Ny refs fra Strasbourg

Igjen har Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satt til side en dom fra Høyesterett. (aftenposten.no 12.11.2006)

Regjeringen og rettsstaten (aftenposten.no 20.1.2015)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i (nrk.no 1.2.2015)

Tar dommen til Strasbourg (nrk.no 5.9.2008)

Kirurgdom til Strasbourg (vg.no 19.3.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror (dn.no 29.1.2015)

Domstolenes makt ved reformen av Grunnloven Carsten Smith høyesterettsjustitiarius emeritus (aftenposten.no 11.4.2014)

- Trenger vern også i Norge (forskning.no 31.5.2008)

Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no)

De unge boligtaperne (ukeavisenledelse.no 6.1.2012)

Dom: Din nattesøvn er en menneskeret (ibyen.dk 16.9.2009)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg (nrk.no 5.12.2013)

 

Obiora-saken til Strasbourg (aftenposten.no 1.2.2008)

- Hvem bør overvåke menneskerettigheter?

Hvem bør overvåke menneskerettigheter?
Pål W. Lorentzen - høyesterettsadvokat
aftenposten.no 23.9.2012
Menneskerettigheter. En nasjonal institusjon skal utfordre makten, ikke være en del av den. Den bør derfor organiseres som en stiftelse.

Mandag drøftes etableringen av en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Oslo. Skal en slik institusjon ha noen betydning må den ha reell uavhengighet i forhold til staten. Den bør derfor organiseres som en stiftelse.

Norge er folkerettslig forpliktet til å etablere en «nasjonal institusjon for menneskerettigheter», overensstemmende med de såkalte Parisprinsippene, vedtatt av FN i 1993.

Disse forutsetter et bredt mandat, faglig kompetanse, uavhengighet og pluralisme innenfor institusjonen. Norge har ikke maktet å få orden på organiseringen av en nasjonal institusjon. Nå truer FN-systemet med å degradere Norge til B-status i menneskerettighetsspørsmål. Dette vil innebære at Norge ikke lenger får stemmerett i disse sakene. Et interdepartementalt utvalg er nettopp nedsatt for å utarbeide et forslag til etablering av en nasjonal institusjon, for å forhindre at skandalen blir et faktum.

Store mørketall
Det er ikke noen gitt med sikkerhet å fastslå omfanget av menneskerettighetsbrudd i Norge i dag, men det er ingen dristig antagelse at mørketallene er store. Vi kan heller ikke utelukke at det blir mer kamp om menneskerettighetene i tiden som kommer. Til tross for retorikk om større åpenhet, toleranse og demokrati, kan man frykte lovgivning som legger opp til øket kontroll og overvåking, ulike typer begrensninger i individuelle friheter, «effektivisering» av etterforskningsmetoder og et mindre humant straffesystem. Velferdsordningene kan komme under øket press, noe som vil ramme utsatte grupper.

Som kjent er det et hovedpoeng ved menneskerettighetene at de legger begrensninger på maktutøvelsen i samfunnet, også Stortingets. De etablerer også plikter for myndighetene. Skjærer man igjennom festretorikken merker man imidlertid adskillig ambivalens i det politiske miljø på grunn av dette. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016. (- Denne oversikten er en årviss gjennomgang av EMDs praksis som gjelder avgjørelser som faller inn under temaene i FAB.)

(Anm: Avgjørelser fra EMD i saker om vern av privat- og familieliv fra 2016. Sammendrag I denne oppsummeringsartikkelen gis en oversikt over utvalgte dommer fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg, fra både Storkammer og kammer. Sakene gjelder EMK art. 8 om retten til privat- og familieliv, og dommene er avsagt i perioden 11. mars 2016 til 7. mars 2017. Denne oversikten er en årviss gjennomgang av EMDs praksis som gjelder avgjørelser som faller inn under temaene i FAB. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 02 / 2017 (Volum 15) Side: 106-132.)

- Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. (- Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.) (- Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, UiO. Debatt: Vergemålsordningen. Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nødvendig for å sikre liv og helse. Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter. I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen. (...) Utviklingshemmede blir fratatt retten til selvbestemmelse gjennom ustandardiserte kompetansevurderinger som vedtas av fylkesmennenes saksbehandlere på grunnlag av legeerklæringer. Vurderingene varierer fra en setning til flere sider og henger tett sammen med personens diagnose. (...) I noen tilfeller framstår konklusjonene som vilkårlige. Flere fikk ny status av å skifte lege. I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natta personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent. (dagbladet.no 17.11.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hvor er rettssikkerheten blitt av? Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader.

(Anm: Svein Mork Dahl, tidligere fast profesjonell verge og representant og juridisk rådgiver. Debatt: Oktoberbarna. Hvor er rettssikkerheten blitt av? Selv etter tirsdagens vedtak om en midlertidig stopp i returene for de såkalte «oktoberbarna» er det et behov for å se på norsk utlendingsforvaltnings saksbehandling i asylsøknader. Min påstand er at den politikken som i praksis føres av Sylvi Listhaug gjennom UDI og UNE går veldig mye lenger enn hva asylforliket, norsk lov og egne forskrifter åpner for. Psykisk utviklingshemmede Ati, som ble tvangsreturnert til Afghanistan, og som forsvant etter returen til Kabul, har jo nå dukket opp igjen som internflyktning i Kandahar etter at den av UNE vedtatte påståtte trygge returen til familien i Kunduz viste seg å være basert på uriktige opplysninger. (…) Ati kan verken lese eller skrive, han snakker ikke språket og har begrenset forståelse av hva som skjer rundt ham, men skal altså selv sørge for å sikre at han får nødvendig helsehjelp. (dagbladet.no 18.11.2017).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Betydningen i norsk rett av FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker. (- Norge har sluttet seg til sju av FNs ni kjernekonvensjoner om menneskerettigheter, og dessuten anerkjent individklageretten under fire av disse. Ved anvendelsen av FN-konvensjonene i norsk rett er det spørsmål om hvilken betydning de håndhevende FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker har som rettskilde.)

(Anm: Betydningen i norsk rett av FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker. Sammendrag. Norge har sluttet seg til sju av FNs ni kjernekonvensjoner om menneskerettigheter, og dessuten anerkjent individklageretten under fire av disse. Ved anvendelsen av FN-konvensjonene i norsk rett er det spørsmål om hvilken betydning de håndhevende FN-komiteenes uttalelser i individuelle klagesaker har som rettskilde. Det er et etablert utgangspunkt at komitépraksis tillegges «betydelig vekt». Men ofte vil bruken måtte skje ut fra mer sammensatte vurderinger. Det vil blant annet ha betydning hvilken komité det gjelder. Komitépraksis som rettskilde ved grunnlovstolking drøftes spesielt. Et hovedsynspunkt er at Grunnlovens menneskerettsbestemmelser skal tolkes «i lys» av FN-komiteenes praksis («Maria-formelen»). Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2017 (Volum 130) Side: 160-187.)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (– Pasientene aner ikke hvor de skal klage)

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn.

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn. Ole Gjems-Onstad tar i to kronikker i Dagens Næringsliv (onsdag 28. juni og mandag 3. juli) opp menneskerettighetsjusen som et demokratisk problem. Han peker på problemer som er velkjent og alvorlige, men han bommer på hva som er de virkelige utfordringene. (dn.no 8.7.2017).)

- Truer menneskerettighetene demokratiet?

(Anm: Professor Andreas Føllesdal og professor Geir Ulfstein, PluriCourts Senter for fremragende forskning, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Truer menneskerettighetene demokratiet? Kritikken av menneskerettsjusen er dels skivebom, dels for sneversynt, og dels tuftet på et for magert demokratiideal. (…) Vi er blant de akademiske klakørene Gjems-Onstad kritiserer – vi er to av redaktørene bak boken «Menneskerettighetene og Norge» som angivelig bagatelliserer kneblingen av den demokratiske debatten. (dn.no 12.7.2017).)

- Hvis borgerne ikke lenger erfarer at rettferdighet er den sentrale ingrediens i utfallet, vil man rett og slett ikke lenger akseptere en domstol, skriver forfatteren. (- Menneskerettighetene er dine og mine selvinnlysende rettigheter, som Jefferson sa, «self-evident truths», derfor vet vi hva de innebærer. Vi trenger egentlig ingen domstoler, men vi trenger å dele de samme basisverdiene, det samme menneskesynet. Motsatt betyr dette at når menneskesynet ikke lenger deles, har menneskerettighetene heller ingen mening.)

(Anm: Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Selvinnlysende sannheter. Å vise til menneskerettighetene er dessverre blitt den fremste argumentasjonsteknikken for å fremme politiske interesser. Å kalle noe en menneskerettighet gir enorm legitimitet til en politisk sak. Jurister vil påpeke at menneskerettighetene utvikler seg, at det finnes nye rettigheter ingen har tenkt på før, som retten til et sunt miljø. Men det er en farlig vei å finne opp stadig flere rettigheter, for hva er forskjellen på politikk og menneskerettighetene? Siden staten skal ivareta dine menneskerettigheter, er det et politisk spørsmål om det finnes rett til arbeid eller velferdsgoder. (…) Menneskerettighetene er dine og mine selvinnlysende rettigheter, som Jefferson sa, «self-evident truths», derfor vet vi hva de innebærer. Vi trenger egentlig ingen domstoler, men vi trenger å dele de samme basisverdiene, det samme menneskesynet. Motsatt betyr dette at når menneskesynet ikke lenger deles, har menneskerettighetene heller ingen mening. Jeg frykter at vi er kommet dit i dag, synet på hva mennesket er, familien som naturlig institusjon, livet som gave fra unnfangelse til naturlig død – alt dette er ikke lenger selvsagte fellesverdier. Da blir det meget vanskelig å operere med begrepet menneskerettigheter. (dn.no 6.8.2017).)

- Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»?

(Anm: Vidar Strømme, advokat i advokatfirmaet Schjødt. Presset mot menneskerettighetene. Menneskerettighetene er ikke svekket, slik professor Ole Gjems-Onstad hevder. Professor Ole Gjems-Onstad har fyrt av to bredsider mot menneskerettighetene gjennom kronikker i DN. Angrepene følger vanlig mønster. Menneskerettighetene hevdes å være et demokratisk problem, og kritikken illustreres med saker hvor temaet er så prosaisk at merkelappen menneskerett blir latterlig. Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»? (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne.

(Anm: Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne. Søk i hele advokatlisten her. Advokatfirmaet Schjødt med hovedkontor i Vika i Oslo har åtte av de ti advokatene med høyest inntekt i Norge i 2015. Listen baserer seg på 529 advokater i de største advokatfirmaene i Norge ifjor. Snittinntekt på hele listen er 5,5 millioner kroner. Søk i hele advokatlisten her: (…) (dn.no 14.10.2016).)

(Anm: VG mener: Griske advokater må stoppes (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Unyansert om menneskerettigheter. (- Vidar Strømme skriver at jeg «insinuerer uriktig at det dreier seg om en pågående ‘inflasjon’ hvor menneskerettighetene devalueres til det ugjenkjennelige i en økende takt».)

(Anm: Ole Gjems-Onstad er professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI og arbeider med boken «Menneskerettigheter – en verden uten helvete». Unyansert om menneskerettigheter. Menneskerettsmiljøer viderefører delvis norsk misjon: Budskapet skal utbres, ikke problematiseres. Norsk menneskerettsdebatt er unyansert. Flere av undertegnedes synspunkter er velkjent i internasjonal litteratur. Vidar Strømme skriver at jeg «insinuerer uriktig at det dreier seg om en pågående ‘inflasjon’ hvor menneskerettighetene devalueres til det ugjenkjennelige i en økende takt». Blant virkelig mange utenlandske kilder han overser, er boken til direktøren for det danske institutt for menneskerettigheter om den demokratiske utfordring eller kritikken av EMD fra respekterte engelske høyesterettsdommere. (dn.no 25.7.2017).)

– Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (– Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål.)

(Anm: Ny straffelov bidrar ikke til å styrke kildevernet, mener Anine Kierulf. Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til at kilder ikke tør kontakte journalister, advarer Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…) Fagdirektør Anine Kierulf ved Nasjonal institusjon for menneskerettigheter sier til Klassekampen at regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan bidra til å opprettholde usikkerhet om hvor grensa går, for at politiet kan ta beslag i journalisters kildemateriale. (…) – Det er en utbredt holdning at journalisters kildevern er et slags profesjonsbasert privilegium. Vernet er imidlertid en beskyttelse for hele samfunnets mulighet til å bli opplyst om viktige samfunnsspørsmål. Vi vet også at både påtalemakt og domstolene ofte bommer i sine vurderinger i kildevernsaker, understreker Kierulf. (journalisten.no 12.6.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Om det bare var så enkelt – norske domstolers anvendelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Lov og Rett 09 / 2016 (Volum 56) Side: 525-565.)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

- «Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk. (- Hans forskning avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.)

«Nina» ble tvunget til å bo alene for å bli frisk
nrk.no 31.5.2017
Hvert år blir flere tusen norske psykiatriske pasienter tvunget til å bo alene på glattcelle-lignende rom, kalt skjerming. Norge er trolig det eneste landet som kaller dette for et behandlingstiltak. (…)

Forskningen
Fra et kontor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø har Marius Storvik brukt fem år av sitt liv på å forske på tvangsbruk i psykiatrien. Både den synlige mekaniske tvangsbruken som reimer og beltesenger, men også den mer skjulte tvangsbruken. Det som kan beskrives som den innarbeidede «kulturen» på institusjonene. De virkemidlene man tar i bruk som ikke nødvendigvis føres i protokoller og statistikker.

Hans forskning avdekker omfattende brudd på menneskerettighetene til norske psykiatriske pasienter.

– Jeg tror det er en ukultur i institusjonene som har fått leve for lenge. Problemet er at kulturen fra tidligere tider ikke har endret seg i takt med på intensjonene i lovendringene som har kommet i nyere tid.

– Virkningen av dette er at Norge flere tusen ganger i året gjennomfører brudd på menneskerettighetene til psykiske pasienter. Det er veldig alvorlig. (…)

Det er loven om psykisk helsevern som regulerer bruk av tvang på institusjoner i Norge. Men Storvik mener loven rett og slett er for dårlig.

– Det syns ikke som helsepersonellet bryter loven bevisst, men at de rettslige rammene er så uklare at det rammer pasientene.

Storvik har funnet lovbrudd i 7 av 8 områder der han har undersøkt om institusjonene sin praksis bryter bestemmelsene i loven om psykisk helsevern og/eller den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (…)

– Her avbryter Solberg intervjuet etter spørsmål om Liu. – Vi kommenterer ikke Kina-spørsmål, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK.

(Anm: Her avbryter Solberg intervjuet etter spørsmål om Liu. – Vi kommenterer ikke Kina-spørsmål, sier statsminister Erna Solberg (H) til NRK. Heller ikke utenriksminister Børge Brende (H) vil si noe om at EU nå ber om at den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo blir løslatt. Før helgen sa kinesiske aktivister at Norge burde kreve nobelprisvinneren løslatt, etter at det ble kjent at han er overført til sykehus for kreftbehandling. Da NRK forsøkte å få et svar fra statsministeren, svarte hun kontant: – Det er det UD som håndterer. Med det var også intervjuet over, og statsministeren gikk om bord i valgkampbussen som hun har turnert Østlandet med i helgen. (nrk.no 2.7.2017).)

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

- Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (- Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011.)

(Anm: Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet | Harald Stanghelle. Under Arendalsuka dukket saken opp igjen, den som Erna Solberg ikke vil snakke om. Under et pressetreff på Restaurant Blom på østsiden av Pollen, ville Dagens Næringsliv vite hvordan Solberg syntes det fremsto at hun hadde gjort seg svært så tilgjengelig med pressetreff utenfor statsministerboligen da favorittartisten Prince døde ifjor sommer, mens hun var ganske så utilgjengelig da verden ble en fredsprisvinner fattigere ved Liu Xiaobos død. (…) «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011. Det var da også Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen. Nå er denne politikken snudd 180 grader: Norge skal ikke snakke høyt om menneskerettighetsbrudd - i alle fall ikke i Kina. Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (aftenposten.no 21.8.2017).)

- Et fyrverkeri av piskeslag. Jeg håper så inderlig at vi en dag kan stå med rak rygg og si: Norge er et fyrverkeri for menneskerettighetene. Kjære Erna Solberg: Du har tidligere sagt at «Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter». Jeg mistenker at dette var en svært dårlig spøk.

(Anm: Et fyrverkeri av piskeslag. Jeg håper så inderlig at vi en dag kan stå med rak rygg og si: Norge er et fyrverkeri for menneskerettighetene. Kjære Erna Solberg: Du har tidligere sagt at «Norge skal være et fyrverkeri for menneskerettigheter». Jeg mistenker at dette var en svært dårlig spøk. Vi smykker oss med fine ord, men ord mister mening når de er så altfor langt unna virkeligheten. Norge gir ikke bare et stilltiende samtykke når menneskerettighetene brytes, vi er aktivt med på å bryte dem når vi utviser mennesker til land som torturerer og bomber dem. (nrk.no 28.9.2017).)

- Nobelkomiteen om regjeringens stillhet i Liu Xiaobo-saken: – Pinlig. Norge er i ferd med å abdisere fra posisjonen som moralsk stormakt, mener leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen.

(Anm: Nobelkomiteen om regjeringens stillhet i Liu Xiaobo-saken: – Pinlig. Norge er i ferd med å abdisere fra posisjonen som moralsk stormakt, mener leder for Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen. (…) Berit Reiss-Andersen, leder for Nobelkomiteen, sier hun er «svært skuffet» over regjeringens håndtering av Liu Xiaobos situasjon i Kina. Det ble nylig kjent at den fredsprisvinnende dissidenten, som er idømt elleve års fengsel, er dødssyk. Men både statsminister Erna Solberg og Utenriksdepartementet nekter å si om de stiller seg bak blant annet EUs krav om at han nå må løslates. Da NRK konfronterte Solberg med saken før helga, nektet hun å svare og gikk videre. – Først nå har opposisjonen i Norge begynt å komme med reaksjoner, men de uttalelsene kommer for sent. Det synes jeg er pinlig, sier Reiss-Andersen i Dagsnytt atten mandag. (nrk.no 3.7.2017).)

- Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst. (- Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass.)

(Anm: Kampen for menneskerettigheter må kjempes også når det passer oss minst | Liv Tørres, direktør ved Nobels Fredssenter. Menneskerettigheter er ikke bare en sak for konferanser, godværsdager og fine taler med cocktailglass. Liu Xiaobo ble 61 år. Han burde blitt langt eldre. Hvis ikke det var for at han ble syk. Fordi han satt i fengsel. Fordi legehjelpen ble holdt tilbake. Men han vil trolig gjøre det også – leve mye lenger. Fordi ordene hans vil bli stående. Gjerningene hans vil bli stående. Forsakelsene hans vil bli stående. De heltene som har ofret seg for prinsipper står som regel igjen med større respekt og kraft i historien enn dem som i redsel og smålighet på kort sikt har bekjempet dem. Etter Liu Xiaobos død: De som kjemper for menneskerettigheter i Kina har mistet sitt sterkeste symbol. (aftenposten.no 14.7.2017).)

- Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken.

(Anm: Kina-historiker mener Regjeringen har «sviktet fullstendig» i Liu Xiaobo-saken. Torbjørn Færøvik fotografert i 2012, da han fikk Bragepris for boken «Maos Rike». Torsdag døde nobelprisvinneren Liu Xiaobo (61). Den norske regjeringens stillhet rundt Liu og Kinas behandling av ham blir sterkt kritisert av norske Kina-kjennere. (aftenposten.no 14.7.2017).)

(Anm: Liu Xiaobo: a voice of conscience who fought oppression for decades (theconversation.com 14.7.2017).)

(Anm: Liu Xiaobo 1955 – 2017: «De som kjemper for menneskerettigheter i Kina, har mistet sitt sterkeste symbol». (aftenposten.no 14.7.2017).)

- Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn!

(Anm: Norge er ikke lenger et menneskerettslig fyrtårn! | Geir Kjell Andersland, jurist og Venstre-politiker. Nå er vi ikke lenger noe forbilde. Snarere fremstår Norge ved flere tilfeller som en bremsekloss. Aftenpostens Asia-korrespondent Jørgen Lohne har 26. juli en tankevekkende artikkel om hvordan Kina knebler sine menneskerettighetsforkjempere. Nå kan man neppe vente seg noe annet fra et diktatur som Kina. Desto verre er det da hvor lett spill Kina får fordi verden for øvrig, herunder Norge, ikke synes å bry seg. En slik observasjon står i grell kontrast til statsminister Erna Solbergs uttalelse tidligere i sommer om at Norge fortsatt skal være «et fyrverkeri for menneskerettigheter». (aftenposten.no 27.7.2017).)

(Anm: Hvem er denne mannen? Kinesisk suksess med knebling. | Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne. BEIJING (Aftenposten): Liu Xiaobos skjebne vitner om hvordan Kina nådeløst knebler all opposisjon – og med suksess krever at omverdenen tier. (aftenposten.no 25.7.2017).)

- Norsk PEN ut mot regjeringens taushet rundt Xiaobo. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, kritiserer regjeringens håndtering av situasjonen rundt fredsprisvinneren Liu Xiaobo og kaller det «et mønster».

(Anm: Norsk PEN ut mot regjeringens taushet rundt Xiaobo. Styreleder i Norsk PEN, William Nygaard, kritiserer regjeringens håndtering av situasjonen rundt fredsprisvinneren Liu Xiaobo og kaller det «et mønster». – Den norske regjerings håndtering av “fredsavtalen” til Kina og Liu Xiaobos livssituasjon og helse fremstår med pinlig unnfallenhet, sier Nygaard til ABC Nyheter. (…) – Vi ser et mønster. Slike prioriteringer setter frie ytringer og liv i fare, sier Nygaard. Norsk PEN er en litterær forening og kampforening for forfatteres og andre skribenters rett til ytringsfrihet. Flere kommentatorer har også uttrykt seg kritisk til regjeringens taushet. Blant dem er Minerva-kommentator Jan Arild Snoen som mente at regjeringen valgte laksen foran Xiaobo. (journalisten.no 14.7.2017).)

- Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky. Knefallet for det kinesiske diktaturet minner om Knut Hamsuns fornedring av Carl v. Ossietzky. Feigheten er den samme.

(Anm: Norge har gjort Liu Xiaobo til en ny Ossietzky | Bernt Hagtvet, professor ved Universitetet i Oslo/Bjørknes Høyskole. Knefallet for det kinesiske diktaturet minner om Knut Hamsuns fornedring av Carl v. Ossietzky. Feigheten er den samme. Ytterst sjelden ser vi regimet i Beijing vise frykt. Det er skjedd nå. Synet vi fikk var ikke vakkert. Nobelprisvinner Liu Xiaobo vist på båre på vei inn til et sykehus for å bli behandlet for livstruende kreft. Godhetsfullt lot Beijing ham prikke på ruten og snakke med sin kone, også hun for alle praktiske formål i fengsel. Deretter i sengen for å gjennomgå tester. Neppe skamfølelse. Billedsekvensen er interessant. Vi merker oss at regimet var redd. Regimet i Beijing har såpass skamfølelse at de innser at en død Liu i fengsel ville være en for stor belastning. (aftenposten.no 5.7.2017).)

- Utenrikspolitikk: Den norske kynismen. Regjeringens iskalde taushet før nobelprisvinneren Liu Xiaobo døde, er ikke enestående. Den «humanitære stormakten» Norge har lang tradisjon for kalkulert kynisme, skriver John O. Egeland.

(Anm: Utenrikspolitikk: Den norske kynismen. Regjeringens iskalde taushet før nobelprisvinneren Liu Xiaobo døde, er ikke enestående. Den «humanitære stormakten» Norge har lang tradisjon for kalkulert kynisme, skriver John O. Egeland. (…) Om vi ser på vår nyere historie er det påfallende at de humanitære forpliktelsene ofte ryker når det er sterkt press både hjemme og fra andre stater. Noen eksempler: Like før Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936 gikk både utenriksminister Halvdan Koht og tidligere statsminister Johan Ludwig Mowinckel ut av Nobelkomiteen. Kong Haakon kom ikke til seremonien for den fengslede prisvinneren. Nazi-Tyskland raste og fikk støtte i borgerlig presse i Norge. Under den spanske borgerkrigen hadde Ap-regjeringen sympati for republikken, men ga likevel etter for hardt press fra norsk rederinæring og høyresiden. Franco ble anerkjent. I 1935 ga regjeringen asyl til sovjetlederen Leon Trotskij som flyktet fra Stalin. Etter voldsomt press fra Sovjet og norsk høyreside (særlig Nasjonal Samling) ble Trotskij utvist til Mexico der han ble drept av en Stalin-agent. På 70- og 80-tallet var norske redere hovedleverandører av olje til apartheidregimet i Sør-Afrika. Først etter årelang politisk kamp vedtok Stortinget boikott i 1987. I nyere tid husker vi den nedverdigende mottakelsen av nobelprisvinneren Dalai Lama i 2014, regjeringens nei til å gi innreise til varsleren Edward Snowden og uviljen mot å slippe atomvarsleren Mordechai Vanunu inn i Norge. Har var Kina, USA og Israel sterkt engasjert. Norges kriger i moderne tid (Afghanistan, Libya) er blitt solgt inn som humanitær hjelp og støtte til statsbygging og menneskerettigheter. I virkeligheten har hovedmotivet vært å vise Norges posisjon som solid Nato- og USA-alliert. Regjeringens knefall for den røde keiseren i Beijing viser hvor sterke de materielle kreftene er i norsk utenrikspolitikk. Mannen som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen, Jan Tore Sanner (H), omgir seg med permanent taushet. Statsrådens begrunnelse for sin aktive servilitet bør bli politisk pensum: «Når man er stortingsrepresentant så er man valgt på et eget mandat. Som statsråd representerer man regjeringen og Norge på en helt annen måte». (dagbladet.no 19.7.2017).)

- I 2010 hyllet Høyre tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. I dag er Høyre-leder og statsminister Erna Solberg lite interessert i å snakke om Kinas behandling av den kreftsyke fredsprisvinneren.

(Anm: EU ber Kina løslate kreftsyk fredsprisvinner umiddelbart – Erna Solberg vil ikke svare på om hun er enig. SØRUM (Aftenposten): I 2010 hyllet Høyre tildelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo. I dag er Høyre-leder og statsminister Erna Solberg lite interessert i å snakke om Kinas behandling av den kreftsyke fredsprisvinneren. (…) EU ber fredsprisvinneren få behandling og frihet. Fredag stilte EUs utenrikssjef Federica Mogherini seg bak et bredt uttalt krav om at den kreftsyke fredsprisvinneren må få slippe fri. Les mer: EU ber Kina løslate Liu Xiaobo umiddelbart. (aftenposten.no 2.7.2017).)

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Norge – Kina. Regjeringens unnfallenhet i Liu Xiaobo-saken er lite ærerik. Erna Solberg toer sine hender. (dagbladet.no 4.7.2017).)

– Regjeringen valgte laksen foran ham. Tilgi dem ikke.) (– Siden regjeringen antakelig ikke sender bårebukett, får det bli opp til oss andre å minne om at Liu Xiaobo vil forbli Kinas store skam. Absolutt. En gjennomført pinlig affære, skriver aviskommentatoren Sven Egil Omdal.)

(Anm: Kritiserer regjeringens Liu-svar. Flere kommentatorer reagerer på regjeringens svar rundt fredsprisvinner Liu Xiaobos sykdom og død. (…) – Regjeringen valgte laksen foran ham. Tilgi dem ikke, tvitrer Minerva-kommentator Jan Arild Snoen. – Siden regjeringen antakelig ikke sender bårebukett, får det bli opp til oss andre å minne om at Liu Xiaobo vil forbli Kinas store skam. Absolutt. En gjennomført pinlig affære, skriver aviskommentatoren Sven Egil Omdal på Twitter. (nrk.no 13.7.2017).)

- Eide: – Solberg lettet over Lius død. – Statsminister Erna Solberg reagerte ikke med sorg, men med lettelse da hun hørte om nobelprisvinner Liu Xiaobos død.

(Anm: Eide: – Solberg lettet over Lius død. – Statsminister Erna Solberg reagerte ikke med sorg, men med lettelse da hun hørte om nobelprisvinner Liu Xiaobos død. Det hevder tidligere Amnesty-leder og nå stortingskandidat for SV, Petter Eide. (nrk.no 14.7.2017).)

- Det er ingen grunn til å tvile på statsministerens empati overfor Liu og hans pårørende, eller at hun misliker brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Solbergs kinesiske snakkesperre. Kinas ledere får herje som de vil med sine opposisjonelle. Verdensøkonomien og klimaet veier mer. Det er ingen grunn til å tvile på statsministerens empati overfor Liu og hans pårørende, eller at hun misliker brudd på menneskerettighetene. (dn.no 15.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Eide forsøpler den politiske debatten. – SVs stortingskandidat Petter Eide forsøpler den politiske debatten,sier Høyres Øyvind Halleraker. Eide hevdet imorges at statsminister Erna Solberg er «lettet» over at fredsprisvinner Liu Xiaobo er død. REAGERER: Høyres Øyvind Halleraker tar et kraftig oppgjør med SVs Petter Eide som mener statsminister Erna Solberg er lettet over at fredsprisvinner Liu Xiao er død.(nrk.no 15.7.2017).)

- Kina har trappet opp sensuren av meldinger om Liu Xiaobo

(Anm: Nå blir til og med «RIP» og emojien for stearinlys sensurert av kinesisk internettpoliti. Internettbrukere i Kina bruker har måtte ty til mer kreative metoder for å uttrykke sin sorg over at demokratiforkjemperen og fredsprisvinneren Liu Xiaobo døde torsdag. All referanse til navnet hans er blokkert på kinesiske sosiale medier, slik som Weibo, den kinesiske versjonen av Twitter. Til og med sitater knyttet til han, slik som «jeg har ingen fiender», som Liu er kjent for å ha uttalt under den siste runden i rettssaken mot han, er ifølge avisen South China Morning Post, blokkert. Fredsprisvinneren hadde diagnosen dødelig leverkreft, og ble i slutten av juni prøveløslatt på medisinsk grunnlag og overført til et sykehus i Shenyang for behandling. Doktorene har uttalt at han døde 17:35 torsdag og hans siste ord til kona skal ha vært «lev godt videre». (vg.no 15.7.2017).)

- Kina svakt og hardhendt. Et tegn på en grunnleggende svakhet, nemlig fraværet av folkelig legitimitet. (- Norge var ikke engang blant de landene som ba Kina la den døende Liu få dra til utlandet for behandling når EU stilte seg bak forslaget. Den samme form for feighet viste seg under besøket fra Dalai Lama. Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt.)

(Anm: Kina svakt og hardhendt. Et tegn på en grunnleggende svakhet, nemlig fraværet av folkelig legitimitet. (…) Det kinesiske regimet går i rette med flere land for å ha kommet med «uansvarlige kommentarer» i forbindelse med fredsprisvinnerens død. Flere land, deriblant Tyskland, Frankrike og USA, ja FN også forresten, får en formell protest fra Kina, opplyste det kinesiske utenriksdepartementet i går. Norge får, dessverre må vi her si, ingen refs. Norges regjering har under statsminister Erna Solberg vist seg helt underdanig i forholdet til Kina og nærmest bedt om unnskyldning for noe Nobelkomiteen har gjort. Norge var ikke engang blant de landene som ba Kina la den døende Liu få dra til utlandet for behandling når EU stilte seg bak forslaget. Den samme form for feighet viste seg under besøket fra Dalai Lama. Norge er, som et lite land, tjent med å forsvare folkeretten, demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Det er ikke bare feigt å la være, det er også umoralsk og rett og slett uklokt. (dagbladet.no 17.7.2017).)

– Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman.

(Anm: Hvem: Harald Bøckman, forsker og kinaekspert. – Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman. Han oppfordrer Erna Solberg til å stille kineserne til veggs. (dagsavisen.no 4.4.2017).)

(Anm: Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW). (aftenposten.no 10.4.2017).)

– De som nå hever sin moralske pekefinger, er også avhengige av handel med Kina. – Norge må forstå sin egen begrensning, sier Christian Tybring- Gjedde (Frp).

(Anm: Norge og Kina. – De som nå hever sin moralske pekefinger, er også avhengige av handel med Kina. – Norge må forstå sin egen begrensning, sier Christian Tybring- Gjedde (Frp). TRENGER VENNER: Leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomité Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener moralsk forargelse over menneskerettighetsbrudd i Kina eller andre land ikke kan stå i veien for handel. - Vi må slutte å leke verdens moralpoliti, mener Frp-politikeren. (dagbladet.no 4.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn.

(Anm: Hans Petter Graver, professor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Menneskerettigheter – utopi og vern. Det er store forskjeller mellom å verne mot diktatur og å fremme det gode samfunn. Ole Gjems-Onstad tar i to kronikker i Dagens Næringsliv (onsdag 28. juni og mandag 3. juli) opp menneskerettighetsjusen som et demokratisk problem. Han peker på problemer som er velkjent og alvorlige, men han bommer på hva som er de virkelige utfordringene. (dn.no 8.7.2017).)

- Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler.

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Norge er pragmatisk inntil det underdanige overfor Kina: Handel og politikk går foran menneskerettighetene. Forsiktige statsråder på rekke og rad i Beijing. (dagbladet.no 24.5.2017).)

(Anm: Kinasjakkmatt. Den kinesiske dragen eter liberale verdier til frokost. Denne uka har Ola og Kari flydd inn med nye kostholdstips. (…) Norge har inngått en pakt Faust verdig, der vi har sagt fra oss retten til å kritisere Kina. I en globalisert og stadig mer pragmatisk orientert verden må en liten nasjon med næringsvett kjenne sin plass. (dagsavisen.no 8.4.2017).)

- Staten dømt for brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Staten dømt for brudd på menneskerettighetene. Da en afghansk familie med fire barn ble internert på Trandum, skjedde det i strid med Menneskerettighetskonvensjonen, Grunnloven og Barnekonvensjonen, mener Borgarting lagmannsrett. (…) Får erstatning fra staten. Nå får de fire barna 40 000 kroner hver i oppreisning, mens foreldrene får 25 000 kroner hver. (aftenposten.no 31.5.2017).)

(Anm: Juridiske personers klageadgang til EMD. Sammendrag. Artikkelen tar sikte på å redegjøre for de prosessuelle kravene for at juridiske personer skal kunne fremme en sak for EMD etter EMK artikkel 34. Først behandles vilkåret «non-governmental organisation». Dernest drøftes «victim»-vilkåret på generelt grunnlag, før vilkåret avslutningsvis vurderes opp mot enkelte rettighetsartikler i konvensjonen. Jussens Venner 03 / 2016 (Volum 51).)

(Anm: Advokaters arbeid med menneskerettssaker. Artikkelen tar opp hvordan advokater arbeider med menneskerettssaker i nasjonale domstoler og internasjonale traktatorganer. Den bygger på innlegg holdt på Pluricourts’ seminar om traktatorganer i november 2015. Lov og Rett 07 / 2016 (Volum 56) (Side: 414-423DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2016-07-04).)

(Anm: Familie på 12 mister statsborgerskapet etter 27 år i Norge (aftenposten.no 25.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Gale opplysninger bør få konsekvenser. Kjernen i Mahad-saken er om man vil være pragmatisk eller prinsipiell når det gjelder tap av norsk statsborgerskap. (…) Vil bli belønnet for juks. På den annen side vil et slikt amnesti innebære at personer som bevisst har utnyttet asylinstituttet eller andre humanitære ordninger, belønnes med permanent opphold og statsborgerskap. Det er vanskelig å forsvare ut fra prinsipielle betraktninger. Og selv om Mahamud synes å være en velintegrert ressursperson, må reglene være de samme for bioingeniører som sosialklienter. Lovverket om tap av statsborgerskap er godt begrunnet. Likevel må det være et klart mål at uriktig identitet oppdages så tidlig som mulig. Ressursene og prioriteringene bør rettes mot nyankomne, ikke mot åpenbare ressurspersoner med lang botid. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Menneskerettsloven (Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett) (- Art 6. Retten til en rettferdig rettergang.) (- Art 7. Ingen straff uten lov.)

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
lovdata.no
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter

Del I - Rettigheter og friheter (…)

(...) Art 6. Retten til en rettferdig rettergang
1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:

a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.

Art 7. Ingen straff uten lov
1. Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått. Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått.

2. Denne artikkel skal ikke være til hinder for dom og straff over en person for gjerning eller unnlatelse som, da den ble begått, var straffbar etter de alminnelige rettsprinsipper anerkjent av siviliserte nasjoner. (…)

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv,
1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (…) Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (…) § 1-1. Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). § 21-3.Rett og plikt til bevisføring. (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations General Assembly. (fn.no) (FN-sambandet) (un.org).)

- Artikkelen gir en oversikt over noen hovedtrekk ved grunnlovsreformen, og den tar opp enkelte tolkningsspørsmål. Deretter gjennomgås Høyesteretts nyere grunnlovspraksis på straffeprosessens og strafferettens område, spesielt i tilknytning til etterforskning, varetektsfengsling og kravene om rettferdig rettergang, til lov og dom, samt uskyldspresumsjonen.

Grunnloven, straffeprosessen og strafferetten – noen linjer i høyesteretts praksis etter grunnlovsreformen 2014
Jussens Venner01 / 2017 (Volum 52) Side: 1-44DOI: 10.18261/issn.1504-3126-2017-01-01
Sammendrag I 2014 fikk Grunnloven en ny del E. En rekke nye menneskerettigheter fikk grunnlovs rang. Artikkelen gir en oversikt over noen hovedtrekk ved grunnlovsreformen, og den tar opp enkelte tolkningsspørsmål. Deretter gjennomgås Høyesteretts nyere grunnlovspraksis på straffeprosessens og strafferettens område, spesielt i tilknytning til etterforskning, varetektsfengsling og kravene om rettferdig rettergang, til lov og dom, samt uskyldspresumsjonen. Grunnlovens betydning for reaksjonsspørsmålet i straffesaker omhandles også. Gjennomgangen viser at Høyesterett har tatt de nye grunnlovsbestemmelsene i bruk. Ved tolkningen og anvendelsen legges det betydelig vekt på internasjonalt rettskildemateriale, spesielt praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Mental health and human rights. The UN Human Rights Council (UNHRC) recently issued a resolution calling for the recognition of the rights of people with a broad spectrum of mental illness, from depression and alcoholism to schizophrenia and bipolar disorder. The resolution also called on member states to work towards the implementation of WHO's Comprehensive Mental Health Action Plan of 2013. Both documents concentrate on a comprehensive, integrated approach to mental health and social services, but the UNHRC resolution advocates more forcefully for the protection of the rights of those with mental health issues. Lancet Psychiatry 2016;3(No. 12):p1108 (December 2016).)

- Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker anno 2017

(Anm Av Jon Petter Rui. Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker anno 2017 Sammendrag Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker er en grunnleggende menneskerettighet, som er vernet både etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). I tillegg gjelder et ulovfestet krav til forsvarlig og rettferdig behandling av straffesaker. Temaet i denne artikkelen er en undersøkelse av det nærmere innholdet i disse tre rettsgrunnlagene, samt forholdet mellom dem. I de siste årene har det skjedd en ikke ubetydelig utvikling, både av tolkingen av retten til en rettferdig rettergang i straffesaker etter Grunnloven og EMK. Utviklingen vies særlig oppmerksomhet. Jussens Venner03 / 2017 (Volum 52) Side: 123-184.)

-  «Alle er like for loven» – likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd.

(Anm. Av Jussi Erik Pedersen.  «Alle er like for loven» – likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd. Sammendrag Ved grunnlovsreformen i 2014 grunnlovsfestet Stortinget likhetsnormen i Grunnloven § 98 første ledd («Alle er like for loven»). Lovgiver forutsatte imidlertid at bestemmelsen neppe vil få særlig praktisk betydning. Tyskland og USA har operasjonalisert likhetsnormen i lang tid, og to saker fra disse landene illustrerer hvilket potensial bestemmelsen har som grunnlag for domstolskontroll med lovgivningsmakten. I norsk konstitusjonell rett har det både ved den tradisjonelle grunnlovskontrollen og gjennom påvirkning fra EMD, skjedd en endring i forholdet mellom Stortinget og Høyesterett. På denne bakgrunn antar forfatteren at lovgiver har undervurdert hvilken betydning Grunnloven § 98 første ledd vil komme til å ha i fremtiden. Jussens Venner 03 / 2017 (Volum 52) Side: 185-201.)

- Hvorfor Nasjonal institusjon for menneskerettigheter?

Hvorfor Nasjonal institusjon for menneskerettigheter?
Petter Wille, direktør, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
aftenposten.no 19.2.2016
I disse dager diskuteres menneskerettigheter i Norge med en styrke vi sjelden har sett maken til. Debatten rundt den store flyktningtilstrømmingen viser at det også her i landet er utfordringer knyttet til menneskerettigheter. Asylsøkere hevder nå at de nektes retten til å søke asyl. Tidli-gere er ulovlig tvangsbehandling, diskriminering, isolasjon i varetekt og svakt personvern trukket frem. Hvem skal gripe fatt i disse utfordringene?

Et nærliggende svar er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM ble opprettet av Stortinget i fjor og skal sørge for en helhetlig overvåking av menneskerettighetene. Selv om Norge generelt har et godt system for gjennomføring av menneskerettigheter og tilhørende kontroll, finnes likevel menneskerettighetsbrudd i Norge – gjerne mindre synlige. Dette understreker beho-vet for en uavhengig institusjon som kan rette søkelyset på utfordringer og komme med råd og forslag. Og, som asyldebatten viser, er det på visse områder stor uenig-het om hva våre internasjonale forpliktelser krever.

NIM bør bidra til å belyse slike spørsmål.

i er derfor i ferd med å bygge opp en institusjon med engasjerte og faglig sterke medarbeidere som kan bidra til dette. Vårt mål er å være en synlig og aktiv aktør, med legitimitet tuftet på objektivitet, engasjement og gjennomføringsevne. Vi vil at NIM skal utgjøre en forskjell når vi griper fatt i utfordringer på menneskerettighetenes område.  (…)

(Anm: Reglene om bruk av isolasjon i norske fengsler bør endres | Petter Wille direktør for Nasjonal institusjon for Menneskerettigheter (NIM). Den omfattende bruken har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. (…) Svekket internasjonalt rennomé. Den omfattende bruken av isolasjon har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. Det betyr at Norges internasjonale renommé og gjennomslagskraft når det gjelder menneskerettigheter svekkes. (...) De skandinaviske landene har fått vedvarende og omfattende kritikk for å ha for streng isola-sjonspraksis, skriver innleggsforfatteren. (aftenposten.no 5.4.2016).)

- Utlendingsnemnda snur i utvisningssak: - En farlig utvisningssak som måtte ryddes av veien. (- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sa Humlen til Dagbladet i desember i fjor.)

Utlendingsnemnda snur i utvisningssak: - En farlig utvisningssak som måtte ryddes av veien
dagbladet.no 18.2.2017
Da irakeren gjorde seg klar til sin tredje omkamp i Oslo tingrett, kastet UNE inn håndkleet.

Den 42-årige irakeren som nå har vunnet fram mot Utlendingsnemnda (UNE) er en av advokat Arild Humlens fire eksempler på det han kaller «UNEs nye metode».

Denne består i å la være å anke tapte rettssaker. I stedet fattes nye vedtak om utkastelse - men med en ny begrunnelse.

- Staten bruker sin overlegne makt og styrke til å tvinge asylsøkere som vinner saker i retten til å føre nye saker, sa Humlen til Dagbladet i desember i fjor. (…)

«Utlendingsnemndas nye metode»
Den 42-årige irakeren er den andre som til nå har vunnet fram, av fire klienter som advokat Arild Humlen har brukt som eksempler på «UNEs nye metode».

Metoden Humlen beskriver er å avstå fra å anke tapte rettssaker, og i stedet fatte nye vedtak om utkastelse - men med en ny begrunnelse. Dagbladet omtalte i januar saken til «Amira» (38), som er ytterligere et eksempel på dette.
Tidligere i uka skrev Dagbladet at en annen av Humlens fire eksempler, Ayman Al-Azawy, nylig tapte i tingretten men vil anke saken for å få opphold i Norge.

UNEs kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster er ikke enig i at det er en ny praksis i UNE å fatte nye, negative vedtak etter å ha tapt saker i retten. Han opplyser likevel at dette har skjedd oftere etter dommeravgjørelser i Høyesterett i 2012. (…)

(Anm: Kronikk: Dialog i populismens tid | Inga Bostad, direktør, Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. Hvilken plass har Norges utenrikspolitiske dialog om menneskerettigheter i en tid med store politiske strømninger? I året som gikk fikk ordet «populisme» en renessanse. Øyvind Østerud viser 22. desember til at ordet populisme ble brukt rundt ti ganger om dagen i norsk presse i de første ukene av desember. (aftenposten.no 24.1.2017).)

(Anm: FNs rasediskrimineringskomité kritisk til Norge:Solveig Horne ba om timeout under utspørring i FN. Da FN-komiteen spurte om hvilke tiltak Norge har mot rasisme, ba den norske statsråden om en pause i utspørringen. (…) Den norske statsråden måtte svare på en rekke kritiske spørsmål, blant annet hvorfor Regjeringen ikke har en egen handlingsplan mot etnisk diskriminering. (...) Tidligere i år konkluderte Europarådets menneskerettighetsorganisasjon ECRI (Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse) med at det ikke finnes statistikk som gir et klart bilde av omfanget.(aftenposten.no 19.8.2015).)

- Vaktbikkja som skal passe på at staten følger menneskerettighetene, får kritikk for sterke bånd

Vaktbikkja som skal passe på at staten følger menneskerettighetene, får kritikk for sterke bånd
aftenposten.no 9.12.2016

19 kandidater ble meldt inn da Stortingets presidentskap inviterte publikum til å foreslå kandidater til vervet som ny styreleder i Norges nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Torsdag kom innstillingen.

De skal være vaktbikkje og sikre at Regjeringen verner menneskerettighetene. Nå reagerer flere på hvor ledelsen hos vokterne hentes fra.

– Til dette vervet er det svært viktig at personen ikke har bindinger til det offentlige, sier Jens Johan Hjort, leder i Advokatforeningen.

Han er en av flere som har reagerte da Stortingets presidentskap torsdag opplyste at de hadde innstilt Therese Steen som ny styreleder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

De mener hun er den siste i rekken av personer som kan bli hentet til institusjonen, med sterke bindinger til staten de skal kontrollere.

Steen jobbet i ni år hos Regjeringsadvokaten før hun i 2007 begynte som fagdirektør på Statsministerens kontor (SMK). For ett år siden ble hun utnevnt som lagdommer i Borgarting. (…)

Skal passe på at staten følger menneskerettighetene
I fjor sommer vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Institusjonen er underlagt Stortinget og skal være vaktbikkje for å passe på at staten følger menneskerettighetene.

Samtidig skal den fremme og beskytte menneskerettighetene og rådgi Stortinget og Regjeringen. (…)

(Anm: Menneskerettigheter fastsatt i internasjonale konvensjoner har fått økt betydning i norsk rett de senere år. Artikkelforfatteren er tidligere dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol.  Menneskerettigheter beveger maktfordelingen i Norge.  Spørsmålet er om denne rettsutviklingen vil påvirke kontrollen med overholdelse av menneskerettigheter i Norge. Dessuten: Hvilken rolle spiller henholdsvis Stortinget, Høyesterett og Strasbourgdomstolen som beskytter av menneskerettigheter? (aftenposten.no 16.2.2016).)

– Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken.)

Åtte barnevernssaker til Strasbourg
nettavisen.no 14.2.2017
Åtte norske barnevernssaker skal behandles av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Regjeringsadvokaten bekrefter overfor TV 2 at åtte norske barnevernssaker har gått gjennom nåløyet i menneskerettighetsdomstolen og nå skal behandles.

Gro Hillestad Thune, som har vært dommer i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i 17 år, mener dette er et alvorlig varsel til norske myndigheter.

– Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune.

Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (…)

(Anm: Åtte barnevernssaker til Strasbourg. (…) Det er et ekstremt alvorlig varsel til Norge, fra Strasbourg til Norske myndigheter, at de tar opp så mange saken innenfor et sånn felt som barnevernet, sier Hillestad Thune. Hun har sett nærmere på en av sakene og mener mye tyder på at menneskerettighetene er brutt i den aktuelle saken. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 2. Den europeiske menneskerettskonvensjon med protokoller (norsk oversettelse)
Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter
Del I - Rettigheter og friheter (lovdata.no).)

(Anm: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
Vedlegg 8. FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller (norsk oversettelse)
FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989. Del I Art 1. I denne konvensjonen menes med barn ethvert menneske under 18 år, hvis ikke barnet blir myndig tidligere etter den lovgivning som gjelder for barnet. (lovdata.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 1-1.Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

- Menneskerettsdagen og fattigdom. (- MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar.) (- Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien.)

Menneskerettsdagen og fattigdom
Louise Arbour FNs høgkommisær for menneskerettar
dagbladet.no 10.12.2006
MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (...)

FATTIGDOM TYDER såleis ikkje berre utilstrekkjelege inntekter og materielle goder, men mangel på ressursar, moglegheiter, og tryggleik som undergrev verdigheita og forverrar sårbarheita til desse personane. Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. Å komme til kjerna av den kompliserte veven av maktrelasjonar i dei politiske, økonomiske og sosiale samfunnsliva utgjer nøkkelen til ei betre forståing og meir effektiv handtering av dei rotfesta diskriminerings-, ulikheits- og ekskluderingsmønstera som dømmer individ, samfunn og folk til fattigdom i generasjonar. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

- Gjør korrupsjon lovlig - store demonstrasjoner. (- Etter at Romanias sosialdemokratiske myndigheter vedtok en resolusjon som delvis gjør korrupsjon lovlig, har demonstrasjonene vært mange.)

Gjør korrupsjon lovlig - store demonstrasjoner
vg.no 2.2.2017
I to døgn har tusenvis av rumenere protestert heftig mot den nye loven som gjør bestikkelser lovlig - opp til et visst beløp.

Etter at Romanias sosialdemokratiske myndigheter vedtok en resolusjon som delvis gjør korrupsjon lovlig, har demonstrasjonene vært mange. 

oven gjør korrupsjon av verdier opptil 45.000 euro lovlig, eller rundt 400.000 norske kroner, og tolkes av mange som en måte å beskytte korrupte politikere på. (…)

Skal unngå dom i EMK
Ifølge TV-kanalen Digi24 samlet omtrent 12.000 mennesker seg utenfor parlamentsbygningen i Romanias hovedstad Bucuresti etter at vedtaket var et faktum tirsdag kveld. Noen demonstranter skal ha forsøkt å ta seg inn i bygningen, men ble forhindret av politiet. Tusenvis av mennesker har samlet seg også i andre rumenske byer for å protestere mot vedtaket.

Onsdag kveld skal over 175.000 mennesker ha demonstrert landet over, ifølge Digi24.

– Jeg kommer til å komme hit hver eneste dag frem til de (myndighetene, red.anm.) trekker det tilbake, og deretter trekker seg. Vi kan ikke akseptere denne formen for misbruk, sier 34 år gamle Ionuţ Bălcescu, som eier en liten bedrift, til Bloomberg.

Loven skal ifølge Politico være en måte å omgå en dom mot Romania Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som går på fengselsforhold. Myndighetene presenterte lovforslaget i midten av januar som et tiltak for å unngå at fengslene skal bli overfylte.

Argentina: Ekspresident tiltalt i korrupsjonssak (…)

(Anm: Romania dropper korrupsjonsdekret etter protester. Etter flere massedemonstrasjoner trekker regjeringen i Romania tilbake dekretet som avkriminaliserer enkelte typer korrupsjon. I fem dager har hundretusenvis av rumenere markert sin avsky mot regjeringen i gatene i Bucuresti og andre rumenske byer. Årsaken er at regjeringen onsdag reduserte straffenivået for korrupsjon uten å konsultere nasjonalforsamlingen. (vg.no 4.2.2017).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang.

Mente jurymedlem var inhabil da han ble dømt for voldtektsforsøk. Nå er Norge dømt for urettferdig rettergang.
dagbladet.no 17.12.2015
DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang.

Fikk medhold i den Den europeiske menneskerettsdomstol. (…)

EMD dømmer Norge til å betale mannen 37 960 kroner i oppreisning og 23 725 kroner i sakskostnader. (…)

Han er veldig lettet og glad for dette resultatet i EMD. Han har hele tiden hevdet sin uskyld i saken. Jeg tar nå for gitt at påtalemyndigheten vil gjenoppta saken, og han vil slåss for å bli renvasket, sier advokat Ketil Magnus Berg til NTB. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Kritisk til ny lov (- Gir et svekket diskrimineringsvern)

Kritisk til ny lov
ldo 18.12.2015
Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det fremlagte forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov gir et svekket diskrimineringsvern. Det kommer frem i ombudets høringssvar som ble levert i dag.

- Det er alt for mange som opplever diskriminering i samfunnet vårt. Jeg hadde håpet på et lovforslag som tok denne utfordringen på alvor. Det har vi dessverre ikke fått. Regjeringens lovforslag gir et svekket vern. Det vil gi mer, ikke mindre diskriminering, sier likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik.

Svekket diskrimineringsvern
I høringssvaret trekker ombudet frem tre hovedgrunner til at lovforslaget medfører et svekket diskrimineringsvern:

  • Aktivitetsplikten svekkes kraftig og redegjørelsesplikten bortfaller.
  • Formålsbestemmelsen svekker kvinners diskrimineringsvern, både individuelt og strukturelt. Dessuten fjernes den viktige henvisningen til samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer.
  • Familieliv og personlige forhold er foreslått unntatt fra lovens virkeområde på alle grunnlag.

Ombudet kan ikke stille seg bak en likestillings- og diskrimineringslov uten forebyggende plikter for offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Hvis de tre foreslåtte endringene blir stående, mener ombudet det er bedre å beholde lovverket som det er i dag. (…)

- Barnets rett til beskyttelse skal ifølge FNs Konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen 1989) fremmes gjennom både lovgivning og myndighetsutøvelse.

Barns menneskerettslige krav på beskyttelse - En sammenligning av juridiske rammer for bekymringsmelding og undersøkelse i Norge og England.
Tidsskriftet Norges barnevern 01 / 2016
Barnets rett til beskyttelse skal ifølge FNs Konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen 1989) fremmes gjennom både lovgivning og myndighetsutøvelse. Både England og Norge har ratifisert barnekonvensjonen, og har nasjonale lover som skal sikre barnets beskyttelse mot vold og omsorgssvikt gjennom at bekymringsverdige forhold blir meldt fra om og undersøkt av ansvarlige myndigheter. Begge land har synlig-gjort barnets menneskerettigheter i sin lovgivning, herunder prinsipper om barnets beste, lovmessighet, forholdsmessighet og barnets rett til medvirkning. De to landenes lovgivning har både likheter og forskjeller på disse områdene, og i denne artikkelen sammenlignes disse for å belyse hvordan barnets rett til beskyttelse kan påvirkes av landenes nasjonale lovgivning. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Mental health and human rights. The UN Human Rights Council (UNHRC) recently issued a resolution calling for the recognition of the rights of people with a broad spectrum of mental illness, from depression and alcoholism to schizophrenia and bipolar disorder. The resolution also called on member states to work towards the implementation of WHO's Comprehensive Mental Health Action Plan of 2013. Both documents concentrate on a comprehensive, integrated approach to mental health and social services, but the UNHRC resolution advocates more forcefully for the protection of the rights of those with mental health issues. Lancet Psychiatry 2016;3(No. 12):p1108 (December 2016).)

- Misvisende om FNs menneskerettigheter

Misvisende om FNs menneskerettigheter
Geir Ulfstein, professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 19.11.2016
Stortingsrepresentant Michael Tetzschners hevder i sin kronikk 16. november at Norge ikke bør slutte seg til klageordningen under FNs barnekonvensjon. Men det aller meste av kronikken gjelder kritikk av FNs menneskerettighetsråd. Ikke med ett ord nevner han at FNs barnekomité og FNs menneskerettighetsråd er to helt forskjellige organer, ut fra deres funksjon og sammensetning. Menneskerettighetsrådet er et politisk organ, mens Barnekomiteen er et ekspertorgan. Menneskerettighetsrådet kan fremme politisk kritikk av statene. Men Barnekomiteen skal, når den behandler klager, opptre som et rettslig organ, mye på linje med en domstol. Det er derfor uklart hva Tetzschner mener, når han hevder at komiteen ikke arbeider etter anerkjente juridiske prinsipper.

Det kan være ulike meninger om nytten av at Norge aksepterer barnekomiteens klageordning. Etter min mening er det gode grunner til at Norge bør utsette seg for denne formen for kontroll, særlig når komiteens vedtak ikke er rettslig bindende. (…)

(Anm: Tvilsom utvikling av menneskerettighetene i FN | Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H) og nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. De som taler for håndhevelse av individrettigheter med FN som legalitetsgrunnlag, må begynne å interessere seg for hva som skjer i FN. For et par uker siden tilkjennega Regjeringen at den ikke ville anbefale Norge å skrive under på en protokoll som gir individuell klagerett til en FN-komité i spørsmål om etterlevelse av FNs barnekonvensjon. Det førte til en storm av kritikk. At Norge har inkorporert barnekonvensjonen i vårt eget lovverk, gjorde ikke inntrykk på kritikerne. Man kan spørre seg hvorfor? (aftenposten.no 15.11.2016).)

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.

- Å fjerne barn fra deres foreldre, skal bare gjøres som en siste utvei og for en veldig kort periode.
dagbladet.no 24.4.2016
Europarådets menneskerettighetskommisær kritiserer Norge.

KRITISK: Europarådets menneskerettighetskommisær Nils Muiznieks mener det skal svært mye til for at foreldre skal kunne fratas sine barn.

(Dagbladet): Europarådets menneskerettighetskommisær, Nils Muiznieks, var, ifølge The European Post, svært kritisk i sine uttalelser da han denne uka besvarte spørsmål fra parliamentsmedlem Valeriu Ghiletchi i Moldova om en norsk barnevernsak hvor en norsk-rumensk familie er fratatt sine barn.

- Å ta barna fra deres foreldre er en stor sak som krever den ytterste forsiktighet fordi vi er nødt til å tenke: hva er barnets beste? Barnets beste er nesten alltid å være med foreldrene. Bare i ekstreme og eksepsjonelle tilfeller, hvor barnet kan komme til alvorlig skade på grunn av foreldrenes adferd, skal et barn midlertidig bli tatt bort fra foreldrene. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Det norske barnevernet under lupen.

Det norske barnevernet under lupen.
Lov og Rett06 / 2016 (Volum 56) Side: 329-330.
«Is a system designed to put children first now out of control?» Det var BBC World News som stilte dette spørsmålet i en tv-dokumentar om det norske barnevernet som ble kringkastet 16. april i år. Samtidig ble det ifølge TV 2 holdt 59 demonstrasjoner mot vårt hjemlige barnevern i 20 forskjellige land. Særlig har det vært en markant kritikk fra østeuropeisk hold. (…)

Den europeiske menneskerettighetsdomstol har tidligere vurdert disse grensene i Johansen mot Norge, dom 7. august 1996 (krenkelse), og Aune mot Norge, dom 28. oktober 2010 (ikke krenkelse). Også andre staters barnevernmyndigheter blir jevnlig vurdert i Strasbourg. Hittil i år har EMD konstatert krenkelse i to saker – N.T.S. mfl. mot Georgia, dom 2. februar 2016, og Kocherov og Sergeyeva mot Russland, dom 29. mars 2016. Listen over tidligere avgjørelser er lang og favner mange jurisdiksjoner. Det blir i lys av dette fortegnet å hevde – som enkelte gjør – at det norske barnevernet skiller seg nevneverdig ut i EMK-rettslig sammenheng.

Det er likevel verd å merke seg at EMD nå har besluttet å sette det norske barnevernet under lupen – og det i et omfang og på en måte som bør påkalle oppmerksomhet. Den 1. desember 2015 ble klagesak nr. 37283/13 kommunisert for norske myndigheter. Saken ble endelig avgjort i det norske rettssystemet ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 15. oktober 2012, og klage ble sendt til EMD 12. april 2013. To og et halvt år senere ønsker EMD belyst hvorvidt fosterforeldres adopsjon vil komme i konflikt med retten til familieliv for barnet selv, dets søsken, barnets mor og barnets besteforeldre. Klagesak nr. 60371/15 ble kommunisert 1. april 2016 og gjelder spørsmålet om diverse tiltak iverksatt av barnevernmyndighetene overfor en polsk statsborger bosatt i Norge strider mot hennes rett til familieliv. Saken ble endelig avgjort i domstolene ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 3. juli 2015. Den 25. april i år kommuniserte EMD klagesak nr. 43701/14, som ble fremmet av klager 2. juni 2014. Saken gjaldt plassering i fosterhjem, og spørsmålet EMD ønsker belyst, er om barnets mor er utsatt for en krenkelse ved at barnet ikke ble plassert hos hennes foreldre. Høyesteretts ankeutvalg nektet anke fremmet den 3. desember 2013. Klagesak nr. 2822/16, som ble kommunisert 27. april i år, er fremmet av en norsk romkvinne med påstand om krenkelse av retten til familieliv fordi hun ikke får ha kontakt med sin datter. Saken ble rettskraftig avgjort i det norske rettssystemet i og med Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 7. juli 2015. Endelig har EMD besluttet å vurdere – i klagesak nr. 27496/15, som ble kommunisert 4. mai 2016 – hvorvidt diverse tiltak, herunder vedtak om adopsjon av klagers to barn, representerer krenkelse av morens rett til familieliv. Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 5. februar 2015 var sluttpunktet for det norske rettssystemets behandling av tvisten. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Det norske barnevernet under lupen – del 2 I «Det norske barnevernet under lupen» (2016 side 329–330) tok jeg spalten i bruk for å fortelle at EMD skulle behandle fem klagesaker om norske barnevernsvedtak.

(Anm: Av Marius Emberland. Det norske barnevernet under lupen – del 2 I «Det norske barnevernet under lupen» (2016 side 329–330) tok jeg spalten i bruk for å fortelle at EMD skulle behandle fem klagesaker om norske barnevernsvedtak. Ennå har ingen av sakene fått sin avgjørelse. Det er ... Lov og Rett08 / 2017 (Volum 56) Side: 435-436.)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter

Menneskerettigheter for utviklingshemmede
Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.
HVPU-reformen skulle gi mennesker med utviklingshemning et bedre liv. Virkeligheten ble annerledes. Fortsatt sliter foreldrene seg ut for å gi sine utviklingshemmede barn et menneskeverdig liv. (...)

Det er grunn til å spørre seg om hva som har skjedd i løpet av de nesten tjue årene etter reformen. Per Johan Isdahls bokessay i Tidsskriftet (12/2009) er av stor interesse, fordi han omtaler boken til Fjermeros som en dokumentasjon av fortidens barbariske behandling av utviklingshemmede og sosiale tapere, og fordi han bringer menneskerettigheter inn i debatten. Vi får et innblikk i fortidens nådeløshet. Er det mindre nådeløst i dag?

Hvis en leser de 30 artiklene i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene fra 1948, blir det tydelig at de ikke følges opp, spesielt ikke overfor særlig sårbare grupper, som utviklingshemmede. Deres familier er i mange tilfeller i en utsatt posisjon. (...)

Lover er ikke nok Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. Det oppleves derfor merkelig når Isdahl skriver: «Lovgivningen av i dag og den praktiske organiseringen i kommunene sikrer nødvendig intensitet og varighet i støtten som gis. Like nødvendig er reduksjon i barrierene for deltakelse som borger. Det er inkluderingsønsket som preger manges visjoner for fremtiden.»

Det er forskjell på lovgivning og utøvelse av den. Sosialtjenesteloven, for eksempel, er på flere punkter lite presis, noe som utnyttes når kommuner møter krav fra pårørende. En skal også være oppmerksom på uttrykket «bruker». Som borger har du (menneske)rettigheter. Som bruker er du prisgitt snevre rammer som er definert av andre. Inkluderingsønsket er positivt, men i hverdagslivet erfares det ofte som noe abstrakt. (...)

Det finnes mange former for hersketeknikker. (...)

Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket. Det er mangel på kontinuitet, stabilitet og kvalitet på tjenester i omsorgsboliger. Turnusordninger er institusjonslignende og ikke egnet til at personalet blir kjent med den enkelte utviklingshemmedes egenart som person. Individuell plan er ikke utarbeidet for svært mange. Begrepet «selvbestemmelse» misbrukes i den grad at det ofte må benevnes som (til dels grov) omsorgssvikt. Det er avdekket underslag av beboeres penger. Tyveri av eiendeler er velkjent. Seksuelle overgrep skjer i omsorgsboliger og på kommunale ferieleire. Slike saker kommer sjelden så langt som til rettsapparatet. Når de gjør det, er utfallet henleggelse, bortsett fra noen dommer for underslag. (...)

Disse erfaringene dokumenteres av to norske forskere (Thorsen og Myrvang, 2008). De understreker at foreldre blir utsatt for store påkjenninger, også etter at deres barn er flyttet i kommunal bolig. Dette innebærer bekymringer og slitasje over lang tid. (...)

- Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering. (- NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.)

Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering
Ketil Lund, Medlem av Utvalget for psykiatri og rettsvern i Den Internasjonale juristkommisjon Norsk avdeling
aftenposten.no 23.6.2016
Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Negative effekter for flertallet
Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

Dagens praksis er ulovlig
NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: – Bryter menneskerettighetene. Horten kommune krever til evig tid å ha retten til å bestemme hvem som skal flytte inn i et boligprosjekt for utviklingshemmede. – Dette er brudd på menneskerettighetene, sier lederen i Norsk forbund for utviklingshemmede. (nrk.no 31.8.2015).)  

(Anm: Jagland om Gaustadsaken: – For meg er det urovekkende. Lederen for Europarådet sier det er svært viktig at lukkede institusjoner overvåkes nøye for å unngå overgrep mot enkeltpersoner. Som Europarådets leder er han øverste ansvarlige for organisasjonen som følger opp Den europeiske menneskerettskonvensjonen.I helgen leste han VGs saker om kvinnen tidlig i 30-årene som de siste to årene har ligget i belter hele eller store deler av døgnet ved Oslo universitetssykehus Gaustad. (vg.no 19.3.2016).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

- Tvangsmedisinering må forbys

Tvangsmedisinering må forbys
av Peter Christian Gøtzsche og Ketil Lund
Kritisk juss 02 / 2016 (Volum 2) (Side: 118-157DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-02-03)
Sammendrag
Artikkelen påviser at det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for medikamentell tvangsbehandling aldri har foreligget. Medikamentene har liten positiv effekt på gruppenivå, forutsigbarheten av effekten for den enkelte pasient er tilsvarende liten samtidig som risikoen for skadevirkninger er betydelig. Tvangsmedisinering gjør langt mer skade enn gagn, og må forbys. Norsk praksis etterlever ikke kravet i psykisk helsevernloven – oppstilt for å ivareta menneskerettslige forpliktelser – om stor sannsynlighet for vesentlig bedring, før tvangsmedisinering kan iverksettes. Helsemyndighetene har lenge kjent til den ulovlige praksis, uten å ha foretatt seg noe for å komme den til livs. Menneskerettslige spørsmål kommenteres med utgangspunkt i CRPD – FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. (…)

- Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?

Kronikk: Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?
Morten Horn
aftenposten.no 26.3.2016
Samfunnet kan komme til å utvide retten til å ta liv. Men bør det være en rett til å nekte?

Da Stortinget i 2014 reviderte Grunnloven, ble mange av menneskerettighetene gjort til norsk lov. Noen ville også grunnlovsfeste «retten til liv». Ikke så rart, kanskje, for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at dette er den mest fundamentale artikkelen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen: Signaturstatenes plikt til å verne om innbyggernes liv. Forslaget ble avvist, trolig fordi «de andre» partiene fryktet at KrF ville bruke dette som en brekkstang i kampen mot abortloven. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Advokatforeningen om ny institusjon for menneskerettigheter: Hvor er uavhengigheten?

Reagerer på at superdiplomat med lang fartstid fra UD skal passe på at staten følger menneskerettighetene: Advokatforeningen om ny institusjon for menneskerettigheter: Hvor er uavhengigheten?
aftenposten.no 16.12.2015
Advokater reagerer kraftig på at en tidligere sentral diplomat fra UD skal være vaktbikkje for å passe på at staten følger menneskerettighetene.

- Ledelsen for nye Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har for sterke bånd til statsmaktene, mener Mette Yvonne Larsen, leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

- Ledelsen for nye Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har for sterke bånd til statsmaktene, mener Mette Yvonne Larsen, leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg.

Fakta: Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (…)

I fjor sommer vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NI).
Institusjonen, som er underlagt Stortinget, skal blant annet:

overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge,
legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles
rådgi Stortinget og Regjeringen. (…)

Slik svarer Stortingets presidentskap på kritikken fra Advokatforeningen.

- Presidentskapet har lagt stor vekt på å få god og relevant kompetanse både i styret og i direktørstillingen, og det har vi lyktes med. (...)

- Det kan ikke være slik at en lang, faglig relevant og bred erfaring fra offentlig sektor skal ekskludere noen fra direktørstillingen eller fra å sitte i styret for NI. (...)

(Anm: Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (no.wikipedia.org).)

(Anm: Om Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (regjeringen.no 1.12.2014).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneskerettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (…) (Anm: Terror og rettsstaten: Menneskerettighetene er vårt innerste våpen. Britenes statsminister er klar til å krysse den viktigste grensen: Hun vil ha fengsling, internering eller isolasjon uten tilstrekkelige bevis, uten lov og dom. (dagbladet.no 7.6.2017).)

- Beboere blir utsatt for grove krenkelser av menneskerettigheter

Departementet ber om møte med Helsetilsynet og Helsedirektoratet: Sykehjemsrapporten: - Politikerne må ta ansvar
aftenposten.no 17.12.2014
Sykepleierforbundet etterlyser tilstrekkelig og riktig kompetanse og bedre systemer ved norske sykehjem etter at det i en rapport er avdekket grove brudd på menneskerettighetene ved norske sykehjem.

- Etter så mange valgkamper med løfter om løft i eldreomsorgen, så ser vi at med en gang de kommer til makten, så blir det ikke tatt tak i. Politikerne må ta ansvar, sier leder i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By.
Hun mener at det rapporten avdekker er veldig alvorlig, og at det viser at politikerne må sette seg ned og fatte viktige beslutninger.

Les eksemplene: «Ikke uvanlig å gi beboere beroligende medisiner uten deres samtykke..."
Les hovedsaken: «Beboere blir utsatt for grove krenkelser av menneskerettigheter» (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettighetene brytes i norske sykehjem. Eldre utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt.

Systemsvikt i eldreomsorgen
Leder
aftenposten.no 19.12.2014
Menneskerettighetene brytes i norske sykehjem. Eldre utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt.

Dette er den alarmerende konklusjonen i en fersk rapport utarbeidet av Norsk senter for menneskerettigheter.

Det må presiseres at dette ikke er det eneste bildet av norske sykehjem. Det gis mye god omsorg. Men uverdig behandling forekommer, og det er et problem at vi ikke vet hvor utbredt bruddene på menneskerettigheter er, og heller ikke hvor stor andel av dem som er grove.

Rapporten baserer sine konklusjoner om menneskerettighetsbrudd på ulike kilder, som undersøkelser blant ansatte og eksempler hentet fra mediene. Dette gir ikke et representativt, nasjonalt bilde av tilstanden ved sykehjemmene. (…)

- Beboere utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt og dermed «grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter

Nasjonalforeningen for folkehelsen om menneskerettighetsbrudd: Lei av manglende handling i eldreomsorgen
aftenposten.no 17.12.2014
Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, berømmer Norsk senter for menneskerettigheter for at de har gjort et godt og svært viktig arbeid.

Som Aftenposten har omtalt, har senteret utarbeidet en egen temarapport om menneskerettigheter i norske sykehjem.

Rapporten konkluderer bl.a. med at beboere utsettes for ulovlig tvang, mishandling og omsorgssvikt og dermed «grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter.»

 Rapporten etterlyser strakstiltak fra norske myndigheter, ber om at man i større grad lytter til beboerne og deres pårørende og ber politiet prioritere mishandling eller nedverdigende behandling når det skjer lovbrudd. (...)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Det er uakseptabelt og brudd på menneskerettigheter når beboere i sykehjem medisineres av hensyn til sykehjemmets kapasitet og ressurser. (- Ikke uvanlig å gi beboere beroligende medisiner uten deres samtykke)

Rapport med knusende dom over praksis ved sykehjem: «Ikke uvanlig å gi beboere beroligende medisiner uten deres samtykke, for å holde dem rolige..."
aftenposten.no 16.12.2014
Det er uakseptabelt og brudd på menneskerettigheter når beboere i sykehjem medisineres av hensyn til sykehjemmets kapasitet og ressurser. Det slås fast i rapport.

Rapporten som slår fast at det foregår grove brudd på menneskerettigheter på norske sykehjem, inneholder en lang rekke eksempler på kritikkverdige forhold.

Rapporten er utarbeidet av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Det juridiske fakultet i Oslo.

Tre overordnede forhold er belyst i rapporten:

  • Er beboere i norske sykehjem beskyttet mot mishandling og nedverdigende behandling?
  • Er respekten for den enkeltes personlige integritet ivaretatt for beboere i sykehjem?
  • Ytes beboerne i sykehjem nødvendige og forsvarlige helsetjenester?

Nedenfor gjengis en rekke eksempler som fører til hovedkonklusjonen om at behandlingen på norske sykehjem neppe er i overensstemmelse med Norges menneskerettslige forpliktelser: (…)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: Skal vi prioritere 71.000 pasienter? Norheim-utvalget har levert et grundig arbeid, og det er vesentlig med en offentlig debatt om prioriteringer i helsetjenesten. Denne debatten må vi ta. (dagensmedisin.no 23.2.2015).)

(Anm: Overgrep på norske sykehjem. Midt på natten våknet han av at mannen han delte rom med slo han hardt i ansiktet. Selv ble han liggende våken, lenge etter at overgriperen hadde sovnet. (nhi.no 11.1.2016).)

- «Tortur» på norske sykehjem?

«Tortur» på norske sykehjem?
aftenposten.no 6.5.2011
Kan bli sjekket av Europarådets torturkomité (...)

Europarådets torturkomité The European Committee for the Prevention of Torture and Inhuman or Degrading Treatment or Punishment CPT, kommer til Norge på rutinemessig besøk i løpet av året. (...)

Foruten rutinemessige besøk kan komiteen oppsøke land når ekstraordinære situasjoner tilsier det. Norske sykehjem risikerer uanmeldte besøk fra Europarådets torturkomité i løpet av året. Ulovlig tvang overfor demente kan komme i søkelyset.

Eldre, demente mennesker som lever bak låste dører på norske sykehjem, kan være av interesse for Europarådets torturkomité.

– Alle institusjoner der folk er frarøvet sin frihet, er av interesse for komiteen, opplyser en kilde, som ønsker å være anonym, ved torturkomiteens sekretariat i Strasbourg.

Norske myndigheter ble i november varslet om at torturkomiteen kommerpå et nytt rutinemessig besøk til Norge i løpet av året. Sist den var her, i 2005, endte besøket med kritikk av at norske fanger holdes for lenge i varetekt.

«Social care homes». I et brev komiteen har sendt Justisdepartementets avdeling for europeiske og internasjonale spørsmål, ber den om en oppdatert liste over steder folk kan være frarøvet friheten – spesifisert ut ifra en liste som rommer alt fra fengsler til barneverninstitusjoner. For første gang er «social care homes» med på listen. – Dette kan for eksempel dreie seg om hjem for eldre personer som er låst inne i bestemte deler av et hus eller en institusjon, opplyser kilden i komiteens sekretariat.

Vedkommende legger til det er en generell beskrivelse, og at det ikke er noe spesielt som har forårsaket torturkomiteens interesse for denne type norske institusjoner. Ifølge kilden har det i komiteen utviklet seg et ønske om å utvide horisonten når det gjelder hvilke institusjoner komiteen er opptatt av. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- Elektrosjokk med tvang får kritikk

Elektrosjokk med tvang får kritikk
nrk.no 18.5.2015
Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks er bekymret over at norsk helsevesen benytter seg av nødrett for å gi elektrosjokkbehandling mot pasientens vilje. Kommisæren mener også at tvangshandling i psykiatrien i Norge skjer for hyppig. (…)

(Anm: Elektrosjokkbehandling (ECT), elektrosjokk, transkranial likestrømsstimulering (tDCS) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Brudd på menneskerettigheter

Kronikk: Våre personlige erfaringer med den kommunale eldreomsorgen har vært sjokkerende negative.
Anne Kari Rom pensjonert overlege, spesialist i arbeidsmedisin,  Ellinor Hilberg pensjonert overlege, spesialist i arbeidsmedisin
aftenposten.no 11.3.2015
Vi ville ikke trodd det, hvis vi ikke hadde opplevd det selv.
Regjeringen og alle kommunepolitikere må nå ta et felles initiativ til en fullstendig gjennomgang av den kommunale eldreomsorgen, skriver Ellinor Hilberg og Anne Kari Rom. Her besøker Frp-leder Siv Jensen og daværende helsebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug, Solvang sykehjem høsten 2011. (…)

Brudd på menneskerettigheter
Til tross for lover og generelle bevilgninger til landets kommuner har forholdene i eldreomsorgen fått utvikle seg slik at det nå både skjer brudd på menneskerettigheter, begås forsømmelser og forekommer andre kritikkverdige forhold. Dette beskrives i flere rapporter, blant annet fra fra Norsk senter for menneskerettigheter, Helsetilsynet og FAFO.

Helseminister Bent Høie uttalte høsten 2014 uttalt at han «er bekymret», som reaksjon på rapporten om brudd på menneskerettighetene. Så ble det stille fra Regjeringen, og Oslo kommunes kontrollutvalg tok høsten 2014 den alarmerende rapporten fra Helsetilsynet «til etterretning», uten forslag til tiltak.

Våre negative erfaringer er fra alle nivåer i den kommunale omsorgen, både utenfor og i institusjon (sykehjem). (…)

Likestillings- og diskrimineringsombudet: - Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter

Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter
ldo.no 19.10.2015
Personer med nedsatt funksjonsevne får ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.
- Menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne brytes systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag. Det må norske myndigheter gjøre noen med, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

I dag la hun fram ombudets nyeste FN-rapport. Den viser at norsk politikk og lovverk ikke er i samsvar med konvensjonen som ivaretar menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Rapporten tar for seg ni ulike områder der ombudet mener det er særlig grunn til bekymring:

  • Mangel på kunnskap og dokumentasjon
  • Tvang i psykisk helsevern
  • Tvang mot utviklingshemmede og demente
  • Mangel på beslutningsstøtte
  • Vold og overgrep
  • Hets, trakassering og hatkriminalitet
  • Diskriminering i arbeidslivet
  • Utilgjengelige skolebygg
  • Manglende tilgang til informasjon, varer og tjenester (…)

(Anm: CRPD 2015. Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport (ldo.no - Likestillings- og diskrimineringsombudet CRPD 2015).)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i
nrk.no 1.2.2015
Norge er flinke til å fordømme menneskerettighetsbrudd i utlandet. Samtidig svikter norske myndigheter på hjemlige menneskerettsbrudd. Det mener jurist Gro Hillestad Thune.

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i
Norge er flinke til å fordømme menneskerettighetsbrudd i utlandet. Samtidig svikter norske myndigheter på hjemlige menneskerettsbrudd. Det mener jurist Gro Hillestad Thune.

ordmenn forbinder brudd på menneskerettighetene med overgrep i land med brutale regimer. Samtidig har debattene rundt Mulla Krekar, asylbarn og ytringsfrihet aktualisert synet på menneskerettigheter også i Norge.

Jurist og tidligere medlem av Den europeiske menneskerettighetskommisjonen mener vi svikter på hjemmebane, og at vi er dårligere enn andre land til å ivareta grunnleggende rettigheter.

Svikter på flere områder
– Testen finner vi på bakkenivå. Det jeg ser er at mange i Norge i dag utsettes for overgrep fra myndighetens, og at dette ikke blir tatt godt nok tak i, sier Thune til programmet Søndagsavisa på NRK P2 (hør debatten i lenken under).

- Søndagsavisa 010215 om menneskerettigheter i Norge

Hun peker på blant annet rusfeltet, psykisk helse og barnevern, men også andre deler av det norske samfunnet.

I serien «Her svikter Norge» på NRK før jul 2014 innrømmet både direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet og helseminister Bent Høie (H) at de var kjent med menneskerettighetsbrudd i norsk eldreomsorg. Det kom også frem at systemsvikten både her og i barnevernet har vært godt dokumentert i en årrekke uten at myndighetene har klart å løse problemene.

Et annet område der det har blitt avdekket brudd gjentatte ganger, er behandlingen av varetektsfanger.
Denne uken har NRK vist at både Frps Siv Jensen og Arbeiderpartiets Knut Storberget har uttalt at Norge kan bryte generelle menneskerettigheter under gitte forutsetninger. (…)

- Kan dømmekraften underlægges regler? - Kritiske reflektioner omkring forarbejderne til den danske lov om inkorporering af Den Europæiske Menneskerettighedskonvention.

Kan dømmekraften underlægges regler? - Kritiske reflektioner omkring forarbejderne til den danske lov om inkorporering af Den Europæiske Menneskerettighedskonvention
Rettsvitenskap 05/2015 (side 405-436)
Sammendrag
I henhold til forarbejderne til den danske lov om inkorporering af Den Europæiske Menneskerettighedskonvention i dansk ret måtte inkorporeringen ikke rykke ved den hidtil eksisterende balance mellem domstolene og lovgivningsmagten, ligesom de danske domstole ikke i højere grad end hidtil måtte anlægge en selvstændig fortolkning af konventionen. I artiklen argumenteres der for, at sådanne fortolkningsdirektiver fra lovgivningsmagten til domstolene er problematiske såvel i henhold til den grundlovsmæssigt forankrede magtfordeling og den dér afledte metodemæssige uafhængighed for domstolene, som i henhold til generelle overvejelser om demokrati og den dømmende funktions natur. (…)

- Staten dømt for ikke å ha beskyttet forfulgt kvinne

Staten dømt for ikke å ha beskyttet forfulgt kvinne
aftenposten.no 21.9.2012
Hensynet til offeret er viktigere enn hensynet til gjerningsmannen. Det slår lagmannsretten fast når den dømmer staten for ikke å ha holdt en voldelig mann unna sin tidligere kone.

For to år siden søkte advokat Knut Gunnar Brendem om fri rettshjelp for sin klient, som ønsket å anke en dom fra tingretten. Der ble staten frikejnt for ikke å ha gjort jobnen sin. Dommeren som behandlet søknaden om fri rettshjelp avviste søknaden med henvisning til at det ikke ville være mulig å vinne frem. Fredag kom dommen.

- Og den viser at vi vant, og er tilkjent saksomkostninger. Staten er dømt, sier en fornøyd advokat, som mener det er en viktig dom.

- Jeg mener dette er mer enn en dom i en enkeltsak, det er en dom som vil få prinsipiell betydning. jeg vet ikke om jeg skal si at vi står ved et veiskille eller at pendelen slår tilbake, men den er et uttrykk for at hensynet til offeret skal veie tyngre enn hensynet til gjerningsmannen, sier Brendem.

Retten mener kort oppsummert at staten har brutt menneskerettighetene når den ikke har klart å gjøre det som er dens primæroppgave, å ivareta borgerens sikkerhet.

- Her handlet det, i motsetning til for eksempel på Utøya, om en kjent gjerningsmann. Da burde staten vært opptatt av offerets sikkerhet, og sørget for at han ikke fikk friheten som gjorde det mulig å bryte besøkelsesforbudet, sier Brendem. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Samfunnets mangelfulle håndtering fører til at voldtektsofre får svekket sine lovfestede menneskerettigheter

Svekket medborgerskap for voldtatte
Anne Bitsch- Stipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo og medforfatter av boka «Bak lukkede dører. En bok om voldtekt»
nrk 28.2.2014
Voldtekt er en av vår tids største folkehelseproblemer. Samfunnets mangelfulle håndtering fører til at voldtektsofre får svekket sine lovfestede menneskerettigheter.

«For mange voldtektsofre blir konsekvensen av slike krenkelser både fysiske og psykiske reaksjoner, senskadevirkninger og forringet livskvalitet», skriver Anne Bitsch.

Denne uka kom endelig tallene fra den første nasjonale omfangsundersøkelsen av voldtekt i Norge. Den slår fast at én av ti kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet, de fleste av noen de kjenner. Mange av ofrene er unge, og svært få er i kontakt med hjelpeapparatet. Nesten en tredjedel av ofrene har aldri fortalt om voldtekten til noen andre. Skam og stigma er faste følgesvenner i et voldtektsoffers hverdag. Tre arenaer peker seg ut som steder som trenger vår oppmerksomhet: skolen, arbeidslivet og rettssystemet. (...)

- Politi for folk flest

Politi for folk flest
John Christian Elden - Advokat (H)
dagbladet.no 8.7.2014
Det er ikke lenger en stående vits at du bare kan glemme å ringe politiet ved innbrudd, og i stedet kjøpe detektivpulver selv.

INNLYSENDE: Prioriteringen bør være innlysende: Hverdagskriminalitet som går ut over andres integritet eller trygghetsfølelse, er det stedet der de fleste ser behovet for at politiet er synlig og kommer, skriver John Christian Elden.

Å ha en velfungerende politimakt er en av våre viktigste beskyttelser i hverdagen. En etat som kan forebygge, beskytte og oppklare - og dergjennom igjen forebygge.

Etter menneskerettskonvensjonens Art 2, 3 og 8 har vi som borgere i en rettsstat faktisk et rettskrav på politiets beskyttelse.  

Et rettskrav Høyesterett understreket senest 25. april 2013, og som politikerne ikke kan skyve under teppet ved manglende bevilgninger. Eller for å sitere Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen: «EMK artikkel 1 pålegger konvensjonstaten å sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebærer blant annet at staten har en plikt til, etter forholdene, å ta aktive skritt for å hindre at private krenker hverandre.»  

Når politimester Bjørn Vandvik på Romerike har gitt sine ansatte direktiv om å se den andre veien i saker om innbrudd, underslag, tyveri, grovt tyveri, biltyveri, bedrageri, grovt bedrageri, skadeverk, heleri, naskeri, bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, kjøp av mindre mengder narkotika, slagsmål og andre forstyrrelser av ro og orden, bæring av kniv på offentlig sted og offentlig urinering - alt i følge Dagbladet - kan det ikke ses på som noe annet enn en kapitulasjon.

Samtidig må han ha vært så smart at han vet en slik meningsløs instruks vil medføre et ramaskrik, omgjøring av hver enkelt henleggelse fra Statsadvokatene i Oslo etter klage, samt politikere som våkner og protesterer i sommervarmen - mens de tar et glass vin i parken.

I dag grep også Statsadvokaten inn og opphevet direktivet, men innstillingen er utbredt. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Flere tusen demente utsettes for ulovlig tvang

Flere tusen demente utsettes for ulovlig tvang
tv2nyhetene.no 25.5.2011
VESTNES (TV 2 Nyhetene): Flere tusen demente holdes ulovlig innesperret, mener Helsetilsynet.

Helsetilsynet tror at flere tusen pasienter med demens blir utsatt for ulovlig tvangsbruk ved norske sykehjem. Kontroller har avdekket at pasientrettighetene til demente blir brutt hver eneste dag.

I Vestnes i Møre og Romsdal ruver to 1,3 meters motoriserte stålporter foran de to sykehjemmene Mariebo og Oppigarden. Stålportene er ikke for å holde vedkommende ute. Portene er der for å holde beboerne inne. Og de er ulovlige, sier Helsetilsynet.

– Blir holdt tilbake mot sin vilje
– Det er ikke lov med tvangstiltak mot pasienter dersom de ikke er nøye vurdert av lege. Hver enkelt pasient skal vurderes hvorvidt de har samtykkekompetanse, det vil si evnen til å ta helsemessige avgjørelser på egen hånd, sier fylkeslege i Møre og Romsdal, Christian Bjelke.

Men da Helsetilsynet nylig var på uanmeldt besøk i Vestnes, oppdaget de at samtlige av de 16 pasientene ble utsatt for tvangstiltak – uten lovlig vedtak.

– I praksis innebærer det at pasientene ved Mariebo og Oppigarden blir holdt tilbake mot sin vilje, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Ethvert forsøk på å begrense bevegelsesfriheten til beboerne er dermed i strid med pasientrettighetene, mener de. (...)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin

Eirik (17) fikk psykosemedisin før han tok livet sitt
tv2nyhetene.no 11.2.2013
Eirik Eng Haugen ble bare 17 år.
Medisinen bør ikke gis til noen under 18 år på grunn av økt selvmordsfare, advarer Helsedirektoratet.

Søndag fortalte TV 2 historien om 17 år gamle Eirik Eng Haugen som tok livet sitt etter å ha vært en kasteball i systemet.

Moren til Eirik, Monika Eng, forteller til TV 2 Nyhetene at de visste at han fikk medisiner for å bedre søvnen, men ikke hvilke. Det fikk de først vite i etterkant. (...)

Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin
Rundt et halvt år før han døde ble han innlagt etter et selvmordsforsøk. Senere ble han innlagt fordi han hadde tanker om å drepe foreldrene sine.

Behandleren mistenkte at han ikke bare hadde sosial angst, men også en psykisk lidelse forbundet med schizofreni. Ifølge journalene var han ikke psykotisk, likevel ble han satt på antipsykosemedisinen Serequel. – Jeg synes det er hårreisende at han blir satt på en medisin som er for en sykdom, som han ikke har utredet ham for. Det er ikke nok at de mistenker at han har den, sier Eiriks mamma.

– Hvorfor er det galt?

– Dette er et preparat som ikke skal brukes til dem under 18 år. Det er sterke advarsler, blant annet om bivirkninger som økt selvmordsrisiko.

Ikke tilstrekkelig utprøvd
På dette YouTube-klippet advarer utvikleren av Serequel, Astra Zeneca, selv mot bruk av den antipsykotiske medisinen til noen under 18 år.

I reklamefilmenm som er forbudt vist i Norge, men beregnet for det amerikanske markedet, sies det følgende:

– Ring legen din hvis du har uvanlige endringer i humør, oppførsel eller tanker om selvmord. Antidepressiva kan forsterke slike tanker hos barn, tenåringer og unge voksne. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

Hasjrøyking fremmer sinnslidelser
nrk.no 22.8.2007
Ny forskning viser at hasjrøyking øker risikoen for alvorlige sinnslidelser som psykose og schizofreni. Professor i sosiologi ønsker nå Frederic Hauge med på laget i en kampanje mot hasjrøyking. (...)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

- Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere

«Stoffet er billig, kraftig og brukes av stadig flere»
aftenposten.no 27.4.2014
Det ble beslaglagt dobbelt så mye amfetamin i Oslo i 2013 som året før.

De siste årene har Kripos gjort rekordstore beslag av amfetamin og metamfetamin med sterk styrkegrad. I Oslo doblet beslaglagt mengde fra 54,3 kg I 2012 til 107,9 kg i 2013.

- Oslo er blant byene i Europa som troner øverst når det gjelder konsentrasjon av amfetamin og metamfetamin i kloakken. Spesielt metamfetamin øker. Det er vanskelig å si hva som er mest skadelig, men det kan se ut som metamfetamin er mer psykosefremkallende», sier Jørgen Bramness, leder for Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

Professoren opplyser at amfetamin er utbredt i flere samfunnslag enn heroin, som hovedsakelig benyttes av tunge brukere.

- Kloakkmålingene skiller ikke på ulike brukere, men dokumenterer kun mengde. Mens heroin som oftest injiseres av marginaliserte brukere, finner du amfetamin blant ulike brukergrupper. Dette trenger ikke være tunge misbrukere, sier han. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: Justisminister gir opp forbud: – Legaliser metamfetamin. (…) Thailands justisminister er lei av den mislykkende narkotikapolitikken i landet. Nå vil han legalisere metamfetamin. Det skriver Bangkok Post. (…) I lovforslag som skal behandles senere i år, forslår Koomchaya å endre statusen for metamfetamin fra et hard til normalt narkotika. Koomchaya henviser til medisinske studier som viser at effekten metamfetamin har på helsen er mindre skadelig enn effekten alkohol og røyk har. (tv2.no 19.6.2016).)

 

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Brudd på menneskerettigheter i psykisk helsevern

Tvang i psykiatrien
dagbladet.no 29.4.2008
Gro Hillestad Thune - Advokat og menneskerettighetsrådgiver
TVANGSBEHANDLING: Jeg viser til innlegg 20. april fra en gruppe leger under videreutdanning i psykiatri. Det er flott at man på et kurs for psykiatere har tatt imot utfordringen til det jeg ser er helt nødvendig: en åpen og saklig diskusjon om hvordan tilbudet til psykiatriske pasienter kan bli bedre. Dette gir håp. (...)

Flere nyanser i tvangsdebatten!
dagbladet.no 20.4.2008
Victoria Akre Gunn-Vivian Eide Julie Evensen Petter Flagestad Vera Lonning Siv Lotten Line Reykdal Gordana Sladoviæ Margrethe Stensson Yvonne Stikholmen Stefan Østerholm - Leger i spesialisering
PSYKIATRI: Vi viser til Gro Hillestad Thunes kronikk 10. april og Dagbladets leder 13. april vedrørende «overgrep i psykiatrien». Vi er på kurs med 34 leger i spesialisering innen psykiatri, og alle har lest og drøftet både kronikken og lederen med stor interesse. Vi ønsker en nyansert debatt velkommen og håper den ikke preges av ytterpunkter; verken krav om ukritisk tvangsbruk for å beskytte samfunnet, eller at nærmest all tvang må avskaffes. (...)

Brudd på menneskerettigheter i psykisk helsevern
helserevyen.no 14.6.2007
Mental Helse, Landsforeningen for pårørende i psykiatrien og Rådet for psykisk helse får støtte fra Norsk senter for menneskerettigheter når de mener at psykisk helsevern bryter menneskerettighetene. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Domstolenes makt ved reformen av Grunnloven

Domstolenes makt ved reformen av Grunnloven
Carsten Smith høyesterettsjustitiarius emeritus
aftenposten.no 11.4.2014
Ser vi bakover i tid med dagens vurderinger, vil vi finne avgjørelser hvor Høyesterett har anvendt Grunnlovens rettigheter både for langt og for kort, skriver Carsten Smith. Her fra Høyesterett, da Smith (i midten) selv var høyesterettsjustitiarius.

Hvis Stortinget slipper "ulike prinsipper" løs som kjennetegn på Høyesteretts makt, blir det åpnet for at Høyesterett i stor grad vil fremstå som politisert.

I menneskerettsloven av 1999 er de sentrale menneskerettigheter blitt norsk lov og har fått forrang fremfor annen lovgivning. Men et flertall i Stortinget kan ved ny lov oppheve dette helt eller delvis. Derfor har vi behov for rettigheter i Grunnloven, som ikke kan endres ved vanlig flertall.

Rettsliggjøring av politiske spørsmål har vært sett på som en negativ utvikling. Men menneskerettighetene står her i en særstilling. Hvorfor? Fordi begrensning av statens myndighet er selve meningen med disse rettighetene. Vil man ha menneskerettigheter, følger alltid rettsliggjøring og politisk binding med. (...)

Hvem vokter vokterne?
Det gjelder her balanseringen i vår tid av de grunnstener som Grunnlovens paragraf 2 stiller opp: demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. Folkestyret gir gjennomslag for flertallets vilje. Menneskerettighetene setter grenser for et flertall på gale veier.

Men hvis domstolene er vokterne, hvem vokter vokterne? Domstolene kan strekke vernet etter rettighetene for langt. Ja, dette er den pris som det politiske flertall må betale når det godtar innskrivning i Grunnloven. Ser vi bakover i tid med dagens vurderinger, vil vi finne avgjørelser hvor Høyesterett har anvendt Grunnlovens rettigheter både for langt og for kort. Det samfunnet oppnår ved betaling av denne pris, er et bedre vern av individ og minoritet. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene

Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene
vg.no 23.10.2015
• Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig
Tidligere Frp-politiker Henning Holstad og advokat Vidar Lind Iversen mener Oslo-politiet har brukt for lang tid på etterforskningen av «Onkel Skrues» storebror. Nå anmelder de politiet til Spesialenheten.

Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene.

Les også: Etterforsket «Onkel Skrue» i åtte år

De anmeldte er Oslo politidistrikt, politimester Hans Sverre Sjøvold, politiinspektør og påtaleleder Vegar Munthe Ommedal, politiadvokat Amund Riegels ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, samt en spesialetterforsker.

– Ingen kommentar, sier Riegels da VG spør han om anmeldelsen.

Heller ikke Sjøvold eller Ommedal ønsker å kommentere anmeldelsen. (…)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Menneskerettigheter, ytringsfrihet, fattigdom og rettssikkerhet

Advokat om tiggeforbud: Mener tiggere som ikke betaler bot vil ha god sak i menneskerettsdomstolen
aftenposten.no 9.10.2013
Å be andre om kronestykker kan om ikke lenge bli forbudt i enkelte norske kommuner.

Eksperter på menneskerettigheter peker på ytringsfriheten og forbudet mot etnisk diskriminering.

Domstolen i Strasbourg har aldri vurdert om det er lov med et forbud mot tigging.

Derfor er det ingen dommer som vil hindre den nye regjeringen å gjøre følgende. Vi siterer fra regjeringsplattformen: «Regjeringen vil åpne for at kommunene kan innføre et forbud mot tigging i lokale politivedtekter for å bekjempe menneskehandel og annen organisert kriminalitet.» (...)

Tåler ikke en vinter til
bt.no 28.9.2012
Asbjørn Hansen (59) har bodd på gaten i halvannet år. Han har råd til å betale, men får ingen leilighet.

- Jeg tror jeg blir dømt på utseendet mitt. Når jeg stiller på visning, er leiligheten plutselig ikke ledig likevel. I utleiernes øyne fremstår jeg antakelig som narkoman eller kriminell, kanskje mest på grunn av det lange håret, sier han. (...)

- Jeg har altså sterk nok økonomi til å kunne klare en husleie på minst 8000–9000 kroner i måneden. Men det hjelper jo ikke når ingen vil ha meg i huset, og det er en ventetid på minst tre og et halvt år på kommunale leiligheter, sier Asbjørn Hansen.

Det eneste han ønsker seg før vinteren er en liten toroms. (...)

Leiligheter i «Norges nye slum» koster 55.000 kr pr. kvadratmeter
aftenposten.no 23.3.2012
De gamle sykehusboligene i Oslo blir så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe dem. Nå tar de saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

Utfallet ble at boligene ble så dyre at beboerne ikke har råd til å kjøpe leilighetene de bor i. (...)

Men først i september i ble det bestemt hva beboerne må betale for boligene.

Da fastsatte Borgarting lagmannsrett den gjennomsnittelige kvadratmeterprisen for boligene til 55.000 kroner.

Dette er verdien lagmannsretten mener boligene hadde i 2005, og dermed rett pris for de sykehusansatte. Til sammenligning har Frogner, Oslos dyreste bydel, i dag en kvadratmeterpris på 56 000 kroner. (...)

Avvist av Høyesterett
I januar i år avviste Høyesterett beboernes anke over dommen fra Borgarting lagmannsrett. Dommen og prisen er dermed endelig.

Nå har beboerne bestemt seg for å klage inn saken til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og FNs Menneskerettighetskomité i Geneve.

- Retten har tydelig ikke hatt kunnskap om hva konkrete gårder ble solgt for i 2005. Jeg har et håp om at Menneskerettighetsdomstolen eller Menneskerettighetskomiteen vil sende saken tilbake til Norge for fornyet behandling, sier Jan Jacobsen i interesseforeningen. (...)

De unge boligtaperne
ukeavisenledelse.no 6.1.2012
Politikerne sitter med hendene i fanget og lar de unge og svakeste rammes av boligkrisen. De som har mest skal få mer. Slik blir det når staten favoriserer boligeierne og ikke våger å skattlegge bolig en gang, skiver redaktør Magne Lerø. (...)

Finanstilsynet frykter at det vil gå fullstendig galt om få år. De har nå gjort sitt for å sette bremsene på. De har gitt bankene beskjed om at de som skal få lån til bolig, bare skal få låne 85 prosent av det boligen koster. Videre kreves det 15 prosent egenkapital.

I de store byene koster en liten familiebolig fort tre millioner kroner. Da må en altså ha 450 000 kroner i egenkapital . Det andre kravet er at en ikke skal kunne låne mer enn tre ganger inntekten. Familien må altså ha en inntekt på over 800 000. Det er det ganske vanlig at unge familier ikke har. (...)

I Norge er det om lag 150 000 personer som sliter med å skaffe seg en bolig. Menneskerettighetsorganisasjoner har nå begynt å gi lyd fra seg.

– Norge er blant de dårligste i Europa når det gjelder å sikre innbyggerne sine rimelige boliger. Det finnes ingen langsiktig strategi for hvordan man skal løse boligmangelen. Istedenfor tar mann i bruk kortsiktige løsninger, sier Malcolm Langford ved Norsk senter for menneskerettigheter til Vårt Land. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

Vingestekking av menneskeretter
Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo - Anders Ryssdal, dr. juris, advokat
aftenposten.no 4.1.2012
Vingestekking av Den europeiske menneskerettsdomstolen bør ikke legges til det norske synderegistret.

Norge har gjennom Grunnlovens § 110 C og menneskerettsloven av 1999 påtatt seg en sterk forpliktelse til å respektere menneskerettighetene. Norge har også akseptert individuell klagerett, slik at Norge kan bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Gjenopptagelsesreglene i straffeprosessen og sivilprosessen gjør at dersom norske domstoler griper feil, kan pådømte saker gjenopptas og korrigeres.

Systemet har fungert tilfredsstillende lenge og i mange land. Etter hvert som Europarådet har fått stadig nye medlemmer fra særlig Øst-Europa, har imidlertid EMD fått lange klagekøer. Dette har ført til utredning av reformer for å komme køene til livs. I seg selv er dette positivt.

Vingestekke domstolen
Mindre positivt er det at enkelte av reformforslagene som nå fremmes fra Storbritannia ser ut til å ville vingestekke domstolen. Under dekke av de ubehandlede klagene, foreslås reformer som kan medføre at særlig vesteuropeiske stater unnslipper sensur i fremtiden.

En slik reform bør ikke vedtas, og uansett behandles grundig i Stortinget. Vårt forfatningsmessig forutsatte system for menneskerettsoverholdelse blir vesentlig endret dersom norske rettsakter blir unndratt sensur i fremtiden. Det vil i seg selv være et beklagelig tilbakeskritt. I tillegg kommer at Norge ved å støtte slike forslag ville innta en restriktiv holdning til internasjonalt menneskerettsarbeid. (...)

- Tilgang til Internett en menneskerettighet
aftenposten.no 7.6.2011
Ny FN-rapport mener at opprørene i Nord-Afrika og Midtøsten viser hvor viktig nettet kan være for å stille sine myndigheter til ansvar.

I en rapport som ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd på fredag, gjør spesialrapportør Frank La Rue det klart at Internett utgjør et betydelig gode for menneskeheten.

Så betydelig, fastslår han, at tilgangen til Internett er å anse som en menneskerettighet. (...)

(Anm: United Nations report: Internet access is a human right (latimes.com 3.6.2011).)

Økende tendens til nett-blokkering
aftenposten.no 8.4.2011
Dissidenter blir torturert til å oppgi passord. Blogger, e-poster og chatterom blir overvåket, ifølge en menneskerettighetsrapport amerikanske myndigheter la frem fredag.

I en fersk menneskerettighetsrapport advarer USA mot en bekymringsfull tendens: Stadig flere land prøver å kontrollere internett, skriver nyhetsbyrået AP.

Utenriksminister Hillary Clinton sa ved presentasjonen av den 7000 siders rapporten at begrensning av internett er brudd på fundamentale rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet.

Les hele rapporten på Utenriksdepartementets nettsider (...)

Dagpengemodtager tvunget på lykkepiller
b.dk 20.3.2011
Flere kommuner presser syge og svage borgere til at tage antidepressiv medicin for at modtage deres sygedagpenge.

Det kan DR's nyhedsmagasin 21 Søndag dokumentere. Men det er ulovligt, fastslår en professor.

- Det er klart, at man ikke kan forlange, at en borger skal underkaste sig en hvilken som helst behandling for at kunne beholde sine dagpenge. Det er allerede fastslået i en lang række afgørelser, siger Kirsten Ketscher, professor i socialret på Københavns Universitet. (...)

Professor Kirsten Ketscher mener, at kommunernes praksis ikke bare er i strid med dansk lov, det kan også være i strid med menneskerettighederne. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

Menneskerettigheter i Grunnloven?
Janne Haaland Matlary - Professor dr.philos. i statsvitenskapved Universitet i Oslo og ved Forsvarets Stabsskole, Avdeling for Militærmakt.
aftenposten.no 1.3.2011
- Hvis menneskerettighetenes innhold kan defineres klart, er det et fantastisk fremskritt at de skrives inn i Grunnloven, skriver Janne Haaland Matlary.

Bør Grunnloven styrkes med menneskerettighetene ved 200-årsjubileet i 2014?

STORTINGETS PRESIDENTSKAP har nedsatt et ekspertutvalg, der jeg er med, for å gi et råd om dette.

Det kan se enkelt ut, for hvem kan være skeptisk til å styrke menneskerettighetsvernet? Hva kan da være bedre enn å skrive dem inn i vårt mest autoritative politiske dokument, Grunnloven? Men dette er langt fra enkelt, for hvilke menneskerettigheter er bør med; og hvem skal tolke dem?

I dag har er Norge bundet av en lang rekke menneskerettighetskonvensjoner, noe også Grunnloven stadfester. Norske borgere har derfor menneskerettighetene i fullt monn i dag. Hvorfor da skrive dem inn i Grunnloven? (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

- Trenger vern også i Norge
forskning.no 31.5.2008
Det er lett å finne brudd på menneskerettighetene hos andre. Verre er det når vi ser på oss selv. Da kan ideen om politisk handlefrihet bli en trussel.

-Menneskerettighetene trenger et effektivt vern også i det norske samfunnet, sier direktøren for Norsk senter for menneskerettigheter, Mads Andenæs. - Menneskerettighetene er for tiden under angrep – også her i Norge.

- Visse samfunnsvitere og ledende jurister i statsforvaltningen hevder at norske politikere blir for bundet av internasjonale menneskerettskonvensjoner, domstoler og overvåkningsorganer.

- Dette bygger på misforståelser.
Det sier Mads Andenæs som ved årsskiftet tiltrådte som direktør ved Norsk senter for menneskerettigheter (SMR). (...)

- Forskningen innebærer frihet. Frihet i valg av tema, frihet i valg av metode. Vi trenger kunnskaper om menneskerettigheter. Hva de går ut på, hvordan de påvirker norsk rett. Vi trenger å vite hvordan de håndheves i andre land. (...)

Bør ikke ha ulik status
aftenposten.no 10.5.2007
MENNESKERETTSLOVEN. Regjeringen skal i løpet av våren ta stilling til om tre sentrale menneskerettighetskonvensjoner skal tas inn i menneskerettsloven. Det gjelder kvinne-, rasediskriminerings- og torturkonvensjonen. (...)

Menneskerettsdagen og fattigdom
Louise Arbour FNs høgkommisær for menneskerettar
dagbladet.no 10.12.2006
MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (...)

FATTIGDOM TYDER såleis ikkje berre utilstrekkjelege inntekter og materielle goder, men mangel på ressursar, moglegheiter, og tryggleik som undergrev verdigheita og forverrar sårbarheita til desse personane. Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. Å komme til kjerna av den kompliserte veven av maktrelasjonar i dei politiske, økonomiske og sosiale samfunnsliva utgjer nøkkelen til ei betre forståing og meir effektiv handtering av dei rotfesta diskriminerings-, ulikheits- og ekskluderingsmønstera som dømmer individ, samfunn og folk til fattigdom i generasjonar. (...)

- Myndighetene undersøkelsesplikt ved mistanke om alvorlige overgrep

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

- De skremmer varslere
dagbladet.no 4.3.2011
Menneskerettighets-ekspert Gro Hillestad Thune mener Oslo kommunes håndtering av overgreps-varsling var uprofesjonell - og skremmer varslere.

(Dagbladet): - Oslo kommune straffet Liv Beathe Hauger, istedet for å sette systemet under lupen. Kommunen vred seg unna sitt ansvar. I Haugers sak ser jeg mange av de problemene som desverre er typisk for varslersaker, sier Hillestad Thune, som mener norske myndigheter kan ha brutt menneskerettighetene i sin behandling av varsleren.

Den tidligere dommeren i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har gjennomgått saken til varsleren Liv Beathe Hauger, som dagbladet.no skrev om i går.

Kort tid etter varslingen ble en sykmeldt Hauger anklaget for å ha forsuret arbeidsmiljøet og ilagt en tjenestepåtale. Den har hun brukt store deler av sitt voksne liv på å renvaske seg fra, gjennom klagesaker og en rettssak.

Gir Oslo kommune skylda
I en formell vurdering av Hauger sak, gir nå Thune Oslo kommune skylda for Haugers skjebne :

«Hovedproblemet - altså saken kjerne - er etter mitt syn den manglende profesjonelle håndtering av konflikten som oppstod på arbeidsplassen da overgrepet mot brukeren ble varslet.»

Hun mener kommunen, i stedet for å ta påstanden på alvor og ivareta de impliserte, bidro til ytterligere konflikt og lot Hauger bli problemet.
«Dette har påført henne betydelige belastninger,» skriver Hillestad Thune.

- En rettssikkerhetsgaranti
Hun understreker at det å varsle om mistanke om overgrep mot forsvarsløse personer, er noe samfunnet bør verdsette høyt.
- I praksis er våkne og ansvarlige omsorgsarbeidere den viktigste rettssikkerhetsgaranti for sårbare personer som befinner seg i lukkede systemer. Dette på grunn av manglende ressurser og begrensede kontrollmekanismer. Varsling innebærer alltid et element av kritikk som de kritiserte vil forsøke å bortforklare. Derfor er det særdeles viktig at myndighetene tar slike saker på alvor og behandler alle impliserte med respekt.

Sivilombudsmannen fastslo at tjenestepåtalen mot Hauger var å betrakte som straff - som Oslo tingrett senere lot stå.
- Når straffen av Hauger blir stående, sender Oslo kommune ut et farlig signal. Det er jo kjent at de fleste varslere fraråder andre å varsle. Det er for belastende. Desverre gir kommunen i denne saken same beskjed: At varslere risikerer å bli straffet, sier Hillestad Thune.

- Brudd på menneskerettene
I løpet av de senere åra har Hauger blitt arbeidsufør, og forsøkt å ansvarliggjøre myndigheten også for sine helseproblemer - uten hell. Hillestad Thune mener det er gode grunner for å hevde at det har skjedd brudd på hennes rettigheter under artikkel 8 i EMK. Bestemmelsen står i menneskerettighetsloven, og forbyr uproporsjonale inngrep i privatsfæren og pålegger myndighetene en postivt plikt til respektere individets psykiske og fysiske integritet. Hun viser også til artikkel 3, som pålegger myndighetene undersøkelsesplikt ved mistanke om alvorlige overgrep.

Oslo kommune, ved byrådssekretær Kai-Morten Terning, ønsker ikke å kommentere Liv Beathe Haugers sak eller kritikken fra menneskerettighetsadviokat Gro Hillestad Thune.

Dagbladet har det siste året skrevet rundt 50 reportasjer om Kommune-Norges og politiets håndtering av varsling av overgrep mot utviklingshemmede. Flere av undersøkelsene og reportasjene er lenket til denne artikkelen.

Dagblad-reportasjene førte til forrige måneds stortingsdebatt om varsling av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede. I forrige uke publiserte regjeringen nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede.(...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Nye tiltak for å bekjempe og håndtere overgrep mot utviklingshemmede (regjeringen.no.no 28.2.2011).)

Domestic violence: the hidden epidemic associated with mental illness ("Domestic violence": den skjulte epedimi assosiert med psykisk sykdom)
British Journal of Psychiatry (2011) 198: 169-170 (March)
Despite domestic violence being a very common problem in individuals with severe mental illness, there is very little research in this setting. Multiple barriers exist to disclosure by users and enquiry by providers. Training and systems for identification and responding to domestic violence are urgently needed in mental health clinics. (...)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • otal mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Pris til Thomas Ergo Aftenblad-journalist Thomas Ergo (43) ble overrasket da han torsdag fikk pris for sitt engasjement for rettssikkerheten for folk med utviklingshemming. Journalist Thomas Ergo (43) har i flere år laget saker om rettssikkerheten for utviklingshemmede i Norge. (aftenbladet.no 26.4.2014).)

- Kan være brudd på menneskerettighetene

Setter varetektsfanger i ulovlig isolasjon
nrk.no 10.8.2011
Ila fengsel opplyser at de «ofte holder varetektsfanger isolert uten rettens kjennelse».

Flere norske fengsler holder varetektsfanger isolert uten å ha rettslig kjennelse. Det skal være en utbredt praksis, noe som får både domstolene og forsvarere til å reagere. (...)

Stipendiat Thomas Horn ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo mener utstrakt bruk av denne hjemmelen kan være brudd på menneskerettighetene.
– Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid.

– Når fengslet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier Horn, som skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. (...)

Varetektsfanger i ulovlig isolasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Kriminalomsorgen går god for praksisen Denne mannen satt fullstendig isolert i tolv døgn uten rettens kjennelse. Ila fengsel opplyser at det skjer ofte. Domstoler og
forsvarere reagerer. (...)

Kan være brudd på menneskerettighetene Stipendiat ved Universitetet i Oslo sier fengselets praksis med å isolere varetektsinnsatte på grunn av kapasitetsproblemer er
en systemfeil.

– Både loven og forskriften bygger helt klart på at den innsatte ikke kan holdes isolert uten at det foreligger en spesiell unntakshjemmel for dette. Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid. Når fengselet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier ThomasHorn, stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. Horn mener praksisen «neppe vil stå seg» i relasjon til menneskerettighetene etter EMK.

– Et visst slingringsmonn må det nok være. Men Den europeiske menneskerettighetsdomstol vil neppe ha særlig sans for at praktiske forhold skulle gjøre det umulig å oppheve isolasjonen slik at siktede blir sittende isolert i dagevis uten noe egentlig formål, sier Horn. (...)

- Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg (EMD)

Obiora-saken til Strasbourg
aftenposten.no 1.2.2008
Familien til Eugene Obiora (48), som døde under en pågripelse høsten 2006, varsler at de vil klage Norge inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Det ble klart under et møte mellom Obioras familie og deres bistandsadvokat Abid Q. Raja torsdag kveld.

– Vi vil klage inn Norge for at de ikke sikrer borgerne mot unødvendig maktmisbruk fra myndighetspersoner. Frankrike ble dømt for brudd på menneskerettighetene av EMD i fjor høst. Der var det også en sak hvor en person døde etter å ha blitt lagt i mageleie av politiet. I lys av denne dommen har vi store muligheter til å nå fram, sier Raja til Adresseavisen. (...)

Norske krigsbarn i BBC
nrk.no 8.3.2007
Norske krigsbarn samlet foran Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med sin advokat Katrine Hellum Øren.

Det er åpen høring i Strasbourg i dag i forbindelse med saken norske krigsbarn har fremmet for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), og saken vekker internasjonal interesse. (...)

Kravet fra krigsbarna er at staten må gi oppreisning og en anstendig erstatning for den behandling og de overgrep norske krigsbarn ble utsatt for under oppveksten.

Bjørn Lengfelder forteller i BBC-programmet hvordan barn ble plassert i grisebinger og skrubbet i glovarmt vann etter at huden ble skrapet av kroppen.

- Vi må vaske vekk nazilukta, den tyske lukta, var forklaringen ungene fikk på den brutale behandlingen, forteller Lengfelder. (...)

9.000 tyskerbarn skulle landsforvises til Australia
vg.no 3.3.2007
Norge ville tvangssende 9.000 småbarn til Australia i 1945, fordi de hadde tysk far. Torsdag kommer diskrimineringen av krigsbarna opp for retten i Strasbourg.

Australia takket høflig nei, og planene ble aldri satt ut i livet. Men det offentlige Norges påstander om at barna var «åndssvake», og at de hadde «tyske gener» som kunne gjøre dem til farlige femtekolonister, fikk konsekvenser, skriver Bergens Tidende. (...)

Den norske staten avviser saken med henvisning til at sakene er foreldet og innrømmer heller ikke at krigsbarna ble diskriminert, men hevder at overgrepene kom fra enkeltpersoner, noe staten ikke kan lastes for. (...)

Norge sett fra Strasbourg
SVERRE ERIK JEBENS, Dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol
aftenposten.no 20.11.2006
FLERE KLAGER PÅ NORGE. Mengden med klager på Norge for brudd på menneskerettighetene er lavt, men har økt de siste årene. (...)

Norske lover endret.
Domfellelsene av Norge i Strasbourg viser at det kan være behov for korreksjoner også overfor stater som i utgangspunktet har et tilfredsstillende rettssystem. (...)

Ny refs fra Strasbourg
aftenposten.no 12.11.2006
Igjen har Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg satt til side en dom fra Høyesterett. Denne gangen har domstolen slått ned på at Høyesterett tillot at en tiltalts politiforklaring ble opplest i Borgarting lagmannsrett. Tiltalte ønsket ikke å forklare seg eller svare på spørsmål fra forsvarerne.

Nå vil det ikke lenger bli adgang til å bruke politiforklaringer som bevis i retten, selv om tiltalte benytter seg av den retten straffeprosessloven gir til å nekte forklaring under hovedforhandlingen. En kjennelse fra Menneskerettighetsdomstolen er bindende for Europarådets medlemmer. (...)

Høyesterett får refs i Strasbourg
aftenposten.no 10.11.2006
I en oppsiktsvekkende dom i Strasbourg i går blir norske domstoler refset for å ha tillatt opplesing av politiforklaringer fra medtiltalte som ikke vil forklare seg i retten.

Menneskerettighetsdomstolen (MED) har tatt til følge klagen fra to nordmenn som i 2003 ble dømt for narkotikaforbrytelser. Domstolen i Strasbourg mener at de to ikke fikk en rettferdig rettergang og at rettsbehandlingen var i strid med menneskerettighetskonvensjonen.

Foreløpig er det uklart hvilke konsekvenser dommen kan få, men det er på det rene at de to domfelte vil søke gjenopptagelse av sakene og påstå seg frifunnet. Avgjørelsen kan imidlertid få konsekvenser også for andre saker. (...)

Gongadze-erstatning
journalisten.no 11.11.2005
Enken etter den myrdede ukrainske journalisten Georgiy Gongadze har fått 100.000 euro i erstatning av den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. (...)

Lang kø av saker i Menneskerettighetsdomstolen
Aftenposten 10.10.2005
Borgerne i EUs nye medlemsland sørger for en kraftig økning i antallet saker til Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg.

Domstolens finske dommer Matti Pellonpää sier til kringkastingsselskapet YLE at den store pågangen fører til at behandlingstiden for hver enkelt sak øker, og at domstolen som følge av dette nå må forsøke å effektivisere arbeidet.

Domstolen behandler tvister om forståelsen og anvendelsen av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Borgere i land som er medlemmer av Europarådet, kan henvende seg til domstolen hvis de mener at menneskerettighetene er blitt krenket i deres hjemland. To tall illustrerer ifølge YLE økningen: I 1997 ventet 5000 saker på å bli behandlet ved domstolen, mens antallet nå er steget til hele 80 000. (...)

Klagene fra borgerne i de nye demokratiene gjelder ifølge Pellonpää enten virkelig alvorlige overtredelser av de menneskelige rettighetene eller svakheter i rettssystemene.

Saksbehandlingstiden for en såkalt normal sak er for tiden tre år, men ifølge Pellonpää må man regne med at det fremover kan komme til å ta lengre tid.

Den finske dommeren karakteriserer situasjonen ved domstolen som vanskelig, men ennå ikke katastrofal. (...)

- Nytt organ for menneskeret utenom FN?

Nyt organ for menneskeret uden om FN
berlingske.dk 12.3.2006
FNs forslag om et Menneskerettighedsråd, der skal afløse den belastede Menneskerettighedskommission, er for udvandet. Man bør i stedet oprette et nyt internationalt forum for menneskerettigheder forbeholdt demokratiske stater. Herved sender man et stærkt signal til verdens værstestater, som ikke er med i det fine selskab. (...)

- Vil ha opptakene fra Treholt-saken

Mediene vant fram om Treholt-lydbånd
journalisten.no 21.3.2013
Redaktørforeningen er fornøyd.

Norske medier vant fram med ankesaken om å få utlevert lydbånd fra Treholt-rettssaken i 1985. Det bestemte Høyesterett torsdag gjennom en dom som sier at lagmannsretten må behandle medienes forespørsel om å få tilgang til dem på nytt.

– Det er en glad laks du snakker med. Det står i dommen at Menneskerettskonvensjonens artikkel 10 må legges til grunn. Pressen får lydbåndene utlevert. Det kan vi nå slå fast, sier generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening.

Han sier dommen fra Høyesterett sier at artikkel 10 skal gjelde i slike saker av stor offentlig interesse.

– Den sier at særlig fordi saken ble ført bak lukkede dører er det viktig at pressen får tilgang, føyer Øy til. (...)

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

- Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg

Hells Angels-medlem fikk medhold i Strasbourg
framtidinord.no 31.7.2007
Strasbourg (NTB): Et norsk medlem av Hells Angels har fått medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om at en av lagdommerne i saken mot ham var inhabil.

Domstolen er enstemmig i sin beslutning om at en av de tre lagdommerne i Borgarting lagmannsrett var inhabil og ikke skulle ha sittet i saken.

Klageren som har fått medhold, ble i 2003 dømt til 12 års fengsel for medvirkning til bomben mot Bandidos-lokalet i Drammen i 1997. En forbipasserende kvinne ble drept, og eksplosjonen forårsaket skader for 300 millioner kroner.

- Vi har fått delvis medhold, og avgjørelsen vil måtte få konsekvenser, sier advokat Sverre Næss til NTB. Han har representert de fem dømte Hells Angels-medlemmene i Strasbourg. (©NTB)

- Tar dommen til Strasbourg

Tar dommen til Strasbourg
nrk.no 5.9.2008
Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther bringer Høyesteretts dom i saken mot bladet Se og Hør inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

En sak i Strasbourg kan imidlertid koste dyrt, og å "sitte og bekymre seg for hvordan man skal få det til å gå opp", som Lillo-Stenberg har uttrykt det, kunne vært en hemsko for en slik løsning.

Men paret har fått pengestøtte og oppfordringer om å ta dommen videre til Strasbourg.

Leder i Norsk Skuespillerforbund Agnete Haaland sier de vil støtte paret med flere hundre tusen kroner. (...)

Pengegaver til artistekteparet
nrk.no 3.9.2008
Både kulturlivet og anonyme givere stiller opp.

- Det kommer inn stadige støttemeldinger, erklæringer og sterke anbefalinger om å gå til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og vi har også fått pengestøtte til dekning av saksomkostninger. Det er gledelig for Lillo-Stenberg og Andrine Sæther, forteller artistparets advokat Harald Stabell.

Stabell ønsker ikke å gå ut med hvem som har gitt pengestøtte og hvor store beløpene er, men han sier de setter stor pris på den positive responsen.
- Foreløpig er det ikke store beløp som har kommet inn naturlig nok, men bare det at folk ønsker å gi penger er interessant og bemerkelsesverdig, sier han. (...)

- Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker

Regjeringen og rettsstaten
Mads Andenæs professor, Universitetet i Oslo,  Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus,  Jon Wessel-Aas advokat, Bing Hodneland advokatselskap
aftenposten.no 20.1.2015
Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker som Krekar-saken.

Utlendingen Najumuddin Faraj Ahmad (også kjent som mullah Krekar), er nå blitt plassert ved Jarlen asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, med meldeplikt tre ganger i uken og får ikke bevege seg utenfor kommunegrensene.

I møte med et opplevd populistisk press om å «gjøre noe» med en enkeltsak i utlendingsforvaltningen, utviser dessverre Regjeringen og dens representanter en manglende forståelse og respekt for grunnleggende prinsipper i vår rettsstat. (…)

Helt uakseptabelt
Ingen av alternativene er mulige i dag, uten at man samtidig bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov.

Konfrontert med denne virkeligheten svarte statsråd Siv Jensen til TV2 sist fredag slik på følgende spørsmål:

– I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det?

– Ja! Svarer Jensen kontant.

Det er etter vårt syn ikke bare uheldig, men helt uakseptabelt at en sittende statsråd utrykker en slik holdning i en rettsstat. Jensen tar her til orde for å sette til side ikke bare Grunnloven, men dermed også selve rettsstaten. Derfor er det positivt at hennes regjeringskollega, statsråd Anders Anundsen, justisministeren, har avvist at det er aktuelt å bryte Grunnloven og menneskerettighetene.

Regjeringen kan ikke instruere politet
Anundsen har derimot, som ansvarlig statsråd, nylig utstedt en instruks til politiet, som også står i et tvilsomt lys i rettsstaten. Etter tidligere å ha opplyst offentligheten om at han hadde bedt embetsverket om å lete etter muligheter i lovgivningen for å kunne sette Krekar i forvaring, er konklusjonen – ikke overraskende – at det ikke finnes slik hjemmel.

Det finnes imidlertid hjemmel i utlendingsloven for at politiet kan pålegge en person med Krekars status meldeplikt og bestemt oppholdssted, så fremt og i den utstrekning det i den enkelte sak vurderes som nødvendig og forholdsmessig. Det er etter loven opp til politiet i første instans å vurdere om vilkårene for bruk av slike tvangsmidler er oppfylt i den enkelte sak. Den som pålegget retter seg mot kan bringe spørsmål om påleggets lovlighet inn for domstolene. Regjeringen har ingen instruksjonsmyndighet overfor politiet i en slik sak.

Likevel har Justisdepartementet nylig utstedt en instruks til politiet, som i generelle vendinger beskriver personer med akkurat den status Krekar har, og som bortsett fra å gjenta hva som allerede står i loven om adgangen til å pålegge slike personer meldeplikt og bestemt oppholdssted, instruerer om at bruk av denne hjemmelen skal praktiseres som en hovedregel.

På dette punkt kan de se ut til at instruksen blander seg opp i nødvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen. Hva som vil være en lovs hovedregel, når dette ikke fremgår av loven selv, vil bero på hva som følger av praksis slik den utformes i henhold til loven. Den bør ikke bero på forsøk fra Regjeringen på å påvirke vurderingsnormen ved å instruere om hva som skal være hovedregel. (…)

(Anm: Lars Gule vil ha mistillit mot Siv Jensen (nrk.no 21.1.2015).)

(Anm: Regjeringen ville overstyre politiet og selv bestemme tvangsflytting (nrk.no 29.1.2015).)

(Anm: Anundsen ville bestemme hvor Krekar skulle bo (vg.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Smekk til Anundsen (- De er kritiske til at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ba Politidirektoratet om å instruere Oslo politidistrikt til å flytte mulla Krekar til Kyrksæterøra.)

Lagmannsretten opphever flytting av Krekar.
aftenposten.no 20.3.2015
Borgarting lagmannsrett opphever politiets pålegg om at mulla Krekar (58) må flytte til Kyrksæterøra ut 2015. (…)

Smekk til Anundsen
De er kritiske til at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ba Politidirektoratet om å instruere Oslo politidistrikt til å flytte mulla Krekar til Kyrksæterøra.

«Lagmannsrettens kjennelse er begrunnet med at Justis- og beredskapsdepartementet gikk ut over sin kompetanse da departementet gav instruks til Politidirektoratet om at personer som er utvist fra Norge fordi de utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, men som er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73, som hovedregel skal pålegges bestemt oppholdssted, og at oppholdsstedet som hovedregel skal legges utenfor de større byene og omegn», heter det i en pressemelding fra lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til at departementets adgang til å gi generelle instrukser om politiets bruk av tvangsmidler, også er begrenset. (…)

(Anm: Juseksperter: – Anundsen viser lite respekt for domstolene Justisminister Anders Anundsen blander jus og politikk i Krekar-saken, mener eksperter. (tv2nyhetene.no 23.3.2015).)

(Anm: - Jeg mener lagmannsretten tar feil. Likevel vurderer justisminister Anders Anundsen å trekke instruksen om flytting av mulla Krekar. (dagbladet.no 20.3.2015).)

(Anm: Mener Justisdepartementet har dummet seg ut. Justisdepartementet gikk for langt med instruksen som anbefalte å tvangsflytte mulla Krekar, mener advokat Jon Wessel-Aas. Han støtter rettens oppheving. (nrk.no 20.3.2015).)

(Anm: Politiet vurderer å anke Krekar-dommen. Oslopolitiet vurderer å anke kjennelsen som opphever vedtaket om at mulla Krekar må tvangsflyttes. – Vi er uenige med lagsmannsretten i at dette er en ulovlig instruks, sier politiinspektør Vegard Rødås. (nrk.no 20.3.2015).)

- Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror

Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror
dn.no 29.1.2015
Å gå over grenser i kampen mot terror gir næring til terrororganisasjoner som IS, advarer Human Rights Watch.

Stater rundt om i verden er stadig mer tilbøyelig til å se på menneskerettighetene som en luksus de ikke har råd til. Men det er en farlig feilslutning som fyrer opp under terrororganisasjoner som IS, skriver Human Rights Watch.

Vestlige land som USA er langt fra skyldfrie, og i noen tilfeller har deres feilslåtte politikk gitt næring til et klima der nettopp jihadistgrupper som Den islamske staten trives.

– Brudd på menneskerettighetene spilte en viktig rolle for at de fleste av dagens mest alvorlige kriser oppsto eller ble forverret, sa direktør Kenneth Roth da organisasjonens årsrapport ble lagt fram torsdag.
Selv om det kan se ut som verden er i ferd med å rakne, virker det som mange regjeringer har kommet til at dagens alvorlige sikkerhetstrusler må få forrang over menneskerettighetene, påpeker han.

Påskudd
(...) Over hele resten av verden brukes også sikkerhetstrusler som påskudd for å ignorere menneskerettighetene. Det gjelder for Kinas behandling av uigurene i Xinjiang, Mexicos krig mot narkokarteller og Nigerias kamp mot Boko Haram. (…)

Prinsippløst
– Ikke bare er dette en prinsippløs tilnærming. Den fungerer faktisk også mot sin hensikt, sier han.
Framveksten av IS var delvis et resultat av USAs invasjon av Irak i 2003. Invasjonen førte til et sikkerhetsvakuum og veldokumenterte tilfeller av mishandling i Abu Ghraib-fengselet og USAs fangeleir på Guantanamo-basen.

Selektiv tilnærming
I Syria har USA bygd opp en koalisjon på 60 nasjoner til kamp mot IS, men ingen har lenger forsøkt å presse president Bashar al-Assad til å stanse nedslaktingen av sivile, som HRW skriver.

– Denne selektive tilnærmingen har vært en gavepakke for dem som rekrutterer folk til IS, når de framstiller seg som de eneste som står opp mot Assads grusomheter, sier Roth. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvis vi vil bekjempe IS, må vi forstå terrorgruppens myke side. (morgenbladet.no 6.2.2015).)

(Anm: Lars Gule om tvangsflyttingen av Krekar: – Det bør stilles mistillit til Siv Jensen (tv2nyhetene.no 21.1.2015).)

- Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom

Debatt: Terror. Villedende om terror og psykisk sykdom
Andreas Wahl Blomkvist, medisinstudent og forsker, Aalborg Universitet
dagbladet.no 4.1.2017
Det er uvisst om psykisk lidelse er drivkraften, enda mindre årsaken, til terrorhandlingene.

I et debattinnlegg deler Antje Bomann-Larsen det idéhistoriske perspektiv på terror. Det «kjedelige» svaret er, ifølge idéhistorikeren, et bedre helsetilbud. Premisset for denne konklusjonen er at «når noen med vilje skyter eller kjører på fremmede, er de sjelden helt friske.» Dette er angivelig «opplagt.»

Det er over ti år siden terrorforsker Jeff Victoroff publiserte sin kunnskapsoppsummering og sådde tvil om psykisk sykdom som forklaring til terrorisme. I nyere tid har grundige litteraturgjennomganger avfeid psykisk sykdom som en vesentlig forklaring på både terror og radikalisering. For å sitere terrorforskeren Alex P. Schmid, «de fleste terrorister er klinisk normale selv om deres handlinger er allment anerkjent som utenom normalen.»

En studie, publisert i Studies in Conflict & Terrorism, har vist at blant terrorister som opererer i grupper (uansett størrelse) eller alene, men på vegne av en større organisasjon, er det lavere forekomst av psykisk lidelse enn den generelle befolkning. (…)

Jeg er ingen idéhistoriker, men såframt Bomann-Larsen snakker om terror og psykisk sykdom, så er hennes innlegg villedende. (…)

- Islamkritikkens begrensninger

Kronikk: Islamkritikkens begrensninger | Thomas Hylland Eriksen
aftenposten.no 9.1.2016
Det største problemet med kritikken mot islam er at den gir en rekke svar uten å si hvilke spørsmål kritikken svarer på. (…)

I toneangivende kretser er menneskerettigheter nærmest blitt synonymt med ytringsfrihet. Iallfall når den rammer muslimer og ikke en selv, som da SAS-magasinet trykte en artikkel om politisk høyredreining i Skandinavia og Fremskrittspartiet krevde at opplaget skulle fjernes fra flysetene. Eller da Norges justisminister høytidelig brente sin lokalavis da den skrev noe han ikke likte. Eller da Wikileaks lekket ulekre detaljer fra maktens sirkler. (…)

Mange ville være Charlie Hebdo
For et års tid siden var det uansett mange som gjerne ville være Charlie. Skjønt, da jeg på 1980-tallet jobbet i Gateavisa, som drev med lignende satire, kan jeg ikke huske at vi hadde veldig mange støttespillere i det etablerte Norge. Og de som faktisk støttet oss den gangen, var ikke så opptatt av å skryte av at de var Charlie i januar 2015, heller. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen. Cellegift mot terrorisme. Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. (…) Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. (…) Sivile lider. Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående.  (nrk.no 16.11.2015).)

(Anm: Hege Storhaug under lupen | Elin Ørjasæter. Politikere som sier at «islam har ingenting med terror å gjøre» har bare ikke giddet å sjekke. Storhaug har tatt jobben for dem. (…) Hege Storhaugs bok, og ikke minst hennes kritikeres faktasjekk, har endret mitt syn på islam.  (aftenposten.no 5.1.2016).)

- Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. (- Mye infrastruktur er ødelagt, mange uskyldige mennesker er drept, og mange vil nok mene at de vestlige landene har levert viktige bidrag til å ødelegge land de hevder at de er med på å redde.)

Cellegift mot terrorisme
Professor i sosialantropologi, Universitetet i Oslo. Thomas Hylland Eriksen.
aftenposten.no 16.11.2015
Kampen mot terrorisme risikerer å produsere mer terrorisme, ikke mindre. Kreften har spredt seg, og kirurgi er ikke lenger et behandlingsalternativ.

Ingen, med unntak av terroristene og deres tilhengere, er uenige i at terrorisme må bekjempes. Spørsmålet er hvordan det gjøres mest effektivt. Det er nå en reell fare for at virkemidlene som brukes, bidrar til å skape problemet som var ment å løses. Det skyldes blant annet at de angriper symptomene i stedet for å behandle årsaken. Terrorisme og voldsforherligende ideologier utgjør en kreftform som trolig må helbredes med cellegift i stedet for kirurgi. (…)

Sivile lider
Men det er ikke uvanlig at sivile blir drept av luftangrep. Ifølge The Guardian har amerikanske droner, som i flere år har være brukt for å få has på totalt 41 terroristledere i Pakistan og Jemen, drept 1147 mennesker i disse landene, mens flere av terroristene stadig lever i beste velgående. Når det gjelder Syria, opplyser Human Rights Watch at de russiske angrepene i slutten av oktober drepte rundt 60 sivile. Alt tyder på at vestlige bombetokt i Syria også har ført til flere titalls sivile ofre, kanskje flere hundre. (…)

Feil strategi
Helt siden terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vestlige stater, i ulike konstellasjoner, brukt bomber og droner for å bekjempe terrorisme og brutale diktaturer, fra Afghanistan til Libya. Det er usikkert om denne strategi en har hjulpet. Mye infrastruktur er ødelagt, mange uskyldige mennesker er drept, og mange vil nok mene at de vestlige landene har levert viktige bidrag til å ødelegge land de hevder at de er med på å redde.

Militære flyangrep treffer aldri bare mennesker og sjelden bare de menneskene de er ment å treffe. For dem som rammes, bidrar de neppe til å skape begeistring for statene som står bak. De kan faktisk være en oppskrift på opptrapping av terrorisme ut fra en gjengjeldelseslogikk. (…)

(Anm: Fredsforsker: - Danmark har deltatt i massemord (...) To mennesker har dødd. (...) Hvor mange mennesker har dansker drept ute i verden, Øberg? - Det har jeg ingen anelse om, men vi har vært et okkupasjonsland i Irak i fire år, og vi var sammen med Norge blant landene som bombet mest i Libya. Og da har man drept en hel del mennesker, sier han. (nettavisen.no 17.2.2015).)

(Anm: Kommentar Knut Olav Åmås. Teorier som inspirerer terrorister. Forkvaklet «kunnskap». De fleste konspirasjonsteorier er rent sprøyt. Men de må likevel tas alvorlig – for de går ofte hånd i hånd med vold og terror. (aftenposten.no 19.2.2015).)

(Anm: Dronesoldaten (30) innrømmet å ha drept 1626 personer: – Det har ødelagt livet mitt I 2011 valgte Brandon Bryant (30) å fortelle offentligheten om sin opplevelse av å være dronesoldat for det amerikanske luftforsvaret. Det har fått konsekvenser. (…) Jeg har ingen rett til det når jeg har ødelagt så mange uskyldige liv, sier han. (…) Da han var ferdig med tjenesten, etter fem og et halvt år, fikk han et diplom der det sto at han hadde vært med på å drepe over 1600 mennesker. (…) Han har også fått trusler fra gamle kolleger i det amerikanske forsvaret. (tv2.no 9.11.2015).)

(Anm: Drapsmaskinene. De fjernstyrte USAs krig mot terror. Fritiden ble bombet med tvangstanker, drikking og narkotika. Dronesoldaer, traumer.(...) Ifølge hemmelige papirer som nylig ble lekket til nettstedet The Intercept, er det god grunn til å tro at svært mange av dem var uskyldige sivile. I dag er det kun en håndfull land vi med sikkerhet vet opererer væpne-de droner: USA, Storbritannia, Russland, Kina, Pakistan og Israel. Andre land følger snart etter. (aftenposten.no 4.12.2015).)

- Hvorfor terror? (- Det er mer enn en tragedie, det er en katastrofe.) (- Muslims do not hate our freedom, but hate our policies.)

Hvorfor terror?
Hans Olav Fekjær psykiater, Nesodden
aftenposten.no 26.1.2015
Edgar Kokkvold skrev i Aftenposten 18. januar: «De voldelige islamistene hater friheten, rettsstaten, «Bush sa etter 11/9: «They hate our freedoms». Da bombene rammet London, sa Blair: «(They want to) change our values..»”

Professor Robert A. Pape studerte 460 selvmordsangrep og konkluderte: «Det nesten alle selvmordsangrep har til felles, er et spesifikt sekulært og strategisk mål: å tvinge moderne demokratier til å trekke tilbake militære styrker fra det området som terroristene anser som sitt hjemland.» Andre forskere bekrefter dette. Et utvalg som forsvarsminister Rumsfeld nedsatte, konkluderte med at «Muslims do not hate our freedom, but hate our policies» og ramset så opp USAs politikk overfor muslimske land.

Ved tragedien i Paris døde 17 mennesker. Forskere har funnet at Vestens angrep på Irak kostet fra 460.000 til 1.033.000 døde. Det er mer enn en tragedie, det er en katastrofe.

Terroristene i London, Madrid og Boston var motivert av Vestens kriger mot muslimske land. I kolonitiden kunne Vesten erobre fjerne land og drepe tusener uten å bli rammet av hevn hjemme i London, Paris og Madrid. Nå er verden globalisert.

Det har vært et vanlig syn i Vesten at muslimske terrorister drives av meningsløs ondskap, mens Vesten har startet kriger og bombing i muslimske land på grunn av sine humanistiske ideer. Mye tyder på at denne oppfatningen bør nyanseres. (…)

(Anm: Hvorfor terror? (forskning.no 17.3.2004).)

(Anm: Klimakrisen er én av drivkreftene bak konflikten i Midtøsten, mener Naomi Klein. Bildet viser en irakisk kvinne som viser frem sin tidligere dyrkbare jord sør for Bagdad, som er tatt av tørken. Forfatter og klimaaktivist Naomi Klein ser sammenhengen mellom de store krisene verden står overfor nå: klima, migrasjon og terror. (aftenposten.no 18.11.2015).)

- Vestens brutale historie (- Vestens manglende sivilisasjon)

Vestens brutale historie
Debatt Arne G. Skagestad, cand.philol.
aftenposten.no 23.2.2015
Kanskje vi burde være litt mer ydmyke når vi snakker eller skriver om vestlig sivilisasjon og europeiske verdier?

Terroraksjonen i Paris og København har fått vestlig presse til å slå ring rundt ytringsfriheten – forstått som en spesifikk vestlig verdi. Hva om vi pirker litt borti dette med Vestens forståelse av seg selv? Det kan være nødvendig om vi vil prøver å forstå de sterke reaksjonene i muslimske miljøer.

En journalist fikk møte Indias store frihetskjemper, Mahatma Gandhi og stilte spørsmålet: Herr Gandhi, hva mener De om vestlig sivilisasjon? «Jeg tror», svarte Gandhi, «at det hadde vært en god idé».

Jens Bjørneboe skrev om europeisk brutalitet. I likhet med Gandhi påpekte han Europas mangel på sivilisasjon: «Inntil man har lært å tenke u-europeisk, står man i det ondes tjeneste.»

Utryddet andre folkeslag
I de siste 500 årene har europeerne slaktet ned eller ryddet unna andre folkegrupper. Spanjolene kom til en verdensdel med 70–75 millioner innbyggere. Hundre år senere var en stor del av befolkningen utryddet, direkte eller ved påførte sykdommer.

Etter at europeerne hadde utryddet de fleste indianerne, kom en ny voldsbølge. Slaver ble hentet i Afrika, kanskje så mange som 40 millioner. Man regner med at nesten halvparten omkom av de lidelsene de ble påført under overfarten.

Nye bølger av europeiske invasjoner fant sted på 1700- og 1800-tallet.

Vestens manglende sivilisasjon
Brutaliteten og sadismen kolonimaktene gjorde seg skyldig i, er strukturelt og kulturelt betinget, og speiler Vestens sivilisasjon gjennom disse 500 årene, eller mangel på sivilisasjon, ifølge Gandhi og Bjørneboe.

Vi europeere har betraktet oss selv som en kulturell overklasse og så på resten av verdens befolkning som mindreverdige.

Vi mistolket Darwin med vilje og konstruerte et tankesystem som vi kalte sosialdarwinisme. Ifølge den ga vi oss rett til å utnytte/utrydde de svake. Dermed legaliserte vi europeisk brutalitet. (…)

- Vi må snakke om døden vi forårsaker

Vi må snakke om døden vi forårsaker
Mina Adampour, spaltist
aftenposten.no 18.2.2015
Terror. Er det ikke terror og et angrep på ytringsfriheten når uskyldige blir drept i Irak og Afghanistan?

Det kalles et angrep på ytringsfriheten når uskyldige mennesker i Vesten drepes av terrorister. Men jeg lurer, og har lurt i over ti år nå, på hva det het da uskyldige kvinner, menn, eldre og barn ble drept i blant annet Irak og Afghanistan?

«Collateral damage», eller sivile tap, var det nærmeste jeg kom. Jeg så det ikke bli beskrevet som noe annet. Tusenvis av tonn med bomber, over år, på år, på år. Så jeg lurer på om de som Så jeg lurer på om de som nå kommer til å snakke om angrepet på ytringsfriheten, for det vil de, kan innlemme flere ofre for terror i sine taler? Kan de forsøke å kjenne på frykten til barnet som ser og hører dronene? Eller kjenner de bare frykten når den er geografisk nær?

Kan noen da fortelle meg hvor mange kilometer unna oss denne usynlige grensen går? For når kan dødsfrykten vi er med på å påføre andre, snakkes om? (…)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

- Kirurgdom til Strasbourg

Kirurgdom til Strasbourg
vg.no 19.3.2015
Avisa Nordland aksepterer ikke Høyesteretts dom, som slår fast at avisen ærekrenket legen Rastislav Kunda og derfor må betale ham oppreisning på 400.000 kroner.

Derfor klager avisen staten inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, med påstand om at høyesterettsdommen er i strid med menneskerettighetenes vern av ytringsfriheten. I en lengre artikkelserie fremstilte avisen det som om den slovakiske legen Rastislav Kunda ved Nordlandssykehuset opererte friske pasienter uten grunn, noe Høyesterett fastslo var en ufullstendig fremstilling og klart ærekrenkende.

Avisen vant saken i lagmannsretten, etter at kirurgen hadde vunnet i tingretten.

– Vi mener at saken skal slippe inn og føre fram. Dette er en sak som gjelder liv og helse der mediene har krav på et sterkt vern av ytringsfriheten. Og det er ikke gitt av Høyesterett, sier advokat Trond Hatland til avisen.

Avisa Nordland ble dømt for ærekrenkelser i Salten tingrett, frikjent i Hålogaland lagmannsrett og endelig dømt i Høyesterett i desember i fjor. (…)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

Leger fjernet friske organer hos pasienter
vg.no 26.6.2010
BODØ/OSLO (VG) Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført.

Del på FacebookDel på TwitterLegg til på NettbyUtskriftsvennlig versjonTips en vennNordlandssykehuset i Bodø rystes av skandalen der de to utenlandske legene Johannes Diermann og Rastislav Kunda står sentralt. De to har vært involvert i 13 av operasjonene som granskes.

Senest i januar i fjor presenterte Avisa Nordland Diermann og Kunda under førstesidetittelen «Valgte selv Bodø foran hele verden».

VG forteller i dag den dramatiske historien om Lillian Olsen (61) som ble feilaktig operert for kreft og påført store indre skader.

I tillegg til Lillian Olsen, kjenner VG til nok et tilfelle der en pasient fikk fjernet en rekke organer uten å ha kreft, og er skadet for livet. (...)

- Vil klage Kristin-drapet til FNs menneskerettighetskomité. (- Han mener at saken burde kommet opp for tingretten da den ble gjenopptatt, slik at han fikk prøvd skyldspørsmålet på nytt i to rettsinstanser.)

Vil klage Kristin-drapet til FNs menneskerettighetskomité
vg.no 1.2.2017
Drapsdømte Henning Hotvedt (40) vil klage den rettslige behandlingen av drapet på Kristin Juel Johannessen (12) inn for FNs menneskerettighetskomité.

Høyesterett avviste i dag Hotvedts anke over saksbehandlingsfeil, slik at dommen fra Borgarting lagmannsrett blir stående.

Han mener at saken burde kommet opp for tingretten da den ble gjenopptatt, slik at han fikk prøvd skyldspørsmålet på nytt i to rettsinstanser.

– Vi er ikke enige med Høyesterett. Det er naturlig ut fra forståelsen vår av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, at når vi ikke får medhold i nasjonal domstol, så prøver vi det for FN, sier Hotvedts advokat Brynjar Meling til VG.

Han mener avgjørelsen bryter med konvensjonens artikkel 14-5: Everyone convicted of a crime shall have the right to his conviction and sentence being reviewed by a higher tribunal according to law.

Bakgrunn: Derfor vil de ha Kristin-dommen opphevet (…)

- Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene? (- I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten.)

Rett til ytringsfrihet møter rett til privatliv: Hvem har ansvar for kommentarfeltene?
Erlend A. Mehti, seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
aftenposten.no 24.5.2017
At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Internettdebatten kan ha en ganske røff tone. Noen ganger så røff at den er ulovlig.

I 2016 ble flere personer dømt for hatefulle ytringer på Facebook. Men hva om slike kommentarer skrives i kommentarfeltet hos en nettavis eller en blogg? Kan da redaktøren eller bloggeren holdes rettslig ansvarlig?

At en redaktør har et ansvar for leserinnlegg som kommer på trykk i avisen, er ikke så urimelig. Hvem som har ansvaret på nett, er ikke like klart.

Ytringsfrihet mot privatliv
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandlet nylig en sak mot Sverige om en person, Anders Pihl, som var utsatt for en anonym kommentar på en blogg. Bloggen tilhørte en liten ideell organisasjon.

I kommentarfeltet til en bloggpost om Pihl hadde en besøkende skrevet: «That guy pihl is also a real hash-junkie according to several people I have spoken to». (…)

Omdiskutert dom
I Pihl-saken kom EMD frem til at det var rimelig å la privatlivet vike for ytringsfriheten. Begrunnelsen var at kommentaren, selv om den var støtende, ikke var en «hatefull ytring»; at det gjaldt en liten blogg styrt av en ideell organisasjon; og at kommentaren ble slettet dagen etter Pihl ba om det, og ni dager etter den ble lagt ut.

Men hva ville svaret blitt om kommentaren hadde vært grovere? Eller hvis den ble postet på en nettavis eller kommersiell blogg med mange lesere?

Ville det da holdt at kommentaren ble fjernet raskt etter anmodning? Eller måtte nettsiden hatt egne rutiner for kontroll og filtrering av kommentarer?

I en sak fra 2015 (Delfi v. Estland) kom EMD til motsatt resultat: Privatlivet trumfet da ytringsfriheten. Saken gjaldt en stor nyhetsside og kommentarer som ble ansett som hatefulle ytringer. EMD uttalte seg, noe uklart, om kommersielle aktørers plikt til kontrollrutiner for brukergenerert innhold. Dommen er omdiskutert.

Flere ble overrasket over hvor langt EMD gikk i å verne om privatlivet på bekostning av ytringsfriheten.

Hvordan de to rettighetene skal balanseres mot hverandre, er fortsatt et åpent spørsmål også etter Pihl-saken, siden den ble begrunnet ut fra et konkret faktum. Debatten vil neppe stilne med det første. (…)

- Han smakte på et jordbær hos Coop og havnet på glattcelle. Nå skal «Norges dyreste jordbær» til Europadomstolen.

(Anm: Han smakte på et jordbær hos Coop og havnet på glattcelle. Nå skal «Norges dyreste jordbær» til Europadomstolen. - Jeg smakte på jordbæret for å teste kvaliteten.JORDBÆR: Det startet med at Corneliu-Julian Pruteanu smakte på et jordbær. Nå havner saken i Europadomstolen. (dagbladet.no 27.6.2017).)

– Menneskerettighetsjurist reagerer kraftig på Listhaugs utspill: Alvorlig og foruroligende. (– Listhaugs uttalelse er både oppsiktsvekkende og alvorlig. Sylvi Listhaug og Frp har flere ganger ment at asylsøkere med avslag på asylsøknaden, men som ikke forlater landet frivillig, må settes på lukket mottak.)

(Anm: Menneskerettighetsjurist reagerer kraftig på Listhaugs utspill: Alvorlig og foruroligende. Jurister sier innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug ikke kan velge å sette menneskerettighetene til side. De mener utspillet hennes dreier seg om retorikk og populisme snarere enn å være et reelt forslag. – I en tid hvor man diskuterer norske verdier, er det foruroligende at en sittende minister i justissektoren uttaler at det kan bli nødvendig å sette menneskerettighetene til side, sier Adele Matheson Mestad, jurist og nestleder ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. – Listhaugs uttalelse er både oppsiktsvekkende og alvorlig. Sylvi Listhaug og Frp har flere ganger ment at asylsøkere med avslag på asylsøknaden, men som ikke forlater landet frivillig, må settes på lukket mottak. (nrk.no 27.8.2017).)

Diverse artikler

(Anm: Carl I. Hagens pensjonssak avvist av Menneskerettighets- domstolen. Saken om den såkalte «gullpensjonen» slapp ikke gjennom nåløyet i Strasbourg. (nettavisen.no 19.6.2017).)

- Frykter at barna blir tatt fra dem om de føder på norske sykehus
dagbladet.no 18.5.2015
Halvparten av norskfødte rombarn tvangsplassert i fosterhjem, ifølge Europarådets menneskerettskommissær.

(Dagbladet): I en ny rapport fra Europarådet får Norge krass kritikk for sin behandling av romfolket og deres barn, melder Sveriges Radio.

Europarådets menneskrettskommissær, Nils Muiznieks, er svært bekymret for det han beskriver som en svært hyppig plassering av barn av romfamilier i fosterhjem.

Ifølge rapporten er omtrent halvparten av norskfødte rombarn tvangsplassert i fosterhjem eller på institusjoner. Det utgjør totalt 60 barn, står det i rapporten.

- Mange gravide romkvinner unngår å reise til norske sykehus for å føde fordi de frykter at barnet vil bli tatt av barnevernet, skriver menneskerettskommissæren i rapporten. (…)

Menneskerettighetsaktivist mener kronprins Haakon er dobbeltmoralsk
nrk.no 27.1.2015
En av Bahrains mest kjente menneskerettighetsaktivister og Raftoprisvinner, Maryam al-Khawaja, mener Vesten, Norge og kronprins Haakon ikke tar drap, tortur og arrestasjoner av demokratiforkjempere på alvor.

Situasjonen i den oljerike golfstaten Bahrain forverres nesten hver eneste dag uten at noen vestlige land reagerer med annet enn et skuldertrekk.

Se Urix om situasjonen i Bahrain klokken 2230

I forrige uke ble en av den arabiske verdens mest kjente demokratiforkjempere, Nabeel Rajab, dømt til seks måneder i fengsl for sin kritikk mot det totalitære styret i landet.

Les: Raftoprisvinner arrestert i Bahrain

– Vi er skuffet over dommen, var USAs talskvinnes Jen Psakis reaksjon, uten at det lå noen fordømmelse i det. (...)

Har ikke anbefalt niqab-forbud
aftenposten.no 1.8.2014
Geir Ulfstein professor dr. juris, Universitetet i Oslo
Menneskerettighetsdomstolen har ikke anbefalt et forbud mot niqab. Tvert imot påpekte den at forbudet er problematisk.

Mange har tatt Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) dom om bruk av niqab som en støtte til det franske forbudet mot ansiktsdekkende plagg. Sist ute var Gunnar Skirbekk i sin kronikk 27. juli i Aftenposten.

Dette er riktig i den forstand at Frankrike ikke ble dømt. Men EMD har ikke anbefalt noe forbud. Tvert imot viser EMDs drøftelse at forbudet er menneskerettslig problematisk. (…)

– Vi så denne dobbeltmoralen veldig tydelig i Saudi-Arabia i forrige uke, da for eksempel kronprinsen i Norge viste sin respekt overfor avdøde kong Abdullah, sier al-Khawaja, som er i Norge i forbindelse med filmen «We are the Giant» som handler om hennes og familiens kamp for politiske reformer i det oljerike landet. (...)

Scandinavian Star-saken: - Jeg er nærmest sjokkskadet
vg.no 13.6.2014
Møte i for etterlatte og pårørende etter Scandinavian Star. Møtet ble holdt i Grefsen menighetshus. Jan Harsem, leder av støttegruppa (tv) og Terje Bergsvåg nestleder i Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star

Reaksjonene på at deler av etterforskningen av Scandinavian Star-brannen skal gjenopptas, er sterke.

Jan Harsem i Støttegruppa for de etterlatte og overlevende etter mordbrannen på «Scandinavian Star» reagerer nærmest med vantro på nyheten om at deler av etterforskningen skal gjenopptas etter 24 år:

- Jeg er nærmest sjokkskadet. Saken er nektet gjenopptatt mange ganger og så kommer dette nå, sier han til VG.

- At det skjer først nå etter så lang tid, er nærmest en skandale. Det burde skjedd for mange år siden, mener han.

Inhabil Busch
Terje Bergsvåg fra Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star, er glad for at deler av etterforskningen gjenåpnes:

- Jeg er kjempeimponert. Nå er jeg spent på hva riksadvokaten gjør. Saken foreldes i april neste år. Nå må det gis full gass. Det bør også vurderes om riksadvokat Tor Aksel Busch er rette mann til å vurdere politimesterens innstilling, sier Bergsvåg. (…)

(Anm: VG følger Scandinavian Star (vg.no).)

(Anm: Politiet fortsetter Scandinavian Star-etterforskningen til våren 2016. (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: – Scandinavian Star-rapporten er fullstendig verdiløs. Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star raljerer over politiets henleggelse av brannen som tok 159 menneskeliv i 1990.  (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: »Scandinavian Star-efterforskning er en kæmpe fadæse«. Allerede inden Oslo Politi senere i dag præsenterer resultaterne af seneste efterforskning af mordbranden på Scandinavian Star, kalder formanden for Scandinavian Stars danske støtte forening efterforskningen for en »kæmpe fadæse«. (…) Det norske medie VG løftede i morges sløret for, at der næppe kommer meget nyt frem i jagten på brandstiftere og bagmænd, og det overrasker ikke formanden for Scandinavian Stars danske støtteforening, Mike Axdal. (jyllands-posten.dk 9.8.2016).)

(Anm: Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere. Politiets nye etterforskning av dødsbrannen på Scandinavian Star etterlater ingen avgjørende nye funn. Politiets henlegger saken. -Ikke overraskende. Norske myndigheter har aldri vært interessert i å oppklare saken, sier bistandsadvokat Sigurd Klomsæt. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Kaller Scandinavian Star-rapporten for en stor skandale. I 2015 oppnevnte Stortinget en egen uavhengig granskingskommisjon, og i går la kommisjonen rapporten fram for Stortinget. (…) Ifølge Klomsæt er utrederne kommisjonen har benyttet tidligere politifolk. Han mener at deres interesse for saksopplysning er svært fraværende, og at de ikke ville høre noe mer om noe annet enn det politiet har kommet fram til. - Det har preget hele saken i etterforskningen hele veien. Så for meg er dette «garbage in» og «garbage out», sier han og legger til: (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Tvilen lever videre | Per Anders Madsen. Konspirasjonsteoriene om Scandinavian Star-etterforskningen har liten troverdighet. (…) Nok nå? Men er det ikke likevel nok nå? Må ikke både pårørende og alle vi andre erkjenne at denne tvilen dessverre er noe som kommer til å leve videre, og at det nå må bli ro rundt «Scandinavian Star»? (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: – Scandinavian Star-eierne var forfulgt av mystiske ulykker. (…) Forsikringssvindel. Selskapene Scandinavian World Cruises, som siden ble til Seaescape, opplevde i perioden 1983 til 1990 minst tre større skipsbranner. I tillegg kom den uoppklarte brannen om bord i Scandinavian Star da skipet var på vei fra Oslo til Frederikshavn 6. april 1990. Stiftelsen betegner flere av de tidligere brannene, grunnstøtingene og oljeutslippene som mistenkelige og utelukker ikke at det kan ha vært snakk om forsikringssvindel. (dn.no 10.4.2016).)

(Anm: Dansk sjøfartsinspektør: Peker ut nye drapsmenn på «Scandinavian Star». Verken påtalejuristen eller Oslo politidistrikt ønsker å svare på om dette er nye opplysninger etter «Scandinavian Star»-brannen. (aftenposten.no 21.2.2016).)

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: Tidligere sjøfartsinspektør: Brannen på «Scandinavian Star» var påsatt. Mener det manglet 120.000 liter dieselolje. (...) Til TV 2 sier han det ville vært enkelt for politiet å finne ut av hvem som sto bak brannen. – Det burde være like enkelt å oppklare som et sykkeltyveri. Hvis man vil. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-etterforsker om påtenningen: – En av historiens verste dekkoperasjoner (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-varsleren: – Det norske politiet har skyldt de pårørende en forklaring i 25 år. VARSLER: Flemming Thue Jensen er tilstede under pressekonferansen til Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star. (...) – Jeg har ikke tillit til norsk politi. Jeg er derimot villig til å møte i en rettssal, men ikke la meg avhøre, sier Jensen. (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: - Brannkatastrofen var en djevelsk plan! Nytt vitne mener en voldsom brann på Scandinavian Star var ren sabotasje - og at mannskapet tente på. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: – To fra mannskapet tente på Scandinavian Star (tv2.no 20.2.2016).)

(Anm: Pårørende om ny «Scandinavian Star»- informasjon: Forstår ikke hvorfor dette kommer nå.  (…) – Hvorfor kommer du først frem nå, spør Politikens journalist. Til det svarer den tidligere inspektøren at han har vært «bundet på hender og føtter». – Inntil for et halvt år siden var jeg en av sjefene i Sjøfartsstyrelsen, sier han til Politiken. (vg.no 20.2.2016).)

(Anm: Inspektør bryder 26 års tavshed: professionelle stod bag mordbrand. Søfartsstyrelsens skibsinspektør, Flemming Thue Jensen, afslører afgørende nyt om mordbranden på ’Scandinavian Star’ for 26 år siden. Det indsnævrer kredsen af mistænkte. (…) »Norsk politi er gået blindt efter, at brandstifteren var en af passagererne. De har lukket øjnene for, at en eller flere brandstiftere kan være fra besætningen. Hvis de havde formået det, lå de faktuelle kendsgerninger for fødderne af dem«, siger Flemming Thue Jensen. (politiken.dk 20.2.2016).)

(Anm: Enka: – Jeg håper sannheten kommer frem (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det tok altfor lang tid å få saken gjenopptatt (nrk.no 14.6.2014).)

(Anm: Frykter at politirapporten er en dekkoperasjon (aftenposten.no 14.6.2014).)

(Anm: «Scandinavian Star»: Jakten på gode svar. Ny etterforskning handler ikke bare om å finne nye bevis. (aftenposten.no 13.6.2014).)

(Anm: Tidslinje: Scandinavian Star-saken (aftenposten.no 13.6.2014).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Vant rekordsøksmål mot moteblad
nettavisen.no 2.5.2014
VANT FRAM: Advokat Per Danielsen og hans klient.

Cosmopolitan og utgiveren Aller Media er dømt for ærekrenkelser.

Magasinet må betale mer enn 1,8 millioner kroner i oppreisning og saksomkostninger. Oppreisningsbeløpet er ny rekord i Norge.

Saken dreier seg om et oppslag i Cosmopolitan hvor en blogger påstod at ekskjæresten hennes hadde utsatt henne for voldsbruk og fysisk mishandling.

Ekskjæresten gikk til sak fordi han mente det ikke var sant, og har nå vunnet fram.

- Dommen har fanget opp kursendringen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som gradvis har kommet de siste årene, til fordel for personvernet. Dommen viser at det heretter vil bli lettere å vinne mot massemedia i de vanlige sakene med grove beskyldninger der det ikke er ført sannhetsbevis, sier advokat Per Danielsen til Nettavisen. (…)

Klomsæt får ikke medhold i anken
aftenposten.no 30.4.2014
Etter en lang rettsprosess ble anken til Sigurd Klomsæt i dag forkastet av Høyesterett. 

Høyesterett avgjorde onsdag at tidligere advokat Sigurd Klomsæt ikke får medhold i anken sin. Nå vurderer han å gå til menneskerettsdomstolen.

Tidligere advokat Sigurd Klomsæt ble i februar i år dømt av lagmannsretten for å ha gitt media tilgang til politidokumenter da han var en av bistandsadvokatene i 22. juli-saken. Dette skjedde etter at Oslo tingrett i mars 2013 kom fram til at det ikke fantes bevis for at Klomsæt hadde lekket bilder og dokumenter til pressen.

Høyesterett har nå avgjort at Klomsæts anke blir forkastet. Det er argumentene fra Lagmannsrettens dom som nå blir støttet av Høyesterett. (…)

- Klomsæt synes å være dømt uten at han har brutt noen lov, noe som er svært uvanlig i Norge. Han vil vurdere å klage dette videre, sier Elden til Aftenposten. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg
nrk.no 5.12.2013
Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettighetene. Domstolen i Strasbourg har kommet frem til at nordsjødykkerne skulle fått informasjon om farene ved dykkingen.

– Vi betrakter dette som en full seier. I dag er det skrevet arbeiderhistorie, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mener staten er ansvarlig for manglende informasjon om farene ved dykkingen.

Dykkerne er tilkjent en kompensasjon på 8000 euro hver.

I tillegg får dykkerne dekket alle saksomkostninger. (...)

•Les også: – En gledens dag (...)

Anstendighetens pris
aftenposten.no 5.12.2013
Henning Haug, leder i Offshoredykkerunionen fikk en klem av Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LOs juridiske avdeling, da seieren var klar.

Det må være lov å bruke et så gammeldags uttrykk som anstendighet om og i en rettsprosess. For anstendigheten og jusen fant sammen da nordsjødykkerne vant frem i Strasbourg. (...)

Pionerdykkernes aller siste sjanse
dagbladet.no 3.12.2013
HELSEPLAGET: 220 tidligere dykkere som bidro til å skape det norske oljeeventyret kan ha krav på erstatning for sine helseplager dersom de får medhold i menneskerettsdomstolen.

(Dagbladet): På vegne av 220 tidligere pionerdykkere har sju dykkere tatt saken sin til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) etter at Høyesterett i oktober 2009 fastslo at staten ikke kunne holdes ansvarlig for dykkernes helseskader.

- En fellende dom i Strasbourg vil være en fantastisk oppreisning for dykkerne, sier LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen til Dagbladet.

Skadde nordsjødykkere over hele landet venter i endeløs spenning. Torsdag faller dommen i Strasbourg. (...)

Is i årene
Regjeringsadvokaten anket og Borgarting lagmannsrett kom i 2008 til motsatt konklusjon, som ble stadfestet av Høyesterett året etter.

- Vi bestemte oss der og da for å ta saken til Strasbourg, sier Henning Haug, leder av Offshoredykkerunionen (ODU). (...)

Nordsjødykkerne sponses av spillselskap
nettavisen.no 25.11.2013
HÅPER PÅ ERSTATNING: Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, håper på seier i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg neste uke - med støtte fra spillselskapet Norske spill.

Neste uke kommer den historiske dommen fra Strasbourg.

Det er nå klart at dommen i den mye omtalte nordsjødykkersaken faller den 5. desember i Strasbourg.

Menneskerettighetsdomstolen har da hatt saken på sitt bord i ett års tid.

- Alle vi dykkere med familier er selvsagt veldig spente, men vi har allerede oppnådd en stor seier ved at saken har kommet så langt. Det viser at menneskerettighetsdomstolen ser på saken som høyst berettiget, sier Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, til Nettavisen.

- Jus noe helt annet enn rettferdighet
Flere tidligere nordsjødykkere gikk til sak mot staten med krav om erstatning for helseskader de ble påført ved dykking ned på 400 meters dybde, da oljeindustrien ble etablert på 1960- og 70-tallet.

Men både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett mente staten ikke var erstatningsansvarlig.

Sju av dykkerne valgte dermed å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

- Mishandler sine innbyggere på et nivå som burde være utenkelig i dette århundret
aftenposten.no 14.1.2013
Kim Jung-un har ikke forbedret menneskerettighetssituasjonen i Nord-Korea, slår FN fast. Nå ønsker de en granskning.

Hvert tredje barn i Nord-Korea er kronisk underernært. Denne lille gutten er avhengig av medisinsk mat for å overleve.

FNs høykommissær for menneskerettigheter mener det er på høy tid med en internasjonal granskning av forholdene i Nord-Korea. (...)

– Høyesterett tar innvandringspolitiske hensyn
aftenposten.no 21.12.2012
Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er svært overrasket over at asylbarna Mahdi (9) og Verona (10) tapte i Høyesterett. – De fleste dommerne tar nærmest ikke hensyn til Barnekonvensjonen, sier han. (...)

Justitiarius støtter mindretallet
nrk.no 21.12.2012
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei stiller seg bak mindretallet av dommere som mener at Norge har brutt barnekonvensjonen.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei står på mindretallets side i asylbarnsaken. Dermed mener han at Norge bryter barnekonvensjonen. (...)

Dykkerne krever 8,5 millioner pr mann
aftenposten.no 9.11.2012
Pionerdykkerne fra Nordsjøen krever staten for 8,5 millioner kroner pr dykker gjennom Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ennå er det uvisst om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vil avsi dom i den langvarige rettstvisten mellom pionerdykkerne i Nordsjøen og den norske stat.Partene var til høring i Strasbourg i september. En avgjørelse kan komme til å drøye i mange måneder, kanskje i mer enn et år. Men nå har dykkerne, på oppfordring fra domstolen, fremmet sine økonomiske erstatningskrav. (...)

Dykkernes kamp
Leder
aftenposten.no 18.9.2012
Nordsjødykkerne begynner i dag en ny etappe i sin lange kamp mot den norske staten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen innleder en høring om saken, og saken er dermed løftet ett hakk opp. Pionérdykkerne, de som fikk alvorlige helseskader under den første tiden av norsk oljevirksomhet på 60- og 70-tallet, har stevnet staten for brudd på menneskerettighetene.

Vanligvis avviser menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg de aller fleste av sakene som blir fremmet. Det er derfor i seg selv en liten seier at dykkerne får til en høring. Men det er likevel langt fra sikkert at domstolen vil ta saken.

Alle de runder som har vært i norsk rettsvesen, endte med en frifinnelse for staten i Høyesterett i 2009. Riktignok erkjente alle rettsinstanser at dykkerne faktisk hadde fått helseskader på grunn av forholdene de måtte arbeide under. Juristene kom imidlertid frem til ut at staten ikke var arbeidsgiver, og derfor ikke kunne holdes ansvarlig for skadene.

Denne saken har ikke bare en juridisk, men også en etisk side. Stortinget vedtok i 2004 å gi pionérdykkerne en erstatning. Staten, som hver dag håver inn hundrevis av millioner av kroner fra oljevirksomheten, kunne også vært mer rundhåndet. Regjeringen sier at «ressursene på norsk sokkel er fellesskapets eiendom og gir viktige bidrag til finansiering av velferdssamfunnet.» Hva med å skjenke dykkernes ve, vel og velferd en tanke - og litt penger? (...)

Politikere ut – lovmakt inn
ukeavisenledelse.no 10.8.2012
Det var et helt nødvendig arbeid Magnus Lagabøter gikk i gang med i 1274, men han kunne ikke vite at loviveren etter hvert skulle ta helt av og at juristene skulle bli det nye presteskapet.

Framveksten av nasjonalstatene kjennetegnes blant annet av at man utvikler et sett lover som gjelder for alle borgerne. I modellen for den moderne rettsstat er det politikerne som vedtar lovene, domstolen som dømmer og regjeringen som setter ut i praksis det politikerne bestemmer. Men så enkelt er det ikke lenger.
Politikernes iver etter å lage lover er upåklagelig. Lengre og mer detaljerte lover produseres på løpende bånd. Både lek og lærd er i ferd med å miste oversikten. Derfor må vi støtt og stadig hyre inn lovkyndige som kan ta oss velberget gjennom lovjungelen uten at vi haver i kasjotten eller tar skade på vår sjel.

Før baserte vi oss mer på skjønn. Nå er det lover og rettigheter som gjelder. Maktutredningen på nittitallet pekte på at stadig mer av politikken rettsliggjøres. Folk har snart like mange rettigheter som de har klesplagg. I motsetning til klær, blir lover fryktelig sakte umoderne. De eksisterer gjerne lenge etter at de har gått ut på dato, for sikkerhets skyld. (...)

Menneskerettsdomstolen
I forrige århundre ble menneskerettighetene definert som basis for det internasjonale samfunn. Menneskerettighetene definerer individenes rettigheter og skal beskytte borgerne mot mulige overgrep fra staten og det politiske flertallet. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) nøyer seg ikke med snakk. De feller dommer som til tider gir politikere og befolkning bakoversveis. Europas borgere har i realiteten fått en ankeinstans over høyesterett hvis en konflikt på en eller annen måte kan knyttes til en menneskerettighet. EMD er suverene når det gjelder å tolke menneskerettighetene og bryr seg null om hva politikere og høyesterett i et land mener. (...)

Strasbourg åpner sak om nordsjødykkerne
aftenposten.no 27.6.2012
Etter tapte rettssaker mot staten får pionérdykkerne fra Nordsjøen sin sak opp for Menneskerettighetsdomstolen.

Den norske stat og representanter for nordsjødykkerne er innkalt til høring i Strasbourg i september.

- Verdens rikeste land, nobelnasjonen Norge, må se det som svært pinlig at velstanden er tuftet på menneskerettighetsbrudd av så alvorlig karakter at det vil bli belyst i internasjonale domstoler, sier Henning O. Haug i interesseorganisasjonen Offshore Dykker Unionen (ODU).

Kampen mellom pionérdykkerne og staten var gjennom mange år en føljetong i nyhetene. Dykkerne forlangte oppgjør fra staten for helseskadene som så mange hadde pådratt seg i den tidlige fasen av oljeeventyret i Nordsjøen, årene fra slutten av 1960-tallet til 1990. Historiene om ledighet, uførhet, gjeldsproblemer og tragiske livsløp ble mange. (...)

Ber Kokkvold gå av
kampanje.no 27.6.2012
Men Per Edgar Kokkvold karakteriserer Jarle Aabøs karakteristikker som latterlige.

LES OGSÅ Mener Breivik må strupes Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet mener Anders Behring Breivik har mistet retten til ytringsfrihet. 26.06.12 - 08:22

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold til Klassekampen tirsdag.

Informasjonsrådgiver og tidligere journalist i Dagens Næringsliv, Jarle Aabø, reagerer sterkt.

- Kokkvold har endelig bevist for hele Norge at han umiddelbart bør fjernes fra Norsk Presseforbund. Det han gjør for den fjerde statsmakt er like oppsiktsvekkende som om paven i Roma skulle bli pinsepastor i Halden. Han kan ikke gjøre Behring Breivik til en «nullkilde», sier Aabø til VG.

Per Edgar Kokkvold blåser av Aabøs karakteristikker.

- Jeg tror ikke Aabø finner noen bedre forsvarer av ytringsfriheten enn meg, uansett hvor de jeg forsvarer befinner seg i det politiske landskapet. Men jeg mener at massemordere ikke kan påberope seg ytringsfrihet. Det er helt meningsløst at en som har drept 77 mennesker, og påført så mye sorg og skade, skal kunne sitte i fengsel eller på en psykiatrisk institusjon og ha samme rett til å ytre seg som alle andre. Det vil være en fornærmelse mot dem han har drept og de familiene han har ødelagt, sier Kokkvold til VG. (...)

Krever Kokkvolds avgang etter Breivik-uttalelser
Bodahl-Johansen: - Uklokt

vg.no 26.6.2012
YTRINGSUFRIHET: Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, vekker harme med sin uttalelse om at Behring Breiviks handlinger fratar ham retten til å delta i den offentlige samtale.

(VG Nett) Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener Behring Breivik bør fratas retten til å delta i den offentlige samtale. Det får den kjente informasjonsrådgiveren Jarle Aabø til å se rødt.

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sa Kokkvold til Klassekampen.

Vekker harme
Flere har reagert på den uttalelsen. En av dem som har reagert sterkest, og som krever pressesjefens avgang, er den profilerte informasjonsrådgiveren Jarle Aabø. (...)

Pressetopp mener Breivik må strupes
vg.no 26.6.2012
MUNNKURV: Riksadvokat Tor Aksel Busch (t.h.) og generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Sistnevnte mener Breivik må ilegges munnkurv.

Anders Behring Breiviks handlinger fratar ham retten til å delta i den offentlige debatt, mener Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold.

I motsetning til den antirasistiske foreningen Vepsen, som forsvarer Breiviks rett til å ytre seg fra cella, mener Kokkvold at Breivik må strupes, skriver Klassekampen.

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sier Kokkvold til avisen.

Han har tidligere omtalt seg selv som ytringsfrihetsfundamentalist, men mener altså at ytringsfriheten ikke gjelder for mannen som sto bak terrorhandlingene 22. juli i fjor.

- Jeg deler George Orwells definisjon av ytringsfriheten: «Hvis frihet skal ha noen mening, så må den bety frihet til å si det andre ikke liker å høre.» Det er ikke det samme som frihet til å drepe mennesker man ikke liker, sier han.

Tor Bach i foreningen Vepsen mener på sin side at det ikke er noe prinsipielt i veien for at Breivik får komme til orde, for eksempel gjennom å åpne en Twitter-konto.

- Fordi det skal ikke være ett sett av menneskerettigheter for Breivik og et annet for andre. Når vi har gjennomført en forbilledlig administrert rettssak, og vist at systemet han ville slåss mot fungerer, så kan vi ikke komme etterpå og lage spesialregler for ham. Da gir vi ham bare rett, sier Bach. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

Barns rettigheter
Støtter fremdeles ikke barns klagerett

aftenposten.no 7.6.2012
Mens 20 andre land har signert tilleggskonvensjonen som sikrer barns klagerett til Barnekonvensjonen, sitter fremdeles Norge på gjerdet.

På spørsmål fra stortingsrepresentant Ine M. Eriksen Søreide (H) svarer utenriksminister Jonas Gahr Støre at «det er foreløpig ikke tatt nærmere stilling til spørsmålet om norsk ratifikasjon av tilleggsprotokollen». Siden 28. februar har 20 land ratifisert tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon.

– Det er både pinlig og svært alvorlig at Norge på denne måten signaliserer at man ikke tar på alvor at også barn har individuelle rettigheter, sier Janne Olise Raanes i Redd Barna. (...)

Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verabale mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.

The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."

"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.

"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.

After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)

Ubekymret etter skattelistedom
journalisten.no 11.4.2012
Men Arne Jensen i Redaktørforeningen mener tingretten overtolker retten til privatliv.

Tirsdag ble kjent at Dagfinn Berg fra Lindås vant over staten i kampen mot offentliggjøring av skattelistene.

Berg ble i ligningen for 2009 oppført med nesten halvannen million kroner for mye i inntekt, og ble dermed feilaktig ført opp på tredjeplass på inntektstoppen i sin kommune.

Han gikk så til sak og fikk medhold i Nordhordland tingrett om at publisering av skattelistene på nett i 2009 var en krenkelse av privatlivets fred i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8. (...)

– Det er ikke slik at tingretten har sagt at offentliggjøring av skatteopplysninger i seg selv er brudd på EMKs artikkel 8.

Forventer anke
Jensen vil bli overrasket om regjeringsadvokaten ikke anker dommen fra tingretten.

En av punktene Berg fremmer som frustrerende er at feilaktige opplysninger offentliggjøres av myndighetene og videreformidles av mediene. (...)

Vant over staten
bt.no 10.4.2012
Offentliggjøringen av skattelistene er i strid med menneskerettighetene, ifølge en ny dom fra Nordhordland tingrett.

- Fornuften og retten har seiret. En del av det politiske miljø og heiagjengen i pressekorpset, har tapt, sier Dagfinn Berg til bt.no.

61 år gamle Dagfinn Berg har kjørt en knallhard kamp mot staten etter at han ved en feiltakelse havnet på inntektstoppen i hjemkommunen sin.

Lindås-mannen fikk bakoversveis da han i oktober 2010 slo på PC-en for å sjekke omtalen av 2009-skatten.

I 2009 hadde han solgt dyreklinikken sin, og var forberedt på at det ville gjøre utslag. Nå viste det seg han sto oppført med en inntekt som var 1,45 millioner for høy.

Det ga ham tredjeplass på inntektslisten i Lindås kommune. (...)

Satte fyr på seg selv
nettavisen.no 26.3.2012
SELVBRENNING: En 26 år eksiltibetaner satte fyr på seg selv i protest mot det han mener er kinesisk undertrykkingspolitikk i Tibet. Mannen overlevde og ble sendt til sykehus med alvorlige brannskader på 85 prosent av kroppen.

Tibetanske buddhistmunker, buddhistnonner og eksiltibetanere har det siste året tydd til ekstreme aksjonsformer, som selvbrenning, for å skape oppmerksomhet rundt det de mener er kinesisk undertrykkingspolitikk i Tibet.

De tibetanske munkene krever respekt for ytringsfrihet, religionsfrihet og menneskerettigheter for tibetanerne, samt tilbakekomsten av deres åndelige leder Dalai Lama (76).

Minst 30 mennesker i tibetanske områder i Kina har satt fyr på seg selv det siste året i protest mot Kinas Tibet-politikk. (...)

- Norske politikere lukker øynene
Styreleder i Den norske Tibet-komité, Olav Gunnar Ballo, har tidligere uttalt til Nettavisen at Norge ikke engasjerer seg nok i Tibet-konflikten.

- Jeg synes at det viktigste her i forhold til Norge, er at det er skammelig at norske stortingspolitikere og Utenriksdepartementet ikke engasjerer seg i mye sterkere grad og har fokus på det som skjer i Tibet. Vi sier jo at vi har stor oppmerksomhet rundt menneskerettigheter på verdensbasis, men når det gjelder Tibet, så virker det som at de lukker øynene, sa den tidligere stortingsrepresentanten, Olav Gunnar Ballo, til Nettavisen i februar. (...)

«Scandinavian Star»-etterlatte: – Vi føler oss ikke tatt på alvor
tv2nyhetene.no 17.2.2012
Pårørende går til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for å få gjenopptatt saken. (...)

Tung prosess
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) behandler klager fra enkeltmennesker, og har i mange tilfeller overprøvde nasjonale domstoler.

Nå forberedes et større prosessdokument for å sammenfatte den omfattende dokumentasjonen som foreligger i saken.

– Sentralt for domstolen er å vurdere om politiet har gjennomført en effektiv etterforskning, sier Hansen.

Stiftelsen forsøker nå å få personer og organisasjoner til å donere penger til det videre arbeidet mot Strasbourg. (...)

- Norske kjendiser må godta mer
side2.no 8.2.2012
Kjennelse fra Strasbourg kan påvirke hverdagen til norske kjendiser.

(SIDE2): - Offentlige og kjente personer må finne seg i en større eksponering av sitt privatliv enn andre. Det gjelder skuespillere, politikere og andre kjendiser som opptrer offentlig, og særlig gjelder det de kongelige, som er de mest offentlige av alle personer.

Dette sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, etter at den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg avviste klagemålet fra prinsesse Caroline og hennes ektemann Ernst August av Hannover. Ekteparet klagde inn tyske Bild for å ha trykket bilder av de to under en privat spasertur som skjedde mens hennes far var alvorlig syk. (...)

Ytringsfriheten mot Privatlivet: 2-0
journalisten.no 7.2.2012
Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) har i dag felt dom i to viktige saker når det gjelder avveiningen mellom ytringsfrihet og privatlivets fred.

Mens domstolen tidligere, i mange pressefolks øyne, har gått langt i sitt forsvar for privatlivet, må domstolens avgjørelse i dag tolkes som en slags pendelbevegelse tilbake til fordel for pressen. I Axel Springer-saken (se gårsdagens blogg) dømte EMD’s storkammer til fordel for Bild da den mente tysk høyesterett handlet i strid med artikkel 10 i EMK da den dømte avishuset til å betale erstatning til en TV-kjendis for brudd på hans rett til privatliv. EMD mente saken (kjendisen var blitt tatt for bruk og besittelse av kokain) hadde tilstrekkelig offentlig interesse til å publiseres uten anonymisering. Det talte også til fordel for avisen at TV-mannen (som spilte rollen som politibetjent i en populær kriminalserie) tidligere hadde vært åpen overfor pressen når det gjelder detaljer om sitt privatliv. I den andre saken kom EMD til at et bilde tatt av den monegaskiske prinsessen Caroline og hennes mann (Ernst August von Hannover) på skiferie i St. Moritz måtte kunne publiseres og at magasinet Frau im Spiegel derfor ikke hadde forbrutt seg mot parets rett til privatliv. Omstendighetene rundt publiseringen (paret var på ferie mens prinsessens far var alvorlig syk) var slik at den offentlige interessen måtte gå foran retten til parets privatliv, mente retten. EMD la for øvrig vekt på at det var oppnådd forlik rundt to andre bilder som var tatt av paret (og som hadde åpenbart større privatlivsrelevans). De to dommene kan synes som et skritt tilbake når det gjelder vern om privatlivets fred på bekostning av ytringsfriheten. Det kan derfor i utgangspunktet virke som om saken til Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther står svakere nå en tidligere dersom EMD finner å ta den opp til doms. På den annen side viser dagens to dommer at spørsmålet om offentlig interesse er absolutt avgjørende i slik saker. Som tidligere bemerket er den norske høyesterettsdommen etter mitt skjønn særlig svak på dette punktet. Skulle saken bli akseptert av EMD er det derfor uansett langt på vei klart hva som kommer til å måtte bli Harald Stabells strategi i prosedyren i Strasbourg. For det er fortsatt høyst uklart om bildet av ekteparet Sæther/Lillo-Stenberg kan sies å ha interesse ut over det rent underholdningsmessige. (...)

Viktig privatlivsdom i Strasbourg
journalisten.no 6.2.2012
Åpner trolig for Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæthers sak om bryllupsfotograferingen kan havne i EMD.

Etter en dommeravgjørelse som har strukket seg over 15 måneder er det i morgen (7.2) klart for avsigelse i to viktige saker i Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dommene kan komme til å få stor betydning for utfallet i den såkalte bryllupsfotosaken som ble fremmet for EMD i 2008 etter at ekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther i Høyesterett tapte for Se og Hør etter at bladet, uten samtykke, publiserte bilder av parets bryllup på Tjøme i august 2005.

Det er ganske uvanlig at EMD behandler to saker under ett. At disse sakene dessuten ble gjort til gjenstand for storkammeravgjørelse viser med all tydelighet at Strasbourg har ønsket å presisere og utdype innholdet i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 (vern om privatlivets fred) satt opp mot retten til frie ytringer (artikkel 10). Helt siden domstolens avgjørelse i den såkalte Caroline-dommen i 2004 har det rast en heftig debatt i europeiske pressekretser.

Særlig britisk presse har vært i harnisk over at ytringsfriheten etter 2004-dommen har innskrenket muligheten for å publisere bilder av kjente personer i offentlige omgivelser uten at hensynet til ”offentlig interesse” underlegges sterk vekt. Underholdingspressen, som jo etter hvert omfatter store deler av mainstream britisk presse har oppfattet dette som et altfor sterk inngrep i deres publiseringspraksis. Siden Caroline-dommen er det avsagt en rekke dommer i britisk høyesterett som har gått i pressens disfavør (flere nasjoner i Europa, deriblant Storbritannia og Norge, forpliktet seg på slutten av 1990-tallet til å gi Strasbourg-dommer avgjørende betydning for landenes rettspraksis). (...)

Domstol – bare for de andre?
Mads Andenæs, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo - Anders Ryssdal, dr. juris, advokat
aftenposten.no 2.2.2012
Ketil Lund, Lars Oftedal Broch og andre viser i et debattinnlegg 30. januar til at statsminister David Cameron har gitt uttrykk for at stater som Storbritannia har så solide menneskerettslige tradisjoner at innblanding fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ikke er påkrevd. De er enige med oss om at Norge må avvise det britiske reformforslaget som vil la nasjonale høyesteretter ha siste ord.

Hans Petter Gravers syn i et debattinnlegg 24. januar ligner derimot på Camerons. I Norge kan vi best ta vare på våre rettigheter selv, slik at EMD bør være et tilbud til andre stater.

Det er to grunner til at dette vil være uheldig offisiell norsk politikk: For det første har EMDs dommer mot Norge gitt viktige tilskudd til norsk rettsorden:
Dommer om ytringsfrihet har gitt norske medier bedre adgang til å belyse kritikkverdige forhold. Forbudet mot dobbeltstraff hindrer tilleggsskatt og straff
for samme forhold. Korreksjoner fra EMD vil det også være behov for i fremtiden.

For det andre vil ikke europeiske stater anse seg så underlegne oss i Norge at de aksepterer et EMD-regime særlig innrettet mot dem. Dersom Norge vil innskrenke EMDs kompetanse, vil andre stater gå i samme retning. Resultatet blir svakere vern for borgere i de stater som trenger kraftfull overnasjonal håndheving.

Vi er enige med Lund, Oftedal Broch og andre om at det som trengs, er å gi EMD rett til å velge ut saker som reiser prinsipielle spørsmål og prioritere egne ressurser. Å begrense EMDs virksomhet overfor nasjonale domstoler, er derimot et skritt i helt gal retning. (...)

Førstehjelp eller nådestøt?
Av: Ketil Lund (høyesterettsdommer emeritus), Jon Wessel-Aas (advokat), jan borgen (advokat), Anine Kierulf (stipendiat, universitetet i oslo), Else Leona Mcclimans (advokat), Lars Oftedal Broch (høyesterettsdommer emeritus)
aftenposten.no 30.1.2012
Reform. Den europeiske menneskerettsdomstolen bør selv kunne prioritere bruk av egne ressurser.

Vingestekking av menneskeretter
Vinningskriminelle koster samfunnet 8,6 milliarder
En bjørnetjeneste til menneskerettigheter

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), som håndhever Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), lider under sin egen suksess. Den har nå en meget stor restanse av ubehandlede klagesaker fra Europarådets 47 medlemsstater. De statene som kom til etter jernteppets fall, står for de fleste sakene.

Det pågår en reformprosess som skal sette EMD i stand til å håndtere saksmengden, uten å undergrave individklageretten som har gitt EMD en enestående internasjonal posisjon som håndhever av grunnleggende demokratiske rettigheter.

Storbritannia vil begrense EMDs myndighet til å overprøve nasjonale domstoler gjennom et forslag om at EMD ikke skal kunne behandle en klage dersom forholdet til EMK er blitt behandlet i vedkommende stats domstoler, og EMK ikke åpenbart er krenket eller klagen ellers reiser alvorlige spørsmål om fortolkningen av EMK. Statsminister Cameron har gitt uttrykk for at stater som Storbritannia har så solide menneskerettslige tradisjoner at innblanding fra EMD ikke er påkrevd.

I Aftenposten 4. januar beskrev Mads Andenæs og Anders Ryssdal dette forslaget med rette som en vingestekking av EMD. Hans Petter Graver argumenterte på sin side til støtte for det britiske forslaget i et innlegg 24. januar.

I dag avviser EMD klager som er åpenbart grunnløse. Er de ikke det, blir de behandlet. Kun fire prosent av innklagde saker ender med dom. Det britiske forslaget går altså i retning av å snu om på dette, ved at det i utgangspunktet kun er klager som gir grunnlag for å anta en åpenbar krenkelse som i det hele tatt kan tas til behandling. (...)

DNA-bevis og rettssikkerhet
Av Knut Storberget, justisminister, Asbjørn Strandbakken, prof. dr. juris, UiB og Ragna Aarli, førsteamanuensis ph.d.,UiB
uib.no 16.8.2011
DNA-reformen har gitt politiet et enestående verktøy for å oppklare kriminalitet. Et DNA-bevis er likevel ikke nok i seg selv, skal rettssikkerheten ivaretas må det være ett av flere spor.

Etter DNA-reformen i 2008, da det ble utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register, har politiet hatt et enestående verktøy til å spore opp personer som har befunnet seg på åstedet for en kriminell handling. Det er blitt enklere å oppklare forbrytelser begått av gjengangere, tilfeller der samme gjerningsperson står bak forskjellige typer lovbrudd og organisert kriminalitet på tvers av landegrenser.

Når man tar i bruk et slikt enestående verktøy, er det viktig å få på plass gode kontrollmekanismer. Vi må også spørre om DNA-beviset kan lede til at uskyldige blir utpekt som kriminelle. Og hvilke garantier har vi mot at uriktige domfellelser basert på DNA-bevis kan finne sted? (...)

Menneskerettighetsekspert:
– Barnevernet i Bergen bryter menneske- rettighetene

tv2nyhetene.no 18.6.2011
Ber barnevernet i Bergen om å snu i saken til gutten (13) som er sendt til en institusjon milevis fra familie og venner og skoletilbud.

TV 2 fortalte torsdag om en 13 år gammel gutt som går til søksmål mot Bergen kommune for å få omgjort barnevernets omsorgsovertakelse. Gutten er sendt til en institusjon i et annet fylke, der han verken har skoletilbud, venner eller familie i nærheten.

Les også: Gutt (13) går til sak mot barnevernet i Bergen

– Kan ikke rettferdiggjøres

Det er mange som har engasjert seg i denne saken, både helsepersonell og menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune har skrevet brev til barnevernet og bedt dem om å snu. (...)

Pervertert demokrati?
RUNE SLAGSTAD - professor dr.philos., Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 8.6.2011
Forbud mot stemmerett. Den europeiske menneskerettsdomstols (EMDs) dom over Englands totalforbud mot stemmerett for fengslede illustrerer ifølge Jens Saugstad «en svakhet med det internasjonale menneskerettighetsregimet » (Aftenposten 3. juni). Thorbjørn Jagland og jeg fremholdt 26. mai at denne saken viste at EMD søkte å bevege nasjonal lovgivning «i retning av humanistiske prinsipper».

EMD bør bare begrense et lands maktutøvelse i strid med menneskerettighetene «hvis disse gis et fornuftig innhold», hevder Saugstad, men det engelske eksemplet gjør ikke det; det å la de som mangler respekt for loven, ha stemmerett kan «oppfattes som en pervertering av demokratiske og humanistiske prinsipper».

Fornuft. Med Saugstads syn ville det være helt kurant å frata dem stemmeretten som bruker ytringsfriheten til å tale for kommunisme eller fascisme – samfunnsordninger som lett kan sies å befordre tilsvarende pervertering. Den fornuftsbegrunnelse Saugstad avkrever menneskerettighetene, er helt sentral også for EMDs krav til nasjonalstatenes lover, med den forskjell at den begrunnelse EMD vil godta faktisk må være fornuftig. Har statene gitt en holdbar demokratisk grunn for sine flertallsbeslutninger, overprøves de sjelden av EMD.

Saken mot England er illustrerende: Det var ikke stemmeforbudet for fengslede i og for seg som førte til EMDs underkjennelse, men fraværet av «any substantive debate by members of the legislature» for et slikt totalforbud. Avgjørende for EMD er det som synes avgjørende også for Saugstad: maktutøvelse forutsettes å ha «et fornuftig innhold ». Det er et krav som retter seg både til nasjonale lovgiveres inngrep i grunnleggende demokratiske prinsipper og til eventuell overnasjonal overprøving. (...)

Menneskerettigheter må forsvares
LEDER
aftenposten.no 29.5.2011
DET ER MED en blanding av glede og fortvilelse at menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International marker sitt 50-årsjubileum. Glede fordi man i praksis kan se nå klarest demonstrert av unge og eldre i Midtøsten og Nord-Afrika – at de grunnleggende menneskerettighetene står sterkt og brukes i kampen for menneskeverd og politisk utvikling. (...)

Et dødelig Oppgjør
aftenposten.no 7.5.2011
TRAUME. Med Osama bin Laden har amerikanerne hatt noe uoppgjort, også på et høyst personlig plan. (...)

«Det politiske handlingsrommet er viktigere enn jus, rettslige prinsipper og folkerettsbetraktninger» (...)

Bin Laden var et legitimt militært mål, og aksjonen er rettferdiggjort som en handling i nasjonalt selvforsvar. (Justisminister Eric Holder).

Slik tåkelegges aksjonens karakter, og hva som var det egentlige målet med den. Samtidig utvides det politiske handlingsrommet og holder fortolkningsmulighetene vidåpne, noe Obama har utnyttet til fulle i måten han har omtalt aksjonen på. I oppgjøret med bin Laden veier dette tyngre enn jus, rettslige prinsipper og folkerettsbetraktninger.

Det er den enorme politiske tyngdekraften som ble utløst av tvillingtårnenes fall for snart ti år siden, vi har sett virkningene av denne uken.

Bush og Obama. Det er en tyngdekraft som også har ført Barack Obama nærmere sin forgjenger George W. Bush enn det han selv ville sette pris på å bli konfrontert med. En kikk på Obamas tale sist søndag, allerede utropt til et retorisk mesterstykke, gir en antydning om dette. (...)

- Norske dommere gidder ikke lese
kampanje.no 5.5.2011
Norsk domstol er for snill mot mediene når de blir saksøkt. Advokat Per Danielsen mener det er fordi norske dommere ikke følger med i timen.

Advokat Per Danielsen sier til Dagens Næringsliv i dag at norske domstoler ikke følger med i timen, fordi det er vanskelig å få medier dømt for injurier.

- Tendensen i Strasbourg er de siste åtte årene at mediene har tapt så og si alle klagesaker i saker som gjelder beskyldnigner for faktiske forhold, sier Danielsen til DN. Han har laget en oversikt over saker bragt inn for den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD), og der kommer det frem at mediene har tapt 70 av 102 saker siden 2002. Oversikten omhandler saker som gjelder beskyldninger om faktiske forhold, ikke subjektive vurderinger.

Danielsen mener dette skyldes at norske dommere kvier seg for å sette seg inn i tungt materiale på engelsk. Den norske dommerforenings mediegruppe avviser beskyldningene fra Danielsen og sier at norske domstoler prøver å være i takt med rettspraksis i EMD. (...)

Hva er menneskerettigheter?
GEIR ULFSTEIN - professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.5.2011
Professor Janne Haaland Matlary hevder i Aftenposten 26. april at menneskerettighetene er tidløse naturrettspostulater. Derfor krever hun at en internasjonal domstol må bevare denne tidløse kjernen og ikke drive politikk.

Men det den europeiske menneskerettighetsdomstolen er satt til å håndheve, er en internasjonal konvensjon, som i beste fall bare delvis sammenfaller med den naturretten
Matlary forfekter. Denne konvensjonen er gitt et innhold og en form som er akseptabel for medlemsstatene ut fra deres politiske prioriteringer. Konvensjonen skal tolkes i samsvar med folkeretten. Derfor har statene bestemt at domstolen skal bestå av jurister. Disse rettighetene er, like lite som andre rettigheter, tidløse. Konvensjonen må fortolkes i samsvar med tidens behov og rettsoppfatninger. Og rettighetene i den europeiske menneskerettighetskonvensjon er politiske i den forstand at de kan gi grunnlag for å erklære politiske vedtak ulovlige. Noe annet er selvsagt at dommene til den europeiske menneskerettighetsdomstol så vel som andre dommer kan kritiseres, også på et naturrettslig grunnlag. (...)

Tidløse verdier
JANNE HAALAND MATLARY - professor,Universitetet i Oslo
aftenposten.no 26.4.2011
Dersom vi borgere avgir makt til en internasjonal domstol hvis dommer binder oss, er det kun fordi denne domstolen forvalter menneskerettighetene strikt. Dette er fullt mulig å resonnere seg frem til ved en helhetlig tolkning av alle de sentrale menneskerettigheter i FN-erklæringen av 1948. Dessuten sier Wien-konvensjonen av 1961om tolkning av traktater at de skal tolkes etter den naturlige forståelse av begrepene.

Menneskerettighetene er også noe annet enn «normal» jus; de er naturrettspostulater om hva menneskets verdighet innebærer, og det er ingen grunn til at jurister har mer innsikt i hva dette betyr enn vi andre. Hovedpoenget er jo at menneskerettighetene er et vern mot politikkens makt, ikke et resultat av den! Hvis vi norske borgere fortsatt skal akseptere en overnasjonal domstol for menneskerettighetene, må vi unne stole på at dommerne ikke bruker sin tolkningsmakt til å bedrive politikk. (...)

Jens Saugstad har rett
Kjell Madsen - Førstelektor i filosofi, Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 15.4.2011
(...) Bør ikke respekt for menneskerettigheter være et ubetinget krav til enhver stat, uansett politisk system, vedtatte lover og landets økonomiske ressurser? (...)

Domstoler som demokratisk problem
ANINE KIERULF - stipendiat, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.4.2011
Krusifiks-saken. Er Norges Høyesterett et demokratisk problem? I en kommentar til den såkalte «krusifiks-saken» kritiserer Janne Haaland Matlary Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) rolle (Aftenposten, 8. april). Det er viktige forskjeller mellom nasjonale og internasjonale domstoler, men prinsipielt rammer Matlarys kritikk enhver domstol med virkninger for det politiske. Det er i dag ingen uenighet om at Høyesterett, som EMD, også har en politisk funksjon. Matlary ser det som «uhyre problematisk» at EMDs tolking kan ta hensyn til politisk utvikling. Et slikt syn forutsetter det umulige: at tekster kan forstås uavhengig av tid og sammenheng, dessuten overser det domstolers institusjonelle egenart. (...)

Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.

Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.

His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)

Tvilsomt utspill fra Saugstad
Av Andreas Føllesdal
morgenbladet.no 11.3.2011
Menneskerettigheter
Professor Jens Saugstad oppfordrer i Morgenbladet 4. mars våre folkevalgte til å være mer på vakt før vi ratifiserer menneskerettighetskonvensjoner, og advarer mot inflasjon i påståtte menneskerettighetsbrudd. Dette er prisverdig. Dessverre avviser han at «positive velferdsrettigheter» er ordentlige menneskerettigheter. Dette er rettigheter til goder andre må bidra til å skaffe, som mat, helsetjenester og utdannelse. (...)

Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis
aftenposten.no 7.3.2011
USAs høyesterett gjør det lettere for dødsdømte fanger å kreve ny DNA-testing av bevis i sakene de er dømt i.

Høyesterett bestemte mandag at trippeldrapsdømte Henry Skinner i Texas får lov til å søke om DNA-testing av bevis som ble brukt i rettssaken mot ham. Avgjørelsen ble tatt med henvisning til en føderal lov om borgerrettigheter.

Beslutningen betyr at Skinner unngår den betraktelig vanskeligere rettsprosedyren der den dømte må bevise at han har vært dømt på feil grunnlag før det kan bli gitt tillatelse til ny DNA-testing.

Beslutningen vil også kunne få stor betydning for andre straffedømte, inkludert fanger som er idømt dødsstraff, og som tidligere har fått avslått anmodninger om nye undersøkelser av bevis.

Retten tok mandag ingen stilling til hvorvidt Skinner bør få innvilget sin søknad. Men retten fastslo at han hadde rett i at myndighetene i Texas hadde brutt borgerrettighetene hans da de avslo å undersøke bevis etter at han ble dømt i 1993.

Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Innocence Project har DNA-testing i saker der folk allerede er dømt, ført til løslatelse av 260 fanger i USA. Blant disse var de 17 personer som var uskyldige, men som hadde fått dødsstraff. (© NTB)

Tvilsomme menneskerettigheter
Av Jens Saugstad
morgenbladet.no 11.3.2011
Menneskerettighetene appellerer til samvittigheten. Bør de også gjøres til positive rettigheter i lovverket?

Menneskerettigheter er det nye honnørordet i norsk politikk. Norge har vært blant de flinkeste i klassen til å gjøre menneskerettighetene til lov. Nå brukes dette mot gjeldende og ny politikk for alt det er verdt, og litt til.

Etter Nazi-Tysklands massive krenkelse av menneskeverdet ble det nødvendig å skape bred internasjonal oppslutning om at alle mennesker har noen klart formulerte menneskerettigheter. Men de politiske konfliktlinjene mellom øst og vest, nord og syd preget arbeidet med FNs erklæring om menneskerettighetene. De vestlige demokratiene fokuserte på retten til frihet, liv, eiendom og politisk frihet fra 1700-tallets menneskerettighetserklæringer, mens Sovjetblokken og flere utviklingsland ville supplere med velferdsrettigheter inspirert av Det kommunistiske manifest: «Fra enhver etter evne, til enhver etter behov.» (...)

Ny dom gjør selvmord til en menneskerett
tv2nyhetene.no 7.2.2011
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som også kan overprøve norsk rett, har gjort selvmord til en menneskerett.

Den manisk deprimerte sveitseren Ernst G. Haas har to ganger forsøkt å ta sitt eget liv, og han akter å prøve på nytt. Nå har han fått medhold i at han ikke bare har rett til å ta sitt eget liv, men den sveitsiske staten må dessuten hjelpe ham!

– Retten anerkjenner at individet har rett til å avgjøre hvordan og når livet skal avsluttet er en del av retten til respekt for sitt privatliv, skriver Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i en pressemelding.

Prinsipp-diskusjon
Denne domstolen håndhever den europeiske menneskerettskonvensjonen, som også Norge har forpliktet seg til å følge. Retten til respekt for privatlivet fremgår av artikkel 8 i konvensjonen.

– Jeg tror denne dommen kommer nå, fordi dommerne mener at det er en viktig prinsipiell diskusjon om retten til å ta sitt eget liv. De sier klart at det ikke er straffbart å prøve å ta selvmord, slik som det har vært tidligere, sier seniorforsker Stephanie Lagoutte ved Dansk institutt for menneskerettigheter til Kristeligt Dagblad. (...)

Vil ha Bush torturetterforsket i Sveits
nrk.no 5.2.2011
ARKIBILDE: Bush har blant annet innrømmet i TV-intervjuer at han godkjente bruken av såkalt simulert drukning mot terrormistenkte.

Menneskerettsgrupper ønsker å få USAs tidligere president George W. Bush etterforsket i Sveits som ansvarlig for tortur. Nå blir et planlagt besøk i landet avlyst. (...)

Stortinget svikter
TERJE SVERDRUP MÅR, advokat og JOHN CHRISTIAN ELDEN, advokat
aftenposten.no 12.1.2011
Stortinget har valgt en forsiktig og anonym lovpresisering, og må dermed sies å ha sviktet på nytt innen den svært viktige lovgivningen som gjelder menneskerettigheter, skriver John Christian Elden og Terje Sverdrup Mår.

Alle som er blitt domfelt for en forbrytelse bør ha ubetinget rett på ny behandling hos overordnet domstol.

17. juli 2008 fastslo FNs menneskerettighetskomité at den norske praksisen med ankesiling i straffesaker var i strid med kravet om reell ankeadgang. I henhold til den norske praksisen kunne lagmannsretten nekte ankebehandling uten engang å måtte gi noen begrunnelse for avgjørelsen.

For to og et halvt år siden fikk vi altså klar beskjed fra FN om at vi opptrer i strid med menneskerettighetene innen regler som er viktige og grunnleggende rettssikkerhetsgarantier i straffesaker. Dette er sterk kost, og denne beskjeden burde absolutt mane til en viss ettertanke hos våre lovgivende myndigheter. (...)

Knefall for Kina
aftenposten.no 10.12.2010
(...) En av mange reaksjoner
Nettstengingen er et nytt tiltak i serien av omfattende kinesiske reaksjoner mot Nobelkomiteen, Norge og andre som synes at det er rett og riktig å støtte en fredelig menneskerettsforkjemper. Vi har etter hvert vent oss til mediesensur og harde ord fra Beijing.

Men det er direkte hårreisende at Norges representant i Den internasjonale olympiske komité, Gerhard Heiberg, på forhånd forsøkte å presse Nobelkomiteen til ikke å gi prisen til Liu Xiaobo. (...)

Gode forbindelser i Beijing
Heiberg har selvsagt rett til å mene hva han måtte mene. Ytringsfriheten er knesatt i vårt samfunn. Makthaverne i Kina ser helt annerledes på den. Der setter de som kjent tilhengere av det frie ord i fengsel, og kaller dem kriminelle. Dette vet selvsagt også Heiberg godt. Han har vært en rekke ganger i Kina, og som IOC-medlem har han gode forbindelser til toppledelsen i Beijing. (...)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

Kina: - Arrogante og urimelige
aftenposten.no 9.12.2010
UD-talskvinne Jiang Yu er rasende på amerikanske kongressfolk.

Kinas myndigheter rasende på 402 amerikanske kongressmedlemmer etter at de i går vedtok en støtteerklæring for fredsprisvinner Liu Xiaobo. ¨

Med 402 mot 1 – én – stemme bestemte Representantenes hus i Washington seg på onsdag for å vedta en resolusjon som gjør ære på årets fredsprisvinner, Liu Xiaobo.

Liu, som soner en dom på 11 års fengsel for å ha tatt til orde for demokratiske reformer i Kina, omtales i resolusjonen som en «politisk fange» som må løslates øyeblikkelig.

- Må vise respekt
Den amerikanske støtteerklæringen har fått Beijing-myndighetene til å reagere svært kraftig. På en pressekonferanse i Beijing torsdag gjorde UD-talskvinnen Jiang Yu det klart at Kina er rasende på amerikanenre.

- Resolusjonen ignorerer fakta, misforstår hva som er rett og galt og blander seg på en utidig måte inn i Kinas indre anliggende, sa Jiang, ifølge CNN.com. (...)

Gerhard Heiberg presset Nobelkomiteen
aftenposten.no 8.12.2010
Norges fremste mann i den internasjonale olympiske komité (IOC), Gerhard Heiberg har nære bånd til Kina.

Heiberg forsøkte å presse medlemmer av Nobelkomiteen til ikke å gi fredsprisen til Liu Xiaobo. (...)

Jubler over årets fredspris
tv2nyhetene.no 25.10.2010
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights in China (HRIC) jubler over tildelingen av Nobels fredspris til den fengslede kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. (...)

Full russer gir norske skattesnytere håp
aftenposten.no 18.10.2010
Episode i Voronezj brukes i norske rettssaler

En full russisk soldat er blitt et hett tema for norsk finjus. Han fikk støtte i den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) for at han ble utsatt for
dobbeltstraff.

Nå bruker norske skattesnytere saken for alt den er verdt. (…)

Skatt. Det tok ikke lang tid før norske advokater dro paralleller til norske skattesaker. For flere år siden ble det i Høyesterett slått fast at man ikke kan dømmes for skattesvik etter at man har fått straffeskatt fra ligningsvesenet. Praksisen har etter dette vært at man likevel kan dømmes for brudd på regnskaps- og ligningslov, selv etter at man har fått en saftig straffeskatt på nakken. Alle trodde man var på riktig rettslig spor, men så kom russeren og hans fyllerør inn fra sidelinjen.

Nok en gang kom spørsmålet om dobbeltstraff på dagsorden. Riksadvokaten tok den fulle russerens skjebne til sitt bryst, og mente retningslinjene måtte endres som følge av EMKs prinsippavgjørelse.

Zolotukhin med sitt fyllerør var blitt kjendis i norske rettskretser. En dagligdags hendelse for politi over hele verden var blitt en prinsippsak i Norge. (…)

Rett og menneskerett
EMK, Den europeiske menneskerettighetskommisjonen, tar saker på begjæring etter at de har vært oppe i det enkelte lands rettsvesen.
Avgjørelsene i EMK er styrende for praksis i det enkelte europeiske land.
Dommen får ofte navnet til den som har tatt opp saken – i dette tilfellet Zolotukhin.
Høyesteretts avgjørelser i Norge skaper såkalt presedens for hvordan parallelle saker avgjøres i rettssystemet senere.

Heiberg kritiserer tildelingen av fredsprisen til Kina
tv2nyhetene.no 13.10.2010
Gerhard Heiberg mener norsk næringsliv får det tøft i Kina framover. Han kritiserer tildelingen av fredsprisen.

Gerhard Heiberg har hjulpet blant andre Kjell Inge Røkke med innpass i Kina. OL-toppen er for tiden på forretningsreise i nettopp Kina, og mener den omstridte fredsprisen allerede nå skaper problemer for norsk næringsliv.

– Jeg tror nok at flere i Norge vil føle på kroppen at tidspunktet for forhandlinger og samtaler er kanskje ikke de beste nå, sier Heiberg til TV 2. (...)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer .. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens (vg.no 31.8.2013).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

- Vesten tåler ikke Kinas økende rikdom og makt
dagbladet.no 11.10.2010
.Statskontrollerte kinesiske aviser fordømmer fredspristildelingen.

(Dagbladet): I dag er statskontrollerte kinesiske aviser samstemte i sin kritikk av fredagens fredsprisutdeling til Liu Xiaobo (54), skriver Reuters.

Fordommer
«Tildelingen til dissident Liu Xiaobo er ikke annet enn et uttrykk for Vestens fordommer. Bak den ligger det en form for terror mot Kinas vekst og den kinesiske modellen», skriver Global Times, en populær kinesiskspråklig tabloidavis som har ledet an i kritikken mot prisutdelingen. (...)

– Til alle som døde 4. juni 1989
nrk.no 11.10.2010
Den himmelske freds plass 4. juni 1989.

Liu Xiaobo dediserer fredsprisen til ofra på Den himmelske freds plass i 1989, seier kona Liu Xia etter at ho møtte mannen sin i går. (...)

11 års fengsel for å sitere grunnloven
nrk.no 7.10.2010
Liu Xiaobo er en av de fremste kandidatene til årets Nobels Fredspris.

Liu Xiaobo fikk 11 år i fengsel for å ha våget å fremme demokrati i Kina. (...)

Dagbladet mangler nøytralitet
Thor Halvorssen - Leder for Oslo Freedom Forum
dagbladet.no 5.5.2010
Dere mistet en mulighet til gi de stemmeløse en stemme.

I sin dekning av Oslo Freedom Forums menneskerettighets-konferanse viser Dagbladet og journalist Thomas Ergo mangel på nøytralitet og balanse. Dagbladet har tiltro til Mark Weisbrots kompetanse fordi han tidvis har skrevet i New York Times. Men har Dagbladet avdekket min journalistiske kompetanse? Mine tidligere innlegg i Wall Street Journal og at jeg er spaltist i Huffington Post (som er en venstreorientert blogg i Amerika)? Nei. Har Dagbladet nevnt at New York Times, i en nyhetsartikkel, erklærte at jeg var «en som kjemper for de undertrykte og maktesløse»? Nei. Hvorfor fortsetter Dagbladet med å sette fokus på meg, når det faktisk er finansieringen av Weisbrot som burde være førstesidestoff? Hvorfor får Weisbrot Dagbladets støtte? (...)

Menneskerettighetsbrudd i Norge
JAN OLAF ELLEFSEN - medlem i We Shall Overcome
aftenposten.no 25.4.2010
I 2007 ble norsk psykiatri dømt for brudd på menneskerettighetene av Oslo tingrett. Oslo universitetssykehus, Aker, hadde begått menneskerettighetsbrudd mot Hege Orefellen da hun ble tvangsinnlagt fire år tidligere. Hvilke konsekvenser har denne dommen fått for helseforetaket? Hvilke tiltak er blitt iverksatt for å forsikre seg om at ikke flere menneskerettighetsbrudd foregår ved helseforetaket?

Menneskerettighetene er nedfelt i menneskerettsloven, men det betyr ikke at psykiatrien sikrer disse rettighetene i de enkelte pasienters tilfeller, hvilket den nevnte dommen er et eksempel på. Og det fins en rekke andre pasienthistorier som av mange ulike årsaker aldri blir prøvd for domstolene. Hvilke tiltak har sentrale forvaltningsmyndigheter og tilsynsmyndigheter iverksatt i psykiatrien på nasjonalt nivå etter den nevnte dommen i 2007, for å forsikre seg om at menneskerettighetsbrudd ikke skjer ved andre psykiatriske sykehus og poliklinikker i Norge? (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

– Vil granske
ukeavisenledelse.no 11.11.2009
Krigsadvokaten tar Erling Borgens påstander om menneskerettighetsbrudd på alvor.

Da Erling Borgen lanserte sin nye bok Fredsnasjonens hemmeligheter, uttalte han til Dagbladet at norske myndigheter, Forsvaret og norske soldater er medskyldige i krigsforbrytelser og brudd på menneskerettigheter.

Terje Lund, krigsadvokat og Norges fremste ekspert på folkerett, sier til avisen at «vi kommer til å granske om det er noen substans i anklagene».

– Det er straffbart å være vitne til menneskerettighetsbrudd og overgrep uten å melde fra eller gripe inn, slår Lund fast. (...)

Å tie er å lyve
aftenposten.no 18.10.2009
Herta Müller skildrer hvordan totalitære regimer deformerer menneskers psyke.

Å tie er å lyve. Disse visdomsordene ble formet av forfatteren Günter Grass. Som en politisk moralsk instans og gallionsfigur for etterkrigstidens demokratiske Tyskland ytret Grass ofte disse ordene, enten han gjorde opp med nazismens arv eller var opptatt av undertrykte minoriteter i Europa. Men dette var før han, 50 år for sent, avslørte at han selv hadde tilhørt Waffen-SS.

Å tie er å lyve – disse ordene kunne også kommet fra Herta Müllers lepper. Årets nobelprisvinner i litteratur har i intervjuer ofte sagt at hun aldri har skrevet for å bli forfatter. Skrivingen er for henne en livsnødvendighet, en kamp mot et politisk undertrykkende diktaturs forsøk på å hemmeligholde alt. Hennes litterære arbeider, som utforsker symbiosen mellom oppriktighet og bedrag, kunne også beskrives som et uavlatelig forsøk på å legge for dagen språkets evne til å belyse så vel som å bedra. (...)

Forlik mellom Wiig og Hammern
nrk.no 13.10.2009
Det er inngått forlik i erstatningssaken mellom Ulf Hammern og hans tidligere advokat Christian Wiig. Dermed er rettssaken trukket.

Begge parter er glad for at de har kommet til en løsning.

Les også: Oppfordret Hammern og Wiig til å inngå forlik
Les også: Hammern møter sin tidligere advokat i retten

Advokaten somlet
Bakgrunnen for kravet på 5 millioner kroner mot Wiig er at advokaten ikke overholdt fristen og dermed skuslet bort Hammerns mulighet til å reise erstatnings- eller oppreisningskrav mot den norske stat etter at han fikk medhold, og vant saken mot staten i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2003. (...)

Dom: Din nattesøvn er en menneskeret
ibyen.dk 16.9.2009
Gentagne og voldsomme støjgener i beboelsesområder kan give erstatning. Det siger menneskerettighedsdom.

Begejstringen var til at overse, da et diskotek i 1996 åbnede i en beboelsesejendom i den spanske by Valencia.

I hvert fald hos Pilar Moreno Gómez, der havde boet i ejendommen 26 år og nu ifølge hende blev udsat for svære støjgener.

Hun skulle bruge de næste fem år på at gå både det lokale og nationale klagesystem igennem, indtil hendes sag endelig havnede hos Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol.

Staten dømt til erstatning
Efter tre år, i 2004, fik hun medhold i, at Den Europæiske Menneskerettighedskonvention beskytter hendes hjem, privatliv og dermed også ret til nattesøvn.

Den spanske stat blev dømt til at betale sin borger 3.884 euro i erstatning for hendes kvaler. Samt yderligere 4.500 euro i sagsomkostninger.

I mellemtiden, i 2001, havde diskoteket fået trukket sin tilladelse tilbage og lukket butikken.

Sagen Gómez, som den nu bare kaldes, giver måske nyt liv i en støjdebat, der er i fuld gang i København. (...)

US doctors and psychologists more complicit in torture than previously thought (Amerikanske leger og psykologer mer involvert i tortur enn tidligere antatt)
BMJ 2009;339:b3599 (3 September)
The extent to which US doctors and psychologists violated human rights and betrayed the ethical standards of their professions by designing and implementing a worldwide torture programme is greater than previously thought, says a report from Physicians for Human Rights.

The report is based on analysis of a previously classified report from the inspector general of the Central Intelligence Agency (CIA) that was released at the end of August, on Barack Obama’s instructions and which provides more detail on the role of health professionals in the CIA’s torture programme, including abuses conducted against 14 detainees between September 2001 and October 2003. (...)

Aiding Torture: Health Professionals’ Ethics and Human Rights Violations Demonstrated in the May 2004 Inspector General’s Report is available from http://physiciansforhumanrights.org (...)

Nytt prosjekt:
Forsker på menneskerettighetskonvensjoner

forskningsradet.no 27.8.2009
Bør stater ratifisere menneskerettighetskonvensjoner? Det kan få uventede konsekvenser, noe også Norge har fått merke.

Et bredt anlagt forskningsprosjekt legger nå ratifisering av menneskerettighetskonvensjoner under lupen. Prosjektet ”Should States Ratify Human Rights Convention” markerte oppstarten med en åpningskonferanse den 18. – 20. august. (...)

Journalist på krigsforbryternes tiltalebenk
EDWARD CODY - The Washington Post, Haag
aftenposten.no 24.6.2009
En fransk journalist risikerer syv års fengsel for å ha avslørt at krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia hemmeligholder dokumenter som kan bevise Serbias medvirkning til Bosnia-krigen. (...)

Den siste uken derimot, har domstolen tatt en pause for å forfølge Florence Hartmann, en fransk journalist som var talskvinne for domstolens aktorat fra 2000 til 2006.

Hartmann er tiltalt for å vise forakt for retten, noe som kan gi syv års fengsel og en bot på 140000 dollar. Bakgrunnen er at da hun forlot domstolen, skrev hun om en hemmelig rettsavgjørelse som ga myndighetene i Serbia tillatelse til å skjule dokumenter om landets offisielle innblanding i krigen i Bosnia mellom 1992 og 1995. (...)

Dagbladet og Aftenposten tapte
journalisten.no 16.4.2009
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg godtok ikke bildebruk i Orderud-saken. Les hele dommen her! (...)

Nå er dommen klar og partene har ikke fått medhold i sin anke.

Les hele dommen her.

- Det tar vi til etterretning. Vi mente det var riktig å prøve, men må ta til etterretning at vi ikke nådde frem med vår argumentasjon, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten. (...)

Dagbladet og Aftenposten tapte i Strasbourg
kampanje.no 16.4.2009
Dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er klar: Aftenposten og Dagbladet hadde ikke rett til å trykke et bilde av Veronica Orderud på vei ut av rettssalen i 2001. (...)

Det var i 2004 at daværende sjefredaktør John O. Egeland i Dagbladet og daværende sjefredaktør Einar Hanseid i Aftenposten ble dømt av Høyesterett. Saken dreide seg om brudd på domstollovens forbud mot fotografering i rettssalen. Egeland og Hanseid fikk hver en bot på 10.000 eller 15 dagers fengsel, og de anket denne dommen til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Aftenposten har ment at hensynet til ytringsfriheten måtte gå foran fotoforbudet, ettersom bildene inngikk i en offentlig diskusjon om hvorvidt ekteparet burde varetektsfengsles eller ikke, av hensyn til «den alminnelige rettsfølelse», som det heter i loven.

- Dette var en sak det var verdt å få klarlagt i Strasbourg. Det er nå gjort, og resultatet tar vi til etterretning, sier fungerende sjefredaktør i Aftenposten Harald Stanghelle til Aftenposten. (...)

Knusende medie-dom i Strasbourg
kampanje.no 15.4.2009
Mannen ble hengt ut i medier som drapsmannen i Baneheia. Nå må Norge betale ham erstatning.

Den europeiske Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg har felt en hard dom over Norge i en injuriesak. Domstolen fastslår at den norske stat ikke ga en mann i 50-årene fra Kristiansand tilstrekkelig personvern mot ærekrenkelser i en injuriesak etter Baneheia-drapene i 2000.

Det melder Dagbladet.no.

Her er pressemeldingen fra Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg

Advokat Per Danielsen, som forsvarer mannen, sier det er første gang Norge har tapt en slik sak i Strasbourg. Saken handler om den såkalte Artikkel 8 i menneskerettighetene - om privatlivets fred. (...)

Torgersen-saken til Strasbourg
dagbladet.no 14.4.2009
Advokat Erling Moss klager norske rettsinstansers behandling av Torgersen-saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. (...)

Anbefaler Strasbourg for voldsofre
nrk.no 14.4.2009
Norge bryter menneskerettighetene når voldsutsatte kvinner blir tvunget til å leve i skjul, mener førstestatsasdvokat Morten Eriksen.

Han oppfordrer kvinnene til å ta sakene sine til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

1400 mennesker lever i dag med ny identitet på hemmelige adresser her i landet. Flesteparten av dem er kvinner og barn som har rømt fra vold og overgrep i hjemmet.

Trodde hun ville bli drept
NRK møtte en av de mange kvinnene som har flyktet fra sin voldelige samboer. Hun ble slått og sparket og truet på livet. Og til slutt flyktet kvinnen og barna, først til krisesenter og deretter på hemmelig adresse. (...)

Menneskerettighetsdomstolen: - Har en sterk sak mot Sudans president
vg.no 4.3.2009
Den internasjonale straffedomstolen ICC i Haag kunngjør onsdag om den utsteder arrestordre på Sudans president. Aktor sier han har sterke bevis mot presidenten. (...)

Kina hylles for dødsstraff og sensur
aftenposten.no 14.2.2009
Kristoffer Rønneberg - Utenriksjournalist i AftenpostenKommentar
Vennene sto i kø for å rose Beijing-myndighetene da Kinas forhold til menneskerettighetene skulle evalueres av FN i Genève denne uken. (...)

Egypt hyllet Kinas tiltak for å fremme menneskerettighetene, og oppfordret samtidig Kina til å holde fast på sin bruk av dødsstraff – en bruk som ifølge ledende menneskerettighetsaktivister koster opptil 8000 menneskeliv i året.
Iran oppfordret Kina til å stramme inn på internettsensuren. Cuba omtalte Kina som et «eksemplarisk land», og rådet den gamle kommuniststaten til å «forhindre at folk forkledt som menneskerettighetsaktivister får forsøke å ødelegge staten». (...)

Norske advokater saksøker Sverige
dagensit.no 13.2.2009
Mener svensk overvåkningslov bryter menneskerettighetene.

Store deler av Norges internett- og telefontrafikk går via Sverige, noe som gjør at trafikken kan overvåkes av svenske myndigheter. Innføringen av den såkalte FRA-loven gir nemlig den svenske etterretningstjenesten anledning til å overvåke all trafikk som krysser landets grenser.

Den norske avdelingen av ICJ (Den internasjonale juristkommisjonen) har nå klaget Sverige inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen for overvåking av norske borgere. Det skriver IDG.se.

- Vi har ingen kontroll, og det er i prinsippet snakk om en total overvåking av all vår kommunikasjon utenfor Norge, sier jurist Jon Wessel Aas i ICJ til tv-kanalen SVT. (...)

Sverige bryter menneskerettighetene
Jon Wessel-Aas, Advokat. Leder av Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling.
dagbladet.no 11.2.2009
Enhver makthaver ønsker kontroll. Informasjon gir kontroll. Dette er bl.a. den iboende logikken i all etterretningsvirksomhet. I forholdet mellom stat og borger i et liberalt demokrati, gjelder imidlertid visse prinsipper for statens kontroll av informasjon. EMK legger begrensninger på statens adgang til å gjøre inngrep i grunnleggende borgerrettigheter, og inneholder rettslig håndhevbare prinsipper om kommunikasjonsfrihet og om privatlivets fred, samt et «rule of law»-prinsipp, hvis kjerne består i at vilkårene for statens adgang til å gripe inn i borgernes rettsfære, skal være tydelig regulert i offentlig tilgjengelige og demokratisk forankrede rettsregler og kunne undergis uavhengig, judisiell kontroll.

Disse prinsippene utfordres av diverse tiltak i kampen mot terror og organisert kriminalitet, herunder statens kontroll med hvem vi kommuniserer med og hva vi kommuniserer om. Eksempler her er FRA-loven og EUs Datalagringsdirektiv. (...)

Dukkevalg skaper debatt
nrk.no 28.1.2009
41 mørkhudede danske barn skal velge seg en dokke, den hvite eller den brune. Se hvordan det gikk.

SE HELE FILMEN HER: 'Dukketesten' en film fra Institut for Menneskerettigheder.

Den danske debattøren og skuespilleren Hassan Preisler står bak dokumentar-kortfilmen "Dukketesten".

Denne uken lanseres den i Danmark av Institut for Menneskerettigheder.

I filmen skal 41 mørkhudete, danske barn mellom fire og åtte år velge seg den flotteste dokka. 37 barn foretrekker dokka som er lys i huden, ingen velger entydig den brune dokka. Hvorfor er det slik? (...)

- Systemet fungerer ikke
nrk.no 9.9.2008
En svært skuffet Ulf Hammern innser at han ikke får behandlet erstatningskravet sitt på nytt.

Frostating lagmannsrett besluttet i dag at Ulf Hammern ikke får behandlet erstatningssaken sin på nytt.

- Jeg er skuffet selvfølgelig. Jeg hadde forventet av systemet at det skulle virke slik det i utgangspunktet skal. Nå er vi gjort oppmerksom på at det ikke fungerer, sier Hammern til NRK. (...)

- Norge bryter menneskerettighetene
aftenposten.no 4.9.2008
FNs menneskerettighetskomité i Genève mener den norske straffeprosessloven strider mot menneskerettighetene. (...)

I saker som gjelder mindre alvorlige lovbrudd, er det et utvalg som vurderer om anken skal avvises eller gis ny behandling i lagmannsretten, og dette utvalget trenger ikke å begrunne sin avgjørelse.

FNs menneskerettighetskomité slår fast at en domfelt har krav på en omfattende begrunnelse, skriver Aftenposten. Komiteen gir Norge 180 dager på å redegjøre for hvilke tiltak myndighetene vil sette i verk for å få loven i samsvar med menneskerettighetene. (...)

Medical evidence exposes US use of torture
BMJ 2008;336:1458-1459 (28 June)
Suspected terrorists held at US detention facilities were "systematically subjected to torture and ill treatment," says a detailed medical and psychological evaluation of former detainees conducted by Physicians for Human Rights. (...)

Broken Laws, Broken Lives: Medical Evidence of Torture by US Personnel and its Impact is available at http://physiciansforhumanrights.org. (...)

2.500 tvangsinnlegges ulovlig
vg.no 24.6.2008
Hvert år blir rundt 2.500 personer tvangsinnlagt for psykiske lidelser uten grunnlag i loven, viser en ny rapport fra SINTEF.

Rapporten viser at én av fire henvisninger om tvang blir kjent ugyldige av spesialister de første 24 timene etter innleggelsen. Av totalt 10.000 henvisninger om tvang, rammer dette 2.500 mennesker hvert år, skriver Aftenposten.

Verst er det i kommuner med få ansatte i psykisk helse.

Organisasjonen Mental Helse er opprørt over tallene, og mener det er for lettvint å henvise til tvang. (...)

(Anm: Underkjente mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse. Samlet ble 27,2 prosent av tvangsinnleggelsene underkjent. Og hos nesten halvparten av suicidale pasienter, var det ikke lenger grunnlag for tvang ved en ny vurdering. En studie som forskere i Bergen står bak, finner at mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse ble underkjent når de ble vurdert av psykologspesialist eller psykiater på sykehuset. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

Kvinner satt på hold
Av Guri Hjeltnes
vg.no 23.6.2008
Nok et Soria Moria løfte er i ferd med å brytes. Regjeringen nøler med å gi FNs kvinnekonvensjon forrang i loven. (...)

Obiorasak til retten!
Per Hallvard Eliassen, Trygve Natvig, Tone Vindegg, Elvis Nwosu
venner av Obiora og talsmann for hans familie
aftenposten.no 5.6.2008
BETYDNING. Hvis Obiora-saken blir ført i retten, vil det ha stor betydning for innbyggernes oppfatning av demokrati og rettssikkerhet. (...)

Varsler granskning av CIA-landing på Sola
aftenposten.no 14.3.2008
Generalsekretæren i Europarådet varsler overfor Aftenposten.no en granskning av CIA-landingen på Sola i dag morges. (...)

Juridisk vanskelig
Europarådet har som mandat å overvåke at den europeiske menneskerettighetskonvensjonen blir respektert av medlemslandene.

- Gjør norske myndigheter nok for å hindre at amerikanske fangefly lander på norske flyplasser?

- Spørsmålet er ikke om norske myndigheter gjør nok, men om de kan gjøre nok. Jeg er bekymret for om myndigheter har nok rettslig makt til å kunne gå inn og forhindre den type aktivitet, sier Davis. (...)

- Må få erstatning
nrk.no 10.3.2008
Advokat Per Danielsen kjemper for at familien Hammern skal få skikkelig oppreisning og erstatning etter traumene Bjugn-saken har påført dem.

I dag møtes Ulf Hammern og hans tidligere forsvarer Christian Wiig i forliksrådet. Advokat Per Danilsen krever at Hammern og hans familie for millionerstatning på grunn av feil Wiig skal ha gjort.

Feilene Wiig har gjort, i følge Hammern, har bidratt til at familien ikke har fått skikkelig oppreisning og erstatning etter frikjennelsen i Bjugn-saken. (...)

Staten som overgriper
SIGURD KLOMSÆT, advokat
aftenposten.no 7.3.2008
BJUGN-SAKEN. Det er mange personer i høye posisjoner i kongeriket som ser seg tjent med at sannheten i Bjugn-saken ikke kommer frem. (...)

Det sier vel mye om den sakkyndigheten påtalemyndigheten påberopte og skjøv foran seg under rettergangen. Det sier vel også svært mye om det øvrige arbeid og aktørene som ikke tok seg bryet verdt med å ivareta Ulf Hammerns - som vårt alles - krav til rettferdig rettergang. (...)

Den 14. og 15. april møter Hammern og jeg godt forberedt i Trondheim tinghus.
Vi har allerede varslet justisminister Knut Storberget (Ap) at han er ønsket som vitne. Regjeringsadvokaten kjemper for tiden en aktiv kamp for at Storberget skal slippe å møte - unngå å måtte svare på de ubehagelige spørsmålene han som andre vet jeg vil stille.

Kampen for rettssikkerheten - for Ulf Hammern som andre - fortsetter. (...)

Konkurs etter puppeoperasjon
nrk.no 22.1.2008
En ansatt ved den internasjonale Helsingforsføderasjonen i Wien har underslått 8 millioner kroner. Nå er arbeidsgiveren konkurs, mens mannens elskerinne har fått større bryster. (...)

Den internasjonale Helsingforsføderasjonen hadde inntil konkursen sitt sekretariat i Wien. Den er en sammenslutning av de 46 menneskerettighetsgruppene med Helsingforskomiteen i navnet.

I 25 år har gruppen vært en av de betydeligligste internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene, med medlemsgrupper i de fleste europeiske land og i de tidligere sovjetrepublikkene. (...)

Ulf Hammern vil saksøke Christian Wiig
aftenposten.no 7.11.2007
Advokat Christian Wiig fikk Ulf Hammern frikjent i Bjugn-saken. Men nå vil Hammern og kona kreve erstatning fordi Wiig ikke krevde erstatning da saken ble behandlet i Strasbourg-domstolen. (...)

Tingets tap av makt
aftenposten.no 27.8.2007
Internasjonale domstoler har igjen begrenset Stortingets handlefrihet.
GEIR ULFSTEIN - Direktør, Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
(...) I menneskerettighetene møtes norsk uten- og innenrikspolitikk: Det norske engasjementet for en bedre beskyttelse gjennom internasjonale overvåkingsorganer medfører at også Norge kan bli kritisert og dømt. Er gevinsten verd den prisen Makt- og demokratiutredningens flertall i 2003 mente vi betaler: En forvitring av demokratiet, ved at internasjonale domstoler overprøver våre folkevalgte? (...)

Tja til menneske- rettigheter?
dagbladet.no 2.5.2007
Njål Høstmælingen Forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
MENNESKERETTIGHETER: De politiske visjonene om menneskerettigheter lammes av byråkratiets rettslige argumentasjon. (...)

Én svakhet knytter seg til evnen til å omforme de internasjonale reglene til forpliktende norsk lov. (...)

MELLOM VISJONENE og virkemidlene finner man ulike rettslige grep. I Grunnloven er det en egen paragraf som slår fast at myndighetene skal sikre og respektere menneskerettighetene (...)

Menneskerettsdomstolen: Overvåking i strid med menneskerettighetene
datatilsynet.no 16.4.2007
- Overvåking av epost, internettbruk og telefonsamtaler uten varsel og klar lovhjemmel strider mot den europeiske menneskerettskonvensjonen.

En kvinne som arbeidet på Carmarthenshire College i Wales ble utsatt for overvåking av logger over telefonsamtaler, eposter og internettbruk.

rbeidsplassen hadde ingen retningslinjer for slik kontroll, og den ansatte hadde heller ikke blitt informert.

- Overvåkingen strider mot den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, konkluderer domstolen. Bestemmelsen gir rett til respekt for privatliv, familieliv og korrespondanse. (...)

Tapte i Strasbourg
kampanje.com 1.2.3.2007

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg gir Tønsbergs Blad medhold i injuriestriden mot tidligere Orkla-direktør Tom Vidar Rygh. Norsk høyesterett inntok motsatt standpunkt. (...)

USA har flest fanger i verden
nrk.no 10.12.2006
I en rapport fra det amerikanske j ustisdepartementet heter det at sju millioner amerikanere, eller én av 32 amerikanske voksne, enten bak murene eller på prøveløslatelse. Av disse sitter 2,2 millioner i fengsel. (...)

HRW: Saddam-rettssaken er urettferdig
aftenposten.no 20.11.2006
(...) Rettssaken mot Saddam Hussein ble ført på en så dårlig måte at dommen mot eksdiktatoren er uholdbar, mener menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW). (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009