et. al, Consensus decision making in human crowds, Animal Behaviour Journal.

Lenke: University of Leeds: Sheep in human clothing - scientists reveal our flock mentality. (archive.org) (...)

(Anm: The Association for the Study of Animal Behaviour. Animal Behaviour 2008;75(2):461-470 (February).)

(Anm: Leadership, consensus decision making and collective behaviour in humans. Biol Sci. 2009 March 27; 364(1518): 781–789.)


- Tenke sjæl

Tenke sjæl
Aftenposten 9.12.2005 (Seksjon: Amagasinet Del: 2 Side: 58)
Vi styres av autoriteter og folk omkring oss. Selvstendig tenkning er for de fleste en illusjon, skriver psykolog Geir Overskeid. (...)

Selv utbredte oppfatninger er ikke uforanderlige. Autoriteter av ulikt slag er med på å forme det vi alle mener. Jeg tenker sjæl, sier du kanskje. Du kan ha rett, men er du som folk flest, så undervurderer du hvor sterkt du lar deg påvirke ikke minst av ulike autoriteter. (...)

På bakgrunn av denne og mye annen forskning må vi konkludere at folk flest er villige til å gå meget langt for å adlyde autoriteter. (...)


– Norske journalister fusker

– Norske journalister fusker
journalisten.no 11.8.2006
Journalist Frank Rossavik i Bergens Tidende mener at norske journalister fusker, og at Bjørn Benkow ikke er alene om sine spesielle metoder. (...)

Offerlammet Bjørn Benkow
bt.no 11.8.2006
En norsk journalist er tatt for falske intervjuer. Vi kolleger bør tøyle følelsen av forskrekkelse. (...)

Illusjoner forsvant fort
Året etter skiftet jeg jobb og ble pressesekretær for et parti på Stortinget. Da skulle partiets sentralstyre behandle en kilen sak. Møtet var lukket for pressen, men jeg var til stede. Dagen etter husker jeg som et sjokk. Noen av landets fremste journalister berettet via ikke navngitte «kilder» om hva som hadde skjedd på møtet. Særlig to av dem jeg så mest opp til skrev det reneste vrøvl. (...)

Innpakningsfusk
(...) Med titler, ingresser, vinklinger og formuleringer kan vi skape et inntrykk vi ikke har dekning for. Her er jeg redd det finnes et og annet svin også i min skog. (...)

- Redaktørene må beklage
propaganda-as.no 7.8.2006
Presseforbundet og Redaktørforeningen mener redaktørene som har latt seg narre av Bjørn Benkow må si unnskyld.

Beklagelsene har sittet - og sitter tildels fortsatt - svært langt inne hos redaktører som har latt seg narre til å kjøpe fabrikkerte intervjuer av frilansjournalisten Bjørn Benkow. (...)

- Redaktørene må ikke nøle
Generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold (bildet), mener vi i Norge har levd nokså skjermet for denne typen presseskandaler, og at redaktører nok har vært i god tro.

Likevel mener Kokkvold at redaktørene som har vært ansvarlige for å sette fiktive Bjørn Benkow-intervjuer på trykk må beklage, og gjøre det skikkelig. (...)


Kulturell og politisk fattigdom

Styrtrike, idéfattige Norge
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
aftenposten.no 19.5.2006
DET GODE SAMFUNN. Det finnes mange slags fattigdom, for eksempel kulturell og politisk fattigdom. Det gode samfunn bygges imidlertid ikke med penger, men med moralsk kraft. (...)

Min statsviterkollega Bent Sofus Tranøy har skrevet en bok om det han kaller "markedsfundamentalismen", og det forunderlige er jo at så få innser at markedet, kommersialiseringen og pengene ikke er av primær viktighet, hverken for et samfunn eller for den enkelte. Norge er styrtrikt, men idéfattig:
Hvilke mål er viktige for å skape det gode samfunn? Hvordan kan vi skape et utdannelsessystem som virkelig er av kvalitet? Det hjelper ikke med mer penger, det trengs gode idéer. Vi er i den paradoksale situasjon at profittmaksimering, på privat så vel som samfunnsmessig basis, er blitt ledestjernen. Men evnen til å bruke pengene klokt er underutviklet. (...)

Økonomi over politikk.
(...) Politikkens og kulturens roller er blitt sekundære i forhold til den økonomiske sfære, og dermed blir verdiene i samfunnet deretter. (...)


- Forbrukermakt en myte?

- Forbrukermakt er en myte
tv2.no 13.5.2006
Den perfekte forbruker er dømt til å leve et miserabelt liv, mener forsker Bent Sofus Tranøy. I en ny bok torpederer han forestillingen om det perfekte marked. (...)

Markedets makts over sinnene ble lansert fredag.
Troen på at markedskreftene alltid jobber til forbrukernes beste, er en myte, mener statsviter Bent Sofus Tranøy.

I sin nye bok, Markedets makt, skriver han at forbrukerne ofte i virkeligheten blir stilt overfor valg de ikke har forutsetninger for å mestre, og at markedet derfor ikke fungerer som det skal.

Slitsomt å velge
- Jeg har skrevet denne boken i det som kanskje er et fåfengt håp om at folk skal tenke mer over dette med forbrukernes makt. Mitt hovedpoeng er at jo flere valg man får, desto vanskeligere er det å gjøre gode valg, sier Tranøy til TV 2 Nettavisen.

Han mener også at det er slitsomt for forbrukerne å måtte ta valg hele tiden. (...)


Oversettelser

Det tas sikte på å oversette mest mulig av engelskspråklig tekst til norsk, og dersom noen ønsker å bidra med oversettelser og/eller såkalt språkvask er det bare å ta kontakt.


Om kvalitet på oversettelse

Mer norsktrening
aftenposten.no 29.6.2006S
Spørsmål til Per Egil Hegge
CNN hadde en setning på engelsk for en måneds tid siden, og den gjorde VGs nettutgave tre forsøk på å oversette. Vi tror det var meningen det skulle bli norsk. Det gikk slik – først originalen:

Eight troops being investigated in the death of an Iraqi civilian in April are being held in a military jail and four others have been restricted to their base, a U.S. Marine spokesman said Friday.

Dette bør oversettes slik: Åtte soldater som etterforskes i forbindelse med at en iraksk sivilperson døde i april, sitter i militært fengsel, og fire andre har forbud mot å forlate sin forlegning, sa en talsmann for det amerikanske marineinfanteriet fredag.

VGs første versjon: Åtte tropper som er under etterforskning for drapet på en sivil iraker i april, holdes i militært fengsel, og de andre blir holdt på basene sine, sier Lawton King, talsmann for den amerikanske marinen, lørdag.

VGs annen versjon: Åtte tropper med amerikanske marinesoldater er anholdt, mistenkt for å stå bak drapet på en sivil iraker i april.

I tredje versjon sto det at “irakere presenterte anklagene for den amerikanske marinene på et møte 1. mai”. (...)


Reklame

For å kunne finansiere oversettelser og andre direkte kostnader i forbindelse med driften av dette nettstedet, er reklameinntekter, som ikke skaper mulige interessekonflikter i forhold til innholdet på nettstedet, av interesse.


Uavhengig informasjon?

Mintankesmie.no tar sikte på å analysere (dekonstruere) noe av den informasjon som private og offentlige virksomheter formidler om diverse produkter og tjenester, dvs. informasjon som kan ha relativt stor innflytelse på liv eller helse til den enkelte forbruker.

Publikum bør motta en uavhengig informasjon om enkelte av de produkter og tjenester som omsettes på markedet, dvs. negativ så vel som positiv, men blir av og til avspist med en informasjon som ikke forteller hele sannheten.

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)


- Slik husker du allmennkunnskap

Slik husker du allmennkunnskap
oby.no 22.10.2013
Bruk noen minutter på denne videoen fra Oddbjørn By. Etterpå sitter du igjen med nyttig allmennkunnskap. Det er nok å se den første halvdelen. (...)

Svensk mester i hukommelse i år og i fjor, Jonas von Essen, anbefaler Memo-boka. Her gjør han triks på svensk radio, og snakker om Memo: (...)


- Vi drives mot helhetsforståelse

Å skape nytt er annerledes og langsomt
aftenposten.no 7.4.2013
Forskning. Dristige forskere har brakt oss inn til de aller minste fysiske partiklene. Nå er det helheten og de ukjente sammenhengene som står for tur. Fremtiden kommer fra siden.

«Innovasjon handler om å befri mennesker. I 1880 måtte de i gjennomsnitt jobbe i seks timer for å få råd til en times leselys. Vi må jobbe i et halvt sekund.»

Mannen som står på scenen heter Magnus Lindqvist. Han er forfatter av bestselgeren Everything We Know is Wrong, og har i løpet av de siste årene blitt en økonomisk popstjerne i Sverige. Økonomen og journalisten Lindqvist har følgende budskap til de rundt 500 norske kommunikasjonsarbeiderne som sitter i salen:

  • Skal du forstå dybden i samfunnet rundt deg – dropp nyhetene – studér de langsomme prosessene.
  • Vi må velge mellom å konkurrere eller skape noe nytt. Konkurrere gjør vi ut fra det vi allerede kan – å skape nytt er en helt annerledes og langsom prosess.

Lindqvists budskap om langsomhet understreker betydningen av krevende og tålmodig forskning, og den sammenfaller med det et pågående skift innen vitenskapen: Vi drives mot helhetsforståelse. (...)

(Anm: Everything We Know is Wrong: The Trend Spotters Handbook. Magnus Lindkvist (Author)


Diverse artikler

Statens usynlige hånd
dn.no 6.4.2014
En moderne økonomi er avhengig av tjenester som markedet ikke kan tilby. Mange fattige land mangler den statlige «usynlige hånden» som får alt til å fungere.

«Det eneste som trengs for å forvandle et barbarisk land til en velstående stat er fred, lave skatter og et akseptabelt rettsvesen. Resten kommer av seg selv», sa Adam Smith som 22-åring. I dag, nesten 260 år senere, vet vi at det er langt fra sannheten.

Det er ikke lenge siden vi så i praksis hvorfor Smith tok feil. Det savnede Malaysia Airlines-flyet har vist hvor intrikat samarbeidet mellom staten og moderne produksjon er. For at luftfart skal være mulig og trygt, er vi avhengig av at staten kvalitetssikrer flyverutdannelsen og flyene. Staten sørger også for flyplasser, radarer og satellitter, flyveledere og sikkerhetskontroll. Og når noe går galt, er det ikke fred, lave skatter og rettsvesenet som kalles inn. Det er profesjonelle og velfinansierte statlige byråer. Rike industriland trenger mer enn Smith trodde. Staten er stor og kompleks, og består av tusenvis av avdelinger som holder styr på millioner av sider med lover og reguleringer. De rike landene er også demokratiske, og ikke bare fordi de holder jevnlige valg. Hvorfor? (...)

Kunsten å tenke riktig
aftenposten.no 11.7.2013
Bok utenfra

Den viktigste grunnen til menneskenes suksess er at vi har en evne som andre arter kun har i små porsjoner: evnen til å tenke. å tenke riktig

Denise D. Cummings Good Thinking Som andre verktøy må tanken også brukes presist, ellers kan den gjøre mer skade enn nytte. Men vi utnytter denne evnen dårlig, og den kommer ikke av seg selv: Den må utvikles, og det er visse måter å bruke den på som er bedre enn andre. Den alvorligste mangelen i norsk skole er kanskje ikke mangel på kunnskap, men at elevene ikke får lært seg gode måter å tenke på.

Da tenker jeg ikke bare på Aristoteles’ syllogismer, som Erasmus Montanus brukte til å «bevise» at Mor Nille var en sten. De kan være nyttige, der de passer, men tenkning er så mye mer enn dette. Og spesielt de siste tiårene har psykologer, filosofer og andre utviklet verktøyer vi kan bruke for å tenke bedre.

En slik fornyet «verktøykiste» gir filosofen Denise Cummins oss i Good Thinking. Noen av verktøyene er gamle, som Aristoteles’ logikk, og den litt mindre kjente metoden som presten Thomas Bayes (1702 – 1761) utviklet for å beregne sannsynlighet: Bayes’ regel. (...)

Feil ofte, så lykkes du
nrk.no 20.9.2012
“I’ve missed more than 9000 shots in my career. I’ve lost almost 300 games. 26 times I’ve been trusted to take the game winning shot…and missed. I’ve failed over and over and over again in my life. And that is why I succeed.” – Michael Jordan (...)

Fail fast, fail small
Hos Google er det en del av kulturen å feile. “Embrace failure” sa Michael T. Jones, teknologidirektør hos Google, som snakket på NRKs fagdag for et par år siden. Google prøver stadig ut nye produkter. Hvis produktet ikke fungerer, prøver de noe annet. De analyserer det og justerer produktet. Marissa Mayer som har jobbet hos Google sier at de lanserer nye produkter tidlig og ofte. Det betyr at ni av ti ideer feiler. “Vårt mål er å feile fort, få produktet ut og se hva brukerne liker”, sier hun til BBC. To eksempler på produkter som har feilet er Google Wave og Google Buzz.

Google-modellen handler om å ta sjanser og feile, fordi det å feile fører deg raskere til det riktige svaret.

Eller som grunnleggeren av IBM, Thomas J. Watson sa:

“Den raskeste måten å lykkes på er å mislykkes dobbelt så ofte.”

“Twitter var et slags sideprosjekt. Du kan si det var en feil som fungerte veldig bra for oss.”, sier Biz Stone, en av gutta bak Twitter. De begynte nemlig å jobbe med podkasting. Etter å ha jobbet med dette i et år, fant de ut at de ikke likte podkasting. De lyttet ikke til podkaster og de ville ikke lage podkaster. Da Apple gjorde podkast tilgjengelig i iTunes, skrinla de produktet. De ble enige om å fokusere på å lage noe de selv ville bruke. Slik ble Twitter til. Hele historien kan leses hos Wired.

I 2007 lanserte NRK yr.no som en rufsete beta med mange kjente feil. Både varslene, design og diagrammer var for dårlige. Noe var kjent fra før, men mye kunne justeres først da man fikk tilbakemeldinger fra brukerne. Å bruke tid på å finne alle feilene selv ville vært alt for kostbart og tidkrevende. (...)

Trening av hodet
Erling Røed Larsen - professor, Handelshøyskolen BI og seniorøkonom II, Formuesforvaltning
aftenposten.no 31.8.2012
Uten matematikk kan du ikke regne med Norge.

Et lands fremtid ligger i de unges hender – for ikke å si hoder. Humankapital er en nøkkel i fremtidens samfunnsøkonomi, og i Norge bestemmer myndighetene hva de ønsker å fylle de unges hoder med. De har bare ti år på seg, for etter at de unge har fylt 16, velger de selv.

Det er om å gjøre å bruke de ti årene godt. (...)

Accuracy of Medical Information on the Internet (Nøyaktighet på medisinsk informasjon på Internett)
blogs.scientificamerican.com 2.8.2012
“We can just Google it!”

is becoming our standard response to unanswered questions in life. Whether we are looking for the title of an irritating 80s song, a restaurant serving authentic Icelandic food or the quickest bus route to the Star Trek convention, the Internet usually offers the long-sought answers. However, when we enter key words in a search engine such as Google, we end up with thousands of websites – many of which are barely relevant to what we are looking for or are rife with inaccuracies. (...)

Surprisingly, educational websites (universities or other websites with URL’s ending in .edu, ebooks, peer-reviewed articles) only had 50.2% accurate medical information, possibly due to the fact that either some of the information was not updated or that a number of the linked articles required a subscription and thus could not be accessed. The majority of the books found by the search engine either provided outdated or irrelevant information, which may have also contributed to the low accuracy rate of educational websites. Blogs and websites of individuals also had very low rates of medical accuracy (25.7% and 30.3%). (...)

(Anm: Safe Infant Sleep Recommendations on the Internet: Let's Google It. J Pediatr 2012 (August 2, 2012).)

Leserne vil ha mer enn sex og dyr
journalisten.no 16.8.2011
Sjefredaktør Geir Terje Ruud i danske Ekstrabladet mener leserne vil ha både politikk og underholdning.

– Folk er opptatt av mange ting, sier norsk redaktør i den danske tabloiden Ekstrabladet.dk.

I forrige uke omtalte Journalisten en fersk dansk studie om nettjournalistikk og journalistenes forhold til den.

Studien konkluderer med at nettjournalistene opererer i et handlingsrom mellom rent journalistiske og markedsorienterte hensyn. I dette handlingsrommet kjemper nettjournalistene for at anerkjennelse av hurtighet og orientering mot leserne innenfor journalistikken.

Frustrasjon
I et intervju med det danske kunnskapsnettstedet videnskab.dk sier forsker Jannie Møller Hartley bak studien at journalister er frustrerte over at de må skrive om sex og dyr.

– Hvis du ser på hva som er de mest leste artiklene på avisenes nettsider handler de ofte om sex, bryster, dyr og slike ting. Journalistene opplever det som en stor frustrasjon at de må skrive slike saker, sier Hartley til videnskab.dk.

Undersøkelsen er blant annet gjennomført som en såkalt nyhetsetnografisk undersøkelse ved at forskeren observerte nettredaksjonene i Danmark Radio (DR) og Politiken i en perioden på seks måneder.

Virkeligheten
Geir Terje Ruud har jobbet flere år i VG Nett, men er nå sjefredaktør for det danske tabloidnettstedet Ekstrabladet. Han mener det er de store nyhetshendelsene som trekker lesere inn til nyhetsnettesteder - så velger leserne å klikke på underholdende artikler når det først er der.

– Vi hadde tidenes trafikk i dagene etter jordskjelvet i Japan med tsunamiens herjinger, frykt for atomlekkasje og menneskelige drama. Relativt sett var veksten enda større etter terrorhandlingen i Norge, men ettersom det er færre som sitter ved maskinen i juli var den totale trafikken ikke like høy som under Japan-katastrofen, sier Ruud.

Fascinasjonshistorier
Sjefredaktøren innrømmer likevel at fascinasjonshistorier treffer godt på nettet. Ruud mener det ikke er antall klikk som er viktige for kommersielle medier, men mange og lojale brukere.

– Hvis artikler om sex og dyr var best for vår forretning ville jeg neppe kun ha én person til å arbeide med sex og samliv, ingen til å jobbe med dyr, og rundt 30 til å jobbe med alle andre typer nyheter.

– Folk er opptatt av mange ting, men det ene utelukker ikke det andre. Vi kan ha tolv saker om dansk politikk, men som eksempel kan en ny Britney Spears-skandale gå godt blant våre 100 forsidesaker. (...)

Taust fra glasshuset
SVEIN SJØBERG, professor, UiO- professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.5.2011
Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? spør Svein Sjøberg.

Meningsmålinger. Tullete avisoppslag hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsen mål.

Feiltolkninger. Aftenposten viet nylig stor plass til å fortelle om hvordan medier feiltolker meningsmålinger. Det er Ottar Helleviks nye bok om dette emnet som er bakgrunnen for omtalen. Han er den norske veteranen innen dette feltet, og han vet selvsagt hva han snakker om.

Svak kunnskap
Helleviks hovedpoeng er at det er mediene som misforstår og forvrenger. Her kunne han ha gått lenger i sin kritikk. For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.

Men når en avis har produsert en stor nyhet som viser seg å være basert på en misforståelse, skulle man tro at den var åpen for leserinnlegg som påpeker feilen. Erfaring viser dessverre at dette ikke er tilfelle, slike korreksjoner blir ofte avvist. (Jeg vet hva jeg snakker om.) I stedet hender det at avisen selv bringer en nokså bortgjemt korreksjon noen dager etter at feilen er begått. Et feilaktig førstesideoppslag blir «rettet opp» ved en nesten usynlig notis.

Men de mange tullete oppslagene hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at det er mediene som misforstår. Ofte er det selve undersøkelsen som ikke holder mål. Dumme og tendensiøse spørsmål gir selvsagt like dumme svar. «Som man spørger, får man svar» – også i meningsmålinger. (...)

I glasshus
Ottar Hellevik er selvsagt klar over slike forhold. Men Hellevik er ikke bare en professor med meningsmålinger som fagfelt. Som forskningsleder ved det store selskapet Synovate (tidligere MMI) har han selv store interesser i dette kommersielle markedet. Derfor sitter Hellevik i glasshus, enten han liker det eller ikke. I det samme glasshuset sitter fagfolk fra alle de andre analysebyråene. Det kan kanskje forklare at det ikke er så mange fra det fagfeltet som øver konkret kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.

Et siste poeng dreier seg om etikk: Forskerens ansvar slutter ikke når rapporten er skrevet og kunden har fått det de har betalt for. Kunden har ofte en økonomisk interesse i å tolke og forstå data ut fra sin egen interesse. Noen ganger kan de til og med legge føringer når de bestiller sin undersøkelse ved å lage spørsmål som er åpenbart ledende (eller villedende). Hjemmesiden til Helleviks Synovate sier det slik: «I Synovate står kunden på toppen av organisasjonskartet.» Det er fint at de er ærlige om hvem som styrer.

Når det oppstår konflikter om det faglige, må vi håpe at seriøse institutter setter ned foten, men enkelte vil åpenbart strekke den etiske strikken langt for at kunden skal få det de svar de ønsker. (...)

Hjernen ikke lenger alene
aftenposten.no 15.4.2011
Med smartmobilene er vi nå tilkoblet så lenge vi er våkne. Hva har nettet gjort med vår måte å tenke på? På tide å innse at hjernen ikke fungerer like godt alene.

Å tenke på hvordan Internett har endret vår måte å tenke på. Hva kan være vanskeligere enn det? Mer ullent? Det eneste som er sikkert er at ett svar med to streker under ikke finnes. Men la oss prøve. Prøve å tenke, slik vi tenker i dag, på den nye måten.

Det får bli globalt. Tre ord bør holde: «Digital thought effects» i søkefeltet. 117 millioner treff. Ingen relevante treff på første side. Tydeligvis et spørsmål det er verdt å stille. (...)

Kreativ isolasjon. Det rare er at samtidig som nettet er uunnværlig, trenger også hjernen å være alene for å være kreativ. Jeg måtte skru av eposten for å få konsentrasjon til å skrive denne saken. Og jeg har faktisk ikke snakket med noen om den.

Men sannheten er at selv om hjernen har vært alene om å formulere disse tankene til slutt, har den ikke vært alene om å tenke dem. Den har koblet seg til flere hundre andre hjerner for å få produsert denne teksten. Ved hjelp av nettet har den rådspurt 23 Aftenposten- lesere, 170 internasjonale, profesjonelle eksperter fra hele verden og flere titalls andre, tilfeldige amatører. (...)

Vi må få fram vår beste viten
Av Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, UiB
uib.no 4.11.2010
Professor Ole Henrik Ellestad fikk komme med bastante påstander om at menneskeskapte klimaendringer er oppspinn uten at noen klimaforskere slapp til for å kommentere. NRK må skaffe seg kunnskap nok til å gi oss den folkeopplysningen vi har betalt for. (...)

NRK mottar lisenspenger og skal bidra til folkeopplysning. For å opplyse trenger programskaperne kunnskap om tema og involverte aktører. Sammensetningen av diskusjonspanelet sist torsdag avslører manglende forberedelser til et program som ses av hundretusener. En lærer for 25 elever vil normalt være bedre forberedt. (...)

Skriften på veggen er vanskelig å tyde
Ulf Andenæs - Journalist i Aftenposten Kommentar
aftenposten.no 24.1.2010
(...) Journalistene ble hudflettet av flere: Vi har ropt ulv i utide, mente de: Vi overdriver, ikke bare om fremtidens klima, men egentlig om det meste. Vår forståelse er grunn. Det blir påtalt at vi som yrkesgruppe nesten alle er uten naturvitenskapelig utdannelse.

Skogdød forsvant.
Vitenskapshistorikeren og biologen Nils Roll-Hansen ga en ubekvem påminnelse til dem av oss som måtte ha glemt det: Gjennom årtier ble det fastslått uten skygge av tvil at utslipp av svoveldioksid fra Europas industrinasjoner hadde utløst skogdød i stort omfang. Senere viste det seg, sa Roll-Hansen, at ingen påviselig sammenheng finnes mellom sur nedbør og skader på skog. En strøm av artikler i media varslet en katastrofe som ifølge vitenskapsmennene var innbilt. Avlysningen av katastrofen skjedde i stillhet. Vi har nå gått over til å påpeke at landet tvert imot gror igjen av skog.

Det er unektelig en svakhet at så få i media har naturvitenskapelig bakgrunn. Om vi skulle greie å fullføre en høyere utdannelse, er det gjerne i humanistiske fag eller i hva en professor har kalt «diffuse samfunnsvitenskapelige smørbrødlister». Vi kan misunne store aviser utenlands som sender rapporter «from our scientific correspondent», fra velskodde folk med evne til å kikke naturvitenskapens utøvere i kortene. (...)

- Bare babbel i nettavisene
kampanje.no 7.1.2010
Kjendis-investor tror mer på papiravisene.

- Nettavisene har gått i sin egen felle. Det er bare babbel og bilder der. De 20 prosentene av befolkningen som fortsatt kan lese, leser aviser, sier fondsforvalter Kristoffer Stensrud ifølge Dagens Næringsliv. (...)

NORDMENNS SØKEVANER I 2009:
Vi er ville etter Tone

e24.no 3.1.2010
(...) Få viktige
PR-rådgiver Haakon B. Schrøder i Playground er overrasket over hvor få viktige personer som er på listen.

- Jeg blir egentlig bekymret når jeg hører at det er så få viktige personer på listen. Jeg bruker Kvasir daglig og søker ikke etter disse personene, sier han til E24.

Men viktig eller ikke. Schrøder er fornøyd med Tone Damli Aaberge på topp.

- Denne plassen har hun fortjent. Hun har jo aldri vunnet noe. Og det sier jeg ikke for å kritisere henne. Jeg liker henne godt. Hun er jordnær person og et bra eksempel på en god kjendis. (...)

Kloakkens frie flyt
ESPEN OTTOSEN - informasjonsleder, Norsk luthersk misjonssamband
aftenposten.no 3.11.2009

SPYS UT PÅ NETTET. Kritikken som hagler mot Bjarne Håkon Hanssen i mediene, er ingenting mot det som spys ut i nettdebatter og gjennom blogger. Men kanskje er det en sammenheng?

KOSTNADENE VED Å å være en offentlig person øker. Bare spør Bjarne Håkon Hanssen eller dem Karita. Bekkemellem fremstiller som mindre sympatiske i sin bok. Men denne tendensen blir i hvert fall debattert. Hva med all den dritten som pøses ut i debattfora og blogger?

«Jeg har lært meg at jeg ikke skal google mitt eget navn,» uttalte nylig Anne Holt og fortalte at en rekke internettsider inneholder grov hets mot henne – og hennes datter. «Kloakken av ytringer finnes overalt», sa Holt.

Etter å ha googlet navnet hennes, kan jeg konstatere at hun har rett. (...)

Vås om tenner
areslettan.blogg.no 25.6.2009
Pris påvirker ikke tannlegebesøk (...)

Aftenposten hadde onsdag en artikkel med følgende tittel og ingress:

Pris påvirker ikke tannlegebesøk
Vi ville ikke gått oftere til tannlegen dersom det var billigere.

Hvis du synes dette høres utrolig ut, er vi to. Og vi har rett. For videre i artikkelen står det (min uthevelse):

En ny, landsomfattende undersøkelse viser at tre av ti nordmenn ikke ville gått oftere til tannlegen dersom det ble billigere.

Undersøkelsen er utført av Infact på vegne av munnskyldemiddelet Listerine. (...)

Hvem er vi?
Tre av ti er ikke «vi». Det er en klar minoritet. (...)

Stjeler som ravner?
mediekritikk.no 19.6.2009
Gudmund Hernes i polemikk med Aftenposten: Hvor går grensen mellom sitering og plagiering? (...)

For mye avskrift
journalisten.no 18.6.2009
(KOMMENTAR): Aftenposten forsvarer seg mot anklager om plagiat.

Det er brutt ut en aldri så liten mediekrig om journalisters avskrift, eller bruk, av unevnte kilder. I dag svarer Aftenposten på anklager Gudmund Hernes fremsatte i Morgenbladet, mens Morgenbladet svarer på anklager om dobbeltmoral (ikke på nett).

Frikjenner egne
Hernes beskyldte Vibeke Knoop Rachline, Aftenpostens stringer i Paris, for å ha stjålet hele sin artikkel 16. mai fra International Herald Tribune. Derfra trekker han ganske vidtgående slutninger om hvordan avisens utenriksmedarbeidere jobber.

Gudmund Hernes er en flittig polemiker. Han får svar på tiltale fra Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes i dag. Det litt arrogante svaret besvarer i liten grad kritikken av artikkelen om franskmenn som setter sparepengene i kyr, ikke i banken, utover dette:

«Våre tre navngitte medarbeidere har ikke plagiert. De har sitert, og de har videreutviklet et fellesstoff.» (...)

New group aims to detect misuse of statistics by government and media (Ny gruppe har som målsetting å påvise statens og medienes misbruk av statistikk)
BMJ 2009;338:b2469 (18 June)
Published 2009, doi:10.1136/bmj.b2469
A new group that aims to detect and highlight the misuse of statistics was launched on 18 June to help promote the public’s confidence in statistical information.

Straight Statistics, which is supported by a grant from the Nuffield Foundation, will encourage the appropriate use of statistical data by a range of establishments, including the government and the media. It will report its findings on its website (www.straightstatistics.org) and promote its work through reports and conferences.

Together with the charity Sense about Science, which promotes good science among the public, the group is also producing a booklet, Making Sense of Statistics, which will be available in September. It is also supporting the establishment of an all party parliamentary group on statistics. (...)

Tyvaktige journalister
Kommentar Kjell Dragnes - Utenriksredaktør i Aftenposten.
aftenposten.no 18.6.2009
Professor og forsker Gudmund Hernes mener Aftenpostens korrespondenter plagierer. Hernes slurver med begreper og kildebruk.

Les Hernes` kommentar i Morgenbladet:

Pressekrise eller journalistkrise?

Det er en flott jobb å være utenrikskorrespondent. Jeg har selv vært det tre ganger. Men det hadde vært adskillig morsommere, og enklere, hvis jobben hadde vært som sosiolog, professor, forsker, forfatter og tidligere statsråd Gudmund Hernes tror. Professoren var i slett lune i Morgenbladet i forrige uke (12/6). I sin betraktning med – riktignok spørrende – tittel: Pressekrise eller journalistkrise? hudfletter Hernes Aftenposten som «et av landets ledende avskrivningsbyrå», anklager tre navngitte medarbeidere i utenriksredaksjonen for å plagiere samtidig som han drømmer om å bli USA-korrespondent. «Da kunne jeg makelig lese New York Times (NYT) med en Starbucks Coffee, skrive av en artikkel og sende den hjem under egen signatur». Skriver Hernes. Avisen heter forøvrig The New York Times. (...)

Skeptiske til nye nettsider
dinside.no 14.5.2009
Nordmenn besøker de samme sidene hver gang vi er på nett, og er skeptiske til endringer.

I en undersøkelse foretatt av Microsoft, i forbindelse med lanseringen av Internet Explorer 8, kom det fram at nordmenn er blant europas mest skeptiske til å utforske nye sider på nettet.

Hele 71,4% besøker mindre enn seks nettsider hver gang de er på nett, i følge undersøkelsen, som ble foretatt i sju europeiske land, Norge, Danmark, Finland, Belgia, Italia, Sveits og Portugal.

Gjennomsnittet for landene sett under ett, viste seg å være 65%, i følge Microsoft. (...)

Facebook ødelegger skolegangen
na24.no 12.4.2009
Tastetrykkene kan forfølge deg resten av livet.

Mange studenter føler seg kanskje suksessfull på Facebook. Men en stor interaktiv vennekrets vil ganske sikkert føre til dårligere karakterer under en eksamen, melder The Sunday Times. (...)

Facebook unikt
Forskerne bak den amerikanske undersøkelsen har funnet ut at studentene som bruker mye tid på Facebook ofte ikke bruker mer enn en time i uken på skolearbeid. (...)

Facebook fans do worse in exams (Facebookfans gjør det dårligere på eksamen)
timesonline.co.uk 12.4.2009 (The Sunday Times)
Research finds the website is damaging students’ academic performance (...)

Researchers have discovered how students who spend their time accumulating friends, chatting and “poking” others on the site may devote as little as one hour a week to their academic work.

The findings will confirm the worst fears of parents and teachers. They follow the ban on social networking websites in many offices, imposed to prevent workers from wasting time. (...)

Google News Archive Search Shows Promise for News Organizations
poynter.org 11.3.2009
News is never just about what's happening today -- it's also about context, including what led up to this moment in time. That's why lately I've been intrigued by the Google News archive search. This feature, introduced in September 2008, is worth a look -- and may be worth considering as a way to make more money off your historical archives, or to augment current coverage. (...)

Digitale drittunger?
Ulrik Eriksen
dagbladet.no 11.2.2009
Fortvil ikke. Tolvåringen din, som sitter fordypet i World of Warcraft, tilhører tidenes smarteste generasjon. (...)

Technology Doesn’t Dumb Us Down. It Frees Our Minds.
nytimes.com 20.9.2008
EVERYONE has been talking about an article in The Atlantic magazine called “Is Google Making Us Stupid?” Some subset of that group has actually read the 4,175-word article, by Nicholas Carr. (...)

(Anm: Is Google Making Us Stupid? What the Internet is doing to our brains. (theatlantic.com (July/August 2008 Atlantic)).

Verdensoffentligheten
HANS-JÖRG TRENZ, professor i sosiologi, ARENA, Universitetet i Oslo| ERIK O. ERIKSEN, professor i statsvitenskap, ARENA, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 15.9.2008
Når mediene blir stadig mer uavhengige av landegrenser, blir verden én. Da må vi arbeide for å skape en god global offentlighet. (...)

Farlig forenkling.
Krisen i nyhetsjournalistikken merkes over hele Europa. Kvalitetsnyheter er kostbare. Komplekse saksforhold krever høyt kvalifiserte og godt betalte journalister. I alle vestlige land har kvalitetsavisene mistet et dramatisk antall lesere. Kampen om oppmerksomhet har også endret selve formatet.

Reklame og følelsesladet billedbruk erstatter den fornuftige debatt. Infotainment kan nok tiltrekke seg bredere masser, men endrer politikk fra innhold til spetakkel: Den understøtter personifiseringen av politikk og støtter populistiske ledere som eksellerer i forenklinger. (...)

Mindre agurk – mer sex
kampanje.no 23.7.2008
- Jeg vet ikke hvor mange som blir pirret av disse sakene, men jeg blir bare trist og flau på pressens vegne, skriver Varden-redaktør Lars Kise i dette innlegget. (...)

I en rekke aviser, NTB, NRK, P4 med flere har legemiddelindustrien klart å få på saker som handler om hvor viktig det er med potenspiller om sommeren. Ikke ett kritisk spørsmål – nesten ren avskrift av pressemeldingen. Det er rett og slett pinlig.
Det er nok ekstra enkelt for industrien og dens PR-rådgivere å få på slike saker om sommeren. Det er mindre konkurranse om oppmerksomheten, det er færre pressekonferanser og politiske møter.

Begrepet ”agurk” blir ofte brukt når mediene slår opp meningsløse fillesaker om sommeren. Nå kan det se ut som om påvirkningskonsulentene er i ferd med å danke ut de tradisjonelle agurkene med historier som har ett eller annet seksuelt salgsmotiv.

Det er egentlig spennende å drive journalistikk når det er sommer. Det er da man kan bruke den journalistiske teften og kreativiteten, det er da man må grave etter saker selv og det er da man kan vise hva man duger til. (...)

Den uskjønne litteraturen
NIELS CHR. GEELMUYDEN, skribent og forfatter
aftenposten.no 25.6.2008
SKJØNNHETENS TYRANNI. Jeg skjønner ikke helt hva som gjør skjønnlitteraturen så skjønn og sakprosaen tilsvarende uskjønn. Men jeg har mine mørke anelser.
DET SKJØNNE med skjønnlitteraturen består i at den er usann. Ofte forenes språklig fattigdom og formløshet med pervers handling, men så lenge historien er usann, er den pr. definisjon å regne som skjønn. (...)

Ofte spør jeg meg selv om hvilket verdisyn som ligger til grunn. Er de engstelige for at flere skal skrive om verden slik den er? Og hvor går egentlig grensen? Hvor sannferdig kan en skjønnlitterær forfatter være før vedkommende må regnes som uskjønn? Og hvor mye fanteri kan en sakprosaforfatter prestere før det må regnes som diktning? (...)

Blant de senere års innkjøpte sakprosabøker finner man titler som Landsgymnaset, Musikkens verden, Norges nasjonalparker, Stol og ekstase, Bergkunst og Kunsten å lese. Bøker som garantert ikke utfordrer makthaverne eller den rådende samfunnsorden. Bøker som for en stor del kunne blitt innkjøpt av den nordkoreanske stat. (...)

Hvorfor leser ingen denne saken?
nettavisen.no 6.5.2008
Mer enn 60.000 mennesker er savnet etter syklonen i Burma. Det er langt mindre interessant enn kjellerbarna i Østerrike. (...)

Se mig-generationen kan få problemer
business.dk 5.5.2008
Den yngre generation ved godt, at der er brug for dem på arbejdsmarkedet og stiller derfor store krav til virksomhederne. Men de kan ende med at få problemer, når vinden vender. (...)

- Innsikt er usedvanlig ambisiøst
kampanje.no 30.4.2008
(...) Førsteamanuensis i journalistikk Jo Bech Karlsen ved BI mener prosjektet er usedvanlig amisiøst.

- Første nummer er i hovedsak en lærebok i verden, intet mindre. Spørsmålet er om magasinet overhode vil være troverdige overfor unge, velutdannede lesere, som er opptatt av verden, og vet at sikker viten er en tvilsom forestilling, sier han til Aftenposten. (...)

Fitt frem
WENCHE MALVINA WISLØFF, Oslo
aftenposten.no 11.3.2008
Det avskyelige f-ordet. Jeg klarer det ikke, å si f-ordet. Jeg prøver å bli fortrolig med det, men jeg klarer det bare ikke. (...)

Kroner i kassa.
Noen har tydeligvis skjønt at f-ordet kan gi kroner i kassen. Og nå må jeg si det: Frognerfitter, (uæh), av Alexia Bohwim selger som hakka møkk, et uttrykk som og kan sies å gi alt annet enn fornøyelse. (...)

Vi er i pubertetens tidsalder
NICHOLAS HOPE, skuespiller
aftenposten.no 2.3.2008
KJENDISERI. Det er mulig at vår tid vil bli kalt "pubertetens tidsalder" - etter hvert som forskere vil måtte bla seg gjennom hauger av stoff om de fullstendig glemte kjendislivenes trivialiteter. (...)

Elever må bli bevisste kildebrukere
forskning.no 13.2.2008
(...) – Vi trenger en økt bevissthet om kildebruk allerede i grunnskolen, mener Jon Hoem, prosjektleder ved Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen.

– Lærere og elever i skolen må lære å være kritiske til ressurser på Internett. Nettressurser må sjekkes og dobbeltsjekkes før de kan brukes. (...)

Han trekker frem humornettstedet The Onion som et eksempel på en nettressurs som kan virke troverdig, men hvor det meste av innholdet er rent oppspinn. (...)

Jon Hoem er opptatt av såkalte ”åpne ressurser”. Eksempler på slike nettressurser er Wikipedia, Flickr og det norske initiativet NDLA (Nasjonal Digital LæringsArena). Her er det brukerne som produserer innholdet, ressursen er enkel å finne og den er gjenbrukbar. (...)

Hva leses på nettet?
morgenbladet.no 1.2.2008
Overlever kvalitetsjournalistikken i nettavisene? Eller er den dømt til å klikkes vekk?

«Fitte, fitte, fitte». Dette, overskriften på en kunstkritikk signert Tommy Olsson, innleder den suverent mest leste artikkelen på Morgenbladets nettsider. Den har nesten dobbelt så mange treff som den neste på listen. Hva forteller dette oss? At Morgenbladets lesere er like opptatt av pikanterier som andre avisers lesere? Og ikke minst: Bør vi satse mer på slike overskrifter for å generere flere lesere, og dermed bli mer attraktive for annonsørene? (...)

Mer sex, utroskap og skandaler
dn.no 20.3.2006
I løpet av de 25 siste årene har det såkalte tabloidstoffet mangedoblet seg i enkelte medier.

Landets største aviser skriver stadig mer om kjendiser, sex, utroskap og skandaler, ifølge Retriever Norge.

Skandale - kjendis
Siden slutten av 1980-tallet har Dagens Næringsliv sjudoblet bruken av ordet «skandale». I nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå (NTB) er bruken av ordet «kjendis» seksdoblet. I Aftenposten har et ord som sex femdoblet seg, og ordet utroskap er tredoblet i løpet av de siste 20 årene.

Tommy H. Brakstad i Retriever Norge sier at terskelen for å bli kjendis er lavere i dag enn for bare ti år siden. I større grad enn før blir også finanseliten og kjeltringer omtalt som kjendiser. I tillegg har enkelte mediehus satset på rene kjendisportaler. Dette forklarer noe av årsaken til den sterke økningen av tabloide ord i mediene.

Sex selger
Retrievers undersøkelse viser at det er tabloidavisene som bruker ord som kjendis, utroskap, sex og skandaler mest. Dagbladet har nesten tre artikler daglig der ordet kjendis eller sex forekommer.

Adresseavisen i Trondheim bruker de samme ordene vesentlig oftere enn Bergens Tidende. Adresseavisen hadde i 2005 609 artikler der disse ordene forekom, mot Bergens Tidendes 378 artikler. (©NTB)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009