MinTankesmie

Om journalister, annonsører, sponsorer, og redaktører

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
dagensmedier.no 26.8.2005 (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Hva vil de egentlig med eierskapene sine?

Eierherrene
nordiskemediedager.no (23.3.2012)
Schibsted, A-pressen og Polaris Media er De tre bukkene Bruse i Medie-Norge. Etter oppkjøp og fusjoner er de klare til å spise seg enda fetere, men hvor skal de finne mer gress?

Med mye mediemakt samlet på få hender, er det betimelig å spørre: Hva vil de egentlig med eierskapene sine? Til Nordiske Mediedager kommer toppsjefene i Schibsted Norge, A-pressen og Polaris for å svare på spørsmål og diskutere fremtidens utfordringer. Kanskje jager de opp et og annet troll også. (...)

- Annonsørene vil styre innholdet

Annonsørene vil styre innholdet
journalisten.no 12.10.2006
MOLDE (Journalisten): Rundt halvparten av norske redaktører opplever at annonsørene prøver å påvirke medienes dekning av enkeltsaker.

I en spørreundersøkelse Norsk Redaktørforening har foretatt blant sine medlemmer sier rundt halvparten at de i løpet av de siste tre årene har opplevd denne type press fra annonsørene.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i NR la fram undersøkelsen på redaktørforeningens høstmøte i Molde torsdag ettermiddag. Han sier at det særlig er redaktører i lokale medier som blir utsatt for denne typen henvendelser fra annonsørene. Det er svært sjelden at ledere i riksmedier eller store regionaviser opplever tilsvarende ting. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Gir deg hva du ønsker deg

Giving you what you want (Gir deg hva du ønsker deg)
fair.org 6.4.2007 (Email)
Næringslivsmedia hevder at de gir publikum hva de ønsker. Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (...) (Corporate media claim they give the public what they want. But with the majority of their funding coming from advertising, what they're really doing is giving advertisers what they want - an audience to shill products to.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Dette er en «usann» historie

Dette er en «usann» historie
journalisten.no 11.5.2012
Ofte, dersom saken virker for god til å være sann, så kan det tenkes den nettopp er det.

På tampen av april kunne vi lese den fascinerende historien om den polsk tannlegen Anna Mackowiak som trakk ut alle tennene til hennes eksmann.

Ifølge flere medier, som gjenga britiske Daily Mail, hadde mannen bare dager før forlatt henne for en annen kvinne. Derfor benyttet den uff så såre kvinnen anledningen da han satte seg i hennes tannlegestol og trakk ut hver eneste tann fra munnen hans ... (...)

Usikker på opphavet
Danske Journalisten skriver at det hele er en oppdiktet historie og gjengir Poynter.org. De forteller at MSNBC.com har undersøkt hvordan historien gikk verden rundt. Problemet for journalisten som skrev artikkelen viser seg å være enkelt. Han kan rett og slett ikke forklare hvor historien har sitt opphav.

– Jeg er blank. Det var the Daily Mail Foreign Service som lagde saken, og det er et paraplybegrep for innsamling av artikler fra forskjellige byråer. Desken min er ikke sikre på hvor den kom fra, sier Simon Tomlinson i Mail som har signert artikkelen i en e-post til MSNBC.

Nå er ikke Daily Mail ukjent for å sende avisender ut i verden. Derfor skrev Journalistens ansvarlige redaktør Helge Øgrim at norske journalister burde spørre seg selv oftere om det som faktisk står er sant. (...)

For bare noen dager siden ble det kjent at mange medier hadde skrevet om en annen falsk sak. At det forelå et lovforslag i Egypt om at egyptiske menn skulle få mulighet til å ha sex med sin avdøde ektefelle.

Også dette oppspinn. Noen ganger kan det være greit å roe pulsen og så vurdere hva som teller mest, sannhet eller klikk. (...)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?)
BMJ 2007;335:480 (8 September)
Legemiddelfirmaer ville ikke betale media for å delta på deres arrangementer dersom de ikke trodde at de kunne ha innflytelse på pressedekningen, men likevel offentliggjøres ikke journalisters interessekonflikter (...) (Drug companies wouldn't pay for the media to attend their events if they didn't think it would affect coverage, yet journalists' competing interests usually remain undeclared)

Not only is it extremely common for journalists to take money from drug companies, but there have been some astonishing cases in recent history, including one memorable case where a PR company invited journalists to "an exclusive preview" of new laser eye technology, with the offer to "discuss free treatment in return for editorial features."

"I organise the media programmes for a number of medical conferences run by scientific societies," said one person who, without wishing to be melodramatic, has asked to remain anonymous, "and I reckon at least 50% of the journalists present are paid for by drug companies. They get pretty well looked after too—first class travel, five star hotels, posh dinners, etc. Some of them indulge in double dipping, where they are paid by the day by the drug company and then by the publication that takes whatever they have written. Sometimes they don't even use the press room, spend all their time in company hospitality suites, and just go to company sponsored satellite sessions and press conferences." (...)

A conflict of interest is "a situation not a behaviour," and simply receiving funding or jollies does not mean that you will change your mind. But it's a discussion worth having: only one journalist friend had seen a declaration of competing interests appearing next to their article (it was in the Guardian), and few journalists I spoke to could think of any explicit policies on the subject. (...)

Det er en reell fare å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon (...) (There are real dangers in being too close to PR people: lovely though they may be, their trade is, by definition, manipulation)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?

Is journalism the drug industry’s new dance partner? (Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?)
BMJ 2011; 343:d6978 (2 November)
Just as many doctors contemplate an end to their dance with drug company marketers, a fresh new crew is stepping lively onto the floor: journalists and media organisations looking for easy ways to fund their reporting, travel, and education.

The BMJ reported last week that the Murdoch empire’s flagship newspaper in Australia has accepted an undisclosed amount of sponsorship money from the drug industry for a series of articles on health policy—and that the idea arose from a meeting between advertising agents.¹

Defending the deal, the Australian’s editor said that independence and integrity were maintained; but as others pointed out, this new form of financial closeness between journalists and the companies they scrutinise raises real concerns.

A few years ago the industry body Medicines Australia started sponsoring annual journalism awards, with the prize for the health journalist of the year award including $A1000 cash (£660; €760; $US1060) and an international study tour. Presumably all recipients will swear that the award and the world trip had no undesirable effects on their future coverage, and they may well be right. But what we’re witnessing is a slow and subtle attempt to buy influence and goodwill within the media, which in general have become increasingly rigorous in their coverage of the unhealthy aspects of pharmaceutical marketing. (...)

- Ubegrunnet redaktørangst (- Vi ønsker ikke slike skranker for ytringsfriheten)

Pulverisering av ansvar
ARNE JENSEN, assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 23.6.2011

Ansvar. Medieansvarsutvalget skulle avklare systemet for ansvar i mediene. De svarer med å foreslå en pulverisering av det.

I Aftenposten 21. juni skriver advokatfullmektig Christine Lie Ulrichsen og førsteamanuensis Ragna Aarli at «Det blir påstått at Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret. Dette er galt». Det er så man ikke tror sine egne øyne.

Utvalgets flertall vil vitterlig avvikle straffelovens §431, hvilket Ulrichsen og Aarli selv bekrefter senere i innlegget. Problemet er at det er nettopp §431 som slår fast redaktørens objektive ansvar. Uten denne paragrafen finnes det ikke noe særlig redaktøransvar, hvilket utvalgets flertall åpenbart ikke forstår.

I dag er det slik at alle som er involvert i utarbeidelsen av redaksjonelt innhold i norske medier – uansett plattform – kan bli holdt strafferettslig, og dermed også erstatningsrettslig, ansvarlige. Når norske medier saksøkes, sitter derfor ofte både journalister og redaktører på «tiltalebenken» i retten. I tillegg til dette subjektive ansvaret, har i dag ansvarlig redaktør i trykte medier og kringkasting et objektivt ansvar for alt som publiseres. Det ansvaret eksisterer uavhengig av hvorvidt redaktøren har godkjent eller er kjent med publiseringen. Hvorfor? Blant annet fordi det alltid skal være enkelt for den som føler seg krenket å finne noen å holde personlig ansvarlig. (...)

Ubegrunnet redaktørangst
CHRISTINE LIE ULRICHSEN – advokatfullmektig - RAGNA AARLI førsteamanuensis ph.d. - Medlemmer av medieansvarsutvalget
aftenposten.no 21.6.2011
REDAKTØRANSVARET. En regel om eneansvar for redaktøren vil kunne svekke journalistrollen. Vi ønsker ikke slike skranker for ytringsfriheten. Det konservative mindretallet som klamrer seg til det strafferettslige redaktøransvaret, har ikke løst utfordringene med å definere redaktørrollen i en ny mediehverdag, skriver kronikkforfatterne. Faksimile av mindretallets kronikk i Aftenposten 15. juni. FAKSIMILE (...)

Ny mediehverdag. Nylig la Medieansvarsutvalget frem sin innstilling Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag. Ikke uventet har utvalgets vurderinger og konklusjoner skapt debatt. Pressens organer og interesseorganisasjoner veksler mellom å være skuffet og overrasket, mens andre raser. Flertallets forslag om å oppheve det strafferettslige redaktøransvaret (straffeloven § 431) synes særlig å ha skapt frustrasjon i redaktørkretser.

Villspor. Vi var en del av flertallet i utvalget og mener at debatten om redaktøransvaret er på villspor. Det blir påstått at Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret. Dette er galt. Redaktøren vil fortsatt være det sentrale ansvarspunktet i enhver redaksjon i kraft av sin faktiske funksjon som ansvarlig for det som publiseres. Flertallet foreslår ikke å oppheve, avvikle eller uthule redaktørens ansvar for det som publiseres. Men vi ønsker å fjerne en bestemmelse i straffeloven som ikke lenger har noen praktisk funksjon.

Det strafferettslige redaktøransvaret har på flere vis utspilt sin rolle som ansvarsgrunnlag. For det første begrenser den seg til ytringer fremsatt i viss medietyper. Dette
har skapt betydelig usikkerhet i forhold til reglenes anvendelse på nettmedier og medier med brukergenerert innhold. For det andre har den stor sett blitt anvendt sammen med straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser. Disse blir ikke videreført i den nye straffeloven.

Ulovlige ytringer. En oppheving av straffelovens § 431 innebærer at det juridiske ansvaret for redaktører blir forankret i de alminnelige bestemmelser om straff for
ulovlige ytringer. Disse bestemmelsene er teknologinøytrale og de forutsetter konkrete vurderinger hvor man nettopp fanger opp de vanskelige avveininger som må gjøres mellom ytringsfrihet og personvern når man skal vurdere om en ytring er lovlig eller ikke. I tillegg er ikke straffelovens regler for ansvar for ulovlige ytringer knyttt til en bestemt rolle eller funksjon, men til formålet med publiseringen. De er derfor anvendelige på alt fra de klassiske redaktørene til publisering på Facebook, Twitter eller i blogger.

Utvalgets mindretall har hevdet at det nå vil bli vanskeligere å utpeke hvem som skal være ansvarlig for en ulovlig ytring. Også dette er galt. Sivilrettslige søksmål vil naturligvis fortsatt primært rettes mot redaktøren der en slik redaktørfunksjon lar seg definere. Flertallet har med sitt forslag tatt mål av seg å sikre at noen kan holdes ansvarlig for krenkende ytringer uansett hvilken medieplattform de fremsettes på, og uansett om det er mulig å utpeke en tradisjonell redaktør.

Redaktøransvarlig. Det konservative mindretallet som klamrer seg til det strafferettslige redaktøransvaret, har ikke løst utfordringene med å definere redaktørrollen i
en ny mediehverdag. Etter vårt syn bærer mindretallets argumentasjon preg av å være et angstbitersk forsvar for en redaktørfunksjon med monopol på rollen som «gatekeeper » for ytringer til offentligheten. Flertallet anerkjenner at viktige bidrag til samfunnsdebatten kan komme fra aktører som ikke trenger å gå via en tradisjonell redaktør for å nå ut i det offentlige rom.

Mindretallet vil ikke bare beholde det strafferettslige redaktøransvaret, men også tillegge redaktøren eneansvar. Det hevdes at hvis redaktørens medarbeidere risikerer
straffansvar, kan det føre til vegring mot arbeidsoppgaver som redaktøren vil ha gjennomført.

Tillit. For oss høres det usannsynlig ut at en journalist vil la seg påvirke av et medansvar i sitt daglige arbeide. Vi legger til grunn at journalisten har tillit til sin arbeidsgiver. Dessuten mener vi at et eneansvar vil undergrave den enkelte journalists faglige integritet og posisjon. Vi ønsker oss ikke bevisstløse journalister. I ytringsfrihetens navn ønsker vi oss selvstendige journalister.

Vår vurdering er at straffeloven § 431 er blitt overflødig og at en regel om eneansvar for redaktøren vil kunne svekke journalistrollen. Vi ønsker ikke slike skranker for ytringsfriheten. (...)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mediene må være åpne om seg selv

Krever mer åpenhet i mediene
journalisten.no 23.9.2008
Mandag var det diskusjon om åpenhet i pressen. Her kan du se debatten i opptak.

Antikorrupsjons-gruppen Transparency International Norge arrangerte mandag et seminar om norske mediers holdning til kritikk og debatt. Blogger og medarbeider i ABC Nyheter Heidi Nordby Lunde møtte de tre sjefredaktørene Anne Aasheim (Dagbladet), Hans-Christian Vadset (Fædrelandsvennen) og Hans-Tore Bjerkaas (NRK) for å drøfte hvordan pressen bør vise kortene og ta diskusjonen om egen makt. Seminaret var støttet av Fritt Ord, og du kan se debatten her. (...)

- Kritikere oppfattes som smaksdommere
aftenposten.no 23.9.2008
- Pressen oppfatter ofte kritiske røster mot seg selv som uetterrettelige smaksdommere, hevdet Henrik Syse i sin innledning under den tredje Aftenposten-debatten på Litteraturhuset mandag kveld.

Medienes manglende åpenhet sto på dagsorden under den tredje A-debatten i regi av Aftenposten mandag kveld. Og de rundt 200 fremmøtte, blant dem en rekke mediefolk, fikk blant annet høre forsker og medlem av Pressens Faglige Utvalg, Henrik Syse, komme med en rekke ønsker til norske medier i håp om å oppnå større åpenhet. (...)

Kunsten å bli bedre
dagbladet.no 23.9.2008
Otto von Bismarck blir ofte feilsitert på at ingen ønsker å vite hvordan pølser eller politikk blir laget. Det greven faktisk sa, var at jo mindre folk vet om hvordan pølser og lover blir laget, jo bedre sover de om natten. Og medienes forhold til åpenhet har tradisjonelt vært preget av samme omsorg for godtfolks nattesøvn: La dem for all del slippe å vite for mye om hvordan aviser og nyheter lages. (...)

Mer kritikk, takk!
KNUT OLAV ÅMÅS, Redaktør
aftenposten.no 21.9.2008
Det holder ikke «å ta det internt», mediene er ikke først og fremst private bedrifter. (...)

Norske medier sier de vil bli mer åpne for kritikk. Ja, det er en hel «åpenhetsbevegelse» i gang. Men det gjenstår å se om det blir med ordene, eller om det faktisk kommer til å skje noe.

Det er nå nesten et halvt år siden Norsk Redaktørforening på sitt store vårmøte gjennomførte intense diskusjoner om hvordan mediene kan bli mindre hårsåre og mer åpne for kritikk utenfra. De fleste medier og redaktører ga inntrykk av å være enig i tilstandsbeskrivelsen, og å skjønne behovet for endringer.
(...)

Er mediene feilfrie?
nrk.no 19.9.2008
(...) Mediekritikk har vært et sentralt tema i Aftenpostens nettdebatt den siste tiden. Fagbladet Journalisten har også bidratt til debatt om temaet, og på Redaktørforenings vårmøte i Bergen diskuterte deltakerne spørsmål som "Tør vi være åpne om oss selv?" og "Hva kan vi gjøre for å bli mer åpne?". Men sjelden skriver mediene om den interne debatten som pågår. Nå vil Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Olav Åmås løfte debatten ut i det offentlige rom.
Åmås mener mediene bør være mer åpne om sine egne prioriteringer og måter å tenke på. Han mener også mediene bør gi en begrunnelse for hva de lager oppslag om.

- Mediene stiller mye større krav til andre samfunnsaktørers åpenhet om egen virksomhet enn til seg selv, sier Åmås. (...)

Medier må tåle kritikk
ANNE VIKEN, fri journalist
aftenposten.no 17.9.2008
Norsk medieoffentlighet kan ende som en samling ufarlige synsere som diskuterer innforstått med hverandre. (...)

Men Norge er et lite land, mediehusene er få, og journalistene tråkker ned dørene hos hverandre, henger på de samme pubene og bytter på de samme partnerne. Da er det ikke alltid like fristende å kritisere om en tenker på egen fremtidig karrière. Det er utvilsomt enklere å sitte friksjonsfritt på presselasset, faste jobber er tross alt ikke noe en får kastet etter seg. En terger ikke på seg sjefen for ofte. Forståelig nok. (...)

Alt kan diagnostiseres
morgenbladet.no 29.8.2008
Åmås’ utvalgte tar tempen på Norge. (...)

Aftenposten får ny kulturredaktør
kampanje.no 27.8.2008
Knut Olav Åmås blir ny kultur- og debattredaktør i Aftenposten. (...)

Kulturredaktør Per Anders Madsen blir redaktør i en fri kommentatorrolle.

- Madsen har tydelig signalisert at han ønsker å bidra sterkere til mediehusets kommentarjournalistikk og kommer til å få en fri rolle i gruppen til politisk redaktør Harald Stanghelle. En slik redaktørfunksjon har vi ikke hatt i Aftenposten etter at Per Egil Hegge gikk av med pensjon, sier Matre. (...)

- Mediene bedre på skryt enn selvkritikk
kampanje.com 18.5.2008
(...) En del mediefolk synes dessverre å tro at mediekritikere enten er notoriske kverulanter og Sture Hansen'er i vranglås - eller mektige aktører som bare vil styre og sensurere, mener Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør, Knut Olav Åmås, som etterlyser åpenhet blant mediene. (...)

Mediene må være åpne om seg selv
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 18.5.2008
Mediekritikk er et av de mest sentrale temaer i de beste nettdebattene. Men dette avspeiles i for liten grad i mediene selv, skriver Knut Olav Åmås.

Hva mener du om medienes manglende åpenhet om seg selv? Skriv inn din mening i feltet til høyre på siden.

Kritikk og selvkritikk i pressen. I forrige uke diskuterte norske redaktører et tema som ikke så veldig ofte står øverst på dagsordenen, iallfall ikke i full offentlighet: Medienes egen åpenhet, selvkritikk og evne til å ta imot kritikk. Det skapte temperatur blant de 130 deltagerne på Norsk Redaktørforenings vårmøte i Bergen. For det foregår faktisk skarpe debatter om norske medier også internt i mediene og bransjeorganisasjonene. Problemet er imidlertid at mange av dem aldri når utenfor mediemiljøene selv.

I "Vær Varsom-plakaten" heter det at det er "pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle". Jeg antar at man da ikke mener i de lukkede redaksjonsmøterom, men i offentlighetens fulle lys, slik mediene jo krever av alle andre mektige samfunnsaktører? Men da fagbladet Journalisten for en tid siden, som en test, spurte norske sjefredaktører om å få se deres reiseregninger - slike som man støtt og stadig avkrever andre mektige ledere - var det bare én som ville vise frem noe som helst. (...)

Å skrive kommentarer
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 24.2.2008
Meninger på trykk. Hvis avisen er et hus, er den genren som kalles "kommentarer" en av bæreveggene. (...)

"Sterke meninger" og krystallklare holdninger er det som oftest blir etterspurt i norske offentligheter. Og ja, det er befriende nok å lese kommentarer der skribenten tør stå for noe og begrunne det. Men det er ikke de sterkeste meningene vi trenger mest. Vi trenger meninger som er kompetente, og som bærer i seg både kunnskap, dømmekraft og drømmekraft. (...)

Ordstyreren
aftenposten.no 4.5.2007
yrke: debattredaktør

NAVN: Knut Olav Åmås, vinner av Den store journalsitprisen, aktuell med boken ”-Verdien av uenighet”
ARBEIDSPLASS: Aftenposten
HOLDT PÅ SIDEN: Januar 2006

Det er tøft å være i det offentlige rom. Jeg pleier å si at debattanter må ta på seg en rustning.

MANGE DEBATTER blir aldri noe av fordi skribentene ikke tør være så modige som de burde. Det tar det tid å venne seg til. Man vil nesten alltid oppleve ubehageligheter om man deltar i en debatt. (...)

Den typiske kronikk jeg avslår, er en tørr, abstrakt tekst om et viktig tema. Den typiske skribent som blir sint for avslag, er en mann i hvit frakk. Medisinprofessor. Lege. Eller jurist. Når disse blir refusert, viser de ofte til at de er skuffet, men ikke overrasket, siden utviklingen av Aftenpostens debatt- og kronikksider bare har gått en vei i det siste, nemlig nedover.

Aller helst vil jeg ha innlegg fra ukjente skribenter som skriver om vesentlige temaer, og som både har kunnskaper og evnen til å gjøre den spennende.
Jeg er ikke fornøyd med jobben jeg gjør. Debattsidene våre kan bli mer spennende tematisk, og fremfor alt ha større spredning av skribenter, grografisk, sosialt og med hensyn til kjønn. (...)

Men selv en debattredaktør kan av og til bli litt trett av debattmaskineriet.
Noen av de beste tekstene vi trykker, fører ikke til debatt, men gir leseren noe i
form av kunnskap og stillferdig refleksjon. (...)

- Vil ha ny vaktbikkje

Vil ha ny vaktbikkje
aftenposten.no 21.7.2011
Foreslår uavhengig vurdering av mediene

– Folk er redde for å ta til orde mot mediene, sier Gunnar Bodahl- Johansen. Han ønsker en ny, uavhengig instans som kan vokte norske medier.

Gunnar Bodahl-Johansen, til daglig fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, har lang fartstid i norsk presse. I forbindelse med News of the Worldskandalen i England, har det blitt diskutert om den norske pressens justisorgan, Pressens Faglige Utvalg (PFU), er en god nok ordning som vaktbikkje for mediene.

– Det er helt umistelig å ha et faglig utvalg som vurderer artikler og innslag som blir klaget inn. Vi må ikke komme dit at myndighetene skal regulere mediene ut over det regelverket vi har i dag. Det vil kunne påvirke pressefriheten og ytringsfriheten negativt ved at vi får en «engstelig» presse som kan bli utsatt for sanksjoner fra myndighetene, sier Bodahl-Johansen, som allikevel mener at noe mangler.

– Mediene trenger en debatt om seg selv. Den debatten må folk utenfra medvirke til. Mitt poeng er at enkeltstående røster ikke kommer til orde. Folk er redde for å ta til orde mot pressen. Du skal være enormt sterk hvis du skal klare det, enten tier de deg ihjel, eller du blir drept med ord.

Stor eiermakt.– PFUbestår i dag også av folk fra allmennheten. Men det er altså ikke nok?
– I utgangspunktet har jeg full tillit til de som sitter i PFU i dag. Men medienes organer består av personer fra de samme store konsernene som eier mediene. Vi har en enorm eierkonsentrasjon i mediene. Den redigerte pressens makt er betydelig forsterket gjennom eierskapene vi har fått. En konsekvens av det er at vi trenger miljøer utenfor mediene som kan ha meninger om hvordanmandekker saker og løser oppgaver generelt.

– Er det slik at det er de som har råd til dyre medierådgivere som klager til PFU?
– Det har vi sett eksempler på. Det er ofte de store, men penger og makt som kan kjøpe seg klager til PFU. Jeg vet selv hvor tøft det kan være å legge seg ut med redaktørene.

– Er maktkonsentrasjonen i mediene i seg selv et problem?
– Sterk konsentrering av makt er ikke heldig i et demokratisk samfunn. Det beste vernet mot maktbruk er spredning av makt. Generelt trenger vi miljøer utenfor pressen som er sterke nok til å reise debatter. PFU er en del av mediene selv, det er ikke uavhengig.

Avviser nytt klageorgan.
Styreleder i Norsk Presseforbund, Arne Blix, synes ikke mediene trenger en ny vaktbikkje eller klageinstans.

– Vi har både selvjustisordningenPFUog domstolene. Erfaringene med PFU er gode gjennom en årrekke. Hvem som helst kan klage mediene inn kostnadsfritt og hurtig. Om samfunnet utenfor pressen ikke synes det er godt nok, må det være noe samfunnet tar stilling til.

– PFUer ikke gratis for alle, noen bruker medierådgivere?
– En go ddel klagere bruker også advokater. Det står folk fritt til. Men det er ingen indikasjoner på at de som har brukt advokater har fått flere «frifinnelser».

– Bodahl-Johansen mener vi trenger nye kritikere, som er uavhengige av de store medieeierne. Er du enig i det?
– Svaret er nei. Sammensetningen a vPFUer slik den var tidligere. Og de pressevalgte i PFU representerer mediene, ikke eierne. (...)

Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn. Som
et ledd i dette arbeidet vurderer Pressens Faglige Utvalg klager på norsk presses adferd og avgir uttalelser som offentliggjøres.

Medlemmer 2010–2012:

For mediene: Hilde Haugsgjerd (leder), Aftenposten, John Olav Egeland, Dagbladet, Marit Rein (nestleder), Nordlys, Øyvind Brigg, TV 2.

For allmennheten: Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

– Jeg ville sørget for et farligere Morgenblad. Avisen er fortsatt litt for dannet.

Suksesshistorien
morgenbladet.no 29.3.2012
Skal skrive bok: Alf van der Hagen skal skrive en samtalebok med forfatteren Dag Solstad når han nå går av som Morgenbladets redaktør.

Viktig, dannet, meningssterk, litt pompøs. Det er noen av stikkordene for hva Morgenbladet er blitt under Alf van der Hagen.

Mandag 2. april går Alf van der Hagen av som sjefredaktør i Morgenbladet. Han fikk jobben i 2003, etter at stiftelsen Fritt Ord kjøpte avisen, som da var på konkursens rand. I løpet av disse ni årene er opplaget nesten firedoblet, og i fjor var det Morgenbladet som økte mest av alle landets aviser, til over 26 000 eksemplarer.

Det er ingen grunn til at Morgenbladet skal ha et opplag på mindre enn 30 000.

Henrik G. Bastiansen, forsker ved Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda og medforfatter av Norsk mediehistorie (2008).

– Da Morgenbladet ble etablert i 1819, var den Norges første dagsavis. På slutten av 1800-tallet utviklet avisen seg til å bli en svært konservativ avis, et organ for embetsstanden. På 1960-, 70- og 80-tallet var Morgenbladet mørkeblå, en avis som sto til høyre for Høyre. Først på 1990-tallet begynte historien om det nye Morgenbladet. Under Truls Lie, som ble redaktør i 1993, ble Morgenbladet en kunnskapsavis, en avis for refleksjon.

Mitt inntrykk er at Alf van der Hagen har videreført og videreutviklet denne linjen. På 1990-tallet kunne man nærmest finne semesteroppgaver i religionshistorie på Morgenbladets forside. Van der Hagen har gjort avisen mer til en avis, samtidig som ideen om kunnskaps- og kulturavisen Morgenbladet er blitt ivaretatt. (...)

Van der Hagen har gjenopprettet Morgenbladets bakkekontakt.

Hans Geelmuyden, PR-rådgiver og tidligere Morgenbladet-redaktør.

– Jeg beklager van der Hagens avgjørelse om å gå av. Han har gjort en god jobb med min gamle avis, som jeg forlot med brask og bram i 1988. Det tok en god stund før jeg klarte å lese avisen igjen. På meg virket det som om avisen manglet selvtillit. I stedet for å gjøre det kompliserte enkelt, ble det enkle gjort komplisert. Avisen skapte avstand til leseren.

Men for et par år siden sa van der Hagen til meg: «Nå, Hans, kan du prøve igjen.» Da hadde jeg alt lest Klassekampen en stund, som jeg synes har gjort en fantastisk jobb med begrensede ressurser, og jeg trodde ikke egentlig jeg ville ha enda en nisjeavis. Men van der Hagen overtalte meg, og det er jeg glad for.

Jeg synes fortsatt avisen er litt pompøs, men den plukker opp biter fra virkeligheten som ikke alle andre plukker opp, og setter i gang debatter som jeg har lyst til å følge med på. Avisen er blitt relevant for meg. Så nå går den inn i min faste rutine, og jeg leser den hver søndag kveld. (...)

– Hva blir veien videre? Hva ville du gjort om du skulle tilbake i redaktørstolen?

– Jeg ville sørget for et farligere Morgenblad. Avisen er fortsatt litt for dannet. (...)

Tar leseren på alvor.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk presseforbund

– Det er ingen tvil om at Morgenbladet er en suksesshistorie. Det viser tallene. Det var en gang en som sa at det er aviser som appellerer til kikkeren i oss, og ikke tenkeren, som får suksess. Morgenbladet motbeviser det, og beviser at aviser kan ha suksess selv om de appellerer til det tenkende mennesket. Det er ikke alle forunt å få lede en mediebedrift med suksess. Og det er nesten unikt at en redaktør forlater en avis med suksess. Det vil van der Hagen for alltid bli husket for.

Det er ingen tvil om at Morgenbladet er blitt bedre under van der Hagens redaktørtid. Den er blitt en mer heldekkende avis. Det er ikke alt i hvert nummer som er godt og verdt å lese, men i hvert eneste nummer er det noe å få forstand av og å lære av.

– Nå skryter du mye. Hva kunne vært gjort annerledes?

– Det er ikke slik at alt som er langt, er godt. Jeg tenker en del ganger: Var det nødvendig å skrive så langt?

– Hva tror du er grunnen til suksessen?

– Morgenbladet har tatt leseren på alvor. Det er det flere medier som ikke har gjort. Morgenbladet skriver opp til leserne og behandler dem ikke som barn. (...)

Diverse artikler

David Cameron til skandalerammet mediesjef: - Opp med hodet!
dn.no 11.5.2012
Den britiske regjeringssjefen sendte en personlig støtteerklæring til Rebekah Brooks da hun måtte gå av som toppsjef i News International. (...)

Etterlyser gravejournalistikk på forskingsprogram
uib.no 8.5.2012
– Norske journalistar bør driva meir undersøkjande journalistikk på dei store forskingsprogramma. I dag er for mange artiklar om forsking basert på berre ei kjelde, meiner kulturredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten.

Det var i ein debatt om forskingsformidling i regi av Vitskapsakademiet kulturredaktør Knut Olav Åmås etterlyste meir undersøkjande journalistikk om resultata frå dei store forskingsprogramma til Forskingsrådet.

– Dei kostar mange hundre millionar kroner, så det er viktig å gå grundigare inn i kva forsking som har kome ut av dei og kva typar forsking som har fått pengar frå dei. Når journalistar skriv om forsking i dag, er artikkelen i hovudsak basert berre på ei kjelde, nemleg forskaren sjølv. Media må bli betre til å sjå kritisk på forskingsverda også, vedgjekk Åmås. (...)

– Komplekse problem utan enkle svar
I intervjuet med Uniforum utdjupa Adam Rutherford nærare motsetningane mellom forskaren og journalisten.

– I hovudsak handlar forsking om komplekse problem som ikkje har enkle svar. Det er bra for forskaren, men ikkje for journalisten, som skal ha ei god og fengjande sak. Difor hender det at det kan gå ordentleg gale når ein journalist skriv om forsking. Det er grunnen til at det er naudsynt med endå betre kontakt mellom journalistar og forskarar, slik at dei kan sjå at dei har forskjellige oppgåver. Når forskaren kjem med dei gode historiene og journalistane formidlar dei vidare, kan dei saman vekkja meir appetitt hos publikum for meir forskingsstoff, sa Adam Rutherford entusiastisk.

Sjølv hadde han tenkt å ta seg tid til å få eit glimt av Noregs mest berømte fossil.

– Før eg drar tilbake til England, skal eg skal ta ein tur til Naturhistorisk museum på Tøyen for å sjå apefossilet Ida, seier Adam Rutherford. (...)

Har tapt 1,5 milliarder
aftenposten.no 10.5.2012
Bare advokatutgiftene har kostet Rupert Murdochs medieimperium 882 millioner kroner.

I juli 2011 ble det kjent at Storbritannias største avis News of the World skal ha hacket telefonsvarerne til krimofre og deres pårørende samt til pårørende til soldater drept i Afghanistan og Irak. Avisen ble lagt ned som følge av skandalen.

Skyhøye advokatutgifter
Hacking-avsløringen har rystet Rupert Murdochs medieimperium News Corp. Selskapets tredjekvartalsrapport viser at skandalen har kostet 1,5 milliarder kroner ($258), hvorav 882 millioner kroner har gått til advokatutgifter alene, skriver Bloomberg.

Videre er det brukt 91 millioner på forlik og 531 millioner på å legge ned skandaleavisen News of the World.

Men til tross for skandalen så leverer News Corp gode resultater på grunn av vekst i selskapets TV- og filmsegment. Resultatet steg med 47 prosent til 5,5 milliarder kroner. Mens den totale omsetningen økte med 1,8 prosent til 49 milliarder kroner. Dette er bedre enn forventningene. (...)

- Rupert Murdoch er ikke egnet til å lede et selskap
aftenposten.no 1.5.2012
Komiteen som har gransket avlyttingsskandalen rundt den nå nedlagte avisen News of the World, mener eieren av konsernet som eide avisen, Rupert Murdoch ikke er egnet til å lede et så stort selskap.

Kulturkomiteen i det britiske parlamentet som har gransket avlyttingsskandalen, mener Murdoch bevist har lukke øynene for den praksis avisens journalister har hatt.

Granskerne har avhørt en rekke journalister og redaktører, samt politfolk og advokater som har representert ofrene for telefonavlyttingsskandalen.

Komiteen skal ha vært splittet i sitt syn på den endelige versjonen av sin rapport. Høyresiden i Parlamentet mener rapporten har en politisk slagside, som de ikke kan stå inne for. (...)

Høy snittalder på mediesjefer
kampanje.no 26.3.2012
For å møte utfordringen med å kapre ungdommen har norske mediehus toppsjefer med en snittalder på rundt 60 år.

I forrige uke ble det kjent at TV 2-sjef Alf Hildrum (64) tar to nye år som toppsjef i TV 2, men ifølge Aftenposten er ikke Hildrum den eneste norske medielederen som nærmer seg pensjonsalder. Seks medietopper med en snittalder på 61 år styre Norges mest toneangivende medier noe som betyr at de alle vokste opp uten internett, mobiltelefoner og mediebrett.

- Det er et åpent spørsmål om vi klarer å henge med i tiden. Men det ser ut til at de som ansetter ledere i mediebedrifter mener at erfaring betyr noe, sier kringkastingssjef i NRK, Hans-Tore Bjerkaas (61), til Aftenposten.

Andre medieledere som nærmer de seksti er Hilde Haugsgjerd (59) i Aftenposten, John Arne Markussen (59) 0g Torry Pedersen (55) i VG.

Samtidig bør det legges til at det også ansettes unge leder i mediebedrifter som Aftenposten og Bergens Tidende som nylig har ansatte henholdsvis Sondre Gravir og Andreas Thorsheim som administrerende direktør og begge er i begynnelsen av 30-årene. (...)

Murdoch trekker seg
kampanje.no 1.3.2012
Mediearving James Murdoch går av som styreleder i skandalerammede News International.

Fjorårets avlyttingsskandale endte med nedleggelse av The News of the World. Krisen har ført til hoderulling i det Rupert Murdoch-eide aviskonsernet i Storbritannia og onsdag ble James Murdochs avgang som styreleder i News International koblet til den verste skandalen i medieimperiets historie.

Onsdag meldte eierselskapet News Corporation at James Murdoch har trukket seg som styreleder av datterselskapet News International, som utgir avisene Times og The Sun og som sto bak den nå nedlagte og skandalebefengte søndagavisen The News of the World.

James Murdoch er sønn av mediemogulen Rupert Murdoch, og begge har vært i hardt vær siden det ble avslørt at avisen News of the Worlddrev utstrakt overvåking og avlytting. Et stort antall kjendiser, politikere og ofre for forbrytelser skal ha fått telefonsvarerne sine avlyttet. (...

More “responsible” science reporting is needed, Leveson inquiry hears
BMJ 2011;343 (12 December)
The media must ensure that they report science and scientific studies much more carefully and understand their “huge responsibility” to do so, the Science Media Centre has said in its evidence to the Leveson inquiry into the ethics of the press.

The centre, an independent press office for science, has warned that “the public are ill served by a media that emphasises the most alarming figures when the scientists are saying that these are the least likely scenario.”

It said that the public still got most of its information about science from the mass media, including daily newspapers, and that “the potential of the media to influence and inform the public on science” came with a “huge responsibility.” (...)

Murdoch framstilt som mafiaboss
e24.no 11.11.2011
I HARDT VÆR: Arvingen Murdoch-imperiet, James Murdoch, måtte forklare seg for parlamentet torsdag. Beskyldningene mot familienavnet var mange og krasse.

Familien Murdochs selskap ble framstilt som en mafiaorganisasjon i parlamentshøringen om avlyttingsskandalen. (...)

Parlamentsmedlem kalte Murdoch mafiaboss
aftenposten.no 10.11.2011
«Mr. Murdoch, du må være den første mafiabossen i historien som ikke visste at han drev et kriminelt foretak» sa Labour-politiker Tom Watson.

James Murdoch (38) ble torsdag igjen grillet av britiske parlamentsmedlemmer.

Sikkerheten var ifølge britiske medier svært streng, etter at hans far og News Corporation-sjef Rupert Murdoch ble overfalt under den siste høringen av ham. (...)

Frp vil ha norsk versjon av Fox News
aftenposten.no 17.8.2011
Fremskrittspartiets Aina Stenersen mener norske medier er udemokratiske. Hun vil ha en norsk versjon av Fox News.

Den amerikanske TV-kanalen Fox News er en av de ledende i USA. Den er kjent for at at den klart tar stilling til fordel for det republikanske partiet og for sin patriotiske vinkling.

De to Frp-politikerne Aina Stenersen og Brage Baklien skriver i en kronikk i Dagens Næringsliv i dag at de ønsker en norsk versjon av Fox News, og at den amerikanske TV-kanalen bør distribueres i større grad i norske kabelnett.

– Vi ønsker mer demokratiske norske medier, sier bystyrekandidat og politisk rådgiver for Frps stortingsgruppe Aina Stenersen til Aftenposten.no.

– For eksempel er NRK avhengig av TV-lisensen og dermed staten. Og aviser som Dagsavisen og Klassekampen får bruke skattebetalernes penger til å lage propaganda mot oss, sier Stenersen.

– Du mener det er behov for en TV-kanal som tar et rent høyrepolitisk standpunkt?

– Det hadde vært bra for demokratiet. Venstresiden dominerer norske medier totalt.

– Rupert Murdoch eier Fox News. Vil det si at du også ønsker ham som eier inn i det norske mediemarkedet? Murdochs imperium er som kjent rammet av en stor avlyttingsskandale.

– Jeg ville gjerne hatt ham inn, selv om jeg selvfølgelig ikke er enig i alt de gjør. Prinsippet er mer demokrati i Norge.

– Tror du det er noen mulighet for at Norge får sin versjon av Fox News?

– Ja, det tror jeg. Jeg håper også at den amerikanske kanalen kommer i kanalpakkene. Der er Al Jazeera mye mer representert. Man er redd for at virkelighetsbeskrivelsen i Norge skal bli utfordret. (...)

(Anm: Norge trenger Fox News. Av Aina Stenersen, 8. Bystyrekandidat, Oslo FrP og Brage Baklien, styremedlem, Oslo FrP. Gjengitt i Dagens Næringsliv 17. august 2011.)

Privatetterforsker: Ansatt i fem år av News of the World
aftenposten.no 29.7.2011
Privatetterforsker Glenn Mulcaire sier han var ansatt i den britiske tabloidavisa News of the World fra 2002 til 2007 og gjorde som han ble bedt om av arbeidsgiveren. (...)

– Han var ansatt for å jobbe som privatetterforsker og har innrømmet at det innebar å hacke telefoner, heter det i uttalelsen fra advokatene.

– Som ansatt handlet han på ordre fra andre, fortsetter meldingen.

– Det var tidspunkter da han forsto at ordrene kom fra folk som oppriktig ønsket å hjelpe til med å løse kriminalsaker, heter det videre.

Uttalelsen er den andre fra Mulcaire etter at det virkelige omfanget av medieskandalen i Storbritannia ble avslørt i begynnelsen av juli. Da ble det kjent i britiske medier at News of the World ikke bare hadde avlyttet telefonene til kongelige og kjendiser, men også drapsofre og deres pårørende, samt etterlatte etter terrorangrepene i London i 2005. (© NTB)

Norsk professor: »Glenn Beck er et svin«
b.dk 26.7.2011
Den tidligere Fox News-vært Glenn Becks udtalelser om de unge skudofre i Norge går i øjeblikket verden rundt.

Glenn Beck, den stærkt konservative, amerikanske kommentator, sammenligner ofrene på Utøya med Hitlerjugend. (...)

Norsk professor ryster på hovedet
Den norske avis Dagbladet har forelagt Glenn Becks udtalelser for professor og medlem af det norske Arbeiderpartiet, Frank Aarebrot. Hans første reaktion var, at kalde Glen Beck for "et svin." Senere sagde han:

- Det er bare skræmmende, at der findes folk, som formidler så frygtelige eventyrhistorier som denne. Det værste er, at nogen vil tro, at det er en objektiv reportage, siger Frank Arebrot til Dagbladet.

Fyret af Fox News
Glenn Beck havde indtil for nylig et populært talk show på den konservative nyhedskanal Fox News, men blev fyret i april efter nedadgående seertal. Det er almindeligt kendt, at hans unuancerede synspunkter med jævne mellemrum går ud ud over muslimer, sorte, jøder eller præsident Barack Obama. (...)

Nordmenn provosert av Fox News' terrordekning
aftenposten.no 26.7.2011
«Islamsk terror er et problem i Skandinavia, lukket de bare øynene for det?»

Mange brukere av de sosiale mediene Facebook og Twitter har de siste dagene uttrykt sterk misnøye mot det de mener er respektløs og direkte villedende dekning av terrorangrepene i Norge på den amerikanske nyhetskanalen Fox News.

Fox er en av de ledende kanalene i kabelnyhetsmarkedet i USA, og formidler nyheter med en konservativ republikansk og patriotisk vinkling.

Selv etter at det var kjent at den 32 år gamle, etnisk norske Anders Behring Breivik var pågrepet for handlingene, fortsatte kanalen å referere til «muslimsk terror» og Norges angivelige bagatellisering av det internasjonale trusselbildet mot landet. (...)

Seeing 'Islamic Terror' in Norway
fair.org 25.7.2011
Learning no lessons from Oklahoma City mistakes

Right-wing terror suspect Anders Behring Breivik reportedly killed 76 people in Norway on Friday, by all accounts driven by far-right anti-immigrant politics and fervent Islamophobia. But many early media accounts assumed that the perpetrator of the attacks was Muslim.

On news of the first round of attacks--the bombs in Oslo--CNN's Tom Lister (7/22/11) didn't know who did it, but knew they were Muslims: "It could be a whole range of groups. But the point is that Al-Qaeda is not so much an organization now. It's more a spirit for these people. It's a mobilizing factor." And he speculated confidently about their motives:

You've only got to look at the target--prime minister's office, the headquarters of the major newspaper group next door. Why would that be relevant? Because the Norwegian newspapers republished the cartoons of Prophet Mohammad that caused such offense in the Muslim world.... That is an issue that still rankles amongst Islamist militants the world over. (...)

Opprørt over Hitler-sammenlikning
dagbladet.no 25.7.2011
Amerikansk kommentator mener AUF minner om Hitlerjugend.

NEW YORK (Dagbladet): Amerikanske medier er fulle av stoff om terrorangrepene i Norge. Den konservative og kontroversielle kommentatoren Glenn Beck brukte sitt riksdekkende radioprogram i dag til å sammenlikne AUF med Hitlers nazistiske ungdomsorganisasjon, Hitlerjugend. (...)

- Svin og fascist
Valgforsker og Ap-medlem Frank Aarebrot blir opprørt når han får referert Becks uttalelser.

- Han er en fascist. Bare en fascist vil si noe sånt. Mannen er et svin, sier Aarebrot om kommentatoren som inntil nylig hadde et svært populært talkshow på den store nyhetskanalen Fox News, og som ofte blir omtalt som toneangivende i konservative republikanske kretser.

- Beck er en vulgær propagandist som prøver å overgå Joseph Goebbels, sier Aarebrot til Dagbladet.

Han mener det blir helt absurd å sammenlikne AUF med Hitlerjugend.

- AUF er en fri og demokratisk ungdomsorganisasjon, som alle andre, sier Aarebrot. (...)

– Jeg burde ikke ansatt Coulson
nrk.no 20.7.2011
Video: Storbritannias statsminister David Cameron måtte svare på tøffe spørsmål under høringen i Parlamentet.

– Jeg burde ikke ansatt tidligere News of the World-redaktør, Andy Coulson. Det sa David Cameron under en høring i Parlamentet om hans rolle i avisskandalen. (...)

Tar ansvar for å ha ansatt Coulson
– Denne saken har rystet folks tiltro til myndighetene og media. Vi må etablere et sunnere forhold mellom politikere, media og politiet, sa Cameron under høringen.

– Jeg skal svare på alle spørsmål rundt min rolle og mine ansatte, sa Cameron videre.

David Cameron måtte svare på spørsmål om hvordan han kunne ansette tidligere redaktør i News of the World, Andy Coulson, som sin pressesjef.

– I etterpåklokskapens navn burde jeg ikke ha ansatt Andy Coulson som pressesjef. Men man lærer mens man lever, og tro meg, jeg har lært, svarte statsministeren.

– Dersom Coulson har løyet for meg, har han også løyet for politiet. Dersom han har løyet vil det få konsekvenser. Jeg tar ansvar for å ha ansatt Coulson, men jeg mener man er uskyldig til det motsatte er bevist, sa Cameron videre. (...)

Tabloidpressen plejede at være talerør for den lille mand
politiken.dk 23.7.2011
Murdoch og News of the World er sluppet af sted med ulovligheder mod de rige, magtfulde og berømte. (...)

Den lille mands avis
Trods ofrenes flittige protester har USA og Storbritannien levet med åbenlyse brud på god presseskik og direkte ulovligheder af to grunde.

Dels har retssystem og myndigheder været tilbageholdende, fordi man ikke har villet krænke ytringsfriheden, dels er tabloidaviserne blevet set som underklassens ventil og talerør.

Det forklarer Jeffrey A. Dvorkin, der er direktør for den internationale organisation for ombudsmænd på medier verden over, The Organization of News Ombudsmen:
»Tabloidpressens eksistensberettigelse har altid været, at den var talerør for den lille mand. Og man skal ikke glemme, at tabloidpressen også har lavet masser af fremragende journalistik. Det har altid været et fristed for de magtesløse, hvor de ledende klasser fik slag over næsen i et slagfærdigt sprog«.

LÆS OGSÅ Londons politi begik »et helt katalog« af fejl

»Derfor har tabloidaviserne en funktion i et samfund, som er præget af klasseopdeling. Der har været en stiltiende accept af, at de tabloide medier går efter de magtfulde med grove metoder, fordi alle et eller andet sted nyder at se de magtfulde udstillet. Det gælder også dig og mig«, siger Jeffrey A. Dvorkin, der også er tidligere chefredaktør for Canadian Broadcasting Corporation. (...)

Avisdirektør: - Murdoch løy for Parlamentet
vg.no 22.7.2011
ANKLAGES FOR LØGN: James Murdoch - sønn av mediemogulen Rupert Murdoch og en sentral brikke i spillet om News of the World. (...)

Tidligere News of the World-topper hevder James Murdoch ga falsk forklaring til høringskomiteen denne uken.

Påstanden blir fremsatt av skandaleavisens eks-redaktør, Colin Myler, samt avisens tidligere jurist Tom Crone, skriver The Guardian.

I følge de to avistoppene skal Murdoch ha avgitt falsk forklaring til høringskomiteen i det britiske Underhuset i forbindelse med en pengeutbetaling til den tidligere lederen for fagforbundet for profesjonelle fotballspillere i Storbritannia, Gordon Taylor.

Taylor er en av flere briter som har opplevd å få telefonen sin avlyttet av tidligere journalister i News of the World. (...)

James Murdoch misled MPs, say former NoW editor and lawyer (James Murdoch førte ministere bak lyset, ifølge tidligere redaktør i News of the World (NoW))
guardian.co.uk 21.7.2011
Colin Myler and Tom Crone challenge News Corp executive's statement to MPs at phone-hacking hearing

James Murdoch has been accused of misleading the parliamentary select committee this week in relation to phone hacking, igniting yet another fire for the embattled News International boss to extinguish.

In a highly damaging broadside, two former News of the World senior executives claimed the evidence Murdoch gave to the committee on Tuesday in relation to an out-of-court settlement to Gordon Taylor, chief executive of the Professional Footballers Association, was "mistaken".

The statement came as something of a bombshell to the culture, sport and media select committee, which immediately announced it would be asking Murdoch to explain the contradiction.

Colin Myler, editor of the paper until it was shut down two weeks ago, and Tom Crone, the paper's former head of legal affairs, said they had expressly told Murdoch of an email that would have blown a hole in its defence that only one "rogue reporter" was involved in the phone-hacking scandal.

This contradicts what Murdoch told the committee when questioned on Tuesday. (...)

Tidligere Fox News-ansatt hevder kanalen spionerte på ansatte og fiender
aftenposten.no 21.7.2011
Tøffe beskyldninger rettes mot Fox News og toppsjefen Roger Ailes, her intervjuet Jenna Lee (midten) og Nicole Petallides. ARKIVFOTO: AP Photo/Mark Lennihan
Dan Cooper, som var sentral i lanseringen av den Rupert Murdoch-eide TV-kanalen Fox News i 1996, forteller at en egen gruppe i organisasjonen drev spionasje og hemmelig overvåkning («Black Ops») mot sine fiender fra hovedkvarteret i New York.

Det er den britiske avisen The Telegraph som skriver dette.

Det er neppe tilfeldig at påstandene - som først dukket opp på trykk i 2005 - kommer opp igjen nå, ettersom andre medier som eies av Murdoch er beskyldt for at de kan ha forsøkt å hacke seg inn på telefonsvarerne til ofre etter 11. september.

Dan Cooper skrev i 2005 følgende om et såkalt «Brain Room» på innsiden av Fox News i en artikkel på sin nettside:

Folk trodde det var fakta- og research-avdelingen til Fox News (...) Jeg visste at det også bedrev kontraspionasje og hemmelige operasjoner.

Onsdag sa Dan Cooper at han var delaktig i å sette opp denne avdelingen som han hevdet hadde 15 ansatte og som jobbet strengt hemmelig med en vakt ved døren.

Ifølge en artikkel fra Business Insider måtte også folk som jobbet her ha en egen og høyere sikkerhetsklarering. (...)

BBC: The Sun-redaktør har fått sparken på grunn av telefon-hacking
vg.no 21.7.2011
(VG Nett) En redaktør i Englands største avis The Sun, som tidligere jobbet for News of the World, skal ha fått sparken på grunn av anklager om telefon-hacking.

Det melder BBC. Også Sky News melder at redaktøren Matt Nixson har fått sparken etter alvorlige beskyldninger.

Ifølge BBC har News Corporation kommet med en uttalelse hvor de sier at sparkingen av Nixson har å gjøre med hans tidligere arbeid i News of The World.

Nixson begynte i Sun tidligere i år som feature-redaktør. Tidligere var han nyhetsredaktør i News of The World.

Dette skjer bare dager etter at Rupert Murdoch toppsjef i News Corporation, som eier både The Sun og News of the World, måtte forklare seg i det britiske parlamentet som følge av avlyttingsskandalen til sistnevnte avis.

LES OGSÅ: Flere aviser i politiets søkelys i Storbritannia

News of the World ble lagt ned tidligere i juli, som følge av avsløringene om avlytting og hacking av telefonsvarerne til alt fra kongelige, til kjendiser til den drepte 13-åringen Milly Dowler.

LES OGSÅ:- Rupert Murdoch så ut som en knust mann (...)

I de enøydes verden
ukeavisenledelse.no 17.6.2011
Når en observerer Norsk Redaktørforenings forvirrede uttalelser om Medieansvarsutvalget innstilling, er det tydelig at de tror det er evnen til enøydhet som skal til for å lykkes som interesseorganisasjon, skriver redaktør Magne Lerø.

I går sendte Norsk Redaktørforening ut et nyhetsbrev til alle sine medlemmer der tittelen på første sak er følgende: «Medieansvarsutvalget vil avvikle redaktøransvaret».
Denne tittelen er for eventyr å regne. Det er ikke et eneste medlem i Medieansvarsutvalget, som regjeringen oppnevnte i 2009, som mener noe slikt. Nå er det slik at titler ikke kan dekke alle sider ved en sak. Men i dette tilfelle er nok tittelen valgt for å underbygge det inntrykk Redaktørforeningen ønsker å skape, nemlig at Medieansvarsutvalgets flertall er helt på jordet. Foreningens generalsekretær, Nils E. Øy, og hans våpenbror og assistent, Arne Jensen, har kastet stridskappen om seg der det er brodert inn «frykten er mitt våpen». De frykter virkelig det kan bære galt av sted når Mediansvarsutvalget mener noe annet enn dem. (...)

Transparency
Jane Smith, deputy editor
BMJ 2009;339:b3088 (30 July)
Transparency is a major theme in this week’s BMJ. It’s explicit in Rosalind Smyth’s editorial on making information about clinical trials publicly available (doi:10.1136/bmj.b2473). She explains how trial registration in Europe has come through an unusual route, through regulations on testing drugs for use in children. These require all trials of paediatric drugs conducted in Europe to be made publicly available on the EudraCT database. There seemed no logic to insisting on information on trials in children but not in adults, so now the database will include protocols of all trials, with a requirement for results to be available too. (...)