Offentlige innkjøp, 2015 (ssb.no)

Kommunefakta Velg kommune (ssb.no)

Statsforvaltningen - StatRes, 2014 (ssb.no)

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter (ssb.no) (ssb.no)

Statens utgifter oversteg 1 000 milliarder (ssb.no 20.6.2013)

Tjenestepensjoner - Forpliktelsene til tjenestepensjonene økte med 65,8 milliarder kroner mellom 2014 og 2015, til 1 678 milliarder kroner (ssb.no)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et d emokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Potensialet for elektronisk informasjonsutveksling i forvaltningen er dårlig utnyttet (riksrevisjonen.no 1.7.2008)

Kommune-Norge er konkurs (nettavisen.no 20.6.2014)

Kommuneregnskap, 2014, reviderte tall (ssb.no)

Vil lage liste over lobbyister: Krever full åpenhet rundt politikerne i Oslo (osloby.no 29.5.2014)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Milliarder at hente i mere effektiv offentlig sektor (business.dk 9.9.2013)

Milliardbommen (dn.no 6.5.2011)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Hver femte krone til konsulenter (aftenposten.no 27.3.2010)

Vil profesjonalisere offentlige innkjøp (konsulentguiden.no 2.10.2008)

Kritisk til nidobling av klagegebyr (ukeavisenledelse.no 28.1.2013)

Svinedyr regjering (aftenposten.no 10.10.2008)

700 etater skal samles i ett it-rike (dagensit.no 11.9.2008)

Elektronisk Forpost Norge: All offentlig informasjon må bli gratis (digi.no 9.11.2006)

Slakter hemmelighold i det offentlige (vg.no 3.7.2008)

- Kommunen bryter reglene (aftenposten.no 28.4.2009)

- Selvforherligelse og propaganda (forskning.no 8.10.2008)

- Offentlig sektor er preget av en lydighetskultur (aftenposten.no 6.1.2013)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014)

Frykter kommuner kjøper seg politisk makt (nrk.no 5.6.2014)

- Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre

Konsekvenser av offentlige tiltak bør utredes bedre
riksrevisjonen.no 11.6.2013
Manglende utredning av konsekvenser av offentlige tiltak kan føre til at tiltakene ikke får ønsket effekt eller gir kommuner, næringsliv og private utilsiktede belastninger. – Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør sørge for bedre støtte og veiledning til departementenes utredningsarbeid og følge opp kvaliteten på utredningene bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om offentlige tiltak er tilstrekkelig utredet, og hva som eventuelt kan være årsaken til mangler. Undersøkelsen bygger på informasjon om fem offentlige tiltak, gjennomgang av 44 forskrifter, og data fra undersøkelser som forvaltningen selv har foretatt.
Riksrevisjonens undersøkelse oppsummeres med følgende funn:

  • konsekvenser blir i for liten grad beskrevet og tallfestet, særlig for andre aktører enn staten
  • samfunnsøkonomiske analyser gjennomføres sjelden
  • alternative virkemidler blir i liten grad synliggjort i beslutningsdokumenter
  • støtte og veiledning til fagdepartementenes utredningsarbeid er ikke tilstrekkelig målrettet
  • organiseringen av utredningsarbeidet i departementsfellesskapet sikrer ikke tilfredsstillende kvalitet på utredningene

– Dette innebærer at beslutningstakere i en del tilfeller får for dårlig grunnlag til å vurdere nytte og kostnader, og til at det blir vanskelig å rangere og prioritere mellom ulike virkemidler og tiltak, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Riksrevisjonens gjennomgang viser at budsjettkonsekvenser for staten blir tydeligere beskrevet enn andre konsekvenser – som sjelden tallfestes. Konsekvenser som statlige reguleringer kan ha for næringsliv og kommuner vies i mange tilfeller liten oppmerksomhet før vedtak fattes, konstateres det.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør gjøre det klarere hvilket ansvar fagdepartementene har for å sikre at konsekvenser for kommuner og næringsliv blir tilstrekkelig utredet. Det er et viktig hensyn å unngå at mange tiltak samlet sett medfører utilsiktet og uønsket belastning for blant annet kommuner og næringsliv, sier Kosmo.

Revisjonen viser at støtten og veiledningen til departementenes utredningsarbeid ikke er målrettet nok, noe som bidrar til at kravene til utredningsarbeid ikke blir godt nok forstått. Det finnes heller ingen sentral instans som kontrollerer den samlede kvaliteten på utredningene, og dette kan være en medvirkende årsak til at konsekvensene av tiltak ikke utredes godt nok, blant annet at det ikke gjennomføres samfunnsøkonomiske analyser.

– Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bør vurdere alternative måter å styrke kontrollen med utredninger på for å sikre tilstrekkelig kvalitet i utredningsarbeidet, konkluderer riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Blir det mer offentlighet i forvaltningen? (- Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter.)

(Anm: Av Tellef Øgrim og Svein-Thore Gran. Blir det mer offentlighet i forvaltningen? Sammendrag Selv om myndighets-representanter priser Norges prestasjoner i offentlighet og innsyn som best i verden fortsetter det å komme granskninger som viser alvorlige glipptak og avslører at både vilje, trening og kompetanse har store svakheter. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

Ytringsfrihetens tilrettelegger – og bremsekloss. (- De som kjemper imot kalender-offentlighet og tar lett på kravet om mer-offentlighet, ivaretar derfor bare sin historiske bremserolle.)

(Anm: Av Aslak Bonde. Ytringsfrihetens tilrettelegger – og bremsekloss. Sammendrag Byråkrater har i mer enn 150 år vært skeptiske til kravene om offentlighet. De som kjemper imot kalender-offentlighet og tar lett på kravet om mer-offentlighet, ivaretar derfor bare sin historiske bremserolle. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Ærlig innovasjon.  (- Ærlig innovasjon. Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden.) (- Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus.) (- Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon.)

(Anm: Av Arild Aspøy. Ærlig innovasjon. Det snakkes utrolig mye om innovasjon i offentlig sektor for tiden. Kanskje litt for mye. Og enkelte har nå tatt til orde for å tone dette snakket litt ned. Samtidig forbereder regjeringen en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, så det passer kanskje litt dårlig å ta det rolig akkurat nå. Men å være upassende har ofte vært et godt utgangspunkt for innovasjon. Vi kan ikke bare snakke om innovasjon i tjenester og ikke i myndighetsutøvelse. Når det snakkes innovasjon i offentlig sektor, er det er først og fremst tjenesteinnovasjon som står i fokus. Det er altså tjenestene i kommunene, virksomhetene og de brukernære tjenestene. Og i samme åndedrag som det kreves at disse skal bli mer innovative, skal de også bli mer effektive. Hvis innovasjon og effektivitet alltid skal henge sammen, risikerer det første å bli et skalkeskjul for det andre. Det er ingenting i veien med effektivisering, men den må ikke alltid være motivet for innovasjon. Stat & Styring 01 / 2019 (Volum 29).)

- Leder. Aftenposten mener: Høyre er vanskelig å kjenne igjen. Høyres mål er å «begrense veksten i offentlig sektor». (- De offentlige utgiftene est ut fra 55,8 prosent til 59,1 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Høyre er vanskelig å kjenne igjen. Høyres mål er å «begrense veksten i offentlig sektor». Det står i alle fall i partiprogrammet. Dessverre er det få tegn til at regjeringen tar formuleringen alvorlig. Siden Erna Solberg tok over som statsminister i 2013, har de offentlige utgiftene est ut fra 55,8 prosent til 59,1 prosent av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det går frem av statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober. (aftenposten.no 28.1.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Norske partier er oljedopet alle sammen. Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene.

(Anm: – Norske partier er oljedopet alle sammen. Verken Høyre eller Frp tør stå opp for å kutte offentlige utgifter, sier Kristin Clemet. Hun mener oljerikdommen har dopet ned alle partiene. Alle årene Erna Solberg (H) har sittet som statsminister, har andelen offentlige utgifter som andel av BNP økt. Det er ikke god gammeldags høyrepolitikk, sier leder i den liberale tenketanken Civita og tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet. (…) Offentlige utgifter Siden borgerlig side tok over, har andel offentlig utgifter av BNP gått opp hvert år: * I 2013 var tallet 54,5 % * I 2014 var samme tall 55,7 % * I 2015 var tallet 56,8% * I 2016 var tallet 57,5% * I 2017 var tallet 57,7% * I 2018 var tallet 58,5% Kilde: SSB, gjennomsnittet i 3. kvartal hvert år. (dagsavisen.no 25.1.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).

- Leder. Økonomi: Dagbladet mener: Økonomisk ansvarlighet som politisk dyd forvitrer.

(Anm: Leder. Økonomi: Dagbladet mener: Økonomisk ansvarlighet som politisk dyd forvitrer. Erna Solbergs økonomiske uansvarlighet kan bli et stort problem for både Norge og Høyre. Et av de mest omtalte punktene i Granavolden-plattformen handler om regjeringens mulighet til å føre utgifter som en såkalt 90-post i statsbudsjettet. Kort forklart innebærer det at regjeringen kan bruke penger fra oljefondet, utenom handlingsregelen, til å dekke uforutsette utgifter. (dagbladet.no 7.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep. Statsminister Erna Solberg (H) går i rette med kritikerne og forsvarer forslaget om å hente milliarder til ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken». (- Regjeringen åpner i sin plattform for å bygge nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet.)

(Anm: Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep. Statsminister Erna Solberg (H) går i rette med kritikerne og forsvarer forslaget om å hente milliarder til ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken». – Dette er mitt forslag, det er ikke et Frp-forslag, sier Solberg til NTB. Regjeringen åpner i sin plattform for å bygge nytt regjeringskvartal til 15 milliarder kroner og kjøpe en erstatning for den forliste fregatten KNM Helge Ingstad til 4 milliarder – uten å føre utgiftene på det vanlige budsjettet. Det innebærer tunge investeringer finansiert med oljepenger som ikke tas fra den summen som hvert år settes av på statsbudsjettet i tråd med handlingsregelen for oljepengebruk. • Dette er lønna i over 300 yrker (frifagbevegelse.no 4.2.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Solberg får kjeft etter Breivik-uttalelse: – Lavmål.

(Anm: Solberg får kjeft etter Breivik-uttalelse: – Lavmål. Statsminister Erna Solberg (H) blir beskyldt for å trekke 22. juli-kortet etter at hun uttalte at Anders Behring Breivik vinner dersom et nytt regjeringskvartal ikke bygges. NYTT REGJERINGSKVARTAL: – Terroristenes ugjerning skal ikke bli stående. Vi skal ta tilbake regjeringskvartalet, sier statsminister Erna Solberg til VG. Det er i et NTB-intervju mandag at uttalelsen falt. I intervjuet forsvarer statsministeren forslaget om å hente milliarder til en ny fregatt og nytt regjeringskvartal «under streken», etter å ha fått krass kritikk fra økonomer og kommentatorer på budsjettgrepet. – Vi kan la være å bygge nytt regjeringskvartal og si at Anders Behring Breivik vant – de fire bygningene han tok ut, blir stående sånn, som et dødt landskap og et monument over terrorhandlingen, sier Solberg til NTB. En av dem som reagerer på statsministerens utspill, er Ap-leder Jonas Gahr Støre. Han mener Solberg legger ord i munnen på dem som er uenig med regjeringens forslag til finansieringen av nytt regjeringskvartal. – Statsministeren sier jo at de som er kritiske til hennes forslag om å hente penger i oljefondet for å bygge nytt regjeringskvartal, vil la terroristen vinne, sier Støre. Han mener uttalelsen er på et nivå som hun bør beklage. (…) Les ogsåTopp-økonom slakter regjeringens oljepengeforslag (…) Sen unnskyldning Statsministeren fikk i mars i fjor kritikk i forbindelse med det omstridte Facebook-innlegget til Sylvi Listhaug. Sammen med et bilde av bevæpnede og maskerte menn, skrev den daværende justisministeren at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». Solberg ønsket først ikke å irettesette statsråden, og sa til VG at dersom Ap og Frp ønsket å diskutere på den måten, fikk det være deres sak. (vg.no 4.2.2019).)

- Statsministeren sier uttalelse om nytt regjeringskvartal «ble feil».

(Anm: Statsministeren sier uttalelse om nytt regjeringskvartal «ble feil». Statsminister Erna Solberg (H) beklager en uttalelse om statens rolle som selvassurandør etter terrorangrepene i 2011. – Jeg har et sterkt engasjement for at Regjeringskvartalet blir gjenoppbygget fordi det vil stå som et åpent sår hvis ikke. Men å si at terroristen vinner hvis vi ikke gjør det, i en diskusjon om finansieringen, ble feil, sier Solberg til NTB mandag kveld. I et intervju med NTB mandag morgen uttalte statsministeren seg om gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter terrorangrepene i 2011 og problemene knyttet statens rolle som selvassurandør. Statsministeren går i den nye regjeringsplattformen inn for å bruke 15 milliarder kroner for å bygge et nytt regjeringskvartal. Pengene må tas fra statens oljepenger noe som vil bryte med handlingsregelen for slik pengebruk. Les også: Solberg forsvarer sterkt kritisert budsjettgrep(dagsavisen.no 4.2.2019).)

- Når bør staten bruke opp pengene sine? | Ola Storeng, kommentator. Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.

(Anm: Når bør staten bruke opp pengene sine? | Ola Storeng, kommentator. Regjeringen Solberg vil få det vondt. Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne. En krone her og en krone der Andre land har også forsøkt å bygge opp fond. Men så har de lurt seg selv, selv rike oljeland. De har nemlig samtidig lånt penger. Derfor er det så oppsiktsvekkende at Erna Solbergs utvidede regjering er villig til å prøve samme oppskrift. Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet. Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun. I hvert fall til å betale for store ekstraordinære utgifter, som byggingen av et nytt regjeringskvartal, til anslagsvis 15 milliarder kroner og til å erstatte fregatten «Helge Ingstad», til 4 milliarder kroner. (aftenposten.no 5.2.2019).)

- Erna Solberg har brukt snaut 12 millioner på privatfly. Den siste tiden har det vært bred dekning i internasjonale medier av privatflybruken til de rike og mektige.

(Anm: Erna Solberg har brukt snaut 12 millioner på privatfly. Den siste tiden har det vært bred dekning i internasjonale medier av privatflybruken til de rike og mektige. Davos-deltagernes omfattende bruk av privatfly til økonomikonferansen i Sveits, hvor klimatrusselen sto høyt på agendaen, har blitt omtalt i en rekke internasjonale medier. (nettavisen.no 5.2.2019).)

– En stor dose realisme. Både i privat næringsliv og offentlig sektor er det et konstant krav om endring. Sammen med dette kravet kommer ofte en forventning om at endringen skal være vellykket, altså at den skal føre til forbedring.

(Anm: Leder. En stor dose realisme. Både i privat næringsliv og offentlig sektor er det et konstant krav om endring. Sammen med dette kravet kommer ofte en forventning om at endringen skal være vellykket, altså at den skal føre til forbedring. Et slikt krav om forbedring er jo ikke unaturlig, men hvis man ikke har en klar formening om hva slags forbedring som forventes, vil det jo være fryktelig lett for kritikere av endringen å hevde at den er mislykket. Derfor er kriterier som knytter endringen til muligheten for politisk gevinst eller muligheten for å sette dagsorden populære blant politikere. (…) Store eller små feil Slike ønsker om politisk gevinst kan imidlertid føre til at man gjør feil. For eksempel når man skal evaluere resultater fra tidligere reformer, eller fra de verktøyene, metodene og tiltakene som inngår i reformen. Som Gro Holst Volden - Når bør staten bruke opp pengene sine? (- Regjeringen Solberg vil få det vondt.) (- Den må drive dobbelt bokføring for å holde på velgerne.) (- Vi skal fortsatt bruke penger fra Oljefondet.) (- Men vi må da også kunne låne litt ved siden av, mener hun.)og Espen Frøyland skriver i sin artikkel om evaluatorers komplekse rolle, kan det ofte oppstå press fra bestilleren av evalueringen om at konklusjonene skal gå i en viss retning. Stat & Styring 03 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

-  «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein.

(Anm: «Det er godt mulig at partiene som ikke vil gi innsyn hindrer noen ubehagelige avsløringer». Verken de to regjeringspartiene Høyre og Frp, eller de to største opposisjonspartiene Ap og Sp, vil gi mer detaljert innsyn i sine regnskaper. Det er et ufattelig lite gjennomtenkt standpunkt, skriver Hege Ulstein. Det klart mest spennende sideplottet i høstens politiske drama har vært Aftenpostens pågående avsløringer av stortingspolitikernes elleville festing og pengesløsing. Parallelt med KrFs skjebnevalg, abortdebatten og Erna Solbergs nesten-avgang på objektsikringssaken, har vi fått høre stadig nye og stadig mer utrolige nyheter om en pengebruk som opplagt ikke tåler dagens lys – og om politikere som gjør det de kan for å holde de pinlige opplysningene i mørke. (dagsavisen.no 12.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper

(Anm: Flere departementer har svak styring og oppfølging av statlige selskaper. Riksrevisjonen tar i sin kontroll av departementenes forvaltning av statlige selskaper i 2017 særlig opp sju forhold der det påpekes behov for mer aktiv oppfølging. Merknadene gjelder godtgjørelser til styrer og daglig ledere, håndtering av innsideinformasjon, kostnadsvekst og lønnsomhet i Avinor, utnyttelse av legekapasiteten i sykehusene, Helse Sør-Østs investeringer i ny radiologiløsning og digital fornying, samt styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetjenesten og prosessen med styrevalg til helseforetakene. (riksrevisjonen.no 6.11.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den brysomme byråkraten. (- Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme?) (- Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål.)

(Anm: Den brysomme byråkraten | Jan Fougner, advokat i Wiersholm, professor II, ph.d. ved Handelshøyskolen BI. I en tid hvor populisme belønnes, sitter den langsomme byråkraten løst i stolen. Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? Er det slik at byråkraten i større grad enn tidligere regnes som brysom? Og er det riktig å si at politikere i større grad enn tidligere ønsker å kvitte seg med byråkrater nettopp fordi de er brysomme? (…) Langsomhet i populismens tid Vi lever i en tid hvor umiddelbar handling for å håndtere øyeblikkets agenda synes stadig viktigere og hvor populisme og ikke ansvarlighet belønnes med velgere. Da vil byråkraten gradvis kunne bli opplevd som mindre nyttig og mer som virkelig brysom. Byråkratiet maler for langsomt, og det kan bevisst eller ubevisst vokse frem et ønske om et samarbeidsvillig embetsverk som leverer og ikke stiller spørsmål. Er det dette vi ser tegn til i Norge i dag? Meningene om det vil sikkert være delte, og noe entydig svar finnes heller ikke. Men problemstillingen må anerkjennes og diskuteres langs flere akser. (aftenposten.no 15.12.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017.

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017. Dokument 3:2 (2018–2019) Overlevert Stortinget 06.11.2018 (riksrevisjonen.no 6.11.2018).)

- ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert.

(Anm: ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert. Reportasjene avdekket hvordan forskere er blitt presset til å godta kontrakstvilkår som gir oppdragsgiver innflytelse på resultatene. Journalistene har satt fingeren på et samfunnsproblem i en tid da finansieringen av forskning er avhengig av et tillitsfullt forhold mellom oppdragsgiver og forsker. Det er prisverdig at Aftenpostens redaktør har stilt tid og ressurser til disposisjon for den type langsiktige research som åpenbart har ligget til grunn for Hultgren og Moes avslørende journalistikk,heter det i meldingen. (nettavisen.no 17.6.2011).)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter.

(Anm: Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter. – Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (aftenposten.no 17.6.2011).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. Men fem stortingspartier nekter å være like åpne om sin egen bruk av skattepenger. Hvor mange skattekroner kan en helsedirektør bruke på egen bil? Hvor mye bruker et kommunalt havneselskap på luksusreiser til Hongkong? Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

 (Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. (- Man har vært upresis om hva man etterspør.) (- Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende.)

(Anm: Riksrevisoren: Helse Sør-Øst har brukt 6,2 milliarder IT-kroner uten noen effekt. Helse Sør-Øst har investert milliarder i digitale løsninger uten at det har gitt noen effekt, ifølge Riksrevisjonen. – Programmet var stipulert til å koste 5,5 milliarder kroner, men man kan ennå ikke se noen dokumenterte effekter. Det inneholder mange forsinkelser, overskridelser og feilinvesteringer, sier riksrevisor Per-Kristian Foss til NTB. Han mener Stortinget burde vært informert løpende om problemene med digital fornying, som nå har blitt 700 millioner kroner dyrere enn planlagt. Programmet skulle vært avsluttet i 2017, men det er fortsatt uklart når fornyelsesprogrammet kan avsluttes og hvor store totalkostnadene blir. Det er foreløpig bokført tap på rundt 270 millioner kroner, går det fram Riksrevisjonens rapport om forvaltningen av statlige selskaper. – Prosjektledelsen har vært uklar og konsulentbruken har vært omfattende. Man har vært upresis om hva man etterspør. Det har gjort oppdraget til en løpende prosess der ting kommer til underveis og blir styrt av leverandøren, sa Foss da Riksrevisjonen la fram sin rapport tirsdag. (aftenposten.no 6.11.2018).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

– Uklart om «hemmelighetskameratene» på Stortinget vil støtte krav om mer åpenhet rundt egen bruk av offentlige penger. MDGs representantforslag tvinger Ap, Høyre, Frp og Sp til å ta stilling til hvorvidt de fortsatt vil nekte å gi fullt innsyn i hvordan de bruker offentlige penger.

(Anm: Uklart om «hemmelighetskameratene» på Stortinget vil støtte krav om mer åpenhet rundt egen bruk av offentlige penger. MDGs representantforslag tvinger Ap, Høyre, Frp og Sp til å ta stilling til hvorvidt de fortsatt vil nekte å gi fullt innsyn i hvordan de bruker offentlige penger. Men partiene har ikke avgjort hva de synes om forslaget om mer åpenhet. Aftenposten har tidligere omtalt hvordan Stortingets fire største partier nekter å praktisere samme grad av åpenhet rundt egen bruk av fellesskapets penger som det de krever fra eksempelvis Norges idrettsforbund og offentlig forvaltning. Hemmeligholdet har ført til sterke reaksjoner, blant annet fra MDG. Partiet varslet for én uke siden at de vil be Stortinget utarbeide nye retningslinjermed krav om at partigruppenes pengebruk skal være underlagt samme krav til økonomisk åpenhet som «annen bruk av offentlige midler». Les også: Stortingspartiene skal stemme over om de vil åpne opp om egen pengebruk (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Etikk burde ikke være et tiltak for bedre omdømme. (- Etikkutvalget i KS kan trenge et skarpere mandat, om det skal fungere som en vaktbikkje som kan heve standarden for kommunenes etiske oppførsel.)

(Anm: Etikk burde ikke være et tiltak for bedre omdømme. Kommentar. Etikkutvalget i KS kan trenge et skarpere mandat, om det skal fungere som en vaktbikkje som kan heve standarden for kommunenes etiske oppførsel. (…) Utvalget har sikkert gjort en iherdig innsats, selv om medieinteressen, målt som omtale i Kommunal Rapports nettutgave, har vært marginal de siste årene: (…) Den ørlille interessen i 2016 er knyttet til en serie kritiske artikler om hva KS hadde ment om innsyn over tid. Liten medieinteresse kan ha mange forklaringer, for eksempel kan det være at vi som redaksjon ikke har gjort jobben vår. Jeg satt selv som nyhetsredaktør i nær fem år i denne perioden, og er i så fall en sentral forklaring. Likevel: Jeg våger å påstå at liten medieomtale antakelig i større grad henger sammen med at utvalget ikke har drevet med noe som har blitt oppfattet som spennende eller grensesprengende. Tvert imot har etikkutvalget etter hvert gitt et inntrykk av å befinne seg langt unna de konkrete sakene, der spenningen oppstår og problemene virkelig kommer til syne. Abstrakte diskusjoner er lite interessante å omtale. Mye av problemet, etter mitt skjønn, er at feltet rett og slett ikke er viktig nok for kommunene. Mange mener antakelig at diskusjoner om korrupsjon og utilbørlige fordeler ikke hører hjemme hos dem, fordi «slikt skjer jo ikke her». Samtidig avdekkes til stadighet lokale skandaler. Noen tilfeldige eksempler: - Et barn av en rådmann kan sitte sentralt i et selskap som får en kontrakt det ikke var kvalifisert for. - En leder definerer flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, uten tilsynelatende å finne noe etisk problem ved å putte folk i en slik bås uten å snakke med dem først. - En toppsjef i et kommunalt foretak finner det helt naturlig at nærmest hele slekta får jobb i det samme foretaket. - Flere kommunale ledere sletter e-poster knyttet til en kontrakt med et selskap opprettet av en søster til en kommunalsjef, slik at det blir umulig å dokumentere ansvar for ulovlige innkjøp. - Innkjøpsansvarlige inngår avtaler med private utbyggere og kjøper systematisk inn kommunale boliger via fordyrende mellomledd. Alt dette foregår – og mye mer. Men jeg kan ikke komme på én etisk betenkelig sak i Kommune-Norge de siste årene, hvor ikke forklaringen lokalt har vært «råtne epler». I Grimstad, hvor kommunen kjøpte ulovlig for 100 millioner kroner, har det vært så vanskelig å få ledelsen til å erkjenne ansvar at saken har versert i årevis og aldri tar slutt. (kommunal-rapport.no 28.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. (- Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018.) (- Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018.)

(Anm: Nedgang i bokostnader: Bokostnadene har krympet - men ikke for denne gruppen. De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. Samtidig stiger boliggjelda. (…) Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018. (…) Dyrt å leie Én av fire norske husholdninger leier boligen de bor i og i motsetning til eiere har leietakere opplevd en økning i sine totale bokostnader de siste årene. Økning i husleiene er årsaken. Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018. (dinside.no 28.11.2018).)

- SSB: Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene.

(Anm: Nedgang i renteutgifter, men økende boliggjeld. (…) Nedgang i total bokostnad for eiere, økning for leiere. Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin. De siste årene har vært en periode med svært lave rentesatser. Tallene fra Levekårsundersøkelsen viser at eieres totale bokostnad har gått ned, og at en stor del av nedgangen skyldes en nedgang i renteutgifter. I snitt betalte boligeiere på landsbasis 40 000 kroner i renter på boliglån i 2012, mot 29 000 i 2018. Nedgangen har vært noe svakere i de store byene. (…) Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene. (ssb.no 28.11.2018).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Snart kan detaljer om alle stortingsgruppenes pengebruk bli kjent.  (- Fire av ni nektet Aftenposten innsyn.)

(Anm: Snart kan detaljer om alle stortingsgruppenes pengebruk bli kjent. Etter at Aftenposten før jul skrev om stortingsgruppenes pengebruk, skal ordningen for gruppenes pengetilskudd nå gjennomgås. Det forteller stortingspresident Tone Trøen (H) til Aftenposten. – Vi vil nå foreta en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene for stortingsgruppene, slik vi varslet i desember, sier Trøen. Hun begrunner dette med «økt aktualitet etter debatt og avisartikler før jul», og at det er seks år siden forrige gjennomgang. (…) Fire av ni nektet Aftenposten innsyn Stortingsgruppene finansieres av offentlige midler bevilget fra Stortinget. (aftenposten.no 9.2.2019).)

- Problemet er ikke at norske politikere fester for mye. Fest til folket(s representanter). (- Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk.)

(Anm: Problemet er ikke at norske politikere fester for mye. Fest til folket(s representanter). Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen fra Høyre var rett og slett utrolig pinlig å høre på, da hun i NRKs Debatten torsdag prøvde å være offensiv i møte med kritikken av stortingsgruppenes pengebruk. (…) Trøen mente Høyre-statsråd Linda Hofstad Hellelands råkjør mot Idrettsforbundets pengebruk for et par år siden var helt på sin plass, fordi pengene som idrettstoppene bruker på fest går utover noe annet. Det er lett å støtte. Jeg tviler derimot på om mange forstår stortingspresidentens logikk, når hun påstår at partienes pengebruk ikke går ut over noe. Som om én krone til stortingsgruppene ikke er én krone mindre i statskassa. Lærere landet rundt må betale egenandel for å feire julebord på lærerrommet. Fremskrittspartiets stortingsgruppe brukte i fjor 57 ganger så mye på velferdstiltak per ansatt som statsansatte får lov til. Sykepleierne synger nok med Karpe Diem: «Er det dette skattepenga mine går til?»  (dagbladet.no 24.11.2018).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Produktivitet og insentiver i offentlig sektor. (- For om lag 10 år siden flatet produktivitetsutviklingen ut i norsk økonomi, etter en 10-årsperiode med høy produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsutviklingen har sammenfalt med sterk vekst i offentlig sektor.)

(Anm: Av Ola Kvaløy og Klaus Mohn. Vitenskapelig publikasjon. Produktivitet og insentiver i offentlig sektor. Public sector productivity and incentives. For om lag 10 år siden flatet produktivitetsutviklingen ut i norsk økonomi, etter en 10-årsperiode med høy produktivitetsvekst. Fallet i produktivitetsutviklingen har sammenfalt med sterk vekst i offentlig sektor. Ressursutnyttingen i det offentlige tjenestetilbudet blir dermed en viktig faktor bak produktivitetsutviklingen i norsk økonomi. Med utgangspunkt i den internasjonale forskningslitteraturen drøfter denne artikkelen betydningen av insentiver for prestasjoner og produktivitet i offentlig sektor. Diskusjonen tyder på at tiltak som skjerper insentivene, etter alt å dømme vil gi bedre ressursutnytting i offentlig sektor og dermed bidra til bedre produktivitetsutvikling i norsk økonomi. Beta 02 / 2018 (Volum 32) Side: 148-164. 2018-11-12.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

–  RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (- På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen?

(Anm: – RIKSREVISJONEN: – ALT HAR GÅTT GALT. Har brukt 270 millioner på et røntgensystem som ikke fungerer. (…) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (...) På Hamar mener legene at denne saken bør få etterspill. – Man kan jo lure på skjer alt dette uten noen konsekvenser for noen? 270 millioner kroner er jo skattebetalernes penger, så jeg synes det burde på en eller annen måte få noen konsekvenser. (tv2.no 17.11.2018).)

- RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år.

 (Anm: RIKSREVISJONEN UT MOT HELSE SØR-ØST. Uønskede pasienthendelser mer enn 20-doblet da Helse Sør-Øst forsøkte å innføre nytt røntgensystem. Måtte gi opp etter å ha forsøkt å innføre systemet i fem år. (…) For fem år siden, i 2013, inngikk Helse Sør-Øst en avtale verdt nær en halv milliard kroner for kjøp av et regionalt radiologisystem. Selve planleggingen pågikk i syv år. (…) Røntgensystemet som Helse Sør-Øst i over fem år forsøkte å innføre, til massive protester fra legene, ga en voldsom økning i uønskede pasienthendelser mens prosjektet pågikk. (…) Hele syv ganger ble innføringen av systemet utsatt på grunn av mangler, før systemet til slutt, i september 2016, ble satt i gang ved Sykehuset Innlandet, som var pilot for prosjektet. Kort tid etterpå ble det imidlertid avdekket vesentlige feil ved løsningen. (…) Og videre: – Manglende vurderinger av regionens behov i forkant av, og underveis i forhandlingsprosessen, bidro til en radiologiløsning som egnet seg dårlig som felles regional løsning. (dagensmedisin.no 6.11.2018).)

- Rom for forbedring. (- Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag. Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene.) (- Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert.)

(Anm: Av Winther Ivar. Rom for forbedring. Gjennom et omfattende forskningsprosjekt er plandelen av plan- og bygningsloven (pbl) fra 2008 evaluert. Etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) overtok ansvaret for norsk planlegging i 2013, ønsket man å undersøke om plandelen av loven fungerte etter sine intensjoner. (…) Plan- og bygningsloven er en prosesslov som regulerer forholdet mellom statlige, lokalpolitiske og private hensyn. Her ligger det uten tvil motstridende interesser i flere retninger. (…) EVAPLAN gir en maktanalyse av i hvilken grad ulike interesser får gjennomslag i plansystemet. (…) Det er et stort behov for sosiale boligtiltak og nye modeller for å gjøre terskelen lavere for å komme inn på boligmarkedet. Dette er ikke godt nok ivaretatt i den loven vi har i dag. Et annet problem er klima og miljø. Da plan- og bygningsloven ble vedtatt i 2008, var erkjennelsen om at klimaendringene var menneskeskapte fortsatt en trussel, noe som lå i framtiden. I dag merker vi konsekvensene. Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo.

(Anm: Slik blåser han opp størrelsen på leiligheter. Ivar Tollefsen tjener en halv milliard i året på å leie ut leiligheter i Oslo. Leiligheter annonseres med oppblåst areal. Og det offentlige får mye av regningen. Utleier. Ivar Tollefsen og Heimstaden eier i dag 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Hver eneste kvadratmeter han eier i Norge verdsetter han til 76.247 kroner. (dn.no 23.11.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (...) Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. (- Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo. Forrige lørdag smalt det igjen fra Dagens Næringsliv og journalistene som i fjor avslørte hvordan det kommunale foretaket Boligbygg gjennom flere år hadde kjøpt boliger til overpris. Denne gangen var fokus rettet mot utleiemilliardæren Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg Eiendom, den største boligeieren i Norge etter Oslo kommune. Selskapet skal ifølge avisa ikke ha meldt inn kjøp av en rekke leiegårder til Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (…) Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på. Ifølge Tollefsen og co. skal det hele dreie seg om forglemmelser og at de på kjøpstidspunktet skal ha vurdert handlene til ikke meldepliktige. Det hele ser uansett lite bra ut for Tollefsen og Fredenborg, forglemmelse eller ei. (dagbladet.no 24.11.2018).)

- HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. (– Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo.)

(Anm: HUNDREVIS KAN HA RETT PÅ MILLIONGEVINST ETTER EIENDOMSMOGUL-FEIL. Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett ved kjøp av flere leiegårder i Oslo i 2006 og 2007. Det kan koste ham dyrt, samtidig som flere hundre leietakere kan få en uventet milliongevinst. Leide du leilighet i enkelte blokker på Grünerløkka i 2006? Da kan det hende at du har rett på en milliongevinst som du ikke visste om. Årsaken til det, er at eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen glemte å melde fra om forkjøpsrett da han kjøpte flere eiendommer i Oslo i 2006 og 2007. – Vi har glemt å melde 12 eiendommer, og det er jeg veldig lei for, sier Tollefsen til TV 2. – Svært alvorlig Eiendomsmogulen eier rundt 36.000 leiligheter, men Ivar Tollefsen er kjent som en ganske ujålete mangemilliardær. På fritiden er han hyperaktiv, med hobbyer som fjellklatring, skiekspedisjoner, rally og sykkelritt. Dagens Næringsliv avslørte nylig at Tollefsen ikke har gitt Oslo kommune forkjøpsrett, som man plikter ved kjøp av leiegårder. – Dersom det viser seg at man systematisk siden 2006 har unnlatt å informere om overtakelsen og forkjøpsretten, så er det svært alvorlig, sier Raymond Johansen, leder for byrådet i Oslo. Ifølge Ivar Tollefsen tjente han ingenting på å ikke melde fra om forkjøpsretten. (tv2.no 20.11.2018).)

- Dro i land en stor leieavtale. Pellerin trakk det lengste strået når Kunnskapsdepartementet skal samlokaliseres i Tromsø.

(Anm: Dro i land en stor leieavtale. Pellerin trakk det lengste strået når Kunnskapsdepartementet skal samlokaliseres i Tromsø. Etter lengre runde med forhandlinger er det klart at Utdanningsdirektoratet, Kompetanse Norge og DIKU skal flytte inn i Storgata 25 om et års tid. – Det har vært en svært ryddig prosess i regi av Statsbygg og dette har resultert i en langsiktig leieavtale med Utdanningsdirektoratet. Vi har tilpasset kontorlokaler på til sammen 1975 kvm fordelt på to plan i vårt nye kontor- og forretningsbygg og begge parter er fornøyd med utformingen, sier markedssjef Morten Tideman i Pellerin i en pressemelding. (estatenyheter.no 8.4.2019).)

- Pbl (2008) – en lov for vår tid? (- Loven bør endres, mener prosjektlederne, som her legger her fram en sammenfatning av arbeidet.)

(Anm: Av Gro Sandkjær Hanssen og Nils Aarsæther. Informasjon. Pbl (2008) – en lov for vår tid? Forskningsprosjektet EVAPLAN 2008 har gjennom fire år undersøkt hvorvidt plan- og bygningsloven fungerer etter intensjonene. Loven bør endres, mener prosjektlederne, som her legger her fram en sammenfatning av arbeidet. Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Svak kontroll i plan- og bygningsretten. (- Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven?)

(Anm: Av Nikolai K. Winge og Fredrik Holth. Svak kontroll i plan- og bygningsretten. Informasjon. Sikrer lovgivningen at det utøves tilstrekkelig kontroll med vedtak truffet med hjemmel i plan- og bygningsloven? – Lovgivningen legger til rette for at det kan føres intensiv kontroll, men loven sikrer ikke at det fakti ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- En plan for strategisk politisk styring? (- Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad.)

(Anm: Av Toril Ringholm, Nils Aarsæther og Hege Hofstad. En plan for strategisk politisk styring? Informasjon. Plan- og bygningsloven 2008 legger et tydelig ansvar på de folkevalgte for planleggingens overordnede og strategiske deler. Politikerne innfrir ikke denne ambisjonen i tilstrekkelig grad. Det blir lettere å oppnå politis ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Virker pbl etter hensikten? (- Områdeplanlegging for gjennomføring av byggeprosjekter.)

(Anm: Av Elin Børrud. Virker pbl etter hensikten? Områdeplanlegging for gjennomføring av byggeprosjekter. Informasjon. Plan- og bygningsloven har to nivåer av reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Skillet mellom disse to er imidlertid utydelig. Vi trenger ikke flere plantyper i pbl. Men vi trenger et tydeligere skille ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

- Bekjentskapsfavorisering i offentlige anbudsprosesser.

(Anm: Av Arvid Strand. Bekjentskapsfavorisering i offentlige anbudsprosesser. Informasjon. Offentlige anbudsprosesser skal være transparente og forutsigbare for å unngå mistanke om at det forekommer favorisering. Utformingen av sentrale ledd i anbudsprosessene kan likevel medføre at bekjentskapsfavorisering er ... Plan 03 / 2018 (Volum 50).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. (- Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner.)

(Anm: Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner, og ble tidligere lagt ut for salg til prisantydning kroner 60 millioner kroner.  (nettavisen.no 25.9.2018).)

(Anm: Pareto-eier Svein Støle tar med seg privat formue på over syv milliarder og melder flytting til Sveits. Meglertopp Svein Støle og kona melder flytting til Sveits etter at de solgte praktvillaen i Holmenkollen i Oslo nylig. (dn.no 15.10.2018).)

– Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer.

(Anm: Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer. Eiendom Norge er kritisk til situasjonen for førstegangskjøpere med fast jobb. Lotte (23) er utdannet sykepleier, har fast jobb, tjener mer enn 450 000 kroner i året og vil kjøpe leilighet i Oslo. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser. (nrk.no 17.10.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Regjeringa vil spare pengar. Det kan føre til at husleiga i Forsvaret går frå 5000 til 20.000 i månaden. (- Grunnen til den rimelege leiga er at dei som jobbar i Forsvaret må flytte mykje rundt frå arbeidsstad til arbeidsstad og at det blir vanskeleg å kjøpe hus.)

(Anm: Tilsette i Forsvaret kan få firedobla husleiga når regjeringa skal spare. – Katastrofalt for familieøkonomien og mange kjem til å slutte i Forsvaret, seier tillitsvalte. Regjeringa vil spare pengar. Det kan føre til at husleiga i Forsvaret går frå 5000 til 20.000 i månaden. Mange som jobbar i Forsvaret brukar militær bustad som har låg leie. Grunnen til den rimelege leiga er at dei som jobbar i Forsvaret må flytte mykje rundt frå arbeidsstad til arbeidsstad og at det blir vanskeleg å kjøpe hus. (frifagbevegelse.no 23.10.2018).)

- Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (- Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda.) (- For få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator i Aftenposten. KOMMENTAR. Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (…) Det tjener Regjeringen til honnør at den er opptatt av å bevare forskjellene små. Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda, et importert problembilde fra USA, der store deler av middel- og arbeiderklassen over lang tid har hatt en reallønnsnedgang, og at for få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. (- Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert.)

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Rettsliggjøring av politikken – også en side ved rettsstaten. (- Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dette er en viktig løfteparagraf og ikke bare en tom bestemmelse med symbolsk betydning.)

(Anm: Av Arne Fliflet. Rettsliggjøring av politikken – også en side ved rettsstaten. (…) I statslivet danner det seg fra tid til annen nye skikker og praksiser, men det er ikke alltid at politikerne, media og den interesserte og engasjerte allmennhet overskuer konsekvensene av det som har skjedd – og om det som har skjedd får rettslig betydning. Først når utviklingen har fått gå sin gang over tid, stanser vi opp og oppdager at noe har skjedd. (…) Statslivet bør få utvikle seg fritt. Men politikerne må være seg bevisst at fenomenene i politikken også kan få rettslig betydning. Særlig kan det være tilfellet dersom det i politikken utvikler seg en praksis som skaper forventninger om befolkningens rettigheter og rettslige posisjoner. Det har rettspraksis vist til nå, og slik vil det sannsynligvis også bli i fremtiden. Rettsstaten har også en side til politikken. Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene». Dette er en viktig løfteparagraf og ikke bare en tom bestemmelse med symbolsk betydning. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- 62 årsverk er blitt borte de siste årene.) (- Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (- «Det regjeringa gjer, er å ta pengar frå domstolane for å finansiera hjartesakane sine. Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta».)

(Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. Klassekampen har fått nøkkeltall fra Domstolsadministrasjonen som bekrefter utviklingen. (…) Tallene viser at 36 av 63 tingretter har mindre bemanning enn de trenger. 29 tingretter holder ikke fristene for saksbehandling som er fastsatt av Stortinget. 62 årsverk er blitt borte de siste årene. I år er domstolene pålagt å spare 48.6 millioner, men når ikke ikke målet uten ekstraordinære tiltak som sluttpakker eller oppsigelser. Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. Til Klassekampen sier han at det handler om omfordeling av offentlige midler, ikke kutt i statens utgifter: «Det regjeringa gjer, er å ta pengar frå domstolane for å finansiera hjartesakane sine. Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

(Anm: I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta. Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett. Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på. (nrk.no 2.9.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).

- Pengene flyr, men lederne blir. Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar.

(Anm: Henning Carr Ekroll. Forfatter og journalist. Pengene flyr, men lederne blir. Det er et paradoks at skatteunndragelse straffes med ubetinget fengsel, mens de som kaster bort fellesskapets midler sjelden blir stilt reelt til ansvar. Byggingen av tunnel fram til Stortingets nye post- og varemottak er bare ett av flere eksempler på enorme kostnadsoverskridelser i offentlige prosjekter. Slike skandaler må få større konsekvenser for de som er ansvarlige, skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 11.9.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. (- Kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner.)

(Anm: Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. Arbeiderpartiet er kritisk til at en pengegave på 50.000 kroner fra oppdrettsmillionær Inge Berg til Fremskrittspartiet ble holdt hemmelig, og mener det kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner. (…) Nordlaks, som ønsker å bygge to gigantiske oppdrettsskip, fikk først bare delvis gjennomslag da de søkte Fiskeridirektoratet om 31 såkalte utviklingstillatelser i 2016. Selskapet anket, og i fjor høst, noen måneder etter at gaven var gitt, fikk de likevel grønt lys til å utvide den planlagte produksjonen, når havfarmene om noen år kan leveres. (…) Nordlaks hadde gitt nesten 50.000 kroner i gave til Frp foran stortingsvalget i fjor – uten at partiet hadde rapport det inn til Partilovnemnda. (nrk.no 14.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Nordlaks-konsernsjef Inge Berg ga også pengestøtte til Høyre i fjor.

(Anm: Nordlaks-konsernsjef Inge Berg ga også pengestøtte til Høyre i fjor. Lokallag i Høyre hemmeligholdt gave fra oppdrettstopp. (dn.no 17.9.2018).)

– En bransje der samrøret mellom politikere og eiere er ute av kontroll. Politikk ute av kontroll.

(Anm: En bransje der samrøret mellom politikere og eiere er ute av kontroll. Politikk ute av kontroll. I politikken er det en viktig oppgave å stimulere næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig må både politikerne og lederne i næringslivet kjenne sine roller. Politikerne og myndighetene har flere oppgaver enn å betjene næringsinteressene og eierne. De skal også regulere og kontrollere virksomhetene på en lang rekke områder. Det krever plettfri integritet hos politikerne, og respekt for dette i næringslivet. (…) I politikken er det en viktig oppgave å stimulere næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser. Samtidig må både politikerne og lederne i næringslivet kjenne sine roller. (…) Flere saker de siste dagene bekrefter at det finnes et slikt problem. Dagens Næringsliv har avslørt hvordan fem selskaper i mai i fjor ga Nordlaks-konsernet 9990 kroner hver til Fremskrittspartiet. Premisset for gaven var at den skulle holdes hemmelig. Hver gave var ti kroner under beløpsgrensen for bidrag som må meldes inn til Partilovnemda som passer på at politiske partier rapporterer om pengegaver. Gaven kom kort tid etter at eieren av Nordlaks hadde gått ut offentlig og truet med å flagge ut bedriften om han ikke fikk flere konsesjoner. Det fikk han, med god støtte fra daværende stortingskandidat Kjell-Børge Freiberg som nå er olje- og energiminister. Og etter at daværende fiskeriminister Per Sandberg så på saken og omgjorde det tidligere vedtaket. (dagbladet.no 16.9.2018).)

(Anm: Kjell-Børge Freiberg (Frp) hjalp konsern som ga lokallaget hans hemmelig gave. Oppdrettskonsernet Nordlaks ga 49.950 kroner til Nordland Frp i fjor under forutsetning om at det ble holdt hemmelig. Nåværende oljeminister Kjell-Børge Freiberg, lokallagets listetopp, lobbet for konsernets milliardprosjekt samme år. Oppdrettstoppen Inge Berg ga i fjor en hemmelig pengegave til Nordland Fremskrittsparti, skrev DN tidligere i uken. (dn.no 14.9.2018).)

- Sykdommene oppdrettsnæringen frykter. Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. (- Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres.)

(Anm: Sykdommene oppdrettsnæringen frykter. Fiskehelserapporten bringer nye trusler mot fiskeoppdrettsnæringen frem i lyset. Lakselus har lenge vært et problem for oppdrettsnæringen, og behandling av lakselus er som tidligere år den største utfordringen for helsen til oppdrettsfisk i Norge. Det kommer frem i den årlige fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet. Rapporten er en statusrapport om fiskens helse og velferd i Norge, og inneholder også en risikovurdering av helsesituasjonen innen norsk akvakultur, og helsetrusler for oppdrettsfisk. (…) Hjertesprekk, også kalt kardiomyopatisyndrom (CMS) var på en klar annenplass da de viktigste problemene i matfisk- og stamfiskanleggene skulle rangeres. Fiskehelserapporten klassifiserer CMS til å være den viktigste virussykdommen. CMS er en alvorlig, smittsom hjertelidelse som rammer oppdrettslaks i sjø. – Godt over halvparten av verdens lakseproduksjon har sett utfordringer med CMS. (...) (…) Pankreassykdom (PD) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. PD kommer av Salmonid alphavirus (SAV) og er en virussykdom som fører til skader i bukspyttkjertelen, og betennelse i hjerte- og skjelettmuskulatur. (e24.no 23.3.2019).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

- Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko.

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

- Leder. Skammelig munnkurv. Ledelsen og eierne i sjømatnæringen kanskje best egnet for oppdrett av struts. (- Oppdrett er også en næring med betydelige problemer knyttet til fiskehelse, forurensning, dyrevelferd og biologisk bærekraft. Det foregår omfattende forskning og utvikling på disse områdene, men situasjonen er på ingen måte under kontroll.)

(Anm: Leder. Skammelig munnkurv. Ledelsen og eierne i sjømatnæringen kanskje best egnet for oppdrett av struts. Oppdrett av laks er en stor næring i Norge. Det er rundt 900 anlegg langs kysten og førstehåndsverdien av fisken er på 65 milliarder kroner. Næringen nyter godt av tung politisk støtte, bl.a. fordi den produserer store verdier i Distrikts-Norge. Oppdrett er også en næring med betydelige problemer knyttet til fiskehelse, forurensning, dyrevelferd og biologisk bærekraft. Det foregår omfattende forskning og utvikling på disse områdene, men situasjonen er på ingen måte under kontroll. Det politiske målet om en femdobling av produksjonen er foreløpig bare en utopi, eller rettere: Et skrekkscenario. Situasjonen er så betent, og behovet for kontroll så stort, at næringen utøver et betydelig press mot kritikere i egne rekker, forskere og kontrollmyndighetene. Klassekampen har tatt opp det siste eksemplet på dette. Veterinær Aud Skrudland fra Averøy på Nordmøre er spesialinspektør i Mattilsynet og en av landets mest erfarne fiskehelseeksperter. Nylig holdt hun et foredrag som også ble referert i lokalavisa Tidens Krav. Hun sa bl.a. at næringen er blitt så enorm at faren for smitte og sykdom er for stor, og at “den biologiske grensen er nådd for lengst”. (dagbladet.no 21.3.2019).)

– Hvor effektive er gaver? (- Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter.)

(Anm: - Hvor effektive er gaver? (- Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter) Gifts seen effective by drug company reps (Gaver funnet effektive av legemiddelfirmarepresentanter) Mens leger insisterer på at de ikke er influert av det som farmasøytiske firmaer rutinemessig deler ut gratis, avslørte nylig interne notater fra legemiddelfirmaet, som betalte en rekordaktig bot for illegal markedsføringspraksis, at ansatte trodde at det å forsyne leger med mat og små gaver var en høyst effektiv strategi for å øke legemiddelsalget. (While doctors insist they aren't influenced by the freebies that pharmaceutical companies routinely hand out, newly revealed internal memos from the drug company that paid a record fine for illegal marketing practices show that employees believed plying physicians with food and small gifts was a highly effective strategy in boosting drug sales. (Boston Globe 17.11.2002).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?  

(Anm: Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?  (...) Det er nok kun de færreste, der kan opretholde illusionen om, at større gaver ikke har indflydelse på lægers ordinationsvaner. Intuitivt vil man antage, at jo mindre værdien gaven har, jo mindre markedsføringsmæssig effekt. Desværre kan den videnskabelige litteratur ikke understøtte den hypotese. Også små gaver kan være overordentligt effektive markedsføringsværktøjer (15,16). Blandt de mest effektive virkemidler er de simple, nemlig mad, venskab og smiger, som alle er helt essentielle for opbygning af relationer imellem mennesker (15). En interessant observation er, at jo flere gaver læger modtager, jo større er deres tendens til at mene, at gaverne ikke påvirker deres medicinordinationsmønstre (17,18). (irf.dk 14.12.2009 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. (- Kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner.)

(Anm: Reagerer på manglende åpenhet rundt pengegaver. Arbeiderpartiet er kritisk til at en pengegave på 50.000 kroner fra oppdrettsmillionær Inge Berg til Fremskrittspartiet ble holdt hemmelig, og mener det kan stilles spørsmål til grunnlag for tildeling av konsesjoner. (…) Nordlaks, som ønsker å bygge to gigantiske oppdrettsskip, fikk først bare delvis gjennomslag da de søkte Fiskeridirektoratet om 31 såkalte utviklingstillatelser i 2016. Selskapet anket, og i fjor høst, noen måneder etter at gaven var gitt, fikk de likevel grønt lys til å utvide den planlagte produksjonen, når havfarmene om noen år kan leveres. (…) Nordlaks hadde gitt nesten 50.000 kroner i gave til Frp foran stortingsvalget i fjor – uten at partiet hadde rapport det inn til Partilovnemnda. (nrk.no 14.9.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Feilinformerte to ganger om terrorsikring.

(Anm: Feilinformerte to ganger om terrorsikring. To ganger ga eks-justisminister Anders Anundsen (Frp) feil informasjon til Stortinget om at alle objekter i justissektoren var sikret mot terror – til tross for at Politidirektoratet hadde varslet at dette ikke stemte. (vg.no 28.8.2018).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

- Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt.

(Anm: Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt. SV-leder Audun Lysbakken mener de to tidligere justisministrene Per-Willy Amundsen (Frp) og Sylvi Listhaug (Frp), kunne hatt grunn til å vise mer ydmykhet enn de gjorde i høringssalen i går. FRA HØRINGSSALEN: Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (t.h.) og tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug tok seg tid til en selfie før høringen i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite. (dagbladet.no 29.8.2018).)

- NRK: Sandberg sendte 153 SMS-er og hadde 22 telefonsamtaler mens han var i Iran. (- «Jeg hadde med meg en mobiltelefon. Den var nesten ikke i bruk før denne debatten tok av hjemme.»)

(Anm: NRK: Sandberg sendte 153 SMS-er og hadde 22 telefonsamtaler mens han var i Iran. En oversikt som NRK har fått innsyn ifra Nærings- og fiskeridepartementet viser at Per Sandberg brukte mobilen ofte under Iran-reisen. (…) Den første SMS-en ble sendt samme dag Sandberg kom til Iran, skriver NRK. (…) Dette har Sandberg sagt om telefonbruken: I Dagsnytt 18, mandagen etter han kom hjem, sa Sandberg dette om telefonbruken: «Jeg hadde med meg en mobiltelefon. Den var nesten ikke i bruk før denne debatten tok av hjemme.» (aftenposten.no 22.8.2018).)

- PST: «Sannsynlig» at Sandbergs sikkerhetsbrudd er blitt misbrukt av Kina og Iran.

(Anm: PST: «Sannsynlig» at Sandbergs sikkerhetsbrudd er blitt misbrukt av Kina og Iran. Her er statsminister Erna Solbergs svar på ti spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Per Sandbergs mobilbruk i Iran og Kina. PST sier at en norsk statsråd er «høyverdig etterretningsmål», og at Per Sandbergs sikkerhetsbrudd sannsynligvis har gitt fremmede makter informasjon de ikke skulle hatt. (aftenposten.no 8.9.2018).)

- Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger.

(Anm: - Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) står fast ved sin forklaring og sier statsminister Erna Solberg må svare for seg selv. (dagbladet.no 27.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hva skal til for å velte en norsk politiker? (- Riktig timing. 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.)

(Anm: Hva skal til for å velte en norsk politiker? Det er ikke første gang privatlivet roter det til for norske politikere. Men hvorfor må noen gå, mens andre kommer seg unna?  (…) Hallo! Hva var det der, egentlig? Teknisk sett var svaret greit, også for et forvirret TV-publikum som hadde ventet i nær et døgn: Det var et offentlig arrangement på utestedet Madam Reiersen i Arendal, der PR-byrået Gambit H+K gjennomførte et intervju med tidligere fiskeriminister Per Sandberg (58) og hans kjæreste Bahareh Letnes (28). Men hva var det? «Noe av det rareste i norsk politikk noensinne.» skrev politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim fra Dagens Næringsliv på Facebook. (…) Riktig timing. 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Offentlig sektors mørke side: Dyre middager, eksotiske reiser, byggesprekk og havarerte IT-prosjekter.

(Anm: Offentlig sektors mørke side: Dyre middager, eksotiske reiser, byggesprekk og havarerte IT-prosjekter. Milliardene ruller ut av offentlig sektor når IT-prosjekter og byggesaker kommer ut av kontroll. En ny bok forteller om haverte prosjekter og hva disse har til felles. – Jeg har fått beskjed om at KrF har trukket støtten til meg som president. Jeg vil derfor trekke meg. Slik falt ordene fra stortingspresident Olemic Thommessen på Stortingets talerstol 8. mars i år. Han ble felt av et byggeprosjekt som este ut fra drøyt 100 millioner kroner til 2,3 milliarder på syv år. Men i norsk offentlig sektor er det flere historier om brutte tidsfrister og kostnadssprekker. (aftenposten.no 1.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Stortingets oppgradering av Wessels plass skulle koste 10,9 millioner – blir nærmere 50 millioner dyrere.

(Anm: Stortingets oppgradering av Wessels plass skulle koste 10,9 millioner – blir nærmere 50 millioner dyrere. Nytt byggeprosjekt styrt av Stortinget får en kraftig kostnadsøkning. Det siste året har Stortingets enorme byggesprekk fått mye oppmerksomhet. Prosjektet har vokst voldsomt i omfang og kostnader – fra anslagsvis 70 millioner i 2011 til 2,3 milliarder kroner i 2018. Den manglende styringen av prosjektet har fått sterk kritikk av Riksrevisjonen – og førte til at stortingspresident Olemic Thommessen måtte trekke seg. (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Regjeringer bør ikke være familieforetak. (- Dessuten vil en regjering som ser ut som et familieforetak, støte kraftig mot verdier som ellers holdes høyt i et moderne meritokratisk samfunn.)

(Anm: Regjeringer bør ikke være familieforetak | Torstein Ulserød, jurist i Civita. 14 av medlemmene i Solbergs skiftende regjeringsapparat er gift med hverandre. Så få er vi ikke i dette landet. (…) Én av problemstillingene denne saken har reist, handler om Sandbergs forhold til sin fraseparerte ektefelle, Line Miriam Sandberg, som er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Ekteparet står midt i en opprivende skilsmisse og har saksøkt hverandre i hver sin tingrett. Mye tyder på at Per Sandberg lot forholdet til ektefellen påvirke måten han valgte å håndtere informasjonsplikten til statsministeren på i forbindelse med den nå berømte Iran-turen. (…) Var det så lurt å utnevne Sandbergs kone til statssekretær i første omgang? (…) Etter Grunnloven er det forbudt å ha ektepar, søsken og foreldre og barn som statsråder i samme regjering. (…) Dessuten vil en regjering som ser ut som et familieforetak, støte kraftig mot verdier som ellers holdes høyt i et moderne meritokratisk samfunn. (…) Og Solberg har hatt en liberal praksis her, som Dagbladet skrev i en lederartikkel nylig. (…) Vi er riktignok et land med få innbyggere. Men vi er ikke så få. (aftenposten.no 1.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Raymond Johansens bror: Omsorgsbygg i Oslo ansatte datteren, svigersønnen og forloveren til toppsjefen Per Morten Johansen. (- Familien til direktør Per Morten Johansen i Omsorgsbygg i Oslo kommune, begynner å bli godt representert i det kommunale foretaket.)

(Anm: Raymond Johansens bror: Omsorgsbygg i Oslo ansatte datteren, svigersønnen og forloveren til toppsjefen Per Morten Johansen. Datteren til direktøren ble ansatt i sju midlertidige stillinger før hun ble fast ansatt. Familien til direktør Per Morten Johansen i Omsorgsbygg i Oslo kommune, begynner å bli godt representert i det kommunale foretaket. (nettavisen.no 17.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet.

(Anm: Ny studie: Konservative, innvandringskritiske menn er oftere klimafornektere. Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt, ifølge ny forskning. En fersk studie viser koblingen mellom høyrenasjonalisme og dem som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. Hovedforfatteren bak en ny norsk studie, Cool dudes in Norway: climate change denial among conservative Norwegian men, Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), sier at funnene fra Norge ligner dem man finner i en amerikanske studie. – 63 prosent av konservative menn i Norge tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. I motsetning til 36 prosent blant resten av befolkningen. Krange konkluderer også med at klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt. (nrk.no 28.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har vi offentlig virksomhet?

(Anm: Hvorfor har vi offentlig virksomhet? | Helle Stensbak, sjeføkonom i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Å lage hindre for offentlig virksomhet vil i viktige tilfeller gi dårlige utfall. ESA bør utfordres. I en helt uutviklet økonomi finnes ikke offentlig virksomhet, bare privat. (aftenposten.no 23.4.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Staten må ta ansvar for helheten!

(Anm: Av Agnete G. Haaland. Staten må ta ansvar for helheten! I februar 2018 fikk vår nye kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland overlevert en rapport fra et såkalt ekspertutvalg som foreslo hvilke oppgaver staten kan overføre til fylkeskommunene. Regionreformen legger j .... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: 14-15.)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eiendomsretten er ikke hellig.

(Anm: Av Odd Iglebæk. Eiendomsretten er ikke hellig. Eiendomsretten i Norge er ikke hellig. Litt spøkefullt kan man si at det har den ikke vært siden reformasjonen i 1536, da kirkemyndighetene tapte kontroll over store landarealer, og dermed også store skatteinntekter. En ... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: Side: 36-37.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Regionreform: Svak grunngjeving, tvilsamt resultat.

(Anm: Av Nils Aarsæther. Regionreform: Svak grunngjeving, tvilsamt resultat. Når ei regjering som eigentleg ikkje vil ha eit regionnivå i norsk forvaltning skal lage ei reform for å styrke regionnivået, må vi forvente at det vil oppstå dysfunksjonalitet og at reformen utløyser sterke protestar. I ... Plan 01 / 2018 (Volum 50) Side: Side: 56.)

- Hvem skal forvaltningen tjene?

(Anm: Av Torstein Ulserød. Hvem skal forvaltningen tjene? Sammendrag Kan en for sterk lojalitet til statsråden komme i konflikt med demokratiets krav til embetsverket: evnen til å gjennomføre politikk? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 12-15.)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (- Abstrakt. Døds- og sykdoms-belastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på "medlemmer" av lavere sosioøkonomiske grupper.)

(Anm: Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights. Abstract The death and disease burden of non‐communicable diseases falls disproportionately on members of lower socioeconomic groups. This paper explores NCD prevention measures introduced through EU consumer law in order to assess the impact these have had on health inequalities. It demonstrates that these interventions often have limited impact, and therefore maintain inequalities. Indeed, when interventions do work, they tend to be more effective with advantaged citizens than disadvantaged citizens, and therefore increase inequalities. From a behavioural research perspective, this paper demonstrates why these interventions – which focus on regulating the consumer information environment – have failed to reduce health inequalities, and analyses the debate on the extent to which behavioural research should act as a core consideration in public health related consumer policy. The paper concludes that, while regulating consumer information is a useful tool for NCD prevention, if information‐based interventions are to reduce health inequalities the EU will need to incorporate greater insights from the way consumers actually behave. Moreover, there are limitations to policies which regulate information, and therefore the EU should make more use of other tools in its regulatory toolbox. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller.

(Anm: Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller. Plan- og bygningsetaten og Brann- og redningsetaten har laget en sjekkliste som studenter kan ta med på visning. (magasin.oslo.kommune.no 10.8.2018).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra.

(Anm: Tusenvis av potensielle sjukepleiarar står på venteliste. Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra. Samtidig står fleire tusen på venteliste til utdanningar som ikkje har plass. Den lenge varsla eldrebølga kan medføre eit enormt behov for tilsette i helsesektoren dei neste åra. NRK kunne i mai fortelje at sjukepleiarmangelen har auka med 47 prosent det siste året. Tal frå Samfunnsøkonomisk analyse viser at Noreg i 2030 kan mangle minst 75.000 sjukepleiarar. (nrk.no 31.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boligmarked i ubalanse.

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- FNs kartlegging av e-forvaltning 2018. Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass. (– Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette.)

(Anm: FNs kartlegging av e-forvaltning 2018. Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass. – Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette. Vi burde være helt i toppsjiktet.  FNs ferske rapport kårer Danmark til verdensmester i offentlig digitalisering. De etterfølges av Australia og Sør-Korea. (digi.no 24.7.2018).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Stortingets direktør om Keshvaris reiseregninger: – En alvorlig sak.

(Anm: Stortingets direktør om Keshvaris reiseregninger: – En alvorlig sak. Stortingets direktør, Marianne Andreassen, sier hun ser alvorlig på at stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) har levert udokumenterte reiseregninger. (aftenposten.no 17.10.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

– Tillit smitter. Ved å minne skattebetalere om at folk flest betaler skatt, fikk skatteetaten doblet innbetalingene.

(Anm: – Tillit smitter. Ved å minne skattebetalere om at folk flest betaler skatt, fikk skatteetaten doblet innbetalingene. Det viser hvor viktig tillit er, sier Alexander Cappelen. Hvordan få folk til å rapportere om skattepliktig inntekt? Kanskje holder det helt enkelt å appellere til folks samvittighet. Det er resultatet av et eksperiment om underrapportering av inntjening i utlandet, der professor Alexander Cappelen og tre medforskere fikk bekreftet tesen sin om at tillit avler tillit, og at tillitsverdighet er helt avgjørende for et fungerende skattesystem. (…) Norge rangerer blant landene i verden der folk har høyest tillit til hverandre. Og det er nettopp tillit som er en viktig grunn til at vi har blitt så rike, sier Alexander Cappelen, ved forskningssenteret FAIR, et av landets ledende sentre på ulikhetsforskning. (…) Det er en viktig kobling mellom økonomisk ulikhet og tillit påpeker Cappelen: land med lite ulikhet har høyere tillit. (dagsavisen.no 24.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?) (- Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

– Et bolverk mot populismen?

(Anm: Av Mathilde Fasting. Et bolverk mot populismen? Sammendrag Stabilitet er bra, men kan også føre til forvitring i politiske insitusjoner. Denne forvitringen kan forklare en del av av den populistiske bølgen, som er en trussel mot de demokratiske systemene i vestlige land. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 8-10.)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis.

(Anm: Greta Thunberg vil bruke prispenger til søksmål mot Norge. Greta Thunberg vil donere pengene fra Fritt Ord til det pågående klimasøksmålet Greenpeace og Natur og Ungdom fører for å stanse oljeutvinning i Arktis. Den svenske skoleeleven og miljøaktivisten, Greta Thunberg, hedres med Fritt Ords Pris for 2019. Fritt Ords Pris er en ytringsfrihetspris. Fritt Ord peker på at klima- og miljødebatten er en usedvanlig tøff samfunnsdebatt å delta i, der aktivister møter motstand av mange slag. Miljøaktivistene møter hets, trakassering og latterliggjøring i sosiale medier og nettdebatter i tillegg til motstand fra både politikere og næringsinteresser, heter det i begrunnelsen for prisen. Prisen er på 500.000 kroner. Prisutdelingen skjer i operaen 8. mai. Greta Thunberg har brukt nok en fredag utenfor riksdagen i Sverige til å streike. Hun forteller at en slik pris betyr mye. – Jeg har fått prisen sammen med Natur og Ungdom. De er helt fantastiske og jobber med veldig bra saker som de kjemper for. De har også hjulpet til med å organisere skolestreik i Norge, så jeg er veldig stolt over at jeg deler prisen sammen med dem, forteller Greta Thunberg til NRK. (nrk.no 12.4.2019).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. (- Ikke bekymret for klimasøksmål.) (- Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål.)

(Anm: Analytiker: – Norge risikerer å betale dyrt for sine klimasynder, Over 1000 klimasøksmål pågår rundt om i verden i dag. Dette er bare en forsmak på det som kommer, og Norge må også forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. OSEBERG ØST I NORDSJØEN: Olja har gjort Norge styrtrik. Men snart er festen over, og Norge må betale for seg, tror finansanalytiker Sony Kapoor. Det kommer til å bli både kostbart og krevende å være ansvarlig for klimagassutslipp i årene som kommer. Spådommen kommer fra dem som følger med på de over 1000 klimasøksmålene som er reist rundt om i verden. En av dem som blir anklaget for å ikke gjøre nok, er EU. (…) Ikke bekymret for klimasøksmål Regjeringen har ikke tatt høyde for eller regnet på hva staten kan tape i fremtidige klimasøksmål. – Det er etter vårt syn ikke grunnlag for slike søksmål mot staten. (aftenposten.no 18.8.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Departementene og underliggende etaters krisehåndtering (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Luftforurensning er den nye tobakken. Tid for å takle denne epidemien. En smog av selvtilfredsstillelse gjennomsyrer planetens tause folkehelsekrise. (Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency.)

(Anm: Air pollution is the new tobacco. Time to tackle this epidemic. A smog of complacency pervades the planet over this silent public health emergency. Next week is a chance for action Air pollution is a silent public health emergency, killing 7 million people every year and damaging the health of many, many more. Despite this epidemic of needless, preventable deaths and disability, a smog of complacency pervades the planet. This is a defining moment and we must scale up action to urgently respond to this challenge. Air pollution puts the health of billions at risk from the simple act of breathing. The World Health Organization estimates nine in 10 people globally breathe polluted, toxic air. Air pollution is a health risk at every stage of life. Exposure to air pollution during pregnancy can damage a developing baby’s vital organs including the brain, heart and lungs and lead to a range of conditions including asthma, heart disease and cancers. Air pollution also negatively affects brain development during childhood, lowering children’s chances of success in school and employment possibilities later in life. The WHO’s latest estimates show that air pollution is responsible for one-quarter to one-third of deaths from heart attack, stroke, lung cancer and chronic respiratory disease. (theguardian.com 27.10.2018).)

- Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus.

(Anm: Juridisk opgør om Frankrigs atomforsøg i stillehavsparadis. Øgruppen Fransk Polynesien stævner den franske stat for 30 års atomprøvesprængninger over Mururoa-atollen. To nulevende præsidenter i fokus. I 1971 testede Frankrig endnu en atombombe ved Mururoa-atollen, hvorfra dette foto stammer. Nu sagsøges den franske stat for i alt 193 forsøg, der løb over 30 år. Frankrigs stolthed hang i en metalkasse på størrelse med et køleskab, fastspændt til en ballon, 500 meter over den ubeboede, paradisiske Mururoa-atol... (jyllands-posten.dk 16.10.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Det liberale forsvar.

(Anm: Det liberale forsvar. Sammendrag. Hva er utfordringene for liberale demokratier, hva skjer med autoritære regimer og hva kan gjøres for å snu en negativ utvikling? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 11.)

- Korrupsjon og politisk ansvar i en formannskapsmodell. (- Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner.)

 (Anm: Av Jan Erik Grindheim. Korrupsjon og politisk ansvar i en formannskapsmodell. Sammendrag Ifølge kommuneloven er det politikernes ansvar å avsløre og forebygge korrupsjon i norske kommuner. Men hvordan kan politikerne stilles til ansvar for dette i en formannskapsmodell kontra en parlamentarisk styringsmodell? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 16-19.)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) – Selv om vi har mafialignende tilstander i Norge, er det langt til russisk og italiensk mafia. Men vi kan ikke være så naive og tro at dette ikke kan utvikle seg videre hos oss. Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Svingdørs-politikerne. (- De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner.)

 (Anm: Av Aslak Bonde. Svingdørs-politikerne. Sammendrag De profesjonelle politikkutviklerne går stadig gjennom svingdørene inn til nye roller. De kommer fra tenketanker, kommunikasjonsbyråer og interesseorganisasjoner. Men hvor enkelt er det å bli kvitt «bagasjen» fra de tidligere rollene, og hvor ønskelig er det? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 22-25.)

- Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller?

(Anm: Politikk og butikk. Hvis det ikke er godt nok å være førstekandidat for et regjeringsparti kan du jo alltids spe på med en jobb som PR-agent. Eller? (- Røse forsvarer karriereveien med at hun kommer til å avslutte arbeidsforholdet med First House når hun kommer inn i fylkestinget, og at hun dermed ikke kommer til å kombinere jobben med å ha et folkevalgt verv. Men hun skal altså drive valgkamp for KrF samtidig som hun selger råd og innflytelse til næringsinteresser som står på kundelistene til First House. (dagsavisen.no 12.3.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tilliten svekkes av skandaler. (- I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler.)

 (Anm: Av Arild Aspøy. Tilliten svekkes av skandaler. Sammendrag I Norge får toppbyråkrater veldig sjelden skylden for politiske skandaler. I Danmark er dette iferd med å bli et hovedmønster. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 20-21.)

- Tydelige ledere, uklar åpenhet.

(Anm: Av Arild Aspøy. Tydelige ledere, uklar åpenhet. Sammendrag Flere av de nye topplederne i staten er tydelige i sine uttalelser, og det er sikkert en nødvendig egenskap i slike stillinger. Noen av dem mener også at slike uttalelser ikke nødvendigvis må komme offentligheten for øre. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: Side: 26-27.)

- Motivene må fram.

(Anm: Av Arild Aspøy. Motivene må fram. Sammendrag De beste lederne bruker visjoner og verbale belønninger for å få medarbeiderne til å lykkes. Disse lederne har også en klar identitet som ledere, tydelig atskilt fra den faglige rollen. Dette er noen av konklusjonene fra fersk dansk forskning på offentlig ledelse.  Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 28-29.)

- Tillit fungerer og kontroll hjelper.

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit fungerer og kontroll hjelper. Sammendrag Tillitsbasert styring er en reformbølge som kommer stadig sterkere i offentlige virksomheter. Tre sentrale danske forskere er enige i hva slike reformer betyr og hva de ikke betyr. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 30-31.)

– Kan kommunen reformeres uten reform?

(Anm: Av Anne Lise Fimreite og Yngve Flo. Kan kommunen reformeres uten reform? Sammendrag Regjeringen ønsker å arbeide ufortrødent videre for kommunesammenslåing. Men Stortinget har gjeninnført det lokale veto, og alle tanker om en mer sentralstyrt og autoritativ reform er lagt på is. Betyr det at regjeringens anstrengelser er dømt til å mislykkes? Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 32-35.)

- Komité utenfor kontroll og konstitusjon?

(Anm: Av Mads A. Danielsen. Komité utenfor kontroll og konstitusjon? Sammendrag Kontroll- og konstitusjonskomiteen har opptrådt til dels «ukonstitusjonelt» og opportunistisk de siste årene. De uformelle kontrollmekanismene er vel så viktige som de formelle når Stortinget gransker regjering og forvaltning, viser ny studie. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 36-39.)

- Mer interessert i interessenter.

(Anm: Av Tore Chr. Malterud. Mer interessert i interessenter. Sammendrag Digitalisering er blitt et hjelpemiddel og ikke et mål, og virkningsanalyse er blitt en stadig mer sentral del av planleggingen. Det samme er interesseanalyse. Slik ser noen av trendene i de mest innovative prosjektene i Europa ut. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 44-45.)

– Et forsvar for New Public Management.

(Anm: Av Anne Siri Koksrud Bekkelund. Et forsvar for New Public Management. Sammendrag New Public Management har mange svakheter, men er fundamentalt misforstått av mange. Målsettingen med disse styringsredskapene var å øke tilliten til medarbeiderne og hindre detaljstyring. Det er omtrent det samme som tilhengerne av tillitsreform i dag ønsker seg. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: Side: 2-6.)

- Stor reformvilje, og en del tvil.

(Anm: Av Tina Juul Rasmussen. Stor reformvilje, og en del tvil. Sammendrag I Danmark har regjeringen bebudet en Sammenhængsreform. Målet er å skape bedre sammenheng i velferdsinnsatsen for borgere i hele den offentlige sektor. Tankene er ikke nye, men veien er veldig vanskelig framkommelig, det erkjenner både ministre, eksperter og utøvere. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 46-49.)

- 12 danske ideer som kan inspirere Norge.

(Anm: Av Arild Aspøy. 12 danske ideer som kan inspirere Norge. Sammendrag Danmark har de siste tyve årene gjennomført en rekke reformer som Norge har fulgt opp. Delvis er dette resultat av internasjonale tendenser som danskene har vært raske til å forstå. Her er en oversikt over hva Norge kan komme til å bli inspirert av i framtiden. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 50-53.)

– Skal følge med og lære.

(Anm: Av Arild Aspøy. – Skal følge med og lære. Sammendrag I Norge har vi allerede fulgt flere av de samme sporene som den danske regjeringens foreslåtte reformer nå legger opp til. Men det vil muligens bli nødvendig med sterkere virkemidler for å styre digitaliseringen av offentlig sektor. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 54-55.)

– Når budsjettene sprekker.

(Anm: Av Morten Welde. Når budsjettene sprekker. Sammendrag Ombyggingen av Stortinget skaper store overskrifter. Heldigvis er slike skandaleprosjekter sjeldne, men prosjekter som overskrider sine budsjetter har en del felles kjennetegn. Oppmerksomhet om disse kan gjøre det lettere å unngå dem i fremtiden. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 56-59.)

– Det lønnsomme ved å feile.

(Anm: Av Knut Samset. Det lønnsomme ved å feile. Sammendrag Å feile er i seg selv hverken positivt eller ønskelig, men kan være nyttig i en større sammenheng. En viktig sammenheng er læring. Det er en kjent sak at vi lærer mer av våre feil enn av våre suksesser. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28) Side: 60-63.)

- Offentlig forvaltning trenger en revolusjon. Norsk offentlig forvaltning er for dårlig både på effektivitet og kvalitet. Dette gjelder både på kommune-, fylkes- og statlig nivå.

(Anm: Trygve Tamburstuen, entreprenør og leder av studiet om Innovasjon i offentlig sektor. Offentlig forvaltning trenger en revolusjon. Norsk offentlig forvaltning er for dårlig både på effektivitet og kvalitet. Dette gjelder både på kommune-, fylkes- og statlig nivå. Internasjonale sammenlikninger viser at vi i Norge bruker store ressurser i offentlig sektor, med middels gode resultater.  Offentlige utgifter utgjør i Norge ca. 300.000 kroner per innbygger, som er 50 prosent høyere enn tilsvarende tall i Sverige. Norge er ikke 50 prosent mer tungdrevet enn Sverige, så vi må gjøre feil ting og gjøre tingene feil. Nå må vi ta dette på alvor, fordi offentlige utgifter i Norge er økt med mer enn 80 prosent på ti år. Og det kan ikke fortsette. En sammenlikning: Med normale mål bør norske offentlige utgifter kunne reduseres med 15 prosent over noe tid, uten at tilbudene svekkes. En sammenlikning med beste praksis i de enkelte etater viser at dette er mulig. Det utgjør ca. 225 milliarder kroner (kommunal-rapport.no 30.4.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Regionreformen. Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger.

(Anm: Dagbladet mener: Viljen til tvang mot Finnmark kan koste regjeringspartiene dyrt. Regionreformen. Regjeringens oppgave er å holde landet sammen, ikke skape nye splittelser og motsetninger. Etter en folkeavstemning i Finnmark der 87 prosent sa nei til den nye regionen, vedtok fylkestinget å trekke seg fra alt videre samarbeid om reformen. Kommunalministeren var lynrask i sitt mottrekk: Hun endret forskriften slik at politikerne i Troms alene kan bestemme de politiske og administrative rammene for den nye regionen. Mæland viser til at fylkesfusjonen er vedtatt i Stortinget og at folkelig motstand ikke endrer på dette. (dagbladet.no 23.6.2018).)

- Vi trenger flere tverrfaglige forskningsgrupper. (- Det satses mye på forskning, for forskerne forventes å gi kunnskap som bidrar til å løse utfordringer i samfunnet. Slik kunnskap forutsetter tverrfaglige samarbeid og nye måter å organisere forskningen på.)

(Anm: Vi trenger flere tverrfaglige forskningsgrupper. Det satses mye på forskning, for forskerne forventes å gi kunnskap som bidrar til å løse utfordringer i samfunnet. Slik kunnskap forutsetter tverrfaglige samarbeid og nye måter å organisere forskningen på. Vi trenger ledere som både forstår verdien av tverrfaglighet og som evner å legge til rette for slikt samarbeid. (khrono.no 6.6.2018).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå.

(Anm: Framtidens byråer letar efter kreativitet och kritiskt tänkande. Kreativitet, kritiskt tänkande och bra på problemlösning är egenskaper som värderas högt på framtidens byrå. Det framgår i Bohmans nätverks senaste rapport. I rapporten "Framtidens byrå" har Bohmans nätverk intervjuat marknadschefer och byråägare som bland annat berättat vad de letar efter i framtida medarbetare. I resultatet, som också stöds av World Economic Forums rapport ”The Future of Job reports”, framgår att digitaliseringen förändrat synen på vilka egenskaper som är gångbara på framtidens arbetsmarknad. (dagensmedia.se 7.6.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya.

(Anm: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen. FÅR STÅ: Ivar Tollefsen kan glede seg over at Fylkesmannen i Akershus ikke fikk medhold i sin klage mot huset som ligger i Grøndalen på Snarøya. Det var Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klaget på Bærums-politikernes avgjørelse, og dermed måtte Fylkesmannen i Buskerud på banen for å behandle klagen. Tollefsen er én av landets aller rikeste menn, og har over en tiårsperiode jobbet med planene om en enebolig helt nede ved sjøen på Snarøya. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya.

(Anm: Vil nekte milliardær å rive dette tilbygget. Fylket fraråder at Ivar Tollefsen får lov til å rive tilbygget på den gamle husmannsplassen på Snarøya. Det fastslår Akershus fylkeskommune i et brev til Bærum kommune. «Tilbygget fra 1921 er en karakteristisk måte å bygge til. Som del av bygningens historie, mener vi det er viktig å ta vare på tilbygget.», skriver de i brevet. Fylkeskommunen viser til at den tidligere husmannsstua vurderes å ha høy verneverdi, fordi den dokumenterer en viktig del av lokalhistorien og husmennenes livsvilkår ved kysten. Selve hovedbygningen skal være oppført på 1770-tallet. (…) SJEKK VERDIEN PÅ BOLIGENE I DITT NABOLAG: Dette er det dyreste nabolaget i Norge (budstikka.no 30.10.2018).)

- Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen.

(Anm: Her vil milliardæren bygge ett hus til. Før Ivar Tollefsen er ferdig med villaen i strandkanten på Snarøya, har han sendt inn søknad om å få bygge en villa til på naboeiendommen. Tollefsen eier nemlig både Grøndalen 2 og 4 på Snarøya. På førstnevnte eiendom ligger i dag huset som har blitt kalt «fiskerboligen», som er en gammel husmannsplass. Dette kan være Snarøyas eldste bolig, med røtter tilbake til 1700-tallet. (…) LES OGSÅ: Ivar Tollefsen slipper å rive huset i strandsonen (…) Tollefsens arkitekt påpeker at de ønsker å bygge mindre enn hva reguleringsplanen åpner for. (…) ermed er Tollefsen avhengig av dispensasjon for å få tillatelse til dette. (budstikka.no 17.7.2018).)

- Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn.

(Anm: Gir 30 råd for åpnere kommuner. Åpenhet. Offentlighetsutvalget i Norsk Presseforbund lanserer nå 30 tiltak for å gjøre Kommune-Norge mer åpent for innsyn. På en årlig journalistkonferanse i april lanserte offentlighetsutvalget Åpenhetsindeksen 2018, hvor kommunene og fylkeskommunene er undersøkt ut fra et åpenhetsperspektiv. Det er andre gang Norsk Presseforbund lager en slik indeks (første gang var i 2011). Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling Nå følger offentlighetsutvalget i organisasjonen opp med en liste med 30 forskjellige tiltak, som er myntet på Kommune-Norge. Dette er noen av tiltakene som presseorganisasjonen foreslår: - Journaler i PDF er en dårlig løsning. Det bør være mulig å bla kronologisk i dokumentregistrene. - Ikke fjern informasjon. Oppføringer bør ikke fjernes før saksdokumentene i perioden dokumentregisteret dekker, avleveres til depotarkiv. - Legg ut fulltekstdokumenter i dokumentregisteret – i størst mulig grad. - Det er innhold og ikke form som avgjør hva som skal journalføres. - Sørg for at innsynskrav som hovedregel besvares innenfor en til tre virkedager, maks fem. - Pass på at alle kommunale foretak/kommunale selskaper underlagt offentlighetsloven faktisk fører postliste og gjør den raskt og lett tilgjengelig. - Kommunen bør legge ut byggesakssystemene sine, søkbare på adresser og gårds- og bruksnummer, og med fulltekstdokumenter som folk kan klikke seg inn på. Se for eksempel Oslo kommune. Gedde-Dahl trakk fram manglende åpenhet rundt de kommunale og interkommunale selskapene da Åpenhetsindeksen ble presentert. Bare 9 prosent av kommunene har postlister som også omfatter dokumenter i slike selskaper. – De kommunale selskapene er en mørk flekk i Kommune-Norge, sa lederen av offentlighetsutvalget til Kommunal Rapports nettutgave den gang. Les også: Graden av åpenhet trenger søkelys (lederartikkel) (kommunal-rapport.no 9.5.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Oslo kommunes kunstsamling. 23 kunstverk er stjålet fra Oslo kommune - men bare fire tyverier er politianmeldt. (- På listen over stjålet kunst er blant annet to av Norges mest kjente kunstnere, Håkon Bleken og Frans Widerberg.)

(Anm: Oslo kommunes kunstsamling. 23 kunstverk er stjålet fra Oslo kommune - men bare fire tyverier er politianmeldt. Kunstverk for hundretusener er stjålet fra kommunen. Blant annet verk av Håkon Bleken og Frans Widerberg. (Dagbladet): - Det er veldig bekymringsfullt at kommunen ikke har gjort det de skal, og politianmeldt tyveriene av kunstverkene. Jeg synes de skal anmelde de som stjålet nå, med en gang, sier Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere. (…) I fjor avslørte Dagbladet også at 1642 kunstverk var registrert som «ikke funnet» av kulturetaten. Det vil si at etaten ikke vet hva som har skjedd med dem: Om de er stjålet, kastet, eller flyttet uten at det er blitt registrert. (…) På listen over stjålet kunst er blant annet to av Norges mest kjente kunstnere, Håkon Bleken og Frans Widerberg. (…) Hilde Tørdal, styreleder i Norske Billedkunstnere, synes det virker som at kommunens administrasjon, skyver ansvaret sitt ned på virksomhetene. (…) – Merkelig Kunstner Håkon Bleken sier til Dagbladet at han ikke var klar over at kulltegningen var stjålet. (dagbladet.no 22.5.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi.

(Anm: Advarer mot useriøse helseaktører. Innkjøp. – Når kontrollen skjerpes i byggebransjen, flytter kriminelle sin virksomhet over i andre bransjer, som helse og sosial, advarer NHO og Difi. – De kriminelle tilpasser seg. Når det iverksettes tiltak mot arbeidslivskriminalitet i en bransje, vil de finne andre bransjer. Det ser ut til at helse- og sosialtjenester nå er særlig utsatt. Det er noe vi må være oppmerksom på, sier seniorrådgiver Anne Cathrine Jacobsen i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) til Kommunal Rapport. Hvordan kommunene kan unngå arbeidslivskriminalitet i sine kontrakter, var tema for hennes innledning på fagkonferansen til Forum for kontroll og tilsyn (FKT) på Gardermoen tirsdag. (kommunal-rapport.no 30.5.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år.

(Anm: Takket nei til kuppkjøp av ambassade. Staten mente 300 millioner var for dyrt - solgt for 450 milllioner samme år. Norske myndigheter hadde muligheten til å kjøpe den amerikanske ambassaden med kjemperabatt, melder DN. I november 2017 ble det kjent at eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen kjøpte den tidligere amerikanske ambassaden, skriver DN. Ifølge Finansavisen skal prisen ha vært mellom 450 og 500 millioner kroner. Direktør Ulf Sverdrup ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) forteller til DN at han i starten av 2017 tok initiativ overfor myndighetene om saken. (…) - Man kom frem til en pris som gjorde at dette ikke ville koste noe for staten, rundt 250 millioner kroner. Jeg tenkte at det må jo være mulig å finne de pengene, men det var vanskelig for norsk side. Så det bare ebbet ut. Amerikanerne valgte å selge i markedet fordi de ikke hørte mer fra norske myndigheter, sier Nupi-direktøren til DN. Statsbygg, som skulle kjøpe eiendommen, gjøre nødvendige oppgraderinger og leie tilbake til staten kom ikke til enighet med ambassaden. (hegnar.no 17.7.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Ingen risiko å bryte loven - Barneombudet mener loven ikke fungerer. Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev.

(Anm: - Ingen risiko å bryte loven - Barneombudet mener loven ikke fungerer. Kravet til bevis er så sterkt at det nærmest er umulig å slå fast om en lærer mobber en elev. (…) - Fylkesmannen som tilsynsmyndighet følger i liten grad opp de kritikkverdige forholdene som avdekkes, men overlater til kommunene å følge opp. Politianmeldelser fører i stor grad til henleggelser, og en domstolbehandling gir ofte ikke annet resultat enn det som er oppnådd ved en klagebehandling. (…) (aftenposten.no 25.1.2009).)

- Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (- Etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014.)

(Anm: Kjendisadvokat tapte i Høyesterett – nå må han i fengsel i 3 år og åtte måneder. (…) Geir Knutsen ble i august 2016 dømt i Drammen tingrett for å ha unndratt om lag 12,5 millioner kroner i skatt til Skatt øst og 5,5 millioner i merverdiavgift til Kemneren i Asker og Bærum – etter å ha unnlatt å bokføre til sammen rundt 25 millioner i inntekter fra klienter i perioden januar 2005 til desember 2013, samt å ha unndratt utgående merverdiavgift av en omsetning på 21,9 millioner i perioden 2006 til 2014. (budstikka.no 16.5.2018).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (- Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H).  (no.wikipedia.org).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (- Vi treng eit uavhengig mobbeutval.) (- På 1960-tallet var ordet «mobbing» fortsatt fremmed.)

Vi treng eit uavhengig mobbeutval
Ingvild Brügger Budal, Bergen
aftenposten.no 3.2.2016
Torbjørn Røe Isaksen uttalte nyleg at han trudde at eit mobbeutval ville bli for fjernt og framand for foreldra. Djupedal-utvalet tilrådde eit slikt utval, og Sverige har eitt som fungerer godt. Heldigvis hadde ikkje kunnskapsministeren tenkt ferdig.

I dag går første klage til rektor som skal vurdera eige arbeid. Neste steg er å klaga til Fylkesmannen. Å gjera det er mykje arbeid, og få har overskot til dette. Å klaga er manøvrering i byråkratspråk og lovparagrafar, noko dei fleste manglar kompetanse til å gjera.

Eit medhald hos Fylkesmannen er ei stadfesting på at skulen har svikta. Det gjev ingen konsekvensar eller rettar, korkje for skule eller elev. Myndigheita til Fylkesmannen er svært avgrensa.

Torbjørn Røe Isaksen, du tek feil! Me treng det Djupedal-utvalet og Barneombodet tek til orde for: Eit uavhengig mobbeutval, heva over skule, kommune og fylkeskommune, med fokus på barnet og som passar på at barnet ikkje forsvinn i byråkratspråk og kommentarar til lovverk. Me treng eit utval med reell myndigheit i mobbesaker. Det skal vera mogeleg å bli høyrt utan å måtta stå fram i media. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 7.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. (- Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter.)

(Anm: Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk. (…) Men nu kan vi endelig fortælle en solstrålehistorie. Den handler om skoler i den nordjyske kommune Vesthimmerland. Tilsyneladende har kommunens folkeskoler i de seneste par år fået imponerende resultater ud af at arbejde sammen med forskere. (…) Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 7.5.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Wara unnlatt å registrere verv og økonomiske interesser. (- Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) skulle ha registrert sine verv og økonomiske interesser innen 4. mai. Men fortsatt har ikke Stortinget fått informasjonen. Wara ble utnevnt til justisminister 4. april.)

(Anm: Wara unnlatt å registrere verv og økonomiske interesser. Justisminister Tor Mikkel Wara har brutt Stortingets reglement og ikke registrert sine verv og økonomiske interesser. Nå skal Stortinget purre statsråden. Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) skulle ha registrert sine verv og økonomiske interesser innen 4. mai. Men fortsatt har ikke Stortinget fått informasjonen. Wara ble utnevnt til justisminister 4. april. Ifølge «Reglement om register for stortingsrepresentantens verv og økonomiske interesser», skal opplysninger til registeret meldes innen én måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen. «Registerets reglement gjelder også for regjeringens medlemmer. Det er med andre ord obligatorisk for regjeringsmedlemmene å registrere verv og økonomiske interesser i registeret» heter det i reglementet. Det betyr at Wara senest 4. mai skulle ha registrert sine verv og økonomiske interesser. Les også Harald Stanghelle: Makten vandrer fra PR-byråene til Regjeringen(aftenposten.no 13.6.2018).)

- Kommunens frontfigur mot svart arbeid var stamgjest på illegal pokerklubb.

(Anm: Kommunens frontfigur mot svart arbeid var stamgjest på illegal pokerklubb. (- En Aftenposten-gransking viser at han har deltatt i omfattende pengespill i en ulovlig pokerklubb. (- Fikk etikkpris for arbeid mot svart arbeidsliv.) (- Dette har ingen innvirkning på utførelsen av mitt arbeid eller min rolle i organisasjonen», skriver Wedde.) (- Gunnar Wedde er sentral i forvaltningen av hovedstadens årlige forbruk av 26 milliarder kroner til offentlige innkjøp av varer og tjenester. (aftenposten.no 21.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (- Så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar går tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).)

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling.

(Anm: Kan vi få et nasjonalt varslingsombud? Ikke alle offentlige utredninger vekker stor interesse hos arbeidslivets aktører, men dette er ikke tilfellet for den ferske utredningen om varsling. Utvalget foreslår blant annet å opprette en egen varslingslov og et nasjonalt varslingsombud. JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat i Legeforeningen DEN 15. MARS avga Varslingsutvalget sin utredning om varsling i arbeidslivet (NOU 2018:6). Utredningen har foretatt en helhetlig gjennomgang av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurderer også om det er behov for lovendringer eller andre tiltak som kan styrke varslervernet. (…) BEHOV FOR OMBUD. Beskrivelsene av gjeldende rett er informative, og redegjørelsen for utenlandske regler kan være nyttig å lese. Men mest interesse vekker nok de konkrete forslagene fra utvalget. Det er ikke konsensus om alle forslagene. Det er ikke uventet. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke varslervernet. I dette ligger det en erkjennelse av at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Et interessant forslag er at et enstemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud. Ombudet er tenkt å ha flere funksjoner. Varsleren kan kontakte ombudet for å gi råd, støtte og bistand til varslere. I tillegg kan ombudet tilby mekling. Et interessant virkemiddel er at ombudet også skal kunne initiere uavhengige undersøkelser i saker av samfunnsmessig betydning. (dagensmedisin.no 30.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter.

(Anm: Ingen trakasseringsspørsmål i statlig medarbeiderundersøkelse. Spørsmål om trakassering mangler i den siste utgaven av medarbeiderundersøkelsen for 84 statlige virksomheter. Spørsmål om varsling er også fjernet av Difi. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) står bak medarbeiderundersøkelsen, ifølge Dagens Næringsliv. (– Man kan tenke seg at man hadde spørsmål om trakassering, og noen få sa at de var utsatt for det. Hvordan skal arbeidsgiver finne fram til denne personen? spør hun. (nettavisen.no 3.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Line Margrethe Jenhaug. Myndighetenes forventninger til pårørende som samprodusenter i omsorgstjenester. Den norske velferdsstaten er under press, spesielt på grunn av den forestående eldrebølgen. I denne artikkelen analyseres Meld. St. nr. 29 (2012–2013) «Morgendagens omsorg», for å belyse hvilke forventninger myndighetene har til pårørende som samprodusenter av omsorgstjenestene. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2018 (Volum 21) Side: 39-58.)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Karl Henrik Sivesind. Blir skandinaviske velferdstjenester svekket av markedsreformer? Forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle velferdstilbydere Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2018 (Volum 21) Side: 70-76.)

– En hyllest til Utredningsinstruksen. (- Utredningene er for dårlige Direktoratet for økonomistyring (DFØ) undersøkte i 2016 i hvilken grad departementene, og dermed statsrådene, følger opp plikten de har til å utrede før vedtak gjøres.) (- Resultatet var forstemmende dårlig.)

(Anm: En hyllest til Utredningsinstruksen | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Jeg ønsker meg en T-skjorte som det står «Utredningsinstruksen» på. Norske politikere blir ofte plaget med at de mangler visjoner. Det blir liksom så smått og nøkternt store deler av tiden. Noen justeringer på en ordning her, en liten forskrift der – hvilket samfunn ser de egentlig for seg at vi skal leve i om 10–15–20 år? (…) Utredningene er for dårlige Direktoratet for økonomistyring (DFØ) undersøkte i 2016 i hvilken grad departementene, og dermed statsrådene, følger opp plikten de har til å utrede før vedtak gjøres. Resultatet var forstemmende dårlig. Etter at det blir slått fast at departementene (og politikerne) er gode på problembeskrivelsen, kommer det: «Vi ser at utredningene generelt har mangelfulle virkningsvurderinger. Det er i mange tilfeller kun de positive virkningene av tiltakene som fremheves, mens det kan synes som om negative virkninger i stor grad er fraværende». (aftenposten.no 16.4.2018).)

(Anm: Utredningsinstruksen. Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (regjeringen.no 9.2.2016).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Boevne. (- Dagens boligtilbud er begredelig ensartet.) (- Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve.)

(Anm: Boevne. Dagens boligtilbud er begredelig ensartet. Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve. I et velfungerende boligmarked burde vi også få tilbud om steder der dette er mulig, der vi kan endre, bygge, dele, eie, leie. (dn.no 13.4.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (...) Se flere grafer i bildeserien øverst i saken! (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer.

(Anm: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer. Kautokeino i Finnmark er landets mest lukkede kommune. Ørland i Trøndelag er landets mest åpne kommune, opplyser Pressens offentlighetsutvalg i en melding. Åpenhetsindeksen 2018 viser at svært mange norske kommuner ved enkle grep kan bli mye bedre på innsyn og offentlighet, skriver de. (…) LES OGSÅ: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten (…) Hun mener at kommunene har en viktig jobb å gjøre med å etablere mer åpenhet omkring de kommunale foretakene og selskapene sine. - Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svært mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper.  (…) Her kan du lese hele rapporten. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale?

(Anm: Leder. Graden av åpenhet trenger søkelys. Er det kunnskapsnivået eller viljen det skorter på når kommuner nekter innsyn i rådmannens arbeidsavtale? Uten at det finnes hjemmel for det, sa 5 prosent av kommunene nei til å gi ut topplederens avtale da Pressens offentlighetsutvalg akkurat sjekket åpenheten i kommunene. Dette skulle være unødvendig. Å bli nektet innsyn er ikke tilfredsstillende når Justisdepartementet har fastslått at rådmannens endelige avtale er offentlig. Dette er bare ett eksempel. Resultatene er dessverre for dårlige på flere områder, selv om noen kommuner scorer godt. • Les også: Trøndere topper ny åpenhetsmåling. (kommunal-rapport.no 26.4.2018).)

- Tall er ikke bare økonomi. Om ledelse og produksjonsstyring i Nav. Utfordringen for dagens ledere i offentlig sektor er hvordan virksomheten skal styres og kontrolleres. På den ene siden er det vanskelig å innhente fakta om den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og innsats. På den andre siden er det utfordrende å generere kunnskap om teamenes effektivitet.

(Anm: Av Pål Ellingsen, Rikard Eriksson og Maria Røn. Tall er ikke bare økonomi. Om ledelse og produksjonsstyring i Nav. Utfordringen for dagens ledere i offentlig sektor er hvordan virksomheten skal styres og kontrolleres. På den ene siden er det vanskelig å innhente fakta om den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og innsats. På den andre siden er det utfordrende å generere kunnskap om teamenes effektivitet. Denne artikkelen handler om hvordan lederskapet i Nav påvirkes av produksjonsstyringsverktøy. Analysen viser at produksjonsstyring ikke bare har en tellekantfunksjon, men også kan brukes til å utvikle den «mykere» dialogen mellom ledere og veiledere i Nav. Dette er en erfaring som kan sies å være relevant for ledelse generelt. Når produksjonsstyring brukes på denne måten bidrar det til en endring fra en ensidig oppmerksomhet på tall til en likeverdig oppmerksomhet på både tall og relasjoner. I dette velfungerende paradokset kan lederen bruke harde tall for å oppnå en myk effekt i dialogen med sine medarbeidere, noe som dermed betyr at tall ikke bare er økonomi. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2018 (Volum 21) Side: 4-17.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Nyt forslag: Fratag dårlige ledere retten til at lede. Søren Fibiger Olesen er formand i Krifa. Han mener, at dårlige ledere skal fratages retten til at lede, ligesom advokater bliver frataget deres praksis, hvis de misligholder deres ansvar.

(Anm: Nyt forslag: Fratag dårlige ledere retten til at lede. Søren Fibiger Olesen er formand i Krifa. Han mener, at dårlige ledere skal fratages retten til at lede, ligesom advokater bliver frataget deres praksis, hvis de misligholder deres ansvar. Krifa foreslår, at man skal kunne fratage dårlige ledere retten til at lede. Det vækker hverken genklang hos arbejdsgivere eller beskæftigelsesministeren. Har du oplevet at være mere end almindeligt utilfreds med en leder, er du ikke den eneste. Langt fra. Tæt på 8 af 10 danskere har haft en leder, som de slet ikke mener er egnet til at være leder, viser en spritny undersøgelse fra Kantar Gallup. Ville du ønske, at den pågældende leder ikke skulle være nogens chef, er du heller ikke alene. Hele 76 pct. mener, at dårlige ledere burde kunne fratages retten til at lede, fremgår det af samme spørgeundersøgelse. Det har fået ... (jyllands-posten.dk 27.5.2018).)

- Hvorfor handlingskunnskap ikke er slutningsbasert.

(Anm: Av Heine A. Holmen. Hvorfor handlingskunnskap ikke er slutningsbasert. Anscombes handlingsfilosofi har gjort et klart comeback. Særlig har filosofer som David Velleman og Kieran Setiya gjort mye for å fremvise fordelene ved hennes type rammeverk, nemlig at det kan forklare en nær forbindelse mellom å handle intensjonelt og å ha kunnskap (om hva en gjør og hvorfor) ved at kunnskap inngår som konstitutiv komponent i handling. Sarah K. Paul har utfordret dette synet ved å forsvare en alternativ, slutningsbasert epistemologi om aktørkunnskap. Ifølge henne vil en aktør finne ut hva hun gjør på bakgrunn av en slutning som løper fra kunnskap om egen intensjon, samt andre bakgrunnsbetingelser. I denne artikkelen forsøker jeg å forsvare et anscombeansk rammeverk negativt ved å vise at Pauls modell feiler. For det første evner den ikke å fremvise en slutning med tilstrekkelig epistemisk tyngde til å gi aktøren kunnskap om egne handlinger. I tillegg argumenterer jeg for at teorien ikke har noen god forklaring på hvorfor aktørkunnskapens fenomenologi fremtrer som den gjør. Norsk filosofisk tidsskrift 04 / 2017 (Volum 52) Side: 161-179.)

(Anm: epistemisk a2 som gjelder sikker viten (ordbok.uib.no/epistemisk.no).)

(Anm: epistemic adj. /ˌepɪˈstiːmɪk/ eller epistemological (filosofi) epistemologisk, som gjelder epistemologi, erkjennelsesteoretisk, vitenskapsteoretisk (ordnett..no 8.12.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).(aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff.

(Anm: EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff. De nye reglene er spesielt ment å sikre bedre beskyttelse av personer som varsler om brudd på EUs lover og regler. – Hvis mennesker med innsidekunnskap ikke hadde hatt mot til å snakke ut, ville mange skandaler aldri ha blitt kjent. Bare tenk på Panama Papers, Lux Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica. Disse menneskene tok en enorm risiko, både juridisk og fysisk, påpeker EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. – Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. NTB (medier24.no 23.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Byggeskandalen: - Alle klisjéene om politikere blir styrket av denne saken.

(Anm: Byggeskandalen: - Alle klisjéene om politikere blir styrket av denne saken (nettavisen.no 27.2.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tar vi vare på den digitale pressehistorien? Når arkiverte du sist en e-post? - Arkivene fra mediebedriftene og pressens organisasjoner er viktige kilder til forskning på pressens rolle i samfunnet før og nå, skriver Helen Frøyseth. (- Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?)

(Anm: HELEN DAAE FRØYSETH, seniorrådgiver i Arkivverket og tidligere fagmedarbeider i LLA. Tar vi vare på den digitale pressehistorien? Når arkiverte du sist en e-post? - Arkivene fra mediebedriftene og pressens organisasjoner er viktige kilder til forskning på pressens rolle i samfunnet før og nå, skriver Helen Frøyseth. Når arkiverte du sist en e-post? Hvorfor bør pressen tenke på å arkivere digital korrespondanse? Det blir neppe en ny e-postskandale á la Hillary Clinton av manglende arkivering av e-poster hos pressen selv. Mens det offentlige er pålagt å følge arkivloven står jo private aktører fritt til å ta vare på det de selv vil. Men det må jo være et mål og ønske hos avishusene å bygge seg opp et best mulig arkiv? (…) Kronikken bygger på et innlegg under konferansen «Nå blir mediehistorien digital. Hva gjør vi med det?», i regi av Norsk mediehistorisk forening og Nasjonalbiblioteket den 13. mars. (medier24.no 6.4.2018).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Hva slags debatt ønsker statsminister Erna Solberg og hennes regjering seg om hvilke politiske virkemidler Norge skal ta i bruk for å sikre landets borgere mot terror?

(Anm: VG Leder. Selvopptatt og destruktivt. Hva slags debatt ønsker statsminister Erna Solberg og hennes regjering seg om hvilke politiske virkemidler Norge skal ta i bruk for å sikre landets borgere mot terror? (vg.no 10.3.2018).)

– Særinteresser truer demokratiet. Når det kommer så langt at våpenlobbyen bestemmer våpenpolitikken i USA, oljelobbyen får bestemme klimapolitikken i Norge og oppdrettsnæringen får bestemme fiskeripolitikken, er det fare på ferde. Sterke bånd mellom økonomiske særinteresser og politikere er en trussel mot demokratiet.

(Anm: Gunnar Kvåle, professor em., Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen. Særinteresser truer demokratiet. Når det kommer så langt at våpenlobbyen bestemmer våpenpolitikken i USA, oljelobbyen får bestemme klimapolitikken i Norge og oppdrettsnæringen får bestemme fiskeripolitikken, er det fare på ferde. Sterke bånd mellom økonomiske særinteresser og politikere er en trussel mot demokratiet. (aftenposten.no 27.2.2018).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper.

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

- Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet.

(Anm: Slik beskyttes konkursrytterne. Norsk lov gjør det vanskelig å finne informasjon om konkursrytterne og deres selskaper. Lederen av Konkursrådet advarer om at skurkene får det lettere framover. - Jeg synes personlig man har gått for langt i loven for å verne konkursryttere, sier leder av Konkursrådet, Knut Ro, til Dagbladet. Rådet har medlemmer fra politiet, advokatbransjen, skattemyndigheter og domstoler som skal «bidra til en samordnet og målrettet forebygging og bekjempelse av konkurskriminalitet». Ro mener dagens hemmelighold omkring konkurser og konkursryttere er for omfattende. Med EUs nye personverndirektiv, som innføres i Norge i mai, frykter han at skurkene får enda bedre muligheter til å begå kriminalitet - fordi sporene etter dem slettes raskt og effektivt. (dagbladet.no 5.4.2018).

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Innovasjon Norge lyste ikke ut stilling - ansatte Norges rikeste kvinne. Alle ansettelser i Innovasjon Norge skal være offentlig utlyst, men det ble gjort et unntak da milliardærarving Katharina Andresen ble tilbudt HR-jobb.

(Anm: Innovasjon Norge lyste ikke ut stilling - ansatte Norges rikeste kvinne. Alle ansettelser i Innovasjon Norge skal være offentlig utlyst, men det ble gjort et unntak da milliardærarving Katharina Andresen ble tilbudt HR-jobb. Norges rikeste kvinne, Katharina Andresen (23), har kapret to prestisjejobber uten akademisk grad, og har i 2018 fått innpass i stillinger som normalt krever utdanning. Andresen har erfaring som praktikant i Ernst & Young og er eier i investeringsselskapet Ferd, ett av Norges mest verdifulle selskaper. Hennes far, Johan H. Andresen, er styreleder og tidligere eier. Nå velger Andresen å gå fra EY til Innovasjon Norge for å jobbe under sitt forbilde, direktør Anita Krohn Traaseth, skriver Dagens Næringsliv i fredagens utgave.  Men stillingen ble ikke utlyst, slik hovedregelen er for alle ledige stillinger i staten. (e24.no 22.6.2018).)

- Innovasjon Norge kuttet jobbtilbudet kraftig i siste liten for å gjøre ansettelsen av Katharina G. Andresen lovlig.

(Anm: Innovasjon Norge kuttet jobbtilbudet kraftig i siste liten for å gjøre ansettelsen av Katharina G. Andresen lovlig. Norges rikeste kvinne ble forespeilet en jobbkontrakt med Innovasjon Norge på inntil ti måneder. Hun fikk seks. Ferd-arving Katharina G. Andresen (23) har vært i et engasjement hos konsulentselskapet EY siden slutten av februar. Nå har hun nettopp fått ny jobb: Fremover skal Andresen arbeide i en deltidsstilling for sitt lederforbilde Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge, skrev DN torsdag. Les intervjuet her: Nå har Katharina G. Andresen (23) bestemt seg: Planen er å innta familieimperiet Men stillingen ble ikke utlyst, slik hovedregelen er for alle ledige stillinger i staten, skrev E24 fredag. (dn.no 24.6.2018).)

(Anm: Katharina G. Andresen: Føler seg tråkket på etter ansettelse: - Hengt ut av voksne mennesker Norges rikeste kvinne slår tilbake mot kritikerne på Twitter. (…) - Blir hengt ut Søndag ettermiddag tok Andresen til Twitter med følgende bemerkning: «Ung kvinne som ønsker å gjøre noe positivt med posisjonen sin = blir hengt ut og tråkket på av voksne mennesker. Wow.» (dagbladet.no 25.6.2018).)

- Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør.

(Anm: Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør. Daværende styreleder Per Otto Dyb i Innovasjon Norge sier han var kritisk til Anita Krohn Traaseths ansettelse av hr-direktør på grunn av «tette relasjoner» mellom de to. – Lovlig og ryddig prosess, svarer Innovasjon Norge. (dn.no 6.7.2018).)

- Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment.

(Anm: Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment. Hurlumheien var, ikke så overraskende, et faktum da det viste seg at 23 år gamle Katharina G. Andresen hadde seilt inn i en stilling i Innovasjon Norge hun ikke var blendende kvalifisert for. Ansettelsen brøt med et prinsipp som er blitt sakte kjempet frem av progressive krefter, nemlig det meritokratiske. Meritokrati går kort oppsummert ut på at det er hva du utretter, kombinasjonen av evnene du har og arbeidet du legger ned, som skal ta deg opp og frem. (…) Han som første gang satte ordet på trykk i 1958, sosiologen Michael Young, mente det ikke som noe positivt. Han så for seg en tenkemåte som skapte større avstand mellom folk enn det burde være. (…) Men med fremveksten av høyrepopulismen har også en ny form for kritikk kommet frem. Den henger sammen med fiendtligheten mot eksperter generelt, og mot tanken om at utdannelse og kompetanse skal være en grunn til å legge større vekt på det noen har å si. Det har ikke plaget Trumps tilhengere synderlig at han har gitt datteren og svigersønnen sin viktige roller i statsapparatet, selv om dette er ren nepotisme. (dagbladet.no 29.6.2018).

(Anm: Nepotisme  (…) BETYDNING OG BRUK (urettmessig) begunstigelse av slektninger eller kjente, især ved besettelse av stillinger (naob.no).)

(Anm: Meritokrati ETYMOLOGI fra engelsk meritocracy, dannet etter mønster av democracy, til latin meritum 'meritt' og gresk kratia 'kraft, styre'; først brukt av Michael Young i essayet The Rise of Meritocracy (1958); jf. også tysk Meritokratie. (…) politisk system eller styresett hvor makt og ansvar fordeles etter evner og intelligens samfunn styrt av en intellektuell elite herskende eller innflytelsesrik intellektuell elite (…)  (naob.no).)

(Anm: Innovasjon Norge varsler full gjennomgang etter at Norges rikeste kvinne ble ansatt uten utlysning. Direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Gunnar Bovim, er klare på at Innovasjon Norge ikke har brutt loven, men varsler full gjennomgang av rutinene. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Får støtte fra Arbeiderparti-politiker: – Flere unge jenter burde gjøre som Andresen. Katharina Andresen har vært tøff og har grepet en mulighet, mener kvinnepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet.

(Anm: Får støtte fra Arbeiderparti-politiker: – Flere unge jenter burde gjøre som Andresen. Katharina Andresen har vært tøff og har grepet en mulighet, mener kvinnepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet. (…) – Jeg synes det er urettferdig og fullstendig bakvendt at Katharina Andresen får kritikk for å ha takket ja til denne stillingen, sier kvinnepolitisk talsperson Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet. – Hva synes du om at Norges rikeste kvinne har lyst til å jobbe i det offentlige? – Det synes jeg er stilig. Les også: Tillitsvalgte ber om revurdering av ansettelsen av Andresen (dn.no 26.6.2018).)

- Opposisjonen på Stortinget reagerer på Innovasjon Norges ansettelse av Ferd-arving. (- Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har hittil ikke villet kommentere saken. Departementet har henvist til Innovasjon Norge for kommentarer.)

(Anm: Opposisjonen på Stortinget reagerer på Innovasjon Norges ansettelse av Ferd-arving. Innovasjon Norges ansettelse av Katharina G. Andresen uten at jobben var lyst ut, får opposisjonen på Stortinget til å reagere. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har hittil ikke villet kommentere saken. Departementet har henvist til Innovasjon Norge for kommentarer. Nå reagerer både Ap, Sp og Rødt på næringsministerens taushet og ber ham om å komme på banen. – Han burde veldig tydelig gitt uttrykk for at alle ansettelser må følge de retningslinjer som gjelder, og at styret eventuelt forsikrer seg om at dette har skjedd i dette tilfellet, skriver Aps næringspolitiske talsmann Terje Aasland i en SMS til E24 og VG. (aftenposten.no 25.6.2018).)

- Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet.

(Anm: Justisministeren jobbet for Finance Credit-toppene – måtte svare Erna om Økokrim-granskning. Tor Mikkel Wara (Frp) jobbet som innleid rådgiver for Finance Credit-eierne, og forsøkte samtidig å ansette journalisten som skrev kritiske saker om selskapet. (- «I oktober i fjor ble det utbetalt 86.000 britiske pund (snaut en million kroner) fra Finance Credit til Madland & Wara, men pengene gikk via et selskap eid av en forretningsmann uten noen som helst tilknytning til saken.» (nrk.no 4.4.2018).)

(Anm: Ukens «Lunch» (dn.no 6.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere.) (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Authoritarianism as usual. ‘Why do authoritarian regimes love elections?’ asked sociologist Amro Ali, referring to the assured reelection of Egypt’s incumbent president, Abdel Fattah al-Sissi, who’s been called ‘the most repressive dictator in modern Egyptian history.’ (mondediplo.com 20.4.2018).)

(Anm: Autoritarisme - politikk  styreform karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter SITATER PROVO var imot kapitalisme, kommunisme, fascisme, byråkrati, militarisme, snobbisme, profesjonalisme, dogmatisme og autoritarisme  (VG 30.03.1967/10) en snikende autoritarisme som truer det borgerlige samfunnets friheter (Morgenbladet 06.08.2004/14) «Moderne diktatorer arbeider i det mer tvetydige spekteret som finnes mellom demokrati og autoritarisme», skrev Dobson (Stavanger Aftenblad 13.11.2017) (naob.no).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (- Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen.)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Sylvi Listhaug godtar ikke kritikken fra Solberg. Erna Solberg (H) ba eks-justisministeren sin om å skjerpe seg. Sylvi Listhaug sier statsministeren kan glemme å få det ønsket oppfylt. (- Faktasjekken Faktisk.no har gått gjennom saken, og hva Oslo Frp har påstått i denne artikkelen.)

(Anm: Sylvi Listhaug godtar ikke kritikken fra Solberg. Erna Solberg (H) ba eks-justisministeren sin om å skjerpe seg. Sylvi Listhaug sier statsministeren kan glemme å få det ønsket oppfylt. (…) – Hvorfor skal jeg ta selvkritikk? Hvorfor i all verden skal jeg det, når alt jeg har skrevet er korrekt, sier hun. Faktasjekken Faktisk.no har gått gjennom saken, og hva Oslo Frp har påstått i denne artikkelen. (…) Både Dagbladet, VG og Aftenposten har på lederplass kritisert Sylvi Listhaug for Facebook-meldingen der hun skriver at Ap og byrådet i Oslo bude skamme seg for å ha latt romfolk bo der det tidligere var et sykehjem. (…) En samlet opposisjon hadde i forkant erklært at de ikke hadde tillit til ministeren. – Lærte du ingenting av mistillitssaken i vår? – Jeg er strålende fornøyd med å være på Stortinget. Jeg sier det jeg mener og står opp for ytringsfriheten, at folk skal få lov til å si det de mener, også vi som er politikere. Jeg lar meg ikke styre, sier Listhaug. Den som tror Listhaug har lært, må tro om igjen, skrev politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen i vår. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Tobakksindustrien (Big Tobacco) finansierer antirøyklobbyen - men lekkede dokumenter avslører den virkelige grunnen til hvorfor. (- PMIs visjon for en "røykfri fremtid" er der forbrukerne ikke slutter med tobakk, men bytter fra sigaretter til "reduserte risikoprodukter"(RRP-er) som er oppvarmede tobakksprodukter.)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco) finansierer antirøyk-lobbyen - men lekkede dokumenter avslører den virkelige grunnen til hvorfor. (- PMIs visjon for en "røykfri fremtid" er der forbrukerne ikke slutter med tobakk, men bytter fra sigaretter til "reduserte risikoprodukter" som er oppvarmede tobakksprodukter. As PMI’s CEO, André Calantzopoulos, concedes: Our paramount business strategy is to replace cigarettes with less harmful, smoke-free alternatives. That’s what we call a smoke-free future. Sold under the IQOS brand, these sleekly designed devices heat rather than burn tobacco. (theconversation.com 14.3.2018).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Glossary. Reduced-Risk Products (RRPs). We use the term reduced-risk products (RRPs) to refer to products that present, are likely to present, or have the potential to present less risk of harm to smokers who switch to those products versus continued smoking.  (pmi.com).)

- Imot plast og imot et plastforbud. (- Flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. (- Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud.)

(Anm: Imot plast og imot et plastforbud. I dag sier regjeringen nei til et plastforbud innen 2022, selv om FN vil bli kvitt plast så fort, og selv om regjeringen vil stanse alle utslipp av plast til havet. Dette vil skje under behandlingen av avfallsmeldingen i Stortinget. Som Dagsavisen skrev sist onsdag, er det flertall i energi- og miljøkomiteen for å forby enkelte engangsartikler i plast i Norge innen 2022. Dette forslaget til opposisjonspartiene vil likevel bli nedstemt fordi verken Høyre, Frp, Venstre eller KrF ønsker et slikt forbud. Disse fire partiene er i mindretall i energi- og miljøkomiteen, men har flertall i stortingssalen. (dagsavisen.no 2.3.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

–  Helsetoppenes millionavtaler. Klikk på person for å se detaljer. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen. (- Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig.)

(Anm: Helsetoppenes millionavtaler. Klikk på person for å se detaljer. I 2010 sa Erna Solberg at hun var kritisk til de lukrative lønnsavtalene i helse-Norge. Avtalene burde ettergås, sa Høyre-lederen. – Jeg mener det er grunn til å spørre om vi fortsatt skal ha den type ansettelseskontrakter for ledere i det offentlige. Men i dag tjener 22 av 28 administrerende helsedirektører mer enn henne. Solberg tjener 1,63 millioner i året. Alle direktørene, med unntak av én, tjener mer enn helseminister Bent Høie (H), som har en lønn på 1,3 million. Statsministeren ønsker ikke å kommentere sine tidligere uttalelser eller saken for øvrig. (vg.no 12.3.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tallene viser at 133 av de i alt 141 lederne har en årslønn på over en million kroner. (- Gjennomsnittslønnen ligger på i overkant av 1,3 millioner kroner.)

(Anm: 133 av 141 helseledere har millionlønn. De aller fleste i ledergruppene ved sykehusene i Helse Sør-Øst har millionlønn, og det gjelder ikke bare topplederne. NRK har fått innsyn i lønnen til ledergruppene ved alle helseforetakene i Norges største helseregion, Helse Sør-Øst. Tallene viser at 133 av de i alt 141 lederne har en årslønn på over en million kroner. Gjennomsnittslønnen ligger på i overkant av 1,3 millioner kroner. De fleste arbeidstakere som nå forhandler om lønn, kan se langt etter lønninger i samme størrelsesorden. Det er 11 helseforetak i denne helseregionen, inklusive Sykehuspartner og Sykehusapotekene. De fleste helseforetakene omfatter flere sykehus. (nrk.no 14.3.2018).)

- Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. (- 1. Lavere priser på sund mad (…) 2. Omplacér varer i butikkerne (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik. Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser.)

(Anm: Forskere vil ruske op i priser og placeringen af usunde fødevarer. Hvis vi skal nedbringe overvægt blandt børn og unge, skal der større strukturelle samfundsændringer til, konkluderer flere forskere. »Der er alt for mange overvægtige børn og unge i Danmark,« skrev Videnskab.dk tidligere om en ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse. Antallet af overvægtige børn ligger mellem 10-25 procent. Samtidig er det de færreste børn og unges mad- og måltidsvaner, der lever op til de nationale kostråd, konkluderer rapporten. Rapporten er en opsamling på flere studier, der sammenligner danske og udenlandske indsatser, som har haft til formål at forbedre børn og unges mad- og måltidsvaner. I den anledning har forskerne samlet en række råd og anbefalinger til, hvad man kan gøre på samfundsplan for at få flere til at spise sundere. Og ifølge forskerne bag rapporten er der god dokumentation for, at kombinationen af følgende fem initiativer vil hjælpe. (…) 1. Lavere priser på sund mad Ifølge forskerne er prisreguleringer blandt de mest effektive midler til at fremme sundere mad- og måltidsvaner. (…) 2. Omplacér varer i butikkerne Et andet vigtigt område at arbejde hen imod er butiksindretning, herunder den højde, de usunde ting er placeret i. (…) 3. Gør det nemt at vælge sundt I tråd med forrige punkt om placering af madvarer, peger Vidensråd for Forebyggelse på, at det nemme valg skal være det sunde valg, modsat hvad tilfældet er de fleste steder i dag. (…) 4. Det skal være forbudt at reklamere for slik Fødevarereklamer rettet mod børn, påvirker børnenes madpræferencer, købsforespørgsler og forbrugsmønstre. (…) 5. Kombinér flere indsatser Fremtidige indsatser bør være komplekse og inddrage flere indsatser for at opnå de potentielt største sundhedsfremmende mad- og måltidseffekter blandt børn og unge. (videnskab.dk 4.3.2018).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- I år forventer forskere at andelen mennesker i Storbritannia med fire eller flere langsiktige sykdommer (lidelser) nesten vil dobles mellom 2015 og 2035, fra 9,8 % til 17 %. (- To tredjedeler av disse ville også ha demens, depresjon eller kognitiv svekkelse.)

(Anm: David Oliver: A manifesto for multimorbidity. In 2012 a Scottish study of over three million people showed that living with three or more long term medical conditions was the norm for people over 65.1 In 2016 a study that used data from more than 200 000 people in England aged over 75 showed that 7% had severe frailty and 21% moderate frailty.2 This year, researchers predicted that the proportion of people in the UK with four or more long term conditions would nearly double between 2015 and 2035, from 9.8% to 17%.3 Two thirds of these would also have dementia, depression, or cognitive impairment. BMJ 2018;360:k1044 (Published 06 March 2018).)

(Anm: Can accountable care organisations really improve the English NHS? Lessons from the United States. NHS policy makers should not copy US ACOs but they can learn from their experience, say Hugh Alderwick and colleagues. BMJ 2018;360:k921 (Published 02 March 2018).)

- NHS-forskrivning av antidepressiva: hva får vi for 266 millioner pund (2,8 milliarder kroner) i året? Denne "epidemien" av depresjon slipper den neoliberale politiske og økonomiske ordren ut av sekken.

(Anm: NHS antidepressant prescribing: what do we get for £266m a year? This “epidemic” of depression lets the neoliberal political and economic order off the hook.  BMJ 2018;360:k1019 (Published 06 March 2018).)

(Anm: Nyliberalisme er en samlebetegnelse på økonomiske og politiske ideologier og teorier, som har det til felles at de mener samfunnet i stor grad bør være organisert i henhold til markedsøkonomiske prinsipper. Som følge av det grunnsynet går personer og organisasjoner, som av andre blir omtalt som nyliberalistiske, inn for privatisering av offentlige virksomheter og færre offentlige inngrep i økonomien i form av skatter, avgifter og ulike reguleringstiltak. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: The Limits of Neoliberalism. Authority, Sovereignty and the Logic of Competition. Revised Edition William Davies – Goldsmiths. November 2016 | 248 pages | SAGE Publications Ltd (uk.sagepub.com).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Popp en million lykkepiller? Antidepressiva, nyanser og media. Med tanke på nyhetene er du tilgitt for å tenke på at Lancets siste metaanalyse var det siste ordet om legemiddelbehandling for depresjon, men Kate Adlington finner at debatten langt fra er over. "Popp flere lykkepiller" «skrikes» det på Suns forside 22. februar. Det refereres til den første store nettverksmetaanalysen som sammenlignet 21 antidepressiva for akutt depresjon hos voksne, publisert i Lancet. Alle ble funnet å være mer effektive enn placebo for kortvarig behandling.

(Anm: Pop a million happy pills? Antidepressants, nuance, and the media Given the news reports, you’d be forgiven for thinking that the Lancet’s recent meta-analysis was the last word on drug treatment for depression, but Kate Adlington finds that the debate is far from over. “Pop more happy pills,” screamed the Sun’s front page on 22 February. It referred to the first major network meta-analysis comparing 21 antidepressants for acute depression in adults, published in the Lancet.1 All were found to be more effective than placebo for short term treatment.2 BMJ 2018;360:k1069 (Published 09 March 2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)?

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Lederartikler. Nytteverdi av antidepressiva. (- Pasienter og klinikere trenger klare svar på mange flere spørsmål før delt beslutningstaking på dette området er fullt informert.)

(Anm: Editorials. Effectiveness of antidepressants. (…) A recent meta-analysis by Cipriani and colleagues provides as good and balanced a synopsis as we will likely ever have of the results from the 522 trials of 21 antidepressants in 116 477 participants.1 The findings have been widely reported, with differing interpretations, including some uncritical acceptance of the benefits of antidepressants.2 More objectively, how should these findings inform practice? Cipriani and colleagues are admirably clear about the limitations of included studies. They rated 82% as having moderate to high risk of bias. (…) In addition, 78% of studies were funded by drug companies, and many other studies failed to report funding at all. (…) Clinical relevance Importantly, these findings do not support the widespread calls in the popular press for more people to take antidepressants because the meta-analysis and underlying trials do not examine who or how many people should be treated. (…) Perhaps most importantly, this meta-analysis does not answer key questions about the use of antidepressants, including their effect on milder forms of depression, their effects beyond eight weeks of treatment, the harms associated with specific agents and their magnitude, and the effectiveness of antidepressants outside the confines of randomised trials. It did not consider the long term adverse effects of antidepressants, the likelihood of withdrawal symptoms when treatment stops, and the comparative benefits and harms of antidepressants relative to non-drug treatments such as cognitive behavioural therapy. It cannot tell us which antidepressant should be tried first, or which one is likely to work best for an individual patient. Overall, while this meta-analysis is a meticulous and comprehensive summary of multiple therapeutic options, the clinical scope is limited and it only confirms (with greater precision) findings of other reviews.4678 Patients and clinicians need clear answers to many more questions before shared decision making in this area is fully informed. BMJ 2018;360:k1073 (Published 09 March 2018).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Stortingspresidenten fulgte ikke aksjeregelverket.

(Anm: Stortingspresidenten fulgte ikke aksjeregelverket. Stortingspresident Olemic Thomessen (H) oppga ikke aksjer verdt mer enn 300.000 kroner, tross et regelverk som krever at folkevalgte registrerer aksjeposter verdt over 90.000 kroner. (abcnyheter.no 11.4.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

- Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning.

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

- Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. (- Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget.) (- Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).) (- Hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer.)

(Anm: Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. Stortingets presidentskap publiserte et forslag om ny styreleder for Stortingets uavhengig organ for menneskerettigheter. Så trakk de det tilbake. Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget. (…) Foreslo ny styreleder Men i forrige uke var det enda en sak som ikke gikk helt på skinner for presidentskapet på Stortinget. (…) Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det omtalte Aftenposten i helgen.  (…) Storm av protester Men da forslaget om ny styreleder nådde offentligheten, kom det kraftige reaksjoner. En av dem som reagerte, var jusprofessor Mads Andenæs: – Jeg fikk høre at Therese Steen allerede var valgt. Hun er en meget dyktig jurist som nå er lagdommer. Men hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer. Det ville være uheldig for NIM å ha en styreleder som ville kunne komme på kant med sivilsamfunnet, sier jusprofessoren til VG. Andenæs forteller at han fredag i forrige uke tok kontakt med flere av organisasjonene som arbeider med menneskerettigheter, og med flere stortingsrepresentanter: – Jeg fikk inntrykk av at presidentskapet ikke hadde testet forslaget med flere av partigruppene. Men jeg er sikker på at andre reagerte som meg og tok kontakt inn mot Stortinget, sier Mads Andenæs. (vg.no 14.12.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

(Anm: Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (vg 24.6.2003).)

- De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner.

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Olemics byggeskandale er Ernas problem.

(Anm: Olemics byggeskandale er Ernas problem. Statsminister Erna Solberg sikret Olemic Thommessen gjenvalg som stortingspresident. Nå er hans problemer i ferd med å bli Erna Solbergs problem. Og Høyres. (vg.no 24.2.2018).)

- Solberg: Thommessens skjebne er Stortingets ansvar.

(Anm: Solberg: Thommessens skjebne er Stortingets ansvar. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke si om hun ønsker at stortingspresident Olemic Thommessen bør gå av etter byggeskandalen på Stortinget. (dn.no 28.2.2018).)

- Kronik: Skellet mellem politikere og folk truer folkestyret. (- På det konkrete plan oplever vi store offentlige reformer, der fremmedgør borgerne trods lovet effektivisering og den evige sang om besparelser. (…) (- En løbsk bureaukratisering.) (- Og når det går galt, er der blandt politikere, planlæggere og administrative ledere pludselig ingen ansvarlige.)

(Anm: Hvor blev den langsigtede plan af? Danmark er blevet gennembureaukratiseret, og det store skel mellem virkeligheden på Christiansborg og borgernes virkelighed truer sammenhængskraften. Den politiske virkelighed opfattes overraskende forskelligt. Når folketingspolitikere forlader skansen, taler de ofte frit fra leveren. Eyvind Vesselbo, tidligere folketingsmedlem for Venstre, tegner i et indlæg i Weekendavisen et billede af en politisk kultur på Christiansborg, som han kalder »social kontrol på Borgen«, og beder om et politisk paradigmeskifte og om en politisk subkultur, der åbnes. På det konkrete plan oplever vi store offentlige reformer, der fremmedgør borgerne trods lovet effektivisering og den evige sang om besparelser. (…) I stedet har vi en løbsk bureaukratisering, fordi dette land er blevet så detailstyret, at enhver proportionalitet går fløjten. Og når det går galt, er der blandt politikere, planlæggere og administrative ledere pludselig ingen ansvarlige. Det skaber alt sammen en utålelig atmosfære af afmagt, som langsomt, men sikkert nedbryder fællesskabet. (jyllands-posten.dk 2.3.2018).)

– Uvitenhet som forsvar. (– Presidenten har valgt uvitenhet som overlevelsesstrategi.) (– Det kan nesten virke som om det å ikke vite er en slags overlevelsesstrategi.) (– Rødmende Høyre-topp. Derfor ble det ufrivillig komisk da Høyres nyeste politiske stjerneskudd, Henrik Asheim, svarte «han er samlende» på spørsmålet om hva som fortsatt gjør Olemic Thommessen til en god president.)

(Anm: Han ville gjort nasjonalforsamlingen en stor tjeneste hvis han avsluttet redegjørelsen med å varsle sin egen avgang | Harald Stanghelle. Presidenten har valgt uvitenhet som overlevelsesstrategi. Det er ingen oppskrift på ansvar. (…) For det har ikke manglet på advarsler. På forsommeren i fjor mente både Riksrevisjonen og Stortingets egen kontrollkomite at skandaleprosjektet ville koste over to millarder kroner. Presidenskapet trodde ikke på det. (…) Uvitenhet som forsvar (…) Det kan nesten virke som om det å ikke vite er en slags overlevelsesstrategi. I alle fall er det dette stortingspresidenten nå påberoper seg til sitt eget forsvar. (…) Rødmende Høyre-topp Derfor ble det ufrivillig komisk da Høyres nyeste politiske stjerneskudd, Henrik Asheim, svarte «han er samlende» på spørsmålet om hva som fortsatt gjør Olemic Thommessen til en god president. (aftenposten.no 28.2.2018).)

- Michael Tetzschner (H): Kaller byggesaken en «stille krise» for Stortinget. (- Han advarer mot at det skal gå partiprestisje i saken.)

(Anm: Michael Tetzschner (H): Kaller byggesaken en «stille krise» for Stortinget. Høyre-veteran Michael Tetzschner frykter at Stortinget svekker sin egen autoritet dersom det ikke kommer et tverrpolitisk oppgjør etter byggesaken. Han advarer mot at det skal gå partiprestisje i saken. (vg.no 7.3.2018).)

(Anm: Erna Solbergs feilvurdering. STORTINGSPRESIDENT Olemic Thommessen (H) gikk av, og det var nødvendig, slik Stortingets byggesak har utviklet seg i hans presidentperiode. (aftenposten.no 9.3.2018).)

- Olemics uvitenhet kan ha reddet Ernas regjering.

(Anm: Olemics uvitenhet kan ha reddet Ernas regjering. (…) Budsjettforhandlingen mellom den daværende Høyre/Frp-regjeringen og Krf/Venstre i fjor høst var svært viktig for Erna Solbergs borgerlige prosjekt. (…) De fire borgerlige partiene valgte blant annet å kutte fem millioner kroner i Stortingets byggeprosjekt (!). De fire borgerlige kuttet altså fem millioner kroner i det skandaløse byggeprosjektet, noen få uker før det ble klart at de må bla opp 500 millioner kroner ekstra til det samme prosjektet. Og det på et tidspunkt hvor Stortingets administrasjon satt på informasjon om at byggeprosjektet kom til å sprekke ytterligere. (…) Hvis de fire partiene fikk en ny gigantregning på 500 millioner kroner på oppløpssiden i forhandlingene, da de lette etter inndekning på hundretusenkronersnivå, kunne dette nok en gang endt med kaos, krangel og trusler. Olemic Thommessens uvitenhet kan komme til å felle ham som stortingspresident, men den kan ha reddet Erna Solbergs borgerlige regjeringsprosjekt. (tv2.no 6.3.2018).)

- Slik har Olemic Thommesens forklaringer endret seg. (- 20. desember (…) løpende og tett kontakt med prosjektledelsen for byggeprosjektet.) (- 6 mars (…) det ikke var hans ansvar å snakke med folkene i byggeprosjektet.)

(Anm: Slik har Olemic Thommesens forklaringer endret seg. 20. desember sa stortingspresidenten til Stortinget at han hadde løpende og tett kontakt med prosjektledelsen for byggeprosjektet. 6 mars sier han at det ikke var hans ansvar å snakke med folkene i byggeprosjektet. (nrk.no 6.3.2018).)

- Tillitskrisens nødutgang.

(Anm: Tillitskrisens nødutgang. KrF har fått oppgaven med å vise folk flest at også Stortinget ser sammenhengen mellom å HA et ansvar og å TA dette ansvaret. (aftenposten.no 6.3.2018).)

- Erna Solberg: - Olemic har vært en god stortingspresident.

(Anm: Erna Solberg: - Olemic har vært en god stortingspresident. STORTINGSPRESIDENTEN GÅR AV: Statsminister Erna Solberg kommenterer Thommessens avgang. (dagbladet.no 8.3.2018).)

- Frp-topp med ramsalt KrF-kritikk etter Thommessens avgang.

(Anm: Frp-topp med ramsalt KrF-kritikk etter Thommessens avgang. Stortingets visepresident Morten Wold (Frp) er skuffet over KrF, som han mener har latt Olemic Thommessen «steke i sitt eget fett». (…) GODE BUSSER: Olemic Thommessen (H) og Morten Wold (Frp) har jobbet sammen i Stortingets presidentskap. (dagbladet.no 8.3.2018).)

- Jeg forventet også at Erna Solberg, som Høyres partileder og statsminister etter så mange alvorlige problemer og feil disposisjoner fra presidentskapets side, ikke fortsatte med å holde sin beskyttende hånd over Olemic Thommessen.

(Anm: Tom Eric Vraalsen, tidligere FN-ambassadør og bistandsminister (Sp) i Syse-regjeringen. Erkjennelse mangler etter Stortingets byggeskandalen. Jeg har med stor interesse fulgt Aftenpostens informative og godt dokumenterte artikler om Stortingets gigantiske byggeskandale. De har gitt et levende bilde av et byggeprosjekt uten styring og kontroll. (…) Når Stortingets president nå velger å trekke seg, er det fordi han har Stortingets flertall mot seg. Det er ikke ut fra en erkjennelse av sitt overordnede ansvar for byggeskandalen. En slik erkjennelse hadde jeg forventet av en leder. Jeg forventet også at Erna Solberg, som Høyres partileder og statsminister etter så mange alvorlige problemer og feil disposisjoner fra presidentskapets side, ikke fortsatte med å holde sin beskyttende hånd over Olemic Thommessen. (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Historisk byggeskandale. Ikke siden stortingsbygningen ble åpnet i 1866 er «Huset på Løvebakken» blitt rystet av en tilsvarende skandale. (- Han opplever, som han sier, «å ha tillit i presidentskapet».)

(Anm: Historisk byggeskandale. Ikke siden stortingsbygningen ble åpnet i 1866 er «Huset på Løvebakken» blitt rystet av en tilsvarende skandale. Torsdag gikk stortingsdirektør Ida Børresen av. Den siste byggesprekken felte henne. Det var ikke noe stort offer. Hennes åremål utløper 30. april og hun hadde allerede gitt beskjed om at hun ikke kom til å søke forlengelse. Byggmesteren, stortingspresident Olemic Thommessen, burde ha slått følge med direktøren. Det gjør han ikke. Han opplever, som han sier, «å ha tillit i presidentskapet». (dagsavisen.no 17.2.2018).)

- Tunnelen og det nygamle bygget vil bli stående som grelle eksempler på hvor galt det kan gå når man tror man kan ting man ikke kan. (- Alle skjønner at hvis Stortinget hadde stemt over om det skulle bruke 2,5 milliarder på en tunnel og ny innmat i en bygning, så ville svaret blitt nei.)

(Anm: Slutt for stortingspresident Thommessen? Byggeskandalen på Stortinget er så hemningsløs og total at det er vanskelig å se hvordan presidenten kan overleve. (…) Det nye Munch-museet i Bjørvika er til sammenligning beregnet å koste 2,8 milliarder. (…) Tunnelen og det nygamle bygget vil bli stående som grelle eksempler på hvor galt det kan gå når man tror man kan ting man ikke kan. Men blir presidenten for det hele i tillegg sittende, da har Stortinget blitt et hus uten grunnmur. (...) Alle skjønner at hvis Stortinget hadde stemt over om det skulle bruke 2,5 milliarder på en tunnel og ny innmat i en bygning, så ville svaret blitt nei. (vg.no 27.2.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitikere flytter inn i milliardbygg. Etter en gigantisk kostnadssprekk flytter stortingspolitikere og ansatte nå inn i nye lokaler. Den nye tunnelen inn mot stortingsgarasjen er ikke klar for bruk.

(Anm: Stortingspolitikere flytter inn i milliardbygg. Etter en gigantisk kostnadssprekk flytter stortingspolitikere og ansatte nå inn i nye lokaler. Den nye tunnelen inn mot stortingsgarasjen er ikke klar for bruk. I 2014 ble Stortingets byggeprosjekt beregnet å koste 1,1 milliarder kroner. Prislappen blir i stedet på 2,3 milliarder, og mange har kalt det en skandale. Tunnelen til nytt varemottak og stortingsgarasjen har fått mye oppmerksomhet. Men det er oppgraderingen av Stortingets lokaler i Prinsens gate og varemottaket som står for størsteparten av utgiftene. (nrk.no 21.12.2018).)

- Slik startet byggeskandalen på Stortinget.

(Anm: Slik startet byggeskandalen på Stortinget. Det startet med en ambisjon om å utbedre et kontorbygg ved Stortinget for 70 millioner kroner. Nå er prislappen oppe i 2,3 milliarder skattekroner – og dramaet er langt fra over. (vg.no 21.2.2018).)

- Økte prisen med flere hundre mill.

(Anm: Økte prisen med flere hundre mill. Stortingspresident og frimurer Olemic Thomessen innfridde ønskene. Tok hensyn til Frimurerlosjen og handelsstanden. (dn.no 25.2.2018).)

- Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (- Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.)

(Anm: Stortingspresidenten er frimurer. Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen. Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden. (…) Ikke problem for Solberg Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk. Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (aftenposten.no 22.2.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav.

(Anm: DN: Stortinget tok hensyn til frimurerlosjen og handelsstanden og innfridde millionkrav. (vg.no 25.2.2018).)

- Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. ( – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til.)

(Anm: Budsjettsprekken på Stortinget: Kaller frimurer-kobling for spekulativ. – Et slag under beltestedet, sier stortingspresident Olemic Thommessen om koblingen mellom Stortingets budsjettsprekk og hans medlemskap i frimurerlosjen. (…) – Du visste vel at din forening frimurerlosjen var medlem i Foreningen Festningskvartalene? – Nei, det har jeg ikke kjent til. Jeg har heller ikke kjent til at det har vært kontakt mellom frimurerlosjen og prosjektet hos oss, så det er nytt for meg etter presseoppslagene, sier Thommessen til NRK. (…) Forsker om milliardsprekken på Stortinget: Alle varsellamper burde ha blinket i forkant. (nrk.no 26.2.2018).)

- NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult.

(Anm: NRK: Stortingets byggeprosjekt har betalt flere millioner kroner til naboer. En oversikt fra Stortingets prosjektorganisasjon viser at Stortingets byggeprosjekt har betalt penger til Frimurerordenen, Louis Vuittons luksusbutikk i Oslo sentrum og et reisebyrå. 256 millioner har gått til prosjekteringsselskapet Multiconsult. NRK har fått innsyn i deler av prosjektregnskapet for Stortingets byggeprosjekt. Prosjektet har fra 2011 til 2018 har vokst fra å være et mindre renoveringsprosjekt anslått til 70 millioner kroner til et svært omfattende byggeprosjekt som nå har en antatt kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. (aftenposten.no 1.3.2018).)

- Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil.

(Anm: Olemic Thommessen erkjenner fortsatt ingen feil. Den avtroppende stortingspresidenten sier han «har ikke reflektert så nøye over» om han selv har gjort noe feil i byggeprosjektet som vil koste skattebetalerne minst 2,3 milliarder kroner. (dagsavisen.no 9.3.2018).)

- Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren.

(Anm: Massiv opprydning etter VGs bro-avsløringer. Reparasjoner, hasteinspeksjoner og oppvaskmøter med samferdselsministeren. (…) I november avslørte VG at norske broer ikke inspiseres som de skal, at broer blir stående med kritiske skader i årevis og at skader og mangler på en bro kan være livsfarlige selv om broen ikke faller ned. Avsløringene førte til sterke reaksjoner fra ansvarlig statsråd og samferdselspolitikere, som betegnet VGs funn som svært alvorlige. (vg.no 25.12.2017).)

- Brodirektøren innrømmer: – Vi følger ikke våre egne rutiner.

(Anm: Brodirektøren innrømmer: – Vi følger ikke våre egne rutiner. Brodirektør Børre Stensvold erkjenner rutinesvikt i Vegvesenet. – Det må vi gjøre noe med, sier han. (vg.no 29.1.2018).)

(Anm: Fikk slakt av Vegtilsynet – fortsatte som før. Statens vegvesen i vest ville ikke rette seg etter Vegtilsynets sterkt kritiske rapport om sjekk av brosikkerheten. (…) Broer blir stående med kritiske feil i årevis og Statens vegvesen bryter reglene på halvparten av norske broer. Et av de første varslene kom gjennom en svært kritisk rapport fra Vegtilsynet om region vest i Vegvesenet. (vg.no 13.12.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- VG: Vegvesenet tilbakedaterte 160 inspeksjoner av norske broer. Vegdirektoratet kaller feildateringene en «praktisk tilnærming». (- Lovet å rydde opp – førte 160 bro­inspeksjoner på feil år.)

(Anm: VG: Vegvesenet tilbakedaterte 160 inspeksjoner av norske broer. Vegdirektoratet kaller feildateringene en «praktisk tilnærming». VG avslørte i november i fjor at over halvparten av Norges 17.000 fylkes- og riksveibroer ikke ble sjekket slik de skulle. Avsløringen viste blant annet at Vegvesenet kun har inspisert åtte av Oslos 213 riksveibroer slik regelverket krever. Innsyn i Vegvesenets tilstandsrapporter viste dessuten at over 1000 broer har skader som omtales som kritiske for trafikk- og bæresikkerhet. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Sjekket broen i mørket – overså denne reparasjonen.

(Anm: Sjekket broen i mørket – overså denne reparasjonen. STRAUMSUNDET (VG) Ifølge bro-databasen Brutus har denne broen en kritisk skade. Men under hovedinspeksjonen var det ingen som registrerte at skaden allerede er reparert. (vg.no 1.7.2018).)

- Vi kan ikkje godta at statsforvaltninga er ei milliard-leikegrind for tannlause maskinistar.

(Anm: Vi kan ikkje godta at statsforvaltninga er ei milliard-leikegrind for tannlause maskinistar | Olav S. Årflot, leder Bygg Og Anlegg, Politihøgskolen. Dette handlar om så ufatteleg store summar, og det er så fundamentalt demoraliserande. (…) Kvar er normale kvalitetsrutinar, kostnadskontroll, riksrevisjonen, komitear meg her og organ meg der og eg veit ikkje kva? Her er det då hundrevis av verkelege byråkratar i alle ledd. Her må det vere avdelingsfeil, etatsfeil, departementsfeil og ei skyggelegging utan sidestykke! Om ikkje dette får konsekvensar, kva får det då? (aftenposten.no 4.3.2018).)

- Vegvesenet med betongtabbe: Bestilte 1100 kubikkmeter – behovet var elleve gonger større. (- I Deildo blir betongbudsjettsprekken på heile 1036 prosent.)

(Anm: Vegvesenet med betongtabbe: Bestilte 1100 kubikkmeter – behovet var elleve gonger større. DEILDO (NRK): – Har aldri vore borti liknande, seier leverandøren. Vegvesenet vil ikkje svare på kor mykje dyrare rassikringsprosjektet på riksveg 13 no blir. (…) Planen var å bruke 315 millionar kroner på utbetringa av den viktige pendlarvegen i Hardanger. Men allereie i oktober i fjor varsla Vegvesenet ein kostnadssprekk på 115 millionar, grunna auka sikringsbehov. No er det klart at betongbehovet til prosjektet blir heile elleve gonger større enn det Vegvesenet trudde. (…) I Deildo blir betongbudsjettsprekken på heile 1036 prosent: Den planlagde leveransen på 1100 kubikkmeter sprøytebetong, har no kome opp i så mykje som 12.500 kubikkmeter. (nrk.no 26.3.2018).)

- Nordmenn er verdensmestre i å stole på hverandre. Hvorfor skal vi da investere i en ny teknologi som sikrer tillit mellom ulike parter? (- Måling etter måling viser at ingen innbyggere i verden har større tillit til hverandre enn nordmenn. Tillit virker å være – med Per Fugellis ord – «grunnstoffet» i det norske samfunnet. Denne tilliten er unik og verdt å ta vare på. Den er også en konkurransefordel fordi tillit gjør det lettere og raskere å få ting gjort.)

(Anm: Kronikk. Av: Olga Kravchenko, blockchain-ekspert, IBM Norge Tillitsrevolusjonen. Nordmenn er verdensmestre i å stole på hverandre. Hvorfor skal vi da investere i en ny teknologi som sikrer tillit mellom ulike parter? (…) Glem milliardverdiene i bitcoin, ethereum, ripple og de andre nesten 1400 kryptovalutaene for en stund. Det er den underliggende teknologien – såkalte blockchain – som er denne valutaens gullstandard. (…) Hva så med Norge? Måling etter måling viser at ingen innbyggere i verden har større tillit til hverandre enn nordmenn. Tillit virker å være – med Per Fugellis ord – «grunnstoffet» i det norske samfunnet. Denne tilliten er unik og verdt å ta vare på. Den er også en konkurransefordel fordi tillit gjør det lettere og raskere å få ting gjort. (adressa.no 3.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Thommessen etter oppvaskmøtet: Tillit var ikke tema. (- Venstres parlamentariske leder Terje Breivik vil ikke svare på om hans tillit til Thommessen er styrket eller svekket etter møtet.)

(Anm: Thommessen etter oppvaskmøtet: Tillit var ikke tema. Etter oppvaskmøtet om nok en millionsprekk sier Olemic Thommessen (H) at rutinene er fulgt. (…) På gjentatte spørsmål om han oppfatter at han har tillit svarer Thomessen: – Det har ikke vært tema på den måten. Noen har vært innom det spørsmålet, men spørsmål om tillit har ikke vært diskutert. Det som har vært diskutert i den sammenheng er kanskje hvem som har visst hva. Der tror jeg vi har redegjort godt. (…) Venstre og Krf tause om tillit Venstres parlamentariske leder Terje Breivik vil ikke svare på om hans tillit til Thommessen er styrket eller svekket etter møtet. - Nå skal jeg snakke med mine, understreker han. (vg.no 28.2.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv.)

(Anm: Dag O. Hessen. Sannhet til salgs. ISBN: 9788282260701. De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. Konsekvensene kan bli store dersom de forvitrer. Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Tidligere UiO-rektor mistenkt for forskningsfusk.

(Anm: Tidligere UiO-rektor mistenkt for forskningsfusk. Ole Petter Ottersen leder arbeidet med å rydde opp i forskningsjukset ved Karolinska Institutet. Nå rettes mistanke om forskningsfusk mot Ottersen selv. Den mistenkte uredeligheten gjelder en studie som Ottersen var medforfatter til, og som ble publisert i tidsskriftet The Journal of Neuroscience i 1999, ifølge Dagens Nyheter. Artikkelen omhandler en spesifikk reseptor i hjernen (acetylkolinreseptor), og inneholder et bilde som man mistenker er blitt duplisert misvisende tre ganger. To forskjellige kilder hevder, uavhengig av hverandre, at bildene er helt identiske, skriver DN. (ua.no 20.7.2018).)

- Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. (- Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde.)

(Anm: Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. Rektor ved Karolinska Ole Petter Ottersen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv mistenkt. Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

- Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». (- Verdien av kunnskap blir borte blant tellekanter og administrasjonsarbeid.)

(Anm: Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». Rammene for forskning hindrer fremskritt | Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt og leder for Tekna klima, D.Phi. Verdien av kunnskap blir borte blant tellekanter og administrasjonsarbeid. Vi har mye å glede oss over, takket være vitenskapelige oppdagelser og et fenomenalt teknologisk fremskritt. Likevel er det noe som skurrer. Ting som kanskje virker uvesentlig i første øyeblikk, men som har stor betydning. Det har vært en kursendring siden de store teknologiske og vitenskapelige oppdagelsene som preger vårt moderne samfunn. Biolog Dag O. Hessen setter fingeren på problemet i sin nye bok Sannhet til salgs. Han advarer mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker» når en stor del av forskningen blir finansiert gjennom prosjektmidler og søknader. (…) Dag O. Hessen tror vi er på vei inn i en lang og mørk grøft (aftenposten.no 2.4.2018).)

- Kampanjen University Inc., som handler om at SAIH og NSO er mot økt kommersialisering av høyere utdanning, får støtte fra ni norske rektorer.

(Anm: Skrevet av Gunnar Bovim, NTNU, Svein Stølen, UiO, Dag Rune Olsen, UiB, Mari Sundli Tveit, NMBU, Marit Boyesen, UiS, Anne Husebekk, UiT, Petter Aasen, HSN, Vidar Haanes, MF, Frank Reichert, UiA. Vi støtter studentenes kampanje mot kommersialisering Kommersialisering. Kampanjen University Inc., som handler om at SAIH og NSO er mot økt kommersialisering av høyere utdanning, får støtte fra ni norske rektorer. En advarsel mot økt internasjonal kommersialisering av høyere utdanning er budskapet i en kampanje fra studentene i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO). Som rektorer støtter vi intensjonen i kampanjen. (khrono.no 1.4.2018).)

– Kunnskapsforetak? Nei takk! | 84 akademikere.

(Anm: Kunnskapsforetak? Nei takk! | 84 akademikere. La oss slippe å bruke tid på dette nå igjen – vi vil forske, undervise og formidle! Se nederst for alle navn på artikkelforfatterne. Regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner». Universitets- og høyskolesektoren har nok av utfordringer. «Mulighetsstudien» er uegnet til å bøte på noen av dem. Manglende frihet Formålet med å organisere offentlig virksomhet som foretak er å få de forretningsmessige hensyn klarere frem. Friheten som foretaksmodellen gir er en frihet til å tilpasse seg markedet; dets spilleregler, incentiver og organisasjonskulturelle forutsetninger. (…) Det advares mot å gjøre universitetene til «pølsefabrikker». Rammene for forskning hindrer fremskritt | Rasmus Benestad (aftenposten.no 1.5.2018).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. — Men jeg vet ikke om det er utbredt, sier han i dette avskjedsintervjuet og håper kunnskapssektoren tar en gjennomgang for å finne ut av det. (…) I forrige uke sto han opp tidlig for å få med seg frokostmøtet der UiO-professor Dag O. Hessen lanserte sin bok om rotteracet i forskningen under tittelen Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen. (…) — Hessen trekker fram skrekkeksempelet der Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er styrt av oppdrettsnæringen som eksempel på hvor ille det kan gå når eksterne skal styre forskningen? — Jeg har ikke grunnlag nok for å kommentere akkurat det eksempelet. Men jeg tror at Dag Hessen har rett i sin advarsel: Mange, både offentlig og private aktører har et for umodent forhold til hva man kjøper når man kjøper forskning, og jeg er overbevist om at en god og redelig gjennomgang av dette internt hos institusjonene kan være nyttig, sier han. (…) Et alvorlig problem Khrono skrev for et par år siden om NTNU som tok imot 10 millioner kroner fra våpengiganten Kongsberggruppen for et gaveprofessorat der kontrakten selv en måned etter inngåelse ikke var ferdig utfylt. På spørsmål fra Khrono til rektor Gunnar Bovim om han var i lomma på industrien svarte han: — Absolutt ikke. Men det kan være en utfordring fra dag til å dag å vite akkurat hvor man er. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (…) — Det er et alvorlig problem, men jeg vet ikke om det er utbredt. Og så lenge det pågår, undermineres forskningens legitimitet. — Det er stadig økt krav om ekstern finansiering av forskning, noen har hatt næringslivssamarbeid over mange år, kan det hende at man går litt på autopilot i sektoren? (…) — Noe mer du vil si når du gjennom Khrono kan si ordentlig «ha det» til sektoren? — Jeg vil bare si at jeg er veldig fornøyd med min evne til å velge mine sjefer. Å ha fått jobbet i flere år for Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen har vært en drømmesituasjon for en statssekretær. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på.

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- 700.000 i lønnskutt for Thommessen. (- På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger: – Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget.)

(Anm: 700.000 i lønnskutt for Thommessen. Mens stortingsrepresentantene tjener noe over 928.000 kroner i året, får stortingspresidenten tilsvarende godtgjørelse som statsministeren. Fra og med 1. mai 2017 var beløpet 1.631.346 kroner, ifølge Stortinget. På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger: – Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget. (nettavisen.no 8.3.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Dagens lønnsnivå på Stortinget er 928.000 kroner: – Jeg synes det med fordel kunne vært justert noe. Høyres Michael Tetzschner tror vi går glipp av gode folkevalgte fra næringslivet. (- Med interesse ser jeg at enkelte av våre opposisjonspartier har rådgivere som ligger over, ja inntil 35 prosent over, representantenes lønn.)

(Anm: Dagens lønnsnivå på Stortinget er 928.000 kroner: – Jeg synes det med fordel kunne vært justert noe. Høyres Michael Tetzschner tror vi går glipp av gode folkevalgte fra næringslivet. Intervjuet ble først publisert i Dagsavisen lørdag 3. mars. Høyres Michael Tetzschner vil ha høyere lønn på Stortinget. – Samtidig ser jeg ulempen ved at vi diskuterer dette temaet akkurat nå som kompetent, påpasselig og samvittighetsfull omgang med folks innbetalte skatter og avgifter ikke preger nyhetene, sier Høyres Michael Tetzschner. Om ikke noe spesielt skjer, vil godtgjørelsen til en stortingsrepresentant passere én million kroner i løpet av denne stortingsperioden. Hvor mye bør de øverste folkevalgte tjene, mener du? (…) – Jeg tror vi rett og slett går glipp å få tilgang på personer med næringslivs- eller fagfolk som gjerne kunne tenke seg være med i politikken, og som aksepterer å gå litt ned i lønn, men hvor det er grense for hvor mye av sin nåværende levestandard de vil oppgi. Med interesse ser jeg at enkelte av våre opposisjonspartier har rådgivere som ligger over, ja inntil 35 prosent over, representantenes lønn. (abcnyheter.no 10.3.2018).)

- Krever digert kutt i lønna til politikerne på Stortinget: - En ren provokasjon. Audun Lysbakken synes politikerne på Løvebakken skal prøve samme lønnsvekst som landets pensjonister. Audun Lysbakken vil kutte i lønna til politikerne på Stortinget, og han vil kutte nå. (- En gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden var på 233 740 kroner per april 2018.)

(Anm: Krever digert kutt i lønna til politikerne på Stortinget: - En ren provokasjon. Audun Lysbakken synes politikerne på Løvebakken skal prøve samme lønnsvekst som landets pensjonister. Audun Lysbakken vil kutte i lønna til politikerne på Stortinget, og han vil kutte nå. - Jeg synes ikke at politikerne kan bevilge seg selv mer i lønnsvekst enn det vi gir landets pensjonister, sier SV-lederen til Dagbladet. Alderspensjon ble fra 2011 regulert lavere enn tidligere. Mange år, som de siste fire, betyr det at pensjonistene mister kjøpekraft sammenliknet med resten av samfunnet. Samtidig skal politikerne på Stortinget før sommeren bevilge seg selv et lønnshopp som antagelig er verdt minst 25 000 kroner. En stortingsrepresentant tjener i dag over 900 000 kroner i året. - Det synes jeg er en ren provokasjon til landets eldre. Jeg synes ikke vi politikere kan unne oss noe høyere lønnsvekst enn vi gir til pensjonistene. (…) 6297 En gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden var på 233 740 kroner per april 2018. Prosenttillegget i trygdeoppgjøret i år var 2,69 prosent. Det utgjør 6297 kroner i året for en person med gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden. Det er altså dette tillegget - 6297 kroner - Lysbakken vil at politikerne på Stortinget skal få i år. Og ikke ei krone mer. (dagbladet.no 6.6.2018).)

- Innsikt: Syv av ti økte inntekten da de ble valgt inn på Stortinget. (- Stortingsrepresentanter: 956 463 kroner. - Stortingspresidenten: 1 680 277 kroner (samme som statsministeren). - Første visepresident: 1 090 368 kroner (14 prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Øvrige visepresidenter: 1 023 415 kroner (sju prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Regjeringsmedlemmer: 1 365 016 kroner. - Statsministeren: 1 680 277 kroner.) (- Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tok i mars til orde for å øke godtgjørelsen til stortingsrepresentantene.)

(Anm: Innsikt: Syv av ti økte inntekten da de ble valgt inn på Stortinget. (…) Ville øke lønnen Partiene er uenige om hvor mye en stortingsrepresentant bør tjene, og om lønnen de får er høy eller ikke. Stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) tok i mars til orde for å øke godtgjørelsen til stortingsrepresentantene. (…) Vedtar egen godtgjørelse Det er stortingsrepresentantene selv som vedtar hvor stor godtgjørelse de skal ha. Hvis presidentskapets innstilling blir vedtatt, vil de årlige godtgjørelsene for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer bli slik, med virkning fra 1. mai 2018: - Stortingsrepresentanter: 956 463 kroner. - Stortingspresidenten: 1 680 277 kroner (samme som statsministeren). - Første visepresident: 1 090 368 kroner (14 prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Øvrige visepresidenter: 1 023 415 kroner (sju prosent i tillegg til vanlig godtgjørelse). - Regjeringsmedlemmer: 1 365 016 kroner. - Statsministeren: 1 680 277 kroner. (faktisk.no 13.6.2018).)

– Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor. 23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen.

(Anm: Sjekk listen over topplederlønninger i statsselskapene. Seks sjefer tjente over 10 mill. i fjor. 23 av topplederne i selskaper der staten er storeier tjente over 3 mill. i fjor. Aller mest – nesten 15 mill. – fikk Statoil-sjefen. (…) Røe Isaksen: Styrets ansvar Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen sier til Aftenposten at han som eier forventer moderasjon, men at lederlønn er styrets hele og fulle ansvar. Samtidig påpeker han at lønnen må være konkurransedyktig. (aftenposten.no 12.6.2018).)

- Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger.

(Anm: Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger. Regjeringen bør dempe lederlønnsveksten. Sterkere styring og hardere skattlegging, vil være en god start. (…) I år som før skapte meldingen rabalder, og det er særlig de ville topplederlønningene som får folk til å heve øyebrynet. Av meldingen kan vi lese at seks toppledere i statlig eide selskaper tjente over 10 millioner kroner i 2017. Tjuetre tjente mer enn tre millioner. (dagbladet.no 13.6.2018).)

- Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest.

(Anm: Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest. Tross innstendige oppfordringer fra venstrefløyen og MDG, ville ingen stortingsrepresentanter for landets største partier forsvare lønnsøkningen de går inn for. (…) Ingen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet ville imidlertid gå på talerstolen og argumentere for at det er rimelig med en lønnsøkning på 28.000 kroner. (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Stortingsrepresentantene bevilger seg selv 2,8 prosent og 26.000 kroner i lønnsøkning. (– Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-leder Audun Lysbakken.)

(Anm: Aftenposten: Stortingsrepresentantene gir seg selv 26.000 kroner i lønnsøkning. Stortingsrepresentantene bevilger seg selv 2,8 prosent og 26.000 kroner i lønnsøkning. Statsminister Erna Solberg har en grunnlønn på over 1,6 millioner kroner og får dermed en god del mer, ifølge Aftenposten. (…) Innstillingen blir formelt levert inn tirsdag, men ifølge Aftenpostens kilder ligger altså rammen på 2,8 prosent denne gangen. Det tilsvarer en lønnsøkning på 26.000 kroner fra 928.602 kroner i året til 954.602 kroner. Før årets oppgjør er statsrådslønnen på 1.325.358 kroner, mens statsminister Erna Solberg (H) har en årslønn på 1.631.346 kroner. Les også: Stortinget beholder gratis parkering for seg selv I både SV og Rødt mener man lønnsøkningen er altfor høy og gir gale politiske signaler. – Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten, sier SV-leder Audun Lysbakken. (aftenposten.no 11.6.2018).)

– Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren. Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned.

(Anm: Stortinget sier nei til 62 000 kroner i lønnsøkning for statsministeren. Stortingets lønnskommisjon foreslår å gi statsminister Erna Solberg et lønnshopp på ca. 62.000 kroner – ett prosentpoeng mer enn resultatet i LO-NHO-oppgjøret. Men presidentskapet setter foten ned. (…) Stortingets lønnskommisjon har overraskende foreslått å øke statsminister- og statsrådslønningene med 3,8 prosent. Det er ett prosentpoeng mer enn oppgjøret mellom LO-NHO som har en ramme på 2,8 prosent, og langt på vei virker som en «jernlov» for lønnsdannelsen i store deler av arbeidslivet. (aftenposten.no 12.6.2018).)

- Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell.

(Anm: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si. Revisjon. Riksrevisjonen mener at alle universiteter og høgskoler bør skaffe seg registre over hva slags verv og ekstrajobber de ansatte har på si, og trekker fram Norges Handelshøyskole som en modell. Riksrevisjonen har undersøkt i hvilken grad universiteter og høgskoler har oversikt over sidegjøremålene de ansatte har i tillegg til sin vanlige jobber, slik som bistillinger ved andre institusjoner, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser i selskaper. Hensikten er å skape åpenhet om mulige interessekonflikter. Resultatene av undersøkelsen blir først offentliggjort når Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon og kontroll for budsjettåret for 2016, Dokument 1, blir offentliggjort i oktober, men avdelingsdirektør Bernt Nordmark i Riksrevisjonen lettet litt på sløret under styremøtet ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) nylig. (khrono.no 15.9.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Falske nyheter og medienes rolle.

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Finnes kvalitet? Eller er noe bare «jævlig bra»? (- Hva er kvalitet?)

(Anm: Finnes kvalitet? Eller er noe bare «jævlig bra»? (…) – Jeg bruker ikke begrepet «kvalitet» om mine egne arbeid. Det er et nedslitt begrep i offentlig sektor. Det sa Nina Malterud i samtale med Jorunn Veiteberg på konferansen «Hva er kvalitet», arrangert av Kulturrådet, i forrige uke. (pahoyden.no 16.2.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre.

(Anm: Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre. Blant i alt 54 nasjonale kvalitetsregistre, har ekspertgruppen evaluert 51 av dem ut fra vurdering av kvalitet og funksjon. Norsk hjerneslagregisteret er det første registeret som oppfyller alle kriterier i stadium 4, som er høyeste nivå. (dagensmedisin.no 14.2.2017).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Betrodd ansatt tiltalt for millionunderslag – skal ha kjøpt 148 iPhoner og solgt videre.  (- Politidirektoratet (POD) har advart om en økning i utro tjenere og innsidere i bedrifter. – Vi vet at det er en økning i slike saker og vi må jobbe forebyggende mot denne typer trusler.) (- NRK har den siste tiden satt fokus på kriminelle miljøer som skaffer seg kontakter i bedrifter, offentlig forvaltning og politiet. )

(Anm: Betrodd ansatt tiltalt for millionunderslag – skal ha kjøpt 148 iPhoner og solgt videre. Lederen skal ha bestilt mobiltelefoner for 1,3 millioner kroner på Sporveiens regning og gitt eller solgt dem videre, ifølge tiltalen. Politidirektoratet ser en økning i utro tjenere i arbeidslivet. (…) Den ansatte fikk sparken da saken ble oppdaget. Sporveien Oslo sier til NRK at de ikke ønsker å kommentere saken før tiltalen kommer opp for Oslo tingrett i januar. - Les også: Politistudenter avslørt – hadde jevnlig kontakt med kriminelle (…) NRK har den siste tiden satt fokus på kriminelle miljøer som skaffer seg kontakter i bedrifter, offentlig forvaltning og politiet. Politidirektoratet (POD) har advart om en økning i utro tjenere og innsidere i bedrifter. – Vi vet at det er en økning i slike saker og vi må jobbe forebyggende mot denne typer trusler. Det er potensielt veldig skadelig for bedriftene og offentlig forvaltning, sier avdelingsdirektør Kristin Ottosen Kvigne i POD. (nrk.no 26.12.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av. (– Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i den årlige rapporten til Stortinget om forvaltning av statlige selskaper.)

(Anm: Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av. 7000 ansatte i helseforetakene har unlatt å rapportere dette til sin arbeidsgiver, slik de er pålagt. (…) – Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i den årlige rapporten til Stortinget om forvaltning av statlige selskaper, som publiseres tirsdag ettermiddag. Han slår fast at det er betydelig underrapportering om bierverv i alle helseforetak, selv om ansatte med jobb på si har plikt til å melde fra til arbeidsgiver. (…) Bare 1400 hadde registrert I underkant av 1400 ansatte har registrert sine bierverv i helseforetakenes oversikter. Det betyr at nesten 7000 ansatte som har meldepliktige bierverv, ikke har registrert sine bierverv, skriver Riksrevisjonen. (vg.no 12.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn…

(Anm: Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn I Norge vet vi at mens avishusene har tapt 2,7 milliarder kroner i annonseinntekter siden 2012, omsatte Google og Facebook sannsynligvis for over fire milliarder kroner til sammen i det norske markedet i 2017, skriver innleggsforfatteren. (dn.no 4.2.2018).)

- Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

- Ny regjering satser på legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. (- Når minst en tredjedel av pasientene har utfordringer med å bruke legemidlene sine riktig, trengs det et skikkelig krafttak på dette feltet.)

(Anm: Ny regjering satser på legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon. Regjeringen vil sikre at legemidler er tilgjengelige på det norske markedet og sikre tilgang til legemidler uavhengig av betalingsevne. Det skriver de tre samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i sin politiske plattform for den nye trepartiregjeringen. (…) At den nye regjeringen er opptatt av riktig bruk av legemidler, er veldig positivt. Når minst en tredjedel av pasientene har utfordringer med å bruke legemidlene sine riktig, trengs det et skikkelig krafttak på dette feltet. (lmi.no 16.1.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden.) (- Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige.)

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. Kvalitet. Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. De utfordrer statsråd Iselin Nybø til å ta sentrale grep, og slippe færre studenter inn på universitetene. De to statsviterne, NTNU-professor Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet, emeritus ved Universitetet i Oslo, smeller til mot landets studenter generelt og landets høyere utdanningssystem spesielt i en svært spissformulert kronikk i Aftenposten under tittelen Studerer ikke studentene lenger?  De ser forfall på høyere utdanningsinstitusjoner og blant studentene og mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. Studentene leser heller ikke bøker og møter til muntlig eksamen uten å kunne sentrale deler av pensum, mener de to.
«Dette er trist. Det er åpenbart at vi i dag slipper gjennom folk som aldri ville ha fått eksamen for 20–30 år siden. Det som på vidunderlig orwelliansk ble kalt «kvalitetsreformen» må ta mye av skylden» skriver de. (…) Kvalitetsreformen har skylden Og de to kronikørene mener at det er kvalitetsreformen i høyere utdanning som har mye av skylden for den negative utviklingen. (khrono.no 24.3.2018).)

- Studerer ikke studentene lenger? (- De innser ikke den «smertelige» erfaring at det er deres eget arbeid som er veien til kunnskap. Det hun har observert på jusstudiet i Oslo, gjelder også for andre fag og andre universiteter.)

(Anm: Studerer ikke studentene lenger? | Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet. Det dramatiske fallet i kvalitet på våre universiteter er forskningsminister Iselin Nybøs største utfordring. Professor Benedikte M. Høgberg har refset studentene sine. Hun sier at de er bortskjemte og passive, at de tror at de går på «skole» der de skal fôres med lettbent kunnskap. De innser ikke den «smertelige» erfaring at det er deres eget arbeid som er veien til kunnskap. Det hun har observert på jusstudiet i Oslo, gjelder også for andre fag og andre universiteter. Varselropet hennes bør være et signal til en nasjonal debatt om studentenes arbeidsvaner og kvaliteten på studiene her i landet. (aftenposten.no 26.3.2018).)

(Anm: Universitetssatsinga svikter praktisk kunnskap. Universitet. Statusforskjellen mellom målbar og erfaringsbasert kunnskap er eit av dei største problema innafor heile utdanningssektoren, skriv Sigurd Haga. (khrono.no 25.3.2018).)

(Anm: Studentene bør studere for framtida, ikke fortida. Framtid. Professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet kritiserer dagens studenter, men professor Tony Burner trekker fram at man ikke kan analysere dagens studenter med gårdagens kompetansebriller.Det er ikke måte på hvordan professorene Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet beskriver dagens studenter i kronikken Studerer ikke studentene lenger: «Eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen mangelfull, resonnementene henger ikke på greip, de skriftlige ferdighetene mildt sagt skuffende, de kan ikke sentrale deler av pensum». (khrono.no 25.3.2018).)

(Anm: Studenter jeg omgås, er hardtarbeidende, kritiske og reflekterte | Steven Ray Wilson, førsteamanuensis, Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo. Jeg er helt uenig i at studentene er verre nå enn før. Men er studenten passiv, har jeg noen råd til den frustrerte veileder. I Aftenposten (23. mars) skriver Torbjørn L. Knutsen og Bernt Hagtvet at prestasjonene til dagens studenter er bedrøvelige, skuffende og triste. Det er en del ting som får skylden, blant annet kvalitetsreformen, feil bruk av internett og lite skrivetrening. Studenter er visst også late, de gidder ikke tilegne seg kunnskap. (aftenposten.no 27.3.2018).)

- Ingen nikkedukke for næringslivet. Frp vil gi universiteter betalt for studenter som får jobb. Det er en svært dårlig idé. Arbeidsplasser er viktig, men universitetenes mandat er større enn å være en nikkedukke for næringslivet.

(Anm: Marikken W. Wathne, samfunnsgeograf og vitenskapelig assistent ved UiB. Ingen nikkedukke for næringslivet. Frp vil gi universiteter betalt for studenter som får jobb. Det er en svært dårlig idé. Arbeidsplasser er viktig, men universitetenes mandat er større enn å være en nikkedukke for næringslivet. På tirsdag 27. mars tok Frps Åshild Bruun-Gundersen til orde for at universitetenes inntekter skal bestemmes av hvorvidt de kan tilby «studier det er behov for». Altså at universitetene får betalt for studenter som får jobb. I dag får de støtte for studentene som gjennomfører studiene. Gjennom dette utspillet slår Frp to fluer i én smekk: For det første forsøker de å diktere hvilke studier vi har behov for og hvilken kunnskap som er viktig for samfunnet vårt. For det andre undergraver de den viktige samfunnsfunksjonen norske universiteter har. (nrk.no 29.3.2018).)

(Anm: Aftenposten mener: Regjeringen bør ikke blande seg opp i hva studenter studerer. Denne uken ble det kjent at Fremskrittspartiet (Frp) mener Norge utdanner mange til arbeidsledighet. Partiet foreslår derfor å vri på finansieringen slik at universiteter og høyskoler får betalt for studenter som får jobb. – Universitetene har ingen økonomiske incentiver for å utdanne folk til jobb, sier stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (Frp) til NRK. (aftenposten.no 27.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (- Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet.) (- Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.)

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. Søren Pind vil undersøge sagen. For mange studerende er uegnede til at gå på universitet. Sådan lyder dommen fra halvdelen af knap 5.000 undervisere på landets universiteter, som har besvaret en rundspørge fra Politiken Research om kvalitet i undervisningen. I en tredjedel af besvarelserne siger underviserne, at eleverne møder uforberedte op. Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. Rundspørgen er sendt ud til 19.000 undervisere, og de knap 5.000 besvarelser tegner altså et billede af at, en væsentlig andel af nutidens studerende mangler færdigheder til at gå på universitetet, og det bekræfter undervisningsadjunkt Siff Pors, der på 27. år underviser i engelsk litteratur på Københavns Universitet. »Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl. Hvordan de overhovedet har bestået engelsk på gymnasieniveau, er mig en gåde«, siger Siff Pors. Hun synes, al for meget undervisningstid går med at lære de studerende nogle helt basale færdigheder. Læs også: Gymnasieelever bliver væk i op til hver femte time (…) At underviserne skal kende deres studerende og gymnasiernes niveau bedre, er Hanne Leth Andersen, formand for Danske Universiteters uddannelsespolitiske udvalg, enig i. (…) Hun mener heller ikke, at de studerendes niveau nødvendigvis er blevet lavere. »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

- Fremmer industrisponset utdanning overdiagnostisering og overbehandling av depresjon, osteoporose og overaktiv blære-syndrom? (- Konklusjoner. Denne 4-årige gjennomgangen av bransjesponsede hendelser på tre overdiagnostiserte og overbehandlede tilstander viste at primærhelseklinikere ofte ble målrettet, det ble ofte spanderte middager, og at noen få firmaer sponset de fleste arrangementer. I de fleste tilfeller er sponsors produkter ikke kostnadseffektive valg for den spesifikke tilstanden. Dette mønsteret fremhever behovet for profesjonell utdanning for å være uavhengig kommersiell salgsmessig sponsing.)

(Anm: Does industry-sponsored education foster overdiagnosis and overtreatment of depression, osteoporosis and over­active bladder syndrome? An Australian cohort study. Abstract Objectives To investigate patterns of industry-sponsored educational events that focus on specific health conditions for which there are concerns about overdiagnosis and overtreatment. (…) Conclusions This 4-year overview of industry-sponsored events on three overdiagnosed and overtreated conditions found that primary care clinicians were often targeted, dinner was often provided and that a few companies sponsored most events. In most cases, sponsors’ products are not cost-effective choices for the specified condition. This pattern highlights the need for professional education to be free of commercial sponsorship. BMJ Open 2018;8:e019027.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv. Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Det er stor grad av underrapportering i alle helseforetakene. (- dette har blitt tatt opp av Riksrevisjonen i flere tidligere undersøkelser. – Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.)

(Anm: Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv. ​Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Det er stor grad av underrapportering i alle helseforetakene. Ulik forståelse og praktisering av regelverket er problemer som har vedvart over tid, og dette har blitt tatt opp av Riksrevisjonen i flere tidligere undersøkelser. – Åpenhet er viktig for å unngå at det kan reises spørsmål om personalets integritet, habilitet og uavhengighet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (…) Sentrale funn: Ansatte i helseforetakene rapporterer i liten grad om bierverv. Andelen reinnleggelser av pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunehelsetjenesten, har økt og er dobbelt så høy som for øvrige pasientgrupper. (riksrevisjonen.no 12.12.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016. Dokument 3:2 (2017–2018) Overlevert Stortinget 12.12.2017.) (PDF)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. (- Det direkte økonomiske insentivet som oppstår er ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten.)

(Anm: Legitimeres korrupsjon i akademia? Leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, Jens Lægreid, mener makt over pensumlister gjør at vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. I mangel på andre treffende skriftlige uttrykk for min bekymring, trekker jeg paralleller til en av verdens virkelige styggedommer; korrupsjon. Her er problemet: En emneansvarlig har i dag rett til å bestemme hvilke tekster som skal være på pensumlisten. Å blande seg for mye inn i valg av pensum er ansett som et overtramp mot autonomien og den akademiske friheten. Det er mange gode grunner til at ikke for mange burde stikke nesen sin i pensumlister og læringskrav, men fortsatt nokså problematisk når en professor også kan sette egne - eller venners - verk på pensumlister. Det blir da konstruert en monopolsituasjon som gjør at studenten blir helt avhengig av å kjøpe deres, eller venners, verk – det er tross alt det de blir testet på under eksamen. Dette er verk de gjerne har skrevet samtidig som de mottar statlig lønn. Allikevel har de mulighet til å selge verkene til, i noen tilfeller, avsindige priser. Deres makt som ansvarlig for egne pensumlister, gjør altså at Universitetet i Oslos vitenskapelige ansatte kan berike seg selv. Det direkte økonomiske insentivet som oppstår her, er heller ikke gunstig for at den objektivt best egnede litteraturen havner på pensumlisten. La oss prøve å overføre dagens praksis til et annet - rent hypotetisk - tilfelle: En ansatt i Politiet har full makt til å bestemme hvilke politibiler de skal kjøpe inn. Vedkommende har også flere aksjer i en bilforhandler, og bestemmer at politibiler skal kjøpes fra denne forhandleren. Politiet må altså da betale betydelige beløp til bilforhandleren, noe som gjør at den ansatte får økt verdi på aksjeporteføljen. Denne gevinsten ville i dette tilfellet vært ulovlig. Og det er heller ikke gitt at bilen politiet ender opp med er den best egnede. Men i akademia derimot, blir en slik praksis ansett som fortjent bonuslønn for strevet. Betyr det at vi egentlig legitimerer korrupsjon i akademia? (khrono.no 29.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

- Studenter minst fornøyde med hvordan kritikk blir fulgt opp. Studiebarometer. Norske studenter er minst fornøyde med muligheten til å påvirke innholdet i studiene og antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte.

(Anm: Studenter minst fornøyde med hvordan kritikk blir fulgt opp. Studiebarometer. Norske studenter er minst fornøyde med muligheten til å påvirke innholdet i studiene og antall tilbakemeldinger fra faglig ansatte. Mulighet til å påvirke innhold i studieprogrammet er noe av det norske studenter er minst fornøyde med, viser Studiebarometeret 2017 fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), som ble lagt fram mandag 5. februar. (…) Punktene hvor studentene rapporterer at de er minst tilfredse er mulighetene til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet og hvordan deres kritikk og synspunkter blir fulgt opp. (khrono.no 5.2.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Professoralt maktmisbruk. Makt. Maktmisbruk blant ledere skaper kulturer med aksept for maktmisbruk.

(Anm: Professoralt maktmisbruk. Makt. Maktmisbruk blant ledere skaper kulturer med aksept for maktmisbruk. Vi trenger ledere som kan stå på egne bein, uten allianser bygget på frykt og forfordeling av goder, skriver professor Anne Birgitta Nilsen ved OsloMet. I en kronikk skriver sykepleierstudent Cathrine Krøger at kvinner med makt ikke er til å spøke med. Det kan Krøger ha rett i. I kjølvannet av en kronikk jeg skrev i Dagsavisen, fikk jeg henvendelser som beskrev kvinnelige professorers maktmisbruk. (khrono.no 5.2.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Norske studenter minst fornøyde i Norden. Student. Nye tall fra Eurostudent viser at norske studenter er Nordens minst fornøyde med undervisningskvaliteten.

(Anm: Norske studenter minst fornøyde i Norden. Student. Nye tall fra Eurostudent viser at norske studenter er Nordens minst fornøyde med undervisningskvaliteten. — Vi står på stedet hvil, sier studentleder Mats J. Beldo. Leder for Norsk studentorganisasjon, Mats J. Beldo, mener Norge henger etter på varierte undervisningsformer. (…) Eurostudent er en sammenligning av sosio-økonomiske data og levekår for studenter og er nå gjennomført for sjette gang. Statistisk sentralbyrå, som står for den norske delen av undersøkelsen, spør seg om forskjellene mellom de nordiske landene kan handle om måten undervisning gjennomføres på. (khrono.no 26.2.2018).)

(Anm: Vi må snakke mer om maktmisbruk. Professor Anne Birgitta Nilsen har fått mye respons etter at hun skrev kronikken «Professoralt maktmisbruk» på Khrono. (khrono.no 15.2.2018).)

- Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor.

(Anm: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor. Riksrevisjonen har undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for å sikre åpenhet om ansattes sidegjøremål og dermed unngå rolle- og habilitetskonflikter og økonomiske misligheter. Bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har egne systemer for å registrere sidegjøremål, viser undersøkelsen. Bare 1 av 25 kan dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sier at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv. Se undersøkelsen. (khrono.no 14.11.2017).)

(Anm: Revisjonsrapport for 2016.  om gjennomførte tiltak i universitets- og høgskolesektoren for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv. Utsatt offentlighet jf. rrevl. § 18 (2) Vår referanse: 2016/01015-22 Vedlegg 1 (khrono.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Statsråd foreslår registreringsplikt for lederes økonomiske interesser.

(Anm: Statsråd foreslår registreringsplikt for lederes økonomiske interesser. Sidegjøremål. Rektorer og dekaner, og «ansatte i særlige uavhengige stillinger», kan bli pålagt å registrere alle sine økonomiske interesser og verv i et åpent register, hvis Jan Tore Sanners forslag går igjennom. (…) Usikkert med professorer Statssekretær Kristin Holm Jensen (H) i KMD viser til at dette er et høringsforslag, og at det dermed er for tidlig å si om professorer og andre vitenskapelige stillinger regnes som «særlig uavhengige stillinger», og dermed blir omfattet av registreringsplikten, eller om det heller vil gjelde rektorer, dekaner og styreledere i universitets- og høgskolesektoren. (…)  Kan pålegges registrering Statssekretæren mener at det ikke bare vil være snakk om en frivillig ordning for den enkelte arbeidstaker. (khrono.no 8.12.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- I kjølvannet av Europaråds-skandalene: Stortinget skal se på nærmere på bevisstgjøring av stortingsrepresentanter om påvirkning. Stortingsrepresentanter må være mer bevisst på at de kan bli utsatt for påvirkningsagenter, mener Høyres Michael Tetzschner. Han får støtte fra Stortingets president.

(Anm: I kjølvannet av Europaråds-skandalene: Stortinget skal se på nærmere på bevisstgjøring av stortingsrepresentanter om påvirkning. Stortingsrepresentanter må være mer bevisst på at de kan bli utsatt for påvirkningsagenter, mener Høyres Michael Tetzschner. Han får støtte fra Stortingets president. – Representanter som velges til å representere Stortinget i internasjonale organer, bør bevisstgjøres både når det gjelder politisk påvirkning og hvordan etterretningstjenester jobber, sier Høyres utenrikspolitiske talsperson, Michael Tetzschner til Aftenposten. Høyre-toppens uttalelser kommer samme dag som Aftenpostens avsløring av den daværende stortingsrepresentanten Karin Woldseth (Frp) bidro til at Europarådet stemte mot å frigi Aserbajdsjans politiske fanger. Og hennes senere innsats som lobbyist for den tidligere sovjetrepublikken. (aftenposten.no 11.12.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Byråkratiske utbrudd. (- Mediene strutter av kritikk mot byråkratiet i ulike sektorer.)

(Anm: Byråkratiske utbrudd. Sammendrag. Mediene strutter av kritikk mot byråkratiet i ulike sektorer. Det handler mye om at byråkratiet vokser og at det blir stadig mer kontrollerende og detaljregulerende. Stat & styring 04 / 2017 (Volum 27) Artikkel 6 av 20 Side: 18-19.)

- Fortsatt elite-støtte til den norske modellen?

(Anm: Av Trygve Gulbrandsen. Fortsatt elite-støtte til den norske modellen? Norske eliter støtter i større grad opp omkring den norske modellen i dag enn de gjorde for 15 år siden. De slutter mest opp om velferdstjenester som de selv drar nytte av. De har stor tillit til det det politiske systemet og til det offentlige byråkratiet i Norge. Stat & styring 04 / 2017 (Volum 27) Artikkel 13 av 20 Side: 38-43.)

- Styrer dispensasjoner byutviklingen?

(Anm: Av Kristina Jakobsen, Torill Nyseth og Jørn Cruickshank. Styrer dispensasjoner byutviklingen? I 2015 ble det ifølge SSB innvilget 15 100 dispensjoner i Norge. Få studier er gjort av dispensasjons- praksisen i byggesaker. Dispensasjoner griper inn i forholdet mellom plan og iverksetting. Mange dispensjoner svekker .. Plan06 / 2017 (Volum 49) Artikkel 3 av 13 Side: 14-17.)

- Kritisk forskning og åpen debatt – eller tvert om? Vi vet at ikke alt i arbeidslivet er i tråd med anerkjente saklighetsnormer.

(Anm: Av Arvid Strand. Kritisk forskning og åpen debatt – eller tvert om? Vi vet at ikke alt i arbeidslivet er i tråd med anerkjente saklighetsnormer. Både baksnakking og undertrykking av meninger forekommer, samt ønsker om å unngå kritiske og kontroversielle meninger. Denne artikkelen handler ... Plan 06 / 2017 (Volum 49) Artikkel 12 av 13 Side: 55-57.)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet».

(Anm: Mediene krever straff for dem som bryter offentlighets­loven: «Påvirker medienes rolle som public watchdog og svekker demokratiet». «Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves», skriver Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i en høringsuttalelse til Stortinget. I mai ble det kjent at riksrevisor Per Kristian Foss uttalte at «det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen» og han mente at «departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven». Om kort tid skal altså Stortinget behandle Riksrevisjonens undersøkelse av arkivering og åpenhet i statlig forvaltning. (medier24.no 9.12.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen?

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (civita.no 16.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Digitalisering av offentlig virksomhet må styres og samordnes bedre. Arbeidet med å fornye og forenkle offentlig virksomhet med digitalisering er for desentralisert og usystematisk.

(Anm: – Digitalisering av offentlig virksomhet må styres og samordnes bedre. ​Arbeidet med å fornye og forenkle offentlig virksomhet med digitalisering er for desentralisert og usystematisk. – Det er behov for sterkere sentral styring for å oppnå de forbedringene som forventes, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter, administrativ rapport nr. 1 2018, er oversendt Stortinget 28. februar. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter. Administrativ rapport 1 2018 (2017–2018) Offentliggjort 28.02.2018 (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer. Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold. (- Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert.)

(Anm: Flere land skrur av internett når misnøyen ulmer. Da militæret åpnet ild mot demonstranter i Zimbabwe, stengte myndighetene internett. Stadig flere land hindrer innbyggerne i å rapportere om kritikkverdige forhold. Zimbabwe, januar 2019: Demonstranter setter fyr på bildekk og det de måtte finne av brennbart materiale. Protestene mot de skyhøye bensinprisene eskalerer raskt og får dødelige utfall. Samtidig stenger myndighetene internettilgangen. – Folk blir hindret fra å dele bilder eller videoer av overtrampene som gjøres av myndighetene, sier kampanjeleder i Access Now, Berhan Taye. (…) 188 tilfeller på ett år Access Now jobber med å kartlegge internettstengninger. Med emneknaggen #keepiton kan folk fra hele verden rapportere om når nettet er stengt eller internetthastigheten er redusert. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

- En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. (- Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor.)

(Anm: En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. SKREMMES BORT FRA NETTET: 33 prosent sier de har latt være å bruke nettjenester av frykt for hacking eller trusler. Hets på nett og digital forsøpling er i ferd med å bli den største trusselen mot en vellykket digitalisering av samfunnet, advarer ekspert. OSLO (Nettavisen): En av tre nordmenn har latt være å bruke nettjenester på grunn av trusler eller hacking. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring, NorSIS. Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor. Les også: Hun avslørte den russiske trollfabrikken (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: NorSIS (norsis.no 28.10.2017).)

- Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. (- De har ikke blitt hørt.)

(Anm: Har forgjeves bedt om kartlegging av seksuell trakassering i 20 år. Likestillingskomiteen ved UiB har ved flere anledninger bedt om en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering. De har ikke blitt hørt. (…) Det sier likestillingsrådgiver Anne Marit Skarsbø til På Høyden. Siden 1997 har hun sett sakene på nært hold. De triste og pinlige sakene hvor ansatte ved UiB har trampet over grensene til en kollega eller en student. Hun har lest om alle tilfellene av gjentatt sviktende dømmekraft og utnyttelsen av egen posisjon. (pahoyden.no 8.12.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking. (...) (Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking. (dagbladet.no 20.12.2014).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Christine Meyers utradisjonelle åpenhet. Og teflonlag. SSB-sjef Christine Meyer har gitt oss et unikt innblikk i hvordan makt utøves på toppnivå i offentlig sektor. (dn.no 19.11.2017).)

- Politikkens uryddige kunnskapsgrunnlag. (- At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere.)

(Anm: Av Aslak Bonde. Politikkens uryddige kunnskapsgrunnlag. Sammendrag At den politiske beslutningsprosess er like skjult og «uren» som i en pølsefabrikk, vet de fleste. Mer overraskende er det at politikerne og forvaltningen vilkårlig henter inn råd fra forskere. Stat & styring 03 / 2017 (Volum 27) Side: 10-13.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

- Sa ikke ifra om eiendomsaksjer. Først etter at Dagsavisen tok kontakt, oppga olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) de over 8.000 aksjene sine. Nå beklager statsråden.

(Anm: Sa ikke ifra om eiendomsaksjer. Først etter at Dagsavisen tok kontakt, oppga olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) de over 8.000 aksjene sine. Nå beklager statsråden. (…) Ifølge aksjonærregisteret eier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) 8.009 aksjer i eiendomsinvesteringsselskapet Optimum Eiendomsinvest Tyskland I, og fem aksjer i NORDA som driver med forskning og utviklingsarbeid innen bioteknologi. Ingen av disse aksjene hadde Søviknes oppgitt til det obligatoriske registeret. (…) – Snålt Professor i rettsvitenskap Eivind Smith ved Universitetet i Oslo synes det er underlig at aksjene ikke er oppgitt i utgangspunktet. – Har du ikke oppgitt dette kan det bety to ting: Enten er du et rotehue eller så har du et ønske om å holde ting unna offentligheten. (dagsavisen.no 2.12.2017).)

- Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. (- Bergens Tidende kunne tirsdag før jul avsløre at flere selskaper har brutt de nye reglene siden de ble innført i februar. Og ekstra pikant: Fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier i et av dem.)

(Anm: Fiskeriforvaltning: Fiskeridirektoratets ansatte bør ikke eie oppdrettsaksjer. Uheldig eierskap. De siste femten åra har oppdrettsnæringen vokst til å bli en av våre største og viktigste eksportnæringer. I fjor ble det samlet eksportert sjømat for 91,6 milliarder kroner. Men produksjonsveksten har ikke kommet uten bakside. (…) For det er ikke bare selve lusesmitten som skaper trøbbel for omgivelsene. Også medisinene som brukes for å motvirke spredningen av lakselus innebærer ofte uakseptable miljøskader. Legemiddeltypen flubenzuroner er blant disse. Flubenzuroner er ment å hindre skalldannelse, og slik drepe lakselusen. Men derfor har den også sterke negative effekter på krepsdyr i nærheten, som reker og krabber. (…) Men ikke alle anlegg følger de nye reglene til punkt og prikke, viser det seg. Bergens Tidende kunne tirsdag før jul avsløre at flere selskaper har brutt de nye reglene siden de ble innført i februar. Og ekstra pikant: Fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier i et av dem. (dagbladet.no 27.12.2017).)

- Logikken i oppdrettsforvaltningen dumpes like uforsvarlig som lusemiddel.

(Anm: Logikken i oppdrettsforvaltningen dumpes like uforsvarlig som lusemiddel. Dagbladet mener: Næringer som avhenger av naturen, må forholde seg til økologiske begrensninger. Det må speiles i loven. Fiskeriminister Harald Tom Nesviks tidligere arbeidsgiver er hektet av kroken. Brønnbåtselskapet Sølvtrans, hvor Nesvik var kommunikasjonssjef inntil han ble utnevnt til statsråd, var anklaget for å bryte loven. Selskapet dumpet avlusningsvann i et gytefelt for torsk. Nå viser det seg at dumpingen ikke var et brudd på loven. Det betyr ikke at saken er ute av verden. Nå er det loven i seg selv som bør være den mistenkte. (dagbladet.no 5.9.2018).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (…) Langs hele kysten stiger det protester mot konsekvensene av oppdrett. Ikke minst gjelder det kystfiskerne og andre som bor i oppdrettsfjordene. Fra hele kysten kommer det rapporter fra fiskere som beretter hvordan forurensning fra oppdrett har ødelagt gytefjorder, svekket artsmangfoldet og utslettet rekefisket. Sjøbunnen drukner i avføring og ubrukt for, kobber dreper marint liv, titusenvis av tonn med avlusningsmidler og kjemikalier sprer seg ukontrollert. I tillegg kommer virussykdommer, faren for smitte til villfisk, elendig dyrevelferd og rømming. (dagbladet.no 8.6.2015).)

- BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. (- Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning.)

(Anm: BT: Bøtelagt for å ha dumpet 15 tonn død laks i sjøen. Oppdrettsselskapet Bremnes Seashore og dykkerselskapet AD Offshore er bøtelagt for å ha skåret opp noten og dumpet 15 tonn død laks i havet. I tillegg er to daværende sjefer i selskapene bøtelagt. Dykkeren som utførte jobben ved oppdrettsanlegget i Bømlo kommune ble også bøtelagt, og var den siste som godtok straffen da han før jul aksepterte en bot på 5.000 kroner, skriver Bergens Tidende. – Dette var en bevisst handling. Det er uvanlig at man ser en handling bli utført med så åpenbart forsett, kommenterer politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sørvest politidistrikt. (…) Politiet er opptatt av at fisken som ble dumpet var syk, og at det var en mulig smittefare ved at dødsfisken spredde seg. Det var Mattilsynet som anmeldte saken til politiet. Bremnes Seashore hadde da selv meldt om en uønsket hendelse. Seksjonsleder Arne Oftedal i Mattilsynet sier at saken ble betraktet som en såpass grov miljøsak at den ble politianmeldt. Handlingen innebar både forurensning av sjøen og fare for smittespredning. (dn.no 3.1.2018).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok.

(Anm: Laksemilliardærene har forsynt seg vederlagsfritt av naturressursene lenge nok. Her fra Lerøy Auroras lakseoppdrett i Nord-Troms. Oppdrettsselskapene må betale mer skatt.(dn.no 30.4.2018).)

(Anm: Regjeringen vil utrede skatt på havbruk, men fiskeriministeren er imot skatten. Lakseaksjene dundrer ned på Oslo Børs etter at regjeringen vil utrede en ny skatt for havbruksnæringen. Fiskeriministeren er motstander av skatten, men sier alternativet er verre. (nrk.no 30.4.2018).)

- Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. (- Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også.)

(Anm: Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner og ordfører Hitra. Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. Når oppdrettere slår seg til langs norskekysten får de bruke våre viktigste narturressurser, som store sjøområder. Dette må lokalsamfunnene få mer penger for enn i dag. Stortinget diskuterer nå hvordan storsamfunnet best skal legge til rette for at Norge kan ta ut potensialet i norsk oppdrettsnæring, samtidig som oppdrettsnæringa kan ta et større samfunnsansvar. Da er det viktig at resultatet ikke blir en skatt som forsvinner i statskassen, men at midlene går til kommunene som er vertskap. Det vil gi bedre rammer for næringen og gjøre næringen til en enda sterkere samfunnsbygger. (…) Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også. (nrk.no 31.5.2018).)

- Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. (- For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet.)

(Anm: Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. – Som forskere opptatt av god fiskehelse, føler vi oss forpliktet til å rope varsko nå. For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet. Les også: Laks med bismak (dn.no 30.12.2017).)

- Traff blink i Norske Skog - søker etter jobb i finans. Frp-politiker Gjermund Hagesæter (56) har på fire dager en papirgevinst på 150.000 kroner i Norske Skog-aksjen. (- Dette er godt nytt for den tidligere statssekretæren som i den siste tiden har gamblet med sparepengene i børsnoterte Norske Skog.)

(Anm: Traff blink i Norske Skog - søker etter jobb i finans. Frp-politiker Gjermund Hagesæter (56) har på fire dager en papirgevinst på 150.000 kroner i Norske Skog-aksjen. Han jobber gjerne i finans. (…) Aksjen steg 30 prosent tirsdag etter at styreleder Christen Sveaas uttalte at han fortsatt jakter løsninger for å unngå konkurs. Torsdag morgen blir den samme aksjen handlet for 0,34 kroner og er opp 6,25 prosent. Dette er godt nytt for den tidligere statssekretæren som i den siste tiden har gamblet med sparepengene i børsnoterte Norske Skog. (…) Basert på åpningskurs mandag så var hans 1,5 millioner aksjer verdt 360.000 kroner. Med dagens kurs på 0,34 kroner er aksjene verdt 510.000, noe som gir ham en urealisert gevinst på 150.000 kroner. (dn.no 7.12.2017).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonens rapport. (- Det gjemmes og glemmes i departementene. Systematisk ukultur og statlige lovbrudd uten konsekvenser.)

(Anm: Riksrevisjonens rapport. Det gjemmes og glemmes i departementene. Systematisk ukultur og statlige lovbrudd uten konsekvenser. (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).

- Flere statlige virksomheter har svak informasjonssikkerhet.

(Anm: Flere statlige virksomheter har svak informasjonssikkerhet. ​Det er vesentlige svakheter ved informasjonssikkerheten i flere statlige virksomheter, deriblant Oljedirektoratet, viser Riksrevisjonens regnskapsrevisjon for 2016. Oljedirektoratet behandler informasjon fra oljesektoren som det er viktig å beskytte. – Det er sterkt kritikkverdig at direktoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 15.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget. Dokument 3:1 (2017–2018) Overlevert Stortinget 14.11.2017 (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Dokument 1 (2017–2018) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2016 ble overlevert Stortinget 14. november 2017. (riksrevisjonen.no 14.11.2017).)

- Aftenposten mener: Ufattelig somling med objektsikring fra Regjeringen. For over et år siden kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av Regjeringens manglende innsats for å sikre bygninger og andre installasjoner mot terror og sabotasje.

(Anm: Aftenposten mener: Ufattelig somling med objektsikring fra Regjeringen. For over et år siden kom Riksrevisjonen med sterk kritikk av Regjeringens manglende innsats for å sikre bygninger og andre installasjoner mot terror og sabotasje. Den gang konkluderte Riksrevisjonen med at politiet og Forsvaret ikke ville være i stand til å gi viktige objekter tilstrekkelig beskyttelse, og at de heller ikke samarbeidet godt nok. Til tross for at det endelige ansvaret for situasjonen utvilsomt lå hos Regjeringen, gikk statsminister Erna Solberg forbausende langt i å skyve ansvaret over på en underliggende etat. Regjeringen skal ha trodd at arbeidet med objektsikring var i rute fordi Politidirektoratet rapporterte at det var det. (aftenposten.no 7.6.2018).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (...) Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen. (...) Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner.

(Anm: BA: 2,55 mill til statlige ledere. Snittlederlønningen i de 39 heleide statlige selskap og foretak eid av departementene er 2,55 millioner kroner, ifølge BA. Avisen har gått gjennom de ulike departementenes egne forslag til statsbudsjett. Det er styret i selskapene som bestemmer lønna.  (nrk.no 15.10.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Vil ha lønnstak. Ingen ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren, foreslår