MinTankesmie

Menneskerettigheter, ytringsfrihet, fattigdom og rettssikkerhet

Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter
aftenposten.no 23.3.2012
De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

Utfallet ble at boligene ble så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe leilighetene de bor i. (...)

Men først i september i ble det bestemt hva beboerne må betale for boligene.

Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner.

Dette er verdien lagmannsretten mener boligene hadde i 2005, og dermed rett pris for de sykehusansatte. Til sammenligning har Frogner, Oslos dyreste bydel, i dag en kvadratmeterpris på 56 000 kroner. (...)

Avvist av Høyesterett
I januar i år avviste Høyesterett beboernes anke over dommen fra Borgarting lagmannsrett. Dommen og prisen er dermed endelig.

Nå har beboerne bestemt seg for å klage inn saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og FNs Menneskerettighetskomité i Geneve.

- Retten har tydelig ikke hatt kunnskap om hva konkrete gårder ble solgt for i 2005. Jeg har et håp om at Menneskerettighetsdomstolen eller Menneskerettighetskomiteen vil sende saken tilbake til Norge for fornyet behandling, sier Jan Jacobsen i interesseforeningen. (...)

De unge boligtaperne
ukeavisenledelse.no 6.1.2012
Politikerne sitter med hendene i fanget og lar de unge og svakeste rammes av boligkrisen. De som har mest skal få mer. Slik blir det når staten favoriserer boligeierne og ikke våger å skattlegge bolig en gang, skiver redaktør Magne Lerø. (...)

Finanstilsynet frykter at det vil gå fullstendig galt om få år. De har nå gjort sitt for å sette bremsene på. De har gitt bankene beskjed om at de som skal få lån til bolig, bare skal få låne 85 prosent av det boligen koster. Videre kreves det 15 prosent egenkapital.

I de store byene koster en liten familiebolig fort tre millioner kroner. Da må en altså ha 450 000 kroner i egenkapital . Det andre kravet er at en ikke skal kunne låne mer enn tre ganger inntekten. Familien må altså ha en inntekt på over 800 000. Det er det ganske vanlig at unge familier ikke har. (...)

I Norge er det om lag 150 000 personer som sliter med å skaffe seg en bolig. Menneskerettighetsorganisasjoner har nå begynt å gi lyd fra seg.

– Norge er blant de dårligste i Europa når det gjelder å sikre innbyggerne sine rimelige boliger. Det finnes ingen langsiktig strategi for hvordan man skal løse boligmangelen. Istedenfor tar mann i bruk kortsiktige løsninger, sier Malcolm Langford ved Norsk senter for menneskerettigheter til Vårt Land. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

Vingestekking av menneskeretter
Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo - Anders Ryssdal, dr. juris, advokat
aftenposten.no 4.1.2012
Vingestekking av Den europeiske menneskerettsdomstolen bør ikke legges til det norske synderegistret.

Norge har gjennom Grunnlovens § 110 C og menneskerettsloven av 1999 påtatt seg en sterk forpliktelse til å respektere menneskerettighetene. Norge har også akseptert individuell klagerett, slik at Norge kan bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Gjenopptagelsesreglene i straffeprosessen og sivilprosessen gjør at dersom norske domstoler griper feil, kan pådømte saker gjenopptas og korrigeres.

Systemet har fungert tilfredsstillende lenge og i mange land. Etter hvert som Europarådet har fått stadig nye medlemmer fra særlig Øst-Europa, har imidlertid EMD fått lange klagekøer. Dette har ført til utredning av reformer for å komme køene til livs. I seg selv er dette positivt.

Vingestekke domstolen
Mindre positivt er det at enkelte av reformforslagene som nå fremmes fra Storbritannia ser ut til å ville vingestekke domstolen. Under dekke av de ubehandlede klagene, foreslås reformer som kan medføre at særlig vesteuropeiske stater unnslipper sensur i fremtiden.

En slik reform bør ikke vedtas, og uansett behandles grundig i Stortinget. Vårt forfatningsmessig forutsatte system for menneskerettsoverholdelse blir vesentlig endret dersom norske rettsakter blir unndratt sensur i fremtiden. Det vil i seg selv være et beklagelig tilbakeskritt. I tillegg kommer at Norge ved å støtte slike forslag ville innta en restriktiv holdning til internasjonalt menneskerettsarbeid. (...)

- Tilgang til Internett en menneskerettighet
aftenposten.no 7.6.2011
Ny FN-rapport mener at opprørene i Nord-Afrika og Midtøsten viser hvor viktig nettet kan være for å stille sine myndigheter til ansvar.

I en rapport som ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd på fredag, gjør spesialrapportør Frank La Rue det klart at Internett utgjør et betydelig gode for menneskeheten.

Så betydelig, fastslår han, at tilgangen til Internett er å anse som en menneskerettighet. (...)

(Anm: United Nations report: Internet access is a human right (latimes.com 3.6.2011).)

Økende tendens til nett-blokkering
aftenposten.no 8.4.2011
Dissidenter blir torturert til å oppgi passord. Blogger, e-poster og chatterom blir overvåket, ifølge en menneskerettighetsrapport amerikanske myndigheter la frem fredag.

I en fersk menneskerettighetsrapport advarer USA mot en bekymringsfull tendens: Stadig flere land prøver å kontrollere internett, skriver nyhetsbyrået AP.

Utenriksminister Hillary Clinton sa ved presentasjonen av den 7000 siders rapporten at begrensning av internett er brudd på fundamentale rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Les hele rapporten på Utenriksdepartementets nettsider (...)

Dagpengemodtager tvunget på lykkepiller
b.dk 20.3.2011
Flere kommuner presser syge og svage borgere til at tage antidepressiv medicin for at modtage deres sygedagpenge.

Det kan DR's nyhedsmagasin 21 Søndag dokumentere. Men det er ulovligt, fastslår en professor.

- Det er klart, at man ikke kan forlange, at en borger skal underkaste sig en hvilken som helst behandling for at kunne beholde sine dagpenge. Det er allerede fastslået i en lang række afgørelser, siger Kirsten Ketscher, professor i socialret på Københavns Universitet. (...)

Professor Kirsten Ketscher mener, at kommunernes praksis ikke bare er i strid med dansk lov, det kan også være i strid med menneskerettighederne. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

Menneskerettigheter i Grunnloven?
Janne Haaland Matlary - Professor dr.philos. i statsvitenskapved Universitet i Oslo og ved Forsvarets Stabsskole, Avdeling for Militærmakt.
aftenposten.no 1.3.2011
- Hvis menneskerettighetenes innhold kan defineres klart, er det et fantastisk fremskritt at de skrives inn i Grunnloven, skriver Janne Haaland Matlary.

Bør Grunnloven styrkes med menneskerettighetene ved 200-årsjubileet i 2014?

STORTINGETS PRESIDENTSKAP har nedsatt et ekspertutvalg, der jeg er med, for å gi et råd om dette.

Det kan se enkelt ut, for hvem kan være skeptisk til å styrke menneskerettighetsvernet? Hva kan da være bedre enn å skrive dem inn i vårt mest autoritative politiske dokument, Grunnloven? Men dette er langt fra enkelt, for hvilke menneskerettigheter er bør med; og hvem skal tolke dem?

I dag har er Norge bundet av en lang rekke menneskerettighetskonvensjoner, noe også Grunnloven stadfester. Norske borgere har derfor menneskerettighetene i fullt monn i dag. Hvorfor da skrive dem inn i Grunnloven? (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

- Trenger vern også i Norge
forskning.no 31.5.2008
Det er lett å finne brudd på menneskerettighetene hos andre. Verre er det når vi ser på oss selv. Da kan ideen om politisk handlefrihet bli en trussel.

-Menneskerettighetene trenger et effektivt vern også i det norske samfunnet, sier direktøren for Norsk senter for menneskerettigheter, Mads Andenæs. - Menneskerettighetene er for tiden under angrep – også her i Norge.

- Visse samfunnsvitere og ledende jurister i statsforvaltningen hevder at norske politikere blir for bundet av internasjonale menneskerettskonvensjoner, domstoler og overvåkningsorganer.

- Dette bygger på misforståelser.
Det sier Mads Andenæs som ved årsskiftet tiltrådte som direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR). (...)

- Forskningen innebærer frihet. Frihet i valg av tema, frihet i valg av metode. Vi trenger kunnskaper om menneskerettigheter. Hva de går ut på, hvordan de påvirker norsk rett. Vi trenger å vite hvordan de håndheves i andre land. (...)

Bør ikke ha ulik status
aftenposten.no 10.5.2007
MENNESKERETTSLOVEN. Regjeringen skal i løpet av våren ta stilling til om tre sentrale menneskerettighetskonvensjoner skal tas inn i menneskerettsloven. Det gjelder kvinne-, rasediskriminerings- og torturkonvensjonen. (...)

Menneskerettsdagen og fattigdom
Louise Arbour FNs høgkommisær for menneskerettar
dagbladet.no 10.12.2006
MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (...)

FATTIGDOM TYDER såleis ikkje berre utilstrekkjelege inntekter og materielle goder, men mangel på ressursar, moglegheiter, og tryggleik som undergrev verdigheita og forverrar sårbarheita til desse personane. Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. Å komme til kjerna av den kompliserte veven av maktrelasjonar i dei politiske, økonomiske og sosiale samfunnsliva utgjer nøkkelen til ei betre forståing og meir effektiv handtering av dei rotfesta diskriminerings-, ulikheits- og ekskluderingsmønstera som dømmer individ, samfunn og folk til fattigdom i generasjonar. (...)

- Myndighetene undersøkelsesplikt ved mistanke om alvorlige overgrep

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

- De skremmer varslere
dagbladet.no 4.3.2011
Menneskerettighets-ekspert Gro Hillestad Thune mener Oslo kommunes håndtering av overgreps-varsling var uprofesjonell - og skremmer varslere.

(Dagbladet): - Oslo kommune straffet Liv Beathe Hauger, istedet for å sette systemet under lupen. Kommunen vred seg unna sitt ansvar. I Haugers sak ser jeg mange av de problemene som desverre er typisk for varslersaker, sier Hillestad Thune, som mener norske myndigheter kan ha brutt menneskerettighetene i sin behandling av varsleren.

Den tidligere dommeren i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjennomgått saken til varsleren Liv Beathe Hauger, som dagbladet.no skrev om i går.

Kort tid etter varslingen ble en sykmeldt Hauger anklaget for å ha forsuret arbeidsmiljøet og ilagt en tjenestepåtale. Den har hun brukt store deler av sitt voksne liv på å renvaske seg fra, gjennom klagesaker og en rettssak.

Gir Oslo kommune skylda
I en formell vurdering av Hauger sak, gir nå Thune Oslo kommune skylda for Haugers skjebne :

«Hovedproblemet - altså saken kjerne - er etter mitt syn den manglende profesjonelle håndtering av konflikten som oppstod på arbeidsplassen da overgrepet mot brukeren ble varslet.»

Hun mener kommunen, i stedet for å ta påstanden på alvor og ivareta de impliserte, bidro til ytterligere konflikt og lot Hauger bli problemet.
«Dette har påført henne betydelige belastninger,» skriver Hillestad Thune.

- En rettssikkerhetsgaranti
Hun understreker at det å varsle om mistanke om overgrep mot forsvarsløse personer, er noe samfunnet bør verdsette høyt.
- I praksis er våkne og ansvarlige omsorgsarbeidere den viktigste rettssikkerhetsgaranti for sårbare personer som befinner seg i lukkede systemer. Dette på grunn av manglende ressurser og begrensede kontrollmekanismer. Varsling innebærer alltid et element av kritikk som de kritiserte vil forsøke å bortforklare. Derfor er det særdeles viktig at myndighetene tar slike saker på alvor og behandler alle impliserte med respekt.

Sivilombudsmannen fastslo at tjenestepåtalen mot Hauger var å betrakte som straff - som Oslo tingrett senere lot stå.
- Når straffen av Hauger blir stående, sender Oslo kommune ut et farlig signal. Det er jo kjent at de fleste varslere fraråder andre å varsle. Det er for belastende. Desverre gir kommunen i denne saken same beskjed: At varslere risikerer å bli straffet, sier Hillestad Thune.

- Brudd på menneskerettene
I løpet av de senere åra har Hauger blitt arbeidsufør, og forsøkt å ansvarliggjøre myndigheten også for sine helseproblemer - uten hell. Hillestad Thune mener det er gode grunner for å hevde at det har skjedd brudd på hennes rettigheter under artikkel 8 i EMK. Bestemmelsen står i menneskerettighetsloven, og forbyr uproporsjonale inngrep i privatsfæren og pålegger myndighetene en postivt plikt til respektere individets psykiske og fysiske integritet. Hun viser også til artikkel 3, som pålegger myndighetene undersøkelsesplikt ved mistanke om alvorlige overgrep.

Oslo kommune, ved byrådssekretær Kai-Morten Terning, ønsker ikke å kommentere Liv Beathe Haugers sak eller kritikken fra menneskerettighetsadviokat Gro Hillestad Thune.

Dagbladet har det siste året skrevet rundt 50 reportasjer om Kommune-Norges og politiets håndtering av varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Flere av undersøkelsene og reportasjene er lenket til denne artikkelen.

Dagblad-reportasjene førte til forrige måneds stortingsdebatt om varsling av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. I forrige uke publiserte regjeringen nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede.(...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede (regjeringen.no.no 28.2.2011).)

Domestic violence: the hidden epidemic associated with mental illness ("Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom)
British Journal of Psychiatry (2011) 198: 169-170 (March)
Despite domestic violence being a very common problem in individuals with severe mental illness, there is very little research in this setting. Multiple barriers exist to disclosure by users and enquiry by providers. Training and systems for identification and responding to domestic violence are urgently needed in mental health clinics. (...)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

• Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.

• Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.

• Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.

• Mangler ved lovverk og forskrifter.

• Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

- «Tortur» på norske sykehjem?

«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)

Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)

Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.

Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.

– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.

Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.

«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.

Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)

Flere tusen demente utsettes for ulovlig tvang
tv2nyhetene.no 25.5.2011
VESTNES (TV 2 Nyhetene): Flere tusen demente holdes ulovlig innesperret, mener Helsetilsynet.

Helsetilsynet tror at flere tusen pasienter med demens blir utsatt for ulovlig tvangsbruk ved norske sykehjem. Kontroller har avdekket at pasientrettighetene til demente blir brutt hver eneste dag.

I Vestnes i Møre og Romsdal ruver to 1,3 meters motoriserte stålporter foran de to sykehjemmene Mariebo og Oppigarden. Stålportene er ikke for å holde vedkommende ute. Portene er der for å holde beboerne inne. Og de er ulovlige, sier Helsetilsynet.

– Blir holdt tilbake mot sin vilje
– Det er ikke lov med tvangstiltak mot pasienter dersom de ikke er nøye vurdert av lege. Hver enkelt pasient skal vurderes hvorvidt de har samtykkekompetanse, det vil si evnen til å ta helsemessige avgjørelser på egen hånd, sier fylkeslege i Møre og Romsdal, Christian Bjelke.

Men da Helsetilsynet nylig var på uanmeldt besøk i Vestnes, oppdaget de at samtlige av de 16 pasientene ble utsatt for tvangstiltak – uten lovlig vedtak.

– I praksis innebærer det at pasientene ved Mariebo og Oppigarden blir holdt tilbake mot sin vilje, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Ethvert forsøk på å begrense bevegelsesfriheten til beboerne er dermed i strid med pasientrettighetene, mener de. (...)

- Brudd på menneskerettigheter i psykisk helsevern

Tvang i psykiatrien
dagbladet.no 29.4.2008
Gro Hillestad Thune - Advokat og menneskerettighetsrådgiver
TVANGSBEHANDLING: Jeg viser til innlegg 20. april fra en gruppe leger under videreutdanning i psykiatri. Det er flott at man på et kurs for psykiatere har tatt imot utfordringen til det jeg ser er helt nødvendig: en åpen og saklig diskusjon om hvordan tilbudet til psykiatriske pasienter kan bli bedre. Dette gir håp. (...)

Flere nyanser i tvangsdebatten!
dagbladet.no 20.4.2008
Victoria Akre Gunn-Vivian Eide Julie Evensen Petter Flagestad Vera Lonning Siv Lotten Line Reykdal Gordana Sladoviæ Margrethe Stensson Yvonne Stikholmen Stefan Østerholm - Leger i spesialisering
PSYKIATRI: Vi viser til Gro Hillestad Thunes kronikk 10. april og Dagbladets leder 13. april vedrørende «overgrep i psykiatrien». Vi er på kurs med 34 leger i spesialisering innen psykiatri, og alle har lest og drøftet både kronikken og lederen med stor interesse. Vi ønsker en nyansert debatt velkommen og håper den ikke preges av ytterpunkter; verken krav om ukritisk tvangsbruk for å beskytte samfunnet, eller at nærmest all tvang må avskaffes. (...)

Brudd på menneskerettigheter i psykisk helsevern
helserevyen.no 14.6.2007
Mental Helse, Landsforeningen for pårørende i psykiatrien og Rådet for psykisk helse får støtte fra Norsk senter for menneskerettigheter når de mener at psykisk helsevern bryter menneskerettighetene. (...)

- Kan være brudd på menneskerettighetene

Setter varetektsfanger i ulovlig isolasjon
nrk.no 10.8.2011
Ila fengsel opplyser at de «ofte holder varetektsfanger isolert uten rettens kjennelse».

Flere norske fengsler holder varetektsfanger isolert uten å ha rettslig kjennelse. Det skal være en utbredt praksis, noe som får både domstolene og forsvarere til å reagere. (...)

Stipendiat Thomas Horn ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo mener utstrakt bruk av denne hjemmelen kan være brudd på menneskerettighetene.
– Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid.

– Når fengslet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier Horn, som skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. (...)

Varetektsfanger i ulovlig isolasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Kriminalomsorgen går god for praksisen Denne mannen satt fullstendig isolert i tolv døgn uten rettens kjennelse. Ila fengsel opplyser at det skjer ofte. Domstoler og
forsvarere reagerer. (...)

Kan være brudd på menneskerettighetene Stipendiat ved Universitetet i Oslo sier fengselets praksis med å isolere varetektsinnsatte på grunn av kapasitetsproblemer er
en systemfeil.

– Både loven og forskriften bygger helt klart på at den innsatte ikke kan holdes isolert uten at det foreligger en spesiell unntakshjemmel for dette. Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid. Når fengselet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier ThomasHorn, stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. Horn mener praksisen «neppe vil stå seg» i relasjon til menneskerettighetene etter EMK.

– Et visst slingringsmonn må det nok være. Men Den europeiske menneskerettighetsdomstol vil neppe ha særlig sans for at praktiske forhold skulle gjøre det umulig å oppheve isolasjonen slik at siktede blir sittende isolert i dagevis uten noe egentlig formål, sier Horn. (...)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (EMD)

Obiora-saken til Strasbourg
aftenposten.no 1.2.2008
Familien til Eugene Obiora (48), som døde under en pågripelse høsten 2006, varsler at de vil klage Norge inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Det ble klart under et møte mellom Obioras familie og deres bistandsadvokat Abid Q. Raja torsdag kveld.

– Vi vil klage inn Norge for at de ikke sikrer borgerne mot unødvendig maktmisbruk fra myndighetspersoner. Frankrike ble dømt for brudd på menneskerettighetene av EMD i fjor høst. Der var det også en sak hvor en person døde etter å ha blitt lagt i mageleie av politiet. I lys av denne dommen har vi store muligheter til å nå fram, sier Raja til Adresseavisen. (...)

Norske krigsbarn i BBC
nrk.no 8.3.2007
Norske krigsbarn samlet foran Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med sin advokat Katrine Hellum Øren.

Det er åpen høring i Strasbourg i dag i forbindelse med saken norske krigsbarn har fremmet for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), og saken vekker internasjonal interesse. (...)

Kravet fra krigsbarna er at staten må gi oppreisning og en anstendig erstatning for den behandling og de overgrep norske krigsbarn ble utsatt for under oppveksten.

Bjørn Lengfelder forteller i BBC-programmet hvordan barn ble plassert i grisebinger og skrubbet i glovarmt vann etter at huden ble skrapet av kroppen.

- Vi må vaske vekk nazilukta, den tyske lukta, var forklaringen ungene fikk på den brutale behandlingen, forteller Lengfelder. (...)

9.000 tyskerbarn skulle landsforvises til Australia
vg.no 3.3.2007
Norge ville tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.

Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende. (...)

Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigsbarna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for. (...)

Norge sett fra Strasbourg
SVERRE ERIK JEBENS, Dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol
aftenposten.no 20.11.2006
FLERE KLAGER PÅ NORGE. Mengden med klager på Norge for brudd på menneskerettighetene er lavt, men har økt de siste årene. (...)

Norske lover endret.
Domfellelsene av Norge i Strasbourg viser at det kan være behov for korreksjoner også overfor stater som i utgangspunktet har et tilfredsstillende rettssystem. (...)

Ny refs fra Strasbourg
aftenposten.no 12.11.2006
Igjen har Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satt til side en dom fra Høyesterett. Denne gangen har domstolen slått ned på at Høyesterett tillot at en tiltalts politiforklaring ble opplest i Borgarting lagmannsrett. Tiltalte ønsket ikke å forklare seg eller svare på spørsmål fra forsvarerne.

Nå vil det ikke lenger bli adgang til å bruke politiforklaringer som bevis i retten, selv om tiltalte benytter seg av den retten straffeprosessloven gir til å nekte forklaring under hovedforhandlingen. En kjennelse fra Menneskerettighetsdomstolen er bindende for Europarådets medlemmer. (...)

Høyesterett får refs i Strasbourg
aftenposten.no 10.11.2006
I en oppsiktsvekkende dom i Strasbourg i går blir norske domstoler refset for å ha tillatt opplesing av politiforklaringer fra medtiltalte som ikke vil forklare seg i retten.

Menneskerettighetsdomstolen (MED) har tatt til følge klagen fra to nordmenn som i 2003 ble dømt for narkotikaforbrytelser. Domstolen i Strasbourg mener at de to ikke fikk en rettferdig rettergang og at rettsbehandlingen var i strid med menneskerettighetskonvensjonen.

Foreløpig er det uklart hvilke konsekvenser dommen kan få, men det er på det rene at de to domfelte vil søke gjenopptagelse av sakene og påstå seg frifunnet. Avgjørelsen kan imidlertid få konsekvenser også for andre saker. (...)

Gongadze-erstatning
journalisten.no 11.11.2005
Enken etter den myrdede ukrainske journalisten Georgiy Gongadze har fått 100.000 euro i erstatning av den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. (...)

Lang kø av saker i Menneskerettighetsdomstolen
Aftenposten 10.10.2005
Borgerne i EUs nye medlemsland sørger for en kraftig økning i antallet saker til Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.

Domstolens finske dommer Matti Pellonpää sier til kringkastingsselskapet YLE at den store pågangen fører til at behandlingstiden for hver enkelt sak øker, og at domstolen som følge av dette nå må forsøke å effektivisere arbeidet.

Domstolen behandler tvister om forståelsen og anvendelsen av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Borgere i land som er medlemmer av Europarådet, kan henvende seg til domstolen hvis de mener at menneskerettighetene er blitt krenket i deres hjemland. To tall illustrerer ifølge YLE økningen: I 1997 ventet 5000 saker på å bli behandlet ved domstolen, mens antallet nå er steget til hele 80 000. (...)

Klagene fra borgerne i de nye demokratiene gjelder ifølge Pellonpää enten virkelig alvorlige overtredelser av de menneskelige rettighetene eller svakheter i rettssystemene.

Saksbehandlingstiden for en såkalt normal sak er for tiden tre år, men ifølge Pellonpää må man regne med at det fremover kan komme til å ta lengre tid.

Den finske dommeren karakteriserer situasjonen ved domstolen som vanskelig, men ennå ikke katastrofal. (...)

Nytt organ for menneskeret utenom FN?

Nyt organ for menneskeret uden om FN
berlingske.dk 12.3.2006
FNs forslag om et Menneskerettighedsråd, der skal afløse den belastede Menneskerettighedskommission, er for udvandet. Man bør i stedet oprette et nyt internationalt forum for menneskerettigheder forbeholdt demokratiske stater. Herved sender man et stærkt signal til verdens værstestater, som ikke er med i det fine selskab. (...)

- Vil ha opptakene fra Treholt-saken

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg

Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg
framtidinord.no 31.7.2007
Strasbourg (NTB): Et norsk medlem av Hells Angels har fått medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om at en av lagdommerne i saken mot ham var inhabil.

Domstolen er enstemmig i sin beslutning om at en av de tre lagdommerne i Borgarting lagmannsrett var inhabil og ikke skulle ha sittet i saken.

Klageren som har fått medhold, ble i 2003 dømt til 12 års fengsel for medvirkning til bomben mot Bandidos-lokalet i Drammen i 1997. En forbipasserende kvinne ble drept, og eksplosjonen forårsaket skader for 300 millioner kroner.

- Vi har fått delvis medhold, og avgjørelsen vil måtte få konsekvenser, sier advokat Sverre Næss til NTB. Han har representert de fem dømte Hells Angels-medlemmene i Strasbourg. (©NTB)

Tar dommen til Strasbourg

Tar dommen til Strasbourg
nrk.no 5.9.2008
Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther bringer Høyesteretts dom i saken mot bladet Se og Hør inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

En sak i Strasbourg kan imidlertid koste dyrt, og å "sitte og bekymre seg for hvordan man skal få det til å gå opp", som Lillo-Stenberg har uttrykt det, kunne vært en hemsko for en slik løsning.

Men paret har fått pengestøtte og oppfordringer om å ta dommen videre til Strasbourg.

Leder i Norsk Skuespillerforbund Agnete Haaland sier de vil støtte paret med flere hundre tusen kroner. (...)

Pengegaver til artistekteparet
nrk.no 3.9.2008
Både kulturlivet og anonyme givere stiller opp.

- Det kommer inn stadige støttemeldinger, erklæringer og sterke anbefalinger om å gå til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og vi har også fått pengestøtte til dekning av saksomkostninger. Det er gledelig for Lillo-Stenberg og Andrine Sæther, forteller artistparets advokat Harald Stabell.

Stabell ønsker ikke å gå ut med hvem som har gitt pengestøtte og hvor store beløpene er, men han sier de setter stor pris på den positive responsen.
- Foreløpig er det ikke store beløp som har kommet inn naturlig nok, men bare det at folk ønsker å gi penger er interessant og bemerkelsesverdig, sier han. (...)

Diverse artikler

Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verabale mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.

The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."

"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.

"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.

After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)

Ubekymret etter skattelistedom
journalisten.no 11.4.2012
Men Arne Jensen i Redaktørforeningen mener tingretten overtolker retten til privatliv.

Tirsdag ble kjent at Dagfinn Berg fra Lindås vant over staten i kampen mot offentliggjøring av skattelistene.

Berg ble i ligningen for 2009 oppført med nesten halvannen million kroner for mye i inntekt, og ble dermed feilaktig ført opp på tredjeplass på inntektstoppen i sin kommune.

Han gikk så til sak og fikk medhold i Nordhordland tingrett om at publisering av skattelistene på nett i 2009 var en krenkelse av privatlivets fred i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8. (...)

– Det er ikke slik at tingretten har sagt at offentliggjøring av skatteopplysninger i seg selv er brudd på EMKs artikkel 8.

Forventer anke
Jensen vil bli overrasket om regjeringsadvokaten ikke anker dommen fra tingretten.

En av punktene Berg fremmer som frustrerende er at feilaktige opplysninger offentliggjøres av myndighetene og videreformidles av mediene. (...)

Vant over staten
bt.no 10.4.2012
Offentliggjøringen av skattelistene er i strid med menneskerettighetene, ifølge en ny dom fra Nordhordland tingrett.

- Fornuften og retten har seiret. En del av det politiske miljø og heiagjengen i pressekorpset, har tapt, sier Dagfinn Berg til bt.no.

61 år gamle Dagfinn Berg har kjørt en knallhard kamp mot staten etter at han ved en feiltakelse havnet på inntektstoppen i hjemkommunen sin.

Lindås-mannen fikk bakoversveis da han i oktober 2010 slo på PC-en for å sjekke omtalen av 2009-skatten.

I 2009 hadde han solgt dyreklinikken sin, og var forberedt på at det ville gjøre utslag. Nå viste det seg han sto oppført med en inntekt som var 1,45 millioner for høy.

Det ga ham tredjeplass på inntektslisten i Lindås kommune. (...)

Satte fyr på seg selv
nettavisen.no 26.3.2012
SELVBRENNING: En 26 år eksiltibetaner satte fyr på seg selv i protest mot det han mener er kinesisk undertrykkingspolitikk i Tibet. Mannen overlevde og ble sendt til sykehus med alvorlige brannskader på 85 prosent av kroppen.

Tibetanske buddhistmunker, buddhistnonner og eksiltibetanere har det siste året tydd til ekstreme aksjonsformer, som selvbrenning, for å skape oppmerksomhet rundt det de mener er kinesisk undertrykkingspolitikk i Tibet.

De tibetanske munkene krever respekt for ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter for tibetanerne, samt tilbakekomsten av deres åndelige leder Dalai Lama (76).

Minst 30 mennesker i tibetanske områder i Kina har satt fyr på seg selv det siste året i protest mot Kinas Tibet-politikk. (...)

- Norske politikere lukker øynene
Styreleder i Den norske Tibet-komité, Olav Gunnar Ballo, har tidligere uttalt til Nettavisen at Norge ikke engasjerer seg nok i Tibet-konflikten.

- Jeg synes at det viktigste her i forhold til Norge, er at det er skammelig at norske stortingspolitikere og Utenriksdepartementet ikke engasjerer seg i mye sterkere grad og har fokus på det som skjer i Tibet. Vi sier jo at vi har stor oppmerksomhet rundt menneskerettigheter på verdensbasis, men når det gjelder Tibet, så virker det som at de lukker øynene, sa den tidligere stortingsrepresentanten, Olav Gunnar Ballo, til Nettavisen i februar. (...)

«Scandinavian Star»-etterlatte: – Vi føler oss ikke tatt på alvor
tv2nyhetene.no 17.2.2012
Pårørende går til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å få gjenopptatt saken. (...)

Tung prosess
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandler klager fra enkeltmennesker, og har i mange tilfeller overprøvde nasjonale domstoler.

Nå forberedes et større prosessdokument for å sammenfatte den omfattende dokumentasjonen som foreligger i saken.

– Sentralt for domstolen er å vurdere om politiet har gjennomført en effektiv etterforskning, sier Hansen.

Stiftelsen forsøker nå å få personer og organisasjoner til å donere penger til det videre arbeidet mot Strasbourg. (...)

- Norske kjendiser må godta mer
side2.no 8.2.2012
Kjennelse fra Strasbourg kan påvirke hverdagen til norske kjendiser.

(SIDE2): - Offentlige og kjente personer må finne seg i en større eksponering av sitt privatliv enn andre. Det gjelder skuespillere, politikere og andre kjendiser som opptrer offentlig, og særlig gjelder det de kongelige, som er de mest offentlige av alle personer.

Dette sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, etter at den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg avviste klagemålet fra prinsesse Caroline og hennes ektemann Ernst August av Hannover. Ekteparet klagde inn tyske Bild for å ha trykket bilder av de to under en privat spasertur som skjedde mens hennes far var alvorlig syk. (...)

Ytringsfriheten mot Privatlivet: 2-0
journalisten.no 7.2.2012
Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har i dag felt dom i to viktige saker når det gjelder avveiningen mellom ytringsfrihet og privatlivets fred.

Mens domstolen tidligere, i mange pressefolks øyne, har gått langt i sitt forsvar for privatlivet, må domstolens avgjørelse i dag tolkes som en slags pendelbevegelse tilbake til fordel for pressen. I Axel Springer-saken (se gårsdagens blogg) dømte EMD’s storkammer til fordel for Bild da den mente tysk høyesterett handlet i strid med artikkel 10 i EMK da den dømte avishuset til å betale erstatning til en TV-kjendis for brudd på hans rett til privatliv. EMD mente saken (kjendisen var blitt tatt for bruk og besittelse av kokain) hadde tilstrekkelig offentlig interesse til å publiseres uten anonymisering. Det talte også til fordel for avisen at TV-mannen (som spilte rollen som politibetjent i en populær kriminalserie) tidligere hadde vært åpen overfor pressen når det gjelder detaljer om sitt privatliv. I den andre saken kom EMD til at et bilde tatt av den monegaskiske prinsessen Caroline og hennes mann (Ernst August von Hannover) på skiferie i St. Moritz måtte kunne publiseres og at magasinet Frau im Spiegel derfor ikke hadde forbrutt seg mot parets rett til privatliv. Omstendighetene rundt publiseringen (paret var på ferie mens prinsessens far var alvorlig syk) var slik at den offentlige interessen måtte gå foran retten til parets privatliv, mente retten. EMD la for øvrig vekt på at det var oppnådd forlik rundt to andre bilder som var tatt av paret (og som hadde åpenbart større privatlivsrelevans). De to dommene kan synes som et skritt tilbake når det gjelder vern om privatlivets fred på bekostning av ytringsfriheten. Det kan derfor i utgangspunktet virke som om saken til Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther står svakere nå en tidligere dersom EMD finner å ta den opp til doms. På den annen side viser dagens to dommer at spørsmålet om offentlig interesse er absolutt avgjørende i slik saker. Som tidligere bemerket er den norske høyesterettsdommen etter mitt skjønn særlig svak på dette punktet. Skulle saken bli akseptert av EMD er det derfor uansett langt på vei klart hva som kommer til å måtte bli Harald Stabells strategi i prosedyren i Strasbourg. For det er fortsatt høyst uklart om bildet av ekteparet Sæther/Lillo-Stenberg kan sies å ha interesse ut over det rent underholdningsmessige. (...)

Viktig privatlivsdom i Strasbourg
journalisten.no 6.2.2012
Åpner trolig for Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæthers sak om bryllupsfotograferingen kan havne i EMD.

Etter en dommeravgjørelse som har strukket seg over 15 måneder er det i morgen (7.2) klart for avsigelse i to viktige saker i Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dommene kan komme til å få stor betydning for utfallet i den såkalte bryllupsfotosaken som ble fremmet for EMD i 2008 etter at ekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther i Høyesterett tapte for Se og Hør etter at bladet, uten samtykke, publiserte bilder av parets bryllup på Tjøme i august 2005.

Det er ganske uvanlig at EMD behandler to saker under ett. At disse sakene dessuten ble gjort til gjenstand for storkammeravgjørelse viser med all tydelighet at Strasbourg har ønsket å presisere og utdype innholdet i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 (vern om privatlivets fred) satt opp mot retten til frie ytringer (artikkel 10). Helt siden domstolens avgjørelse i den såkalte Caroline-dommen i 2004 har det rast en heftig debatt i europeiske pressekretser.

Særlig britisk presse har vært i harnisk over at ytringsfriheten etter 2004-dommen har innskrenket muligheten for å publisere bilder av kjente personer i offentlige omgivelser uten at hensynet til ”offentlig interesse” underlegges sterk vekt. Underholdingspressen, som jo etter hvert omfatter store deler av mainstream britisk presse har oppfattet dette som et altfor sterk inngrep i deres publiseringspraksis. Siden Caroline-dommen er det avsagt en rekke dommer i britisk høyesterett som har gått i pressens disfavør (flere nasjoner i Europa, deriblant Storbritannia og Norge, forpliktet seg på slutten av 1990-tallet til å gi Strasbourg-dommer avgjørende betydning for landenes rettspraksis). (...)

Domstol – bare for de andre?
Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo - Anders Ryssdal, dr. juris, advokat
aftenposten.no 2.2.2012
Ketil Lund, Lars Oftedal Broch og andre viser i et debattinnlegg 30. januar til at statsminister David Cameron har gitt uttrykk for at stater som Storbritannia har så solide menneskerettslige tradisjoner at innblanding fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ikke er påkrevd. De er enige med oss om at Norge må avvise det britiske reformforslaget som vil la nasjonale høyesteretter ha siste ord.

Hans Petter Gravers syn i et debattinnlegg 24. januar ligner derimot på Camerons. I Norge kan vi best ta vare på våre rettigheter selv, slik at EMD bør være et tilbud til andre stater.

Det er to grunner til at dette vil være uheldig offisiell norsk politikk: For det første har EMDs dommer mot Norge gitt viktige tilskudd til norsk rettsorden:
Dommer om ytringsfrihet har gitt norske medier bedre adgang til å belyse kritikkverdige forhold. Forbudet mot dobbeltstraff hindrer tilleggsskatt og straff
for samme forhold. Korreksjoner fra EMD vil det også være behov for i fremtiden.

For det andre vil ikke europeiske stater anse seg så underlegne oss i Norge at de aksepterer et EMD-regime særlig innrettet mot dem. Dersom Norge vil innskrenke EMDs kompetanse, vil andre stater gå i samme retning. Resultatet blir svakere vern for borgere i de stater som trenger kraftfull overnasjonal håndheving.

Vi er enige med Lund, Oftedal Broch og andre om at det som trengs, er å gi EMD rett til å velge ut saker som reiser prinsipielle spørsmål og prioritere egne ressurser. Å begrense EMDs virksomhet overfor nasjonale domstoler, er derimot et skritt i helt gal retning. (...)

Førstehjelp eller nådestøt?
Av: Ketil Lund (høyesterettsdommer emeritus), Jon Wessel-Aas (advokat), jan borgen (advokat), Anine Kierulf (stipendiat, universitetet i oslo), Else Leona Mcclimans (advokat), Lars Oftedal Broch (høyesterettsdommer emeritus)
aftenposten.no 30.1.2012
Reform. Den europeiske menneskerettsdomstolen bør selv kunne prioritere bruk av egne ressurser.

• Vingestekking av menneskeretter
• Vinningskriminelle koster samfunnet 8,6 milliarder
• En bjørnetjeneste til menneskerettigheter

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som håndhever Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), lider under sin egen suksess. Den har nå en meget stor restanse av ubehandlede klagesaker fra Europarådets 47 medlemsstater. De statene som kom til etter jernteppets fall, står for de fleste sakene.

Det pågår en reformprosess som skal sette EMD i stand til å håndtere saksmengden, uten å undergrave individklageretten som har gitt EMD en enestående internasjonal posisjon som håndhever av grunnleggende demokratiske rettigheter.

Storbritannia vil begrense EMDs myndighet til å overprøve nasjonale domstoler gjennom et forslag om at EMD ikke skal kunne behandle en klage dersom forholdet til EMK er blitt behandlet i vedkommende stats domstoler, og EMK ikke åpenbart er krenket eller klagen ellers reiser alvorlige spørsmål om fortolkningen av EMK. Statsminister Cameron har gitt uttrykk for at stater som Storbritannia har så solide menneskerettslige tradisjoner at innblanding fra EMD ikke er påkrevd.

I Aftenposten 4. januar beskrev Mads Andenæs og Anders Ryssdal dette forslaget med rette som en vingestekking av EMD. Hans Petter Graver argumenterte på sin side til støtte for det britiske forslaget i et innlegg 24. januar.

I dag avviser EMD klager som er åpenbart grunnløse. Er de ikke det, blir de behandlet. Kun fire prosent av innklagde saker ender med dom. Det britiske forslaget går altså i retning av å snu om på dette, ved at det i utgangspunktet kun er klager som gir grunnlag for å anta en åpenbar krenkelse som i det hele tatt kan tas til behandling. (...)

DNA-bevis og rettssikkerhet
Av Knut Storberget, justisminister, Asbjørn Strandbakken, prof. dr. juris, UiB og Ragna Aarli, førsteamanuensis ph.d.,UiB
uib.no 16.8.2011
DNA-reformen har gitt politiet et enestående verktøy for å oppklare kriminalitet. Et DNA-bevis er likevel ikke nok i seg selv, skal rettssikkerheten ivaretas må det være ett av flere spor.

Etter DNA-reformen i 2008, da det ble utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register, har politiet hatt et enestående verktøy til å spore opp personer som har befunnet seg på åstedet for en kriminell handling. Det er blitt enklere å oppklare forbrytelser begått av gjengangere, tilfeller der samme gjerningsperson står bak forskjellige typer lovbrudd og organisert kriminalitet på tvers av landegrenser.

Når man tar i bruk et slikt enestående verktøy, er det viktig å få på plass gode kontrollmekanismer. Vi må også spørre om DNA-beviset kan lede til at uskyldige blir utpekt som kriminelle. Og hvilke garantier har vi mot at uriktige domfellelser basert på DNA-bevis kan finne sted? (...)

Menneskerettighetsekspert:
– Barnevernet i Bergen bryter menneske- rettighetene
tv2nyhetene.no 18.6.2011
Ber barnevernet i Bergen om å snu i saken til gutten (13) som er sendt til en institusjon milevis fra familie og venner og skoletilbud.

TV 2 fortalte torsdag om en 13 år gammel gutt som går til søksmål mot Bergen kommune for å få omgjort barnevernets omsorgsovertakelse. Gutten er sendt til en institusjon i et annet fylke, der han verken har skoletilbud, venner eller familie i nærheten.

Les også: Gutt (13) går til sak mot barnevernet i Bergen

– Kan ikke rettferdiggjøres

Det er mange som har engasjert seg i denne saken, både helsepersonell og menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune har skrevet brev til barnevernet og bedt dem om å snu. (...)

Pervertert demokrati?
RUNE SLAGSTAD - professor dr.philos., Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 8.6.2011
Forbud mot stemmerett. Den europeiske menneskerettsdomstols (EMDs) dom over Englands totalforbud mot stemmerett for fengslede illustrerer ifølge Jens Saugstad «en svakhet med det internasjonale menneskerettighetsregimet » (Aftenposten 3. juni). Thorbjørn Jagland og jeg fremholdt 26. mai at denne saken viste at EMD søkte å bevege nasjonal lovgivning «i retning av humanistiske prinsipper».

EMD bør bare begrense et lands maktutøvelse i strid med menneskerettighetene «hvis disse gis et fornuftig innhold», hevder Saugstad, men det engelske eksemplet gjør ikke det; det å la de som mangler respekt for loven, ha stemmerett kan «oppfattes som en pervertering av demokratiske og humanistiske prinsipper».

Fornuft. Med Saugstads syn ville det være helt kurant å frata dem stemmeretten som bruker ytringsfriheten til å tale for kommunisme eller fascisme – samfunnsordninger som lett kan sies å befordre tilsvarende pervertering. Den fornuftsbegrunnelse Saugstad avkrever menneskerettighetene, er helt sentral også for EMDs krav til nasjonalstatenes lover, med den forskjell at den begrunnelse EMD vil godta faktisk må være fornuftig. Har statene gitt en holdbar demokratisk grunn for sine flertallsbeslutninger, overprøves de sjelden av EMD.

Saken mot England er illustrerende: Det var ikke stemmeforbudet for fengslede i og for seg som førte til EMDs underkjennelse, men fraværet av «any substantive debate by members of the legislature» for et slikt totalforbud. Avgjørende for EMD er det som synes avgjørende også for Saugstad: maktutøvelse forutsettes å ha «et fornuftig innhold ». Det er et krav som retter seg både til nasjonale lovgiveres inngrep i grunnleggende demokratiske prinsipper og til eventuell overnasjonal overprøving. (...)

Menneskerettigheter må forsvares
LEDER
aftenposten.no 29.5.2011
DET ER MED en blanding av glede og fortvilelse at menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International marker sitt 50-årsjubileum. Glede fordi man i praksis kan se nå klarest demonstrert av unge og eldre i Midtøsten og Nord-Afrika – at de grunnleggende menneskerettighetene står sterkt og brukes i kampen for menneskeverd og politisk utvikling. (...)

Et dødelig Oppgjør
aftenposten.no 7.5.2011
TRAUME. Med Osama bin Laden har amerikanerne hatt noe uoppgjort, også på et høyst personlig plan. (...)

«Det politiske handlingsrommet er viktigere enn jus, rettslige prinsipper og folkerettsbetraktninger» (...)

Bin Laden var et legitimt militært mål, og aksjonen er rettferdiggjort som en handling i nasjonalt selvforsvar. (Justisminister Eric Holder).

Slik tåkelegges aksjonens karakter, og hva som var det egentlige målet med den. Samtidig utvides det politiske handlingsrommet og holder fortolkningsmulighetene vidåpne, noe Obama har utnyttet til fulle i måten han har omtalt aksjonen på. I oppgjøret med bin Laden veier dette tyngre enn jus, rettslige prinsipper og folkerettsbetraktninger.

Det er den enorme politiske tyngdekraften som ble utløst av tvillingtårnenes fall for snart ti år siden, vi har sett virkningene av denne uken.

Bush og Obama. Det er en tyngdekraft som også har ført Barack Obama nærmere sin forgjenger George W. Bush enn det han selv ville sette pris på å bli konfrontert med. En kikk på Obamas tale sist søndag, allerede utropt til et retorisk mesterstykke, gir en antydning om dette. (...)

- Norske dommere gidder ikke lese
kampanje.no 5.5.2011
Norsk domstol er for snill mot mediene når de blir saksøkt. Advokat Per Danielsen mener det er fordi norske dommere ikke følger med i timen.

Advokat Per Danielsen sier til Dagens Næringsliv i dag at norske domstoler ikke følger med i timen, fordi det er vanskelig å få medier dømt for injurier.

- Tendensen i Strasbourg er de siste åtte årene at mediene har tapt så og si alle klagesaker i saker som gjelder beskyldnigner for faktiske forhold, sier Danielsen til DN. Han har laget en oversikt over saker bragt inn for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD), og der kommer det frem at mediene har tapt 70 av 102 saker siden 2002. Oversikten omhandler saker som gjelder beskyldninger om faktiske forhold, ikke subjektive vurderinger.

Danielsen mener dette skyldes at norske dommere kvier seg for å sette seg inn i tungt materiale på engelsk. Den norske dommerforenings mediegruppe avviser beskyldningene fra Danielsen og sier at norske domstoler prøver å være i takt med rettspraksis i EMD. (...)

Hva er menneskerettigheter?
GEIR ULFSTEIN - professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.5.2011
Professor Janne Haaland Matlary hevder i Aftenposten 26. april at menneskerettighetene er tidløse naturrettspostulater. Derfor krever hun at en internasjonal domstol må bevare denne tidløse kjernen og ikke drive politikk.

Men det den europeiske menneskerettighetsdomstolen er satt til å håndheve, er en internasjonal konvensjon, som i beste fall bare delvis sammenfaller med den naturretten
Matlary forfekter. Denne konvensjonen er gitt et innhold og en form som er akseptabel for medlemsstatene ut fra deres politiske prioriteringer. Konvensjonen skal tolkes i samsvar med folkeretten. Derfor har statene bestemt at domstolen skal bestå av jurister. Disse rettighetene er, like lite som andre rettigheter, tidløse. Konvensjonen må fortolkes i samsvar med tidens behov og rettsoppfatninger. Og rettighetene i den europeiske menneskerettighetskonvensjon er politiske i den forstand at de kan gi grunnlag for å erklære politiske vedtak ulovlige. Noe annet er selvsagt at dommene til den europeiske menneskerettighetsdomstol så vel som andre dommer kan kritiseres, også på et naturrettslig grunnlag. (...)

Tidløse verdier
JANNE HAALAND MATLARY - professor,Universitetet i Oslo
aftenposten.no 26.4.2011
Dersom vi borgere avgir makt til en internasjonal domstol hvis dommer binder oss, er det kun fordi denne domstolen forvalter menneskerettighetene strikt. Dette er fullt mulig å resonnere seg frem til ved en helhetlig tolkning av alle de sentrale menneskerettigheter i FN-erklæringen av 1948. Dessuten sier Wien-konvensjonen av 1961om tolkning av traktater at de skal tolkes etter den naturlige forståelse av begrepene.

Menneskerettighetene er også noe annet enn «normal» jus; de er naturrettspostulater om hva menneskets verdighet innebærer, og det er ingen grunn til at jurister har mer innsikt i hva dette betyr enn vi andre. Hovedpoenget er jo at menneskerettighetene er et vern mot politikkens makt, ikke et resultat av den! Hvis vi norske borgere fortsatt skal akseptere en overnasjonal domstol for menneskerettighetene, må vi unne stole på at dommerne ikke bruker sin tolkningsmakt til å bedrive politikk. (...)

Jens Saugstad har rett
Kjell Madsen - Førstelektor i filosofi, Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 15.4.2011
(...) Bør ikke respekt for menneskerettigheter være et ubetinget krav til enhver stat, uansett politisk system, vedtatte lover og landets økonomiske ressurser? (...)

Domstoler som demokratisk problem
ANINE KIERULF - stipendiat, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.4.2011
Krusifiks-saken. Er Norges Høyesterett et demokratisk problem? I en kommentar til den såkalte «krusifiks-saken» kritiserer Janne Haaland Matlary Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) rolle (Aftenposten, 8. april). Det er viktige forskjeller mellom nasjonale og internasjonale domstoler, men prinsipielt rammer Matlarys kritikk enhver domstol med virkninger for det politiske. Det er i dag ingen uenighet om at Høyesterett, som EMD, også har en politisk funksjon. Matlary ser det som «uhyre problematisk» at EMDs tolking kan ta hensyn til politisk utvikling. Et slikt syn forutsetter det umulige: at tekster kan forstås uavhengig av tid og sammenheng, dessuten overser det domstolers institusjonelle egenart. (...)

Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.

Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.

His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)

Tvilsomt utspill fra Saugstad
Av Andreas Føllesdal
morgenbladet.no 11.3.2011
Menneskerettigheter
Professor Jens Saugstad oppfordrer i Morgenbladet 4. mars våre folkevalgte til å være mer på vakt før vi ratifiserer menneskerettighetskonvensjoner, og advarer mot inflasjon i påståtte menneskerettighetsbrudd. Dette er prisverdig. Dessverre avviser han at «positive velferdsrettigheter» er ordentlige menneskerettigheter. Dette er rettigheter til goder andre må bidra til å skaffe, som mat, helsetjenester og utdannelse. (...)

Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis
aftenposten.no 7.3.2011
USAs høyesterett gjør det lettere for dødsdømte fanger å kreve ny DNA-testing av bevis i sakene de er dømt i.

Høyesterett bestemte mandag at trippeldrapsdømte Henry Skinner i Texas får lov til å søke om DNA-testing av bevis som ble brukt i rettssaken mot ham. Avgjørelsen ble tatt med henvisning til en føderal lov om borgerrettigheter.

Beslutningen betyr at Skinner unngår den betraktelig vanskeligere rettsprosedyren der den dømte må bevise at han har vært dømt på feil grunnlag før det kan bli gitt tillatelse til ny DNA-testing.

Beslutningen vil også kunne få stor betydning for andre straffedømte, inkludert fanger som er idømt dødsstraff, og som tidligere har fått avslått anmodninger om nye undersøkelser av bevis.

Retten tok mandag ingen stilling til hvorvidt Skinner bør få innvilget sin søknad. Men retten fastslo at han hadde rett i at myndighetene i Texas hadde brutt borgerrettighetene hans da de avslo å undersøke bevis etter at han ble dømt i 1993.

Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Innocence Project har DNA-testing i saker der folk allerede er dømt, ført til løslatelse av 260 fanger i USA. Blant disse var de 17 personer som var uskyldige, men som hadde fått dødsstraff. (© NTB)

Tvilsomme menneskerettigheter
Av Jens Saugstad
morgenbladet.no 11.3.2011
Menneskerettighetene appellerer til samvittigheten. Bør de også gjøres til positive rettigheter i lovverket?

Menneskerettigheter er det nye honnørordet i norsk politikk. Norge har vært blant de flinkeste i klassen til å gjøre menneskerettighetene til lov. Nå brukes dette mot gjeldende og ny politikk for alt det er verdt, og litt til.

Etter Nazi-Tysklands massive krenkelse av menneskeverdet ble det nødvendig å skape bred internasjonal oppslutning om at alle mennesker har noen klart formulerte menneskerettigheter. Men de politiske konfliktlinjene mellom øst og vest, nord og syd preget arbeidet med FNs erklæring om menneskerettighetene. De vestlige demokratiene fokuserte på retten til frihet, liv, eiendom og politisk frihet fra 1700-tallets menneskerettighetserklæringer, mens Sovjetblokken og flere utviklingsland ville supplere med velferdsrettigheter inspirert av Det kommunistiske manifest: «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.» (...)

Ny dom gjør selvmord til en menneskerett
tv2nyhetene.no 7.2.2011
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som også kan overprøve norsk rett, har gjort selvmord til en menneskerett.

Den manisk deprimerte sveitseren Ernst G. Haas har to ganger forsøkt å ta sitt eget liv, og han akter å prøve på nytt. Nå har han fått medhold i at han ikke bare har rett til å ta sitt eget liv, men den sveitsiske staten må dessuten hjelpe ham!

– Retten anerkjenner at individet har rett til å avgjøre hvordan og når livet skal avsluttet er en del av retten til respekt for sitt privatliv, skriver Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en pressemelding.

Prinsipp-diskusjon
Denne domstolen håndhever den europeiske menneskerettskonvensjonen, som også Norge har forpliktet seg til å følge. Retten til respekt for privatlivet fremgår av artikkel 8 i konvensjonen.

– Jeg tror denne dommen kommer nå, fordi dommerne mener at det er en viktig prinsipiell diskusjon om retten til å ta sitt eget liv. De sier klart at det ikke er straffbart å prøve å ta selvmord, slik som det har vært tidligere, sier seniorforsker Stephanie Lagoutte ved Dansk institutt for menneskerettigheter til Kristeligt Dagblad. (...)

Vil ha Bush torturetterforsket i Sveits
nrk.no 5.2.2011
ARKIBILDE: Bush har blant annet innrømmet i TV-intervjuer at han godkjente bruken av såkalt simulert drukning mot terrormistenkte.

Menneskerettsgrupper ønsker å få USAs tidligere president George W. Bush etterforsket i Sveits som ansvarlig for tortur. Nå blir et planlagt besøk i landet avlyst. (...)

Stortinget svikter
TERJE SVERDRUP MÅR, advokat og JOHN CHRISTIAN ELDEN, advokat
aftenposten.no 12.1.2011
Stortinget har valgt en forsiktig og anonym lovpresisering, og må dermed sies å ha sviktet på nytt innen den svært viktige lovgivningen som gjelder menneskerettigheter, skriver John Christian Elden og Terje Sverdrup Mår.

Alle som er blitt domfelt for en forbrytelse bør ha ubetinget rett på ny behandling hos overordnet domstol.

17. juli 2008 fastslo FNs menneskerettighetskomité at den norske praksisen med ankesiling i straffesaker var i strid med kravet om reell ankeadgang. I henhold til den norske praksisen kunne lagmannsretten nekte ankebehandling uten engang å måtte gi noen begrunnelse for avgjørelsen.

For to og et halvt år siden fikk vi altså klar beskjed fra FN om at vi opptrer i strid med menneskerettighetene innen regler som er viktige og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i straffesaker. Dette er sterk kost, og denne beskjeden burde absolutt mane til en viss ettertanke hos våre lovgivende myndigheter. (...)

Knefall for Kina
aftenposten.no 10.12.2010
(...) En av mange reaksjoner
Nettstengingen er et nytt tiltak i serien av omfattende kinesiske reaksjoner mot Nobelkomiteen, Norge og andre som synes at det er rett og riktig å støtte en fredelig menneskerettsforkjemper. Vi har etter hvert vent oss til mediesensur og harde ord fra Beijing.

Men det er direkte hårreisende at Norges representant i Den internasjonale olympiske komité, Gerhard Heiberg, på forhånd forsøkte å presse Nobelkomiteen til ikke å gi prisen til Liu Xiaobo. (...)

Gode forbindelser i Beijing
Heiberg har selvsagt rett til å mene hva han måtte mene. Ytringsfriheten er knesatt i vårt samfunn. Makthaverne i Kina ser helt annerledes på den. Der setter de som kjent tilhengere av det frie ord i fengsel, og kaller dem kriminelle. Dette vet selvsagt også Heiberg godt. Han har vært en rekke ganger i Kina, og som IOC-medlem har han gode forbindelser til toppledelsen i Beijing. (...)

Kina: - Arrogante og urimelige
aftenposten.no 9.12.2010
UD-talskvinne Jiang Yu er rasende på amerikanske kongressfolk.

Kinas myndigheter rasende på 402 amerikanske kongressmedlemmer etter at de i går vedtok en støtteerklæring for fredsprisvinner Liu Xiaobo. ¨

Med 402 mot 1 – én – stemme bestemte Representantenes hus i Washington seg på onsdag for å vedta en resolusjon som gjør ære på årets fredsprisvinner, Liu Xiaobo.

Liu, som soner en dom på 11 års fengsel for å ha tatt til orde for demokratiske reformer i Kina, omtales i resolusjonen som en «politisk fange» som må løslates øyeblikkelig.

- Må vise respekt
Den amerikanske støtteerklæringen har fått Beijing-myndighetene til å reagere svært kraftig. På en pressekonferanse i Beijing torsdag gjorde UD-talskvinnen Jiang Yu det klart at Kina er rasende på amerikanenre.

- Resolusjonen ignorerer fakta, misforstår hva som er rett og galt og blander seg på en utidig måte inn i Kinas indre anliggende, sa Jiang, ifølge CNN.com. (...)

Gerhard Heiberg presset Nobelkomiteen
aftenposten.no 8.12.2010
Norges fremste mann i den internasjonale olympiske komité (IOC), Gerhard Heiberg har nære bånd til Kina.

Heiberg forsøkte å presse medlemmer av Nobelkomiteen til ikke å gi fredsprisen til Liu Xiaobo. (...)

Jubler over årets fredspris
tv2nyhetene.no 25.10.2010
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights in China (HRIC) jubler over tildelingen av Nobels fredspris til den fengslede kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. (...)

Full russer gir norske skattesnytere håp
aftenposten.no 18.10.2010
Episode i Voronezj brukes i norske rettssaler

En full russisk soldat er blitt et hett tema for norsk finjus. Han fikk støtte i den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) for at han ble utsatt for
dobbeltstraff.

Nå bruker norske skattesnytere saken for alt den er verdt. (…)

Skatt. Det tok ikke lang tid før norske advokater dro paralleller til norske skattesaker. For flere år siden ble det i Høyesterett slått fast at man ikke kan dømmes for skattesvik etter at man har fått straffeskatt fra ligningsvesenet. Praksisen har etter dette vært at man likevel kan dømmes for brudd på regnskaps- og ligningslov, selv etter at man har fått en saftig straffeskatt på nakken. Alle trodde man var på riktig rettslig spor, men så kom russeren og hans fyllerør inn fra sidelinjen.

Nok en gang kom spørsmålet om dobbeltstraff på dagsorden. Riksadvokaten tok den fulle russerens skjebne til sitt bryst, og mente retningslinjene måtte endres som følge av EMKs prinsippavgjørelse.

Zolotukhin med sitt fyllerør var blitt kjendis i norske rettskretser. En dagligdags hendelse for politi over hele verden var blitt en prinsippsak i Norge. (…)

Rett og menneskerett
EMK, Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, tar saker på begjæring etter at de har vært oppe i det enkelte lands rettsvesen.
Avgjørelsene i EMK er styrende for praksis i det enkelte europeiske land.
Dommen får ofte navnet til den som har tatt opp saken – i dette tilfellet Zolotukhin.
Høyesteretts avgjørelser i Norge skaper såkalt presedens for hvordan parallelle saker avgjøres i rettssystemet senere.

Heiberg kritiserer tildelingen av fredsprisen til Kina
tv2nyhetene.no 13.10.2010
Gerhard Heiberg mener norsk næringsliv får det tøft i Kina framover. Han kritiserer tildelingen av fredsprisen.

Gerhard Heiberg har hjulpet blant andre Kjell Inge Røkke med innpass i Kina. OL-toppen er for tiden på forretningsreise i nettopp Kina, og mener den omstridte fredsprisen allerede nå skaper problemer for norsk næringsliv.

– Jeg tror nok at flere i Norge vil føle på kroppen at tidspunktet for forhandlinger og samtaler er kanskje ikke de beste nå, sier Heiberg til TV 2. (...)

- Vesten tåler ikke Kinas økende rikdom og makt
dagbladet.no 11.10.2010
.Statskontrollerte kinesiske aviser fordømmer fredspristildelingen.

(Dagbladet): I dag er statskontrollerte kinesiske aviser samstemte i sin kritikk av fredagens fredsprisutdeling til Liu Xiaobo (54), skriver Reuters.

Fordommer
«Tildelingen til dissident Liu Xiaobo er ikke annet enn et uttrykk for Vestens fordommer. Bak den ligger det en form for terror mot Kinas vekst og den kinesiske modellen», skriver Global Times, en populær kinesiskspråklig tabloidavis som har ledet an i kritikken mot prisutdelingen. (...)

– Til alle som døde 4. juni 1989
nrk.no 11.10.2010
Den himmelske freds plass 4. juni 1989.

Liu Xiaobo dediserer fredsprisen til ofra på Den himmelske freds plass i 1989, seier kona Liu Xia etter at ho møtte mannen sin i går. (...)

11 års fengsel for å sitere grunnloven
nrk.no 7.10.2010
Liu Xiaobo er en av de fremste kandidatene til årets Nobels Fredspris.

Liu Xiaobo fikk 11 år i fengsel for å ha våget å fremme demokrati i Kina. (...)

Dagbladet mangler nøytralitet
Thor Halvorssen - Leder for Oslo Freedom Forum
dagbladet.no 5.5.2010
Dere mistet en mulighet til gi de stemmeløse en stemme.

I sin dekning av Oslo Freedom Forums menneskerettighets-konferanse viser Dagbladet og journalist Thomas Ergo mangel på nøytralitet og balanse. Dagbladet har tiltro til Mark Weisbrots kompetanse fordi han tidvis har skrevet i New York Times. Men har Dagbladet avdekket min journalistiske kompetanse? Mine tidligere innlegg i Wall Street Journal og at jeg er spaltist i Huffington Post (som er en venstreorientert blogg i Amerika)? Nei. Har Dagbladet nevnt at New York Times, i en nyhetsartikkel, erklærte at jeg var «en som kjemper for de undertrykte og maktesløse»? Nei. Hvorfor fortsetter Dagbladet med å sette fokus på meg, når det faktisk er finansieringen av Weisbrot som burde være førstesidestoff? Hvorfor får Weisbrot Dagbladets støtte? (...)

Menneskerettighetsbrudd i Norge
JAN OLAF ELLEFSEN - medlem i We Shall Overcome
aftenposten.no 25.4.2010
I 2007 ble norsk psykiatri dømt for brudd på menneskerettighetene av Oslo tingrett. Oslo universitetssykehus, Aker, hadde begått menneskerettighetsbrudd mot Hege Orefellen da hun ble tvangsinnlagt fire år tidligere. Hvilke konsekvenser har denne dommen fått for helseforetaket? Hvilke tiltak er blitt iverksatt for å forsikre seg om at ikke flere menneskerettighetsbrudd foregår ved helseforetaket?

Menneskerettighetene er nedfelt i menneskerettsloven, men det betyr ikke at psykiatrien sikrer disse rettighetene i de enkelte pasienters tilfeller, hvilket den nevnte dommen er et eksempel på. Og det fins en rekke andre pasienthistorier som av mange ulike årsaker aldri blir prøvd for domstolene. Hvilke tiltak har sentrale forvaltningsmyndigheter og tilsynsmyndigheter iverksatt i psykiatrien på nasjonalt nivå etter den nevnte dommen i 2007, for å forsikre seg om at menneskerettighetsbrudd ikke skjer ved andre psykiatriske sykehus og poliklinikker i Norge? (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

– Vil granske
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
Krigsadvokaten tar Erling Borgens påstander om menneskerettighetsbrudd på alvor.

Da Erling Borgen lanserte sin nye bok Fredsnasjonens hemmeligheter, uttalte han til Dagbladet at norske myndigheter, Forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter.

Terje Lund, krigsadvokat og Norges fremste ekspert på folkerett, sier til avisen at «vi kommer til å granske om det er noen substans i anklagene».

– Det er straffbart å være vitne til menneskerettighetsbrudd og overgrep uten å melde fra eller gripe inn, slår Lund fast. (...)

Å tie er å lyve
aftenposten.no 18.10.2009
Herta Müller skildrer hvordan totalitære regimer deformerer menneskers psyke.

Å tie er å lyve. Disse visdomsordene ble formet av forfatteren Günter Grass. Som en politisk moralsk instans og gallionsfigur for etterkrigstidens demokratiske Tyskland ytret Grass ofte disse ordene, enten han gjorde opp med nazismens arv eller var opptatt av undertrykte minoriteter i Europa. Men dette var før han, 50 år for sent, avslørte at han selv hadde tilhørt Waffen-SS.

Å tie er å lyve – disse ordene kunne også kommet fra Herta Müllers lepper. Årets nobelprisvinner i litteratur har i intervjuer ofte sagt at hun aldri har skrevet for å bli forfatter. Skrivingen er for henne en livsnødvendighet, en kamp mot et politisk undertrykkende diktaturs forsøk på å hemmeligholde alt. Hennes litterære arbeider, som utforsker symbiosen mellom oppriktighet og bedrag, kunne også beskrives som et uavlatelig forsøk på å legge for dagen språkets evne til å belyse så vel som å bedra. (...)

Forlik mellom Wiig og Hammern
nrk.no 13.10.2009
Det er inngått forlik i erstatningssaken mellom Ulf Hammern og hans tidligere advokat Christian Wiig. Dermed er rettssaken trukket.

Begge parter er glad for at de har kommet til en løsning.

Les også: Oppfordret Hammern og Wiig til å inngå forlik
Les også: Hammern møter sin tidligere advokat i retten

Advokaten somlet
Bakgrunnen for kravet på 5 millioner kroner mot Wiig er at advokaten ikke overholdt fristen og dermed skuslet bort Hammerns mulighet til å reise erstatnings- eller oppreisningskrav mot den norske stat etter at han fikk medhold, og vant saken mot staten i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2003. (...)

Dom: Din nattesøvn er en menneskeret
ibyen.dk 16.9.2009
Gentagne og voldsomme støjgener i beboelsesområder kan give erstatning. Det siger menneskerettighedsdom.

Begejstringen var til at overse, da et diskotek i 1996 åbnede i en beboelsesejendom i den spanske by Valencia.

I hvert fald hos Pilar Moreno Gómez, der havde boet i ejendommen 26 år og nu ifølge hende blev udsat for svære støjgener.

Hun skulle bruge de næste fem år på at gå både det lokale og nationale klagesystem igennem, indtil hendes sag endelig havnede hos Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol.

Staten dømt til erstatning
Efter tre år, i 2004, fik hun medhold i, at Den Europæiske Menneskerettighedskonvention beskytter hendes hjem, privatliv og dermed også ret til nattesøvn.

Den spanske stat blev dømt til at betale sin borger 3.884 euro i erstatning for hendes kvaler. Samt yderligere 4.500 euro i sagsomkostninger.

I mellemtiden, i 2001, havde diskoteket fået trukket sin tilladelse tilbage og lukket butikken.

Sagen Gómez, som den nu bare kaldes, giver måske nyt liv i en støjdebat, der er i fuld gang i København. (...)

US doctors and psychologists more complicit in torture than previously thought (Amerikanske leger og psykologer mer involvert i tortur enn tidligere antatt)
BMJ 2009;339:b3599 (3 September)
The extent to which US doctors and psychologists violated human rights and betrayed the ethical standards of their professions by designing and implementing a worldwide torture programme is greater than previously thought, says a report from Physicians for Human Rights.

The report is based on analysis of a previously classified report from the inspector general of the Central Intelligence Agency (CIA) that was released at the end of August, on Barack Obama’s instructions and which provides more detail on the role of health professionals in the CIA’s torture programme, including abuses conducted against 14 detainees between September 2001 and October 2003. (...)

Aiding Torture: Health Professionals’ Ethics and Human Rights Violations Demonstrated in the May 2004 Inspector General’s Report is available from http://physiciansforhumanrights.org (...)

Nytt prosjekt:
Forsker på menneskerettighetskonvensjoner
forskningsradet.no 27.8.2009
Bør stater ratifisere menneskerettighetskonvensjoner? Det kan få uventede konsekvenser, noe også Norge har fått merke.

Et bredt anlagt forskningsprosjekt legger nå ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner under lupen. Prosjektet ”Should States Ratify Human Rights Convention” markerte oppstarten med en åpningskonferanse den 18. – 20. august. (...)

Journalist på krigsforbryternes tiltalebenk
EDWARD CODY - The Washington Post, Haag
aftenposten.no 24.6.2009
En fransk journalist risikerer syv års fengsel for å ha avslørt at krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia hemmeligholder dokumenter som kan bevise Serbias medvirkning til Bosnia-krigen. (...)

Den siste uken derimot, har domstolen tatt en pause for å forfølge Florence Hartmann, en fransk journalist som var talskvinne for domstolens aktorat fra 2000 til 2006.

Hartmann er tiltalt for å vise forakt for retten, noe som kan gi syv års fengsel og en bot på 140000 dollar. Bakgrunnen er at da hun forlot domstolen, skrev hun om en hemmelig rettsavgjørelse som ga myndighetene i Serbia tillatelse til å skjule dokumenter om landets offisielle innblanding i krigen i Bosnia mellom 1992 og 1995. (...)

Dagbladet og Aftenposten tapte
journalisten.no 16.4.2009
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg godtok ikke bildebruk i Orderud-saken. Les hele dommen her! (...)

Nå er dommen klar og partene har ikke fått medhold i sin anke.

Les hele dommen her.

- Det tar vi til etterretning. Vi mente det var riktig å prøve, men må ta til etterretning at vi ikke nådde frem med vår argumentasjon, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten. (...)

Dagbladet og Aftenposten tapte i Strasbourg
kampanje.no 16.4.2009
Dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er klar: Aftenposten og Dagbladet hadde ikke rett til å trykke et bilde av Veronica Orderud på vei ut av rettssalen i 2001. (...)

Det var i 2004 at daværende sjefredaktør John O. Egeland i Dagbladet og daværende sjefredaktør Einar Hanseid i Aftenposten ble dømt av Høyesterett. Saken dreide seg om brudd på domstollovens forbud mot fotografering i rettssalen. Egeland og Hanseid fikk hver en bot på 10.000 eller 15 dagers fengsel, og de anket denne dommen til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Aftenposten har ment at hensynet til ytringsfriheten måtte gå foran fotoforbudet, ettersom bildene inngikk i en offentlig diskusjon om hvorvidt ekteparet burde varetektsfengsles eller ikke, av hensyn til «den alminnelige rettsfølelse», som det heter i loven.

- Dette var en sak det var verdt å få klarlagt i Strasbourg. Det er nå gjort, og resultatet tar vi til etterretning, sier fungerende sjefredaktør i Aftenposten Harald Stanghelle til Aftenposten. (...)

Knusende medie-dom i Strasbourg
kampanje.no 15.4.2009
Mannen ble hengt ut i medier som drapsmannen i Baneheia. Nå må Norge betale ham erstatning.

Den europeiske Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg har felt en hard dom over Norge i en injuriesak. Domstolen fastslår at den norske stat ikke ga en mann i 50-årene fra Kristiansand tilstrekkelig personvern mot ærekrenkelser i en injuriesak etter Baneheia-drapene i 2000.

Det melder Dagbladet.no.

Her er pressemeldingen fra Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg

Advokat Per Danielsen, som forsvarer mannen, sier det er første gang Norge har tapt en slik sak i Strasbourg. Saken handler om den såkalte Artikkel 8 i menneskerettighetene - om privatlivets fred. (...)

Torgersen-saken til Strasbourg
dagbladet.no 14.4.2009
Advokat Erling Moss klager norske rettsinstansers behandling av Torgersen-saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. (...)

Anbefaler Strasbourg for voldsofre
nrk.no 14.4.2009
Norge bryter menneskerettighetene når voldsutsatte kvinner blir tvunget til å leve i skjul, mener førstestatsasdvokat Morten Eriksen.

Han oppfordrer kvinnene til å ta sakene sine til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

1400 mennesker lever i dag med ny identitet på hemmelige adresser her i landet. Flesteparten av dem er kvinner og barn som har rømt fra vold og overgrep i hjemmet.

Trodde hun ville bli drept
NRK møtte en av de mange kvinnene som har flyktet fra sin voldelige samboer. Hun ble slått og sparket og truet på livet. Og til slutt flyktet kvinnen og barna, først til krisesenter og deretter på hemmelig adresse. (...)

Menneskerettighetsdomstolen: - Har en sterk sak mot Sudans president
vg.no 4.3.2009
Den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag kunngjør onsdag om den utsteder arrestordre på Sudans president. Aktor sier han har sterke bevis mot presidenten. (...)

Kina hylles for dødsstraff og sensur
aftenposten.no 14.2.2009
Kristoffer Rønneberg - Utenriksjournalist i AftenpostenKommentar
Vennene sto i kø for å rose Beijing-myndighetene da Kinas forhold til menneskerettighetene skulle evalueres av FN i Genève denne uken. (...)

Egypt hyllet Kinas tiltak for å fremme menneskerettighetene, og oppfordret samtidig Kina til å holde fast på sin bruk av dødsstraff – en bruk som ifølge ledende menneskerettighetsaktivister koster opptil 8000 menneskeliv i året.
Iran oppfordret Kina til å stramme inn på internettsensuren. Cuba omtalte Kina som et «eksemplarisk land», og rådet den gamle kommuniststaten til å «forhindre at folk forkledt som menneskerettighetsaktivister får forsøke å ødelegge staten». (...)

Norske advokater saksøker Sverige
dagensit.no 13.2.2009
Mener svensk overvåkningslov bryter menneskerettighetene.

Store deler av Norges internett- og telefontrafikk går via Sverige, noe som gjør at trafikken kan overvåkes av svenske myndigheter. Innføringen av den såkalte FRA-loven gir nemlig den svenske etterretningstjenesten anledning til å overvåke all trafikk som krysser landets grenser.

Den norske avdelingen av ICJ (Den internasjonale juristkommisjonen) har nå klaget Sverige inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen for overvåking av norske borgere. Det skriver IDG.se.

- Vi har ingen kontroll, og det er i prinsippet snakk om en total overvåking av all vår kommunikasjon utenfor Norge, sier jurist Jon Wessel Aas i ICJ til tv-kanalen SVT. (...)

Sverige bryter menneskerettighetene
Jon Wessel-Aas, Advokat. Leder av Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling.
dagbladet.no 11.2.2009
Enhver makthaver ønsker kontroll. Informasjon gir kontroll. Dette er bl.a. den iboende logikken i all etterretningsvirksomhet. I forholdet mellom stat og borger i et liberalt demokrati, gjelder imidlertid visse prinsipper for statens kontroll av informasjon. EMK legger begrensninger på statens adgang til å gjøre inngrep i grunnleggende borgerrettigheter, og inneholder rettslig håndhevbare prinsipper om kommunikasjonsfrihet og om privatlivets fred, samt et «rule of law»-prinsipp, hvis kjerne består i at vilkårene for statens adgang til å gripe inn i borgernes rettsfære, skal være tydelig regulert i offentlig tilgjengelige og demokratisk forankrede rettsregler og kunne undergis uavhengig, judisiell kontroll.

Disse prinsippene utfordres av diverse tiltak i kampen mot terror og organisert kriminalitet, herunder statens kontroll med hvem vi kommuniserer med og hva vi kommuniserer om. Eksempler her er FRA-loven og EUs Datalagringsdirektiv. (...)

Dukkevalg skaper debatt
nrk.no 28.1.2009
41 mørkhudede danske barn skal velge seg en dokke, den hvite eller den brune. Se hvordan det gikk.

SE HELE FILMEN HER: 'Dukketesten' en film fra Institut for Menneskerettigheder.

Den danske debattøren og skuespilleren Hassan Preisler står bak dokumentar-kortfilmen "Dukketesten".

Denne uken lanseres den i Danmark av Institut for Menneskerettigheder.

I filmen skal 41 mørkhudete, danske barn mellom fire og åtte år velge seg den flotteste dokka. 37 barn foretrekker dokka som er lys i huden, ingen velger entydig den brune dokka. Hvorfor er det slik? (...)

- Systemet fungerer ikke
nrk.no 9.9.2008
En svært skuffet Ulf Hammern innser at han ikke får behandlet erstatningskravet sitt på nytt.

Frostating lagmannsrett besluttet i dag at Ulf Hammern ikke får behandlet erstatningssaken sin på nytt.

- Jeg er skuffet selvfølgelig. Jeg hadde forventet av systemet at det skulle virke slik det i utgangspunktet skal. Nå er vi gjort oppmerksom på at det ikke fungerer, sier Hammern til NRK. (...)

- Norge bryter menneskerettighetene
aftenposten.no 4.9.2008
FNs menneskerettighetskomité i Genève mener den norske straffeprosessloven strider mot menneskerettighetene. (...)

I saker som gjelder mindre alvorlige lovbrudd, er det et utvalg som vurderer om anken skal avvises eller gis ny behandling i lagmannsretten, og dette utvalget trenger ikke å begrunne sin avgjørelse.

FNs menneskerettighetskomité slår fast at en domfelt har krav på en omfattende begrunnelse, skriver Aftenposten. Komiteen gir Norge 180 dager på å redegjøre for hvilke tiltak myndighetene vil sette i verk for å få loven i samsvar med menneskerettighetene. (...)

Medical evidence exposes US use of torture
BMJ 2008;336:1458-1459 (28 June)
Suspected terrorists held at US detention facilities were "systematically subjected to torture and ill treatment," says a detailed medical and psychological evaluation of former detainees conducted by Physicians for Human Rights. (...)

Broken Laws, Broken Lives: Medical Evidence of Torture by US Personnel and its Impact is available at http://physiciansforhumanrights.org. (...)

2.500 tvangsinnlegges ulovlig
vg.no 24.6.2008
Hvert år blir rundt 2.500 personer tvangsinnlagt for psykiske lidelser uten grunnlag i loven, viser en ny rapport fra SINTEF.

Rapporten viser at én av fire henvisninger om tvang blir kjent ugyldige av spesialister de første 24 timene etter innleggelsen. Av totalt 10.000 henvisninger om tvang, rammer dette 2.500 mennesker hvert år, skriver Aftenposten.

Verst er det i kommuner med få ansatte i psykisk helse.

Organisasjonen Mental Helse er opprørt over tallene, og mener det er for lettvint å henvise til tvang. (...)

Kvinner satt på hold
Av Guri Hjeltnes
vg.no 23.6.2008
Nok et Soria Moria løfte er i ferd med å brytes. Regjeringen nøler med å gi FNs kvinnekonvensjon forrang i loven. (...)

Obiorasak til retten!
Per Hallvard Eliassen, Trygve Natvig, Tone Vindegg, Elvis Nwosu
venner av Obiora og talsmann for hans familie
aftenposten.no 5.6.2008
BETYDNING. Hvis Obiora-saken blir ført i retten, vil det ha stor betydning for innbyggernes oppfatning av demokrati og rettssikkerhet. (...)

Varsler granskning av CIA-landing på Sola
aftenposten.no 14.3.2008
Generalsekretæren i Europarådet varsler overfor Aftenposten.no en granskning av CIA-landingen på Sola i dag morges. (...)

Juridisk vanskelig
Europarådet har som mandat å overvåke at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen blir respektert av medlemslandene.

- Gjør norske myndigheter nok for å hindre at amerikanske fangefly lander på norske flyplasser?

- Spørsmålet er ikke om norske myndigheter gjør nok, men om de kan gjøre nok. Jeg er bekymret for om myndigheter har nok rettslig makt til å kunne gå inn og forhindre den type aktivitet, sier Davis. (...)

- Må få erstatning
nrk.no 10.3.2008
Advokat Per Danielsen kjemper for at familien Hammern skal få skikkelig oppreisning og erstatning etter traumene Bjugn-saken har påført dem.

I dag møtes Ulf Hammern og hans tidligere forsvarer Christian Wiig i forliksrådet. Advokat Per Danilsen krever at Hammern og hans familie for millionerstatning på grunn av feil Wiig skal ha gjort.

Feilene Wiig har gjort, i følge Hammern, har bidratt til at familien ikke har fått skikkelig oppreisning og erstatning etter frikjennelsen i Bjugn-saken. (...)

Staten som overgriper
SIGURD KLOMSÆT, advokat
aftenposten.no 7.3.2008
BJUGN-SAKEN. Det er mange personer i høye posisjoner i kongeriket som ser seg tjent med at sannheten i Bjugn-saken ikke kommer frem. (...)

Det sier vel mye om den sakkyndigheten påtalemyndigheten påberopte og skjøv foran seg under rettergangen. Det sier vel også svært mye om det øvrige arbeid og aktørene som ikke tok seg bryet verdt med å ivareta Ulf Hammerns - som vårt alles - krav til rettferdig rettergang. (...)

Den 14. og 15. april møter Hammern og jeg godt forberedt i Trondheim tinghus.
Vi har allerede varslet justisminister Knut Storberget (Ap) at han er ønsket som vitne. Regjeringsadvokaten kjemper for tiden en aktiv kamp for at Storberget skal slippe å møte - unngå å måtte svare på de ubehagelige spørsmålene han som andre vet jeg vil stille.

Kampen for rettssikkerheten - for Ulf Hammern som andre - fortsetter. (...)

Konkurs etter puppeoperasjon
nrk.no 22.1.2008
En ansatt ved den internasjonale Helsingforsføderasjonen i Wien har underslått 8 millioner kroner. Nå er arbeidsgiveren konkurs, mens mannens elskerinne har fått større bryster. (...)

Den internasjonale Helsingforsføderasjonen hadde inntil konkursen sitt sekretariat i Wien. Den er en sammenslutning av de 46 menneskerettighetsgruppene med Helsingforskomiteen i navnet.

I 25 år har gruppen vært en av de betydeligligste internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene, med medlemsgrupper i de fleste europeiske land og i de tidligere sovjetrepublikkene. (...)

Ulf Hammern vil saksøke Christian Wiig
aftenposten.no 7.11.2007
Advokat Christian Wiig fikk Ulf Hammern frikjent i Bjugn-saken. Men nå vil Hammern og kona kreve erstatning fordi Wiig ikke krevde erstatning da saken ble behandlet i Strasbourg-domstolen. (...)

Tingets tap av makt
aftenposten.no 27.8.2007
Internasjonale domstoler har igjen begrenset Stortingets handlefrihet.
GEIR ULFSTEIN - Direktør, Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
(...) I menneskerettighetene møtes norsk uten- og innenrikspolitikk: Det norske engasjementet for en bedre beskyttelse gjennom internasjonale overvåkingsorganer medfører at også Norge kan bli kritisert og dømt. Er gevinsten verd den prisen Makt- og demokratiutredningens flertall i 2003 mente vi betaler: En forvitring av demokratiet, ved at internasjonale domstoler overprøver våre folkevalgte? (...)

Tja til menneske- rettigheter?
dagbladet.no 2.5.2007
Njål Høstmælingen Forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
MENNESKERETTIGHETER: De politiske visjonene om menneskerettigheter lammes av byråkratiets rettslige argumentasjon. (...)

Én svakhet knytter seg til evnen til å omforme de internasjonale reglene til forpliktende norsk lov. (...)

MELLOM VISJONENE og virkemidlene finner man ulike rettslige grep. I Grunnloven er det en egen paragraf som slår fast at myndighetene skal sikre og respektere menneskerettighetene (...)

Menneskerettsdomstolen: Overvåking i strid med menneskerettighetene
datatilsynet.no 16.4.2007
- Overvåking av epost, internettbruk og telefonsamtaler uten varsel og klar lovhjemmel strider mot den europeiske menneskerettskonvensjonen.

En kvinne som arbeidet på Carmarthenshire College i Wales ble utsatt for overvåking av logger over telefonsamtaler, eposter og internettbruk.

rbeidsplassen hadde ingen retningslinjer for slik kontroll, og den ansatte hadde heller ikke blitt informert.

- Overvåkingen strider mot den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, konkluderer domstolen. Bestemmelsen gir rett til respekt for privatliv, familieliv og korrespondanse. (...)

Tapte i Strasbourg
kampanje.com 1.2.3.2007

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg gir Tønsbergs Blad medhold i injuriestriden mot tidligere Orkla-direktør Tom Vidar Rygh. Norsk høyesterett inntok motsatt standpunkt. (...)

USA har flest fanger i verden
nrk.no 10.12.2006
I en rapport fra det amerikanske justisdepartementet heter det at sju millioner amerikanere, eller én av 32 amerikanske voksne, enten bak murene eller på prøveløslatelse. Av disse sitter 2,2 millioner i fengsel. (...)

HRW: Saddam-rettssaken er urettferdig
aftenposten.no 20.11.2006
(...) Rettssaken mot Saddam Hussein ble ført på en så dårlig måte at dommen mot eksdiktatoren er uholdbar, mener menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW). (...)