MinTankesmie

- Svinedyr regjering?

- Sanner jukser med tall
nettavisen.no 8.6.2011
Kommunalministeren avviser at det har vært en sterk økning i byråkratiet under dagens regjering.

- Høyre-nestleder Jan Tore Sanner jukser med tall, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Bakgrunnen er statistikk som forteller at det i fjor gikk med over seks milliarder kroner mer til overordnet kommunal administrasjon enn det som var tilfelle i 2002. I 2010 var disse utgiftene på 22,8 milliarder kroner. Høyre-nestleder Jan Tore Sanner skryter av at administrasjonsutgiftene flatet ut og sank litt under Bondevik II-regjeringen. (...)

Tjener 700.000 kroner
Tidligere onsdag skrev Porsgrunn Dagblad om sine toppbyråkrater som tjente over 700.000 kroner i året.

Lønnsvinneren ble Ingrid Kåss som er ansvarlig for helse og velferd. Hun hadde i utgangspunktet den laveste lønna av de fem kommunalsjefene.

Med en økning på 39.000 kroner får hun en årslønn på 701.000 kroner – etterbetalt fra 1. januar. (...)

Byråkratiet koster milliarder av kroner
nettavisen.no 8.6.2011
- Alle lurer på hvor det blir av pengene, sier Høyre-nestleder Jan Tore Sanner.

Det kommunale byråkratiet har økt med over seks milliarder kroner siden den rødgrønne regjeringen tok over i 2005. (...)

23 milliarder
Han viser til et ferskt svar fra finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) hvor det går fram at det gikk med 16,4 milliarder kroner til overordnet kommunalt byråkrati i 2005. Disse utgiftene lå på 22,8 milliarder i fjor.

- Under Bondevik II-regjeringen flatet kommunesektorens administrasjonsutgifter ut og gikk litt ned på slutten, sier stortingsrepresentanten fra Høyre.

Sanner mener at det er lokalpolitikerne selv som må ta hovedansvar for pengebruken i kommunene, men han hevder også at regjeringen har en viss skyld ut fra signaler som sendes. (...)

- De slår inn åpne dører
dn.no 3.11.2009
Etter at sentralbanksjef Svein Gjedrem i forrige uke uttalte at risikoen for en utvikling i retning av hollansk syke er tilstede i norsk økonomi, har flere norske næringslivstopper kommentert den kraftige økningen i offentlige utgifter her til lands. (...)

En mer sikker og rasjonell drift
WENCHE LYNGHOLM, statssekretær (SV)
aftenposten.no 15.10.2008
Aftenposten er på lederplass 13. oktober opptatt av styringens pris. Avisen er betenkt over at prisen for å drive byråkratiet har økt siden den rødgrønne regjeringen overtok makten, at det er blitt flere ansatte og at dette fører til at man må bygge flere kontorer for å gi de ansatte nok plass.

Trond Giske henges ut som versting med en økning på hele 38 ansatte i Kultur- og kirkedepartementet fra 2007 til 2008. Dette er et tall Aftenposten har brukt før, men som er helt feil. Det riktige tallet er fem personer, noe avisen korrigerte lørdag, men på så bortgjemt plass at lederskribenten åpenbart ikke har fått øye på det. (...)

Styringens pris
Leder
aftenposten.no 13.10.2008
Hvor mye må vi betale for å bli regjert over? Spørsmålet er blitt reist etter at det ble klart at prisen for å drive byråkratiet i regjeringskvartalet har økt siden den rødgrønne regjeringen overtok. Den statsråden som har forsynt seg best, er Trond Giske. I år er han sjef for 38 flere enn han var i fjor. Tilsammen i alle departementene ble det ansatt 145 flere byråkrater i fjor. Det høres unektelig mye ut, ikke minst med tanke på hvordan forskjellige statlige etater skriker etter flere hoder, uten å få dem.

I 2006 var driftsutgiftene 5130 millioner kroner. I år blir de på 5790 millioner, og til neste år er det budsjettert med 6230 millioner. Finansdepartementet avviser at økningen er særlig større enn lønns- og prisutviklingen. (...)

Svinedyr regjering
aftenposten.no 10.10.2008
Kostnadene for å drive byråkratiet i regjeringskvartalet i Oslo har økt med 1,1 milliard kroner siden Bondevik-regjeringen gikk av.

Neste år kommer byråkratiregningen på 6,2 milliarder kroner. Dette til tross for at de rødgrønne har hatt som en klar målsetning å gjøre forvaltningen mer effektiv.

- Stoltenberg-regjeringen har lagt seg flat for fagbevegelsens motstand mot endringer. Men jeg er likevel overrasket over at det skal ha blitt så mye dyrere å drive departementene siden vi forlot regjeringskontorene, sier Høyres Per-Kristian Foss. (...)

- Informasjon er makt

Informasjon er makt
PER ANDERS MADSEN, redaktør
aftenposten.no 21.5.2011
GRÅSONE. Salgsagent eller byråkrat? Spørsmålet må stilles på nytt når olje- og energiministeren nå skal få ny kommunikasjonsrådgiver.

«Antall informasjonsfolk i departementene har eksplodert. Det er det interessante bakteppet for Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet». (...)

KR 820 300. Det er lønnen Oljeog energidepartementet lokker med til den rette person i en nyopprettet stilling som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver for statsråd Ola Borten Moe. Det er en bra lønn, særlig i det offentlige. Ministeren selv tjener ikke så forferdelig mye mer, kr 1 071 600.

Likevel er det ikke lønnen i seg selv som er det interessante, men det indirekte budskapet om hva slags posisjon og betydning departementet tillegger en stilling der «evne til å lytte» og talent for å «fortelle den gode historien» er to av de fem personlige egenskaper som listes opp i stillingsannonsen. (...)

«Salgsagent». Noe av det første Bjarne Håkon Hanssen gjorde da han var ferdig med sin karantene, etter at han var gått av som statsråd og begynt som seniorrådgiver i PR-byrået First House, var å gå på talerstolen på et seminar arrangert av Norsk Kommunikasjonsforening.

Der hadde han dette budskapet: Departementenes informasjons- og kommunikasjonsmedarbeidere må underlegges direkte politisk styring. Han er altså sterkt uenig i at dette er administrative stillinger.

Statsråder har et politisk prosjekt, og informasjonsavdelingene er spydspisser i dette prosjektet. Derfor bør de også ledes politisk. De er mer salgsagenter enn folkeopplysere, mener Hanssen. Den eneste redelige måten å få dette frem på, er å definere kommunikasjonsfolkene som politiske medarbeidere.

Ministre som nettopp har gått av, skal man lytte til når de uttaler seg om arbeidsplassen de har forlatt, men det er ikke bare eks–statsråd Hanssen som har tatt opp dette spørsmålet. Opposisjonen reagerte ganske skarpt da en Senterparti-rådgiver i Stortinget for noen år siden ble ansatt som taleskriver for Sp-statsråden i Kommunalog
regionaldepartementet. (...)

Eksplosjon. Hanssens åpenhjertige tale og Borten Moes forutsigbare taushet har et interessant bakteppe i den eksplosjonsartede veksten i antall departementale informasjonsfolk. I 1999 var det ansatt 30 informasjonsmedarbeidere, i dag holder departementene seg med 120, ifølge NRK.

Økningen skyldes til dels at det i denne perioden er blitt flere og nye medier, nettaviser, nett-TV, og flere TV-kanaler. Toppolitikerne blir møtt med tøffere krav om tilgjengelighet.

Til det trengs bistand. Men dette er bare halve sannheten. Apparatet rundt statsrådene bruker ifølge Norsk Redaktørforening stadig mer tid og legger stadig mer arbeid i å selge inn statsrådenes sak og få dem til å fremstå i et positivt lys.

Eller hva var det het i stillingsannonsen for Olje- og energidepartementets nye taleskriver? Jo, det handler om å kunne «fortelle den gode historien.» Informasjon er makt.

Gråsoner. Like viktig er evnen til å få gjennomslag de gangene departementene faktisk har en god historie på lager. Gjennomslag vil ofte bety eksklusivitet til en av de største redaksjonene. Å gi nyheter til noen betyr å holde dem tilbake for andre.

Uproblematisk for en politisk styrt salgsagent. Ikke fullt så greit for en nøytral byråkrat.

Det er ikke bare blitt fire ganger så mange departementale informasjonsfolk på drøyt ti år. Sonene de opererer i, er også blitt adskillig gråere. (...)

Stoltenbergs PR-kaniner
e24.no 4.11.2009
De har ynglet som kaniner, de stabsansatte rundt politikerne. Regjeringen har 45 statssekretærer og 22 politiske rådgivere.

Det er Nettavisen som har regnet ut hva tidenes dyreste regjering koster skattebetalerne. Antallet statssekretærerer og rådgivere har økt jevnt og trutt for hver eneste regjering.

Det samme har kommunikasjonsrådgiverne ansatt av partiene. Ved stortingsvalget i 2005 jobbet 43 personer med kommunikasjon. Ved årets valg er antallet 74, skrev E24 etter en opptelling før valget i høst. (...)

- Selvforherligelse og propaganda

- Selvforherligelse og propaganda
forskning.no 8.10.2008
Språkforskere kritiserer det offentlige kommunikasjonsarbeidet til regjeringen og departementene. - Det finnes et stort ubrukt potensial, mener professor.

Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, retter hard skyts mot nettstedet regjeringen.no.

- Problemet med disse nettsidene er det blir mye selvforherligelse, reklame og propaganda. Det er forståelig at det vil være noe av dette, men det er mengden som er et problem.

- Nettstedet har ikke kommet langt i å trekke frem eventuelle motstridende synspunkter. Det er omtrent som om man later de ikke finnes, sier Tønnesson til forskning.no. (...)

Teknologi og muligheter
I en tid hvor vi ikke lenger møtes på postkontoret eller nærbutikken for å diskutere politiske saker, blir det viktig å finne andre felles arenaer for politisk diskusjon.

Ny teknologi bringer nye muligheter, og potensialet for god og gjensidig kommunikasjon mellom stat og innbygger er trolig større i dag enn noen sinne.

Ifølge Tønnesson finnes det er et stort ubrukt potensial i regjeringens nettsider. Disse har muligheten til å inkludere brukerne på en helt annen måte enn hva som er tilfelle er i dag.

Kjell Lars Berge, kollega og språkforsker ved Universitetet i Oslo, er enig i kritikken. (...)

- Antallet kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor har eksplodert de siste årene

Flere ansatte, enda flere konsulenter
aftenposten.no 4.4.2012
Statens vegvesen og Jernbaneverket brukte i fjor tre milliarder kroner på eksterne konsulenter, 60 prosent mer enn i 2009. Lederen av transportkomiteen vil nå se nærmere på organiseringen.

Samtidig este både Veivesenet og Jernbaneverket kraftig i antall ansatte.

– Vi må ha en kritisk gjennomgang for å sikre at vi får mest mulig igjen for de pengene vi bruker til samferdsel.

Vi må se på hvordan vi organiserer oss for å få mest mulig vei og jernbane igjen for de pengene vi bruker, sier leder i transportkomiteen på Stortinget, Knut Arild
Hareide (KrF).

Doblet potten til konsulenter
Han snakker om tallene som viser hvordan satsingen på samferdsel de siste årene har ført til en boom for konsulentene. Jernbaneverket nesten doblet sin bruk av konsulenter fra 2009 til 2011, og en nesten like kraftig økning har det vært i Veivesenet. Den veksten er kommet samtidig som antall ansatte i begge etatene har økt betydelig.

– Å bruke konsulenter har en betydelig større kostnad enn å bruke egne ansatte, påpeker han, og legger til at han mener organiseringen av denne delen av samferdselssektoren er en viktig årsak til at så store summer går til konsulentselskapene. (...)

- Lokkes av offentlige pr-millioner

Lokkes av offentlige pr-millioner
kampanje.no 2.1.2012
Gambit vil satse hardere mot det offentlige. Leder av satsingen blir en tidligere kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet.

Antallet kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor har eksplodert de siste årene og det har også markedet for salg av pr-tjenester til det offentlig.

I fjor høst anslo styreleder i pr-bransjens interesseorganisasjon, NIR, og administrerende direktør i Kreab Gavin Anderson, Morten Woldsdal, at dette markedet for offentlig innkjøp lå et sted mellom 100-200 millioner kroner.

Nå fristes landets største pr-byrå, Gambit, av veksten i dette markedet og ønsker å bli større innen offentlig sektor.

- Det siste halvåret har vi målrettet gått inn for å posisjonere oss sterkere i dette markedet. Offentlig sektor skal løse mange av landets mest komplekse utfordringer, noe som fra et kommunikasjonsfaglig perspektiv er meget engasjerende, sier administrerende direktør, Ole Tom Nomeland, i Gambit H&K, til Kampanje.

Også Nomeland mener dette markedet er i ferd med å betydelig.

- Samlet er offentlig sektor et betydelig marked for vår bransje. Totalt kjøper det offentlige kommunikasjonstjenester for mellom 100 og 200 millioner årlig, sier Nomeland.

Gambit H&K styrker nå satsingen mot det offentlig ved å blant annet ansette Svein Holtan, som kommer fra jobben som kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet.

– En viktig del av dette har vært å bygge opp et godt team. Vi har nå rekruttert inn flere personer, og vår offentlige satsning ledes av tidligere kommunikasjonsdirektør i politiet og Luftforsvaret, Svein Holtan. Han er en svært erfaren rådgiver som har hatt flere sentrale kommunikasjons- og lederroller.

i er trygge på at både Gambit og våre kunder vil ha stor glede av hans kompetanse fremover, sier Nomeland.

I tillegg så vant pr-byrået en offentlig kontrakt med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (...)

- Byråkrater ender som PR-agenter

Byråkrater ender som PR-agenter
aftenposten.no 23.11.2011
Byråkratirapport
- Direktoratet for forvaltning og IKT, tidligere kjent under navnene Statsconsult og Rasjonaliseringsdirektoratet, har laget rapporten «Hva skjer i departementene?

- Hovedfunnet er at stadig mer tid går med til å være politisk sekretariat, på bekostning av faglig fordypning og administrasjon.

Departementene skulle slankes, men tallet på ansatte er i stedet økt med 15 prosent på ti år. Skillet mellom fag og politikk viskes ut, viser undersøkelse.Departementene bygges mer og mer ut som et sekretariat for statsrådene. Ikke bare er tallet på informasjonsmedarbeidere nær fordoblet det siste tiåret. De ansatte i de enkelte fagavdelingene trekkes også stadig mer inn i arbeidet med å markedsføre ministerens politikk.

Utviklingen har en minusside: Byråkratene føler at de får mindre tid til å gå i dybden og iverksette Regjeringens politikk, viser en rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Vanskeligere blir det også å opprettholde det prinsipielt viktige skillet mellom fag og politikk. «Vi blir mer opptatt av å pakke inn enn av hva som er i selve pakken», uttaler en av dem som blir intervjuet i den bredt anlagte undersøkelsen. «Alt er politikk», uttaler en annen. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no.).)

- Samfunnsplanleggerne har bommet grovt

Milliardbommen
dn.no 6.5.2011
En befolkningsvekst ingen hadde spådd gjør at Norge må bygge langt flere boliger, veier og mer infrastruktur enn planlagt. (...)

For få boliger
– Det bygges altfor få boliger i Norge. I år vil det bygges om lag 20.000 boliger, behovet er 40.000, sier Kjell Senneset, sjeføkonom i Prognosesenteret.

– Folk vil bo trangere og prisene vil stige, det er fremtidens boligmarked, sier Senneset.

I fjor spådde SSB at det i 2030 ville bo 5,8 millioner mennesker i Norge. Høyalternativet var 6,1 millioner. Ett år senere ligger tallet allerede 8,5 prosent høyere enn forutsetningene i SSBs høyeste prognose.

SSB undervurderte nettoinnvandringen med 40 prosent for 2010.

Det bidrar til at samfunnsplanleggerne har bommet grovt. (...)

- Tenk om økt takt i tomteregulering og bygging gjør at boblen brister?

Bolig, kjære bolig
SPALTISTEN: Karianne Bjellås Gilje skriver i Dagbladet.
dagbladet.no 2.4.2012
LOTTERI: Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje.

Lav innsats og høy gevinst er historie i norsk boliglotto. Skal vinnerne også seire over boligpolitikken? (...)

Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill. Fra nittitallet har boligprisene steget med 400 prosent. Femdobling på tjue år! Prisen på leiligheter har økt mest, 449 prosent, mens eneboliger har steget med «moderate» 320 prosent. I pressområder i byene er tallene enda høyere. Til sammenligning har vanlig prisstigning (inflasjon) vært totalt 50 prosent de siste tjue årene, og reallønnen vår (lønnstillegg minus prisstigning) har steget med i underkant av 60 prosent.

Med så mange boliglottovinnere, og gevinster både i titusen- og millionklassen, kan det synes som om politikere fra alle leire kvier seg for å røre boligmarkedet. Tenk om økt takt i tomteregulering og bygging gjør at boblen brister?

Politikere med syn for bærekraftig samfunns- og byutvikling vet selvfølgelig at mye er galt i dag: Det bygges for lite, med for lav kvalitet. Vi har for få studentboliger. Folk som flytter til landet for å gjøre jobbene nordmenn ikke selv vil ta, utnyttes av hybelhaier som leier ut overprisede høl hinsides enhver forskrift. Slik kunne vi fortsette. Problemet er at dette «bare» gjelder de to av ti som ikke bor i egen bolig. 80 prosent av oss har boligprivilegier vi for lengst har begynt å ta for gitt. Verdistigning på bolig ses nå som en naturlov i Norge. Boligsparing for eldre er en langt mektigere ordning enn boligsparing for ungdom. (...)

Lovløse tilstander i leiemarkedet
aftenposten.no 28.3.2012
Huseieren håver inn 54.000 i måneden på å leie ut en soppbefengt og ulovlig ombygget enebolig. Dette er ikke et enestående tilfelle. (...)

Halvparten av budsjettet til studentboliger står urørt
aftenposten.no 27.3.2012
– Folk slutter på studiene fordi de ikke har bolig, sier studentpolitiker. Regjeringen klarte bare å bruke 58 prosent av pengene som ble bevilget i fjor.

Pengebruk og utbygging hindres av byråkratiske detaljer. Ansvaret skyves mellom stat og kommune.

Regjeringen hadde i fjor et studentboligbudsjett på totalt 371 millioner kroner. En gjennomgang Aftenposten har gjort av regnskapene til statsrådene, viser at ved årsskiftet sto 158 millioner kroner av tilskuddene til bygging av studentboliger i 2011 ubrukt på statens bankkonto. Det betyr ar Regjeringen satt igjen med 42 prosent i av ubrukte midler – til tross for akutt boligmangel blant studenter. (...)

Ap-utvalg vil ha boligstatsråd
vg.no 26.3.2012
Et Ap-utvalg legger denne uken fram en rapport som konkluderer med at Norge bør ha en egen boligminister. (...)

- Vi trenger en egen statsråd for bolig. Skal vi få opp boligbyggingen, er det nødvendig å samle ansvaret ett sted, hos en statsråd som kan være en sterk pådriver og rydde av veien hindringer, sier Haugli. (...)

Foruten egen boligminister, ønsker utvalget snevrere adgang til å klage på boligutbygging for fylkesmenn og statlige etater. Utvalget ønsker dessuten forenkling av regelverk og krav om raskere saksbehandling i byggesaker.

Posten som boligminister innebærer ansvar for hele plan- og bygningsloven. I dag er dette ansvaret delt mellom Liv Signe Navarsetes (Sp) kommunal- og regionaldepartement og Miljøverndepartementet. (...)

Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter
aftenposten.no 23.3.2012
De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

Utfallet ble at boligene ble så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe leilighetene de bor i. (...)

Men først i september i ble det bestemt hva beboerne må betale for boligene.

Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner.

Dette er verdien lagmannsretten mener boligene hadde i 2005, og dermed rett pris for de sykehusansatte. Til sammenligning har Frogner, Oslos dyreste bydel, i dag en kvadratmeterpris på 56 000 kroner. (...)

Avvist av Høyesterett
I januar i år avviste Høyesterett beboernes anke over dommen fra Borgarting lagmannsrett. Dommen og prisen er dermed endelig.

Nå har beboerne bestemt seg for å klage inn saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og FNs Menneskerettighetskomité i Geneve.

- Retten har tydelig ikke hatt kunnskap om hva konkrete gårder ble solgt for i 2005. Jeg har et håp om at Menneskerettighetsdomstolen eller Menneskerettighetskomiteen vil sende saken tilbake til Norge for fornyet behandling, sier Jan Jacobsen i interesseforeningen. (...)

Dette rommet gir leieinntekter på 7000 kroner
dn.no 15.3.2012
Selv med en kvadratmeterpris på 84.000 kroner vil denne leiligheten bli en god investering, mener sjeføkonom Kjell Senneset i Prognosesenteret. (...)

Tilsynelatende er ingen av de som møter opp på jakt etter et nytt hjem. Einar Hyndøy (47) ønsker å kjøpe for så å leie ut.

- Jeg har kapasitet til å kjøpe og ser en mulighet for leieinntekter, sier Hyndøy. (...)

- Denne leiligheten kan gi leieinntekter rundt 7000 kroner i måneden. Andre betaler jo godt over 5000 kroner i måneden i bofellesskap. Mange studenter kunne nok tenke seg å bo her, hevder megleren.

- Leieprisene vil bare stige
Sjeføkonom Kjell Senneset i Prognoseenteret tror slike leiligheter er en god investering og mener det ikke skal mer til enn 14 kvadratmeter for å være med på verdistigningen.

- Dette er ingen dårlig butikk. Spesielt når leieinntektene er høye og kan dekke renter, avdrag og vedlikeholdskostnader, sier Senneset.

Økonomen understreker at det finnes få leiligheter som denne, og at det bygges for lite små leiligheter i Oslo. (...)

- Hvordan kunne flunkende nye motorveier bli ødelagt av telehiv bare noen måneder etter at de var åpnet?

Telehiv? Her ser du hvorfor!
aftenposten.no 15.4.2012
Nettopp for å hindre telehiv skal steinmassen under asfalten være av ganske lik størrelse. Overraskelsen var derfor stor da Veivesenet fant denne 4 meter lange steinen bare centimetre under asfalten på den nye E18 i Østfold.

Lurer du på hvordan det har seg at splitter nye motorveier er rammet av telehiv? Rett under asfalten under nye E18 mellom Krosby og Knapstad i Østfold skulle steinene være like store. Bedøm selv.

■ Stoltenberg bremser veireform
■ Vegvesenet og Jernbaneverket brukte tre mrd. på konsulenter

Statens vegvesen mistenker at gigantsteiner i det som kalles forsterkningslaget er årsak til telehiv. Nå krangler de med entreprenøren som bygget veien.

Lenge var det en gåte: Hvordan kunne flunkende nye motorveier bli ødelagt av telehiv bare noen måneder etter at de var åpnet? Nå kan en forklaring ha blitt gravet frem mellom Krosby og Knapstad på den nye E18 i Østfold. For rett under asfalten på et sted som var ødelagt av telehiv, lå altså denne kjempesteinen, 4 meter lang. (...)

«Jeg regner det for selvsagt at norske veier skal tåle norsk vinter»
aftenposten.no 27.9.2011
Nye veier skal sikres bedre mot telehiv, lover samferdselsministeren. Stortinget krever å få vite hvorfor norske motorveier er bygget med for svakt fundament.

Veivesenet har bevisst unnlatt å grave like dypt som frosten går, fordi etaten mener det er unødvendig. Etter gårsdagens oppslag i Aftenposten lovet samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa at nye veier skal dimensjoneres for å tåle mer enn dagens.

–Jeg regner for selvsagt at norske veier skal tåle norsk vinter, sier Kleppa.

–Tre nye motorveier som er ødelagt av telehiv viser at det ikke er tilfellet?

–Det viktigste på kort sikt er å følge nøye opp at Statens vegvesen gjennomfører de tiltak de har foreslått på disse tre berørte veistrekningene. Statens vegvesen skal nå innskjerpe, tydeliggjøre og forenkle kravene til frostsikring og innføre strengere kontroll til byggearbeider. Veioverbygningen på alle høyt trafikkerte veier som skal bygges fremover, blir tykkere etter denne vinteren. Vi skal nå grave dypere så veiene skal tåle mer frost, sier Kleppa. (...)

Veibyggere vet de ikke graver dypt nok
adressa.no 26.9.2011
For bilister kan det føles som rene berg- og dalbanen når man kjører på veier som er ødelagt av telehiv. Bildet er fra riksvei 17 et stykke nord for Steinkjer.

Norske veimyndigheter visste akkurat hvor dypt de måtte grave for å slippe telehiv på nye veier til milliarder av kroner. De lot bevisst være.

Manglende fagkunnskap. Manglende kompetanse. Det var de ærlige forklaringene som ble oppgitt da rapporten i forrige uke forelå om hvorfor splitter nye norske motorveier er rammet av telehiv, skriver aftenposten.no.

Nå viser det seg at dette bare er halve forklaringen. Avisen kan i dag dokumentere at veimyndighetene visste akkurat hvor dypt frosten stikker der veier er bygget for titalls milliarder kroner, men at man helt bevisst har latt være å grave så dypt som denne kunnskapen skulle tilsi. (...)

Veibyggere vet de ikke graver dypt nok
aftenposten.no 26.9.2011
Norske veimyndigheter visste akkurat hvor dypt de måtte grave for å slippe telehiv på nye veier til milliarder av kroner. De lot bevisst være.

Manglende fagkunnskap. Manglende kompetanse. Det var de ærlige forklaringene som ble oppgitt da rapporten i forrige uke forelå om hvorfor splitter nye norske motorveier er rammet av telehiv.

Nå viser det seg at dette bare er halve forklaringen. Aftenposten kan i dag dokumentere at veimyndighetene visste akkurat hvor dypt frosten stikker der veier er bygget for titalls milliarder kroner, men at man helt bevisst har latt være å grave så dypt som denne kunnskapen skulle tilsi. Dette gjelder ikke bare motorveistrekningene Aftenposten tidligere har omtalt, som E16 i Bærum og E18 ved Askim. Det gjelder i praksis alle nyere norske veier.

- Vi går inn i dette med åpne øyne. Vi vet at det kan bli problemer, sier professor Inge Hoff ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er fagansvarlig for faget «Planlegging og bygging av infrastruktur» ved NTNU, og satt selv i ekspertgruppen som gransket veiene med telehiv. Han var det eneste medlem av gruppen som ikke er ansatt i Vegdirektoratet eller Statens vegvesen region øst. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Milliarder kontrolleres uten innsyn (- Manglende åpenhet et problem)

Gir få svar om unntak i offentlighetsloven
kommunal-rapport.no 16.2.2012
– Det er ikke naturlig at jeg gir uttrykk for noen evaluering av enkeltbestemmelser i offentlighetsloven eller forskriften til loven nå, sier justisminister Grete Faremo.

Justisdepartementet har ikke vært kjent med hvor mange offentlige selskaper som er unntatt fra offentlighetsloven, bekrefter justisminister Grete Faremo.

Kommunal-rapport.no har gjennom flere artikler belyst en spesiell unntaksbestemmelse i forskriften til offentlighetsloven. Unntaket gjør det mulig for 1.044 kommunale selskaper å omgå offentlighetsloven, til tross for at selskapene til sammen har regnskapsført en egenkapital på nær 45 milliarder kroner.

To uker etter at vi første gang henvendte oss til Justisdepartementet om unntaksbestemmelsen, har vi nå mottatt svar fra justisminister Grete Faremo (Ap). (...)

Vil tette smutthull i offentlighetsloven
kommunal-rapport.no 15.2.2012
1.000 kommunale selskaper kan i dag unndra seg offentlighetsloven, fordi de mangler ansatte. Dette smutthullet bør tettes, mener Ap-politikere i Stortingets kommunalkomité.

1.044 kommunale selskaper med ansvar for 24 milliarder kroner behøver ikke følge offentlighetsloven, avdekket kommunal-rapport.no mandag denne uken. Bakgrunnen er et unntak som slår fast at selskaper uten ansatte ikke er omfattet av offentlighetsloven. (...)

- Manglende åpenhet et problem
kommunal-rapport.no 14.2.2012
Selskapene bak utbyggingen av Briskeby gressbane i Hamar er blant de kommunale selskapene som ikke behøver følge offentlighetsloven. Granskerne påpekte dette som en viktig årsak til at det gikk galt. (...)

Milliarder kontrolleres uten innsyn
kommunal-rapport.no 13.2.2012
Selskapet som rydder opp etter korrupsjonssaken på Nedre Romerike behøver ikke følge offentlighetsloven.

1.000 kommunale selskaper med ansvar for 24 milliarder trenger ikke følge offentlighetsloven, fordi de mangler ansatte. Ett av selskapene er Nedre Romerike Vannverk AS.

LES OGSÅ: Sjekk listen over hemmelige milliardselskaper

En rekke offentlige virksomheter ble omfattet av den nye offentlighetsloven som kom i 2009. Hovedregelen er at loven gjelder for virksomheter der det offentliges eierandel gir mer enn 50 prosent innflytelse over driften.

Kommunal-rapport.no kan i dag avdekke at 1.044 kommunalt eide virksomheter som innfrir lovens hovedregel, likevel ikke er omfattet av loven.

I 2010-regnskapet står selskapene oppført med til sammen 24,9 milliarder i egenkapital. Offentlighetsloven gjelder likevel ikke fordi selskapene mangler ansatte. (...)

Sjekk listen over hemmelige milliardselskaper
kommunal-rapport.no 13.2.2012
Her kan du søke i listen over 1.044 kommunale selskaper som alle kan nekte å praktisere offentlighetsloven, på tross av at de har ansvaret for mange milliarder.

Kommunal-rapport.no kan i dag fremlegge en oversikt over offentlige selskaper som ikke behøver å følge offentlighetsloven fordi de ikke har ansatte.

Slik gikk vi fram
Vi har kommet fram til denne oversikten ved å ta utgangspunkt i tall fra Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering (FORT). (...)

- Mener staten følger for dårlig med i Statkraft

Mener staten følger for dårlig med i Statkraft
aftenposten.no 18.1.2012
Trond Giske fikk kjeft for å være en altfor aktiv eier i Telenor. Nå får han kritikk for å være for passiv eier, når Statkraft investerer avkastningen av norsk vannkraft i utlandet.

- Ja, det er en risiko for at Statkraft kan kaste bort penger i utlandet. Vi prøver å fortelle Stortinget at det er en risiko, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Det heleide, statlige selskapet Statkraft AS eier og driver norsk vannkraft. Avkastningen fra vannkraften skal komme fellesskapet til gode, heter det i Statens eiermelding. De senere år har Statkraft hatt kraftig vekst i sine internasjonale aktiviteter. Men eieren vet altfor lite om utenlandsinvesteringene. Det går frem av «Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010».

Mens avkastningen på vannkraft i Norge ligger på over 20 prosent før skatt, er avkastningen på utenlandsinvesteringene mye svakere.

Eier må spørre
-  Det er naturlig at Statkraft investerer i utlandet, med det vi har vært opptatt av er at så langt har den utenlandske satsingen gitt veldig lav avkastning i forhold til den norske. Vår syn er at Næringsdepartementet som eier viser altfor liten interesse for utenlandsinvesteringene.

De etterspør ikke informasjon og det er Statkraft som bestemmer hva slags informasjon som gis, fortsetter Johnsen.

Hun etterlyser en langt mer aktiv statlig eier overfor Statkraft.

- Det betyr ikke at Statkraft gjør en for dårlig jobb. Men det er klart at når man har store investeringsplaner for utlandet og man vet at det er større risiko der, så mener Riksrevisjonen at departementet må skaffe seg informasjon.

- Dette må man se i større perspektiv. Vi har jo sett det i andre statsselskaper også. Et eksempel er Nettbuss’ satsing i Norden. Det går dårlig, sier Johnsen. (...)

- Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet

Vil fulldigitalisere den offentlige forvaltningen med Altinn
aftenposten.no 11.4.2012
All kommunikasjon mellom innbyggere, næringsliv og det offentlige skal skje elektronisk. Løsningen vil bygge på Altinn.

egjeringen skal fulldigitalisere det offentlige, opplyste Jens Stoltenberg og Rigmor Aasrud under en pressekonferanse i dag. Det innebærer at all kommuikasjon mellom det offentlige og befolkning og næringsliv, skal skje elektronisk.

- Vi vil nå gjøre digital post til hovedregelen i kontakten mellom folk og forvaltning, sier Jens Stoltenberg.

- Vi får omtrent tusen brev gjennom livet fra offentlig sektor, sier Fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Derfor vil Regjeringen nå sørge for at all kommunikasjon mellom næringsliv, innbyggere og den offentlige forvaltningen skal skje elektronisk.

- Vi vil gjøre den offentlige forvaltningen tilgjengelig 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Man kan få saksbehandlet opplysninger når som helst, og det vil gjøre offentlig sektor billigere i drift. Det er en viktig epoke vi nå runder, sier Stoltenberg.

Alle nordmenn vil få en digital postkasse, som skal være sikrere enn e-post. Et anbud for et nasjonalt ID-kort vil også gå i gang.Allerede i år vil oblatordningen for biler bli erstattet av en digital versjon. (...)

Når nettene blir mange
PER MORTEN HOFF - generalsekretær,IKT-Norge,interesseorganisasjonfor IKT-næringen
aftenposten.no 25.8.2011
ETT NETT. At 600 offentlige datanettverker ikke snakker sammen, er et reelt hinder for fornying av offentlig sektor.

Ingen har oversikt. Vi må se til Storbritannia, hvor regjeringen bygger ett offentlig «supernettverk» som skal levere årlige milliardbesparelser fra 2014. Det finnes ingen offisiell oversikt over hvor mange nettverk som i dag betjener offentlig sektor, men et konservativt anslag tilsier over 600 nett bare for datatrafikk i Norge. Statsforvaltningen og offentlige virksomheter har alle egne nettverk. Ingen har oversikt over det totale kostnadsbildet for denne viktige infrastrukturen, men de direkte og indirekte kostnadene er i milliardklassen. (...)

Som om Northug og Bjørgen ble slått av dansker
dagensit.no 8.6.2011
Jonas Blich Bakken
KOMMENTAR: Norske nettjenester er en større skandale enn mange tror.

Hvorfor må du fremdeles kjøpe frimerker, stille deg i kø på offentlig kontorer og ringe rundt når du trenger informasjon?

Selvangivelsen på nett har gitt det norske folk en smakebit på hvordan samlivet med stat og kommune kan bli når tjenestene legges på nett.

- Det er ingen andre tiltak som i så stor grad gir fornøyde brukere og fornøyde skattebetalere, sier fornyingsminster Rigmor Aasrud. (...)

- Har ikke vi det beste utgangspunktet for digital forvaltning, spurte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen forrige uke på en konferanse om digitale tjenester i det offentlige.

Det egentlige spøsmålet
Spørsmålet Schjøtt-Pedersen burde stilt er: Hvorfor gjør vi det dårlig når vi virkelig har det beste utgangspunktet?

Vi er et lite land, men det er ingen unnskyldning, for Malta er blant de beste i EUs kåring.

En mer sannsynlig forklaring er at Norge ikke er akutt avhengig av å spare. Mange andre land har svake statsfinanser og noen er i dyp krise. De må spare og selvbetjening på nett er én god måte å gjøre dette på. (...)

700 etater skal samles i ett it-rike
dagensit.no 11.9.2008
Fornyingsminister Heidi Grande Røys blir ikke nødvendigvis sjef for it-Norge

Når Norges tjenester skal døgnåpnes kan ikke 700 enheter trekke i hver sin retning. (...)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet - Dokument nr. 3:12 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 1.7.2008
– Mange offentlige virksomheter sitter på informasjon av verdi for andre offentlige virksomheter. En bedre utnyttelse av denne informasjonen kunne bidratt til sikrere, raskere og mer effektive tjenester til privatpersoner og næringsliv, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk informasjonsutveksling og tjenesteutvikling i offentlig sektor, Dokument nr. 3:12 (2007–2008), ble overlevert Stortinget 1. juli 2008.

Elektronisk utveksling av informasjon på tvers av departementsområdene er nødvendig for å sikre at privatpersoner og næringsliv slipper å levere inn den samme informasjonen flere ganger til offentlige myndigheter. Gjenbruk av informasjon i det offentlige er nødvendig for å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen, men det skjer ikke i tilstrekkelig grad. (...)

- En varebil med papir, eller en laptop?

En varebil med papir, eller en laptop?
advokatbladet.no 25.11.2010
– Vi har hatt en Økokrimsak med over 30 000 sider saksdokumenter fordelt på 70 ringpermer. Vi har scannet alle dokumenter i to store pdf–dokumenter på til sammen 872 MB og de bruker vi i retten.

Anders Brosveet, managing partner i Advokatfirmaet Elden, smiler fornøyd. Riktignok tar han med seg hele papirhaugen i retten som backup, men det er PC-en han bruker under saken. – Vi legger arbeid i å få fullt samsvar mellom sidetallene i PDF-en og papirversjonen som gjør at vi finner lett frem, og mye raskere enn de andre aktørene som sitter og blar i permer. Det er bare å taste inn sidetallet, så er man der, mens de andre må snu seg, finen riktig ringperm og deretter bla seg frem til riktig side.

– Vi bruker en kommersiell versjon av Acrobat, som gir muligheter til å "streke ut" hva som er dokumentert, merke viktige poenger og føye til kommentarer med ”gule lapper”. De stikker riktignok ikke ut slik som i papir, men ligger i visningsruten nederst, sier Brosveet. – Vi kunne brukt OCR (optical character recognition) lesning på hele dokumentet og fått det søkbart i fritekst, men det er så mange sider og mange av dokumentene er gamle og dårlige fakser og kopiert utallige ganger, slik at det ville måtte leses korrektur på alt sammen etter ocr–lesingen. Det blir som regel helt uoverstigelig, sier Brosveet. – Men uansett gir det svært mange fordeler. (...)

- Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere

Klart det er viktig med klart språk!
aftenposten.no 27.5.2011
Lei av håpløst byråkratspråk i posten? Nå skal det bli lettere å pløye seg gjennom brev fra det offentlige.

Hvorfor skrive «Manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» når det kan skrives så enkelt som «Har du glemt EU-kontrollen?». Og – hvem skulle tro at «parsell» betyr «veistrekning»? Eller at «mengdetrening» er det samme som «øvelseskjøring »?

Statens vegvesen har over 30 millioner visninger på nettet hvert år, og enten du har førerkort, bil, tar trafikalt grunnkurs eller bor ved en vei, tilhører du den halvparten av
nordmenn som vil motta brev med viktig informasjon fra dem. Situasjonen i dag er at store deler av brukerne ender opp med å bli avskiltet fordi de ikke følger opp brevene.

Et lys har gått opp for Statens vegvesen: Språket de bruker, er rett og slett for vanskelig. Det er på tide å kaste de formelle, byråkratiske formuleringene på dør. (...)

Men arbeidet er ikke bare viktig for enkeltpersoner. Når folk ringer og sender returskjemaer fordi de ikke forstår det som står, koster det staten enormt med tid og penger. Faktisk er det anslått at Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere. En av etatene som har vist til gode resultater i etterkant av klarspråkarbeidet, er Statens lånekasse. På fem år har antall telefonhenvendelser gått ned med rundt en million, og i 2009 mottok de Klarspråkprisen, som i fjor gikk til Utlendingsdirektoratet. Så gjenstår det å se da, om Statens veYvesen klarer å utmerke seg før årets kåring. (...)

Offentlige nettsteder

Skal samle alt på ett nettsted
na24.no 15.4.2010
Data.norge.no er adressen til nettstedet som skal samle informasjon om offentlige data, skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud.

GJESTEBLOGG: Visste du at du kan finne ut hvilket postnummer en gateadresse har hos Postens Elektroniske Postadressebok? At du på vinteren kan laste ned isvarsel for hele landet hos Kystverket? At du kan laste ned værvarsel fra Meteorologisk institutt hos Yr.no? Eller at du kan se hvor mye penger de ulike politiske partiene har fått i støtte på partifinansiering.no? Dette er gode eksempler på informasjon det offentlige gjør tilgjengelig for innbyggerne, og det kommer til å komme langt flere slike eksempler i årene som kommer. (...)

Derfor har jeg begynt arbeidet med å lage et nettsted som kan samle informasjon om offentlige data. Dette nettstedet skal ha adressen data.norge.no! Når både USA, England, Spania, Danmark, New Zealand og Australia har gjort det, er det på tide at vi også gjør det! Målsetningen er at dette nettstedet skal være en møteplass for alle som arbeider med viderebruk av offentlige data. At offentlige data kan brukes av andre enn de etatene og kommunene som har samlet dem inn har nemlig et stort verdiskapingspotensial. (...)

Hjelp, jeg finner ikke frem!
dinside.no 18.2.2010
Det er påfallende stor forskjell på offentlige nettsteder.

Følelsen er sikkert kjent for de fleste: Du klikker deg inn på et nettsted for å skaffe deg kjapp informasjon, men ender med å lete i en liten evighet etter noe så enkelt som en besøksadresse eller et telefonnummer.

Private aktører er nødt til å tilpasse seg markedet ved å gjøre nettstedene sine mest mulig tilgjengelige og anvendelige, men visste du at også offentlige nettsteder er underlagt en årlig kvalitetskontroll?

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) kontrollerer årlig alle offentlige nettsteder. Omtrent 700 statlige og kommunale nettsteder blir gjennomgått, men det er langt fra alle som består testen. (...)

Her ser du hele resultatlisten for 2009. (...)

Disse formatene kan bli påbudt
digi.no 8.1.2009
Fornyingsminister Heidi Grande Røys mottok i dag forslaget til obligatoriske standarder for multimedia i offentlig sektor fra leder av Standardiseringsrådet, Olaf Østensen.

Fornyingsminsteren fikk servert forslag til åpne medieformater for offentlige nettsteder.

Lyd og video på offentlige nettsteder skal kunne brukes av alle. Derfor må det innføres obligatoriske standarder.

Det mener det regjeringsoppnevnte Standardiseringsrådet, som i dag overleverte forslaget til hvilke åpne formater som skal gjelde til fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Alle statlige virksomheter må fra 1. januar i år ta i bruk den vedtatte standarden for publisering av dokumenter på offentlige nettsteder. Nå skal bestemmelsene utvides, og flere bruksområder skal dekkes av åpne standarder. (...)

- Slakter hemmelighold i det offentlige

Hemmelig e-post mellom SU og departementet
ukeavisenledelse.no 16.2.2012
Åtte e-poster mellom Sosialistisk Ungdom (SU) og Audun Lysbakkens departement, i forbindelse med tildeling av penger til en undergruppe av SU, ble holdt hemmelig og ikke journalført.

Sist uke svarte Audun Lysbakken (SV) på kritikken rundt tildeling av penger til en organisasjon som på søkertidspunktet var en undergruppe av Sosialistisk Ungdom. Lysbakken la seg langflat og innrømmet feil.

Til Dagbladet sa Lysbakken i går at departementet gjorde feil i prosessen da pengene ikke ble utlyst. Nå viser det seg at ti e-poster, som blant annet dokumenterer utstrakt kontakt mellom Sosialistisk Ungdom (SU) og departementet, aldri ble oppført i postlistene. Først etter at Dagbladet begynte å stille spørsmål om korrespondansen, ble de siste ti dokumentene ført inn i journalen.

– Det var en feil at de ikke ble journalført, men dette er nå rettet opp, sier kommunikasjonsrådgiver i BLD, Helge Skinnes, til Dagbladet.
Åtte av dokumentene er e-poster som har gått mellom SU-topper og departementet. Dokumentene viser at de tidligere SU-toppene Henriette Westhrin og Kirsti Bergstø har hatt tett kontakt med SU om tildelingen.

Leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (Frp), reagerer sterkt.

– Journalføring i ettertid er bananrepublikkpraksis. Det kan ikke tolereres i et oppegående demokrati, sier Anundsen. (©NTB)

En støtte for hukommelsen
Av Hans Petter Graver
morgenbladet.no 28.11.2008
Dragkampen om notatet ved Statsministerens kontor har synliggjort kampen for offentlighet i forvaltningen.

Statsministerens kontor valgte ikke å offentliggjøre Karl Eirik Schjøtt-Pedersens notater fra en telefonsamtale med DnB Nor-sjef Rune Bjerke. En samtale hvis innhold Dagbladet, TV 2, VG og Bergens Tidende mente kunne ha offentlighetens interesse. Spørsmålet som uunngåelig melder seg, har lenge vært opphav til sterke meningsbrytninger: Skal offentligheten ha tilgang til forvaltningens interne dokumenter? (...)

Slakter hemmelighold i det offentlige
vg.no 3.7.2008
Så mye som mulig blir forsøkt unndratt offentlighet i departementer og kommuner, mener sivilombudsmann Arne Fiflet. Han er ikke nådig i sin kritikk av det han kaller overdrevent hemmelighold.

- Holdningen er at mest mulig bør unntas fra offentlighet, sier Arne Fliflet til Aftenposten.

Stortingets vaktbikkje nøler ikke med å konstatere at offentlighetsloven, 38 år etter at den ble vedtatt, ennå ikke fungerer etter hensikten.
Fiflet er oppgitt over at loven ofte blir brutt og oversett. (...)

- Misbruker hemmelighold
aftenposten.no 3.7.2008
(...) Legemidler. En professor ønsket informasjon i sammenlignende studier om bivirkninger av et legemiddel. Taushetsbelagte forretningshemmeligheter, mente Helse- og omsorgsdepartementet. Sivilombudsmannen mente saken var "tvilsom" og "mangelfull", og departementet ga til slutt innsyn.

Problemer med e-post. I mange saker oppdager Sivilombudsmannen at saksdokumenter mangler. Årsaken er at de er sendt med e-post, og dermed ikke journalført i arkivene. (...)

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk
riksrevisjonen.no 17.1.2012
Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:2 (2011–2012) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 ble overlevert Stortinget 17. januar 2012. Målet for kontrollen er å vurdere om forvaltningen av statens interesser i selskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Eierskapsutøvelsen er ikke tilstrekkelig tilpasset selskapenes egenart
Riksrevisjonens kontroll gir flere eksempler på at eierdepartementene i liten grad har fulgt opp selskapene i samsvar med selskapenes egenart og formålet med eierskapet: (...)

Svak oppfølging av sektorpolitiske mål
Tall fra Norsk pasientregister viser fortsatt store regionale forskjeller i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Riksrevisjonen mener at dette gir høy risiko for at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir forskjellig avhengig av hvilken region pasienten tilhører. Videre viser resultatrapporteringen at det har vært en økning i andelen korridorpasienter i tre av fire helseregioner.
I 2010 kjøpte helseforetakene vikartjenester av helsepersonell for over 650 mill. kroner. Totalt gikk 25 prosent av kostnadene til kjøp av vikartjenester fra leverandører som ikke har rammeavtale med helseforetakene. Helseforetakene har ikke etablert systemer som viser om kjøp fra leverandører uten rammeavtale skyldes manglende leveringskapasitet hos avtaleleverandørene eller manglende lojalitet til bestillingsrutinene i helseforetakene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Nettbuss i de siste årene i liten grad har påvirket kollektivandelen i persontransportmarkedet, og at Samferdselsdepartementet i liten grad har fulgt opp målene som Stortinget har satt for kollektivutviklingen. Dette samsvarer etter Riksrevisjonens vurdering ikke med den viktigheten NSBs bussvirksomhet har som statlig virkemiddel på kollektivtransportområdet. (...)

Lederlønn i helseforetakene
Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007. (...)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Dokument 3:2 (2011-2012).)

- Når Nav foretrekker spindoktor

Når Nav foretrekker spindoktor
bt.no 27.11.2010
Brenner det bokstavelig talt et blått lys i begge ender av velferdsstatens ledelys fra vugge til grav? En ledelsesutfordring?

NAVET: Når en toppdirektør for navet i velferdsstaten velger å ha med seg en spindoktor, ikke sakkyndig, når hun skal redegjøre for saksutredning, er det på tide å finne frem diagnoseoversikten, skriver Tommy Krabberød. Her er Navs direktør for ytelser, Hilde Olsen i samtale med Brennpunkt. (...)

Spindoktoren inn på scenen
En rekke tannlegeassistenter har fremmet krav om yrkesskadeerstatning som følge av kvikksølvforgiftning, men fått avslag fra Nav. NRK Brennpunkt ønsket å se nærmere på begrunnelsen for avslagene, da tannlegeassistentene hadde vært utredet av og fått støtte fra flere arbeidsmedisinske eksperter.

Journalist: Hvor har dere dokumentasjonen på at kvikksølv ikke gir kognitive skader?

Nav: Vi tar utgangspunkt i folketrygdlovens paragraf ...

Journalist: Avslaget baserer seg på en faktaopplysning, hvor har dere opplysningen om at det at kvikksølv ikke gir kognitive skader fra?

Nav: Vi må forholde oss til rammene for saksbehandling og kravet i loven ...

Slik gikk runddansen, inntil Nav-direktøren ikke hadde mer tid å avstå til slikt. Kun avbrutt av Nav-direktørens informasjonsmedarbeider som ville stoppe intervjuet siden man, ganske korrekt, ikke kom noen vei med samtalen. Når en toppdirektør for navet i velferdsstaten velger å ha med seg en spindoktor i stede for sakkyndige når hun skal redegjøre for egen avdelings saksutredning, er det på tide å finne frem diagnoseoversikten. Noe er alvorlig galt. (...)

- Forholdet mellem journalister og spindoktorer er sygt

»Forholdet mellem journalister og spindoktorer er sygt«
b.dk 5.12.2011
Anders Samuelsen giver ikke meget for spindoktorernes funktion i dansk politik.

Spindoktorerne forpurrer det politiske arbejde og bør fyres, mener både politikere og chefredaktører.

- Jeg bryder mig ikke om spindoktorer. Kan vi ikke bare få dem fyret og begynde at snakke politik i stedet?

Så konsekvent var Anders Samuelsens udmelding i går i Deadline. Og Liberal Alliances partileder står ikke alene med kritikken.

Flere politikere og chefredaktører ønsker nu et opgør med de personlige politiske rådgivere, efter at Ekstra Bladet i går udpegede Peter Arnfeldt, tidligere spindoktor for Troels Lund Poulsen, som den person, der over flere måneder forhandlede med en journalist på avisen om at lække oplysninger om Helle Thorning-Schmidt og hendes mands skattesag.

- Samtlige spindoktorer på Christiansborg bør med lækagesagen in mente fyres og erstattes med folk, der har forstand på lov og ret, udtalte Anders Krab-Johansen, Børsens ansvarshavende chefredaktør i går til TV2 Nyhederne. (...)

byld i systemet, som skal trykkes ud omgående, udtalte han i går til Deadline.

Læs også: »Mørkets fyrste«

Også Anders Samuelsen, LA, er utilfreds med spindoktorernes funktion og synes, at de øger afstanden mellem politikerne og journalisterne - en afstand han ikke bryder sig om:

- Hvorfor skal der være det her led imellem politikere og journalister i stedet for direkte kontakt?, spurgte partilederen i gårsdagens Deadline og fortsatte:

- Hvorfor skal jeg have en personlig spindoktor rendende rundt og værne mig mod journalisterne? Hvorfor må folk ikke kende mit direkte nummer? (...)

- All offentlig informasjon i Europa blir gratis?

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis
digi.no 9.11.2006
Elektronisk Forpost (EFN) mener Grande Røys må sørge for at all offentlig informasjon blir gratis.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys inviterte i sommer 90 aktører, både private og offentlige til å gi innspill til regjeringens framtidige IKT-politikk.

Hun har tro på at en ide-dugnad kan være med å skape det hun kaller «verdas beste regjering», som kan gi en innsparing på 15 milliarder ved riktige tiltak.

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er en elektronisk rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter på Internett. EFN-leder Thomas Gramstad er positiv til å få være med på å digitalisere Norge.

EFN er svært positiv til EU-direktivet som krever at offentlig informasjon som kart- og værdata skal bli gratis, noe som igjen legger grunnlaget for å utvikle nye nettjenester. Men organisasjonen er likevel ikke sikre på om direktivet er tilstrekkelig til å frigjøre alle offentlige data. (...)

Kan skape nye tjenester:
Snart blir kartdata og NRK-innhold gratis
digi.no 28.6.2006
Et EU-direktiv baner veien for at all offentlig informasjon i Europa blir gratis.

Statens Kartverk og Meteorologisk Institutt er blant de offentlige aktørene som har tatt seg godt betalt for kartdata og statistikker.

Dette blir det snart slutt på med det nye EU-direktivet som ble vedtatt i fjor og som Norge har besluttet å følge.

Alt av såkalt miljøinformasjon som vær, vannstand, luft og oversikt over naturressurser skal være gratis tilgengelige offentlige dataressurser. I tillegg skal også innhold til kulturprodukter som film, museumsamlinger, arkiver, radio, musikk og bøker blir gratis.

Det såkalte PSI-direktivet – eller viderebruksdirektivet på norsk – slår fast at offentlig informasjon skal være gratis eller basert på marginalkostnader for produksjon av informasjonen.

Direktivet innebærer også at nasjonal lovgivning må tilpasses. 9. mars i år vedtok Stortinget en endring av offentlighetsloven, som gir grunnlag for enklere og rimeligere tilgang til offentlig eid innhold. (...)

Statens økonomireglement, offentlige anskaffelser (offentlige innkjøp) etc.

Tipser avslørte pengerot i justisdepartementet
aftenposten.no 3.5.2012
I en årrekke har Justisdepartementet kjøpt annonseplass for store summer hos private organisasjoner - i strid med det statlige regelverket.

Bare i fjor var beløpet på nesten en million kroner. Nå er en ansatt i departementet suspendert, og saken er anmeldt til Riksadvokaten som avgjør om det blir etterforskning.

Avsløringen kommer i kjølvannet av mediefokuset på SV-leder Audun Lysbakken, som måtte trekke seg som statsråd.

Men det skjer ikke som følge av den granskingen alle departementene ble pålagt å gjennomføre som følge av Lysbakken-saken.

Grete Faremo og hennes stab fant ikke noe ureglementert i den gjennomgangen.

Tips fra privatperson
Derimot kom avsløringen etter et tips fra en privatperson som opplyste at Justisdepartementet har kjøpt annonseplass i private organisasjoners blader og på deres nettsider.
Annonseringen var for redningstjenesten, som omfatter blant annet Hovedredningssentralen.

- Justis- og beredskapsdepartementet har avdekket disponering av midler som ikke er i samsvar med formålet for Stortingets bevilgning, og som ikke er behandlet i samsvar med kravene i økonomireglementet, interne saksbehandlingsregler og rutiner, heter det i en pressemelding fra Justisdepartementet.

Departementet betalte bare i 2011 ut totalt 895 000 kroner i annonsekroner til ni private organisasjoners publikasjoner, men praksisen har pågått i en årrekke. (...)

Byråkrati og kunnskapsmangel koster milliarder
aftenposten.no 23.4.2012
Det offentlige sløser bort 30 milliarder skattekroner når det handles inn varer og tjenester.

22 ringpermer med dokumentasjon og spesifikasjoner, nesten 60 kg papir, måtte Reid Husvæg i Stavanger-bedriften Tre og Stål AS stille med for å kunne delta i konkurransen om å levere kontor- og skolemøbler for 40 millioner kroner i fjor.

– Det krever enormt mye arbeid for oss, men det krever også veldig mye arbeid for de i det offentlige som skal gå gjennom alt fra alle tilbyderne. Innkjøpere i stat og kommuner gjør det i beste hensikt, men de mangler kunnskap. Dermed setter de opp alt mulig av nødvendige og unødvendige krav, bare for å være på den sikre siden, sier Husvæg.

Denne, og andre typer ressurssløsing i det offentlige, bekreftes i en fersk rapport utarbeidet av analyseselskapet Menon Economics for arbeidstagerorganisasjonen Akademikerne.

10 til 15 prosent, tilsvarende 30 til 45 milliarder kroner, av pengene kunne vært spart hvis innkjøperne var flinkere, ifølge analytikerne. Dette er basert på om lag 25 dybdeintervjuer og en mengde litteratur, blant annet fra Riksrevisjonen, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og EU. (...)

Milliongebyr til Helse Midt-Norge
tv2nyhetene.no 12.3.2012
UTLYSTE IKKE KONTRAKTEN: Helse Midt-Norge RHF ble felt i Klagenemnda for at de forlenget kontrakter på levering av blant annet røntgenbilder, ultralyd og MR-bilder uten hjemmel i loven.

Helseforetaket må betale 2,6 millioner etter å ha brutt reglene for offentlig anskaffelse. (...)

Ledere vil kneble kommunalt ansatte
aftenposten.no 11.3.2012
Kommunale ledere er langt mer skeptiske enn politikere til at ansatte ytrer seg og varsler om kritikkverdige forhold.

Ytringsfrihet og varsling Johnny Gimmestad Allier deg med en politiker, hvis du jobber i en kommune og vil varsle om kritikkverdige forhold på din arbeidsplass
eller kritisere saksbehandlingen i din etat. Det øker sjansen for et positivt resultat. (...)

Tror det finnes mer korrupsjon
kommunal-rapport.no 7.3.2012
Guro Slettemark i Transparency International Norge anbefaler kommunene å opprette varslingsordninger som håndteres av uavhengige.

80 prosent av revisorene tror at det ville blitt avdekket mer korrupsjon i kommunene om varslersystemene var bedre.

Det viser en undersøkelse som generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge refererte fra på KS' etikkonferanse i Oslo i onsdag.

Hvor stort omfanget av korrupsjon er i kommunene, hadde hun imidlertid ingen formening om. Det har ikke vært altfor mange dommer etter den såkalte korrupsjonsparagrafen i straffeloven. (...)

Professor tror byråkrater kan miste jobben
kommunal-rapport.no 7.3.2012
Professor Eivind Smith mener det kan ha blitt begått så grove feil i embetsverket i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at enkelte byråkrater risikerer å miste jobben.

Ifølge Audun Lysbakken, som mandag valgte å gå av som statsråd i departementet, er statens økonomireglement brutt i flere tiår. Praksisen for journalføring og arkivering har ifølge den påtroppende SV-lederen vært mangelfull.

Serien av alvorlige feil førte til Lysbakkens avgang som statsråd, men kan også få følger for embetsmenn, sier Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til Aftenposten. (...)

Kosmo: - Regelbruddene koster 20 milliarder i året
vg.no 6.3.2012
BETENKT RIKSREVISOR: Jørgen Kosmo er forundret over at politikere stadig havner i trøbbel på grunn av regelbrudd. - Det er så enkelt å unngå, sier han.

- Lysbakken-saken har nok satt en støkk i de andre departementene. Og det er bare sunt, sier Riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonen har gått gikk gjennom de ulike tilskuddsordningene i 13 departementer, og resultatet var nedslående. Ni av departementene fikk merknader. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité varslet tidligere i dag at de vil ha full gjennomgang av alle tildelingene.

Når VG Nett møter riksrevisor Kosmo tirsdag ettermiddag sier han at han vil følge opp en henvendelse dersom den kommer.

- Ja. Men først må vi få brevet, sier Kosmo.

Og en gjennomgang kan det være behov for. Riksrevisoren viser til beregninger Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomførte i 2010.

- Dårlige anbudsprosesser og brudd på anbudsprosesser koster det offentlige 20 milliarder kroner. Lysbakken-saken dreier seg ikke om innkjøp. Men det viser hvor viktig det er å følge regler og gjennomføre anbud når offentlige penger skal brukes, sier Kosmo. (...)

Professor: – Uforsvarlig saksbehandling
ukeavisenledelse.no 6.3.2012
Habilitetsvurderingene må gjennomføres av jurister, mener professor i offentlig rett ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt

Dersom vurderingen av Audun Lysbakkens habilitet ikke ble gjennomført av jurister, var saksbehandlingen uforsvarlig, mener professor i offentlig rett, Jan Fridthjof Bernt.

Bernt mener det er åpenbart at habilitetsvurderinger skal gjennomføres av jurister.

– Har ikke det har skjedd, er dette uforsvarlig saksbehandling, sier Bernt til Bergens Tidende. Han påpeker likevel at en statsråd som selv ikke selv er jurist, må stole på sine embetsmenn.

– For meg ser det ut som om Lysbakken-saken i stor grad handler om et embetsverk som ikke har gjort jobben sin, mener Bernt. (...)

Forsvarssektoren får hard medfart av Riksrevisjonen
ukeavisenledelse.no 8.6.2011
Manglende internkontroll og innkjøp uten konkurranse er blant avvikene Riksrevisjonens påpeker i sin gransking av forsvarssektoren.

Hele 60 av 98 anskaffelser er foretatt uten at innkjøpene er konkurranseutsatt. Riksrevisjonen viser dessuten til at 72 prosent av innkjøpene i Forsvarets

orvaltningssystem SAP i løpet av 2010 ikke fulgte de fastlagte rutinene. Dette utgjorde i sum 10 milliarder kroner.

Riksrevisor Jørgen Kosmo er nedslått over resultatet av undersøkelsene og sier han hadde ventet bedring.

– Jeg ser de samme utfordringene og bekymringene innen forsvarssektoren som før, og det er alvorlige problemer vi snakker om, sier Kosmo i en kommentar til NTB. (...)

«Overalt hvor det er mulig å jukse, så jukses det»
dagbladet.no 11.5.2011
Det offentlige bryter lover og tarifffavtaler når de kjøper private tjenester, avdekker ny Fafo-rapport.

Les hele rapporten her!

«Tillisvalgtundersøkelsen viste at urovekkende mange tillitsvalgte oppgir at det er svært vanlig eller vanlig med uakseptable lønns- og arbeidsvilkår i deres bransje», skriver Fafo i rapporten.

De har studert hvordan offentlig anbud påvirker de tre bransjene renhold, vakt og anlegg. Blant annet har de intervjuet 166 tillitsvalgte, studert én kommune, én flyplass og gått gjennom innkjøpspraksisen i en region i Statens vegvesen. (...)

Fant 1196 regelbrudd hos staten
dagbladet.no 15.2.2011
«Statlige virksomheter bryter ofte loven for offentlig anskaffelse», konkluderer Riksrevisjonen. (...)

Dagbladet):- Her har ledelsen tatt for lite ansvar. Vi har hatt disse bestemmelsene i over 20 år, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Dagbladet.

«Statlige virksomheter bryter ofte regelverket for offentlig anskaffelser. Riksrevisjonens undersøkelser tyder på at dette skyldes blant annet svak innkjøpskompetanse, utilstrekkelig ledelseforankring, mangelfull internkontroll og lite formålstjenlig organisering av innkjøpsarbeidet», skriver Riksrevisjonen i en pressemelding som de publiserte i dag. (...)

Nå skal vi få vite hva pengene går til
aftenposten.no 25.1.2010
Etter kritikk fra IMF vil finansminister Sigbjørn Johnsen gi mer og raskere innsyn i statsrådenes pengebruk.

900 milliarder kroner i året – 2,5 milliarder kroner om dagen – og 1,7 millioner kroner i minuttet. Pengene ruller fort ut når de rødgrønne statsrådene bruker opp pengene på årets statsbudsjett i ett av verdens rikeste land.

Nå går finansminister Sigbjørn Johnsen inn for at statsrådene skal vise mer åpenhet om hvordan pengene brukes.

– Det er en internasjonal trend knyttet til større åpenhet i offentlig forvaltning, herunder innsyn i budsjett- og regnskapsinformasjon, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Han går inn for å endre rutinene slik at foreløpige regnskapstall vil bli publisert fortløpende på Internett hver måned. (...)

Lover og forskrifter brytes
aftenposten.no 9.2.2010
En mangelfull og ulovlig innkjøpspraksis svekker offentlige virksomheters økonomi.

Unødige utgifter. Det er i det siste diskutert hva økende sykefravær koster samfunnet. Det er i liten grad fokus på hva ledere i offentlig sektor påfører samfunnet av unødvendige utgifter når de til stadighet bryter lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det kan koste mellom 15–20 milliarder kroner hvert år. (...)

Sløser milliarder uten efaktura
digi.no 8.5.2009
Staten kan spare enorme beløp, ifølge ferske beregninger.

Offentlig forvaltning kjøper varer og tjenester for 272 milliarder kroner hvert år. Samtidig sløses enorme beløp på utdatert papirfakturering.

Dette kan løses ved å ta riktig IT-medisin.

Regjeringen har gjennom ferske beregninger kommet frem til at milliardbeløp kan spares inn hvis offentlig sektor tar i bruk elektronisk faktura.

Staten kan spare over én milliard kroner på efaktura over en 10-årsperiode. Beløpet blir enda større dersom man legger til fakturahåndteringen i kommunene, men dette er det ikke gjort beregninger på. (...)

Høy risiko for korrupsjon i Oslo
kommunal-rapport.no 29.4.2009
Oslo kommune bryter reglene for innkjøp i stor stil. Faren for korrupsjon er stor, advarer kommunerevisjonen i intern rapport.

Hele 76 av 160 anskaffelser kommunerevisjonen har gransket i 2008, manglet kontroll av varemottak eller utført arbeid. Mange manglet dessuten anskaffelsesprotokoll, hadde mangelfull kontrakt, var ikke kunngjort eller hadde mangelfull konkurranseutlysning. Det var vesentlige mangler ved 29 rammeavtaler. Flere store innkjøp er ikke konkurranseutsatt i det hele tatt, skriver Aften.

Oslo kommune kjøper inn varer og tjenester for over 10 milliarder kroner årlig. Regelbruddene stammer fra en lang rekke kommunale etater og virksomheter. Det holder derfor ikke bare å rydde opp noen steder. (...)

Stortinget som lovbryter
ukeavisenledelse.no 6.1.2009
At Stortinget i løpet av et år har brutt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger, er pinlig og ille. Dette må få konsekvenser for dem som har ansvaret, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag avslører VG et internt notat som viser at Stortinget brøt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger i fjor.

– Stortinget har ikke hatt kontroll over sine anskaffelser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Det er en særdeles mild uttalelse til ham å være. Det er skandaløst at Stortinget selv gir blaffen i det de vedtar. De lager lover for andre, men gidder selv ikke bry seg. Politikere hyler opp når andre blir knepet i lovbrudd. En bedrift eller næringslivsleder kunne blitt kjeppjaget i mediene i lang tid for en slik grov forsømmelse som Stortinget har gjort seg skyld i. Men i politikken er det ikke snakk om å feie for egen dør. (...)

Stortinget bryter loven
dn.no 6.1.2009
På ett år har Stortinget brutt loven om offentlige anskaffelser 179 ganger, viser en intern rapport.

Riksrevisjonen utelukker ikke korrupsjon.
– Stortinget har ikke hatt kontroll over sine anskaffelser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til VG. (...)

«Kontrollen har vist at det er vesentlige svakheter og mangler knyttet til dokumentasjon av anskaffelsesprosessen», heter det i et brev fra Riksrevisjonen i 2004. (...)

- Stortinget brøt loven 179 ganger på ett år
vg.no 6.1.2009
Varslet mulig korrupsjon på Stortinget

På ett år brøt Stortinget loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger, viser et internt dokument. (...)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten
riksrevisjonen.no 14.10.2008
Brudd på anskaffelsesregelverket er fortsatt et gjennomgående problem i staten. Fem departementer og en rekke underliggende etater har fått merknader til egen anskaffelsesvirksomhet. For tredje år på rad har Riksrevisjonen merknader til at anskaffelsesregelverket ikke følges i Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet, som er regelverksforvalter på området.

- Dette er et område som vi har vært kritiske til over lang tid, og der vi dessverre ser få spor til bedring, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. –Riksrevisjonen planlegger på denne bakgrunn å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om anskaffelsesprosessen i departementer og virksomheter for å kartlegge og vurdere årsaken til at regelverket i så mange tilfeller ikke etterleves, sier han.

Riksrevisjonens Dokument nr 1 (2008–2009) ble oversendt Stortinget 14. oktober. Dokumentet inneholder Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene og statsrådenes forvaltning av statens interesser i selskaper for 2007. (...)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp
konsulentguiden.no 2.10.2008
- Nå skal det ryddes i uregelmessigheter og brudd på regelverket.

Fornyings- og administrasjonsministeren vil ha full gjennomgang av hvordan staten og kommunene gjennomfører sine innkjøp. Både organisering, lederforankring, rutiner og kompetanse skal vurderes. Målet er å finne tiltak som vil profesjonalisere innkjøpsvirksomheten i det offentlige. Det hele skal munne ut i en stortingsmelding som skal legges fram neste vår.

Bakgrunnen for arbeidet er blant annet Riksrevisjonens merknader om uregelmessigheter og brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. (...)

- Svakheter i økonomistyringen (manglende oppfølging)

Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
De regionale helseforetakene har samlet overskredet eiers økonomiske styringskrav hvert år i perioden 2002–2008. Til sammen hadde helseforetakene i denne perioden et akkumulert underskudd på ca. 10 milliarder kroner sammenlignet med resultatkravet. – Det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som Stortinget årlig vedtar å bruke til spesialisthelsetjenester, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Dokument 3:3 (2009-2010) Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene ble overlevert Stortinget 10. november 2009. (...)

(Anm: Dokument 3:3 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Svakheter i eierstyringen i statlige selskaper
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Departementene følger ikke godt nok opp statlige selskaper når det gjelder å kontrollere at de når de mål som er satt. Det er også betydelige svakheter når det gjelder å påse at styrene i selskapene fungerer tilfredsstillende. – Manglende oppfølging skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier, og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Dokument 3:2 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjoner
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Riksrevisjonen har gått gjennom tidligere oversendte forvaltningsrevisjoner til Stortinget. Fem undersøkelser har ikke blitt tilfredsstillende fulgt opp av forvaltningen, og Riksrevisjonen vil derfor følge opp disse videre. (...)

Dokument 3:1 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009)

- Et overadministrert Norge?

«Det er grunn til å være bekymret»
aftenposten.no 8.1.2010
På ett år har næringslivet mistet 65.000 jobber. Offentlig sektor har ansatt 25.000 nye.

Statsminister Jens Stoltenberg flyr høyt på NHOs årskonferanse.

–Noen var i mange år prinsipielle motstandere av statlig innblanding i næringslivet. Det siste året har de vært overivrige etter å få statlig støtte. Velkommen. Vi er her. Takk skal dere ha, sier han med sosialdemokratisk ironi. (...)

Johnsen sløyfer sin egen tidsfrist
aftenposten.no 8.1.2010
Finansministeren vil likevel ikke tidfeste kutt i bruk av oljepenger.

Målet om å komme ned på handlingsregelen i 2013, gjelder ikke lenger.

«Mitt klare mål er å komme tilbake til handlingsregelen i løpet av inneværende stortingsperiode.» Dèt sa finansminister Sigbjørn Johnsen til Aftenposten 24. november i fjor. Dette vil han ikke gjenta nå.

På NHOs årskonferanse brukte han helt andre ord:

– Å tidfeste dette er vanskelig og nesten umulig. Regjeringen skal gjøre det den kan. (...)

Johnsen sier til Aftenposten at offentlig sektor trolig blir enda større i fremtiden når omsorgsbølgen kommer.

– En offentlig sektor som er god, er viktig for konkurranseevnen til Norge og norsk næringsliv. Vi ser jo trendene og har mulighet er for å motvirke det. Vi er nødt til å ha en stor privat sektor i fremtiden når oljeinntektene blir mindre, understreker han. (...)

Overadministrerte nordmenn
civita.no 13.6.2006
- Vi nordmenn tror vi er verdensmestre i demokrati. Jeg tror ikke det stemmer. Vi er alt for opptatt av prosedyrer og for lite opptatt av politiske resultater. Politikk er i ferd med å bli en funksjon av teknokratiet, sa Øyvind Såtvedt i sin presentasjon av rapporten ”Det overadministrerte Norge” på CIVITAs frokostseminar i dag.

Øyvind Såtvedt mener at det politiske systemet er på vei mot en stadig mer svekket legitimitet. Han viste til den dalende deltagelsen i lokalvalgene. I kommunevalget i 2003 var valgdeltagelsen på under 60 prosent – den laveste valgdeltagelsen siden 1922. Deltagelsen i fylkestingsvalgene er enda lavere og har aldri vært lavere enn i siste valg.

Han mener vi må gå tilbake og minne oss selv om hva effektivt demokrati faktisk er.

– Politikere må kunne stilles til ansvar. For at det skal skje må folk vite hvem de er. Vi må styrke politikerrollen, sa Såtvedt som i rapporten foreslår tre reformgrep:

• En styrking av politikerrollen gjennom bl.a. færre nivåer og politiske organer.
• En problembasert organisering av beslutningsstrukturer og forvaltning nedenfra, med utgangspunkt i det aktuelle problem eller den aktuelle problemtype.
• Tverrfaglig og fleksibel organisering av forvaltningen som kan tilpasses utfordringer preget av stadig større kompleksitet. (...)

Frokostseminar tirsdag 13. juni: Det overadministrerte Norge
civita.no 31.5.2006
CIVITA inviterer til frokostseminar tirsdag 13. juni, kl. 0745 - 0945, på Hambros restaurant om reformgrep for mer effektivt demokrati og større politisk legitimitet.

Det politiske systemet og forvaltningen i Norge preges i stadig større grad av ineffektivitet, beslutningsvegring og svarteperspill. Systemutfordringer møtes ved å gjøre mer av det samme – etablere nye formelle strukturer på toppen av, under, eller på siden av dem vi hadde fra før. I rapporten som vil bli presentert foreslås tre reformgrep som vil gi en alternativ kurs for å oppnå målet om et mer effektivt demokrati med større politisk legitimitet.

Rapporten er skrevet av Øyvind Såtvedt, statsviter og tidligere forsker ved NIFU. Såtvedt er stabssjef for byrådslederen i Oslo.

Leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomitè, Dag Terje Andersen (AP) kommenterer rapporten. (...)

- Vet ikke om Staten bruker 6,5 eller 75 milliarder på IKT

Vet ikke om Staten bruker 6,5 eller 75 milliarder på IKT
vg.no 9.2.2009
... men nå skal det ryddes opp

Regjeringen vil ha oversikt over hvor mye det offentlige bruker på IT. Anslagene varierer fra 6,5 til 75 milliarder kroner årlig.

Regjeringen skal spare milliarder på effektiv IT-forvaltning i offentlig sektor, men ingen vet hvor mye som brukes i dag. Det avslørte Computerworld i september i fjor.

Nå har regjeringen i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) tenkt å gjøre noe med dette.

- Ja, Fornyingsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund erkjenner at det ikke finnes noe godt tallgrunnlag, og SSB samler heller ikke inn det brukerne ønsker. Vi må gjøre noen grep i samarbeid med kommunene og Direktoratet for forvaltning og IKT for å få bedre oversikt, sier rådgiver Per Erik Gjedtjernet i SSB til Computerworld.

Les også: Ingen oversikt over offentlige it-kostnader (...)

Legemidler

We want raw data, now (Vi ønsker rådata, nå)
Fiona Godlee, editor, BMJ
BMJ 2009;339:b5405 (10 December)
Denne ukes BMJ er dominert av en masse artikler om oseltamivir (Tamiflu) (doi:10.1136/bmj.b5351, doi:10.1136/bmj.b5387, doi:10.1136/bmj.b5106, doi:10.1136/bmj.b5164, doi:10.1136/bmj.b5248, doi:10.1136/bmj.b5364). I disse artikler konkluderes bl.a. at beviset for at oseltamivir reduserer komplikasjoner i ellers friske mennesker med pandemisk influensa er usikker og at vi trenger en radikal forandring i reglene for tilgang til forsøksdata. (...) (This week’s BMJ is dominated by a cluster of articles on oseltamivir (Tamiflu) (doi:10.1136/bmj.b5351, doi:10.1136/bmj.b5387, doi:10.1136/bmj.b5106, doi:10.1136/bmj.b5164, doi:10.1136/bmj.b5248, doi:10.1136/bmj.b5364). Between them the articles conclude that the evidence that oseltamivir reduces complications in otherwise healthy people with pandemic influenza is now uncertain and that we need a radical change in the rules on access to trial data.)

Tviler på Tamiflu-effekt
nettavisen.no 8.12.2009
I november kjøpte 250.000 nordmenn Tamiflu mot svineinfluensa for 60 millioner kroner, og plasserte dermed legemiddelet på salgstoppen i Norge.

Men tirsdag publiserte British Medical Journal en rapport som sår tvil om hvorvidt legemiddelet faktisk motvirker influensekomplikasjoner, som f.eks. lungebetennelse, hos ellers friske mennesker, melder Reuters. (...)

(Anm: Neuraminidase inhibitors for preventing and treating influenza in healthy adults: systematic review and meta-analysis. BMJ 2009;339:b5106 (8 December).)

(Anm: Tamiflu (oseltamivir), Relenza (zanamivir) etc. (influensabehandling) (mintankesmie.no).)

Bruk av konsulenter

Se hvor fett betalt konsulentene tar:
Konsulenter krevde halv årslønn for én dags arbeid
tv2nyhetene.no 13.10.2011
Uten å oppnå noen verdens ting kunne et konsulentfirma likevel rake inn 200.000 kroner dagen ved Oslo universitetssykehus.

Som TV 2 Nyhetene har satt fokus på, har sammenslåingen av sykehusene i Oslo til Oslo universitetssykehus (OUS) medført over 400 millioner kroner i konsulentutgifter de siste tre årene. (...)

McKinsey-konsulenter kostet 400.000 i måneden
dn.no 6.7.2011
Regjeringen brukte McKinsey til å utforme Norges bidrag til å redde verdens regnskoger, skriver Dagens Næringsliv.

Norge hadde fått jobben med å lede en arbeidsgruppe med oppdrag å lage en omfattende regnskograpport til klimatoppmøtet i København i desember 2009. (...)

Et fortreffelig team"
"Leverandøren vil bidra med et fortreffelig team", skriver departementet i begrunnelsen for valg av leverandør, ifølge DN.

Prisen var 3,7 millioner kroner i måneden, som betyr at hver McKinsey-konsulent som jobbet med rapporten kostet departementet rundt 400.000 kroner i måneden. (...)

McKinsey ønsker i tråd med selskapets verdier ikke å kommentere arbeidet selskapet har gjort for Miljøverndepartementet. (...)

Nav har brukt 6 mrd. på konsulenter
kommunal-rapport.no 30.6.2011
Nav har brukt i overkant av 6 milliarder kroner på å kjøpe tjenester fra private konsulenter de siste fem årene.

Dette er omtrent det samme som Nav utbetaler i lønn til egne ansatte i løpet av et år.

Tallene som Aftenposten omtaler, viser nemlig at Nav har brukt 6,14 milliarder kroner på å kjøpe konsulenttjenester siden den da tidligere trygdeetaten og Aetat ble slått sammen til Nav i 2006. Til sammenligning utbetalte etaten til sammen 6,9 milliarder kroner til lønn til egne ansatte i fjor.

Antall årsverk i Nav har økt med 547 siden 2006.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) forsvarer den høye bruken av konsulenter.

– Det var klokt i en periode. Det ville ha kostet mer å øke bemanningen i Nav. Derfor har det vært riktig å bruke mye på konsulenthjelp, sier hun.

En ganske stor del av konsulentbruken har gått med til å gjennomføre selve Nav-reformen og pensjonsreformen. Ifølge Nav vil det bli slutt på å bruke konsulenter til disse områdene i år. (...)

Planløse kjøp av konsulenter
aftenposten.no 24.10.2010
Ny rapport: Bruker stadig mer penger på konsulenter

Til tross for at de færreste har en strategi for bruken, bruker det offentlige mer og mer på konsulenttjenester.

Hvor mye det offentlige kjøper konsulenttjenester for, er det ingen som har en samlet oversikt over. En undersøkelse hvor 113 av 200 spurte virksomheter i statsforvaltningen har svart, viser kjøp for 3,25 milliarder kroner i fjor. Men da har mange ikke svart, og tunge konsulentbrukere som Nav og Forsvaret er ikke med.

– Totalbeløpet har vi ikke oversikt over, men vi vet at det øker, vi vet at tre av fire av dem som har svart, ikke har en strategi for hverken kjøp eller bruk av konsulenttjenester, sier direktørHansChr.Holte i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som ikke kan si noe om beløpene som brukes er unødvendig store. (...)

Hver femte krone til konsulenter
aftenposten.no 27.3.2010
Siden 2007 har Nav-direktør Tor Saglie brukt 3,8 milliarder kroner på å kjøpe tjenester fra eksterne konsulenter. (...)

Vil gå gjennom konsulentbruk
na24.no 1.12.2009
Næringsdepartementet har så langt i år brukt fire ganger det som er budsjettert på rådgivning knyttet til statlige selskaper. Nå varsler næringsminister Trond Giske en gjennomgang, skriver Finansavisen.

– Jeg har bedt om en gjennomgang av det vi kjøper av ekstern konsulenthjelp, sier Giske til Finansavisen.

Departementet anslår at de vil bruke 43,5 millioner kroner på advokater og meglere i år. I budsjettet er det satt av 10,7 millioner kroner. (...)

- Vanvittig mye penger
na24.no 25.11.2008
Opposisjonen er overrasket over den enorme konsulentbruken til NAV og vil bli orientert av arbeidsministeren.

- Konsulentbruken har kommet ut av kontroll, rett og slett. Når man kjøper konsulenttjenester for over 1,2 milliarder kroner, er det vanvittig mye penger. Her må det tas grep for å komme på rett spor igjen, sier Robert Eriksson i Frp til NA24.

NA24 skrev tidligere i dag at NAV planlegger å bruke 1,255 milliarder kroner på konsulenter i 2008. Det er opp fra 1,08 milliarder kroner som NAV svidde av på konsulenter i 2007.

LES MER HER: Gullgruve for konsulenter

- Var ikke klar over dette
- Jeg var ikke klar over konsulentbruken i NAV var på over 1,2 milliarder kroner. Det synes jeg er svimlende høyt, spesielt med tanke på hvor mange penger man allerede har brukt på konsulenter. For det andre skulle pensjonsreformen ha trådt i kraft i 2010. Den må nå utsettes til 2011. Det er et moment som tyder på at man ikke har klart å holde kontrollen. På toppen av dette har NAV fått over 700 nye ansatte de siste tre årene, mener Eriksson.

Han mener NAV må foreta en kritisk gjennomgang av hva etaten bruker på konsulenttjenester. (...)

- Konsulentbruken i departementene øker

Sjekker konsulentbruk
dn.no 10.6.2008
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal undersøke to tilfeller av kjøp av konsulenttjenester i Nærings- og handelsdepartementet.

Klagenemnda har opprettet to saker der de vil se nærmere på kontraktene departementet har inngått, melder TV 2.

Begge sakene gjelder opsjonssaken i Hydro. Til sammen betalte departementet advokatfirmaene Selmer og BA-HR 1,94 millioner kroner for advokattjenester i forbindelse med opsjonssaken i Hydro.

Det var Høyres stortingsgruppe som i mai klaget saken inn for klagenemnda. (...)

Staten misbruker konsulenter
KARI BREIREM, Direktør
aftenposten.no 6.5.2008
Departementenes bruk av konsulenter foregår i et urent farvann, og brudd på regelverket er avdekket den senere tid - dette er i seg selv beklagelig, men Aftenpostens leder 26. april tar opp en langt mer alvorlig side; hvilken betydning har konsulentbruken for utviklingen av demokratiet? I min bok På BA-HR bakke fra i fjor ga jeg uttrykk for den samme bekymring. (...)

Betalte dyrt for ulovlige råd
na24.no 29.4.2008
Statsråd Dag Terje Andersen brukte 270.000 kroner dagen på advokatråd.

Men oppdragene til advokatfirmaene BA-HR og Selmer ble aldri lagt ut på anbud, og anbudsprotokollen hemmeligholdes. Stikk i strid med loven.

De to advokatfirmaene ga juridisk bistand under avviklingen av de gyldne opsjonsavtalene til Hydro-toppene, og jobbet en uke med saken. Det kostet Næringsdepartementet 1,9 millioner.

- Loven er til for å unngå vennetjenester, korrupsjon og nepotisme, og skal hindre at man tildeler gode kamerater lukrative oppdrag uten konkurranse. Det vekker mistanke når så mange departementer mangler anskaffelsesprotokoller, sier Frps Carl I. Hagen til Aftenposten. (...)

Konsulentfest med de rødgrønne
e24.no 24.4.2008
Konsulentbransjen har hatt knallgode tider med den rødgrønne regjeringen. Statsrådene brukte 324 millioner på konsulentkjøp bare i departementene.

Innkjøp av konsulenter har økt med de rød-grønne i regjeringskontorene. Kjøp av utredninger, planer, analyser, evalueringer og rapporter til statsrådene kostet 324 millioner kroner i fjor - en økning på over 52 prosent siden 2002. (...)

Flere departementer kan ha brutt loven
dn.no 17.4.2008
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa medgir at konsulentbruken kan ha vært i største laget. (...)

Følger rådet
Både finansminister Kristin Halvorsen (SV) og kulturminister Trond Giske (Ap) har bestemt seg for å følge oppfordringen fra olje- og energiminister Åslaug Haga om å gå gjennom alle konsulentavtaler som overstiger 100.000 kroner i verdi. Hun har selv innrømmet regelbrudd i forbindelse med avtalen tidligere Enova-sjef Eli Arnstad inngikk med departementet i fjor. (...)

Konsulentbruken i departementene øker
vg.no 14.4.2008
Til tross for at de rødgrønne ville redusere bruken, øker departementenes bruk av eksterne konsulenter. Men det er ingen i regjeringssystemet som vet hvor mange de er.

- Vi har ingen slik oversikt, sier informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen i Finansdepartementet til Aftenposten.

De eksterne konsulentene leies inne på områder der man mangler kompetanse, eller ønsker å forsterke staben. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) sitter heller ikke på informasjon om departementenes samlede konsulentutgifter. (...)

Jan Borgen: Arnstad-saken verre enn Manuela-saken
ukeavisenledelse.no 5.4.2008
Jan Borgen i Transparency International mener Eli Arnstad-saken kan være verre enn Manuela Ramin-Osmundsen-saken.

– Dette er verre enn Ramin-Osmundsen-saken, for her ble ikke stillingen utlyst en gang, sier Borgen til Finansavisen. (...)

- Kronprinsparet brukte nærmere 900 000 på konsulenthjelp

Får kritikk etter hemmelig pengebruk
seher.no 12.4.2012
Kronprinsparet brukte nærmere 900 000 på konsulenthjelp, men slottet nekter å si hva pengene gikk til.

KRITISK: Kongeekspert Carl-Erik Grimstad mener det er vanskelig å akseptere slottets hemmelighold av kronprinsparets pengebruk.

HEMMELIG PENGEBRUK: Kronprinsparet brukte 239 000 på ulike honorarer og 886 000 på konsulenttjenester i fjor, men slottet nekter å si hva disse tjenestene innebærer.

SEOGHØR.NO: Kronprinsparet får kritikk etter at deres pengebruk for 2011 ble kjent onsdag, da slottet offentliggjorde fjorårets årsberetning.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit brukte blant annet 1,5 millioner på arrangementer, 423 000 på reiser og 1,8 millioner på private formål, som innkjøp av offisielle antrekk.

Tallene viser også at kronprinsparet brukte 239 000 på ulike honorarer og 886 000 på konsulenttjenester, men slottet nekter å si hva disse tjenestene innebærer.

- Vi mener posteringene i regnskapet er detaljerte nok i seg selv. Vi ser ingen grunn til å utdype dette nærmere, sier kommunikasjonssjef ved slottet, Marianne Hagen, til VG.

Generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening mener det er sterkt beklagelig at slottet ikke mer informasjon om hva pengene ble brukt til.

- Det er tross alt skattepenger det dreier seg om, og allmennheten har krav på å vite noe mer enn en generell betegnelse på såpass store summer. De bør rapportere bedre enn dette, sier Nils Øy til VG.

Øy får støtte av kongeekspert Carl-Erik Grimstad, som mener det er vanskelig å akseptere slottets hemmelighold.

- At det ikke er offentlighet rundt bruk av én million kroner er merkelig. Jeg insinuerer ikke at pengene ikke er brukt fornuftig, men det er den manglende offentligheten rundt det jeg reagerer på. Det burde vært selvsagt at man var åpen om bruken av disse pengene, sier Grimstad til Vg. (...)

- Forskere tvinges til å bli konsulenter

Uavhengig forskning
Leder
aftenposten.no 17.2.2011
FORSKNINGSMINISTER Tora Aasland vil ha en ny standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag.

Hensikten er å hindre at offentlige oppdragsgivere prøver å styre konklusjonene. (...)

Skal hindre styrt forskning
aftenposten.no 16.2.2011
Resultatene av oppdrag skal alltid bli offentlig

En ny avtale for oppdragsforskning skal hindre at oppdragsgivere kan bestille konklusjoner eller legge ubehagelige resultater i en skuff. (...)

En gjennomgang av flere hundre kontrakter for oppdragsforskning, viste at departementer og direktorater sikret seg rett til å endre eller skrinlegge resultater. I flere
tilfeller prøvde oppdragsgiverne å styre resultatene.

Ikke til salgs. – Forskning skal ikke være til salgs. Det skal ikke være mulig å kjøpe resultater. Det Aftenposten har vært med å kaste lys over, er så alvorlig og har et slikt omfang at vi måtte gjøre noe. Slik kan vi ikke ha det. Det er viktig at vi har høy tillit til forskningen, sier forskningsminister Tora Aasland (SV). (...)

Dårlig forskning, skjult agenda
aftenposten.no 30.1.2011
Arbeidsmiljøforskning levnes liten ære

Ingen vet hva som gjør de ansatte friskere

Forskningen på tiltak mot sykdom og skader i arbeidslivet er elendig. Det betyr at milliarder av kroner blir brukt til liten nytte. (...)

Tviholder på rett til å endre i rapport
aftenposten.no 17.1.2011
Oslo kommune kartlegger rasisme og antisemittisme i skolen. Men kommunen har sikret seg retten til å endre rapportens konklusjoner.

Flere forskningsinstitutter meldte sin interesse for å gjennomføre undersøkelsen «Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme i Oslo-skolen», som ble utlyst av kommunens utdanningsetat i september i fjor. Undersøkelsen skal være ferdig til våren. Men én etter én måtte forskerne melde avbud ettersom kommunen insisterer på å bruke en kontrakt som bryter helt grunnleggende forskningsetiske prinsipper.

Ikke bare kan kommunen i henhold til kontrakten endre innholdet i rapporten som leveres; kommunen kan også til enhver tid avslutte prosjektet, den kan legge resultatet i en skuff, og vil også ha opphavs- og eiendomsrett til oppdragets resultater. (...)

Skepsis til «nyere forskning»
RUNAR IVERSEN - Oslo
aftenposten.no 9.12.2010
Aftenposten har gjennom en rekke artikler gitt et innblikk i hvordan forskningsmiljøet er forsøkt manipulert for å underbygge Regjeringens disposisjoner.
Der forskningsresultatet ikke stemmer med det myndigheten håper på, skal resultatet justeres og finpusses. Heretter vil vi for vår del være ytterst skeptisk til enhver politiker som viser til at «all nyere forskning underbygger dette faktum». (...)

Skepsis til «nyere forskning»
RUNAR IVERSEN - Oslo
aftenposten.no 9.12.2010
Aftenposten har gjennom en rekke artikler gitt et innblikk i hvordan forskningsmiljøet er forsøkt manipulert for å underbygge Regjeringens disposisjoner.
Der forskningsresultatet ikke stemmer med det myndigheten håper på, skal resultatet justeres og finpusses. Heretter vil vi for vår del være ytterst skeptisk til enhver politiker som viser til at «all nyere forskning underbygger dette faktum». (...)

Ga statsansatte munnkurv
aftenposten.no 5.12.2010
Utdanningsdirektoratet felt i etisk komité Krevde at forskere fjernet kritikk

Byråkrater svarte ærlig på spørsmål om Regjeringens skolepolitikk. Utdanningsdirektoratet krevde at kritikken ble fjernet fra forskningsrapport. (...)

Samrørets pris
aftenposten.no 5.12.2010
FORSKNING. Statsforvaltningen blander sammen forskning og konsulentarbeid. (...)

Kunnskap på anbud
MATTHIAS KAISER - sekretariatsleder i Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi
HELENE INGIERD - sekretariatsleder i Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora
JACOB HØLEN - sekretariatsleder i Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag
aftenposten.no 2.12.2010
Anstrengt forhold. Aftenposten har påpekt at det offentlige har et anstrengt forhold til forskning de selv har initiert. Dette gjelder både hvordan prosjektene skal gjennomføres, og hvordan resultatene tolkes og offentliggjøres. Spørsmålene har dreid seg om forskjellen mellom forsknings- og konsulentoppdrag, og hvilke etiske retningslinjer som gjelder for oppdragsforskning. Dessverre er disse problemstillingene tilbakevendende.

Avlivet myter. De nasjonale forskningsetiske komiteer (FEK) publiserte en rapport om oppdragsforskning i 2003. En av mytene rapporten avlivet, var at den private sektoren skulle være en spesielt kontrollerende oppdragsgiver. Isteden viste det seg at offentlige oppdragsgivere ofte opptrådte mer kontrollerende i forhold til prosjektgjennomføring og håndtering av resultater.

På bakgrunn av rapporten utviklet FEK i samarbeid med Kunnskapsdepartementet en standardkontrakt for oppdragsforskning.

Denne sikrer den utførende forskningsinstitusjonen råderett over innhold og – eventuell senere – publikasjon. (...)

Krevde klimatvil fjernet fra rapport
aftenposten.no 29.11.2010
Vil vindkraft erstatte forurensende energi, eller komme i tillegg? Forskere svarte at det trolig vil komme i tillegg, men da sa Olje- og energidepartementet stopp. (...)

Forskning må være fri
aftenposten.no 28.11.2010
I EN SERIE ARTIKLER har Aftenposten avdekket skandaløse forhold for forskningssektoren. Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere. Departementer og direktorater vil at forskere skal ta oppdrag på konsulentvilkår.

Avsløringene begynte med at en forsker fra SINTEF fortalte hvordan Arbeidsdepartementet regelrett ville diktere konklusjonene i en forskningsrapport om sykefravær. (...)

11 av 26 forsknings- institutter forsøkt styrt
aftenposten.no 25.11.2010
Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere.

Det viser en spørreundersøkelse som Forskerforbundet har gjort blant sine tillitsvalgte. Undersøkelsen ble sendt ut samme dag som SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose sto frem i Aftenposten og fortalte hvordan Arbeidsdepartementet prøvde å endre hennes konklusjoner i en forskningsrapport om sykefravær i Norge. (...)

«Dette er et demokratisk problem, og troverdigheten til norsk forskning er truet» Tord Lien, utdanningspolitisk talsmann i Frp. (...)

- Jeg synes det er urovekkende høyt, sier rådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet. (...)

Kan være et samfunnsproblem
STEIN ØSTRE - professor, Høyskolen i Hedmark
aftenposten.no 23.11.2010
Les også: Kunnskap med påholden penn

Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås har fortjenstfullt i en kommentar nylig påpekt det uheldige i at staten kjøper «forskningsresultater» av forskningsinstitutter og konsulentfirma. Konsulentfirmaer vil rimeligvis opptre som advokatfirmaer som representerer oppdragsgivers interesser. Også forskningsinstituttene tvinges imidlertid å tilpasse seg oppdragsgivers preferanser ut fra det gamle kjøpmannsprinsipp om at «kunden har alltid rett».
Den gråsone Åmås taler om gjelder ikke bare den oppdragsfinansierte forskning ved instituttene, men også den egenfinansierte forskning. For staten er det intet poeng å gi muligheter for egenfinansiert forskning til institusjoner som ikke er «seriøse», det vil si ikke gir de ønskede resultater. Nærmer vi oss det system man i sin tid praktiserte i Sovjetunionen? (...)

Forskning må aldri pyntes på
aftenposten.no 22.11.2010
Forskere og konsulenter. Oppslagene i Aftenposten den siste uken om det offentliges bruk av forskere og konsulenter, tegner et urovekkende bilde av manglende forståelse for verdien av forskning og av forholdet mellom forskning og politikk. Her er et forsøk på opprydding.

Offentlig tilgjengelig. Når det offentlige – som representerer oss alle – bruker borgernes skattepenger til å utføre forskning og evaluering av offentlig virksomhet, må det være en regel at rapportene som skrives, gjøres offentlig tilgjengelig, med mindre det er tungtveiende grunner for det motsatte. (...)

- Forskere må ikke blande roller
aftenposten.no 21.11.2010
Forskningsleder: Kan gi et preg av lureri

Kan en forsker være konsulent én dag og forsker den neste? Nei, sier leder ved Institutt for samfunnsforskning, (...)

Dette er saken
Aftenposten har i en rekke artikler sett på flere hundre kontrakter mellom forskningsinstitutter og offentlige oppdragsgivere.
Gjennomgangen viser at forskere ofte presses til å akseptere konsulentkontrakter.
Slike kontrakter gir oppdragsgiver større styringsmulighet over resultatene.
På bakgrunn av oppslagene slo forskningsminister Tora Aasland (SV) alarm sist torsdag. Hun sendte brev til alle departementer, der hun ba dem skjerpe seg og bruke standardkontrakten for oppdragsforskning ved forskningsoppdrag.

Ba forskere slette negative resultater
aftenposten.no 20.11.2010
Helsedepartementet ville evaluere sin satsing på eldre. Men da forskerne ikke bare skrev om flere behandlingsplasser, men også viste frem uheldige bivirkninger, ble det konflikt.

Jeg ble overrasket. Jeg hadde ikke tenkt meg at bestillende myndighet skulle ha synspunkter på forskningens konklusjoner,sier professor Marta Szebehely. Hun ble hentet inn da det oppsto konflikt om forskningsresultater. (...)

Ville endre forskernes konklusjoner
vg.no 20.11.2010
Helsedepartementet ønsket å evaluere sin satsing på eldre. Da forskerne pekte på uheldige bivirkninger, forsøkte departementet å endre konklusjonene i evalueringen. (...)

Ikke ment for forskningsoppdrag
HANS CHRISTIAN HOLTE - direktør, Direktoratet for forvaltning og IKT
aftenposten.no 19.11.2010
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har et sett standardavtaler for offentlig sektor. De er laget for IT-området, men kan også brukes på andre områder, noe som har vært omdiskutert de siste dagene.

Difis konsulentavtaler er ikke ment for forskningsoppdrag. For forskning finnes det egne standardkontrakter fra Kunnskapsdepartementet. Men uansett hvilken kontrakt man bruker, skal ikke oppdragsgiver endre resultater og konklusjoner i forskning og andre utredninger.

Ingen er tjent med å endre uavhengige fagmiljøers vurderinger, og eksemplene som har kommet frem de siste dagene, er ikke noe staten som oppdragsgiver skal være fornøyd med. Staten bør også bli flinkere til å si hvor de har hentet informasjonen fra når de refererer eksterne rapporter i for eksempel taler og stortingsdokumenter.

Difi ser at uklarhetene om hvilke avtaler som skal brukes til hva, må ryddes opp i. Vi vil se nærmere på bruken og utformingen av kontraktene i samarbeid med de som er berørt. (...)

Refser kollegers praksis
aftenposten.no 18.11.2010

Tora Aasland: Forskningens regler må gjelde når staten bestiller oppdrag

Departementer fremstiller ren konsulentvirksomhet som uavhengig forskning.

– Dette er uholdbart, sier forskningsminister

I går sendte Aasland brev til alle departementer der hun ber dem skjerpe seg og stanse praksisen som Aftenposten har dokumentert, der forskere blir tvunget til å akseptere konsulentvilkår.

– Med bakgrunn i de siste dagers oppslag i Aftenposten om offentlige oppdragsgiveres angivelige forsøk på styring av forskningsresultater, finner jeg det naturlig å informere dere om Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning, skriver Aasland.

Det er den kontrakten forskere ønsker å bruke når de skal gjennomføre forskningsoppdrag, men departementer og direktorater presser ofte forskere til å skrive under på en konsulentavtale i stedet. (...)

Refser rødgrønne for forskningstvang
ukeavisenledelse.no 18.11.2010
Det er på tide at forskningsminister Tora Aasland refser sine egne. Det er et maktmisbruk å tvinge forskere til å opptre som lydige konsulenter, skriver redaktør Magne Lerø.

Forskningsminister Tora Aasland (SV) har sett seg lei på at regjeringen forsøker å styre forskningen. I går sendte hun et brev til alle departementer der hun ber dem skjerpe seg og stanse praksisen med å tvinge forskere til å arbeide på konsulentvilkår. (...)

Forskningen må være uavhengig
BJARNE HODNE - leder, Forskerforbundet
aftenposten.no 18.11.2010
Uakseptable forhold. Aftenposten har nå satt søkelyset på statlige etaters forhold til oppdragsforskning utført av forskningsinstitutter. Det er uakseptable og urovekkende forhold som avdekkes, og det vitner om en manglende forståelse og respekt både for forsknings vesen og for forskernes arbeid og integritet. Man burde kunne vente noe annet fra staten som arbeidsgiver for tusenvis av forskere både ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Dessuten
rammer dette politikernes beslutningsgrunnlag og dermed hele befolkningen. (...)

Refser kolleger for trakassering
aftenposten.no 18.11.2010
Professor mener unge forskere utnyttes

Etablerte forskere snylter på yngres arbeid ved å tvinge seg frem i forfatterlistene.

– Dette er intellektuell trakassering, mener professor Nils Christian Stenseth. (...)

Tvinger seg inn på listen.
Da han tok opp temaet første gang i Aftenposten i august, fikk han en rekke e-poster fra norske forskere med lignende erfaring.

– Forskere i etablerte posisjoner tvinger seg frem i forfatterrekkefølgen, der de ofte ikke hører hjemme. Slik reduseres studentenes betydning i arbeidet. Synlighet har mye å si for den internasjonale anseelsensomforsker. (...)

Veiforskning fikk egne regler
aftenposten.no 17.11.2010
Transportøkonomisk Institutt er nøye med å styre egen forskning. Men da Regjeringen skulle evaluere privat-offentlig samarbeid om veibygging, forsvant også forbeholdene.

–Dette er et av de mest politisk betente temaene i norsk samferdselspolitikk, og da må det ikke skapes noen tvil om at forskerne er helt fri , sier KrFs Knut Arild Hareide, leder av Stortingets transportkomité. (...)

Dette er saken
En gjennomgang Aftenposten har gjort av kontrakter mellom departementer og forskningsinstitutter, viser at mange forskere presses til å akseptere
konsulentavtaler.
Det gir oppdragsgiveren større innflytelse over resultatene enn om kontrakt for oppdragsforskningsavtalen ble brukt. (...)

Forskere tvinges til å bli konsulenter
ukeavisenledelse.no 16.11.2010
Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger, men staten presser ofte forskerne inn i kontrakter som gjør at de som oppdragsgivere har kontroll over resultatet.

Aftenposten fortalte mandag om hvordan SINTEF ble bedt om å endre konklusjonene i en forskningsrapport om sykefravær fordi de ikke passet med arbeidsdepartementets politiske agenda. Oppdragsforskning innebærer i praksis at forskerne har kontroll over hvordan arbeidet skal offentliggjøres, et prinsipp SINTEF i denne saken nektet å fravike.

Derfor har flere offentlige oppdrag hatt form av konsulentoppdrag og ikke forskningsoppdrag, fordi oppdragsgiveren står mye friere overfor en konsulent enn en forsker. Avisen forteller blant annet at Fafo og Institutt for samfunnsforskning ved en anledning sa nei til et oppdrag verd 2,5 millioner kroner fordi de ikke gikk med på betingelser hvor rettighetene til arbeidet «omfatter også rett til endring og videreoverdragelse», som det sto i kontraktutkastet.

Slike dragkamper mellom departementer og direktorater på den ene siden og forskningsinstitusjoner på den andre er svært vanlige, mener Aftenposten å vite.
– Det er en tendens til at bruk av konsulentkontrakter øker, sier Gunnar Jordfall i Forskningsinstituttenes fellesarena. (...)

Staten klipper og limer i forskning
aftenposten.no 16.11.2010
Forskere må akseptere konsulentkontrakter Hele utredninger legges i skuffen

Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger. Men forskerne presses inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet. (...)

Kunnskap med påholden penn
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 15.11.2010
Tvilsomme kontrakter mellom det offentlige og instituttsektoren svekker tilliten til forskning.

Les også: Ble forsøkt diktert av departement

DAGENS REPORTASJE vil skape uro i den 40-milliarderssektor norsk forskning og utvikling (FoU) er. Den avdekker svært problematiske gråsoner mellom oppdragsforskning og konsulentvirksomhet. Offentlige oppdragsgivere omdefinerer det første til det andre – for å oppnå full kontroll med resultatet i rapporter. (...)

Ble forsøkt diktert av departement
aftenposten.no 15.11.2010
Forsøkt styrt. Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids- departementet hvor konklusjonene var endret.Press vanlig. En rekke anerkjente norske forskningsinstitutter blir presset til å skrive under på kontrakter som gir staten alle rettigheter til resultatet, viser Aftenpostens gjennomgåelse. (...)

Avviste kravene
Solveig Osborg Ose avviste kravene til endringer, og sendte følgende kommentar tilbake til oppdragsgiveren.

«Jeg tror vi er litt uenig om forskning og dens natur. Forskning skal være utforskende og spørrende og bidra til diskusjon. Jeg tror ikke dere er tjent med å forsøke å vri forskningsrapporter til å være byråkratiske dokument, de må heller være et substitutt til disse. Setninger i en forskningsrapport kan selvsagt ikke sensureres av dere, men dere kan godt være uenige». (...)

Ubehagelig uenighet og uønsket taushet
forskning.no 29.6.2010
Forskere er overalt i mediene, på forskjellige måter. Hvem definerer hvordan, og hvem begrenser deres ytringsfrihet, spør Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no.

Forskning skal være uavhengig, kritisk, åpen og ikke styrt av bestemte interesser og ideologier. Slik heter det i alle fall i festtalene.

Og forskningen skal gjøres tilgjengelig. Den ofte offentlige finansierte kunnskapen skal komme helheten til gode.

Verken politikere, byråkrater eller næringliv kommer utenom forskningsbasert kunnskap. Også i dagliglivets diskusjoner belegger vi våre påstander med forskning vi har lest om. (...)

Oppdragsgiverne begrenser
Oppdragsforskning er enkelt forklart et betalt oppdrag fra en oppdragsgiver, statlig eller privat, som bestemmer problemstillingene, forventer nytte for seg selv og som får en viss eiendomsrett til forskningsresultatene. (...)

Eierne begrenser
I Norge har vi en rekke forskningsinstitutter som er eid av staten. Departementer som blant annet Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har forvaltningsansvar.

Disse forskningsinstituttene gir faglige råd til sine departementer. Men det er ikke alltid de faglige rådene følges. Departementet kan ha samlet inn råd fra flere forskningskilder, eller tar andre hensyn i valg av policy eller vedtak.

Her kan nye innskrenkninger oppstå, for hvor fri er den enkelte forsker til å komme ut med resultater som peker andre veier enn det myndighetene har fastslått er riktig vei?

Det kan være forvirrende for publikum, og upraktisk for myndighetene om for eksempel offisielle helseråd blir imøtegått av forskere som selv har levert grunnlagskunnskap.

Og hva gjør myndighetene når en forsker kritiserer dem? I en artikkel i forskning.no i går forteller en forsker om reaksjoner fra "sitt" departement, da han gikk ut i media med kritikk. Saken var bakgrunn for Venstres forslag til Stortinget om regulering av akademisk frihet. (...)

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Offentlig postjournal)

Offentlig postjournal forsinket – igjen
journalisten.no 22.12.2009
Nå håper departementet på lansering i januar – men tør ikke love noen dato.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er blitt ytterligere forsinket. Forsinkelsen føyer seg inn i en lang rekke med utsettelser for OEP de siste årene. Denne gangen skyldes forsinkelsen tekniske tilpasninger, noe som irriterer Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han har deltatt i en brukergruppe som har testet ut OEP-systemet i høst.

– Leverandørene til forvaltningens journalløsninger har sviktet. Dermed har ikke testingen blitt så god som vi håpet, sier Øy.

Åpent for alle
I motsetning til det gamle systemet, Elektronisk postjournal (EPJ), vil OEP være åpent for hele folket. EPJ ble innført i 1993, som et prøveprosjekt forbeholdt noen få redaksjoner. De siste ti årene har det vært flere runder med forlengelse av prøvetiden for EPJ.

Fornyings- og administrasjonsdepartmentet (FAD) er ansvarlig for utviklingen av OEP, og vil på nyåret avgjøre når den nye tjenesten skal lanseres. Da testfasen startet i august forsikret FAD at OEP ville være på lufta i løpet av høsten. (...)

Diverse artikler

Sverige åpner åtte ganger mer motorvei enn Norge
aftenposten.no 14.5.2012
I tillegg åpner Sverige 100 kilometer trefelts vei med midtrekkverk i år. Norge 17.

- Vi bygger på en måte som gir lite vei for pengene, sier Knut Selberg. Han er tidligere professor i faget vei og trafikkmiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim og driver i dag Selberg Arkitekter AS som blant annet har oppdrag for Statens vegvesen. Han sier det overrasker veldig lite at Norge får mindre igjen for veipengene. (...)

Mer frisk luft til helsesektoren
Flemming Hegerstrøm – administrerende direktør, Hospital IT
aftenposten.no 19.4.2012
Hvorfor er helsesektoren så lite oppfinnsom? Hvorfor skjer det ingen store forbedringer i det stadig dyrere norske helsevesenet?

Jeg har jobbet mye med nyskapning i sektoren. Det mest slående er hvor stort potensialet ennå er. Dette trass i at en tredel av kommuneøkonomien og 42 prosent av årsverkene er knyttet opp til helse- og sosialtjenester. Hvorfor får vi ikke en mer effektiv pengebruk i omsorgen? Innenfor medisin og sykehusteknolog står utviklingen aldri stille. Ingen pasienter klager på det.

Eldrebølgen kommer. Den krever mer hjelp, mer pleie.

Penger bare til drift
I dag brukes omsorgspengene nesten bare til drift. Kommersielt næringsliv har en tommelregel som sier at 5 til 20 prosent av årlig omsetning skal pløyes tilbake til nye løsninger.

Men helsesektoren overlever uansett. Internt snakkes det mest om de ansattes kår i helsebedriftene. I altfor liten grad om kundene: alle oss andre.
En dyrekjøpt erfaring fra finanssektoren på 1980- og 1990-tallet var at kunder og innovasjon ble glemt, til fordel for daglig drift og sterk kostnadsvekst. Vi husker resultatet også.

Samtidig så vi at innovatører med billigere og mer effektive løsninger fikk fotfeste. Dagens elektroniske tjenester – tenk på nettbankene – fikk skyvekraft fra krisene.

Helsesektoren har ikke opplevd noe sammenbrudd, bare at det knaker. Få ser på den manglende effekten av stadig høyere budsjetter som et problem ved selve systemet. En dag risikerer vi dessverre å se bunnen av kassen.

En lukket verden
Mine kolleger i andre bransjer tror nesten ikke det de ser i helsesektoren: En lukket verden, umåtelig skeptisk til leverandørene. De samme leverandørene som gjør hverdagen deres mulig.

Offentlig helseforvaltning er preget av mange år med slik mistro. Hva verre er: Sektorens skepsis blir sett på som et pluss internt. Min venn Arve Lystad, overlege og i mange år leder i Folkehelsa, bekrefter at det er «en del av kulturen».

En norsk bedriftsleder vet at et foretak som samarbeider dårlig med leverandørene sine neppe er liv laga. En god leverandør er for dem en god samtalepartner, altså en bidragsyter til egen suksess.

Krev innovasjon
Dagens skepsis i helsesektoren gjør at man i meget liten grad inviterer fagfolk fra næringslivet. De blir sjelden spurt om å holde foredrag og seminarer, enn si delta i styrer eller være med i viktige debatter om omsorg etter 2015. Faktum er at flere store helseorganisasjoner har som et statutt at slik kontakt ikke får forekomme.

Hadde norsk oljeindustri valgt en slik praksis, ville produksjonen ha opphørt innen en måned. Innovasjon og næringsutvikling handler om å krysse vitenskap, kunnskap og kompetanse. Den kryssingen må skje uopphørlig.

Helsesektorens instinkter gjør at den går glipp av dette. Mitt råd er: Krev innovasjon. Prøv ny teknologi. Den finnes, eller kan skapes – bare bestillingen kommer. (...)

Kristin Halvorsen ga 700.000 uten søknad
vg.no 9.3.2012
* Halvorsen trosset advarslene fra embetsverket
* Innrømmer at tildelingen er uheldig

NESTEN INGEN KOMMENTAR: - Jeg har ikke mer å si om denne saken i kveld, var alt Kristin Halvorsen sa da hun ankom Gardermoen direkte fra Skavlan-studioet i Stockholm i går kveld. Til venstre politisk rådgiver Katrine Gramnes i Kunnskapsdepartementet.

GARDERMOEN (VG) I valgkampen 2009 overrakte Kristin Halvorsen (SV) 700.000 kroner til Eddi Eidsvågs Pøbelprosjekt - uten at de hadde søkt. (...)

- Har vi lyst på det markedet? You bet!
dn.no 3.1.2012
- Vi tror at dette markedet både kan øke og bli mer intelligent dersom vi lykkes i å åpne det for mer konkurranse, sier NHO-topp John G. Bernander om det offentlige tjenestemarkedet.

NHO-topp John G. Bernander håper norske politikere snart slutter å «surre» videre med offentlig tjenesteproduksjon.

En stor del av den norske statens penger går til å yte tjenester til oss innbyggere. Rundt 400 milliarder hvert år går til offentlige innkjøp, og det er et marked som får det til å glimte i øynene til norske bedrifters talsmann.

- Har vi lyst på det markedet? You bet, sier NHOs administrerende direktør John G. Bernander.

Mye å hente
Tirsdag ga han pressen en smakebit på NHOs årskonferanse, som går av stabelen torsdag 5. januar. Da trakk han blant annet frem NHOs velkjente appell om fordelene ved økt konkurranse innen offentlig tjenesteproduksjon.

- Vi tror at dette markedet både kan øke og bli mer intelligent dersom vi lykkes i å åpne det for mer konkurranse, sa Bernander.

Økt konkurranse vil gi positive effekter både i sinn og lommebok, tror NHO.

- Vi tror vi vil sitte igjen med fornøyde forbrukere som har fått et kvalitativt bedre tilbud. Vi tror også at konkurranse kanskje samlet sett vil gi bedre ressursutnyttelse, sa Bernander.

Han mener konkurranse vil gi positive effekter innen et bredt spekter av tjenester, fra de mer tekniske, til helse og skole. (...)

Flyttet til Thailand - fikk NAV-mareritt
na24.no 28.12.2011
(...) Brudd på forvaltningsloven
Han har satt seg inn i forvaltningsloven og han mener det kan være liten tvil om at NAV ikke lever opp til minstekravene til god forvaltningsskikk. Han gjør det klart overfor NA24 at hadde han vært hjemme i Norge ville han gått til søksmål mot NAV.

- Man har krav på svar på henvendelser innen fire uker, om ikke annet enn et svar som opplyser om saksbehandlingstid. Man har også krav på å få snakke med en saksbehandler, men etter at jeg flyttet fra Norge virker det ikke som denne loven gjelder lenger, sier By oppgitt.

Han føler han har møtt veggen hos NAV. Et utall resultatløse purringer gjør at han er i ferd med å miste motet. (...)

Refs fra Sivilombudsmannen
Mye tyder på av han ikke er alene. En gjennomgang av det siste årets uttalelser fra Sivilombudsmannen avslører flere saker der NAV inrømmer at saksbehandlingen ikke er på nivå med minstekravet til god forvaltningsskikk (se faktaramme med utdrag fra Forvaltningsloven).

22. november 2011 får NAV sterk kritikk for lang saksbehandlingstid, manglende svar på henvendelser og dårlig samhandling mellom NAV Internasjonalt og det lokale NAV-kontoret NAV Karasjok. Les hele uttalelsen her. (...)

Satser på offentlig innovasjon
forskningsradet.no 8.12.2011
Offentlig sektor sysselsetter 30 prosent av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor del av norsk økonomi. Forskningsrådet ønsker å bidra til mer innovasjon i offentlig sektor.

- Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon. Dette gjelder ikke minst i helse- og omsorgssektoren, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

- Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon, sier Jesper Simonsen.

Han påpeker at Forskningsrådets nye innovasjonsstrategi legger stor vekt på at Rådet skal spille en viktig rolle for innovasjon i offentlig sektor.

- Det er et mål at innovative resultater fra forskningen blir implementert i offentlig sektor, fortsetter Simonsen. (...)

Et lite, korrupt gammelt vesen - apotekene og apotekloven av 2001
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1311-5 (18.10.2011)
Sammendrag Apotekloven av 2001 innebar en gjennomgripende omorganisering av det norske apotekvesenet. I denne artikkelen redegjøres det for noen sentrale diskusjoner frem til den nye loven i 2001.

Fra andre halvdel av 1980-årene ble apotekvesenet analysert, kritisert og forsvart. Helsedirektoratet og Norges Apotekerforening, som sammen sto for styret og forvaltningen av apotekene, ønsket å videreføre den etablerte, sentralt ledede fagstyremodellen. Sentral planlegging og detaljoppfølging av driften av hvert apotek var viktig. Kritikere, etter hvert særlig fra Sosialdepartementet og Finansdepartementet og også fra andre deler av forvaltningen, utviklet og etablerte en omfattende argumentasjon for hvorfor endringer burde finne sted. De ønsket i større grad å legge til rette for markedsregulering av apotekdriften.

I løpet av 1990-årene ble forsvarerne av det bestående apotekvesenet presset tilbake steg for steg i en prosess ledet av embedsmenn i Sosialdepartementet. Strøm-utvalgets innstilling (1996) og apoteklovproposisjonen (1998) la til rette for den nye apotekloven i 2001. Den innebar fri apoteketablering og dannet grunnlag for kjededanning og økningen i antall apotek i tiårsperioden etter at loven trådte i kraft.

I et lengre historisk perspektiv står apotekloven i 2001 frem som et uttrykk for vesentlige endringer i synet på staten og dens rolle, på den økonomiske og medisinske forvaltningen av legemiddelfeltet og i synet på legemidler og bruken av dem. (...)

Vurderer asfalt-søksmål på vegne av skattebetalerne
nrk.no 17.10.2011
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen liker ikke at selskaper kan ha tjent penger på ulovligheter på fellesskapets bekostning.

Vegvesenet kan ha blitt lurt for store penger da asfaltselskapene Veidekke og NCC drev et ulovlig prissamarbeid. Vegdirektøren utelukker ikke erstatningssøksmål for å få tilbake penger de kan ha tapt.

Selv om Veidekke kanskje ikke må betale bøter etter det ulovlige prissamarbeidet kan asfaltsaken fortsatt få store konsekvenser hvis selskapet blir utestengt fra nye jobber hos det offentlige.

Veidekke og NCC risikerer også store erstatningssøksmål.

– Hvis vi kommer frem til at vi har tapt penger på dette er det en form for berikelse på samfunnets bekostning som ikke er akseptabelt, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til NRK.

Han leder Vegdirektoratet som styrer alle delene av Statens vegvesen. Det er de som har kjøpt mesteparten av asfalten som de to selskapene har drevet et ulovlig prissamarbeid rundt.

Vurderer søksmål
Derfor vil veisjefen vurdere om de vil gå til søksmål mot asfaltselskapene.

– Vi vil vurdere om det er grunnlag for erstatninger her. Foreløpig har vi ikke regnet på hvor mye vi kan ha tapt på dette. Vi må se på om det kan dokumenteres tap, og så vil vi vurdere et erstatningssøksmål, sier Gustavsen.

Vegvesenet er heller ikke den eneste offentlige virksomheten som kan ha tapt. (...)

Kommunene går glipp av 29 milliarder
aftenposten.no 5.9.2011
Opp mot 30 milliarder kunne vært frigjort til bedre skole og eldreomsorg dersom de mest effektive kommunene fikk sette standarden. Det viser en ny analyse Aftenposten har fått gjennomført.

29 milliarder – det er det svimlende gapet mellom de mest og de minst effektive kommunene i Norge.

Bare innen pleie- og omsorgssektoren ville norske kommunepolitikere fått over 12 milliarder ekstra å rutte med dersom de mest effektive kommunene fikk sette standarden for hele Kommune-Norge (se figur). Det tilsvarer utgiftene til nesten 15000 sykehjemsplasser.

Analysen, som leder for teknisk beregningsutvalg for kommunene, professor Lars-Erik Borge, har utført for Aftenposten, er basert på en ny rapport om effektivitet i norske kommuner. Den ble utarbeidet for Regjeringen tidligere i år. Tilsvarende analyser er ikke tidligere blitt gjennomført for hele landet under ett.

- Tallene viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hvor mange liggedøgn på et sykehjem eller grunnskolepoeng den enkelte kommune får ut av hver krone, sier Borge. Han understreker at kommunene er sammenlignet med andre kommuner av lignende størrelse og type, slik at for eksempel Oslo kommune er sammenlignet med de andre store byene i Norge.

- Likevel viser det seg at selv mellom nabokommuner, som Fredrikstad og Sarpsborg, er det store forskjeller, sier Borge. (...)

Giske lover forenkling for næringslivet
nrk.no 31.8.2011
Næringsminister Trond Giske (Ap) lover forenkling av skjemaveldet for næringslivet. Målsettingen er å redusere bedriftenes kostnader med 10 milliarder kroner i løpet av fem år.

Åtte forskjellige næringsministre har de siste tolv årene lovt forenklinger for små og mellomstore bedrifter. Fint lite er skjedd. Nå stiller vi et konkret mål:

Fra 1. januar 2011 til 31. desember 2015 skal næringslivets byråkratiutgifter reduseres med 10 milliarder kroner, sa Giske på NHOs årlige møte for småbedrifter, det såkalte Småtinget, i Trondheim onsdag.

Regjeringen er allerede et stykke på vei. I vår ble revisjonsplikten fjernet for aksjeselskap med driftsinntekter på mindre enn 5 millioner kroner. Det vil gi bedriftene innsparinger på til sammen opp mot 2 milliarder kroner. (...)

I disse kommunene får folk null på nett
itavisen.no 30.8.2011
Sjekk hvor i landet du får flest tjenester på nett– og hvor langt etter København vi alle ligger.

”Det digitale førstevalget” heter det nå – visjonen om fremtidens Norge som alltid er tilgjengelig for innbyggerne. Internett skal være den naturlige inngangsdøren når du kontakter det offentlige, men mange steder i landet møter folk nesten bare stengte nettdører. Det viser en ny undersøkelse.

Les også om kommunen der innbyggerne må bruke brev og konvolutt, mens politikerne har iPad: Brev utad – iPad innad

- Det er ofte enklere å ta den ene timen fri fra jobb for å gå på et kontor, eller stå i telefonkø. Det er ikke digitalt førstevalg i noen norske kommuner, sier Heidi Austlid, direktør for samfunnsansvar i IKT-Norge. (...)

Bare én av tre klages inn for hemmelighold
kommunal-rapport.no 10.8.2011
To av tre kommuner har på tre år aldri blitt innklaget for å nekte innsyn i offentlige dokumenter. Det skyldes ikke flinke kommuner, men slappe redaksjoner, advarer redaktørforeningen.

Offentlighetslovens far: - Bør vurdere tvang mot kommunene

Kommunal Rapport har undersøkt hvor mange klager på innsynsavslag fylkesmennene har fått fra norske kommuner, selskaper og stiftelser de siste tre årene. Det har vært totalt 520 klager, rettet mot til sammen 139 kommuner. 291 kommuner har dermed ikke fått noen klager på tre år.

To tredjedeler av norske kommuner har dermed ikke vært i Fylkesmannens søkelys, siden den nye offentlighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009.

På lista over kommuner som aldri har blitt klaget inn de siste tre åra, finner vi storkommuner som Sandnes, Ålesund, Porsgrunn, Lørenskog og Moss. Blant landets fem største kommuner er antallet noe høyere, Oslo (67), Bergen (24), Trondheim (5), Stavanger (2) og Bærum (5).

På landsbasis har antallet klager økt i den samme perioden. Det var totalt 120 klager i 2008, 172 klager i 2009 og 220 klagesaker i 2010. Den nye offentlighetsloven ble innført i 2009, og det sammenfaller med flere klager – men altså mot et fåtall kommuner. (...)

Nei til 6.000 for hybel - ja til 15.500 for hospits
nettavisen.no 20.7.2011
Nektes bostøtte fra Nav fordi hyblene har felles kjøkken og bad. I stedet sendes guttene på hospits – med felles kjøkken og bad. (...)

Over dobbelt så dyrt
Ivar Berge leier det aktuelle huset i Rælingen, med rett til framleie. Han har tidligere leid ut til to andre personer som fikk bostøtte fra Nav.

– Jeg forstår ikke begrunnelsen for at disse guttene nå ikke skal få lov til å bo her. Leieprisen er 6.000 kroner i måneden, alt inkludert, men i stedet betaler Nav Rælingen 15.500 kroner måneden for et rom på et hospits i Oslo, hvor ingen engang oppholder seg, sier Berge. (...)

Journalistpris for serie om forskning
aftenposten.no 17.6.2011
Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i
forskningsprosjekter.

– Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (...)

Kan få ny Nedkvitne-sak
morgenbladet.no 10.6.2011
Neste uke avgjør Forskerforbundet om det vil bistå Kirsten Laake i en rettssak mot hennes tidligere arbeidsgiver.

Varslet: Kirsti Laake beskriver det hun ser som en fryktkultur i Statens strålevern.

Laake ble i desember i fjor oppsagt fra sin stilling som seniorrådgiver i Statens strålevern, og søker i et brev datert 26. mai sin fagforening Forskerforbundet om bistand. Laake er utdannet genetiker, og skrev doktorgradsavhandling om strålesensitivitet og brystkreft. Hun har tidligere undervist ved Høgskolen i Oslo og jobbet i Forskningsrådet og Folkehelseinstituttet. I brevet skriver hun:

«Jeg ber om bistand til:

– å vurdere hva som er riktig for meg å gjøre i min situasjon
– å gjennomføre forhandlinger om forlik og/eller en eventuell rettssak

Slik jeg tenker nå er det ikke aktuelt å gjeninnsettes i stillingen. Jeg ønsker en erstatning for usaklig oppsigelse, saksbehandlingsfeil og dekning av saksomkostninger.» :
Laake begrunner sin søknad slik: «Jeg mener jeg er avskjediget fordi jeg har avslørt lovbrudd og svært kritikkverdige forhold i forvaltningen.» (...)

Norges fattigste kommuner
ukeavisenledelse.no 28.5.2011
Horten, Nannestad og Sande er landets fattigste kommuner. Det viser statistikk fra Kommunaldepartementet.

Summen av alle frie inntekter ligger i Horten 12 prosent under landsgjennomsnittet, skriver Kommunal Rapport. Det innebærer at for hver krone gjennomsnittskommunen har å yte tjenester for, har Horten bare 88 øre.

På de neste plassene på fattigdomsstatistikken ligger Nannestad i Akershus, Sande i Vestfold, Aurskog-Høland i Akershus og Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Statistikken viser at inntektsforskjellene mellom kommunene øker som følge av eiendomsskatten og utbytte fra særlig kraftselskaper.

Til sammen tjener kommunene over 12 milliarder kroner ekstra på eiendomsskatt og utbytte. Pengene fordeles ikke, men beholdes av hver enkelt kommune. I Horten får kommunen 500.000 kroner i utbytte og null i eiendomsskatt. Lillehammer, som er like stor, har til sammenligning 92 millioner kroner i slike inntekter. (©NTB)

Ber statsråd granske NRK
aftenposten.no 27.5.2011
Tidligere arbeids- og sosialminister, Dagfinn Høybråten, stiller seg svært kritisk til hvordan NRK har fått tak i taushetsbelagdt informasjon fra NAV, vedrørenede enkeltpersoner fra Hells Angels.

- Alle har krav på personvern uansett hva man måtte ha på rullebladet, sier Dagfinn Høybråten.

«Han er medlem i Hells Angels og fikk en halv million kroner fra Nav i 2009», skriver NRK Brennpunkt i en nettsak i begynnelsen av mai. Redaksjonen oppgir at to av tre medlemmer i Hells Angels har fått penger fra Nav de siste årene.

Tilsammen 37 millioner kroner i form av dagpenger, uførepensjon og andre trygdeutbetalinger skal ifølge redaksjonen ha blitt utbetalt til ulike medlemmer av motorsykkelklubben i perioden 2002–2009.

«Det viser en gjennomgang NRK Brennpunkt har gjort over trygdeutbetalinger fra Nav til ett hundre enkeltmedlemmer i Hells Angels», sies det i nettsaken hvor det opplyses til at tallmaterialet fremkommer i «registre» med taushetsbelagt informasjon. (...)

Bruker 1,5 milliarder på konsulenter
kommunal-rapport.no 26.5.2011
Lyst til å tjene 4.000 kroner i timen? Da kan du bli konsulent for Oslo kommune.

Skattebetalerne i hovedstaden må nemlig finansiere kommunale innkjøp av konsulenter for nær 1,5 milliarder kroner i året. Enkelte konsulenter fakturerer 4.000 kroner timen for sine dyrebare råd, skriver Aften.

Det er kommunerevisjonen i Oslo som har gått igjennom konsulentbruken i kommunen. Oslo kjøper inn seks ganger så mye konsulentbistand som Bergen kommune, som er om lag halvparten så stor. Bruken av konsulenter har økt med 400 millioner kroner eller over 40 prosent på fire år.

– Økningen henger sammen med de voldsomme investeringer som følge av befolkningsveksten i Oslo, mener finansbyråd Kristin Vinje (H). (...)

Derfor må du fremdeles sende brev og stå i kø
dagensit.no 10.5.2011
Norge skal bli Norge.no, men først må politikerne ha en plan, viser ny rapport.

Tidligere it-minister Heidi Grande Røys fortalte at it-politikk på Stortinget stort sett var begrenset til bredbånd. Offentlige virksomheter savner fremdeles politiske initiativer og økt koordinering.

Tidligere het det døgnåpen forvaltning, nå er det ”digitalt førstevalg” som gjelder. Planen går ut på at den digitale kanalen skal bli førstevalget for kommunikasjon med det offentlige. Det er et stykke igjen dit, viser to nye rapporter fra Direktorat for forvaltning og IKT (Difi). (...)

Kun et digitalt fikenblad
Hittil har man aldri hatt noen oversikt over hvor langt arbeidet med elektroniske tjenester har kommet, hvor mulighetene er størst eller hva Norge AS bruker på it. De nye rapportene gir heller ikke noe fullstendig overblikk, men tar tak i status for 98 tjenester fra 20 statlige enheter.

Overblikket viser at mange tjenester nå har en liten digital komponent, men det blir tynnere mellom de gode eksemplene jo mer gjennomgripende digitalisering man spør etter.

De aller fleste har klart å få skjemaene knyttet til tjenestene sine ut på nett, hele 85 prosent. Men dette krever ikke spesielt mye. Og når disse skjemaene skal sendes inn er det bare 36 prosent som kan leveres på nett. Resten må man trolig sende brev for eller møte opp i en skranke. (...)

Kritiserer ordfører for «dårlig etisk skjønn»
kommunal-rapport.no 28.4.2011
Ordfører Øyvind Riise Jenssen (H) får hard kritikk av kommunerevisjonen for hvordan han har disponert to bankkontoer i Larvik kommune.

Neste uke skal kontrollutvalget i kommunen ta stilling til saken om de to ordførerkontoene i Larvik. Østlandsposten avslørte tidligere i år at ordføreren i flere år har disponert kontoer eid av kommunen, uten at bruken av pengene har vært kontrollert. (...)

Postlistene dynges ned av privatpersoner:
Departement kalte flere plageånder
vg.no 16.4.2011
- Antall innsynsbegjæringer nær doblet
- Saksbehandlerne klarer ikke tidsfristene

(VG Nett) «Not Stone» forlanger lønnslipper til ansatte i Justisdepartementet. «Rosa Helikopter» og «Ittno Knussel» klager på avslag på innsyn.

- Plageånd, kalte en saksbehandler i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet en av sine innsynsbegjærere, før han ba mannen om unnskyldning.

Etter to år med ny offentlighetslov er konsekvensene tydelige for offentlige forvaltere som departementene. Fra 1. januar 2009 kan hvem som helst be om innsyn i dokumenter fra offentlig elektronisk postjournal (OEP) uten å bruke sitt fulle navn. Og man trenger ikke saksnummer. Det holder for eksempel å be om samtlige brev i et bestemt prosjekt.

- Økt pågang på postlistene gjør at vi ikke klarer ikke holde tredagersfristene, bekrefter kommunikasjonssjef Gunnar Johansen i justis- og politidepartementet.

I første kvartal 2010 fikk Justisdepartementet 1.663 henvendelser om innsyn i offentlige dokumenter. I år, fra januar til mars 2011, var antallet 2.905.

Blant innsynsbegjærerne er «Not Stone», «Rosa Helikopter», «Ittno Knussel», «Marit Barnearbeideren», «Barnearbeideren i Malaysia», «Lasse B», «Innsynsanmodning» og «Konstitusjonen vår». (...)

Forsker kneblet og ryddet unna
ukeavisenledelse.no 30.3.2011
De har mistet hodet i Helsedepartementet og Statens Strålevern. Man gir ganske enkelt ikke topp kvalifiserte fagfolk sparken fordi de sier tydelig i fra om at de er dønn uenige med ledelsen. Dette er lojalitetstenkning på villspor, skriver redaktør Magne Lerø.

Kirsten Laake er forsker og ekspert på faren for kreft om man utsettes for ulike typer stråling. Statens strålevern, hvor hun arbeider, hevder at 300 nordmenn dør av radongass i året. Kreftregisteret hevdet tallet ligger mellom 30 og 100. Laake sier til Dagens Næringsliv at Strålevernet lyver og sprer ubegrunnet frykt.
Striden står også om grenseverdiene for radioaktige avfallsstrømmer. Laake hevder de lave grenseverdiene som Statens Strålevern opererer med, ikke har forskningsmessig dekning. Det har hun informert Olje- og energidepartementet (OED) om. De satte selvsagt pris på opplysninger de ikke hadde fått fra Statens Strålevern. Opplysningene fra Laake førte til at grenseverdiene ble satt høyere enn det lå an til ut fra de offisielle vurderingene fra Statens Strålevern. Hun fikk en mail fra underdirektør Egil Meisingset i OED der hun takkes for bidraget, for «de hadde mistet tilliten til både faktaformidlingen og vurderingene fra Strålevernet i denne saken». (...)

Var faglig uenig – fikk sparken
ukeavisenledelse.no 29.3.2011
En forsker i Statens strålevern har fått sparken etter å ha gitt faglige råd til Olje- og energidepartementet på tvers av de vurderingene strålevernets ledelse mente var riktige. Hun går nå til søksmål om usaklig oppsigelse.

Dagens Næringsliv forteller historien om kreftforsker Kirsten Laake, tidligere seniorrådgiver i Statens strålevern. Departementet var med i en arbeidsgruppe som jobbet med et regelverk som blant annet skulle vurdere grenseverdiene for radioaktive utslipp fra oljesektoren. Laake mente hennes arbeidsgiver holdt tilbake relevante faglige opplysninger, og ga derfor departementet annen informasjon bak sin egen ledelses rygg. (...)

Helsetopper kjøper seg plass i eksklusivt helseforum
vg.no 20.3.2011
(VG Nett) Norske helsetopper reiser på råflott konferanse på skattebetalernes regning.

For å slippe inn på den strengt hemmelige konferansen i dette fasjonable bygget, la norske sykehustopper flere hundre tusen av skattebetalernes kroner på bordet.

I en større reportasje i lørdagens utgave av VG Helg, avsløres det at et titalls norske helsebyråkrater gjennom flere år har brukt betydelige offentlige midler for å delta på det omstridte World Health Executive Forum i Montreal i Canada.

Konferansen, som er drevet av et privat selskap, legger stor vekt på anonymitet og diskresjon, og krever nærmere 30 000 kroner i konferanseavgift fra hver at deltakerne - som i tillegg må dekke reise- og opphold. (...)

Norske kommuner tynges av gjeld
tv2nyhetene.no 15.3.2011
Svakere økonomi i kommunene.

Norske kommuner hadde i 2010 et netto driftsresultat på 6,4 milliarder kroner, viser foreløpige tall kommunene har rapportert til Statistisk sentralbyrå. Det er 1,5 milliarder kroner mindre enn i 2009.

Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,1 prosent av driftsinntektene i 2010, mot 2,7 prosent året før. (...)

Det offentlige skal skrive forståelig
RIGMOR AASRUD - fornyingsminister (Ap)a
ftenposten.no 6.3.2011

Klart språk. Mange reagerte på historien om den 23-årige småbarnsmoren som kan arve gjeld fra sin ukjente mor, fordi hun ikke forsto et brev fra det offentlige.
Småbarnsmoren signerte på at hun ønsket «privat skifte» etter sin biologiske mors bortgang. Hun sier at hun ikke forsto hva «privat skifte» betydde, noe som betyr at brevet hun fikk ikke ga henne tilstrekkelig forklaring. Denne saken illustrer hvor viktig det er med et godt og klart språk fra det offentlige. Derfor satser Regjeringen videre på arbeidet med klart språk, og nå tar vi fatt på lovspråket.

Fornyingsdepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT og Språkrådet har inngått et samarbeid med Justisdepartementet. Jeg og mange kan skrive under på at språket i lover og forskrifter til tider kan være uklart. Det vil jeg gjøre noe med. Jeg er opptatt av lovspråket fordi vi gjennom arbeidet med klarspråkprosjektet de siste to årene har lagt merke til følgende: Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg til brev, skjemaer og veiledningsdokumenter. (...)

Passerer 300 milliarder i gjeld
kommunal-rapport.no 28.2.2011
Kommune-Norge forbi en ny milepæl.

I disse dager er den samlede brutto gjelda i Kommune-Norge på 300 milliarder kroner. Den har aldri vært høyere, og det har tatt tre år og tre måneder å gå fra 200 til 300 milliarder kroner i brutto gjeld.

Nye tall Statistisk sentralbyrå la fram i dag, mandag, viser at kommunesektoren ved utgangen av januar hadde drøyt 297 milliarder kroner i brutto gjeld. Har februar utviklet seg som normalt, er milepælen nå akkurat passert.

Gjeldsveksten bare i januar var på over 3 milliarder kroner, litt opp fra lånelysten for ett år siden. Bare i januar 2009 har kommunene startet året med å ta opp mer gjeld enn i år.

De siste 12 månedene har gjelda økt med knapt 37 milliarder kroner. (...)

Skal kartlegge sosial dumping i kommunene
vg.no 28.2.2011
Norske kommuner bruker hvert år store summer på vikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vil KS ha svar på om pengene går til sosial dumping.

- Det er kommunenes ansvar at vikarene får den lønna de har krav på, og at Arbeidsmiljøloven overholdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode nok systemer for å ivareta dette, sier Per Kristian Sundnes, direktør for arbeidsliv i kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS.

Flere forskningsmiljøer kniver nå om å få oppdraget med å finne ut om norske kommuners innkjøp av tjenester bidrar til sosial dumping. Undersøkelsen skal være avsluttet i 2012. (...)

- Vesentlig problem
Ifølge KS bruker det offentlige om lag 300 milliarder kroner hvert eneste år på kjøp av tjenester fra private. Av dette står kommunene for om lag 112 milliarder.

Les også: Adecco kan bli anmeldt for nye forhold

- I hovedsak går pengene til revisjon, renhold, barnehagetjenester og pleie og omsorg, sier Sundnes. (...)

Les også: Arbeidstilsynet anmelder Adecco

- Dette er en problemstilling som kommunene har vært opptatt av helt siden de først startet å kjøpe tjenester av private. Spørsmålet om sosial dumping har vært utredet flere ganger, og partene tar det opp under lønnsforhandlingene hver vår, sier Sundnes. (...)

Stopper nye sykepenger
aftenposten.no 28.2.2011
Alle parter er enige om at arbeidsgiverne skal betale mer av det langvarige sykefraværet. Men datasystemene i Nav er gamle, så det går ikke.

For dårlige datasystemer i arbeids- og velferdsetaten Nav stopper omleggingen i finansieringen av sykefraværet. Regjeringen, NHO, LO og de andre organisasjonene i arbeidslivet er alle enige om at arbeidsgiverne skal betale mer av kostnadene ved det langvarige sykefraværet (se faktaboks).

Formålet er å gi bedriftene sterkere økonomiske motiver til å få ned det lange sykefraværet. Slik går det ikke. Navs datasystemer makter ikke omleggingen. (...)

Røntgenkaoset skaper bitter strid
nettavisen.no 13.2.2011
Kontraktsvinneren reagerer kraftig på anklagene fra konkurrenten.

Røntgenkaoset i Helse Sør-Øst (HSØ) vil ingen enda ta, i alle fall ikke på en stund.

Nettavisen skrev for første gang om anbudsrotet helseforetaket rett før jul, da ingen visste hvem som skulle ta seg av røntgenundersøkelsene fra nyttår.

Curato Røntgen, som har drevet røntgenvirksomheten de siste årene, tapte nemlig anbudsrunden og mente det var blitt gjort feil i saksbehandlingen.

De klaget først til Helse Sør-Øst, men fikk avslag. Deretter gikk de til Hedmarken tingrett der de fikk medhold i at den nye røntgenkontrakten ikke kunne underskrives før saken er blitt behandlet i en sivil rettssak eller i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Foreløpig er kontrakten utsatt til 1. april. (...)

Brukte 110 millioner på ny hall - glemte innredning
vg.no 11.2.2011
Forsvarsdepartementet: - Det skjer fra tid til annen

(VG Nett) Rot i Forsvaret gjorde at en splitter ny hall sto ferdig, uten at det var kjøpt innredning for en eneste krone. (...)

Altinn II sparer Norge for milliarder
digi.no 20.1.2011
Brønnøysund (NTB): Altinn II, det offentliges nye nettportal for elektroniske skjemaer, vil spare samfunnet for minst 9 milliarder kroner, ifølge en rapport.

Beregningene er utført av prosjektledelsen for Altinn II ved Brønnøysundregistrene, skriver Teknisk Ukeblad. I tillegg har analyseselskapet Metier kommet fram til at gevinsten vil være 16,5 milliarder kroner.

Gevinstene kommer blant annet i form av lettere kontakt mellom brukerne og det offentlige, økt tilgjengelighet og fleksibilitet, mer oppdatert informasjon, færre feil og reduksjon i antall skjemaer, ifølge beregningene.

– Da vi så totalbeløpet, var det en del av oss som løftet på øyenbrynene. Dette overgikk våre forventninger, sier prosjektleder Edvard Pedersen.

Altinn II ble lansert juni 2010, etter at den første versjonen hadde vært i drift siden 2003. (©NTB)

Staten mot sivilsamfunnet
PETER NORMANN WAAGE- journalist og forfatter
aftenposten.no 18.1.2011
(...) Mekanisk jus
Reaksjonene på arrestasjonen har vist at sivilsamfunnet ikke aksepterer mekanisk jus. Ifølge en meningsmåling i VG 15. januar mener 60 prosent av de spurte at Amelie må få bli. Det gjelder også minst halvparten av velgerne til alle partier.

Sivilsamfunnet, ikke staten, ønsker å garantere hennes rettigheter. Det vil gi henne et usynlig «Nansenpass».

Myndighetene hevder med en maskins monotoni at alle med endelig avslag har fått individuell og rettferdig behandling. Det har en aktør innen sivilsamfunnet vist at ikke er sant: Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe. Siden 2007 har den brakt 24 endelige avslag på asylsøknader for retten. 16 av dem, to tredjedeler, endte med at UNE måtte omgjøre sine vedtak. Flyktningene hadde krav på beskyttelse. Når Karl Eirik Schjøtt-Pedersen for åpent kamera derfor bruker tvangsutsendelsen av barn og barnefamilier som har oppholdt seg i Norge i flere år som forsvar for utvisningen av Maria Amelie, innser han tydeligvis ikke at han da kan sitte og forsvare justismord. (...)

Krysspressede toppsjefer
ukeavisenledelse.no 7.1.2011
Toppledere i det offentlige sitter med et overordnet ansvar for store samfunnsoppgaver, men blir samtidig detaljstyrt av politikerne. Ukeavisen Ledelse har snakket med politidirektør Ingeling Killengreen og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen om krysspresset på toppen av offentlig sektor.

Politidirektør og toppleder Ingelin Killengreen har ikke et styre som gir henne noen få, overordnede mål å styre etter. Hun får sine mål via et tildelingsbrev fra Justisdepartementet. I 2009 inneholdt dette tildelingsbrevet 116 mål og tiltak. 116 store og små mål som alle skal prioriteres og innfris. 116 mål og tiltak der graden av måloppnåelse skal tåle journalisters, politikeres og riksrevisorers granskende blikk. (...)

Drukner i rundskriv
ukeavisenledelse.no 5.1.2011
Trine Skei Grande (V) bør få med seg Mimi Bjerkestrand på å ta et oppgjør med rundskrivs- og rapporteringstroen som gir skolen drukningsfornemmelser, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

148 dokumenter
I en oversikt kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sendt til Stortinget, er det opplistet 148 rundskriv, forskrifter, lovendringer og læreplansendringer innen skolesektoren siden den rødgrønne regjeringen overtok høsten 2005.

Kristin Halvorsen sier til VG at flere av rundskrivene kommer som et svar på avklaringer som Skole-Norge har etterspurt. Hun peker på at regjeringen er opptatt av å bedre tidsbruken for lærerne og at de la fram en melding om dette fra Stortinget for et halvt år siden. Hun minner også om at det ikke er meningen at den enkelte lærer skal lese alt mulig som kommer fra direktorat og departement. Mye er ment kun for administrasjonen i kommunene og skolen.

Trine Skei Grande setter fingeren på et ømt punkt. Det er ikke samsvar med målet om at lærere skal bruke mer tid med elevene samtidig som de øses over at diverse rundskriv og bestemmelser. Ikke nok med det. Lærere må bruke langt mer tid enn tidligere på å dokumentere det de gjør. Hver elev har rett til undervisning på eget nivå. Lærere må dokumentere at de har fått det.

Skolen må bruke mye tid på ryggdekning. Det skal dokumenteres overfor tilsyn og instanser at de har levert varene. En og annen lærer kan sukke oppgitt at det hadde vært bedre å få nøyaktig beskjed om hva det skulle undervises i. Så kunne en gjort unna hele rapporteringen med en setning: Gjort alt som er bestemt. (...)

Beslutning basert på kunnskap
LARS HOLDEN, administrerende direktør, Norsk Regnesentral, styreleder, Forskningsinstituttenes fellesarena og GRY ALSOS, administrerende direktør, Norsk Regnesentral, styreleder, Forskningsinstituttenes fellesarena
aftenposten.no 4.1.2011
Offentlig sektor er seg lite bevisst hvordan den utvikler sitt eget kunnskapsgrunnlag.

I den senere tid har Aftenposten hatt mange oppslag om oppdragsforskning for offentlig sektor. Det er en diskusjon som forskningsinstituttene i høyeste grad ønsker velkommen. Alle oppslagene viser hvordan offentlig sektor er seg lite bevisst hvordan den utvikler sitt eget kunnskapsgrunnlag. Forskningsinstituttene er opptatt av at dette skjer på en best mulig måte. (...)

Sikkerhetsloven brytes av Regjeringen
aftenposten.no 24.11.2010
Flere hundre tusen dokumenter, notater, rapporter og andre typer data fortsetter å strømme ut fra Regjeringskvartalet. Regjeringen har ikke klart å tette hullene.

Regjeringen passer ikke på sine hemmeligheter. Nå får den varsel om pålegg etter tilsyn i regjeringskvartalet. (...)

Bryter loven.
I høst var Nasjonal sikkerhetsmyndighet på tilsyn i Departementenes servicesenter (DSS) i regjeringskvartalet. DSS driver datasystemene til 13 av statsrådene i Stoltenberg-regjeringen.

«Tilsynet avdekket manglende samsvar med bestemmelser i, eller i medhold av, sikkerhetsloven», skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i «varsel om vedtak om pålegg» til DSS 9. september.

– Det er uheldig at NSM finner forhold som berettiger vedtak. DSS må rette seg etter de pålegg som blir gitt, sier statssekretær Inger-Anne Ravlum i Fornyings- og administrasjonsdepartementet. (...)

Mye å spare
aftenposten.no 17.11.2010
40.000 årsverk kan spares i offentlig sektor gjennom bedre ledelse, organisering og mindre bruk av deltidsarbeid.

Gjennom bedre ledelse, bedre organisering og restriksjoner på bruk av deltid, kan man utløse en arbeidskraftreserve på 40.000 årsverk innenfor dagens bemanning i offentlig sektor.

Dette viser nye tall fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), som legges frem på arbeidstagerorganisasjonen Deltas samfunnskonferanse idag, onsdag 17. november.

- Det er åpenbart stort forbedringspotensial i offentlig sektor, og på 3 års sikt bør dette kunne realiseres, sier økonomiprofessor Finn R. Førsund til Aftenposten.no. (...)

Leder DN: Dyre trær
dn.no 26.10.2010
Så ble det Statskog som - ikke helt uventet - fikk tilslaget på Orklas skogeiendommer. Statens selskap vant frem i konkurransen med forsikringsselskapet KLP, lokalpatrioter og svenske skogselskaper. Kanskje ikke så rart i og med at Statskog var villig til å betale drøye 1,7 milliarder kroner for Orklas 1,1 millioner dekar. Det kan Orklas storaksjonær Stein Erik Hagen være godt fornøyd med. Kjøpesummen er utvilsomt frisk.

Orkla har knapt tjent penger på driften av skogene de siste årene. Driftsresultat før avskrivninger har vært rundt 14 millioner kroner i året de siste fem årene. Det er et stusslig bidrag når en skal forrente en investering på 1,7 milliarder kroner. (...)

Til kamp mot skjemaveldet
ukeavisenledelse.no 31.8.2010
Det siste tiåret har vært spekket med næringsministre som har sagt de skulle ta knekken på skjemaveldet som det offentlige påfører næringslivet. Nå har også Trond Giske lovet å ta et tak.

Det føres oversikter også over den slags, og de viser at skjemabyrden ble redusert med beskjedne 4,7 promille i 2009 kan Finansavisen fortelle. En del effektivisering ble riktignok innført, men til gjengjeld økte også antallet rapporteringer.

I dag presenterer ministeren et lovforslag som åpner for at en del enkle innrapporteringer skal kunne utføres av en person, i stedet for å bli signert av flere slik kravet er i dag. (...)

- Selvangivelsen er bare en forsmak
dagensit.no 19.6.2010
"Dematerialiserings-kanonen" i Brønnøysund er i gang.

Selv folk med et patologisk hatforhold til å betale skatt liker ofte Altinn – og det er litt av et kunststykke.

Mange vil si at tjenesten som sørger for at 2,3 millioner selvangivelser leveres elektronisk, allerede er en suksess. Men målt i effektivisering og miljøeffekt er det større fisker i havet. Altinn har 100 nye prosjekter på trappene.

– Selvangivelsen er ikke det største. Den sendes bare en gang i året – og er bare en forsmak, sier Edvard Pedersen i Brønnøysundregistrene, som har ansvaret for Altinn. De store effektene venter han fra tjenester som brukes ofte, slik som lønn og personaldata og sykemeldinger. (...)

- I den nye AFP-ordningen skal mest mulig legges på nett, forteller Pedersen.

Han nevner også godkjenning av legemidler som et stort potensial mijømessig.

– Et nytt legemiddel fører i dag til inntil 4 tonn med papir, som også skal transporteres. Det er voldsomme volumer og her tenkes det på Altinn-bruk, sier han. (...)

Ordførerne må ut av styrene
Kommunale selskaper kan bli nedlagt
aftenposten.no 15.7.2010
Når ordførerne ikke får sitte i styrene, blir det ikke lenger så moro med egne selskaper. Ordføreren i Skien tror kommuner vil flytte oppgaver tilbake igjen på grunn av ny lov.

Etter kommunevalget i 2011 vil folkevalgte automatisk være inhabile i kommunestyret når de behandler saker som berører kommunale selskaper som de selv er styremedlemmer i. Det antas å føre til at mange sentrale politikere dropper styrevervene. (...)

Jorden rundt 46 ganger
aftenposten.no 11.10.2010 27.5.2010
Oppfordringer om å kutte kostnader, redde miljøet og fly litt mindre gjør lite inntrykk i staten. Antallet statsansatte på utenlandstur øker.

Hver eneste dag flyr 536 personer til utlandet – på statens regning.

I løpet av 2009 reiste statsansatte til utlandet 196.000 ganger.

I tillegg dro 1200 ansatte på flytur innenlands hver dag. Til sammen fløy statsansatte 6.710.00.000 kilometer i 2009. (...)

Kastet ut av kontrollutvalget
aftenposten.no 18.5.2010
Lokalpolitiker Ståle Støens (SV) forslag om å gjennomføre selskapskontroll i kommunale Folldal Eiendom AS førte til at han ble kastet ut av kontrollutvalget.

Les andre saker i Aftenpostens artikkelserie «Kampen om kommuneformuen»

Les også: «Se på oss som kriminelle» Taus om sitt nei

–Åpenhet er et grunnleggende prinsipp i et godt fungerende folkestyre. Mitt ønske om åpenhet i Folldal har vært oppfattet som trakassering, sier Ståle Støen (SV), kommunestyrerepresentant og sauebonde i nordøsterdalskommunen Folldal.

Fra han ble innvalgt i kontrollutvalget etter kommunevalget i 2007 har han ført en kamp for å få vite hva som «egentlig» skjedde i et helkommunalt aksjeselskap, der ordføreren har sittet på alle sider av bordet, og notorisk nektet innsyn. Kampen for innsyn har falt politikerkolleger så tungt for brystet at Støen i februar 2009 ble kastet ut av kontrollutvalget. (...)

Overdriver egen fortreffelighet
nrk.no 16.4.2010
Enova i Trondheim gjør ikke jobben sin godt nok. Det mener Riksrevisjonen.

«Enova sparer 5 ganger Trondheims energiforbruk», skrev vi da det statlige energispareforetaket la fram sin årsrapport for 2009 i mars.

Men det var hvis Enova når målet om 18 innsparte terawatt-timer (TWh).

Nå mener Riksrevisjonen at Enovas anslag over redusert energiforbruk og økt miljøvennlig energiproduksjon ikke har rot i virkeligheten. (...)

- Legger ut alt som ikke er hemmelig
digi.no 18.3.2010
Staten må tenke på mulig misbruk, sier Ove Skåra i Datatilsynet.
Internett har utvidet betydningen av begrepet «offentlig». Før betegnet det informasjon som man kunne være sikker på å få oppgitt dersom man henvendte seg til den riktige instansen. I dag er den riktige instansen omgjort til en digital tjeneste. Man har tilgang til alt fra pc eller mobiltelefon, og all informasjon kan sankes anonymt.

Det innebærer nye muligheter for misbruk av offentlig informasjon, som ingen tidligere kunne forestille seg. (...)

Har tapt mye på salg av kraftaksjer
kommunal-rapport.no 3.3.2010
Kommuner som har solgt seg ut av kraftselskaper for å sette pengene i andre aksjer, har tapt enormt, ifølge forsker. (...)

Regnestykket, som ble gjort på grunnlag av verdiutviklingen fram til 2006, viser et tap for kommunen på mellom 1,6 og 2,4 milliarder kroner. Etter dette har kommunens tap økt betydelig, blant annet som følge av finanskrisen, hevder Normann overfor Nationen. (...)

– Bildet er mye, mye verre nå. De kommunene som har solgt eierandeler i kraftselskap for å sette det i andre aksjer, har tapt enormt. Uansett hvor i Norge du ser, så er dette bildet, sier han. (...)

Mot en ny hverdag
KIRSTI KIERULF, direktør for innovasjon, teknologi og kunnskap, Accenture
TOR W. ANDREASSEN, professor, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 24.2.2010
OFFENTLIG SEKTOR. Innbyggerne kan aktiveres for å løse noen av de store utfordringer det offentlige står ovenfor.

Flere brukergrupper. De utfordringer offentlige sektor opplever i dag, er små i forhold til hva som kommer. Om ikke lenge vil vi oppleve et stormangrep fra brukergrupper som vil kreve flere, bedre og mer skreddersydde tjenester. Fordi det offentlige sliter med finansiering av tjenestetilbudet og tilstrekkelige hender til å tilby tjenestene, må vi søke etter løsninger utenfor boksen. Hvordan kan vi bruke teknologi og aktivere innbyggerne som en ressurs i tjenesteproduksjonen? (...)

Betalte millioner ulovlig til ekstern konsulent
vg.no 11.2.2010
For at det såkalte e-Reseptprogrammet skulle bli en suksess, ønsket direktoratet å få Legeforeningen på sin side. Dermed hyret man deres mann uten at saken gikk ut på anbud, skriver fagbladet Sykepleien. (...)

Advokater i dobbeltrolle
aftenposten.no 8.2.2010
Medlemmer av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kjører selv klagesaker for nemnda. Det svekker tilliten, mener kritikere.

– Private advokater som sitter i Kofa må enten holde seg borte fra å ta oppdrag med klagesakene, eller Kofa må greie seg uten private advokater, sier advokat Leiv Olav Sunde i konsulentfirmaet Firstventura. Firmaet representerer parter i en rekke Kofa-saker, men har ikke egne folk i Kofa. (...)

Advokatenes egne voktere brøt loven
ukeavisenledelse.no 26.1.2010
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har brutt loven om offentlige anskaffelser og må betale 430.000 kroner i gebyr.

Tilsynsrådet skal normalt passe på at alt går riktig for seg hos norske advokater, men nå har de selv brutt loven, skriver Dagbladet.

Det er i forbindelse med bruk av et revisorfirmas tjenester at advokatvokterne har brutt loven.

Kontrakten med firmaet har blitt forlenget tre ganger siden 2002 uten annonsering, og i tillegg skal advokat Christian Bruusgaard i Tilsynsrådet hatt medeierinteresser i flere selskaper sammen med en av revisorene i revisorfirmaet.

Tilsynsrådet har erkjent at de har brutt loven og må nå betale 430.000 kroner i gebyr til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. (©NTB)

Mindre skjemavelde
aftenposten.no 25.1.2010
Norske bedrifter brukte 6900 årsverk på å fylle ut skjemaer. Oppgaveregisteret skulle redusere antallet. På 11 år er nedgangen på 23 prosent.

Oppgaveregisteret ble startet i 1997. Hovedhensikten var å få oversikt over rapporteringsplikten til næringslivet.

–Målet var å unngå merarbeid for bedriftene. De skulle ikke behøve å sende de samme opplysningene mer enn én gang, og til ett sted. Da vi satte i gang, var jeg ikke klar over hvor mange skjemaer landbruket måtte forholde seg til, forteller direktør Erik Fossum i Brønnøysundregistrene til Aftenbladet. (...)

Flest på uføretrygd i små kommuner
nettavisen.no 25.1.2010
Oslo (NTB): Landets 50 minste kommuner har en uføreandel på 14,3 prosent. For de 50 største kommunene er uføretallet på 10,8 prosent av yrkesaktiv befolkning. (...)

Professor i ledelsesfag ved Norges Handelshøyskole, William Brochs-Haukedal, mener dette viser at regjeringen foretrekker å ha folk på uføretrygd framfor at de er arbeidsledige. (...)

SFT godkjenner alle søknader om forurensning
vg.no 17.1.2010
Statens forurensningstilsyn (SFT) har godkjent alle 344 søknader de har fått de siste fire årene om forurensning. Ingen har fått avslag.

Norske bedrifter slipper årlig ut tonnevis med tungmetaller og giftstoffer til sjø og luft. Likevel får ingen av bedriftene avslag fra SFT eller de ulike fylkesmennene på sine søknader om utslippstillatelse.

- Spørsmålet er om det har satt seg en forvaltningspraksis, der alle som spør, får tillatelse, sier Anja J. Siverts til BT. (...)

Gjennom Nordsjødeklarasjonen er Norge forpliktet til nullutslipp av en rekke stoffer innen 2020. Et av stoffene er arsen, som skulle bli redusert, men som det i stedet er mer utslipp av enn på 1990-tallet. Kvikksølv er det like mye utslipp av i dag som på 90-tallet. (...)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT))

Journalfører ikke e-post
nrk.no 16.1.2010
Byråd Sylvi Listhaug har ikke journalført e- post i de seks årene hun har vært byråd.

– Vi har gjentatte ganger bedt om å få alle dokumenter i en spesiell sak. Etter at Sylvia Listhaug forsikret oss om at det var gjort, reagerte vi på at det ikke var én eneste epost i dokumentasjonen, forteller medlem i bystyret Ivar Johansen til Aftenposten.

Det fikk Bystyret til å reagere.

Tidligere denne uken måtte Listhaug svare på spørsmål i finanskomiteen om sin journalføring av e- post. (...)

Kommuner får kloakkrefs
nrk.no 7.1.2010
Det vil ta 200 år å skifte ut alle kloakkledningene i Akershus med dagens fornyelsestakt.

Et avløpsrør har i snitt en levealder på 80-100 år. Nå får flertallet av Akershus-kommunene refs fra Fylkesmannen for sommel med utskiftingen.

Fylkesmannen er imidlertid fornøyd med innsatsen i kommunene Ås, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Lørenskog og Oslo. (...)

Bønder jukser til seg statsstøtte
tv2nyhetene.no 6.12.2009
Trikser for å sikre seg statstilskudd. Nå vil landbruksminister Brekk styrke kontrollen.

Flere bønder som ikke har vært i fjøset på lenge, trikser eller omgår intensjonene med lovverket. På den måten sikrer de seg statstilskudd. Landbruksminister Lars Peder Brekk sier at kontrollen skal skjerpes. Flere er nå tatt for misbruk av støtteordningene, bekrefter Brekk. (...)

Kommunene kunne spart én milliard på strømregningen
nrk.no 28.11.2009
Enova mener norske kommuner kan kutte stort i strømregningen ved hjelp av enkle grep.

Initiativet kom på bakgrunn av Enovas informasjonskampanje «Snu strømmen» som har satt seg som mål å senke energiforbruket til den enkelte, til næringslivet og kommunene. (...)

Bruker fax for å nå frem til fastlegene
aftenposten.no 25.11.2009
Helsedirektoratet kan ikke sende informasjon elektronisk til landets fastleger.

–Dette må vi få endret. Det gjør at vi ikke har noen effektiv dialog med fastlegene når vi skal løse en slik situasjon som vi er i nå, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Dersom Helsedirektoratet skal informere fastlegene, forholder direktoratet seg til fylkesmennene, som igjen gir beskjed videre til landets kommuner. (...)

Utrolig
aftenposten.no 17.11.2009
Det er ikke til å tro, men politiet bruker fortsatt telefax for å varsle hele landet ved krisesituasjoner, melder NRK. Dermed tar det flere timer før hele Politi-Norge blir varslet om en alvorlig hendelse. Allerede etter NOKAS-ranet advarte politiet selv om at det manglet et effektivt alarmsystem. Den gang viste evalueringen at det tok opptil to timer å bruke fax og telefon for å varsle andre politienheter. Men over fem år senere er et nytt system fortsatt ikke på plass. (...)

Får 225.000 i året uten å jobbe
tv2nyhetene.no 15.11.2009
Tidligere ansatte i Forsvaret forteller om lukrative sluttordninger.

Forsvaret skulle kvitte seg med 5000 ansatte på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Det var ikke billig. (...)

En tidligere forsvarsansatt som VG har snakket med, får 225.000 kroner i året for ikke å jobbe. Lønna kommer på toppen av hans vanlige jobb i det private næringslivet. (...)

- Avtalen i forsvaret burde aldri vært inngått
vg.no 15.11.2009
Ansatte i forsvaret fikk svært lukrative nedbemanningsordninger da forsvaret skulle kvitte seg med 5000 ansatte på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. (...)

Etterlyser skjulte testere i Norge
e24.no 11.11.2009
I Danmark leier offentlige sjefer inn folk til å teste kundeservicen i det offentlige, men Norge henger etter, mener Forbrukerrådet.

Det har blitt utbredt blant kommunale og statlige sjefer i Danmark å bestille «mystery citizens» for å teste kundeservicen, skriver Avisen.dk.

De utgir seg for å være vanlige borgere for å teste at de ansatte gir den servicen de skal.

Det samme burde skje i Norge, mener regiondirektør i Forbrukerrådet Terje Kili.

- Selvfølgelig har vi noe å lære av danskene. Det er viktig å avdekke holdninger og ukultur i forhold til å gi god service, sier han til E24. (...)

- Venninnen fikk toppjobb
nettavisen.no 11.11.2009
Bjarne Håkons Hanssens nære venninne fikk jobben uten at den ble utlyst.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens venninne, Inger Mette Nilstad, har siden september hatt en sentral jobb ved Oslo universitetssykehus, melder NRK. (...)

Ikke utlyst
Hun fikk jobben uten at den ble utlyst.

I forrige uke ble tillitsvalgte ved sykehuset informert om en ansettelse ledelsen fryktet kunne skape noen reaksjoner.

- Dette gir et inntrykk av en kultur av kameraderi, hvor man ansetter folk man kjenner ut i fra tidligere relasjoner, sier professor Johan Olaisen ved Handelshøyskolen BI.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen avviser at han har hatt noe med prosessen å gjøre:

- Jeg har på ingen måte vært involvert i dette, og jeg var heller ikke kjent med denne ansettelsesprosessen da den pågikk, sier Hanssen til NRK. (...)

Direktørene flykter fra sykehusene
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
15 av 19 økonomidirektører sluttet ved norske sykehus i løpet av to år, viser rapport fra Riskrevisjonen.

Riksrevisjonens nye undersøkelse av økonomistyringen i helsesektoren avdekker stort gjennomtrekk av lederne i sykehusene, skriver Dagens Næringsliv.

Ikke minst gjelder dette økonomidirektørene, men også direktørene.
Riksrevisjonen har undersøkt alle sykehusforetak med somatisk virksomhet – totalt 22 i perioden 2006 til 2008. Tre foretak er holdt utenfor.

Bare fire av de 19 foretakene hadde en økonomidirektør ansatt før 2006. Hele åtte skiftet både direktør og økonomidirektør i perioden. (...)

Truer uavhengigheten
ukeavisenledelse.no 10.11.2009
At statsråder tar med byråkrater på arrangement hvor fokuset er på partisaker kan true embetsverkets uavhengighet og identitet.

Det mener KrF-leder og tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

– Det går en klar grense mellom ren partipolitisk aktivitet og mer faglig orientert debatt. Og det krever spesielle årvåkenhet – primært av statsråden som sjef, men også av embetsverket – når man går inn i en valgkampsituasjon, sier Høybråten til Aftenposten. (...)

Agenter udspionerer offentligt ansatte
avisen.dk 9.11.2009
Chefer i kommuner og staten er begyndt at hyre hemmelige agenter, der kontrollerer de ansatte. Er det nødvendigt med spionage, spørger HK.

Kommunale og statslige chefer hyrer i stigende omfang såkaldte mystery citizens, der spiller borgere eller repræsentanter for virksomheder, der opdigter problemer, som det offentlige skal løse. (...)

Plikter å journalføre tekstmeldinger
aftenposten.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast.

Konklusjonen kommer etter utvekslingen av tekstmeldinger mellom statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og DnB NOR-sjef Rune Bjerke under finanskrisen, skriver Dagens Næringsliv.

Tekstmeldingen som har fått Sivilombudsmannen til å reagere, ble sendt fra Bjerke til Stoltenberg dagen før offentliggjøringen av det topphemmelige innholdet i regjeringens redningspakke for bankene søndag 12. oktober i fjor:

«Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune». (...)

Kan ha rotet bort 600 millioner
aftenposten.no 5.9.2009
Korrupsjonsekspert Johan M. Andersen mener statsetaten trenger skolering.

Jernbaneverket (JBV) har hittil brukt 340 millioner på utvikling av signalanlegget Merkur, som ikke ble godkjent av Jernbanetilsynet. Hele prosessen har vært preget av brudd på loven om offentlige anskaffelser, underrapportering og rutinesvikt, konkluderer en granskningsrapport fra revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers som ble offentliggjort i slutten av august.

– Dette er en alvorlig sak for Jernbaneverket. Rapporten viser at vi ikke har hatt god nok styring på dette prosjektet, innrømmet jernbanedirektør Elisabeth Enger.

To direktører har allerede trukket seg i kjølvannet av revisjonsrapporten.

Nå har korrupsjonsekspert Johan M. Andersen sett på rapporten. (...)

Kritikk skjules til etter valget
aftenposten.no 5.9.2009
Kritiske rapporter om dårlige veier, svak sykehusstyring og utstøting av arbeidslivet blir hemmeligholdt av de rødgrønne til etter valget.

Den rødgrønne regjeringen har systematisk hemmeligstemplet en rekke saker fra Stortingets kontrollorgan, Riksrevisjonen, med til dels meget kritiske spørsmål til pengebruken.

Allerede 26. juni oversendte Riksrevisjonen en rekke til dels meget kritiske brev om sentrale saker i valgkampen:

Mangelfullt vedlikehold av veiene.

Svak styring med sykehusene, som fører til store underskudd.

Regjeringens innsats for et inkluderende arbeidsliv.

Kritiske spørsmål til prosjektstyringen i Posten Norge og NSB.

I tillegg har Riksrevisjonen tatt opp flere kritiske spørsmål med miljøvernminister Erik Solheim om Regjeringens miljøresultater for å redde klimaet.

Disse spørsmålene er også unntatt offentlighet, inntil senere i høst. Begrunnelsen er at sakene ikke er oversendt Stortinget ennå. (...)

Skjemavelde koster 60 milliarder i året
dn.no 31.7.2009
Offentlig byråkrati koster næringslivet rundt 60 milliarder kroner hvert år. (...)

Brukte nesten 800 millioner på konsulenttjenester
nrk.no 18.7.2009
I løpet av 2008 brukte norske sykehus 786 millioner kroner på å leie inn konsulenter og annen ekstern kompetanse. – Sykehusene må gå i seg selv og se hva de egentlig bruker penger på, mener konsulentforsker Ragnhild Kvålshaugen. (...)

- Dette er helt utrolige tall
nrk.no 18.7.2009
Fremskrittspartiet er opprørt over at sykehusene brukte 786 millioner kroner på konsulenttjenester i 2009, men Helse- og omsorgsdepartementet forsvarer pengebruken. (...)

Brukte over 7 millioner kroner på Røkke-råd
dagbladet.no 15.7.2009
Nærings- og handelsdepartementet brukte over 7 millioner kroner på juridiske og finansielle råd i forbindelse med konflikten med Kjell Inge Røkke og Aker Solutions.

I krangelen med Kjell Inge Røkke om gyldigheten av transaksjonene mellom Aker Solutions og Aker, leide departementet inn tre forskjellige firmaer for å gi råd og styrke departementets argumentasjon.

De juridiske rådene fra advokatfirmaet Selmer kostet staten 4,2 millioner kroner. Kollegaene i Simonsen fakturerte 2,1 millioner kroner, mens de finansielle rådene fra Pareto kom på 850.000 kroner, melder NRK.

- Det er jo mye penger, men i forhold til sakens omfang så måtte man få den juridiske gjennomgangen man hadde, sier statssekretær Fride Solbakken (Ap) til NRK. (...)

Politisk invasjon i byråkratland
aftenposten.no 16.6.2009
Regjeringen har kostet på seg en rekordvekst i antall rådgivere og kommunikasjonsfolk: En økning på 20 prosent i løpet av fire år. Utviklingen er et tegn på at byråkratiet i departementene er under press fra partipolitikken, slik det er vist i en rapport fra Statskonsult. (...)

Alles favoritt: Skatt!
dagensit.no 14.6.2009
ET SMARTERE NORGE: Les hvordan Norges mest upopulære aktivitet ble alles kjæledegge.

Smarte tanker og teknologi har satt strek for en hel nasjons svetting over papirbunkene mørke kvelder i januar. (...)

Etter at Skatteetaten kom med den forhåndsutfylte selvangivelsen, mottok de Produktivitetsprisen i 1999 delt ut av Den Polytekniske forening. Skatteetaten fremstår i juryens begrunnelse som et fremragende eksempel innen offentlig sektor. (...)

“Det var fantastisk å se hvordan etaten ble omgjort fra et juridisk byråkrati til en it-basert kunnskaps-organisasjon. Petter Gottschalk, BI-professor. (...)

- Arbeidsledige kan saksøke Nav
nrk.no 19.2.2009
Nav-brukere som ikke får den støtten de har krav på bør gå til søksmål, slår professor Asbjørn Kjønstad fast.

Han tror brukerne har en god sak, og mener Nav burde forutsett økningen i ledigheten.

- Nav ligger tynt an
– Myndighetene har lenge vært klar over at arbeidsledigheten ville stige. De burde forstått at det ville oppstå et akutt behov for utbetalinger, nesten ett år etter at vi så konturene av finanskrisen. Nav ligger tynt an, sier professor Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

Les: - Nav-reformen er fordømt umulig

Les: Bruker 2 milliarder på konsulenter

Flere ledige er blitt nødt til å ta opp dyre forbrukslån eller tømme BSU-kontoen mens de har ventet i månedsvis på penger fra Nav.

– Hvis man tar opp lån med høye renter, kan det være aktuelt å kreve at Nav betaler rentene, sier Kjønstad, som er en av landets fremste eksperter på trygderett og erstatningsrett. (...)

Kutt for ombudene – ikke for Killengreen
aftenposten.no 10.2.2009
Ingelin Killengreen får forlenget åremålet utover lengstetiden. Samtidig vil Regjeringen forkorte åremålene til en rekke ombud – av «hensyn til uavhengigheten».

Staten gir og staten tar. Et lovforslag fra Regjeringen innebærer at samfunnsviktige stillinger som likestillings- og diskrimineringsombud, barneombud og forbrukerombud ikke kan besettes av samme person i mer enn seks år. Tidligere var det mulig med ansettelser på to ganger fire år, totalt åtte år, for disse stillingene.

Regjeringen begrunner dette med «hensyn til fornyelse», «evnen til nytenkning og initiativ» og å «styrke uavhengigheten». Det betyr at folk som Beate Gangås, Reidar Hjermann og Bjørn Erik Thon ikke kan søke sine stillinger på nytt. (...)