k
 

Hva er galt med nyhetene? Sammenslåinger innen nyhetsindustrien har akselerert, og virker ytterligere begrensende på spekteret av synspunkter som får tilgang til massemedier. Vil ha ny vaktbikkje (aftenposten.no 21.7 .2011)

Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (fair.org 6.4.2007)

Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner? (BMJ 2011; 343:d6978 (2 November))

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. (nettavisen.no 28.8.2015).)

Norsk medietidsskrift (idunn.no)

Nesten alle media som når ut til et stort publikum i USA er eiet av kommersielle aksjeselskaper -- institusjoner som lovmessig er forpliktet å sette utbytte til sine investorer foran alle andre hensyn. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR).)

- Om journalister, annonsører, sponsorer, reklame og redaktører. (- Den frie pressens rolle i forsvaret og pleien av demokratiet.)

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
dagensmedier.no 26.8.2005 (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk? Journalistikken skal være troverdig. Det er derfor den skal være fri, argumenterer generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (dn.no 12.11.2015).)

– At vi har en kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt i ethvert demokrati.

(Anm: - Kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt, sier kronprins Haakon. Se bilder og video fra NTBs bursdagsfest. Redaktørstyrte medier er viktig for demokratiet, fastslår kronprins Haakon. Sammen med kronprinsessen var han med på feiringen av NTBs 150-årsjubileum torsdag. – At vi har en kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt i ethvert demokrati, ethvert bra samfunn, sa kronprinsen til NTB på vei ut fra 150-årsmarkeringen på DOGA i Oslo torsdag. (medier24.no 31.8.2017).)

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Trenger vi Dagsrevyen lenger? Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå? Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK. Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere?

(Anm: Steinar Larssen cand.polit., cand.philol., master i spesialpedagogikk. Trenger vi Dagsrevyen lenger? I forlengelsen av Kristin Clemets «Åpent brev til kringkastingssjefen» på aftenposten.no søndag 12. november om mangelfull og til tider infantil økonomidekning hos NRK, forsterker statskanalens dekning av Paradise Papers nettopp dette inntrykket. NRK Dagsrevyen ble heller ikke denne gangen tilgodesett med bakgrunnsinformasjon om saken. Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå? Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK. Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere? (…) Da journalist Sven Egil Omdal gjennomgikk NRK i Kringkastingsrådet 20. januar i år, påpekte han følgende om Dagsrevyen: - Som alle nyhetsmedier har Dagsrevyen store blindsoner. (....) En ting er den vedvarende fascinasjonen for drap og annen kriminalitet. Enda viktigere er det at redaksjonen er så vedvarende svak på næringsliv og alt annet liv utenfor Ring 3, slo han fast. (aftenposten.no 14.11.2017).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politisk redaktør Hanne Skartveit i VG går knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted – og mener menn er blitt håndplukket til høye stillinger. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tar i et brev selvkritikk for lite mangfold.

(Anm: Konsernsjefens «gutta boys»-kommentar vekker sterke reaksjoner: – Pinlig og flaut. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group får kritikk for sine kommentarer om mannlige ledere og «gutta boys»-kultur. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST utfordret VG-redaktør Hanne Skartveit til IQ-test og padletur. Nå legger han seg flat – og inviterer Skartveit på scones og te. (dn.no 2.11.2017).)

- Schibsted-sjefen: #Metoo er en skikkelig øyeåpner for menn.( – Jeg vet at jeg og vi kunne ha gjort det bedre på mangfold, skriver han.)

(Anm: Schibsted-sjefen: #Metoo er en skikkelig øyeåpner for menn. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tar selvkritikk i epost til alle ansatte i mediekonsernet: – Jeg vet at jeg og vi kunne ha gjort det bedre på mangfold, skriver han. (dn.no 2.11.2017).)

(Anm: #metoo-kampanjen skaper sjokkbølger i Medie-Sverige: – Tror ikke alle lyver. KRISERAMMET: – Jeg har jobbet i denne bransjen lenge. Ingenting overrasker meg, sier stedfortredende sjefredaktør i Aftonbladet, Lena Mellin. (…) «Krisen i Aftonbladet» skriver avisen selv. (vg.no 4.11.2017).)

- Tidligere VG-journalist tror alle visste om overgrep. Guro Hoftun Gjestad, som har jobbet 19 år i VG, skriver at hun tror «absolutt alle» visste om eksempler på overgrep i mediehuset.

(Anm: Tidligere VG-journalist tror alle visste om overgrep. Guro Hoftun Gjestad, som har jobbet 19 år i VG, skriver at hun tror «absolutt alle» visste om eksempler på overgrep i mediehuset. Journalisten og forfatteren sluttet i VG i fjor. På Facebook skriver hun at hun tror «absolutt alle» visste om konkrete eksempler på grove overgrep, men at lite ble gjort med dem. I innlegget, som er delvis gjengitt av Kampanje, skriver hun at hun er glad for at sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har sagt unnskyld, men at beklagelsen kommer for sent. «Det er blitt ventet i 10–15 år, minst, på en unnskyldning som dette», skriver hun. Steiro tok til orde for at flere medier har grunn til å ta et oppgjør med seg selv når det gjelder ukultur, forsømmelser og seksuell trakassering. (hegnar.no 17.11.2017).)

- Ex-Aftenposten-journalist anmelder journalist for overgrep.

(Anm: Ex-Aftenposten-journalist anmelder journalist for overgrep. Tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo anmelder en journalist fra et annet mediehus for overgrep. (…) Det er litt for min egen del. Jeg angrer på at saken ikke ble anmeldt da det skjedde. Den gangen var jeg veldig sårbar, jeg hadde ikke jobbet meg gjennom det og var veldig sliten. Aftenposten sa at de skulle støtte meg dersom jeg valgte å anmelde det, men de fortalte meg samtidig at saken trolig ville bli henlagt av politiet, og at det ville bli tungt for meg. Derfor valgte vi ikke å anmelde det, sier Harbo til NRK. (hegnar.no 18.11.2017).)

- Elden om Aftenposten: Ga råd om å feie overgrepsanklage under teppet. Fredag anmeldte hun forholdet, skriver NRK.

(Anm: Elden om Aftenposten: Ga råd om å feie overgrepsanklage under teppet. Fredag anmeldte hun forholdet, skriver NRK. Dette til tross for at det ifølge hennes egen advokat skal være strafferettslig foreldet. – Det er litt for min egen del. Jeg angrer på at saken ikke ble meldt fra da det skjedde, sier Harbo. – Hun vil ikke at det skal gå inn i mørketallene, og ønsker samtidig under vitneforsikring å få sin historie inn i politiets systemer, sier hennes advokat John Christian Elden til VG. – Hun mener hun fikk dårlige råd av sjefene, om å feie det under teppet, og vil komme seg videre i livet uten å tenke på hva hun burde gjort, sier fortsetter advokaten. (vg.no 18.11.2017).)

- Kommentar: «Dagens ledere i TV 2, menn som kvinner, tar nå dette generaloppgjøret. Vi må røske opp det siste ugresset med rota». - Jeg er lei av små, ynkelige menn som misbruker makten sin, skriver Karianne Solbrække.

(Anm: Kommentar: «Dagens ledere i TV 2, menn som kvinner, tar nå dette generaloppgjøret. Vi må røske opp det siste ugresset med rota». - Jeg er lei av små, ynkelige menn som misbruker makten sin, skriver Karianne Solbrække. Og tar et knallhardt oppgjør med seksuell trakassering i egne rekker. (medier24.no 14.11.2017).)

(Anm: VG kjente til trakasseringssak – ga likevel journalisten jobb. Mannen hadde trakassert en kvinnelig kollega og havnet i basketak med en mannlig kollega i mediehuset han kom fra. Likevel fikk han jobb i VG. NY SJANSE: Tidligere sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, sier de har nulltoleranse for seksuell trakassering, men at det er viktig å gi folk en sjanse til å endre seg. (nrk.no 15.11.2017).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten.

(Anm: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU. VG Partnerstudios siste reklamestunt for «Snømannen» bryter ned skillet mellom journalistikk og reklame, mener klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud. (medier24.no 6.10.2017).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge.

(Anm: NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge. Ufordragelig felleseie. Hva kommer det av? Hver gang noen tillater seg å komme med en kritisk bemerkning om NRK – enten det er snakk om institusjonens altfor dominerende plass i mediebransjen, om finansiering, lønnsnivåer, eller hvordan man løser programoppgaver så går NRK i skyttergraven. Et hvert forsøk på diskusjon om virksomhetsutøvelsen blir føyset til side, nærmest som utidig innblanding. (dagbladet.no 10.10.2017).)

- NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

(Anm: NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. (…) En allmennkringkaster som ikke har høy tillit og som ikke blir brukt av mange - hver eneste dag - er ikke lenger allmenn, har ikke lenger evnen til å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å medvirke i demokratiske prosesser. Derfor har NRK et oppdrag som skal sikre hele befolkningen fri tilgang til et sjangermessig bredt spekter av medieinnhold. (nrk.no 11.10.2017).)

- Historien om milliardærenes nye nettavis. Med penger, parti og ny mediekanal prøver rike nordmenn å flytte norsk politikk lenger til høyre.

(Anm: Historien om milliardærenes nye nettavis. Med penger, parti og ny mediekanal prøver rike nordmenn å flytte norsk politikk lenger til høyre. Mediekanalen Resett ble lansert på dette kontoret mandag. Redaktør Helge Lurås (til høyre) og produsent Bjørn Ihler følger med på trafikken, mens en av eierne, Håkon Wium Lie, fotograferer det hele. SAKEN HANDLER OM: Historien om Resett og Alliansen. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: VG: Resett klager Dagens Næringsliv inn for PFU. Dagens Næringsliv publiserte i går en artikkel om Resett, som var konspiratorisk i stilen og full av misvisende informasjon. (resett.no 3.9.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium. Artikkelen er kritisk, saklig og balansert, svarer Politiken.

(Anm: Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium. Artikkelen er kritisk, saklig og balansert, svarer Politiken. (journalisten.no 19.7.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fem spørsmål og svar om «fake news». (- Men kva er eigentleg «fake news», korfor er det eit problem og korleis kan ein gjera noko med det?)

(Anm: Fem spørsmål og svar om «fake news». Falske nyhende er ikkje noko nytt, men med målretta spreiing i sosiale media kan konsekvensane bli mykje større enn før. Dei siste månadene har Twitter-meldingane til USAs president jamnt og trutt inneheldt orda «fake news». Men kva er eigentleg «fake news», korfor er det eit problem og korleis kan ein gjera noko med det? 1. Kva er fake news? Som oftast blir det definert som medieinnhald som har som intensjon å leia lesaren på villspor. Det handlar i hovudsak om innhald som enten er oppdikta, eller innhald kor fakta og fiksjon er blanda. Falske nyhende har vore med oss sidan pressens barndom. Det nye no er korleis internett og digitaliseringa gjer det mogleg med mykje større og meir målretta spreiing. Dei siste ti åra har framveksten av sosiale media gjort at dei som vil spreia falske nyhende, kan gjera det mykje lettare og billigare enn før. Facebook har også blitt ei stadig viktigare kjelde til nyhende for folk flest. Det har også blitt stadig enklare og billigare å laga nettsider. Dette har ført til demokratisering, men også gjort det enklare for dei som vil driva med manipulering av nyhenda. På Facebook er det fleire døme på usanne nyhendeartiklar som har fått veldig stor rekkevidde. (teknologiradet.no 26.9.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Jagland mistenker norsk presse for «direkte intervensjon» i valget. (- Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem.)

(Anm: Jagland mistenker norsk presse for «direkte intervensjon» i valget. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland er bekymret for at pressen kan ha prøvd å påvirke utfallet av valget. «Et demokratisk problem», advarer han. I en Facebook-status skriver den tidligere Ap-lederen at det er forhold ved valget i Norge som bekymrer ham «fra et demokratisk utgangspunkt». «Nemlig alle sakene mot Aps leder som plutselig dukket opp i valgkampen. Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem. Mediene har en forpliktelse til å bringe en nyhet straks den kommer i deres hender, ikke vente til når det passer best», skriver han.  (…) I statusoppdateringen påpeker Jagland at han arbeider mye med mediespørsmål som generalsekretær i Europarådet. «Angrep på mediefriheten fra myndigheter er en av vår største bekymringer. Men falske nyheter, vridde reportasjer, og politisk beregnede reportasjer bekymrer oss også veldig mye», skriver han. (dagbladet.no 13.9.2017).)

- Presseorganisasjoner slår tilbake mot kritikk fra Thorbjørn Jagland.

(Anm: Presseorganisasjoner slår tilbake mot kritikk fra Thorbjørn Jagland. - Han bør være mer bekymret for at en statsministerkandidat brukte advokater for å stanse en kritisk reportasje, sier leder av Norsk Redaktørforening Arne Jensen til Nettavisen. Tidligere onsdag gikk tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet (Ap) Thorbjørn Jagland ut og kritiserte media i et Facebook-innlegg. Han var kritisk til medienes mange kritiske oppslag som gikk på Ap-leder Jonas Gahr Støres privatøkonomi og finansielle disposisjoner, deriblant noen av hans fond som er plassert i Irland. Jagland skriver at han er bekymret over forhold i Norge «fra et demokratisk utgangspunkt» på grunn av «alle sakene mot Aps leder som plutselig dukket opp i valgkampen (...).» (nettavisen.no 13.9.2017).)

- Å forsvare et Arbeiderparti etter et av deres dårligste valg, og attpåtil legge noe av skylden hos pressen kunne ikke fungere. Men det Jagland egentlig gjør er å reise spørsmål om pressens rolle i politikken. Det er vanskelig i Norge. Schibsted-avisene gikk umiddelbart i strupen på ham, til applaus fra medieeliten.

(Anm: Smålig angrep mot Jagland. Jagland kritiserte norsk presse. Slikt straffer seg. Ingen skal tukle med pressens selvbilde. (…) Den offentlige debatten preges i for stor grad av budskapets adressat. Altså, hvem sier hva og hvilken egeninteresse ligger i budskapet. Dermed hadde Jagland ingen sjanse. Å forsvare et Arbeiderparti etter et av deres dårligste valg, og attpåtil legge noe av skylden hos pressen kunne ikke fungere. Men det Jagland egentlig gjør er å reise spørsmål om pressens rolle i politikken. Det er vanskelig i Norge. Schibsted-avisene gikk umiddelbart i strupen på ham, til applaus fra medieeliten. Også Nettavisen deltok i selvforsvaret, der redaktør Gunnar Stavrum sammenlignet Jaglands utspill med Donald Trump. Det er en fiffig kobling, men slett ikke sant. Man må rett og slett forvente represalier om man tukler med pressens selvbilde. (anlovmathiesen.blogg.no 20.9.2017).)

- Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland langer ut mot VG etter en leder i avisen med overskriften «Lavmål fra Jagland».

(Anm: Jagland med harde utfall mot lederartikkel i VG. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland langer ut mot VG etter en leder i avisen med overskriften «Lavmål fra Jagland». Utgangspunktet for VG-lederen er to innlegg på Facebook der Jagland spør om mediene ventet med å publisere saker om Ap-leder Jonas Gahr Støres investeringer til rett før stortingsvalget. Jagland legger til at hvis det er tilfelle, «blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem». Les også: Thorbjørn Berntsen: - Grov hets mot Jonas. (nettavisen.no 15.9.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kortslutning fra Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 15.9.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

(Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

- Faktisk.no inn i varmen hos de store faktasjekkerne i verden: Redaktør Egeberg jubler over at redaksjonen er tatt opp hos Poynter Institute.

(Anm: Faktisk.no inn i varmen hos de store faktasjekkerne i verden: Redaktør Egeberg jubler over at redaksjonen er tatt opp hos Poynter Institute. Blant anerkjente faktasjekkredaksjoner som PolitiFact, FullFact, Snopes og Washington Post, finner man fra i dag norske Faktisk.no. – En stor anerkjennelse for oss, smiler redaktør Kristoffer Egeberg. (medier24.no 4.10.2017).)

- For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på. Vi finner fliker av sannheten, vi bruker metodene med varsomhet og vi er oppmerksomme på deres svakheter. Ingen vitenskapelig studie sitter alene på sannheten. NRKs vitenskapsteoretiske syn er i beste fall utdatert.

(Anm: ODDVEIG STORSTAD, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania, Trondheim. NRKs fordummende faktasjekk. FAKTASJEKK: – Journalister har utpekt seg selv som dommere. De skal finne sannheten med stor S. For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på, skriver kronikkforfatteren. I NRKs faktasjekk-program «Detektor» forutsetter at det finnes ett svar og en fasit – som NRK sitter på. For en forsker er dette pute-TV. (…) For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på. Vi finner fliker av sannheten, vi bruker metodene med varsomhet og vi er oppmerksomme på deres svakheter. Ingen vitenskapelig studie sitter alene på sannheten. NRKs vitenskapsteoretiske syn er i beste fall utdatert. (vg.no 27.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- NRK Detektor bruker forskere som kilder, vi driver ikke egen forskning. Vi har med interesse lest kronikken til Oddveig Storstad i VG med kritikk av faktasjekker generelt og NRK Detektor sin sjekk av Vedums utsagn spesielt.

(Anm: EVA MIDTTUN LEIRA, Prosjektleder NRK Detektor. NRK Detektor bruker forskere som kilder, vi driver ikke egen forskning. Vi har med interesse lest kronikken til Oddveig Storstad i VG med kritikk av faktasjekker generelt og NRK Detektor sin sjekk av Vedums utsagn spesielt. (…) Vi ønsker å finne ut av hvordan politikerne selv underbygger utsagnene sine. I tillegg leter vi etter hva som er den vanlige eller mest anerkjente måten å tolke/forstå problemstillingen på. (…) Ikke egne fakta. Grunnsetningen vår er at alle har rett til sine egne holdninger, men ikke sine egne fakta. (vg.no 29.8.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil.

(Anm: Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil. FAKTISK: Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse: Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat.

(Anm: Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat. Etter to år med forhandlinger, forsvant DN i dag fra Retrievers medieovervåking. Nå truer avisa med rettslige skritt for måten byrået likevel lager sammendrag av avisens saker på. Kunder som logger seg på Retrievers tjenester for medieovervåking og søk i Atekst-arkivet, møtte fredag morgen beskjeden om at Dagens Næringsliv fra 1. september ikke lenger er en del av tjenesten. Dermed er ikke Norges største og viktigste næringslivsavis lenger en del av landets ledende tjeneste for medieovervåking.(...) - Og det har vi fått til med Meltwater, Mbrain og Mynewsdesk - men Retriever har altså ikke ville inngått avtaler på samme vilkår som de andre, sier Djuve til Medier24. (For ordens skyld: Mynewsdesk er et søsterselskap til Dagens Næringsliv i NHST Media Group). (dn.no 2.9.2017).

(Anm: Amund Djuve mener Retriever snylter på DNs innhold. Medieovervåkningsbyrået står uten avtale med næringslivsavisen. Det betyr at DN er borte fra Atekst. Djuve utelukker ikke rettslig oppgjør. (journalisten.no 1.9.2017).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering?)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Medias oppgave er ikke å være et mikrofonstativ, men å ettergå påstandene, stille kritiske spørsmål og være den vanskelige tilhøreren.

(Anm: Pressen lar politikerne slippe for lett. Færre journalister betyr ikke at den kritiske sansen skal nedbemannes. Tvert om, med færre ressurser må journalistene bli enda flinkere til å stille de kritiske oppfølgingsspørsmålene. Politikerne kommer for lett unna med sitt selvskryt, skriver Alexander Berg jr. (…) Medias oppgave er ikke å være et mikrofonstativ, men å ettergå påstandene, stille kritiske spørsmål og være den vanskelige tilhøreren. Særlig viktig blir dette i en tid hvor partiene tar til sosiale medier for å formidle sine ufiltrerte versjoner. (journalisten.no 16.6.2017).)

(Anm: Sterk kritikk mot journalistutdanningen. Spaltist Anki Gerhardsen mener journalistutdanningene i Norge «later som ingenting» under mediekrisen. Studentene er delvis enig. (aftenposten.no 22.9.2016).)

- Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi».

(Anm: Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi». AYNA B. JOHANSEN, PhD., Forsker og psykolog ved Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo. KENNETH ARCTANDER, informasjonsansvarlig i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (medier24.no 25.4.2017).)

- Journalistikkens største problem i dag er at me jagar i flokk, kommenterer for mykje og rapporterer for lite. (- Faktisk.no kan fort bli ein manesje der velkjente kjepphestar galopperer rundt i gammal sagmugg og mangel på frisk luft.)

(Anm: Er det rett medisin, faktisk? Journalistikkens største problem i dag er at me jagar i flokk, kommenterer for mykje og rapporterer for lite. Er eit nytt skrivebordsverktøy verkeleg det me treng, spør redaktør Esther Moe i Suldalsposten. (…) Faktisk.no kan fort bli ein manesje der velkjente kjepphestar galopperer rundt i gammal sagmugg og mangel på frisk luft. (dn.no 5.7.2017).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning.

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også.

(Anm: Erlend Fuglum er seniorrådgiver og partner i First House. Det er fristende å spørre hva journalistene pleier å gjøre til daglig, ettersom de trenger en egen uavhengig redaksjon for faktasjekk? Er det virkelig selvutnevnte, millimetermålende overdommere som skal redde det politiske engasjementet? spør Erlend Fuglum om faktasjekknettstedet Faktisk.no. (…) Setter de ut oppgaven for at de faste redaksjonene skal få jobbe i fred uten faktakrav? Det er sikkert godt for dem å få konsentrere seg om å grave videre i dagens avgjørende spørsmål: Er Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard et par – eller er de ikke ...?! Intensjonen er god. (…) I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også. (medier24.no 14.7.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lesere har rapportert 20.000 feil i 10.000 artikler. Nå varsler Aller Media en ny versjon av «Leserkritikk».

(Anm: Dagbladets lesere har rapportert 20.000 feil i 10.000 artikler. Nå varsler Aller Media en ny versjon av «Leserkritikk». – Systemet fungerer selvjusterende på flere vis der vi blir mer oppmerksom på at leserne vokter oss, forteller digitalredaktør Jan Thoresen. Nå er en internasjonal versjon rett rundt hjørnet. (medier24.no 12.7.2017).)

- Læren om bullshit (og hvordan avsløre den). Bullshit av alle slag synes å ha eventyrlige vekstvilkår. Nå utvikles det motgift.

(Anm: Læren om bullshit (og hvordan avsløre den). Bullshit av alle slag synes å ha eventyrlige vekstvilkår. Nå utvikles det motgift. (…) Bullshit-professorene går også i rette med hva de kaller «big data»-hybriden som herjet inntil nylig. Stordata skulle som kjent revolusjonere verden. Googles spektakulære influensa-prosjekt som først ble presentert som noe nær et mirakel, er lagt på is. Det viste seg at algoritmen som skulle forutsi hvor influensaen kom til å slå til ut fra folks søk på internett («flu medicine», «fever» etc.), bommet 100 av 108 ganger. (dn.no 6.7.2017).)

- Norsk næringsliv i NRKs blindsone» refser daglig leder i Civita, Kristin Clemet, NRKs mangelfulle og negative dekning av norsk næringsliv.

(Anm: Elin Ørjasæter refser NRK: - Jeg har tatt det opp mange ganger. Gir full støtte til Kristin Clemet, som mener NRK må skjerpe sin dekning av norsk næringsliv. I sin ferske blogg: «Norsk næringsliv i NRKs blindsone» refser daglig leder i Civita, Kristin Clemet, NRKs mangelfulle og negative dekning av norsk næringsliv. (nettavisen.no 13.6.2017).)

(Anm: Richard Aune frykter ny kringkastingsmodell vil ødelegge NRKs troverdighet. Han advarer mot å innføre den finske modellen i Norge. Klubbleder Richard Aune i NRKJ skriver i Dagens Næringsliv at selv en mistanke om at det kan være en sammenheng mellom redaksjonelle valg og hensynet til politikerne som bestemmer NRKs inntekter, kan være ødeleggende for NRKs troverdighet. Les også: Regjeringen vil ha øremerket finansierings­modell for NRK. Aune er svært kritisk til den finske modellen, der det er en øremerket skatt. Hans erfaringer er at dette har svekket troverdigheten til allmennkringkasteren YLE. Han mener en teknologinøytral modell som ikke gir politikerne hverken direkte eller indirekte innflytelse på NRKs redaksjonelle valg er den beste løsningen for å finansiere kringkasteren. (journalisten.no 25.4.2017).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen, viser Medieundersøkelsen. 

(Anm: Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen, viser Medieundersøkelsen. (…) Et av spørsmålene i Medieundersøkelsen handler også om den statlige pressestøtten. I befolkningen som helhet er hele 70 prosent positive til pressestøtte, mens 14 prosent sier at de er negative. Blant redaktører og journalister er naturlig nok ordningen enda mer populær, med 87 prosent positive. (journalisten.no.no 10.5.2017).)

(Anm: Masteroppgave: Lesere frykter at personaliserte nyheter skal gi et mindre interessant nyhetsbilde. Men hos iTromsø er det kun 1 av 100 som har valgt å slå av den personaliserte forsiden. (journalisten.no 16.5.2017).)

(Anm: JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten. Men det bryr ikke pressen seg noe om. DEBATT: - En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere, mener Jan Petter Sissener.  Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette? Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet. Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual. (medier24.no 17.5.2017).)

- I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. (- Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte.)

(Anm: Kulturministeren er på kollisjonskurs med virkeligheten | Frantzen, Jensen, Øgrey, Hetland og Olsen -  Hege Iren Frantzen - Arne Jensen - Randi Øgrey - Rune Hetland - Per Brikt Olsen. Etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars, hadde bransjen ventet at mediepolitikken skulle bli faktabasert i stedet for basert på en utdatert kuttideologi. I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte. I et intervju med fagbladet Journalisten sier kulturministeren at «ordningen virker konserverende. Støtten er nødt til å stimulere til nyskapning for å sikre utviklingen videre. Jeg kan ikke forsvare å fortsatt prioritere en støtte som ikke er riktig ordning for å gjøre avisene våre mer robuste for den digitale hverdagen.» (aftenposten.no 17.10.2017).)

- Hva skjedde? Redder Google journalistikken? (- Hvor mye kvalitetsjournalistikk ble det for pengene? Og hva mener Google selv?)

Hva skjedde? Redder Google journalistikken?
nordiskemediedager.no 21.4.2017
I løpet av de første fire månedene av 2016 støttet Google norske journalistiske prosjekter med 4,7 millioner kroner. Pengene var en del av teknologigigantens Digital News Initiative (DNI). Det uttalte målet med DNI er å støtte kvalitetsjournalistikk og bygge en teknologisk infrastruktur for å sikre journalistikken en lønnsom fremtid. Et eget fond på 150 millioner Euro skal over tre år bidra til å fremme innovasjon i tradisjonelle medier. De har inngått samarbeid med mediehus på begge sider av Atlanteren, i Norge med Amedia, NTB og TU.

På Nordiske Mediedager i fjor spurte vi om Google kunne redde journalistikken? Det er på tide med en evaluering. Hvilken effekt hadde DNI-midlene? Hvor mye kvalitetsjournalistikk ble det for pengene? Og hva mener Google selv? 

På scenen i Bergen møter du Director of Strategic Relations for News and Publishers, Madhav Chinnappa. Han har med seg DNI-partnere fra TU og Amedia, som vil presentere konkrete caser. (…)

(Anm: Journalistlaget investerer i Facebook, Google, Schibsted og tobakk. FORNEBU (Journalisten): Fagorganisasjonen har allerede plassert 0,8 millioner kroner i slike selskaper, og mer skal det bli. Mandag skrev Journalisten at Norsk Journalistlag (NJ) vil ta større risiko med streikefondet på 78,4 millioner kroner ved å øke aksjeandelen fra 15 til 28 prosent. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Arne O. Holm, redaktør, High North News. Ulvemordere og klimaofre. Utenlandske medier skriver om isbjørn i gatene. Norske medier er ikke stort bedre. Den frie journalistikken har kontinuerlig vært under angrep. Venstresida ville bli kvitt oss fordi vi tok kommersielle hensyn. Nå kommer angrepene fra den nye høyrepopulismen, som velger seg Twitter og Facebook framfor redaktørplakaten i de falske nyhetsmediene. Sjøl sliter jeg ofte med å finne min egen virkelighet igjen i det daglige nyhetsbildet. (dagbladet.no 23.4.2017).)

- Google öppnar upp för köp av tv-reklam. Google gör det möjligt att köpa tv- och onlineannonser via Googles annonsprodukt "Doubleclick bid manager".

(Anm: Google öppnar upp för köp av tv-reklam. Google gör det möjligt att köpa tv- och onlineannonser via Googles annonsprodukt "Doubleclick bid manager". Det lär dock dröja innan utvecklingen blir verklighet i Sverige: "Det kommer hända först på riktigt när tv-mediehusen är tvungna släppa kontrollen av sitt lager för att överleva", säger Benjamin Holmfred på Mindshare.  (nyteknik.se 25.4.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling.

(Anm: Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling. (...) Sjefene i norske aviser i dag kommer fra en generasjon der det var like mange gode kvinnelige som mannlige journalister. (kampanje.no 9.1.2017).)

- På nesten alle profesjonelle bilder som er blitt tatt av paret, ser det nemlig ut som at prins Charles nesten er et hode høyere enn prinsesse Diana. Sannheten er at det kongelige paret i virkeligheten var akkurat like høye - 178 centimeter.

(Anm: Prins Charles og prinsesse Diana: Ser du hva som er feil med alle de kjente bildene av prins Charles og prinsesse Diana? - En måte å styrke og skape stereotypier. (…) Spekulasjonene herjer. På nesten alle profesjonelle bilder som er blitt tatt av paret, ser det nemlig ut som at prins Charles nesten er et hode høyere enn prinsesse Diana. Sannheten er at det kongelige paret i virkeligheten var akkurat like høye - 178 centimeter. Det beviser flere helfigursbilder som er tatt av dem sammen. (...) - Man kan alltid ønske at mediene skal være mer kritisk. Ikke bare mot å underbygge eksisterende klisjeer, men å direkte skape falske oppfatninger. (dagbladet.no 26.3.2017).)

(Anm: Avis får spark fra alle kanter for dagens førsteside. Kritikken hagler fra alle kanter mot den britiske tabloidavisen Daily Mail i dag. - 1950-tallet ringte og vil ha overskriften sin tilbake, skrev tidligere Labour-leder Ed Miliband. (aftenposten.no 28.3.2017).)

- Hvilken sannhet forteller pressebildene? Mediene sminker virkeligheten når de bruker stadig flere PR-bilder fra profesjonelle aktører, mener ekspert på presseetikk. (- Bygger image.)

(Anm: Hvilken sannhet forteller pressebildene? Mediene sminker virkeligheten når de bruker stadig flere PR-bilder fra profesjonelle aktører, mener ekspert på presseetikk. Både næringslivet, organisasjoner og det offentlige gjør det de kan for å stille seg i et godt lys. (…) Når norske redaksjoner kutter i sine budsjetter, går det ofte ut over fotografene. Men noen står klare til å fylle tomrommet. Og noen vet nøyaktig hvordan de skal lage salgbare pressebilder med en idealisert virkelighet. (…) Bygger image. Brurås har ikke eksempler på åpenbart misvisende enkeltbilder, men er ikke i tvil om at summen av PR-bildene er et problem for pressen – og en styrke for aktørene som leverer dem. – Det er bilder som representerer deres perspektiv og deres interesser, sier professoren. (…) Må flagge PR-bilder. Brurås understreker at PR-folk ikke gjør noe ulovlig eller galt når de leverer sine bilder. Det er mediene selv som må ta ansvaret. (nrk.no 6.8.2017).)

- Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør

(Anm: Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør | Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. (…) Et nytt forslag fra Kunnskapsdepartementet kan gi kvinnelige forskere enda et hinder for en likestilt karrière. (…) Få siteringer. Realiteten er at de fleste vitenskapelige artikler sjelden blir sitert. Det betyr ikke at innholdet ikke er godt, men forskning handler om spesifikke resultater som ofte må sees i en større kontekst for å få frem nytteverdien. (aftenposten.no 8.3.2017).)

- Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen.

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

- Mediekritikk preller av som vann på gåsa

(Anm: Mediekritikk preller av som vann på gåsa | Nina Hjerpset-Østlie. Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no. En Reuters-måling gjengitt i Klassekampen viser at bare 46 prosent stoler på mediene. Én av tre har ikke tillit til at de belyser saker fra flere sider. Kun 32 prosent har tillit til journalister. (…) Etter forrige runde svarte for eksempel den vanligvis skarpe Hanne Skartveit i VG med at pressen i Norge er blant verdens beste. Hos NRK Debatten var det ikke antydning til selvkritikk fra hverken Skartveit, NRKs Alexandra Beverfjord eller Dagbladets Jon Marcussen. Tvert imot mener de at mediene driver balansert journalistikk. (aftenposten.no 22.3.2017).)

- En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker.

Vi, de upålitelige Tilliten til oss i de etablerte mediene er under press. Vi tok en prat med noen av våre ivrigste kritikere for å finne ut hvor skoen trykker.
nrk.no 4.4.2017
Publikums tillit til pressen hevdes å være tynnslitt. Kritikerne er høylytte og «alternative fakta» florerer.

En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker.

Har vi vært for dårlige til å forvalte tilliten dere i publikum har vist oss?

Siden det er nærmest umulig å vurdere seg selv og sine egne kolleger på en objektiv måte, inviterte vi oss selv til en prat med noen av dem som sitter på utsida av den påståtte mediebobla og kritiserer det vi i de etablerte mediehusene driver med. (…)

(Anm: Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Institutt for journalistikk og mediefag Høyskolen i Oslo og Akershus. Gode nyheter om falske nyheter. Debatten om falske nyheter har fremhevet journalistikkens kjerneverdier. Satser norske medier på å bygge tillit og troverdighet, kan journalistikken komme styrket ut av kampen mot falske nyheter. (…) En hel generasjon har vokst opp siden 1995 og trodd at journalistikk er gratis. (nrk.no 9.2.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Avansert data, flinkere til alt, transparens og spesialisering. Vi har bedt noen kolleger synse om fremtidens journalistikk. Å spå er ingen lett ting, men vi har fått noen til å forsøke. Sjekk hva de tenker.  Hva bør vi lære oss i årene som kommer? Hvordan forberede seg på fremtiden? Vi spør på vegne av standen. (journalisten.no 11.3.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- Kastet ut av Facebook - uten forvarsel og begrunnelse

Kastet ut av Facebook - uten forvarsel og begrunnelse
Merete Lie, daglig leder, Litteraturhuset Fredrikstad
aftenposten.no 26.4.2017
Blir Facebook-sidene våre stengt over lang tid, risikerer vi å miste like store inntekter som vi får i støtte fra Kulturdepartementet og Fritt Ord

Torsdag forrige uke ble facebookprofilen til Litteraturhuset Fredrikstad stengt uten forvarsel. Og de private profilene til oss ansatte gikk med i dragsuget.

Vi vet ikke hvorfor kontoene er stengt og vi har heller ingen idé om eller når kontoene åpnes igjen. Salgsorganisasjonen til Facebook i Norge har etter fire døgn bekreftet at de skal forsøke å finne ut av hva som er skjedd, men de kan ikke garantere at profilene blir åpnet igjen. (…)

Det finnes ingen gode alternativer
Det er ingen menneskerett, det er til og med fullstendig frivillig, å benytte tjenestene til giganten Facebook. Så hvorfor i all verden bruker vi og andre tjenesten når den viser seg å være så uforutsigbar som det vi opplever nå?

Det er et enkelt svar på dette. Facebook har en enorm markedsmakt og det finnes i dag ikke et godt alternativ for å nå ut til folk, tross alle prinsipielle betenkeligheter. (…)

- Forbrukerrådet hardt ut i ferskt brev: – Facebook utnytter sårbare ungdommer

Forbrukerrådet hardt ut i ferskt brev: – Facebook utnytter sårbare ungdommer
aftenposten.no 11.5.2017
– Det er første gang vi har en klar indikasjon på at det skjer, sier Forbrukerrådet. Datatilsynet kaller metoden uheldig.

Sammen med 24 andre nasjonale forbrukerorganisasjoner fra blant annet USA, Brasil og Sverige sender Forbrukerrådet denne uken et formelt brev til Facebook (se faktaboks).

Bakgrunnen er en rapport publisert av to Facebook-topper hos selskapets Australia-kontor som viser at Facebook i praksis kan målrette markedsføring mot sårbare forbrukergrupper, i dette tilfellet ungdom.

– De analyserer ungdommens psyke basert på ungdommens oppdateringer, likes og bilder, og dette er noe vi har fryktet lenge. Med den typen datainnsamling presser de forbrukerne på sine mest sårbare tidspunkter. Det er første gang vi har en klar indikasjon på at det skjer.

Fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, er ikke nådig i sin kritikk av Facebook dersom rapporten viser seg å stemme. (…)

- Et klart flertall av norske journalister og redaktører mener falske nyheter ikke er et stort problem i Norge. (-  Men nesten tre av ti i norske redaksjoner mener altså at dette er noe som forekommer i noen grad. (- Det synes jeg er en ganske stor andel, med tanke på at norske mediefolk som oftest vil forsvare sin stand, sier professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, som er faglig ansvarlig for undersøkelsen.)

Et klart flertall av norske journalister og redaktører mener falske nyheter ikke er et stort problem i Norge
medier24.no 11.4.2017
7 av 10 mener det forekommer «i liten grad», viser årets medieundersøkelse fra Nordiske Mediedager og Frank Aarebrot.

Fake news er blitt årets store klisjé i norsk mediebransje og offentlig debatt, godt inspirert av den nyvalgte amerikanske president Donald Trump.

Den årlige Medieundersøkelsen, som er Norges eldste og største medieundersøkelse og presenteres hvert år under Nordiske Mediedager i Bergen i mai, har i år spurt norske redaktører og journalister om deres oppfatning av forholdene i Norge.

På spørsmål om de mener det forekommer journalistikk i Norge som er basert på usannheter, svarer 29 prosent av redaktørene og 28 prosent av journalistene at de tror det forekommer i noen eller stor grad

Det melder Nordiske Mediedager i en sniktitt på resultatene fra undersøkelsen.

Rundt syv av ti mener at dette forekommer i liten grad, og kun en liten minoritet mener at falske nyheter er et stort problem.

Men nesten tre av ti i norske redaksjoner mener altså at dette er noe som forekommer i noen grad. 

- Det synes jeg er en ganske stor andel, med tanke på at norske mediefolk som oftest vil forsvare sin stand, sier professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, som er faglig ansvarlig for undersøkelsen.

Medieundersøkelsen har siden 1999 vært Norges største undersøkelse om holdninger til og bruk av media. Resultatene presenteres i sin helhet under Nordiske Mediedager i Bergen 10.–12. mai.

Årets hovedtema for Medieundersøkelsen vil være medlemmer av de politiske partiene og deres holdninger til mediespørsmål. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken.

(Anm: - I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken. Kjernejournalistikken styrkes under Trump, mener høgskolelektor Bjarne Riiser Gunder. President Donald Trumps angrep på mediene og hans mange udokumenterte påstander har gitt et oppsving for de journalistiske kjerneverdiene, mener forsker.  (…) Det vil si at journalistene prioriterer å jobbe tettere mot kilder og legge mye arbeid i sjekk av fakta. Riiser Gundersen forteller at noen medier har tatt til orde for en journalistisk aktivisme, det vil si oppfordring til laugs-solidaritet og kampanjer. (medier24.no 12.3.2017).)

(Anm: Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer til lukket arrangement for å snakke om åpen og transparent journalistikk. – Det er på tide å stå opp for den uavhengige journalistikken, og hva den betyr for både mennesker og samfunn, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Media Group. Men du må være invitert for å delta på arrangementet. (…) Dette er en kjempeviktig samtale, derfor lanserer vi nå ”Power of Journalism” sammen med Stiftelsen Tinius, skriver Ryssdal i meldinga. (medier24.no 20.3.2017).)

- Faktisk.no har faktasjekket politikere siden mars.

(Anm: Faktisk.no har faktasjekket politikere siden mars. Journalisten besøkte redaksjonen for å se hvordan de forbereder seg til lansering i juli. Faktasjekknettstedet Faktisk.no ble gjort kjent for verden på en pressekonferanse i mars. (journalisten.no 29.6.2017).)

(Anm: KrF: – Vi må tåle å bli kikket i kortene. FORNEBU (Journalisten): Politikere imponert over NRK, VG og Dagbladets samarbeid. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagbladet, VG og NRK går sammen om Faktisk.no som egen faktasjekkredaksjon. NRK venter på klarsignal fra eieren til å gå inn på eiersiden i det nye selskapet hvor Dagbladets Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktør. (…) Nettstedet det dreier seg om er Faktisk.no. Satsingen er også på Facebook. Det er ni personer som har jobbet med prosjeket. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Faktisk-redaksjonen har nærmest druknet i tips etter lanseringen. Nå varsler redaktør Egeberg flere faktasjekker mot mediene. (medier24.no 7.7.2017).)

- Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister.

(Anm: Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister. Coca-Cola’s secret influence on medical and science journalists. A series of journalism conferences on obesity received covert funding from Coca-Cola. Paul Thacker investigates. Industry money was used to covertly influence journalists with the message that exercise is a bigger problem than sugar consumption in the obesity epidemic, documents obtained under freedom of information laws show. BMJ 2017;357:j1638  (Published 05 April 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene! (- Blir man dum av å se «Dagsrevyen»?)

- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene!
medier24.com 3.2.2017
(HELLKONFERANSEN): - Og så må dere slutte å tro at noen skal komme for å redde dere. Det må dere gjøre selv!, sa en Hans Geelmuyden i fri dressur på Hell. (…)

Han var full av analyser, poenger og spark til den norske mediebransjen:

- Står du stille, blir du skutt, pleier jeg å si. Dere er i ferd med å bli henrettet hele gjengen! Og jeg gleder meg ikke til at det skjer, bare så det er sagt, sa Geelmuyden.

- Norske medier er unnskapsløse, ufarlige, kjedelige og tannløse. Dere bruker alt for mye krefter på tant og fjas. Og så må dere begynne å stille de riktige spørsmålene! (…)

(Anm: Blir man dum av å se «Dagsrevyen»? Når noen snakker tull, så må journalisten stille kritiske oppfølgingsspørsmål. Hvis ikke, kan vi like godt slå over på «America’s Funniest Home Videos». (dn.no 14.3.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Hvorfor er avisartikler så kjedelige? Sosiale medier som Snapchat og Youtube er mye morsommere å bruke tid på enn nettaviser, mener Guro (17). (mediedebatt.no 5.12.2016).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Ser du hva som er journalistikk og hva som er reklame på denne flyvende forsiden fra Finnmark Dagblad? Svaret er: Hele forsiden er en annonse. - Problematisk, mener Gunnar Bodahl-Johansen. - Kan ikke misforstås, mener redaktør Arne Reginiussen. (medier24.no 27.3.2017).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Vi har ikke råd til å miste journalistikken. Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte.

(Anm: Vi har ikke råd til å miste journalistikken. Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte. Det rammer nyhetsmedier hardt, men det rammer lesere og samfunnsdebatten enda hardere. Forslagene i Mediemangfoldsutvalgets innstilling, NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet, debatteres i mediene. Det er bra. (…) Det er slik forvitring av journalistikken som beskrives i NOUen: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.» (medidebatt.no 3.7.2017).)

- Medierevolusjonen truer medienes meningsmonopol. (- Det er ikke bare snakk om en kamp om dagsorden. Det pågår en medierevolusjon. Stadig mer kommunikasjon, faktaformidling og meningsytring skjer i nye, sosiale medier. Aviser og tradisjonelle medier er gårsdagens måte å kommunisere på. Og godt er det!)

Medierevolusjonen truer medienes meningsmonopol
Øystein Steiro Sr.
aftenposten.no 12.3.2017
Knut Olav Åmås har åpenbart ikke skjønt dét når han 1. mars skriver at «det pågår en kamp om dagsorden» og at kritikken av etablerte medier «undergraver den uavhengige, profesjonelle journalistikken».

Det er ikke bare snakk om en kamp om dagsorden. Det pågår en medierevolusjon. Stadig mer kommunikasjon, faktaformidling og meningsytring skjer i nye, sosiale medier. Aviser og tradisjonelle medier er gårsdagens måte å kommunisere på. Og godt er det!

For illusjonen om «den uavhengige, profesjonelle journalistikken» er det vel egentlig bare folk i mediene selv som fortsatt tror på. Og det er ikke mediekritikken som har undergravd medienes troverdighet. Det har de klart selv, enten det gjelder partipressen, kapitalsterke mediemoguler eller den politisk korrekte ensrettingen i den liberale pressen.

Det er ikke vanskelig å skjønne at journalisten Åmås ikke liker det. Men jeg sliter med å forstå at han som direktør i Fritt Ord og leder av Mediemangfoldsutvalget skrubber så bakstreversk med beina mot en utvikling som bidrar til å bringe ytringsfriheten ut til vanlige folk, hvor den hører hjemme, i stedet for å la den forbli forvaltet av et selvtilfreds kommentariat som søker å fremstå objektive og nøytrale. (…)

- Facebook ansetter lobbyister i Norge

Facebook ansetter lobbyister i Norge
journalisten.no 27.2.2017
Møter personvern- og skattespørsmål med å ansette lobbyister i Norge og Europa. 

– EU har de siste årene akselerert, og innstrammet handlingsrommet for de store amerikanske selskapene innenfor en rekke områder. Det prøver Facebook å ta konsekvensen av ved å delta på den politiske arenaen, sier Brussel-lobbyisten Paal Frisvold til Dagens Næringsliv.

I den siste tiden har Facebook utlyst samfunnskontakt-stillinger ved kontorene i Norge, Belgia, Irland, Storbritannia og Polen.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande er positiv til at Facebook ønsker mer kontakt med politiske beslutningstakere i Norge.

– Jeg tar det som et tegn på at de store gigantene er i ferd med å forstå at de ikke lenger kan være ansiktsløse i den offentlige debatten, sier han.

Facebooks kommunikasjonssjef i Norden, Peter Münster, svarer ikke direkte på avisens spørsmål, men sier at «det er viktig å ha «folk på bakken» som snakker språket og forstår kulturen. Et sentralt ansvar for Facebooks fremtidige samfunnskontakt i Oslo vil være å samarbeide med politikere og lokale organisasjoner om sikkerhet, digitale ferdigheter og lignende emner som er sentrale for samfunnet vårt.» (…)

- Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt.

(Anm: Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt. Hadde Facebook skattet på vanlig måte av det anslåtte overskuddet i Norge, ville skatteregningen vært mer enn 700 ganger så høy. (…) Bak hver annonse ligger det små og store pengebeløp. Men nøyaktig hvor mye norske annonsører betaler til Facebook er det bare det amerikanske selskapet selv som vet. (aftenposten.no 6.7.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook ruster opp til lobbykamp. Facebook opplever økt press på personvern- og skattespørsmål. Nå møter nettsamfunnet nye lovforslag med å ansette lobbyister i Norge og resten av Europa. Facebook-sjef Mark Zuckerberg møter mange politiske utfordringer i Europa fremover. (dn.no 26.2.2017).)

(Anm: Dagen er ikke helt den samme uten: VG er den eneste avisen i Norden som er viktigere for folk enn Facebook og Google. Det viser ny undersøkelse fra AudienceProject. Sjekk topplista over de 20 «viktigste nettstedene» for nordmenn. (medier24.no 14.2.2017).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (– Svikter barna) (- Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.)

NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge
journalisten.no 24.2.2017
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. 

Prosjektleder Lars O. Skjønberg for NRK-programmet «Ikke gjør dette hjemme» har over flere år kjempet en lang kamp mot Trondheim kommune for å få igangsatt tiltak ved en barneskole der han mener en lærer har mobbet elever i lang tid. 

Han har ikke selv barn i det aktuelle klasserommet, men har opplevd en lignende situasjon og tok derfor kampen mot systemet på vegne av flere foreldre.

Han har hatt gjentatte møter med kommunen, levert anmeldelser og tipset mediene om saken. Samtidig har han skrevet om sine opplevelser på Facebook - ikke som NRK-ansatt, men som privatperson. 

– Svikter barna
Skjønberg forteller at både NRK og Adresseavisen har kjent saken godt, men ingen av mediene skrev om den før kommunen gikk ut med en beklagelse for «lærerens uakseptable oppførsel» i januar i år. Dette til tross for at han hadde et innlegg på trykk i Adresseavisen, der han nevnte denne saken, allerede i januar 2014. 

I oktober fikk han også et leserinnlegg publisert i nyopprettede Trondheim24.no, der han kritiserte både Adresseavisen og navngitte byråkrater i kommunen. Et innlegg Adresseavisen refuserte. 

Skjønberg mener pressen i denne saken svikter de mest sårbare barna og reagerer på at ingen av mediene tok tak i saken tidligere. Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.

– Vi i media skjønner ikke at hovedproblemet med mobbing er voksne som ikke gjør noe, sier han. 
Prioriteringer
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen vil ikke gå inn i detaljerte vurderinger av tips de får, men kan si at det var først da de kom i kommunikasjon med pårørende at de satte fart på arbeidet. I ettertid ser han at de kunne gått inn i denne saken tidligere.

– Så er det sånn at vi mottar mange tips og blir nødt til å gjøre løpende vurderinger. Det er lett å være etterpåklok, men i et mediehus handler det ofte om å veie saker opp mot andre. Da er det hele tiden noe som blir prioritert ned. (…)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Utvalg ber om taktskifte for norske medier. (- Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned.)

Utvalg ber om taktskifte for norske medier
dn.no 5.3.2017
Den journalistikken samfunnet trenger mest, er under sterkt press. Nå må tempoet kraftig opp i mediepolitikken, advarer utvalg. 

Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned. Mediepolitikken har endret seg altfor sakte, nå må alt skje mye raskere, sier Knut Olav Åmås, som leder det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget. (…)

– Som metode har vi hele tiden tenkt: Hvordan kan vi sikre den journalistikken mediebrukerne og samfunnet virkelig trenger? Vår oppfatning er at det er denne journalistikken som er ekstremt sterkt presset nå, sier Åmås. (…)

(Anm: Fabian Stang langer ut mot NRK. - Noe av den litt ufine kampanjen mot meg, har røtter helt inn i NRK. Mandag kveld vraket nominasjonsmøtet i Oslo Høyre stemmesanker Fabian Stang til fordel for stortingsrepresentant Michael Tetzschner på den «trygge» tredjeplassen. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: NRKs ressursbruk: Langer ut mot NRKs ressursbruk: - Helt koko. Kommer med råd til statskanalen om hvordan de kan speile hele landet bedre. (nrk.no 20.2.2017).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: Vil gjøre NRK til en stiftelse. NRK-lisensen slik den er i dag blir kastet på historiens søppelhaug. (…) Utvalget anslår at de nye tiltakene vil koste mellom 743 og 843 millioner kroner mer enn dagens nivå per år. I dag støttes norske medier med totalt rundt 7, 7 milliarder kroner. 5,5 av disse milliardene er inntekter fra NRK-lisensen. (vg.no 7.3.2017).)

- Nordmenn er de mest betalingsvillige nettavisleserne i verden, ifølge Reuters Institute of Journalism. (- Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året.)

(Anm: Nordmenn på betalingstoppen for nettaviser. Nordmenn er de mest betalingsvillige nettavisleserne i verden, ifølge Reuters Institute of Journalism. Torsdag publiserer de en årlig rapport om digitale medievaner verden over, skriver Dagens Næringsliv. Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året. Det er nok til å gjøre oss til verdens mest betalingsvillige nyhetskonsumenter. – Det er bare en firedel som har betalt, men man må se det i sammenheng med resten av verden, sier medieforsker Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen. (hegnar.no 22.6.2017).)

- I fjor falt norske avisers annonseinntekter med over 1 milliard kroner. Og nå rammer det også de små avisene.

(Anm: I fjor falt norske avisers annonseinntekter med over 1 milliard kroner. Og nå rammer det også de små avisene. KOMMENTAR: Det viser Medietilsynes rapport om økonomien til norske avishus. En rapport som på enkelte punkter kan tyde på at tilsynet selv ikke henger helt med i tida. (medier24.no 20.6.2017).)

(Anm: Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i utredningen (NOU 2017:7) | Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget. Det trengs styrkede offentlige ordninger for å sikre den kritiske, årvåkne journalistikken – raskt. (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Pressestøtten må endres. (…) Både mediebedriftene og mediebrukerne fortjener at den politiske behandlingen av rapporten får fart på seg. Mediepolitikk går raskt ut på dato. (aftenposten.no 8.3.2017).)

(Anm: Lunken mottagelse for forslag om økt mediestøtte. Ib Thomsen (Frp) mener forslaget om å frita mediene for arbeidsgiveravgift er «meget dårlig». Heller ikke Arbeiderpartiet er overbevist. Tirsdag la Mediemangfoldsutvalget frem sin utredning om norsk mediepolitikk. De foreslår at den totale offentlige støtten som går til norske medier, økes med opptil 843 millioner kroner (fra nesten 7,7 milliarder kroner). (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Mediene klare for lobbykamp om 600 mill. En ny utredning vil la mediene slippe å betale arbeidsgiveravgift i en periode hvor mediene omstiller seg. Nå kjemper bransjen for å få fritaket hasteinnført Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, vil kjempe for å unngå at fritaket for arbeidsavgift tar for lang tid å innføre. (dn.no 7.3.2017).)

(Anm: Hovedleder: Mediemangfoldsutvalget. Endelig et svar på medienes rop om hjelp. Det er nødvendig med en radikal omlegging av norsk mediepolitikk. (dagbladet.no 8.3.2017).)

- Når kilder også er venner. (- Statsråder er blitt felt og hoder har rullet etter at private bekjentskap er avslørt blant maktmennesker. Det er på tide at journaliststanden tar en titt på egne bindinger.) (- Et intervju der journalist og intervjuobjekt er venner, vil som regel stå lavere i kurs hos publikum. Hvis de får vite det, da.)

Når kilder også er venner
aftenposten.no 8.2.2017
Mina Ghabel Lunde, journalist
Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat.

Statsråder er blitt felt og hoder har rullet etter at private bekjentskap er avslørt blant maktmennesker. Det er på tide at journaliststanden tar en titt på egne bindinger.

For noen år siden var jeg ute med to venner da det rundt midnatt valset inn en glad gjeng med fargerike DNB-pannebånd. Noen kolleger fra NRK hadde vært på DNBs årlige julefest, slik mange som dekker næringslivet pleier.

Mine venner som ikke jobber i media, men i kommunen og forsvaret, fikk hakeslepp. «Er det helt greit for journalister å gå på smørefest?» spurte den ene. «Sånt blir det sikkert mange kritiske saker av», sa den andre.

Vi mediefolk vet at mange av oss har et godt og iblant nært forhold til kildene, men at så lenge vi mener det ikke påvirker hvordan vi gjør jobben vår, er dette helt uproblematisk. Den vurderingen bør ikke være opp til oss å ta. (…)

Folks tillit
For folk i rampelyset er et nært forhold til reportere en fordel, for journalistikken kan det være det motsatte. Et intervju der journalist og intervjuobjekt er venner, vil som regel stå lavere i kurs hos publikum. Hvis de får vite det, da. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (- Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.)

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken
Kjersti Thorbjørnsrud, Institutt for samfunnsforskning - Hallvard Moe, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 13.2.2017
Folk har liten tiltro til at norske journalister er upartiske. Mistilliten er sterkest blant velgere på høyresiden og blant folk som er innvandringskritiske.

Internasjonale undersøkelser har vist at folks tillit til de tradisjonelle mediene er oppsiktsvekkende lav. Norge er ikke noe unntak. Nordmenn setter store spørsmålstegn ved journalisters evne til å være upartiske.

Undersøkelser Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag av Fritt Ord, viser at dette er en skepsis som går på tvers av politiske skillelinjer, men den er klart sterkest blant velgere på høyresiden og hos folk som er kritiske til innvandring. (…)

«Favoriserer kilder»
I 2013 svarte så mange som 72 prosent av befolkningen at de mente journalister lot seg påvirke av sitt politiske standpunkt. Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.

Dette er spørsmål som berører kjerneverdier i den moderne profesjonelle journalistikken: Pressens legitimitet og posisjon bygger på at journalister rapporterer uavhengig av egne interesser. Ikke minst skal de belyse en sak fra flere sider ved å behandle ulike kilder og perspektiver upartisk. (…)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet. LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Falske nyheter har vokst frem som en stor utfordring. (…) FB-siden som rammer Skei Grande er bare ett eksempel, og muligheten for å manipulere blir stadig flere. Vi vet også at stater bruker falske nyhetsformater, og den enorme kraften som ligger i spredning i sosiale medier, til å plante propaganda. (aftenposten.no 24.12.2016).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene

Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene
Knut Olav Åmås, spaltist
aftenposten.no 11.2.2017
Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene.

Tilliten til journalistikken og mediene er under de kraftigste angrep jeg kan huske. Fra mektige, rå populister i Europa og USA, inkludert USAs president - og fra autoritære og ny-autoritære regimer i det østlige Europa, Midtøsten og Asia.

Det skjer i Norge også: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) anklager Nordlys for å publisere «falske nyheter». Innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari (Frp) sier at «de etablerte mediene» er blitt «de største produsentene av falske nyheter».

Jeg tror knapt mine egne øyne. Det er en alvorlig og farlig tendens de to mektige rikspolitikerne kaster seg på. De undergraver faktisk en viktig del av tilliten i det norske samfunnet.

Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Politikere som vil svekke mediene og rettsvesenet er livsfarlige | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Fritt Ord. Kampen for fakta og kunnskap kan fort gå galt. (…) De som skader tillitssamfunnet ved å undergrave de uavhengige institusjonene, mediene og maktfordelingen i en rettsstat, ser visst ikke hva de gjør, eller vil ikke se det. (…) For kampen om fakta er ikke en sak for eksperter, det er kampen om hvordan vi skal forstå tilværelsen og verden rundt oss. Det er til syvende og sist også en kamp om hvilke verdier vi vil leve etter. Da er uavhengige institusjoner livsviktige – og politikere som vil svekke både mediene og rettsvesenet livsfarlige. (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Nei, journalistene har ikke patent på sannheten. Alle andre er ikke løgnhalser | Espen Teigen, politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Sylvi Listhaugs politiske rådgiver svarer Knut Olav Åmås. Mandag gikk Knut Olav Åmås hardt til verks i Aftenposten ved å ta et sitat av meg helt ut av sammenheng, for deretter å kritisere meg for noe jeg ikke mener. (aftenposten.no 21.2.2017).)

- Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt

Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt
aftenposten.no 7.12.2016
Journalister fra hele verden møter represalier etter å ha avslørt utstrakt bruk av skatteparadiser.

Nesten 400 journalister fra mer enn 80 land samarbeidet om dokumentlekkasjen Panama Papers.

Avsløringene om anonyme selskaper i skatteparadiser fikk store konsekvenser – også for journalistene som jobbet med dokumentlekkasjen.

Flere politikere, næringslivsledere og myndighetspersoner ble koblet til skatteparadiser i Panama Papers. I mange land førte det til trusler, hackerangrep og søksmål mot journalistene og medieorganisasjonene bak. (…)

Aftenposten har tidligere skrevet hvordan skattemyndighetene og politiet i Finland krever å få utlevert Panama Papers-materiale fra journalistene i statskanalen YLE. (…)

Tidligere i år ble Finland rangert som det landet i verden med størst pressefrihet. I mange andre land som publiserte Panama Papers, står pressefriheten svakt. (…)

– Trist, men ikke overraskende
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, forteller at trusler mot journalister og redaktører er et økende problem, også i Norge, men kjenner ikke til at det har skjedd i arbeidet med Panama Papers. (…)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

- En presse som ikke oppleves som farlig og skummel for dem som har makt, enten den er formell eller uformell, politisk, økonomisk, religiøs eller kulturell, er ikke egentlig fri. Det er naivt å tro at enkeltprosjekter finansiert av filantroper kan fylle den rollen.

Se hva som skjer.
Per Olav Olsen
dagsavisen.no 29.10.2016
KOMMENTAR: Nei, det står ikke så bra til for tida. Hvis du lurte. Det heter seg at blant pressens viktigste og fremste oppgaver er å sette søkelys på samfunnsproblemer. Når det virkelig begynner å knake i sammenføyningene, er det vår fordømte plikt å si fra.

En presse som ikke oppleves som farlig og skummel for dem som har makt, enten den er formell eller uformell, politisk, økonomisk, religiøs eller kulturell, er ikke egentlig fri. Det er naivt å tro at enkeltprosjekter finansiert av filantroper kan fylle den rollen. Bare sterke institusjoner kan det. Det skal være slik at maktmennesker hele tida må spørre seg selv om det de gjør tåler offentlighetens lys. Den dagen de ikke trenger å bekymre seg for det, lever vi ikke i det demokratiet vi pleide å ha. (…)

(Anm: Filantropi (av gresk filos, venn; og anthropos, menneske) innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. En filantrop er altså både en som gir av sine finansielle midler og en som gir av sin tid og kompetanse, gjerne til veldedige saker eller organisasjoner. (no.wikipedia.org).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: På en søndag: Norge trenger ny mediepolitikk | Knut Olav Åmås, spaltist. Mediepolitikken er til for deg og meg, ikke for mediebransjen. «It was the best of times, it was the worst of times», skriver Charles Dickens i romanen A tale of two cities i 1859. Det er en god beskrivelse av mediesituasjonen i dag. (…) Det handler om hva borgere og samfunn behøver av journalistikken – av informasjon, analyser og nye perspektiver for å danne oss egne meninger, forstå og være med på å ta beslutninger. (aftenposten.no 19.11.2016).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Slik svarer mediebyråene på storannonsørenes knusende mistanke. - Annonsørene må også selv ta ansvaret, sier mediebyrå-direktør. (…) Svært mange annonsører nærer en økende grad av mistro til sine mediebyråer, skrev Jan Morten Drange i sitt innlegg. Les også: - Programmatisk rekyl (kampanje.no 7.6.2016).)

- Ny teknologi - Skremt av falske nyheter. (- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk.)

Ny teknologi - Skremt av falske nyheter
dagbladet.no 7.1.2017
Redaktørstyrte medier og journalistikk er en forutsetning for et opplyst ordskifte og demokrati, mener Høyre. Nå foreslår et utvalg å opprette et fond for gravende journalistikk.

Må tenke nytt om pressestøtte
Han mener pressestøtten, slik den nå er utformet, fungerer konserverende, og bør vris til et fond for innovasjon for mediehus som vil prøve ut nye plattformer og infrastrukturer kan søke støtte fra.

- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk. Vi skal ikke bruke mindre penger på dette i fremtiden, vi bør bruke dem annerledes. Disse to modellene med fond kan være en vei å gå, og jeg ser frem til debatten. Altfor lenge har vi hatt et tilbakeskuende perspektiv i debatten om hvordan vi skal støtte mediene, nå er det på tide å tenke moderne, prinsipielt og fremtidsrettet, sier Løvaas. (…)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet ordenes betydning og utarmet mulighetene til å uttrykke seg. (aftenposten.no 14.12.2016).)

(Anm: Spetalen: - Aviser uten kommentarfelt er feige. Øystein Stray Spetalen mener aviser graver sin egen grav ved å ikke slippe leserne til med sine reaksjoner. HØY TEMPERATUR: Øystein Stray Spetalen fremsatte påstanden om at daværende statsminister Jens Stoltenberg hadde en skjult formue. Det passet dårlig få dager før valget i 2013. (nettavisen.no 1.11.2016).)

- Kronik: Journalistikken er ved at blive glat, ensformig og forudsigelig. (- De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker.) (- Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig.) (- Advarer mot rolleblanding.)

Journalisten Claes Kastholm
jyllands-posten.dk 18.2.2016
Hans radikalitet og humor burde være en inspiration for en medieverden, hvor journalistikken bliver mere og mere forudsigelig, mener Ekstra Bladets tidligere mangeårige chefredaktør Sven Ove Gade.

Af de fremtrædende pressefolk, jeg har oplevet, skiller især fire sig ud: Victor Andreasen, Henning Fonsmark, Herbert Pundik og Claes Kastholm. De var frie, de var mennesker af ånd, frigjort fra enhver form for vanetænkning. For et par af dem kunne troen på egne evner måske være vel overvældende. Vidste Victor Andreasen ikke alt, så var han i hvert fald ikke i tvivl om, at han vidste det meste af, hvad der er værd at vide. Kun Pundik lever stadig. Victor Andreasen døde i 2000, Henning Fonsmark i 2006, og Claes Kastholm er netop gået bort. (…)

De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker. De få, der formår at sprænge forudsigeligheden, har hyppigt trukket på deres erfaringer fra en anden verden, fjernt fra journalistikken. (…)

Selvfølgelig vil der også i fremtiden være brug for rugbrødsjournalistik og rugbrødsjournalister, men hvis rugbrødstænkningen bliver enerådende, så er der altså et problem. Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Når mediespråket går til #hælvette: Har journalister så mye hastverk at de gir blanke beng i sitt viktigste verktøy? KRONIKK: - Det skal ikke så mye til for å bli mye bedre, skriver en irritert tekstdoktor Christine Calvert. (medier24.no 27.12.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Googles egna annonser hamnar högst upp. (- Google ger sig själva topplacering på annonsplats – när det gäller produkter de också tillverkar.)

Googles egna annonser hamnar högst upp
dagensmedia.se 20.1.2017
Google ger sig själva topplacering på annonsplats – när det gäller produkter de också tillverkar.

Över 90 procent av annonserna på topplacering är Googles egna – eller Google-relaterade företags – när man söker på produkter som de också tillverkar.

Det visar en analys genomförd av The wall street journal, som "googlat" 25 000 gånger på prylar som klockor, telefoner eller rökdetektorer.

Söker man till exempel på ”telefoner” så hamnar Googles egen smartphone ”Google Pixel” högst upp på sök-listan, hävdar tidningen.

Analysen som Wall Street Journal gjort, går stick i stäv med vad Google själva hävdar: nämligen att deras marknadsföringprogram är utformade på ett sätt som gör att de inte kan dra fördel i konkurrensen gentemot externa annonsörer.

De menar att deras processer – när det kommer till annonsering – är strikt reglerade och dessutom satta på en högre nivå för dem själva än för deras kunder. (…)

(Anm: Aftenpostens Helle Skjervold blir PR-sjef i Google. Forlater Schibsted-avisen etter ti år. – Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk, men ble oppfordret til å søke. Google er et selskap jeg har vært fascinert av i lang tid. (…) Tro på Googles verdier. – Jeg er ansatt for at det skal bli enklere å få tak i Google. Jeg skal svare på pressehenvendelser og jobbe med å øke bevisstheten om Googles mange ulike prosjekter og produkter i Norge. (journalisten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sempro tjener fett på Google og Facebook. Egmonts digitalbyrå nesten dobler omsetningen og øker overskuddet til nærmere seks millioner kroner. (…) - Vi har kanskje Norges sterkeste kunnskap på Google og Facebooks produkter, og disse er ofte de bærende kanalene for våre kampanjer, sier han. (kampanje.no 19.1.2017).)

(Anm: Twitter selger utvikleravdeling til Google. Google har kjøpt Fabric, en avdeling hos Twitter som utvikler en modulbasert mobilplattform med samme navn. Plattformen tilbyr utviklere av mobilapper funksjonalitet som blant annet gjør det enkelt å integrere tvitringer i tredjepartsapper, samt for brukere å benytte sin Twitter-konto til innlogging i ellers uavhengige tjenester. Men plattformen tilbyr også verktøy som utviklere blant annet kan bruke til å analysere app-stabiliteten og brukeratferden. Twitter skal ha kjøpt Fabric i 2014. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser.

- Jeg kan rett og slett ikke betale mer
Tom Ottmar. Gründer
kampanje.no 15.12.2016
- Hvor er innovasjonen når det gjelder betaling for nettinnhold, spør Tom Otmmar. (…)

Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser. Dere overvåker meg døgnet rundt, tetter igjen alle ledige hull og fyller hodet mitt dag og natt.

Internett er en mirakuløs eksplosjon av innhold. Det er, heldigvis, altfor mange tilbud i forhold til kunder - i forhold til kjøpekraften i befolkningen. Det finnes ikke nok annonsekroner til å finansiere alt innholdet heller. (…)

Facebook og Google gir så gode annonsetilbud at annonsørene heller går til dem enn til norske medier. Dessuten vet annonsørene at de betalte overpris for annonser i gamle papirdager. Nå vet de bedre og vil betale mindre. Sorry, selvsagt går folk dit hvor de får mest igjen for kronene.

Alle vet dette også. (…)

Nå abonnerer jeg på Spotify og Netflix og et par online-magasiner. Alt er som før, bare digitalt. Jeg får utrolig mye mer igjen for pengene. Men det er ikke mer penger å hente fra meg.

Så er det så mye annet der ute som også frister. Aviser fra min barndoms Nord-Norge. Fra den store verden. Om forskning og kultur. Jeg skulle gjerne betalt dere alle sammen. Men hvis dere alle nå skal ha betalt, så kan jeg selvsagt ikke klare det.

Beklager, Nordlys og Framtid i Nord. Beklager, New Scientist og New York Times. Jeg skulle gjerne lest dere, men jeg kan ikke betale. Heller ikke om dere tilbyr betaling per artikkel - det er tilsammen for mange artikler. Dessverre og heldigvis. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Advarer mot rolleblanding. Den nylig avgåtte Schibsted-redaktøren Bernt Olufsen (62) mener norske nettaviser er dørgende kjedelige, og advarer mot å bryte ned skillet mellom kommersiell og redaksjonell journalistikk. (dn.no 22.3.2016).)

(Anm: Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid. Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform. (journalisten.no 26.2.2016).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- NRK skiller ikke mellom journalistikk og PR på nett. Og gir infoavdelingens ansatte byline som «journalist» (- Er NRK tjent med å viske ut skillet mellom markedsaktiviteter og journalistikk, slik de gjør på denne måten?)

NRK skiller ikke mellom journalistikk og PR på nett. Og gir infoavdelingens ansatte byline som «journalist»
medier24.com 9.12.2016
(…) NRK blander PR og journalistikk jevnlig ved at redaksjonelt ansatte og PR-rådgivere har byline (er forfatter) på samme sak.

Informasjonsartikler har identisk utforming som en vanlig nyhetsartikkel i NRK.

Ofte havner PR-saker fra NRKs informasjonsavdeling på NRK.no – uten at det er klart for leseren at det ikke er redaksjonelt innhold de leser. (…)

– Når kommunikasjonsavdelingen skriver artikler om at NRK aldri før har hatt et så godt omdømme, så kan det være journalistisk motivert. Men spørsmål man må stille seg: Ville denne artikkelen blitt produsert hvis konklusjonen var motsatt – at NRK sitt omdømme aldri før har vært dårligere? (…)

– Det er mye som tyder på at NRK ikke har drøftet dette problemet. Jeg skal ikke si at noen av disse sakene burde vært ført for PFU, men jeg synes det er en glimrende sak for Kringkastingsrådet å ta tak i. De kan diskutere saken på et mye mer fritt grunnlag og spørsmålet de må stille seg er: Er NRK tjent med å viske ut skillet mellom markedsaktiviteter og journalistikk, slik de gjør på denne måten? (…)

(Anm: Veteraner kritiserer NRK: «Underbuksestoff» og «for mye tjo og hei». NRK prøver å etterligne kommersielle kanaler og misforstår sin rolle, mener tidligere programledere. Alle blir stoppet på gata av misfornøyde seere. - NRK svikter eldre seere, sier tidligere programleder Oddgeir Bruaset i et lengre intervju med Dagbladet Magasinet. Han reagerer på hvordan kanalen har utviklet seg de seineste åra. (dagbladet.no 7.11.2015).)

(Anm: Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag | Nina Hjerpset-Østlie. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: Slik fronter NRK dokumentaren om kriminelle tiggere. Men et kjapt Google-søk tyder på at koffertbildet har ingenting med saken å gjøre. - Vi burde sjekket opprinnelsen bedre. Men det rokker ikke ved det faktum at de tjener store penger, svarer Brennpunkt-redaktør Odd Isungset. (medier23.no 24.4.2017).)

(Anm: Hør på Kurér: Karl Henry Nøkling avslørte dårlig research og bildebruk fra NRK Brennpunkt. Nå har han funnet enda flere svakheter. PODKAST: – Jeg må si at jeg er veldig skuffet over media, for jeg trodde at de etterprøvde hverandre når det var noe som skurret, sier Karl Henry Nøkling (61). Han avslørte feil i Brennpunkts dokumentar - og nå har han funnet nye svakheter. denne ukens medieprogram Kurér, tar NRK selv opp den mye omtalte saken som kom i kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren om tiggere og kriminelle i Bergen. Fem dager etter at TV-dokumentaren ble sendt, avslørte privatpersonen Nøkling flere svakheter i dokumentaren. Blant annet brukte redaksjonen flere bilder av penger som skulle bevise «tiggerne» sin velstand, men som viste seg å komme fra helt andre steder. (medier24.no 29.4.2017).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.)

Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser
kampanje.no 31.10.2016
- Utradisjonell måte å komme i kontakt med studentene på.

I januar skrev Kampanje at Schibsted ga studentene ved Handelshøyskolen BI fri tilgang til Aftenposten og Schibsteds tre regionsaviser via skolens trådløse nettverk. Det skjedde i samarbeid med studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo og revisjon- og rådgivningselskapet BDO.

Satsingen nådde helt til finalen i årets Mediepris, i kategorien Mediekreativitet, og ble fredag belønnet med sølv. Gullet gikk til SMFB Engine og Diadora «Bright Delivery».

Siden årsskiftet har over 75 prosent av studentene på BI Oslo aktivert sponsorfinansiert tilgang til Schibsteds nettaviser etter en pilot-lansering tidligere i år. Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.

Les også: Derfor gir Schibsted studentene gratis nyhetstilgang (…)

(Anm: BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med over 1 350 medarbeidere ved kontorer over hele landet. Lokal forankring og partnernærhet til kunden har bidratt sterkt til vår suksess. Vi etterstreber til enhver tid å ha nær og god kundekontakt på alle nivåer i organisasjonen – fra kontor, partner og til den enkelte medarbeider du møter. (bdo.no).)

(Anm: KPMG er et internasjonalt nettverk av revisjons- og rådgivningsselskaper med mer enn 162.000 medarbeidere over hele verden i mer enn 155 land. (home.kpmg.com/no).)

(Anm: Adlibris ble startet i Sverige 1997 og i april 2007 åpnet nettbutikken i Norge under navnet capris.no. Adlibris er idag Nordens ledende bokhandel på nett. Med et bokutvalg på 10 millioner titler, korte leveringstider og en ambisjon om alltid å tilby gode priser er Adlibris den selvfølgelige nettbutikken for alle bokelskere. (adlibris.com/no).)

(Anm: Det er noe som skurrer i reklamesamarbeidet mellom Aftenposten og Statoil. Oljepenger. (…) Ifølge bransjebladet Journalisten har Statoil betalt Schibsted, og herunder aviser som Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, millioner for høstens profilkampanje «Når gode råd er unge». I tillegg til Facebook-kampanjen har Statoil kjørt merket kommersielt innhold på avisenes nettsider. Aftenposten og Statoil har også samarbeidet om debattmøter, der unge kan stille (kritiske) spørsmål til Statoils virksomhet. Målet er, etter alt å dømme, å få unge til å diskutere. Til å diskutere klima, til å diskutere Statoil. (dagbladet.no 3.12.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- 24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess. (- Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.)

24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess
dn.no 21.11.2016
Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var syk og hjemme fra jobb på mandag. Men politisk rådgiver Espen Teigen holdt det gående på Facebook-siden hennes. (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Inviterte medietopper til arbeidsuke i sitt eget pr-byrå. Pr-topp Jan-Erik Larsen raljerte med norske medier - før han strakk ut en hånd til medietoppene under en debatt i Arendal torsdag. (…) Leder i Norsk Journalistlag, Thomas Spence, mener pr-veteranene begikk en «grov overdrivelse» da de kalte norsk journalistikk dårlig. (…) Han mener kommunikasjonsbransjen må ta skylden for at det er vanskeligere å komme i kontakt med kilder både i offentlig og privat sektor. (dn.no 18.8.2016).)

(Anm: Telenor henter folk fra avis, bank og PR-byrå. Telenors kommunikasjonsavdeling fyller på med folk fra VG, DNB og Wergeland Apenes. (kampanje.no 22.6.2016).)

(Anm: 200 søkte på kommunikasjons­jobb i Bergen - blant dem 50 journalister. Informasjonsdirektøren fikk så mange journalistsøknader at hun er bekymret for dekningen av Bergen kommune. (…) Hille oppfatter at det store antallet journalistsøkere avspeiler det vanskelige markedet i mediebransjen i dag, noe som gjør henne betenkt. (journalisten.no 14.7.2016).)

- Hvordan fant journalistene egentlig ut det der?

Hvordan fant journalistene egentlig ut det der?
nrkbeta.no 30.5.2016
Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist.

Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist.

Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere.

Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (…)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Erik Stephansen rister i journalistenes selvbilde. Nettavisens nyhetsredaktør havner i bråk når han betegner yrkeskolleger som selvopptatte, hårsåre og pompøse. I sommer søker han ro og fred på hytta nær Geiranger. (…) Og så har vi arrogansen, legger nyhetsredaktøren til: – Vi journalister har jo en tendens til å tro at vi vet alt. (journalisten.no 19.7.2016).)

(Anm: Derfor holdt norske medier munn om Märtha og Aris skilsmisse. TV 2, NRK og NTB fikk sperrefrist. (Dagbladet): I går ble det kjent at Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn går hvert til sitt. Nyheten om den første skilsmissen i det norske kongehusets moderne historie ble publisert nøyaktig klokka 18.00 fredag kveld. Slottet bekrefter overfor Dagbladet at NRK, TV 2 og nyhetsbyrået NTB hadde fått vite om bruddet før prinsesse Märtha og Ari Behn selv gikk ut offentlig med nyheten, mot at de forholdt seg til en sperrefrist. Nyheten skulle ikke publiseres før klokka 18. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har ikke sansen for bruk av sperrefrister. (dagbladet.no 6.8.2016).)

(Anm: Da Märtha skilte seg fra Ari, giftet NRK, NTB og TV 2 seg med slottet. Og lot hoffet være redaktør. KOMMENTAR: Det er ikke forbudt å akseptere sperrefrister. Men man bør ikke la statsoverhoder styre norsk presse. (medier24.com 6.8.2016).)

(Anm: Elendig journalistikk er årsaken til at Nobel-prisene ble opprettet. Da en høyst levende Alfred Nobel i 1888 leste en nekrolog over seg selv i en fransk avis, bestemte han seg for å sikre sitt ettermæle. (…) Men journalisten hadde nok hatt en temmelig dårlig dag på jobben. Han blandet sammen Alfred og hans bror, Ludvig, som døde under et opphold i den sør-franske feriebyen Cannes. (aftenposten.no 14.10.2016).)

- Jeg er bekymret for de virkelig krevende sakene, de som ikke ligger helt opp i dagen – de egendefinerte, større redaksjonelle grepene som tar litt tid.

Kampen for kulturen
Knut Olav Åmås
Hvis kulturjournalistikken er i trøbbel, må den bli viktigere og skarpere – ikke kuttes. (…)

Generelt problem
Støtteordninger kan ikke i seg selv «redde» noen del av journalistikken. Den må rett og slett være så god og viktig for borgerne at de vil betale for den, direkte eller indirekte. Dét gjelder ikke bare kulturjournalistikken. Jeg er like bekymret for undersøkende journalistikk generelt, den ressurskrevende nyhetsjournalistikken og adskillig journalistikk som krever kilder innen forskning og kunnskap. Jeg er bekymret for de virkelig krevende sakene, de som ikke ligger helt opp i dagen – de egendefinerte, større redaksjonelle grepene som tar litt tid.

Slik sett er veldig mye journalistikk under press nå, og slik sett er Nittebergs utspill snevert, defensivt og perspektivløst, og vil sette kulturjournalistikken på kunstig åndedrett.

Men han har ett viktig poeng som er grunnleggende også for meg: Fremtidens finansiering av norsk journalistikk vil være et mye bredere spleiselag enn til nå, bestående av flere former for brukerbetaling, annonser, sponsing, offentlig mediestøtte og privat finansiering gjennom stiftelser og folkefinansiering (crowdfunding). (…)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske journalister mest skeptisk til sponsing. 11 prosent av norske journalister er åpne for å produsere sponset innhold, viser ny undersøkelse. (kampanje.no 27.4.2016).)

(Anm: What "Orwellian" really means - Noah Tavlin. (…) If you’ve watched the news or followed politics, chances are you’ve heard the term Orwellian thrown around in one context or another. But have you ever stopped to think about what it really means, or why it’s used so often? Noah Tavlin dissects the term. (ed.ted.com).)

(Anm: Didrik Munch mener det vil være gammeldags og uansvarlig å gi statsstøtte til TV 2. – Kan gjøre konkurransesituasjonen for andre medier enda mer krevende, spår han. (…) I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Munch at det vil være direkte uansvarlig å bevilge penger til én enkelt aktør uten i det minste å avvente anbefalingene fra Mediemangfoldsutvalget, som kommer neste år. (medier24.com 18.8.2016).)

(Anm: Betaler seg til politisk støtte. TV 2 og TVNorge-eier Discovery har betalt for hver sin utredning fra NHH-professorer om mulig statsstøtte til TV 2. Professorkolleger advarer mot skjult lojalitet hos betalte forskere. Leder for det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, har fått en ny rapport å forholde seg til før han skal legge frem hvordan TV 2s rolle som allmennkringkaster bør se ut. (dn.no 13.10.2016).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby.) (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

Det digitale menneske er lykkeligt uvidende
Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret.
politiken.dk 1.8.2016
Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. Den digitale udvikling har adskillige blinde vinkler.

Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. Årsagen er, at med en smartphone i lommen lever illusionen om, at vi kan være flere steder på én gang i bedste velgående. Vi kan svare chefen på en vigtig besked, alt imens vi sidder på toilettet. Vi kan statusopdatere, mens vi putter vores børn, handle og sende en sms, mens vi ser et afsnit af ’Homeland’. (...)  

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig. Hvis du ikke bruger hjernen, så bliver den doven, og det kan få store konsekvenser. Få ekspertens råd til at vække hjernen. (jyllands-posten.dk 4.8.2017).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Aftenpostens Helle Skjervold blir PR-sjef i Google. Forlater Schibsted-avisen etter ti år. – Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk, men ble oppfordret til å søke. Google er et selskap jeg har vært fascinert av i lang tid. (…) Tro på Googles verdier. – Jeg er ansatt for at det skal bli enklere å få tak i Google. Jeg skal svare på pressehenvendelser og jobbe med å øke bevisstheten om Googles mange ulike prosjekter og produkter i Norge. (journalisten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sempro tjener fett på Google og Facebook. Egmonts digitalbyrå nesten dobler omsetningen og øker overskuddet til nærmere seks millioner kroner. (…) - Vi har kanskje Norges sterkeste kunnskap på Google og Facebooks produkter, og disse er ofte de bærende kanalene for våre kampanjer, sier han. (kampanje.no 19.1.2017).)

(Anm: Twitter selger utvikleravdeling til Google. Google har kjøpt Fabric, en avdeling hos Twitter som utvikler en modulbasert mobilplattform med samme navn. Plattformen tilbyr utviklere av mobilapper funksjonalitet som blant annet gjør det enkelt å integrere tvitringer i tredjepartsapper, samt for brukere å benytte sin Twitter-konto til innlogging i ellers uavhengige tjenester. Men plattformen tilbyr også verktøy som utviklere blant annet kan bruke til å analysere app-stabiliteten og brukeratferden. Twitter skal ha kjøpt Fabric i 2014. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Offentlighetens blindsoner. (- På den måten oppstår det hull i hva som dekkes, og de lokale offentlighetene får flere demokratiske blindsoner.)

Offentlighetens blindsoner.
Norsk medietidsskrift 02 / 2016 (Volum 22)
I dette nummeret av norsk medietidsskrift presenterer vi tre artikler som hver for seg peker på blindsoner som er i ferd med å oppstå i offentligheten. Hilde Kristin Dahlstrøm og Liv Iren Hognestad viser i sin artikkel om redaksjonell nedbemanning hvordan redaksjoner bevisst velger vekk stoffområder for å takle dårligere økonomiske tider. I stedet for å kutte etter ostehøvelprinsippet, fjerner redaksjonene dekningen av enkeltområder for å kunne spisse profilen mot de områdene de mener er viktigst. På den måten oppstår det hull i hva som dekkes, og de lokale offentlighetene får flere demokratiske blindsoner. (…)

(Anm: NP slår alarm: Journalistene mener mediene forkler reklame som redaksjonelt innhold. Annenhver journalist synes mediehusene feiler. Redaktørene er mindre kritiske. 52 prosent av norske journalister og 36 prosent av redaktørene mener at norske mediehus i mindre grad eller ikke i det hele tatt klarer å opprettholde et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Det går fram av Medieundersøkelsen 2016, som skal presenteres på Nordiske mediedager i Bergen 12. mai. (journalisten.no 6.5.2016).)

(Anm: Telenor står bak bok om seg selv. – Jeg har tilgang til alt informasjon jeg trenger, og det blir selvsagt nyheter, sier den tidligere journalisten Odd Harald Hauge som skriver boken. Ifølge Kapitals kilder skal Telenors tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas være bak pådriverne av den kommende boken. (dn.no 5.5.2016).)

(Anm: Overdreven kritikk fra Aabø. Jeg tviler på at ønsket hans om nedleggelse av Journalisten har stor oppslutning. Jarle Aabø er misfornøyd med Journalisten. Kritikk er fint, og fagbladet har både før og i min redaktørperiode deltatt i mange debatter om hvordan vi dekker mediefeltet. Men jeg synes ikke denne utblåsingen ga så mye. Kriserådgiverens opplevelse av dekningen vår er hans egen og jeg antar den er ektefølt. (journalisten.no 30.5.2016).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medie-oligarkene brer om seg

Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg
medier24.com 7.8.2016
Bård Borch Michalsen: Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
SØNDAGSPOSTEN: Norge og det meste av Vest-Europa er en hvit flekk på kartet. Det skal vi være glade for – samtidig som vi bør bekymre oss for resten.

Se hva som skjer: 

TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet.

I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2

TV 2 med sin nye eier har i flere år støttet regjeringen både i nyhetsdekning og kommentarer. Slikt betaler seg.

Absurd?

Ja, men vi skal ikke lenger til et EU-land som Ungarn eller til NATO-kollega Tyrkia for å finne slike beskrivelser av mediesituasjonen i en fersk rapport organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) nettopp har presentert.

Reportere uten grenser er tradisjonelt opptatt av håndfaste trusler mot journalister og fri journalistikk: drap, fengsling, overvåking. (…)

Du finner hele rapporten fra RSF på rsf.org

Organisasjonen engasjerer seg nå også innenfor det den kaller «usynlig fengsling», der journalister ikke får rapportere fritt og uavhengig etter klassiske metoder. Og det er de med penger som representerer trusselen, er gjennomgangstonen i rapporten «Media oligarchs go shopping».

Oligarkene er ekstremt rike personer som investerer i mediene ikke fordi de er interessert i journalistikk, men for å forsvare sine egne interesser – eller interessene til myndighetene, som medieeierne lever i et symbiotisk forhold til.

Situasjonen beskrives som god i Skandinavia, i noen få andre europeiske nasjoner, i Costa Rica og New Zealand. 

I verden for øvrig er det grunn til bekymring. Av det noe lettere slaget i land som USA og Australia. Det er verre i Italia, enda verre i land som Tyrkia, Ungarn og Russland og verst i Kina.

Rapporten beskriver detaljert hvordan pressefriheten oppheves i slike regimer, og det er fem metoder som går igjen: (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

- Forbrukerombudet gjennomførte i en maiuke en aksjon mot skjult reklame i Norges fire største nettaviser. (- Ombudet mener VG og Nettavisen bryter loven.)

Ombud mener VG og Nettavisen bryter loven.
dagbladet.no 28.5.2016
Dagbladet og Aftenposten går fri.

KRITISERES: VG og sjefredaktør Torry Pedersen anklages for skjult reklame av Forbrukerombudet.

Forbrukerombudet gjennomførte i en maiuke en aksjon mot skjult reklame i Norges fire største nettaviser. Ombudet mener VG og Nettavisen bryter loven.

Mens Aftenposten og Dagbladet går fri, har VG og Nettavisen brutt forbudet mot skjult reklame i markedsføringsloven, hevder Forbrukerombudet. Det kommer fram i et brev fra ombudet til avisene, som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

- Jeg misliker sterkt er at byråkrater går inn i en redaksjonell virksomhet, sier Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum. (…)

- Facebook anklages for å føre leserne bak lyset. (- Er allerede i hardt vær etter The Guardians og Gizmodos avsløring om at selskapet bevisst skal ha styrt hvilke temaer og nyheter som skal trende på Facebook.) (- Nesten halve USA leser nyheter på Facebook.)

Facebook-styremedlem og mangemilliardær: Har betalt millioner for å senke selskapet som avslørte ham som homofil.
e24.no 28.5.2016
Peter Thiel er en av Silicon Valleys mektigste menn. Han tror ikke på døden og har planlagt sin hevn på nettstedet som avslørte ham som homofil i 2007. (…)

I et intervju med New York Times onsdag avslører Thiel at han i hemmelighet har betalt kjendisbryter Hulk Hogan omtrent 10 millioner dollar i det mye omtalte søksmålet mot medieselskapet Gawker Media.

En stille krig var i gang, og Thiel betalte et lag advokater for å hjelpe ham å finne «ofre» av nettstedets saker og å opprette søksmål mot dem. (…)

Mener Zuckerberg bør sparke Thiel
Facebook holder generalforsamling i juni, og ifølge Buzzfeed vil Mark Zuckerberg da måtte ta stilling til Thiel-avsløringen.

Facebook er allerede i hardt vær etter The Guardians og Gizmodos avsløring om at selskapet bevisst skal ha styrt hvilke temaer og nyheter som skal trende på Facebook.

Dan Gilmore i magasinet Slate er en av flere som tar til orde for at Zuckerberg burde gi Thiel sparken fra Facebook-styret. Gilmore presiserer imidlertid at det neppe vil skje.

«Facebook hevder de tror på ytringsfriheten og i journalistikken. På et nivå er det sant, men ved hvert minutt de tillater at Thiel er medlem av styret, vil de uttrykke hvor begrenset de verdiene egentlig er», skriver Gilmore. (…)

(Anm: Facebook anklages for å føre leserne bak lyset. Amerikansk nettsted hevder konservative nyhetssaker ble «undertrykket» og andre saker løftet frem i Facebooks utstillingsvindu for nyheter. Facebook påvirker trafikken til alle store nyhetstjenester. (dn.no 10.5.2016).)

(Anm: Facebook lanserer nye funksjoner mot falske nyheter. Facebook skal prøve ut en ny funksjon som skal bidra til å stanse spredningen av falske nyheter. Den nye funksjonen skal testes ut i 14 land, blant dem USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike og inneholder et banner som ligger over nyhetsfeeden. Ved å klikke på dette får brukeren tips om hvordan en kan kjenne igjen og melde fra om falske nyheter, opplyser Facebook. Brukerne anbefales blant annet å sjekke nettsiden nyheten er hentet fra og får tips til å søke alternativ informasjon om temaet andre steder. (medier24.no 7.4.2017).)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

(Anm: Google faktasjekker nå søk og nyheter for deg. Merker «falske nyheter». (…) På den offisielle Google-bloggen kunngjøres det nå at selskapet skal begynne å merke nyheter i Google Nyheter og i søkemotoren. Google startet forsøk med dette allerede for en stund siden, og nå skal tiltakene bli tilgjengelige for alle brukere globalt. (tek.no 10.4.2017).)

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Tør ikke gi frie tøyler. Europeiske presse­organisasjoner ber Facebook stoppe sensur av innhold som allerede er sjekket av redaksjonene. Facebook nekter å gi redaktørene blanko­fullmakt. Patrick Walker fra Facebook fikk en rekke kritiske spørsmål rundt nettsamfunnet sensurpraksis på høstmøtet til Norsk Redaktørforening. (dn.no 31.10.2016).)

(Anm: Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. Men statsminister Erna Solberg ankom åpningen av Facebooks norgeskontor med et par andre bekymringer. (kampanje.no 31.5.2016).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

(Anm: Espen Egil Hansen får dansk pressefrihetspris for å ha stått opp mot Facebook i saken om napalmjenta. – Det krever mot å kjempe mot de digitale verdensherrene Facebook og Google, sier danske Ekstra Bladets redaktør. (…) I sin tale til ved overrekkelsen beskrev sjefredaktør Madsen oppgjøret med Facebooks praksis som en kamp om «den journalistiske sjel». (medier24.no 21.3.2017).)

(Anm: Tenåringer blir høye av sosiale medier. Teenagere: Tenåringshjernene koker når de får anerkjennelse på sosiale medier. Forskerne ser de samme utslagene i hjernen som når man vinner penger eller spiser sjokolade. De ivrigste tenåringene bruker sosiale medier i over tre timer om dagen. Forskere fra University of California, UCLA, har nå oppdaget at den massive bruken av sosiale medier som Instagram og Facebook endrer på måten tenåringer omgås hverandre – og at det har en effekt på hjernene deres. (illvit.no 9.6.2016).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Schibsted-topp kritiserer NRKs Facebook-samarbeid. NRKs samarbeid med Facebook kan være ødeleggende for kommersielle mediehus, mener Schibsted-topp Ehsan Fadakar. (…) Egeninteresse. Han viser til nettstedet Gizmondos avsløringer om at Facebook har styrt nyheter om det konservative politiske miljøet i USA langt ned på brukernes nyhetsstrøm. Dessuten har den britiske avisa The Guardian dokumentert hvordan Facebook hyrer inn journalister for å prioritere saker som skal løftes fram. (journalisten.no 19.5.2016).)

(Anm: Google splitter Medie-Norge. Mediebransjen har begynt å velge side i kampen om annonsekronene. De norsk­eide selskapene Schibsted og Polaris søker sammen, mens utenlandsk­eide Aller og TV 2 går for Google. Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde (over til venstre) og Polaris-sjef Per Axel Koch (nederst til venstre) står sammen om annonsesalg. TV 2-sjef Olav T. Sandnes (øverst til høyre) og Aller-sjef Dag Sørsdahl går for Google. (dn.no 8.11.2016).)

(Anm: Koch vil samle medie-Norge: – Det må være like enkelt å kjøpe annonser hos oss som på Google og Facebook. AKER BRYGGE: Polaris-sjefen støtter Schibsteds ambisjon om å samle norske medier på felles annonesplattform. – Jeg håper Amedia og de andre store blir med, sier han. (medier24.com 25.8.2016).)

(Anm: Zuckerberg i krisemøte etter Facebook-avsløring. Facebook-sjef Mark Zuckerberg driver omfattende brannslukking etter avsløringer om Facebooks prioriteringer. Zuckerberg var rask ute og dementerte påstandene som ble fremmet på nettstedet Gizmodo og i den britiske avisen The Guardian. Her ble det publisert et internt Facebook-dokument på 21 sider som i detalj beskrev hvordan Facebooks medarbeidere skal styre hvilke nyheter og temaer som skal trende på Facebook. (vg.no 19.5.2016).)

(Anm: Lei av norske mediers syting. Schibsted-topp Sondre Gravir (38) mener norske medier bør slutte å skylde på Google og Facebook. – Sannheten er at de frem til nå har levert bedre produkter, sier Gravir. (dn.no 22.7.2016).)

- Slik vil Facebook skjule falske nyheter. (- Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.)

Slik vil Facebook skjule falske nyheter
nrk.no 15.12.2016
Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (…)

Slik fungerer det
Hvis mange nok reagerer på et innlegg, vil Facebook sende den til eksterne faktasjekkere for en vurdering.

Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.

– Jeg tror vi kan bygge et mer informert samfunn ved å opprettholde disse prinsippene, skriver Zuckerberg.

Facebook sier de eliminerer muligheten for spammere til å utgi seg for å være ekte nyhetsorganisasjoner.

– Vi prøver å fokusere på det verste av det verste, den nederste terskelen, sier Adam Mosseri, som har ansvar for Facebooks nyhetsstrøm. (…)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

- Facebook ber brukerne sine identifisere falske nyheter

Facebook ber brukerne sine identifisere falske nyheter
e24.no 7.12.2016
Nett-giganten tester nå en ny metode som lar brukerene rangere nyhetsartikler.

For å bekjempe problemet med "falske nyheter" som dukker opp i nyhetsfeeden på Facebook, har de latt konsumenten hjelpe de på veien. 

Det er nettstedet Quartz som skriver dette onsdag morgen. Facebook tester nå en ny funksjon som lar brukerne rangere nyheter basert på om språket i artikkelen har som formål å villede. 

Det vil dukke opp en rangeringsmulighet under hver nyhetssak, som ber brukeren svare på ett spørsmål: "I hvilken grad inneholdt tittelen i denne linken villedende språk?"

Det er foreløpig usikkert om tiltaket er rettet mot nyheter som har faktiske feil, eller bare de som har overdrevne overskrifter. (…)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: – Måtte kjøpe seg ut av problemene.  – Vi har lenge kunnet skjule problemene i økonomien bak oljepengebruken, men dette går ikke i lengden, sier Elisabeth Holvik. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

- Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk. (- De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller deres tidsperspektiv.)

Time for evidence based research policy. (Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk.)
Editorials. (Lederartikler)
BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016)
Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen (And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research)

Leger er kjent med oppreklamerte påstander fra legemiddelfirmaer og medisinske forskere. Det var en gang nye legemidler gjorde revolusjonerende ting - i dag er man tilgitt for å tenke oppreklamering, ikke på produksjonen av virkningsfulle legemidler, det er forretninger (business). De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller dets tidsperspektiv. (Doctors are familiar with overhyped claims from drugs companies and medical researchers. Once upon a time new drugs did do revolutionary things—today one might be forgiven for thinking the hype, not the making of powerful new drugs, is the business. The hype gets exceptionally uncritical coverage in media which should know better, and no obligation is felt to give a realistic appraisal of the likely impact on treatment or its timescale.)

Slike påstander genererer, snarere enn reflekterer, en mangelfull "offentlig forståelse av vitenskap." Men deres innflytelse og utbredelse forteller oss om noe mer alvorlig: en mangelfull forståelse i de høyere kretser av realitetene ved moderne innovasjon. (Such claims generate, rather than reflect, a deficient “public understanding of science.” But their impact and prevalence tells us of something more serious: a deficient elite understanding of the realities of modern innovation.)

For eksempel er nivået på diskusjoner innen enkelte områder av politikken like lav som den for forskningen. Politikk er mer oppreklamert enn bevisbasert. Faktisk kan noen til og med hevde at det skal være slik, at det er den eneste måten å generere entusiasme og penger fra en uvitende politisk klasse. Det er også områder innen politikken hvor uvitenhet om tidligere politikks suksess eller fiasko for florerer. (…) (For example, in few areas of policy is the level of discussion as low as that around research. Policy is not so much evidence based as hype based. Indeed some might even argue that it should be so—that it is the only way to generate enthusiasm and money from an ignorant political class. It is also an area of policy where ignorance of the success or failure of past policy is rife.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Manipulerer Facebook med brugernes nyhedsstrøm? Anklager om Facebooks fusk med nyheds-historier kaster lys over det sociale medies magtposition i medielandskabet (politiken.dk 25.5.2016).)

(Anm: Nesten halve USA leser nyheter på Facebook. Styrker seg stadig som dominerende nyhetsformidler blant de sosiale mediene, viser ny rapport. Men skepsisen øker i mediebransjen. (journalisten.no 27.5.2016).)

(Anm: Kim Arne Hammerstad, statsviter og kommunikasjonsrådgiver. I vår egen boble. Mangfoldet er taperen når Facebook og andre medieselskap bare vil gi oss det vi liker. (nrk.no 5.6.2016).)

(Anm: Klapper for Schibsteds plan om å konkurrere med Facebook. Men nettguru Tony Haile tør ikke spå at det vil lykkes å etablere et kretsløp av medieinnhold etter konsernets oppskrift. (journalisten.no 6.6.2016).)

(Anm: Tok bilder av massemorderens hjem - etterforskes for innbrudd. Espen Egil Hansen forsvarer avgjørelsen om å ta bildene. (…) Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud gikk torsdag av med umiddelbar virkning, etter to år i jobben. (…) – Espen Egil og jeg er litt uenige om nyhetsredaktørrollens funksjon og innhold. Det har vi hatt åpne og ærlige diskusjoner om en stund. Vi fant ut at tiden nå er inne til at jeg trer av, det passet for oss begge, sa Borud til Journalisten tidligere på dagen. (kampanje.no 17.6.2016).)

(Anm: Aftenpostens nyhetsredaktør slutter etter uenigheter. – Jeg gjør et bytte av nyhetsredaktør, sier Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. – Jeg gjør et bytte av nyhetsredaktør. Tone Tveøy Strøm-Gundersen erstatter Håkon Borud, sier sjefredaktør og administrerende direktør Espen Egil Hansen til DN. Hva er bakgrunnen for at du gjør dette byttet? – Det kommer jeg ikke til å si så mye om. Vi har hatt en diskusjon over et stykke tid. Den har gått på nyhetsredaktørens funksjon og utøvelse. Vi er blitt enige om at han fratrer stillingen og at han slutter i Aftenposten umiddelbart, sier han. (dn.no 16.6.2016).)

- Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. (…)  Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde?

Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag
Nina Hjerpset-Østlie
aftenposten.no 6.4.2016
Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept.

Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde?

Gravejournalistikk er i vinden, og snart går den årlige Skup-konferansen om undersøkende pressearbeid av stabelen.

I det siste har Dagbladet gravd frem og oppsummert de allerede offentlig tilgjengelige kostnadene for kongehuset, mens Aftenposten har deltatt i en internasjonal dugnad for å offentliggjøre de over ti millioner dokumentene i det som nå er kjent som Panama papers.

Dokumentene omtaler 12 statsledere, 100 politikere, 29 milliardærer og over 200 nordmenn. På Island har avsløringene ført til krav om at statsministeren må gå av. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Eliten er blind for den hvide underklasses problemer. Mediefolk og magthavere har endnu ikke forstået, hvilke problemer samfundets laveste sociale klasser kæmper med, siger forfatter Kim Basse, der selv voksede op som ’white trash’ i et belastet miljø. (politiken.dk 30.4.2016).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

Is journalism the drug industry’s new dance partner? (Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?)
BMJ 2011; 343:d6978 (2 November)
På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. (Just as many doctors contemplate an end to their dance with drug company marketers, a fresh new crew is stepping lively onto the floor: journalists and media organisations looking for easy ways to fund their reporting, travel, and education.)

BMJ rapporterte sist uke at Murdoch-imperiets avisflaggskip i Australia har akseptert sponsing med et ikke offentliggjort pengebeløp fra legemiddelindustrien for en artikkelserie på helsepolitikk — og at ideen oppsto etter et møte med reklamebyråer.1 (The BMJ reported last week that the Murdoch empire’s flagship newspaper in Australia has accepted an undisclosed amount of sponsorship money from the drug industry for a series of articles on health policy—and that the idea arose from a meeting between advertising agents.1)

I sitt forsvar av avtalen sa den australske redaktøren at uavhengighet og integritet ble opprettholdt; men som andre har påpekt reiser denne nye formen for finansielle bindinger mellom journalister og firmaene de gransker reelle bekymringer. (Defending the deal, the Australian’s editor said that independence and integrity were maintained; but as others pointed out, this new form of financial closeness between journalists and the companies they scrutinise raises real concerns.)

For et par år siden startet industrienheten Medicines Australia å sponse årlige tildelinger av journalistikkpriser med prisen for årets helsejournalist på 1 000 Australske dollar (AUD) i kontanter (£660, €760, $US1060) og en internasjonal studietur. Sannsynligvis vil alle prismottakere sverge at prisen og en internasjonal studietur hadde ingen uønskede effekter på deres fremtidige mediedekning, og de kan godt ha rett. Men hva vi er vitne til er et langsomt og utstudert forsøk på å kjøpe seg innflytelse og goodwill innen media, som generelt er blitt stadig mer rigorøs i sin dekning av usunne aspekter ved legemiddelindustriens markedsføring. (...) (A few years ago the industry body Medicines Australia started sponsoring annual journalism awards, with the prize for the health journalist of the year award including $A1000 cash (£660; €760; $US1060) and an international study tour. Presumably all recipients will swear that the award and the world trip had no undesirable effects on their future coverage, and they may well be right. But what we’re witnessing is a slow and subtle attempt to buy influence and goodwill within the media, which in general have become increasingly rigorous in their coverage of the unhealthy aspects of pharmaceutical marketing.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Pressetopp ble kalt inn på teppet av justisministeren

Pressetopp ble kalt inn på teppet av justisministeren
kampanje.no 20.4.2016
- Hører hjemme i en annen tid og en annen styreform, sier Venstre-leder Trine Skei Grande

Da Kjersti Løken Stavrum kritiserte Anders Anundsen (Frp) for å stille opp i et reklamebilag om samfunnssikkerhet, ble hun kalt inn på teppet av justisministeren, skriver Dagbladet.

Avisen har fått tilgang til et brev Anundsen sendte til Løken Stavrum, generalsekretæren i Norsk Presseforbund, 16. mars. Bakgrunnen var at Løken Stavrum i et VG-intervju hadde ytret seg kritisk om det hun kalte Anundsens «dype skepsis mot de frie mediene».

«Siden det kan framstå som du har misforstått mitt syn på den frie presse, og du etterlyser en justisminister som skal mene noe annet på dette området enn du tror jeg gjør, ville det være klargjørende å ha et møte om disse forholdene … Jeg håper vi kan finne et passende tidspunkt så snart som mulig», skriver Anundsen blant annet, ifølge Dagbladet. (…)

– Jeg tenker at medieorganisasjonene har mye usnakket med Anders Anundsen, men denne diskusjonen hører ikke hjemme på hans kontor, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. (…)

(Anm: Organisasjon: – Pressefriheten i verden innskrenkes. Verden kan være på vei mot «en ny propagandaperiode», advarer organisasjonen Reportere uten grenser. En oversikt over pressefriheten i 180 land viser at situasjonen forverret seg i 2015. The World Press Freedom Index rangerer landene etter kriterier som medias uavhengighet, selvsensur, rettssamfunn, gjennomsiktighet og uheldige forhold. (nrk.no 22.4.2016).)

- Deler nytt Anundsen-brev: - Opplevde det som en hersketeknikk for å få oss til å være stille. (- Jeg ble ganske paff da jeg leste et signert brev hvor Anundsen, på justisministerens brevhode, setter meg i bås med konspirasjonsteoretikere.)

Deler nytt Anundsen-brev: - Opplevde det som en hersketeknikk for å få oss til å være stille.
dagbladet.no 24.4.2016
- Jeg ble ganske paff, sier journalist og medlem av Offentlighetsutvalget, Vegard Venli.

NOK ET BREV: Justisminister Anders Anundsen (Frp) får hard medfart denne uka for hvordan han takler kritikk fra pressen.

(Dagbladet): - Jeg ble ganske paff da jeg leste et signert brev hvor Anundsen, på justisministerens brevhode, setter meg i bås med konspirasjonsteoretikere. Da skvatt jeg, sier journalist og medlem av Norsk offentlighetsutvalg, Vegard Venli til Dagbladet.

Dagbladet meldte onsdag at justisminister Anders Anundsen (Frp) hadde innkalt generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, til et møte etter at hun kritiserte ham i VG. (…)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Vegard Venli - Ole Petter Pedersen Kommunal Rapport. Kampen for innsyn fortsetter. Innsyn. Selv etter at forvaltningen måtte gi innsyn i hvem som eier aksjer, må vi fortsatt kjempe for å beholde den rettmessige åpenheten. I dag er det enkelt å sjekke om ordføreren i din hjemkommune eier aksjer, på nettsteder som aksjonærregisteret.no eller aksjeeiere.no. At det forblir slik i fremtiden, er ingen selvfølge. Nettstedene bygger på et innsyn i data som myndighetene har gått svært langt for å holde hemmelig, i strid med lovverket. Myndighetene ønsker likevel å begrense innsynet. (aftenposten.no 11.5.2016).)

- Sitt stille, gjør jobben din og hold munn! (- Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.)

Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!»
Maria Amelie, Dag Yngve Dahle
aftenposten.no 15.1.2016
Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.

Har du noen gang lyst til å legge igjen en kritisk kommentar i sosiale medier om private ting eller forhold på jobben? Eller til å uttale deg i mediene fordi du kan faget, men lar være i frykt for at arbeidsgiveren vil reagere negativt på det?

I vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, har vi intervjuet personer som valgte å ytre seg fordi de trodde de hadde rett til det. De har følt arbeidsgivernes vrede på kroppen, og de har opplevd at ytringsfrihet i Norge i dag er preget av selvsensur og av usikkerhet om hvem man skal være lojal overfor – pasienter, elever, kunder eller arbeidsgiveren.

Svekket ytringsfrihet
Dette er reelle problemstillinger som preger hverdagen til norske arbeidstagere, ifølge Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge». Tre av ti svarer at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede. 35 prosent svarer at de har inngått en arbeidsavtale som begrenser mulighetene til å omtale arbeidsplassen offentlig.

Sivilombudsmannen har uttrykt sin bekymring for at ytringsfriheten begrenses av slike interne reglementer. Fafo-forskere finner bevis på både formelle og uformelle begrensninger i ansattes ytringsfrihet. Undersøkelser fra Oslo Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte – viser at ytringsfriheten er svekket for profesjoner som lærere, sykepleiere og politifolk. (…)

(Anm: Organisasjon: – Pressefriheten i verden innskrenkes. Verden kan være på vei mot «en ny propagandaperiode», advarer organisasjonen Reportere uten grenser. (…) The World Press Freedom Index rangerer 180 land etter kriterier som medienes uavhengighet, selvsensur, rettssamfunn, gjennomsiktighet og uheldige forhold. – Vi er på vei inn i en ny propagandaæra, der nye teknologier gir myndighetene mulighet til å spre egen informasjon til lave kostnader, slik den dikteres. På den andre siden står journalistene i veien, sier Deloire. (journalisten.no 20.4.2016).)

(Anm: Thalidomid og journalistikkens gyldne era (Thalidomide and journalism's golden era) Thalidomidkatastrofen var en så desperat tragedie at det er vanskelig å forestille seg at aviser på den tiden ikke kjørte saken daglig, med forsideoppslag, som pekte fingre om skyld og krevde rettferdighet for ofrene og deres familier. Men det gjorde de ikke. Firmaet Distillers, som markedsførte legemidlet som forårsaket fødselsskader, ble skjermet av et rettsvesen i Storbritannia, hvilket hindret offentlig eksponering av hva som gikk galt da erstatningskrav var oppe for domstolene. Lancet 387(10024):1151–1152 (19 March 2016).)

- Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook.

Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook
nrkbeta.no 28.2.2016
Journalist Jack Werner nektes tilgang til Facebooks europeiske hovedkontor i Dublins havnekvarter
«For kritisk og belest», sier nettgiganten og avlyste planlagt intervju.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Facebook og Svenska Dagbladets sjefredaktør, se nederst.

Jack Werner regnes som en av de skarpeste journalistene i Sverige som jobber med internett og sosiale medier. For Svenska Dagbladet skriver han nå en artikkelserie om hvordan Facebook håndterer netthat på sine sider.

I forbindelse med saken, skulle han reise til Facebooks europeiske hovedkontor. Kontorkomplekset i hjertet av Dublin er designet av stjernearkitekt Frank Gehry, og er Facebooks største utenfor California.

– Vi hadde en avtale i Dublin onsdag 17. februar, og hadde fått presentert et veldig fint opplegg. Det skulle være en to timers forelesning om hvordan Facebook jobber med blant annet hatprat, lunsj i deres kantine, og en times intervju i etterkant, sier Jack Werner til NRKbeta på telefon fra Stockholm. (…)

Bekymringsfullt
På spørsmål om Facebook får diktere historiene som skrives om seg selv, svarer Werner at man kan tolke det som nå har skjedd på to måter.

– Enten er de uvant til hvordan journalister jobber, eller så har de gjort dette før og ikke fått noen problem med det. Det tegner et problematisk bilde av hvordan de forholder seg til journalister, sier han.

Han trekker paralleller til hvordan Facebook markedsfører seg som journalistikkens beste venner. Facebook har lenge jobbet for å markedsføre seg som en plattform for medier og journalister.
Tydeligst vist gjennom de nye Instant-artiklene, som lar medier publisere direkte på Facebook.

Flere norske medier har allerede tatt i bruk funksjonen.

– Åpenbart finns ikke forståelsen for hvordan vi jobber, sier Werner. (…)

(Anm: Fredric Karén: Kritisk reporter var inte välkommen hos Facebook. (svd.se 28.2.2016).)

(Anm: Var öppna för granskning och prata med oss, Facebook. Facebook borde jobba på sin öppenhet gentemot journalister, skriver Åsa Larsson, journalist och redaktör på Viralgranskaren. (metro.se 29.2.2016).)

(Anm: Nå vil Facebook ha kloa i bloggerne. Først lokket Facebook mediehus med på sine «Instant articles». Et samarbeid med WordPress åpner funksjonen for alle. (nrkbeta.no 7.3.2016).)

(Anm: - Blogg er ikke billig. - Bransjen vet godt at innholdsproduksjon koster, så hvorfor er de ikke villige til å betale?, spør Mia Frogner i Trigger. (kampanje.no 15.6.2016).)

(Anm: Apple News og Instant Articles: Vil kontrollere nyhetene. Mediene overlater nyhetsdistribusjonen til teknologiselskapene. Har de noe å vinne på det? (journalisten.no 17.6.2 015).)

(Anm: Speech at DW Global Media Forum: The role of traditional and new media in the digital age - the EU view (ec.europa.eu 22.6.2015).)

(Anm: En kaffe med: I dag har rettskommentator Inge D. Hanssen sin siste dag på jobben. (…) - En robot ville kanskje ikke fått dårlig magefølelse av Malthe-Sørensens bok. - Nettopp. Forhold og utstyr vil endre seg, men ikke behovet for en våken vaktbikkje. Journalistens viktigste jobb er, og vil være, å beskytte samfunnets svakeste – og holde makten i ørene. (aftenposten.no 30.3.2016).)

- Hva skjer med journalistikken når Facebook bestemmer hvordan folk konsumerer nyheter. (- Nyhetenes økosystem har endret seg mer på fem år, enn de fem hundre foregående årene.) (- Facebook bør ikke få redaktørrollen i norske medier.)

Det sosiale nettet & Journalistikk
Nyhetenes endelikt: Slik slukte Facebook journalistikken – og verden

brkbeta.no 3.4.2016
Hva skjer med journalistikken når Facebook bestemmer hvordan folk konsumerer nyheter, spør Emily Bell ved Columbia University.

Red.anm. Emily Bell er professor ved Columbia School of Journalism og har lang fartstid i mediebransjen, blant annet som digitalsjef hos Guardian. Denne teksten er en god oppsummering av nyhetsbransjens status i møte med de store sosiale plattformene, og de mulige utfallene. Saken er høyst aktuell i Norge, hvor nyhetsbransjen nå eksperimenterer med Facebooks Instant articles og er i samtaler med Snapchat.

Nesten uten at vi merker det skjer det noe veldig dramatisk med medielandskapet vårt, det offentlige rom og journalistikken. Garantert uten den offentlige debatten – og granskningen – denne omveltningen fortjener.

Nyhetenes økosystem har endret seg mer på fem år, enn de fem hundre foregående årene. (…)

De sosiale mediene har ikke bare svelget journalistikken, de har slukt alt. De har spist politiske kampanjer, banksystemer, personlige historier, utelivsbransjen, detaljhandelen, selv myndigheter og sikkerhet. Telefonen i lommen er vår portal til verden. Jeg tror på mange måter det betyr enormt spennende muligheter for utdanning, informasjon og tilkobling. Det bringer også med seg mulige farer og risikoer av mer eksistensiell karakter. (…)

(Anm: Aftenpostens leder 23. mai. Facebook bør ikke få redaktørrollen i norske medier. (…) ZUCKERBERG ER OPPTATT AV at Facebook skal fremstå som en nøytral distribusjonsplattform, ikke minst for å unngå å bli underlagt samme regelverk som tradisjonelle nyhetsmedier, men han får stadig større problemer. Facebook har ansatt journalister som «nyhetskuratorer», det finnes mange eksempler på at Facebook har overprøvd redaksjonelle beslutninger og sensurert saker mediene har publisert, og Zuckerberg har en uttalt målsetning om at Facebook skal bli «the best personalized newspaper in the world». (aftenposten.no 22.5.2016).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: Schibsted-innsider dumper alle aksjene. Schibsted-topp selger aksjer for millionbeløp. (hegnar.no 23.5.2016).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

(Anm: Nettgiganter øker omsetningen i Norge. Google og Facebook kaprer en stadig større del av det norske reklamemarkedet. I år kan selskapenes omsetning passere 4 milliarder kroner. – Jeg kan ikke si noe om omsetningstall, men jeg kan si at vi opplever vår største vekst noensinne i søkebransjen, sier Jan Grønbech, Googles sjef i Norge, til Dagens Næringsliv. (abcnyheter.no 21.4.2016).)

(Anm: SISTE: Schibsted  kutter kraftig i salgsavdelingene. Flere titalls årsverk forsvinner. Allmøter i alle de fire regionavisene i dag. (…) Før jul vedtok Schibsted å slå sammen markeds- og salgsavdelingene i sine fire abonnementsaviser. Det gjaldt Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen omsetter for rundt 1,4 millliarder kroner i annonsemarkedet. (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Hollande takker varslerne og pressen. (- Lover rettsoppgjør etter «Panama Papers».)

Lover rettsoppgjør etter «Panama Papers»
dn.no 4.4.2016
Hollande takker varslerne og pressen

Frankrikes president François Hollande varsler etterforskninger og rettssaker etter lekkasjen av «Panama Papers» om bruk av skatteparadiser.

– Det er gode nyheter at vi blir kjent med disse avsløringene, fordi det vil bringe inn skatteinntekter fra dem som har svindlet, sa presidenten mandag.

– Så jeg takker varslerne og pressen som har tatt tak i dette. Jeg har ingen tvil om at etterforskerne er klare og venter på å granske disse dokumentene.

De stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama og er lekket av en ikke navngitt kilde. Avisa Süddeutsche Zeitung, Aftenposten i Norge og en lang rekke andre medier har samarbeidet om å granske dem.

– Jeg for forsikre at etter hvert som informasjonen kommer fram, vil det bli gjennomført etterforskninger og rettssaker, sier Hollande.

I fjor uttalte han at franskmenn anslås å ha plassert 20 milliarder euro i utlandet i skjul for skattemyndighetene. Disse sakene var ikke tilknyttet «Panama Papers». (©NTB)

(Anm: - 1600 ganger større enn Wikileaks. Skjulte transaksjoner i Vladimir Putins krets, fotballspilleren Messis skatteskandale og statslederes hemmelige selskaper i skatteparadiser. Dette er noen av avsløringene fra dokumentsamlingen Panama Papers. (dn.no 3.4.2016).)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Journalist frikjent i Luxembourg, to varslere dømt til betinget fengsel. De to tidligere PwC-ansatte Antoine Deltour og Raphael Halet er dømt til betinget fengsel for å ha avslørt hvordan store selskaper brukte lovverket i Luxembourg til å unngå skatt. Journalisten Edouard Perrin ble frikjent.  (aftenposten.no 30.6.2016).)

(Anm: Luxembourg anker dommene mot varslere. (…) To tidligere ansatte i revisjonsselskapet PwC ble dømt til betinget fengsel i henholdsvis tolv og ni måneder i saken. En journalist var også tiltalt, men ble frikjent. (…) Talsmannen forklarer at det i første rekke er misnøye med frikjennelsen av journalisten som har fått påtalemyndigheten til å anke. (aftenposten.no 2.8.2016).)

(Anm: Panama vil straffe land som svartelister dem. Regjeringen i Panama har fremmet et lovforslag som åpner for en rekke tiltak mot land som svartelister Panama som et skatteparadis. (e24.no 3.8.2016).)

(Anm: Pressen vil ha ny gjennomgang av varslervernet – mener lovforslag kan skremme folk fra å si fra. NJ, NR og NP med tydelig høringsuttalelse om regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. (medier24.no 3.10.2016).)

- Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid

Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid
journalisten.no 26.2.2016
Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform.

Mediesamarbeid kan komme på kant med loven, advarer direktør Lars Sørgård i Konkurransetilsynet.

Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde foreslo derfor denne uka at oppskriften på hvordan norsk journalistikk skal overleve er å samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (...)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

- 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke.

2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke.
nrk.no 9.1.2016
Nordmenn er ivrige mobilbrukere. Men det er tydeligvis ikke på nyhetsforsidene alle henger. 67% av befolkningen er ikke innom en eneste av de fem store mobilforsidene i Norge (VG / Dagbladet / NRK / Aftenposten / TV2) i løpet av en uke. (…)

Er vi sikre på at det er sånn?
Man har ikke sjekket med hver eneste mobilbærende nordmann – grafene er basert på en representativ undersøkelse. Så selvsagt er det en usikkerhetsmargin. NIP-panelet er likevel i en helt annen liga presist enn å ta utgangspunkt i hva vi selv synes, eller hva vi kan utlede av å se på folk rundt oss. Og det skal uansett enorme avvik til for å endre hovedinntrykket vi får her. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås: Knut Olav Åmås: Journalister klarer ikke å gi folk de store linjene. Likevel deler Fritt Ord-direktøren ut flere millioner til journalister og kommentatorer. (aftenposten.no 6.8.2015).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring...

«Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring...»
dn.no 26.7.2016
Ti prosent av nordmenn besitter, ifølge en forskningsrapport som danner grunnlag for regjeringens mediepolitikk, «så lav kunnskap at det er grunn til bekymring mht. demokratisk deltakelse for mange av disse.»

Knut Olav Åmås i stiftelsen Fritt Ord leder regjeringens Mediemangfoldsutvalg.

Forskerne døper gruppen «Nyhetsunnvikerne», og kaller mediedietten deres «begrenset, både med hensyn til bredde og dybde, noe som skyldes manglende interesse for å følge med på harde nyheter. Konsekvensen er lite deltakelse i dialoger knyttet til politikk, økonomi og samfunnsliv, både på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå.»

Utreder mediemangfoldet
Undersøkelsen er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra regjeringens Mediemangfoldsutvalg.  

Hele rapporten kan leses her. (…)

(Anm: Undersøkelsen er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra regjeringens Mediemangfoldsutvalg. (TFoU-rapport nr. 2016:14).)

(Anm: Lesere skiller ikke mellom Aftenpostens reiselivs­journalistikk og Nettavisens kommersielle reise­tjenester. Pilotstudie viser at vi sliter med å skjelne reklame fra redaksjonelt innhold. (…) De to forskerne presiserer at studien er for liten til å konkludere endelig. Til det er ikke empirien omfattende nok, men den gir likevel en indikasjon. (journalisten.no 18.10.2015).)

(Anm: Frilanser skriver ledere. Ottar Julsrud skriver lederartikler hele året for ti-tolv aviser rundt i hele landet. En rekke lokalaviser lar fortsatt skribenter utenfor redaksjonen skrive artikkelen som er avisens mening om sentrale samfunnsspørsmål. (dn.no 1.4.2016).)

(Anm: Prisen frilanseren må betale for friheten er høy. Slik det er i dag, står frilanserne i alt for stor grad alene. (…) Globalt øker antallet frilansere. I Norge holder antallet selvstendige seg stabilt, men mange tror trenden vil spre seg hit. Ny teknologi og nettbaserte løsninger kobler frilansere og kunder raskere enn det som tidligere var mulig. (dagbladet.no 22.8.2016).)

(Anm: Christen Sveaas har gitt en million kroner til journalistisk prosjekt om Norges forsvarsevne. Sveaas gir millionstøtte til omdiskutert journalistisk prosjekt. – Poenget er å øke fokus på vår åpenbart svake forsvarsevne, så jeg håper da virkelig Stormarks artikler er styrt av dette.  (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Christen Sveaas gir seks millioner kroner til de borgerlige og er valgkampens mest gavmilde enkeltperson. Finansmannen Christen Sveaas gir 3 millioner kroner til Høyre, 2 millioner til Frp og 1 million til Venstre. (aftenposten.no 28.8.2017).)

(Anm: Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler. Slikt driver jeg ikke med, skriver Kjetil Stormark, redaktør for aldrimer.no. «Vi driver ikke markedsføring», skriver aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark. (dn.no 19.4.2016).)

(Anm: Gir fire millioner til forsvarsjournalistikk. Skipsmegler Hans Herman Horn (84) har firedoblet sin støtte til journalistisk prosjekt om det norske forsvaret. Skipsmegler og investor Hans Herman Horn har gitt fire millioner til «Norges forsvarsevne», som står bak aldrimer.no. – Selvfølgelig er hensikten at politikerne tar til vettet, sier han. (dn.no 18.4.2016).)

(Anm: Løken Stavrum: Nyheter skal ikke sponses. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund mener nyheter ikke skal sponses, med adresse til debatten rundt prosjektet «Norges forsvarsevne» som drives av journalist Kjetil Stormark. (journalisten.no 14.4.2016).)

(Anm: "Anders" styr Mediesverige. Det är vanligare att en svensk mediechef heter Anders än att han har invandrarbakgrund, visar en ny kartläggning. (dagensmedia.se 5.4.2016).)

(Anm: Doping gir ikke mediemangfold. KOMMENTAR: Skattebetalerne vil indirekte dekke hele prisstigningen på det rekorddyre rettighetskjøpet av Premier League, som skal legges bak en høy betalingsmur og koste seerne flere hundre kroner i måneden dersom TV 2 får statsstøtte. Som sannhetsvitne for hvor umulig det er å sende nyheter, har selskapet kjøpt og betalt en professor-rapport fra Norges Handelshøyskole som går Erasmus Montanus i næringen hva gjelder logisk kraft. Her er kortversjonen: (…) (journalisten.no 17.2.2016).)

- Apple har kontroll på «halve» medie-Norge

Apple har kontroll på «halve» medie-Norge
kampanje.no 18.1.2016
Norske nettbrukere har lagt sin elsk på Apple. - Steve Jobs revolusjonerte mediebransjen, sier flere bransjeprofiler.

Denne uken er det premiere på den nye filmen «Steve Jobs» i Norge. Filmen som handler om Apple-gründeren som har gitt oss produkter som Mac'en, iPod, iPad og ikke minst smarttelefonen iPhone. Og det er liten tvil om at nordmenn har lagt sin elsk på Apple-produktene.

Ferske tall viser at Apple står fjellstøt i det norske markedet og at det selges Apple-produkter som aldri før. Tall fra Telenor viser at 80 prosent av nordmenn har en smarttelefon og at salget av iPhone øker. Blant de mest populære julegavene i Norge i fjor når det er snakk mobiltelefoner, var det Apple-produkter på første-, andre- og tredjeplass.

- I løpet av 2015 har Apple økt markedsandelen noe mot konkurrentene i Norge, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.  (…)  

- Han viste oss at forbrukeren ikke nødvendigvis vet hva hun vil ha og at noen ganger må man rett og slett vise dem veien. (...)

- Fundamental betydning Fra den tradisjonelle medieindustrien har Torry Pedersen, administrerende direktør og sjefredaktør i VG, opplevd at norske avislesere på nett flyttet seg over til mobilen i et raskere tempo noen kunne forutse. (...)

(Anm: – Alle vet at forbrukerjournalistikken er der for å tjene penger. Gunnar Stavrum er ikke spesielt overrasket over at lesere ikke ser forskjell på reklame og redaksjonelt innhold. (journalisten.no 19.10.2015).)

(Anm: PER EDGAR KOKKVOLD. Når pressen svikter sitt kall. Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter. (…) I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk. (aftenposten.no 31.10.2015).)

(Anm: I disse yrkene jobber det flest psykopater. Hvilke yrker tiltrekker seg flest og færrest psykopater? Hvilke kjennetegn har en psykopat? Sjekk listen og lenker nederst i saken (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Hvis Aftenposten skulle trykke alt de fikk inn på en dag, ville avisen bli på rundt 800 sider. Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for.

- Ingen gidder høre på kunnskapsløse tullinger i sosiale medier
kampanje.no 29.1.2016
- Vil mediehusene forsvinne? Jeg er ikke så sikker på det, skriver Hans Mathias Thjømøe.

Trenger medier: Hans Mathias Thjømøe argumenterer for at det også i fremtiden vil være behov for noen som siler og bearbeider informasjonsflommen - Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for, skriver han i denne kommentaren.

Vil mediehusene forsvinne? Jeg er ikke så sikker på det, litt avhengig av hvordan man definerer mediehus. Hele debatten om sosiale medier har for det meste dreid seg om plattformer og veldig lite om innhold. De ivrigste forkjempere for sosiale medier er de som er direkte involvert ved at de tjener penger på det og/eller de som er forelsket i teknologien, noe som kan bli en psykologisk felle.

Google, Facebook og andre kan formidle budskap raskt og til store grupperinger, men det hjelper lite hvis ingen gidder å lese det som står der. Til det trenger vi mediehus, som kanskje vil se annerledes ut og der vekten ligger på god journalistikk.

Vil avisene overleve? Avisen vil overleve, men det blir ikke på papir. Hvis Aftenposten skulle trykke alt de fikk inn på en dag, ville avisen bli på rundt 800 sider. Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).) (Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Hva vil de egentlig med eierskapene sine?

Eierherrene
nordiskemediedager.no (23.3.2012)
Schibsted, A-pressen og Polaris Media er De tre bukkene Bruse i Medie-Norge. Etter oppkjøp og fusjoner er de klare til å spise seg enda fetere, men hvor skal de finne mer gress?

Med mye mediemakt samlet på få hender, er det betimelig å spørre: Hva vil de egentlig med eierskapene sine? Til Nordiske Mediedager kommer toppsjefene i Schibsted Norge, A-pressen og Polaris for å svare på spørsmål og diskutere fremtidens utfordringer. Kanskje jager de opp et og annet troll også. (...)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Aviser er ny lekegrind for milliardærene. Tidligere kjøpte milliardærer sine egne fotballklubber. Nå er det gamle papiraviser som gjelder. (dn.no 14.12.2015).)

(Anm: Is exaggeration in academic press releases related to investigators’ conflicts of interests? BMJ 2015;350:h137 (Published 14 January 2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: IOM urges vast changes in clinical trial data sharing. (modernhealthcare.com 14.1.2015).)

(Anm: Eierskap i mediene. Kulturminister Thorhild Widvey og næringsminister Monica Mæland ønsker å oppheve medieeierskapsloven. I stedet vil de la konkurranselovgivningen regulere eierskap i mediene. Argumentet er at det er for tungvint både å skulle forholde seg til Konkurransetilsynet og Medietilsynet og to ulike lover, det er «dobbelt opp, og unødvendig byråkrati». (dagbladet.no 11.5.2015).)

(Anm: Aftenposten oppfordrer til å stemme borgerlig. For første gang på 26 år kommer Aftenposten med anbefaling om hva folk bør stemme. Avisen mener det Høyre-ledede byrådet i Oslo bør få sitte etter valget. aftenposten.no 9.11.2015).)

(Anm: NRK besto ikke prøven. NRK mottar årlig ca. fem milliarder kroner fra lisensbetalerne og har også andre privilegier gitt av Stortinget. (clemet.blogg.no 8.9.2015).)

(Anm: Null lisensøkning er riktig. I en tid hvor hele mediebransjen kutter kostnader og ­effektiviserer driften, ser vi at NRK fortsatte kostnadsveksten. Den grunnleggende feilen i NRK ligger på holdningssiden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 10.10.2016)

(Anm: Færre kilder på nettet – nødvendig eller slutten? Dagens Næringsliv holder et høyt antall kilder i papiravisens artikler, men på nett er kildeantallet betydelig mindre. (dn.no 28.12.2015).)

- Redaktører mener de håndterer sine lokale aksjer greit. (- Redaktør har millionbeløp i gamblingselskap.)

Redaktører mener de håndterer sine lokale aksjer greit
journalisten.no 9.10.2015
Tre lokalavisredaktører Journalisten har snakket med sier at de har vært åpne om eierskap i det lokale næringslivet.

Torsdag skrev Journalisten at norske redaktører eier aksjer til en samlet verdi av drøyt 115 millioner kroner. I snitt eier de drøyt 720 medlemmene av Norsk Redaktørforening aksjer for 161.719 kroner. Men noen få trekker opp.

Blant flere av redaktørene med aksjer til en verdi beregnet av Journalisten til under en million kroner, er det lokale selskaper som eies. Og ofte er de arv. (…)

Lov å eie aksjer
Torsdag skrev Journalisten at styreleder Gunnar Kvassheim i Norsk Presseforbund selv eier aksjer for knapt 1,8 millioner kroner. Han mener det er bra at redaktørers eiendeler i aksjeselskaper kommer fram i lyset:

– Folk arver eller kommer i en posisjon som kanskje andre i familien har hatt. Det viktige er å vise åpenhet om dette. Derfor er det aldeles utmerket at Aksjonærregisteret blir brukt på den måten som du nå gjør. Da får vi belyst små og store selskaper. Det er viktig at det er full åpenhet om hvilke koblinger som finnes, sa Kvassheim til Journalisten.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening understreket overfor Journalisten at det verken er forbudt for redaktører eller journalister å eie aksjer. Men alle redaksjonelle medarbeidere må passe på at de ikke kommer i konflikt med punktene 2.1-2.3 i Vær Varsom-plakaten om bindinger som kan skape interessekonflikter.

– Det er viktig at du ikke eier aksjer av en sånn størrelse at det kan stilles spørsmål ved hvordan redaksjonen håndterer selskapet eller næringen, sa Jensen. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Redaktør har millionbeløp i gamblingselskap. Vi Menns redaktør og PFU-medlem Alexander Øystå har 1,06 million aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG). (journalisten.no 9.10.2015).)

(Anm: Letters. Conflict of interest in academics. (…) As Thompson said in his seminal 1993 article, a conflict of interest is a function of the situation, not of whether it leads to discernible bias. The mission of academic medical centres is different from that of investor owned health businesses, and people who pledge to serve both are kidding themselves at best. BMJ 2015;351:h5491 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

Bonnier knytter til seg unge Instagram-profiler
kampanje.no 26.10.2015
Har blant annet inngått avtale med Norges største instagrammer.

Størst på Instagram: Bonnier skal samarbeide med Norges største Instagrammer, Denice Hagen. - Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge, sier Bonniers digitale salgssjef, Stian Johansen.

Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

- For oss er det viktig å knytte til oss de riktige profilene vi skal jobbe med innen de segmentene vi satser på. Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge og som vi føler er helt rett i forhold til den satsningen vi gjør innen interiør og boligsegmentet, sier Stian Johansen i Bonnier.

Bonnier skal representere Denices Instagram-konto (@interior123), en ny interiørblogg ved samme navn og rådgivningstjenester som skal hjelpe kommersielle aktører å bli store på Instagram.

- Vi gleder oss veldig til å starte samarbeidet nå i begynnelsen av november. Vi ser frem til å jobbe med en ung og kompetent profil som virkelig kan det med å engasjere sine følgere og inspirere interiørinteresserte mennesker verden over.

- Hvordan fordeles inntektene?

Vi baserer forretningsmodellen på at influenceren og vi deler på omsetningen. Hvor stor andelen er kontraktfestes individuelt, sier Johansen.

Jobber som agent:

- Jeg er den som forvalter de kommersielle interessene rundt interior123. Både inn mot Bonnier, men jobber også tett med Denice om kurs og foredrag, sier tidligere Amedia-sjef, Monica Onsrud. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bonnier henter en av Norges største bloggere. Knytter også til seg Norges største moteinstagrammer. Bloggen Styleconnection, som drives av Kristin Gjelsvik, går over til Bonnier Medias moteunivers Stylista.no. Styleconnection er en mote og livsstilsblogg og har over 150 000 unike besøk på bloggen hver måned. (kampanje.no 15.12.2015).)

(Anm: Nå vil Facebook ha kloa i bloggerne. Først lokket Facebook mediehus med på sine «Instant articles». Et samarbeid med WordPress åpner funksjonen for alle. (nrkbeta.no 7.3.2016).)

(Anm: Hva skal redde mediebransjen? Leserne flykter fra papir til nett, men inntektene henger ikke med. (…) En fersk rapport fra Medietilsynet viser at de norske papiravisenes annonseinntekter i fjor falt med 862 millioner kroner, mens økningen i nettannonser var på 205 millioner. (aftenposten.no 7.11.2015).)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneskerettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK vant i Høyesterett – får se video fra legevakt. Andre seier på kort tid for norske medier. Spesialenheten for politisaker må levere ut videoen fra legevakta i Oslo der en mann døde under en pågripelse. (…) Statskanalen har flere ganger fått avslag på å få innsyn i videoen som viser hvordan 35-årige Erik Are Stedt, som led av paranoid schizofreni, den 29. november 2012 forsøkte å komme seg unna politiet. (journalisten.no 18.12.2015).)

(Anm: Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale. Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien. (nrk.no 26.12.2015).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Pressen vant ny prinsipp-seier i Høyesterett. (…) Vi er glade og tilfredse over å ha vunnet frem. Dette er en viktig, prinsipiell avgjørelse for pressens rett til innsyn, sier advokat Jon Wessel-Aas, som var partshjelp for NRK da saken gikk for Høyesterett i slutten av november. (aftenposten.no 18.12.2015).)

(Anm: Dagens Nyheter avviser å ha tiet om festival-trakassering. Den svenske avisa Dagens Nyheter slår tilbake mot påstandene om at man holdt tilbake informasjon om trakassering begått av ungdom med innvandrerbakgrunn. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Voldsforsker: En ny form for overgrep i vestlige samfunn. Voldforsker Ragnhild Bjørnebekk slakter svensk politi for å tie om overgrep mot kvinner. (vg.no 12.1.2016).)

(Anm: Den som tier. Det offentlige rom skal være et trygt sted også for kvinner. Myndighetene må sette ord på brutale fakta uten å være redd for politiske konsekvenser. (…) Det bør innføres en nulltoleranse mot fortielser eller omformuleringer som skader samfunnet. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Når kritikk blir farlig. AGENTEN: Aleksandr Litvinenko på en pressekonferanse i Moskva i 1998, da han  fortsatt var en offiser i den russiske etterretningstjenesten FSB. To år senere flyktet han til Storbritannia og ble en kritiker av Vladimir Putin. 1. november 2006 satt Aleksandr Litvinenko med en kopp grønn te på et fasjonabelt hotell i London. Uforvarende drakk han av et giftbeger. Dosen av det radioaktive stoffet polonium-210 ble begynnelsen på slutten for den tidligere KGB-agenten. Det ble samtidig innledningen på ni år med etterforskninger og granskinger av hans død.  (vg.no 23.1.2016).)

(Anm: Vi hetses, trues, jages, bankes opp og fengsles. Fordi vi tenker selv i Putins Russland. | Arkadij Babtsjenko, forfatter og journalist, Russland. I historietimene kunne jeg ikke begripe hvordan Tyskland eller Sovjetunionen kunne miste forstanden. Nå ser jeg hvordan galskapen utvikles. Vil dere vite hvordan annerledestenkende forfølges i Putins Russland? Det kan jeg fortelle dere. Med meg selv som eksempel. (aftenposten.no 6.1.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Langlesing: NATO-landet Tyrkias krig mot reportere og journalistikk | Iyad El-Baghdadi. Landet ble en gang ble sett som «et forbilledlig muslimsk demokrati» – et positivt eksempel for regionen. Hva skjedde, egentlig? Journalistikk er ikke kriminalitet, og journalister skal ikke møte trusler om å miste jobben sin når de gjør jobben sin. (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: Pågrepne redaktører får medhold i tyrkisk rett. Den tyrkiske forfatningsdomstolen bestemte torsdag at pågripelsen av to redaktører som risikerer livstid, var i strid rettighetene deres. (journalisten.no 25.2.2016).)

- Gir deg hva du ønsker deg

Giving you what you want (Gir deg hva du ønsker deg)
fair.org 6.4.2007 (Email)
Næringslivsmedia hevder at de gir publikum hva de ønsker. Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (...) (Corporate media claim they give the public what they want. But with the majority of their funding coming from advertising, what they're really doing is giving advertisers what they want - an audience to shill products to.)

(Anm: Godanyheter (godanyheter.aftonbladet.se).)

(Anm: Ikke se og hør på pseudovitenskap. Falsk balanse. Norske medier bør lære av internasjonale mediers tabber, ikke kopiere dem. (aftenposten.no 20.3.2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: Dette er nyhetssiden du skal besøke når verden er vond eller du har en dårlig dag. Her kommer en skikkelig gladsak: I Sverige satser nå flere store medier på å gi brukerne en daglig dose positive nyheter. (aftenposten.no 15.2.2015).)

(Anm: 10 grunner til at nettavisene taper kampen om leserne. KOMMENTAR: Det bare er et tidsspørsmål før annonsørene klarer seg fint uten avisene, skriver Morten Holst. (journalisten.no 8.7.2015).)

(Anm: PRESSEETIKK. – Norsk journalistikk er løgn! Det er kanskje ikke helt dekning for overskriften. Men poenget er godt: Sitatene i norsk journalistikk er fulle av gjendiktinger og unøyaktigheter. Det er tid for selvransakelse. Ord i din munn. – Jeg vet ikke hvordan den norske sitattradisjonen oppsto, sier tidligere pressegeneral Per Edgar Kokkvold via en dårlig telefonline. Han er på hytta og rensker fisk. (morgenbladet.no 7.8.2015).)

(Anm: Kommentar: Derfor var jeg noen tastetrykk unna å innklage VG og E24 til PFU. Bredside mot VGs E24 etter oppslag om NRK-lisensen som “versting”. (journalisten.no 19.10.2015).)

- Retter sterk kritikk mot magasinbransjen (- Magasinene nærer næringslivet ved å kryssklippe det fiktive med shopping av ting.)

Retter sterk kritikk mot magasinbransjen
journalisten.no 6.7.2015
Fra hvert sitt hold kritiserer Kadra Yusuf og Mari Grinde Arntzen kvinnebladene.

«Magasinverden reflekterer ikke det virkelige livet, den vokser ut av en hard virkelighet som kobler forbruk av konkrete gjenstander til en fiksjon. Magasinene nærer næringslivet ved å kryssklippe det fiktive med shopping av ting. De er en drømmefabrikk der maskinen holdes i gang av drømmernes kjøpekraft.»

Teksten er hentet fra forfatter og tidligere journalist Mari Grinde Arntzens bok «Perfekt - skapelsen av det plettfrie mennesket» på forlaget Manifest. I boken tar hun for seg hvordan magasin- og ukepressen tilnærmer seg norske kvinners hverdag. Hun forteller blant annet om et tilfelle hvor KK (tidligere Kvinner og Klær) skal intervjue en designer der alderen stemmer med bladets målgruppe. Eneste ulempen var at kildens hår var grått. Det førte til diskusjoner i redaksjonen om kilden kunne brukes. (…)

(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)

(Anm: For a better world, we need a better media. (fair.com).)

(Anm: Test deg selv Er du en god redaktør? (aftenposten.no 22.6.2014).)

(Anm: Hilser magasindebatt velkommen. Mens kritikken hagler mot flere kvinneblader, sitter aktørene på hendene. Rart, mener mannen som styrer Narvesen og 7-Eleven. (...) Oppgaven er å gjøre blader som henvender seg til et bredt publikum tilgjengelig. – Så får publikum, gjennom sitt kjøp, avgjøre om kvaliteten holder eller ikke. (...) Det er faktisk ganske skremmende å bla igjennom kvinneblader med Kadras analyse i hodet(journalisten.no 6.7.2015).)

(Anm: Mediekrisa: Når journalister tar skylda. Kommentar: Kan journalistikken reddes hvis journalister skjerper seg? spør journalistikkstipendiat Gunhild Ring Olsen. (journalisten.no 12.1.2015).)

(Anm: Journalist og fagansvarlig i journalistikk ved School of Fashion Industry - Mari Grinde Arntzen. Journalistikkens lakei. Når mote er tema blir vaktbikkja lett til en velfrisert puddel som logrer i stedet for å bjeffe. Hvorfor? (…) For å få den informasjonen går man inn, forholder seg uavhengig, jobber faglig og formidler biter av en virkelighet leseren kanskje ellers ikke ville sett. Men da må man følge de faglige retningslinjene – og for guds skyld betale regningen selv. Det gjør meg ikke til en engel, men en helt vanlig journalist som skriver om mote. (nrk.no 26.2.2016).)

- Da Aftenposten startet reklamebyrå. (- Journalistisk reklame.) (- Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst.)

Da Aftenposten startet reklamebyrå.
morgenbladet.no 16.10.2015
(…) Lars Magne Sunnanå er blitt innholdssjef for Aftenpostens nyopprettede Brand Studio. Der jobber han sammen med en kommersiell leder, en skribent («han er ikke journalist!» presiserer Sunnanå så ofte han kan) og en kommersiell trainee fra eierkonsernet Schibsted. De skriver i en ny sjanger i pressen: journalistisk reklame. På bestilling fra annonsører produserer kontoret noe som skal minne om Aftenpostens vanlige saker på de fleste måter – bortsett fra målet om å være fri og uavhengig. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: PFU: VG og VGs Familieliv bryter med god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) mener VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Det var VG-seksjonen VG Familieliv, som er finansiert av Rema 1000, som var klaget inn til PFU av fem klagere. Les mer om klagene her. (journalisten.no 21.1.2016).)

(Anm: Torry Pedersen: - Dette handler om å gå fra hest til bil. VG-redaktør Torry Pedersen depper overhodet ikke etter at VG fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. VGs samarbeid med Rema 1000 om «VG Familieliv» visker ut skillet mellom reklame og journalistikk og truer journalistikkens integritet, ifølge PFU. (…) Men det vi forsøker å gjøre, er å skape en debatt. (…) Vi må se på ordlyden i Vær Varsom-plakaten her. (...) – Tror du norske podkastlyt-tere vil synes det er en god idé at VGs podkaster er finansiert av kommersielle aktører? – Jeg får ikke mindre tiltro til det som blir presentert i en podkast fordi det er en sponsor med i bildet. Det viktige er at dette er klart og tydelig opplyst.(aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: – Jeg bruker ikke så mye tid på å angre. Aller helst skulle Torry Pedersen stormet frem som en gal hest igjen. (dn.no 29.1.2016).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil

Vi treng fleire og betre journalistar
Johann Roppen - professor i journalistikk, Høgskulen i Volda
aftenposten.no 4.9.2012
Medier. Schibsted og A–pressen vil gjerne klare seg med færre journalistar, men det er ikkje det Noreg treng. (…)

Schibsted er ein så stor og viktig aktør at heile den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil (…)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen? (- Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere?)

De nye mellomlederne
morgenbladet.no 31.8.2012
Enhet: Fra venstre Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd, Bergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen, Fædrelandsvennens redaktør Eivind Ljøstad og Stavanger Aftenblads redaktør Lars Helle.

Schibsted-avisenes kutt viser redaktørrollens minkende frihet og økende pengefokusering.

I forrige uke ble det kjent at Schibsted-konsernet skal kutte 500 millioner kroner i utgifter de kommende årene. 400 av dem skal tas fra budsjettene til Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen kan miste opp mot 350 medarbeidere.

Da kuttene ble annonsert, ga redaktørene i de fire avisene unison støtte til spareplanen. Trine Eilertsen i Bergens Tidende uttalte at avisen kommer til å få et «dypere og bredere tilbud på nett og mobil» som følge av kuttene. Lars Helle i Stavanger Aftenblad mente at avisen vil være sterk og vital, fordi «vi blir enda mer oppmerksomme på bruken av tid og penger». Hilde Haugsgjerd i Aftenposten uttalte at avisen «tar kutt for å bevare kvaliteten».

Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere? Eller for spørre med tidligere VG-redaktør Ola Thommessen, som i 1910 gikk av og grunnla Tidens tegn etter en konflikt med VGs eier Olaf Madsen: «Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen?» (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Bloggerne er Coca-Colas nye ambassadører

Bloggerne er Coca-Colas nye ambassadører
aftenposten.no 14.6.2015
Trodde du det var umulig å få vakre, unge trendsettere til å reklamere for en brus med masse sukker? Coca-Cola har klart det. (…)

Fant lykken med bloggerne
Aftenposten har de siste dagene skrevet om hvor attraktive bloggerne er blitt for annonsørene.

"Jeg er blitt utfordret av Coca-Cola til å fortelle hvordan jeg sprer glede, og utfordrer dere fantastiske lesere til det samme. For meg er hverdagsgleden det å kunne dele sykkeløyeblikk med familien og gjøre noe spontant. Ta vare på de viktige øyeblikkene i livet." (…)

- Hvorfor ville du være med på denne kampanjen?

- Jeg valgte å si ja fordi Coca-Cola er en merkevare jeg personlig liker. I tillegg synes jeg kampanjekonseptet var veldig bra. Jeg er opptatt av godt innhold, og her følte jeg at jeg fikk være med på å spre god stemning, sier Aagaard.

- Hva fikk du betalt for å være med?

- Kampanjen ble solgt inn av bloggnettverket AdLINK Media, så annonseprisen må du ta med dem. (…)

(Anm: AdLINK Media (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (mintankesmie.no).)

(Anm: Coca-Cola Funds Scientists Who Shift Blame for Obesity Away From Bad Diets. Coca-Cola, the world’s largest producer of sugary beverages, is backing a new “science-based” solution to the obesity crisis: To maintain a healthy weight, get more exercise and worry less about cutting calories. (medpagetoday.com 9.8.2015).)

(Anm COCA-COLAS SLANKETIPS [Kosthold] Medier og vitenskapeligetidsskrifter skylder på fast-food og sukkerholdige drikker. Men det er ingen beviser for at det er årsaken (til fedmeepidemien). Slik æpner videoen som har fått kostholdseksperter kloden over til å fly i flint. Budskapet kommer nemlig fra en organisasjon som er finansiert av Coca-Cola, og gir inntrykk av at du kan bøtte på med alt godt hvis du bare husker på å trene samtidig. Men ifølge Helsedirektoratet er fett, sukker og stillesitting alle blant de største truslene mot folkehelsen. Jeg blir så forvirret! Er brus sunt eller ikke? Hvem skal jeg tro på? Coca-Cola eller Helsedirektoratet? (aftenposten.no 29.8.2015).)

(Anm: Vil sette etisk standard i bloggosfæren: Hun er den første bloggeren som forplikter seg til Vær Varsom-plakaten. Moteblogger Tine Monsen (30) er lei «vill-vest-tilstander» i bloggosfæren. (aftenposten.no 13.6.2015) .)

(Anm: «Bloggere: Reklame skal merkes tydelig». Forbrukerombud Gry Nergård mener tekstreklame er et økende problem med blogger og nye tjenester. Hun er glad for at pressen nå har lansert en ny Vær Varsom-plakat med regler mot skjult reklame. (osloby.no 17.6.2015).)

(Anm: Bloggerinntektene til himmels. Lønningene til bloggere når nye høyder. På en god måned har en toppblogger inntekter på over en halv million kroner. Caroline Berg Eriksen har undertegnet kontrakt med nettverket United Influencers. (dn.no 4.10.2015).)

(Anm: - Det er blitt en «sykdom» blant bloggerne å gi tips om ting de ikke har peiling på. Bloggere uten fagkompetanse får kritikk av Jørgine Vasstrand Haagensen (25) og flere eksperter. - I verste tilfelle kan formidle helseskadelige råd, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen. (aftenposten.no 28.6.2015).)

- Bloggerne - de nye pengemaskinene. (- Makten finnes også i rosa innpakning.)

Bloggerne - de nye pengemaskinene
aftenposten.no 12.6.2015
Hvordan nå to millioner ungdommer? Send 160 bloggere på gratis luksushelg til Ibiza.

Det vrimler av stylede jenter på Arlanda flyplass i Stockholm. De har sjekket inn store kofferter, tar selfies i avgangshallen og bærer rundt på identiske rosa flybilletter med ukjent destinasjon. Klokken er ni en fredag morgen i mai, og ennå vet ingen hvor de skal. Like etter boarder 160 unge, vakre mennesker et eget fly, leid inn av den svenske klesgiganten nelly.com. 18 av dem er norske.  En av dem er 28 år gamle Lene Orvik fra Ålesund. Snart suser de gjennom luften, på vei til et 24-timers eventyr: «Nelly Pool Party» på Ibiza. Partyøya over alle partyøyer. (…)

Bloggerne stadig mer attraktive for annonsørene
Den som fortsatt tenker på blogging som et rosa jenteunivers, der skolens peneste blondine sitter på rommet sitt og legger ut bilder av dagens outfit, bør tenke om igjen. Blogg er business. Big business. Flere og flere norske selskaper ser verdien av å markedsføre seg gjennom store bloggere, og ekspertene spår at fenomenet kommer til å eskalere ytterligere.

Ifølge daglig leder Kjetil Manheim i blogglisten.no har det aldri vært så mange som lever av å blogge som nå. Manheim mener at et tyvetalls norske bloggere tjener over én million kroner i året på bloggen sin. (…)

Bloggerne er de nye markedsføringskanalene
De siste ukene har A-magasinet kontaktet Coca-Cola, Lindex, Sandvika Storsenter og Boots Apotek. Vi har ringt Adams matkasse, Lille Prinsen (barneklær), Cappelen Damm og Grand Hotel. Svært ulike selskaper, men som likevel har én ting felles: I tillegg til tradisjonell annonsering, markedsfører de seg gjennom bloggere. Hvorfor? Fordi de oppfatter det som en målrettet, effektiv og ikke minst troverdig form for reklamering, som når frem, særlig til ungdom. (…)

De fem største bloggerne i Norge: (…)

(Anm: #Anbefalt: De problematiske kronikkforfatterne.  (nrk.no 26.6.2015).)

(Anm: Kronikk: Makten finnes også i rosa innpakning | Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt Emilie Blichfeldt Filmskaper. Georg Blichfeldt Statsviter. Sophie Elise Isachsens blogg fungerer som bruksanvisning for kroppspress. «Dere har ikke fulgt med i timen. Det er en ny tid nå, og man påvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jævla kult», skriver Sophie Elise Isachsen. Hun er kåret til mektigste kvinne i norske medier av Medier24.com.  (aftenposten.no 14.1.2016).)

(Anm: «Bloggere: Reklame skal merkes tydelig». Forbrukerombud Gry Nergård mener tekstreklame er et økende problem med blogger og nye tjenester. Hun er glad for at pressen nå har lansert en ny Vær Varsom-plakat med regler mot skjult reklame. (osloby.no 17.6.2015).)

(Anm: Bloggerinntektene til himmels. Lønningene til bloggere når nye høyder. På en god måned har en toppblogger inntekter på over en halv million kroner. Caroline Berg Eriksen har undertegnet kontrakt med nettverket United Influencers. (dn.no 4.10.2015).)

(Anm: Klager Det Nye til PFU i kveld. Et blad trykker et intervju med en toppblogger. Etterpå ser det ut som om intervjuet var del av en markedsføringskampanje. (journalisten.no 25.9.2015)

(Anm: - Forbrukerombudet driver heksejakt på bloggerne. Bloggere må reklamemerke innlegg om konserter de er invitert til eller bøker de har fått. Det trenger ikke journalister. (aftenposten.no 17.7.2015).)

(Anm: Debatt Gry Nergård forbrukerombud. Nei, Aftenposten, Forbrukerombudet driver ikke heksejakt mot bloggere. Vi har forsøkt å veilede denne gruppen bloggere med hensyn til hva som kan ligge i lovens krav om «tydelig merking». (aftenposten.no 17.7.2015).)

(Anm: 21 toppbloggere får refs for ulovlig reklame. Mange av landets største bloggere bryter loven, mener Forbrukerombudet. Dette får ikke konsekvenser for bloggerne, selv om de påståtte lovbruddene har pågått lenge. (aftenposten.no 15.7.2015).)

(Anm: - Det er blitt en «sykdom» blant bloggerne å gi tips om ting de ikke har peiling på. Bloggere uten fagkompetanse får kritikk av Jørgine Vasstrand Haagensen (25) og flere eksperter. - I verste tilfelle kan formidle helseskadelige råd, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen. (aftenposten.no 28.6.2015).)

- Ap vil ha Facebook- og Google-skatt ( - Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye)

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt
dagbladet.no 7.5.2015
For å hjelpe mediene.

TALSMANN: Mediepolitisk talsperson i Ap, Arild Grande, sier det er en betydelig utfordring for det norske mediemarkedet at Facebook og Google har store inntekter i Norge uten at de bidrar til fellesskapet. (…)

Arbeiderpartiet foreslår å skattlegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Partiet mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon.

Under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag skal et utvalg i Arbeiderpartiet (Ap) legge fram sitt forslag til partiets nye mediepolitikk. Et notat Aftenposten har fått tilgang til viser at partiet ønsker flere endringer og omdreininger. (…)

I år er det ventet at Google kommer til å omsette for 2,5 milliarder kroner i annonser i Norge, noe som gjør selskapet til den største aktøren på det norske reklamemarkedet. Facebooks inntekter kan nå 1,2 milliarder kroner.

Ifølge Dagens Næringsliv solgte Google annonser for 1,5 milliarder kroner i Norge i 2013, men betalte bare 742.469 kroner i skatt. Grunnen er at selskapet inntektsfører det norske reklamesalget i Irland.

- Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye. Det foregår også utredningsarbeid i regi av OECD, sier Jarle Møen, som er professor i økonomi ved NHH og nestleder i Senter for skatteforskning har jobbet med problemstillingene rundt mediestøtte. (…)

(Anm: Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. Google betaler lite skatt av sine norske reklameinntekter. (nettavisen.no 28.8.2015).)

(Anm: Jensen vil ha mer «Google-skatt». Finansministeren vil gjøre det vanskeligere for internasjonale giganter å unngå å skatte i Norge (kampanje.no 6.10.2015).)

(Anm: Google går med på å betale milliardskatt. Google har inngått en avtale med britiske myndigheter om å betale 130 millioner pund – over 1,6 milliarder kroner – i etterbeskatning. Internettgiganten har blitt beskyldt for å ikke ta sin del av skatteregningen og har fått kritikk for et intrikat system når det gjelder å beregne skatt. Nå ønsker selskapet å sette en sluttstrek for saken og har latt britiske skattemyndigheter gjennomføre en revisjon av regnskapene, melder BBC.  (nettavisen.no 22.1.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil skattelegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon. (aftenposten.no 7.5.2015).)

(Anm: EU gransker Google og Facebook. EU-kommisjonen vil foreta en omfattende gransking av nettgiganter som Google, Facebook og Amazon for å finne ut om det er nødvendig med strengere regulering av dem. Granskingen vil hovedsakelig ta for seg åpenhet rundt søkeresultater, og prispolitikk, hvordan nettplattformer bruker informasjonen de tilegner seg, forholdet til andre selskaper og hvordan de promoterer sine egne tjenester på bekostning av konkurrenter. (dn.no 6.5.2015).)

- Nesten hele mediebransjen snur ryggen til Schibsted: Nå har Nettavisen også flyttet varelageret til Google

Nesten hele mediebransjen snur ryggen til Schibsted: Nå har Nettavisen også flyttet varelageret til Google
medier24.com 3.5.2017
- Vi er en bitteliten aktør i et bittelite land. Nå har vi valgt den beste løsningen, sier innovasjonsdirektør Pål Nisja-Wilhelmsen. Samtidig ble Side2 ny, og snart får de andre forsidene nytt utseende. (…)

- Vi hadde to valg, og det var Google og Schibsted. Og mener at vi nå har valgt den beste løsningen, både teknisk og med tanke på inntjeningen. Men det var en lang prosess og ligger mange samtaler bak, sier Nisja-Wilhelmsen.

 Går all in med varelageret
I fjor inviterte Schibsted med seg resten av mediebransjen til «kamp mot Facebook og Google», med ambisjoner om å etablere et norsk annonsenettverk.

Men så langt er det bare Schibsted selv og dels Schibsted-eide Polaris Media som har koblet seg på konsernets nye nettverk, i samarbeid med teknologileverandøren AppNexus.

Egmont, Aller / Dagbladet og TV 2 er allerede i Googles favn, og aller tyngst for Schibsted var det kanskje da Amedia i vinter også valgte giganten som teknologileverandør. Amedia og Egmont eier forøvrig 50 prosent hver av Nettavisen.

 Det siste har ikke betydd noe, fastholder Pål Nisja-Wilhelmsen - Nettavisen har valgt det beste alternativet:

- Jeg mener at en nettavis ikke kan være en teknologibedrift. Og vi er en bitteliten aktør i et bittelite land. Med Google får vi tilgang til den beste teknologien, nye formater og gode løsninger. Ikke minst for mobil. Og så får vi muligheten til å bruke våre data sammen med deres. I sum er dette noe vi kan lære mye av, sier han.

- Dette handler ikke bare om teknologi, men også at dere legger «restvarelageret» på Googles systemer?

- Det er riktig. Vi selger vårt varelager gjennom plattformen - og restvarelageret ligger på Googles børser. (…)

(Anm: Schibsted-topp vil ha felles kamp mot Google og Facebook. Vil samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (…) Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Mediebyrået iProspect har anslått at Google og Facebook samlet vil omsette for 3,8 milliarder kroner i Norge i 2016. Sundes plan er å snu pengestrømmen. (kampanje.no 24.2.2016).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

- Journalistikk i masselekkasjenes tid

Journalistikk i masselekkasjenes tid
aftenposten.no 11.5.2015
BRUSSEL (Aftenposten.no): - Vi er journalistikkens svar på Uber og Airbnb, sier den spanske journalisten Mar Cabra.

Noen av journalister som har vært sentrale under arbeidet med masselekkasjene gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). (…)

 Mens mediebransjen i hele den vestlige verden er i dyp finansiell krise, har hundrevis av journalister fra alle verdenshjørner gått sammen i et unikt dugnadsarbeid for å avsløre skattetriksing, hvitvasking, korrupsjon og maktmisbruk.

OffshoreLeaks, SwissLeaks og LuxLeaks heter tre av masselekkasjene som de siste årene har preget nyhetsbildet over hele verden, og som er delt på tvers av landegrenser og barrierer mellom konkurrerende mediebedrifter.

- Dette er journalistikkens svar på den delingsøkonomien du finner i tjenester som Uber og Airbnb. Vi deler informasjon og ressurser slik at vi sammen står mye sterkere, og slik at sakene får større gjennomslag, sier den spanske journalisten Mar Cabra til Aftenposten på konferansen Dataharvest i Brussel.

Her var 300 journalister, de aller fleste fra Europa, samlet i helgen for å oppdatere seg på hvordan de best mulig kan jobbe med avansert datajournalistikk. Og for å diskutere hvorfra de neste lekkasjene muligens kan komme.

Cabra har sammen med prosjektleder og visedirektør Marina Walker Guevara i The International Consortium of Investigative Journalists i Washington vært sentral i å koordinere flere av masselekkasjene som har kommet via varslere og journalister. (…)

(Anm: The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) (icij.org).)

- Frp vil skrote lisensen og selge NRK

Frp vil skrote lisensen og selge NRK
dagbladet.no 28.9.2012
- FOR SMALT: Frp-nestleder Per Sandberg mener NRK lager smale programmer som nesten ingen ser på.

- De lager smale programmer som fire personer ser på, sier Per Sandberg. (...)

Partiet varsler at de vil droppe detaljstyringen av NRK med krav til nynorsk undertekst og programmer på samisk.

For at kanalen ikke skal stjele hele reklamemarkedet fra TV 2 åpner Frp for at NRK bare delvis reklamefinansieres, resten skal bevilges over statsbudsjettet.

NRK ble etablert i 1933 og har om lag 3.500 ansatte. Med fire riksdekkende TV-kanaler, tre riksdekkende radiokanaler og en godt besøkt nettside er NRK landets desidert største mediebedrift. (NTB)

(Anm: Null lisensøkning er riktig. I en tid hvor hele mediebransjen kutter kostnader og ­effektiviserer driften, ser vi at NRK fortsatte kostnadsveksten. Den grunnleggende feilen i NRK ligger på holdningssiden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 10.10.2016)

(Anm: Vil ha betalingsmur på NRK.no.. Høyre og Frp stiller seg bak et forslag om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider, melder Aftenposten. (nrk.no 7.4.2015).)

(Anm: USA: Brukerbetaling for nettaviser skulle være redningen, men med få unntak er det snakk om små penger. Det viser en ny studie fra Universitetet i Sør-California. (medier24.no 14.8.2016).)

(Anm: Betalingsmur. Bedre med et sterkt NRK. Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Nordmenn er mest villige til å betale for nettaviser. I Norge er betalingsviljen for digitale avisprodukter høyest i verden, ifølge to nye internasjonale undersøkelser. (…) Undersøkelsen fra Sør-California konstaterer at kun én prosent av amerikanere er villige til å betale, mens betalingsviljen ligger på ti prosent om man inkluderer andre engelskspråklige land. Oxford-undersøkelsen viser at 27 prosent av norske lesere er villige til å betale for digitale produkter. (dn.no 16.8.2016).)

(Anm: Mer enn hver fjerde nordmann villig til å betale for å lese nettavis (digi.no 16.8.2016).)

(Anm: Nesten bare NRK øker antall journalister. Hver femte journalist har sluttet i de kommersielle mediene siden finanskrisen i 2008. Samtidig har NRK økt staben med nesten 9 prosent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Når Aftenposten angriper NRK. KOMMENTAR: Det blir kunstig å se på når Aftenposten konstruerer en kritisk sak om at mens resten av Medie-Norge nedbemanner (med unntak av VG), oppbemanner NRK. (journalisten.no 11.4.2015).)

Slik vil de strupe NRK
journalisten.no 27.8.2014
Om enkelte av konkurrentene får det som de vil, får de være med på å bestemme hva NRK skal prioritere redaksjonelt.

P4 er beredt til å lage døgnkontinuerlig nyhetskanal om de får lisensmidler. (…)

Om en uke går fristen ut for å uttale seg om NRK-plakaten, Stortingets kjøreregler for statskringkastingen. Fristen var opprinnelig tirsdag, men er utsatt. 

Likevel er det allerede kommet inn flere uttalelser, og fra de kommersielle aktørene er NRK som trussel mot mediemangfoldet en gjenganger. 

Begrenser mangfoldet
– Spørsmålet i dag er derfor ikke om NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster er truet, men tvert imot om NRKs sterke markedsposisjon og brede lisensfinansierte «gratistilbud» på tvers av medieplattformer truer balansen mellom private og offentlige norske medier, og dermed utgjør en trussel mot mediemangfoldet, skriver TV 2-sjef Alf Hildrum i TV-selskapets høringsuttalelse, gjengitt i Kampanje

Torry Pedersen bruker langt på vei samme retorikk i VGs uttalelse. Han understreker at mediehuset i Akersgata ikke på noen måte ønsker at politikerne eller NRKs konkurrenter skal detaljstyre NRKs virksomhet. 

Likevel mener Pedersen at det ikke kan være slik at NRK med sine lisensmillliarder skal benytte seg av alle muligheter NRK-plakaten åpner for. 

– Helt uten noen begrensende rammevilkår, til å lansere gratistilbud over hele landet - i konkurranse med kommersielle, regionale og nasjonale aktører. Da bidrar de til å true mediemangfoldet i stedet for å berike det, framholder Pedersen i høringsuttalelsen.

Her finner du høringsuttalelsene. (…)

- Media, nøtter og skrekk (- Vi står trolig overfor en ny gullalder i journalistikken)

Media, nøtter og skrekk
Kathrine Aspaas Journalist og siviløkonom
aftenposten.no 14.8.2014
Kvalitetsinnholdet blir stadig bedre, samtidig som prisen på godt innhold synker.

Vi står trolig overfor en ny gullalder i journalistikken

Første nøtt – samfunnsoppdraget
Har pressen ansvar for å dekke det som skjer i samfunnet, og i så fall hvordan, hvis ressursene er borte?

Mulighetene til å dekke det som rører seg i samfunnet har aldri vært bedre. De mediene overlever, som satser på innovasjon og kvalitet, og som oppleves som relevante av lesere og seere.

Ressursene blir ikke borte. Det har aldri vært billigere å produsere kvalitetsjournalistikk. Absolutt alle kostander synker: Lønnskostnader (folk skriver fordi de elsker det), publiseringskostnader (grunnteknologien er gratis) og foto/film-kostnader (billig teknologi og alle tar bilder).

Redaksjonenes oppgave blir å løfte frem det beste innholdet fra eksterne kilder, og bruke egne, knalldyre folk til det helt ekstraordinære stoffet – de helt store sammenhengene. De beste deskene bruker plattformen til amerikanske Huffingtonpost.com og lar eksterne stemmer slippe til i mye større grad.

Da kan redaksjonelle budsjetter brukes på møkkagraving og tung journalistikk, som gir høy troverdighetskapital på sikt. Troverdighet = overlevelse og vekst. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Lager utstilling fra foto- journalistikkens skammekrok. Stiller ut manipulerte nyhetsfotografier. (...) TREKKES: Når bildemanipulering blir avslørt trekkes gjerne bildet fra sirkulasjon. (...) Bildejuks handler ikke bare om å endre hva vi ser på et bilde, men også å lyve om hva bildet viser: Giovanni Troilo, som vant en av førstepremiene under årets World Press Photo, ble fratatt premien etter at det ble avslørt at ett av bildene i det som ble fremstilt som en bildeserie fra Charleroi i Belgia, egentlig var tatt et annet sted. (dagbladet.no 21.6.2015).)

(Anm: Flere plagiater fra tidligere DN-journalist. Samme språklige bilder i DN-sak som på engelskspråklig nettsted. (journalisten.no 28.7.2015).)

(Anm: 40 artikler med plagiater i Dagens Næringsliv. Redaktør Amund Djuve skriver selv om plagiatene på avisens nettside. (…) - Vi vil arbeide ytterligere fremover med å etablere rutiner og metoder som skal hindre at noe tilsvarende noen gang skal kunne gjenta seg. Jeg beklager feilene som er gjort. (aftenposten.no 24.9.2015).)

(Anm: I overkant inspirert forskning. Like formuleringer dukker opp i foredrag, oppgaver og artikler. Også forskere har problemer med grensen mellom inspirasjon og plagiat. (morgenbladet.no 14.8.2015).)

(Anm: Anklager om plagiat. A-magasinet måtte rette opp artikkel. Redaktøren kaller det en tabbe og journalisten sier at han bare kan beklage, etter en artikkel der flere avsnitt tilsynelatende er hentet fra en bok av Bill Bryson. (aftenposten 3.8.2015).)

(Anm: Redaktør i fagbladet Journalisten beskyldes for plagiat. Fagbladet journalistens redaktør Helge Øgrim legger seg flat etter at skribent Kjetil Rolness beskylder ham for plagiat. Han sier selv at han trolig har flere svin på skogen. (aftenposten.no 29.7.2015).)

(Anm: Butenschøn trekker seg fra Skup-styret. - Han har gjort en veldig god innsats, sier SKUPs leder. (journalisten.no 28.7.2015).)

(Anm: DN legger ned sitt virale nettsted etter omfattende kopiering. Medieselskap har avdekket avskrift på Bisbuzz.no. (dagbladet.no 30.7.2015).)

(Anm: Butenschøn uaktuell for Tinius-stiftelsen. Har trukket seg i kjølvannet av plagiatsaken. (journalisten.no 28.7.2015).)

(Anm: Disse journalistene har også jukset. I helgen ble det klart at hovedsaken i DN Magasinet på lørdag var plagiert av journalisten Daniel G. Butenschøn. Her er noen flere journalister som også har jukset. (nrk.no 28.7.2015).)

(Anm: Butenschøns Tinius-jobb i fare. Var i ferd med å bli ansatt da plagiatsaken dukket opp.  Mandag ble det kjent at mangeårig featurejournalist i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde jukset med sitater i en omfattende reportasje i avisen sist lørdag. (journalisten.no 27.7.2015).)

(Anm: Illeluktende fra DN. JUKS: Daniel G. Butenschøn innrømmer juks for andre gang. Han bør gås etter i sømmene, skriver Aksel Braanen Sterri.  Hensynet til pressens troverdighet krever at juks får konsekvenser. (…) Kontrasten er stor til hvordan de behandler juksere i engelskspråklige land. Da de to stjernejournalistene Johann Hari og Jonah Lehrer ble tatt for plagiering og sitatjuks i 2011 og 2012, var oppstandelsen enorm. Begge er i dag ferdige som journalister. (dagbladet.no 27.7.2015).)

(Anm: Det ble for mye is i Aftenposten. Ingen kritiske spørsmål og bilder som minner om reklamefotografi skaper diskusjon på Facebook. (journalisten.no 27.7.2015).)

- Tre nøtter til Aspaas (- Lykkelige lesere – redde journalister)

Tre nøtter til Aspaas
Kjersti Løken Stavrum
aftenposten.no 13.8.2014
Kathrine Aspaas har hørt om en kronikk jeg har skrevet om hva som skjer når den brysomme journalisten forsvinner, altså konsekvensene av de store nedbemanningene. Den sto i Morgenbladet i sommer og er senere publisert flere andre steder. Kronikken tjener som et springbrett for at Aspaas på søndag kan minne om at det er viktig at mediene er på lesernes side. Det er jeg enig i. Men det finnes også andre verdier å ivareta. (…)

Siste nytt er ikke at sosiale medier er fantastisk eller at bloggere spiller en viktig rolle. Siste nytt er at leserne likevel er bekymret. (…)

I det mylderet av problemstillinger som bransjen for tiden jobber med, byr jeg derfor raust på tre av dem som hun kan tygge videre på:

1) Skal noen, for eksempel de etablerte mediene, ha et ansvar for å dekke det som skjer i samfunnet, og i så fall hvordan, hvis ressursene er borte?

2) Når alle kan publisere alt de vil selv, har det da en verdi at noen følger journalistiske prinsipper, etiske spilleregler (Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten) og lar seg klagebehandle av Pressens Faglige Utvalg hvis noen mener de har brutt reglene og opptrådt krenkende?

3) Og ettersom Aspaas i sitt spørsmål til meg tar for gitt at redaksjonene likevel består med kraft og tyngde, og ber om at de strekker seg over enda mer enn de gjør i dag - er det da greit at vi diskuterer offentlig hvilke enorme endringer som faktisk skjer nå for tiden - eller vil hun uansett slå bransjen i hodet med at det er et uttrykk for frykt og manglende endringsvilje? (…)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Journalistene blir færre - PR-bransjen vokser

Journalistene blir færre - PR-bransjen vokser
aftenposten.no 20.8.2014
Hos Geelmuyden.Kiese (GK) ligger gjennomsnittslønnen blant byråets 76 ansatte på 670.000 kroner. GK-sjef Hans Geelmuyden (foran) er ikke overrasket over at lønnsnivået i hans bransje er høyere enn blant journalister.

De siste fem årene er det blitt over 500 færre journalister i norske medier. I samme periode har antall kommunikasjonsmedarbeidere økt med nesten 900. (…)

En amerikansk undersøkelse viser at det er stort sprik i inntektene mellom PR-medarbeidere og journalister.

PR-medarbeidernes inntektsøkning har vært på 25 prosent siden 2004, mens den i samme periode har vært på rundt 15 prosent for amerikanske journalister. I dag tjener en amerikansk PR-medarbeider rundt 124.000 norske kroner mer enn en tradisjonell journalist. (...)

Ikke overrasket
– Hos oss varierer lønnsnivået fra 400.000 kroner til én million kroner, sier daglig leder i kommunikasjonsbyrået Trigger, Preben Carlsen. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Samme antall redaktører – 500 færre journalister. Nedbemanning rammer ikke redaksjonelle ledere like hardt, sier NJ-lederen til DN. (journalisten.no 8.12.2015).)

(Anm: Slik går det med New York Times. Det snakkes mye om krisetider i norsk presse. Vi har sett på hvordan det står til i USAs avisgigant. NEW YORK TIMES skal redusere bemanningen med 70 stillinger.  (nettavisen.no 3.5.2016).)

- Akademikere bør gjøres ansvarlig for overdrivelser i pressemeldinger om sitt eget arbeid (- Det er f.eks. vanlig at korrelerende funn fremstilles som kausale (årsaksbestemte)

Preventing bad reporting on health research (Å forhindre dårlig kvalitet på rapporteringer av helseforskning)
Editorials
BMJ 2014;349:g7465 (Published 10 December 2014)
Akademikere bør gjøres ansvarlig for overdrivelser i pressemeldinger om sitt eget arbeid (Academics should be made accountable for exaggerations in press releases about their own work)

For alle med medisinsk utdanning kan pressedekningen av forskningsresultater være ubehagelig lesning. Det er vanlig å se at korrelerende funn, som betegner årsakssammenheng, uriktig fremstilles, som f.eks. funn i dyreforsøk som overdrevent hevdes også å gjelde for mennesker. Men hvem er ansvarlig for disse feiltolkningene? (For anyone with medical training, mainstream media coverage of science can be an uncomfortable read. It is common to find correlational findings misrepresented as denoting causation, for example, or findings in animal studies confidently exaggerated to make claims about treatment for humans. But who is responsible for these misrepresentations?)

I den linkede studie (doi:10.1136/bmj.g7015) fant Sumner og kolleger at mange overdrivelser i pressedekningen av helseforskningen—hvor påstandender gikk lenger enn funnene i de akademiske studier—allerede var til stede i de pressemeldinger som var oversendt til journalister fra akademiske institusjoner.1 (In the linked paper (doi:10.1136/bmj.g7015) Sumner and colleagues found that much of the exaggeration in mainstream media coverage of health research—statements that went beyond findings in the academic paper—was already present in the press release sent out to journalists by the academic institution itself.1)

Sumner og kolleger identifisert i alt 462 pressemeldinger om helseforskning fra 20 ledende britiske universiteter over ett år. De sporet 668 tilknyttede nyhetssaker og de opprinnelige akademiske studier som rapporterte de vitenskapelige funnene. Til slutt vurderte de pressemeldinger og nyhetsartikler for overdrivelser, definert som påstander som går lenger enn de i fagfellevurderte studier. (Sumner and colleagues identified all 462 press releases on health research from 20 leading UK universities over one year. They traced 668 associated news stories and the original academic papers that reported the scientific findings. Finally, they assessed the press releases and the news articles for exaggeration, defined as claims going beyond those in the peer reviewed paper.)

- Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner?

Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner?
Kjersti Løken Stavrum
morgenbladet.no 18.7.2014
Nedskjæringene i mediebransjen fører først og fremst til fravær av journalistikk. Det er dette som er den egentlige mediekrisen.

Så mange som 1000 journalister kan miste jobben i løpet av dette året, frykter Norsk Journalistlag. Det kommer til å merkes. Kuttene kommer på toppen av flere år med nedbemanninger i redaksjonene. Ifølge NJ er en rekke redaksjoner redusert med mellom 20 og 40 prosent. Nytt av året er at kuttene kommer så raskt.

Deler av nedbemanningen skyldes effektiviseringer og nye måter å jobbe på. Men mange frykter at kvaliteten i mediene kommer til å bli redusert. Kvalitetsfrykten må likevel ikke forveksles med forestillingen om at det plutselig vil bli flere stavefeil eller halve setninger. Videoene vil ikke henge og hakke, bildene blir ikke uskarpe. Kjernen i frykten, den som bør bekymre alle, er at det blir mindre journalistikk.

Mangel på innhold kommer det ikke til å bli. Køen av nye leverandører av tekst, bilder og videoer er og vil være lang. Noe vil kunne erstatte innhold som tidligere ble laget av journalister uten at det kommer til å skape et stort savn. Men på andre områder vil fraværet av journalistikk bety hull i det som kalles et nyhetsløp. (...)

Poenget med journalistikk er at den skal være etterrettelig, du skal kunne stole på det som står der, den skal kunne la seg etterprøve. Troverdighet er derfor journalistikkens fundament. Denne troverdigheten er det mange som har lyst til å tjene penger på. Reklame som ser ut som artikler, kommersielle videoer som utgir seg for å være reportasjer, men som egentlig skal selge et produkt, er blitt så vanlig at vi knapt undres lenger. PR-bransjen bygges opp og blir dyktigere til å spinne frem sine budskap. Enkle bloggverktøy og sosiale medier gjør det mulig for alle å publisere, mene noe, kommentere og kritisere.

Men journalistikken – den som spør, graver, finner ut og forteller noe helt nytt, og som er fri og uavhengig – den har ingen arvtagere. Og den jobben er det viktig at noen gjør. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Redaktør ber hetsede journalister holde seg borte fra sosiale medier (aftenposten.no 24.7.2014).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Midtøsten – ikke for pyser - Ingen løsning. Det må finnes andre måter å stanse hets av journalister på enn at de skal slutte å være på sosiale medier. (aftenposten.no 29.7.2014).)

(Anm: Rømmer egne kommentarfelt. Redaktører og kommentatorer diskuterer avisenes debattstoff på personlige Facebook-profiler heller enn i avisenes kommentarfelt. – Vi bør tenke grundigere over konsekvensene av disse elitepregede Facebook-nettverkene, sier forsker. Ingvild Aas Føinum, som har vært åpen i mediene om at hun selv har slitt med spiseforstyrrelser, fikk ikke delta i debatten på Anders Giævers Facebook-side. (…) VGs Anders Giæver debatterer ikke med folket: – Jeg er ikke et offentlig kontor der alle har krav på personlig behandling. (dn.no 9.7.2015).)

- Ny rapport: Mer trusler og netthat mot norske journalister. (- 18 dager i fengsel for å ha truet journalist i fylla.)

Ny rapport: Mer trusler og netthat mot norske journalister
aftenposten.no 28.4.2015
Nesten halvparten har opplevd hets, sjikane eller trakassering, mens én fjerdedel har opplevd trusler. (…)

De som ytrer seg offentlig om spesielle triggertemaer, som innvandring, feminisme, netthets og religion, blir bombardert fra alle kanter, sier seniorforsker Ania Landsverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Denne uken kommer hennes bok Meningers mot - netthat og ytringsfrihet i Norge. Der har hun har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets organiserte journalister og redaktører, og har i tillegg dybdeintervjuet bloggere, journalister og redaktører.

Sammenlignet med en nokså lik undersøkelse gjort av AFI i 2012, ser det ut til at omfanget av både hatytringer og trusler er økende. Det samme omtales i den ferske rapporten Hatytringer og hatkriminalitet, levert av Likestillings- og diskrimineringsombudet.(…)

(Anm: - Journalister hetset i sosiale medier bør få psykologhjelp (journalisten.no 6.8.2014).)

(Anm: 18 dager i fengsel for å ha truet journalist i fylla. Andre fellende dom i år for trusler mot redaksjonelle medarbeidere i Dagbladet. Oslo tingrett har dømt en 40 år gammel mann til 18 dagers ubetinget fengsel for å ha truet daværende journalistvikar Jarl Nymo i Dagbladet. 16. januar i år sendte mannen fire eposter med truende innhold til Nymo. Tidligere i år ble en mann dømt for trusler mot Dagblad-redaktør og kommentator Marie Simonsen. (journalisten.no 27.9.2016).)

(Anm: - Kan ikke tvitre som privatperson og mene at det ikke påvirker ens rolle Generalsekretær i Norsk Presseforbund mener journalister med sterke meninger må flagge dem. (dn.no 7.8.2014).)

(Anm: Ny rapport: - Facebook er en pøl av hat og forakt. Myndighetenes innsats i kampen mot hatytringer og hatkriminalitet er for svak, mener likestillingsombud Sunniva Ørstavik. Skribent Heidi Helene Sveen mener kvinner blir kneblet i offentligheter som blant annet Facebook. (aftenposten.no 17.4.2015).)

- Buzzfeedsjefen: Vi vil bli like mye en distributør av innhold, som en nettside

South by Southwest
Buzzfeedsjefen: Vi vil bli like mye en distributør av innhold, som en nettside
.
aftenposten.no 21.3.2015
TEXAS (Aftenposten): Et av verdens største nettsteder Buzzfeed rundet nylig en milliarder månedlige videovisninger. Nå feirer de suksessen med å publisere mer innhold hos konkurrentene.

- Moderne medier fremover vil først og fremst handle om kommunikasjon med brukerne. Derfor betyr det egentlig ikke så mye for oss hvor innholdet vårt lever lenger. Vi får uansett data og lærdom tilbake, sier sjefen for nettstedet Buzzfeed, Jonah Peretti.

På mindre enn ti år har den amerikanske mediegründeren bygget opp en av verdens mest brukte digitale medieplattformer. Foran et fullsatt auditorium på South by Southwest Interactive denne uken delte han sine strategiplaner for de neste årene, og her var engasjement og distribusjon gjennomgående stikkord.

- Det holder ikke bare at sakene våre blir delt på nett. Det ligger like mye verdi i å vite hvorfor saker blir delt. På den måten kan vi se om det er potensial for videre journalistikk, forteller han. (…)

(Anm: Interactive News (sxsw.com).)

- Han skal redde journalistikken

Han skal redde journalistikken
aftenposten.no 14.3.2013
Craig Newmark er blitt beskyldt for å ta livet av mediene. Nå skal han redde dem.

Da amerikanske Poynter institute holdt sitt foredrag på South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas, var målsetningen ambisiøs. De ville stake ut kursen for journalistikken i den digitale tidsalderen. For å få til det, har de valgt tidenes minst sannsynlige samarbeidspartner: Craig Newmark.

Fakta – SXSW
- South by Southwest (SXSW) er en årlig festival i Austin, Texas, arrangert siden 1987, da som en ren musikkfestival.

- SXSW består i dag av tre likeverdige festivaler, innen film, musikk og teknologi/trender. (...)

Poynter institute er på sin side en ideell organisasjon som utdanner journalister for å sørge for at journalistikkens samfunnsoppdrag blir ivaretatt. De bekymrer seg for tingenes tilstand i mediebransjen. Siden 2007 har 25 prosent av amerikanske journalister mistet jobben, og befolkningen har mistet tilliten til mediene. Poynter anerkjenner at det må sterk lut til for å gjenvinne tilliten, og et av virkemidlene er altså å samarbeide med Craig Newmark. I foredraget på SXSW i Texas ga organisasjonens Kelly McBride denne forklaringen på det usannsynlige samarbeidet:

– Poynter institute har et fugleperspektiv på journalistikken. Vi er 30 000 fot over bakken. Vi trenger et annet perspektiv, noen som kan se på det vi driver med nedenfra. (...)

Ifølge Poynter institute skal samarbeidet resultere i en bok som skal lanseres til høsten, med nye retningslinjer for journalistikken i den digitale tidsalderen. (...)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

(Anm: Slik trues journalistenes troverdighet. Å kamuflere reklame som nyheter kan få folk til å stole litt mindre på journalistikk, tyder resultatet av en ny undersøkelse. (journalisten.no 18.8.2015).)

- Protesterer utenfor NRK (- Sist ville hun blant annet advare folk mot konsekvensene av eierkonsentrasjon i mediene)

Protesterer utenfor NRK
journalisten.no 19.8.2014
Ingen medier vil ta opp min kritikk mot dem, sier Sara Azmeh Rasmussen.

I bakken nedenfor NRK sitter Sara Azmeh Rasmussen ikledd filler og med ordet "frilanser" skrevet over brystet. I bakgrunnen en kollasje med blant annet medielogoer og påskriften "Vær- hane -plakaten". Bak tiggerkoppen en håndskrevet plakat med spørsmålet "Kan du hjelpe mine Schibsted-sjefer i disse krisetider?"Rolv Erik Ryssdal tjente bare 5.684.259 millioner i fjor. Aksjeierne fikk et utbytte på bare 376 millioner. Vær så snill og skjenk noen gullmynter eller dollarsedler!". Det er andre gang forfatteren og skribenten gjennomfører en slik mediekritisk aksjon. I mai 2013 la hun sin enkvinnes protest til fortauet utenfor Schibsteds hovedkontor.  

- Jeg skal sitte utenfor NRK i fire dager, fra morgen til kveld. På fredag har jeg fått tillatelse til å sitte utenfor Stortinget, sier Rasmussen.

KOMMENTAR: - Journalister verste intervjuobjekter, skriver Azmeh Rasmussen

Frilansernes kår
Sist ville hun blant annet advare folk mot konsekvensene av eierkonsentrasjon i mediene. Nå er det hennes langvarige kritikk av medienes behandling av frilanserne som står i fokus. Rasmussen framhever at medienes evne til selvgranskning er ekstremt viktig for demokratiet. Men der mediene gjerne intervjuet henne om maktstrukturer i innvandrermiljøer, opplever hun å møte lukkede dører når hun tar opp ubehagelige spørsmål som handler om mediene selv. Rasmussen sier hun må aksjonere fordi hun ikke har fått den plattformen hun ønsker for å utdype kritikken. (…)

- Dette er spørsmål som i høyeste grad har allmenn interesse. Hva slags medier ønsker vi å ha? Hvis man ikke ser på arbeidsvilkårene for frilansere risikerer man at mangfoldet blir mindre, at en type stemmer faller bort. For eksempel slike som meg, som kom til Norge med bare en koffert, som kan se ting fra en annen vinkel og som har mer tyngde når vi sier noe om for eksempel andre religioner.

Avvist
Rasmussen sier redaksjonene har vært ekstremt avvisende til hennes innspill.

- Dette er spørsmål man ikke ønsker skal fram. Desto viktigere å sette det på dagsorden.

- Hvorfor sitter du utenfor NRK?

-Dete er fordi allmennkringkastingen har et spesielt stort ansvar for å belyse debatter av stor betydning for demokratiet. Men her her NRK sviktet sin oppgave. Derfor valgte jeg NRK som demonstrasjonssted, selv om kritikken også gjelder Schibsted, sier Rasmussen, og legger til at Thor Gjermund Eriksen bør vurdere sin stilling.

- Hvorfor det?

- Fordi han har forsømt kjernen i public service-oppdraget. Opplysning og debatt. Det er jo ikke slik at man ikke har visst om denne kritikken. Jeg har i lang tid forsøkt å få NRK til å ta opp disse spørsmålene, uten å lykkes. (…)

- Folk velger nyheter som passer deres synspunkter

People Choose News That Fits Their Views (Folk velger nyheter som passer deres synspunkter)
aftenposten.no 7.11.2013
Leserne fråtser i medianyhetersom passer deres pre-eksisterende synspunkter, snarere enn å få et bredere spekter av perspektiver. Med andre ord, de spiser hva de er enige med, sier forskere. (News readers gorge on media messages that fit their pre-existing views, rather than graze on a wider range of perspectives. In other words, they consume what they agree with, researchers say.)

The finding comes out of a recent study which tracked how college students spent their time reading media articles on hot-button issues such as abortion or gun ownership.

Unsurprisingly, students gravitated toward articles that supported their views.

"The idea has been around for a very long time, but it has just never been proven," said Silvia Knobloch-Westerwick, a communications researcher at Ohio State University. "It's just considered textbook knowledge or lay common sense."

That preference for similar views may also influence hardcore political junkies who prefer to read blogs with strong political views, according to separate research.

However, researchers still don't know how individual uncertainty about political views affects time spent reading one side or the other. And on the flipside, individuals most confident in their political stance may actually seek out opposing views to read.

News that fits your views
Previous studies have asked people about their news reading habits and broad political beliefs, such as liberal or conservative.

But the new Ohio State study took that a step further by observing how 156 college students spent five minutes reading online magazine articles on a computer. The computer recorded the time each student spent looking at pro and con articles about four issues that included abortion, gun ownership, health care and minimum wage.

"A survey isn't the greatest way to get hold of issues," Knobloch-Westerwick told LiveScience. "In my study, we just had people click on things so that we could watch unobtrusively."

As a result, she found that participants spent 36 percent more time reading articles that agreed with their point of view. They had a 58 percent chance of choosing articles that supported their views, as opposed to a 43 percent chance of choosing an article that challenged their view.

Students also commonly spent time reading both sides on any given issue, according to the study, which is detailed in the June issue of the journal Communication Research. However, very few clicked just on articles that opposed their views. (...)

(Anm: Rettferdighet til salgs (aftenposten.no 26.4.2014).)

(Anm: - Hvordan skal journalistikken finansieres i fremtiden? (journalisten.no 20.9.2013).)

- Marginalisert. Avisene skriver sjeldnere om mennesker med funksjonsnedsettelser

Når andre står i flomlyset
Kommentar Hilde Haugsgjerd
aftenposten.no 11.1.2014
Marginalisert. Avisene skriver sjeldnere om mennesker med funksjonsnedsettelser.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har offentliggjort en rapport om mediers fremstilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten er laget i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus med professor Elisabeth Eide som ansvarlig.

Tematisk er rapporten bred. Den inneholder blant annet en opptelling av antall artikler i åtte aviser der bestemte ord er brukt, en innholdsanalyse av NRKs reality-serie Ingen grenser, en analyse av mediers språkbruk og intervjuer med redaktører om rekruttering av journalister med nedsatt funksjonsevne. (...)

(Anm: SV vil redde mediene (journalisten.no 13.8.2014).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Mindre medieoppmerksomhet til funksjonshemmede

Mindre medieoppmerksomhet til funksjonshemmede
pressekontakten.no 13.1.2014
"Stort felt - liten dekning" heter den ferske rapporten som viser at funksjonshemmede får langt mindre oppmerksomhet i media enn før.

Torsdag 9. januar lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), i samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), rapporten «Fremstillingen av personer med nedsatt funksjonsevne i mediene». Dette er den mest omfattende rapporten på dette feltet noensinne i Norge.

Rapporten viser en tydelig nedgang i dekningen av mediesaker om personer med nedsatt funksjonsevne de siste tjue årene. Forskerne bak rapporten mener det tyder på marginalisering av store menneskegrupper. Forskningsprosjektet viser også at stereotype forestillinger om funksjonshemmede, med sterkt fokus på kroppslige lyter og den enkelte som offer eller helt, lever i beste velgående.

De store mediene virker også nølende/skeptiske til å ansette journalister med nedsatt funksjonsevne, ifølge funn i rapporten, og det er liten rekruttering til journalistutdanningene. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling. (...) Sjefene i norske aviser i dag kommer fra en generasjon der det var like mange gode kvinnelige som mannlige journalister. (kampanje.no 9.1.2017).)

(Anm: Sterk kritikk mot journalistutdanningen. Spaltist Anki Gerhardsen mener journalistutdanningene i Norge «later som ingenting» under mediekrisen. Studentene er delvis enig.  (aftenposten.no 22.9.2016).)

- Men kritisk oppmerksomhet i mediene har også en negativ effekt. Den er belastende og kan virke destruktivt overfor flinke, hederlige fagfolk og fagmiljøer.

Et dårlig rykte er tungt å bære
Kommentar Hilde Haugsgjerd
aftenposten.no 13.12.2014
Hjelperne. Jeg sender noen varme tanker og et ønske om god jul til de ansatte i psykiatrien og til de ansatte i Nav. (…)

En ekstra belastning
Mediene skal følge tilstanden i norsk psykiatri med et årvåkent og kritisk blikk. Mangel på ressurser, faglig udugelighet, dårlige rutiner og inhumant menneskesyn skal avdekkes når dette er tilfelle. I sin tid var nettopp medieomtale og offentlig debatt sterkt medvirkende til at det kom et oppgjør med overdreven tvangsbruk og uverdige forhold ved psykiatriske sykehus. I dag strever psykiatrien med at institusjonene ikke er gode nok til å identifisere selvmordsrisiko og forhindre selvmord.

Men kritisk oppmerksomhet i mediene har også en negativ effekt. Den er belastende og kan virke destruktivt overfor flinke, hederlige fagfolk og fagmiljøer. En behandler eller et team som mister en pasient i selvmord, føler umiddelbart fortvilelse og tilkortkommenhet. Så følger belastningen når deres faglige vurderinger og behandlingsopplegg blir en tilsynssak hos fylkeslegen og en politisak. På toppen kommer den ekstra belastningen når hendelsen blir gjenstand for kritisk medieomtale. Da er det som regel de pårørendes versjon som dominerer. De selv har liten eller ingen mulighet til å «forsvare» seg, på grunn av taushetsplikten og av hensyn til de etterlatte.

Mange ansatte i psykiatrien som ikke har opplevd dette, plages av frykten for at det skal skje dem neste gang. (…)

- SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer

Det usagte i norsk presse
NINA WITOSZEK, professor og forfatter
aftenposten.no 9.3.2009
SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer.

DET VAR ET ORDTAK i de tidligere kommuniststatene: «Det som ikke står i avisene, eksisterer ikke!». Kommunistpartiet trengte ingen mental saltomortale for å bortforklare. Pressen bare utraderte «ufordøyelige» deler av virkeligheten ved ikke å omtale dem. Sovjet-imperiet var et sted hvor arbeidsløshet, fattigdom eller kriminalitet ikke eksisterte. Det fantes ingen homoseksuelle, ingen dissidenter og intet Gulag. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: JOACIM LUND [Journalist] KURERER ALT II [Medisin] Også i Norge får mange legemidler et ufortjent godt rykte. Årsaken er at forskerne har en tendens til bare å publisere positive forskningsresultater og holder funnene sine for seg selv når resultatene er negative eller kjedelige, eller når store produsenter legger press på dem for å dysse ned negative resultater. Dermed kan det se ut som om et legemiddel er langt mer effektivt enn det er i virkeligheten. Kan det være så enkelt som at de nordkoreanske forskerne gjør som de norske? Har de bare latt være å publisere de kjedelige resultatene? (aftenposten.no 3.7.2015).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Demokrati uten journalistikk?

Demokrati uten journalistikk?
Førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland Birgit Røe Mathisen Lisbeth
Førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland Lisbeth Morlandstø
nrk.no 3.6.2014
Journalistikken står midt i en stor og meget alvorlig krise. Annonseinntektene forsvinner. Beslutninger tas raskt og mange hundre journalister kommer til å miste jobbene sine. De tillitsvalgte er skremt over tempoet i prosessen. Det er en frykt vi som journalistlærere og forskere deler.

Offentligheten og demokratiet som taper

Journalistikken informerer, provoserer, graver fram, avslører, kritiserer og korrigerer. Et godt eksempel på det er artikkelserien «Sviktet – Jannes historie», der Bergens Tidende fortalte om Jannes vanskelige oppvekst, og satte søkelys på omsorgssvikt fra en rekke offentlige etater og institusjoner. Avisa ble belønnet med SKUP-prisen for det arbeidet.

Et annet godt eksempel er da Stavanger Aftenblad gikk inn i «Jonny-saken», der en utviklingshemmet gutt ble mishandlet til døde.

Men denne typen journalistikk koster tid, penger, ressurser, kunnskap og ikke minst, engasjerte og pågående redaktører og journalister. Og det er grunn til å spørre seg hvilke muligheter redaksjonene vil ha til å prioritere slik virksomhet når oppgavene skal fordeles på færre journalister og kostnadene skal ned. Vilkårene for det journalistiske samfunnsoppdraget svekkes. Det er det offentligheten og demokratiet som taper på, både nasjonalt og lokalt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook (...)

Journalistikk er ikke, og kan ikke være ren næringsvirksomhet. Journalistikkens rolle handler om langt mer enn inntjening og overskudd til eierne. Et levende demokrati trenger en sterk og uavhengig journalistikk. (...)

(Anm: Artikkelserien «Sviktet – Jannes historie» (bt.no 2014).)

- Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted, sa han.

Synergiker'n
aftenposten.no 7.6.2014
Mens hodene ruller i norsk presse, får den største mediesjefen av dem alle 6 millioner kroner i bonus. Da er det godt Rolv Erik Ryssdal har en plan for å redde avisene. (...)

Mens hodene ruller i norsk presse, får den største mediesjefen av dem alle 6 millioner kroner i bonus. Da er det godt Rolv Erik Ryssdal har en plan for å redde avisene.

Klokken er ni en onsdagsmorgen i Apotekergata i Oslo. Den tidligere blårusspresidenten Rolv Erik Ryssdal (51) har tatt på seg blått slips og blå skjorte.

51-åringen fra Ullern skal legge frem årets første resultater for mediekonsernet Schibsted. Igjen er det dystre nyheter fra deler av avis-Norge. Pengemaskinen Bergens Tidende trykket knapt kroner null i årets tre første måneder. Fædrelandsvennen, lillebroren i Kristiansand, taper penger.

Fallet i annonseinntektene denne våren har tatt selv de fremste medielederne på sengen. I redaksjon etter redaksjon får trofaste medarbeidere nå beskjed om å se seg om etter muligheter andre steder. Og verre skal det kanskje bli. Den finnes ingen redaktør i kongeriket som aner når bunnen er nådd for norske papiraviser. Leserne har vendt blikket til mobilskjermen – og annonsørene løper etter. (…)  

- Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted, sa han.

Det var ikke akkurat dét ordet redaktører og andre bladfyker hadde håpet på. (...)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Må bli slutt på fete utbytter og lønninger til redaktørene

- Må bli slutt på fete utbytter og lønninger til redaktørene
nettavisen.no 18.6.2014
Tar ut store summer, på tross av at hundrevis mister jobben.

Norske medier er inne i en krisetid. Det kuttes og nedbemannes over hele landet. Mediekonsernet Amedia skal kutte kostnadene med en halv milliard kroner. Ifølge Norsk Journalistlag kan 1000 norske journalister miste jobben i løpet av 2014.  (…)

- Vi har brug for slow journalism

Vi har brug for slow journalism
dmjx.dk (6.6.2014) (Danmarks Medie- og Journalisthøjskole)

Slow som i slow food og kvalitet. Slow som i dokumentarfilm, nærværende lokaljournalistik, undersøgende fortælling, ”Bonderøven” eller det nørdet langsomme som Paul Sapolek’s 7-års ”Out of Eden” vandring i den menneskelige migrations fodspor

Nordmændene har regnet det ud.

– Det, som ikke blir lest, er kjedelige historier. Er historierne gode, opererer ikke vi med max antall tegn. Vi gir historien den plassen, vi mener den fortjener, siger featureleder Kristine Holmelid fra Bergens Tidende.

Klarsynet kommer efter, at avisen sidste sommer bragte multimedieproduktionen ”Jannes historie” i to kapitler. Det har fået en del norske øjne op for potentialet i slow journalism og multimedie-fortællinger. For Jannes historie var en af de mest læste historier i Norge sidste år med sammenlagt 1,1 million klik fordelt på del 1 og 2. Det er den længste historie nogensinde i Bergens Tidende med henholdsvis 50.000 og 20.000 anslag, og samtidig den historie læserne har dedikeret mest tid til at læse. I gennemsnit mere end 13 minutter. Næsten 50.000 delinger på Facebook og vinder af både Gull-paraplyen og SKUP-prisen 2013 for god, gravende journalistik. 1,1 million klik.

"Journalistik er ikke bare ophobning af fakta - det har vi statistikere til"
Erfaringerne er de samme på medier i andre lande. Læserne læser gerne langt, og cirka halvdelen af dem gør det fra mobilen. The New York Times’ Pulitzerprisvindende multimediefortælling ”Snow Fall” har haft mere end 2,9 millioner besøgende og 3,5 million side-visninger. På Politikens Magasinet er ”Nadjas historie – stemmen fra Tønder-sagen” med sine mere end 45.000 tegn og 420.000 sidevisninger den mest læste artikel i avisens historie. Og de nyeste opgørelser på Berlingske viser, at læserne faktisk foretrækker det lange format og dvæler omtrent dobbelt så lang tid ved det. Avisens onlineudgave har både sektionen Singler og sektionen Longreads – en velovervejet satsning:

– Journalistik er ikke bare ophobning af fakta - det har vi statistikere til. Journalistik er også at give stærke læseoplevelser ved at sprede vingerne ud og fortælle de store historier: Den rørende fortælling om jødernes flugt, om Brøndbys nedtur, om at få et handicappet barn, siger ansvarshavende chefredaktør Lisbeth Knudsen og fortsætter:

– Det kan singlerne og longreads. Nye fantastiske, digitale formater, som modbeviser påstanden om, at journalistikken er i krise, og at netlæsere ikke læser dybt, men kun overfladisk. Digitale læsere bruger også gerne den fornødne tid, hvis de får den fornødne kvalitet. (…)

(Anm: Artikkelserien «Sviktet – Jannes historie» (bt.no 2014).)

- Slurv truer troverdigheten (- Hverken journalister eller redaktører synes å bry seg)

Slurv truer troverdigheten
Kronikk Brita Møystad Engseth, filmviter og journalist
aftenposten.no 22.8.2014
Tekstene som ble publisert i tabloidavisene etter Robin Williams` død kan knapt ha vært innom et tenkende menneske, mener Brita Møystad Engseth.

Hverken journalister eller redaktører synes å bry seg, når norske medier slurver skamløst med oversatte tekster om Robin Williams død og annet internasjonalt kjendisstoff.

«Two months of violence have brought Iraq to the brink of breakup, and world powers relieved by the exit of long-time premier Nouri al-Maliki were flying aid to the displaced, and arms to the Kurds, meldte nyhetsbyrået AP i forrige uke.»

Norske avisers utenriksredaksjoner satte øyeblikkelig sine dyktigste journalister på saken, som kjørte meldingen gjennom Google Translate slik at den raskt og effektivt kunne komme ut til et norskspråklig publikum som hungret etter informasjon om tilstanden i den delen av verden.

«To måneder med vold har brakt Irak til randen av bruddet, og verdensmakter lindret av avkjørselen lang tid fremste Nouri al-Maliki fløy hjelp til de fordrevne og armer til kurderne, sto det å lese i nasjonens mange nettaviser bare noen minutter etter at den opprinnelige meldingen kom, og leserne kunne puste lettet ut over at kurderne hadde fått armene sine tilbake og at verdensmaktene var lindret av al-Malikis avkjørsel.»

Kurdiske armer og avkjørsler
Nei da. Dette har ikke skjedd. Det finnes ikke en eneste utenriksredaksjon i kongeriket som ville finne på å bruke Google Translate i sitt arbeid. Men den engelskspråklige meldingen fra nyhetsbyrået AP er ekte. Og på norsk ville den bestått av kurdiske armer og avkjørsler hvis noen bare brukte Google Translate og ikke hodet.

Slik er det ikke i kulturredaksjonene – nei, la oss slutte å kalle dem det – i kjendisredaksjonene til VG og Dagbladet. (…)

- Jeg vil savne ham uten mål

«I will miss him beyond measure», skrev Kevin Spacey.

«Jeg vil savne ham uten mål», Google-oversatte VGs kjendisredaksjon.

Regissøren Ron Howard tvitret: «First witnessed his genius as he created Mork before our eyes in two hours on set.»

VG mente at meldingen best kunne oversettes slik: «Jeg vitnet ham først som geni når han skapte Monk foran ønene vårene i løpet av to timer på sett.» (…)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Enken til Robin Williams avslører sannheten bak dødsfallet. Filmstjernen Robin Williams (63) slet med demenssykdom før han valgte å ta sitt eget liv. – Jeg klandrer ham ikke, sier enken. (…) Hun avslører at Williams ble diagnostisert med sykdommen demens med lewylegemer etter sin død. (…) Ifølge Store norske leksikon ligner sykdommen på Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Demens med lewylegemer har symptomer som mental svikt, synshallusinasjoner, vrangforestillinger og depresjon. (tv2nyhetene.no 3.11.2015).)

(Anm: Lewy body dementia: unrecognized and misdiagnosed. August last year saw the passing of much-loved actor and comedian Robin Williams. At the time, friends and colleagues of the star claimed that depression led him to take his own life. But earlier this week, his widow Susan said this was not the case; his death was the result of a debilitating brain disease known as Lewy body dementia. (medicalnewstoday.com 6.11.2015).)

(Anm: Why do stand-up comedians die young? (medicalnewstoday.com 17.7.2016).)

(Anm: Does comedy kill? A retrospective, longitudinal cohort, nested case-control study of humour and longevity in 53 British comedians. (…) CONCLUSIONS: These data suggest that elite comedians are at increased risk of premature death compared to their less funny counterparts. Mental health issues and personality characteristics that help shape their comedic talent and success may well explain their reduced longevity and raises serious issues for identifying and mitigating their risk of a premature death.Int J Cardiol. 2015 Feb 1;180:258-61. doi: 10.1016/j.ijcard.2014.11.152. Epub 2014 Nov 26.)

- Sterke reaksjoner på VG-leder om MGP-vinner

Sterke reaksjoner på VG-leder om MGP-vinner
aftenposten.no 12.5.2014
«Den skjeggete dame vant Melodi Grand Prix. Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel», skrev VG i sin leder mandag. Det falt ikke i god jord hos flere.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil klage VG inn for PFU etter at avisen på lederplass spøker med den østerrikske vinneren av Eurovision Song Contest. (…)

– Pinlig
– Mange i vårt samfunn blir hver eneste dag utsatt for hets og trakassering på grunn av sitt kjønnsuttrykk. VGs leder er usmakelig fordi den legitimerer og nesten oppfordrer til slik nedlatende atferd, sier diskrimineringsombudet.

Teksten skapte mange reaksjoner på sosiale medier, skriver Nettavisen.

– Dagen hadde vært atskillig bedre uten denne på lederplass, #VG, skriver Amnesty Internationals pressekontakt, Lene Christensen på Twitter mandag.

Bård Nylund i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) kaller nivået «utrolig pinlig.»

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Dette er slutten på Europa (nettavisen.no 11.5.2014).)

(Anm: - Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel VGs kommentar til helgas Melodi Grand Prix-vinner. (dagbladet.no 12.5.2014).)

- Medieblikk: Når «journalistikk» blir journalistikkens verste fiende

Medieblikk: Når «journalistikk» blir journalistikkens verste fiende
aftenposten.no 2.5.2014
I Danmark risikerer en rekke ansatte i Se og Hør å bli stilt for retten etter avsløringene av sladrebladets overvåkingsmetoder. Det er på høy tid.

En roman, av alle ting, har utløst en gigantisk medieskandale i Danmark denne uken.

I Livet, det forbannede beskriver den tidligere Se og Hør-journalisten Ken B. Rasmussen hvordan redaksjonen betaler en ansatt i et kredittkortselskap for informasjon som blant annet skal ha blitt brukt til å fotfølge prins Joachim og prinsesse Marie på deres bryllupsreise i Vancouver.

Hver gang en av dem trakk kortet, tikket det inn en SMS med informasjon om hvor de var, hva de hadde kjøpt og hva det kostet.

En rekke andre kjente dansker skal ha blitt overvåket på samme måte, blant dem tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen. Godt plot for en roman. Problemet er at det er sant.

Les også: Stadig flere avslørt som tittere i kjendisers kredittkort

Straffbar korrupsjon
I går presenterte BT.dk 16 ledere i Aller-konsernet, med navn og bilde, som alle skal ha kjent til bruken av den korrupte kilden. Noen har innrømmet det, andre ikke.

Ifølge BT er det nå full panikk i Aller. Det har jeg stor forståelse for, ettersom en tiltale etter paragrafen om grovt informasjonsheleri har en strafferamme på seks års fengsel. (...)

- Det ikke fullt så frie ord

Det ikke fullt så frie ord
Per Edgar Kokkvold, kommentator
aftenposten.no 6.7.2014
Det må være plass for det forstyrrende og støtende. Det er ikke Kardemommeloven som trenger vern. (…)

Pressen hardt rammet
Om statsmaktene stort sett fikk være i fred, så har det gått hardt ut over det som en gang ble kalt den fjerde statsmakt – det var den gang pressen i virkeligheten ikke var stort mer enn et haleheng til de tre statsmaktene. News of the World, Storbritannias mest populære avis, er nedlagt.

Klokken halv tre en natt i april i fjor møttes de tre store partiene på Labour-leder Ed Milibands kontor i Parlamentet – uten pressen, men med pressens sterkeste kritikere til stede – for å implementere mest mulig av Lord Levesons forslag, og dermed legge til rette for de første britiske presselover på 320 år. Senere har de prøvd å sminke forslaget, kalle det ikke en lov, men et kongelig charter. Men det ser slett ikke vakkert ut. Grove overtramp fra noen journalister brukes som påskudd til å legge uakseptable begrensninger på alle journalister. (…)

- Dette bør være kroken på døren for Kringkastingsrådet. (- Kringkastingsrådet: NRK må ha mer høyrevridd humor.)

Kokkvold: – Ikke vær slaver av publikum
journalisten.no 22.7.2014
ADVARER: Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener journalister som rapporterer ikke samtidig bør kommentere.

Advarer mot tap av troverdighet hvis journalister er for kommenterende og for aktive på sosiale medier.

I et intervju med Dagen tirsdag kommer Per Edgar Kokkvold med klare synspunkter på hvordan journalister bør begrense seg i offentligheten.

– Det har aldri vært ansett som passende at den som lager rapporter også kommenterer, sier presseveteranen.

Den tidligere generalsekretæren i Norsk Presseforbund er fra i år leder av Kringkastingsrådet. Det er ganske sannsynlig at rådet vil få NRKs dekning av Gaza-krigen på sitt bord. (…)

(Anm: NRK fikk kritikk for sin dekning av Clinton: – Hun var ikke en så normal kandidat som man har forsøkt å fremstille henne, sier Kokkvold. Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold mener NRKs dekning av Hillary Clinton under den amerikanske valgkampen fortjener kritikk. (medier24.no 24.11.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Kringkastingsrådet bør legges ned. SEKS av medlemmene i det sittende Kringkastingsrådet er oppnevnt av Høyre/Frp-regjeringen. I lys av det oppleves rådets ferske anbefaling om å bygge opp et miljø for høyrevridd satire i NRK som ufrivillig komisk.(aftenposten.no 29.11.2015).)

(Anm: Fra supperåd til ombud. (…) Det er opplagt at Kringkastingsrådet i sin nåværende form og med sin nåværende sammensetting, ikke fungerer på en hensiktsmessig måte. (vg.no 29.22.2015).)

(Anm: Sarah Sørheim Kulturredaktør. Dette bør være kroken på døren for Kringkastingsrådet. (…) Da meldingen om at Kringastingsrådet ber NRK om å bygge opp «et satiremiljø med ståsted på høyresiden» kom, trodde jeg lenge det var en tullesak fra et satirenettsted à la 5080.no. At dette faktisk skjedde i virkeligheten er nesten vanskelig å ta alvorlig. Men alvorlig er det. (aftenposten.no 27.11.2015).)

(Anm: - NRK må sjikanere folk på venstresida også. Eller slutte å plage høyresida. (…) Harald Stanghelle tvitret følgende: «Kringkastingsrådet legger satireføringer for NRK. Endelig kom Supperådet i aktualisert utgave». Heller ikke Per Edgar Kokkvold, mannen som leder Kringkastingsrådet, bryr seg om hetsen de nå får. Blant annet har kulturredaktør i Aftenposten, Sarah Sørheim, skrevet at dagens vedtak bør bety kroken på døra for rådet. (…) Dét er Kokkvold ikke enig i. Han er likevel ikke bitter på angrepene fra komikere. (dagbladet.no 27.11.2015).)

(Anm: Per Edgar Kokkvold leder, Kringkastingsrådet. Medieskapte myter om Kringkastingsrådet. (…) Det rådet har gjort, er det rådet er pålagt å gjøre gjennom kringkastingsloven: å gi NRK et råd – som kringkastingssjefen selv kan velge om han vil følge. Kringkastingsrådet har ingen instruksjonsmyndighet overfor NRK. Det er et rådgivende organ, publikums forlengede arm inn til lisenskringkasteren, bindeleddet mellom NRK og dets brukere, opprettet fordi NRK får lov til å fakturere det norske folk uten først å spørre. (aftenposten.no 28.11.2015).)

(Anm: Kringkastingsrådet: NRK må ha mer høyrevridd humor. Det omdiskuterte rådet ønsker at statskanalen danner et nytt satiremiljø. (…) VGs kommentator Anders Giæver rister på hodet av Kringkastingsrådets siste manøver. – Jeg var helt overbevist om at saken på NRKs nettside i seg selv var satire, og måtte kontakte NRKs infoavdeling for å få den bekreftet, forteller Giæver. – Min aller største sympati går til de stakkarne som nå skal ansettes for å lage statsautoriserte, høyrevridde morsomheter på kommando. (vg.no 26.11.2015).)

(Anm: Vil beholde politikere i Kringkastingsrådet. Per Edgar Kokkvold advarer mot å fylle opp med journalister og medieforskere. (journalisten.no 8.4.2015).)

(Anm: NJs Spence i klinsj med Kokkvold: Kringkastingsrådet i tøyler? (journalisten.no 17.9.2015).)

(Anm: Thorbjørn Jagland svarer: Ro deg ned, Kokkvold. Per Edgar Kokkvolds referansegrunnlag har alltid vært Storbritannia. Men det er ikke til å komme fra at EUs nøkkelrolle i oppbyggingen av det nye Europa fortjente en fredspris. Debatt Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 27.7.2015).)

(Anm: Thorbjørn Jagland svarer: Ro deg ned, Kokkvold. Per Edgar Kokkvolds referansegrunnlag har alltid vært Storbritannia. Men det er ikke til å komme fra at EUs nøkkelrolle i oppbyggingen av det nye Europa fortjente en fredspris. Debatt Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 27.7.2015).)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Kringkastingsrådet ved veis ende. Kringkastingsrådet er en levning fra fortiden og er prinsipielt problematisk. Kulturministeren bør hente frem et gammelt Høyre-forslag og legge det ned. (nrk.no 16.6.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

(Anm: Are Kalvø: Tilsynet for middels høg moral (…) Sjølv tenkte eg dette: Kringkastingsrådet? Finst det framleis? Seriøst?! Korleis har det gått til? (…) Er det nokon som har gløymt å seie frå? (aftenposten.no 24.4.2015).)

(Anm: – Kringkastingsrådet fremtid bør vurderes. Medieeksperter: Fredrik Skavlan burde aldri vært diskutert i Kringkastingsrådet. Torsdag skal Kringkastingsrådet behandle 3600 klager på Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson. (aftenposten.no 23.4.2015).)

(Anm: Skavlan frikjent i svensk kringkastingsnemnd. Den svenske kringkastingsnemnda konkluderer med at intervjuet med Jimmie Åkesson ikke strider mot kravene om upartiskhet og saklighet.. (nrk.no 8.6.2015).)

(Anm: Slik forsvarer Skavlan seg. Etter å ha blitt angrepet fra flere hold i Kringkastingsrådet sa Fredrik Skavlan at saken «begynner å minne om en landssviksak». (…) Mot slutten av drøftingen av saken kom rådets leder, Per Edgar Kokkvold, med krass kritikk av Skavlan. (…) – Etter som dette begynner å bære preg av en landssviksak så synes jeg det er greit å komme til orde, sa Skavlan og spurte om Kokkvold hadde sagt «glefsing», noe Kokkvold bekreftet fra bakerst i saken. (nrk.no 23.4.2015).)

(Anm: LEDER - Fornuft og følelser : Gaza-dekningen har virvlet opp ulike debatter om journalistiske prinsippspørsmål. Om reporterens rolle, integritet og ytringsrom på sosiale medier. Om skillet mellom kommentar og reportasje. Balanse og partiskhet. (journalisten.no 15.8.2014).)

(Anm: Trond Norén Isaksen, historiker og forfatter. Dronningmorens påståtte nazisympatier. Jeg noterer meg at Per Edgar Kokkvold nå vedgår at han ikke kan dokumentere sin gjentatte påstand om at den britiske dronningmoren hadde «klare nazisympatier» før krigen. Deretter forsøker han å underbygge påstanden med «guilt by association»-argumenter og utvider den til å omfatte «kongehuset ellers». (…)At Kokkvold vier et helt avsnitt til at jeg i en parentes korrigerte at han henviste til feil avis, får bli stående som en talende kuriositet. Og med det setter jeg strek for mine bidrag til en surrealistisk debatt. (aftenposten.no 4.9.2015).)  

(Anm: Nazisympati i kongehuset. «Intet tyder på at dronningmoren var nazisympatisør», hevder Trond Norén Isaksen i Aftenposten 28. august. (...) Jeg har ingen håndfaste bevis på at dronningmoren var nazisympatisør i 1933-34, og jeg er usikker på om Norén Isaksen har bevis på det motsatte. Men jeg innrømmer at når det gjelder «bevis», er det jeg som har bevisbyrden.(aftenposten.no 1.9.2015).)

(Anm: Trond Norén Isaksen, historiker og forfatter. Intet tyder på at dronningmoren var nazisympatisør. Etter at jeg påviste at boken, som Per Edgar Kokkvold påberopte seg som kilde for påstanden om at den britiske dronningmoren hadde «klare nazisympatier» førkrigen, faktisk handler om noe annet enn det han påstår, og at bokens to referanser til dronningmoren ikke inneholder noe om nazisympatier, viser han nå til en artikkel av Karina Urbach i avisen The Guardian (det korrekte er Observer) hvor Urbach skriver at dronningmoren i 1933 viste hertugen av Coburg rundt i hagen uten å bry seg om at han var nazist. (aftenposten.no 29.8.2015).)

(Anm: Trond Norén Isaksen, historiker og forfatter. Kokkvolds grunnløse nazipåstander. Etter at jeg to ganger har bedt Per Edgar Kokkvold fremlegge dokumentasjonen for påstanden han fremsatte om t den britiske dronningmoren hadde klare nazisympatier før krigen oppgir han Karina Urbachs bok Go-Betweens for Hitler, som han betegner som den «mest omfattende studie av som er gjort av det britiske kongehusets førkrigsflørt med den tyske nazismen». (…) Som leder for Kringkastingsrådet og tidligere leder av Norsk Presseforbund burde Kokkvold vite at man skal ha solid grunnlag for å  beskylde navngitte personer for å ha vært nazisympatisører. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Trond Norén Isaksen historiker og forfatter. Dronningmoren var ikke nazisympatisør. (…)Kokkvold fastholder altså påstanden om at dronningmoren var nazisympatisør før krigsutbruddet. Å fremsette slike beskyldninger er en alvorlig sak, enten de rettes mot levende og døde, og jeg vil derfor igjen be Kokkvold legge frem de kildene han mener viser at dronningmoren hadde «klare nazisympatier ». De kildene er det tydeligvis bare Kokkvold som kjenner til. Om han ikke er i stand til å dokumentere påstanden sin bør han trekke den tilbake. (aftenposten.no 19.8.2015).)

(Anm: Per Edgar Kokkvold. Storbritannia. Kongelig flørt med nazismen. Jeg har ikke kalt den britiske dronningmoren nazist. Jeg skrev tvert imot i Aftenposten 21. juli at ingen har betvilt hennes patriotisme. (…) Hva slags forhold dronningmoren, den andre voksne på filmen, hadde til fascismen, er mer uklart. Men det er grunn til å tro at også hun på det tidspunkt opptaket ble gjort, var sympatisk innstilt til nazibevegelsen. (aftenposten.no 16.8.2015).)

(Anm: Kokkvolds nazibeskyldninger. (…) Ingen historikere eller biografer har funnet noe som tyder på at dronningmoren sympatiserte med nazismen.Har Kokkvold funnet kilder som viser noe annet, har han gjort et sensasjonelt funn som garantert vil vekke stor oppsikt i Storbritannia. Hvis ikke har han framsatt ubegrunnede nazibeskyldninger som han bør trekke tilbake. Trond Norén Isaksen historiker og forfatter. (aftenposten.no 5.8.2015).)

(Anm: Sluttord om en dronningmor. Trond Norén Isaksen har satt strek for sine bidrag til det han kaller en surrealistisk debatt om den britiske dronningmorens påståtte nazi-sympatier før krigen. (Aftenposten, 4. september). Så bra. Det vil jeg også svært gjerne gjøre. (aftenposten.no 15.9.2015).)

(Anm: Trond Norén Isaksen, historiker og forfatter. Ikke et ord om nazisympatier. Jeg hadde ikke trodd det skulle være nødvendig å bruke mer tid på Per Edgar Kokkvolds vrangforestillinger, men når han fremsetter rene usannheter, må det påtales. I Aftenposten 15. september påberoper han seg både Karina Urbachs Go Betweens for Hitler og Andrew Mortons 17 Carnations som støtte for påstanden om at den britiske dronningmoren hadde «klare nazisympatier» på 1930-tallet. Ingen av de to bøkene inneholder ett ord om dette. Hvis Kokkvold har lest bøkene, feilinformerer han altså om innholdet. (aftenposten.no 17.9.2015).)

(Anm: Per Edgar Kokkvold. Kongelige nazisympatier. Ny forskning har vist at den britiske kongefamilien i 30-årene hadde et mye nærere forhold til den tyske nazismen enn man hittil har villet tro. I den surrealistiske debatten jeg har hatt gående med Trond Norén Isaksen her i Aftenposten, fritar han blankt dronningmoren for tidlige nazi-sympatier. (aftenposten.no 20.9.2015).)

(Anm:  Linn Stalsberg Frilansjournalist. Hva slags kritikk er kritisk journalistikk? Kokkvolds utspill handlet kanskje ikke bare om mangelen på kritisk journalistikk, men like mye om hans egen innvandringsskepsis. KRITIKKVERDIG Per Edgar Kokkvold beskylder de som mener noe annet for å være ukritiske Det er kritikkverdig i seg selv, mener artikkelforfatteren. (dagbladet.no 8.11.2015).)

- Når Facebook kaprer brorparten av annonseinntektene fra mobilmarkedet, er det dårlige nyheter for mediene

Forbereder massekutt i avisredaksjonene
Aftenposten.no 12.4.2014
Når Facebook kaprer brorparten av annonseinntektene fra mobilmarkedet, er det dårlige nyheter for mediene – omtrent som å få en revolver mot tinningen, mener Joacim Lund.

Annonsekrig. Facebook er væpnet til tennene i krigen om annonsekronene.Uken som gikk, ble en av de mørkeste i norsk pressehistorie.

Blåmandag er for veikt. Blodmandag er mer beskrivende. Amedia, Norges nest største mediehus etter Schibsted, åpnet uken med å kalle inn til allmøte. 700 ansatte risikerer å miste jobben, ifølge Klassekampen. Lommeboken er tom. 500 millioner kroner må spares inn, og det fortere enn svint. Før nyttår. Dagbladets ansatte var også samlet til allmøte den formiddagen. Ledelsen la ansiktet i alvorlige
folder. Ifølge Dagens Næringsliv skal 50 stillinger kuttes. Stemmer det, betyr det at hver sjette kollega skal ut. Hva er det som foregår? (…)

Færre medier med færre ansatte kan aldri bli en positiv utvikling, og for noen kan det nok bli fristende å velge lettvinne løsninger. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

– Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama

– Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama
Nrk.no 9.4.2014
Olemic Thommessen er Norges høyest rangerte politiker, og syns ikke det er 'naturlig' at han tar imot Tibets åndelige leder når han kommer til Norge i mai.

Stortingspresident Olemic Thommessen vil ikke møte Tibets åndelige leder når han kommer til Norge i mai for å feire at det er 25 år siden han fikk Nobels fredspris. Den tidligere Tibet-supporteren mener forholdet til Kina er viktigere.

Fram til i fjor høst var Olemic Thommessen (H) leder for Stortingets Tibet-komite og har talt Tibets sak i mange sammenhenger. Sammen med en rekke sentrale norske politikere har han stått for en holdning om at Norge skal forsvare menneskerettighetene og kritisere overgrep.

Nå sier han rett ut at det er hensynet til Kina er viktigere.

– Nei, jeg skal ikke møte ham. Ut fra en helhetsvurdering er det ikke i Norges interesse at stortingspresidenten møter Dalai Lama nå.

Men du var leder i Tibet-komiteen. Er du ikke like interessert i Tibet-saken og menneskerettigheter lenger?
Jeg vil ikke nøre opp under dagens vanskelige situasjon."

Olemic Thommessen, stortingspresident, om hvorfor han ikke vil møte Dalai Lama

– Det har aldri vært intensjonen fra norsk side å ikke være på talefot med Kina. Jeg vil ikke nøre opp under dagens vanskelige situasjon. At vi ikke er i dialog nå, er også et menneskerettighetsproblem. Vi må fortløpende vurdere hva som er i Norges interesse. En slik vurdering tilsier at jeg som landets høyest rangerte politiker ikke møter ham nå.

Men hva med hensynet til menneskerettighetene?

– Jeg vil ikke si mer om dette nå, avslutter Thommessen.

(Se faktaboks til venstre med oversikt over hvem som skal og ikke skal møte Dalai Lama under Norges-besøket 7. – 10. mai.) (...)

(Anm: Stortinget bøyer nakken for diktaturet (ukeavisenledelse.no 22.4.2014).)

(Anm: Fredsprisvinnerens forsvarer: Forfølgelsen blir bare verre. Kinesiske myndigheter ser ut til å ha satt i verk et felttog mot menneskerettighetsadvokater. - Myndighetene vil at vi skal være forretningsadvokater og tjene penger i stillhet, sier fredsprisvinnerens forsvarer, Shang Baojun.  (aftenposten.no 24.7.2015).)

- Kinafloken "Vil måtte innebære innrømmelser til Kina"

- Han kan ikke ha tenkt seg om!
dn.no 20.11.2013
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, reagerer skarpt på det hun oppfatter som en oppfordring om å legge skranker på norsk ytringsfrihet for å bedre forholdet til Kina. Leder i OECDs utviklingskomité, Erik Solheim, avviser at han mente å oppfordre til selvsenur i mediene.

Presseforbundet er rystet over det de oppfatter som en bønn om selvsensur overfor Kina. - Jeg ber bare om litt mer velvilje fra media, presiserer Erik Solheim (SV). (...)

Solheim mener utenriksminister Børge Brende er drømmemannen til jobben med å gjenopprette forholdet til den mektige nasjonen i øst. Samtidig understreker han at Brende bare kan lykkes dersom den norske politiske opposisjonen og media gir ryggdekning og støtte til en diplomatisk løsning mellom Norge og Kina som «vil måtte innebære innrømmelser til Kina».

«Skal de lykkes, må de ha bred støtte. Opposisjonen på Stortinget og kommentatorer fra sivilsamfunnet, helst også media, må gi regjeringen rom til å finne en løsning», skriver Solheim.

Les hele kronikken her: Kinafloken (...)

Presseforbundets generalsekretær er klokkeklar på hvordan pressen bør respondere på bønnen om å gi ryggdekning og støtte til noen slags innrømmelser fra den norske utenriksministeren overfor Kina.

- Jeg vil på det sterkeste fraråde alle norske medier å følge oppfordringen fra Solheim. Det får holde at utenriksministeren taler Norges sak. Så skal vi i pressen holde et konstruktivt og vaktsomt blikk på prosessen. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Norge er blitt et feigt land

Norge er blitt et feigt land
Per Fugelli
aftenposten.no 6.2.2014
Mangelen på modige stemmer er epidemisk på akademiet, i kunsten og mediene.

Den modige kritikk er mer nødvendig enn noen gang, mener Per Fugelli.

Høyre og NHO er besatt av penger. Konkurransekraft og lønnsomhet er deres gull. Nå vil de forme høyere utdanning og forskning etter denne gullstandard. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Stortingspresidenten: – Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama

Stortingspresidenten: – Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama
Tirsdag fastholdt stortingspresident og tidligere leder for Tibetkomiteen Olemic Thommessen det han sa til NRK før påske, nemlig at han ikke vil treffe Dalai Lama når fredsprisvinneren fra 1989 kommer til Oslo om to uker. Verken statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende eller andre representanter for regjeringen har besvart invitasjonen om å møte Dalai Lama.

Stortingspresidenten: – Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama

Tirsdag fastholdt stortingspresident og tidligere leder for Tibetkomiteen Olemic Thommessen det han sa til NRK før påske, nemlig at han ikke vil treffe Dalai Lama når fredsprisvinneren fra 1989 kommer til Oslo om to uker. Verken statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende eller andre representanter for regjeringen har besvart invitasjonen om å møte Dalai Lama.

Thomessen sier rett ut at det er det kjølige forholdet til Kina etter fredsprisutdelingen i 2010 som er grunnen til at han avstår fra møtet. (…)

- Hva mener egentlig Per Fugelli?

Hva mener egentlig Per Fugelli?
Debatt Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister (H)
aftenposten.no 10.2.2014
Mener virkelig Per Fugelli at universiteter og høyskoler i størst mulig grad skal frikobles fra arbeids- og næringsliv?

Fugelli skriver som om enhver kobling til arbeidsliv, næringsliv og samfunnsgavnlig virksomhet nærmest er en uting, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Per Fugelli sier og skriver mye klokt. Men hvis det første steg mot visdom, som filosofen Solomon ibn Gabirol skrev, er stillhet og det neste steget er å lytte, har han fortsatt et stykke igjen å gå. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Feighetens hus

Feighetens hus
Meninger - Harald Stanghelle - Politisk redaktør
aftenposten.no 22.4.2014
Stortingets presidentskap – med stortingspresident Olemic Thommessen i spissen – sier blankt nei til å møte Tibets åndelige leder når han om drøye to uker besøker Oslo for å markere at det er 25 år siden han mottok Nobels fredspris.

Og ikke nok med det: De politikerne som likevel drister seg til å snakke med den milde fredsprisvinneren, har fått et like blankt nei til å gjøre det i Lagtingssalen, en sal som ellers står vidåpen for all verdens andre besøk – av høyst varierende viktighet og kvalitet.

Verdige mot uverdige
Stortingets kinesiske kanossagang slutter dessverre ikke der:
Våre fornemste folkevalgte ser helst at Dalai Lama ikke bruker Stortingets hovedinngang, men bakdøren. Eller som visepresident Kenneth Svendsen (Frp) sa det til NRKs Dagsnytt 18: «Min anbefaling er at han går inn en annen inngang.»

Gjesten fra Tibet skal altså gjemmes bort så godt som mulig. Så mens enhver middels ordfører eller subsidiehungrig næringslivsleder med den største selvfølgelighet loses inn fra Løvebakken, skal altså en hyllet fredsprisvinner lures inn kjøkkenveien.

Slikt har ikke skjedd tidligere. Nå etablerer Stortingets presidentskap altså en helt ny og oppsiktsvekkende praksis: Et skarpt skille mellom gjester som er verdige til å bruke Stortingets hovedinngang, og de som henvises til anonymitetens grå bakdører.

Tomme ord
Kontrasten er pinlig stor til alle de fete ordene som stortingspresidenten og andre bruker nå i Grunnlovsjubileets store år. Ord om demokrati og selvstendighet, ytringsfrihet og menneskerettigheter.
Tibetanerens varslede besøk har vist oss hva alt dette egentlig er for noe: Tomme ord. Ord som bare gjelder når de ikke koster noe. For ved den minste motstand veksles disse frasene inn i redsel for en stormakt som hater dissidenter. Stortingets presidentskap bøyer nakken. Ikke i skam, men i banal underdanighet for en fornærmet asiatisk stormakt og snevre næringsinteresser. (...)

Vidåpen hovedinngang
Det farlige med denne feigheten er at Stortingets presidentskap med all uønsket tydelighet nå viser både Kina og andre stormakter at press mot Norge er effektivt. For her er det nok av lettskremte politikere. Det kan vise seg å bli et farlig signal å sende resten av verden. (...)

(Anm: Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014).)

- Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama

Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama
nrk.no 22.4.2014
Jon-Peder Egenæs i Amnesty mener norske myndigheter ved utenriksminister Børge Brende, statsminister Erna Solberg og stortingspresident Olemic Thommessen sender feil signal til både Kina og menneskene i Tibet når de ikke vil møte Tibets åndelige leder Dalai Lama under norgesbesøket.

Menneskerettssituasjonen i Tibet er verre nå enn på flere år, og det offisielle Norge burde være mer opptatt av å ta avstand fra det enn å tekkes Kina, mener Amnesty.

– Hvis det offisielle Norge ikke er villig til å møte Dalai Lama, sender man et meget uheldig signal ikke bare til kinesiske myndigheter, men også til menneskene i Tibet som er utsatt for stadig økende undertrykkelse. sier generalsekretær i Amnesty International, Jon-Peder Egenæs, til NRK.(...)

– Å møte Dalai Lama nå vil virke unødig provoserende på Kina

Vil ofre Tibet for Kina
dn.no 22.4.2014
KINA-FRIERI. Stortingspresident Olemic Thommessen (H) mener det er i Norges interesse at han ikke møter Dalai Lama nå.

Stortingspresidenten fastholder sitt nei til Dalai Lama.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) mener det er i Norges interesse at han ikke møter Dalai Lama nå. Men tibetanernes åndelige leder vil ikke bli nektet hovedinngangen til Stortinget.

– Å møte Dalai Lama nå vil virke unødig provoserende på Kina i en situasjon der det er viktig for Norge å gjenopprette en dialog, sier Thommessen til NTB. (...)

- Grunnloven ble degradert 24. april 1940

Grunnloven ble degradert 24. april 1940
Debatt Tor Bomann-Larsen, forfatter
aftenposten.no 29.4.2014
Det bør være tillatt å minne om Høyesteretts rolle i 1940, men også om deres stilltiende bidrag til å legitimere Adolf Hitlers rettsorden av 24. april.

Natt til 9. april 1940 ble det besluttet å evakuere konge, storting, regjering, general- og admiralstab fra Norges hovedstad, skrev Carl Joachim Hambro i sine krigserindringer. «Men uheldigvis drøftet vi ikke Høiesteretts stilling.»

Både stortingspresidenten og mange med ham skulle komme til å angre på at den tredje statsmakt ble gjenglemt i Oslo da resten av statsstyret dampet nordover til Hamar.
Hambros beklagelse sto klart for meg etter å ha lest tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smiths kronikk i Aftenposten 12. april. I en (sikkert betimelig) advarsel mot å politisere rettsinstitusjonen tillater Smith seg å «minne om Høyesterett i 1940».

Altså: «De andre statsmakter fikk hard kritikk etter krigen. Men undersøkelseskommisjonen av 1945 konkluderte med at Høyesterett fortjente folkets takk.» (...)

Jødene mistet sitt rettsvern
I mai ble den nye rasepolitikken innledet med inndragelse av jødenes radioapparater. Administrasjonsrådet bøyde seg for at dette var et «internasjonalt» anliggende. Den tredje statsmakt var ikke i nærheten av å reagere på at en hel befolkningsgruppe i Norge mistet sitt rettsvern.

Her skal det ikke dveles ved justitiarius Paal Bergs lite konstitusjonelle politiseringer sommeren 1940. Bare konstateres at først da samarbeidsstyret hadde kollapset og naziregimet la seg opp i dommernes pensjonsordninger, fant Høyesterett en adekvat anledning til å protestere.

Ja, det bør absolutt være tillatt å minne om Høyesteretts rolle i 1940. Gjerne om at de nedla sine embeter i desember. Men også om deres stilltiende bidrag til å legitimere Adolf Hitlers rettsorden av 24. april. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten beklager ordbruken og hvordan de omtalte Trumps svigersønn som jøde. Svarer på kritikk fra Det mosaiske Trossamfunn. (…) 12. januar skrev Aftenposten i en artikkel om Kushner at « ... jøden Kushner skal ha presset på for å få David M. Friedman som ny ambassadør i Israel.» Det mosaiske Trossamfunn reagerte på formuleringen og ba om en beklagelse, skriver Minerva. Det har de nå fått. Aftenpostens nyhetsredaktør Tove Tveøy Strøm– Gundersen sier at avisa har sendt en beklagelse til Det mosaiske Trossamfunn.  (medier24.no 27.1.2017).)

- Skampletten fra Eidsvoll (- Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!)

Skampletten fra Eidsvoll
aftenposten.no 3.5.2014
Motviljen mot jøder var utbredt i hele Europa, basert blant annet på forestillinger om rituelle mord. Dette tresnittet forestiller navngitte jøder idet de torturerer en også navngitt mann, Simon fra Trento. Bildet, som er hentet fra Das Judentum in der deutschen Vergangenheit av Georg Liebe, 1903, er en del av den nye utstillingen på Holocaust-senteret.

I dag er det 200 år siden Europas mest liberale grunnlov utelukket religionsfrihet og nektet munkeordener, jesuitter og jøder adgang til riket.

4. mai 1814 var en effektiv dag på Eidsvoll. De 112 representantene vedtok 20 paragrafer, blant dem paragraf 2, som stengte den norske grensen for jøder, jesuitter og munkeordener. Det tok 37 år før jødene fikk innreise, 83 år før munker slapp inn og 142 år før jesuitter var velkomne i Norge.

I ettertid har historikere og forskere vært mer opptatt av Henrik Wergelands engasjement for å oppheve jødeparagrafen enn hvorfor den ble innført. Hans lærde far, presten Nicolai Wergeland, samt filosofiprofessoren Georg Sverdrup og Grunnlovens far Christian Magnus Falsen argumenterte sterkt under riksforsamlingen på Eidsvoll.

Ettertiden har valgt å gi uopplyste bønder ansvaret for at den liberale norske Grunnloven stengte jødene ute mens tendensen ellers i Europa var å gi jødene borgerrettigheter. Det finnes få skriftlige kilder fra diskusjonene om paragraf 2 på Eidsvoll, men det er notert at Lista-bonden Theis Jacob Thorkildsen, som representerte Selvstendighetspartiet, under debatten om paragrafen reiste seg og ropte:

- Stå opp alle som ingen jøder vil ha i landet!

Ropet fikk flertallet til øyeblikkelig å reise seg, og paragrafen ble vedtatt. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kinesiske myndigheter, vel vitende om Dalai Lamas posisjon i Tibet selv etter 60 år i eksil, blir avkledd gjennom den uforsonlige holdning de viser en så forsonlig mann

Dalai Lamas vennlige brodd
Kommentar Per Anders Madsen
aftenposten.no 9.5.2014

«Min reaksjon på at Regjeringen ikke vil møte meg? No problem!»

Må lese fordi: Han har sagt det gang på gang de to døgnene han nå har vært her. «Mennesker er viktigere enn regjeringer.»

Dette er hans avvæpnende, smilende svar på ustanselige spørsmål om hans reaksjon på at regjering og stortingspresident ikke vil møte ham. Men ikke bare det. Det går til kjernen av alt han står for.

Lytt til Dalai Lama! Hva er budskapet, hvor han enn er, i en smekkfull, flaggpyntet storsal i Chateau Neuf i går, under rundebordskonferansen i Nobelinstituttet onsdag, i Folketeatret i dag?

Ha aktelse for alle de store religiøse tradisjonene. Hver av dem bringer budskap om fred og kjærlighet. Klodens syv milliarder mennesker er én stor familie. Vi må leve sammen, om vi liker det eller ikke. Religiøs harmoni er bare mulig på basis av gjensidig respekt.

Brodd
Buddhistisk lære om mindfulness, mentalt nærvær, retter seg til den enkelte. Like fullt er hans budskap en omvendt misjonsbefaling. Dalai Lama nøler med å gi buddhistisk undervisning i Vesten, fordi han føler det tryggere og bedre for mennesker å holde seg til sine egne religiøse tradisjoner. Av dem som virkelig ønsker å følge buddhistisk lære, kreves seriøse valg og hard innsats.

Dette er en mann som ikke oppfordrer noen til å flokke seg om hans fane. Og nettopp derfor har budskapet, forsterket av hans humørfylte, uhøytidelige væremåte, en skarp brodd. Kinesiske myndigheter, vel vitende om Dalai Lamas posisjon i Tibet selv etter 60 år i eksil, blir avkledd gjennom den uforsonlige holdning de viser en så forsonlig mann.

Det er ikke hva Dalai Lama sier og står for som nødvendigvis er problemet, men at han sier og står for noe annet enn myndighetene i Beijing. Dette utfordrer Beijings kontrollbehov. Eksistensen av en alternativ autoritet er et problem for ethvert autoritært regime og har alltid vært det. (…)

(Anm: Åpent brev til Kinas ambassadør. Er Kinas behandling av Norge utslag av ren uvitenhet? (aftenposten.no 9.5.2014).)

- Annonsørene vil styre innholdet

Annonsørene vil styre innholdet
journalisten.no 12.10.2006
MOLDE (Journalisten): Rundt halvparten av norske redaktører opplever at annonsørene prøver å påvirke medienes dekning av enkeltsaker.

I en spørreundersøkelse Norsk Redaktørforening har foretatt blant sine medlemmer sier rundt halvparten at de i løpet av de siste tre årene har opplevd denne type press fra annonsørene.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i NR la fram undersøkelsen på redaktørforeningens høstmøte i Molde torsdag ettermiddag. Han sier at det særlig er redaktører i lokale medier som blir utsatt for denne typen henvendelser fra annonsørene. Det er svært sjelden at ledere i riksmedier eller store regionaviser opplever tilsvarende ting. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Er penger det samme som ytringsfrihet?

Milliardærenes valg.
aftenposten.no 6.4.2014
Det er blitt mye lettere å kjøpe seg politisk makt i USA. Det kan rikingene takke Høyesterett for.

Hvor mye koster en valgkamp? Det spørs hvor du er. I Norge brukte de syv største partiene rundt 85 millioner kroner til sammen før valget i fjor. Det vil si omtrent 17 kroner pr. nordmann.

I USA er, som kjent, alt større. I valgkampen i 2012 svidde demokrater og republikanere av syv milliarder dollar, altså 42 milliarder kroner. Det vil si 134 kroner pr. amerikaner, åtte ganger så mye som i Norge.

Om to år er det presidentvalg på nytt i USA. Det er all grunn til å tro at rekorden fra 2012 vil bli brutt.

Men først er det mellomvalg nå i november. Også her vil partiene bruke enorme pengesummer på TV-reklamer, brosjyrer, flyreiser og kampanjemaskineri.

En plass i Representantenes hus kostet i gjennomsnitt 1,6 millioner dollar (nesten 10 millioner kroner) i 2012, ifølge tankesmien Brookings. Et senatsete kostet 10,4 millioner dollar (62 millioner kroner). Også her blir det dyrere og dyrere for hvert valg. (...)

- Slik lurer hjernen deg – hver dag (- Har du gjort disse tabbene?)

Slik lurer hjernen deg – hver dag
tv2nyhetene.no 21.11.2013
LURER DU DEG SELV? Vi gjør irrasjonelle valg hver eneste dag (illustrasjonsfoto). Foto: Laurence Mouton

Har du gjort disse tabbene?

Det amerikanske nettstedet Buffer lanserer «åtte tabber hjernen din gjør hver dag», og tips om hvordan du kan lære deg å tenke annerledes. Buffer er en amerikansk blogg som blant annet tar for seg forbrukervaner, produktivitet og hvordan livet kan forbedres med enkle triks.

Du vil garantert nikke gjenkjennende på en del av punktene – ting du ikke har reflektert over før du leser dette.

Selv om det for det meste ikke er snakk om alvorlige feil hjernen gjør, kan du bli i stand til å fatte mer rasjonelle beslutninger i hverdagen ved å endre litt på hvordan du tenker.

Åtte feil du gjør:

  1. Hjernen velger informasjon som passer til det du allerede tror på (...)
  2. Vi lar oss lure av illusjoner (...)
  3. Vi bekymrer oss for ting vi allerede har mistet – investeringsfellen (...)
  4. Hjernen «jukser» med oddsene (...)
  5. Vi rasjonaliserer kjøp vi angrer på (...)
  6. Vi fatter beslutninger basert på ankerprinsippet (...)
  7. Vi stoler mer på våre egen hukommelse enn på fakta (...)
  8. Vi lar stereotyper styre vår logikk (...)

 

I en studie fra Daniel Kahneman og Amos Tversky fra 1983 beskriver de to psykologiprofessorene det de kaller Linda-problemet. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Medansvarlige medier?

Medieskapt helsehelvete
KommentarJohnny Gimmestad
aftenposten.no 17.8.2013
Vrengebilde. Mediene skaper ofte et bilde av forholdene i sykehus- og helsesektoren som stemmer dårlig med hva brukerne opplever.

"Blant alle historier om dårlig behandling og forsinkelser, vil jeg frembære en hjertevarm takk til alle som har tatt vare på meg".

Det skrev den potensielle kreftpasienten Øyvind Gunnerud nylig her i avisen, i en helsides hyllest til Rikshospitalet spesielt og norsk helsevesen generelt.
Mannen skildrer sitt møte med sykehuset og dets personale som enestående positivt, både på det profesjonelle og det menneskelige plan. Opplevelsen står i sterk kontrast til det han selv kaller "serien av jeremiader om norsk helsevesen, dårlig behandling, forsinker og utsettelser." (...)

Medansvarlige medier
Tilsvarende er bildet for så vel fastleger som helsestasjoner og legevakt – og for store deler av offentlig sektor generelt: Ikke-brukerne har et dårligere inntrykk enn de som har testet ut etaten og hvilken standard det er på så vel tjenester som fagfolk. Difi peker selv i sin rapport på mediene som medansvarlige i dette misforholdet.

Hva slags virkelighetsbilde er det i det hele tatt vi tegner? Er det et vrengebilde – drevet av flokkinstinkt og inngrodd skepsis mot å fortelle positive historier? Samtidig peker professor i sosialmedisin Steinar Westin ved NTNU i Trondheim i Adresseavisen på et annet trekk fra samme undersøkelse: Jevnt over var det flere fornøyde pasienter ved norske sykehus i 2011 enn fem år tidligere. Og hvorfor er det slik at positive erfaringer fra helsesektoren er henvist til leserbrevspalter og notiser, mens det som går galt havner på forsidene, spør han. Dermed melder det seg også en serie spørsmål:

Hva bidrar medienes ensrettede fokusering på feilgrep, ressursmangel og andre skandaler i norsk helsevesen til? Skremmer vi vannet av leserne, eller byr vi dem en sunn dose skepsis? Og hva med de tusener av helsepersonell som døgnet rundt står på for å lindre og pleie oss; setter vi deres innsats i miskreditt – eller bidrar vi til å bedre deres rammebetingelser? (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Slipp gjesteredaktørene til!

Slipp gjesteredaktørene til!
Kristian Alm - førsteamanuensis, gjesteforsker, Bentley University, Boston, USA
aftenposten.no 24.9.2013
Redaktørmakt. Sjefredaktørene i de største avisene bør i ny og ne gi gjesteredaktører ansvar for det som publiseres på kronikkplass.

Mangfoldet av gjesteredaktører vil kunne kanalisere nye stemmer inn i et offentlig rom hvor altfor få ytrer seg, skriver Kristian Alm. Kan det norske publikum tre inn i rollen som følsomme kronikkredaktører som tar samtiden på pulsen for å bidra til fornyelse i avisene? Foreløpig er det bare fast ansatte redaktører som bestemmer hva som skrives på kronikkplass i de mest toneangivende avisene. Det er lite innovativt.

Sjefredaktørene i de største avisene i vår del av verden har nok et fortrinn hvis de vil oppnå de gevinstene en slik tillit fører med seg, sammenlignet med de store avishusene i USA, Europa og Asia. Fortrinnet kan utnyttes.

Tverrfaglig tillitsforskning viser at nordiske land lenge har vært høytillitssamfunn. I vår fredelige verden er vi vant til å vise tillit. Andelen norske borgere som er enig i påstanden «folk flest er til å stole på» er nesten dobbelt så høy som i USA. Holdningen til at folk er til å stole på har økt i løpet av de siste par tiår i Norge, mens nivået har vært stabilt eller synkende i Vesten for øvrig. Derfor vil jeg gjette på at det vil være adskillig lettere for et norsk avishus å vise den tillit å slippe til gjesteredaktører, enn det vil være for New York Times, Pravda eller Shanghai Daily.

Hvis store, norske aviser innfører nyordningen for å dra veksler på nordmenns sterke tilbøyelighet til å vise tillit, kan det gi verdifulle resultater. Fire ting tyder på det. (...)

- Korleis forvaltar lokalavisene oppgåvene som frie og kritiske medier i lokalsamfunna sine?

Berre kaffikos
Knut Aastad Bråten redaktør, Syn og Segn
aftenposten.no 2.1.2014
Lokalavisene har stor makt til å gå samfunnet etter i saumane. Spørsmålet er om det skjer.

Den ideelle og den reelle verda er ikkje alltid synkroniserte. Korleis forvaltar lokalavisene oppgåvene som frie og kritiske medier i lokalsamfunna sine?
Ei lokalavis er mediet alle fryktar - og elskar.

Lokalavisa skal presentera sakene som bind samfunnet saman, og sjå kritisk på alt som ikkje er som det bør vere. Ein vanskeleg balansegang, men desto viktigare er det å greie han.

Skal spegle samfunnet
Lokalavisene skal spegle heile samfunnet: Det dreier seg om økonomi og politikk, om vitskap og kultur. Det dreier seg om å fortelje dei underkommuniserte historiene, drøfte og belyse det som er vanskeleg. Det dreier seg om å formidle verda rundt oss slik ho er, og gjere oss i stand til å sjå henne på nye måtar.
Lokalavisene er viktige premissgjevarar for formidlinga av det som skjer lokalt. Ja, kanskje dei viktigaste, i tillegg til regionale og lokale nettstader. Få andre skriv og drøftar om det som skjer i lokalsamfunnet, på same måten som lokalavisene. Og dei er leverandørar av nyheiter til dei store riksavisene.

Nettopp difor er det avgjerande at det finst lokalaviser som tek for seg regionane og lokalsamfunna på ein seriøs måte. Slik har avisene eit særleg ansvar. Spørsmålet er om dei tek dette ansvaret på alvor.

Det finst 227 aviser i landet i 2012, ifylgje rapporten «Avisåret 2012». Dei fleste av dei er distrikts- og lokalaviser. Fire dagar i veka les eg ei av dei, avisa Valdres. Jamleg les eg om skulesamanslåing, om møte i formannskapet, om ridehallar og storhallar, om entreprenørar som utvidar bedrifta, om eldsjeler og om lokale skitalent. Dei som er på bileta, smiler. Eller har tommelen opp. (...)

- Huffington skämtar om hysterin kring nye tronarvingen

Huffington skämtar om hysterin kring nye tronarvingen
dagensmedicin.se 24.7.2013
BREAKING NEWS: Woman Gives Birth To Baby

Den amerikanska sajten ger en tydlig blinkning till andra mediers – och sin egen rapportering kring den nyfödde prinsen.

Huffington skämtar om hysterin kring nye tronarvingen

"En gift kvinna i barnafödande ålder har fött en son."

Så inleder den amerikanska sajten The Huffington Post sin artikel som publicerades sent i måndags kväll.

Artiken har snabbt fått viral spridning med cirka 15 000 delningar på Facebook och Twitter. (...)

BREAKING NEWS: Woman Gives Birth To Baby
huffingtonpost.com 23.7.2013
A married woman of childbearing age has given birth to a baby boy.

The event followed nine months of pregnancy.

"Both mother and baby are doing well," a spokesman for the woman said.

It is now expected that the baby will grow up. (...)

- Slottet hadde Hans Olav Brenner (34) øverst på sin ønskeliste

NRK-kolleger vil komme til bunns i dette kronprinsintervjuet
vg.no 17.7.2013
** Slottet innrømmer å ha hatt Brenners navn på blokken

INTERVJUET: Kronprins Haakon og journalist Hans Olav Brenner under intervjuet som sendes på NRK førstkommende lørdag.

Lørdag vises et lengre intervju med kronprins Haakon på NRK. Nå vil journalistenes fagforening vite sannheten om hvordan programlederen ble valgt.

Slottet hadde Hans Olav Brenner (34) øverst på sin ønskeliste over hvem som skulle TV-portrettere kronprins Haakon i anledning 40-årsdagen. Lørdag kveld viser NRK en drøy timelang dokumentar der den prisbelønnede NRK-journalisten går tett på kronprinsen.

BAKGRUNN: Slottet røper detaljer om bursdagsfeiringen

- Sterkt beklagelig
Før NRK fikk skru på kameraene hadde statskanalens ledelse et møte med Slottets representanter. Her ble det presentert hvilke journalister Slottet ville foretrekke til å portrettere kronprins Haakon. Flere reagerer nå på prosessen.

- Hvis det er riktig at Slottet har fått lov til å ønske seg journalist til dette programmet, så er det en uting. Jeg har fått forsikringer fra NRK-ledelsen om at dette programmet ikke er preget av styring fra Slottets side, men skulle dette vise seg ikke å stemme så er det sterkt beklagelig, sier Sidsel Avlund, leder av NRKs journalistlag. (...)

(Anm: Medieovervåkning, medieanalyse, monopol og tekstreklame (mintankesmie.no).)

- Borgerlig flertall blant norske journalister

Borgerlig flertall blant norske journalister
aftenposten.no 9.5.2013
Etter mange år med rødgrønt flertall blant norske journalister, har vinden nå snudd mot borgerlige side. Men den store vinneren er Miljøpartiet De Grønne.

Norske journalisters støtte til venstresiden i norsk politikk har vært en dårlig skjult hemmelighet i en årrekke. I alle fall har det vært resultatet når professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, har lagt frem sine årlige undersøkelser om hva journalistene ville ha stemt hvis det hadde vært valg i dag.

Under første dag av Nordiske Mediedager torsdag, kunne imidlertid Aarebrot legge frem nye tall som viste at den politiske vinden nå har snudd i pressen.

- For første gang i målingens historie, siden 1999 har de rødgrønne mistet flertallet blant norske journalister. Nå er det i stedet et blått flertall, sier Aarebrot. Han velger da å definere Miljøpartiet De Grønne som et ikke-sosialistisk parti. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Strup NRK (- Frp's frustrasjon med NRK er velkjent)

Dårlig idé å strupe NRK
Mina Gerhardsen, Statssekretær, Kulturdepartementet
dagbladet.no 30.9.2013
SIKRER MANGFOLD: «Vi trenger både en sterk presse og et sterkt NRK», skriver artikkelforfatteren.

Vi har viktige mål om mediemangfold og kvalitet for mediesektoren. For å oppnå disse trenger vi både en sterk presse og et sterkt NRK.

Morgenhilsenene på Vinderen og Montebello blir trolig mindre nasale og overlegne og mer bistre, når hagene er fylt opp av rekkehus og småblokker, skriver Stein Aabø.

Kristian Meisingset fra Minerva tar i Dagbladet 26. september til orde for å «strupe NRK». Han mener en ny regjering bør begrense NRKs handlefrihet, blant annet ved å avvikle eksisterende nettjenester og innskrenke NRKs journalistikk på nett. Ifølge Meisingset bør NRK bare levere tjenester som kommersielle aktører ikke leverer. Og bare ved å «strupe NRK» vil avisene lykkes i sin overgang fra papir til nett.Det er flere svakheter ved Meisingsets argument. (...)

Strup NRK
Kristian Meisingset, Medredaktør i tidsskriftet Minerva
dagbladet.no 26.9.2013
NRK må satse mer på kvalitetsstoff som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Det gir lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men også mer mangfold.

Morgenhilsenene på Vinderen og Montebello blir trolig mindre nasale og overlegne og mer bistre, når hagene er fylt opp av rekkehus og småblokker, skriver Stein Aabø. (...)

Frp's frustrasjon med NRK er velkjent.Den nye regjeringen bør innskrenke NRKs handlefrihet kraftig. NRK bør bare levere tjenester som kommersielle aktører ikke leverer. Det betyr at Dit.no bør avvikles og at Ytring aldri burde vært etablert. Det betyr også at NRKs journalistikk på nett bør begrenses til å speile det som sendes i eteren. Det må også være et prinsipp at inntektene til NRK ikke øker raskere enn det økonomiske handlingsrommet til Medie-Norge for øvrig. (...)

NRK må satse mer på kvalitetsstoff i alle kanaler, stoff av den typen som andre medier ikke tilbyr fordi det ikke er stort nok marked for det. Ja, det betyr lavere seertall, færre lyttere og færre klikk, men det betyr også mer mangfold. (...)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hva er god forskningsjournalistikk?

Kommentar: Hva er god forskningsjournalistikk?
nrk.no 23.5.2013
Vårt samfunn har blitt til som et resultat av vitenskap og forskning. Evnen til å formidle ny viten er naturligvis viktig, men hvordan skal det egentlig foregå?

Å formidle forskning kan være utfordrende for en journalist. Et komplekst språk, forsiktige formuleringer og et fag journalisten ikke nødvendigvis kan så mye om, gjør det lett å styre unna akademikere når en ny artikkel skal skrives.

Kontakt med pressen kan på den annen side være vanskelig også for forskerne. De må ofte forholde seg til journalister som ikke kan så mye om det aktuelle fagfeltet, forskning som prosess eller vitenskap generelt. Det evige jaget etter lesere kan føre til sensasjonelle oppslag forskeren ikke kjenner seg igjen i. (...)

Den kritiske forskningsjournalistikken forutsetter kunnskaper om temaet det er snakk om, i tillegg til grunnleggende kunnskaper om forskningens metoder og om forskning som prosess. Hvis ikke disse elementene er på plass kan vi lett ende opp med en form for forskningsjournalistikk som blindt formidler forskning, heller enn journalistikk som evner å både formidle og forholde seg kritisk til forskning og vitenskap.

Formidling av forskning er en viktig del av journalistikken, og bør også prioriteres deretter. (...)

- Feilrapportering av selvmord etter jordskjelvet i L'Aquila

Misreporting of suicide after the L’Aquila earthquake (Feilrapportering av selvmord etter jordskjelvet i L'Aquila)
BMJ 2013;346:f3179 (17 May 2013)
Some Italian media outlets incorrectly reported a rise in suicide after the catastrophic events of 2009—before data were even available. Paolo Stratta and Alessandro Rossi suggest ways that the media might report such issues more responsibly

Until recently the suicide rate in the L’Aquila province of the Abruzzo region was greater than the Italian mean, but this changed abruptly in the aftermath of a natural catastrophe, the earthquake on 6 April 2009. We reported a substantial reduction in suicide rate compared with previous years,1 confirmed by data for 2010 published by the Italian Institute of Statistics (ISTAT).2 A drop in suicidal behaviour after such catastrophic events has been observed previously and has been referred to as the “honeymoon” phase.3

Surprisingly, however, we found that the news media reported the opposite a few months after the earthquake, and on its anniversary. The regional website AbExpress published a story titled “Increase of suicide number,” and suggested this was related to displacement of people after the earthquake.4
The national newspaper Corriere della Sera reported an increase in suicides after the L’Aquila earthquake even though ISTAT data were not yet available.5 (...)

- Journalister: noe å deklarere?

Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?)
BMJ 2007;335:480 (8 September)
Legemiddelfirmaer ville ikke betale media for å delta på deres arrangementer dersom de ikke trodde at de kunne ha innflytelse på pressedekningen, men likevel offentliggjøres ikke journalisters interessekonflikter (...) (Drug companies wouldn't pay for the media to attend their events if they didn't think it would affect coverage, yet journalists' competing interests usually remain undeclared)

Not only is it extremely common for journalists to take money from drug companies, but there have been some astonishing cases in recent history, including one memorable case where a PR company invited journalists to "an exclusive preview" of new laser eye technology, with the offer to "discuss free treatment in return for editorial features."

"I organise the media programmes for a number of medical conferences run by scientific societies," said one person who, without wishing to be melodramatic, has asked to remain anonymous, "and I reckon at least 50% of the journalists present are paid for by drug companies. They get pretty well looked after too—first class travel, five star hotels, posh dinners, etc. Some of them indulge in double dipping, where they are paid by the day by the drug company and then by the publication that takes whatever they have written. Sometimes they don't even use the press room, spend all their time in company hospitality suites, and just go to company sponsored satellite sessions and press conferences." (...)

A conflict of interest is "a situation not a behaviour," and simply receiving funding or jollies does not mean that you will change your mind. But it's a discussion worth having: only one journalist friend had seen a declaration of competing interests appearing next to their article (it was in the Guardian), and few journalists I spoke to could think of any explicit policies on the subject. (...)

Det er en reell fare å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon (...) (There are real dangers in being too close to PR people: lovely though they may be, their trade is, by definition, manipulation)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

Pillret som väckte världen
Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)
(...) I januari 1962 meddelar dr Werner att han lyckats engagera en journalist, som specialiserat sig på att skriva medicin, att under en stundande kongress ”påverka sina kolleger för vår sak.” Han skall skriva artiklar för dagstidningar och fackpress, främja Grunenthal och styra nyhetsförmedlingen.

I den interna månadsrapporten hos Grünenthal för februari 1962 heter det bl. a. att man efter en gemensam överläggning mellan cheferna för tyska marknaden beslutat ”att alla läkare, och speciellt de som står i sådan ställning att de kan påverka opinionen och uttalar sig ofördelaktigt (om Contergan) måste tas under sådan behandling att de ändrar mening eller åtminstone oskadliggörs. Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare. (...)

4 april 1962 skriver Grünenthals juridiske rådgivare, dr von Veltheim, att ”sammanfattningsvis kan sägas att vi med största sannolikhet kommer att förlora de flesta av de civilmål som öppnas mot oss.” Han understryker också vikten av att Grunenthal ”bedriver en intensiv, men mycket försiktig och taktfull PR-verksamhet, som på ett diskret sätt ställer företagets åtgöranden i bästa ljus i fackpressen. (...)

(Anm: Contergan; et av mange handelsnavn for thalidomide.)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Ubegrunnet redaktørangst (- Vi ønsker ikke slike skranker for ytringsfriheten)

Pulverisering av ansvar
ARNE JENSEN, assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 23.6.2011

Ansvar. Medieansvarsutvalget skulle avklare systemet for ansvar i mediene. De svarer med å foreslå en pulverisering av det.

I Aftenposten 21. juni skriver advokatfullmektig Christine Lie Ulrichsen og førsteamanuensis Ragna Aarli at «Det blir påstått at Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret. Dette er galt». Det er så man ikke tror sine egne øyne.

Utvalgets flertall vil vitterlig avvikle straffelovens §431, hvilket Ulrichsen og Aarli selv bekrefter senere i innlegget. Problemet er at det er nettopp §431 som slår fast redaktørens objektive ansvar. Uten denne paragrafen finnes det ikke noe særlig redaktøransvar, hvilket utvalgets flertall åpenbart ikke forstår.

I dag er det slik at alle som er involvert i utarbeidelsen av redaksjonelt innhold i norske medier – uansett plattform – kan bli holdt strafferettslig, og dermed også erstatningsrettslig, ansvarlige. Når norske medier saksøkes, sitter derfor ofte både journalister og redaktører på «tiltalebenken» i retten. I tillegg til dette subjektive ansvaret, har i dag ansvarlig redaktør i trykte medier og kringkasting et objektivt ansvar for alt som publiseres. Det ansvaret eksisterer uavhengig av hvorvidt redaktøren har godkjent eller er kjent med publiseringen. Hvorfor? Blant annet fordi det alltid skal være enkelt for den som føler seg krenket å finne noen å holde personlig ansvarlig. (...)

Ubegrunnet redaktørangst
CHRISTINE LIE ULRICHSEN – advokatfullmektig - RAGNA AARLI førsteamanuensis ph.d. - Medlemmer av medieansvarsutvalget
aftenposten.no 21.6.2011
REDAKTØRANSVARET. En regel om eneansvar for redaktøren vil kunne svekke journalistrollen. Vi ønsker ikke slike skranker for ytringsfriheten. Det konservative mindretallet som klamrer seg til det strafferettslige redaktøransvaret, har ikke løst utfordringene med å definere redaktørrollen i en ny mediehverdag, skriver kronikkforfatterne. Faksimile av mindretallets kronikk i Aftenposten 15. juni. FAKSIMILE (...)

Ny mediehverdag. Nylig la Medieansvarsutvalget frem sin innstilling Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Ikke uventet har utvalgets vurderinger og konklusjoner skapt debatt. Pressens organer og interesseorganisasjoner veksler mellom å være skuffet og overrasket, mens andre raser. Flertallets forslag om å oppheve det strafferettslige redaktøransvaret (straffeloven § 431) synes særlig å ha skapt frustrasjon i redaktørkretser.

Villspor. Vi var en del av flertallet i utvalget og mener at debatten om redaktøransvaret er på villspor. Det blir påstått at Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret. Dette er galt. Redaktøren vil fortsatt være det sentrale ansvarspunktet i enhver redaksjon i kraft av sin faktiske funksjon som ansvarlig for det som publiseres. Flertallet foreslår ikke å oppheve, avvikle eller uthule redaktørens ansvar for det som publiseres. Men vi ønsker å fjerne en bestemmelse i straffeloven som ikke lenger har noen praktisk funksjon.

Det strafferettslige redaktøransvaret har på flere vis utspilt sin rolle som ansvarsgrunnlag. For det første begrenser den seg til ytringer fremsatt i viss medietyper. Dette
har skapt betydelig usikkerhet i forhold til reglenes anvendelse på nettmedier og medier med brukergenerert innhold. For det andre har den stor sett blitt anvendt sammen med straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser. Disse blir ikke videreført i den nye straffeloven.

Ulovlige ytringer. En oppheving av straffelovens § 431 innebærer at det juridiske ansvaret for redaktører blir forankret i de alminnelige bestemmelser om straff for
ulovlige ytringer. Disse bestemmelsene er teknologinøytrale og de forutsetter konkrete vurderinger hvor man nettopp fanger opp de vanskelige avveininger som må gjøres mellom ytringsfrihet og personvern når man skal vurdere om en ytring er lovlig eller ikke. I tillegg er ikke straffelovens regler for ansvar for ulovlige ytringer knyttt til en bestemt rolle eller funksjon, men til formålet med publiseringen. De er derfor anvendelige på alt fra de klassiske redaktørene til publisering på Facebook, Twitter eller i blogger.

Utvalgets mindretall har hevdet at det nå vil bli vanskeligere å utpeke hvem som skal være ansvarlig for en ulovlig ytring. Også dette er galt. Sivilrettslige søksmål vil naturligvis fortsatt primært rettes mot redaktøren der en slik redaktørfunksjon lar seg definere. Flertallet har med sitt forslag tatt mål av seg å sikre at noen kan holdes ansvarlig for krenkende ytringer uansett hvilken medieplattform de fremsettes på, og uansett om det er mulig å utpeke en tradisjonell redaktør.

Redaktøransvarlig. Det konservative mindretallet som klamrer seg til det strafferettslige redaktøransvaret, har ikke løst utfordringene med å definere redaktørrollen i
en ny mediehverdag. Etter vårt syn bærer mindretallets argumentasjon preg av å være et angstbitersk forsvar for en redaktørfunksjon med monopol på rollen som «gatekeeper » for ytringer til offentligheten. Flertallet anerkjenner at viktige bidrag til samfunnsdebatten kan komme fra aktører som ikke trenger å gå via en tradisjonell redaktør for å nå ut i det offentlige rom.

Mindretallet vil ikke bare beholde det strafferettslige redaktøransvaret, men også tillegge redaktøren eneansvar. Det hevdes at hvis redaktørens medarbeidere risikerer
straffansvar, kan det føre til vegring mot arbeidsoppgaver som redaktøren vil ha gjennomført.

Tillit. For oss høres det usannsynlig ut at en journalist vil la seg påvirke av et medansvar i sitt daglige arbeide. Vi legger til grunn at journalisten har tillit til sin arbeidsgiver. Dessuten mener vi at et eneansvar vil undergrave den enkelte journalists faglige integritet og posisjon. Vi ønsker oss ikke bevisstløse journalister. I ytringsfrihetens navn ønsker vi oss selvstendige journalister.

Vår vurdering er at straffeloven § 431 er blitt overflødig og at en regel om eneansvar for redaktøren vil kunne svekke journalistrollen. Vi ønsker ikke slike skranker for ytringsfriheten. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Mediene må være åpne om seg selv

Krever mer åpenhet i mediene
journalisten.no 23.9.2008
Mandag var det diskusjon om åpenhet i pressen. Her kan du se debatten i opptak.

Antikorrupsjons-gruppen Transparency International Norge arrangerte mandag et seminar om norske mediers holdning til kritikk og debatt. Blogger og medarbeider i ABC Nyheter Heidi Nordby Lunde møtte de tre sjefredaktørene Anne Aasheim (Dagbladet), Hans-Christian Vadset (Fædrelandsvennen) og Hans-Tore Bjerkaas (NRK) for å drøfte hvordan pressen bør vise kortene og ta diskusjonen om egen makt. Seminaret var støttet av Fritt Ord, og du kan se debatten her. (...)

- Kritikere oppfattes som smaksdommere
aftenposten.no 23.9.2008
- Pressen oppfatter ofte kritiske røster mot seg selv som uetterrettelige smaksdommere, hevdet Henrik Syse i sin innledning under den tredje Aftenposten-debatten på Litteraturhuset mandag kveld.

Medienes manglende åpenhet sto på dagsorden under den tredje A-debatten i regi av Aftenposten mandag kveld. Og de rundt 200 fremmøtte, blant dem en rekke mediefolk, fikk blant annet høre forsker og medlem av Pressens Faglige Utvalg, Henrik Syse, komme med en rekke ønsker til norske medier i håp om å oppnå større åpenhet. (...)

Kunsten å bli bedre
dagbladet.no 23.9.2008
Otto von Bismarck blir ofte feilsitert på at ingen ønsker å vite hvordan pølser eller politikk blir laget. Det greven faktisk sa, var at jo mindre folk vet om hvordan pølser og lover blir laget, jo bedre sover de om natten. Og medienes forhold til åpenhet har tradisjonelt vært preget av samme omsorg for godtfolks nattesøvn: La dem for all del slippe å vite for mye om hvordan aviser og nyheter lages. (...)

Mer kritikk, takk!
KNUT OLAV ÅMÅS, Redaktør
aftenposten.no 21.9.2008
Det holder ikke «å ta det internt», mediene er ikke først og fremst private bedrifter. (...)

Norske medier sier de vil bli mer åpne for kritikk. Ja, det er en hel «åpenhetsbevegelse» i gang. Men det gjenstår å se om det blir med ordene, eller om det faktisk kommer til å skje noe.

Det er nå nesten et halvt år siden Norsk Redaktørforening på sitt store vårmøte gjennomførte intense diskusjoner om hvordan mediene kan bli mindre hårsåre og mer åpne for kritikk utenfra. De fleste medier og redaktører ga inntrykk av å være enig i tilstandsbeskrivelsen, og å skjønne behovet for endringer.
(...)

Er mediene feilfrie?
nrk.no 19.9.2008
(...) Mediekritikk har vært et sentralt tema i Aftenpostens nettdebatt den siste tiden. Fagbladet Journalisten har også bidratt til debatt om temaet, og på Redaktørforenings vårmøte i Bergen diskuterte deltakerne spørsmål som "Tør vi være åpne om oss selv?" og "Hva kan vi gjøre for å bli mer åpne?". Men sjelden skriver mediene om den interne debatten som pågår. Nå vil Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Olav Åmås løfte debatten ut i det offentlige rom.

Åmås mener mediene bør være mer åpne om sine egne prioriteringer og måter å tenke på. Han mener også mediene bør gi en begrunnelse for hva de lager oppslag om.

- Mediene stiller mye større krav til andre samfunnsaktørers åpenhet om egen virksomhet enn til seg selv, sier Åmås. (...)

Medier må tåle kritikk
ANNE VIKEN, fri journalist
aftenposten.no 17.9.2008
Norsk medieoffentlighet kan ende som en samling ufarlige synsere som diskuterer innforstått med hverandre. (...)

Men Norge er et lite land, mediehusene er få, og journalistene tråkker ned dørene hos hverandre, henger på de samme pubene og bytter på de samme partnerne. Da er det ikke alltid like fristende å kritisere om en tenker på egen fremtidig karrière. Det er utvilsomt enklere å sitte friksjonsfritt på presselasset, faste jobber er tross alt ikke noe en får kastet etter seg. En terger ikke på seg sjefen for ofte. Forståelig nok. (...)

Alt kan diagnostiseres
morgenbladet.no 29.8.2008
Åmås’ utvalgte tar tempen på Norge. (...)

Aftenposten får ny kulturredaktør
kampanje.no 27.8.2008
Knut Olav Åmås blir ny kultur- og debattredaktør i Aftenposten. (...)

Kulturredaktør Per Anders Madsen blir redaktør i en fri kommentatorrolle.

- Madsen har tydelig signalisert at han ønsker å bidra sterkere til mediehusets kommentarjournalistikk og kommer til å få en fri rolle i gruppen til politisk redaktør Harald Stanghelle. En slik redaktørfunksjon har vi ikke hatt i Aftenposten etter at Per Egil Hegge gikk av med pensjon, sier Matre. (...)

- Mediene bedre på skryt enn selvkritikk
kampanje.com 18.5.2008
(...) En del mediefolk synes dessverre å tro at mediekritikere enten er notoriske kverulanter og Sture Hansen'er i vranglås - eller mektige aktører som bare vil styre og sensurere, mener Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør, Knut Olav Åmås, som etterlyser åpenhet blant mediene. (...)

Mediene må være åpne om seg selv
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 18.5.2008
Mediekritikk er et av de mest sentrale temaer i de beste nettdebattene. Men dette avspeiles i for liten grad i mediene selv, skriver Knut Olav Åmås.

Hva mener du om medienes manglende åpenhet om seg selv? Skriv inn din mening i feltet til høyre på siden.

Kritikk og selvkritikk i pressen. I forrige uke diskuterte norske redaktører et tema som ikke så veldig ofte står øverst på dagsordenen, iallfall ikke i full offentlighet: Medienes egen åpenhet, selvkritikk og evne til å ta imot kritikk. Det skapte temperatur blant de 130 deltagerne på Norsk Redaktørforenings vårmøte i Bergen. For det foregår faktisk skarpe debatter om norske medier også internt i mediene og bransjeorganisasjonene. Problemet er imidlertid at mange av dem aldri når utenfor mediemiljøene selv.

I "Vær Varsom-plakaten" heter det at det er "pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle". Jeg antar at man da ikke mener i de lukkede redaksjonsmøterom, men i offentlighetens fulle lys, slik mediene jo krever av alle andre mektige samfunnsaktører? Men da fagbladet Journalisten for en tid siden, som en test, spurte norske sjefredaktører om å få se deres reiseregninger - slike som man støtt og stadig avkrever andre mektige ledere - var det bare én som ville vise frem noe som helst. (...)

Å skrive kommentarer
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 24.2.2008
Meninger på trykk. Hvis avisen er et hus, er den genren som kalles "kommentarer" en av bæreveggene. (...)

"Sterke meninger" og krystallklare holdninger er det som oftest blir etterspurt i norske offentligheter. Og ja, det er befriende nok å lese kommentarer der skribenten tør stå for noe og begrunne det. Men det er ikke de sterkeste meningene vi trenger mest. Vi trenger meninger som er kompetente, og som bærer i seg både kunnskap, dømmekraft og drømmekraft. (...)

Ordstyreren
aftenposten.no 4.5.2007
yrke: debattredaktør

NAVN: Knut Olav Åmås, vinner av Den store journalsitprisen, aktuell med boken ”-Verdien av uenighet”
ARBEIDSPLASS: Aftenposten
HOLDT PÅ SIDEN: Januar 2006

Det er tøft å være i det offentlige rom. Jeg pleier å si at debattanter må ta på seg en rustning.

MANGE DEBATTER blir aldri noe av fordi skribentene ikke tør være så modige som de burde. Det tar det tid å venne seg til. Man vil nesten alltid oppleve ubehageligheter om man deltar i en debatt. (...)

Den typiske kronikk jeg avslår, er en tørr, abstrakt tekst om et viktig tema. Den typiske skribent som blir sint for avslag, er en mann i hvit frakk. Medisinprofessor. Lege. Eller jurist. Når disse blir refusert, viser de ofte til at de er skuffet, men ikke overrasket, siden utviklingen av Aftenpostens debatt- og kronikksider bare har gått en vei i det siste, nemlig nedover.

Aller helst vil jeg ha innlegg fra ukjente skribenter som skriver om vesentlige temaer, og som både har kunnskaper og evnen til å gjøre den spennende.
Jeg er ikke fornøyd med jobben jeg gjør. Debattsidene våre kan bli mer spennende tematisk, og fremfor alt ha større spredning av skribenter, grografisk, sosialt og med hensyn til kjønn. (...)

Men selv en debattredaktør kan av og til bli litt trett av debattmaskineriet.

Noen av de beste tekstene vi trykker, fører ikke til debatt, men gir leseren noe i form av kunnskap og stillferdig refleksjon. (...)

- Mediene er blitt mer ydmyke (- Også på dette området er VG et fyrtårn i norsk journalistikk)

Mediene er blitt mer ydmyke
aftenposten.no 28.8.2013
Kristina Nilsen - nordisk analysesjef, Retriever
Journalister og redaktører er blitt mer ydmyke. Det lover godt for det norske demokratiet.

Uten å ha blitt felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) eller saksøkt, beklaget VG den belastningen saken medførte for Marte Krogh, gjennom godt synlige oppslag både på papir og nett, skriver Kristina Nilsen. Her VG-redaktør, Torry Pedersen (…)

Også på dette området er VG et fyrtårn i norsk journalistikk (…)

Bare den siste uken har to av landets største redaksjoner tatt selvkritikk – NRK for hvordan de fremstilte resultatene fra en statsministermåling og måten Erna Solberg ble omtalt på i samme reportasje, TV 2 for hvordan de presenterte funn fra en undersøkelse de har gjort om norsk eldreomsorg.

"Vi er altfor kollegiale. Det er nesten komisk hvor lite vant norske mediebedrifter er med kritikk", uttalte tidligere journalist og redaktør Trygve Aas Olsen i Dagsavisen 21. august 2010, da han ga ut boken Sex, drap og dårlig ledelse om Dagbladet. Denne metakritikken, som handler om at mediene unnlater å granske og kritiserer seg selv, er ikke ny. Allerede i 2001 ble det presisert i Vær varsom-plakaten at det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. "Pressen er en viktig maktfaktor, men har tradisjonelt ikke vært særlig flink til å øve selvkritikk", uttalte daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold (Dn.no 28.11.2001). (…)

Nå er bildet imidlertid betydelig endret. På noen få år har det blitt vesentlig lettere å komme til orde med mediekritikk, og de som forsøker seg møtes med mer respekt og ydmykhet. Oftere ser vi også redaksjoner beklage og rette opp i feil. Som i tilfellene med TV 2 og NRK denne uken. To alvorligere saker som endte med offentlige beklagelser kan tjene som illustrasjoner på trenden. Den første gjaldt mediedekningen av "Faiza-saken": (…)

Mange medier i bevegelse
Det er selvsagt stor forskjell på redaksjonene, og det er ikke tilfeldig at eksemplene over dreier seg om VG – også på dette området er avisen et fyrtårn i norsk journalistikk. Det er imidlertid mange redaksjoner som beveger seg, selv om farten er ulik. Etter min mening er det seks hovedgrunner til den holdningsendringen som pågår: (…)

(Anm: Retriever (retriever-info.com).)

(Anm: Retriever eies av NTB og TT, og er medlem i de internasjonelle bransjeorganisasjonene AMEC, FIBEP og PDLN. (retriever.no/omoss).)

(Anm: Vil la sponsorer ta regningen for journalistikken. VGs sjefredaktør Torry Pedersen fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. Nå vil han teste nye etiske grenser. – Vi kan ikke beskyldes for å ikke gå i bresjen, sier VG-sjef Torry Pedersen, om mediehusets testing av pressens etiske grenser. Foto: Øyvind Elvsborg. (dn.no 22.1.2016).)

(Anm: PFU: VG og VGs Familieliv bryter med god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) mener VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Det var VG-seksjonen VG Familieliv, som er finansiert av Rema 1000, som var klaget inn til PFU av fem klagere. Les mer om klagene her. (journalisten.no 21.1.2016).)

(Anm: Torry Pedersen: - Dette handler om å gå fra hest til bil. VG-redaktør Torry Pedersen depper overhodet ikke etter at VG fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. VGs samarbeid med Rema 1000 om «VG Familieliv» visker ut skillet mellom reklame og journalistikk og truer journalistikkens integritet, ifølge PFU. (…) Men det vi forsøker å gjøre, er å skape en debatt. (…) Vi må se på ordlyden i Vær Varsom-plakaten her. (...) – Tror du norske podkastlyt-tere vil synes det er en god idé at VGs podkaster er finansiert av kommersielle aktører? – Jeg får ikke mindre tiltro til det som blir presentert i en podkast fordi det er en sponsor med i bildet. Det viktige er at dette er klart og tydelig opplyst.(aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Vil ha ny vaktbikkje

Vil ha ny vaktbikkje
aftenposten.no 21.7.2011
Foreslår uavhengig vurdering av mediene

– Folk er redde for å ta til orde mot mediene, sier Gunnar Bodahl- Johansen. Han ønsker en ny, uavhengig instans som kan vokte norske medier.

Gunnar Bodahl-Johansen, til daglig fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, har lang fartstid i norsk presse. I forbindelse med News of the Worldskandalen i England, har det blitt diskutert om den norske pressens justisorgan, Pressens Faglige Utvalg (PFU), er en god nok ordning som vaktbikkje for mediene.

– Det er helt umistelig å ha et faglig utvalg som vurderer artikler og innslag som blir klaget inn. Vi må ikke komme dit at myndighetene skal regulere mediene ut over det regelverket vi har i dag. Det vil kunne påvirke pressefriheten og ytringsfriheten negativt ved at vi får en «engstelig» presse som kan bli utsatt for sanksjoner fra myndighetene, sier Bodahl-Johansen, som allikevel mener at noe mangler.

– Mediene trenger en debatt om seg selv. Den debatten må folk utenfra medvirke til. Mitt poeng er at enkeltstående røster ikke kommer til orde. Folk er redde for å ta til orde mot pressen. Du skal være enormt sterk hvis du skal klare det, enten tier de deg ihjel, eller du blir drept med ord.

Stor eiermakt.– PFUbestår i dag også av folk fra allmennheten. Men det er altså ikke nok?
– I utgangspunktet har jeg full tillit til de som sitter i PFU i dag. Men medienes organer består av personer fra de samme store konsernene som eier mediene. Vi har en enorm eierkonsentrasjon i mediene. Den redigerte pressens makt er betydelig forsterket gjennom eierskapene vi har fått. En konsekvens av det er at vi trenger miljøer utenfor mediene som kan ha meninger om hvordanmandekker saker og løser oppgaver generelt.

– Er det slik at det er de som har råd til dyre medierådgivere som klager til PFU?
– Det har vi sett eksempler på. Det er ofte de store, men penger og makt som kan kjøpe seg klager til PFU. Jeg vet selv hvor tøft det kan være å legge seg ut med redaktørene.

– Er maktkonsentrasjonen i mediene i seg selv et problem?
– Sterk konsentrering av makt er ikke heldig i et demokratisk samfunn. Det beste vernet mot maktbruk er spredning av makt. Generelt trenger vi miljøer utenfor pressen som er sterke nok til å reise debatter. PFU er en del av mediene selv, det er ikke uavhengig.

Avviser nytt klageorgan.
Styreleder i Norsk Presseforbund, Arne Blix, synes ikke mediene trenger en ny vaktbikkje eller klageinstans.

– Vi har både selvjustisordningenPFUog domstolene. Erfaringene med PFU er gode gjennom en årrekke. Hvem som helst kan klage mediene inn kostnadsfritt og hurtig. Om samfunnet utenfor pressen ikke synes det er godt nok, må det være noe samfunnet tar stilling til.

– PFUer ikke gratis for alle, noen bruker medierådgivere?
– En go ddel klagere bruker også advokater. Det står folk fritt til. Men det er ingen indikasjoner på at de som har brukt advokater har fått flere «frifinnelser».

– Bodahl-Johansen mener vi trenger nye kritikere, som er uavhengige av de store medieeierne. Er du enig i det?
– Svaret er nei. Sammensetningen a vPFUer slik den var tidligere. Og de pressevalgte i PFU representerer mediene, ikke eierne. (...)

Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn. Som
et ledd i dette arbeidet vurderer Pressens Faglige Utvalg klager på norsk presses adferd og avgir uttalelser som offentliggjøres.

Medlemmer 2010–2012:

For mediene: Hilde Haugsgjerd (leder), Aftenposten, John Olav Egeland, Dagbladet, Marit Rein (nestleder), Nordlys, Øyvind Brigg, TV 2.

For allmennheten: Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Et justismord – og medienes ansvar

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Et justismord – og medienes ansvar
Per Brandtzæg professor,Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, Ståle Eskeland professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten 22.1.201
Svikter pressen, øker statens muligheter for maktmisbruk, skriver Brandtzæg og Eskeland. Her er Fredrik Fasting Torgersen til stede når Oslo tingrett behandler spørsmålet om Gjenopptakelseskomisjonens habilitet.

Med en uinteressert presse kan rettssystemet gjøre de samme feilene gang på gang – for å skjule sine egne feil.

Staten har makt. Pressen har makt. Pressen skal bruke sin makt for å sikre at staten, ved påtalemyndigheten og domstolene, bruker sin makt innenfor lovens grenser. Svikter pressen, øker statens muligheter for maktmisbruk i det gjensidige "samlivet" dem imellom.

Dessverre er det en slik form for symbiose mellom stat og presse vi ser i Torgersen-saken. Staten, representert ved påtalemyndigheten, regjeringsadvokaten, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen, driver et maktmisbruk under dekke av å være sannhetssøkende og på trygg rettslig grunn. Pressen tror på staten og slår seg til ro ved å være villedet.

Et unntak så vi med glede for åtte år siden da Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten (13. januar, 2006), skrev en kommentar med tittelen: "Sakkyndighetens fallitt". Han hevdet med rette at "Liland-saken ble en kraftig vekker for de mange som med søvngjengeraktig sikkerhet har avvist selv tanken om at det begås grov urett i norske domstoler".

Men når vi nå forsøker å få pressen til å interessere seg for Torgersen-saken, får vi ofte spørsmålet: Er det noe nytt? Vårt ærlige svar er: Nei, det er ikke noe nytt, og dermed er pressen uinteressert. Problemet er at rettssystemet gjør de samme feilene gang på gang og med åpne øyne for å skjule fortidens feil. (...)

Fakta Alltid avslått
- Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skipper- gata 6b i Oslo.
- Han har bedyret sin uskyld siden pågripel- sen og har fremsatt en rekke begjæringer om gjenopptagelse som alle er avslått.
- En rekke forskere har kastet seg inn i kam- pen på Torgersens side for å få gjenopp- tatt saken.
- Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting uttrykker 4. november 2013 i et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch dyp uro over dommen, er kritisk til både domstolenes og Gjenopptakelseskom- misjonens behandling av saken og ber riksadvokaten å se på den på nytt. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

- Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

– Jeg ville sørget for et farligere Morgenblad. Avisen er fortsatt litt for dannet.

Suksesshistorien
morgenbladet.no 29.3.2012
Skal skrive bok: Alf van der Hagen skal skrive en samtalebok med forfatteren Dag Solstad når han nå går av som Morgenbladets redaktør.

Viktig, dannet, meningssterk, litt pompøs. Det er noen av stikkordene for hva Morgenbladet er blitt under Alf van der Hagen.

Mandag 2. april går Alf van der Hagen av som sjefredaktør i Morgenbladet. Han fikk jobben i 2003, etter at stiftelsen Fritt Ord kjøpte avisen, som da var på konkursens rand. I løpet av disse ni årene er opplaget nesten firedoblet, og i fjor var det Morgenbladet som økte mest av alle landets aviser, til over 26 000 eksemplarer.

Det er ingen grunn til at Morgenbladet skal ha et opplag på mindre enn 30 000.

Henrik G. Bastiansen, forsker ved Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda og medforfatter av Norsk mediehistorie (2008).

– Da Morgenbladet ble etablert i 1819, var den Norges første dagsavis. På slutten av 1800-tallet utviklet avisen seg til å bli en svært konservativ avis, et organ for embetsstanden. På 1960-, 70- og 80-tallet var Morgenbladet mørkeblå, en avis som sto til høyre for Høyre. Først på 1990-tallet begynte historien om det nye Morgenbladet. Under Truls Lie, som ble redaktør i 1993, ble Morgenbladet en kunnskapsavis, en avis for refleksjon.

Mitt inntrykk er at Alf van der Hagen har videreført og videreutviklet denne linjen. På 1990-tallet kunne man nærmest finne semesteroppgaver i religionshistorie på Morgenbladets forside. Van der Hagen har gjort avisen mer til en avis, samtidig som ideen om kunnskaps- og kulturavisen Morgenbladet er blitt ivaretatt. (...)

Van der Hagen har gjenopprettet Morgenbladets bakkekontakt.

Hans Geelmuyden, PR-rådgiver og tidligere Morgenbladet-redaktør.

– Jeg beklager van der Hagens avgjørelse om å gå av. Han har gjort en god jobb med min gamle avis, som jeg forlot med brask og bram i 1988. Det tok en god stund før jeg klarte å lese avisen igjen. På meg virket det som om avisen manglet selvtillit. I stedet for å gjøre det kompliserte enkelt, ble det enkle gjort komplisert. Avisen skapte avstand til leseren.

Men for et par år siden sa van der Hagen til meg: «Nå, Hans, kan du prøve igjen.» Da hadde jeg alt lest Klassekampen en stund, som jeg synes har gjort en fantastisk jobb med begrensede ressurser, og jeg trodde ikke egentlig jeg ville ha enda en nisjeavis. Men van der Hagen overtalte meg, og det er jeg glad for.

Jeg synes fortsatt avisen er litt pompøs, men den plukker opp biter fra virkeligheten som ikke alle andre plukker opp, og setter i gang debatter som jeg har lyst til å følge med på. Avisen er blitt relevant for meg. Så nå går den inn i min faste rutine, og jeg leser den hver søndag kveld. (...)

– Hva blir veien videre? Hva ville du gjort om du skulle tilbake i redaktørstolen?

– Jeg ville sørget for et farligere Morgenblad. Avisen er fortsatt litt for dannet. (...)

Tar leseren på alvor.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk presseforbund

– Det er ingen tvil om at Morgenbladet er en suksesshistorie. Det viser tallene. Det var en gang en som sa at det er aviser som appellerer til kikkeren i oss, og ikke tenkeren, som får suksess. Morgenbladet motbeviser det, og beviser at aviser kan ha suksess selv om de appellerer til det tenkende mennesket. Det er ikke alle forunt å få lede en mediebedrift med suksess. Og det er nesten unikt at en redaktør forlater en avis med suksess. Det vil van der Hagen for alltid bli husket for.

Det er ingen tvil om at Morgenbladet er blitt bedre under van der Hagens redaktørtid. Den er blitt en mer heldekkende avis. Det er ikke alt i hvert nummer som er godt og verdt å lese, men i hvert eneste nummer er det noe å få forstand av og å lære av.

– Nå skryter du mye. Hva kunne vært gjort annerledes?

– Det er ikke slik at alt som er langt, er godt. Jeg tenker en del ganger: Var det nødvendig å skrive så langt?

– Hva tror du er grunnen til suksessen?

– Morgenbladet har tatt leseren på alvor. Det er det flere medier som ikke har gjort. Morgenbladet skriver opp til leserne og behandler dem ikke som barn. (...)

- Dette er en «usann» historie

Dette er en «usann» historie
journalisten.no 11.5.2012
Ofte, dersom saken virker for god til å være sann, så kan det tenkes den nettopp er det.

På tampen av april kunne vi lese den fascinerende historien om den polsk tannlegen Anna Mackowiak som trakk ut alle tennene til hennes eksmann.

Ifølge flere medier, som gjenga britiske Daily Mail, hadde mannen bare dager før forlatt henne for en annen kvinne. Derfor benyttet den uff så såre kvinnen anledningen da han satte seg i hennes tannlegestol og trakk ut hver eneste tann fra munnen hans ... (...)

Usikker på opphavet
Danske Journalisten skriver at det hele er en oppdiktet historie og gjengir Poynter.org. De forteller at MSNBC.com har undersøkt hvordan historien gikk verden rundt. Problemet for journalisten som skrev artikkelen viser seg å være enkelt. Han kan rett og slett ikke forklare hvor historien har sitt opphav.

– Jeg er blank. Det var the Daily Mail Foreign Service som lagde saken, og det er et paraplybegrep for innsamling av artikler fra forskjellige byråer. Desken min er ikke sikre på hvor den kom fra, sier Simon Tomlinson i Mail som har signert artikkelen i en e-post til MSNBC.

Nå er ikke Daily Mail ukjent for å sende avisender ut i verden. Derfor skrev Journalistens ansvarlige redaktør Helge Øgrim at norske journalister burde spørre seg selv oftere om det som faktisk står er sant. (...)

For bare noen dager siden ble det kjent at mange medier hadde skrevet om en annen falsk sak. At det forelå et lovforslag i Egypt om at egyptiske menn skulle få mulighet til å ha sex med sin avdøde ektefelle.

Også dette oppspinn. Noen ganger kan det være greit å roe pulsen og så vurdere hva som teller mest, sannhet eller klikk. (...)

- Kildevern under press

Kildevern under press
Debatt Arne Jensen og Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 26.2.2015
Samtidig som norske domstoler har styrket medienes kildevern de siste årene, har teknologer, politi og politikere bidratt til å svekke det. Situasjonen er kritisk.

Kildevernet har røtter helt tilbake til Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814, selv om det vi i dag kaller for kildevernet – altså redaktører og journalisters rett til å nekte å svare på spørsmål om kilders identitet – først ble formelt inntatt i lovverket i 1951.

Et effektivt og reelt kildevern er en forutsetning for velfungerende, frie medier og dermed også for et velfungerende fritt demokrati. Kildevernet er en sikkerhetsventil, en åpning for at samfunnet kan bli kjent med viktig informasjon og vesentlige historier som ellers ikke ville bli fortalt.

Derfor er redaktører (og andre redaksjonelle medarbeidere) gitt en særskilt beskyttelse mot å måtte oppgi identiteten til journalistiske kilder både i strafferettslige og sivilrettslige saker. (…)

Tror på medhold i Høyesterett
journalisten.no 26.9.2013
FORBEREDT: Advokat Ane Stokland (t.v) mener NRK Brennpunkt ved redaksjonssjef Vibeke Haug og programredaktør Lars Kristiansen har gode argumenter i kildevernsaken, som denne uka behandles i Høyesterett.

I dag får Høyesterett høre hvorfor redaksjonssjef Vibeke Haug i NRK Brennpunkt nekter å avsløre en kilde. (...)

Høyesterett skal vurdere kildevernet
journalisten.no 5.7.2013
Lagmannsretten mente korrupsjon i politiet veier tyngre enn kildevernet. NRK anket.

1. mars i fjor blir NRK Brennpunkt kontaktet av en ansatt i politiet. Redaksjonen blir tilbudt en CD-plate med informasjon om 22. juli-saken. For denne platen skal NRK betale 30.000 kroner. Brennpunkt ved redaksjonssjef Vibeke Haug avviser tilbudet.

Dette omtaler Dagbladet i november samme år. Dermed oppretter Spesialenheten for politisaker etterforskning av korrupsjon i det aktuelle tilfellet.

Neppe samfunnsmessig betydning
Enheten krever å få navnet på tilbyder utlevert. Dette avviser NRK og viser til kildevernet. NRK får medhold i Oslo tingrett hvor dommeren mener begjæringen ikke kan tas til følge.

Det vises til at navnet på tilbyder av informasjon er viktig for å få oppklart saken siden det er uvisst hva slags informasjon som befinner seg på den aktuelle platen. (...)

Kritisk til Google-overgang
journalisten.no 5.6.2013
SKEPTISK: - Det er reist en del kritiske spørsmål fra det redaksjonelle miljøet i konsernet, og vi har sendt dem videre til ledelsen sammen med våre egne kritiske spørsmål, sier konserntillitsvalgt Eva Stenbro.

Ansatte og tillitsvalgte i Amedia frykter for sikkerheten og kildevernet i nettskyen. (...)

– Redaktørene må våkne
journalisten.no 5.6.2013
SKEPTISK: – Gmail er nok et sikkert epostsystem, men kildevernet er en utfordring, mener DT-journalist og NJ-tillitsvalgt Lars Johnsen.

DT-journalist og NJ-tillitsvalgt Lars Johnsen er svært skeptisk til Amedias valg av Google Apps. Les hva Datatilsynet mener. (...)

- Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

(Anm: Dagens Næringsliv vant i Strasbourg: Kildevernet går foran vitneplikten, og politiet kan ikke kreve at journalister bryter det. DN-journalist Cecilie Langum Becker vant fram med sin klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener kildevernet må gå foran vitneplikten. Dermed vant Dagens Næringsliv og journalist Cecilie Langum Becker fram med sin klage. Saken har sin bakgrunn i en nyhetssak fra august 2007 med tittelen «Frykter at DNO rakner», en sak som tre år senere ble sentral i etterforskningen mot en investor. Det skriver DN.no torsdagØkokrim krevde at avisa og journalist opplyste hvem kilden var, men det nektet Langum Becker. Og etter seks års ventetid i Strasbourg, har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen altså slått fast at det var berettiget: Staten kunne ikke tvinge DN til å opplyse om sine samtaler. (medier24.no 5.10.2017).)

Diverse artikler

VM-Gull i hykleri
Snorre Valen – Stortingsrepresentant
dagbladet.no 5.5.2015
Aftenposten la seg villig på rygg for nazistyret, Stanghelle.

Jeg må bare få det ut: At Aftenposten, som på 30-tallet svermet for Hitler, skrev entusiastiske reportasjer fra konsentrasjonsleirene og seinere la seg villig på rygg for nazistyret i Norge, bruker de kommunistiske motstandsfolkas politiske overbevisning dengang som et argument mot å hedre deres kamp med et tydelig monument, er VM-gull i hykleri. Det tar virkelig kaka.

Aftenposten tjente en formue på å være monopolavis på grunn av sitt samarbeid med nazistene. Det er visst greit - det er jo så lenge siden! Men at helter fra krigen som har blitt fryst ut og marginalisert endelig hedres for sin innsats, det blir for mye å tåle for dagens Aftenposten. På grunn av motstandsfolkas politiske overbevisning dengang. Jeg må gni meg i øynene.

Jeg har aldri sett en politisk kommentator score et så kraftig sjølmål som Harald Stanghelle gjør nå. Moralen er: Det er bedre å samarbeide med nazistene og på diskret og dannet, borgerlig vis holde kjeft etterpå, enn å være kommunist og gjøre motstand. Fra nå av elsker jeg Osvald-monumentet. (…)

(Anm: Snorre Valen elsker Osvald-monumentet. Harald Stanghelle mener det er propagandakunst. Hvem har rett? (aftenposten.no 6.5.2015).)

Stanghelle svarer Jacobsen:  – Sunt med totalt ulik forståelse i mediene
journalisten.no 4.3.2015
Thorbjørn Jagland er en av få politikere som har klart å splitte det norske kommentatorkorpset, konkluderer Harald Stanghelle etter kritikken fra VG.

Redaktør Harald Stanghelle påpeker at Aftenposten ikke er alene om å være kritisk til vrakingen av Thorbjørn Jagland som leder av Den norske Nobelkomite. Han tar kritikken fra VG-kommentator Frithjof Jacobsen med godt humør.

– Vi i Aftenposten bør egentlig føle oss beæret over å bli tildelt en så sentral rolle av en en så sentral kommentator i Norges nest største avis. Det virker som det er like viktig hva Aftenposten har skrevet, som de prinsippene som vi har skrevet om når det gjelder Nobelkomiteen. Det er en ting som er helt sikkert, og det er at Jagland har lykkes i noe relativt få politikere lykkes med, nemlig å splitte det norske kommentatorkorpset. (…)

(Anm: Thorbjørn Jagland svarer VGs Frithjof Jacobsen: «Overgår hva jeg trodde var mulig når det gjelder utskjelling av et menneske» (vg.no 4.3.2015).)

– Britisk etterretning overvåket journalister
tv2nyhetene.no 20.1.2015
Den britiske etterretningsorganisasjonen GCHQ har overvåket epostene til journalister i noen av verdens mest kjente aviser, ifølge dokumenter lekket av varsleren Edward Snowden.

Både New York Times, Washington Post, The Guardian, Le Monde og The Sun er blitt overvåket, ifølge dokumentene som The Guardian har fått tilgang til.

I tillegg skal GCHQ ha sikret seg eposter fra kringkasterne BBC og NBC, og nyhetsbyrået Reuters.
Alle epostene som omtales i de aktuelle Snowden-dokumentene, skal ha blitt samlet inn i løpet av 10 minutter i 2008. Overvåkingen ble muliggjort ved å tappe en fiberoptisk datakabel.

Snowden jobbet tidligere for amerikansk etterretning, og har det siste året stått bak en lang rekke avsløringer om virksomheten til den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA. (©NTB)

(Anm: – Alle som tror på demokrati bør takke Snowden. En av Edward Snowdens advokater, Patrick Toomey, mener at datateknikerens avsløringer ikke har fått nok anerkjennelse. (nrk.no 17.4.2015).)

(Anm: Snowden skuffet over den norske regjeringen. Her tar Edward Snowden imot den norske Ossietzky-prisen på et hotellrom i Moskva – i stedet for i en storslått seremoni i Oslo. – Jeg er skuffet over norske myndigheter, sier den berømte varsleren. Den noe reduserte seremonien fant sted i Moskva på fredag i forrige uke, på et hotellrom leid av ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk Pen – som står bak Ossietzky-prisen. (nrk.no 29.4.2017).)

(Anm: Samlet norsk presse vil hjelpe Edward Snowden. De tre presseorganisasjonene skal hjelpe Edward Snowden i sin sak mot den norske stat. (dn.no 23.5.2016).)

Kritikere: DR er lukket og arrogant
politiken.dk 27.12.2014
Flere iagttagere og medieeksperter udtrykker heftig kritik af DR, som kom i søgelyset fire gange i det forgangne år.

Tilknappet. Danmarks Radios ledelse bør være mere åbne i spørgsmål, der handler om statsradiofonien selv, mener kritikere.

Tilknappet. Danmarks Radios ledelse bør være mere åbne i spørgsmål, der handler om statsradiofonien selv, mener kritikere.

Journalist og anmelder på kulturredaktionen. Skriver nyheder om kultur, tendenshistorier, portrætinterviews og features om blandt andet ungdomskultur, kulturelle fænomener, subkultur og kulturhistorie. Madanmelder på iBYENs bagside.

DR er kommet skidt ud af en række skandalesager det seneste år.

Sagerne afslører en mediemastodont, der gør, som den vil, uden at lytte til kritik eller forsøge at forklare sig, og som ikke har forstået sin egen rolle, siger en række kommentatorer og medieforskere.

De her fire sager er ikke kendetegnende for det generelle billede af DR. - Maria Rørbye Rønn, generaldirektør

»Magtfuldkommen«, »arrogant« og »lukket«, kalder de blandt andet ’hele Danmarks Radio’.
»DR har gjort sig til den femte statsmagt, der står over både medier, Folketing og regering«, siger kulturpolitisk kommentator og tidligere professor ved Aarhus Universitet Jørn Langsted.

Minder om DBU for nogle år siden
Især fire sager i det forgangne år får kritik: For det første Eurovision Song Contest, der kom til at koste over 300 millioner kroner. En sag, som DR først forsøgte at mørklægge ved at nægte at udlevere centrale dokumenter i sagen, selv om de andre parter gerne ville offentliggøre dem. Først efter massivt pres fra kulturminister Marianne Jelved (R) gav DR sig. Skandalen kulegraves nu af Rigsrevisionen.

For det andet sagen om underholdningsorkestret, der blev nedlagt trods folkelig, faglig og politisk modstand. Her har DR kun udtalt sig sparsomt og ikke argumenteret tilstrækkeligt for, hvorfor orkestret skulle lukke, lyder kritikken. (...)

The association between exaggeration in health related science news and academic press releases: retrospective observational study
BMJ 2014;349:g7015 (Published 10 December 2014)
(…) Objective To identify the source (press releases or news) of distortions, exaggerations, or changes to the main conclusions drawn from research that could potentially influence a reader’s health related behaviour.

Design Retrospective quantitative content analysis.

Setting Journal articles, press releases, and related news, with accompanying simulations.

Sample Press releases (n=462) on biomedical and health related science issued by 20 leading UK universities in 2011, alongside their associated peer reviewed research papers and news stories (n=668).

Main outcome measures Advice to readers to change behaviour, causal statements drawn from correlational research, and inference to humans from animal research that went beyond those in the associated peer reviewed papers.

Results 40% (95% confidence interval 33% to 46%) of the press releases contained exaggerated advice, 33% (26% to 40%) contained exaggerated causal claims, and 36% (28% to 46%) contained exaggerated inference to humans from animal research. When press releases contained such exaggeration, 58% (95% confidence interval 48% to 68%), 81% (70% to 93%), and 86% (77% to 95%) of news stories, respectively, contained similar exaggeration, compared with exaggeration rates of 17% (10% to 24%), 18% (9% to 27%), and 10% (0% to 19%) in news when the press releases were not exaggerated. Odds ratios for each category of analysis were 6.5 (95% confidence interval 3.5 to 12), 20 (7.6 to 51), and 56 (15 to 211). At the same time, there was little evidence that exaggeration in press releases increased the uptake of news.

Conclusions Exaggeration in news is strongly associated with exaggeration in press releases. Improving the accuracy of academic press releases could represent a key opportunity for reducing misleading health related news. (…)

Balanserte meninger når ikke frem
Anders M. Tangen
aftenposten.no 25.7.2014
Jeg skulle ønske vi fikk et debattklima hvor debattanter kunne slippe å spissformulere seg for å bli hørt, skriver Anders Tangen.
Samfunnsdebattanter ytrer seg spissformulert på Twitter og Facebook. Når de så blir hentet inn til Dagsnytt Atten bruker de formuleringer som «jeg sa det for å få i gang en debatt,» skriver Anders Tangen. (…)

Hvorfor så besatt av medienes «død»?
nrkbeta.no 11.4.2014
Som analysesjef i NRK irriterer jeg meg stadig over retorikken i artikler om medieutvikling. Hvorfor er det så vanskelig å skrive om media i normale ordelag? (...)

Robot skrev nyhetssak på tre minutter
e24.no 19.3.2014
TRE MINUTTER: Los Angeles Times ble den første avisa i verden som publiserte en nyhetsartikkel skrevet av en robot.

Avisen var først ute – med god margin.

Sist mandag ble Los Angeles Times først ute med å rapportere om jordskjelvet som byen ble utsatt for. –

Jeg tror vi hadde saken oppe i løpet av tre minutter, sier journalist og programmerer Ken Schwencke, til magasinet Slate.

Umenneskelig raskt. Schwencke ble kreditert for artikkelen, men i virkeligheten var det Quakebot, en algoritme laget av journalisten, som tok skrivetøyet fatt og genererte artikkelen før Schwenke hadde rukket å gni søvnen ut av øynene sine.

Les også: – Hver tredje arbeidsplass kan erstattes med en robot (...)

(Anm: Robotjournalistene kommer til Sverige. Svenske Mittmedia tar i bruk roboter til journalistikk allerede før sommerferien. (journalisten.no 25.4.2015).)

DN-journalist smugleste rettspapirer
vg.no 6.3.2014
** Ble filmet da han tok seg til rette
** Redaktøren kommer med dyp beklagelse
** Papirenes eier forventer politianmeldelse

BEKLAGER: Dagens Næringslivs sjefredaktør Amund Djuve beklager til tingretten at en av hans journalister smugleste rettspapirer i en låst rettssal.

Etter at dommeren og partene hadde forlatt rettsalen snek Dagens Næringsliv-reporteren seg bort og smugleste den ene partens rettsdokumenter. Nå blir det oppvask. (...)

Hurra-journalistikk eller kildekritikk?
aftenposten.no 27.2.2014
Forskningsjournalistikkens verste fiende kan være journalisten.

Faget mitt stiller store krav til samarbeid mellom journalist og forsker, skrev en ganske misfornøyd forsker til meg for ikke så lenge siden. Hun ønsket å endre overskriften og ingressen i en artikkel på forskning.no.

Forskningsjournalistikken er ikke et samarbeid mellom journalist og kilde, skrev jeg tilbake – og la til at jeg er sikker på at forskere ikke vil at Erna Solberg skal få diktere overskrifter når hun intervjues.

Det er ikke sjelden at vi som jobber som forskningsjournalister, opplever at forskerne vil ha stor innflytelse på artikkelen. Forskningen er deres eiendom. Noen forskere oppfatter eiendomsretten til også å gjelde presseomtalen og ser på journalister som deres mer eller mindre kompetente hjelpere. (...)

Tabloidavisene svekker demokratiet
DAVID PUTTNAM, FILMPRODUSENT
aftenposten.no 21.2.2014
Engelske tabloidaviser fremmer et negativt syn på demokratiske verdier, mener David Puttnam. Han bygger dette på en undersøkelse Hansard Society gjennomførte i fjor. Den viser at lesere av tabloidaviser i dobbelt så stor grad som dem som ikke leser aviser i det hele tatt, har et fatalistisk og kynisk syn på demokratiske verdier, og på sin egen demokratiske rolle. De er også i mindre grad politisk engasjerte enn dem som ikke leser aviser. Undersøkelsen konkluderer med at tabloidavisene ikke ser ut til å leve opp til sin viktige rolle i vårt demokrati. – Hvis Hansard har rett, står vårt sårbare demokratiske
system overfor et alvorlig problem, sier Puttnam. (...)

(Anm: David Puttnam: Does the media have a "duty of care"? (new.ted.com Feb 2014).)

Trollen på webben är sadister
nyteknik.se 13.2.2014
Oseriösa kommentatorer på internet har ofta personlighetsstörningar. Foto: JNL

Alla som läser kommentarer på webben har mött dem. Sabotörerna som skriver hatiska, elaka, förödmjukande, oseriösa, irrelevanta och destruktiva inlägg i kommentarsfälten på nyhetssajter och i sociala medier.

De flesta har även funderat på vad för slags människor som ägnar sig åt detta och gömmer sig bakom anonyma signaturer.

En grupp forskare vid några universitet i Kanada ger svaret. De så kallade internettrollen visar klara drag av sadism, psykopati och Machiavellism.
De njuter helt enkelt av att andra människor lider eller känner obehag.

Studien bygger på olika enkäter där sammanlagt 1 215 amerikaner besvarade frågor om kommentarer på webben. I en av enkäterna fick deltagarna ange vad de främst gillade med att kommentera. 5,6 procent såg sig själva som "troll", skriver The Register

När dessa personer sedan besvarat frågor i en personlighetstest visade det sig att de i större utsträckning än andra visade tydliga tecken på sadism, skriver forskarna i en rapport som publicerats i tidskriften Personality and Individual Differences. (...)

(Anm: Nå får nettrollene politiet på døra. Trusler på sosiale medier om drap, brenning og kastrering av asylsøkere har ført til at politiet i Indre Salten ikke tar noen sjanser. Nå drar de på hjemmebesøk til nettrollene. (…) – De mest ekstreme ytringene følger vi opp umiddelbart. Det er oppfordringer om å ta liv, brenne, kastrere og utøve vold. (…) Modererer seg etter besøk. – Erfaringen til nå viser at folk modererer seg etter at vi har vært på døra. Flere skjønner alvoret. Dette viser at det har en forebyggende effekt. (nrk.no 1.2.2016).)

Kokkvold overtar i Kringkastingsrådet
journalisten.no 11.2.2014
Per Edgar Kokkvold takker for seg og går inn i pensjonistenes rekker.

Etikk-veteranen utnevnes fredag.

I nesten 18 år satt Per Edgar Kokkvold som generalsekretær i Norsk Presseforbund. Før det var han medlem og leder av Pressens faglige utvalg (PFU) fra 1988 ril 96. De er erfaring kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen nå vil få bryne seg på. For etter det Journalisten kjenner til, vil Kokkvold bli utnevnt til Kringkastingsrådets nye leder under statsråd kommende fredag. (...)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

Vil avskaffe svensk pressestøtte
journalisten.no 10.2.2014
Sveriges Konkurransetilsyn går lenger enn et regjeringsoppnevnt utvalg.

Det kommer fram i en høring om den svenske pressestøtten, ifølge svenske Journalisten. Det svenske Konkurransverket tar til orde for at støtten først bør reduseres, før den til slutt fjernes helt.

– Driftsstøtten begrenser effektiv priskonkurranse mellom avisene og kan gi svakere stimulans til å effektivisere produksjonen. Støtten risikerer til og med å føre til at tilbudet utformes etter bidragets kriterier, snarere enn lesernes preferanser, ettersom avisene ikke behøver å konkurrere om leserne, og dermed heller ikke annonsørenes penger. De kan overleve ved hjelp av driftsstøtte, heter det i brevet. (...)

(Anm: Høyre-topp refser Vårt Land-redaktør. Vårt Land-redaktør Helge Simonnes anklages for sviktende dømmekraft i debatten om pressestøtte. – Når skal pressefolk begynne å vurdere egen habilitet før de kaster seg inn i den offentlige debatten? spør Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal i et innlegg på Facebook. (dn.no 4.7.2015).)

Vant Wikileaks-rettssak
aftenposten.no 21.11.2013
FRIKJENT: Ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd og Aftenposten fikk medhold i tysk ankedomstiol. Foto: Kathrine Geard

Aftenposten oppfylte alle etiske krav, fastslår tysk domstol.

For første gang foreligger det en rettsavgjørelse om medienes ansvar når de formidler innhold fra de såkalte Wikileaks-dokumentene, skriver Aftenposten. Ankedomstolen i Køln har frikjent Aftenposten og slått fast at avisa var i sin fulle rett til å gjengi Wikileaks-innhold.

Dermed er dommen fra en lavere rettsinstans omgjort. Der tapte Aftenposten, etter at direktøren i den tyske teknologigiganten OHB-System, Berry Smutny, saksøkte det norske mediehuset for ærekrenkelser. (...)

Slik blir den nye mediepolitikken
kampanje.no 8.10.2013
Pressestøtten skal reduseres, Konkurransetilsynet skal ta over medieeierskapsloven og det blir digital lavmoms. (...)

Dokumentet har fått navnet «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet». Du kan lese hele dokumentet her. (...)

Høyre har tidligere varslet at de vil kutte støtten med 100 millioner kroner, men «ikke over natta», mens Frp har programfestet at de vil kutte hele 180 millioner av de cirka 400 millioner kronene som årlig deles ut i direkte produksjonstilskudd til meningsbærende aviser, nummer to-aviser og lokalaviser.

Den nye regjeringen har også en gladnyhet til mediebedriftene når det gjelder merverdiavgiften. Høyre og Fremskrittspartiet vil «likestille papiraviser og eaviser gjennom å etablere en felles, lav momssats.» (...)

Aftenposten over streken
AV Helge Øgrim
KOMMENTAR: Ga Romania nazistempel.

Jeg hoppet forsiktig i sofaen da jeg imorges leste en bredt anlagt kommentar i Aftenposten om hvordan romfolket behandles i Europa. Temaet er alvorlig og har interessert meg lenge.

Slik ser artikkelen nå ut på nett, men den versjonen som gikk gjennom redaksjonell behandling og havnet på trykk, var annerledes på et vesentlig punkt. Jeg har forsøkt å finne ut hva som skjedde, men som vanlig er viljen til å forklare redaksjonelle brølere ganske liten. Om det denne gang skyldes et ønske om å skjerme medarbeideren, begrense skaden for avisen eller har andre årsaker, vet jeg ikke.

Kommentator Vibeke Knoop Rachline tegner et dystert bilde av hvordan rasistiske grupper, men også borgermestre, regjeringer og dels EU behandler Europas største minoritet:

"I Slovakia skiller en mur dem fra resten av befolkningen i landets nest største by. I Frankrike er mer enn 10.000 blitt kastet ut hittil i år. Polen forbyr dem å gå på restauranter mens de møtes med brannfakler i Kroatia. Bulgarere går til opprør mot dem. Romania lar dem råtne under uverdige leveforhold og vil smelte dem til såpe. Kvinnene tilbys betaling for å la seg sterilisere." (min utheving) (...)

Klarer ikke utnytte nettet
journalisten.no 30.9.2013
Nordiske journalister ser at nettet har mange muligheter, men mener det går for fort.

Danske Journalisten har i samarbeide med søsterredaksjonene i Sverige og Finland utført en større spørreundersøkelse blant journalister i de respektive land. Resultatene viser blant annet at journalistene elsker nyheter på nett, de setter også pris på nettets muligheter for å komme raskt ut med nyhetene.

På bekostning av kvaliteten
Hele 74 prosent er imidlertid også meget enig eller enig i utsagnet: ”Det går ofte for hurtigt på netmedierne, og det skader kvaliteten.”

- Det er en kjent bekymring blant journalister og mediefolk. Det finnes imidlertid ingen gode data som underbygger at det er slik, men er altså en oppfatning som har satt seg, sier professor i journalistikk Arne Krumsvik

I fritekstsvarene i undersøkelsen er det særlig mangelen på tid til å sjekke fakta, og potensielt slappere forhold til etikken som bekymrer. (...)

Ordføreren fører ordet
Joacim Lund – kommentator
aftenposten.no 27.9.2013
Presseetikk. Mediene trenger ikke være mikrofonstativ for straffedømte, uansett hvor profilerte de er.

Etter Høyesteretts kjennelse fikk straffedømte Rune Øygard igjen slippe til på Dagsrevyen. Der iscenesatte han seg selv som offer, det virkelige offeret som løgner, og Høyesterett som en useriøs forsamling - uten at kritiske spørsmål ble stilt.

Da Høyesterett felte sin dom over den tidligere Vågå-ordføreren onsdag, hadde det en åpenbar nyhetsverdi. Det er mange som har fulgt saken med interesse, og informasjonsbehovet er stort. Det er selvsagt for mediene å dekke en slik hendelse. Men hvordan skal man løse det?

NRK Dagsrevyen valgte å lage et litt melankolsk innslag. De fulgte Øygard på spasertur med kona, med havutsikt og en søt golden retriever og vind i håret, for å understreke at friheten han nyter nå snart vil bli tatt fra ham. Så er det inn i varmen foran furupanelet og frem med mikrofonstativet. Øygard går inn i offerrollen.

Ingen spørsmål
«Det som er skremmende, er at Høyesterett kan arbeide så tilfeldig og lettvint som de tydeligvis har gjort her. Og jeg tenker: Er det mange ofre i norske fengsler som ikke burde vært der?» sier han.

Ifølge Øygard er altså landets høyeste rettsinstans en gjeng som ikke tar jobben sin så alvorlig. Som farer over sakene med harelabb. Øygard får ingen oppfølgingsspørsmål. Burde ikke noen i det minste spurt ham hva han mener? På hvilken måte er høyesteretts arbeid tilfeldig? På hvilken måte er det lettvint? Er det han som er offeret i denne saken? Ingen spørsmål blir stilt. Ordføreren fører ordet. (...)

Forskjell på folk
Torsdag ble det kjent at en kvinne med tillitsverv i Fremskrittspartiet har anmeldt to mannlige partifeller for voldtekt. Fredag morgen intervjuet NRK Siv Jensen om saken. Det intervjuet hadde en helt annen temperatur. (...)

I seks minutter ble Jensen kjørt knallhardt av journalisten. Er det en ukultur i FrP, Siv Jensen? Kunne saken vært håndtert annerledes? Hvorfor ble kvinnen møtt av to menn da hun kontaktet to kvinner? Du svarer ikke på det jeg spør om, Siv Jensen. Og så videre. Siv Jensen har ikke begått seksuelle overgrep, så vidt meg bekjent. Men hun blir grillet likevel. (...)

Tror på medhold i Høyesterett
journalisten.no 26.9.2013
FORBEREDT: Advokat Ane Stokland (t.v) mener NRK Brennpunkt ved redaksjonssjef Vibeke Haug og programredaktør Lars Kristiansen har gode argumenter i kildevernsaken, som denne uka behandles i Høyesterett.

I dag får Høyesterett høre hvorfor redaksjonssjef Vibeke Haug i NRK Brennpunkt nekter å avsløre en kilde. (...)

– Mulighet for å bli genierklært
journalisten.no 20.9.2013
– Eller til å havne i grøfta. Mímir Kristjánsson skal bygge Manifest Tidskrift til å bli venstresidens Minerva.

Jobben som politisk journalist i Klassekampen har han lagt bak seg til fordel for å bygge opp et motsvar til Minerva og Civita. Men han påstår å ha inngått en blodpakt med redaktør Bjørgulv Braanen om at han en dag skal komme tilbake til avisen.

Men mandag begynteMímir Kristjánsson som redaktør for Manifest Tidsskrift.

– Det er fast jobb for så vidt dette også. Men det er klart at Manifest Tidsskrift er en helt ukjent øvelse og suksessen er avhengig av hva jeg gjør ut av det. Jeg har en god mulighet til å bli genierklært eller til å kjøre det hele i grøfta, sier den nytiltrådte redaktøren. (...)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

Troverdighet og kunnskap i pressen
Verden i dag - Halvor Tjønn
I hartkorn. Mange utenlandske medier slår terroristen Anders Behring Breivik i hartkorn med Siv Jensen. Kan vi da stole på det de skriver om andre saker?

Det begynte med en artikkel i ærverdige Time magazine i midten av august. Korrespondent Charlotte McDonald-Gibson var i Oslo og skrev om den norske valgkampen. Ifølge korrespondenten var nordmenn bekymret for at verdiene til Anders Behring Breivik og Siv Jensen var sammenfallende.

Siden gikk det slag-i-slag, ikke minst etter valget. Den britiske fjernsynskanalen Sky News skrev for eksempel på sine nettsider at et parti tilknyttet Breivik skulle bli med i den norske regjeringen, eller som det lyder på originalspråket: – Breivik-Linked Party to Join Norway Government.

Så, den 11. september 2013, skrev den skotske avisen The Scotsman: «Norway: Breivik party to take government role», hvilket på norsk skulle bli: «Norge: Breivik-parti får rolle i regjeringen». Italienske Corriere della Sera formulerte seg slik: «Norvegia, voto choc: il partito di Breivik verso il governo», hvilket kan oversettes med: «Stemmesjokk i Norge: Breiviks parti går mot regjeringsdeltagelse». (...)

Lokalavisene må tenke digitalt
Medieblikk - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 31.8.2013
Lokalavisene har fortsatt en sterk maktposisjon i sine samfunn. De fleste er monopolaviser. Likevel har de store utfordringer nå.

Medieutvikling. Norske lokalaviser trenger minst like mye nytenkning og omstilling de neste årene som de største mediene.

Det er prisverdig av Fritt Ord å sette søkelyset på temaet «Lokale medier i fremtiden», slik stiftelsen gjorde en hel dag før helgen – sammen med store deler av
norsk lokalpresse. Redaktørenes ører vokste da Fritt Ord-styreleder Georg Fredrik Rieber- Mohn fortalte at stiftelsen godt kan tenke seg å være med på å finansiere store prosjekter i lokalavisene fremover. Han mener de har et uutnyttet potensial og ikke er redaksjonelt ambisiøse nok. (…)

Krevende spenninger
Dette viser spennet lokalavisene lever i – mellom å være patriotisk og kritisk, mellom å være lojal mot medieprofesjonens idealer og lojal mot lokalsamfunnet,
mellom å være klakører for sterke interesser og å vise at det er lov å ha suksess.

Men kritikk er ikke det motsatte av lojalitet. Det er en vanlig, men overfladisk misforståelse. En kritisk holdning er i dypeste forstand å være lojal, mot sannhet
og fakta. (…)

TV 2 tar selvkritikk
tv2nyhetene.no 27.8.2013
TV 2 innrømmer at de burde presentert funnene fra eldreomsorgsundersøkelsen sin på mer nøkternt vis. - Vi dro til noen knepp for mye, sier kanalens nyhetsredaktør. (...)

Les hele TV 2s «En undersøkelse av norske sykehjem» her.

- Når du har en skala med fem svaralternativer, vil de som veier litt for og mot, plassere seg i midten. I dette tilfellet vil de svare «i noen grad», sier Aardal.

- Hvis du tar med den kategorien i midten, da presser du den sitronen noe kraftig, legger han til, i intervjuet med Frifagbevegelse.no. (...)

Kritikken hagler mot TV 2
journalisten.no 23.8.2013
KRASS: Programleder Oddvar Stenstrøm ledet onsdagens partilederdebatt, hvor statsminister Jens Stoltenberg fikk gjennomgå om forholdene i norsk eldreomsorg.

– Propaganda, mener medieforsker, mens statsviter kaller kanalens framstilling av egen eldreundersøkelse tendensiøs.

Lista med kritikere begynner å bli lang:

Medieforsker Frank Aarebrot kaller TV 2s eldreundersøkelse propaganda. Aftenposten-kommentatorene Per Anders Madsen og Thomas Boe Hornburg skriver at TV-kanalen hjalp opposisjonen til seier i onsdagens partilederdebatt. Fagforbundets leder Jan Davidsen kaller undersøkelsen misvisende. Fredag slenger den liberale Minerva-skribenten Jan Arild Snoen seg på og skriver at TV 2s måling gir et skjevt bilde. (...)

Motbeviser selv
Forskeren har selv lest rapporten fra TV 2s undersøkelse. Hellevik mener den dokumenterer at det er feil at to av tre mener manglende ressurser går utover en forsvarlig og verdig eldreomsorg. (...)

Aarebrot: - TV2 driver propaganda
nettavisen.no 22.8.2013
- GROTESK. Slik beskriver valgforsker Frank Aarebrot måten TV2 stilte spørsmålet i undersøkelsen om standarden i norsk eldreomsorg.

Kritikken kommer i etterkant av TV2s avsløringer der to av tre ansatte mener de eldre får en uforsvarlig og uverdig behandling. Spørsmålet som ble stilt var som følger:

«I hvilken grad går manglende ressurser utover en forsvarlig og verdig omsorg?»

– Spørsmålet er helt grotesk. Det er løgnaktig propaganda. Det er det verste jeg har hørt, sier Aarebrot til FriFagbevegelse.

Aarebrot sier videre at vi har en rimelig god eldreomsorg i Norge, men at til og med han ville svart at manglende ressurser går uttover omsorgen.

Valgforskeren gjør oppmerksom på at han er medlem av Arbeiderpartiet. (...)

Også direktør for Ipsos MMI, Erik Dalen, er kritisk til det han mener er et uklart spørsmål.

– I spørsmålet ligger det en slags påstand om manglende ressurser ved sykehjemmene, men det er ikke uttrykt krystallklart, sier Dalen, som og reagerer negativt på at kanalen har slått sammen de som «i svært stor grad» og «i noen grad» er misfornøyde.

TV2s Tor Godal forsvarer undersøkelsen, og har følgende kommentar til valgforsker Frank Aarebrot:

– Er det Arbeiderparti-politikeren eller samfunnsforskeren som mener dette er propaganda? (...)

Kokkvold: Sletting av Snowden-dokumenter vitner om arroganse
aftenposten.no 20.8.2013
Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener britiske myndigheter tok seg langt større friheter enn de har anledning til da de tvang The Guardian til å slette Snowden-dokumenter.

- De hemmelige tjenestene tillater seg friheter som de i et fritt samfunn ikke kan ha. Dette vitner om en veldig arroganse, sier Kokkvold til NTB.

The Guardians redaktør Alan Rusbridger skriver i tirsdagens utgave at britiske myndigheter tvang avisen til å slette dokumenter den hadde fått fra den spionanklagede, amerikanske varsleren Edward Snowden.

Disse opplysningene kommer få dager etter at britiske myndigheter stoppet og avhørte partneren til The Guardian-journalist Glenn Greenwald, som skriver om Snowdens dokumenter for avisen. (...)

- Avisene er kjøpt og betalt
na24.no 11.8.2013
Jeg mener vi bør ha lav eller ingen moms på alle aviser, sier Geir Hågen Karlsen. Foto: Trond Lepperød ( Nettavisen )

Frp vil strupe millionstøtte, avisene svarer med underskriftskampanje.

Onsdag ble en kampanje for å bevare pressestøtten lansert av mottakere som Klassekampen, Nationen og Dagsavisen. Torsdag ettermiddag har vel 2.000 stykker signet på oppropet. Av de er mange journalister.

I oppropet skriver de at mangfoldet trues av politikere som ønsker å kutte pressestøtten.

- Pressestøtte er viktig fordi det sikrer mediemangfoldet og ulike typer aviser som ellers ikke ville ha kommet ut, sier Bjørgulv Braanen, redaktør i Klassekampen, til Nettavisen NA24. (...)

Norske milliardærer vil ikke eie avis
kampanje.no 8.8.2013
Odd Reitan har tidligere ikke vært helt avvisende til en aksjepost i hjembyen Trondheims største avis, Adresseavisen. Nå avviser han kontant at han er interessert i å kjøpe seg opp i noen avis.

I USA er trenden at milliardærer tar samfunnsansvar og kjøper aviser og mediehus. - Har IKKE tenkt å kjøpe aviser, sier Rema-gründer Odd Reitan.

I går kom nyheten om at grunnleggeren av nettbokhandelen Amazon, Jeff Bezos, kjøper den tradisjonsrike amerikanske storavisen The Washington Post for 250 millioner dollar, eller rundt 1,5 milliarder kroner, av Graham-familien, som har eid avisen i fire generasjoner. Prisen blir regnet for å være lav, fordi avisen ikke har klart å holde tritt med den teknologiske utviklingen i mediemarkedet, og en amerikansk analytiker anslår at avisen var verdt 2 milliarder dollar, eller nesten 12 milliarder kroner etter dagens kurs, for ti år siden. Bezos har allerede sagt at avisen under hans eierskap skal fortsette å følge sannheten, uansett hvor den leder, men like fullt er mange kritiske til oppkjøpet. Washington Post-veteran og den ene av journalistene bak Watergate-avsløringen i 1972, Bob Woodward, kaller salget «trist», men mener likevel det kan være avisens eneste sjanse til å overleve. (...)

Statsadvokaten ut mot Øygard: Har prosedert saken i media
vg.no 3.8.2013
SNAKKET MED MEDIA: Rune Øygard og kona Reidun Øygard møter her pressen etter å ha gitt forklaring i lagmannsretten i april. Øygards mediestrategi refses nå av statadvokat Thorbjørn Klundseter.

Statsadvokat Thorbjørn Klundseter refser overgrepsdømte Rune Øygards mediestrategi i brev til Høyesterett.

Det nærmer seg en avgjørelse om ankesakene i Øygard-saken slipper til i Høyesterett. Alle de tre partene i saken har levert inn anker, og avgjørelsen vil komme i løpet av august.

I et kommentarskriv til ankene som er levert inn til vår høyeste rettsinstans, skriver statsadvokat Klundseter at ordførersaken er ganske klassisk: Middelaldrende mann forgriper seg på en ung jente under dekke av å vise omsorg for henne. (...)

Reagerer
Forsvarer Mette Yvonne Larsen reagerer sterkt på Klundseters anklager.

- Det er en konvensjonsbeskyttet rett Rune Øygard har som tiltalt i en straffesak og hevde sin uskyld, sier Larsen.

Hun mener også det er helt feil å si at Øygard alene har brukt media.

- Jenta har fra første stund hatt en bistandsadvokat som har kommentert saken fortløpende, og aktivt, og dessuten har fornærmede selv stilt opp i en rekke intervjuer som har vært omtalt på forsiden av VG og Dagbladet. Det har også vært store innslag på TV2 og på Dagsrevyen, argumenterer forsvarer Mette Yvonne Larsen. (...)

- Lys fremtid for journalistikken
aftenposten.no 2.8.2013
Vi trenger ikke bekymre oss for journalistikkens fremtid, konkluderer amerikansk sjefredaktør etter å ha kastet et blikk på digitalregnskapet til The New York Times.

Det er Henry Blodget, sjefredaktør for nettstedet Business Insider, som har blitt svært optimistisk etter å ha sett på regnskapet til den amerikanske storavisen. Blodget blir særlig oppløftet av at New York Times i fjor omsatte for 360 millioner dollar, eller 2,1 milliarder norske kroner, bare på de digitale produktene sine. Av disse inntektene var 200 millioner dollar, eller 1,2 milliarder kroner, annonseinntekter, mens 150 millioner dollar, eller 900 millioner kroner, var abonnementsinntekter. New York Times vil snart være oppe i 400 millioner dollar i digitalinntekter, mener Blodget. (...)

Journalist kan få 105 år i fengsel
nrk.no 1.8.2013
Den store jakta på varslarar i USA har no ført til at også journalistar vert straffa. – Framtida til den undersøkande journalistikken er truga, seier Reporterar utan grenser.

Journalisten og aktivisten Barrett Brown kan risikere så mykje som 105 år i fengsel.

Varslarsakene i USA har fått svært stor merksemd i verdspressa dei siste månadene. I går kom den historiske dommen mot Bradley Manning, samtidig som skjebnene til Edward Snowden og Julian Assange er alt anna enn sikre.

Men varslarsakene har også fått konsekvens for den gravande journalistikken i landet. I mai vart det kjend at det amerikanske styresmakter spionerte på nyheitsbyrået AP.

LES OGSÅ: Varslarsakene står i kø i USA

Organisasjonen Reporterar Utan Grenser slår no alarm om utviklinga av den undersøkjande journalistikken i USA, etter at den undersøkjande journalisten Barrett Brown frå Texas har blitt arrestert. (...)

Kongelig tiggerfest
hegnar.no 19.7.2013
Kronprinsparet kan ikke opptre som økonomiske analfabeter, skriver Trygve Hegnar på lederplass i Finansavisen.

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen torsdag 18. juli

At landets kronprinsesse har behov for og anskaffer seg en stor og tidvis kostbar garderobe, har vi, som de fleste, få problemer med. Men det er ikke likegyldig om garderoben koster to eller ti millioner kroner, og at kronprinsessen og kronprinsen hver bare bruker én million kroner til klær av en total apanasje på åtte millioner kroner, tror vi ikke på. I det minste er det vel knapt 50.000 til kronprins Haakon Magnus og resten til kronprinsesse Mette-Marit.

Men la oss la kjolestriden ligge. Det er enda viktigere og mer prinsipielle spørsmål å ta stilling til.

Gavene. Sponsingen av kongefamilien.
Gaver er ikke noe nytt. Investor Stein Erik Hagen kjøpte hest til åtte millioner kroner til prinsesse Märtha Louise, og kong Harald har fått seilbåt av en krets rundt investor Jens Ulltveit-Moe.

Det nye er en skjult gaveflom til kronprinsparet, som tyder på at kronprinsparet ikke har kontroll med sin økonomi, og det er uakseptabelt at giverne er anonyme.
At kronprinsesse Mette-Marit får kjoler gratis eller med stor rabatt fra kjente motehus er merkelig og nesten uanstendig for oss, men det må uansett være et minimumskrav at det skjer åpent. Offentlig tilgjengelig i et gaveregister, slik man har på Stortinget for stortingsrepresentantene.

Da ville vi få vite hvem som har gitt 500.000 kroner til finansieringen av festen for kronprins Haakon Magnus den kommende helgen, og kanskje enda viktigere: Hvorfor noen gir bort en slik stor gave.

Det er invitert 220 gjester til festen på Skaugum, som skal gå over to dager, og de inviterte vennene er alle bedt om å bidra økonomisk i form av en vennegave. Gavene ligger, ifølge VGs utmerkede avsløring, på mellom 500 og 500.000 kroner. Sentral i den kongelige tiggerfesten er artistmanager og advokat Morten Andreassen.

Angivelig var det kronprinsesse Mette-Marits idé å arrangere en form for musikkfestival for ektefellen (han er svært musikkinteressert), med kjente og store navn fra inn- og utland, men Mette-Marit har ikke peiling på økonomi, og da endte det slik advokat Andreassen så treffende sier: «Som alle festivaler, så har vi uten økonomisk styring kjøpt først, og så løser vi problemene med pengene etterpå. Dette er altså en desperat mail fra en mann som akkurat nå har seriøse pengeproblemer.»

Det kaller vi kongelig tigging.
Selvfølgelig er det slik at kronprinsens 40-årsdag bør feires, men det er vel et minimum at slottet vet hva det gjør når det inviteres 220 gjester til Skaugum?
Musikk er ikke gratis, selv om kronprinsessen kanskje tror det, og på denne festen snakker vi trolig om mange millioner kroner. En enkelt gjest har gitt 500.000 kroner.

Det er generøst, men vi bør få vite hvem det er, slik at vi lettere forstår koblingene og relasjonene rundt vårt neste kongepar.

Slottets kommunikasjonssjef, Marianne Hagen, sier til VG at utgiftene til festen dekkes av slottet, uavhengig av pengene som kommer inn fra spleiselaget, men det er da altså en form for garanti for at alle kostnader blir dekket.

Slottet og kongefamilien kan ikke gå konkurs, med ubetalte regninger, som en tradisjonell musikkfestival på Sørlandet.

Da hjelper det at vennene betaler for deltagelse med beløp helt opp til en halv million kroner.

Vi mener det er på tide å si stopp. Kronprinsparet kan ikke opptre som økonomiske analfabeter.

Ikke bør de få klærne sponset, og ikke kan vennene betale underholdningen på Skaugum.

Størrelsen på apanasjen kan sikkert diskuteres, men da vil vi også vite hva pengene går til. I dag flyter det penger rundt og over apanasjen, og vi vet ikke om det er klær, fester, musikk, stab eller annet som skal betales. Deretter gjøres regnskapet opp med regelrett tigging.

Valpene kan de beholde for oss. (...)

(Anm: Kronprinsparets nye hoff (9.8.2014).)

(Anm: Kjendisprest ut mot kronprinsparet: - River ned all mystikk (10.8.2014).)

(Anm: Kjell Arne Totland: – Gelius bommer (tv2nyhetene.no 10.8.2014).)

(Anm: Kong Harald til NRK: - Vil ikke lenger ta imot gaver fra kommersielle aktører. Kongehuset gjør gaveregister offentlig. (…) - Vi har jobbet hardt med gavesituasjonen. Og det er ganske komplisert. Men vi prøver å gjøre dette for helt klart vise at vi ikke har bindinger, sier kong Harald til NRK, ifølge Aftenposten. (...) Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen sier til Dagbladet at kronprinsfamiliens yachtferie i fjor sommer ikke er på gavelista fordi det ikke er en gave. (kjendis.no 10.2.2016).)

(Anm: Her er kongehusets gaveliste. Milliontur i luksusyacht ikke på lista. (…) Beslutningen, som ikke er blitt gjort kjent før nå, ble tatt i mars 2015, opplyser Kongehuset. Samtidig offentliggjør Kongehuset nå en liste over gaver de fikk i fjor. Gavelisten dekker perioden 1. juni til 31. desember. SE HELE LISTA HER. (vg.no 10.2.2016).)

(Anm: Dagbladet: - Kongehuset koster minst 460 millioner kroner. (…) De samlede utgiftene for Kongehuset er betydelig større enn det som kommer fram på statsbudsjettet, ifølge Dagbladet. Avisa skriver at de har funnet hemmeligholdte utgifter som bringer den årlige prislappen opp på minst 460 millioner kroner.  (nettavisen.no 3.4.2016).)

(Anm: Hoffansatte jobbet på kronprinsens private eiendom før salget i fjor. Nå vil ikke Slottet opplyse om faktura for arbeidene ble sendt kronprinsen før eller etter at Dagbladet spurte om saken i vinter. Les alle Dagbladets saker i serien Kongemakta (dagbladet.no 30.4.2016).)

(Anm: - En sammensausing av privatøkonomi og offentlige midler. Stortingsrepresentant ber om mer åpenhet fra kongehuset. Det samme gjør kongehistoriker. (dagbladet.no 29.4.2016).)

(Anm: Kronprinsen fikk penger til drenering på Skaugum. Kongehuset er godt tilrettelagt for drenasje av offentlige midler (dagbladet.no 30.4.2016).)

(Anm: Kronprinsparet kjøpte private hyttetomter, men registrerte ikke seg selv som eier. - Denne uryddigheten bør det ryddes opp i, sier jusprofessor Eivind Smith. (dagbladet.no 1.5.2016).)

(Anm: Stortingsrepresentanter krever åpenhet om konge-penger. Vil ha åpenhet om monarki-regninga, etter Dagbladets avsløring. (…) Dagbladets undersøkelser viser at kongehuset og monarkiet koster skattebetalerne minst 460 millioner kroner i år. Trolig mer. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: De kongelige behandler åpenhet som almisser de en sjelden gang gir til folket. Det burde ikke være nødvendig med et graveprosjekt for å finne ut hva kongefamilien koster norske skattebetalere. Det er på tide med full åpning, skriver Geir Ramnefjell. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: Tar til orde for å avvikle monarkiet. VIL AVVIKLE KONGEHUSET: Stavanger Aftenblad mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon», og tar til orde for å fjerne monarkiet. (dagbladet.no 13.5.2016).)

(Anm: Han spiller kong Haakon: Vil avskaffe monarkiet. Jesper Christensen (68) har tidligere blitt kåret til «årets republikaner» i Danmark. (dagbladet.no 14.9.2016).)

(Anm: Kritiseres for lite åpenhet om yacht-ferie – nå slår Slottet tilbake. Slottet forsvarer hvorfor de ikke vil kommentere kronprinsparets svindyre middelhavscruise. (…) Når det er sagt, har selvsagt også vi et forbedringspotensial, og vi forsøker hele tiden å utvikle oss, sier kommunikasjonsjef Marianne Hagen. Hagen mener det kun er fire typer saker de ikke ønsker å kommentere til mediene: Spørsmål om monarkidebatten, de kongeliges antrekk, privatlivet deres og gaver de mottar. (...) Kongehuset er ikke underlagt offentlighetsloven, noe som vil si at pressen ikke har rett til å følge kongefamilien på samme måte som andre offentlige institusjoner. Dette ønsker Norsk Presseforbund å endre. (tv2nyhetene.no 24.9.2015).)

(Anm: Ny kritikk av kongehuset. Pressetopp, PR-topp og kongehusekspert er lite imponert av kongehusets siste utspill. - Det er en konkret sak og ett konkret spørsmål som står ubesvart: Hvem var de på ferie hos?, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk presseforbund og viser til kronprinsparets yachttur i sommer.  (nettavisen.no 24.9.2015).)

(Anm: – Kronprinsparet lever i gamledager. Kronprinsparets luksusferie kommer til å sette en ny standard for hvordan kongehuset opptrer, mener filosof Einar Øverenget. (…)Tror sannheten kommer vil komme fram. Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund tror sannheten kommer fram før eller siden. Denne saken er en stein i skoen for kronprinsparet. På et tidspunkt vil det bli kjent hvem som spanderte ferien, og det bør bli kjent, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum til NRK. (nrk.no 8.9.2015).)

(Anm: – Kronprinsen prøver å endre monarkiet. Kronprinsens tidligere foreleser i statsvitenskap mener kronprins Haakon må si fra seg tittelen om han skal fortsette å blande seg i næringslivspolitikken. (…) – Han vil skaffe seg mer makt. Nordby mener at bare det å skape et forum for diskusjon av næringsliv er problematisk for en monark. – Ved å skape et forum bruker han sin symbolske makt. I 1905 ble monarken strippet for all makt i Norge. Nå prøver Haakon å forandre dette og skaffe seg mer makt, sier Nordby. (nrk.no 26.10.2015).)

(Anm: Professor: - Ikke kongehusets oppgave å arrangere slike konferanser. BERGEN (VG) Professor Trond Nordby mener kronprins Haakon går ut av sin nøytrale rolle når han arrangerer konferanser om fremtidens Norge. (…) – Kronprinsen har et ønske om å spille en større rolle, og prøver å finne nøytrale felt å gjøre det på. Dette er å etablere en stat i staten, sier republikaneren. (vg.no 26.10.2015).)

(Anm: Uenig med kongehus-kritikken: - Kronprinsparet gjør en god jobb. Knut Olav Åmås støtter kongehuset. UENIG: Direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås synes ikke at kongehuset og kronprinsparet fortjener all kritikken de får. (kjendis.no 18.9.2015).)

(Anm: Knut Olav Åmås. Et monarki å miste. Statsform. Folkemonarkiet er et speil av samfunnet. Det skaper lange linjer som et land trenger. (…) Cruiseferie-gaven til to millioner er ingen god sak for symbolske forbilder. Saken har ført til krav om at Det kongelige hoff skal underlegges offentlighetsloven, men Slottet er ikke del av offentlig forvaltning. (aftenposten.no 11.10.2015)

(Anm: Hoffmarskalk Åmås. Med mindre den kongelige familie henger kronen på en knagg, kommer Norge til å forbli et monarki i overskuelig framtid. HØYTIDELIG: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit inviterte på litteraturmiddag på Skaugum. Knut Olav Åmås hilser på kronprinsen. (dagbladet.no 14.10.2015).)

(Anm: Krav om større åpenhet rundt kongeliges økonomi. Etter at det ble kjent at kronprinsparet i sommer ferierte på en luksusyacht som koster over to millioner kroner i uka, ber Venstres Sveinung Rotevatn om større åpenhet rundt økonomien til kongehusets medlemmer. Flere har reagert på at Slottet ikke har villet opplyse om hvem som betalte for oppholdet på yachten Mia-Elise i sommer.  (nettavisen.no 21.8.2015).)

(Anm: Et kongelig mageplask. (…) Denne gangen gjelder det en ferie tidlig i august om bord i luksusyachten «Mia Elise» i Middelhavet. Ifølge firmaet som leier ut yachten, er ukesprisen over to millioner kroner. Hvem som har betalt for ferien er helt i det blå. (dagbladet.no 22.8.2015).)

(Anm: Trond Nordby, Professor Universitetet i Oslo. Monarkiet er kullseilt. Kronprinsparet blir et kongepar for Oslos verste vestkant. MÅ STOPPES: Kronprinsen bør stoppes - aller helst kastes - før det er for seint, mener Nordby. Denne uka brakte Se og Hør nyheten om kronprinsparets luksustur med yachten «Mia Elise». (dagbladet.no 22.8.2015).)

(Anm: Luksus-yachten fra kronprinsfamiliens ferie spores til skatteparadis. - Vi har ikke en eneste fridag mellom begynnelsen av mai og slutten av august, sier kapteinen. (dagbladet.no 25.8.2015).)

- TV 2-nyhetene kuttet i to
na24.no 18.7.2013
Seerne rømmer nyhetsoppdateringene.

Tidlig på 2000-tallet hadde 18.30-sendingen til TV 2 over 600.000 seere. Nå har sendingen «kun» 295.000 seere. Det viser tall mediebyrået Carat har utarbeidet for Nettavisen NA24.

– Vi kan se en tydelig nedgående trend for nyhetene på TV 2, sier Morten Wiberg, TV-ekspert i mediebyrået, til Nettavisen NA24.

Også 21-nyhetene var mer populære før. Sendingen hadde over 600.000 seere. Til sammenligning har kanalens viktigste nyhetssending nå noe over 400.000 seere. (...)

Kan teikne eit falskt bilete
Roy Krøvel - førsteamanuensis, Høyskolen i Oslo og Akershus
aftenposten.no 16.7.2013
Mediene. Det er ikkje nok å unngå å bryte god presseskikk. (…)

Det er prisverdig at Aftenposten regelmessig brukar plass på dialog med lesarane om etiske spørsmål i eiga avis. Men historisk erfaring viser at ein slik etisk dialog lyt vere meir enn berre kritikk av brot på etikken.

Eg har saman med Kristin Skare Orgeret nyleg avslutta arbeidet med boka Fredskorpset. Der fekk me høve til å studere diskusjonar og mediedekning av konfliktar rundt om i verda for både ein og to generasjonar sidan. I 80-åra rasa det ein hissig debatt mellom Aftenposten og aktivistar som støtta sandinistane i Nicaragua. Det er fleire sider av Aftenposten sitt journalistiske arbeid den gongen som kan kaste lys over både journalistisk etikk og mediedekninga
av Latin-Amerika i dag.

Mange av oppslaga i Aftenposten den gongen står i dag fram som nokså merkelege. Aftenposten vart til dømes meldt til (og seinare frikjend av) Pressens Faglige Utval for ein artikkel som sto på trykk 11. oktober 1983. (Redaksjonen trykte 1. februar 1984 ein liten artikkel om frikjenninga). Saka var den at Aftenposten hadde trykt eit bilete av ei nicaraguansk militærpatrulje med ein liten tekst som forklarte at sandinistgeriljaen var «på marsj over grensen til Honduras ». Det ville i så fall ha avslørt retorikken til sandinistane i Nicaragua som falsk og krigersk. Men ettertida har vist at det var påstanden som var falsk – den var ein del av propagandakampanjen til det autoritøre regimet i Honduras, med god hjelp frå vår største allierte. Spørsmålet er difor kvifor Aftenposten ukritisk kunne gjengi påstandar frå så tvilsame kjelder samstundes som det ikkje var plass til mange andre viktige og alvorlege saker.

Aftenposten vart frikjend i PFU fordi avisa hadde utstyrt bildet og teksten med tillegget «mener myndighetene i Honduras». Aftenposten hadde kanskje sitt på det tørre – det var styresmaktene i Honduras som kom med dei falske påstandane. Men for den kritiske lesaren var det ei mager trøst at Aftenposten ikkje hadde brote god presseskikk. Som lesar ventar me at redaksjonen sjekkar kjelder og sørgjer for at informasjonen er meir enn lause rykte. Ein presseetikk som reduserer refleksjonen til spørsmålet om brot på regelverket eller ikkje, er ikkje nok til å fange opp slike overordna kjeldekritiske problem.

Når det gjeld Nicaragua i 80-åra, var problemet at begge sider i den norske polemikken insisterte på å tolke krigen frå fastlåste ideologiske perspektiv. Det var dei heimlege politiske behova som styrte kva ein forstod og ikkje forstod av konflikten «der borte». Ideologiane fungerte som filter som luka ut informasj