Offentlige innkjøp, 2015 (ssb.no)

Kommunefakta Velg kommune (ssb.no)

Statsforvaltningen - StatRes, 2014 (ssb.no)

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (ssb.no) (ssb.no)

Statens utgifter oversteg 1 000 milliarder (ssb.no 20.6.2013)

Tjenestepensjoner - Forpliktelsene til tjenestepensjonene økte med 65,8 milliarder kroner mellom 2014 og 2015, til 1 678 milliarder kroner (ssb.no)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et d emokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet (riksrevisjonen.no 1.7.2008)

Kommune-Norge er konkurs (nettavisen.no 20.6.2014)

Kommuneregnskap, 2014, reviderte tall (ssb.no)

Vil lage liste over lobbyister: Krever full åpenhet rundt politikerne i Oslo (osloby.no 29.5.2014)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Milliarder at hente i mere effektiv offentlig sektor (business.dk 9.9.2013)

Milliardbommen (dn.no 6.5.2011)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Hver femte krone til konsulenter (aftenposten.no 27.3.2010)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp (konsulentguiden.no 2.10.2008)

Kritisk til nidobling av klagegebyr (ukeavisenledelse.no 28.1.2013)

Svinedyr regjering (aftenposten.no 10.10.2008)

700 etater skal samles i ett it-rike (dagensit.no 11.9.2008)

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis (digi.no 9.11.2006)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

- Kommunen bryter reglene (aftenposten.no 28.4.2009)

- Selvforherligelse og propaganda (forskning.no 8.10.2008)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur (aftenposten.no 6.1.2013)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014)

Frykter kommuner kjøper seg politisk makt (nrk.no 5.6.2014)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre

Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre
riksrevisjonen.no 11.6.2013
Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt.
Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

  • konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
  • samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
  • alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
  • støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
  • organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo.

Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har vi offentlig virksomhet?

(Anm: Hvorfor har vi offentlig virksomhet? | Helle Stensbak, sjeføkonom i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Å lage hindre for offentlig virksomhet vil i viktige tilfeller gi dårlige utfall. ESA bør utfordres. I en helt uutviklet økonomi finnes ikke offentlig virksomhet, bare privat. (aftenposten.no 23.4.2018).)

(Anm: Av Agnete G. Haaland. Staten må ta ansvar for helheten! I februar 2018 fikk vår nye kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland overlevert en rapport fra et såkalt ekspertutvalg som foreslo hvilke oppgaver staten kan overføre til fylkeskommunene. Regionreformen legger j .... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: 14-15.)

(Anm: Av Odd Iglebæk. Eiendomsretten er ikke hellig. Eiendomsretten i Norge er ikke hellig. Litt spøkefullt kan man si at det har den ikke vært siden reformasjonen i 1536, da kirkemyndighetene tapte kontroll over store landarealer, og dermed også store skatteinntekter. En ... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: Side: 36-37.)

(Anm: Av Nils Aarsæther. Regionreform: Svak grunngjeving, tvilsamt resultat. Når ei regjering som eigentleg ikkje vil ha eit regionnivå i norsk forvaltning skal lage ei reform for å styrke regionnivået, må vi forvente at det vil oppstå dysfunksjonalitet og at reformen utløyser sterke protestar. I ... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: Side: 56.)

- Hvem skal forvaltningen tjene?

(Anm: Av Torstein Ulserød. Hvem skal forvaltningen tjene? Sammendrag Kan en for sterk lojalitet til statsråden komme i konflikt med demokratiets krav til embetsverket: evnen til å gjennomføre politikk? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 12-15.)

- FNs kartlegging av e-forvaltning 2018. Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass. (– Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette.)

(Anm: FNs kartlegging av e-forvaltning 2018. Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass. – Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette. Vi burde være helt i toppsjiktet.  FNs ferske rapport kårer Danmark til verdensmester i offentlig digitalisering. De etterfølges av Australia og Sør-Korea. (digi.no 24.7.2018).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.)

Når storkonsernene styrer verden
Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge
aftenposten.no 21.11.1998 (Lørdag)
Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...)

Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...)

Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

– Et bolverk mot populismen?

(Anm: Av Mathilde Fasting. Et bolverk mot populismen? Sammendrag Stabilitet er bra, men kan også føre til forvitring i politiske insitusjoner. Denne forvitringen kan forklare en del av av den populistiske bølgen, som er en trussel mot de demokratiske systemene i vestlige land. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 8-10.)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Det liberale forsvar.

(Anm: Det liberale forsvar. Sammendrag. Hva er utfordringene for liberale demokratier, hva skjer med autoritære regimer og hva kan gjøres for å snu en negativ utvikling? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 11.)

- Korrupsjon og politisk ansvar i en formannskapsmodell. (- Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner.)

 (Anm: Av Jan Erik Grindheim. Korrupsjon og politisk ansvar i en formannskapsmodell. Sammendrag Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner. Men hvordan kan politikerne stilles til ansvar for dette i en formannskapsmodell kontra en parlamentarisk styringsmodell? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 16-19.)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) – Selv om vi har mafialignende tilstander i Norge, er det langt til russisk og italiensk mafia. Men vi kan ikke være så naive og tro at dette ikke kan utvikle seg videre hos oss. Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Svingdørs-politikerne. (- De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner.)

 (Anm: Av Aslak Bonde. Svingdørs-politikerne. Sammendrag De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 22-25.)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tilliten svekkes av skandaler. (- I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler.)

 (Anm: Av Arild Aspøy. Tilliten svekkes av skandaler. Sammendrag I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler. I Danmark er dette iferd med å bli et hovedmønster. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 20-21.)

- Tydelige ledere, uklar åpenhet.

(Anm: Av Arild Aspøy. Tydelige ledere, uklar åpenhet. Sammendrag Flere av de nye topplederne i staten er tydelige i sine uttalelser, og det er sikkert en nødvendig egenskap i slike stillinger. Noen av dem mener også at slike uttalelser ikke nødvendigvis må komme offentligheten for øre. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: Side: 26-27.)

- Motivene må fram.

(Anm: Av Arild Aspøy. Motivene må fram. Sammendrag De beste lederne bruker visjoner og verbale belønninger for å få medarbeiderne til å lykkes. Disse lederne har også en klar identitet som ledere, tydelig atskilt fra den faglige rollen. Dette er noen av konklusjonene fra fersk dansk forskning på offentlig ledelse.  Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 28-29.)

- Tillit fungerer og kontroll hjelper.

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit fungerer og kontroll hjelper. Sammendrag Tillitsbasert styring er en reformbølge som kommer stadig sterkere i offentlige virksomheter. Tre sentrale danske forskere er enige i hva slike reformer betyr og hva de ikke betyr. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 30-31.)

– Kan kommunen reformeres uten reform?

(Anm: Av Anne Lise Fimreite og Yngve Flo. Kan kommunen reformeres uten reform? Sammendrag Regjeringen ønsker å arbeide ufortrødent videre for kommunesammenslåing. Men Stortinget har gjeninnført det lokale veto, og alle tanker om en mer sentralstyrt og autoritativ reform er lagt på is. Betyr det at regjeringens anstrengelser er dømt til å mislykkes? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 32-35.)

- Komité utenfor kontroll og konstitusjon?

(Anm: Av Mads A. Danielsen. Komité utenfor kontroll og konstitusjon? Sammendrag Kontroll- og konstitusjonskomiteen har opptrådt til dels «ukonstitusjonelt» og opportunistisk de siste årene. De uformelle kontrollmekanismene er vel så viktige som de formelle når Stortinget gransker regjering og forvaltning, viser ny studie. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 36-39.)

- Mer interessert i interessenter.

(Anm: Av Tore Chr. Malterud. Mer interessert i interessenter. Sammendrag Digitalisering er blitt et hjelpemiddel og ikke et mål, og virkningsanalyse er blitt en stadig mer sentral del av planleggingen. Det samme er interesseanalyse. Slik ser noen av trendene i de mest innovative prosjektene i Europa ut. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 44-45.)

– Et forsvar for New Public Management.

(Anm: Av Anne Siri Koksrud Bekkelund. Et forsvar for New Public Management. Sammendrag New Public Management har mange svakheter, men er fundamentalt misforstått av mange. Målsettingen med disse styringsredskapene var å øke tilliten til medarbeiderne og hindre detaljstyring. Det er omtrent det samme som tilhengerne av tillitsreform i dag ønsker seg. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 2-6.)

- Stor reformvilje, og en del tvil.

(Anm: Av Tina Juul Rasmussen. Stor reformvilje, og en del tvil. Sammendrag I Danmark har regjeringen bebudet en Sammenhængsreform. Målet er å skape bedre sammenheng i velferdsinnsatsen for borgere i hele den offentlige sektor. Tankene er ikke nye, men veien er veldig vanskelig framkommelig, det erkjenner både ministre, eksperter og utøvere. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 46-49.)

- 12 danske ideer som kan inspirere Norge.

(Anm: Av Arild Aspøy. 12 danske ideer som kan inspirere Norge. Sammendrag Danmark har de siste tyve årene gjennomført en rekke reformer som Norge har fulgt opp. Delvis er dette resultat av internasjonale tendenser som danskene har vært raske til å forstå. Her er en oversikt over hva Norge kan komme til å bli inspirert av i framtiden. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 50-53.)

– Skal følge med og lære.

(Anm: Av Arild Aspøy. – Skal følge med og lære. Sammendrag I Norge har vi allerede fulgt flere av de samme sporene som den danske regjeringens foreslåtte reformer nå legger opp til. Men det vil muligens bli nødvendig med sterkere virkemidler for å styre digitaliseringen av offentlig sektor. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 54-55.)

– Når budsjettene sprekker.

(Anm: Av Morten Welde. Når budsjettene sprekker. Sammendrag Ombyggingen av Stortinget skaper store overskrifter. Heldigvis er slike skandaleprosjekter sjeldne, men prosjekter som overskrider sine budsjetter har en del felles kjennetegn. Oppmerksomhet om disse kan gjøre det lettere å unngå dem i fremtiden. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 56-59.)

– Det lønnsomme ved å feile.

(Anm: Av Knut Samset. Det lønnsomme ved å feile. Sammendrag Å feile er i seg selv hverken positivt eller ønskelig, men kan være nyttig i en større sammenheng. En viktig sammenheng er læring. Det er en kjent sak at vi lærer mer av våre feil enn av våre suksesser. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 60-63.)

- Offentlig forvaltning trenger en revolusjon. Norsk offentlig forvaltning er for dårlig både på effektivitet og kvalitet. Dette gjelder både på kommune-, fylkes- og statlig nivå.

(Anm: Trygve Tamburstuen, entreprenør og leder av studiet om Innovasjon i offentlig sektor. Offentlig forvaltning trenger en revolusjon. Norsk offentlig forvaltning er for dårlig både på effektivitet og kvalitet. Dette gjelder både på kommune-, fylkes- og statlig nivå. Internasjonale sammenlikninger viser at vi i Norge bruker store ressurser i offentlig sektor, med middels gode resultater.  Offentlige utgifter utgjør i Norge ca. 300.000 kroner per innbygger, som er 50 prosent høyere enn tilsvarende tall i Sverige. Norge er ikke 50 prosent mer tungdrevet enn Sverige, så vi må gjøre feil ting og gjøre tingene feil. Nå må vi ta dette på alvor, fordi offentlige utgifter i Norge er økt med mer enn 80 prosent på ti år. Og det kan ikke fortsette. En sammenlikning: Med normale mål bør norske offentlige utgifter kunne reduseres med 15 prosent over noe tid, uten at tilbudene svekkes. En sammenlikning med beste praksis i de enkelte etater viser at dette er mulig. Det utgjør ca. 225 milliarder kroner (kommunal-rapport.no 30.4.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Regionreformen. Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger.

(Anm: Dagbladet mener: Viljen til tvang mot Finnmark kan koste regjeringspartiene dyrt. Regionreformen. Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger. Etter en folkeavstemning i Finnmark der 87 prosent sa nei til den nye regionen, vedtok fylkestinget å trekke seg fra alt videre samarbeid om reformen. Kommunalministeren var lynrask i sitt mottrekk: Hun endret forskriften slik at politikerne i Troms alene kan bestemme de politiske og administrative rammene for den nye regionen. Mæland viser til at fylkesfusjonen er vedtatt i Stortinget og at folkelig motstand ikke endrer på dette. (dagbladet.no 23.6.2018).)

- Vi trenger flere tverrfaglige forskningsgrupper. (- Det satses mye på forskning, for forskerne forventes å gi kunnskap som bidrar til å løse utfordringer i samfunnet. Slik kunnskap forutsetter tverrfaglige samarbeid og nye måter å organisere forskningen på.)

(Anm: Vi trenger flere tverrfaglige forskningsgrupper. Det satses mye på forskning, for forskerne forventes å gi kunnskap som bidrar til å løse utfordringer i samfunnet. Slik kunnskap forutsetter tverrfaglige samarbeid og nye måter å organisere forskningen på. Vi trenger ledere som både forstår verdien av tverrfaglighet og som evner å legge til rette for slikt samarbeid. (khrono.no 6.6.2018).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå.

(Anm: Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå. Det framgår i Bohmans nätverks senaste rapport. I rapporten "Framtidens byrå" har Bohmans nätverk intervjuat marknadschefer och byråägare som bland annat berättat vad de letar efter i framtida medarbetare. I resultatet, som också stöds av World Economic Forums rapport ”The Future of Job reports”, framgår att digitaliseringen förändrat synen på vilka egenskaper som är gångbara på framtidens arbetsmarknad. (dagensmedia.se 7.6.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen.

(Anm: Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen. Tollefsen eier nemlig både Grøndalen 2 og 4 på Snarøya. På førstnevnte eiendom ligger i dag huset som har blitt kalt «fiskerboligen», som er en gammel husmannsplass. Dette kan være Snarøyas eldste bolig, med røtter tilbake til 1700-tallet. (…) LES OGSÅ: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen (…) Tollefsens arkitekt påpeker at de ønsker å bygge mindre enn hva reguleringsplanen åpner for. (…) ermed er Tollefsen avhengig av dispensasjon for å få tillatelse til dette. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn.

(Anm: Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn. På en årlig journalistkonferanse i april lanserte offentlighetsutvalget Åpenhetsindeksen 2018, hvor kommunene og fylkeskommunene er undersøkt ut fra et åpenhetsperspektiv. Det er andre gang Norsk Presseforbund lager en slik indeks (første gang var i 2011). Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling Nå følger offentlighetsutvalget i organisasjonen opp med en liste med 30 forskjellige tiltak, som er myntet på Kommune-Norge. Dette er noen av tiltakene som presseorganisasjonen foreslår: - Journaler i PDF er en dårlig løsning. Det bør være mulig å bla kronologisk i dokumentregistrene. - Ikke fjern informasjon. Oppføringer bør ikke fjernes før saksdokumentene i perioden dokumentregisteret dekker, avleveres til depotarkiv. - Legg ut fulltekstdokumenter i dokumentregisteret – i størst mulig grad. - Det er innhold og ikke form som avgjør hva som skal journalføres. - Sørg for at innsynskrav som hovedregel besvares innenfor en til tre virkedager, maks fem. - Pass på at alle kommunale foretak/kommunale selskaper underlagt offentlighetsloven faktisk fører postliste og gjør den raskt og lett tilgjengelig. - Kommunen bør legge ut byggesakssystemene sine, søkbare på adresser og gårds- og bruksnummer, og med fulltekstdokumenter som folk kan klikke seg inn på. Se for eksempel Oslo kommune. Gedde-Dahl trakk fram manglende åpenhet rundt de kommunale og interkommunale selskapene da Åpenhetsindeksen ble presentert. Bare 9 prosent av kommunene har postlister som også omfatter dokumenter i slike selskaper. – De kommunale selskapene er en mørk flekk i Kommune-Norge, sa lederen av offentlighetsutvalget til Kommunal Rapports nettutgave den gang. Les også: Graden av åpenhet trenger søkelys (lederartikkel) (kommunal-rapport.no 9.5.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Oslo kommunes kunstsamling. 23 kunstverk er stjålet fra Oslo kommune - men bare fire tyverier er politianmeldt. (- På listen over stjålet kunst er blant annet to av Norges mest kjente kunstnere, Håkon Bleken og Frans Widerberg.)

(Anm: Oslo kommunes kunstsamling. 23 kunstverk er stjålet fra Oslo kommune - men bare fire tyverier er politianmeldt. Kunstverk for hundretusener er stjålet fra kommunen. Blant annet verk av Håkon Bleken og Frans Widerberg. (Dagbladet): - Det er veldig bekymringsfullt at kommunen ikke har gjort det de skal, og politianmeldt tyveriene av kunstverkene. Jeg synes de skal anmelde de som stjålet nå, med en gang, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere. (…) I fjor avslørte Dagbladet også at 1642 kunstverk var registrert som «ikke funnet» av kulturetaten. Det vil si at etaten ikke vet hva som har skjedd med dem: Om de er stjålet, kastet, eller flyttet uten at det er blitt registrert. (…) På listen over stjålet kunst er blant annet to av Norges mest kjente kunstnere, Håkon Bleken og Frans Widerberg. (…) Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere, synes det virker som at kommunens administrasjon, skyver ansvaret sitt ned på virksomhetene. (…) – Merkelig Kunstner Håkon Bleken sier til Dagbladet at han ikke var klar over at kulltegningen var stjålet. (dagbladet.no 22.5.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi.

(Anm: Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi. – De kriminelle tilpasser seg. Når det iverksettes tiltak mot arbeidslivskriminalitet i en bransje, vil de finne andre bransjer. Det ser ut til at helse- og sosialtjenester nå er særlig utsatt. Det er noe vi må være oppmerksom på, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til Kommunal Rapport. Hvordan kommunene kan unngå arbeidslivskriminalitet i sine kontrakter, var tema for hennes innledning på fagkonferansen til Forum for kontroll og tilsyn (FKT) på Gardermoen tirsdag. (kommunal-rapport.no 30.5.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år.

(Anm: Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år. Norske myndigheter hadde muligheten til å kjøpe den amerikanske ambassaden med kjemperabatt, melder DN. I november 2017 ble det kjent at eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen kjøpte den tidligere amerikanske ambassaden, skriver DN. Ifølge Finansavisen skal prisen ha vært mellom 450 og 500 millioner kroner. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller til DN at han i starten av 2017 tok initiativ overfor myndighetene om saken. (…) - Man kom frem til en pris som gjorde at dette ikke ville koste noe for staten, rundt 250 millioner kroner. Jeg tenkte at det må jo være mulig å finne de pengene, men det var vanskelig for norsk side. Så det bare ebbet ut. Amerikanerne valgte å selge i markedet fordi de ikke hørte mer fra norske myndigheter, sier Nupi-direktøren til DN. Statsbygg, som skulle kjøpe eiendommen, gjøre nødvendige oppgraderinger og leie tilbake til staten kom ikke til enighet med ambassaden. (hegnar.no 17.7.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ingen risiko å bryte loven - Barneombudet mener loven ikke fungerer. Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev.

(Anm: - Ingen risiko å bryte loven - Barneombudet mener loven ikke fungerer. Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev. (…) - Fylkesmannen som tilsynsmyndighet følger i liten grad opp de kritikkverdige forholdene som avdekkes, men overlater til kommunene å følge opp. Politianmeldelser fører i stor grad til henleggelser, og en domstolbehandling gir ofte ikke annet resultat enn det som er oppnådd ved en klagebehandling. (…) (aftenposten.no 25.1.2009).)

- Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (- Etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014.)

(Anm: Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (…) Geir Knutsen ble i august 2016 dømt i Drammen tingrett for å ha unndratt om lag 12,5 millioner kroner i skatt til Skatt øst og 5,5 millioner i merverdiavgift til Kemneren i Asker og Bærum – etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014. (budstikka.no 16.5.2018).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 7.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. (- Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter.)

(Anm: Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk. (…) Men nu kan vi endelig fortælle en solstrålehistorie. Den handler om skoler i den nordjyske kommune Vesthimmerland. Tilsyneladende har kommunens folkeskoler i de seneste par år fået imponerende resultater ud af at arbejde sammen med forskere. (…) Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 7.5.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Wara unnlatt å registrere verv og økonomiske interesser. (- Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) skulle ha registrert sine verv og økonomiske interesser innen 4. mai. Men fortsatt har ikke Stortinget fått informasjonen. Wara ble utnevnt til justisminister 4. april.)

(Anm: Wara unnlatt å registrere verv og økonomiske interesser. Justisminister Tor Mikkel Wara har brutt Stortingets reglement og ikke registrert sine verv og økonomiske interesser. Nå skal Stortinget purre statsråden. Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) skulle ha registrert sine verv og økonomiske interesser innen 4. mai. Men fortsatt har ikke Stortinget fått informasjonen. Wara ble utnevnt til justisminister 4. april. Ifølge «Reglement om register for stortingsrepresentantens verv og økonomiske interesser», skal opplysninger til registeret meldes innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. «Registerets reglement gjelder også for regjeringens medlemmer. Det er med andre ord obligatorisk for regjeringsmedlemmene å registrere verv og økonomiske interesser i registeret» heter det i reglementet. Det betyr at Wara senest 4. mai skulle ha registrert sine verv og økonomiske interesser. Les også Harald Stanghelle: Makten vandrer fra PR-byråene til Regjeringen(aftenposten.no 13.6.2018).)

- Kommunens frontfigur mot svart arbeid var stamgjest på illegal pokerklubb.

(Anm: Kommunens frontfigur mot svart arbeid var stamgjest på illegal pokerklubb. (- En Aftenposten-gransking viser at han har deltatt i omfattende pengespill i en ulovlig pokerklubb. (- Fikk etikkpris for arbeid mot svart arbeidsliv.) (- Dette har ingen innvirkning på utførelsen av mitt arbeid eller min rolle i organisasjonen», skriver Wedde.) (- Gunnar Wedde er sentral i forvaltningen av hovedstadens årlige forbruk av 26 milliarder kroner til offentlige innkjøp av varer og tjenester. (aftenposten.no 21.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (- Så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar går tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).)

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).)

Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling.

(Anm: Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling. Utvalget foreslår blant annet å opprette en egen varslingslov og et nasjonalt varslingsombud. JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen DEN 15. MARS avga Varslingsutvalget sin utredning om varsling i arbeidslivet (NOU 2018:6). Utredningen har foretatt en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurderer også om det er behov for lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet. (…) BEHOV FOR OMBUD. Beskrivelsene av gjeldende rett er informative, og redegjørelsen for utenlandske regler kan være nyttig å lese. Men mest interesse vekker nok de konkrete forslagene fra utvalget. Det er ikke konsensus om alle forslagene. Det er ikke uventet. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet. I dette ligger det en erkjennelse av at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Et interessant forslag er at et enstemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud. Ombudet er tenkt å ha flere funksjoner. Varsleren kan kontakte ombudet for å gi råd, støtte og bistand til varslere. I tillegg kan ombudet tilby mekling. Et interessant virkemiddel er at ombudet også skal kunne initiere uavhengige undersøkelser i saker av samfunnsmessig betydning. (dagensmedisin.no 30.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter.

(Anm: Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter. Spørsmål om varsling er også fjernet av Difi. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står bak medarbeiderundersøkelsen, ifølge Dagens Næringsliv. (– Man kan tenke seg at man hadde spørsmål om trakassering, og noen få sa at de var utsatt for det. Hvordan skal arbeidsgiver finne fram til denne personen? spør hun. (nettavisen.no 3.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Line Margrethe Jenhaug. Myndighetenes forventninger til pårørende som samprodusenter i omsorgstjenester. Den norske velferdsstaten er under press, spesielt på grunn av den forestående eldrebølgen. I denne artikkelen analyseres Meld. St. nr. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg», for å belyse hvilke forventninger myndighetene har til pårørende som samprodusenter av omsorgstjenestene. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2018 (Volum 21) Side: 39-58.)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Karl Henrik Sivesind. Blir skandinaviske velferdstjenester svekket av markedsreformer? Forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle velferdstilbydere Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2018 (Volum 21) Side: 70-76.)

– En hyllest til Utredningsinstruksen. (- Utredningene er for dårlige Direktoratet for økonomistyring (DFØ) undersøkte i 2016 i hvilken grad departementene, og dermed statsrådene, følger opp plikten de har til å utrede før vedtak gjøres.) (- Resultatet var forstemmende dårlig.)

(Anm: En hyllest til Utredningsinstruksen | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Jeg ønsker meg en T-skjorte som det står «Utredningsinstruksen» på. Norske politikere blir ofte plaget med at de mangler visjoner. Det blir liksom så smått og nøkternt store deler av tiden. Noen justeringer på en ordning her, en liten forskrift der – hvilket samfunn ser de egentlig for seg at vi skal leve i om 10–15–20 år? (…) Utredningene er for dårlige Direktoratet for økonomistyring (DFØ) undersøkte i 2016 i hvilken grad departementene, og dermed statsrådene, følger opp plikten de har til å utrede før vedtak gjøres. Resultatet var forstemmende dårlig. Etter at det blir slått fast at departementene (og politikerne) er gode på problembeskrivelsen, kommer det: «Vi ser at utredningene generelt har mangelfulle virkningsvurderinger. Det er i mange tilfeller kun de positive virkningene av tiltakene som fremheves, mens det kan synes som om negative virkninger i stor grad er fraværende». (aftenposten.no 16.4.2018).)

(Anm: Utredningsinstruksen. Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (regjeringen.no 9.2.2016).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

- Boevne. (- Dagens boligtilbud er begredelig ensartet.) (- Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve.)

(Anm: Boevne. Dagens boligtilbud er begredelig ensartet. Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve. I et velfungerende boligmarked burde vi også få tilbud om steder der dette er mulig, der vi kan endre, bygge, dele, eie, leie. (dn.no 13.4.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (...) Se flere grafer i bildeserien øverst i saken! (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer.

(Anm: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer. Kautokeino i Finnmark er landets mest lukkede kommune. Ørland i Trøndelag er landets mest åpne kommune, opplyser Pressens offentlighetsutvalg i en melding. Åpenhetsindeksen 2018 viser at svært mange norske kommuner ved enkle grep kan bli mye bedre på innsyn og offentlighet, skriver de. (…) LES OGSÅ: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten (…) Hun mener at kommunene har en viktig jobb å gjøre med å etablere mer åpenhet omkring de kommunale foretakene og selskapene sine. - Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svært mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper.  (…) Her kan du lese hele rapporten. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

- Tall er ikke bare økonomi. Om ledelse og produksjonsstyring i Nav. Utfordringen for dagens ledere i offentlig sektor er hvordan virksomheten skal styres og kontrolleres. På den ene siden er det vanskelig å innhente fakta om den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og innsats. På den andre siden er det utfordrende å generere kunnskap om teamenes effektivitet.

(Anm: Av Pål Ellingsen, Rikard Eriksson og Maria Røn. Tall er ikke bare økonomi. Om ledelse og produksjonsstyring i Nav. Utfordringen for dagens ledere i offentlig sektor er hvordan virksomheten skal styres og kontrolleres. På den ene siden er det vanskelig å innhente fakta om den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og innsats. På den andre siden er det utfordrende å generere kunnskap om teamenes effektivitet. Denne artikkelen handler om hvordan lederskapet i Nav påvirkes av produksjonsstyringsverktøy. Analysen viser at produksjonsstyring ikke bare har en tellekantfunksjon, men også kan brukes til å utvikle den «mykere» dialogen mellom ledere og veiledere i Nav. Dette er en erfaring som kan sies å være relevant for ledelse generelt. Når produksjonsstyring brukes på denne måten bidrar det til en endring fra en ensidig oppmerksomhet på tall til en likeverdig oppmerksomhet på både tall og relasjoner. I dette velfungerende paradokset kan lederen bruke harde tall for å oppnå en myk effekt i dialogen med sine medarbeidere, noe som dermed betyr at tall ikke bare er økonomi. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2018 (Volum 21) Side: 4-17.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Nyt forslag: Fratag dårlige ledere retten til at lede. Søren Fibiger Olesen er formand i Krifa. Han mener, at dårlige ledere skal fratages retten til at lede, ligesom advokater bliver frataget deres praksis, hvis de misligholder deres ansvar.

(Anm: Nyt forslag: Fratag dårlige ledere retten til at lede. Søren Fibiger Olesen er formand i Krifa. Han mener, at dårlige ledere skal fratages retten til at lede, ligesom advokater bliver frataget deres praksis, hvis de misligholder deres ansvar. Krifa foreslår, at man skal kunne fratage dårlige ledere retten til at lede. Det vækker hverken genklang hos arbejdsgivere eller beskæftigelsesministeren. Har du oplevet at være mere end almindeligt utilfreds med en leder, er du ikke den eneste. Langt fra. Tæt på 8 af 10 danskere har haft en leder, som de slet ikke mener er egnet til at være leder, viser en spritny undersøgelse fra Kantar Gallup. Ville du ønske, at den pågældende leder ikke skulle være nogens chef, er du heller ikke alene. Hele 76 pct. mener, at dårlige ledere burde kunne fratages retten til at lede, fremgår det af samme spørgeundersøgelse. Det har fået ... (jyllands-posten.dk 27.5.2018).)

- Hvorfor handlingskunnskap ikke er slutningsbasert.

(Anm: Av Heine A. Holmen. Hvorfor handlingskunnskap ikke er slutningsbasert. Anscombes handlingsfilosofi har gjort et klart comeback. Særlig har filosofer som David Velleman og Kieran Setiya gjort mye for å fremvise fordelene ved hennes type rammeverk, nemlig at det kan forklare en nær forbindelse mellom å handle intensjonelt og å ha kunnskap (om hva en gjør og hvorfor) ved at kunnskap inngår som konstitutiv komponent i handling. Sarah K. Paul har utfordret dette synet ved å forsvare en alternativ, slutningsbasert epistemologi om aktørkunnskap. Ifølge henne vil en aktør finne ut hva hun gjør på bakgrunn av en slutning som løper fra kunnskap om egen intensjon, samt andre bakgrunnsbetingelser. I denne artikkelen forsøker jeg å forsvare et anscombeansk rammeverk negativt ved å vise at Pauls modell feiler. For det første evner den ikke å fremvise en slutning med tilstrekkelig epistemisk tyngde til å gi aktøren kunnskap om egne handlinger. I tillegg argumenterer jeg for at teorien ikke har noen god forklaring på hvorfor aktørkunnskapens fenomenologi fremtrer som den gjør. Norsk filosofisk tidsskrift 04 / 2017 (Volum 52) Side: 161-179.)

(Anm: epistemisk a2 som gjelder sikker viten (ordbok.uib.no/epistemisk.no).)

(Anm: epistemic adj. /ˌepɪˈstiːmɪk/ eller epistemological (filosofi) epistemologisk, som gjelder epistemologi, erkjennelsesteoretisk, vitenskapsteoretisk (ordnett..no 8.12.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).(aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff.

(Anm: EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff. De nye reglene er spesielt ment å sikre bedre beskyttelse av personer som varsler om brudd på EUs lover og regler. – Hvis mennesker med innsidekunnskap ikke hadde hatt mot til å snakke ut, ville mange skandaler aldri ha blitt kjent. Bare tenk på Panama Papers, Lux Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica. Disse menneskene tok en enorm risiko, både juridisk og fysisk, påpeker EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. – Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. NTB (medier24.no 23.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Byggeskandalen: - Alle klisjéene om politikere blir styrket av denne saken.

(Anm: Byggeskandalen: - Alle klisjéene om politikere blir styrket av denne saken (nettavisen.no 27.2.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tar vi vare på den digitale pressehistorien? Når arkiverte du sist en e-post? - Arkivene fra mediebedriftene og pressens organisasjoner er viktige kilder til forskning på pressens rolle i samfunnet før og nå, skriver Helen Frøyseth. (- Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?)

(Anm: HELEN DAAE FRØYSETH, seniorrådgiver i Arkivverket og tidligere fagmedarbeider i LLA. Tar vi vare på den digitale pressehistorien? Når arkiverte du sist en e-post? - Arkivene fra mediebedriftene og pressens organisasjoner er viktige kilder til forskning på pressens rolle i samfunnet før og nå, skriver Helen Frøyseth. Når arkiverte du sist en e-post? Hvorfor bør pressen tenke på å arkivere digital korrespondanse? Det blir neppe en ny e-postskandale á la Hillary Clinton av manglende arkivering av e-poster hos pressen selv. Mens det offentlige er pålagt å følge arkivloven står jo private aktører fritt til å ta vare på det de selv vil. Men det må jo være et mål og ønske hos avishusene å bygge seg opp et best mulig arkiv? (…) Kronikken bygger på et innlegg under konferansen «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?», i regi av Norsk mediehistorisk forening og Nasjonalbiblioteket den 13. mars. (medier24.no 6.4.2018).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Hva slags debatt ønsker statsminister Erna Solberg og hennes regjering seg om hvilke politiske virkemidler Norge skal ta i bruk for å sikre landets borgere mot terror?

(Anm: VG Leder. Selvopptatt og destruktivt. Hva slags debatt ønsker statsminister Erna Solberg og hennes regjering seg om hvilke politiske virkemidler Norge skal ta i bruk for å sikre landets borgere mot terror? (vg.no 10.3.2018).)

– Særinteresser truer demokratiet. Når det kommer så langt at våpenlobbyen bestemmer våpenpolitikken i USA, oljelobbyen får bestemme klimapolitikken i Norge og oppdrettsnæringen får bestemme fiskeripolitikken, er det fare på ferde. Sterke bånd mellom økonomiske særinteresser og politikere er en trussel mot demokratiet.

(Anm: Gunnar Kvåle, professor em., Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. Særinteresser truer demokratiet. Når det kommer så langt at våpenlobbyen bestemmer våpenpolitikken i USA, oljelobbyen får bestemme klimapolitikken i Norge og oppdrettsnæringen får bestemme fiskeripolitikken, er det fare på ferde. Sterke bånd mellom økonomiske særinteresser og politikere er en trussel mot demokratiet. (aftenposten.no 27.2.2018).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper.

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Innovasjon Norge lyste ikke ut stilling - ansatte Norges rikeste kvinne. Alle ansettelser i Innovasjon Norge skal være offentlig utlyst, men det ble gjort et unntak da milliardærarving Katharina Andresen ble tilbudt HR-jobb.

(Anm: Innovasjon Norge lyste ikke ut stilling - ansatte Norges rikeste kvinne. Alle ansettelser i Innovasjon Norge skal være offentlig utlyst, men det ble gjort et unntak da milliardærarving Katharina Andresen ble tilbudt HR-jobb. Norges rikeste kvinne, Katharina Andresen (23), har kapret to prestisjejobber uten akademisk grad, og har i 2018 fått innpass i stillinger som normalt krever utdanning. Andresen har erfaring som praktikant i Ernst & Young og er eier i investeringsselskapet Ferd, ett av Norges mest verdifulle selskaper. Hennes far, Johan H. Andresen, er styreleder og tidligere eier. Nå velger Andresen å gå fra EY til Innovasjon Norge for å jobbe under sitt forbilde, direktør Anita Krohn Traaseth, skriver Dagens Næringsliv i fredagens utgave.  Men stillingen ble ikke utlyst, slik hovedregelen er for alle ledige stillinger i staten. (e24.no 22.6.2018).)

- Innovasjon Norge kuttet jobbtilbudet kraftig i siste liten for å gjøre ansettelsen av Katharina G. Andresen lovlig.

(Anm: Innovasjon Norge kuttet jobbtilbudet kraftig i siste liten for å gjøre ansettelsen av Katharina G. Andresen lovlig. Norges rikeste kvinne ble forespeilet en jobbkontrakt med Innovasjon Norge på inntil ti måneder. Hun fikk seks. Ferd-arving Katharina G. Andresen (23) har vært i et engasjement hos konsulentselskapet EY siden slutten av februar. Nå har hun nettopp fått ny jobb: Fremover skal Andresen arbeide i en deltidsstilling for sitt lederforbilde Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, skrev DN torsdag. Les intervjuet her: Nå har Katharina G. Andresen (23) bestemt seg: Planen er å innta familieimperiet Men stillingen ble ikke utlyst, slik hovedregelen er for alle ledige stillinger i staten, skrev E24 fredag. (dn.no 24.6.2018).)

(Anm: Katharina G. Andresen: Føler seg tråkket på etter ansettelse: - Hengt ut av voksne mennesker Norges rikeste kvinne slår tilbake mot kritikerne på Twitter. (…) - Blir hengt ut Søndag ettermiddag tok Andresen til Twitter med følgende bemerkning: «Ung kvinne som ønsker å gjøre noe positivt med posisjonen sin = blir hengt ut og tråkket på av voksne mennesker. Wow.» (dagbladet.no 25.6.2018).)

- Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør.

(Anm: Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør. Daværende styreleder Per Otto Dyb i Innovasjon Norge sier han var kritisk til Anita Krohn Traaseths ansettelse av hr-direktør på grunn av «tette relasjoner» mellom de to. – Lovlig og ryddig prosess, svarer Innovasjon Norge. (dn.no 6.7.2018).)

- Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment.

(Anm: Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment. Hurlumheien var, ikke så overraskende, et faktum da det viste seg at 23 år gamle Katharina G. Andresen hadde seilt inn i en stilling i Innovasjon Norge hun ikke var blendende kvalifisert for. Ansettelsen brøt med et prinsipp som er blitt sakte kjempet frem av progressive krefter, nemlig det meritokratiske. Meritokrati går kort oppsummert ut på at det er hva du utretter, kombinasjonen av evnene du har og arbeidet du legger ned, som skal ta deg opp og frem. (…) Han som første gang satte ordet på trykk i 1958, sosiologen Michael Young, mente det ikke som noe positivt. Han så for seg en tenkemåte som skapte større avstand mellom folk enn det burde være. (…) Men med fremveksten av høyrepopulismen har også en ny form for kritikk kommet frem. Den henger sammen med fiendtligheten mot eksperter generelt, og mot tanken om at utdannelse og kompetanse skal være en grunn til å legge større vekt på det noen har å si. Det har ikke plaget Trumps tilhengere synderlig at han har gitt datteren og svigersønnen sin viktige roller i statsapparatet, selv om dette er ren nepotisme. (dagbladet.no 29.6.2018).

(Anm: Nepotisme  (…) BETYDNING OG BRUK (urettmessig) begunstigelse av slektninger eller kjente, især ved besettelse av stillinger (naob.no).)

(Anm: Meritokrati ETYMOLOGI fra engelsk meritocracy, dannet etter mønster av democracy, til latin meritum 'meritt' og gresk kratia 'kraft, styre'; først brukt av Michael Young i essayet The Rise of Meritocracy (1958); jf. også tysk Meritokratie. (…) politisk system eller styresett hvor makt og ansvar fordeles etter evner og intelligens samfunn styrt av en intellektuell elite herskende eller innflytelsesrik intellektuell elite (…)  (naob.no).)

(Anm: Innovasjon Norge varsler full gjennomgang etter at Norges rikeste kvinne ble ansatt uten utlysning. Direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Gunnar Bovim, er klare på at Innovasjon Norge ikke har brutt loven, men varsler full gjennomgang av rutinene. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Får støtte fra Arbeiderparti-politiker: – Flere unge jenter burde gjøre som Andresen. Katharina Andresen har vært tøff og har grepet en mulighet, mener kvinnepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

(Anm: Får støtte fra Arbeiderparti-politiker: – Flere unge jenter burde gjøre som Andresen. Katharina Andresen har vært tøff og har grepet en mulighet, mener kvinnepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet. (…) – Jeg synes det er urettferdig og fullstendig bakvendt at Katharina Andresen får kritikk for å ha takket ja til denne stillingen, sier kvinnepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet. – Hva synes du om at Norges rikeste kvinne har lyst til å jobbe i det offentlige? – Det synes jeg er stilig. Les også: Tillitsvalgte ber om revurdering av ansettelsen av Andresen (dn.no 26.6.2018).)

- Opposisjonen på Stortinget reagerer på Innovasjon Norges ansettelse av Ferd-arving. (- Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har hittil ikke villet kommentere saken. Departementet har henvist til Innovasjon Norge for kommentarer.)

(Anm: Opposisjonen på Stortinget reagerer på Innovasjon Norges ansettelse av Ferd-arving. Innovasjon Norges ansettelse av Katharina G. Andresen uten at jobben var lyst ut, får opposisjonen på Stortinget til å reagere. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har hittil ikke villet kommentere saken. Departementet har henvist til Innovasjon Norge for kommentarer. Nå reagerer både Ap, Sp og Rødt på næringsministerens taushet og ber ham om å komme på banen. – Han burde veldig tydelig gitt uttrykk for at alle ansettelser må følge de retningslinjer som gjelder, og at styret eventuelt forsikrer seg om at dette har skjedd i dette tilfellet, skriver Aps næringspolitiske talsmann Terje Aasland i en SMS til E24 og VG. (aftenposten.no 25.6.2018).)

- Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet.

(Anm: Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet. (- «I oktober i fjor ble det utbetalt 86.000 britiske pund (snaut en million kroner) fra Finance Credit til Madland & Wara, men pengene gikk via et selskap eid av en forretningsmann uten noen som helst tilknytning til saken.» (nrk.no 4.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere.) (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism as usual. ‘Why do authoritarian regimes love elections?’ asked sociologist Amro Ali, referring to the assured reelection of Egypt’s incumbent president, Abdel Fattah al-Sissi, who’s been called ‘the most repressive dictator in modern Egyptian history.’ (mondediplo.com 20.4.2018).)

(Anm: Autoritarisme - politikk  styreform karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter SITATER PROVO var imot kapitalisme, kommunisme, fascisme, byråkrati, militarisme, snobbisme, profesjonalisme, dogmatisme og autoritarisme  (VG 30.03.1967/10) en snikende autoritarisme som truer det borgerlige samfunnets friheter (Morgenbladet 06.08.2004/14) «Moderne diktatorer arbeider i det mer tvetydige spekteret som finnes mellom demokrati og autoritarisme», skrev Dobson (Stavanger Aftenblad 13.11.2017) (naob.no).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (- Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen.)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Sylvi Listhaug godtar ikke kritikken fra Solberg. Erna Solberg (H) ba eks-justisministeren sin om å skjerpe seg. Sylvi Listhaug sier statsministeren kan glemme å få det ønsket oppfylt. (- Faktasjekken Faktisk.no har gått gjennom saken, og hva Oslo Frp har påstått i denne artikkelen.)

(Anm: Sylvi Listhaug godtar ikke kritikken fra Solberg. Erna Solberg (H) ba eks-justisministeren sin om å skjerpe seg. Sylvi Listhaug sier statsministeren kan glemme å få det ønsket oppfylt. (…) – Hvorfor skal jeg ta selvkritikk? Hvorfor i all verden skal jeg det, når alt jeg har skrevet er korrekt, sier hun. Faktasjekken Faktisk.no har gått gjennom saken, og hva Oslo Frp har påstått i denne artikkelen. (…) Både Dagbladet, VG og Aftenposten har på lederplass kritisert Sylvi Listhaug for Facebook-meldingen der hun skriver at Ap og byrådet i Oslo bude skamme seg for å ha latt romfolk bo der det tidligere var et sykehjem. (…) En samlet opposisjon hadde i forkant erklært at de ikke hadde tillit til ministeren. – Lærte du ingenting av mistillitssaken i vår? – Jeg er strålende fornøyd med å være på Stortinget. Jeg sier det jeg mener og står opp for ytringsfriheten, at folk skal få lov til å si det de mener, også vi som er politikere. Jeg lar meg ikke styre, sier Listhaug. Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen, skrev politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen i vår. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Tobakksindustrien (Big Tobacco) finansierer antirøyklobbyen - men lekkede dokumenter avslører den virkelige grunnen til hvorfor. (- PMIs visjon for en "røykfri fremtid" er der forbrukerne ikke slutter med tobakk, men bytter fra sigaretter til "reduserte risikoprodukter"(RRP-er) som er oppvarmede tobakksprodukter.)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco) finansierer antirøyk-lobbyen - men lekkede dokumenter avslører den virkelige grunnen til hvorfor. (- PMIs visjon for en "røykfri fremtid" er der forbrukerne ikke slutter med tobakk, men bytter fra sigaretter til "reduserte risikoprodukter" som er oppvarmede tobakksprodukter. As PMI’s CEO, André Calantzopoulos, concedes: Our paramount business strategy is to replace cigarettes with less harmful, smoke-free alternatives. That’s what we call a smoke-free future. Sold under the IQOS brand, these sleekly designed devices heat rather than burn tobacco. (theconversation.com 14.3.2018).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Glossary. Reduced-Risk Products (RRPs). We use the term reduced-risk products (RRPs) to refer to products that present, are likely to present, or have the potential to present less risk of harm to smokers who switch to those products versus continued smoking.  (pmi.com).)

- Imot plast og imot et plastforbud. (- Flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. (- Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud.)

(Anm: Imot plast og imot et plastforbud. I dag sier regjeringen nei til et plastforbud innen 2022, selv om FN vil bli kvitt plast så fort, og selv om regjeringen vil stanse alle utslipp av plast til havet. Dette vil skje under behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget. Som Dagsavisen skrev sist onsdag, er det flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud. Disse fire partiene er i mindretall i energi- og miljøkomiteen, men har flertall i stortingssalen. (dagsavisen.no 2.3.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

–  Helsetoppenes millionavtaler. Klikk på person for å se detaljer. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen. (- Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig.)

(Anm: Helsetoppenes millionavtaler. Klikk på person for å se detaljer. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen. – Jeg mener det er grunn til å spørre om vi fortsatt skal ha den type ansettelseskontrakter for ledere i det offentlige. Men i dag tjener 22 av 28 administrerende helsedirektører mer enn henne. Solberg tjener 1,63 millioner i året. Alle direktørene, med unntak av én, tjener mer enn helseminister Bent Høie (H), som har en lønn på 1,3 million. Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig. (vg.no 12.3.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tallene viser at 133 av de i alt 141 lederne har en årslønn på over en million kroner. (- Gjennomsnittslønnen ligger på i overkant av 1,3 millioner kroner.)

(Anm: 133 av 141 helseledere har millionlønn. De aller fleste i ledergruppene ved sykehusene i Helse Sør-Øst har millionlønn, og det gjelder ikke bare topplederne. NRK har fått innsyn i lønnen til ledergruppene ved alle helseforetakene i Norges største helseregion, Helse Sør-Øst. Tallene viser at 133 av de i alt 141 lederne har en årslønn på over en million kroner. Gjennomsnittslønnen ligger på i overkant av 1,3 millioner kroner. De fleste arbeidstakere som nå forhandler om lønn, kan se langt etter lønninger i samme størrelsesorden. Det er 11 helseforetak i denne helseregionen, inklusive Sykehuspartner og Sykehusapotekene. De fleste helseforetakene omfatter flere sykehus. (nrk.no 14.3.2018).)

- Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. (- 1. Lavere priser på sund mad (…) 2. Omplacér varer i butikkerne (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik. Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser.)

(Anm: Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. Hvis vi skal nedbringe overvægt blandt børn og unge, skal der større strukturelle samfundsændringer til, konkluderer flere forskere. »Der er alt for mange overvægtige børn og unge i Danmark,« skrev Videnskab.dk tidligere om en ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse. Antallet af overvægtige børn ligger mellem 10-25 procent. Samtidig er det de færreste børn og unges mad- og måltidsvaner, der lever op til de nationale kostråd, konkluderer rapporten. Rapporten er en opsamling på flere studier, der sammenligner danske og udenlandske indsatser, som har haft til formål at forbedre børn og unges mad- og måltidsvaner. I den anledning har forskerne samlet en række råd og anbefalinger til, hvad man kan gøre på samfundsplan for at få flere til at spise sundere. Og ifølge forskerne bag rapporten er der god dokumentation for, at kombinationen af følgende fem initiativer vil hjælpe. (…) 1. Lavere priser på sund mad Ifølge forskerne er prisreguleringer blandt de mest effektive midler til at fremme sundere mad- og måltidsvaner. (…) 2. Omplacér varer i butikkerne Et andet vigtigt område at arbejde hen imod er butiksindretning, herunder den højde, de usunde ting er placeret i. (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt I tråd med forrige punkt om placering af madvarer, peger Vidensråd for Forebyggelse på, at det nemme valg skal være det sunde valg, modsat hvad tilfældet er de fleste steder i dag. (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser Fremtidige indsatser bør være komplekse og inddrage flere indsatser for at opnå de potentielt største sundhedsfremmende mad- og måltidseffekter blandt børn og unge. (videnskab.dk 4.3.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- I år forventer forskere at andelen mennesker i Storbritannia med fire eller flere langsiktige sykdommer (lidelser) nesten vil dobles mellom 2015 og 2035, fra 9,8 % til 17 %. (- To tredjedeler av disse ville også ha demens, depresjon eller kognitiv svekkelse.)

(Anm: David Oliver: A manifesto for multimorbidity. In 2012 a Scottish study of over three million people showed that living with three or more long term medical conditions was the norm for people over 65.1 In 2016 a study that used data from more than 200 000 people in England aged over 75 showed that 7% had severe frailty and 21% moderate frailty.2 This year, researchers predicted that the proportion of people in the UK with four or more long term conditions would nearly double between 2015 and 2035, from 9.8% to 17%.3 Two thirds of these would also have dementia, depression, or cognitive impairment. BMJ 2018;360:k1044 (Published 06 March 2018).)

(Anm: Can accountable care organisations really improve the English NHS? Lessons from the United States. NHS policy makers should not copy US ACOs but they can learn from their experience, say Hugh Alderwick and colleagues. BMJ 2018;360:k921 (Published 02 March 2018).)

- NHS-forskrivning av antidepressiva: hva får vi for 266 millioner pund (2,8 milliarder kroner) i året? Denne "epidemien" av depresjon slipper den neoliberale politiske og økonomiske ordren ut av sekken.

(Anm: NHS antidepressant prescribing: what do we get for £266m a year? This “epidemic” of depression lets the neoliberal political and economic order off the hook.  BMJ 2018;360:k1019 (Published 06 March 2018).)

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: The Limits of Neoliberalism. Authority, Sovereignty and the Logic of Competition. Revised Edition William Davies – Goldsmiths. November 2016 | 248 pages | SAGE Publications Ltd (uk.sagepub.com).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Popp en million lykkepiller? Antidepressiva, nyanser og media. Med tanke på nyhetene er du tilgitt for å tenke på at Lancets siste metaanalyse var det siste ordet om legemiddelbehandling for depresjon, men Kate Adlington finner at debatten langt fra er over. "Popp flere lykkepiller" «skrikes» det på Suns forside 22. februar. Det refereres til den første store nettverksmetaanalysen som sammenlignet 21 antidepressiva for akutt depresjon hos voksne, publisert i Lancet. Alle ble funnet å være mer effektive enn placebo for kortvarig behandling.

(Anm: Pop a million happy pills? Antidepressants, nuance, and the media Given the news reports, you’d be forgiven for thinking that the Lancet’s recent meta-analysis was the last word on drug treatment for depression, but Kate Adlington finds that the debate is far from over. “Pop more happy pills,” screamed the Sun’s front page on 22 February. It referred to the first major network meta-analysis comparing 21 antidepressants for acute depression in adults, published in the Lancet.1 All were found to be more effective than placebo for short term treatment.2 BMJ 2018;360:k1069 (Published 09 March 2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Nytteverdi av antidepressiva. (- Pasienter og klinikere trenger klare svar på mange flere spørsmål før delt beslutningstaking på dette området er fullt informert.)

(Anm: Editorials. Effectiveness of antidepressants. (…) A recent meta-analysis by Cipriani and colleagues provides as good and balanced a synopsis as we will likely ever have of the results from the 522 trials of 21 antidepressants in 116 477 participants.1 The findings have been widely reported, with differing interpretations, including some uncritical acceptance of the benefits of antidepressants.2 More objectively, how should these findings inform practice? Cipriani and colleagues are admirably clear about the limitations of included studies. They rated 82% as having moderate to high risk of bias. (…) In addition, 78% of studies were funded by drug companies, and many other studies failed to report funding at all. (…) Clinical relevance Importantly, these findings do not support the widespread calls in the popular press for more people to take antidepressants because the meta-analysis and underlying trials do not examine who or how many people should be treated. (…) Perhaps most importantly, this meta-analysis does not answer key questions about the use of antidepressants, including their effect on milder forms of depression, their effects beyond eight weeks of treatment, the harms associated with specific agents and their magnitude, and the effectiveness of antidepressants outside the confines of randomised trials. It did not consider the long term adverse effects of antidepressants, the likelihood of withdrawal symptoms when treatment stops, and the comparative benefits and harms of antidepressants relative to non-drug treatments such as cognitive behavioural therapy. It cannot tell us which antidepressant should be tried first, or which one is likely to work best for an individual patient. Overall, while this meta-analysis is a meticulous and comprehensive summary of multiple therapeutic options, the clinical scope is limited and it only confirms (with greater precision) findings of other reviews.4678 Patients and clinicians need clear answers to many more questions before shared decision making in this area is fully informed. BMJ 2018;360:k1073 (Published 09 March 2018).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Stortingspresidenten fulgte ikke aksjeregelverket.

(Anm: Stortingspresidenten fulgte ikke aksjeregelverket. Stortingspresident Olemic Thomessen (H) oppga ikke aksjer verdt mer enn 300.000 kroner, tross et regelverk som krever at folkevalgte registrerer aksjeposter verdt over 90.000 kroner. (abcnyheter.no 11.4.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

- Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning.

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

- Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. (- Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget.) (- Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).) (- Hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer.)

(Anm: Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. Stortingets presidentskap publiserte et forslag om ny styreleder for Stortingets uavhengig organ for menneskerettigheter. Så trakk de det tilbake. Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget. (…) Foreslo ny styreleder Men i forrige uke var det enda en sak som ikke gikk helt på skinner for presidentskapet på Stortinget. (…) Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det omtalte Aftenposten i helgen.  (…) Storm av protester Men da forslaget om ny styreleder nådde offentligheten, kom det kraftige reaksjoner. En av dem som reagerte, var jusprofessor Mads Andenæs: – Jeg fikk høre at Therese Steen allerede var valgt. Hun er en meget dyktig jurist som nå er lagdommer. Men hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer. Det ville være uheldig for NIM å ha en styreleder som ville kunne komme på kant med sivilsamfunnet, sier jusprofessoren til VG. Andenæs forteller at han fredag i forrige uke tok kontakt med flere av organisasjonene som arbeider med menneskerettigheter, og med flere stortingsrepresentanter: – Jeg fikk inntrykk av at presidentskapet ikke hadde testet forslaget med flere av partigruppene. Men jeg er sikker på at andre reagerte som meg og tok kontakt inn mot Stortinget, sier Mads Andenæs. (vg.no 14.12.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

(Anm: Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (vg 24.6.2003).)

- De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner.

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Olemics byggeskandale er Ernas problem.

(Anm: Olemics byggeskandale er Ernas problem. Statsminister Erna Solberg sikret Olemic Thommessen gjenvalg som stortingspresident. Nå er hans problemer i ferd med å bli Erna Solbergs problem. Og Høyres. (vg.no 24.2.2018).)

- Solberg: Thommessens skjebne er Stortingets ansvar.

(Anm: Solberg: Thommessens skjebne er Stortingets ansvar. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke si om hun ønsker at stortingspresident Olemic Thommessen bør gå av etter byggeskandalen på Stortinget. (dn.no 28.2.2018).)

- Kronik: Skellet mellem politikere og folk truer folkestyret. (- På det konkrete plan oplever vi store offentlige reformer, der fremmedgør borgerne trods lovet effektivisering og den evige sang om besparelser. (…) (- En løbsk bureaukratisering.) (- Og når det går galt, er der blandt politikere, planlæggere og administrative ledere pludselig ingen ansvarlige.)

(Anm: Hvor blev den langsigtede plan af? Danmark er blevet gennembureaukratiseret, og det store skel mellem virkeligheden på Christiansborg og borgernes virkelighed truer sammenhængskraften. Den politiske virkelighed opfattes overraskende forskelligt. Når folketingspolitikere forlader skansen, taler de ofte frit fra leveren. Eyvind Vesselbo, tidligere folketingsmedlem for Venstre, tegner i et indlæg i Weekendavisen et billede af en politisk kultur på Christiansborg, som han kalder »social kontrol på Borgen«, og beder om et politisk paradigmeskifte og om en politisk subkultur, der åbnes. På det konkrete plan oplever vi store offentlige reformer, der fremmedgør borgerne trods lovet effektivisering og den evige sang om besparelser. (…) I stedet har vi en løbsk bureaukratisering, fordi dette land er blevet så detailstyret, at enhver proportionalitet går fløjten. Og når det går galt, er der blandt politikere, planlæggere og administrative ledere pludselig ingen ansvarlige. Det skaber alt sammen en utålelig atmosfære af afmagt, som langsomt, men sikkert nedbryder fællesskabet. (jyllands-posten.dk 2.3.2018).)

– Uvitenhet som forsvar. (– Presidenten har valgt uvitenhet som overlevelsesstrategi.) (– Det kan nesten virke som om det å ikke vite er en slags overlevelsesstrategi.) (– Rødmende Høyre-topp. Derfor ble det ufrivillig komisk da Høyres nyeste politiske stjerneskudd, Henrik Asheim, svarte «han er samlende» på spørsmålet om hva som fortsatt gjør Olemic Thommessen til en god president.)

(Anm: Han ville gjort nasjonalforsamlingen en stor tjeneste hvis han avsluttet redegjørelsen med å varsle sin egen avgang | Harald Stanghelle. Presidenten har valgt uvitenhet som overlevelsesstrategi. Det er ingen oppskrift på ansvar. (…) For det har ikke manglet på advarsler. På forsommeren i fjor mente både Riksrevisjonen og Stortingets egen kontrollkomite at skandaleprosjektet ville koste over to millarder kroner. Presidenskapet trodde ikke på det. (…) Uvitenhet som forsvar (…) Det kan nesten virke som om det å ikke vite er en slags overlevelsesstrategi. I alle fall er det dette stortingspresidenten nå påberoper seg til sitt eget forsvar. (…) Rødmende Høyre-topp Derfor ble det ufrivillig komisk da Høyres nyeste politiske stjerneskudd, Henrik Asheim, svarte «han er samlende» på spørsmålet om hva som fortsatt gjør Olemic Thommessen til en god president. (aftenposten.no 28.2.2018).)

- Michael Tetzschner (H): Kaller byggesaken en «stille krise» for Stortinget. (- Han advarer mot at det skal gå partiprestisje i saken.)

(Anm: Michael Tetzschner (H): Kaller byggesaken en «stille krise» for Stortinget. Høyre-veteran Michael Tetzschner frykter at Stortinget svekker sin egen autoritet dersom det ikke kommer et tverrpolitisk oppgjør etter byggesaken. Han advarer mot at det skal gå partiprestisje i saken. (vg.no 7.3.2018).)

(Anm: Erna Solbergs feilvurdering. STORTINGSPRESIDENT Olemic Thommessen (H) gikk av, og det var nødvendig, slik Stortingets byggesak har utviklet seg i hans presidentperiode. (aftenposten.no 9.3.2018).)

- Olemics uvitenhet kan ha reddet Ernas regjering.

(Anm: Olemics uvitenhet kan ha reddet Ernas regjering. (…) Budsjettforhandlingen mellom den daværende Høyre/Frp-regjeringen og Krf/Venstre i fjor høst var svært viktig for Erna Solbergs borgerlige prosjekt. (…) De fire borgerlige partiene valgte blant annet å kutte fem millioner kroner i Stortingets byggeprosjekt (!). De fire borgerlige kuttet altså fem millioner kroner i det skandaløse byggeprosjektet, noen få uker før det ble klart at de må bla opp 500 millioner kroner ekstra til det samme prosjektet. Og det på et tidspunkt hvor Stortingets administrasjon satt på informasjon om at byggeprosjektet kom til å sprekke ytterligere. (…) Hvis de fire partiene fikk en ny gigantregning på 500 millioner kroner på oppløpssiden i forhandlingene, da de lette etter inndekning på hundretusenkronersnivå, kunne dette nok en gang endt med kaos, krangel og trusler. Olemic Thommessens uvitenhet kan komme til å felle ham som stortingspresident, men den kan ha reddet Erna Solbergs borgerlige regjeringsprosjekt. (tv2.no 6.3.2018).)

- Slik har Olemic Thommesens forklaringer endret seg. (- 20. desember (…) løpende og tett kontakt med prosjektledelsen for byggeprosjektet.) (- 6 mars (…) det ikke var hans ansvar å snakke med folkene i byggeprosjektet.)

(Anm: Slik har Olemic Thommesens forklaringer endret seg. 20. desember sa stortingspresidenten til Stortinget at han hadde løpende og tett kontakt med prosjektledelsen for byggeprosjektet. 6 mars sier han at det ikke var hans ansvar å snakke med folkene i byggeprosjektet. (nrk.no 6.3.2018).)

- Tillitskrisens nødutgang.

(Anm: Tillitskrisens nødutgang. KrF har fått oppgaven med å vise folk flest at også Stortinget ser sammenhengen mellom å HA et ansvar og å TA dette ansvaret. (aftenposten.no 6.3.2018).)

- Erna Solberg: - Olemic har vært en god stortingspresident.

(Anm: Erna Solberg: - Olemic har vært en god stortingspresident. STORTINGSPRESIDENTEN GÅR AV: Statsminister Erna Solberg kommenterer Thommessens avgang. (dagbladet.no 8.3.2018).)

- Frp-topp med ramsalt KrF-kritikk etter Thommessens avgang.

(Anm: Frp-topp med ramsalt KrF-kritikk etter Thommessens avgang. Stortingets visepresident Morten Wold (Frp) er skuffet over KrF, som han mener har latt Olemic Thommessen «steke i sitt eget fett». (…) GODE BUSSER: Olemic Thommessen (H) og Morten Wold (Frp) har jobbet sammen i Stortingets presidentskap. (dagbladet.no 8.3.2018).)

- Jeg forventet også at Erna Solberg, som Høyres partileder og statsminister etter så mange alvorlige problemer og feil disposisjoner fra presidentskapets side, ikke fortsatte med å holde sin beskyttende hånd over Olemic Thommessen.

(Anm: Tom Eric Vraalsen, tidligere FN-ambassadør og bistandsminister (Sp) i Syse-regjeringen. Erkjennelse mangler etter Stortingets byggeskandalen. Jeg har med stor interesse fulgt Aftenpostens informative og godt dokumenterte artikler om Stortingets gigantiske byggeskandale. De har gitt et levende bilde av et byggeprosjekt uten styring og kontroll. (…) Når Stortingets president nå velger å trekke seg, er det fordi han har Stortingets flertall mot seg. Det er ikke ut fra en erkjennelse av sitt overordnede ansvar for byggeskandalen. En slik erkjennelse hadde jeg forventet av en leder. Jeg forventet også at Erna Solberg, som Høyres partileder og statsminister etter så mange alvorlige problemer og feil disposisjoner fra presidentskapets side, ikke fortsatte med å holde sin beskyttende hånd over Olemic Thommessen. (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Historisk byggeskandale. Ikke siden stortingsbygningen ble åpnet i 1866 er «Huset på Løvebakken» blitt rystet av en tilsvarende skandale. (- Han opplever, som han sier, «å ha tillit i presidentskapet».)

(Anm: Historisk byggeskandale. Ikke siden stortingsbygningen ble åpnet i 1866 er «Huset på Løvebakken» blitt rystet av en tilsvarende skandale. Torsdag gikk stortingsdirektør Ida Børresen av. Den siste byggesprekken felte henne. Det var ikke noe stort offer. Hennes åremål utløper 30. april og hun hadde allerede gitt beskjed om at hun ikke kom til å søke forlengelse. Byggmesteren, stortingspresident Olemic Thommessen, burde ha slått følge med direktøren. Det gjør han ikke. Han opplever, som han sier, «å ha tillit i presidentskapet». (dagsavisen.no 17.2.2018).)

- Tunnelen og det nygamle bygget vil bli stående som grelle eksempler på hvor galt det kan gå når man tror man kan ting man ikke kan. (- Alle skjønner at hvis Stortinget hadde stemt over om det skulle bruke 2,5 milliarder på en tunnel og ny innmat i en bygning, så ville svaret blitt nei.)

(Anm: Slutt for stortingspresident Thommessen? Byggeskandalen på Stortinget er så hemningsløs og total at det er vanskelig å se hvordan presidenten kan overleve. (…) Det nye Munch-museet i Bjørvika er til sammenligning beregnet å koste 2,8 milliarder. (…) Tunnelen og det nygamle bygget vil bli stående som grelle eksempler på hvor galt det kan gå når man tror man kan ting man ikke kan. Men blir presidenten for det hele i tillegg sittende, da har Stortinget blitt et hus uten grunnmur. (...) Alle skjønner at hvis Stortinget hadde stemt over om det skulle bruke 2,5 milliarder på en tunnel og ny innmat i en bygning, så ville svaret blitt nei. (vg.no 27.2.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Slik startet byggeskandalen på Stortinget.

(Anm: Slik startet byggeskandalen på Stortinget. Det startet med en ambisjon om å utbedre et kontorbygg ved Stortinget for 70 millioner kroner. Nå er prislappen oppe i 2,3 milliarder skattekroner – og dramaet er langt fra over. (vg.no 21.2.2018).)

- Økte prisen med flere hundre mill.

(Anm: Økte prisen med flere hundre mill. Stortingspresident og frimurer Olemic Thomessen innfridde ønskene. Tok hensyn til Frimurerlosjen og handelsstanden. (dn.no 25.2.2018).)

- Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (- Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.)

(Anm: Stortingspresidenten er frimurer. Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen. Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (…) Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk. Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (aftenposten.no 22.2.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav.

(Anm: DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav. (vg.no 25.2.2018).)

- Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. ( – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til.)

(Anm: Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. – Et slag under beltestedet, sier stortingspresident Olemic Thommessen om koblingen mellom Stortingets budsjettsprekk og hans medlemskap i frimurerlosjen. (…) – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til. Jeg har heller ikke kjent til at det har vært kontakt mellom frimurerlosjen og prosjektet hos oss, så det er nytt for meg etter presseoppslagene, sier Thommessen til NRK. (…) Forsker om milliardsprekken på Stortinget: Alle varsellamper burde ha blinket i forkant. (nrk.no 26.2.2018).)

- NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult.

(Anm: NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult. NRK har fått innsyn i deler av prosjektregnskapet for Stortingets byggeprosjekt. Prosjektet har fra 2011 til 2018 har vokst fra å være et mindre renoveringsprosjekt anslått til 70 millioner kroner til et svært omfattende byggeprosjekt som nå har en antatt kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. (aftenposten.no 1.3.2018).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

- Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren.

(Anm: Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren. (…) I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. Avsløringene førte til sterke reaksjoner fra ansvarlig statsråd og samferdselspolitikere, som betegnet VGs funn som svært alvorlige. (vg.no 25.12.2017).)

- Brodirektøren innrømmer: – Vi følger ikke våre egne rutiner.

(Anm: Brodirektøren innrømmer: – Vi følger ikke våre egne rutiner. Brodirektør Børre Stensvold erkjenner rutinesvikt i Vegvesenet. – Det må vi gjøre noe med, sier han. (vg.no 29.1.2018).)

(Anm: Fikk slakt av Vegtilsynet – fortsatte som før. Statens vegvesen i vest ville ikke rette seg etter Vegtilsynets sterkt kritiske rapport om sjekk av brosikkerheten. (…) Broer blir stående med kritiske feil i årevis og Statens vegvesen bryter reglene på halvparten av norske broer. Et av de første varslene kom gjennom en svært kritisk rapport fra Vegtilsynet om region vest i Vegvesenet. (vg.no 13.12.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- VG: Vegvesenet tilbakedaterte 160 inspeksjoner av norske broer. Vegdirektoratet kaller feildateringene en «praktisk tilnærming». (- Lovet å rydde opp – førte 160 bro­inspeksjoner på feil år.)

(Anm: VG: Vegvesenet tilbakedaterte 160 inspeksjoner av norske broer. Vegdirektoratet kaller feildateringene en «praktisk tilnærming». VG avslørte i november i fjor at over halvparten av Norges 17.000 fylkes- og riksveibroer ikke ble sjekket slik de skulle. Avsløringen viste blant annet at Vegvesenet kun har inspisert åtte av Oslos 213 riksveibroer slik regelverket krever. Innsyn i Vegvesenets tilstandsrapporter viste dessuten at over 1000 broer har skader som omtales som kritiske for trafikk- og bæresikkerhet. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Sjekket broen i mørket – overså denne reparasjonen.

(Anm: Sjekket broen i mørket – overså denne reparasjonen. STRAUMSUNDET (VG) Ifølge bro-databasen Brutus har denne broen en kritisk skade. Men under hovedinspeksjonen var det ingen som registrerte at skaden allerede er reparert. (vg.no 1.7.2018).)

- Vi kan ikkje godta at statsforvaltninga er ei milliard-leikegrind for tannlause maskinistar.

(Anm: Vi kan ikkje godta at statsforvaltninga er ei milliard-leikegrind for tannlause maskinistar | Olav S. Årflot, leder Bygg Og Anlegg, Politihøgskolen. Dette handlar om så ufatteleg store summar, og det er så fundamentalt demoraliserande. (…) Kvar er normale kvalitetsrutinar, kostnadskontroll, riksrevisjonen, komitear meg her og organ meg der og eg veit ikkje kva? Her er det då hundrevis av verkelege byråkratar i alle ledd. Her må det vere avdelingsfeil, etatsfeil, departementsfeil og ei skyggelegging utan sidestykke! Om ikkje dette får konsekvensar, kva får det då? (aftenposten.no 4.3.2018).)

- Vegvesenet med betongtabbe: Bestilte 1100 kubikkmeter – behovet var elleve gonger større. (- I Deildo blir betongbudsjettsprekken på heile 1036 prosent.)

(Anm: Vegvesenet med betongtabbe: Bestilte 1100 kubikkmeter – behovet var elleve gonger større. DEILDO (NRK): – Har aldri vore borti liknande, seier leverandøren. Vegvesenet vil ikkje svare på kor mykje dyrare rassikringsprosjektet på riksveg 13 no blir. (…) Planen var å bruke 315 millionar kroner på utbetringa av den viktige pendlarvegen i Hardanger. Men allereie i oktober i fjor varsla Vegvesenet ein kostnadssprekk på 115 millionar, grunna auka sikringsbehov. No er det klart at betongbehovet til prosjektet blir heile elleve gonger større enn det Vegvesenet trudde. (…) I Deildo blir betongbudsjettsprekken på heile 1036 prosent: Den planlagde leveransen på 1100 kubikkmeter sprøytebetong, har no kome opp i så mykje som 12.500 kubikkmeter. (nrk.no 26.3.2018).)

- Nordmenn er verdensmestre i å stole på hverandre. Hvorfor skal vi da investere i en ny teknologi som sikrer tillit mellom ulike parter? (- Måling etter måling viser at ingen innbyggere i verden har større tillit til hverandre enn nordmenn. Tillit virker å være – med Per Fugellis ord – «grunnstoffet» i det norske samfunnet. Denne tilliten er unik og verdt å ta vare på. Den er også en konkurransefordel fordi tillit gjør det lettere og raskere å få ting gjort.)

(Anm: Kronikk. Av: Olga Kravchenko, blockchain-ekspert, IBM Norge Tillitsrevolusjonen. Nordmenn er verdensmestre i å stole på hverandre. Hvorfor skal vi da investere i en ny teknologi som sikrer tillit mellom ulike parter? (…) Glem milliardverdiene i bitcoin, ethereum, ripple og de andre nesten 1400 kryptovalutaene for en stund. Det er den underliggende teknologien – såkalte blockchain – som er denne valutaens gullstandard. (…) Hva så med Norge? Måling etter måling viser at ingen innbyggere i verden har større tillit til hverandre enn nordmenn. Tillit virker å være – med Per Fugellis ord – «grunnstoffet» i det norske samfunnet. Denne tilliten er unik og verdt å ta vare på. Den er også en konkurransefordel fordi tillit gjør det lettere og raskere å få ting gjort. (adressa.no 3.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Thommessen etter oppvaskmøtet: Tillit var ikke tema. (- Venstres parlamentariske leder Terje Breivik vil ikke svare på om hans tillit til Thommessen er styrket eller svekket etter møtet.)

(Anm: Thommessen etter oppvaskmøtet: Tillit var ikke tema. Etter oppvaskmøtet om nok en millionsprekk sier Olemic Thommessen (H) at rutinene er fulgt. (…) På gjentatte spørsmål om han oppfatter at han har tillit svarer Thomessen: – Det har ikke vært tema på den måten. Noen har vært innom det spørsmålet, men spørsmål om tillit har ikke vært diskutert. Det som har vært diskutert i den sammenheng er kanskje hvem som har visst hva. Der tror jeg vi har redegjort godt. (…) Venstre og Krf tause om tillit Venstres parlamentariske leder Terje Breivik vil ikke svare på om hans tillit til Thommessen er styrket eller svekket etter møtet. - Nå skal jeg snakke med mine, understreker han. (vg.no 28.2.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.)

(Anm: Dag O. Hessen. Sannhet til salgs. ISBN: 9788282260701. De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Tidligere UiO-rektor mistenkt for forskningsfusk.

(Anm: Tidligere UiO-rektor mistenkt for forskningsfusk. Ole Petter Ottersen leder arbeidet med å rydde opp i forskningsjukset ved Karolinska Institutet. Nå rettes mistanke om forskningsfusk mot Ottersen selv. Den mistenkte uredeligheten gjelder en studie som Ottersen var medforfatter til, og som ble publisert i tidsskriftet The Journal of Neuroscience i 1999, ifølge Dagens Nyheter. Artikkelen omhandler en spesifikk reseptor i hjernen (acetylkolinreseptor), og inneholder et bilde som man mistenker er blitt duplisert misvisende tre ganger. To forskjellige kilder hevder, uavhengig av hverandre, at bildene er helt identiske, skriver DN. (ua.no 20.7.2018).)

- Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. (- Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde.)

(Anm: Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. Rektor ved Karolinska Ole Petter Ottersen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv mistenkt. Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

- Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». (- Verdien av kunnskap blir borte blant tellekanter og administrasjonsarbeid.)

(Anm: Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». Rammene for forskning hindrer fremskritt | Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt og leder for Tekna klima, D.Phi. Verdien av kunnskap blir borte blant tellekanter og administrasjonsarbeid. Vi har mye å glede oss over, takket være vitenskapelige oppdagelser og et fenomenalt teknologisk fremskritt. Likevel er det noe som skurrer. Ting som kanskje virker uvesentlig i første øyeblikk, men som har stor betydning. Det har vært en kursendring siden de store teknologiske og vitenskapelige oppdagelsene som preger vårt moderne samfunn. Biolog Dag O. Hessen setter fingeren på problemet i sin nye bok Sannhet til salgs. Han advarer mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker» når en stor del av forskningen blir finansiert gjennom prosjektmidler og søknader. (…) Dag O. Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft (aftenposten.no 2.4.2018).)

- Kampanjen University Inc., som handler om at SAIH og NSO er mot økt kommersialisering av høyere utdanning, får støtte fra ni norske rektorer.

(Anm: Skrevet av Gunnar Bovim, NTNU, Svein Stølen, UiO, Dag Rune Olsen, UiB, Mari Sundli Tveit, NMBU, Marit Boyesen, UiS, Anne Husebekk, UiT, Petter Aasen, HSN, Vidar Haanes, MF, Frank Reichert, UiA. Vi støtter studentenes kampanje mot kommersialisering Kommersialisering. Kampanjen University Inc., som handler om at SAIH og NSO er mot økt kommersialisering av høyere utdanning, får støtte fra ni norske rektorer. En advarsel mot økt internasjonal kommersialisering av høyere utdanning er budskapet i en kampanje fra studentene i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO). Som rektorer støtter vi intensjonen i kampanjen. (khrono.no 1.4.2018).)

– Kunnskapsforetak? Nei takk! | 84 akademikere.

(Anm: Kunnskapsforetak? Nei takk! | 84 akademikere. La oss slippe å bruke tid på dette nå igjen – vi vil forske, undervise og formidle! Se nederst for alle navn på artikkelforfatterne. Regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner». Universitets- og høyskolesektoren har nok av utfordringer. «Mulighetsstudien» er uegnet til å bøte på noen av dem. Manglende frihet Formålet med å organisere offentlig virksomhet som foretak er å få de forretningsmessige hensyn klarere frem. Friheten som foretaksmodellen gir er en frihet til å tilpasse seg markedet; dets spilleregler, incentiver og organisasjonskulturelle forutsetninger. (…) Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». Rammene for forskning hindrer fremskritt | Rasmus Benestad (aftenposten.no 1.5.2018).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. — Men jeg vet ikke om det er utbredt, sier han i dette avskjedsintervjuet og håper kunnskapssektoren tar en gjennomgang for å finne ut av det. (…) I forrige uke sto han opp tidlig for å få med seg frokostmøtet der UiO-professor Dag O. Hessen lanserte sin bok om rotteracet i forskningen under tittelen Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen. (…) — Hessen trekker fram skrekkeksempelet der Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er styrt av oppdrettsnæringen som eksempel på hvor ille det kan gå når eksterne skal styre forskningen? — Jeg har ikke grunnlag nok for å kommentere akkurat det eksempelet. Men jeg tror at Dag Hessen har rett i sin advarsel: Mange, både offentlig og private aktører har et for umodent forhold til hva man kjøper når man kjøper forskning, og jeg er overbevist om at en god og redelig gjennomgang av dette internt hos institusjonene kan være nyttig, sier han. (…) Et alvorlig problem Khrono skrev for et par år siden om NTNU som tok imot 10 millioner kroner fra våpengiganten Kongsberggruppen for et gaveprofessorat der kontrakten selv en måned etter inngåelse ikke var ferdig utfylt. På spørsmål fra Khrono til rektor Gunnar Bovim om han var i lomma på industrien svarte han: — Absolutt ikke. Men det kan være en utfordring fra dag til å dag å vite akkurat hvor man er. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (…) — Det er et alvorlig problem, men jeg vet ikke om det er utbredt. Og så lenge det pågår, undermineres forskningens legitimitet. — Det er stadig økt krav om ekstern finansiering av forskning, noen har hatt næringslivssamarbeid over mange år, kan det hende at man går litt på autopilot i sektoren? (…) — Noe mer du vil si når du gjennom Khrono kan si ordentlig «ha det» til sektoren? — Jeg vil bare si at jeg er veldig fornøyd med min evne til å velge mine sjefer. Å ha fått jobbet i flere år for Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen har vært en drømmesituasjon for en statssekretær. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på.

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- 700.000 i lønnskutt for Thommessen. (- På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger: – Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget.)

(Anm: 700.000 i lønnskutt for Thommessen. Mens stortingsrepresentantene tjener noe over 928.000 kroner i året, får stortingspresidenten tilsvarende godtgjørelse som statsministeren. Fra og med 1. mai 2017 var beløpet 1.631.346 kroner, ifølge Stortinget. På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger: – Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget. (nettavisen.no 8.3.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Dagens lønnsnivå på Stortinget er 928.000 kroner: – Jeg synes det med fordel kunne vært justert noe. Høyres Michael Tetzschner tror vi går glipp av gode folkevalgte fra næringslivet. (- Med interesse ser jeg at enkelte av våre opposisjonspartier har rådgivere som ligger over, ja inntil 35 prosent over, representantenes lønn.)

(Anm: Dagens lønnsnivå på Stortinget er 928.000 kroner: – Jeg synes det med fordel kunne vært justert noe. Høyres Michael Tetzschner tror vi går glipp av gode folkevalgte fra næringslivet. Intervjuet ble først publisert i Dagsavisen lørdag 3. mars. Høyres Michael Tetzschner vil ha høyere lønn på Stortinget. – Samtidig ser jeg ulempen ved at vi diskuterer dette temaet akkurat nå som kompetent, påpasselig og samvittighetsfull omgang med folks innbetalte skatter og avgifter ikke preger nyhetene, sier Høyres Michael Tetzschner. Om ikke noe spesielt skjer, vil godtgjørelsen til en stortingsrepresentant passere én million kroner i løpet av denne stortingsperioden. Hvor mye bør de øverste folkevalgte tjene, mener du? (…) – Jeg tror vi rett og slett går glipp å få tilgang på personer med næringslivs- eller fagfolk som gjerne kunne tenke seg være med i politikken, og som aksepterer å gå litt ned i lønn, men hvor det er grense for hvor mye av sin nåværende levestandard de vil oppgi. Med interesse ser jeg at enkelte av våre opposisjonspartier har rådgivere som ligger over, ja inntil 35 prosent over, representantenes lønn. (abcnyheter.no 10.3.2018).)

- Krever digert kutt i lønna til politikerne på Stortinget: - En ren provokasjon. Audun Lysbakken synes politikerne på Løvebakken skal prøve samme lønnsvekst som landets pensjonister. Audun Lysbakken vil kutte i lønna til politikerne på Stortinget, og han vil kutte nå. (- En gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden var på 233 740 kroner per april 2018.)

(Anm: Krever digert kutt i lønna til politikerne på Stortinget: - En ren provokasjon. Audun Lysbakken synes politikerne på Løvebakken skal prøve samme lønnsvekst som landets pensjonister. Audun Lysbakken vil kutte i lønna til politikerne på Stortinget, og han vil kutte nå. - Jeg synes ikke at politikerne kan bevilge seg selv mer i lønnsvekst enn det vi gir landets pensjonister, sier SV-lederen til Dagbladet. Alderspensjon ble fra 2011 regulert lavere enn tidligere. Mange år, som de siste fire, betyr det at pensjonistene mister kjøpekraft sammenliknet med resten av samfunnet. Samtidig skal politikerne på Stortinget før sommeren bevilge seg selv et lønnshopp som antagelig er verdt minst 25 000 kroner. En stortingsrepresentant tjener i dag over 900 000 kroner i året. - Det synes jeg er en ren provokasjon til landets eldre. Jeg synes ikke vi politikere kan unne oss noe høyere lønnsvekst enn vi gir til pensjonistene. (…) 6297 En gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden var på 233 740 kroner per april 2018. Prosenttillegget i trygdeoppgjøret i år var 2,69 prosent. Det utgjør 6297 kroner i året for en person med gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden. Det er altså dette tillegget - 6297 kroner - Lysbakken vil at politikerne på Stortinget skal få i år. Og ikke ei krone mer. (dagbladet.no 6.6.2018).)

- Innsikt: Syv av ti økte inntekten da de ble valgt inn på Stortinget. (- Stortingsrepresentanter: 956 463 kroner. - Stortingspresidenten: 1 680 277 kroner (samme som statsministeren). - Første visepresident: 1 090 368 kroner (14 prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Øvrige visepresidenter: 1 023 415 kroner (sju prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Regjeringsmedlemmer: 1 365 016 kroner. - Statsministeren: 1 680 277 kroner.) (- Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tok i mars til orde for å øke godtgjørelsen til stortingsrepresentantene.)

(Anm: Innsikt: Syv av ti økte inntekten da de ble valgt inn på Stortinget. (…) Ville øke lønnen Partiene er uenige om hvor mye en stortingsrepresentant bør tjene, og om lønnen de får er høy eller ikke. Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tok i mars til orde for å øke godtgjørelsen til stortingsrepresentantene. (…) Vedtar egen godtgjørelse Det er stortingsrepresentantene selv som vedtar hvor stor godtgjørelse de skal ha. Hvis presidentskapets innstilling blir vedtatt, vil de årlige godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bli slik, med virkning fra 1. mai 2018: - Stortingsrepresentanter: 956 463 kroner. - Stortingspresidenten: 1 680 277 kroner (samme som statsministeren). - Første visepresident: 1 090 368 kroner (14 prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Øvrige visepresidenter: 1 023 415 kroner (sju prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Regjeringsmedlemmer: 1 365 016 kroner. - Statsministeren: 1 680 277 kroner. (faktisk.no 13.6.2018).)

– Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor. 23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen.

(Anm: Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor. 23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen. (…) Røe Isaksen: Styrets ansvar Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at han som eier forventer moderasjon, men at lederlønn er styrets hele og fulle ansvar. Samtidig påpeker han at lønnen må være konkurransedyktig. (aftenposten.no 12.6.2018).)

- Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger.

(Anm: Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger. Regjeringen bør dempe lederlønnsveksten. Sterkere styring og hardere skattlegging, vil være en god start. (…) I år som før skapte meldingen rabalder, og det er særlig de ville topplederlønningene som får folk til å heve øyebrynet. Av meldingen kan vi lese at seks toppledere i statlig eide selskaper tjente over 10 millioner kroner i 2017. Tjuetre tjente mer enn tre millioner. (dagbladet.no 13.6.2018).)

- Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest.

(Anm: Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest. Tross innstendige oppfordringer fra venstrefløyen og MDG, ville ingen stortingsrepresentanter for landets største partier forsvare lønnsøkningen de går inn for. (…) Ingen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet ville imidlertid gå på talerstolen og argumentere for at det er rimelig med en lønnsøkning på 28.000 kroner. (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Stortingsrepresentantene bevilger seg selv 2,8 prosent og 26.000 kroner i lønnsøkning. (– Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-leder Audun Lysbakken.)

(Anm: Aftenposten: Stortingsrepresentantene gir seg selv 26.000 kroner i lønnsøkning. Stortingsrepresentantene bevilger seg selv 2,8 prosent og 26.000 kroner i lønnsøkning. Statsminister Erna Solberg har en grunnlønn på over 1,6 millioner kroner og får dermed en god del mer, ifølge Aftenposten. (…) Innstillingen blir formelt levert inn tirsdag, men ifølge Aftenpostens kilder ligger altså rammen på 2,8 prosent denne gangen. Det tilsvarer en lønnsøkning på 26.000 kroner fra 928.602 kroner i året til 954.602 kroner. Før årets oppgjør er statsrådslønnen på 1.325.358 kroner, mens statsminister Erna Solberg (H) har en årslønn på 1.631.346 kroner. Les også: Stortinget beholder gratis parkering for seg selv I både SV og Rødt mener man lønnsøkningen er altfor høy og gir gale politiske signaler. – Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-leder Audun Lysbakken. (aftenposten.no 11.6.2018).)

– Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren. Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned.

(Anm: Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren. Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned. (…) Stortingets lønnskommisjon har overraskende foreslått å øke statsminister- og statsrådslønningene med 3,8 prosent. Det er ett prosentpoeng mer enn oppgjøret mellom LO-NHO som har en ramme på 2,8 prosent, og langt på vei virker som en «jernlov» for lønnsdannelsen i store deler av arbeidslivet. (aftenposten.no 12.6.2018).)

- Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell.

(Anm: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si. Revisjon. Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad universiteter og høgskoler har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen lettet litt på sløret under styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig. (khrono.no 15.9.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Falske nyheter og medienes rolle.

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Finnes kvalitet? Eller er noe bare «jævlig bra»? (- Hva er kvalitet?)

(Anm: Finnes kvalitet? Eller er noe bare «jævlig bra»? (…) – Jeg bruker ikke begrepet «kvalitet» om mine egne arbeid. Det er et nedslitt begrep i offentlig sektor. Det sa Nina Malterud i samtale med Jorunn Veiteberg på konferansen «Hva er kvalitet», arrangert av Kulturrådet, i forrige uke. (pahoyden.no 16.2.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre.

(Anm: Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre. Blant i alt 54 nasjonale kvalitetsregistre, har ekspertgruppen evaluert 51 av dem ut fra vurdering av kvalitet og funksjon. Norsk hjerneslagregisteret er det første registeret som oppfyller alle kriterier i stadium 4, som er høyeste nivå. (dagensmedisin.no 14.2.2017).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. ((Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Betrodd ansatt tiltalt for millionunderslag – skal ha kjøpt 148 iPhoner og solgt videre.  (- Politidirektoratet (POD) har advart om en økning i utro tjenere og innsidere i bedrifter. – Vi vet at det er en økning i slike saker og vi må jobbe forebyggende mot denne typer trusler.) (- NRK har den siste tiden satt fokus på kriminelle miljøer som skaffer seg kontakter i bedrifter, offentlig forvaltning og politiet. )

(Anm: Betrodd ansatt tiltalt for millionunderslag – skal ha kjøpt 148 iPhoner og solgt videre. Lederen skal ha bestilt mobiltelefoner for 1,3 millioner kroner på Sporveiens regning og gitt eller solgt dem videre, ifølge tiltalen. Politidirektoratet ser en økning i utro tjenere i arbeidslivet. (…) Den ansatte fikk sparken da saken ble oppdaget. Sporveien Oslo sier til NRK at de ikke ønsker å kommentere saken før tiltalen kommer opp for Oslo tingrett i januar. - Les også: Politistudenter avslørt – hadde jevnlig kontakt med kriminelle (…) NRK har den siste tiden satt fokus på kriminelle miljøer som skaffer seg kontakter i bedrifter, offentlig forvaltning og politiet. Politidirektoratet (POD) har advart om en økning i utro tjenere og innsidere i bedrifter. – Vi vet at det er en økning i slike saker og vi må jobbe forebyggende mot denne typer trusler. Det er potensielt veldig skadelig for bedriftene og offentlig forvaltning, sier avdelingsdirektør Kristin Ottosen Kvigne i POD. (nrk.no 26.12.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av. (– Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i den årlige rapporten til Stortinget om forvaltning av statlige selskaper.)

(Anm: Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av. 7000 ansatte i helseforetakene har unlatt å rapportere dette til sin arbeidsgiver, slik de er pålagt. (…) – Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i den årlige rapporten til Stortinget om forvaltning av statlige selskaper, som publiseres tirsdag ettermiddag. Han slår fast at det er betydelig underrapportering om bierverv i alle helseforetak, selv om ansatte med jobb på si har plikt til å melde fra til arbeidsgiver. (…) Bare 1400 hadde registrert I underkant av 1400 ansatte har registrert sine bierverv i helseforetakenes oversikter. Det betyr at nesten 7000 ansatte som har meldepliktige bierverv, ikke har registrert sine bierverv, skriver Riksrevisjonen. (vg.no 12.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn…

(Anm: Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn I Norge vet vi at mens avishusene har tapt 2,7 milliarder kroner i annonseinntekter siden 2012, omsatte Google og Facebook sannsynligvis for over fire milliarder kroner til sammen i det norske markedet i 2017, skriver innleggsforfatteren. (dn.no 4.2.2018).)

- Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

- Ny regjering satser på legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. (- Når minst en tredjedel av pasientene har utfordringer med å bruke legemidlene sine riktig, trengs det et skikkelig krafttak på dette feltet.)

(Anm: Ny regjering satser på legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. Regjeringen vil sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet og sikre tilgang til legemidler uavhengig av betalingsevne. Det skriver de tre samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i sin politiske plattform for den nye trepartiregjeringen. (…) At den nye regjeringen er opptatt av riktig bruk av legemidler, er veldig positivt. Når minst en tredjedel av pasientene har utfordringer med å bruke legemidlene sine riktig, trengs det et skikkelig krafttak på dette feltet. (lmi.no 16.1.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden.) (- Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige.)

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. Kvalitet. Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. De utfordrer statsråd Iselin Nybø til å ta sentrale grep, og slippe færre studenter inn på universitetene. De to statsviterne, NTNU-professor Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet, emeritus ved Universitetet i Oslo, smeller til mot landets studenter generelt og landets høyere utdanningssystem spesielt i en svært spissformulert kronikk i Aftenposten under tittelen Studerer ikke studentene lenger?  De ser forfall på høyere utdanningsinstitusjoner og blant studentene og mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. Studentene leser heller ikke bøker og møter til muntlig eksamen uten å kunne sentrale deler av pensum, mener de to.
«Dette er trist. Det er åpenbart at vi i dag slipper gjennom folk som aldri ville ha fått eksamen for 20–30 år siden. Det som på vidunderlig orwelliansk ble kalt «kvalitetsreformen» må ta mye av skylden» skriver de. (…) Kvalitetsreformen har skylden Og de to kronikørene mener at det er kvalitetsreformen i høyere utdanning som har mye av skylden for den negative utviklingen. (khrono.no 24.3.2018).)

- Studerer ikke studentene lenger? (- De innser ikke den «smertelige» erfaring at det er deres eget arbeid som er veien til kunnskap. Det hun har observert på jusstudiet i Oslo, gjelder også for andre fag og andre universiteter.)

(Anm: Studerer ikke studentene lenger? | Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet. Det dramatiske fallet i kvalitet på våre universiteter er forskningsminister Iselin Nybøs største utfordring. Professor Benedikte M. Høgberg har refset studentene sine. Hun sier at de er bortskjemte og passive, at de tror at de går på «skole» der de skal fôres med lettbent kunnskap. De innser ikke den «smertelige» erfaring at det er deres eget arbeid som er veien til kunnskap. Det hun har observert på jusstudiet i Oslo, gjelder også for andre fag og andre universiteter. Varselropet hennes bør være et signal til en nasjonal debatt om studentenes arbeidsvaner og kvaliteten på studiene her i landet. (aftenposten.no 26.3.2018).)

(Anm: Universitetssatsinga svikter praktisk kunnskap. Universitet. Statusforskjellen mellom målbar og erfaringsbasert kunnskap er eit av dei største problema innafor heile utdanningssektoren, skriv Sigurd Haga. (khrono.no 25.3.2018).)

(Anm: Studentene bør studere for framtida, ikke fortida. Framtid. Professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet kritiserer dagens studenter, men professor Tony Burner trekker fram at man ikke kan analysere dagens studenter med gårdagens kompetansebriller.Det er ikke måte på hvordan professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet beskriver dagens studenter i kronikken Studerer ikke studentene lenger: «Eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen mangelfull, resonnementene henger ikke på greip, de skriftlige ferdighetene mildt sagt skuffende, de kan ikke sentrale deler av pensum». (khrono.no 25.3.2018).)

(Anm: Studenter jeg omgås, er hardtarbeidende, kritiske og reflekterte | Steven Ray Wilson, førsteamanuensis, Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Jeg er helt uenig i at studentene er verre nå enn før. Men er studenten passiv, har jeg noen råd til den frustrerte veileder. I Aftenposten (23. mars) skriver Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet at prestasjonene til dagens studenter er bedrøvelige, skuffende og triste. Det er en del ting som får skylden, blant annet kvalitetsreformen, feil bruk av internett og lite skrivetrening. Studenter er visst også late, de gidder ikke tilegne seg kunnskap. (aftenposten.no 27.3.2018).)

- Ingen nikkedukke for næringslivet. Frp vil gi universiteter betalt for studenter som får jobb. Det er en svært dårlig idé. Arbeidsplasser er viktig, men universitetenes mandat er større enn å være en nikkedukke for næringslivet.

(Anm: Marikken W. Wathne, samfunnsgeograf og vitenskapelig assistent ved UiB. Ingen nikkedukke for næringslivet. Frp vil gi universiteter betalt for studenter som får jobb. Det er en svært dårlig idé. Arbeidsplasser er viktig, men universitetenes mandat er større enn å være en nikkedukke for næringslivet. På tirsdag 27. mars tok Frps Åshild Bruun-Gundersen til orde for at universitetenes inntekter skal bestemmes av hvorvidt de kan tilby «studier det er behov for». Altså at universitetene får betalt for studenter som får jobb. I dag får de støtte for studentene som gjennomfører studiene. Gjennom dette utspillet slår Frp to fluer i én smekk: For det første forsøker de å diktere hvilke studier vi har behov for og hvilken kunnskap som er viktig for samfunnet vårt. For det andre undergraver de den viktige samfunnsfunksjonen norske universiteter har. (nrk.no 29.3.2018).)

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringen bør ikke blande seg opp i hva studenter studerer. Denne uken ble det kjent at Fremskrittspartiet (Frp) mener Norge utdanner mange til arbeidsledighet. Partiet foreslår derfor å vri på finansieringen slik at universiteter og høyskoler får betalt for studenter som får jobb. – Universitetene har ingen økonomiske incentiver for å utdanne folk til jobb, sier stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) til NRK. (aftenposten.no 27.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (- Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet.) (- Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.)

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. Søren Pind vil undersøge sagen. For mange studerende er uegnede til at gå på universitet. Sådan lyder dommen fra halvdelen af knap 5.000 undervisere på landets universiteter, som har besvaret en rundspørge fra Politiken Research om kvalitet i undervisningen. I en tredjedel af besvarelserne siger underviserne, at eleverne møder uforberedte op. Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. Rundspørgen er sendt ud til 19.000 undervisere, og de knap 5.000 besvarelser tegner altså et billede af at, en væsentlig andel af nutidens studerende mangler færdigheder til at gå på universitetet, og det bekræfter undervisningsadjunkt Siff Pors, der på 27. år underviser i engelsk litteratur på Københavns Universitet. »Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl. Hvordan de overhovedet har bestået engelsk på gymnasieniveau, er mig en gåde«, siger Siff Pors. Hun synes, al for meget undervisningstid går med at lære de studerende nogle helt basale færdigheder. Læs også: Gymnasieelever bliver væk i op til hver femte time (…) At underviserne skal kende deres studerende og gymnasiernes niveau bedre, er Hanne Leth Andersen, formand for Danske Universiteters uddannelsespolitiske udvalg, enig i. (…) Hun mener heller ikke, at de studerendes niveau nødvendigvis er blevet lavere. »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

- Fremmer industrisponset utdanning overdiagnostisering og overbehandling av depresjon, osteoporose og overaktiv blære-syndrom? (- Konklusjoner. Denne 4-årige gjennomgangen av bransjesponsede hendelser på tre overdiagnostiserte og overbehandlede tilstander viste at primærhelseklinikere ofte ble målrettet, det ble ofte spanderte middager, og at noen få firmaer sponset de fleste arrangementer. I de fleste tilfeller er sponsors produkter ikke kostnadseffektive valg for den spesifikke tilstanden. Dette mønsteret fremhever behovet for profesjonell utdanning for å være uavhengig kommersiell salgsmessig sponsing.)

(Anm: Does industry-sponsored education foster overdiagnosis and overtreatment of depression, osteoporosis and over­active bladder syndrome? An Australian cohort study. Abstract Objectives To investigate patterns of industry-sponsored educational events that focus on specific health conditions for which there are concerns about overdiagnosis and overtreatment. (…) Conclusions This 4-year overview of industry-sponsored events on three overdiagnosed and overtreated conditions found that primary care clinicians were often targeted, dinner was often provided and that a few companies sponsored most events. In most cases, sponsors’ products are not cost-effective choices for the specified condition. This pattern highlights the need for professional education to be free of commercial sponsorship. BMJ Open 2018;8:e019027.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv. Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Det er stor grad av underrapportering i alle helseforetakene. (- dette har blitt tatt opp av Riksrevisjonen i flere tidligere undersøkelser. – Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.)

(Anm: Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv. ​Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Det er stor grad av underrapportering i alle helseforetakene. Ulik forståelse og praktisering av regelverket er problemer som har vedvart over tid, og dette har blitt tatt opp av Riksrevisjonen i flere tidligere undersøkelser. – Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (…) Sentrale funn: Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Andelen reinnleggelser av pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunehelsetjenesten, har økt og er dobbelt så høy som for øvrige pasientgrupper. (riksrevisjonen.no 12.12.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016. Dokument 3:2 (2017–2018) Overlevert Stortinget 12.12.2017.) (PDF)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. (- Det direkte økonomiske insentivet som oppstår er ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten.)

(Anm: Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. Her er problemet: En emneansvarlig har i dag rett til å bestemme hvilke tekster som skal være på pensumlisten. Å blande seg for mye inn i valg av pensum er ansett som et overtramp mot autonomien og den akademiske friheten. Det er mange gode grunner til at ikke for mange burde stikke nesen sin i pensumlister og læringskrav, men fortsatt nokså problematisk når en professor også kan sette egne - eller venners - verk på pensumlister. Det blir da konstruert en monopolsituasjon som gjør at studenten blir helt avhengig av å kjøpe deres, eller venners, verk – det er tross alt det de blir testet på under eksamen. Dette er verk de gjerne har skrevet samtidig som de mottar statlig lønn. Allikevel har de mulighet til å selge verkene til, i noen tilfeller, avsindige priser. Deres makt som ansvarlig for egne pensumlister, gjør altså at Universitetet i Oslos vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. Det direkte økonomiske insentivet som oppstår her, er heller ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten. La oss prøve å overføre dagens praksis til et annet - rent hypotetisk - tilfelle: En ansatt i Politiet har full makt til å bestemme hvilke politibiler de skal kjøpe inn. Vedkommende har også flere aksjer i en bilforhandler, og bestemmer at politibiler skal kjøpes fra denne forhandleren. Politiet må altså da betale betydelige beløp til bilforhandleren, noe som gjør at den ansatte får økt verdi på aksjeporteføljen. Denne gevinsten ville i dette tilfellet vært ulovlig. Og det er heller ikke gitt at bilen politiet ender opp med er den best egnede. Men i akademia derimot, blir en slik praksis ansett som fortjent bonuslønn for strevet. Betyr det at vi egentlig legitimerer korrupsjon i akademia? (khrono.no 29.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

- Studenter minst fornøyde med hvordan kritikk blir fulgt opp. Studiebarometer. Norske studenter er minst fornøyde med muligheten til å påvirke innholdet i studiene og antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte.

(Anm: Studenter minst fornøyde med hvordan kritikk blir fulgt opp. Studiebarometer. Norske studenter er minst fornøyde med muligheten til å påvirke innholdet i studiene og antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte. Mulighet til å påvirke innhold i studieprogrammet er noe av det norske studenter er minst fornøyde med, viser Studiebarometeret 2017 fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som ble lagt fram mandag 5. februar. (…) Punktene hvor studentene rapporterer at de er minst tilfredse er mulighetene til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan deres kritikk og synspunkter blir fulgt opp. (khrono.no 5.2.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Professoralt maktmisbruk. Makt. Maktmisbruk blant ledere skaper kulturer med aksept for maktmisbruk.

(Anm: Professoralt maktmisbruk. Makt. Maktmisbruk blant ledere skaper kulturer med aksept for maktmisbruk. Vi trenger ledere som kan stå på egne bein, uten allianser bygget på frykt og forfordeling av goder, skriver professor Anne Birgitta Nilsen ved OsloMet. I en kronikk skriver sykepleierstudent Cathrine Krøger at kvinner med makt ikke er til å spøke med. Det kan Krøger ha rett i. I kjølvannet av en kronikk jeg skrev i Dagsavisen, fikk jeg henvendelser som beskrev kvinnelige professorers maktmisbruk. (khrono.no 5.2.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Norske studenter minst fornøyde i Norden. Student. Nye tall fra Eurostudent viser at norske studenter er Nordens minst fornøyde med undervisningskvaliteten.

(Anm: Norske studenter minst fornøyde i Norden. Student. Nye tall fra Eurostudent viser at norske studenter er Nordens minst fornøyde med undervisningskvaliteten. — Vi står på stedet hvil, sier studentleder Mats J. Beldo. Leder for Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo, mener Norge henger etter på varierte undervisningsformer. (…) Eurostudent er en sammenligning av sosio-økonomiske data og levekår for studenter og er nå gjennomført for sjette gang. Statistisk sentralbyrå, som står for den norske delen av undersøkelsen, spør seg om forskjellene mellom de nordiske landene kan handle om måten undervisning gjennomføres på. (khrono.no 26.2.2018).)

(Anm: Vi må snakke mer om maktmisbruk. Professor Anne Birgitta Nilsen har fått mye respons etter at hun skrev kronikken «Professoralt maktmisbruk» på Khrono. (khrono.no 15.2.2018).)

- Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor.

(Anm: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor. Riksrevisjonen har undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for å sikre åpenhet om ansattes sidegjøremål og dermed unngå rolle- og habilitetskonflikter og økonomiske misligheter. Bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har egne systemer for å registrere sidegjøremål, viser undersøkelsen. Bare 1 av 25 kan dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sier at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv. Se undersøkelsen. (khrono.no 14.11.2017).)

(Anm: Revisjonsrapport for 2016.  om gjennomførte tiltak i universitets- og høgskolesektoren for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv. Utsatt offentlighet jf. rrevl. § 18 (2) Vår referanse: 2016/01015-22 Vedlegg 1 (khrono.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Statsråd foreslår registreringsplikt for lederes økonomiske interesser.

(Anm: Statsråd foreslår registreringsplikt for lederes økonomiske interesser. Sidegjøremål. Rektorer og dekaner, og «ansatte i særlige uavhengige stillinger», kan bli pålagt å registrere alle sine økonomiske interesser og verv i et åpent register, hvis Jan Tore Sanners forslag går igjennom. (…) Usikkert med professorer Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i KMD viser til at dette er et høringsforslag, og at det dermed er for tidlig å si om professorer og andre vitenskapelige stillinger regnes som «særlig uavhengige stillinger», og dermed blir omfattet av registreringsplikten, eller om det heller vil gjelde rektorer, dekaner og styreledere i universitets- og høgskolesektoren. (…)  Kan pålegges registrering Statssekretæren mener at det ikke bare vil være snakk om en frivillig ordning for den enkelte arbeidstaker. (khrono.no 8.12.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- I kjølvannet av Europaråds-skandalene: Stortinget skal se på nærmere på bevisstgjøring av stortingsrepresentanter om påvirkning. Stortingsrepresentanter må være mer bevisst på at de kan bli utsatt for påvirkningsagenter, mener Høyres Michael Tetzschner. Han får støtte fra Stortingets president.

(Anm: I kjølvannet av Europaråds-skandalene: Stortinget skal se på nærmere på bevisstgjøring av stortingsrepresentanter om påvirkning. Stortingsrepresentanter må være mer bevisst på at de kan bli utsatt for påvirkningsagenter, mener Høyres Michael Tetzschner. Han får støtte fra Stortingets president. – Representanter som velges til å representere Stortinget i internasjonale organer, bør bevisstgjøres både når det gjelder politisk påvirkning og hvordan etterretningstjenester jobber, sier Høyres utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner til Aftenposten. Høyre-toppens uttalelser kommer samme dag som Aftenpostens avsløring av den daværende stortingsrepresentanten Karin Woldseth (Frp) bidro til at Europarådet stemte mot å frigi Aserbajdsjans politiske fanger. Og hennes senere innsats som lobbyist for den tidligere sovjetrepublikken. (aftenposten.no 11.12.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Byråkratiske utbrudd. (- Mediene strutter av kritikk mot byråkratiet i ulike sektorer.)

(Anm: Byråkratiske utbrudd. Sammendrag. Mediene strutter av kritikk mot byråkratiet i ulike sektorer. Det handler mye om at byråkratiet vokser og at det blir stadig mer kontrollerende og detaljregulerende. Stat & styring 04 / 2017 (Volum 27) Artikkel 6 av 20 Side: 18-19.)

- Fortsatt elite-støtte til den norske modellen?

(Anm: Av Trygve Gulbrandsen. Fortsatt elite-støtte til den norske modellen? Norske eliter støtter i større grad opp omkring den norske modellen i dag enn de gjorde for 15 år siden. De slutter mest opp om velferdstjenester som de selv drar nytte av. De har stor tillit til det det politiske systemet og til det offentlige byråkratiet i Norge. Stat & styring 04 / 2017 (Volum 27) Artikkel 13 av 20 Side: 38-43.)

- Styrer dispensasjoner byutviklingen?

(Anm: Av Kristina Jakobsen, Torill Nyseth og Jørn Cruickshank. Styrer dispensasjoner byutviklingen? I 2015 ble det ifølge SSB innvilget 15 100 dispensjoner i Norge. Få studier er gjort av dispensasjons- praksisen i byggesaker. Dispensasjoner griper inn i forholdet mellom plan og iverksetting. Mange dispensjoner svekker .. Plan06 / 2017 (Volum 49) Artikkel 3 av 13 Side: 14-17.)

- Kritisk forskning og åpen debatt – eller tvert om? Vi vet at ikke alt i arbeidslivet er i tråd med anerkjente saklighetsnormer.

(Anm: Av Arvid Strand. Kritisk forskning og åpen debatt – eller tvert om? Vi vet at ikke alt i arbeidslivet er i tråd med anerkjente saklighetsnormer. Både baksnakking og undertrykking av meninger forekommer, samt ønsker om å unngå kritiske og kontroversielle meninger. Denne artikkelen handler ... Plan 06 / 2017 (Volum 49) Artikkel 12 av 13 Side: 55-57.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet».

(Anm: Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet». «Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves», skriver Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i en høringsuttalelse til Stortinget. I mai ble det kjent at riksrevisor Per Kristian Foss uttalte at «det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen» og han mente at «departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven». Om kort tid skal altså Stortinget behandle Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (medier24.no 9.12.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen?

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (civita.no 16.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Digitalisering av offentlig virksomhet må styres og samordnes bedre. Arbeidet med å fornye og forenkle offentlig virksomhet med digitalisering er for desentralisert og usystematisk.

(Anm: – Digitalisering av offentlig virksomhet må styres og samordnes bedre. ​Arbeidet med å fornye og forenkle offentlig virksomhet med digitalisering er for desentralisert og usystematisk. – Det er behov for sterkere sentral styring for å oppnå de forbedringene som forventes, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter, administrativ rapport nr. 1 2018, er oversendt Stortinget 28. februar. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter. Administrativ rapport 1 2018 (2017–2018) Offentliggjort 28.02.2018 (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. (- Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor.)

(Anm: En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. SKREMMES BORT FRA NETTET: 33 prosent sier de har latt være å bruke nettjenester av frykt for hacking eller trusler. Hets på nett og digital forsøpling er i ferd med å bli den største trusselen mot en vellykket digitalisering av samfunnet, advarer ekspert. OSLO (Nettavisen): En av tre nordmenn har latt være å bruke nettjenester på grunn av trusler eller hacking. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring, NorSIS. Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor. Les også: Hun avslørte den russiske trollfabrikken (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: NorSIS (norsis.no 28.10.2017).)

- Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. (- De har ikke blitt hørt.)

(Anm: Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. Likestillingskomiteen ved UiB har ved flere anledninger bedt om en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering. De har ikke blitt hørt. (…) Det sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø til På Høyden. Siden 1997 har hun sett sakene på nært hold. De triste og pinlige sakene hvor ansatte ved UiB har trampet over grensene til en kollega eller en student. Hun har lest om alle tilfellene av gjentatt sviktende dømmekraft og utnyttelsen av egen posisjon. (pahoyden.no 8.12.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking. (...) (Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking. (dagbladet.no 20.12.2014).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Christine Meyers utradisjonelle åpenhet. Og teflonlag. SSB-sjef Christine Meyer har gitt oss et unikt innblikk i hvordan makt utøves på toppnivå i offentlig sektor. (dn.no 19.11.2017).)

- Politikkens uryddige kunnskapsgrunnlag. (- At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere.)

(Anm: Av Aslak Bonde. Politikkens uryddige kunnskapsgrunnlag. Sammendrag At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 10-13.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

- Sa ikke ifra om eiendomsaksjer. Først etter at Dagsavisen tok kontakt, oppga olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) de over 8.000 aksjene sine. Nå beklager statsråden.

(Anm: Sa ikke ifra om eiendomsaksjer. Først etter at Dagsavisen tok kontakt, oppga olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) de over 8.000 aksjene sine. Nå beklager statsråden. (…) Ifølge aksjonærregisteret eier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) 8.009 aksjer i eiendomsinvesteringsselskapet Optimum Eiendomsinvest Tyskland I, og fem aksjer i NORDA som driver med forskning og utviklingsarbeid innen bioteknologi. Ingen av disse aksjene hadde Søviknes oppgitt til det obligatoriske registeret. (…) – Snålt Professor i rettsvitenskap Eivind Smith ved Universitetet i Oslo synes det er underlig at aksjene ikke er oppgitt i utgangspunktet. – Har du ikke oppgitt dette kan det bety to ting: Enten er du et rotehue eller så har du et ønske om å holde ting unna offentligheten. (dagsavisen.no 2.12.2017).)

- Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. (- Bergens Tidende kunne tirsdag før jul avsløre at flere selskaper har brutt de nye reglene siden de ble innført i februar. Og ekstra pikant: Fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier i et av dem.)

(Anm: Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. De siste femten åra har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av våre største og viktigste eksportnæringer. I fjor ble det samlet eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Men produksjonsveksten har ikke kommet uten bakside. (…) For det er ikke bare selve lusesmitten som skaper trøbbel for omgivelsene. Også medisinene som brukes for å motvirke spredningen av lakselus innebærer ofte uakseptable miljøskader. Legemiddeltypen flubenzuroner er blant disse. Flubenzuroner er ment å hindre skalldannelse, og slik drepe lakselusen. Men derfor har den også sterke negative effekter på krepsdyr i nærheten, som reker og krabber. (…) Men ikke alle anlegg følger de nye reglene til punkt og prikke, viser det seg. Bergens Tidende kunne tirsdag før jul avsløre at flere selskaper har brutt de nye reglene siden de ble innført i februar. Og ekstra pikant: Fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier i et av dem. (dagbladet.no 27.12.2017).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (…) Langs hele kysten stiger det protester mot konsekvensene av oppdrett. Ikke minst gjelder det kystfiskerne og andre som bor i oppdrettsfjordene. Fra hele kysten kommer det rapporter fra fiskere som beretter hvordan forurensning fra oppdrett har ødelagt gytefjorder, svekket artsmangfoldet og utslettet rekefisket. Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert. I tillegg kommer virussykdommer, faren for smitte til villfisk, elendig dyrevelferd og rømming. (dagbladet.no 8.6.2015).)

- BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. (- Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.)

(Anm: BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende. – Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt. (…) Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg. Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning. (dn.no 3.1.2018).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok.

(Anm: Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok. Her fra Lerøy Auroras lakseoppdrett i Nord-Troms. Oppdrettsselskapene må betale mer skatt.(dn.no 30.4.2018).)

(Anm: Regjeringen vil utrede skatt på havbruk, men fiskeriministeren er imot skatten. Lakseaksjene dundrer ned på Oslo Børs etter at regjeringen vil utrede en ny skatt for havbruksnæringen. Fiskeriministeren er motstander av skatten, men sier alternativet er verre. (nrk.no 30.4.2018).)

- Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. (- Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også.)

(Anm: Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner og ordfører Hitra. Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. Når oppdrettere slår seg til langs norskekysten får de bruke våre viktigste narturressurser, som store sjøområder. Dette må lokalsamfunnene få mer penger for enn i dag. Stortinget diskuterer nå hvordan storsamfunnet best skal legge til rette for at Norge kan ta ut potensialet i norsk oppdrettsnæring, samtidig som oppdrettsnæringa kan ta et større samfunnsansvar. Da er det viktig at resultatet ikke blir en skatt som forsvinner i statskassen, men at midlene går til kommunene som er vertskap. Det vil gi bedre rammer for næringen og gjøre næringen til en enda sterkere samfunnsbygger. (…) Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også. (nrk.no 31.5.2018).)

- Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. (- For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet.)

(Anm: Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. – Som forskere opptatt av god fiskehelse, føler vi oss forpliktet til å rope varsko nå. For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet. Les også: Laks med bismak (dn.no 30.12.2017).)

- Traff blink i Norske Skog - søker etter jobb i finans. Frp-politiker Gjermund Hagesæter (56) har på fire dager en papirgevinst på 150.000 kroner i Norske Skog-aksjen. (- Dette er godt nytt for den tidligere statssekretæren som i den siste tiden har gamblet med sparepengene i børsnoterte Norske Skog.)

(Anm: Traff blink i Norske Skog - søker etter jobb i finans. Frp-politiker Gjermund Hagesæter (56) har på fire dager en papirgevinst på 150.000 kroner i Norske Skog-aksjen. Han jobber gjerne i finans. (…) Aksjen steg 30 prosent tirsdag etter at styreleder Christen Sveaas uttalte at han fortsatt jakter løsninger for å unngå konkurs. Torsdag morgen blir den samme aksjen handlet for 0,34 kroner og er opp 6,25 prosent. Dette er godt nytt for den tidligere statssekretæren som i den siste tiden har gamblet med sparepengene i børsnoterte Norske Skog. (…) Basert på åpningskurs mandag så var hans 1,5 millioner aksjer verdt 360.000 kroner. Med dagens kurs på 0,34 kroner er aksjene verdt 510.000, noe som gir ham en urealisert gevinst på 150.000 kroner. (dn.no 7.12.2017).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonens rapport. (- Det gjemmes og glemmes i departementene. Systematisk ukultur og statlige lovbrudd uten konsekvenser.)

(Anm: Riksrevisjonens rapport. Det gjemmes og glemmes i departementene. Systematisk ukultur og statlige lovbrudd uten konsekvenser. (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).

- Flere statlige virksomheter har svak informasjonssikkerhet.

(Anm: Flere statlige virksomheter har svak informasjonssikkerhet. ​Det er vesentlige svakheter ved informasjonssikkerheten i flere statlige virksomheter, deriblant Oljedirektoratet, viser Riksrevisjonens regnskapsrevisjon for 2016. Oljedirektoratet behandler informasjon fra oljesektoren som det er viktig å beskytte. – Det er sterkt kritikkverdig at direktoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 15.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget. Dokument 3:1 (2017–2018) Overlevert Stortinget 14.11.2017 (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Dokument 1 (2017–2018) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016 ble overlevert Stortinget 14. november 2017. (riksrevisjonen.no 14.11.2017).)

- Aftenposten mener: Ufattelig somling med objektsikring fra Regjeringen. For over et år siden kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av Regjeringens manglende innsats for å sikre bygninger og andre installasjoner mot terror og sabotasje.

(Anm: Aftenposten mener: Ufattelig somling med objektsikring fra Regjeringen. For over et år siden kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av Regjeringens manglende innsats for å sikre bygninger og andre installasjoner mot terror og sabotasje. Den gang konkluderte Riksrevisjonen med at politiet og Forsvaret ikke ville være i stand til å gi viktige objekter tilstrekkelig beskyttelse, og at de heller ikke samarbeidet godt nok. Til tross for at det endelige ansvaret for situasjonen utvilsomt lå hos Regjeringen, gikk statsminister Erna Solberg forbausende langt i å skyve ansvaret over på en underliggende etat. Regjeringen skal ha trodd at arbeidet med objektsikring var i rute fordi Politidirektoratet rapporterte at det var det. (aftenposten.no 7.6.2018).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (...) Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen. (...) Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner.

(Anm: BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner, ifølge BA. Avisen har gått gjennom de ulike departementenes egne forslag til statsbudsjett. Det er styret i selskapene som bestemmer lønna.  (nrk.no 15.10.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Vil ha lønnstak. Ingen ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren, foreslår SV. (- 149 ledere i staten tjener mer enn henne, viser tall Stavanger Aftenblad har fått fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.)

(Anm: Vil ha lønnstak. Ingen ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren, foreslår SV. Statsminister Erna Solberg har en årslønn på 1.631.346 kroner. 149 ledere i staten tjener mer enn henne, viser tall Stavanger Aftenblad har fått fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tallet inkluderer ikke toppsjefer i helt eller delvis statlig eide konserner, selskaper og virksomheter. SV skal til uka legge fram et forslag for Stortinget om lønnstak for statlige ledere. Dette varsler leder Audun Lysbakken i sin tale til SVs landsstyre i dag. Han utfordrer de andre rødgrønne partiene og KrF til å bli med på å ta et oppgjør med lønnsfesten i staten. (dagsavisen.no 11.11.2017).)

– Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (- Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt).

(Anm: Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt). Dårlig ledelse koster. Dårlig ledelse gjør også at medarbeiderne får en mer negativ oppfatning av selve organisasjonen. Medarbeiderne blir derfor blir mindre stolte og lojale, og de snakker mindre positivt om organisasjonen utad. (dn.no 29.10.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat i løpet av det siste året. – Vi opplever flere og flere henvendelser for hvert eneste år, sier kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors, Anders Blixhavn, til TV 2.

(Anm: 150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat i løpet av det siste året. – Vi opplever flere og flere henvendelser for hvert eneste år, sier kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors, Anders Blixhavn, til TV 2. Mange barnefamilier har ikke nok til mat, og kontakter derfor Blå Kors for å få hjelp. (…) – Noen går en vanskelig tid i møte. At så mange ber om hjelp til mat gjenspeiler seg også i en undersøkelse som nylig ble gjennomført av forbruksforskningsinstituttet SIFO, som først ble omtalt av forskningsmagasinet Viten + praksis. – Drøyt tre prosent av den norske befolkningen oppgir at de ofte eller noen ganger i løpet av de siste 12 månedene ikke har hatt nok å spise, sier forsker ved SIFO, Silje Elisabeth Skuland. (tv2.no 4.12.2017).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Erna åpner for flere nullskattytere: – Bekymrer meg ikke. ORRESTRANDEN (VG) Statsminister Erna Solberg lover å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder. Det vil gi Norge nær 4000 flere nullskattytere, viser regjeringens eget regnestykke. – At de med de største formuene i arbeidende kapital kommer best ut, det overrasker ikke meg, sier Erna Solberg til VG. En oversikt hennes egen regjering har utarbeidet viser at dersom Høyre får fjernet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, vil det innebære at Norges 4300 rikeste personer vil stikke av med halvparten av skattekuttet på 7,5 milliarder kroner. (vg.no 1.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset.

(Anm: Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset. Samtidig har staten via Oljefondet investert 4,8 milliarder kroner i selskapet som produserer den. Mandag ble det klart at Norge ikke vil ta i bruk den banebrytende medisinen Spinraza for pasienter med Spinal muskelatrofi (SMA). Den arvelige sykdommen fører til muskelsvinn, og Spinraza er den første medisinen som har vist effekt på SMA. Grunnen til avslaget er den skyhøye prisen: Én dose koster omtrent én million kroner. (tv2.no 27.10.2017).)

- Det er forventet å generere toppsalg på opptil 2,5 milliarder dollar drevet av sin heftige amerikanske listepris på $ 750 000 for det første året og 375 000 dollar hvert år etterpå. (- It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter.)

(Anm: Biogen sees Spinraza slow down in Q3, bullish on Alzheimer’s chances. Biogen has given investors a pleasant surprise with better-than-expected profits in Q3, but has puzzled analysts with a rapid slowdown for its new rare disease drug Spinraza. (…) Spinraza is its new high cost rare disease treatment for spinal muscular atrophy, and is expected to help compensate in part for Tecfidera’s anticipated decline. It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter. (pharmaphorum.com 25.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Lederartikler. Interessekonflikter hos tidsskriftredaktører. (Editorials. Competing interests in journal editors.) Finansielle konflikter er vanlige og må deklareres og forvaltes.

(Anm: - Lederartikler. Interessekonflikter hos tidsskriftredaktører. (Editorials. Competing interests in journal editors.) Finansielle konflikter er vanlige og må deklareres og forvaltes. Enkeltpersoner er nærmest ute av stand til å avgjøre om deres egne interessekonflikter eller konkurrerende interesser kan påvirke deres vurderinger. (- Studien av Liu og kolleger (…) åpner en ny front i debatten — som rapporterer utbetalinger fra legemiddelfirmaer og medisinske utstyrsfirmaer til amerikanske leger som også er redaktører av akademiske tidsskrifter. BMJ 2017;359:j4819 (Published 26 October 2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt?

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Hemmelig funn avslører frekt "korstog" for å gjøre OxyContin til en blockbuster. (- Donuts-trikset er fremhevet i et av de interne dokumenter innhentet av STAT, som viser hvor langt Abbott gikk for å hanke inn leger for å gjøre OxyContin til en milliard-dollar-blockbuster. Selgerne kjøpte takeaway-middager til leger og møtte dem hos bokhandlere for å betale for deres innkjøp. I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain).)

(Anm: Hemmelig funn avslører frekt "korstog" for å gjøre OxyContin til en blockbuster. (Secret trove reveals bold ‘crusade’ to make OxyContin a blockbuster) (…) Knepet virket.) (…) I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain). (…) Donuts-trikset er fremhevet i et av de interne dokumenter innhentet av STAT, som viser hvor langt Abbott gikk for å hanke inn leger for å gjøre OxyContin til en milliard-dollar-blockbuster. Selgerne kjøpte takeaway-middager til leger og møtte dem hos bokhandlere for å betale for deres innkjøp. I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain).("The doughnut ploy, highlighted in a trove of internal documents obtained by STAT, shows the lengths to which Abbott went to hook in doctors and make OxyContin a billion-dollar blockbuster. The sales force bought takeout dinners for doctors and met them at bookstores to pay for their purchases. In memos, the sales team referred to the marketing of the drug as a “crusade,” and their boss called himself the “King of Pain.”) (statnews.com 23.9.2016)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

- Ønsker vi et samfunn med føyelige, konforme nikkedokker?

(Anm: konform a1 (fra latin) likeformet, overensstemmende; ønsker vi et samfunn med føyelige, konforme nikkedokker? (ordbok.uib.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- 8 avsløringer om åpenhet. (- Her er åtte oppsiktsvekkende konklusjoner om tilstanden for åpenheten i forvaltningen.)

(Anm: Av Arild Aspøy. 8 avsløringer om åpenhet. Sammendrag Riksrevisjonens rapport om praktisering av offentlighetsloven i departementene, vakte berettiget oppsikt da den kom ut tidligere i år. Her er åtte oppsiktsvekkende konklusjoner om tilstanden for åpenheten i forvaltningen. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: 24-25.)

- Populistiske muligheter for byråkratiet. (- Den populistiske kritikken av staten og byråkratiet har stått sentralt i politisk debatt de siste månedene.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Populistiske muligheter for byråkratiet. Sammendrag Den populistiske kritikken av staten og byråkratiet har stått sentralt i politisk debatt de siste månedene. Hvilke deler av denne kritikken kan bli praktisk politikk? Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 14-17.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor jeg blir utrygg når jeg ikke har snakket med brukerne. (- Medarbeidere i offentlige etater blir utrygge når det er snakk om å involvere brukere i utformingen av tjenestene.)

(Anm: Av Kaja Misvær Kistorp. Hvorfor jeg blir utrygg når jeg ikke har snakket med brukerne. Sammendrag Medarbeidere i offentlige etater blir utrygge når det er snakk om å involvere brukere i utformingen av tjenestene. Men for en tjenestedesigner er det verre å ende opp med en løsning som ikke kan brukes. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 48-49.)

- Byråkratenes makt og ydmykhet.

(Anm: Av Agnar Kaarbø. Byråkratenes makt og ydmykhet. Sammendrag Et direktorat har makt, men diskusjonen om hvorvidt det er for stort og mektig, må nyanseres. Byråkratiets vekst drives av politiske bestillinger. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: 26-30.)

- Mellom lojalitet og servilitet. (- Lojalitet til en statsråds politiske prosjekt kan føre til at embetsverket skjermer statsråden for informasjon og råd som man tror statsråden vil mislike.)

(Anm: Eva Hildrum. Mellom lojalitet og servilitet. Sammendrag Lojalitet til en statsråds politiske prosjekt kan føre til at embetsverket skjermer statsråden for informasjon og råd som man tror statsråden vil mislike. Dette er en av flere tendenser som kan undergrave faglighet og nøytralitet i departementene. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: Side: 32-35.)

- Atferdsperspektivet slår igjennom. (- Det er et tidsskille i offentlig forvaltning og politikk når man stadig oftere spør hva som virker før man spør hvor mye penger som skal til.)

(Anm: Av Ingunn Sandaker. Atferdsperspektivet slår igjennom. Sammendrag Det er et tidsskille i offentlig forvaltning og politikk når man stadig oftere spør hva som virker før man spør hvor mye penger som skal til. Og stadig oftere ser man at å motivere til atferdsendring er mer effektivt enn å informere mennesker til å gjøre rasjonelle valg. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 52-55.)

- Mindre konkurranse om offentlige anskaffelser? (- Terskelverdiene for offentlige innkjøp som må ut på anbud er blitt fordoblet.)

(Anm: Av Christine Markussen. Mindre konkurranse om offentlige anskaffelser? Sammendrag Terskelverdiene for offentlige innkjøp som må ut på anbud er blitt fordoblet. Selv om hensikten er forenkling og effektivisering, kan små og mellomstore bedrifter potensielt gå glipp av flere tusen offentlige anskaffelser hvert år. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 38-41.)

- Brukerorientering handler om kultur og ledelse. (- Mange offentlige virksomheter er monopolister, og kundene kan ikke velge en alternativ leverandør dersom de ikke er fornøyde med tjenester.

(Anm: Av Birgitte Lange. Brukerorientering handler om kultur og ledelse. Sammendrag Mange offentlige virksomheter er monopolister, og kundene kan ikke velge en alternativ leverandør dersom de ikke er fornøyde med tjenester. Derfor har offentlige etater en særskilt forpliktelse til å være opptatt av kunde- eller brukerservice. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 50-51.)

- Mer oppmerksomhet, men liten endring. (- Norske byråkrater tar hensyn til og lar seg påvirke av hvordan saker fremstår i mediene, viser en stor spørreundersøkelse i norske departementer og direktorater.)

(Anm: Av Kristoffer Kolltveit, Tine Figenschou, Rune Karlsen og Kjersti Thorbjørnsrud. Mer oppmerksomhet, men liten endring. Sammendrag Norske byråkrater tar hensyn til og lar seg påvirke av hvordan saker fremstår i mediene, viser en stor spørreundersøkelse i norske departementer og direktorater. Men det fører ikke nødvendigvis til endringer i politikken. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: Side: Side: 36-37.)

- Lovens løfter om økt effektivitet. (- Er det mulig for en ny lov å holde hva den lover om økt effektivitet, og økt rettssikkerhet?)

(Anm: Av Øystein Blymke. Lovens løfter om økt effektivitet. Sammendrag Er det mulig for en ny lov å holde hva den lover om økt effektivitet, og økt rettssikkerhet? Spørsmålet stilles på bakgrunn av skjebnen til en lovutredning om et mer effektivt straff- og sanksjonssystem, som drøyt 13 år senere dukker opp som nytt kapittel i forvaltningsloven. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 60-63.)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Å kutte rettshjelptiltakene, er ikke en rettsstat verdig. Vi kan ikke ha et tiltagende urettferdig samfunn der lommeboka avgjør hvem som får ivaretatt rettshjelpsbehovet sitt. (- I en stat som bygger på «demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» kan vi ikke ha et statsbudsjett som kveler rettssikkerheten i Norge.)

(Anm: LINN NIKKERUD, medarbeider i Jussbuss. Å kutte rettshjelptiltakene, er ikke en rettsstat verdig. Vi kan ikke ha et tiltagende urettferdig samfunn der lommeboka avgjør hvem som får ivaretatt rettshjelpsbehovet sitt. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte støtten til de gratis rettshjelptiltakene drastisk med 15 millioner kroner. Jussbuss foreslås kuttet med 1,284 millioner kroner, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) er foreslått kuttet med 1,2 millioner kroner og Jussformidlingen med 1,6 millioner kroner. I tillegg melder Jushjelpa i Midt-Norge at de må legge ned dersom regjeringens forslag blir en realitet. Forslaget til statsbudsjettet har potensielt svært alvorlige konsekvenser i et samfunn med stadig økende ulikheter. For Jussbuss betyr budsjettforslaget at vi må nedbemanne, noe som vil føre til redusert saksbehandlingskapasitet. Det oppsøkende arbeidet vårt blir i stor grad rammet. Konsekvensene av forslaget vil gå direkte utover rettssikkerheten til ressurssvake mennesker. (…) I en stat som bygger på «demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» kan vi ikke ha et statsbudsjett som kveler rettssikkerheten i Norge. (vg.no 20.10.2017).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt?

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. (- Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene.)

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Boligbygg-skandalen vokser: Gransker kjøp for 1,4 milliarder. Granskingen av skandalen utvides kraftig.

(Anm: Boligbygg-skandalen vokser: Gransker kjøp for 1,4 milliarder. Granskingen av skandalen utvides kraftig. Granskningen etter Boligbygg-saken i Oslo som gjennomføres av Deloitte blir stadig utvidet. Nå omfatter den 500 leilighetskjøp for mer enn 1,4 milliarder kroner, melder Dagens Næringsliv.  (nettavisen.no 1.2.2018).)

(Anm: Med boligprisene på topp, skulle Oslo kommune kjøpe 600 leiligheter. Det gikk helt galt. Er Boligbygg-skandalen det verste eksempelet på offentlig sløsing for 2017? En jury sammensatt av representanter valgt ut av Skattebetalerforeningen og Nettavisen har nominert fem kandidater til Sløseriprisen 2017. Prisen tildeles verste eksempel på sløseri i det offentlige i året som gikk. Tidligere har Stortinget og Helse Sør-Øst vunnet. Torsdag presenterer vi den fjerde kandidaten for dette året: Boligbygg-skandalen. Kandidat 1: Luftslottet Dale Kandidat 2: Den nye hurtigrutekaia i Bodø Kandidat 3: På rømmen fra politiet, får penger fra NAV Kandidat 5: Kommer 30. mars Tips oss om sløsing: Send epost til redaksjonen her Vinneren kåres gjennom en avstemning på Nettavisen. Følg med! (nettavisen.no 29.3.2018).)

- Knusende rapport om Boligbygg: Korrupsjon, lovbrudd og ekstremt dårlig styring.

(Anm: Knusende rapport om Boligbygg: - Korrupsjon. Korrupsjon, lovbrudd og ekstremt dårlig styring. (…) Knusende rapport Rapporten baserer seg på gjennomgang av 33 enkeltkjøp, og er nådeløs: Den slår blant annet fast at det er forekommet ting som kan defineres som korrupsjon i selskapet, at en rekke lover og regler er brutt - både med overlegg og på grunn av slurv. Det beskrives også at selskapet ikke har hatt kontroll på egne ansatte, og at aktiviteten etter alle solemerker har ført til at man har betalt for høy pris. (nettavisen.no 14.12.2017).)

- Snekker siktet for grov korrupsjon i Boligbygg-saken i Oslo. (- En innleid konsulent som hadde ansvaret for å kjøpe bygårder for hundrevis av millioner kroner på vegne av kommunen, er også siktet i saken.)

(Anm: Snekker siktet for grov korrupsjon i Boligbygg-saken i Oslo. En svensk snekker ble i slutten av november siktet for grov korrupsjon i forbindelse med kjøpene av eiendommer i Oslo kommune. (…) En innleid konsulent som hadde ansvaret for å kjøpe bygårder for hundrevis av millioner kroner på vegne av kommunen, er også siktet i saken. Siktelsen mot ham ble nylig utvidet fra grov utroskap til grov korrupsjon. Mannen ble pågrepet 16. november og løslatt etter to dager. (hegnar.no 15.12.2017).)

(Anm: Boligbygg-skandalen: Oslo kommune kjøpte 40 leiligheter uten at megler engang var inne i dem. Torsdag i forrige uke ankom Ihus-eier Geir Ole Reiakvam kontoret på St. Hanshaugen på sykkel. DN har forsøkt å få et intervju med Reiakvam og megler Mikael Menti. Menti ville ikke møte DNs journalister, Reiakvam trakk seg 20 minutter før avtalen. (dn.no 15.11.2017).)

- Oslo kommunes selskap Boligbygg skal granske kjøpet av 51 leiligheter for 222 millioner kroner. Skattemyndighetene gjennomførte fredag razzia flere steder.

(Anm: Oslo kommunes boligkjøp skal granskes. Økonomi. Oslo kommunes selskap Boligbygg skal granske kjøpet av 51 leiligheter for 222 millioner kroner. Skattemyndighetene gjennomførte fredag razzia flere steder. (kommunal-rapport.no 17.10.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i.  (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune.

(Anm: Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune. DNs undersøkelser viser at rundt hver femte leilighet Oslo kommune har handlet de siste årene er blitt kjøpt gjennom advokat Frode Vilster Sørlis advokatkontor. Avisen skriver at gjennom en innsynsprosess DN har hatt med Boligbygg siden begynnelsen av august, fremkommer det at 570 millioner offentlige kroner har passert klientkontoer hos advokaten i Wergelandsveien. Og Sørli har tjent svært godt på transaksjonene. (hegnar.no 21.10.2017).)

(Anm: Slår til mot oppgjørsadvokatene. Ett minutt før klokken 9 fredag tar seniorrådgiver Johan Andreas Skartveit fra Finanstilsynet det første steget inn i lokalene til advokat Per Storberget. Advokaten har bistått i flere av leilighetssalgene til Boligbygg som nå etterforskes og granskes. (dn.no 3.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: Advokat tjente 16 millioner på å være mellommann i Oslo kommunes boligkjøp. Nyheter Jus (dn.no 20.10.2017).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie.

(Anm: Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. Men en ny studie sår tvil om effekten. (…) Selv om fritaket i skattesystemet har kostnader for verdiskapning og arbeidsplasser, vurderes fordelene som større. (…) Derfor er det grunn til å hoppe litt ekstra i stolen når en relativt fersk studie fra andre siden av Skagerak slår hull på forestillingen om at skattesystemet faktisk er et viktig bidrag til at folk eier egen bolig. Sammen med Amalie Jensen ved Universitetet i København og Jonathan Gruber ved MIT har den danske Princeton-professoren Henrik Kleven undersøkt effekten av den danske skattereformen i 1987, som medførte store endringer i rentefradraget. Ifølge forfatterne er dette den første omfattende langtidsstudien av hvordan skattesystemet påvirker folks boligavgjørelser. Før reformen var størrelsen på rentefradraget differensiert etter inntekt, slik at de med høyest inntekt fikk trekke fra en større andel av renteutgiftene på skatten. I forbindelse med skattereformen ble dette omgjort, slik at alle måtte forholde seg til den samme satsen. Dette førte til en økning i renteutgiftene etter skatt på 81 prosent for gruppen med høyest inntekt, mens de med lavest inntekt fikk utgiftene redusert med åtte prosent. Gruppen imellom måtte tåle en økning på 29 prosent. (dagbladet.no 3.11.2017).)

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Mens boligprisene steg til himmels, kastet Oslo kommune seg inn for å kjøpe 600 leiligheter. Det gikk helt galt. Politikerne var ikke interessert i å endre på det høye kravet da smellen kom.

(Anm: Mens boligprisene steg til himmels, kastet Oslo kommune seg inn for å kjøpe 600 leiligheter. Det gikk helt galt. Politikerne var ikke interessert i å endre på det høye kravet da smellen kom. (…) Dette var et politisk pålegg som Boligbygg ikke var rustet til, og det kommunale foretaket måtte bygge opp et eget kjøpsteam. (…) Dette teamet besto blant annet av den nå siktede innleide konsulenten. I tillegg ble det hentet inn to unge menn i midten av 20-årene for å ta hånd om kjøp i bruktmarkedet, blant annet en som kom rett fra studier - og som begynte jobben som deltidsansatt. (…) Boligmarkedet møtte veggen Samtidig som Boligbygg var pålagt store innkjøpskrav, møtte boligmarkedet i Oslo på en bråstopp: Det var et voldsomt tørke i leiligheter som ble lagt ut til salg, samtidig som sekundærbolig i sentrale Oslo fremsto som en stadig mer attraktiv investering. (…) Høy etterspørsel og lavt tilbud gjorde at fra desember 2014 til april 2017 økte gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo fra 54.200 til 77.800 kroner - nesten 45 prosent. (…) Boligbyggs egne tall viser enkeltkjøp med opp mot 880.000 kroner over takst – og flere tilfeller der kommunen har betalt mer enn 40 prosent mer enn takst. Er det Boligbygg som har vært uforsiktige med skattebetalernes penger, eller har de fått ilagt for store krav til kjøp i et vanskelig marked? (…) Kan innbyggerne føle seg sikre på at pengene brukes godt? - Hvordan kan byens innbyggere føle seg sikker på at kommunen bruker skattepengene på en god måte, når man ser hva som kommer frem i denne saken? (nettavisen.no 29.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Meglermoral må granskes. Boligmarkedet har roet seg, nyboligsalget er redusert til en tredjedel. Blodtåka er i ferd med å gi seg for denne gang. Og når den letter, pipler historiene fram om en meglerindustri som tilsynelatende har manglet moral.

(Anm: Meglermoral må granskes. Boligmarkedet har roet seg, nyboligsalget er redusert til en tredjedel. Blodtåka er i ferd med å gi seg for denne gang. Og når den letter, pipler historiene fram om en meglerindustri som tilsynelatende har manglet moral. Tirsdag sendte NRK Brennpunkt et stykke svært avslørende journalistikk om moral og etikk i deler av Oslos meglermiljøer. Programmet peker på usunne bånd mellom meglere og såkalte oppkjøpere. NRK dokumenterer hvordan eiendom anbefales solgt uten budrunder i det åpne markedet, såkalt off market. Kjøpere er eiendomsutviklere som gjennom seksjonering og oppussing kan selge videre i løpet av svært kort tid med enorm fortjeneste. NRK avslørte hvordan det var slurvet og jukset med oppussing. Håndverkere kalte det å sminke huset. Belønningen for megler er nye oppdrag da oppkjøper skal selge videre. Tilbake sitter fortvilte kjøpere og selgere. (dagsavisen.no 25.10.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune var ikke interessert i å undersøke sosial dumping.

(Anm: Oslo kommune var ikke interessert i å undersøke sosial dumping. (…) - Boligbygg har lenge hatt et aktivt forhold til Oslo kommunes forsterkete fokus mot arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og for trygge arbeidsplasser og et organisert arbeidsliv. Dette skriver Boligbygg i sin årsrapport for 2016, og understreker samtidig at de forsterker arbeidet. Staten selv definerer bygg- og anleggsbransjen som en bransje med høy risiko for sosial dumping. (nettavisen.no 18.10.2017).)

- Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.(…) Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- De borgerliges president.

(Anm: De borgerliges president. Stortinget gjør stor skade på sitt omdømme når flertallet gjenvelger Olemic Thommessen som president. (dagsavisen.no 9.10.2017).)

- Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk.

(Anm: Olemic Thommessen tar ansvar | Torstein Ulserød. Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk. Høyres stortingsgruppe har bestemt seg for å sørge for at Olemic Thommessen får en ny periode som Stortingets president. Det er en nærmest uforståelig beslutning, isolert sett. Men det er samtidig en beslutning som er helt i tråd med den ansvarskulturen norske toppolitikere har etablert de siste årene. (aftenposten.no 6.10.2017).)

- NEKTET: Stortingspresident Olemic Thommessen (H, t.h.) sier han nektet Bjørnar Moxnes og Rødt å stille spørsmål i den muntlige spørretimen på grunn av en avtale mellom opposisjonspartiene i forrige stortingsperiode. (- Det er ikke snakk om å nekte noen, men spørsmålet er hvor mange spørsmål han får i perioden, sier Thommessen til Nettavisen.)

(Anm: NEKTET: Stortingspresident Olemic Thommessen (H, t.h.) sier han nektet Bjørnar Moxnes og Rødt å stille spørsmål i den muntlige spørretimen på grunn av en avtale mellom opposisjonspartiene i forrige stortingsperiode. Olemic Thommessen avviser at han prøver å kneble småpartiene.  (…) Men stortingspresident Olemic Thommessen (H) avviser at han har utestengt Rødt-lederen. - Det er ikke snakk om å nekte noen, men spørsmålet er hvor mange spørsmål han får i perioden, sier Thommessen til Nettavisen. Les også: Dette ble Moxnes nektet å spørre Erna Solberg om. (nettavisen.no 19.10.2017).)

- Stortinget knebler vaktbikkja. Olemic Thommessen burde aldri blitt stortingspresident. Dagbladet mener: Oppsiktsvekkende desavuering av Stortingets kontrollkomité.

(Anm: Stortinget knebler vaktbikkja. Olemic Thommessen burde aldri blitt stortingspresident. Dagbladet mener: Oppsiktsvekkende desavuering av Stortingets kontrollkomité. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble lørdag gjenvalgt med knapt flertall. Han har et historisk svakt mandat og er dermed lite kvalifisert til en jobb som har som oppgave å være samlende. At Høyre insisterte på å beholde en så splittende kandidat, er en oppsiktsvekkende desavuering av Stortingets kontrollorganer som har kommet med skarp kritikk av stortingspresidenten ved flere anledninger. (dagbladet.no 9.10.2017).)

- Der det er hemmelighold, stor grad av diskresjon og manglende åpenhet, ligger det fortsatt til rette for korrupte handlinger.

(Anm: Kriminalitet og Jensen-saken: Korrupsjon er ingen nyhet i Norge. Myten om de to blekkhus. HARD DOM: Eirik Jensen er ikke den første betrodde som er dømt for å ha puttet penger i egen lomme. Politimannen Eirik Jensen ble i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling. Både jurister, journalister og andre samfunnskjennere var sjokkerte. Dette var noe de ikke trodde var mulig i Norge. (…) Espeli, som har skrevet Riksrevisjonens historie, har vist at det i lange perioder har stått dårlig til med hederligheten i det norske embetsverket og i statens institusjoner. Kildene har avdekket store underslag og ikke ubetydelige tilfeller av korrupsjon. (…) Lærte man av denne historien? Jo, etter andre verdenskrig er kontrollen blitt mye nøyere. Men det er fortsatt tvilsomt om Norge er bedre enn land vi kan sammenlikne med. Der det er hemmelighold, stor grad av diskresjon og manglende åpenhet, ligger det fortsatt til rette for korrupte handlinger. (dagbladet.no 25.9.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens historie 1816-2016. Forfattere: Harald Espeli Yngve Nilsen (fagbokforlaget.no 25.9.2017).)

– Tette bånd kan føre til korrupsjon i pengesterke næringer i Norge.

(Anm: – Tette bånd kan føre til korrupsjon i pengesterke næringer i Norge. Den profilerte korrupsjegeren Eva Joly mener Norge bør følge internasjonale regler for å forhindre korrupsjon. Torsdag besøkte hun Romsdalskonefarensen i Molde. (…) – Det er ikke slik at en går med koffert til hverandre med penger i. Men Norge har et problem med nære relasjoner. Det er et lite land. Folk kjenner hverandre. Fremfor alt har vi ikke et godt nok regelverk når det gjelder tiden som skal gå fra du er minister til du begynner i et privat firma for eksempel, sier Eva Joly. (…) Hvorfor tror vi at Norge er så uskyldig i forbindelse med korrupsjon?– Det er fordi vi har et veldig tillitsbasert samfunn. Folk har stor tillit til institusjonene og til hverandre, og jeg tror vi har problemer med å forestille oss at ikke alle handler ut fra fellesskapets beste, sier Eva Joly. (nrk.no 28.9.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes. Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Kommunale boliger. Boligskandalen i Oslo: Slik kunne konkursjegere finansiere kjøp på flere hundre millioner.

(Anm: Kommunale boliger. Boligskandalen i Oslo: Slik kunne konkursjegere finansiere kjøp på flere hundre millioner. Ifølge kommunikasjonssjef Kristin Øyen i Boligbygg var det uproblematisk at kommunen kjøpte bolig av Lurud samtidig som han satt som styreleder for dem et annet sted. Hun sier at de ikke gjorde noen undersøkelser rundt arbeidsforholdene forut for kjøpet. (nettavisen.no 16.10.2017).)

(Anm: Kommunale boliger. Oslo kommune kjøpte boliger til dobbel pris - så startet oppussingen. Oslo kommune kunne kjøpt denne bygården for 25 millioner kroner. To år senere kjøpte de deler av den for nær det dobbelte. Kunne fått leiligheter på billigsalg - men kjøpte i stedet dyrt. Høsten 2013 ble en bygård på Kjelsås i Oslo med 26 leiligheter, garasjer og næringslokaler solgt for 25 millioner kroner. Oslo kommune hadde såkalt «kommunal forkjøpsrett» ved dette kjøpet, men benyttet som vanlig ikke denne muligheten. Til tross for at kommunen har hatt stort behov for oppkjøp av eiendom de siste årene, ble denne forkjøpsretten ikke benyttet en eneste gang mellom 2013 og 2016. (nettavisen.no 23.10.2017).)

- Bytter styreleder i Boligbygg før granskning av boligkjøpssak.

(Anm: Bytter styreleder i Boligbygg før granskning av boligkjøpssak. Byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, bytter ut styrelederen i Boligbygg med umiddelbar virkning. Ny leder Stig L. Bech får ansvaret for granskningen av boligkjøp til 220 millioner kroner. (dn.no 23.10.2017).)

- Byrådet ga Boligbygg frie hender til milliardkjøp. FIKK LØSE TØYLER: Byråd Inga Marte Thorkildsen.) (-  Underskrev dokumentet der Boligbygg Oslo KF og direktør Jon Carlsen fikk frie hender til boligkjøp i milliardklassen.)

(Anm: Byrådet ga Boligbygg frie hender til milliardkjøp. FIKK LØSE TØYLER: Byråd Inga Marte Thorkildsen (…) underskrev dokumentet der Boligbygg Oslo KF og direktør Jon Carlsen fikk frie hender til boligkjøp i milliardklassen. (…) Nå viser det seg at Byrådet ikke ønsket å gi klare føringer heller: - Det er ikke hensiktsmessig å utforme prinsipper som detaljregulerer prosessen for fremskaffelse av nye kommunalt eide boliger. Boligbygg Oslo KF må ha handlingsrom og fleksibilitet i fremskaffelsen av nye boliger, heter det i forslaget til Bystyret fra byrådsleder Raymond Johansen og byråd Inga Marte Thorkildsen. (nettavisen.no 24.10.2017).)

- Godt betalte syndebukker. GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen. Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler.

(Anm: Godt betalte syndebukker. GIKK AV: Både direktør Pål Sommernes i Renovasjonsetaten (t.v) og Boligbygg-direktør Jon Carlsen gikk av, og fikk umiddelbart tilbud om ny stilling i kommunen. Oslo kommune betaler millioner av kroner til direktører som går av etter kommunale skandaler. - To ganger i 2017 har det rødgrønne byrådet løst skandalesaker på samme måte: - Renovasjonssjef Pål A. Sommernes måtte gå av etter søppelskandalen, men fikk straks ny jobb med samme lønn i kommunen. - Direktør Jon Carlsen i Boligbygg går av etter korrupsjonsanklager mot foretaket, men får ny jobb med samme lønn i kommunen. Eller som det heter i pressemeldingen fra Boligbygg: «Jon Carlsen vil i forståelse med styret fratre sin stilling som daglig leder i Boligbygg Oslo KF. Han slutter i selskapet den 20. desember og vil tiltre ny stilling i Oslo kommune på nyåret». (stavrum.blogg.no 19.12.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si Riksrevisjonen har også tidligere undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for at ansattes sidegjøremål ikke skal skape interessekonflikter og habilitetsproblemer. «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. — En åpenhet rundt styreverv og andre eksterne oppdrag er viktig og bra. Svakhetene ved de registrene som allerede eksisterer er at man ikke er pliktig til å oppgi beløpet man tjener på virksomheten eller vervene man innehar, det bør være obligatorisk, sier Slettemark, selv om hun mener at bindinger kan oppstå uavhengig av størrelsen på beløpet. Les også: Anbefaler register over HiOA-ansattes styrevervUniversitetet i Oslo har ennå ikke gjort sitt register offentlig, selv om det ble vedtatt opprettet i 2006 og så vedtatt gjort offentlig i 2011. NTNU, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole har derimot åpent tilgjengelige registre. Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonssiktet saksbehandler hadde 87 byggesaker i Oslo kommune. Korrupsjonssiktet arkitekt drev stor privat virksomhet i Oslo samtidig som han var ansatt i Drammen kommune. (- Rapporten slår fast at de ansatte i byggesaksavdelingen ikke har hatt plikt til å rapportere ekstrajobber. – Vi har gått gjennom dette nøye, og har gjort flere presiseringer etter rapporten kom, sier Horvli.)

(Anm: Korrupsjonssiktet saksbehandler hadde 87 byggesaker i Oslo kommune. Korrupsjonssiktet arkitekt drev stor privat virksomhet i Oslo samtidig som han var ansatt i Drammen kommune. Det viser seg at den mannlige arkitekten var langt mer aktiv ved siden av jobben enn først kjent. Da korrupsjonssaken i Drammen sprakk i nyhetene i januar 2016, ble en kvinnelig og en mannlig arkitekt i kommunens byggesaksavdeling fengslet og siktet for grov korrupsjon. Begge var mistenkt for blant annet å ha gitt byggetillatelser mot betaling. (…) Drammen kommune fikk kraftig kritikk i granskingsrapporten som ble laget av advokatfirmaet Deloitte etter korrupsjonssaken. Rapporten slår fast at de ansatte i byggesaksavdelingen ikke har hatt plikt til å rapportere ekstrajobber. – Vi har gått gjennom dette nøye, og har gjort flere presiseringer etter rapporten kom, sier Horvli. - Les mer: Korrupsjonsrapporten: Fritt fram for private oppdrag - Les mer: Utbygger tiltalt for å betale for godkjenninger - Les mer: Politiet brukte skjult kamera og forkledninger for å ta korrupte kommuneansatte. (nrk.no 27.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål.

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja til å arbeide for ett av prosjektene i Nasjonal transportplan etter høstens stortingsvalg. Blir representanten dermed inhabil i å delta i Stortingets behandling av transportplanen? (kommunal-rapport.no 8.5.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting.

(Anm: I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting. STRASBOURG/BRUSSEL (Aftenposten): Politikere i Europarådet fikk russisk kaviar til titusenvis kroner kiloet, dyre tepper, luksusreiser og millioner av euro i bestikkelser. (…) I mange år var Mammadov en del av regimet da han var Aserbajdsjans ambassadør til Europarådet. Det var der det hele startet. 1. oktober 2009 tok Thorbjørn Jagland over som generalsekretær i organisasjonen. Like etter troppet Mammadov opp på nordmannens kontor i Strasbourg. Han kunne ikke lenger se på hvordan landet hans hadde kuppet Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). (aftenposten.no 13.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Thorbjørn Jagland kommer med sterke beskyldninger mot Aftenpostens kilder.

(Anm: Thorbjørn Jagland kommer med sterke beskyldninger mot Aftenpostens kilder. – Man skal være forsiktig med hva man tror på, men jeg kan hjelpe slik at dere ikke blir forledet, mente Jagland da Aftenposten intervjuet ham før sommeren.  (aftenposten.no 14.10.2017).)

- Kommunikasjonsdirektøren i Europarådet kritisk til Aftenpostens artikkel. Aftenposten fremmer ikke-troverdige og uholdbare anklager mot Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland.

(Anm: Aftenpostens artikkel om Thorbjørn Jaglands unnlatelsessynd er ikke troverdig | Daniel Höltgen, kommunikasjonsdirektør, Europarådet. Kommunikasjonsdirektøren i Europarådet kritisk til Aftenpostens artikkel. Aftenposten fremmer ikke-troverdige og uholdbare anklager mot Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland. Ingen europeiske myndigheter støtter påstandene, og ingen andre nyhetsmedier, hverken i Norge eller i Europa, har fremmet lignende, opprørende anklager. Dette er saken: I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting. (aftenposten.no 17.10.2017).)

- Norge har klaget på Jagland til Europarådet. Utenriksdepartementet har levert en formell klage på Thorbjørn Jagland til Europarådet etter et Facebook-innlegg om norsk politikk.

(Anm: Norge har klaget på Jagland til Europarådet. Utenriksdepartementet har levert en formell klage på Thorbjørn Jagland til Europarådet etter et Facebook-innlegg om norsk politikk. Etter at flere hundre personer ble skadd i sammenstøt med politiet under folkeavstemningen i Catalonia, rykket Jagland ut på Facebook med kritikk av det han mente var en passiv norsk holdning. Det fikk Utenriksdepartementet til å reagere med en formell protest, bekrefter UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen overfor NRK. (dagsavisen.no 17.10.2017).)

- Forsker mener UDs klage til Europarådet er spesiell. Utenriksdepartementet fikk nok av Thorbjørn Jaglands innlegg om norsk politikk i sosiale medier, og leverte inn formell klage til Europarådet. Ikke hverdagskost, mener forsker. (- Dette ser ikke ut som diplomatiske utspill, men som politikeres egne initiativer», skriver han til NRK.)

(Anm: Forsker mener UDs klage til Europarådet er spesiell. Utenriksdepartementet fikk nok av Thorbjørn Jaglands innlegg om norsk politikk i sosiale medier, og leverte inn formell klage til Europarådet. Ikke hverdagskost, mener forsker. Iver Neumann er professor i internasjonale relasjoner og seniorforsker ved NUPI, og spesialiserer seg blant annet på norsk utenrikspolitikk. «Det er ikke hverdagskost at den norske stat rykker ut med klager på internasjonale organisasjoner, og spesielt ikke når det dreier seg om uformelle uttalelser fra norske ledere. Dette ser ikke ut som diplomatiske utspill, men som politikeres egne initiativer», skriver han til NRK. Det var i går det ble kjent at Utenriksdepartementet for to uker siden sendte inn en formell klage til Europarådet etter Jaglands mange Facebook-innlegg om norsk politikk. (nrk.no 19.10.2017).)

- Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si.

(Anm: Sidegjøremål. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si. Riksrevisjonen vil ha bedre oversikt over sidegjøremålene som ansatte ved universiteter og høgskoler har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Derfor har Riksrevisjonen undersøkt hva slags oversikt institusjonene har over sidegjøremålene, og resultatet blir offentliggjort i oktober i Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si Riksrevisjonen framhever Norges handelshøyskole (NHH) som en modell og mener at alle universiteter og høgskoler burde ha slike registre. (khrono.no 21.9.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Hvor er alle vaktbikkjene spør gruppe som retter oppmerksomhet på statlig sløsing- og svindel. (- Inspektører avslører at hundrevis av milliarder dollar hvert år sløses bort grunnet regjeringens mislighold. De anbefaler også at justisdepartementet rettsforfølger hundrevis arbeidstakere innen offentlig og privat sektor som er anklaget for bedrag mot skattebetalerne.)

(Anm: ‘Where Are All The Watchdogs,’ Anti-Govt. Waste And Fraud Group Asks. A dozen top federal departments and agencies have gone without Inspectors General (IG) — the government’s front line of defense against waste and fraud — for more than two years on average, including the Department of Interior, which has been without a permanent watchdog for 8.5 years, according to data compiled by the Project on Government Oversight. The IGs expose hundreds of billions of dollars in wasteful spending and government misconduct every year. They also recommend to the Department of Justice prosecution of hundreds of public and private sector workers accused of defrauding taxpayers. The IG system was created by the 1978 Civil Service Reform Act after corrupt and incompetent General Services Administration employees approved hundreds of millions of dollars worth of fraudulent invoices for furniture, painting walls and performing repairs and maintenance in federal facilities, computers and other office equipment and supplies. (dailycaller.com 14.9.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: Regulatory data are hidden in plain sight. The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. (- Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten.)

(Anm: Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten, sier forsker og advokat Síle Lane. Denne manglende informasjonen koster penger, tid og til og med folks liv. (Science. The hidden truth about our prescription medications. Much of the data from clinical trials is withheld from the public, says scientist and advocate Síle Lane. This missing information is costing money, time and even people’s lives.) (ted.com 14.6.2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

- Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. (- Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse.)

(Anm Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. Det er betryggende at man ser at det er et omfattende behov for fagkompetanse, som blant annet sykepleiere. Det ville vært ekstra betryggende om man også inkluderte andre profesjoner som har faglige forutsetninger for å jobbe med de aktuelle målgruppene. (…) Anne Edwards er professor og forskningsdirektør ved Department of Education ved University of Oxford, og en person som fagmiljøer på HiOA har samarbeidet med. Hun sier at for å lykkes med tverrfaglig samarbeid må helsepersonell ha evne til å forstå hva slags kunnskap andre profesjonsutøvere kan bidra med inn i et tverrprofesjonelt samarbeid. De må også vite hvordan forskjellige profesjonsgrupper rammer inn og tilnærmer seg en arbeidssituasjon basert på sine faglige prioriteringer. (…) Fremtidens helsetjenester vil innebære økt bruk av velferdsteknologi, og peker dermed på andre profesjonsgrupper som aktuelle samarbeidspartnere, enten det er digital kompetanse, produktdesign, ingeniører eller andre. Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå.

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

- Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre.

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

– Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide.

(Anm: Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide. (Research finds higher rates of cancer in world's ‘better’ countries. The world's "better" countries, with greater access to healthcare, experience much higher rates of cancer incidence than the world's "worse off" countries, according to new research from the University of Adelaide. (news-medical.net 16.10.2017).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking. (- Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.)

Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking
dagbladet.no 20.12.2014
Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.
(Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking.

FATF mener det er behov for «store forbedringer» på 9 av 11 områder når det kommer til effektivitet, og at hvitvaskingsproblematikken er for lite prioritert i politiet og tilsynsmyndighetene. I tillegg konkluderer granskerne med at vi blant annet er for dårlige til å hindre terrororganisasjoner i å samle inn og flytte penger, at det er for dårlige varslingsrutiner og at det det er for få som straffeforfølges for hvitvasking i Norge.

Norge får skryt på enkelte punkter, men de positive sidene undermineres av de negative, konkluderer FATF.

Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i Økokrim, sier de frykter at Norge kan bli brukt som transittland for svarte penger hvis rutinene ikke bedres. (…)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: – Ikke tvil om at dette er straffbart. Grovt bedrageri, underslag, dokumentfalsk, heleri, hvitvasking og grov korrupsjon mente bostyrer. Politiet henla saken.  Jeg synes det er trist at politiet er nødt til å prioritere vekk så alvorlig kriminalitet, sier bostyrer Jeppe Normann. (dn.no 23.9.2016).)

(Anm: Flere skattesnytere meldte seg i fjor - Nesten 7 milliarder kroner i skjulte formuer ble meldt inn til skattlegging i fjor. (aftenposten.no 8.2.2015).)

- Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell.

(Anm: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si. Revisjon. Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad universiteter og høgskoler har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen lettet litt på sløret under styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig. (khrono.no 15.9.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Ekspert om DAB: – Stortinget ble ført bak lyset av NRK. (– Politikerne ble fortalt at alle land kom til å satse på DAB, men det har ikke skjedd. Norge er fortsatt det eneste landet som har valgt å slukke FM-nettet.)

(Anm: DAB og FM-nettet. Ekspert om DAB: – Stortinget ble ført bak lyset av NRK. Onsdag slukkes FM-senderne til NRK i Oslo, Vestfold, Østfold og Akershus. Det betyr at 94,5 prosent av befolkningen vil være uten NRK-signaler på sine FM-radioer. IT-ekspert og tidligere leder av IKT-Norge, Per Morten Hoff, er svært kritisk til radiodigitaliseringen i Norge, skriver ABC Nyheter. Ført bak lyset. Han er ikke nådig når det kommer til NRK, og hvordan han mener statskanalen har lagt press på norske politikere. – NRK trodde at folk ville ha DAB. De fikk panikk da ingen kjøpte det. NRK gjorde en kjempeinvestering, men fant ut at folk var ganske fornøyde med FM. Deretter gikk de til Stortinget som jeg mener ble ført bak lyset av NRK. – Politikerne ble fortalt at alle land kom til å satse på DAB, men det har ikke skjedd. Norge er fortsatt det eneste landet som har valgt å slukke FM-nettet. Dette viser at Stortinget ikke burde tatt en slik beslutning, konstaterer Hoff overfor ABC Nyheter.  (digi.no 24.9.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016. (- I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger.)

(Anm: Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016. Ifølge tallene ble det 22.711 flere sekundærboliger i Norge i fjor, altså boliger som eies av personer som eier én eller flere boliger fra før av. Andelen sekundærboliger steg fra 14 til 15 prosent av alle boliger, skriver Klassekampen. Det har vært økning i alle de store norske byene. Det er også lokale forskjeller innad i byene. I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger. (dn.no 16.9.2017).)

- Bolighaiene sluker byene. (- Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted.)

(Anm: Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted: Bolighaiene sluker byene (aftenposten.no 29.7.2015).)

- Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. (- Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter.)

(Anm: Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. Samtidig som boligprisene har falt i Oslo, har leieprisene økt. Utleier merker nå stor pågang fra boligselgere som har blitt husløse. (…) Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter. (e24.no 17.9.2017).)

- Det frie markedet eksisterer ikke.

(Anm: Det frie markedet eksisterer ikke. Finanskrisen burde vært spikeren i kisten for frimarkedsideologien. Men myten om det frie markedet har fått leve videre og bidratt til både Brexit og Trump. (dagbladet.no 5.5.2017).)

- Renteøkning kan gi bolignedtur.

(Anm: Renteøkning kan gi bolignedtur | Elisabeth Holvik. Den største risikoen for norsk økonomi nå, er at renten skal stige for raskt og forsterke nedturen i boligprisene. (…) Politikernes unnlatelser. En uheldig bivirkning ved rekordlave renter er at politikere kan utsette å gjennomføre strukturelle reformer. Temaet for årets viktigste sentralbankkonferanse i USA var «Fostering a Dynamic Global Recovery». Når sentralbankene nå må heve renten, vil presset på politikerne øke for å gjennomføre tiltak som kan øke produktivitetsveksten og skape balanse i statsbudsjettet og i utenrikshandelen. (aftenposten.no 10.9.2017).)

– Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. (– Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten.) (– Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.)

(Anm: Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. Analytikere NTB har vært i kontakt med, tror styringsrenten holdes uendret på rekordlave 0,5 prosent når Norges Banks hovedstyre kunngjør sin beslutning torsdag. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse peker på at veksten har tatt seg klart opp i norsk økonomi i år, og at ledigheten har falt noe, men legger til: – Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten. Nedturen i boligmarkedet virker også dempende på husholdningenes konsum. – Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. – Hensynet til å ikke forsterke nedgangen i boligpriser taler også for å gå svært forsiktig fram når nye rentesignal skal gis, sier hun. Norsk økonomi er kommet til hektene igjen etter oljeprissjokket i 2014, men i vår falt plutselig boligprisene kraftig. Det skjedde etter en ekstrem oppgang de siste årene, mye drevet av lave renter. (hegnar.no 17.9.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Denne leiligheten i Bygdøy allé kjøpte Oslo kommune for 11 millioner kroner. Men de mindreårige flyktningene som skulle bo der, kom aldri. (…) I kommunens høyblokker i øst forteller beboerne om kakerlakker og råtne bad. (dn.no 1.12.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge.

(Anm: Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge. TV 2 har tidligere avslørt at Vanunus søknad om familiegjenforening med sin sin norske ektefelle, bibelforsker Kristin Joachimsen, har ligget på Listhaugs bord i 15 måneder. Ekteparet søkte UDI om familiegjenforening for to år siden, men til tross for at vanlig behandlingstid er tre måneder, har de fortsatt ikke fått svar. Krever åpenhet Sp-topp Liv Signe Navarsete rettet sterk kritikk mot Listhaug etter avsløringen. – Her må statsråden være adskillig mer åpen i sin forklaring på hvorfor søknaden har ligget i 15 måneder. Det hører ikke hjemme noen steder, raste Navarsete. (tv2.no 23.9.2017).)

- Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen.

(Anm: Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen | Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning; Ferdinand Andreas Mohn, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Flere i Norge mener innvandring i hovedsak er bra enn dem som mener det er dårlig, men kun et fåtall synes integreringen fungerer godt. Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik.

(Anm: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 9. august 2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet.

(Anm: Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet. – Det er viktig for oss å vise hvor viktig forskning og utvikling er for landet, og å diskutere hvordan vi kan bli enda bedre, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (forskningsradet.no 11.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten.

(Anm: Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning. (…) Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene: Klikk her for å se informasjon om arrangementet. Utrolig viktig å ta dette alvorlig Mistilliten til forskningen får direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til å reagere (…) – Men er norske forskere farget av egne meninger? – Nei, det vurderer jeg slik at de ikke er. Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (…) Samset har forståelse for at noen tror forskere kan misbruke sin rolle, særlig når det er snakk om forskning som kan fremme kommersielle aktørers interesser. I tillegg tror Samset forskere kan virke arrogante på folk. (aftenposten.no 17.9.2017).)

- Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige.

(Anm: Identifikasjon av bias resultatrapportering i randomiserte forsøk på PubMed: gjennomgåelse av publikasjoner og undersøkelse av forfattere. (Identifying outcome reporting bias in randomised trials on PubMed: review of publications and survey of authors. (…) Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige. (...) (Conclusions Incomplete reporting of outcomes within published articles of randomised trials is common and is associated with statistical non-significance. The medical literature therefore represents a selective and biased subset of study outcomes, and trial protocols should be made publicly available.) BMJ 2005;330:753 (2 April).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger.

(Anm: Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger. (Drug researcher up to ten retractions. A pharmaceutical researcher has received his tenth retraction. The reason, once again: duplicating his previous work. Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, lost a 2011 paper this month after journal editors identified “substantial duplication of an earlier published paper.” According to the notice, the authors failed to cite the previous work and to disclose that the manuscript had been published or was under consideration elsewhere. (retractionwatch.com 30.5.2017).)

(Anm: OSU researcher under investigation corrects paper cited 500 times. An EMBO journal has issued a well-cited correction for a 2012 review co-authored by a cancer researcher under investigation. Carlo Croce, the last author on the review, has been beleaguered by misconduct accusations that have followed him for years (recently described in a lengthy article in the New York Times), and his university has recently re-opened an investigation into his work.  (retractionwatch.com 9.6.2017).)

(Anm: Weekend reads: A demand for a CRISPR paper retraction; a weak data-sharing policy; can we trust journals? The week at Retraction Watch featured a study suggesting that 2% of studies in eight medical journals contained suspect data, and the announcement of a retraction on a professor’s blog. Here’s what was happening elsewhere: (…) (retractionwatch.com 10.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- IBMs Watson-supercomputer anbefalte "usikre og feil" kreftbehandlinger, viser interne dokumenter.

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. I nternal IBM documents show that its Watson supercomputer often spit out erroneous cancer treatment advice and that company medical specialists and customers identified “multiple examples of unsafe and incorrect treatment recommendations” as IBM was promoting the product to hospitals and physicians around the world.
The documents — slide decks presented last summer by IBM Watson Health’s deputy chief health officer — largely blame the problems on the training of Watson by IBM engineers and doctors at the renowned Memorial Sloan Kettering Cancer Center. The software was drilled with a small number of “synthetic” cancer cases, or hypothetical patients, rather than real patient data. Recommendations were based on the expertise of a few specialists for each cancer type, the documents say, instead of “guidelines or evidence.” (statnews.com 25.7.2018).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. (statnews.com 25.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).)

- Norge investerer tungt i legemiddelselskap helseministeren mener har vært «grådig».

(Anm: Norge investerer tungt i legemiddelselskap helseministeren mener har vært «grådig». Helseministeren og flere helsetopper er svært kritiske til fremgangsmåtene til ett av selskapene oljefondet investerer mest i. Men Bent Høie (H) syns ikke investeringen er problematisk. (…) Høie: – Fornuftig investering. – Jeg synes det er fornuftig av Norge å investere i legemiddelindustrien. Dette er en industri vi er helt avhengig av. Det jeg har kritisert enkelte firma for, er at de er for grådige. Det må det være mulig å mene selv om oljefondet er en eier, sier Høie. (nrk.no 22.8.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Byråden og loven. (- Spørsmålet om tillit til Oslo kommunes saksbehandling innenfor et saksfelt der påstander om korrupsjon kan oppstå, bør ikke være fremmed for kommunen. (- Byråden synes å mene at man kan se bort fra forvaltningslovens regler i henhold til fast praksis for staten og kommunen. Riksrevisjonen synes å ha hatt adskillige merknader i den senere tid til statens praksis i forhold til offentlighetsloven.)

(Anm: Byråden og loven | Lasse Qvigstad, tidl. Førstestatsadvokat. Spørsmålet om tillit til Oslo kommunes saksbehandling innenfor et saksfelt der påstander om korrupsjon kan oppstå, bør ikke være fremmed for kommunen. Det er - for å si det mildt – lite troverdig at byens politiske ledelse stadig avholder møter med utbyggere der møtene er «uten betydning» for saken, skriver tidligere statsadvokat Lasse Qvigstad. Vårens folkemøte i Oslo Rådhus viste tydelig at borgerne ønsker full åpenhet og informasjon.  I et tilsvar til meg i Aftenposten 28. juni forsøker byråd Hanna Marcussen å forklare hvorfor det ikke lages referater fra møter som byråden har med utbyggere i reguleringssaker. Det er ikke lett å få tak i begrunnelsen utover det at hun har veldig mange møter og har mye å gjøre. Utgangspunktet for mitt innlegg var ikke imidlertid ikke dette, men spørsmålet om tillit til Oslo kommunes saksbehandling innenfor et saksfelt der påstander om korrupsjon ikke bør være fremmed for kommunen. Denne problemstillingen tar byråden ikke stilling til utover å forsikre oss om at byrådet er veldig tilhenger av åpenhet og dialog. Kommunen må følge forvaltningsloven. Tillit kan skapes på mange måter. En av de viktigste er at man følger lovbestemmelsene som også gjelder for Oslo kommune. Byråden synes å mene at man kan se bort fra forvaltningslovens regler i henhold til fast praksis for staten og kommunen. Riksrevisjonen synes å ha hatt adskillige merknader i den senere tid til statens praksis i forhold til offentlighetsloven. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Bernt svarer: Må finne setterådmann når rådmann er inhabil. (- Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fast.)

(Anm: Bernt svarer: Må finne setterådmann når rådmann er inhabil. Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fast. Et vesentlig poeng er at innstillinger fra administrasjonen som klar hovedregel vil være avgjørende for utfallet av saken når det treffes vedtak i et politisk organ, skriver Jan Fridthjof Bernt. (kommunal-rapport.no 15.8.2017).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. (- I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon.)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. De menneskelige inngrepene i strandsonen er først og fremst knyttet til bygningsnært areal, men også dyrket mark, vei og jernbanelinjer påvirker strandsonen. Det øvrige arealet anses som potensielt tilgjengelig for allmenheten. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

- Kun 20 prosent av strandarealet i Asker er tilgjengelig. (- Oslofjordens friluftsråd mener kommunen bør jakte på ulovlige stengsler og kjøpe opp strandeiendommer.) (- Ifølge oversikten fra Statistisk sentralbyrå er 68,5 av landets strandareal tilgjengelig for allmennheten, mens pressområdet Indre Oslofjord har det motsatt.)

(Anm: Kun 20 prosent av strandarealet i Asker er tilgjengelig. 20 prosent av Askers strandlinje er tilgjengelig for allmennheten. Oslofjordens friluftsråd mener kommunen bør jakte på ulovlige stengsler og kjøpe opp strandeiendommer. Ifølge oversikten fra Statistisk sentralbyrå er 68,5 av landets strandareal tilgjengelig for allmennheten, mens pressområdet Indre Oslofjord har det motsatt. Der er kun 30 prosent tilgjengelig. Resten er beslaglagt hovedsakelig av boliger, men også noe dyrket mark, vei og jernbane. Bærum er med 33,6 prosent en av dem som har størst andel tilgjengelig areal, mens Asker bare har 19,9. Hurum har 30,1 prosent, mens Røyken er helt nede på 16,5. (…) LES OGSÅ: Her får eiendomsinvestoren bygge 13 meter fra strandlinjen (budstikka.no 10.7.2018).)

- Her får eiendomsinvestoren bygge 13 meter fra strandlinjen. (- Bøhler-familiens selskap kjøpte eiendommen for 20 millioner kroner. Nabo Kjell Øvrebø klaget på kommunens avgjørelse om tillatelse til riving og nybygg inn, men tapte slaget.)

(Anm: Her får eiendomsinvestoren bygge 13 meter fra strandlinjen. FØR OG ETTER: Bildet til venstre viser hvordan det gamle huset så ut. På det nye bildet til høyre er huset revet for å gi plass til et nytt bygg. Bærum kommune har gitt eiendomsinvestoren Erik Bøhler og familien dispensasjon til å rive og bygge nytt innenfor strandsonen på Snarøya. Det gamle huset fra 1800-tallet, som var ett av de eldste i dette området, er allerede revet. Bøhler-familiens selskap kjøpte eiendommen for 20 millioner kroner.Nabo Kjell Øvrebø klaget på kommunens avgjørelse om tillatelse til riving og nybygg inn, men tapte slaget. (budstikka.no 10.7.2018).)

- Hyttene er like store. Den ene ligger syv minutters gange fra sjøen. Den andre har strandlinje. Prisforskjell: 1,9 millioner. (- Bærum skiller seg tydelig ut som den dyreste sjøhyttekommunen i landet. De få sjøhyttene som finnes her, er fordelt på populære øyer i Oslofjorden.)

(Anm: Hyttene er like store. Den ene ligger syv minutters gange fra sjøen. Den andre har strandlinje. Prisforskjell: 1,9 millioner. – Du kan enkelt halvere prisen ved å flytte deg noen meter. idlig i juli presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) tall for hyttepriser i perioden 2014–2017. Bærum skiller seg tydelig ut som den dyreste sjøhyttekommunen i landet. De få sjøhyttene som finnes her, er fordelt på populære øyer i Oslofjorden. Av de mer «tradisjonelle» hyttekommunene ligger Tjøme øverst, tett fulgt av Fredrikstad, Kragerø og Lillesand.
Telemark er fylket med dyrest sjøhytter. Her ligger gjennomsnittsprisen på 4,7 millioner kroner. Vestfold er nest dyrest med en gjennomsnittspris på 4,6 millioner kroner.  (adressa.no 13.7.2018).)

- Kjøpte bolig for 158 millioner – tjente 81 millioner i fjor. (- For førstnevnte del av eiendommen er han avhengig av en dispensasjon fra reguleringsplanen. «Bygningssjefen er foreløpig skeptisk til slik dispensasjon», var svaret fra kommunen.)

(Anm: Kjøpte bolig for 158 millioner – tjente 81 millioner i fjor. Fredrik Halvorsen (44) bladde opp 158 millioner kroner for en eiendommen på Snarøya i fjor. Samtidig hadde investeringsselskapet han eier sammen med to andre et overskudd på nesten 243 millioner kroner. (…) LES OGSÅ: Kjøpte eiendom for 158 mill. – vil søke om å rive (…) Utbyttet dekker halve kjøpet Bare utbyttet tilsvarer altså halvparten av kjøpesummen på giganteiendommen han kjøpte for 158 millioner kroner. Eiendommen i Strømstangveien 1–3 på Snarøya er på 22,8 mål med 250 meter strandlinje. Eiendommen består av to bruksnummer, og Halvorsen ba i fjor høst om et møte med kommunen om riving og bygging av ny bolig på den ene delen av tomten og et nytt hus på den andre. For førstnevnte del av eiendommen er han avhengig av en dispensasjon fra reguleringsplanen. «Bygningssjefen er foreløpig skeptisk til slik dispensasjon», var svaret fra kommunen. (budstikka.no 12.7.2018).)

- Flyfoto avslørte Suzuki-gründerens ulovlige hyttebygging. - Det er svært alvorlig, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen.

(Anm: Flyfoto avslørte Suzuki-gründerens ulovlige hyttebygging. - Det er svært alvorlig, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. I 2010 fikk Suzuki-importør og mangemillionær Hans Ole Helling tillatelse fra kommunen til å rive en gammel hytte på tomten på Tjøme for å bygge en ny hytte som erstatning, skriver Tønsbergs Blad. I dag står den nye hytta ferdig bygd, med egen brygge, tennisbane og utsikt mot sjøen. Problemet er bare at hytta ble bygd for sent. Tillatelsen fra kommunen ble nemlig gitt 19. oktober 2010, og var gyldig i tre år frem i tid. Et flyfoto fra eiendommen fra 2015, viser imidlertid at verken rivingen eller byggingen var påbegynt fem år etter. (nettavisen.no 24.7.2018).)

(Anm: Hytten til Suzuki-importør Hans Ole Helling ligger godt synlig blant en rekke eksklusive hytter i idylliske Røssesund på Tjøme. Bygget luksushytte på overtid – risikerer riving. (dn.no 23.7.2018).)

- I omstridte byggesaker går byrådet til Frp og Høyre for å få flertall.

(Anm: I omstridte byggesaker går byrådet til Frp og Høyre for å få flertall. Plaza skal utvide med nytt høyhus. KFUM får fotballstadion på Ekebergsletta. Orkla bygger høyhus på Skøyen. De tre kritiserte prosjektene ble vedtatt med borgerlig bistand. (aftenposten.no 9.7.2018).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

– Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg.

(Anm: Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg. Arkitekt Rune Breili har tegnet mange av hyttene på Tjøme som det er blitt byggesaker av. Her med advokat Vibeke Hein Bæra på tomten til Dalsveien 57, et prosjekt som er stoppet. Byggingen på de to nabotomtene i bakgrunnen er ikke stanset. (dn.no 6.5.2018).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det grunnleggende i en rettsstat er at det skal være likhet for loven, dette for å hindre maktmisbruk.

(Anm: Mener høye verdier koblet med stor makt gir fare for korrupsjon. Plan og stedsutvikling. Lars M. Haugen varslet i 2015 politikere og administrative ledere om det han mente var forskjellsbehandling og «klokkeklare tegn på korrupsjon» i Tjøme kommune. Forskjellsbehandling har siden vært et tilbakevendende tema i Tjøme. – Det grunnleggende i en rettsstat er at det skal være likhet for loven, dette for å hindre maktmisbruk, sier Haugen, om bakgrunnen for hans engasjement i saken som nå er under gransking i Tjøme kommune. (kommunal-rapport.no 7.8.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ble varslet om mulig korrupsjon alt i 2015. Styring. Rådmannen i Tjøme har beordret full gransking av byggesaksavdelingen, etter påstander om tette bånd mellom et arkitektfirma og byggesakslederen, samt at han har hatt eget rådgivningsfirma. Granskingen er i gang, etter at kommunen i sommer mottok to henvendelser fra hytteeiere i Tjøme. Av brevene framkommer det blant annet at saksbehandlere i byggesaksavdelingen skal ha operert på begge sider av bordet i én og samme byggesak. Brevene beskriver to personer med svært nær kollegial relasjon i sine arbeidsforhold i et privat arkitektfirma og kommunens beslutningsprosess i byggesaker. (kommunal-rapport.no 7.8.2017).)

- Flere siktet for korrupsjon i Larvik-saken. Flere personer er siktet for korrupsjon i Larvik etter en større etterforskning av flere byggesaker som Økokrim og lokalt politi arbeider med.

(Anm: Flere siktet for korrupsjon i Larvik-saken. Flere personer er siktet for korrupsjon i Larvik etter en større etterforskning av flere byggesaker som Økokrim og lokalt politi arbeider med. I fjor suspenderte og anmeldte Larvik kommune en av sine byggesaksbehandlere, etter at politiet varslet om mannen som var under etterforskning for korrupsjon. Han ble siktet for grov korrupsjon. Nå er flere personer siktet i samme sakskompleks, skriver Dagens Næringsliv. (tb.no 12.10.2017).)

- Regjeringa forsvarer hemmelige millionavtaler på matjord: – Svakt. Flere mener opsjonsavtaler øker presset for å bygge ned matjord. (- Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene. Som ved Ikeas utbyggingsprosjekt i Vestby og en sak i Trondheim der Adresseavisen avslørte at en lokalpolitiker i et politisk møte diskuterte utbygging av et område der han selv hadde inngått en opsjonsavtale.)

(Anm: Regjeringa forsvarer hemmelige millionavtaler på matjord: – Svakt. Flere mener opsjonsavtaler øker presset for å bygge ned matjord. Regjeringa avviser et faglig råd om å forby de omstridte avtalene. (…) – Det er på tide å våkne, sier Else May Botten, stortingspolitiker for Ap. I forslaget til nytt statsbudsjett kom svaret på ei bestilling fra Stortinget om jordverntiltak. Der avvises et råd fra landbruksdirektoratet om å forby såkalte opsjonsavtaler på matjord. (…) Hun minner om at regjeringa er forplikta til å få ned takta på nedbygging av matjord i løpet av de neste tre åra. Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mener Ap «famler i blinde, som vanlig». - Les også: Millionkrig om matjorda presser bøndene - Les også: Advarer mot kinesiske oppkjøp av matjorda (…) De private avtalene om mulig, framtidig jordkjøp er ofte hemmeligholdte. Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene. De private avtalene om mulig, framtidig jordkjøp er ofte hemmeligholdte. Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene. Som ved Ikeas utbyggingsprosjekt i Vestby og en sak i Trondheim der Adresseavisen avslørte at en lokalpolitiker i et politisk møte diskuterte utbygging av et område der han selv hadde inngått en opsjonsavtale. Regjeringa vil ikke forby praksisen, blant annet fordi det kan gjøre det «vanskeligere å legge til rette for utbygging», ifølge budsjettforslaget. Les også: Kleppa vil forby opsjonsavtaler. (nrk.no 25.10.2017).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

-  Martin Kolberg: – Bekymringsfullt at mediene avdekker saker som selskaper og embetsverk skulle ha fanget opp.

(Anm: Martin Kolberg: – Bekymringsfullt at mediene avdekker saker som selskaper og embetsverk skulle ha fanget opp. Det har stormet rundt kontroll- og konstitusjonskomiteen og lederen Martin Kolberg (Ap). Kritikerne har mislikt komiteens rolle i en rekke av de store skandalene som delvis statseide selskaper har vært innblandet i, som DNBs skatteplanlegging, Telenors rolle i det korrupsjonsdømte selskapet Vimpelcom, men også Forsvarets salg av materiell. – Det er bekymringsfullt at disse sakene kommer til overflaten takket være mediene og ikke gjennom den kontrollen som selskapenes organer eller departementet som eier skal utføre, sier han. (aftenposten.no 19.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin.

(Anm: Forskningen måste nå fler än de närmast sörjande. Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin. Nu måste forskarna själva kliva fram bloggar Karin Meyer. Men det ansvaret kan inte enbart läggas på beslutsfattare, media och forskningsfinansiärer – även forskarsamhället måste ta steget ut och i större omfattning kommunicera runt sin forskning på ett sätt som är begripligt för fler än de närmast sörjande. (lakemedelsvarlden.se 1.6.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Folk mindre fornøyd med offentlige tjenester. (- Administrasjon. Folk flest er litt mindre fornøyd med de fleste tjenestene fra det offentlige, men biblioteket og brannvesenet får gode tilbakemeldinger.)

(Anm: Folk mindre fornøyd med offentlige tjenester. Administrasjon. Folk flest er litt mindre fornøyd med de fleste tjenestene fra det offentlige, men biblioteket og brannvesenet får gode tilbakemeldinger. Innbyggerne har litt dårligere inntrykk av over halvparten av tjenestene som er undersøkt, sammenlignet med i 2015. Det går fram av innbyggerundersøkelsen 2017, som ble lagt fram av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) onsdag. Bare seks av 44 tjenester får bedre tilbakemeldinger fra innbyggerne. Inntrykket av Forsvaret går mest tilbake. I 2015 ga innbyggerne 67 poeng til Forsvaret, mens de nå gir 60 av 100 poeng. De som bor i Trøndelag gir høyest score, mens de som bor i Nord-Norge gir lavest. (kommunal-rapport.no 21.6.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).(aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Da jeg forsto at en lobbyist i det skjulte ba Per Sandberg og hans statssekretær om tjenester, var min første reaksjon: «Er det i orden at det foregår på denne måten? Jeg synes i hvert fall ikke dette er ok.» Dette har stor allmenn interesse.

(Anm: Les hans historie: Svenske Per Sandberg (35) om de feilsendte e-postene: «Jeg fikk en guffen følelse». Man skulle jo tro at det bare er sånt som skjer på film. Men det skjedde meg. Her er min historie om hva som hendte da e-poster ment for fiskeriminister Per Sandberg havnet på min private Gmail. Jeg er en helt vanlig svensk familiemann fra Sør-Sverige, med hus og interessant jobb. Jeg har diskutert mye med min familie før jeg bestemte meg for å gjøre det jeg nå gjør. Jeg innser at mitt navn må ut i offentligheten, siden det var en utløsende faktor i hendelsesforløpet. (…) Da jeg forsto at en lobbyist i det skjulte ba Per Sandberg og hans statssekretær om tjenester, var min første reaksjon: «Er det i orden at det foregår på denne måten? Jeg synes i hvert fall ikke dette er ok.» Dette har stor allmenn interesse. (dagbladet.no 12.7.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Her har statssekretæren brutt alle regler. Han har mottatt dokumenter og ikke journalført dem. Først nå, i lang tid etter, er det gjort, sier stortingsrepresentant i næringskomiteen Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Han mener at man da kan lure på hvor mange andre som bruker den typen bakkanaler til regjeringen.

(Anm: Hemmelige e-poster til Per Sandberg på avveie. Kritikken hagler etter avsløring om hemmelige e-poster: - Brutt alle regler. Tross i at det er sommerferie, koker det blant politikere som ønsker å kommentere saken. (Dagbladet): Den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i NSL (Norske Sjømatsbedrifters Landsforening) ba i hemmelige e-poster om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg og hans statssekretær, Roy Angelvik. Avsløringen Dagbladet kom med tirsdag har skapt stort engasjement. - Her har statssekretæren brutt alle regler. Han har mottatt dokumenter og ikke journalført dem. Først nå, i lang tid etter, er det gjort, sier stortingsrepresentant i næringskomiteen Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Han mener at man da kan lure på hvor mange andre som bruker den typen bakkanaler til regjeringen. (dagbladet.no 13.7.2017).)

(Anm: Per Sandberg og det skjulte fremstøtet fra lakse-lobbyisten Frode Reppe. - Fikk hemmelig og børssensitiv informasjon fra fiskeriministerens statssekretær. Frode Reppe mistet jobben etter å ha gjort hemmelige framstøt mot politisk ledelsen i Fiskeridepartementet. I retten fortalte lobbyisten mer om hva som skjedde. (…) - Statssekretæren (Roy Angelvik) ringte og ga meg børssensitiv informasjon tre uker før avgjørelsen. Det var basert på tillit. Jeg fikk vite veldig mye som var konfidensielt fra politikere og andre, men jeg kunne ikke gå videre med det. Reppe forteller at Angelvik, tre uker før regjeringens beslutning var kjent, ga ham og NSL beskjed om at det skulle bli 13 produksjonsområder. Da Reppe spurte Angelvik om han kunne fortelle dette til noen, fikk han streng beskjed om å holde det hemmelig. (dagbladet.no 17.4.2018).)

(Anm: E-postsaken. Lobbyist mistet jobben etter skjulte fremstøt: - Jeg fikk den private mailadressen til Per Sandberg på kontoret hans. Lobbyisten som innrømmet skjulte fremstøt mot Per Sandberg: «Jeg hadde ikke den vanlige mailadressen hans». (dagbladet.no 17.4.2018).)

(Anm: E-postsaken: Per Sandbergs ekle fiskesuppe. Hvor lenge skal vi måtte vente på svar om Norges fiskeriminister deler ut sin private epost-adresse til lobbyister? Per Sandberg mener på ubestemt tid, skriver Geir Ramnefjell. (dagbladet.no 21.4.2018).)

(Anm: Hemmelige e-poster til Per Sandberg havnet på avveie. Nå hevder den mektige lobbyisten at han fikk adressen av Sandberg selv. - Fikk Sandbergs private epostadresse etter et møte i Nærings- og fiskeridepartementet. (Dagbladet): Det var Per Sandberg (Frp) som selv ga sin private e-postadresse til lakselobbyisten Frode Reppe, ifølge sistnevnte. Frp-toppen avviser påstandene. I sommer kunne Dagbladet avsløre at den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i NSL (Norske Sjømatsbedrifters Landsforening) i hemmelige e-poster ba om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans statssekretær, Roy Angelvik. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Lakselobbyisten som sendte Sandberg privat e-post hevder fiskeriministeren selv ga ham adressen. Lakselobbyist Frode Reppe hevder at fiskeriminister Per Sandberg ga ham sin private e-postadresse. Samtidig risikerer lobbyisten sparken. (…) Nå skriver fagbladet Fiskeribladet at Reppe, som er fagsjef i lobbyorganisasjonen Norske sjømatbedrifters landsforening, hevder at det var Sandberg selv som ga ham sin private epostadresse. Frode Reppes advokat Geir Hegle bekrefter dette overfor VG. Sandberg benekter på sin side opplysningene. Bladet skriver at de har dokumentasjon som underbygger advokatens påstand. Les også: Sandberg i fiskestrid: – Skjerp deg. (vg.no 2.9.2017).)

(Anm: Hevder Per Sandberg ga ham sin private epostadresse. Frode Reppe risikerer å bli sagt opp for å ha sendt to eposter til Sandbergs private epost-konto, der de ikke ville bli loggført. Nå hevder han adressen kom fra Sanderg selv. (dn.no 3.9.2017).)

(Anm: Lobbyist Frode Reppe: «Vi må finne en vei som ikke kan spores» Hemmelige e-poster til Per Sandberg på avveie. Den mektige lakselobbyisten Frode Reppe ba i hemmelige e-poster om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg og hans statssekretær, Roy Angelvik. PÅ AVVEIE: Flere e-poster en av sjømatnæringas mektigste lobbyister forsøkte å sende til fiskeriminister Per Sandberg (Frp), havnet på avveie. E-postene skulle være hemmelige. I dag kan Dagbladet gi et innblikk i den skjulte lobbyvirksomheten inn mot Fiskeridepartementet. (dagbladet.no 11.7.2017).)

- For oss utanforståande er det noko som skurrar, når vi ikkje lenger kan vere sikre på at det er korrekte opplysingar vi får gjennom dei ordinære nyheitskanalane.

(Anm: Odd Kristian Dahle. Informasjonsleiar for Fiskebåt – havflåtens organisasjon. Faktisk.no skal gi oss dei ekte og sanne nyheitene, der påstandar er sjekka og kontrollert opp mot faktiske opplysingar. Treng vi verkeleg ein eigen redaksjon til å gjere det? (…) For oss utanforståande er det noko som skurrar, når vi ikkje lenger kan vere sikre på at det er korrekte opplysingar vi får gjennom dei ordinære nyheitskanalane. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Oppdrettsnæringa: Per Sandberg: Jeg har ikke blitt påvirket!

(Anm: Per Sandberg, Fiskeriminister (Frp). Oppdrettsnæringa: Per Sandberg: Jeg har ikke blitt påvirket! Dagbladet antyder at noen få utvalgte kan påvirke politikere i det skjulte. Det å bli anklaget for korrupsjonslignende forhold er sterkt kost. Det gjør meg opprørt og forbannet. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. (- E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven.)

(Anm: Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. Og som forventet gyver Per Sandberg løs på oss. Hva skal du som statsråd gjøre når en avis avslører hemmelig kontakt på privat e-postadresse til deg selv og din statssekretær? En marerittaktig situasjon, vil de fleste tenke. E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven. Attpåtil kom de fra den mektige informasjonssjefen Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), og besto av angrep på forskningsmiljøer og - på toppen av det hele - med infosjefens uttrykkelige ønske om at kontakten ikke måtte kunne spores tilbake til oppdretterne. En slik skandale kan ta pusten fra selv de mest garvede politikere. Sukk og stønn i sommervarmen. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar.

(Anm: Regjeringen har fått kritikk for mangelfull åpenhet: – Vi er allerede i gang med oppryddingen. KOMMENTAR: Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Innsyn må gjøres enklere. (- Dersom kommunene legger bedre til rette, blir det mindre arbeidskrevende både å gi og få innsyn i dokumenter.)

(Anm: Leder. Innsyn må gjøres enklere. Kvaliteten på arkiveringen er ett forhold som har betydning for hvor mye tid kommunen bruker på å besvare innsynsbegjæringer, kunnskap og holdninger blant dem som vurderer dokumentene, et annet. Dersom kommunene legger bedre til rette, blir det mindre arbeidskrevende både å gi og få innsyn i dokumenter. (…) Kvaliteten på arkiveringen er ett forhold som har betydning for hvor mye tid kommunen bruker på å gi svar – kunnskap og holdninger blant dem som vurderer dokumentene, et annet. (kommunal-rapport.no 25.6.2017).)

- Også kommuneadvokatens journal er offentlig.

(Anm: Også kommuneadvokatens journal er offentlig. Bernt svarer. At et dokument inneholder opplysninger som er underlagt taushetsplikt, er ikke en hjemmel for å unnta hele dokument fra innsyn. Og det fjerner aldri plikten til journalføring, ei heller hos kommuneadvokaten. (kommunal-rapport.no 12.6.2017).)

– Brannsjef mener eksempelet illustrerer svak, norsk byggekontroll. (– BRANNFARLIG ISOLASJON. Den norske skolen ble bygget med brennbar isolasjon. – Ville brent raskere enn Grenfell Tower. (- I Norge er det strenge regler for bruk av brannfarlig isolasjon. Likevel har slike materialer havnet i veggene til en skole og i omsorgsboliger.)

(Anm: BRANNFARLIG ISOLASJON. Den norske skolen ble bygget med brennbar isolasjon. – Ville brent raskere enn Grenfell Tower. Brannsjef mener eksempelet illustrerer svak, norsk byggekontroll. Den tragiske brannen i Grenfell Tower i London har satt søkelyset på bruk av brannfarlig isolasjon i hele Europa. Også i Norge varsler myndighetene at de vil se på regelverket etter katastrofebrannen. I Norge er det strenge regler for bruk av brannfarlig isolasjon. Likevel har slike materialer havnet i veggene til en skole og i omsorgsboliger. (...) Liebe mener saken med Mæla skole illustrerer en stor svakhet: At byggherren selv er ansvarlig for å kontrollere om brannsikkerheten er god nok. – De overlater bukken til å passe havresekken, sier han. (tu.no 5.7.2017).)

–  Dårlig ledelse. Dårlige ledere skusler bort milliarder og gjør ansatte syke. (– Mange ingeniørbedrifter er preget av gammelmodig tenkning, advarer NTNTU-professor.)

(Anm: Dårlig ledelse. Dårlige ledere skusler bort milliarder og gjør ansatte syke. – Mange ingeniørbedrifter er preget av gammelmodig tenkning, advarer NTNTU-professor. –  Forbausende mange har en organisasjonsstruktur som henger igjen fra etterkrigstiden, fra en annen samfunnstid og en industriell økonomi. Langt fra det man vet fungerer i en moderne organisasjon, sier NTNU-professor Grethe Wennes. Norge taper milliarder på dårlig ledelse i store offentlige utbygginger, som vei- og tunnelutbygging. I USA gikk 112 millioner dollar fløyten for hver milliard dollar brukt på prosjekter, i en amerikansk undersøkelse. I tillegg kan lite støttende ledelse gjøre at sykefraværet skyter i taket, ifølge en norsk studie. (tu.no 6.7.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: DE HEMMELIGE KOREA-MILLIARDENE. «Det Statoil kaller kommersiell dialog er i realiteten et uforutsigbart tapssluk som påfører Norge store kostnader». Krever full åpenhet fra Statoil. (…) Bakgrunn: Statoil skal ha betalt hemmelige milliarder til koreanske verft for å få jobben gjort som avtalt (tu.no 7.7.2017).)

- Daniel Goleman: - Det betyr, og det er foruroligende, at i samfunnet generelt, er det slik at de som har makten har liten forståelse for hvordan beslutninger påvirker folk. Og jeg mener at det er et problem i samfunnet.

Skavlan (Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester.)
nrk.no/nett-tv 25.9.2015 (42:10)
(…) Daniel Goleman. (…) Du gjorde begrepet EQ verdenskjent. Med boken «Emotional intelligence». (…) Det finnes studier som viser at rike folk, eller folk med høy status, har lavere EQ. Det er litt urovekkende. Studien ble gjort ved University of California. Den viser at når to personer snakker sammen, og sosial status er svært ulik, følger den med høyest status mindre med på hva den andre sier. Den med lavest status følger nøye med. Det betyr, og det er foruroligende, at i samfunnet generelt, er det slik at de som har makten har liten forståelse for hvordan beslutninger påvirker folk. Og jeg mener at det er et problem i samfunnet. (...)

(Anm: Daniel Goleman (en.wikipedia.org).)

(Anm: Emotional intelligence (EI) or emotional quotient (EQ) is the ability of individuals to recognize their own and other people's emotions, to discriminate between different feelings and label them appropriately, and to use emotional information to guide thinking and behavior.[1] The term gained prominence in the 1995 book by that title, written by the author, psychologist, and science journalist Daniel Goleman. (en.wikipedia.org).)

- Over halvparten av landets kommuner mener det ikke er akseptabelt at deres ansatte ytrer seg kritisk om kommunen i media. 51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen. Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister.

(Anm: Ytringsfrihet for ansatte i kommunal sektor. Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet. Over halvparten av landets kommuner mener det ikke er akseptabelt at deres ansatte ytrer seg kritisk om kommunen i media. 51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen. Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Fafo finansiert av Fritt Ord. – Jeg er ikke overrasket over funnene. Det er tilsvarende i tidligere undersøkelser. Men det oppsiktsvekkende er de ambivalente følelsene ledere har til temaet, sier Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (frifagbevegelse.no 28.6.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Mot til å utfordre. (- Sterkere mot til å utfordre eget departement og resten av offentlig sektor. Det er en klar målsetting for lederen i direktoratet som skal være spydspiss for omstilling og fornying i offentlig forvaltning.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Mot til å utfordre. Sammendrag. Sterkere mot til å utfordre eget departement og resten av offentlig sektor. Det er en klar målsetting for lederen i direktoratet som skal være spydspiss for omstilling og fornying i offentlig forvaltning. Stat & styring 02 / 2017 (Volum 26) Side: 44-45.)

(Anm: Når embetsmenn svikter. Forvirringen rundt politimester Geir Gudmundsen viser hvor kort man er kommet i staten når det gjelder å stille ledere til ansvar. Selvsagt skal Gudmundsen slutte, ikke fordi han har brutt en lov, men sviktet som leder, skriver redaktør Magne Lerø. (dagensperspektiv.no 26.6.2015).)

(Anm: Politimester renvasket av Riksadvokaten i Monika-saken. Tidligere politimester Geir Gudmundsen i Hordaland blir renvasket av Riksadvokaten, som mener han ikke kan klandres for politiskandalen i Bergen, skriver Dagbladet. (…) Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten. Han har nå fått en toppstilling i Interpol – den internasjonale politiorganisasjonen i Lyon i Frankrike. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Nissen ble med. Store endringer i politi og statsforvaltning ble krevd etter 22. juli 2011. Men det meste er som før, tross organisatoriske endringer, skriver Gudleiv Forr. (dagbladet.no 15.7.2015).)

- Ettersom tida går blir jeg mer klar over og redd for at historien hviskes ut. Ordene om mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet er blitt glemt. Vi står ribbet igjen med en fordreid idé om hva aldri mer naivitet betydde og betyr.

(Anm: Renate Tårnes, Overlevende etter 22. Juli og generalsekretær i AUF. 22. juli: Fortellingen og lærdommen etter 22. Juli. Min største frykt er at vi ikke ønsker å fortelle historien riktig. (…) Ettersom tida går blir jeg mer klar over og redd for at historien hviskes ut. Ordene om mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet er blitt glemt. Vi står ribbet igjen med en fordreid idé om hva aldri mer naivitet betydde og betyr. For selv om ingen andre enn terroristen står ansvarlig for massemordene i regjeringskvartalet og på Utøya så deles tankene bak angrepet av mange. Og hvordan har vi håndtert det som nasjon og enkeltmennesker? I løpet av de siste ti årene har beskrivelser og utsagn som tidligere ville blitt kategorisert som rasistiske eller ekstreme ytringer blitt normen i sosiale medier hos enkeltpersoner, men også hos høytstående politikere. Vi ser kommentarfelt flomme over av hat, og vi ser at det får lov til å stå. Verre enn det, det får stå uimotsagt. (dagbladet.no 22.7.2017).)

(Anm: Riksrevisoren: Regjeringen prøvde å stanse kritikk av terrorarbeid. Forsvarsdepartementet forsøkte ifølge VG å få Riksrevisjonen til å endre konklusjonene i en rapport som kommer med kritikk av arbeidet etter 22. juli-terroren. (…) – De kom med et nytt utkast som ville forandret Riksrevisjonens konklusjoner. Det er ikke akseptabelt, sier han til VG. (dagsavisen.no 21.2.2017).)

– Nå blir handicapbassenget på Sørenga bad vasket. (– Det er selvfølgelig bra at noe endelig blir gjort, men det er urovekkende at det må et presseoppslag til for at kommunen skal ordne opp, sier han.)

(Anm: Nå blir handicapbassenget på Sørenga bad vasket. Etter sterkt press begynner Oslo kommune vaskingen av handicapbassenget ved Sørenga allerede imorgen - torsdag. (…) – Lovlig sent tiltak, mener Høyre. Tiltaket kommer imidlertid for sent, mener flere politikere. Blant dem er leder for Oslo Høyres bystyregruppe, Eirik Lae Solberg. – Det er selvfølgelig bra at noe endelig blir gjort, men det er urovekkende at det må et presseoppslag til for at kommunen skal ordne opp, sier han. – Det er også lovlig sent – tiltak skulle vært klare tidlig i juni så alle innbyggerne i byen hadde hatt mulighet til å bruke fasilitetene, sier han. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Det vil ta 200 år å skifte ut alle kloakkledningene i Akershus med dagens fornyelsestakt.

Kommuner får kloakkrefs
nrk.no 7.1.2010
Det vil ta 200 år å skifte ut alle kloakkledningene i Akershus med dagens fornyelsestakt.

Et avløpsrør har i snitt en levealder på 80-100 år. Nå får flertallet av Akershus-kommunene refs fra Fylkesmannen for sommel med utskiftingen.

Fylkesmannen er imidlertid fornøyd med innsatsen i kommunene Ås, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Lørenskog og Oslo. (...)

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet.

(Anm: Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet. I 2016 ble cirka 230 av totalt 37 400 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut, tilsvarende 0,62 prosent. Fortsetter dagens fornyelsestakt vil det ta nærmere 160 å fornye hele spillvannsnettet. (ssb.no 26.6.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko.

(Anm: Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein. (…) Hemmelig rapport fra 2013 med kraftig kritikk av Oslos drikkevanns-sikring (aftenposten.no 30.6.2016).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur

Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede
aftenposten.no 6.1.2013
Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes.

Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad.

Bakgrunnen for Unio-lederens karakteristikk er en fersk undersøkelse blant et representativt utvalg yrkesaktive nordmenn. Her går det frem at arbeidstagerne er relativt delt i spørsmålet om hvem deres nærmeste sjef er mest lojal overfor.

Samtidig er det tydelige forskjeller, avhengig av om man arbeider i private bedrifter eller i offentlig sektor.

Dette viser resultatene:

  • 45 prosent av norske arbeidstagere, sett under ett, mener nærmeste sjef først og fremst har sin lojalitet hos de ansatte, mens 35 prosent mener sjefen er mest lojal overfor nærmeste overordnede.
  • Når svarene deles opp etter sektor, ser bildet slik ut: I offentlig sektor svarer 40 prosent av de yrkesaktive at deres egen sjef i første rekke har sin lojalitet hos nærmeste overordnede, mens tilsvarende andel er 32 prosent blant ansatte i privat sektor.

Urovekkende
– Det er urovekkendet at de ansatte i stat og komme opplever en mer autoritetstro form for ledelse enn arbeidstagere i det private. Dette tyder på at det i offentlig sektor har utviklet seg en lydighetskultur i større grad enn i næringslivet, mener Anders Folkestad. Han tror noe av bakgrunnen for denne utviklingen er innføring av nye ledelsesmodeller i det offentlige, der man er gått bort fra tanken om at nærmeste leder er den fremste blant likemenn. I stedet har man satset på såkalte managementkulturen, som legger stor vekt på målstyring og mindre vekt på de ansattes medvirkning. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Mange psykopater i lederstillinger.

(Anm: – Mange psykopater i lederstillinger. (…) Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (nrk.no 19.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner.

(Anm: Psykopaten snur ikke bare på sine egne intensjoner, men også på dine! Når filosofer skal beskrive manipulative teknikker, snakker man gjerne om forbytting av intensjoner. For eksempel kan en bedriftsleder forsvare høy lønn med samfunnsnytten ved å tiltrekke seg de beste, i stedet for å si at han eller hun har lyst på høy lønn; en tenåring begrunner sitt ønske om ny jakke med at det er viktig for å ikke «bli utenfor», i stedet for å si at «hun har lyst på den». Når vi er i situasjoner der våre egoistiske motiver styrer, er det lett for at vi kommer i forsvar, og dermed fremstiller vi våre ønsker i et mer politisk korrekt lys. Psykopaten er en mester i å snu på tingene, og alt han eller hun gjør blir begrunnet ut fra rent idealistiske motiver. (psykopaten.no 5.1.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016)).)

- Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Offentlighet om forvaltningens arbeid er viktig i et demokrati. Grunnloven § 100 fastsetter rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

(Anm: Praktiseringen av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning har alvorlige mangler. ​Mange departementer og statlige virksomheter praktiserer ikke god nok arkivering og mulighet for innsyn. – Få andre land har lovfestet en så omfattende offentlighet og rett til innsyn i dokumenter, men det svikter i praktiseringen. (riksrevisjonen.no 30.5.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Offentlighet om forvaltningens arbeid er viktig i et demokrati. Grunnloven § 100 fastsetter rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Forvaltningen skal gi alle mulighet til å kontrollere saksbehandlingen og delta i demokratiske prosesser. Dette forutsetter at dokumenter arkiveres og journalføres. God arkivering og forvaltning av informasjon bidrar også til effektiv drift. Dokument 3:10 (2016-2017) Overlevert Stortinget 30.05.2017. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Jernbaneinvesteringene har ikke vært styrt godt nok med sikte på løpende forbedring av togtilbudet. For at de store jernbaneinvesteringene skal bidra best mulig til kortere reisetider, flere avganger og bedre forutsigbarhet, må også tiltak som nye kryssingsspor og anlegg for å snu og parkere tog være en del av planleggingen. − Bedre samordning med disse mindre tiltakene, og endringer i ruteplanen, kunne gitt bedre togtilbud tidligere, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 8.6.2017).)

- Riksrevisjonen: Stortinget brøt egne regler for anskaffelser

Riksrevisjonen: Stortinget brøt egne regler for anskaffelser
dagbladet.no 6.6.2017
Stortinget brøt statens eget anskaffelsesregelverk i den omstridte byggesaken, ifølge Riksrevisjonen. Stortingspresidenten tar kritikken på alvor.

Riksrevisjonens rapport om det mye omtalte byggeprosjektet ble oversendt Stortinget og lagt fram tirsdag.

- Vi ser det som problematisk at Stortingets administrative ledelse ikke har fulgt statens eget anskaffelsesregelverk, sier nestleder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i riksrevisorkollegiet.

Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at det var "betydelige svakheter i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet". I statsbudsjettet for 2017 ble kostnadsrammen for prosjektet økt fra 1,4 til 1,8 milliarder kroner.

- Uavhengig av de feil som måtte være gjort av leverandørene, er svakheter i Stortingets egen oppfølging av prosjektet en viktig årsak til den kraftige kostnadsøkningen, sier Schjøtt-Pedersen. (…)

(Anm: Riksrevisjonen: Stortinget brøt statens innkjøpsregler. Stortingets administrative ledelse har ikke fulgt statens eget anskaffelsesregelverk, mener Riksrevisjonen etter granskinga av kostnadsmellen på 700 millioner kroner. (nrk.no 6.6.2017).)

 - Høyre-topp: En statsråd som hadde opptrådt slik, hadde måttet gå.

- Høyre-topp: En statsråd som hadde opptrådt slik, hadde måttet gå
nettavisen.no 6.6.2017
Stortingspresidenten får knallhard kritikk fra egne rekker.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) og øvrig ledelse og presidentskap er i hardt vær etter dommen fra RIksrevisjonen.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) er ikke nådig mot partikollega Olemic Thommessen, skriver Dagens Næringsliv (DN). (…)

(Anm: Lundteigen: - Stortingets ledelse må gå av. Sp-politikeren krever hoderulling etter byggeskandalen på Stortinget. BEKYMRET: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) frykter for Stortingets tillit dersom ingen går av etter byggeskandalen på Stortinget. (nettavisen.no 6.6.2017).)

- Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner?

(Anm: Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner? Dette er historien om hvordan et byggeprosjekt styrt av landets øverste folkevalgte ble 25 ganger dyrere på fem år. Hva var det egentlig som skjedde? (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Hvor mange liv har en stortingspresident? Hvis du skal kritiseres for 700 millioners budsjettsprekk er timing viktig. (dn.no 4.7.2017).)

- Kassen var bunnskrapt i oktober. (- Siste dag før Stortinget tok juleferie, den 20. desember, gikk Olemic Thommessen på talerstolen og sa «prosjektet videreføres med samme kostnadsramme som ved fjorårets budsjettbehandling», altså 1,8 milliarder kroner.)

(Anm: Kassen var bunnskrapt i oktober. Avgått stortingsdirektør Ida Børresen sier regnskapstallene fra oktober viste at pengene var i ferd med å bli brukt opp. 20. desember sa stortingspresident Olemic Thommessen (H) at pengene holdt. (…) Siste dag før Stortinget tok juleferie, den 20. desember, gikk Olemic Thommessen på talerstolen og sa «prosjektet videreføres med samme kostnadsramme som ved fjorårets budsjettbehandling», altså 1,8 milliarder kroner.  (…) Det har vært flere kostnadssprekker, det siste kostnadsanslaget er på 2,3 milliarder kroner. (dn.no 16.2.2018).)

- Keshvari om kostnadssprekken på Stortinget: – Vi er nødt til å gå noen runder.

(Anm: Keshvari om kostnadssprekken på Stortinget: – Vi er nødt til å gå noen runder. Det kan på nytt spøke for stortingspresident Olemic Thommessen (H) etter enda større kostnadssprekk i byggeskandalen på Stortinget. I sommer serverte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité flengende kritikk av stortingspresident Olemic Thommessen (H) for kostnadssprekken i Stortingets mye omtalte byggeprosjekt. (…) For tre år siden var det anslått at prosjektet ville koste 1,1 milliarder. Året etter, i 2016, ble anslaget økt til 1,8 milliarder, og nå ligger det an til enda en justering, skrev Dagens Næringsliv tirsdag. Da opererte avisen med et anslag på 2 milliarder kroner, men nå kan det altså se ut til at sluttsummen blir enda større. (aftenposten.no 15.2.2018).)

- Olemic Thommessen (H) får sviende kritikk, men blir sittende.

(Anm: Olemic Thommessen (H) får sviende kritikk, men blir sittende. Det blir ikke flertall i Stortinget for mistillit mot Stortingets president, Olemic Thommessen, men Sp og SV kommer til å stemme for mistillit mot presidentskapet etter byggeskandalen. (…) Kritikken har imidlertid den sterkeste ordlyden komiteen kan komme med uten å kreve at stortingspresidenten må gå. Overskridelsen er på ca. 700 millioner kroner for prosjektet. Stortinget er byggherre, og det var Stortinget som ba Riksrevisjonen om å undersøke kostnadsoverskridelsene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Michael Tetzschner: – Dette er et oppgjør med en uansvarlig arbeidsform. Nestleder i kontrollkomiteen Michael Tetzschner (H) og lederen Martin Kolberg (Ap) er enig om hard kritikk, men ikke mistillit mot Stortingets president Olemic Thomessen. (…) Stortingets kontrollkomité har behandlet Riksrevisjonens rapport om byggeskandalen Prinsens gate 26. Rapporten inneholder en betydelig uenighet mellom Riksrevisjonen og presidentskapet om en rekke forhold rundt prosjektet og årsakene til overskridelsene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

- Mener stortingspresidenten må gå av etter byggesprekk.

(Anm: Mener stortingspresidenten må gå av etter byggesprekk. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen mener presidentskapet på Stortinget ikke har gjort jobben sin, etter at byggeprosjektene utenfor Stortinget har sprukket med 700 millioner kroner og fått en prislapp på 1,8 milliarder. Riksrevisjonen konkluderer med at byggeprosjektet «har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter». (tv2.no 6.6.2017).)

(Anm: Feller knusende dom over presidentskapet. Kontrollkomiteens dom over Stortingets presidentskap er knusende. En samlet komité konkluderer med at presidentskapet har opptrådt «sterkt kritikkverdig».Stortingets presidentskap, med stortingspresident Olemic Thommessen i spissen, får krass kritikk. (dn.no 16.6.2017).)

(Anm: Stortingspresidenten får krass kritikk etter byggeskandale. Men stortingspresident Olemic Thommessen (H) får fortsette i jobben. SV og Sp krevde avgang. I møtet fremmet SV forslag om mistillit mot Thommessen. (…) MDG: - Gjort en rekke feil. Men ingen av de andre partiene som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, støttet mistillitsforslaget. Vi kommer ikke støtte mistillit. Det viktigste i denne saken er ikke at vi tar kverken på presidenten eller at vi på Stortinget skal drive med en intern blame-game, men at Stortinget forteller det norske folk at det tar sterk selvkritikk for den altfor dårlige behandlingen av folkets penger, sier MDGs talsperson, Rasmus Hansson, til Nettavisen. Hansson mener rutinene og ansvarsfordelingen nå må gjennomgås. (nettavisen.no 16.6.2017).)

- Samtidig som deres eget byggeprosjekt kom ut av kontroll, har nasjonalforsamlingen ansatt egen huskonditor, brukt 2,4 millioner på ny visuell profil og kjøpt en maskin som kan printe visittkort med gullfarger.

(Anm: Mens byggeprosjekt sprakk med 2400 prosent, ansatte Stortinget konditor og brukte 1,6 mill. på gullvisittkort-maskin. Samtidig som deres eget byggeprosjekt kom ut av kontroll, har nasjonalforsamlingen ansatt egen huskonditor, brukt 2,4 millioner på ny visuell profil og kjøpt en maskin som kan printe visittkort med gullfarger, skriver DN. Aftenposten fortalte nylig historien om hvordan Stortingets byggeprosjekt har utviklet seg fra å koste 70 millioner til å kreve minst 1800 millioner kroner fra fellesskapet. (aftenposten.no 2.7.2017).)

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Egen konditor, egen fotograf, visittkort i gull, byggeskandale: Når makta kler seg som en politisk påfugl. Stortingets ledelse har mistet kontakten med norsk virkelighet. (dagbladet.no 5.7.2017).)

(Anm: DAGENS NÆRINGSLIV. En egen stortingskonditor ble ansatt i september i fjor, blant annet for å lage franske makroner. FAKTISK HELT FEIL (faktisk.no 6.7.2017).)

(Anm: Ida Børresen, Stortingets direktør. Debatt: Stortingets pengebruk. FEIL OM MAKRONER: Dagbladet tar feil når de lederplass onsdag 5. juli 2017 polemiserer over Stortingets pengebruk, skriver Stortingets direktør. Dagbladet henfaller til det lavmål å bygge sin leder på uriktige opplysninger. Bakeren har ikke bakt en eneste makron etter at han ble tilsatt. lederplass onsdag 5. juli 2017 polemiserer Dagbladet over Stortingets pengebruk. Dagbladet henfaller til det lavmål å bygge sin leder på uriktige opplysninger publisert i Dagens Næringsliv, feil som allerede er korrigert. (dagbladet.no 12.7.2017).)

- Stortingsdirektørens omkamp med Stortinget bør opphøre.

(Anm: Stortingsdirektørens omkamp med Stortinget bør opphøre | Martin Kolberg (Ap), leder, Michael Tetzschner (H), nestleder og Helge Thorheim (Frp), 2. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Stortingsdirektør Ida Børresen forklarer kostnadseksplosjonen til Stortingets byggeprosjekt som om det har vært rammet av uforutsette naturkatastrofer. Realiteten er elendige styring, valg av kompliserte løsninger og manglende oppfølging. Stortingets direktør, Ida Børresen, skriver 17. juli om Aftenpostens omtale av byggesaken hun har hatt administrativt ansvar for. Hun mener avisen «formidler upresis og feil informasjon om Stortingets byggeprosjekt». Hva som skulle være upresist eller feil, fremkommer ikke. Derimot bruker Børresen innlegget til å gjenta forklaringer som Riksrevisjonen tidligere har avvist. Les historien om Stortingets byggeprosjekt som ble 25 ganger dyrere på fem år. Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner? (aftenposten.no 24.7.2017).)

- Stortingspresidenten nekter å kommentere striden på Stortinget. «Et demokratibrudd», sier statsviter.

(Anm: Stortingspresidenten nekter å kommentere striden på Stortinget. «Et demokratibrudd», sier statsviter. Etter det Aftenposten erfarer, kjente stortingspresident Olemic Thommessen (H) til direktør Ida Børresens innlegg om Stortingets byggeprosjekt før det kom på trykk i Aftenposten. – Dette gjør at stortingspresidenten må ha stilt seg bak innlegget, sier statsviter. – Det er etter mitt skjønn viktig at Stortingets presidentskap og president klargjør om det innlegget direktøren har skrevet, også er presidentskapets oppfatning, sier Martin Kolberg (Ap), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Aftenposten har gjentatte ganger de siste to døgnene forsøkt å få svar fra stortingspresident Olemic Thommessen (H). (aftenposten.no 25.7.2017).)

- Disse seks spørsmålene vil ikke stortingspresidenten svare direkte på.

(Anm: Disse seks spørsmålene vil ikke stortingspresidenten svare direkte på. – Stiller du deg bak Stortingets direktør og hennes virkelighetsforståelse av byggesaken? er blant spørsmålene stortingspresident Olemic Thommessen (H) har fått fra Aftenposten. «Vanvittig», «hårreisende» og «demokratibrudd» var blant ordene Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, brukte tirsdag. (aftenposten.no 28.7.2017).)

(Anm: Kolberg: – Oppfatter svaret som at stortingspresidenten ikke stiller seg bak Stortingets direktør. Toppene i kontrollkomiteen mener at stortingspresident Olemic Thommessen (H) har kommet med en avklaring etter den såkalte omkampen til Stortingets direktør Ida Børresen, men de legger ikke ned stridsøksen. Martin Kolberg har lest e-posten som stortingspresident Olemic Thommessen (H) har sendt til Aftenposten. – Helt nødvendig at han understreker at Stortingets vedtak står fast, sier Ap-politikeren til Aftenposten. (aftenposten.no 29.7.2017).)

- Tror Stortingets byggeskandale kan ende med å koste over 2 milliarder kroner - minst 28 ganger mer enn først planlagt. (- Samtidig hemmeligholder Stortingets ledelse sentrale dokumenter om prosjektets risiko.

(Anm: Tror Stortingets byggeskandale kan ende med å koste over 2 milliarder kroner - minst 28 ganger mer enn først planlagt. Kontrollkomiteens nestleder regner med at Stortingets byggeprosjektsmell vil forverres ytterligere. Samtidig hemmeligholder Stortingets ledelse sentrale dokumenter om prosjektets risiko. Aftenposten har tidligere fortalt historien om hvordan Stortingets byggeprosjekt i løpet av fem år ble 25 ganger dyrere. (aftenposten.no 5.7.2017).)

(Anm: Stortinget stevner Multiconsult for 125 millioner kroner. Stortinget stevner rådgivningsselskapet Multiconsult etter det de mener er omfattende mislighold i forbindelse med Stortingets byggeprosjekt. (dn.no 8.12.2017).)

- Statsminister Erna Solberg lovet å føre en ansvarlig oljepengebruk. Etter fire år har hun brukt 250 milliarder mer enn forgjengeren. Nå kommer innstramningen.

(Anm: Har brukt 759 milliarder oljekroner – 250 milliarder mer enn forgjengeren. Statsminister Erna Solberg lovet å føre en ansvarlig oljepengebruk. Etter fire år har hun brukt 250 milliarder mer enn forgjengeren. Nå kommer innstramningen. (…) – Det er ekstremt ansvarlig å bruke penger for å sørge for at folk ikke går arbeidsledige, at omstillingen i norsk næringsliv blir slik at vi har penger til forskning og utvikling i vanskelige økonomiske tider, svarer statsminister Erna Solberg. Hun avviser at regjeringen under hennes ledelse har brukt for mye oljepenger. (…) Kan ikke fortsette. Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, vil ikke karakterisere oljepengebruken til regjeringen som uansvarlig, men sier at det ikke er bærekraftig på sikt. (dn.no 2.8.2017).)

- Professor reagerer på stortingspresidentens fest: – En veldig farlig gråsone.

(Anm: Professor reagerer på stortingspresidentens fest: – En veldig farlig gråsone. Brukte nær 170.000 på fest hjemme hos stortingspresidenten: Idrettsforbundet: Det var stortingspresidentens initiativ. Stortingspresidenten: Det var idrettsforbundets initiativ (aftenposten.no 28.6.2017).)

(Anm: Stortingspresidenten inviterte til fest - Idrettsforbundet tok regningen. Under ungdoms-OL på Lillehammer ble det arrangert to middager hjemme hos stortingspresident Olemic Thommessen (H). Regningen betalte Norges idrettsforbund. ULLEVAAL: Blant bilagene som Norges idrettsforbund (NIF) på tirsdag gjorde tilgjengelig for offentligheten kommer det frem at stortingspresident Olemic Thommesen ved to anledninger arrangerte middag for nasjonale beslutningstagere, IOC-medlemmer, lokale beslutningstagere, representanter fra det norske og det danske kongehuset. Regningen på 168.393 kroner betalte Norges idrettsforbund. (aftenposten.no 28.6.2017).)

– Det er så mye jåleri på Stortinget for tiden at jeg blir helt matt, sier Per Olaf Lundteigen (Sp) oppgitt. (– Dette er nok toppen av et isfjell. Disse eksemplene er et symptom på noe mer.)

(Anm: Lundteigen om visittkort med gullskrift: Det er så mye jåleri på Stortinget for tiden! Flere folkevalgte mener Stortingets administrasjon må skjerpe seg for å unngå å bli oppfattet som jålete og slepphendte med offentlige midler. – Det er så mye jåleri på Stortinget for tiden at jeg blir helt matt, sier Per Olaf Lundteigen (Sp) oppgitt. Han mener mandagens sak om Stortingets stadig økende antall ansatte, antall ledere og driftsutgifter, viser en usunn kultur i nasjonalforsamlingen. – Dette er nok toppen av et isfjell. Disse eksemplene er et symptom på noe mer. Ledelsen på Stortinget må bli mye hardere i klypa. Nå har de fjernet seg for mye fra det som er god og effektiv ledelse av Stortinget, sier Lundteigen til VG. Få med deg: Stortinget om egen president: Handlet sterkt kritikkverdig (vg.no 3.7.2017).)

- Stortingspresidentens OL-middag Lillehammer. Arrangerte VIP-middager i stortingspresidentens private bolig, leide inn sønnen til å underholde. Idretten betalte.

(Anm: Stortingspresidentens OL-middag Lillehammer. Arrangerte VIP-middager i stortingspresidentens private bolig, leide inn sønnen til å underholde. Idretten betalte. (…) Én av de innleide musikerne var Olemic Thommesens egen sønn, Mons Michael Thommesen. - NIF hadde ansvaret for hele programmet, og dermed også for underholdningen der sønnen spilte, sier Røine til Dagbladet. - Hva var begrunnelsen for å leie inn sønnen til hans eget hjem? - Det hadde noe med, vil jeg tro, at siden middagen var i hans private hjem var det litt spesielt at det var han som underholdt sammen med sine musikerkolleger. Det var ikke noen annen begrunnelse, i hver fall. (…) Thommesen selv nekter også for å ha påvirket valget av artist på hjemmearrangementet: –Arrangementet ble i sin helhet bekostet av Norges idrettsforbund. Dette var tydelig avtalt på forhånd. (dagbladet.no 28.6.2017).)

- Se, en (tidligere) politiker som får skryt fra pressen: Per Kristian Foss får Flaviusprisen for åpenhetskamp.

(Anm: Se, en (tidligere) politiker som får skryt fra pressen: Per Kristian Foss får Flaviusprisen for åpenhetskamp. Fikk heder fra mediene under Adresseavisens jubileumsfest i Trondheim tirsdag kveld. Riksrevisor Per-Kristian Foss fikk tirsdag kveld Flaviusprisen fra Norsk Presseforbund, for sin innsats for åpenhet i forvaltningen. Prisen ble delt ut under et arrangement på Byscenen i Trondheim, hvor Adresseavisen feirer 250 år med en samlet norsk mediebransje på besøk. Og Foss fikk gode ord fra bransjen: - Han har jevnlig og i flere saker gått hardt ut og kritisert forvaltningen for manglende innsyn, sier juryen. Se hele begrunnelsen under. (medier24.no 13.6.2017).)

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja