k
 

Hva er galt med nyhetene? Sammenslåinger innen nyhetsindustrien har akselerert, og virker ytterligere begrensende på spekteret av synspunkter som får tilgang til massemedier. Vil ha ny vaktbikkje (aftenposten.no 21.7 .2011)

Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (fair.org 6.4.2007)

Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner? (BMJ 2011; 343:d6978 (2 November))

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. (nettavisen.no 28.8.2015).)

Norsk medietidsskrift (idunn.no)

Nesten alle media som når ut til et stort publikum i USA er eiet av kommersielle aksjeselskaper -- institusjoner som lovmessig er forpliktet å sette utbytte til sine investorer foran alle andre hensyn. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR).)

- Om journalister, annonsører, sponsorer, reklame og redaktører. (- Den frie pressens rolle i forsvaret og pleien av demokratiet.)

– Vi lever i spenningsfeltet mellom politikk og business og leverer åndsverk til våre lesere.
dagensmedier.no 26.8.2005 (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva er journalistikk? Reklamen har fått så mange fjonge, nye navn. Men hva er egentlig journalistikk? Journalistikken skal være troverdig. Det er derfor den skal være fri, argumenterer generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (dn.no 12.11.2015).)

- Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon.

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

- En av Russlands største aviser dro til Norge. Dette er hva de rapporterte hjem om.

(Anm: En av Russlands største aviser dro til Norge. Dette er hva de rapporterte hjem om. MOSKVA (Aftenposten): Somaliske pirater, tiggere som får Mercedes og et land som går under av toleranse. Slik er Norge sett gjennom øynene på en russisk krigskorrespondent. (aftenposten.no 19.5.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien.) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Mediepolitikk: Mangfold mot enfold.

(Anm: Mediepolitikk: Mangfold mot enfold. Hvis ikke politikerne snart forstår at det kreves tiltak for å møte mediekrisen, legger man landet åpent for de som aktivt undergraver rettsstaten og tillitssamfunnet, skriver John Arne Markussen. (dagbladet.no 16.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Journalistikkens attraksjon til makten: Politisk kildemangfold i norske nyhetsmedier.

(Anm: Av Helle Sjøvaag. Journalistikkens attraksjon til makten: Politisk kildemangfold i norske nyhetsmedier - Journalism’s attraction to power Political source diversity in Norwegian news media. Norsk medietidsskrift 02 / 2018 (Volum 25) Side: 1-18.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Når det gjelder donasjoner fra legemiddelfirmaer var Trump elefanten i rommet.

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

(Anm: Elefanten i rommet (etter amerikansk-engelsk the elephant in the room) overført stort problem eller kontroversiell sak som alle er oppmerksomme på, men som man unngår å nevne fordi det ville være ubehagelig (naob.no).)

- Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. (- Der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018.) (- Én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt.)

(Anm: Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. Toppen af dansk magtelite er spækket med Novo-bosser, der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018, viser ny magtanalyse, der også afslører, at det Novo-koncernen undtaget er sparsomt med islæt fra dansk life science – én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt. (medwatch.dk 18.6.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Mistillit til den andre siden. Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier.

(Anm: Av Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Eirik Vatnøy. Mistillit til den andre siden. Ideologisk selektiv eksponering og tillit til røde og blå medier. Norsk medietidsskrift 02 / 2018 (Volum 25) Side: 1-20.)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Hva er ‘media’? Hva er medievitenskap? Begrepet ‘media’ er i flyt.

(Anm: Av Jens Barland. Hva er ‘media’? Hva er medievitenskap? Begrepet ‘media’ er i flyt. Det kan være utfordrende for oss som definerer oss som medieforskere. For hva er egentlig ‘medievitenskap’ når det blir mer uklart hva ‘media’ betyr og hva det ikke betyr? Norsk medietidsskrift 02 / 2018 (Volum 25) Side: 1-3.)

– At vi har en kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt i ethvert demokrati.

(Anm: - Kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt, sier kronprins Haakon. Se bilder og video fra NTBs bursdagsfest. Redaktørstyrte medier er viktig for demokratiet, fastslår kronprins Haakon. Sammen med kronprinsessen var han med på feiringen av NTBs 150-årsjubileum torsdag. – At vi har en kritisk, åpen og sannhetssøkende journalistikk er fundamentalt i ethvert demokrati, ethvert bra samfunn, sa kronprinsen til NTB på vei ut fra 150-årsmarkeringen på DOGA i Oslo torsdag. (medier24.no 31.8.2017).)

(Anm: Grande må se til Danmark for å lære mediepolitikk. Trine Skei Grande skal sikre et bredt politisk forlik om mediepolitikken. Det er godt tenkt, men kan umulig bli noe annet enn en blodfattig affære, skriver John Arne Markussen. (dagbladet.no 30.4.2018).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). (- Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker».) (- Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. I en ny metaanalyse der man undersøkte effekten av antidepressive legemidler på akutt moderat til alvorlig depresjon, fant man at alle legemidler virket bedre enn placebo (1). Studien fikk voldsom oppmerksomhet både her hjemme og i utlandet: «Fjerner tvilen rundt effekten av det kontroversielle legemiddelet», skrev Norsk helseinformatikk (28.2.2018), «Pop more happy pills» skrev The Sun på forsiden (22.2.2018), og både Reuters (21.2.2018) og The Guardian (22.2.2018) meldte at «legemidlene virker». Førsteforfatteren sa at studien ga «et endelig svar på en lang kontrovers om antidepressiver virker eller ikke» (2). (…) Imidlertid omtalte ingen av de ovennevnte artiklene at 80 % av studiene hadde moderat til høy risiko for skjevhet, at omtrent en like høy andel var legemiddelfirmafinansiert og at det var høyt frafall i legemiddelgruppene pga. bivirkninger, selv om forskerne redegjorde for dette. (…) For samfunnet er det relevant å vite om flere eller færre bør få piller (blant jenter i alderen 15 til 17 år har det fra 2010 til 2016 vært en kraftig økning i bruken av antidepressiver (3)), og hvor mange som må behandles for at én skal ha effekt (beregnet til rundt 8-10 (4)). Mediene sviktet som kritiske forskningsformidlere. (…) Når forskningsresultater blir oversolgt, spiller journalister en viktig rolle. Men ikke alene: I halvparten av artiklene var det journalisten og i en firedel en lege som sto bak ordbruken. At forskere overselger resultater i forskningsartikler – på engelsk «spin» – er velkjent (6). (…) Dersom dekningen av artikkelen om antidepressiver er representativ for norsk helsejournalistikk, har lite skjedd de siste 16 årene. Da viste en gjennomgang av nyhetsoppslag om nye legemidler at artiklene var ukritisk positive, med store mangler i omtale av bivirkninger og kostnader (8). (…) Samtidig bør vi spørre oss om all kritikk av helse- og forskningsjournalistikk er berettiget. For hva er egentlig journalistikkens oppgave? Ingen journalister vil være enig i at deres rolle er å være mikrofonstativ for den ene eller andre (10). (…) Det er all grunn til å kritisere en tendens til at helsejournalistikk forblir i en slags «konsensussfære» hinsides det politiske (7). Å la flere stemmer slippe til, for eksempel pasientenes, er å utøve maktkritikk. (…) Mediene er ikke et speil av virkeligheten, snarere produsenter av virkelighet: Moderne helsejournalistikk handler om å mediere informasjon mellom ulike aktører – eksperter, politikere og befolkningen (10). I en stadig mer subspesialisert medisin, der forskning på høyselekterte pasientgrupper publiseres i internasjonale tidsskrifter, er det en viktig oppgave for de nasjonale medisinske tidsskriftene – som Tidsskriftet – å kritisk vurdere og oversette resultatene til en norsk kontekst. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Lar mediene seg bruke som salgskanaler? (- Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.)

(Anm: Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler. (…) Mediekritikk Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. (…) Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Sjekk utbetalingene til 100 NRK-journalister: Over 30 journalister får over én million kroner fra NRK. 31 av NRKs journalister fikk over én million kroner fra statskanalen i fjor.

(Anm: Sjekk utbetalingene til 100 NRK-journalister: Over 30 journalister får over én million kroner fra NRK. 31 av NRKs journalister fikk over én million kroner fra statskanalen i fjor. Se oversikten over de 100 som fikk mest her. Tall Nettavisen har fått tilgang til fra NRK viser at 31 NRK-journalister fikk over én million kroner før skatt de siste tolv månedene. Ifølge tallene fikk 78 av 2119 NRK-journalister over 900.000 kroner. 184 personer fikk over 800.000 kroner. (nettavisen.no 13.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft.

 (Anm: Blodtryksmedicin med HCTZ kædes for tredje gang sammen med kræft. (…) Det skriver politiken.dk. Resultatet er netop blevet offentliggjort i tidsskriftet JAMA Internal Medicine og kommer i kølvandet på to tidligere studier, der sidste år har vist, at blodtryksmedicinen med HCTZ er kædet sammen med en øget risiko for pladecellehudkræft og læbekræft. »Alt tyder på, at der også er en overhyppighed af modermærkekræft, der skyldes brugen af den særlige blodtrykssænkende medicin, som altså ser ud til at øge risikoen for flere former for kræft i vores hud«, siger Anton Pottegård, der er lektor på Afdeling for Klinisk Farmakologi og Farmaci på Syddansk Universitet og har ledet det nye studie, til politiken.dk. (videnskab.dk 30.5.2018).)

JAMA: - Det er bekymringsfullt at bruk av hydroklortiazid ser ut til å være forbundet med økt risiko for melanom (modersmærkekreft; føflekkreft), og de spesielle sammensetningene observert for lentigo melanom og nodulært melanom beretter videre forskning.

(Anm: Association of Hydrochlorothiazide Use and Risk of Malignant Melanoma. (…) The findings for melanoma subtype are somewhat surprising, as lentigo and superficial spreading melanoma are known to be associated with high sun exposure, whereas the etiology of nodular melanomas is less elucidated.6 It is worrying that hydrochlorothiazide use appears to be associated with an increased risk of melanoma, and the particular associations observed for lentigo melanoma and nodular melanoma warrant further research. JAMA Intern Med. (Published online May 29, 2018).)

(Anm: Praksislæge raser over registerstudie om blodtryksmedicin og modermærkekræft. Et nyt dansk registerstudie viser en mulig sammenhæng mellem blodtrykssænkende medicin og modermærkekræft. Praksislæge kritiserer studiet og opfodrer til at henvise patienter til at tage direkte kontakt til forskeren bag studiet. (dagenspharma.dk 30.5.2018).)

- Hydroklortiazid er assosiert med beskjeden ekstra risiko for melanom (føflekkreft). (- 2,1 % vs. 1,8 %; odds ratio, 1.22).)

(Anm: Hydrochlorothiazide Is Associated with Modest Excess Risk for Melanoma. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Pottegård A et al. JAMA Intern Med 2018 May 29. This drug previously has been linked to excess risk for nonmelanoma skin cancer. Hydrochlorothiazide use is associated with excess risk for lip and nonmelanoma skin cancers, especially squamous cell cancers. Investigators in Denmark explored whether hydrochlorothiazide also is associated with risk for melanoma. They identified 19,000 adults with melanoma and compared them with 193,000 age- and sex-matched controls without cancer (except nonmelanoma skin cancer). High use of hydrochlorothiazide (>50,000 mg total lifetime exposure or ≈6 years of use at standard doses) occurred in significantly more melanoma patients than controls (2.1% vs. 1.8%; odds ratio, 1.22). The researchers noted a nonsignificant trend toward a dose-dependent relation between lifetime hydrochlorothiazide use and diagnosis of melanoma and a significant association between hydrochlorothiazide use and two specific melanoma subtypes (nodular melanoma and lentigo melanoma). No association was found between melanoma and use of other antihypertensives. (NEJM 2017 (June 12, 2018).)

- Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie.

(Anm: Ny studie viser sammenheng mellom overvekt og tykkelse på føflekksvulst. Jo høyere BMI, jo tykkere kreftsvulst, viser norsk studie. Tykkelsen på svulsten er avgjørende for overlevelse etter føflekkreft. Norge er i verdenstoppen når det gjelder både forekomst og dødelighet av føflekkreft, og antall nordmenn som utvikler føflekkreft har økt siden etterkrigstiden, ifølge tall fra Kreftregisteret. Nå viser en ny studie, finansiert av Kreftforeningen og publisert i British Journal of Dermatology, en sterk sammenheng mellom overvekt og tykkelse på kreftsvulsten i føflekken. (…) FORSKER: Jo Stenehjem, postdoktor og førsteforfatter. (…) Vi tror dette kommer av at de største personene i mindre grad utsetter seg for overdreven soleksponering, som er den viktigste risikofaktoren for føflekkreft, sier Stenehjem i en pressemelding på Kreftregisteret sine nettsider. (nettavisen.no 15.6.2018).)

- Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner.

(Anm: Overvektige menn har høyere risiko for føflekkreft. Risikoen for å få føflekkreft øker i takt med at vekta øker. Den gode nyheten er at overvektige som går ned i vekt også blir mindre utsatt for føflekkreft. (…) Forskerne fant denne sammenhengen mellom overvekt og føflekkreft blant menn, men de så ikke det samme hos kvinner. (…) Når forskerne kun så på forekomsten av føflekkreft på armene – altså deler av kroppen som typisk eksponeres for sol også utenom ren soling – så hadde også kvinnene økt risiko. (kreftregisteret.no 10.10.2017).)

- Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie.

(Anm: Hydrochlorthiazid kædes sammen med modermærkekræft (malignt melanom; føflekkkreft) i et nyt studie. Det videnskabelige tidsskrift, JAMA, har offentliggjort et studie, som forbinder stoffet hydrochlorthiazid, der er i nogle lægemidler mod hypertension (forhøjet blodtryk), med en øget sandsynlighed for modermærkekræft. (sst.dk 30.5.2018).)

- Kreftforeningen: - Norge er på hudkrefttoppen. (- Norge er på verdenstoppen i dødelighet av kreftformen. (- Hvert år får over 2200 nordmenn føflekkreft.)

(Anm: Kreftforeningen: - Norge er på hudkrefttoppen. (…) Norge er i verdenstoppen - Norge er på verdenstoppen i dødelighet av kreftformen. Det skyldes at mange kommer for sent til legen. Mange nordmenn vet ikke nok om faresignalene og nettopp derfor må vi lære føflekkene våre å kjenne, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, til Nettavisen. (…) Hvert år får over 2200 nordmenn føflekkreft. Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med for mye sol eller solarium. (…) Føflekken viste seg å være i forstadiet til kreft. Les mer: Føflekkreft: Dette er føflekkene du bør være obs på (nettavisen.no 23.5.2018).)

- Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. (- Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ.) (- SLV advarer ikke mot bruk Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, deler ikke denne oppfatningen.) (- VERDIFULLT LEGEMIDDEL: – Det er ikke aktuelt å gå bort fra bruken av hydrochlorothiazid på bakgrunn av disse dataene, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.)

(Anm: Studie: Blodtrykksmedisin øker risikoen for leppekreft. Men Statens legemiddelverk vil ikke advare mot stoffet, som brukes av nær 300.000 nordmenn. Blodtrykkssenkende medisiner med stoffet hydrochlorothiazid (HCTZ), øker risikoen markant for plateepitelkarsinom, som er en sjelden form for leppekreft. Det viser en dansk studie som nylig er publisert i Journal of Internal Medicine. Forskerne fant at risikoen for leppekreft øker i takt med hvor mye hydrochlorothiazid man har inntatt gjennom livet. Blant alle som hadde brukt legemidlet var risikoen for leppekreft fordoblet. Risikoen var imidlertid betydelig høyere for de som hadde inntatt legemidlet i en mengde som tilsvarer ti års bruk. Hos disse personene var risikoen for leppekreft nesten åtte ganger større enn hos mennesker som ikke hadde brukt HCTZ. (dagensmedisin.no 1.8.2017).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Legemiddelskandale skaper røre i Gresk politikk. Angivelig tilbudt "seddelbunker " for å pumpe opp prisene på legemiddelforskrivninger. (- "Dersom påtalemyndigheten (aktor) lykkes å sikte en tidligere statsminister eller andre senior tjenestemenn, ville det være et stort slag mot opposisjonen i Hellas" — Maria Gavouneli, førsteamanuensis internasjonal rett, menneskerett, folkerett.) (- De tre anonyme redegjørelser er en del av en gresk rettslig granskning av hvorvidt Novartis betalte de øverste tjenestemenn i regjeringen for å bruke offentlige penger på firmaets produkter.)

(Anm: Drugs scandal roils Greek politics. ‘Bundles of cash’ allegedly offered to pump up prices of prescriptions. ATHENS — The next Greek election could turn on three whistleblower testimonies accusing some of the country’s top politicians of taking bribes from a Swiss pharmaceutical giant. The three anonymous accounts are part of a Greek judicial investigation into whether Novartis paid off top government officials to spend public money on the company’s products. (…) Prosecutors are investigating 10 former government officials, including two former prime ministers —Antonis Samaras and Panagiotis Pikrammenos — as well as the European Migration Commissioner Dimitris Avramopoulos and the current central bank governor, Yannis Stournaras. Nearly all those being investigated are members of the conservative New Democracy party, which has been dominating in the polls. “If prosecutors manage to charge a former prime minister or other senior officials it would be a huge blow to the opposition in Greece,” said Maria Gavouneli, associate professor of international law at the Kapodistrian University of Athens. “If nobody is prosecuted, however, the current government will be massively discredited.” (politico.eu 4.6.2018).)

- Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på.

(Anm: Manifest: Vurder, om forskningen er solid. I medierne vrimler det med nye undersøgelser og rapporter. Her får du tips til, hvordan du hurtigt spotter, om der er tale om forskning, du formentlig kan stole på. (videnskab.dk 8.5.2018).)

- Halvparten av barn og ungdom leser nyheter gjennom sosiale medier. Bare fem prosent leser papiravisen, ifølge en fersk undersøkelse. (- Det vil være interessant å finne ut mer om de unges nyhetsvaner dreier seg mot redaktørstyrte medier eller andre kilder, og om de har et bevisst forhold til hvem som produserer nyhetene samt om det er ulikheter mellom hvem de stoler på, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand.)

(Anm: Halvparten av barn og ungdom leser nyheter gjennom sosiale medier. Bare fem prosent leser papiravisen, ifølge en fersk undersøkelse. – Vi vet at de plukker opp nyhetene på sosiale medier, men nyheter på sosiale medier kommer fra ulike kilder. Det vil være interessant å finne ut mer om de unges nyhetsvaner dreier seg mot redaktørstyrte medier eller andre kilder, og om de har et bevisst forhold til hvem som produserer nyhetene samt om det er ulikheter mellom hvem de stoler på. , sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. Hun kommenterer Medietilsynets ferske undersøkelse «Barn og medier 2018», der 4805 barn og unge i alderen 9 til 18 år er spurt om deres medievaner. Undersøkelsen viser at 48 prosent av de unge leser nyheter via sosiale medier daglig. 15 prosent ser daglige nyheter på tv, 14 prosent leser nyheter på nettaviser, mens bare fem prosent leser papiraviser daglig, ifølge Medietilsynet. (dn.no 4.5.2018).)

- Blogger seg til stadig flere millioner. (- I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår.)

(Anm: Blogger seg til stadig flere millioner. Selskapet til blogger og forfatter Sofie Steen Isachsen (23) fortsetter å vokse. I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår. Det viser selskapets ferske årsregnskap for 2017. Sophie Elise as omsatte i fjor for drøyt 4,8 millioner kroner, en økning på over 33 prosent fra de snue 3,6 millioner kronene selskapet dro inn i 2016, som var selskapets første driftsår. Selskapet noterer et resultat på 3,8 millioner kroner, også det en økning fra 2016. (dn.no 30.5.2018).)

(Anm: Kronikk: Makten finnes også i rosa innpakning | Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt Emilie Blichfeldt Filmskaper. Georg Blichfeldt Statsviter. Sophie Elise Isachsens blogg fungerer som bruksanvisning for kroppspress. «Dere har ikke fulgt med i timen. Det er en ny tid nå, og man påvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jævla kult», skriver Sophie Elise Isachsen. Hun er kåret til mektigste kvinne i norske medier av Medier24.com.  (aftenposten.no 14.1.2016).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Hvorfor fascisme er så forførende -- og hvordan dataene dine kan styrke det. (- I et inngående foredrag om teknologi og makt forklarer forfatter og historiker Yuval Noah Harari den viktige forskjellen mellom fascisme og nasjonalisme - og hva underbyggelse av våre data betyr for demokratiets fremtid.)

(Anm: Why fascism is so tempting -- and how your data could power it. In a profound talk about technology and power, author and historian Yuval Noah Harari explains the important difference between fascism and nationalism -- and what the consolidation of our data means for the future of democracy. Appearing as a hologram live from Tel Aviv, Harari warns that the greatest danger that now faces liberal democracy is that the revolution in information technology will make dictatorships more efficient and capable of control. "The enemies of liberal democracy hack our feelings of fear and hate and vanity, and then use these feelings to polarize and destroy," Harari says. "It is the responsibility of all of us to get to know our weaknesses and make sure they don't become weapons." (Followed by a brief conversation with TED curator Chris Anderson) (ted.com - TED2018 | April 2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også en feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.)

(Anm: Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.) (- I McCutcheons nyskapende studie om kjendisdyrkelse (kjendistilbedelse) publisert i 2002 i British Journal of Psychology sorterte han og hans kolleger fans (supportere) i fire kategorier basert på deres svar på en 23-punkts Celebrity Attitude Scale. (...) For de i den første kategorien med ekte kjendistilbedelse skiftet aktiviteten til sosial dyrkelse, deling og diskusjoner med andre. (…) Noen krysser imidlertid grensen. I den andre kategorien kan folk bli besatt av en bestemt person, eller begynne å tro at de er sjelevenner eller har et nært personlig forhold. I den tredje kategorien - som er både den sjeldneste og farligste - kan de til og med utføre ekstrem atferd som stalking (sykelig interesse for og forfølgelse av person), sier McCutcheon.) (time.com 16.5.2018).)

(Anm: PubMed.gov – søk - McCutcheon LE[Author] worship (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

 (Anm: Conceptualization and measurement of celebrity worship. Br J Psychol. 2002 Feb;93(Pt 1):67-87.)

(Anm: Kongebloggen - Kjell Arne Totland - TV 2 Blogg. (blogg.tv2.no/kongebloggen).)

(Anm: Kjell Arne Totland (født 29. oktober 1944 i Bergen) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker på alle kanalens plattformer og programflater - på skjerm, på web og på nett. Totland har også egen blogg - Kongebloggen på tv2.no. (…) Han fulgte også kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge i årene 1991 - 2011. Som kongereporter fulgte Totland i denne perioden også kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og han er med dette ledende i Europa på sitt felt.[1] I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK1. I oktober 2012 kommenterte han kronprinsbryllupet i Luxembourg direkte på samme kanal. (no.wikipedia.org).)

- Britisk TV-kanal med stikk til USA. (- Det var bare ett problem. BBC sammenliknet lørdagens storslåtte bryllup med innsettelsen av president Donald Trump.) (- Langt flere var imidlertid til stede da Trump ble tatt til ed som president. )

(Anm: Britisk TV-kanal med stikk til USA. Det var bare ett problem. BBC sammenliknet lørdagens storslåtte bryllup med innsettelsen av president Donald Trump. (…) BBC var tidlig ute med å sammenlikne folkemengden utenfor slottet og innsettelsen av USAs president, Donald Trump. (…) Men ser man på tallene, tar BBC grundig feil i sin Twitter-melding. Flere tusen i forskjell Etter at seremonien til Meghan Markle, nå hertuginne av Sussex, og prins Harry, nå hertug av Sussex, var over i St. Georges kapell, har det blitt kjent at litt over 100 000 personer var på plass da det nygifte paret kjørte en tur gjennom Windsors gater, skriver Reuters. Langt flere var imidlertid til stede da Trump ble tatt til ed som president. (dagbladet.no 20.5.2018).)

- Nye rekorder for TV 2: På det meste fulgte 436.000 seere sendingen fra det kongelige bryllupet i Storbritannia. (- Elin Ludvigsen, Cathrine Fossum, Siri Kleiven Strøm og Morten Sandøy ledet bryllups-sendingen på TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen på lørdag. (Foto: TV 2).)

(Anm: Nye rekorder for TV 2: På det meste fulgte 436.000 seere sendingen fra det kongelige bryllupet i Storbritannia Elin Ludvigsen, Cathrine Fossum, Siri Kleiven Strøm og Morten Sandøy ledet bryllups-sendingen på TV 2 og TV 2 Nyhetskanalen på lørdag. (Foto: TV 2). For TV 2 Nyhetskanalen ble det historisk rekord, med en dagsandel på hele 13,7 prosent. Forrige uke var også den sterkeste for TV 2 Nyhetskanalen noensinne, opplyser kanalen. (medier24.no 22.5.2018).)

(Anm: Slik følger du prinsebryllupet på TV 2 (tv2.no 16.5.2018) (live.tv2.no/prinsebryllup2018).)

- Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person.

(Anm: Kongehuset: Slottet dekket Marius Borg Høibys utgifter i offisielle sammenhenger. Hoffet innrømmer at de har dekket utgifter for Borg Høiby (21), selv om Mette-Marit bedyrer at sønnen ikke er en offentlig person. (Dagbladet): I januar i fjor publiserte Slottet et skriv fra kronprinsesse Mette-Marit der hun skrev at sønnen Marius Borg Høiby (21) «ikke skal ha en offentlig rolle og ikke er en offentlig person». Videre understreket hun at «Marius ønsker ikke å leve et liv i offentligheten». Forrige uke kritiserte tronarvingene Se og Hør fikk for et oppslag om at Borg Høiby er blitt samboer med modellkjendisen Juliane Snekkestad (21) i London. (dagbladet.no 11.4.2018).)

- Fra Burston-Marsteller til Slottet: Guro Ofstad Varpe blir kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. 46-åringen har lang erfaring fra både kommunikasjon, TV og politikken.

(Anm: Fra Burston-Marsteller til Slottet: Guro Ofstad Varpe blir kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. 46-åringen har lang erfaring fra både kommunikasjon, TV og politikken. (…) Stillingen som informasjonssjef for Slottets kommunikasjonssjef er en utfordrende oppgave. PR-håndteringen etter det nylige Se og Hør-oppslaget om Marius Borg Høiby har blitt kritisert av flere eksperter. Flere mente kronprinsparet og kommunikasjonsavdelingen selv bidro til å gi Se og Hørs forsideoppslag enda større oppmerksomhet, skriver Kampanje. (medier24.no 27.4.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September)

- Må en avis afvise en kronik, som skribenten finder væsentlig? Kan man forlange en kronik optaget i en avis med henvisning til, at den indeholder oplysninger, som er af væsentlig betydning for offentligheden? (- Ikke desto mindre måtte Pressenævnet for nylig tage stilling til netop dette spørgsmål.)

(Anm: Må en avis afvise en kronik, som skribenten finder væsentlig? Kan man forlange en kronik optaget i en avis med henvisning til, at den indeholder oplysninger, som er af væsentlig betydning for offentligheden? Kan man forlange en kronik optaget i en avis med henvisning til, at den indeholder oplysninger, som er af væsentlig betydning for offentligheden? Nej, selvfølgelig kan man ikke det. Det tilkommer alene den ansvarshavende redaktør at afgøre, hvad der skal bringes og ikke bringes i mediet. Ikke desto mindre måtte Pressenævnet for nylig tage stilling til netop dette spørgsmål, og se lige, hvad der også står i de vejledende presseetiske regler: »Under brud på god pressesk... (jyllands-posten.dk 30.4.2018).)

- Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten.

(Anm: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten. Vigga-redaktør Astrid Kvam Helset har erfaring med vanskelige kommuner, og derfor gode råd å dele: - Ikke gi deg. Bruk skriftlig kommunikasjon. Og hold deg saklig! (…) - Etter gjentatte henvendelser til kommunen om innsyn i en konkret sak, på dokumenter som ikke var journalførte, kom svaret skriftlig: Hvis vi fortsatte å presse på, «ville vi møtes i retten», forteller hun. - Hva tenkte du da? - Jeg ble i hvert fall ikke særlig bekymret. Det var mer sånn...«men for faen, er dette seriøst!». Da Vigga selv omtalte «trusselen» før påske, beklaget forøvrig rådmann Willy Sægrom i Lesja kommune. Han uttalte: - Her kom jeg med en unødvendig og flåsete kommentar. Det var femte innsynskravet, jeg var stresset og det gikk fort. Denne uttalelsen beklager jeg. LES OGSÅ: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig (…) Hemmeligholdte næringssamarbeid Bakgrunnen for innsynskonflikten var et privat selskap, Nordveggen AS, som hadde et samarbeid med kommunen om å utføre oppgaver rettet mot næringslivet. Som en alternativ løsning for en egen næringsavdeling i kommunen. Men det fantes knapt dokumenter på samarbeidet, ingen journalført kommunikasjon eller offentlige avtaler. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. (- Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter.) (- Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder.)

(Anm: Dette fant forskerne i norske lokalaviser: Annenhver sak har bare én kilde - og det er veldig mange oppstilte bilder. Fersk innholdsanalyse fra Nord universitet viser mangfold i norske lokalaviser, men også svakheter: Journalisten snakker med én person, tar et oppstilt bilde av han - og så er saken ferdig. - Det er veldig tråd med hva tidligere studier har vist, og det viser jo en høy andel. At halvparten av sakene er basert på bare en kilde - det burde ha vært mye lavere. (…) Snakker med én person og skriver saken Og konklusjonene sier altså noe om kildetilfanget: - 49 prosent av alle sakene i norske lokalaviser har bare én kilde. - 24 prosent av sakene har sågar ingen kilder. Dette er i stor grad notisene, hvor man ikke opplyser hvor informasjonen stammer fra. - Det er flest enkildesaker på kultur og krimstoffet, viser analysene. - Kildene er i stor grad folk man snakker med - 78 prosent av kildene er navngitte personkilder. 10 prosent er skriftlige. - Og det er et klart flertall av menn; 67 prosent, mot 33 prosent kvinner. (…) Hele 87 prosent av hovedkildene i norske lokalaviser er voksne. 1 prosent er barn, 4 prosent er ungdom og bare 2 prosent er eldre over 70 år. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

– Millioner i pressestøtte = millioner i direktørbonus? Du sitter som sjef i et konsern som i demokratiets navn mottar et titalls millioner i statsstøtte. Er det da rimelig at du samtidig får et par millioner i bonus, oppå en millionlønn?

(Anm: Millioner i pressestøtte = millioner i direktørbonus? Du sitter som sjef i et konsern som i demokratiets navn mottar et titalls millioner i statsstøtte. Er det da rimelig at du samtidig får et par millioner i bonus, oppå en millionlønn? Det tør være kjent at undertegnede ikke deler Nettavisens redaktør Gunnar Stavrums oppfatning i ett og alt her i livet. Men når han i «Dagsnytt 18» betegner millionbonus til sjefen i Mediehuset Dagen AS som «umusikalsk», har han meg på sitt parti. Saken er som følger (tidligere godt forklart av Erik Stephansen i Nettavisen): Mediehuset Dagen AS i Bergen solgte i fjor en tjeneste som heter Eiendomsmeglerguiden til Schibsted for 15 millioner kroner. For dette mottok konsernsjef Geir Morten Nilsen en bonus på 2,25 millioner. Nilsen hever en «vanlig» lønn på 1,15 millioner, og kunne altså i fjor hente ut en godtgjørelse på 3,4 millioner. Så hva er problemet? Problemet ligger i at hans arbeidsgiver i fjor mottok 15,2 millioner i pressestøtte. Til «Dagsnytt 18» sier styrelederen i Mediehuset Dagen AS at millionbonusen til konsernsjefen «ikke har noen ting med pressestøtten» å gjøre. Unnskyld? (nettavisen.no 30.4.2018).)

- At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer.

(Anm: - At så mange kommuner fjerner journalposter fra postlistene på nettsidene sine etter kort tid, er svært skuffende. Det svekker innsynet kraftig. Pressens offentlighetsutvalg presenterer sin åpenhetsindeks for norske kommuner, som viser at det er en vei å gå for kommunene å åpne seg mer. Kautokeino i Finnmark er landets mest lukkede kommune. Ørland i Trøndelag er landets mest åpne kommune, opplyser Pressens offentlighetsutvalg i en melding. Åpenhetsindeksen 2018 viser at svært mange norske kommuner ved enkle grep kan bli mye bedre på innsyn og offentlighet, skriver de. (…) LES OGSÅ: Da redaktøren presset på for innsyn, svarte rådmannen med en trussel om å ta lokalavisa til retten (…) Hun mener at kommunene har en viktig jobb å gjøre med å etablere mer åpenhet omkring de kommunale foretakene og selskapene sine. - Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svært mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper.  (…) Her kan du lese hele rapporten. (medier24.no 14.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

- Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham.  Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norske medier bør navngi dem som blir anklaget for seksuell trakassering.

(Anm: Vibeke Løkkeberg langer ut mot pressen i #Metoo-debatten: - Han vet at pressen beskytter ham.  Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norske medier bør navngi dem som blir anklaget for seksuell trakassering. SEXTRAKASSERING: Filmregissør Vibeke Løkkeberg mener norsk presse bremser #Metoo-kampanjen ved at mediene som hovedregel ikke skriver navn på personer som anklages for sextrakassering. (Dagbladet): Mens debatten om sextrakassering har gått både i utlandet og i Norge, dukker stadig flere tilfeller opp, blant annet i norsk filmbransje og mediebransje. Av etiske hensyn, rettsvernet og Vær Varsom-plakaten er norske medier tilbakeholdne med å identifisere personene som er anklaget for seksuell trakassering. (dagbladet.no 29.12.2017).)

– Mener mediene har vært for personfokusert i metoo-dekningen. Et stort flertall mener likevel kampanjen har vært viktig. (…) Det overrasker medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet. – I andre land som Sverige, Danmark og Frankrike har dekningen av metoo vært enda mer personfokusert enn i Norge, sier hun. (…) 92 prosent av de spurte i undersøkelsen mener metoo-kampanjen har vært viktig for å begrense seksuell trakassering.

(Anm: Mener mediene har vært for personfokusert i metoo-dekningen. Et stort flertall mener likevel kampanjen har vært viktig. (…) 92 prosent av de spurte i undersøkelsen mener metoo-kampanjen har vært viktig for å begrense seksuell trakassering. 802 personer har svart på undersøkelsen. En tredel sier kampanjen har vært «ganske viktig», mens halvparten mener den har vært «svært viktig». (…) Men undersøkelsen, som ble gjennomført fra februar til mars, viser også at to av tre mener mediene har vært for opptatt av enkeltsaker. Det overrasker medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet. – I andre land som Sverige, Danmark og Frankrike har dekningen av metoo vært enda mer personfokusert enn i Norge, sier hun. (hegnar.no 2.5.2018).)

- Tuftebarten. Når alle gamle griser er avkledd i rikspolitikken, er det viktig å ha en plan for fortsettelsen.

(Anm: Tuftebarten. Når alle gamle griser er avkledd i rikspolitikken, er det viktig å ha en plan for fortsettelsen. Noen ærlige sjeler har forsøkt å ta med seg kampanjen inn i pressehusene også, men så langt har få måttet bøte med karrieren sin. Giske-saken nærmer seg sin naturlige konklusjon, og med mindre Arbeiderpartiet har enda en skandale i ermet, kan mediene bevege seg over på neste parti. Men det er viktig å ha en plan for fortsettelsen. (dagbladet.no 29.12.2017).)

- Derfor omtaler vi varslene og identifiserer redaktøren i Journalisten. Disse hendelsene og varslene mot en tidligere ansvarlig redaktør og avdelingsleder i Norsk Journalistlag, er så alvorlige at vi mener de har klar offentlig interesse.

(Anm: Derfor omtaler vi varslene og identifiserer redaktøren i Journalisten. Disse hendelsene og varslene mot en tidligere ansvarlig redaktør og avdelingsleder i Norsk Journalistlag, er så alvorlige at vi mener de har klar offentlig interesse. LES OGSÅ: Journalistens redaktør sluttet etter varsel om seksuell trakassering Det var trolig få i norsk mediebransje som skjønte hva som kom, da #MeToo-kampanjen begynte med anklager mot Harwey Weinstein høsten 2017. Det kom siden til Sverige, Norge, mediebransjen, politikken og alle deler av samfunnet. 12. november publiserte Aleksander Schau en rekke Twitter-meldinger om seksuell trakassering i norske medier. Det skapte en kraft som røsket med seg både gammelt og nytt grums. TV 2 ble rammet hardest, og sterke kvinnelige ledere i TV 2 kalte det et generaloppgjør. (…) For de to andre sakene er behandlingen av varslingene ikke fullført. Det gjenstår å se hvordan de blir behandlet. De skal behandles av Norsk Journalistlag, som det siste halve året har spilt en viktig rolle gjennom den norske MeToo-kampanjen. Med medlemmer som det siste halve året har stilt til veggs og avkrevd kommentarer fra mediehus, andre bedrifter, institusjoner, organisasjoner og ikke minst politiske partier.  (medier24.no 13.4.2018).)

- Norsk Journalistlag får skarp kritikk fra kvinner som varslet mot redaktør: «Undergraver troverdigheten vår». For en drøy uke siden kunne Medier24 avdekke at det er kommet flere varsler mot tidligere redaktør Martin Huseby Jensen i fagbladet Journalisten.

(Anm: Norsk Journalistlag får skarp kritikk fra kvinner som varslet mot redaktør: «Undergraver troverdigheten vår». For en drøy uke siden kunne Medier24 avdekke at det er kommet flere varsler mot tidligere redaktør Martin Huseby Jensen i fagbladet Journalisten. Tre kvinner har varslet om henholdsvis systematisk seksuell trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering og mobbing på arbeidsplassen. LES OGSÅ:  Journalistens redaktør sluttet etter varsel om seksuell trakassering Førstnevnte varslingssak kom til Norsk Journalistlag og Journalisten i januar, og var bakgrunnen for at redaktøren i februar valgte å si opp sin stilling. Det andre kom i vår, mens sistnevnte kvinne meldte fra første gang i fjor høst. Hun har nå gjentatt sitt varsel skriftlig. Forrige uke avviste både leder Hege Iren Frantzen i Norsk Journalistlag og styreleder Katrine Strøm i Journalisten å kommentere innholdet i sakene. De ville heller ikke bekrefte at varslene var kommet, til tross for at Medier24 kan dokumentere at journalistlaget har mottatt dem og begynt å behandle dem. Dette har fått to av kvinnene til å reagere kraftig. Manglende bekreftelse fra NJ er hovedgrunnen til at alle nå velger å gå ut mot fagforeningen. (journalisten.no 24.4.2018).)

- EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff.

(Anm: EU-kommisjonen vil beskytte varslere bedre. EU-kommisjonen går inn for felles europeiske regler for å beskytte varslere mot straff. De nye reglene er spesielt ment å sikre bedre beskyttelse av personer som varsler om brudd på EUs lover og regler. – Hvis mennesker med innsidekunnskap ikke hadde hatt mot til å snakke ut, ville mange skandaler aldri ha blitt kjent. Bare tenk på Panama Papers, Lux Leaks, Dieselgate og Cambridge Analytica. Disse menneskene tok en enorm risiko, både juridisk og fysisk, påpeker EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans. – Varslere betaler ofte en høy pris for sine handlinger. NTB (medier24.no 23.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- En rapport om NRK blottet for troverdighet. Medietilsynet fikk et oppdrag fra NRKs eier, Kulturdepartementet, om hvordan NRKs tilbud påvirker andre aktører: Konklusjonen er at NRK bidrar positivt til det totale mediemangfoldet, og svarer ikke på oppgaven.

(Anm: Bjørn Authén, Norsk Radiolytter-Forening. En rapport om NRK blottet for troverdighet. Medietilsynet fikk et oppdrag fra NRKs eier, Kulturdepartementet, om hvordan NRKs tilbud påvirker andre aktører: Konklusjonen er at NRK bidrar positivt til det totale mediemangfoldet, og svarer ikke på oppgaven. Gitt Kulturdepartementets rolle som NRKs eier, kan vi stole på Medietilsynets konklusjon? NRK er ikke lenger en uskyldig allmennkringkaster, men er blitt et mediehus som møter kritikk med arroganse og har glemt hvem brukerne deres er og hvem de jobber for. (aftenposten.no 15.4.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Pål T. Jørgensen fyrer løs mot Egmont-toppene: – Nyhetene i TV 2 er kraftig svekket. Samtidig som to ledere i TV 2s eierskap i fjor håvet inn 45 millioner kroner i lønn og pensjon, har kanalen knapt ressurser til å drive vanlig nyhetsjournalistikk, mener TV 2-veteran Pål T. Jørgensen.

(Anm: Pål T. Jørgensen fyrer løs mot Egmont-toppene: – Nyhetene i TV 2 er kraftig svekket. Samtidig som to ledere i TV 2s eierskap i fjor håvet inn 45 millioner kroner i lønn og pensjon, har kanalen knapt ressurser til å drive vanlig nyhetsjournalistikk, mener TV 2-veteran Pål T. Jørgensen. Det er deilig å være dansk eier i norske TV 2. Denne uken meldte Dagens Næringsliv at den totale kompensasjonen til ledergruppen var på 45 millioner kroner i fjor. Tallene inkluderer også pensjon. I ledergruppen sitter det to menn, konsernsjef Steffen Kragh (53) og finansdirektør Hans J. Carstensen. (aftenposten.no 30.3.2018).)

(Anm: Toppsjefene i TV 2-eier Egmont økte totallønnen til 45,4 millioner kroner: – Enormt umusikalsk (dn.no 27.3.2018).)

(Anm: Aftenpostens Helle Skjervold blir PR-sjef i Google. Forlater Schibsted-avisen etter ti år. – Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk, men ble oppfordret til å søke. Google er et selskap jeg har vært fascinert av i lang tid. (…) Tro på Googles verdier. – Jeg er ansatt for at det skal bli enklere å få tak i Google. Jeg skal svare på pressehenvendelser og jobbe med å øke bevisstheten om Googles mange ulike prosjekter og produkter i Norge. (journalisten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sempro tjener fett på Google og Facebook. Egmonts digitalbyrå nesten dobler omsetningen og øker overskuddet til nærmere seks millioner kroner. (…) - Vi har kanskje Norges sterkeste kunnskap på Google og Facebooks produkter, og disse er ofte de bærende kanalene for våre kampanjer, sier han. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. (- Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?»)

(Anm: Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. Schibsted har lagret detaljert informasjon nettbruk tilbake til 2001, ifølge en undersøkelse gjort av Datatilsynet. Mediekonsernet sier de følger lovverket. Datatilsynet ba om innsyn i hva som er lagret av informasjon om en testperson, som er ansatt hos dem, hos fire selskaper. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til NRK. Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?».  (nettavisen.no 30.3.2018).)

(Anm: Hva vet de om deg? Datatilsynet har skrevet en rapport som viser hva fire vanlige, norske virksomheter lagrer om deg som kunde. (datatilsynet.no 23.3.2018) (pdf).)

- Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. (- Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?»)

(Anm: Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. Schibsted har lagret detaljert informasjon nettbruk tilbake til 2001, ifølge en undersøkelse gjort av Datatilsynet. Mediekonsernet sier de følger lovverket. Datatilsynet ba om innsyn i hva som er lagret av informasjon om en testperson, som er ansatt hos dem, hos fire selskaper. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til NRK. Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?».  (nettavisen.no 30.3.2018).)

(Anm: Hva vet de om deg? Datatilsynet har skrevet en rapport som viser hva fire vanlige, norske virksomheter lagrer om deg som kunde. (datatilsynet.no 23.3.2018) (pdf).)

- Nesten hele mediebransjen snur ryggen til Schibsted: Nå har Nettavisen også flyttet varelageret til Google

Nesten hele mediebransjen snur ryggen til Schibsted: Nå har Nettavisen også flyttet varelageret til Google
medier24.com 3.5.2017
- Vi er en bitteliten aktør i et bittelite land. Nå har vi valgt den beste løsningen, sier innovasjonsdirektør Pål Nisja-Wilhelmsen. Samtidig ble Side2 ny, og snart får de andre forsidene nytt utseende. (…)

- Vi hadde to valg, og det var Google og Schibsted. Og mener at vi nå har valgt den beste løsningen, både teknisk og med tanke på inntjeningen. Men det var en lang prosess og ligger mange samtaler bak, sier Nisja-Wilhelmsen.

 Går all in med varelageret
I fjor inviterte Schibsted med seg resten av mediebransjen til «kamp mot Facebook og Google», med ambisjoner om å etablere et norsk annonsenettverk.

Men så langt er det bare Schibsted selv og dels Schibsted-eide Polaris Media som har koblet seg på konsernets nye nettverk, i samarbeid med teknologileverandøren AppNexus.

Egmont, Aller / Dagbladet og TV 2 er allerede i Googles favn, og aller tyngst for Schibsted var det kanskje da Amedia i vinter også valgte giganten som teknologileverandør. Amedia og Egmont eier forøvrig 50 prosent hver av Nettavisen.

 Det siste har ikke betydd noe, fastholder Pål Nisja-Wilhelmsen - Nettavisen har valgt det beste alternativet:

- Jeg mener at en nettavis ikke kan være en teknologibedrift. Og vi er en bitteliten aktør i et bittelite land. Med Google får vi tilgang til den beste teknologien, nye formater og gode løsninger. Ikke minst for mobil. Og så får vi muligheten til å bruke våre data sammen med deres. I sum er dette noe vi kan lære mye av, sier han.

- Dette handler ikke bare om teknologi, men også at dere legger «restvarelageret» på Googles systemer?

- Det er riktig. Vi selger vårt varelager gjennom plattformen - og restvarelageret ligger på Googles børser. (…)

(Anm: Schibsted-topp vil ha felles kamp mot Google og Facebook. Vil samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (…) Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Mediebyrået iProspect har anslått at Google og Facebook samlet vil omsette for 3,8 milliarder kroner i Norge i 2016. Sundes plan er å snu pengestrømmen. (kampanje.no 24.2.2016).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

- Hva betyr automatisering av journalistikken?

(Anm: Av Tormod Utne. Magne Soundjock Otterdal og Geir Terje Ruud: Autostory. Et essay om hvordan automatisering forandrer journalistikken. Hva betyr automatisering av journalistikken? For oss som har tilbrakt unge reporterår med framkalling av film i mørkerom og skriving av fotballreferat på skrivemaskin, som ble skrevet inn på ny av en typograf med enerett til å framstille tekst ved hjelp av datamaskin, er det på mange måter en drøm det som skjer i journalistikken nå. Maskinene går fra å være verktøy til å bli aktive hjelpere. Norsk medietidsskrift 01 / 2018 (Volum 25) Side: 1-3.)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

- Acer-klagestorm mot NRK: Det blir å plombere TV-en og sende lisensregningen rett tilbake. saken på: 656 klager fra misfornøyde brukere har kommet til statskanalen om dekningen av Acer.

(Anm: Acer-klagestorm mot NRK: Det blir å plombere TV-en og sende lisensregningen rett tilbake. saken på: 656 klager fra misfornøyde brukere har kommet til statskanalen om dekningen av Acer. De siste dagene har det strømmet på med klager til NRK, før dagens møte i Kringkastingsrådet. VG har fått tilgang på klagene, som akkurat nå teller 656 stykker. Privatpersoner har i forskjellig grad og styrke ytret sin misnøye mot NRKs dekning, eller aller mest: Det de mener er NRKs mangel på dekning. «Da blir å plombere TV & sende den forbaska lisens rekninga rett tilbake til Marienlys NRK.» Blir å boikotte NRK totalt», skriver en bruker. Han er veldig misfornøyd med at kanalen har en lang rekke saker om Sylvi Listhaug og at Acer-saker gjemmes bort. Ekstern link: Her kan du lese alle NRK.nos saker om Acer. (...) (…) Hun mener journalistene må ut og grave og gjøre jobben sin, og bemerker også at NRK ikke dekket demonstrasjonen foran Stortinget. (vg.no 22.3.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

- Mediene må bidra til en opplyst samtale om vår sikkerhetspolitikk.

(Anm: Av Rune Ottosen. Mediene må bidra til en opplyst samtale om vår sikkerhetspolitikk. I sitt innledningskapittel i boken Allmenningen. Historien om norsk offentlighet slår redaktøren for verket Jostein Gripsrud fast at en forutsetning for et velfungerende demokrati er en opplyst og aktiv offentlighet (Gripsrud 2017, s. 29–33). Norsk medietidsskrift01 / 2018 (Volum 25) Side: 1-6.)

(Anm: Få forsvarsjournalister igjen i de store mediene. I de store riksmediene er Eirik Veum og Sveinung Berg Bentzrød blant de få som forstatt dekker forsvarssaker. (journalisten.no 19.3.2018).)

- Fagligt forum om medicin og evidens. Hvor mange undersøgelser skal der til, før myndighederne anerkender, at der er evidens for en behandling eller en bivirkning?

(Anm: Fagligt forum om medicin og evidens. Hvor mange undersøgelser skal der til, før myndighederne anerkender, at der er evidens for en behandling eller en bivirkning? (- De fleste mennesker får deres information fra medierne og fra nettet. Det er derfor ekstremt vigtigt, at journalisterne er klædt på til at vurdere troværdigheden af den viden, de præsenterer for seerne og læserne,” siger Lægemiddelstyrelsens direktør Thomas Senderovitz. (laegemiddelstyrelsen.dk 8.3.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H).

(Anm: Asheim mener det er paradoksalt at mediene holder antall varsler hemmelig - mens man krever offentliggjøring fra partiene. - Det er skuffende at de ikke viser den samme åpenheten som de krever av andre, sier stortingsrepresentant Henrik Asheim (H). Da Aftenposten forrige uke undersøkte antall varsler om seksuell trakassering i største mediehusene, ville blant annet VG og TV 2 holde tallene hemmelig. Det reagerer høyrepolitiker Henrik Asheim på. Til Aftenposten sier han: (…)  (medier24.no 19.2.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Under metoo-opprullingen de siste månedene er mediene kritisert for å beskytte sine egne. At TV 2 har fjernet den delen av sendingen hvor mannen ble identifisert, kan vitne om dette, mener hun. - At TV 2 i ettertid klipper dette bort, oppfatter jeg som at de stiller andre krav i saker om sine egne enn når det for eksempel gjelder politikere, sier hun.

(Anm: TV 2-bråket: Metoo-offer godkjente identifisering. - Jeg setter pris på at jeg ble spurt. (…) Under metoo-opprullingen de siste månedene er mediene kritisert for å beskytte sine egne. At TV 2 har fjernet den delen av sendingen hvor mannen ble identifisert, kan vitne om dette, mener hun. - At TV 2 i ettertid klipper dette bort, oppfatter jeg som at de stiller andre krav i saker om sine egne enn når det for eksempel gjelder politikere, sier hun. (dagbladet.no 13.3.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Høyre gjør tidenes beste meningsmåling hos studentene. En blå bølge skyller over studentene, mens Arbeiderpartiet gjør sin verste noen sinne. (- Erna er fornøyd De ferske tallene lover godt for Høyre, og statsminister Erna Solberg mener regjeringens gode politikk kan ha slått an hos studentene: – Jeg synes det er veldig hyggelig at flere og flere studenter vil stemme på Høyre.)

(Anm: Høyre gjør tidenes beste meningsmåling hos studentene. En blå bølge skyller over studentene, mens Arbeiderpartiet gjør sin verste noen sinne. Slik stemmer Norges studenter. 1968, studentopprør og overfylte lesesaler, Marx og Durkheim regjerte på kollokviene, og solidaritet var det hipp(i)este ordet siden «for konge og fedreland». I dag, 50 år senere, har Høyre blitt det største partiet blant norske studenter. Blant de studentene som oppgir partipreferanse er hele 21,9 prosent Høyrevelgere. Arbeiderpartiet, som tidligere har vært det største partiet, er nå nede på 20,6 prosent og SV har 17,3 prosent. Det viser en helt fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av NSO og Universitas. Erna er fornøyd De ferske tallene lover godt for Høyre, og statsminister Erna Solberg mener regjeringens gode politikk kan ha slått an hos studentene: – Jeg synes det er veldig hyggelig at flere og flere studenter vil stemme på Høyre. Ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Det er bra for studenter som snart skal ut i jobb. Hun trekker frem regjeringens satsning på studentboliger, forskning og høyere utdanning landet rundt. – Det tror jeg studentene også opplever. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Schibsted øker omsetningen og øker overskuddet. Mediekonsernet Schibsted økte omsetningen i første kvartal med 9 prosent målt mot samme periode i fjor og økte overskuddet til 169 millioner kroner.

(Anm: Schibsted øker omsetningen og øker overskuddet. Mediekonsernet Schibsted økte omsetningen i første kvartal med 9 prosent målt mot samme periode i fjor og økte overskuddet til 169 millioner kroner. Første kvartal i fjor hadde Schibsted en omsetning på akkurat 4 milliarder kroner. I år steg omsetningen til 4,357 milliarder, Etter skatt endte resultatet på 169 millioner kroner, mot 43 millioner kroner året før. – I første kvartal økte vi lønnsomheten og kontantstrømmen, drevet av sterk vekst i Markedsplasser og Schibsted Vekst, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i en børsmelding fra selskapet (nettavisen.no 3.5.2018).)

(Anm: Fortsatt ingen «Facebook-effekt» for FINN: Omsetningen passerte 400 millioner første kvartal - margin på 42 prosent. Rubrikkmarkedene i Norge og Europa sørger for nok et solid kvartal fra Schibsted. (medier24.no 3.5.2018).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Kringkastingsrådet har mottatt 518 klager på dekningen av Acer-saken. Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken.

(Anm: Kringkastingsrådet har mottatt 518 klager på dekningen av Acer-saken. Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken. – Vi hadde en markering i går, og det var ikke noe å finne på NRK etterpå. Det var heller ikke noe i VG, Dagbladet eller Aftenposten. Det ble selvfølgelig overskygget av Listhaug-saken, men de burde finne noe plass til denne viktige saken, sier Joachim Jarlev til Nationen. Jarlev, som er medlem av Stopp Acer, viser til en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag der det ble protestert mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Jarlev sier til avisen at han på lik linje med over 500 andre kommer til å sende inn klage til Kringkastingsrådet. Han mener NRK som allmennkringkaster har et ansvar for å dekke saken i større grad. Nyhetsdirektør i NRK, Alexandra Beverfjord, sier til Nationen at NRK har dekket Acer-saken og vil fortsette å gjøre dette. (journalisten.no 21.3.2018).)

- Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk.

(Anm: Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk. Vanskelig å få ut dokumentasjon. 28. august 2014 blir en 15 år gammel gutt pågrepet hjemme og tatt med til et to timer langt avhør med politiet, uten forsvarer eller foreldre til stede. I avhøret tilstår 15-åringen forsøk på voldtekt av en jevnaldrende gutt, sammen med fire andre gutter. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. ((Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. (- Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte.)

(Anm: Slik har redaktørrollen endret seg de siste 30 åra: Mindre makt, mer økonomi - og mange flere møter i konsernet. Metaforen om skillet mellom «børs og katedral» er avløst av bildet av at «alle sitter i samme båt». Og ja: Sjefredaktørenes makt er svekket, ifølge ny doktoravhandling. Førsteamanuensis Turid Borgen ved Universitetet i Stavanger har intervjuet sjefredaktører i 10 mediehus knyttet til Schibsted og Bonnier i perioden 1985-2015: Aftonbladet, Svenska Dagbladet, Dagens Nyheter, Expressen, Sydsvenska Dagbladet, VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. (…) Resultatet er blitt at redaktørene har fått svekket kontroll over strategiske avgjørelser og ressurser, og at de er plassert i en mellomposisjon mellom sentral konsernledelse og lokalt ansatte. (medier24.no 28.1.2018).)

- Varslerne tok et oppgjør med innpåslitne medier. Men Aftenposten lot redaktørene slippe lett unna. - Dette var et uvanlig snilt redaktørintervju, mener Svein Brurås. (- Når redaktørene slipper så lett unna, er det blant annet fordi Aftenposten gjør kritikken fra varslerne til et spørsmål om kildevern.)

(Anm: Varslerne tok et oppgjør med innpåslitne medier. Men Aftenposten lot redaktørene slippe lett unna. - Dette var et uvanlig snilt redaktørintervju, mener Svein Brurås. I går kveld, i en kronikk i Aftenposten, tok tre av varslerne i Arbeiderpartiet et oppgjør med innpåslitne nyhetsmedier som har utsatt dem for et sterkt press. Omtrent samtidig, i et nyhetsoppslag i samme avis, gir seks redaktører hvert sitt temmelig intetsigende svar på kritikken fra varslerne. Når redaktørene slipper så lett unna, er det blant annet fordi Aftenposten gjør kritikken fra varslerne til et spørsmål om kildevern. Men slik jeg leser kronikken fra de tre varslerne, er det ikke pressens kildevern som er hovedsaken for dem. Derimot kritiserer de mediene for det sterke medietrykket og det harde presset de selv har opplevd om å stå fram, og å gi detaljer fra de vonde hendelsene. De kritiserer også mediene for å spre opplysninger om deres identitet til personer som ikke var kjent med den fra før. (medier24.no 28.1.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no inn i varmen hos de store faktasjekkerne i verden: Redaktør Egeberg jubler over at redaksjonen er tatt opp hos Poynter Institute.

(Anm: Faktisk.no inn i varmen hos de store faktasjekkerne i verden: Redaktør Egeberg jubler over at redaksjonen er tatt opp hos Poynter Institute. Blant anerkjente faktasjekkredaksjoner som PolitiFact, FullFact, Snopes og Washington Post, finner man fra i dag norske Faktisk.no. – En stor anerkjennelse for oss, smiler redaktør Kristoffer Egeberg. (medier24.no 4.10.2017).)

- Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet?

(Anm: KRONIKK. Var det meningen at Faktisk.no skulle blåse opp feil som ikke gjør en forskjell? Og avspore fra store, viktige fakta som kunne opplyse ordskiftet? - Norges befolkning har økt raskere enn nesten noe annet europeisk land. Det skyldes ene og alene innvandring. Men la oss heller snakke om tabben til Terje Tvedt og Sylvi Listhaug, skriver Kjetil Rolness. (medier24.no 7.2.2018).)

- Faktisk tåler kritikk, men det forutsetter at kritikken funderes på fakta.

(Anm: Faktisk tåler kritikk, men det forutsetter at kritikken funderes på fakta. Her svikter Terje Tvedt. - En uriktig påstand blir ikke riktigere av at Tvedt har brukt andre kilder. I dette tilfellet er ikke de beste tallene anslag fra CIA World Factbook, men konkrete registertall fra de nasjonale statistikkbyråene, skriver Kristoffer Egeberg. (…) Ikke et politisk prosjekt Til slutt ønsker vi å oppklare en misforståelse blant enkelte. Faktisk.no er ikke et politisk prosjekt. Det er et journalistisk prosjekt. Vi jobber ikke utfra noen politisk agenda, og er heller ikke ute etter å «ta» noen fremfor andre. Vi er ikke ute etter å «ta» noen i det hele tatt. Vi undersøker faktapåstander i samfunnsdebatten uavhengig om de viser seg å stemme eller ei. Vi vet jo ikke om påstandene stemmer før vi har faktasjekket dem. Svaret bør være interessant fordi påstanden er interessant. Det er derfor vi også publiserer faktasjekker der konklusjonen er «Faktisk helt sant». (medier24.no 19.2.2018).)

- KOMMENTAR: Medieåret 2018. Alle har rett til egne meninger, ikke egne fakta. Dette bør være mantraet til norske journalister det kommende året. - Makthaveres finter og usannheter bør konfronteres hardere.

(Anm: KOMMENTAR: Medieåret 2018. Alle har rett til egne meninger, ikke egne fakta. Dette bør være mantraet til norske journalister det kommende året. - Makthaveres finter og usannheter bør konfronteres hardere. Norske journalister har godt av å fjerne silkehanskene, skriver Fatima Almanea. (…) Ifølge Retriever ble begrepet «falske nyheter» brukt 70 ganger i 2015, 249 ganger i 2016 og ved hele 1.614 tilfeller så langt i 2017. Den eksplosive utviklingen må selvfølgelig ses i sammenheng med valgkampen og innsettelsen av USAs president Donald Trump, men ikke bare det. (medier24.no 29.12.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris.)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- På 17 år har vi aldri sett en eneste «gratispassasjer» her. Jeg håper MBL står ganske alene om denne definisjonen.

(Anm: På 17 år har vi aldri sett en eneste «gratispassasjer» her. Jeg håper MBL står ganske alene om denne definisjonen. - Når Mediebedriftenes Landsforening antyder at våre lesere og vårt publikum nærmest er snyltere og nyhetstyver, da er det stor grunn til bekymring, skriver Geir Nilsen. (medier24.no 19.2.2018).)

- Det sier mye om MBL når de omtaler brukerne sine som «gratispassasjerer». - Om mediehusene ikke lykkes med forretningsmodellene sine, så er det ikke lesernes skyld, skriver Torgeir Waterhouse.

(Anm: Det sier mye om MBL når de omtaler brukerne sine som «gratispassasjerer». - Om mediehusene ikke lykkes med forretningsmodellene sine, så er det ikke lesernes skyld, skriver Torgeir Waterhouse. TORGEIR WATERHOUSE, direktør for nye medier og internett i IKT Norge. Opprinnelig publisert som et innlegg på Facebook. Det blir omtrent som om Google skulle omtalt de som bruker søkemotoren for gratispassasjerer. Det kan og bør legges til at menneskene MBL kaller gratispassasjerer betaler for tilgang til innholdet - gjennom å donere sin tid, oppmerksomhet og betydelig mengder data / informasjon om seg selv, interesser, og så videre, til det aktuelle mediehuset og dets partnere. LES OGSÅ: Riksdekkende aviser og lokalaviser er den viktigste nyhetskilden for flertallet i befolkningen over 18 år, viser rapport. Men gratispassasjerene blir flere MBL svarte fredag på kritikken: Vi kunne valgt å kalle gruppen for noe annet enn «gratis­passasjerer». Det viktige er hva denne gruppen sier om nyhets­bruken sinAlle deltakere i den kommende runden av debatt og politikkutvikling bør følge godt med på denne «virkelighetsbeskrivelsen» fra MBL. (medier24.no 17.2.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Upassende oppførsel ble skrevet om allerede i 2008.  (- Journalist som skrev om Trond Giske ble kraftig angrepet av redaktør som nå er AP-topp. – Forsøk på knebling og saken ble dysset ned, sier hun.)

(Anm: Upassende oppførsel ble skrevet om allerede i 2008. Journalist som skrev om Trond Giske ble kraftig angrepet av redaktør som nå er AP-topp. – Forsøk på knebling og saken ble dysset ned, sier hun. (…) Ble kraftig kritisert I etterkant av reportasjen ble hun og Dagbladet kraftig kritisert av Nordlys sin redaktør Hans-Kristian Amundsen i kommentaren «Stakkars Dagbladet». (…) Forsøk på knebling og dysset ned –  Jeg ble i etterkant beskyldt av daværende Nordlys-redaktør Hans- Kristian Amundsen, som også senere ble statssekretær for Arbeiderpartiet, at jeg hadde en agenda med det jeg skrev. Og at jeg framstilte Giske i et uriktig lys. (nidarosa.no 23.12.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten.

(Anm: Av Vigdis Bunkholdt. Ikke ta selvfølgelighetene selvfølgelig. Når selvfølgeligheter møter virkeligheten. Sammendrag For ett år siden holdt jeg innlegg på en jubileumskonferanse. Mitt poeng var å hakke litt på det jeg kalte «selvfølgelighetene» på fagområdet vårt. Jeg var, og er, opptatt av forståelser og påstander som tas som selvfølgelige; påstander man ikke stiller spørsmåltegn ved, men som man oppfatter som riktige og dermed retter seg etter uten at det blir stilt krav om verken teoretisk ramme, forskning eller praksiserfaringer som underbygger dem. På den motsatte kanten finnes det kunnskaper som, gjennom forskning og praksiserfaringer, er såpass overbevisende at de kanskje burde bli selvfølgeligheter, uten at de er blitt det. Tidsskriftet Norges Barnevern 04 / 2017 (Volum 94) Artikkel 5 av 8 Side: 274-288.)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Folk flest stoler på tradisjonelle medier. Tre av fire mener tradisjonelle medier gjør en god jobb i sin nyhetsdekning, viser en stor undersøkelse gjort i 38 land verden over.

(Anm: Folk flest stoler på tradisjonelle medier. Tre av fire mener tradisjonelle medier gjør en god jobb i sin nyhetsdekning, viser en stor undersøkelse gjort i 38 land verden over. Pew Research Center (PRC) har intervjuet nærmere 42.000 mennesker, og 73 prosent av de spurte sier at de er godt fornøyd med måten mediene dekker viktige saker på og mener at de gjør «en god jobb». (journalisten.no 12.1.2018).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- Med lisens til å kritisere.

(Anm: Med lisens til å kritisere | Per Edgar Kokkvold. Alle som forvalter stor makt trenger sterke kritikere. Også NRK. (aftenposten.no 6.1.2018).)

- Per Edgar Kokkvold, slår i sin søndagskommentar i Aftenposten 7. januar fast at NRK er en suksesshistorie og en veldrevet mediebedrift. (- Men å hevde at NRK er en veldrevet mediebedrift, er så langt fra virkeligheten man kan komme. Det motsatte er tilfelle.)

(Anm: NRK er en dårlig drevet bedrift | Jan Lindh, tidligere adm.dir. i Orkla Media, styremedlem i Aller Media. De kostnadstiltakene NRK har gjennomført, er ikke i nærheten av det som er nødvendig. Det viktigste er å redusere bemanningen kraftig. Tidligere leder av Kringkastingsrådet, Per Edgar Kokkvold, slår i sin søndagskommentar i Aftenposten 7. januar fast at NRK er en suksesshistorie og en veldrevet mediebedrift. Man kan være enig i at det er mye positivt ved NRK, som Kokkvold nevner: imponerende folkelig oppslutning, godt omdømme og god journalistikk. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Video. Norske redaktører er blitt en utsatt gruppe, men Are Kalvø vet råd: Se hans skarpe satire på ORs julemiddag her.

(Anm: Video. Norske redaktører er blitt en utsatt gruppe, men Are Kalvø vet råd: Se hans skarpe satire på ORs julemiddag her. - Hvis vi ikke redder redaktørstanden nå, så må alle disse menneskene her ut i samfunnet. Dét er det ingen som er tjent med! (…) Han tok blant annet også for seg det som den aktuelle uken var det mest diskuterte i pressen: - Ikke si at du har et viktig samfunnsoppdrag og jobber for ytringsfriheten, samtidig som alle kan se at det du egentlig driver med er å arrangere en oldboyskamp i fotball! (medier24.no 20.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Eldre og barn er usynlige i mediene. (– Den sterke underrepresentasjonen av barn, unge og eldre som vi har sett i vårt materiale, kan representere en utfordring for demokratiet.) (- Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene.)

(Anm: – Eldre og barn er usynlige i mediene. Det kan bli et demokratisk problem at journalister sjelden slipper til folk over 67 og under 20 år, mener forskere. Færre enn to prosent av de som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 67 år, selv om de utgjør om lag 14 prosent av befolkningen. Barn og tenåringer slipper til åtte prosent av gangene en person er synlig i spaltene. Nesten hver fjerde innbygger, 24 prosent, er i denne aldersgruppa. Det viser en undersøkelse av mer enn 900 saker fra 14 mediehus i 2015. (…) Går glipp av erfaringer Likevel, hva med å snakke med dem som blir berørt, spør forskerne, enten det er av veiutbygging eller kritikkverdige forhold ved skoler og sykehjem. Leserne kan gå glipp av verdifulle erfaringer, mener de. Medienes egen etiske rettesnor Vær Varsom-plakaten sier dessuten at det skal komme fram ulike syn i dekningen, og forskerne minner om at demokrati handler om å speile alle grupper i samfunnet. De skriver i artikkelen sin i Norsk medietidsskrift: «Den sterke underrepresentasjonen av barn, unge og eldre som vi har sett i vårt materiale, kan representere en utfordring for demokratiet.» (forskning.no 11.12.2017).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene. Kildebruk i norske nyhetsmedier 2015.

(Anm: Barn og eldre marginaliseres som kilder i mediene. Kildebruk i norske nyhetsmedier 2015. Norsk medietidsskrift, vol. 24, nr. 4, 2017.)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Matsløseri på statskanalen i beste sendetid. Si ;D-innlegg: Jeg håper dette innlegget kan føre til en endring i hvordan NRK og deres seere ser på ressursbruk.

(Anm: Matsløseri på statskanalen i beste sendetid. Si ;D-innlegg: Jeg håper dette innlegget kan føre til en endring i hvordan NRK og deres seere ser på ressursbruk. Alt i alt fremmer programmet et usunt forhold til produkter vi må være forsiktige med, skriver Kristoffer (14). Samtidig som ildsjeler i samfunnet vårt jobber på spreng med å redde jorden før det er for sent, sender statskanalen vår, NRK, et underholdningsprogram hvor man blant annet sjekker hvor mange egg et håndballag kan kaste på ett minutt. Slik normaliserer programmet «Alle mot 1» det å sløse mat, som er et av de største problemene når det gjelder klima. (aftenposten.no 5.2.2018).)

- Det lønner seg å satse på seniorene: VI OVER 60 har levert over 80 millioner i driftsresultat på fem år.

(Anm: Det lønner seg å satse på seniorene: VI OVER 60 har levert over 80 millioner i driftsresultat på fem år. - Dette er kanskje landets mest lønnsomme medievirksomhet, sier sjefredaktør og daglig leder Anne Marit Hjelme. Seniormagasinet VI OVER 60 fortsetter å være en gullgruve for Aller-konsernet: For åttende år på rad leverer det bergensbaserte utgiverselskapet Grieg Media AS et tosifret millionoverskudd. 
I 2017/16 (avvikende regnskapsår) var omsetningen 60,8 millioner kroner, med et driftsresultat (EBITDA) på 17,7 millioner. Det vil si en driftsmargin på imponerende 29 prosent. (medier24.no 29.1.2018).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- De farlige psyke – og vi andre. Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Dersom stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

(Anm: Kronikk: Eskil Skjeldal, Ph.D. i etikk og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. De farlige psyke – og vi andre. Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Dersom stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp. TENKER MEDIENE i det hele tatt på hvordan de omtaler psykisk syke? For ikke lenge siden leste vi på NRK.no at politiet i Stavanger bruker nesten fire timer daglig på psykisk syke. I 2016 utførte politiet rundt 25.000 oppdrag tilknyttet psykisk syke personer. Saken forteller oss at politiet møter psykisk syke mennesker med «irrasjonell» atferd: Mennesker som selvskader, truer med vold eller har rotet seg ut i trafikken. I 2016 utgjorde tidsbruken for disse oppdragene rundt 4400 dagsverk. Dilemmaet er satt: Skal politiet virkelig bruke sine knappe ressurser på psykisk syke personer? NRKs oppslag er konstruert med en forutsigbar dramaturgi der en vandrende kvinne i en tunnel i Stavanger presenteres som et forstyrrende element som ødelegger samfunnets harmoni. Budskapet er ikke til å misforstå: Psykisk syke er en ensartet gruppe: De er farlige, de forstyrrer oss – og de koster samfunnet penger. (dagensmedisin.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Trenger vi Dagsrevyen lenger? Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå? Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK. Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere?

(Anm: Steinar Larssen cand.polit., cand.philol., master i spesialpedagogikk. Trenger vi Dagsrevyen lenger? I forlengelsen av Kristin Clemets «Åpent brev til kringkastingssjefen» på aftenposten.no søndag 12. november om mangelfull og til tider infantil økonomidekning hos NRK, forsterker statskanalens dekning av Paradise Papers nettopp dette inntrykket. NRK Dagsrevyen ble heller ikke denne gangen tilgodesett med bakgrunnsinformasjon om saken. Er NRK kun blitt redusert til et hjelpeløst avskrivningsbyrå? Denne hjelpeløsheten angår oss alle fordi vi som lisensbetalere finansierer NRK. Hva skyldes denne mangelen på kritisk finansjournalistikk hos redaksjonen på Marienlyst som i stedet heller prioriterer popsangere? (…) Da journalist Sven Egil Omdal gjennomgikk NRK i Kringkastingsrådet 20. januar i år, påpekte han følgende om Dagsrevyen: - Som alle nyhetsmedier har Dagsrevyen store blindsoner. (....) En ting er den vedvarende fascinasjonen for drap og annen kriminalitet. Enda viktigere er det at redaksjonen er så vedvarende svak på næringsliv og alt annet liv utenfor Ring 3, slo han fast. (aftenposten.no 14.11.2017).)

(Anm: Åpent brev til NRK | Kristin Clemet. Hvordan kan NRK forklare at næringslivet dekkes så dårlig av vår viktigste og felles finansierte allmennkringkaster? Kjære kringkastingssjef For noen uker siden skrev Einar Lie i Aftenposten om hvordan næringslivsjournalistikken i Norge står i fare for å havne i et ekkokammer, altså i spesialiserte organer som bare skriver av og for næringslivet selv. Han pekte spesielt på NRK, «der det er vanskelig å få øye på selvstendig redaksjonelt innhold fra næringslivet». (aftenposten.no 12.11.2017).)

(Anm: THOR GJERMUND ERIKSEN, kringkastingssjef. Kronikken ble først publisert i Aftenposten og er et svar til Kristin Clemets kronikk KOMMENTAR: Vi tar Clemets ønske om mer næringslivs­journalistikk som et velment dytt i ryggen. - Clemet har noen gode poenger som jeg er enig med henne i, skriver kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (…) Det er viktig at vi har løpende diskusjoner om hvordan NRK løser oppdraget vi har fått fra Stortinget. (…) NRK kommer til å sette i gang tiltak for å kunne øke synligheten av dette viktige fagfeltet i våre flater.  Jeg er sikker på at Clemet vil følge med på om det skjer og gi oss tydelig tilbakemelding. (medier24.com 21.11.2017).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

–  Facebook-topp: – Vi har et ansvar for å sørge for at nyheter av høy kvalitet dominerer. (- Her er noen av de kriteriene:   Er det mange som stoler på avsenderen?  Er innholdet avsenderen lager informativt?   Er det kredibel og sannsynlig informasjon?)

(Anm: Facebook-topp: – Vi har et ansvar for å sørge for at nyheter av høy kvalitet dominerer. Facebook lettet på sløret under teknologifestivalen SXSW. Slik vil de behandle nyhetene i tiden som kommer. – Vi har et ansvar for å styre verden i en retning der nyheter av høy kvalitet dominerer, sier Facebooks Alex Hardiman. Hun er sjefen for Facebooks nyhetsprodukter, og jobber nå med noen kriterier for det hun kaller «nyheter av høy kvalitet». Her er noen av de kriteriene:   Er det mange som stoler på avsenderen?  Er innholdet avsenderen lager informativt?   Er det kredibel og sannsynlig informasjon?   Nå har vi tatt et klart standpunkt og prøver å definere hva som er kvalitet, forteller Hardiman. (aftenposten.no 12.3.2018).)

- Aktivisme trenger introverte.

(Anm: Activism needs introverts. For the introverts among us, traditional forms activism like marches, protests and door-to-door canvassing can be intimidating and stressful. Take it from Sarah Corbett, a former professional campaigner and self-proclaimed introvert. She introduces us to "craftivism," a quieter form of activism that uses handicrafts as a way to get people to slow down and think deeply about the issues they're facing, all while engaging the public more gently. Who says an embroidered handkerchief can't change the world? (ted.com November 2016).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Introvert og ekstrovert. Du vet neppe hva introvert og ekstrovert betyr. (- Det er nemlig vanlig å blande ordene sammen med «innadvendt» og «utadvendt».)

(Anm: Introvert og ekstrovert. Du vet neppe hva introvert og ekstrovert betyr. (…) Det er nemlig vanlig å blande ordene sammen med «innadvendt» og «utadvendt».  (…) De aller mest ekstroverte viser begeistring eller tar ledelsen i enhver sosial sammenheng, mens de aller mest introverte viser begeistring eller tar ledelsen bare når temaet interesserer dem. Introverte må derfor kunne regnes som mer kresne, og «Jeg vil også være med» og «Alt er gøy» er typisk ekstrovert. (abcnyheter.no 25.5.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Politisk redaktør Hanne Skartveit i VG går knallhardt ut mot lederkabalen i Schibsted – og mener menn er blitt håndplukket til høye stillinger. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tar i et brev selvkritikk for lite mangfold.

(Anm: Konsernsjefens «gutta boys»-kommentar vekker sterke reaksjoner: – Pinlig og flaut. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group får kritikk for sine kommentarer om mannlige ledere og «gutta boys»-kultur. Konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST utfordret VG-redaktør Hanne Skartveit til IQ-test og padletur. Nå legger han seg flat – og inviterer Skartveit på scones og te. (dn.no 2.11.2017).)

– Internasjonal undersøkelse: Media domineres av menn. Nesten alle toppledere - 94 av 100 - i verdens største mediebedrifter er menn.

(Anm: Internasjonal undersøkelse: Media domineres av menn. Nesten alle toppledere - 94 av 100 - i verdens største mediebedrifter er menn. I undersøkelsen fra Nordic Infomation Centre for Media and Communication Research (NORDICOM) er kjønnsandelen blant menn og kvinner på ulike ledernivåer målt. (dagbladet.no 26.2.2018).)

- Schibsted-sjefen: #Metoo er en skikkelig øyeåpner for menn.(– Jeg vet at jeg og vi kunne ha gjort det bedre på mangfold, skriver han.)

(Anm: Schibsted-sjefen: #Metoo er en skikkelig øyeåpner for menn. Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal tar selvkritikk i epost til alle ansatte i mediekonsernet: – Jeg vet at jeg og vi kunne ha gjort det bedre på mangfold, skriver han. (dn.no 2.11.2017).)

(Anm: #metoo-kampanjen skaper sjokkbølger i Medie-Sverige: – Tror ikke alle lyver. KRISERAMMET: – Jeg har jobbet i denne bransjen lenge. Ingenting overrasker meg, sier stedfortredende sjefredaktør i Aftonbladet, Lena Mellin. (…) «Krisen i Aftonbladet» skriver avisen selv. (vg.no 4.11.2017).)

- Norges mektigste medieleder Rolv Erik Ryssdal: Hemmet av frykten for å feile. Landets mektigste medieleder må svare for kvinneunderskudd og sextrakassering.

(Anm: Norges mektigste medieleder Rolv Erik Ryssdal: Hemmet av frykten for å feile. Landets mektigste medieleder må svare for kvinneunderskudd og sextrakassering. At Rolv Erik Ryssdal (55) oppfattes som kald og ­reservert, tror han skyldes sin frykt for å feile. Høsten for to år siden skjedde det noe som fikk ham til å se livet på en ny måte. (vg.no 4.12.2017).)

- Tidligere VG-journalist tror alle visste om overgrep. Guro Hoftun Gjestad, som har jobbet 19 år i VG, skriver at hun tror «absolutt alle» visste om eksempler på overgrep i mediehuset.

(Anm: Tidligere VG-journalist tror alle visste om overgrep. Guro Hoftun Gjestad, som har jobbet 19 år i VG, skriver at hun tror «absolutt alle» visste om eksempler på overgrep i mediehuset. Journalisten og forfatteren sluttet i VG i fjor. På Facebook skriver hun at hun tror «absolutt alle» visste om konkrete eksempler på grove overgrep, men at lite ble gjort med dem. I innlegget, som er delvis gjengitt av Kampanje, skriver hun at hun er glad for at sjefredaktør i VG, Gard Steiro, har sagt unnskyld, men at beklagelsen kommer for sent. «Det er blitt ventet i 10–15 år, minst, på en unnskyldning som dette», skriver hun. Steiro tok til orde for at flere medier har grunn til å ta et oppgjør med seg selv når det gjelder ukultur, forsømmelser og seksuell trakassering. (hegnar.no 17.11.2017).)

(Anm: Guro Hoftun Gjestad, nå frilansjournalist og forfatter. Kommentar: Jeg blir trist og pissed på alt som skjedde i VG. Alle visste om eksempler og grove overgrep. Men lite ble gjort (medier24.no 17.11.2017).)

- Ex-Aftenposten-journalist anmelder journalist for overgrep.

(Anm: Ex-Aftenposten-journalist anmelder journalist for overgrep. Tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo anmelder en journalist fra et annet mediehus for overgrep. (…) Det er litt for min egen del. Jeg angrer på at saken ikke ble anmeldt da det skjedde. Den gangen var jeg veldig sårbar, jeg hadde ikke jobbet meg gjennom det og var veldig sliten. Aftenposten sa at de skulle støtte meg dersom jeg valgte å anmelde det, men de fortalte meg samtidig at saken trolig ville bli henlagt av politiet, og at det ville bli tungt for meg. Derfor valgte vi ikke å anmelde det, sier Harbo til NRK. (hegnar.no 18.11.2017).)

(Anm: Harbos overgrepsanmeldelse henlagt. Journalist Ragnhild Ås Harbos politianmeldelse av en kollega fra et annet mediehus er som ventet henlagt av politiet, fordi saken er foreldet. I kjølvannet av #Metoo-kampanjen la tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo i oktober ut en melding på sin Facebook-profil om det hun beskriver som et overgrep på sin aller første reportasjereise. (nrk.no 9.12.2017).)

- Elden om Aftenposten: Ga råd om å feie overgrepsanklage under teppet. Fredag anmeldte hun forholdet, skriver NRK.

(Anm: Elden om Aftenposten: Ga råd om å feie overgrepsanklage under teppet. Fredag anmeldte hun forholdet, skriver NRK. Dette til tross for at det ifølge hennes egen advokat skal være strafferettslig foreldet. – Det er litt for min egen del. Jeg angrer på at saken ikke ble meldt fra da det skjedde, sier Harbo. – Hun vil ikke at det skal gå inn i mørketallene, og ønsker samtidig under vitneforsikring å få sin historie inn i politiets systemer, sier hennes advokat John Christian Elden til VG. – Hun mener hun fikk dårlige råd av sjefene, om å feie det under teppet, og vil komme seg videre i livet uten å tenke på hva hun burde gjort, sier fortsetter advokaten. (vg.no 18.11.2017).)

- Kommentar: «Dagens ledere i TV 2, menn som kvinner, tar nå dette generaloppgjøret. Vi må røske opp det siste ugresset med rota». - Jeg er lei av små, ynkelige menn som misbruker makten sin, skriver Karianne Solbrække.

(Anm: Kommentar: «Dagens ledere i TV 2, menn som kvinner, tar nå dette generaloppgjøret. Vi må røske opp det siste ugresset med rota». - Jeg er lei av små, ynkelige menn som misbruker makten sin, skriver Karianne Solbrække. Og tar et knallhardt oppgjør med seksuell trakassering i egne rekker. (medier24.no 14.11.2017).)

(Anm: VG kjente til trakasseringssak – ga likevel journalisten jobb. Mannen hadde trakassert en kvinnelig kollega og havnet i basketak med en mannlig kollega i mediehuset han kom fra. Likevel fikk han jobb i VG. NY SJANSE: Tidligere sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, sier de har nulltoleranse for seksuell trakassering, men at det er viktig å gi folk en sjanse til å endre seg. (nrk.no 15.11.2017).)

- Høyre etterligner journalistikk på Facebook.

(Anm: Høyre etterligner journalistikk på Facebook. Høyre har hyret inn en tidligere TV 2-journalist for å lage «dokumentar» om Erna Solberg på Facebook. Men partiet har selv regi og eier alt materialet. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten.

(Anm: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU. VG Partnerstudios siste reklamestunt for «Snømannen» bryter ned skillet mellom journalistikk og reklame, mener klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud. (medier24.no 6.10.2017).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge.

(Anm: NRK og finansiering: NRK er politikernes bortskjemte drittunge. Ufordragelig felleseie. Hva kommer det av? Hver gang noen tillater seg å komme med en kritisk bemerkning om NRK – enten det er snakk om institusjonens altfor dominerende plass i mediebransjen, om finansiering, lønnsnivåer, eller hvordan man løser programoppgaver så går NRK i skyttergraven. Et hvert forsøk på diskusjon om virksomhetsutøvelsen blir føyset til side, nærmest som utidig innblanding. (dagbladet.no 10.10.2017).)

- NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen.

(Anm: NRKs mangfoldige oppdrag. Verken NRKs eller Dagbladets innhold har noen verdi, hvis det ikke treffer et publikum. SLÅR TILBAKE: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen slår tilbake etter kritikken fra Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen. (…) En allmennkringkaster som ikke har høy tillit og som ikke blir brukt av mange - hver eneste dag - er ikke lenger allmenn, har ikke lenger evnen til å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å medvirke i demokratiske prosesser. Derfor har NRK et oppdrag som skal sikre hele befolkningen fri tilgang til et sjangermessig bredt spekter av medieinnhold. (nrk.no 11.10.2017).)

- Historien om milliardærenes nye nettavis. Med penger, parti og ny mediekanal prøver rike nordmenn å flytte norsk politikk lenger til høyre.

(Anm: Historien om milliardærenes nye nettavis. Med penger, parti og ny mediekanal prøver rike nordmenn å flytte norsk politikk lenger til høyre. Mediekanalen Resett ble lansert på dette kontoret mandag. Redaktør Helge Lurås (til høyre) og produsent Bjørn Ihler følger med på trafikken, mens en av eierne, Håkon Wium Lie, fotograferer det hele. SAKEN HANDLER OM: Historien om Resett og Alliansen. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: VG: Resett klager Dagens Næringsliv inn for PFU. Dagens Næringsliv publiserte i går en artikkel om Resett, som var konspiratorisk i stilen og full av misvisende informasjon. (resett.no 3.9.2017).)

(Anm: - Resett formidler falske nyheter, mener Amedia-direktør. Har klaget nettstedet til PFU etter anklagene mot Erik Sønstelie. - Naturlig å reise spørsmålet om redaksjonen faktisk etterlever opplysningen om at de «følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten», mener Finslo. (medier24.no 27.11.2017).)

(Anm: Kristian Kahrs, kommunikator. Takk Gud for at Hillary ikke er president. Ett år har gått med Donald J. Trump, og vi er mange som priser vår Skaper for at Hillary Clinton. ikke er Commander-in-Chief. Med henne som president, er jeg redd for at det hadde blitt en direkte væpnet konfrontasjon med Russland, kanskje starten på tredje verdenskrig. Vi husker at Hillary lovet en flyforbudssone over Syria, og det hadde betydd krig med Russland. (resett.no 20.1.2018).)

- Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. (- Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper. Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008.)

(Anm: - Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. Mediene må se på dem som en politisk aksjonsgruppe. De seriøse mediene bør bruke betydelige ressurser på å grave i omstendighetene bak Resett, mener redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter.  (…) Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper. Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008. Lurås forklarer at han formidlet en lesers ønske om å bidra økonomisk (se tilsvar nederst i saken). Begge partene har avkreftet at noe uregelmessig forekom, uten at det påvirker det nettstedets omtaler av saken. (medier24.no 19.1.2018).)

- Presseforbundet om Resett: Massivt brudd på presseetikken.

(Anm: Presseforbundet om Resett: Massivt brudd på presseetikken. Norsk Presseforbund reagerer sterkt på at nettstedet Resett skal ha tilbudt 400.000 kroner i betaling for historien om Venstre-leder Trine Skei Grande. I pressens Vær Varsom-plakat advares det mot betalingsjournalistikk: «Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon,» heter det. Resett-grunnlegger Helge Lurås bekrefter overfor VG at de har tilbudt penger mot intervju, men vil ikke si hvor mye. Overfor Journalisten hevder Lurås at pengene ikke skulle komme direkte fra dem. – En anonym leser kontaktet meg og ville tilby pengene. Vi formidlet tilbudet videre, men det kan godt være vedkommende oppfattet det som et tilbud fra oss, sier han. NTB forsøkte fredag gjentatte ganger å komme i kontakt med Lurås. (hegnar.no 19.1.2018).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium. Artikkelen er kritisk, saklig og balansert, svarer Politiken.

(Anm: Danske Politiken lot Philip Morris betale reisen deres til tobakkprodusentens eget laboratorium. Artikkelen er kritisk, saklig og balansert, svarer Politiken. (journalisten.no 19.7.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Fem spørsmål og svar om «fake news». (- Men kva er eigentleg «fake news», korfor er det eit problem og korleis kan ein gjera noko med det?)

(Anm: Fem spørsmål og svar om «fake news». Falske nyhende er ikkje noko nytt, men med målretta spreiing i sosiale media kan konsekvensane bli mykje større enn før. Dei siste månadene har Twitter-meldingane til USAs president jamnt og trutt inneheldt orda «fake news». Men kva er eigentleg «fake news», korfor er det eit problem og korleis kan ein gjera noko med det? 1. Kva er fake news? Som oftast blir det definert som medieinnhald som har som intensjon å leia lesaren på villspor. Det handlar i hovudsak om innhald som enten er oppdikta, eller innhald kor fakta og fiksjon er blanda. Falske nyhende har vore med oss sidan pressens barndom. Det nye no er korleis internett og digitaliseringa gjer det mogleg med mykje større og meir målretta spreiing. Dei siste ti åra har framveksten av sosiale media gjort at dei som vil spreia falske nyhende, kan gjera det mykje lettare og billigare enn før. Facebook har også blitt ei stadig viktigare kjelde til nyhende for folk flest. Det har også blitt stadig enklare og billigare å laga nettsider. Dette har ført til demokratisering, men også gjort det enklare for dei som vil driva med manipulering av nyhenda. På Facebook er det fleire døme på usanne nyhendeartiklar som har fått veldig stor rekkevidde. (teknologiradet.no 26.9.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Jagland mistenker norsk presse for «direkte intervensjon» i valget. (- Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem.)

(Anm: Jagland mistenker norsk presse for «direkte intervensjon» i valget. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland er bekymret for at pressen kan ha prøvd å påvirke utfallet av valget. «Et demokratisk problem», advarer han. I en Facebook-status skriver den tidligere Ap-lederen at det er forhold ved valget i Norge som bekymrer ham «fra et demokratisk utgangspunkt». «Nemlig alle sakene mot Aps leder som plutselig dukket opp i valgkampen. Hvis det er slik at mediehus kjente til disse sakene lenge før valget, men ventet med å legge dem ut til valgkampen, blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem. Mediene har en forpliktelse til å bringe en nyhet straks den kommer i deres hender, ikke vente til når det passer best», skriver han.  (…) I statusoppdateringen påpeker Jagland at han arbeider mye med mediespørsmål som generalsekretær i Europarådet. «Angrep på mediefriheten fra myndigheter er en av vår største bekymringer. Men falske nyheter, vridde reportasjer, og politisk beregnede reportasjer bekymrer oss også veldig mye», skriver han. (dagbladet.no 13.9.2017).)

- Presseorganisasjoner slår tilbake mot kritikk fra Thorbjørn Jagland.

(Anm: Presseorganisasjoner slår tilbake mot kritikk fra Thorbjørn Jagland. - Han bør være mer bekymret for at en statsministerkandidat brukte advokater for å stanse en kritisk reportasje, sier leder av Norsk Redaktørforening Arne Jensen til Nettavisen. Tidligere onsdag gikk tidligere statsminister fra Arbeiderpartiet (Ap) Thorbjørn Jagland ut og kritiserte media i et Facebook-innlegg. Han var kritisk til medienes mange kritiske oppslag som gikk på Ap-leder Jonas Gahr Støres privatøkonomi og finansielle disposisjoner, deriblant noen av hans fond som er plassert i Irland. Jagland skriver at han er bekymret over forhold i Norge «fra et demokratisk utgangspunkt» på grunn av «alle sakene mot Aps leder som plutselig dukket opp i valgkampen (...).» (nettavisen.no 13.9.2017).)

- Å forsvare et Arbeiderparti etter et av deres dårligste valg, og attpåtil legge noe av skylden hos pressen kunne ikke fungere. Men det Jagland egentlig gjør er å reise spørsmål om pressens rolle i politikken. Det er vanskelig i Norge. Schibsted-avisene gikk umiddelbart i strupen på ham, til applaus fra medieeliten.

(Anm: Smålig angrep mot Jagland. Jagland kritiserte norsk presse. Slikt straffer seg. Ingen skal tukle med pressens selvbilde. (…) Den offentlige debatten preges i for stor grad av budskapets adressat. Altså, hvem sier hva og hvilken egeninteresse ligger i budskapet. Dermed hadde Jagland ingen sjanse. Å forsvare et Arbeiderparti etter et av deres dårligste valg, og attpåtil legge noe av skylden hos pressen kunne ikke fungere. Men det Jagland egentlig gjør er å reise spørsmål om pressens rolle i politikken. Det er vanskelig i Norge. Schibsted-avisene gikk umiddelbart i strupen på ham, til applaus fra medieeliten. Også Nettavisen deltok i selvforsvaret, der redaktør Gunnar Stavrum sammenlignet Jaglands utspill med Donald Trump. Det er en fiffig kobling, men slett ikke sant. Man må rett og slett forvente represalier om man tukler med pressens selvbilde. (anlovmathiesen.blogg.no 20.9.2017).)

- Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland langer ut mot VG etter en leder i avisen med overskriften «Lavmål fra Jagland».

(Anm: Jagland med harde utfall mot lederartikkel i VG. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland langer ut mot VG etter en leder i avisen med overskriften «Lavmål fra Jagland». Utgangspunktet for VG-lederen er to innlegg på Facebook der Jagland spør om mediene ventet med å publisere saker om Ap-leder Jonas Gahr Støres investeringer til rett før stortingsvalget. Jagland legger til at hvis det er tilfelle, «blir det en direkte intervensjon i valget og et demokratisk problem». Les også: Thorbjørn Berntsen: - Grov hets mot Jonas. (nettavisen.no 15.9.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kortslutning fra Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 15.9.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

(Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

- For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på. Vi finner fliker av sannheten, vi bruker metodene med varsomhet og vi er oppmerksomme på deres svakheter. Ingen vitenskapelig studie sitter alene på sannheten. NRKs vitenskapsteoretiske syn er i beste fall utdatert.

(Anm: ODDVEIG STORSTAD, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania, Trondheim. NRKs fordummende faktasjekk. FAKTASJEKK: – Journalister har utpekt seg selv som dommere. De skal finne sannheten med stor S. For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på, skriver kronikkforfatteren. I NRKs faktasjekk-program «Detektor» forutsetter at det finnes ett svar og en fasit – som NRK sitter på. For en forsker er dette pute-TV. (…) For en forsker er dette en fremmed måte å tenke på. Vi finner fliker av sannheten, vi bruker metodene med varsomhet og vi er oppmerksomme på deres svakheter. Ingen vitenskapelig studie sitter alene på sannheten. NRKs vitenskapsteoretiske syn er i beste fall utdatert. (vg.no 27.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger.

(Anm: ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på Nettavisen / Blogg.no. Debatt: Faktisk.no vil ikke la seg faktasjekke. I stedet tyr de til lurvete snarveier, manglende empiri og subjektive tolkninger. - Nettavisen fikk gleden av å bli sjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til en overraskende innsikt i tvilsomme arbeidsmetoder, skriver Erik Stephansen. (…) Nå i november var det Nettavisen som fikk gleden av å bli faktasjekket av Faktisk.no. Det ga oss mulighet til et dypdykk som ga overraskende innsikt i manglende empiri, subjektive tolkninger og tvilsomme arbeidsmetoder. (medier24.no 30.11.2017).)

(Anm: Uredelig fra Erik Stephansen, Nettavisens nyhetsredaktør Erik Stephansen uriktige anklager mot Faktisk.no kan ikke stå uimotsagt. Utgangspunktet er vår faktasjekk av Nettavisens påstand 14. november om at «16.000 forskere trygler om at du ikke skal få barn» – noe de altså ikke gjør. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil. (medier24.no 1.12.2017).)

- Debatt; Kristoffer Egeberg viser dessverre at det står verre til i Faktisk enn jeg trodde. De er på ville veier.

(Anm: ERIK STEPHANSEN, nyhetsredaktør i Nettavisen. Opprinnelig publisert på Nettavisen, og er et tilsvar til Kristoffer Egebergs innlegg tidligere i dag. Debatt; Kristoffer Egeberg viser dessverre at det står verre til i Faktisk enn jeg trodde. De er på ville veier. - Redaktøren hevder at jeg er uredelig. Men selve innholdet i kritikken min unngår han behendig, skriver Erik Stephansen. Min uredelighet skal ifølge Egeberg bestå i at jeg bare har sitert utdrag fra en mail - ikke hele mailen. Det kan jeg leve med. Videre at jeg skal ha kommet med "uriktige" anklager mot Faktisk.no. Da er det pussig at Egeberg ikke engang forsøker å tilbakevise de "uriktige" beskyldningene. I stedet forsøker han behendig å snu problemstillingen tilbake til oss, og spør hvorfor ikke jeg har tatt kontakt med med de 107 forskerne som er grunnlaget for deres konklusjon om at vår tittel var "Faktisk helt feil". LES MIN KOMMENTAR I GÅR: Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke. LES SVARET I DAG: Uredelig fra Erik Stephansen. (nettavisen.no 1.12.2017).)

- NRK Detektor bruker forskere som kilder, vi driver ikke egen forskning. Vi har med interesse lest kronikken til Oddveig Storstad i VG med kritikk av faktasjekker generelt og NRK Detektor sin sjekk av Vedums utsagn spesielt.

(Anm: EVA MIDTTUN LEIRA, Prosjektleder NRK Detektor. NRK Detektor bruker forskere som kilder, vi driver ikke egen forskning. Vi har med interesse lest kronikken til Oddveig Storstad i VG med kritikk av faktasjekker generelt og NRK Detektor sin sjekk av Vedums utsagn spesielt. (…) Vi ønsker å finne ut av hvordan politikerne selv underbygger utsagnene sine. I tillegg leter vi etter hva som er den vanlige eller mest anerkjente måten å tolke/forstå problemstillingen på. (…) Ikke egne fakta. Grunnsetningen vår er at alle har rett til sine egne holdninger, men ikke sine egne fakta. (vg.no 29.8.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil.

(Anm: Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil. FAKTISK: Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse: Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat.

(Anm: Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat. Etter to år med forhandlinger, forsvant DN i dag fra Retrievers medieovervåking. Nå truer avisa med rettslige skritt for måten byrået likevel lager sammendrag av avisens saker på. Kunder som logger seg på Retrievers tjenester for medieovervåking og søk i Atekst-arkivet, møtte fredag morgen beskjeden om at Dagens Næringsliv fra 1. september ikke lenger er en del av tjenesten. Dermed er ikke Norges største og viktigste næringslivsavis lenger en del av landets ledende tjeneste for medieovervåking.(...) - Og det har vi fått til med Meltwater, Mbrain og Mynewsdesk - men Retriever har altså ikke ville inngått avtaler på samme vilkår som de andre, sier Djuve til Medier24. (For ordens skyld: Mynewsdesk er et søsterselskap til Dagens Næringsliv i NHST Media Group). (dn.no 2.9.2017).

(Anm: Amund Djuve mener Retriever snylter på DNs innhold. Medieovervåkningsbyrået står uten avtale med næringslivsavisen. Det betyr at DN er borte fra Atekst. Djuve utelukker ikke rettslig oppgjør. (journalisten.no 1.9.2017).)

(Anm: Biblioteker - ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum / Arkivverket - Riksarkivet, åtte statsarkiver, Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Medias oppgave er ikke å være et mikrofonstativ, men å ettergå påstandene, stille kritiske spørsmål og være den vanskelige tilhøreren.

(Anm: Pressen lar politikerne slippe for lett. Færre journalister betyr ikke at den kritiske sansen skal nedbemannes. Tvert om, med færre ressurser må journalistene bli enda flinkere til å stille de kritiske oppfølgingsspørsmålene. Politikerne kommer for lett unna med sitt selvskryt, skriver Alexander Berg jr. (…) Medias oppgave er ikke å være et mikrofonstativ, men å ettergå påstandene, stille kritiske spørsmål og være den vanskelige tilhøreren. Særlig viktig blir dette i en tid hvor partiene tar til sosiale medier for å formidle sine ufiltrerte versjoner. (journalisten.no 16.6.2017).)

(Anm: Sterk kritikk mot journalistutdanningen. Spaltist Anki Gerhardsen mener journalistutdanningene i Norge «later som ingenting» under mediekrisen. Studentene er delvis enig. (aftenposten.no 22.9.2016).)

- Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi».

(Anm: Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi». AYNA B. JOHANSEN, PhD., Forsker og psykolog ved Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo. KENNETH ARCTANDER, informasjonsansvarlig i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (medier24.no 25.4.2017).)

- Journalistikkens største problem i dag er at me jagar i flokk, kommenterer for mykje og rapporterer for lite. (- Faktisk.no kan fort bli ein manesje der velkjente kjepphestar galopperer rundt i gammal sagmugg og mangel på frisk luft.)

(Anm: Er det rett medisin, faktisk? Journalistikkens største problem i dag er at me jagar i flokk, kommenterer for mykje og rapporterer for lite. Er eit nytt skrivebordsverktøy verkeleg det me treng, spør redaktør Esther Moe i Suldalsposten. (…) Faktisk.no kan fort bli ein manesje der velkjente kjepphestar galopperer rundt i gammal sagmugg og mangel på frisk luft. (dn.no 5.7.2017).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning.

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også.

(Anm: Erlend Fuglum er seniorrådgiver og partner i First House. Det er fristende å spørre hva journalistene pleier å gjøre til daglig, ettersom de trenger en egen uavhengig redaksjon for faktasjekk? Er det virkelig selvutnevnte, millimetermålende overdommere som skal redde det politiske engasjementet? spør Erlend Fuglum om faktasjekknettstedet Faktisk.no. (…) Setter de ut oppgaven for at de faste redaksjonene skal få jobbe i fred uten faktakrav? Det er sikkert godt for dem å få konsentrere seg om å grave videre i dagens avgjørende spørsmål: Er Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard et par – eller er de ikke ...?! Intensjonen er god. (…) I Norge har ikke falske nyheter blitt et betydelig problem enda, selv om vi har sett eksempler på det her på berget også. (medier24.no 14.7.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lesere har rapportert 20.000 feil i 10.000 artikler. Nå varsler Aller Media en ny versjon av «Leserkritikk».

(Anm: Dagbladets lesere har rapportert 20.000 feil i 10.000 artikler. Nå varsler Aller Media en ny versjon av «Leserkritikk». – Systemet fungerer selvjusterende på flere vis der vi blir mer oppmerksom på at leserne vokter oss, forteller digitalredaktør Jan Thoresen. Nå er en internasjonal versjon rett rundt hjørnet. (medier24.no 12.7.2017).)

- Læren om bullshit (og hvordan avsløre den). Bullshit av alle slag synes å ha eventyrlige vekstvilkår. Nå utvikles det motgift.

(Anm: Læren om bullshit (og hvordan avsløre den). Bullshit av alle slag synes å ha eventyrlige vekstvilkår. Nå utvikles det motgift. (…) Bullshit-professorene går også i rette med hva de kaller «big data»-hybriden som herjet inntil nylig. Stordata skulle som kjent revolusjonere verden. Googles spektakulære influensa-prosjekt som først ble presentert som noe nær et mirakel, er lagt på is. Det viste seg at algoritmen som skulle forutsi hvor influensaen kom til å slå til ut fra folks søk på internett («flu medicine», «fever» etc.), bommet 100 av 108 ganger. (dn.no 6.7.2017).)

- Norsk næringsliv i NRKs blindsone» refser daglig leder i Civita, Kristin Clemet, NRKs mangelfulle og negative dekning av norsk næringsliv.

(Anm: Elin Ørjasæter refser NRK: - Jeg har tatt det opp mange ganger. Gir full støtte til Kristin Clemet, som mener NRK må skjerpe sin dekning av norsk næringsliv. I sin ferske blogg: «Norsk næringsliv i NRKs blindsone» refser daglig leder i Civita, Kristin Clemet, NRKs mangelfulle og negative dekning av norsk næringsliv. (nettavisen.no 13.6.2017).)

(Anm: Richard Aune frykter ny kringkastingsmodell vil ødelegge NRKs troverdighet. Han advarer mot å innføre den finske modellen i Norge. Klubbleder Richard Aune i NRKJ skriver i Dagens Næringsliv at selv en mistanke om at det kan være en sammenheng mellom redaksjonelle valg og hensynet til politikerne som bestemmer NRKs inntekter, kan være ødeleggende for NRKs troverdighet. Les også: Regjeringen vil ha øremerket finansierings­modell for NRK. Aune er svært kritisk til den finske modellen, der det er en øremerket skatt. Hans erfaringer er at dette har svekket troverdigheten til allmennkringkasteren YLE. Han mener en teknologinøytral modell som ikke gir politikerne hverken direkte eller indirekte innflytelse på NRKs redaksjonelle valg er den beste løsningen for å finansiere kringkasteren. (journalisten.no 25.4.2017).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen, viser Medieundersøkelsen. 

(Anm: Annenhver journalist mener mediene leverer stadig dårligere journalistikk. Redaktørene er mindre kritiske til utviklingen, viser Medieundersøkelsen. (…) Et av spørsmålene i Medieundersøkelsen handler også om den statlige pressestøtten. I befolkningen som helhet er hele 70 prosent positive til pressestøtte, mens 14 prosent sier at de er negative. Blant redaktører og journalister er naturlig nok ordningen enda mer populær, med 87 prosent positive. (journalisten.no.no 10.5.2017).)

(Anm: Masteroppgave: Lesere frykter at personaliserte nyheter skal gi et mindre interessant nyhetsbilde. Men hos iTromsø er det kun 1 av 100 som har valgt å slå av den personaliserte forsiden. (journalisten.no 16.5.2017).)

(Anm: JAN PETTER SISSENER, investor og forvalter. Blodrøde journalister svekker troverdigheten. Men det bryr ikke pressen seg noe om. DEBATT: - En redaksjon som nesten utelukkende består av kommunister og sosialister vil aldri bli oppfattet som fri av sine lesere, mener Jan Petter Sissener.  Hvert år avdekkes det at vi ikke kan stole på norsk presse. En årsak er svært venstrevridde redaksjoner. Hvorfor skal skattebetalerne bruke seks milliarder i året kroner på dette? Alle vet at journalistene ved stortingsvalget til høsten kommer til å stemme massivt på Ap, MDG, Rødt, SV og Senterpartiet. Denne blodrøde sannhet svekker pressen troverdighet med stor styrke, men det bryr ikke pressen seg noe om. Der er det business as usual. (medier24.no 17.5.2017).)

- I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. (- Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte.)

(Anm: Kulturministeren er på kollisjonskurs med virkeligheten | Frantzen, Jensen, Øgrey, Hetland og Olsen -  Hege Iren Frantzen - Arne Jensen - Randi Øgrey - Rune Hetland - Per Brikt Olsen. Etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sin rapport i mars, hadde bransjen ventet at mediepolitikken skulle bli faktabasert i stedet for basert på en utdatert kuttideologi. I statsbudsjettforslaget for 2018 vil kulturminister Linda Hofstad Helleland igjen kutte i pressestøtten og begrunner forslaget med at støtten ikke virker etter hensikten. Et samlet mediemangfoldsutvalg, nedsatt av sittende regjering og ledet av tidligere statssekretær for Høyre Knut Olav Åmås, som brukte mer enn ett år på å undersøke fakta, sier det motsatte. I et intervju med fagbladet Journalisten sier kulturministeren at «ordningen virker konserverende. Støtten er nødt til å stimulere til nyskapning for å sikre utviklingen videre. Jeg kan ikke forsvare å fortsatt prioritere en støtte som ikke er riktig ordning for å gjøre avisene våre mer robuste for den digitale hverdagen.» (aftenposten.no 17.10.2017).)

- Mediemangfoldsutvalget og Knut Olav Åmås får kritikk for å være «politisk urealistiske».

(Anm: Mediemangfoldsutvalget og Knut Olav Åmås får kritikk for å være «politisk urealistiske». Knut Olav Åmås mener Regjeringen jobber for tregt med ny mediepolitikk. Han kan skylde seg selv, mener mediekritiker Jan Arild Snoen. Ett år etter at Mediemangfoldsutvalget la frem sine forslag til nye støttetiltak for norske medier, skriver utvalgets leder Knut Olav Åmås i en kronikk i Aftenposten fredag at «ytterst lite har skjedd fra politikernes side det siste året». Jan Arild Snoen, som er mediekritisk spaltist i Aftenposten og journalist i Minerva, mener problemet er at Åmås’ utredning er politisk urealistisk. (aftenposten.no 17.3.2018).)

- Hva skjedde? Redder Google journalistikken? (- Hvor mye kvalitetsjournalistikk ble det for pengene? Og hva mener Google selv?)

Hva skjedde? Redder Google journalistikken?
nordiskemediedager.no 21.4.2017
I løpet av de første fire månedene av 2016 støttet Google norske journalistiske prosjekter med 4,7 millioner kroner. Pengene var en del av teknologigigantens Digital News Initiative (DNI). Det uttalte målet med DNI er å støtte kvalitetsjournalistikk og bygge en teknologisk infrastruktur for å sikre journalistikken en lønnsom fremtid. Et eget fond på 150 millioner Euro skal over tre år bidra til å fremme innovasjon i tradisjonelle medier. De har inngått samarbeid med mediehus på begge sider av Atlanteren, i Norge med Amedia, NTB og TU.

På Nordiske Mediedager i fjor spurte vi om Google kunne redde journalistikken? Det er på tide med en evaluering. Hvilken effekt hadde DNI-midlene? Hvor mye kvalitetsjournalistikk ble det for pengene? Og hva mener Google selv? 

På scenen i Bergen møter du Director of Strategic Relations for News and Publishers, Madhav Chinnappa. Han har med seg DNI-partnere fra TU og Amedia, som vil presentere konkrete caser. (…)

(Anm: Journalistlaget investerer i Facebook, Google, Schibsted og tobakk. FORNEBU (Journalisten): Fagorganisasjonen har allerede plassert 0,8 millioner kroner i slike selskaper, og mer skal det bli. Mandag skrev Journalisten at Norsk Journalistlag (NJ) vil ta større risiko med streikefondet på 78,4 millioner kroner ved å øke aksjeandelen fra 15 til 28 prosent. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Arne O. Holm, redaktør, High North News. Ulvemordere og klimaofre. Utenlandske medier skriver om isbjørn i gatene. Norske medier er ikke stort bedre. Den frie journalistikken har kontinuerlig vært under angrep. Venstresida ville bli kvitt oss fordi vi tok kommersielle hensyn. Nå kommer angrepene fra den nye høyrepopulismen, som velger seg Twitter og Facebook framfor redaktørplakaten i de falske nyhetsmediene. Sjøl sliter jeg ofte med å finne min egen virkelighet igjen i det daglige nyhetsbildet. (dagbladet.no 23.4.2017).)

- Google öppnar upp för köp av tv-reklam. Google gör det möjligt att köpa tv- och onlineannonser via Googles annonsprodukt "Doubleclick bid manager".

(Anm: Google öppnar upp för köp av tv-reklam. Google gör det möjligt att köpa tv- och onlineannonser via Googles annonsprodukt "Doubleclick bid manager". Det lär dock dröja innan utvecklingen blir verklighet i Sverige: "Det kommer hända först på riktigt när tv-mediehusen är tvungna släppa kontrollen av sitt lager för att överleva", säger Benjamin Holmfred på Mindshare.  (nyteknik.se 25.4.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling.

(Anm: Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling. (...) Sjefene i norske aviser i dag kommer fra en generasjon der det var like mange gode kvinnelige som mannlige journalister. (kampanje.no 9.1.2017).)

- På nesten alle profesjonelle bilder som er blitt tatt av paret, ser det nemlig ut som at prins Charles nesten er et hode høyere enn prinsesse Diana. Sannheten er at det kongelige paret i virkeligheten var akkurat like høye - 178 centimeter.

(Anm: Prins Charles og prinsesse Diana: Ser du hva som er feil med alle de kjente bildene av prins Charles og prinsesse Diana? - En måte å styrke og skape stereotypier. (…) Spekulasjonene herjer. På nesten alle profesjonelle bilder som er blitt tatt av paret, ser det nemlig ut som at prins Charles nesten er et hode høyere enn prinsesse Diana. Sannheten er at det kongelige paret i virkeligheten var akkurat like høye - 178 centimeter. Det beviser flere helfigursbilder som er tatt av dem sammen. (...) - Man kan alltid ønske at mediene skal være mer kritisk. Ikke bare mot å underbygge eksisterende klisjeer, men å direkte skape falske oppfatninger. (dagbladet.no 26.3.2017).)

(Anm: Avis får spark fra alle kanter for dagens førsteside. Kritikken hagler fra alle kanter mot den britiske tabloidavisen Daily Mail i dag. - 1950-tallet ringte og vil ha overskriften sin tilbake, skrev tidligere Labour-leder Ed Miliband. (aftenposten.no 28.3.2017).)

- Hvilken sannhet forteller pressebildene? Mediene sminker virkeligheten når de bruker stadig flere PR-bilder fra profesjonelle aktører, mener ekspert på presseetikk. (- Bygger image.)

(Anm: Hvilken sannhet forteller pressebildene? Mediene sminker virkeligheten når de bruker stadig flere PR-bilder fra profesjonelle aktører, mener ekspert på presseetikk. Både næringslivet, organisasjoner og det offentlige gjør det de kan for å stille seg i et godt lys. (…) Når norske redaksjoner kutter i sine budsjetter, går det ofte ut over fotografene. Men noen står klare til å fylle tomrommet. Og noen vet nøyaktig hvordan de skal lage salgbare pressebilder med en idealisert virkelighet. (…) Bygger image. Brurås har ikke eksempler på åpenbart misvisende enkeltbilder, men er ikke i tvil om at summen av PR-bildene er et problem for pressen – og en styrke for aktørene som leverer dem. – Det er bilder som representerer deres perspektiv og deres interesser, sier professoren. (…) Må flagge PR-bilder. Brurås understreker at PR-folk ikke gjør noe ulovlig eller galt når de leverer sine bilder. Det er mediene selv som må ta ansvaret. (nrk.no 6.8.2017).)

- Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør

(Anm: Menn siterer seg selv langt oftere enn kvinner gjør | Curt Rice, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. (…) Et nytt forslag fra Kunnskapsdepartementet kan gi kvinnelige forskere enda et hinder for en likestilt karrière. (…) Få siteringer. Realiteten er at de fleste vitenskapelige artikler sjelden blir sitert. Det betyr ikke at innholdet ikke er godt, men forskning handler om spesifikke resultater som ofte må sees i en større kontekst for å få frem nytteverdien. (aftenposten.no 8.3.2017).)

- Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen.

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

- Mediekritikk preller av som vann på gåsa

(Anm: Mediekritikk preller av som vann på gåsa | Nina Hjerpset-Østlie. Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no. En Reuters-måling gjengitt i Klassekampen viser at bare 46 prosent stoler på mediene. Én av tre har ikke tillit til at de belyser saker fra flere sider. Kun 32 prosent har tillit til journalister. (…) Etter forrige runde svarte for eksempel den vanligvis skarpe Hanne Skartveit i VG med at pressen i Norge er blant verdens beste. Hos NRK Debatten var det ikke antydning til selvkritikk fra hverken Skartveit, NRKs Alexandra Beverfjord eller Dagbladets Jon Marcussen. Tvert imot mener de at mediene driver balansert journalistikk. (aftenposten.no 22.3.2017).)

- En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker.

Vi, de upålitelige Tilliten til oss i de etablerte mediene er under press. Vi tok en prat med noen av våre ivrigste kritikere for å finne ut hvor skoen trykker.
nrk.no 4.4.2017
Publikums tillit til pressen hevdes å være tynnslitt. Kritikerne er høylytte og «alternative fakta» florerer.

En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker.

Har vi vært for dårlige til å forvalte tilliten dere i publikum har vist oss?

Siden det er nærmest umulig å vurdere seg selv og sine egne kolleger på en objektiv måte, inviterte vi oss selv til en prat med noen av dem som sitter på utsida av den påståtte mediebobla og kritiserer det vi i de etablerte mediehusene driver med. (…)

(Anm: Bente Kalsnes, førsteamanuensis, Institutt for journalistikk og mediefag Høyskolen i Oslo og Akershus. Gode nyheter om falske nyheter. Debatten om falske nyheter har fremhevet journalistikkens kjerneverdier. Satser norske medier på å bygge tillit og troverdighet, kan journalistikken komme styrket ut av kampen mot falske nyheter. (…) En hel generasjon har vokst opp siden 1995 og trodd at journalistikk er gratis. (nrk.no 9.2.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Avansert data, flinkere til alt, transparens og spesialisering. Vi har bedt noen kolleger synse om fremtidens journalistikk. Å spå er ingen lett ting, men vi har fått noen til å forsøke. Sjekk hva de tenker.  Hva bør vi lære oss i årene som kommer? Hvordan forberede seg på fremtiden? Vi spør på vegne av standen. (journalisten.no 11.3.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- Kastet ut av Facebook - uten forvarsel og begrunnelse

Kastet ut av Facebook - uten forvarsel og begrunnelse
Merete Lie, daglig leder, Litteraturhuset Fredrikstad
aftenposten.no 26.4.2017
Blir Facebook-sidene våre stengt over lang tid, risikerer vi å miste like store inntekter som vi får i støtte fra Kulturdepartementet og Fritt Ord

Torsdag forrige uke ble facebookprofilen til Litteraturhuset Fredrikstad stengt uten forvarsel. Og de private profilene til oss ansatte gikk med i dragsuget.

Vi vet ikke hvorfor kontoene er stengt og vi har heller ingen idé om eller når kontoene åpnes igjen. Salgsorganisasjonen til Facebook i Norge har etter fire døgn bekreftet at de skal forsøke å finne ut av hva som er skjedd, men de kan ikke garantere at profilene blir åpnet igjen. (…)

Det finnes ingen gode alternativer
Det er ingen menneskerett, det er til og med fullstendig frivillig, å benytte tjenestene til giganten Facebook. Så hvorfor i all verden bruker vi og andre tjenesten når den viser seg å være så uforutsigbar som det vi opplever nå?

Det er et enkelt svar på dette. Facebook har en enorm markedsmakt og det finnes i dag ikke et godt alternativ for å nå ut til folk, tross alle prinsipielle betenkeligheter. (…)

- Forbrukerrådet hardt ut i ferskt brev: – Facebook utnytter sårbare ungdommer

Forbrukerrådet hardt ut i ferskt brev: – Facebook utnytter sårbare ungdommer
aftenposten.no 11.5.2017
– Det er første gang vi har en klar indikasjon på at det skjer, sier Forbrukerrådet. Datatilsynet kaller metoden uheldig.

Sammen med 24 andre nasjonale forbrukerorganisasjoner fra blant annet USA, Brasil og Sverige sender Forbrukerrådet denne uken et formelt brev til Facebook (se faktaboks).

Bakgrunnen er en rapport publisert av to Facebook-topper hos selskapets Australia-kontor som viser at Facebook i praksis kan målrette markedsføring mot sårbare forbrukergrupper, i dette tilfellet ungdom.

– De analyserer ungdommens psyke basert på ungdommens oppdateringer, likes og bilder, og dette er noe vi har fryktet lenge. Med den typen datainnsamling presser de forbrukerne på sine mest sårbare tidspunkter. Det er første gang vi har en klar indikasjon på at det skjer.

Fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad, er ikke nådig i sin kritikk av Facebook dersom rapporten viser seg å stemme. (…)

- Et klart flertall av norske journalister og redaktører mener falske nyheter ikke er et stort problem i Norge. (-  Men nesten tre av ti i norske redaksjoner mener altså at dette er noe som forekommer i noen grad. (- Det synes jeg er en ganske stor andel, med tanke på at norske mediefolk som oftest vil forsvare sin stand, sier professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, som er faglig ansvarlig for undersøkelsen.)

Et klart flertall av norske journalister og redaktører mener falske nyheter ikke er et stort problem i Norge
medier24.no 11.4.2017
7 av 10 mener det forekommer «i liten grad», viser årets medieundersøkelse fra Nordiske Mediedager og Frank Aarebrot.

Fake news er blitt årets store klisjé i norsk mediebransje og offentlig debatt, godt inspirert av den nyvalgte amerikanske president Donald Trump.

Den årlige Medieundersøkelsen, som er Norges eldste og største medieundersøkelse og presenteres hvert år under Nordiske Mediedager i Bergen i mai, har i år spurt norske redaktører og journalister om deres oppfatning av forholdene i Norge.

På spørsmål om de mener det forekommer journalistikk i Norge som er basert på usannheter, svarer 29 prosent av redaktørene og 28 prosent av journalistene at de tror det forekommer i noen eller stor grad

Det melder Nordiske Mediedager i en sniktitt på resultatene fra undersøkelsen.

Rundt syv av ti mener at dette forekommer i liten grad, og kun en liten minoritet mener at falske nyheter er et stort problem.

Men nesten tre av ti i norske redaksjoner mener altså at dette er noe som forekommer i noen grad. 

- Det synes jeg er en ganske stor andel, med tanke på at norske mediefolk som oftest vil forsvare sin stand, sier professor ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, som er faglig ansvarlig for undersøkelsen.

Medieundersøkelsen har siden 1999 vært Norges største undersøkelse om holdninger til og bruk av media. Resultatene presenteres i sin helhet under Nordiske Mediedager i Bergen 10.–12. mai.

Årets hovedtema for Medieundersøkelsen vil være medlemmer av de politiske partiene og deres holdninger til mediespørsmål. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken.

(Anm: - I de store amerikanske mediene ser vi nå et klart oppsving for den klassiske journalistikken. Kjernejournalistikken styrkes under Trump, mener høgskolelektor Bjarne Riiser Gunder. President Donald Trumps angrep på mediene og hans mange udokumenterte påstander har gitt et oppsving for de journalistiske kjerneverdiene, mener forsker.  (…) Det vil si at journalistene prioriterer å jobbe tettere mot kilder og legge mye arbeid i sjekk av fakta. Riiser Gundersen forteller at noen medier har tatt til orde for en journalistisk aktivisme, det vil si oppfordring til laugs-solidaritet og kampanjer. (medier24.no 12.3.2017).)

(Anm: Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer til lukket arrangement for å snakke om åpen og transparent journalistikk. – Det er på tide å stå opp for den uavhengige journalistikken, og hva den betyr for både mennesker og samfunn, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Media Group. Men du må være invitert for å delta på arrangementet. (…) Dette er en kjempeviktig samtale, derfor lanserer vi nå ”Power of Journalism” sammen med Stiftelsen Tinius, skriver Ryssdal i meldinga. (medier24.no 20.3.2017).)

- Faktisk.no har faktasjekket politikere siden mars.

(Anm: Faktisk.no har faktasjekket politikere siden mars. Journalisten besøkte redaksjonen for å se hvordan de forbereder seg til lansering i juli. Faktasjekknettstedet Faktisk.no ble gjort kjent for verden på en pressekonferanse i mars. (journalisten.no 29.6.2017).)

(Anm: KrF: – Vi må tåle å bli kikket i kortene. FORNEBU (Journalisten): Politikere imponert over NRK, VG og Dagbladets samarbeid. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagbladet, VG og NRK går sammen om Faktisk.no som egen faktasjekkredaksjon. NRK venter på klarsignal fra eieren til å gå inn på eiersiden i det nye selskapet hvor Dagbladets Kristoffer Egeberg blir ansvarlig redaktør. (…) Nettstedet det dreier seg om er Faktisk.no. Satsingen er også på Facebook. Det er ni personer som har jobbet med prosjeket. (journalisten.no 21.3.2017).)

(Anm: Faktisk-redaksjonen har nærmest druknet i tips etter lanseringen. Nå varsler redaktør Egeberg flere faktasjekker mot mediene. (medier24.no 7.7.2017).)

- Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister.

(Anm: Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister. Coca-Cola’s secret influence on medical and science journalists. A series of journalism conferences on obesity received covert funding from Coca-Cola. Paul Thacker investigates. Industry money was used to covertly influence journalists with the message that exercise is a bigger problem than sugar consumption in the obesity epidemic, documents obtained under freedom of information laws show. BMJ 2017;357:j1638  (Published 05 April 2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene! (- Blir man dum av å se «Dagsrevyen»?)

- Norske medier er kunnskapsløse, kjedelige og ufarlige. Dere må tørre å ta ordentlig betalt. Og stille de viktige spørsmålene!
medier24.com 3.2.2017
(HELLKONFERANSEN): - Og så må dere slutte å tro at noen skal komme for å redde dere. Det må dere gjøre selv!, sa en Hans Geelmuyden i fri dressur på Hell. (…)

Han var full av analyser, poenger og spark til den norske mediebransjen:

- Står du stille, blir du skutt, pleier jeg å si. Dere er i ferd med å bli henrettet hele gjengen! Og jeg gleder meg ikke til at det skjer, bare så det er sagt, sa Geelmuyden.

- Norske medier er unnskapsløse, ufarlige, kjedelige og tannløse. Dere bruker alt for mye krefter på tant og fjas. Og så må dere begynne å stille de riktige spørsmålene! (…)

(Anm: Blir man dum av å se «Dagsrevyen»? Når noen snakker tull, så må journalisten stille kritiske oppfølgingsspørsmål. Hvis ikke, kan vi like godt slå over på «America’s Funniest Home Videos». (dn.no 14.3.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Hvorfor er avisartikler så kjedelige? Sosiale medier som Snapchat og Youtube er mye morsommere å bruke tid på enn nettaviser, mener Guro (17). (mediedebatt.no 5.12.2016).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Ser du hva som er journalistikk og hva som er reklame på denne flyvende forsiden fra Finnmark Dagblad? Svaret er: Hele forsiden er en annonse. - Problematisk, mener Gunnar Bodahl-Johansen. - Kan ikke misforstås, mener redaktør Arne Reginiussen. (medier24.no 27.3.2017).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Vi har ikke råd til å miste journalistikken. Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte.

(Anm: Vi har ikke råd til å miste journalistikken. Milliarder av kroner som har finansiert journalistikk er borte. Det rammer nyhetsmedier hardt, men det rammer lesere og samfunnsdebatten enda hardere. Forslagene i Mediemangfoldsutvalgets innstilling, NOU 2017: 7 Det norske mediemangfoldet, debatteres i mediene. Det er bra. (…) Det er slik forvitring av journalistikken som beskrives i NOUen: «Utvalgets største bekymring er at for mye av den samfunnsviktige journalistikken vil bli bygget ned og forsvinne i løpet av den korte tiden som nå eksisterer, før bærekraftige forretningsmodeller eventuelt viser seg å kunne finansiere den. Det er en risiko samfunnet ikke bør ta.» (medidebatt.no 3.7.2017).)

- Medierevolusjonen truer medienes meningsmonopol. (- Det er ikke bare snakk om en kamp om dagsorden. Det pågår en medierevolusjon. Stadig mer kommunikasjon, faktaformidling og meningsytring skjer i nye, sosiale medier. Aviser og tradisjonelle medier er gårsdagens måte å kommunisere på. Og godt er det!)

Medierevolusjonen truer medienes meningsmonopol
Øystein Steiro Sr.
aftenposten.no 12.3.2017
Knut Olav Åmås har åpenbart ikke skjønt dét når han 1. mars skriver at «det pågår en kamp om dagsorden» og at kritikken av etablerte medier «undergraver den uavhengige, profesjonelle journalistikken».

Det er ikke bare snakk om en kamp om dagsorden. Det pågår en medierevolusjon. Stadig mer kommunikasjon, faktaformidling og meningsytring skjer i nye, sosiale medier. Aviser og tradisjonelle medier er gårsdagens måte å kommunisere på. Og godt er det!

For illusjonen om «den uavhengige, profesjonelle journalistikken» er det vel egentlig bare folk i mediene selv som fortsatt tror på. Og det er ikke mediekritikken som har undergravd medienes troverdighet. Det har de klart selv, enten det gjelder partipressen, kapitalsterke mediemoguler eller den politisk korrekte ensrettingen i den liberale pressen.

Det er ikke vanskelig å skjønne at journalisten Åmås ikke liker det. Men jeg sliter med å forstå at han som direktør i Fritt Ord og leder av Mediemangfoldsutvalget skrubber så bakstreversk med beina mot en utvikling som bidrar til å bringe ytringsfriheten ut til vanlige folk, hvor den hører hjemme, i stedet for å la den forbli forvaltet av et selvtilfreds kommentariat som søker å fremstå objektive og nøytrale. (…)

- Facebook ansetter lobbyister i Norge

Facebook ansetter lobbyister i Norge
journalisten.no 27.2.2017
Møter personvern- og skattespørsmål med å ansette lobbyister i Norge og Europa. 

– EU har de siste årene akselerert, og innstrammet handlingsrommet for de store amerikanske selskapene innenfor en rekke områder. Det prøver Facebook å ta konsekvensen av ved å delta på den politiske arenaen, sier Brussel-lobbyisten Paal Frisvold til Dagens Næringsliv.

I den siste tiden har Facebook utlyst samfunnskontakt-stillinger ved kontorene i Norge, Belgia, Irland, Storbritannia og Polen.

Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande er positiv til at Facebook ønsker mer kontakt med politiske beslutningstakere i Norge.

– Jeg tar det som et tegn på at de store gigantene er i ferd med å forstå at de ikke lenger kan være ansiktsløse i den offentlige debatten, sier han.

Facebooks kommunikasjonssjef i Norden, Peter Münster, svarer ikke direkte på avisens spørsmål, men sier at «det er viktig å ha «folk på bakken» som snakker språket og forstår kulturen. Et sentralt ansvar for Facebooks fremtidige samfunnskontakt i Oslo vil være å samarbeide med politikere og lokale organisasjoner om sikkerhet, digitale ferdigheter og lignende emner som er sentrale for samfunnet vårt.» (…)

- Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt.

(Anm: Facebook har trolig milliardoverskudd i Norge - betalte under 500.000 kroner i skatt. Hadde Facebook skattet på vanlig måte av det anslåtte overskuddet i Norge, ville skatteregningen vært mer enn 700 ganger så høy. (…) Bak hver annonse ligger det små og store pengebeløp. Men nøyaktig hvor mye norske annonsører betaler til Facebook er det bare det amerikanske selskapet selv som vet. (aftenposten.no 6.7.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook ruster opp til lobbykamp. Facebook opplever økt press på personvern- og skattespørsmål. Nå møter nettsamfunnet nye lovforslag med å ansette lobbyister i Norge og resten av Europa. Facebook-sjef Mark Zuckerberg møter mange politiske utfordringer i Europa fremover. (dn.no 26.2.2017).)

(Anm: Dagen er ikke helt den samme uten: VG er den eneste avisen i Norden som er viktigere for folk enn Facebook og Google. Det viser ny undersøkelse fra AudienceProject. Sjekk topplista over de 20 «viktigste nettstedene» for nordmenn. (medier24.no 14.2.2017).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (– Svikter barna) (- Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.)

NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge
journalisten.no 24.2.2017
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. 

Prosjektleder Lars O. Skjønberg for NRK-programmet «Ikke gjør dette hjemme» har over flere år kjempet en lang kamp mot Trondheim kommune for å få igangsatt tiltak ved en barneskole der han mener en lærer har mobbet elever i lang tid. 

Han har ikke selv barn i det aktuelle klasserommet, men har opplevd en lignende situasjon og tok derfor kampen mot systemet på vegne av flere foreldre.

Han har hatt gjentatte møter med kommunen, levert anmeldelser og tipset mediene om saken. Samtidig har han skrevet om sine opplevelser på Facebook - ikke som NRK-ansatt, men som privatperson. 

– Svikter barna
Skjønberg forteller at både NRK og Adresseavisen har kjent saken godt, men ingen av mediene skrev om den før kommunen gikk ut med en beklagelse for «lærerens uakseptable oppførsel» i januar i år. Dette til tross for at han hadde et innlegg på trykk i Adresseavisen, der han nevnte denne saken, allerede i januar 2014. 

I oktober fikk han også et leserinnlegg publisert i nyopprettede Trondheim24.no, der han kritiserte både Adresseavisen og navngitte byråkrater i kommunen. Et innlegg Adresseavisen refuserte. 

Skjønberg mener pressen i denne saken svikter de mest sårbare barna og reagerer på at ingen av mediene tok tak i saken tidligere. Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.

– Vi i media skjønner ikke at hovedproblemet med mobbing er voksne som ikke gjør noe, sier han. 
Prioriteringer
Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen vil ikke gå inn i detaljerte vurderinger av tips de får, men kan si at det var først da de kom i kommunikasjon med pårørende at de satte fart på arbeidet. I ettertid ser han at de kunne gått inn i denne saken tidligere.

– Så er det sånn at vi mottar mange tips og blir nødt til å gjøre løpende vurderinger. Det er lett å være etterpåklok, men i et mediehus handler det ofte om å veie saker opp mot andre. Da er det hele tiden noe som blir prioritert ned. (…)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Utvalg ber om taktskifte for norske medier. (- Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned.)

Utvalg ber om taktskifte for norske medier
dn.no 5.3.2017
Den journalistikken samfunnet trenger mest, er under sterkt press. Nå må tempoet kraftig opp i mediepolitikken, advarer utvalg. 

Nå er det alvor. Mediene er under sterkt press og situasjonen endrer seg nærmest fra måned til måned. Mediepolitikken har endret seg altfor sakte, nå må alt skje mye raskere, sier Knut Olav Åmås, som leder det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget. (…)

– Som metode har vi hele tiden tenkt: Hvordan kan vi sikre den journalistikken mediebrukerne og samfunnet virkelig trenger? Vår oppfatning er at det er denne journalistikken som er ekstremt sterkt presset nå, sier Åmås. (…)

(Anm: Fabian Stang langer ut mot NRK. - Noe av den litt ufine kampanjen mot meg, har røtter helt inn i NRK. Mandag kveld vraket nominasjonsmøtet i Oslo Høyre stemmesanker Fabian Stang til fordel for stortingsrepresentant Michael Tetzschner på den «trygge» tredjeplassen. (nettavisen.no 14.2.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: NRKs ressursbruk: Langer ut mot NRKs ressursbruk: - Helt koko. Kommer med råd til statskanalen om hvordan de kan speile hele landet bedre. (nrk.no 20.2.2017).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: Vil gjøre NRK til en stiftelse. NRK-lisensen slik den er i dag blir kastet på historiens søppelhaug. (…) Utvalget anslår at de nye tiltakene vil koste mellom 743 og 843 millioner kroner mer enn dagens nivå per år. I dag støttes norske medier med totalt rundt 7, 7 milliarder kroner. 5,5 av disse milliardene er inntekter fra NRK-lisensen. (vg.no 7.3.2017).)

- Nordmenn er de mest betalingsvillige nettavisleserne i verden, ifølge Reuters Institute of Journalism. (- Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året.)

(Anm: Nordmenn på betalingstoppen for nettaviser. Nordmenn er de mest betalingsvillige nettavisleserne i verden, ifølge Reuters Institute of Journalism. Torsdag publiserer de en årlig rapport om digitale medievaner verden over, skriver Dagens Næringsliv. Undersøkelsen viser at én av fire nordmenn har betalt for nyheter på nett det siste året. Det er nok til å gjøre oss til verdens mest betalingsvillige nyhetskonsumenter. – Det er bare en firedel som har betalt, men man må se det i sammenheng med resten av verden, sier medieforsker Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen. (hegnar.no 22.6.2017).)

- I fjor falt norske avisers annonseinntekter med over 1 milliard kroner. Og nå rammer det også de små avisene.

(Anm: I fjor falt norske avisers annonseinntekter med over 1 milliard kroner. Og nå rammer det også de små avisene. KOMMENTAR: Det viser Medietilsynes rapport om økonomien til norske avishus. En rapport som på enkelte punkter kan tyde på at tilsynet selv ikke henger helt med i tida. (medier24.no 20.6.2017).)

(Anm: Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i utredningen (NOU 2017:7) | Knut Olav Åmås, leder av Mediemangfoldsutvalget. Det trengs styrkede offentlige ordninger for å sikre den kritiske, årvåkne journalistikken – raskt. (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Pressestøtten må endres. (…) Både mediebedriftene og mediebrukerne fortjener at den politiske behandlingen av rapporten får fart på seg. Mediepolitikk går raskt ut på dato. (aftenposten.no 8.3.2017).)

(Anm: Lunken mottagelse for forslag om økt mediestøtte. Ib Thomsen (Frp) mener forslaget om å frita mediene for arbeidsgiveravgift er «meget dårlig». Heller ikke Arbeiderpartiet er overbevist. Tirsdag la Mediemangfoldsutvalget frem sin utredning om norsk mediepolitikk. De foreslår at den totale offentlige støtten som går til norske medier, økes med opptil 843 millioner kroner (fra nesten 7,7 milliarder kroner). (aftenposten.no 7.3.2017).)

(Anm: Mediene klare for lobbykamp om 600 mill. En ny utredning vil la mediene slippe å betale arbeidsgiveravgift i en periode hvor mediene omstiller seg. Nå kjemper bransjen for å få fritaket hasteinnført Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, vil kjempe for å unngå at fritaket for arbeidsavgift tar for lang tid å innføre. (dn.no 7.3.2017).)

(Anm: Hovedleder: Mediemangfoldsutvalget. Endelig et svar på medienes rop om hjelp. Det er nødvendig med en radikal omlegging av norsk mediepolitikk. (dagbladet.no 8.3.2017).)

- Når kilder også er venner. (- Statsråder er blitt felt og hoder har rullet etter at private bekjentskap er avslørt blant maktmennesker. Det er på tide at journaliststanden tar en titt på egne bindinger.) (- Et intervju der journalist og intervjuobjekt er venner, vil som regel stå lavere i kurs hos publikum. Hvis de får vite det, da.)

Når kilder også er venner
aftenposten.no 8.2.2017
Mina Ghabel Lunde, journalist
Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat.

Statsråder er blitt felt og hoder har rullet etter at private bekjentskap er avslørt blant maktmennesker. Det er på tide at journaliststanden tar en titt på egne bindinger.

For noen år siden var jeg ute med to venner da det rundt midnatt valset inn en glad gjeng med fargerike DNB-pannebånd. Noen kolleger fra NRK hadde vært på DNBs årlige julefest, slik mange som dekker næringslivet pleier.

Mine venner som ikke jobber i media, men i kommunen og forsvaret, fikk hakeslepp. «Er det helt greit for journalister å gå på smørefest?» spurte den ene. «Sånt blir det sikkert mange kritiske saker av», sa den andre.

Vi mediefolk vet at mange av oss har et godt og iblant nært forhold til kildene, men at så lenge vi mener det ikke påvirker hvordan vi gjør jobben vår, er dette helt uproblematisk. Den vurderingen bør ikke være opp til oss å ta. (…)

Folks tillit
For folk i rampelyset er et nært forhold til reportere en fordel, for journalistikken kan det være det motsatte. Et intervju der journalist og intervjuobjekt er venner, vil som regel stå lavere i kurs hos publikum. Hvis de får vite det, da. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Helgepraten: - Du må bli så kjent med folk at du skjønner hva som er viktig for dem. Jeg tror pressen ofte feiler der.

(Anm: Helgepraten: - Du må bli så kjent med folk at du skjønner hva som er viktig for dem. Jeg tror pressen ofte feiler der. 23 år gammel ble han redaktør for lokalavisa. 18 år senere sjekker Roar Osmundsen ut. Men engasjementet for journalistikken forlater han aldri. (KRISTIANSAND): Han var fremst blant likemenn for å fremme lokalaviser. Nå skal han selge suksesshistorier for næringslivet. – Jeg vil gjerne få oversendt det du skriver. Ikke det at jeg ikke stoler på deg, men jeg har hatt noen dårlige erfaringer, sier Roar Osmundsen (41). TORSDAG GIKK HAN UT døren etter 18 år som redaktør for Søgne og Songdalen Budstikke. Fra 2015 har han også vært styreleder i Landslaget for lokalaviser. 12. mars begynner han i ny jobb som næringspolitisk leder for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen. (medier24.no 3.3.2018).)

- Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (- Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.)

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken
Kjersti Thorbjørnsrud, Institutt for samfunnsforskning - Hallvard Moe, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 13.2.2017
Folk har liten tiltro til at norske journalister er upartiske. Mistilliten er sterkest blant velgere på høyresiden og blant folk som er innvandringskritiske.

Internasjonale undersøkelser har vist at folks tillit til de tradisjonelle mediene er oppsiktsvekkende lav. Norge er ikke noe unntak. Nordmenn setter store spørsmålstegn ved journalisters evne til å være upartiske.

Undersøkelser Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag av Fritt Ord, viser at dette er en skepsis som går på tvers av politiske skillelinjer, men den er klart sterkest blant velgere på høyresiden og hos folk som er kritiske til innvandring. (…)

«Favoriserer kilder»
I 2013 svarte så mange som 72 prosent av befolkningen at de mente journalister lot seg påvirke av sitt politiske standpunkt. Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.

Dette er spørsmål som berører kjerneverdier i den moderne profesjonelle journalistikken: Pressens legitimitet og posisjon bygger på at journalister rapporterer uavhengig av egne interesser. Ikke minst skal de belyse en sak fra flere sider ved å behandle ulike kilder og perspektiver upartisk. (…)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet. LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Falske nyheter har vokst frem som en stor utfordring. (…) FB-siden som rammer Skei Grande er bare ett eksempel, og muligheten for å manipulere blir stadig flere. Vi vet også at stater bruker falske nyhetsformater, og den enorme kraften som ligger i spredning i sosiale medier, til å plante propaganda. (aftenposten.no 24.12.2016).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene

Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene
Knut Olav Åmås, spaltist
aftenposten.no 11.2.2017
Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene.

Tilliten til journalistikken og mediene er under de kraftigste angrep jeg kan huske. Fra mektige, rå populister i Europa og USA, inkludert USAs president - og fra autoritære og ny-autoritære regimer i det østlige Europa, Midtøsten og Asia.

Det skjer i Norge også: Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) anklager Nordlys for å publisere «falske nyheter». Innvandringspolitisk talsmann Mazyar Keshvari (Frp) sier at «de etablerte mediene» er blitt «de største produsentene av falske nyheter».

Jeg tror knapt mine egne øyne. Det er en alvorlig og farlig tendens de to mektige rikspolitikerne kaster seg på. De undergraver faktisk en viktig del av tilliten i det norske samfunnet.

Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Politikere som vil svekke mediene og rettsvesenet er livsfarlige | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Fritt Ord. Kampen for fakta og kunnskap kan fort gå galt. (…) De som skader tillitssamfunnet ved å undergrave de uavhengige institusjonene, mediene og maktfordelingen i en rettsstat, ser visst ikke hva de gjør, eller vil ikke se det. (…) For kampen om fakta er ikke en sak for eksperter, det er kampen om hvordan vi skal forstå tilværelsen og verden rundt oss. Det er til syvende og sist også en kamp om hvilke verdier vi vil leve etter. Da er uavhengige institusjoner livsviktige – og politikere som vil svekke både mediene og rettsvesenet livsfarlige. (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Nei, journalistene har ikke patent på sannheten. Alle andre er ikke løgnhalser | Espen Teigen, politisk rådgiver for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Sylvi Listhaugs politiske rådgiver svarer Knut Olav Åmås. Mandag gikk Knut Olav Åmås hardt til verks i Aftenposten ved å ta et sitat av meg helt ut av sammenheng, for deretter å kritisere meg for noe jeg ikke mener. (aftenposten.no 21.2.2017).)

- Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt

Journalister som jobbet med Panama Papers ble truet, overvåket og saksøkt
aftenposten.no 7.12.2016
Journalister fra hele verden møter represalier etter å ha avslørt utstrakt bruk av skatteparadiser.

Nesten 400 journalister fra mer enn 80 land samarbeidet om dokumentlekkasjen Panama Papers.

Avsløringene om anonyme selskaper i skatteparadiser fikk store konsekvenser – også for journalistene som jobbet med dokumentlekkasjen.

Flere politikere, næringslivsledere og myndighetspersoner ble koblet til skatteparadiser i Panama Papers. I mange land førte det til trusler, hackerangrep og søksmål mot journalistene og medieorganisasjonene bak. (…)

Aftenposten har tidligere skrevet hvordan skattemyndighetene og politiet i Finland krever å få utlevert Panama Papers-materiale fra journalistene i statskanalen YLE. (…)

Tidligere i år ble Finland rangert som det landet i verden med størst pressefrihet. I mange andre land som publiserte Panama Papers, står pressefriheten svakt. (…)

– Trist, men ikke overraskende
Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, forteller at trusler mot journalister og redaktører er et økende problem, også i Norge, men kjenner ikke til at det har skjedd i arbeidet med Panama Papers. (…)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

- En presse som ikke oppleves som farlig og skummel for dem som har makt, enten den er formell eller uformell, politisk, økonomisk, religiøs eller kulturell, er ikke egentlig fri. Det er naivt å tro at enkeltprosjekter finansiert av filantroper kan fylle den rollen.

Se hva som skjer.
Per Olav Olsen
dagsavisen.no 29.10.2016
KOMMENTAR: Nei, det står ikke så bra til for tida. Hvis du lurte. Det heter seg at blant pressens viktigste og fremste oppgaver er å sette søkelys på samfunnsproblemer. Når det virkelig begynner å knake i sammenføyningene, er det vår fordømte plikt å si fra.

En presse som ikke oppleves som farlig og skummel for dem som har makt, enten den er formell eller uformell, politisk, økonomisk, religiøs eller kulturell, er ikke egentlig fri. Det er naivt å tro at enkeltprosjekter finansiert av filantroper kan fylle den rollen. Bare sterke institusjoner kan det. Det skal være slik at maktmennesker hele tida må spørre seg selv om det de gjør tåler offentlighetens lys. Den dagen de ikke trenger å bekymre seg for det, lever vi ikke i det demokratiet vi pleide å ha. (…)

(Anm: Filantropi (av gresk filos, venn; og anthropos, menneske) innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. En filantrop er altså både en som gir av sine finansielle midler og en som gir av sin tid og kompetanse, gjerne til veldedige saker eller organisasjoner. (no.wikipedia.org).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: På en søndag: Norge trenger ny mediepolitikk | Knut Olav Åmås, spaltist. Mediepolitikken er til for deg og meg, ikke for mediebransjen. «It was the best of times, it was the worst of times», skriver Charles Dickens i romanen A tale of two cities i 1859. Det er en god beskrivelse av mediesituasjonen i dag. (…) Det handler om hva borgere og samfunn behøver av journalistikken – av informasjon, analyser og nye perspektiver for å danne oss egne meninger, forstå og være med på å ta beslutninger. (aftenposten.no 19.11.2016).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Slik svarer mediebyråene på storannonsørenes knusende mistanke. - Annonsørene må også selv ta ansvaret, sier mediebyrå-direktør. (…) Svært mange annonsører nærer en økende grad av mistro til sine mediebyråer, skrev Jan Morten Drange i sitt innlegg. Les også: - Programmatisk rekyl (kampanje.no 7.6.2016).)

- Ny teknologi - Skremt av falske nyheter. (- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk.)

Ny teknologi - Skremt av falske nyheter
dagbladet.no 7.1.2017
Redaktørstyrte medier og journalistikk er en forutsetning for et opplyst ordskifte og demokrati, mener Høyre. Nå foreslår et utvalg å opprette et fond for gravende journalistikk.

Må tenke nytt om pressestøtte
Han mener pressestøtten, slik den nå er utformet, fungerer konserverende, og bør vris til et fond for innovasjon for mediehus som vil prøve ut nye plattformer og infrastrukturer kan søke støtte fra.

- Det er på tide å tenke nytt når det gjelder støtteordninger for journalistikk. Vi skal ikke bruke mindre penger på dette i fremtiden, vi bør bruke dem annerledes. Disse to modellene med fond kan være en vei å gå, og jeg ser frem til debatten. Altfor lenge har vi hatt et tilbakeskuende perspektiv i debatten om hvordan vi skal støtte mediene, nå er det på tide å tenke moderne, prinsipielt og fremtidsrettet, sier Løvaas. (…)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: De borgerlige avisene har beveget seg mot høyre | Mattias Hagberg. Toneleiet er blitt høyere, språkbruken mer populistisk og grunnholdningen mer konservativ. Ord er viktige. Da den tyske forfatteren og antinazisten Victor Klemperer oppsummerte sine erfaringer om språket i Hitlers tredje riket, gjorde han det med en setning som er blitt klassisk: «Ord kan være som små doser arsenikk; de svelges ubemerket, tilsynelatende uten noen virkning, men etter en stund setter den ødeleggende virkningen likevel inn.» Nazistenes fremste virkemiddel var språket. Skritt for skritt forandret de målbevisst hverdagsspråket, omformet ordenes betydning og utarmet mulighetene til å uttrykke seg. (aftenposten.no 14.12.2016).)

(Anm: Spetalen: - Aviser uten kommentarfelt er feige. Øystein Stray Spetalen mener aviser graver sin egen grav ved å ikke slippe leserne til med sine reaksjoner. HØY TEMPERATUR: Øystein Stray Spetalen fremsatte påstanden om at daværende statsminister Jens Stoltenberg hadde en skjult formue. Det passet dårlig få dager før valget i 2013. (nettavisen.no 1.11.2016).)

(Anm: Øystein Stray Spetalen skal ha solgt seg ut av Resett. BERGEN (Journalisten:) Investoren skal også ha varslet Presseforbundet om at han vil selge seg ut av andre medieselskaper. (…) Siden 2011 har Spetalen også hatt en mindre eierpost i Klassekampen. Også disse og eventuelle andre eierposter i medieselskaper han sitter på, skal Spetalen ha varslet Presseforbundet om at han vil kvitte seg med, opplyser Floberghagen. Pressegeneralen vil ikke kommentere saken ytterligere overfor Journalisten. (journalisten.no 9.3.2018).)

- Kronik: Journalistikken er ved at blive glat, ensformig og forudsigelig. (- De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker.) (- Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig.) (- Advarer mot rolleblanding.)

Journalisten Claes Kastholm
jyllands-posten.dk 18.2.2016
Hans radikalitet og humor burde være en inspiration for en medieverden, hvor journalistikken bliver mere og mere forudsigelig, mener Ekstra Bladets tidligere mangeårige chefredaktør Sven Ove Gade.

Af de fremtrædende pressefolk, jeg har oplevet, skiller især fire sig ud: Victor Andreasen, Henning Fonsmark, Herbert Pundik og Claes Kastholm. De var frie, de var mennesker af ånd, frigjort fra enhver form for vanetænkning. For et par af dem kunne troen på egne evner måske være vel overvældende. Vidste Victor Andreasen ikke alt, så var han i hvert fald ikke i tvivl om, at han vidste det meste af, hvad der er værd at vide. Kun Pundik lever stadig. Victor Andreasen døde i 2000, Henning Fonsmark i 2006, og Claes Kastholm er netop gået bort. (…)

De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker. De få, der formår at sprænge forudsigeligheden, har hyppigt trukket på deres erfaringer fra en anden verden, fjernt fra journalistikken. (…)

Selvfølgelig vil der også i fremtiden være brug for rugbrødsjournalistik og rugbrødsjournalister, men hvis rugbrødstænkningen bliver enerådende, så er der altså et problem. Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Når mediespråket går til #hælvette: Har journalister så mye hastverk at de gir blanke beng i sitt viktigste verktøy? KRONIKK: - Det skal ikke så mye til for å bli mye bedre, skriver en irritert tekstdoktor Christine Calvert. (medier24.no 27.12.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Googles egna annonser hamnar högst upp. (- Google ger sig själva topplacering på annonsplats – när det gäller produkter de också tillverkar.)

Googles egna annonser hamnar högst upp
dagensmedia.se 20.1.2017
Google ger sig själva topplacering på annonsplats – när det gäller produkter de också tillverkar.

Över 90 procent av annonserna på topplacering är Googles egna – eller Google-relaterade företags – när man söker på produkter som de också tillverkar.

Det visar en analys genomförd av The wall street journal, som "googlat" 25 000 gånger på prylar som klockor, telefoner eller rökdetektorer.

Söker man till exempel på ”telefoner” så hamnar Googles egen smartphone ”Google Pixel” högst upp på sök-listan, hävdar tidningen.

Analysen som Wall Street Journal gjort, går stick i stäv med vad Google själva hävdar: nämligen att deras marknadsföringprogram är utformade på ett sätt som gör att de inte kan dra fördel i konkurrensen gentemot externa annonsörer.

De menar att deras processer – när det kommer till annonsering – är strikt reglerade och dessutom satta på en högre nivå för dem själva än för deras kunder. (…)

(Anm: Twitter selger utvikleravdeling til Google. Google har kjøpt Fabric, en avdeling hos Twitter som utvikler en modulbasert mobilplattform med samme navn. Plattformen tilbyr utviklere av mobilapper funksjonalitet som blant annet gjør det enkelt å integrere tvitringer i tredjepartsapper, samt for brukere å benytte sin Twitter-konto til innlogging i ellers uavhengige tjenester. Men plattformen tilbyr også verktøy som utviklere blant annet kan bruke til å analysere app-stabiliteten og brukeratferden. Twitter skal ha kjøpt Fabric i 2014. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser.

- Jeg kan rett og slett ikke betale mer
Tom Ottmar. Gründer
kampanje.no 15.12.2016
- Hvor er innovasjonen når det gjelder betaling for nettinnhold, spør Tom Otmmar. (…)

Jeg kan rett og slett ikke betale mer, det er altfor mye innhold der ute på nettet. Jeg orker ikke flere annonser. Dere overvåker meg døgnet rundt, tetter igjen alle ledige hull og fyller hodet mitt dag og natt.

Internett er en mirakuløs eksplosjon av innhold. Det er, heldigvis, altfor mange tilbud i forhold til kunder - i forhold til kjøpekraften i befolkningen. Det finnes ikke nok annonsekroner til å finansiere alt innholdet heller. (…)

Facebook og Google gir så gode annonsetilbud at annonsørene heller går til dem enn til norske medier. Dessuten vet annonsørene at de betalte overpris for annonser i gamle papirdager. Nå vet de bedre og vil betale mindre. Sorry, selvsagt går folk dit hvor de får mest igjen for kronene.

Alle vet dette også. (…)

Nå abonnerer jeg på Spotify og Netflix og et par online-magasiner. Alt er som før, bare digitalt. Jeg får utrolig mye mer igjen for pengene. Men det er ikke mer penger å hente fra meg.

Så er det så mye annet der ute som også frister. Aviser fra min barndoms Nord-Norge. Fra den store verden. Om forskning og kultur. Jeg skulle gjerne betalt dere alle sammen. Men hvis dere alle nå skal ha betalt, så kan jeg selvsagt ikke klare det.

Beklager, Nordlys og Framtid i Nord. Beklager, New Scientist og New York Times. Jeg skulle gjerne lest dere, men jeg kan ikke betale. Heller ikke om dere tilbyr betaling per artikkel - det er tilsammen for mange artikler. Dessverre og heldigvis. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Advarer mot rolleblanding. Den nylig avgåtte Schibsted-redaktøren Bernt Olufsen (62) mener norske nettaviser er dørgende kjedelige, og advarer mot å bryte ned skillet mellom kommersiell og redaksjonell journalistikk. (dn.no 22.3.2016).)

(Anm: Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid. Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform. (journalisten.no 26.2.2016).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- NRK skiller ikke mellom journalistikk og PR på nett. Og gir infoavdelingens ansatte byline som «journalist» (- Er NRK tjent med å viske ut skillet mellom markedsaktiviteter og journalistikk, slik de gjør på denne måten?)

NRK skiller ikke mellom journalistikk og PR på nett. Og gir infoavdelingens ansatte byline som «journalist»
medier24.com 9.12.2016
(…) NRK blander PR og journalistikk jevnlig ved at redaksjonelt ansatte og PR-rådgivere har byline (er forfatter) på samme sak.

Informasjonsartikler har identisk utforming som en vanlig nyhetsartikkel i NRK.

Ofte havner PR-saker fra NRKs informasjonsavdeling på NRK.no – uten at det er klart for leseren at det ikke er redaksjonelt innhold de leser. (…)

– Når kommunikasjonsavdelingen skriver artikler om at NRK aldri før har hatt et så godt omdømme, så kan det være journalistisk motivert. Men spørsmål man må stille seg: Ville denne artikkelen blitt produsert hvis konklusjonen var motsatt – at NRK sitt omdømme aldri før har vært dårligere? (…)

– Det er mye som tyder på at NRK ikke har drøftet dette problemet. Jeg skal ikke si at noen av disse sakene burde vært ført for PFU, men jeg synes det er en glimrende sak for Kringkastingsrådet å ta tak i. De kan diskutere saken på et mye mer fritt grunnlag og spørsmålet de må stille seg er: Er NRK tjent med å viske ut skillet mellom markedsaktiviteter og journalistikk, slik de gjør på denne måten? (…)

(Anm: Veteraner kritiserer NRK: «Underbuksestoff» og «for mye tjo og hei». NRK prøver å etterligne kommersielle kanaler og misforstår sin rolle, mener tidligere programledere. Alle blir stoppet på gata av misfornøyde seere. - NRK svikter eldre seere, sier tidligere programleder Oddgeir Bruaset i et lengre intervju med Dagbladet Magasinet. Han reagerer på hvordan kanalen har utviklet seg de seineste åra. (dagbladet.no 7.11.2015).)

(Anm: Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag | Nina Hjerpset-Østlie. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: Slik fronter NRK dokumentaren om kriminelle tiggere. Men et kjapt Google-søk tyder på at koffertbildet har ingenting med saken å gjøre. - Vi burde sjekket opprinnelsen bedre. Men det rokker ikke ved det faktum at de tjener store penger, svarer Brennpunkt-redaktør Odd Isungset. (medier23.no 24.4.2017).)

(Anm: Hør på Kurér: Karl Henry Nøkling avslørte dårlig research og bildebruk fra NRK Brennpunkt. Nå har han funnet enda flere svakheter. PODKAST: – Jeg må si at jeg er veldig skuffet over media, for jeg trodde at de etterprøvde hverandre når det var noe som skurret, sier Karl Henry Nøkling (61). Han avslørte feil i Brennpunkts dokumentar - og nå har han funnet nye svakheter. denne ukens medieprogram Kurér, tar NRK selv opp den mye omtalte saken som kom i kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren om tiggere og kriminelle i Bergen. Fem dager etter at TV-dokumentaren ble sendt, avslørte privatpersonen Nøkling flere svakheter i dokumentaren. Blant annet brukte redaksjonen flere bilder av penger som skulle bevise «tiggerne» sin velstand, men som viste seg å komme fra helt andre steder. (medier24.no 29.4.2017).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.)

Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser
kampanje.no 31.10.2016
- Utradisjonell måte å komme i kontakt med studentene på.

I januar skrev Kampanje at Schibsted ga studentene ved Handelshøyskolen BI fri tilgang til Aftenposten og Schibsteds tre regionsaviser via skolens trådløse nettverk. Det skjedde i samarbeid med studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo og revisjon- og rådgivningselskapet BDO.

Satsingen nådde helt til finalen i årets Mediepris, i kategorien Mediekreativitet, og ble fredag belønnet med sølv. Gullet gikk til SMFB Engine og Diadora «Bright Delivery».

Siden årsskiftet har over 75 prosent av studentene på BI Oslo aktivert sponsorfinansiert tilgang til Schibsteds nettaviser etter en pilot-lansering tidligere i år. Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.

Les også: Derfor gir Schibsted studentene gratis nyhetstilgang (…)

(Anm: BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med over 1 350 medarbeidere ved kontorer over hele landet. Lokal forankring og partnernærhet til kunden har bidratt sterkt til vår suksess. Vi etterstreber til enhver tid å ha nær og god kundekontakt på alle nivåer i organisasjonen – fra kontor, partner og til den enkelte medarbeider du møter. (bdo.no).)

(Anm: KPMG er et internasjonalt nettverk av revisjons- og rådgivningsselskaper med mer enn 162.000 medarbeidere over hele verden i mer enn 155 land. (home.kpmg.com/no).)

(Anm: Adlibris ble startet i Sverige 1997 og i april 2007 åpnet nettbutikken i Norge under navnet capris.no. Adlibris er idag Nordens ledende bokhandel på nett. Med et bokutvalg på 10 millioner titler, korte leveringstider og en ambisjon om alltid å tilby gode priser er Adlibris den selvfølgelige nettbutikken for alle bokelskere. (adlibris.com/no).)

- Høyre gjør tidenes beste meningsmåling hos studentene. En blå bølge skyller over studentene, mens Arbeiderpartiet gjør sin verste noen sinne. (- Erna er fornøyd De ferske tallene lover godt for Høyre, og statsminister Erna Solberg mener regjeringens gode politikk kan ha slått an hos studentene: – Jeg synes det er veldig hyggelig at flere og flere studenter vil stemme på Høyre.)

(Anm: Høyre gjør tidenes beste meningsmåling hos studentene. En blå bølge skyller over studentene, mens Arbeiderpartiet gjør sin verste noen sinne. Slik stemmer Norges studenter. 1968, studentopprør og overfylte lesesaler, Marx og Durkheim regjerte på kollokviene, og solidaritet var det hipp(i)este ordet siden «for konge og fedreland». I dag, 50 år senere, har Høyre blitt det største partiet blant norske studenter. Blant de studentene som oppgir partipreferanse er hele 21,9 prosent Høyrevelgere. Arbeiderpartiet, som tidligere har vært det største partiet, er nå nede på 20,6 prosent og SV har 17,3 prosent. Det viser en helt fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av NSO og Universitas. Erna er fornøyd De ferske tallene lover godt for Høyre, og statsminister Erna Solberg mener regjeringens gode politikk kan ha slått an hos studentene: – Jeg synes det er veldig hyggelig at flere og flere studenter vil stemme på Høyre. Ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Det er bra for studenter som snart skal ut i jobb. Hun trekker frem regjeringens satsning på studentboliger, forskning og høyere utdanning landet rundt. – Det tror jeg studentene også opplever. (aftenposten.no 9.5.2018).)

(Anm: Det er noe som skurrer i reklamesamarbeidet mellom Aftenposten og Statoil. Oljepenger. (…) Ifølge bransjebladet Journalisten har Statoil betalt Schibsted, og herunder aviser som Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, millioner for høstens profilkampanje «Når gode råd er unge». I tillegg til Facebook-kampanjen har Statoil kjørt merket kommersielt innhold på avisenes nettsider. Aftenposten og Statoil har også samarbeidet om debattmøter, der unge kan stille (kritiske) spørsmål til Statoils virksomhet. Målet er, etter alt å dømme, å få unge til å diskutere. Til å diskutere klima, til å diskutere Statoil. (dagbladet.no 3.12.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- 24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess. (- Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.)

24-åring bak Listhaugs Facebook-suksess
dn.no 21.11.2016
Rådgiver Espen Teigen (24) og Facebooks algoritmer har spredt innleggene til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til et millionpublikum. Det kan skape demokratiutfordringer, ifølge ekspert.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug var syk og hjemme fra jobb på mandag. Men politisk rådgiver Espen Teigen holdt det gående på Facebook-siden hennes. (…)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Inviterte medietopper til arbeidsuke i sitt eget pr-byrå. Pr-topp Jan-Erik Larsen raljerte med norske medier - før han strakk ut en hånd til medietoppene under en debatt i Arendal torsdag. (…) Leder i Norsk Journalistlag, Thomas Spence, mener pr-veteranene begikk en «grov overdrivelse» da de kalte norsk journalistikk dårlig. (…) Han mener kommunikasjonsbransjen må ta skylden for at det er vanskeligere å komme i kontakt med kilder både i offentlig og privat sektor. (dn.no 18.8.2016).)

(Anm: Telenor henter folk fra avis, bank og PR-byrå. Telenors kommunikasjonsavdeling fyller på med folk fra VG, DNB og Wergeland Apenes. (kampanje.no 22.6.2016).)

(Anm: 200 søkte på kommunikasjons­jobb i Bergen - blant dem 50 journalister. Informasjonsdirektøren fikk så mange journalistsøknader at hun er bekymret for dekningen av Bergen kommune. (…) Hille oppfatter at det store antallet journalistsøkere avspeiler det vanskelige markedet i mediebransjen i dag, noe som gjør henne betenkt. (journalisten.no 14.7.2016).)

- Hvordan fant journalistene egentlig ut det der?

Hvordan fant journalistene egentlig ut det der?
nrkbeta.no 30.5.2016
Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist.

Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist.

Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere.

Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (…)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Erik Stephansen rister i journalistenes selvbilde. Nettavisens nyhetsredaktør havner i bråk når han betegner yrkeskolleger som selvopptatte, hårsåre og pompøse. I sommer søker han ro og fred på hytta nær Geiranger. (…) Og så har vi arrogansen, legger nyhetsredaktøren til: – Vi journalister har jo en tendens til å tro at vi vet alt. (journalisten.no 19.7.2016).)

(Anm: Derfor holdt norske medier munn om Märtha og Aris skilsmisse. TV 2, NRK og NTB fikk sperrefrist. (Dagbladet): I går ble det kjent at Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn går hvert til sitt. Nyheten om den første skilsmissen i det norske kongehusets moderne historie ble publisert nøyaktig klokka 18.00 fredag kveld. Slottet bekrefter overfor Dagbladet at NRK, TV 2 og nyhetsbyrået NTB hadde fått vite om bruddet før prinsesse Märtha og Ari Behn selv gikk ut offentlig med nyheten, mot at de forholdt seg til en sperrefrist. Nyheten skulle ikke publiseres før klokka 18. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, har ikke sansen for bruk av sperrefrister. (dagbladet.no 6.8.2016).)

(Anm: Da Märtha skilte seg fra Ari, giftet NRK, NTB og TV 2 seg med slottet. Og lot hoffet være redaktør. KOMMENTAR: Det er ikke forbudt å akseptere sperrefrister. Men man bør ikke la statsoverhoder styre norsk presse. (medier24.com 6.8.2016).)

(Anm: Elendig journalistikk er årsaken til at Nobel-prisene ble opprettet. Da en høyst levende Alfred Nobel i 1888 leste en nekrolog over seg selv i en fransk avis, bestemte han seg for å sikre sitt ettermæle. (…) Men journalisten hadde nok hatt en temmelig dårlig dag på jobben. Han blandet sammen Alfred og hans bror, Ludvig, som døde under et opphold i den sør-franske feriebyen Cannes. (aftenposten.no 14.10.2016).)

- Jeg er bekymret for de virkelig krevende sakene, de som ikke ligger helt opp i dagen – de egendefinerte, større redaksjonelle grepene som tar litt tid.

Kampen for kulturen
Knut Olav Åmås
Hvis kulturjournalistikken er i trøbbel, må den bli viktigere og skarpere – ikke kuttes. (…)

Generelt problem
Støtteordninger kan ikke i seg selv «redde» noen del av journalistikken. Den må rett og slett være så god og viktig for borgerne at de vil betale for den, direkte eller indirekte. Dét gjelder ikke bare kulturjournalistikken. Jeg er like bekymret for undersøkende journalistikk generelt, den ressurskrevende nyhetsjournalistikken og adskillig journalistikk som krever kilder innen forskning og kunnskap. Jeg er bekymret for de virkelig krevende sakene, de som ikke ligger helt opp i dagen – de egendefinerte, større redaksjonelle grepene som tar litt tid.

Slik sett er veldig mye journalistikk under press nå, og slik sett er Nittebergs utspill snevert, defensivt og perspektivløst, og vil sette kulturjournalistikken på kunstig åndedrett.

Men han har ett viktig poeng som er grunnleggende også for meg: Fremtidens finansiering av norsk journalistikk vil være et mye bredere spleiselag enn til nå, bestående av flere former for brukerbetaling, annonser, sponsing, offentlig mediestøtte og privat finansiering gjennom stiftelser og folkefinansiering (crowdfunding). (…)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske journalister mest skeptisk til sponsing. 11 prosent av norske journalister er åpne for å produsere sponset innhold, viser ny undersøkelse. (kampanje.no 27.4.2016).)

(Anm: What "Orwellian" really means - Noah Tavlin. (…) If you’ve watched the news or followed politics, chances are you’ve heard the term Orwellian thrown around in one context or another. But have you ever stopped to think about what it really means, or why it’s used so often? Noah Tavlin dissects the term. (ed.ted.com).)

(Anm: Didrik Munch mener det vil være gammeldags og uansvarlig å gi statsstøtte til TV 2. – Kan gjøre konkurransesituasjonen for andre medier enda mer krevende, spår han. (…) I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Munch at det vil være direkte uansvarlig å bevilge penger til én enkelt aktør uten i det minste å avvente anbefalingene fra Mediemangfoldsutvalget, som kommer neste år. (medier24.com 18.8.2016).)

(Anm: Betaler seg til politisk støtte. TV 2 og TVNorge-eier Discovery har betalt for hver sin utredning fra NHH-professorer om mulig statsstøtte til TV 2. Professorkolleger advarer mot skjult lojalitet hos betalte forskere. Leder for det regjeringsoppnevnte Mediemangfoldsutvalget, Knut Olav Åmås, har fått en ny rapport å forholde seg til før han skal legge frem hvordan TV 2s rolle som allmennkringkaster bør se ut. (dn.no 13.10.2016).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (- Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby.) (- Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed.)

Det digitale menneske er lykkeligt uvidende
Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret.
politiken.dk 1.8.2016
Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. Den digitale udvikling har adskillige blinde vinkler.

Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. Årsagen er, at med en smartphone i lommen lever illusionen om, at vi kan være flere steder på én gang i bedste velgående. Vi kan svare chefen på en vigtig besked, alt imens vi sidder på toilettet. Vi kan statusopdatere, mens vi putter vores børn, handle og sende en sms, mens vi ser et afsnit af ’Homeland’. (...)  

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig. Hvis du ikke bruger hjernen, så bliver den doven, og det kan få store konsekvenser. Få ekspertens råd til at vække hjernen. (jyllands-posten.dk 4.8.2017).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Aftenpostens Helle Skjervold blir PR-sjef i Google. Forlater Schibsted-avisen etter ti år. – Jeg var i utgangspunktet ikke på utkikk, men ble oppfordret til å søke. Google er et selskap jeg har vært fascinert av i lang tid. (…) Tro på Googles verdier. – Jeg er ansatt for at det skal bli enklere å få tak i Google. Jeg skal svare på pressehenvendelser og jobbe med å øke bevisstheten om Googles mange ulike prosjekter og produkter i Norge. (journalisten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sempro tjener fett på Google og Facebook. Egmonts digitalbyrå nesten dobler omsetningen og øker overskuddet til nærmere seks millioner kroner. (…) - Vi har kanskje Norges sterkeste kunnskap på Google og Facebooks produkter, og disse er ofte de bærende kanalene for våre kampanjer, sier han. (kampanje.no 19.1.2017).)

(Anm: Twitter selger utvikleravdeling til Google. Google har kjøpt Fabric, en avdeling hos Twitter som utvikler en modulbasert mobilplattform med samme navn. Plattformen tilbyr utviklere av mobilapper funksjonalitet som blant annet gjør det enkelt å integrere tvitringer i tredjepartsapper, samt for brukere å benytte sin Twitter-konto til innlogging i ellers uavhengige tjenester. Men plattformen tilbyr også verktøy som utviklere blant annet kan bruke til å analysere app-stabiliteten og brukeratferden. Twitter skal ha kjøpt Fabric i 2014. (kampanje.no 19.1.2017).)

- Offentlighetens blindsoner. (- På den måten oppstår det hull i hva som dekkes, og de lokale offentlighetene får flere demokratiske blindsoner.)

Offentlighetens blindsoner.
Norsk medietidsskrift 02 / 2016 (Volum 22)
I dette nummeret av norsk medietidsskrift presenterer vi tre artikler som hver for seg peker på blindsoner som er i ferd med å oppstå i offentligheten. Hilde Kristin Dahlstrøm og Liv Iren Hognestad viser i sin artikkel om redaksjonell nedbemanning hvordan redaksjoner bevisst velger vekk stoffområder for å takle dårligere økonomiske tider. I stedet for å kutte etter ostehøvelprinsippet, fjerner redaksjonene dekningen av enkeltområder for å kunne spisse profilen mot de områdene de mener er viktigst. På den måten oppstår det hull i hva som dekkes, og de lokale offentlighetene får flere demokratiske blindsoner. (…)

(Anm: NP slår alarm: Journalistene mener mediene forkler reklame som redaksjonelt innhold. Annenhver journalist synes mediehusene feiler. Redaktørene er mindre kritiske. 52 prosent av norske journalister og 36 prosent av redaktørene mener at norske mediehus i mindre grad eller ikke i det hele tatt klarer å opprettholde et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Det går fram av Medieundersøkelsen 2016, som skal presenteres på Nordiske mediedager i Bergen 12. mai. (journalisten.no 6.5.2016).)

(Anm: Telenor står bak bok om seg selv. – Jeg har tilgang til alt informasjon jeg trenger, og det blir selvsagt nyheter, sier den tidligere journalisten Odd Harald Hauge som skriver boken. Ifølge Kapitals kilder skal Telenors tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas være bak pådriverne av den kommende boken. (dn.no 5.5.2016).)

(Anm: Overdreven kritikk fra Aabø. Jeg tviler på at ønsket hans om nedleggelse av Journalisten har stor oppslutning. Jarle Aabø er misfornøyd med Journalisten. Kritikk er fint, og fagbladet har både før og i min redaktørperiode deltatt i mange debatter om hvordan vi dekker mediefeltet. Men jeg synes ikke denne utblåsingen ga så mye. Kriserådgiverens opplevelse av dekningen vår er hans egen og jeg antar den er ektefølt. (journalisten.no 30.5.2016).)

- Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medie-oligarkene brer om seg

Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg
medier24.com 7.8.2016
Bård Borch Michalsen: Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.
SØNDAGSPOSTEN: Norge og det meste av Vest-Europa er en hvit flekk på kartet. Det skal vi være glade for – samtidig som vi bør bekymre oss for resten.

Se hva som skjer: 

TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet.

I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2

TV 2 med sin nye eier har i flere år støttet regjeringen både i nyhetsdekning og kommentarer. Slikt betaler seg.

Absurd?

Ja, men vi skal ikke lenger til et EU-land som Ungarn eller til NATO-kollega Tyrkia for å finne slike beskrivelser av mediesituasjonen i en fersk rapport organisasjonen Reportere uten grenser (RSF) nettopp har presentert.

Reportere uten grenser er tradisjonelt opptatt av håndfaste trusler mot journalister og fri journalistikk: drap, fengsling, overvåking. (…)

Du finner hele rapporten fra RSF på rsf.org

Organisasjonen engasjerer seg nå også innenfor det den kaller «usynlig fengsling», der journalister ikke får rapportere fritt og uavhengig etter klassiske metoder. Og det er de med penger som representerer trusselen, er gjennomgangstonen i rapporten «Media oligarchs go shopping».

Oligarkene er ekstremt rike personer som investerer i mediene ikke fordi de er interessert i journalistikk, men for å forsvare sine egne interesser – eller interessene til myndighetene, som medieeierne lever i et symbiotisk forhold til.

Situasjonen beskrives som god i Skandinavia, i noen få andre europeiske nasjoner, i Costa Rica og New Zealand. 

I verden for øvrig er det grunn til bekymring. Av det noe lettere slaget i land som USA og Australia. Det er verre i Italia, enda verre i land som Tyrkia, Ungarn og Russland og verst i Kina.

Rapporten beskriver detaljert hvordan pressefriheten oppheves i slike regimer, og det er fem metoder som går igjen: (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

- Forbrukerombudet gjennomførte i en maiuke en aksjon mot skjult reklame i Norges fire største nettaviser. (- Ombudet mener VG og Nettavisen bryter loven.)

Ombud mener VG og Nettavisen bryter loven.
dagbladet.no 28.5.2016
Dagbladet og Aftenposten går fri.

KRITISERES: VG og sjefredaktør Torry Pedersen anklages for skjult reklame av Forbrukerombudet.

Forbrukerombudet gjennomførte i en maiuke en aksjon mot skjult reklame i Norges fire største nettaviser. Ombudet mener VG og Nettavisen bryter loven.

Mens Aftenposten og Dagbladet går fri, har VG og Nettavisen brutt forbudet mot skjult reklame i markedsføringsloven, hevder Forbrukerombudet. Det kommer fram i et brev fra ombudet til avisene, som Dagens Næringsliv har fått innsyn i.

- Jeg misliker sterkt er at byråkrater går inn i en redaksjonell virksomhet, sier Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum. (…)

- Facebook anklages for å føre leserne bak lyset. (- Er allerede i hardt vær etter The Guardians og Gizmodos avsløring om at selskapet bevisst skal ha styrt hvilke temaer og nyheter som skal trende på Facebook.) (- Nesten halve USA leser nyheter på Facebook.)

Facebook-styremedlem og mangemilliardær: Har betalt millioner for å senke selskapet som avslørte ham som homofil.
e24.no 28.5.2016
Peter Thiel er en av Silicon Valleys mektigste menn. Han tror ikke på døden og har planlagt sin hevn på nettstedet som avslørte ham som homofil i 2007. (…)

I et intervju med New York Times onsdag avslører Thiel at han i hemmelighet har betalt kjendisbryter Hulk Hogan omtrent 10 millioner dollar i det mye omtalte søksmålet mot medieselskapet Gawker Media.

En stille krig var i gang, og Thiel betalte et lag advokater for å hjelpe ham å finne «ofre» av nettstedets saker og å opprette søksmål mot dem. (…)

Mener Zuckerberg bør sparke Thiel
Facebook holder generalforsamling i juni, og ifølge Buzzfeed vil Mark Zuckerberg da måtte ta stilling til Thiel-avsløringen.

Facebook er allerede i hardt vær etter The Guardians og Gizmodos avsløring om at selskapet bevisst skal ha styrt hvilke temaer og nyheter som skal trende på Facebook.

Dan Gilmore i magasinet Slate er en av flere som tar til orde for at Zuckerberg burde gi Thiel sparken fra Facebook-styret. Gilmore presiserer imidlertid at det neppe vil skje.

«Facebook hevder de tror på ytringsfriheten og i journalistikken. På et nivå er det sant, men ved hvert minutt de tillater at Thiel er medlem av styret, vil de uttrykke hvor begrenset de verdiene egentlig er», skriver Gilmore. (…)

(Anm: Facebook anklages for å føre leserne bak lyset. Amerikansk nettsted hevder konservative nyhetssaker ble «undertrykket» og andre saker løftet frem i Facebooks utstillingsvindu for nyheter. Facebook påvirker trafikken til alle store nyhetstjenester. (dn.no 10.5.2016).)

(Anm: Facebook lanserer nye funksjoner mot falske nyheter. Facebook skal prøve ut en ny funksjon som skal bidra til å stanse spredningen av falske nyheter. Den nye funksjonen skal testes ut i 14 land, blant dem USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike og inneholder et banner som ligger over nyhetsfeeden. Ved å klikke på dette får brukeren tips om hvordan en kan kjenne igjen og melde fra om falske nyheter, opplyser Facebook. Brukerne anbefales blant annet å sjekke nettsiden nyheten er hentet fra og får tips til å søke alternativ informasjon om temaet andre steder. (medier24.no 7.4.2017).)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

(Anm: Google faktasjekker nå søk og nyheter for deg. Merker «falske nyheter». (…) På den offisielle Google-bloggen kunngjøres det nå at selskapet skal begynne å merke nyheter i Google Nyheter og i søkemotoren. Google startet forsøk med dette allerede for en stund siden, og nå skal tiltakene bli tilgjengelige for alle brukere globalt. (tek.no 10.4.2017).)

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Tør ikke gi frie tøyler. Europeiske presse­organisasjoner ber Facebook stoppe sensur av innhold som allerede er sjekket av redaksjonene. Facebook nekter å gi redaktørene blanko­fullmakt. Patrick Walker fra Facebook fikk en rekke kritiske spørsmål rundt nettsamfunnet sensurpraksis på høstmøtet til Norsk Redaktørforening. (dn.no 31.10.2016).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

(Anm: Espen Egil Hansen får dansk pressefrihetspris for å ha stått opp mot Facebook i saken om napalmjenta. – Det krever mot å kjempe mot de digitale verdensherrene Facebook og Google, sier danske Ekstra Bladets redaktør. (…) I sin tale til ved overrekkelsen beskrev sjefredaktør Madsen oppgjøret med Facebooks praksis som en kamp om «den journalistiske sjel». (medier24.no 21.3.2017).)

(Anm: Tenåringer blir høye av sosiale medier. Teenagere: Tenåringshjernene koker når de får anerkjennelse på sosiale medier. Forskerne ser de samme utslagene i hjernen som når man vinner penger eller spiser sjokolade. De ivrigste tenåringene bruker sosiale medier i over tre timer om dagen. Forskere fra University of California, UCLA, har nå oppdaget at den massive bruken av sosiale medier som Instagram og Facebook endrer på måten tenåringer omgås hverandre – og at det har en effekt på hjernene deres. (illvit.no 9.6.2016).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Schibsted-topp kritiserer NRKs Facebook-samarbeid. NRKs samarbeid med Facebook kan være ødeleggende for kommersielle mediehus, mener Schibsted-topp Ehsan Fadakar. (…) Egeninteresse. Han viser til nettstedet Gizmondos avsløringer om at Facebook har styrt nyheter om det konservative politiske miljøet i USA langt ned på brukernes nyhetsstrøm. Dessuten har den britiske avisa The Guardian dokumentert hvordan Facebook hyrer inn journalister for å prioritere saker som skal løftes fram. (journalisten.no 19.5.2016).)

(Anm: Google splitter Medie-Norge. Mediebransjen har begynt å velge side i kampen om annonsekronene. De norsk­eide selskapene Schibsted og Polaris søker sammen, mens utenlandsk­eide Aller og TV 2 går for Google. Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde (over til venstre) og Polaris-sjef Per Axel Koch (nederst til venstre) står sammen om annonsesalg. TV 2-sjef Olav T. Sandnes (øverst til høyre) og Aller-sjef Dag Sørsdahl går for Google. (dn.no 8.11.2016).)

(Anm: Koch vil samle medie-Norge: – Det må være like enkelt å kjøpe annonser hos oss som på Google og Facebook. AKER BRYGGE: Polaris-sjefen støtter Schibsteds ambisjon om å samle norske medier på felles annonesplattform. – Jeg håper Amedia og de andre store blir med, sier han. (medier24.com 25.8.2016).)

(Anm: Zuckerberg i krisemøte etter Facebook-avsløring. Facebook-sjef Mark Zuckerberg driver omfattende brannslukking etter avsløringer om Facebooks prioriteringer. Zuckerberg var rask ute og dementerte påstandene som ble fremmet på nettstedet Gizmodo og i den britiske avisen The Guardian. Her ble det publisert et internt Facebook-dokument på 21 sider som i detalj beskrev hvordan Facebooks medarbeidere skal styre hvilke nyheter og temaer som skal trende på Facebook. (vg.no 19.5.2016).)

(Anm: Lei av norske mediers syting. Schibsted-topp Sondre Gravir (38) mener norske medier bør slutte å skylde på Google og Facebook. – Sannheten er at de frem til nå har levert bedre produkter, sier Gravir. (dn.no 22.7.2016).)

- Slik vil Facebook skjule falske nyheter. (- Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.)

Slik vil Facebook skjule falske nyheter
nrk.no 15.12.2016
Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (…)

Slik fungerer det
Hvis mange nok reagerer på et innlegg, vil Facebook sende den til eksterne faktasjekkere for en vurdering.

Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.

– Jeg tror vi kan bygge et mer informert samfunn ved å opprettholde disse prinsippene, skriver Zuckerberg.

Facebook sier de eliminerer muligheten for spammere til å utgi seg for å være ekte nyhetsorganisasjoner.

– Vi prøver å fokusere på det verste av det verste, den nederste terskelen, sier Adam Mosseri, som har ansvar for Facebooks nyhetsstrøm. (…)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

- Facebook ber brukerne sine identifisere falske nyheter

Facebook ber brukerne sine identifisere falske nyheter
e24.no 7.12.2016
Nett-giganten tester nå en ny metode som lar brukerene rangere nyhetsartikler.

For å bekjempe problemet med "falske nyheter" som dukker opp i nyhetsfeeden på Facebook, har de latt konsumenten hjelpe de på veien. 

Det er nettstedet Quartz som skriver dette onsdag morgen. Facebook tester nå en ny funksjon som lar brukerne rangere nyheter basert på om språket i artikkelen har som formål å villede. 

Det vil dukke opp en rangeringsmulighet under hver nyhetssak, som ber brukeren svare på ett spørsmål: "I hvilken grad inneholdt tittelen i denne linken villedende språk?"

Det er foreløpig usikkert om tiltaket er rettet mot nyheter som har faktiske feil, eller bare de som har overdrevne overskrifter. (…)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: – Måtte kjøpe seg ut av problemene.  – Vi har lenge kunnet skjule problemene i økonomien bak oljepengebruken, men dette går ikke i lengden, sier Elisabeth Holvik. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

- Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk. (- De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller deres tidsperspektiv.)

Time for evidence based research policy. (Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk.)
Editorials. (Lederartikler)
BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016)
Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen (And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research)

Leger er kjent med oppreklamerte påstander fra legemiddelfirmaer og medisinske forskere. Det var en gang nye legemidler gjorde revolusjonerende ting - i dag er man tilgitt for å tenke oppreklamering, ikke på produksjonen av virkningsfulle legemidler, det er forretninger (business). De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller dets tidsperspektiv. (Doctors are familiar with overhyped claims from drugs companies and medical researchers. Once upon a time new drugs did do revolutionary things—today one might be forgiven for thinking the hype, not the making of powerful new drugs, is the business. The hype gets exceptionally uncritical coverage in media which should know better, and no obligation is felt to give a realistic appraisal of the likely impact on treatment or its timescale.)

Slike påstander genererer, snarere enn reflekterer, en mangelfull "offentlig forståelse av vitenskap." Men deres innflytelse og utbredelse forteller oss om noe mer alvorlig: en mangelfull forståelse i de høyere kretser av realitetene ved moderne innovasjon. (Such claims generate, rather than reflect, a deficient “public understanding of science.” But their impact and prevalence tells us of something more serious: a deficient elite understanding of the realities of modern innovation.)

For eksempel er nivået på diskusjoner innen enkelte områder av politikken like lav som den for forskningen. Politikk er mer oppreklamert enn bevisbasert. Faktisk kan noen til og med hevde at det skal være slik, at det er den eneste måten å generere entusiasme og penger fra en uvitende politisk klasse. Det er også områder innen politikken hvor uvitenhet om tidligere politikks suksess eller fiasko for florerer. (…) (For example, in few areas of policy is the level of discussion as low as that around research. Policy is not so much evidence based as hype based. Indeed some might even argue that it should be so—that it is the only way to generate enthusiasm and money from an ignorant political class. It is also an area of policy where ignorance of the success or failure of past policy is rife.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Manipulerer Facebook med brugernes nyhedsstrøm? Anklager om Facebooks fusk med nyheds-historier kaster lys over det sociale medies magtposition i medielandskabet (politiken.dk 25.5.2016).)

(Anm: Nesten halve USA leser nyheter på Facebook. Styrker seg stadig som dominerende nyhetsformidler blant de sosiale mediene, viser ny rapport. Men skepsisen øker i mediebransjen. (journalisten.no 27.5.2016).)

(Anm: Kim Arne Hammerstad, statsviter og kommunikasjonsrådgiver. I vår egen boble. Mangfoldet er taperen når Facebook og andre medieselskap bare vil gi oss det vi liker. (nrk.no 5.6.2016).)

(Anm: Klapper for Schibsteds plan om å konkurrere med Facebook. Men nettguru Tony Haile tør ikke spå at det vil lykkes å etablere et kretsløp av medieinnhold etter konsernets oppskrift. (journalisten.no 6.6.2016).)

(Anm: Tok bilder av massemorderens hjem - etterforskes for innbrudd. Espen Egil Hansen forsvarer avgjørelsen om å ta bildene. (…) Aftenpostens nyhetsredaktør Håkon Borud gikk torsdag av med umiddelbar virkning, etter to år i jobben. (…) – Espen Egil og jeg er litt uenige om nyhetsredaktørrollens funksjon og innhold. Det har vi hatt åpne og ærlige diskusjoner om en stund. Vi fant ut at tiden nå er inne til at jeg trer av, det passet for oss begge, sa Borud til Journalisten tidligere på dagen. (kampanje.no 17.6.2016).)

(Anm: Aftenpostens nyhetsredaktør slutter etter uenigheter. – Jeg gjør et bytte av nyhetsredaktør, sier Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. – Jeg gjør et bytte av nyhetsredaktør. Tone Tveøy Strøm-Gundersen erstatter Håkon Borud, sier sjefredaktør og administrerende direktør Espen Egil Hansen til DN. Hva er bakgrunnen for at du gjør dette byttet? – Det kommer jeg ikke til å si så mye om. Vi har hatt en diskusjon over et stykke tid. Den har gått på nyhetsredaktørens funksjon og utøvelse. Vi er blitt enige om at han fratrer stillingen og at han slutter i Aftenposten umiddelbart, sier han. (dn.no 16.6.2016).)

- Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. (…)  Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde?

Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag
Nina Hjerpset-Østlie
aftenposten.no 6.4.2016
Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept.

Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde?

Gravejournalistikk er i vinden, og snart går den årlige Skup-konferansen om undersøkende pressearbeid av stabelen.

I det siste har Dagbladet gravd frem og oppsummert de allerede offentlig tilgjengelige kostnadene for kongehuset, mens Aftenposten har deltatt i en internasjonal dugnad for å offentliggjøre de over ti millioner dokumentene i det som nå er kjent som Panama papers.

Dokumentene omtaler 12 statsledere, 100 politikere, 29 milliardærer og over 200 nordmenn. På Island har avsløringene ført til krav om at statsministeren må gå av. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Eliten er blind for den hvide underklasses problemer. Mediefolk og magthavere har endnu ikke forstået, hvilke problemer samfundets laveste sociale klasser kæmper med, siger forfatter Kim Basse, der selv voksede op som ’white trash’ i et belastet miljø. (politiken.dk 30.4.2016).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

Is journalism the drug industry’s new dance partner? (Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?)
BMJ 2011; 343:d6978 (2 November)
På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. (Just as many doctors contemplate an end to their dance with drug company marketers, a fresh new crew is stepping lively onto the floor: journalists and media organisations looking for easy ways to fund their reporting, travel, and education.)

BMJ rapporterte sist uke at Murdoch-imperiets avisflaggskip i Australia har akseptert sponsing med et ikke offentliggjort pengebeløp fra legemiddelindustrien for en artikkelserie på helsepolitikk — og at ideen oppsto etter et møte med reklamebyråer.1 (The BMJ reported last week that the Murdoch empire’s flagship newspaper in Australia has accepted an undisclosed amount of sponsorship money from the drug industry for a series of articles on health policy—and that the idea arose from a meeting between advertising agents.1)

I sitt forsvar av avtalen sa den australske redaktøren at uavhengighet og integritet ble opprettholdt; men som andre har påpekt reiser denne nye formen for finansielle bindinger mellom journalister og firmaene de gransker reelle bekymringer. (Defending the deal, the Australian’s editor said that independence and integrity were maintained; but as others pointed out, this new form of financial closeness between journalists and the companies they scrutinise raises real concerns.)

For et par år siden startet industrienheten Medicines Australia å sponse årlige tildelinger av journalistikkpriser med prisen for årets helsejournalist på 1 000 Australske dollar (AUD) i kontanter (£660, €760, $US1060) og en internasjonal studietur. Sannsynligvis vil alle prismottakere sverge at prisen og en internasjonal studietur hadde ingen uønskede effekter på deres fremtidige mediedekning, og de kan godt ha rett. Men hva vi er vitne til er et langsomt og utstudert forsøk på å kjøpe seg innflytelse og goodwill innen media, som generelt er blitt stadig mer rigorøs i sin dekning av usunne aspekter ved legemiddelindustriens markedsføring. (...) (A few years ago the industry body Medicines Australia started sponsoring annual journalism awards, with the prize for the health journalist of the year award including $A1000 cash (£660; €760; $US1060) and an international study tour. Presumably all recipients will swear that the award and the world trip had no undesirable effects on their future coverage, and they may well be right. But what we’re witnessing is a slow and subtle attempt to buy influence and goodwill within the media, which in general have become increasingly rigorous in their coverage of the unhealthy aspects of pharmaceutical marketing.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Pressetopp ble kalt inn på teppet av justisministeren

Pressetopp ble kalt inn på teppet av justisministeren
kampanje.no 20.4.2016
- Hører hjemme i en annen tid og en annen styreform, sier Venstre-leder Trine Skei Grande

Da Kjersti Løken Stavrum kritiserte Anders Anundsen (Frp) for å stille opp i et reklamebilag om samfunnssikkerhet, ble hun kalt inn på teppet av justisministeren, skriver Dagbladet.

Avisen har fått tilgang til et brev Anundsen sendte til Løken Stavrum, generalsekretæren i Norsk Presseforbund, 16. mars. Bakgrunnen var at Løken Stavrum i et VG-intervju hadde ytret seg kritisk om det hun kalte Anundsens «dype skepsis mot de frie mediene».

«Siden det kan framstå som du har misforstått mitt syn på den frie presse, og du etterlyser en justisminister som skal mene noe annet på dette området enn du tror jeg gjør, ville det være klargjørende å ha et møte om disse forholdene … Jeg håper vi kan finne et passende tidspunkt så snart som mulig», skriver Anundsen blant annet, ifølge Dagbladet. (…)

– Jeg tenker at medieorganisasjonene har mye usnakket med Anders Anundsen, men denne diskusjonen hører ikke hjemme på hans kontor, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. (…)

(Anm: Organisasjon: – Pressefriheten i verden innskrenkes. Verden kan være på vei mot «en ny propagandaperiode», advarer organisasjonen Reportere uten grenser. En oversikt over pressefriheten i 180 land viser at situasjonen forverret seg i 2015. The World Press Freedom Index rangerer landene etter kriterier som medias uavhengighet, selvsensur, rettssamfunn, gjennomsiktighet og uheldige forhold. (nrk.no 22.4.2016).)

- Deler nytt Anundsen-brev: - Opplevde det som en hersketeknikk for å få oss til å være stille. (- Jeg ble ganske paff da jeg leste et signert brev hvor Anundsen, på justisministerens brevhode, setter meg i bås med konspirasjonsteoretikere.)

Deler nytt Anundsen-brev: - Opplevde det som en hersketeknikk for å få oss til å være stille.
dagbladet.no 24.4.2016
- Jeg ble ganske paff, sier journalist og medlem av Offentlighetsutvalget, Vegard Venli.

NOK ET BREV: Justisminister Anders Anundsen (Frp) får hard medfart denne uka for hvordan han takler kritikk fra pressen.

(Dagbladet): - Jeg ble ganske paff da jeg leste et signert brev hvor Anundsen, på justisministerens brevhode, setter meg i bås med konspirasjonsteoretikere. Da skvatt jeg, sier journalist og medlem av Norsk offentlighetsutvalg, Vegard Venli til Dagbladet.

Dagbladet meldte onsdag at justisminister Anders Anundsen (Frp) hadde innkalt generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, til et møte etter at hun kritiserte ham i VG. (…)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Vegard Venli - Ole Petter Pedersen Kommunal Rapport. Kampen for innsyn fortsetter. Innsyn. Selv etter at forvaltningen måtte gi innsyn i hvem som eier aksjer, må vi fortsatt kjempe for å beholde den rettmessige åpenheten. I dag er det enkelt å sjekke om ordføreren i din hjemkommune eier aksjer, på nettsteder som aksjonærregisteret.no eller aksjeeiere.no. At det forblir slik i fremtiden, er ingen selvfølge. Nettstedene bygger på et innsyn i data som myndighetene har gått svært langt for å holde hemmelig, i strid med lovverket. Myndighetene ønsker likevel å begrense innsynet. (aftenposten.no 11.5.2016).)

- Sitt stille, gjør jobben din og hold munn! (- Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.)

Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!»
Maria Amelie, Dag Yngve Dahle
aftenposten.no 15.1.2016
Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille.

Har du noen gang lyst til å legge igjen en kritisk kommentar i sosiale medier om private ting eller forhold på jobben? Eller til å uttale deg i mediene fordi du kan faget, men lar være i frykt for at arbeidsgiveren vil reagere negativt på det?

I vår nye bok Moderne munnkurv. Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge, har vi intervjuet personer som valgte å ytre seg fordi de trodde de hadde rett til det. De har følt arbeidsgivernes vrede på kroppen, og de har opplevd at ytringsfrihet i Norge i dag er preget av selvsensur og av usikkerhet om hvem man skal være lojal overfor – pasienter, elever, kunder eller arbeidsgiveren.

Svekket ytringsfrihet
Dette er reelle problemstillinger som preger hverdagen til norske arbeidstagere, ifølge Fritt Ords monitorprosjekt «Status for ytringsfriheten i Norge». Tre av ti svarer at muligheten til å omtale alvorlige kritikkverdige forhold begrenses av overordnede. 35 prosent svarer at de har inngått en arbeidsavtale som begrenser mulighetene til å omtale arbeidsplassen offentlig.

Sivilombudsmannen har uttrykt sin bekymring for at ytringsfriheten begrenses av slike interne reglementer. Fafo-forskere finner bevis på både formelle og uformelle begrensninger i ansattes ytringsfrihet. Undersøkelser fra Oslo Redaktørforening, Utdanningsforbundet, Arbeidsforskningsinstituttet og De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte – viser at ytringsfriheten er svekket for profesjoner som lærere, sykepleiere og politifolk. (…)

(Anm: Organisasjon: – Pressefriheten i verden innskrenkes. Verden kan være på vei mot «en ny propagandaperiode», advarer organisasjonen Reportere uten grenser. (…) The World Press Freedom Index rangerer 180 land etter kriterier som medienes uavhengighet, selvsensur, rettssamfunn, gjennomsiktighet og uheldige forhold. – Vi er på vei inn i en ny propagandaæra, der nye teknologier gir myndighetene mulighet til å spre egen informasjon til lave kostnader, slik den dikteres. På den andre siden står journalistene i veien, sier Deloire. (journalisten.no 20.4.2016).)

(Anm: Thalidomid og journalistikkens gyldne era (Thalidomide and journalism's golden era) Thalidomidkatastrofen var en så desperat tragedie at det er vanskelig å forestille seg at aviser på den tiden ikke kjørte saken daglig, med forsideoppslag, som pekte fingre om skyld og krevde rettferdighet for ofrene og deres familier. Men det gjorde de ikke. Firmaet Distillers, som markedsførte legemidlet som forårsaket fødselsskader, ble skjermet av et rettsvesen i Storbritannia, hvilket hindret offentlig eksponering av hva som gikk galt da erstatningskrav var oppe for domstolene. Lancet 387(10024):1151–1152 (19 March 2016).)

- Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook.

Svensk journalist ikke velkommen hos Facebook
nrkbeta.no 28.2.2016
Journalist Jack Werner nektes tilgang til Facebooks europeiske hovedkontor i Dublins havnekvarter
«For kritisk og belest», sier nettgiganten og avlyste planlagt intervju.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Facebook og Svenska Dagbladets sjefredaktør, se nederst.

Jack Werner regnes som en av de skarpeste journalistene i Sverige som jobber med internett og sosiale medier. For Svenska Dagbladet skriver han nå en artikkelserie om hvordan Facebook håndterer netthat på sine sider.

I forbindelse med saken, skulle han reise til Facebooks europeiske hovedkontor. Kontorkomplekset i hjertet av Dublin er designet av stjernearkitekt Frank Gehry, og er Facebooks største utenfor California.

– Vi hadde en avtale i Dublin onsdag 17. februar, og hadde fått presentert et veldig fint opplegg. Det skulle være en to timers forelesning om hvordan Facebook jobber med blant annet hatprat, lunsj i deres kantine, og en times intervju i etterkant, sier Jack Werner til NRKbeta på telefon fra Stockholm. (…)

Bekymringsfullt
På spørsmål om Facebook får diktere historiene som skrives om seg selv, svarer Werner at man kan tolke det som nå har skjedd på to måter.

– Enten er de uvant til hvordan journalister jobber, eller så har de gjort dette før og ikke fått noen problem med det. Det tegner et problematisk bilde av hvordan de forholder seg til journalister, sier han.

Han trekker paralleller til hvordan Facebook markedsfører seg som journalistikkens beste venner. Facebook har lenge jobbet for å markedsføre seg som en plattform for medier og journalister.
Tydeligst vist gjennom de nye Instant-artiklene, som lar medier publisere direkte på Facebook.

Flere norske medier har allerede tatt i bruk funksjonen.

– Åpenbart finns ikke forståelsen for hvordan vi jobber, sier Werner. (…)

(Anm: Fredric Karén: Kritisk reporter var inte välkommen hos Facebook. (svd.se 28.2.2016).)

(Anm: Var öppna för granskning och prata med oss, Facebook. Facebook borde jobba på sin öppenhet gentemot journalister, skriver Åsa Larsson, journalist och redaktör på Viralgranskaren. (metro.se 29.2.2016).)

(Anm: Nå vil Facebook ha kloa i bloggerne. Først lokket Facebook mediehus med på sine «Instant articles». Et samarbeid med WordPress åpner funksjonen for alle. (nrkbeta.no 7.3.2016).)

(Anm: - Blogg er ikke billig. - Bransjen vet godt at innholdsproduksjon koster, så hvorfor er de ikke villige til å betale?, spør Mia Frogner i Trigger. (kampanje.no 15.6.2016).)

(Anm: Apple News og Instant Articles: Vil kontrollere nyhetene. Mediene overlater nyhetsdistribusjonen til teknologiselskapene. Har de noe å vinne på det? (journalisten.no 17.6.2 015).)

(Anm: Speech at DW Global Media Forum: The role of traditional and new media in the digital age - the EU view (ec.europa.eu 22.6.2015).)

(Anm: En kaffe med: I dag har rettskommentator Inge D. Hanssen sin siste dag på jobben. (…) - En robot ville kanskje ikke fått dårlig magefølelse av Malthe-Sørensens bok. - Nettopp. Forhold og utstyr vil endre seg, men ikke behovet for en våken vaktbikkje. Journalistens viktigste jobb er, og vil være, å beskytte samfunnets svakeste – og holde makten i ørene. (aftenposten.no 30.3.2016).)

- Hva skjer med journalistikken når Facebook bestemmer hvordan folk konsumerer nyheter. (- Nyhetenes økosystem har endret seg mer på fem år, enn de fem hundre foregående årene.) (- Facebook bør ikke få redaktørrollen i norske medier.)

Det sosiale nettet & Journalistikk
Nyhetenes endelikt: Slik slukte Facebook journalistikken – og verden

brkbeta.no 3.4.2016
Hva skjer med journalistikken når Facebook bestemmer hvordan folk konsumerer nyheter, spør Emily Bell ved Columbia University.

Red.anm. Emily Bell er professor ved Columbia School of Journalism og har lang fartstid i mediebransjen, blant annet som digitalsjef hos Guardian. Denne teksten er en god oppsummering av nyhetsbransjens status i møte med de store sosiale plattformene, og de mulige utfallene. Saken er høyst aktuell i Norge, hvor nyhetsbransjen nå eksperimenterer med Facebooks Instant articles og er i samtaler med Snapchat.

Nesten uten at vi merker det skjer det noe veldig dramatisk med medielandskapet vårt, det offentlige rom og journalistikken. Garantert uten den offentlige debatten – og granskningen – denne omveltningen fortjener.

Nyhetenes økosystem har endret seg mer på fem år, enn de fem hundre foregående årene. (…)

De sosiale mediene har ikke bare svelget journalistikken, de har slukt alt. De har spist politiske kampanjer, banksystemer, personlige historier, utelivsbransjen, detaljhandelen, selv myndigheter og sikkerhet. Telefonen i lommen er vår portal til verden. Jeg tror på mange måter det betyr enormt spennende muligheter for utdanning, informasjon og tilkobling. Det bringer også med seg mulige farer og risikoer av mer eksistensiell karakter. (…)

(Anm: Aftenpostens leder 23. mai. Facebook bør ikke få redaktørrollen i norske medier. (…) ZUCKERBERG ER OPPTATT AV at Facebook skal fremstå som en nøytral distribusjonsplattform, ikke minst for å unngå å bli underlagt samme regelverk som tradisjonelle nyhetsmedier, men han får stadig større problemer. Facebook har ansatt journalister som «nyhetskuratorer», det finnes mange eksempler på at Facebook har overprøvd redaksjonelle beslutninger og sensurert saker mediene har publisert, og Zuckerberg har en uttalt målsetning om at Facebook skal bli «the best personalized newspaper in the world». (aftenposten.no 22.5.2016).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: Schibsted-innsider dumper alle aksjene. Schibsted-topp selger aksjer for millionbeløp. (hegnar.no 23.5.2016).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

(Anm: Nettgiganter øker omsetningen i Norge. Google og Facebook kaprer en stadig større del av det norske reklamemarkedet. I år kan selskapenes omsetning passere 4 milliarder kroner. – Jeg kan ikke si noe om omsetningstall, men jeg kan si at vi opplever vår største vekst noensinne i søkebransjen, sier Jan Grønbech, Googles sjef i Norge, til Dagens Næringsliv. (abcnyheter.no 21.4.2016).)

(Anm: SISTE: Schibsted  kutter kraftig i salgsavdelingene. Flere titalls årsverk forsvinner. Allmøter i alle de fire regionavisene i dag. (…) Før jul vedtok Schibsted å slå sammen markeds- og salgsavdelingene i sine fire abonnementsaviser. Det gjaldt Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen omsetter for rundt 1,4 millliarder kroner i annonsemarkedet. (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Hollande takker varslerne og pressen. (- Lover rettsoppgjør etter «Panama Papers».)

Lover rettsoppgjør etter «Panama Papers»
dn.no 4.4.2016
Hollande takker varslerne og pressen

Frankrikes president François Hollande varsler etterforskninger og rettssaker etter lekkasjen av «Panama Papers» om bruk av skatteparadiser.

– Det er gode nyheter at vi blir kjent med disse avsløringene, fordi det vil bringe inn skatteinntekter fra dem som har svindlet, sa presidenten mandag.

– Så jeg takker varslerne og pressen som har tatt tak i dette. Jeg har ingen tvil om at etterforskerne er klare og venter på å granske disse dokumentene.

De stammer fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama og er lekket av en ikke navngitt kilde. Avisa Süddeutsche Zeitung, Aftenposten i Norge og en lang rekke andre medier har samarbeidet om å granske dem.

– Jeg for forsikre at etter hvert som informasjonen kommer fram, vil det bli gjennomført etterforskninger og rettssaker, sier Hollande.

I fjor uttalte han at franskmenn anslås å ha plassert 20 milliarder euro i utlandet i skjul for skattemyndighetene. Disse sakene var ikke tilknyttet «Panama Papers». (©NTB)

(Anm: - 1600 ganger større enn Wikileaks. Skjulte transaksjoner i Vladimir Putins krets, fotballspilleren Messis skatteskandale og statslederes hemmelige selskaper i skatteparadiser. Dette er noen av avsløringene fra dokumentsamlingen Panama Papers. (dn.no 3.4.2016).)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Journalist frikjent i Luxembourg, to varslere dømt til betinget fengsel. De to tidligere PwC-ansatte Antoine Deltour og Raphael Halet er dømt til betinget fengsel for å ha avslørt hvordan store selskaper brukte lovverket i Luxembourg til å unngå skatt. Journalisten Edouard Perrin ble frikjent.  (aftenposten.no 30.6.2016).)

(Anm: Luxembourg anker dommene mot varslere. (…) To tidligere ansatte i revisjonsselskapet PwC ble dømt til betinget fengsel i henholdsvis tolv og ni måneder i saken. En journalist var også tiltalt, men ble frikjent. (…) Talsmannen forklarer at det i første rekke er misnøye med frikjennelsen av journalisten som har fått påtalemyndigheten til å anke. (aftenposten.no 2.8.2016).)

(Anm: Panama vil straffe land som svartelister dem. Regjeringen i Panama har fremmet et lovforslag som åpner for en rekke tiltak mot land som svartelister Panama som et skatteparadis. (e24.no 3.8.2016).)

(Anm: Pressen vil ha ny gjennomgang av varslervernet – mener lovforslag kan skremme folk fra å si fra. NJ, NR og NP med tydelig høringsuttalelse om regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. (medier24.no 3.10.2016).)

- Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid

Konkurransetilsynet og forskere advarer mot mediesamarbeid
journalisten.no 26.2.2016
Sterk skepsis mot forslagene om å samle norske mediehus i allianse og etablere en felles publiseringsplattform.

Mediesamarbeid kan komme på kant med loven, advarer direktør Lars Sørgård i Konkurransetilsynet.

Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde foreslo derfor denne uka at oppskriften på hvordan norsk journalistikk skal overleve er å samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (...)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten på lederplass fredag 26. februar: Ja til samarbeid i medie-Norge. Lederartiklene skrives av medlemmer av kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Selvstendige og uavhengige redaksjoner har sterk egenverdi. Sparebankstiftelsen DNB har kjøpt mediekonsernet Amedia. Schibsted inviterer til norsk samarbeid for å møte internasjonal konkurranse. Begge nyhetene kan skape grunnlag for sterkere norske mediehus. (aftenposten.no 25.2.2016).)

- 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke.

2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke.
nrk.no 9.1.2016
Nordmenn er ivrige mobilbrukere. Men det er tydeligvis ikke på nyhetsforsidene alle henger. 67% av befolkningen er ikke innom en eneste av de fem store mobilforsidene i Norge (VG / Dagbladet / NRK / Aftenposten / TV2) i løpet av en uke. (…)

Er vi sikre på at det er sånn?
Man har ikke sjekket med hver eneste mobilbærende nordmann – grafene er basert på en representativ undersøkelse. Så selvsagt er det en usikkerhetsmargin. NIP-panelet er likevel i en helt annen liga presist enn å ta utgangspunkt i hva vi selv synes, eller hva vi kan utlede av å se på folk rundt oss. Og det skal uansett enorme avvik til for å endre hovedinntrykket vi får her. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås: Knut Olav Åmås: Journalister klarer ikke å gi folk de store linjene. Likevel deler Fritt Ord-direktøren ut flere millioner til journalister og kommentatorer. (aftenposten.no 6.8.2015).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring...

«Nyhetsunnvikerne besitter så lav kunnskap at det er grunn til bekymring...»
dn.no 26.7.2016
Ti prosent av nordmenn besitter, ifølge en forskningsrapport som danner grunnlag for regjeringens mediepolitikk, «så lav kunnskap at det er grunn til bekymring mht. demokratisk deltakelse for mange av disse.»

Knut Olav Åmås i stiftelsen Fritt Ord leder regjeringens Mediemangfoldsutvalg.

Forskerne døper gruppen «Nyhetsunnvikerne», og kaller mediedietten deres «begrenset, både med hensyn til bredde og dybde, noe som skyldes manglende interesse for å følge med på harde nyheter. Konsekvensen er lite deltakelse i dialoger knyttet til politikk, økonomi og samfunnsliv, både på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå.»

Utreder mediemangfoldet
Undersøkelsen er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra regjeringens Mediemangfoldsutvalg.  

Hele rapporten kan leses her. (…)

(Anm: Undersøkelsen er utført av Trøndelag Forskning og Utvikling på oppdrag fra regjeringens Mediemangfoldsutvalg. (TFoU-rapport nr. 2016:14).)

(Anm: Lesere skiller ikke mellom Aftenpostens reiselivs­journalistikk og Nettavisens kommersielle reise­tjenester. Pilotstudie viser at vi sliter med å skjelne reklame fra redaksjonelt innhold. (…) De to forskerne presiserer at studien er for liten til å konkludere endelig. Til det er ikke empirien omfattende nok, men den gir likevel en indikasjon. (journalisten.no 18.10.2015).)

(Anm: Frilanser skriver ledere. Ottar Julsrud skriver lederartikler hele året for ti-tolv aviser rundt i hele landet. En rekke lokalaviser lar fortsatt skribenter utenfor redaksjonen skrive artikkelen som er avisens mening om sentrale samfunnsspørsmål. (dn.no 1.4.2016).)

(Anm: Prisen frilanseren må betale for friheten er høy. Slik det er i dag, står frilanserne i alt for stor grad alene. (…) Globalt øker antallet frilansere. I Norge holder antallet selvstendige seg stabilt, men mange tror trenden vil spre seg hit. Ny teknologi og nettbaserte løsninger kobler frilansere og kunder raskere enn det som tidligere var mulig. (dagbladet.no 22.8.2016).)

(Anm: Christen Sveaas har gitt en million kroner til journalistisk prosjekt om Norges forsvarsevne. Sveaas gir millionstøtte til omdiskutert journalistisk prosjekt. – Poenget er å øke fokus på vår åpenbart svake forsvarsevne, så jeg håper da virkelig Stormarks artikler er styrt av dette.  (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Christen Sveaas gir seks millioner kroner til de borgerlige og er valgkampens mest gavmilde enkeltperson. Finansmannen Christen Sveaas gir 3 millioner kroner til Høyre, 2 millioner til Frp og 1 million til Venstre. (aftenposten.no 28.8.2017).)

(Anm: Mistenkeliggjøringens pris. Å la donorer bestemme journalistisk innhold er i strid med god presseskikk og etiske spilleregler. Slikt driver jeg ikke med, skriver Kjetil Stormark, redaktør for aldrimer.no. «Vi driver ikke markedsføring», skriver aldrimer.no-redaktør Kjetil Stormark. (dn.no 19.4.2016).)

(Anm: Gir fire millioner til forsvarsjournalistikk. Skipsmegler Hans Herman Horn (84) har firedoblet sin støtte til journalistisk prosjekt om det norske forsvaret. Skipsmegler og investor Hans Herman Horn har gitt fire millioner til «Norges forsvarsevne», som står bak aldrimer.no. – Selvfølgelig er hensikten at politikerne tar til vettet, sier han. (dn.no 18.4.2016).)

(Anm: Løken Stavrum: Nyheter skal ikke sponses. Generalsekretæren i Norsk Presseforbund mener nyheter ikke skal sponses, med adresse til debatten rundt prosjektet «Norges forsvarsevne» som drives av journalist Kjetil Stormark. (journalisten.no 14.4.2016).)

(Anm: "Anders" styr Mediesverige. Det är vanligare att en svensk mediechef heter Anders än att han har invandrarbakgrund, visar en ny kartläggning. (dagensmedia.se 5.4.2016).)

(Anm: Doping gir ikke mediemangfold. KOMMENTAR: Skattebetalerne vil indirekte dekke hele prisstigningen på det rekorddyre rettighetskjøpet av Premier League, som skal legges bak en høy betalingsmur og koste seerne flere hundre kroner i måneden dersom TV 2 får statsstøtte. Som sannhetsvitne for hvor umulig det er å sende nyheter, har selskapet kjøpt og betalt en professor-rapport fra Norges Handelshøyskole som går Erasmus Montanus i næringen hva gjelder logisk kraft. Her er kortversjonen: (…) (journalisten.no 17.2.2016).)

- Apple har kontroll på «halve» medie-Norge

Apple har kontroll på «halve» medie-Norge
kampanje.no 18.1.2016
Norske nettbrukere har lagt sin elsk på Apple. - Steve Jobs revolusjonerte mediebransjen, sier flere bransjeprofiler.

Denne uken er det premiere på den nye filmen «Steve Jobs» i Norge. Filmen som handler om Apple-gründeren som har gitt oss produkter som Mac'en, iPod, iPad og ikke minst smarttelefonen iPhone. Og det er liten tvil om at nordmenn har lagt sin elsk på Apple-produktene.

Ferske tall viser at Apple står fjellstøt i det norske markedet og at det selges Apple-produkter som aldri før. Tall fra Telenor viser at 80 prosent av nordmenn har en smarttelefon og at salget av iPhone øker. Blant de mest populære julegavene i Norge i fjor når det er snakk mobiltelefoner, var det Apple-produkter på første-, andre- og tredjeplass.

- I løpet av 2015 har Apple økt markedsandelen noe mot konkurrentene i Norge, sier Bjørn Ivar Moen, leder for mobil i Telenor Norge.  (…)  

- Han viste oss at forbrukeren ikke nødvendigvis vet hva hun vil ha og at noen ganger må man rett og slett vise dem veien. (...)

- Fundamental betydning Fra den tradisjonelle medieindustrien har Torry Pedersen, administrerende direktør og sjefredaktør i VG, opplevd at norske avislesere på nett flyttet seg over til mobilen i et raskere tempo noen kunne forutse. (...)

(Anm: – Alle vet at forbrukerjournalistikken er der for å tjene penger. Gunnar Stavrum er ikke spesielt overrasket over at lesere ikke ser forskjell på reklame og redaksjonelt innhold. (journalisten.no 19.10.2015).)

(Anm: PER EDGAR KOKKVOLD. Når pressen svikter sitt kall. Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter. (…) I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk. (aftenposten.no 31.10.2015).)

(Anm: I disse yrkene jobber det flest psykopater. Hvilke yrker tiltrekker seg flest og færrest psykopater? Hvilke kjennetegn har en psykopat? Sjekk listen og lenker nederst i saken (nettavisen.no 15.10.2015).)

- Hvis Aftenposten skulle trykke alt de fikk inn på en dag, ville avisen bli på rundt 800 sider. Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for.

- Ingen gidder høre på kunnskapsløse tullinger i sosiale medier
kampanje.no 29.1.2016
- Vil mediehusene forsvinne? Jeg er ikke så sikker på det, skriver Hans Mathias Thjømøe.

Trenger medier: Hans Mathias Thjømøe argumenterer for at det også i fremtiden vil være behov for noen som siler og bearbeider informasjonsflommen - Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for, skriver han i denne kommentaren.

Vil mediehusene forsvinne? Jeg er ikke så sikker på det, litt avhengig av hvordan man definerer mediehus. Hele debatten om sosiale medier har for det meste dreid seg om plattformer og veldig lite om innhold. De ivrigste forkjempere for sosiale medier er de som er direkte involvert ved at de tjener penger på det og/eller de som er forelsket i teknologien, noe som kan bli en psykologisk felle.

Google, Facebook og andre kan formidle budskap raskt og til store grupperinger, men det hjelper lite hvis ingen gidder å lese det som står der. Til det trenger vi mediehus, som kanskje vil se annerledes ut og der vekten ligger på god journalistikk.

Vil avisene overleve? Avisen vil overleve, men det blir ikke på papir. Hvis Aftenposten skulle trykke alt de fikk inn på en dag, ville avisen bli på rundt 800 sider. Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).) (Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Hva vil de egentlig med eierskapene sine?

Eierherrene
nordiskemediedager.no (23.3.2012)
Schibsted, A-pressen og Polaris Media er De tre bukkene Bruse i Medie-Norge. Etter oppkjøp og fusjoner er de klare til å spise seg enda fetere, men hvor skal de finne mer gress?

Med mye mediemakt samlet på få hender, er det betimelig å spørre: Hva vil de egentlig med eierskapene sine? Til Nordiske Mediedager kommer toppsjefene i Schibsted Norge, A-pressen og Polaris for å svare på spørsmål og diskutere fremtidens utfordringer. Kanskje jager de opp et og annet troll også. (...)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Aviser er ny lekegrind for milliardærene. Tidligere kjøpte milliardærer sine egne fotballklubber. Nå er det gamle papiraviser som gjelder. (dn.no 14.12.2015).)

(Anm: Is exaggeration in academic press releases related to investigators’ conflicts of interests? BMJ 2015;350:h137 (Published 14 January 2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: IOM urges vast changes in clinical trial data sharing. (modernhealthcare.com 14.1.2015).)

(Anm: Eierskap i mediene. Kulturminister Thorhild Widvey og næringsminister Monica Mæland ønsker å oppheve medieeierskapsloven. I stedet vil de la konkurranselovgivningen regulere eierskap i mediene. Argumentet er at det er for tungvint både å skulle forholde seg til Konkurransetilsynet og Medietilsynet og to ulike lover, det er «dobbelt opp, og unødvendig byråkrati». (dagbladet.no 11.5.2015).)

(Anm: Aftenposten oppfordrer til å stemme borgerlig. For første gang på 26 år kommer Aftenposten med anbefaling om hva folk bør stemme. Avisen mener det Høyre-ledede byrådet i Oslo bør få sitte etter valget. aftenposten.no 9.11.2015).)

(Anm: NRK besto ikke prøven. NRK mottar årlig ca. fem milliarder kroner fra lisensbetalerne og har også andre privilegier gitt av Stortinget. (clemet.blogg.no 8.9.2015).)

(Anm: Null lisensøkning er riktig. I en tid hvor hele mediebransjen kutter kostnader og ­effektiviserer driften, ser vi at NRK fortsatte kostnadsveksten. Den grunnleggende feilen i NRK ligger på holdningssiden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 10.10.2016)

(Anm: Færre kilder på nettet – nødvendig eller slutten? Dagens Næringsliv holder et høyt antall kilder i papiravisens artikler, men på nett er kildeantallet betydelig mindre. (dn.no 28.12.2015).)

- Redaktører mener de håndterer sine lokale aksjer greit. (- Redaktør har millionbeløp i gamblingselskap.)

Redaktører mener de håndterer sine lokale aksjer greit
journalisten.no 9.10.2015
Tre lokalavisredaktører Journalisten har snakket med sier at de har vært åpne om eierskap i det lokale næringslivet.

Torsdag skrev Journalisten at norske redaktører eier aksjer til en samlet verdi av drøyt 115 millioner kroner. I snitt eier de drøyt 720 medlemmene av Norsk Redaktørforening aksjer for 161.719 kroner. Men noen få trekker opp.

Blant flere av redaktørene med aksjer til en verdi beregnet av Journalisten til under en million kroner, er det lokale selskaper som eies. Og ofte er de arv. (…)

Lov å eie aksjer
Torsdag skrev Journalisten at styreleder Gunnar Kvassheim i Norsk Presseforbund selv eier aksjer for knapt 1,8 millioner kroner. Han mener det er bra at redaktørers eiendeler i aksjeselskaper kommer fram i lyset:

– Folk arver eller kommer i en posisjon som kanskje andre i familien har hatt. Det viktige er å vise åpenhet om dette. Derfor er det aldeles utmerket at Aksjonærregisteret blir brukt på den måten som du nå gjør. Da får vi belyst små og store selskaper. Det er viktig at det er full åpenhet om hvilke koblinger som finnes, sa Kvassheim til Journalisten.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening understreket overfor Journalisten at det verken er forbudt for redaktører eller journalister å eie aksjer. Men alle redaksjonelle medarbeidere må passe på at de ikke kommer i konflikt med punktene 2.1-2.3 i Vær Varsom-plakaten om bindinger som kan skape interessekonflikter.

– Det er viktig at du ikke eier aksjer av en sånn størrelse at det kan stilles spørsmål ved hvordan redaksjonen håndterer selskapet eller næringen, sa Jensen. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Redaktør har millionbeløp i gamblingselskap. Vi Menns redaktør og PFU-medlem Alexander Øystå har 1,06 million aksjer i selskapet Gaming Innovation Group (GIG). (journalisten.no 9.10.2015).)

(Anm: Letters. Conflict of interest in academics. (…) As Thompson said in his seminal 1993 article, a conflict of interest is a function of the situation, not of whether it leads to discernible bias. The mission of academic medical centres is different from that of investor owned health businesses, and people who pledge to serve both are kidding themselves at best. BMJ 2015;351:h5491 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

Bonnier knytter til seg unge Instagram-profiler
kampanje.no 26.10.2015
Har blant annet inngått avtale med Norges største instagrammer.

Størst på Instagram: Bonnier skal samarbeide med Norges største Instagrammer, Denice Hagen. - Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge, sier Bonniers digitale salgssjef, Stian Johansen.

Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

- For oss er det viktig å knytte til oss de riktige profilene vi skal jobbe med innen de segmentene vi satser på. Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge og som vi føler er helt rett i forhold til den satsningen vi gjør innen interiør og boligsegmentet, sier Stian Johansen i Bonnier.

Bonnier skal representere Denices Instagram-konto (@interior123), en ny interiørblogg ved samme navn og rådgivningstjenester som skal hjelpe kommersielle aktører å bli store på Instagram.

- Vi gleder oss veldig til å starte samarbeidet nå i begynnelsen av november. Vi ser frem til å jobbe med en ung og kompetent profil som virkelig kan det med å engasjere sine følgere og inspirere interiørinteresserte mennesker verden over.

- Hvordan fordeles inntektene?

Vi baserer forretningsmodellen på at influenceren og vi deler på omsetningen. Hvor stor andelen er kontraktfestes individuelt, sier Johansen.

Jobber som agent:

- Jeg er den som forvalter de kommersielle interessene rundt interior123. Både inn mot Bonnier, men jobber også tett med Denice om kurs og foredrag, sier tidligere Amedia-sjef, Monica Onsrud. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bonnier henter en av Norges største bloggere. Knytter også til seg Norges største moteinstagrammer. Bloggen Styleconnection, som drives av Kristin Gjelsvik, går over til Bonnier Medias moteunivers Stylista.no. Styleconnection er en mote og livsstilsblogg og har over 150 000 unike besøk på bloggen hver måned. (kampanje.no 15.12.2015).)

(Anm: Nå vil Facebook ha kloa i bloggerne. Først lokket Facebook mediehus med på sine «Instant articles». Et samarbeid med WordPress åpner funksjonen for alle. (nrkbeta.no 7.3.2016).)

(Anm: Hva skal redde mediebransjen? Leserne flykter fra papir til nett, men inntektene henger ikke med. (…) En fersk rapport fra Medietilsynet viser at de norske papiravisenes annonseinntekter i fjor falt med 862 millioner kroner, mens økningen i nettannonser var på 205 millioner. (aftenposten.no 7.11.2015).)

- FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneskerettigheter.

Merkedag for journalisters sikkerhet
Trond Idås medlem av Den norske UNESCO-kommisjonen, rådgiver, Norsk Journalistlag
aftenposten.no 2.11.2015
I dag markeres FN-dagen for journalisters sikkerhet. Angrepene på Charlie Hebdo i Paris og debatten om ytringsfrihet og blasfemi i Kø-benhavn, er dramatiske påminnelser om hvor dødelig utøvelsen av ytringsfrihet kan være. 13 personer mistet livet i disse terrorhandlingene som sendte sjokkbølger til journalistfaglige miljøer over hele verden. Selv i Norge har arrangementer som konferansen for undersøkende journalistikk, SKUP, og Pressefrihetens dag, vært beskyttet av tungt be-væpnet politi i kjølvannet av disse hendelsene. (…)

Pressefrihet og menneskerettigheter På en dag som dette er det viktig å løfte blikket for å forstå hvorfor FN har etablert en egen dag for journalisters rett til sikkerhet. Ytringsfri-heten, retten til fri informasjon og pressefriheten er forutsetninger for de andre menneskerettighetene. FN-rapporter viser en nær sammenheng mellom journalisters mulighet til å drive fri og uavhengig journalistikk - uten å bli truet, drept eller arrestert - og borgernes menneske-rettigheter. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK vant i Høyesterett – får se video fra legevakt. Andre seier på kort tid for norske medier. Spesialenheten for politisaker må levere ut videoen fra legevakta i Oslo der en mann døde under en pågripelse. (…) Statskanalen har flere ganger fått avslag på å få innsyn i videoen som viser hvordan 35-årige Erik Are Stedt, som led av paranoid schizofreni, den 29. november 2012 forsøkte å komme seg unna politiet. (journalisten.no 18.12.2015).)

(Anm: Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale. Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien. (nrk.no 26.12.2015).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Pressen vant ny prinsipp-seier i Høyesterett. (…) Vi er glade og tilfredse over å ha vunnet frem. Dette er en viktig, prinsipiell avgjørelse for pressens rett til innsyn, sier advokat Jon Wessel-Aas, som var partshjelp for NRK da saken gikk for Høyesterett i slutten av november. (aftenposten.no 18.12.2015).)

(Anm: Dagens Nyheter avviser å ha tiet om festival-trakassering. Den svenske avisa Dagens Nyheter slår tilbake mot påstandene om at man holdt tilbake informasjon om trakassering begått av ungdom med innvandrerbakgrunn. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Voldsforsker: En ny form for overgrep i vestlige samfunn. Voldforsker Ragnhild Bjørnebekk slakter svensk politi for å tie om overgrep mot kvinner. (vg.no 12.1.2016).)

(Anm: Den som tier. Det offentlige rom skal være et trygt sted også for kvinner. Myndighetene må sette ord på brutale fakta uten å være redd for politiske konsekvenser. (…) Det bør innføres en nulltoleranse mot fortielser eller omformuleringer som skader samfunnet. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Når kritikk blir farlig. AGENTEN: Aleksandr Litvinenko på en pressekonferanse i Moskva i 1998, da han  fortsatt var en offiser i den russiske etterretningstjenesten FSB. To år senere flyktet han til Storbritannia og ble en kritiker av Vladimir Putin. 1. november 2006 satt Aleksandr Litvinenko med en kopp grønn te på et fasjonabelt hotell i London. Uforvarende drakk han av et giftbeger. Dosen av det radioaktive stoffet polonium-210 ble begynnelsen på slutten for den tidligere KGB-agenten. Det ble samtidig innledningen på ni år med etterforskninger og granskinger av hans død.  (vg.no 23.1.2016).)

(Anm: Vi hetses, trues, jages, bankes opp og fengsles. Fordi vi tenker selv i Putins Russland. | Arkadij Babtsjenko, forfatter og journalist, Russland. I historietimene kunne jeg ikke begripe hvordan Tyskland eller Sovjetunionen kunne miste forstanden. Nå ser jeg hvordan galskapen utvikles. Vil dere vite hvordan annerledestenkende forfølges i Putins Russland? Det kan jeg fortelle dere. Med meg selv som eksempel. (aftenposten.no 6.1.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Langlesing: NATO-landet Tyrkias krig mot reportere og journalistikk | Iyad El-Baghdadi. Landet ble en gang ble sett som «et forbilledlig muslimsk demokrati» – et positivt eksempel for regionen. Hva skjedde, egentlig? Journalistikk er ikke kriminalitet, og journalister skal ikke møte trusler om å miste jobben sin når de gjør jobben sin. (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: Pågrepne redaktører får medhold i tyrkisk rett. Den tyrkiske forfatningsdomstolen bestemte torsdag at pågripelsen av to redaktører som risikerer livstid, var i strid rettighetene deres. (journalisten.no 25.2.2016).)

- Gir deg hva du ønsker deg

Giving you what you want (Gir deg hva du ønsker deg)
fair.org 6.4.2007 (Email)
Næringslivsmedia hevder at de gir publikum hva de ønsker. Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (...) (Corporate media claim they give the public what they want. But with the majority of their funding coming from advertising, what they're really doing is giving advertisers what they want - an audience to shill products to.)

(Anm: Godanyheter (godanyheter.aftonbladet.se).)

(Anm: Ikke se og hør på pseudovitenskap. Falsk balanse. Norske medier bør lære av internasjonale mediers tabber, ikke kopiere dem. (aftenposten.no 20.3.2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: Dette er nyhetssiden du skal besøke når verden er vond eller du har en dårlig dag. Her kommer en skikkelig gladsak: I Sverige satser nå flere store medier på å gi brukerne en daglig dose positive nyheter. (aftenposten.no 15.2.2015).)

(Anm: 10 grunner til at nettavisene taper kampen om leserne. KOMMENTAR: Det bare er et tidsspørsmål før annonsørene klarer seg fint uten avisene, skriver Morten Holst. (journalisten.no 8.7.2015).)

(Anm: PRESSEETIKK. – Norsk journalistikk er løgn! Det er kanskje ikke helt dekning for overskriften. Men poenget er godt: Sitatene i norsk journalistikk er fulle av gjendiktinger og unøyaktigheter. Det er tid for selvransakelse. Ord i din munn. – Jeg vet ikke hvordan den norske sitattradisjonen oppsto, sier tidligere pressegeneral Per Edgar Kokkvold via en dårlig telefonline. Han er på hytta og rensker fisk. (morgenbladet.no 7.8.2015).)

(Anm: Kommentar: Derfor var jeg noen tastetrykk unna å innklage VG og E24 til PFU. Bredside mot VGs E24 etter oppslag om NRK-lisensen som “versting”. (journalisten.no 19.10.2015).)

- Retter sterk kritikk mot magasinbransjen (- Magasinene nærer næringslivet ved å kryssklippe det fiktive med shopping av ting.)

Retter sterk kritikk mot magasinbransjen
journalisten.no 6.7.2015
Fra hvert sitt hold kritiserer Kadra Yusuf og Mari Grinde Arntzen kvinnebladene.

«Magasinverden reflekterer ikke det virkelige livet, den vokser ut av en hard virkelighet som kobler forbruk av konkrete gjenstander til en fiksjon. Magasinene nærer næringslivet ved å kryssklippe det fiktive med shopping av ting. De er en drømmefabrikk der maskinen holdes i gang av drømmernes kjøpekraft.»

Teksten er hentet fra forfatter og tidligere journalist Mari Grinde Arntzens bok «Perfekt - skapelsen av det plettfrie mennesket» på forlaget Manifest. I boken tar hun for seg hvordan magasin- og ukepressen tilnærmer seg norske kvinners hverdag. Hun forteller blant annet om et tilfelle hvor KK (tidligere Kvinner og Klær) skal intervjue en designer der alderen stemmer med bladets målgruppe. Eneste ulempen var at kildens hår var grått. Det førte til diskusjoner i redaksjonen om kilden kunne brukes. (…)

(Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)

(Anm: For a better world, we need a better media. (fair.com).)

(Anm: Test deg selv Er du en god redaktør? (aftenposten.no 22.6.2014).)

(Anm: Hilser magasindebatt velkommen. Mens kritikken hagler mot flere kvinneblader, sitter aktørene på hendene. Rart, mener mannen som styrer Narvesen og 7-Eleven. (...) Oppgaven er å gjøre blader som henvender seg til et bredt publikum tilgjengelig. – Så får publikum, gjennom sitt kjøp, avgjøre om kvaliteten holder eller ikke. (...) Det er faktisk ganske skremmende å bla igjennom kvinneblader med Kadras analyse i hodet(journalisten.no 6.7.2015).)

(Anm: Mediekrisa: Når journalister tar skylda. Kommentar: Kan journalistikken reddes hvis journalister skjerper seg? spør journalistikkstipendiat Gunhild Ring Olsen. (journalisten.no 12.1.2015).)

(Anm: Journalist og fagansvarlig i journalistikk ved School of Fashion Industry - Mari Grinde Arntzen. Journalistikkens lakei. Når mote er tema blir vaktbikkja lett til en velfrisert puddel som logrer i stedet for å bjeffe. Hvorfor? (…) For å få den informasjonen går man inn, forholder seg uavhengig, jobber faglig og formidler biter av en virkelighet leseren kanskje ellers ikke ville sett. Men da må man følge de faglige retningslinjene – og for guds skyld betale regningen selv. Det gjør meg ikke til en engel, men en helt vanlig journalist som skriver om mote. (nrk.no 26.2.2016).)

- Da Aftenposten startet reklamebyrå. (- Journalistisk reklame.) (- Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst.)

Da Aftenposten startet reklamebyrå.
morgenbladet.no 16.10.2015
(…) Lars Magne Sunnanå er blitt innholdssjef for Aftenpostens nyopprettede Brand Studio. Der jobber han sammen med en kommersiell leder, en skribent («han er ikke journalist!» presiserer Sunnanå så ofte han kan) og en kommersiell trainee fra eierkonsernet Schibsted. De skriver i en ny sjanger i pressen: journalistisk reklame. På bestilling fra annonsører produserer kontoret noe som skal minne om Aftenpostens vanlige saker på de fleste måter – bortsett fra målet om å være fri og uavhengig. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: PFU: VG og VGs Familieliv bryter med god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) mener VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Det var VG-seksjonen VG Familieliv, som er finansiert av Rema 1000, som var klaget inn til PFU av fem klagere. Les mer om klagene her. (journalisten.no 21.1.2016).)

(Anm: Torry Pedersen: - Dette handler om å gå fra hest til bil. VG-redaktør Torry Pedersen depper overhodet ikke etter at VG fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. VGs samarbeid med Rema 1000 om «VG Familieliv» visker ut skillet mellom reklame og journalistikk og truer journalistikkens integritet, ifølge PFU. (…) Men det vi forsøker å gjøre, er å skape en debatt. (…) Vi må se på ordlyden i Vær Varsom-plakaten her. (...) – Tror du norske podkastlyt-tere vil synes det er en god idé at VGs podkaster er finansiert av kommersielle aktører? – Jeg får ikke mindre tiltro til det som blir presentert i en podkast fordi det er en sponsor med i bildet. Det viktige er at dette er klart og tydelig opplyst.(aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: – Jeg bruker ikke så mye tid på å angre. Aller helst skulle Torry Pedersen stormet frem som en gal hest igjen. (dn.no 29.1.2016).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil

Vi treng fleire og betre journalistar
Johann Roppen - professor i journalistikk, Høgskulen i Volda
aftenposten.no 4.9.2012
Medier. Schibsted og A–pressen vil gjerne klare seg med færre journalistar, men det er ikkje det Noreg treng. (…)

Schibsted er ein så stor og viktig aktør at heile den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil (…)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen? (- Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere?)

De nye mellomlederne
morgenbladet.no 31.8.2012
Enhet: Fra venstre Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd, Bergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen, Fædrelandsvennens redaktør Eivind Ljøstad og Stavanger Aftenblads redaktør Lars Helle.

Schibsted-avisenes kutt viser redaktørrollens minkende frihet og økende pengefokusering.

I forrige uke ble det kjent at Schibsted-konsernet skal kutte 500 millioner kroner i utgifter de kommende årene. 400 av dem skal tas fra budsjettene til Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen kan miste opp mot 350 medarbeidere.

Da kuttene ble annonsert, ga redaktørene i de fire avisene unison støtte til spareplanen. Trine Eilertsen i Bergens Tidende uttalte at avisen kommer til å få et «dypere og bredere tilbud på nett og mobil» som følge av kuttene. Lars Helle i Stavanger Aftenblad mente at avisen vil være sterk og vital, fordi «vi blir enda mer oppmerksomme på bruken av tid og penger». Hilde Haugsgjerd i Aftenposten uttalte at avisen «tar kutt for å bevare kvaliteten».

Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere? Eller for spørre med tidligere VG-redaktør Ola Thommessen, som i 1910 gikk av og grunnla Tidens tegn etter en konflikt med VGs eier Olaf Madsen: «Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen?» (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Bloggerne er Coca-Colas nye ambassadører

Bloggerne er Coca-Colas nye ambassadører
aftenposten.no 14.6.2015
Trodde du det var umulig å få vakre, unge trendsettere til å reklamere for en brus med masse sukker? Coca-Cola har klart det. (…)

Fant lykken med bloggerne
Aftenposten har de siste dagene skrevet om hvor attraktive bloggerne er blitt for annonsørene.

"Jeg er blitt utfordret av Coca-Cola til å fortelle hvordan jeg sprer glede, og utfordrer dere fantastiske lesere til det samme. For meg er hverdagsgleden det å kunne dele sykkeløyeblikk med familien og gjøre noe spontant. Ta vare på de viktige øyeblikkene i livet." (…)

- Hvorfor ville du være med på denne kampanjen?

- Jeg valgte å si ja fordi Coca-Cola er en merkevare jeg personlig liker. I tillegg synes jeg kampanjekonseptet var veldig bra. Jeg er opptatt av godt innhold, og her følte jeg at jeg fikk være med på å spre god stemning, sier Aagaard.

- Hva fikk du betalt for å være med?

- Kampanjen ble solgt inn av bloggnettverket AdLINK Media, så annonseprisen må du ta med dem. (…)

(Anm: AdLINK Media (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Coca-Cola Funds Scientists Who Shift Blame for Obesity Away From Bad Diets. Coca-Cola, the world’s largest producer of sugary beverages, is backing a new “science-based” solution to the obesity crisis: To maintain a healthy weight, get more exercise and worry less about cutting calories. (medpagetoday.com 9.8.2015).)

(Anm COCA-COLAS SLANKETIPS [Kosthold] Medier og vitenskapeligetidsskrifter skylder på fast-food og sukkerholdige drikker. Men det er ingen beviser for at det er årsaken (til fedmeepidemien). Slik æpner videoen som har fått kostholdseksperter kloden over til å fly i flint. Budskapet kommer nemlig fra en organisasjon som er finansiert av Coca-Cola, og gir inntrykk av at du kan bøtte på med alt godt hvis du bare husker på å trene samtidig. Men ifølge Helsedirektoratet er fett, sukker og stillesitting alle blant de største truslene mot folkehelsen. Jeg blir så forvirret! Er brus sunt eller ikke? Hvem skal jeg tro på? Coca-Cola eller Helsedirektoratet? (aftenposten.no 29.8.2015).)

(Anm: Vil sette etisk standard i bloggosfæren: Hun er den første bloggeren som forplikter seg til Vær Varsom-plakaten. Moteblogger Tine Monsen (30) er lei «vill-vest-tilstander» i bloggosfæren. (aftenposten.no 13.6.2015) .)

(Anm: «Bloggere: Reklame skal merkes tydelig». Forbrukerombud Gry Nergård mener tekstreklame er et økende problem med blogger og nye tjenester. Hun er glad for at pressen nå har lansert en ny Vær Varsom-plakat med regler mot skjult reklame. (osloby.no 17.6.2015).)

(Anm: Bloggerinntektene til himmels. Lønningene til bloggere når nye høyder. På en god måned har en toppblogger inntekter på over en halv million kroner. Caroline Berg Eriksen har undertegnet kontrakt med nettverket United Influencers. (dn.no 4.10.2015).)

(Anm: - Det er blitt en «sykdom» blant bloggerne å gi tips om ting de ikke har peiling på. Bloggere uten fagkompetanse får kritikk av Jørgine Vasstrand Haagensen (25) og flere eksperter. - I verste tilfelle kan formidle helseskadelige råd, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen. (aftenposten.no 28.6.2015).)

- Bloggerne - de nye pengemaskinene. (- Makten finnes også i rosa innpakning.)

Bloggerne - de nye pengemaskinene
aftenposten.no 12.6.2015
Hvordan nå to millioner ungdommer? Send 160 bloggere på gratis luksushelg til Ibiza.

Det vrimler av stylede jenter på Arlanda flyplass i Stockholm. De har sjekket inn store kofferter, tar selfies i avgangshallen og bærer rundt på identiske rosa flybilletter med ukjent destinasjon. Klokken er ni en fredag morgen i mai, og ennå vet ingen hvor de skal. Like etter boarder 160 unge, vakre mennesker et eget fly, leid inn av den svenske klesgiganten nelly.com. 18 av dem er norske.  En av dem er 28 år gamle Lene Orvik fra Ålesund. Snart suser de gjennom luften, på vei til et 24-timers eventyr: «Nelly Pool Party» på Ibiza. Partyøya over alle partyøyer. (…)

Bloggerne stadig mer attraktive for annonsørene
Den som fortsatt tenker på blogging som et rosa jenteunivers, der skolens peneste blondine sitter på rommet sitt og legger ut bilder av dagens outfit, bør tenke om igjen. Blogg er business. Big business. Flere og flere norske selskaper ser verdien av å markedsføre seg gjennom store bloggere, og ekspertene spår at fenomenet kommer til å eskalere ytterligere.

Ifølge daglig leder Kjetil Manheim i blogglisten.no har det aldri vært så mange som lever av å blogge som nå. Manheim mener at et tyvetalls norske bloggere tjener over én million kroner i året på bloggen sin. (…)

Bloggerne er de nye markedsføringskanalene
De siste ukene har A-magasinet kontaktet Coca-Cola, Lindex, Sandvika Storsenter og Boots Apotek. Vi har ringt Adams matkasse, Lille Prinsen (barneklær), Cappelen Damm og Grand Hotel. Svært ulike selskaper, men som likevel har én ting felles: I tillegg til tradisjonell annonsering, markedsfører de seg gjennom bloggere. Hvorfor? Fordi de oppfatter det som en målrettet, effektiv og ikke minst troverdig form for reklamering, som når frem, særlig til ungdom. (…)

De fem største bloggerne i Norge: (…)

(Anm: #Anbefalt: De problematiske kronikkforfatterne.  (nrk.no 26.6.2015).)

(Anm: «Bloggere: Reklame skal merkes tydelig». Forbrukerombud Gry Nergård mener tekstreklame er et økende problem med blogger og nye tjenester. Hun er glad for at pressen nå har lansert en ny Vær Varsom-plakat med regler mot skjult reklame. (osloby.no 17.6.2015).)

(Anm: Bloggerinntektene til himmels. Lønningene til bloggere når nye høyder. På en god måned har en toppblogger inntekter på over en halv million kroner. Caroline Berg Eriksen har undertegnet kontrakt med nettverket United Influencers. (dn.no 4.10.2015).)

(Anm: Klager Det Nye til PFU i kveld. Et blad trykker et intervju med en toppblogger. Etterpå ser det ut som om intervjuet var del av en markedsføringskampanje. (journalisten.no 25.9.2015)

(Anm: - Forbrukerombudet driver heksejakt på bloggerne. Bloggere må reklamemerke innlegg om konserter de er invitert til eller bøker de har fått. Det trenger ikke journalister. (aftenposten.no 17.7.2015).)

(Anm: Debatt Gry Nergård forbrukerombud. Nei, Aftenposten, Forbrukerombudet driver ikke heksejakt mot bloggere. Vi har forsøkt å veilede denne gruppen bloggere med hensyn til hva som kan ligge i lovens krav om «tydelig merking». (aftenposten.no 17.7.2015).)

(Anm: 21 toppbloggere får refs for ulovlig reklame. Mange av landets største bloggere bryter loven, mener Forbrukerombudet. Dette får ikke konsekvenser for bloggerne, selv om de påståtte lovbruddene har pågått lenge. (aftenposten.no 15.7.2015).)

(Anm: - Det er blitt en «sykdom» blant bloggerne å gi tips om ting de ikke har peiling på. Bloggere uten fagkompetanse får kritikk av Jørgine Vasstrand Haagensen (25) og flere eksperter. - I verste tilfelle kan formidle helseskadelige råd, mener professor Jorunn Sundgot-Borgen. (aftenposten.no 28.6.2015).)

- Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (- Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye)

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt
dagbladet.no 7.5.2015
For å hjelpe mediene.

TALSMANN: Mediepolitisk talsperson i Ap, Arild Grande, sier det er en betydelig utfordring for det norske mediemarkedet at Facebook og Google har store inntekter i Norge uten at de bidrar til fellesskapet. (…)

Arbeiderpartiet foreslår å skattlegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Partiet mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon.

Under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag skal et utvalg i Arbeiderpartiet (Ap) legge fram sitt forslag til partiets nye mediepolitikk. Et notat Aftenposten har fått tilgang til viser at partiet ønsker flere endringer og omdreininger. (…)

I år er det ventet at Google kommer til å omsette for 2,5 milliarder kroner i annonser i Norge, noe som gjør selskapet til den største aktøren på det norske reklamemarkedet. Facebooks inntekter kan nå 1,2 milliarder kroner.

Ifølge Dagens Næringsliv solgte Google annonser for 1,5 milliarder kroner i Norge i 2013, men betalte bare 742.469 kroner i skatt. Grunnen er at selskapet inntektsfører det norske reklamesalget i Irland.

- Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye. Det foregår også utredningsarbeid i regi av OECD, sier Jarle Møen, som er professor i økonomi ved NHH og nestleder i Senter for skatteforskning har jobbet med problemstillingene rundt mediestøtte. (…)

(Anm: Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. Google betaler lite skatt av sine norske reklameinntekter. (nettavisen.no 28.8.2015).)

(Anm: Jensen vil ha mer «Google-skatt». Finansministeren vil gjøre det vanskeligere for internasjonale giganter å unngå å skatte i Norge (kampanje.no 6.10.2015).)

(Anm: Google går med på å betale milliardskatt. Google har inngått en avtale med britiske myndigheter om å betale 130 millioner pund – over 1,6 milliarder kroner – i etterbeskatning. Internettgiganten har blitt beskyldt for å ikke ta sin del av skatteregningen og har fått kritikk for et intrikat system når det gjelder å beregne skatt. Nå ønsker selskapet å sette en sluttstrek for saken og har latt britiske skattemyndigheter gjennomføre en revisjon av regnskapene, melder BBC.  (nettavisen.no 22.1.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil skattelegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon. (aftenposten.no 7.5.2015).)

(Anm: EU gransker Google og Facebook. EU-kommisjonen vil foreta en omfattende gransking av nettgiganter som Google, Facebook og Amazon for å finne ut om det er nødvendig med strengere regulering av dem. Granskingen vil hovedsakelig ta for seg åpenhet rundt søkeresultater, og prispolitikk, hvordan nettplattformer bruker informasjonen de tilegner seg, forholdet til andre selskaper og hvordan de promoterer sine egne tjenester på bekostning av konkurrenter. (dn.no 6.5.2015).)

- Journalistikk i masselekkasjenes tid

Journalistikk i masselekkasjenes tid
aftenposten.no 11.5.2015
BRUSSEL (Aftenposten.no): - Vi er journalistikkens svar på Uber og Airbnb, sier den spanske journalisten Mar Cabra.

Noen av journalister som har vært sentrale under arbeidet med masselekkasjene gjennom International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). (…)

 Mens mediebransjen i hele den vestlige verden er i dyp finansiell krise, har hundrevis av journalister fra alle verdenshjørner gått sammen i et unikt dugnadsarbeid for å avsløre skattetriksing, hvitvasking, korrupsjon og maktmisbruk.

OffshoreLeaks, SwissLeaks og LuxLeaks heter tre av masselekkasjene som de siste årene har preget nyhetsbildet over hele verden, og som er delt på tvers av landegrenser og barrierer mellom konkurrerende mediebedrifter.

- Dette er journalistikkens svar på den delingsøkonomien du finner i tjenester som Uber og Airbnb. Vi deler informasjon og ressurser slik at vi sammen står mye sterkere, og slik at sakene får større gjennomslag, sier den spanske journalisten Mar Cabra til Aftenposten på konferansen Dataharvest i Brussel.

Her var 300 journalister, de aller fleste fra Europa, samlet i helgen for å oppdatere seg på hvordan de best mulig kan jobbe med avansert datajournalistikk. Og for å diskutere hvorfra de neste lekkasjene muligens kan komme.

Cabra har sammen med prosjektleder og visedirektør Marina Walker Guevara i The International Consortium of Investigative Journalists i Washington vært sentral i å koordinere flere av masselekkasjene som har kommet via varslere og journalister. (…)

(Anm: The International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) (icij.org).)

- Frp vil skrote lisensen og selge NRK

Frp vil skrote lisensen og selge NRK
dagbladet.no 28.9.2012
- FOR SMALT: Frp-nestleder Per Sandberg mener NRK lager smale programmer som nesten ingen ser på.

- De lager smale programmer som fire personer ser på, sier Per Sandberg. (...)

Partiet varsler at de vil droppe detaljstyringen av NRK med krav til nynorsk undertekst og programmer på samisk.

For at kanalen ikke skal stjele hele reklamemarkedet fra TV 2 åpner Frp for at NRK bare delvis reklamefinansieres, resten skal bevilges over statsbudsjettet.

NRK ble etablert i 1933 og har om lag 3.500 ansatte. Med fire riksdekkende TV-kanaler, tre riksdekkende radiokanaler og en godt besøkt nettside er NRK landets desidert største mediebedrift. (NTB)

(Anm: Null lisensøkning er riktig. I en tid hvor hele mediebransjen kutter kostnader og ­effektiviserer driften, ser vi at NRK fortsatte kostnadsveksten. Den grunnleggende feilen i NRK ligger på holdningssiden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 10.10.2016)

(Anm: Vil ha betalingsmur på NRK.no.. Høyre og Frp stiller seg bak et forslag om å innføre betalingsmur på NRKs nettsider, melder Aftenposten. (nrk.no 7.4.2015).)

(Anm: USA: Brukerbetaling for nettaviser skulle være redningen, men med få unntak er det snakk om små penger. Det viser en ny studie fra Universitetet i Sør-California. (medier24.no 14.8.2016).)

(Anm: Betalingsmur. Bedre med et sterkt NRK. Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Nordmenn er mest villige til å betale for nettaviser. I Norge er betalingsviljen for digitale avisprodukter høyest i verden, ifølge to nye internasjonale undersøkelser. (…) Undersøkelsen fra Sør-California konstaterer at kun én prosent av amerikanere er villige til å betale, mens betalingsviljen ligger på ti prosent om man inkluderer andre engelskspråklige land. Oxford-undersøkelsen viser at 27 prosent av norske lesere er villige til å betale for digitale produkter. (dn.no 16.8.2016).)

(Anm: Mer enn hver fjerde nordmann villig til å betale for å lese nettavis (digi.no 16.8.2016).)

(Anm: Nesten bare NRK øker antall journalister. Hver femte journalist har sluttet i de kommersielle mediene siden finanskrisen i 2008. Samtidig har NRK økt staben med nesten 9 prosent. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Når Aftenposten angriper NRK. KOMMENTAR: Det blir kunstig å se på når Aftenposten konstruerer en kritisk sak om at mens resten av Medie-Norge nedbemanner (med unntak av VG), oppbemanner NRK. (journalisten.no 11.4.2015).)

Slik vil de strupe NRK
journalisten.no 27.8.2014
Om enkelte av konkurrentene får det som de vil, får de være med på å bestemme hva NRK skal prioritere redaksjonelt.

P4 er beredt til å lage døgnkontinuerlig nyhetskanal om de får lisensmidler. (…)

Om en uke går fristen ut for å uttale seg om NRK-plakaten, Stortingets kjøreregler for statskringkastingen. Fristen var opprinnelig tirsdag, men er utsatt. 

Likevel er det allerede kommet inn flere uttalelser, og fra de kommersielle aktørene er NRK som trussel mot mediemangfoldet en gjenganger. 

Begrenser mangfoldet
– Spørsmålet i dag er derfor ikke om NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster er truet, men tvert imot om NRKs sterke markedsposisjon og brede lisensfinansierte «gratistilbud» på tvers av medieplattformer truer balansen mellom private og offentlige norske medier, og dermed utgjør en trussel mot mediemangfoldet, skriver TV 2-sjef Alf Hildrum i TV-selskapets høringsuttalelse, gjengitt i Kampanje

Torry Pedersen bruker langt på vei samme retorikk i VGs uttalelse. Han understreker at mediehuset i Akersgata ikke på noen måte ønsker at politikerne eller NRKs konkurrenter skal detaljstyre NRKs virksomhet. 

Likevel mener Pedersen at det ikke kan være slik at NRK med sine lisensmillliarder skal benytte seg av alle muligheter NRK-plakaten åpner for. 

– Helt uten noen begrensende rammevilkår, til å lansere gratistilbud over hele landet - i konkurranse med kommersielle, regionale og nasjonale aktører. Da bidrar de til å true mediemangfoldet i stedet for å berike det, framholder Pedersen i høringsuttalelsen.

Her finner du høringsuttalelsene. (…)

- Media, nøtter og skrekk (- Vi står trolig overfor en ny gullalder i journalistikken)

Media, nøtter og skrekk
Kathrine Aspaas Journalist og siviløkonom
aftenposten.no 14.8.2014
Kvalitetsinnholdet blir stadig bedre, samtidig som prisen på godt innhold synker.

Vi står trolig overfor en ny gullalder i journalistikken

Første nøtt – samfunnsoppdraget
Har pressen ansvar for å dekke det som skjer i samfunnet, og i så fall hvordan, hvis ressursene er borte?

Mulighetene til å dekke det som rører seg i samfunnet har aldri vært bedre. De mediene overlever, som satser på innovasjon og kvalitet, og som oppleves som relevante av lesere og seere.

Ressursene blir ikke borte. Det har aldri vært billigere å produsere kvalitetsjournalistikk. Absolutt alle kostander synker: Lønnskostnader (folk skriver fordi de elsker det), publiseringskostnader (grunnteknologien er gratis) og foto/film-kostnader (billig teknologi og alle tar bilder).

Redaksjonenes oppgave blir å løfte frem det beste innholdet fra eksterne kilder, og bruke egne, knalldyre folk til det helt ekstraordinære stoffet – de helt store sammenhengene. De beste deskene bruker plattformen til amerikanske Huffingtonpost.com og lar eksterne stemmer slippe til i mye større grad.

Da kan redaksjonelle budsjetter brukes på møkkagraving og tung journalistikk, som gir høy troverdighetskapital på sikt. Troverdighet = overlevelse og vekst. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Lager utstilling fra foto- journalistikkens skammekrok. Stiller ut manipulerte nyhetsfotografier. (...) TREKKES: Når bildemanipulering blir avslørt trekkes gjerne bildet fra sirkulasjon. (...) Bildejuks handler ikke bare om å endre hva vi ser på et bilde, men også å lyve om hva bildet viser: Giovanni Troilo, som vant en av førstepremiene under årets World Press Photo, ble fratatt premien etter at det ble avslørt at ett av bildene i det som ble fremstilt som en bildeserie fra Charleroi i Belgia, egentlig var tatt et annet sted. (dagbladet.no 21.6.2015).)

(Anm: Flere plagiater fra tidligere DN-journalist. Samme språklige bilder i DN-sak som på engelskspråklig nettsted. (journalisten.no 28.7.2015).)

(Anm: 40 artikler med plagiater i Dagens Næringsliv. Redaktør Amund Djuve skriver selv om plagiatene på avisens nettside. (…) - Vi vil arbeide ytterligere fremover med å etablere rutiner og metoder som skal hindre at noe tilsvarende noen gang skal kunne gjenta seg. Jeg beklager feilene som er gjort. (aftenposten.no 24.9.2015).)

(Anm: I overkant inspirert forskning. Like formuleringer dukker opp i foredrag, oppgaver og artikler. Også forskere har problemer med grensen mellom inspirasjon og plagiat. (morgenbladet.no 14.8.2015).)

(Anm: Anklager om plagiat. A-magasinet måtte rette opp artikkel. Redaktøren kaller det en tabbe og journalisten sier at han bare kan beklage, etter en artikkel der flere avsnitt tilsynelatende er hentet fra en bok av Bill Bryson. (aftenposten 3.8.2015).)

(Anm: Redaktør i fagbladet Journalisten beskyldes for plagiat. Fagbladet journalistens redaktør Helge Øgrim legger seg flat etter at skribent Kjetil Rolness beskylder ham for plagiat. Han sier selv at han trolig har flere svin på skogen. (aftenposten.no 29.7.2015).)

(Anm: Butenschøn trekker seg fra Skup-styret. - Han har gjort en veldig god innsats, sier SKUPs leder. (journalisten.no 28.7.2015).)

(Anm: DN legger ned sitt virale nettsted etter omfattende kopiering. Medieselskap har avdekket avskrift på Bisbuzz.no. (dagbladet.no 30.7.2015).)

(Anm: Butenschøn uaktuell for Tinius-stiftelsen. Har trukket seg i kjølvannet av plagiatsaken. (journalisten.no 28.7.2015).)

(Anm: Disse journalistene har også jukset. I helgen ble det klart at hovedsaken i DN Magasinet på lørdag var plagiert av journalisten Daniel G. Butenschøn. Her er noen flere journalister som også har jukset. (nrk.no 28.7.2015).)

(Anm: Butenschøns Tinius-jobb i fare. Var i ferd med å bli ansatt da plagiatsaken dukket opp.  Mandag ble det kjent at mangeårig featurejournalist i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde jukset med sitater i en omfattende reportasje i avisen sist lørdag. (journalisten.no 27.7.2015).)

(Anm: Illeluktende fra DN. JUKS: Daniel G. Butenschøn innrømmer juks for andre gang. Han bør gås etter i sømmene, skriver Aksel Braanen Sterri.  Hensynet til pressens troverdighet krever at juks får konsekvenser. (…) Kontrasten er stor til hvordan de behandler juksere i engelskspråklige land. Da de to stjernejournalistene Johann Hari og Jonah Lehrer ble tatt for plagiering og sitatjuks i 2011 og 2012, var oppstandelsen enorm. Begge er i dag ferdige som journalister. (dagbladet.no 27.7.2015).)

(Anm: Det ble for mye is i Aftenposten. Ingen kritiske spørsmål og bilder som minner om reklamefotografi skaper diskusjon på Facebook. (journalisten.no 27.7.2015).)

- Tre nøtter til Aspaas (- Lykkelige lesere – redde journalister)

Tre nøtter til Aspaas
Kjersti Løken Stavrum
aftenposten.no 13.8.2014
Kathrine Aspaas har hørt om en kronikk jeg har skrevet om hva som skjer når den brysomme journalisten forsvinner, altså konsekvensene av de store nedbemanningene. Den sto i Morgenbladet i sommer og er senere publisert flere andre steder. Kronikken tjener som et springbrett for at Aspaas på søndag kan minne om at det er viktig at mediene er på lesernes side. Det er jeg enig i. Men det finnes også andre verdier å ivareta. (…)

Siste nytt er ikke at sosiale medier er fantastisk eller at bloggere spiller en viktig rolle. Siste nytt er at leserne likevel er bekymret. (…)

I det mylderet av problemstillinger som bransjen for tiden jobber med, byr jeg derfor raust på tre av dem som hun kan tygge videre på:

1) Skal noen, for eksempel de etablerte mediene, ha et ansvar for å dekke det som skjer i samfunnet, og i så fall hvordan, hvis ressursene er borte?

2) Når alle kan publisere alt de vil selv, har det da en verdi at noen følger journalistiske prinsipper, etiske spilleregler (Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten) og lar seg klagebehandle av Pressens Faglige Utvalg hvis noen mener de har brutt reglene og opptrådt krenkende?

3) Og ettersom Aspaas i sitt spørsmål til meg tar for gitt at redaksjonene likevel består med kraft og tyngde, og ber om at de strekker seg over enda mer enn de gjør i dag - er det da greit at vi diskuterer offentlig hvilke enorme endringer som faktisk skjer nå for tiden - eller vil hun uansett slå bransjen i hodet med at det er et uttrykk for frykt og manglende endringsvilje? (…)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Journalistene blir færre - PR-bransjen vokser

Journalistene blir færre - PR-bransjen vokser
aftenposten.no 20.8.2014
Hos Geelmuyden.Kiese (GK) ligger gjennomsnittslønnen blant byråets 76 ansatte på 670.000 kroner. GK-sjef Hans Geelmuyden (foran) er ikke overrasket over at lønnsnivået i hans bransje er høyere enn blant journalister.

De siste fem årene er det blitt over 500 færre journalister i norske medier. I samme periode har antall kommunikasjonsmedarbeidere økt med nesten 900. (…)

En amerikansk undersøkelse viser at det er stort sprik i inntektene mellom PR-medarbeidere og journalister.

PR-medarbeidernes inntektsøkning har vært på 25 prosent siden 2004, mens den i samme periode har vært på rundt 15 prosent for amerikanske journalister. I dag tjener en amerikansk PR-medarbeider rundt 124.000 norske kroner mer enn en tradisjonell journalist. (...)

Ikke overrasket
– Hos oss varierer lønnsnivået fra 400.000 kroner til én million kroner, sier daglig leder i kommunikasjonsbyrået Trigger, Preben Carlsen. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Samme antall redaktører – 500 færre journalister. Nedbemanning rammer ikke redaksjonelle ledere like hardt, sier NJ-lederen til DN. (journalisten.no 8.12.2015).)

(Anm: Slik går det med New York Times. Det snakkes mye om krisetider i norsk presse. Vi har sett på hvordan det står til i USAs avisgigant. NEW YORK TIMES skal redusere bemanningen med 70 stillinger.  (nettavisen.no 3.5.2016).)

- Akademikere bør gjøres ansvarlig for overdrivelser i pressemeldinger om sitt eget arbeid (- Det er f.eks. vanlig at korrelerende funn fremstilles som kausale (årsaksbestemte)

Preventing bad reporting on health research (Å forhindre dårlig kvalitet på rapporteringer av helseforskning)
Editorials
BMJ 2014;349:g7465 (Published 10 December 2014)
Akademikere bør gjøres ansvarlig for overdrivelser i pressemeldinger om sitt eget arbeid (Academics should be made accountable for exaggerations in press releases about their own work)

For alle med medisinsk utdanning kan pressedekningen av forskningsresultater være ubehagelig lesning. Det er vanlig å se at korrelerende funn, som betegner årsakssammenheng, uriktig fremstilles, som f.eks. funn i dyreforsøk som overdrevent hevdes også å gjelde for mennesker. Men hvem er ansvarlig for disse feiltolkningene? (For anyone with medical training, mainstream media coverage of science can be an uncomfortable read. It is common to find correlational findings misrepresented as denoting causation, for example, or findings in animal studies confidently exaggerated to make claims about treatment for humans. But who is responsible for these misrepresentations?)

I den linkede studie (doi:10.1136/bmj.g7015) fant Sumner og kolleger at mange overdrivelser i pressedekningen av helseforskningen—hvor påstandender gikk lenger enn funnene i de akademiske studier—allerede var til stede i de pressemeldinger som var oversendt til journalister fra akademiske institusjoner.1 (In the linked paper (doi:10.1136/bmj.g7015) Sumner and colleagues found that much of the exaggeration in mainstream media coverage of health research—statements that went beyond findings in the academic paper—was already present in the press release sent out to journalists by the academic institution itself.1)

Sumner og kolleger identifisert i alt 462 pressemeldinger om helseforskning fra 20 ledende britiske universiteter over ett år. De sporet 668 tilknyttede nyhetssaker og de opprinnelige akademiske studier som rapporterte de vitenskapelige funnene. Til slutt vurderte de pressemeldinger og nyhetsartikler for overdrivelser, definert som påstander som går lenger enn de i fagfellevurderte studier. (Sumner and colleagues identified all 462 press releases on health research from 20 leading UK universities over one year. They traced 668 associated news stories and the original academic papers that reported the scientific findings. Finally, they assessed the press releases and the news articles for exaggeration, defined as claims going beyond those in the peer reviewed paper.)

- Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner?

Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner?
Kjersti Løken Stavrum
morgenbladet.no 18.7.2014
Nedskjæringene i mediebransjen fører først og fremst til fravær av journalistikk. Det er dette som er den egentlige mediekrisen.

Så mange som 1000 journalister kan miste jobben i løpet av dette året, frykter Norsk Journalistlag. Det kommer til å merkes. Kuttene kommer på toppen av flere år med nedbemanninger i redaksjonene. Ifølge NJ er en rekke redaksjoner redusert med mellom 20 og 40 prosent. Nytt av året er at kuttene kommer så raskt.

Deler av nedbemanningen skyldes effektiviseringer og nye måter å jobbe på. Men mange frykter at kvaliteten i mediene kommer til å bli redusert. Kvalitetsfrykten må likevel ikke forveksles med forestillingen om at det plutselig vil bli flere stavefeil eller halve setninger. Videoene vil ikke henge og hakke, bildene blir ikke uskarpe. Kjernen i frykten, den som bør bekymre alle, er at det blir mindre journalistikk.

Mangel på innhold kommer det ikke til å bli. Køen av nye leverandører av tekst, bilder og videoer er og vil være lang. Noe vil kunne erstatte innhold som tidligere ble laget av journalister uten at det kommer til å skape et stort savn. Men på andre områder vil fraværet av journalistikk bety hull i det som kalles et nyhetsløp. (...)

Poenget med journalistikk er at den skal være etterrettelig, du skal kunne stole på det som står der, den skal kunne la seg etterprøve. Troverdighet er derfor journalistikkens fundament. Denne troverdigheten er det mange som har lyst til å tjene penger på. Reklame som ser ut som artikler, kommersielle videoer som utgir seg for å være reportasjer, men som egentlig skal selge et produkt, er blitt så vanlig at vi knapt undres lenger. PR-bransjen bygges opp og blir dyktigere til å spinne frem sine budskap. Enkle bloggverktøy og sosiale medier gjør det mulig for alle å publisere, mene noe, kommentere og kritisere.

Men journalistikken – den som spør, graver, finner ut og forteller noe helt nytt, og som er fri og uavhengig – den har ingen arvtagere. Og den jobben er det viktig at noen gjør. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Redaktør ber hetsede journalister holde seg borte fra sosiale medier (aftenposten.no 24.7.2014).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Midtøsten – ikke for pyser - Ingen løsning. Det må finnes andre måter å stanse hets av journalister på enn at de skal slutte å være på sosiale medier. (aftenposten.no 29.7.2014).)

(Anm: Rømmer egne kommentarfelt. Redaktører og kommentatorer diskuterer avisenes debattstoff på personlige Facebook-profiler heller enn i avisenes kommentarfelt. – Vi bør tenke grundigere over konsekvensene av disse elitepregede Facebook-nettverkene, sier forsker. Ingvild Aas Føinum, som har vært åpen i mediene om at hun selv har slitt med spiseforstyrrelser, fikk ikke delta i debatten på Anders Giævers Facebook-side. (…) VGs Anders Giæver debatterer ikke med folket: – Jeg er ikke et offentlig kontor der alle har krav på personlig behandling. (dn.no 9.7.2015).)

- Ny rapport: Mer trusler og netthat mot norske journalister. (- 18 dager i fengsel for å ha truet journalist i fylla.)

Ny rapport: Mer trusler og netthat mot norske journalister
aftenposten.no 28.4.2015
Nesten halvparten har opplevd hets, sjikane eller trakassering, mens én fjerdedel har opplevd trusler. (…)

De som ytrer seg offentlig om spesielle triggertemaer, som innvandring, feminisme, netthets og religion, blir bombardert fra alle kanter, sier seniorforsker Ania Landsverk Hagen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Denne uken kommer hennes bok Meningers mot - netthat og ytringsfrihet i Norge. Der har hun har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets organiserte journalister og redaktører, og har i tillegg dybdeintervjuet bloggere, journalister og redaktører.

Sammenlignet med en nokså lik undersøkelse gjort av AFI i 2012, ser det ut til at omfanget av både hatytringer og trusler er økende. Det samme omtales i den ferske rapporten Hatytringer og hatkriminalitet, levert av Likestillings- og diskrimineringsombudet.(…)

(Anm: - Journalister hetset i sosiale medier bør få psykologhjelp (journalisten.no 6.8.2014).)

(Anm: 18 dager i fengsel for å ha truet journalist i fylla. Andre fellende dom i år for trusler mot redaksjonelle medarbeidere i Dagbladet. Oslo tingrett har dømt en 40 år gammel mann til 18 dagers ubetinget fengsel for å ha truet daværende journalistvikar Jarl Nymo i Dagbladet. 16. januar i år sendte mannen fire eposter med truende innhold til Nymo. Tidligere i år ble en mann dømt for trusler mot Dagblad-redaktør og kommentator Marie Simonsen. (journalisten.no 27.9.2016).)

(Anm: - Kan ikke tvitre som privatperson og mene at det ikke påvirker ens rolle Generalsekretær i Norsk Presseforbund mener journalister med sterke meninger må flagge dem. (dn.no 7.8.2014).)

(Anm: Ny rapport: - Facebook er en pøl av hat og forakt. Myndighetenes innsats i kampen mot hatytringer og hatkriminalitet er for svak, mener likestillingsombud Sunniva Ørstavik. Skribent Heidi Helene Sveen mener kvinner blir kneblet i offentligheter som blant annet Facebook. (aftenposten.no 17.4.2015).)

- Buzzfeedsjefen: Vi vil bli like mye en distributør av innhold, som en nettside

South by Southwest
Buzzfeedsjefen: Vi vil bli like mye en distributør av innhold, som en nettside
.
aftenposten.no 21.3.2015
TEXAS (Aftenposten): Et av verdens største nettsteder Buzzfeed rundet nylig en milliarder månedlige videovisninger. Nå feirer de suksessen med å publisere mer innhold hos konkurrentene.

- Moderne medier fremover vil først og fremst handle om kommunikasjon med brukerne. Derfor betyr det egentlig ikke så mye for oss hvor innholdet vårt lever lenger. Vi får uansett data og lærdom tilbake, sier sjefen for nettstedet Buzzfeed, Jonah Peretti.

På mindre enn ti år har den amerikanske mediegründeren bygget opp en av verdens mest brukte digitale medieplattformer. Foran et fullsatt auditorium på South by Southwest Interactive denne uken delte han sine strategiplaner for de neste årene, og her var engasjement og distribusjon gjennomgående stikkord.

- Det holder ikke bare at sakene våre blir delt på nett. Det ligger like mye verdi i å vite hvorfor saker blir delt. På den måten kan vi se om det er potensial for videre journalistikk, forteller han. (…)

(Anm: Interactive News (sxsw.com).)

- Han skal redde journalistikken

Han skal redde journalistikken
aftenposten.no 14.3.2013
Craig Newmark er blitt beskyldt for å ta livet av mediene. Nå skal han redde dem.

Da amerikanske Poynter institute holdt sitt foredrag på South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas, var målsetningen ambisiøs. De ville stake ut kursen for journalistikken i den digitale tidsalderen. For å få til det, har de valgt tidenes minst sannsynlige samarbeidspartner: Craig Newmark.

Fakta – SXSW
- South by Southwest (SXSW) er en årlig festival i Austin, Texas, arrangert siden 1987, da som en ren musikkfestival.

- SXSW består i dag av tre likeverdige festivaler, innen film, musikk og teknologi/trender. (...)

Poynter institute er på sin side en ideell organisasjon som utdanner journalister for å sørge for at journalistikkens samfunnsoppdrag blir ivaretatt. De bekymrer seg for tingenes tilstand i mediebransjen. Siden 2007 har 25 prosent av amerikanske journalister mistet jobben, og befolkningen har mistet tilliten til mediene. Poynter anerkjenner at det må sterk lut til for å gjenvinne tilliten, og et av virkemidlene er altså å samarbeide med Craig Newmark. I foredraget på SXSW i Texas ga organisasjonens Kelly McBride denne forklaringen på det usannsynlige samarbeidet:

– Poynter institute har et fugleperspektiv på journalistikken. Vi er 30 000 fot over bakken. Vi trenger et annet perspektiv, noen som kan se på det vi driver med nedenfra. (...)

Ifølge Poynter institute skal samarbeidet resultere i en bok som skal lanseres til høsten, med nye retningslinjer for journalistikken i den digitale tidsalderen. (...)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

(Anm: Slik trues journalistenes troverdighet. Å kamuflere reklame som nyheter kan få folk til å stole litt mindre på journalistikk, tyder resultatet av en ny undersøkelse. (journalisten.no 18.8.2015).)

- Protesterer utenfor NRK (- Sist ville hun blant annet advare folk mot konsekvensene av eierkonsentrasjon i mediene)

Protesterer utenfor NRK
journalisten.no 19.8.2014
Ingen medier vil ta opp min kritikk mot dem, sier Sara Azmeh Rasmussen.

I bakken nedenfor NRK sitter Sara Azmeh Rasmussen ikledd filler og med ordet "frilanser" skrevet over brystet. I bakgrunnen en kollasje med blant annet medielogoer og påskriften "Vær- hane -plakaten". Bak tiggerkoppen en håndskrevet plakat med spørsmålet "Kan du hjelpe mine Schibsted-sjefer i disse krisetider?"Rolv Erik Ryssdal tjente bare 5.684.259 millioner i fjor. Aksjeierne fikk et utbytte på bare 376 millioner. Vær så snill og skjenk noen gullmynter eller dollarsedler!". Det er andre gang forfatteren og skribenten gjennomfører en slik mediekritisk aksjon. I mai 2013 la hun sin enkvinnes protest til fortauet utenfor Schibsteds hovedkontor.  

- Jeg skal sitte utenfor NRK i fire dager, fra morgen til kveld. På fredag har jeg fått tillatelse til å sitte utenfor Stortinget, sier Rasmussen.

KOMMENTAR: - Journalister verste intervjuobjekter, skriver Azmeh Rasmussen

Frilansernes kår
Sist ville hun blant annet advare folk mot konsekvensene av eierkonsentrasjon i mediene. Nå er det hennes langvarige kritikk av medienes behandling av frilanserne som står i fokus. Rasmussen framhever at medienes evne til selvgranskning er ekstremt viktig for demokratiet. Men der mediene gjerne intervjuet henne om maktstrukturer i innvandrermiljøer, opplever hun å møte lukkede dører når hun tar opp ubehagelige spørsmål som handler om mediene selv. Rasmussen sier hun må aksjonere fordi hun ikke har fått den plattformen hun ønsker for å utdype kritikken. (…)

- Dette er spørsmål som i høyeste grad har allmenn interesse. Hva slags medier ønsker vi å ha? Hvis man ikke ser på arbeidsvilkårene for frilansere risikerer man at mangfoldet blir mindre, at en type stemmer faller bort. For eksempel slike som meg, som kom til Norge med bare en koffert, som kan se ting fra en annen vinkel og som har mer tyngde når vi sier noe om for eksempel andre religioner.

Avvist
Rasmussen sier redaksjonene har vært ekstremt avvisende til hennes innspill.

- Dette er spørsmål man ikke ønsker skal fram. Desto viktigere å sette det på dagsorden.

- Hvorfor sitter du utenfor NRK?

-Dete er fordi allmennkringkastingen har et spesielt stort ansvar for å belyse debatter av stor betydning for demokratiet. Men her her NRK sviktet sin oppgave. Derfor valgte jeg NRK som demonstrasjonssted, selv om kritikken også gjelder Schibsted, sier Rasmussen, og legger til at Thor Gjermund Eriksen bør vurdere sin stilling.

- Hvorfor det?

- Fordi han har forsømt kjernen i public service-oppdraget. Opplysning og debatt. Det er jo ikke slik at man ikke har visst om denne kritikken. Jeg har i lang tid forsøkt å få NRK til å ta opp disse spørsmålene, uten å lykkes. (…)

- Folk velger nyheter som passer deres synspunkter

People Choose News That Fits Their Views (Folk velger nyheter som passer deres synspunkter)
aftenposten.no 7.11.2013
Leserne fråtser i medianyhetersom passer deres pre-eksisterende synspunkter, snarere enn å få et bredere spekter av perspektiver. Med andre ord, de spiser hva de er enige med, sier forskere. (News readers gorge on media messages that fit their pre-existing views, rather than graze on a wider range of perspectives. In other words, they consume what they agree with, researchers say.)

The finding comes out of a recent study which tracked how college students spent their time reading media articles on hot-button issues such as abortion or gun ownership.

Unsurprisingly, students gravitated toward articles that supported their views.

"The idea has been around for a very long time, but it has just never been proven," said Silvia Knobloch-Westerwick, a communications researcher at Ohio State University. "It's just considered textbook knowledge or lay common sense."

That preference for similar views may also influence hardcore political junkies who prefer to read blogs with strong political views, according to separate research.

However, researchers still don't know how individual uncertainty about political views affects time spent reading one side or the other. And on the flipside, individuals most confident in their political stance may actually seek out opposing views to read.

News that fits your views
Previous studies have asked people about their news reading habits and broad political beliefs, such as liberal or conservative.

But the new Ohio State study took that a step further by observing how 156 college students spent five minutes reading online magazine articles on a computer. The computer recorded the time each student spent looking at pro and con articles about four issues that included abortion, gun ownership, health care and minimum wage.

"A survey isn't the greatest way to get hold of issues," Knobloch-Westerwick told LiveScience. "In my study, we just had people click on things so that we could watch unobtrusively."

As a result, she found that participants spent 36 percent more time reading articles that agreed with their point of view. They had a 58 percent chance of choosing articles that supported their views, as opposed to a 43 percent chance of choosing an article that challenged their view.

Students also commonly spent time reading both sides on any given issue, according to the study, which is detailed in the June issue of the journal Communication Research. However, very few clicked just on articles that opposed their views. (...)

(Anm: Rettferdighet til salgs (aftenposten.no 26.4.2014).)

(Anm: - Hvordan skal journalistikken finansieres i fremtiden? (journalisten.no 20.9.2013).)

- Marginalisert. Avisene skriver sjeldnere om mennesker med funksjonsnedsettelser

Når andre står i flomlyset
Kommentar Hilde Haugsgjerd
aftenposten.no 11.1.2014
Marginalisert. Avisene skriver sjeldnere om mennesker med funksjonsnedsettelser.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har offentliggjort en rapport om mediers fremstilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten er laget i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus med professor Elisabeth Eide som ansvarlig.

Tematisk er rapporten bred. Den inneholder blant annet en opptelling av antall artikler i åtte aviser der bestemte ord er brukt, en innholdsanalyse av NRKs reality-serie Ingen grenser, en analyse av mediers språkbruk og intervjuer med redaktører om rekruttering av journalister med nedsatt funksjonsevne. (...)

(Anm: SV vil redde mediene (journalisten.no 13.8.2014).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Mindre medieoppmerksomhet til funksjonshemmede

Mindre medieoppmerksomhet til funksjonshemmede
pressekontakten.no 13.1.2014
"Stort felt - liten dekning" heter den ferske rapporten som viser at funksjonshemmede får langt mindre oppmerksomhet i media enn før.

Torsdag 9. januar lanserte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), i samarbeid med Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), rapporten «Fremstillingen av personer med nedsatt funksjonsevne i mediene». Dette er den mest omfattende rapporten på dette feltet noensinne i Norge.

Rapporten viser en tydelig nedgang i dekningen av mediesaker om personer med nedsatt funksjonsevne de siste tjue årene. Forskerne bak rapporten mener det tyder på marginalisering av store menneskegrupper. Forskningsprosjektet viser også at stereotype forestillinger om funksjonshemmede, med sterkt fokus på kroppslige lyter og den enkelte som offer eller helt, lever i beste velgående.

De store mediene virker også nølende/skeptiske til å ansette journalister med nedsatt funksjonsevne, ifølge funn i rapporten, og det er liten rekruttering til journalistutdanningene. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Ni av ti avisredaktører er menn. - En så enorm skjevhet må være resultat av en systematisk forskjellsbehandling. (...) Sjefene i norske aviser i dag kommer fra en generasjon der det var like mange gode kvinnelige som mannlige journalister. (kampanje.no 9.1.2017).)

(Anm: Sterk kritikk mot journalistutdanningen. Spaltist Anki Gerhardsen mener journalistutdanningene i Norge «later som ingenting» under mediekrisen. Studentene er delvis enig.  (aftenposten.no 22.9.2016).)

- Men kritisk oppmerksomhet i mediene har også en negativ effekt. Den er belastende og kan virke destruktivt overfor flinke, hederlige fagfolk og fagmiljøer.

Et dårlig rykte er tungt å bære
Kommentar Hilde Haugsgjerd
aftenposten.no 13.12.2014
Hjelperne. Jeg sender noen varme tanker og et ønske om god jul til de ansatte i psykiatrien og til de ansatte i Nav. (…)

En ekstra belastning
Mediene skal følge tilstanden i norsk psykiatri med et årvåkent og kritisk blikk. Mangel på ressurser, faglig udugelighet, dårlige rutiner og inhumant menneskesyn skal avdekkes når dette er tilfelle. I sin tid var nettopp medieomtale og offentlig debatt sterkt medvirkende til at det kom et oppgjør med overdreven tvangsbruk og uverdige forhold ved psykiatriske sykehus. I dag strever psykiatrien med at institusjonene ikke er gode nok til å identifisere selvmordsrisiko og forhindre selvmord.

Men kritisk oppmerksomhet i mediene har også en negativ effekt. Den er belastende og kan virke destruktivt overfor flinke, hederlige fagfolk og fagmiljøer. En behandler eller et team som mister en pasient i selvmord, føler umiddelbart fortvilelse og tilkortkommenhet. Så følger belastningen når deres faglige vurderinger og behandlingsopplegg blir en tilsynssak hos fylkeslegen og en politisak. På toppen kommer den ekstra belastningen når hendelsen blir gjenstand for kritisk medieomtale. Da er det som regel de pårørendes versjon som dominerer. De selv har liten eller ingen mulighet til å «forsvare» seg, på grunn av taushetsplikten og av hensyn til de etterlatte.

Mange ansatte i psykiatrien som ikke har opplevd dette, plages av frykten for at det skal skje dem neste gang. (…)

- SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer

Det usagte i norsk presse
NINA WITOSZEK, professor og forfatter
aftenposten.no 9.3.2009
SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer.

DET VAR ET ORDTAK i de tidligere kommuniststatene: «Det som ikke står i avisene, eksisterer ikke!». Kommunistpartiet trengte ingen mental saltomortale for å bortforklare. Pressen bare utraderte «ufordøyelige» deler av virkeligheten ved ikke å omtale dem. Sovjet-imperiet var et sted hvor arbeidsløshet, fattigdom eller kriminalitet ikke eksisterte. Det fantes ingen homoseksuelle, ingen dissidenter og intet Gulag. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: JOACIM LUND [Journalist] KURERER ALT II [Medisin] Også i Norge får mange legemidler et ufortjent godt rykte. Årsaken er at forskerne har en tendens til bare å publisere positive forskningsresultater og holder funnene sine for seg selv når resultatene er negative eller kjedelige, eller når store produsenter legger press på dem for å dysse ned negative resultater. Dermed kan det se ut som om et legemiddel er langt mer effektivt enn det er i virkeligheten. Kan det være så enkelt som at de nordkoreanske forskerne gjør som de norske? Har de bare latt være å publisere de kjedelige resultatene? (aftenposten.no 3.7.2015).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Demokrati uten journalistikk?

Demokrati uten journalistikk?
Førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland Birgit Røe Mathisen Lisbeth
Førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland Lisbeth Morlandstø
nrk.no 3.6.2014
Journalistikken står midt i en stor og meget alvorlig krise. Annonseinntektene forsvinner. Beslutninger tas raskt og mange hundre journalister kommer til å miste jobbene sine. De tillitsvalgte er skremt over tempoet i prosessen. Det er en frykt vi som journalistlærere og forskere deler.

Offentligheten og demokratiet som taper

Journalistikken informerer, provoserer, graver fram, avslører, kritiserer og korrigerer. Et godt eksempel på det er artikkelserien «Sviktet – Jannes historie», der Bergens Tidende fortalte om Jannes vanskelige oppvekst, og satte søkelys på omsorgssvikt fra en rekke offentlige etater og institusjoner. Avisa ble belønnet med SKUP-prisen for det arbeidet.

Et annet godt eksempel er da Stavanger Aftenblad gikk inn i «Jonny-saken», der en utviklingshemmet gutt ble mishandlet til døde.

Men denne typen journalistikk koster tid, penger, ressurser, kunnskap og ikke minst, engasjerte og pågående redaktører og journalister. Og det er grunn til å spørre seg hvilke muligheter redaksjonene vil ha til å prioritere slik virksomhet når oppgavene skal fordeles på færre journalister og kostnadene skal ned. Vilkårene for det journalistiske samfunnsoppdraget svekkes. Det er det offentligheten og demokratiet som taper på, både nasjonalt og lokalt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook (...)

Journalistikk er ikke, og kan ikke være ren næringsvirksomhet. Journalistikkens rolle handler om langt mer enn inntjening og overskudd til eierne. Et levende demokrati trenger en sterk og uavhengig journalistikk. (...)

(Anm: Artikkelserien «Sviktet – Jannes historie» (bt.no 2014).)

- Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted, sa han.

Synergiker'n
aftenposten.no 7.6.2014
Mens hodene ruller i norsk presse, får den største mediesjefen av dem alle 6 millioner kroner i bonus. Da er det godt Rolv Erik Ryssdal har en plan for å redde avisene. (...)

Mens hodene ruller i norsk presse, får den største mediesjefen av dem alle 6 millioner kroner i bonus. Da er det godt Rolv Erik Ryssdal har en plan for å redde avisene.

Klokken er ni en onsdagsmorgen i Apotekergata i Oslo. Den tidligere blårusspresidenten Rolv Erik Ryssdal (51) har tatt på seg blått slips og blå skjorte.

51-åringen fra Ullern skal legge frem årets første resultater for mediekonsernet Schibsted. Igjen er det dystre nyheter fra deler av avis-Norge. Pengemaskinen Bergens Tidende trykket knapt kroner null i årets tre første måneder. Fædrelandsvennen, lillebroren i Kristiansand, taper penger.

Fallet i annonseinntektene denne våren har tatt selv de fremste medielederne på sengen. I redaksjon etter redaksjon får trofaste medarbeidere nå beskjed om å se seg om etter muligheter andre steder. Og verre skal det kanskje bli. Den finnes ingen redaktør i kongeriket som aner når bunnen er nådd for norske papiraviser. Leserne har vendt blikket til mobilskjermen – og annonsørene løper etter. (…)  

- Vi må ha en tøffere lønnsomhetskultur inn i Schibsted, sa han.

Det var ikke akkurat dét ordet redaktører og andre bladfyker hadde håpet på. (...)

(Anm: Profitt, journalistikk, omdømme, juks og propaganda. (mintankesmie.no).)

- Må bli slutt på fete utbytter og lønninger til redaktørene

- Må bli slutt på fete utbytter og lønninger til redaktørene
nettavisen.no 18.6.2014
Tar ut store summer, på tross av at hundrevis mister jobben.

Norske medier er inne i en krisetid. Det kuttes og nedbemannes over hele landet. Mediekonsernet Amedia skal kutte kostnadene med en halv milliard kroner. Ifølge Norsk Journalistlag kan 1000 norske journalister miste jobben i løpet av 2014.  (…)

- Vi har brug for slow journalism

Vi har brug for slow journalism
dmjx.dk (6.6.2014) (Danmarks Medie- og Journalisthøjskole)

Slow som i slow food og kvalitet. Slow som i dokumentarfilm, nærværende lokaljournalistik, undersøgende fortælling, ”Bonderøven” eller det nørdet langsomme som Paul Sapolek’s 7-års ”Out of Eden” vandring i den menneskelige migrations fodspor

Nordmændene har regnet det ud.

– Det, som ikke blir lest, er kjedelige historier. Er historierne gode, opererer ikke vi med max antall tegn. Vi gir historien den plassen, vi mener den fortjener, siger featureleder Kristine Holmelid fra Bergens Tidende.

Klarsynet kommer efter, at avisen sidste sommer bragte multimedieproduktionen ”Jannes historie” i to kapitler. Det har fået en del norske øjne op for potentialet i slow journalism og multimedie-fortællinger. For Jannes historie var en af de mest læste historier i Norge sidste år med sammenlagt 1,1 million klik fordelt på del 1 og 2. Det er den længste historie nogensinde i Bergens Tidende med henholdsvis 50.000 og 20.000 anslag, og samtidig den historie læserne har dedikeret mest tid til at læse. I gennemsnit mere end 13 minutter. Næsten 50.000 delinger på Facebook og vinder af både Gull-paraplyen og SKUP-prisen 2013 for god, gravende journalistik. 1,1 million klik.

"Journalistik er ikke bare ophobning af fakta - det har vi statistikere til"
Erfaringerne er de samme på medier i andre lande. Læserne læser gerne langt, og cirka halvdelen af dem gør det fra mobilen. The New York Times’ Pulitzerprisvindende multimediefortælling ”Snow Fall” har haft mere end 2,9 millioner besøgende og 3,5 million side-visninger. På Politikens Magasinet er ”Nadjas historie – stemmen fra Tønder-sagen” med sine mere end 45.000 tegn og 420.000 sidevisninger den mest læste artikel i avisens historie. Og de nyeste opgørelser på Berlingske viser, at læserne faktisk foretrækker det lange format og dvæler omtrent dobbelt så lang tid ved det. Avisens onlineudgave har både sektionen Singler og sektionen Longreads – en velovervejet satsning:

– Journalistik er ikke bare ophobning af fakta - det har vi statistikere til. Journalistik er også at give stærke læseoplevelser ved at sprede vingerne ud og fortælle de store historier: Den rørende fortælling om jødernes flugt, om Brøndbys nedtur, om at få et handicappet barn, siger ansvarshavende chefredaktør Lisbeth Knudsen og fortsætter:

– Det kan singlerne og longreads. Nye fantastiske, digitale formater, som modbeviser påstanden om, at journalistikken er i krise, og at netlæsere ikke læser dybt, men kun overfladisk. Digitale læsere bruger også gerne den fornødne tid, hvis de får den fornødne kvalitet. (…)

(Anm: Artikkelserien «Sviktet – Jannes historie» (bt.no 2014).)

- Slurv truer troverdigheten (- Hverken journalister eller redaktører synes å bry seg)

Slurv truer troverdigheten
Kronikk Brita Møystad Engseth, filmviter og journalist
aftenposten.no 22.8.2014
Tekstene som ble publisert i tabloidavisene etter Robin Williams` død kan knapt ha vært innom et tenkende menneske, mener Brita Møystad Engseth.

Hverken journalister eller redaktører synes å bry seg, når norske medier slurver skamløst med oversatte tekster om Robin Williams død og annet internasjonalt kjendisstoff.

«Two months of violence have brought Iraq to the brink of breakup, and world powers relieved by the exit of long-time premier Nouri al-Maliki were flying aid to the displaced, and arms to the Kurds, meldte nyhetsbyrået AP i forrige uke.»

Norske avisers utenriksredaksjoner satte øyeblikkelig sine dyktigste journalister på saken, som kjørte meldingen gjennom Google Translate slik at den raskt og effektivt kunne komme ut til et norskspråklig publikum som hungret etter informasjon om tilstanden i den delen av verden.

«To måneder med vold har brakt Irak til randen av bruddet, og verdensmakter lindret av avkjørselen lang tid fremste Nouri al-Maliki fløy hjelp til de fordrevne og armer til kurderne, sto det å lese i nasjonens mange nettaviser bare noen minutter etter at den opprinnelige meldingen kom, og leserne kunne puste lettet ut over at kurderne hadde fått armene sine tilbake og at verdensmaktene var lindret av al-Malikis avkjørsel.»

Kurdiske armer og avkjørsler
Nei da. Dette har ikke skjedd. Det finnes ikke en eneste utenriksredaksjon i kongeriket som ville finne på å bruke Google Translate i sitt arbeid. Men den engelskspråklige meldingen fra nyhetsbyrået AP er ekte. Og på norsk ville den bestått av kurdiske armer og avkjørsler hvis noen bare brukte Google Translate og ikke hodet.

Slik er det ikke i kulturredaksjonene – nei, la oss slutte å kalle dem det – i kjendisredaksjonene til VG og Dagbladet. (…)

- Jeg vil savne ham uten mål

«I will miss him beyond measure», skrev Kevin Spacey.

«Jeg vil savne ham uten mål», Google-oversatte VGs kjendisredaksjon.

Regissøren Ron Howard tvitret: «First witnessed his genius as he created Mork before our eyes in two hours on set.»

VG mente at meldingen best kunne oversettes slik: «Jeg vitnet ham først som geni når han skapte Monk foran ønene vårene i løpet av to timer på sett.» (…)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Enken til Robin Williams avslører sannheten bak dødsfallet. Filmstjernen Robin Williams (63) slet med demenssykdom før han valgte å ta sitt eget liv. – Jeg klandrer ham ikke, sier enken. (…) Hun avslører at Williams ble diagnostisert med sykdommen demens med lewylegemer etter sin død. (…) Ifølge Store norske leksikon ligner sykdommen på Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom. Demens med lewylegemer har symptomer som mental svikt, synshallusinasjoner, vrangforestillinger og depresjon. (tv2nyhetene.no 3.11.2015).)

(Anm: Lewy body dementia: unrecognized and misdiagnosed. August last year saw the passing of much-loved actor and comedian Robin Williams. At the time, friends and colleagues of the star claimed that depression led him to take his own life. But earlier this week, his widow Susan said this was not the case; his death was the result of a debilitating brain disease known as Lewy body dementia. (medicalnewstoday.com 6.11.2015).)

(Anm: Why do stand-up comedians die young? (medicalnewstoday.com 17.7.2016).)

(Anm: Does comedy kill? A retrospective, longitudinal cohort, nested case-control study of humour and longevity in 53 British comedians. (…) CONCLUSIONS: These data suggest that elite comedians are at increased risk of premature death compared to their less funny counterparts. Mental health issues and personality characteristics that help shape their comedic talent and success may well explain their reduced longevity and raises serious issues for identifying and mitigating their risk of a premature death.Int J Cardiol. 2015 Feb 1;180:258-61. doi: 10.1016/j.ijcard.2014.11.152. Epub 2014 Nov 26.)

- Sterke reaksjoner på VG-leder om MGP-vinner

Sterke reaksjoner på VG-leder om MGP-vinner
aftenposten.no 12.5.2014
«Den skjeggete dame vant Melodi Grand Prix. Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel», skrev VG i sin leder mandag. Det falt ikke i god jord hos flere.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil klage VG inn for PFU etter at avisen på lederplass spøker med den østerrikske vinneren av Eurovision Song Contest. (…)

– Pinlig
– Mange i vårt samfunn blir hver eneste dag utsatt for hets og trakassering på grunn av sitt kjønnsuttrykk. VGs leder er usmakelig fordi den legitimerer og nesten oppfordrer til slik nedlatende atferd, sier diskrimineringsombudet.

Teksten skapte mange reaksjoner på sosiale medier, skriver Nettavisen.

– Dagen hadde vært atskillig bedre uten denne på lederplass, #VG, skriver Amnesty Internationals pressekontakt, Lene Christensen på Twitter mandag.

Bård Nylund i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) kaller nivået «utrolig pinlig.»

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Dette er slutten på Europa (nettavisen.no 11.5.2014).)

(Anm: - Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel VGs kommentar til helgas Melodi Grand Prix-vinner. (dagbladet.no 12.5.2014).)

- Medieblikk: Når «journalistikk» blir journalistikkens verste fiende

Medieblikk: Når «journalistikk» blir journalistikkens verste fiende
aftenposten.no 2.5.2014
I Danmark risikerer en rekke ansatte i Se og Hør å bli stilt for retten etter avsløringene av sladrebladets overvåkingsmetoder. Det er på høy tid.

En roman, av alle ting, har utløst en gigantisk medieskandale i Danmark denne uken.

I Livet, det forbannede beskriver den tidligere Se og Hør-journalisten Ken B. Rasmussen hvordan redaksjonen betaler en ansatt i et kredittkortselskap for informasjon som blant annet skal ha blitt brukt til å fotfølge prins Joachim og prinsesse Marie på deres bryllupsreise i Vancouver.

Hver gang en av dem trakk kortet, tikket det inn en SMS med informasjon om hvor de var, hva de hadde kjøpt og hva det koste