su

NPE er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (npe.no)

Om NPEs uavhengighet – Min opplevelse er at NPE ikke i tilstrekkelig grad er et nøytralt objektiv forvaltningsorgan som skal ivareta pasientenes interesser, men i for stor grad blir oppfattet som en motpart, sier Tømmerås. (nrk.no 27.3.2006)

Nye tall viser at over 40 prosent av de som taper saken sin i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og som bringer saken inn for retten vinner frem, enten i form av at de får medhold i retten eller ved at NPE inngår forlik. (nrk.no 27.3.2006)

Rykninger og kramper En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. (VG 22.05.2006)

Nytt håp for Vioxx-ofre (p4.no 24.10.2006)

Om NPE som motpart

Jeg følte at NPE mistrodde meg og motarbeidet meg... Jeg visste jo hvor jeg hadde vondt, men det ville de ikke høre på. De er en motpart som jobber for å spare penger for staten, ikke et privat forvaltningsorgan. Det er mitt inntrykk av NPE. (nrk.no 27.3.2006)

Krever erstatning etter vaksinering (nrk.no/teksttv14.11.2006)

- Staten vil ha fleire pasientskader

Staten vil ha fleire pasientskader
nrk.no/tekst-tv 30.10.2013
Kun 16 pasienter har fått erstatning for feilbehandling ved norske sjukeheimar dei siste fem åra. Fleire burde søkje erstatning, meinar staten.

Sidan 2008 har Norsk Pasientskadeerstatning NPE gjort vedtak i 21 000 klagesaker.

Berre 43 av dei gjaldt tilhøva på sjukeheimar. I 16 av sakene fekk klagaren medhald og erstatning.

Statssekretær Astrid Nøkleby heiberg i Helsedepartementet meinar fleire eldre burde klage om dei er misnøgde. (...)

- Få pasienter kjenner til klageordning

Få pasienter kjenner til klageordning
tidsskriftet.no 22.1.2013
Få pasienter klager på legemiddelrelaterte skader til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Flertallet av dem som klager, får heller ikke medhold.

Mye tyder på at mulighetene for å søke Norsk pasientskadeerstatning underkommuniseres til pasientene.

Dette fremgår av artikkelen Legemiddelsaker i Norsk pasientskadeerstatning, publisert i Tidsskriftet nr. 2/2013.

Lars Slørdal og medarbeidere har sett på hvilke legemidler og hvilke skader som ble klaget inn til Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2003-2009.

Ukjent ordning?
Norsk pasientskadeerstatning er et uavhengig, statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som hevder å ha blitt påført skade i helsevesenet. Saksbehandlingen er gratis. (...)

Lite medhold
Klagesakene i den undersøkte perioden er dominert av selektive COX-2-hemmere og psykoaktive midler. Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold.

- Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. Eller om skadene i denne gruppen drukner i sykdomstegn. Men dette er en deskriptiv studie, så vi vet ikke sikkert, sier Slørdal.

Motsatsen til dette er legemiddelet Vioxx, som fikk mye medieoppmerksomhet i 2004-2005.

- Pasientene ble den gang oppfordret til å søke om erstatning, og det er helt tydelig at denne oppfordringen ble fulgt. Vi kan dermed anta at bedre informasjon gir flere søknader, og at ordningen per i dag ikke helt fanger opp den tiltenkte målgruppen, sier Slørdal. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Hva kan være grunnen til at folk ber om erstatning så lenge etter? (- Man må melde saken inn innen tre år etter at man ble klar over at man fikk en skade av behandlingen)

Svineinfluensavaksinen: Har fått 89 millioner i erstatning
vg.no 21.4.2014
89 personer har fått erstatning etter å ha tatt vaksinen mot svineinfluensa.

Over fire år etter at den omfattende vaksineringen startet i Norge, kommer det fremdeles inn nye erstatningskrav til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Bare i år har de mottatt 31 saker, og 77 personer venter nå på svar på om de får erstatning eller ikke.

- Man må melde saken inn innen tre år etter at man ble klar over at man fikk en skade av behandlingen. Det kan bety at vi får inn saker også i tiden som kommer, sier Øydis Ulrikke Castberg, kommunikasjonsdirektør i NPE.

- Hva kan være grunnen til at folk ber om erstatning så lenge etter?

- Hos en del av de som har fått medhold så dreier det seg om nevrologiske lidelser. De kan ofte komme gradvis, man kan ha andre forklaringsårsaker til symptomene og det tar kanskje litt tid før man tenker at dette kan ha noe med vaksinen å gjøre. Vi ser ikke bare i disse sakene, men i andre også at det tar litt tid før folk melder fra. Det er ikke det første du tenker på når du blir syk. (...)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- Bare 3 av 10 fikk medhold

Pasienter skadd for nesten én milliard i helsevesenet i fjor
nrk.no 22.1.2014
Norsk pasientskadeerstatning måtte i fjor betale en rekordhøy sum til pasienter som fikk skader i det norske helsevesenet. Ortopedi og kreftbehandling dominerer klagebunken. Erstatninger for private helsetjenester er mer enn doblet på ett år.

Kurven viser veksten i erstatningsutbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatsning fra 1988 til 2013.

Til sammen 946 millioner kroner ble utbetalt i erstatning for skader som er oppstått på private og offentlige sykehus, og i primærhelsetjenesten og tannhelsetjenesten i fjor. Det er ny rekord. Over 5000 pasienter og pårørende klaget, men bare 3 av 10 fikk medhold. (...)

(Anm: Legemiddelsaker i Norsk pasientskadeerstatning. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:156 – 60 (22.1.2013).)

- Han er sterkt kritisk til hvordan pasientskadeordningen fungerer

- Jeg gikk til operasjonen på høye hæler, ut derfra i sykebil
dagbladet.no 4.6.2013
Behandlingen på sykehuset gjorde Mai Sandvin invalid. Likevel hevdet staten at hun ikke har krav på erstatning. (...)

Nektet erstatning
Til tross for at det ikke er tvil om at operasjonen er årsak til de enorme helseskadene, avviste både Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda hennes krav om erstatning.

Pasientskadeordningen viste til at komplikasjonen som oppsto er svært sjelden, kanskje så sjelden at den inntreffer i 0,5 prosent av tilfellene eller mindre, men at dette likevel er en risiko som må anses som «akseptabel». (...)

Nå er det bestemt at 61-åringen likevel har krav på erstatning. Hennes advokat, Helge Husebye Haug i advokatfirmaet Norman & co, tok ut stevning og det ble innhentet en ny medisinsk sakkyndigerklæring som viste seg å være god for hennes sak.

Snudde før rettssak
Dermed kastet Pasientskadenemnda kortene og erkjente erstatningsansvar like før saken skulle opp til rettslig behandling. (...)

Likevel ble deres erstatningskrav avvist i to instanser, først hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE), deretter i Pasientskadenemnda. De fleste slår seg til ro med dette og er således sjakk matt, sier advokat Helge Husebye Haug. (...)

Sterkt kritisk
Han er sterkt kritisk til hvordan pasientskadeordningen fungerer.

- Jeg ser det som svært beklagelig at vi har et pasientskadesystem som legger opp til at den skadde skal måtte bevise at svikt eller feil er utført i helsevesenet for at det skal tilkjennes erstatning. Det burde være tilstrekkelig for å få erstatning at pasienten har fått en betydelig tilleggsskade som følge av behandlingen, sier Haug og utdyper: (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Det minste man må kunne forlange er at en sakkyndig skal være uhildet og habil, sier Eriksson

Lenket til stolen: Andreas Stornes fra Verdal ble lam etter en operasjon
t-a.no 22.8.2013
Andreas (15) nektes erstatning etter feilslått operasjon

Stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp) er rystet over historien og vil nå ta saken opp i Stortinget.

– Han gikk inn på sykehuset, og ble trillet ut i rullestol etter seks måneder. Livet vårt har blitt snudd på hodet, sier pappa Knut Stornes.

LES OGSÅ: Nektes erstatning etter feilslått operasjon

Det var onsdag Trønder-Avisa skrev om saken som stortingsrepresentant Robert Eriksson (Frp) fikk høre om for et halvt års tid siden. Han tok den gang umiddelbart umiddelbart kontakt med familien og har siden fulgt saken tett og hatt innsyn i alle dokumenter. (...)

Han stiller seg også skeptisk til at legen som ble brukt som sakkyndig i saken – og som kom med en vurdering som var tungtveiende for NPEs konklusjon – selv betegner seg som venn av de to legene som opererte.

– Det minste man må kunne forlange er at en sakkyndig skal være uhildet og habil, sier Eriksson. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Advokaten mener det er helt åpenbart feil at en lege ved samme sykehus skal vurdere skadene som kommer som følge av en feiloperasjon utført av en kollega, som ikke vedkjenner seg dette

Janne ble feiloperert – men ble nektet erstatning
tv2.no 21.12.2013
Fikk først avslag på søknaden om ménerstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Det var en nær kollega av legen som feilopererte henne som vurderte saken.

– Det har vært både fysisk og psykisk veldig tøft, og jeg prøver å fortrenge en del av det, sier 40 år gamle Janne til TV 2.

For to år siden ble hun operert ved Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. Det var en bukplastikk-operasjon hun fikk innvilget av helsemessige årsaker. Men så går mye fryktelig galt. På få måneder opereres hun fem ganger.

– Det var fram og tilbake, fram og tilbake, sier Janne. Hun forteller at legen som skulle operere henne sjelden var til stede.

Mener mye er galt
Ifølge advokat Siren Preto har Janne vært utsatt for grov forsømmelse fra både sykehuset og fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Hva sviktet i denne saken?

– For det første er det en kollega som vurderer den medisinske invaliditetsgraden. Denne legen har ikke hatt en samtale med pasienten og har basert det hele på et journalnotat som er over et år gammelt.

Advokaten mener det er helt åpenbart feil at en lege ved samme sykehus skal vurdere skadene som kommer som følge av en feiloperasjon utført av en kollega, som ikke vedkjenner seg dette. Denne personen er inhabil, mener Preto.

Bør NPE revurdere måten de behandler sakene på?

– Helt klart, her må de gå inn å se på sine rutiner og så må de gjøre dette bedre for fremtiden.

Ifølge advokaten er dette et problem som er større enn denne enkeltsaken.

– Vi har flere saker og jeg har også snakket med kolleger som mener at dette er et gjennomgående problem.

En rekke advokatkontor bekrefter overfor TV 2 at de støtter Siren Preto. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Pasientskadeordningen fungerer godt? (- Verdens beste pasientskadeordning?)

Verdens beste pasientskadeordning?
Rolf Gunnar Jørstad, direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda
dagensmedisin.no 17.2.2014
Pasientskadeordningen i Norge er - sammen med tilsvarende ordninger i de andre nordiske landene - unik i verdenssammenheng.

I 2013 var det 25 år siden Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble opprettet. Målet var å gjøre det enklere for feilbehandlede pasienter å få erstatning. Siden opprettelsen i 1988 har NPE mottatt over 65.000 saker. Mer enn 18.000 pasienter og pårørende er tilkjent erstatning, og det er utbetalt 8,5 milliarder kroner. Disse tallene viser at ordningen bidrar vesentlig til å rette opp økonomiske følger for pasienter som har fått skader etter feilbehandling i helsetjenesten.

I år ligger NPE an til å få inn over 5000 saker og utbetale 900 millioner kroner i erstatninger. Det siste året før ordningen trådte i kraft, mottok forsikringsselskapene rundt 200 saker og utbetalte rundt 12 millioner kroner. (...)

Pasientskadeordningen fungerer godt
Rolf Gunnar Jørstad, direktør for Norsk Pasientskadeerstatning.
dagbladet.no 13.6.2013
PASIENTSKADELOVEN: - Pasientskadeloven gir i utgangspunktet erstatning til de som har vært utsatt for svikt, ikke til alle pasientskader, skriver direktøren for Norsk Pasientskadeerstatning, Rolf Gunnar Jørstad.

Pasientskadeordningen erstatter kun skader som skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, ikke alle pasientskader.

I Dagbladet går advokat Helge Husebye Haug ut med kritikk av pasientskadeordningen. Han hevder at den ikke fungerer som lovgiverne har ment.Jeg mener at ordningen i all hovedsak fungerer godt. Sist år utbetalte vi over 700 millioner kroner til 1400 pasienter. I mai måned har vi utbetalt 100 millioner kroner i erstatning etter feilbehandling. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- De som ikke har råd til advokat, blir taperne

- De som ikke har råd til advokat, blir taperne
dagbladet.no 13.6.2013
STATEN KASTET KORTENE: Mai Sandvin (61) og Uday Abd (41) fikk store lammelser etter feilbehandling i helsevesenet. Først etter at de selv, ved hjelp av advokat, utredet sakene sine grundigere, snudde pasientskadeordningen og innrømmet erstatningsansvar.

I mange pasientskadesaker sier staten blankt nei til erstatning, men gir seg så fort de møter advokatmotstand.

Det vekker sterke reaksjoner. (...)

(Dagbladet): - Dessverre tror våre folkevalgte at fordi pasientskadeordningen er en offentlig ordning, så sikrer dette både rettssikkerhet og kvalitet. Slik er det dessverre ikke, sier assisterende generalsekretær og seniorrådgiver Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN (Landsforeningen for trafikkskadde).

Tirsdag i forrige uke skrev Dagbladet om Mai Sandvin (61) som ble kraftig invalidisert under en nakkeoperasjon som egentlig skulle gjort henne tilnærmet frisk.

Fredag samme uke skrev Dagbladet om Uday Abd (40) og den altfor sene kreftbehandlingen som har gjort hans liv til et smertehelvete i rullestol.

Sakene deres er blant flere saker advokat Helge Husebye Haug har hatt den seinere tida hvor sykehusbehandling har påført pasientene store nevrologiske skader og hvor Pasientskadenemnda har gitt seg og vedgått erstatningsansvar først etter at det er tatt ut stevning og nye opplysninger i saken er hentet inn.

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Går sammen i kampen mot pasientskadeordningen

Pasientopprøret har eksplodert fra 30 til 135
dagbladet.no 20.2.2014
KJEMPER SAMMEN: 135 norske kvinner og mann står nå sammen i kampen mot pasientskadeordningen.

Feilbehandlet i helsevesenet. Nå krever de å bli hørt og trodd.

(Dagbladet): Mandag 10. februar skrev Dagbladet om 30 norske pasienter som går til felles kamp mot en pasientskadeordning de mener ikke lytter til pasientene og er lite objektiv. (...)

Går sammen i kampen mot pasientskadeordningen
dagbladet.no 10.2.2014
30 kvinner og menn som i årevis har kjempet for erstatning etter feilbehandling i helsevesenet

SAMLET STYRKE: Morten Tollefsen, Roar Magne Norheim, Astri Marie Hansen, Frank Andersen, Tove Veamyhr, Jorun Johansen, Vibeke Brunsell, Elisabeth Severinsen Raade, Cathrine Bruland kjemper alle om erstatning.

(Dagbladet): Nå går de til felles kamp mot en erstatningsordning de mener ikke lytter til pasientene og er lite objektiv.

- I løpet av de årene vi har kjempet for en rettferdig behandling av våre ødelagte liv, har vi gjort oss mange erfaringer. Som pasienter kan vi ikke se at vi blir tilstrekkelig hørt, trodd eller får komme med innspill om hvordan pasientskadeordningen skal fungere. Vi ønsker å bli en kraft ved å samle oss i ei gruppe. For vi er mange som har opplevd det samme i møte med systemet, sier initiativtaker Frank Andersen (43).

Pasientgruppa, som består av til dels kraftig invalidiserte mennesker etter feilbehandling i helsevesenet, har fått ja fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til et møte i slutten av februar. (...)

– Advokaten vår nærmest lo av erstatningssummen

– Advokaten vår nærmest lo av erstatningssummen
nrk.no 13.6.2013
Annika kom til verden på Sykehuset Telemark, der mye gikk galt. Helsevesenet innrømmet feil, og familien fikk erstatning, men den kom med en bismak. (...)

Derfor var gleden stor da helsevesenet innrømmet all skyld og tilkjente familien erstatning etter tre og ett halvt års kamp. (...)

Fikk 800 000 kroner

Men gleden over erstatningen har en bismak. Annika har en rekke behov som allerede har meldt seg, eller kommer til å melde seg når hun vokser til. Derfor trenger familien et hus i et rolig område med alt på en flate.

Merkostnaden i forhold til et vanlig hus på halvannen etasje er forsiktig anslått til 2,4 millioner kroner. Beløpet de har fått er på 800 000.

– Advokaten vår nærmest lo da han ringte, forteller Tommy Flata. (...)

– Nemnda ønsker ikke å kommentere saken før saken er behandlet. Det sier Rose Marie Kristiansen i Pasientskadenemnda til NRK.no. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Kreftsykdommen ble oppdaget for sent

Mathisens familie får kompensasjon
dagbladet.no 19.8.2013
- Kreftsykdommen ble oppdaget for sent.

FÅR ERSTATNING: Jesper Mathisen og hans familie får erstatning etter at farens kreftsykdom ble oppdager for sent.

Familien til avdøde Svein Mathisen får kompensasjon for at kreftsykdommen hans ble oppdaget for sent, skriver Fædrelandsvennen.

«Matta» døde av kreft 27. januar 2011. To og ett halvt år senere får hans etterlatte erstatning for at Røntgensenteret i Kristiansand overså sykdommen hans ved en feil.

Ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE) kan legetabben ha forkortet livet til den tidligere fotballspilleren og sportsdirektøren i Start. Det er NPE som utbetaler erstatningen til familien.

I tillegg har Mathisen-familien inngått forlik med Røntgensenteret.

- Vi får ikke pappa tilbake. Men det er godt å sette punktum for denne kampen som han startet mens han ennå var i live, sier sønnen Jesper Mathisen til Fædrelandsvennen. (...)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Mister livet etter datafeil, får 245.000 kroner i erstatning

Mister livet etter datafeil, får 245.000 kroner i erstatning
aftenposten.no 22.3.2014
- Jeg kan ikke si jeg er dødsklar, men jeg er klar for kampen i retten, sier kreftsyke Jack Johnsen og ler litt bittert.

Han føler staten har gitt ham en dødsdom, men mangler ikke galgenhumor av den grunn.

Jack Johnsen, som Aftenposten tidligere har skrevet om anonymisert som «David», saksøker staten for det han mener er «brutal» og «hjerterå» behandling. (...)

Erstatningen: 245.000 kroner
Som offer for feil i det offentlige helsevesenet har han krav på penger fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Johnsen tenkte at disse pengene ville hjelpe ham til et bedre liv den siste tiden. Erstatningsvedtaket slo ham midt i fleisen.

Fordi NPEs sakkyndige lege tror Johnsen sannsynligvis ikke vil leve mer enn to år fra diagnosetidspunktet, bestemte de seg for å gi ham såkalt terminerstatning i stedet for en engangsutbetaling, som er det vanlige.

Les også: «Det er noen ting det nesten ikke går an å beklage engang»

Det betyr at han bare får penger for den tiden som NPE regner er sannsynlig at han kan leve.

De landet på 245.000 kroner for tre og et halvt år. 123.000 kroner for «tapt livsutfoldelse», og 122.000 kroner til diverse utgifter, som hjelp i hverdagen hjemme. (...)

(Anm: Flertall på Stortinget for å endre loven som rammer Jack Johnsen. Kreftsyke Jack Johnsen får mindre i erstatning fordi han snart skal dø. Venstre og KrF støtter nå helseminister Bent Høies (H) initiativ om å endre regelverket. (aftenposten.no 22.3.2014).)

- ME-syke May Britt (39) vant historisk seier mot staten

ME-syke May Britt (39) vant historisk seier mot staten
tv2nyhetene.no 24.10.2013
I 1991 deltok May Britt Hovland i et omstridt vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse. Høyesterett har nå slått fast at hun har krav på erstatning.

VIDEO: Se reportasje om May Britt i videovinduet over.

Det var da May Britt var 17 år gammel at hun deltok i vaksineprosjektet som Høyesterett nå har slått fast gav henne alvorlige helseplager.

1991 ble hun plutselig rammet av kraftige helseplager, som i alle årene siden har sittet fast i kroppen og som ikke er blitt bedre.

– Jeg sover mye og har mye smerte. Jeg får utviklet forkjølelsessymptom og temperatursvingninger, fortalte hun til TV2 i 2011.

Ble kalt hypokonder
De livsødeleggende plagene kom i etterkant av at hun hadde fått vaksine mot hjernehinne-betennelse. Utallige legebesøk endte aldri med noen klar diagnose. Legene ble etter hvert lei av henne – ikke minst han som på denne tiden var hennes fastlege.

– Jeg satt der og prøvde like forbanna å finne et svar, og der jeg fikk beskjed om at «Du er ikke sjuk, May Britt. Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!» Da var jeg 19 år har Hovland tidligere fortalt. (...)

ME-syk vant over staten i erstatningssak
aftenposten.no 19.6.2013
May Britt Hovland (38) fikk utmattelsessykdommen ME etter å ha deltatt i et vaksineforsøk som barn. Nå har hun fått medhold i lagmannsretten om at hun har krav på erstatning fra Staten. 341 andre har søkt om det samme.

Hovland var én av 180.000 skoleelever som ble vaksinert mot hjernehinnebetennelse i 1988 og 1991. Hun ble raskt syk, og er nå 80 prosent sykmeldt.

Vann fram med anken i lagmannsretten
nrk.no 19.6.2013
May Britt Hovland frå Årdal har kjempa ein lang kamp i retten for å bli trudd. No trur også lagmannsretten på ho og anka frå Staten vert forkasta.

May Britt Hovland vart i 1993 jaga ut av kontoret til fastlegen sin i Årdal med orda «Du er hypokonder»

LES OGSÅ: Vart kalla hypokonder – no kjempar ho i retten

I 2011 vann Hovland i Oslo tingrett, og det vart påvist årsakssamanheng mellom helsetilstanden hennar og ei vaksine ho tok i samband med eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse.

Forkasta anken
Pasientskadenemnda vart pålagt å betale May Britt sine sakskostnader på 250.000 kr etter saka i tingretten, men anka dommen til Borgarting lagmannsrett. Forhandlinga blei halde i starten av mai i år.

Lagmannsretten finn forklaringa til Hovland truverdig. Også dei meiner det kan vere ei årsakssamanheng mellom ME-sjukdomen og vaksinen ho tok i 1991.

Hovland har vunne saka over staten og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostknadar, står det skrive i domen.

Staten ved personskadenemnda må betale 286 589 kroner til Hovland innan to veker frå forkynninga av domen. (...)

Blei sjuk av vaksine
Hovland er opphavleg frå Naddvik i Årdal, men er no busett i Trondheim.

I 1991 fekk den då 17 år gamle May Britt Hovland vaksine gjennom eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse som gjekk føre seg i perioden 1988–1994.

Forsøket omfatta om lag 180 000 elevar i ungdomsskulen der 150 00 ungdomar fekk vaksinen. (...)

- NPE urimelig streng?

- Han sier noe helt annet til pasientene sine enn han sa som vitne mot meg i retten
dagbladet.no 19.5.2013
ANKER TIL HØYESTERETT: Nakkeopererte Liv Oddhild Lyng (50) mener behandlingen hun fikk på sykehuset ødela helsa.

Nakkeopererte Liv Lyng mener hun kan bevise at statens legeekspert taler med to tunger.

(Dagbladet): - For meg føles det som om pasientskadeordningen er for leger og helsepersonell og mot pasientene, uttalte Liv Oddhild Lyng (50) til Dagbladet etter at hun hadde tapt kampen mot Pasientskadenemnda i Borgarting lagmannsrett i månedsskiftet mars-april.

Retten bestemte at den nakkeopererte kvinnen ikke har krav på erstatning etter feilslåtte forsøk på gastroskopiundersøkelse på Nordfjord sykehus 6. november 2006.

Nå har Liv Lyng fra Nordfjordeid levert anke til Høyesterett, i håp om at rikets øverste dommere vil behandle saken.

Direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda sier til Dagbladet at hun ikke ønsker å kommentere Lyngs anke. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Slakter Norsk pasientskadeerstatning i fersk undersøkelse
vg.no 3.6.2011
74 prosent av brukerne er kritiske til NPE: Nå foreslår eksperter at erstatningsordningen innfører personlige møter med pasienten.

Misnøye gjennomsyret resultatene i en undersøkelse TNS Gallup har gjort for Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Mandag startet VGs serie om feilbehandling og svikt i helsevesenet. Vi kartla 40 personer som har fått livet ødelagt i helsevesenet:

Av de 27 som har fått saken sin ferdig behandlet i NPE, endte halvparten med å anke vedtak eller erstatningssum til en høyere instans. (...)

Rekordmange melder om feilbehandling på norske sykehus
nrk.no 30.5.2011
Feilbehandling eller mangel på behandling som fører til at du lider et økonomisk tap, skal medføre en erstatning. Men to tredeler av dem som mener seg feilbehandlet, får avslag på erstatningssøknaden. (...)

Advokat: Lytter til de sakkyndige, ikke pasienten (...)
(...) – Det er ingen hemmelighet at man lytter til den sakkyndige, legen, i ni av ti saker, sier advokat (H) Steinar Winther Christensen. (...)

– Jeg mener regelverket praktiseres for strengt. Man må i mye større grad enn hittil benytte uavhengige sakkyndige. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Behandles som paria
aftenposten.no 29.5.2011
Mener pasienter har krav på nøytrale sakkyndige oppnevnt av retten

– Det virker av og til som om pasientene blir behandlet som en paria av Pasientskadeerstatningen og -nemnda.

Professor Bjørg Marit Andersen er ikke imponert over det arbeidet Pasientskadenemnda gjør for pasienter som mener at de har krav på erstatning etter feilbehandling.

– Den er jo opprettet for å ivareta pasientenes interesser, da bør den være pasientenes advokat. Pasientene kjenner sin egen sak best, og spesielt når det gjelder sykehusinfeksjoner, så har de veldig ofte rett. Dessverre er det mange som ikke får rett fordi de ikke har ressurser nok til å nå frem, sier Andersen.

Hun kom inn i Geoffrey Trendalls sak som sakkyndig vitne, og snudde en rekke på tre tap i tidligere instanser til enstemmig seier i lagmannsretten. (...)

Har mangelfull tillit til NPE
dagensmedisin.no 10.5.2011
Manglende tillit til saksbehandlingen og utforståelige begrunnelser for avslag er blant tilbakemeldingene i brukerundersøkelsen til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Tre av fire er kritiske til NPE.

Høsten i fjor gjennomførte Norsk pasientskadeerstatning (NPE) en undersøkelse blant erstatningssøkere som har fått ferdigbehandlet sitt erstatningskrav i NPE. Resultatene viser store forbedringsområder.

Under punktet «Utfordringer» står manglende tillit til at saksbehandlingen er løsningsorientert og effektiv. Brukere synes begrunnelsen for utfallet i saken er uforståelig.

Tre av fire pasienter kan beskrives som kritiske til NPE. (...)

- NPE urimelig streng
nrk.no 27.3.2006
Nye tall viser at over 40 prosent av de som taper saken sin i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og som bringer saken inn for retten vinner frem, enten i form av at de får medhold i retten eller ved at NPE inngår forlik.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble blant annet opprettet for at pasienter som ble skadet i helsevesenet skulle slippe å gå den tunge veien om rettsapparatet.

Strengere enn domstolene
NPE må nå tåle sterk kritikk fra mange advokater som mener de i mange tilfeller tolker regelverket mye strengere enn det domstolene gjør.

NPE praktiserer blant annet en regel som sier at gruppen pasienter som blir skadet fordi diagnosen de får ikke er riktig, ikke nødvendigvis har krav på erstatning.

- Pasientskadenemda har etablert en praksis i henhold til det regelverk vi forvalter om at pasienter ikke får erstatning i tilfeller der diagnostikken har vart i tråd med god medisinsk praksis.

– Dette skjer uavhengig av hvor stor skade pasienten måtte ha fått, sier assisterende direktør i Norsk pasientskadeerstatning Rolf Gunnar Jørstad. (...)

Uavhengig av skyld
Advokat Steinar Winther Christensen som er spesialist i skadeerstatningssaker mener denne tolkningen av regelverket er urimelig streng.

- NPE velger sin egen forståelse av reglene som ikke nødvendigvis er riktig i følge gjeldende rett, sier han.

– Det er fortsatt slik at de tenker skyld, feil og subjektiv svikt for grunnlag til rett til erstatning. Meningen var at denne ordningen skulle være en objektiv erstatningsording med rett til erstatning uavhengig av skyld hos behandlerne.

Ikke nøytral
Christensen får støtte av tidligere Arbeiderpartipolitiker Ane Sofie Tømmerås. Hun satt på Stortinget da pasientskadeloven ble utarbeidet.

Nå er hun blitt advokat og sier at den virkeligheten hun møter i forhold til pasienters krav på erstatning er en annen enn det intensjonen med loven var.

- I innstillinga fra Stortinget står det at man skal fokusere på pasientens skade og at man i praksis skal bygge på en mindre streng uaktsomhetsvurdering enn det som har vært gjort tidligere. Men slik fungerer det dessverre ikke i dag.

– Min opplevelse er at NPE ikke i tilstrekkelig grad er et nøytralt objektiv forvaltningsorgan som skal ivareta pasientenes interesser, men i for stor grad blir oppfattet som en motpart, sier Tømmerås. (...)

Mange klager - fornøyd direktør
aftenposten.no 16.11.2006
Universitetssykehuset Nord-Norge er blant sykehusene som oftest får klager fra pasienter, sett i forhold til antall pasienter. Det liker sykehusdirektøren godt. (...)

- Vi har alltid ligget høyt i andel klager. Det er jeg veldig fornøyd med. Det viser at vi tar dette på alvor. Jeg oppfordrer pasienter til å klage på oss. Når vi ser en ytterligere økning nå, betyr det at vi har lykkes med økt bevissthet rundt dette, sier sykehusdirektør Knut Schrøder, ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. (...)

- Vi ønsker å bli bedre på alt vi gjør. Da må vi vite hva vi gjør feil, sier Schrøder. Han legger til at han selv går inn i samtlige klager sykehuset får på nakken.
- Det undrer meg at antall klager som får medhold ikke er høyere. Det finnes saker hvor Norsk pasientskadeerstatning avviser klagen, hvor jeg mener pasienten burde fått erstatning, sier Schrøder. (...)

- Å plastre med penger

Å plastre med penger
S W Christensen
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1716 (7.8.2012)
Penger kan ikke reparere en skade selv om erstatningsrettens oppgave er å reparere. Men penger hjelper når skaden ruinerer økonomien til pasienten og hans familie.
Gjennom flere tiår har mitt hovedfelt som advokat vært personskadesaker av alle slag, men med særlig interesse for pasientskader. Som ung advokat i Tromsø i slutten av 1970-årene fattet jeg interesse for at pasienter som led skade under behandling, hadde et svakt erstatningsvern. Pasientens ærefrykt og ydmykhet for doktoren den gang var nok større enn i dag og få søkte advokathjelp. Men det var ikke lett å godta at han som gikk på egne bein inn på sykehuset, ble trillet ut i rullestol ved utskrivning - helt uten at noen anså seg ansvarlig for den alvorlige pasientskaden. En forventning om å bli hjulpet endte med det motsatte.

Selv så jeg nok ofte legen som selve «fienden» - feilfri som han gjerne fremsto - godt støttet av sine sakkyndige kolleger når spørsmål om legefeil ble reist. Legene i sin hvite frakk og jeg min sorte kappe. Legens kliniske skjønn var hevet over jusen, noe domstolene stort sett godtok. Men å stå på og forsøke å avdekke uaktsomhet hos legen som årsak til pasientens skade var en nødvendighet for ansvar. Og på pressebenken satt lokalavisen hvis sympati for pasienten nok ofte var gitt. En pågående advokat ble rimeligvis ikke populær i legekretser. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Systemet er håpløst

- Systemet er håpløst
aftenposten.no 30.5.2011
Advokat: Gå til retten

Advokat Helge Husebye Haug har ført en rekke saker mot Pasientskadeerstatningen, og er knallhard i sin dom: – Systemet er håpløst.

Vi har tidligere skrevet om Geoffrey Trendall, som måtte kjempe hardt og lenge for å vinne frem og få sin rett. Han er ikke alene. Advokat Helge Husebye Haug i
advokatfirmaet Norman & Co. mener Trendall snarere er regelen enn unntaket, og at det er urimelig krevende å få erstatning.

– Systemet er håpløst. Med det mener jeg at det ikke følger prinsippene for alminnelig erstatningsrett. Staten lager systemer som tjener staten. Her er prinsippet at skadevolder, utreder, vurderer om det er skjedd noe erstatningspliktig og fastsetter størrelsen på erstatning. Det blir litt som om jeg slår deg ned på gaten, og så skal jeg «avgjøre» hvilke skade som er skjedd og omfanget av ditt tap. Siden nemnda mener den er objektiv og tjener begge parter, nekter den til og med å dekke pasientenes utgifter til en advokat som kan rådgi dem på en vei som de selv aldri før har gått, sier Husebye Haug.

Nemndas yndlinger. Han er ikke i tvil om at systemet bruker og utnytter sin maktposisjon: – Man er for eksempel aldri villig til å drøfte legevalg, et valg som ofte har vgjørende betydning for en saks utfall. På meg virker det som om nemnda bruker sine yndlinger, spesialister som gir de svarene den ønsker, og som derfor får nye ppdrag.
De skriver uttalelser på eget brevpapir, men i praksis fungerer mange av dem som «internleger » for nemnda, sier Haug. Han mener at de pasientene som har ressurser og ork til å gå den lange veien, får en helt annen behandling i retten.

– Ett eksempel er en mann Som mistet synet på det ene øyet. Mens Pasientskadenemnda mente 137 000 kroner var en passende erstatning, økte erstatningenmed2,5 millioner etter at den var brakt frem for Oslo tingrett! Min erfaring er at det i Svært mange saker kan lønne seg å ta saken til retten, sier Haug. – Men det er selvfølgelig lett
ikke sikkert de sakene jeg får, er representative.

Han mener nemnda ofte opptrer smålig og nærmest gjerrig, men at dette ikke handler bare om penger: – Det handler også om tid. Å gå hele veien kan ta fire– fem år. Det er urimelig lenge for folk som er syke og ofte trenger penger, for eksempel til å tilrettelegge boligen sin, sier Hauge.

– En ting er å være kritisk, men finnes det noe alternativ til dagens modell?

Erstatningsrett. – Ja, et system som minner mer om prinsippene som følges i erstatningsretten for øvrig. Det setter i større grad skadelidte i førersetet med blant annet rett til å påvirke legevalget. Det burde også være mulig å bringe en sak raskere til domstolene for å spare den tid det tar å måtte vente på vedtak i to instanser av et orvaltningsorgan som arbeider i sitt eget tempo, uten å ta særlig hensyn til at den skadede har økonomiske problemer og ofte et prekært behov for avklaring, sier Husebye Haug. (...)

- 2011 døde 4500 mennesker unaturlig i Norge

Norsk pasientskadeerstatning: 68 selvmord kunne vært hindret
tv2nyhetene.no 10.7.2012
(...) NPE mener altfor mange får feil behandling i norske helsevesenet. I 2011 døde 4500 mennesker unaturlig i Norge.

68 selvmord kunne vært hindret hvis personene hadde fått rett behandling i helsevesenet mener Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Behandlingssvikt
De siste ti årene har NPE gitt pårørende til 68 personer erstatning etter selvmord, skriver VG. Totalt i samme periode har NPE fått inn 118 saker der pårørende og etterlatte har bedt om en vurdering av om deres slektninger hadde fått riktig behandling.

I over halvparten av sakene mener etaten altså at det har vært behandlingssvikt.

– For å få erstatning må det foreligge behandlings- eller diagnosesvikt i helsetjenesten som har ledet til at pasienten har fått mulighet til å ta sitt eget liv. Eksempler på slik svikt er for dårlig sikring og oppfølging, for dårlig tilsyn og for dårlige vurderinger av selvmordsfare, sier assisterende direktør NPE, Rolf Gunnar Jørstad. (...)

4500 unaturlige dødsfall
På norske sykehus døde 4500 mennesker unaturlig i 2011. Likevel rykket Helsetilsynet ut i kun 14 saker.

Det opprørte leder i Stortingets helsekomité, Bent Høie (H).

– Det underbygger en veldig farlig kultur vi har i helsevesenet, nemlig det at vi ikke er åpne nok for at det skjer feil, sa Høie til TV 2 i april. (...)

- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda

Pasientskader koster 1,1 milliard årlig
dagensmedisin.no 24.9.2013
Direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning tror utgiftene bare vil øke i årene fremover.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) regner i år med å utbetale 840 millioner kroner i erstatning til pasienter.

I tillegg kommer en regning på 246 millioner kroner, som kostnadene ved å drifte NPE og Pasientskadenemnda. Bare advokatutgiftene beløper seg til 33 millioner kroner. (...)

Knuste staten etter årelang kamp
dagbladet.no 30.6.2011
Retten mener det gikk galt da nakkeopererte Liv Oddhild Lyng (49) ble dopet ned og holdt fast av to sykepleiere. Men staten nekter å godta den knusende dommen.

(Dagbladet): 6. november 2006 våknet Liv Lyng fra bedøvelsen etter en mislykket gastroskopiundersøkelse på Nordfjord sjukehus med sterke smerter, 100 prosent arbeidsufør.

Nå har Oslo tingrett bestemt at den nakkeopererte kvinnen har krav på erstatning fordi sykehusbehandlingen forverret helsa hennes betraktelig.

- Etter avslag hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og i Pasientskadenemnda, føles det veldig godt endelig å bli trodd. Retten fester lit til min forklaring, og legenes sprikende forklaringer er blitt lagt merke til, sier Liv Lyng. (...)

Anker
- Jeg har lest dommen og er uenig i begrunnelsen og konklusjonen retten kommer til. Vi mener det ikke foreligger svikt i helsehjelpen, og at det ikke er årsakssammenheng mellom undersøkelsen og pasientens plager, sier advokat Hans Kristian Sandgrind i Pasientskadenemnda.

- Vi kommer til å anke dommen, sier Sandgrind til Dagbladet.

Dermed må Liv Lyng forberede seg på nye, tøffe tak.

- Ingen ting forundrer meg når det gjelder pasientskadeerstatningen. Man skulle tro at ordningen var til for pasientene, men det virker som om det er motsatt, sier hun til Dagbladet.

Lyngs advokat, Synne Catrin Øren, mener anken er overraskende og skuffende.

- Det er en god og korrekt dom. Jeg hadde håpet at Liv skulle slippe nok en runde i retten. Dommen gjør henne ikke friskere, men den ansvarliggjør sykehuset for skaden hun har fått, sier Øren. (...)

(Anm: Pasientskadenemnda (pasientskadenemnda.no).)

- Hvert år skades 15 000 personer for livet på grunn av feilbehandling og svikt i Helse-Norge

Rekordhøy pasienterstatning i 2011
nrk.no 21.12.2011
Et lite sår på stortåa snudde livet til Ramzan Dossa på hodet. Nå er han avhengig av hjelp til flere av dagliglivets gjøremål og medisinsk sakkyndige har konkludert med at han er 35 prosent varig medisinsk invalid.

Rekordstore utbetalinger for pasientskader i år. Utbetalingene nærmer seg nå milliarden. (...)

Etter uker med stell av såret fikk han høy feber og ble lagt inn – med beskjed om at tåa måtte amputeres. Han fikk gule stafylokokker i såret, og ble feilmedisinert:

– Jeg ble feilmedisinert, og det oppdaget dem etter to til tre måneder. Da var såret så infisert at jeg måtte amputere opp til kneet, sier Dossa. (...)

Staten har betalt 2 milliarder for pasientskader
vg.no 25.6.2011
Norsk pasientskadeerstatning: Kunne vært unngått

De siste fem årene har Staten utbetalt to milliarder kroner for pasientskader som kunne ha vært unngått.

Det viser nytt anslag gjort av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og den norske legelegenden Peter F. Hjort.

- Over 80 prosent av de avgjorte sakene skyldes unødig svikt.

- Det har påført pasienter store lidelser og har medført til 2 milliarder kroner i erstatningsutbetalinger for sykehusskader, som kunne ha vært unngått. Det er tankevekkende, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.

Tallene blir presentert i Hjorts siste bok «Uheldige hendelser i helsetjenesten - Pasientfortellinger». (...)

Anslaget: Fem dør hver dag
vg.no 30.5.2011
Pasientombudet i Akershus: - Det er en skandale at det er gjort så lite.

Hver dag dør fem personer som følge av feil gjort av norske leger. Det viser det eneste anslaget som er gjort for helsemyndighetene.

15 000 nordmenn blir hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet i 2004. Det samme anslaget antar at 2000 personer dør årlig - altså fem mennesker hver eneste dag. (...)

Anslaget ble gjort av legenestor Peter F. Hjort for syv år siden, og er den eneste beregningen som finnes i Norge.

I tillegg kommer behandlingssvikt begått av fastleger, legevakter, i hjemmesykepleien eller ved sykehjemmene.

- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne etter å ha lest saken om Franks og de 39 andre pasienthistoriene VG har kartlagt.

- Hvis det hadde blitt kjent at 2000 dør i trafikken hvert år, så hadde samferdselsministeren fått sparken. Men i helsevesenet møtes disse tallene med et skuldertrekk, sier Thorne. (...)

Helseministeren: - Gjør et enormt inntrykk
vg.no 30.5.2011
(VG Nett) Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen innrømmer at det er mye unødvendig lidelse i det norske helsevesenet.

I dag presenterer VG historien om Peter Franks, og 39 andre som har fått livet ødelagt av legetabber.

OVERSIKT: 40 liv ødelagt - les historiene og se bilder og filmer

- Det gjør et enormt inntrykk på meg å lese disse historiene, slik jeg er sikker på at det vil gjøre for de fleste andre. Jeg får enda større grunn til å gjøre det jeg kan for at det blir mindre feilbehandling, sier Strøm-Erichsen til VG Nett.

15 000 nordmenn blir hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet. Det samme anslaget viser at 2000 personer dør hvert år - altså fem mennesker hver eneste dag.

- Det er veldig høye og alvorlige tall, beregnet ut i fra internasjonale anslag. Vi jobber nå med å få på plass norske tall som vil gi oss bedre oversikt over pasientsikkerheten ved norske sykehus, opplyser statsråden. (...)

Disse ble ødelagt i helsevesenet
vg.no 30.5.2011
Hvert år skades 15 000 personer for livet på grunn av feilbehandling og svikt i Helse-Norge. Ifølge helsevesenet kunne halvparten av feilene vært unngått. VG har kartlagt historien til 40 mennesker som har fått livet ødelagt av det norske helsevesenet. (...)

- 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares

- 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares
vg.no 1.6.2011
** Gjennomgår tusenvis av dødsfall
** Utelukker ikke feilbehandling

(VG Nett) Thorstein Moen (60) døde etter en sykehustabbe. Nå stiller forskere spørsmålstegn ved 7000 sykehusdødsfall i Norge.

Dødeligheten måles nå ved alle landets sykehus - og i den forbindelse har forskere oppdaget at langt flere mister livet ved enkelte av institusjonene.

Det tas hensyn til at det behandles ulike typer pasienter ved de forskjellige sykehusene. Derfor er variasjonen overraskende.

- Dersom alle sykehusene hadde like lave tall som den fjerdedelen som kommer best ut, ville 7000 færre dødd per år, sier direktør Geir Bukholm ved Kunnskapssenteret til VG. (...)

- Kan vi stole på pasienters rapporter av uheldige hendelser?

Can We Rely on Patients' Reports of Adverse Events? (Kan vi stole på pasienters rapporter av uheldige hendelser?)
Med Care. 2011 Jun 2. [Epub ahead of print]
BACKGROUND: Evidence suggests that patients can report a variety of adverse events (AEs) not captured by traditional methods such as a chart review. Little is known, however, about whether patient reports are useful for measuring patient safety.

OBJECTIVES: To examine the degree to which physician reviewers agreed that patient reports of "negative effects" constituted AEs, and to identify questionnaire items that affected reviewers' judgments. (...)

CONCLUSIONS: Many patients were able to identify care-related AEs. Patient responses to questions about the sequelae of the events provided limited additional information for physicians to use in gauging the presence and severity of the event. Patient reports complement other incident-detection methods by providing information that is credible and unavailable from other sources. (...)

- Erstatning etter rimelighetsregelen

Får erstatning etter fem års kamp
vg.no 6.9.2010
Legen kalte Ole Johans begynnende blodforgiftning for «forkjølelse». Senere mistet han begge beina, åtte fingre og ble hjerneskadet. (...)

Hjelpesvikt
I november 2005 meldte Arnestad krav til Norsk pasientskadeerstatning, men kravet ble avslått fordi de mente at legens håndtering av pasienten var i samsvar med «alminnelige medisinske retningslinjer». Avslaget ble påklaget Pasientskadenemnda, som valgte å støtte Norsk pasientskadeerstatnings avslag.

I mai 2009 reiste Arnestad sak mot nemnda, men i oktober samme år ble de frifunnet i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Saken ble da anket til Eidsivating lagmannsrett, hvor Arnestad fikk medhold fra samtlige tre dommere.

- I dommen konkluderer lagmannsretten med at det foreligger svikt i den helsehjelpen Arnestad fikk, fordi legen burde ha oppdaget at han hadde pneumokokkinfeksjon. Samtlige tre dommerne er enige om at han har krav på erstatning, men på ulikt grunnlag, sier advokat Thorsteinn Skansbo, som har bistått Arnestad.

Måtte flytte
Mens to av dommerne mener at Arnestad ble feilbehandlet, mener den tredje dommeren at det ikke foreligger feilbehandling, men at skaden likevel er så stor at Arnestad har krav på erstatning etter rimelighetsregelen.

- Det at lagmannsretten også gir medhold i kravet etter rimelighetsregelen er spesielt gledelig. Her har Pasientskadenemnda med hud og hår kjempet mot pasientens interesse og lovgivers vilje. I forhold til dette spørsmålet er denne dommen prinsipielt viktig for norske pasienters rettigheter, sier advokaten. (...)

- Mann får seks millioner for unødvendige rotfyllinger

Mann får seks millioner for unødvendige rotfyllinger
na24.no 9.12.2013
SAFTIG ERSTATNING: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har tilkjent mann seks millioner kroner i erstatning etter unødvendige rotfyllinger.

En mann i 40-årene gikk til tannlegen med vondt i kjeven og endte opp med å få rotfylt seks tenner. Mannen fikk i høst 6 millioner kroner i erstatning.

Først ble én av tennene rotfylt fordi den ikke var ferdig behandlet. Da mannen kom tilbake uten at smertene hadde forsvunnet, valgte tannlegen å rotfylle fem tenner til i samme område av munnen basert på antakelsen om at årsaken var infeksjon, skriver VG,ifølge NTB.

Den massive rotfyllingen hjalp imidlertid ikke på kjevesmertene. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener tannlegen burde vurdert andre tester istedenfor å rotfylle, og har tilkjent mannen seks millioner kroner i erstatning, den høyeste erstatningssummen for tannlegebehandling noen gang. (...)

NPE peker på at den massive rotfyllingen ikke hjalp mannen, og mener tannlegen sviktet fordi pasienten fikk utført rotfyllingene over svært kort tid. Smertene ble også verre og verre i behandlingsforløpet. Senere ble det påvist at smertene stammet fra skade eller sykdom i nervesystemet. (...)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Disse hisser på seg flest misfornøyde

Disse hisser på seg flest misfornøyde
dagbladet.no 11.4.2012
474 har klaget på tannlegebehandling de tre siste åra. Nær halvparten har fått medhold.

(Dagbladet): Privat helsetjeneste ble innlemmet i pasientskadeordningen fra 1. januar 2009. Dette innebærer at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for alle pasientskader i Norge, uansett om skaden har skjedd i privat eller offentlig helsetjeneste.

Nå har NPE utarbeidet en rapport over saksantall, utvikling og utbetalinger de tre første årene privat sektor har vært en del av ordningen.

Av rapporten går det fram at det har vært flest klager etter tannbehandling. Disse sakene utgjør omtrent halvparten av alle sakene fra privat helsetjeneste som NPE har fått på sitt bord i treårsperioden 2009 til 2011.

- Så langt har vi størst materiale knyttet til tannbehandling. Jeg har merket meg at det forekommer mange tilfeller av dårlig journalføring og at mange journaler er ført i strid med journalforskriften, uttaler direktør Erling Breivik på NPEs hjemmeside. (...)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- 600 erstatningskrav etter privat helsebehandling

600 erstatningskrav etter privat helsebehandling
dn.no 21.12.2010
De siste to årene har over 600 pasienter søkt erstatning etter behandling i private helsetjenester. Omtrent halvparten av klagene gjelder tannlegebehandling.

Siden januar ifjor er det betalt ut 1,7 millioner kroner etter skader pasienter har fått hos tannleger. 91.000 kroner har gått til erstatninger etter skader utført av kirurg, mens det er utbetalt 159.000 kroner for behandling hos andre legespesialister.

Strømmer inn
Fra 1. januar ifjor ble pasientskadeloven endret slik at Norsk pasientskadeerstatning også er ansvarlig for skader i den private helsetjenesten. Siden da har erstatningskravene strømmet inn.

Totalt har Norsk pasientskadeerstatning mottatt 609 erstatningskrav etter behandling i privat helsetjeneste. 283 av kravene gjelder skader etter tannlegebehandling. Hittil har 134 fått avslag, mens 59 har fått medhold i kravet sitt. (...)

- NPE krever at det må gå fram av pasientenes legejournaler at de ble syke åtte uker innen at de fikk vaksinen

Over 300 nordmenn mener de er vaksineskadde
tv2nyhetene.no 30.9.2011
– Ikke gi opp, sier talsperson for ME-pasienter til de som mener at vaksinen mot hjernehinnebetennelse ga dem bivirkninger.

Pasientskadeforsikringen vil fortsette kampen mot ME-syke som hevder å ha blitt syke etter et vaksineeksperiment på begynnelsen av 90-tallet.

Nå slår ME-pasientenes interesseorganisasjon alarm om et helsevesen som overser plagene deres.

– Veldig tøft å leve med
Generalsekretær Anette Gilje i ME-forbundet sier til TV 2 Nyhetskanalen at det å ikke få hjelp, er noe av det vondeste og det mest såreste man kan oppleve når man er skikkelig dårlig og ber om hjelp.

Gilje og forbundet kjemper en langvarig kamp, ikke bare mot sykdom og smerter, men også mot helsevesenet og Norsk pasientskadeerstatning, som hun mener lukker øynene for ME-pasientenes plager.

– Det er veldig tøft å leve med, og pasientene er veldig syke. De trenger hjelp, og de som kan hjelpe lukker ørene for hvordan det står til og kaster dem ut av kontorene, sier Gilje.

Etter statens vaksineeksperiment har forbundet jevnlig mottatt klager fra personer som hevder at vaksinen de fikk den gangen gjorde dem syke.
Onsdag fortalte TV 2 om ME-pasienten May Britt, som ble den første som fikk domstolen til å tro på at det er en sammenheng mellom eksperimentet og sykdommen.

LES OGSÅ: Ble stemplet som hypokonder - fikk erstatning etter 20 år

Pasientskadenemnda mener fortsatt at det ikke er tilfelle.

– Det er jeg rett og slett ikke enig i. Det er mange, mange tvilsomme spørsmål i denne saken, sier direktør i nemnda, Rose-Marie Christiansen.
Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Forstår skepsis
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier til TV 2 Nyhetskanalen torsdag at han forstår at folk kan bli skeptiske etter å ha hørt om May Britts og andres kamp for å bli trodd.

– Det forstår jeg veldig godt. Vi har i Norge et system med et uavhengig organ - Norsk pasientskadeerstatning - som skal se på disse sakene.

De er uavhengige både fra Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Der får de som har bivirkninger en uavhengig behandling, sier Madsen.

Etter at TV 2 i 2008 viste en dokumentar om at flere hundre kan ha blitt syke av vaksinen, er i dag tallet på innmeldte saker til Norsk pasientskadeerstatning kommet opp i 331.

Av disse har bare én person fått medhold og utbetalt erstatning. (...)

May Britt ble stemplet som hypokonder – 20 år senere får hun erstatning
tv2nyhetene.no 28.9.2011
Som første ME-pasient har hun vunnet fram i retten med krav om erstatning etter omstridt vaksineforsøk. (...)

Vaksineforsøk
De livsødeleggende plagene kom i etterkant av at hun hadde fått vaksine mot hjernehinne-betennelse. Utallige legebesøk endte aldri med noen klar diagnose. Legene ble etter hvert lei av henne – ikke minst han som på denne tiden var hennes fastlege.

– Jeg satt der og prøvde like forbanna å finne et svar, og der jeg fikk beskjed om at «Du er ikke sjuk, May Britt. Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!» Da var jeg 19 år.

Først i 2006, etter 15 år, ble det slått fast at hun lider av kronisk utmattelsessyndrom, ME. Likevel fattet Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vedtak året etter der de slo fast at Hovland ikke hadde krav på erstatning. (...)

Ble syke av vaksine
nrk.no 22.10.2007
Men ingen av pasientene har fått erstatning. (...)

NPE krever at det må gå fram av pasientenes legejournaler at de ble syke åtte uker innen at de fikk vaksinen.

SE: Ingen erstatning etter vaksineforsøk (...)

- Mange kan blir gradvis syke over lengre tid enn åtte uker etter en vaksine, og NPEs grense derfor er meningsløs, sier professor og ekspert på Kronisk utmattelsessyndrom, Birgitta Evengård ved Karolinska sjukhuset i Stockholm. (...)

Eldre får oftest medhold i pasientskadesaker
dagensmedisin.no 28.6.2011
Medholdsandelen i pasientskadesaker for pasienter over 80 år er i gjennom på 47 prosent. Det er 12 prosentpoeng mer enn den generelle andelen som får medhold.

Det viser ny statistikk fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som har sammenfattet data for de regionale helseforetakene i perioden 2006 til 2010.

Svikt i behandling
Den generelle medholdsandelen ved pasientskadesaker var i denne perioden på 35 prosent. For aldersgruppen over 65 år var den 41 prosent, og på hele 47 prosent for pasienter over 80 år.

Som for aldersgruppen 30-64 år, er det også hos de over 65 år svikt i behandlingen som er viktigste medholdsårsak. Dette er grunnen til medhold i 53 prosent av sakene. Smitte og infeksjon utgjør 20 prosent av medholdssakene, mens svikt i diagnostikk står for 17 prosent. (...)

– Nektes erstatning

Ble operert av uskikket kirurg – nektes erstatning
tv2nyhetene.no 19.11.2010
Wibeke Sørgård Jenssen havnet i rullestol: – Hvordan kunne han få holde på?

Wibeke Sørgård Jenssen ble invalid etter en operasjon for ryggprolaps ved St. Olavs hospital i Trondheim i 2004.

– Jeg våknet opp og var veldig glad. Tenkte at «nå er det over». Men så oppdaget jeg at jeg ikke greide å bevege venstre fot. Den var delvis lammet, forteller hun til TV 2 Nyhetene.

Mangelfull journal
Norsk pasientskadeerstatning vil ikke gi Wibeke erstatning for feiloperasjonenr. De mener hennes smertefulle, ødelagte tilstand ikke beviselig er et resultat av dårlig håndverk fra kirurgen.

Lammelsene Wibeke fikk etter operasjonen, ble nemlig aldri journalført av kirurgen, får TV 2 Nyhetene opplyst fra en kilde på sykehuset. (...)

- Feilbehandling av kreftpasienter

160 kreftsyke døde da helsevesenet sviktet
vg.no 22.12.2012
De siste fem årene har minst 160 pasienter dødd her i landet fordi de fikk for sen eller feil kreftbehandling, ifølge Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Norsk pasientskadeerstatning har gitt erstatning i hele 847 kreftsaker de siste fem årene. I 160 tilfeller mistet pasienten livet, skriver VG.

Til sammen har pasientene og deres pårørende fått over 500 millioner i erstatning. (...)

Mange fikk kreftdiagnose for sent
aftenposten.no 22.5.2011
For dårlig utredning og oppfølging forkorter levetiden for mange kreftpasienter. Det viser en oversikt fra Norsk pasientskadeerstatning.

Mellom 2001 og 2009 søkte 482 pasienter med kreft i fordøyelsesorganene om erstatning etter behandlingen de har fått i det norske helsevesenet, skriver Dagbladet. 180 av dem, eller 37 prosent, fikk medhold, viser nye tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

– Vår gjennomgang viser at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler leder til at kreftdiagnoser blir stilt for sent, sier direktør Erling B. Breivik i NPE.

NPE har til sammen utbetalt 70 millioner kroner i erstatning til kreftpasientene. I halvparten av medholdssakene er det svikt i diagnostikk som ligger til grunn for erstatningskravet. (© NTB)

Diagnoseslurv dreper norske kreftpasienter
dagbladeat.no 22.5.2011
Forkorter levetida og gir dem mindre sjanse for å overleve sykdommen.

(Dagbladet): - Vår gjennomgang viser at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler leder til at kreftdiagnoser blir stilt for seint, sier direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

482 klager
Mellom 2001 og 2009 søkte 482 pasienter med kreft i fordøyelsesorganene om erstatning etter behandlingen de har fått i det norske helsevesenet.

Kreft i fordøyelsesorganene omfatter endetarmskreft, tykktarmskreft, kreft i magesekken, bukspyttkjertelkreft, spiserørskreft, tynntarmskreft, leverkreft og kreft i galleblæra.

Ferske tall fra NPE viser at 180 kreftsyke, eller 37 prosent av erstatningssøkerne, fikk medhold etter saksbehandling. NPE har til sammen betalt ut 70 millioner kroner i erstatning. Den høyeste enkeltutbetalingen er på over fire millioner kroner.

NPE har eksempler på flere alvorlige tilfeller som burde kunne vært unngått med bedre rutiner og større årvåkenhet fra helsetjenesten. I halvparten av medholdssakene er det svikt i diagnostikk som utløser pasientenes erstatningskrav. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

62 kreftpasienter døde etter feilbehandling
dagbladet.no 3.7.2010
Ifølge tall fra Norsk pasientskadeerstatning.

De siste seks årene har 62 personer med kreft dødd som følge av feilbehandling og dårlig oppfølging ved norske sykehus, ifølge tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

NPE har utarbeidet en oversikt for VG over personer som har fått tilkjent erstatning etter påviste feil i sykehusets behandling.

- Svikt ved diagnostisering har medført til dels meget alvorlige konsekvenser for pasientene, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning. (...)

Totalt betalte NPE ut nær 758 millioner til norske pasienter i fjor. Én av tre klagere fikk medhold. (...)

Ødelagt for livet av kreft-behandlingen han fikk som baby
dagbladet.no 26.9.2008
(...) - 20-årsregelen er i utgangspunktet absolutt. Det gjelder imidlertid en unntaksregel fra denne bestemmelsen, og det er denne unntaksregelen tingretten mente kom til anvendelse i denne saken, sier direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemnda og utdyper:

- I unntaksbestemmelsen ligger at dersom sykehuset kan bebreides for at pasienten ikke ble gitt informasjon om at behandlingen var feil før utløpet av 20-årsfristen, kan 20 årsfristen settes til side, forklarer Christiansen.

Og i denne saker har sykehuset gjort grove feil. (...)

- Som det går frem av nye sakkyndighetsvurderinger i denne saken, var det ikke riktig av sykehuset å gi strålebehandling. Strålebehandlingen skulle ikke ha funnet sted. Vi kom på denne bakgrunn til at vi ikke ønsket å anke saken inn for lagmannsretten, sier direktøren.

Rose-Marie Christiansen påpeker at det generelt sett skal mye til for å komme forbi hovedregelen om foreldelsesfrist på 20 år. (...)

Fikk medhold i Høyesterett
vg.no 1.3.2008
En pasient som fikk alvorlige senskader under kreftbehandling, vant frem i lagmannsretten. Men staten anket – og fikk medhold. Bare en gang før har Staten ved Pasientskadenemnda hatt en sak helt frem til Høyesterett. (...)

(Anm: Norges Høyesterett - Dom. Pasientskadeserstatning. DATO: 2008-02-11. (lovdata.no).)

Sterkt stråleskadet til høyesterett
aftenposten.no 18.6.2007
Må en kreftpasient tåle ”helt uakseptable behandlingsskader” uten krav på erstatning, fordi diagnosen er livstruende? Dette prinsipielle spørsmålet skal Høyesterett ta stilling til. (...)

Kreftskader overses
aftenposten.no 18.6.2007
70 prosent av bivirkningene etter kreftbehandling rapporteres ikke.

En stor del av skadene etter kreftbehandling blir aldri rapportert. Inntil 70 prosent av bivirkningene utelates når tradisjonelle bivirkningsrapporter skrives, viser en amerikansk undersøkelse. (…)

En rekke bivirkninger blir direkte oversett og dermed ikke rapportert, viser undersøkelsen gjengitt i siste utgave av forskningstidsskriftet Lancet Oncology (http://oncology.thelancet.com). (...)

TAME: development of a new method for summarising adverse events of cancer treatment by the Radiation Therapy Oncology Group
Lancet Oncol. 2007 May 30; [Epub ahead of print]
(...) INTERPRETATION: Traditional methods for summarising adverse events systematically exclude important data, giving an inaccurate impression of the toxicity burden in complex multimodality trials. By contrast, T values use data on all high-grade adverse events. T values are proportional to the intensity of treatment, showing a 500% increase between treatment groups in acute toxicity burden in RTOG trials of head and neck cancer done during this study interval. TAME reporting provides a concise and uniform method to compare relative risk among treatment options. Future studies should include testing the performance of the TAME system in additional datasets (from different research organisations and disease sites), prospective correlation of TAME endpoints with predefined outcome measures, and assessment of its usefulness in clinical decision making. (...)

Stråleskadet vant etter syv år
aftenposten.no 29.5.2007
Lars Wetten (26) smiler igjen. Etter syv års kamp for å få erstatning etter store stråleskader, har han vunnet over Pasientskadenemnda i retten. (...)

Avslag på avslag.
I 2000 søkte han Norsk pasientskadeerstatning om erstatning for skadene som han mener skyldtes for voldsom behandling. Svaret var nei. To ganger anket han til Pasientskadenemnda og ba den omgjøre vedtaket, men fikk avslag både i 2002 og 2004. Da bestemte han seg for å gå rettens vei, og anla sivilt søksmål mot Pasientskadenemnda, men tapte i tingretten. (...)

Viktig dom.
- Hvis pasientskadeloven skal ha noen mening, må Lars vinne frem med sitt krav. Dette er en stor personlig seier for ham, mener advokat Nina Reiersen, som har ført saken for Wetten.

Hun mener dommen er svært viktig for alvorlig kreftsyke generelt:
- Noen ganger må man akseptere skader når det står mellom liv og kanskje død. Men det går en grense for hva man skal akseptere. Dommen viser at man går i riktig retning i det erstatningsmessige vernet, sier Reiersen. (...)

- For mye stråling
aftenposten.no 25.11.2005
Legene er enige om at svært få overlever den livstruende kreftformen Lars Wetten fikk. (...)

Store doser.
Legen som behandlet Wetten på Radiumhospitalet er spesialist på akkurat denne kreftformen. I retten fortalte han hvordan han fortløpende gjorde vurderinger av hva han mente var nødvendig for å kurere kreften og redde Lars' liv. Den medisinske sakkyndige konkluderte likevel med at han aldri ville gitt så store doser fordi han som øre-, nese- og halsspesialist vet hvor kritisk sårbar hode- og halsregionen er for stråling. Overlege Johan Tausjø på Radiumhospitalets egen øre-, nese- og halsavdeling er enig i dette.

- Dosen er det doble av hva jeg ville gitt, selv når jeg visste at sannsynligheten for helbredelse var veldig liten, sa Lewin. Han mente skadene var helt uakseptable, og viste til at han aldri noensinne har sett tilsvarende skader. (...)

Livreddende.
Advokat Ivar Holst som representerte Pasientskadenemnda avviste at Tausjøs uttalelser bragte noe nytt inn i saken. Han viste til det faktum at få overlever denne kreftformen selv med aggressiv behandling, og at behandlingen derfor måtte regnes som adekvat, selv med skadene som oppsto.

- For Lars Wetten var det livreddende behandling, sa Holst som la ned påstand om at avslaget skal stå.

Oslo Tingretts oppgave er å ta stilling til om Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for skadene Lars Wetten er påført. Dom i saken faller like før jul. (...)

Får ingen erstatning
aftenposten.no 24.11.2005
Behandlingen gjorde Lars Wetten kreftfri, men gjorde ham også blind på et øye. 25-åringen kan heller ikke snakke, spise eller puste som andre. (...)

I går var første dag av saken Lars Wetten har anlagt mot Pasientskadenemnda. Etter avslag fra Norsk pasientskadeerstatning i 2001 - og to avslag i Nemnda om å få vedtaket omgjort og vurdert på nytt i 2002 og 2004 - går han nå rettens vei. (...)

- Hva skal man med Norsk pasientskadeerstatning hvis ikke Lars får oppreisning? spør mor Sølvi Wetten. (...)

- Kreftskader overses

Fikk medhold i Høyesterett
vg.no 1.3.2008
En pasient som fikk alvorlige senskader under kreftbehandling, vant frem i lagmannsretten. Men staten anket – og fikk medhold. Bare en gang før har Staten ved Pasientskadenemnda hatt en sak helt frem til Høyesterett. (...)

(Anm: Norges Høyesterett - Dom. Pasientskadeserstatning. DATO: 2008-02-11. (lovdata.no).)

Sterkt stråleskadet til høyesterett
aftenposten.no 18.6.2007
Må en kreftpasient tåle ”helt uakseptable behandlingsskader” uten krav på erstatning, fordi diagnosen er livstruende? Dette prinsipielle spørsmålet skal Høyesterett ta stilling til. (...)

Kreftskader overses
aftenposten.no 18.6.2007
70 prosent av bivirkningene etter kreftbehandling rapporteres ikke.

En stor del av skadene etter kreftbehandling blir aldri rapportert. Inntil 70 prosent av bivirkningene utelates når tradisjonelle bivirkningsrapporter skrives, viser en amerikansk undersøkelse. (…)

En rekke bivirkninger blir direkte oversett og dermed ikke rapportert, viser undersøkelsen gjengitt i siste utgave av forskningstidsskriftet Lancet Oncology (http://oncology.thelancet.com). (...)

TAME: development of a new method for summarising adverse events of cancer treatment by the Radiation Therapy Oncology Group
Lancet Oncol. 2007 May 30; [Epub ahead of print]
(...) INTERPRETATION: Traditional methods for summarising adverse events systematically exclude important data, giving an inaccurate impression of the toxicity burden in complex multimodality trials. By contrast, T values use data on all high-grade adverse events. T values are proportional to the intensity of treatment, showing a 500% increase between treatment groups in acute toxicity burden in RTOG trials of head and neck cancer done during this study interval. TAME reporting provides a concise and uniform method to compare relative risk among treatment options. Future studies should include testing the performance of the TAME system in additional datasets (from different research organisations and disease sites), prospective correlation of TAME endpoints with predefined outcome measures, and assessment of its usefulness in clinical decision making. (...)

Stråleskadet vant etter syv år
aftenposten.no 29.5.2007
Lars Wetten (26) smiler igjen. Etter syv års kamp for å få erstatning etter store stråleskader, har han vunnet over Pasientskadenemnda i retten. (...)

Avslag på avslag.
I 2000 søkte han Norsk pasientskadeerstatning om erstatning for skadene som han mener skyldtes for voldsom behandling. Svaret var nei. To ganger anket han til Pasientskadenemnda og ba den omgjøre vedtaket, men fikk avslag både i 2002 og 2004. Da bestemte han seg for å gå rettens vei, og anla sivilt søksmål mot Pasientskadenemnda, men tapte i tingretten. (...)

Viktig dom.
- Hvis pasientskadeloven skal ha noen mening, må Lars vinne frem med sitt krav. Dette er en stor personlig seier for ham, mener advokat Nina Reiersen, som har ført saken for Wetten.

Hun mener dommen er svært viktig for alvorlig kreftsyke generelt:
- Noen ganger må man akseptere skader når det står mellom liv og kanskje død. Men det går en grense for hva man skal akseptere. Dommen viser at man går i riktig retning i det erstatningsmessige vernet, sier Reiersen. (...)

- For mye stråling
aftenposten.no 25.11.2005
Legene er enige om at svært få overlever den livstruende kreftformen Lars Wetten fikk. (...)

Store doser.
Legen som behandlet Wetten på Radiumhospitalet er spesialist på akkurat denne kreftformen. I retten fortalte han hvordan han fortløpende gjorde vurderinger av hva han mente var nødvendig for å kurere kreften og redde Lars' liv. Den medisinske sakkyndige konkluderte likevel med at han aldri ville gitt så store doser fordi han som øre-, nese- og halsspesialist vet hvor kritisk sårbar hode- og halsregionen er for stråling. Overlege Johan Tausjø på Radiumhospitalets egen øre-, nese- og halsavdeling er enig i dette.

- Dosen er det doble av hva jeg ville gitt, selv når jeg visste at sannsynligheten for helbredelse var veldig liten, sa Lewin. Han mente skadene var helt uakseptable, og viste til at han aldri noensinne har sett tilsvarende skader. (...)

Livreddende.
Advokat Ivar Holst som representerte Pasientskadenemnda avviste at Tausjøs uttalelser bragte noe nytt inn i saken. Han viste til det faktum at få overlever denne kreftformen selv med aggressiv behandling, og at behandlingen derfor måtte regnes som adekvat, selv med skadene som oppsto.

- For Lars Wetten var det livreddende behandling, sa Holst som la ned påstand om at avslaget skal stå.

Oslo Tingretts oppgave er å ta stilling til om Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for skadene Lars Wetten er påført. Dom i saken faller like før jul. (...)

Får ingen erstatning
aftenposten.no 24.11.2005
Behandlingen gjorde Lars Wetten kreftfri, men gjorde ham også blind på et øye. 25-åringen kan heller ikke snakke, spise eller puste som andre. (...)

I går var første dag av saken Lars Wetten har anlagt mot Pasientskadenemnda. Etter avslag fra Norsk pasientskadeerstatning i 2001 - og to avslag i Nemnda om å få vedtaket omgjort og vurdert på nytt i 2002 og 2004 - går han nå rettens vei. (...)

- Hva skal man med Norsk pasientskadeerstatning hvis ikke Lars får oppreisning? spør mor Sølvi Wetten. (...)

- Hender systemet tar feil
aftenposten.no 24.11.2005
Pasientskadenemnda fungerer bra, men i enkelte kompliserte saker svikter systemet.

- Jevnt over fungerer Pasientskadeerstatningen bra, men det forekommer åpenbart noen saker der jeg har blitt overrasket over at folk har fått avslag.

- Jeg vil oppfordre nemndene til å passe spesielt på at det er pasientenes behov de skal ta seg av. Det offentlige helsevesens interesser greier Statens advokater fint å ta vare på selv, sier Harald T. Nesvik (fr.p.), leder av Helse- og Omsorgskomitéen på Stortinget. (...)

Utfordrer Norsk pasientskadeerstatning
helserevyen.no 18.7.2005
Personer som har vært utsatt for omfattende feilbehandling ønsker å organisere seg i en egen forening for å få den erstatningen de mener å ha krav på.

Solveig Nyvoll Samb ble for ti år siden utsatt for en dramatisk feilbehandling. Nå vil hun starte en egen forening for personer som kjemper for å få erstatning etter sykehusfeil. Dette skriver VG.

Tøff kamp også mot NPE
- Samtidig som vi har slitt med dramatiske følger av feilbehandlingen, har vi vært nødt til å føre en beinhard beviskamp mot Norsk Pasientskadeertatning (NPE). Nå ønsker vi å organisere oss, sier Solveig Nyvoll Samb.

Ser ikke behov for egen forening
NPE ser ikke behov for at det opprettes en forening for personer som kjemper for å få erstatning etter sykehusfeil.

- Vi føler oss ganske trygge på at vi har en god saksbehandling i tråd med pasientskadeloven. Det er omtrent en prosent av saksmengden som ender opp i retten, og i noen av de sakene så vil pasienten få omgjort NPEs vedtak, sier Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i NPE. (...)

Undersøkelse viser at leger avviser pasienters klager om bivirkninger

Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?)
washingtonpost.com 28.8.2007
Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects)

Mange engstelige pasienter gir detaljopplysninger på nettforum og pratekanaler på internett om muskelsmerter og hukommelsestap, som de har erfart etter at de begynte med statiner for å senke sitt kolesterol. En ny studie antyder at disse mennesker kanskje har en god grunn til å søke en bekreftelse: Noen klager ville ellers gå upåaktet hen. (On many online message boards and Internet chat rooms, anxious patients share details about the muscle pain and memory loss they have noticed since they started taking statins to lower their cholesterol. A new study suggests these people may be seeking validation for good reason: Some of their complaints might otherwise be going unheard.)

Ifølge en undersøkelse av 650 pasienter publisert sist uke om legemiddelsikkerhet, et fagfellevurdert tidsskrift, ignorerer eller avviser leger ofte pasienters bekymringer om slike sideeffekter. Studien viser et reaksjonsmønster som også gjelder andre legemidler. (According to a survey of 650 patients published last week in Drug Safety, a peer-reviewed journal, doctors frequently ignored or dismissed patients' concerns about such side effects. The study suggests this pattern of reaction goes beyond statins to other drugs.)

Når leger ikke erkjenner pasienters symptomer som en sideeffekt av legemiddelet, er også pasienten utsatt for risiko. På grunn av at legen ikke fyller ut og sender en "bivirkningsrapport" til Food and Drug Administration, kan legemiddelkontrollen undervurdere problemet, og andre leger og pasienter antar at legemiddelet er tryggere enn det er. (When doctors fail to recognize a patient's symptoms as drug side effects, more than that patient's care is put at risk. Because the doctor makes no "adverse event report" to the Food and Drug Administration, the regulatory agency may underestimate the problem, and other doctors and patients may assume the drug is safer than it is.)

Forskerne ved University of California at San Diego gransket sideeffekter for statiner da de ble oppmerksomme på problemet. (...) (Researchers from the University of California at San Diego had been investigating the side effects of statins when they noticed the problem.)

Jerry Avorn -- professor ved Harvard Medical School og forfatter av boken "Powerful Medicines: Nytte, risiko og kostnader for reseptbelagte legemidler" -- sa at "der er en skrekkelig underrapportering av sideeffekter," og legger til at 90 til 99% av "alvorlige sideeffekter ikke rapporteres av leger." (...) (Jerry Avorn -- a Harvard Medical School professor and author of the book "Powerful Medicines: The Benefits, Risks and Costs of Prescription Drugs" -- said that "there is horrendous underreporting of side effects," adding that 90% to 99% of "serious side effects are not reported by doctors.")

- Krever erstatning etter vaksinering

Rettssak: Avviser sammenheng mellom vaksine og ME
aftenposten.no 7.5.2013
Direktøren i Folkehelseinstituttet viktig vitne i ME-rettssak. (...)

Vaksineforsøk
Divisjonsdirektør Per Magnus i Folkehelseinstituttet vitnet tirsdag. Han sier forskning viser at det ikke er statistisk sammenheng mellom vaksinen mot hjernehinnebetennelse og ME-sykdommen.

Han fortalte retten om et forskningsprosjekt som ble satt igang da ME-forbundet varslet om bekymring etter vaksineforsøket mot slutten av 80-tallet.

- Vi sammenliknet ungdom som hadde tatt vaksinen med ungdom som ikke hadde tatt den, og resultatene er at det ikke er sammenheng mellom vaksine og ME på befolkningsbasis. Vi kan likevel ikke utelukke årsakssammenhrng hos enkeltpersoner, sa Magnus.

Sammenheng
Det var to sakkyndige som åpnet forhandlingen i ankesaken mellom staten og May Britt Hovstad. Etter Per Magnus var det professor Bjarne Bjorvattns tur.

Også han avviser at det er sammenheng mellom vaksiner og ME.

Både Magnus og Bjorvattn trakk frem at det ser ut til å være en sammenheng mellom infeksjoner og utvikling av ME. Særlig ble mononekluose (kyssesyke) trukket frem. Bjorvattn mente at siden Hovland hadde hatt kronisk bihulebetennelse var dette en trolig årsak til hennes ME-sykdom. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

May Britt vart kalla hypokonder - no kjempar ho i retten for fleire andre
nrk.no 6.5.2013
TRE DAGAR I RETTEN: May Britt Hovland fekk ME og meiner vaksine ho fekk var årsaka.

Foto: privat/ScanpixMay Britt Hovland vart i 1993 jaga ut av kontoret til fastlegen sin i Årdal med orda «Du er hypokonder». I 2011 vart ho tilkjent erstatning. Denne veka er det omkamp i lagmannsretten. (...)

I 2011 vann Hovland i Oslo tingrett, og det vart påvist årsakssamanheng mellom helsetilstanden hennar og ei vaksine ho tok i samband med eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse.

Pasientskadenemnda vart pålagt å betale May Britt sine sakskostnader på 250.000 kr, skreiv tv2.no etter saka i tingretten. (...)

Leger får avgjørende rolle i ankesak om vaksine-erstatning
aftenposten.no 6.5.2013
Partene er enige om May Britt Hovland har utmattelsesykdommen ME. Men de er uenige om når hun fikk den. Hvis ME-sykdommen knyttes til vaksinen hun tok som 17-åring, kan hun søke om millionerstatning. (...)

ME-syk krever erstatning av staten
aftenposten.no 6.5.2013
May Britt Hovland (38) mener hun fikk utmattelsessykdommen ME etter å ha deltatt i et vaksineforsøk som barn.

Hovland var én av 180 000 skoleelever som ble vaksinert mot hjernehinnebetennelse i 1988 og 1991. 38-åringen vant frem i Oslo tingrett, men staten har anket til lagmannsretten, som starter hovedforhandlingene i dag. Pasientskadenemnda ved advokat Jan Aubert mener kvinnen fikk bihulebetennelse, og at det ikke er en sammenheng mellom vaksinen og ME-sykdommen.

Testet ut på ungdom
Norske helsemyndigheter ønsket mot slutten av 80-tallet å teste ut vaksinen mot hjernehinnebetennelse. Vaksinen ble aldri innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Hovland tok vaksinen da hun gikk på ungdomsskolen. Ifølge hennes advokat, Edmund Asbøll, fikk hun smerter umiddelbart etter vaksinen. (...)

Uenig i årsakssammenhengen
Advokat Jan Aubert i advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co sier Staten ved Pasientskadenemnda valgte å anke fordi de er uenige med Oslo tingrett i at det er en årsakssammenheng mellom vaksinene høsten 1991 og utviklingen av ME. (...)

Kjemper på nytt for hundrevis av vaksineofre
dagbladet.no 5.12.2010
Tobarnsmora Anne May Eknes (34) anker dommen som sier hennes ME-sykdom ikke er utløst av vaksina mot hjernehinnebetennelse hun fikk som ungdomsskoleelev. (...)

VAKSINEFORSØK: Flere hundre ME-syke har reist erstatningskrav etter vaksina mot hjernehinnebetennelse som ble gitt 180 000 ungdomsskoleelever i åra 1988 til 1991. (...)

Anne May (34) tapte kampen for hundrevis av vaksineofre
dagbladet.no 1.11.2010
- Jeg synes dommen er feig, sier den ME-syke tobarnsmora.

(Dagbladet): Oslo tingrett avviser i en fersk dom at ME-sykdommen til tobarnsmora Anne May Eknes (34) er utløst av vaksina hun fikk mot hjernehinnebetennelse som 15-årig ungdomsskoleelev 25. november 1991. (...)

Vil anke
Tingretten finner det ikke dokumentert at plagene 34-åringen opplevde etter skolevaksinasjonen var starten på hennes ME, og mener det heller var snakk om forbigående reaksjoner.

- Denne saken gjelder så mange andre enn bare meg, så jeg har ikke lyst til å gi meg. Jeg håper jeg får muligheten til å anke dommen, men for å få det til er jeg redd jeg må tigge folk om penger, sier Anne May Eknes. (...)

Saken til medisinprofessor Ola Didrik Saugstads ME-syke sønn er den eneste av de 329 sakene hvor Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har funnet at det er årsakssammenheng mellom meningokokk B-vaksina og utvikling av ME. Tidligere i år fikk 35-åringen nær 6,5 millioner kroner i erstatning.

- Jeg mener det ville være svært ønskelig om denne saken ble anket. Det handler om å avklare rettsstillingen til denne store pasientgruppa. Blir denne dommen stående, er jeg redd det forblir slik at bare en eneste av de 329 ME-syke får erstatning. Det ville reise en rekke rettssikkerhetsspørsmål, sier advokat Edmund Asbøll som representerer Eknes og en rekke andre vaksineofre.

Asbøll påpeker at meningen med slike pilotsaker er å få en grensedragning mellom de som skal ha og de som ikke skal ha erstating.

- Denne saken drar ikke opp ei slik grense, sier advokaten. (...)

ME-syke Anne May (33) kjemper for hundrevis av vaksineofre
dagbladet.no 1.5.2010
Pilotrettssak kan avgjøre skjebnen til hundrevis av syke etter tidenes vaksineforsøk i Norge.

(Dagbladet): Tobarnsmora Anne May Eknes (33) fra Krogstadelva fikk vaksine mot meningokokk B som 15-årig ungdomsskoleelev 25. november 1991.

Til høsten er saken hennes den første av to pilotrettssaker i Oslo tingrett som skal avgjøre skjebnen til de mange ME-syke som var blant 180 000 ungdomsskoleelever som fikk vaksine mot hjernehinnebetennelse i åra 1988 til 1991 og som nå fremmer erstatningskrav.

- Noen få timer etter vaksina var jeg sengeliggende med sterk hodepine og feber. Jeg klarte ikke å bevege armen jeg hadde fått sprøyta i, forteller Eknes. (...)

En pasient har fått erstatning etter vaksinebom
aftenposten.no 7.4.2010
Bare en person av totalt 329 som er blitt syke, har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning etter vaksinen mot hjernehinnebetennelse som ble gitt 180.000 unge mellom 1988 og 1991.

Vedkommende er sønn av en fremstående medisinprofessor, skriver Dagbladet.

Vaksinen ble gitt mot den farlige meningokokk B-bakterien, som tok livet av rundt 30 personer i året i en epidemi på slutten av 1970-tallet. Men vaksinen ble aldri innført i det norske barnevaksineprogrammet og ble senere betegnet av kritikere som et gigantisk eksperiment med unge kropper.

De 329 som har søkt om erstatning, mener de har fått sykdommen ME (kronisk trøtthetssyndrom) av vaksinen. Dagbladet skriver at 256 erstatningskrav er avslått, to saker er avvist og 67 er henlagt. Tre saker er fremdeles til behandling hos Norsk pasientskadeerstatning.

Mannen (35) som får erstatning, skal ifølge hans advokat Edmund Asbøll ha ligget i et mørkt rom i seks år med gardinene trukket for, hundre prosent pleietrengende. Han får nå 6,5 millioner kroner i erstatning. (...)

Får 6,5 mill. i erstatning etter skolevaksine
dagbladet.no 7.4.2010
Legesønn (35) er den eneste av 329 ME-syke som har fått medhold hos Norsk pasientskadeerstatning.

(Dagbladet): Mellom 1988 og 1991 ble 180 000 ungdomsskoleelever vaksinert mot den farlige meningokokk B-bakterien, som hvert år tok livet av rundt 30 personer i en epidemi på slutten av 70-tallet.

Vaksineprosjektet var et forsøk som ble satt i gang av Folkehelseinstituttet, og ble i ettertid betegnet av kritikere som et gigantisk eksperiment med unge kropper. Vaksinen ble aldri innført i det norsk barne-vaksinasjonsprogrammet.

NPE har til nå mottatt 329 saker til behandling hvor pasientene mener deres ME (kronisk trøtthetssyndrom) er forårsaket av vaksinen mot hjernehinnebetennelse. (...)

Fikk ødelagt livet av utmattelsessyndromet
dagbladet.no 7.4.2010
20 uker etter at hun fikk vaksinen gikk Elisabeth Sigvartsen til legen og fortalte om dårligere helse. Det var 12 uker for seint. (...)

ME begynner oftest akutt, vanligvis etter en infeksjon, f. eks. influensa, kyssesyke, halsbetennelse, virus på balansenerven, infeksjon etter vaksine.

Kognitiv funksjonsforstyrrelse (for eksempel problemer med konsentrasjon, hukommelse, holde på oppmerksomheten, blande ord) fører til en frustrerende manglende evne til å opprettholde normal intellektuell aktivitet. (...)

Erstatningskravene etter meningokokk B-vaksineforsøket
R G Jørstad M M Nøjd
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1352 (25.6.2009)
Elling Ulvestads kronikk i Tidsskriftet nr. 7/2009 (1) gjør det nødvendig å komme med noen kommentarer.

Ekspertgruppen som Norsk pasientskadeerstatning konsulterte, uttrykte at symptomer på nevrologisk sykdom normalt vil oppstå mellom fem dager og tre-fem uker etter vaksinering. Vi valgte likevel å legge til grunn at også symptomer oppstått inntil åtte uker etter vaksineringen kunne anses å ha sammenheng med denne. Bakgrunnen var nettopp usikkerheten som var forbundet med tidsintervallet. Norsk pasientskadeerstatning har med bakgrunn i ekspertenes vurdering ikke utelukket at vaksinen kan være årsak til kronisk utmattelsessyndrom (også kalt myalgisk encefalopati, ME). (...)

Det er riktig at Norsk pasientskadeerstatning legger til grunn prinsippet om omvendt bevisbyrde. Dette innebærer at dersom sykdom i det enkelte tilfelle kan være forårsaket av vaksinen, blir staten ansvarlig – med mindre den kan påvise en eller flere mer sannsynlige årsaker. Poenget i mange av sakene er at vaksinen etter en konkret vurdering og med basis i foreliggende kunnskap ikke fremstår som en sannsynlig årsak til sykdommen. (...)

Ingen erstatning til vaksineofre
vg.no 22.10.2007
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har så langt avslått alle klagesaker fra pasienter som ble vaksinert mot hjernehinnebetennelse fra 1991 til 1998. (...)

124 personer har søkt om erstatning fordi de har fått kronisk utmattelses- syndrom etter Folkehelsas vaksineforsøk mot smittsom hjernehinnebetennelse (meningokokk B) som varte fra 1988 til 1994.

NPE krever at pasientene kan bevise via sine legejournaler at de ble syke åtte uker etter at de fikk vaksinen, melder NRK.

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) mener dette er et urimelig krav og krever en ny behandling av saken. (...)

- ME-pasienter får ikke erstatning
vg.no 29.8.2007
ME-pasientene som mener de utviklet sykdommen etter et vaksineforsøket mot hjernehinnebetennelse på slutten av 80-tallet, kommer neppe til å få erstatning fra staten.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har fått 272 søknader om erstatning fra personer som mener vaksineforsøket er skyld i at de har utviklet kronisk tretthetssyndrom (ME - myalgisk encefalomyelitt). 13 søknader er behandlet og alle har fått avslag, melder Kanal 24. (...)

Krever erstatning etter vaksinering
nrk.no/teksttv14.11.2006
Norsk pasientskadeerstatning har hittil fått 180 søknader om erstatning etter
meningokokkvaksinering av ungdom mellom 1988 og 1991.

De aller fleste søkerne har fått diagnosen utmattelsessyndrom (ME) med klassiske symptomer på energisvikt.

Andre søkere har nevrologiske skader og andre symptomer, melder Bergens
Tidende.

- Hver klage blir behandlet for seg, og foreløpig er ingen avgjort, sier Torill
Svoldal Stæhr i erstatningsordningen. (...)

Fødselsskader

Menneskelig svikt bak fødselsskader
dagensmedisin.no 25.4.2012
Mer enn ni av ti NPE-medholdssaker ved fødselsskader skyldes menneskelig svikt.

Menneskelig svikt, både hos jordmødre og leger er en medvirkende faktor til feilbehandling i hele 92 prosent av medholdssaker i forbindelse med fødsel.

I disse sakene som Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ga medhold, står jordmødrene for 37 prosent av feilene og legene for 51 prosent. Det viser en norsk studie (Andreasen m.fl).

Overser
De vanligste menneskelige feilene som ble gjort var å overse stress hos fosteret, ikke å tilkalle personell med spesiell kompetanse når dette var påkrevd samt utilstrekkelig fosterovervåking.

Artikkelforfatterne bemerker at også systemsvikt ligger bak en del av pasientskadene.

Jobbes kontinuerlig med
Knut Hordnes, leder av Norsk gynekologisk forening, sier at fosterovervåking er noe alle fødeavdelinger jobber kontinuerlig med.

– Dette er tema for omtrent hvert eneste morgenmøte og gjenstand for mange faglige møter. Fosterovervåking er helt sentralt i faget vårt, sier Hordnes til Dagens Medisin.

Fosterovervåking skjer ved stetoskop, ved CTG, STAN (ST-analyse) og ved å måle ph-verdi.

– Norsk gynekologisk forening har også et eget STAN-utvalg, som har regelmessige møter.

– Er det lettere å redusere antall feil i forbindelse med at nødvendig hjelp ikke tilkalles?

– Trolig er det ofte en kombinasjon av at faresignalene ved fosterovervåking er oversett, for eksempel at en CTG-kurve tolkes som normal, og at det derfor ikke tilkalles hjelp. Men det er rutine at dersom jordmor er i tvil, skal lege tilkalles. Et poeng her er viktigheten av å selektere den fødende til riktig nivå i forhold til fødestue, fødeavdeling eller Kvinneklinikk. Hvis hun plasseres i riktig gruppe, vil farene for svikt bli redusert.

– All fødselshjelp går ut på å unngå skade, men det er vanskelig å si om antallet menneskelige feil som er funnet i denne studien er høyere enn forventet, legger Hordnes til.

Oksygenmangel
Av 871 fødselsskadesaker meldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 1994-2008, fikk nær en tredel medhold. Alvorlig oksygenmangel var årsaken i åtte av ti skader hos barnet. Ved skader hos den fødende var anal sfinkter vanligste skade, med 30 prosent av skadene, fulgt av infeksjon (23 prosent).

Studien er nylig publisert i Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. (...)

Sykehustabber bak 1 av 2 dødfødsler
vg.no 23.12.2008
39 av 81 klagere har fått erstatning

STAVANGER (VG) Dødfødsel skyldes sykehusfeil i hele 1 av 2 klager som er behandlet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Det kommer fram av den nyeste statistikken fra NPE. Ifølge avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker vinner flere klagere om dødfødsler fram, enn andre type klagesaker hos pasientskadeerstatningen.

Av totalt 81 klagesaker siden 1988, hvor barn har omkommet i forbindelse med fødsel, har hele 39 familier fått utbetalt erstatning. (...)

Ble fødselskadet på fødestue - får ikke erstatning
nrk.no 9.8.2007
Tonje Thomassen fra Kåfjord i Troms ble alvorlig hjerneskadet under fødselen på Sonjatun fødestue, men nektes erstatning av Norsk pasientskadeerstatning.

Årsaken er at hun ble født på fødestue, og ikke på sykehus.
I årevis sa Norsk pasientskadeerstatning nei til å behandle saken i det hele tatt, men snudde da foreldrene ville gå rettens vei. (...)

Livsvarig skadet under fødselen
nrk.no 8.3.2007
Antallet foreldre som får erstatning fordi barna deres blir alvorlig skadet under fødselen, er doblet.

Flesteparten av barna er blitt hjerneskadet og er avhengige av hjelp og pleie resten av livet. (...)

Fordobling av fødselsskader
Antallet pasienter som får erstatning for dårlig behandling i helsevesenet øker generelt. Tall NRK har hentet inn fra Norsk pasientskadeerstatning viser at økningen er spesielt høy innen kategorien fødsler. (...)

Tilkjent 8,6 millioner etter fødselsskade på SiA
rb.no 28.11.2005
Legene ved Sentralsykehuset i Akershus (nå Ahus) ventet for lenge med å ta keisersnitt på den fødende kvinnen. Dermed oppsto det oksygensvikt forut for forløsningen. Sønnen er i dag 100 prosent invalid og er pleietrengende hele døgnet. (...)

Gikk til sak
– Etter at foreldrene tok ut stevning ved daværende Nedre Romerike herredsrett, ble det innhentet en sakkyndig vurdering av gutten. Konklusjonen var slik at nemnda erkjente ansvar for legetabben. Dermed gikk saken tilbake til Norsk pasientskadeerstatning, som utarbeidet et til bud på 7,4 millioner kroner. Dette ble ikke akseptert og anket til nemnda, som igjen avslo anken.

– Nå har tingretten fastsatt en samlet erstatning på 8.681.000 kroner. Dette skal dekke ménerstatning,

påførte og framtidige utgifter til pleie og omsorg, påførte og framtidige utgifter til transport, boligtilpasning og andre utgifter. Saken har i praksis versert for flere instanser siden 1997, sier Ronander.

Økende saksmengde
– Vi er et offentlig forvaltningsorgan og fra vår side blir det ikke lagt noen prestisje i sakene, sier direktør Erling Breivik i Norsk pasientskadeerstatning. – I år vil vi ha omkring 3.600 saker til behandling og saksmengden er stadig økende. Noen av disse vil kreve lang behandlingstid.

– Denne saken har tatt over åtte år. Er ikke det vel lang tid?

– Det kom etter hvert en ny sakkyndig erklæring på bordet. Den bøyde vi oss for og etter det bare vært spørsmål om hvor stort erstatningsbeløpet skulle bli, sier Breivik. (...)

Millionerstatning for infeksjoner

Millionerstatning for infeksjoner
dagensmedisin.no 12.5.2007
I 2007 betalte Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ut 42,2 millioner kroner i skadeerstatning til pasienter som hadde pådratt seg en sykehusinfeksjon. Året før ble det utbetalt 41,6 millioner kroner.
Kristin Henriksen

Smitte eller infeksjon utgjorde 17 prosent av medholdsakene, en økning fra 15 prosent i forhold til året før. Dette gjør at smitte og infeksjon er den tredje største årsaken til erstatningsutbetaling. I disse sakene har NPE konkludert med at infeksjonen eller smitten skyldes behandlingen, ikke forhold ved pasienten selv. (...)

NPE tilbyr for lave erstatningssummer

- Feilbehandlede pasienter blir lurt
helserevyen.no 11.10.2007
NPE tilbyr for lave erstatningssummer, slik at de har noe å gå på i forhandlingene. Det mener advokat Torgeir Røinås Pedersen, som synes pasientene tilbys altfor lave erstatningssummer.

Norsk pasientskadeerstatning er et offentlig organ under Helse- og omsorgsdepartementet som skal ivareta rettighetene til feilbehandlede og feilmedisinerte pasienter.

Det mener advokat Torgeir Røinås Pedersen NPE gjør på en dårlig måte.
- Jeg sitter med et inntrykk av at NPE har blitt mer som et privat forsikringsselskap, hvor det er om å gjøre å betale ut minst mulig, sier Røinås Pedersen, til NRK Østfold.

Han mener NPE ikke har pasientenes beste i tankene når de regner ut hva pasientene har krav på, og at organet dermed ikke fyller den rollen de skal ha.
(...)

NPE avviser kritikk

NPE avviser kritikk
npe.no 27.3.2006
-NPE ivaretar pasientenes interesser så godt som mulig, innenfor de rammer som er satt av pasientskadeloven og praksis etablert av Pasientskadenemnda, sier ass.direktør Rolf Gunnar Jørstad.

I Puls hevdes det at NPE har en urimelig streng tolkning av regelverket. Det hevdes også at NPE tenker skyld, feil og subjektiv svikt som grunnlag for rett til erstatning.

-Jeg er forundret over at erfarne advokater kan komme med så dårlig funderte uttalelser, sier Jørstad. Det er ikke nødvendig for NPE å utrede hvorvidt noen kan klandres i pasientskadesaker. Dette er nettopp styrken ved Pasientskadeloven. Når det er sagt er det ingen tvil om at hovedregelen er at pasienten har krav på erstatning, der skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp. Men, dette gjelder altså uavhengig av om legen kan lastes eller ikke.

I tillegg til hovedregelen har loven et eget erstatningsvern for de pasientene som kommer særlig uheldig ut, selv om det ikke foreligger svikt. Pasientskadenemnda har etablert en klar praksis knyttet til denne bestemmelsen, som innebærer at den ikke kommer til anvendelse på rene diagnosesaker. Det finnes heller ingen rettskraftige dommer som taler i motsatt retning.

De tre siste årene, etter at Pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, har ca 160 pasienter fått erstatning etter unntaksbestemmelsen. Alle pasientene har det til felles at skadene ikke skyldtes behandlingssvikt. Denne gruppen pasienter ville etter alminnelig erstatningsrett ikke hatt noe krav på erstatning.
- I disse sakene har NPE vurdert at pasienten sitter igjen med alvorlige og store komplikasjoner, som det ikke er rimelig at de skal måtte akseptere, selv om det ikke forelå svikt ved behandlingen, sier Jørstad. Pasientene har fått full kompensasjon for mén og økonomiske tap, og det er utbetalt 83 millioner kroner i samlede erstatninger for disse skadene. (...)

Godt medisinsk skjønn viktigere enn juristeri

Godt medisinsk skjønn viktigere enn juristeri
Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127 (2.8.2007)
Det uttaler Gro Hillestad Thune i Tidsskriftet nr. 1/2007. Thune er leder av Forbrukerrådet, styreleder i Norsk Pasientforening, og har som menneskerettighetsjurist arbeidet aktivt for at pasienter skal få juridiske rettigheter. (...)

Det er fare for at behandler og pasient blir motparter, som i USA, og ikke lenger spiller på lag, mener Thune.

Det er viktig at det gode medisinske skjønn er overordnet paragrafene. Det som er bra for pasienten er viktigere enn juristenes finurlige regeltolking.

- Min oppfordring er å ta tak i det økende juristeriet og ikke minst de uheldige virkninger dette har for tillitsforholdet mellom lege og pasient. Heis fanen i protest mot et helsevesen hvor det sentrale er å følge reglene og det å være medmenneske ikke verdsettes. Vi i Norsk Pasientforening gir dere vår støtte, sier Thune. (...)

- Vioxx

Ny chans för läkemedelsskadade
lakemedelsvarlden.se 14.5.2009
Ett nittiotal svenskar som anmält att de skadats av läkemedlet Vioxx får sina fall omprövade.

BIVERKAN De väntar nu på besked om ersättning för sina skador. Vioxx-skandalen kulminerade 2004 med att tillverkaren Merck drog tillbaka läkemedlet från världsmarknaden efter larmen om att den orsakade hjärtinfarkt och slaganfall. (...)

Fler Vioxx-patienter kan få ekonomisk kompensation
dagensmedicin.se 14.5.2009
Fler svenskar som har drabbats av biverkningar efter att ha tagit läkemedlet Vioxx kan få rätt till ersättning. (...)

Vioxx-sagen
gigtforeningen.dk 5.11.2008
(...) Gennem de seneste år har Gigtforeningen været i kontakt med en lang række af de mange danskere, der nåede at blive behandlet med gigtmedicinen Vioxx, inden det blev taget af markedet på grund af alvorlige bivirkninger. I Danmark har 108 anlagt erstatningssag mod det amerikanske medicinalvarefirma, og dommene er nu begyndt at falde. De fleste patienter får afslag. (...)

(Anm: Medicin (gigtforeningen.dk).)

Nya kriterier för ersättning till patient som skadats av Vioxx
dagensmedicin.se 15.12.2008
Läkemedelsskadenämnden har fattat beslut om nya kriterier för vilka patienter som kan få ersättning för biverkningar av läkemedlet Vioxx. Patienter som tidigare fått avslag ges möjlighet till en ny prövning.

För att en patient som fått hjärtinfarkt ska få ersättning gäller enligt de nya rekommendationerna att läkemedlet ska ha använts under minst 30 dagar före insjuknandet och att hjärtinfarkten inte inträffat senare än 14 dagar efter att läkemedelsanvändningen avslutats.

För att ett samband mellan Vioxx och ischemisk stroke, hjärninfarkt, ska anses föreligga ska patienten normalt ha använt läkemedlet i minst tre år före insjuknandet. (...)

Pilleofre fikk 16,4 millioner i erstatning
vg.no 10.5.2008
Til sammen 91 nordmenn som fikk hjerneslag eller hjerteinfarkt av giktmedisinen Vioxx, har fått totalt 16,4 millioner kroner i erstatning. (...)

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har mottatt 255 saker om sykdom etter bruk av giktmedisinen som ble trukket fra markedet i 2004. Det er fattet vedtak i 200 av sakene, og i 91 av dem er det besluttet å gi erstatning. 16,4 millioner kroner er utbetalt, og største enkelterstatning er på 1,1 millioner, skriver Dagbladet.

- Dette er hovedsakelig saker med hjerteinfarkt og hjerneslag, de samme bivirkningene som var årsakene til at Vioxx ble trukket fra markedet, sier seksjonssjef Lars Kjønniksen i NPE.

Også i tilfeller av blodpropp og leversykdom er det gitt erstatning.

Vioxx ble lansert i 2000, som et nærmest bivirkningsfritt alternativ til NSAIDs for pasienter med leddgikt og andre muskel- og skjelettplager. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

Utbetaler 25 milliarder i erstatning
nrk.no 9.11.2007
Pillen, som har vist seg å kunne være skyld i både blodpropper, hjerteinfarkt og plutselig død, ble trukket fra markedet i 2004. (...)

Det amerikanske helsedepartementet har anslått at Vioxx i løpet av de fem årene det var på markedet har vært årsak til mellom 88.000 og 139.000 alvorlige hjerte- og karhendelser, hvorav 30-40 % trolig med dødelig utfall, ifølge informasjon fra Wikipedia.

Flere nordmenn rammet
Flere nordmenn har fått erstatning etter å ha fått alvorlige bivirkninger av medisinen Vioxx. Tre av disse pasientene er døde.

Les: Får erstatning etter dødsmedisin

Statens legemiddelverk regner med at opptil 200 mennesker i Norge kan ha blitt skadelidende etter å ha brukt Vioxx. (...)

Får erstatning etter dødsmedisin
nrk.no 22.2.2007
Ytterligere fem personer får erstatning etter å ha fått alvorlige bivirkninger av medisinen Vioxx. Tre av disse er døde. (...)

- Ingen legemidler er uten bivirkninger. Men bivirkninger i form av hjerteinfartkt, kanskje med døden til følge, er alvorlig, sier Lars Kjønniksen, seksjonssjef ved Norsk pasientskadeerstatning. (...)

Vioxx ska granskas igjen
dn.se 18.2.2007
Fler svenska patienter som fått biverkningar av läkemedlet Vioxx kan komma att få ersättning från Läkemedelsförsäkringen. Läkemedelsskadenämnden har tillsatt en arbetsgrupp som ska över de senaste forskningsrönen kring Vioxx biverkningar. (...)

– Åse døde av leddgiktpiller
f-b.no 19.1.2007
Kjell Fredriksen (77) gråter når han forteller om sin kone, Åse Margaret, som døde etter å ha brukt leddgiktmedisinen Vioxx.

– Jeg er ikke bitter, men veldig irritert. At ikke engang norske myndigheter sjekker grundigere medisiner de slipper inn på markedet, synes jeg er forferdelig, sier Kjell Fredriksen.

Åse Margaret Fredriksen døde 4. juni i 2002. 72 år gammel.

I nesten 15 år var hun sterkt rammet av leddgikt. Og i år 2000 fikk hun det nye smertestillende og betennelsesdempende medikamentet Vioxx. Det skulle gi henne en bedre hverdag. To år etter døde kvinnen, som aldri hadde hatt hjerteproblemer, av et kraftig infarkt.

September 2004 ble medikamentet trukket fra markedet: Det var nå blitt bevist at medisinen ga økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. (...)

Bløffet om faren for bivirkninger
helserevyen.no 29.5.2006
Avsløringer i USA tyder på at produsenten av medisinen Vioxx har bløffet om risikoen for farlige bivirkninger. Nå kan flere få erstatning.

Det er den amerikanske radiokanalen National Public Radio (NPR) som står bak avsløringen om at legemiddelprodusenten Merck har holdt tilbake kritisk informasjon, melder Aftenposten.

Da medisinen Vioxx ble trukket fra markedet i 2004 hevdet Merck at medisinen måtte tas i minst 18 måneder før den ga økt risiko for hjerte- og karsykdom.
De avslørende dokumentene viser at bivirkningene er målbare allerede etter 4-6 måneder.

Må sjekkes nærmere
Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning sier til avisen at grensen på 18 måneder har hatt betydning for utfallet av de 67 erstatningssakene som allerede er behandlet i Norge.

20 har allerede fått erstatning, 47 er avslått eller henlagt.

- De nye tallene er opplysninger de sakkyndige må ta med i vurderingen. Om de vil få betydning for allerede vurderte saker må vi se nærmere på, sier Jørstad til Aftenposten.

Flere nye søksmål
I USA har Merck fått over 11 500 søksmål mot seg etter avsløringen om at selskapet hadde tilbakeholdt opplysninger om bivirkningene.

Vioxx virker betennelsesdempende og ble først og fremst brukt mot leddgikt. (...)

Nytt håp for Vioxx-ofre

Nytt håp for Vioxx-ofre
p4.no 24.10.2006
(P4) Flere av dem som har blitt alvorlig syke av leddgiktmedisinen Vioxx, likevel få erstatning. Det er Norsk pasientskadeerstatning som nå skal se på 78 saker på nytt igjen etter at det har kommet fram nye opplysninger om medisinen skriver VG. Legemiddelverket frykter at 400 nordmenn kan ha dødd og langt flere har fått skader etter å ha brukt pillene fram til 2004, da de ble trukket fra markedet. (...)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

Skadeerstatninger

Når noe går fryktelig galt
aftenposten.no 29.12.2005
RISIKO. All medisinsk behandling er forbundet med en viss risiko. Feil kan skje, men mennesker som opplever dette, må kunne forvente en anstendig behandling.

ET ÅR med stor aktivitet ved norske sykehus er på hell. Fersk statistikk fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) viser nok en gang en økning i antall pasienter og pårørende som klager på behandlingen de fikk i Helse-Norge. Det er ikke nødvendigvis negativt.

Det er ikke gitt at økningen skal tolkes dit hen at stadig flere pasienter i norske sykehus feilbehandles. Mer sannsynlig er det at økningen er et uttrykk for at flere bruker sin rett til å søke erstatning. Det er et sunnhetstegn, og kan bare bety at folk kjenner sine rettigheter bedre enn før, og at de benytter seg av dem.

At NPE har en kortere saksbehandlingstid nå enn før, er også positivt. Mange vil hevde at det er på høy tid. Like oppmuntrende er imidlertid ikke den økende andelen pasienter som anker avslaget fra NPE til Pasientklagenemnda. Det skyldes neppe bare at antall avslag vil gå opp når terskelen for å søke erstatning er lavere enn før.

Uverdig.
Det er for mange historier om enkeltpasienter som kjemper en årelang og innbitt kamp for erstatning, og som først blir hørt etter flere runder i rettsapparatet. Det er uverdig, og burde være helt unødvendig i et land som har innført en erstatningsording nettopp for å hjelpe dem som opplever å få sine liv ødelagt etter medisinsk feilbehandling. Det er grunn til bekymring når stadig flere pasientskadeerstatningssaker ender på private advokaters bord.

Det har stormet rundt NPE i årevis, dels på grunn av lang saksbehandlingstid, dels fordi mange føler at deres klage urettmessig blir avvist. Kritikken går også på at NPE tolker regelverket for rigid. (...)

Begrunnelsen for de aller fleste avslagene i NPE er at det mest sannsynlig ikke er en årsakssammenheng mellom skaden og sykehusets behandling. Det er en fattig trøst for pasientene som kanskje blir preget for livet. Kompleksiteten i disse sakene må ikke bli til hinder for medmenneskelighet og fleksibilitet overfor mennesker som mer enn de fleste av oss, trenger nettopp det. (...)

Dramatisk økning etter lovendring
aftenposten.no 29.12.2005
- Vi så en dramatisk økning i antall søksmål etter at pasientskadeloven trådte i kraft 1. januar 2003, forteller Rose Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda.

Kan nytte.
Det er først etter avslag i både Norsk pasientskadeerstatning og i Pasientskadenemnda at et erstatningskrav kan gå til domstolen.

Advokat Steinar Winther Christensen har jobbet med pasientskadeerstatninger i rundt 30 år.

- Rettssak innebærer en risiko i forhold til at man må betale saksomkostninger. Men dersom man har vurdert saken som sterk nok for å prøves, kan det nytte å gå videre til rettsapparatet. Sannsynligheten for å få medhold er ikke så liten som pasientene tror, sier advokaten.

Grenseland.
De siste årene har han representert flere pasienter som først fikk avslag på sin klage i nemnda, og deretter fikk medhold i retten. I en del saker blir det også enighet uten dom, på grunn av nye sakkyndige vurderinger.

- Erstatning etter behandling er et vanskelig område i grenseland mellom jus og medisin. Det kan være vanskelig for folk å vite om de har krav på erstatning eller ikke, mener Rose Marie Christiansen. (...)

SSRI-er (lykkepiller)

FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper (PDF)
Av JORUN SOFIE F. AARTUN og MAY LINN GJERDING
VG 22.05.2006 (Side: 9. Emne: Helse. Kategori: HELSE OG MEDISIN)
En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken.

- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.

Hun mener det er overveiende sannsynlig at kvinnen fikk de lumske skadene som følge av såkalte SSRI-preparater, som «lykkepillene» heter på fagspråket.

- Store smerter
- Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.

Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser.

Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Sannsynlig karotidyni forårsaket av lykkepille

Probable fluoxetine-induced carotidynia (Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine)
The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September)
Karotidyni er en fokal nakkesmerte, som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter.1 Til vår kunnskap er iatrogen karotidyni en ukjent eller i det minste ikke-rapporterte fenomenologi. (...) (Carotidynia is a focal cervical pain that involves the anatomical territory of the affected carotid artery and often radiates to the ipsilateral side of the face or ear. On the basis of medical history and age, carotidynia has been conventionally classified into classic (non-migrainous), migrenainous, and vascular variants.1 To our knowledge, iatrogenic carotidynia is an unknown or at least unreported phenomenology.)

(Anm: carotidynia (en.wikipedia.org).)

(Anm: karotidyni; smerter i hals og nakke med stråling til kjevevinkel og tinning, halsårene (karotidane) er svært såre å ta på; finst helst hos yngre kvinner
EN carotidynia Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Arteria carotis er en betegnelse innen menneskets anatomi for flere store arterier på halsen og i hodet:. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Carotidynia: a pain syndrome. J Fam Pract. 1994 Jul;39(1):71-5.)

(Anm: Karotidyni som tecken på jättecellsarterit. Nordisk Geriatrik 1999; (4)26-7.)

(Anm: Vasculitis (Arteritis, Angiitis) (medicalnewstoday.com).)

(Anm: Jättecellsarterit är uppdelat i två sjukdomstillstånd, polymyalgia reumatika (PMR) och temporalarterit (TA). (reumatikerforbundet.org).)

(Anm: Polymyalgia revmatika og temporalisarteritt (nhi.no).)

(Anm: Carotidynia: aetiology, diagnosis and treatment. Clin Exp Neurol. 1981;17:113-23).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: MR Imaging of Patients with Carotidynia. American Journal of Neuroradiology 21:766-769 (4 2000).)

- Antidepressiva ødelegger ansiktsmuskulatur, og gir økt aldring

Divorce, Antidepressants, Or Weight Gain/Loss Can Add Years To Your Face (Skilsmisse, antidepressiva, eller vektøkning/vekttap kan legge år til ditt ansikt)
medpagetoday.com 4.2.2009
Your mother's wrinkles -- or lack there of, may not be the best predictor of how you'll age. In fact, a new study claims just the opposite. The study, involving identical twins, suggests that despite genetic make-up, certain environmental factors can add years to a person's perceived age. Results just published on the web-based version of Plastic and Reconstructive Surgery(R), the official medical journal of the American Society of Plastic Surgeons (ASPS), reveal that factors like divorce or the use of antidepressants are the real culprits that can wreak havoc on one's face. (...)

During the study, Dr. Guyuron and his colleagues obtained comprehensive questionnaires and digital images from 186 pairs of identical twins. The images were reviewed by an independent panel, which then recorded the perceived age difference between the siblings.

Results showed that twins who had been divorced appeared nearly 2 years older than their siblings who were married, single or even widowed. Antidepressant use was associated with a significantly older appearance and researchers also found that weight played a major factor too. In those sets of twins who were less than 40 years old, the heavier twin was perceived as being older, while in those groups over 40 years old, the heavier twin appeared younger. (...)

Additionally, researchers suspect that continued relaxation of the facial muscles due to antidepressant use, could account for sagging. (...) (I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansikstmuskler som antidepressiva forårsaker, kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Plastic and Reconstructive Surgery. Factors Contributing to the Facial Aging of Identical Twins (Note: This study is appearing in a raw, publish-ahead-of-print format and will be published in final form in the April 2009 issue of PRS.) (February 2009).)

- Deprimerade patienter misstros av vården

Deprimerade patienter misstros av vården
tv4.se 12.11.2004
Karin Sörensen fick kramper men misstroddes av läkarna.

Patienter blir inte trodda när dom berättar om sina biverkningar av antidepressiva medel - som att de får självmordstankar, blir apatiska och känner sig beroende av medicinen. (...)

Karin Sörensen är av de drabbade
- Bemötandet var det värsta. Att inte bli trodd av läkarna. De sade att den här medicinen kommer att fungera, men sen när den inte fungerade så sade de aha, men då är det något annat än medicinen, säger hon. (...)

- Sedan spred det sig så jag fick riktiga krampanfall i hela kroppen. Och när jag talar om det för läkare så sade de att det kan inte vara medicinen men jag slutade med den och sen har jag aldrig haft krampen igen. (...)

Dementeras av läkare
Kilen är en intesseorganisation dit konsumenter kan rapportera läkemedelsbiverkningar. Många är desperata när de ringer om biverkningar som dementeras av läkare, trots att biverkningarna ibland finns nämnda i Fass, uppslagsboken för läkemedel.

- Det här är ju oerhört förvirrande för en patient att det står i Fass trots att doktorn säger att det inte är det. Och då förlorar man förtroendet för läkaren, man förlorar förtroendet för läkemedlet och man slutar en behandling som kanske kunnat hjälpa, säger Jan Albinson på Kilen. (...)

Lyckopiller får många att må ännu sämre
tv4.se 11.11.2006
Över en halv miljon svenskar använder antidepressiva läkemedel, så kallade lyckopiller. Men mer än hälften måste byta medicin för att biverkningarna är för svåra. (...)

Kända biverkningar är illamående, sexualstörningar och känslan av vara avskärmad från omgivningen. (...)

Krever erstatning til hepatitt C-pasienter

Din forbannede plikt, Brustad!
Av journalist Grethe Horn Mathismoen
aftenposten.no 20.7.2007
SMITTET PÅ SYKEHUS. Offentlige sykehus infiserte pasienter med livstruende Hepatitt C-virus på 80-tallet. Nå nekter Sylvia Brustad dem den raske og rause erstatningen de har krav på.

UTEN EVNE TIL EMPATI. Hva skjer med den rødgrønne regjeringen? Er den redusert til en gruppe selvtilfredse egoister uten evne til empati? Hvordan kan man spørre annerledes, når regjeringen kan slutte seg til helseminister Sylvia Brustads (Ap) ubarmhjertige forslag om ikke å gi erstatning til dem som i 80-årene ble påført livstruende Hepatitt C-virus ved blodoverføring på norske sykehus? Det til tross for at et granskingsutvalg foreslo et raskt og raust erstatningsoppgjør, og ba om at 20-årsfristen settes til side.

Utvalgets forslag ble ikke etterkommet av Regjeringen, hvilket er både tragisk og uforståelig. (...)

Staten er skyldig.
Selvsagt skal ikke de fortvilte menneskene ydmykes til å søke på nytt. Jeg minner om at granskingsutvalget gikk inn for "en rask og raus erstatningsordning". Da snakker vi om langt større beløp enn det de "vanlige" ordningene tilbyr. Og viktigst av alt - i denne saken er det staten som er den skyldige.

Det er staten som er selve overgriperen. Det er statens forbannede plikt å ordne opp. Snarest. Jeg vil ha svar før valget til høsten!

De fleste av oss har vanskelig for å skjønne hva milliardene på et helsebudsjett innebærer. Men dette skjønner vi. Det handler om statens ansvar for enkeltmenneskers lidelser.

Dette er hjerterått, Sylvia Brustad. (...)

Vil likevel se på hepatitt C-sakene
vg.no 13.7.2007
Regjeringen snur og vil likevel se nærmere på hepatitt C-sakene der personer er blitt uforskyldt smittet via blodoverføringer på norske sykehus gjennom 80-tallet. (...)

Frem til nå har Helse- og omsorgsdepartementet nektet å gi erstatning til dem som ble smittet av leversykdommen via infisert blod på sykehusene, fordi sakene har vært foreldet etter 20 år. (...)

Brustads smålighet
dagbladet.no 10.7.2007
Opptil 5000 nordmenn kan ha blitt smittet av Hepatitt C-virus ved blodoverføringer på norske sykehus fram til 1990-tallet. (...)

Det store smitteomfanget ble kartlagt i 2003. Da nedsatte daværende helseminister Dagfinn Høybråten et utvalg som skulle vurdere hva staten kunne gjøre for dem som var blitt smittet under behandling på sykehusene. Utvalget anbefalte rause erstatningsordninger. Bl.a. mente utvalget at myndighetene burde se bort fra reglene om foreldelse, som gjelder for pasientskadeerstatninger. (...)

Etter å ha vurdert utvalgets anbefalinger lenge og vel, er dagens helseminister Sylvia Brustad kommet til at foreldelsesfristene skal opprettholdes også for disse pasientene. Det betyr at de som ikke fikk en klar diagnose før 20 år var gått etter at smitten ble overført, ikke er berettiget til et erstatningsoppgjør fra staten. (...)

Krf krever erstatning til hepatitt C-pasienter
nrk.no 9.7.2007
Opptil 5.000 nordmenn kan ha blitt smittet av hepatitt C ved blodoverføringer på norske sykehus. Men av de svært få som har meldt seg, har så langt ni personer fått avslag på erstatning fordi saken deres er foreldet. (...)

Tusenvis smittet?
nrk.no 5.7.2007
Det kan være 700 nordmenn eller 1500 - og kanskje var det fem tusen pasienter som ble smittet av hepatitt C på norske sjukehus før 1993. Tallet er uansett et estimat – så lenge helsemyndighetene ikke har tatt bryet med å oppspore de smittede. (...)

Det bør derfor igangsettes screening (testing) av større grupper gravide med henblikk på hepatitt C-virusantistoff, for å kartlegge situasjonen, og deretter vurderes om det skulle være grunnlag for en generell screening av denne målgruppen.” (...)

Hepatitt C

Får ikke erstatning
nrk.no 8.7.2007
Hepatitt C
(...) Uten å vite om det, ble Eli Brandtzæg smittet av en blodgiver som hadde hepatitt C. Og dette var før helsevesenet kunne teste og identifisere blodgivere med denne farlige leversjukdommen. (...)

For seint for erstatning
Elis leger forsto ingenting av helseplagene. Leverprøvene var dårlige og hun sleit med influensaliknende plager – stivhet og betennelser. Da legene endelig fant ut hva som feilte henne – var det to måneder for seint til å søke pasientskadeerstatning.

To ganger har hun fått avslag – begge ganger på grunn av foreldelse.

Likevel og til tross for plagene; Eli og Torgeir mener at sjukdommen har fått dem til å leve livet sterkere med de utfordringene sjukdommen har skapt. De har lært seg å se framover og legge det vonde bak seg. (...)

Ble smittet, nektes erstatning
nrk.no/teksttv 8.7.2007
Flere pasienter som ble smittet med sykdommen Hepatitt C på norske sykehus, nektes pasientskadeerstatning. Diagnosen ble stilt for sent, mener staten.

Ni mennesker har fått avslag på pasientskadeerstatning på grunn av foreldelse.

Over 1000 nordmenn som mottok blodføring før 1993, kan ha blitt smittet av Hepatitt C uten å vite om det.

Norsk pasientskadeerstatning beklager at de ikke kan hjelpe de smittede, men sier de ikke kan endre avgjørelsen. (...)

- Det e ei skam
nrk.no 5.7.2007
Eli Brandtzæg ble smittet av hepatitt C på Levanger sjukehus i 1982. I mer enn 20 år ble hun feilbehandlet, før legene fant ut hva som feilte henne.

På livet laus torsdag kl. 14.30

Nå nektes hun også pasientskadeerstatning, fordi diagnosen ikke ble stilt før fristen for å søke slik erstatning hadde gått ut.

- Det er ei skandale, mener mannen hennes om den rød-grønne regjeringas håndtering av denne saken. (...)

Du får hele historia i NRK P2s ”På livet laus” søndag 8. juli. (...)

Drapsmann vil ha erstatning

Drapsmann vil ha erstatning
nrk.no 24.8.2007
43-åringen mener han var så psykotisk da han ble skrevet ut fra sykehus at myndighetene må ta ansvaret for at han endte som drapsmann. (...)

Første gang
Det er trolig første gang en drapsdømt person søker erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (...)

Uforsvarlig
Statens helsetilsyns granskning av saken endte med at en overlege ved Ullevål universitetssykehus fikk advarsel for uforsvarlig pasientbehandling. Det var en turnuskandidat som skrev ut mannen, men det var overlegen som var ansvarlig, slo Helsetilsynet fast. (...)

Feilbehandlinger

Ber myndighetene granske sykehustabbene
vg.no 21.3.2007
Myndighetene gjør altfor lite for å finne ut årsakene til tabbene og feilene i helsevesenet, mener professor Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

De siste 19 årene har staten utbetalt til sammen 3,4 milliarder kroner i erstatninger. Men klagesakene er ikke analysert, og årsaken til feilene er derfor ikke funnet.

Statssekretær Arvid Lybakk i Helsedepartementet innrømmer at noe må gjøres, og viser til at departementet gjennom Nasjonal helseplan har tatt initiativ til en egen, uavhengig gruppe som skal gå igjennom sakene og deretter foreslå tiltak for å få ned antallet pasientskader. (...)

Norsk pasientskadeerstatning (NPE), som avgjør klagesakene, er enig i at forskere må ta tak i statistikken, som øker for hvert år. Bare i fjor erstattet staten skader for 485 millioner kroner. (...)

Ødelagt av skandalekirurg
nrk.no 14.12.2006
Mange av pasientene som ble operert av kirurgen, er i dag avhengig av rullestol eller krykker. (...)

Pasienter som fikk hofter eller knær ødelagt i operasjoner utført av en dansk kirurg ved Sykehuset Østfold, har fått eller vil få erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.

Kirurgen gjorde pasientene invalide i operasjoner som skulle gjøre dem friskere. (...)

NPE anket til høyesterett
nrk.no 27.3.2006
De trodde Solveig Aanesen led av urinveisinfeksjon, men det hun egentlig hadde var en nyrestein som blokkerte den ene nyren. Resultatet var tap av hørselen på det ene øret og koldbrann i fingre og tær. Ikke grunnlag for erstatning mente NPE. (...)

Hun overlevde bare så vidt. Da hun våknet opp etter en uke hadde hun mistet hørselen på det ene øret og fått koldbrann i fingre og tær. Det ytterste leddet på åtte fingre og flere tær måtte amputeres.

Solveig Aanesen ble ufør og må nå klare seg med halve inntekten av det hun gjorde før.

Ble ufør
Før hun ble syk drev Solveig en privat barnehage. Men uten fingertupper blir arbeidsdagen i en barnehage umulig.

- Det er nesten umulig å knyte sløyfe og kneppe små knapper, for ikke å snakke om skifte bleier, sier Solveig.

NPE avslo saken
Solveig mente hun hadde krav på økonomisk erstatning og sendte inn skademeldingsskjema til Norsk pasientskadeerstatning. Der avslo de saken hennes. (...)

Til Lagmannsretten
Solveig skaffet advokat. Steinar Winther Christensen mente Solveigs skade var så stor at hun helt klart hadde krav på erstatning og brakte saken inn for Skien tingrett.

Der fikk de medhold. Men NPE holdt på sitt og anket videre til Lagmannsretten. (...)

Jeg følte at NPE mistrodde meg og motarbeidet meg, sier Solveig. Jeg visste jo hvor jeg hadde vondt, men det ville de ikke høre på. De er en motpart som jobber for å spare penger for staten, ikke et privat forvaltningsorgan. Det er mitt inntrykk av NPE. (...)

Trakk anken
Nok en gang klaget NPE saken videre. Denne gangen for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Nå ble en ekstern sakkyndig hentet inn. Han slo fast at legene hadde begått en feil når de gav Solveig diagnosen urinveisinfeksjon. Han sa han valgte å stole på Solveigs sykdomsbeskrivelse. Dermed innså NPE at de ikke hadde noen sak og trakk anken.

Venter på erstatning
- Den dagen var jeg så glad. Jeg heiv meg på telefonen til ungene mine og sa at nå er det over, forteller Solveig.

Men helt over er det ikke. Nå venter Solveig på at NPE skal avgjøre hvor stor erstatningssum hun har krav på. (...)

Glemmer utstyr inne i pasienter - bør utløse røntgenundersøkelse

Glemmer utstyr inne i pasienter
dinside.no 18.5.2008
Tamponger, metallbiter, kirurgisk utstyr og kompress. Enkelte pasienter får med seg uønskede suvenirer hjem fra sykehusoppholdet. (...)

Glemmer utstyr inne i pasienter
vg.no 18.5.2008
(...) - Sterile metalldeler i kroppen er ingen katastrofe. Mange går rundt med metall i kroppen uten å bli syke. Men kompresser og tamponger kan føre til infeksjoner, og her skal rutinene være så gode at antallet er null, sier Bjørn Bergholtz, medisinsk fagsjef i NPE til DinSide Helse. (...)

Glemmer utstyr inne i pasienter
sykepleien.no 9.5.2008
Siden 2004 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet 38 saker hvor utstyr har blitt glemt inne i pasienten etter en operasjon. (...)

Når noe er glemt i pasientens kropp
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:674 (13.3.2008)
Uoverensstemmelse under opptelling av kirurgiske instrumenter bør utløse røntgenundersøkelse. (...)

Uoverensstemmelse mellom antall kirurgiske instrumenter på operasjonsstuen før et kirurgisk inngrep og etter inngrepet innebærer at sannsynligheten for at noe er gjenglemt i pasientens kropp er økt 100 ganger (1). Da bør det gjøres røntgenundersøkelse, men ikke hvis det glemte fremmedlegemet er en nål på < 10 mm. Dette er noen av konklusjonene i to artikler nylig publisert i Annals of Surgery (2, 3). (...)

(Anm: Uoverensstemmelse i tælling af kirurgiske instrumenter bør udløse røntgenundersøgelse. Ugeskr Læger 2008; 170: 504.)

Omniscan (kontrastmiddel)

Får erstatning etter farens smertefulle død
aftenposten.no 22.5.2011
Syk etter bruk av MR-kontrastmiddel

Som tenåring pleiet Ingrid Hæve Sedal (21) sin dødssyke far. Nå er familien tilbudt drøyt 2,8 millioner kroner i erstatning. Som eldste datter får hun 100000 kroner i erstatning.

Nyresyke Petter Sedal (46) døde i desember 2006, rett før det ble slått internasjonal helsealarm om at MR-kontrastmidler kunne skade nyrepasienter. 46-åringen fikk den invalidiserende og mystiske bivirkningen Nefrogen systemisk fibrose (NSF).

På verdensbasis er det funnet over 800 tilfeller av tilstanden NSF hos nyrepasienter som har fått MR-kontrastvæske, ifølge en rapport fra GE Healthcare. Over 500 av disse pasientene fikk kontrastmiddelet Omniscan.

Det er to kjente dødsofre av bivirkningen i Norge, ifølge Statens legemiddelverk. De fikk injeksjoner med henholdsvis MR-kontrastmidlene Omniscan og Magnevist.

Sedal er det eneste dødsofferet som har fått medhold i krav om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. (...)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), ultrasonografi (ultralyd) og kontrastmidler (mintankesmie.no).)

Million-erstatning til Omniscan-ofre
berlingske.dk 16.3.2009

22 nyrepatienter har indtil videre fået til sammen 11 mio. kr. i erstatning efter skanning med kontrastvæsken Omniscan, viser opgørelse.

En række alvorligt syge nyrepatienter får nu udbetalt en erstatning på op til 1,7 mio. kr. i den såkaldte Omniscan-sag, hvor 50-70 danskere enten er døde eller har fået en invaliderende bindevævssygdom efter at have fået indsprøjtet et kontraststof som led i en MR-skanning.

Det fremgår af en opgørelse fra Patientforsikringen, der indtil videre har fået 42 anmeldelser vedrørende Omniscan. 27 af sagerne er afgjort, og heraf har 22 fået medhold med en efterfølgende erstatning på samlet 11,1 mio. kr. (...)

Millionerstatning i Danmark
aftenposten.no 21.5.2008
Den danske Patient-forsikringen har mottatt 28 erstatningskrav fra kontrastmiddelofre. I Norge er det ikke kommet et eneste ett. (...)

Syv ofre for kontrastvæske har fått erstatning i Danmark på opptil 1,5 millioner danske kroner. 26 av 28 krav i Danmark gjelder kontrastmiddelet Omniscan. Nå vurderer den danske regjeringsadvokaten om de skal sende regresskrav til produsenten av Omniscan.

I Norge er det så langt registrert to dødsfall og to pasienter med alvorlige bivirkninger. Tre at dem hadde mottatt injeksjoner med det norskproduserte kontrastmiddelet Omniscan. Så langt har imidlertid ikke Norsk pasientskadeerstatning mottatt et eneste krav. (...)

Ukjent ordning.
Informasjonssjef Torill S. Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning mener erstatningsordningen ikke er godt nok kjent, og ber aktuelle pasienter og etterlatte om å ta kontakt.

- Årlig får vi rundt 4000 erstatningskrav etter feilbehandling på norske sykehus, men bare drøyt 100 krav etter legemiddelskader. Statens legemiddelverk får så mange rapporter om bivirkninger at vi burde fått flere krav. Sverige, med dobbelt så mange innbyggere, har tre ganger så mange erstatningskrav for legemidler som i Norge, påpeker hun. (...)

Fire års lidelse for Omniscan-offer
aftenposten.no 21.5.2008
Slik så hendene til danske Michael Madsen ut etter behandling med Omniscan.

De nærmeste trodde trebarnsfaren (46) ble stadig sykere fordi han levde uten nyrer. Nesten ett år etter at han døde, ringte en lege med beskjed om at kontrastmiddelet Omniscan skal ha tatt livet av ham. (...)

Fjernet advarselen
aftenposten.no 20.5.2008
Kontrastmiddelet har kostet flere menneskeliv.

I 1998 fikk produsenten av Omniscan fjernet advarselen om at kontrastmiddelet ikke måtte brukes på pasienter med nedsatt nyrefunksjon.
Advarselen ble etter produsentens ønske fjernet i Norge og flere andre europeiske land. Myndighetene gikk god for dokumentasjonen i søknaden til produsenten Nycomed, og lot dem endre preparatomtalen.

Bra nok.
- Søknaden var bra nok etter datidens kunnskap, sier Steinar Madsen, avdelingsoverlege i Statens legemiddelverk.

Nycomed søkte om å få fjerne advarselen mot bruk på pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon. Som dokumentasjon fulgte en ekspertrapport som konkluderte med at det ikke var skadelig å bruke Omniscan på denne pasientgruppen. (...)

Kontrastmiddel har tatt to liv
vg.no 19.5.2008
To menn er rapportert døde etter bruk av kontrastmidler ved MR-undersøkelser i Norge. Det norskproduserte middelet Omniscan dominerer bivirkningsstatistikken på verdensbasis.

Det er totalt rapportert om mer enn 300 saker med alvorlige bivirkninger i forbindelse med bruk av kontrastmidler ved MR-undersøkelser, skriver Aftenposten. (...)

GE Healthcare sagsøger Henrik Thomsen
dagensmedicin.dk 2.5.2008
Medicinalfirmaet GE Healthcare mener, at overlæge Henrik Thomsen fra Herlev Hospital er kommet med usande udtalelser om kontrastmidlet Omniscan og dermed har skadet GE Healthcares interesser. (...)

Farlig manøvre
I USA forbereder advokater i en lang række delstater netop nu retssager, som nyrepatienter eller deres pårørende har anlagt mod GE Healthcare. Hundreder af amerikanske nyrepatienter har udviklet den alvorlige, invaliderende og i værste fald dødelige bivirkning nefrogen systemisk fibrose efter at være MR-scannet med Omniscan og kræver derfor nu økonomisk kompensation fra GE Healthcare.

Hvis firmaet ved den kommende retssag i London ikke får held med at bevise, at lægemiddelmyndighederne har fået al tilgængelig viden om eventuelle bivirkninger ved Omniscan, er der derfor en reel risiko for, at sagen kan ende som en boomerang mod firmaet. (...)

Danske myndigheder fik ikke advarsel mod mr-middels farlighed
dagensmedicin.dk 28.3.2008
Producenten af mr-kontrastmidlet Omniscan fortalte ikke de danske sundhedsmyndigheder, at deres kontrastmiddel kunne spores i kroppen på forsøgsdyr i betydeligt større mængder, og i meget længere tid, end andre mr-kontrastmidler. (...)

Nordmann døde etter MR-undersøkelse
aftenposten.no 22.2.2008
I Danmark frykter man at 60 pasienter er døde eller invalidisert etter bruk av den samme kontrastvæsken. (...)

Årsaken er at legemidlet kan føre til en sjelden bindevevssykdom med høy dødelighet, såkalt nefrogen systemisk fibrose (NSF).

- Det er viktig at legene er forsiktige og følger anbefalingene om ikke å bruke disse MR-kontrastmidlene på personer med nedsatt nyrefunksjon, advarer Madsen. (...)

Medicinskandale: 60 døde eller invalide
dr.dk 21.2.2008
Mindst 60 danske nyrepatienter er blevet alvorligt invalideret eller døde efter at have fået kontraststoffet Omniscan i forbindelse med mr-scanning. Det afslører Dagens Medicin.

Patienterne kunne ikke tåle præparatet og har udviklet en sygdom med fatale konsekvenser.

Lægemiddelstyrelsen overså advarsler
Lægemiddelstyrelsen var ikke opmærksom på advarsler mod stoffet, da det blev godkendt i 1994. Lægemiddelstyrelsen forsinkede et forbud, da advarslerne tog til i 2006.

Danske forskere har været involveret i brugen af Omniscan og føler sig i dag ført bag lyset af producenten, GE Healthcare. Medicinalfirmaet afviser beskyldningen, men indrømmer dog, at der er problemer med produktet.

Sagen minder om Thorotrast-skandalen, som omkring Anden Verdenskrig resulterede i en lang række kræfttilfælde. (...)

MR-kontrastmidler inneholder gadolinium og risiko for Nefrogen Systemisk Fibrose
legemiddelverket.no 7.2.2007
Nefrogen Systemisk Fibrose (NSF) har vært sett ved bruk av enkelte MR-kontrastmidler som inneholder gadolinium. NSF fører til økt dannelse av bindevev, fortrinnsvis i huden men også i indre organer. Huden blir fortykket, ru og hard. Sykdommen kan resultere i redusert bevegelse i ledd, svekkelse av muskler og redusert funksjon av indre organer. Denne potensielt alvorlige bivirkningen har bare vært observert hos pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon. (...)

Nefrogen systemic fibrosis (NSF)
NSF er en sjelden tilstand som fører til kraftig dannelse av bindevev i hud og indre organer. Huden blir fortykket, ru og hard. Pasienter med NSF kan ha systemisk påvirkning av indre organer som lunge, lever, muskler og hjerte. Denne påvirkningen kan være fatal. NSF har bare vært observert hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. (...)

Erstatning etter p-pillebruk

Fikk hjerneinfarkt av p-piller
aftenposten.no 25.12.2011
Anne (28) ble ufør av p-pillen Yasmin. Nå er hun tilkjent en millionerstatning. (...)

På den varme julidagen, sykler Anne og kjæresten til stranden for å bade. Men det er noe som ikke stemmer. Hun føler seg så svimmel og rar. Beina beveger seg så rart når hun sykler. (...)

- Inne i hodet mitt var alt klart, men det kom bare babbel ut av munnen, forklarer Anne.

Hadde det ikke vært for en snarrådig kjæreste som raskt tilkalte ambulanse, kunne det gått riktig ille. (...)

Etter fem år med runder i retten mot Norsk Legemiddelforsikring AS, ble dommen i Bergen tingrett rettskraftig i desember. Retten mener det er sannsynlig at Anne ville utdannet seg til og arbeidet som sivilingeniør dersom hun ikke hadde blitt skadet. Men partene var uenige om erstatningsutmålingen som forsikringsselskapet hadde gjort. (...)

KAMPEN ER OVER: Tunge permer med saksdokumenter vitner om seks års kamp i rettsvesenet. (...)

Dommen er unik i sitt slag, Anne vant på alle punkter, og er tilkjent en erstatningssum på nærmere 10 millioner kroner for tapt femtidig inntekt og utgifter i forbindelse med skaden.

Både hun og familien kjenner en enorm lettelse.

- Jeg kan nesten ikke tro at det er over, sier Anne.

28-åringen er fortsatt under behandling av fysioterapeut og logoped. Drømmen er å komme seg ut i en eller annen form for arbeid etter hvert. Men som hva, er ennå usikkert.

- Det er nok urealitisk å få språket helt tilbake, men målet er å få tilbake språket sånn at jeg slipper alle misforståelsene, sier Anne. (...)

(Anm: P-piller etc.. (mintankesmie.no).)

Mange skadesager efter P-pilleudsendelse
berlingske.dk 30.5.2008
15 kvinder har siden sidste år fået anerkendt deres skader efter brug af p-piller, syv af dem brugte p-piller af mærket Yasmin. (...)

Patientforsikringen forventer af flere p-pillebrugere vil få medhold i deres klager, når der træffes afgørelser i de resterende sager, og det kan bringe anerkendelsesprocenten op i nærheden af de 50 procent. (...)

Erstatning etter p-pillebruk
nrk.no 30.5.2008
15 unge danske kvinner fått flere hundre tusen i erstatning. De fikk blodpropp etter å ha brukt p-piller. (...)

Sjefskonsulent i Patientforsikringen, Peter Jacobsen forklarer at en av grunnene til det blir mange erstatningssaker et at det handler om mennesker som i utgangspunktet er unge og friske.

- I mange av sakene er det en klar sammenheng mellom bruken av p-piller og den meget alvorlige skaden i form av blodpropp som kvinnene har fått. I p-pillesaker anses selv mindre bivirkninger som alvorlige. Det skyldes at disse kvinnene i utgangspunktet er helt friske og bruker p-pillene som svangerskapsforebyggelse. I følge lovens alvorskrav skal man da tåle meget lite – nettopp fordi de i utgangspunktet er friske, sier Jacobsen. (...)

Gransking etter feiloperasjoner

Full gransking etter feiloperasjoner
vg.no 31.5.2008
Helsetilsynet sjekker om meldeplikten er brutt

BERGEN (VG) Statens helsetilsyn skal undersøke om sykehus kan ha brutt meldeplikten etter en rekke feiloperasjoner de siste årene. (...)

Torsdag avslørte VG at 30 pasienter de siste fem årene har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) etter å ha fått fjernet organer som ikke skulle vært operert bort. (...)

- Vi vil sjekke listen fra NPE opp mot registrerte skademeldinger, slik at vi kan se om saker som skulle vært meldt etter loven, er meldt til Helsetilsynet i fylkene. Deretter vil det bli vurdert om det er aktuelt med ytterligere tilsynsmessig oppfølging, sier sjefen for tilsynsavdelingen i Statens helsetilsyn, avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt, til VG. (...)

30 LEGETABBER
vg.no 29.5.2008
KVINNE (38)
Kul i brystet. Celleprøve, konkluderte med brystkreft. Fjerning av bryst og lymfeknuter i høyre armhule. Fant likevel ikke kreft. Ved ny gjennomgang av de første prøvene, ble det konkludert med falsk positiv kreftprøve. Feil diagnose.
Utbetalt kr. 600 000 (...)

- I legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever

Mor vant over Pasientskadenemnda
aftenposten.no 3.1.2010
Retten: Legene burde informert om risiko

Advokat: Dommen kan medføre strengere informasjonsplikt

«Han kunne ha vært helt frisk hvis jeg hadde fått den informasjonen jeg hadde krav på» (...)

Aina Andersen opplevde alle mødres mareritt da sønnen Jonas Wernersen ble født multihandicappet på grunn av morkakeløsning under svangerskapet. Nylig slo retten fast at hun burde fått informasjon om risikoen for akkurat det. (...)

Kan skape presedens. Andersens advokat, Steinar Winther Christensen, mener denne dommen kan skape presedens med hensyn til sykehusenes informasjonsplikt.

- Dette kan føre til at det i lignende situasjoner blir et større ansvar for å gi informasjon, også om små risikoer. Når pasienter søker om permisjon, skal de alltid informeres om mulige risikoer, slik at de tar valget på grunnlag av kunnskap.

Christensen sier det i legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever.

- Dette har denne dommen gitt oss en juridisk vurdering på. Den understreker alvoret i brudd på informasjonsplikten og at det da kan foreligge et erstatningsansvar for staten. (...)

- Kan få erstatning likevel?

Kan få erstatning likevel (pdf)
aftenposten.no 26.3.2010
Åpner for å gi pasienter vederlag for feilbehandling

For et år siden mistet alle pasienter med foreldede saker muligheten til å få erstatning etter urimelig behandling. Nå kan de få den tilbake.

Nå åpner rettferdsvederlagsutvalget for at de skal få vederlag likevel.
I går skrev Aftenposten at helsekomiteen på Stortinget kommer med hard kritikk av sin egen rettferdsvederlagsordning. De mener det er urettferdig at overgrepsutsatte barn på behandlingshjem faller utenfor ordningen fordi de på papiret omfattes av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Her er imidlertid sakene foreldet.

Nå viser det seg at det ikke bare er denne gruppen som er avskåret fra vederlag, men samtlige søkere som har kommet særlig uheldig ut i en pasientsituasjon. En praksisendring i mars 2009 har ført til at kreftpasienter, sanatoriebarn og andre ble fratatt muligheten til offentlig oppreisning over natten.

Statens sivilrettsforvaltning og Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, som består av seks dommere og seks stortingsrepresentanter, kom i for frem til at dette er i tråd med hva Stortinget selv har vedtatt.

I en Stortingsproposisjon fra 2006-2007 unntas nemlig saker omfattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fra rettferdsvederlagsordningen. I en fotnote står det at dette også gjelder saker som er foreldet. (…)

Også tidligere stortingsrepresentant og ekspert på rettferdsvederlagsordningen, Ane Sofie Tømmerås (Ap), har kritisert praksisen. Da Aftenposten først omtalte saken i forrige uke, sa hun at de som forvalter ordningen, misforstår. Avgrensningen mot andre erstatningsordninger gjelder ikke unntaksfritt, poengterte hun.

Nå kan det se ut som om Statens sivilrettsforvaltning og rettferdsvederlagsutvalgene har tatt til seg kritikken. I en e-post til Aftenposten
skriver de at de vurderer å endre praksis - igjen.

Sikkerhetsventil. – Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har tatt spørsmålet opp til ny vurdering, og praksis kan bli endret slik at sakene likevel vil kunne vurderes i forhold til rettferdsvederlagsordningen, skriver seniorrådgiver i Statens sivilrettsforvaltning, Ellen Ystgaard Tjemsland.

I stortingsproposisjonen om ordningen står det i klartekst at den skal fungere som en sikkerhetsventil for personer som av ulike årsaker ikke når frem med
erstatningskrav.

Justisdepartementet forbereder nå en prinsipiell gjennomgang av Rettferdsvederlagsordningen etter påtrykk fra en samlet helsekomité på Stortinget. De enkelte departement vil ha ansvar for utredninger og undersøkelser på eget fagområde.(…)

- Flere selvmord i psykiatrien

Norsk pasientskadeerstatning: 68 selvmord kunne vært hindret
tv2nyhetene.no 10.7.2012
FEIL BEHANDLING: Norsk pasientskadeerstatning mener det har vært behandlingsvikt i over halvparten av sakene som blir innmeldt til helseetaten de siste ti årene.

NPE mener altfor mange får feil behandling i norske helsevesenet. I 2011 døde 4500 mennesker unaturlig i Norge.

68 selvmord kunne vært hindret hvis personene hadde fått rett behandling i helsevesenet mener Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Behandlingssvikt
De siste ti årene har NPE gitt pårørende til 68 personer erstatning etter selvmord, skriver VG. Totalt i samme periode har NPE fått inn 118 saker der pårørende og etterlatte har bedt om en vurdering av om deres slektninger hadde fått riktig behandling.

I over halvparten av sakene mener etaten altså at det har vært behandlingssvikt.

– For å få erstatning må det foreligge behandlings- eller diagnosesvikt i helsetjenesten som har ledet til at pasienten har fått mulighet til å ta sitt eget liv. Eksempler på slik svikt er for dårlig sikring og oppfølging, for dårlig tilsyn og for dårlige vurderinger av selvmordsfare, sier assisterende direktør NPE, Rolf Gunnar Jørstad. (...)

4500 unaturlige dødsfall
På norske sykehus døde 4500 mennesker unaturlig i 2011. Likevel rykket Helsetilsynet ut i kun 14 saker.

Det opprørte leder i Stortingets helsekomité, Bent Høie (H).

– Det underbygger en veldig farlig kultur vi har i helsevesenet, nemlig det at vi ikke er åpne nok for at det skjer feil, sa Høie til TV 2 i april. (...)

Flere selvmord i psykiatrien
aftenposten.no 17.7.2011
Siden 2001 har antall selvmord i psykiatrien økt kraftig. Mange pårørende har fått erstatning på grunn av svikt i vurderingen av selvmordsfare. (...)

Fakta:Selvmord i Norge
2001: 549 selvmord
2005: 533 selvmord
2009: 573 selvmord

Selvmord i psykiatrien
2001: 31 (5,5 prosent av alle)
2005: 68 (12,8 prosent av alle)
2009: 118 (20,6 prosent av alle)

Kilder: SSB og Helsedirektoratet (...)

- Urovekkende
Tilfeller som dette blir stadig oftere meldt til Helsetilsynet. Fra 2001 til 2009 har tallet på mennesker som tar livet sitt i psykiatrien økt fra 31 til 118 i året. Helsetilsynet skriver i sin rapport at dette skyldes at man er blitt flinkere til å melde tilfeller av selvmord. Generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen, tror ikke forklaringen er så enkel.

- Dette er urovekkende. Hadde vi sett en lignende utvikling i andre deler av helsetjenesten, ville alarmen gått forlengst. En så stor økning i antall meldte selvmord burde i det minste resultert i mer forskning, sier Lydersen.

Også Lars Mehlum, professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, mener at en slik økning er bekymringsverdig. (...)

Påvist svikt
I 2009 undersøkte Helsetilsynet 174 selvmordssaker i psykisk helsevern som skjedde i årene 2005 og 2006. Det ble avdekket brudd i en av tre undersøkte saker. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort i ettertid, men Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har sett på saker fra perioden 2001–2009, hvor NPE har gitt medhold. «Mari»s pårørende meldte hennes sak til NPE og fikk medhold.

Det samme fikk etterlatte i 54 andre, lignende saker i den samme perioden. De fikk erstatning fordi NPE mente at det kunne påvises mangelfull oppfølging eller sikring, mangelfullt tilsyn eller svikt i vurderingen av selvmordsfare. Det betyr at i nesten halvparten av sakene der det er gitt medhold i psykisk helsevern, dreier seg om selvmord. Tilsammen utgjør det en av ti meldte selvmord i samme periode. (...)

Sviktende helsehjelp førte til selvmord
aftenposten.no 14.1.2011
Fra 2001 til 2009 har Norsk pasientskadeerstatning betalt ut over 83 millioner kroner i tilsammen 168 saker som gjelder psykisk helsevern. Tilsammen er 596 saker behandlet. Nesten halvparten av sakene hvor det ble gitt medhold, dreier seg om selvmord eller selvmordsforsøk. Gjennomgangen Norsk pasientskadeerstatning har gjort, viser at 55 selvmord og 22 selvmordsforsøk skyldes svikt ved helsehjelpen. (NTB)

Gir helsevesenet skylda for 55 selvmord
dagbladet.no 12.1.2011
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har betalt ut millioner i erstatning etter selvmord som kunne vært unngått.

(Dagbladet): I perioden 2001 til 2009 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet 596 saker innenfor psykisk helsevern. Av disse er det gitt 168 medhold, og det er utbetalt over 83 millioner kroner til pasienter og pårørende etter svikt i ytelse av helsehjelp.

Nær halvparten av sakene der det er gitt medhold dreier seg om selvmord eller selvmordsforsøk. Medholdsandelen er høyere for selvmord og selvmordsforsøk enn for alle andre typer skader innen psykisk helsevern. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Får kuttet erstatning fordi han snart skal dø
bt.no 12.4.2014
ALVORLIG SYK: En vakker vårdag, men likevel mest preget av sykdom for Terje Eriksen. Denne dagen har han vært på Haukeland og fått tilsagn om å prøve en ny behandling. - Det er noen gode dager, men flest vonde, preget av smerter og plager, sier han.

- Helsevesenet har tatt 20 år av livet mitt. Hvorfor skal jeg da avspises med erstatning bare for den korte tiden jeg har igjen å leve? spør Terje Eriksen.

64 år gamle Eriksen fra Fusa føler han har tapt på alle fronter. Først ble han offer for en legetabbe og endte med uhelbredelig prostatakreft. Så ble han tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Men erstatningen Eriksen får er redusert, fordi legene mener han bare har måneder igjen å leve.

Sluttet å sjekke
Terje Eriksens vonde sykehistorie startet i 2006. Da konstaterte fastlegen at han led av sviktende hormonproduksjon. I samråd med spesialist på Haukeland begynte legen å behandle Eriksen med hormonsprøyter fire ganger i året.

I Felleskatalogen står det at slik hormonbehandling kan fremskynde utviklingen av prostatakreft.

asientene bør derfor sjekkes for dette årlig. Samme rådet fikk fastlegen fra Haukeland.
- Det var aldri noen som sa det til meg, forteller Eriksen. (...)

Klager fortsatt på svineinfluensa-vaksine
vg.no 10.4.2014
Så langt i år har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 31 klager på vaksinen Pandemrix, som ble brukt mot svineinfluensa i 2009.

- Det er fortsatt en del som melder erstatningskrav til oss etter denne vaksinen, sier NPEs direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Siden vaksineringen i 2009 har NPE mottatt 439 klager fra pasienter som mener de har fått skader av vaksinen. I alt 89 av disse har fått medhold i klagen. (...)

Sverre Anker Ousdal får erstatning etter rettssak
vg.no 3.4.2014
Skuespilleren: - Det har vært en stor belastning

Pasientskadenemda kommer ikke til å anke saken mot Sverre Anker Ousdal (69). - Vi har besluttet ikke å anke denne saken, og tar den til etterretning, sier direktør i Pasientskadenemda, Rose-Marie Christiansen, til VG.

Dermed blir dommen fra Oslo tingrett stående. Her kom det frem Staten v/Pasientskadenemnda er erstatningsansvarlig, og at de må betale saksomkostninger på nesten 300.000 kroner til Ousdal.

- Det var en veldig fin dom, og det var en gledelig nyhet at staten ikke anker. Det har vært en stor belastning å gå til rettssak, etter at jeg fikk avslag fra Pasientskadenemda to ganger. Nå er jeg bare glad, sier Sverre Anker Ousdal til VG. (...)

Patientforsikringen lynbehandler sager om livmoderhalskræft
politiken.dk 6.12.2013
(...) Patientforsikringen har valgt at lynbehandle de anmeldelser, der er kommet som følge af den it-fejl hos Danske Regioner, der blev afsløret for halvanden måned siden. Fejlen betød, at 19.000 kvinder mellem 1981 og 2007 ikke er blevet screenet for livmoderhalskræft hvert tredje år, som sundhedsmyndighederne ellers tilbyder.

En særlig arbejdsgruppe har arbejdet på højtryk, og nu er den første afgørelse faldet. 51-årige Laila Sønderlyng, som Politiken skrev om, da sagen kom frem, har fået tilkendt 723.150 kroner i erstatning for varigt mén, svie og smerte. Oveni kommer et endnu ikke fastsat beløb for tabt arbejdsfortjeneste og erhvervsevnetab.

LÆS OGSÅ 19.000 kvinder blev aldrig screenet for livmoderhalskræft

Patientforsikringens direktør Karen-Inger Bast fortæller, at de indtil videre har modtaget 80 anmeldelser. (...)

Danskere går glip af millioner i erstatning for bivirkninger
dr.dk 20.9.2013
Kun hver tiende indberetning om bivirkninger ender på Patientforsikringens bord.

Mange danskere, der er skadet af bivirkning fra medicin, får aldrig det økonomiske plaster på såret, de kan være berettiget til.

Det er nemlig meget få, der indberetter skader af bivirkninger til Patientforsikringen, som er den instans, der udbetaler erstatning til patienter. (...)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

«Fredrik» ble impotent av penisforstørrelsen
nrk.no 4.5.2013
En enkel og rask behandling med Macrolane skulle gjøre penisen til «Fredrik» større. Han har angret på inngrepet siden, og vil advare andre mot middelet. (...)

– Ingen informerte meg om noen risiko. Jeg oppfattet at det var helt risikofritt og at det ikke fantes noen bivirkninger, sier han.

Inngrepet kostet rundt 20.000 kroner og gikk ut på at en geleaktig substans, en såkalt filler, injiseres i penis og fylles på til ønsket størrelse. Macrolane er ikke et permanent produkt, men brytes ned over tid. Vanligvis varer det i et år. (...)

Smerten varte i et halvt år, og hevelsen gikk over i tre kuler som ikke forsvant.

– Da sendte jeg en skademelding til Pasientskadeerstatningen og Helsetilsynet, men det skjedde ingenting, sier «Fredrik».

Ved en tilfeldighet fant han en nettside som søkte menn som hadde blitt rammet av problemer etter Macrolane-injeksjoner i penis. Via dem kom han i kontakt med en klinikk som hjalp ham å tappe middelet fra penis i fire-fem omganger. Men han blir aldri kvitt alt, noe som i følge leger også er tilfellet for flere andre. (...)

I perioden 1991 til 2013 har Norsk pasientskadeerstatning mottatt 31 erstatningskrav fra pasienter som har opplevd plager etter operasjoner på penis. Bare fem av dem har fått medhold. (...)

1,5 mill. Kravet til hans kreftsyke far:
Tilbudet fra Pasientskadeerstatningen: 181 000

aftenposten.no 17.3.2013
En tabbe på sykehuset koster «David» livet. Nå får Ronny Johnsens far lav erstatning fordi Norsk Pasientskadeerstatning regner med at han snart skal dø av kreft.

I alt får faren 181 000 kroner. Det er for de neste tre årene.

Nylig fortalte Aftenposten om kreftpasienten «David» (60) som fikk utredning ett år for sent fordi han ble borte i systemet etter en datafeil.

I dag har kreften spredt seg til vitale organer, og han har fått vite av legene at han kommer til å dø.

Hvis han hadde blitt utredet da han skulle, ville han sannsynligvis blitt frisk, ifølge en sakkyndig vurdering gjort for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). (...)

Spørsmål & svar
1 Hvorfor kan «David» å få utbetaling i korte perioder om gangen? Skadeserstatningsloven § 3-9 anviser en hovedregel om at skadelidte skal få utbetalt en engangserstatning.
Fra dette åpnes det for unntak i form av terminvise utbetalinger, noe som krever at det foreligger «særlige grunner». At man har sterkt forkortet levetid, kan være en slik grunn.
Begrunnelsen for regelen er at skadelidte skal unngå å få overkompensasjon.
2 Hvor ofte skjer det at pasienter får erstatning for slike korte perioder? Det skjer sjelden. Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Morten Kjelland, har gått gjennom alle høyesterettsdommer på området, samt rundt 700 vedtak fra Pasientskadenemda, og funnet at regelen i praksis brukes rent unntaksvis.
3 Hvor mange erstatningssaker mottar NPE i året? NPE behandlet litt under 4500 saker i 2012, og antallet har økt de siste årene. I 2007 var antallet 3087. Rundt en tredjedel av sakene får medhold hvert år. Kilder: Førsteamanuensis Morten Kjelland og Norsk pasientskadeerstatning. (...)

Voksne får narkolepsi-erstatning etter svineinfluensavaksine
nrk.no 8.2.2013
Tre voksne får erstatning etter svineinfluensavaksinen.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har for første gang gitt tre voksne medhold om erstatning etter å ha fått narkolepsi som kan settes i sammenheng med svineinfluensavaksinen Pandemrix.

Nye tall fra NPE viser at de har mottatt totalt 292 saker og har utbetalt drøye 16 millioner kroner i erstatning. Alle sakene dreier seg om skader etter Pandemrix-vaksinen. I 52 saker er det gitt medhold. (...)

NPE: Kari fikk kreftdiagnosen ett år forsinket
vg.no 5.12.2012
FÅR ERSTATNING: Kari Kolstad kunne ifølge Norsk pasientskadeerstatning fått kreftdiagnosen et år tidligere og sluppet både strålebehandling og permanent stomi.

(VG Nett) Norsk pasientskadeerstatning mener Kari Kolstad kunne sluppet strålebehandling og stomi dersom hun hadde fått behandling tidligere.

Nå gir de henne erstatning.

- Jeg ble jo lettet da jeg fikk medhold av Norsk pasientskadeerstatning, men det viktigste var å få bekreftet det jeg var sikker på selv - at jeg kunne sluppet alt hvis jeg hadde blitt tatt alvorlig med én gang i 2008, sier Kari Kolstad til VG.

Nå er hun kreftfri, men beskriver de siste tre årene som et «helvete» og forteller om en tung kamp for å bli trodd. (...)

18 kvinner døde etter diagnosesvikt ved brystkreft
tv2nyhetene.no 19.10.2012
Ingrid (47) fikk kreftspredning etter legetabbe

Norsk pasientskadeerstatning mener mange dødsfall kunne vært unngått.

18 kvinner er døde fordi helsevesenet slurvet med å gi rask og riktig diagnose ved brystkreft.

Norsk pasientskadeerstatning har betalt ut 97 millioner kroner i erstatning og mener dødsfall kunne vært unngått.

For Ingrid Hemmingsen i Tromsø kom diagnosen to år for sent og da hadde kreften spredd seg. (...)

Halve livet med feilbehandling - får to millioner i erstatning
vg.no 18.9.2012
** Feilmedisinert siden 1988 ** Ikke behandlet for benskjørhet
** Feilaktig med i forskningsprosjekt ** Advokaten: - Avfeid som masete

MYE HJEMME: Ann Marit Hansen er mye sliten, og sover mye. Hun vil gjerne, men klarer ikke å jobbe.

TROMSØ (VG) I stedet for å få riktig medisin, ble Ann Marit Hansen (48) inkludert i et forskningsprosjekt på en medisin som aldri ble godkjent. (...)

Hansen har fått feil medisiner for magesykdommen Morbus Crohn siden 1988.

I stedet for å få riktig medisin, ble hun inkludert i et forskningsprosjekt på en medisin som senere kun ble godkjent til MS-pasienter. «Betenkelig» mener NPEs sakkyndige.

I 1999 fikk hun påvist benskjørhet, en vanlig bivirkning av medisinene hun fikk, men ble ikke fulgt opp for dette. (...)

Millionerstatning til vaksineofre
tv2nyhetene.no 8.9.2012
Norsk pasientskadeerstatning har betalt ut nesten 10 millioner kroner for skader forårsaket av massevaksineringen mot svineinfluensa for tre år siden.

En fersk kartlegging viser at 54 barn har fått sykdommen narkolepsi etter å ha blitt vaksinert med Pandemrix. 18 av dem er hittil tilkjent erstatning, skriver Vårt Land.
Ytterligere fire er tilkjent erstatning for skader de fikk som følge av selve sprøytestikket.

Norsk pasientskadeerstatning hadde i juni fått inn 206 krav om erstatning etter massevaksineringen med Pandemrix. Foruten de 22 som har fått medhold, har 37 fått avslag. De resterende kravene er ikke ferdigbehandlet. (...)

42 barn fikk narkolepsi etter vaksine
aftenposten.no 3.6.2012
I Norge er det hittil meldt om 42 barn i alderen 4 til 19 år som har fått sovesykdommen narkolepsi etter at de tok vaksine mot svineinfluensa høsten for tre år siden. Totalt er det utbetalt 8,5 millioner i erstatning. (...)

20 har fått erstatning
Kommunikasjonssjef Øydis
Ulrikke Castberg i Norsk pasientskadeerstatning opplyser at de har mottatt totalt 185 saker som gjelder Pandemrixvaksinen. Av disse er 51 ferdigbehandlet.

– 31 har fått avslag og 20 medhold. Av disse er det 16 barn og unge som har fått narkolepsi som følge av vaksinen, og fire voksne som har fått skader av selve stikket, altså ikke vaksinen i seg selv. (...)

Døde fordi helsevesenet overså føflekkreft
nrk.no 12.5.2012
VILLE LEVE: Svenn Yngvar Klemsdal hadde et godt liv, men var i store smerter da NRK snakket med han dager før han døde i november i fjor.

Helsevesenet overså kreft i føflekken til småbarnsfaren Svenn Yngvar Klemsdal (41). Det kostet ham livet. Nå innrømmer helsevesenet ansvaret og de etterlatte får erstatning.

– Det er et lite plaster på såret at de tar ansvar, sier faren Yngvar Klemsdal (81) til NRK.

I Mandal ser Yngvar Klemsdal i fotoalbumet av familien. Det siste bildet der Svenn Yngvar var med, ble tatt i fjor sommer i forbindelse med farens 80-årsdag. Før året var omme, var sønnen død.

– Han hadde en sønn som nå er ni, han hadde god jobb og trivelig vennekrets. Han likte livet godt, sier Yngvar Klemsdal til NRK.

Nå fastslår Norsk pasientskadeerstatning at en svikt i helsevesenet sannsynligvis var det som kostet Klemsdal livet. (...)

Operasjon ble mareritt
ta.no 12.5.2012
FIKK DÅRLIGERE SYN: Gunn Olsen på Stathelle satset på at en øyeoperasjon skulle gi henne bedre syn. Det motsatte skjedde.

BAMBLE: Flere hundre tar synskorrigerende behandling i Telemark hvert år. Gunn Olsen fra Stathelle var en av dem. Resultatet: Dårligere syn, utallige undersøkelser og lang klagebehandling. (...)

AVSLAG
Olsen klaget til Norsk pasientskadeerstatning, men fikk avslag: Hun har ikke rett til erstatning.

I begrunnelsen heter det at det reduserte synet på høyre øye skyldes behandlingen, men vilkåret for å få erstatning er at skaden skyldes svikt. Det er ikke påvist, mener pasientskadeerstatningen.

Plagene på venstre øye skyldes ikke operasjonen, slår pasientskadeerstatningen fast.

Olsen klaget til Pasientskadenemda, men fikk også avslag her. (...)

Vil gi sykehusene strenge tidsfrister
tv2nyhetene.no 6.4.2012
Høyre vil straffe sykehus som somler så pasienter må vente på erstatning.

Norske sykehus bør få strenge tidsfrister for å sørge for at pasienter som har blitt feilbehandlet får erstatning, mener Høyre.

TV 2 fortalte torsdag om Per Ove Sletvik som har ventet i to år på å få erstatning etter en sykehustabbe. Sletvik skulle gjennomgå en rutineoperasjon for prolaps i ryggen, men etter operasjonen fikk han sjokkbeskjeden; «beklager, det har skjedd en formidabel skade på deg».

Sykehuset somler
Sletvik har sendt klage til Norsk pasientskadeerstatning, men sykehuset han ble operert ved har ikke sendt inn sine dokumenter. Derfor mangler fremdeles erklæringen som kan avslutte saken og føre til at erstatning utbetales, nesten to år etter operasjonen. (...)

«Beklager, det har skjedd en formidabel skade på deg»
tv2nyhetene.no 5.4.2012
Per-Ove Sletvik hadde nettopp våknet opp fra operasjon på sykehuset, da kirurgen kom med sjokkmeldingen.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) varsler nå Helse-og omsorgsdepartementet om omfattende somling fra norske sykehus i erstatningssaker. I over 30 saker har sykehus over hele landet unnlatt å svare i erstatningssaker mens de feilbehandlede pasienter bare må vente.

I Bergen har Per-Ove Sletvik ventet i nesten to år på at sykehuset skriver en erklæring så han kan få erstatningen han har krav på. (...)

Somler med dokumenter
(...) Både Sletvik og NPE har purret på sykehuset, men nesten to år etter operasjonen mangler fortsatt erklæringen som kan avslutte saken og føre til at erstatning utbetales.

– Du blir jo litt oppgitt. Pengene betyr ingenting, jeg får jo ikke helsen tilbake. Men pengene gjør at jeg kan kjøpe meg frihet og få det litt enklere i hverdagen. Jeg kan få råd til å gjøre endringer i både hus og andre ting.

Økende problem
Saken hans er ikke enestående. NPE har over 30 saker der sykehusene somler med å svare i erstatningssaker.

– Dette er et av flere eksempler der vi venter på viktig informasjon fra sykehuset som vi trenger for å sluttføre sakene, sier kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg i NPE.

For problemer med sommel i erstatningssaker er økende, mener NPE. Allerede i februar i år fortalte TV 2 om Odd Johansen på Vormsund som ventet to år på å få svar fra sykehuset etter feilbehandling. Først da han døde kom svaret og pengene. (...)

Tre barn får svineinfluensa-erstatning
tv2nyhetene.no 8.2.2012
UTVIKLET NARKOLEPSI: Norsk pasientskadeerstatning har konkludert med at det er sannsynlig at tre barn fikk narkolepsi som følge av pandemrixvaksinen. (...)

Etter en grundig vurdering av om pandemrixvaksinen kan være årsak til narkolepsitilstanden, har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) gitt barna medhold, melder NRK.

De tre barna er i alderen 8 til 15 år. (...)

Ingen fikk medhold på klage
dagensmedisin.no 22.12.2011
Hittil i år har Klagenemnda for behandling i utlandet fattet 23 vedtak, men ingen har fått medhold.

Generelt utgjør omgjøringsvedtakene en andel på cirka 5 prosent. Også i 2009 var det ingen av klagesakene som fikk medhold.

I fjor fattet nemnda 47 vedtak, hvor 11 prosent av vedtakene fra førsteinstansen ble helt eller delvis omgjort, mens det i 2008 var en medholdsprosent på 9. (...)

Sjekk sykehusenes erstatningsutbetalinger:
Her gikk det galt

vg.no 6.12.2011
MEST UTSATT: Disse sykehusene må betale mest i pasientskadeerstatning.

Sykehusene skadet norske pasienter for nær tre milliarder på fem år. Sjekk hvilke helseforetak som skadet for mest.

VG har gått gjennom erstatningsutbetalingene ved landets sykehus, og kan i dag vise stor forskjell mellom helseforetakene og regionene.

Tallene viser hvor mye skade hvert enkelt foretak har forvoldt i kroner - per pasient de behandler. VGs beregning er gjort ved å samkjøre pasientantallet ved helseforetakene med erstatningsutbetalingene.

Mens helseregionene de siste årene har slitt med sykehusøkonomien, har de også dekket den rekordstore «tabberegningen» fra 2006-2010: Da utbetalte de nær 2,8 milliarder kroner i erstatninger til tabberammede pasienter, ifølge NPE. (...)

Skadet pasienter for 630 millioner
nrk.no 6.12.2011
Oslo Universitetssykehus og Ahus skadet pasienter for drøyt 630 millioner kroner på fem år.

Det viser tall fra Norsk pasientskadeerstatning.

Helse Sør Øst betalte ut 446 millioner kroner i erstatning etter skader pasienter har fått ved Oslo Universitetssykehus alene. (...)

Billig å være tannturist
aftenposten.no 29.10.2011
Dette må du sjekke før du behandles - Store prisforskjeller

Et tannlegebesøk kan fort bli dyrt, og du kan ofte spare svært mye på å få jobben gjort i utlandet. Mange drar til Europeiske landsomUngarn, Polen, Estland og Spania, mens andre drar helt til Tyrkia og Thailand for å ruste opp smilet. Å kombinere tannbehandling med ferie, er nå blitt vanlig for mange nordmenn. 72 år gamle Inge Sørhegge fra Nord- Norge, var i desember på fire ukers ferie i Pattaya i Thailand. Under oppholdet fant han ut at han skulle foreta en skikkelig overhaling av sine nedslitte tenner.

– Jeg fant ut at det var på tide å gjøre noe med tennene mine, og fikk anbefalt et tannlegekontor av flere utlendinger som er fastboende i Pattaya. Jeg var først veldig skeptisk, men ble imponert over profesjonaliteten til personalet og hvor rent, pent og skikkelig alt var, sier han. (...)

– Fikser for mye
Den Norske tannlegeforening er bekymret over at nordmenn får utført behandlinger som de ikke trenger i utlandet, og synes det er vanskelig å overta pasientenes feilslåtte behandling. Morten Rolstad, informasjonssjef i Den Norske Tannlegeforening, ber forbrukerne være klar over sine rettigheter og oppdatere seg på når ulike ordninger som for eksempel Norsk pasientskadeerstatning ikke gjelder. Rolstad forteller at det er diskusjoner i miljøet om hvordan man skal takle en pasient som kommer inn og trenger hjelp i forbindelse med feil tannlegebehandling i utlandet. (...)

Får 9 mill. i erstatning etter sykehusfeil
aftenposten.no 3.10.2011
En familie på Sørlandet har fått utbetalt 8.990.640 kroner i erstatning etter feil begått på Sørlandet sykehus.

Utbetalingen er den femte største i Norge gjennom alle tider, opplyser Norsk pasientskadeerstatning til Fædrelandsvennen. Og det er den største hvor Sørlandet sykehus har begått feilen, skriver Fvn.no.

Allerede i uke 18 under den da 29 år gamle sørlandskvinnens graviditet, ble det reist mistanke om at hun bar på monochoriale tvillinger. Det vil si at de deler morkake og fostervannssekk, en tilstand som betyr at det er et svangerskap med høy risiko for komplikasjoner. Dødeligheten er på 50-70 prosent generelt, men når fostrene har overlevd uke 29 er dødeligheten redusert til 20-25 prosent. En vanlig dødsårsak er at navlesnorene vikler seg sammen. (...)

Can We Rely on Patients' Reports of Adverse Events? (Kan vi stole på pasienters rapporter av uheldige hendelser?)
Med Care. 2011 Jun 2. [Epub ahead of print]
BACKGROUND: Evidence suggests that patients can report a variety of adverse events (AEs) not captured by traditional methods such as a chart review. Little is known, however, about whether patient reports are useful for measuring patient safety.

OBJECTIVES: To examine the degree to which physician reviewers agreed that patient reports of "negative effects" constituted AEs, and to identify questionnaire items that affected reviewers' judgments. (...)

CONCLUSIONS: Many patients were able to identify care-related AEs. Patient responses to questions about the sequelae of the events provided limited additional information for physicians to use in gauging the presence and severity of the event. Patient reports complement other incident-detection methods by providing information that is credible and unavailable from other sources. (...)

– Tøffere enn forsikringsselskapene
aftenposten.no 7.6.2011
Mer kritikk av Pasientskadeerstatningen

Norsk pasientskadeerstatning bør skifte navn til Statens forsikringsselskap, mener Kari Hovland (68).

Hovland er en av mange som har henvendt seg til Aftenposten etter å ha lest historien om Geoffrey Trendalls kamp for å få erstatning. Han måtte helt til lagmannsretten før han vant sin rett.

Hovland er av mange som opplever Pasientskadeerstatningen som et system som er laget slik at det skal bli vanskeligst mulig for pasientene å få erstatningen de har krav på. – Det er helt utrolig, men dette, som burde være et tilbud til mennesker som er syke eller skadet og ofte er slitne, følger ikke engang norsk erstatningsrett. Staten har laget sitt eget system som gjør det vanskeligere for pasienter å få sin rett enn det er for andre grupper som søker en form for erstatning, sier Hovland.

– Bør skifte navn. Hun mener man kunne begynne med å skifte navn på institusjonen, slik at pasienter som søker erstatning er bedre forberedt på hva som møter dem.

– Navnet gir en illusjon om at Pasientskadeerstatningen og -nemnda er instanser som vil pasientenes beste. I virkeligheten er det landets tøffeste forsikringsselskap.
Forskjellen er at når du møter et forsikringsselskap, så vet du hva du har med å gjøre, sier Hovland. Hun foreslår at pasientskadeerstatningen skifter navn til Statens
forsikringsselskap.– For det er det det er. Der du tror du møter en institusjon som skal hjelpe deg med å sikre dine interesser, møter du i realiteten et forsikringsselskap som er tøffere og holder hardere på pengene sine enn de vanlige forsikringsselskapene. (...)

Dødssyke Peters siste ønske: - Hør på meg!
vg.no 7.6.2011
(VG Nett) I går satte Peter Franks (52) seg utenfor Norsk pasientskadeerstatning - i håp om å få møte direktøren.

Over 250.000 har sett den gripende dokumentaren om Peter Franks på VGTV. Fastlegens tabbe gjør at han er døende av kreft.

VGTV: Se hele dokumentaren her!

52-åringens nærmeste hjalp Franks med å få oppfylt sine to siste ønsker. Lørdag løftet de ham fra dødsleiet på Radiumhospitalet, og fikk fraktet ham om bord i en seilbåt i Asker.

Der ventet kona, sønnen og venner for å være sammen på sjøen for siste gang.

I går ble Franks gjenstående ønske oppfylt. Venner fulgte mannen til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), hvor han ville be ledelsen om rettferdighet.

Peter Franks til VGTV: - La meg dø med fred i sinnet (...)

Døden på sykehuset:
Dårlig rettssikkerhet for pasienter

nrk.no 12.5.2011
De færreste som dør i såkalte uanturlige dødsfall i Norge blir obdusert.

Av de 372 unaturlige dødsfallene som ble meldt inn fra norske sykehus i fjor, ble mindre enn en tredel av dem obdusert av rettsmedisinere.

Hvert år dør flere tusen mennesker på norske sykehus. De fleste av naturlige grunner. Men mange dør også i såkalt unaturlige dødsfall.

Disse dødsfallene har skjedd uten at de var forventet, og i mange tilfeller uten at pasienten har vært igjennom en spesielt risikofylt behandling. Likevel blir de færreste obdusert av rettsmedisinere.

Se Brennpunkt-dokumentar i nett-tv: Døden på sykehuset (...)

Når et fåtall av dødsfallene som skjer unaturlig blir obdusert av rettsmedisinere, innebærer det at de som styrer helse-Norge heller ikke har god nok kunnskap, når de skal forvalte helsekronene riktig. (...)

Færre søker erstatning fra helsevesenet
vg.no 18.4.2011
I første kvartal i år mottok Norsk pasientskadeerstatning 1.145 søknader. Det er 1 prosent færre enn i første kvartal i fjor, men størrelsen på utbetalingene har økt.

Samtidig som det ble noen færre søknader om erstatning totalt, var det i samme periode en økning på 32 prosent i erstatninger i privat sektor. Det er imidlertid som forventet, ifølge Norsk pasientskadeerstatning.

- Kjennskapen til at privat sektor er en del av ordningen øker, og derfor får vi flere saker inn til oss som gjelder behandling i det private helsevesenet, sier assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Ansvaret for private helsetjenester ble innlemmet i ordningen 1. januar 2009. (...)

NPE utbetalte i første kvartal i fjor 180 millioner kroner i erstatning. I første kvartal i år ble det utbetalt 260 millioner kroner, en økning på 43 prosent. I samme periode har antall behandlede saker økt med 18 prosent. Dette henger sammen med at NPE har blitt mer effektiv på saksbehandling, ifølge Jørstad. (...)

Mange pasientskader etter skjønnhetsbehandling
aftenbladet.no 7.4.2011
De siste to årene har 78 personer søkt om erstatning for skader etter skjønnhetsbehandling. Foreløpig har elleve pasienter fått medhold.

Erstatningsordningen for pasientskader trådte i kraft for privat helsetjeneste i 2009, og fram til og med 2010 har 638 pasienter søkt om erstatning.

Av de 78 sakene som gjelder skjønnhetsbehandling, er 33 ferdigbehandlet. 11 pasienter har fått medhold, og 22 har fått avslag.

Skjønnhetsbehandling omfatter blant annet øyelokk- og brystoperasjoner, fettsuging, kjemisk behandling av hud og laserbehandling.

I mange av sakene er det dårlig journalføring, og pasientene har fått for lite informasjon om risikoen for varig skade, ifølge Norsk pasientskadeerstatning. (...)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

Flere vil ha erstatning fra helsevesenet
aftenposten.no 3.2.2011
Stadig flere pasienter krever penger fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Arbeidsmengden hos NPE fortsetter å øke. I fjor kom det inn 4352 saker. Det er en økning på drøyt 10 prosent i forhold til året før, da tallet var 3938.

Årsaken til økningen tror NPE-direktør Erling B. Breivik skyldes at ordningen er godt kjent, og at helsepersonell i større grad har blitt flinkere til å informere om pasientenes rettigheter.

Mer enn 1300 skadelidte pasienter eller pårørende ble tilkjent erstatning i fjor.

818 millioner. Det er ikke bare saksmengden som øker. Det gjør også summen av kroner som blir utbetalt. Norsk pasientskadeerstatning utbetalte i fjor 818 millioner kroner. Økningen er på 8 prosent sammenlignet med året før.

Både i antall saker og utbetalinger er det primærhelsetjenesten som står for størst økning. Antall saker knyttet til primærhelsetjenesten økte med 25 prosent i 2010 i forhold til året før. Utbetalingene i disse sakene utgjorde 13 prosent av samlet erstatningsbeløpet. (NTB)

Ingen erstatning for plejesvigt
b.dk 3.2.2011
For mange kunne livet på plejehjem lige så godt foregå på et hospital, men hvis behandlingen ikke er god nok, kan man ikke få erstatning.

Oplever man grove svigt i plejen på et hospital, kan man få erstatning. Men udsættes man for svigt på et plejehjem, er der ikke noget at komme efter. (...)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE) (regjeringen.no).)

Linda fikk diabetes av overmedisinering
tv2nyhetene.no 22.1.2011
(...) Mange feilmedisineres
Hun har en sammensatt sykdomshistorie. Det var vanskelig for fastlegen hennes å avgjøre hvilke medikamenter hun skulle få, og hvor mye. Johansen fikk behandling for både psykiske og fysiske lidelser, noe som er vanskelig å behandle. (...)

Fikk diabetes
Johansen mener hun har mistet ti år av livet sitt på grunn av alle medisinene hun gikk på.

Hun innrømmer at hun også ba fastlegen om å skrive ut enda mer. I denne perioden gikk hun kraftig opp i vekt, hun fikk diabetes og det var vanskelig å være sosial. På det verste veide hun over 60 kilo mer enn hun gjøre i dag. (...)

Leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, sier det er vanskelig for fastlegene å ha full oversikt over medikamentene som gis til pasientene når flere leger er involvert.

– Det er dels en faglig utfordring å vite hvordan disse pasientene best skal medisineres. Og det er en praktisk utfordring å holde oversikt, sier han.

Gikk til søksmål
Hun har krevd erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. Men etter at hun fikk avslag på erstatning derfra, har hun nå valgt å gå til retten med sin sak. Hun avventer nå at Oslo tingrett skal behandle saken hennes.

Leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, sier det er vanskelig for fastlegene å ha full oversikt over medikamentene som gis til pasientene når flere leger er involvert.

– Det er dels en faglig utfordring å vite hvordan disse pasientene best skal medisineres. Og det er en praktisk utfordring å holde oversikt, sier han. (...)

Flere får skader av antirynkebehandlinger
tv2nyhetene.no 16.1.2011
Men kun et fåtall har krav på erstatning. Nå advarer Forbrukerrådet.

Mulighetene og lovnadene om hva man kan gjøre for å bli kvitt rynkene er mange og kostbare. Selv om de fleste er fornøyd opplever mange pasienter at skjønnhetsbehandlingene fungerer mot sin hensikt: Stadig flere rapporterer til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om skader etter å ha tatt anti-rynkebehandlinger som Botox og laser.

Mange blir avvist
Ved Norsk pasientskadeerstatning har de nå 13 klagesaker til behandling.

– De forteller for eksempel at de har fått pigmenttap som følge av en kjemisk peeling. Eller at injeksjonene ikke har redusert rynkene, eller fått en skade, sier kommunikasjonssjef Øydis Castberg i NPE.

Nåløyet for å få erstatning er trangt. Et av kravene er at behandlingene må være foretatt av helsepersonell mens mange av antirynkebehandlingene er foretatt på skjønnhetssalonger som ikke faller inn i denne kategorien:

– Det er et stort og uoversiktlig marked. Vi må vurdere hver sak. Men vi har en del saker som må avvises fordi de ikke faller inn under pasientskadeloven, sier hun til TV 2 Nyhetene. (...)

Legen truer Helene (63) med operasjonsnekt
dagbladet.no 15.1.2011
Hvis hun ikke trekker tilbake klagen hun har sendt Norsk pasientskadeerstatning etter sykehusinfeksjon.

(Dagbladet): Helene Magnussen fra Nordfjordeid er svært opprørt over at en lege i Helse Førde prøver å få henne til å trekke en sak om pasientskadeerstatning.

- Det var ikke til å misforstå. Dersom jeg ikke trekker tilbake saken, får jeg ikke ny operasjon, sier hun til Fjordabladet.

9. februar skal Magnussen etter planen opereres i leggen, for å få orden på vond rygg og hoftesmerter. Nå er hun ikke sikker på om det blir noe av. (...)

Blind på ett øye – fikk erstatning
aftenposten.no 9.12.2010
Seyed Mousavi ble tilnærmet blind på ett øye etter 13 operasjoner. Nå er han blitt tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

BENDIK BJERKNES I oktober skrev Aftenposten om Seyed Akbar Mousavi som ble nesten blind etter 13 laseroperasjoner. Forliksrådet dømte Memira synskirurgi til å betale tilbake utgiftene til behandlingen. I vedtaket heter det at «Mousavi har krav på erstatning etter pasientskadeloven for følgene av mislykket laserbehandling ». Mousavis advokat, Per Danielsen er fornøyd med vedtaket. (...)

Helseskader for milliarder
tv2nyhetene.no 1.11.2010
Siden Norsk pasientskadeerstatning ble etablert i 1988, har staten utbetalt rundt 6 milliarder kroner i erstatninger. (...)

Fortsetter utviklingen i samme retning resten av året, vil det gi en økning på 16 prosent sammenlignet med 2009.

– Vi utbetaler nå årlig rundt 800 millioner kroner i erstatning til pasienter, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE.

Det utbetales mest erstatning til ortopediskader, hele 1,7 milliarder kroner, fulgt av skade på barn under fødsel (1,1 milliarder kroner), og kreftsykdommer (660 millioner kroner). (©NTB)

Pasient nesten blind etter operasjoner
aftenposten.no 22.10.2010
Du har forbrukerrettigheter ved kjøp av helsetjenester Seyed Akbar Mousavi ble nesten blind etter tretten laseroperasjoner. Forliksrådet tilkjente ham 75 000 kroner i erstatning. (…)

Viktig dom. – Dommen er viktig fordi den slår fast at forbrukere også har rettigheter overfor private helseforetak, sier Per Danielsen til Aftenposten.

– Dette betyr at å kjøpe helsetjenester, prinsipielt er det samme som å levere bilen til reparasjon, forklarer Danielsen.

– Har du vært borti lignende saker tidligere?

– Nei, dette er den eneste saken jeg kjenner til som gjelder et privat helseforetak. Det er nettopp det som gjør dommen så viktig, den skaper presedens, hevder Danielsen.

Mousavi fikk i dommen medhold i at han hadde krav på å få refundert de 75 000 kronene han hadde betalt. Retten menteat kjøpet kunne anses som hevet da Mousavi ikke hadde fått det han betalte for. (…)

– Hva med erstatning for svekket syn, er det noe dere vurderer?

– Ja, men etter en lovendring i fjor, er det staten gjennom Norsk pasientskadeerstatning som tar ansvaret ved feil foretatt hos private eller offentlige helseforetak, forklarer Danielsen.

– Det positive med det er jo at er enklere å fremme krav, menpå den annen side er det lettere å slippe unna for de ansvarlige. Dessuten er det nok mange som ikke føler noe personlig ansvar når de ikke blir ansvarliggjort i erstatningssaker, avslutter Danielsen. (...)

Over seks milliarder i erstatning
dagensmedisin.no 21.10.2010
Siden pasientskadeordningen ble etablert, har det blitt utbetalt i overkant av seks milliarder kroner.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble etablert i 1988. Denne måneden rundet de totale utbetalingene seks milliarder.

Mest ortopedi
Ortopedi er det området som det har blitt utbetalt mest til, hele 1,7 milliarder (28 prosent).

Fødsel følger etter, med 1,1 milliarder (18 prosent). Det tredje største området er kreftsykdommer, med 660 millioner kroner (11 prosent). (...)

Toppalpinist krever erstatning etter amputasjon
dagbladet.no 6.9.2010
Vedtak i Norsk pasientskadeerstatning.

Den østerrikske alpinisten Matthias Lanzinger, som ble hardt skadet i et worldcup-renn i Kvitfjell i Ringebu i 2008, har krav på erstatning etter behandlingen han fikk på Ullevål sjukehus, ifølge et vedtak fra Norsk pasientskadeerstatning, datert 30. august i år.

Lanzinger fikk et åpent brudd i leggen, og etter flere operasjoner ble beinet amputert. (...)

Har levd i ti år med dødsdom etter flåttbitt
dagbladet.no 10.7.2010
Staten mener Eivind Markhus (45) har den dødelige sykdommen ALS. Selv er han overbevist om at et flåttbitt har lenket ham til rullestolen. (...)

Retten gikk ikke med på at en feilbehandlet nevroborreliose etter flåttbitt har lenket ham til rullestolen. Nå er 45-åringen klar for omkamp i Borgarting lagmannsrett, i ankesaken som er berammet i slutten av juni 2011.

- Nå må helse-Norge akseptere at jeg har borrelia og ikke ALS, sier Markhus på den måten han kan best, via e-post. (...)

Flere søker erstatning for pasientskader
vg.no 9.7.2010
I første halvår søkte 2.277 pasienter som har opplevd behandlingssvikt i helsevesenet om erstatning. Det er en økning på 10 prosent fra samme periode i fjor. (...)

Det er fortsatt nær dobbelt så mange avslag som medhold blant erstatningssakene. Jørstad oppfordrer likevel folk til å melde saker til NPE.

- Alle som mener at de er fått påført en skade som kan skyldes svikt i helsetjenesten, bør melde sitt krav til oss, sier Jørstad. (...)

Legetabber har kostet staten 440 mill. hittil i år
dagbladet.no 9.7.2010
Stadig flere nordmenn søker erstatning etter behandlingssvikt. Se klagelista.

Dagbladet): I løpet av første halvår 2010 har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 2277 nye erstatningskrav etter påstått behandlingssvikt i helsevesenet. Dette er en økning på 10,3 prosent mot samme periode i 2009, skriver NPE på sine nettsider. (...)

62 kreftpasienter døde etter feilbehandling
dagbladet.no 3.7.2010
Ifølge tall fra Norsk pasientskadeerstatning. (...)

Totalt betalte NPE ut nær 758 millioner til norske pasienter i fjor. Én av tre klagere fikk medhold. (...)

Tommy ble fratatt erstatningen fordi han skulle dø
nrk.no 7.5.2010
Tommy Berg og kona Toril Mjanger måtte bruke store deler av den siste, dyrebare tiden de hadde sammen før Tommy døde, til å kjempe mot Norsk pasientskadeerstatning.

Hjerterått og bøllete, mente SV i 2008. Men ingen av regjeringspartiene ville endre praksisen umiddelbart da de fikk sjansen. (...)

Jusprofessor Carl August Fleischer mener praksisen bryter med loven. (...)

Leger fjernet friske organer hos pasienter
vg.no 26.6.2010
BODØ/OSLO (VG) Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført.

Del på FacebookDel på TwitterLegg til på NettbyUtskriftsvennlig versjonTips en vennNordlandssykehuset i Bodø rystes av skandalen der de to utenlandske legene Johannes Diermann og Rastislav Kunda står sentralt. De to har vært involvert i 13 av operasjonene som granskes.

Senest i januar i fjor presenterte Avisa Nordland Diermann og Kunda under førstesidetittelen «Valgte selv Bodø foran hele verden».

VG forteller i dag den dramatiske historien om Lillian Olsen (61) som ble feilaktig operert for kreft og påført store indre skader.

I tillegg til Lillian Olsen, kjenner VG til nok et tilfelle der en pasient fikk fjernet en rekke organer uten å ha kreft, og er skadet for livet. (...)

Mottar millionerstatning etter ni år
aftenposten.no 22.6.2010
May-Liss Thomassen ble henvist til fødestue. Tonje (9) ble sterkt pleietrengende etter en dramatisk fødsel. Etter ni års kamp får familien erstatning. (...)

Uklart
Advokat Winther Christensen, som har bistått familien Thomassen, mener det har vært mye frem og tilbake i et svært uklart system.

– Inntil Sylvia Brustad skar gjennom, hadde ikke fødende på fødestuer samme sikkerhet i form av pasientskadeerstatning som andre. Tonje er høyst sannsynlig den første som får erstatning, sier han.

Advokaten understreker at fødende kan velge fødested fritt, og de må bli lyttet til. Han etterlyser også en beredskap når en sykehustabbe inntrer, slik at de som blir rammet, automatisk får hjelp.

– Slik jeg ser det, må kvinner som skal føde få best mulig informasjon og bli fortalt forskjellen på fødestue og sykehus. De må opplyses om at det på en fødestue kan være større risiko for problemer enn på et sykehus. Her må det komme en informasjonsplikt, sier advokaten. (...)

Sykehustabber for 2,5 milliarder på fem år
vg.no 29.4.2010
(VG Nett) Norske pasienter har fått svimlende 2,5 milliarder kroner i erstatninger de siste fem årene som følge av feil i Sykehus-Norge. (...)

Totalt betalte NPE ut nesten 758 millioner til norske pasienter i fjor, hvorav 675 millioner er tilknyttet helseforetakene - en økning på nesten hundre millioner fra 2008. (...)

Rekord i erstatning til pasienter
vg.no 14.4.2010
(...) Færre får medhold
NPE behandlet i fjor 3200 klager. Men ikke alle vinner frem. Sammenlignet med 2008 fattet NPE 750 flere vedtak i fjor, men andelen som har fått medhold har gått ned fra 36 til 32 prosent. (...)

Staten nekter å betale for Livs ødelagte helse
dagbladet.no 12.4.2010
Nakkeopererte Liv Oddhild Lyng (48) ble bedøvet og holdt nede av to sykepleiere.

(Dagbladet): 6. november 2006 våknet Liv Oddhild Lyng (48) fra bedøvelsen etter en gastroskopiundersøkelse på Nordfjord sjukehus med sterke smerter, 100 prosent arbeidsufør.

Nytt avslag
I november i fjor skrev Dagbladet at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mener Lyng ikke har krav på erstatning etter pasientskadeloven.

Lyng anket vedtaket til Pasientskadenemnda som, etter ny vurdering, er kommet til samme konklusjon.

- Det er fortvilende. Jeg føler at NPE og nemnda er for leger og mot pasientene. Nå går jeg rettens vei med saken. Dette gir jeg meg ikke på, sier Liv Lyng. (...)

28 millioner kroner i erstatninger
nrk.no 20.3.2010
Nær 28 millioner kroner ble i fjor utbetalt til pasienter som er blitt skadet ved sykehusene i Østfold.

Dette er nesten ti millioner mer enn året før, men Norsk pasientskadeerstatning avviser at dette gjenspeiler flere medisinske feilgrep.

- Vi har ingen grunn til å tro at økte utbetalinger i 2009 henger sammen med flere skader eller dårligere helsetjenester, sier Øydis Ulrikke Castberg. (...)

Fikk sår på stortå - måtte amputere
nrk.no 16.3.2010
(...) Så har han mest sannsynlig tråkket i gjødsel, for Dossa fikk etter på påvist gule stafylokker, noe som kan føre til sårinfeksjoner.

Kun få måneder senere måtte han amputere ved kneet. Ifølge Norsk pasientskadeerstatning kunne det vært unngått.

«Dersom sykehuset blant annet hadde startet korrekt antibiotikabehandling med det samme han kom til behandling, ville man mest sannsynlig unngått amputasjon», heter det i vedtaket. (...)

Slurver med å informere pasienter om feil
aftenposten.no 16.3.2010
I 28 prosent av sakene som ble meldt inn til Helsetilsynet i 2008, hadde pasienten selv ikke fått beskjed om at den var utsatt for feil. (...)

Sykehusene har etter Spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra til helsemyndighetene om feil som førte, eller kunne ha ført til alvorlig skade på pasienten, men bare en brøkdel av feilene meldes inn. Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten mener få melder fra fordi de frykter sanksjoner både fra Helsetilsynet, kolleger og overordnede, hvis de melder fra. (...)

Som å se gjennom et matpapir
nrk.no 8.3.2010
- Etter to laseroperasjoner har jeg fått langt dårligere syn, sier Johnny Christiansen. Han er også blitt 30 000 kroner fattigere. Pasientskadeerstatningen har fått flere klagesaker.

I 2007 fikk Johnny Christiansen utført en laseroperasjon på den private øyeklinikken Argus. (...)

Ingen oversikt over laser-klager
nrk.no 8.3.2010
Åtte pasienter har klaget etter å ha gjennomgått en laseroperasjon ved en av de private øyeklinikkene i fjor. Ingen av sakene er ferdigbehandlet ennå. (...)

Oppretter skandinavisk legetabbe-register
aftenposten.no 28.2.2010
Flere saker er tatt opp i mediene den siste tiden der leger har begynt å jobbe i nabolandet etter å ha fått advarsel eller andre reaksjoner av helsemyndighetene hjemme.

Helsetilsynet har gått gjennom regelverket. Under dagens praksis varsles myndighetene i andre land først når legers og andre helsearbeideres autorisasjon begrenses eller trekkes tilbake.

Nå har Helsetilsynet blitt enig med tilsynsmyndighetene i Danmark og Sverige om at man også skal utveksle informasjon om mindre strenge former for reaksjon, som advarsler i tilsynssaker.

– Dette vil være informasjon om type reaksjon (for eksempel advarsel) og hvem som har fått denne, opplyser Helsetilsynet. (...)

Rekordhøye utbetalinger til pasienter
dagensmedisin.no 9.2.2010
(...) NPE mottok 3939 erstatningssaker i 2009, mot 3 382 i 2008. Økningen skyldes i hovedsak at privat sektor ble innlemmet i ordningen 1. januar 2009. (...)

I 2009 ble det utbetalt 737 millioner kroner, mot 659 millioner i 2008. Dette utgjør en økning på 12 prosent. (...)

Flere pasientskadesaker i 2009
vg.no 1.2.2010
Flere søkte pasientskadeerstatning i 2009 enn i 2008, men medholdsprosenten var lavere i fjor enn året før, viser nye statistikker.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottok 3.939 erstatningssaker i 2009, en økning på 559 saker, fra 3.380 i 2008.

Samtidig har også antall vedtak i saker økt i 2009, mens medholdsprosenten har gått litt ned i forhold til i 2008, viser ny statistikk fra NPE. (...)

Ble spilleavhengig av medisin
nrk.no 29.1.2010
Medisinen som brukes av Parkinsonpasienter fører til spilleavhengighet hos 10 prosent av brukerne. (...)

Norsk legemiddelforsikring vil ikke kommentere denne saken, siden det ennå ikke er kommet noen dom. (...)

– Det var ingen som advarte meg, hadde jeg fått en slik advarsel så hadde jeg nok oppsøkt hjelp hos legestanden før jeg hadde brukt så mye penger, sier han. (...)

Foreslår lovendring etter Tommys død
vg.no 18.1.2010
Vil forhindre erstatningskutt på dødsleiet etter VG-sak

Etter legetabben kuttet Staten ménerstatningen til kreftsyke Tommy Berg ned til en brøkdel. Begrunnelsen var at mannen var døende, og derfor ikke behøvde resten av pengene. Tommy sovnet inn lille julaften 2008.

Nå vil Høyres stortingsgruppe endre den sjeldne unntakshjemmelen i loven som gjorde dette mulig. (...)

BAKGRUNN: Fratatt erstatning fordi han er dødssyk (...)

Får erstatning etter at kona døydde
nrk.no 24.12.2009
Ei kvinne i 60-åra døydde etter ein operasjon på Førde sentralsjukehus. No får mannen erstatning. (...)

Marits brystkreft ble ikke tatt på alvor av sykehuset
tv2nyhetene.no 22.11.2009
Tre år senere hadde den mangedoblet seg.

Over 160 norske kvinner med brystkreft har de siste årene fått medhold fra Norsk pasientskadeerstatning. En av dem er Marit Remme. Først flere år etter at hun oppsøkte sykehuset med en kul i brystet ble hun tatt på alvor. Diagnosen var brystkreft med spredning.

– Jeg er frustrert rett og slett frustrert og sinna, sier Remme til TV 2 Nyhetene. (...)

Nakkeopererte Liv ble bedøvet og holdt nede av to sykepleiere
dagbladet.no 9.11.2009
Var i jobb før gastroskopiundersøkelse. Våknet opp 100 prosent ufør. NPE sier nei til erstatning. (...)

Rekordår for pasientskadeerstatninger
tv2nyhetene.no 6.11.2009
Norske pasienter påføres skader for 750 millioner kroner i året av leger og sykepleiere.

Stadig flere pasienter søker om erstatning for skader de mener helsevesenet har påført dem.

Siden Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ble opprettet i 1988 har de utbetalt fem milliarder kroner. I år vil utbetalingene nå nye høyder, 750 millioner kroner vil NPE samlet betale i erstatninger i løpet av 2009.

LES OGSÅ: Får erstatning: – Helsevesenet gjorde meg narkoman (...)

Norsk helsevesen får kritikk:– Gjorde Jan narkoman
tv2nyhetene.no 5.11.2009
Jan Christer Stenberg ble narkoman – skapt og betalt av norsk helsevesen. Nå har han fått erstatning.

Jan Christer Stenberg fra Hokksund ble operert for skiveprolaps i 1997. Etterpå har han ikke hatt en eneste dag uten sterke ryggsmerter. Han er i dag medisinsk invalid, og sliter fortsatt med rusavhengighet.

– Helsevesenet gjorde meg til narkoman. De pøste på med Ketorax, og sa jeg skulle avvendes etterpå. Det skjedde ikke, sier Stenberg til TV 2 Nyhetene.

I en fersk avgjørelse har han fått medhold og erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for å ha blitt avhengig av sterke smertestillende medikamenter. (...)

Retslæger er ansat i forsikringsselskaber
politiken.dk 16.10.2009
De læger, som har et afgørende ord, når borgere trækker forsikringsselskaber i retten, er samtidig ansat i forsikringsselskaber.

Lægerne har ingen pligt til at oplyse om deres job i forsikringsselskaberne, og forsikringsselskaberne vil som hovedregel ikke oplyse navnene på de ansatte læger. Derfor er det tilfældigt, når advokater i retten opdager, at Retslægerådets eksperter er ansat i et forsikringsselskab.

Det er et eksempel på, at Retslægerådet ikke har fulgt med tiden og ikke lever op til kravene i et moderne retssystem, mener en gruppe advokater, der står bag en opfordring til justitsminister Brian Mikkelsen (K) om at ændre Retslægerådets arbejde på ni punkter. (...)

Kræftpatienter får større erstatning
politiken.dk 7.9.2009
11 kræftpatienter, der tog skade af lang ventetid, skal have 450.000 kroner, som de blev snydt for i første omgang.

Elleve kræftpatienter eller deres pårørende har fået udbetalt 451.879 kroner i erstatning for de skader, som patienterne blev påført ved at vente for længe på kræftbehandling.

Det er resultatet, efter at Patientforsikringen har afsluttet en ny behandling af sager fra 45 kræftpatienter og pårørende, som i første omgang havde fået en afgørelse, der byggede på en forkert fortolkning af loven.

Fejlen blev kun opdaget, fordi en 55-årig kræftpatient fra det nordlige København insisterede på, at afgørelsen i hans sag var forkert. Det forsøgte han to gange uden held at overbevise Patientforsikringen om. Først da han klagede til Sundhedsministeriet, som gav patienten ret og greb ind, blev fejlen erkendt i Patientforsikringen. (...)

Kjeveoffer får erstatning
tv2nyhetene.no 29.8.2009
Kristiansand/Ålesund (TV 2 Nyhetene) Heidi Sakkestad fikk ansiktet ødelagt av norske kirurger for seks år siden. Nå orker hun ikke lenger kjempe og har akseptert tilbudet fra Norsk pasientskadeerstatning.

Seks år etter at hun ble feiloperert og fikk ansiktet vansiret, er erstatningsoppgjøret avsluttet. Motvillig har Heidi Sakkestad fra Kristiansand akseptert et tilbud på 2,4 millioner kroner fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

- Det er masse, masse penger, men det er også penger som skal rekke frem til jeg blir gammel. Vi har hatt enorme utlegg i denne prosessen og jeg føler det forferdelig trist å ikke kunne få lov til å ha muligheten til å betale tilbake til de menneskene som virkelig har hjulpet oss, slik at vi har klart oss frem til i dag. Uten den hjelpa hadde vi ikke klart oss, sier Heidi Sakkestad til TV 2 Nyhetene. (...)

Mariette (22) ble lam etter skolevaksine
dagbladet.no 14.7.2009
Ble lam fra brystet og ned da hun var 12 år gammel. Vant erstatningssak mot staten i Oslo tingrett. (...)

I likhet med 92 prosent av befolkningen, fulgte Mariette vanlig vaksinasjonsprogram for barn. 21. januar 2000 ble hun vaksinert for annen gang mot meslinger, kusma og røde hunder, såkalt MMR-vaksine.

- I perioden etterpå opplevde jeg stadig en stikkende smerte i et punkt i ryggen. Det var som om noen stakk en syl i ryggen på meg, forteller hun.

Den distinkte ryggsmerten var mye verre den dagen hun ble lam. I løpet av noen få timer, 27. mars 2000, var hun ikke lenger i stand til å gå. (...)

Vant i retten
I vedtak 15. juni 2005 skrev NPE at Mariette ikke har krav på erstatning fordi de ikke anså at lammelsene og smerteplagene er utløst av MMR-vaksinen. (...)

Saken ble anket til Pasientskadenemnda, som 21. februar 2008 stadfestet NPEs vedtak. Dermed var det duket for rettslig strid i Oslo tingrett. (...)

- Jeg er veldig skuffet over at Staten nå har anket dommen. I anken bruker Pasientskadenemnda de samme argumentene som ikke førte fram i tingretten. Men vi har ikke noe annet valg enn å kjempe videre. Jeg må få lagt erstatningssaken bak meg før jeg kan gå videre i livet, sier 22-åringen.

Pasientskadenemnda vil ikke ta tingrettens dom til følge. (...)

Får ikke vite om feilmedisinering
nettavisen.no 6.7.2009
De fleste pasienter som blir feilmedisinert, får ikke vite om det. Hundrevis av mennesker dør på grunn av feilmedisinering hvert år.

En studie gjort ved St. Olavs hospital i Trondheim og publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, viser at bare 23 prosent av pasientene som ble feilmedisinert, fikk vite om det.

Olav Spigset, professor og overlege ved St. Olavs hospital, er en av legene bak undersøkelsen. Han er ikke overrasket over den lave andelen pasientvarslere.

- Nei, andre undersøkelser har vist det samme. Men vi ble overrasket over et annet aspekt, at bare én prosent informerte pasienten om Norsk pasientskadeerstatning, sier Spigset til Dagsavisen.

Ikke alle feilmedisineringer er skadelige. Det kan for eksempel være snakk om å få en litt for svak hodepinetablett. Samtidig viser undersøkelsen fra Trondheim at det også kan være tilfeller hvor legen regner feil og ti- eller hundredobler dosene.

Øystein Flesland er leder av Nasjonal enhet for pasientsikkerhet og advarer mot følgene av manglende pasientvarsling. (©NTB)

Tier om feilmedisinering
dagbladet.no 6.7.2009
Pasienter som blir feilmedisinert, får ikke vite om det. Hundrevis av mennesker dør årlig av feilmedisinering. Legene tar selvkritikk.

– Vi er ikke flinke nok til å si fra.

Det sier visepresident i Legeforeningen, Arne Refsum. Han er ikke imponert over tallene fra St. Olavs Hospital i Trondheim som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening. En undersøkelse viser at bare 23 prosent av pasientene som ble feilmedisinert, fikk vite om det.

– Det er altfor lite! Det er stikk i strid med loven, og dette er et landsomfattende problem, sier Geir Sverre Braut, assisterende direktør i Helsetilsynet.

Han applauderer St. Olavs Hospital for å sette søkelys på problemet og ønsker seg slike undersøkelser over hele landet. (...)

Hjørdis (58) spist av sykehusbakterie
vg.no 4.6.2009
100 angrepet siste fem år

VESTFOLD (VG) Rutineoperasjonen førte til at kjøttetende bakterier spiste opp deler av låret til Hjørdis Nilsen (58). Nå krever hun erstatning.

- Jeg er heldig som lever. Det var bare centimetre før jeg mistet hele foten, sier Nilsen til VG.

Nå krever 58-åringen erstatning for skrekkopplevelsen og har klaget behandlingen hun fikk på Buskerud sentralsykehus inn for Norsk Pasientskadeforening, (NPE). (...)

Psykisk syge får nej til erstatning
politiken.dk 24.5.2009
To danskere har fået erstatning for bivirkninger ved den mest udbredte medicin mod skizofreni. I USA er tallet 30.000.

Det mest solgte lægemiddel til danskere med skizofreni har været centrum for et gigantisk retsopgør i USA de senere år, hvor producenten har udbetalt erstatning til 30.000 amerikanere for potentielt dødelige bivirkninger ved medicinen Zyprexa.

Herhjemme har blot to patienter fået erstatning for bivirkninger ved præcis samme lægemiddel.

»USA har en helt anden tradition for retssager om bivirkninger ved lægemidler. Det kan være forklaringen på, at der har været så mange erstatningssager derovre og så få i Danmark«, siger overlæge Anders Fink-Jensen, der er formand for Dansk Psykiatrisk Selskab og klinikchef på Rigshospitalets psykiatriske afdeling. (...)

Patientforsikringen oplyser, at den i perioden 2003-2009 har modtaget 18 klager fra enkeltpersoner over bivirkninger ved Zyprexa. Det svarer til tre klager om året i gennemsnit.

De har blandt andet klaget over, at de er blevet overvægtige af Zyprexa. 16 sager er afgjort, og i langt de fleste får klagerne at vide, at de ikke er berettiget til erstatning. Kun to patienter har fået medhold.

Trods sagerne i USA ser Lægemiddelstyrelsen ingen grund til at mistænke Zyprexa for at være farlig.

»Vores vurdering af effekt og sikkerhed bygger ikke på retssager i et andet land. De bygger på forskningsresultater og indberettede bivirkninger fra Danmark og resten af Europa«, siger overlæge Doris Stenver fra Lægemiddelstyrelsen. (...)

(Anm: Antipsykotika. (mintankesmie.no).)

Kræftpatienter får nye erstatninger
politiken.dk 22.5.2009
En tilfældighed og en stædig borger fik fastslået, at 51 erstatningssager fra kræftpatienter er blevet fejlbehandlet.

Kræftpatienter er blevet snydt for store erstatninger for at have ventet for længe på behandling.

Det viser de første afgørelser fra Patientforsikringen i en række genoptagne sager.

En 52-årig kvinde fra Esbjerg har efter to års kamp fået en erstatning på 171.000 kroner, fordi hun fik varige men af at vente på strålebehandling af en hjernesvulst. I ventetiden voksede svulsten, så hun blev livsfarligt syg og fik varige skader i form af besvær med at gå, tale, læse og regne.

Kvinden fik først – for næsten to år siden – blankt afslag på erstatning. Afslaget blev tiltrådt af Patientskadeankenævnet. Men nu er afgørelsen ændret, skriver Politiken. (...)

Kritikk etter dødsfall og pasientskader
vg.no 21.5.2009
Ett dødsfall og flere pasientskader er bakgrunnen for tilsynssakene der Statens helsetilsyn nylig har rettet sterk kritikk mot St. Olavs hospital i Trondheim. (...)

Alvorlige skader
Saken om overlegen som er fratatt sin spesialistgodkjenning, handler om flere feilbehandlinger, og ser ut til å ha startet i 2000, går det fram av brevet fra Helsetilsynet.

Da ble det satt i verk tiltak for at legen skulle fungere som nevrokirurg i avdelingen. Helsetilsynet mener at disse tiltakene var utilstrekkelige, og er særlig kritisk til at denne legen «ved en inkurie» fikk utføre en operasjon høsten 2003.

«Når (legens navn strøket) fikk utføre denne teknisk vanskelige operasjonen, viser det med tydelighet at de iverksatte tiltakene ikke var tilstrekkelige for å sikre en forsvarlig pasientbehandling. De øvrige kirurgiske inngrepene som sakkyndig har vurdert, er fra perioden 2000-2005. De faglige feil som er påpekt her, viser at (legens navn) var satt til arbeidsoppgaver han ikke fullt ut mestret», skriver Helsetilsynet. (...)

Hvem har ansvaret?
GUNNAR CLAUSEN, Oslo
aftenposten.no 21.4.2009
Les feilopererte Gunnar Clausens åpne brev til helseminister Hanssen. (...)

Jeg søkte erstatning, men Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er helt tydelig ikke på pasientenes side. Da jeg kom hjem fra Lovisenberg sykehus, ble jeg oppringt av Rikstrygdeverket, som sa: «Hvis du i det hele tatt skal ha noen sjanse, må du skaffe deg advokat.» Så jeg skaffet meg advokat. Ni års kamp resulterte i et salær på 400 000 kroner. (...)

Livsvarig ufør etter kneoperasjon
nrk.no 11.4.2009
En liten operasjon gjorde ham fullstendig arbeidsufør. Flere lokalsykehus måtte i fjor betale store erstatninger til pasienter som ble påført alvorlige skader. (...)

- Ingen bagatell
- Det rammer enkeltpersoner hvis man bagatelliser slike hendelser, det må man ikke gjøre, sier Olav Gunnar Ballo.

For å sikre pasientene mener lege og stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo at flere sykehustjenester må sentraliseres.

Lista over erstatninger fra norske sykehus er nemlig lang. De samla erstatningene kom i fjor opp i rekordhøye 658 millioner kroner. (...)

Flere kan ha krav på erstatning
dinside.no 12.2.2009
- Legemiddelklager underrapporteres, sier ekspert. Vi viser deg hvordan du klager. (...)

- Vi tror det er underrapportering av legemiddelskader. Hvis vi sammenlikner oss med Sverige, hvor de har 700-900 saker i året, og vi har 50-70 saker her på et normalår, så er det nok tegn på at det er en underrapportering. Jeg tror ikke at vi bruker mindre legemidler i Norge enn de gjør i Sverige, for å si det sånn, sier Lars Kjønniksen, seksjonssjef i NPE til DinSide.

Dette skulle bety at vi i hvert fall burde ha 300-400 saker hvert år her hjemme - folketallet tatt i betraktning. Grunnene til denne underraporteringen kan være flerdelt. (...)

- Underrapporterer legemiddelskader
Av Lisbeth Nilsen (Dagens Medisin) 10.02.2009 kl. 09:49 Kilde: VG NETT
vg.no 10.2.2009
- Det er stor underrapportering av skader på grunn av legemidler, mener seksjonssjef Lars Kjønniksen i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (...)

- Vanligvis har vi ligget på cirka 50-60 legemiddelskadesaker i året. I Sverige rapporteres årlig mellom 700 og 900 saker, sier seksjonssjef Lars Kjønniksen i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) til Dagens Medisin.

- Antallet innbyggere i Sverige er noe over det doble av Norge, og det betyr at vi i hvert fall burde ha 300-400 saker hvert år, legger han til. (...)

Thore (56) vant i retten selv om sykehusfeilen aldri ble funnet
dagbladet.no 21.1.2009
VANT TIL SLUTT: Etter flere års kamp har retten endelig bestemt at Thore Jørgen Hanssen (56) har krav på erstatning etter operasjonen som gjorde ham lam. (...)

Kontorarbeideren trodde derfor at han hadde et sikkert erstatningskrav, og at møtet med systemet ikke ville volde ham problemer. Han tok grundig feil. (...)

30. september 2005 fattet NPE vedtak om at Hanssen ikke hadde krav på erstatning. Da vedtaket ble stadfestet av Pasientskadenemnda 20. november 2006, hadde ikke Hanssen annen mulighet en å gå rettens vei i håp om å få erstatning.

Nedturen var stor da han tapte i Oslo tingrett 8. mai i fjor. Han anket dommen, og 7. januar i år bestemte Borgarting lagmannsrett at Thore Jørgen Hanssen har krav på erstatning. (...)

Sympatistrøm til kreftsyke Tommy
vg.no 11.12.2008
Får 50 000 ekstra - men staten vil beholde resten

Kreftsyke Tommy Berg får lavere erstatning etter legetabben fordi han er dødssyk. Etter VG skrev om saken, får han 50 000 kroner ekstra. Men staten beholder resten. (...)

Staten snudde i tidligere kreft-sak
vg.no 6.12.2008
Men vil fortsatt frata dødssyke Tommy 700 000

Staten ville utmåle erstatning ut fra hvor lenge kreftsyke Kjetil Hagensen Knutsen (32) hadde igjen å leve - men snudde om rett før han døde. (...)

Lovens hovedprinsipp er at Berg skulle ha fått utbetalt hele ménerstatningen i et engangsbeløp. (...)

Tommy fratatt erstatning fordi han er dødssyk
vg.no 5.12.2008
SKEDSMO (VG) Etter legetabben skulle kreftsyke Tommy Berg få 900 000 kroner i erstatning. Han får bare en femtedel. Grunn: Staten regner med at han dør snart. (...)

Frp raser på vegne av dødssyke Tommy
vg.no 5.12.2008
(VG Nett) Fremskrittspartiets Harald Nesvik er rystet over at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) nekter dødssyke Tommy Berg penger fordi han har kort tid igjen å leve. (...)

Høyres Inge Lønning er også svært skeptisk til NPEs vurdering.

- Jeg synes dette virker veldig merkelig. For det som i utgangspunktet skal ligge til grunn for erstatning er hvorvidt en pasient er rammet av mangelfull behandling. Hvorvidt pasienten kan komme til å leve et halvt år eller ti år har ikke noen som helst betydning, sier Lønning ti VG Nett. (...)

Lettere å klage på feilbehandling
nrk.no 24.11.2008
Fra neste år kan pasienter som skades på private sykehus søke det offentlige om erstatning.

Regjeringen har bestemt at også private helsetjenester nå skal omfattes av Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

I dag må helsepersonell i privat sektor tegne egne forsikringer. Men fra 1. juni blir de pålagt å registrere virksomheten sin i NPE og betale tilskudd til et fond som skal øremerkes pasientskader i det private helsevesenet.

- Vi regner med at dette fondet vil nå 200 millioner kroner i løpet av de første fem årene. Fondsmidlene skal finansiere erstatning til pasienter fra privat helsetjeneste, sier direktør i NPE Erling B. Breivik. (...)

Nesten halvparten får erstatning etter brystkreftklage
vg.no 17.11.2008
Frisk kvinne fikk fjernet bryst feilaktig

(VG Nett) Av nesten 200 klager på brystkreftbehandling de siste fem årene, har 79 fått penger i erstatning. (...)

Ifølge NPE har de hatt i underkant av 200 klagesaker knyttet til brystkreftbehandling de siste fem årene. 79 av disse har gitt erstatning.

Så langt i år har NPE utbetalt 614 millioner kroner fordelt på knapt 1100 klagesaker. Dette er langt høyere enn i fjor, men skyldes blant annet at en rekke klagesaker fra tidligere år har blitt tatt unna nå.

Kulen han fant i beinet i 1990 ble ikke fjernet før i 2005
dagbladet.no 21.10.2008
(Dagbladet.no): Allerede som tolv år gammel turner, i 1982, fikk Svenn Børre Steinsland påvist instabilitet i knærne. Under en skyteøvelse i militæret rundt 1990, oppdaget han for første gang en kul bak venstre kne.

Nå får han endelig erstatning etter at Pasientskadenemnda har vedtatt at behandlingen han fikk på Sykehuset Buskerud ikke var god nok. (...)

Har minst feildiagnostisering i medholdssaker
Av Lisbeth Nilsen (Dagens Medisin)
vg.no 25.6.2008
Helse Sør-Øst har lavest andel feil og/eller forsinket diagnose i medholdssaker fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har nylig lagt frem en rapport over behandlede pasientskadeerstatningssaker i perioden 2003-2007. I saker som har fått medhold, er svikt i behandlingen den vanligste årsaken. (...)

To milliarder til pasientskader
vg.no 12.6.2008
De fem siste årene har norsk helsevesen gitt feilbehandlede pasienter erstatning i 4.000 saker. Til sammen er det blitt utbetalt omtrent to milliarder kroner. (...)

I de siste fem årene er det søkt erstatning for feilbehandling av kreft for over 1.300 nordmenn. Hver fjerde av dem døde som følge av forsinket eller feil diagnose. (...)

En farlig taushet
aftenposten.no 12.6.2008
RESPEKT OG FORSTÅELSE. Pasienter som utsettes for feilbehandling i sykehus må møtes med respekt og forståelse.

DET ER ALARMERENDE når antall pasienter og pårørende som klager på behandlingen de fikk i Sykehus-Norge, har økt med 46 prosent på fem år. Bak hver eneste én av de 13 000 personene i den dystre statistikken skjuler det seg brutte forventninger, fortvilelse, lidelser og ødelagte liv. (...)

Ballo:- Var med og fjernet frisk nyre
vg.no 29.5.2008
30 nordmenn har fått fjernet feil organ

(VG Nett) SV-topp Olav Gunnar Ballo har som lege selv vært med på fjerning av en frisk nyre og mener gode rutiner er viktig for å unngå legefeil. (...)

Medisin skader nyfødte
nrk.no 7.5.2008
50 barn skades hvert år
Årlig fødes rundt femti barn med skader som følger av oksygenmangel de har fått under fødselen. (...)

Ingen retningslinjer
Oxytocin er et hormon som skal fremskynde fødselen. En av tre fødende i Norge får dette hormonet. Men helsepersonell har ingen retningslinjer for når, og til hvem, hormonet bør gis under fødselen. Praksisen varierer fra sykehus til sykehus.

Hvert år blir femti barn skadet som følge av at mor får for mye av hormonet. Og siden 1988 har Norsk pasientskadeerstatning utbetalt én milliard kroner til foreldre av oksygenskadde barn. (...)

Lægerne afgør om kræftsyge får erstatning
politiken.dk 13.4.2008
Læger vurderer i langt de fleste tilfælde, at patienter ikke skades af ventetid. 9 ud af 10 får afslag på erstatning.

9 ud af 10 kræftpatienter, der har ventet for længe, har fået afslag på erstatning.

Patientforsikringen har afgjort sager uden at stille lægerne centrale spørgsmål, som klagerne har rejst - og som ifølge loven kunne udløse erstatning.

Det er på baggrund af erklæringer fra læger, der selv har haft ansvaret for, at tusindvis af kræftpatienter har måttet vente for længe på behandling, at næsten 9 ud af 10 patienter har fået afslag på erstatning fra Patientforsikringen.

Lægerne slipper billigt
Selv om det i dag er anerkendt, at chancen for helbredelse mindskes, jo længere tid patienterne venter på behandling, vurderer lægerne i langt de fleste tilfælde, at patienterne slet ikke har taget skade i ventetiden.

I flere sager har Patientforsikringen slet ikke bedt lægerne om at tage stilling til centrale spørgsmål, som patienterne eller deres pårørende har stillet, og som efter loven kunne give patienterne mulighed for at få erstatning. (...)

Ventetiden slog kræftpatient ihjel
politiken.dk 12.4.2008
Så er det fastslået, at det kostede liv, da sygehusene og Sundhedsstyrelsen ulovligt lod kræftpatienter vente i lang tid på behandling.

En 68-årig mand fik lov at vente tre måneder, fra lægerne på Aalborg Sygehus havde opdaget, at han havde kræft, til han blev opereret. I ventetiden bredte kræften sig, og hans chance for at overleve faldt fra 60 procent til 0 procent.

Sygehuset er derfor af Patientforsikringen blevet pålagt at betale en erstatning på 454.872 kroner til mandens pårørende. (...)

Fikk 500.000 fra anonym giver
nettavisen.no 26.2.2008
Heidi var nær konkurs etter kjeveoperasjonen. Så kom gaven fra oven.

Ekteparet Sakkestad var nær konkurs etter kjeveoperasjonen hun gjennomgikk i USA. Derfor ble Heidi svært rørt over den sjenerøse gaven, skriver fvn.no. (...)

Fikk en halv million kroner fra ukjent giver
fvn.no 26.2.2008
MANGE KILO LETTERE: - Vi kan betjene lånet, og senke skuldrene, forteller Heidi Sakkestad, som lovet å kjempe videre for erstatning da Jan Vincents Johannessen hadde overrakt gavedokumentet i hennes hjem på Hånes sent i går kveld. (...)

Krever millionerstatning
nrk.no 13.2.2008
(...) Millionkrav
Nå har Kjell Halvard Hansen saksøkt Pasientskadenemnda og krever 950.000 kroner i erstatning. Det er forskjellen mellom det han mener han ville tjent de ti siste årene som yrkesaktiv snekker og det han i dag får i uføretrygd.

Hansen sier han er ute etter rettferdig behandling fra det offentlige. Han føler han har stanget hodet i veggen i nesten sju år.

- Det har vært bare og slåss hele veien. Staten må bli litt flinkere til å sjå medmenneskers problemer. (...)

Færre søker pasientskadeerstatning
nrk.no 23.1.2008
For første gang på mange år synker antall klager til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (...)

Men NPE tror ikke det skyldes at sykehusene gjøre færre feil. Selv tror de nyhetene om lengre køer kan ha skremt folk fra å klage. (...)

- Vi antar at mediedekningen har en viss betydning. Et par ganske kritiske reportasjer om NPE, en del negativ fokus på opprettelsen av en køordning for nye saker, kan ha medført at noen vegrer seg for å fremme krav, sier Jørstad.

Det tar ofte tid å få klagen behandlet. Gjennomsnittet har ligget på rundt ett år, men køene vokser, og med det saksbehandlingstiden. I verste fall kan det ta år. (...)

Nya beslut om Vioxx dröjer
dagensmedicin.se 27.12.2007
Det är ännu oklart om fler patienter ska kunna få ersättning för biverkningar av Vioxx. En särskild arbetsgrupp har presenterat sin utredning – men ett vägledande beslut kommer tidigast under våren.

I februari tillsatte Läkemedelsskadenämnden en arbetsgrupp som skulle granska de se senaste forskningsrönen angående Vioxx-biverkningar. Syftet var att se om det finns ny information som bör ändra försäkringens bedömningar om vem som har rätt till ersättning. (...)

Erstatningskrav etter listeriasmitte ved Rikshospitalet
vg.no 15.12.2007
Norsk pasientskadeerstatning har mottatt to erstatningskrav i forbindelse med listeriautbruddet ved Rikshospitalet der fem personer omkom og fem ble syke. (...)

- Endelig, nå kan jeg smile
vg.no 7.11.2007
Norske leger mente at Heidis ansikt var ødelagt for godt. I dag kommer hun hjem fra USA, der legene på dugnad ga henne smilet tilbake. (...)

Erstatningskrav
- Vi opprettet i august tilsynssak mot Sørlandet Sykehus og Haukeland Universitetssykehus, på bakgrunn av informasjon vi har fått fra de pårørende, sier rådgiver Hallvard Kile i Helsetilsynet i Aust-Agder.

Saken er også meldt inn til Norsk pasientskadeerstatning. Advokat Edmund Asbøll har meldt inn et foreløpig krav på to millioner kroner, som vil bli justert opp når alle utgiftene er kartlagt. (...)

273 søkt om erstatning
nrk.no (21.10.2007)
124 av klagene mot vaksineprogrammet mot hjernehinnebetennelse er allerede avslått.

Se: Ingen erstatning (…)

Har pantsatt huset for å betale regningene
fvn.no 11.10.2007
(...) Mislykket
I fire år har hun levd med grusomme smerter. Ansiktet ble helt skjevt da kjeven skled ut etter den første operasjonen. På grunn av dette ble det gjennomført tre operasjoner til i Arendal. Heidi ble også operert i Bergen. Hver gang skulle legene fikse det som gikk galt forrige gang. Til tross for at journalene sier at alle inngrep var vellykket, ble ansiktet bare verre. (...)

Mistet tillit
- Legen må ha det vondt etter å ha forårsaket skadene i ansiktet mitt. Jeg er ikke bitter, men har mistet fullstendig tilliten til det norske legesystemet, sier Sakkestad. (...)

Fekk kreftdiagnosen eitt år etter
nrk.no 3.8.2007
Ei kvinne frå Romsdal har klaga Ålesund sjukehus inn for Norsk pasientskadeerstatning.

Kvinna meiner det var ein alvorleg svikt i rutinane ved sjukehuset, då ein cyste som ikkje vart kontrollert på sjukehuset, eitt år seinare viste seg å vere kreft.
I journalar ho har fått frå sjukehuset i ettertid, skal det ha stått at dei hadde glemt å ta prøvane og at ho difor måtte kome tilbake seinare.

Men kvinna fekk aldri beskjed om dette, og prøvene vart aldri tatt. (...)

Eivind (40) døde etter at han ble sendt hjem fra legevakta
dagbladet.no 11.7.2007
(Dagbladet.no): 3. oktober i fjor døde Eivind Lorgen (40) av et hjerteinfarkt. Ifølge obduksjonsrapporten fikk han trolig infarktet ei uke før han døde. To dager før dødsfallet oppsøkte han legevakta, men ble sendt hjem med smertestillende tabletter. (...)

Krev millionar etter sjukehustabbe
nrk.no 18.6.2007
Ein familie i Sunnfjord krev fleire millionar i erstatning etter at ein mann vart invalid på grunn av ein sjukehustabbe. (...)

Krever 27 mill etter legetabbe
nettavisen.no 6.6.2007
Lone Kristiansen (7) kan få norgeshistoriens største erstatning etter en sykehustabbe. Familien krever Pasientskadenemda for 27 millioner kroner.
Ålesund (TV 2 Nyhetene): Den tragiske tabben skjedde i 2000. I dag er Lone Kristiansen fra Eidsvåg i Romsdal 100 prosent invalid. (...)

Lenket til rullestol etter flåttbitt
dagbladet.no 29.5.2007
(Dagbladet.no:) I løpet av noen få år gikk Eivind Markhus (42) fra å være en veltrent idrettsmann til å bli fullstendig lammet og lenket til rullestolen.
Norske leger har gitt ham diagnosen ALS (amyotrofisk lateralsklerose), en nervesykdom med dødelig utgang. Utenlandske eksperter har avdekket en aktiv borreliainfeksjon i kroppen hans som etterlikner ALS. (...)

Sykehustabber for en halv milliard
vg.no 14.3.2007
Feilbehandlinger ved norske sykehus førte til rekordutbetalinger på nær en halv milliard kroner i fjor. (...)

Patienter snyder sig selv for erstatning
politiken.dk 28.2.2007
Staten sparer hvert år millioner på patienter, som ikke gør krav på deres berettigede erstatning. (...)

49 kræftpatienter kræver erstatning
bt.dk 5.1.2007
Støt stiger antallet af kræftpatienter og pårørende, som søger erstatning i Patientforsikringen. Indtil videre har 49 anlagt sag. (...)

Pasienter krever mer erstatning
nrk.no 2.1.2007
Flere og flere pasienter får feil behandling og blir utsatt for tabber på sykehusene. (...)

- Erstatningen dekker reelle økonomiske tap pasienten eller pårørende har hatt på grunn av behandlingssvikt. Men erstatningen dekker ikke for eksempel følelsesmessig savn eller sorg hvis noen er døde, sier Torill Stæhr.

- Mange som klager misforstår nok regelverket og får avslag, sier hun. (...)

3700 pasienter vil ha erstatning
vg.no 2.1.2007
(...) Om lag en tredel av søknadene blir innvilget. (...)

Kræftpatienter står til erstatning
berlingske.dk 30.11.2006
Sygehusene skal betale erstatning til svigtede patienter, der har fået det værre.

Flere kræftpatienter kan se frem til kontant erstatning, fordi deres sygdom er blevet forværret ved, at regeringens behandlingsgaranti er blevet overskredet. (...)

Sykehuspasienter klager mer
dn.no 16.11.2006
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottar stadig flere krav om erstatning fra pasienter og pårørende etter feilbehandling ved norske sykehus.

Tall fra NPEs halvårsrapport viser at 1.500 pasienter og pårørende har klaget på sykehusbehandling i årets første halvdel. Det er en økning på 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Totalt er det utbetalt 234 millioner kroner i erstatning. Det er 10 prosent mer enn i samme periode i fjor. (...)

-Unnlater å informere
Mørketallene skyldes blant annet at sykehusene ikke er flinke nok til å informere om feil.

– Det er det ene, men enda mer alvorlig er det at sykehusene også unnlater å informere pasienter og pårørende om hvilke rettigheter de har når det gjelder klager og eventuell erstatning, sier Breivik. (...)

Pasienter klager mer
aftenposten.no 16.11.2006
Antall pasienter og pårørende som krever erstatning etter feilbehandling i Sykehus-Norge øker. (...)

- Vi ser en jevn vekst i meldte skader til oss. Det er ikke overraskende og vi forventer en kontinuerlig vekst også i årene som kommer. Vår statistikk gjengir bare de tilfellene som meldes inn til oss med krav om erstatning. Vi vet det er store mørketall, sier direktør Erling B. Breivik i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (...)

Nedgang i pasientskadeerstatninger
helserevyen.no 19.10.2006
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har justert ned prognosene for årets utbetalinger med 10 mill. kroner. Men det er fortsatt en tendens til økning i antall saker. (...)

- Vi har justert ned prognosen for årets utbetalinger til 500 millioner kroner. Det ser det ut til at den store økningen vi hadde i utbetalinger for et par pr siden nå flater ut, sier Stæhr til Helserevyen online.

Lang saksbehandling
Det tar gjennomsnittlig ett år fra en pasient har fått et positivt vedtak om erstatning, til pengene utbetales. Og selve erstatningskravet er gjerne levert inn ett år tidligere. Det betyr at årets utbetalinger kommer på bakgrunn av skader pasientene er påført i 2004. (...)

Regjeringen endrer pasientskadeloven
helserevyen.no 29.9.2006
Regjeringen foreslår nå å utvide pasientskadeloven til også å omfatte de som får behandling hos helsepersonell som ikke har avtale med det offentlige. (...)

Feilbehandling av syke
aftenposten.no 5.8.2006
FLERE SØKER ERSTATNING etter feilbehandling gjennom Norsk pasientskadeerstatning, og antall utbetalte erstatninger øker også.

Hver fjerde som får utbetalt erstatning får det på grunn av feildiagnostisering, skriver Dagbladet. Antallet er nesten doblet fra 2004 til 2005, til 215 personer. Feil diagnose av livstruende sykdom kan ofte ha fatale konsekvenser, og hvert år går liv tapt. (...)

Patienter møder mur i klagenævn
politiken.dk 6.11.2005
Patientklagenævnet møder nu hård kritik - blandt andet fra medlemmer af nævnet. Systemet er uigennemsigtet og præget af kammerateri, lyder nogle af kritikpunkterne.

Alt for få patienter trænger igennem Patientklagenævnet med deres klager over læger eller andre personer fra sundhedsvæsnet. Det siger flere nævnsmedlemmer.

Kritikken går blandt andet på, at systemet er uigennemsigtigt og præget af kammerateri, så ikke mindst læger gerne undgår at kritisere hinanden.

Hertil kommer, at stadigt flere klager ender som formandsafgørelser, hvorved mange får afgjort deres sag uden om selve nævnet. (...)

Pasientskadene fortsetter å øke
helserevyen.no 26.10.2005
Stadig flere pasienter melder krav om erstatning i offentlig helsevesen. Hittil i år har Norsk pasientskadeerstatning behandlet 1999 saker, og mørketallene er store.

Så langt i år har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) utbetalt 313,5 millioner kroner. Dette skriver Tønsbergs Blad.

Store mørketall
– Det foreligger til dels store mørketall knyttet til pasientskader i Norge. Den utviklingen vi nå ser nå, kan tyde på at deler av disse mørketallene ser dagens lys. Det sier direktør Erling Breivik i NPE.

Han minner om at NPE framfor alt vil bidra til større åpenhet blant helsepersonell når det skjer behandlingssvikt. Det er viktig at pasientene får god informasjon om behandlingsresultat og at de blir kjent med sine rettigheter.

Flest i aldersgruppen 50-59 år
Hittil i år har NPE behandlet i 1999 saker, hvorav 1346 har fått avslag, 653 medhold. De fleste pasientene som søker om erstatning er i aldersgruppen 50-59 år.

NPE merker en markant økning i krav knyttet til legemiddelskader, 136 i løpet av første halvår, mot 29 samme periode i fjor. De fleste gjelder legemiddelet Vioxx, som ble trukket fra markedet i september i fjor, på grunn av påvist økt risiko for hjerneslag og hjerteinfarkt. (...)

Ny nestleder i NPE-styret
Helserevyen 30.9.2005

Mistet synet på ett øye, hørselen på ett øre og fikk ansiktet deformert:
Aftenposten 10.2.2005
- Stråledosene ødela mitt liv
- Jeg har en følelse av at legene drev med eksperimentering, sier Wenche Rønning. Journalene til den stråleskadede kvinnen bekrefter at hun ble utsatt for stråledoser som legene selv mente var for høye og trolig uten effekt. (...)

Utfordrer Norsk pasientskadeerstatning
helserevyen.no 18.7.2005
Personer som har vært utsatt for omfattende feilbehandling ønsker å organisere seg i en egen forening for å få den erstatningen de mener å ha krav på.

Solveig Nyvoll Samb ble for ti år siden utsatt for en dramatisk feilbehandling. Nå vil hun starte en egen forening for personer som kjemper for å få erstatning etter sykehusfeil. Dette skriver VG. (...)

Tøff kamp også mot NPE

- Samtidig som vi har slitt med dramatiske følger av feilbehandlingen, har vi vært nødt til å føre en beinhard beviskamp mot Norsk Pasientskadeertatning (NPE). Nå ønsker vi å organisere oss, sier Solveig Nyvoll Samb.

Ser ikke behov for egen forening
NPE ser ikke behov for at det opprettes en forening for personer som kjemper for å få erstatning etter sykehusfeil.

- Vi føler oss ganske trygge på at vi har en god saksbehandling i tråd med pasientskadeloven. Det er omtrent en prosent av saksmengden som ender opp i retten, og i noen av de sakene så vil pasienten få omgjort NPEs vedtak, sier Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i NPE. (...)

VI TYCKER Läkemedelsförsäkringen
LäkemedelsVärlden 2005(10) (Oktober 2005)
(...) Reumatikerförbundet anser att ersättningarna i Sverige är för låga och kräver att ersättningsnivån i LF höjs. ”De flesta uppfattar nog de amerikanska skadestånden som orimligt höga. Samtidigt är de svenska beloppen orimligt låga”, menar Anne Carlsson, ordförande i Reumatikerförbundet.
Är det svenska systemet för utbetalning av skadestånd inom ramen för Läkemedelsförsäkringen bra, eller bör det förändras? (...)

Det nuvarande systemet för ersättning av läkemedelsskador i Sverige är en skamfläck för ett rättssamhälle. Försäkringen styrs av industrin och dess handplockade experter. Ansvarsfrågan för läkemedelsskador är oklar. Systemet är ogenomträngligt för den som drabbas av skada och ersättningsnivån är förnedrande låg. Vi behöver en producentobunden statlig läkemedelsförsäkring!

Kennert Lenhoff, ordförande i läkemedelskommittén i Blekinge län:
Läkemedelsförsäkringen är i grunden ett mycket bra instrument för att reglera patientskador. Bra därför att man minskar behovet av uppslitande och kostsamma juridiska processer där alla blir förlorare, inklusive samhället och många patienter. De orimliga amerikanska skadestånden kan möjligen bidra till en mindre aggressiv marknadsföring från industrins sida. Den svenska nivån är rimligare eller möjligen något låg. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009