Offentlige innkjøp, 2015 (ssb.no)

Kommunefakta Velg kommune (ssb.no)

Statsforvaltningen - StatRes, 2014 (ssb.no)

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (ssb.no) (ssb.no)

Statens utgifter oversteg 1 000 milliarder (ssb.no 20.6.2013)

Tjenestepensjoner - Forpliktelsene til tjenestepensjonene økte med 65,8 milliarder kroner mellom 2014 og 2015, til 1 678 milliarder kroner (ssb.no)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et d emokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet (riksrevisjonen.no 1.7.2008)

Kommune-Norge er konkurs (nettavisen.no 20.6.2014)

Kommuneregnskap, 2014, reviderte tall (ssb.no)

Vil lage liste over lobbyister: Krever full åpenhet rundt politikerne i Oslo (osloby.no 29.5.2014)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Milliarder at hente i mere effektiv offentlig sektor (business.dk 9.9.2013)

Milliardbommen (dn.no 6.5.2011)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Hver femte krone til konsulenter (aftenposten.no 27.3.2010)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp (konsulentguiden.no 2.10.2008)

Kritisk til nidobling av klagegebyr (ukeavisenledelse.no 28.1.2013)

Svinedyr regjering (aftenposten.no 10.10.2008)

700 etater skal samles i ett it-rike (dagensit.no 11.9.2008)

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis (digi.no 9.11.2006)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

- Kommunen bryter reglene (aftenposten.no 28.4.2009)

- Selvforherligelse og propaganda (forskning.no 8.10.2008)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur (aftenposten.no 6.1.2013)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014)

Frykter kommuner kjøper seg politisk makt (nrk.no 5.6.2014)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre

Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre
riksrevisjonen.no 11.6.2013
Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt.
Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

  • konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
  • samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
  • alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
  • støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
  • organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo.

Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen?

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (civita.no 16.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking. (...) (Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking. (dagbladet.no 20.12.2014).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor.

(Anm: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor. Riksrevisjonen har undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for å sikre åpenhet om ansattes sidegjøremål og dermed unngå rolle- og habilitetskonflikter og økonomiske misligheter. Bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har egne systemer for å registrere sidegjøremål, viser undersøkelsen. Bare 1 av 25 kan dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sier at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv. Se undersøkelsen. (khrono.no 14.11.2017).)

(Anm: Revisjonsrapport for 2016.  om gjennomførte tiltak i universitets- og høgskolesektoren for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv. Utsatt offentlighet jf. rrevl. § 18 (2) Vår referanse: 2016/01015-22 Vedlegg 1 (khrono.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonens rapport. (- Det gjemmes og glemmes i departementene. Systematisk ukultur og statlige lovbrudd uten konsekvenser.)

(Anm: Riksrevisjonens rapport. Det gjemmes og glemmes i departementene. Systematisk ukultur og statlige lovbrudd uten konsekvenser. (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).

- Flere statlige virksomheter har svak informasjonssikkerhet.

(Anm: Flere statlige virksomheter har svak informasjonssikkerhet. ​Det er vesentlige svakheter ved informasjonssikkerheten i flere statlige virksomheter, deriblant Oljedirektoratet, viser Riksrevisjonens regnskapsrevisjon for 2016. Oljedirektoratet behandler informasjon fra oljesektoren som det er viktig å beskytte. – Det er sterkt kritikkverdig at direktoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 15.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget. Dokument 3:1 (2017–2018) Overlevert Stortinget 14.11.2017 (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Dokument 1 (2017–2018) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016 ble overlevert Stortinget 14. november 2017. (riksrevisjonen.no 14.11.2017).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (- Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen.) (- Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner.

(Anm: BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner, ifølge BA. Avisen har gått gjennom de ulike departementenes egne forslag til statsbudsjett. Det er styret i selskapene som bestemmer lønna.  (nrk.no 15.10.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Vil ha lønnstak. Ingen ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren, foreslår SV. (- 149 ledere i staten tjener mer enn henne, viser tall Stavanger Aftenblad har fått fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.)

(Anm: Vil ha lønnstak. Ingen ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren, foreslår SV. Statsminister Erna Solberg har en årslønn på 1.631.346 kroner. 149 ledere i staten tjener mer enn henne, viser tall Stavanger Aftenblad har fått fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tallet inkluderer ikke toppsjefer i helt eller delvis statlig eide konserner, selskaper og virksomheter. SV skal til uka legge fram et forslag for Stortinget om lønnstak for statlige ledere. Dette varsler leder Audun Lysbakken i sin tale til SVs landsstyre i dag. Han utfordrer de andre rødgrønne partiene og KrF til å bli med på å ta et oppgjør med lønnsfesten i staten. (dagsavisen.no 11.11.2017).)

– Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (- Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt).

(Anm: Slik kan en dårlig leder avsløres før han blir leder. (Og det må man, for etterpå er de nesten umulig å bli kvitt). Dårlig ledelse koster. Dårlig ledelse gjør også at medarbeiderne får en mer negativ oppfatning av selve organisasjonen. Medarbeiderne blir derfor blir mindre stolte og lojale, og de snakker mindre positivt om organisasjonen utad. (dn.no 29.10.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge.

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode.

(Anm: Regjeringen vil stramme inn elbil-subsidiene med vektavgift: Hvem er egentlig Tesla-kjøperne? Teslakjøperne har en årlig snittinntekt på langt over en million kroner, viser en rapport fra analyseselskapet Bisnode. Kjøperne er i hovedsak menn som er yngre enn den gjennomsnittlige nybilkjøperen. (…) Beregninger hentet fra analyseselskapet Bisnode viser at de som kjøpte Tesla fra og med sommeren 2016 fram til sommeren 2017 hadde en snittinntekt på 1.142.583 kroner. Det er godt over dobbelt så mye som snittinntekten for lønnet arbeid i Norge i 2016 (519.600 kroner). (motor.no 29.10.2017).)

- Politikkens uryddige kunnskapsgrunnlag. (- At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere.)

(Anm: Av Aslak Bonde. Politikkens uryddige kunnskapsgrunnlag. Sammendrag At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 10-13.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset.

(Anm: Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset. Samtidig har staten via Oljefondet investert 4,8 milliarder kroner i selskapet som produserer den. Mandag ble det klart at Norge ikke vil ta i bruk den banebrytende medisinen Spinraza for pasienter med Spinal muskelatrofi (SMA). Den arvelige sykdommen fører til muskelsvinn, og Spinraza er den første medisinen som har vist effekt på SMA. Grunnen til avslaget er den skyhøye prisen: Én dose koster omtrent én million kroner. (tv2.no 27.10.2017).)

- Det er forventet å generere toppsalg på opptil 2,5 milliarder dollar drevet av sin heftige amerikanske listepris på $ 750 000 for det første året og 375 000 dollar hvert år etterpå. (- It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter.)

(Anm: Biogen sees Spinraza slow down in Q3, bullish on Alzheimer’s chances. Biogen has given investors a pleasant surprise with better-than-expected profits in Q3, but has puzzled analysts with a rapid slowdown for its new rare disease drug Spinraza. (…) Spinraza is its new high cost rare disease treatment for spinal muscular atrophy, and is expected to help compensate in part for Tecfidera’s anticipated decline. It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter. (pharmaphorum.com 25.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Lederartikler. Interessekonflikter hos tidsskriftredaktører. (Editorials. Competing interests in journal editors.) Finansielle konflikter er vanlige og må deklareres og forvaltes.

(Anm: - Lederartikler. Interessekonflikter hos tidsskriftredaktører. (Editorials. Competing interests in journal editors.) Finansielle konflikter er vanlige og må deklareres og forvaltes. Enkeltpersoner er nærmest ute av stand til å avgjøre om deres egne interessekonflikter eller konkurrerende interesser kan påvirke deres vurderinger. (- Studien av Liu og kolleger (…) åpner en ny front i debatten — som rapporterer utbetalinger fra legemiddelfirmaer og medisinske utstyrsfirmaer til amerikanske leger som også er redaktører av akademiske tidsskrifter. BMJ 2017;359:j4819 (Published 26 October 2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt?

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Hemmelig funn avslører frekt "korstog" for å gjøre OxyContin til en blockbuster. (- Donuts-trikset er fremhevet i et av de interne dokumenter innhentet av STAT, som viser hvor langt Abbott gikk for å hanke inn leger for å gjøre OxyContin til en milliard-dollar-blockbuster. Selgerne kjøpte takeaway-middager til leger og møtte dem hos bokhandlere for å betale for deres innkjøp. I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain).)

(Anm: Hemmelig funn avslører frekt "korstog" for å gjøre OxyContin til en blockbuster. (Secret trove reveals bold ‘crusade’ to make OxyContin a blockbuster) (…) Knepet virket.) (…) I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain). (…) Donuts-trikset er fremhevet i et av de interne dokumenter innhentet av STAT, som viser hvor langt Abbott gikk for å hanke inn leger for å gjøre OxyContin til en milliard-dollar-blockbuster. Selgerne kjøpte takeaway-middager til leger og møtte dem hos bokhandlere for å betale for deres innkjøp. I notater betegnet salgsteamet markedsføringen av legemidlet som et "korstog", og deres sjef kalte seg selv "Kongen av smerte» (King of Pain).("The doughnut ploy, highlighted in a trove of internal documents obtained by STAT, shows the lengths to which Abbott went to hook in doctors and make OxyContin a billion-dollar blockbuster. The sales force bought takeout dinners for doctors and met them at bookstores to pay for their purchases. In memos, the sales team referred to the marketing of the drug as a “crusade,” and their boss called himself the “King of Pain.”) (statnews.com 23.9.2016)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

- Ønsker vi et samfunn med føyelige, konforme nikkedokker?

(Anm: konform a1 (fra latin) likeformet, overensstemmende; ønsker vi et samfunn med føyelige, konforme nikkedokker? (ordbok.uib.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- 8 avsløringer om åpenhet. (- Her er åtte oppsiktsvekkende konklusjoner om tilstanden for åpenheten i forvaltningen.)

(Anm: Av Arild Aspøy. 8 avsløringer om åpenhet. Sammendrag Riksrevisjonens rapport om praktisering av offentlighetsloven i departementene, vakte berettiget oppsikt da den kom ut tidligere i år. Her er åtte oppsiktsvekkende konklusjoner om tilstanden for åpenheten i forvaltningen. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: 24-25.)

- Populistiske muligheter for byråkratiet. (- Den populistiske kritikken av staten og byråkratiet har stått sentralt i politisk debatt de siste månedene.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Populistiske muligheter for byråkratiet. Sammendrag Den populistiske kritikken av staten og byråkratiet har stått sentralt i politisk debatt de siste månedene. Hvilke deler av denne kritikken kan bli praktisk politikk? Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 14-17.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor jeg blir utrygg når jeg ikke har snakket med brukerne. (- Medarbeidere i offentlige etater blir utrygge når det er snakk om å involvere brukere i utformingen av tjenestene.)

(Anm: Av Kaja Misvær Kistorp. Hvorfor jeg blir utrygg når jeg ikke har snakket med brukerne. Sammendrag Medarbeidere i offentlige etater blir utrygge når det er snakk om å involvere brukere i utformingen av tjenestene. Men for en tjenestedesigner er det verre å ende opp med en løsning som ikke kan brukes. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 48-49.)

- Byråkratenes makt og ydmykhet.

(Anm: Av Agnar Kaarbø. Byråkratenes makt og ydmykhet. Sammendrag Et direktorat har makt, men diskusjonen om hvorvidt det er for stort og mektig, må nyanseres. Byråkratiets vekst drives av politiske bestillinger. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: 26-30.)

- Mellom lojalitet og servilitet. (- Lojalitet til en statsråds politiske prosjekt kan føre til at embetsverket skjermer statsråden for informasjon og råd som man tror statsråden vil mislike.)

(Anm: Eva Hildrum. Mellom lojalitet og servilitet. Sammendrag Lojalitet til en statsråds politiske prosjekt kan føre til at embetsverket skjermer statsråden for informasjon og råd som man tror statsråden vil mislike. Dette er en av flere tendenser som kan undergrave faglighet og nøytralitet i departementene. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: Side: 32-35.)

- Atferdsperspektivet slår igjennom. (- Det er et tidsskille i offentlig forvaltning og politikk når man stadig oftere spør hva som virker før man spør hvor mye penger som skal til.)

(Anm: Av Ingunn Sandaker. Atferdsperspektivet slår igjennom. Sammendrag Det er et tidsskille i offentlig forvaltning og politikk når man stadig oftere spør hva som virker før man spør hvor mye penger som skal til. Og stadig oftere ser man at å motivere til atferdsendring er mer effektivt enn å informere mennesker til å gjøre rasjonelle valg. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 52-55.)

- Mindre konkurranse om offentlige anskaffelser? (- Terskelverdiene for offentlige innkjøp som må ut på anbud er blitt fordoblet.)

(Anm: Av Christine Markussen. Mindre konkurranse om offentlige anskaffelser? Sammendrag Terskelverdiene for offentlige innkjøp som må ut på anbud er blitt fordoblet. Selv om hensikten er forenkling og effektivisering, kan små og mellomstore bedrifter potensielt gå glipp av flere tusen offentlige anskaffelser hvert år. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 38-41.)

- Brukerorientering handler om kultur og ledelse. (- Mange offentlige virksomheter er monopolister, og kundene kan ikke velge en alternativ leverandør dersom de ikke er fornøyde med tjenester.

(Anm: Av Birgitte Lange. Brukerorientering handler om kultur og ledelse. Sammendrag Mange offentlige virksomheter er monopolister, og kundene kan ikke velge en alternativ leverandør dersom de ikke er fornøyde med tjenester. Derfor har offentlige etater en særskilt forpliktelse til å være opptatt av kunde- eller brukerservice. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 50-51.)

- Mer oppmerksomhet, men liten endring. (- Norske byråkrater tar hensyn til og lar seg påvirke av hvordan saker fremstår i mediene, viser en stor spørreundersøkelse i norske departementer og direktorater.)

(Anm: Av Kristoffer Kolltveit, Tine Figenschou, Rune Karlsen og Kjersti Thorbjørnsrud. Mer oppmerksomhet, men liten endring. Sammendrag Norske byråkrater tar hensyn til og lar seg påvirke av hvordan saker fremstår i mediene, viser en stor spørreundersøkelse i norske departementer og direktorater. Men det fører ikke nødvendigvis til endringer i politikken. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: Side: Side: Side: 36-37.)

- Lovens løfter om økt effektivitet. (- Er det mulig for en ny lov å holde hva den lover om økt effektivitet, og økt rettssikkerhet?)

(Anm: Av Øystein Blymke. Lovens løfter om økt effektivitet. Sammendrag Er det mulig for en ny lov å holde hva den lover om økt effektivitet, og økt rettssikkerhet? Spørsmålet stilles på bakgrunn av skjebnen til en lovutredning om et mer effektivt straff- og sanksjonssystem, som drøyt 13 år senere dukker opp som nytt kapittel i forvaltningsloven. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 60-63.)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Å kutte rettshjelptiltakene, er ikke en rettsstat verdig. Vi kan ikke ha et tiltagende urettferdig samfunn der lommeboka avgjør hvem som får ivaretatt rettshjelpsbehovet sitt. (- I en stat som bygger på «demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» kan vi ikke ha et statsbudsjett som kveler rettssikkerheten i Norge.)

(Anm: LINN NIKKERUD, medarbeider i Jussbuss. Å kutte rettshjelptiltakene, er ikke en rettsstat verdig. Vi kan ikke ha et tiltagende urettferdig samfunn der lommeboka avgjør hvem som får ivaretatt rettshjelpsbehovet sitt. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte støtten til de gratis rettshjelptiltakene drastisk med 15 millioner kroner. Jussbuss foreslås kuttet med 1,284 millioner kroner, JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) er foreslått kuttet med 1,2 millioner kroner og Jussformidlingen med 1,6 millioner kroner. I tillegg melder Jushjelpa i Midt-Norge at de må legge ned dersom regjeringens forslag blir en realitet. Forslaget til statsbudsjettet har potensielt svært alvorlige konsekvenser i et samfunn med stadig økende ulikheter. For Jussbuss betyr budsjettforslaget at vi må nedbemanne, noe som vil føre til redusert saksbehandlingskapasitet. Det oppsøkende arbeidet vårt blir i stor grad rammet. Konsekvensene av forslaget vil gå direkte utover rettssikkerheten til ressurssvake mennesker. (…) I en stat som bygger på «demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene» kan vi ikke ha et statsbudsjett som kveler rettssikkerheten i Norge. (vg.no 20.10.2017).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Når er et synspunkt en interessekonflikt?

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. (- Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene.)

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligbygg-skandalen: Oslo kommune kjøpte 40 leiligheter uten at megler engang var inne i dem. Torsdag i forrige uke ankom Ihus-eier Geir Ole Reiakvam kontoret på St. Hanshaugen på sykkel. DN har forsøkt å få et intervju med Reiakvam og megler Mikael Menti. Menti ville ikke møte DNs journalister, Reiakvam trakk seg 20 minutter før avtalen. (dn.no 15.11.2017).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Oslo kommunes selskap Boligbygg skal granske kjøpet av 51 leiligheter for 222 millioner kroner. Skattemyndighetene gjennomførte fredag razzia flere steder.

(Anm: Oslo kommunes boligkjøp skal granskes. Økonomi. Oslo kommunes selskap Boligbygg skal granske kjøpet av 51 leiligheter for 222 millioner kroner. Skattemyndighetene gjennomførte fredag razzia flere steder. (kommunal-rapport.no 17.10.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i.  (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune.

(Anm: Advokat tjente 16 mill. på å være mellommann. Advokat Frode Vilster Sørli har tjent 16 millioner på å være mellommann i direkte boligsalg til Oslo kommune. DNs undersøkelser viser at rundt hver femte leilighet Oslo kommune har handlet de siste årene er blitt kjøpt gjennom advokat Frode Vilster Sørlis advokatkontor. Avisen skriver at gjennom en innsynsprosess DN har hatt med Boligbygg siden begynnelsen av august, fremkommer det at 570 millioner offentlige kroner har passert klientkontoer hos advokaten i Wergelandsveien. Og Sørli har tjent svært godt på transaksjonene. (hegnar.no 21.10.2017).)

(Anm: Slår til mot oppgjørsadvokatene. Ett minutt før klokken 9 fredag tar seniorrådgiver Johan Andreas Skartveit fra Finanstilsynet det første steget inn i lokalene til advokat Per Storberget. Advokaten har bistått i flere av leilighetssalgene til Boligbygg som nå etterforskes og granskes. (dn.no 3.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokat tjente 16 millioner på å være mellommann i Oslo kommunes boligkjøp. Nyheter Jus (dn.no 20.10.2017).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie.

(Anm: Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. Men en ny studie sår tvil om effekten. (…) Selv om fritaket i skattesystemet har kostnader for verdiskapning og arbeidsplasser, vurderes fordelene som større. (…) Derfor er det grunn til å hoppe litt ekstra i stolen når en relativt fersk studie fra andre siden av Skagerak slår hull på forestillingen om at skattesystemet faktisk er et viktig bidrag til at folk eier egen bolig. Sammen med Amalie Jensen ved Universitetet i København og Jonathan Gruber ved MIT har den danske Princeton-professoren Henrik Kleven undersøkt effekten av den danske skattereformen i 1987, som medførte store endringer i rentefradraget. Ifølge forfatterne er dette den første omfattende langtidsstudien av hvordan skattesystemet påvirker folks boligavgjørelser. Før reformen var størrelsen på rentefradraget differensiert etter inntekt, slik at de med høyest inntekt fikk trekke fra en større andel av renteutgiftene på skatten. I forbindelse med skattereformen ble dette omgjort, slik at alle måtte forholde seg til den samme satsen. Dette førte til en økning i renteutgiftene etter skatt på 81 prosent for gruppen med høyest inntekt, mens de med lavest inntekt fikk utgiftene redusert med åtte prosent. Gruppen imellom måtte tåle en økning på 29 prosent. (dagbladet.no 3.11.2017).)

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Mens boligprisene steg til himmels, kastet Oslo kommune seg inn for å kjøpe 600 leiligheter. Det gikk helt galt. Politikerne var ikke interessert i å endre på det høye kravet da smellen kom.

(Anm: Mens boligprisene steg til himmels, kastet Oslo kommune seg inn for å kjøpe 600 leiligheter. Det gikk helt galt. Politikerne var ikke interessert i å endre på det høye kravet da smellen kom. (…) Dette var et politisk pålegg som Boligbygg ikke var rustet til, og det kommunale foretaket måtte bygge opp et eget kjøpsteam. (…) Dette teamet besto blant annet av den nå siktede innleide konsulenten. I tillegg ble det hentet inn to unge menn i midten av 20-årene for å ta hånd om kjøp i bruktmarkedet, blant annet en som kom rett fra studier - og som begynte jobben som deltidsansatt. (…) Boligmarkedet møtte veggen Samtidig som Boligbygg var pålagt store innkjøpskrav, møtte boligmarkedet i Oslo på en bråstopp: Det var et voldsomt tørke i leiligheter som ble lagt ut til salg, samtidig som sekundærbolig i sentrale Oslo fremsto som en stadig mer attraktiv investering. (…) Høy etterspørsel og lavt tilbud gjorde at fra desember 2014 til april 2017 økte gjennomsnittlig kvadratmeterpris i Oslo fra 54.200 til 77.800 kroner - nesten 45 prosent. (…) Boligbyggs egne tall viser enkeltkjøp med opp mot 880.000 kroner over takst – og flere tilfeller der kommunen har betalt mer enn 40 prosent mer enn takst. Er det Boligbygg som har vært uforsiktige med skattebetalernes penger, eller har de fått ilagt for store krav til kjøp i et vanskelig marked? (…) Kan innbyggerne føle seg sikre på at pengene brukes godt? - Hvordan kan byens innbyggere føle seg sikker på at kommunen bruker skattepengene på en god måte, når man ser hva som kommer frem i denne saken? (nettavisen.no 29.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Meglermoral må granskes. Boligmarkedet har roet seg, nyboligsalget er redusert til en tredjedel. Blodtåka er i ferd med å gi seg for denne gang. Og når den letter, pipler historiene fram om en meglerindustri som tilsynelatende har manglet moral.

(Anm: Meglermoral må granskes. Boligmarkedet har roet seg, nyboligsalget er redusert til en tredjedel. Blodtåka er i ferd med å gi seg for denne gang. Og når den letter, pipler historiene fram om en meglerindustri som tilsynelatende har manglet moral. Tirsdag sendte NRK Brennpunkt et stykke svært avslørende journalistikk om moral og etikk i deler av Oslos meglermiljøer. Programmet peker på usunne bånd mellom meglere og såkalte oppkjøpere. NRK dokumenterer hvordan eiendom anbefales solgt uten budrunder i det åpne markedet, såkalt off market. Kjøpere er eiendomsutviklere som gjennom seksjonering og oppussing kan selge videre i løpet av svært kort tid med enorm fortjeneste. NRK avslørte hvordan det var slurvet og jukset med oppussing. Håndverkere kalte det å sminke huset. Belønningen for megler er nye oppdrag da oppkjøper skal selge videre. Tilbake sitter fortvilte kjøpere og selgere. (dagsavisen.no 25.10.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune var ikke interessert i å undersøke sosial dumping.

(Anm: Oslo kommune var ikke interessert i å undersøke sosial dumping. (…) - Boligbygg har lenge hatt et aktivt forhold til Oslo kommunes forsterkete fokus mot arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og for trygge arbeidsplasser og et organisert arbeidsliv. Dette skriver Boligbygg i sin årsrapport for 2016, og understreker samtidig at de forsterker arbeidet. Staten selv definerer bygg- og anleggsbransjen som en bransje med høy risiko for sosial dumping. (nettavisen.no 18.10.2017).)

- Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.(…) Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- De borgerliges president.

(Anm: De borgerliges president. Stortinget gjør stor skade på sitt omdømme når flertallet gjenvelger Olemic Thommessen som president. (dagsavisen.no 9.10.2017).)

- Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk.

(Anm: Olemic Thommessen tar ansvar | Torstein Ulserød. Dersom du bare er tilstrekkelig høyt plassert i vårt politiske system, spiller det ingen rolle om du har gjort en jobb som er under enhver kritikk. Høyres stortingsgruppe har bestemt seg for å sørge for at Olemic Thommessen får en ny periode som Stortingets president. Det er en nærmest uforståelig beslutning, isolert sett. Men det er samtidig en beslutning som er helt i tråd med den ansvarskulturen norske toppolitikere har etablert de siste årene. (aftenposten.no 6.10.2017).)

- NEKTET: Stortingspresident Olemic Thommessen (H, t.h.) sier han nektet Bjørnar Moxnes og Rødt å stille spørsmål i den muntlige spørretimen på grunn av en avtale mellom opposisjonspartiene i forrige stortingsperiode. (- Det er ikke snakk om å nekte noen, men spørsmålet er hvor mange spørsmål han får i perioden, sier Thommessen til Nettavisen.)

(Anm: NEKTET: Stortingspresident Olemic Thommessen (H, t.h.) sier han nektet Bjørnar Moxnes og Rødt å stille spørsmål i den muntlige spørretimen på grunn av en avtale mellom opposisjonspartiene i forrige stortingsperiode. Olemic Thommessen avviser at han prøver å kneble småpartiene.  (…) Men stortingspresident Olemic Thommessen (H) avviser at han har utestengt Rødt-lederen. - Det er ikke snakk om å nekte noen, men spørsmålet er hvor mange spørsmål han får i perioden, sier Thommessen til Nettavisen. Les også: Dette ble Moxnes nektet å spørre Erna Solberg om. (nettavisen.no 19.10.2017).)

- Stortinget knebler vaktbikkja. Olemic Thommessen burde aldri blitt stortingspresident. Dagbladet mener: Oppsiktsvekkende desavuering av Stortingets kontrollkomité.

(Anm: Stortinget knebler vaktbikkja. Olemic Thommessen burde aldri blitt stortingspresident. Dagbladet mener: Oppsiktsvekkende desavuering av Stortingets kontrollkomité. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) ble lørdag gjenvalgt med knapt flertall. Han har et historisk svakt mandat og er dermed lite kvalifisert til en jobb som har som oppgave å være samlende. At Høyre insisterte på å beholde en så splittende kandidat, er en oppsiktsvekkende desavuering av Stortingets kontrollorganer som har kommet med skarp kritikk av stortingspresidenten ved flere anledninger. (dagbladet.no 9.10.2017).)

- Der det er hemmelighold, stor grad av diskresjon og manglende åpenhet, ligger det fortsatt til rette for korrupte handlinger.

(Anm: Kriminalitet og Jensen-saken: Korrupsjon er ingen nyhet i Norge. Myten om de to blekkhus. HARD DOM: Eirik Jensen er ikke den første betrodde som er dømt for å ha puttet penger i egen lomme. Politimannen Eirik Jensen ble i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og medvirkning til hasjsmugling. Både jurister, journalister og andre samfunnskjennere var sjokkerte. Dette var noe de ikke trodde var mulig i Norge. (…) Espeli, som har skrevet Riksrevisjonens historie, har vist at det i lange perioder har stått dårlig til med hederligheten i det norske embetsverket og i statens institusjoner. Kildene har avdekket store underslag og ikke ubetydelige tilfeller av korrupsjon. (…) Lærte man av denne historien? Jo, etter andre verdenskrig er kontrollen blitt mye nøyere. Men det er fortsatt tvilsomt om Norge er bedre enn land vi kan sammenlikne med. Der det er hemmelighold, stor grad av diskresjon og manglende åpenhet, ligger det fortsatt til rette for korrupte handlinger. (dagbladet.no 25.9.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens historie 1816-2016. Forfattere: Harald Espeli Yngve Nilsen (fagbokforlaget.no 25.9.2017).)

– Tette bånd kan føre til korrupsjon i pengesterke næringer i Norge.

(Anm: – Tette bånd kan føre til korrupsjon i pengesterke næringer i Norge. Den profilerte korrupsjegeren Eva Joly mener Norge bør følge internasjonale regler for å forhindre korrupsjon. Torsdag besøkte hun Romsdalskonefarensen i Molde. (…) – Det er ikke slik at en går med koffert til hverandre med penger i. Men Norge har et problem med nære relasjoner. Det er et lite land. Folk kjenner hverandre. Fremfor alt har vi ikke et godt nok regelverk når det gjelder tiden som skal gå fra du er minister til du begynner i et privat firma for eksempel, sier Eva Joly. (…) Hvorfor tror vi at Norge er så uskyldig i forbindelse med korrupsjon?– Det er fordi vi har et veldig tillitsbasert samfunn. Folk har stor tillit til institusjonene og til hverandre, og jeg tror vi har problemer med å forestille oss at ikke alle handler ut fra fellesskapets beste, sier Eva Joly. (nrk.no 28.9.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes. Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Kommunale boliger. Boligskandalen i Oslo: Slik kunne konkursjegere finansiere kjøp på flere hundre millioner.

(Anm: Kommunale boliger. Boligskandalen i Oslo: Slik kunne konkursjegere finansiere kjøp på flere hundre millioner. Ifølge kommunikasjonssjef Kristin Øyen i Boligbygg var det uproblematisk at kommunen kjøpte bolig av Lurud samtidig som han satt som styreleder for dem et annet sted. Hun sier at de ikke gjorde noen undersøkelser rundt arbeidsforholdene forut for kjøpet. (nettavisen.no 16.10.2017).)

(Anm: Kommunale boliger. Oslo kommune kjøpte boliger til dobbel pris - så startet oppussingen. Oslo kommune kunne kjøpt denne bygården for 25 millioner kroner. To år senere kjøpte de deler av den for nær det dobbelte. Kunne fått leiligheter på billigsalg - men kjøpte i stedet dyrt. Høsten 2013 ble en bygård på Kjelsås i Oslo med 26 leiligheter, garasjer og næringslokaler solgt for 25 millioner kroner. Oslo kommune hadde såkalt «kommunal forkjøpsrett» ved dette kjøpet, men benyttet som vanlig ikke denne muligheten. Til tross for at kommunen har hatt stort behov for oppkjøp av eiendom de siste årene, ble denne forkjøpsretten ikke benyttet en eneste gang mellom 2013 og 2016. (nettavisen.no 23.10.2017).)

- Bytter styreleder i Boligbygg før granskning av boligkjøpssak.

(Anm: Bytter styreleder i Boligbygg før granskning av boligkjøpssak. Byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, bytter ut styrelederen i Boligbygg med umiddelbar virkning. Ny leder Stig L. Bech får ansvaret for granskningen av boligkjøp til 220 millioner kroner. (dn.no 23.10.2017).)

- Byrådet ga Boligbygg frie hender til milliardkjøp. FIKK LØSE TØYLER: Byråd Inga Marte Thorkildsen.) (-  Underskrev dokumentet der Boligbygg Oslo KF og direktør Jon Carlsen fikk frie hender til boligkjøp i milliardklassen.)

(Anm: Byrådet ga Boligbygg frie hender til milliardkjøp. FIKK LØSE TØYLER: Byråd Inga Marte Thorkildsen (…) underskrev dokumentet der Boligbygg Oslo KF og direktør Jon Carlsen fikk frie hender til boligkjøp i milliardklassen. (…) Nå viser det seg at Byrådet ikke ønsket å gi klare føringer heller: - Det er ikke hensiktsmessig å utforme prinsipper som detaljregulerer prosessen for fremskaffelse av nye kommunalt eide boliger. Boligbygg Oslo KF må ha handlingsrom og fleksibilitet i fremskaffelsen av nye boliger, heter det i forslaget til Bystyret fra byrådsleder Raymond Johansen og byråd Inga Marte Thorkildsen. (nettavisen.no 24.10.2017).)

- UD leier denne boligen for 1,9 millioner i måneden.

(Anm: UD leier denne boligen for 1,9 millioner i måneden. UD bruker over 130 millioner kroner i året på å leie ambassadeboliger i utlandet. Utenriksdepartementet (UD) bruker over 130 millioner kroner på leieutgifter til norske residenser i utlandet. Tallene er hentet fra 2014, som er den mest oppdaterte oversikten UD har for øyeblikket. (Se en fullstendig oversikt over leieutgiftene i faktaboks lenger nede i saken). (nettavisen.no 19.10.2017).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si Riksrevisjonen har også tidligere undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for at ansattes sidegjøremål ikke skal skape interessekonflikter og habilitetsproblemer. «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. — En åpenhet rundt styreverv og andre eksterne oppdrag er viktig og bra. Svakhetene ved de registrene som allerede eksisterer er at man ikke er pliktig til å oppgi beløpet man tjener på virksomheten eller vervene man innehar, det bør være obligatorisk, sier Slettemark, selv om hun mener at bindinger kan oppstå uavhengig av størrelsen på beløpet. Les også: Anbefaler register over HiOA-ansattes styrevervUniversitetet i Oslo har ennå ikke gjort sitt register offentlig, selv om det ble vedtatt opprettet i 2006 og så vedtatt gjort offentlig i 2011. NTNU, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole har derimot åpent tilgjengelige registre. Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonssiktet saksbehandler hadde 87 byggesaker i Oslo kommune. Korrupsjonssiktet arkitekt drev stor privat virksomhet i Oslo samtidig som han var ansatt i Drammen kommune. (- Rapporten slår fast at de ansatte i byggesaksavdelingen ikke har hatt plikt til å rapportere ekstrajobber. – Vi har gått gjennom dette nøye, og har gjort flere presiseringer etter rapporten kom, sier Horvli.)

(Anm: Korrupsjonssiktet saksbehandler hadde 87 byggesaker i Oslo kommune. Korrupsjonssiktet arkitekt drev stor privat virksomhet i Oslo samtidig som han var ansatt i Drammen kommune. Det viser seg at den mannlige arkitekten var langt mer aktiv ved siden av jobben enn først kjent. Da korrupsjonssaken i Drammen sprakk i nyhetene i januar 2016, ble en kvinnelig og en mannlig arkitekt i kommunens byggesaksavdeling fengslet og siktet for grov korrupsjon. Begge var mistenkt for blant annet å ha gitt byggetillatelser mot betaling. (…) Drammen kommune fikk kraftig kritikk i granskingsrapporten som ble laget av advokatfirmaet Deloitte etter korrupsjonssaken. Rapporten slår fast at de ansatte i byggesaksavdelingen ikke har hatt plikt til å rapportere ekstrajobber. – Vi har gått gjennom dette nøye, og har gjort flere presiseringer etter rapporten kom, sier Horvli. - Les mer: Korrupsjonsrapporten: Fritt fram for private oppdrag - Les mer: Utbygger tiltalt for å betale for godkjenninger - Les mer: Politiet brukte skjult kamera og forkledninger for å ta korrupte kommuneansatte. (nrk.no 27.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål.

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja til å arbeide for ett av prosjektene i Nasjonal transportplan etter høstens stortingsvalg. Blir representanten dermed inhabil i å delta i Stortingets behandling av transportplanen? (kommunal-rapport.no 8.5.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting.

(Anm: I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting. STRASBOURG/BRUSSEL (Aftenposten): Politikere i Europarådet fikk russisk kaviar til titusenvis kroner kiloet, dyre tepper, luksusreiser og millioner av euro i bestikkelser. (…) I mange år var Mammadov en del av regimet da han var Aserbajdsjans ambassadør til Europarådet. Det var der det hele startet. 1. oktober 2009 tok Thorbjørn Jagland over som generalsekretær i organisasjonen. Like etter troppet Mammadov opp på nordmannens kontor i Strasbourg. Han kunne ikke lenger se på hvordan landet hans hadde kuppet Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE). (aftenposten.no 13.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Thorbjørn Jagland kommer med sterke beskyldninger mot Aftenpostens kilder.

(Anm: Thorbjørn Jagland kommer med sterke beskyldninger mot Aftenpostens kilder. – Man skal være forsiktig med hva man tror på, men jeg kan hjelpe slik at dere ikke blir forledet, mente Jagland da Aftenposten intervjuet ham før sommeren.  (aftenposten.no 14.10.2017).)

- Kommunikasjonsdirektøren i Europarådet kritisk til Aftenpostens artikkel. Aftenposten fremmer ikke-troverdige og uholdbare anklager mot Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland.

(Anm: Aftenpostens artikkel om Thorbjørn Jaglands unnlatelsessynd er ikke troverdig | Daniel Höltgen, kommunikasjonsdirektør, Europarådet. Kommunikasjonsdirektøren i Europarådet kritisk til Aftenpostens artikkel. Aftenposten fremmer ikke-troverdige og uholdbare anklager mot Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland. Ingen europeiske myndigheter støtter påstandene, og ingen andre nyhetsmedier, hverken i Norge eller i Europa, har fremmet lignende, opprørende anklager. Dette er saken: I årevis ble Thorbjørn Jagland varslet om korrupsjon i Europarådet. Kritikerne mener han ikke gjorde noen ting. (aftenposten.no 17.10.2017).)

- Norge har klaget på Jagland til Europarådet. Utenriksdepartementet har levert en formell klage på Thorbjørn Jagland til Europarådet etter et Facebook-innlegg om norsk politikk.

(Anm: Norge har klaget på Jagland til Europarådet. Utenriksdepartementet har levert en formell klage på Thorbjørn Jagland til Europarådet etter et Facebook-innlegg om norsk politikk. Etter at flere hundre personer ble skadd i sammenstøt med politiet under folkeavstemningen i Catalonia, rykket Jagland ut på Facebook med kritikk av det han mente var en passiv norsk holdning. Det fikk Utenriksdepartementet til å reagere med en formell protest, bekrefter UDs kommunikasjonssjef Frode O. Andersen overfor NRK. (dagsavisen.no 17.10.2017).)

- Forsker mener UDs klage til Europarådet er spesiell. Utenriksdepartementet fikk nok av Thorbjørn Jaglands innlegg om norsk politikk i sosiale medier, og leverte inn formell klage til Europarådet. Ikke hverdagskost, mener forsker. (- Dette ser ikke ut som diplomatiske utspill, men som politikeres egne initiativer», skriver han til NRK.)

(Anm: Forsker mener UDs klage til Europarådet er spesiell. Utenriksdepartementet fikk nok av Thorbjørn Jaglands innlegg om norsk politikk i sosiale medier, og leverte inn formell klage til Europarådet. Ikke hverdagskost, mener forsker. Iver Neumann er professor i internasjonale relasjoner og seniorforsker ved NUPI, og spesialiserer seg blant annet på norsk utenrikspolitikk. «Det er ikke hverdagskost at den norske stat rykker ut med klager på internasjonale organisasjoner, og spesielt ikke når det dreier seg om uformelle uttalelser fra norske ledere. Dette ser ikke ut som diplomatiske utspill, men som politikeres egne initiativer», skriver han til NRK. Det var i går det ble kjent at Utenriksdepartementet for to uker siden sendte inn en formell klage til Europarådet etter Jaglands mange Facebook-innlegg om norsk politikk. (nrk.no 19.10.2017).)

- Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si.

(Anm: Sidegjøremål. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er skeptisk til et sentralt register over hva slags jobber og gjøremål de ansatte ved universiteter og høgskoler har på si. Riksrevisjonen vil ha bedre oversikt over sidegjøremålene som ansatte ved universiteter og høgskoler har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Derfor har Riksrevisjonen undersøkt hva slags oversikt institusjonene har over sidegjøremålene, og resultatet blir offentliggjort i oktober i Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si Riksrevisjonen framhever Norges handelshøyskole (NHH) som en modell og mener at alle universiteter og høgskoler burde ha slike registre. (khrono.no 21.9.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Hvor er alle vaktbikkjene spør gruppe som retter oppmerksomhet på statlig sløsing- og svindel. (- Inspektører avslører at hundrevis av milliarder dollar hvert år sløses bort grunnet regjeringens mislighold. De anbefaler også at justisdepartementet rettsforfølger hundrevis arbeidstakere innen offentlig og privat sektor som er anklaget for bedrag mot skattebetalerne.)

(Anm: ‘Where Are All The Watchdogs,’ Anti-Govt. Waste And Fraud Group Asks. A dozen top federal departments and agencies have gone without Inspectors General (IG) — the government’s front line of defense against waste and fraud — for more than two years on average, including the Department of Interior, which has been without a permanent watchdog for 8.5 years, according to data compiled by the Project on Government Oversight. The IGs expose hundreds of billions of dollars in wasteful spending and government misconduct every year. They also recommend to the Department of Justice prosecution of hundreds of public and private sector workers accused of defrauding taxpayers. The IG system was created by the 1978 Civil Service Reform Act after corrupt and incompetent General Services Administration employees approved hundreds of millions of dollars worth of fraudulent invoices for furniture, painting walls and performing repairs and maintenance in federal facilities, computers and other office equipment and supplies. (dailycaller.com 14.9.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: Regulatory data are hidden in plain sight. The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. (- Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten.)

(Anm: Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten, sier forsker og advokat Síle Lane. Denne manglende informasjonen koster penger, tid og til og med folks liv. (Science. The hidden truth about our prescription medications. Much of the data from clinical trials is withheld from the public, says scientist and advocate Síle Lane. This missing information is costing money, time and even people’s lives.) (ted.com 14.6.2017).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge.

(Anm: Helsepersonells erfaringer med å implementere kunnskapsbasert praksis på et sykehus i Norge. Bakgrunn: Helsetjenester skal være kunnskapsbaserte, men å omsette forskningsfunn til klinisk praksis beskrives gjennomgående som komplekst og utfordrende. Studien som presenteres i denne artikkelen var første del av et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid mellom et universitetssykehus og en høgskole. Resultat: (…) Studien viser at for å lykkes med implementering av kunnskapsbasert praksis er det viktig å ha en leder med positiv holdning som motiverer ansatte og skaper forutsetninger for utviklingsarbeid. Når en slik holdning preger arbeidsmiljøet understøtter det åpenhet og samarbeid og gjør det mulig å dele erfaring og reflektere over praksis. (…) Konklusjon: Det kreves et samspill mellom alle disse faktorene for at implementeringen og utviklingsarbeidet skal lykkes. Nordisk sygeplejeforskning 03 / 2017 (Volum 7 Side 195-208) .)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

- Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. (- Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse.)

(Anm Kritisk dårlige til å bruke ny kunnskap og anbefalinger. Meninger · Tverrfaglig. Det er betryggende at man ser at det er et omfattende behov for fagkompetanse, som blant annet sykepleiere. Det ville vært ekstra betryggende om man også inkluderte andre profesjoner som har faglige forutsetninger for å jobbe med de aktuelle målgruppene. (…) Anne Edwards er professor og forskningsdirektør ved Department of Education ved University of Oxford, og en person som fagmiljøer på HiOA har samarbeidet med. Hun sier at for å lykkes med tverrfaglig samarbeid må helsepersonell ha evne til å forstå hva slags kunnskap andre profesjonsutøvere kan bidra med inn i et tverrprofesjonelt samarbeid. De må også vite hvordan forskjellige profesjonsgrupper rammer inn og tilnærmer seg en arbeidssituasjon basert på sine faglige prioriteringer. (…) Fremtidens helsetjenester vil innebære økt bruk av velferdsteknologi, og peker dermed på andre profesjonsgrupper som aktuelle samarbeidspartnere, enten det er digital kompetanse, produktdesign, ingeniører eller andre. Det kritiske er ikke nødvendigvis mangel på sykepleiere, men at vi som utdanner fremtidens helseprofesjoner i større grad må løfte i flokk, og bidra mer offensivt i å ta i bruk ny kunnskap og anbefalinger som gjelder fremtidens helse. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre.

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

– Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide.

(Anm: Forskning finner høyere forekomst av kreft hos verdens «bedre land». Verdens "bedre" land med større tilgang til helsetjenester opplever mye høyere forekomst av kreft enn verdens "dårligere stilte" land, ifølge ny forskning fra University of Adelaide. (Research finds higher rates of cancer in world's ‘better’ countries. The world's "better" countries, with greater access to healthcare, experience much higher rates of cancer incidence than the world's "worse off" countries, according to new research from the University of Adelaide. (news-medical.net 16.10.2017).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking. (- Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.)

Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking
dagbladet.no 20.12.2014
Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.
(Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking.

FATF mener det er behov for «store forbedringer» på 9 av 11 områder når det kommer til effektivitet, og at hvitvaskingsproblematikken er for lite prioritert i politiet og tilsynsmyndighetene. I tillegg konkluderer granskerne med at vi blant annet er for dårlige til å hindre terrororganisasjoner i å samle inn og flytte penger, at det er for dårlige varslingsrutiner og at det det er for få som straffeforfølges for hvitvasking i Norge.

Norge får skryt på enkelte punkter, men de positive sidene undermineres av de negative, konkluderer FATF.

Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i Økokrim, sier de frykter at Norge kan bli brukt som transittland for svarte penger hvis rutinene ikke bedres. (…)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: – Ikke tvil om at dette er straffbart. Grovt bedrageri, underslag, dokumentfalsk, heleri, hvitvasking og grov korrupsjon mente bostyrer. Politiet henla saken.  Jeg synes det er trist at politiet er nødt til å prioritere vekk så alvorlig kriminalitet, sier bostyrer Jeppe Normann. (dn.no 23.9.2016).)

(Anm: Flere skattesnytere meldte seg i fjor - Nesten 7 milliarder kroner i skjulte formuer ble meldt inn til skattlegging i fjor. (aftenposten.no 8.2.2015).)

- Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell.

(Anm: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si. Revisjon. Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad universiteter og høgskoler har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen lettet litt på sløret under styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig. (khrono.no 15.9.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Ekspert om DAB: – Stortinget ble ført bak lyset av NRK. (– Politikerne ble fortalt at alle land kom til å satse på DAB, men det har ikke skjedd. Norge er fortsatt det eneste landet som har valgt å slukke FM-nettet.)

(Anm: DAB og FM-nettet. Ekspert om DAB: – Stortinget ble ført bak lyset av NRK. Onsdag slukkes FM-senderne til NRK i Oslo, Vestfold, Østfold og Akershus. Det betyr at 94,5 prosent av befolkningen vil være uten NRK-signaler på sine FM-radioer. IT-ekspert og tidligere leder av IKT-Norge, Per Morten Hoff, er svært kritisk til radiodigitaliseringen i Norge, skriver ABC Nyheter. Ført bak lyset. Han er ikke nådig når det kommer til NRK, og hvordan han mener statskanalen har lagt press på norske politikere. – NRK trodde at folk ville ha DAB. De fikk panikk da ingen kjøpte det. NRK gjorde en kjempeinvestering, men fant ut at folk var ganske fornøyde med FM. Deretter gikk de til Stortinget som jeg mener ble ført bak lyset av NRK. – Politikerne ble fortalt at alle land kom til å satse på DAB, men det har ikke skjedd. Norge er fortsatt det eneste landet som har valgt å slukke FM-nettet. Dette viser at Stortinget ikke burde tatt en slik beslutning, konstaterer Hoff overfor ABC Nyheter.  (digi.no 24.9.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016. (- I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger.)

(Anm: Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016. Ifølge tallene ble det 22.711 flere sekundærboliger i Norge i fjor, altså boliger som eies av personer som eier én eller flere boliger fra før av. Andelen sekundærboliger steg fra 14 til 15 prosent av alle boliger, skriver Klassekampen. Det har vært økning i alle de store norske byene. Det er også lokale forskjeller innad i byene. I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger. (dn.no 16.9.2017).)

- Bolighaiene sluker byene. (- Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted.)

(Anm: Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted: Bolighaiene sluker byene (aftenposten.no 29.7.2015).)

- Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. (- Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter.)

(Anm: Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. Samtidig som boligprisene har falt i Oslo, har leieprisene økt. Utleier merker nå stor pågang fra boligselgere som har blitt husløse. (…) Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter. (e24.no 17.9.2017).)

- Det frie markedet eksisterer ikke.

(Anm: Det frie markedet eksisterer ikke. Finanskrisen burde vært spikeren i kisten for frimarkedsideologien. Men myten om det frie markedet har fått leve videre og bidratt til både Brexit og Trump. (dagbladet.no 5.5.2017).)

- Renteøkning kan gi bolignedtur.

(Anm: Renteøkning kan gi bolignedtur | Elisabeth Holvik. Den største risikoen for norsk økonomi nå, er at renten skal stige for raskt og forsterke nedturen i boligprisene. (…) Politikernes unnlatelser. En uheldig bivirkning ved rekordlave renter er at politikere kan utsette å gjennomføre strukturelle reformer. Temaet for årets viktigste sentralbankkonferanse i USA var «Fostering a Dynamic Global Recovery». Når sentralbankene nå må heve renten, vil presset på politikerne øke for å gjennomføre tiltak som kan øke produktivitetsveksten og skape balanse i statsbudsjettet og i utenrikshandelen. (aftenposten.no 10.9.2017).)

– Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. ( – Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten.) ( – Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.)

(Anm: Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. Analytikere NTB har vært i kontakt med, tror styringsrenten holdes uendret på rekordlave 0,5 prosent når Norges Banks hovedstyre kunngjør sin beslutning torsdag. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse peker på at veksten har tatt seg klart opp i norsk økonomi i år, og at ledigheten har falt noe, men legger til: – Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten. Nedturen i boligmarkedet virker også dempende på husholdningenes konsum. – Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. – Hensynet til å ikke forsterke nedgangen i boligpriser taler også for å gå svært forsiktig fram når nye rentesignal skal gis, sier hun. Norsk økonomi er kommet til hektene igjen etter oljeprissjokket i 2014, men i vår falt plutselig boligprisene kraftig. Det skjedde etter en ekstrem oppgang de siste årene, mye drevet av lave renter. (hegnar.no 17.9.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet.

(Anm: Nye regler om ytringsfrihet imponerer ikke. Etikk. Nye regler om ytringsfrihet for ansatte er ikke gode nok, er hovedkonklusjonen til eksperter på varsling og ytringsfrihet. Advokat Birthe Eriksen er blant ekspertene som mener Kommunaldepartementet burde hatt en mer omfattende høringsrunde før de justerte reglene for ytringsfriheten blant ansatte i staten. Tidligere denne måneden meldte Kommunaldepartementet at det har endret de etiske retningslinjene for ansatte i staten, og samtidig presisert ansattes ytringsfrihet. Det er sannsynlig at endringene også kan påvirke reglene rundt om i Kommune-Norge, selv om de formelt sett gjelder for statsansatte. De nye reglene kommer etter at Sivilombudsmannen for halvannet år siden ropte varsku om offentlig ansattes ytringsfrihet. (kommunal-rapport.no 27.7.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge.

(Anm: Listhaug hemmeligholder 19 Vanunu-dokumenter. Innvandringsministeren nekter å gi innsyn i alle dokumenter om den israelske atomvarsleren Mordechai Vanunus søknad om å få komme til Norge. TV 2 har tidligere avslørt at Vanunus søknad om familiegjenforening med sin sin norske ektefelle, bibelforsker Kristin Joachimsen, har ligget på Listhaugs bord i 15 måneder. Ekteparet søkte UDI om familiegjenforening for to år siden, men til tross for at vanlig behandlingstid er tre måneder, har de fortsatt ikke fått svar. Krever åpenhet Sp-topp Liv Signe Navarsete rettet sterk kritikk mot Listhaug etter avsløringen. – Her må statsråden være adskillig mer åpen i sin forklaring på hvorfor søknaden har ligget i 15 måneder. Det hører ikke hjemme noen steder, raste Navarsete. (tv2.no 23.9.2017).)

- Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik.

(Anm: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 9. august 2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet.

(Anm: Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet. – Det er viktig for oss å vise hvor viktig forskning og utvikling er for landet, og å diskutere hvordan vi kan bli enda bedre, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (forskningsradet.no 11.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten.

(Anm: Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning. (…) Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene: Klikk her for å se informasjon om arrangementet. Utrolig viktig å ta dette alvorlig Mistilliten til forskningen får direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til å reagere (…) – Men er norske forskere farget av egne meninger? – Nei, det vurderer jeg slik at de ikke er. Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (…) Samset har forståelse for at noen tror forskere kan misbruke sin rolle, særlig når det er snakk om forskning som kan fremme kommersielle aktørers interesser. I tillegg tror Samset forskere kan virke arrogante på folk. (aftenposten.no 17.9.2017).)

- Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige.

(Anm: Identifikasjon av bias resultatrapportering i randomiserte forsøk på PubMed: gjennomgåelse av publikasjoner og undersøkelse av forfattere. (Identifying outcome reporting bias in randomised trials on PubMed: review of publications and survey of authors. (…) Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige. (...) (Conclusions Incomplete reporting of outcomes within published articles of randomised trials is common and is associated with statistical non-significance. The medical literature therefore represents a selective and biased subset of study outcomes, and trial protocols should be made publicly available.) BMJ 2005;330:753 (2 April).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger.

(Anm: Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger. (Drug researcher up to ten retractions. A pharmaceutical researcher has received his tenth retraction. The reason, once again: duplicating his previous work. Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, lost a 2011 paper this month after journal editors identified “substantial duplication of an earlier published paper.” According to the notice, the authors failed to cite the previous work and to disclose that the manuscript had been published or was under consideration elsewhere. (retractionwatch.com 30.5.2017).)

(Anm: OSU researcher under investigation corrects paper cited 500 times. An EMBO journal has issued a well-cited correction for a 2012 review co-authored by a cancer researcher under investigation. Carlo Croce, the last author on the review, has been beleaguered by misconduct accusations that have followed him for years (recently described in a lengthy article in the New York Times), and his university has recently re-opened an investigation into his work.  (retractionwatch.com 9.6.2017).)

(Anm: Weekend reads: A demand for a CRISPR paper retraction; a weak data-sharing policy; can we trust journals? The week at Retraction Watch featured a study suggesting that 2% of studies in eight medical journals contained suspect data, and the announcement of a retraction on a professor’s blog. Here’s what was happening elsewhere: (…) (retractionwatch.com 10.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).)

- Norge investerer tungt i legemiddelselskap helseministeren mener har vært «grådig».

(Anm: Norge investerer tungt i legemiddelselskap helseministeren mener har vært «grådig». Helseministeren og flere helsetopper er svært kritiske til fremgangsmåtene til ett av selskapene oljefondet investerer mest i. Men Bent Høie (H) syns ikke investeringen er problematisk. (…) Høie: – Fornuftig investering. – Jeg synes det er fornuftig av Norge å investere i legemiddelindustrien. Dette er en industri vi er helt avhengig av. Det jeg har kritisert enkelte firma for, er at de er for grådige. Det må det være mulig å mene selv om oljefondet er en eier, sier Høie. (nrk.no 22.8.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Byråden og loven. (- Spørsmålet om tillit til Oslo kommunes saksbehandling innenfor et saksfelt der påstander om korrupsjon kan oppstå, bør ikke være fremmed for kommunen. (- Byråden synes å mene at man kan se bort fra forvaltningslovens regler i henhold til fast praksis for staten og kommunen. Riksrevisjonen synes å ha hatt adskillige merknader i den senere tid til statens praksis i forhold til offentlighetsloven.)

(Anm: Byråden og loven | Lasse Qvigstad, tidl. Førstestatsadvokat. Spørsmålet om tillit til Oslo kommunes saksbehandling innenfor et saksfelt der påstander om korrupsjon kan oppstå, bør ikke være fremmed for kommunen. Det er - for å si det mildt – lite troverdig at byens politiske ledelse stadig avholder møter med utbyggere der møtene er «uten betydning» for saken, skriver tidligere statsadvokat Lasse Qvigstad. Vårens folkemøte i Oslo Rådhus viste tydelig at borgerne ønsker full åpenhet og informasjon.  I et tilsvar til meg i Aftenposten 28. juni forsøker byråd Hanna Marcussen å forklare hvorfor det ikke lages referater fra møter som byråden har med utbyggere i reguleringssaker. Det er ikke lett å få tak i begrunnelsen utover det at hun har veldig mange møter og har mye å gjøre. Utgangspunktet for mitt innlegg var ikke imidlertid ikke dette, men spørsmålet om tillit til Oslo kommunes saksbehandling innenfor et saksfelt der påstander om korrupsjon ikke bør være fremmed for kommunen. Denne problemstillingen tar byråden ikke stilling til utover å forsikre oss om at byrådet er veldig tilhenger av åpenhet og dialog. Kommunen må følge forvaltningsloven. Tillit kan skapes på mange måter. En av de viktigste er at man følger lovbestemmelsene som også gjelder for Oslo kommune. Byråden synes å mene at man kan se bort fra forvaltningslovens regler i henhold til fast praksis for staten og kommunen. Riksrevisjonen synes å ha hatt adskillige merknader i den senere tid til statens praksis i forhold til offentlighetsloven. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Bernt svarer: Må finne setterådmann når rådmann er inhabil. (- Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fast.)

(Anm: Bernt svarer: Må finne setterådmann når rådmann er inhabil. Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fast. Et vesentlig poeng er at innstillinger fra administrasjonen som klar hovedregel vil være avgjørende for utfallet av saken når det treffes vedtak i et politisk organ, skriver Jan Fridthjof Bernt. (kommunal-rapport.no 15.8.2017).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Det grunnleggende i en rettsstat er at det skal være likhet for loven, dette for å hindre maktmisbruk.

(Anm: Mener høye verdier koblet med stor makt gir fare for korrupsjon. Plan og stedsutvikling. Lars M. Haugen varslet i 2015 politikere og administrative ledere om det han mente var forskjellsbehandling og «klokkeklare tegn på korrupsjon» i Tjøme kommune. Forskjellsbehandling har siden vært et tilbakevendende tema i Tjøme. – Det grunnleggende i en rettsstat er at det skal være likhet for loven, dette for å hindre maktmisbruk, sier Haugen, om bakgrunnen for hans engasjement i saken som nå er under gransking i Tjøme kommune. (kommunal-rapport.no 7.8.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ble varslet om mulig korrupsjon alt i 2015. Styring. Rådmannen i Tjøme har beordret full gransking av byggesaksavdelingen, etter påstander om tette bånd mellom et arkitektfirma og byggesakslederen, samt at han har hatt eget rådgivningsfirma. Granskingen er i gang, etter at kommunen i sommer mottok to henvendelser fra hytteeiere i Tjøme. Av brevene framkommer det blant annet at saksbehandlere i byggesaksavdelingen skal ha operert på begge sider av bordet i én og samme byggesak. Brevene beskriver to personer med svært nær kollegial relasjon i sine arbeidsforhold i et privat arkitektfirma og kommunens beslutningsprosess i byggesaker. (kommunal-rapport.no 7.8.2017).)

- Flere siktet for korrupsjon i Larvik-saken. Flere personer er siktet for korrupsjon i Larvik etter en større etterforskning av flere byggesaker som Økokrim og lokalt politi arbeider med.

(Anm: Flere siktet for korrupsjon i Larvik-saken. Flere personer er siktet for korrupsjon i Larvik etter en større etterforskning av flere byggesaker som Økokrim og lokalt politi arbeider med. I fjor suspenderte og anmeldte Larvik kommune en av sine byggesaksbehandlere, etter at politiet varslet om mannen som var under etterforskning for korrupsjon. Han ble siktet for grov korrupsjon. Nå er flere personer siktet i samme sakskompleks, skriver Dagens Næringsliv. (tb.no 12.10.2017).)

- Regjeringa forsvarer hemmelige millionavtaler på matjord: – Svakt. Flere mener opsjonsavtaler øker presset for å bygge ned matjord. (- Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene. Som ved Ikeas utbyggingsprosjekt i Vestby og en sak i Trondheim der Adresseavisen avslørte at en lokalpolitiker i et politisk møte diskuterte utbygging av et område der han selv hadde inngått en opsjonsavtale.)

(Anm: Regjeringa forsvarer hemmelige millionavtaler på matjord: – Svakt. Flere mener opsjonsavtaler øker presset for å bygge ned matjord. Regjeringa avviser et faglig råd om å forby de omstridte avtalene. (…) – Det er på tide å våkne, sier Else May Botten, stortingspolitiker for Ap. I forslaget til nytt statsbudsjett kom svaret på ei bestilling fra Stortinget om jordverntiltak. Der avvises et råd fra landbruksdirektoratet om å forby såkalte opsjonsavtaler på matjord. (…) Hun minner om at regjeringa er forplikta til å få ned takta på nedbygging av matjord i løpet av de neste tre åra. Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mener Ap «famler i blinde, som vanlig». - Les også: Millionkrig om matjorda presser bøndene - Les også: Advarer mot kinesiske oppkjøp av matjorda (…) De private avtalene om mulig, framtidig jordkjøp er ofte hemmeligholdte. Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene. De private avtalene om mulig, framtidig jordkjøp er ofte hemmeligholdte. Flere eksempler har kommet ut i media de siste årene. Som ved Ikeas utbyggingsprosjekt i Vestby og en sak i Trondheim der Adresseavisen avslørte at en lokalpolitiker i et politisk møte diskuterte utbygging av et område der han selv hadde inngått en opsjonsavtale. Regjeringa vil ikke forby praksisen, blant annet fordi det kan gjøre det «vanskeligere å legge til rette for utbygging», ifølge budsjettforslaget. Les også: Kleppa vil forby opsjonsavtaler. (nrk.no 25.10.2017).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

-  Martin Kolberg: – Bekymringsfullt at mediene avdekker saker som selskaper og embetsverk skulle ha fanget opp.

(Anm: Martin Kolberg: – Bekymringsfullt at mediene avdekker saker som selskaper og embetsverk skulle ha fanget opp. Det har stormet rundt kontroll- og konstitusjonskomiteen og lederen Martin Kolberg (Ap). Kritikerne har mislikt komiteens rolle i en rekke av de store skandalene som delvis statseide selskaper har vært innblandet i, som DNBs skatteplanlegging, Telenors rolle i det korrupsjonsdømte selskapet Vimpelcom, men også Forsvarets salg av materiell. – Det er bekymringsfullt at disse sakene kommer til overflaten takket være mediene og ikke gjennom den kontrollen som selskapenes organer eller departementet som eier skal utføre, sier han. (aftenposten.no 19.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin.

(Anm: Forskningen måste nå fler än de närmast sörjande. Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin. Nu måste forskarna själva kliva fram bloggar Karin Meyer. Men det ansvaret kan inte enbart läggas på beslutsfattare, media och forskningsfinansiärer – även forskarsamhället måste ta steget ut och i större omfattning kommunicera runt sin forskning på ett sätt som är begripligt för fler än de närmast sörjande. (lakemedelsvarlden.se 1.6.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Folk mindre fornøyd med offentlige tjenester. (- Administrasjon. Folk flest er litt mindre fornøyd med de fleste tjenestene fra det offentlige, men biblioteket og brannvesenet får gode tilbakemeldinger.)

(Anm: Folk mindre fornøyd med offentlige tjenester. Administrasjon. Folk flest er litt mindre fornøyd med de fleste tjenestene fra det offentlige, men biblioteket og brannvesenet får gode tilbakemeldinger. Innbyggerne har litt dårligere inntrykk av over halvparten av tjenestene som er undersøkt, sammenlignet med i 2015. Det går fram av innbyggerundersøkelsen 2017, som ble lagt fram av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) onsdag. Bare seks av 44 tjenester får bedre tilbakemeldinger fra innbyggerne. Inntrykket av Forsvaret går mest tilbake. I 2015 ga innbyggerne 67 poeng til Forsvaret, mens de nå gir 60 av 100 poeng. De som bor i Trøndelag gir høyest score, mens de som bor i Nord-Norge gir lavest. (kommunal-rapport.no 21.6.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).(aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Da jeg forsto at en lobbyist i det skjulte ba Per Sandberg og hans statssekretær om tjenester, var min første reaksjon: «Er det i orden at det foregår på denne måten? Jeg synes i hvert fall ikke dette er ok.» Dette har stor allmenn interesse.

(Anm: Les hans historie: Svenske Per Sandberg (35) om de feilsendte e-postene: «Jeg fikk en guffen følelse». Man skulle jo tro at det bare er sånt som skjer på film. Men det skjedde meg. Her er min historie om hva som hendte da e-poster ment for fiskeriminister Per Sandberg havnet på min private Gmail. Jeg er en helt vanlig svensk familiemann fra Sør-Sverige, med hus og interessant jobb. Jeg har diskutert mye med min familie før jeg bestemte meg for å gjøre det jeg nå gjør. Jeg innser at mitt navn må ut i offentligheten, siden det var en utløsende faktor i hendelsesforløpet. (…) Da jeg forsto at en lobbyist i det skjulte ba Per Sandberg og hans statssekretær om tjenester, var min første reaksjon: «Er det i orden at det foregår på denne måten? Jeg synes i hvert fall ikke dette er ok.» Dette har stor allmenn interesse. (dagbladet.no 12.7.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Her har statssekretæren brutt alle regler. Han har mottatt dokumenter og ikke journalført dem. Først nå, i lang tid etter, er det gjort, sier stortingsrepresentant i næringskomiteen Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Han mener at man da kan lure på hvor mange andre som bruker den typen bakkanaler til regjeringen.

(Anm: Hemmelige e-poster til Per Sandberg på avveie. Kritikken hagler etter avsløring om hemmelige e-poster: - Brutt alle regler. Tross i at det er sommerferie, koker det blant politikere som ønsker å kommentere saken. (Dagbladet): Den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i NSL (Norske Sjømatsbedrifters Landsforening) ba i hemmelige e-poster om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg og hans statssekretær, Roy Angelvik. Avsløringen Dagbladet kom med tirsdag har skapt stort engasjement. - Her har statssekretæren brutt alle regler. Han har mottatt dokumenter og ikke journalført dem. Først nå, i lang tid etter, er det gjort, sier stortingsrepresentant i næringskomiteen Torgeir Knag Fylkesnes (SV). Han mener at man da kan lure på hvor mange andre som bruker den typen bakkanaler til regjeringen. (dagbladet.no 13.7.2017).)

(Anm: Hemmelige e-poster til Per Sandberg havnet på avveie. Nå hevder den mektige lobbyisten at han fikk adressen av Sandberg selv. - Fikk Sandbergs private epostadresse etter et møte i Nærings- og fiskeridepartementet. (Dagbladet): Det var Per Sandberg (Frp) som selv ga sin private e-postadresse til lakselobbyisten Frode Reppe, ifølge sistnevnte. Frp-toppen avviser påstandene. I sommer kunne Dagbladet avsløre at den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i NSL (Norske Sjømatsbedrifters Landsforening) i hemmelige e-poster ba om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans statssekretær, Roy Angelvik. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Lakselobbyisten som sendte Sandberg privat e-post hevder fiskeriministeren selv ga ham adressen. Lakselobbyist Frode Reppe hevder at fiskeriminister Per Sandberg ga ham sin private e-postadresse. Samtidig risikerer lobbyisten sparken. (…) Nå skriver fagbladet Fiskeribladet at Reppe, som er fagsjef i lobbyorganisasjonen Norske sjømatbedrifters landsforening, hevder at det var Sandberg selv som ga ham sin private epostadresse. Frode Reppes advokat Geir Hegle bekrefter dette overfor VG. Sandberg benekter på sin side opplysningene. Bladet skriver at de har dokumentasjon som underbygger advokatens påstand. Les også: Sandberg i fiskestrid: – Skjerp deg. (vg.no 2.9.2017).)

(Anm: Hevder Per Sandberg ga ham sin private epostadresse. Frode Reppe risikerer å bli sagt opp for å ha sendt to eposter til Sandbergs private epost-konto, der de ikke ville bli loggført. Nå hevder han adressen kom fra Sanderg selv. (dn.no 3.9.2017).)

(Anm: Lobbyist Frode Reppe: «Vi må finne en vei som ikke kan spores» Hemmelige e-poster til Per Sandberg på avveie. Den mektige lakselobbyisten Frode Reppe ba i hemmelige e-poster om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg og hans statssekretær, Roy Angelvik. PÅ AVVEIE: Flere e-poster en av sjømatnæringas mektigste lobbyister forsøkte å sende til fiskeriminister Per Sandberg (Frp), havnet på avveie. E-postene skulle være hemmelige. I dag kan Dagbladet gi et innblikk i den skjulte lobbyvirksomheten inn mot Fiskeridepartementet. (dagbladet.no 11.7.2017).)

- For oss utanforståande er det noko som skurrar, når vi ikkje lenger kan vere sikre på at det er korrekte opplysingar vi får gjennom dei ordinære nyheitskanalane.

(Anm: Odd Kristian Dahle. Informasjonsleiar for Fiskebåt – havflåtens organisasjon. Faktisk.no skal gi oss dei ekte og sanne nyheitene, der påstandar er sjekka og kontrollert opp mot faktiske opplysingar. Treng vi verkeleg ein eigen redaksjon til å gjere det? (…) For oss utanforståande er det noko som skurrar, når vi ikkje lenger kan vere sikre på at det er korrekte opplysingar vi får gjennom dei ordinære nyheitskanalane. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Oppdrettsnæringa: Per Sandberg: Jeg har ikke blitt påvirket!

(Anm: Per Sandberg, Fiskeriminister (Frp). Oppdrettsnæringa: Per Sandberg: Jeg har ikke blitt påvirket! Dagbladet antyder at noen få utvalgte kan påvirke politikere i det skjulte. Det å bli anklaget for korrupsjonslignende forhold er sterkt kost. Det gjør meg opprørt og forbannet. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. (- E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven.)

(Anm: Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. Og som forventet gyver Per Sandberg løs på oss. Hva skal du som statsråd gjøre når en avis avslører hemmelig kontakt på privat e-postadresse til deg selv og din statssekretær? En marerittaktig situasjon, vil de fleste tenke. E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven. Attpåtil kom de fra den mektige informasjonssjefen Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), og besto av angrep på forskningsmiljøer og - på toppen av det hele - med infosjefens uttrykkelige ønske om at kontakten ikke måtte kunne spores tilbake til oppdretterne. En slik skandale kan ta pusten fra selv de mest garvede politikere. Sukk og stønn i sommervarmen. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar.

(Anm: Regjeringen har fått kritikk for mangelfull åpenhet: – Vi er allerede i gang med oppryddingen. KOMMENTAR: Alt er ikke rosenrødt hva gjelder åpenhet i forvaltningen, skriver tre norske statsråder. De er allerede igang med opprydningen, skriver de i en kommentar. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Innsyn må gjøres enklere. (- Dersom kommunene legger bedre til rette, blir det mindre arbeidskrevende både å gi og få innsyn i dokumenter.)

(Anm: Leder. Innsyn må gjøres enklere. Kvaliteten på arkiveringen er ett forhold som har betydning for hvor mye tid kommunen bruker på å besvare innsynsbegjæringer, kunnskap og holdninger blant dem som vurderer dokumentene, et annet. Dersom kommunene legger bedre til rette, blir det mindre arbeidskrevende både å gi og få innsyn i dokumenter. (…) Kvaliteten på arkiveringen er ett forhold som har betydning for hvor mye tid kommunen bruker på å gi svar – kunnskap og holdninger blant dem som vurderer dokumentene, et annet. (kommunal-rapport.no 25.6.2017).)

- Også kommuneadvokatens journal er offentlig.

(Anm: Også kommuneadvokatens journal er offentlig. Bernt svarer. At et dokument inneholder opplysninger som er underlagt taushetsplikt, er ikke en hjemmel for å unnta hele dokument fra innsyn. Og det fjerner aldri plikten til journalføring, ei heller hos kommuneadvokaten. (kommunal-rapport.no 12.6.2017).)

– Brannsjef mener eksempelet illustrerer svak, norsk byggekontroll. (– BRANNFARLIG ISOLASJON. Den norske skolen ble bygget med brennbar isolasjon. – Ville brent raskere enn Grenfell Tower. (- I Norge er det strenge regler for bruk av brannfarlig isolasjon. Likevel har slike materialer havnet i veggene til en skole og i omsorgsboliger.)

(Anm: BRANNFARLIG ISOLASJON. Den norske skolen ble bygget med brennbar isolasjon. – Ville brent raskere enn Grenfell Tower. Brannsjef mener eksempelet illustrerer svak, norsk byggekontroll. Den tragiske brannen i Grenfell Tower i London har satt søkelyset på bruk av brannfarlig isolasjon i hele Europa. Også i Norge varsler myndighetene at de vil se på regelverket etter katastrofebrannen. I Norge er det strenge regler for bruk av brannfarlig isolasjon. Likevel har slike materialer havnet i veggene til en skole og i omsorgsboliger. (...) Liebe mener saken med Mæla skole illustrerer en stor svakhet: At byggherren selv er ansvarlig for å kontrollere om brannsikkerheten er god nok. – De overlater bukken til å passe havresekken, sier han. (tu.no 5.7.2017).)

–  Dårlig ledelse. Dårlige ledere skusler bort milliarder og gjør ansatte syke. (– Mange ingeniørbedrifter er preget av gammelmodig tenkning, advarer NTNTU-professor.)

(Anm: Dårlig ledelse. Dårlige ledere skusler bort milliarder og gjør ansatte syke. – Mange ingeniørbedrifter er preget av gammelmodig tenkning, advarer NTNTU-professor. –  Forbausende mange har en organisasjonsstruktur som henger igjen fra etterkrigstiden, fra en annen samfunnstid og en industriell økonomi. Langt fra det man vet fungerer i en moderne organisasjon, sier NTNU-professor Grethe Wennes. Norge taper milliarder på dårlig ledelse i store offentlige utbygginger, som vei- og tunnelutbygging. I USA gikk 112 millioner dollar fløyten for hver milliard dollar brukt på prosjekter, i en amerikansk undersøkelse. I tillegg kan lite støttende ledelse gjøre at sykefraværet skyter i taket, ifølge en norsk studie. (tu.no 6.7.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: DE HEMMELIGE KOREA-MILLIARDENE. «Det Statoil kaller kommersiell dialog er i realiteten et uforutsigbart tapssluk som påfører Norge store kostnader». Krever full åpenhet fra Statoil. (…) Bakgrunn: Statoil skal ha betalt hemmelige milliarder til koreanske verft for å få jobben gjort som avtalt (tu.no 7.7.2017).)

- Daniel Goleman: - Det betyr, og det er foruroligende, at i samfunnet generelt, er det slik at de som har makten har liten forståelse for hvordan beslutninger påvirker folk. Og jeg mener at det er et problem i samfunnet.

Skavlan (Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester.)
nrk.no/nett-tv 25.9.2015 (42:10)
(…) Daniel Goleman. (…) Du gjorde begrepet EQ verdenskjent. Med boken «Emotional intelligence». (…) Det finnes studier som viser at rike folk, eller folk med høy status, har lavere EQ. Det er litt urovekkende. Studien ble gjort ved University of California. Den viser at når to personer snakker sammen, og sosial status er svært ulik, følger den med høyest status mindre med på hva den andre sier. Den med lavest status følger nøye med. Det betyr, og det er foruroligende, at i samfunnet generelt, er det slik at de som har makten har liten forståelse for hvordan beslutninger påvirker folk. Og jeg mener at det er et problem i samfunnet. (...)

(Anm: Daniel Goleman (en.wikipedia.org).)

(Anm: Emotional intelligence (EI) or emotional quotient (EQ) is the ability of individuals to recognize their own and other people's emotions, to discriminate between different feelings and label them appropriately, and to use emotional information to guide thinking and behavior.[1] The term gained prominence in the 1995 book by that title, written by the author, psychologist, and science journalist Daniel Goleman. (en.wikipedia.org).)

- Over halvparten av landets kommuner mener det ikke er akseptabelt at deres ansatte ytrer seg kritisk om kommunen i media. 51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen. Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister.

(Anm: Ytringsfrihet for ansatte i kommunal sektor. Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet. Over halvparten av landets kommuner mener det ikke er akseptabelt at deres ansatte ytrer seg kritisk om kommunen i media. 51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen. Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Fafo finansiert av Fritt Ord. – Jeg er ikke overrasket over funnene. Det er tilsvarende i tidligere undersøkelser. Men det oppsiktsvekkende er de ambivalente følelsene ledere har til temaet, sier Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (frifagbevegelse.no 28.6.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Mot til å utfordre. (- Sterkere mot til å utfordre eget departement og resten av offentlig sektor. Det er en klar målsetting for lederen i direktoratet som skal være spydspiss for omstilling og fornying i offentlig forvaltning.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Mot til å utfordre. Sammendrag. Sterkere mot til å utfordre eget departement og resten av offentlig sektor. Det er en klar målsetting for lederen i direktoratet som skal være spydspiss for omstilling og fornying i offentlig forvaltning. Stat & styring 02 / 2017 (Volum 26) Side: 44-45.)

(Anm: Når embetsmenn svikter. Forvirringen rundt politimester Geir Gudmundsen viser hvor kort man er kommet i staten når det gjelder å stille ledere til ansvar. Selvsagt skal Gudmundsen slutte, ikke fordi han har brutt en lov, men sviktet som leder, skriver redaktør Magne Lerø. (dagensperspektiv.no 26.6.2015).)

(Anm: Politimester renvasket av Riksadvokaten i Monika-saken. Tidligere politimester Geir Gudmundsen i Hordaland blir renvasket av Riksadvokaten, som mener han ikke kan klandres for politiskandalen i Bergen, skriver Dagbladet. (…) Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten. Han har nå fått en toppstilling i Interpol – den internasjonale politiorganisasjonen i Lyon i Frankrike. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Nissen ble med. Store endringer i politi og statsforvaltning ble krevd etter 22. juli 2011. Men det meste er som før, tross organisatoriske endringer, skriver Gudleiv Forr. (dagbladet.no 15.7.2015).)

- Ettersom tida går blir jeg mer klar over og redd for at historien hviskes ut. Ordene om mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet er blitt glemt. Vi står ribbet igjen med en fordreid idé om hva aldri mer naivitet betydde og betyr.

(Anm: Renate Tårnes, Overlevende etter 22. Juli og generalsekretær i AUF. 22. juli: Fortellingen og lærdommen etter 22. Juli. Min største frykt er at vi ikke ønsker å fortelle historien riktig. (…) Ettersom tida går blir jeg mer klar over og redd for at historien hviskes ut. Ordene om mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet er blitt glemt. Vi står ribbet igjen med en fordreid idé om hva aldri mer naivitet betydde og betyr. For selv om ingen andre enn terroristen står ansvarlig for massemordene i regjeringskvartalet og på Utøya så deles tankene bak angrepet av mange. Og hvordan har vi håndtert det som nasjon og enkeltmennesker? I løpet av de siste ti årene har beskrivelser og utsagn som tidligere ville blitt kategorisert som rasistiske eller ekstreme ytringer blitt normen i sosiale medier hos enkeltpersoner, men også hos høytstående politikere. Vi ser kommentarfelt flomme over av hat, og vi ser at det får lov til å stå. Verre enn det, det får stå uimotsagt. (dagbladet.no 22.7.2017).)

(Anm: Riksrevisoren: Regjeringen prøvde å stanse kritikk av terrorarbeid. Forsvarsdepartementet forsøkte ifølge VG å få Riksrevisjonen til å endre konklusjonene i en rapport som kommer med kritikk av arbeidet etter 22. juli-terroren. (…) – De kom med et nytt utkast som ville forandret Riksrevisjonens konklusjoner. Det er ikke akseptabelt, sier han til VG. (dagsavisen.no 21.2.2017).)

– Nå blir handicapbassenget på Sørenga bad vasket. (– Det er selvfølgelig bra at noe endelig blir gjort, men det er urovekkende at det må et presseoppslag til for at kommunen skal ordne opp, sier han.)

(Anm: Nå blir handicapbassenget på Sørenga bad vasket. Etter sterkt press begynner Oslo kommune vaskingen av handicapbassenget ved Sørenga allerede imorgen - torsdag. (…) – Lovlig sent tiltak, mener Høyre. Tiltaket kommer imidlertid for sent, mener flere politikere. Blant dem er leder for Oslo Høyres bystyregruppe, Eirik Lae Solberg. – Det er selvfølgelig bra at noe endelig blir gjort, men det er urovekkende at det må et presseoppslag til for at kommunen skal ordne opp, sier han. – Det er også lovlig sent – tiltak skulle vært klare tidlig i juni så alle innbyggerne i byen hadde hatt mulighet til å bruke fasilitetene, sier han. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Det vil ta 200 år å skifte ut alle kloakkledningene i Akershus med dagens fornyelsestakt.

Kommuner får kloakkrefs
nrk.no 7.1.2010
Det vil ta 200 år å skifte ut alle kloakkledningene i Akershus med dagens fornyelsestakt.

Et avløpsrør har i snitt en levealder på 80-100 år. Nå får flertallet av Akershus-kommunene refs fra Fylkesmannen for sommel med utskiftingen.

Fylkesmannen er imidlertid fornøyd med innsatsen i kommunene Ås, Oppegård, Bærum, Fet, Rælingen, Lørenskog og Oslo. (...)

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet.

(Anm: Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet. I 2016 ble cirka 230 av totalt 37 400 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut, tilsvarende 0,62 prosent. Fortsetter dagens fornyelsestakt vil det ta nærmere 160 å fornye hele spillvannsnettet. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko.

(Anm: Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein. (…) Hemmelig rapport fra 2013 med kraftig kritikk av Oslos drikkevanns-sikring (aftenposten.no 30.6.2016).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur

Offentlige sjefer mest lojale mot sine overordnede
aftenposten.no 6.1.2013
Sjefer i private bedrifter er generelt mer lojale mot sine medarbeidere enn mot sine overordnede, mener de yrkesaktive. Men i offentlig sektor er det annerledes.

Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur der lojaliteten går vekk fra medarbeiderne og oppover i systemet. Det mener leder av fagforeningen Unio, Anders Folkestad.

Bakgrunnen for Unio-lederens karakteristikk er en fersk undersøkelse blant et representativt utvalg yrkesaktive nordmenn. Her går det frem at arbeidstagerne er relativt delt i spørsmålet om hvem deres nærmeste sjef er mest lojal overfor.

Samtidig er det tydelige forskjeller, avhengig av om man arbeider i private bedrifter eller i offentlig sektor.

Dette viser resultatene:

  • 45 prosent av norske arbeidstagere, sett under ett, mener nærmeste sjef først og fremst har sin lojalitet hos de ansatte, mens 35 prosent mener sjefen er mest lojal overfor nærmeste overordnede.
  • Når svarene deles opp etter sektor, ser bildet slik ut: I offentlig sektor svarer 40 prosent av de yrkesaktive at deres egen sjef i første rekke har sin lojalitet hos nærmeste overordnede, mens tilsvarende andel er 32 prosent blant ansatte i privat sektor.

Urovekkende
– Det er urovekkendet at de ansatte i stat og komme opplever en mer autoritetstro form for ledelse enn arbeidstagere i det private. Dette tyder på at det i offentlig sektor har utviklet seg en lydighetskultur i større grad enn i næringslivet, mener Anders Folkestad. Han tror noe av bakgrunnen for denne utviklingen er innføring av nye ledelsesmodeller i det offentlige, der man er gått bort fra tanken om at nærmeste leder er den fremste blant likemenn. I stedet har man satset på såkalte managementkulturen, som legger stor vekt på målstyring og mindre vekt på de ansattes medvirkning. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

– Mange psykopater i lederstillinger.

(Anm: – Mange psykopater i lederstillinger. (…) Når man merker at det er noe som skurrer, skal man ta tak i det i stedet for å overse det. De fleste venter for lenge, for de tror at andre vil deres eget beste, men slik er det ikke alltid, mener Johansen. (nrk.no 19.6.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.

(Anm: Psykopatens medhjelpere og medskyldige. Opprinnelig stammer begrepet fra filmen «The Wizard of Oz», der en ond heks bruker flygende aper til å gjøre sine ærend.  «I «Urban Dictionary» definerer de dem slik: I populærpsykologi er en flygende ape noen som går narsissistens ærend for å påføre narissisitens offer ytterligere lidelse. Det  kan være gjennom å spionere på offeret, spre sladder, true, gjøre narsissisten til offeret og offeret til overgriperen.Til tross for dette, nøler ikke narsissisten med å gjøre flygende aper til syndebukker når og hvis det er nødvendig. Narsissisten kan for eksempel bruke søsken som flygende aper til å huke inn voksne søsken tilbake til overgriperens garn.» Begrepet flygende ape er nå sekkebegrepet for alle psykopaten/narsissisten bruker/misbruker for å ramme ett eller flere offer. (psykopaten.info (29.10.2016)).)

- Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Offentlighet om forvaltningens arbeid er viktig i et demokrati. Grunnloven § 100 fastsetter rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

(Anm: Praktiseringen av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning har alvorlige mangler. ​Mange departementer og statlige virksomheter praktiserer ikke god nok arkivering og mulighet for innsyn. – Få andre land har lovfestet en så omfattende offentlighet og rett til innsyn i dokumenter, men det svikter i praktiseringen. (riksrevisjonen.no 30.5.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. Offentlighet om forvaltningens arbeid er viktig i et demokrati. Grunnloven § 100 fastsetter rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale». Forvaltningen skal gi alle mulighet til å kontrollere saksbehandlingen og delta i demokratiske prosesser. Dette forutsetter at dokumenter arkiveres og journalføres. God arkivering og forvaltning av informasjon bidrar også til effektiv drift. Dokument 3:10 (2016-2017) Overlevert Stortinget 30.05.2017. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Jernbaneinvesteringene har ikke vært styrt godt nok med sikte på løpende forbedring av togtilbudet. For at de store jernbaneinvesteringene skal bidra best mulig til kortere reisetider, flere avganger og bedre forutsigbarhet, må også tiltak som nye kryssingsspor og anlegg for å snu og parkere tog være en del av planleggingen. − Bedre samordning med disse mindre tiltakene, og endringer i ruteplanen, kunne gitt bedre togtilbud tidligere, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 8.6.2017).)

- Riksrevisjonen: Stortinget brøt egne regler for anskaffelser

Riksrevisjonen: Stortinget brøt egne regler for anskaffelser
dagbladet.no 6.6.2017
Stortinget brøt statens eget anskaffelsesregelverk i den omstridte byggesaken, ifølge Riksrevisjonen. Stortingspresidenten tar kritikken på alvor.

Riksrevisjonens rapport om det mye omtalte byggeprosjektet ble oversendt Stortinget og lagt fram tirsdag.

- Vi ser det som problematisk at Stortingets administrative ledelse ikke har fulgt statens eget anskaffelsesregelverk, sier nestleder Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i riksrevisorkollegiet.

Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at det var "betydelige svakheter i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet". I statsbudsjettet for 2017 ble kostnadsrammen for prosjektet økt fra 1,4 til 1,8 milliarder kroner.

- Uavhengig av de feil som måtte være gjort av leverandørene, er svakheter i Stortingets egen oppfølging av prosjektet en viktig årsak til den kraftige kostnadsøkningen, sier Schjøtt-Pedersen. (…)

(Anm: Riksrevisjonen: Stortinget brøt statens innkjøpsregler. Stortingets administrative ledelse har ikke fulgt statens eget anskaffelsesregelverk, mener Riksrevisjonen etter granskinga av kostnadsmellen på 700 millioner kroner. (nrk.no 6.6.2017).)

 - Høyre-topp: En statsråd som hadde opptrådt slik, hadde måttet gå.

- Høyre-topp: En statsråd som hadde opptrådt slik, hadde måttet gå
nettavisen.no 6.6.2017
Stortingspresidenten får knallhard kritikk fra egne rekker.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) og øvrig ledelse og presidentskap er i hardt vær etter dommen fra RIksrevisjonen.

Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) er ikke nådig mot partikollega Olemic Thommessen, skriver Dagens Næringsliv (DN). (…)

(Anm: Lundteigen: - Stortingets ledelse må gå av. Sp-politikeren krever hoderulling etter byggeskandalen på Stortinget. BEKYMRET: Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) frykter for Stortingets tillit dersom ingen går av etter byggeskandalen på Stortinget. (nettavisen.no 6.6.2017).)

- Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner?

(Anm: Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner? Dette er historien om hvordan et byggeprosjekt styrt av landets øverste folkevalgte ble 25 ganger dyrere på fem år. Hva var det egentlig som skjedde? (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Hvor mange liv har en stortingspresident? Hvis du skal kritiseres for 700 millioners budsjettsprekk er timing viktig. (dn.no 4.7.2017).)

- Olemic Thommessen (H) får sviende kritikk, men blir sittende.

(Anm: Olemic Thommessen (H) får sviende kritikk, men blir sittende. Det blir ikke flertall i Stortinget for mistillit mot Stortingets president, Olemic Thommessen, men Sp og SV kommer til å stemme for mistillit mot presidentskapet etter byggeskandalen. (…) Kritikken har imidlertid den sterkeste ordlyden komiteen kan komme med uten å kreve at stortingspresidenten må gå. Overskridelsen er på ca. 700 millioner kroner for prosjektet. Stortinget er byggherre, og det var Stortinget som ba Riksrevisjonen om å undersøke kostnadsoverskridelsene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Michael Tetzschner: – Dette er et oppgjør med en uansvarlig arbeidsform. Nestleder i kontrollkomiteen Michael Tetzschner (H) og lederen Martin Kolberg (Ap) er enig om hard kritikk, men ikke mistillit mot Stortingets president Olemic Thomessen. (…) Stortingets kontrollkomité har behandlet Riksrevisjonens rapport om byggeskandalen Prinsens gate 26. Rapporten inneholder en betydelig uenighet mellom Riksrevisjonen og presidentskapet om en rekke forhold rundt prosjektet og årsakene til overskridelsene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

- Mener stortingspresidenten må gå av etter byggesprekk.

(Anm: Mener stortingspresidenten må gå av etter byggesprekk. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen mener presidentskapet på Stortinget ikke har gjort jobben sin, etter at byggeprosjektene utenfor Stortinget har sprukket med 700 millioner kroner og fått en prislapp på 1,8 milliarder. Riksrevisjonen konkluderer med at byggeprosjektet «har hatt en kraftig kostnadsøkning som bare delvis kan forklares med at prosjektet har endret karakter». (tv2.no 6.6.2017).)

(Anm: Feller knusende dom over presidentskapet. Kontrollkomiteens dom over Stortingets presidentskap er knusende. En samlet komité konkluderer med at presidentskapet har opptrådt «sterkt kritikkverdig».Stortingets presidentskap, med stortingspresident Olemic Thommessen i spissen, får krass kritikk. (dn.no 16.6.2017).)

(Anm: Stortingspresidenten får krass kritikk etter byggeskandale. Men stortingspresident Olemic Thommessen (H) får fortsette i jobben. SV og Sp krevde avgang. I møtet fremmet SV forslag om mistillit mot Thommessen. (…) MDG: - Gjort en rekke feil. Men ingen av de andre partiene som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen, støttet mistillitsforslaget. Vi kommer ikke støtte mistillit. Det viktigste i denne saken er ikke at vi tar kverken på presidenten eller at vi på Stortinget skal drive med en intern blame-game, men at Stortinget forteller det norske folk at det tar sterk selvkritikk for den altfor dårlige behandlingen av folkets penger, sier MDGs talsperson, Rasmus Hansson, til Nettavisen. Hansson mener rutinene og ansvarsfordelingen nå må gjennomgås. (nettavisen.no 16.6.2017).)

- Samtidig som deres eget byggeprosjekt kom ut av kontroll, har nasjonalforsamlingen ansatt egen huskonditor, brukt 2,4 millioner på ny visuell profil og kjøpt en maskin som kan printe visittkort med gullfarger.

(Anm: Mens byggeprosjekt sprakk med 2400 prosent, ansatte Stortinget konditor og brukte 1,6 mill. på gullvisittkort-maskin. Samtidig som deres eget byggeprosjekt kom ut av kontroll, har nasjonalforsamlingen ansatt egen huskonditor, brukt 2,4 millioner på ny visuell profil og kjøpt en maskin som kan printe visittkort med gullfarger, skriver DN. Aftenposten fortalte nylig historien om hvordan Stortingets byggeprosjekt har utviklet seg fra å koste 70 millioner til å kreve minst 1800 millioner kroner fra fellesskapet. (aftenposten.no 2.7.2017).)

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Egen konditor, egen fotograf, visittkort i gull, byggeskandale: Når makta kler seg som en politisk påfugl. Stortingets ledelse har mistet kontakten med norsk virkelighet. (dagbladet.no 5.7.2017).)

(Anm: DAGENS NÆRINGSLIV. En egen stortingskonditor ble ansatt i september i fjor, blant annet for å lage franske makroner. FAKTISK HELT FEIL (faktisk.no 6.7.2017).)

(Anm: Ida Børresen, Stortingets direktør. Debatt: Stortingets pengebruk. FEIL OM MAKRONER: Dagbladet tar feil når de lederplass onsdag 5. juli 2017 polemiserer over Stortingets pengebruk, skriver Stortingets direktør. Dagbladet henfaller til det lavmål å bygge sin leder på uriktige opplysninger. Bakeren har ikke bakt en eneste makron etter at han ble tilsatt. lederplass onsdag 5. juli 2017 polemiserer Dagbladet over Stortingets pengebruk. Dagbladet henfaller til det lavmål å bygge sin leder på uriktige opplysninger publisert i Dagens Næringsliv, feil som allerede er korrigert. (dagbladet.no 12.7.2017).)

- Stortingsdirektørens omkamp med Stortinget bør opphøre.

(Anm: Stortingsdirektørens omkamp med Stortinget bør opphøre | Martin Kolberg (Ap), leder, Michael Tetzschner (H), nestleder og Helge Thorheim (Frp), 2. nestleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Stortingsdirektør Ida Børresen forklarer kostnadseksplosjonen til Stortingets byggeprosjekt som om det har vært rammet av uforutsette naturkatastrofer. Realiteten er elendige styring, valg av kompliserte løsninger og manglende oppfølging. Stortingets direktør, Ida Børresen, skriver 17. juli om Aftenpostens omtale av byggesaken hun har hatt administrativt ansvar for. Hun mener avisen «formidler upresis og feil informasjon om Stortingets byggeprosjekt». Hva som skulle være upresist eller feil, fremkommer ikke. Derimot bruker Børresen innlegget til å gjenta forklaringer som Riksrevisjonen tidligere har avvist. Les historien om Stortingets byggeprosjekt som ble 25 ganger dyrere på fem år. Hva var det egentlig som skjedde? Hvordan er det mulig at kostnaden for Stortingets byggeprosjekt kunne vokse fra 70 til minst 1800 millioner kroner? (aftenposten.no 24.7.2017).)

- Stortingspresidenten nekter å kommentere striden på Stortinget. «Et demokratibrudd», sier statsviter.

(Anm: Stortingspresidenten nekter å kommentere striden på Stortinget. «Et demokratibrudd», sier statsviter. Etter det Aftenposten erfarer, kjente stortingspresident Olemic Thommessen (H) til direktør Ida Børresens innlegg om Stortingets byggeprosjekt før det kom på trykk i Aftenposten. – Dette gjør at stortingspresidenten må ha stilt seg bak innlegget, sier statsviter. – Det er etter mitt skjønn viktig at Stortingets presidentskap og president klargjør om det innlegget direktøren har skrevet, også er presidentskapets oppfatning, sier Martin Kolberg (Ap), leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Aftenposten har gjentatte ganger de siste to døgnene forsøkt å få svar fra stortingspresident Olemic Thommessen (H). (aftenposten.no 25.7.2017).)

- Disse seks spørsmålene vil ikke stortingspresidenten svare direkte på.

(Anm: Disse seks spørsmålene vil ikke stortingspresidenten svare direkte på. – Stiller du deg bak Stortingets direktør og hennes virkelighetsforståelse av byggesaken? er blant spørsmålene stortingspresident Olemic Thommessen (H) har fått fra Aftenposten. «Vanvittig», «hårreisende» og «demokratibrudd» var blant ordene Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, brukte tirsdag. (aftenposten.no 28.7.2017).)

(Anm: Kolberg: – Oppfatter svaret som at stortingspresidenten ikke stiller seg bak Stortingets direktør. Toppene i kontrollkomiteen mener at stortingspresident Olemic Thommessen (H) har kommet med en avklaring etter den såkalte omkampen til Stortingets direktør Ida Børresen, men de legger ikke ned stridsøksen. Martin Kolberg har lest e-posten som stortingspresident Olemic Thommessen (H) har sendt til Aftenposten. – Helt nødvendig at han understreker at Stortingets vedtak står fast, sier Ap-politikeren til Aftenposten. (aftenposten.no 29.7.2017).)

- Tror Stortingets byggeskandale kan ende med å koste over 2 milliarder kroner - minst 28 ganger mer enn først planlagt. (- Samtidig hemmeligholder Stortingets ledelse sentrale dokumenter om prosjektets risiko.

(Anm: Tror Stortingets byggeskandale kan ende med å koste over 2 milliarder kroner - minst 28 ganger mer enn først planlagt. Kontrollkomiteens nestleder regner med at Stortingets byggeprosjektsmell vil forverres ytterligere. Samtidig hemmeligholder Stortingets ledelse sentrale dokumenter om prosjektets risiko. Aftenposten har tidligere fortalt historien om hvordan Stortingets byggeprosjekt i løpet av fem år ble 25 ganger dyrere. (aftenposten.no 5.7.2017).)

- Statsminister Erna Solberg lovet å føre en ansvarlig oljepengebruk. Etter fire år har hun brukt 250 milliarder mer enn forgjengeren. Nå kommer innstramningen.

(Anm: Har brukt 759 milliarder oljekroner – 250 milliarder mer enn forgjengeren. Statsminister Erna Solberg lovet å føre en ansvarlig oljepengebruk. Etter fire år har hun brukt 250 milliarder mer enn forgjengeren. Nå kommer innstramningen. (…) – Det er ekstremt ansvarlig å bruke penger for å sørge for at folk ikke går arbeidsledige, at omstillingen i norsk næringsliv blir slik at vi har penger til forskning og utvikling i vanskelige økonomiske tider, svarer statsminister Erna Solberg. Hun avviser at regjeringen under hennes ledelse har brukt for mye oljepenger. (…) Kan ikke fortsette. Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, vil ikke karakterisere oljepengebruken til regjeringen som uansvarlig, men sier at det ikke er bærekraftig på sikt. (dn.no 2.8.2017).)

- Professor reagerer på stortingspresidentens fest: – En veldig farlig gråsone.

(Anm: Professor reagerer på stortingspresidentens fest: – En veldig farlig gråsone. Brukte nær 170.000 på fest hjemme hos stortingspresidenten: Idrettsforbundet: Det var stortingspresidentens initiativ. Stortingspresidenten: Det var idrettsforbundets initiativ (aftenposten.no 28.6.2017).)

(Anm: Stortingspresidenten inviterte til fest - Idrettsforbundet tok regningen. Under ungdoms-OL på Lillehammer ble det arrangert to middager hjemme hos stortingspresident Olemic Thommessen (H). Regningen betalte Norges idrettsforbund. ULLEVAAL: Blant bilagene som Norges idrettsforbund (NIF) på tirsdag gjorde tilgjengelig for offentligheten kommer det frem at stortingspresident Olemic Thommesen ved to anledninger arrangerte middag for nasjonale beslutningstagere, IOC-medlemmer, lokale beslutningstagere, representanter fra det norske og det danske kongehuset. Regningen på 168.393 kroner betalte Norges idrettsforbund. (aftenposten.no 28.6.2017).)

– Det er så mye jåleri på Stortinget for tiden at jeg blir helt matt, sier Per Olaf Lundteigen (Sp) oppgitt. (– Dette er nok toppen av et isfjell. Disse eksemplene er et symptom på noe mer.)

(Anm: Lundteigen om visittkort med gullskrift: Det er så mye jåleri på Stortinget for tiden! Flere folkevalgte mener Stortingets administrasjon må skjerpe seg for å unngå å bli oppfattet som jålete og slepphendte med offentlige midler. – Det er så mye jåleri på Stortinget for tiden at jeg blir helt matt, sier Per Olaf Lundteigen (Sp) oppgitt. Han mener mandagens sak om Stortingets stadig økende antall ansatte, antall ledere og driftsutgifter, viser en usunn kultur i nasjonalforsamlingen. – Dette er nok toppen av et isfjell. Disse eksemplene er et symptom på noe mer. Ledelsen på Stortinget må bli mye hardere i klypa. Nå har de fjernet seg for mye fra det som er god og effektiv ledelse av Stortinget, sier Lundteigen til VG. Få med deg: Stortinget om egen president: Handlet sterkt kritikkverdig (vg.no 3.7.2017).)

- Stortingspresidentens OL-middag Lillehammer. Arrangerte VIP-middager i stortingspresidentens private bolig, leide inn sønnen til å underholde. Idretten betalte.

(Anm: Stortingspresidentens OL-middag Lillehammer. Arrangerte VIP-middager i stortingspresidentens private bolig, leide inn sønnen til å underholde. Idretten betalte. (…) Én av de innleide musikerne var Olemic Thommesens egen sønn, Mons Michael Thommesen. - NIF hadde ansvaret for hele programmet, og dermed også for underholdningen der sønnen spilte, sier Røine til Dagbladet. - Hva var begrunnelsen for å leie inn sønnen til hans eget hjem? - Det hadde noe med, vil jeg tro, at siden middagen var i hans private hjem var det litt spesielt at det var han som underholdt sammen med sine musikerkolleger. Det var ikke noen annen begrunnelse, i hver fall. (…) Thommesen selv nekter også for å ha påvirket valget av artist på hjemmearrangementet: –Arrangementet ble i sin helhet bekostet av Norges idrettsforbund. Dette var tydelig avtalt på forhånd. (dagbladet.no 28.6.2017).)

- Se, en (tidligere) politiker som får skryt fra pressen: Per Kristian Foss får Flaviusprisen for åpenhetskamp.

(Anm: Se, en (tidligere) politiker som får skryt fra pressen: Per Kristian Foss får Flaviusprisen for åpenhetskamp. Fikk heder fra mediene under Adresseavisens jubileumsfest i Trondheim tirsdag kveld. Riksrevisor Per-Kristian Foss fikk tirsdag kveld Flaviusprisen fra Norsk Presseforbund, for sin innsats for åpenhet i forvaltningen. Prisen ble delt ut under et arrangement på Byscenen i Trondheim, hvor Adresseavisen feirer 250 år med en samlet norsk mediebransje på besøk. Og Foss fikk gode ord fra bransjen: - Han har jevnlig og i flere saker gått hardt ut og kritisert forvaltningen for manglende innsyn, sier juryen. Se hele begrunnelsen under. (medier24.no 13.6.2017).)

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja til å arbeide for ett av prosjektene i Nasjonal transportplan etter høstens stortingsvalg. Blir representanten dermed inhabil i å delta i Stortingets behandling av transportplanen? (kommunal-rapport.no 8.5.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres.

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

(Anm: Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget. I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap. SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. (dagbladet.no 7.6.2016).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

- Satt i offentlige lederjobber mens millionene rullet inn privat. Norge har brukt over en halv milliard på å gi videregåendeelever pensum på internett. I dag kan NRK vise hvor betydelige summer som gikk til ett privat selskap – mens eierne satt i sentrale offentlige lederroller.

(Anm: Satt i offentlige lederjobber mens millionene rullet inn privat. Norge har brukt over en halv milliard på å gi videregåendeelever pensum på internett. I dag kan NRK vise hvor betydelige summer som gikk til ett privat selskap – mens eierne satt i sentrale offentlige lederroller. (…) Dette er historien om hvordan barndomskameratene fra Alsvåg vokste seg store på digitale læremidler for norske videregåendeelever, mens det offentlige selskapet de jobbet for skal ha brutt arbeidsmiljøloven, forvaltningsloven og lov om offentlige anskaffelser. (…) Har mottatt 155 millioner offentlige kroner. Cerpus startet i det små, men ved utgangen av fjoråret hadde Nordeng og Meløy private formuer på henholdsvis 10,2 og 5,7 millioner kroner. Men de store verdiene ligger fortsatt i Cerpus AS, som har fått utbetalt 155 millioner kroner for å levere tekniske løsninger, drifte og utvikle og levere innhold til Nasjonal digital læringsarena (NDLA). (nrk.no 7.11.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Mange er udsat for dum ledelse (- På kort sigt kan virksomheder og organisationer måske godt producere gode resultater eller levere høj service, men på lang sigt kan organisationer og ansattes manglende evne til at stille spørgsmål til den eksisterende praksis have katastrofale konsekvenser.)

Mange er udsat for dum ledelse
jyllands-posten.dk 21.5.2017
Nogle gange kan selve idéen om ledelse hindre ledere i at tænke.

Mange har sikkert mødt en dum leder eller været udsat for dum ledelse. Nu har organisationsteoretikerne Mats Alvesson og André Spicer skrevet en hel bog om dumhed i organisationer med titlen ”The Stupidity Paradox”.

Forfatternes hypotese er, at mange organisationer er fanget i dumhedens paradoks. På kort sigt kan virksomheder og organisationer måske godt producere gode resultater eller levere høj service, men på lang sigt kan organisationer og ansattes manglende evne til at stille spørgsmål til den eksisterende praksis have katastrofale konsekvenser. Finanskrisen i 2008, blandt andet forårsaget af tvivlsomme boliglån, eller problemerne i Skat, hvor ledende medarbejdere advarede om problemerne, er eksempler på, hvor fatale konsekvenser det kan få, når mennesker og organisationer undlader at se virkeligheden i øjnene, selvom tegnene på dumhed er overvældende. (…)

(Anm: Livshendelser skal styre staten. En av de sterkeste trendene i internasjonal statsforvaltning for øyeblikket er tanken om å skrote den statlige organiseringen i tradisjonelle sektorer. Det er de store hendelsene i folks liv som bør bestemme hvordan staten er organisert. Stat & styring 01 / 2017 (Volum 26) Side: 28-29.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Ingen private. Sammendrag. Det er ingen nye toppbyråkrater som kommer fra privat sektor, viser oversikten fra siste kvartal i fjor. Men det er opp til flere som har skiftet område innenfor det offentlige. Begge deler er viktige målsettinger for rekrutteringspolitikken i staten.. Stat & styring 01 / 2017 (Volum 26) Side: 24-25.)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Hovedleder: manglende arbeid med sikkerhet og beredskap. Regjeringen mistet hodet. Det er et tydelig tegn på forfall når statsråder skyver det politiske ansvaret fra seg. (…) Det er det som har skjedd med regjeringens hemmeligstempling av Riksrevisjonens meget alvorlige rapport om norsk beredskap. Til tross for ulike forsøk på å begrave saken, bl.a. ved å be Politiets sikkerhetstjeneste om å etterforske lekkasjer, detter skjelettene stadig ut av skapene. Det siste er den dokumentasjonen Dagens Næringsliv har lagt fram, og som i detalj viser hvordan Forsvarsdepartementet forsøkte å endre rapporten som Riksrevisjonen skulle oversende til Stortinget. (dagbladet.no 29.4.2017).)

- Holder sentrale dokumenter skjult for offentligheten i strid med loven. En rapport om nødnett og e-postutveksling om falske basestasjoner er to av mange dokumenter som er holdt unna offentligheten i regjeringskontorene uten holdbart rettslig grunnlag.

(Anm: Holder sentrale dokumenter skjult for offentligheten i strid med loven. En rapport om nødnett og e-postutveksling om falske basestasjoner er to av mange dokumenter som er holdt unna offentligheten i regjeringskontorene uten holdbart rettslig grunnlag. (…) Offentlighetsekspert om funnene i rapporten: Det er snakk om ulovlig tilbakeholdelse av informasjon Ekspertutvalg: Avslag uten holdbart rettslig grunnlag. Da det kom et krav om innsyn i e-posten, ble det avslått. Departementet mente e-posten var et internt dokument. (aftenposten.no 5.5.2017).)

(Anm: – Fortsatt behov for styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. ​Selv om det er forbedringer på mange områder, er det fremdeles svakheter i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Flere departementer mangler oversikt over risiko og sårbarhet i egne sektorer. – Det er også kritikkverdig at kravene på dette området ikke er godt nok avklart, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 2.5.2017).)

(Anm: Dokument 3:8 (2016–2017) Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er overlevert Stortinget 2. mai. (riksrevisjonen.no 2.5.2017).)

(Anm: – Jagerflysalg med dårlig styring og kontroll. ​Både Forsvaret og Forsvarsdepartementet hadde mangelfull intern kontroll i prosessen med salget av F-5 jagerfly, som pågikk fra 1999 til 2015. Det har vært svak dokumentasjon, arkivering og sporbarhet i salgsprosessen i Forsvaret, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. – Forsvarsmyndighetene hadde ved salgsforsøket i 2003 mangelfull forståelse for reglene for eksport av militært materiell, og dette er svært alvorlig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 2.5.2017).)

(Anm: Dokument 3:7 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av Forsvarets salg av F-5 jagerfly er overlevert Stortinget 2. mai. (riksrevisjonen.no 2.5.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen: Norge trodde de solgte jagerfly til Hellas – israelsk selskap sto bak (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: Brukte 87 millioner kroner på bygg det ikke blir noe av. Statsbygg brukte nesten 90 millioner kroner på å prosjektere et nytt bygg til Brønnøysundregistrene. Så valgte regjeringen å forkaste planene. – Et sløseri, sier ordføreren. (nrk.no 3.10.2017).)

(Anm: Helse sør-øst vurderer å skrote milliardprosjekt. Overså interne varsler og manglet kontroll på flere områder da IT-infrastrukturen skulle flagges ut. (…) Styret har besluttet at man ikke vil gå videre før situasjonen er grundig utredet. Avtalen er verdt minst 5 milliarder kroner over sju år, ifølge Dagens Medisin. - Jeg kan heller ikke utelukke at gjennomgangen kan resultere i at prosjektet blir terminert, sier Lofthus. Hva det vil koste å eventuelt avvikle avtalen, har helseregionen ikke kommentert. (dagbladet.no 24.5.2017).)

- Åpenhet og kritikk av egen virksomhet er verdier med lav status i norsk forvaltning. (- NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere.)

Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor
dagbladet.no 23.6.2017
Knebling i strid med Grunnloven
Dagbladet mener: Forvaltning og politikere må vite at noen til enhver tid kan kikke dem i kortene'

NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere

Åpenhet og kritikk av egen virksomhet er verdier med lav status i norsk forvaltning. Det kan virke som om både ansatte og politikere i stat og kommune ikke vil skjønne de lover og regler som gjelder for offentlighet og innsyn, og for ansattes ytringsfrihet. Nå foreligger en ny undersøkelse som bekrefter denne tendensen. Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt hvordan det står til med ytringskulturen i offentlig sektor. Forskerne har gått gjennom 18 klagesaker som er behandlet av Sivilombudsmannen, og i tillegg har 2000 kommunale ledere svart på spørsmål som gjelder holdninger til ytringskultur og ytringsfrihet for offentlige ansatte. Resultatet viser bl.a. at mange kommuner stiller strengere krav til de ansatte enn Grunnloven tillater. Kommunale sjefer bryter gang på gang Grunnloven når de irettesetter ansatte som har uttalt seg offentlig, skriver NTB. (…)

Ytringsfriheten og offentlighetsloven skal sikre debatt, åpenhet og innsikt. Forvaltning og politikere må vite at noen til enhver tid kan kikke dem i kortene. Slik er loven. Den har ikke noe unntak for behagelig skjønn fra offentlig ansatte eller politikere. (…)

– Heldt eit brev om millliardsprekk på ny E16 i Hordaland hemmeleg i 7 månadar.

(Anm: Heldt budsjettsprekk på fire milliardar hemmeleg. Regjeringa vert skulda for svindel og ugler i mosen: – Heldt eit brev om millliardsprekk på ny E16 i Hordaland hemmeleg i 7 månadar. (…) – Det er heilt utilgjeveleg. Eg har aldri opplevd maken, seier Kjersti Toppe (Sp). Ho meiner regjeringa har spelt eit ureint politisk spel i fornyinga av den rasfarlege og ulukkesbelasta hovudvegen E16 mellom Arna i Bergen og Stanghelle i Vaksdal. I sju månadar heldt regjeringa hemmeleg eit brev om at vegen ville bli fire milliardar kroner dyrare hemmeleg. (nrk.no 13.6.2017).)

- Titalls millioner i overforbruk og prosjektproblemer i Politidirektoratet har vært skjult for offentligheten. (- Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.)  (- I Norge skal alle saksdokumenter arkiveres etter at saksbehandlingen er ferdig. Offentlige virksomheter skal også registrere dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.)

Titalls millioner i overforbruk og prosjektproblemer i Politidirektoratet har vært skjult for offentligheten
aftenposten.no 4.4.2017
Politiet har unnlatt å journalføre store problemer med et prestisjeprosjekt og merforbruk på 61,2 millioner kroner.

Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.

Derfor er det viktig at det er åpenhet om arbeidet som blir gjort når politikere og byråkrater går på jobb i direktorater og departementer.

Stortinget har bestemt at vi som hovedregel har rett til å lese saksdokumenter om arbeidet som gjøres i offentlig sektor.

I Norge skal alle saksdokumenter arkiveres etter at saksbehandlingen er ferdig. Offentlige virksomheter skal også registrere dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.

Nå kan Aftenposten avsløre at offentlig pengebruk og vesentlige beslutninger i politiets øverste ledelse de siste årene har vært skjult for samfunnets innsyn. (…)

(Anm: Kraftige reaksjoner på funnene i Politidirektoratet: Så alvorlig at det er vanskelig å finne ord. Innsynsekspert og pressenestor Nils E. Øy reagerer sterkt på opplysningene som kommer frem om det han kaller «juks». (…) Tirsdag ble det avslørt at politiet har unnlatt å journalføre store problemer med et prestisjeprosjekt og merforbruk på 61,2 millioner kroner. Det får Nils E. Øy, spesialrådgiver og innsynsekspert i Norsk Presseforbund til å reagere.  (aftenposten.no 4.4.2017).)

(Anm: Åpenhet, selvsikkerhet og identitet. Åpenhet gir mer effektivt byråkrati, mens overdreven selvsikkerhet fører til mer risikabel politikk. Og for sterk identifikasjon med egen arbeidsplass har også sine dårlige sider. Stat & styring 01 / 2017 (Volum 26) Side: Side: 26-27.)

(Anm: Brukes evalueringer i statlig styring? Det evalueres og utredes i statlig sektor, men brukes dette kunnskapsgrunnlaget, erfares evalueringer som nyttig av oppdragsgiverne? Det retoriske spørsmålet er om situasjonen kjennetegnes av «rituell evaluering»? Stat & styring 01 / 2017 (Volum 26) Side: 42-45.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: – Måtte kjøpe seg ut av problemene.  – Vi har lenge kunnet skjule problemene i økonomien bak oljepengebruken, men dette går ikke i lengden, sier Elisabeth Holvik. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: SSBs nye tall viser at Norge ikke har gått dårligere på nesten 20 år. Oljeinntektene halverte seg og det offentlige utgjør nå mer enn halve Norges økonomi. (…) - De totale utgiftene i offentlig forvaltning i 2016 er anslått til 1565 milliarder kroner. Dette er 67 milliarder, eller knapt 5 prosent, høyere enn i 2015, skriver SSB. (nettavisen.no 24.2.2017).)

(Anm: Rapportutkast: Holdt store uenigheter om kontrollen med statens olje- og gassalg skjult for offentligheten. Gjennom sitt eget selskap eier staten en tredjedel av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Men kontrollen med hvordan fellesskapets verdier forvaltes ved salg, får Stortinget og offentligheten lite innsyn i. (aftenposten.no 25.5.2017).)

(Anm: Kommunalt ansatt etterforskes for mulig korrupsjon. Innkjøp. Rådmannen i Ålesund har anmeldt en ansatt i kommunens avfallsetat for korrupsjon. Politiet bekrefter at det blir åpnet etterforskning. Bakgrunnen er at en entreprenør som har utført arbeid for avfallsetaten også skal ha utført arbeid privat hos den ansatte som er anmeldt. Anmeldelsen ble levert 4. mai. Dermed kom rådmannen så vidt kontrollutvalget i forkjøpet. De hadde møte dagen etter, og sekretariatet gikk inn for anmeldelse. (kommunal-rapport.no 9.5.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- Mener feilsendt epost avslører skittent spill. (- Daglig leder Fredrik Eldorhagen i Trilex Norge tror Bærum kommune på forhånd har utpekt vinner av en anbudsrunde.)

(Anm: Mener feilsendt epost avslører skittent spill. Daglig leder Fredrik Eldorhagen i Trilex Norge tror Bærum kommune på forhånd har utpekt vinner av en anbudsrunde. Sjefen i renovasjonsselskapet Trilex fikk fredag kveld en epost fra Bærum kommune som ikke var ment for hans øyne. – Det er ett av de groveste overtrampene jeg har sett på mine 20 år innen offentlige anbud, sier Fredrik Eldorhagen. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Svak kodekvalitet går ut over styringen av spesialisthelsetjenesten. (- Svak kvalitet på den medisinske kodingen gir mange feil i helsestatistikken og har derfor negative konsekvenser for styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten. – Helseforetakene må sørge for at legene får god nok opplæring i koding, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.)

– Svak kodekvalitet går ut over styringen av spesialisthelsetjenesten
riksrevisjonen.no 23.3.2017
​Svak kvalitet på den medisinske kodingen gir mange feil i helsestatistikken og har derfor negative konsekvenser for styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten. – Helseforetakene må sørge for at legene får god nok opplæring i koding, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dokument 3:5 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene ble overlevert Stortinget 23. mars.

Medisinsk koding betyr å omsette tekstlige beskrivelser av diagnoser og prosedyrer i pasientjournalen til koder. Ved hjelp av medisinske koder kan informasjonen i journalen brukes til statistikk, helseovervåking, forskning og til styring og finansiering av helseforetakene. Helseforetakene har ansvar for å sende koder etter alle sykehusopphold til Norsk pasientregister (NPR).

– Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er svak kodekvalitet. Det er for store avvik mellom kodene som er rapportert til Norsk pasientregister og informasjonen i pasientjournalene, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dokument 3:5 (2016-2017) (riksrevisjonen.no 23.3.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Utenfor kontroll. Stortingets mulighet for å kontrollere­ statlige storselskaper er minimal. Det virker ikke slik når politikerne kommenterer, skriver Aslak Bonde. (morgenbladet.no 8.4.2016).)

(Anm: Helsedepartementet har brukt over 170 mill. på nye folkehelsebygg. De vil trolig aldri eksistere andre steder enn på papiret. (…) – Det er et sterkt ønske fra departementet om å samlokalisere på Lindern, sa Statsbyggs prosjektleder til Aftenposten i 2012, da prosjektet begynte å ta form på tegnebrettet. Byråkratiet skulle slankes, men vokser under blåblå regjering.  (aftenposten.no 13.11.2016).)

(Anm: – Syklister har nesten 40 ganger høyere risiko for å bli skadet i trafikken. Du har betydelig større fare for å bli utsatt for uhell på sykkel kontra bil, ifølge forsker. (…) De siste tallene viser at ifølge offisielle skadetall, det vil si politirapporterte ulykker publisert av SSB, er syklister 7,7 ganger så utsatt som bilførere, og fotgjengere 3,7 ganger så utsatt, opplyser forskningsleder Torkel Bjørnskau ved TØI. (nrk.no 21.4.2016).)

(Anm: Elsykkel-ulykker. Nytt studie: - Elsykler er blitt en byrde for helsevesenet. I Norge mangler vi oversikt. Et nytt studie, hvor det er sett på ulykker med elsykkel, viser til en økning og stiller spørsmål ved hvorvidt elsykkel er samfunnsøkonomisk lønnsomt.(...) Oslo kommune har gitt tilskudd til kjøp av elsykler. Hensikten er å redusere byens CO2- og svevestøvutslipp og gi en helsegevinst. For å få en gevinst, kreves det imidlertid at kan kjenner alle variablene i regnestykket. (tu.no 5.3.2017).)

- Bedre bevis for smartere politiske beslutninger

Better evidence for smarter policy making (Bedre bevis for smartere politiske beslutninger)
Editorials (Lederartikler)
BMJ 2016;355:i6399 (Published 01 December 2016)
Europeiske land bifaller WHOs handlingsplan (European countries endorse WHO’s action plan)

Siden de ulike land innenfor begrensede budsjetter sliter med å endre sine helsesystemer for å takle økende etterspørsel, aldrende befolkning og livsstilsrelaterte sykdommer som kan unngås, er politikere desperate etter å få frem de rette typer bevis. Det er ikke "hvilket" spørsmål som opptar dem, siden de viktigste komponentene mht. endringer innen helsevesenet er godt kjent og akseptert, men hvordan man implementerer dem.1 (As countries struggle to transform their health systems to cope with rising demand, ageing populations, and largely avoidable lifestyle related illnesses within limited budgets, policy makers are desperate for the right kind of evidence. It is not the “what” question that preoccupies them, since the main components of health system transformation are well known and accepted, but how to implement them.1)

Det er derfor betimelig at WHO Europa søker å styrke bruken av bevis og forskning for utforming av politikken. Handlingsplanen ble godkjent av alle de 53 medlemslandene på det siste regionale komitémøte i København.2 Målet er å konsolidere, styrke og fremme produksjon og bruk av tverrfaglige og tverrsektorielle kilder mht. bevis for å gjøre helsepolitikken i tråd med de helserelaterte bærekraftige utviklingsmål og politiske rammeverk for Helse 2020.3 En av de fire avtalte handlingsområder er kunnskapsoverføring og økt kapasitet på veien fra forskning til politikk. (…) (It is therefore timely that WHO Europe is seeking to strengthen the use of evidence and research for policy making. Its action plan was endorsed by all 53 member states at the recent regional committee meeting in Copenhagen.2 The goal is to consolidate, strengthen, and promote the generation and use of multidisciplinary and intersectoral sources of evidence for making health policy in line with the health related sustainable development goals and the Health 2020 policy framework.3 One of the four agreed areas for action is knowledge translation and increasing capacity in the journey from research to policy.)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Næringslivet er blitt så bortskjemt at de betrakter staten som en senil tante. Staten som eier har et politisk og moralsk ansvar. Det er kamp om kontrollen. (…) Kritikken fremsatt i Dagens Næringsliv denne uka er oppsiktsvekkende fri for refleksjoner om hvordan korrupsjon skjer og hvordan det kan bekjempes, desto mer full av børsreglement og corporate governance, som om det er løsrevet fra resten av samfunnet. (dagbladet.no 26.5.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- Det offentlige styringssystem er planøkonomisk og udemokratisk.

Det offentlige styringssystem er planøkonomisk og udemokratisk
jyllands-posten.dk 23.2.2017
I Sovjetunionen og i Østeuropa forsvandt systemet, men i Vesten bed plansystemet sig fast. Det hed nu new public management, men kaldte sig liberalistisk. Med planstyringen af det offentlige fulgte kravet om registrering, kontrol og dokumentation. (…)

Under Den Kolde Krig opstod konvergensteorien, der hævdede, at det socialistiske system og kapitalismen ville nærme sig hinanden og smelte sammen. Teorien blev skarpt afvist af Sovjetunionen. Begrebet blev glemt. Men hvordan gik det?

Markedsøkonomien kunne ikke fungere uden et samfund, der afbalancerede privat og offentligt. De nordiske velfærdssystemer var efterhånden blevet voldsomt omkostningstunge. Bureaukratiet i et land som Danmark voksede vildt, og stat, amter og kommuner havde overlappende funktioner. Det kostede dyrt.

I forsøget på at styre de stigende udgifter til den offentlige sektor blev man i Danmark inspireret af new public management-modellen, som var en idé om at styre det offentlige budget inspireret af markedsøkonomiske overvejelser. De enkelte ministerier og deres ressorter tilføres penge efter regler, der skulle være effektive og besparende samtidig.

Man havde en klippefast tro på, at hvis der kom en plan over udgifterne og effektiv styring af midler og arbejdskraft, så ville de voksende udgifter kunne holdes nede. (...)

Visse kritikere har derfor defineret new public management-systemet til at være en ”neoliberalistisk totalitarisme”. Til dato er der masser af empiri for udsagnet.

Ikke nok med at dette nmp-system er ineffektivt og giver falske resultater. Det ødelægger de ansattes respekt for systemerne. Især når man kan se, hvorledes djøficeringen fortsætter med ansættelse af et stort antal underledere og mellemledere samt hr-konsulenter og andet godtfolk. De almindelige ansatte mister arbejdsglæden. Mentalhygiejnen er styrtdykket i en længere årrække. Psykiaternes påpegning af stigende stress bekymrer reelt ikke i de øverste politiske cirkler. (…)

– Statlige virksomheter er store kjøpere av konsulenttjenester, anslått til 12 milliarder kroner i 2015. (- Dette kan være den beste måten å dekke spisskompetanse og kapasitet på, men vi ser at behov og formål ofte ikke er godt nok klarlagt, og at både kjøp, oppfølging og læringseffekten kan bli bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.)

– Departementene må avklare bedre hva de vil med bruken av eksterne konsulenter
riksrevisjonen.no 23.3.2017
​Statlige virksomheter er store kjøpere av konsulenttjenester, anslått til 12 milliarder kroner i 2015. – Dette kan være den beste måten å dekke spisskompetanse og kapasitet på, men vi ser at behov og formål ofte ikke er godt nok klarlagt, og at både kjøp, oppfølging og læringseffekten kan bli bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dokument 3:6 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten er overlevert Stortinget 23. mars.

Utgifter til konsulenter framgår ikke direkte av statlige regnskaper, men undersøkelsen viser at det er en omfattende bruk av konsulenttjenester og at den har økt over tid. Forvaltningen kan bruke konsulenter når det er mer effektivt enn å styrke egen bemanning og kompetanse.

– En del virksomheter har en betydelig bruk av konsulenter. Da er det viktig å ha en overordnet strategisk avklaring av hvilke oppgaver konsulenter skal brukes til. To tredeler av de virksomhetene vi har undersøkt, mangler dette, opplyser Foss. (…)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten. Dokument 3:6 (2016-2017) Overlevert Stortinget 23.03.2017 (riksrevisjonen.no 23.3.2017).)

(Anm: Staten bruker 12 milliarder i året på konsulenter. Riksrevisjonen kritiserer staten for manglende planlegging. (tv2.no 23.3.2017).)

(Anm: Sløseriprisen 2016. Røntgensystem til en halv milliard gjør legene livredde. Helse Sør-Øst innførte et nytt system som legene mener bør skrotes. (nettavisen.no 15.4.2017).)

- Konsulentbruk. Ny rapport: - Konsulentene må kastes ut av det offentlige. (- – Offentlig sektor må gjennomføre en større del av oppgavene selv. Dermed blir man enda flinkere til å lære av det ene anbudsprosjektet til det neste.)

(Anm: Konsulentbruk. Ny rapport: - Konsulentene må kastes ut av det offentlige. Det offentlige bør fase hjem flere IT-oppgaver enn i dag. Kun på den måten vil offentlige virksomheter lykkes når de skal digitalisere flere og flere tjenester. Det anbefaler den danske interesseorganisasjonen IDA i en ny rapport– Offentlig sektor må gjennomføre en større del av oppgavene selv. Dermed blir man enda flinkere til å lære av det ene anbudsprosjektet til det neste. Man må bli flinkere til å tenke strategisk over hvilke oppgaver og kompetanse som må styrkes i organisasjonene, og hvilke oppgaver som med fordel kan utføres av eksterne konsulenter, sier leder Thomas Damkjær Petersen i den danske IKT-interesseorganisasjonen. (digi.no 15.11.2017).)

- Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor. (- Man kan forbauses over at effektiv drift, det vil si å få mest mulig igjen fra de ressursene som settes inn, ikke har vært høyere opp på agendaen i den brede økonomisk-politiske debatten. Det kan ha sammenheng med at sterk vekst i oljefondet har gjort det mulig å trappe opp pengebruken på mange områder uten å måtte spare inn på andre.)

Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor
civita.no 17.2.2017 (Civita-notat: Nr. 4 2017: Bruk av benchmarking for effektivisering i offentlig sektor)
Hvor effektiv er offentlig sektor?

Problemene med å måle produksjonen i offentlig sektor bidrar til at det i politiske debatter fokuseres på hvor mye mer penger som bevilges til ulike formål, heller enn på hva en greier å få ut av pengene.

På områder hvor en ikke uten videre kan bruke økonomisk resultat til å måle hvor godt en virksomhet driver, brukes ofte benchmarking. Formålet med dette notatet er å se på hvordan benchmarking og beste praksis-sammenligninger brukes i offentlig sektor i dag.

I dette notatet presenteres det først områder innen det offentlige hvor benchmarking kan være en egnet metode for å stimulere til høy effektivitet. Deretter sees det på hvordan benchmarking er brukt i kommunene, og i de tre statlige tjenesteområdene somatisk spesialisthelsetjeneste, politiet og høyere utdanning. (...)

Sammendrag Man kan forbauses over at effektiv drift, det vil si å få mest mulig igjen fra de ressursene som settes inn, ikke har vært høyere opp på agendaen i den brede økonomisk-politiske debatten. Det kan ha sammenheng med at sterk vekst i oljefondet har gjort det mulig å trappe opp pengebruken på mange områder uten å måtte spare inn på andre. Fremover blir dette annerledes, noe som gjør at en gryende økt oppmerksomhet på effektiv drift i offentlig sektor bør forsterkes. Alternativet til å hente ut effektivitetsgevinster vil være desto større kutt i tjenestetilbudet fra det offentlige, og/eller betydelig høyere skatter. (…)

Benchmarking
no.wikipedia.org
Benchmarking er et uttrykk innenfor Bedriftsøkonomien der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter egner seg best innen en viss bransje.

Det finnes fire ulike måter:

  • Intern: Foretaket fokuserer på å sammenligne seg mot sine egne enheter f. eks avdelinger og datterselskaper.
  • Konkurranse: Foretaket fokuserer på konkurrentene innen samme bransje. Både likheter og forskjeller analyseres.
  • Funksjon: Også denne måten fokuserer på de eksterne, dog ikke på konkurrentene. I stedet ser man hovedsakelig til framstående bedrifter, såkalte "best i klassen". Det er oftest en prosess som koster foretaket mye penger i og med at man foretar flere undersøkelser både eksternt og internt i foretaket. Reisekostnader kan også forekomme om man skal sammenligne med andre konkurrenter i andre land eller om man er et veldig globalt foretak, men oftest lønner denne kostnaden seg, fordi foretak som fokuserer på benchmarking, opparbeider seg ofte en sterk prestasjonsorientering hvor en driver et kontinuerlig arbeid for å forbedre blant annet produktivitet, verdiskapning og motivasjon, dette blir en læreprosess. Når man ser hvilke fordeler det innebærer å bruke benchmarking.
  • Metode: hvordan gjør andre jobben. (…)

– Robert Eriksson mener at det er en stilletiende politisk enighet i Norge om å bruke en ledighetsstatistikk som ikke forteller hele sannheten. (–  Man har valgt en måte å føre statistikken på som er både upresis og unøyaktig. Det er i hvert fall en klar sminking av sannheten.) (– 88.000 tas ikke med i statistikken.) (– Det er vel ikke bare Arbeiderpartiet som må ta skylden for det? – Nei. Hele det politiske Norge har vært med på å lage ordningene.)

EKSKLUSIVT TV 2-INTERVJU. Tidligere arbeidsminister innrømmer: – Jeg brukte sminkede ledighetstall
tv2.no 24.1.2017
Robert Eriksson mener at det er en stilletiende politisk enighet i Norge om å bruke en ledighetsstatistikk som ikke forteller hele sannheten.

Frem til desember 2015 var Robert Erikssen (Frp) en av Erna Solbergs betrodde statsråder.

Som arbeidsminister var han kjent for å være klartalende og ærlig, men Eriksson innrømmer at han brukte det han betegner som sminkede ledighetstall.

– Man har valgt en måte å føre statistikken på som er både upresis og unøyaktig. Det er i hvert fall en klar sminking av sannheten.

– Du var selv arbeidsminister i to år og brukte de samme sminkede tallene. Hvorfor gjorde du det? (…)

88.000 tas ikke med i statistikken
Siden i fjor høst har TV 2 fulgt 550 arbeidsledige. De siste dagene har vi satt søkelyset på hvor mange som står uten arbeid, men som ikke blir inkludert i de offisielle ledighetstallene i Norge.

Søndag fortalte vi hvordan 88.000 av de 143.000 mottakerne av arbeidsavklaringspenger får opplyst av NAV at de er arbeidssøkere. Likevel tas de ikke med i statistikken. Ifølge NAV er årsaken at de følger internasjonale kriterier når statistikken utformes. (…)

– Ledigheten er mellom 7 og 8 prosent
Ifølge den siste pressemeldingen fra regjeringen er ledigheten på 2,8 prosent, eller 78.556 personer. I tillegg går 19.950 arbeidssøkere på tiltak.

Mandag presenterte TV 2 et regnestykke som viser at ledigheten i Norge kan være så høy som 7,8 prosent, eller 223.165 personer. (…)

Legger skylden på Gro
Robert Eriksson gir Gro Harlem Brundtland og Arbeiderpartiet skylden for at systemet er som det er.

– På et tidspunkt opplevde Brundtland-regjeringen nærmere 200.000 arbeidsledige. Politikken handlet om å sette folk på tiltak, og på den måten ble færre registrert som ledige, sier han.

– Det er vel ikke bare Arbeiderpartiet som må ta skylden for det?

– Nei. Hele det politiske Norge har vært med på å lage ordningene. Vi må spørre oss om måten fører statistikk gir det riktige bildet, eller om det er gir et politisk korrekt bilde. Dessverre tror jeg at det gjør det siste, sier Eriksson. (…)

(Anm: EKSKLUSIVT TV 2-INTERVJU. Tidligere arbeidsminister innrømmer: – Jeg brukte sminkede ledighetstall.  Robert Eriksson mener at det er en stilletiende politisk enighet i Norge om å bruke en ledighetsstatistikk som ikke forteller hele sannheten. (…) Søndag fortalte vi hvordan 88.000 av de 143.000 mottakerne av arbeidsavklaringspenger får opplyst av NAV at de er arbeidssøkere. Likevel tas de ikke med i statistikken. (…) Legger skylden på Gro (…) – Det er vel ikke bare Arbeiderpartiet som må ta skylden for det? – Nei. Hele det politiske Norge har vært med på å lage ordningene. Vi må spørre oss om måten fører statistikk gir det riktige bildet, eller om det er gir et politisk korrekt bilde. Dessverre tror jeg at det gjør det siste, sier Eriksson. (tv2.no 24.1.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

- Tusenvis av sykehjemsplasser forfaller. Kommuner anklages for bevisst nedprioritering av vedlikehold.

Tusenvis av sykehjemsplasser forfaller. Kommuner anklages for bevisst nedprioritering av vedlikehold.
aftenposten.no 15.2.2017
Før eldrebølgen slår til for fullt, sliter kommunene med gamle sykehjem og omsorgsboliger som det vil koste 37 milliarder kroner å oppgradere. (…)

Beboerne kan ikke dusje på eget bad av frykt for vannskader. Når Dahl skal dusje, må hun ut i den trange korridoren og inn på fellesbadet. Der troner et forhistorisk badekar midt i rommet. Det brukes heller ikke lenger, men ved siden av badekaret står det en dusjstol de eldre kan benytte når de vil ta en dusj. (…)

Vedlikeholdsetterslep på 37 milliarder kroner
Den førti år gamle fløyen på sykehjemmet er ett av mange eksempler på utdaterte bygg som huser landets eldre.

For første gang er det foretatt en uavhengig kartlegging av den bygningsmessige tilstanden til alle landets eldre sykehjem og døgnbemannede omsorgsboliger.

Kartleggingen, som er foretatt av Rambøll på oppdrag fra KS og finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, avdekker en rekke urovekkende forhold om forfall. (…)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

- Departementet skjulte e-poster om kongehusets pengebruk. Slik tapte Sanner og Slottet kampen mot Stortinget.

Departementet skjulte e-poster om kongehusets pengebruk. Slik tapte Sanner og Slottet kampen mot Stortinget.
dagbladet.no 21.12.2016
Statsråd Jan Tore Sanner unnlot å journalføre tett kontakt med Marianne Hagen om kongefamiliens omstridte pengebruk. Saken endte med tap i Stortinget og kritikk fra Sivilombudsmannen.

(Dagbladet): I går strammet Stortinget grepet om hoffets pengebruk på kongefamiliens private eiendommer, etter at Dagbladet det siste året avdekket flere forhold som har fått sterk kritikk.

De folkevalgte ba om mindre hemmelighold og at kongehuset utviser åpenhet i tråd med prinsippene i Offentlighetsloven.

Som sjef for Kommunal- og moderniseringsdepartementet har statsråd Jan Tore Sanner (H) ansvar for Stortingets bevilgninger til kongehuset. (…)

Nå kan Dagbladet fortelle at:

  • Sanner og hans departement siden mars har unnlatt å journalføre en rekke tekstmeldinger og e-poster til og fra Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen.
  • Kommunikasjonen med Hagen gjaldt kongehusets omstridte pengebruk på private eiendommer, som er kraftig kritisert i Stortinget. Uten arkivering og journalføring ble ikke samarbeidet synlig i departementets postlister og for offentligheten.
  • Nå har Sanner og hans departement igjen fått kritikk av Sivilombudsmannen for å holde dokumenter om kongehuset unna offentligheten.

Dokumenter Dagbladet har fått innsyn i, viser at statsråd Sanner og Hagen allerede i mars hadde tett personlig kontakt om pressehenvendelser fra Dagbladet. I forkant hadde avisa sendt en rekke spørsmål om pengebruken i kongehuset, til både departementet og Slottet.

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Alvorlige anklager mot stortingspresidenten. Beskyldes for å ha holdt tilbake informasjon. Stortingspresident Olaf Michael «Olemic» Thommessen anklages for å ha tilbakeholdt informasjon om en alvorlig konflikt. Thommesen er stortingspresident for perioden 2013–2017. (…) Her ber komiteen om å få tilgang til all korrespondanse om saken og kommentarer fra stortingspresidenten. Stortingspresidenten kan ikke kommentere saken fordi brevet ikke er behandlet i presidentskapet, får NTB opplyst. (dagbladet.no 12.1.2017).)

(Anm: Kontrollkomiteen med kraftig skrape mot presidentskapet. Stortingets kontrollkomité konkluderer med sterk kritikk mot presidentskapets for håndteringen av EOS-saken. (…) Stortingspresident Olemic Thommessen (H) avviser kritikken. Han vil heller ikke trekke seg som president, slik Per Olaf Lundteigen (Sp) mener han bør. (aftenposten.no 8.3.2017).)

(Anm: Stortingspresidenten avviser all kritikk. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) sier han rett og slett ikke skjønner kritikken fra en samlet kontrollkomité.  (aftenposten.no 13.1.2017).)

(Anm: «Kontrollkomiteens brev til stortingspresidenten er sprengstoff». Lovbrudd, boikott av stortingsvedtak og en dekkoperasjon. Det er stikkord for sprengstoffet i brevet Stortingets kontrollkomité har sendt stortingspresident Olemic Thommessen. (aftenposten.no 13.1.2017).)

- Journalføring - 13 av 16 departementer har lovstridig praksis

Journalføring - 13 av 16 departementer har lovstridig praksis
dagbladet.no 11.1.2017
Pressens Offentlighetsutvalg mener 13 departementer har en kritikkverdig og lovstridig praksis for journalføring.

13 av regjeringens 16 departementer har en kritikkverdig og lovstridig praksis for journalføring, hevder Pressens Offentlighetsutvalg (POU) i en ny rapport.

I rapporten «Slik hindrer departementer innsyn» har POU kontrollert hvor lang tid de 15 departementene og Statsministerens kontor bruker på å journalføre dokumenter og publisere journalposter i Offentlig elektronisk postjournal (OEP).

Alle departementene er kontrollert over en periode på drøyt halvannet år fram til august 2016, og offentlighetsutvalget konkluderer med at 13 departementer har en lovstridig praksis.

Forsinket journalføring er en av flere måter offentlig forvaltning trenerer innsynsretten på, ifølge utvalget.

Justisdepartementet verst
Aller dårligst ut kommer Justis- og beredskapsdepartementet, som ifølge offentlighetsutvalget bruker 39,4 dager i snitt fra dokumentdato til publiseringsdato.

Dokumentdato er datoen avsender påfører dokumentet, mens publiseringsdato er datoen for når journalposten publiseres i postjournalen.

- Snittet i Justisdepartementet er veldig høyt. For oss ser det ut som om det er et ønske i departementet om å trenere publisering, og ut fra tallene er det akkurat det de gjør, sier POU-leder Siri Gedde-Dahl til NTB. (…)

(Anm: Innsyn.no. Den raskeste veien til innsyn i offentlige dokumenter (innsyn.no).)

(Anm: – Ikke bra for demokratiet. Justisdepartementet er versting på å gjøre dokumentene sine tilgjengelige, ifølge ny rapport. Lederen for Pressens Offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, mistenker bevisst trenering fra Justisdepartementet og Politidirektoratets side. (dn.no 11.1.2017).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Presse-utvalg: Justisdepartementet er versting på journalføring. Departementet tar kritikken på alvor og varsler ekstern gjennomgang og ansettelse av flere vikarer. Det kommer fram av en rapport som leder Siri Gedde-Dahl i Pressens Offentlighetsutvalg (POU) presenterte på et pressetreff i regi av Norsk Presseforbund der de oppsummerte status for medieåret 2016. Utvalget har undersøkt alle departementenes praksis med journalføring i Offentlig elektronisk postjournal (OEP) og hvor lang tid det går før et dokument er sendt eller mottatt og til det føres opp i journalen. (journalisten.no 11.1.2017).)

- Departementene holder sentrale dokumenter skjult for offentligheten i strid med loven

Departementene holder sentrale dokumenter skjult for offentligheten i strid med loven
aftenposten.no 5.5.2017
En rapport om nødnett og e-postutveksling om falske basestasjoner er to av mange dokumenter som er holdt unna offentligheten i regjeringskontorene uten holdbart rettslig grunnlag.

Offentlighetsekspert om funnene i rapporten: Det er snakk om ulovlig tilbakeholdelse av informasjon

Ekspertutvalg: Avslag uten holdbart rettslig grunnlag

Da det kom et krav om innsyn i e-posten, ble det avslått. Departementet mente e-posten var et internt dokument.

Men avslaget var uten holdbart rettslig grunnlag, slår et ekspertutvalg nedsatt av Riksrevisjonen fast.

Det foreligger ikke noe reelt og saklig behov for å nekte innsyn, mener ekspertene. De vurderer det som «vanskelig å forstå» hvordan departementets behov for unntak kan veie tyngre enn hensynet til offentlig innsyn.

Og det er ikke det eneste eksempelet.

Unntar fra offentlighet på forhånd
I et demokratisk samfunn er det et viktig prinsipp at du som borger skal vite hva staten holder på med.

Stortinget har bestemt at vi som hovedregel har rett til å lese saksdokumenter om arbeidet som gjøres i offentlig sektor.

Offentlige virksomheter skal dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.

Men før de legger dokumenter i Offentlig elektronisk postjournal (OEP), har offentlige virksomheter anledning til å unnta dokumentene fra offentlighet.

Dokumentene vil da synes i journalen, men være angitt med en lovhjemmel for å unnta dokumentet fra innsyn. (…)

- Riksrevisjonen: Alvorlige mangler ved praktisering av åpenhet i forvaltningen. (- Det er ikke mindre alvorlig å bryte arkivloven enn å bryte straffeloven.)

Riksrevisjonen: Alvorlige mangler ved praktisering av åpenhet i forvaltningen
dagbladet.no 30.5.2017
- Det er ikke mindre alvorlig å bryte arkivloven enn å bryte straffeloven.

Det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen, mener riksrevisor Per-Kristian Foss. Departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven.

Riksrevisjonen har avdekket omfattende svikt i praktisering av reglene for arkivering av dokumenter og åpenhet i statsforvaltningen.

- Det er ikke mindre alvorlig å bryte arkivloven enn å bryte straffeloven, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

I tillegg til en generell gjennomgang av systemet, har Riksrevisjonen sett på en rekke kontroversielle saker hvor arkivering har vært mangelfull:

  • Beslutningen om å stoppe IKT-satsingen Merverdiprogrammet i politietaten.
  • Det bilaterale forholdet til Kina i årene etter 2010.
  • Beslutningen om ikke å møte Dalai Lama i 2014.
  • Utredningen av det folkerettslige grunnlaget for at Norge skulle ta del i aksjonen mot IS.
  • Petoros rapportering om Statoils etterlevelse av avsetningsinstruksen (som skal sikre at Statoil som selger av petroleum ivaretar statens interesser i å få høyest mulig pris og riktig andel av kostnadene).

- Trenerer og utelater
Da Riksrevisjonen nylig skulle granske salget av to F5-jagerfly, fant Forsvarsdepartementet rett og slett ikke fram til dokumenter i sitt eget arkiv, og måtte henvende seg til Økokrim for å få alt på plass.

I Politidirektoratet har man sørget for å holde kontrakter med eksterne leverandører og overskridelsesfullmakter utenfor den offentlige journalen. Til sammen er det 245 avtaledokumenter. De dreier seg om alt fra kjøp av konsulentbistand til utvikling av nye straffesakssystemer og bistand til drift av IKT-systemer, til avtaler om kjøp av PR-tjenester og medietrening for toppledere i politiet.

Foss mener forvaltningen tidvis bevisst trenerer eller til og med utelater dokumenter arkivføring for å unngå at kontroversielle saker kommer ut. Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet nevnes i særlig grad. (…)

(Anm: Riksrevisjonen har avdekket grov svikt i arkivføring og journalføring. Konsekvensene er alvorlige både for demokratiet og vår felles hukommelse. (…) «Undersøkelsen avdekker åpenbare svakheter på tvers av sektorgrensene når det gjelder arkivering, journalføring og åpenhet.» (…) Aftenposten omtalte tidlig i mai hovedtrekkene i rapporten som ble presentert i dag, på grunnlag av en lekkasje. I dag fulgte avisen opp med en sak om hvordan kontraktstildelinger fra politiet på over en milliard kroner var usynlig i journalene. (medier24.no 31.5.2017).)

- Harald Stanghelle: Byråkrater som serielovbrytere. (- Massiv systemsvikt og hyppige lovbrudd.) (- Dette er intet mindre enn et avslørende generaloppgjør med en departemental ukultur og en råtten praksis. Det bør ryste lovgiverne i Stortinget.)

Harald Stanghelle: Byråkrater som serielovbrytere
aftenposten.no 30.5.2017
Massiv systemsvikt og hyppige lovbrudd.

Det er viktige stikkord for rapporten riksrevisor Per-Kristian Foss nå har overlevert Stortinget. For første gang har nasjonalforsamlingens eget kontrollorgan systematisk gjennomgått hvordan departementer og statlige virksomheter praktiserer lovpålagt innsyn og ryddig arkivering.

Redsel for åpenhet
Fasiten er like klar som avslørende:

I det norske byråkratiet er det en «kultur for forsiktighet og en redsel for åpenhet», for å låne riksrevisorens egne formuleringer. I departementene er man lite opptatt av å følge offentlighetslovens intensjon, men desto dyktigere til å omgå loven for å skjule ubehagelige saker fra innsyn.

For det er borgernes rett til å kikke staten i kortene dette dreier seg om. En forutsetning for et ekte demokrati. Og en grunnsten i et tillitssamfunn. Derfor er offentlighetsloven så viktig både for folk flest og for den offentlige samtalen. Og derfor er det dypt problematisk at landets fremste byråkrater nå avsløres som serielovbrytere.

«Vi skryter av offentlighetsloven, men lever ikke opp til den», sa Per-Kristian Foss. Staten er rett og slett ikke til å stole på, skal vi tro Riksrevisjonen.

Og det kan vi dessverre gjøre.

Et generaloppgjør
For i denne unike rapporten dokumenteres det at arkiveringen i departementer og statlige virksomheter er mangelfull. At krav om innsyn ikke behandles seriøst nok. At forhåndsunntak av dokumenter fra offentlighet brukes uten rettslig holdbart grunnlag. At det i viktige enkeltsaker er feil journalføring og mangelfull arkivering. At vurderingene om såkalt merinnsyn ofte svikter. Og at kravet om løpende journalføring i hovedsak ikke oppfylles.

Dette er intet mindre enn et avslørende generaloppgjør med en departemental ukultur og en råtten praksis. Det bør ryste lovgiverne i Stortinget.

For dette betyr at kontroversielle saker aktivt skjules for åpen debatt. Det betyr også at det er store hull i det kollektive minnet statens egne arkiver representerer. Og det betyr at folk flest feilbehandles når det klages over manglende innsyn.(...)

- Lei av at justisdepartementet ikke følger loven. (– Det er dumt at Justis- og beredskapsdepartementet, selve lovdepartementet, som er proppfullt av jurister, ikke klarer å praktisere loven vår på en skikkelig måte.)

Lei av at justisdepartementet ikke følger loven
nrk.no 31.5.2017
Riksrevisor Per-Kristian Foss er lei av at tre departement bryter loven om innsynsrett. Blant dem er Justisdepartementet.

– Det er dumt at Justis- og beredskapsdepartementet, selve lovdepartementet, som er proppfullt av jurister, ikke klarer å praktisere loven vår på en skikkelig måte.

Det sier riksrevisor Per-Kristian Foss hos Torp tirsdag kveld.

Tirsdag kom riksrevisjonen med en rapport hvor de har avdekket omfattende svikt i praktisering av reglene for arkivering av dokumenter og åpenhet i statsforvaltningen.

Dermed bryter departementer og statlig forvaltninger stadig loven, skriver NTB. (…)

- Riksrevisjonen mener Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten (- Massiv systemsvikt og hyppige lovbrudd.) (- I de seks årene som fulgte, jobbet to regjeringer hardt med å normalisere den viktige relasjonen til stormakten i øst. Og de holdt nesten alle relevante dokumenter og korrespondanse unna både egne arkiver og den norske offentligheten.)

Riksrevisjonen mener Regjeringen holdt dokumentene om forholdet til Kina skjult fra arkiver og offentligheten
aftenposten.no 30.5.2017
UDs skjulte arkiver er i strid med loven, slår riksrevisor Per-Kristian Foss fast, og sier konflikten med Kina kan fremstå som en historisk ikke-hendelse.

Da den kinesiske dissidenten og regimekritikeren Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010 for sin kamp for menneskerettigheter, ble det på dagen full stopp i det politiske og diplomatiske forholdet mellom Norge og Kina.

I de seks årene som fulgte, jobbet to regjeringer hardt med å normalisere den viktige relasjonen til stormakten i øst.

Og de holdt nesten alle relevante dokumenter og korrespondanse unna både egne arkiver og den norske offentligheten.

I desember 2016 ble det uten noe forvarsel offentliggjort full normalisering av Norges relasjoner med Kina. (…)

- Trond Giske mottok AllTrials-oppropet. (– Vi vet at problemet er stort også i Norge, men ingen politiske partier omtaler det i partiprogrammene sine. De har en gyllen mulighet nå, sier ledende fagsjef i ExtraStiftelsen, Jan-Ole Hesselberg.)

Trond Giske mottok AllTrials-oppropet
extrastiftelsen.no 4.11.2016
– Jeg er glad for at Stortinget tar oppropet fra helse- og rehabiliteringsorganisasjonene på alvor, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen.

Fredag 4. november fikk leder av kirke-, utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, Trond Giske, overlevert totalt 31 signerte brev fra helseorganisasjoner og institusjoner. Budskapet er at all klinisk helseforskning må registreres og publiseres, slik at resultatene gjøres tilgjengelig for både allmennheten og helsepersonell.

Overleveringen er et resultat av at ExtraStiftelsen tidligere i høst tok initiativ til å signere AllTrials-oppropet, en sak som tidligere ikke har fått særlig stort politisk gjennomslag.

– Vi vet at problemet er stort også i Norge, men ingen politiske partier omtaler det i partiprogrammene sine. De har en gyllen mulighet nå, sier ledende fagsjef i ExtraStiftelsen, Jan-Ole Hesselberg. (…)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet

Making patient relevant clinical research a reality (Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet)
Editorials
BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016)
Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Researchers, funders, and publishers all have work to do)

Klinisk forskning har som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget på forebygging, behandling, omsorg og helbredelse av sykdom og samtidig levere god verdi for pengene og unngå forskningssløseri. Det er imidlertid et stort gap mellom hvem som vanligvis mottar finansiering og hva pasienter, pleiere, og publikum ønsker undersøkt. 2 3 4 (Clinical research aims to improve the knowledge base in the prevention, treatment, care, and cure of disease while delivering good value for money and avoiding research waste.1 However, a wide gap exists between what generally receives funding and what patients, carers, and the public would like to see examined.2 3 4)

There is, of course, a moral imperative to understand the priorities of those who may benefit from research. But incorporating patient perspectives more thoroughly into clinical research would also broaden its scope and help answer the research questions likely to bring about the biggest improvements in our understanding of disease.

Several problems underlie our current inability to make research relevant to patients and the wider public. Most importantly, research is a power rich and hierarchical environment in which successful clinical researchers are at the top and patients, carers, and the public are viewed as passive beneficiaries at the bottom. These power dynamics and the status quo make it difficult for research ideas led by patients to gain acceptance, even when they may offer greater benefit to patient wellbeing. There is increasing evidence, for example, that the “brain fog” associated with cancer and its treatment is a real and often distressing phenomenon for patients, although researchers and clinicians rejected this symptom for decades.5 6 7

A second problem is that research questions prioritised by patients often seem unexciting to researchers and research funders. This is compounded when the interventions evaluated to answer patients’ questions are generic and considered unprofitable by industry. Cancer research, for example, is dominated by expensive trials of expensive drugs but, particularly for those with metastatic cancer, these drugs often have little effect on the outcome that really matters—overall survival. 8

Supportive care improves quality of life and may extend it.9 If adequately researched, it might provide greater benefits, but it is much less well supported by industry. (…)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Koblingen mellom sikkerhetsinformasjon og kontrollmyndigheters handlinger

Linkage of Safety Information to Regulatory Action.
N Engl J Med. 2017 Jan 25.
The evolution of medical devices during the past 50 years has had a major positive effect on human health — and we can be certain that the devices that are available now will change substantially over time. We can also be certain that complications and failures associated with such devices that are not identified at the time of approval for human use will appear over time. This is the challenge of regulatory science with respect to medical devices.

Although the delivery of pharmaceutical and biologic agents may change, the parent chemical compound or biologic entity does not change over time. Large, randomized clinical trials that are required for regulatory approval of truly new devices, drugs, or biologic agents provide substantive information about short-term side effects and possible areas for long-term monitoring or concern. As multiple devices of a class are approved, there is increased concern about the safety of individual new devices.

Resnic and colleagues1 now describe in the Journal a sound approach to the study of complications associated with medical devices. In their study, they focused on vascular-closure devices for use in the femoral artery after catheter-based percutaneous coronary intervention (PCI) procedures, such as coronary angioplasty and stent placement. They found that one commercial brand of vascular-closure device (Mynx) was associated with a greater frequency of local hematoma and bleeding complications and more severe bleeding that led to transfusion than were other vascular-closure devices. (…)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Usolidarisk forskningssløseri. Offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. (aftenposten.no 12.10.2013).)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest. (- To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

- Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord.

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

-  Statlige sjefer har dobbel så høy lønnsvekst som vanlige folk. (- Direktørene har de fire siste årene i gjennomsnitt fått 334.000 kroner mer i fastlønn, mens gjennomsnittet for alle lønnstagerne er 57.000 kroner.)

(Anm: Statlige sjefer har dobbel så høy lønnsvekst som vanlige folk. Lønningene til direktører og statlige ledere har økt med flere hundre tusen kroner mer enn lønningene til vanlige lønnsmottagere de siste fire årene. Lønnsveksten til administrerende direktører i 50 statlig eide selskaper har vært meget god. Siden 2012 har direktørlønningene økt nær seks ganger mer enn lønnen til vanlige lønnsmottagere. Direktørene har de fire siste årene i gjennomsnitt fått 334.000 kroner mer i fastlønn, mens gjennomsnittet for alle lønnstagerne er 57.000 kroner. (aftenposten.no 1.9.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år.

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65 De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler. (Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Norsk mammografiscreening – mange selvmotsigelser i evalueringen. Tre dager før vår artikkel om selvmotsigelser i evalueringen av mammografiscreening i Norge ble publisert i Tidsskriftet (1) publiserte tidsskriftet New England Journal of Medicine (2) en artikkel som konkluderte stikk motsatt av hva Norges forskningsråd konkluderte i sin evaluering av det norske mammografiprogrammet. Tidsskr Nor Legeforen 2016  (13.11.2016).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum.

Om innsyn i regjeringskonferanser (r-notater mv.)
Jussens Venner 05/2016 (side 229-275).
Ingen får innsyn i r-notater. Den tradisjonelle begrunnelsen for dette har vært at r-notater (og de andre dokumentene i regjeringskonferansene) er statsrådenes private dokumenter. Denne begrunnelsen har ført til at r-konferansene har utviklet seg i et slags vakuum. Offentlighetslovgivningen er blitt utformet uten å ta nevneverdig hensyn til eksistensen av r-dokumenter, og r-konferansene opererer på siden av offentlighetslovgivningen. Artikkelen gir oversikt over hvordan r-konferansene påvirkes av offentlighetslovgivningen, og hvilke regler som i dag gjelder for innsyn i r-dokumentene. Det undersøkes hvorvidt det er utviklet sedvanerettslige unntaksregler om innsyn i r-dokumenter. Artikkelen konkluderer med at det bare er i riksrettssaker, og antagelig ved plenarvedtak i Stortinget, at noen vil kunne kreve innsyn i r-dokumenter. Videre konkluderes det med at regjeringen ikke har taushetsplikt, men taushetsrett, om r-dokumentene, og at regjeringen derfor vil kunne velge å gi innsyn i dokumentene. Til sist konkluderer artikkelen med at det eksisterer en konstitusjonell sedvanerettslig regel om at statsmaktene har rett til et visst rom for fortrolige drøftelser. (…)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Statsadelen. (- Statens direktører velter seg i millionlønninger. Ytterst få bryr seg.) (- Vi kan fortsette å ramse opp de skyhøye lønningene til lederne i statlige virksomheter.)

Statsadelen
Hege Ulstein
dagsavisen.no 9.10.2016
Statens direktører velter seg i millionlønninger. Ytterst få bryr seg.

Det egalitære Norge med små forskjeller og et sterkt likhetsideal hører hjemme blant nasjonalskattene. Men det er i ferd med å forsvinne, rett foran øynene våre. De mange historiene om mangemillionærer som kan innkassere enorme skattekutt er etter hvert så dagligdagse at de ikke sjokkerer lenger. Den blåblå regjeringens målrettede satsing på landets rikeste har vært så vellykket at den skaper fatigue: De rike sier de er skattemette og at det er nok, nå. Vi andre er så overfôret på nye statistikker over økende forskjeller at nummenheten siger over oss.

Statsbudsjettet inneholder oversikter over hva de statlige direktørene tjente i fjor, altså i 2015 i dette tilfellet. Dette er folk som jobber i heleide, statlige selskap. Man skulle tro at de lå på et sånt noenlunde nøkternt nivå. I alle fall ikke så veldig langt unna statsministerens lønn på halvannen million. Men det finnes visst viktigere og mer lønnsomme ting å gjøre som tjener av den norske staten enn å styre landet.

Konsernsjef for Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen, fikk 4 849 680 i lønn i 2015. Pluss annen godtgjørelse på 171 722. Pluss pensjonskostnader på 2 537 708. Hvis han av en eller annen grunn blir lei av jobben, kan han få en annen stilling med 75 prosent av lønna. Men ikke mer enn maksimum 50 prosents arbeidstid. Slik sikrer man seg i det minste at Rynning-Tønnesen får tid til å bruke alle pengene han tjener.

Vi kan fortsette å ramse opp de skyhøye lønningene til lederne i statlige virksomheter. Men siden statsbudsjettet akkurat har kommet, har vi blant annet fått vite hvordan regjeringen planlegger å spare 5,9 millioner kroner på kutt i stønaden til asylsøkere som bor på mottak. Norsk Folkehjelp har regnet ut at en familie på seks vil sitte igjen med 55 kroner dagen per person. Med andre ord: Hvis Christian Rynning-Tønnes hadde vært asylsøker, kunne han bodd 137438 døgn på asylmottak. Han kunne finansiert 376 års opphold for godtgjørelsene han får på bare ett år. (…)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Presidentskapet på Stortinget går enstemmig inn for å øke godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og statsråder med 2,4 prosent. (- Til sammenligning fikk en gjennomsnittlig norsk pensjonist i år et tillegg på 2066 kroner, tilsvarende 0,9 prosent.)

(Anm: Protesterer på politikerlønninger: - Bør ikke Stortinget også vise moderasjon? Synes ikke lønnen skal justeres til 928 602 kroner for stortingsrepresentanter og 1 325 358 kroner for medlemmer av regjeringen. (…) Enstemmig innstilling. Presidentskapet på Stortinget går enstemmig inn for å øke godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og statsråder med 2,4 prosent – noe som er på linje med lønnsoppgjøret i staten og kommunen så vel som i privat sektor. (…) Til sammenligning fikk en gjennomsnittlig norsk pensjonist i år et tillegg på 2066 kroner, tilsvarende 0,9 prosent.  (dagbladet.no 15.6.2017).)

(Anm: Stortingsrepresentantene tjener 400.000 mer enn folk flest - nå vil Unge Høyre kutte. Siden årtusenskiftet har stortingslønnen nesten doblet seg. Nå vil Unge Høyre kutte den med 10 prosent. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Slakter Stortingets særregler: – Ingen andre er i nærheten. Fem år etter at Stortinget endret enkelte regler som særbehandlet dem i forhold til folk flest, viser NRKs gjennomgang at våre folkevalgte fortsatt nyter godt av egne regelverk. (…) – Disse godtgjørelsene er definitivt slik at vanlige folk ikke kunne hatt dem, sier administrerende direktør Per Hanstad i revisorforeningen. I 2012 ryddet Stortinget opp i en omstridt regel som ga politikerne 62.300 kroner i diettgodtgjørelse dersom de bodde i en pendlerbolig. I stedet la de på sin egen grunnlønn med 26.730 kroner. I tillegg fikk de tilbud om 200 kroner for hver dag de oppholdt seg i Stortingets pendlerbolig. (nrk.no 30.5.2017).)

(Anm: Bernt svarer: Ordfører kan ikke avtale sluttpakke alene. Bernt svarer. Ordføreren alene kan ikke framforhandle en sluttavtale med rådmannen, fordi saken er av prinsipiell betydning, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. Sjekk også når en sluttavtale faktisk er offentlig. En sluttavtale med rådmannen er utvilsomt offentlig i det den er signert, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. (kommunal-rapport.no 16.1.2017).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget. I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap. SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. (dagbladet.no 7.6.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høyres Trond Helleland utfordrer Støre: Hvilke reformer ønsker Ap? Hvis Arbeiderpartiet mener det er behov for å reformere offentlig sektor, hvilke grep vil Arbeidspartiet da ta? Det vil Høyres parlamentariske leder Trond Helleland ha svar på. (aftenposten.no 25.9.2016).)

- Risikabel tillit. (- Borgerne trenger kontroll med hvordan deres skattepenger blir brukt.)

Risikabel tillit
Av Arild Aspøy
Stat & Styring 03 / 2016 (Volum 25)
Tillit blir ofte sett på som kanskje den mest fundamentale verdien i land som Norge og de andre nordiske landene. Det er en verdi som preger personlige forhold, forretningsforbindelser og forholdet mellom borgere og myndigheter. Men stadig flere stiller spørsmål ved hvorfor denne verdien ikke i større grad preger forholdet mellom medarbeidere og ledere i de store offentlige institusjonene.

I denne debatten er vurderingen av risiko helt avgjørende. Ledere og medarbeidere vurderer nemlig risiko forskjellig, og det kan avgjøre hvorvidt tillit vil fungere som et styringssystem.

 Fremdeles er byråkratiet fundamentert på hierarki, kontroll og regler. Tilliten er selvfølgelig også til stede, som en viktig del av offentlige organisasjoner. Det er nå flere som diskuterer om offentlige virksomheter ikke i større grad bør erstatte kontroll med tillit i den daglige styringen også. (…)

 Tilliten trenger kontroll for å fungere, både for medarbeidere og borgere. Medarbeiderne ønsker en viss kontroll for å sikre kvaliteten på sitt eget arbeid. Borgerne trenger kontroll med hvordan deres skattepenger blir brukt.

 Sigrid Aasland i tankesmien Agenda tar opp dette spørsmålet i en artikkel som handler om hvorfor tillit bør få en mye mer sentral plass i driften av offentlige institusjoner. Hun mener at det er et stort paradoks at «… til tross for at nordmenn har oppsiktsvekkende høy tillit til offentlige institusjoner, styres offentlige ansatte fortsatt på bakgrunn av syttitallets bølge av mistillit.» (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Politikerne skroter byggeprosjekt fordi de mener det blir for dyrt. Det er i stor grad deres egen feil, viser rapport. (aftenposten.no 26.11.2016).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Politikk er for flere enn politikere | Knut Olav Åmås, spaltist. Å være rikspolitiker trenger ikke å være en karrière hele livet. «Politikk er for alvorlig til å overlates til politikere», sa Frankrikes president Charles de Gaulle en gang. Det er et passende motto for de interessante debattene om den norske politikerrollen i det siste – midt i nominasjonsprosessene for neste års stortingsvalg. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Berit Vegheim. Leder, Stopp Diskrimineringen. Ingen etterlyser funksjonshemmede. Fraværet av funksjonshemmede i norske departementer er påfallende. Men mediene bryr seg ikke. De er nemlig rammet av «blendahvit-fiksering». (nrk.no 9.8.2016).)

(Anm: Politikere må speile samfunnet. Det er et problem at avstanden mellom politikere og vanlige folk øker. Det er avgjørende for demokratiet at vi har politikere som kjenner til folks behov og det som rører seg i samfunnet. (vg.no 6.8.2016).)

(Anm: E-helse. Frykter at staten skal svi av millioner på løsning som allerede finnes. Papirlapp fra «steinalderen» skal bli digitalt helsekort. Csam Health laget en pilot for digitalt helsekort i samarbeid med Bærum sykehus allerede i 2013/2014, men så satte Helse Sør-Øst på bremsene fordi Direktoratet for e-helse var under etablering. Der står vi vel fortsatt, sier Csam-sjef Sverre Flatby. (digi.no 7.10.2016).)

(Anm: – Datakriminalitet kan velte digitaliseringen av samfunnet. 44 prosent av befolkningen sier at de har latt være å bruke digitale tjenester i frykt for å bli utsatt for datakriminalitet. Det kan bli veldig alvorlig nå som vi er i den store digitale omveltingen, sier Norsk senter for informasjonssikring (Norsis). (…) Liten tiltro til politiet. Selv om teknologien aldri har vært sikrere enn nå, så er likevel datakriminaliteten den tredje mest vanlige formen for kriminalitet i Norge, sier Norsis. Den koster samfunnet 19 milliarder kroner i året. (nrk.no 29.9.2016).)

- Sykdomstegn i offentlig sektor. (- Hovedproblemet er et styringssystem som ikke appellerer til tillit og faglig skjønn.)

Sykdomstegn i offentlig sektor
ESPEN LEIRSET, statsviter ved Nord Universitet
vg.no 9.1.2017
Det er ikke den enkelte politikonstabel som er hovedproblemet når det avdekkes «triksing» i politiet. Hovedproblemet er et styringssystem som ikke appellerer til tillit og faglig skjønn.

Doktorgradsavhandlingen til Christin Thea Wathne ved Arbeidsforskningsinstituttet, Høgskolen i Oslo og Akershus, viser at politifolk pynter på tall, og løsningen nå skal være å sikre at det «rapporteres riktig», som politileder Svein Olav Grini sier i VGs artikkel 4. januar.

Målstyringen har skylden
Jeg vil hevde at politifolks feilrapportering ikke er problemet, men selve styringssystemet. Politiet er sammen med en stor del av offentlig sektor utsatt for en målstyring som savner sidestykke.

Politiets «triksing» føyer seg i en rekke av uheldige effekter som skapes av denne måten å styre offentlig sektor på. For to år siden skrev Vårt Land at Haukeland universitetssykehus hadde gitt mange flere spedbarn diagnose med problem med næringsinntaket enn andre sykehus. Dette førte til at sykehuset fikk 20 millioner kroner mer i statlige overføringer enn andre.

Denne måten å styre offentlig sektor på, er en del reformbølgen New Public Management (NPM), som har vart i mer enn to tiår, og går ut på at offentlig sektor skal bli mer lik bedrifter.

Det er en økonomisk-effektiv tankegang som ligger bak, og den ensidige overføringen av en slik tenkemåte til offentlig sektor skaper mange problemer. Et problem er at styringssystemet endrer måten folk tenker på. (…)

Spørsmålet er: Når vil styringstrenden snu? Det vil neppe skje før fagprofesjoner som politi, leger, lærere og andre store grupper samles på tvers, og går i en politisk allianse, med en felles motreaksjon mot mål- og resultatstyring som styringsprinsipp. (…)

(Anm: Prakteiendommen skulle bli en ny bydel. Etter 88 mill. skattekroner, konsulenter og 180 bar- og restaurantbesøk ser det slik ut. 254,5 millioner er brukt på prakteiendommen ved Gandsfjorden i Rogaland siden politikerne i fylkeskommunen vedtok å opprette Dale Eiendomsutvikling AS i 1997. Av dette er 88 millioner skattekroner overført fra fylkeskommunen. Hvor ble egentlig pengene av? (…) Dette er historien om hvordan det meste gikk galt, da Rogaland fylkeskommune skulle lage Nord-Jærens mest attraktive boligområde på Dale i Sandnes, fortalt gjennom et omfattende arbeid av Aftenbladets journalister. (aftenposten.no 28.1.2017).)

– Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før. (– 72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.) (– Forbrukerne bør stille krav.)

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før.
aftenposten.no 13.7.2016
Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene. (…)

– Forbrukerne bør stille krav
Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser. (…)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

- Matallergi synes å være knyttet til økte symptomer på sosial angst og generelt høyere angstnivåer, men ikke depresjon, hos etniske minoritetsbarn med lavere sosioøkonomisk status.

(Anm: Food Allergy and Anxiety and Depression among Ethnic Minority Children and Their Caregivers. Abstract OBJECTIVE: To investigate the relationship between food allergy and symptoms of anxiety and depression among ethnic minority, low socioeconomic status (SES) children and their caregivers. (…) CONCLUSIONS: Food allergy appears to be associated with increased symptoms of social anxiety and higher levels of anxiety overall, but not depression, in ethnic minority children of lower socioeconomic status. This finding was not due to confounding by asthma. Food allergy was not associated with higher levels of depression or anxiety symptoms among caregivers of pediatric patients with food allergy. Future studies should investigate potential pathways between food allergy and anxiety that may be unique to children in underserved populations, and develop interventions to reduce anxiety in children with food allergy. J Pediatr. 2017 Aug;187:258-264.e1.)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk. (- De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller deres tidsperspektiv.)

Time for evidence based research policy. (Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk.)
Editorials. (Lederartikler)
BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016)
Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen (And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research)

Leger er kjent med oppreklamerte påstander fra legemiddelfirmaer og medisinske forskere. Det var en gang nye legemidler gjorde revolusjonerende ting - i dag er man tilgitt for å tenke oppreklamering, ikke på produksjonen av virkningsfulle legemidler, det er forretninger (business). De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller dets tidsperspektiv. (Doctors are familiar with overhyped claims from drugs companies and medical researchers. Once upon a time new drugs did do revolutionary things—today one might be forgiven for thinking the hype, not the making of powerful new drugs, is the business. The hype gets exceptionally uncritical coverage in media which should know better, and no obligation is felt to give a realistic appraisal of the likely impact on treatment or its timescale.)

Slike påstander genererer, snarere enn reflekterer, en mangelfull "offentlig forståelse av vitenskap." Men deres innflytelse og utbredelse forteller oss om noe mer alvorlig: en mangelfull forståelse i de høyere kretser av realitetene ved moderne innovasjon. (Such claims generate, rather than reflect, a deficient “public understanding of science.” But their impact and prevalence tells us of something more serious: a deficient elite understanding of the realities of modern innovation.)

For eksempel er nivået på diskusjoner innen enkelte områder av politikken like lav som den for forskningen. Politikk er mer oppreklamert enn bevisbasert. Faktisk kan noen til og med hevde at det skal være slik, at det er den eneste måten å generere entusiasme og penger fra en uvitende politisk klasse. Det er også områder innen politikken hvor uvitenhet om tidligere politikks suksess eller fiasko for florerer. (…) (For example, in few areas of policy is the level of discussion as low as that around research. Policy is not so much evidence based as hype based. Indeed some might even argue that it should be so—that it is the only way to generate enthusiasm and money from an ignorant political class. It is also an area of policy where ignorance of the success or failure of past policy is rife.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Innovasjonstilstanden. Når de store reformene i offentlig forvaltning debatteres, handler det ofte om at disse skal bidra til effektivisering og forbedring. Kostnadene skal ned og kvaliteten skal opp. Det er noe som ansatte og ledere i det offentlige ikke slipper unna. Det er blitt en tilstand. Slik er det også med begrepet innovasjon. Stat & Styring 01 / 2016.)

(Anm: Syv byråkrati-innovasjoner som aldri kommer. Sammendrag.  Alle som kjenner offentlig sektor fra innsida, vet at det ikke er et sted for endring. Derfor vil også 2016 bli året der man har en drøm som ikke blir til virkelighet. Vi gir deg 7 byråkrati-innovasjoner som heller ikke i år blir en realitet.  Stat & Styring 01 / 2016.)

(Anm: Hva er forvaltningspolitikk? Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. (...) Det administrative apparatet knyttet til domstolene regnes også som en del av statsforvaltningen, men domstolene er faglig helt uavhengige av statsforvaltningen når det gjelder deres dømmende virksomhet. (regjeringen.no 6.12.2014).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

- Hva er forvaltningspolitikk?

Hva er forvaltningspolitikk?
regjeringen.no 06.12.2014
Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker.

Forvaltningspolitikk er et gammelt fenomen, men et relativt nytt som begrep. I Norge kom begrepet i bruk på 1980-tallet. Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. Dette har forvaltningen vært opptatt av i ualminnelige tider. (…)

I Norge deler vi ofte forvaltningen i tre, staten, fylkeskommunene og kommunene. Her vil vi ikke komme inn på kommunene og fylkeskommunene. Nærmere beskrivelse om disse finner du under temaet Kommuner og regioner.

Etter Grunnloven er det i Norge tre statsmakter; Stortinget (den lovgivende og bevilgende makt), Kongen (den utøvende makt) og domstolene (den dømmende makt). Kongen er således etter loven den øverste leder av statsforvaltningen. I praksis vil dette bety regjeringen. Det administrative apparatet knyttet til domstolene regnes også som en del av statsforvaltningen, men domstolene er faglig helt uavhengige av statsforvaltningen når det gjelder deres dømmende virksomhet. (…)

(Anm: Vill i reformkorridorene. Offentlig sektor designes og redesignes i et forrykende tempo. Ikke før har man fått en sentralisering på plass, før det kommer krav om en desentralisering.  Noen sektorer reformeres i retning av generalisering, mens andre spesialiseres. Det hele kalles New Public Management, og modellen er blitt trendy i hele den vestlige verden. Men skal offentlig sektor virkelig hente sin modell fra privat sektor? Nei, sier forsker. (aftenposteninnsikt.no Fra utgave: 2 / februar 2016).)

(Anm: Utvalgt – og helt uavhengig? Offentlige utvalg er ikke bare et faglig forum, men også et styringsredskap som kan «politisere» forskerne. Produktivitetskommisjonen føyer seg inn i rekken av stadig flere forskertunge utvalg som leverer NOU-er spekket med faglige referanser og analyser, skriver artikkelforfatter. Her er kommisjonens leder Jørn Rattsø. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Produktivitetskommisjonen har et viktig oppdrag – men en svak analyse | Henrik Madsen, styreleder, Forskningsrådet, og Arvid Hallén, adm dir, Forskningsrådet. I Produktivitetskommisjonens andre rapport får forskning en nøkkelrolle for omstillingen av Norge. Dette er riktig og viktig, men kommisjonenes forskningspolitiske perspektiv er problematisk, og analysene må nyanseres og suppleres vesentlig hvis rapporten skal kunne brukes til politikkutforming. (aftenposten.no 11.4.2016).)

(Anm: Eric Nævdal forsker ved Frischsenteret. Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere. Vi bør gå det private næringslivet nærmere etter i sømmene. Produktivitetskommisjonen har kommet med sine anbefalinger om hva som er nødvendig for å sikre velferdsstaten. (…) Internasjonale studier tyder på at 60-90 prosent av alle oppkjøp og fusjoner er mislykkede. Jeg har ikke sett gode tall fra Norge, men et konsulentfirma, Mercuri Urval, hevder på sine websider at det er under en tredel som er profitable. (aftenposten.no 19.5.2016).)

(Anm: Juksesyken. Hva hjelper det å undervise fremtidens ledere i etikk når ledere og enere på ulike felt får jukse seg til suksess? Menn jukser mer enn kvinner og tolererer det også i større grad fra andre, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 23.11.2015).)

(Anm: Norske departementer er nær blendahvite. Regjeringen krever at statlige virksomheter speiler mangfoldet i befolkningen blant annet når det gjelder innvandring. Men jo nærmere regjeringen du kommer, jo hvitere er det. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sier arbeidet med å få innvandrere ansatt i departementene ikke har lyktes godt nok. (nrk.no 2.8.2016).)

(Anm: De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på sidelinjen | Hanne Svarstad, mor og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Nei til salg av Norge

Nei til salg av Norge
Leder
dagbladet.no 21.1.2015
Ingebrigt St een Jensen, høylytt aktør både på fotballtribunen og i samfunnsdebatten, vil ha en folkelig mobilisering mot salg av statlige selskaper og eiendommer. Bakgrunnen er at regjeringen har begynt utsalg og nedsalg av flere foretak og aksjeposter, og at det er konkrete planer om langt mer. På lista står bl.a. Statskog, Flytoget, eiendomsselskapet Entra, samferdselsforetaket Mesta, SAS og flere. Statens interesser i havbruksselskapet Cermaq er allerede avtalt solgt til japanske interesser. Et kinesisk selskap har signalisert at det kan tenke seg å kjøpe flytoget. Steen Jensen vil hente fram et gammelt slagordet fra EU-kampen: Nei til salg av Norge. Han tror det er bred og tverrpolitisk motstand mot regjeringens planer. (…)

(Anm: - Dere har ikke fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit (nettavisen.no 20.1.2015).)

(Anm: Kamp om arvesølvet - Regjeringen synes det er for mye statlig eierskap. Nå handler det om Statskog, som mange mener er arvesølvet. (aktuell.no 20.1.2015).)

- Ingebrigt Steen Jensen er en stor, tom tønne
dagbladet.no 21.1.2015
Stabæk-generalens spontanaksjon «Nei til salg av Norge» har vind i seilene. Historiker Jon Hustad er ikke imponert.

MOTANGREP: ingebrigt Steen Jensen har satt i gang en liten folkebevegelse etter et opprop på Facebook der han protesterer mot «salg av Norge». Historiker Jon Hustad rykker ut med støtte til regjeringen, som ønsker å selge unna en rekke statlige bedrifter.

Ingebrigt Steen-Jensen opplever stort engasjement rundt en spontanbevegelse som er mot salg av statlige eiendeler. Mandag skrev han innlegget «Nei til salg av Norge», som siden er omtalt i en rekke medier.

5. februar skal Stortinget behandle regjeringens eierskapsmelding om helt eller delvis salg av en rekke statlige bedrifter.

Flytoget, Ambita (tidl Norsk eiendomsinformasjon), Baneservice, oppdrettselskapet Cermaq (solgt til japanske eiere), eiendomsselskapet Entra Holding, Mesta (tidl. Statens Vegvesen), SAS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veso) er foreslått solgt.

Regjeringen ønsker dessuten å redusere eierskapet ned mot 34 prosent i de børsnoterte selskapene Telenor og Kongsberg Gruppen.

Steen Jensen protesterte mot det han kaller et «salg av Norge» med en facebook-melding. Så begynte snøballen å rulle. (…)

Nedsalg i Statskog settes på vent
aftenposten.no 21.1.2015

Regjeringen åpnet for statlig nedsalg i Statskog, men det vil neppe skje med det første.

Salget som regjeringen har bedt Statskog utrede, dreier seg om 2,3 millioner dekar eller 2,6 prosent av Norges produktive skogareal.

- Det er uaktuelt å selge noen av Statskogs eiendommer før utredningen som selskapet selv jobber med, blir lagt fram 1. mars, sier Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen til NTB. Han mener å kunne berolige Norges Jeger- og Fiskerforbund som på sine nettsider skriver at «regjeringen er i gang med å selge en million mål myr, skog og fjell til private interesser».

- Dette er tatt ut av løse lufta. Det er en forutsetning for utredningen at jakt- og fiskeinteressene ikke skal bli berørt, mener Gundersen. (...)

Leder DN: Dyre trær
dn.no 26.10.2010
Så ble det Statskog som - ikke helt uventet - fikk tilslaget på Orklas skogeiendommer. Statens selskap vant frem i konkurransen med forsikringsselskapet KLP, lokalpatrioter og svenske skogselskaper. Kanskje ikke så rart i og med at Statskog var villig til å betale drøye 1,7 milliarder kroner for Orklas 1,1 millioner dekar. Det kan Orklas storaksjonær Stein Erik Hagen være godt fornøyd med. Kjøpesummen er utvilsomt frisk.

Orkla har knapt tjent penger på driften av skogene de siste årene. Driftsresultat før avskrivninger har vært rundt 14 millioner kroner i året de siste fem årene. Det er et stusslig bidrag når en skal forrente en investering på 1,7 milliarder kroner. (...)

- Jegere vil stoppe salg av statens skoger. (- Norges jeger- og fiskerforbund mener det pågående salget av statlige skogeiendommer er langt mer omfattende enn forutsatt og ber Stortinget si stopp.)

Jegere vil stoppe salg av statens skoger
nrk.no 31.1.2017
Norges jeger- og fiskerforbund mener det pågående salget av statlige skogeiendommer er langt mer omfattende enn forutsatt og ber Stortinget si stopp.

–Vi er halvveis i arronderingssalget i Statskog. I utgangspunktet skulle det bare være snakk om salg av småteiger, men det viser seg at det er et reelt nedsalg av myr, hei og vann som pågår. Dette er selve det norske arvesølvet det er snakk om, sier kommunikasjonssjef Espen Farstad i Jeger- og fiskerforbundet til NTB.

Han mener allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv settes på spill.

– Grunneier har en suveren rett til å avgjøre hvem som kan jakte og fiske på eiendommen. Unntaket er statens grunn, der alle har tilgang. Når offentlige eiendommer selges til private har vi ikke lenger denne garantien. Solgt er solgt, sier Farstad.

Les også: Reagerer på salg av 150.000 dekar (…)

- Rapport om arbejde med patientsikkerhed i Norden. (- Det bør gjennomføres nordiske undersøkelser av ledelsens rolle knyttet til pasientsikkerhetskulturen.)

Register kan stärka patientsäkerheten i Norden
norden.org 20.6.2011
Idag turnerar läkare och annan sjukvårdspersonal runt i Norden trots att de vid upprepade tillfällen har fått anmärkningar för felbehandling och i vissa fall fått sin legitimation indragen. Kontrollen vid anställning är bristfällig och det är ytterst patienten som blir lidande. Nu kan det komma en lösning på problemet: ett elektroniskt register som ger arbetsgivaren viktiga uppgifter vid rekrytering, som tidigt kan blottlägga eventuella problem. Men länderna måste vara överens och förväntningarna är stora på de nordiska hälsoministrarna. (...)

(Anm: Nordisk rapport. Peker på ledelsens rolle i pasientsikkerhetskulturen. Det bør gjennomføres nordiske undersøkelser av ledelsens rolle knyttet til pasientsikkerhetskulturen. Dette er blant anbefalingene i en nylig publisert rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nordisk ministerråd. (…) Nå foreligger publikasjonen «En rapport om patientsikkerhed: Tre bidrag til styrkelsen af patientsikkerhed». Fra Kunnskapssenteret deltok avdelingsdirektør Anne Karin Lindahl og seksjonsleder Øystein Flesland, nå Helsedirektoratet. (kunnskapssenteret.no 5.4.2016).)

(Anm: Rapport om arbejde med patientsikkerhed i Norden. De tre arbejdsgrupper har fokuseret på obstetriske patientsikkerhedsindikatorer, struktureret journalgranskning og patientsikkerhedskulturmåling.  (stps.dk 17.3.2016).)

(Anm: Nye nasjonale tall om pasientsikkerhet. (…) Hos rundt 14 prosent av pasienter innlagt ved norske sykehus i 2014 oppsto minst én pasientskade som medførte behov for tiltak, forlenget sykehusopphold eller ga alvorligere konsekvenser. Det viser pasientjournalundersøkelser ved hjelp av metoden Global Trigger Tool (GTT) gjennomført i norske sykehus i 2014. Rapporten kan lastes ned i margen til høyre. (pasientsikkerhetsprogrammet.no 9.2.2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

(Anm: Foreslår fem strategier for økt pasientsikkerhet (fhi.no 10.3.2016).)

(Anm: Editorial Patient safety is not a luxury. Lancet 2016;387(10024) (19 March 2016).)

(Anm: Vil ha bedre måling av effekter i helsevesenet. Man kan faktisk måle effektene av reformer og organisatoriske endringer bedre enn man ofte gjør i dag. Men man må ville det.  Hvordan måler man effektene av et tiltak? Det kan virke som det ikke alltid er utfallet som er det viktigste når en stor endring skal hamres igjennom. I hvert fall er vi ikke flinke nok til å måle slike effekter. (dagensperspektiv.no 22.1.2016).

- De fleste offentlige etater holder ikke styr på forskning de selv igangsetter og administrerer, ifølge granskning

Most government departments do not keep track of research they commission, inquiry finds. ( De fleste offentlige etater holder ikke styr på forskning de selv igangsetter og administrerer, ifølge granskning)
BMJ 2016;353:i3127 (Published 02 June 2016)
En dommer som ledet granskningen har bedt om tøffere regler for å stoppe politisk manipulering av regjeringens oppdragsforskning. (A judge led inquiry has called for tougher rules to stop political manipulation of government commissioned research.)

Granskningen fant at forskningsbasert kunnskap om matutdeløing, innvandring, valg av allmennpraktikere, og narkotikapolitikk var blant de saker hvor resultater ble "holdt tilbake når funnene var politisk vanskelige." (The inquiry found that research evidence on food banks, immigration, choice of GP, and drugs policy were among cases where results were “held back when the findings were politically awkward.”)

Tidligere dommer, Stephen Sedley, undersøkte utsatt offentliggjøring av regjeringens oppdragsforskning i en rapport publisert den 2. juni.1 (Former Lord Justice of Appeal, Stephen Sedley, investigated the delayed publication of government commissioned research for a report published on 2 June.1)

Han sa at konflikten med nåværende eller forestående politiske initiativ var "ikke en akseptabel grunn" for statsråder til å forsinke eller holde tilbake publisering av ekstern forskning. (...) (He said that conflict with current or impending policy initiatives was “not an acceptable reason” for ministers to delay or withhold publication of external research.)

(Anm: SKL – vården ska bidra till klinisk forskning. Det ska ingå i vårdpersonalens uppdrag att bidra till klinisk forskning i hälso- och sjukvården. Det är kontentan i ett nytt förslag från SKL om hur sjukvården ska arbeta med klinisk forskning framöver. Sveriges kommuner och landsting, SKL, vill tydliggöra landstingens uppgift att bedriva klinisk forksning. I ett nytt förslag slår man fast att det ingår i vårdpersonalens uppdrag att bidra till att så sker. (lakemedelsvarlden.se 2.2.2016).)

(Anm: Offentlige ansatte mener private kan drive mer effektivt. Ny undersøkelse viser at et flertall av de arbeidstakerne som har svart, også de som selv jobber i offentlig sektor, mener at sykehus og andre viktige tjenester drives mer effektivt av private. Hvordan opplever arbeidstagere offentlig sektors produktivitet? I en ny undersøkelse fra TNS Gallup og HR Norge svarer et stort flertall av de ansatte både i offentlig sektor (80 %) og privat sektor (86 %) at de mener at deres egen organisasjon er ganske eller svært produktiv, men begge grupper mener at private er mye mer produktive enn offentlig sektor når det kommer til å drive et utvalg viktige samfunnsfunksjoner. (dagensperspektiv.no 4.2.2016).)

(Anm: Start med det offentlige. Danmarks erfaring er at det er mye å hente på økt produktivitet i offentlig sektor. Der råder politikerne selv over virkemidlene. Behovet for å effektivisere offentlig sektor er blitt ytterligere aktualisert av synkende petroleumsinntekter, økt innvandring og et tilhørende press på offentlige budsjetter, skriver artikkelforfatterne. Her er Dong Energys gasskraftverk i Danmark til venstre. (dn.no 14.2.2016).)

- På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (- Transparency International ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Rådata fra forskningen utført av legemiddelfirmaer var bare offentlig tilgjengelig i noen få land.)

Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry (Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien)
BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016)
Korrupsjonen florerer innen den globale legemiddelindustrien og myndigheter må gjøre mer for å takle dette, ifølge en rapport fra Transparency International, en global antikorrupsjon aksjonsgruppe.1 (Corruption is rife in the global pharmaceutical sector and governments need to do more to tackle it, a report from Transparency International, a global anti-corruption action group, has said.1)

På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (As of the beginning of 2016, one in 10 corruption investigations in the US has involved pharmaceutical companies, the report said—which is far higher than the number of cases that involve the banking sector.)

Rapporten viste også at nesten halvparten av korrupsjonssaker etterforsket i helsesektoren var relatert til salg og markedsføring; at standarder for god produksjonspraksis var utsatt for bestikkelser og korrupsjon på grunn av mangel på håndheving av reguleringer; at mange land hadde få sikringstiltak for å hindre at livsviktige legemidler forsvinner i løpet av distribusjonsprosessen; og at rådata fra forskningen utført av legemiddelfirmaer bare var offentlig tilgjengelig i noen få land. (The report also showed that nearly half of corruption cases investigated in the health sector related to sales and marketing; that good manufacturing practice standards were vulnerable to bribery and corruption because of a lack of enforced regulation; that many countries had few safeguards to prevent vital medicines disappearing during the distribution process; and that raw data from research by pharmaceutical companies were publicly available in only a few countries.)

Sophie Peresson, direktør for Pharmaceuticals and Healthcare Programme ved Transparency International, sa at effektene av korrupsjon i legemiddelsektoren "kan bokstavelig talt være et spørsmål om liv og død." (…) ( Sophie Peresson, director of the Pharmaceuticals and Healthcare Programme at Transparency International, said that the effects of corruption in the pharmaceutical sector “can literally be a matter of life and death.”)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

- Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (- Forudindtaget afrapportering af klinisk forskning kan resultere i, at man overvurderer de gavnlige virkninger og undertrykker de skadelige virkninger af behandlinger,« skriver Kay Dickersin blandt andet i artiklen.)

Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker
videnskab.dk 14.3.2016
Forskere pynter alt for ofte på deres resultater, når de publicerer kliniske forsøg betalt af det offentlige, viser ny dansk undersøgelse. Dermed kan lægemidler og behandlingsmetoder se mere effektive ud, end de reelt er.

Forskere på statens lønningsliste har ikke åbenlyse økonomiske interesser i nye lægemidler og behandlingsmetoder. Alligevel får de ofte resultaterne af deres forsøg på mennesker til at fremstå mere positive og markante, end de egentlig er, viser en ny dansk undersøgelse.

»Når forskning er baseret på offentlige midler, er det vigtigt, at det genererer troværdig viden, som kommer det offentlige til gode efterfølgende. Men vores undersøgelse viser, at selv industri-uafhængige forskere ofte publicerer deres forsøg på en måde, så resultaterne fremstår mere positive, end de reelt er,« siger ph.d. Louise Berendt og fortsætter:

»Konsekvensen er, at læger og patienter kan komme til at vælge forkerte behandlinger, fordi den base af evidens, de baserer deres beslutninger på, ikke er korrekt.«

Forskere håndplukker data
(...) Forskere kan for eksempel finde på at håndplukke de data, de bedst kan bruge til at opnå et positivt resultat og udelade andre data, at lave om på deres målemetoder eller ændre deres hypoteser, når deres forsøg skal publiceres.

Det kaldes publikationsbias. Publikationsbias kan i værste fald føre til unødvendige lidelser og dødsfald, fordi det skævvrider det vidensgrundlag, læger skal bygge deres behandlinger på,  skriver professor og direktør for det amerikanske Cochrane Center Kay Dickersin i artiklen ‘Recognising, investigating and dealing with incomplete and biased reporting of clinical research: from Francis Bacon to the World Health Organisation’:

»Indenfor klinisk forskning har ukomplet og forudindtaget afrapportering resulteret i patienters lidelse og ufornødne død. Hvis man læner sig op af ufuldstændig evidens, kan det føre til upræcise konklusioner og ukorrekte beslutninger om en behandlings effekt. Forudindtaget afrapportering af klinisk forskning kan resultere i, at man overvurderer de gavnlige virkninger og undertrykker de skadelige virkninger af behandlinger,« skriver Kay Dickersin blandt andet i artiklen. (...)

(Anm: Studie: Offentlige forskere pynter på sannheten. En ny, dansk undersøkelse hevder legemidler og behandlingsmetoder kan se mer effektive ut enn de egentlig er. Til tross for at forskere som finansieres med statlige midler ikke har åpenbare økonomiske interesser i nye legemidler og behandlingsmetoder, får de ofte mer positive resultater i menneskestudier enn det som er reelt. Det viser en ny, dansk studie publisert i BioMed Central og omtalt av nettstedet Videnskab.dk.  (…) Berendt konkluderer med at det i 61 av forsøkene er problemer med troverdigheten. Et eksempel kan være at forskere håndplukker eller utelater data, skriver nettstedet. (dn.no 14.3.2016).)

(Anm: Agenter uten effekt. Sammendrag. Norge har fått tre nye direktorater i løpet av ett år. Ny forskning viser imidlertid få gode virkninger av opprettelsen av direktorater og andre typer underliggende etater. Stat & Styring01 / 2016.)

(Anm: From protocol to published report: a study of consistency in the reporting of academic drug trials. Trials. 2016 Feb 19;17(1):100.)

(Anm: Margaret McCartney: Regulation doesn’t guarantee safety. (…) We should have sociologists, anthropologists, and psychologists working with healthcare professionals and patients to assess the real life evidence about what could make the NHS safer and about what doesn’t work. Staffing, appointment length, technology, relationships—we should test, share, and be open about what makes the NHS safer and what does harm. We need fast and robust investigation and the means to remove the rare but harmful individuals who do unthinking damage. BMJ 2016;352:i96 (Published 18 January 2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

- Politikerne gir fra seg kontroll over lovverk og store verdier. (- Demokratisk underskudd.) (- De profesjonelle, de mange og fragmenterte frontlinjeaktørene, har stor autonomi til selv å definere hva som skal gjøres.)

Politikerne gir fra seg kontroll over lovverk og store verdier
Noralv Veggeland. Professor i offentlig politikk, Høyskolen i Lillehammer.
aftenposten.no 17.2.2016
Storting og regjering overlater til byråkrater, Høyesterett og profesjonelle foretaksstyrer å avgjøre hvem i velferdsstaten som skal ha hva og hvor mye. Rundt 30–35 prosent av alle lovvedtak i Norge besluttes ikke i Stortinget, viser nye beregninger gjengitt på NRK. Prosenten kan være høyere. De fire instansene som står for disse utenomparlamentariske lovvedtakene er

1) EU-lovgivning vi får gjennom EØS-avtalen, kalt lover, forordninger, direktiver og vedtak. g disse er ikke besluttet i noe representativt folkevalgt organ,

2) Andre internasjonale avtaler og konvensjoner hvor Norge er forpliktende deltager, slik som aktuelle flyktningekonvensjoner og menneskerettigheter,

3) Høyesterett med sine fortolkninger av gjeldende lovgivning som blir til vedtak på stadig flere lovområder, dvs. norsk levning blir endret. Ja, selve Grunnloven fortolkes og blir i praksis endret, viser forskning.

4) Dessuten fristilles offentlige armlengdes foretak slik som de regionale helseforetakene, Statkraft, Statoil, Norske Skog, Telenor og mange andre – og våre folkevalgte mister styringsmuligheten. (…)

 I mange tilfeller bestemmer velferdsstatens byråkrater, Høyesterett og fristilte profesjonelle foretaksstyrer, eller det vi også kan kalle frontlinjeaktører. De bestemmer lover og reguleringer om hvem som skal ha hva og hvor mye, og når nok er nok. (…)

Demokratisk underskudd
Problemet med demokratiske underskudd har også relevans med hensyn til utviklingen av velferdsstaten, hvor både profesjonelt og administrativt skjønn har vokst. De utenomparlamentariske frontlinjeaktørene utøver nå et betydelig skjønn. Dette medfører at de fordeler goder og byrder med store konsekvenser for den enkelte uten medvirkning fra dem det gjelder eller deres representanter. Slik fungerer reguleringsstaten som Majone beskriver.

De profesjonelle, de mange og fragmenterte frontlinjeaktørene, har stor autonomi til selv å definere hva som skal gjøres. Hvem har gitt dem rett til å handle og beslutte lovgivning, og hvordan kan en vite at det er riktige verdier og gyldig kunnskap som anvendes? Paradoksalt nok er det regjeringens politikk og stortingsvedtak som har skapt den bratte stien mot utenomparlamentarisk lovgivning og demokratisk underskudd i Norge. De har mistet troen på seg selv. Når den ekspertbaserte lovgivningen blir den dominerende på alle områder, har vi med stien mot den nye markedsliberale reguleringsstaten å gjøre. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Meldingen er krystallklar: Vi har sovet i timen, Norge kan stå foran en periode med redusert levestandard og store offentlige underskudd, det er vår skyld og det må ryddes opp raskt.

Rattsø-utvalgets rapport 11. februar i år er en rett høyre i ansiktet på Regjeringen: Norge har ikke lenger råd til å finansiere middelmådighet og snillisme.
Innleggsforfatter er administrerende direktør i revisjons- og rådgivningsselskapet BDO.
aftenposten.no 15.3.2016
Rattsø-utvalgets rapport bør være en vekker for oss alle.

Rattsø-utvalgets rapport 11. februar i år er en rett høyre i ansiktet på Regjeringen, ledende stortingspolitikere og ledere i privat og offentlig sektor.

Meldingen er krystallklar: Vi har sovet i timen, Norge kan stå foran en periode med redusert levestandard og store offentlige underskudd, det er vår skyld og det må ryddes opp raskt. (…)

Oljeinntektene er i stor grad brukt til å utvide offentlig administrasjon og velferdsordninger. Hver tredje sysselsatt er nå i offentlig sektor, og offentlige utgifter utgjør mer enn 50 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- OLJEVIRKSOMHET I BARENTSHAVET SØRØST. Oljemyndighetenes Excel-feil ble ikke oppdaget: Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder. Opererte med dobbelt så store tall. Kan vise seg å være ulønnsomt. (- Utredningen ble undertegnet av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe.)

(Anm: OLJEVIRKSOMHET I BARENTSHAVET SØRØST. Oljemyndighetenes Excel-feil ble ikke oppdaget: Stortinget åpnet Barentshavet sørøst med regnefeil på over 100 milliarder. Opererte med dobbelt så store tall. Kan vise seg å være ulønnsomt. (…) Disse tallene ble det laget søyler av som ble presentert i konsekvensutredningen. Utredningen ble undertegnet av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe. Nå kan det vise seg at det aktuelle scenariet ville gitt en negativ nåverdi, fremfor en positiv bruttoinntekt på nær 270 milliarder kroner. Bakgrunn: Denne gigantsøknaden er større enn Sverdrup-planene. Slik sikret Statoil seg sine nye områder i nord. (…) Disse tallene ble det laget søyler av som ble presentert i konsekvensutredningen. Utredningen ble undertegnet av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe. Nå kan det vise seg at det aktuelle scenariet ville gitt en negativ nåverdi, fremfor en positiv bruttoinntekt på nær 270 milliarder kroner. (tu.no 8.9.2017).)

- Direktoratet hevder imidlertid at regnefeilen ikke har noen konsekvens for verdiberegningene av ressursene nede i det sørøstlige Barentshavet.

(Anm: Oljeboring i Barentshavet. Milliard-regnefeil da anslag om oljeinntekter ble lagt fram: - Hele debatten er bygget på et falsum. Frederic Hauge refser Ola Borten Moe. Den tidligere olje- og energiministeren mener at Oljedirektoratets regnefeil ikke var utslagsgivende for åpningen av Barentshavet sørøst. (…) Innrømmer feil Det førte til et anslag om enorme inntekter i et år der inntektene egentlig skulle ha vært ikke-eksisterende. Feilen erkjennes av Oljedirektoratet. Direktoratet hevder imidlertid at regnefeilen ikke har noen konsekvens for verdiberegningene av ressursene nede i det sørøstlige Barentshavet. (dagbladet.no 8.9.2017).)

- Statsstøtte til Sps oljetopp. – Det er oppsiktsvekkende at en tidligere oljeminister fyller lommene med penger fra en ordning han har administrert selv, sier MDGs Rasmus Hansson. (- Mannen som er gjenstand for kritikken er Sps nestleder Ola Borten Moe, og ordningen det siktes til er statens leterefusjonsordning ved leting etter olje og gass.)

(Anm: Statsstøtte til Sps oljetopp. – Det er oppsiktsvekkende at en tidligere oljeminister fyller lommene med penger fra en ordning han har administrert selv, sier MDGs Rasmus Hansson. – Dette er oppsiktsvekkende også fordi han er den heteste kandidaten til å bli ny oljeminister, fortsetter Hansson. Mannen som er gjenstand for kritikken er Sps nestleder Ola Borten Moe, og ordningen det siktes til er statens leterefusjonsordning ved leting etter olje og gass. Les også: Full splid om oljesubsidier i Ap Moe bekrefter. Fra 2011 til 2013 var Borten Moe olje- og energiminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. I 2015 startet Borten Moe oljeselskapet OKEA sammen med tre andre gründere, samtidig som han fortsatte som nestleder i Sp. Siden har OKEA blant annet kjøpt 30 prosent av oljefeltet Grevling i Nordsjøen. Ifølge MDGs gjennomgang av OKEAs årsregnskap for 2016, kunne oljeselskapet da «hente ut» 4,75 millioner kroner gjennom refusjonsordningen. Borten Moe bekrefter overfor Dagsavisen at OKEA benytter seg av leterefusjonsordningen. – Grevling er et funn vi er operatør på med mål om å finne en lønnsom utbyggingsløsning. Fram til vi har demonstrert at Grevling er et lønnsomt prosjekt, vil arbeidet der være en del av leterefusjonsordningen, skriver han i en epost. Ifølge Borten Moe fikk OKEA refundert 3,74 millioner kroner i fjor. Det tilsvarer om lag 78 prosent av beløpet MDG viser til, noe som er i tråd med andelen staten kan refundere ved leteboring. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Dagens ordning er som å gi bort penger. Forvandlingen til North Energy skaper debatt rundt leterefusjonen på norsk sokkel. (- Refusjonsordningen innebærer i kort trekk at oljeselskapene som går med underskudd kan få refundert 78 prosent av sine leteutgifter over skatten, tilsvarende selskapenes marginalskattesats. Ordningen er omdiskutert, og under Arendalsuka tidligere i august tok blant andre Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen til orde for å revurdere statens risiko i letefasen.)

(Anm: – Dagens ordning er som å gi bort penger. Forvandlingen til North Energy skaper debatt rundt leterefusjonen på norsk sokkel. Politikere etterlyser endringer, mens selskapets toppsjef forsvarer ordningen. TIL DEBATT: Selskapene som driver med oljeleting på norsk sokkel har i over ti år kunnet få refundert letekostnader, en ordning flere nå vil til livs. Bildet er et illustrasjonsfoto fra Nordsjøen. – Dette er et så godt eksempel man kan få på hvor håpløs refusjonsordningen, og hvorfor det er behov for å endre den, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til E24. I forrige uke skrev E24 om skjebnen til North Energy – selskapet som skulle bli et nordnorsk oljeeventyr, men endte opp som et investeringsselskap med hovedkontor i Oslo. Forretningsmessig fremstår transformasjonen av North Energy som en suksesshistorie, men politisk spiller den inn i den pågående debatten om statlig refusjon av letekostnader for petroleumsselskapene. Refusjonsordningen innebærer i kort trekk at oljeselskapene som går med underskudd kan få refundert 78 prosent av sine leteutgifter over skatten, tilsvarende selskapenes marginalskattesats. Ordningen er omdiskutert, og under Arendalsuka tidligere i august tok blant andre Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen til orde for å revurdere statens risiko i letefasen. (e24.no 28.8.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Mange er gode nok til å sitte i Høyesterett. Men vi har ulike syn på samfunnsspørsmål av potensiell betydning for virksomheten som dommer.

Høyesteretts fremste.
dn.no 5.2.2016
Det er tid for en debatt om politisk innslag ved dommerutnevnelser. Den kan starte nå, ved utnevnelsen av høyesterettsjustitiarius. (…)

Regjeringen skal utnevne ny bærer av en av Norges flotteste titler – høyesterettsjusti­tiarius. (…) Mange er gode nok til å sitte i Høyesterett. Men vi har ulike syn på samfunnsspørsmål av potensiell betydning for virksomheten som dommer. (…)

Både domspremisser, tidsskriftartikler med videre viser at flere søkere har markerte, men til dels ulike syn på forholdet mellom rett og politikk. Noen av synspunktene kan nok betegnes som «aktivistiske». (…)

I det minste må regjeringen ta standpunkt til om den, gjennom utnevnelsen, vil støtte en bestemt retning i Høyesteretts utvikling eller snarere velge en søker som synes å stå midt i dommerkollegiet. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommerdødsfall skaper politisk klinsj i USA. Den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia døde lørdag morgen, 79 år gammel. Hans bortgang ser ut til å utløse et politisk basketak i USA. Til nå har de konservative hatt flertall i USAs øverste domstol med fem mot fire dommere. (…) Dermed vil dødsfallet kunne utløse en politisk dragkamp hvor begge de styrende partiene i amerikansk politikk vil forsøke å få flertallet av de ni høyesterettsdommerne over på sin side. (nrk.no 14.2.2016).)

- Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv.

Viljen til å skape lov og Grunnlov
Anne Robberstad
Lov og Rett 01 / 2016
Sammendrag. Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv. Også andre avvik fra vanlig metode påpekes. Påstandene belyses ved et knippe eksempler fra prosessretten som omhandler adgangen til partshjelp, begrunnelse av ankenektelse, bevisavskjæring, adgangen til fastsettelsesdom og sivil ankerett. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og prosessuelle sider ved Rt. 2015 s. 93 (Maria) behandles mest inngående. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning (- Vi bør ha sosiologer, antropologer og psykologer som arbeider med helsepersonell og pasienter for å vurdere det virkelige liv bevis om hva som kunne gjøre NHS tryggere og om hva som ikke fungerer.) (- SKL – vården ska bidra till klinisk forskning.)

Helsevesenet bruker ikke ny forskning
forskning.no 2.1.2016 (En artikkel fra Norges forskningsråd.)
Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter.

Behandling på sviktende faglig grunnlag og langsom implementering av kunnskap basert på nye forskningsresultater er et større problem enn unyttig forskning.

Det kom fram da Forskningsrådet nylig inviterte til seminar om klinisk forskning. (…)

– På enkelte områder tilbys pasienter behandling basert på utdatert eller mangelfull kunnskap, sier Tjomsland. (…)

Etterlyser en prioriteringsdebatt
(…) Tjomsland understreker at hovedpoenget er at helsevesenets tjenester kommer pasienten til gode og at pasientene blir behandlet på bakgrunn av kunnskap. (…)

– Tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap
Tjomsland mener det er et større problem i helsevesenet at ny forskning ikke blir tatt i bruk enn at det skulle finnes et og annet unyttig forskningsprosjekt.

– Forskningen er ofte nyttig, men det hjelper lite hvis den ikke blir tatt i bruk. Det vi mangler i norsk helsevesen nå er forskning på hvordan ny viten kan tas i bruk på en effektiv måte. Det tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap, sier Tjomsland.

Utfordringen er blant annet at mange aktører er involvert og det er et felles ansvar å ta i bruk ny kunnskap i helsevesenet.

– Helsedirektoratet har ansvar for å publisere retningslinjer, men det er ingen automatikk i at leger og annet helsepersonell endrer praksis når det kommer nye retningslinjer. Det er ingen enkle svar på hvordan ny kunnskap skal tas i bruk og vi vet lite om det, derfor er det et område det bør forskes mer på, sier Tjomsland. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Kommunene må lovpålegges forskning. Flere arbeidsgrupper i HelseOmsorg21 mener forskning må bli en pålagt oppgave for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

(Anm: – Kommunene må lovpålegges forskning. Flere arbeidsgrupper i HelseOmsorg21 mener forskning må bli en pålagt oppgave for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. OSLO/FELIX KONFERANSESENTER: Kommunene har i dag et medvirkningsansvar, men ikke finansieringsansvar, for forskning. Det står i kontrast til helseforetakene, som har et lovpålagt «sørge for»-ansvar. Arbeidsgruppen som har ansvar for kommunesektoren i arbeidet med å utvikle en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgsfeltet, mener kommunenes ansvar bør likestilles med helseforetakenes. – Vi mener asymmetrien i omfanget av forskning som drives i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med kommunehelsetjenesten, blant annet kan knyttes til at forskning for spesialisthelsetjenesten er en lovpålagt oppgave, sier Jon Magnussen, professor ved NTNU og leder av Kommunesektor-arbeidsgruppen i HelseOmsorg21. (dagensmedisin.no 9.1.2014).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Vil ha bedre måling av effekter i helsevesenet. Man kan faktisk måle effektene av reformer og organisatoriske endringer bedre enn man ofte gjør i dag. Men man må ville det.  Hvordan måler man effektene av et tiltak? Det kan virke som det ikke alltid er utfallet som er det viktigste når en stor endring skal hamres igjennom. I hvert fall er vi ikke flinke nok til å måle slike effekter. (dagensperspektiv.no 22.1.2016).

(Anm: SKL – vården ska bidra till klinisk forskning. Det ska ingå i vårdpersonalens uppdrag att bidra till klinisk forskning i hälso- och sjukvården. Det är kontentan i ett nytt förslag från SKL om hur sjukvården ska arbeta med klinisk forskning framöver. Sveriges kommuner och landsting, SKL, vill tydliggöra landstingens uppgift att bedriva klinisk forksning. I ett nytt förslag slår man fast att det ingår i vårdpersonalens uppdrag att bidra till att så sker. (lakemedelsvarlden.se 2.2.2016).)

(Anm: Kritisk til ny forskning: – Helt trygt å fullamme i seks måneder. Nasjonalt kompetansesenter for amming oppfordrer fortsatt mødre å fullamme barnet sitt de første seks månedene. (…) Forsker ved Haukeland universitetssykehus, Anne-Lise Bjørke Monsen, har i en ny studie kommet fram til at spedbarn som mangler vitaminer og mineraler, blant annet B12, har en forsinket motorisk utvikling. Hun mener det henger sammen med at barnet kun ammes de første seks månedene, og mener barnet også bør få annen mat fra det er fire måneder. (tv2.no 15.2.2016).)

(Anm: Ammedebatten på riktig spor | Per Brandtzæg professor, Avdeling for patologi, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. (…) Matallergi har øket i den industrialiserte verden. Særlig gjelder dette for proteiner (allergener) i peanøtter, som kan utløse sjokk og i de alvorligste tilfeller dødsfall. Derfor blir vi ikke lenger servert peanøtter på flyreiser. Jeg kontaktet lederen for Helsedirektoratets arbeidsutvalg for et par år siden og fremhevet at ny forskning tydet på at perioden 4–6 måneder er viktig for utvikling av «oral toleranse», det vi si at immunsystemet spesielt i denne perioden lar seg trene opp til å tåle matproteiner som tilføres tarmen, men nå går direktoratet inn for seks måneders fullamming. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Lederartikkel. Behov for lovregulering for å avsløre og stoppe medisinsk svindel. Det er stadig vanskeligere å ignorere behovet for et offentlig rettslig organ for uredelig forskning. (…) Det synes imidlertid rimelig å si at Storbritannia aldri har tatt problemet på alvor. (Editorials. Statutory regulation needed to expose and stop medical fraud. It’s increasingly hard to ignore the need for a statutory body for research misconduct. (…) It seems fair to say, however, that Britain has never taken the problem seriously.) (BMJ 2016;352:i293 (Published 02 February 2016).)

(Anm:  Editorials. Richard Smith, chair of the board of trustees. Statutory regulation needed to expose and stop medical fraud. (…) Something is rotten in the state of British medicine and has been for a long time. Statutory regulation is needed. BMJ 2016;352:i293 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Editor's Choice. Notes on three scandals. BMJ 2016;352:i674 (Published 04 February 2016).)

(Anm: Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING). Programmets mål er å styrke klinisk forskning ved å støtte større kliniske nasjonale og internasjonale studier. Programmet skal også understøtte nasjonale behov og prioriteringer ved særskilt kompetanseoppbygging. (forskningsrådet (2.1.2016)).)

- Langvarig bruk av psykofarmaka. (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.)

Lisa Cosgrove PhD. Long term use of psychiatric drugs. (Langvarig bruk av psykofarmaka.)
BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015)
Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka. (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.)

Mens man debatterer viktige spørsmål om hvorvidt langvarig bruk av psykofarmaka kan gjøre mer skade enn nytte,1må vi huske at resultatene fra langvarige statlige finansierte studier på psykiatriske legemidler ofte er blitt rapportert på en måte som beskytter psykiatriens lauginteresser, snarere enn å være i samsvar med bestemmelser om god forskning. Her er to kortfattede eksempler på korrupsjon.2(While debating the important question of whether long term psychiatric drugs cause more harm than good,1 we must remember that results from longer term government funded studies of psychiatric drugs have often been reported in a manner that protects psychiatry’s guild interests, rather than being consistent with the dictates of good science. Here are two brief examples of this corruption.2)

For det første viste ifølge forskerne TADS-studien på deprimerte ungdommer, en studie finansiert av National Institute of Mental Health (NIMH) finansiert, som hjalp å blåse nytt liv i forskrivningen av fluoksetin (Prozac) blant unge pasienter, at det var "ingen forskjell mellom gruppene i forekomst av suicidale hendelser" etter 36 uker.3Men en nøye gjennomgang av figur 1 i en rapport fra 2009 viser at 17 av de 18 ungdommene forsøkte å begå selvmord i løpet av de 36 ukene de var på fluoksetin på dette tidspunktet.4(Firstly, in the TADS study of depressed adolescents, a National Institute of Mental Health (NIMD) funded trial that helped resurrect the prescribing of fluoxetine in paediatric patients, the researchers reported “no differences between groups in rates of suicidal events” at the end of 36 weeks.3 But careful perusal of figure 1 in a 2009 report shows that 17 of the 18 young people who attempted suicide during the 36 weeks were on fluoxetine at the time.4)

For det andre viste den NIH finansierte STAR * D-studien, som ble utropt som den "største og lengste studien noensinne gjort for å evaluere depresjonsbehandling," at forskerne aldri tydelig rapporterte hvor mange pasienter som var i bedring (remisjon) og ikke hadde tilbakefall i løpet av ett års vedlikeholdsfase. Dataene som ble presentert antydet at 35-40 % av de 4 041 studiepasientene havnet i denne beste resultstatkatogerien.5Men en uavhengig forsker, som brukte en Freedom of Information forespørsel å få tilgang til protokollen og andre studiedata, fastslo at kun 108 pasienter (3 % ) i forsøket fremdeles var i remisjon (bedring) på slutten av året.6 7(Secondly, in the NIMH funded STAR*D study, which was touted as the “largest and longest study ever done to evaluate depression treatment,” the researchers never clearly reported how many patients remitted and did not relapse during the one year maintenance phase. The data presented suggested that 35-40% of the 4041 study patients fell into this best outcomes category.5 However, an independent researcher who used a Freedom of Information request to access the protocol and other study data determined that only 108 patients (3%) were still in remission and in the trial at the end of one year.6 7)

Mange eksempler på korrupsjon kan redegjøres for i detalj, og det er lett å se hvorfor dette forringer enhver sosial- eller vitenskapelig diskusjon om langsiktig nytte av psykofarmaka. (…) ( Many examples of corruption can be detailed, and it is easy to see why this impairs any societal—or scientific—discussion about the longer term merits of psychiatric drugs.)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne. (- Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene.)

Tenke høyt og tvile
Knut Olav Åmås
aftenposten.no 20.12.2015
På sitt beste er norsk offentlighet strålende journalistikk om viktige fenomener og utviklingstendenser, lærerike diskusjoner i sosiale medier og vital samfunnsdebatt i hundrevis av etablerte medier.

Men det finnes mørkere sider. Du gjenkjenner kanskje blant annet dette fenomenet: De forutsigbare pingpong-debattene der du vet nøyaktig hvem som kommer til å si hva. De bastante holdningene og skråsikkerheten. Tankene som alt er ferdig tenkt ut. (…)

Andre sfærer
En fri offentlighet er nemlig det fremste redskap vi har for å løse samfunnsproblemer rasjonelt. Men rasjonaliteten i offentligheten blir mindre hvis det ikke også er stor takhøyde for tvil og usikkerhet der.

Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. For eksempel i de hundrevis av små offentlighetene med foredrag og debatter som foregår rundt omkring i hele landet hver eneste dag, i direkte møter mellom mennesker. (…)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av om offentlige tiltak utredes på en tilfredsstillende måte. Dokument 3:10 (2012-2013) (riksrevisjonen.no 11.6.2013).)

(Anm: Økt skatt er ikke nok - Dagens politikk vil gi enorme budsjettunderskudd i framtiden. Vi må legge om kursen. (nrk.no 25.8.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Staten pøser ut til norske pensjonister. På åtte år har statens utgifter til alderspensjon nær doblet seg. (…) I 2014 fikk norske alderspensjonister utbetalt omlag 180 milliarder kroner. Det er 98 prosent mer enn i 2006, ifølge SSB. Andre utbetalinger fra staten økte til sammenligning med 40 prosent i den samme perioden. (abcnyheter.no 21.8.2015).)

(Anm: Dropper millionsøksmål mot staten. Sarpsborg kommune går ikke til sak mot staten for å få tilbake 18 millioner som kommunen mener private barnehager urettmessig har fått. Risikoen blir for stor, mener rådmannen. (kommunal-rapport.no 25.8.2015).)

- Boligpolitikken bidrar til skyhøye priser og mer sosial ulikhet. (- Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet.) (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

De blir stadig mer velstående
na24.no 28.6.2013
Denne aldresgruppen øker inntekten med rakettfart.

Eldre over 65 år har hatt en prosentvis inntektsvekst langt over gjennomsnittet i befolkningen fra 2001 til 2011.

Inntektsveksten var 51 prosent mens den for befolkningen generelt var 32,5 prosent, skriver Vårt Land, ifølge NTB.

Ifølge avisen hadde nordmenn over 60 år drøyt 2,8 millioner kroner i formue i 2011. Antallet minstepensjonister falt med hele 46.900 i tiårsperioden.

– Det er en myte at eldre som gruppe har dårlig råd, sier professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole til avisen.

Ifølge Grytten, som er professor i økonomisk historie, kan inntektsfesten forklares med at mange kjøpte boliger på 1970-tallet til en billig penge.

– Siden da har det vært veldig gunstige avskrivningsregler på boliger, slik at lovverket har gitt skattefordeler til dem som eier boliger, sier Grytten.

Han peker også på at inflasjonsøkningen «spiste opp» renten.

– I tillegg har eldre vært med på en vanvittig økning i boligprisene, sier han. (NTB)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

(Anm: Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

- Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo.

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den. (- Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.) (- I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år. (- Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen. I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner.)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

- Kommunale boliger. Slik kjøper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi.

(Anm: Kommunale boliger. Slik kjøper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi. På én uke økte prisen på en leilighet med over 1,1 millioner kroner. (…) Oslo kommune velger å ikke selv kjøpe leiligheter med oppussingsbehov. (…) - Prisstigningen gjenspeiler oppussing. - Siden leilighetene ikke er omsatt i det åpne markedet er det vanskelig å vite om dette er snakk om markedspris. Mønsteret i salgene ser ut til å være kjøp langt over takst, og i løpet av kort tid overføring til Oslo kommune med solid prisøkning. (…) I 2016 kjøpte kommunen 129 leiligheter. - Hvordan kan byens innbyggere være trygg på at skattepengene her brukes på best mulig måte? (nettavisen.no 20.9.2017).)

- Kommunale boliger. Oslo kommune kjøpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk.

(Anm: Kommunale boliger. Oslo kommune kjøpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk. - Ideelt, sier kommunen. - 2-3 ganger så dyrt som vanlig, sier eiendomsmegler. Mens byrådet jobber iherdig for å begrense biltrafikk i Oslo, bruker kommunen millioner på parkeringsplasser. (…) Storkjøp I mai i år godkjente bystyret i Oslo kjøp av Bonnet Eiendom, som eier Lilleakerveien 43b. Kjøpesummen var 105.037.000 kroner. Bak dette selskapet står Carl Thomas Andersson, som også har solgt en rekke enkeltleiligheter til kommunen. (nettavisen.no 21.9.2017).)

- Kommunale boliger. Oslo kommune er bekymret for egne gigant-boligkjøp. - Det har vært en krevende oppgave.

(Anm: Kommunale boliger. Oslo kommune er bekymret for egne gigant-boligkjøp. - Det har vært en krevende oppgave. Nettavisen har den siste tiden skrevet flere saker om Oslo kommune som har kjøpt til dels svært kostbare leiligheter til bruk for kommunale boliger. Slik kjøper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi. Oslo kommune kjøpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk. Oslo kommune kjøpte rålekker leilighet til rekordpris. Dette er en utvikling som styret i det kommunale selskapet Boligbygg Oslo KF, som drifter de kommunale boligene, selv er lite fornøyd med. (nettavisen.no 29.9.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Kommunale boliger. Dette er én historie om hvordan Oslo kommune bruker skattepengene dine på kjøp av leiligheter. Ville ikke pusse opp selv - betalte i stedet prishopp på 640.000 i lukket kjøp. Nettavisen har den siste tiden satt fokus på Oslo kommunes kjøp av kommunale boliger. Dette er historien om ett slik kjøp der kommunen brukte rekordsum. - Slik kjøper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi. - Oslo kommune kjøpte rålekker leilighet til rekordpris Oslo kommune kjøpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk - Oslo kommune er bekymret for egne gigant-boligkjøp (nettavisen.no 5.10.2017).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

(Anm: Disse boligene hylles av departementet. Leilighetene er billige og skal hjelpe unge, uten egenkapital, inn på boligmarkedet. (nrk.no 24.5.2015).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Byrådet vil bruke 2,3 mrd. på å kjøpe flere kommunale boliger. 550 nye kommunale boliger skal på plass i løpet av de neste fire årene. Det foreslår det borgerlige byrådet i Oslo i sitt budsjett for 2016. (...) En trygg bolig er noe av det aller viktigste for å gi utsatte grupper grunnlag for et bedre liv, mener Søreide (osloby.no 24.9.2015).)

(Anm: Oslo kjøper sosialboliger til 100.000 kroner per kvadratmeter på Frogner. En politisk avtale fra 2013 gjør at Oslo kommune kjøper kommunale boliger i stor stil i eksklusive bydeler i Oslo. (…) Hittil i år har kommunen brukt 289 millioner kroner på å kjøpe 69 boliger. Flest boliger er kjøpt i bydelen Frogner. (nettavisen.no 31.3.2017).)

(Anm: Høyt utdannede er tapere i Oslos boligmarked | John Halstensen, siviløkonom. (…) Kommunen prisdrivende. Med et årsbudsjett på 700 millioner kroner, er Oslo kommune trolig den mest aggressive og prisdrivende aktøren i markedet.  (…)  Kommunens begrunnelse for å skaffe boliger til boligtrengende er absolutt legitim. Tøyen-avtalen fra 2013 legger klar føring for at kommunen skal skaffe leiligheter på beste vestkant til sine boligsøkende og selge seg ut av østkanten. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Det offentlige må bygge boliger. Skal vi løse Oslos boligutfordringer, må vi bygge så mange boliger at prisene faller. Det vil ikke utbyggerne. Skal vi løse boligutfordringene i Oslo, må vi bygge så mange boliger at prisene begynner å falle. Utbyggerne trenger ikke et kartell for å skjønne at det ikke er i deres interesse, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 9.8.2016).)

(Anm: Oslo kommune kjøper boliger på vestkanten på grunn av flyktningstrømmen. Hittil i år har kommunen kjøpt boliger for 270 millioner kroner, nesten alle på Vestkanten, skriver Finansavisen. (…) Selskapet eies av Oslo kommune og har ansvar for drift og utleie av de rundt 11 000 kommunale boligene i hovedstaden. (…) Totalt skal kommunen kjøpe inntil 250 boliger i år for til sammen 885 millioner kroner. Samtidig skal kommunen selge boliger for 275 millioner kroner på Østkanten av Oslo, hovedsakelig i bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. (dagbladet.no 8.4.2016).)

(Anm: Har kjøpt boliger for over en halv milliard. Politikk. Oslo kommune har kjøpt boliger for 514 millioner kroner så langt i år. Kommunen har kjøpt 154 boliger, hovedsakelig vest i Oslo, skriver Finansavisen. Boligbudsjettet er på 885 millioner kroner i 2016. (kommunal-rapport.no 4.7.2016).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes. Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune.

(Anm: Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune. Nå skal kommunens kjøp av boliger for flere hundre millioner granskes. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Magnus (23) har vært med på å kjøpe 147 leiligheter i år. På en god uke klarer Oslo kommune å kjøpe fire leiligheter. Hittil i år er det blitt 147. (…) Årsaken er ifølge avisen at kommunen blant annet skal bosette 1000 flyktninger i år og er bedt om å bosette ytterligere 1150 neste år, hvorav henholdsvis 198 og 330 er enslige mindreårige. (…) Magnus Thun i boligkjøpsteamet i Boligbygg har vært på 223 visninger hittil i år og på en god dag kjøper selskapet han jobber kjøper fire leiligheter, skriver avisen. (…) Selger i øst og kjøper i vest. (dagbladet.no 4.7.2016).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Skal kjøpe Oslo-boliger for 885 millioner. Flyktningstrømmen er ventet å øke behovet for kommunale boliger. I 2016 planlegger Oslo kommune å kjøpe 200-250 boliger for 885 millioner kroner. (…) Skal kjøpe på vestkanten. I 2016 har Boligbygg Oslo KF planer om å kjøpe boliger i det private markedet i Oslo for 885 millioner. I antall er det snakk om rundt 200—250 boliger, som gir en forventet snittpris på mellom 3,5 og 4,4 millioner. (dagbladet.no 12.2.2016).)

(Anm: Vanskelig å finne boliger og jobber til flyktningene. Norske kommuner skal i år bosette 18.526 asylsøkere. Men de fleste kommunene har ikke nok boliger eller jobber til alle som kommer. Og det blir vanskeligere å bosette enslige mindreårige enn voksne (nrk.no 13.2.2016).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk.

(Anm: Sigrid Nielsen, mormor. Bygg utleieboliger for vanlige folk. (…) Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. (…) Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.6.2016).)

(Anm: - Vil skape vesentlig økt prispress. Boligmarkedet i Oslo vil først og i størst grad merke effekten av flyktningstrømmen, ifølge en rapport fra rådgivningselskapet NyAnalyse. (dagbladet.no 12.2.2016).)

(Anm: Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne. (...) – Boligmarkedet er ikke et velfungerende marked, og fungerer ikke optimalt, sier Nilsen. Han peker på at de viktigste hindringene er tilgangen på regulerte tomter, reguleringsprosessene og manglende tilrettelegging for boligbygging. (e24.no 12.6.2015).)

(Anm: – Lav rente er et symptom på at det er noe grunnleggende galt. Økonomiprofessor Victor Norman ser det som helt riktig at folk låner mer når renten er nær null. Men det skjer skumle ting dypere ned i økonomien. (…) Lav realrente betyr mindre banksparing og mer sparing ved kjøp av dyr bolig eller en bolig ekstra. (aftenposten.no 4.2.2016).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Beredskap på helsa løs. (- Når en lite sannsynlig trussel som skoleskyting får mer oppmerksomhet enn helt konkrete problemer som inneklimaet i skolen, kan det lett ende med feil bruk av samfunnets ressurser.)

Beredskap på helsa løs
Professorer ved SEROS - Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitet i Stavanger. Preben Lindøe, Ole Andreas Engen, Odd Einar Olsen
nrk.no 16.4.2016
Når en lite sannsynlig trussel som skoleskyting får mer oppmerksomhet enn helt konkrete problemer som inneklimaet i skolen, kan det lett ende med feil bruk av samfunnets ressurser.

Inneklima og skolemiljø har vært et tilbakevendende tema i årevis, og fører til fysiske plager hos lærere og elever. Men når en lite sannsynlig risiko om skoleskyting får mer oppmerksomhet, kan det lett føre til feil bruk av samfunnets ressurser, hevder kronikkforfatterne. Billedmontasje fra en tidligere dokumentar på NRK.

Hvert år presenterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) et «Nasjonalt risikobilde». Her analyseres antatt alvorlige risikoer som forvaltningen, fylkesmenn, kommuner og underliggende virksomheter skal forholde seg til for å forebygge hendelser og redusere skadelige virkninger. I 2015 ble skoleskyting tatt med. En slik hendelse har ikke forekommet i Norge, og en viser i hovedsak til erfaringer fra USA.

«Nasjonalt risikobilde» har som formål å beskrive svært alvorlige «scenarier» og ikke dagligdagse hendelser. Inneklima er derfor ikke med i dette bildet. I et styringsdokument fra kunnskapsdepartementet sies det også i klartekst at arbeidsmiljørelatert HMS-arbeid ikke hører hjemme i et forebyggende arbeid om samfunnssikkerhet og beredskap.

En reell helsefare
Men i motsetning til en mulig fare for skoleskyting, så vet vi mye om helsefarlig inneklima i skolen. I en spørreundersøkelse fra Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund i 2009 som ble besvart av over 2300 ansatte i skoler og barnehager, oppgav 30 % ulike plager knyttet til inneklima og 20 % oppgav plager hver uke. Arbeidstilsynet hadde i 2012 tilsyn i 143 kommuner som inkluderte 301 skoler der 9 av 10 fikk pålegg om å iverksette tiltak.

NRK Brennpunkt fulgte opp: «Rik eller fattig. I by eller land. Styrt av Høyre eller Arbeiderpartiet. Det spiller ingen rolle. Skoler har dårlig inneklima uansett hvor i landet de er». Likevel makter man ikke å prioritere inneklima på en tilstrekkelig måte.

Eksempelet med skoleskyting og inneklima illustrerer større og mer gjennomgripende endringer i sikkerhet- og beredskapstenkning i Norge. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

 (Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Beredskap på skoleskyting. I rapporten Nasjonalt Risikobilde 2015 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) analysert blant annet risikoen for skoleskyting. (dsb.no 1.2.2016).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

 (Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer. (- Leverandørdatabasen.) (- )

Selger aksjer etter Dagblad-avsløring
dagbladet.no 28.9.2015
Stortingspolitiker eier aksjer i Telenor mens han regulerer selskapet i næringskomiteen.

SELGER AKSJER: Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen Odd Omland (Ap) velger å selge sine aksjepost i Telenor på 110 000 kroner, etter at Dagbladet avslørte hvordan han også behandlet Eierskapsmeldingen om Telenor som medlem av næringskomiteen. (…)

Dagbladet har brukt det nylig åpnede aksjonærregisteret for å dokumentere rolleblandingen:

• Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.

• Stortingspolitikere har skrevet og vedtatt innspill til både Eierskapsmeldingen og Havbruksmeldingen som angår selskaper der de selv eier aksjer for hundretusener av kroner.

En av disse er Odd Omland (Ap), som eier en aksjepost i Telenor på 110 000 kroner. Omland har hele tiden vært nøye med å sjekke sin habilitet, forteller han.

- Jeg førte opp aksjeposten i interesseregisteret hos Stortinget i tråd med regelverket og jeg tok det opp med presidentskapet her på Stortinget da vi behandlet Eierskapsmeldingen. Da fikk jeg beskjed om at det ikke skapte noe problem med hensyn til habiliteten min, sier Omland.

- Jeg synes jeg har opptrådt ryddig. Jeg opplyste også fraksjonen min om aksjene, sier Omland. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Utbyggere har for stor makt. Leverandørdatabasen. Venstre-politiker Anne Mo Grimsdalen i Grimstad ber KS utarbeide bedre retningslinjer om forholdet mellom lokalpolitikere og utbyggere for å forebygge korrupsjon. (kommunal-rapport.no 4.3.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Har kartlagt over 130 milliarder i utbetalinger. Leverandørdatabasen. Leverandørdatabasen fra Kommunal Rapport gir oversikt over hvilke leverandører som har fått utbetalt over 130 milliarder kroner fra kommuner og fylkeskommuner. (…) 2015-tallene, som nå er ferdig bearbeidet og presentert onsdag på