Ny refs fra Strasbourg

Igjen har Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satt til side en dom fra Høyesterett. (aftenposten.no 12.11.2006)

Regjeringen og rettsstaten (aftenposten.no 20.1.2015)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i (nrk.no 1.2.2015)

Tar dommen til Strasbourg (nrk.no 5.9.2008)

Kirurgdom til Strasbourg (vg.no 19.3.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror (dn.no 29.1.2015)

Domstolenes makt ved reformen av Grunnloven Carsten Smith høyesterettsjustitiarius emeritus (aftenposten.no 11.4.2014)

- Trenger vern også i Norge (forskning.no 31.5.2008)

Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no)

De unge boligtaperne (ukeavisenledelse.no 6.1.2012)

Dom: Din nattesøvn er en menneskeret (ibyen.dk 16.9.2009)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg (nrk.no 5.12.2013)

 

Obiora-saken til Strasbourg (aftenposten.no 1.2.2008)

- Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Den europeiske menneskerettsdomstolen. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene. Med 47 medlemsstater og 800 millioner innbyggere har domstolen en viktig rolle i Europa. EMD – en felleseuropeisk menneskerettsdomstol Hvordan klage til EMD? EMDs avgjørelser mot Norge EMDs betydning for norsk rett (nhri.no).)

(Anm: Menneskerettighederne gennemsyrer din hverdag mere, end du tænker over ... og sådan her har de udviklet sig de seneste 70 år. (jyllands-posten.dk 7.1.2019).)

- Hvordan man fremmer en klage til Domstolen. (- Hvis De beslutter Dem for å klage til Domstolen, bør De forsikre Dem om at klagen oppfyller de formelle kravene i Regel 47 i Domstolens regelverk, som beskriver hvilke opplysninger og dokumenter som må sendes inn.)

(Anm: Hvordan man fremmer en klage til Domstolen. Hvis De beslutter Dem for å klage til Domstolen, bør De forsikre Dem om at klagen oppfyller de formelle kravene i Regel 47 i Domstolens regelverk, som beskriver hvilke opplysninger og dokumenter som må sendes inn. Hvis det mangler opplysninger eller dokumenter som kreves etter artikkel 47 § 1 og 2, vil klagen ikke bli behandlet av Domstolen. Det er avgjørende at alle rubrikker i klageskjemaet fylles ut. Regel 47 Innbringelse av klagen (engelsk versjon) En gyldig klage vil bli behandlet av Domstolen, men det betyr ikke at klagen vil bli tatt opp til realitetsbehandling (erklært «admissible»). (echr.coe.int)).)

(Anm: Rules of Court Rule 471 – Contents of an individual application. (echr.coe.int)). (norsk)

(Anm: Klage til Domstolen Klageskjemaet bør lastes ned, fylles ut, skrives ut og sendes med vanlig post til Domstolen sammen med de nødvendige dokumentene. Andre skjemaer må ikke brukes. Vennligst følg veiledningen nedenfor som vil hjelpe deg å fylle ut klageskjemaet på en korrekt måte. Klageskjema (echr.coe.int)). (norsk)

(Anm: Gruppeklager Hvis det er mer enn fem klagere, bør representanten fremlegge, i tillegg til klageskjemaene og dokumenter, en fortegnelse med nødvendig kontaktopplysninger for hver klager. Gruppeklager og kollektive klagere

- Applicants pages by language. (- Søkers sider etter språk.)

(Anm: Applicants pages by language. (echr.coe.int).) (norsk).)

- Informasjonsdokumenter for personer som ønsker å søke til Domstolen.) (- Applicants pages by language. Information documents for persons wishing to apply to the Court.)

(Anm: Applicants pages by language. Information documents for persons wishing to apply to the Court. (echr.coe.int).) (norsk).)

- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (- Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside.)

(Anm: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også knyttet til enkelte barnevernssaker. Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet. (…) EMDs avgjørelser Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside. Norske sammendrag finnes på Lovdata.no (bufdir.no 26.2.2019).)

- Hvordan klage til EMD? (- Retten til en rettferdig rettergang er en av rettsstatens hjørnestener. Denne rettigheten er forankret både i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14.) (- Klagen må leveres til EMD senest innen seks måneder etter den endelige avgjørelsen i norske domstoler.)

(Anm: Hvordan klage til EMD? Det er først og fremst individer, bedrifter eller andre private parter som klager inn stater for EMD. I utgangspunktet kan en medlemsstat klage inn en annen medlemsstat, men denne muligheten brukes sjelden. Dersom man ønsker å klage inn en stat for EMD, må man sende en klage. Klageskjema er tilgjengelig på domstolens hjemmesider. For at EMD skal ta klagen til behandling må noen vilkår være oppfylt. Derfor er det viktig å huske på følgende før man sender inn en klage:

  • Man må ha uttømt alle nasjonale klagemidler. Det vil si at man først må ta saken gjennom de forvaltningsmessige klageordninger som finnes, eller, der de ikke finnes, rett inn for en vanlig norsk tingrett, og eventuelt anke saken til lagmannsretten og Høyesterett. Det er først dersom man ikke får medhold av, eller får avvist ankebehandling i norske domstoler at man kan bringe saken inn for EMD.
  • Klagen må leveres til EMD senest innen seks måneder etter den endelige avgjørelsen i norske domstoler.
  • EMD vurderer kun om staten har krenket en eller flere av menneskerettighetene i EMK. Det vil si at man må påberope seg en av rettighetene i EMK for at domstolen skal vurdere å behandle klagen.

Det første EMD vil gjøre når de har mottatt klagen er å ta stilling til om vilkårene for å behandle saken er oppfylt. I tillegg til å vurdere de vilkårene som er nevnt over, vil domstolen også avvise klager den anser som åpenbart grunnløse. I 2016 mottok domstolen om lag 50.000 klager, og avviste rundt 80 prosent av sakene. Når det gjelder norske saker, ble 87 av 90 klager avvist i 2016. Den høye avvisningsprosenten viser at det kan være lurt å få hjelp av en advokat før man sender inn en klage. Som hovedregel vil EMD først treffe en beslutning om vilkårene for å behandle saken er oppfylt, og så vurdere selve spørsmålet om menneskerettsbrudd på et senere tidspunkt. Når saken tas under behandling, er prosessen som regel skriftlig. Det vil si at partene ikke møter fysisk i domstolen og argumenterer muntlig for sitt syn på saken. EMD har laget instruksjonsvideoer på engelsk om vilkårene for å ta klagen til behandling og om hvordan man sender inn en klage. Disse filmene kan du se her og her. (nhri.no).)

- Hvilke internasjonale klageordninger finnes?

(Anm: Hvilke internasjonale klageordninger finnes? Norge er tilsluttet en rekke konvensjoner på menneskerettighetsområdet. Det finnes egne klagemekanismer for hver enkelt konvensjon. En slik klagemekanisme kan være en komité som avgjør saker, eller en internasjonal domstol som avsier dommer. (…) Hvilke internasjonale klageinstanser gjelder for Norge? Norge er tilsluttet klagemekanismen for fire av FNs kjernekonvensjoner og to av Europarådets konvensjoner.

Hvor kan jeg henvende meg for å få råd? Hvilke klageordninger finnes i Norge? Hvilke internasjonale klageordninger finnes? (nhri.no).)

- Hvad ved du egentlig om Europas menneskerettighedsdomstol? (- Kodeordet er ‘europæiske’, for lande som Rusland, Tyrkiet og Armenien er nemlig også medlemmer af Europarådet, fordi de er en del af det geografiske Europa, forklarer han.)

(Anm: Hvad ved du egentlig om Europas menneskerettighedsdomstol? I år har den Europæiske Menneskerettighedsdomstol 60-års jubilæum. Den både hyldede og udskældte institution, der siden 1959 har givet borgere i Europa en unik mulighed for at hive stater for retten, er vokset i størrelse og er ifølge en ekspert blevet sin egen værste fjende. (…) Først en opklaring. Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol. Ikke EU’s Menneskerettighedsdomstol. Den har som sådan ikke noget med EU at gøre. Jovist, alle lande fra EU er med i Europarådet, den internationale organisation, der grundlagde domstolen i sin tid, men dér stopper lighederne også. “Alle europæiske lande kan være med i Europarådet”, forklarer Jacques Hartmann, der forsker i folkeret og menneskerettigheder ved University of Dundee. Kodeordet er ‘europæiske’, for lande som Rusland, Tyrkiet og Armenien er nemlig også medlemmer af Europarådet, fordi de er en del af det geografiske Europa, forklarer han. (danwatch.dk 29.3.2019).)

- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. (- Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside.)

(Anm: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen behandler tvister om forståelse og bruken av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, også knyttet til enkelte barnevernssaker. Domstolen ble opprettet i 1959. Dommerne er fra hver av konvensjonsstatene. De er uavhengige og velges av Europarådet. (…) EMDs avgjørelser Alle EMDs avgjørelser finnes lett tilgjengelig i fulltekst, enten på fransk eller på engelsk, på domstolens nettside. Norske sammendrag finnes på Lovdata.no (bufdir.no 26.2.2019).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Behandling med antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (- Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. )

(Anm: FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. FNs menneskerettighetskomité kom i dag med kritikk av Norge på en rekke områder. Her blir Norges bruk av elektrosjokkbehandling uten at pasienten selv har gitt samtykke, kritisert. - Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i loven. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag, mener, Petter Willie, direktør ved Nasjonalt institutt for menneskerettigheter. Blir brukt som «nødrett» I Norge kan bruken av ECT foregå frivillig, her må pasienten selv gi samtykke at behandlingen blir utført. Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. Det står ikke noe i loven ved bruk av ECT uten samtykke fra pasienten, det er problemet ifølge Sivilombudsmannen. Om det blir brukt uten samtykke, har institusjonene brukt «nødrett» som grunnlag. Nødrett skal kun brukes ved fare for liv og helse. (aftenposten.no 6.4.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tvangslovutvalet vil legalisera psykiatriske overgrep. (- Når fleirtalet i tvangslovutvalet no vil ha eigen lovheimel for elektrosjokk utan samtykke, kan det føra til auka omfang av slike overgrep.)

(Anm: Tvangslovutvalet vil legalisera psykiatriske overgrep | Kirkevik og Tranøy. Når fleirtalet i tvangslovutvalet no vil ha eigen lovheimel for elektrosjokk utan samtykke, kan det føra til auka omfang av slike overgrep. Tvangslovutvalet la fram si utgreiing 18. juni, NOU 2019: 14. Dette var eit stort vonbrot, sidan fleirtalet i utvalet vil ha eigen lovheimel i den føreslåtte «tvangsbegrensningsloven» for bruk av elektrosjokk (ECT) utan samtykke. Føresetnaden er at pasienten ikkje skal få slik behandling om han gjer motstand. Frå utgreiinga: Side 36: «Utvalgets flertall anbefaler derfor at det lovfestes en snever adgang til bruk av ECT som et livreddende tiltak. Det skal kunne brukes mot personer som ikke motsetter seg tiltaket, men som mangler beslutningskompetanse. Det er altså ikke tale om bruk av tvang.» Side 592: «Utvalgets flertall (alle medlemmene unntatt Erichsen og Gitlesen) ser store vansker med et totalt forbud mot bruk av ECT uten eget samtykke.» (…) Må vera totalforboden. Frå vår side er det eit absolutt minimumskrav at all behandling utan eksplisitt samtykke skal vera totalforboden. I ein slik paragraf må det òg vera eit utvitydig forbod mot å gje elektrosjokk etter naudrett, for er det eit juridisk halmstrå att å klamra seg til, vil sjokkdoktorane utnytta det. Skal eit totalforbod verta respektert, er det viktig at det kan handhevast. Det trengst ein paragraf i straffelova som medfører bøter og fengsel - og tap av autorisasjon - for dei som gjennomfører elektrosjokk i strid med forbodet, dvs. viss dei ikkje kan dokumentera eksplisitt samtykke. Bruken av naudrett og naudverje i psykiatrien er eit kapittel for seg. Med dette vert det som elles er ulovleg, tillate, og det gjer personar som er innlagde på psykiatrisk sjukehus, rettslause. I skuggen av naudretten har den gruvsame og umenneskelege praksisen med tvungen elektrosjokkbehandling fått halda fram. Også lobotomi vart gjeve under tvang med naudrett som grunngjeving i si tid. (aftenposten.no 1.7.2019).)

- Norges offentlige utredninger 2019: 14: - Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (- "Bare 23 prosent av dem som fikk antipsykotika, og 14 prosent av dem som fikk placebo, hadde god effekt. Dette tilsier at en må behandle over ti pasienter med antipsykotika for at en ekstra pasient skal oppleve god effekt.» )

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. (...) «Bare 23 prosent av dem som fikk antipsykotika, og 14 prosent av dem som fikk placebo, hadde god effekt. Dette tilsier at en må behandle over ti pasienter med antipsykotika for at en ekstra pasient skal oppleve god effekt.» (s. 241) (...) Norges offentlige utredninger 2019: 14. (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- FN: Funksjonshemmede i Norge har lavere status enn andre. FN kritiserer måten vi behandler funksjonshemmede her i landet. Det forskjellsbehandles og brukes tvang. ( – Jeg vil understreke at vi tar anbefalingene fra FN på største alvor, og disse er nå gjenstand for grundig vurdering av flere departementer.) (- Forrige uke ble det klart at FN retter kritikk mot Norge for måten vi behandler landets funksjonshemmede. I mars var Norge kalt inn til en egen utspørring i Genève hos komiteen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). (…) Kolstø opplyser at Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dermed er vi forpliktet til å oppfylle avtalen med FN.– Vi jobber kontinuerlig for å sikre at norsk lovgiving og offentlig politikk er i tråd med konvensjonen, samtidig som vi jobber med å spre mer kunnskap om konvensjonen.)

(Anm: FN: Funksjonshemmede i Norge har lavere status enn andre. FN kritiserer måten vi behandler funksjonshemmede her i landet. Det forskjellsbehandles og brukes tvang. Regjeringen lover nå ny handlingsplan allerede i år. – Jeg vil understreke at vi tar anbefalingene fra FN på største alvor, og disse er nå gjenstand for grundig vurdering av flere departementer. Anbefalingene vil være et sentralt grunnlag i arbeidet med handlingsplanen vi skal legge fram i år, som er en del av oppfølgingen av regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse, «Et samfunn for alle», sier statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) i Kulturdepartementet til NTB. Kolstø opplyser at Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dermed er vi forpliktet til å oppfylle avtalen med FN.– Vi jobber kontinuerlig for å sikre at norsk lovgiving og offentlig politikk er i tråd med konvensjonen, samtidig som vi jobber med å spre mer kunnskap om konvensjonen. 120 organisasjoner Forrige uke ble det klart at FN retter kritikk mot Norge for måten vi behandler landets funksjonshemmede. I mars var Norge kalt inn til en egen utspørring i Genève hos komiteen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Under utspørringen i Genève ble den norske delegasjonen som var ledet av statssekretær Jan-Christian Kolstø, blant annet spurt hvorfor samfunnet aksepterer at funksjonshemmede har lavere status enn andre. Til sammen 120 forskjellige organisasjoner har bidratt med informasjon til FN-komiteen. Blant dem er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges institusjon for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet. – Vi kan ikke fortsette å undergrave utsatte gruppers selvbestemmelsesrett. Nå som FN har kommet fram til så tydelige anbefalinger, mener jeg at det ikke lenger er tvil om at det må en systemendring til, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (dagsavisen.no 15.4.2019).)

- Freddy de Ruiter melder seg ut av Ap i protest etter 35 år i partiet. (– Det er flere grunner til det og noen utløsende årsaker.) (– Jeg synes det er helt uhørt at partiet stemmer mot implementering av konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonshemming.)

(Anm: Freddy de Ruiter melder seg ut av Ap i protest etter 35 år i partiet. Freddy de Ruiter har fått nok av Arbeiderpartiet og melder seg ut i protest etter 35 år i partiet – hvorav tolv av årene var på Stortinget. (…) – Det er flere grunner til det og noen utløsende årsaker. Utløsende er en stor lokal sak som handler om lukkede prosesser og privatisering, utsalg og et friluftsområde. (…) Overfor Dagsavisen trekker han fram flere eksempler på hvorfor han melder seg ut av partiet. –  Jeg synes det er helt uhørt at partiet stemmer mot implementering av konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonshemming. I tillegg går det på «AS-ifiseringen» av Norge, litt på fordelingspolitikken og litt på retningsvalget. Jeg synes politikken står litt på stedet hvil. Når det gjelder helseforetaksmodellen som Ap innførte, går det prestisje i å beholde dette systemet, hvor det er direktører og avpolitiserte styrer som bestemmer. Les også: Støre vil ikke love varig vern i Lofoten og Vesterålen(dagsavisen.no 2.4.2019).)

- Rettssystemet. Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. (- Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang.) (- Retten til en rettferdig rettergang er en av rettsstatens hjørnestener. Denne rettigheten er forankret både i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14.)

(Anm: Rettssystemet. Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. Etter Grunnloven er det bare domstolene som kan idømme fengselsstraff, og borgerne har rett til å få sine sivilrettslige krav avgjort av domstolene. Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang. Retten til en rettferdig rettergang Rettsstaten kjennetegnes av at forholdet mellom stat og borger, og forholdet mellom borgerne, er regulert gjennom demokratisk forankrede lover og regler. For å håndheve rettigheter og plikter er det nødvendig med uavhengige domstoler. Domstolene skal sikre at man ikke bare har rett, men også får rett. Hovedoppgaven for domstolene er å avsi endelig bindende dom i straffesaker og sivile saker. For at systemet skal fungere på en måte som ivaretar både rettsstaten og den enkeltes rettssikkerhet, fastsetter menneskerettighetene krav til hvordan domstolenes virksomhet skal innrettes. Retten til en rettferdig rettergang er en av rettsstatens hjørnestener. Denne rettigheten er forankret både i Grunnloven § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 6 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 14. (nhri.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1.

(Anm: Av Cecilie Haukalid. Pasientskadeerstatningskrav og retten til avgjørelse innen rimelig tid etter EMK artikkel 6 nr. 1. Sammendrag I henhold til EMK artikkel 6 nr. 1 må behandlingstiden i pasientskadeerstatningssaker være rimelig. Artikkelen redegjør for hvordan man avgjør om tidsbruken i en gitt sak oppfyller konvensjonskravet, herunder hvilken periode som skal tas i betraktning, og hvilke momenter som er relevante ved anvendelse av rimelighetsstandarden. Artikkelen problematiserer særlig behandlingstiden i forvaltningen, og den rundes av med forfatterens egne betraktninger om temaet. Lov og Rett 01 / 2019 (Volum 58).)

(Anm: Art 6.Retten til en rettferdig rettergang. Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse). Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Del I – Rettigheter og friheter. (lovdata.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) ble vedtatt av Europarådet i Roma 4. november 1950 for å beskytte menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den trådte i kraft 3. september 1953 da den var blitt ratifisert av tilstrekkelig mange av Europarådets medlemsstater. Ratifikasjon av konvensjonen er ett av kriteriene for å bli medlem av Europarådet. Konvensjonen har to autentiske språkversjoner: fransk og engelsk. (…) Konvensjonen er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven av 21. mai 1999, som også bestemmer at konvensjonens bestemmelser skal gis forrang dersom de er i strid med annen norsk lovgivning. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014)

- Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep. (- Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket.) (- Letter terroristenes rekruttering.) (- Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001.)

(Anm: Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep | Sondre Lindahl, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold. Det er meget sannsynlig at informasjon som Norge har bidratt til å innhente, er blitt brukt i angrep der sivile er blitt drept. Før helgen kunne NRK dokumentere hvordan Norge deltar i et omfattende etterretningssamarbeid i Afghanistan. Saken gir et unikt innblikk i en svært voldelig krig mot terror som Norge er en del av og bidrar til å fokusere på en rekke problematiske aspekter ved krigen mot terror. (…) Stadig flere drepes med droner At USA har operert med slike lister har vært kjent en god stund. President Obama ledet selv prosessen med å vurdere og nominere kandidater til listen over terrorister som skulle drepes. Listen skal angivelig vært lik samlekort, kjent fra ulike idretter, med tilgjengelig informasjon om de ulike målene. På denne listen kunne alle menn mellom 14–69 år som oppholdt seg i aktuelle soner, bli definert som fiender, med mindre det var direkte bevis som kunne frikjenne dem i etterkant av et angrep. Hvem som talte som fiender, var derfor bredt definert og med svært liten sannsynlighet for å bli etterforsket i etterkant. (…) Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket. (…) Letter terroristenes rekruttering Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001. De store sivile tapene i Afghanistan, men særlig i Irak, har gjort rekrutteringsjobben mye enklere for terrororganisasjoner og ekstremistgrupper. Det er mye lettere for IS å selge inn et forenklet budskap om Oss mot Dem og et budskap om hat, når sivile faktisk blir drept uten å være involvert i terrorisme. Uansett hvor gode intensjonene var da USA, sammen med Norge, invaderte Afghanistan i 2001, er den brutale og konkrete virkeligheten for dem som lider under volden så fjernt fra disse intensjonene.  (aftenposten.no 3.6.2019).)

- Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror.

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. Å gå over grenser i kampen mot terror gir næring til terrororganisasjoner som IS, advarer Human Rights Watch. Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. (- Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her.) (- Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria.)

(Anm: Per-Willy Amundsen bruker ordet «selvskading» om å hente IS-kvinner og barn til Norge. – Barna må ikke brukes som anker for å få mødrene hit. Kvinnene vil åpenbart få for mild straff her. Det sier Frps Per-Willy Amundsen om IS-kvinnene. Per-Willy Amundsen mener IS-kvinnene må straffeforfølges i Syria. – Jeg forholder meg til at mitt parti har sagt at vi ikke skal hente noen til Norge. Det sier Frp-politiker Per-Willy-Amundsen, tidligere justisminister, nå medlem av utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Mens stadig flere etterlyser norsk innsats for å «hjelpe barna hjem», har Amundsen en stikk motsatt innfallsvinkel. Les også: KrF-topp: Regjeringen bør ikke ta påskefri før statsrådene er enige om håndteringen av krigsbarna. (aftenposten.no 18.4.2019).)

- Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook.

(Anm: Frp-Amundsen raser mot Facebook: - Sensur. Den tidligere justisministeren støttet opp om kjent anti-islamist. - Vi tillater ikke støtte til personer Facebook mener er farlige, sier Facebook Norge.  Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) hevder seg sensurert av Facebook. Det skriver Frp-profilen selv på sin Facebook-profil tirsdag ettermiddag. Det var da Amundsen uttrykket støtte til den britiske aktivisten Tommy Robinson i forrige uke at Facebook krevde innlegget slettet, ifølge Amundsen. Da han nektet tok nettgiganten saken i egne hender. - Jeg fikk beskjed at det ikke er lov å uttrykke støtte til noen som er sperret ute fra Facebook, sier Amundsen til Dagbladet. Robinsen er en kjent anti-islamaktivist og er utestengt fra Facebook. Han er en av grunnleggerne bak det høyreekstreme organisasjonen English Defence League og ble nylig fengslet for å ha utvist ringeakt i retten. Ifølge the Guardian ligger han an til å måtte sone ti uker av dommen. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev Amundsen på Facebook torsdag forrige uke. (dagbladet.no 16.7.2019).)

- Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge.)

(Anm: Per-Willy Amundsen mener Tommy Robinson bør få asyl i Norge. I dag ble det klart at den tidligere EDL-lederen dømmes til ni måneder fengsel. Nå tar stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) til orde for at han bør få asyl i Norge. I dag ble islamkritikeren og den tidligere lederen for English Defence League (EDL), Tommy Robinson, fengslet i ni måneder, for samme forhold som har ført ham i stry tidligere også, nemlig ringeakt for retten. Nå tar Per-Willy Amundsen, stortingsrepresentant for Frp, til orde for at den høyreradikale aktivisten bør innvilges politisk asyl i Norge. «Tommy bør få asyl i Norge fordi Storbritannia har sviktet ytringsfriheten, han er politisk forfulgt», skrev han i et facebookinnlegg torsdag. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte.

(Anm: Ønsker kutt i barnetrygd for å bevare den «etnisk norske befolkningen»: - Minner om rasepolitikk. Per-Willy Amundsen (Frp) mente å komme KrF i møte. Det har i stedet forsuret regjeringsforhandlingene. SKAPER REAKSJONER: Per-Willy Amundsen sitter i Frp's Innvandringsutvalg, der også nestleder Sylvi Listhaug sitter. Forslaget hans om mindre barnetrygd for barnrike familier har skapt sterke reaksjoner. Per-Willy Amundsens forslag om å kutte i barnetrygden etter tredje barn, for ikke å «belønne innvandrerforeldre som får barn fire, fem eller seks», har skapt sterke reaksjoner. Amundsen sa til TV 2 at det er viktig å bevare den «etnisk norske befolkningen» i møte med innvandrere med barnerike familier. (dagbladet.no 9.8.2019).)

- IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen.

(Anm: IS-familienes skjebner. FN krever at alle land henter sine borgere hjem fra de overfylte flyktningleirene i Syria. Men hittil har bare noen få land fulgt oppfordringen. Å hente barn har hittil krevd bestefedre, rockestjerner og en tsjetsjensk krigsherre. Verden har ingen felles strategi for å løse IS-problemet. Hvordan man går videre, vil påvirke regionen i lang tid fremover. (…) Terroreksperter har advart mot farene ved ikke å enes om en samlet strategi for å hente hjem IS-krigere og deres barn. Jo lenger man unngår problemet, desto mer kan faren øke for at fremmedkrigere og deres familier radikaliseres ytterligere. For selv om IS har mistet sine siste landområder, er organisasjonen ikke død. Én risiko er at tidligere IS-medlemmer slippes fri og reiser til nye frontlinjer utenfor Syria. (…) I en rekke land, inkludert Norge, var man lenge uvillige til å gjøre noe for å hjelpe mennesker som hadde hatt tilknytning til IS. Men ettersom situasjonen er blitt verre og det internasjonale presset har økt, har stadig flere land måttet endret politikk. (…) Et av landene som fortsatt nekter å la Syria-farere komme hjem, er Storbritannia. I likhet med Norge, varslet britiske myndigheter tidlig at de ville utrede muligheten for å frata statsborgerskap. (aftenposten.no 13.7.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen.

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom

Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom
Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet
dagbladet.no 4.1.2017
Det er uvisst om psykisk lidelse er drivkraften, enda mindre årsaken, til terrorhandlingene.

I et debattinnlegg deler Antje Bomann-Larsen det idéhistoriske perspektiv på terror. Det «kjedelige» svaret er, ifølge idéhistorikeren, et bedre helsetilbud. Premisset for denne konklusjonen er at «når noen med vilje skyter eller kjører på fremmede, er de sjelden helt friske.» Dette er angivelig «opplagt.»

Det er over ti år siden terrorforsker Jeff Victoroff publiserte sin kunnskapsoppsummering og sådde tvil om psykisk sykdom som forklaring til terrorisme. I nyere tid har grundige litteraturgjennomganger avfeid psykisk sykdom som en vesentlig forklaring på både terror og radikalisering. For å sitere terrorforskeren Alex P. Schmid, «de fleste terrorister er klinisk normale selv om deres handlinger er allment anerkjent som utenom normalen.»

En studie, publisert i Studies in Conflict & Terrorism, har vist at blant terrorister som opererer i grupper (uansett størrelse) eller alene, men på vegne av en større organisasjon, er det lavere forekomst av psykisk lidelse enn den generelle befolkning. (…)

Jeg er ingen idéhistoriker, men såframt Bomann-Larsen snakker om terror og psykisk sykdom, så er hennes innlegg villedende. (…)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående.  (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam.  (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: Falsk forsvar for ytringsfriheten - Ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere har til felles at de er antidemokratiske krefter med konflikt på agendaen. Kjøp ikke rasistenes propaganda. (nrk.no 18.1.2015).)

- Eldreministeren mottar rapport om at eldres menneskerettigheter kan bli brutt. Eldre risikerer å bli underernært, de kan få verge uten å bli spurt og de kan bli utsatt for tvang på sykehjem, ifølge ny rapport.

(Anm: Eldreministeren mottar rapport om at eldres menneskerettigheter kan bli brutt. Eldre risikerer å bli underernært, de kan få verge uten å bli spurt og de kan bli utsatt for tvang på sykehjem, ifølge ny rapport. Norges institusjon for menneskerettigheter har de sett nærmere på syv områder de mener øker risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes. Eldreminister Åse Michaelsen (Frp) er bekymret. Eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) deler bekymringen etter å ha lest rapporten. – Denne rapporten bekrefter at det er svikt i tilbudet til eldre i kommunene på flere områder. Vi skal nå gå grundig igjennom funnene og anbefalingene, sier hun. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) står bak rapporten. I år har de sett nærmere på syv områder de mener øker risikoen for at eldres menneskerettigheter brytes: - Vergemål - Tvungen helsehjelp - Aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet - Mulighet til informasjon og kommunikasjon - Helsehjelp, underernæring og uheldig legemiddelbruk - Vold og seksuelle overgrep - Eldre lesbiske, homofile, bifile trans- og intetkjønnspersoners møte med helsevesenet – På samtlige områder ser vi at det er viktig med årvåkenhet. Vi kan risikere at menneskerettighetene blir brutt, sier Gro Nystuen, fagdirektør i NIM. Hun legger til at selv på områder hvor ikke mange eldre rammes, kan det være veldig alvorlig for dem det gjelder. (aftenposten.no 31.3.2019).)

- Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. (- FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt.)

(Anm: Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming, i følge Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet. Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede får innfridd menneskerettighetene sine på samme måte som alle andre. (…) De Ruter har meldt seg inn i SV nå og begrunner det slik: – Det er fordi jeg alltid tilhørt venstresiden i Ap, i fordelingspolitikk, i synet på styring av velferdstjenester og synet på at man bør ha minst mulig og helst ingen profitt i velferd. Pluss den lokale saken hvor avgjørelser som angår befolkningen ikke skal avgjøres i lukkede rom. Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Derfor opprettet FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006. Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Konvensjonen inneholder ikke noen nye, særskilte rettigheter. FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt. Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (…) Vedtatt 13.12.2006 Trådt i kraft 03.05.2008 Ratifisert av Norge 03.06.2013 Last ned fulltekst Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.pdf.pdf Les mer på engelsk Convention on the Rights of Persons with Disabilities.(fn.no 17.1.2018).)

- Grande svarer om funksjonshemmede. Kjære Torstein Vik. Jeg leverer på det jeg sa. Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dette innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle krav i konvensjonen. Dette tar regjeringen på alvor. Samtidig skal vi lytte til innspill: Fra FN, fra sivilt samfunn i Norge, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og ikke minst fra pårørende, som deg selv.

(Anm: Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V). Grande svarer om funksjonshemmede. Kjære Torstein Vik. Jeg leverer på det jeg sa. Norge ratifiserte CRPD-konvensjonen i 2013. Dette innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle krav i konvensjonen. Dette tar regjeringen på alvor. Samtidig skal vi lytte til innspill: Fra FN, fra sivilt samfunn i Norge, fra Likestillings- og diskrimineringsombudet og ikke minst fra pårørende, som deg selv. Vi mottok anbefalingene og innspillene fra FN for en uke siden. Disse blir nå gjennomgått og vil bli vurdert både av de ansvarlige statsråder og av meg som koordinerende minister. I desember 2018 la vi frem regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse. Denne strategien har fått navnet «Et samfunn for alle». For det er det vi skal ha. Et samfunn der alle kan delta på lik linje. Et samfunn bygget på likestilling, demokrati og grunnleggende respekt for menneskeverdet. Slik er det dessverre ikke for alle i dag. Vi har derfor satt i gang en rekke initiativer som skal medvirke til likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi er i gang med å følge opp strategien, blant annet med en handlingsplan som skal presenteres i løpet av året. Innspillene fra FN vil være sentrale i arbeidet med denne. Vi har også slått fast i Granavolden-plattformen at det skal utarbeides en ny handlingsplan for universell utforming. Vi har en storstilt inkluderingsdugnad. Kaldheim-utvalgets NOU «På lik linje» har gitt oss både et viktig kunnskapsgrunnlag og flere konkrete forslag til å forbedre situasjonen og levekårene for personer med utviklingshemning. Vi jobber nå med en egen stortingsmelding for personer med utviklingshemning. Dette blir et viktig arbeid. Meldingen planlegges oversendt til Stortinget i 2020. Samlet er det mitt håp og politiske ambisjon at grunnlaget for et mer likestilt samfunn for personer med funksjonsnedsettelse, også utviklingshemmede, er lagt. Jeg håper du ser at jeg og regjeringen tar utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse på største alvor, og at jeg mente det jeg sa i 2011. Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V) (aftenposten.no 23.4.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Strategi for mennesker med funksjonsnedsettelse – Et samfunn for alle.

(Anm: Strategi for mennesker med funksjonsnedsettelse – Et samfunn for alle. Et samfunn for alle – regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030 skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien er utarbeidet av Barne-, og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Et samfunn for alle – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 (PDF). (regjeringen.no 19.12.2018).)

(Anm: St.meld. nr. 40 (2002-2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer (regjeringen.no 26.4.2019) (pdf).)

- Et samfunn for alle. Regjeringen har nå presentert sin strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030.

(Anm: Et samfunn for alle. Regjeringen har nå presentert sin strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030. Strategien skal bidra til en bedre samordnet og helhetlig innsats for å nå regjeringens mål om likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Strategien er utarbeidet av Barne-, og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. Strategien "Et samfunn for alle - Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020-2030". En meningsfylt fritid er sentralt for læring, mestring, helse og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringen ønsker derfor å senke terskelen for deltakelse. Alle skal ha like muligheter til en aktiv og meningsfylt fritid. (regjeringen.no 19.12.2018).)

- Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på.

(Anm: Barnevernet tok Trudes sønn. Barnevernet hevdet det sto om babyens liv. Papirene viser noe annet. Her er spørsmålet ingen vil svare på. Dagbladet har sett nærmere på det bakenforliggende faktagrunnlaget i en betent, norsk barnevernssak som nå ligger til doms i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Saken handler om Trude (33), som kort tid etter fødselen i 2008 ble fratatt omsorgen for sin førstefødte. I 2012 bestemte rettsapparatet i Norge at gutten skulle adopteres bort til fosterforeldre, til tross for at Trude på det tidspunktet hadde fått et nytt barn som barnevernet mente hun var god nok som mor til å ha omsorgen for. Saken, som Dagbladet omtalte i en større nyhetsdokumentar forrige lørdag, er én av i alt ti norske barnevernssaker som Menneskerettsdomstolen har sluppet gjennom til behandling. (dagbladet.no 9.4.2019).)

- Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. (- Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort?)

(Anm: Trudes mareritt kan endre norsk barnevern. Brøt Norge menneskerettighetene da Trudes sønn ble adoptert bort? Nå venter både staten berørte foreldre spent på dommen som kan endre alt. STRASBOURG/Dagbladet: - Jeg opplevde det som en tøff og smertefull dag. Staten møtte opp med åtte eller ni advokater. En hel eskorte. Mot meg, sier Trude til Dagbladet. Hun tenker tilbake på dagen i fjor høst hvor hun møtte i storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i franske Strasbourg for å kjempe sin sak mot Norge. I rettspapirene fra EMD er det Trude mot Norge. Selv føler Trude at det er omvendt. Da barnevernet i 2012 overbeviste det norske rettsapparatet om at sønnen hennes skulle adopteres bort, hadde Trude allerede fått et nytt barn som hun fikk beholde omsorgen for. I dag lever den 33 år gamle mora sammen med ektemann og deres to felles barn, ei jente på sju og en gutt på fire. Hennes førstefødte har hun ikke fått se siden han var tre år gammel. I dag er han ti. Staten har altså vurdert at Trude er god nok mor for to av sine tre barn. (…) Det store antallet representanter fra norsk offisielt hold som var tilstede under storkammerhøringen i Strasbourg i oktober i fjor, understreker betydningen av saken som nå ligger til doms i EMD. Ifølge Regjeringsadvokaten besto teamet som representerte staten i saken av regjeringsadvokat Fredrik Sejersted og fire advokater fra regjeringsadvokatembetet, samt tre representanter for Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), som ansvarlig fagdepartement. I tillegg var det en representant fra kommuneadvokaten i den kommunen saken gjelder. (dagbladet.no 5.4.2019).)

- KJEMPER FOR Å SE BARNET SITT: – Vi ble fratatt samvær med sønnen vår uten lovlig vedtak. Sylvia og Trond Ensby får støtte fra Sivilombudsmannen, som kritiserer barnevernet og Fylkesmannen. (- Nå er saken deres akseptert for behandling i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK).)

(Anm: KJEMPER FOR Å SE BARNET SITT: – Vi ble fratatt samvær med sønnen vår uten lovlig vedtak. Sylvia og Trond Ensby får støtte fra Sivilombudsmannen, som kritiserer barnevernet og Fylkesmannen. – Stor betydning Det er Sivilombudsmannen som har avgitt uttalelse i saken. Også barnevernet kritiseres for å ha tatt beslutningen om å stanse samværet på feil grunnlag, og trolig i strid med barnevernloven. Samværet ble stanset etter at Lagmannsretten hadde besluttet tvangsadopsjon. Men dommen var ikke rettskraftig, fordi den ble anket til Høyesterett. For Trond og Sylvia Ensby er uttalelsen fra Sivilombudsmannen viktig, for de kjemper fortsatt for å få sønnen sin tilbake. Nå er saken deres akseptert for behandling i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK). – Denne avgjørelsen kan få stor betydning i EMK-saken, for den dokumenterer nok en gang feil gjort av barnevernet, sier Trond Ensby som klaget til Fylkesmannen fordi han mente samværet måtte avgjøres i Fylkesnemnda. (…) Kommunen vil ikke svare på om de beklager at de stanset samværet før det forelå en rettskraftig dom. – Ringerike kommune avventer fylkesmannens behandling og vil derfor ikke kommentere dette nå, skriver kommunikasjonssjef Mats Øieren til TV 2. (tv2.no 28.5.2019).)

- EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer.

(Anm: EMD-storm mot barnevernet. - Ettertidas dom blir neppe nådig. Menneskerettsdomstolen vil behandle hele 26 norske barnevernssaker. Nå krever fagfolk omfattende endringer. Onsdag kom nyheten som røsket barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ut av feriedvalen. - Dette tar vi på stort alvor, uttalte statsråden i en e-post til Dagbladet. Det handler om at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) nå har tatt 16 nye, norske barnevernssaker til behandling. Totalt har EMD nå sluppet 26 barnevernssaker gjennom sitt trange nåløye. (dagbladet.no 8.7.2019).)

- Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. (- Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet.)

(Anm: Barnevern. Sjokkangrep mot norsk barnevern. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg krever svar fra Norge i nye 16 barnevernssaker. Totalen er nå 26. - Det er et objektivt faktum at Norge er satt under lupen. Når ti saker blir sluppet igjennom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), betyr det at man blir satt under lupen, uttalte regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til Dagbladet. Han beskriver situasjonen i begynnelsen av mai i år, for knapt to måneder siden. Nå har Menneskerettsdomstolen sluppet 16 nye, norske barnevernssaker gjennom det trange nåløyet. Domstolen har kontaktet Norge og bedt om statens svar på spørsmål om krenkelse av menneskerettigheter. (…) Norske barnevernssaker har ved noen få anledninger tidligere også vært til prøving i EMD, men 1. desember 2015 startet en bølge fra EMD som fremdeles skyller over norsk barnevern. Da ble saken til den norske barnemora Trude, som Dagbladet har fulgt tett, kommunisert mot Norge. (dagbladet.no3.7.2019).)

- Nå vurderer Norge å straffe menneskerettighetsforbrytere. (- Gjemt vekk i den nye regjeringsplattformen ligger en dårlig nyhet for folk som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene.)

(Anm: Gjemt vekk i den nye regjeringsplattformen ligger en dårlig nyhet for folk som begår alvorlige brudd på menneskerettighetene. Den 15. november 2018: USA innfører sanksjoner mot 17 saudiarabiske borgere for sin rolle i drapet på journalisten Jamal Khashoggi, som ble tatt av dage da han besøkte den saudiske ambassaden i Istanbul halvannen måned tidligere. Straffen mot disse 17 spesifikke personene - alle sammen med forbindelser til saudiarabiske styremakter - var mulig å vedta fordi USA har en egen lov for å straffe folk som begår alvorlige menneskerettighetsforbrytelser. Den såkalte Magnitskij-loven, som ble innført i 2012 og utvidet i 2016, har navnet sitt fra en russisk antikorrupsjonsaktivist som døde etter å ha blitt grovt mishandlet i et fengsel i Moskva i 2009. Solberg-regjeringen snudde Etter at Canada, Storbritannia og de baltiske landene innførte lignende lover, har presset vært stort for at Norge og andre europeiske land skulle gjøre det samme. Men både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen sa nei. - Ensidige norske tiltak har det ikke vært tradisjon for, sa daværende utenriksminister Børge Brende i et skriftlig svar til Venstre-leder Trine Skei Grande i Stortinget i 2014. Nå snur regjeringen Solberg. Nesten bakerst i den nye regjeringsplattformen - på side 105 - står det at den nye flertallsregjeringen skal «utrede hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene». (aftenposten.no 2.2.2019).)

- Norges domstoler. (- Bakgrunn og historie.)

(Anm: Bakgrunn og historie. Norges domstoler Om domstolene De alminnelige domstolene  Bakgrunn og historie. Uavhengige domstoler beskytter borgerne mot tilfeldige avgjørelser og overgrep fra de andre statsmaktene. Denne siden gir oversikt over fremveksten av rettsstaten og prinsippene den hviler på. Domstolenes uavhengighet bygger på at Norge er et konstitusjonelt demokrati. Grunnloven setter flere grenser for hva Stortinget eller regjeringen kan bestemme, selv om deres bestemmelser bygger på flertallsviljen. (domstol.no).)

- Norges domstoler. (- Hvordan sikres uavhengigheten?)

(Anm: Norges domstoler. (…) Hvordan sikres uavhengigheten? Ifølge vår statsforfatning er dommerne uavhengige i avgjørelsen av den enkelte sak. Dommerne kan ikke instrueres i sin domsutøvelse, og Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter.
Internasjonale domstoler har de siste tiårene fått stadig større betydning, særlig i form av internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Blant annet spiller Menneskerettsdomstolen i Strasbourg en viktig rolle i rettsutviklingen. Dersom Menneskerettsdomstolen skulle tolke konvensjonenene annerledes enn Høyesterett, må Høyesterett ta hensyn til disse avgjørelsene.  (domstol.no).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

- Klage på en dommer? (- Norges domstoler.)

(Anm: Klage på en dommer? Norges domstoler Tilsynsutvalget for dommere Klage på en dommer?  Hvis du mener at en dommer overtrer de plikter han eller hun har som dommer, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk, kan du ha rett til å klage til Tilsynsutvalget for dommere. Tilsynsutvalget for dommere kan ilegge dommeren disiplinærtiltak gjennom kritikk eller advarsel. Du finner mer informasjon om Tilsynsutvalget, klageordningen og vedtakene i menyen til venstre. (domstol.no).)

- Hvem bør overvåke menneskerettigheter?

Hvem bør overvåke menneskerettigheter?
Pål W. Lorentzen - høyesterettsadvokat
aftenposten.no 23.9.2012
Menneskerettigheter. En nasjonal institusjon skal utfordre makten, ikke være en del av den. Den bør derfor organiseres som en stiftelse.

Mandag drøftes etableringen av en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Oslo. Skal en slik institusjon ha noen betydning må den ha reell uavhengighet i forhold til staten. Den bør derfor organiseres som en stiftelse.

Norge er folkerettslig forpliktet til å etablere en «nasjonal institusjon for menneskerettigheter», overensstemmende med de såkalte Parisprinsippene, vedtatt av FN i 1993.

Disse forutsetter et bredt mandat, faglig kompetanse, uavhengighet og pluralisme innenfor institusjonen. Norge har ikke maktet å få orden på organiseringen av en nasjonal institusjon. Nå truer FN-systemet med å degradere Norge til B-status i menneskerettighetsspørsmål. Dette vil innebære at Norge ikke lenger får stemmerett i disse sakene. Et interdepartementalt utvalg er nettopp nedsatt for å utarbeide et forslag til etablering av en nasjonal institusjon, for å forhindre at skandalen blir et faktum.

Store mørketall
Det er ikke noen gitt med sikkerhet å fastslå omfanget av menneskerettighetsbrudd i Norge i dag, men det er ingen dristig antagelse at mørketallene er store. Vi kan heller ikke utelukke at det blir mer kamp om menneskerettighetene i tiden som kommer. Til tross for retorikk om større åpenhet, toleranse og demokrati, kan man frykte lovgivning som legger opp til øket kontroll og overvåking, ulike typer begrensninger i individuelle friheter, «effektivisering» av etterforskningsmetoder og et mindre humant straffesystem. Velferdsordningene kan komme under øket press, noe som vil ramme utsatte grupper.

Som kjent er det et hovedpoeng ved menneskerettighetene at de legger begrensninger på maktutøvelsen i samfunnet, også Stortingets. De etablerer også plikter for myndighetene. Skjærer man igjennom festretorikken merker man imidlertid adskillig ambivalens i det politiske miljø på grunn av dette. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vil gjøre advokatene til politiske kommissærer. Advokatforeningen og regjeringen krever at advokater takker nei til oppdrag som kan tenkes å krenke noens menneskerettigheter.

(Anm: Innlegg. Steinar Mageli, Øivind Østberg og Brynjar Østgård, advokater Vil gjøre advokatene til politiske kommissærer. Advokatforeningen og regjeringen krever at advokater takker nei til oppdrag som kan tenkes å krenke noens menneskerettigheter. Tygg litt på den. En fri og uavhengig advokatstand er en grunnpilar i en rettsstat. Denne bør ikke settes i fare selv om det er Advokatforeningen som i et anfall av ureflektert entusiasme fremmer et forslag som innebærer nettopp det. Den Norske Advokatforening foreslår – uten at det har vært nevneverdig debatt – å innføre en ny bestemmelse i «Regler for god advokatskikk» som forutsetter at advokatene frasier seg oppdrag som medfører krenkelse av noens menneskerettigheter, eller risiko for det. Bestemmelsen knytter seg opp mot FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, der FN tar initiativ til å flytte ansvaret for etterlevelse av menneskerettsideologien over på private aktører. Bestemmelsen knytter seg opp mot FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, der FN tar initiativ til å flytte ansvaret for etterlevelse av menneskerettsideologien over på private aktører. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- 2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019.

(Anm: Malcolm Langford, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo | Jon Wessel-Aas, advokat med møterett i Høyesterett, partner i advokatfirmaet Lund & Co. 2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019. Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas. Det er lov å håpe at dette blir rettsstatens år. Kan vi få slutt på overdreven bruk av glattcelle ved arrestasjoner? spør Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas. Illustrasjonsbildet er fra en glattcelle i Stavanger fengsel. (…) Negative forhold i Norge Norge rangerer ofte i toppsjiktet i diverse indekser over rettsstatens kår i enkeltstater. Men rettsstaten bygges ikke engang for alle, den må forsvares og vedlikeholdes. Var Norge helt frakoblet den negative globale utviklingen? Et kort tilbakeblikk på 2018 viser at heller ikke vi kan ta det for gitt. Det er flere forhold som kan trekkes frem, men noen peker seg særlig ut: (…) (aftenposten.no 10.1.2019).)

- Hvorfor klimaendringer er et menneskerettighetsspørsmål.

(Anm: Why climate change is a human rights issue. Learn about the ways climate change is deeply altering how we live, where we live and the foods we eat — ultimately threatening some of our most basic human rights. (ed.ted.com).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)- Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016. (- Denne oversikten er en årviss gjennomgang av EMDs praksis som gjelder avgjørelser som faller inn under temaene i FAB.)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep.  (- Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre.) (- Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige.)

(Anm: - Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (…) Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. (…) Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

–  Bryter utviklingshemmedes rettigheter. Det er godt dokumentert at utviklingshemmede ikke får oppfylt retten til å velge bosted og hvem de skal bo sammen med. (- Et eksempel på dette er nettopp utviklingshemmedes situasjon på boligområdet – et område der det ikke mangler på gode målsettinger, men hvor vi likevel har en praksis på kollisjonskurs med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ombudet fører tilsyn med.)

(Anm: Bryter utviklingshemmedes rettigheter. Det er godt dokumentert at utviklingshemmede ikke får oppfylt retten til å velge bosted og hvem de skal bo sammen med. Dermed ser vi gapet mellom politiske målsettinger og realiteten. Mange kommuner bygger bofellesskap for utviklingshemmede som mer og mer ligner institusjoner. Det er ikke greit, skriver likestillingsombud Hanne Bjurstrøm. På lik linje. Det er slik det skal være. På lik linje som alle andre skal mennesker med utviklingshemming ha anledning til å velge hvordan de skal bo og hvem de skal bo med. (…) Et samlet utvalg slo fast at utviklingshemmede diskrimineres på en rekke områder både gjennom direkte forskjellsbehandling, gjennom manglende tilpasning og tilrettelegging og de har i mindre grad enn andre mulighet for å bestemme over eget liv. Utvalget gikk også langt i å si at norske myndigheter handler i strid med menneskerettighetene på flere områder. Et eksempel på dette er nettopp utviklingshemmedes situasjon på boligområdet – et område der det ikke mangler på gode målsettinger, men hvor vi likevel har en praksis på kollisjonskurs med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, som ombudet fører tilsyn med. (nrk.no 10.9.2018).)

- Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. (- På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker.)

(Anm: Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. FN's menneskerettigheder giver alle ret til at få fat i lige den videnskab, de har lyst til, argumenterer forskere i velanset tidsskrift. Andre mener, de går for langt i deres fortolkning. Flere forskere står bag På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker. Helle Porsdam er professor på Københavns Universitet og såkaldt UNESCO Chair – en slags ambassadør – for forskning og kulturelle rettigheder. Andre bidragydere er George Church og Michael Chou;to højt profilerede genetikere fra Harvard, mens Yvonne Donders er en anerkendt professor i menneskeret. (videnskab.dk 10.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. (- Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven.)

(Anm: Barnevern og politi. Dette skjedde da jenta (13) nektet å bli med barnevernet. Påført håndjern og dratt hylende bort fra sin familie. (…) TVANG: Her blir den 13 år gamle jenta motvillig hentet av uniformert politi, etter at hun nektet å dra fra familiehjemmet, og tilbake på en institusjon. Jentas gråt avløses av ville hyl mens hun eskorteres ut av familiens hjem og inn i politibilen av uniformerte politibetjenter. Armene hennes er tvunget bak på ryggen. 13-åringen er påført håndjern. Årsaken er ikke at hun har gjort noe ulovlig eller utsatt noen for fare. Hun er barnevernsbarn. Barnevernet har bestemt at hun skal bo på institusjon, men jenta vil heller være hjemme hos sine foreldre og søsken. Hendelsen skjedde 3. april i år. Da jenta nektet å dra tilbake til institusjonen etter samvær med sin familie, kontaktet barnevernet politiet. Dagbladet har vært i kontakt med 13-åringen gjennom hennes bistandsadvokat. Jenta er innforstått med at avisa trykker bilder av at hun blir hentet av politi og barnevern med makt, så fremt hun anonymiseres. (…) Klage Foreldrenes advokat Arnhild Skretting har klaget på barnevernets framferd til fylkesmannen. 6. mai skrev hun en klage på politiets framferd til politimesteren i det aktuelle politidistriktet. Ifølge advokaten medfører politiets opptreden brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), barnekonvensjonen og politiloven. «Våre klienters datter ble hentet ut fra foreldrenes bopel ved bruk av brutal makt (...) Det ble satt håndjern på X og hun ble gråtende og skrikende eskortert ut i politibilen (...) I etterkant av hendelsen er det opplyst at X måtte til legevakten på bakgrunn av skader rundt hendene», heter det i klagen. Advokaten påpeker videre at politiet var kjent med at barnet nylig hadde vært utsatt for flere voldtekter og seksuelle overgrep. «Det å påføre henne ytterligere traumer fremstår meget alvorlig (...) En vil anføre at politiet ikke har hjemmel til slik maktbruk mot barn». Politiet ønsker ikke å kommentere saken. - Vi synes ikke det er riktig å kommentere denne saken før vi har ferdigbehandlet klagen, skriver kommunikasjonssjefen i det aktuelle politidistriktet i en e-post til Dagbladet. (dagbladet.no 30.6.2019).)

(Anm: Lov om politiet (politiloven) (lovdata.no.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettigheter som luksus. (- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. Tragisk, men sant: Romjulens sjakk-VM hedrer en av verdens verste herskere ved å bære den saudiarabiske kong Salmans navn. Slik viser verdenssjakkforbundet FIDE sin grenseløse forakt for alt som smaker av menneskerettigheter. Kong Salman konkurrerer jo med Nord-Koreas Kim Jong-un om å være verdensledende i brutalitet mot sitt eget folk. Derfor blir denne smakløse æren fra sjakkens maktmenn et signal om at menneskerettighetenes status nå er devaluert.  Oppskrift på det beste Det burde være helt annerledes. Mandag 10. desember var det 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring ble vedtatt. Den annen verdenskrigs ufattelige barbari sto skremmende klart i hukommelsen til den ferske verdensorganisasjonens 58 land. «Aldri mer»-tankegangen var den resonansbunn erklæringen ble tuftet på. (…) Saudi-Arabia har ført en mer aktiv utenrikspolitikk under ledelse av kronprins Mohammed bin Salman og hans far, kong Salman. Aktivister er blitt fengslet, og noen risikerer dødsstraff. Regimet anklages også for å ha likvidert journalisten Jamal Khashoggi. (…) Norge på gummisåler Amnesty Internationals generalsekretær Kumi Naidoo skriver i avisen Le Monde Diplomatique at vi i vår tid «befinner oss i nøyaktig samme situasjon som landene som signerte Menneskerettighetserklæringen lovet at vi skulle unngå». Derfor er det da heller ingen tilfeldighet at det rundt 70-årsjubileet nok er en utbredt oppfatning at med dagens politiske stemningsleie, ville en slik erklæring ikke blitt vedtatt. «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. (- «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden.) (- Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på.)

(Anm: Hva mener Søreide? Hongkongs demokratibevegelse trenger støtte, ikke taushet. Men livredde Norge lister seg frem når demokratiet trues av Beijings makthavere. «Å fremme menneskerettigheter – også i Kina – er en viktig del av regjeringens utenrikspolitikk», skrev utenriksminister Ine Eriksen Søreide her i Aftenposten for drøyt en måned siden. Utenriksministeren skriver fornuftig om dialog og samarbeid. Samtidig forsikrer hun om at Norge «stiller tydelige krav både til Kina og oss selv, basert på våre verdier og interesser». Slike verdifestede krav til Kina er det ikke lett å få øye på. For hvor er Norge når det trengs klar tale? (aftenposten.no 2.8.2019).)

- Læge i Hongkong advarer: »Politiets brutalitet stiger dag for dag«.

(Anm: Læge i Hongkong advarer: »Politiets brutalitet stiger dag for dag«. Den 38-årige Alfred Wong Yam-Hong, der er frivillig ved et korps af læger, der yder førstehjælp under de voldsomme protester i Hongkong, fortæller, at politiets vold mod demonstranter er eskaleret. (jyllands-posten.dk 17.8.2019).)

- Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. (- Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten.)

(Anm: Erling Dokk Holm: Hongkong og Eidsvolls plass. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved NMBU. Det går en rød tråd fra Eidsvolls plass i Oslo til gatene i Hongkong. På de store, åpne plassene i byene samler folk seg for å uttrykke sine meninger. Denne våren har ikke bare demokratiet i Hongkong vært under press. Også i Norge har det kinesiske regimet lagt sin hånd over ytringsfriheten. (…) Stortingets presidentskap svarte slik: Her gjelder prinsippet om først til mølla. Den som søker først, får lov. Stortinget legger seg ikke opp i hvilke budskap det demonstreres til inntekt for. (…) Norgesbesøket til var en suksess for Kina. Statsminister Erna Solberg hadde ikke ett kritisk ord til regimet. Ikke så rart. For to år siden fikk hennes regjering Norge ut av det som kalles «fryseboksen» – altså en tilstand der normale diplomatiske og kommersielle forbindelser er satt på vent. (aftenposten.no 18.7.2019).)

- Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  

(Anm: Leder. For sikkerhets skyld. Hva skal Norge med en plass i FNs sikkerhetsråd om vi ikke har vilje eller evne til å stå sterkere opp mot internasjonale krenkelser av menneskerettighetene?  INTERNERINGSLEIR: En leir i Xinjiang-provinsen av typen hvor anslagsvis en million uighurer skal holdes internert. LES OGSÅ FN: Kina holder en million innbyggere i hemmelige leirer Mandag ble den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Huang Qi dømt til tolv år fengsel etter å ha sittet i varetekt siden 2016. Huang Qi er blant Kinas første cyberaktivister og har i flere år drevet en nettside som rapporterer om brudd på menneskerettighetene. Samtidig ba kinesiske statsmedier om at myndighetene i Hongkong skulle bruke kraftigere metoder for å slå ned på og løse opp i gatedemonstrasjonene i byen, som har vart siden begynnelsen av sommeren. Og denne måneden er det et år siden FN-rapporten som dokumenterte at kineserne holder rundt en million mennesker av den muslimske minoriteten uighurene i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen. LES OGSÅ Kinesisk opposisjonell dømt til tre års fengsel  LES OGSÅ Hongkong-politiet skjøt gummikuler og tåregass mot demonstranter (vg.no 3.8.2019).)

- Kina viser vei – langt færre svært fattige.

(Anm: Kina viser vei – langt færre svært fattige. FRAMSKRITT: I 1990 levde nesten to milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. (…) Kina som er hovedårsaken til at statistikken viser en så kraftig reduksjon globalt, sier utviklingsforskeren Dan Banik. (…) Kineserne har redusert fattigdommen mer effektivt enn noe land noensinne. (…) Landbruket er en viktig grunn til den kraftige nedgangen i antallet svært fattige i landet. (bistandsaktuelt.no 21.9.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016.

(Anm: Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016. Sammendrag I denne oppsummeringsartikkelen gis en oversikt over utvalgte dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, fra både Storkammer og kammer. Sakene gjelder EMK art. 8 om retten til privat- og familieliv, og dommene er avsagt i perioden 11. mars 2016 til 7. mars 2017. Denne oversikten er en årviss gjennomgang av EMDs praksis som gjelder avgjørelser som faller inn under temaene i FAB. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2017 (Volum 15) Side: 106-132.)

– Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo.

(Anm: Norge har brutt menneskerettighetene i barnevernssak. Det konkluderer menneskerettighetsdomstolen. Saken ble fremmet av en norsk romkvinne, bosatt i Oslo. Saken stammer fra en barnevernssak som ble behandlet i Borgarting i 2014. Da var jenta tre år gammel, og hadde blitt nektet all form for samvær med foreldrene sine, skriver Rett24.no. Kvinnen påsto at barnevernet hadde krenket retten hennes til et familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin unge datter. I dommen fastslår EMD at staten må betale kvinnen 25.000 euro, tilsvarende om lag 245.000 kroner, til kvinnen. Kvinnens advokat, Nora Hallén sier til NRK at kvinnen er glad for ferske dommen. – Min klient ble veldig glad og lettet over at hun ble hørt, i at denne saken ikke ble tilstrekkelig riktig vurdert av domstolen i Norge. Hun har ventet lenge på dette, og det har vært en lang prosess. Men hun er glad og optimistisk med tanke på å kjempe videre, sier hun til NRK. Hallén sier at de nå ønsker å få saken gjenopptatt så raskt som mulig. – Planen er å gå videre med dette, noe som er helt naturlig sett i lys av avgjørelsen fra EMD. (nrk.no 6.9.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Klagesaken til en mor som fikk sitt barn bortadoptert mot hennes vilje, kan gi viktig avklaring om barnevernstiltak og menneskerettigheter.

(Anm: Anniken Barstad Waaler seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Rettsavklaring om norsk barnevern. Klagesaken til en mor som fikk sitt barn bortadoptert mot hennes vilje, kan gi viktig avklaring om barnevernstiltak og menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) ankeinstans, storkammeret, behandler i dag en barnevernssak mot Norge. Dette er en av ni norske barnevernssaker som EMD har sluppet inn til behandling de siste årene, hvor domstolen vurderer om Norge gjennom ulike barnevernstiltak har brutt menneskerettighetene. Hva innebærer dette? (aftenposten.no 17.9.2018).)

- Gir blaffen i menneskerettigheter. Debatt. Stadig flere kommuner klager over at funksjonshemmede med assistansebehov sprenger kommunebudsjettene ved å bruke borgerstyrt personlig assistanse (BPA).

(Anm: Hans Hjellemo, senior kommunikasjonsrådgiver i Uloba – Independent Living Norge. Gir blaffen i menneskerettigheter. Debatt. Stadig flere kommuner klager over at funksjonshemmede med assistansebehov sprenger kommunebudsjettene ved å bruke borgerstyrt personlig assistanse (BPA). BPA lar funksjonshemmede sitte i førersetet i eget liv, og setter oss i stand til å delta i utdanning, arbeidsliv, familie og fritid på lik linje med andre, skriver Hans Hjellemo. Rådmann Einar Arset i Ulstein hevder at BPA hindrer kommunen i å sende funksjonshemmede inn i samlokaliserte boliger (les: institusjoner). Da sier han også at han gir blaffen i menneskerettighetene for funksjonshemmede. Arset klager sin nød i Kommunal Rapport, hvor han uttaler: – Vi ser en voldsom vekst hvor BPA skaper millionkostnader ut av nærmest intet. I stedet for at kommunen får levere boliger med plass til flere som kan dele på ressursene, har BPA med fritt valg gjort at vi får én til én-tilbud med full kommunal kostnadsdekning. Vi forhindres rett og slett i å samordne egne tjenester. Dermed hopper rådmannen galant over FN-konvensjonen om menneskerettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ja, han gir rett og slett blaffen i at Norge har ratifisert konvensjonen for fem år siden, i den hensikt at menneskerettighetene for funksjonshemmede også skal gjelde i det norske samfunnet. Konvensjonens artikkel 19 slår fast retten for funksjonshemmede til å leve selvstendig, fritt og uavhengig, og til å være inkludert i samfunnet. Det omfatter også retten til å velge hvor man vil bo, og til å få tilgang på individuelle tjenester i eget hjem. Når Ulstein-rådmannen legger skylden på BPA for at kommunen ikke står fritt til å sende funksjonshemmede inn i såkalte bofellesskap for å spare eller dele på ressursene, blåser han samtidig menneskerettighetene for funksjonshemmede en lang marsj. Annerledes kan rådmannen ikke tolkes. Det til tross for at myndighetene faktisk mener at det norske samfunnet også skal innrette seg slik at menneskerettighetskonvensjonen for funksjonshemmede blir oppfylt. (kommunal-rapport.no 3.10.2018).)

- Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. (- Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet.)

(Anm: Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. Bruken av bompenger i Norge fortsetter å stige. I Stavanger går nå debatten høytlytt om nye takster, og utenfor Oslo er målet å gjøre E18 så dyr å kjøre på at folk velger noe annet. Les også: Skal det virkelig koste 200 kroner i bompenger å kjøre ny E18? Retten til fri bevegelse Nå kaster advokaten Olav Sylte inn en brannfakkel. I en kommentar på advokatens nettsider skriver han at bompenger potensielt kan stride mot både menneskerettighetene og grunnloven. (…) - Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet. (nettavisen.no 16.8.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Ap og KrF vil kutte bomstasjoner på veiene. Arbeiderpartiet og KrF vil pålegge regjeringen å utrede og helst fjerne betaling i veibommer. (dn.no 11.11.2018).)

- Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester.

(Anm: Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester. Notatet er en gjennomgang av variabler og indikatorer som inngår i eller ligger til grunn for SSBs helse- og omsorgsstatistikk, og som kan være med å belyse menneskerettighetssituasjonen for eldre i sykehjem. I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel:

  • Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling
  • Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse
  • Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.

Det er grunn til å påpeke at det i statistikken ikke finnes rene parallelle mål på i hvilken grad nevnte rettigheter er oppfylt. Det er videre grunn til å understreke at indikatorene som er valgt ut og tallene som presenteres her, ikke sier noe direkte om eventuelle krenkelser av menneskerettighetene til institusjonsbeboerne. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter? Kan menneskerettigheter måles statistisk?

(Anm: Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter? Kan menneskerettigheter måles statistisk? Kommunene skal hvert år blant annet rapportere informasjon om tvangsbruk i omsorgstjenesten, men det er under 1 prosent av brukerne som utsettes for slik tvang. I kommunene blir det fattet vedtak om omsorgstjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Det er grunn til å reise spørsmål om tjenesten og tjenesteytingen ivaretar brukernes menneskerettigheter, og da kanskje spesielt om eldres rettigheter i sykehjem blir ivaretatt. I kommunene blir det fattet vedtak om omsorgstjenester med utgangspunkt i brukernes behov. Det er grunn til å reise spørsmål om tjenesten og tjenesteytingen ivaretar brukernes menneskerettigheter, og da kanskje spesielt om eldres rettigheter i sykehjem blir ivaretatt. SSB har på oppdrag for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) forsøkt å operasjonalisere og tallfeste menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem ved hjelp av SSBs offisielle statistikk over omsorgstjenester. Oppdraget munnet ut i luttrapporten Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem som er publisert i SSBs publikasjonsserie Notater. Sluttrapporten tar i korte trekk utgangspunkt i utvalgte menneskerettigheter slik disse er nedfelt i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), og et utvalg variabler og indikatorer fra IPLOS-registeret og KOSTRA som er ment å belyse om reglene følges opp. En slik variabel er bruk av tvang i omsorgstjenesten. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Torturkomité refser Norge. Europarådets torturkomité retter krass kritikk mot Norge for bruken av håndjern og kroppsvisitering ved utlendingsinternatet på Trandum. (- Torturkomiteens funn skal nå vurderes av norske myndigheter. Svaret må legges fram innen juni. – Det er en balansert rapport vi har mottatt, og komiteen har en rekke anbefalinger som vi vurderer nøye, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han lover et raskt svar.) (- Kritisk til isolasjon.) (- CPT har også undersøkt forholdene ved fengsler og varetektsfengsler i Norge og ved en psykiatrisk klinikk og et sykehjem.) (- Også her har komiteen en rekke bemerkninger, spesielt når det gjelder bruken av isolasjon ved norske fengsler.)

(Anm: Torturkomité refser Norge. Europarådets torturkomité retter krass kritikk mot Norge for bruken av håndjern og kroppsvisitering ved utlendingsinternatet på Trandum. Europarådets torturkomité (CPT) gjennomførte i fjor besøk ved en rekke institusjoner i Norge. Nå er rapporten fra besøkene lagt fram. Der kommer komiteen med omfattende kritikk av forholdene ved utlendingsinternatet på Trandum. Det er spesielt den systematiske bruken av håndjern og kroppsvisitering det reageres på. Praksisen beskrives i rapporten som «klart uproporsjonal og uakseptabel». Torturkomiteens funn skal nå vurderes av norske myndigheter. Svaret må legges fram innen juni. – Det er en balansert rapport vi har mottatt, og komiteen har en rekke anbefalinger som vi vurderer nøye, sier justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han lover et raskt svar. (…) Kritisk til isolasjon CPT har også undersøkt forholdene ved fengsler og varetektsfengsler i Norge og ved en psykiatrisk klinikk og et sykehjem. Også her har komiteen en rekke bemerkninger, spesielt når det gjelder bruken av isolasjon ved norske fengsler. Komiteen viser til at flere fanger ved Bergen fengsel er blitt holdt innelåst på rommene sine i 22–23 timer per døgn, selv om fengselsbetjentene ikke ser på dem som noen sikkerhetsrisiko, og selv om det ikke foreligger noe juridisk grunnlag for isolasjonen. «Enkelte fanger er i praksis blitt holdt i et isolasjonsregime i flere år. En slik praksis er ikke akseptabel», heter det i rapporten. Noen av disse fangene skal selv ha beskrevet forholdene som ren «oppbevaring». (dagsavisen.no 17.1.2019).)

- Mental helse og ulikhet: En menneskerettighetstilnærming til ulikhet, diskriminering og psykisk funksjonshemning. (- Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability.)

(Anm: Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability. Abstract Mental disability and mental health care have been neglected in the discourse around health, human rights, and equality. (…) Finally, while acknowledging that health care professionals have a role to play as advocates for equality, non-discrimination, and justice, I argue that it is persons with mental disabilities themselves who have the right to exercise agency in their own lives and who, consequently, should be at the center of advocacy movements and the setting of the advocacy agenda. Health Hum Rights. 2009;11(2):19-31.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra.

(Anm: ELDRE FÅR STERKE BIVIRKNINGER: Slår alarm om demensmedisin. Ny studie viser at pasienter med demens får legemidler hvor bivirkningene er større enn den medisinske nytten, og pasientene selv klarer ikke å si i fra. (…) – Mer enn halvparten hadde bivirkninger Det er Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen som har undersøkt bivirkninger av buprenorfin, et smerteplaster av morfintype. (…) Måtte slutte med medisinen Den placebo-kontrollerte studien ga alarmerende resultater: Halvparten måtte avslutte behandling på grunn av plagsomme bivirkninger. Psykiatriske og nevrologiske bivirkninger var særlig hyppig, og dette er bivirkninger som lett kan forveksles med demenssymptomer og dermed ikke fanges opp av helsepersonell. Demente fra hele landet har blitt sjekket for bivirkninger ved bruk av en type mofinpreparat. – Vi har funnet at bivirkninger av sterke smertestillende legemiddel hos personer med demens kan forveksles med vanlige demenssymptomer, sier Erdal. (tv2.no 26.7.2018).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Et folkemord uten oppgjør. I dag mottar Nadia Murad, sammen med Dr. Dennis Mukwege, årets Nobels Fredspris.

(Anm: NARIMAN HAME, jusstudent og jezidi. Et folkemord uten oppgjør. I dag mottar Nadia Murad, sammen med Dr. Dennis Mukwege, årets Nobels Fredspris. Veien mot den anerkjennelsen har vært lang og strevsom, ikke bare for Nadia, men også for det folket hun tilhører, jezidiene. Året er 2014. IS har beleiret Sinjar og de nærliggende landsbyene rundt i Irak. Mesteparten av jezidi-befolkningen er drevet på flukt. Menn og kvinner drept. Om lag 6500 mennesker blir tatt til fange. De blir holdt som sex-slaver. Jezidi-landsbyer blir ødelagt. Hjem blir satt i brann. En FN-rapport fra november avdekket over 200 massegraver i Irak i kjølvannet av IS sitt terrorvelde. (…) Kampen for oppreisning er langt fra over. LES OGSÅ Nariman Hame (19) jubler over fredsprisen: – Viser at det er verdt å kjempe for menneskerettigheter (vg.no 10.12.2018).)

- Klarer verden å stå imot Kina?

(Anm: Klarer verden å stå imot Kina? I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden. (vg.no 3.6.2019).)

- Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. (- Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd.)

(Anm: Aksepteres undertrykkelse i akademia? - Konfutseinstitutter er en del av Kinas bruk av såkalt soft power, skriver Raftostiftelsen. Raftostiftelsen er kritisk til akademias - og UiBs - samarbeid med Kina. Vårt Land skriver 20. juli om hvordan de muslimske uighurene i delstaten Xinjiang interneres i statlige leire for at de skal omvende seg fra ­islam og læres opp i kinesisk ­nasjonalisme. Dette er et av mange eksempler på at Kina tar stadig mer ekstreme grep for å kontrollere befolkningen. Dette forhindrer derimot ikke norsk akademia fra å søke stadig tettere samarbeid med Kina. I april dro over 200 representanter fra norske universiteter og høyskoler til Kina, ledet an av forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø. Vi forventer at norske myndigheter og utdanningsinstitusjoner blir tydeligere på sin egen rolle i samarbeidet med Kina, og at de tør å være åpent kritiske til Kinas forverrede menneskerettighetsbrudd. (khrono.no 26.7.2018).)

- Hongkongerne markerte 30-årsdagen for Beijing-massakren med et hav av levende lys. (- Massakren er slettet fra kinesiske historiebøker.) (- I dag deltok 180.000 i Hongkong for å vise at de nekter å glemme.)

(Anm: Hongkongerne markerte 30-årsdagen for Beijing-massakren med et hav av levende lys. Rundt 180.000 mennesker deltok på markeringen for massakren etter demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989, ifølge arrangørene. Hvor mange som døde i massakren i 1989, er fortsatt en statshemmelighet i Kina. Men ofrene minnes hvert år i Victoria-parken i Hongkong. (aftenposten.no 4.6.2019).)

- Aftenposten mener: Vesten må vise sin støtte til dem som protesterer i Hongkong. (- Skal man tro kinesiske myndigheter, er demonstrantene en del av en sammensvergelse med Vesten.) (- Avisen China Daily, et talerør for myndighetene i Beijing, advarer om at «opposisjonen og deres utenlandske herrer» underminerer byens «rettssikkerhet, offentlige orden og rettferdighet». I realiteten skjer det stikk motsatte.)

(Anm: Aftenposten mener: Vesten må vise sin støtte til dem som protesterer i Hongkong. Protestene som har preget Hongkong den siste uken, er de største på mange tiår. Politiet har møtt demonstrantene med tåregass, pepperspray og gummikuler. Mange er blitt såret eller arrestert. Skal man tro kinesiske myndigheter, er demonstrantene en del av en sammensvergelse med Vesten. Avisen China Daily, et talerør for myndighetene i Beijing, advarer om at «opposisjonen og deres utenlandske herrer» underminerer byens «rettssikkerhet, offentlige orden og rettferdighet». I realiteten skjer det stikk motsatte. Demonstrasjonene har oppstått fordi myndighetene i Hongkong, som har tette bånd til Kina, forsøker å få gjennom et lovforslag som åpner for at etterlyste personer skal kunne bli utlevert til det kinesiske fastlandet. Kina hevder at loven har som formål å hindre at byen brukes som skjulested for kriminelle rømlinger, men mange frykter at den vil bli brukt til å slå ned på Kina-kritiske opposisjonelle i Hongkong. (aftenposten.no 14.6.2019).)

- Tverrpolitisk støtte fra stortingspolitikere til Hongkong-demonstranter. Venstre-politiker Guri Melby har gått over partigrensene for å samle støtte i Hongkong-konflikten og sender et brev til myndighetene. Ideen har hun stjålet fra amerikansk politikk. (- Brevet er undertegnet av representanter fra seks partier på Stortinget: Venstre, KrF, Høyre, Rødt, SV og MDG.) (- Arbeiderpartiet (…) har jeg ikke hørt noe fra.)

(Anm: Tverrpolitisk støtte fra stortingspolitikere til Hongkong-demonstranter. Venstre-politiker Guri Melby har gått over partigrensene for å samle støtte i Hongkong-konflikten og sender et brev til myndighetene. Ideen har hun stjålet fra amerikansk politikk. Mens tusenvis av demonstranter samlet seg utenfor regjeringskontorene og politihovedkvarteret i Hongkong, ble et brev fra norske politikere sendt til myndighetene i Hongkong og Kina. Stortingsrepresentant Guri Melby (V) har tatt initiativet til å gi sin støtte til demonstrantene i Hongkong. Brevet er undertegnet av representanter fra seks partier på Stortinget: Venstre, KrF, Høyre, Rødt, SV og MDG. – Jeg ville se om det var mulig å få til et tverrpolitisk samarbeid. Jeg hadde håpet å få med Arbeiderpartiet også, men de har jeg ikke hørt noe fra. Likevel er jeg fornøyd med oppslutningen, sier hun. Her kan du lese hele brevet fra de norske politikerne. (aftenposten.no 21.7.2019).)

- Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig.

(Anm: Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig. | Øystein K. Langberg, kommentator. En frihandelsavtale mellom Norge og Kina kan komme på plass allerede i år. Hvordan reagerer USA? (…) Trump har lagt 25 prosent toll på halvparten importen fra Kina og stemplet landet som en «strategisk konkurrent». Han har gjort det klart at han er villig til å legge straffetoll på alle kinesiske varer som kommer til USA. Mens USA bygger opp handelshindre mot Kina, er Norge i ferd med å bygge dem ned. Forhandlingene om en frihandelsavtale kan bli ferdige allerede i høst, men mest sannsynlig neste år. (aftenposten.no 17.7.2019).)

- Vi vil ikke knebles av Kina. (- Vi er glad i Hongkong, men vi frykter å ikke kunne reise tilbake dit fordi denne loven setter oss i fare. Vi har gjort oss skyldige i den groveste forbrytelsen som finnes i Kina – å tale kinesiske myndigheter imot.)

(Anm: Vi vil ikke knebles av Kina | Jessica KaYi Chiu, hongkonger i Norge - HoShun Wan, hongkonger i Norge. Menneskerettigheter har dårlige kår i Hongkong. Norske myndigheter plikter å stå opp for disse. I disse dager går nesten en million i demonstrasjonstog i Hongkong. Mens vi skriver dette, får vi høre fra venner at de blir angrepet med tåregass. De demonstrerer fordi Kina har presset Hongkongs myndigheter til å innføre en lov som vil tillate utlevering til Kina, kun basert på mistanke. På overflaten burde ikke det være så ille – Kina og Hongkong er ett land, men i realiteten vil Kina bruke denne loven til å få utlevert mennesker de ikke liker, fra Hongkong. Vi er hongkongere som har bosatt oss i Norge. Vi er glad i Hongkong, men vi frykter å ikke kunne reise tilbake dit fordi denne loven setter oss i fare. Vi har gjort oss skyldige i den groveste forbrytelsen som finnes i Kina – å tale kinesiske myndigheter imot. (aftenposten.no 16.6.2019).)

- 30 år siden massakren på Den himmelske freds plass ble knust: – Himmelropende ynkelig av Norge. (- Kina er et bestialsk diktatur, en høyteknologisk og brutal politistat der alt av opposisjonelle tanker og bevegelser blir knust med jernhånd av myndighetene.)

(Anm: 30 år siden massakren på Den himmelske freds plass ble knust: – Himmelropende ynkelig av Norge. Kina er et bestialsk diktatur, en høyteknologisk og brutal politistat der alt av opposisjonelle tanker og bevegelser blir knust med jernhånd av myndighetene. Folk overvåkes med moderne teknologi og ingen kan føle seg trygge. Mens økonomien deres har tatt moderne steg inn i den kapitalistiske verdenen, er de demokratiske forholdene ikke-eksisterende. Dissidenter lukes ut, mishandles og henrettes. De topper alle statistikker for dødsstraff, og bare i 2018 ble flere tusen mennesker henrettet av myndighetene. Neste land på lista, Iran, drepte cirka 250. 4. juni 1989 har svidd seg fast i hukommelsen min. Det gjorde et helt vanvittig sterkt inntrykk da det skjedde. Jeg husker de ufattelige bildene sveipet over TV-skjermen, denne tragiske, forferdelige og hensynsløst onde dagen. (vg.no 4.6.2019).)

– Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke.

(Anm: – Der de tidligere brukte stridsvogn, bruker de nå andre metoder for å undertrykke. 30-årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing ble tirsdag markert verden over, men på Kinas fastland ble det hele forbigått i stillhet. Titusenvis i lysmarkering i Hongkong 30 år etter Beijing-massakre. (dagsavisen.no 4.6.2019).)

- Kinas farlige takk til Norge. (- Formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu, møtte statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsbolig 16. mai. Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land.) (- Kinesiske borgere står i dag overfor «en ny bølge av overgrep», konstaterer USAs utenriksminister Mike Pompeo. For håpet om et mer åpent og tolerant samfunn «er blitt knust», la han til.) (- Her i Norge er våre fremste ledere larmende tause.) (- Åtte år senere er Erna Solberg blitt et trist symbol på slik tilpasningsdyktig unnfallenhet.)

(Anm: Kinas farlige takk til Norge | Harald Stanghelle, kommentator. Formann for Kinas Folkekongress, Li Zhanshu, møtte statsminister Erna Solberg i regjeringens representasjonsbolig 16. mai. Norge logrer så ivrig for Kina at makthaverne der skamroser oss. Det er en farlig vei i et møte med et stadig farligere land. Med alle midler har kinesiske myndigheter denne uken stoppet ethvert forsøk på markering av 30- årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass. Avansert overvåking og brutal forfølgelse er metodene i kampen mot selve historien. Og det i et land som målbevisst går i feil retning. Kinesiske borgere står i dag overfor «en ny bølge av overgrep», konstaterer USAs utenriksminister Mike Pompeo. For håpet om et mer åpent og tolerant samfunn «er blitt knust», la han til. Og som ventet: Pompeo møtes med rasende anklager fra det offisielle Kina om at kritikken er «en krenkelse av det kinesiske folket». Her i Norge er våre fremste ledere larmende tause. (…) En fersk oppsummering fra Amnesty International tegner et dystert bilde: - Kina undertrykker systematisk den store uiguriske minoriteten. - Internering og omskoleringsleire er igjen blitt høyaktuell kinesisk mote. - Jakten på advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen, er trappet opp. - Det samme er forfølgelsen av mennesker som utøver sin religion utenom de statskontrollerte trossamfunnene. - Internasjonalt brukes den enorme kinesiske makten til undergrave vernet om menneskerettigheter. Advarsel Listen er lang og kunne dessverre vært gjort lenger. Kina øker i velstand, mens alt som smaker av frihet tråkkes under regimets hæler. (...) Åtte år senere er Erna Solberg blitt et trist symbol på slik tilpasningsdyktig unnfallenhet. Vi aksler ikke lenger rollen som et autoritært regimes dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for forfulgte enkeltdissidenter.Norge har vist seg frem som et land som lar seg tukte til taushet. Og slik vises vi frem av et stadig mer autoritært Kina. Til skrekk og advarsel for andre små land som måtte være inne på tanken å kritisere den asistiske kjempen. (aftenposten.no 7.6.2019).)

- Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Interneringen av uighurer er uakseptabel. Denne uken forteller Aftenposten om at Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina nekter for at slike leirer finnes. Tallene Aftenposten viser til, er hentet fra FNs rasediskrimineringskomité (CERD). Komiteen mener tallene som presenteres, er troverdige. Det er den muslimske minoriteten uighurer som i hovedsak er blitt satt i slike omskoleringsleirer. Uighurene er en tyrkisk-tatarisk folkegruppe som hovedsakelig holder til i den nordvestre kinesiske provinsen Xinjiang, et navn som på kinesisk betyr «nytt territorium». (…)  På grunn av økonomiske incentiver og statlige kampanjer for kinesisk tilflytting til regionen, utgjør den Han-kinesiske befolkningen nå omtrent 40 prosent av befolkningen, mens uighurene utgjør cirka 43 prosent. Kinesiske myndigheter hevder at både lokal kultur, språk og anledningen til å praktisere islamsk tro, ivaretas i regionen. På enkelte vis er minoriteters rettigheter i Kina blitt styrket de seneste årene. I 2001 fikk Kinas 55 minoriteter en lovfestet rett til å bruke sitt eget språk i undervisning og kringkasting. Denne retten gjelder også for uighurer. (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang.

(Anm: Xinjiang. Umoralsk å tie om Kinas overgrep mot muslimsk minoritet. Norske politikere på besøk i Beijing har ikke lagt noen plan for å ta opp overgrepene i Xinjiang. Internasjonale Kina-eksperter mener verden må protestere. Anført av komitéleder Anniken Huitfeldt (Ap) skal Stortingets utenriks- og forsvarskomité besøke Beijing 3. til 6. september. Besøket skjer omtrent samtidig med en høring og en rapport fra FNs komité for avskaffelse av rasediskriminering (UNCERD) som framlegger sjokkrapporter om at de kinesiske myndighetene har internert en million uigurer i Xinjiang-regionen vest i Kina. Uigurene er den tyrkiskspråklige muslimske minoriteten i Kina. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- Slår alarm om Kinas glemte barn. Ny forskning antyder at Kina driver storstilt bygging av internatskoler og barnehager for å drive systematisk omsorgsovertakelse av barn fra muslimske minoriteter. Kina blir kritisert av verdenssamfunnet for en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet for hvordan de behandler den muslimske minoriteten uigurene.

(Anm: Slår alarm om Kinas glemte barn. Ny forskning antyder at Kina driver storstilt bygging av internatskoler og barnehager for å drive systematisk omsorgsovertakelse av barn fra muslimske minoriteter. Kina blir kritisert av verdenssamfunnet for en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet for hvordan de behandler den muslimske minoriteten uigurene. Amnesty International anslo i 2018 at inntil en million uigurer og andre muslimske minoriteter holdes internert i leirer i Kinas Xingjiang-provins - mens kinesiske myndigheter hevder at de driver opplæringssentre som skal få bukt med religiøs ekstremisme. Hva skjer med barna deres? Omfattende dokumentar I en omfattende dokumentar, har BBC gjort mer enn 60 intervjuer med foreldre i Istanbul, som til sammen forteller om over 100 barn som skal være forsvunnet. Sannsynligvis er det nå kinesiske myndigheter som har tatt over oppdragelsen til en del av foreldrene som nå ikke vet hvor barna deres har blitt av. - Jeg har hørt at de er blitt tatt med til et barnehjem, sier en gråtende mor BBC har snakket med i Istanbul, hvor flere uigurer bor i eksil. (dagbladet.no 10.7.2019).)

(Anm: Av Guri Melby, stortingsrepresentant for Venstre. Debatt: Hongkong. Kina følger ikke spillereglene. Fra Tiananmen Square til Eidsvolls plass. Det tok av i norske medier da Li Zhanshu, Kinas tredje mektigste person og president i Den kinesiske folkekongressen, besøkte Norge. Amnesty, Den norske Tibet-komité og Den norske Uigurkomiteen ville demonstrerte mot kinesiske menneskerettighetsbrudd, men fikk ikke plass foran Stortinget. Et ukjent norsk-kinesisk handelskammer hadde nemlig søkt plass allerede ved påsketider. Amnesty fikk først vite om besøket uka i forveien. (dagbladet.no 19.6.2019).)

- FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer.

(Anm: FN-komité: Kina holder én million mennesker i omskoleringsleirer. Kina: Slike leirer finnes ikke. Mens FN drøfter kinesiske omskoleringsleirer i Xinjiang-provinsen, nekter kinesiske myndigheter for at leirene eksisterer. Samtidig slår partiavis hardt tilbake mot utenlandsk kritikk. Det er grunn til å tro at Kina har en million muslimske uigurer og andre minoritetsgrupper i omskoleringsleirer, ifølge tall presentert i en FN-komité før helgen. – Vi er dypt bekymret som følge av de mange og troverdige meldingene vi har mottatt. Med begrunnelse i at de ønsker å bekjempe religiøs ekstremisme og opprettholde sosial stabilitet er regionen blitt endret til det som mest av alt fremstår som en enorm interneringsleir, sier komitémedlem Gay McDougall. (aftenposten.no 14.8.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Nytt knefall for Kina?

(Anm: Nytt knefall for Kina? Stortinget bør vurdere et hastevedtak, slik at Amnesty og andre menneskerettighetsorganisasjoner får demonstrere foran Stortinget der de hører hjemme. (vg.no 14.5.2019).)

- SV og Venstre ber Stortinget rydde plass for Kina-demonstranter. (- Men presidentskapet sier likevel nei.) (- Det helt ukjente kinesiske handelskammeret «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» kuppet Eidsvolls plass ved å søke om å holde markering flere uker før det høyprofilerte besøket ble kjent i Norge.) (– Det er åpenbart at Kina har manipulert oss. Selv fikk jeg bare vite om besøket et par dager før det ble offisielt.)

(Anm: SV og Venstre ber Stortinget rydde plass for Kina-demonstranter. SVs Petter Eide ber Stortingets presidentskap om å snu, slik at Amnesty likevel får demonstrere på Eidsvolls plass i morgen. Han får støtte av Venstres mann i presidentskapet, Abid Q. Raja. Men presidentskapet sier likevel nei. (…) Ukjent kinesisk handelskammer NRK kunne igår fortelle hvordan det helt ukjente kinesiske handelskammeret «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce» kuppet Eidsvolls plass ved å søke om å holde markering flere uker før det høyprofilerte besøket ble kjent i Norge. – Det er åpenbart at Kina har manipulert oss. Selv fikk jeg bare vite om besøket et par dager før det ble offisielt. Da hadde kineserne allerede hatt seks uker på seg til å søke, sier Petter Eide til NRK. Han sitter i justiskomiteen for SV og har bakgrunn som generalsekretær i Amnesty. – En av arrangørene, den norsk-kinesiske forettningsmannen Yun Lin Zhang, hevder markeringen ikke har noe med kinesiske myndigheter å gjøre? – Det tror jeg ikke noe på. Jeg har jobbet snart 30 år med politikk, og har aldri hørt om kinesiske forretningsinteresser som demonstrerer på Eidsvolls plass til fordel for en statsleder. Det er demonstrasjoner der hver dag, men aldri forretningsgrupper. Det er i så fall noe helt nytt i norsk demonstrasjonshistorie, sier Eide. (nrk.no 14.5.2019).)

- Nekter å svare på hvorfor Venstre-politiker ble vurdert som sikkerhetsrisiko. (– Da jeg skulle gå inn, ble jeg stoppet. Da fikk jeg beskjed om at de var redde for at jeg skulle møte på den kinesiske delegasjonen. Da spurte jeg om det var T-skjorten som var problemet. «Ja, det er det», var svaret.)

(Anm: Nekter å svare på hvorfor Venstre-politiker ble vurdert som sikkerhetsrisiko. Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) sier det var sikkerhetshensyn som gjorde at Venstres stortingsrepresentant Guri Melby ble nektet adgang til Stortinget under det kinesiske besøket onsdag. Melby hadde på seg en T-skjorte fra Amnesty med budskapet «Frihet» da hun ble stoppet av sikkerhetstjenesten. Først da hun tok av seg T-skjorten, slapp hun inn. – Amnesty ble forsøkt kneblet, og da jeg forsøkte å fremme budskapet på vegne av Amnesty, ble også jeg kneblet, sier Guri Melby. (…) – Da jeg skulle gå inn, ble jeg stoppet. Da fikk jeg beskjed om at de var redde for at jeg skulle møte på den kinesiske delegasjonen. Da spurte jeg om det var T-skjorten som var problemet. «Ja, det er det», var svaret. (tv2.no 16.5.2019).)

- Raja tar opp protestnekt mot Kina i Stortingets presidentskap. – Vi må våge å vise frem verdiene vi står for og er stolte av, selv om noen kinesere skulle bli krenket, sier Venstre-politiker Abid Q. Raja.

(Anm: Raja tar opp protestnekt mot Kina i Stortingets presidentskap. – Vi må våge å vise frem verdiene vi står for og er stolte av, selv om noen kinesere skulle bli krenket, sier Venstre-politiker Abid Q. Raja. Her står Venstres Guri Melby (til høyre) sammen med SVs Petter Eide. På seg har de T-skjorter med påskriften «frihet». Melby forteller at hun fikk beskjed om å ta av seg T-skjorten da hun skulle inn i nasjonalforsamlingen hun er valgt inn i. (aftenposten.no 16.5.2019).)

- Stortingsrepresentant sier hun ble bedt om å ta av seg t-skorte da den kinesiske delegasjonen ankom Stortinget onsdag.

(Anm: Stortingsrepresentant sier hun ble bedt om å ta av seg t-skorte da den kinesiske delegasjonen ankom Stortinget onsdag. Guri Melby (V) ble bedt om å ta av seg en gul T-skjorte med påskriften «Frihet», da den kinesiske delegasjonen ankom Stortinget onsdag. Med stort sikkerhetsoppbud ankom Kinas tredje mektigste mann, Li Zhanshu, Stortinget. Lederen av den kinesiske Folkekongressen ble møtt av taktfaste rop fra menneskerettighetsaktivister i lydkrig med støttespillere. Demonstrantene ropte «skam over Kina» og «menneskerettigheter nå», og jobbet hardt med å overdøve den mektige kineserens støttespillere i den ukjente kinesiske handelsorganisasjonen «Norway-Wenzhou Chamber of Commerce». (dn.no 15.5.2019).)

- Suu Kyi tar selvkritikk etter rohingya-krisen. (- «Folkemord» FN-granskere mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av håndteringen av rohingyaene. Myanmars ledelse har avvist anklagene og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer.)

(Anm: Myanmars leder og tidligere nobelprisvinner Aung San Suu Kyi kommer med en sjelden innrømmelse. Hun sier at militærets håndtering av rohingya-krisen kunne vært håndtert bedre. Mange har savnet en mer ydmyk leder for regjeringen i Myanmar etter at 700.000 rohingyaer flyktet til Bangladesh for et år siden. De rømte fra en brutal militæraksjon rettet mot dem. Nå har den tidligere nobelprisvinneren endelig kommet med en form for innrømmelse. – Det er selvfølgelig måter, i etterpåklokskapens lys, situasjonen kunne vært håndtert bedre, sa Suu Kyi i en tale under Verdens økonomiske forum i Hanoi torsdag. Som en del av militæraksjonen i delstaten Rakhine anklages hæren for massevoldtekt, massedrap, og for å ha satt fyr på hele rohingya-landsbyer under den brutale aksjonen. «Folkemord» FN-granskere mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten på grunn av håndteringen av rohingyaene. Myanmars ledelse har avvist anklagene og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer. Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned. Human Rights Watch (HRW) hevder at hele rohingya-landsbyer er brent ned og jevnet med jorden. En gruppe med granskere fra FN mener at sjefen for hæren, Min Aung Hlaing, og flere andre generaler bør straffeforfølges for anklager om folkemord, skriver Reuters. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har sagt at domstolen har rett til å åpne en rettsprosess selv om Myanmar ikke er medlem av domstolen. Les også: Har vokst til verdens største flyktningleir på ett år Les også: Frykten brer seg i rohingya-leirer etter flere drap (nrk.no 13.9.2018).)

- VG Mener: Må kjempe for rettigheter. Det er én god og én dårlig nyhet i årsrapporten fra Human Rights Watch (HRW). Den dårlige er nye omfattende brudd på menneskerettighetene. Den gode er at det er blitt et sterkere engasjement for å forsvare disse grunnleggende verdiene.

(Anm: VG Mener: Må kjempe for rettigheter. Det er én god og én dårlig nyhet i årsrapporten fra Human Rights Watch (HRW). Den dårlige er nye omfattende brudd på menneskerettighetene. Den gode er at det er blitt et sterkere engasjement for å forsvare disse grunnleggende verdiene. Leder for Human Rights Watch, Kenneth Roth. Menneskerettighetsorganisasjonen la torsdag frem sin årsrapport. Noen av de mest åpenbare, og samtidig mest neglisjerte, brudd på menneskerettighetene finner sted i Kina. HRW viser til den systematiske undertrykkelsen av uigurer og andre muslimer i Kina, blant annet ved massiv bruk av internering og mishandling. I følge FN skal nær en million har blitt sendt til interneringsleire. Regimet har trappet opp undertrykkelsen av etniske minoriteter og religiøse samfunn, samtidig som de har tatt i bruk massive overvåkningssystemer for å kontrollere befolkningen. (vg.no 20.1.2019).)

- Innrømmer å ha løyet i 30 år om atomprøvesprengninger. Mens folk fikk kreft og andre sykdommer, sa både lokale og franske myndigheter at testene var ufarlige. (- Anklaget for forbrytelser mot menneskehetene.) (- Frankrike innrømmet skader.)

(Anm: Innrømmer å ha løyet i 30 år om atomprøvesprengninger. Mens folk fikk kreft og andre sykdommer, sa både lokale og franske myndigheter at testene var ufarlige. Nå innrømmer president Edoard Fritch at det var løgn. Frankrike gjennomførte sine første prøvesprengninger på Mururoa-atollen i 1966. Totalt ble det detonert 41 atombomber over atollene, mens 147 atombomber ble sprengt i havet rundt. Den siste sprengingen ble gjort 27. januar 1996. Flere tusen mennesker fikk i ettertid alvorlige helseskader, og mange utviklet kreft. – Jeg er ikke overrasket over å ha blitt kalt en løgner i over 30 år. Vi løy og sa at testene var rene. Vi løy, sa Fritch da han snakket i det lokale parlamentet i går. Talen ble overført direkte på nasjonalt TV. – Når man ser en atombombe sprenges regner jeg med at man forstår at det ikke er mulig at den ikke gjør skade, sa presidenten. (…) I 2010 tilbød Frankrike flere millioner euro i erstatning for de mange testene, men prosessen er lang og hittil er ingen penger blitt utbetalt, melder nyhetsbyrået AP. Hemmeligstemplede dokumenter som ble frigitt av det franske forsvarsdepartementet i 2013 viste at Stillehavsøyene hadde blitt utsatt for langt mer radioaktivitet enn tidligere antatt. (…) Anklaget for forbrytelser mot menneskeheten I oktober ble Frankrike klaget inn til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for angivelige forbrytelser mot menneskeheten på grunn av atomtestene. – Denne saken har som mål å holde alle franske presidenter ansvarlige for atomtestene mot landet vårt. Vi skylder alle de menneskene som døde som konsekvens av kjernefysisk kolonialisme, å gjøre dette, sa opposisjonsleder Oscar Temaru i Fransk Polynesia om klagen som er sendt straffedomstolen i Haag. (nrk.no 16.11.2018).)

- Regjeringen har vært for unnvikende mot Saudi-Arabia.

(Anm: Regjeringen har vært for unnvikende mot Saudi-Arabia | Haakon Riekeles, samfunnsøkonom, Civita. Vi må tørre å stå opp for våre verdier, også når det er vanskelig eller kostbart. Jemen: Over 3 millioner barn lider av underernæring, minst 50.000 er allerede døde. Hovedårsaken til lidelsene er bombingen og blokaden av landet den Saudi-ledede koalisjonen står bak, skriver innleggsforfatteren. Bildet er tatt 25. august. i byen Hajjah. Drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi er blitt fordømt i store deler av verden. Også den norske utenriksministeren har uttalt seg kritisk, dog i ganske milde former. Les også: Erdogan: Drapet på Jamal Khashoggi var ikke en tilfeldig handling At Saudi-Arabia fordømmes for drapet er velfortjent, men det er vanskelig å forstå at det er først nå landet utsettes for kritikk. (aftenposten.no 23.10.2018).)

– Canada ber Saudi-Arabia om å løslate fengslede kvinneaktivister. Norge stiller seg ikke bak kravet. – Utrolig skuffende av utenriksministeren, sier Amnesty.  (- Da ytterligere to aktivister ble arrestert i forrige uke, reagerte canadiske myndigheter ved å kreve at samtlige menneskerettighets-forkjempere i Saudi-Arabia løslates umiddelbart.)

(Anm: Canada ber Saudi-Arabia om å løslate fengslede kvinneaktivister. Norge stiller seg ikke bak kravet. – Utrolig skuffende av utenriksministeren, sier Amnesty. Saudiarabiske Hessah al-Ajaji ble i juni en av de aller første kvinnene i landet som fikk førerkort. Mange av kvinnene som har kjempet for retten til å kjøre bil, sitter i dag i fengsel. Siden mai er minst 18 aktivister som kjemper for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, blitt arrestert. Rundt halvparten sitter fortsatt i fengsel. Da ytterligere to aktivister ble arrestert i forrige uke, reagerte canadiske myndigheter ved å kreve at samtlige menneskerettighets-forkjempere i Saudi-Arabia løslates umiddelbart. Det fikk regimet til å se rødt. Først fikk den canadiske ambassadøren 24 timer på seg til å forlate kongedømmet. Deretter satte saudiarabiske myndigheter en brems på handelsforbindelsene med canadiske selskaper. Mandag beordret de også 16.000 saudiarabiske studenter i Canada til å finne seg universiteter i andre land. (aftenposten.no 7.8.2018).)

– Kvinnene i Saudi-Arabia er ingen gråsone, Søreide. (- Det er derfor svært oppsiktsvekkende om utenriksministeren ikke støtter Canadas kritikk av Saudi-Arabia, slik det kommer frem i Aftenpostens intervju med statsråden 8. august.)

(Anm: Kvinnene i Saudi-Arabia er ingen gråsone, Søreide | Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen. Er utenriksministerens fintfølende linje et uttrykk for at Norge nå driver kampanje for å komme inn i FNs sikkerhetsråd? Det finnes gråsoner i utenrikspolitikken, utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Om Norge bør støtte Canadas kritikk av Saudi-Arabia er ikke blant dem. Oppsiktsvekkende Norske myndigheter har lenge vært blant de fremste til å støtte kvinnelige menneskerettighetsforsvarere. Det er derfor svært oppsiktsvekkende om utenriksministeren ikke støtter Canadas kritikk av Saudi-Arabia, slik det kommer frem i Aftenpostens intervju med statsråden 8. august. (aftenposten.no 10.8.2018).)

Har ikke anbefalt niqab-forbud
aftenposten.no 1.8.2014
Geir Ulfstein professor dr. juris, Universitetet i Oslo
Menneskerettighetsdomstolen har ikke anbefalt et forbud mot niqab. Tvert imot påpekte den at forbudet er problematisk.

Mange har tatt Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom om bruk av niqab som en støtte til det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg. Sist ute var Gunnar Skirbekk i sin kronikk 27. juli i Aftenposten.

Dette er riktig i den forstand at Frankrike ikke ble dømt. Men EMD har ikke anbefalt noe forbud. Tvert imot viser EMDs drøftelse at forbudet er menneskerettslig problematisk. (…)

– Vi så denne dobbeltmoralen veldig tydelig i Saudi-Arabia i forrige uke, da for eksempel kronprinsen i Norge viste sin respekt overfor avdøde kong Abdullah, sier al-Khawaja, som er i Norge i forbindelse med filmen «We are the Giant» som handler om hennes og familiens kamp for politiske reformer i det oljerike landet. (...)

- Muslimene i Xinjian-provinsen. Kina driver kulturell rensing. Rundt hver tiende muslim i Kinas Xinjiang-provins har vært i brutale omskoleringsleire for at hodene deres skal vaskes reine for islamistisk tankegods.

(Anm: Muslimene i Xinjian-provinsen. Kina driver kulturell rensing. Rundt hver tiende muslim i Kinas Xinjiang-provins har vært i brutale omskoleringsleire for at hodene deres skal vaskes reine for islamistisk tankegods. På to år har leirene eksplodert i utbredelse, ifølge forskere og menneskerettighets-aktivister. Leirene likner konsentrasjonsleire, med gjerder og vakt-tårn. Tortur brukes som straff for «ulydighet». Hensikten er å drive massiv indoktrinering, der resitering av kommunistpartiets politiske slagord, og hylling av president Xi Jinping, er sentrale elementer i omskoleringen. Det er en slags politisk demon-utdrivelse vi er vitne til. Kina har lenge villet viske ut Xinjiang-provinsens historisk muslimske identitet. Flertallet av innbyggerne tilhører ikke majoritetsbefolkningen han-kineserne, men er sentral-asiatiske folk med tyrkiske og mongolske røtter. Majoritetsbefolkningen er uigurer, men det er også mange etniske kasakher i Wiinjiang. Masseinnflyttingen av han-kinesere de siste åra har ennå ikke gjort at de er i flertall. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset. Google bygger en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner nettbrukere.

(Anm: I 2010 trakk Google seg ut av Kina på grunn av sensuren. Nå gir nettgiganten etter for Beijing-presset. Google bygger en sensurert søkemotor for Kinas 750 millioner nettbrukere. En sikkerhetsvakt går forbi Google-logoen utenfor selskapets kontorer i Shanghai i april 2016. Google har hatt en tilstedeværelse i Kina i mange år, men selve søkemotoren ble flyttet ut av landet i 2010. Gå inn på Google og søk etter «Tiananmen 1989». Så gjør du det samme på baidu.com, den største søkemotoren i Kina. Ser du forskjellen? På Google får du lese om studentdemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989 og massakren i hovedstadens gater natt til 4. juni det året. På den kinesiske søkemotoren henvises du til en artikkel som hevder at massakren er en vestligskapt myte. Gjennomfører du søket med kinesiske tegn, blir du kun servert vage henvisninger til «politisk uro» som rammet landet i noen uker for 29 år siden. Kinas enorme økonomiske vekst de siste tiårene har skjedd bak en informasjonsmur der det rådende kommunistpartiet bestemmer hva innbyggerne skal få vite. Minst 60 kontrolletater skal være dannet for å holde sensurapparatet i gang. (aftenposten.no 3.8.2018).)

- FN-ekspert kritiserer fattigdom i USA. (- Den store ulikheten i inntekt i USA kan bare bli verre av Trump-administrasjonens skattekutt, sa Philip Alston da han fredag la fram sin rapport om fattigdom i USA for Menneskerettighetsrådet i Genève.)

(Anm: FN-ekspert kritiserer fattigdom i USA. Mange amerikanere protesterer selv mot fattigdommen i USA, her ved en protest lørdag utenfor Kongress. USA ble fredag kritisert i FNs menneskerettighetsråd for utstrakt fattigdom, bare noen dager etter at USA meldte seg ut av organisasjonen. Den store ulikheten i inntekt i USA kan bare bli verre av Trump-administrasjonens skattekutt, sa Philip Alston da han fredag la fram sin rapport om fattigdom i USA for Menneskerettighetsrådet i Genève. – På den andre siden av spekteret lever 40 millioner amerikanere i fattigdom, hvorav 18,5 millioner i ekstrem fattigdom. I tillegg befinner et stort antall middelklasseamerikanere seg på randen. 40 prosent av den voksne befolkningen sier de ikke ville klare 400 dollar i uforutsette utgifter, sa Alston. Dagen før Alston, som selv er jussprofessor fra New York, la fram rapporten, kalte USAs FN-ambassadør Nikki Haley den «villedende og politisk motivert». (©NTB) (abcnyheter.no 24.6.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste.

(Anm: FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste. Fattigdommen og inntektsforskjellene øker i USA. Donald Trumps skattereform kommer trolig ikke til å bøte på dette fenomenet. – Snarere tvert imot, sier sjeføkonom. (aftenposten.no 23.12.2017).)

Vold og overgrep mot barn. Mindreårige asylsøkere. Tvang og frihetsberøvelse av psykisk syke. Politiarrest og varetekt. Vi har en del å ta tak i. (- Menneske-rettighetene i Norge - en statusrapport.)

(Anm: Vold og overgrep mot barn. Mindreårige asylsøkere. Tvang og frihetsberøvelse av psykisk syke. Politiarrest og varetekt. Vi har en del å ta tak i | Petter Wille, Direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Norsk idyll? Menneskerettighetene i Norge – en statusrapport. Tirsdag 10. april leverer Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) vår årsmelding for 2017 til Stortinget.  Årsmeldingen vår leveres i en tid der menneskerettighetene er under press. At de er det i autoritære regimer, er ikke nytt. Nå er imidlertid både rettigheter og de rettsstatlige institusjoner som skal sikre dem under press også i europeiske land, også EU-land som vi liker å sammenligne oss med. (…) Først og fremst barn En viktig test på hvordan det står til med menneskerettighetene i landet, er å se på hvordan vi behandler våre mest sårbare. Én sårbar gruppe er barn. Vold og overgrep mot barn er et grunnleggende samfunnsproblem. Selv om det er privatpersoner som står bak voldsutøvelsen, er det statens ansvar både å forhindre at vold og overgrep skjer, og å avdekke, etterforske og bringe slike saker for retten. Det er også statens ansvar å sikre en god oppfølging og beskyttelse av barn som er ofre for vold og overgrep. (…) Tvang uten lovhjemmel Mange av oss vil en eller flere ganger i løpet av livet ha behov for hjelp fra helsevesenet for å bli frisk fra psykiske lidelser. Når vi er på vårt svakeste og mest fortvilte, er vi helt prisgitt våre behandlere. Det er da ekstra viktig at de vet hvilke menneskerettslige standarder som gjelder, og hvilke vilkår som må være oppfylt for tvang og frihetsberøvelse av psykisk syke. En særlig utfordrende type form for tvang, er elektrokonvulsjonsbehandling – også kalt elektrosjokkbehandling – uten samtykke. Den kan anses nødvendig, men er svært inngripende når pasienten ikke selv kan samtykke til den. Slik tvungen behandling forekommer, til dels i utstrakt grad, overfor pasienter som ikke har samtykket. (aftenposten.no 9.4.2018).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Unyansert om menneskerettigheter | Petter Wille, Direktør, Norges Nasjonale Institusjon for menneskerettigheter. Vi angriper hverken USA eller Kina i vår årsmelding. Professor Ole Gjems-Onstad skriver i Aftenposten 19. april om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017. Vi er glade for at Ole Gjems-Onstad med sitt innlegg bidrar til å sette årsmeldingen til Stortinget på dagsordenen. Imidlertid bærer det galt av sted når Gjems-Onstad kritiserer Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter for politisk skjevhet fordi NIM «angriper USA», men «ikke har ett ord om Kina». (aftenposten.no 18.4.2018).)

- Eldre asylsøkere knust av ensomhet i Norge: – Føles som en konsentrasjonsleir. Det sitter åtte asylsøkere over 75 år på mottak rundt om i landet.

(Anm: Eldre asylsøkere knust av ensomhet i Norge: – Føles som en konsentrasjonsleir. Det sitter åtte asylsøkere over 75 år på mottak rundt om i landet. De lever under enkel standard, i ensomhet og uten rettigheter. – Det er forferdelig og ikke noe godt liv, forteller 81-åring fra Eritrea. På noen få kvadratmeter inne på et trangt rom med enkel standard sitter Fessahaie G. Mengstu fra Eritrea og stirrer tomt ut av vinduet. Etter at han kom til Norge for sju år siden, er han sendt rundt på mottak i både Oslo, Mo i Rana, Nesna, Sandnessjøen og nå på Tverlandet utenfor Bodø. Det er slitsomt for en godt voksen mann på 81 år. – Det er helt forferdelig. Dette er ikke noe liv for meg, det føles som en stor konsentrasjonsleir, sier Fessahaie G. Mengstu alvorlig. (tv2.no 3.12.2018).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser. Hvis de innsatte ikke slutter å skade seg selv på glattcelle, kan de bli lagt i belter.

(Anm: Aftenposten mener: Behandlingen av de sykeste innsatte må få konsekvenser. Hvis de innsatte ikke slutter å skade seg selv på glattcelle, kan de bli lagt i belter. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som resten av befolkningen. Men i stedet for behandling, plasseres de ofte på glattcelle. Det er hovedfunnet i en omfattende undersøkelse om bruk av glattcelle og belteseng gjennomført av Bergens Tidende.  Stort omfang Tidligere i år viste NRK, ved filmregissør Katja Høgset og produsent Margreth Olin, hvordan mennesker med alvorlige sinnslidelser på Ila fengsel og forvaringsanstalt blir isolert fra andre fanger og omverdenen. (aftenposten.no 23.6.2018).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler.

(Anm: Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler. Innsatte i norske fengsler ble låst inne på glattcelle eller lagt i belteseng 886 ganger i løpet av 2016 og 2017. Mange av dem var alvorlig psykisk syke. I nesten fire av ti tilfeller der innsatte låses inne på glattcelle i fengsel, er selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse begrunnelsen. Det viser en kartlegging Bergens Tidende har gjort av tvangsvedtak om glattcelle og belteseng ved 23 fengsler i 2016 og 2017. Noen innsatte låses inne på glattcelle fordi de risper seg med barberblad i underlivet eller forsøker å henge seg i sin egen BH, skriver avisen. – I mange tilfeller har vi ikke andre midler for å hindre at folk tar livet sitt, enn å låse dem inne eller legge dem i belter, sier Tanja Rosså Ødegård, fengselsleder i Stavanger fengsel. Fem av de store fengslene sto for halvparten av alle tilfellene av slik tvangsbruk. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er oppnevnt av Stortinget for å se til at Norge følger menneskerettighetene. Organisasjonen krever at Justisdepartementet gjennomfører en fullstendig gjennomgang av tvangsbruk og helsehjelp i fengslene. – Dette er svært alvorlige funn. Det skjer systematisk og i stort omfang. Derfor går vi ut fra at det skjer klare brudd på Grunnlovens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Kristian Haugland Nilsen, jurist og seniorrådgiver hos NIM. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. (- Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere.)

(Anm: ADELE MATHESON MESTAD, assisterende direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og STINE LANGLETE, seniorrådgiver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Psykisk syke må behandles, ikke isoleres. ISOLASJON: Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» handler om kjelleren på Ila fengsel, der Norges sykeste og farligste innsatte soner. Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere. Selv om vårt straffesystem i utgangspunktet bygger på at det kun er de som er strafferettslig tilregnelige som skal fengsles, så er det i virkeligheten stor forekomst av psykiske lidelser i norske fengsler. En omfattende studie fra 2014 viser at 92 % av innsatte viser tegn på personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser. 4,1 % har pågående psykoser. Olins film viser hvordan personer med psykiske lidelser i stor grad isoleres i kjelleren på avdeling G på Ila uten at de gis et adekvat helsetilbud. (vg.no 20.4.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle.

(Anm: Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle. Bergens Tidende har gått gjennom gått gjennom alle vedtak om bruk av glattcelle og belteseng i fem fengsler i Norge i 2016 og 2017: Bergen, Stavanger, Oslo, Ringerike og Skien. Tallene viser at 39 prosent av de 436 vedtakene er knyttet til selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse. I tre av fengslene, Stavanger, Ringerike og Skien, er minst halvparten av begrunnelsene knyttet til dette. (…) Samtidig viser årsrapporten fra Sivilombudsmannen fra 2017 at det kan øke risikoen for at en person tar sitt eget liv, om den innsatte blir låst inne på en glattcelle (©NTB) (hegnar.no 22.6.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene.

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. Regjeringen sender et nytt forslag ut på høring. Der lanseres to ulike løsninger: Enten skal de som pågripes av politiet framstilles for retten senest den andre dagen etter pågripelse. Eller så skal en slik framstilling skal skje innen 48 timer. I tillegg legges det opp til endringer slik at det skal bli mulig med besøk for dem som sitter på glattcelle, samvær med andre innsatte og mulighet til å ta med seg private eiendeler. Våre regler og praksis for bruk av politiarrest har ført til at Norge er blitt kritisert for ikke å følge en praksis som samsvarer med menneskerettighetene. Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. Venstre har tidligere fremmet en rekke lovforslag for å justere reglene. Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (...) Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei?)

(Anm: Bjørg Njaa, sosiolog, mag.art., tidligere leder Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. Lobotomi og historieløshet. Ifølge Stig S. Frøland bekrefter mitt innlegg 20. april hans påstand om «utbredt historieløshet og uvitenhet om de enorme problemene i tidligere tiders psykiatri» (24. april). Han anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» Vi er ved kjernen: «det medisinske establishment» og dets rolle. Når galskap defineres som «sykdom», blir psyken medisinens ansvar og legen ekspert – med kniver, bor, elektroder, sprøyter og piller. Av 2500 lobotomerte døde en av fire under operasjonen. Og den enkeltes ansvar? Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei? (aftenposten.no 30.4.2018).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Nobelprisvinner fratas titlene. Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler. Mener svarte mennesker har lavere intelligens enn hvite. (- Han sa også at han selv ønsket at alle raser skal behandles likt, men at «folk som må leve med svarte kolleger ikke er enige».)

(Anm: Nobelprisvinner fratas titlene. Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler. Mener svarte mennesker har lavere intelligens enn hvite. Det er mer enn ti år siden den nobelprisvinnende forskeren James Watson (90) vekte avsky i forskningsmiljøer verden over med uttalelser om at svarte mennesker er mindre intelligente enn hvite. Watson regnes som en av grunnleggerne av moderne genforskning, og ble i 1962 tildelt Nobelprisen sammen med to kolleger for å ha oppdaget dobbeltspiral-strukturen i DNA-molekyler. I et intervju med Sunday Times i 2007, uttalte Watson at han så med tungsinn på Afrikas framtidsutsikter, ettersom «all vår sosialpolitikk tar utgangspunkt i det faktum at deres intelligens er på samme nivå som vår egen, mens all testing tilsier at dette ikke stemmer». Han sa også at han selv ønsket at alle raser skal behandles likt, men at «folk som må leve med svarte kolleger ikke er enige». Etter dette ble han fjernet fra sin stilling som forskningsleder, selv etter at han med vekslende anger beklaget utspillene. I et intervju med Charlie Rose sa han at han spilte ut sin rolle som provokatør, og at han ikke forsto at de ville nå offentligheten. (dagbladet.no 15.1.2019).)

- Kan vi stole på forskning?

Kan vi stole på forskning?
knut olav åmås
aftenposten.no 10.11.2011
Kunnskap. Samfunnet bygger på vitenskap. Men politikere har ikke alltid et kritisk nok forhold til den.

Det finnes skremmende eksempler fra vår nære historie på at prisbelønnet vitenskap er blitt dødelig politikk som har kostet tusenvis av mennesker livet. Lobotomering, den kirurgiske teknikken der man borer seg inn i hjernen til psykisk syke, er et av dem. På 1940- og 50-tallet ble flere tusen operasjoner gjennomført på Gaustad i Oslo, Eg i Kristiansand og Valen i Sunnhordland.

Resten er historie, et av de dystreste kapitler i moderne medisins historie. Bak sto et helt forskersamfunn og hyllet oppfinneren av teknikken, portugiseren Egaz Moniz, endatil med Nobelprisen i medisin i 1949. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Jeg kan henvise Njaa til 2003-utgaven av Lærebok i psykiatri av Malt, Retterstøl og Dahl, hvor det heter (s. 850) at «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led – og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser».

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus. Nytt fra historiens skraphaug. Bjørg Njaas emosjonelle angrep i Aftenposten 20. april på mitt innlegg om lobotomi bekrefter min påstand om utbredt historieløshet og uvitenhet om de enorme problemene i tidligere tiders psykiatri. Hun er direkte uredelig når hun skriver om «Frølands syn på lobotomi», som om jeg skulle forsvare denne behandlingsmetoden ut fra dagens kunnskaper og medisinsk-etiske vurderinger. Av mitt innlegg burde det være klart at den «ble vurdert effektiv» av den tids behandlere. Jeg kan henvise Njaa til 2003-utgaven av Lærebok i psykiatri av Malt, Retterstøl og Dahl, hvor det heter (s. 850) at «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led – og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser». Når jeg nevner at Egas Moniz fikk Nobelprisen, er det ikke for å «utvide Frølands tilhengerskare» som Njaa av en eller annen grunn skriver, men for å understreke at Moniz hadde en svært stor tilhengerskare. At de medisinske og etiske aspektene rundt lobotomi i ettertid har vært omdiskutert, endrer ikke de historiske fakta. (aftenposten.no 24.4.2018).)

- Prøvet og feilet med psykisk syke.

(Anm: Prøvet og feilet med psykisk syke. TREKKING AV TENNER, malariainfisert blod, sterilisering, kastrering, narkose i ukevis, insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi er noe av det leger har forsøkt i behandlingen av psykisk syke i Norge. TVANG, overbelegg, pasienter i korridorene og for lite penger er ikke nye problemstillinger. Psykisk syke har historisk sett vært et stebarn i norsk helsepolitikk og norsk medisin, sier historiker Per Haave. (…) Christian Erlandsen, psykiater og tidligere stortingsrepresentant, jobbet ved Sanderud sykehus på 50-tallet. Han har senere uttalt: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: Hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultatene på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» (aftenposten.no 30.11.2008).)

- Historieløst om lobotomi. Professor Stig S. Frøland viser i Aftenposten 24. april til en lærebok i psykiatri som omtaler lobotomipraksis med henvisning til «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led - og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser».

(Anm: Joar Tranøy, psykolog. Historieløst om lobotomi. Professor Stig S. Frøland viser i Aftenposten 24. april til en lærebok i psykiatri som omtaler lobotomipraksis med henvisning til «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasientene som led - og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser». Dette er en overfladisk måte å beskrive lobotomipraksis på som vitner om historieløshet. Nærmere studier viser at det ikke nødvendigvis var overbelegg og underbemanning som forårsaket bruk av lobotomi, men mer psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler. Den skandinaviske psykiatrikongressen i København i 1946 åpenbarte hvilken ansvarsløshet og uhyggelige sjansespill lobotomi var. Der ble det redegjort for følelsesmessig avflating, interesseavstumpning, tap av evne til å drømme, sette seg fjerne mål, fantasere, planlegge og så videre. Det var Gaustad sykehus’ overlege som innførte lobotomi først i Norden november 1941. Han deltok på kongressen i København 1946 og redegjorde for skadevirkningene i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1947, men reserverte seg mot offentlig oppmerksomhet med advarselen «Må ikke gjengis i dagspressen». Bare få psykiatere torde å opponere mot lobotomi. En av dem var Rolv Gjessing ved Dikemark. Paradoksalt var Sovjet foregangsland i forbud mot lobotomi. Stalin foreslo lovforbud i 1944. Det ble vedtatt i 1951. Stalin oppfattet lobotomi som kvakksalveri. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Historieløshet og lobotomi. (- Realiteten er at lobotomi som ble lansert av den portugisiske nevrologen Egas Moniz, belønnet med Nobelprisen i medisin i 1949, ble innført i en rekke vestlige land. Selv om det var alvorlige bivirkninger, ble behandlingen vurdert som effektiv inntil psykofarmaka ble innført.)

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus. Historieløshet og lobotomi. I Dagsrevyen 7. april var et av hovedoppslagene et tilbakeblikk på virksomheten i årene 1930 -1960 ved det nå nedlagte Lier sykehus for psykiatriske pasienter. Reportasjens tema var de «brutale» behandlingsformene, først og fremst lobotomi, som ble benyttet i denne perioden. (…) Realiteten er at lobotomi som ble lansert av den portugisiske nevrologen Egas Moniz, belønnet med Nobelprisen i medisin i 1949, ble innført i en rekke vestlige land. Selv om det var alvorlige bivirkninger, ble behandlingen vurdert som effektiv inntil psykofarmaka ble innført. Denne reportasjen er historieløs. Den reflekterer en både nedlatende og fordømmende holdning til tidligere generasjoners tenkemåter og mentalitet – en holdning som dessverre er svært utbredt. (aftenposten.no 10.4.2018).)

- Hvem er historieløs? I Aftenposten 7. mai kritiserer Leif G. Strømdal min påstand om historieløshet i forbindelse med lobotomi. (- Jeg fastholder min påstand om at legene, som trodde på lobotomi som siste utvei ved svære psykiatriske sykdommer, handlet i beste mening. De kan beskrives med C.J. Hambros ord om regjeringen Nygaardsvolds handling 9. april, 1940: «De gjorde så godt de kunne. Det får være deres unnskyldning og dom.»)

(Anm: Stig S. Frøland, professor i medisin, Oslo universitetssykehus. Hvem er historieløs? I Aftenposten 7. mai kritiserer Leif G. Strømdal min påstand om historieløshet i forbindelse med lobotomi. Han hevder at jeg «utelater fakta» og lister opp en rekke punkter han mener jeg burde nevnt. Strømdal er åpenbart ukjent med Aftenpostens krav til lengde av kortinnlegg, som selvsagt ikke tillater noen bred fremstilling av den kompliserte lobotomiproblematikken. Det var da heller ikke mitt tema. Jeg har kun villet påpeke at tidligere tiders bruk av lobotomi som behandlingsmetode må vurderes i lys av den tids muligheter, ikke ut fra dagens medisinske og etiske oppfatninger. Uten å gå inn på alle Strømdals punkter må jeg likevel korrigere hans generelle påstand om at hver tredje pasient døde frem til 1947. Det er et tragisk faktum at lobotomi ved Gaustad sykehus i årene 1941–48 hadde en dødelighet på 32 prosent. Dette var knyttet til én kirurg, og dødeligheten var langt lavere rundt om i verden. I store land som USA og Canada lå den på omkring 2 prosent, i Sverige 7,5 prosent. Jeg fastholder min påstand om at legene, som trodde på lobotomi som siste utvei ved svære psykiatriske sykdommer, handlet i beste mening. De kan beskrives med C.J. Hambros ord om regjeringen Nygaardsvolds handling 9. april, 1940: «De gjorde så godt de kunne. Det får være deres unnskyldning og dom.» (aftenposten.no 10.5.2018).)

– Stalin og lobotomi. (- Stalins moralske autoritet svekkes vel noe av det faktum at han var leder for et av historiens mest undertrykkende regimer, som la ideologiske motstandere inn i psykiatriske sykehus og tvangsbehandlet dem med psykofarmaka og insulinsjokk? Hvem er her egentlig historieløs?)

(Anm Stig S. Frøland professor i medisin. Stalin og lobotomi. I Aftenposten 9. mai karakteriserer Joar Tranøy og Arve Kirkevik mitt syn på lobotomiens historiske bakgrunn som overfladisk og historieløst. Deres begrunnelse for dette er svak. Når de hevder at lobotomi ikke ble benyttet på grunn av «overbelegg og under-bemanning», er det stråmanns- argumentasjon, siden jeg over- hodet ikke har hevdet dette. Påstanden om at lobotomien ble delegitimert som behandling allerede ved psykiatrikongressen i København i 1946, holder heller ikke, siden lobotomi ble praktisert i mer enn 20 år etter dette i en rekke land. Tranøy og Kirkeviks hovedpåstand, at bruk av lobotomi skyldtes «psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler», er en ganske uhyrlig moralsk fordømmelse av en hel generasjon leger som oppfattet denne behandlingen som eneste alternativ ved svært alvorlige tilstander. At ikke alle leger den gang var av samme oppfatning, er helt normalt innen medisinen. Tranøy og Kirkeviks argumentasjon får et visst surrealistisk preg når de som sannhetsvitne påkaller Josef Stalin, humanismens fyrtårn, og berømmer hans avvisning av lobotomi. Stalins moralske autoritet svekkes vel noe av det faktum at han var leder for et av historiens mest undertrykkende regimer, som la ideologiske motstandere inn i psykiatriske sykehus og tvangsbehandlet dem med psykofarmaka og insulinsjokk? Hvem er her egentlig historieløs? (aftenposten.no 14.5.2018).)

- En fanatisk lobotomiapologet. I Aftenposten 14. mai lager Stig Frøland en pinlig stor stråmann vedrørende Stalins grusomheter og forvrenger vårt poeng til det ugjenkjennelige. (- Lobotomi ble altså ikke benyttet for å hjelpe innlagte med «svært alvorlige tilstander» i beste mening, men for å passivisere opposisjonelle og vanskelige pasienter. Dette gjentas tilsvarende med nevroleptika i psykiatrien i dag.)

(Anm: Joar Tranøy, psykolog. En fanatisk lobotomiapologet. I Aftenposten 14. mai lager Stig Frøland en pinlig stor stråmann vedrørende Stalins grusomheter og forvrenger vårt poeng til det ugjenkjennelige. Vi fastholder for øvrig vårt utsagn om at bruk av lobotomi skyldtes psykiaterens eller overlegens holdning og moral til innlagte og hjernebeskadigende midler. Det er ikke plass til å utmale dette her, så vi henviser til boken I sinnssykehusets vold av Joar Tranøy. Lobotomi ble altså ikke benyttet for å hjelpe innlagte med «svært alvorlige tilstander» i beste mening, men for å passivisere opposisjonelle og vanskelige pasienter. Dette gjentas tilsvarende med nevroleptika i psykiatrien i dag. Grunnen til at vi nevnte den skandinaviske psykiatrikongressen i København i 1946, var at det som fremkom der, viste at psykiaterne visste om de alvorlige skadevirkningene ved lobotomien. Da er og blir det historieløst å fortsette å unnskylde dem. (aftenposten.no 15.5.2018).)

- Livescience.com: Vi har gjort våre egne valg av de verste avgjørelsene (tabbene) i den ærverdige institusjonens historie. (- Lobotomi vinner.)

(Anm: Top 5 Nobel Prize Goof-Ups. This week, the Nobel Prize committees are announcing their picks for the 2011 prizes in physics, chemistry, physiology or medicine, economics, literature and peace. We've made our own picks of the worst decisions in the history of the venerable institution. [See gallery of goofs]. Lobotomies for the win In 1949, the Portuguese neurologist António Egas Moniz received the Nobel Prize in physiology or medicine  for his development of the prefrontal lobotomy — a procedure in which the connection is cut to a part of the brain called the prefrontal cortex in mentally ill, depressed or learning disabled people. As the procedure can send patients into a vegetative state, lobotomies are now believed to be wildly unethical. Moniz first started performing lobotomies on humans back in 1936. He judged the results acceptable in the first 40 patients he treated, claiming: "Prefrontal leucotomy [his term for lobotomy] is a simple operation, always safe, which may prove to be an effective surgical treatment in certain cases of mental disorder." [The 6 Craziest Animal Experiments] Admitting that some behavioral and personality deterioration often occurred in lobotomized patients, Moniz thought these side effects were outweighed by a reduction in the debilitating nature of mental illness. Not all his patients agreed. In 1939, Moniz was shot by a disaffected patient and subsequently needed to use a wheelchair. When Moniz's procedure was improved upon in the 1940s by an American physician named Walter Freedman, it enjoyed a brief vogue, leading to Moniz's receipt of the 1949 Nobel Prize. About 20,000 lobotomies were performed in the United States before the procedure fell into disrepute several years later. (livescience.com October 5, 2011).)

- Frøland og historieløshet om lobotomi. Professor i medisin, Stig Frøland, kritiserer NRK og senere Bjørg Njaas tilsvar for å være historieløse.

(Anm: Leif G. Strømdal Mental Helse. Frøland og historieløshet om lobotomi. Professor i medisin, Stig Frøland, kritiserer NRK og senere Bjørg Njaas tilsvar for å være historieløse. Professorens hovedpoeng er at lobotomi rundt midten av 1900-tallet var anerkjent som metode for å lindre «det hav av lidelse som preget mange pasienter». Frøland legger vekt på at «behandlerne» opererte ut fra datidens kunnskap og at den som lanserte metoden fikk Nobelprisen i medisin i 1949. Han utelater fakta som: at psykiaterne aldri kom til noen enighet om hvorfor inngrepet skulle virke, eller hvilke tilstander det hadde best resultater på at Norge i perioden 1941 til 1974 utførte lobotomering av 2500 pasienter at det utgjør verdens nest høyeste andel lobotomerte i forhold til befolkningsstørrelsen at frem til 1947 døde hver tredje pasient som inngrepet ble utført på at mange av dem som overlevde fikk epilepsi eller andre skader som følgeresultat at «resultatene» ofte var forbigående at en av hjernekirurgene som lobotomerte uttalte at det ikke var et siktemål at pasientene skulle utskrives, men at man håpet de skulle bli enklere å pleie at det fantes forstandsmessig utrustning blant datidens leger som avviste behandlingsformen, eks. Rolv Gjessing ved Dikemark Sykehus. En vurdering som ikke tar med disse faktorene i en kritisk vurdering, professor Stig Frøland, er ikke det en smule historieløst? (aftenposten.no 7.5.2018).)

- Jo da, lobotomi var effektivt i betydningen rolige pasienter som ikke lenger var til bry, ødelagte hjerner, ødelagte liv, mange dødsfall. Frølands syn på lobotomi hører hjemme på historiens skraphaug. Men denne skraphaugen er ikke forsvunnet. Fortidens kirurgiske lobotomi opptrer i dag i ny form: Psykofarmaka langt over anbefalte doser og varighet, er i realiteten kjemisk lobotomi.

(Anm: Bjørg Njaa, sosiolog, mag.art., tidligere leder Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP). Professor Frøland, NRK og lobotomi. «Sterk fordømmende og nedlatende», «massiv historieløshet og uvitenhet.» Slik omtaler Stig S. Frøland NRKs reportasje om behandlingsformer ved Lier sykehus 1930 – 60, (Aftenposten10. april). Når NRK fremstiller insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi nærmest som «tortur», realitetsorienterer Frøland oss: Men fakta som at Egas Monez fikk Nobelprisen i medisin i 1949 for lanseringen av lobotomi, og at lobotomi ble innført i en rekke vestlige land, vil neppe utvide Frølands tilhengerskare. Alvorlige bivirkninger til tross, heter det så, behandlingsmetoden ble vurdert effektiv inntil psykofarmaka ble innført. På hvilken måte effektiv? Jo da, lobotomi var effektivt i betydningen rolige pasienter som ikke lenger var til bry, ødelagte hjerner, ødelagte liv, mange dødsfall. Frølands syn på lobotomi hører hjemme på historiens skraphaug. Men denne skraphaugen er ikke forsvunnet. Fortidens kirurgiske lobotomi opptrer i dag i ny form: Psykofarmaka langt over anbefalte doser og varighet, er i realiteten kjemisk lobotomi. (aftenposten.no 19.4.2018).)

- Milos Forman. Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra. Minneord over en legende. (- Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn.)

(Anm: Milos Forman. Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var et symbol på regimet han flyktet fra. Minneord over en legende. En legende døde nettopp. Den tsjekkiske regissøren Milos Forman (1932-2018) har med mesterverkene «Gjøkeredet» (1975) og «Amadeus» (1984) beveget en hel verden. (…) Det psykiatriske sykehuset i «Gjøkeredet» var i realiteten et symbol på det ensrettede regimet Forman hadde flyktet fra. Da McMurphy (Jack Nicholson) gjorde opprør mot systemet, ble han lobotomert og uskadeliggjort. Totalitære regimer gjør dessverre slikt, noe Milos Forman og hans familie erfarte under nazismen, stalinismen og kommunismen. I barneårene opplevde den berømte regissøren at foreldrene ble drept av Gestapo og myrdet i Auschwitz. (…) Anmeldelse Film Klasseforstanderen Hvordan én psykopat kan få makten over et lite samfunn. «Klasseforstanderen» handler om manipulering og korrupsjon i det kommunistiske Tsjekkoslovakia. (dagbladet.no 19.4.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Norge bryter menneskerettigheter. Hva er vitsen med en vaktbikkje når man ikke hører at den bjeffer, eller frykter dens bitt? (- Mange vil for eksempel bli overrasket over at det er tillatt med såkalt elektrosjokk uten samtykke og uten rettsvern. Det høres ut som maktovergrep fra forrige århundre.)

(Anm: Norge bryter menneskerettigheter. Hva er vitsen med en vaktbikkje når man ikke hører at den bjeffer, eller frykter dens bitt? Dagbladet mener: Arrogant av myndighetene å bryte menneskerettigheter etter gjentatt kritikk. (…) Det er rett og slett arrogant av norske myndigheter å fortsette å fengsle barn i familier som har fått avslag på asylsøknaden. Det er i strid med både internasjonale konvensjoner og en fersk norsk dom. Det bør være enkelt å etablere permanente familieenheter utenfor Trandum. Slik kan man gå gjennom årsrapporten punkt for punkt. Mange vil for eksempel bli overrasket over at det er tillatt med såkalt elektrosjokk uten samtykke og uten rettsvern. Det høres ut som maktovergrep fra forrige århundre. Spørsmålet er om Stortinget gjør den samme øvelsen, eller om rapporten raskt havner i en skuff i troen på at man har innfridd forpliktelsene simpelthen ved å motta rapporten. (dagbladet.no 11.4.2018).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

- Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene. Verge Frøydis Schjølberg (t.v.) og lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Marie Kongsli Kleiven sier de er opprørt og forbannet. Her utenfor boligene i Moavegen i Vågå sentrum. 14 og 15. april skal saken opp i Nord-Gudbrandsdal tingrett, etter at kommunen stevnet beboerne for brudd på husleieloven fordi de ikke flytter etter å ha blitt oppsagt. Får kommunen det som de vil, skal boligkomplekset hvor tre personer med psykisk utviklingshemming bor i dag, pusses opp og gjøres om til boliger for eldre med kognitiv svikt. De som bor der nå, skal flyttes til boligkomplekset Finntunet ikke langt unna, som består av 12 nye leiligheter. (kommunal-rapport.no 14.3.2018).)

- Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. (- Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.) (- Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, UiO. Debatt: Vergemålsordningen. Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nødvendig for å sikre liv og helse. Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter. I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen. (...) Utviklingshemmede blir fratatt retten til selvbestemmelse gjennom ustandardiserte kompetansevurderinger som vedtas av fylkesmennenes saksbehandlere på grunnlag av legeerklæringer. Vurderingene varierer fra en setning til flere sider og henger tett sammen med personens diagnose. (...) I noen tilfeller framstår konklusjonene som vilkårlige. Flere fikk ny status av å skifte lege. I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natta personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent. (dagbladet.no 17.11.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hvor er rettssikkerheten blitt av? Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader.

(Anm: Svein Mork Dahl, tidligere fast profesjonell verge og representant og juridisk rådgiver. Debatt: Oktoberbarna. Hvor er rettssikkerheten blitt av? Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader. Min påstand er at den politikken som i praksis føres av Sylvi Listhaug gjennom UDI og UNE går veldig mye lenger enn hva asylforliket, norsk lov og egne forskrifter åpner for. Psykisk utviklingshemmede Ati, som ble tvangsreturnert til Afghanistan, og som forsvant etter returen til Kabul, har jo nå dukket opp igjen som internflyktning i Kandahar etter at den av UNE vedtatte påståtte trygge returen til familien i Kunduz viste seg å være basert på uriktige opplysninger. (…) Ati kan verken lese eller skrive, han snakker ikke språket og har begrenset forståelse av hva som skjer rundt ham, men skal altså selv sørge for å sikre at han får nødvendig helsehjelp. (dagbladet.no 18.11.2017).)

- FrP latterliggjør rettssikkerhet. NOAS startet søndag en innsamlingsaksjon for å styrke rettshjelpstilbudet etter regjeringens foreslåtte kutt i tilskudd til de frie rettshjelpsordningene.

(Anm: FrP latterliggjør rettssikkerhet. NOAS startet søndag en innsamlingsaksjon for å styrke rettshjelpstilbudet etter regjeringens foreslåtte kutt i tilskudd til de frie rettshjelpsordningene. Reaksjonen fra regjeringens ansvarlige statsråd og FrPs asylpolitiske talsmann på Stortinget var latterliggjøring av rettshjelpsarbeidet og kritikk av folk som stiller opp for økt rettssikkerhet. Statsråd Sylvi Listhaug skriver i en epost til Tv2 at det er «flaut» og «navlebeskuende» å stille opp for en innsamlingsaksjon med formål å styrke tilbudet om gratis rettshjelp til asylsøkere i Norge. (dagsavisen.no 23.11.2017).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Betydningen i norsk rett av FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker. (- Norge har sluttet seg til sju av FNs ni kjernekonvensjoner om menneskerettigheter, og dessuten anerkjent individklageretten under fire av disse. Ved anvendelsen av FN-konvensjonene i norsk rett er det spørsmål om hvilken betydning de håndhevende FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker har som rettskilde.)

(Anm: Betydningen i norsk rett av FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker. Sammendrag. Norge har sluttet seg til sju av FNs ni kjernekonvensjoner om menneskerettigheter, og dessuten anerkjent individklageretten under fire av disse. Ved anvendelsen av FN-konvensjonene i norsk rett er det spørsmål om hvilken betydning de håndhevende FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker har som rettskilde. Det er et etablert utgangspunkt at komitépraksis tillegges «betydelig vekt». Men ofte vil bruken måtte skje ut fra mer sammensatte vurderinger. Det vil blant annet ha betydning hvilken komité det gjelder. Komitépraksis som rettskilde ved grunnlovstolking drøftes spesielt. Et hovedsynspunkt er at Grunnlovens menneskerettsbestemmelser skal tolkes «i lys» av FN-komiteenes praksis («Maria-formelen»). Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2017 (Volum 130) Side: 160-187.)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (– Pasientene aner ikke hvor de skal klage)

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn.

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn. Ole Gjems-Onstad tar i to kronikker i Dagens Næringsliv (onsdag 28. juni og mandag 3. juli) opp menneskerettighetsjusen som et demokratisk problem. Han peker på problemer som er velkjent og alvorlige, men han bommer på hva som er de virkelige utfordringene. (dn.no 8.7.2017).)

- Truer menneskerettighetene demokratiet?

(Anm: Professor Andreas Føllesdal og professor Geir Ulfstein, PluriCourts Senter for fremragende forskning, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Truer menneskerettighetene demokratiet? Kritikken av menneskerettsjusen er dels skivebom, dels for sneversynt, og dels tuftet på et for magert demokratiideal. (…) Vi er blant de akademiske klakørene Gjems-Onstad kritiserer – vi er to av redaktørene bak boken «Menneskerettighetene og Norge» som angivelig bagatelliserer kneblingen av den demokratiske debatten. (dn.no 12.7.2017).)

- Tikk, takk. Den neste som dør. (- 23 land gjennomførte minst 993 (i tillegg til flere tusen i Kina) henrettelser i 2017.) (- Siden 1973 har 155 mennesker blitt funnet uskyldige før fullbyrdelse.)

(Anm: Tikk, takk. Den neste som dør | Ingeborg Senneset. Denne kommentaren vil leve lenger enn de den handler om. (…) Metoder som blir brukt ved henrettelser er elektrisk stol, gasskammer, giftsprøyte, halshugging, hengning, skyting og steining. Bortsett fra halshugging og steining er alle metodene tillatt i USA. Gift er mest utbredt — det regnes som humant. Den ideelle journalistikken i The Marshall Project står bak roboten. På nettsiden er tikker en like nøktern klokke. Teller ned, til strømmen slås på eller giften blandes. (…) 23 land gjennomførte minst 993 (i tillegg til flere tusen i Kina) henrettelser i 2017. (…) Den nye rapporten deres viser færre henrettelser og idømmelser av dødsstraff over hele kloden. Nedgangen i 2017 er på beskjedne 4 prosent fra året før, men hele 39 prosent fra 2015. Tilsammen har nå 142 land avskaffet dødsstraff enten i lov eller praksis. (…) Siden 1973 har 155 mennesker blitt funnet uskyldige før fullbyrdelse. (aftenposten.no 20.4.2018).)

- Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis.

Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis
aftenposten.no 7.3.2011
USAs høyesterett gjør det lettere for dødsdømte fanger å kreve ny DNA-testing av bevis i sakene de er dømt i.

Høyesterett bestemte mandag at trippeldrapsdømte Henry Skinner i Texas får lov til å søke om DNA-testing av bevis som ble brukt i rettssaken mot ham. Avgjørelsen ble tatt med henvisning til en føderal lov om borgerrettigheter.

Beslutningen betyr at Skinner unngår den betraktelig vanskeligere rettsprosedyren der den dømte må bevise at han har vært dømt på feil grunnlag før det kan bli gitt tillatelse til ny DNA-testing.

Beslutningen vil også kunne få stor betydning for andre straffedømte, inkludert fanger som er idømt dødsstraff, og som tidligere har fått avslått anmodninger om nye undersøkelser av bevis.

Retten tok mandag ingen stilling til hvorvidt Skinner bør få innvilget sin søknad. Men retten fastslo at han hadde rett i at myndighetene i Texas hadde brutt borgerrettighetene hans da de avslo å undersøke bevis etter at han ble dømt i 1993.

Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Innocence Project har DNA-testing i saker der folk allerede er dømt, ført til løslatelse av 260 fanger i USA. Blant disse var de 17 personer som var uskyldige, men som hadde fått dødsstraff. (© NTB)

- Hvis borgerne ikke lenger erfarer at rettferdighet er den sentrale ingrediens i utfallet, vil man rett og slett ikke lenger akseptere en domstol, skriver forfatteren. (- Menneskerettighetene er dine og mine selvinnlysende rettigheter, som Jefferson sa, «self-evident truths», derfor vet vi hva de innebærer. Vi trenger egentlig ingen domstoler, men vi trenger å dele de samme basisverdiene, det samme menneskesynet. Motsatt betyr dette at når menneskesynet ikke lenger deles, har menneskerettighetene heller ingen mening.)

(Anm: Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Selvinnlysende sannheter. Å vise til menneskerettighetene er dessverre blitt den fremste argumentasjonsteknikken for å fremme politiske interesser. Å kalle noe en menneskerettighet gir enorm legitimitet til en politisk sak. Jurister vil påpeke at menneskerettighetene utvikler seg, at det finnes nye rettigheter ingen har tenkt på før, som retten til et sunt miljø. Men det er en farlig vei å finne opp stadig flere rettigheter, for hva er forskjellen på politikk og menneskerettighetene? Siden staten skal ivareta dine menneskerettigheter, er det et politisk spørsmål om det finnes rett til arbeid eller velferdsgoder. (…) Menneskerettighetene er dine og mine selvinnlysende rettigheter, som Jefferson sa, «self-evident truths», derfor vet vi hva de innebærer. Vi trenger egentlig ingen domstoler, men vi trenger å dele de samme basisverdiene, det samme menneskesynet. Motsatt betyr dette at når menneskesynet ikke lenger deles, har menneskerettighetene heller ingen mening. Jeg frykter at vi er kommet dit i dag, synet på hva mennesket er, familien som naturlig institusjon, livet som gave fra unnfangelse til naturlig død – alt dette er ikke lenger selvsagte fellesverdier. Da blir det meget vanskelig å operere med begrepet menneskerettigheter. (dn.no 6.8.2017).)

- Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»?

(Anm: Vidar Strømme, advokat i advokatfirmaet Schjødt. Presset mot menneskerettighetene. Menneskerettighetene er ikke svekket, slik professor Ole Gjems-Onstad hevder. Professor Ole Gjems-Onstad har fyrt av to bredsider mot menneskerettighetene gjennom kronikker i DN. Angrepene følger vanlig mønster. Menneskerettighetene hevdes å være et demokratisk problem, og kritikken illustreres med saker hvor temaet er så prosaisk at merkelappen menneskerett blir latterlig. Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»? (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne.

(Anm: Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne. Søk i hele advokatlisten her. Advokatfirmaet Schjødt med hovedkontor i Vika i Oslo har åtte av de ti advokatene med høyest inntekt i Norge i 2015. Listen baserer seg på 529 advokater i de største advokatfirmaene i Norge ifjor. Snittinntekt på hele listen er 5,5 millioner kroner. Søk i hele advokatlisten her: (…) (dn.no 14.10.2016).)

(Anm: VG mener: Griske advokater må stoppes (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Unyansert om menneskerettigheter. (- Vidar Strømme skriver at jeg «insinuerer uriktig at det dreier seg om en pågående ‘inflasjon’ hvor menneskerettighetene devalueres til det ugjenkjennelige i en økende takt».)

(Anm: Ole Gjems-Onstad er professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI og arbeider med boken «Menneskerettigheter – en verden uten helvete». Unyansert om menneskerettigheter. Menneskerettsmiljøer viderefører delvis norsk misjon: Budskapet skal utbres, ikke problematiseres. Norsk menneskerettsdebatt er unyansert. Flere av undertegnedes synspunkter er velkjent i internasjonal litteratur. Vidar Strømme skriver at jeg «insinuerer uriktig at det dreier seg om en pågående ‘inflasjon’ hvor menneskerettighetene devalueres til det ugjenkjennelige i en økende takt». Blant virkelig mange utenlandske kilder han overser, er boken til direktøren for det danske institutt for menneskerettigheter om den demokratiske utfordring eller kritikken av EMD fra respekterte engelske høyesterettsdommere. (dn.no 25.7.2017).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Om det bare var så enkelt – norske domstolers anvendelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Lov og Rett 09 / 2016 (Volum 56) Side: 525-565.)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- «Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk. (- Hans forskning avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.)

«Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk
nrk.no 31.5.2017
Hvert år blir flere tusen norske psykiatriske pasienter tvunget til å bo alene på glattcelle-lignende rom, kalt skjerming. Norge er trolig det eneste landet som kaller dette for et behandlingstiltak. (…)

Forskningen
Fra et kontor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø har Marius Storvik brukt fem år av sitt liv på å forske på tvangsbruk i psykiatrien. Både den synlige mekaniske tvangsbruken som reimer og beltesenger, men også den mer skjulte tvangsbruken. Det som kan beskrives som den innarbeidede «kulturen» på institusjonene. De virkemidlene man tar i bruk som ikke nødvendigvis føres i protokoller og statistikker.

Hans forskning avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.

– Jeg tror det er en ukultur i institusjonene som har fått leve for lenge. Problemet er at kulturen fra tidligere tider ikke har endret seg i takt med på intensjonene i lovendringene som har kommet i nyere tid.

– Virkningen av dette er at Norge flere tusen ganger i året gjennomfører brudd på menneskerettighetene til psykiske pasienter. Det er veldig alvorlig. (…)

Det er loven om psykisk helsevern som regulerer bruk av tvang på institusjoner i Norge. Men Storvik mener loven rett og slett er for dårlig.

– Det syns ikke som helsepersonellet bryter loven bevisst, men at de rettslige rammene er så uklare at det rammer pasientene.

Storvik har funnet lovbrudd i 7 av 8 områder der han har undersøkt om institusjonene sin praksis bryter bestemmelsene i loven om psykisk helsevern og/eller den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (…)

– Her avbryter Solberg intervjuet etter spørsmål om Liu. – Vi kommenterer ikke Kina-spørsmål, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.

(Anm: Her avbryter Solberg intervjuet etter spørsmål om Liu. – Vi kommenterer ikke Kina-spørsmål, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK. Heller ikke utenriksminister Børge Brende (H) vil si noe om at EU nå ber om at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo blir løslatt. Før helgen sa kinesiske aktivister at Norge burde kreve nobelprisvinneren løslatt, etter at det ble kjent at han er overført til sykehus for kreftbehandling. Da NRK forsøkte å få et svar fra statsministeren, svarte hun kontant: – Det er det UD som håndterer. Med det var også intervjuet over, og statsministeren gikk om bord i valgkampbussen som hun har turnert Østlandet med i helgen. (nrk.no 2.7.2017).)

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

- Liu Xia skal være på vei til Europa. Nobelprisvinner Liu Xiaobos kone Liu Xia er på vei til Europa etter åtte år i husarrest i Kina, opplyser hennes venner til flere nyhetsbyråer. (- 57 år gamle Liu Xia har i praksis vært i husarrest siden mannen fikk Nobels fredspris, på tross av at hun ikke er tiltalt for noen forbrytelse.)

(Anm: Liu Xia skal være på vei til Europa. Nobelprisvinner Liu Xiaobos kone Liu Xia er på vei til Europa etter åtte år i husarrest i Kina, opplyser hennes venner til flere nyhetsbyråer. Venner av Liu fortalte tirsdag morgen til det tyske nyhetsbyrået DPA at hun har gått om bord i et fly på vei til Europa. Kunstneren Liu Xia har sittet i husarrest i åtte år. Ektemannen hennes, som i 2010 fikk fredsprisen for sitt arbeid for demokrati, døde av kreft i juli i fjor. Han hadde vært fengslet siden 2009. Les også: Liu Xiaobo (61) er død: – Han var en helt i kampen for demokrati  57 år gamle Liu Xia har i praksis vært i husarrest siden mannen fikk Nobels fredspris, på tross av at hun ikke er tiltalt for noen forbrytelse. (nrk.no 10.7.2018).)

(Anm: Liu Xia har ankommet Tyskland. Liu Xias ankomst til Europa finner sted tre dager etter årsmarkeringen for fredsprisvinner Liu Xiaobos død. Han døde av leverkreft i Kina, mens han satt i fangenskap etter å ha blitt fengslet i 2009, året før han fikk fredsprisen. (nettavisen.no 10.7.2018).)

- Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende.

(Anm: Kinas ambassade ut mot Nobelkomiteen etter Liu Xia-kommentarer: - Ondsinnet og provoserende. Nobelkomiteens leder inviterte tidligere denne måneden fredsprisvinner Liu Xiaobos enke til Norge for å motta den avdøde ektemannens fredspris. Kinesiske myndigheter reagerer skarpt på uttalelsene hun kom med samtidiig. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina.

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

(Anm: Kina med sterk kritikk av Nobelkomiteens leder. Kina retter sterk kritikk mot Nobelkomiteens leder, Berit Reiss-Andersen, og ber «relevante aktører» jobbe for å bevare forholdet mellom Norge og Kina. Tirsdag forlot enken etter fredsprisvinner Liu Xiaobo, kunstneren Liu Xia (57), Kina etter åtte år i husarrest. Løslatelsen ble hyllet av Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen, som fortalte at Liu har blitt utsatt for unødvendige lidelser av den kinesiske regjeringen. Torsdag reagerer Kina på Reiss-Andersens uttalelser i kraftige ordelag. – Uttalelsene til komitéleder Reiss-Andersen forvrenger fakta, bakvasker og inneholder kraftige provokasjoner mot kinesiske styresmakter. Ordene hennes avslører hennes arroganse og fordommer mot Kina. Komitélederen prøver å framstå som en talskvinne for hvordan Kina håndterer menneskerettighetsspørsmål, noe som er latterlig, skriver den kinesiske ambassaden i en uttalelse. (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (- Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011.)

(Anm: Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet | Harald Stanghelle. Under Arendalsuka dukket saken opp igjen, den som Erna Solberg ikke vil snakke om. Under et pressetreff på Restaurant Blom på østsiden av Pollen, ville Dagens Næringsliv vite hvordan Solberg syntes det fremsto at hun hadde gjort seg svært så tilgjengelig med pressetreff utenfor statsministerboligen da favorittartisten Prince døde ifjor sommer, mens hun var ganske så utilgjengelig da verden ble en fredsprisvinner fattigere ved Liu Xiaobos død. (…) «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011. Det var da også Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen. Nå er denne politikken snudd 180 grader: Norge skal ikke snakke høyt om menneskerettighetsbrudd - i alle fall ikke i Kina. Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (aftenposten.no 21.8.2017).)

- Et fyrverkeri av piskeslag. Jeg håper så inderlig at vi en dag kan stå med rak rygg og si: Norge er et fyrverkeri for menneskerettighetene. Kjære Erna Solberg: Du har tidligere sagt at «Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter». Jeg mistenker at dette var en svært dårlig spøk.

(Anm: Et fyrverkeri av piskeslag. Jeg håper så inderlig at vi en dag kan stå med rak rygg og si: Norge er et fyrverkeri for menneskerettighetene. Kjære Erna Solberg: Du har tidligere sagt at «Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter». Jeg mistenker at dette var en svært dårlig spøk. Vi smykker oss med fine ord, men ord mister mening når de er så altfor langt unna virkeligheten. Norge gir ikke bare et stilltiende samtykke når menneskerettighetene brytes, vi er aktivt med på å bryte dem når vi utviser mennesker til land som torturerer og bomber dem. (nrk.no 28.9.2017).)

- Nobelkomiteen om regjeringens stillhet i Liu Xiaobo-saken: – Pinlig. Norge er i ferd med å abdisere fra posisjonen som moralsk stormakt, mener leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen.

(Anm: Nobelkomiteen om regjeringens stillhet i Liu Xiaobo-saken: – Pinlig. Norge er i ferd med å abdisere fra posisjonen som moralsk stormakt, mener leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen. (…) Berit Reiss-Andersen, leder for Nobelkomiteen, sier hun er «svært skuffet» over regjeringens håndtering av Liu Xiaobos situasjon i Kina. Det ble nylig kjent at den fredsprisvinnende dissidenten, som er idømt elleve års fengsel, er dødssyk. Men både statsminister Erna Solberg og Utenriksdepartementet nekter å si om de stiller seg bak blant annet EUs krav om at han nå må løslates. Da NRK konfronterte Solberg med saken før helga, nektet hun å svare og gikk videre. – Først nå har opposisjonen i Norge begynt å komme med reaksjoner, men de uttalelsene kommer for sent. Det synes jeg er pinlig, sier Reiss-Andersen i Dagsnytt atten mandag. (nrk.no 3.7.2017).)

- Brende svarer på kritikk: – Vi styrte Norge trygt og forutsigbart. (- Brende ramser opp en rekke saker som har vært viktige, som blant annet det fastlåste forholdet til Kina.)

(Anm: Brende svarer på kritikk: – Vi styrte Norge trygt og forutsigbart. Forskere mener Brende hadde for mye fokus på enkelte politiske oppgaver og personlige relasjoner i sin tid som utenriksminister. Brende er uenig i kritikken. (…) Forskere ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har systematisk sett på hvordan Børge Brende løste sine oppgaver som utenriksminister (H) i perioden han satt fra 2013 til 2017. I tidsskriftet Internasjonal Politikk skriver de at Brende har fremstått somuklar, fraværende og vært for mye på reise. (…) Brende svarer på kritikken På sin Facebook-side svarer Børge Brende mandag kveld på kritikken og mener forskerne ikke har sett på helheten i hans arbeid, og derfor ikke gir et riktig bilde av hans periode som utenriksminister. Brende ramser opp en rekke saker som har vært viktige, som blant annet det fastlåste forholdet til Kina, stoppe asylstrømmen fra Russland, gjennomføringen av atomavtalen med Iran og håndteringen av French-saken. (nrk.no 26.3.2018).)

- Ukraina ba Norge fordømme Russland. Før valget i Russland sendte den ukrainske ambassaden et skarpt brev til Utenriksdepartementet, og ba Norge fordømme russerne. Statsminister Erna Solberg gratulerte Vladimir Putin med valget. – Jeg gratulerer deg med gjenvalget som den russiske føderasjons president, skrev statsminister Erna Solberg (H) i sitt gratulasjonsbrev til Russlands president Vladimir Putin da han vant valget i Russland 18. mars.

(Anm: Ukraina ba Norge fordømme Russland. Før valget i Russland sendte den ukrainske ambassaden et skarpt brev til Utenriksdepartementet, og ba Norge fordømme russerne. Statsminister Erna Solberg gratulerte Vladimir Putin med valget. – Jeg gratulerer deg med gjenvalget som den russiske føderasjons president, skrev statsminister Erna Solberg (H) i sitt gratulasjonsbrev til Russlands president Vladimir Putin da han vant valget i Russland 18. mars. Solberg pekte på at Norge og Russland har gjensidige interesser som naboer i nord, og understreket at den norske regjeringen ser frem til et godt samarbeid med Russland fremover. Hun er en av flere statsledere som har gratulert Putin, inkludert Tysklands forbundskansler Angela Merkel og USAs president Donald Trump.  Både Trump og Solberg har fått kritikk for gratulasjonene. USAs president skal til og med ha fått en advarsel fra sine rådgivere i store bokstaver der det sto «IKKE GRATULER», ifølge amerikanske medier. Les også: Russland: – Norske myndigheter skryter vanligvis av sin respekt for folkeretten Fire dager før statsminister Solbergs gratulasjon sendte Ukrainas ambassade et brev til Utenriksdepartementet. Temaet var det kommende valget i Russland. (dn.no 28.3.2018).)

- Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst | Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Liu Xiaobo ble 61 år. Han burde blitt langt eldre. Hvis ikke det var for at han ble syk. Fordi han satt i fengsel. Fordi legehjelpen ble holdt tilbake. Men han vil trolig gjøre det også – leve mye lenger. Fordi ordene hans vil bli stående. Gjerningene hans vil bli stående. Forsakelsene hans vil bli stående. De heltene som har ofret seg for prinsipper står som regel igjen med større respekt og kraft i historien enn dem som i redsel og smålighet på kort sikt har bekjempet dem. Etter Liu Xiaobos død: De som kjemper for menneskerettigheter i Kina har mistet sitt sterkeste symbol. (aftenposten.no 14.7.2017).)

- 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: 12 regimekritikere i Kina forteller åpent om skrekkbehandlingen de fikk da de ble tatt. Kinesiske menneskerettighetsaktivister kidnappes, tortureres og holdes fanget i månedsvis. Nå forteller 12 av dem historiene sine i en ny bok. (…) Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst, skriver Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. (…) Hvorfor ønsket de å fornærme meg på denne måten? Hadde de ingen medfølelse? Hvorfor var de så brutale mot en liten kvinne som meg? erindrer hun. Historien hennes er én av 12 som blir fortalt i boken The People’s Republic of the Disappeared, som tar for seg hvordan menneskerettighetsforkjempere i Kina de siste årene er blitt arrestert, trakassert og torturert. (aftenposten.no 3.12.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken.

(Anm: Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken. Torbjørn Færøvik fotografert i 2012, da han fikk Bragepris for boken «Maos Rike». Torsdag døde nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61). Den norske regjeringens stillhet rundt Liu og Kinas behandling av ham blir sterkt kritisert av norske Kina-kjennere. (aftenposten.no 14.7.2017).)

(Anm: Liu Xiaobo: a voice of conscience who fought oppression for decades (theconversation.com 14.7.2017).)

(Anm: Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol». (aftenposten.no 14.7.2017).)

- Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn!

(Anm: Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! | Geir Kjell Andersland, jurist og Venstre-politiker. Nå er vi ikke lenger noe forbilde. Snarere fremstår Norge ved flere tilfeller som en bremsekloss. Aftenpostens Asia-korrespondent Jørgen Lohne har 26. juli en tankevekkende artikkel om hvordan Kina knebler sine menneskerettighetsforkjempere. Nå kan man neppe vente seg noe annet fra et diktatur som Kina. Desto verre er det da hvor lett spill Kina får fordi verden for øvrig, herunder Norge, ikke synes å bry seg. En slik observasjon står i grell kontrast til statsminister Erna Solbergs uttalelse tidligere i sommer om at Norge fortsatt skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». (aftenposten.no 27.7.2017).)

(Anm: Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne. BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier. (aftenposten.no 25.7.2017).)

– Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid.

(Anm: – Det burde vært ramaskrik. Men verden, ikke minst Norge, sitter musestille. Kinas president Xi Jinping kan bli sittende på ubestemt tid. Professor Stein Ringen mener Kina nå må regnes som et autoritært diktatur. (…) Hvis forslaget blir vedtatt, betyr det at president Xi Jinping som har sittet siden 2013, kan fortsette også etter at den nåværende og andre perioden hans utløper i 2023. Etter flere analytikeres mening, på livstid. (…) – Dramatisk endring Professor Stein Ringen ved Kings college i London er Kina-ekspert og ga i fjor ut boken Det perfekte diktatur. Han mener endringen er dramatisk. (…) – Tradisjonelt har det vært fraksjoner i partiet som har dratt i ulike retninger. Det er det ikke nå. Partiet er usedvanlig ensrettet. (…) På The Economist Intelligence Units demokrati-indeks for 2017, er Kina på 139. plass. (aftenposten.no 25.2.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Norsk PEN ut mot regjeringens taushet rundt Xiaobo. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, kritiserer regjeringens håndtering av situasjonen rundt fredsprisvinneren Liu Xiaobo og kaller det «et mønster».

(Anm: Norsk PEN ut mot regjeringens taushet rundt Xiaobo. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, kritiserer regjeringens håndtering av situasjonen rundt fredsprisvinneren Liu Xiaobo og kaller det «et mønster». – Den norske regjerings håndtering av “fredsavtalen” til Kina og Liu Xiaobos livssituasjon og helse fremstår med pinlig unnfallenhet, sier Nygaard til ABC Nyheter. (…) – Vi ser et mønster. Slike prioriteringer setter frie ytringer og liv i fare, sier Nygaard. Norsk PEN er en litterær forening og kampforening for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet. Flere kommentatorer har også uttrykt seg kritisk til regjeringens taushet. Blant dem er Minerva-kommentator Jan Arild Snoen som mente at regjeringen valgte laksen foran Xiaobo. (journalisten.no 14.7.2017).)

- Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky. Knefallet for det kinesiske diktaturet minner om Knut Hamsuns fornedring av Carl v. Ossietzky. Feigheten er den samme.

(Anm: Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky | Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole. Knefallet for det kinesiske diktaturet minner om Knut Hamsuns fornedring av Carl v. Ossietzky. Feigheten er den samme. Ytterst sjelden ser vi regimet i Beijing vise frykt. Det er skjedd nå. Synet vi fikk var ikke vakkert. Nobelprisvinner Liu Xiaobo vist på båre på vei inn til et sykehus for å bli behandlet for livstruende kreft. Godhetsfullt lot Beijing ham prikke på ruten og snakke med sin kone, også hun for alle praktiske formål i fengsel. Deretter i sengen for å gjennomgå tester. Neppe skamfølelse. Billedsekvensen er interessant. Vi merker oss at regimet var redd. Regimet i Beijing har såpass skamfølelse at de innser at en død Liu i fengsel ville være en for stor belastning. (aftenposten.no 5.7.2017).)

- Utenrikspolitikk: Den norske kynismen. Regjeringens iskalde taushet før nobelprisvinneren Liu Xiaobo døde, er ikke enestående. Den «humanitære stormakten» Norge har lang tradisjon for kalkulert kynisme, skriver John O. Egeland.

(Anm: Utenrikspolitikk: Den norske kynismen. Regjeringens iskalde taushet før nobelprisvinneren Liu Xiaobo døde, er ikke enestående. Den «humanitære stormakten» Norge har lang tradisjon for kalkulert kynisme, skriver John O. Egeland. (…) Om vi ser på vår nyere historie er det påfallende at de humanitære forpliktelsene ofte ryker når det er sterkt press både hjemme og fra andre stater. Noen eksempler: Like før Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936 gikk både utenriksminister Halvdan Koht og tidligere statsminister Johan Ludwig Mowinckel ut av Nobelkomiteen. Kong Haakon kom ikke til seremonien for den fengslede prisvinneren. Nazi-Tyskland raste og fikk støtte i borgerlig presse i Norge. Under den spanske borgerkrigen hadde Ap-regjeringen sympati for republikken, men ga likevel etter for hardt press fra norsk rederinæring og høyresiden. Franco ble anerkjent. I 1935 ga regjeringen asyl til sovjetlederen Leon Trotskij som flyktet fra Stalin. Etter voldsomt press fra Sovjet og norsk høyreside (særlig Nasjonal Samling) ble Trotskij utvist til Mexico der han ble drept av en Stalin-agent. På 70- og 80-tallet var norske redere hovedleverandører av olje til apartheidregimet i Sør-Afrika. Først etter årelang politisk kamp vedtok Stortinget boikott i 1987. I nyere tid husker vi den nedverdigende mottakelsen av nobelprisvinneren Dalai Lama i 2014, regjeringens nei til å gi innreise til varsleren Edward Snowden og uviljen mot å slippe atomvarsleren Mordechai Vanunu inn i Norge. Har var Kina, USA og Israel sterkt engasjert. Norges kriger i moderne tid (Afghanistan, Libya) er blitt solgt inn som humanitær hjelp og støtte til statsbygging og menneskerettigheter. I virkeligheten har hovedmotivet vært å vise Norges posisjon som solid Nato- og USA-alliert. Regjeringens knefall for den røde keiseren i Beijing viser hvor sterke de materielle kreftene er i norsk utenrikspolitikk. Mannen som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen, Jan Tore Sanner (H), omgir seg med permanent taushet. Statsrådens begrunnelse for sin aktive servilitet bør bli politisk pensum: «Når man er stortingsrepresentant så er man valgt på et eget mandat. Som statsråd representerer man regjeringen og Norge på en helt annen måte». (dagbladet.no 19.7.2017).)

- En norsk kirurg forteller: Slik har israelske soldater skadet demonstranter for livet.

(Anm: En norsk kirurg forteller: Slik har israelske soldater skadet demonstranter for livet. BEIRUT (VG) Siden november har Odd Petter Ågedal (49) forsøkt å redde ben, armer og muskelvev blant innbyggere på Gazastripen som er skutt av israelske soldater. Hvordan reparerer man et ben noen har ødelagt med vold? For eksempel, et ben ødelagt av at selve benstrukturen er revet i filler av en kule fra en skarpskytter. Eller fordi en gasspatron har skåret seg inn i benet, under huden, slik at gassen har ødelagt muskelvevet. Og hva gjør man når infeksjon sprer seg raskt i de mange skuddsårene? Sårene er da ekstra vanskelig å behandle. Mange år med blokade og dårlig tilgang på antibiotika har nemlig gjort at mange pasienter enten har tatt halve kurer med antibiotika, eller blandet ulike typer med hverandre. Det har ført til en befolkning som i stor grad er resistente, slik at den avgjørende antibiotikabehandlingen ikke virker. Hva skal man da gjøre? (…) ØDELAGT: Ett av mange tusen eksempel på den type skade pasientene etter å ha blitt skutt. (vg.no 13.4.2019).)

- I 2010 hyllet Høyre tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. I dag er Høyre-leder og statsminister Erna Solberg lite interessert i å snakke om Kinas behandling av den kreftsyke fredsprisvinneren.

(Anm: EU ber Kina løslate kreftsyk fredsprisvinner umiddelbart – Erna Solberg vil ikke svare på om hun er enig. SØRUM (Aftenposten): I 2010 hyllet Høyre tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. I dag er Høyre-leder og statsminister Erna Solberg lite interessert i å snakke om Kinas behandling av den kreftsyke fredsprisvinneren. (…) EU ber fredsprisvinneren få behandling og frihet. Fredag stilte EUs utenrikssjef Federica Mogherini seg bak et bredt uttalt krav om at den kreftsyke fredsprisvinneren må få slippe fri. Les mer: EU ber Kina løslate Liu Xiaobo umiddelbart. (aftenposten.no 2.7.2017).)

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Norge – Kina. Regjeringens unnfallenhet i Liu Xiaobo-saken er lite ærerik. Erna Solberg toer sine hender. (dagbladet.no 4.7.2017).)

– Regjeringen valgte laksen foran ham. Tilgi dem ikke.) (– Siden regjeringen antakelig ikke sender bårebukett, får det bli opp til oss andre å minne om at Liu Xiaobo vil forbli Kinas store skam. Absolutt. En gjennomført pinlig affære, skriver aviskommentatoren Sven Egil Omdal.)

(Anm: Kritiserer regjeringens Liu-svar. Flere kommentatorer reagerer på regjeringens svar rundt fredsprisvinner Liu Xiaobos sykdom og død. (…) – Regjeringen valgte laksen foran ham. Tilgi dem ikke, tvitrer Minerva-kommentator Jan Arild Snoen. – Siden regjeringen antakelig ikke sender bårebukett, får det bli opp til oss andre å minne om at Liu Xiaobo vil forbli Kinas store skam. Absolutt. En gjennomført pinlig affære, skriver aviskommentatoren Sven Egil Omdal på Twitter. (nrk.no 13.7.2017).)

- Eide: – Solberg lettet over Lius død. – Statsminister Erna Solberg reagerte ikke med sorg, men med lettelse da hun hørte om nobelprisvinner Liu Xiaobos død.

(Anm: Eide: – Solberg lettet over Lius død. – Statsminister Erna Solberg reagerte ikke med sorg, men med lettelse da hun hørte om nobelprisvinner Liu Xiaobos død. Det hevder tidligere Amnesty-leder og nå stortingskandidat for SV, Petter Eide. (nrk.no 14.7.2017).)

- Det er ingen grunn til å tvile på statsministerens empati overfor Liu og hans pårørende, eller at hun misliker brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Solbergs kinesiske snakkesperre. Kinas ledere får herje som de vil med sine opposisjonelle. Verdensøkonomien og klimaet veier mer. Det er ingen grunn til å tvile på statsministerens empati overfor Liu og hans pårørende, eller at hun misliker brudd på menneskerettighetene. (dn.no 15.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Eide forsøpler den politiske debatten. – SVs stortingskandidat Petter Eide forsøpler den politiske debatten,sier Høyres Øyvind Halleraker. Eide hevdet imorges at statsminister Erna Solberg er «lettet» over at fredsprisvinner Liu Xiaobo er død. REAGERER: Høyres Øyvind Halleraker tar et kraftig oppgjør med SVs Petter Eide som mener statsminister Erna Solberg er lettet over at fredsprisvinner Liu Xiao er død.(nrk.no 15.7.2017).)

- Kina har trappet opp sensuren av meldinger om Liu Xiaobo

(Anm: Nå blir til og med «RIP» og emojien for stearinlys sensurert av kinesisk internettpoliti. Internettbrukere i Kina bruker har måtte ty til mer kreative metoder for å uttrykke sin sorg over at demokratiforkjemperen og fredsprisvinneren Liu Xiaobo døde torsdag. All referanse til navnet hans er blokkert på kinesiske sosiale medier, slik som Weibo, den kinesiske versjonen av Twitter. Til og med sitater knyttet til han, slik som «jeg har ingen fiender», som Liu er kjent for å ha uttalt under den siste runden i rettssaken mot han, er ifølge avisen South China Morning Post, blokkert. Fredsprisvinneren hadde diagnosen dødelig leverkreft, og ble i slutten av juni prøveløslatt på medisinsk grunnlag og overført til et sykehus i Shenyang for behandling. Doktorene har uttalt at han døde 17:35 torsdag og hans siste ord til kona skal ha vært «lev godt videre». (vg.no 15.7.2017).)

- Kina svakt og hardhendt. Et tegn på en grunnleggende svakhet, nemlig fraværet av folkelig legitimitet. (- Norge var ikke engang blant de landene som ba Kina la den døende Liu få dra til utlandet for behandling når EU stilte seg bak forslaget. Den samme form for feighet viste seg under besøket fra Dalai Lama. Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt.)

(Anm: Kina svakt og hardhendt. Et tegn på en grunnleggende svakhet, nemlig fraværet av folkelig legitimitet. (…) Det kinesiske regimet går i rette med flere land for å ha kommet med «uansvarlige kommentarer» i forbindelse med fredsprisvinnerens død. Flere land, deriblant Tyskland, Frankrike og USA, ja FN også forresten, får en formell protest fra Kina, opplyste det kinesiske utenriksdepartementet i går. Norge får, dessverre må vi her si, ingen refs. Norges regjering har under statsminister Erna Solberg vist seg helt underdanig i forholdet til Kina og nærmest bedt om unnskyldning for noe Nobelkomiteen har gjort. Norge var ikke engang blant de landene som ba Kina la den døende Liu få dra til utlandet for behandling når EU stilte seg bak forslaget. Den samme form for feighet viste seg under besøket fra Dalai Lama. Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt. (dagbladet.no 17.7.2017).)

– Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman.

(Anm: Hvem: Harald Bøckman, forsker og kinaekspert. – Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman. Han oppfordrer Erna Solberg til å stille kineserne til veggs. (dagsavisen.no 4.4.2017).)

(Anm: Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW). (aftenposten.no 10.4.2017).)

– De som nå hever sin moralske pekefinger, er også avhengige av handel med Kina. – Norge må forstå sin egen begrensning, sier Christian Tybring- Gjedde (Frp).

(Anm: Norge og Kina. – De som nå hever sin moralske pekefinger, er også avhengige av handel med Kina. – Norge må forstå sin egen begrensning, sier Christian Tybring- Gjedde (Frp). TRENGER VENNER: Leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener moralsk forargelse over menneskerettighetsbrudd i Kina eller andre land ikke kan stå i veien for handel. - Vi må slutte å leke verdens moralpoliti, mener Frp-politikeren. (dagbladet.no 4.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Norge avslo hennes asylsøknad og sendte henne hjem. Der ble hun stemplet som terrorist og sendt rett i fengsel. (- Norge er ansvarlig for sikkerheten til Tasdemir og deportasjonen er et uakseptabelt brudd på menneskerettighetene, sa en representant for Ungkurd, ifølge nettstedet ANF English.)

(Anm: Norge avslo hennes asylsøknad og sendte henne hjem. Der ble hun stemplet som terrorist og sendt rett i fengsel. ISTANBUL (Aftenposten): Norge mente Gülizer Tasdemir ikke trengte beskyttelse og sendte henne til Tyrkia. Der ble hun pågrepet idet hun landet på flyplassen. Gülizer Tasdemir sier hun er med i PKK. Likevel ble hun nektet asyl i Norge og sendt til hjemlandet Tyrkia. Der ble hun umiddelbart pågrepet. På dette bildet har hun på seg en gul vest med et portrett av PKK-lederen Abdullah Öcalan. (…) Norge er ansvarlig for sikkerheten til Tasdemir og deportasjonen er et uakseptabelt brudd på menneskerettighetene, sa en representant for Ungkurd, ifølge nettstedet ANF English. De publiserte også et bilde som viser folk som holder flagg med PKK-symboler. – Frykter hun kan bli torturert Gülizer Tasdemir sa i sin første forklaring til norske myndigheter at hun ikke var medlem av PKK, men at hun gjorde forskjellig arbeid for dem. Hun skaffet mat til geriljaen, har vært budbringer og har deltatt i politisk mobiliseringsarbeid for kvinner. Like før hun skulle bli uttransportert, opplyste hun at hun var medlem i PKK. (aftenposten.no 6.7.2018).)

- Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn.

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn. Ole Gjems-Onstad tar i to kronikker i Dagens Næringsliv (onsdag 28. juni og mandag 3. juli) opp menneskerettighetsjusen som et demokratisk problem. Han peker på problemer som er velkjent og alvorlige, men han bommer på hva som er de virkelige utfordringene. (dn.no 8.7.2017).)

- For første gong er Raude Khmer-leiarar dømde for folkemord. Ein fjerdedel av befolkning døde medan Raude Khmer styrte Kambodsja på 1970-talet. (– Dette er samanliknbart med Nürnberg-dommen etter andre verdskrig, sa David Scheffer til The Guardian, og meiner det er verdt både pengane og innsatsen.)

(Anm: For første gong er Raude Khmer-leiarar dømde for folkemord. Ein fjerdedel av befolkning døde medan Raude Khmer styrte Kambodsja på 1970-talet. Nær 40 år etter at regimet fall er to tidlegare leiarar dømde for folkemord. Det er første gong nokon frå det berykta regimet til Pol Pot er dømde for folkemord. 92 år gamle Nuon Chea og 87 år gamle Khieu Samphan er dei einaste leiarane av Raude Khmer som framleis lever. Chea, kjend som bror nummer to, var neste i rekka etter leiaren Pol Pot, medan Samphan var statssjef. Dei to vart begge dømde til livstid i fengsel. Dei sonar allereie ein livsdommar for brot mot menneska. Dommen som fall i tribunalet i Kambodsja er den første offisielle anerkjenning av at det regimet gjorde er ifølgje internasjonal lov folkemord. (…) Lang prosess Rettssakene mot Raude Khmer har fått mykje kritikk. Frå FNs spesialdomstol for Kambodsja (ECCC) vart oppretta i 1997, tok det ni år før den første saka kom for retten. Det er i alt brukt rundt 320 millionar dollar, og så langt er det berre tre leiarar som er dømde. Dei fleste som var ansvarlege for drapa, inkludert Pol Pot, døydde lenge før dei kunne bli stilte for retten. David Scheffer har vore ekspert for FN, og har gitt hjelp under rettssakene mot Raude Khmer. Han meiner dommen som kom fredag er svært viktig. – Dette er samanliknbart med Nürnberg-dommen etter andre verdskrig, sa David Scheffer til The Guardian, og meiner det er verdt både pengane og innsatsen. Les også: Ondskapens bortforklaringer (nrk.no 16.11.2018).)

- Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler.

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Norge er pragmatisk inntil det underdanige overfor Kina: Handel og politikk går foran menneskerettighetene. Forsiktige statsråder på rekke og rad i Beijing. (dagbladet.no 24.5.2017).)

(Anm: Kinasjakkmatt. Den kinesiske dragen eter liberale verdier til frokost. Denne uka har Ola og Kari flydd inn med nye kostholdstips. (…) Norge har inngått en pakt Faust verdig, der vi har sagt fra oss retten til å kritisere Kina. I en globalisert og stadig mer pragmatisk orientert verden må en liten nasjon med næringsvett kjenne sin plass. (dagsavisen.no 8.4.2017).)

- Staten dømt for brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Staten dømt for brudd på menneskerettighetene. Da en afghansk familie med fire barn ble internert på Trandum, skjedde det i strid med Menneskerettighetskonvensjonen, Grunnloven og Barnekonvensjonen, mener Borgarting lagmannsrett. (…) Får erstatning fra staten. Nå får de fire barna 40 000 kroner hver i oppreisning, mens foreldrene får 25 000 kroner hver. (aftenposten.no 31.5.2017).)

(Anm: Juridiske personers klageadgang til EMD. Sammendrag. Artikkelen tar sikte på å redegjøre for de prosessuelle kravene for at juridiske personer skal kunne fremme en sak for EMD etter EMK artikkel 34. Først behandles vilkåret «non-governmental organisation». Dernest drøftes «victim»-vilkåret på generelt grunnlag, før vilkåret avslutningsvis vurderes opp mot enkelte rettighetsartikler i konvensjonen. Jussens Venner 03 / 2016 (Volum 51).)

(Anm: Advokaters arbeid med menneskerettssaker. Artikkelen tar opp hvordan advokater arbeider med menneskerettssaker i nasjonale domstoler og internasjonale traktatorganer. Den bygger på innlegg holdt på Pluricourts’ seminar om traktatorganer i november 2015. Lov og Rett 07 / 2016 (Volum 56) (Side: 414-423DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2016-07-04).)

(Anm: Familie på 12 mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge (aftenposten.no 25.2.2017).)

- Aftenposten mener: Gale opplysninger bør få konsekvenser. Kjernen i Mahad-saken er om man vil være pragmatisk eller prinsipiell når det gjelder tap av norsk statsborgerskap.

(Anm: Aftenposten mener: Gale opplysninger bør få konsekvenser. Kjernen i Mahad-saken er om man vil være pragmatisk eller prinsipiell når det gjelder tap av norsk statsborgerskap. (…) Vil bli belønnet for juks. På den annen side vil et slikt amnesti innebære at personer som bevisst har utnyttet asylinstituttet eller andre humanitære ordninger, belønnes med permanent opphold og statsborgerskap. Det er vanskelig å forsvare ut fra prinsipielle betraktninger. Og selv om Mahamud synes å være en velintegrert ressursperson, må reglene være de samme for bioingeniører som sosialklienter. Lovverket om tap av statsborgerskap er godt begrunnet. Likevel må det være et klart mål at uriktig identitet oppdages så tidlig som mulig. Ressursene og prioriteringene bør rettes mot nyankomne, ikke mot åpenbare ressurspersoner med lang botid. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Høyesterett sa nei til å behandle anke fra Mahad Mahamud. Høyesterett har besluttet å ikke ta anken fra Mahad Mahamud til behandling.

(Anm: Høyesterett sa nei til å behandle anke fra Mahad Mahamud. Høyesterett har besluttet å ikke ta anken fra Mahad Mahamud til behandling. Lagmannsrettens dom fra november i fjor om utvisning er dermed rettskraftig. Bioingeniøren Mahad Mahamud tapte i Borgarting lagmannsrett i november saken om utvisning fra landet og tilbakekalling av sitt norske statsborgerskap. Da Mahad Mahamud kom til Norge i 2000, oppga han å være 14 år og somalisk statsborger. Han ble innvilget midlertidig opphold og fikk i 2008 norsk statsborgerskap. Han utdannet seg til bioingeniør og fikk jobb ved Ullevål sykehus. (…) «Endringer, motsigelser og troverdighetsbrister i forklaringene tilsa at påliteligheten av opplysningene var lav. Utvisningen er ikke uforholdsmessig, særlig i betraktning av at hele oppholdet her i landet var basert på feilaktig faktum», het det blant annet i dommen. (aftenposten.no 10.1.2019).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Menneskerettsloven (Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett) (- Art 6. Retten til en rettferdig rettergang.) (- Art 7. Ingen straff uten lov.)

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
lovdata.no
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter

Del I - Rettigheter og friheter (…)

(...) Art 6. Retten til en rettferdig rettergang
1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:

a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.

Art 7. Ingen straff uten lov
1. Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.

2. Denne artikkel skal ikke være til hinder for dom og straff over en person for gjerning eller unnlatelse som, da den ble begått, var straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner. (…)

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv,
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- BLE FRATATT SØNNEN: Sylvia og Trond klager tvangsadopsjon inn til menneskerettsdomstolen. Trond og Sylvia Ensby fortsetter kampen for å beholde sønnen sin etter at barnevernet besluttet å tvangsadoptere ham bort. (- Familien Ensby har blitt utsatt for en forbrytelse mot menneskeheten, skriver jurist Marius Reikerås i klagen.)

(Anm: BLE FRATATT SØNNEN: Sylvia og Trond klager tvangsadopsjon inn til menneskerettsdomstolen. Trond og Sylvia Ensby fortsetter kampen for å beholde sønnen sin etter at barnevernet besluttet å tvangsadoptere ham bort. Trond og Sylvia Ensby velger nå å klage beslutningen om tvangsadopsjon av deres to år gamle sønn inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det skjer etter at høyesterett avviste anken deres, og barnevernet har fått medhold i tre rettsinstanser. Juristen til foreldrene mener at menneskerettighetene til foreldrene er brutt på det groveste. – Norske myndigheter har ikke vist at det er relevante grunner til å adoptere bort barnet. Ganske enkelt fordi de ikke finnes. Familien Ensby har blitt utsatt for en forbrytelse mot menneskeheten, skriver jurist Marius Reikerås i klagen. – Er det grunnlag for å hevde dette i en sak der barnevernet har fått medhold etter grundig behandling i flere rettsinstanser? – Det er første gang jeg har brukt så sterke ord. Og det skyldes at dette er den mest åpenbare krenkelsen jeg har sett Norge begå. I andre saker er det ofte rus, vold og manglende omsorg inne i bildet. Her har man rett og slett overkjørt en familie med gode ressurser rundt seg. Det fremstår som helt uforståelig, sier Marius Reikerås til TV 2. Barnevernet i Ringerike ønsker ikke å kommentere klagen. (tv2.no 23.2.2018).)

(Anm: Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (…) Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (…) § 1-1. Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). § 21-3.Rett og plikt til bevisføring. (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations General Assembly. (fn.no) (FN-sambandet) (un.org).)

- Menneskerettighetsdomstolen splittet i norsk adopsjonssak. (- Konklusjonen er at artikkel 8 ikke er brutt. Men dommen ble avsagt med knappest mulig flertall.)

(Anm: Menneskerettighetsdomstolen splittet i norsk adopsjonssak. Tre dommere tok ut dissens da saken til en norsk mor i 30-årene kom opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har frikjent Norge i to foreldrerettssaker. Det er en norsk kvinne født i 1986 som nå har fått saken sin prøvd i Strasbourg. Domstolen har tatt stilling til om norske myndigheter har krenket menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 i saken. Denne artikkelen gjelder retten til respekt for privatlivet og familielivet. Konklusjonen er at artikkel 8 ikke er brutt. Men dommen ble avsagt med knappest mulig flertall. (…) Seks andre saker gjenstår, deriblant flere saker der utenlandske statsborgere er blitt fratatt barna sine. Les også: Norge frikjent i Strasbourg (nrk.no 30.11.2017).)

- Artikkelen gir en oversikt over noen hovedtrekk ved grunnlovsreformen, og den tar opp enkelte tolkningsspørsmål. Deretter gjennomgås Høyesteretts nyere grunnlovspraksis på straffeprosessens og strafferettens område, spesielt i tilknytning til etterforskning, varetektsfengsling og kravene om rettferdig rettergang, til lov og dom, samt uskyldspresumsjonen.

Grunnloven, straffeprosessen og strafferetten – noen linjer i høyesteretts praksis etter grunnlovsreformen 2014
Jussens Venner01 / 2017 (Volum 52) Side: 1-44DOI: 10.18261/issn.1504-3126-2017-01-01
Sammendrag I 2014 fikk Grunnloven en ny del E. En rekke nye menneskerettigheter fikk grunnlovs rang. Artikkelen gir en oversikt over noen hovedtrekk ved grunnlovsreformen, og den tar opp enkelte tolkningsspørsmål. Deretter gjennomgås Høyesteretts nyere grunnlovspraksis på straffeprosessens og strafferettens område, spesielt i tilknytning til etterforskning, varetektsfengsling og kravene om rettferdig rettergang, til lov og dom, samt uskyldspresumsjonen. Grunnlovens betydning for reaksjonsspørsmålet i straffesaker omhandles også. Gjennomgangen viser at Høyesterett har tatt de nye grunnlovsbestemmelsene i bruk. Ved tolkningen og anvendelsen legges det betydelig vekt på internasjonalt rettskildemateriale, spesielt praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Mental health and human rights. The UN Human Rights Council (UNHRC) recently issued a resolution calling for the recognition of the rights of people with a broad spectrum of mental illness, from depression and alcoholism to schizophrenia and bipolar disorder. The resolution also called on member states to work towards the implementation of WHO's Comprehensive Mental Health Action Plan of 2013. Both documents concentrate on a comprehensive, integrated approach to mental health and social services, but the UNHRC resolution advocates more forcefully for the protection of the rights of those with mental health issues. Lancet Psychiatry 2016;3(No. 12):p1108 (December 2016).)

- Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker anno 2017

(Anm Av Jon Petter Rui. Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker anno 2017 Sammendrag Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker er en grunnleggende menneskerettighet, som er vernet både etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). I tillegg gjelder et ulovfestet krav til forsvarlig og rettferdig behandling av straffesaker. Temaet i denne artikkelen er en undersøkelse av det nærmere innholdet i disse tre rettsgrunnlagene, samt forholdet mellom dem. I de siste årene har det skjedd en ikke ubetydelig utvikling, både av tolkingen av retten til en rettferdig rettergang i straffesaker etter Grunnloven og EMK. Utviklingen vies særlig oppmerksomhet. Jussens Venner03 / 2017 (Volum 52) Side: 123-184.)

-  «Alle er like for loven» – likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd.

(Anm. Av Jussi Erik Pedersen.  «Alle er like for loven» – likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd. Sammendrag Ved grunnlovsreformen i 2014 grunnlovsfestet Stortinget likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd («Alle er like for loven»). Lovgiver forutsatte imidlertid at bestemmelsen neppe vil få særlig praktisk betydning. Tyskland og USA har operasjonalisert likhetsnormen i lang tid, og to saker fra disse landene illustrerer hvilket potensial bestemmelsen har som grunnlag for domstolskontroll med lovgivningsmakten. I norsk konstitusjonell rett har det både ved den tradisjonelle grunnlovskontrollen og gjennom påvirkning fra EMD, skjedd en endring i forholdet mellom Stortinget og Høyesterett. På denne bakgrunn antar forfatteren at lovgiver har undervurdert hvilken betydning Grunnloven § 98 første ledd vil komme til å ha i fremtiden. Jussens Venner 03 / 2017 (Volum 52) Side: 185-201.)

- Hvorfor Nasjonal institusjon for menneskerettigheter?

Hvorfor Nasjonal institusjon for menneskerettigheter?
Petter Wille, direktør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
aftenposten.no 19.2.2016
I disse dager diskuteres menneskerettigheter i Norge med en styrke vi sjelden har sett maken til. Debatten rundt den store flyktningtilstrømmingen viser at det også her i landet er utfordringer knyttet til menneskerettigheter. Asylsøkere hevder nå at de nektes retten til å søke asyl. Tidli-gere er ulovlig tvangsbehandling, diskriminering, isolasjon i varetekt og svakt personvern trukket frem. Hvem skal gripe fatt i disse utfordringene?

Et nærliggende svar er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM ble opprettet av Stortinget i fjor og skal sørge for en helhetlig overvåking av menneskerettighetene. Selv om Norge generelt har et godt system for gjennomføring av menneskerettigheter og tilhørende kontroll, finnes likevel menneskerettighetsbrudd i Norge – gjerne mindre synlige. Dette understreker beho-vet for en uavhengig institusjon som kan rette søkelyset på utfordringer og komme med råd og forslag. Og, som asyldebatten viser, er det på visse områder stor uenig-het om hva våre internasjonale forpliktelser krever.

NIM bør bidra til å belyse slike spørsmål.

i er derfor i ferd med å bygge opp en institusjon med engasjerte og faglig sterke medarbeidere som kan bidra til dette. Vårt mål er å være en synlig og aktiv aktør, med legitimitet tuftet på objektivitet, engasjement og gjennomføringsevne. Vi vil at NIM skal utgjøre en forskjell når vi griper fatt i utfordringer på menneskerettighetenes område.  (…)

(Anm: Reglene om bruk av isolasjon i norske fengsler bør endres | Petter Wille direktør for Nasjonal institusjon for Menneskerettigheter (NIM). Den omfattende bruken har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. (…) Svekket internasjonalt rennomé. Den omfattende bruken av isolasjon har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. Det betyr at Norges internasjonale renommé og gjennomslagskraft når det gjelder menneskerettigheter svekkes. (...) De skandinaviske landene har fått vedvarende og omfattende kritikk for å ha for streng isola-sjonspraksis, skriver innleggsforfatteren. (aftenposten.no 5.4.2016).)

- Utlendingsnemnda snur i utvisningssak: - En farlig utvisningssak som måtte ryddes av veien. (- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sa Humlen til Dagbladet i desember i fjor.)

Utlendingsnemnda snur i utvisningssak: - En farlig utvisningssak som måtte ryddes av veien
dagbladet.no 18.2.2017
Da irakeren gjorde seg klar til sin tredje omkamp i Oslo tingrett, kastet UNE inn håndkleet.

Den 42-årige irakeren som nå har vunnet fram mot Utlendingsnemnda (UNE) er en av advokat Arild Humlens fire eksempler på det han kaller «UNEs nye metode».

Denne består i å la være å anke tapte rettssaker. I stedet fattes nye vedtak om utkastelse - men med en ny begrunnelse.

- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sa Humlen til Dagbladet i desember i fjor. (…)

«Utlendingsnemndas nye metode»
Den 42-årige irakeren er den andre som til nå har vunnet fram, av fire klienter som advokat Arild Humlen har brukt som eksempler på «UNEs nye metode».

Metoden Humlen beskriver er å avstå fra å anke tapte rettssaker, og i stedet fatte nye vedtak om utkastelse - men med en ny begrunnelse. Dagbladet omtalte i januar saken til «Amira» (38), som er ytterligere et eksempel på dette.
Tidligere i uka skrev Dagbladet at en annen av Humlens fire eksempler, Ayman Al-Azawy, nylig tapte i tingretten men vil anke saken for å få opphold i Norge.

UNEs kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster er ikke enig i at det er en ny praksis i UNE å fatte nye, negative vedtak etter å ha tapt saker i retten. Han opplyser likevel at dette har skjedd oftere etter dommeravgjørelser i Høyesterett i 2012. (…)

(Anm: Kronikk: Dialog i populismens tid | Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. Hvilken plass har Norges utenrikspolitiske dialog om menneskerettigheter i en tid med store politiske strømninger? I året som gikk fikk ordet «populisme» en renessanse. Øyvind Østerud viser 22. desember til at ordet populisme ble brukt rundt ti ganger om dagen i norsk presse i de første ukene av desember. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: FNs rasediskrimineringskomité kritisk til Norge:Solveig Horne ba om timeout under utspørring i FN. Da FN-komiteen spurte om hvilke tiltak Norge har mot rasisme, ba den norske statsråden om en pause i utspørringen. (…) Den norske statsråden måtte svare på en rekke kritiske spørsmål, blant annet hvorfor Regjeringen ikke har en egen handlingsplan mot etnisk diskriminering. (...) Tidligere i år konkluderte Europarådets menneskerettighetsorganisasjon ECRI (Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) med at det ikke finnes statistikk som gir et klart bilde av omfanget.(aftenposten.no 19.8.2015).)

- Faridas advokat om UNEs vedtak: «Hjemmesnekret jus på sitt mest graverende». Advokat Arild Humlen er oppgitt og rasende etter at Utlendingsnemnda (UNE) nekter å la afghanske Farida (12) vende tilbake til Norge. Nå varsler han nye runder i retten.

(Anm: Faridas advokat om UNEs vedtak: «Hjemmesnekret jus på sitt mest graverende». Advokat Arild Humlen er oppgitt og rasende etter at Utlendingsnemnda (UNE) nekter å la afghanske Farida (12) vende tilbake til Norge. Nå varsler han nye runder i retten. Fredag vedtok UNE at Farida og hennes familie ikke får reise tilbake til Dokka, til tross for at tre rettsinstanser har bestemt at familien ble kastet ut av Norge på ugyldig grunnlag i 2015. Farida kom til Norge i 2011 sammen med moren sin og bodde på Dokka frem til familien ble sendt ut av landet. Lokalmiljøet har engasjert seg sterkt i kampen for å få familien hjem igjen. UNEs siste vedtak får Arild Humlen, familiens advokat og en av Norges fremste eksperter på flyktningers rettigheter, til å reagere svært kraftig. – De har sendt oss et 40 sider langt dokument som er fullt av svakheter. Det er hjemmesnekret jus på sitt mest graverende. UNE sier at Høyesterett ikke har bestemt at Farida skal få reise hjem. Det stemmer, men det skyldes den enkle årsak at det ikke er Høyesteretts rolle å avgjøre om noen skal få oppholdstillatelse i Norge. Rettens oppgave er å si om et vedtak om utkastelse er gyldig eller ikke, sier han. I tillegg etterlyser han UNEs svar på hvordan utkastelsen av Farida og familien er i tråd med den europeiske menneskerettskonvensjons åttende artikkel. (aftenposten.no 6.5.2018).)

- Vaktbikkja som skal passe på at staten følger menneskerettighetene, får kritikk for sterke bånd

Vaktbikkja som skal passe på at staten følger menneskerettighetene, får kritikk for sterke bånd
aftenposten.no 9.12.2016

19 kandidater ble meldt inn da Stortingets presidentskap inviterte publikum til å foreslå kandidater til vervet som ny styreleder i Norges nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Torsdag kom innstillingen.

De skal være vaktbikkje og sikre at Regjeringen verner menneskerettighetene. Nå reagerer flere på hvor ledelsen hos vokterne hentes fra.

– Til dette vervet er det svært viktig at personen ikke har bindinger til det offentlige, sier Jens Johan Hjort, leder i Advokatforeningen.

Han er en av flere som har reagerte da Stortingets presidentskap torsdag opplyste at de hadde innstilt Therese Steen som ny styreleder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

De mener hun er den siste i rekken av personer som kan bli hentet til institusjonen, med sterke bindinger til staten de skal kontrollere.

Steen jobbet i ni år hos Regjeringsadvokaten før hun i 2007 begynte som fagdirektør på Statsministerens kontor (SMK). For ett år siden ble hun utnevnt som lagdommer i Borgarting. (…)

Skal passe på at staten følger menneskerettighetene
I fjor sommer vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Institusjonen er underlagt Stortinget og skal være vaktbikkje for å passe på at staten følger menneskerettighetene.

Samtidig skal den fremme og beskytte menneskerettighetene og rådgi Stortinget og Regjeringen. (…)

- Regjeringsadvokaten hevdet i retten at professor VAR DØD. (- Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder».)

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (...)

- Aftenposten mener: Tåler ikke tvil om uavhengighet. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter kan få for sterke bindinger til den staten institusjonen skal kontrollere. Stortingets presidentskap har innstilt Therese Steen som ny styreleder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det burde ikke skjedd.

(Anm: LEDER. Aftenposten mener: Tåler ikke tvil om uavhengighet. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter kan få for sterke bindinger til den staten institusjonen skal kontrollere. Stortingets presidentskap har innstilt Therese Steen som ny styreleder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Det burde ikke skjedd. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ble opprettet i mai i fjor. Det er en nasjonal, uavhengig institusjon som skal fremme og beskytte menneskerettighetene blant annet ved å overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge. Organet er underlagt Stortinget. (aftenposten.no 12.12.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter fastsatt i internasjonale konvensjoner har fått økt betydning i norsk rett de senere år. Artikkelforfatteren er tidligere dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol.  Menneskerettigheter beveger maktfordelingen i Norge.  Spørsmålet er om denne rettsutviklingen vil påvirke kontrollen med overholdelse av menneskerettigheter i Norge. Dessuten: Hvilken rolle spiller henholdsvis Stortinget, Høyesterett og Strasbourgdomstolen som beskytter av menneskerettigheter? (aftenposten.no 16.2.2016).)

- Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. (- Det har vært en stri uke for stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget.) (- Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM).) (- Hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer.)

(Anm: Presidentskapet trakk omstridt styreleder-forslag. Stortingets presidentskap publiserte et forslag om ny styreleder for Stortingets uavhengig organ for menneskerettigheter. Så trakk de det tilbake. Det har vært en stri uke for de stortingspresident Olemic Thommessen (H) og de fem andre medlemmene i presidentskapet på Stortinget. (…) Foreslo ny styreleder Men i forrige uke var det enda en sak som ikke gikk helt på skinner for presidentskapet på Stortinget. (…) Sist torsdag hadde presidentskapet nemlig bestemt seg for å foreslå lagdommer Therese Steen som ny styreleder i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Det omtalte Aftenposten i helgen.  (…) Storm av protester Men da forslaget om ny styreleder nådde offentligheten, kom det kraftige reaksjoner. En av dem som reagerte, var jusprofessor Mads Andenæs: – Jeg fikk høre at Therese Steen allerede var valgt. Hun er en meget dyktig jurist som nå er lagdommer. Men hun har i hele sin karriere, både i retten og som rådgiver ved Statsministerens kontor, stått frem som motstander av gjennomføring av internasjonale konvensjoner og kritiker mot individuelle klageordninger til FN-komiteer. Det ville være uheldig for NIM å ha en styreleder som ville kunne komme på kant med sivilsamfunnet, sier jusprofessoren til VG. Andenæs forteller at han fredag i forrige uke tok kontakt med flere av organisasjonene som arbeider med menneskerettigheter, og med flere stortingsrepresentanter: – Jeg fikk inntrykk av at presidentskapet ikke hadde testet forslaget med flere av partigruppene. Men jeg er sikker på at andre reagerte som meg og tok kontakt inn mot Stortinget, sier Mads Andenæs. (vg.no 14.12.2016).)

- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

(Anm: Statsadvokat hevdet professor VAR DØD. I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil. Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (vg 24.6.2003).)

– Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken.)

Åtte barnevernssaker til Strasbourg
nettavisen.no 14.2.2017
Åtte norske barnevernssaker skal behandles av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Regjeringsadvokaten bekrefter overfor TV 2 at åtte norske barnevernssaker har gått gjennom nåløyet i menneskerettighetsdomstolen og nå skal behandles.

Gro Hillestad Thune, som har vært dommer i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i 17 år, mener dette er et alvorlig varsel til norske myndigheter.

– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune.

Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (…)

(Anm: Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (…) Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter (lovdata.no).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 8. FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller (norsk oversettelse)
FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989. Del I Art 1. I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet. (lovdata.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 1-1.Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

- Menneskerettsdagen og fattigdom. (- MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar.) (- Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien.)

Menneskerettsdagen og fattigdom
Louise Arbour FNs høgkommisær for menneskerettar
dagbladet.no 10.12.2006
MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (...)

FATTIGDOM TYDER såleis ikkje berre utilstrekkjelege inntekter og materielle goder, men mangel på ressursar, moglegheiter, og tryggleik som undergrev verdigheita og forverrar sårbarheita til desse personane. Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. Å komme til kjerna av den kompliserte veven av maktrelasjonar i dei politiske, økonomiske og sosiale samfunnsliva utgjer nøkkelen til ei betre forståing og meir effektiv handtering av dei rotfesta diskriminerings-, ulikheits- og ekskluderingsmønstera som dømmer individ, samfunn og folk til fattigdom i generasjonar. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

- Gjør korrupsjon lovlig - store demonstrasjoner. (- Etter at Romanias sosialdemokratiske myndigheter vedtok en resolusjon som delvis gjør korrupsjon lovlig, har demonstrasjonene vært mange.)

Gjør korrupsjon lovlig - store demonstrasjoner
vg.no 2.2.2017
I to døgn har tusenvis av rumenere protestert heftig mot den nye loven som gjør bestikkelser lovlig - opp til et visst beløp.

Etter at Romanias sosialdemokratiske myndigheter vedtok en resolusjon som delvis gjør korrupsjon lovlig, har demonstrasjonene vært mange. 

oven gjør korrupsjon av verdier opptil 45.000 euro lovlig, eller rundt 400.000 norske kroner, og tolkes av mange som en måte å beskytte korrupte politikere på. (…)

Skal unngå dom i EMK
Ifølge TV-kanalen Digi24 samlet omtrent 12.000 mennesker seg utenfor parlamentsbygningen i Romanias hovedstad Bucuresti etter at vedtaket var et faktum tirsdag kveld. Noen demonstranter skal ha forsøkt å ta seg inn i bygningen, men ble forhindret av politiet. Tusenvis av mennesker har samlet seg også i andre rumenske byer for å protestere mot vedtaket.

Onsdag kveld skal over 175.000 mennesker ha demonstrert landet over, ifølge Digi24.

– Jeg kommer til å komme hit hver eneste dag frem til de (myndighetene, red.anm.) trekker det tilbake, og deretter trekker seg. Vi kan ikke akseptere denne formen for misbruk, sier 34 år gamle Ionuţ Bălcescu, som eier en liten bedrift, til Bloomberg.

Loven skal ifølge Politico være en måte å omgå en dom mot Romania Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som går på fengselsforhold. Myndighetene presenterte lovforslaget i midten av januar som et tiltak for å unngå at fengslene skal bli overfylte.

Argentina: Ekspresident tiltalt i korrupsjonssak (…)

(Anm: Romania dropper korrupsjonsdekret etter protester. Etter flere massedemonstrasjoner trekker regjeringen i Romania tilbake dekretet som avkriminaliserer enkelte typer korrupsjon. I fem dager har hundretusenvis av rumenere markert sin avsky mot regjeringen i gatene i Bucuresti og andre rumenske byer. Årsaken er at regjeringen onsdag reduserte straffenivået for korrupsjon uten å konsultere nasjonalforsamlingen. (vg.no 4.2.2017).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang.

Mente jurymedlem var inhabil da han ble dømt for voldtektsforsøk. Nå er Norge dømt for urettferdig rettergang.
dagbladet.no 17.12.2015
DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang.

Fikk medhold i den Den europeiske menneskerettsdomstol. (…)

EMD dømmer Norge til å betale mannen 37 960 kroner i oppreisning og 23 725 kroner i sakskostnader. (…)

Han er veldig lettet og glad for dette resultatet i EMD. Han har hele tiden hevdet sin uskyld i saken. Jeg tar nå for gitt at påtalemyndigheten vil gjenoppta saken, og han vil slåss for å bli renvasket, sier advokat Ketil Magnus Berg til NTB. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Kritisk til ny lov (- Gir et svekket diskrimineringsvern)

Kritisk til ny lov
ldo 18.12.2015
Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det fremlagte forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov gir et svekket diskrimineringsvern. Det kommer frem i ombudets høringssvar som ble levert i dag.

- Det er alt for mange som opplever diskriminering i samfunnet vårt. Jeg hadde håpet på et lovforslag som tok denne utfordringen på alvor. Det har vi dessverre ikke fått. Regjeringens lovforslag gir et svekket vern. Det vil gi mer, ikke mindre diskriminering, sier likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik.

Svekket diskrimineringsvern
I høringssvaret trekker ombudet frem tre hovedgrunner til at lovforslaget medfører et svekket diskrimineringsvern:

  • Aktivitetsplikten svekkes kraftig og redegjørelsesplikten bortfaller.
  • Formålsbestemmelsen svekker kvinners diskrimineringsvern, både individuelt og strukturelt. Dessuten fjernes den viktige henvisningen til samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer.
  • Familieliv og personlige forhold er foreslått unntatt fra lovens virkeområde på alle grunnlag.

Ombudet kan ikke stille seg bak en likestillings- og diskrimineringslov uten forebyggende plikter for offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Hvis de tre foreslåtte endringene blir stående, mener ombudet det er bedre å beholde lovverket som det er i dag. (…)

- Barnets rett til beskyttelse skal ifølge FNs Konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen 1989) fremmes gjennom både lovgivning og myndighetsutøvelse.

Barns menneskerettslige krav på beskyttelse - En sammenligning av juridiske rammer for bekymringsmelding og undersøkelse i Norge og England.
Tidsskriftet Norges barnevern 01 / 2016
Barnets rett til beskyttelse skal ifølge FNs Konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen 1989) fremmes gjennom både lovgivning og myndighetsutøvelse. Både England og Norge har ratifisert barnekonvensjonen, og har nasjonale lover som skal sikre barnets beskyttelse mot vold og omsorgssvikt gjennom at bekymringsverdige forhold blir meldt fra om og undersøkt av ansvarlige myndigheter. Begge land har synlig-gjort barnets menneskerettigheter i sin lovgivning, herunder prinsipper om barnets beste, lovmessighet, forholdsmessighet og barnets rett til medvirkning. De to landenes lovgivning har både likheter og forskjeller på disse områdene, og i denne artikkelen sammenlignes disse for å belyse hvordan barnets rett til beskyttelse kan påvirkes av landenes nasjonale lovgivning. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Mental health and human rights. The UN Human Rights Council (UNHRC) recently issued a resolution calling for the recognition of the rights of people with a broad spectrum of mental illness, from depression and alcoholism to schizophrenia and bipolar disorder. The resolution also called on member states to work towards the implementation of WHO's Comprehensive Mental Health Action Plan of 2013. Both documents concentrate on a comprehensive, integrated approach to mental health and social services, but the UNHRC resolution advocates more forcefully for the protection of the rights of those with mental health issues. Lancet Psychiatry 2016;3(No. 12):p1108 (December 2016).)

- Misvisende om FNs menneskerettigheter

Misvisende om FNs menneskerettigheter
Geir Ulfstein, professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 19.11.2016
Stortingsrepresentant Michael Tetzschners hevder i sin kronikk 16. november at Norge ikke bør slutte seg til klageordningen under FNs barnekonvensjon. Men det aller meste av kronikken gjelder kritikk av FNs menneskerettighetsråd. Ikke med ett ord nevner han at FNs barnekomité og FNs menneskerettighetsråd er to helt forskjellige organer, ut fra deres funksjon og sammensetning. Menneskerettighetsrådet er et politisk organ, mens Barnekomiteen er et ekspertorgan. Menneskerettighetsrådet kan fremme politisk kritikk av statene. Men Barnekomiteen skal, når den behandler klager, opptre som et rettslig organ, mye på linje med en domstol. Det er derfor uklart hva Tetzschner mener, når han hevder at komiteen ikke arbeider etter anerkjente juridiske prinsipper.

Det kan være ulike meninger om nytten av at Norge aksepterer barnekomiteens klageordning. Etter min mening er det gode grunner til at Norge bør utsette seg for denne formen for kontroll, særlig når komiteens vedtak ikke er rettslig bindende. (…)

(Anm: Tvilsom utvikling av menneskerettighetene i FN | Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H) og nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. De som taler for håndhevelse av individrettigheter med FN som legalitetsgrunnlag, må begynne å interessere seg for hva som skjer i FN. For et par uker siden tilkjennega Regjeringen at den ikke ville anbefale Norge å skrive under på en protokoll som gir individuell klagerett til en FN-komité i spørsmål om etterlevelse av FNs barnekonvensjon. Det førte til en storm av kritikk. At Norge har inkorporert barnekonvensjonen i vårt eget lovverk, gjorde ikke inntrykk på kritikerne. Man kan spørre seg hvorfor? (aftenposten.no 15.11.2016).)

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.
dagbladet.no 24.4.2016
Europarådets menneskerettighetskommisær kritiserer Norge.

KRITISK: Europarådets menneskerettighetskommisær Nils Muiznieks mener det skal svært mye til for at foreldre skal kunne fratas sine barn.

(Dagbladet): Europarådets menneskerettighetskommisær, Nils Muiznieks, var, ifølge The European Post, svært kritisk i sine uttalelser da han denne uka besvarte spørsmål fra parliamentsmedlem Valeriu Ghiletchi i Moldova om en norsk barnevernsak hvor en norsk-rumensk familie er fratatt sine barn.

- Å ta barna fra deres foreldre er en stor sak som krever den ytterste forsiktighet fordi vi er nødt til å tenke: hva er barnets beste? Barnets beste er nesten alltid å være med foreldrene. Bare i ekstreme og eksepsjonelle tilfeller, hvor barnet kan komme til alvorlig skade på grunn av foreldrenes adferd, skal et barn midlertidig bli tatt bort fra foreldrene. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Det norske barnevernet under lupen.

Det norske barnevernet under lupen.
Lov og Rett06 / 2016 (Volum 56) Side: 329-330.
«Is a system designed to put children first now out of control?» Det var BBC World News som stilte dette spørsmålet i en tv-dokumentar om det norske barnevernet som ble kringkastet 16. april i år. Samtidig ble det ifølge TV 2 holdt 59 demonstrasjoner mot vårt hjemlige barnevern i 20 forskjellige land. Særlig har det vært en markant kritikk fra østeuropeisk hold. (…)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol har tidligere vurdert disse grensene i Johansen mot Norge, dom 7. august 1996 (krenkelse), og Aune mot Norge, dom 28. oktober 2010 (ikke krenkelse). Også andre staters barnevernmyndigheter blir jevnlig vurdert i Strasbourg. Hittil i år har EMD konstatert krenkelse i to saker – N.T.S. mfl. mot Georgia, dom 2. februar 2016, og Kocherov og Sergeyeva mot Russland, dom 29. mars 2016. Listen over tidligere avgjørelser er lang og favner mange jurisdiksjoner. Det blir i lys av dette fortegnet å hevde – som enkelte gjør – at det norske barnevernet skiller seg nevneverdig ut i EMK-rettslig sammenheng.

Det er likevel verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet. Den 1. desember 2015 ble klagesak nr. 37283/13 kommunisert for norske myndigheter. Saken ble endelig avgjort i det norske rettssystemet ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 15. oktober 2012, og klage ble sendt til EMD 12. april 2013. To og et halvt år senere ønsker EMD belyst hvorvidt fosterforeldres adopsjon vil komme i konflikt med retten til familieliv for barnet selv, dets søsken, barnets mor og barnets besteforeldre. Klagesak nr. 60371/15 ble kommunisert 1. april 2016 og gjelder spørsmålet om diverse tiltak iverksatt av barnevernmyndighetene overfor en polsk statsborger bosatt i Norge strider mot hennes rett til familieliv. Saken ble endelig avgjort i domstolene ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 3. juli 2015. Den 25. april i år kommuniserte EMD klagesak nr. 43701/14, som ble fremmet av klager 2. juni 2014. Saken gjaldt plassering i fosterhjem, og spørsmålet EMD ønsker belyst, er om barnets mor er utsatt for en krenkelse ved at barnet ikke ble plassert hos hennes foreldre. Høyesteretts ankeutvalg nektet anke fremmet den 3. desember 2013. Klagesak nr. 2822/16, som ble kommunisert 27. april i år, er fremmet av en norsk romkvinne med påstand om krenkelse av retten til familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin datter. Saken ble rettskraftig avgjort i det norske rettssystemet i og med Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 7. juli 2015. Endelig har EMD besluttet å vurdere – i klagesak nr. 27496/15, som ble kommunisert 4. mai 2016 – hvorvidt diverse tiltak, herunder vedtak om adopsjon av klagers to barn, representerer krenkelse av morens rett til familieliv. Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 5. februar 2015 var sluttpunktet for det norske rettssystemets behandling av tvisten. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Det norske barnevernet under lupen – del 2 I «Det norske barnevernet under lupen» (2016 side 329–330) tok jeg spalten i bruk for å fortelle at EMD skulle behandle fem klagesaker om norske barnevernsvedtak.

(Anm: Av Marius Emberland. Det norske barnevernet under lupen – del 2 I «Det norske barnevernet under lupen» (2016 side 329–330) tok jeg spalten i bruk for å fortelle at EMD skulle behandle fem klagesaker om norske barnevernsvedtak. Ennå har ingen av sakene fått sin avgjørelse. Det er ... Lov og Rett08 / 2017 (Volum 56) Side: 435-436.)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter

Menneskerettigheter for utviklingshemmede
Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.
HVPU-reformen skulle gi mennesker med utviklingshemning et bedre liv. Virkeligheten ble annerledes. Fortsatt sliter foreldrene seg ut for å gi sine utviklingshemmede barn et menneskeverdig liv. (...)

Det er grunn til å spørre seg om hva som har skjedd i løpet av de nesten tjue årene etter reformen. Per Johan Isdahls bokessay i Tidsskriftet (12/2009) er av stor interesse, fordi han omtaler boken til Fjermeros som en dokumentasjon av fortidens barbariske behandling av utviklingshemmede og sosiale tapere, og fordi han bringer menneskerettigheter inn i debatten. Vi får et innblikk i fortidens nådeløshet. Er det mindre nådeløst i dag?

Hvis en leser de 30 artiklene i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene fra 1948, blir det tydelig at de ikke følges opp, spesielt ikke overfor særlig sårbare grupper, som utviklingshemmede. Deres familier er i mange tilfeller i en utsatt posisjon. (...)

Lover er ikke nok Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. Det oppleves derfor merkelig når Isdahl skriver: «Lovgivningen av i dag og den praktiske organiseringen i kommunene sikrer nødvendig intensitet og varighet i støtten som gis. Like nødvendig er reduksjon i barrierene for deltakelse som borger. Det er inkluderingsønsket som preger manges visjoner for fremtiden.»

Det er forskjell på lovgivning og utøvelse av den. Sosialtjenesteloven, for eksempel, er på flere punkter lite presis, noe som utnyttes når kommuner møter krav fra pårørende. En skal også være oppmerksom på uttrykket «bruker». Som borger har du (menneske)rettigheter. Som bruker er du prisgitt snevre rammer som er definert av andre. Inkluderingsønsket er positivt, men i hverdagslivet erfares det ofte som noe abstrakt. (...)

Det finnes mange former for hersketeknikker. (...)

Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket. Det er mangel på kontinuitet, stabilitet og kvalitet på tjenester i omsorgsboliger. Turnusordninger er institusjonslignende og ikke egnet til at personalet blir kjent med den enkelte utviklingshemmedes egenart som person. Individuell plan er ikke utarbeidet for svært mange. Begrepet «selvbestemmelse» misbrukes i den grad at det ofte må benevnes som (til dels grov) omsorgssvikt. Det er avdekket underslag av beboeres penger. Tyveri av eiendeler er velkjent. Seksuelle overgrep skjer i omsorgsboliger og på kommunale ferieleire. Slike saker kommer sjelden så langt som til rettsapparatet. Når de gjør det, er utfallet henleggelse, bortsett fra noen dommer for underslag. (...)

Disse erfaringene dokumenteres av to norske forskere (Thorsen og Myrvang, 2008). De understreker at foreldre blir utsatt for store påkjenninger, også etter at deres barn er flyttet i kommunal bolig. Dette innebærer bekymringer og slitasje over lang tid. (...)

- Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering. (- NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.)

Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering
Ketil Lund, Medlem av Utvalget for psykiatri og rettsvern i Den Internasjonale juristkommisjon Norsk avdeling
aftenposten.no 23.6.2016
Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Negative effekter for flertallet
Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

Dagens praksis er ulovlig
NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: – Bryter menneskerettighetene. Horten kommune krever til evig tid å ha retten til å bestemme hvem som skal flytte inn i et boligprosjekt for utviklingshemmede. – Dette er brudd på menneskerettighetene, sier lederen i Norsk forbund for utviklingshemmede. (nrk.no 31.8.2015).)  

(Anm: Jagland om Gaustadsaken: – For meg er det urovekkende. Lederen for Europarådet sier det er svært viktig at lukkede institusjoner overvåkes nøye for å unngå overgrep mot enkeltpersoner. Som Europarådets leder er han øverste ansvarlige for organisasjonen som følger opp Den europeiske menneskerettskonvensjonen.I helgen leste han VGs saker om kvinnen tidlig i 30-årene som de siste to årene har ligget i belter hele eller store deler av døgnet ved Oslo universitetssykehus Gaustad. (vg.no 19.3.2016).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

- Tvangsmedisinering må forbys

Tvangsmedisinering må forbys
av Peter Christian Gøtzsche og Ketil Lund
Kritisk juss 02 / 2016 (Volum 2) (Side: 118-157DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-02-03)
Sammendrag
Artikkelen påviser at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for medikamentell tvangsbehandling aldri har foreligget. Medikamentene har liten positiv effekt på gruppenivå, forutsigbarheten av effekten for den enkelte pasient er tilsvarende liten samtidig som risikoen for skadevirkninger er betydelig. Tvangsmedisinering gjør langt mer skade enn gagn, og må forbys. Norsk praksis etterlever ikke kravet i psykisk helsevernloven – oppstilt for å ivareta menneskerettslige forpliktelser – om stor sannsynlighet for vesentlig bedring, før tvangsmedisinering kan iverksettes. Helsemyndighetene har lenge kjent til den ulovlige praksis, uten å ha foretatt seg noe for å komme den til livs. Menneskerettslige spørsmål kommenteres med utgangspunkt i CRPD – FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. (…)

- Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?

Kronikk: Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?
Morten Horn
aftenposten.no 26.3.2016
Samfunnet kan komme til å utvide retten til å ta liv. Men bør det være en rett til å nekte?

Da Stortinget i 2014 reviderte Grunnloven, ble mange av menneskerettighetene gjort til norsk lov. Noen ville også grunnlovsfeste «retten til liv». Ikke så rart, kanskje, for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at dette er den mest fundamentale artikkelen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen: Signaturstatenes plikt til å verne om innbyggernes liv. Forslaget ble avvist, trolig fordi «de andre» partiene fryktet at KrF ville bruke dette som en brekkstang i kampen mot abortloven. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Advokatforeningen om ny institusjon for menneskerettigheter: Hvor er uavhengigheten?

Reagerer på at superdiplomat med lang fartstid fra UD skal passe på at staten følger menneskerettighetene: Advokatforeningen om ny institusjon for menneskerettigheter: Hvor er uavhengigheten?
aftenposten.no 16.12.2015
Advokater reagerer kraftig på at en tidligere sentral diplomat fra UD skal være vaktbikkje for å passe på at staten følger menneskerettighetene.

- Ledelsen for nye Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har for sterke bånd til statsmaktene, mener Mette Yvonne Larsen, leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

- Ledelsen for nye Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har for sterke bånd til statsmaktene, mener Mette Yvonne Larsen, leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

Fakta: Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (…)

I fjor sommer vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI).
Institusjonen, som er underlagt Stortinget, skal blant annet:

overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge,
legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles
rådgi Stortinget og Regjeringen. (…)

Slik svarer Stortingets presidentskap på kritikken fra Advokatforeningen.

- Presidentskapet har lagt stor vekt på å få god og relevant kompetanse både i styret og i direktørstillingen, og det har vi lyktes med. (...)

- Det kan ikke være slik at en lang, faglig relevant og bred erfaring fra offentlig sektor skal ekskludere noen fra direktørstillingen eller fra å sitte i styret for NI. (...)

(Anm: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (no.wikipedia.org).)

(Anm: Om Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (regjeringen.no 1.12.2014).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneskerettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep. (- Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket.) (- Letter terroristenes rekruttering.) (- Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001.)

(Anm: Krigen mot terror forlenges fordi sivile drepes i amerikanske droneangrep | Sondre Lindahl, førsteamanuensis, Høgskolen i Østfold. Det er meget sannsynlig at informasjon som Norge har bidratt til å innhente, er blitt brukt i angrep der sivile er blitt drept. Før helgen kunne NRK dokumentere hvordan Norge deltar i et omfattende etterretningssamarbeid i Afghanistan. Saken gir et unikt innblikk i en svært voldelig krig mot terror som Norge er en del av og bidrar til å fokusere på en rekke problematiske aspekter ved krigen mot terror. (…) Stadig flere drepes med droner At USA har operert med slike lister har vært kjent en god stund. President Obama ledet selv prosessen med å vurdere og nominere kandidater til listen over terrorister som skulle drepes. Listen skal angivelig vært lik samlekort, kjent fra ulike idretter, med tilgjengelig informasjon om de ulike målene. På denne listen kunne alle menn mellom 14–69 år som oppholdt seg i aktuelle soner, bli definert som fiender, med mindre det var direkte bevis som kunne frikjenne dem i etterkant av et angrep. Hvem som talte som fiender, var derfor bredt definert og med svært liten sannsynlighet for å bli etterforsket i etterkant. (…) Det er svært sannsynlig at en betydelig andel av de drepte var sivile, men ettersom bevisbyrden ligger hos ofrene og familiene deres er det liten sannsynlighet for at disse drapene blir etterforsket. (…) Letter terroristenes rekruttering Med drap på sivile er vi derfor inne i kjernen av hvorfor krigen mot terror har vært en mislykket affære siden 2001. De store sivile tapene i Afghanistan, men særlig i Irak, har gjort rekrutteringsjobben mye enklere for terrororganisasjoner og ekstremistgrupper. Det er mye lettere for IS å selge inn et forenklet budskap om Oss mot Dem og et budskap om hat, når sivile faktisk blir drept uten å være involvert i terrorisme. Uansett hvor gode intensjonene var da USA, sammen med Norge, invaderte Afghanistan i 2001, er den brutale og konkrete virkeligheten for dem som lider under volden så fjernt fra disse intensjonene.  (aftenposten.no 3.6.2019).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (…) (Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

- Beboere blir utsatt for grove krenkelser av menneskerettigheter

Departementet ber om møte med Helsetilsynet og Helsedirektoratet: Sykehjemsrapporten: - Politikerne må ta ansvar
aftenposten.no 17.12.2014
Sykepleierforbundet etterlyser tilstrekkelig og riktig kompetanse og bedre systemer ved norske sykehjem etter at det i en rapport er avdekket grove brudd på menneskerettighetene ved norske sykehjem.

- Etter så mange valgkamper med løfter om løft i eldreomsorgen, så ser vi at med en gang de kommer til makten, så blir det ikke tatt tak i. Politikerne må ta ansvar, sier leder i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.
Hun mener at det rapporten avdekker er veldig alvorlig, og at det viser at politikerne må sette seg ned og fatte viktige beslutninger.

Les eksemplene: «Ikke uvanlig å gi beboere beroligende medisiner uten deres samtykke..."
Les hovedsaken: «Beboere blir utsatt for grove krenkelser av menneskerettigheter» (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettighetene brytes i norske sykehjem. Eldre utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt.

Systemsvikt i eldreomsorgen
Leder
aftenposten.no 19.12.2014
Menneskerettighetene brytes i norske sykehjem. Eldre utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt.

Dette er den alarmerende konklusjonen i en fersk rapport utarbeidet av Norsk senter for menneskerettigheter.

Det må presiseres at dette ikke er det eneste bildet av norske sykehjem. Det gis mye god omsorg. Men uverdig behandling forekommer, og det er et problem at vi ikke vet hvor utbredt bruddene på menneskerettigheter er, og heller ikke hvor stor andel av dem som er grove.

Rapporten baserer sine konklusjoner om menneskerettighetsbrudd på ulike kilder, som undersøkelser blant ansatte og eksempler hentet fra mediene. Dette gir ikke et representativt, nasjonalt bilde av tilstanden ved sykehjemmene. (…)

- Beboere utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt og dermed «grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter

Nasjonalforeningen for folkehelsen om menneskerettighetsbrudd: Lei av manglende handling i eldreomsorgen
aftenposten.no 17.12.2014
Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, berømmer Norsk senter for menneskerettigheter for at de har gjort et godt og svært viktig arbeid.

Som Aftenposten har omtalt, har senteret utarbeidet en egen temarapport om menneskerettigheter i norske sykehjem.

Rapporten konkluderer bl.a. med at beboere utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt og dermed «grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter.»

 Rapporten etterlyser strakstiltak fra norske myndigheter, ber om at man i større grad lytter til beboerne og deres pårørende og ber politiet prioritere mishandling eller nedverdigende behandling når det skjer lovbrudd. (...)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Det er uakseptabelt og brudd på menneskerettigheter når beboere i sykehjem medisineres av hensyn til sykehjemmets kapasitet og ressurser. (- Ikke uvanlig å gi beboere beroligende medisiner uten deres samtykke)

Rapport med knusende dom over praksis ved sykehjem: «Ikke uvanlig å gi beboere beroligende medisiner uten deres samtykke, for å holde dem rolige..."
aftenposten.no 16.12.2014
Det er uakseptabelt og brudd på menneskerettigheter når beboere i sykehjem medisineres av hensyn til sykehjemmets kapasitet og ressurser. Det slås fast i rapport.

Rapporten som slår fast at det foregår grove brudd på menneskerettigheter på norske sykehjem, inneholder en lang rekke eksempler på kritikkverdige forhold.

Rapporten er utarbeidet av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet i Oslo.

Tre overordnede forhold er belyst i rapporten:

  • Er beboere i norske sykehjem beskyttet mot mishandling og nedverdigende behandling?
  • Er respekten for den enkeltes personlige integritet ivaretatt for beboere i sykehjem?
  • Ytes beboerne i sykehjem nødvendige og forsvarlige helsetjenester?

Nedenfor gjengis en rekke eksempler som fører til hovedkonklusjonen om at behandlingen på norske sykehjem neppe er i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser: (…)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Flere selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: Skal vi prioritere 71.000 pasienter? Norheim-utvalget har levert et grundig arbeid, og det er vesentlig med en offentlig debatt om prioriteringer i helsetjenesten. Denne debatten må vi ta. (dagensmedisin.no 23.2.2015).)

(Anm: Overgrep på norske sykehjem. Midt på natten våknet han av at mannen han delte rom med slo han hardt i ansiktet. Selv ble han liggende våken, lenge etter at overgriperen hadde sovnet. (nhi.no 11.1.2016).)

- «Tortur» på norske sykehjem?

«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)

Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)

Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.

Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.

– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.

Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.

«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.

Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (- Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. )

(Anm: FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. FNs menneskerettighetskomité kom i dag med kritikk av Norge på en rekke områder. Her blir Norges bruk av elektrosjokkbehandling uten at pasienten selv har gitt samtykke, kritisert. - Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i loven. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag, mener, Petter Willie, direktør ved Nasjonalt institutt for menneskerettigheter. Blir brukt som «nødrett» I Norge kan bruken av ECT foregå frivillig, her må pasienten selv gi samtykke at behandlingen blir utført. Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. Det står ikke noe i loven ved bruk av ECT uten samtykke fra pasienten, det er problemet ifølge Sivilombudsmannen. Om det blir brukt uten samtykke, har institusjonene brukt «nødrett» som grunnlag. Nødrett skal kun brukes ved fare for liv og helse. (aftenposten.no 6.4.2018).)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

- FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. (- Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. )

(Anm: FN kritiserer Norges bruk av elektrosjokk. - Vi ser at elektrosjokk utføres ved tvang over lengre tid selv om situasjonen ikke lenger fremstår som akutt, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. FNs menneskerettighetskomité kom i dag med kritikk av Norge på en rekke områder. Her blir Norges bruk av elektrosjokkbehandling uten at pasienten selv har gitt samtykke, kritisert. - Det er et helt grunnleggende krav i rettsstaten at inngrep overfor den enkelte har grunnlag i loven. Det er derfor veldig alvorlig at denne formen for tvangsbehandling, som er svært inngripende overfor den det gjelder og kan ha irreversible virkninger, praktiseres uten lovgrunnlag, mener, Petter Willie, direktør ved Nasjonalt institutt for menneskerettigheter. Blir brukt som «nødrett» I Norge kan bruken av ECT foregå frivillig, her må pasienten selv gi samtykke at behandlingen blir utført. Det er bruken av ECT uten samtykke FNs menneskerettighetskomité nå kritiserer Norge for. Det står ikke noe i loven ved bruk av ECT uten samtykke fra pasienten, det er problemet ifølge Sivilombudsmannen. Om det blir brukt uten samtykke, har institusjonene brukt «nødrett» som grunnlag. Nødrett skal kun brukes ved fare for liv og helse. (aftenposten.no 6.4.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Tvangslovutvalet vil legalisera psykiatriske overgrep. (- Når fleirtalet i tvangslovutvalet no vil ha eigen lovheimel for elektrosjokk utan samtykke, kan det føra til auka omfang av slike overgrep.)

(Anm: Tvangslovutvalet vil legalisera psykiatriske overgrep | Kirkevik og Tranøy. Når fleirtalet i tvangslovutvalet no vil ha eigen lovheimel for elektrosjokk utan samtykke, kan det føra til auka omfang av slike overgrep. Tvangslovutvalet la fram si utgreiing 18. juni, NOU 2019: 14. Dette var eit stort vonbrot, sidan fleirtalet i utvalet vil ha eigen lovheimel i den føreslåtte «tvangsbegrensningsloven» for bruk av elektrosjokk (ECT) utan samtykke. Føresetnaden er at pasienten ikkje skal få slik behandling om han gjer motstand. Frå utgreiinga: Side 36: «Utvalgets flertall anbefaler derfor at det lovfestes en snever adgang til bruk av ECT som et livreddende tiltak. Det skal kunne brukes mot personer som ikke motsetter seg tiltaket, men som mangler beslutningskompetanse. Det er altså ikke tale om bruk av tvang.» Side 592: «Utvalgets flertall (alle medlemmene unntatt Erichsen og Gitlesen) ser store vansker med et totalt forbud mot bruk av ECT uten eget samtykke.» (…) Må vera totalforboden. Frå vår side er det eit absolutt minimumskrav at all behandling utan eksplisitt samtykke skal vera totalforboden. I ein slik paragraf må det òg vera eit utvitydig forbod mot å gje elektrosjokk etter naudrett, for er det eit juridisk halmstrå att å klamra seg til, vil sjokkdoktorane utnytta det. Skal eit totalforbod verta respektert, er det viktig at det kan handhevast. Det trengst ein paragraf i straffelova som medfører bøter og fengsel - og tap av autorisasjon - for dei som gjennomfører elektrosjokk i strid med forbodet, dvs. viss dei ikkje kan dokumentera eksplisitt samtykke. Bruken av naudrett og naudverje i psykiatrien er eit kapittel for seg. Med dette vert det som elles er ulovleg, tillate, og det gjer personar som er innlagde på psykiatrisk sjukehus, rettslause. I skuggen av naudretten har den gruvsame og umenneskelege praksisen med tvungen elektrosjokkbehandling fått halda fram. Også lobotomi vart gjeve under tvang med naudrett som grunngjeving i si tid. (aftenposten.no 1.7.2019).)

- Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten.

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016. Avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 18. juni 2019. Norges offentlige utredninger 2019: 14 (regjeringen.no).)

- Bør vi slutte å bruke elektrokonvulsiv terapi? Elektrokonvulsiv terapi har ingen langsiktig nytteverdi sammenlignet med placebo og forårsaker ofte hjerneskade, sier John Read og Sue Cunliffe.

(Anm: Should we stop using electroconvulsive therapy? Electroconvulsive therapy has no long term benefits compared with placebo and often causes brain damage, say John Read and Sue Cunliffe. But Sameer Jauhar and Declan M McLoughlin argue that evidence shows ECT is effective and safe in depression and that adverse side effects can be managed. BMJ 2019;364:k5233 (Published 30 January 2019).)

- Elektrosjokk med tvang får kritikk

Elektrosjokk med tvang får kritikk
nrk.no 18.5.2015
Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks er bekymret over at norsk helsevesen benytter seg av nødrett for å gi elektrosjokkbehandling mot pasientens vilje. Kommisæren mener også at tvangshandling i psykiatrien i Norge skjer for hyppig. (…)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

- Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients.

(Anm: Detection of Mitochondrial Reactive Oxygen Species in Live Spermatozoa of Infertile Subjects and Cancer Patients. (…) In conclusion, this study shows a new flow cytometric technique for evaluating oxidative stress in live spermatozoa. Contrary to previous similar methods, this technique, does not use selected spermatozoa but instead investigates native semen samples, which are more representative of the in vivo condition. In addition, the procedure resulted in the identification of subjects with clinical signs of semen oxidative stress with a good accuracy. With this technique, it was found that semen from cancer patients exhibited very high levels of oxidative stress, which could explain the more detrimental effects of semen cryopreservation observed in these patients. EMJ Repro Health. 2018;4[1]:58-59.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Flere selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Brudd på menneskerettigheter

Kronikk: Våre personlige erfaringer med den kommunale eldreomsorgen har vært sjokkerende negative.
Anne Kari Rom pensjonert overlege, spesialist i arbeidsmedisin,  Ellinor Hilberg pensjonert overlege, spesialist i arbeidsmedisin
aftenposten.no 11.3.2015
Vi ville ikke trodd det, hvis vi ikke hadde opplevd det selv.
Regjeringen og alle kommunepolitikere må nå ta et felles initiativ til en fullstendig gjennomgang av den kommunale eldreomsorgen, skriver Ellinor Hilberg og Anne Kari Rom. Her besøker Frp-leder Siv Jensen og daværende helsebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug, Solvang sykehjem høsten 2011. (…)

Brudd på menneskerettigheter
Til tross for lover og generelle bevilgninger til landets kommuner har forholdene i eldreomsorgen fått utvikle seg slik at det nå både skjer brudd på menneskerettigheter, begås forsømmelser og forekommer andre kritikkverdige forhold. Dette beskrives i flere rapporter, blant annet fra fra Norsk senter for menneskerettigheter, Helsetilsynet og FAFO.

Helseminister Bent Høie uttalte høsten 2014 uttalt at han «er bekymret», som reaksjon på rapporten om brudd på menneskerettighetene. Så ble det stille fra Regjeringen, og Oslo kommunes kontrollutvalg tok høsten 2014 den alarmerende rapporten fra Helsetilsynet «til etterretning», uten forslag til tiltak.

Våre negative erfaringer er fra alle nivåer i den kommunale omsorgen, både utenfor og i institusjon (sykehjem). (…)

Likestillings- og diskrimineringsombudet: - Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter

Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter
ldo.no 19.10.2015
Personer med nedsatt funksjonsevne får ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.
- Menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne brytes systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag. Det må norske myndigheter gjøre noen med, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

I dag la hun fram ombudets nyeste FN-rapport. Den viser at norsk politikk og lovverk ikke er i samsvar med konvensjonen som ivaretar menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Rapporten tar for seg ni ulike områder der ombudet mener det er særlig grunn til bekymring:

  • Mangel på kunnskap og dokumentasjon
  • Tvang i psykisk helsevern
  • Tvang mot utviklingshemmede og demente
  • Mangel på beslutningsstøtte
  • Vold og overgrep
  • Hets, trakassering og hatkriminalitet
  • Diskriminering i arbeidslivet
  • Utilgjengelige skolebygg
  • Manglende tilgang til informasjon, varer og tjenester (…)

(Anm: CRPD 2015. Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport (ldo.no - Likestillings- og diskrimineringsombudet CRPD 2015).)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i
nrk.no 1.2.2015
Norge er flinke til å fordømme menneskerettighetsbrudd i utlandet. Samtidig svikter norske myndigheter på hjemlige menneskerettsbrudd. Det mener jurist Gro Hillestad Thune.

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i
Norge er flinke til å fordømme menneskerettighetsbrudd i utlandet. Samtidig svikter norske myndigheter på hjemlige menneskerettsbrudd. Det mener jurist Gro Hillestad Thune.

ordmenn forbinder brudd på menneskerettighetene med overgrep i land med brutale regimer. Samtidig har debattene rundt Mulla Krekar, asylbarn og ytringsfrihet aktualisert synet på menneskerettigheter også i Norge.

Jurist og tidligere medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen mener vi svikter på hjemmebane, og at vi er dårligere enn andre land til å ivareta grunnleggende rettigheter.

Svikter på flere områder
– Testen finner vi på bakkenivå. Det jeg ser er at mange i Norge i dag utsettes for overgrep fra myndighetens, og at dette ikke blir tatt godt nok tak i, sier Thune til programmet Søndagsavisa på NRK P2 (hør debatten i lenken under).

- Søndagsavisa 010215 om menneskerettigheter i Norge

Hun peker på blant annet rusfeltet, psykisk helse og barnevern, men også andre deler av det norske samfunnet.

I serien «Her svikter Norge» på NRK før jul 2014 innrømmet både direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet og helseminister Bent Høie (H) at de var kjent med menneskerettighetsbrudd i norsk eldreomsorg. Det kom også frem at systemsvikten både her og i barnevernet har vært godt dokumentert i en årrekke uten at myndighetene har klart å løse problemene.

Et annet område der det har blitt avdekket brudd gjentatte ganger, er behandlingen av varetektsfanger.
Denne uken har NRK vist at både Frps Siv Jensen og Arbeiderpartiets Knut Storberget har uttalt at Norge kan bryte generelle menneskerettigheter under gitte forutsetninger. (…)

- Kan dømmekraften underlægges regler? - Kritiske reflektioner omkring forarbejderne til den danske lov om inkorporering af Den Europæiske Menneskerettighedskonvention.

Kan dømmekraften underlægges regler? - Kritiske reflektioner omkring forarbejderne til den danske lov om inkorporering af Den Europæiske Menneskerettighedskonvention
Rettsvitenskap 05/2015 (side 405-436)
Sammendrag
I henhold til forarbejderne til den danske lov om inkorporering af Den Europæiske Menneskerettighedskonvention i dansk ret måtte inkorporeringen ikke rykke ved den hidtil eksisterende balance mellem domstolene og lovgivningsmagten, ligesom de danske domstole ikke i højere grad end hidtil måtte anlægge en selvstændig fortolkning af konventionen. I artiklen argumenteres der for, at sådanne fortolkningsdirektiver fra lovgivningsmagten til domstolene er problematiske såvel i henhold til den grundlovsmæssigt forankrede magtfordeling og den dér afledte metodemæssige uafhængighed for domstolene, som i henhold til generelle overvejelser om demokrati og den dømmende funktions natur. (…)

- Staten dømt for ikke å ha beskyttet forfulgt kvinne

Staten dømt for ikke å ha beskyttet forfulgt kvinne
aftenposten.no 21.9.2012
Hensynet til offeret er viktigere enn hensynet til gjerningsmannen. Det slår lagmannsretten fast når den dømmer staten for ikke å ha holdt en voldelig mann unna sin tidligere kone.

For to år siden søkte advokat Knut Gunnar Brendem om fri rettshjelp for sin klient, som ønsket å anke en dom fra tingretten. Der ble staten frikejnt for ikke å ha gjort jobnen sin. Dommeren som behandlet søknaden om fri rettshjelp avviste søknaden med henvisning til at det ikke ville være mulig å vinne frem. Fredag kom dommen.

- Og den viser at vi vant, og er tilkjent saksomkostninger. Staten er dømt, sier en fornøyd advokat, som mener det er en viktig dom.

- Jeg mener dette er mer enn en dom i en enkeltsak, det er en dom som vil få prinsipiell betydning. jeg vet ikke om jeg skal si at vi står ved et veiskille eller at pendelen slår tilbake, men den er et uttrykk for at hensynet til offeret skal veie tyngre enn hensynet til gjerningsmannen, sier Brendem.

Retten mener kort oppsummert at staten har brutt menneskerettighetene når den ikke har klart å gjøre det som er dens primæroppgave, å ivareta borgerens sikkerhet.

- Her handlet det, i motsetning til for eksempel på Utøya, om en kjent gjerningsmann. Da burde staten vært opptatt av offerets sikkerhet, og sørget for at han ikke fikk friheten som gjorde det mulig å bryte besøkelsesforbudet, sier Brendem. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Samfunnets mangelfulle håndtering fører til at voldtektsofre får svekket sine lovfestede menneskerettigheter

Svekket medborgerskap for voldtatte
Anne Bitsch- Stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo og medforfatter av boka «Bak lukkede dører. En bok om voldtekt»
nrk 28.2.2014
Voldtekt er en av vår tids største folkehelseproblemer. Samfunnets mangelfulle håndtering fører til at voldtektsofre får svekket sine lovfestede menneskerettigheter.

«For mange voldtektsofre blir konsekvensen av slike krenkelser både fysiske og psykiske reaksjoner, senskadevirkninger og forringet livskvalitet», skriver Anne Bitsch.

Denne uka kom endelig tallene fra den første nasjonale omfangsundersøkelsen av voldtekt i Norge. Den slår fast at én av ti kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet, de fleste av noen de kjenner. Mange av ofrene er unge, og svært få er i kontakt med hjelpeapparatet. Nesten en tredjedel av ofrene har aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Skam og stigma er faste følgesvenner i et voldtektsoffers hverdag. Tre arenaer peker seg ut som steder som trenger vår oppmerksomhet: skolen, arbeidslivet og rettssystemet. (...)

- Politi for folk flest

Politi for folk flest
John Christian Elden - Advokat (H)
dagbladet.no 8.7.2014
Det er ikke lenger en stående vits at du bare kan glemme å ringe politiet ved innbrudd, og i stedet kjøpe detektivpulver selv.

INNLYSENDE: Prioriteringen bør være innlysende: Hverdagskriminalitet som går ut over andres integritet eller trygghetsfølelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer, skriver John Christian Elden.

Å ha en velfungerende politimakt er en av våre viktigste beskyttelser i hverdagen. En etat som kan forebygge, beskytte og oppklare - og dergjennom igjen forebygge.

Etter menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 har vi som borgere i en rettsstat faktisk et rettskrav på politiets beskyttelse.  

Et rettskrav Høyesterett understreket senest 25. april 2013, og som politikerne ikke kan skyve under teppet ved manglende bevilgninger. Eller for å sitere Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen: «EMK artikkel 1 pålegger konvensjonstaten å sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebærer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, å ta aktive skritt for å hindre at private krenker hverandre.»  

Når politimester Bjørn Vandvik på Romerike har gitt sine ansatte direktiv om å se den andre veien i saker om innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk, heleri, naskeri, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, kjøp av mindre mengder narkotika, slagsmål og andre forstyrrelser av ro og orden, bæring av kniv på offentlig sted og offentlig urinering - alt i følge Dagbladet - kan det ikke ses på som noe annet enn en kapitulasjon.

Samtidig må han ha vært så smart at han vet en slik meningsløs instruks vil medføre et ramaskrik, omgjøring av hver enkelt henleggelse fra Statsadvokatene i Oslo etter klage, samt politikere som våkner og protesterer i sommervarmen - mens de tar et glass vin i parken.

I dag grep også Statsadvokaten inn og opphevet direktivet, men innstillingen er utbredt. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Flere tusen demente utsettes for ulovlig tvang

Flere tusen demente utsettes for ulovlig tvang
tv2nyhetene.no 25.5.2011
VESTNES (TV 2 Nyhetene): Flere tusen demente holdes ulovlig innesperret, mener Helsetilsynet.

Helsetilsynet tror at flere tusen pasienter med demens blir utsatt for ulovlig tvangsbruk ved norske sykehjem. Kontroller har avdekket at pasientrettighetene til demente blir brutt hver eneste dag.

I Vestnes i Møre og Romsdal ruver to 1,3 meters motoriserte stålporter foran de to sykehjemmene Mariebo og Oppigarden. Stålportene er ikke for å holde vedkommende ute. Portene er der for å holde beboerne inne. Og de er ulovlige, sier Helsetilsynet.

– Blir holdt tilbake mot sin vilje
– Det er ikke lov med tvangstiltak mot pasienter dersom de ikke er nøye vurdert av lege. Hver enkelt pasient skal vurderes hvorvidt de har samtykkekompetanse, det vil si evnen til å ta helsemessige avgjørelser på egen hånd, sier fylkeslege i Møre og Romsdal, Christian Bjelke.

Men da Helsetilsynet nylig var på uanmeldt besøk i Vestnes, oppdaget de at samtlige av de 16 pasientene ble utsatt for tvangstiltak – uten lovlig vedtak.

– I praksis innebærer det at pasientene ved Mariebo og Oppigarden blir holdt tilbake mot sin vilje, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Ethvert forsøk på å begrense bevegelsesfriheten til beboerne er dermed i strid med pasientrettighetene, mener de. (...)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin

Eirik (17) fikk psykosemedisin før han tok livet sitt
tv2nyhetene.no 11.2.2013
Eirik Eng Haugen ble bare 17 år.
Medisinen bør ikke gis til noen under 18 år på grunn av økt selvmordsfare, advarer Helsedirektoratet.

Søndag fortalte TV 2 historien om 17 år gamle Eirik Eng Haugen som tok livet sitt etter å ha vært en kasteball i systemet.

Moren til Eirik, Monika Eng, forteller til TV 2 Nyhetene at de visste at han fikk medisiner for å bedre søvnen, men ikke hvilke. Det fikk de først vite i etterkant. (...)

Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin
Rundt et halvt år før han døde ble han innlagt etter et selvmordsforsøk. Senere ble han innlagt fordi han hadde tanker om å drepe foreldrene sine.

Behandleren mistenkte at han ikke bare hadde sosial angst, men også en psykisk lidelse forbundet med schizofreni. Ifølge journalene var han ikke psykotisk, likevel ble han satt på antipsykosemedisinen Serequel. – Jeg synes det er hårreisende at han blir satt på en medisin som er for en sykdom, som han ikke har utredet ham for. Det er ikke nok at de mistenker at han har den, sier Eiriks mamma.

– Hvorfor er det galt?

– Dette er et preparat som ikke skal brukes til dem under 18 år. Det er sterke advarsler, blant annet om bivirkninger som økt selvmordsrisiko.

Ikke tilstrekkelig utprøvd
På dette YouTube-klippet advarer utvikleren av Serequel, Astra Zeneca, selv mot bruk av den antipsykotiske medisinen til noen under 18 år.

I reklamefilmenm som er forbudt vist i Norge, men beregnet for det amerikanske markedet, sies det følgende:

– Ring legen din hvis du har uvanlige endringer i humør, oppførsel eller tanker om selvmord. Antidepressiva kan forsterke slike tanker hos barn, tenåringer og unge voksne. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

Hasjrøyking fremmer sinnslidelser
nrk.no 22.8.2007
Ny forskning viser at hasjrøyking øker risikoen for alvorlige sinnslidelser som psykose og schizofreni. Professor i sosiologi ønsker nå Frederic Hauge med på laget i en kampanje mot hasjrøyking. (...)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

- Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille.

(Anm: Kæmpe studie af T. gondii: Kattelortparasit hænger sammen med skizofreni. Risikoen er dog stadig meget lille. (…) Koblingen er der, den kan vi ikke komme udenom,« siger førsteforfatter Kristoffer Burgdorf, som er postdoc ved Klinisk Immunologisk Afdeling på Rigshospitalet, til Videnskab.dk. (videns