k
 

Hva er galt med nyhetene? Sammenslåinger innen nyhetsindustrien har akselerert, og virker ytterligere begrensende på spekteret av synspunkter som får tilgang til massemedier. Vil ha ny vaktbikkje (aftenposten.no 21.7 .2011)

Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (fair.org 6.4.2007)

Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner? (BMJ 2011; 343:d6978 (2 November))

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. (nettavisen.no 28.8.2015).)

Norsk medietidsskrift (idunn.no)

Nesten alle media som når ut til et stort publikum i USA er eiet av kommersielle aksjeselskaper -- institusjoner som lovmessig er forpliktet å sette utbytte til sine investorer foran alle andre hensyn. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR).)

- Om journalister, annonsører, sponsorer, reklame og redaktører. (- Den frie pressens rolle i forsvaret og pleien av demokratiet.)

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
dagensmedier.no 26.8.2005 (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk? Journalistikken skal være troverdig. Det er derfor den skal være fri, argumenterer generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (dn.no 12.11.2015).)

- Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- Vi har ikke NRK for å sikre samfunnet statsfinansierte råd for vanning av plenen. Hvorfor skal den lisensfinansierte allmennkringkasteren drifte et kor, teste Black Friday-tilbud, og lage journalistikk på hvordan folk bør vaske truser?

(Anm: Vi har ikke NRK for å sikre samfunnet statsfinansierte råd for vanning av plenen. Hvorfor skal den lisensfinansierte allmennkringkasteren drifte et kor, teste Black Friday-tilbud, og lage journalistikk på hvordan folk bør vaske truser? NRKs samfunnsoppdrag er nok en gang gjenstand for offentlig meningsbrytning. Hva skal en lisensfinansiert allmennkringkaster faktisk holde på med? (dagbladet.no 27.11.2018).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. (Solving the fake news problem in science.) (- Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. ) (- Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. (- Og dette tallet vokser.) (- Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse?)

(Anm: Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. Det påstod at narkotiske preparater ikke er vanedannende. Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin. Dette 1980-brevet til New England Journal of Medicine har blitt sitert hundrevis av ganger. Utfallet av denne perfekte forvirringen? Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser. Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse? Den har det som anses å være kjennetegnene på en pålitelig vitenskapelig publikasjon: Det vises til et prestisjetungt tidsskrift, og det har et høyt antall siteringer av andre forskere, 608 ganger i 2017. (Solving the fake news problem in science. Five sentences. Longer than a tweet but shorter than the average elementary school essay. That’s the length of an influential letter published in 1980 in the New England Journal of Medicine, the world’s most prestigious medical journal. It alleged that narcotics are not addictive. This letter, combined with aggressive marketing efforts by pharmaceutical companies and the emergence of improving pain control as a focus for physicians and hospitals, led doctors to begin prescribing opioids as painkillers for conditions that once simply called for aspirin. This 1980 letter to the New England Journal of Medicine has been cited hundreds of times. The outcome of this perfect storm? Millions of Americans addicted to opioids, and more than 200,000 dead by overdose between 1999 and 2016. And that number keeps growing. Why was such a short letter so influential? It has what are considered to be the hallmarks of a reliable scientific publication: It appears in a prestigious journal and it has been highly cited by other researchers, 608 times as of 2017.) (statnews.com 13.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Spaltist: Avsløringer om nære forbindelser mellom pressefolk og politikere blir ofte sett på som dyneløfting, selv om det burde være av offentlig interesse. (- Politiske journalister og kommentatorer i de store redaksjonene i Oslo får sjelden et kritisk blikk på sin virksomhet, skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Av Ulf André Andersen, ansvarlig redaktør i Se og Hør. Spaltist: Avsløringer om nære forbindelser mellom pressefolk og politikere blir ofte sett på som dyneløfting, selv om det burde være av offentlig interesse. Pressen har en plikt til å avdekke kritikkverdige forhold i egne rekker. Den rollen svikter pressen generelt – og VG spesielt. Politiske journalister og kommentatorer i de store redaksjonene i Oslo får sjelden et kritisk blikk på sin virksomhet, skriver innleggsforfatteren. (dn.no 15.2.2019).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. (- Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.)

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. (…) Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (forskning.no 10.6 2015).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. (- Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. (- Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. )

(Anm: Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker. Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. Midlene skulle normalisere farlige forstyrrelser i hjerterytmen hos mennesker som hadde hatt hjerteinfarkt. Men etter at slike medisiner hadde vært i utstrakt bruk i flere år, kom urovekkende studier. De viste at medikamentene som skulle holde pasientene i live, i stedet økte risikoen deres for å dø. Slike historier er tragiske, men antagelig vanskelig å unngå helt. Det er ikke alltid mulig å oppdage alle potensielt uheldige effekter før medisinene tas i bruk i større skala. Problemet i dette tilfellet var imidlertid at informasjon om stoffenes uheldige virkning faktisk fantes. Den var bare ikke offentlig tilgjengelig. (forskning.no 8.6.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals)

(Anm: Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals) (...) "En av mange merkelige ting ved de vitenskapelige tidsskrifter, som er sentrale i den vitenskapelige prosessen, er at de fleste av dem er redigert av amatører." (Richard Smith, BMJ blogger) (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals (…) “One of many odd things about scientific journals, which are at the heart of the scientific process, is that most of them are edited by amateurs.” (Richard Smith, BMJ blogs)) "Vi må gjøre det klart at det er viktigere å få det riktig, enn å få det publisert i et profilert tidsskrift, og at svaret på et viktig spørsmål er viktig uansett om det er positivt eller negativt. "(Russell Poldrack, Neuron) (retractionwatch.com 5.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm.

(Anm: Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. (- Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet. Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de. (videnskab.dk 18.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til.

(Anm: - Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til. Denne måneden er det 60 år siden «Dagsrevyen» gikk på lufta for første gang. Kampanje møtte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og tidligere utenrikskorrespondent Odd Karsten Tveit midt i folkemengden. - «Dagsrevyen» er alltid til diskusjon. Den dagen det ikke er ulike meninger om «Dagsrevyen», har vi et mye større problem. (kampanje.no 15.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre.

(Anm: Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Hadde vi hatt et slikt program, hadde kanskje programlederen nå spurt hvorfor i all verden en politisk kommentator ikke kan være kjæreste med en politiker. (aftenposten.no 21.1.2019).)

- Kan vi stole på forskning?

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ikkje skyld på avisene! Det er heilt naturleg at landets to største aviser prioriterer Farmen framfor fredsprisvinnarane.

(Anm: Tor-Øyvind Rand. Master i Internasjonale Relasjonar. Ikkje skyld på avisene! Det er heilt naturleg at landets to største aviser prioriterer Farmen framfor fredsprisvinnarane. Twitter-eliten kritiserer VG og Dagbladet for ikkje å nemne fredsprisen på måndag. Men dei gjer berre jobben sin, som er å sel aviser, skriv kronikkforfattaren. På måndag vart Nobels fredspris tildelt til Nadia Murad og Denis Mukwege i rådhuset i Oslo. Frå ein tråd på Twitter kan vi lese at dei to storavisene sine framsider same dag «er helt patetisk,» at «det må vere litt flaut å vere journalist» og at «VG er vel litt som Se og Hør. Berre dagleg.» Forskjellen på desse tre er at den siste tweeten ikkje er kritikk. Det er ein observasjon. Ein observasjon som på ingen måte gjer VG og Dagbladet patetiske eller flaue. Det betyr berre at VG og Dagbladet gjer jobben sin: dei sel aviser. (nrk.no 15.12.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals)

(Anm: Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals) (...) "En av mange merkelige ting ved de vitenskapelige tidsskrifter, som er sentrale i den vitenskapelige prosessen, er at de fleste av dem er redigert av amatører." (Richard Smith, BMJ blogger) (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals (…) “One of many odd things about scientific journals, which are at the heart of the scientific process, is that most of them are edited by amateurs.” (Richard Smith, BMJ blogs)) "Vi må gjøre det klart at det er viktigere å få det riktig, enn å få det publisert i et profilert tidsskrift, og at svaret på et viktig spørsmål er viktig uansett om det er positivt eller negativt. "(Russell Poldrack, Neuron) (retractionwatch.com 5.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

-  Legemiddelindustrien er ofte tungt involvert i studier. (- Når ledende forskere ved offentlige forskningsinstitusjoner ikke har tilgang på data og dataanalyser, kan dette hindre åpenhet og korrekt dataanalyse, sier Mette Kalager, som er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. På den annen side hadde over 80 % av de uavhengige forskerne bindinger til sponsoren av studien, og da kan man spørre seg hvor uavhengige de egentlig var. Jeg tror at vi tenker litt naivt at når industrien samarbeider med akademia får vi mer objektive og balanserte resultater, sier Kalager.

(Anm: Legemiddelindustrien er ofte tungt involvert i studier. I studier finansiert av legemiddelindustrien har forfatterne ofte ikke hatt tilgang til datamaterialet. Dette viser en gjennomgang av 200 studier i ledende forskningstidsskrifter. Hvor vanlig er samarbeid mellom legemiddelindustrien og uavhengige forskere i valg av studiedesign og analyse og tolkning av data? (…) I 173 artikler (87 %) var ansatte i et legemiddelfirma medforfatter, og i 192 artikler (96 %) var en uavhengig forsker oppført som korresponderende forfatter. Sponsor av studien var involvert i utforming av studiedesign og dataanalysene i hhv. 183 studier (92 %) og 146 studier (73 %). I kun 79 studier (40 %) var en uavhengig forsker involvert i dataanalysene. Kun åtte studier (4 %) var gjennomført helt uavhengig av sponsorer, og i fire av disse studiene ble det rapportert om bindinger mellom forfatter og firma. – Leserne bør uansett kunne forvente at det i alle artikler fremgår hvilken rolle alle forfatterne har hatt i valg av studiedesign og utfallsmål, tilgang til data, hvem som har gjort analysene og bearbeidet dataene, skrevet manus og godkjent det endelige manuskriptet, sier Kalager.Tidsskr Nor Legeforen 2018Publisert: 30. november 2018.)

(Anm: Collaboration between academics and industry in clinical trials: cross sectional study of publications and survey of lead academic authors. BMJ 2018; 363: k3654.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Innsyn og offentlighet: Dagbladet mener: Tolga-saken viser hvor farlig maktpersoners aversjon mot kritisk journalistikk kan være. (- Dessverre arbeider både kommunen og fylkesmannen hardt for å legge lokk på saken.)

(Anm: Jone Salomonsen, professor i teologi, Universitetet i Oslo. Kronikkserie: Hva er ondskap? Ondskap er selvopptatthet. Teolog Jone Salomonsen skriver at visse miljøer øver seg i å sortere medmennesker som fiender eller ikke-fullverdige mennesker. Hun nevner nazismen som eksempel. Hva er ondskap? Er det forskjell på intensjonell og grusom faenskap og de stygge ordene og svikene vi påfører hverandre bare fordi vi ikke kan bedre? De fleste svarer nok ja på dette. For det er sånn rettssystemet vårt fungerer, og det oppfattes som rimelig rettferdig. Men er religion og teologi rimelig? Er ikke ondskap selve definisjonen av mennesket? (…) De som sorterer mennesker Dersom vi vokser opp i et miljø som øver seg i ondskap, går vi ikke fri. Visse miljøer fortsetter å øve seg i å sortere medmennesker som fiender. Eller verre, å kategorisere noen som ikke-fullverdige mennesker og derfor ikke verdige til å leve et liv som meg. Nazismen startet her, og omsatte tanke til handling når den i form av dødsleirer forsøkte å ta bort slektslinjene til noen av de barna den mente Eva (var det med Adam?) aldri burde fått. Breivik sto i samme tradisjon da han skjøt barn på Utøya, fordi han så dem som fiender, uverdige for et fremtidig liv på hans bittelille etniske gårdsplass der det kun er plass til ett hus. (dagbladet.no 15.10.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Derfor er Frithjof Jacobsen blitt et problem for VG. (- Med Norges største nettavis som plattform har han servert sine velformulerte kommentarer og velplasserte spark mot makten.)

(Anm: Derfor er Frithjof Jacobsen blitt et problem for VG | Trine Eilertsen, politisk redaktør. Det er all grunn til å stille spørsmål ved VGs politiske kommentarjournalistikk det siste året. Frithjof Jacobsen fortalte om sitt forhold til Aps Jette F. Christensen i et intervju med Medier24 onsdag. Frithjof Jacobsen har vært Norges mest leste politiske kommentator. Med Norges største nettavis som plattform har han servert sine velformulerte kommentarer og velplasserte spark mot makten. Nå avslutter han kommentatorlivet i VG og sitt ekteskap nærmest over natten fordi «han ønsker å innlede et forhold» til Christensen. (…) Sjefredaktør Gard Steiro skriver i sin redegjørelse til leserne at redaksjonsledelsen ble gjort oppmerksom på rykter våren 2018. Jacobsen ble konfrontert med dem, men benektet dem, ifølge politisk redaktør Hanne Skartveit. De trodde på ham, han fortsatte som kommentator. (aftenposten.no 16.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Frithjof Jacobsens avgang. Frithjof Jacobsen har en relasjon som ikke er forenlig med rollen som kommentator i VG. Derfor valgte han selv å si opp sin stilling. (…) Det er gode grunner til at journalister ikke skal ha bindinger eller tette relasjoner til aktører som omtales. Leserne skal ikke være i tvil om vår uavhengighet. Vi skal ikke sette oss i situasjoner der det kan stilles spørsmål ved vår habilitet. Dette er nedfelt både i det presseetiske regelverket og i interne kjøreregler for VG. (vg.no 16.1.2019).)

- VG-Steiro: Norges dårligste sjef? Gard Steiro bør vurdere å slå følge med Frithjof Jacobsen.

(Anm: VG-Steiro: Norges dårligste sjef? Gard Steiro bør vurdere å slå følge med Frithjof Jacobsen. Fritjof Jacobsen har sluttet i jobben sin som kommentator i VG, etter å ha innledet et kjæresteforhold til en ledende politiker fra Arbeiderpartiet. Det var en riktig avgjørelse. Slik VG har håndtert saken bør hans sjef, Gard Steiro, vurdere å slå følge. Journalister og deres behov for tillit er i en særstilling. Det er derfor lett å forstå at saken er ubehagelig for VG. Det kan ikke være hyggelig for Steiro å se Trine Eilertsen slå fast det åpenbare faktum at det nå «er all grunn til å stille spørsmål ved VGs politiske kommentarjournalistikk det siste året». (dagbladet.no 23.1.2019).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1).

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.

(Anm: Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. I mange år markedsførte GlaxoSmithKline og dets forgjenger, SmithKline Beecham, Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) som et antidepressiva som ville redusere risikoen for selvmord hos deprimerte pasienter. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.) (In May 2006, after further analyses of a broader set of data, Glaxo added a warning to Paxil’s label and wrote a letter to health care providers cautioning that among adults of all ages with major depressive disorder, “the frequency of suicidal behavior was higher in patients treated with paroxetine compared with placebo” — a statistically significant 6.7 times higher.”) (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Black Box Warnings (fda.gov).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (…) Slik meningsutveksling er nyttig, blant annet fordi den kan avklare hvorfor partene er uenige. Det kan for eksempel hende de vektlegger forskjellige konsekvenser ulikt: Hva er viktigst av å beholde arbeidsplasser og å redusere CO₂-utslippene? (…) For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Speilet som knuste. I tyske Der Spiegel har en journalist forfalsket en rekke artikler. Nå frykter man ikke bare for magasinets, men hele den tyske pressens renommé.

(Anm: Speilet som knuste. I tyske Der Spiegel har en journalist forfalsket en rekke artikler. Nå frykter man ikke bare for magasinets, men hele den tyske pressens renommé. Onsdag denne uka avslørte Tysklands mest kjente ukemagasin, Der Spiegel, en skandale de dessverre hadde ansvaret for selv: Deres prisvinnende journalist Claas Relotius (33) hadde forfalsket et ukjent antall artikler i magasinet de siste årene. (dagbladet.no 21.12.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Når ordene forsvinner. I et ufritt samfunn, er ordene blant det første som forsvinner.

(Anm: Når ordene forsvinner. I et ufritt samfunn, er ordene blant det første som forsvinner. Jeg merket det godt på min siste tur til Saudi-Arabia. Et trykkende tomrom av manglende frihet. Hun sier hun føler seg fri når hun løper. Men hva betyr egentlig frihet? (…) – Jeg elsker å løpe. Jeg føler meg fri. Det er ingen som stirrer på meg og sier: «hva er det hun gjør». De sier bare: «Åh, så bra!» sier Hind, og klapper i hendene for å understreke det siste poenget. (…) Vi er her for å snakke om løping – og endringene som skjer i Saudi-Arabia. De to tingene henger sammen i dette landet. For bare et par år siden, ville det vært utenkelig for Hind eller andre kvinner å løpe i gatene. Nå gjør hun det flere ganger i uken. (…) Frihet I et ufritt samfunn, er ordene blant det første som forsvinner. Ordene man ikke kan si, som noen ganger blir liggende igjen i pausene mellom setningene, men andre ganger ikke engang der. (nrk.no 3.11.2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. (- Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den.)

(Anm: No-platforming kan være behagelig. Men det er en veldig dårlig idé. | Ingeborg Senneset, journalist. Gi motstanderen en scene. Steve Bannon er blant kontroversielle stemmer som er blitt no-platformet, eller nektet en scene, den siste tiden. Her er han på et arrangement i Skottland i november. Du kan ikke unngå det om du prøver engang. Før eller senere finner du meninger du misliker, krenkende ytringer eller i verste fall reinspikket hat, i feeden din. Dette er ikke et sosiale medier-problem, det er en samtidsfloke vi alle er mer eller mindre flettet inn i. Denne høsten har det vært et hett tema internasjonalt og nasjonalt. Noen vil løse floken med no-platforming: Scenenekt. Ingen talerstol. Oppmerksomhetsboikott. (…) Youtube har utestengt brukere. Resett-redaktøren skulle ikke få debattere på Arendalsuka. En mann ble nettopp nektet å holde abort-appell. Alt kalles, mer eller mindre treffende, no-platforming. Alt sauses sammen, selv om arenaene, plattformene, er ulike i mandat og eierskap. Men er det et godt virkemiddel? Vi bør sette flere krav Jeg mener svaret er nei. Fra et journalistisk ståsted vil det å svarteliste en person eller gruppe indirekte innebære å hemme hele samtalen, og fullstendig kneble deler av den. (aftenposten.no 2.12.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- «No-platforming»: – Et ekstremt tiltak mot ekstremister. Et av tiltakene for å begrense spredning av desinformasjon på nettet, er å bannlyse dem som sprer det.

(Anm: «No-platforming»: – Et ekstremt tiltak mot ekstremister. Et av tiltakene for å begrense spredning av desinformasjon på nettet, er å bannlyse dem som sprer det. – Hele prinsippet for ytringsfrihet baserer seg på at ytringer best møtes med motytringer, ikke sensur, sier postdoktor. (…) Karoline Andrea Ihlbæk, postdoktor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, forklarer til ABC Nyheter at utestenging kan foregå på forskjellige plan. – Det kan være moderering av innhold, altså at innhold blir slettet basert på ulike regler for hva som er lov og ikke. Det andre handler om at aktører stenges ute for godt og ikke får lov til å ta i bruk plattformene for å spre innhold, altså det vi kjenner som no-platforming. Det er et mye mer radikalt inngrep. (abcnyheter.no 25.12.2018).)

- Slik jobbet VG-reporterne da de skulle konfrontere en mann anonymt. – Pressefaglig nøtt, sier VG-redaktør. (- Vedkommende var en del av VG-teamet som står bak artikkelserien som startet 8. desember med publiseringen av Netthetseren ingen klarer å stoppe.) (- Det hele startet med et tips til VGs journalister fra Slettmeg.no, en gratis råd- og veiledningstjeneste for folk som føler seg krenket på nett.)

(Anm: Slik jobbet VG-reporterne da de skulle konfrontere en mann anonymt. – Pressefaglig nøtt, sier VG-redaktør. – Uten tvil den mest etisk krevende saken jeg har vært borti. Den som forteller dette vil i denne artikkelen kun omtales som «VG-journalisten». Vedkommende var en del av VG-teamet som står bak artikkelserien som startet 8. desember med publiseringen av Netthetseren ingen klarer å stoppe. Ingressen gikk slik: «Se for deg at du googler navnet ditt, og det første som kommer opp er et innlegg hvor det står at du er pedofil.» Deretter kom byline. Der sto det kun «Av VG». Ingen av journalistene var nevnt ved navn. En uvanlig avgjørelse, ansvarlig redaktør Gard Steiro er absolutt enig i det, men ikke nødvendigvis så vanskelig. – Det var en pressefaglig nøtt, leserne bør få vite hvem som har bidratt til artikkelen som publiseres, men i dette tilfellet mente vi at risikoen var for stor for reporterne våre. Ikke nødvendigvis for reporterne selv, de tåler en støyt, men for at deres nærmeste familier eller andre rundt dem skulle bli berørt. (…) «Hvordan ødelegge et liv» Vi skal komme tilbake til det Steiro sier, men la oss først hoppe et knapt år tilbake i tid. Det hele startet med et tips til VGs journalister fra Slettmeg.no, en gratis råd- og veiledningstjeneste for folk som føler seg krenket på nett. Tipset gikk på at det på ulike steder på nettet ligger veiledninger til hvordan man kan «ødelegge livet til andre» digitalt. Praktiske tips og triks for folk som ønsker å henge ut andre i digitale kanaler. Varianter av søkefraser som «how to destroy people's life» gir store mengder treff, og på flere nettsteder går man grundig til verks. Hvordan man ved blant annet hyppig lenking til egne artikler, gjentagelser av navn på personer og mange artikler om samme tema, bidrar til at man kommer høyere opp i søkeresultatet hos blant annet Google. Mange av knepene vil være kjente for redaksjoner som fokuserer på søkemotoroptimalisering for å få mest mulig Google-trafikk til sin nettside. – De bruker alle triksene de kan for å lure eller påvirke algoritmene til søkemotorene slik at deres artikler kommer høyt opp i søkeresultatene, forteller den anonyme VG-journalisten. (journalisten.no 26.12.2018).)

(Anm: Slettmeg.no (slettmeg.no).)

- Journalistikken i sektoren treng samarbeid. Framgang i forsking og utdanning byggjer på fri, kritisk debatt. Difor treng vi òg meir journalistikk på området.

(Anm: Journalistikken i sektoren treng samarbeid. Framgang i forsking og utdanning byggjer på fri, kritisk debatt. Difor treng vi òg meir journalistikk på området. UiB og OsloMet har i lang tid snakka saman om eit samarbeid om Khrono, for å styrke uavhengig journalistikk rundt det stadig skiftande landskapet i universitets- og høgskulesektoren. I bransjen finst det ei rekke fagblad, både på nasjonalt og regionalt plan, men Khrono har dei siste åra tatt mål av seg å bli ein nasjonal nyheitskanal, noko som har gjort stoffområdet betrakteleg meir synleg på nasjonalt nivå. På same tid trengst det òg lokal journalistikk og debatt omkring forsking og høgare utdanning, og lokale saker bør òg løftast til nasjonalt nivå. Forsking og utdanning skjer over heile landet, og dette bør speglast i mediebiletet. (khrono.no 28.11.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Vil gjøre internett bra igjen. Internett har gått fra å være en demokratisk møteplass til å bli styrt av monopoler og oversvømt av dårlig informasjon. (- Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an.)

(Anm: Vil gjøre internett bra igjen. Internett har gått fra å være en demokratisk møteplass til å bli styrt av monopoler og oversvømt av dårlig informasjon. Det skal Kjetil Kjernsmo fikse. – Vi pleier å si at framtida fremdeles er langt større enn fortida. Dette kommer til å bli en like stor endring som internett var i sin tid. Det er jeg ganske sikker på, sier Kjetil Kjernsmo. Sammen med grunnleggeren av world wide web, briten Tim Berners-Lee, forsøker han og en håndfull eksperter å fikse internett. Det er ingen liten oppgave. Men Kjernsmo mener bestemt at det går an. – Dette kommer til å endre hvordan vi bruker veven, sier Kjernsmo til Dagsavisen. Les også: Forfatter Jarett Kobek: – Nå hater alle internett (dagsavisen.no 28.12.2018).)

- Kommentatorkrise! (- Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre.) (- Mine egne intervjuer med politiske redaktører i fem av Norges største aviser indikerer at det er få kommentarer som får mer enn 20.000 klikk, og det er sjelden at en lederartikkel får mer enn 5000.)

(Anm: Kommentatorkrise! | Tellef S. Raabe, stipendiat, University of Cambridge. Norske aviskommentatorer er en elite som leses av stadig færre. Kommentatorene i landets største aviser utgjør en privilegert elite. De er mediekjendiser som blir betalt for å skrive, de har store følgerskarer i sosiale medier og de inviteres jevnlig til å kommentere politiske hendelser på radio og TV. Samtidig vet vi at det fysiske opplaget til de nasjonale avisene har stupt, og stadig mer digitalt innhold legges bak abonnementsløsninger. (…) Digital lesning kan oppveie noe av nedgangen, men fordi innholdet til de fleste avisene ligger bak abonnementsløsninger – og de færreste abonnerer – er lesertallene lave. Mine egne intervjuer med politiske redaktører i fem av Norges største aviser indikerer at det er få kommentarer som får mer enn 20.000 klikk, og det er sjelden at en lederartikkel får mer enn 5000. (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Den flerkulturelle avisen søkte pengestøtte fra Medietilsynet, men fikk avslag. Reagerer på at saksbehandleren også er leder i konkurrerende medie.

(Anm: Avisa Utrop klager Medie¬tilsynet til Sivilombudsmannen: Mener saksbehandler var inhabil. Den flerkulturelle avisen søkte pengestøtte fra Medietilsynet, men fikk avslag. Reagerer på at saksbehandleren også er leder i konkurrerende medie. Nylig fikk flere medier tildelt penger fra den såkalte innovasjonsordningen for medier, som gis ut av Medietilsynet. Ansvarlig redaktør Majoran Vivekananthan i den flerkulturelle avisen Utrop. (medier24.no 21.11.2018).)

- Greenpeace klagar Folkeopplysningen inn til PFU. Miljøorganisasjonen meiner kanalen har brote fire punkt i Vær varsom-plakaten, medan NRK står på sitt.

(Anm: Greenpeace klagar Folkeopplysningen inn til PFU. Miljøorganisasjonen meiner kanalen har brote fire punkt i Vær varsom-plakaten, medan NRK står på sitt. – Det handlar om å undersøkje kva ein publiserer, seier Erik Martiniussen, kommunikasjonssjef i Greenpeace, til Medier24. (medier24.no 20.11.2018).)

- PFUs flertall mener NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. (- Klagen gjelder et program om kjernekraft i vitenskapserien Folkeopplysningen på NRK, der det ble stilt spørsmål ved hvor farlig atomkraft egentlig er, og om atomkraft kan være løsningen på klimaproblemet.)

(Anm: Klagen gjelder et program om kjernekraft i vitenskapserien Folkeopplysningen på NRK, der det ble stilt spørsmål ved hvor farlig atomkraft egentlig er, og om atomkraft kan være løsningen på klimaproblemet. (…) I programmet uttaler en forsker at Greenpeace har påstått at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken. Når Greenpeace blankt avviser at de har hevdet dette, skulle NRK, slik PFUs flertall ser det, ha anstrengt seg ytterligere for å dokumentere at Greenpeace virkelig hadde påstått dette, jf. VVP 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Kontroll av opplysninger er ekstra viktig når de fremstår som sentrale elementer i fremstillingen.PFUs flertall mener NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. (nrk.no 29.1.2019).)

- Klagestorm mot NRK over Clemet som valg­kommentator. (– Når NRK bruker folkets lisenspenger på å framheve en representant for reder-næringa og Norges rikeste menn som en slags uhildet ekspert, er det bare bra med folkelig engasjement, sier leder Magnus Marsdal av Manifest Tankesmie, som er venstresidas motstykke til Civita, til Klassekampen.)

(Anm: Klagestorm mot NRK over Clemet som valg­kommentator. Kringkastingsrådet har mottatt 110 klager på at NRK brukte Civita-leder Kristin Clemet som ekspertkommentator på valget i Sverige, ifølge Klassekampen. Kristin Clemet, daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Den tidligere Høyre-statsråden og NHO-direktøren Clemet var en av to kommentatorer på valgdagen 9. september. – Når NRK bruker folkets lisenspenger på å framheve en representant for reder­næringa og Norges rikeste menn som en slags uhildet ekspert, er det bare bra med folkelig engasjement, sier leder Magnus Marsdal av Manifest Tankesmie, som er venstre­sidas motstykke til Civita, til Klassekampen. (medier24.no 22.10.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. (- Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt.)

(Anm: Erna Solbergs metode | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Solberg er annerledes enn flere av statsministrene før henne. Hun er opptatt av at Regjeringen skal være ett lag. Om noen uker vil vi få vite om Kristelig Folkeparti går inn i Erna Solbergs sentrum-høyre-regjering. (…) Ernas Solbergs metode er altså å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt. (…) Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad møtte pressen etter at KrF vedtok å gå inn i Regjeringen. Solbergs metode vil kanskje redde KrF ved neste valg, mener Clemet. (aftenposten.no 10.11.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. (- Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode.) (- Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. )

(Anm: Kristin Clemets metode. Tendensiøst utvalg av fakta bak påstanden om at Erna Solberg har en særegen samholdsfilosofi. Samholdsfilosofi: Hvorfor påstår Kristin Clemet at Erna Solbergs samholdsfilosofi er et særtrekk ved regjeringsarbeidet? (…) I Aftenposten skriver leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, om «Erna Solbergs metode» – det som skiller Solberg fra tidligere statsministre som Kjell-Magne Bondevik (KrF) og Jens Stoltenberg (Ap). Metoden handler ifølge Clemet om «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt».  Dette er Logikksjekk Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt. Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke. Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk. (…) Et gjennomgående trekk i Clemets argumentasjon er at til tross for at iakttagelsene er forenlig med en rekke ulike forklaringer, så tas alt til inntekt for Solbergs egenartede samholdsfilosofi. Materialet vi får presentert gir ikke grunn til å konkludere med at Solberg skiller seg fra sine forgjengere ved «å være inkluderende, tillate åpne debatter, ta alle med og ansvarliggjøre hver enkelt». Clemet har tidligere advart om å ikke la politisk «spinn og mot-spinn» gå på bekostning av politiske saker. Et kjennetegn på politisk «spinn» er at et tendensiøst utvalg fakta presenteres på en måte som støtter opp om én bestemt forklaring eller tas til inntekt for én bestemt politikk. Det er dette som her er Clemets metode. Oppsummering: Kristin Clemet hevder at Solberg skiller seg fra tidligere statsministere ved å ha en særegen samholdsfilosofi. Selv om særtrekkene ved Solberg-regjeringen er forenlige med flere forklaringer, foretrekker Clemet den som stiller statsministeren i et gunstig lys. (morgenbladet.no 26.11.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kan vi stole på forskning?

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim.

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Medierte virkeligheter.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: – Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. (…) Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre.

(Anm: Dette partiet er minst entusiastisk til innsynsrett. 70 prosent av de spurte ordførerne ønsker fortsatt åpenhet i offentlige kalendre. Forslaget om å fjerne innsynet i de elektroniske kalenderne til offentlige ansatte støttes ikke av landets ordfører. Det viser en undersøkelse gjennomført av Kommunal Rapport. 16 prosent mener møtekalenderne bør sperres for innsyn, mens 14 prosent ikke vet hva de mener. 196 av landets ordførere har besvart spørsmålet. Det er flertall for å beholde dagens ordning uansett partitilhørighet. Minst er støtten blant Høyre-ordførere, der 53 prosent vil ha innsynsrett. (dn.no 12.10.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

(Anm: Faktisk.no AS er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. (faktisk.no).)

- Faktisk.no brukte MDG-vara som ekspertkjelde i faktasjekk om fjerning av parkeringsplassar i Oslo.

(Anm: Faktisk.no brukte MDG-vara som ekspertkjelde i faktasjekk om fjerning av parkeringsplassar i Oslo. I oktober konkluderte Faktisk.no med «faktisk ikkje helt sikkert» om Nettavisens sak om at det er blitt 500.000 færre fotgjengarar på Karl Johan. – Eg er ikkje aktiv i politikken, svarer Erling Dokk Holm. «Byrådet fjernet p-plassene: En halv million mennesker er borte fra Karl Johan», skreiv Nettavisen 24. september. (medier24.no 15.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

 - Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss.

(Anm: Europa kjemper mot falsk informasjon. I spissen står et norsk leksikon. Spydspiss. En EU-rapport kåret Erik Bolstad og Store Norske Leksikon til «europamestere i leksikon», ifølge Bolstad. Store Norske Leksikon er blitt modell for flere europeiske land. DETTE ER SAKEN: Historien om hvordan Store Norske Leksikon ble en spydspiss i kampen mot falsk informasjon (dn.no 25.1.2019).)

- Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk.

(Anm: Britisk komité advarer universitetene over svikt i deres rapporteringer fra kliniske forsøk. (U.K. committee warns universities over failures to report clinical trials.) Som følge av en rapport i høst om at mange britiske universiteter gjør en dårlig jobb med å rapportere resultater fra kliniske studier ble universitetenes ledere varslet om at de må møte i parlamentet hvis de ikke lykkes å forbedre seg. (statnews.com 25.1.2019).)

- Aftenposten mener: Kampen for sannheten må vinnes. (- Det nye er at løgn er blitt strategi i stor skala.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Kampen for sannheten må vinnes. Russiske «troll» spilte en rolle i USA-valgkampen i 2016. Donald Trump fikk hjelp. Medier har til alle tider gjort feil og politikere har snakket usant. Det har også skjedd at medier ikke har korrigert feil, eller at politikere har holdt fast ved løgner. Ikke alt vi ser i dag, er nytt. Det nye er at løgn er blitt strategi i stor skala. Enkelte politikere og såkalte nye medier pumper ut forvridninger og løgner i strie strømmer. Hensikten er ikke primært å overbevise om at det de sier er sant. Målet er å dyrke fiendebilder og undergrave motstanderes ry, og mer generelt: å undergrave tilliten mellom styrende og styrte i demokratiske samfunn. Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. (aftenposten.no 20.10.2018).)

- Han anklages for å opptre som «digital gangster. Både Facebook-gründer Mark Zuckerberg og selskapet hans får gjennomgå av britiske politikere, som anklager selskapet for bevisst å ha brutt loven. Selskaper som Facebook bør ikke få lov til å oppføre seg som «digitale gangstere» i den digitale verden, heter det i rapporten fra komiteen for elektronikk, kultur, medier og sport i det britiske parlamentet.

(Anm: Han anklages for å opptre som «digital gangster. Både Facebook-gründer Mark Zuckerberg og selskapet hans får gjennomgå av britiske politikere, som anklager selskapet for bevisst å ha brutt loven. Selskaper som Facebook bør ikke få lov til å oppføre seg som «digitale gangstere» i den digitale verden, heter det i rapporten fra komiteen for elektronikk, kultur, medier og sport i det britiske parlamentet. Rapporten, som er utarbeidet av både konservative og liberale politikere fra parlamentet, hevder at Facebook bevisst har brutt personvern- og konkurranselover. Komiteen, som har gransket desinformasjon via internett, oppfordrer til økt regulering for blant andre Facebook og andre teknologiselskaper. «Disse store teknologiselskapene kan ikke fortsette å ekspandere uten begrensninger eller tilsyn», heter det i rapporten. «Bare myndighetene og loven er mektige nok til å kontrollere dem», konkluderer komiteen.  (aftenposten.no 20.2.2019).)

- PÅSTAND. Menn babler utrolig mye mer enn damer.

(Anm: PÅSTAND. Menn babler utrolig mye mer enn damer. Martine Aurdal, Dagbladet @ Dagbladet, 3. desember 2018. KONKLUSJON Det er helt feil at menn snakker utrolig mye mer enn kvinner. (faktisk.no 21.12.2018).)

- PÅSTAND. Mondelez har gjort endringer i ingredienser og produksjon [av Toblerone] for å oppnå denne halalsertifiseringen.

(Anm: PÅSTAND. Mondelez har gjort endringer i ingredienser og produksjon [av Toblerone] for å oppnå denne halalsertifiseringen. Resett @ Resett.no, 17. desember 2018 KONKLUSJON Det stemmer ikke at det er blitt gjort endringer i ingredienser og produksjon av sjokoladen Toblerone for å oppnå halalsertifisering. (faktisk.no 21.12.2018).)

- Global faktasjekk-konferanse kommer til Norge. Det blir Global Fact-konferanse i Norge i 2020. – Kjempekult, jubler Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg.

(Anm: Global faktasjekk-konferanse kommer til Norge. Det blir Global Fact-konferanse i Norge i 2020. – Kjempekult, jubler Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. Den sjuende globale faktasjekker-konferansen, Global Fact 7, avholdes i Norge i 2020. Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg er i fyr og flamme over at konferansen kommer hit. – Det blir kjempekult, ikke bare for oss i Faktisk, men for norsk journalistikk. Det er rett og slett dødskult at denne konferansen kommer til Norge, sier han.  (…)  – Misnøyen sprer seg I forbindelse med årets Global Fact, sa Alexios Mantzarlis, leder av det internasjonale faktasjekkernettverket som står bak konferansen, at de ser at også faktasjekkene blir mistrodd. – Den misnøyen og mistilliten som har plaget vanlige medier i mange år, sprer nå over til faktasjekkere. I Tyrkia, Filippinene og spesielt Brasil spredte den seg ut i form av samordnede kampanjer som skulle undergrave faktasjekk som et instrument, sa han ifølge Washington Post under åpningen av årets konferanse. Global Fact 2019 finner sted i juni 2019 i Cape Town. (medier24.no 23.11.2018).)

– Dette er de fire alternativene for «Pressens Hus».

(Anm: Dette er de fire alternativene for «Pressens Hus». Nå vurderer Faktisk å bli med. – Vi ser vi for oss å kunne bidra til at Pressens Hus blir en debattarena for kildekritikk, presseetikk og medieforståelse, sier Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg. (medier24.no 11.10.2018).)

- Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook.

(Anm: Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook. – Vi har hatt en god dialog med Facebook helt siden Faktisk.no ble opprettet, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg. (nrk.no 8.10.2018).)

- En undersøkelse av The New York Times avslørte hvordan Facebook bekjempet kritikerne: med forsinkelser, fornektelser og en stor kampanje i Washington. Her er seks hovedbudskaper.

(Anm: Damage Control at Facebook: 6 Takeaways From The Times’s Investigation. For more than a year, Facebook has endured cascading crises — over Russian misinformation, data privacy and abusive content — that transformed the Silicon Valley icon into an embattled giant accused of corporate overreach and negligence. An investigation by The New York Times revealed how Facebook fought back against its critics: with delays, denials and a full-bore campaign in Washington. Here are six takeaways. (nytimes.com 14.11.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Ny undersøkelse: Slik sender Android-apper automatisk detaljerte brukerdata til Facebook. (- Uansett om man har Facebook-konto eller ikke.) (- Facebook og deling av data er et tema vi trolig vil fortsette å høre om en god stund fremover, og nå har dukket opp nok en bekymringsfull avsløring.) (- Ifølge undersøkelsen deles dataene med Facebook sammen med unike identifikatorer som brukes på Googles annonseplattform til å gi annonsører mulighet til å lenke sammen data om brukeres adferd til omfattende brukerprofiler.) (- Ved å samle sammen slike data fra mange ulike apper kan det dannes svært detaljerte bilder av folks aktiviteter, interesser og vaner, som igjen kan gi informasjon om for eksempel folks helsetilstand, religion og andre ting.)

(Anm: Ny undersøkelse: Slik sender Android-apper automatisk detaljerte brukerdata til Facebook. Uansett om man har Facebook-konto eller ikke. Facebook og deling av data er et tema vi trolig vil fortsette å høre om en god stund fremover, og nå har dukket opp nok en bekymringsfull avsløring. Det melder avisen Financial Times. Den britiske personvernorganisasjonen Privacy International publiserte nylig en ny rapport som tok for seg 34 populære Android-apper og hvordan disse deler data med Facebook-tjenesten. Automatisk, øyeblikkelig deling Blant funnene var at 61 prosent av appene, altså 20 av de 34 appene i undersøkelsen, automatisk overfører data til Facebook i samme øyeblikk som brukeren åpner appen – uavhengig av om man har en Facebook-konto eller om er innlogget eller ei. Det skal være såkalt «events-data» som overføres først, det vil si data som for eksempel kommuniserer at brukeren bruker en bestemt applikasjon idet den åpnes. Ifølge undersøkelsen deles dataene med Facebook sammen med unike identifikatorer som brukes på Googles annonseplattform til å gi annonsører mulighet til å lenke sammen data om brukeres adferd til omfattende brukerprofiler. Ved å samle sammen slike data fra mange ulike apper kan det dannes svært detaljerte bilder av folks aktiviteter, interesser og vaner, som igjen kan gi informasjon om for eksempel folks helsetilstand, religion og andre ting. (digi.no 2.1.2019).)

(Anm: Lederintervjuet. – Det er åpenbart at norske IT-avdelinger investerer mest i avanserte systemer som støtter nye typer forretningsmodeller. Les intervjuet med Dell EMCs norgessjef, Christian Lorck. (digi.no 2.1.2019).)

- Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook.

(Anm: Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook. – Vi har hatt en god dialog med Facebook helt siden Faktisk.no ble opprettet, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg. (nrk.no 8.10.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- To nye skandaler viser at problemene stikker dypere enn Cambridge Analytica.

(Anm: To nye skandaler viser at problemene stikker dypere enn Cambridge Analytica. Men Facebook tjener penger som aldri før. (…) Regnskapet for 2018 viser at butikken til Facebook går som aldri før. 2018 brakte den amerikanske nettgigantens inntekter opp i 460 milliarder kroner, en vekst på 37 prosent fra 2017. Men 2019 har begynt på verst mulig vis for selskapet til Mark Zuckerberg. Prosjekt atlasTechCrunch avslørte tirsdag «Prosjekt atlas», et program der Facebook betalte brukere mellom 13 og 25 år 20 dollar i måneden for full tilgang til alt de gjør på telefonene sine. Programvaren, kalt «Facebook research», er blitt distribuert utenom den vanlige appbutikken App Store, og har dermed omgått Apples kontrollrutiner. (morgenbladet.no 31.1.2019).)

- Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon. (- Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet.)

(Anm: Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå. «Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre» sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: at ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger. Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet. Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India. Dertil for å ha oppildnet opptøyene fra de gule vestene i Frankrike. George Soros, filantrop og finansmann, kritiserte selskapene hardt under World Economic Forum i Davos i januar. Soros hevdet at selskapenes dager er talte og at «internettmonopolistene hverken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av sine handlinger». Dét trigget ledelsen i Facebook. Ikke til å ta fatt i kritikken, men til å angripe Soros. (aftenposten.no 10.12.2018).)

- Facebook kan gå ned. (- Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting.) (- Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt.)

(Anm: Facebook kan gå ned | Joacim Lund, kommentator. Zuckerbergs annus horribilis går mot slutten. Men det er ikke over ennå. (…) Før helgen publiserte Facebook sitt årlige julebrev, en oppsummering av alt 2018 brakte med seg – minus alt som er trist og leit. (…) Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting. Facebooks år har vært blytungt. Alle vet det. (…) Penger er viktigere enn folk Timing er alt: Dagen før Facebooks julebrev publiserte det britiske parlamentet en oppsummering av innholdet i dokumenter de hadde beslaglagt. Filene kom fra en apputvikler som hadde fått tilgang til brukerdata på samme måte som Cambridge Analytica, og materialet ble brukt til å grille Facebooks Richard Allen i en høring i det britiske parlamentet i slutten av november. Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt. (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Åpent Facebook-møte slaktes av professor: – Det kan rett og slett virke litt latterlig. (– Folk blir skeptiske når skandalene er så tett på, sier BI-professor Peggy Brønn.)

(Anm: Åpent Facebook-møte slaktes av professor: – Det kan rett og slett virke litt latterlig. Facebook inviterer til et to dager langt folkemøte i Oslo sentrum. – Folk blir skeptiske når skandalene er så tett på, sier BI-professor Peggy Brønn. (…) – Facebook har vært involvert i en lang rekke skandaler den siste tiden. Er arrangementet et forsøk på å bedre selskapets omdømme? – Nei, det er et forsøk på å vise mer åpenhet. Vi har gitt svar på mye, men noen steder har vi vært for dårlige. Det er fortsatt mange velbegrunnede spørsmål som står ubesvart. – Har disse skandalene gitt Facebook et omdømmeproblem? – Det bør du ha en ekstern kommentator til å si noe om. For oss er det viktig at folk har tillit til at vi tar vårt ansvar for desinformasjon, falske nyheter, og falske profiler. Kan slå feil ut Blant deltagerne som har sagt ja til å delta på arrangementet er mediepersonligheter som administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius, nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen, og redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk. (dn.no 27.11.2018).)

(Anm: Facebook 'Has a Black People Problem,' a Former Employee Writes. (Bloomberg) — As Facebook defends its handling of Russian political interference, an ex-employee published another scathing critique of the company’s culture. Facebook “has a black people problem,” Mark S. Luckie wrote in a lengthy internal memo circulated earlier this month and made public on Facebook Tuesday. In the post, Luckie, who worked as a Partnerships Manager for a year, described the ways in which the social network excludes its black users and employees. (time.com 27.11.2018).)

- Det er nå du bør vurdere å slette Facebook-kontoen din. Idyllen som brast.

(Anm: Det er nå du bør vurdere å slette Facebook-kontoen din. Idyllen som brast. Da nyheten sprakk i mars i år om at påvirkningsbyrået Cambridge Analytica hadde fått tilgang til sensitive persondata fra Facebook for å skreddersy sin kampanje for Donald Trump, var skandalen et faktum. Hadde verdens største sosiale medium bidratt til å sikre Trump seieren ved å gi tilgang til sitt enorme persondata-arkiv? (…) Hvis det ble med snakket, er det egentlig større grunn til å vurdere handling denne gangen. Facebook-saken som New York Times publiserte i forrige uke er verre enn den opprinnelige skandalen. Det er som det pleier å være: It's not the crime, it's the cover up! Times-artikkelen viser i detalj hvordan toppsjefene i Facebook - Zuckerberg og hans makker Sheryl Sandberg, skal ha blitt gjort oppmerksomme på problemene med russiske kontoer, men likvel trenerte oppryddingsarbeidet i selskapet og forsøkte å holde det unna offentligheten, helt til styret fikk vite omfanget og skjelte ut de to feterete og profilerte toppsjefene etter noter. Og hvordan selskapet i det skjulte siden gikk løs på en aggressiv kampanje mot kritikerne. Den du kanskje la merke til selv, hvor Mark Zuckerberg med mild stemme sier hvordan selskapet jobber for å gjenskape plattformen til «det den var bygget for - å knytte folk nærmere hverandre», var glansbildet. (dagbladet.no 21.11.2018).)

- DN mener: Facebook har et stort forklaringsproblem. En New York Timer-artikkel viser hvordan Facebooks toppledere Mark Zuckerberg og Sheryl Sandberg (avbildet) hadde informasjon om hvordan russerne brukte Facebook til å påvirke presidentvalget i 2016, mye tidligere enn antatt.

(Anm: DN mener: Facebook har et stort forklaringsproblem. En New York Timer-artikkel viser hvordan Facebooks toppledere Mark Zuckerberg og Sheryl Sandberg (avbildet) hadde informasjon om hvordan russerne brukte Facebook til å påvirke presidentvalget i 2016, mye tidligere enn antatt. (dn.no 17.11.2018).)

- Faktisk.no sa ja – svenske medier vraket faktasjekk-samarbeid med Facebook. Mens Faktisk.no faktasjekker og markerer innhold på Facebook, ønsket ikke svenske Dagens Nyheter å samarbeide fordi de mener Facebook ikke tar nok ansvar for falske nyheter på egen plattform.

(Anm: Faktisk.no sa ja – svenske medier vraket faktasjekk-samarbeid med Facebook. Mens Faktisk.no faktasjekker og markerer innhold på Facebook, ønsket ikke svenske Dagens Nyheter å samarbeide fordi de mener Facebook ikke tar nok ansvar for falske nyheter på egen plattform. Ansvarlig redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk.no har ikke betenkeligheter med kontrakten som Faktisk.no har inngått med Facebook, men er kjent med at noen svenske medier har vært skeptiske. (dn.no 5.11.2018).)

- Avtroppende Facebook-topp beklager svertekampanje mot kritiker. Facebook hyret et PR-byrå for å sverte George Soros og andre som kritiserte IT-giganten.

(Anm: Avtroppende Facebook-topp beklager svertekampanje mot kritiker. Facebook hyret et PR-byrå for å sverte George Soros og andre som kritiserte IT-giganten. Nå beklager Facebook-toppen som sto bak prosjektet. (…) Lover oppvask Facebooks nestkommanderende Sheryl Sandberg tar sin del av skylden. – Noe av Definers arbeid var en del av materialet som ble presentert til meg. Jeg mottok også noen få eposter der Definers ble henvist til. Jeg lover en nøye gjennomgang av Definers arbeid for Facebook, framholder Sandberg. Zuckerberg nevnte ikke Schrages rolle i Definer-saken da han tirsdag ble intervjuet av CNN, men han sa under intervjuet at han håpet på et samarbeid med Sandberg i flere tiår til. Schrage har et tiår bak seg i Facebook. I likhet med Sandberg, kom han fra Google. (NTB) (dagsavisen.no 22.11.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (- Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.«)

(Anm: Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...) »Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...) Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle: »Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (comon.dk 3.7.2007) (web.archive.org).)

- Facebooksjef tar skylden for svertekampanje mot kritikere. SVERTEKAMPANJE: Investoren George Soros er blant dem som ble spesifikt undersøkt som følge av at han kalte Facebook en trussel mot samfunnet i januar i år. (- Facebooks avtroppende kommunikasjonssjef Elliot Schrage erkjenner og beklager å ha hyret inn et PR-byrå for å samle informasjon for å sverte personer som har kritisert selskapet, ifølge CNN.)

(Anm: Facebooksjef tar skylden for svertekampanje mot kritikere. SVERTEKAMPANJE: Investoren George Soros er blant dem som ble spesifikt undersøkt som følge av at han kalte Facebook en trussel mot samfunnet i januar i år. Facebooks avtroppende kommunikasjonssjef Elliot Schrage erkjenner og beklager å ha hyret inn et PR-byrå for å samle informasjon for å sverte personer som har kritisert selskapet, ifølge CNN. Undersøkte kritikere PR-byrået Definers ble blant annet bedt om samle informasjon på milliardæren George Soros, etter at han i januar i år kalte Facebook «en trussel mot samfunnet». Definers skal blant annet ha oppfordret journalister til å undersøke bindeledd mellom Soros og en kampanje mot Facebook. Også Trump-fansene og Facebook-kritikerne Diamond and Silk skal ha blitt undersøkt av selskapet. Målet skal ha vært å undergrave tilliten til kritikerne. Nå legger Schrage og Facebook seg flate. – Ansvaret for disse handlingene ligger hos lederne i kommunikasjonsavdelingen. Det er meg, skriver han i en pressemelding onsdag. (…) Fikk tilsendt bombe Miliardæren George Soros, som spesifikt ble bedt undersøkt av Definers, fikk tidligere i høst tilsendt en bombe i posten. (…) Tanken om at arbeidet vårt har blitt tolket som anti-semittisk er forskrekkende og dypt personlig for meg, skriver Chief Operating Officer Sheryl Sandberg i Facebook i pressemeldingen. Definers fikk sparken av Facebook forrige uke, som følge av at New York Times publiserte en artikkel om arbeidet deres. (tv2.no 22.11.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- 139 faktasjekker på et halvt år med Faktisk.no. Det har hatt en skjerpende effekt på samfunnsdebatten, mener Kristoffer Egeberg.

(Anm: 139 faktasjekker på et halvt år med Faktisk.no. Det har hatt en skjerpende effekt på samfunnsdebatten, mener Kristoffer Egeberg. Etter noen millioner sidevisninger og nesten like mange kronikker, er redaktøren overbevist om at Faktisk har funnet sin plass i samfunnsdebatten. 5. juli 2017 ble Faktisk endelig lansert - etter mye oppmerksomhet og forventing, men også til motstand fra både samfunnsdebattanter, politikere og pressefolk. Men selskapet, som eies av NRK, Dagbladet, VG og TV 2, har på ingen måte tenkt å gi seg. (faktisk.no 10.1.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Nå gir Facebook deg muligheten til å slette meldinger du angrer på. (- Facebooks meldingsapp Messenger vil snart ha en funksjon som gjør det mulig å slette meldinger i opptil ti minutter etter at den er sendt, skriver nettstedet The Verge. (- I oktober testet selskapet ut funksjonen. «Slett melding»-funksjonen har vært ventet i lang tid, etter Facebook innrømmet å ha slettet meldinger fra selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg.)

(Anm: Nå gir Facebook deg muligheten til å slette meldinger du angrer på. Har du noen gang angret på meldinger du har sendt? Facebook kommer snart med «slett melding»-funksjon for meldingsappen Messenger. Facebooks meldingsapp Messenger vil snart ha en funksjon som gjør det mulig å slette meldinger i opptil ti minutter etter at den er sendt, skriver nettstedet The Verge. (…) I oktober testet selskapet ut funksjonen. «Slett melding»-funksjonen har vært ventet i lang tid, etter Facebook innrømmet å ha slettet meldinger fra selskapets grunnlegger Mark Zuckerberg. Avsløringen førte til at flere vanlige brukere har uttrykt et ønske om å få den samme muligheten som Zuckerberg.  (aftenposten.no 7.11.2018).)

- Folkeopplysningen vil knuse myter, men bygger sjølv opp under dei. (- For å motverke denne myten kunne det vore lurt av Folkeopplysningen å bruke fleire forskarar med ulike oppfatningar, i staden for å framstille enkeltståande forskarar sine synspunkt som ein fasit.)

(Anm: Folkeopplysningen vil knuse myter, men bygger sjølv opp under dei | Unni Eikeseth, Universitetslektor i naturfag ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Underhaldningsserien bidreg til å sementere myter om naturvitskap. (…) Vitskap er antiautoritært Inntrykket mitt frå debattar i tradisjonelle og sosiale media er at underhaldningsserien har fått ein nærast uangripeleg status i kretsar som reknar seg for å vere vitskaplege. Er ein kritisk til kjeldeval eller presentasjon av fakta, blir ein gjerne mistenkt for å vere uvitskapleg. Viss Wahl har sagt det, må det vere riktig, liksom. Dette i seg sjølv er uheldig. Eitt av dei viktigaste kjenneteikna ved vitskap er jo nettopp at det er anti-autoritært, og at ein bygger ny kunnskap ved å utfordre etablerte teoriar. Eit anna problematisk punkt er at fakta faktisk ikkje synest å vere det mest viktige for programskaparane. I fleire omgangar har serien utelate viktige kjelder og fakta, som å intervjue forskarar om kombinasjonseffektar av kjemikaliar i økologiprogrammet. (…) Historia er full av eksempel som illustrerer dette: Til dømes var det kontroversielt å hevde at sjukdom kunne forårsakast av små, usynlege organismar, inntil Louis Pasteur på 1870-talet presenterte bevis for dette. (…) For å unngå å sementere myten om at naturvitskapleg kunnskap gir eit endeleg fasitsvar kunne programskaparane ha gjort publikum merksame på at teknologiske framskritt eller nye analysemetodar kan gi oss ny viten der vi har lite kunnskap i dag. (…) For å motverke denne myten kunne det vore lurt av Folkeopplysningen å bruke fleire forskarar med ulike oppfatningar, i staden for å framstille enkeltståande forskarar sine synspunkt som ein fasit. (aftenposten.no 3.10.2018).)

- NRKs Folkeopplysningen svarer: Fakta finnes, faktisk. Nei, vitenskapen har ikke alle svar. Men den har noen. (- Vi er glade for engasjementet, men føler oss ikke så veldig truffet, og vi undrer litt på hvor mye av serien hun har sett.)

(Anm: Magnus Nome, journalist, Teddy TV. Lasse Nederhoed, redaktør, Teddy TV. Truels Zeiner-Henriksen, redaktør, NRK. NRKs Folkeopplysningen svarer: Fakta finnes, faktisk. Nei, vitenskapen har ikke alle svar. Men den har noen. Universitetslektor Unni Eikeseth ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) går i Aftenposten 4. oktober hardt ut mot NRK-serien Folkeopplysningen. Hun mener vi konstruerer konflikter, utelater fakta, sementerer myter og med det skader naturvitenskapen. Vi er glade for engasjementet, men føler oss ikke så veldig truffet, og vi undrer litt på hvor mye av serien hun har sett. Vi kjenner ingen som mener naturvitenskapens metoder kan gi svar på alle spørsmål, ei heller skal vitenskapsfolk ta alle avgjørelser for oss på alle livets områder, slik Eikeseth tillegger oss å mene – dét lyder dystopisk i våre ører! (aftenposten.no 5.10.2018).)

- Kjernekraft: Jo, vi står for innholdet i «Folkeopplysningen». Etter først å ha slengt ut grovt feilaktige påstander om konsekvenser av Tsjernobyl, klarer Greenpeace det retoriske kunststykket å påstå at det er «Folkeopplysningen» som går seg vill i tallene.

(Anm: Lasse Nederhoed, redaktør Teddy, TV Tor Erik Olsen, produsent Teddy TV og Magnus Nome, journalist Teddy TV. Kjernekraft: Jo, vi står for innholdet i «Folkeopplysningen». Etter først å ha slengt ut grovt feilaktige påstander om konsekvenser av Tsjernobyl, klarer Greenpeace det retoriske kunststykket å påstå at det er «Folkeopplysningen» som går seg vill i tallene. På forunderlig vis har de tolket vår beklagelse etter å ha gjort en feil kildehenvisning i vårt første tilsvar til Greenpeace, til «endelig» å «innrømme» «å ha tatt feil om Tsjernobyl». Her satses alt på at folk bare leser overskrift og ingress. For påstandene stemmer altså ikke. Vi står for innholdet i programmet. (dagbladet.no 11.10.2018).)

(Anm: Av Truls Gulowsen, leder, Halvard Raavand, fagrådgiver og Erik Martiniussen, kommunikasjonsleder, Greenpeace Norge. Bra at «Folkeopplysningen» innrømmer feil. «Folkeopplysningen» gikk seg vill i tallene og innrømmer det. Etter en lengre debatt, innrømmer Folkeopplysningen endelig å ha tatt feil om Tsjernobyl og Chernobyl Forum. Det var virkelig på tide. Allerede i august, før programmet ble sendt, gjorde vi «Folkeopplysningen» oppmerksom på at Chernobyl Forum, bestående av bl.a. IAEA, WHO og Verdensbanken, hadde konkludert med at inntil 9000 mennesker kunne dø av kreft som følge av Tsjernobyl. Likevel lagde «Folkeopplysningen» et program der de hevder at Chernobyl Forum har kommet fram til at færre enn 100 døde. (…) Først etter at vi en tredje gang dokumenterte at de har referert feil tall fra Chernobyl Forum, innrømmer Folkeopplysningen nå feilen. (…) Det skulle altså tre forsøk til, før Folkeopplysningen forsto at de hadde tatt feil. Nå sier «Folkeopplysningen» at «det gikk litt fort i svingene», da de skrev det første tilsvaret til oss. Men problemet er jo ikke bare hva de har skrevet i et innlegg her i Dagbladet, men hva de har formidlet i TV-programmet sitt. (dagbladet.no 8.10.2018).)

- Folkeopplysningen. Sukker 12.09.2018. Hvor farlig er egentlig sukker? Programleder Andreas Wahl undersøker forskningen som ligger bak alle påstandene om sukkerets farer.

(Anm: Folkeopplysningen. Sukker 12.09.2018. Hvor farlig er egentlig sukker? Programleder Andreas Wahl undersøker forskningen som ligger bak alle påstandene om sukkerets farer. (…) 31:50: «Trine Husøy er toksikolog, og er nok en av den kan mest om aspartam.  (…) «Du kan drikke 4 liter brus hver dag hele livet uten å få helseskader.» (…) «Det er en sikkerhetsmargin i den grenseverdien som er satt.»  (…) «Den er på 100. Du kan drikke 400 liter før du merker noe.» (…) «Det er hundregangen.» (…) «Helsemyndighetene bruker strenge sikkerhetsmarginer.» (nrk.no 3.10.2018).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Slår alarm etter ny studie: Syrlig drikke etser vekk tannemaljen på få uker. (- De to står bak en ny og omfattende studie av syreskader, og er svært bekymret for utviklingen i nordmenns tannhelse.)

(Anm: Slår alarm etter ny studie: Syrlig drikke etser vekk tannemaljen på få uker. Slik kan det unngås. Hver tredje ungdom i Norge har syreskadede tenner. Skrukorkgenerasjonen. Det er det tannlegene kaller dagens unge, som drikker brus, energidrikker eller smakstilsatt vann med kullsyre gjennom dagen. – Lenge var det bare hull, karies, folk var bekymret for. Men tannhelse er i endring – i dag får færre hull, men flere får syreskader. Det sier Amer Sehic, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO). Studien er en del av et doktorgradsprosjekt ved Det odontologiske fakultet. – På en måte er hull i tennene lettere å fikse. Syreskader på emaljen kan ikke reverseres, legger seniorforsker ved Nordisk institutt for odontologiske materialer (NIOM), Aida Gacic Mulic, til. De to står bak en ny og omfattende studie av syreskader, og er svært bekymret for utviklingen i nordmenns tannhelse. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: New animal model of extrinsic dental erosion-Erosive effect on the mouse molar teeth. Highlights - The Coca Cola exhibits higher erosive effect compared to Red Bull sugar free. - The lingual surface of the mandibular molars was most eroded. - This new animal model of extrinsic dental erosion is suitable for further studies. - The present method using SEM allows a registration of small erosive lesions. Abstract OBJECTIVE: Consumption of acidic food and drinks is considered as important risk factor for development of dental erosion. There are several in vitro and in situ studies focusing on the risk indicators and preventive treatment, however, the need for a standardized animal model has been emphasised for many years. The aim was to establish an animal model of extrinsic dental erosion, which may serve as a standard for future studies to improve our understanding of the erosion. (…) CONCLUSIONS: This new animal model of extrinsic dental erosion and the presented method with ground molars observed in SEM are suitable for further studies, which will gain deeper insights into the erosive disease. Arch Oral Biol. 2018 Dec;96:137-145.)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

- Tre nye aviser får pressestøtte. (- Minerva, Vesterålen Online og Bladet Vesterålen får tilskudd for første gang i 2018.)

(Anm: Tre nye aviser får pressestøtte. 158 aviser får tildelt produksjonstilskudd til 313 millioner kroner i år. Tre av aviser får pressestøtte for første gang. Minerva, Vesterålen Online og Bladet Vesterålen får tilskudd for første gang i 2018. Samtidig kvalifiserer avisene Vestlandsnytt og Setesdølen på nytt til støtte etter å ha vært ute av ordningen noen år, melder Medietilsynet. 207,5 millioner kroner av støtten går til de ti største tilskuddsmottakerne. Blant dem finner vi Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Bergensavisen. Sistnevnte hadde størst vekst i fjor både i kroner og prosent. (aftenposten.no 16.11.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

– Trine og Trump. Jeg må innrømme at jeg hoppet litt i stolen da Trine Skei Grande med glimt i øyet sa at hun trengte en avis for å få kastet byrådet i Oslo.

(Anm: Trine og Trump. Jeg må innrømme at jeg hoppet litt i stolen da Trine Skei Grande med glimt i øyet sa at hun trengte en avis for å få kastet byrådet i Oslo. Under det årlige høstmøtet for Norsk Redaktørforening delte kulturministeren ut Kulturdepartementets menneskerettspris for 2018 til journalistene som avdekket mangeårige seksuelle overgrep i Tysfjord kommune. Mange var der også for å ta farvel med avtroppende leder Harald Stanghelle, i årevis en av våre mest prinsipielle redaktører. Skei Grande var der i kraft av sin stilling i regjeringen som hun igjen har gjennom ledervervet i Venstre, det partiet som tidligere har vært mest prinsipielt i spørsmål om mediepolitikk som demokratistøtte og som ikke kan beskyldes for å kjempe for «egen avis», slik man kanskje kan med Rødt og SV (Klassekampen), Ap (Dagsavisen), Sp (Nationen) og KrF (Vårt Land og Dagen). Skei Grande var ikke like prinsippfast i alt hun sa eller tøyset med. (dagsavisen.no 15.11.2018).)

- Vårt Land får 559.000 kroner per avisansatt. Vårt Land er velsignet med himmelske summer i pressestøtte rett fra statskassen. (– Produksjonsstøtte er viktig for å opprettholde et mediemangfold, og dermed også opprettholde demokratiet, sier han.)

(Anm: Vårt Land får 559.000 kroner per avisansatt. Vårt Land er velsignet med himmelske summer i pressestøtte rett fra statskassen. Vårt Land har 54.000 lesere og et opplag på 21.000 aviser. Pressestøtten sørger for at de får 1758 kroner per abonnent fra staten. Samlet blir det 36,9 millioner i året. Alf Gjøsund er sjefredaktør i Vårt Land. Han forsvarer det skyhøye beløpet, og mener pressestøtten er helt nødvendig for å sikre mediemangfold. – Produksjonsstøtte er viktig for å opprettholde et mediemangfold, og dermed også opprettholde demokratiet, sier han. (nettavisen.no 13.1.2019).)

- Donald Trumps kommunikasjonssjef får betalt millioner av Fox News. Kommunikasjonssjef i Det hvite hus, Bil Shine, får utbetalt til sammen 130 millioner kroner av Fox i 2018 og 2019.

(Anm: Donald Trumps kommunikasjonssjef får betalt millioner av Fox News. Kommunikasjonssjef i Det hvite hus, Bil Shine, får utbetalt til sammen 130 millioner kroner av Fox i 2018 og 2019. Donald Trumps kommunkasjonssjef, Bill Shine, kom til Det hvite hus fra jobben som toppsjef i Fox News i sommer. Nå viser det seg at han ikke bare får lønn fra Det hvite hus og USAs skattebetalere, men også millioner fra sin tidligere arbeidsgiver Fox news. Da han tiltrådte måtte han, som alle andre i Det hvite hus, opplyse om sin finansielle situasjon og hvor han eventuelt fikk sine penger fra. Dette har han siden utsatt og utsatt, melder CNN. Etter 68 dager med utsettelser utover fristen, kom han endelig med sine finansielle opplysninger til Det hvite hus i oktober. Fredag ble så disse dokumentene offentliggjort. (dagsavisen.no 25.11.2018).)

- Nei, VGs meningsmåling er ikke «fake news» og resultatet er ikke tatt ut av løse luften (- Statistiske tester viser at avstanden mellom dem som ønsker KrF inn i en Støre-ledet regjering og dem som vil ha partiet inn i en Solberg-ledet regjering, er så stor at forskjellen ikke kan være tilfeldig. Dermed har VG dekning for tittelen sin, mens Stavrum ikke har det.) (- 2. Utvalget er lite, noe som i seg selv gir en stor feilmargin. Hadde man trukket de 48 tilfeldig blant KrF-velgere ville en vanlig feilmargin (med 95 % konfidensnivå) vært på 14 prosent. Altså hvis resultatet var 50/50, så ville alt innenfor cirka 35/65 prosent vært innenfor konfidensnivået – i klartekst: Man ville ikke visst om det riktige svaret var 35 prosent eller 65 prosent.)

(Anm: Påstand VGs sjokkmåling er fake news. At et flertall av KrF-velgerne vil ha Støre-regjering er tatt ut av [løse] luften. Gunnar StavrumNettavisen Konklusjon VG skriver at «KrF-velgere vil ha Støre-regjering» basert på en meningsmåling. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kaller dette «fake news», og hevder det er tatt helt ut av løse luften. Han mener at et utvalg på 48 personer er altfor lite til å si noe som helst om hvilket regjeringsalternativ KrFs velgere ønsker seg. Her tar Stavrum feil, ifølge eksperter på samfunnsvitenskapelig metode. Statistiske tester viser at avstanden mellom dem som ønsker KrF inn i en Støre-ledet regjering og dem som vil ha partiet inn i en Solberg-ledet regjering, er så stor at forskjellen ikke kan være tilfeldig. Dermed har VG dekning for tittelen sin, mens Stavrum ikke har det. Faktisk helt feil Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta. (faktisk.no 5.10.2018).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Når NRK stenger funksjons­hemmede barn ute. Som allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å speile mangfoldet. Men med funksjonshemmede er det åpenbart ikke så nøye, skriver Hans Hjellemo.

(Anm: HANS HJELLEMO, senior kommunikasjonsrådgiver i Uloba. Når NRK stenger funksjons­hemmede barn ute. Som allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å speile mangfoldet. Men med funksjonshemmede er det åpenbart ikke så nøye, skriver Hans Hjellemo. NRK Super arrangerer årlig vennskapskampanjen «BlimE», hvor flere hundre tusen barn danser en vennskapsdans. Ville Aarli-Grøndalen (7) fikk ikke delta på NRK-arrangementet fordi han bruker rullestol. NRK klarer altså ikke å speile mangfoldet i forhold til funksjonshemmede. (m24.no 3.10.2018).)

- Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem.

(Anm: Dugnad mot netthat: – Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe. Det finnes folk som bruker livet på å spre dritt. Og så finnes det folk som prøver å bekjempe dem. Det var en mørk og søvnløs julinatt, et sted i Portugal. Preben Carlsen var på sommerferie og hadde lest A-magasinets artikkel om hatmeldingene til de Utøya-overlevende. Den dokumenterte at mange Utøya-overlevende får hatmeldinger og trusler. Artikkelen rystet mange, både Erna Solberg og Jonas Gahr Støre trakk den frem på 22.juli-markeringene. Også Preben Carlsen var sjokkert og sint. Og altså søvnløs. Men søvnløse netter hjelper som kjent ingen, så Carlsen, som regnes som en av landets mest anerkjente PR-gründere og kommunikatorer, sto opp og bestemte seg for å gjøre noe helt konkret. Han gjorde som folk gjerne gjør for tiden, ropte ut i sosiale medier: Var det noen der ute som ville være med på en dugnad mot netthat? (aftenposten.no 26.8.2018).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Bare ett år etter at NRK sør etablerte en grave­gruppe, legges prosjektet ned. Slik gikk det med satsingen rundt i landet. – Vi går for en mer fleksibel, idéstyrt løsning.

(Anm: Bare ett år etter at NRK sør etablerte en grave­gruppe, legges prosjektet ned. Slik gikk det med satsingen rundt i landet. – Vi går for en mer fleksibel, idéstyrt løsning. Vi skal ikke slutte å lage undersøkende journalistikk, sier regionredaktør Heidi Pleym. NRKs tre distriktskontorer i Vestfold, Telemark og Sørlandet etablerte i fjor en felles gruppe, som skulle styrke arbeidet med undersøkende nyheter fra hele regionen. (nrk.no 20.8.2018).)

- Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen.

(Anm: Hele Norge snakker. Et tysk initiativ mot polarisering spres nå i Europa, skriver Sten Inge Jørgensen. (…) Lurer du på hva som egentlig er så urovekkende med at Donald Trump bruker uttrykket «fake news»? Skjønner du hvorfor noen bekymrer seg for at begrepet «mainstream media», eller «MSM», har sneket seg inn i den norske samfunnsdebatten? Da vil du nok få en aha-opplevelse dersom du besøker Deutsches Historisches Museum i Berlin og går til avdelingen som dveler ved mellomkrigstiden. I dette intense universet, også kalt Weimarrepublikken, hadde det politiske sentrum brutt sammen. Dagsordenen ble satt av de politiske fløyene – nazister og kommunister. Tysklands borgere hadde ikke lenger en felles virkelighet å forholde seg til, og det fantes knapt grenser for hva propagandaen kunne «informere» om. (…) Vi har nå fått med Dagens Næringsliv og NRK til å gjennomføre «Hele Norge snakker», i første omgang med et pilotprosjekt til høsten – og er spente på hvordan dette fungerer i en norsk kontekst. (morgenbladet.no 17.8.2018).)

- Amerikansk presse samler seg mot Trump. NOK ER NOK: Nå har USAs president Donald Trump for alvor ertet på seg pressen.

(Anm: Amerikansk presse samler seg mot Trump. NOK ER NOK: Nå har USAs president Donald Trump for alvor ertet på seg pressen. 16. august samler de seg i en felles front på lederplass. (…) «Fake News» Donald Trump er ikke akkurat kjent for å ha et godt forhold til pressen. Og «Fake News» er blitt et standardbegrep som dukker opp med jevne mellomrom i Trumps taler. Trump mener selv han er blitt behandlet urettferdig av amerikansk presse, noe han har gitt uttrykk for ved flere anledninger. Et eksempel er når han stengte en CNN-reporter ute fra et pressemøte i Det hvite hus. Skapte reaksjoner Også konkurrenten Fox News reagerte på utestengelsen av CNN-reporter Kaitlan Collins. (nettavisen.no 11.8.2018).)

- Domstol sier Trump må slippe CNN-journalist inn i Det hvite hus igjen.

(Anm: Domstol sier Trump må slippe CNN-journalist inn i Det hvite hus igjen. En føderal dommer i USA har besluttet at Det hvite hus umiddelbart må gi CNN-journalist Jim Acosta tilbake presse­akkrediteringen sin inntil videre. (nrk.no 16.11.2018).)

- Media strupes. Inspirert av president Donald Trump truer Italias populistiregjering med å gå til krig mot journalister som ikke danser etter deres pipe.

(Anm: Media strupes. Inspirert av president Donald Trump truer Italias populistiregjering med å gå til krig mot journalister som ikke danser etter deres pipe. Visestatsminister Luigi Di Maio foreslår en ny lov som skal skjerpe inn hva mediehus har lov til å publisere. Han vil også kutte pressestøtten og nekte staten å annonsere i aviser som skriver ufordelaktig om regjeringen. Forslagene er i sum det største angrep på pressefriheten i Italia siden Mussolinis sensurlover, og blir møtt med vantro i et samfunn hvor ytringsfrihetens fane har vaiet høyt etter krigen – nettopp på grunn av en problematisk fortid, hvor opposisjon og kritikk av det fascistiske regimet ble slått hardt ned på. Angrepene mot en kritisk presse fra myndighetenes side er problematisk også på grunn av medienes aktive rolle i kampen mot mafiaen. Det er journalister som med fare for eget liv har avslørt forbindelser mellom politikere og organisert kriminalitet. De har dokumentert korrupsjon, politiske drap og hvordan mafiaen har kjøpt seg innflytelse.  (vg.no 16.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Washington Post: Trump har løyet. For første gang slår faktasjekkerne i Washington Post fast at Trump har løyet til det amerikanske folk. Til nå har avisen skrevet at presidenten har kommet med usanne og villedende påstander.

(Anm: Washington Post: Trump har løyet. For første gang slår faktasjekkerne i Washington Post fast at Trump har løyet til det amerikanske folk. Til nå har avisen skrevet at presidenten har kommet med usanne og villedende påstander. (…) Det har mange ganger vært mulig å lese i Washington Post at Trump lyver, men det har vært i kronikker, ledere og lignende, det som blir kalt «opinion». Gruppen som faktasjekker påstandene til Trump, avisens Fact Checker, har inntil i dag, ikke brukt ordet. Avisen mener det ikke er mulig å være sikker på hva Donald Trump vet. En løgn er å si noe du er klar over ikke er sant. Les også: Trump øker takten i antall tvilsomme påstander igjen Når Trump for eksempel hevder at han har gjennomført det største skattekuttet i amerikansk historie, så skriver Washington Post at han sier noe som ikke er sant. Skattekuttet er det åttende største i amerikansk historie, men det er ikke sikkert at Trump er klar over dette. (nrk.no 24.8.2018).)

(Anm: Fact Checker (washingtonpost.com).)

(Anm: Fact Checker Analysis. Not just misleading. Not merely false. A lie. The Post's Fact Checker Glenn Kessler explains why he's labeling President Trump's claims about Michael Cohen and Stormy Daniels "a lie." (washingtonpost.com 22.8.2018).)

- Sandberg hevder aktører ville sponse søksmål mot medier.

(Anm: Sandberg hevder aktører ville sponse søksmål mot medier. Men Sandberg og Letnes ble advart av jurister mot å gå til søksmål. Tidligere Frp-leder og fiskeriminister Per Sandberg sier han og kjæresten Bahareh Letnes vil droppe sitt varslede søksmål mot medier som NRK og TV 2.  Det blir kjent i parets nye bok som ble lansert mandag formiddag. Samtidig holder paret døren åpen for søksmål mot Fiskeribladet. (kampanje.no 29.10.2018).)

- Aftenposten mener: Erna Solberg bør beklage ordbruken. (- Statsminister Erna Solberg (H) mener at journalistene har vært blodtørstige i jakten på detaljer i Sandberg-saken.) (- Ved å bruke et begrep som «blodtørstig» når pressen gjør jobben den er ment å gjøre, gir statsministeren tilskudd til en medieforakt som kun udemokratiske krefter er tjent med.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Erna Solberg bør beklage ordbruken. Statsminister Erna Solberg (H) mener at journalistene har vært blodtørstige i jakten på detaljer i Sandberg-saken. Oppmerksomheten rundt den avgåtte fiskeriministeren Per Sandbergs Iran-besøk har vært formidabel. Det må ha vært slitsomt for ham å stå i stormen, men også for folk rundt ham. (…) – Av hensyn til rikets sikkerhet og PSTs metodebruk er det PST som må vurdere hva vi kan si. Når norske journalister nå er så blodtørstige for å få svar, må vi sørge for at vi ikke offentliggjør ting som må holdes tilbake av hensyn til sikkerhetstjenestene, sa Solberg til Aftenposten tirsdag. I disse tider vinner populister frem på flere hold ved å gå til angrep på pressen. Ved å bruke et begrep som «blodtørstig» når pressen gjør jobben den er ment å gjøre, gir statsministeren tilskudd til en medieforakt som kun udemokratiske krefter er tjent med. Statsministeren bør beklage formuleringen. Solberg ut mot «blodtørstige journalister» i Sandberg-saken (aftenposten.no 15.8.2018).)

- Erna Solberg til Medier24: - Jeg mener ikke vi har en blodtørstig presse i Norge. - Jeg er glad for at hun nå rydder opp i dette, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen.

(Anm: Erna Solberg til Medier24: - Jeg mener ikke vi har en blodtørstig presse i Norge. - Jeg er glad for at hun nå rydder opp i dette, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Det har stormet rundt mediene de siste dagene. Per Sandberg har rast mot et samlet pressenorge, og statsminister Erna Solberg kalte mediene «blodtørstige». I dag har Aftenposten på lederplass bedt statsministeren beklage ordbruken. Tidligere i uken gikk også redaktør Erik Waatland i Medier24 og krevde at statsministeren la om retorikken sin. Medier24 har spurt Solberg om hun ønsker å beklage at hun kalte pressen «blodtørstige for å få svar»(medier24.no 16.8.2018).)

- Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- «Vi stilte kritiske spørsmål», sier NRK. Men det er ikke ett eneste slikt spørsmål i artikkelen.

(Anm: TRYGVE AAS OLSEN, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk - og mediekritisk spaltist på Medier24. Svarer på tilsvar fra NRK. «Vi stilte kritiske spørsmål», sier NRK. Men det er ikke ett eneste slikt spørsmål i artikkelen. «Og nettopp mangelen på kritiske spørsmål i saken der NHO uimotsagt får fremme sitt syn på formuesskatt, gjør at NRK framstår som et mikrofonstativ», skriver Trygve Aas Olsen. (medier24.no 3.8.2018).)

- «Her har vi en god sak», sier NHO, og NRK tar imot – uten å stille spørsmål eller sjekke fakta. (- Hvis du selger varer for 57.000.000 kroner i året, hvor stort problem er da en skatteregning på 477.000 kroner?)

(Anm: TRYGVE AAS OLSEN, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk - og mediekritisk spaltist på Medier24. «Her har vi en god sak», sier NHO, og NRK tar imot – uten å stille spørsmål eller sjekke fakta. Hvis du selger varer for 57.000.000 kroner i året, hvor stort problem er da en skatteregning på 477.000 kroner? Stort nok til at NRK ringer næringsministeren for en kommentar, skriver Trygve Aas Olsen. (…) NRK verken undersøkte eller stilte kritiske spørsmål i sin sak tirsdag, der hotelldirektør Jan Bruse Andersen klager over at «det skal godt gjerast å halde hovudet over vatnet no». (…) Hvis NRK-journalistene bare hadde googlet Jan Bruse Andersen, ville de funnet ut at hotelldriften har gjort ham i stand til å bygge opp Norges største samling av årgangsvin. (…) Ole Michael Bjørndal i NHO reiseliv mener kritikken fra Aas Olsen er for lettvint. Les hele svaret hans her. (medier24.no 2.8.2018).)

- NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. (- I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon.)

(Anm: NRK-profiler går fra å stille kritiske spørsmål til politikere til å bli deres megafoner. NRK-anker Jarle Roheim Håkonsen er bare den siste i rekken av mer eller mindre sentrale NRK-folk som har meldt overgang til den politiske makten. I løpet av de siste årene har minst seks NRK-medarbeidere tatt steget over til ulike politiske partier. – Jeg synes det er synd hver gang dyktige journalister går over til politikk og kommunikasjon. Vi trenger de beste folkene i journalistikken, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, til Aftenposten. Presseforbundet er vokteren av presseetikken i Norge og en paraplyorganisasjon for redaktører, journalister og utgivere. Det er sekretariat for Pressens Faglige Utvalg. Hun mener det ser ut som om mange plukkes ut og hentes til sentrale stillinger for et parti, en bransje eller en organisasjon. – På den måten håper de vel på å ansette folk som kan påvirke medieomtalen, legger hun til. (aftenposten.no 8.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Sandberg-saken fikk NRK til å droppe klimadebatten. Slik blir det i en tabloid offentlighet, skriver Aslak Bonde. Det ble ingen NRK-sendt klimadebatt på Jonas Gahr Støre og Erna Solberg under Arendalsuka.

(Anm: Sandberg-saken fikk NRK til å droppe klimadebatten. Slik blir det i en tabloid offentlighet, skriver Aslak Bonde. Det ble ingen NRK-sendt klimadebatt på Jonas Gahr Støre og Erna Solberg under Arendalsuka. Per Sandbergs avgang som fiskeriminister, og påfølgende medieshow, førte til at de fleste redaksjonene jobbet annerledes under Arendalsuka enn de hadde tenkt. I forrige uke var NRKs plan at partilederdebatten skulle starte med en stor bolk om vær og klima – med utgangspunkt i tidenes tørkesommer. Da debatten kom var det bare MDGs talsperson som snek inn noen setninger om klima i en startbolk som handlet om Per Sandbergs avgang og regjeringens arbeid med å sikre en god beredskap mot terror og spionasje. (nrk.no 17.8.2018).)

- Mediekonsern frykter NRK-dominans.  I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver medie- og organisasjonstoppene at de frykter for fremtiden til private mediehus om det ikke gjøres noe med fordelingen av mediestøtten.

(Anm: Mediekonsern frykter NRK-dominans.  I en kronikk i Dagens Næringsliv skriver medie- og organisasjonstoppene at de frykter for fremtiden til private mediehus om det ikke gjøres noe med fordelingen av mediestøtten. Bekymringsmeldingen er signert av Schibsted, Aller, Amedia, Polaris, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Mediebedriftenes Landsforening. – Det eneste vi ber om, er at de ikke kopierer avisenes måte å formidle nyheter på digitalt, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted til DN. Han mener NRK bør holde seg til lyd og bilder. – De har et så rikholdig tilbud i disse formatene at de fremdeles vil ha et svært godt tilbud til publikum, selv om de ikke kopierer oss, sier han. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i NRK sier at han har vært tydelig på at selv om NRK.no er et nyhetsnettsted, så skal hele allmennkringkastertilbudet være tilgjengelig der, og mener medietoppene heller burde se på de store globale teknologiselskapene som konkurrenter. Regjeringens mediemelding skal ifølge kulturminister Trine Skei Grande legges fram i høst eller tidlig vår. (©NTB) (nrk.no 15.8.2018).)

(Anm: NHO, Mediebedriftenes Landsforening, Schibsted, Amedia, Aller og Polaris går hardt ut mot dagens mediepolitikk og hvordan den favoriserer NRK på bekostning av de privateide mediehusene – og til syvende og sist samfunnet. NRK i ferd med å bli en alvorlig trussel (dn.no 14.8.2018).)

(Anm: Mener NRK-dominans kan bli samfunnsproblem. Fra venstre: Are Stokstad i Amedia, Per Axel Koch i Polaris Media, Rolv Erik Ryssdal i Schibsted, Dag Sørsdahl i Aller og Randi Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening. (dn.no 14.8.2018).)

- Hege Duckert ansatt som stabsleder for kringkastingssjefen – stillingen ble ikke utlyst.

(Anm: Hege Duckert ansatt som stabsleder for kringkastingssjefen – stillingen ble ikke utlyst. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ansetter tidligere Dagbladet-kollega som sin stabsleder og rådgiver. NRKs eget journalistlag er kritisk til manglende utlysning. (…) Eriksen og Duckert har jobbet sammen tidligere, både i NRK og i Dagbladet. Da Thor Gjermund Eriksen var ansvarlig redaktør i Dagbladet, fungerte Duckert som hans stedfortreder. (…) Kritisk til manglende utlysning Leder i NRKs Journalistlag Richard Aune sier at klubben har formidlet til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen at de mener stillingen burde ha blitt lyst ut. – Vi mener stillinger generelt sett bør lyses ut, og det gjelder også dette tilfellet. (nrk.no 20.8.2018).)

(Anm: Thor Gjermund Eriksen hentet Hege Duckert rett inn i ny toppstilling. På toppene er rekruttering ofte en lukket prosess. Sjefer som håndplukker ledergruppen sin – hvor bra er det? (dn.no 26.8.2018).)

- Statlig storoffensiv mot falske nyheter. (- Vårt demokrati er i fare, konkluderer en fersk komitérapport fra det britiske underhuset. De varsler radikale statlige tiltak for å bekjempe digital desinformasjon.)

(Anm: Statlig storoffensiv mot falske nyheter | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Vårt demokrati er i fare, konkluderer en fersk komitérapport fra det britiske underhuset. De varsler radikale statlige tiltak for å bekjempe digital desinformasjon. (…) «Underhusets komiteer gjør ofte nyttig arbeid, men det tilhører unntakene at de lager rapporter som kan omforme det politiske landskapet. Rapporten om desinformasjon og falske nyheter er et slikt unntak», konkluderte The Guardian på lederplass i helgen. Anbefalingene i denne foreløpige rapporten er verdt å merke seg for alle som synes det snakkes for mye om problemet digital desinformasjon og for lite om løsninger. Flere forslag harmonerer med hva EU har varslet at de vil satse på, men er langt mer konkrete og offensive. (aftenposten.no 2.8.2018).)

- Faktisk bare løgn og fanteri. – Det er vel der alarmen bør gå. Når ting faktisk ikke er til å tro, sier fakta-sjekker Kristoffer Egeberg om de falske historiene fra løgnfabrikkene.

(Anm: Faktisk bare løgn og fanteri. Hvem: Kristoffer Egeberg (43) – Det er vel der alarmen bør gå. Når ting faktisk ikke er til å tro, sier fakta-sjekker Kristoffer Egeberg om de falske historiene fra løgnfabrikkene. Hva: Ansvarlig redaktør i Faktisk.no. Hvorfor: Har vist at falske nyheter fra løgnfabrikker deles veldig, veldig mye på Facebook. Heisann, dere har akkurat vist at vi deler veldig mye jug på internett? – Ja. Veldig mye tull likes og deles. Deles løgn mer enn sannhet? – Ja, per artikkel gjør det det. Ti-ganger'n, kanskje hundreganger'n. (dagsavisen.no 21.6.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Interview med Facebookchef: Vi fjerner ikke indhold, bare fordi det er løgn.

(Anm: Interview med Facebookchef: Vi fjerner ikke indhold, bare fordi det er løgn. Det mest effektive våben mod falske nyheder er at gribe ind mod falske profiler. Men Facebooks indholdschef, Monika Bickert, vil ikke gøre det sværere at oprette dem. Monika Bickert må være en af verdens mest magtfulde redaktører. Som indholdschef på Facebook har hun ansvaret for at lægge linjen for, hvad der skal tillades – og hvad der skal fjernes – på verdens største sociale medie med over to milliarder brugere. Mange af dem bruger Facebook som den primære kilde til nyheder, ikke kun om, hvad der rører sig i det private netværk, men også i det omgivende samfund. (politiken.dk 29.7.2018).)

- Kunstig intelligens kan både afsløre og skabe fake news.

(Anm: Anjana Susaria Lektor, Information Systems, Michigan State University. Kunstig intelligens kan både afsløre og skabe fake news. Kan teknologien hjælpe os i kampen mod misinformationer? Her forklarer forfatteren de udfordringer, som medievirksomheder og mediebrugerne står over for, når de skal skelne mellem fakta og fake. Kunstig intelligens kan godt spotte online-propaganda, men den er på samme tid forbløffende god til at skabe misvisende materiale. Mark Zuckerberg var ikke særlig klar i spyttet, da han fortalte den amerikanske kongres, at Facebook vil bruge kunstig intelligens til at afsløre fake news på det sociale medie. Jeg arbejder med image- og video-analytik, og jeg vil råde Facebook til at træde meget varsomt. På trods af visse basale potentielle skavanker kan kunstig intelligens godt spotte online-propaganda – men den er samtidig forbløffende god til at skabe misvisende materiale. Læs også: Sådan undergraver fake news og konspirationer demokratiet (videnskab.dk 31.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Mediepolitikk: Mangfold mot enfold.

(Anm: Mediepolitikk: Mangfold mot enfold. Hvis ikke politikerne snart forstår at det kreves tiltak for å møte mediekrisen, legger man landet åpent for de som aktivt undergraver rettsstaten og tillitssamfunnet, skriver John Arne Markussen. (dagbladet.no 16.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- En av Russlands største aviser dro til Norge. Dette er hva de rapporterte hjem om.

(Anm: En av Russlands største aviser dro til Norge. Dette er hva de rapporterte hjem om. MOSKVA (Aftenposten): Somaliske pirater, tiggere som får Mercedes og et land som går under av toleranse. Slik er Norge sett gjennom øynene på en russisk krigskorrespondent. (aftenposten.no 19.5.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda.

(Anm: Russernes begeistring for Putin stuper. Eksperter mener færre og færre tror på Kremls propaganda. Til tross for økonomiske problemer, korrupsjonsskandaler og prisøkninger har russerne sluttet opp om president Vladimir Putin. Nå tyder mye på at trenden har snudd. (aftenposten.no 16.8.2018).)

(Anm: Vladimir Putin (aftenposten.no).)

- Russiske myndigheter blokkerer norsk nettavis.

(Anm: Russiske myndigheter blokkerer norsk nettavis. Den norske nettavisen The Barents Observer er nå blokkert i Russland på grunn av et intervju med en homofil mann om selvmord. Tirsdag morgen var ikke nettsidene til avisen lenger tilgjengelige for russiske lesere. Avisen skriver om forholdene i Barentsområdet på russisk, engelsk og kinesisk. (aftenposten.no 19.2.2019).)

- Trump kritiserer Boston Globe i kjølvannet av redaktører som støtter den frie pressen.

(Anm: Trump criticizes Boston Globe in wake of editorials supporting the free press. President Trump lashed out Thursday at The Boston Globe and renewed his attacks on the media after more than 400 newspapers published editorials defending the role of the free press and condemning his excoriation of journalists as “the enemy of the people.” The president’s Twitter tirade came after the Globe organized the concerted effort, which included editorials from national publications such as The New York Times as well as news outlets in small communities across the country. “THE FAKE NEWS MEDIA IS THE OPPOSITION PARTY,” the president wrote in one of a trio of tweets attacking the press Thursday. “It is very bad for our Great Country. . . . BUT WE ARE WINNING!” (bostonglobe.com 16.8.2018).)

- Redaksjonen. En sentral pilar i president Trumps politikk er et vedvarende angrep mot den frie pressen. Journalister er ikke klassifisert som andre amerikanere, men snarere "folkefiender." Dette nådeløs angrep på den frie pressen har farlige konsekvenser.

(Anm: Redaksjonen. En sentral pilar i president Trumps politikk er et vedvarende angrep mot den frie pressen. Journalister er ikke klassifisert som andre amerikanere, men snarere "folkefiender." Dette nådeløs angrep på den frie pressen har farlige konsekvenser. Vi spurte redaksjonelle styrer over hele landet - liberale og konservative, store og små – om å slutte oss sammen i dag for å adressere denne fundamentale trusselen med egne ord. A central pillar of President Trump’s politics is a sustained assault on the free press. Journalists are not classified as fellow Americans, but rather “the enemy of the people.” This relentless assault on the free press has dangerous consequences. We asked editorial boards from around the country – liberal and conservative, large and small – to join us today to address this fundamental threat in their own words. (boston.com 15.8.2018).)

- Når det gjelder donasjoner fra legemiddelfirmaer var Trump elefanten i rommet.

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

(Anm: Elefanten i rommet (etter amerikansk-engelsk the elephant in the room) overført stort problem eller kontroversiell sak som alle er oppmerksomme på, men som man unngår å nevne fordi det ville være ubehagelig (naob.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. (- Der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018.) (- Én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt.)

(Anm: Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. Toppen af dansk magtelite er spækket med Novo-bosser, der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018, viser ny magtanalyse, der også afslører, at det Novo-koncernen undtaget er sparsomt med islæt fra dansk life science – én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt. (medwatch.dk 18.6.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Mistillit til den andre siden. Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier.

(Anm: Av Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Eirik Vatnøy. Mistillit til den andre siden. Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier. Norsk medietidsskrift 02 / 2018 (Volum 25) Side: 1-20.)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hva er ‘media’? Hva er medievitenskap? Begrepet ‘media’ er i flyt.

(Anm: Av Jens Barland. Hva er ‘media’? Hva er medievitenskap? Begrepet ‘media’ er i flyt. Det kan være utfordrende for oss som definerer oss som medieforskere. For hva er egentlig ‘medievitenskap’ når det blir mer uklart hva ‘media’ betyr og hva det ikke betyr? Norsk medietidsskrift 02 / 2018 (Volum 25) Side: 1-3.)

– At vi har en kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt i ethvert demokrati.

(Anm: - Kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt, sier kronprins Haakon. Se bilder og video fra NTBs bursdagsfest. Redaktørstyrte medier er viktig for demokratiet, fastslår kronprins Haakon. Sammen med kronprinsessen var han med på feiringen av NTBs 150-årsjubileum torsdag. – At vi har en kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt i ethvert demokrati, ethvert bra samfunn, sa kronprinsen til NTB på vei ut fra 150-årsmarkeringen på DOGA i Oslo torsdag. (medier24.no 31.8.2017).)

(Anm: Grande må se til Danmark for å lære mediepolitikk. Trine Skei Grande skal sikre et bredt politisk forlik om mediepolitikken. Det er godt tenkt, men kan umulig bli noe annet enn en blodfattig affære, skriver John Arne Markussen. (dagbladet.no 30.4.2018).)

- Slik finner du ut om du er svartelistet. Er du utpekt som en høyrisikoperson uten å vite det og oppført i databasen World-Check? (- Medieselskapet Thomson Reuters ønsker ikke å fortelle DN hvor mange nordmenn som er lagt inn i World-Check.)

(Anm: Slik finner du ut om du er svartelistet. Er du utpekt som en høyrisikoperson uten å vite det og oppført i databasen World-Check? Slik går du frem for å finne det ut. DN publiserte fredag en stor dokumentar som viser at tusenvis av nordmenn er utpekt som risikopersoner i en global database som brukes av verdens banker. World-Check er en konfidensiell, global liste over risikopersoner, noen ganger omtalt som «verdens største svarteliste». Den inneholder navnene til samfunnstopper, familiene deres, tunge kriminelle og terrorister. En av de yngste var fem måneder gammel da hun ble oppført. Medieselskapet Thomson Reuters ønsker ikke å fortelle DN hvor mange nordmenn som er lagt inn i World-Check. Ingen andre enn abonnenter har tilgang til opplysningene over personer som må undersøkes grundigere fordi de kan bli innblandet i hvitvasking, korrupsjon eller terrorfinansiering.Svartelisten Les (…) Personene som i all hemmelighet føres opp i databasen kan havne i ulike kategorier, som «Individer», «Terrorisme», «Finanskriminalitet» eller «Politisk eksponerte personer». Enkelte av nordmennene DN har funnet i databasen er oppført med familiemedlemmer i opptil tre generasjoner. (…)  Lemuel Brewster er senior global pr-direktør hos Thomson Reuters. Han sier til DN at selskapet ikke tar kontakt med personene som oppføres i World-check.  dokumentaren (dn.no 19.8.2018).)

(Anm: Risk intelligence data for global screening. World-Check Risk Intelligence. The trusted and accurate source of risk intelligence made available to help you meet your regulatory obligations, make informed decisions, and help prevent your business from inadvertently being used to launder the proceeds of crime or association with corrupt business practices. (risksolutions.thomsonreuters.com).)

(Anm: World-Check. Part of the Thomson Reuters Risk Management Solutions suite, the World-Check database of Politically Exposed Persons (PEPs) and heightened risk individuals and organisations is used around the world to help to identify and manage financial, regulatory and reputational risk. (en.wikipedia.org).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). Studien fikk voldsom oppmerksomhet både her hjemme og i utlandet: «Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker». Førsteforfatteren sa at studien ga «et endelig svar på en lang kontrovers om antidepressiver virker eller ikke» (2). (…) Imidlertid omtalte ingen av de ovennevnte artiklene at 80 % av studiene hadde moderat til høy risiko for skjevhet, at omtrent en like høy andel var legemiddelfirmafinansiert og at det var høyt frafall i legemiddelgruppene pga. bivirkninger, selv om forskerne redegjorde for dette. (…) For samfunnet er det relevant å vite om flere eller færre bør få piller (blant jenter i alderen 15 til 17 år har det fra 2010 til 2016 vært en kraftig økning i bruken av antidepressiver (3)), og hvor mange som må behandles for at én skal ha effekt (beregnet til rundt 8-10 (4)). Mediene sviktet som kritiske forskningsformidlere. (…) Når forskningsresultater blir oversolgt, spiller journalister en viktig rolle. Men ikke alene: I halvparten av artiklene var det journalisten og i en firedel en lege som sto bak ordbruken. At forskere overselger resultater i forskningsartikler – på engelsk «spin» – er velkjent (6). (…) Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). (…) Samtidig bør vi spørre oss om all kritikk av helse- og forskningsjournalistikk er berettiget. For hva er egentlig journalistikkens oppgave? Ingen journalister vil være enig i at deres rolle er å være mikrofonstativ for den ene eller andre (10). (…) Det er all grunn til å kritisere en tendens til at helsejournalistikk forblir i en slags «konsensussfære» hinsides det politiske (7). Å la flere stemmer slippe til, for eksempel pasientenes, er å utøve maktkritikk. (…) Mediene er ikke et speil av virkeligheten, snarere produsenter av virkelighet: Moderne helsejournalistikk handler om å mediere informasjon mellom ulike aktører – eksperter, politikere og befolkningen (10). I en stadig mer subspesialisert medisin, der forskning på høyselekterte pasientgrupper publiseres i internasjonale tidsskrifter, er det en viktig oppgave for de nasjonale medisinske tidsskriftene – som Tidsskriftet – å kritisk vurdere og oversette resultatene til en norsk kontekst. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Lar mediene seg bruke som salgskanaler? (- Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.)

(Anm: Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler. (…) Mediekritikk Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. (…) Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang.

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang. Kort tid etter at Legeforeningen varslet politikkendring, melder også sykehussektorens foretak for legemiddelinnkjøp at rutinene skal gjennomgås. (…) Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler, innrømmer at foretaket har glippet på oppfølgingen av habiliteten til medlemmene i spesialistgruppene. Hun varsler imidlertid nye rutiner som skal sikre full åpenhet. – Vi er helt enige i at det skal være full åpenhet om eventuelle interessekonflikter og habilitet. (dagensmedisin.no 19.10.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Helt legitimt at lobbyister vil påvirke med undersøkelser. Men det er problematisk at pressen sprer de ukritisk.

(Anm: Helt legitimt at lobbyister vil påvirke med undersøkelser. Men det er problematisk at pressen sprer de ukritisk. For den vanlige nyhetskonsumenten vil det ofte være vanskelig å vurdere troverdigheten i undersøkelser og studier, skriver Skule Wigenstad. (medier24.no 25.7.2018).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Psykisk lidelse tjener som lettvint syndebukk på kontoer for massemord. (- Pagourtzis har ingen historie for psykisk lidelse. Faktisk har de fleste gjerningsmenn for massemord ikke en psykisk lidelse.) (- Selv om psykisk sykdom spiller en rolle i for enkelte massemord spiller mediedekningen en rolle dem alle.) (- Ifølge et estimat fra professor ved Duke University, som studerer relasjonen mellom vold og psykisk lidelse, hvis vi kurerte alle med schizofreni, bipolar lidelse og depresjon over natten, ville antall masseskytinger i Amerika bare reduseres med 4 prosent.)

(Anm: Mental Illness Serves as Easy Scapegoat in Mass Murder Accounts. After the May 18 mass murder at a high school in Santa Fe, Texas, a local CBS station (5/18/18) published an article headlined, “Looking for Signs of Mental Illness in Wake of Recent Shootings.” It described the Santa Fe shooter, Dimitrios Pagourtzis, as a “person who kept to himself,” citing this trait as a possible warning sign of mental disorder. A day later, NPR (5/19/18) attempted to piece together bits of information about Pagourtzis, calling into question his mental state, quoting one student: I don’t think he was normal…. I think he was really strange and quiet. I wasn’t surprised when I heard it was him…. He always wears this weird trenchcoat and kind of looks like a psychopath. Descriptions of the Santa Fe shooter as a deranged social outcast in a trenchcoat flooded headlines. A New York Times article (5/18/18) led with, “Dimitrios Pagourtzis was seen entering the low-slung building at Santa Fe High School on Friday morning, armed and wearing a trenchcoat.”  CNN (5/21/18) began an article, “The teenager accused of carrying out the mass shooting at Santa Fe High School on Friday was known as a quiet student who often wore a trenchcoat to school,” while the Washington Post (5/18/18) published a piece headlined, “Alleged School Killer Dimitrios Pagourtzis had a Fondness for Trenchcoats and a Growing Darkness.” Though painted as an outcast, a brooding, troubled teenager and even a “psychopath,” Pagourtzis has no history of mental illness. In fact, most perpetrators of mass shootings don’t. (…) Inaccurate—and damaging A study that analyzed 235 mass killings in the US between 1913 and 2015 found 22 percent of perpetrators demonstrated signs of  mental illness. An American Psychiatric Association study from 2013 notes only 1 percent of yearly gun-related homicides are carried out by people with mental illness (New York Times, 2/16/18). Stephen Paddock, who killed 59 people at a Las Vegas concert, had no history of mental illness. Even an autopsy of Paddock’s brain revealed nothing of note. But the Washington Post (10/2/17) quoted the Las Vegas Metropolitan sheriff saying, “I can’t get into the mind of a psychopath.”  (…) The damage of stigma The implication that mass shooters are generally mentally ill—and the desire to portray them as such, even when they are not—is not only inaccurate, but also damaging to the vast majority of people with mental illness who are nonviolent. (…) A desire for notoriety The media’s fixations with Pagourtzis’ trenchcoat and withdrawn personality come from common fallacies about the Columbine High School massacre of 1999. The perpetrators of that crime were falsely reported to be part of the “Trenchcoat Mafia,” a clique of gamers and outcasts at the school who were not affiliated with the shooters. Social awkwardness and duster coats have been associated with mass shootings ever since. What the Columbine shooters, Pagourtzis and other mass killers most importantly have in common, though, is a desire for notoriety. According to an affidavit (AP, 5/19/18), Pagourtzis told investigators he spared the lives of students he liked so they could “tell his story.” A New York Times article (5/30/18) outlined the contagious effect the notoriety of Columbine has on school shooters today: (…) Evading media’s own role Could it be media would prefer to scour for evidence of a shooter’s mental illness or report on his dysfunctional past, rather than address what their own role could have been in encouraging killers, through being the very channel by which their “story” is told? If journalists blame some vaguely defined, catch-all category of mental illness for these crimes, or at least imply it is partially responsible, they don’t have to address how their widespread coverage could be a contributing factor (FAIR.org, 10/2/15). According to an estimate by Duke University professor who studies the relationship between violence and mental illness, if we were to cure everyone with schizophrenia, bipolar disorder and depression overnight, the amount of mass shootings in America would only decrease by 4 percent. If we were to stop giving shooters the spotlight, though, the number of mass shootings is likely to decrease greatly, according to a study in American Behavioral Scientist (9/5/17). It cited another study in the same journal (11/2/17) that found at least 32 attackers identified the Columbine shooters as role models, with eight identifying the Virginia Tech shooter as a role model. Though mental illness plays a role in some mass shootings, media coverage plays some role in all of them. (fair.com 11.7.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Gamere har mer grå materie og bedre hjerneforbindelse, forskning foreslår.

(Anm: Gamers Have More Grey Matter And Better Brain Connectivity, Research Suggests. As someone who has clocked an unseemly amount of hours on an MMO, I'm no stranger to the guilt that can come from habitual gaming. But the good news is there's mounting evidence that the hobby can have a range of beneficial effects on your brain, including improved cognitive control, emotional regulation, spatial resolution of vision, hand-eye motor coordination, and contrast sensitivity.  (sciencealert.com 9.12.2018).)

(Anm: Svenske gamere får ikke færre venner enn andre ungdommer. Forskere har undersøkt svenske ungdommers forhold til spill og vennskap. Referanser: Eklund, Roman: Digital Gaming and Young People’s Friendships, A Mixed Methods Study of Time Use and Gaming in School. YOUNG, 2018. DOI: 10.1177/1103308818754990. Sammendrag (forskning.no 14.3.2018).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene.

(Anm: Politikere rystet over selvmord i psykiatrien – slik vil de få ned selvmordstallene. Forferdelig, hjerteskjærende, opprørende og tragisk. Helsepolitikerne er rystet over at nær 2000 pasienter i psykisk helsevern har tatt sitt eget liv siden 2008. Nå vil de ha tiltak for å få ned antallet. (nrk.no 17.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).

- Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie.

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Sjekk utbetalingene til 100 NRK-journalister: Over 30 journalister får over én million kroner fra NRK. 31 av NRKs journalister fikk over én million kroner fra statskanalen i fjor.

(Anm: Sjekk utbetalingene til 100 NRK-journalister: Over 30 journalister får over én million kroner fra NRK. 31 av NRKs journalister fikk over én million kroner fra statskanalen i fjor. Se oversikten over de 100 som fikk mest her. Tall Nettavisen har fått tilgang til fra NRK viser at 31 NRK-journalister fikk over én million kroner før skatt de siste tolv månedene. Ifølge tallene fikk 78 av 2119 NRK-journalister over 900.000 kroner. 184 personer fikk over 800.000 kroner. (nettavisen.no 13.6.2018).)

- Slik reagerer medie­politikerne på 79 million­lønninger i NRK: - Lederne bør ikke vokse seg inn i lønns­adelen.

(Anm: Slik reagerer medie­politikerne på 79 million­lønninger i NRK: - Lederne bør ikke vokse seg inn i lønns­adelen. - Jeg setter spørsmålstegn ved hvor nødvendig det er med «konkurransedyktige» lønninger på høyt nivå for å få gode ledere til NRK, sier Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen. (medier24.no 28.8.2018).)

- Vil vite hva NRK-ansatte tjener: Medie-Norge søker innsyn i NRK-lønningene. Etter at Nettavisen skrev om NRK-utbetalingene har flere store mediehus søkt innsyn i NRK-lønnen.

(Anm: Vil vite hva NRK-ansatte tjener: Medie-Norge søker innsyn i NRK-lønningene. Etter at Nettavisen skrev om NRK-utbetalingene har flere store mediehus søkt innsyn i NRK-lønnen. Etter det Nettavisen forstår ønsker nå flere store mediehus innsyn i NRK-lønningene etter at Nettavisen publiserte en artikkel om utbetalingene til 100 NRK-journalister. Nettavisen omtalte 13. juni utbetalingene som viser at 29 journalister fikk over én million kroner fra NRK det siste året. Les: 29 journalister fikk over en million kroner fra NRK. (…) Utleverte upresise tall Nettavisen får opplyst av NRK at tallene de utleverte nylig er for upresise i forhold til å gi et riktig bilde av lønnsnivået til NRK-journalistene.  (nettavisen.no 19.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft.

 (Anm: Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft. (…) Det skriver politiken.dk. Resultatet er netop blevet offentliggjort i tidsskriftet JAMA Internal Medicine og kommer i kølvandet på to tidligere studier, der sidste år har vist, at blodtryksmedicinen med HCTZ er kædet sammen med en øget risiko for pladecellehudkræft og læbekræft. »Alt tyder på, at der også er en overhyppighed af modermærkekræft, der skyldes brugen af den særlige blodtrykssænkende medicin, som altså ser ud til at øge risikoen for flere former for kræft i vores hud«, siger Anton Pottegård, der er lektor på Afdeling for Klinisk Farmakologi og Farmaci på Syddansk Universitet og har ledet det nye studie, til politiken.dk. (videnskab.dk 30.5.2018).)

JAMA: - Det er bekymringsfullt at bruk av hydroklortiazid ser ut til å være forbundet med økt risiko for melanom (modersmærkekreft; føflekkreft), og de spesielle sammensetningene observert for lentigo melanom og nodulært melanom beretter videre forskning.

(Anm: Association of Hydrochlorothiazide Use and Risk of Malignant Melanoma. (…) The findings for melanoma subtype are somewhat surprising, as lentigo and superficial spreading melanoma are known to be associated with high sun exposure, whereas the etiology of nodular melanomas is less elucidated.6 It is worrying that hydrochlorothiazide use appears to be associated with an increased risk of melanoma, and the particular associations observed for lentigo melanoma and nodular melanoma warrant further research. JAMA Intern Med. (Published online May 29, 2018).)

(Anm: Praksislæge raser over registerstudie om blodtryksmedicin og modermærkekræft. Et nyt dansk registerstudie viser en mulig sammenhæng mellem blodtrykssænkende medicin og modermærkekræft. Praksislæge kritiserer studiet og opfodrer til at henvise patienter til at tage direkte kontakt til forskeren bag studiet. (dagenspharma.dk 30.5.2018).)

- Hydroklortiazid er assosiert med beskjeden ekstra risiko for melanom (føflekkreft). (- 2,1 % vs. 1,8 %; odds ratio, 1.22).)

(Anm: Hydrochlorothiazide Is Associated with Modest Excess Risk for Melanoma. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Pottegård A et al. JAMA Intern Med 2018 May 29. This drug previously has been linked to excess risk for nonmelanoma skin cancer. Hydrochlorothiazide use is associated with excess risk for lip and nonmelanoma skin cancers, especially squamous cell cancers. Investigators in Denmark explored whether hydrochlorothiazide also is associated with risk for melanoma. They identified 19,000 adults with melanoma and compared them with 193,000 age- and sex-matched controls without cancer (except nonmelanoma skin cancer). High use of hydrochlorothiazide (>50,000 mg total lifetime exposure or ≈6 years of use at standard doses) occurred in significantly more melanoma patients than controls (2.1% vs. 1.8%; odds ratio, 1.22). The researchers noted a nonsignificant trend toward a dose-dependent relation between lifetime hydrochlorothiazide use and diagnosis of melanoma and a significant association between hydrochlorothiazide use and two specific melanoma subtypes (nodular melanoma and lentigo melanoma). No association was found between melanoma and use of other antihypertensives. (NEJM 2017 (June 12, 2018).)

- Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie.

(Anm: Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie. Tykkelsen på svulsten er avgjørende for overlevelse etter føflekkreft. Norge er i verdenstoppen når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft, og antall nordmenn som utvikler føflekkreft har økt siden etterkrigstiden, ifølge tall fra Kreftregisteret. Nå viser en ny studie, finansiert av Kreftforeningen og publisert i British Journal of Dermatology, en sterk sammenheng mellom overvekt og tykkelse på kreftsvulsten i føflekken. (…) FORSKER: Jo Stenehjem, postdoktor og førsteforfatter. (…) Vi tror dette kommer av at de største personene i mindre grad utsetter seg for overdreven soleksponering, som er den viktigste risikofaktoren for føflekkreft, sier Stenehjem i en pressemelding på Kreftregisteret sine nettsider. (nettavisen.no 15.6.2018).)

- Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner.

(Anm: Overvektige menn har høyere risiko for føflekkreft. Risikoen for å få føflekkreft øker i takt med at vekta øker. Den gode nyheten er at overvektige som går ned i vekt også blir mindre utsatt for føflekkreft. (…) Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner. (…) Når forskerne kun så på forekomsten av føflekkreft på armene – altså deler av kroppen som typisk eksponeres for sol også utenom ren soling – så hadde også kvinnene økt risiko. (kreftregisteret.no 10.10.2017).)

- Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie.

(Anm: Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie. Det videnskabelige tidsskrift, JAMA, har offentliggjort et studie, som forbinder stoffet hydrochlorthiazid, der er i nogle lægemidler mod hypertension (forhøjet blodtryk), med en øget sandsynlighed for modermærkekræft. (sst.dk 30.5.2018).)

- Information om hydrochlorthiazid og kræft i huden. (- Gennemgangen afviser en forhøjet risiko for modermærkekræft, men der bliver indført en advarsel om, at der er en forhøjet risiko for udviklingen af hudkræfttyperne basalcellekræft (basocellulært karcinom) og pladecellekræft (spinocellulær karcinom). Denne risiko stiger med den kumulative dosis, der er indtaget.)

(Anm: Information om hydrochlorthiazid og kræft i huden. (…) Gennemgangen afviser en forhøjet risiko for modermærkekræft, men der bliver indført en advarsel om, at der er en forhøjet risiko for udviklingen af hudkræfttyperne basalcellekræft (basocellulært karcinom) og pladecellekræft (spinocellulær karcinom). Denne risiko stiger med den kumulative dosis, der er indtaget. En mulig årsag til den øgede risiko for at udvikle de to kræftformer kan være, at hydrochlorthiazid øger lysfølsomheden. Produktinformationen vil bl.a. komme til at indeholde information om at holde øje med nye hudforandringer, være ekstra opmærksom på at beskytte sig mod solen, og især være opmærksom, hvis man tidligere har haft hudkræft. Informationen bliver implementeret i produktinformationen om nogle måneder. Se Lægemiddelstyrelsens nyhed: Lille øget risiko for visse typer hudkræft ved brug af lægemidlet hydrochlorthiazid  (sst.dk 30.10.2018).)

- Kreftforeningen: - Norge er på hudkrefttoppen. (- Norge er på verdenstoppen i dødelighet av kreftformen. (- Hvert år får over 2200 nordmenn føflekkreft.)

(Anm: Kreftforeningen: - Norge er på hudkrefttoppen. (…) Norge er i verdenstoppen - Norge er på verdenstoppen i dødelighet av kreftformen. Det skyldes at mange kommer for sent til legen. Mange nordmenn vet ikke nok om faresignalene og nettopp derfor må vi lære føflekkene våre å kjenne, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, til Nettavisen. (…) Hvert år får over 2200 nordmenn føflekkreft. Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med for mye sol eller solarium. (…) Føflekken viste seg å være i forstadiet til kreft. Les mer: Føflekkreft: Dette er føflekkene du bør være obs på (nettavisen.no 23.5.2018).)

- Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. (- Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ.) (- SLV advarer ikke mot bruk Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, deler ikke denne oppfatningen.) (- VERDIFULLT LEGEMIDDEL: – Det er ikke aktuelt å gå bort fra bruken av hydrochlorothiazid på bakgrunn av disse dataene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. Blodtrykkssenkende medisiner med stoffet hydrochlorothiazid (HCTZ), øker risikoen markant for plateepitelkarsinom, som er en sjelden form for leppekreft. Det viser en dansk studie som nylig er publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne fant at risikoen for leppekreft øker i takt med hvor mye hydrochlorothiazid man har inntatt gjennom livet. Blant alle som hadde brukt legemidlet var risikoen for leppekreft fordoblet. Risikoen var imidlertid betydelig høyere for de som hadde inntatt legemidlet i en mengde som tilsvarer ti års bruk. Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ. (dagensmedisin.no 1.8.2017).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Legemiddelskandale skaper røre i Gresk politikk. Angivelig tilbudt "seddelbunker " for å pumpe opp prisene på legemiddelforskrivninger. (- "Dersom påtalemyndigheten (aktor) lykkes å sikte en tidligere statsminister eller andre senior tjenestemenn, ville det være et stort slag mot opposisjonen i Hellas" — Maria Gavouneli, førsteamanuensis internasjonal rett, menneskerett, folkerett.) (- De tre anonyme redegjørelser er en del av en gresk rettslig granskning av hvorvidt Novartis betalte de øverste tjenestemenn i regjeringen for å bruke offentlige penger på firmaets produkter.)

(Anm: Drugs scandal roils Greek politics. ‘Bundles of cash’ allegedly offered to pump up prices of prescriptions. ATHENS — The next Greek election could turn on three whistleblower testimonies accusing some of the country’s top politicians of taking bribes from a Swiss pharmaceutical giant. The three anonymous accounts are part of a Greek judicial investigation into whether Novartis paid off top government officials to spend public money on the company’s products. (…) Prosecutors are investigating 10 former government officials, including two former prime ministers —Antonis Samaras and Panagiotis Pikrammenos — as well as the European Migration Commissioner Dimitris Avramopoulos and the current central bank governor, Yannis Stournaras. Nearly all those being investigated are members of the conservative New Democracy party, which has been dominating in the polls. “If prosecutors manage to charge a former prime minister or other senior officials it would be a huge blow to the opposition in Greece,” said Maria Gavouneli, associate professor of international law at the Kapodistrian University of Athens. “If nobody is prosecuted, however, the current government will be massively discredited.” (politico.eu 4.6.2018).)

- Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på.

(Anm: Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på. (videnskab.dk 8.5.2018).)

- Halvparten av barn og ungdom leser nyheter gjennom sosiale medier. Bare fem prosent leser papiravisen, ifølge en fersk undersøkelse. (- Det vil være interessant å finne ut mer om de unges nyhetsvaner dreier seg mot redaktørstyrte medier eller andre kilder, og om de har et bevisst forhold til hvem som produserer nyhetene samt om det er ulikheter mellom hvem de stoler på, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.)

(Anm: Halvparten av barn og ungdom leser nyheter gjennom sosiale medier. Bare fem prosent leser papiravisen, ifølge en fersk undersøkelse. – Vi vet at de plukker opp nyhetene på sosiale medier, men nyheter på sosiale medier kommer fra ulike kilder. Det vil være interessant å finne ut mer om de unges nyhetsvaner dreier seg mot redaktørstyrte medier eller andre kilder, og om de har et bevisst forhold til hvem som produserer nyhetene samt om det er ulikheter mellom hvem de stoler på. , sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. Hun kommenterer Medietilsynets ferske undersøkelse «Barn og medier 2018», der 4805 barn og unge i alderen 9 til 18 år er spurt om deres medievaner. Undersøkelsen viser at 48 prosent av de unge leser nyheter via sosiale medier daglig. 15 prosent ser daglige nyheter på tv, 14 prosent leser nyheter på nettaviser, mens bare fem prosent leser papiraviser daglig, ifølge Medietilsynet. (dn.no 4.5.2018).)

- Blogger seg til stadig flere millioner. (- I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår.)

(Anm: Blogger seg til stadig flere millioner. Selskapet til blogger og forfatter Sofie Steen Isachsen (23) fortsetter å vokse. I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår. Det viser selskapets ferske årsregnskap for 2017. Sophie Elise as omsatte i fjor for drøyt 4,8 millioner kroner, en økning på over 33 prosent fra de snue 3,6 millioner kronene selskapet dro inn i 2016, som var selskapets første driftsår. Selskapet noterer et resultat på 3,8 millioner kroner, også det en økning fra 2016. (dn.no 30.5.2018).)

(Anm: Kronikk: Makten finnes også i rosa innpakning | Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt Emilie Blichfeldt Filmskaper. Georg Blichfeldt Statsviter. Sophie Elise Isachsens blogg fungerer som bruksanvisning for kroppspress. «Dere har ikke fulgt med i timen. Det er en ny tid nå, og man påvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jævla kult», skriver Sophie Elise Isachsen. Hun er kåret til mektigste kvinne i norske medier av Medier24.com.  (aftenposten.no 14.1.2016).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Hvorfor fascisme er så forførende -- og hvordan dataene dine kan styrke det. (- I et inngående foredrag om teknologi og makt forklarer forfatter og historiker Yuval Noah Harari den viktige forskjellen mellom fascisme og nasjonalisme - og hva underbyggelse av våre data betyr for demokratiets fremtid.)

(Anm: Why fascism is so tempting -- and how your data could power it. In a profound talk about technology and power, author and historian Yuval Noah Harari explains the important difference between fascism and nationalism -- and what the consolidation of our data means for the future of democracy. Appearing as a hologram live from Tel Aviv, Harari warns that the greatest danger that now faces liberal democracy is that the revolution in information technology will make dictatorships more efficient and capable of control. "The enemies of liberal democracy hack our feelings of fear and hate and vanity, and then use these feelings to polarize and destroy," Harari says. "It is the responsibility of all of us to get to know our weaknesses and make sure they don't become weapons." (Followed by a brief conversation with TED curator Chris Anderson) (ted.com - TED2018 | April 2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.) (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Partikelforurening fundet i moderkager. Britisk forskning viser foruroligende nyt: Sodpartikler har fundet vej til moderkagen via blodbanen. (- Da jeg (journalisten på denne artikel) var gravid med mit yngste barn, cyklede jeg hver dag tværs gennem det mest trafikerede København til og fra arbejde.) (- I den kontekst er et nyt britisk studie fra Queen Mary University of London tankevækkende. Forskerne har fundet sodpartikler i moderkagerne fra fem raske kvinder.)

(Anm: Partikelforurening fundet i moderkager. Britisk forskning viser foruroligende nyt: Sodpartikler har fundet vej til moderkagen via blodbanen. Da jeg (journalisten på denne artikel) var gravid med mit yngste barn, cyklede jeg hver dag tværs gennem det mest trafikerede København til og fra arbejde. En tur på samlet 1,5 time – og jeg fortsatte med at arbejde frem til tre uger før fødslen. Jeg fødte et velskabt, rask (og naturligvis smukt) barn, men jordemoderen undrede sig over, at moderkagen var tydeligt forkalket, som hvis jeg var ryger eller havde været udsat for passiv rygning. Jeg er antiryger, så det var ikke tilfældet. Et par måneder senere kom det frem, at børn, der voksede op ved Jagtvej i København, havde øget risiko for astma på grund af luftforurening. Jeg skrev fluks til overlægen, der stod i spidsen for studiet, og spurgte, om luftforurening også kunne være forklaringen på min forkalkede moderkage. Det bekræftede han. I den kontekst er et nyt britisk studie fra Queen Mary University of London tankevækkende. Forskerne har fundet sodpartikler i moderkagerne fra fem raske kvinder. Tidligere forskning har indikeret, at der var en sammenhæng mellem gravide kvinders eksponering for luftforurening og tidlig fødsel, lav fødselsvægt, spædbarnsdødelighed og respiratoriske problemer i barndommen. Det nye studie understreger faren ved luftforurening for ufødte børn, og at sodpartikler er i stand til at nå moderkagen via blodbanen. Forskningen blev præsenteret i søndags på European Respiratory Society International Congress i Paris. Og der er tale om et studie, der ikke er afsluttet. (…) Læs også: Dansk forskning forbinder dieseleksponering med ALS (ing.dk 19.9.2018).)

(Anm: ANALYSE: Dieselskandalens 3-års jubilæum - hvad har vi lært? (ing.dk 2.1.2019).)

(Anm: First evidence that soot from polluted air may be reaching placenta. Evidence of tiny particles of carbon, typically created by burning fossil fuels, has been found in placentas for the first time, in early research involving a small number of people, presented today by researchers from Queen Mary University of London. (qmul.ac.uk 16.9.2018).)

(Anm: STUDY SUGGESTS RISK OF ALS INCREASES WITH MORE EXPOSURE TO DIESEL EXHAUST. (aan.com 27.2.2018).

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også en feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.)

(Anm: Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.) (- I McCutcheons nyskapende studie om kjendisdyrkelse (kjendistilbedelse) publisert i 2002 i British Journal of Psychology sorterte han og hans kolleger fans (supportere) i fire kategorier basert på deres svar på en 23-punkts Celebrity Attitude Scale. (...) For de i den første kategorien med ekte kjendistilbedelse skiftet aktiviteten til sosial dyrkelse, deling og diskusjoner med andre. (…) Noen krysser imidlertid grensen. I den andre kategorien kan folk bli besatt av en bestemt person, eller begynne å tro at de er sjelevenner eller har et nært personlig forhold. I den tredje kategorien - som er både den sjeldneste og farligste - kan de til og med utføre ekstrem atferd som stalking (sykelig interesse for og forfølgelse av person), sier McCutcheon.) (time.com 16.5.2018).)

(Anm: PubMed.gov – søk - McCutcheon LE[Author] worship (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

 (Anm: Conceptualization and measurement of celebrity worship. Br J Psychol. 2002 Feb;93(Pt 1):67-87.)

(Anm: Kongebloggen - Kjell Arne Totland - TV 2 Blogg. (blogg.tv2.no/kongebloggen).)

(Anm: Kjell Arne Totland (født 29. oktober 1944 i Bergen) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker på alle kanalens plattformer og programflater - på skjerm, på web og på nett. Totland har også egen blogg - Kongebloggen på tv2.no. (…) Han fulgte også kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge i årene 1991 - 2011. Som kongereporter fulgte Totland i denne perioden også kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og han er med dette ledende i Europa på sitt felt.[1] I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK1. I oktober 2012 kommenterte han kronprinsbryllupet i Luxembourg direkte på samme kanal. (no.wikipedia.org).)

- Britisk TV-kanal med stikk til USA. (- Det var bare ett problem. BBC sammenliknet lørdagens storslåtte bryllup med innsettelsen av president Donald Trump.) (- Langt flere var imidlertid til stede da Trump ble tatt til ed som president. )

(Anm: Britisk TV-kanal med stikk til USA. Det var bare ett problem. BBC sammenliknet lørdagens storslåtte bryllup med innsettelsen av president Donald Trump. (…) BBC var tidlig ute med å sammenlikne folkemengden utenfor slottet og innsettelsen av USAs president, Donald Trump. (…) Men ser man på tallene, tar BBC grundig feil i sin Twitter-melding. Flere tusen i forskjell Etter at seremonien til Meghan Markle, nå hertuginne av Sussex, og prins Harry, nå hertug av Sussex, var over i St. Georges kapell, har det blitt kjent at litt over 100 000 personer var på plass da det nygifte paret kjørte en tur gjennom Windsors gater, skriver Reuters. Langt flere var imidlertid til stede da Trump ble tatt til ed som president. (dagbladet.no 20.5.2018).)

- Nye rekorder for TV 2: På det meste fulgte 436.000 seere sendingen fra det kongelige bryllupet i Storbritannia. (- Elin Ludvigsen, Cathrine Fossum, Siri Kleiven Strøm og Morten Sandøy ledet bryllups-sendingen på TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen på lørdag. (Foto: TV 2).)

(Anm: Nye rekorder for TV 2: På det meste fulgte 436.000 seere sendingen fra det kongelige bryllupet i Storbritannia Elin Ludvigsen, Cathrine Fossum, Siri Kleiven Strøm og Morten Sandøy ledet bryllups-sendingen på TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen på lørdag. (Foto: TV 2). For TV 2 Nyhetskanalen ble det historisk rekord, med en dagsandel på hele 13,7 prosent. Forrige uke var også den sterkeste for TV 2 Nyhetskanalen noensinne, opplyser kanalen. (medier24.no 22.5.2018).)

(Anm: Slik følger du prinsebryllupet på TV 2 (tv2.no 16.5.2018) (live.tv2.no/prinsebryllup2018).)

- Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person.

(Anm: Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person. (Dagbladet): I januar i fjor publiserte Slottet et skriv fra kronprinsesse Mette-Marit der hun skrev at sønnen Marius Borg Høiby (21) «ikke skal ha en offentlig rolle og ikke er en offentlig person». Videre understreket hun at «Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten». Forrige uke kritiserte tronarvingene Se og Hør fikk for et oppslag om at Borg Høiby er blitt samboer med modellkjendisen Juliane Snekkestad (21) i London. (dagbladet.no 11.4.2018).)

- Fra Burston-Marsteller til Slottet: Guro Ofstad Varpe blir kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. 46-åringen har lang erfaring fra både kommunikasjon, TV og politikken.

(Anm: Fra Burston-Marsteller til Slottet: Guro Ofstad Varpe blir kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. 46-åringen har lang erfaring fra både kommunikasjon, TV og politikken. (…) Stillingen som informasjonssjef for Slottets kommunikasjonssjef er en utfordrende oppgave. PR-håndteringen etter det nylige Se og Hør-oppslaget om Marius Borg Høiby har blitt kritisert av flere eksperter. Flere mente kronprinsparet og kommunikasjonsavdelingen selv bidro til å gi Se og Hørs forsideoppslag enda større oppmerksomhet, skriver Kampanje. (medier24.no 27.4.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gråten i grotten. (- En hel verden holder pusten mens thailandske dykkere er i gang med nok en spektakulær redningsaksjon for barna som er innesperret i grotten.) (- Allerede har den heltemodige dykkeren og tidligere spesialsoldaten Saman Kunan mistet livet i forberedelsene til de svært krevende aksjonene som må til for å gi den tragiske situasjonen en lykkelig slutt.)

(Anm: Gråten i grotten. Kommentar Andreas Christiansen Halse. Barna i grotten bør minne oss om verdien av menneskeliv. En hel verden holder pusten mens thailandske dykkere er i gang med nok en spektakulær redningsaksjon for barna som er innesperret i grotten. Allerede har den heltemodige dykkeren og tidligere spesialsoldaten Saman Kunan mistet livet i forberedelsene til de svært krevende aksjonene som må til for å gi den tragiske situasjonen en lykkelig slutt. Saman Kunan er en helt og offeret hans er ikke bare et rørende eksempel på tjenestemenn og redningsmannskap som tar jobben mer alvorlig enn det man kan forvente. Det er også en påminnelse om verdien av menneskeliv. (…) Det er både menneskelig og oppløftende at en samlet verden nå bryr seg om skjebnen til barna som forhåpentlig reddes ut av dette marerittet. Likevel er det grunn til å minne om det å oppleve dype traumer og mareritt er en dagligdags opplevelse for svært mange barn i Thailand. Mange av marerittene er det derimot ikke uflaks og vanskelig natur som står for, men ferierende nordmenn. (vg.no 9.7.2018).)

– Et fotballag i en grotte. Et drama Hollywood verdig. Hvilken historie ble vi egentlig fortalt? (- Samtidig kan det være sunt å sette av noen minutter til refleksjon over hvordan historien er blitt fortalt og hvem som har vært med på å forme den.)

(Anm: Et fotballag i en grotte. Et drama Hollywood verdig. Hvilken historie ble vi egentlig fortalt? | Frida Bjørneseth, doktorgradsstipendiat, NUPI. Ansiktsløse masser og abstrakt lidelse sliter i kampen om verdens oppmerksomhet. 23. juni forsvant 12 fotballspillere og den assisterende treneren for fotballaget «Villsvinene» i Tham Luang-hulen i nordlige Thailand. Det som fulgte, var en spektakulær redningsaksjon med involverte fra flere kontinenter. En omfattende mediedekning hvor vi som publikum fikk følge med i hele prosessen. I ettertid er det imidlertid blitt stilt spørsmål om hvorvidt dekningen av redningsoperasjonen gikk på bekostning av andre historier som utspilte seg i verden. (…) Situasjonens prekære karakter ble tydelig for alle da en redningsdykker mistet livet i undervannshulen. Den erfarne dykkeren og tidligere soldaten, Saman Gunan, omkom grunnet oksygenmangel under et dykk. Tapet av menneskeliv understreket at aksjonen var noe man ofret livet for å gjennomføre. (…) Fotballaget kom helskinnet ut av Tham Luang-hulen, og dette er fantastiske nyheter. Samtidig kan det være sunt å sette av noen minutter til refleksjon over hvordan historien er blitt fortalt og hvem som har vært med på å forme den. (aftenposten.no 22.7.2018).)

- Meningsløs grotteinnsats. Tusenvis av mennesker sulter, lider og dør, mens en hel verden følger redningsaksjonen i Thailand.

(Anm: Simon Heimly Jenssen, samfunnsgeograf. Meningsløs grotteinnsats. Tusenvis av mennesker sulter, lider og dør, mens en hel verden følger redningsaksjonen i Thailand. Tusen personer er involvert i redningsaksjonen. (…) Media og myndigheter velger den enkle løsningen. Den minste motstands vei. Men etter hvert som redningsaksjonen har pågått, bør det ikke lenger være en så stor nyhetssak. Planene fra ekspertene er lagt, aksjonen er iverksatt, flere av guttene er hentet ut. De resterende vil bli reddet i nær fremtid. (…) Det er lett å la seg rive med. Vi vil alle at de tretten i nød skal overleve. Følget har fått all tenkelig profesjonell hjelp og det står det respekt av. Hvorfor har ikke den samme entusiasmen, profesjonelle og økonomiske bistanden blitt tilbudt Syria, Jemen, Palestina, Canada og Japan? En bistand som sannsynligvis ville hjulpet og spart flere menneskeliv enn tretten personer i en grotte. Etter hvert som redningsaksjonen har pågått, bør det ikke lenger være en så stor nyhetssak. Jeg ønsker og håper selvfølgelig at guttene reddes ut. Poenget er at media, myndigheter og folk for lett henger seg opp i enkeltsaker. Det er lettere å redde tretten ut fra en grotte i fredelige Thailand enn å sende nødhjelp til et krigsherjet Jemen. Jeg er for å hjelpe og det er prisverdig at så mange ønsker å bidra. Det er derimot en feilprioritering. Vi kan hjelpe så mange flere andre steder, hvor behovet er størst. Hvorfor gir vi millioner for å hjelpe tretten stykker, men ikke de samme millionene for å hjelpe tusenvis i nød? Hva gjør at media fokuserer på tolv gutter i Thailand, når nesten åtti japanere har mistet livet i uvær og flere palestinere nylig har mistet livet i politiske protester? Fokuset er galt. Jeg tror folk, media og myndigheter velger den enkle løsningen. Den minste motstands vei. (nrk.no 9.7.2018).)  

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Chilenske gruvearbeidere advarer de thailandske guttene om ikke å gjøre deres feil. (- Urzua beskriver hvordan han selv opplevde å komme ut i dagslys og bli møtt av et stort presseoppbud, advokater som tilbød penger for rettighetene til historiene deres og politikere som gjerne ville sole seg i glansen.)

(Anm: Chilenske gruvearbeidere advarer de thailandske guttene om ikke å gjøre deres feil. Luis Urzua sier at han og de andre gruvearbeiderne som i 2010 satt innesperret i en gruve i Chile, ikke klarte å håndtere mediepresset etter at de kom ut i dagslys igjen. (…) Urzua beskriver hvordan han selv opplevde å komme ut i dagslys og bli møtt av et stort presseoppbud, advokater som tilbød penger for rettighetene til historiene deres og politikere som gjerne ville sole seg i glansen. Nå råder han guttene til å holde seg sammen med familiene sine og unngå å la tilbud om mye penger gå til hodet på dem. – De og familiene deres kommer ikke til å ha ressurser til å takle det. Vi hadde det ikke og vi var voksne, sier Urzua til nyhetsbyrået Reuters. (nrk.no 12.7.2018).)

- Anne-Britt Gran: «NRKs dekning av grottedramaet i Thailand de siste ukene har vært helt ute av proporsjoner».

(Anm: Anne-Britt Gran: «NRKs dekning av grottedramaet i Thailand de siste ukene har vært helt ute av proporsjoner». Selvsagt er det fristende; grottedramaet inneholdt alle de ingrediensene som skaper en fengslende og nærmest avhengighetsskapende medieføljetong, skriver Anne-Britt Gran. Dette bildet er fra 11. juli, og viser redningsmannskap bærende på en av guttene på vei ut av grotten. (dn.no 15.7.2018).)

- Utvikler egen film om grottedramaet for å unngå «hvitvasking».  (- Tematikken «hvitvasking» i Hollywood har handlet om hvordan filmbransjen ofte gir roller som i kildematerialet er minoriteter til hvite skuespillere, og om hvordan minoriteter settes i bås i film.)

(Anm: Utvikler egen film om grottedramaet for å unngå «hvitvasking».  Bare dager etter at de 12 guttene og treneren ble reddet ut fra grotten i Thailand, er det klart at flere filmer er under utvikling. Myndighetene i Thailand er i dialog om en egen versjon. Natt til torsdag kommer nyheten om at nok en aktør er aktuell for å lage film om den 18 dager lange dramatiske redningsaksjonen i Thailand som kostet ett liv. Regissør Jon M. Chu samarbeider med Ivanhoe Pictures om film nummer to. (…) Tematikken «hvitvasking» i Hollywood har handlet om hvordan filmbransjen ofte gir roller som i kildematerialet er minoriteter til hvite skuespillere, og om hvordan minoriteter settes i bås i film. (vg.no 12.7.2018).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September)

- Må en avis afvise en kronik, som skribenten finder væsentlig? Kan man forlange en kronik optaget i en avis med henvisning til, at den indeholder oplysninger, som er af væsentlig betydning for offentligheden? (- Ikke desto mindre måtte Pressenævnet for nylig tage stilling til netop dette spørgsmål.)

(Anm: Må en avis afvise en kronik, som skribenten finder væsentlig? Kan man forlange en kronik optaget i en avis med henvisning til, at den indeholder oplysninger, som er af væsentlig betydning for offentligheden? Kan man forlange en kronik optaget i en avis med henvisning til, at den indeholder oplysninger, som er af væsentlig betydning for offentligheden? Nej, selvfølgelig kan man ikke det. Det tilkommer alene den ansvarshavende redaktør at afgøre, hvad der skal bringes og ikke bringes i mediet. Ikke desto mindre måtte Pressenævnet for nylig tage stilling til netop dette spørgsmål, og se lige, hvad der også står i de vejledende presseetiske regler: »Under brud på god pressesk... (jyllands-posten.dk 30.4.2018).)

- Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten.

(Anm: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten. Vigga-redaktør Astrid Kvam Helset har erfaring med vanskelige kommuner, og derfor gode råd å dele: - Ikke gi deg. Bruk skriftlig kommunikasjon. Og hold deg saklig! (…) - Etter gjentatte henvendelser til kommunen om innsyn i en konkret sak, på dokumenter som ikke var journalførte, kom svaret skriftlig: Hvis vi fortsatte å presse på, «ville vi møtes i retten», forteller hun. - Hva tenkte du da? - Jeg ble i hvert fall ikke særlig bekymret. Det var mer sånn...«men for faen, er dette seriøst!». Da Vigga selv omtalte «trusselen» før påske, beklaget forøvrig rådmann Willy Sægrom i Lesja kommune. Han uttalte: - Her kom jeg med en unødvendig og flåsete kommentar. Det var femte innsynskravet, jeg var stresset og det gikk fort. Denne uttalelsen beklager jeg. LES OGSÅ: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig (…) Hemmeligholdte næringssamarbeid Bakgrunnen for innsynskonflikten var et privat selskap, Nordveggen AS, som hadde et samarbeid med kommunen om å utføre oppgaver rettet mot næringslivet. Som en alternativ løsning for en egen næringsavdeling i kommunen. Men det fantes knapt dokumenter på samarbeidet, ingen journalført kommunikasjon eller offentlige avtaler. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

– Millioner i pressestøtte = millioner i direktørbonus? Du sitter som sjef i et konsern som i demokratiets navn mottar et titalls millioner i statsstøtte. Er det da rimelig at du samtidig får et par millioner i bonus, oppå en millionlønn?

(Anm: Millioner i pressestøtte = millioner i direktørbonus? Du sitter som sjef i et konsern som i demokratiets navn mottar et titalls millioner i statsstøtte. Er det da rimelig at du samtidig får et par millioner i bonus, oppå en millionlønn? Det tør være kjent at undertegnede ikke deler Nettavisens redaktør Gunnar Stavrums oppfatning i ett og alt her i livet. Men når han i «Dagsnytt 18» betegner millionbonus til sjefen i Mediehuset Dagen AS som «umusikalsk», har han meg på sitt parti. Saken er som følger (tidligere godt forklart av Erik Stephansen i Nettavisen): Mediehuset Dagen AS i Bergen solgte i fjor en tjeneste som heter Eiendomsmeglerguiden til Schibsted for 15 millioner kroner. For dette mottok konsernsjef Geir Morten Nilsen en bonus på 2,25 millioner. Nilsen hever en «vanlig» lønn på 1,15 millioner, og kunne altså i fjor hente ut en godtgjørelse på 3,4 millioner. Så hva er problemet? Problemet ligger i at hans arbeidsgiver i fjor mottok 15,2 millioner i pressestøtte. Til «Dagsnytt 18» sier styrelederen i Mediehuset Dagen AS at millionbonusen til konsernsjefen «ikke har noen ting med pressestøtten» å gjøre. Unnskyld? (nettavisen.no 30.4.2018).)

- At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer.

(Anm: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer. Kautokeino i Finnmark er landets mest lukkede kommune. Ørland i Trøndelag er landets mest åpne kommune, opplyser Pressens offentlighetsutvalg i en melding. Åpenhetsindeksen 2018 viser at svært mange norske kommuner ved enkle grep kan bli mye bedre på innsyn og offentlighet, skriver de. (…) LES OGSÅ: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten (…) Hun mener at kommunene har en viktig jobb å gjøre med å etablere mer åpenhet omkring de kommunale foretakene og selskapene sine. - Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svært mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper.  (…) Her kan du lese hele rapporten. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

- Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham.  Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norske medier bør navngi dem som blir anklaget for seksuell trakassering.

(Anm: Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham.  Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norske medier bør navngi dem som blir anklaget for seksuell trakassering. SEXTRAKASSERING: Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norsk presse bremser #Metoo-kampanjen ved at mediene som hovedregel ikke skriver navn på personer som anklages for sextrakassering. (Dagbladet): Mens debatten om sextrakassering har gått både i utlandet og i Norge, dukker stadig flere tilfeller opp, blant annet i norsk filmbransje og mediebransje. Av etiske hensyn, rettsvernet og Vær Varsom-plakaten er norske medier tilbakeholdne med å identifisere personene som er anklaget for seksuell trakassering. (dagbladet.no 29.12.2017).)

– Mener mediene har vært for personfokusert i metoo-dekningen. Et stort flertall mener likevel kampanjen har vært viktig. (…) Det overrasker medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet. – I andre land som Sverige, Danmark og Frankrike har dekningen av metoo vært enda mer personfokusert enn i Norge, sier hun. (…) 92 prosent av de spurte i undersøkelsen mener metoo-kampanjen har vært viktig for å begrense seksuell trakassering.

(Anm: Mener mediene har vært for personfokusert i metoo-dekningen. Et stort flertall mener likevel kampanjen har vært viktig. (…) 92 prosent av de spurte i undersøkelsen mener metoo-kampanjen har vært viktig for å begrense seksuell trakassering. 802 personer har svart på undersøkelsen. En tredel sier kampanjen har vært «ganske viktig», mens halvparten mener den har vært «svært viktig». (…) Men undersøkelsen, som ble gjennomført fra februar til mars, viser også at to av tre mener mediene har vært for opptatt av enkeltsaker. Det overrasker medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet. – I andre land som Sverige, Danmark og Frankrike har dekningen av metoo vært enda mer personfokusert enn i Norge, sier hun. (hegnar.no 2.5.2018).)

- Tuftebarten. Når alle gamle griser er avkledd i rikspolitikken, er det viktig å ha en plan for fortsettelsen.

(Anm: Tuftebarten. Når alle gamle griser er avkledd i rikspolitikken, er det viktig å ha en plan for fortsettelsen. Noen ærlige sjeler har forsøkt å ta med seg kampanjen inn i pressehusene også, men så langt har få måttet bøte med karrieren sin. Giske-saken nærmer seg sin naturlige konklusjon, og med mindre Arbeiderpartiet har enda en skandale i ermet, kan mediene bevege seg over på neste parti. Men det er viktig å ha en plan for fortsettelsen. (dagbladet.no 29.12.2017).)

- Derfor omtaler vi varslene og identifiserer redaktøren i Journalisten. Disse hendelsene og varslene mot en tidligere ansvarlig redaktør og avdelingsleder i Norsk Journalistlag, er så alvorlige at vi mener de har klar offentlig interesse.

(Anm: Derfor omtaler vi varslene og identifiserer redaktøren i Journalisten. Disse hendelsene og varslene mot en tidligere ansvarlig redaktør og avdelingsleder i Norsk Journalistlag, er så alvorlige at vi mener de har klar offentlig interesse. LES OGSÅ: Journalistens redaktør sluttet etter varsel om seksuell trakassering Det var trolig få i norsk mediebransje som skjønte hva som kom, da #MeToo-kampanjen begynte med anklager mot Harwey Weinstein høsten 2017. Det kom siden til Sverige, Norge, mediebransjen, politikken og alle deler av samfunnet. 12. november publiserte Aleksander Schau en rekke Twitter-meldinger om seksuell trakassering i norske medier. Det skapte en kraft som røsket med seg både gammelt og nytt grums. TV 2 ble rammet hardest, og sterke kvinnelige ledere i TV 2 kalte det et generaloppgjør. (…) For de to andre sakene er behandlingen av varslingene ikke fullført. Det gjenstår å se hvordan de blir behandlet. De skal behandles av Norsk Journalistlag, som det siste halve året har spilt en viktig rolle gjennom den norske MeToo-kampanjen. Med medlemmer som det siste halve året har stilt til veggs og avkrevd kommentarer fra mediehus, andre bedrifter, institusjoner, organisasjoner og ikke minst politiske partier.  (medier24.no 13.4.2018).)

- Norsk Journalistlag får skarp kritikk fra kvinner som varslet mot redaktør: «Undergraver troverdigheten vår». For en drøy uke siden kunne Medier24 avdekke at det er kommet flere varsler mot tidligere redaktør Martin Huseby Jensen i fagbladet Journalisten.

(Anm: Norsk Journalistlag får skarp kritikk fra kvinner som varslet mot redaktør: «Undergraver troverdigheten vår». For en drøy uke siden kunne Medier24 avdekke at det er kommet flere varsler mot tidligere redaktør Martin Huseby Jensen i fagbladet Journalisten. Tre kvinner har varslet om henholdsvis systematisk seksuell trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering og mobbing på arbeidsplassen. LES OGSÅ:  Journalistens redaktør sluttet etter varsel om seksuell trakassering Førstnevnte varslingssak kom til Norsk Journalistlag og Journalisten i januar, og var bakgrunnen for at redaktøren i februar valgte å si opp sin stilling. Det andre kom i vår, mens sistnevnte kvinne meldte fra første gang i fjor høst. Hun har nå gjentatt sitt varsel skriftlig. Forrige uke avviste både leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og styreleder Katrine Strøm i Journalisten å kommentere innholdet i sakene. De ville heller ikke bekrefte at varslene var kommet, til tross for at Medier24 kan dokumentere at journalistlaget har mottatt dem og begynt å behandle dem. Dette har fått to av kvinnene til å reagere kraftig. Manglende bekreftelse fra NJ er hovedgrunnen til at alle nå velger å gå ut mot fagforeningen. (journalisten.no 24.4.2018).)

- EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff.

(Anm: EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff. De nye reglene er spesielt ment å sikre bedre beskyttelse av personer som varsler om brudd på EUs lover og regler. – Hvis mennesker med innsidekunnskap ikke hadde hatt mot til å snakke ut, ville mange skandaler aldri ha blitt kjent. Bare tenk på Panama Papers, Lux Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica. Disse menneskene tok en enorm risiko, både juridisk og fysisk, påpeker EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. – Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. NTB (medier24.no 23.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- En rapport om NRK blottet for troverdighet. Medietilsynet fikk et oppdrag fra NRKs eier, Kulturdepartementet, om hvordan NRKs tilbud påvirker andre aktører: Konklusjonen er at NRK bidrar positivt til det totale mediemangfoldet, og svarer ikke på oppgaven.

(Anm: Bjørn Authén, Norsk Radiolytter-Forening. En rapport om NRK blottet for troverdighet. Medietilsynet fikk et oppdrag fra NRKs eier, Kulturdepartementet, om hvordan NRKs tilbud påvirker andre aktører: Konklusjonen er at NRK bidrar positivt til det totale mediemangfoldet, og svarer ikke på oppgaven. Gitt Kulturdepartementets rolle som NRKs eier, kan vi stole på Medietilsynets konklusjon? NRK er ikke lenger en uskyldig allmennkringkaster, men er blitt et mediehus som møter kritikk med arroganse og har glemt hvem brukerne deres er og hvem de jobber for. (aftenposten.no 15.4.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Pål T. Jørgensen fyrer løs mot Egmont-toppene: – Nyhetene i TV 2 er kraftig svekket. Samtidig som to ledere i TV 2s eierskap i fjor håvet inn 45 millioner kroner i lønn og pensjon, har kanalen knapt ressurser til å drive vanlig nyhetsjournalistikk, mener TV 2-veteran Pål T. Jørgensen.

(Anm: Pål T. Jørgensen fyrer løs mot Egmont-toppene: – Nyhetene i TV 2 er kraftig svekket. Samtidig som to ledere i TV 2s eierskap i fjor håvet inn 45 millioner kroner i lønn og pensjon, har kanalen knapt ressurser til å drive vanlig nyhetsjournalistikk, mener TV 2-veteran Pål T. Jørgensen. Det er deilig å være dansk eier i norske TV 2. Denne uken meldte Dagens Næringsliv at den totale kompensasjonen til ledergruppen var på 45 millioner kroner i fjor. Tallene inkluderer også pensjon. I ledergruppen sitter det to menn, konsernsjef Steffen Kragh (53) og finansdirektør Hans J. Carstensen. (aftenposten.no 30.3.2018).)

(Anm: Toppsjefene i TV 2-eier Egmont økte totallønnen til 45,4 millioner kroner: – Enormt umusikalsk (dn.no 27.3.2018).)

(Anm: Aftenpostens Helle Skjervold blir PR-sjef i Google. Forlater Schibsted-avisen etter ti år. – Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk, men ble oppfordret til å søke. Google er et selskap jeg har vært fascinert av i lang tid. (…) Tro på Googles verdier. – Jeg er ansatt for at det skal bli enklere å få tak i Google. Jeg skal svare på pressehenvendelser og jobbe med å øke bevisstheten om Googles mange ulike prosjekter og produkter i Norge. (journalisten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sempro tjener fett på Google og Facebook. Egmonts digitalbyrå nesten dobler omsetningen og øker overskuddet til nærmere seks millioner kroner. (…) - Vi har kanskje Norges sterkeste kunnskap på Google og Facebooks produkter, og disse er ofte de bærende kanalene for våre kampanjer, sier han. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep.

(Anm: Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep. 8500 brukere av Aftenposten og Bergens Tidende har fått lekket brukerinformasjon etter å ha tatt brukerundersøkelser via en tredjepartsleverandør. Schibsted betegner lekkasjen som et hackerangrep og beklager. (aftenposten.no 5.7.2018).)

- Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. (- Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?»)

(Anm: Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. Schibsted har lagret detaljert informasjon nettbruk tilbake til 2001, ifølge en undersøkelse gjort av Datatilsynet. Mediekonsernet sier de følger lovverket. Datatilsynet ba om innsyn i hva som er lagret av informasjon om en testperson, som er ansatt hos dem, hos fire selskaper. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til NRK. Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?».  (nettavisen.no 30.3.2018).)

(Anm: Hva vet de om deg? Datatilsynet har skrevet en rapport som viser hva fire vanlige, norske virksomheter lagrer om deg som kunde. (datatilsynet.no 23.3.2018) (pdf).)

- Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep.

(Anm: Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep. 8500 brukere av Aftenposten og Bergens Tidende har fått lekket brukerinformasjon etter å ha tatt brukerundersøkelser via en tredjepartsleverandør. Schibsted betegner lekkasjen som et hackerangrep og beklager. (aftenposten.no 5.7.2018).)

– The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal.

(Anm: The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal. Utviklerne kan lese gjennom hver enkelt e-post usensurert. For et år siden lovet Google at de skulle slutte å bruke datamaskinene sine til å skanne e-poster på jakt etter informasjon for å personalisere annonser. Dette begrunnet de med at brukere skulle “...fortsette å være trygge på at Google vil holde personvern og sikkerhet som øverste prioritet.” Likevel lar de fortsatt hundrevis av programvareutviklere få innsyn i Gmail-innbokser. En undersøkelse gjennomført av The Wall Street Journal (WSJ) viser at Google gjør lite for å sikre at utviklerne bruker dataene på en trygg måte. Det varierer også om det er datamaskiner som skanner e-postene og summerer opp resultatene, eller om det er faktiske mennesker som leser gjennom. (e24.no 3.7.2018).)

- Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. (- Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post.)

(Anm: Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. I fjor sommer lovet Google å slutte med å skanne innholdet i folks e-poster for å servere målrettet reklame. Men for mange er det ikke bare Google som har tilgang til innholdet i Gmail-innboksen. (…) Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post. (dinside.no 5.7.2018).)

- Nesten hele mediebransjen snur ryggen til Schibsted: Nå har Nettavisen også flyttet varelageret til Google

Nesten hele mediebransjen snur ryggen til Schibsted: Nå har Nettavisen også flyttet varelageret til Google
medier24.com 3.5.2017
- Vi er en bitteliten aktør i et bittelite land. Nå har vi valgt den beste løsningen, sier innovasjonsdirektør Pål Nisja-Wilhelmsen. Samtidig ble Side2 ny, og snart får de andre forsidene nytt utseende. (…)

- Vi hadde to valg, og det var Google og Schibsted. Og mener at vi nå har valgt den beste løsningen, både teknisk og med tanke på inntjeningen. Men det var en lang prosess og ligger mange samtaler bak, sier Nisja-Wilhelmsen.

 Går all in med varelageret
I fjor inviterte Schibsted med seg resten av mediebransjen til «kamp mot Facebook og Google», med ambisjoner om å etablere et norsk annonsenettverk.

Men så langt er det bare Schibsted selv og dels Schibsted-eide Polaris Media som har koblet seg på konsernets nye nettverk, i samarbeid med teknologileverandøren AppNexus.

Egmont, Aller / Dagbladet og TV 2 er allerede i Googles favn, og aller tyngst for Schibsted var det kanskje da Amedia i vinter også valgte giganten som teknologileverandør. Amedia og Egmont eier forøvrig 50 prosent hver av Nettavisen.

 Det siste har ikke betydd noe, fastholder Pål Nisja-Wilhelmsen - Nettavisen har valgt det beste alternativet:

- Jeg mener at en nettavis ikke kan være en teknologibedrift. Og vi er en bitteliten aktør i et bittelite land. Med Google får vi tilgang til den beste teknologien, nye formater og gode løsninger. Ikke minst for mobil. Og så får vi muligheten til å bruke våre data sammen med deres. I sum er dette noe vi kan lære mye av, sier han.

- Dette handler ikke bare om teknologi, men også at dere legger «restvarelageret» på Googles systemer?

- Det er riktig. Vi selger vårt varelager gjennom plattformen - og restvarelageret ligger på Googles børser. (…)

(Anm: Schibsted-topp vil ha felles kamp mot Google og Facebook. Vil samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (…) Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Mediebyrået iProspect har anslått at Google og Facebook samlet vil omsette for 3,8 milliarder kroner i Norge i 2016. Sundes plan er å snu pengestrømmen. (kampanje.no 24.2.2016).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

- Hva betyr automatisering av journalistikken?

(Anm: Av Tormod Utne. Magne Soundjock Otterdal og Geir Terje Ruud: Autostory. Et essay om hvordan automatisering forandrer journalistikken. Hva betyr automatisering av journalistikken? For oss som har tilbrakt unge reporterår med framkalling av film i mørkerom og skriving av fotballreferat på skrivemaskin, som ble skrevet inn på ny av en typograf med enerett til å framstille tekst ved hjelp av datamaskin, er det på mange måter en drøm det som skjer i journalistikken nå. Maskinene går fra å være verktøy til å bli aktive hjelpere. Norsk medietidsskrift 01 / 2018 (Volum 25) Side: 1-3.)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

- Acer-klagestorm mot NRK: Det blir å plombere TV-en og sende lisensregningen rett tilbake. saken på: 656 klager fra misfornøyde brukere har kommet til statskanalen om dekningen av Acer.

(Anm: Acer-klagestorm mot NRK: Det blir å plombere TV-en og sende lisensregningen rett tilbake. saken på: 656 klager fra misfornøyde brukere har kommet til statskanalen om dekningen av Acer. De siste dagene har det strømmet på med klager til NRK, før dagens møte i Kringkastingsrådet. VG har fått tilgang på klagene, som akkurat nå teller 656 stykker. Privatpersoner har i forskjellig grad og styrke ytret sin misnøye mot NRKs dekning, eller aller mest: Det de mener er NRKs mangel på dekning. «Da blir å plombere TV & sende den forbaska lisens rekninga rett tilbake til Marienlys NRK.» Blir å boikotte NRK totalt», skriver en bruker. Han er veldig misfornøyd med at kanalen har en lang rekke saker om Sylvi Listhaug og at Acer-saker gjemmes bort. Ekstern link: Her kan du lese alle NRK.nos saker om Acer. (...) (…) Hun mener journalistene må ut og grave og gjøre jobben sin, og bemerker også at NRK ikke dekket demonstrasjonen foran Stortinget. (vg.no 22.3.2018).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

- Mediene må bidra til en opplyst samtale om vår sikkerhetspolitikk.

(Anm: Av Rune Ottosen. Mediene må bidra til en opplyst samtale om vår sikkerhetspolitikk. I sitt innledningskapittel i boken Allmenningen. Historien om norsk offentlighet slår redaktøren for verket Jostein Gripsrud fast at en forutsetning for et velfungerende demokrati er en opplyst og aktiv offentlighet (Gripsrud 2017, s. 29–33). Norsk medietidsskrift01 / 2018 (Volum 25) Side: 1-6.)

(Anm: Få forsvarsjournalister igjen i de store mediene. I de store riksmediene er Eirik Veum og Sveinung Berg Bentzrød blant de få som forstatt dekker forsvarssaker. (journalisten.no 19.3.2018).)

- Fagligt forum om medicin og evidens. Hvor mange undersøgelser skal der til, før myndighederne anerkender, at der er evidens for en behandling eller en bivirkning?

(Anm: Fagligt forum om medicin og evidens. Hvor mange undersøgelser skal der til, før myndighederne anerkender, at der er evidens for en behandling eller en bivirkning? (- De fleste mennesker får deres information fra medierne og fra nettet. Det er derfor ekstremt vigtigt, at journalisterne er klædt på til at vurdere troværdigheden af den viden, de præsenterer for seerne og læserne,” siger Lægemiddelstyrelsens direktør Thomas Senderovitz. (laegemiddelstyrelsen.dk 8.3.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H).

(Anm: Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H). Da Aftenposten forrige uke undersøkte antall varsler om seksuell trakassering i største mediehusene, ville blant annet VG og TV 2 holde tallene hemmelig. Det reagerer høyrepolitiker Henrik Asheim på. Til Aftenposten sier han: (…)  (medier24.no 19.2.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Under metoo-opprullingen de siste månedene er mediene kritisert for å beskytte sine egne. At TV 2 har fjernet den delen av sendingen hvor mannen ble identifisert, kan vitne om dette, mener hun. - At TV 2 i ettertid klipper dette bort, oppfatter jeg som at de stiller andre krav i saker om sine egne enn når det for eksempel gjelder politikere, sier hun.

(Anm: TV 2-bråket: Metoo-offer godkjente identifisering. - Jeg setter pris på at jeg ble spurt. (…) Under metoo-opprullingen de siste månedene er mediene kritisert for å beskytte sine egne. At TV 2 har fjernet den delen av sendingen hvor mannen ble identifisert, kan vitne om dette, mener hun. - At TV 2 i ettertid klipper dette bort, oppfatter jeg som at de stiller andre krav i saker om sine egne enn når det for eksempel gjelder politikere, sier hun. (dagbladet.no 13.3.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Finansiering av journalistikken: Tre millioner studenter får gratis abonnement på New York Times. Takket være donasjoner fra mer enn 30.000 eksisterende abonnenter. (- Det har han heller ikke selv vært klar over.) (- Men én person/bedrift har bidratt med 1 million dollar.)

(Anm: Finansiering av journalistikken: Tre millioner studenter får gratis abonnement på New York Times. Takket være donasjoner fra mer enn 30.000 eksisterende abonnenter. I alt har nå 4.000 skoler i USA fått gratis tilgang til New York Times, takket være deres «Sponsor a student»-abonnementsprogrammet som startet i 2017. Det skriver nettstedet Axios.com. Aviser over hele verden sliter med å nå fram til yngre lesere - og dette ble innført som et tiltak for å gjøre seg mer tilgjengelig for de kommende generasjonene, heter det. Hannah Yang, som er leder for abonnementsvekst i avisa, forteller til nettstedet at de evner å bevare mange av abonnentene etter at de har gått ut av skolen. Avisen fått inn donasjoner fra 75 forskjellige land og i all hovedsak er det små donasjoner fra allerede-eksisterende abonnenter som sikrer finansieringen, men én person/bedrift har bidratt med 1 million dollar. (medier24.no 6.2.2019).)

- Høyre gjør tidenes beste meningsmåling hos studentene. En blå bølge skyller over studentene, mens Arbeiderpartiet gjør sin verste noen sinne. (- Erna er fornøyd De ferske tallene lover godt for Høyre, og statsminister Erna Solberg mener regjeringens gode politikk kan ha slått an hos studentene: – Jeg synes det er veldig hyggelig at flere og flere studenter vil stemme på Høyre.)

(Anm: Høyre gjør tidenes beste meningsmåling hos studentene. En blå bølge skyller over studentene, mens Arbeiderpartiet gjør sin verste noen sinne. Slik stemmer Norges studenter. 1968, studentopprør og overfylte lesesaler, Marx og Durkheim regjerte på kollokviene, og solidaritet var det hipp(i)este ordet siden «for konge og fedreland». I dag, 50 år senere, har Høyre blitt det største partiet blant norske studenter. Blant de studentene som oppgir partipreferanse er hele 21,9 prosent Høyrevelgere. Arbeiderpartiet, som tidligere har vært det største partiet, er nå nede på 20,6 prosent og SV har 17,3 prosent. Det viser en helt fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av NSO og Universitas. Erna er fornøyd De ferske tallene lover godt for Høyre, og statsminister Erna Solberg mener regjeringens gode politikk kan ha slått an hos studentene: – Jeg synes det er veldig hyggelig at flere og flere studenter vil stemme på Høyre. Ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Det er bra for studenter som snart skal ut i jobb. Hun trekker frem regjeringens satsning på studentboliger, forskning og høyere utdanning landet rundt. – Det tror jeg studentene også opplever. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Schibsted øker omsetningen og øker overskuddet. Mediekonsernet Schibsted økte omsetningen i første kvartal med 9 prosent målt mot samme periode i fjor og økte overskuddet til 169 millioner kroner.

(Anm: Schibsted øker omsetningen og øker overskuddet. Mediekonsernet Schibsted økte omsetningen i første kvartal med 9 prosent målt mot samme periode i fjor og økte overskuddet til 169 millioner kroner. Første kvartal i fjor hadde Schibsted en omsetning på akkurat 4 milliarder kroner. I år steg omsetningen til 4,357 milliarder, Etter skatt endte resultatet på 169 millioner kroner, mot 43 millioner kroner året før. – I første kvartal økte vi lønnsomheten og kontantstrømmen, drevet av sterk vekst i Markedsplasser og Schibsted Vekst, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i en børsmelding fra selskapet (nettavisen.no 3.5.2018).)

(Anm: Fortsatt ingen «Facebook-effekt» for FINN: Omsetningen passerte 400 millioner første kvartal - margin på 42 prosent. Rubrikkmarkedene i Norge og Europa sørger for nok et solid kvartal fra Schibsted. (medier24.no 3.5.2018).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Kringkastingsrådet har mottatt 518 klager på dekningen av Acer-saken. Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken.

(Anm: Kringkastingsrådet har mottatt 518 klager på dekningen av Acer-saken. Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken. – Vi hadde en markering i går, og det var ikke noe å finne på NRK etterpå. Det var heller ikke noe i VG, Dagbladet eller Aftenposten. Det ble selvfølgelig overskygget av Listhaug-saken, men de burde finne noe plass til denne viktige saken, sier Joachim Jarlev til Nationen. Jarlev, som er medlem av Stopp Acer, viser til en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag der det ble protestert mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Jarlev sier til avisen at han på lik linje med over 500 andre kommer til å sende inn klage til Kringkastingsrådet. Han mener NRK som allmennkringkaster har et ansvar for å dekke saken i større grad. Nyhetsdirektør i NRK, Alexandra Beverfjord, sier til Nationen at NRK har dekket Acer-saken og vil fortsette å gjøre dette. (journalisten.no 21.3.2018).)

- Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk.

(Anm: Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk. Vanskelig å få ut dokumentasjon. 28. august 2014 blir en 15 år gammel gutt pågrepet hjemme og tatt med til et to timer langt avhør med politiet, uten forsvarer eller foreldre til stede. I avhøret tilstår 15-åringen forsøk på voldtekt av en jevnaldrende gutt, sammen med fire andre gutter. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. (- Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte.)

(Anm: Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. Metaforen om skillet mellom «børs og katedral» er avløst av bildet av at «alle sitter i samme båt». Og ja: Sjefredaktørenes makt er svekket, ifølge ny doktoravhandling. Førsteamanuensis Turid Borgen ved Universitetet i Stavanger har intervjuet sjefredaktører i 10 mediehus knyttet til Schibsted og Bonnier i perioden 1985-2015: Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter, Expressen, Sydsvenska Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. (…) Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte. (medier24.no 28.1.2018).)

- Varslerne tok et oppgjør med innpåslitne medier. Men Aftenposten lot redaktørene slippe lett unna. - Dette var et uvanlig snilt redaktørintervju, mener Svein Brurås. (- Når redaktørene slipper så lett unna, er det blant annet fordi Aftenposten gjør kritikken fra varslerne til et spørsmål om kildevern.)

(Anm: Varslerne tok et oppgjør med innpåslitne medier. Men Aftenposten lot redaktørene slippe lett unna. - Dette var et uvanlig snilt redaktørintervju, mener Svein Brurås. I går kveld, i en kronikk i Aftenposten, tok tre av varslerne i Arbeiderpartiet et oppgjør med innpåslitne nyhetsmedier som har utsatt dem for et sterkt press. Omtrent samtidig, i et nyhetsoppslag i samme avis, gir seks redaktører hvert sitt temmelig intetsigende svar på kritikken fra varslerne. Når redaktørene slipper så lett unna, er det blant annet fordi Aftenposten gjør kritikken fra varslerne til et spørsmål om kildevern. Men slik jeg leser kronikken fra de tre varslerne, er det ikke pressens kildevern som er hovedsaken for dem. Derimot kritiserer de mediene for det sterke medietrykket og det harde presset de selv har opplevd om å stå fram, og å gi detaljer fra de vonde hendelsene. De kritiserer også mediene for å spre opplysninger om deres identitet til personer som ikke var kjent med den fra før. (medier24.no 28.1.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no inn i varmen hos de store faktasjekkerne i verden: Redaktør Egeberg jubler over at redaksjonen er tatt opp hos Poynter Institute.

(Anm: Faktisk.no inn i varmen hos de store faktasjekkerne i verden: Redaktør Egeberg jubler over at redaksjonen er tatt opp hos Poynter Institute. Blant anerkjente faktasjekkredaksjoner som PolitiFact, FullFact, Snopes og Washington Post, finner man fra i dag norske Faktisk.no. – En stor anerkjennelse for oss, smiler redaktør Kristoffer Egeberg. (medier24.no 4.10.2017).)

- Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet?

(Anm: KRONIKK. Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet? - Norges befolkning har økt raskere enn nesten noe annet europeisk land. Det skyldes ene og alene innvandring. Men la oss heller snakke om tabben til Terje Tvedt og Sylvi Listhaug, skriver Kjetil Rolness. (medier24.no 7.2.2018).)

- Faktisk tåler kritikk, men det forutsetter at kritikken funderes på fakta.

(Anm: Faktisk tåler kritikk, men det forutsetter at kritikken funderes på fakta. Her svikter Terje Tvedt. - En uriktig påstand blir ikke riktigere av at Tvedt har brukt andre kilder. I dette tilfellet er ikke de beste tallene anslag fra CIA World Factbook, men konkrete registertall fra de nasjonale statistikkbyråene, skriver Kristoffer Egeberg. (…) Ikke et politisk prosjekt Til slutt ønsker vi å oppklare en misforståelse blant enkelte. Faktisk.no er ikke et politisk prosjekt. Det er et journalistisk prosjekt. Vi jobber ikke utfra noen politisk agenda, og er heller ikke ute etter å «ta» noen fremfor andre. Vi er ikke ute etter å «ta» noen i det hele tatt. Vi undersøker faktapåstander i samfunnsdebatten uavhengig om de viser seg å stemme eller ei. Vi vet jo ikke om påstandene stemmer før vi har faktasjekket dem. Svaret bør være interessant fordi påstanden er interessant. Det er derfor vi også publiserer faktasjekker der konklusjonen er «Faktisk helt sant». (medier24.no 19.2.2018).)

- Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen.

(Anm: Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen | Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning; Ferdinand Andreas Mohn, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Flere i Norge mener innvandring i hovedsak er bra enn dem som mener det er dårlig, men kun et fåtall synes integreringen fungerer godt. Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- KOMMENTAR: Medieåret 2018. Alle har rett til egne meninger, ikke egne fakta. Dette bør være mantraet til norske journalister det kommende året. - Makthaveres finter og usannheter bør konfronteres hardere.

(Anm: KOMMENTAR: Medieåret 2018. Alle har rett til egne meninger, ikke egne fakta. Dette bør være mantraet til norske journalister det kommende året. - Makthaveres finter og usannheter bør konfronteres hardere. Norske journalister har godt av å fjerne silkehanskene, skriver Fatima Almanea. (…) Ifølge Retriever ble begrepet «falske nyheter» brukt 70 ganger i 2015, 249 ganger i 2016 og ved hele 1.614 tilfeller så langt i 2017. Den eksplosive utviklingen må selvfølgelig ses i sammenheng med valgkampen og innsettelsen av USAs president Donald Trump, men ikke bare det. (medier24.no 29.12.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- På 17 år har vi aldri sett en eneste «gratispassasjer» her. Jeg håper MBL står ganske alene om denne definisjonen.

(Anm: På 17 år har vi aldri sett en eneste «gratispassasjer» her. Jeg håper MBL står ganske alene om denne definisjonen. - Når Mediebedriftenes Landsforening antyder at våre lesere og vårt publikum nærmest er snyltere og nyhetstyver, da er det stor grunn til bekymring, skriver Geir Nilsen. (medier24.no 19.2.2018).)

- Det sier mye om MBL når de omtaler brukerne sine som «gratispassasjerer». - Om mediehusene ikke lykkes med forretningsmodellene sine, så er det ikke lesernes skyld, skriver Torgeir Waterhouse.

(Anm: Det sier mye om MBL når de omtaler brukerne sine som «gratispassasjerer». - Om mediehusene ikke lykkes med forretningsmodellene sine, så er det ikke lesernes skyld, skriver Torgeir Waterhouse. TORGEIR WATERHOUSE, direktør for nye medier og internett i IKT Norge. Opprinnelig publisert som et innlegg på Facebook. Det blir omtrent som om Google skulle omtalt de som bruker søkemotoren for gratispassasjerer. Det kan og bør legges til at menneskene MBL kaller gratispassasjerer betaler for tilgang til innholdet - gjennom å donere sin tid, oppmerksomhet og betydelig mengder data / informasjon om seg selv, interesser, og så videre, til det aktuelle mediehuset og dets partnere. LES OGSÅ: Riksdekkende aviser og lokalaviser er den viktigste nyhetskilden for flertallet i befolkningen over 18 år, viser rapport. Men gratispassasjerene blir flere MBL svarte fredag på kritikken: Vi kunne valgt å kalle gruppen for noe annet enn «gratis­passasjerer». Det viktige er hva denne gruppen sier om nyhets­bruken sinAlle deltakere i den kommende runden av debatt og politikkutvikling bør følge godt med på denne «virkelighetsbeskrivelsen» fra MBL. (medier24.no 17.2.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Upassende oppførsel ble skrevet om allerede i 2008.  (- Journalist som skrev om Trond Giske ble kraftig angrepet av redaktør som nå er AP-topp. – Forsøk på knebling og saken ble dysset ned, sier hun.)

(Anm: Upassende oppførsel ble skrevet om allerede i 2008. Journalist som skrev om Trond Giske ble kraftig angrepet av redaktør som nå er AP-topp. – Forsøk på knebling og saken ble dysset ned, sier hun. (…) Ble kraftig kritisert I etterkant av reportasjen ble hun og Dagbladet kraftig kritisert av Nordlys sin redaktør Hans-Kristian Amundsen i kommentaren «Stakkars Dagbladet». (…) Forsøk på knebling og dysset ned –  Jeg ble i etterkant beskyldt av daværende Nordlys-redaktør Hans- Kristian Amundsen, som også senere ble statssekretær for Arbeiderpartiet, at jeg hadde en agenda med det jeg skrev. Og at jeg framstilte Giske i et uriktig lys. (nidarosa.no 23.12.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten.

(Anm: Av Vigdis Bunkholdt. Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten. Sammendrag For ett år siden holdt jeg innlegg på en jubileumskonferanse. Mitt poeng var å hakke litt på det jeg kalte «selvfølgelighetene» på fagområdet vårt. Jeg var, og er, opptatt av forståelser og påstander som tas som selvfølgelige; påstander man ikke stiller spørsmåltegn ved, men som man oppfatter som riktige og dermed retter seg etter uten at det blir stilt krav om verken teoretisk ramme, forskning eller praksiserfaringer som underbygger dem. På den motsatte kanten finnes det kunnskaper som, gjennom forskning og praksiserfaringer, er såpass overbevisende at de kanskje burde bli selvfølgeligheter, uten at de er blitt det. Tidsskriftet Norges Barnevern 04 / 2017 (Volum 94) Artikkel 5 av 8 Side: 274-288.)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Folk flest stoler på tradisjonelle medier. Tre av fire mener tradisjonelle medier gjør en god jobb i sin nyhetsdekning, viser en stor undersøkelse gjort i 38 land verden over.

(Anm: Folk flest stoler på tradisjonelle medier. Tre av fire mener tradisjonelle medier gjør en god jobb i sin nyhetsdekning, viser en stor undersøkelse gjort i 38 land verden over. Pew Research Center (PRC) har intervjuet nærmere 42.000 mennesker, og 73 prosent av de spurte sier at de er godt fornøyd med måten mediene dekker viktige saker på og mener at de gjør «en god jobb». (journalisten.no 12.1.2018).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- Med lisens til å kritisere.

(Anm: Med lisens til å kritisere | Per Edgar Kokkvold. Alle som forvalter stor makt trenger sterke kritikere. Også NRK. (aftenposten.no 6.1.2018).)

- Per Edgar Kokkvold, slår i sin søndagskommentar i Aftenposten 7. januar fast at NRK er en suksesshistorie og en veldrevet mediebedrift. (- Men å hevde at NRK er en veldrevet mediebedrift, er så langt fra virkeligheten man kan komme. Det motsatte er tilfelle.)

(Anm: NRK er en dårlig drevet bedrift | Jan Lindh, tidligere adm.dir. i Orkla Media, styremedlem i Aller Media. De kostnadstiltakene NRK har gjennomført, er ikke i nærheten av det som er nødvendig. Det viktigste er å redusere bemanningen kraftig. Tidligere leder av Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, slår i sin søndagskommentar i Aftenposten 7. januar fast at NRK er en suksesshistorie og en veldrevet mediebedrift. Man kan være enig i at det er mye positivt ved NRK, som Kokkvold nevner: imponerende folkelig oppslutning, godt omdømme og god journalistikk. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Video. Norske redaktører er blitt en utsatt gruppe, men Are Kalvø vet råd: Se hans skarpe satire på ORs julemiddag her.

(Anm: Video. Norske redaktører er blitt en utsatt gruppe, men Are Kalvø vet råd: Se hans skarpe satire på ORs julemiddag her. - Hvis vi ikke redder redaktørstanden nå, så må alle disse menneskene her ut i samfunnet. Dét er det ingen som er tjent med! (…) Han tok blant annet også for seg det som den aktuelle uken var det mest diskuterte i pressen: - Ikke si at du har et viktig samfunnsoppdrag og jobber for ytringsfriheten, samtidig som alle kan se at det du egentlig driver med er å arrangere en oldboyskamp i fotball! (medier24.no 20.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Eldre og barn er usynlige i mediene. (– Den sterke underrepresentasjonen av barn, unge og eldre som vi har sett i vårt materiale, kan representere en utfordring for demokratiet.) (- Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene.)

(Anm: – Eldre og barn er usynlige i mediene. Det kan bli et demokratisk problem at journalister sjelden slipper til folk over 67 og under 20 år, mener forskere. Færre enn to prosent av de som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 67 år, selv om de utgjør om lag 14 prosent av befolkningen. Barn og tenåringer slipper til åtte prosent av gangene en person er synlig i spaltene. Nesten hver fjerde innbygger, 24 prosent, er i denne aldersgruppa. Det viser en undersøkelse av mer enn 900 saker fra 14 mediehus i 2015. (…) Går glipp av erfaringer Likevel, hva med å snakke med dem som blir berørt, spør forskerne, enten det er av veiutbygging eller kritikkverdige forhold ved skoler og sykehjem. Leserne kan gå glipp av verdifulle erfaringer, mener de. Medienes egen etiske rettesnor Vær Varsom-plakaten sier dessuten at det skal komme fram ulike syn i dekningen, og forskerne minner om at demokrati handler om å speile alle grupper i samfunnet. De skriver i artikkelen sin i Norsk medietidsskrift: «Den sterke underrepresentasjonen av barn, unge og eldre som vi har sett i vårt materiale, kan representere en utfordring for demokratiet.» (forskning.no 11.12.2017).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene. Kildebruk i norske nyhetsmedier 2015.

(Anm: Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene. Kildebruk i norske nyhetsmedier 2015. Norsk medietidsskrift, vol. 24, nr. 4, 2017.)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Matsløseri på statskanalen i beste sendetid. Si ;D-innlegg: Jeg håper dette innlegget kan føre til en endring i hvordan NRK og deres seere ser på ressursbruk.

(Anm: Matsløseri på statskanalen i beste sendetid. Si ;D-innlegg: Jeg håper dette innlegget kan føre til en endring i hvordan NRK og deres seere ser på ressursbruk. Alt i alt fremmer programmet et usunt forhold til produkter vi må være forsiktige med, skriver Kristoffer (14). Samtidig som ildsjeler i samfunnet vårt jobber på spreng med å redde jorden før det er for sent, sender statskanalen vår, NRK, et underholdningsprogram hvor man blant annet sjekker hvor mange egg et håndballag kan kaste på ett minutt. Slik normaliserer programmet «Alle mot 1» det å sløse mat, som er et av de største problemene når det gjelder klima. (aftenposten.no 5.2.2018).)

- Det lønner seg å satse på seniorene: VI OVER 60 har levert over 80 millioner i driftsresultat på fem år.

(Anm: Det lønner seg å satse på seniorene: VI OVER 60 har levert over 80 millioner i driftsresultat på fem år. - Dette er kanskje landets mest lønnsomme medievirksomhet, sier sjefredaktør og daglig leder Anne Marit Hjelme. Seniormagasinet VI OVER 60 fortsetter å være en gullgruve for Aller-konsernet: For åttende år på rad leverer det bergensbaserte utgiverselskapet Grieg Media AS et tosifret millionoverskudd. 
I 2017/16 (avvikende regnskapsår) var omsetningen 60,8 millioner kroner, med et driftsresultat (EBITDA) på 17,7 millioner. Det vil si en driftsmargin på imponerende 29 prosent. (medier24.no 29.1.2018).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Denne uken vil Julian Assanges skjebne trolig forsegles. Norske medier har sluttet å bry seg.

(Anm: Denne uken vil Julian Assanges skjebne trolig forsegles. Norske medier har sluttet å bry seg. Sluttspillet om Wikileaks-grunnleggeren skjer nå. På et lite rom i Ecuadors London-ambassade, rett ved siden av det luksuriøse varemagasinet Harrods, sitter en kontroversiell redaktør internert på sjuende året. I 2012 søkte han tilflukt i ambassaden av frykt for å bli utlevert til USA. Siden han der ville risikere inhuman behandling, og i verste fall dømmes til døden, fikk han innvilget diplomatisk asyl. (dagbladet.no 22.7.2018).)

(Anm: WikiLeaks (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- De farlige psyke – og vi andre. Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Dersom stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

(Anm: Kronikk: Eskil Skjeldal, Ph.D. i etikk og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. De farlige psyke – og vi andre. Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Dersom stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp. TENKER MEDIENE i det hele tatt på hvordan de omtaler psykisk syke? For ikke lenge siden leste vi på NRK.no at politiet i Stavanger bruker nesten fire timer daglig på psykisk syke. I 2016 utførte politiet rundt 25.000 oppdrag tilknyttet psykisk syke personer. Saken forteller oss at politiet møter psykisk syke mennesker med «irrasjonell» atferd: Mennesker som selvskader, truer med vold eller har rotet seg ut i trafikken. I 2016 utgjorde tidsbruken for disse oppdragene rundt 4400 dagsverk. Dilemmaet er satt: Skal politiet virkelig bruke sine knappe ressurser på psykisk syke personer? NRKs oppslag er konstruert med en forutsigbar dramaturgi der en vandrende kvinne i en tunnel i Stavanger presenteres som et forstyrrende element som ødelegger samfunnets harmoni. Budskapet er ikke til å misforstå: Psykisk syke er en ensartet gruppe: De er farlige, de forstyrrer oss – og de koster samfunnet penger. (dagensmedisin.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Trenger vi Dagsrevyen lenger? Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå? Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK. Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere?

(Anm: Steinar Larssen cand.polit., cand.philol., master i spesialpedagogikk. Trenger vi Dagsrevyen lenger? I forlengelsen av Kristin Clemets «Åpent brev til kringkastingssjefen» på aftenposten.no søndag 12. november om mangelfull og til tider infantil økonomidekning hos NRK, forsterker statskanalens dekning av Paradise Papers nettopp dette inntrykket. NRK Dagsrevyen ble heller ikke denne gangen tilgodesett med bakgrunnsinformasjon om saken. Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå? Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK. Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere? (…) Da journalist Sven Egil Omdal gjennomgikk NRK i Kringkastingsrådet 20. januar i år, påpekte han følgende om Dagsrevyen: - Som alle nyhetsmedier har Dagsrevyen store blindsoner. (....) En ting er den vedvarende fascinasjonen for drap og annen kriminalitet. Enda viktigere er det at redaksjonen er så vedvarende svak på næringsliv og alt annet liv utenfor Ring 3, slo han fast. (aftenposten.no 14.11.2017).)

(Anm: Åpent brev til NRK | Kristin Clemet. Hvordan kan NRK forklare at næringslivet dekkes så dårlig av vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster? Kjære kringkastingssjef For noen uker siden skrev Einar Lie i Aftenposten om hvordan næringslivsjournalistikken i Norge står i fare for å havne i et ekkokammer, altså i spesialiserte organer som bare skriver av og for næringslivet selv. Han pekte spesielt på NRK, «der det er vanskelig å få øye på selvstendig redaksjonelt innhold fra næringslivet». (aftenposten.no 12.11.2017).)

(Anm: THOR GJERMUND ERIKSEN, kringkastingssjef. Kronikken ble først publisert i Aftenposten og er et svar til Kristin Clemets kronikk KOMMENTAR: Vi tar Clemets ønske om mer næringslivs­journalistikk som et velment dytt i ryggen. - Clemet har noen gode poenger som jeg er enig med henne i, skriver kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (…) Det er viktig at vi har løpende diskusjoner om hvordan NRK løser oppdraget vi har fått fra Stortinget. (…) NRK kommer til å sette i gang tiltak for å kunne øke synligheten av dette viktige fagfeltet i våre flater.  Jeg er sikker på at Clemet vil følge med på om det skjer og gi oss tydelig tilbakemelding. (medier24.com 21.11.2017).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

–  Facebook-topp: – Vi har et ansvar for å sørge for at nyheter av høy kvalitet dominerer. (- Her er noen av de kriteriene:   Er det mange som stoler på avsenderen?  Er innholdet avsenderen lager informativt?   Er det kredibel og sannsynlig informasjon?)

(Anm: Facebook-topp: – Vi har et ansvar for å sørge for at nyheter av høy kvalitet dominerer. Facebook lettet på sløret under teknologifestivalen SXSW. Slik vil de behandle nyhetene i tiden som kommer. – Vi har et ansvar for å styre verden i en retning der nyheter av høy kvalitet dominerer, sier Facebooks Alex Hardiman. Hun er sjefen for Facebooks nyhetsprodukter, og jobber nå med noen kriterier for det hun kaller «nyheter av høy kvalitet». Her er noen av de kriteriene:   Er det mange som stoler på avsenderen?  Er innholdet avsenderen lager informativt?   Er det kredibel og sannsynlig informasjon?   Nå har vi tatt et klart standpunkt og prøver å definere hva som er kvalitet, forteller Hardiman. (aftenposten.no 12.3.2018).)

- Aktivisme trenger introverte.

(Anm: Activism needs introverts. For the introverts among us, traditional forms activism like marches, protests and door-to-door canvassing can be intimidating and stressful. Take it from Sarah Corbett, a former professional campaigner and self-proclaimed introvert. She introduces us to "craftivism," a quieter form of activism that uses handicrafts as a way to get people to slow down and think deeply about the issues they're facing, all while engaging the public more gently. Who says an embroidered handkerchief can't change the world? (ted.com November 2016).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Introvert og ekstrovert. Du vet neppe hva introvert og ekstrovert betyr. (- Det er nemlig vanlig å blande ordene sammen med «innadvendt» og «utadvendt».)

(Anm: Introvert og ekstrovert. Du vet neppe hva introvert og ekstrovert betyr. (…) Det er nemlig vanlig å blande ordene sammen med «innadvendt» og «utadvendt».  (…) De aller mest ekstroverte viser begeistring eller tar ledelsen i enhver sosial sammenheng, mens de aller mest introverte viser begeistring eller tar ledelsen bare når temaet interesserer dem. Introverte må derfor kunne regnes som mer kresne, og «Jeg vil også være med» og «Alt er gøy» er typisk ekstrovert. (abcnyheter.no 25.5.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politisk redaktør Hanne Skartveit i VG går knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted – og mener menn er blitt håndplukket til høye stillinger. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tar i et brev selvkritikk for lite mangfold.

(Anm: Konsernsjefens «gutta boys»-kommentar vekker sterke reaksjoner: – Pinlig og flaut. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group får kritikk for sine kommentarer om mannlige ledere og «gutta boys»-kultur. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST utfordret VG-redaktør Hanne Skartveit til IQ-test og padletur. Nå legger han seg flat – og inviterer Skartveit på scones og te. (dn.no 2.11.2017).)

– Internasjonal undersøkelse: Media domineres av menn. Nesten alle toppledere - 94 av 100 - i verdens største mediebedrifter er menn.

(Anm: Internasjonal undersøkelse: Media domineres av menn. Nesten alle toppledere - 94 av 100 - i verdens største mediebedrifter er menn. I undersøkelsen fra Nordic Infomation Centre for Media and Communication Research (NORDICOM) er kjønnsandelen blant menn og kvinner på ulike ledernivåer målt. (dagbladet.no 26.2.2018).)

- Schibsted-sjefen: #Metoo er en skikkelig øyeåpner for menn.(– Jeg vet at jeg og vi kunne ha gjort det bedre på mangfold, skriver han.)

(Anm: Schibsted-sjefen: #Metoo er en skikkelig øyeåpner for menn. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tar selvkritikk i epost til alle ansatte i mediekonsernet: – Jeg vet at jeg og vi kunne ha gjort det bedre på mangfold, skriver han. (dn.no 2.11.2017).)

(Anm: #metoo-kampanjen skaper sjokkbølger i Medie-Sverige: – Tror ikke alle lyver. KRISERAMMET: – Jeg har jobbet i denne bransjen lenge. Ingenting overrasker meg, sier stedfortredende sjefredaktør i Aftonbladet, Lena Mellin. (…) «Krisen i Aftonbladet» skriver avisen selv. (vg.no 4.11.2017).)

- Norges mektigste medieleder Rolv Erik Ryssdal: Hemmet av frykten for å feile. Landets mektigste medieleder må svare for kvinneunderskudd og sextrakassering.

(Anm: Norges mektigste medieleder Rolv Erik Ryssdal: Hemmet av frykten for å feile. Landets mektigste medieleder må svare for kvinneunderskudd og sextrakassering. At Rolv Erik Ryssdal (55) oppfattes som kald og ­reservert, tror han skyldes sin frykt for å feile. Høsten for to år siden skjedde det noe som fikk ham til å se livet på en ny måte. (vg.no 4.12.2017).)

- Tidligere VG-journalist tror alle visste om overgrep. Guro Hoftun Gjestad, som har jobbet 19 år i VG, skriver at hun tror «absolutt alle» visste om eksempler på overgrep i mediehuset.

(Anm: Tidligere VG-journalist tror alle visste om overgrep. Guro Hoftun Gjestad, som har jobbet 19 år i VG, skriver at hun tror «absolutt alle» visste om eksempler på overgrep i mediehuset. Journalisten og forfatteren sluttet i VG i fjor. På Facebook skriver hun at hun tror «absolutt alle» visste om konkrete eksempler på grove overgrep, men at lite ble gjort med dem. I innlegget, som er delvis gjengitt av Kampanje, skriver hun at hun er glad for at sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har sagt unnskyld, men at beklagelsen kommer for sent. «Det er blitt ventet i 10–15 år, minst, på en unnskyldning som dette», skriver hun. Steiro tok til orde for at flere medier har grunn til å ta et oppgjør med seg selv når det gjelder ukultur, forsømmelser og seksuell trakassering. (hegnar.no 17.11.2017).)

(Anm: Guro Hoftun Gjestad, nå frilansjournalist og forfatter. Kommentar: Jeg blir trist og pissed på alt som skjedde i VG. Alle visste om eksempler og grove overgrep. Men lite ble gjort (medier24.no 17.11.2017).)

- Ex-Aftenposten-journalist anmelder journalist for overgrep.

(Anm: Ex-Aftenposten-journalist anmelder journalist for overgrep. Tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo anmelder en journalist fra et annet mediehus for overgrep. (…) Det er litt for min egen del. Jeg angrer på at saken ikke ble anmeldt da det skjedde. Den gangen var jeg veldig sårbar, jeg hadde ikke jobbet meg gjennom det og var veldig sliten. Aftenposten sa at de skulle støtte meg dersom jeg valgte å anmelde det, men de fortalte meg samtidig at saken trolig ville bli henlagt av politiet, og at det ville bli tungt for meg. Derfor valgte vi ikke å anmelde det, sier Harbo til NRK. (hegnar.no 18.11.2017).)

(Anm: Harbos overgrepsanmeldelse henlagt. Journalist Ragnhild Ås Harbos politianmeldelse av en kollega fra et annet mediehus er som ventet henlagt av politiet, fordi saken er foreldet. I kjølvannet av #Metoo-kampanjen la tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo i oktober ut en melding på sin Facebook-profil om det hun beskriver som et overgrep på sin aller første reportasjereise. (nrk.no 9.12.2017).)

- Elden om Aftenposten: Ga råd om å feie overgrepsanklage under teppet. Fredag anmeldte hun forholdet, skriver NRK.

(Anm: Elden om Aftenposten: Ga råd om å feie overgrepsanklage under teppet. Fredag anmeldte hun forholdet, skriver NRK. Dette til tross for at det ifølge hennes egen advokat skal være strafferettslig foreldet. – Det er litt for min egen del. Jeg angrer på at saken ikke ble meldt fra da det skjedde, sier Harbo. – Hun vil ikke at det skal gå inn i mørketallene, og ønsker samtidig under vitneforsikring å få sin historie inn i politiets systemer, sier hennes advokat John Christian Elden til VG. – Hun mener hun fikk dårlige råd av sjefene, om å feie det under teppet, og vil komme seg videre i livet uten å tenke på hva hun burde gjort, sier fortsetter advokaten. (vg.no 18.11.2017).)

- Kommentar: «Dagens ledere i TV 2, menn som kvinner, tar nå dette generaloppgjøret. Vi må røske opp det siste ugresset med rota». - Jeg er lei av små, ynkelige menn som misbruker makten sin, skriver Karianne Solbrække.

(Anm: Kommentar: «Dagens ledere i TV 2, menn som kvinner, tar nå dette generaloppgjøret. Vi må røske opp det siste ugresset med rota». - Jeg er lei av små, ynkelige menn som misbruker makten sin, skriver Karianne Solbrække. Og tar et knallhardt oppgjør med seksuell trakassering i egne rekker. (medier24.no 14.11.2017).)

(Anm: VG kjente til trakasseringssak – ga likevel journalisten jobb. Mannen hadde trakassert en kvinnelig kollega og havnet i basketak med en mannlig kollega i mediehuset han kom fra. Likevel fikk han jobb i VG. NY SJANSE: Tidligere sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, sier de har nulltoleranse for seksuell trakassering, men at det er viktig å gi folk en sjanse til å endre seg. (nrk.no 15.11.2017).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten.

(Anm: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU. VG Partnerstudios siste reklamestunt for «Snømannen» bryter ned skillet mellom journalistikk og reklame, mener klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud. (medier24.no 6.10.2017).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

– Fra innsiden. (– Manus skal levere kanaluavhengig produksjon med den samme journalistiske og kreative kvaliteten VG Partnerstudio er kjent for.) (– Manus skal produsere innhold som bygger tillit mellom merkevare og forbruker, og ikke minst trigger handling, forteller daglig leder i Manus, Marianne Solheim og fortsetter. (– Nå gleder vi oss til fortsettelsen, og til å hjelpe norske merkevarer med alt fra tekst- og videoproduksjon, animasjoner, illustrasjoner og utvikling.)

(Anm: VG Partnerstudio oppretter søsterbyrået Manus! VG Partnerstudio har opplevd rask og massiv vekst de siste tre årene. Nå starter vi innholdsbyrået Manus, og sammen kan vi tilby enda mer helhetlige kommunikasjonsløsninger. – I VG Partnerstudio får vi stadig kundeforespørsler på om vi kan levere mer helhetlige løsninger enn i dag, der strategi og innhold til egne flater er tydelige ønsker. Det har vi tidligere ikke være rigget for, mens vi med to rendyrkede byråer nå er godt rustet for både ytterligere vekst og enda bedre leveranser til kundene våre, forteller administrerende direktør i VG Partnerstudio og styreleder i vårt nye søsterbyrå Manus, Jonas Ibsen Brynildsrud. Manus skal levere kanaluavhengig produksjon med den samme journalistiske og kreative kvaliteten VG Partnerstudio er kjent for. Innholdet skal skape interesse, leselyst og videovisninger gjennom smart, digital historiefortelling, i alle kundenes kanaler. Handlingsutløsende kommunikasjon – Manus skal produsere innhold som bygger tillit mellom merkevare og forbruker, og ikke minst trigger handling, forteller daglig leder i Manus, Marianne Solheim og fortsetter: – Vi har høye ambisjoner, og vi har allerede landet vår første kunde. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, og til å hjelpe norske merkevarer med alt fra tekst- og videoproduksjon, animasjoner, illustrasjoner og utvikling. Om Manus: Manus ble startet oktober 2018. Byrået har som mål å bli et av Norges ledende innholdsbyråer og levere helhetlige innholdsløsninger. Daglig leder, Marianne Solheim, kommer fra stillingen som kundedirektør og leder for Isobars PR- og innholdsavdeling. Solheim har bred erfaring med strategisk og operativ utforming av innhold, til både betalte og redaksjonelle flater, og er ekspert på utforming av helhetlig kommunikasjon som bygger et positivt omdømme og øker merkevarepreferanse. Høres ikke dette bra ut? Les mer om hva Manus kan hjelpe deg med her. (vgpartnerstudio.no (12.12.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge.

(Anm: NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge. Ufordragelig felleseie. Hva kommer det av? Hver gang noen tillater seg å komme med en kritisk bemerkning om NRK – enten det er snakk om institusjonens altfor dominerende plass i mediebransjen, om finansiering, lønnsnivåer, eller hvordan man løser programoppgaver så går NRK i skyttergraven. Et hvert forsøk på diskusjon om virksomhetsutøvelsen blir føyset til side, nærmest som utidig innblanding. (dagbladet.no 10.10.2017).)

- NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

(Anm: NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. (…) En allmennkringkaster som ikke har høy tillit og som ikke blir brukt av mange - hver eneste dag - er ikke lenger allmenn, har ikke lenger evnen til å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å medvirke i demokratiske prosesser. Derfor har NRK et oppdrag som skal sikre hele befolkningen fri tilgang til et sjangermessig bredt spekter av medieinnhold. (nrk.no 11.10.2017).)

- Historien om milliardærenes nye nettavis. Med penger, parti og ny mediekanal prøver rike nordmenn å flytte norsk politikk lenger til høyre.

(Anm: Historien om milliardærenes nye nettavis. Med penger, parti og ny mediekanal prøver rike nordmenn å flytte norsk politikk lenger til høyre. Mediekanalen Resett ble lansert på dette kontoret mandag. Redaktør Helge Lurås (til høyre) og produsent Bjørn Ihler følger med på trafikken, mens en av eierne, Håkon Wium Lie, fotograferer det hele. SAKEN HANDLER OM: Historien om Resett og Alliansen. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: VG: Resett klager Dagens Næringsliv inn for PFU. Dagens Næringsliv publiserte i går en artikkel om Resett, som var konspiratorisk i stilen og full av misvisende informasjon. (resett.no 3.9.2017).)

(Anm: - Resett formidler falske nyheter, mener Amedia-direktør. Har klaget nettstedet til PFU etter anklagene mot Erik Sønstelie. - Naturlig å reise spørsmålet om redaksjonen faktisk etterlever opplysningen om at de «følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten», mener Finslo. (medier24.no 27.11.2017).)

(Anm: Kristian Kahrs, kommunikator. Takk Gud for at Hillary ikke er president. Ett år har gått med Donald J. Trump, og vi er mange som priser vår Skaper for at Hillary Clinton. ikke er Commander-in-Chief. Med henne som president, er jeg redd for at det hadde blitt en direkte væpnet konfrontasjon med Russland, kanskje starten på tredje verdenskrig. Vi husker at Hillary lovet en flyforbudssone over Syria, og det hadde betydd krig med Russland. (resett.no 20.1.2018).)

- Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. (- Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper. Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008.)

(Anm: - Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. Mediene må se på dem som en politisk aksjonsgruppe. De seriøse mediene bør bruke betydelige ressurser på å grave i omstendighetene bak Resett, mener redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter.  (…) Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper. Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008. Lurås forklarer at han formidlet en lesers ønske om å bidra økonomisk (se tilsvar nederst i saken). Begge partene har avkreftet at noe uregelmessig forekom, uten at det påvirker det nettstedets omtaler av saken. (medier24.no 19.1.2018).)

- Presseforbundet om Resett: Massivt brudd på presseetikken.

(Anm: Presseforbundet om Resett: Massivt brudd på presseetikken. Norsk Presseforbund reagerer sterkt på at nettstedet Resett skal ha tilbudt 400.000 kroner i betaling for historien om Venstre-leder Trine Skei Grande. I pressens Vær Varsom-plakat advares det mot betalingsjournalistikk: «Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon,» heter det. Resett-grunnlegger Helge Lurås bekrefter overfor VG at de har tilbudt penger mot intervju, men vil ikke si hvor mye. Overfor Journalisten hevder Lurås at pengene ikke skulle komme direkte fra dem. – En anonym leser kontaktet meg og ville tilby pengene. Vi formidlet tilbudet videre, men det kan godt være vedkommende oppfattet det som et tilbud fra oss, sier han. NTB forsøkte fredag gjentatte ganger å komme i kontakt med Lurås. (hegnar.no 19.1.2018).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium. Artikkelen er kritisk, saklig og balansert, svarer Politiken.

(Anm: Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium. Artikkelen er kritisk, saklig og balansert, svarer Politiken. (journalisten.no 19.7.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fem spørsmål og svar om «fake news». (- Men kva er eigentleg «fake news», korfor er det eit problem og korleis kan ein gjera noko med det?)

(Anm: Fem spørsmål og svar om «fake news». Falske nyhende er ikkje noko nytt, men med målretta spreiing i sosiale media kan konsekvensane bli mykje større enn før. Dei siste månadene har Twitter-meldingane til USAs president jamnt og trutt inneheldt orda «fake news». Men kva er eigentleg «fake news», korfor er det eit problem og korleis kan ein gjera noko med det? 1. Kva er fake news? Som oftast blir det definert som medieinnhald som har som intensjon å leia lesaren på villspor. Det handlar i hovudsak om innhald som enten er oppdikta, eller innhald kor fakta og fiksjon er blanda. Falske nyhende har vore med oss sidan pressens barndom. Det nye no er korleis internett og digitaliseringa gjer det mogleg med mykje større og meir målretta spreiing. Dei siste ti åra har framveksten av sosiale media gjort at dei som vil spreia falske nyhende, kan gjera det mykje lettare og billigare enn før. Facebook har også blitt ei stadig viktigare kjelde til nyhende for folk flest. Det har også blitt stadig enklare og billigare å laga nettsider. Dette har ført til demokratisering, men også gjort det enklare for dei som vil driva med manipulering av nyhenda. På Facebook er det fleire døme på usanne nyhendeartiklar som har fått veldig stor rekkevidde. (teknologiradet.no 26.9.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Jagland mistenker norsk presse for «direkte intervensjon» i valget. (- Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem.)

(Anm: Jagland mistenker norsk presse for «direkte intervensjon» i valget. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland er bekymret for at pressen kan ha prøvd å påvirke utfallet av valget. «Et demokratisk problem», advarer han. I en Facebook-status skriver den tidligere Ap-lederen at det er forhold ved valget i Norge som bekymrer ham «fra et demokratisk utgangspunkt». «Nemlig alle sakene mot Aps leder som plutselig dukket opp i valgkampen. Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem. Mediene har en forpliktelse til å bringe en nyhet straks den kommer i deres hender, ikke vente til når det passer best», skriver han.  (…) I statusoppdateringen påpeker Jagland at han arbeider mye med mediespørsmål som generalsekretær i Europarådet. «Angrep på mediefriheten fra myndigheter er en av vår største bekymringer. Men falske nyheter, vridde reportasjer, og politisk beregnede reportasjer bekymrer oss også veldig mye», skriver han. (dagbladet.no 13.9.2017).)

- Presseorganisasjoner slår tilbake mot kritikk fra Thorbjørn Jagland.

(Anm: Presseorganisasjoner slår tilbake mot kritikk fra Thorbjørn Jagland. - Han bør være mer bekymret for at en statsministerkandidat brukte advokater for å stanse en kritisk reportasje, sier leder av Norsk Redaktørforening Arne Jensen til Nettavisen. Tidligere onsdag gikk tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet (Ap) Thorbjørn Jagland ut og kritiserte media i et Facebook-innlegg. Han var kritisk til medienes mange kritiske oppslag som gikk på Ap-leder Jonas Gahr Støres privatøkonomi og finansielle disposisjoner, deriblant noen av hans fond som er plassert i Irland. Jagland skriver at han er bekymret over forhold i Norge «fra et demokratisk utgangspunkt» på grunn av «alle sakene mot Aps leder som plutselig dukket opp i valgkampen (...).» (nettavisen.no 13.9.2017).)

- Å forsvare et Arbeiderparti etter et av deres dårligste valg, og attpåtil legge noe av skylden hos pressen kunne ikke fungere. Men det Jagland egentlig gjør er å reise spørsmål om pressens rolle i politikken. Det er vanskelig i Norge. Schibsted-avisene gikk umiddelbart i strupen på ham, til applaus fra medieeliten.

(Anm: Smålig angrep mot Jagland. Jagland kritiserte norsk presse. Slikt straffer seg. Ingen skal tukle med pressens selvbilde. (…) Den offentlige debatten preges i for stor grad av budskapets adressat. Altså, hvem sier hva og hvilken egeninteresse ligger i budskapet. Dermed hadde Jagland ingen sjanse. Å forsvare et Arbeiderparti etter et av deres dårligste valg, og attpåtil legge noe av skylden hos pressen kunne ikke fungere. Men det Jagland egentlig gjør er å reise spørsmål om pressens rolle i politikken. Det er vanskelig i Norge. Schibsted-avisene gikk umiddelbart i strupen på ham, til applaus fra medieeliten. Også Nettavisen deltok i selvforsvaret, der redaktør Gunnar Stavrum sammenlignet Jaglands utspill med Donald Trump. Det er en fiffig kobling, men slett ikke sant. Man må rett og slett forvente represalier om man tukler med pressens selvbilde. (anlovmathiesen.blogg.no 20.9.2017).)

- Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland langer ut mot VG etter en leder i avisen med overskriften «Lavmål fra Jagland».

(Anm: Jagland med harde utfall mot lederartikkel i VG. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland langer ut mot VG etter en leder i avisen med overskriften «Lavmål fra Jagland». Utgangspunktet for VG-lederen er to innlegg på Facebook der Jagland spør om mediene ventet med å publisere saker om Ap-leder Jonas Gahr Støres investeringer til rett før stortingsvalget. Jagland legger til at hvis det er tilfelle, «blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem». Les også: Thorbjørn Berntsen: - Grov hets mot Jonas. (nettavisen.no 15.9.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kortslutning fra Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 15.9.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

(Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

- For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på. Vi finner fliker av sannheten, vi bruker metodene med varsomhet og vi er oppmerksomme på deres svakheter. Ingen vitenskapelig studie sitter alene på sannheten. NRKs vitenskapsteoretiske syn er i beste fall utdatert.

(Anm: ODDVEIG STORSTAD, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania, Trondheim. NRKs fordummende faktasjekk. FAKTASJEKK: – Journalister har utpekt seg selv som dommere. De skal finne sannheten med stor S. For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på, skriver kronikkforfatteren. I NRKs faktasjekk-program «Detektor» forutsetter at det finnes ett svar og en fasit – som NRK sitter på. For en forsker er dette pute-TV. (…) For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på. Vi finner fliker av sannheten, vi bruker metodene med varsomhet og vi er oppmerksomme på deres svakheter. Ingen vitenskapelig studie sitter alene på sannheten. NRKs vitenskapsteoretiske syn er i beste fall utdatert. (vg.no 27.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger.

(Anm: ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på Nettavisen / Blogg.no. Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger. - Nettavisen fikk gleden av å bli sjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til en overraskende innsikt i tvilsomme arbeidsmetoder, skriver Erik Stephansen. (…) Nå i november var det Nettavisen som fikk gleden av å bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder. (medier24.no 30.11.2017).)

(Anm: Uredelig fra Erik Stephansen, Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen uriktige anklager mot Faktisk.no kan ikke stå uimotsagt. Utgangspunktet er vår faktasjekk av Nettavisens påstand 14. november om at «16.000 forskere trygler om at du ikke skal få barn» – noe de altså ikke gjør. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil. (medier24.no 1.12.2017).)

- Debatt; Kristoffer Egeberg viser dessverre at det står verre til i Faktisk enn jeg trodde. De er på ville veier.

(Anm: ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på Nettavisen, og er et tilsvar til Kristoffer Egebergs innlegg tidligere i dag. Debatt; Kristoffer Egeberg viser dessverre at det står verre til i Faktisk enn jeg trodde. De er på ville veier. - Redaktøren hevder at jeg er uredelig. Men selve innholdet i kritikken min unngår han behendig, skriver Erik Stephansen. Min uredelighet skal ifølge Egeberg bestå i at jeg bare har sitert utdrag fra en mail - ikke hele mailen. Det kan jeg leve med. Videre at jeg skal ha kommet med "uriktige" anklager mot Faktisk.no. Da er det pussig at Egeberg ikke engang forsøker å tilbakevise de "uriktige" beskyldningene. I stedet forsøker han behendig å snu problemstillingen tilbake til oss, og spør hvorfor ikke jeg har tatt kontakt med med de 107 forskerne som er grunnlaget for deres konklusjon om at vår tittel var "Faktisk helt feil". LES MIN KOMMENTAR I GÅR: Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke. LES SVARET I DAG: Uredelig fra Erik Stephansen. (nettavisen.no 1.12.2017).)

- NRK Detektor bruker forskere som kilder, vi driver ikke egen forskning. Vi har med interesse lest kronikken til Oddveig Storstad i VG med kritikk av faktasjekker generelt og NRK Detektor sin sjekk av Vedums utsagn spesielt.

(Anm: EVA MIDTTUN LEIRA, Prosjektleder NRK Detektor. NRK Detektor bruker forskere som kilder, vi driver ikke egen forskning. Vi har med interesse lest kronikken til Oddveig Storstad i VG med kritikk av faktasjekker generelt og NRK Detektor sin sjekk av Vedums utsagn spesielt. (…) Vi ønsker å finne ut av hvordan politikerne selv underbygger utsagnene sine. I tillegg leter vi etter hva som er den vanlige eller mest anerkjente måten å tolke/forstå problemstillingen på. (…) Ikke egne fakta. Grunnsetningen vår er at alle har rett til sine egne holdninger, men ikke sine egne fakta. (vg.no 29.8.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil.

(Anm: Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil. FAKTISK: Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse: Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat.

(Anm: Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat. Etter to år med forhandlinger, forsvant DN i dag fra Retrievers medieovervåking. Nå truer avisa med rettslige skritt for måten byrået likevel lager sammendrag av avisens saker på. Kunder som logger seg på Retrievers tjenester for medieovervåking og søk i Atekst-arkivet, møtte fredag morgen beskjeden om at Dagens Næringsliv fra 1. september ikke lenger er en del av tjenesten. Dermed er ikke Norges største og viktigste næringslivsavis lenger en del av landets ledende tjeneste for medieovervåking.(...) - Og det har vi fått til med Meltwater, Mbrain og Mynewsdesk - men Retriever har altså ikke ville inngått avtaler på samme vilkår som de andre, sier Djuve til Medier24. (For ordens skyld: Mynewsdesk er et søsterselskap til Dagens Næringsliv i NHST Media Group). (dn.no 2.9.2017).

(Anm: Amund Djuve mener Retriever snylter på DNs innhold. Medieovervåkningsbyrået står uten avtale med næringslivsavisen. Det betyr at DN er borte fra Atekst. Djuve utelukker ikke rettslig oppgjør. (journalisten.no 1.9.2017).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

- Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. (- Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet.) (- Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass.)

(Anm: Aftenposten mener: Vi skal ikke bli ferdig med 22. juli. Syv år etter den nattsvarte fredagen som rammet Norge så skånselsløst. (…) Rundt 10 prosent av de overlevende og 35 prosent av de etterlatte er helt eller delvis sykmeldt eller uføretrygdet. 72 prosent av de overlevende og hele 85 prosent av de etterlatte svarer at de påvirkes negativt i hverdagen og lever med traumer og/eller fysiske skader. En av fem berørte får fortsatt ikke den helsehjelpen de trenger. (…) Samtidig er det et stort tankekors at det er nødvendig for etterlatte og overlevende å slå alarm før slikt kommer på plass. (aftenposten.no 22.7.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Medias oppgave er ikke å være et mikrofonstativ, men å ettergå påstandene, stille kritiske spørsmål og være den vanskelige tilhøreren.

(Anm: Pressen lar politikerne slippe for lett. Færre journalister betyr ikke at den kritiske sansen skal nedbemannes. Tvert om, med færre ressurser må journalistene bli enda flinkere til å stille de kritiske oppfølgingsspørsmålene. Politikerne kommer for lett unna med sitt selvskryt, skriver Alexander Berg jr. (…) Medias oppgave er ikke å være et mikrofonstativ, men å ettergå påstandene, stille kritiske spørsmål og være den vanskelige tilhøreren. Særlig viktig blir dette i en tid hvor partiene tar til sosiale medier for å formidle sine ufiltrerte versjoner. (journalisten.no 16.6.2017).)

(Anm: Sterk kritikk mot journalistutdanningen. Spaltist Anki Gerhardsen mener journalistutdanningene i Norge «later som ingenting» under mediekrisen. Studentene er delvis enig. (aftenposten.no 22.9.2016).)

- Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi».

(Anm: Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi». AYNA B. JOHANSEN, PhD., Forsker og psykolog ved Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo. KENNETH ARCTANDER, informasjonsansvarlig i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (medier24.no 25.4.2017).)

- Journalistikkens største problem i dag er at me jagar i flokk, kommenterer for mykje og rapporterer for lite. (- Faktisk.no kan fort bli ein manesje der velkjente kjepphestar galopperer rundt i gammal sagmugg og mangel på frisk luft.)

(Anm: Er det rett medisin, faktisk? Journalistikkens største problem i dag er at me jagar i flokk, kommenterer for mykje og rapporterer for lite. Er eit nytt skrivebordsverktøy verkeleg det me treng, spør redaktør Esther Moe i Suldalsposten. (…) Faktisk.no kan fort bli ein manesje der velkjente kjepphestar galopperer rundt i gammal sagmugg og mangel på frisk luft. (dn.no 5.7.2017).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning.

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også.

(Anm: Erlend Fuglum er seniorrådgiver og partner i First House. Det er fristende å spørre hva journalistene pleier å gjøre til daglig, ettersom de trenger en egen uavhengig redaksjon for faktasjekk? Er det virkelig selvutnevnte, millimetermålende overdommere som skal redde det politiske engasjementet? spør Erlend Fuglum om faktasjekknettstedet Faktisk.no. (…) Setter de ut oppgaven for at de faste redaksjonene skal få jobbe i fred uten faktakrav? Det er sikkert godt for dem å få konsentrere seg om å grave videre i dagens avgjørende spørsmål: Er Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard et par – eller er de ikke ...?! Intensjonen er god. (…) I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også. (medier24.no 14.7.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lesere har rapportert 20.000 feil i 10.000 artikler. Nå varsler Aller Media en ny versjon av «Leserkritikk».

(Anm: Dagbladets lesere har rapportert 20.000 feil i 10.000 artikler. Nå varsler Aller Media en ny versjon av «Leserkritikk». – Systemet fungerer selvjusterende på flere vis der vi blir mer oppmerksom på at leserne vokter oss, forteller digitalredaktør Jan Thoresen. Nå er en internasjonal versjon rett rundt hjørnet. (medier24.no 12.7.2017).)

- Læren om bullshit (og hvordan avsløre den). Bullshit av alle slag synes å ha eventyrlige vekstvilkår. Nå utvikles det motgift.

(Anm: Læren om bullshit (og hvordan avsløre den). Bullshit av alle slag synes å ha eventyrlige vekstvilkår. Nå utvikles det motgift. (…) Bullshit-professorene går også i rette med hva de kaller «big data»-hybriden som herjet inntil nylig. Stordata skulle som kjent revolusjonere verden. Googles spektakulære influensa-prosjekt som først ble presentert som noe nær et mirakel, er lagt på is. Det viste seg at algoritmen som skulle forutsi hvor influensaen kom til å slå til ut fra folks søk på internett («flu medicine», «fever» etc.), bommet 100 av 108 ganger. (dn.no 6.7.2017).)

- Norsk næringsliv i NRKs blindsone» refser daglig leder i Civita, Kristin Clemet, NRKs mangelfulle og negative dekning av norsk næringsliv.

(Anm: Elin Ørjasæter refser NRK: - Jeg har tatt det opp mange ganger. Gir full støtte til Kristin Clemet, som mener NRK må skjerpe sin dekning av norsk næringsliv. I sin ferske blogg: «Norsk næringsliv i NRKs blindsone» refser daglig leder i Civita, Kristin Clemet, NRKs mangelfulle og negative dekning av norsk næringsliv. (nettavisen.no 13.6.2017).)

(Anm: Richard Aune frykter ny kringkastingsmodell vil ødelegge NRKs troverdighet. Han advarer mot å innføre den finske modellen i Norge. Klubbleder Richard Aune i NRKJ skriver i Dagens Næringsliv at selv en mistanke om at det kan være en sammenheng mellom redaksjonelle valg og hensynet til politikerne som bestemmer NRKs inntekter, kan være ødeleggende for NRKs troverdighet. Les også: Regjeringen vil ha øremerket finansierings­modell for NRK. Aune er svært kritisk til den finske modellen, der det er en øremerket skatt. Hans erfaringer er at dette har svekket troverdigheten til allmennkringkasteren YLE. Han mener en teknologinøytral modell som ikke gir politikerne hverken direkte eller indirekte innflytelse på NRKs redaksjonelle valg er den beste løsningen for å finansiere kringkasteren. (journalisten.no 25.4.2017).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen, viser Medieundersøkelsen. 

(Anm: Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen, viser Medieundersøkelsen. (…) Et av spørsmålene i Medieundersøkelsen handler også om den statlige pressestøtten. I befolkningen som helhet er hele 70 prosent positive til pressestøtte, mens 14 prosent sier at de er negative. Blant redaktører og journalister er naturlig nok ordningen enda mer populær, med 87 prosent positive. (journalisten.no.no 10.5.2017).)

(Anm: Masteroppgave: Lesere frykter at personaliserte nyheter skal gi et mindre interessant nyhetsbilde. Men hos iTromsø er det kun 1 av 100 som har valgt å slå av den personaliserte forsiden. (journalisten.no 16.5.2017).)

(Anm: JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten. Men det bryr ikke pressen seg noe om. DEBATT: - En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere, mener Jan Petter Sissener.  Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette? Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet. Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual. (medier24.no 17.5.2017).)

- I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. (- Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte.)

(Anm: Kulturministeren er på kollisjonskurs med virkeligheten | Frantzen, Jensen, Øgrey, Hetland og Olsen -  Hege Iren Frantzen - Arne Jensen - Randi Øgrey - Rune Hetland - Per Brikt Olsen. Etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars, hadde bransjen ventet at mediepolitikken skulle bli faktabasert i stedet for basert på en utdatert kuttideologi. I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte. I et intervju med fagbladet Journalisten sier kulturministeren at «ordningen virker konserverende. Støtten er nødt til å stimulere til nyskapning for å sikre utviklingen videre. Jeg kan ikke forsvare å fortsatt prioritere en støtte som ikke er riktig ordning for å gjøre avisene våre mer robuste for den digitale hverdagen.» (aftenposten.no 17.10.2017).)

- Mediemangfoldsutvalget og Knut Olav Åmås får kritikk for å være «politisk urealistiske».

(Anm: Mediemangfoldsutvalget og Knut Olav Åmås får kritikk for å være «politisk urealistiske». Knut Olav Åmås mener Regjeringen jobber for tregt med ny mediepolitikk. Han kan skylde seg selv, mener mediekritiker Jan Arild Snoen. Ett år etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sine forslag til nye støttetiltak for norske medier, skriver utvalgets leder Knut Olav Åmås i en kronikk i Aftenposten fredag at «ytterst lite har skjedd fra politikernes side det siste året». Jan Arild Snoen, som er mediekritisk spaltist i Aftenposten og journalist i Minerva, mener problemet er at Åmås’ utredning er politisk urealistisk. (aftenposten.no 17.3.2018).)

- Hva skjedde? Redder Google journalistikken? (- Hvor mye kvalitetsjournalistikk ble det for pengene? Og hva mener Google selv?)

Hva skjedde? Redder Google journalistikken?
nordiskemediedager.no 21.4.2017
I løpet av de første fire månedene av 2016 støttet Google norske journalistiske prosjekter med 4,7 millioner kroner. Pengene var en del av teknologigigantens Digital News Initiative (DNI). Det uttalte målet med DNI er å støtte kvalitetsjournalistikk og bygge en teknologisk infrastruktur for å sikre journalistikken en lønnsom fremtid. Et eget fond på 150 millioner Euro skal over tre år bidra til å fremme innovasjon i tradisjonelle medier. De har inngått samarbeid med mediehus på begge sider av Atlanteren, i Norge med Amedia, NTB og TU.

På Nordiske Mediedager i fjor spurte vi om Google kunne redde journalistikken? Det er på tide med en evaluering. Hvilken effekt hadde DNI-midlene? Hvor mye kvalitetsjournalistikk ble det for pengene? Og hva mener Google selv? 

På scenen i Bergen møter du Director of Strategic Relations for News and Publishers, Madhav Chinnappa. Han har med seg DNI-partnere fra TU og Amedia, som vil presentere konkrete caser. (…)

(Anm: Journalistlaget investerer i Facebook, Google, Schibsted og tobakk. FORNEBU (Journalisten): Fagorganisasjonen har allerede plassert 0,8 millioner kroner i slike selskaper, og mer skal det bli. Mandag skrev Journalisten at Norsk Journalistlag (NJ) vil ta større risiko med streikefondet på 78,4 millioner kroner ved å øke aksjeandelen fra 15 til 28 prosent. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Arne O. Holm, redaktør, High North News. Ulvemordere og klimaofre. Utenlandske medier skriver om isbjørn i gatene. Norske medier er ikke stort bedre. Den frie journalistikken har kontinuerlig vært under angrep. Venstresida ville bli kvitt oss fordi vi tok kommersielle hensyn. Nå kommer angrepene fra den nye høyrepopulismen, som velger seg Twitter og Facebook framfor redaktørplakaten i de falske nyhetsmediene. Sjøl sliter jeg ofte med å finne min egen virkelighet igjen i det daglige nyhetsbildet. (dagbladet.no 23.4.2017).)

- Google öppnar upp för köp av tv-reklam. Google gör det möjligt att köpa tv- och onlineannonser via Googles annonsprodukt "Doubleclick bid manager".

(Anm: Google öppnar upp för köp av tv-reklam. Google gör det möjligt att köpa tv- och onlineannonser via Googles annonsprodukt "Doubleclick bid manager". Det lär dock dröja innan utvecklingen blir verklighet i Sverige: "Det kommer hända först på riktigt när tv-mediehusen är tvungna släppa kontrollen av sitt lager för att överleva", säger Benjamin Holmfred på Mindshare.  (nyteknik.se 25.4.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling.

(Anm: Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling. (...) Sjefene i norske aviser i dag kommer fra en generasjon der det var like mange gode kvinnelige som mannlige journalister. (kampanje.no 9.1.2017).)

- På nesten alle profesjonelle bilder som er blitt tatt av paret, ser det nemlig ut som at prins Charles nesten er et hode høyere enn prinsesse Diana. Sannheten er at det kongelige paret i virkeligheten var akkurat like høye - 178 centimeter.

(Anm: Prins Charles og prinsesse Diana: Ser du hva som er feil med alle de kjente bildene av prins Charles og prinsesse Diana? - En måte å styrke og skape stereotypier. (…) Spekulasjonene herjer. På nesten alle profesjonelle bilder som er blitt tatt av paret, ser det nemlig ut som at prins Charles nesten er et hode høyere enn prinsesse Diana. Sannheten er at det kongelige paret i virkeligheten var akkurat like høye - 178 centimeter. Det beviser flere helfigursbilder som er tatt av dem sammen. (...) - Man kan alltid ønske at mediene skal være mer kritisk. Ikke bare mot å underbygge eksisterende klisjeer, men å direkte skape falske oppfatninger. (dagbladet.no 26.3.2017).)

(Anm: Avis får spark fra alle kanter for dagens førsteside. Kritikken hagler fra alle kanter mot den britiske tabloidavisen Daily Mail i dag. - 1950-tallet ringte og vil ha overskriften sin tilbake, skrev tidligere Labour-leder Ed Miliband. (aftenposten.no 28.3.2017).)

- Hvilken sannhet forteller pressebildene? Mediene sminker virkeligheten når de bruker stadig flere PR-bilder fra profesjonelle aktører, mener ekspert på presseetikk. (- Bygger image.)

(Anm: Hvilken sannhet forteller pressebildene? Mediene sminker virkeligheten når de bruker stadig flere PR-bilder fra profesjonelle aktører, mener ekspert på presseetikk. Både næringslivet, organisasjoner og det offentlige gjør det de kan for å stille seg i et godt lys. (…) Når norske redaksjoner kutter i sine budsjetter, går det ofte ut over fotografene. Men noen står klare til å fylle tomrommet. Og noen vet nøyaktig hvordan de skal lage salgbare pressebilder med en idealisert virkelighet. (…) Bygger image. Brurås har ikke eksempler på åpenbart misvisende enkeltbilder, men er ikke i tvil om at summen av PR-bildene er et problem for pressen – og en styrke for aktørene som leverer dem. – Det er bilder som representerer deres perspektiv og deres interesser, sier professoren. (…) Må flagge PR-bilder. Brurås understreker at PR-folk ikke gjør noe ulovlig eller galt når de leverer sine bilder. Det er mediene selv som må ta ansvaret. (nrk.no 6.8.2017).)

- Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør

(Anm: Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør | Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. (…) Et nytt forslag fra Kunnskapsdepartementet kan gi kvinnelige forskere enda et hinder for en likestilt karrière. (…) Få siteringer. Realiteten er at de fleste vitenskapelige artikler sjelden blir sitert. Det betyr ikke at innholdet ikke er godt, men forskning handler om spesifikke resultater som ofte må sees i en større kontekst for å få frem nytteverdien. (aftenposten.no 8.3.2017).)

- Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen.

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

- Mediekritikk preller av som vann på gåsa

(Anm: Mediekritikk preller av som vann på gåsa | Nina Hjerpset-Østlie. Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no. En Reuters-måling gjengitt i Klassekampen viser at bare 46 prosent stoler på mediene. Én av tre har ikke tillit til at de belyser saker fra flere sider. Kun 32 prosent har tillit til journalister. (…) Etter forrige runde svarte for eksempel den vanligvis skarpe Hanne Skartveit i VG med at pressen i Norge er blant verdens beste. Hos NRK Debatten var det ikke antydning til selvkritikk fra hverken Skartveit, NRKs Alexandra Beverfjord eller Dagbladets Jon Marcussen. Tvert imot mener de at mediene driver balansert journalistikk. (aftenposten.no 22.3.2017).)

- En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker.

Vi, de upålitelige Tilliten til oss i de etablerte mediene er under press. Vi tok en prat med noen av våre ivrigste kritikere for å finne ut hvor skoen trykker.
nrk.no 4.4.2017
Publikums tillit til pressen hevdes å være tynnslitt. Kritikerne er høylytte og «alternative fakta» florerer.

En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker.

Har vi vært for dårlige til å forvalte tilliten dere i publikum har vist oss?

Siden det er nærmest umulig å vurdere seg selv og sine egne kolleger på en objektiv måte, inviterte vi oss selv til en prat med noen av dem som sitter på utsida av den påståtte mediebobla og kritiserer det vi i de etablerte mediehusene driver med. (…)

(Anm: Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Institutt for journalistikk og mediefag Høyskolen i Oslo og Akershus. Gode nyheter om falske nyheter. Debatten om falske nyheter har fremhevet journalistikkens kjerneverdier. Satser norske medier på å bygge tillit og troverdighet, kan journalistikken komme styrket ut av kampen mot falske nyheter. (…) En hel generasjon har vokst opp siden 1995 og trodd at journalistikk er gratis. (nrk.no 9.2.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Avansert data, flinkere til alt, transparens og spesialisering. Vi har bedt noen kolleger synse om fremtidens journalistikk. Å spå er ingen lett ting, men vi har fått noen til å forsøke. Sjekk hva de tenker.  Hva bør vi lære oss i årene som kommer? Hvordan forberede seg på fremtiden? Vi spør på vegne av standen. (journalisten.no 11.3.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- Kastet ut av Facebook - uten forvarsel og begrunnelse

Kastet ut av Facebook - uten forvarsel og begrunnelse
Merete Lie, daglig leder, Litteraturhuset Fredrikstad
aftenposten.no 26.4.2017
Blir Facebook-sidene våre stengt over lang tid, risikerer vi å miste like store inntekter som vi får i støtte fra Kulturdepartementet og Fritt Ord

Torsdag forrige uke ble facebookprofilen til Litteraturhuset Fredrikstad stengt uten forvarsel. Og de private profilene til oss ansatte gikk med i dragsuget.

Vi vet ikke hvorfor kontoene er stengt og vi har heller ingen idé om eller når kontoene åpnes igjen. Salgsorganisasjonen til Facebook i Norge har etter fire døgn bekreftet at de skal forsøke å finne ut av hva som er skjedd, men de kan ikke garantere at profilene blir åpnet igjen. (…)

Det finnes ingen gode alternativer
Det er ingen menneskerett, det er til og med fullstendig frivillig, å benytte tjenestene til giganten Facebook. Så hvorfor i all verden bruker vi og andre tjenesten når den viser seg å være så uforutsigbar som det vi opplever nå?

Det er et enkelt svar på dette. Facebook har en enorm markedsmakt og det finnes i dag ikke et godt alternativ for å nå ut til folk, tross alle prinsipielle betenkeligheter. (…)

- Forbrukerrådet hardt ut i ferskt brev: – Facebook utnytter sårbare ungdommer

Forbrukerrådet hardt ut i ferskt brev: – Facebook utnytter sårbare ungdommer
aftenposten.no 11.5.2017
– Det er første gang vi har en klar indikasjon på at det skjer, sier Forbrukerrådet. Datatilsynet kaller metoden uheldig.

Sammen med 24 andre nasjonale forbrukerorganisasjoner fra blant annet USA, Brasil og Sverige sender Forbrukerrådet denne uken et formelt brev til Facebook (se faktaboks).

Bakgrunnen er en rapport publisert av to Facebook-topper hos selskapets Australia-kontor som viser at Facebook i praksis kan målrette markedsføring mot sårbare forbrukergrupper, i dette tilfellet ungdom.

– De analyserer ungdommens psyke basert på ungdommens oppdateringer, likes og bilder, og dette er noe vi har fryktet lenge. Med den typen datainnsamling presser de forbrukerne på sine mest sårbare tidspunkter. Det er første gang vi har en klar indikasjon på at det skjer.

Fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, er ikke nådig i sin kritikk av Facebook dersom rapporten viser seg å stemme. (…)

- Et klart flertall av norske journalister og redaktører mener falske nyheter ikke er et stort problem i Norge. (-  Men nesten tre av ti i norske redaksjoner mener altså at dette er noe som forekommer i noen grad. (- Det synes jeg er en ganske stor andel, med tanke på at norske mediefolk som oftest vil forsvare sin stand, sier professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, som er faglig ansvarlig for undersøkelsen.)

Et klart flertall av norske journalister og redaktører mener falske nyheter ikke er et stort problem i Norge
medier24.no 11.4.2017
7 av 10 mener det forekommer «i liten grad», viser årets medieundersøkelse fra Nordiske Mediedager og Frank Aarebrot.

Fake news er blitt årets store klisjé i norsk mediebransje og offentlig debatt, godt inspirert av den nyvalgte amerikanske president Donald Trump.

Den årlige Medieundersøkelsen, som er Norges eldste og største medieundersøkelse og presenteres hvert år under Nordiske Mediedager i Bergen i mai, har i år spurt norske redaktører og journalister om deres oppfatning av forholdene i Norge.

På spørsmål om de mener det forekommer journalistikk i Norge som er basert på usannheter, svarer 29 prosent av redaktørene og 28 prosent av journalistene at de tror det forekommer i noen eller stor grad

Det melder Nordiske Mediedager i en sniktitt på resultatene fra undersøkelsen.

Rundt syv av ti mener at dette forekommer i liten grad, og kun en liten minoritet mener at falske nyheter er et stort problem.

Men nesten tre av ti i norske redaksjoner mener altså at dette er noe som forekommer i noen grad. 

- Det synes jeg er en ganske stor andel, med tanke på at norske mediefolk som oftest vil forsvare sin stand, sier professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, som er faglig ansvarlig for undersøkelsen.

Medieundersøkelsen har siden 1999 vært Norges største undersøkelse om holdninger til og bruk av media. Resultatene presenteres i sin helhet under Nordiske Mediedager i Bergen 10.–12. mai.

Årets hovedtema for Medieundersøkelsen vil være medlemmer av de politiske partiene og deres holdninger til mediespørsmål. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken.

(Anm: - I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken. Kjernejournalistikken styrkes under Trump, mener høgskolelektor Bjarne Riiser Gunder. President Donald Trumps angrep på mediene og hans mange udokumenterte påstander har gitt et oppsving for de journalistiske kjerneverdiene, mener forsker.  (…) Det vil si at journalistene prioriterer å jobbe tettere mot kilder og legge mye arbeid i sjekk av fakta. Riiser Gundersen forteller at noen medier har tatt til orde for en journalistisk aktivisme, det vil si oppfordring til laugs-solidaritet og kampanjer. (medier24.no 12.3.2017).)

(Anm: Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer til lukket arrangement for å snakke om åpen og transparent journalistikk. – Det er på tide å stå opp for den uavhengige journalistikken, og hva den betyr for både mennesker og samfunn, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Media Group. Men du må være invitert for å delta på arrangementet. (…) Dette er en kjempeviktig samtale, derfor lanserer vi nå ”Power of Journalism” sammen med Stiftelsen Tinius, skriver Ryssdal i meldinga. (medier24.no 20.3.2017).)

- Faktisk.no har faktasjekket politikere siden mars.

(Anm: Faktisk.no har faktasjekket politikere siden mars. Journalisten besøkte redaksjonen for å se hvordan de forbereder seg til lansering i juli. Faktasjekknettstedet Faktisk.no ble gjort kjent for verden på en pressekonferanse i mars. (journalisten.no 29.6.2017).)

(Anm: KrF: – Vi må tåle å bli kikket i kortene. FORNEBU (Journalisten): Politikere imponert over NRK, VG og Dagbladets samarbeid. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagbladet, VG og NRK går sammen om Faktisk.no som egen faktasjekkredaksjon. NRK venter på klarsignal fra eieren til å gå inn på eiersiden i det nye selskapet hvor Dagbladets Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktør. (…) Nettstedet det dreier seg om er Faktisk.no. Satsingen er også på Facebook. Det er ni personer som har jobbet med prosjeket. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Faktisk-redaksjonen har nærmest druknet i tips etter lanseringen. Nå varsler redaktør Egeberg flere faktasjekker mot mediene. (medier24.no 7.7.2017).)

- Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister.

(Anm: Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister. Coca-Cola’s secret influence on medical and science journalists. A series of journalism conferences on obesity received covert funding from Coca-Cola. Paul Thacker investigates. Industry money was used to covertly influence journalists with the message that exercise is a bigger problem than sugar consumption in the obesity epidemic, documents obtained under freedom of information laws show. BMJ 2017;357:j1638  (Published 05 April 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene! (- Blir man dum av å se «Dagsrevyen»?)

- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene!
medier24.com 3.2.2017
(HELLKONFERANSEN): - Og så må dere slutte å tro at noen skal komme for å redde dere. Det må dere gjøre selv!, sa en Hans Geelmuyden i fri dressur på Hell. (…)

Han var full av analyser, poenger og spark til den norske mediebransjen:

- Står du stille, blir du skutt, pleier jeg å si. Dere er i ferd med å bli henrettet hele gjengen! Og jeg gleder meg ikke til at det skjer, bare så det er sagt, sa Geelmuyden.

- Norske medier er unnskapsløse, ufarlige, kjedelige og tannløse. Dere bruker alt for mye krefter på tant og fjas. Og så må dere begynne å stille de riktige spørsmålene! (…)

(Anm: Blir man dum av å se «Dagsrevyen»? Når noen snakker tull, så må journalisten stille kritiske oppfølgingsspørsmål. Hvis ikke, kan vi like godt slå over på «America’s Funniest Home Videos». (dn.no 14.3.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Hvorfor er avisartikler så kjedelige? Sosiale medier som Snapchat og Youtube er mye morsommere å bruke tid på enn nettaviser, mener Guro (17). (mediedebatt.no 5.12.2016).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Ser du hva som er journalistikk og hva som er reklame på denne flyvende forsiden fra Finnmark Dagblad? Svaret er: Hele forsiden er en annonse. - Problematisk, mener Gunnar Bodahl-Johansen. - Kan ikke misforstås, mener redaktør Arne Reginiussen. (medier24.no 27.3.2017).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Vi har ikke råd til å miste journalistikken. Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte.

(Anm: Vi har ikke råd til å miste journalistikken. Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte. Det rammer nyhetsmedier hardt, men det rammer lesere og samfunnsdebatten enda hardere. Forslagene i Mediemangfoldsutvalgets innstilling, NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet, debatteres i mediene. Det er bra. (…) Det er slik forvitring av journalistikken som beskrives i NOUen: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.» (medidebatt.no 3.7.2017).)

- Medierevolusjonen truer medienes meningsmonopol. (- Det er ikke bare snakk om en kamp om dagsorden. Det pågår en medierevolusjon. Stadig mer kommunikasjon, faktaformidling og meningsytring skjer i nye, sosiale medier. Aviser og tradisjonelle medier er gårsdagens måte å kommunisere på. Og godt er det!)

Medierevolusjonen truer medienes meningsmonopol
Øystein Steiro Sr.
aftenposten.no 12.3.2017
Knut Olav Åmås har åpenbart ikke skjønt dét når han 1. mars skriver at «det pågår en kamp om dagsorden» og at kritikken av etablerte medier «undergraver den uavhengige, profesjonelle journalistikken».

Det er ikke bare snakk om en kamp om dagsorden. Det pågår en medierevolusjon. Stadig mer kommunikasjon, faktaformidling og meningsytring skjer i nye, sosiale medier. Aviser og tradisjonelle medier er gårsdagens måte å kommunisere på. Og godt er det!

For illusjonen om «den uavhengige, profesjonelle journalistikken» er det vel egentlig bare folk i mediene selv som fortsatt tror på. Og det er ikke mediekritikken som har undergravd medienes troverdighet. Det har de klart selv, enten det gjelder partipressen, kapitalsterke mediemoguler eller den politisk korrekte ensrettingen i den liberale pressen.

Det er ikke vanskelig å skjønne at journalisten Åmås ikke liker det. Men jeg sliter med å forstå at han som direktør i Fritt Ord og leder av Mediemangfoldsutvalget skrubber så bakstreversk med beina mot en utvikling som bidrar til å bringe ytringsfriheten ut til vanlige folk, hvor den hører hjemme, i stedet for å la den forbli forvaltet av et selvtilfreds kommentariat som søker å fremstå objektive og nøytrale. (…)

- Facebook ansetter lobbyister i Norge

Facebook ansetter lobbyister i Norge
journalisten.no 27.2.2017
Møter personvern- og skattespørsmål med å ansette lobbyister i Norge og Europa. 

– EU har de siste årene akselerert, og innstrammet handlingsrommet for de store amerikanske selskapene innenfor en rekke områder. Det prøver Facebook å ta konsekvensen av ved å delta på den politiske arenaen, sier Brussel-lobbyisten Paal Frisvold til Dagens Næringsliv.

I den siste tiden har Facebook utlyst samfunnskontakt-stillinger ved kontorene i Norge, Belgia, Irland, Storbritannia og Polen.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande er positiv til at Facebook ønsker mer kontakt med politiske beslutningstakere i Norge.

– Jeg tar det som et tegn på at de store gigantene er i ferd med å forstå at de ikke lenger kan være ansiktsløse i den offentlige debatten, sier han.

Facebooks kommunikasjonssjef i Norden, Peter Münster, svarer ikke direkte på avisens spørsmål, men sier at «det er viktig å ha «folk på bakken» som snakker språket og forstår kulturen. Et sentralt ansvar for Facebooks fremtidige samfunnskontakt i Oslo vil være å samarbeide med politikere og lokale organisasjoner om sikkerhet, digitale ferdigheter og lignende emner som er sentrale for samfunnet vårt.» (…)

- Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt.

(Anm: Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt. Hadde Facebook skattet på vanlig måte av det anslåtte overskuddet i Norge, ville skatteregningen vært mer enn 700 ganger så høy. (…) Bak hver annonse ligger det små og store pengebeløp. Men nøyaktig hvor mye norske annonsører betaler til Facebook er det bare det amerikanske selskapet selv som vet. (aftenposten.no 6.7.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook ruster opp til lobbykamp. Facebook opplever økt press på personvern- og skattespørsmål. Nå møter nettsamfunnet nye lovforslag med å ansette lobbyister i Norge og resten av Europa. Facebook-sjef Mark Zuckerberg møter mange politiske utfordringer i Europa fremover. (dn.no 26.2.2017).)

(Anm: Dagen er ikke helt den samme uten: VG er den eneste avisen i Norden som er viktigere for folk enn Facebook og Google. Det viser ny undersøkelse fra AudienceProject. Sjekk topplista over de 20 «viktigste nettstedene» for nordmenn. (medier24.no 14.2.2017).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (– Svikter barna) (- Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.)

NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge
journalisten.no 24.2.2017
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. 

Prosjektleder Lars O. Skjønberg for NRK-programmet «Ikke gjør dette hjemme» har over flere år kjempet en lang kamp mot Trondheim kommune for å få igangsatt tiltak ved en barneskole der han mener en lærer har mobbet elever i lang tid. 

Han har ikke selv barn i det aktuelle klasserommet, men har opplevd en lignende situasjon og tok derfor kampen mot systemet på vegne av flere foreldre.

Han har hatt gjentatte møter med kommunen, levert anmeldelser og tipset mediene om saken. Samtidig har han skrevet om sine opplevelser på Facebook - ikke som NRK-ansatt, men som privatperson. 

– Svikter barna
Skjønberg forteller at både NRK og Adresseavisen har kjent saken godt, men ingen av mediene skrev om den før kommunen gikk ut med en beklagelse for «lærerens uakseptable oppførsel» i januar i år. Dette til tross for at han hadde et innlegg på trykk i Adresseavisen, der han nevnte denne saken, allerede i januar 2014. 

I oktober fikk han også et leserinnlegg publisert i nyopprettede Trondheim24.no, der han kritiserte både Adresseavisen og navngitte byråkrater i kommunen. Et innlegg Adresseavisen refuserte. 

Skjønberg mener pressen i denne saken svikter de mest sårbare barna og reagerer på at ingen av mediene tok tak i saken tidligere. Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.

– Vi i media skjønner ikke at hovedproblemet med mobbing er voksne som ikke gjør noe, sier han. 
Prioriteringer
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen vil ikke gå inn i detaljerte vurderinger av tips de får, men kan si at det var først da de kom i kommunikasjon med pårørende at de satte fart på arbeidet. I ettertid ser han at de kunne gått inn i denne saken tidligere.

– Så er det sånn at vi mottar mange tips og blir nødt til å gjøre løpende vurderinger. Det er lett å være etterpåklok, men i et mediehus handler det ofte om å veie saker opp mot andre. Da er det hele tiden noe som blir prioritert ned. (…)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Utvalg ber om taktskifte for norske medier. (- Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned.)

Utvalg ber om taktskifte for norske medier
dn.no 5.3.2017
Den journalistikken samfunnet trenger mest, er under sterkt press. Nå må tempoet kraftig opp i mediepolitikken, advarer utvalg. 

Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned. Mediepolitikken har endret seg altfor sakte, nå må alt skje mye raskere, sier Knut Olav Åmås, som leder det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget. (…)

– Som metode har vi hele tiden tenkt: Hvordan kan vi sikre den journalistikken mediebrukerne og samfunnet virkelig trenger? Vår oppfatning er at det er denne journalistikken som er ekstremt sterkt presset nå, sier Åmås. (…)

(Anm: Fabian Stang langer ut mot NRK. - Noe av den litt ufine kampanjen mot meg, har røtter helt inn i NRK. Mandag kveld vraket nominasjonsmøtet i Oslo Høyre stemmesanker Fabian Stang til fordel for stortingsrepresentant Michael Tetzschner på den «trygge» tredjeplassen. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: NRKs ressursbruk: Langer ut mot NRKs ressursbruk: - Helt koko. Kommer med råd til statskanalen om hvordan de kan speile hele landet bedre. (nrk.no 20.2.2017).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: Vil gjøre NRK til en stiftelse. NRK-lisensen slik den er i dag blir kastet på historiens søppelhaug. (…) Utvalget anslår at de nye tiltakene vil koste mellom 743 og 843 millioner kroner mer enn dagens nivå per år. I dag støttes norske medier med totalt rundt 7, 7 milliarder kroner. 5,5 av disse milliardene er inntekter fra NRK-lisensen. (vg.no 7.3.2017).)

- Nordmenn er de mest betalingsvillige nettavisleserne i verden, ifølge Reuters Institute of Journalism. (- Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året.)

(Anm: Nordmenn på betalingstoppen for nettaviser. Nordmenn er de mest betalingsvillige nettavisleserne i verden, ifølge Reuters Institute of Journalism. Torsdag publiserer de en årlig rapport om digitale medievaner verden over, skriver Dagens Næringsliv. Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året. Det er nok til å gjøre oss til verdens mest betalingsvillige nyhetskonsumenter. – Det er bare en firedel som har betalt, men man må se det i sammenheng med resten av verden, sier medieforsker Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen. (hegnar.no 22.6.2017).)

- I fjor falt norske avisers annonseinntekter med over 1 milliard kroner. Og nå rammer det også de små avisene.

(Anm: I fjor falt norske avisers annonseinntekter med over 1 milliard kroner. Og nå rammer det også de små avisene. KOMMENTAR: Det viser Medietilsynes rapport om økonomien til norske avishus. En rapport som på enkelte punkter kan tyde på at tilsynet selv ikke henger helt med i tida. (medier24.no 20.6.2017).)

(Anm: Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i utredningen (NOU 2017:7) | Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget. Det trengs styrkede offentlige ordninger for å sikre den kritiske, årvåkne journalistikken – raskt. (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Pressestøtten må endres. (…) Både mediebedriftene og mediebrukerne fortjener at den politiske behandlingen av rapporten får fart på seg. Mediepolitikk går raskt ut på dato. (aftenposten.no 8.3.2017).)

(Anm: Lunken mottagelse for forslag om økt mediestøtte. Ib Thomsen (Frp) mener forslaget om å frita mediene for arbeidsgiveravgift er «meget dårlig». Heller ikke Arbeiderpartiet er overbevist. Tirsdag la Mediemangfoldsutvalget frem sin utredning om norsk mediepolitikk. De foreslår at den totale offentlige støtten som går til norske medier, økes med opptil 843 millioner kroner (fra nesten 7,7 milliarder kroner). (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Mediene klare for lobbykamp om 600 mill. En ny utredning vil la mediene slippe å betale arbeidsgiveravgift i en periode hvor mediene omstiller seg. Nå kjemper bransjen for å få fritaket hasteinnført Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, vil kjempe for å unngå at fritaket for arbeidsavgift tar for lang tid å innføre. (dn.no 7.3.2017).)

(Anm: Hovedleder: Mediemangfoldsutvalget. Endelig et svar på medienes rop om hjelp. Det er nødvendig med en radikal omlegging av norsk mediepolitikk. (dagbladet.no 8.3.2017).)

- Når kilder også er venner. (- Statsråder er blitt felt og hoder har rullet etter at private bekjentskap er avslørt blant maktmennesker. Det er på tide at journaliststanden tar en titt på egne bindinger.) (- Et intervju der journalist og intervjuobjekt er venner, vil som regel stå lavere i kurs hos publikum. Hvis de får vite det, da.)

Når kilder også er venner
aftenposten.no 8.2.2017
Mina Ghabel Lunde, journalist
Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat.

Statsråder er blitt felt og hoder har rullet etter at private bekjentskap er avslørt blant maktmennesker. Det er på tide at journaliststanden tar en titt på egne bindinger.

For noen år siden var jeg ute med to venner da det rundt midnatt valset inn en glad gjeng med fargerike DNB-pannebånd. Noen kolleger fra NRK hadde vært på DNBs årlige julefest, slik mange som dekker næringslivet pleier.

Mine venner som ikke jobber i media, men i kommunen og forsvaret, fikk hakeslepp. «Er det helt greit for journalister å gå på smørefest?» spurte den ene. «Sånt blir det sikkert mange kritiske saker av», sa den andre.

Vi mediefolk vet at mange av oss har et godt og iblant nært forhold til kildene, men at så lenge vi mener det ikke påvirker hvordan vi gjør jobben vår, er dette helt uproblematisk. Den vurderingen bør ikke være opp til oss å ta. (…)

Folks tillit
For folk i rampelyset er et nært forhold til reportere en fordel, for journalistikken kan det være det motsatte. Et intervju der journalist og intervjuobjekt er venner, vil som regel stå lavere i kurs hos publikum. Hvis de får vite det, da. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Helgepraten: - Du må bli så kjent med folk at du skjønner hva som er viktig for dem. Jeg tror pressen ofte feiler der.

(Anm: Helgepraten: - Du må bli så kjent med folk at du skjønner hva som er viktig for dem. Jeg tror pressen ofte feiler der. 23 år gammel ble han redaktør for lokalavisa. 18 år senere sjekker Roar Osmundsen ut. Men engasjementet for journalistikken forlater han aldri. (KRISTIANSAND): Han var fremst blant likemenn for å fremme lokalaviser. Nå skal han selge suksesshistorier for næringslivet. – Jeg vil gjerne få oversendt det du skriver. Ikke det at jeg ikke stoler på deg, men jeg har hatt noen dårlige erfaringer, sier Roar Osmundsen (41). TORSDAG GIKK HAN UT døren etter 18 år som redaktør for Søgne og Songdalen Budstikke. Fra 2015 har han også vært styreleder i Landslaget for lokalaviser. 12. mars begynner han i ny jobb som næringspolitisk leder for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. (medier24.no 3.3.2018).)

- Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (- Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.)

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken
Kjersti Thorbjørnsrud, Institutt for samfunnsforskning - Hallvard Moe, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 13.2.2017
Folk har liten tiltro til at norske journalister er upartiske. Mistilliten er sterkest blant velgere på høyresiden og blant folk som er innvandringskritiske.

Internasjonale undersøkelser har vist at folks tillit til de tradisjonelle mediene er oppsiktsvekkende lav. Norge er ikke noe unntak. Nordmenn setter store spørsmålstegn ved journalisters evne til å være upartiske.

Undersøkelser Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag av Fritt Ord, viser at dette er en skepsis som går på tvers av politiske skillelinjer, men den er klart sterkest blant velgere på høyresiden og hos folk som er kritiske til innvandring. (…)

«Favoriserer kilder»
I 2013 svarte så mange som 72 prosent av befolkningen at de mente journalister lot seg påvirke av sitt politiske standpunkt. Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.

Dette er spørsmål som berører kjerneverdier i den moderne profesjonelle journalistikken: Pressens legitimitet og posisjon bygger på at journalister rapporterer uavhengig av egne interesser. Ikke minst skal de belyse en sak fra flere sider ved å behandle ulike kilder og perspektiver upartisk. (…)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet. LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Falske nyheter har vokst frem som en stor utfordring. (…) FB-siden som rammer Skei Grande er bare ett eksempel, og muligheten for å manipulere blir stadig flere. Vi vet også at stater bruker falske nyhetsformater, og den enorme kraften som ligger i spredning i sosiale medier, til å plante propaganda. (aftenposten.no 24.12.2016).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene

Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene
Knut Olav Åmås, spaltist
aftenposten.no 11.2.2017
Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene.

Tilliten til journalistikken og mediene er under de kraftigste angrep jeg kan huske. Fra mektige, rå populister i Europa og USA, inkludert USAs president - og fra autoritære og ny-autoritære regimer i det østlige Europa, Midtøsten og Asia.

Det skjer i Norge også: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) anklager Nordlys for å publisere «falske nyheter». Innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari (Frp) sier at «de etablerte mediene» er blitt «de største produsentene av falske nyheter».

Jeg tror knapt mine egne øyne. Det er en alvorlig og farlig tendens de to mektige rikspolitikerne kaster seg på. De undergraver faktisk en viktig del av tilliten i det norske samfunnet.

Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Politikere som vil svekke mediene og rettsvesenet er livsfarlige | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Fritt Ord. Kampen for fakta og kunnskap kan fort gå galt. (…) De som skader tillitssamfunnet ved å undergrave de uavhengige institusjonene, mediene og maktfordelingen i en rettsstat, ser visst ikke hva de gjør, eller vil ikke se det. (…) For kampen om fakta er ikke en sak for eksperter, det er kampen om hvordan vi skal forstå tilværelsen og verden rundt oss. Det er til syvende og sist også en kamp om hvilke verdier vi vil leve etter. Da er uavhengige institusjoner livsviktige – og politikere som vil svekke både mediene og rettsvesenet livsfarlige. (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Nei, journalistene har ikke patent på sannheten. Alle andre er ikke løgnhalser | Espen Teigen, politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Sylvi Listhaugs politiske rådgiver svarer Knut Olav Åmås. Mandag gikk Knut Olav Åmås hardt til verks i Aftenposten ved å ta et sitat av meg helt ut av sammenheng, for deretter å kritisere meg for noe jeg ikke mener. (aftenposten.no 21.2.2017).)

- Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt

Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt
aftenposten.no 7.12.2016
Journalister fra hele verden møter represalier etter å ha avslørt utstrakt bruk av skatteparadiser.

Nesten 400 journalister fra mer enn 80 land samarbeidet om dokumentlekkasjen Panama Papers.

Avsløringene om anonyme selskaper i skatteparadiser fikk store konsekvenser – også for journalistene som jobbet med dokumentlekkasjen.

Flere politikere, næringslivsledere og myndighetspersoner ble koblet til skatteparadiser i Panama Papers. I mange land førte det til trusler, hackerangrep og søksmål mot journalistene og medieorganisasjonene bak. (…)

Aftenposten har tidligere skrevet hvordan skattemyndighetene og politiet i Finland krever å få utlevert Panama Papers-materiale fra journalistene i statskanalen YLE. (…)

Tidligere i år ble Finland rangert som det landet i verden med størst pressefrihet. I mange andre land som publiserte Panama Papers, står pressefriheten svakt. (…)

– Trist, men ikke overraskende
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, forteller at trusler mot journalister og redaktører er et økende problem, også i Norge, men kjenner ikke til at det har skjedd i arbeidet med Panama Papers. (…)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

- En presse som ikke oppleves som farlig og skummel for dem som har makt, enten den er formell eller uformell, politisk, økonomisk, religiøs eller kulturell, er ikke egentlig fri. Det er naivt å tro at enkeltprosjekter finansiert av filantroper kan fylle den rollen.

Se hva som skjer.
Per Olav Olsen
dagsavisen.no 29.10.2016
KOMMENTAR: Nei, det står ikke så bra til for tida. Hvis du lurte. Det heter seg at blant pressens viktigste og fremste oppgaver er å sette søkelys på samfunnsproblemer. Når det virkelig begynner å knake i sammenføyningene, er det vår fordømte plikt å si fra.

En presse som ikke oppleves som farlig og skummel for dem som har makt, enten den er formell eller uformell, politisk, økonomisk, religiøs eller kulturell, er ikke egentlig fri. Det er naivt å tro at enkeltprosjekter finansiert av filantroper kan fylle den rollen. Bare sterke institusjoner kan det. Det skal være slik at maktmennesker hele tida må spørre seg selv om det de gjør tåler offentlighetens lys. Den dagen de ikke trenger å bekymre seg for det, lever vi ikke i det demokratiet vi pleide å ha. (…)

(Anm: Filantropi (av gresk filos, venn; og anthropos, menneske) innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. En filantrop er altså både en som gir av sine finansielle midler og en som gir av sin tid og kompetanse, gjerne til veldedige saker eller organisasjoner. (no.wikipedia.org).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: På en søndag: Norge trenger ny mediepolitikk | Knut Olav Åmås, spaltist. Mediepolitikken er til for deg og meg, ikke for mediebransjen. «It was the best of times, it was the worst of times», skriver Charles Dickens i romanen A tale of two cities i 1859. Det er en god beskrivelse av mediesituasjonen i dag. (…) Det handler om hva borgere og samfunn behøver av journalistikken – av informasjon, analyser og nye perspektiver for å danne oss egne meninger, forstå og være med på å ta beslutninger. (aftenposten.no 19.11.2016).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Slik svarer mediebyråene på storannonsørenes knusende mistanke. - Annonsørene må også selv ta ansvaret, sier mediebyrå-direktør. (…) Svært mange annonsører nærer en økende grad av mistro til sine mediebyråer, skrev Jan Morten Drange i sitt innlegg. Les også: - Programmatisk rekyl (kampanje.no 7.6.2016).)

- Ny teknologi - Skremt av falske nyheter. (- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk.)

Ny teknologi - Skremt av falske nyheter
dagbladet.no 7.1.2017
Redaktørstyrte medier og journalistikk er en forutsetning for et opplyst ordskifte og demokrati, mener Høyre. Nå foreslår et utvalg å opprette et fond for gravende journalistikk.

Må tenke nytt om pressestøtte
Han mener pressestøtten, slik den nå er utformet, fungerer konserverende, og bør vris til et fond for innovasjon for mediehus som vil prøve ut nye plattformer og infrastrukturer kan søke støtte fra.

- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk. Vi skal ikke bruke mindre penger på dette i fremtiden, vi bør bruke dem annerledes. Disse to modellene med fond kan være en vei å gå, og jeg ser frem til debatten. Altfor lenge har vi hatt et tilbakeskuende perspektiv i debatten om hvordan vi skal støtte mediene, nå er det på tide å tenke moderne, prinsipielt og fremtidsrettet, sier Løvaas. (…)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet ordenes betydning og utarmet mulighetene til å uttrykke seg. (aftenposten.no 14.12.2016).)

(Anm: Spetalen: - Aviser uten kommentarfelt er feige. Øystein Stray Spetalen mener aviser graver sin egen grav ved å ikke slippe leserne til med sine reaksjoner. HØY TEMPERATUR: Øystein Stray Spetalen fremsatte påstanden om at daværende statsminister Jens Stoltenberg hadde en skjult formue. Det passet dårlig få dager før valget i 2013. (nettavisen.no 1.11.2016).)

(Anm: Øystein Stray Spetalen skal ha solgt seg ut av Resett. BERGEN (Journalisten:) Investoren skal også ha varslet Presseforbundet om at han vil selge seg ut av andre medieselskaper. (…) Siden 2011 har Spetalen også hatt en mindre eierpost i Klassekampen. Også disse og eventuelle andre eierposter i medieselskaper han sitter på, skal Spetalen ha varslet Presseforbundet om at han vil kvitte seg med, opplyser Floberghagen. Pressegeneralen vil ikke kommentere saken ytterligere overfor Journalisten. (journalisten.no 9.3.2018).)

- Kronik: Journalistikken er ved at blive glat, ensformig og forudsigelig. (- De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker.) (- Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig.) (- Advarer mot rolleblanding.)

Journalisten Claes Kastholm
jyllands-posten.dk 18.2.2016
Hans radikalitet og humor burde være en inspiration for en medieverden, hvor journalistikken bliver mere og mere forudsigelig, mener Ekstra Bladets tidligere mangeårige chefredaktør Sven Ove Gade.

Af de fremtrædende pressefolk, jeg har oplevet, skiller især fire sig ud: Victor Andreasen, Henning Fonsmark, Herbert Pundik og Claes Kastholm. De var frie, de var mennesker af ånd, frigjort fra enhver form for vanetænkning. For et par af dem kunne troen på egne evner måske være vel overvældende. Vidste Victor Andreasen ikke alt, så var han i hvert fald ikke i tvivl om, at han vidste det meste af, hvad der er værd at vide. Kun Pundik lever stadig. Victor Andreasen døde i 2000, Henning Fonsmark i 2006, og Claes Kastholm er netop gået bort. (…)

De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker. De få, der formår at sprænge forudsigeligheden, har hyppigt trukket på deres erfaringer fra en anden verden, fjernt fra journalistikken. (…)

Selvfølgelig vil der også i fremtiden være brug for rugbrødsjournalistik og rugbrødsjournalister, men hvis rugbrødstænkningen bliver enerådende, så er der altså et problem. Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Når mediespråket går til #hælvette: Har journalister så mye hastverk at de gir blanke beng i sitt viktigste verktøy? KRONIKK: - Det skal ikke så mye til for å bli mye bedre, skriver en irritert tekstdoktor Christine Calvert. (medier24.no 27.12.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Googles egna annonser hamnar högst upp. (- Google ger sig själva topplacering på annonsplats – när det gäller produkter de också tillverkar.)

Googles egna annonser hamnar högst upp
dagensmedia.se 20.1.2017
Google ger sig själva topplacering på annonsplats – när det gäller produkter de också tillverkar.

Över 90 procent av annonserna på topplacering är Googles egna – eller Google-relaterade företags – när man söker på produkter som de också tillverkar.

Det visar en analys genomförd av The wall street journal, som "googlat" 25 000 gånger på prylar som klockor, telefoner eller rökdetektorer.

Söker man till exempel på ”telefoner” så hamnar Googles egen smartphone ”Google Pixel” högst upp på sök-listan, hävdar tidningen.

Analysen som Wall Street Journal gjort, går stick i stäv med vad Google själva hävdar: nämligen att deras marknadsföringprogram är utformade på ett sätt som gör att de inte kan dra fördel i konkurrensen gentemot externa annonsörer.

De menar att deras processer – när det kommer till annonsering – är strikt reglerade och dessutom satta på en högre nivå för dem själva än för deras kunder. (…)

(Anm: Twitter selger utvikleravdeling til Google. Google har kjøpt Fabric, en avdeling hos Twitter som utvikler en modulbasert mobilplattform med samme navn. Plattformen tilbyr utviklere av mobilapper funksjonalitet som blant annet gjør det enkelt å integrere tvitringer i tredjepartsapper, samt for brukere å benytte sin Twitter-konto til innlogging i ellers uavhengige tjenester. Men plattformen tilbyr også verktøy som utviklere blant annet kan bruke til å analysere app-stabiliteten og brukeratferden. Twitter skal ha kjøpt Fabric i 2014. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser.

- Jeg kan rett og slett ikke betale mer
Tom Ottmar. Gründer
kampanje.no 15.12.2016
- Hvor er innovasjonen når det gjelder betaling for nettinnhold, spør Tom Otmmar. (…)

Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser. Dere overvåker meg døgnet rundt, tetter igjen alle ledige hull og fyller hodet mitt dag og natt.

Internett er en mirakuløs eksplosjon av innhold. Det er, heldigvis, altfor mange tilbud i forhold til kunder - i forhold til kjøpekraften i befolkningen. Det finnes ikke nok annonsekroner til å finansiere alt innholdet heller. (…)

Facebook og Google gir så gode annonsetilbud at annonsørene heller går til dem enn til norske medier. Dessuten vet annonsørene at de betalte overpris for annonser i gamle papirdager. Nå vet de bedre og vil betale mindre. Sorry, selvsagt går folk dit hvor de får mest igjen for kronene.

Alle vet dette også. (…)

Nå abonnerer jeg på Spotify og Netflix og et par online-magasiner. Alt er som før, bare digitalt. Jeg får utrolig mye mer igjen for pengene. Men det er ikke mer penger å hente fra meg.

Så er det så mye annet der ute som også frister. Aviser fra min barndoms Nord-Norge. Fra den store verden. Om forskning og kultur. Jeg skulle gjerne betalt dere alle sammen. Men hvis dere alle nå skal ha betalt, så kan jeg selvsagt ikke klare det.

Beklager, Nordlys og Framtid i Nord. Beklager, New Scientist og New York Times. Jeg skulle gjerne lest dere, men jeg kan ikke betale. Heller ikke om dere tilbyr betaling per artikkel - det er tilsammen for mange artikler. Dessverre og heldigvis. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Advarer mot rolleblanding. Den nylig avgåtte Schibsted-redaktøren Bernt Olufsen (62) mener norske nettaviser er dørgende kjedelige, og advarer mot å bryte ned skillet mellom kommersiell og redaksjonell journalistikk. (dn.no 22.3.2016).)

(Anm: Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid. Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform. (journalisten.no 26.2.2016).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- NRK skiller ikke mellom journalistikk og PR på nett. Og gir infoavdelingens ansatte byline som «journalist» (- Er NRK tjent med å viske ut skillet mellom markedsaktiviteter og journalistikk, slik de gjør på denne måten?)

NRK skiller ikke mellom journalistikk og PR på nett. Og gir infoavdelingens ansatte byline som «journalist»
medier24.com 9.12.2016
(…) NRK blander PR og journalistikk jevnlig ved at redaksjonelt ansatte og PR-rådgivere har byline (er forfatter) på samme sak.

Informasjonsartikler har identisk utforming som en vanlig nyhetsartikkel i NRK.

Ofte havner PR-saker fra NRKs informasjonsavdeling på NRK.no – uten at det er klart for leseren at det ikke er redaksjonelt innhold de leser. (…)

– Når kommunikasjonsavdelingen skriver artikler om at NRK aldri før har hatt et så godt omdømme, så kan det være journalistisk motivert. Men spørsmål man må stille seg: Ville denne artikkelen blitt produsert hvis konklusjonen var motsatt – at NRK sitt omdømme aldri før har vært dårligere? (…)

– Det er mye som tyder på at NRK ikke har drøftet dette problemet. Jeg skal ikke si at noen av disse sakene burde vært ført for PFU, men jeg synes det er en glimrende sak for Kringkastingsrådet å ta tak i. De kan diskutere saken på et mye mer fritt grunnlag og spørsmålet de må stille seg er: Er NRK tjent med å viske ut skillet mellom markedsaktiviteter og journalistikk, slik de gjør på denne måten? (…)

(Anm: Veteraner kritiserer NRK: «Underbuksestoff» og «for mye tjo og hei». NRK prøver å etterligne kommersielle kanaler og misforstår sin rolle, mener tidligere programledere. Alle blir stoppet på gata av misfornøyde seere. - NRK svikter eldre seere, sier tidligere programleder Oddgeir Bruaset i et lengre intervju med Dagbladet Magasinet. Han reagerer på hvordan kanalen har utviklet seg de seineste åra. (dagbladet.no 7.11.2015).)

(Anm: Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag | Nina Hjerpset-Østlie. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: Slik fronter NRK dokumentaren om kriminelle tiggere. Men et kjapt Google-søk tyder på at koffertbildet har ingenting med saken å gjøre. - Vi burde sjekket opprinnelsen bedre. Men det rokker ikke ved det faktum at de tjener store penger, svarer Brennpunkt-redaktør Odd Isungset. (medier23.no 24.4.2017).)

(Anm: Hør på Kurér: Karl Henry Nøkling avslørte dårlig research og bildebruk fra NRK Brennpunkt. Nå har han funnet enda flere svakheter. PODKAST: – Jeg må si at jeg er veldig skuffet over media, for jeg trodde at de etterprøvde hverandre når det var noe som skurret, sier Karl Henry Nøkling (61). Han avslørte feil i Brennpunkts dokumentar - og nå har han funnet nye svakheter. denne ukens medieprogram Kurér, tar NRK selv opp den mye omtalte saken som kom i kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren om tiggere og kriminelle i Bergen. Fem dager etter at TV-dokumentaren ble sendt, avslørte privatpersonen Nøkling flere svakheter i dokumentaren. Blant annet brukte redaksjonen flere bilder av penger som skulle bevise «tiggerne» sin velstand, men som viste seg å komme fra helt andre steder. (medier24.no 29.4.2017).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skol