Varsle Mattilsynet (mattilsynet.no) (mattilsynet.no/varsle)

Alle solgte ulovlig kjøtt (nettavisen.no 8.7.2007)

Vil vurdere habiliteten (aftenposten.no 3.12.2007)

Gilde protesterte mot Mattilsynet (dn.no 6.5.2006)

- Maten vi spiser i den vestlige verden blir farligere og farligere for flere og flere (smp.no 5.6.2015)

Virkninger av e. coli kan være lisvarige (E. Coli Effects Can Last a Lifetime) For some who survive infections such as the one recently linked to spinach, lingering ailments include kidney damage and diabetes. (latimes.com 24.9.2006)

- Setter folks helse i fare (aftenposten.no 11.1.2007)

Se nærmere på E. coli-granskere (forskning.no 1.9.2006)

Mattilsynet stiller Rikshospitalet til ansvar (vg.no 6.12.2007)

Smitte i norsk drikkevann (nrk.no 9.1.2007)

- Oslo bare begynnelsen (aftenposten.no 18.10.2007)

- Dårlig vann er Mattilsynets feil (nrk.no 25.5.2007)

- Mange meldinger til Mattilsynet

Mange meldinger til Mattilsynet
regjeringen.no 21.7.2010
(...) Tjenesten "Varsle Mattilsynet” gjort det enklere å melde fra om dyr som lider eller mistanke om smitte fra dyr, mat eller drikkevann. Varslingstjenesten ble lansert på Mattilsynets nettsider i slutten av juni og i løpet av de tre siste ukene har det kommet drøyt 350 meldinger fra publikum om dyrevernsaker, serveringssteder, matbutikker og matvarer. (...)

Det er mulig å sende bekymringsmelding til Mattilsynet uten å oppgi navn.

Bekymringsmeldinger blir behandlet innenfor vanlig kontortid. Gjelder det en alvorlig dyretragedie som ikke kan vente til neste arbeidsdag, må Mattilsynets beredskapsvakt kontaktes på telefon 06040. (...)

(Anm: Mattilsynet fikk over 8000 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i fjor. KJÆLEDYR: De fleste bekymringsmeldingene fra publikum til Mattilsynet dreier seg om kjæledyr. Mattilsynet avdekket 57 saker av alvorlig vanskjøtsel av dyr i fjor. (tv2.no 17.3.2016).)

(Anm: Mattilsynet får hard kritikk av NOAH. Uforståelig at gårdbrukere i Sirdal får fortsette med dyrehold etter å ha vært i søkelyset i 13 år, mener dyrerettighetsorganisasjonen NOAH. (nrk.no 23.8.2016).)

(Anm: Mattilsynet fikk flere bekymringsmeldinger om dyr. Mattilsynet inspektører var på tilsyn i 3.725 dyrehold i årets fire første måneder, en liten økning fra året før. Tallet på bekymringsmeldinger har også økt. (dn.no 28.5.2016).)

(Anm: Disse kyllingene skal kuttes i hjel uten bedøvelse. Hvert år blir 3,5 millioner norske kyllinger kuttet i hjel uten bedøvelse fordi de er hanner, og ikke kan brukes til noe. (…) Avfallet sendes senere til gjenvinningsbedriften Norsk Protein, hvor det ender opp som fyringsolje, råstoff til biodiesel, eller energikilde i sementindustrien. (…) Dyrevernsorganisasjonen Noah på sin side fordømmer praksisen. (tv2.no 17.3.2016).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

- Farlige algegifter funnet i taskekrabber. (- Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene.)

(Anm: Farlige algegifter funnet i taskekrabber. Nervegift funnet i norske krabber: - Aldri sett så høye verdier. Giften kan føre til lammelser. (…) PSP er en gift som kan forårsake lammelser og i verste fall være livstruende. - Jeg har jobbet med analyser i over 20 år, og har aldri sett så høye verdier av denne typen algegifter over så lang tid her på Hitra og Frøya, forteller Merete Hestdal, seniorinspektør i Mattilsynet i Trondheim. Det understrekes fra flere hold at ingen av de forgiftede krabbene har nådd butikkene, takket være gode kontrollrutiner hos sjømatprodusentene. (dagbladet.no 18.8.2017).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

– Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden.

(Anm: Norske frosker og salamandere trues av dødelig sopp. En sopp som har bidratt til å utrydde flere amfibiearter er for første gang blitt påvist i Norge. Ifølge Miljødirektoratet har soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) bidratt til dramatisk nedgang av frosk og andre amfibier i store deler av verden. Den er nå blitt identifisert i fem dammer i Akershus. (…) Soppen forårsaker sykdommen chytridiomykose, som allerede har utryddet flere amfibiearter, ifølge direktoratet. Sykdommen angriper huden på amfibiene slik at de får problemer med å regulere konsentrasjonen av vann og salt i kroppen. Storsalamanderen er i Norge kategorisert som «nær truet» og har en egen statlig handlingsplan. (vg.no 2.11.2017).)

- Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter.

(Anm: Mindre til Havforskningsinstituttet. Regjeringen foreslår å redusere Havforskningsinstituttets ordinære driftsbevilgning med 10 millioner kroner, men vil gi 14 millioner mer til havbruksforskning og kunnskap om nye marine arter. (nrk.no 12.10.2017).)

- Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning Vi befinder os i en tidsalder, hvor Jordens udvikling for første gang i højere grad er formet af mennesker end af naturen. Derfor har vi i den grad brug for forskning i menneskelig adfærd, mener humanister. Nogle af tidens største globale udfordringer er menneskeskabte. Menneskers aktivitet fører blandt andet til dramatiske klimaforandringer og udryddelse af biologiske arter. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.)

(Anm: Bare to sukkerholdige drikkevarer per uke kan øke risikoen for type 2 diabetes. (Just two sugary drinks per week may raise type 2 diabetes risk.) (…) Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterer at minst 19 millioner årlige dødsfall skyldes kardiometabolske lidelser - et paraplybegrep for kardiovaskulær sykdom og tilstander som metabolsk syndrom og type 2 diabetes. (…) Imidlertid, som forfatterne av den nye forskningen forklarer, har resultatene av slike studier blitt betraktet som "kontroversielle". Så i den nye vurderingen bestemte forskerne - ledet av M. Faadiel Essop, Ph.D., ved Stellenbosch University i Stellenbosch, Sør-Afrika - å undersøke overordnede trender i funnene i 36 studier, som spenner over et tiår.) (medicalnewstoday.com 3.11.2017).)

- Høyt sukkerinntak kan øke risikoen for hjertesykdom hos friske mennesker.

(Anm: Consuming high amounts of sugar could increase heart disease risk in healthy people. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. A ground-breaking study from the University of Surrey found that a subject group of otherwise healthy men had increased levels of fat in their blood and fat stored in their livers after they had consumed a high sugar diet. (...) After 12 weeks on the high sugar diet, the men with a high level of liver fat - a condition known as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) - showed changes in their fat metabolism that are associated with an increased risk of cardiovascular disease, heart attacks and strokes. (news-medical.net 5.10.2017).)

(Anm: Healthy people are at risk of developing heart disease. Healthy people who consume high levels of sugar are at an increased risk of developing cardiovascular disease. (surrey.ac.uk 5.10.2017).)

- Noen studier rapporterer imidlertid om at det ikke er negative effekter som følge av bruk av sukkerholdige drikkevarer (SSB). På grunn av denne uoverensstemmelsen foreslår vi at veldesignede langsiktige kliniske studier skal forbedre vår forståelse om sammenhengen mellom SSB-bruk og begynnende kardiometabolske sykdommer.

(Anm: Frequent sugar-sweetened beverage consumption and the onset of cardiometabolic diseases: cause for concern? (…) Some of the findings also show that regular SSB intake can alter glucose handling and insulin sensitivity, thereby contributing to the development of the MetS and T2DM. There is also evidence that frequent SSB intake (and particularly fructose) is linked to hypertension and well-known CVD risk factors. However, some studies report on the lack of negative effects as a result of SSB consumption. Because of this discrepancy, we propose that well-designed long term clinical studies should further enhance our understanding regarding the links between SSB consumption and the onset of cardiometabolic diseases. Journal of the Endocrine Society 2017 (Published: 02 November 2017).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk. PÅ BUNNPLASS: I en fersk rapport, havner Norge helt på bunn av totalt 113 land når det gjelder sjøsikkerhet. Pilene peker nedover for den globale matsikkerheten, viser ny rapport. (- I rangeringen over landenes sjøsikkerhet, havner Norge derimot aller nederst. Rapportforfatterne legger overfiske, algeoppblomstring og stadig lavere oksygennivåer i vannet til grunn for bunnplasseringen.)

(Anm: Matsikkerhetsrapport: Norge dårligst på fisk. PÅ BUNNPLASS: I en fersk rapport, havner Norge helt på bunn av totalt 113 land når det gjelder sjøsikkerhet. Pilene peker nedover for den globale matsikkerheten, viser ny rapport. Av 113 land, havner Norge på siste plass når det gjelder sjøressurssikkerhet. Det kommer fram i rapporten Global Food Security Index (GFSI) , den globale matsikkerhetsindeksen. Målet med indeksen er å forstå matsystemenes globale dynamikk. For første gang på fire år har indeksen nå begynt å synke, skriver Nationen. Med matsikkerhet menes sikkerheten for tilstrekkelig tilgang på tilfredsstillende mat. (…) I rangeringen over landenes sjøsikkerhet, havner Norge derimot aller nederst. Rapportforfatterne legger overfiske, algeoppblomstring og stadig lavere oksygennivåer i vannet til grunn for bunnplasseringen. Flere Nationen var i kontakt med lørdag synes denne beskrivelsen er i overkant mørk. – Uavhengig av om det er så kritisk – jeg mener det er helt opplagt at vi både bør og skal spise mer fisk, men selv om vi dobler fiskekonsumet, så slår det lite ut på den totale matvaresikkerheten. Folk lever mest av brød og melk, sier Sp-stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen til Nationen. (…) Analytiker spår ti år med høye laksepriser. (nettavisen.no 16.10.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Handelen med falske matvarer utgjør ifølge Nationen nå 1635 milliarder kroner årlig (tall fra OECD).

(Anm: Økende svindel med olivenolje, krydder og honning: Ekspert: Slik jukser de med maten din. Maten vår er ikke hva den utgir seg for. Et oreganoglass kan ha lite oregano og mange oppklipte olivenblader, viser TV 2- program i kveld. (Dagbladet): Olivenolje, honning, krydder, melk, fisk og kjøtt. Listen over matvarer det jukses med er lang. Noe matjuks gjør maten dårligere, men fortsatt spiselig. Marsipankake uten mandler, for eksempel. Annen svindel er direkte helsefarlig, som paprikapulver ispedd oppmalt murstein og hvitløkspulver iblandet kritt. Begge deler øker og gjør myndighetene bekymret. Verdens største svindelbransje. Handelen med falske matvarer utgjør ifølge Nationen nå 1635 milliarder kroner årlig (tall fra OECD). (dagbladet.no 31.8.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

– Påstander om at maten er dårligere i Øst-Europa ble sett på som paranoia. Så ble maten testet.

(Anm: WALDSASSEN (Aftenposten): Mindre fisk i fiskepinnene, mindre frukt i yoghurten, mindre hold i hårsprayen. Innbyggere fra gamle østblokkland føler seg som annenrangs borgere i Europa. Nå er konflikten blitt storpolitikk. – Alt har bedre kvalitet i Tyskland. Mat, kosmetikk, vaskemidler – ja til og med hundemat. Det vi får tak i hjemme i Tsjekkia, er bare det de ikke får solgt andre steder, sier Lucia Sekacova (24). (aftenposten.no 3.11.2017).)

- Amerikansk forskning: Pesticider skader ufødte børn. Pesticider skader ikke bare børn gennem den mad, de spiser.

(Anm: Amerikansk forskning: Pesticider skader ufødte børn. Pesticider skader ikke bare børn gennem den mad, de spiser. Skaden kan ske allerede i mors mave, viser et amerikansk studie. (…) Der kan også være usynlige skader på børn. San Joaquin Valley producerer en tredjedel af USA's grøntsager og to tredjedele af landets frugt, og regionen er derfor ikke overraskende storforbruger af pesticider. Læs mere på Videnskab.dk: Forskere: Danske børn har »alarmerende« niveauer af pesticidrester. Studiet falder godt i tråd med tidligere studier, der også har vist en sammenhæng mellem det, at kvinder er udsat for pesticider under graviditeten, og at deres børn betaler prisen for det. »En række mindre studier, hvoraf nogle også er udført i landbrugssektoren i Californien, har vist det samme,« fortæller lektor på Institut for Miljømedicin ved Syddansk Universitet, Helle Raun Andersen, der ikke har deltaget i det nye studie, men selv forsker i pesticiders skadelige effekter på ufødte børn.  (jyllands-posten.dk 31.8.2017).)

- Gröt och välling för barn kan innehålla för mycket tungmetaller. Flera gröt- och vällingprodukter innehåller för mycket tungmetaller, visar Testfaktas analys.

(Anm: Gröt och välling för barn kan innehålla för mycket tungmetaller. Flera gröt- och vällingprodukter innehåller för mycket tungmetaller, visar Testfaktas analys. Resultaten är ändå bättre än för fyra år sedan. För fyra år sedan visade en analys från Testfakta att många gröt- och vällingprodukter för barn innehöll höga halter giftiga tungmetaller. Särskilt oroande var blyhalten i ett par av produkterna som efter testet togs bort från marknaden och ersattes med nya recept. När Testfakta nu upprepar undersökningen hittas glädjande nog inga höga halter av bly. Däremot består problemen med arsenik i risbaserade gröt- och vällingsorter och ett par fabrikat innehåller höga halter kadmium.  (testfakta.se 26.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

- EU advarer mot dårlig stekt svinekjøtt. EUs mattrygghetsorgan EFSA ber medlemslandene bli flinkere til å advare folk mot farene ved å spise understekt og rått svinekjøtt. (- Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 57.000 mennesker årlig av hepatitt E. Det er rundt 20 millioner som blir smittet.)

(Anm: EU advarer mot dårlig stekt svinekjøtt. EUs mattrygghetsorgan EFSA ber medlemslandene bli flinkere til å advare folk mot farene ved å spise understekt og rått svinekjøtt. EFSA mener hovedårsaken til hepatitt E-utbrudd i Europa er understekt og dårlig svinekjøtt. De siste ti årene er det rapportert om mer enn 21.000 hepatitt E-infeksjoner hos mennesker i Europa. Det er en tidobling sammenlignet med forrige tiårsperiode. De fremste bærerne av hepatitt E er griser i matproduksjon, opplyser EFSA. Villsvin kan også bære viruset. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 57.000 mennesker årlig av hepatitt E. Det er rundt 20 millioner som blir smittet. (aftenposten.no 11.7.2017).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere.

(Anm: Mattilsynet advarer mot rosastekte hamburgere. (…) Som nordamerikaner ble jeg nesten litt sjokkert, sier Gray, som har bodd i Norge i fire år. Han har begynt å spørre om å få kjøttet stekt helt gjennom når han spiser ute. – Det har hendt at jeg har fått kjøtt som nesten er lilla. Det er ganske ekkelt, sier Gray. (…) – EHEC-bakteriene kan komme inn med råvaren. Les også: I 2011 fikk en to år gammel jente nyresvikt etter å ha blitt smittet av EHEC. EHEC er en gruppe av e.coli-bakterier som kan gi ulik sykdomsutvikling og alvorlighetsgrad hos friske voksne. Små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar kan risikere å få alvorlig nyresvikt hvis de får i seg bakterien. (aftenposten.no 8.8.2017).)

– Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede.

(Anm: Joacim Lund kommentator. – Medium-rare, takk. Jeg tar sjansen. Advarsel: Rosa burgerkjøtt medfører stor risiko for matglede. (…) Fun fact: Da Mattilsynet i fjor listet opp de største truslene mot matsikkerheten i Norge i en høringsuttalelse til Codex, var den angivelig megasunne trenden raw food høyt på listen. Fordi rå mat ikke er varmebehandlet. Varmebehandling er bra. Men ett sted går grensen. (…) Jeg velger nytelsen. En velkjent tekstlinje fra Turboneger kan fungere som en enkel burgerhuskeregel: «When I think of blood I think of love - erection!» En burger skal spises med størst mulig nytelse og glede, ikke for å unngå en høyst teoretisk risiko for magesjau. Velger du likevel det siste, er det bare å gå på McDonalds, der burgerne ikke er spesielt gode, men helt, helt gjennomstekt og helt, helt trygge. (aftenposten.no 9.8.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Økende bekymringer for hepatitt E i Europa. (- En rapport fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gir ytterligere bevis for at de fleste HEV-infeksjoner i Europa skyldes forbruket av underkokt eller rått svinekjøtt og lever, og understreker behovet for klarere veiledninger om riktig tilberedning av disse matvarene for å stanse økningen i antall tilfeller.)

(Anm: Growing concerns of hepatitis E in Europe. Hepatitis E virus (HEV) infection is an important cause of acute viral hepatitis worldwide, with an increasing incidence in Europe since 2010. Although it is difficult to know the real incidence because most HEV infections are asymptomatic or self-limiting, in some people—such as immunosuppressed individuals or those with pre-existing liver disease—HEV infection can progress to chronic disease. (…) A report from the European Food Safety Authority provides further evidence that most HEV infections in Europe are due to the consumption of undercooked or raw pork meat and liver, highlighting the need for clearer guidance on the appropriate preparation of these foods to suppress the rise in cases. Lancet. 2017 Jul 22;390(10092):334.)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Mattilsynet sjekket 157 steder - kun 40 hadde alt på stell. Mattilsynet gjennomførte storkontroll i Oslo, Asker og Bærum. Se oversikt over de beste og verste stedene. (osloby.no 10.5.2015).)

- 1000 ganger mer gift i marken. ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet.

(Anm: 1000 ganger mer gift i marken. ÅS (NRK): Forskere mener bruken av miljøgifter i hjemmene våre ødelegger miljøet. (…) Svaret har de funnet i meitemark som har spist kloakkslam. – For marken er det litt som å spise potetgull. (…) Det er et mysterium. Det må være en kilde til avløpsvannet som er vanskelig å forklare. Kanskje er det kommet dit via vaskemidler som blir importert, sier Joner.) (nrk.no 23.6.2017).)

- Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

- Millioner av egg fjernet fra butikker i Europa etter insektmiddelskandale. Matvaregiganten Aldi tømmer hyllene for egg i hele Tyskland etter insektmiddelskandalen som førte til at millioner av egg er destruert i Nederland og Belgia.

(Anm: Millioner av egg fjernet fra butikker i Europa etter insektmiddelskandale. Matvaregiganten Aldi tømmer hyllene for egg i hele Tyskland etter insektmiddelskandalen som førte til at millioner av egg er destruert i Nederland og Belgia. (…) Fare for leverskader. Fipronil er et vanlig middel for å bli kvitt lopper, lus og flått hos dyr. Men det er forbudt å bruke det på dyr som brukes i matproduksjon. Ifølge Verdens helseorganisasjon kan stoffet forårsake skader på lever, skjoldbruskkjertelen og nyrene. (nrk.no 4.8.2017).)

(Anm: Sjekker om farlige egg er i Norge. Tar grep etter eggskandalen i Nederland. Mattilsynet følger med på om egg med et farlig insektmiddel kan ha kommet til Norge gjennom ferdigprodukter. Tirsdag i forrige uke ble det kjent at flere millioner egg må trekkes fra markedet i en rekke europeiske land, etter at insektmiddelet fipronil ble oppdaget på egg fra gårder i Nederland. Importen av egg til Norge er lav, og ifølge Statistisk sentralbyrå har ikke Norge importert ferske hønseegg fra Nederland de siste 30 årene. (…) Skandalen har ført til at egg er blir fjernet fra hyllene rundt om i Europa, deriblant i Luxembourg, Romania og Danmark. (nrk.no 11.8.2017).)

- Eggeskandalen handler om tilliten til mat og EU.

(Anm: Eggeskandalen handler om tilliten til mat og EU. Det var Brexit og ikke egg som skulle røre til ferien i EU. De forgiftede eggene, som først var en sak mellom Nederland og Belgia, er blitt en matsikkerhetsssak for hele Europa. (nrk.no 11.8.2017).)

(Anm: Eggs containing fipronil found in 15 EU countries and Hong Kong. Fifteen EU countries as well as Hong Kong and Switzerland have received eggs contaminated with the insecticide fipronil, the European Commission says. The commission will hold a meeting with ministers and regulators on 26 September. Its food safety chief has called countries to stop "blaming and shaming" each other. (bbc.com 11.8.2017).)

- Belgiske myndigheter visste det ble solgt giftige egg. (- Nederland skal ha visst om eggskandale i ni måneder.)

(Anm: Nederland skal ha visst om eggskandale i ni måneder. Belgias landbruksminister hevder nederlenderne fant insektmiddel i egg allerede i november i fjor uten å informere EU. Tidligere i august kunngjorde nederlandske myndigheter at det var gjort funn av insektmiddelet fipronil i egg fra 17 hønsefarmer. Eggene inneholdt for høyde verdier av stoffet, som kan forårsake skader på lever, skjoldbruskkjertel og nyrer, melder NTB. Nederland produserer om lag 10 milliarder egg i året og er størst i Europa på egg-eksport, ifølge BBC og eggskandalen kan involvere syv land. (vg.no 9.8.2017).)

(Anm: Belgiske myndigheter visste det ble solgt giftige egg. Mattilsynet i Belgia var i over en måned klar over at egg fra nederlandske hønsefarmer inneholdt et giftig insektmiddel, uten at de advarte publikum om risikoen. – Vi har visst siden tidlig i juni at det potensielt var et problem med fipronil i hønsesektoren, sier talskvinne Katrien Stragier i det belgiske mattilsynet, ifølge BBC. Dermed er det klart at belgiske myndigheter visste om skandalen der millioner av egg kan være forgiftet av et insektmiddel som inneholder fipronil. Fipronil er et vanlig middel for å bli kvitt lopper, lus og flått hos dyr. Men det er forbudt å bruke det på dyr som brukes i matproduksjon. Stoffet kan forårsake skader på lever, skjoldbruskkjertel og nyrer hos mennesker. (nrk.no 6.8.2017).)

- Nye analyser finner link mellom grumset drikkevann og gastrointestinal sykdom. Skyet drikkevann, selv om det var innenfor grensene som er tillatt i noen byer, var linket til økt antall tilfeller av gastrointestinal sykdom, ifølge ny Drexel Universitys analyse. Etter gjennomgang av tidligere studier fra byer i Nord-Amerika og Europa.

(Anm: New analysis finds link between cloudy drinking water and gastrointestinal illness. Cloudy drinking water, even if it's within the limits allowed by some cities, was linked to increased cases of gastrointestinal illness, according to new Drexel University analysis. In reviewing past studies from cities across North America and Europe, Anneclaire De Roos, PhD, associate professor in the Dornsife School of Public Health, found associations between acute gastrointestinal illness (AGI) and water turbidity, a term meaning cloudiness or opacity. "More than 10 studies found a link between water turbidity and AGI incidence," De Roos said. "These results suggest that exposures through drinking water caused a low but detectable number of AGI cases in the regions and time periods studied. There is no clear, alternative explanation for the patterns of associations -- particularly when a similar pattern was seen multiple times." Acute gastrointestinal illness could be caused by waterborne pathogens like norovirus, Giardia, or Cryptosporidium and carry symptoms like diarrhea and vomiting. Cases linked to water systems have been estimated at between 12 and 16.4 million annually in the United States alone. (news-medical.net 17.8.2017).)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige. (- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.)

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.

Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

(Anm: Det vi er enige om | Niels Chr. Geelmuyden. Mine to kritiske dokumentarbøker om moderne produksjon av mat og drikke har ført til mye debatt. Så mye at man lett glemmer alt som myndighetene og jeg tross alt er enige om. (…) I Aftenposten torsdag 28/1 var det professor Birger Svihus ved NMBU som i markedsføringen av sin nye bok, kastet seg over de bakstreverske, antimoderne, uvitenskapelige ludittene av noen amish-blitzere. (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: Helsemessige vurderinger/godkjenninger av vannbehandlingskjemikalier og materialer i kontakt med drikkevann og næringsmidler. (fhi.no 8.7.2015).)

(Anm: What’s in Your Water? (webmd.com 13.1.2017).)

- Muggsopp i norsk drikkevann. Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann.

(Anm: Muggsopp i norsk drikkevann. Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann. (…) Det er også mer vanlig å påvise mugg i kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann, men varmetolerante arter kan etablere seg i varmtvannsfasiliteter. Et mangfold av arter er påvist, og de vanligste artene tilhører slektene Trichoderma, Penicillium og Aspergillus. (…) Det er likevel viktig å være klar over at arter som kan gi sykdom hos særlig utsatte grupper også finnes i drikkevann. Noen arter kan også forårsake dårlig lukt og smak av vannet, og dermed forringe kvaliteten. (forskning.no 13.8.2007).)

- Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. (– Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke.)

(Anm: Muggent drikkevann. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. – Drikkevannet fra kranen er ikke så rent som vi kanskje liker å tro. Men jeg må presisere at det i dag ikke er farlig å drikke vann fra springen, sier forsker og seksjonssleder Ida Skaar ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun leder et forskningsprosjekt om muggsopp i norsk drikkevann, som er støttet av Norges forskningsråd gjennom Matprogrammet. – Ett av spørsmålene vi har belyst, er hva som gjør at vannet kan bli farlig å drikke. (forskning.no 5.5.2011).)

- Plast i drikkevann. Store funn av plast i drikkevann: - Vi setter igang umiddelbart, sier miljøministeren.

(Anm: Plast i drikkevann. Store funn av plast i drikkevann: - Vi setter igang umiddelbart, sier miljøministeren. 72 prosent av prøver tatt i Europa viser funn av plastpartikler. (Dagbladet:) En fersk undersøkelse viser at drikkevann er fullt av mikroskopiske plastpartikler. Det er den britiske storavisen The Guardian som skriver om funnene. De bygger artikkelen på nye undersøkelser som er gjort av ORB Media. Ifølge undersøkelsen viser testene at det ble funnet plastpartikler i 83 prosent av springvannet som ble analysert. (…) «Vi har produsert og sluppet ut så mye plast at disse små partiklene er overalt i miljøet. Så det ville overraske meg om de ikke var i drikkevannet også.» Martin Wagner, NTNU (dagbladet.no 7.9.2017).)

(Anm: What's Inside Your Drinking Water? (medicinenet.com 27.7.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- BYTT UT: Gamle aluminiumskjeler ser koselige ut, men bør ikke brukes til sur og salt mat, ifølge Mattilsynet.

(Anm: BYTT UT: Gamle aluminiumskjeler ser koselige ut, men bør ikke brukes til sur og salt mat, ifølge Mattilsynet. Undersøkelse viser at flere kan få i seg for mye aluminium. Vi kan få i oss mer enn det akseptable nivået av aluminium per uke, gjennom en kombinasjon av mat, drikke og kosmetikk. Dette bør du være oppmerksom på. (dagbladet.no 13.11.2017).)

- Mikroplast funnet i springvann i hele verden. Milliarder av mennesker over hele verden får daglig i seg vann fra kranen som er forurenset med mikroplast, viser ny studie.

(Anm: Mikroplast funnet i springvann i hele verden. Milliarder av mennesker over hele verden får daglig i seg vann fra kranen som er forurenset med mikroplast, viser ny studie. Analyser av springvann fra hele verden viser at i gjennomsnitt 83 prosent av prøvene inneholdt mikroplast, ifølge nyhetsmagasinet Time. Studien er gjennomført av journalistnettstedet Orb Media og er en analyse av springvann i land i alle verdensdeler. Vann fra millionbyene New Delhi til New York er analysert. Funnene er slående like: overalt er det høy forekomst av mikroplast i springvann. Les også: Plast dreper én million sjøfugl hvert år. (aftenposten.no 8.9.2017).)

– Mälarens vattenvårdsförbund har gjort mätningar i Mälaren och Vättern och där såg man betydligt lägre halter än i den amerikanska studien. (- Kerstin Magnusson, som forskar på IVL Svenska miljöinstitutet om mikroplast, påpekar också att den amerikanska studien inte har publicerats i en vetenskaplig tidskrift och därför inte har gått igenom sedvanlig granskning.)

(Anm: Forskarnas upptäckt: Mikroplast i dricksvatten. En amerikansk studie visar att mikroplast finns i kranvatten på flera håll i världen. Men vattenexperter i Sverige tonar ner riskerna. (…) Studien har genomförts forskare vid vid University of Minnesota School of Public Health på uppdrag av Orb Media. 159 vattenprover har analyserats från drygt ett dussin städer världen över. (…) – Mälarens vattenvårdsförbund har gjort mätningar i Mälaren och Vättern och där såg man betydligt lägre halter än i den amerikanska studien. Men det här är en fråga man måste hålla ögonen på, säger han. Kerstin Magnusson, som forskar på IVL Svenska miljöinstitutet om mikroplast, påpekar också att den amerikanska studien inte har publicerats i en vetenskaplig tidskrift och därför inte har gått igenom sedvanlig granskning. (nyteknik.se 8.9.2017).)

- Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet.

(Anm: Vil ta 160 år å skifte ut det kommunale spillvannsnettet. I 2016 ble cirka 230 av totalt 37 400 kilometer av det kommunale spillvannsnettet skiftet ut, tilsvarende 0,62 prosent. Fortsetter dagens fornyelsestakt vil det ta nærmere 160 å fornye hele spillvannsnettet. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko.

(Anm: Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein. (…) Hemmelig rapport fra 2013 med kraftig kritikk av Oslos drikkevanns-sikring (aftenposten.no 30.6.2016).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? (- Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse.)

Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat?
fhi.no 15.10.2012
Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse.

For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet.

Sprøytemidler brukes bl. a. for å hindre uønsket vekst av muggsopp på planter. Likevel får en ofte vekst av ulike muggsopp og bakterier på kornprodukter på marka og/ eller under transport og lagring. Kornprodukter som pasta, brød, havregryn, kornblandinger og mel er derfor til en hvis grad forurenset av biologiske komponenter fra bakterier og muggsopp, deriblant muggsoppgifter (mykotoksiner) som DON og HT-2-toksin. I de senere år har en særlig sett økning av HT-2-toksin.

− Mye tyder på at deler av befolkningen kan få i seg mengder som overstiger anbefalte grenseverdier (Tolerable Daily Intake). Derfor vil vi prøve å finne ut mer nøyaktig hvor mye av disse stoffene folk får i seg og hvordan kroppen reagerer på dette. Målet er å finne ut hvordan muggsoppgifter som finnes i kornprodukter og kombinasjoner av disse, kan påvirke mattryggheten, sier forskningssjef Jørn A. Holme ved Folkehelseinstituttet.

Immunsystemet er viktig i forsvaret mot uønskede inntrengere som muggsopp og bakterier. Det ser imidlertid ut til at en ubalanse i dette systemet som en kronisk aktivering over tid, bidrar til at vi kan utvikle autoimmune sykdommer og inflammatoriske sykdommer som eksempelvis Chrons sykdom, ulserøs kolitt og kreft. Muggsoppgifter som finnes i korn kan være med å starte eller forsterke slike uønskede betennelsesreaksjoner.

Overflateceller på tarmen utgjør en viktig første barriere. Tarmceller og ulike immunceller sender signaler til hverandre. Dersom tarmcellene finner noe “skummelt” sier de ifra til immuncellene og vice versa. Vi skal se nærmere på hvorvidt dette samspillet kan forstyrres av muggsoppgiftene.

- Vi skal ikke bare studere hvordan ulike muggsoppgifter virker på immunsystemet hver for seg, men også når de opptrer som blandinger. Vi skal også undersøke om eksponering for visse muggsoppgifter i samspill med andre komponenter i muggsoppen, bakterier eller i kornet, kan sette i gang immunforsvaret på en slik måte at det gir uønskede betennelsesreaksjoner, sier Holme. (...)

(Anm: Autoimmune sykdommer. (nhi.no 23.8.2013).)

- Sopp og sopptoksiner i næringsmidler. (…) Prosjektet har avslørt at det forekommer en del viktige mykotoksiner i næringsmidler og fôr i Norge. En meget viktig oppfølging av dette må være å undersøke hva disse toksinene immunologisk betyr for dyr som utsettes for de konsentrasjoner som prosjektet har påvist. Ut fra en slik undersøkelse vil en også kunne dra slutninger om betydning for mennesker.

(Anm: Sopp og sopptoksiner i næringsmidler. (…) Prosjektet har avslørt at det forekommer en del viktige mykotoksiner i næringsmidler og fôr i Norge. En meget viktig oppfølging av dette må være å undersøke hva disse toksinene immunologisk betyr for dyr som utsettes for de konsentrasjoner som prosjektet har påvist. Ut fra en slik undersøkelse vil en også kunne dra slutninger om betydning for mennesker. Publisert: [Oslo]: Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, ... Oslo 3. mars 1984 (nb.no - Nasjonalbiblioteket).)

(Anm: Immuno-psychiatry: when your body makes its own angel dust - anti-NMDA receptor encephalitis. A new study in Biological Psychiatry reports structural brain damage from an autoimmune encephalitis that impairs behavior in ways that are somewhat similar to the effects of "angel dust". The body sometimes makes substances that have effects on the brain in ways that resemble the effects of illicit drugs. In their paper, the authors report findings on a syndrome called anti-NMDA receptor encephalitis that arises when the body makes antibodies that target one of the subunits of the N-methyl-D-aspartate (NMDA) subtype of receptor for the chemical messenger, glutamate. The antibodies appear to mimic effects produced by the drug phencyclidine (PCP), also known as "angel dust", which produces a schizophrenia-like syndrome by blocking the NMDA glutamate receptor. Schizophrenia itself is also associated with NMDA receptor dysfunction. Senior author of the study, Dr. Carsten Finke, Professor at Charité-Universitätsmedizin Berlin, explains, "Anti-NMDA receptor encephalitis is a recently discovered autoimmune disorder of the brain, which causes a severe neuropsychiatric syndrome with behavioral changes, psychosis, memory loss, and decreased levels of consciousness. Although many patients recover well, the majority suffer from long-term cognitive impairment." (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Autoimmune attack underlying kidney failure. Interstitial nephritis, a common cause of kidney failure, has a complex and largely unknown pathogenesis. In a new published paper in The Journal of the American Society of Nephrology, a team of researchers led from Karolinska Institutet shows how interstitial nephritis can develop from an autoimmune attack on the kidney's collecting duct. (medicalnewstoday.com 24.3.2016).)

- Ubalanse mellom tarmmikroorganismer, immunceller kan sette stadium for autoimmun sykdom.

(Anm: Imbalance between gut microorganisms, immune cells could set stage for autoimmune disease. An imbalance in the reciprocal relationship between common gut bacteria and certain immune cells can set the stage for the development of autoimmune inflammation, according to a study conducted by researchers at Children's Hospital of Pittsburgh of UPMC and the University of Pittsburgh School of Medicine, who described their findings recently in Immunity. (...) (medicalnewstoday.com 18.3.2016).))

(Anm: Cellfälla nytt vapen mot autoimmuna sjukdomar. En fälla som fångar in celler som eldar på inflammationer i kroppen: Den nya svenska metoden att behandla autoimmuna sjukdomar kan komma ut på klinikerna nästa år. Först ut är ulcerös kolit. (…) Dit hör tarmsjukdomarna ulcerös kolit och Crohns sjukdom, MS, psoriasis samt förlamningssjukdomen ALS. (nyteknik.se 4.2.2016).)

- Ny rapport om matforgiftninger. Rekordmange matforgiftet av E.coli i Norge: - Altfor mange gjør gaffel-tabben, advarer helsetopp. (- Mange glemmer seg ved at de bruker en gaffel når de legger på rått kjøtt på grillen, og så bruker den samme gaffelen når de tar de stekte kotelettene av. Da er plutselig kjøttet blitt reforurenset med bakteriene.)

Ny rapport om matforgiftninger. Rekordmange matforgiftet av E.coli i Norge: - Altfor mange gjør gaffel-tabben, advarer helsetopp
dagbladet.no 3.7.2017
- Skal du grille denne uka, så er det to ting det er lurt å tenke på.

(Dagbladet): I dag legger Folkehelseinstituttet ut sin rykende ferske rapport om det norske folks opplevelser med matforgiftninger i fjor (mat- og vannbårne infeksjoner.) Etter at antallet gradvis har økt jevnt de siste 10-15 årene, ble 239 nordmenn i 2016 rammet av infeksjon med den alvorligste varianten av E.coli - nemlig EHEC (enterohemoragisk Escherichia coli). Dette er en betydelig økning fra 2014 (151) og 2015 (221). Enkelte av infeksjonene kan gi alvorlig sykdom, av og til dødsfall, særlig hos barn, eldre og personer med svekket immunforsvar. (…)

- Pass på når du griller
- Det som går igjen fra tidligere år, er at sommermånedene er en høysesong for matforgiftning, enten det er E.coli- eller Campylobacter som er den vanligste årsaken til diaresykdommer.

Det er bra at mange nå vet at man ikke skal ha rått og grillet kjøtt på samme tallerken, men for mange glemmer seg ved at de bruker en gaffel når de legger på rått kjøtt på grillen, og så bruker den samme gaffelen når de tar de stekte kotelettene av. Da er plutselig kjøttet blitt reforurenset med bakteriene, advarer Line Vold. (…)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

- Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann.

(Anm: Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Det kan bety en høyere vannavgift, særlig i distriktene. – Vi har beregnet at oppgraderingsbehovet av vann- og avløpsnettet kan bety en økning i vannavgiften på fire prosent årlig, sier Toril Hofshagen, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, til NTB. Den ordinære prisveksten kommer i tillegg. (…) – I de kommunene der det allerede er høyere priser, vil gebyrveksten bli smertelig, sier Hofshagen. (dagbladet.no 26.7.2017).)

(Anm: – Vassrøyra er tikkande bomber. Vassrøyr som ligg nedgravne under dei store byane i landet blir ikkje vedlikehalde over lang tid. Eit brot kan skje kva tid som helst. (nrk.no 5.7.2016).)

(Anm: Leder. Vi trenger nye vannrør. Vann er viktigere enn kampfly. (…) Nå er ikke vannkvaliteten i Norge katastrofal. Men rørsystemet er svært gammel infrastruktur, og det er grenser for hvor lang levetid vannrør har. I en tidligere rapport fra Mattilsynet framgikk det at gjennomsnittlig lekkasjetap for norske vannverk var 38 prosent, mens de beste landene i Europa lå på 8 prosent.  (dagbladet.no 30.6.2016).)

(Anm: Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 – 12. (…) FORTOLKNING De fleste utbrudd i tiårsperioden var knyttet til vannverk, men nær halvparten var knyttet til vannforsyningen til enkelthusstander med vann uten desinfeksjon. Selv om de fleste utbruddene var små, ble det i perioden også registrert to omfattende utbrudd med over tusen syke. Dette understreker behovet for god beredskap og årvåkenhet slik at mistanke om vannbårne utbrudd varsles raskt til ansvarlige myndigheter. Dessuten er det viktig med god beskyttelse av vannkildene og godt vedlikehold av vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystemer.Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:612 – 6 (19.4.2016).)

- Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen.

(Anm: Nesten to av tre kjøttprodukter er feilmerket. Mattilsynet er oppgitt over merkingen til kjøttbransjen. - Dette kan medføre helsefare for allergikere, sier Mattilsynet. (aftenposten.no 24.11.2015).) (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Elisabeth Swensen kommuneoverlege, Seljord. Uansvarlig matjournalistikk. Kjøttdeig er ikke er farlig for allergikere, men vanlig middag for mange. Er det Aftenpostens agenda å skremme flest mulig? Aftenposten bruker 24. november nesten hele forsiden på feilmerking av kjøttprodukter – «dette er en helsefare for allergikere, mener Mattilsynet» – og illustrerer oppslaget med en pakke kjøttdeig, en vare som hverken er problematisert eller tilhører gruppen matvarer som allergikerne angivelig skal passe seg for. (aftenposten.no 27.11.2015).)

(Anm: Christina Svanstrøm Medisinstudent i Tromsø. Jeg er legestudent og frykter en fremtid i et system der debatt ikke anses som konstruktivt. Legers opprop mot endringer er ikke et symptom på manglende ydmykhet, men et tegn på at den politiske og økonomiske ledelsen ikke har latt dem bli hørt som fagpersoner. (…) Folk der opplever ikke frykt fordi avisene og noen få leger skremmer dem med sine offentlige uttalelser. (aftenposten.no 26.11.2015).)

- Mattilsynet: – Bildene forskrekker garvede medarbeidere og gjør dypt inntrykk. (- Henlagt fordi alle gjør det.)

Mattilsynet: – Bildene forskrekker garvede medarbeidere og gjør dypt inntrykk.
nrk.no 10.11.2016
Veterinærinstituttet og Mattilsynet reagerer sterkt på skrekkbildene fra oppdrettsanlegg på Frøya. De drar paralleller til dyremishandlingssaken på Jøa, der 92 kyr ble sultet i hjel.

Lerøy Midt og Måsøval Fiskeoppdrett har fått beskjed om å redusere produksjonen etter Mattilsynets tilsyn i sommer og høst. Der tok de bilder av fisk som nærmest er levende oppspist av lus.

– Bildene og virkeligheten de beskriver, forskrekker både garvede medarbeidere i Mattilsynet og gjør et dypt inntrykk på folk som ser bildene, sier regiondirektør hos Mattilsynet i Midt-Norge, Bjørn Røthe Knudtsen. (…)

(Anm: Henlagt fordi alle gjør det. Selv om politiet mente Marine Harvest hadde brutt forurensningsloven, henla de saken. Begrunnelse: Alle i oppdrettsnæringen slipper lusekjemikalier ut i sjøen uten at fagmyndighetene reagerer på det. (nrk.no 10.11.2016).)

- 1500 dyrleger protesterer mot uetisk hundeavl. (- Mattilsynet er også bekymret for avlen innenfor noen raser, men mener holdningsarbeid er den beste metoden, ikke straff.)

(Anm: 1500 dyrleger protesterer mot uetisk hundeavl. Veterinærforeningen mener ønsket om et spesielt utseende gir mange hunderaser store smerter og helseproblemer, og vil stoppe slik avl. Hunder vært et hett tema på årets veterinærdager i Trondheim denne uken. Bakgrunnen er Lørdagsrevyens reportasje om hundeavl, der jakten på et bestemt utseende fører til at hunder får store helseproblemer. Som Mira. Hun tilhører en rase der hodeskallen er for liten for hjernen – noe som hos svært mange fører til store smerter. (…)  Mattilsynet: Vanskelig å avdekke. Mattilsynet er også bekymret for avlen innenfor noen raser, men mener holdningsarbeid er den beste metoden, ikke straff: – Tilsyn med alle oppdrettere vil være veldig krevende, både for å avdekke hvem som driver uetisk og å klare å gjennomføre tilsyn rent praktisk, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet. (nrk.no 17.6.2017).)

(Anm: Slik fann Mattilsynet dyret på garden. I fjor fekk 27 personar i Norge forbod mot å halde dyr. Det kom inn 9381 uromeldingar til Mattilsynet om vanskjøtsel av dyr. (nrk.no 17.6.2017).)

- Mattilsynet kritiserer Brennpunkts påstand om at antibiotikaresistens øker.

Mattilsynet kritiserer Brennpunkts påstand om at antibiotikaresistens øker
nationen.no 17.3.2016
Til tross for nye utbrudd av MRSA i 
norske grisehus, er kampen mot de 
antibiotikaresistente bakteriene 
vellykket, mener Mattilsynet. De legger fram en ny samfunnsøkonomisk analyse over påske. Konklusjon: Bonden tar kostnaden.

Nytt utbrudd: I januar i år ble det funnet MRSA hos en grisebonde i Verdal. Bakterien spredde seg til fire kontaktbesetninger, og over 2000 griser ble sanert. Bonden i Verdal fikk påvist MRSA også ett år tidligere, og ifølge Trønder-Avisa skyldes utbruddet trolig at saneringen året før ikke var vellykket, og at enkelte bakterier har overlevd, ifølge avisa.

«Bakterietrusselen» om utbredelsen av den antibiotikaresistente bakterien MRSA. De besøkte blant annet grisebonde Arvid Varhaug på Jæren, som i august i fjor fikk påvist bakterien og måtte slakte... (…)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: E. coli-smitte i Bergen. Flere innlagt på sykehus med blodig diaré på Haukeland. Myndighetene har ikke funnet smittekilden. (…) Smittekilden er ennå ikke kjent, men smittevernoverlegen utsteder råd for å forebygge smitte fra mat og forurensede omgivelser, skriver kommunen ifølge Bergens Tidende. (aftenposten.no 30.5.2017).)

(Anm: Er miljøgifter i norsk kosthold skadelig for barn? Myndighetene viser til grenseverdier for miljøgifter når de angir sine kostholdsanbefalinger. Norske studier har påvist helseskader hos barna selv om mødrene har et lavere inntak enn anbefalte grenser. Noe er åpenbart feil. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:257 (16.2.2017).)

(Anm: Slow response by FDA to food scares leaves public at risk, watchdog says. US consumers can remain at risk of illness or death for weeks after the US Food and Drug Administration (FDA) is aware that potentially hazardous food is in the supply chain because the agency lacks policies and procedures to ensure prompt product recalls, the FDA’s Office of the Inspector General (OIG) said in a report released 8 June.1 BMJ 2016;353:i3290 (Published 13 June 2016).)

- Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015.

(Anm: Mattilsynet kritiserer lakseoppdrettsnæringen. Sykdommer, høy dødelighet og økende lakselusproblemer er blant utfordringene oppdrettsnæringen sliter med, ifølge Mattilsynets årsrapport for 2015. (nrk.no 16.4.2016).)

- Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. (- Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring.)

(Anm: Fekk fisk med magen full av oppdrettsfôr. Då Trond Skeie sløya fisken han fekk i garnet, sprengte pellets frå fiskeoppdrett seg ut av magen. – Uappetittleg, meiner han. (…) – Miljøkriminalitet på høgt plan. Skeie er ikkje den første som irriterer seg over dette. Johnny Eliassen som er busett på Reinøya i Troms fekk førre veke ein torsk med magen full av oppdrettsfôr. – Laksenæringa er stor i Noreg, den går godt og dei tener store pengar. Då burde dei kunna gjera noko med problema dei skaper, meiner Trond Skeie. Les også: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg Skeie etterlyser også Mattilsynet. – Ville dei akseptert slik forsøpling dersom dette var snakk om matproduksjon på land? spør han. (…) Ikkje farleg. Lise Rokkones, seksjonssjef for seksjon sjømat i Mattilsynet, forsikrar om at det ikkje er farleg å ete denne typen fisk, men fortel at den ofte kan bli «blaut» i kjøtet. Rokkones trur ikkje Skeie sin fisk er eit bevis på overfôring. – Fôr er ein stor kostnad i produksjonen og oppdrettarane brukar ikkje meir pellets enn naudsynt, trur ho. (nrk.no 14.9.2017).)

- Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms.

(Anm: Alger drepte trolig 38.000 laks på oppdrettsanlegg. Alger i kombinasjon med bruk av hydrogenperoksid tok trolig livet av 38 000 oppdrettslaks ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm i Sør-Troms. (…) «Kveler» laksen. – Det er helt klart at alger kan gi så store skader på gjellene på fisken at den får problemer med oksygentilførselen i forbindelse med behandling med hydrogenperoksid. Algene tetter gjellevevet som gjør at fisken får store utfordringer ved annen type behandling, sier Jan Petter Berg til NRK. Driftssjef Lars Berg ved Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm sier laksen døde samme dag som fisken ble avluset med hydrogenperoksid. Også han tror det har vært en medvirkende årsak til tapet av 38 000 oppdrettslaks. – Forsvarlig. – I forkant av en slik behandling bruker vi en sikteskive for å se hvor mye alger det er i havet. Vi senker den ned til syv til 10 meter. Vi fant det forsvarlig å avluse laksen med hydrogenperoksid, men i dette tilfellet har nok algene gitt fisken skade, sier Berg. Satellittbilder viste i forrige uke store konsentrasjoner av algen Emiliania Huxley utenfor kysten av Troms. Det er et planteplankton som blomstrer opp i varmt og stille vær. - Les også: Store mengder alger på kysten Lars Berg sier det en veldig sannsynlig at det er denne algen som tok knekken på oppdrettslaks i fire av 12 merder ved Kastberget, vest av øya Rolla i Ibestad. (nrk.no 8.8.2017).)

- : Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet.

(Anm: Fisken rømmer når dette naturfenomenet når fjordene. Satellittbilder viser at det nå har blomstret opp med alger utenfor hele kysten av Troms. – Om den kommer inn i fjordene, vil fisken trekke ut, sier forsker. – Vær forsiktig om du stuper et sted der denne algen befinner seg, oppfordrer forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet. Det er et vakkert skue som kan sees om man tilfeldigvis befinner seg høyt oppe i lufta for tida. Svært høyt, faktisk, om man skal få se Emiliania Huxley i hele sin prakt. (…) – Når Emiliania Huxley kommer inn i fjordene, trekker fisken ut. Den enkle forklaringa på det er at mange fjordfisker er visuelle predatorer, altså at de jakter ved hjelp av synet. Derfor trekker fiskene ut av fjordene for å jakte mat når sikten i vannet reduseres, forklarer forskeren. Kalkalgen Emiliania er vanlig langs hele kysten, fra Oslofjorden og tidvis helt opp til Barentshavet, sier Naustvoll. (nrk.no 4.8.2017).)

- Vurderer etiske krav for innkjøp av medisiner. (- Brennpunkts dokumentar «Bakterietrusselen».)

Vurderer etiske krav for innkjøp av medisiner
nrk.no 15.3.2016
– Etisk og moralsk vanskelig, sier helseminister Bent Høie om utslippene fra legemiddelfabrikker i India. Nå vil han vurdere etiske krav for innkjøp av legemidler til sykehusene.

Brennpunkts dokumentar «Bakterietrusselen» dokumenteres det at produksjonen av legemidler i India forurenser miljøet og ødelegger lokalbefolkningens helse. Og at enorme mengder antibiotika slippes rett ut i naturen og forårsaker oppblomstring av multiresistente bakterier.

Helseminister Bent Høie (H) reagerer på det han får se i dokumentaren.

– Jeg synes dette er etisk og moralsk vanskelig, sier Høie, som derfor mener at Regjeringen må se på hvordan de kan bidra til å stille krav for å endre dette.

Se også: Her tømmes bredspektret antibiotika rett ut i naturen
Se Brennpunkt-dokumentaren «Bakterietrusselen»

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Dårlig medicin gør bakterier resistente. Medicin af dårlig kvalitet kan gøre antibiotika uvirksom over for sygdomsfremkaldende bakterier. Det kan gøre selv trivielle sygdomme farlige. (dagenspharma.dk 8.3.2016).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

–  Giftigt vatten blir en fråga för Högsta domstolen. (– Jag fick höra på radion att den vanligaste biverkningen av giftet var sköldkörtelsjukdomar – och det var ju det jag hade, säger hon och skakar på huvudet.) (–  Nu kommer PFAS-skandalen att hissas upp till Högsta domstolen, som ska avgöra om vatten är en produkt.)

Giftigt vatten blir en fråga för Högsta domstolen
nytimes.com 29.5.2017
Dag efter dag drack 5 000 invånare i Blekinge ett förorenat dricksvatten. Nu kommer PFAS-skandalen att hissas upp till Högsta domstolen, som ska avgöra om vatten är en produkt.

– Allt känns hopplöst. Ingen vill ta ansvar, säger Kallingebon Annika Lilja.

Annika Lilja, 38, sätter glaset under kranen och fyller det med dricksvatten. Hon minns tydligt måndagen den 16 december 2013. Då fick hon och runt 5 000 andra invånare i Kallinge och Ronneby beskedet att deras dricksvatten var förorenat med den numera förbjudna kemikalien PFAS.

– Jag fick höra på radion att den vanligaste biverkningen av giftet var sköldkörtelsjukdomar – och det var ju det jag hade, säger hon och skakar på huvudet.

– Det är även ärftligt och vi har det i släkten, men nu tänker man ju att man inte vet vad det beror på. Jag var väl egentligen lite för ung för att få giftstruma vid 35 års ålder. (…)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Larmet: Gift riskerar spridas från soptippen. Omkring 1 000 platser i Sverige bedöms vara förorenade av giftiga PFAS-ämnen från brandsläckningsskum. Sannolikt kommer stora mängder förgiftad jord att läggas på tippen. Men den metoden kan leda till ökad spridning av gifterna. (nyteknik.se 9.6.2016).)

Miljøgift gir mindre barn
aftenposten.no 15.8.2012
Gravide med de høyeste konsentrasjonene av miljøgiftgruppen PFAS i blodet fikk barn med noe lavere fødselsvekt. PFAS (perfluorerte alkylstoffer) brukes blant annet i impregnerte forbruksprodukter, tekstiler, tepper og matemballasje. (...)

Gift funnet i gravide
Aftenposten 21.8.2005
En ny type miljøgifter som kan være kreftfremkallende, er påvist i blodet til gravide kvinner fra Russland og Norge. Stoffene finnes også i ferskvannsfisk, torskelever og avrenning fra søppelfyllinger.

Forskning: I løpet av de siste tre årene har Norsk institutt for luftforskning (NILU) avdekket flere nye og farlige PFAS-stoffer. I øyeblikket arbeider man med å analysere 28 varianter av miljø-giften.

Spredning: Er svært utbredt i norsk natur, i sjøen, i ferskvann og i fisk, selv om verdiene er lave.

I fjor høst kom resultatene av en nordisk undersøkelse som viste utbredelsen av de nye miljøgiftene PFOS i miljøet. Statens forurensningstilsyn (SFT) fulgte opp med en landsdekkende kartlegging. Resultatene forelå i mai i år. Selv om verdiene er lave, viser kartleggingen at stoffet er utbredt i norsk natur. De høyeste verdiene er funnet i avrenning fra avfallsdeponier, i ferskvannsfisk og i torskelever. SFT fikk også utført en undersøkelse blant gravide kvinner i Sibir i Russland og i Bodø. 70 prosent av 20 kvinner fikk påvist PFOS, ett av PFAS-stoffene, i blodet.

- Foreløpig har vi ikke data som dokumenterer skader, men nivåene nærmer seg noe som kan medføre skader, og vi frykter for at nivåene øker fremover, sier seniorrådgiver Gunnar Futsæter i Statens forurensningstilsyn. Årsaken til at gravide kvinner er testet, er at fosteret er betydelig mer følsomt for miljøgifter enn barn og voksne.

- Fosterstadiet er den mest sårbare perioden i et menneskes liv. Miljøgiftene overføres direkte fra mor til barn, sier Futsæter. (...)

(Anm: Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) (tidligere Statens forurensingstilsyn (SFT))

- Halvparten av håndsåpene kan være helseskadelige

Halvparten av håndsåpene kan være helseskadelige
aftenposten.no 26.5.2016
En test av håndsåper som Forbrukerrådet har gjennomført viser at over halvparten av håndsåpene har innhold som kan gi negative helseeffekter.

Håndsåpene som kommer verst ut i testen, inneholder enten stoffer som kan være hormonforstyrrende eller sterkt allergifremkallende, viser undersøkelsen.

Forbrukerdirektør Randi Flesland mener det er særlig alvorlig at 13 av de 48 håndsåpene som var med i testen, inneholder enten stoffer som er mistenkt hormonforstyrrende, eller har det sterkt allergifremkallende stoffet MI.

Her ser du hvordan ulike håndsåper kom ut i testen.

Risiko for allergiske reaksjoner
- MI gir så stor risiko for kraftige allergiske reaksjoner, at det fra neste år blir forbudt i leker til barn under tre år, samt i produkter som skal bli værende på huden. Med den kunnskapen vi har i dag må vi få fjernet produkter med MI fra hverdagen vår. Inntil da bør vi i alle fall unngå at barna bruker dem, sier Flesland i en pressemelding. (…)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: Test av håndsåper: Her er de beste og verste såpene. Test av håndsåper viser at seks av ti håndsåper får stryk. Kosmetikkbransjen hevder vurderingen er nytteløs. (…) DETTE ER IKKE EN RISOKOVURDERING: - Forbrukerrådets test er å oppfatte som en deklarasjonstest, til forskjell fra risikovurderinger som sier noe om hvor store mengder av stoffet som brukeren kan utsettes for uten å forårsake helsemessige bekymringer, sier Rune Jemtland, seniorrådgiver ved seksjon merking og kvalitet hos Mattilsynet. (dinside.no 29.5.2016).)

(Anm: Kosmetikk er mer enn bare sminke. Produkter som tannkrem, solkrem, hårfarge, kremer, såpe og tatovering er også å regne som kosmetikk. Mange kosmetiske produkter inneholder stoffer som kan være skadelige i for store konsentrasjoner, eller som kan gi allergi. Det finnes derfor et eget regelverk som sier noe om hva som er tillatt å ha i kosmetiske produkter. Mattilsynet fører tilsyn med at kosmetikk produseres og selges slik regelverket sier. Dette gjør vi for å forebygge helseskade, og sikre at norske forbrukere får produkter som holder det de lover. De som produserer, importerer og selger kosmetikk har selv ansvar for å følge regelverket. (mattilsynet 14.4.2015).)

(Anm: Mattilsynet mener bloggere gir ulovlige medisinske råd når de reklamerer for kosttilskudd. – Vi ser alvorlig på denne bruken av påstander, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til VG. (medier24.com 21.6.2016).)

- Den sunne skepsis (- Mitt oppriktige håp er at helheten kan avstedkomme folkeopplysning fremfor frykt.)

Den sunne skepsis
Niels Christian Geelmuyden journalist og forfatter
aftenposten.no 16.10.2015
Redaktør Nina Kristiansen i Forskning.no benytter sin spalte i Aftenposten 15. oktober til å fremstille min siste bok, Sannheten i glasset, som spekulativ og uvitenskapelig fryktspredning.

Over spalten blir det opplyst at bidragsyterne skal skrive om «dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forlag og ren fusk». Slik sett avkrever det interesse at Kristiansen feller knusende dom over en bok som hun åpenbart ikke har lest en side i.

Det later til at redaktøren fordømmer boken i sin helhet på basis av en spissformulert uttalelse om et annet tema i et avisintervju.

Innsig av kloakk
Mattilsynet og andre myndighetsorganer erkjenner heldigvis at det norske vannledningsnettet stedvis er i kritisk dårlig forfatning som følge av manglende utskiftning og vedlikehold.

Det er usikkert om innsig av kloakk i sprukne vannledninger fører til 200.000 eller 400.000 sykedager blant nordmenn hvert år. Men det er altså enighet om at mange nordmenn får tarminfeksjoner av springvannet.

Ved å fremstille norsk drikkevann som gjennomgående trygt og upåklagelig, slik Kristiansen og Mattilsynet gjør, motvirker man dessverre at det avsettes midler til å utbedre feilene.

Kristiansen skriver at landbruksforskere «sjelden eller aldri finner rester etter sprøytemidler i norske landbruksprodukter». Det er i beste fall fusk og flau formidling. Mattilsynet påviste i 2013 rester av sprøytegift i 70 prosent av frukt og bær dyrket her i landet.

Hadde Kristiansen tatt seg bryet med å lese mine bøker, ville hun sett at jeg setter vel så sterkt søkelys på hvordan konvensjonell matproduksjon påvirker innholdet av vitaminer, mineraler og sekundærstoffer i våre næringsmidler. (…)

For øvrig vil jeg benytte anledningen til å takke redaktør Kristiansen for de mange interessante artiklene som nettstedet har publisert i årenes løp. Hver for seg kan jeg være enig i at de fremstår som fragmentariske og iblant fryktskapende, men fordelt på 30 steder i bokens 60 sider lange kilderegister er det mitt oppriktige håp at helheten kan avstedkomme folkeopplysning fremfor frykt. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selger muggen og råtten frukt. Matkontrollen har sjekket kvaliteten på frukt og grønt hos dagligvarekjedene, og ble ikke særlig fristet. (dagligvarehandelen.no 12.2.2016).)

(Anm: Det vi er enige om | Niels Chr. Geelmuyden. Mine to kritiske dokumentarbøker om moderne produksjon av mat og drikke har ført til mye debatt. Så mye at man lett glemmer alt som myndighetene og jeg tross alt er enige om. (…) I Aftenposten torsdag 28/1 var det professor Birger Svihus ved NMBU som i markedsføringen av sin nye bok, kastet seg over de bakstreverske, antimoderne, uvitenskapelige ludittene av noen amish-blitzere. (aftenposten.no 29.1.2016).)

(Anm: - USA prøver å få EU til å fjerne regler om matsikkerhet. USA har forsøkt å presse EU til å fjerne regler som beskytter miljøet og forbrukernes helse i forhandlingene om den nye frihandelsavtalen TTIP, ifølge tyske medier. (…) Blant produktene amerikanerne håper å selge til Europa, er matvarer laget av genmanipulerte planter og kjøtt fra dyr som har fått vekstfremmende hormoner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Ole Fjetland, direktør, avdeling mat, Mattilsynet. Geelmuyden velger ut fragmenter av informasjon. Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi jobber for et samfunn der maten er trygg og dyra har det godt. (…) Når forskning er finansiert av næringsaktører er det fordi produsenten, for eksempel av et plantevernmiddel, skal ha det økonomiske ansvaret for å vise at produktet ikke fører til skade på helse og miljø. (…) Nils Chr. Geelmuyden finner enkeltresultater, artikler eller undersøkelser, og velger selektivt ut fragmenter av informasjon som underbygger hans meninger. Når myndighetene og alle vitenskapelige institusjoner avgjør om maten er trygg eller ikke, gjør vi en totalvurdering der vi ser på hele spekteret av tilgjengelig forskning. (aftenposten.no 16.7.2016).)

(Anm: Matvrakeren. Det var først da Niels Christian Geelmuyden trengte en ny nyre, han innså at verdens matvareproduksjon er helt syk. (…) Fulgte konas drøm. Han har alltid drømt om å leve av å skrive bøker, men det var først da debattboken Sannheten på bordet kom i 2013, at Niels Christian Geelmuyden, i en alder av 52, produserte en bestselger. I fjor fulgte han opp med Sannheten i glasset og neste år skal han nagle legemiddelindustrien. (aftenposten.no 16.7.2016).)

- Én bok – to anmeldelser: Er Niels Christian Geelmuydens «Sannheten i glasset» en god bok eller en dårlig bok?

Én bok – to anmeldelser: Er Niels Christian Geelmuydens «Sannheten i glasset» en god bok eller en dårlig bok?
aftenposten.no 14.11.2015
Niels Christian Geelmuyden, Cappelen Damm, Sannheten i glasset, dokumentar

To anmeldere har lest boken, hver av dem ut fra sine forutsetninger og med hver sin bakgrunn. Resultatet er to ganske forskjellige vurderinger.

Første anmeldelse er ved Mette Hofsødegård, forfatter og bokanmelder i Aftenposten:

Breddfull av opplysning
Med fjorårets suksess Sannheten på bordet og årets oppfølger Sannheten i glasset har Niels Christian Geelmuyden oppnådd status som helseguru og kostholdsprofet.

Merkelappene kommer fra kritisk hold, og er neppe ment som hedersbetegnelser. Men saken er at leserne i disse bøkene møter en av landets mest erfarne, profesjonelle og, om du vil, høyst profane skribenter. (…)

Plukker så det passer
Statistikeren og helseforskeren John Ioannidis skapte for ti år siden betydelig oppstyr da han demonstrerte at rundt 80 prosent av all publisert forskning var feil, grunnet svakheter i studiene.

Hvis Niels Christian Geelmuyden hadde tatt konsekvensene av dette, ville Sannheten i glasset ikke vært mer enn et flyveblad.

Geelmuydens nyeste bok tar for seg det meste av det vi drikker. Han starter med springvann og flaskevann, beveger seg innom brus, vin, øl og melk, før han avslutter med de varme drikkene kaffe og te. (…)

(Anm: Mette Hofsødegård. Breddfull av opplysning. Er Niels Christian Geelmuydens Sannheten i glasset en god bok eller en dårlig bok? To anmeldere har lest boken, hver av dem ut fra sine forutsetninger og med hver sin bakgrunn. (aftenposten.no 14.11.2015).)

(Anm: Gunnar R. Tjomlid. Plukker det som passer. (…) Vitenskap er en prosess, og vi må, som Mattilsynet selv har påpekt, gjøre en totalvurdering, ikke plukke bare de fragmenter av forskningslitteraturen som passer oss. Men Geelmuyden ser dessverre ikke frukttreet for bare bær. (aftenposten.no 15.11.2015).)

- Maten vi spiser i den vestlige verden blir farligere og farligere for flere og flere

- 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre deg syk
smp.no 5.6.2015
Det hevder forfatteren bak ny bok. Dette avvises av Mattilsynet. - Maten er trygg, mener de.

- Vil bli syk
Hun viser til ny forskning som har vist en sammenheng mellom sykdommer som ME, fibromyalgi, autisme, leddsmerter, allergi og depresjoner, og forstyrrelser i tarmbakteriebalansen, for lite «gode» bakterier, og irritasjon av tarmslimhinna som gjør tarmen «lekk».

- 80-90 prosent av maten du får kjøpt i butikken inneholder giftstoffer som kan gjøre deg syk. Spiser du den hver dag gjennom et liv, så vil du bli syk. Om du «bare» får irritabel tarm eller får andre mer alvorlige sykdommer, kommer an på hvor godt immunforsvar du har. Forskerne vet nå også at allergier kommer av for lite bakterier, og særlig de «gode» bifidobakteriene, mener hun. (…)

Legen Tore Midtvedt er professor emeritus i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet i Sverige. I 50 år har han forsket på tarmbakterier og hvordan de påvirker oss. Tidligere i vår leste han boken til Fjeldstad, og sa seg villig til å skrive forordet i boken.

- Hun har helt rett i at tarmen vår blir rundjult dag ut og dag inn av konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler som dreper bakterier. Ut fra forskning begynner vi også å ane at dette ligger bak sivilisasjonssykdommer som autisme, leddgikt, sukkersyke, kroniske hjertesykdommer, med flere, sier Midtvedt.

- Er du enig med henne i at 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre oss syke?

- Den kan gjøre det, men det er ikke sikkert den gjør det. Det avhenger av forholdene den møter i tarmen. Men det som er sikkert, er at maten vi spiser i den vestlige verden blir farligere og farligere for flere og flere. Det var ikke farlig da konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler ble brukt i ett eller to produkter. Men det blir farlig når det blir brukt i nesten alle produkter, sier Midtvedt. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (mintankesmie.no).)

(Anm: Giftekspert unngår sprøyta mat. Vi veit ikkje nok om blandingseffekten av sprøytemiddel, seier ekspertar. – Ingen grunn til å frykte helserisiko, seier norske matmyndigheiter. (nrk.no 30.8.2015).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverseres vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Use of big data to improve human and animal health. Task force to establish roadmap and recommendations for use of big data in assessment of medicines. Together with the heads of the national competent authorities in the European Economic Area (EEA), known as Heads of Medicines AgenciesExternal link icon (HMA), the European Medicines Agency (EMA) has established a new task force to explore how medicines regulators in the EEA can use big data to support research, innovation and robust medicines development in order to benefit human and animal health. (firstwordpharma.com 23.3.2017).)

(Anm: Vil ha advarsel på tunfiskboksene. Tunfiskbokser bør merkes med advarselen "Gravide frarådes å spise tunfisk". Det mener en dansk professor og ekspert på miljøgifter. (…)Lisbeth E. Knudsen, toksikolog og professor ved Københavns Universitet, mener restaurantmenyer og hermetikkbokser med tunfisk bør merkes med advarsler tilsvarende dem vi finner på sigarettpakker. – De bør merkes med at dette inneholder tunfisk, som inneholder kvikksølv, som ikke er sunt for gravide, og at de skal la være å spise det, sier hun i den danske dokumentaren "De ufødte barna" som du kan se her på NRK. (nrk.no 27.8.2015).)

(Anm: Pizza Grandiosa: Hva inneholder egentlig «pizzakjøtt»? - Det har aldri vært noen hemmelighet hva pizza Grandiosa inneholder, sier Orkla Foods Norge. (…) Men hva er egentlig pizzakjøtt? (…) - Eyvind Hellstrøm fikk ikke komme inn i fabrikken fordi han som oss er en produsent av ferdigmat og vi synes ikke det er greit at våre konkurrenter kommer inn og filmer i våre produksjonslokaler, sier Stokken. (side3.no 1.10.2015).)

(Anm: Melk hjelper ikke mot beinskjørhet hos eldre. Eldre med et kosthold rikt på kalsium, er ikke bedre beskyttet mot å brekke bein eller armer. Norge ligger i verdenstoppen på bruddskader. Om lag 9000 voksne nordmenn brekker hoften hvert år. (nrk.no 3.10.2015).)

(Anm: Kaja Helland-Kigen klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no.) De som er mest benskjøre drikker minst melk Niels Christian Geelmuyden fremsetter i boken Sannheten i glasset påstanden «Vi drikker mer melk enn i de fleste andre land, likevel er det ingen som har større andel av benskjørhet enn nordmenn». Vi mener denne påstanden trenger oppklaring. (aftenposten 23.10.2015).)

(Anm: Forskere: Der er ingen beviser for, at mælk er usundt. De seneste år har der været mange skræmmehistorier om mælk. Men sandheden er, at det ikke er muligt at drage nogle meningsfulde konklusioner om mælkens sundhed ud fra den tilgængelige litteratur, konkluderer forskere. Det vides stadig ikke med sikkerhed, om mælk øger risikoen for at udvikle kræft, hjerte-kar-sygdomme eller tidlig død. Forskerne mener, at der er behov for yderligere omfattende og standardiserede undersøgelser. (jyllands-posten.dk 5.11.2015).)

(Anm: Calcium intake and risk of fracture: systematic review. BMJ. 2015 Sep 29;351:h4580.)

(Anm: Växtskyddsmedel i allt testat kaffe. Allt kaffe i Testfaktas test innehåller växtskyddsmedlet mepikvat trots att ämnet inte används på plantagen. Orsaken tros i stället vara rostningen. "Detta var ny information för oss som vi kommer gå vidare med", säger Livsmedelsverkets expert. (testfakta.se 3.3.2016).)

- Tarmbakterier i kylling kan ha smittet mennesker

Tarmbakterier i kylling kan ha smittet mennesker
nrk.no 3.6.2015
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tyder på at folk kan ha blitt smittet av antibiotikaresistente bakterier fra kyllingkjøtt. – Det er noe skit, sier en overlege.

Så mange som 7 av 10 kyllingfileter inneholder antibiotikaresistente bakterier, og mange er bekymret for at bakteriene kan smitte over til mennesker.

Nå tyder ny forskning fra Folkehelseinstituttet på at tarmbakterier fra kyllingkjøtt har flyttet seg til tarmbakterier hos mennesker. (…)

– Det er mulig at resistens i E. coli fra kyllingkjøtt har flyttet seg til E. coli i mennesker og gitt dem urinveisinfeksjon. Slik spredning av resistens krever at noen har fått i seg levende bakterier fra kyllingkjøtt, forklarer overlege ved Folkehelseinstiuttet, Martin Steinbakk. (…)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

- Dansk pølse-direktør om renhold: – Reglene er åndssvake

Dansk pølse-direktør om renhold: – Reglene er åndssvake
nrk.no 13.8.2014
Dette arkivbildet fra 2011 viser dansk rullepølse. Tirsdag ble det kjent at 12 personer er døde etter å ha spist kjøttpålegg infisert med listeriabakterier i Danmark.

Direktøren for den danske pølsefabrikken som har produsert kjøttpålegg infisert med listeriabakterier, tok lett på renholdet ved fabrikken da han ble intervjuet i fjor. Tolv personer er døde, trolig etter å ha spist kjøttpålegg infisert med listeriabakterier. (…)

Tolv døde
Tirsdag ble det kjent at tolv personer er døde etter å ha spist kjøttpålegg infisert med listeriabakterier i Danmark.

Ifølge den danske Fødevarestyrelsen, som tilsvarer det norske Mattilsynet, var det kjøttpålegg fra Jørn A. Rullepølse A/S som var smittekilde.

Nå skal Mattilsynet sjekker om noen av produktene har havnet i Norge. Fungerende seksjonssjef i Mattilsynet, Turid Berglund, sier til VG at man burde vente med å spise produkter av det aktuelle merket til situasjonen er klarert, eventuelt kaste produktene. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Trodde det var bit av en rotte. Mia Sæternes fant litt av en overraskelse i pølsa. (…) Grilstad sier til Dagbladet at de ikke ønsker å uttale seg før de har sett produktet til kunden, men sier at de tar slike saker alvorlig. (dagbladet.no 31.5.2016).)

- Mattilsynet har ikke oversikt over bekymringsmeldingene de får

Mattilsynet har ikke oversikt over bekymringsmeldingene de får
nrk.no 23.4.2013
Anne Kaarød fra Dyrevernsnemnda (til venstre) og veterinær og seniorinspektør Sigrid Engeland ved Mattilsynet i Oslo ser mange dyr som ikke har det godt når de er på sine inspeksjonsrunder.

I fjor fikk Mattilsynet nærmere 7000 bekymringsmeldinger fra folk som frykter at dyr lider, men tilsynet har i dag ingen sentral oversikt over hva disse meldingene har ført til.

– Nei, vi har ikke laget noen oversikt som viser hva bekymringsmeldingene har ført til, innrømmer assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. Han sier at dette er et arbeid som blir ivaretatt av det enkelte distriktskontor.

På bakgrunn av dette ville NRK selv kartlegge resultatet av de mange meldingene. Vi sendte et spørreskjema til distriktskontorene, men undersøkelsen ble stoppet av Mattilsynet sentralt.

– Vi kan ikke bruke tid på slikt, sier Fjetland, som forsikrer at tilsynet prioriterer bekymringsmeldingene og at dyrevelferden er satt øverst på prioriteringslista.

– Vi er der nå at vi klarer å hjelpe dyr som lider, understreker han. (...)

(Anm: Brister i märkningen och flera förbjudna ämnen i hårfärgningsprodukter. Läkemedelsverkets och kommunernas tillsynsprojekt Hårfärgskoll 2014 visar att det finns allvarliga fel i varningstexterna hos hårfärgningsprodukter. Av 1300 kontroller av hårfärgningsprodukter hade 39 procent ett eller flera fel. I tre procent av kontrollerna hittades förbjudna ämnen. (lakemedelsverket.se 20.4.2015).)

- Dårlige rør gir kloakk i drikkevann

Dårlige rør gir kloakk i drikkevann
nrk.no 2.7.2014
Folkehelseinstituttet frykter at kloakk kan blande seg med drikkevannet mange steder i Norge.

Mange rør og ledningsnett har så dårlig kvalitet at kloakk kan komme ut i drikkevannet og gjøre nordmenn syke, advarer Folkehelseinstituttet.

– Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt, heter det i den ferske statusrapporten om folkehelsen i Norge.

Rapporten som ble lagt fram denne uka slår fast at mer enn 30 prosent av drikkevannet lekker ut før det når forbrukerne. (…)

Når så 30 til 40 prosent av sykdomsepisodene fører til minst en dags fravær fra jobb, så utgjør dette et sted mellom 225.000 til 400.000 tapte arbeidsdager per år, står det i rapporten. (...)

Geografiske skiller
Hovedkonklusjonen er likevel at drikkevannskvaliteten gjennomgående er god i Norge. Antallet vannverk som leverer for dårlig drikkevann, er kraftig redusert de siste 20 årene. (...)

(Anm: Nye mål for bedre drikkevann i Norge (fhi.no 10.7.2014).)

(Anm: 500 milliarder må til for å sikre drikkevannet (nrk.no 3.7.2014).)

(Anm: Generelt god drikkevannskvalitet. I 2015 fikk 99 prosent av personer med kommunal vannforsyning drikkevann av tilfredsstillende kvalitet når det gjelder E.coli-bakterier. Andelen har holdt seg relativt stabil de siste årene. Fordi det kan være lekkasje i ledningsnettet, forsvinner i snitt en tredjedel av vannet på vei til kranen. (ssb.no).)

(Anm: Menneskeavføring er gull for jorda. Det er svært næringsrikt, det er mer enn nok av det og bøndene står i kø for å få tak i det. (…) Hvis vi ser på det økologiske så skiller et menneske ut nok næringssalter til å brødfø seg selv med hundre prosent gjenvinning, sier Hans Emil Glestad i HIAS. Norge er i verdenstoppen på behandling av kloakkslam, og på HIAS sitt renseanlegg i Stange har de tatt patent på rensing av kloakken uten bruk av kjemikalier. (nrk.no 16.5.2017).)

- Nye mål for bedre drikkevann i Norge (- Måloppnåelse med gitte frister i perioden fram til 2020)

Nye mål for bedre drikkevann i Norge
fhi.no 10.7.2014
Regjeringen har nå vedtatt nye nasjonale mål i overensstemmelse med WHOs protokoll for vann og helse. Denne protokollen var den første internasjonale avtalen vedtatt for å oppnå tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold for alle. Partene forplikter seg til å sette nasjonale mål for å oppnå dette

Protokollen forplikter nasjonale myndigheter til å påse at de fastsatte målene oppfylles, og målene vil ha betydning både for vannverkene og for offentlig forvaltning som skal følge dem opp. Mye av dette er arbeid som Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og andre myndigheter allerede gjør, men hvor det nå er satt tydelige forventninger til måloppnåelse med gitte frister i perioden fram til 2020. (...)

- Fant tungmetaller i denne drikkevannskilden

Fant tungmetaller i denne drikkevannskilden
nettavisen.no 30.5.2014
Det er påvist helse-skadelig forurensning ved og i Glomfjords eneste drikkevannskilde, Hydrodammen. Det går fram av en rapport fra Norconsult, som ble ferdig i mars i år. Den er bestilt av Statkraft, og dokumenterer miljøtilstanden under og ved rørgata som leder fram til Neverdalsåga kraftverk og i bunnsedimenter i Hydrodammen. Det er også tatt prøver av drikkevannet.

  • Det øverste laget av jord under rørgata er sterkt forurenset av PAH-forbindelser og tungmetaller som bly, nikkel, krom, kobber, sink og arsen.
  • Bunnen av Hydrodammen er forurenset av tre PAH-forbindelser og arsen og kobber med konsentrasjoner over risikonivå.
  • Det ble påvist PAH-forbindelser i to av sju vannprøver. Ingen av dem overskrider grenseverdiene i drikkevannsforskriften. (…)

Tre år
Mattilsynet var på sin første befaring 2. mai i år, tre år etter at Statkraft startet sine undersøkelser.

Meløy kommune fikk da klar beskjed om å overvåke drikkevannskvaliteten.

– Det er tatt for få prøver til å kunne uttale seg om drikkevannskvaliteten, påpeker Mattilsynet i sin rapport.

Ei uke etter gikk Meløy kommune ut med informasjon til abonnentene i Glomfjord.

Her heter det at det ikke finnes noen indikasjoner på at det utgjør noen risiko å drikke vannet fra vannverket. (...)

– Kjemikaliet akrylamid (– En trussel mot folkehelsa)

– En trussel mot folkehelsa.
nrk.no 1.7.2014
Kjemikaliet akrylamid, som dannes ved kraftig oppvarming av stivelsesrik mat, kan føre til kreft hos mennesker. Det fastslår EUs organ for mattrygghet, som mener akrylamid er et folkehelseproblem. Mange typer matvarer inneholder akrylamid. I Norge er brød og kaffe de to største kildene.

Risikoen er til stede på alle alderstrinn. Men barn er mest utsatt på grunn av lav kroppsvekt, ifølge risikovurderingen som ble offentliggjort i ettermiddag.

Siden 2002 har diskusjonen gått høyt om hvor farlig det er å få i seg akrylamid. For fagmiljøer og helsemyndigheter er den nye risikovurderingen etterlengtet. Og den gir pessimistene rett.

– Når kroppen forbrenner akrylamid, omdannes det til stoffet glycidamid i fordøyelsessystemet, og vandrer derfra videre til alle organer i kroppen. Dette er den mest sannsynlige årsaken til svulstene og genmutasjonene som er påvist i dyrestudier, sa dr. Diane Benford da rapporten ble presentert i dag. Hun leder ekspertgruppa for forurenset mat hos EUs organ for mattrygghet (EFSA).

Ekspertene har også vurdert om akrylamid kan skade fosterutvikling, nervesystem eller mannlig fertilitet, men mener at dette ikke er sannsynlig ut fra mengden akrylamid vi får i oss gjennom maten.

Risikoen for kreft er med andre ord den store bekymringen. Dagens rapport bekrefter dermed at akrylamid er en miljø- og livsstilsfaktor som har stor betydning for helsa vår. (…)

Brød og kaffe
Akrylamid dannes som en kjemisk reaksjon når stivelsesrike råvarer stekes, friteres eller ovnsbakes. Mengden akrylamid avhenger av temperatur (over 150 grader), steketid og oppskriften.

Nordmenn får i seg mest akrylamid gjennom brød og kaffe. Men også potetchips, pommes frites, knekkebrød og kjeks kan inneholde ganske mye.

I kaffen dannes stoffet når kaffebønnene brennes.

•LES OGSÅ: Mye akrylamid i skandinavisk mat (...)

(Anm: – Fortsatt mye kreftfremkallende stoff i mat. Ny rapport viser fortsatt høyt innhold av kreftfremkallende akrylamid i enkelte matvarer. Mattilsynet er bekymret. (nrk.no 19.5.2015).)

(Anm: Does burnt food give you cancer? (…) A 2015 review of available data concluded that “dietary acrylamide is not related to the risk of most common cancers”. Although, it added that a modest association for kidney cancer, and for endometrial and ovarian cancers in people who had never smoked, couldn’t be ruled out. (theconversation.com 10.8.2016).)

- Advarer mot kvikksølv i hudblekemidler

Advarer mot kvikksølv i hudblekemidler
fhi.no 17.4.2014
Uorganisk kvikksølv hemmer produksjonen av fargepigment (melanin) i huden og kan derfor bleke hud. Kvikksølv er samtidig helse- og miljøskadelig, og er ikke tillatt brukt i hudkremer. Undersøkelser gjort av Mattilsynet viser at det finnes en rekke ulovlige kvikksølvholdige produkter tilgjengelige på markedet, uten at det står noe om kvikksølv på pakningene.

Vi får i oss lave mengder uorganisk kvikksølv via mat, men ikke så mye at det gir helsemessige konsekvenser. Kvikksølv i amalgamfyllinger bidrar dessuten til eksponeringen for uorganisk kvikksølv. Maten og amalgamfyllinger kan regnes som små og ubetydelige kilder sammenliknet med det bidraget som kvikksølv i hudkremer kan gi hos dem som bruker det.

Brytes langsomt ned
Uorganisk kvikksølv tas opp gjennom huden hos personer som bruker slike kremer. Hvor mye kvikksølv som tas opp i kroppen vil variere. Det er blant annet avhengig av hvilken kvikksølvforbindelse som finnes i kremen og innholdet av andre stoffer i kremen.

Dersom man bruker mye krem, blir det tatt opp mer i kroppen. Kroppen skiller langsomt ut uorganisk kvikksølv (halveringstid 1-2 måneder), og kvikksølvnivået i kroppen vil derfor kunne øke gradvis med gjentakende bruk.

Hvor mye uorganisk kvikksølv man har fått i seg, kan måles i urin. Det er flere studier som viser klar sammenheng mellom bruk av kvikksølvholdige kremer og høyere nivå av kvikksølv i urinen.

Barn kan få i seg kvikksølv fra kremer ved at de kommer i kontakt med huden til personer som bruker slike produkter. Det finnes også eksempler på at slike produkter brukes på barn.

Urovekkende mengder helsefarlige gifter i hudblekemidler (Mattilsynets nettsider) (...)

- Mattilsynet gjorde skrekkfunn hos norske grønnsaksimportører

Mattilsynet gjorde skrekkfunn hos norske grønnsaksimportører
vg.no 28.2.2014
**Fant smittestoffer i én av fire varepartier
**Syv av ti importører tok ikke egne prøver

TOK STIKKPRØVER: Her er representanter for Mattilsynet på plass hos en norsk grønnsaksimportør for å kontrollere om produktene inneholdt E.coli, Salmonella og Campolybacter. Foto: Mattilsynet

Mattilsynet frykter at E.coli og salmonella havner på norske middagsbord som følge av manglende kontroll og rutiner hos norske grønnsaksimportører. (...)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

- Dyrevern ut av Mattilsynet?

VG mener: Endelig pelsfakta på bordet
vg.no 16.12.2014
Regjeringens pelsutvalg kom i går med sin rapport. Flertallet på fem personer går inn for å opprettholde næringen, mens mindretallet på tre ønsker en styrt avvikling. Regjeringen skal nå avholde høringsrunde før de konkluderer. Og til tross for uenighet om konklusjon, har vi nå tørre fakta på bordet som utvalget er forent om. Dette er et godt grunnlag for å ta et opplyst valg med fornuftig avstand fra den opphetede debatten hvor ukvemsordene og påstandene flagrer. (…)

Dyr i bur kan fremstå som brutalt, men det er regelbrudd som raserer tilliten. For vi har ingen illusjoner om at industrielt husdyrhold kan eksistere uten skader og problemer. Målet må være å drive lovlig og på best mulig måte. Nå har pelsnæringen fått en klar bestilling. Om den klarer å oppfylle kravene, ser vi ikke behov for å forby pelsdyrhold. (…)

(Anm: Aftenposten mener: Pelsdyrhold bør forbys  (aftenposten.no 16.12.2014).)

Det handler om dyreverd
Hanne Kristin Rhode - Forfatter og foredragsholder
dagbladet.no 15.12.2014
ANGRER: Hanne Kristin Rhode har kjøpt og brukt pels i mange år.

Det var ikke for sent. Heldigvis. Til å forstå. Til virkelig å ta inn over meg hvordan rev og mink lider i fangenskap.

På 30 ganger 90 centimeter, født til et liv uten utløp for naturlige instinkter, står de der. Fanget av oss mennesker. Undergitt pengenes makt og kontroll. Jeg har kjøpt pelsprodukter av rev og mink, brukt dem, vært glad i dem og stolt av dem. Pelskåper, pelsjakker, pelskrager, luer og skjerf. Jeg måtte bli 52 år før jeg skjønte alvoret. Det er ikke bra. Jeg trodde jeg var mer oppvakt.

Men gradvis har jeg maktet å ta inn over meg den virkelighet disse dyrene lever i. Det er ikke et liv. Men de puster, altså er de levende. Og de tvinges til å leve i strid med sine naturlige instinkter fordi vi skal pynte oss.

Og med denne erkjennelsen forstod jeg at jeg ikke bare må slutte å kjøpe pelsprodukter, jeg må slutte å bruke dem også.  (…)

NRK Brennpunkts dokumentar om dyrenes levevilkår var brutal. Dyr i fangenskap. Rystende holdninger hos oppdretterne. Overgrep og rutinesvikt. Lovbrudd. En åpenlys vilje til å lure Mattilsynet. Det er selvfølgelig til en viss grad kompliserende at den er laget delvis ved bruk av skjult kamera. Men jeg tror ikke jeg er den eneste som er skeptisk til varslede kontroller, enten det er i pelsnæringen, på restauranter eller i matvarebutikker. Norge er på mange måter bygget på tillit, og med tillit avles naivitet. Og med naivitet utvikles et marked for omgåelse av rutiner og vilje til lovbrudd. Det kan også hende at bildet ikke er representativt. At de fleste pelsdyrbønder ikke har de holdningene som fremkommer i dokumentaren. At de fleste ikke synes det er greit å ydmyke dyrene med jevnlige overgrep. De fleste dyrene har det kanskje bedre enn dem i filmen. Jeg tror ikke det, men det er ikke viktig. (…)

(Anm: Fisk har krav på stell og omsorg, på lik linje med husdyr, mener Økokrim. En dom fra Senja tingrett slår fast at oppdrettslaks har krav på stell og pass, på lik linje med andre husdyr. Dette er første gang en fiskeoppdretter er dømt etter dyrevelferdsloven. Både Mattilsynet og Økokrim anser dommen som prinsipiell, og mener den må få konsekvenser for mange i oppdrettsnæringen. (aftenposten.no 6.11.2015).)

Mattilsynet: Vi er forskrekket og forbannet
nrk.no 9.12.2014
Mattilsynet reagerer blant annet på bilder av dyr med åpne sår som ikke så ut til å få behandling, i Brennpunkt-dokumentaren «Pels» som vises på NRK1 ikveld.

Norge & Nettverk for dyrs frihet Mattilsynet reagerer kraftig på behandlingen av pelsdyr som avsløres i Brennpunkt-dokumentaren «Pels».

– Det vi ser er sjokkerende og ikke akseptabelt i 2014, sier assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet, Ole Fjetland. (...)

– Vi vet ikke hvordan dette er klipt, derfor er det vanskelig å si om hvor representativt det er. Men uansett er det vi har sett uakseptabelt og ikke godt nok.

Les også: Frank Nervik infiltrerte pelsbransjen i to år

Se Brennpunkt-dokumentaren «Pels» på NRK1 i kveld (…)

(Anm: Derfor sender NRK dokumentaren «Pels» (nrk.no 9.12.2014).)

(Anm: NRK: Mikrofonstativ for dyreaktivister? NRK lar dyreaktivister «dokumentere forholdene» i norsk pelsdyrbransje, med svært alvorlige metoder. Statskanalen bør heller komme på besøk selv. Her er døren alltid åpen. (nrk.no 9.12.2014).)

- Dyrevern må ut av Mattilsynet!
gronnungdom.no 17.6.2012
I dag kom nyheten om at Mattilsynet har unnlatt å rapportere til myndighetene om kritikkverdige forhold ved norske pelsdyrfarmer. Grønn Ungdom forventer kraftige grep innenfor det norske dyrevernet.

Siden 2009 har antall hastevedtak i pelsdyrnæringen økt, uten at dette er rapportert videre av Mattilsynet. Hastevedtak fattes kun ved grove regelbrudd, som ved alvorlig skadde eller syke dyr.

- Tillitten til pelsdyrnæringen er borte for lenge siden. Dette er bare nok en bekreftelse på at slik uetisk virksomhet ikke er noe vi skal drive med. Pelsdyrnæringen må avvikles i løpet av dette året, sier Hallvard Surlien, nasjonal talsmann for Grønn Ungdom.

I Norge har Mattilsynet det offentlige ansvaret for dyrevernet. Grønn Ungdom mener det er svært alvorlig når Mattilsynet inntar en politisk rolle ved å dekke over opplysninger som setter en enkeltnæring i dårlig lys. Ungdomspartiet vil derfor fjerne dyrevern helt fra Mattilsynet.

- Vi mener det er nødvendig å opprette et Dyreverndirektorat, som må arbeide uavhengig av næringsinteressene i Landbruks- og matdepartementet. Et slik tiltak er helt nødvendig for å sikre god dyrevelferd i Norge, sier Hallvard Surlien. (…)

- Politiet mangler kompetanse i dyremishandlingssaker

Mattilsynet: - Politiet mangler kompetanse i dyremishandlingssaker
dagbladet.no 21.1.2015
Manglende kompetanse hos politiet gir lave straffer for dyremishandling, ifølge Mattilsynet.
Under 2 prosent av anmeldte dyremishandlingssaker de siste seks årene har endt med fradømmelse av retten til å holde dyr.

Det viser tall fra Politidirektoratet og Mattilsynet for perioden 2009- 2014, skriver Nationen.

Mattilsynet mener at straffene som gis for dyremishandling, også er mye lavere enn loven tilsier, og at lav kunnskap om dyr hos politiet er en av hovedårsakene.

- Vi har vært kritiske til politiets vilje til å prioritere dyrevelferdssaker, og til politiets kompetanse og vilje til å etterforske dem. Politiets innsatsvilje varierer for mye fra sak til sak og fra sted til sted i landet, sier tilsynsdirektør Ole Fjetland hos Mattilsynet.

I mange tilfeller har retten endt opp med å gi strengere straffer enn det politiet i utgangspunktet ba om. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norge får dyrepoliti. Blir prøveprosjekt i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 21.1.2015).)

(Anm: Dyrepolitiet har ført til flere anmeldelser og færre henleggelser. (…) Så langt har det hatt god effekt, forteller stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon i Trondheim til Nationen. (ba.no 28.7.2016).)

(Anm: Forsker: – Mange som begår drap, har en forhistorie med dyremishandling. Mange barn som driver med dyreplageri kan bli voldelige som voksne, ifølge forskning. (tv2nyhetene.no 28.4.2015).)

- Det Mattilsynet ikke forteller

«Energidrikker har vært knyttet til så mange dødsfall at det virker hårreisende å tilby produktene uten aldersgrense» (Nettugaven)
aftenposten.no 12.10.2015
Niels Christian Geelmuyden har skrevet sin andre bok om det vi putter i oss. Først var det maten, nå er det hva vi drikker. (…)

Geelmuyden er noe beryktet for sine velformulerte portretter. Rennomeet stammer nok særlig fra intervjuet med Gro Harlem Brundtland i 1993, der han siterte statsministerens ganske stakkato og relativt uforståelige ordstrøm ordrett, noe ingen journalister hadde kommet på før. Når det er mat- og drikkevarebransjen han har gått løs på, mener Geelmuyden at han bare gjør det samme han har gjort hele tiden.

– Jeg er bare en oppdagelsesreisende, jeg prøver å få frem de sidene ikke alle kjenner. Det er ikke spennende å lese i et portrett at Marit Bjørgen er god på ski, jeg prøver å få frem det andre. (…)

(Anm: Vi kjøpte energidrikker for én milliard kroner i fjor. ** Helseeksperter advarer: Økt risiko for hjertesykdom. ** Mattilsynet fant mangelfull innholdsinformasjon på produktene. (…) Coca Colas produkter er blant de som manglet spesifikk angivelse av vitaminforbindelser (se faktaboks) i ingredienslisten for energidrikken Burn Energy Drink Original. (vg.no 20.10.2015).)

(Anm: Energidrikk kan øke stresshormon og blodtrykk. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (dagligvarehandelen.no 7.1.2016).)

(Anm: Victoria (13) kollapset etter skoletid - hadde drukket energidrikk. Nå vil moren advare andre foreldre. (…) – Først var hun veldig pigg, men så ble hun mer og mer dårlig. Hun hadde hjerteklapp, begynte å skjelve, ble trøtt, fikk vondt i hodet og fikk problemer med å puste. Jeg ble veldig redd, fordi hun var så blek og svak. Jeg kjørte henne derfor raskt til sykehuset, forteller den svenske moren til KK.no. (kk.no 25.8.2017).)

(Anm: Lege advarer unge mot energidrikker. Svært mange av unge i dag som drikker energidrikker får i seg så mye at de står i fare for å få bivirkninger som hodepine, kvalme og ujevn hjerterytme, viser forskning. (nrk.no 26.8.2017).)

(Anm: Energidrikk og helserisiko. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (nhi.no 5.1.2016).)

(Anm: Energy drinks linked to risk of cardiac events in young people with familial long QT syndrome. Scientists express concerns about the effect of energy drinks on individuals, particularly teens, with familial long QT syndrome in a new study published in the International Journal of Cardiology (news-medical.net 8.5.2017).)

(Anm: Energidrikker kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Koffeinholdige energidrikker blir stadig mer populært blant unge. Samtidig er det flere og flere unge mennesker som besøker legevakten etter å ha drukket energidrikker. Energidrikker kan utløse alvorlige hjerteproblemer, spesielt blant personer som har en underliggende hjertesykdom. Derfor advarer LHL unge mot å drikke energidrikker med koffein – les mer her: Advarer mot energidrikker for unge. (lhl.no 31.5.2017).)

(Anm: Henrik holdt på å dø av energidrikk som 14-åring. Henrik drakk over fire liter energidrikk for å holde seg våken på dataparty – det endte med at han nesten døde av nyresvikt. (tv2.no 15.4.2017).)

(Anm: Energy Drinks May Give the Heart an Unhealthy Jolt. WEDNESDAY, April 26, 2017 (HealthDay News) -- The surge from energy drinks can cause unhealthy changes in your heart rhythm and blood pressure that don't occur with other caffeinated beverages, a small new trial suggests. (medicinenet.com 26.4.2017).)

(Anm: Frode Jahren generalsekretær, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke helsefaglig, Erik Arnesen rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker. (aftenposten.no 8.7.2015).)

(Anm: Koffeinholdig brus forbundet med økt risiko for CP. Mors inntak av koffeinholdig brus var assosiert med økt risiko for cerebral parese (CP) hos barnet. Det kommer frem i en ny studie publisert i Journal of Nutrition. Studien baserer seg på Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra nærmere 100.000 gravide som blant annet svarer på spørsmål om blant annet mat- og drikkevaner. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: A Randomized Trial of Cardiovascular Responses to Energy Drink Consumption in Healthy Adults. JAMA. 2015;314(19):2079-2082.)

Niels Chr. Geelmuydens feilslutninger
Harald Gjein,Administrerende direktør, Mattilsynet
dagbladet.no 17.10.2013
Ingen trenger å være i tvil om at det er forbrukerne som er Mattilsynets oppdragsgivere.

SIER MATEN VÅR ER TRYGG: «Forskerne jobber hele tiden for å bringe fram ny kunnskap for at vi skal være mest mulig sikre i de tilfeller der vi må akseptere at det finnes miljøgifter i maten», skriver Mattilsynets administrerende direktør.

I DAGBLADET 15. oktober presenterer Niels Christian Geelmuyden tolv eksempler som skal vise at Mattilsynet ikke gjør jobben sin. Alle tolv er viktige temaer. Man kan forledes til å tro at det er Geelmuyden som har oppdaget disse og satt dem på dagsorden. Slik er det ikke. De tolv problemstillingene er høyt oppe på agendaen i Mattilsynet og forskningsinstitusjonene som leverer det vitenskapelige grunnlaget for vårt arbeid. (...)

HEMMELIGHETER OM NORSK DYREINDUSTRI: «Mattilsynet vet at norske kyllinger ikke hadde trengt antibiotika om det ble satt ti kyllinger per kvadratmeter. De forteller heller ikke at Landbruksdepartementet nå vil øke tettheten fra 19 til 22 kyllinger per kvadratmeter, som vil øke forekomsten av antibiotikaresistent E.coli, salmonella og Campylobacter, den vanligste årsaken til diaré», skriver Geelmuyden. (...)

(Anm: Age-Related Differences in the Luminal and Mucosa-Associated Gut Microbiome of Broiler Chickens and Shifts Associated with Campylobacter jejuni Infection. Conclusion In the current study a substantial change in the composition of luminal and mucosa-associated gut microbiota in broiler chickens from day 1–28 was noticed. It could also be demonstrated that a C. jejuni infection in chickens was associated with significant changes in the composition of the intestinal ecosystem. Furthermore, these changes of the gut microbiota could lead to intestinal dysfunction, which has been evidenced in our previous studies. (…)  Understanding the relationship between disruption of the normal gut microbiota and Campylobacter infection may lead to improve in control strategies in order to minimize the consequences for the chicken host and the risk of bacterial spread to humans. Front. Cell. Infect. Microbiol., 22 November 2016).)

Det Mattilsynet ikke forteller
Niels Christian Geelmuyden, Forfatter og skribent
dagbladet.no 15.10.2013
Mattilsynet er mer opptatt av å betjene mektige næringsinteresser enn helsen til avmektige forbrukere.

Under mitt arbeid med boka «Sannheten på bordet» har jeg gjort den ubehagelige oppdagelse at Mattilsynet ikke forteller norske forbrukere sannheten om den maten vi oppfordres til å spise. Det kan virke som myndighetsorganet ganske konsekvent holder tilbake informasjon av vesentlig betydning for helsetilstanden til den norske befolkning. Jeg vil i det følgende presentere tolv eksempler på at Mattilsynet ikke gjør jobben sin, og dermed påfører så vel mennesker som dyr unødige lidelser: (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Harald Gjein. Administrerende direktør, Mattilsynet. Sannheten i glasset? Mattilsynet har et av Norges viktigste samfunnsoppdrag. Vi må tåle kritikk. KRITISK: I gårsdagens kronikk gikk Niels Chr. Geelmuyden til kraftig angrep på Mattilsynet. (dagbladet.no 14.10.2015).)

- Flere med hepatitt A smittes i Norge

Flere med hepatitt A smittes i Norge
fvn.no 29.3.2014
Oslo (NTB): De siste månedene er det registrert stadig flere hepatitt A-tilfeller der de syke er blitt smittet i Norge. Helsemyndighetene arbeider nå med å kartlegge om de syke er smittet av en felles kilde.

Hepatitt A-smitte forekommer sjeldent i Norge, og de fleste tilfellene som rapporteres til Folkehelseinstituttet er smittet i utlandet. Men så langt i år har det vært en økning i antall tilfeller der de syke ikke har vært på utenlandsreise. Av 28 rapporterte tilfeller, var halvparten smittet i Norge.

- Dette er sjeldent. Det skjedde et utbrudd av hepatitt A i fjor i Norden, mest sannsynlig på grunn av importerte frosne bær, og nå er det mistanke om et nytt matbårent utbrudd. Det er ikke bra, sier seniorrådgiver i Mattilsynet Laila Jensvoll til VG.

Mattilsynet bistår Folkehelseinstituttet i arbeidet med å undersøke om det er den samme typen av hepatitt A viruset som har forårsaket sykdomstilfellene. Utbrudd av hepatitt A eller smittsom leverbetennelse kan skje ved person til person kontakt eller forårsakes av smitte fra forurensede matvarer.

Symptomer på leverbetennelse er feber, kvalme, oppkast, magesmerter og gulsott. Vanligvis blir pasientene friske uten varig leverskade, skriver Mattilsynet på sin nettside. (©NTB)

- Nordmenn er blant de giftigste i verden

Nordmenn er blant de giftigste i verden
nrk.no 27.2.2014
HOPER SEG OPP: Miljøgifter hoper seg opp i næringskjeden, spesielt i Arktis, takket være de globale havstrømmene. Enkelte forskere mener at torsk fra Barentshavet har unormale nivået av PCB-gifter.

Nordmenn har rundt 40 ganger flere miljøgifter i kroppen i dag enn for 60 år siden, viser ny forskning.

For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper.

Nå ligger tallet på 200-300 stoffer, skriver Bergens Tidende torsdag.

– Før ble vi først og fremst utsatt for miljøgifter gjennom arbeid i industri eller lignende. I dag er produkter med miljøgifter en viktig del av hverdagen vår, sier direktør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning til avisen. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

- Hormonforstyrrende stoff i annenhver tyggis

Hormongift i tyggegummi
aftenposten.no 20.3.2014
Forbrukerrådet har testet 68 tyggegummier for det hormonforstyrrende kjemikaliet BHA og gjorde funn i mer enn halvparten av produktene. Bekymringen er at stoffene kan virke sammen og gi helseskader i form av nedsatt fertilitet, kreft og diabetes type 2. (NTB)

Hormonforstyrrende stoff i annenhver tyggis
sol.no 19.3.2014
- Resultatet er både overraskende og skuffende.

Forbrukerrådet har testet 68 tyggegummier for det hormonforstyrrende kjemikaliet BHA, og resultatet er nedslående. Over halvparten av produktene inneholder stoffet, som mistenkes å være helseskadelig.

- Resultatet er både overraskende og skuffende. Hormonforstyrrende stoffer hører ikke hjemme i matvarer og slett ikke i tyggegummi, som appellerer sterkt til barn, sier fagdirektør i Forbrukerrådet Gunstein Instefjord i en pressemelding.

Se hele oversikten over de hormonforstyrrende tyggegummiene.

- Det er fullt mulig å lage tyggegummi uten hormonforstyrrende kjemikalier. Vi forventer at produsentene tar ansvar og får fjernet stoffene. Samtidig er det viktigste at myndighetene får på plass et strengere regelverk og ser til at stoffene forsvinner ut av butikkhyllene. (...)

- Plastkar som brukes i fiskeindustrien kan være smittebomber, og kilde til listeria som kan være livsfarlig for mennesker (- Men myndighetene har valgt å stemple rapporten som hemmelig)

Fant farlige listeriabakterier i fiskekar
nrk.no 4.12.2013
GRØNT BELEGG: – Når tar vi en bakteriologisk prøve av innsiden av karet for å sjekke om det er patogene bakterier der. Det kan være listeria, salmonella eller E-Coli, sier Helle Bolstad i firmaet Plastservice.

Plastkar som brukes i fiskeindustrien kan være smittebomber, og kilde til listeria som kan være livsfarlig for mennesker. Det viser en rapport som Nordland fylkeskommune mottok for to år siden.

Men myndighetene har valgt å stemple rapporten som hemmelig.

Det finnes rundt 200.000 plastcontainere i Norge. Plastkarene får ofte hardhendt behandling og det kan blir hull i det doble skroget. Når karene stables i høyden kan forurenset vann dryppe ned på fisk som står under.

I en to år gammel forskningsrapport som Nordland fylkeskommune har fått utarbeidet, og som de har unndratt offentligheten – går det frem at plastkarene kan være smittebærere av blant annet listeria.

– Kan i verste fall dø
Ifølge seniorinspektør Eli Anita Sagdal i Mattilsynet i Vesterålen kan disse bakteriene gi alvorlige skader.

– Det kan medføre alvorlig sykdom, og i verste fall død. De mest utsatte er barn, eldre, gravide og folk med nedsatt immunforsvar, sier hun til NRK.no. (...)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- WHO: To milliarder drikker forurenset vann. (- Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.)

WHO: To milliarder drikker forurenset vann
adressa.no 14.4.2017
Drastiske forbedringer trengs for å sikre tilgang på rent vann verden over, melder Verdens helseorganisasjon. Samtidig slår Røde Kors kolera-alarm i Somalia.

Årlig dør hundretusener av å drikke vann forurenset med avføring, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Organisasjonen oppfordrer land til å investere i tilgang til trygt drikkevann, spesielt utviklingsland.

– I dag bruker nesten to milliarder mennesker en drikkevannskilde forurenset med ekskrementer som setter dem i fare for å bli smittet av kolera, dysenteri, tyfoidfeber og polio, sier Maria Neira, leder av WHOs avdeling for offentlig helse. (…)

- Interessekonflikter ved tilsyn av matsikkerhet

Industry influence found in food additive reports (Industripåvirkning påvist i rapporter på tilsetningsstoffer i mat)
reuters.com 7.8.2013
(Reuters Health) - Alle meldingene fra amerikanske kontrollorganer (tilsyn) mottatt for garanti på sikkerheten til vanlig tilsetningsstoffer mellom 1997 og 2012 kom fra menneskeer som hadde en egeninteresse i utfallet av disse vurderingene, ifølge en studie publisert i JAMA Internal Medicine onsdag. (All of the notices U.S. regulators received to vouch for the safety of common food additives between 1997 and 2012 were submitted by people who had a vested interest in the outcome of those assessments, according to a study published in JAMA Internal Medicine on Wednesday.)

(Anm: Conflicts of Interest in the Regulation of Food Safety: JAMA Intern Med. 2013 (Published online August 7, 2013).)

Conflicts of Interest in the Regulation of Food Safety A Threat to Scientific Integrity (Interessekonflikter i reguleringen (tilsynet) av matsikkerhet - En trussel mot vitenskapelig integritet)
JAMA Intern Med. 2013 (Published online August 7, 2013)
Conflicts of interest in medical research, education, and practice are well known to increase the risk of undue influence by corporate sponsors. Because conflicts of interest are so prevalent and troublesome, the Institute of Medicine (IOM) was asked to develop guidelines for dealing with them. An IOM committee reviewed the substantial body of evidence demonstrating that financial ties with pharmaceutical and medical device companies influence prescribing practices; the opinions of experts; and the design, conduct, and interpretation of research studies. The guidelines produced by the IOM focus on financial connections with industry, largely because such connections are easier to monitor than other conflicting interests, such as career advancement or personal favors.1

Although conflicts created by financial relationships with drug and device companies have been a source of concern for decades, concerns about the effects of food company sponsorship on nutrition research, practice, and policy are more recent. Nevertheless, financial ties with food and beverage companies are now recognized as influences on federal dietary guidelines, opinions of nutrition professionals, and the interpretation of nutrition studies.2 Investigators have demonstrated impressive similarities between the actions of cigarette companies and food companies in promoting and protecting product sales.3 Consistent with the observations by the IOM, most studies sponsored by food or beverage companies support the benefits of the sponsor’s products, whereas most independently funded studies do not.4

(Anm: Conflicts of Interest in Approvals of Additives to Food Determined to Be Generally Recognized as Safe: Out of Balance. JAMA Intern Med. 2013 (Published online August 7, 2013).)

- Tar du alle forholdsregler før du spiser?

Skrekkbildene fra matbransjen
dagbladet.no 30.6.2013
Tar du alle forholdsregler før du spiser?

TILSYNSFØRING: De offentlige etatene fører omtrent 300 tilsyn hvert eneste år. I gjennomsnitt blir 40 til 50 serveringssteder stengt etter at det blir funnet uverdige forhold, ifølge tall fra politiet som Dagbladet har fått tilgang på.

I gjennomsnitt blir 40 til 50 serveringssteder stengt etter at det blir funnet uverdige forhold.

(Dagbladet): - Vi sliter fryktelig med mange serveringssteder. Forbrukerne må passe seg, sier politioverbetjent ved Oslo politidistrikt Alf Fredriksen, til Dagbladet.

Han er leder fra politiets side i et stort tverrfaglig samarbeid mellom Mattilsynet, NAV, Skatt Øst, Arbeidstilsynet og Tollvesenet. Målet er å få bukt på den stadig økende kriminaliteten og den dårlig holdningen innenfor flere virksomheter matbransjen. (...)

Skittent, smuglet og stjålet
Solveig Eriksrud er seksjonssjef i Oslo for Mattilsynet. Hun forteller at de kjemper en beinhard kamp mot ekstremt dårlige holdninger på flere serveringssteder. (...)

- 94 av 195 produkter var feilmerket i en stor tilsynskampanje

Nesten halvparten av maten feilmerket
handelsbladet.no 15.5.2013
Feilmerket leverpostei var en mediesak tidligere i vår. Da gjaldt det opprinnelsesmerket, og feilmerkingen ble varslet. Nå har Mattilsynet avdekket langt mer alvorlige ting.

94 av 195 produkter var feilmerket i en stor tilsynskampanje. - Det har utviklet seg en ukultur i bransjen, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Atle Wold til Nationen.

Matprodusentene bløffer om innholdet i varene sine og villeder forbrukerne, konkluderer Mattilsynet etter det nedslående resultatet. Mattilsynet gjennomførte i februar en tilsynskampanje om matmerking. 195 produkter fra 79 produsenter ble sjekket. Mattilsynet fant feilmerking på 94 produkter fra 39 produsenter. Rapporten fra kampanjen blir presentert i dag og avslører at villedende merking er et utbredt fenomen. Blant eksemplene Nationen trekker frem er brød merket med høyere grovhetsprosent enn innholdet tilsier, juice uten fullstendig varebetegnelse, og kalkunskinke uten kalkun. Atle Wold, er skuffet.

- Altfor mange produkter er feilmerket og då villedende i forhold til det de faktisk står for. Vi oppfatter at produsentar har tøyd regelverket og at det har utviklet seg en ukultur, sier Wold til avisen og krever en gjennomgang av merkerutinene i hele bransjen. - Merking er et tillitsforhold mellom produsent og kunde. Blir villedende matmerking praksis, vil det først og fremst ramme tilliten fra forbrukerne, men vi kan heller ikke leve med det, sier Wold. (...)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Mattilsynet anmelder to kjøttprodusenter

Mattilsynet anmelder to kjøttprodusenter
nrk.no 18.3.2013
Mattilsynet jobber med å utforme en anmeldelse av blant annet Norsk Mesterkjøtt i Sarpsborg.

To produsenter som har fått påvist svin i stedet for storfekjøtt i sine produkter, vil bli anmeldt av Mattilsynet. (...)

NTB får bekreftet at anmeldelsene gjelder produsenten Kuraas i Narvik, som blant annet leverte halalkjøtt med opptil 30 prosent svin, og Norsk Mesterkjøtt som leverte pizzatoppingen Biff Piffi med mer enn 60 prosent svinekjøtt. (...)

Mattilsynet starter DNA-testing
aftenposten.no 16.2.2013
- Det er en alvorlig situasjon, sier seksjonsleder Randi Edvardsen i Mattilsynet.

Mattilsynet vil nå starte DNA-testing etter stikkprøvemetoden.

- Det innebærer at vi følger en anbefaling som er gitt til EUs medlemsland. Prøvetakingen skal komme i gang i løpet av svært kort tid. Det er noen praktiske ting som først må avklares, sier seksjonsleder Randi Edvardsen. (...)

Mattilsynet frykter at hestekjøttet inneholder medisiner
aftenposten.no 13.2.2013
Over hele Europa har man fryktet at hestekjøtt er blitt solgt på feilmerkede varer. Matmyndigheter i flere land undersøker hva kjøttet kan inneholde. Dette bildet er fra et laboratorium i Tyskland.

Mattilsynet anbefaler forbrukerne å ikke spise ferdiglasagne som er kjøpt det siste halve året. (...)

Mattilsynet bekrefter hestekjøtt også i Norge
nrk.no 13.2.2013
Matttilsynet bekrefter onsdag kveld at produkter sendt til Norge også kan inneholde hestekjøtt i stedet for storfekjøtt. Alle produktene med mistanke mot seg er allerede trukket fra butikkene.

Det er frosne ferdigprodukter som er under mistanke også på det norske markedet.

De senere dagene og ukene har en omfattende skandale blitt avdekket over hele Europa. Fryste ferdigprodukter med kjente merkevarer som Findus har vist seg å inneholde hestekjøtt i stedet for storfekjøtt slik pakningene påstår.

Les bakgrunn: Trekker lasagne fra norske butikker

Så sent som mandag fastholdt Findus at det ikke var noen beviser for at produkter på det norske markedet var involvert – til tross for at de trakk egne produkter fra butikkhyllene.

Nå bekrefter Mattilsynet at det er konkret mistanke mot produkter sendt til Norge.

– Frosne ferdigprodukter som kan ha innhold av hestekjøtt har blitt sendt til Norge, meldte EUs meldesystem, RASFF, onsdag 13. februar, skriver Mattilsynet på sine nettsider. (...)

- Påstått helseeffekt må bevises

Påstått helseeffekt må bevises
aftenposten.no 19.4.2010
Falske løfter om matvarers helseeffekt kan snart være historie. Nå kommer reglene som krever klar dokumentasjon for påstandene.

Hver dag bombarderes forbrukere med påstander som at et mat- eller helsekostprodukt «reduserer kolesterol», «styrker benbygning» eller gir bedre syn. Men nå må produsenter som lover gull og grønne skoger hvis du spiser akkurat deres produkter, begynne å gå mer forsiktig i dørene. For EU vil sette en stopper for alle falske løfter.

Det er EUs vitenskapskomité (EFSA) som nå foretar vurderingen av det vitenskapelige grunnlaget for helsepåstandene som produsenter av forskjellige matvarer og helsekost ønsker å bruke. En lang rekke av disse påstandene har allerede vært på markedet i flere år, og har fått påvirke forbrukerne uten særlig innblanding fra de forskjellige lands myndigheter. (...)

– Det er helt nytt at det innføres en ordning med forhåndsgodkjennelse av helsepåstander. Det er imidlertid gitt felles overgangsordninger i EU for bruk av påstander, og i dag er det vanskelig å si nøyaktig når godkjenningsplikten vil inntre for alle helsepåstandene. –Regelverket rundt overgangsordningene er såpass komplisert at det er utfordrende å få oversikt over – også for oss som skal forvalte det, sier Anne J. Børmark, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Reglene innebærer at de produsentene som ikke får godkjent sine helsepåstander, må trekke produktet fra markedet innen seks måneder etter at avgjørelsen foreligger. Dersom det kommer frem ny informasjon som kan dokumentere påstanden, kan det eventuelt fremmes ny søknad på dette grunnlaget. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Sannheten om sportsdrikker

Klarlund: Industriens myter om vand er stærkt overdrevne
politiken.dk 4.8.2012
(...) I en ledsagende leder i BMJ kritiserer redaktør Deborah Cohen industrien for at forvrænge den videnskabelige litteratur, så den passer til salgsfremstødene for sportsdrikke. I den forbindelse får idrætsforskerne også en reprimande for at acceptere umådeholden sponsorering af sportsdrikfirmaerne, idet ikke bare forskning og kongresser, men også guidelinesmøder på området har modtaget. (...)

(Anm: Johaugs manager: Vraket milliontilbud - Har lært av Northugs Red Bull-bråk - sa nei til energidrikk (vg.no 25.9.2012).)

(Anm: Forskning: Sportsdrikker er mer skadelig enn vi har trodd. Ny forskning viser at sportsdrikker kan være mer skadelig for tennene enn man først har antatt. (bt.no 2.10.2015).)

(Anm: Vital statistics data can help fill gap about prescription opioid-related deaths. A new study indicates that Statistics Canada data can be used to determine prescription opioid-related deaths and aid public health. The research is published in CMAJ (Canadian Medical Association Journal). (medicalnewstoday.com 30.11.2015).)

The truth about sports drinks (Sannheten om sportsdrikker)
BMJ 2012;345:e4737 (19 July)
Sportsdrikker blir i økende grad betraktet som et viktig supplement for alle som trener, men bevisene for dette synspunktet mangler. Deborah Cohen gransker sammenhengen mellom sportsdrikkindustrien og akademia (forskningsinstitutter) som har hjulpet med markedsføringen av vitenskapen bak hydrering (væsketilførsel) (...) (Sports drinks are increasingly regarded as an essential adjunct for anyone doing exercise, but the evidence for this view is lacking. Deborah Cohen investigates the links between the sports drinks industry and academia that have helped market the science of hydration)

Så hvordan fikk viktigheten av hydrering (væsketilførsel) drahjelp? En undersøkelse utført av BMJ har funnet at firmaer har sponset forskere, som har utviklet et helt forskningsfelt dedikert hydrering (væsketilførsel). De samme forskerne gir råd til innflytelsesrike idrettsmedisinske organisasjoner, som har utviklet retningslinjer som har blitt allmenne helseråd. Disse retningslinjene har påvirket European Food Safety Authority, dvs. EU-byrået som gir uavhengige råd om bevisene som understøtter helsepåstander knyttet til mat og drikke. Og de har spredt frykt om farene ved dehydrering. (So how did the importance of hydration gain traction? An investigation by the BMJ has found that companies have sponsored scientists, who have gone on to develop a whole area of science dedicated to hydration. These same scientists advise influential sports medicine organisations, which have developed guidelines that have filtered down to everyday health advice. These guidelines have influenced the European Food Safety Authority, the EU agency that provides independent advice on the evidence underpinning health claims relating to food and drink. And they have spread fear about the dangers of dehydration.)

Mye av fokuset på hydrering kan spores tilbake til gateløp-boomen, som startet med New York maraton. Produsenter av sportssko og drikke og ernæringsmessige tilskudd oppdaget et voksende marked. (Much of the focus on hydration can be traced back to the boom in road running, which began with the New York marathon. Manufacturers of sports shoes and the drink and nutritional supplement industries spotted a growing market.) (...)

(Anm: Dehydrering (no.wikipedia.org).)

- Mattilsynet tar grep for å sikre trygg kosmetikk

Mattilsynet tar grep for å sikre trygg kosmetikk
mattilsynet.no 18.6.2013
Mattilsynet tar grep for fortsatt trygg kosmetikk, og vil hindre bruk av helseskadelige stoffer som er tillatt i EU. Mange stoffer i kosmetikk som også brukes i legemidler har hatt bruksbegrensninger i Norge, men ikke i EU. Når EUs nye regelverk for kosmetikk nå implementeres, kan Norge ikke lenger opprettholde særnorske bruks-begrensninger. Disse stoffene kan gi helseskadelige bivirkninger. - Vi iverksetter derfor tiltak for fortsatt å beskytte norske forbrukere, sier Merethe Steen, seksjonssjef i seksjon forbrukerhensyn i Mattilsynet. (...)

- Mattilsynet ønsker triklosanforbud

Mattilsynet ønsker triklosanforbud
nrk.no 15.11.2012
Vi har ønsket triklosanforbud i mange år, sier Hans Jørgen Talberg fra Mattilsynet.

Triklosan er i vår studie satt i sammenheng med allergi mot inhalasjonsallergener som for eksempel pollen, men ikke astma. sier Randi Bertelsen.

Dette er en av tannkremene som inneholder triklosan.

Mattilsynet kjemper ofte for forbud mot forskjellige stoffer.

Nok en gang ønsker de et forbud mot det bakteriedrepende stoffet triklosan. (…)

Muligens allergifremstillende
Folkehelseinstituttet har sammen med Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og National Institute of Environmental Healt Sciences (NIEHS) i USA sett på innholdet av triklosan i urinen til over 600 barn mellom 2001 og 2004.

– Triklosanen var målbar hos over halvparten av barna, og noen av dem hadde høye verdier, hvilket kan tyde på at de har vært disponert for flere kilder, sier Randi Bertelsen, forsker fra FHI til NRK.no. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

Ny studie: Tannkrem kan gi allergi
vg.no 13.11.2012
(VG Nett) Noen typer tannkrem kan øke risikoen for allergi hos barn.

Det viser en ny, norsk studie som har sett på det omstridte stoffet triklosan. (...)

FORSKER: Randi Bertelsen er en av forskerne som har funnet ut at triklosan kan utløse allergi hos barn.

Randi Bertelsen, en av forskerne bak studien, forteller at 623 tiåringer mellom 2001 til 2004 fikk målt urinen sin for flere ulike stoffer. (...)

- Britisk professor går til frontalangrep på EU-ekspertene som tidligere i år friskmeldte aspartam

- Søtstoffet kan gi kreft og for tidlige fødsler
dagbladet.no 9.3.2013
STERKT KRITISK: Den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet stoler ikke på EUs matsikkerhetseksperter når de sier at det kunstige søtningsmiddelet aspartam er trygt.

Britisk professor går til frontalangrep på EU-ekspertene som tidligere i år friskmeldte aspartam.

IKKE ENIG: Professor i ernæringsvitenskap Christian A. Drevon understreker at en overveldende andel av vitenskapelig data om aspartam viser at det kunstige søtstoffet er trygt.

(Dagbladet): Tidligere i år gikk det europeiske organet for matsikkerhet, European Food Safety Authority (EFSA), ut og friskmeldte søtstoffet aspartam som brukes i en lang rekke lettprodukter, deriblant lettbrus.

Nå går den britiske professoren Erik Millstone ved Sussex-universitetet til kraftig angrep på EFSA-panelet med krav om at nye funn om aspertam og helserisiko blir nøye gjennomgått, skriver Mail online.

I sin gjennomgang av vitenskapelig litteratur om aspertam kaster EFSA over bord mer enn 20 studier som har pekt på ulike negative helseeffekter av aspertam, som for tidlige fødsler og ulike typer kreft.

Uheldige bindinger
Millstone, som i en årrekke har vært en ledende ekspert på matsikkerhet i Storbritannia, anklager EFSA for urent trav.

- Panelet kan bare ha nådd sin konklusjon om at aspertam er trygt ved implisitt å ta for gitt at nærmest alle studier som ikke viser noen negativ helseeffekt av stoffet er fullstendig til å stole på - dette til tross for at studiene har mange svakheter og nesten alle er finansiert av industrien, sier Millstone og utdyper:

- Samtidig bedømmer panelet at samtlige studier som viser at aspartam er utrygt ikke er til å stole på, selv om noen av dem har særlige metodiske styrker og til tross for at de er finansiert uten bindinger til kommersielle interesser, sier professoren.

Erik Millstone mer enn antyder at EFSA-panelet som sto for den vitenskapelige gjennomgangen av aspertamlitteraturen er dominert av eksperter som har bindinger til industrien eller myndigheter som tidligere har gått god for arpartam.

- Av de 17 medlemmene i EFSA-panelet har sju direkte kommersielle interessekonflikter. Ytterligere fem har institusjonelle interessekonflikter fordi deres arbeidsgiver allerede har uttalt at aspartam er trygt, sier den britiske professoren. (...)

(Anm: European Food Safety Authority (EFSA) (efsa.europa.eu).)

(Anm: Ny studie: Sammenheng mellom lettbrus-drikking og magefett. Ekspert: Søtningsstoffer forvirrer kroppen. En amerikansk studie konkluderer med at lettbrus-drikkere får langt mer farlig magefett enn de som ikke drikker lettbrus. (vg.no 24.3.2015).)

Økt forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett
fhi.no 5.3.2013
Salget av midler mot lakselus har økt kraftig i 2012. Salget av antibakterielle midler økte også, men fortsatt behandles kun en marginal andel av produsert fisk med antibiotika. I 2012 var salget av midler mot innvollsorm tredoblet i forhold til 2011. Dette viser statistikk fra Folkehelseinstituttet.

Økende resistensproblemer
Salget av midler mot lakselus målt i kilo viser en kraftig økning i 2012 sammenlignet med året før. Det var en betydelig økt bruk av alle virkestoffer mot lakselus med unntak av emamektin. Størst økning var det i bruken av kitinsyntesehemmerne diflubenzuron og teflubenzuron. Salget av lakselusmidler var i 2012 på samme nivå som i 2009 og 2010. Når det tas hensyn til ulik dosering av de forskjellige midlene, øker forbruket mer enn det økningen i antall kilo viser.

Utviklingen i 2012 tyder på økende grad av resistens mot legemidler i norske lakselus. Reduksjon i bruk av emamektin i forhold til 2011 tyder på manglende effekt av dette midlet i mange områder. Dette har resultert i økt salg av de andre midlene mot lakselus. Forbruket av lakselusmidler har vært høyt siden 2009. I 2012 var bruken av hydrogenperoksid noe redusert i forhold til de to foregående årene. (...)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

(Anm: John Fredriksen håver inn (…) Bedre enn ventet. Selskapet fikk et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner mot 482 millioner kroner i første kvartal i fjor. (aftenposten.no 17.4.2014).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

- Vil gi erstatning for matforgiftning

Vil gi erstatning for matforgiftning
aftenposten.no 30.9.2011
Slik det er i Norge i dag, har du kun erstatningsrett om du lider økonomisk tap på grunn av et produkt. Nå har foreslår et utvalg forandring.

Å bli matgiftet er en utrivelig opplevelse. I dag har du ingen erstatningsrett i slike saker, men i fremtiden kan synderen måtte punge ut.

I Sverige, Danmark og de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med, finnes det erstatningsordninger ved sterke smerter, ubehag eller en angstreaksjon grunnet et produkt.

Et utvalg som har sett på reglene for utmåling av personskadeerstatninger, har nå levert en rapport til justisminister Knut Storberget hvor de peker på behovet for å endre norsk praksis. (...)

- Mattilsynet refses i ny rapport

Mattilsynet refses i ny rapport
aftenposten.no 31.1.2012
Bare 11 av 19 distriktskontorer ville anbefalt å koke drikkevann med bakterier i.

• 90 prosent av Mattilsynets regler bestemmes av EU

I dag la Riksrevisjonen frem resultatene fra en omfattende gjennomgang av Mattilsynets virksomhet. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut om etaten fungerer slik den var ment å fungere da den ble etablert i 2004.

Selv om Riksrevisjonen understreker at det har vært «en positiv utvikling på flere sentrale områder av mattilsynsforvaltningen» de siste åtte årene, mener den at Mattilsynet fortsatt har mye å ta tak i.

Vil ikke koke vann med bakterier
I undersøkelsen har Riksrevisjonen eksempelvis spurt 19 distriktskontorer om de ville anbefalt å koke vannet dersom et kommunalt eid vannverk oppdaget koliforme bakterier i en vannprøve.

Bare 11 av kontorene ville anbefalt å sende ut kokevarsel til alle, til tross for at det å ikke utstede nødvendig kokevarsel i verste fall kan medføre dødsfall, som det heter i rapporten.

I et annet tilfelle ville 7 av 20 distriktskontorer stenge et serveringssted, mens de resterende 13 ville la virksomheten forsette driften.

Slik forskjellsbehandling bare med «prinsippet om likebehandling» - den «øker også risikoen for at næringsdrivende uten grunn blir påført økonomisk tap og omdømmetap», skriver Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Dokument 3:8 (2011-2012).)

Mattilsynet behandler like saker ulikt
riksrevisjonen.no 31.1.2012
Mattilsynets distrikts- og regionkontorer behandler tilsyns-, godkjennings- og klagesaker ulikt, viser en undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen. – Mattilsynet og de tre berørte departementene må iverksette tiltak som sikrer likebehandling bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:8 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet ble overlevert Stortinget 31. januar 2012.

Undersøkelsen viser at det er en vesentlig variasjon i vedtak som Mattilsynets distrikts- og regionkontorer har fattet i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang og styrke i sanksjonene.

Riksrevisjonen har identifisert forskjellene ved å sende distrikts- og regionkontorene i Mattilsynet like saker til behandling. Mattilsynets hovedkontor kvalitetssikret sakene før de ble sendt ut.

Forskjellene er uheldige i forhold til forvaltningsprinsippet om likebehandling. Enkeltpersoner og næringsdrivende berøres av Mattilsynets saksbehandling, og det er risiko for ulike vilkår etter hvor de er lokalisert i landet. Dette øker også risikoen for at næringsdrivende blir påført økonomisk tap og omdømmetap uten grunn. Forskjeller i saksbehandling og vedtak i like saker øker også risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd.

– At forvaltningen sørger for best mulig likebehandling er viktig også for den allmenne tilliten som forvaltningen er avhengig av å ha, påpeker riksrevisor Kosmo. (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Dokument 3:8 (2011-2012).)

- Giardia-epidemien (- søksmål mot Bergen kommune)

Giardia-syk tapte rettssak mot kommunen.
nrk.no 23.4.2015
Advokaten krevde 14 millioner kroner i erstatning etter Giardia-utbruddet i Bergen. Nå er kommunen frifunnet.

Den kvinnelige advokaten krevde kommunen for 14 millioner kroner etter at hun ble smittet av Giardia under det store utbruddet i Bergen i 2004.

Hun tapte saken i Bergen tingrett, skriver Bergens Tidende.

I dommer står det at «det ikke er naturlig å knytte ansvar for saksøkerens delvis invalidiserende plager til den giardia-infeksjonen hun gjennomgikk i 2004».

Rundt 2.500 personer fikk behandling for giardia-infeksjon etter at drikkevannet fra Svartediket ble forurenset med kloakk for elleve år siden. Trolig ble langt flere smittet. (…)

Slipper omkostninger
Kvinnen mente hun hadde tapt arbeidsinntekter og fått mange ekstrautgifter fra sykdommen. Advokaten hennes sier det er for tidlig å si om saken blir anket.

Selv om kommunen blir frikjent, får de ikke dekket sine saksomkostninger. Retten var i såpass stor tvil om utfallet at de besluttet å dele omkostningene.

Det er ikke kommunen fornøyd med.

– Retten har kommet til et riktig resultat basert på de bevis som er ført for retten. Tingrettens omkostningsavgjørelse er derimot uriktig ved at kommunen skulle vært tilkjent saksomkostninger, sier kommuneadvokat Helge Strand til BT. (…)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

Advokat ble syk av drikkevannet - krever 14 millioner i erstatning
nettavisen.no 10.3.2015
Den profilerte bergensadvokaten Beate Hamre ble Giardia-syk av forurenset drikkevann. Nå går hun til gigantsøksmål mot Bergen kommune.

BERGEN (Bergensavisen): Av det totale erstatningskravet på 13,8 millioner kroner er syv millioner kroner knyttet til fremtidig inntektstap.

Bergen kommune vil ikke gi henne en krone, og mener hun ikke kan dokumentere noe tap eller årsakssammenheng med plager i etterkant av infeksjonen. (…)

Skuffet over Giardia-anken
nrk.no 6.10.2011
FIKK GIARDIA I VANNET: Flere tusen bergensere fikk giardia i drikkevannet i 2004. Nå har Bergen kommune anket den første erstatningsdommen mot dem i tingretten.

Ingebjørg Høyland er skuffet etter at Bergen kommune i dag anket Giardia-saken. – Jeg synes det er en feig løsning, og er motivert til å kjempe videre, seier Høyland.

I dag kom nyheten om at Bergen kommune anker erstatningssaken der Ingebjørg Høyland ble tilkjent 800.000 kroner i erstatning.

- Jeg ble fryktelig skuffet, og hadde virkelig trodd at Bergen kommune ville ta ansvar for den skaden de har påført oss, sier Høyland.

Selv om Høyland er skuffet, var hun forberedet på at det kunne bli flere runder i retten.

– Det står flere bak meg som dommen villle fått presedens for, så det er klart at dette kan bli dyrt for kommunen, sier Høyland. (...)

- Halvparten av giardia-syke plages seks år etter

Halvparten av giardia-syke plages seks år etter
bt.no 13.8.2014
Ti år etter at hun fikk Giardia, er Vibecke Vieth Sandstaa fortsatt syk. Hun er ikke alene, viser ny studie.

- Jeg er som en elbil med dårlig batteri. Jeg har alt utstyret, men står en del i garasjen, sier Sandstaa og ler.

Magen er trøblete og energien går på lavbluss, men Sandstaa har bestemt seg for å fokusere på alt som er bra i livet. Selv om giardia-infeksjonen ikke har sluppet taket, ti år etter at hun ble syk av kommunens drikkevann.

Halvparten plaget i 2010
Slik er det for mange av de 1252 som fikk påvist infeksjonen.

Halvparten av dem som testet positivt for Giardia i 2004, hadde helseplager seks år etter, viser en kartlegging som er gjort av forskere ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

Vel en tredel hadde irritabel tarm, mens nesten like mange slet med kronisk utmattelse. Hver femte, som Sandstaa, hadde begge deler.

Hvor syke de er varierer, ifølge Ku rt Hanevik, forsker ved Klinisk institutt.

- Har snakker vi om hele spekteret, fra mageknip to-tre ganger i måneden til de som er så dårlige at de er arbeidsufør, sier Hanevik. (...)

Kartleggingen av giardia-ofrene er gjort i to omganger. Først i 2007, så i 2010. Nå er forskerne ferdig med å analysere materialet og har publisert studien i nettutgaven til Clinical Infectious Diseases. (...)

- Triksing med datostempling (datojuks)

Avdekket datojuks i Ica-butikk
nrk.no 13.11.2012
Kvalitetsdirektør Bengt Ove Hagen i Ica.

Ica Gourmets butikk på Aker brygge ble tatt i datojuksing da Mattilsynet kom på besøk. Butikken pakket om gammelt kjøtt og gav det ny datomerking.

Under Mattilsynets tilsyn hos matbutikken i forrige uke fant de nedfryst kjøtt som ikke var merket med innfrysingsdato - noe av kjøttet hadde gått ut på dato i 2011.

Tilsynskontrollen avdekket også 20 pakker med svinekoteletter som hadde gått ut dato, men kotelettene var merket med ny dato slik at de fortsatt kunne selges. (...)

Tatt på fersken etter å ha tatt en spansk en
vg.no 28.1.2012
BÆRUM (VG NETT) Mattilsynet mener disse bildene beviser triksing med datomerkingen på eksklusiv Serrano-skinke.

Da Mattilsynet kom på inspeksjon hos Brødrene Michelsen AS i Bærum, fant de vakuumpakket skinke lagt i vann - for at etikettene skal løsne.

Like ved stod en pall med skinke utgått på dato i november 2010 - og nye etiketter til de samme produktene, med holdbarhetsdatoer som går betydelig fram i tid.

- Vi mener vi har tatt firmaet på fersken i å pakke om produkter, for å lime på nye etiketter som angir en annen og lengre holdbarhet enn varene egentlig har, sier distriktssjef Inger-Marie Øymo hos Mattilsynet i Asker og Bærum. (...)

(Anm: Ny rapport avslører flere hygienebrudd (t-a.no 11.12.2014).)

(Anm: Alvorlig hygienesvikt ved Gilde-slakteri (aftenposten.no 11.12.2014).)

Du kan ha spist bedervet pinnekjøtt
nrk.no 21.2.2010
Gammelt pinnekjøtt ble pakket om, datostemplet på nytt og solgt i butikker ved juletider.

Mattilsynet fant nesten ett tonn feilmerket pinnekjøtt hos en kjøttgrossist i Oslo for en måned siden.

Kjøttet ble også funnet i to kjøttforretninger.

- Vi fant 900 kilo dårlig pinnekjøtt på et grossistlager i Oslo. Kjøttet hadde gått ut på dato, blitt pakket om og satt på en ny datostempling, sier Gry Holmbakken, som er seksjonssjef for Oslo distriktskontor i Mattilsynet, til NRK.no.

Mattilsynet utelukker ikke at kjøttet kan ha havnet i flere butikker enn de to som er avslørt.

- Vi vet ikke hvor gammelt kjøttet var, da vi ikke kan stole på noe av merkingen.
- Men vi kan ikke se bort i fra at noe av kjøttet var bedervet og ikke egnet som folkemat, sier Holmbakken. (...)

Svenske ICA visste om kjøttskandalen allerede i 2003
vg.no 7.12.2007
(VG Nett) Denne uken ble det avslørt at kjøttdeig ble pakket om og fikk forlenget datostempling i flere svenske ICA-butikker. Dette skal kjeden ha visst om siden 2003. (...)

- Mattilsynet vil tillate mer gift i maten

Mattilsynet vil tillate mer gift i maten
vg.no 17.10.2012
**Ekspert: Bekymringsverdig **Forbrukerrådet: Kan gi cocktaileffekt
(VG Nett) Mattilsynet ønsker å øke grenseverdiene ytterligere for verdens mest solgte sprøytemiddel. Det får Forbrukerrådet og interesseorganisasjoner til å rase.

I disse dager går Mattilsynet gjennom høringsinnspillene til forslaget om å øke grenseverdier av 22 kjemisk-syntetiske sprøytemidler, deriblant glyfosat som brukes til tvangsmodning. Dette innebærer at plantene drepes, slik at bonden kan styre innhøstingstidspunktet for å ta hensyn til for eksempel værmeldinger og ferier. (...)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

(Anm: EU og Verdens helseorganisasjon i bitter glyfosat-strid. WHOs ekspertgruppe truer med å avlyse møter med EUs mattilsyn, med mindre de sletter WHO-kritikk fra sine nettsider. (…) I november kontret EUs mattilsyn (EFSA) med sin egen rapport om at det ikke finnes grunnlag for å påvise kreftfare og rettet kritikk mot IARC sine.)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

Vil tillate mer gift i maten
nrk.no 20.9.2012
Når EU endrer reglene for sprøytemidler i maten, følger Norge etter. Bare i år har grenseverdien for rundt 30 sprøytemidler økt for mat vi kjøper fra utlandet.

For tredje gang i år vil myndighetene øke grensen for hva som er tillatt av sprøytemidler i maten.

– Vi ser et rush av økte grenseverdier, og det bekymrer oss, sier Gunstein Instefjord, fagdirektør i Mat og handel i Forbrukerrådet.

Grenseverdier, eller MRL (maximum residue limit), er den maksimale mengden giftrester som kan godkjennes i maten vår uten at inntaket skal være helseskadelig.

To ganger tidligere i år har norske myndigheter økt grenseverdiene av giftrester i importert mat, hovedsakelig i korn, frukt, bær og grønnsaker. Grensen er blitt økt for totalt 29 stoffer, i tillegg til at tre nye stoffer er blitt tillatt.

Under halvparten av disse stoffene er tillatt å bruke i norsk matproduksjon. (...)

- Smekkfulle av gift

Dansk grønt-kontrol strander ved grænsen
b.dk 3.10.2012
Myndighederne er magtesløse over for fødevaresyndere, når større sygdomsudbrud på tværs af grænser skal opklares – som i tilfældet med sidste års største salmonellaudbrud, der skyldtes tomater af typen datterino fra Italien.

Når danske myndigheder prøver at spore farligt frugt og grønt ud over landets grænser, risikerer de at løbe panden mod en mur. (...)

»Vores fødevareproduktion er blevet global, men kontrollen er stadig lokal. Vi har hverken globalt eller i EU opbygget et fødevarepoliti, som kan kontrollere over landegrænser. Derfor giver det ikke mening at skære ned i den lokale kontrol, uden at der opbygges noget i stedet for på international plan,« siger Jeffrey Hoorfar med henvisning til, at Fødevarestyrelsen som beskrevet i Berlingske i går har besluttet at spare 10.000 årlige prøver væk. Han mener, at man i højere grad bør foretage kontrollerne i de lande, hvor frugt eller grønt produceres, fremfor først at sætte kontrollen i værk, når varerne er nået ind i EU. (...)

(Anm: Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker (dn.no 15.7.2014).)

Hver anden grøntsag har rester af sprøjtegift
politiken.dk 6.7.2012
Forskning viser, at stofferne er ødelæggende for blandt andet hjernefunktionen.

Frugt og grønt er sundt. Så sundt, at alle danskere bør gnaske seks stykker i sig af de grønne sager hver eneste dag livet ud, siger sundhedsmyndighederne.

Men med vitaminerne på vores æbler, jordbær og agurker følger også rester af et utal af sprøjtegifte.

Fødevarestyrelsen finder giftrester i hver anden frugt, grøntsag og kornprodukt. Det viser Politikens gennemgang af styrelsens stikprøvekontroller i 2011. For eksempel finder myndighederne pesticider i hver anden pakke jordbær.

I knap 3 pct. af prøverne er grænseværdien for giftrester overskredet, helt op til 80 gange.

Ekspert: Fund er alarmerende
I torsdags blev en storimportør af thailandsk grønt og frugt politianmeldt af Fødevarestyrelsens rejsehold efter en razzia, hvor der blevet fundet store overskridelser af grænseværdierne.

Landets førende ekspert i pesticiders skadevirkninger er stærkt foruroliget.

»De store fund af pesticidrester er alarmerende. For adskillige undersøgelser viser, at når kroppen udsættes for pesticider – især fostre – er det ødelæggende for flere kropsfunktioner, herunder udviklingen af hjernen. Det er en snigende forgiftning«, siger Phillippe Grandjean, som er professor i miljømedicin ved Syddansk Universitet.

Han refererer til tre forskningsprojekter i USA, som tager afsæt i undersøgelser af børn, der er udsat for nogenlunde samme mængde pesticider som danskerne. (...)

Norske jordbær fulle av sprøytemidler
tv2nyhetene.no 6.7.2011
Sommerens røde fristelser inneholder seks ulike typer sprøytemidler.

Jordbær inneholder flest sprøytemidler av de norske landbruksproduktene som ble undersøkt av Bioforsk på oppdrag for Mattilsynet. (...)

Rapporten "Rester av plantevernmidler i næringsmidler" ble gjort på bakgrunn av stikkprøver innsamlet over hele landet i 2010.

Boskalid, fenheksamid og fludioksonil er blant plantevernmidlene du kan regne med befinner seg på jordbærene du spiser i sommer, skriver VG.
I en prøve av belgiske jordbær påviste man elleve plantevernmidler. Tilsvarende inneholdt norske jordbær spor av seks plantevernmidler.

Ikke helseskadelig
– Bøndene sprøyter bærene under blomstringen blant annet for å unngå råtesopp, forteller tilsynssjef Terje Røyneberg i Mattilsynet.

Ingen av prøvene overstiger de tillatte grenseverdiene, og det er ikke helsefarlig å spise dem, bedyrer Mattilsynet.

– Hvis det hadde vært helseskadelig, ville det aldri ha vært tillatt å selge dem, sier Røyneberg. (©NTB)

Her finner du giftige grønnsaker
nrk.no 21.1.2009
Oftere og oftere blir det oppdaget giftige sprøytemidler i grønnsaker som selges i butikker. (...)

Halvparten av all frukt du spiser inneholder giftstoffer
aftenposten.no 9.7.2008
Norske jordbær inneholder rester etter sprøytemidler, ifølge Mattilsynets rapport fra 2007.

Ny oppsiktsvekkende rapport fra Mattilsynet.

Er du en av dem som hygger deg med frisk frukt og grønnsaker i sommervarmen? Da bør du vite at det kan finnes giftstoffer i halvparten av varene.

Det kommer fram i en ny rapport fra Mattilsynet for 2007, der de har sjekket næringsmidler for rester etter plantevernmidler. (...)

Ifølge Matportalen.no kan slike plantevernmidler ha en uheldig virkning for mennesker i for høye mengder. (...)

Smekkfulle av gift
aftenposten.no 7.11.2006
Det hjelper ikke å vaske og skrelle frukten. Den har altfor høyt innhold av sprøytemidler likevel. Se listen her.

Les også: Mattilsynet innrømmer gift-tabbe

Gift på menyen

Det er den frivillighetsbaserte Environmental working group (EWG) som står bak listen over de 43 frukt- og grønnsakssortene som viste høyest innhold av sprøytemidler selv etter vasking og eventuell skrelling.

Frukten er tatt fra det amerikanske markedet.

Aller størst innhold av sprøytemidler var det i fersken, med epler og paprika på de neste plassene.

Deretter følger selleri, nektariner og jordbær. (...)

E.coli-smitte

16.000 må koke drikkevannet
nettavisen.no 16.6.2011
E-coli funnet i drikkevannet.

Alle husstander i Kongsvinger og Grue må koke drikkevannet etter at det er funnet små mengder e-coli i vannet, melder NRK.
Trolig har funnet noe med flommen å gjøre.

- Vi tar stadig nye prøver for å avsløre flere bakterier. Inntil prøvene foreligger blanke, må man koke vannet, sier Avdelingsingeniør i Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (Givas), Tore Strandberg, til kanalen. (...)

- Vi får høyere puls
dagbladet.no 10.11.2010
Gilde måtte punge ut millioner da tilsammen 18 personer ble syke og en gutt døde i 2006. - Normalt er E.coli ikke tilknyttet vårt kjøtt.

(Dagbladet): Blant matprodusentene i Norge, er Gilde blant dem som har dårligst erfaring med E.coli-bakterier. I 2006 ble 18 personer, 16 av dem barn, syke etter å ha spist morrpølse fra et av Gildes anlegg. Et av barna døde.

I dag kom meldingen om at Folkehelseinstituttet har fått varsel om tre tilfeller av såkalt hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) hos barn under ti år. Det er en nyresykdom som i verste fall kan være dødelig, og som oftest er det E.coli-smitte som står bak. (...)

Vil finne alt som er kjøpt
Aftenposten.no 16.5.2009
- Kassalapper kan gi E. coli-svar

Ved hjelp av konto- utskrifter har smitte- jegerne tilgang til detaljerte kassalapper for de E. coli-rammede familiene. Dette har aldri før vært gjort i en norsk smittejakt.

Kassalapper kan gi E. coli-svar Ved hjelp av konto- utskrifter har smitte- jegerne tilgang til detaljerte kassalapper for de E. coli-rammede familiene. Dette har aldri før vært gjort i en norsk smittejakt. (...)

Gutt sannsynligvis E.coli-smittet
nrk.no 4.5.2009
TO-ÅRING SYK: Den to år gamle gutten i Hadsel kommune som trolig er smittet av E. coli O157-bakterien, går ikke i barnehage. Kommunelegen ber likevel foreldre være ekstra årvåkne. (...)

Folkehelseinstituttet og Nordlandssykehuset analyserer nå prøvene tatt av gutten. De utreder om smitten er den samme som sju andre barn har blitt smittet av siden desember 2008 (E. coli 0157-utbruddet). (...)

Slår nasjonal E. coli-alarm
aftenposten.no 27.3.2009
Folkehelseinstituttet har påvist samme DNA-stamme av bakterien E.coli hos tre barn i tre ulike fylker. Nå slår instituttet nasjonal E. coli-alarm. (...)

Det første barnet ble sykt i januar, det andre i februar, og det tredje i mars. De tre barna har fått nyresykdomen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). I tillegg har søskenet til ett av barna blitt sykt, men det er foreløpig ikke bekreftet at dette barnet har den samme bakteriestammen. (...)

De fire barna som foreløpig knyttes til utbruddet er under ti år, og hjemmehørende i Eid i Sogn og Fjordane, Tromsø i Troms og Malvik i Sør-Trøndelag.

Ett av barna døde av sykdommen. Toåringen gikk i Stårheim barnehage i Eid kommune. (...)

Svak beredskap
aftenposten.no 17.12.2006
(...) Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, samarbeidet ikke godt nok for å finne smittekilden, og sykehusene var for dårlig forberedt til å ta imot de små pasientene som ble rammet. (...)

Ga e.coli-refs
aftenposten.no 15.12.2006
Manglende ansvarsfordeling, rutiner og dårlig kommunikasjon, er ankepunktene i kritikken fra e.coliutvalget. (...)

Klart budskap viktig
Medie og kommunikasjonshåndtering:
• Utvalget anbefaler at det utarbeides retningslinjer samordning av ekstern kommunikasjon (gjelder spesielt Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.)
• Det er viktig å kommunisere et klart budskap til befolkningen, som er balansert, tilstrekkelig nyansert, slik at også usikkerhet formidles.
• Utvalget påpekte at det er nødvendig med medietrening for å håndtere mediepress.

Les hele rapporten. (...)

Får E.coli-refs
hegnar.no 15.12.2006
Regjeringen kritiserer Folkehelseinstituttet og Mattilsynet for oppfølgingen etter E. coli-utbruddet og oppretter et eget «Matkripos». (...)

Brustad måtte gripe inn i E. coli-granskingen
aftenposten.no 13.11.2006
Folkehelseinstituttet drøyde med å utlevere viktig informasjon til E. coli-utvalget. Til slutt måtte helseminister Sylvia Brustad (Ap) gripe inn. (...)

E.coli-utbruddet kunne vært oppdaget tidligere
aftenposten.n 7.11.2006
E.coli-utbruddet tidligere i år kunne ha blitt stanset tre uker tidligere. Dermed hadde en rekke av barna sluppet å bli syke.

Ifølge NRK gjorde Mattilsynet og Folkehelseinstiuttet flere tabber i smittejakten.
En spekepølsepakke med e.coli-smitte ble liggende i et kjøleskap hos en familie i nesten en måned fordi Mattilsynet unnlot å ta den med til analyse. (...)

Slakt av Mattilsynet
aftenposten.no 25.9.2006
Mattilsynet får ramsalt kritikk for håndteringen av E.coli-saken i en ekstern evaluering. Tilsynet erkjenner at organisasjonen må endres. (...)

I en rapport utarbeidet av Det Norske Veritas er hovedkonklusjonen at Mattilsynet ikke var godt nok forberedt på den nasjonale matbårne krisen som E.coli-saken etter hvert ble. Rapporten ble offentliggjort i morges.

"Etaten hadde ikke etablert nødvendige systemer og planer for å håndtere nasjonale matbårne kriser" står det i rapporten. (...)

Mattilsynet slaktes
nrk.no 8.9.2006
Mattilsynet mangler gode nok kontrollrutiner, og vet ikke om dyr lider unødig, skriver EFTAs overvåkingsorgan ESA i en rapport. (...)

Brustad om ny Gilde-tabbe
hegnar.no 28.4.2006
- Dette er oppsiktsvekkende alvorlig, sier helseminister Sylvia Brustad.

Helseminister Sylvia Brustad (Ap) mener at torsdagens utvikling i Gilde-saken er "oppsiktsvekkende alvorlig".

Torsdag ettermiddag ble det igjen oppdaget at Gildes interne rutiner sviktet da et vareparti som skulle vært sperret, likevel hadde gått ut til butikkene.

- Regjeringen ser meget alvorlig på denne saken. Vi forventer at alle aktører følger opp matloven slik at forbrukerne så langt som mulig kan være sikre på at den maten de kjøper både på butikker og restauranter er trygg, sier Brustad til NRK. (...)

Lover full gransking
aftenposten.no 20.3.2006
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) lover full gransking av matskandalen når smittekilden er funnet.

Hun betegner det som er skjedd som meget alvorlig og har stor forståelse for at folk blir redde.

- Jeg har ikke noe problem med å skjønne at mange foreldre blir redde for hva ungene deres får i seg, sier hun.

Nå håper hun smittekilden er funnet, men sikker tør hun ikke være. Brustad oppfordrer folk til å følge de faglige rådene både når det gjelder spekepølse og kjøttdeig. (...)

Listeria

Sykehusene må skjerpe matserveringen
helserevyen.no 10.12.2007
Alle sykehus og institusjoner må umiddelbart sjekke rutinene for matservering etter listeriadødsfallene på Rikshospitalet. (...)

Uklare listeriaråd om mykost
vg.no 10.12.2007
Myndighetene gir uklare råd om mykost til gravide. Mattilsynet sa først at pasteuriserte mykoster er trygge, men mener nå at slike oster bør unngås helt. (...)

Mattilsynet stiller Rikshospitalet til ansvar
vg.no 6.12.2007
Mattilsynet mener ledelsen ved Rikshospitalet må stilles til ansvar for listeria-smitten ved sykehuset. (...)

Seksjonssjef Christoffer Nilsen i Mattilsynet sier til Nationen at sykehuset har ansvaret for mattryggheten for alt de serverer og at gravide åpenbart ikke skal få servert slik ost på grunn av faren for listeria-smitte.

- Derfor er dette et alvorlig regelbrudd som administrerende direktør ved sykehuset må stå til ansvar for, sier Nilsen.

Strategidirektør Stein Vaaler ved Rikshospitalet svarer at sykehuset har oversendt Mattilsynet en rapport om listeria-utbruddet, men vil ikke kommentere tilsynets utspill. (...)

To ufødte barn døde av listeria
vg.no 4.12.2007
(VG Nett) En mor mistet sine ufødte tvillinger etter å ha spist listerasmittet ost på Rikshospitalet tidligere i høst. (...)

- Tragisk og dypt beklagelig at fem pasienter har mistet livet
vg.no 4.12.2007
Helseministeren sier at det er tragisk og dypt beklagelig at fem pasienter har mistet livet etter at de spiste listeriainfisert bløtost på Rikshospitalet. (...)

Rikshospitalet får listeria-refs
vg.no 22.11.2007
Matrutinene gjennomgås

Mattilsynet beordrer full gjennomgang av matrutinene på Rikshospitalet, etter at to pasienter døde av listeriasmitte i oktober. (...)

Sykehuset serverte sine pasienter myk delikatesseost fra Varø Gardsmeieri, noe som resulterte i at 14 personer ble syke og to døde. Nå reagerer Mattilsynet skarpt på sykehusets matvaner.

- Mykost er et risikoprodukt i forhold til listeriasmitte. Vi stiller oss uforstående til hvordan et sykehus med stor intern kompetanse på mikrobiologi kan servere alvorlig syke pasienter slik ost, sier seksjonssjef Christoffer Nielsen.

I tillegg til mykost er rakørret, grav- og røket laks utsatt for den farlige listeriabakterien, som er aller farligst for personer med nedsatt immunforsvar. (...)

- For dårlig kontroll
aftenposten.no 4.11.2007
Kontrollen med mat fra små oste- og kjøttprodusenter er altfor dårlig, og gravide og syke advares mot å spise nisjemat. (...)

-Mattilsynet har tiet om svært kritikkverdige og ulovlige forhold i tranproduksjon i Norge

Tiet om ulovlig tranproduksjon
aftenposten.no 30.11.2007
Rustne og skitne oppbevaringstanker. Anlegg uten godkjenning. Dette er noen av funnene Mattilsynet har gjort ved trandamperiene de siste to årene. (...)

«Det kommer nok til å bli oppstyr når dette kommer ut en gang», skriver en av førsteinspektørene i Mattilsynet i en e-post som er sendt ut til flere kolleger.

Tilsynsrapporter og intern kommunikasjon i tilsynet som Aftenposten har fått tilgang til, tegner et bilde av nærmest lovløse tilstander blant tranprodusenter. Inspeksjoner foretatt ved trandamperier de to siste årene avdekker at hygienen ved flere anlegg har vært svært kritikkverdig, og i enkelte tilfeller direkte helsefarlig. (...)

(Anm: Ny rapport avslører flere hygienebrudd (t-a.no 11.12.2014).)

- Mattilsynet har ikke gjort jobben sin
aftenposten.no 30.11.2007
Leder i helse- og omsorgskomiteen, Harald T. Nesvik (Frp), krever rutinegjennomgang i Mattilsynet.

Aftenposten avslørte i dag at Mattilsynet har tiet om svært kritikkverdige og ulovlige forhold i tranproduksjon i Norge.

I flere år har Mattilsynets inspektører funnet måkeskitt i råvarene, rustne og skitne oppbevaringstanker, innblanding av lut i ferdig vare og ikke-godkjente anlegg i tranproduksjonen - uten å informere forbrukerne. (...)

- Dette er ikke akseptabelt
aftenposten.no 30.11.2007
Noen produsenter ødelegger for en hel næring, mener fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. (...)

Leverte teknisk tran til Möller's
aftenposten.no 30.11.2007
Tran av en kvalitet som ikke er tillatt brukt til dyrefôr, er blitt levert til Norges største tranprodusent, Möller. (...)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.

Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

- Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga (- Vannskade? Da bør du handle raskt)

Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga
nordlys.no 9.3.2014
Ser det slik ut når du trekker senga ut fra veggen? Da har du et problem.

Bor du i et murhus, er sannsynligheten stor for at det vokser muggsopp rett bak hodet ditt på soverommet.

– I murhus bygd fram til 1990-tallet ble det brukt lite isolasjon. Derfor er slike bygg ekstra utsatt for muggsopp om vinteren, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. det er på soverommet eksponeringen for potensielt helseskadelig mugg utgjør den største faren.

– Mange sover med soppvekst rett bak hodegavlen, ofte i tapetet. Mugg på soverom er et økende problem om vinteren av flere grunner, sier Jenssen.

Den viktigste årsaken er endret bruk av boligene.

– Før var det vanlig å lufte soverom morgen og ettermiddag, fordi det var noen hjemme på dagtid. Det skjer ikke lenger når både mor og far er på jobb.
Murbygg er i utgangspunktet langt tettere enn bygg av tre, og det er ikke alltid bra for inneklimaet.

– I mange bygninger har man byttet vinduer. Ventiler kan ha blitt tapetsert over eller blitt tette, og dermed blir ventilasjonen enda dårligere. (...)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Fakta om ulike skadedyr - Skadedyrkategorier - oversikt (fhi.no 26.2.2015).)

(Anm: Fortsatt kraftig økning i bekjempelse av veggedyr. Skadedyrstatistikken fra 2015 viser en fortsatt økning i årlige bekjempelser av veggedyr. Fra 2007 til 2015 har antall registrerte årlige veggedyrbekjempelser økt med over 400 prosent. (…) Veggedyr er blant skadeinsektene Folkehelseinstituttet holder et særlig årvåkent øye med. (fhi.no 18.3.2016).)

(Anm: - Det klør 20-30 ganger verre enn et myggstikk. Utenfor Vikasenteret sitter Alf Richard Nygaard. Her tilbringer han store deler av dagen. I sin kommunale leilighet orker han ikke være. Den er angrepet av veggedyr. (…) Det var tidligere i år Nygaard merket problemene med veggedyr. Han merket at han hadde fått stikk som klødde, og meldte fra til Stange kommune i juli. (ha-a.no 16.9.2016).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Det beste testutstyr for muggsopp. The Best Mold Test Kits of 2017 (toptenreviews.com 10.5.2017).)

(Anm: Undersøkelse: Dårligere og dårligere håndverk - byggeskader florerer. (…) En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB, skriver Teknisk Ukeblad. (…) Ifølge tall fra Finans Norge ble det registrert 4610 vannskader i Norge ifjor som tilskrives dårlig håndverk. (dn.no 23.5.2017).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: Skin Infections: What You Should Know (webmd.com 24.3.2017).)

(Anm: Ringorm. Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. (nhi.no 31.12.2015).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kan kardiomyopati være forårsaket være muggsopp i hjemmet? Can cardiomyopathy be caused be mold at home? Infectious Diseases Specialist,  Dr. Arun's  Response. Black mold is usually a aspergillus niger. Usually aspergillus infection occurs after chronic exposure. Again if you are immunocompromised than chances of infections increase to heart. It requires constant fungemia to cause cardiomyopathy. (healthcaremagic.com 20.7.2014).)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Broken heart syndrome (Takotsubo syndrome) kan føre til varig skade, sier forskere.

(Anm: Broken heart syndrome may have lasting damage, say researchers.  A condition known as "broken heart syndrome" may cause longer-lasting damage than previously thought, a study has found. Aberdeen University researchers looked at 52 patients with Takotsubo syndrome. This latest research, funded by the British Heart Foundation (BHF), has been published in the Journal of the American Society of Echocardiography. (…) The team from Aberdeen used ultrasound and cardiac MRI scans to look at how the patients' hearts were functioning. The results suggested that the syndrome permanently affected the heart's pumping motion, delaying the twisting or "wringing" motion made by the muscle during a heartbeat. The heart's squeezing motion was also reduced. (…) Dr Dana Dawson, who led the research, said: "We used to think that people who suffered from takotsubo cardiomyopathy would fully recover, without medical intervention. "Here we've shown that this disease has much longer lasting damaging effects on the hearts of those who suffer from it." (bbc.com 19.6.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Inflammatoriske hjertesykdommer: årsaker, symptomer og behandlinger. (- Symptomene inkluderer brystsmerter, angina, smerter i hjertemuskelen, og kortpustethet, ødem, hevelse i føtter eller ankler, og tretthet.)

The Inflammatory Heart Diseases: Causes, Symptoms, and Treatments.
Cell Biochem Biophys. 2015 Jul;72(3):851-5. doi: 10.1007/s12013-015-0550-7.
Abstract The inflammation of the heart muscles, such as myocarditis, the membrane sac which surrounds the heart called as pericarditis, and the inner lining of the heart or the myocardium, heart muscle as endocarditis are known as the inflammatory heart diseases. Inflammation of heart is caused by known infectious agents, viruses, bacteria, fungi or parasites, and by toxic materials from the environment, water, food, air, toxic gases, smoke, and pollution, or by an unknown origin. Myocarditis is induced by infection of heart muscle by virus like sarcoidosis and immune diseases. The symptoms include chest pain, angina, pain in heart muscle, and shortness of breath, edema, swelling of feet or ankles, and fatigue. The ECG, X-ray, and MRI can diagnose the disease; blood test and rise in enzymes levels provide abnormality in heart function. The treatment includes use of antibiotics for inflammation of heart muscle and medications. The ultrasound imaging indicates further damage to the heart muscle. In severe cases of infection heart failure can occur so long-term medications are necessary to control inflammation. The various biomarkers are reported for the inflammatory heart diseases. The causes, symptoms and treatments of inflammatory heart diseases are described. (…)

(Anm: MR avdekker alvorlig hjertesykdom. Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom. MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth. Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging. (dagensmedisin.no 7.4.2016).)

(Anm: Nya trådlösa sensorer ska stoppa fuktskador. En ny typ av tryckta sensorer ska hjälpa byggföretag att upptäcka och begränsa fuktskador i ett tidigt skede. Bakom tekniken står det svenska bolaget Invisense – som precis har fått sin första stora kund. Fuktskador kostar ofta stora summor att åtgärda. Det unga Linköpingsbolaget Invisense kan vara en lösning på spåret. (nyteknik.se 15.2.2017).)

(Anm: Allergic Fungal Airway Disease. (Allergisk sopp-luftveissykdom). J Investig Allergol Clin Immunol. 2016;26(6):344-354).)

(Anm: Rengjøre baderomsvifte. Gir dårlig luftkvalitet. Over tid blir nemlig avtrekkskanalen i baderomsvifta tilsmusset og forurenset av insekter, pollen, veistøv, sot og annet som finnes i lufta. - Dette kan skape grobunn for mikroorganismer, spesielt på badet der det tilføres fuktig luft, forteller Cato Ove Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Mikroorganismer i form av bakterier, gjærsopp og muggsopp kan produsere plagsomme lukter - og våtrom er altså mest utsatt. Ifølge Norges byggforskningsinstitutt kan forurensede ventilasjonsanlegg utgjøre en hygienisk risiko på badet ditt.  En baderomsvifte som ikke er rengjort vil gi redusert luftkvalitet og dårligere utnyttelse av energi.  (nettavisen.no 5.3.2016).)

(Anm: Ble syk av å bo i drømmehuset. Robert måtte flytte. (…) Først ble han slapp og svimmel, deretter kom kvalmen. – Jeg trodde det var influensa, og tenkte ikke noe særlig over det. (…) Jeg ble bra noen dager, så kom det plutselig tilbake. (…) Det vokste også mugg i møblene, på gulvet og på veggene. Det var overalt. Det viste seg etter hvert at det var nettopp muggen som gjorde ham syk. (spaniaavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Reactive airways dysfunction syndrome and considerations (RADS) of irritant-induced Asthma. J Occup Environ Med. 2013 Sep;55(9):1118-20.)

(Anm: Allergic Fungal Sinusitis (emedicine.medscape.com.com 2.2.2017).)

(Anm: Additive effect of continuous low-dose ofloxacin on erythromycin therapy for sinobronchial syndrome. Respir Med. 1995 Nov;89(10):677-84.)

(Anm: Tarmsopp bidrar til forverring av alkoholisk leversykdom. Intestinal fungi contribute to development of alcoholic liver disease. (…) Compared with healthy individuals and patients with non-alcohol-related cirrhosis, alcoholic cirrhosis patients had increased systemic exposure and immune response to mycobiota. Moreover, the levels of extraintestinal exposure and immune response correlated with mortality. Thus, chronic alcohol consumption is associated with an altered mycobiota and translocation of fungal products. Manipulating the intestinal mycobiome might be an effective strategy for attenuating alcohol-related liver disease. J Clin Invest. 2017 May 22. pii: 90562. [Epub ahead of print].)

(Anm: [Sinobronchial syndrome--a meaningful diagnosis?].. Kinderarztl Prax. 1993 Jun;61(4-5):129-33.)

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

(Anm: Gautrin D, et al. Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma. Taylor & Francis, New York 2006. p.581.Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma (uptodate.com).)

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. (…) Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: 10 Ways to Reduce Mold Allergies (10 måter å redusere muggsoppallergier)  (webmd.com 26.2.2015).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: UK burden of fungal asthma greatly exceeds prior estimates new study warns. (…) Experts are warning of a significant increase in the number of people in the UK who are living with invasive and serious fungal diseases that affect the lungs, bloodstream and brain and can sometimes lead to death. While invasive fungal infections were estimated by the Health Protection Agency in 2006 a new report is the first comprehensive attempt to capture how many people in the UK suffer from fungal asthma. Asthma in adults is common in the UK with over 4 million reported cases, and researchers in Manchester believe as many as 300,000 of them are affected by fungal asthma. (medicalnewstoday.com 20.11.2016).))

(Anm: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte. (aftenposten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hva gjør du hvis boligen har feil og mangler? KAN SKJE: Hva gjør du om du oppdager at badet i din nye bolig er utett eller at det regner rett inn via taket? (…) Det er feilinformasjon om selger ikke har oppgitt at badet er pusset opp med egeninnsats. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder. - Det er første gangen vi hører om at kunder finner veggedyr i brukte madrasser man kjøper av andre, men vi er ikke overrasket. Veggedyr er blitt et økende problem de siste årene, legger han til. - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte:  Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? (aftenposten.no 12.10.2016).)

(Anm: What's Eating You? Pictures of Parasites (webmd.com 28.2.2017).)

(Anm: Bed Bug Bites: Fighting Back Against Bedbugs (medicinenet.com 4.4.2017).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: - Noen år før sin død ble mannen diagnostisert med allergisk alveolitt, en sjelden gruppe betennelsessykdommer som rammer lungevevet. (tv2.no 24.8.2016).)

(Anm: Slet med sykdom i sju år, uten at legene klarte å redde ham. Hobbyen var synderen. Saksofonister og trombonister også utsatt. Det var Washington Post som først omtalte saken, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Thorax. (…) 61-åringen hadde en betennelse som utvikles ved at immunforsvaret reagerer på noe pasienten har inhalert. Det ble funnet fibrose i lungene og han ble diagnostisert med alveolitt med ukjent årsak, og fikk behandling for dette. (dagbladet.no 26.8.2016).)

(Anm: Sjekklisten om det blir oversvømmelse hjemme hos deg. Antallet vannskader på norske boliger er ifølge Finans Norge økende. I 2014 viste de til at det hvert åttende minutt oppdages en vannskade i norske hjem, som tilsvarer 175 vannskader i hus, hytter og leiligheter hver dag. (…) - Jo lenger man venter, jo lettere blir det for muggsoppen å etablere seg, understreker Geving, og legger til at enkelte materialer er mer utsatt enn andre. - Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving. (dinside.no 8.8.2016).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger. Læs om resultater og få gode råd til et sundere indeklima fra forskningssamarbejdet CISBO til byg- og driftsherrer, rådgivere i byggeriet, sundhedspersonale og beboere. (…) Ved hjælp af elektrostatiske klude kan beboere selv opsamle støvprøver. På laboratoriet ”vaskes” kludene, og det beskidte vand analyseres for svampesporer, bakterier og giftstoffer, som det ses her i et af NFA’s laboratorie. (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima 2016).)

(Anm: Studie: Dålig luft ökar psykisk ohälsa. Barn och ungdomar som bor i områden med högre koncentrationer av luftföroreningar löper högre risk att medicineras för psykiatriska diagnoser. Risken att ha minst ett läkemedelsuttag ökade med nio procent per 10 mikrogram per kubikmeter högre halt av kvävedioxid i luften för dessa personer, visar studien som är gjord vid Umeå universitet och som publiceras i tidskriften BMJ Open. (nyteknik.se 8.6.2016).)

(Anm: Association between neighbourhood air pollution concentrations and dispensed medication for psychiatric disorders in a large longitudinal cohort of Swedish children and adolescents. BMJ Open. 2016 Jun 3;6(6):e010004.)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Forbedring av oppmerksomhet og reaksjonstid med hyperbar oksygenbehandling hos pasienter med giftige skader på grunn av eksponering for muggsopp. Det er, nå, vel etablert at muggsoppgifter (soppgifter) kan føre til betydelige negative helseeffekter. (Improvement of attention span and reaction time with hyperbaric oxygen treatment in patients with toxic injury due to mold exposure. It is, by now, well established that mold toxins (mycotoxins) can cause significant adverse health effects.) Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2011 Jan; 30(1): 1–6.)

(Anm: What is hyperbaric oxygen therapy good for? (medicalnewstoday.com 28.9.2016).)

(Anm: Hyperbaric Oxygen therapy helps toddler survive brain damage – case report. (…) After HBOT treatment the child underwent an MRI examination at 5 months after the incident and 27 days after the HBOT treatment was given. The ventricles or empty sac like spaces within the brain appeared to have normalized and further the cerebral atrophy of brain matter loss was seen to have been restored. According to lead author of the case report and hyperbaric specialist Paul Harch from the LSU Health New Orleans School of Medicine, this treatment worked because the intervention was early and timely before the brain tissues could undergo degeneration and also because it was done on a growing child. The case report was published this week in the journal Medical Gas Research. This was the first study where HBOT has been tried in a a pediatric drowning incident. Normobaric or normal oxygen therapy has been used in the past with moderate success. At present Eden is on physical therapy, speech therapy and occupational therapy. (news-medical.net 20.7.2017).)

(Anm: Country-sanger Meghan (31) våknet til sitt livs mareritt. (…) Det viste seg at edderkoppen var en av de to mest giftige som finnes i USA; en brun eneboer, eller Loxosceles reclusa. Ikke alle som blir bitt av edderkoppen får alvorlige symptomer, men kan i ytterste konsekvens ha dødelig potensiale. Man kan også få nekrose, som betyr at kroppsvev og celler dør i området du blir bitt, og man får sår og arrvev. (…) Just finished my 3rd hyperbaric chamber treatment in 2 days! They say it has to get worse before it get better. At least my eyebrows are on point. (tv2.no 5.3.2017).)

(Anm: Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Fuktskader kan være en helserisiko, og bør tas på alvor, sier Folkehelseinstituttet. Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Det viser en fersk undersøkelse forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstuttet har gjennomført, og som abito.no, Fvns boligsatsing på nett gjengir. I studien, som ennå ikke er publisert, har Høie saumfart over 10.000 boligrapporter, og sett på hvor mange av boligene som hadde merknader for fuktskader. (aftenposten.no 10.5.2016).)

(Anm: En av tre boliger har fuktskader. - Hold boligen tørr og ren. Da unngås mange problemer, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. (…) Plagene man kan få av å bo i en bolig med fuktskader omfatter først og fremst allergi og luftveisplager som astma, pustebesvær, bronkitt, pipende pust og eksem, men også mer diffuse helseplager som tretthet og hodepine. Øvrevik forteller at barn er spesielt utsatte for å utvikle helseplager i forbindelse med fuktproblemer. (nhi.no 9.6.2016).)

(Anm: Kjøpe brukt bolig? Les papirene nøye før du kjøper, og ikke vent med å klage på det du tror er en mangel. (dinside.no 27.5.2016).)

(Anm: Dette kan gjøre husleien din lavere. Ikke bare positivt, mener ekspertene. UTLEIE: Det blir enklere å leie ut deler av egen bolig. (…) Med andre ord kan det bli flere og billigere leiligheter og hybler til utleie i tiden fremover, dog av lavere standard enn i dag. (…) Flere muligheter, men dårligere luft. (…) Men dårlig inneklima, begrenset dagslys og utsyn kan også få helsekonsekvenser. Kort botid for de fleste leietakere begrenser likevel risikoen.» (abcnyheter.no 28.3.2016).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Flere krangler i leiemarkedet

Flere krangler i leiemarkedet
dagbladet.no 18.1.2016
(Finansavisen): Mange Antall tvister mellom boligutleier og leietaker økte med 6,7 prosent i fjor. Erstatning for forskader er det vanligste tvistetemaet.
Krangler mer: Tvistene mellom utleier og leietaker har blitt fler. Her fra Stovner i Oslo.

Mange utleieboliger i Norge gir en god biinntekt for utleierne. Men for en del gir også utleieboligen bekymringer. Noen av disse problemene havner hos Husleietvistutvalget, som løser tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag, skriver Finansavisen.

I fjor fikk Husleietvistutvalget inn 1600 klagesaker i disse områdene. Det er en økning på 6,7 prosent fra året før.

I Oslo har spesielt antallet klager som gjelder erstatning økt kraftig.

- Mye tyder på at konfliktnivået i Oslo er blitt høyere, sier Stein Stavrum, direktør i Husleietvistutvalget, til Finansavisen. (…)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Vannskade? Da bør du handle raskt

Vannskade? Da bør du handle raskt
dinside.no 16.1.2012
Etter tre til fem dager kan det allerede være for sent å begynne tørking av problemområdet.

DinSide Tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) viser at det i slutten av november i fjor var meldt inn hele 53.000 vannskader på norske boliger og hytter. I snitt oppstår det en vannskade hvert syvende minutt.

Skulle din bolig bli utsatt for en vannskade, er det viktig å ta tak i problemet umiddelbart. (...)

Årsaken er at jo lenger konstruksjoner står fuktige, jo større risiko er det for muggvekst. Danner det seg muggsopp, kan denne spre seg videre i konstruksjonen og bli et potensielt helseproblem. (...)

- Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving.

Mens man venter på å få utbedret vannskaden, anbefaler han boligeiere å lufte godt for å gjøre luftfuktigheten så lav som mulig. (...)

(Anm: Vi dusjer oss til vannskader. Hver dag får 15 nordmenn vannskader på badet på grunn av dusjing. Ikke bli en av dem. (dinside.no 4.6.2015).)

(Anm: – Soldater syke av muggsopp. Flere vernepliktige i Bodin leir skal ha utviklet astma på grunn av muggsopp på kasernen de bodde. Forsvaret har nå satt i gang undersøkelser av kasernen. Atle Hundeide i Forsvarsbygg må bruke munnbind når han nå inspiserer den infiserte kasernen i Bodin leir. (nrk.no 15.6.2010).)

(Anm: - 10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette.  (…) - Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma. (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Sjekk din barnehage. Hele 25.000 barn går i ikke-godkjente barnehager, der innemiljøet faktisk er ulovlig. Er barnehagen din godkjent? Sjekk selv. I NRKs nye «Sjekk din barnehage»-søkemotor får du opp helsevernstatus for tusenvis av barnehager. I kartet over kan du skrive navnet på barnehagen du vil sjekke, eller zoome deg inn på kommune eller område. Hvis du ikke har eksakt navn på barnehagen i søkefeltet, så zoomer du deg bare inn på kartet i stedet.  (nrk.no 24.2.2016).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

- Matallergi synes å være knyttet til økte symptomer på sosial angst og generelt høyere angstnivåer, men ikke depresjon, hos etniske minoritetsbarn med lavere sosioøkonomisk status.

(Anm: Food Allergy and Anxiety and Depression among Ethnic Minority Children and Their Caregivers. Abstract OBJECTIVE: To investigate the relationship between food allergy and symptoms of anxiety and depression among ethnic minority, low socioeconomic status (SES) children and their caregivers. (…) CONCLUSIONS: Food allergy appears to be associated with increased symptoms of social anxiety and higher levels of anxiety overall, but not depression, in ethnic minority children of lower socioeconomic status. This finding was not due to confounding by asthma. Food allergy was not associated with higher levels of depression or anxiety symptoms among caregivers of pediatric patients with food allergy. Future studies should investigate potential pathways between food allergy and anxiety that may be unique to children in underserved populations, and develop interventions to reduce anxiety in children with food allergy. J Pediatr. 2017 Aug;187:258-264.e1.)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Stenger McDonald's-restaurant umiddelbart etter ekkelt funn Vegard hadde akkurat satt tenna i hamburgeren da han hørte en mistenkelig lyd. Nå er McDonald's-restauranten stengt. (dagbladet.no 23.8.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Does your coffee contain mycotoxins? That first cup of coffee is pure bliss for those people needing their morning caffeine fix, whether it is prepared with milk, sugar or simply black. But how about a splash of mycotoxins? A new study confirms the presence of these toxic metabolites produced by fungi in commercial coffee samples, leading to concerns about potential public health risks. The study - led by Dr. Emilia Ferrer of the University of Valencia in Spain - is published in the journal Food Control. (…) She and her colleagues explain that mycotoxins are compounds produced by filamentous fungi - such as Aspergillus or Fusarium - that cause disease and health issues. These compounds can be carcinogenic and may affect the hormonal and immune systems. Mycotoxicoses is the toxic effect of mycotoxins on animal and human health. Exposure to these compounds is typically by ingestion, but it can also occur through the skin or by inhalation. (medicalnewstoday.com 31.10.2015).)

(Anm: Larmet: Lågenergihus riskerar bli mögelhärdar. Vatten från slagregn tränger djupare in i fasader än vad som tidigare varit känt - vilket kan leda till en ökad risk för mögelskador när nya hus blir allt mer välisolerade. Det visar en rapport från Villaägarna. (nyteknik.no 23.10.2015).)

(Anm: NORD publishes guide to promote physician awareness of rare lung disorder. Nontuberculous mycobacteria (NTM) are naturally occurring organisms found in water and soil that, when inhaled, may cause lung infection in some susceptible individuals. More than 140 species of these mycobacteria have been identified to date. In most cases, these organisms do not cause infection. However, in some individuals, for reasons that are not fully understood, exposure to NTM in the environment can lead to infection that, in severe cases, may result in chronic lung disease requiring ongoing treatment. (medicalnewstoday.com 1.11.2015).)

(Anm: Toxoplasma vaccine steps closer with new cell molecule discovery. There are 60 million people in the US - and billions in the rest of the world - infected with the parasite that causes toxoplasmosis. The infection rarely causes symptoms, but in pregnant women and those with weakened immune systems, it can flare up and cause significant health problems. As yet, there is no vaccine, but scientists are closing in on one.  (…) Progress is also being made toward more effective treatments for toxoplasmosis. For example, in January 2014, Medical News Today reported how a new protein discovery could help treat toxoplasmosis. A study led by Indiana University School of Medicine and published in PLOS Pathogens identified a protein called GCN5b - that is active in both undeveloped and severe forms of toxoplasmosis - as a potential drug target. (medicalnewstoday.com 30.10.2015).)

(Anm: U of T research sheds new light on mysterious fungus that has major health consequences. Researchers at the University of Toronto examined fungi in the mucus of patients with cystic fibrosis and discovered how one particularly cunning fungal species has evolved to defend itself against neighbouring bacteria. A regular resident of our microbiome - and especially ubiquitous in the lungs of cystic fibrosis patients -the Candida albicans fungus is an "opportunistic pathogen."  (medicalnewstoday.com 23.11.2015).)

(Anm: New anti-inflammatory agents can control inflammatory responses to fungal infection. The most frequent fungal threat to humans, Candida albicans, is a common cause oral and genital infection. The fungal infections are often worsened by overwhelming inflammatory responses in the body and cause high mortality among risk groups. Doctoral student Ava Hosseinzadeh at Umeå University in Sweden has discovered two novel anti-inflammatory agents, an antioxidant and an anti-inflammatory molecule, which could be used to control the hyper-inflammatory responses to the fungal infection. (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Friendly bacteria regulate immune function in lung cells. Recent times have revealed remarkable discoveries about the microbiome - the bacteria that co-exist with and vastly outnumber the cells of our bodies. Most revelations have centered on gut bacteria - but now, a new study shows that the lungs are also home to bacteria that help regulate the immune system. The new study looks at how bacteria in the lungs influence the immune system through immune cells that trigger antibody production. The study, led by researchers from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York, NY, is published in The Journal of Experimental Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2016).)

(Anm: Lung cell found to act as sensor, regulator of immune response. An uncommon and little-studied type of cell in the lungs has been found to act like a sensor, linking the pulmonary and central nervous systems to regulate immune response in reaction to environmental cues. The cells, known as pulmonary neuroendocrine cells or PNECs, are implicated in a wide range of human lung diseases, including asthma, pulmonary hypertension, cystic fibrosis and sudden infant death syndrome, among others. (medicalnewstoday.com 13.1.2016).)

(Anm: Lung cancer clinical trial finds lung function without additional imaging. A newly NIH funded clinical trial (NCT02528942) by University of Colorado Cancer Center investigators and collaborators at Beaumont Health in Michigan and the University of Texas Medical Branch is evaluating a new method for pinpointing and sparing healthy lung tissue during lung cancer radiotherapy. The group is applying advanced image analysis techniques to 4D CT scans already performed as a standard step in targeting lung cancer radiotherapy, to map areas of lung function without additional testing. (medicalnewstoday.com 7.1.2016).)

(Anm: Toxoplasma vaccine steps closer with new cell molecule discovery. There are 60 million people in the US - and billions in the rest of the world - infected with the parasite that causes toxoplasmosis. The infection rarely causes symptoms, but in pregnant women and those with weakened immune systems, it can flare up and cause significant health problems. As yet, there is no vaccine, but scientists are closing in on one.  (…) Progress is also being made toward more effective treatments for toxoplasmosis. For example, in January 2014, Medical News Today reported how a new protein discovery could help treat toxoplasmosis. A study led by Indiana University School of Medicine and published in PLOS Pathogens identified a protein called GCN5b - that is active in both undeveloped and severe forms of toxoplasmosis - as a potential drug target. (medicalnewstoday.com 30.10.2015).)

(Anm: U of T research sheds new light on mysterious fungus that has major health consequences. Researchers at the University of Toronto examined fungi in the mucus of patients with cystic fibrosis and discovered how one particularly cunning fungal species has evolved to defend itself against neighbouring bacteria. A regular resident of our microbiome - and especially ubiquitous in the lungs of cystic fibrosis patients -the Candida albicans fungus is an "opportunistic pathogen."  (medicalnewstoday.com 23.11.2015).)

(Anm: New anti-inflammatory agents can control inflammatory responses to fungal infection. The most frequent fungal threat to humans, Candida albicans, is a common cause oral and genital infection. The fungal infections are often worsened by overwhelming inflammatory responses in the body and cause high mortality among risk groups. Doctoral student Ava Hosseinzadeh at Umeå University in Sweden has discovered two novel anti-inflammatory agents, an antioxidant and an anti-inflammatory molecule, which could be used to control the hyper-inflammatory responses to the fungal infection. (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Friendly bacteria regulate immune function in lung cells. Recent times have revealed remarkable discoveries about the microbiome - the bacteria that co-exist with and vastly outnumber the cells of our bodies. Most revelations have centered on gut bacteria - but now, a new study shows that the lungs are also home to bacteria that help regulate the immune system. The new study looks at how bacteria in the lungs influence the immune system through immune cells that trigger antibody production. The study, led by researchers from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York, NY, is published in The Journal of Experimental Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2016).)

(Anm: Lung cell found to act as sensor, regulator of immune response. An uncommon and little-studied type of cell in the lungs has been found to act like a sensor, linking the pulmonary and central nervous systems to regulate immune response in reaction to environmental cues. The cells, known as pulmonary neuroendocrine cells or PNECs, are implicated in a wide range of human lung diseases, including asthma, pulmonary hypertension, cystic fibrosis and sudden infant death syndrome, among others. (medicalnewstoday.com 13.1.2016).)

(Anm: Lung cancer clinical trial finds lung function without additional imaging. A newly NIH funded clinical trial (NCT02528942) by University of Colorado Cancer Center investigators and collaborators at Beaumont Health in Michigan and the University of Texas Medical Branch is evaluating a new method for pinpointing and sparing healthy lung tissue during lung cancer radiotherapy. The group is applying advanced image analysis techniques to 4D CT scans already performed as a standard step in targeting lung cancer radiotherapy, to map areas of lung function without additional testing. (medicalnewstoday.com 7.1.2016).)

– Ikke sett møbler mot ytterveggen på soverommet
dinside.no 28.3.2012
Det er det samme som å be om å få et muggproblem.

Hvordan har du møblert langs ytterveggene dine? Med mindre boligen din er ekstremt godt isolert, bør du være varsom med å møblere tett inntil yttervegger som er kalde.

Ifølge Kai Gustavsen, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) er nemlig slik møblering det samme som å be om å få et muggsopproblem.

– Der kald og varm luft møtes bør det være luftig og god luftsirkulasjon. Ellers vil det dannes kondens, som etter hvert kan utvikle seg til muggsopp, sier Gustavsen til DinSide. Han anbefaler derfor minst 5-10 cm klaring mellom møbler og kalde yttervegger. (...)

- Disse krypene kan bo i hjemmet ditt

Disse krypene kan bo i hjemmet ditt
aftenposten.no 23.11.2011
- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier biolog Johan Mattsson.

De kommer inn med veden, i pelsen på husdyret, med frukten, melet eller nøttene. Eller de trives med å gnage på treverket eller klærne, og koser seg hvis du har en fuktskade. (...)

Tegn på fuktskade
Har man imidlertid mange sølvkre, skrukketroll, borebiller eller stokkmaur i hus, kan det være tegn på at man også har en fuktskade. Sølvkre spiser muggsopp og kan være en indikasjon på fuktproblemer i rommet der de observeres.

- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier Mattsson.

Av de vanligste husgjestene er husedderkoppen, som typisk kryper inn når høsten kommer.

Selv om mange anser det som en høyst ubuden gjest, er den for den rene vaktmesteren å regne. (...)

(Anm: Insektet skjeggkre har spredt seg over hele Norge. (…) De første skjeggkreene i Norge ble oppdaget i Oslo-området i oktober i 2013. I dag finnes eksemplarer av arten over hele landet. (…) Skjeggkre er en slektning av sølvkre, som trives på baderommet og andre fuktige steder, men skjeggkre er annerledes og kan gjøre større skade. (nettavisen.no 3.3.2016).)

- Fikk slike besøk i fuktig studentkåk
adressa.no 13.8.2012
Dette dyret, sølvkre, kom stadig vekk løpende inne i leiligheten på Falkenborg studentby. Student Sigurd Berg Pedersen forteller at dyrene kom fra veggen mellom badeet og soverommet hans. Sølvkre er et dyr som trives der det er fuktig. Tidligere eier, samt driftsleder ved studentbyen mener studentene ikke har luftet godt nok. (...)

Studenter på Falkenborg studentby levde i leilighet med fuktig luft og muggsopp. (...)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
aftenposten.no 22.2.2012
- Ser man bort fra kreft, er helserisikoen den samme ved fukt i hus som ved passiv røyking, sier overlege og spesialist på inneklima. (...)

- Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.

- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han. (...)

(Anm: Mycoteam AS er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter). Vi gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse og uten økonomisk interesse i sanering. (mycoteam.no).)

(Anm: Har du muggsopp-allergi. Har du disse plagene, kan det være en reaksjon på mikrober som forekommer i fuktige bygninger: (vg.no 7.3.2001).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Derfor bør du ikke tørke klær innendørs. Det kan i verste fall være helsefarlig. (…) Luftfuktigheten i leiligheten kan øke med så mye som 30 prosent de dagene klærne henger til tørk, skriver Daily Mail. Dette gjelder spesielt nye leiligheter med god isolasjon, og kan føre til fuktskader og mugg. (sol.no 27.1.2016).)

- Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.

Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.
fhi.no 13.10.2015
Symptomer og forløp Aflatoksin: leverskader, kreftutvikling. Ochratoksin: nyreskader, kreftutvikling. Patulin: diaré. Zearalenon: abort, nedsatt fruktbarhet. Trichothecener: blødninger i tam og hud, diaré. En del mykotoksiner gir generelt en svekkelse av immunsystemet.

Diagnostikk
Kjemiske metoder for påvisning av toksiner.

Forekomst i Norge
Ukjent, lite problem hos mennesker.

Behandling
Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak
Unngå inntak av muggbefengt mat, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og annen råteskadede varer. Dyr bør ikke fôres med muggen fôr. Utsatte produkter og dyrefôr kontrolleres regelmessig av Mattilsynet.

Muggsoppgifter (matportalen.no)

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Miljøundersøkelse med undersøkelse på muggsopp og evt. toksin kan være aktuelt. Analyser av kjente mykotoksiner i fòr og mat gjøres ved Veterinærinstituttet.

Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om flere tilfeller av forgiftning (felleskildeutbrudd) anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.

Gresk: mykes (sopp), toxicon (gift), ergon (arbeid) (…)

(Anm: Sønnen var ofte syk – så åpnet faren tåteflasken. Flere småbarnsforeldre raser etter å ha oppdaget gjemt mugg inne i sine barns tåteflasker. Dette melder Journal de Montreal. (tv2.no 25.2.2016).)

- "Alle" har muggsoppgift i kroppen (- Muggsoppforgiftning/Mykotoksinforgiftning)

"Alle" har muggsoppgift i kroppen
nrk.no 12.10.2015
Hos så godt som alle deltakerne i en norsk undersøkelse er det funnet muggsoppgift i urinen. Kilden er brød og andre kornprodukter. (…)

For to år siden fastslo Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det blir stadig mer av muggsoppgiften deoksynivalenol (DON) i korn, og at situasjonen er spesielt bekymringsfull for barn som spiser mye brød og grøt. (…)

– Er funnene alarmerende?
– Det er for tidlig å si. Men en fransk studie har påvist betennelsesreaksjoner (…)

– Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål forbundet med inntak av muggsoppgifter. Men for å være på den sikre siden har vi ganske lave grenseverdier, ikke minst for barnemat, sier hun. (…)

Ble syk av mugg på skolen - fikk erstatning
vg.no 20.8.2012
Åtte av ti skoler har uforsvarlig inneklima

(VG Nett) Arbeidstilsynet slakter inneklimaet ved norske skoler i en ny rapport. Tom Thorsen ble syk for livet av muggsopp ved skolen hvor han jobbet. (...)

En undersøkelse foretatt i fjor av Arbeidstilsynet konkluderte med at åtte av ti skoler har et uforsvarlig inneklima og dermed bryter loven. (...)

Sopp kan gjøre deg bilsyk
klikk.no 12.7.2009
Mikroorganismer fra klimaanlegget kan være grunnen til at du blir trøtt eller syk i bilen.

Vi har hørt om skoler som har måttet holde stengt på grunn av muggsopp. Få er klar over at også bilen kan være et gigantisk muggsopplager.

Sitter i kjøleanlegget
Det er nemlig godt mulig å dyrke muggsopp i kjøleanlegget i bilen.

Når du setter på viften, suser i så fall de mikroskopiske organismene og bakteriene rett inn i kupeen, med stø kurs for luftveiene til deg og dine medpassasjerer. (...)

- Mugg, sopp og bakterier elsker bilen ( - Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen)

Mugg, sopp og bakterier elsker bilen
aftenposten.no 19.9.2011
Du har ikke lyst til å vite hva som kan vokse og gro i ventilasjonsanlegget.

Det hjelper ikke stort å vaske bilen ofte både utvendig og innvendig. Du kommer nemlig ikke til overalt, spesielt ikke inn i dyser, rør og maskineri som til sammen utgjør bilens ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsanlegget er et eldorado for mugg, forskjellige typer sopp og andre bakterier.

- Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen, forteller Svein Andersen hos firmaet Auto-Utrustning AS.

Som fagfolk på klimaanlegg vet han at dårlig vedlikehold kan gi dårlig inneklima på selv nyere biler i sommervarmen. (…)

Dårlig for astmatikere
- Ventilasjonsanlegget er grobunn for bakterier, muggsopp og mikroflora som kan påvirke inneklimaet. Det finnes ingen gode tall på dette, men vi har på oppdrag tatt prøver fra ventilasjonsanlegg og funnet flere organismer, forteller avdelingsleder for mikrobiologi hos Unilabs Telelab, Eirik Ask.

Først og fremst gir det dårlig luft og vond lukt, og allergikere og astmatikere kan få reaksjoner. (…)

(Anm: Eosinofil øsofagitt. Bakgrunn. Eosinofil øsofagitt er en kronisk inflammasjonstilstand i spiserøret. De siste årene er man blitt mer oppmerksom på denne sykdommen som en vanlig årsak til dysfunksjon av oesophagus hos både barn og voksne. (…)  Fortolkning. Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2470 – 4 (13.12.2011).)

(Anm: Barrett's Esophagus: Symptoms, Causes, and Treatments (webmd.com 2016).)

(Anm: Barrett’s Esophagus and Cancer Risk. Barrett’s esophagus (BE) is a condition where the tissues present in the esophagus undergo transformation and become similar to those found in the intestinal lining. It is present mostly in people who have gastroesophageal reflux disease (GERD), especially if it has been present for a very long period. This in turn is related to an increased risk for developing esophageal cancer. (news-medical.net 12.10.2017).)

(Anm: CUMC researchers discover ‘cell of origin’ for esophageal cancer. (…) The discovery of this "cell of origin" promises to accelerate the development of more precise screening tools and therapies for Barrett's esophagus and esophageal adenocarcinoma, the fastest growing form of cancer in the U.S. The findings, made in mice and in human tissue, were published in today's online edition of Nature. (news-medical.net 11.10.2017).)

Slik unngår du «tåfis»-lukt i bilen
vg.no 1.5.2011
(...) Mange bileiere er uvitende om at rens og vedlikehold av klimaanlegget ikke inngår som en del av servicen på bilen.

- Dette er vedlikehold som folk må påregne. Vi anbefaler desinfisering av klimaanlegget en til to ganger i året. Det danner seg mugg og bakterier som må drepes, eller kan det bli en svært vond lukt fra klimaanlegget, sier verkstedsjef Lasse Bråten hos Volvo-forhandleren Bilia på Økern. (...)

- Desinfisering bør gjøres en gang i året. Det er en operasjon for å motvirke at det blir vond lukt. Da kobler vi på en forstøvingsmaskin, som forstøver desifisjonsvæske til damp, og sender den gjennom luftekanalene for å drepe bakterier. Den andre biten, som vi anbefaler hvert andre eller tredje år, er en prosess der anlegget blir grundig testet for lekkasjer, samt at det blir tappet ned og etterfylt med kjølemedium, sier Mohamedi Azagouag. (...)

- Hvis bilen går tom for kjølegass, kan det føre til at kompressoren som pumper gassen rundt i anlegget ikke får smøring, og da ryker den. En bytte av kompressoren kan koste 15.000 kroner. Vi ser en økende tendens til kompressorhavarier.

- Hvordan merker vi at det er på tide med etterfylling av klimaanlegget? (...)

- Er det 60 prosent kjølegass igjen, merker du ikke noe forskjell i kjølevirkningen fra klimaanlegget. Kommer du ned mot 30 prosent, vil du tydelig merke at anlegget kjøler dårligere. Da er det kritisk for kompressoren. (...)

Muggsopp tok øyet og halve ansiktet til Janopp spiste øyet
bt.no 26.12.2014
Sopp spiste øyet Det skjer utrolig sjelden. Jan Preben Christensen fikk en soppinfeksjon bak øyet. Etter 15 operasjoner er soppen borte. Vi er med på kontroll til Haukeland sjukehus. VIDEO: BTTV

Norske leger har knapt sett tilstanden som kostet Jan Preben øyet og store deler av ansiktet. 47-åringen synes han har fått et bedre syn på livet.

Puster inn sporer Muggsopp i form av mikrober finnes overalt rundt oss. Hele tiden puster vi inn bitte små sporer av soppen - uten at det er et problem. Ikke for mennesker med et normalt immunforsvar.

Men trebarnspappa Jan Preben Christensens immunforsvar var ikke normalt denne mandagsmorgenen. Da døtrene fant ham i sengen 21. januar i fjor, var han akutt rammet av ukontrollert sukkersyke. (...)

Frykter at opptil 200.000 blir syke av vannet
nrk.no 15.9.2010
Nasjonalt Folkehelseinstitutt frykter at mellom 100 000 og 200 000 nordmenn blir syke av drikkevannet sitt hvert år. Her er symptomene du bør se etter.

- Det er vanskelig å vite om du er blitt syk av drikkevannet fordi symptomene som magesmerter,oppkast og diarè ligner vanlig omgangssyke. Derfor antar vi at mange flere blir syke av drikkevannet enn det blir registrert, sier Truls Krogh, avdelingsdirektør for vannhygiene ved Folkehelseinstituttet. (...)

Sjekk om vannet ditt er trygt
nrk.no 15.9.2010
Er vannet i springen misfarget? Eller smaker det klor? Slik finner du ut om vannet hjemme hos deg er trygt å drikke. (...)

Les også: Frykter opptil 200.000 vannsyke (...)

Dette er drikkevann i Norge
nrk.no 15.9.2010
1,3 millioner nordmenn drikker vann som ikke er renset for parasitter. Nå advarer eksperter mot faren for alvorlige epidemier. - Norske myndigheter prioriterer ikke drikkevann høyt nok, mener sjefsforsker.

Drikkevannsforsyningen i Norge forfaller. Rørene som frakter drikkevannet er gamle, de lekker og kan gi brunt, ekkelt vann.

I tillegg er svært mange vannverk gamle, og renser ikke mot parasitter som kan gjøre folk syke. (...)

Rørproblemene: - Det kan gå virkelig galt
vg.no 25.5.2010
(...) Norske vannrør er enkelte steder i så dårlig stand at du kan få rester fra kloakk og gateslam i drikkevannet ditt, som i verste fall kan gjøre deg syk.

Kommunene har ansvaret, men RIF mener sentral styring må til for å løse problemet og fremskaffe midler til kartlegging av problemet. (...)

Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom
kommunal-rapport.no 25.5.2010
Folkehelseinstituttet mener at gamle og dårlige vannrør i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer. Først om 200 år kan ledningsnettet være skiftet ut, ifølge anslag. (...)

– Det er ulogisk at vi sender veldig rent vann gjennom et ledningsnett som burde vært mye bedre, sier sjefingeniør Wenche Fonahn i Folkehelseinstituttet til Aftenposten.

Norge har 47.000 kilometer med vannledninger. 22 prosent av dem ble lagt mellom 1941 og 1970. Utskiftingen går altfor tregt, mener Folkehelseinstituttet. (...)

Kan bli magesyke av gamle vannrør
nrk.no 25.5.2010
Folkehelseinstituttet mener gamle og dårlige vannrør i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer.

Gamle rør i Norge, mange av dem fra gjenreisningsperioden etter andre verdenskrig, er lekk og kan ta inn bakterier og virus fra grøften der de ligger. Ofte ligger vannrør og kloakkrør i samme grøft, og begge er like utette, påpeker Folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2010. (...)

Flere vannverk har store mangler
nrk.no 27.2.2008
Ti mindre vannverk i Østfold bryter kravene i drikkevannsforskriften, ifølge Mattilsynet. (...)

Vannskandalen fortsetter
vg.no 24.10.2007
Terrorister, en gal person, eller noen døde dyr - hva som helst kan forgifte vannet til en halv million mennesker. Nå viser det seg at ansvarlige myndigheter ikke har sørget for at det finnes alternativer. Vannskandalen fortsetter. (...)

Forskere: Oslo-krisen er bare begynnelsen
vg.no 23.10.2007
Klimaendringene truer vannet

- Klimaendringene gjør blant annet at det regner mer enn før. Det øker risikoen for parasitter, virus og sykdomsfremkallende bakterier i drikkevannet, sier forsker Ingun Tryland ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (...)

Eldgamle vannrør kan spre smitte
dagsavisen.no 19.10.2007
– Vi kan ikke utelukke at smitte har skjedd mellom vannrør som lekker og kloakkrør, sier direktør Finn Johansen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune til Dagsavisen. (...)

- Oslo bare begynnelsen
aftenposten.no 18.10.2007
Kan bli forurensing mange steder i landet. (...)

Lekkasjer som denne kan sørge for at kloakk forurenser drikkevannet - og dermed forårsake spredning av giardia-parasitten, bakterier eller virus. (...)

Kloakk går rett i drikkevannet
nrk.no 18.10.2007
Det norske rørledningsnettet er så gammelt og dårlig at kloakk lekker rett ut i vannrørene. (...)

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

Brustad kritiserer vannverkene for dårlig drikkevann
vg.no 30.8.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) kritiserer vannverkseierne for å gjøre for lite for å sikre befolkningen rent drikkevann. (...)

Drikkevannet
dagbladet.no 26.5.2007
(...) Over en fjerdedel av norske vann- og avløpsrør er gamle og rustne. Derfor brekker de ofte, med stor fare for at det kommer kloakk i vannrørene. Flertallet av norske vannverk er helsefarlige. Bare fire av ti vannverk er godkjent av Mattilsynet. (...)

- Dårlig vann er Mattilsynets feil
nrk.no 25.5.2007
Mattilsynet gjør ikke nok for å sikre kvaliteten på drikkevannet, sier vannverkene selv. 1,5 millioner nordmenn kan bli syke av vannet hjemmet.

Utallige rapporter har advart mot dårlig kvalitet ved norske vannverk. Mange av dem har gamle og sprukne rør, som lekker og kloakk kan sive inn.

Nå viser en ny rapport fra Mattilsynet at 4 av 10 vannverk ikke er offentlig godkjente. Det betyr at over 200 000 nordmenn fikk forurenset drikkevann i fjor. (...)

(Anm: Mattilsynet er bekymret for fremtidens vannkvalitet. Mattilsynet roper varsko. – Fortsetter vi i den takten vi har nå, tar det 160 år å fornye alle rørene. Det tåler vi ikke, sier tilsynsdirektør Harald Gjein. (…) Hemmelig rapport fra 2013 med kraftig kritikk av Oslos drikkevanns-sikring (aftenposten.no 30.6.2016).)

Kan gi helseskader
nrk.no 25.5.2007
I drikkevannet til 90 prosent av Oslos befolkning er det påvist to farlige parasitter, som Oslos renseanlegg ikke kan fjerne. (...)

Helsefarlige vannverk
nrk.no 25.5.2007
Flertallet av norske vannverk er helsefarlige. - Dette er ikke bra nok, sier helseministeren. (...)

Parasitter i springen
aftenposten.no 24.5.2007
Et flertall av de kontrollerte vannverkene i Norge følger ikke forskriften som skal sikre oss rent vann, viser en fersk rapport fra Mattilsynet. (...)

Se hvilke av de sjekkede vannverkene som ikke har god nok rensing her. (...)

- Kan føre til epidemi
aftenposten.no 31.1.2007
Ligger du på sykehus eller sykehjem, eller bor i nærheten av ett, kan du få bakterier og virus i drikkevannet.

- Et problem rundt mange av sykehusene og sykehjemmene kan være at vann som inneholder bakterier og virus, suges inn i drikkevannet. (...)

Kloakk i springen
aftenposten.no 29.1.2007
Vannrørene som er fra før 1970, er så dårlige at forurenset vann flere steder lekker inn i drikkevannet. Hver eneste dag. Det er verst i byene. (...)

Sjekk alderen på rørene tilknyttet ditt vannverk her. (...)

- Setter folks helse i fare
aftenposten.no 11.1.2007
Mattilsynet vil vannverk uten styring til livs og sjekker i disse dager anleggene. Over 80 prosent av de sjekkede anleggene har fått strykkarakter. Se resultatene fra ditt fylke.

Det er stor sannsynlighet for at vannverket som leverer vann til deg ikke har kontroll på om vannet er rent. (...)

Smitte i norsk drikkevann
nrk.no 9.1.2007
1,4 millioner nordmenn får vann som kan inneholde sykdomsfremkallende parasitter, selv om vannverkene plikter å rense bort smittestoffer. (...)

Farlige parasitter i drikkevannet i Trondheim
vg.no 5.1.2007
SINTEF har påvist farlige parasitter i drikkevann fra Jonsvatnet i Trondheim. Parasittene er trolig de samme som gjorde flere hundre bergensere syke. Nå vil kommunen ha et nytt renseanlegg. (...)

Drikker du avføring?
nettavisen.no 4.8.2006
Hver fjerde kommune har avføring og E.coli-bakterier i drikkevannet. Sjekk ditt drikkevann her. (…)
Sjekke vannkvaliteten ved vannverket der du bor (…)

E.coli funnet i mange vannverk
vg.no 1.8.2006
Folkehelseinstituttet har påvist e.coli-bakterier i 21 vannverk i Hordaland fylke, melder NRK. (...)

Få vannverk er godkjent
nrk.no 16.5.2006
Storparten oppfyller ikke kravene til rensing av drikkevann.

For å unngå at nye sykdommer sprer seg stilles det stadig strengere krav til standarden for vannverk og rensing av drikkevannet.

Men mange vannverk oppfyller ikke kravene fra myndighetene.

I Nord-Norge er bare 20 prosent av vannverkene godkjent, mens på landsbasis er tallet 36 prosent. Det viser en oversikt fra Mattilsynet som er tilsynsmyndighet.

Kostbart
(...) Det er mange små vannverk, og det er dyrt og arbeidskrevende å ruste opp anleggene slik at de oppfyller de strenge kravene.

Det sier rådgiver hos Mattilsynet, Tor Larsen.

Motstand
Mattilsynet opplever at det ofte tar lang tid før vannverkene gjør noe med påleggene.

- Vi føler motstand fra enkelte kommuner, sier Larsen.

Men selv om vannverkene ikke er godkjent, så betyr ikke det nødvendigvis at drikkevannet er farlig.

- Likevel skal vannverkene oppfylle kravene slik at smittefarlige bakterier ikke spres. Det er en lite ønsket situasjon vi har havnet i med alle vannverkene som ikke er godkjent, avslutter Larsen. (...)

- Ingen straffet etter Giardia-utslipp

Fikk langvarige plager etter giardiainfeksjon
dagensmedisin.no 8.4.2010
Flere pasienter sliter med langvarige magesmerter etter giardiautbruddet i Bergen for seks år siden. (...)

Giardia gir langvarig magetrøbbel
uib.no 26.3.2010
Forskning på giardiautbruddet i Bergen viser at flere pasienter sliter med langvarige magesmerter.

Universitetet i Bergen, Uni Helse og Helse-Bergen har nylig publisert en studie hvor de så på 118 voksne som fikk påvist giardia under utbruddet i Bergen i 2004. Et halvt år etter behandling slet 37 prosent fremdeles med magesmerter og løs mage. Etter ett år hadde 19 prosent fremdeles disse plagene.

– Da giardia kom til Bergen, trodde helsepersonell at infeksjonen var en lett sak å håndtere når årsaken først var avdekket. Langvarige plager var lite kjent før en så på utbruddet her i Bergen, sier forsker Knut-Arne Wensaas ved Uni Helse.

Resultatene er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Family Practice. (...)

Syke av giardia fire år etter
vg.no 11.6.2008
Snart fire år etter utbruddet av giardia-epidemien i Bergen har flere hundre mennesker fortsatt plager og rundt 70 bergensere er fortsatt alvorlig syke. (...)

Krever ny giardia-granskning
nrk.no 13.11.2007
Riksadvokaten mener giardia-utbruddet i Bergen i 2005 ikke ble godt nok belyst av kommunen. Nå krever han ny granskning. (...)

Ingen straffet etter Giardia-utslipp
nrk.no 3.8.2007
Ingen blir straffet etter Giardia-saken i Bergen.

Statsadvokaten har henlagt saken, skriver Bergensavisen.
Politiet ila først kommunen 800.000 kroner i bot.

Men Høyesterett slo fast at det bare er Statsadvokaten som kan bøtelegge i slike saker. (...)

Giardia - festlig utseende, men farlig
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 141 (18.1.2007)

- Livet mitt er satt på hold
aftenposten.no 20.5.2006
27-åringen var nygift og hadde akkurat startet sitt eget firma da hun ble syk av Giardia. Det siste året har hun knapt klart å forlate sengen. (...)

Den 27-årige kvinnen ønsker seg barn og karriere, men Giardia - bakterien gjør at alt er satt på hold.

- Jeg var nygift og vi kunne tenke oss å starte familie. Jeg var også i god gang med egen praksis, men nå er alt satt på hold, sier kvinnen som ønsker å være anonym av hensyn til det nystartede firmaet.

Ifølge en rapport fra SINTEF, helsemyndighetene og Mattilsynet ble trolig mellom 4000 og 6000 personer syke av Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004. (...)

Tar ansvaret for Giardia-epidemien og trekker seg
vg.no 19.5.2006
Fagdirektør for vann- og kloakketaten i Bergen, Ivar Kalland, fratrer stillingen etter granskningsrapporten i kjølvannet av Giardia-epidemien høsten 2004.

Både en intern granskingsrapport og konklusjonene fra et eksternt ekspertutvalg fastslår et epidemien skyldes utette kloakkanlegg rundt Svartediket nær Bergen sentrum. Trolig ble mellom 4.000 og 6.000 personer rammet av epidemien.

- Som fagdirektør tar jeg det faglige ansvaret for det som er skjedd, og har bedt om avløsing fra min stilling, sier Kalland i en pressemelding fra Bergen kommune. (...)

- Den hissige bakterien E.coli

Emil (4) døde av E.coli-smitte: Foreldrene møter Gilde i dag
vg.no 29.11.2007
(VG Nett) Emil Kopperud (4) døde av E. coli-smitte i fjor vinter. I dag møter Emils familie i forliksrådet for å kreve erstatning fra Gilde etter dødsfallet. (...)

Krever erstatning
nrk.no 15.5.2007
(...) Søksmålet er både bygget på selve skaden, døden på grunn av sognemorr, men også på grunn av oppfølgingen av de etterlatte. (...)

Taust fra Gilde
Gilde ønsker ikke kommentere søksmålet, og henviser til erstatningen familien har fått.

Dødsfallet meldes også inn til Norsk pasientskadeerstatning fordi familien mener Emil ble feilbehandlet på Ullevål universitetssykehus rett før han døde. Klinikksjef Jens Grøgaard mener det ikke er grunnlag for å hevde feilbehandling. (...)

E. coli-barna sliter fortsatt med helsen
hegnar.no 15.12.2006
- Påfallende mange av barna er ikke blitt helt friske. Dette var et uvanlig hissig utbrudd, sier Hans-Jacob Bangstad. (...)

yretransplantasjon, utlagt tarm, diabetes, hjerneinfarkt og høyt blodtrykk er noe av det ofrene må forholde seg til, skriver Nationen.

- Påfallende mange av barna er ikke blitt helt friske. Dette var et uvanlig hissig utbrudd, sier seksjonsoverlege Hans-Jacob Bangstad ved Ullevål universitetssykehus. (...)

Endelig leker Sander (4) som før
aftenposten.no 20.10.2006
(...) Et halvt år etter. Familiene som ble rammet av E.coli-bakterien, har lagt et tungt halvår bak seg. Situasjonen er fortsatt alvorlig for ett av barna som ble smittet. (...)

desember skal det regjeringsoppnevnte utvalget være ferdig med sin gransking av E.coli-skandalen. Men noen blir aldri ferdig med saken. (...)

Ecoli-kritikk mot Gilde
ukeavisenledelse.no 20.10.2006
Mattilsynet mener Gilde var motvillige til å samarbeide for å finne smittekilden til E.coli.

I et brev til det regjeringsoppnevnte E.coli-utvalget skriver Mattilsynet at Gilde var svært motvillige til å undersøke det såkalte morrsporet. (...)

I brevet fra Mattilsynet anklages også Gilde for å være svært tilbakeholdne med nødvendig informasjon i arbeidet med å trekke tilbake potensielle infiserte produkter. (...)

E.coli-smitte avslørt av kassalapp
vg.no 2.10.2006
Kilden for E. coli-smitten ble avslørt av en kassalapp i en søppelpose Mattilsynet ikke var interessert i. (...)

E. Coli Effects Can Last a Lifetime (Virkninger av e. coli kan være lisvarige)
latimes.com 24.9.2006
For some who survive infections such as the one recently linked to spinach, lingering ailments include kidney damage and diabetes. (...)

The toxins flock to receptors in the kidneys, where they kill small blood vessels and clog waste filters. They can also harm the pancreas, liver and heart. Death is often a result of toxins infecting the brain and causing strokes or swelling.

"I lost one child to heart disease," said Dr. Richard Siegler, professor emeritus of pediatrics and kidney disease at the University of Utah School of Medicine and a widely published expert in the E. coli-caused syndrome. "The autopsy found clots in the small blood vessels of the heart. One little girl came into the ER and couldn't breathe. She had damage in her lungs from the toxin. I had a child who developed blindness. The toxin attacked small blood vessels in the retina of the eyes."

Sometimes, the damage reveals itself years later.

Each kidney has about a million filters. On average, most people lose about 20% of these filters by the time they're 80, just through wear and tear.

"Any child that's had this disease has lost some of those filters," said Dr. Sharon P. Andreoli, a pediatric nephrologist at Indiana University. "If they have lost 20% of their filters, they have the kidneys of an 80-year-old when they're 5 years old. So their kidneys have to work harder. And when they have to work harder, they wear out faster."

What saves the vast majority of children who fall ill from HUS is the resilience of the human body. Virtually nothing can be done to fight the infection once it is underway. Treatment consists of supporting the patient — from something as simple as hydration, all the way to dialysis — while the body fights off the toxins.

"Kidneys have an amazing capacity to keep you going with very little left," said Dr. David Acheson, chief medical officer for the FDA's food safety division and an expert on the kidney syndrome. "Many folks can manage all their lives with just one." (...)

Uholdbare Gilde-tilstander
hegnar.no 24.8.2006
Produksjonslinjer ved Gilde-anlegg har fra 5. mai og fram til i dag vært stengt til sammen 26 ganger på grunn av dårlig hygiene og renhold. (...)

Slaktet av Mattilsynet
nrk.no 14.8.2006
Mattilsynet mener forholdene i slaktehallen til Gilde i Bodø er under enhver kritikk.(...)

Mattilsynet mener de ansatte ved slakteriet i Bodø mangler respekt for det å produsere mat, skriver Avisa Nordland. (...)

Eksperter ble ikke hørt
aftenposten.no 12.8.2006
Veterinærinstituttet foreslo at spekepølse kunne være kilden til E. coli-smitten flere dager før bakterien ble funnet. Men de ble ikke hørt av Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. (...)

Millionbot for pølseflause
na24.no 13.7.2006
Gilde sendte ut halvannet tonn pølse som Mattilsynet hadde trukket fra markedet. Det koster selskapet dyrt. (...)

Ikke aktsomme
Økokrim skriver i en melding at på tross av at Gilde ikke har gjort feilen bevisst, var de ikke aktsomme nok i etterlevelsen av omsetningsforbundet. Blant annet fordi de ikke fulgte opp tilbakekallingen av produktene godt nok.

- Bruddet på omsetningsforbudet medførte at produkter som Mattilsynet mente kunne utsette forbrukerne for en mulig helsefare, likevel kom ut på markedet, heter det i meldingen. (...)

Mattilsynet fikk nei fra regjeringen
nettavisen.no 23.6.2006
Nok en gang sier regjeringen nei til å gi Mattilsynet mer penger. (...)

Mattilsynet for sent ute med å sjekke E.coli-mistanke
vg.no 20.6.2006
Mattilsynet var for sent ute da 200 besetninger med E.coli-mistenkt sau skulle sjekkes i vår. Nå er sauene på beite. (...)

Krever Gilde-svar
aftenposten.no 19.6.2006
Hver femte sau på Gildes fryselager er forurenset. Nå må det skandalerammede selskapet gjøre rede for seg hos Nasjonalt folkehelseinstitutt. (...)

Betaler erstatning til E.coli-ofre
dn.no 19.5.2006
Gilde har besluttet å betale erstatning til de 18 pasientene som ble smittet av E.coli-bakterien og deres familier.

Erstatningene Gilde betaler er på mellom 20.000 og 175.000 kroner. Bidragene avhenger av hvor syke pasientene ble av maten de spiste. Denne erstatningen kommer i tillegg til de pengene familiene eventuelt får etter rettslige oppgjør.
Et barn døde av E.coli-smitte. Familien til dette barnet får den høyeste erstatningen på 175.000 kroner.

Jusprofessor Peter Lødrup ved Universitetet i Oslo har utarbeidet hvilket nivå erstatningen bør ligge på, sett i sammenheng med lignende saker i Norge. (...)

Gilde anmeldes av Mattilsynet
dagbladet.no 11.5.2006
I dag ble Gilde informert om at Mattilsynet politianmelder bedriften for brudd på omsetningsforbudet 7.april, melder TV2 Nettavisen. (...)

Matkjedene kan bli etterforsket
aftenposten.no 12.5.2006
Ikke bare Gilde, men også matkjedene som har solgt E. coli-mistenkt kjøtt, kan bli stilt til ansvar for den siste matfadesen etter politianmeldelsen i går.

I går ettermiddag leverte Mattilsynet politianmeldelsen til Økokrim. Bakgrunnen er feilen som gjorde at Gilde sendte ut 1,5 tonn E.coli-mistenkt pålegg på markedet.

Fordi en bindestrek ble tolket feil ved tre av Gildes lager, ble pølser som var omfattet av omsetningsforbudet fra Mattilsynet likevel funnet i butikker. Det var en våken butikk som oppdaget feilen og varslet Gilde. (...)

Gilde protesterte mot Mattilsynet
dn.no 6.5.2006
Gilde protesterte kraftig på Mattilsynets beslutning om å forby salg av E.coli-mistenkte salami, og hevdet at dette ville medføre et tap på 160 millioner kroner.

Mattilsynet påla 7. april Gilde å trekke en rekke spekematproduker fra markedet, etter å ha påvist farlig E.coli-bakterier i morrpølse fra Terina Sogndal.
Dette hadde Gilde liten lyst til, og konsernsjef Axel Krogvig protesterte mot vedtaket i et brev til Mattilsynet.

– Dette vil ramme primærprodusentene hardt, hevdet Krogvig i brevet som Nationen har fått innsyn i.

Krogvig anslo det økonomiske tapet til omtrent 160 millioner kroner og hevdet at forbudet ville føre til permitteringer og oppsigelser i Gilde.

Tre uker senere ble det kjent at Gilde likevel hadde forsynt dagligvarebutikkene med 1,4 tonn av spekevarene som skulle ha vært destruert, men Gildes kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist avviser en sammenheng.

– Det er ingen kobling mellom hva vi mente om vedtaket, og måten vi håndterte det på, sier Sundqvist til Nationen. (©NTB)

«Misforståelse» årsak til at Gilde solgte infisert pålegg
vg 5.5.2006
Tre av åtte produkssjonslagre hevder å ha misforstått Mattilsynets instruks om salgsstopp av visse kjøttpålegg.

En uklarhet i instruksen fra Mattilsynet skal ha gjort at infisert kjøtt ble levert og solgt fra tre av Gildes produksjonslagre og ut til forbruker. (...)

Vil ikke anmelde Gilde
hegnar.no 4.5.2006
Mattilsynet kommer ikke til å politianmelde Gilde for å ha produsert og solgt E.coli-infisert kjøttpålegg.

Gilde risikerer verken tvangsmulkt eller politianmeldelse etter at en fireåring døde og 17 ble smittet via spekepølse, skriver VG.

– I utgangspunktet har vi gjort våre siste sanksjoner i den første E.coli-saken, sier avdelingsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet til avisen.

Hun legger til at slakterigiganten ikke bevisst har gjort noe galt. (©NTB)

Støtter Gilde-sjefen
ukeavisenledelse.no 2.5.2006
Midt i tillitskrisen mellom Gilde og forbrukerne høster konsernsjef Axel Krogvig bred støtte, selv om bønder og næringsliv krever opprydding i E.coli-rotet. (...)

Beskylder Karita for trusseltabbe
vg.no 30.4.2006
Sentrale Sp-politikere kaller Karita Bekkemellems trussel i VG i går om forbrukermakt mot Gilde «uklok» og en regelrett tabbe. (...)

Truer med forbrukerboikott
vg.no 29.4.2006
Forbrukerminister Karita Bekkemellem (Ap) truer Gilde med forbrukerboikott hvis de ikke skjerper seg. (...)

Tynnslitt tillit
aftenposten.no 28.4.2006
DET SER IKKE UT TIL å være noen ende på rotet hos kjøttprodusenten Gilde. Ikke før håpet og trodde både myndighetene og folk flest at det var slutt på senvinterens og vårens kjøttskandale, så ble det klart at Gilde har sendt ut på markedet et stort parti pølser som skulle ha vært destruert fordi det var mistanke om smitte av E.coli-bakterier.

Først opplyste Gilde til Mattilsynet at 576 kilo salamipølser feilaktig var lagt ut for salg i flere butikker på Østlandet. Senere kom det frem at det dreide seg om mer enn dobbelt så mye. 1400 kilo salami- og fårepølse fra Gildes anlegg i Sogndal, samme fabrikk som produserte morrpølsene der det ble funnet E.coli-bakterier, er sendt ut til intetanende forbrukere. (...)

Godt Norsk: Sauemøkk i lammesteik fra Gilde
hegnar.no 28.4.2006
– Å spise en stekt lammesteik med avføring, er sannsynligvis ikke farlig, sier Mattilsynet. (...)

– Slikt skal ikke skje og bare ved å bli kjent med dette kan vi innskjerpe rutinene slik at det ikke skjer igjen, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Gilde.

– Å spise en stekt lammesteik med avføring, er sannsynligvis ikke farlig, i og med at den er varmebehandlet. Eventuelle E.coli-bakterier dør ved rundt 60 grader, sier seksjonsleder Kristin Styrmo ved Mattilsynet på Kløfta. (...)

Fant sauemøkk i lammestek
aftenposten.no 28.4.2006
Søndagsmiddagen ble ikke helt som forventet da familien fant sauemøkk inne i lammesteken fra Gilde. (...)

Oppgitt over Gilde-glipp
hegnar.no 26.4.2006
Direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet er svært kritisk til at Gilde har servert forbrukerne salami som skulle vært trukket fra markedet.

– Vi får inderlig håpe at dette var et engangsuhell, men jeg må innrømme at jeg liker det ganske dårlig. Det tegner et bilde av at de ikke helt har skjønt hvor alvorlig dette er, sier Lund-Isaksen til NTB.

Forbrukerdirektøren ble nesten målløs da NTB fortalte ham om glippen. I likhet med Gilde selv, kaller Lund-Isaksen glippen for utilgivelig.

– Jeg er forundret over at det oppstår slike feil når E.coli-saken går mot slutten. Gilde har vært ganske ryddige underveis, og folk har hatt tiltro til at de har gode rutiner når de har stoppet varer, så dette er mer enn uheldig, sier Lund-Isaksen, som flere ganger har kritisert offentlige myndigheter om for dårlig forbrukerinformasjon i jakten på E.coli-smittekilden. At det ikke er påvist bakterier i salamien, mener Lund-Isaksen er underordnet.

– Man blir sittende igjen og tenke – er det for mye slurv? Tanken melder seg jo, sier Lund-Isaksen. (©NTB)

Ventet med å fjerne salami
tv2.no 9.4.2006
Mattilsynet visste at alle påleggstypene fra Terina i Sogndal var kuttet på samme skjæremaskin. Først tre uker senere slo de alarm.

Fredag bestemte Mattilsynet å fjerne salami og fårepølse fra butikkene.
- Før vi vedtar noe slikt, må vi begrunne det både faglig og juridisk. Vedtaket må også stå i forhold til konsekvensene for bedriften som blir rammet, sier Karina Kaupang, regiondirektør i Mattilsynet, til VG.

Gildes anlegg Terina i Sogndal ble stengt 20. mars. Men ifølge Kaupang var det ikke et alternativ å trekke tilbake alle typer Gilde-pølse som ble skåret på den samme kuttemaskinen.

Nå står også salami på listen over produkt som kan inneholde den farlige E.coli-bakterien.

Gilde-ledelsen synes det er underlig at Mattilsynet først nå trekker tilbake pølsene, og at de ikke har fått en skriftlig begrunnelse. Ifølge Mattilsynet er brevet på vei.

Varslet ikke om E.coli
nrk.no 5.4.2006
Ansatte ved Gilde Terinas anlegg på Tynset oppdaget allerede i fjor tre partier med sauekjøtt som ikke kunne brukes som mat.

Alle partiene hadde for mye E.coli bakterier. Likevel varslet Terina aldri Mattilsynet om disse kjøttpartiene.

Informasjonssjef i Gilde Øst, Sissel Norevik bekrefter at Terina oppdaget flere farlige matvarepartier i fjor.

- To av de ble sent til destruksjon, det ene ble ved en tilfeldighet stående på lageret, sier Norevik til NRK.

Det er uvisst hvilken type E.coli bakterie som var i de to destruerte partiene. I forrige uke fant Mattilsynet den livsfarlige E.coli bakterien O:103 i kjøttpartiet som Terina hadde holdt i arrest siden november i fjor.

Norevik avviser at Gilde har forsøkt å skjule at de har hatt et vareparti på lager som har hatt E.coli.

NRK har tilgang til en e-post som er sendt til Mattilsynet i november. Her stiller en mellomleder i Terina spørsmål til hvor mye E.coli det kan være i sauekjøtt.

Samtidig gis det uttrykk for usikkerhet rundt håndtering kjøttet.

Hissig E.coli kan bli vanlig
aftenposten.no 3.4.2006
- Hissige varianter av E. coli-bakterien kan være vanligere i Norge enn vi har likt å tro, sier professor. Barnefamilier kan bli nødt til å ta mer av ansvaret for bakteriekontroll.

Livsfarlig E.coli i krydder blanding
dagbladet.no 30.3.2006
Brukt i produksjon av pepperonipølser, skal ikke ha nådd butikkene.

5.0000 timer overtid for Ecoli-jegerne
dn.no 26.3.2006
E.coli-jegerne i Mattilsynet kan ta en pustepause. De har stått på døgnet rundt den siste måneden. Nå håper de at fugleviruset skal la vente på seg en dag eller to. (...)

En innleid kommunikasjonsrådgiver tilbyr krisehjelp for den hardt prøvede etaten.

E.coli: Spørsmål og svar på nett
regjeringen.no (24.3.2006)

Kaller Mattilsynet «et amatørmessig feilgrep»
hegnar.no 24.3.2006
Etableringen av Mattilsynet var et amatørmessig feilgrep, mener professor Eystein Skjerve ved Norges veterinærhøgskole.

Skjerve, som leder Veterinærhøyskolens senter for epidemiologi og biostatistikk, mener det gamle Næringsmiddeltilsynet ville håndtert krisesituasjoner, som e.coli-skandalen, betydelig bedre enn Mattilsynet gjør i dag.

– Et av de fundamentale grepene var å kaste ut Næringsmiddeltilsynets laboratorier. Med egne laboratorier ville næringsmiddelmiljøet jobbet mer effektivt, fått raskere analysesvar, og snudd seg om på timen i jakten på nye smittespor, sier professoren til Nationen.

Skjerve mener en strategi for samfunnsnytten av et felles tilsyn var totalt fraværende da etableringen ble bestemt.

– I stedet ble det en byråkratisk og politisk kabal om kjønns-, region,- og yrkesfordeling – på bekostning av kompetanse. For eksempel gikk den viktigste overvåkingen over dyrehelsa tapt i det man mistet de offentlige veterinærenes nærhet til husdyrnæringen, sier professoren.

Risikerer sykdom livet ut
aftenposten.no 24.3.2006
De nyresyke E. colibarna må få jevnlig oppfølging livet ut. Ett av barna får fortsatt intensivbehandling. (...)

Kan få erstatning.
Jusprofessor Asbjørn Kjønstad opplyser at vilkåret for erstatning etter produktansvarsloven er at varen hadde en sikkerhetsmangel som kunden ikke kunne regnet med.

- At det skal være tarmbakterier i pølsene, må man vel kunne si er utenfor hva man som kunde skal måtte regne med, sier Kjønstad. Han får støtte fra advokat Edmund Asbøll, som representerte ofrene etter legionellautbruddet ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg i fjor.

- Barn under 16 år som blir 100 prosent medisinsk invalide får rundt 2,5 millioner kroner. Beløpet blir prosentvis redusert i forhold til skadene, sier Asbøll.

Pårørende får i utgangspunktet bare dekket utgifter i forbindelse med sykdommen og dødsfallet.

- Skal man i tillegg kunne kreve en økonomisk oppreisning, må man kunne påvise at produsenten har utvist grov uaktsomhet, og det er neppe veldig aktuelt i denne saken, sier Asbjørn Kjønstad.

Etter legionella-utbruddet i fjor betalte Borregaard frivillig oppreisning til de berørte. Etterlatte fikk da utbetalt 100 000 kroner, mens de som overlevde sykdommen fikk 50 000 kroner.

Internasjonal E.coli-granskning
dn.no 22.3.2006
Eksperter fra andre land vil stå sentralt i arbeidet med å evaluere alle omstendigheter rundt E.coli-smitten, lover mat- og landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp).

– Alt skal belyses, og målet er å få et objektivt svar på hvordan vi har gjort jobben, sier statsråden til NTB.

På spørsmål om regjeringen vil evaluere innholdet i den store reformen som i 2004 førte til opprettelsen av Mattilsynet, sier Riis-Johansen:

– Det er ikke reformen, men jobben som er gjort vi skal evaluere. De to ting har selvsagt en sammenheng, men hovedoppgaven blir å finne ut hvordan det hele har fungert i praksis, sier landbruksministeren.

Gjennombrudd
– Jeg er lettet over at vi nå endelig ser ut til å stå overfor et gjennombrudd i E.coli-saken. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid over lang tid. Vi vet at Mattilsynets folk har jobbet under et stort press både dag og natt, og dette har nå gitt resultater, sier mat- og landbruksministeren.

Riis-Johansen understreker at det fortsatt gjenstår et omfattende arbeid for å finne selve kilden, og tilsynet vil fortsatt sette store ressurser inn for denne krevende oppgaven, sier statsråden.

Han avslår å uttale seg om den konkrete påvisningen av bakterier i spekepølse med henvisning til at det er en sak for fagfolkene og ikke politikerne. (...)

Mistenkelig kjøtt i butikker
nrk.no 22.3.2006
Kjøttdeigprodukter fra Gilde-slakteriet på Rudshøgda i Hedmark som ikke er frikjent for E.coli-mistanke, er fortsatt til salgs i butikkene.

Mattilsynet bekrefter opplysningene overfor NRK, men vil ikke trekke produktene fra markedet.

Produktene dette gjelder er varer Gilde har levert til industrikunder, der varmebehandling skulle drepe eventuelle E.coli-bakterier.

Andre navn
Likevel er kjøttet lagt ut til salgs i butikker som rå matvarer i form av løvbiff og hamburgere. Varene selges under andre firma- og varemerkes enn Gildes.

Forbrukerrådets direktør Erik Lund Isaksen mener dette er uakseptabelt.

- Det er helt utrolig å høre. Jeg trodde alle disse kanalene var stengt. Hvis man vet at det er rå kjøttprodukter der ute som stammer fra et mistenkelig parti, så skal de vekk, sier han.

Spekepølsesporet
Men Mattilsynet vil ikke kreve at de aktuelle kjøttvarene blir trukket tilbake fra butikkene, opplyser direktør for helse og hygiene Stein Ivar Ormsettrø.

Selv om Mattilsynet ikke utelukker kjøttdeigsporet, har det såkalte spekepølsesporet gjort at tilsynet ikke synes det er nødvendig å innføre restriksjoner på salget.

- Camilla må få trygg mat
dagbladet.no 21.3.2006
(...) Camilla (8) var det første E.coli-offeret. Den venstre nyren hennes er ødelagt, og hun overlever ikke ett tilfelle til.

- Tull fra Mattilsynet
tv2.no 20.3.2006
Mor til Camilla (8) som ble alvorlig syk av E.coli, mener Mattilsynet bør skjerpe seg. (...)

- Barn spiser ikke dette
Nyheten får Camillas mor, Rita Lie, til å rase.

- De må jo tenke seg om. Camilla har i alle fall ikke spist spekeskinke. Hun liker det ikke. Man må være voksen for å like noe sånt. E.colibakterien har slått ut barn så små som 18 måneder gamle. Små barn spiser ikke denne typen mat, sier Rita Lie til TV 2 Nettavisen.

Hun mener mandagens utspill faller inn i rekken av dårlig arbeid utført av Mattilsynet.

- Jeg føler de har fomlet i blinde hele tiden. De dekker seg bak disse «undersøkelsene» sine, sier Lie.

Når mat sprer smitte og død
aftenposten.n 17.3.2006
NÅR BARN DØR eller blir alvorlig syke etter å ha spist smittebefengt kjøtt, er det tid for å sette inn kraftige tiltak.

Det som lenge preget reaksjonene fra produsenter og myndigheter, var rådvillheten. Letingen etter smittekilden har etterlatt et inntrykk av detektivarbeid uten fokus. Tilliten rammes når en bedrift som Gilde har fortsatt å selge risikokjøtt, i forståelse med Mattilsynet. Det lyder like lite betryggende at Gilde har fortsatt å selge slikt kjøtt til McDonalds, med formaning om å gi det korrekt varmebehandling. Ikke alle som står bak disken på McDonalds er like erfarne kostholdseksperter.

Produsentene og Mattilsynet har måttet svare på de mindre velvillige påstander om at økonomiske hensyn legger bånd på mottiltakene. Kjøttkaker og karbonader hører til Ola nordmanns yndlingsmat, og omsetningen er tilsvarende innbringende. Tilsynets folk får utrivelige spørsmål om deres kontakt med næringsmiddelindustrien er for nær. Gilde avskrev for tidlig at smitten kunne komme fra annet hold enn ett bestemt slakteri. Mattilsynets talsmenn tar selvkritikk, og henstiller nå til publikum å tømme våre frysere for oppmalt kjøtt fra januar og februar. Den reaksjonen er kraftig, men kommer neppe for tidlig.

Ber om svar fra Mattilsynet
dn.no 15.3 2006
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) ber Mattilsynet om mer informasjon om hvorfor smitte-mistenkt kjøttdeig fra Gildes partiet ble godkjent solgt til matvareindustri.

Skyld for farlig kjøtt
ukeavisenledelse.no 16.3.2006
Vi kan ikke forlange 100 prosent matsikkerhet. Aktørene må gjøre jobben sin og ikke begynner å skylde på hverandre, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er forståelig, like fullt beklagelig, at det nå utvikler seg en «skylde på den andre»-holdning i kampen mot e.coli-bakterien. Direktør Joakim Lystad i Mattilsynet sier til Aftenposten i dag at Gilde burde gått bredere ut i sin søken etter e.coli-bakterien, som kan ha tatt livet av en gutt og gitt ni andre alvorlig nyresvikt. Men er det ikke Mattilsynet som i slike tilfeller skal sørge for at produsentene faktisk leter så bredt og vidt og dypt som er nødvendig? I en såpass alvorlig sak bør vil slippe synsing. Kommunikasjonsdirektør i Gilde, Nina Sundquist, understreker da også at Gilde har gjort absolutt alt de er blitt bedt om i denne saken.

Direktør i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen, er kritisk til Mattilsynets utspill om at kjøttdeig fra Gilde er trygg etter varmebehandling. Lund-Isaksen spør om Mattilsynet har godt nok belegg for å gi grønt lys? Lund-Isaksen kan gjerne spørre, men har han noen som helst faglige forutsetninger for å stille spørsmålet? Mener han at Mattilsynte burde lagt ned forbud mot alt salg av kjøtt fra Gilde? Da ville man jo vært 100 prosent sikker.

Godtok salg av mulig smittet kjøtt
nrk.no 15.3.2006
Mattilsynet tillot at kjøtt som kan være smittet med den farlige E. coli-bakterien, kunne selges. Flere tonn kjøtt som Gilde hadde solgt til industrikunder ble aldri trukket tilbake.

Kjøttet stammet fra det samme partiet som nå sjekkes for E.coli-bakterier, og som ble trukket tilbake.

Storfekjøttet ble levert til industrikundene fra Gildes slakteri på Rudshøgda. Tonnevis med kjøtt som kunne være smittet av den livsfarlige E. coli-bakterien ble aldri trukket fra markedet.

- Ikke gjort noe galt

Mattilsynet mener de ikke har gjort noe galt ved å tillate salg av storfekjøttet, sier avdelingsdirektør Stein Ivar Ormsetrø.

- Vi visste at det kunne være en sjanse for at dette kjøttet var smittet av E. coli, men en rimelig god varmebehandling ville uskadeliggjøre disse produktene slik at de ble trygge, sier han.

Men et av barna kan ha blitt syk nettopp av en karbonade laget av hos en pølsemaker.

- Der har Folkehelsa pekt på tre mulige smittekilder. Den ene av mulighetene er dårlig varmebehandling, men det er ennå ikke avklart, sier han.

Krever bedre E.coli-infomasjon
dn.no 15.3.2006
Forbrukerrådet krever at Mattilsynet snarest kommer med tydelig informasjon til forbrukerne om hvilken mat som er trygg å spise.

En mer aggressiv E.coli
helserevyen.no 14.3.2006
Nasjonalt folkehelseinstitutt mener at vi kan stå overfor en helt ny og hissig variant av E.coli. Bakterien har til nå ført til ett dødsfall og nyresvikt hos ni barn. (...)

Foreløpig obduksjon

Den foreløpige obduksjonsrapporten fra Rettsmedisinsk institutt viser at det så langt ikke er påvist E.coli hos den fire år gamle gutten som døde på Ullevål sykehus torsdag. Han hadde utviklet HUS og ble dialysebehandlet.

Både Bangstad og Aavitsland legger liten vekt på den foreløpige obduksjonsrapporten, blant annet fordi den bare sier noe om det patologene ser med det blotte øyet. Påvisning av E.coli kan skje enten ved at bakterien påvises i avføring, eller at man påviser antistoffer i blodet. Selv uten at dette blir påvist i den endelige obduksjonsrapporten, kan man ikke utelukke at gutten var smittet, påpeker de to legene.

Tar selvkritikk om E.coli-advarsler
helserevyen.no 13.3.2006
Mattilsynet tar nå selvkritikk for at de ikke har advart om faren med kjøttdeigprodukter tidligere. Ingen kjøttprodukter kjøpt før 24. februar er trygge for dødsbakterien E.coli.

Mattilsynet ber nå folk la all kjøttdeig og rå produkter laget av kjøttdeig ligge i fryseren til det er klart hvor E. coli-smitten kommer fra. Dette betyr at ingen kjøttdeigprodukter som er kjøpt før 24. februar, er trygge, uansett produsent. Mattilsynet arbeider nå med en liste over hvilke produkter publikum ikke bør spise. Dette skriver Dagsavisen.

Lette etter feil bakterie
aftenposten.no 26.2.2006
Prøvene som hittil er tatt av de tilbakekalte kjøttdeigproduktene, er negative. Prøvetakingen fortsetter imidlertid for fullt, og flere resultater ventes i løpet av søndag kveld.

- Men vi har et problem, vi har nemlig sett etter feil bakterie. Vi har undersøkt kjøttdeigproduktene for E.coli 0157, som Folkehelseinstituttet trodde var årsaken til sykdommen, mens vi lørdag fikk vite at de syke barna hadde bakterien 0103, sier direktør Knut Framstad i Gilde til NTB.

Unnlot å varsle kundene
vg.no 26.2.2006
Meny får kunderefs for manglende merking
Matvarekjeden Meny har ikke sendt ut advarsler til kundene om at deres egen Meny-kjøttdeig opprinnelig kommer fra Gilde - og dermed kan være bakterieinfisert.

Barna risikerer varig nyreskade
aftenposten.no 26.2.2006
Seks barn kan ha fått livsvarige nyreskader etter at de spiste kjøttdeig. (...)

Varige skader.
Lørdag hadde to av barna reist hjem fra sykehuset, men legene vet ennå ikke hvor alvorlig sykdommen som har rammet dem er. Ifølge Folkehelseinstituttet kan den sjeldne tarmbakterien EHEC gi nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Dette kan gi permanent nedsatt nyrefunksjon. I verste fall trenger pasienten nyretransplantasjon. Alle de seks barna skal imidlertid være i bedring.

Folkehelseinstituttet påviste lørdag bakterien EHEC i avføringsprøver fra to av de seks barna. Fortsatt vet man ikke med sikkerhet om det er Gilde som er synderen. Svaret på prøvene av kjøttet er klare først om et par dager.

- HUS viser seg først som feber, kraftig og blodig diaré hos pasientene. Det er særlig små barn som er utsatt, sier Preben Aavitsland, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Ministeren krever svar
vg.no 25.2.2006
Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) krever svar på hvorfor Mattilsynet stanset kontroller som kunne avsløre den livstruende bakterien, som har sendt seks barn på sykehus. (...)

Overvåkingen av syke kuer og smittet slakt ble avviklet høsten 2004. Mattilsynets begrunnelse var stram økonomi.

Nå mener tilsynet at barna trolig er smittet av Gilde-kjøttdeig som er forurenset av denne farlige varianten av tarmbakterier fra storfe.

VGs opplysninger får landbruksministeren til å reagere.

- Jeg vil nå gå inn og se hva som skjedde da tilsynet kuttet ut disse kontrollene, og vurdere om vi trenger å gjenopprette et slikt system, sier Riis-Johansen til VG.

Han er rystet over at den livstruende smitten som trolig kan komme fra et av Gildes slakterier, og varsler nå full gjennomgang av rutinene rundt matsikkerhet her til lands.

- Jeg kommer til å foreta en grundig gjennomgang av det som har skjedd. Det er for tidlig å si om det er regelverket som har sviktet, sier Sp-statsråden.

Sjekker ikke kjøtt for E.coli
nrk.no 25.2.2006
Mattilsynet sjekker ikke norske kjøttvarer for E.coli-bakterier.

I går trakk Gilde tilbake 65 tonn kjøttdeigprodukter etter at det ble kjent at E.coli-bakterier i kjøttdeig fra Gilde trolig er årsaken til alvorlig nyresvikt hos seks barn.

- Faren for e.coli-bakterier i norsk kjøtt er så liten at det ikke er prioritert å kontrollere, sier direktøren i Mattilsynet, Joakim Lystad, til NRK.

Fram til 2004 hadde tilsynet et kontrollprogram, men da fant de bare en promille av bakterien i stikkprøvene. Derfor undersøker de ikke lenger matvarer for E.coli-bakterier.

Produsenten har ansvaret
- Det er ene og alene produsenten som har ansvaret for at produktet vi kjøper i butikkene, er rent, sier Lystad.

Gilde innrømmer at det må ha vært en svikt i deres hygiene om det viser seg at kjøttdeigen deres er smittekilden, men avdelingsdirektør Knut Framstad i Gilde sier det er vanskelig å gardere seg.

- Vi kan nok aldri ha en 100 prosent garanti når det gjelder rått kjøtt. Det vil speile tilstanden i husdyrbestanden, sier han.

Framstad mener vi må forberede oss på ei framtid hvor forbrukerne må lære seg god kjøkkenhygiene og å steke og varmebehandle maten godt:

- Dette er tiltak som forbrukerne kan gjøre selv og som virker. Disse bakteriene dør ved varmebehandling.

- Folkehelseinstituttet om E. coli

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon)
fhi.no 14.11.2005
Escherichia coli er tarmbakterier som normalt finnes i store mengder hos mennesker og dyr. Disse tarmbakteriene er vanligvis ufarlige. Ulike grupper av tarmpatogene E.coli er imidlertid beskrevet, hvorav de fire vanligste er; Enterohemorragiske (EHEC), enteroinvasive (EIEC), enteropatogene (EPEC) og enterotoksigene (ETEC). EHEC er humanpatogen shigatoksinproduserende E. coli (STEC), også kalt verocytotoksisk E. coli (VTEC). De fleste STEC er ikke EHEC. (...)

- Matsikkerhet - slakterier

Dårlig hygiene på flere Gilde-slakterier
aftenposten.no 11.5.2006
Mattilsynet påpekte dårlig hygiene på fire Gilde-slakterier etter at Gilde ble pekt ut som mistenkt i E.coli-utbruddet. (...)

Her er utdrag fra de fire tilsynsrapportene,hentet fra P4.no.

Gilde Bøndernes Salgslag, Steinkjer 4. april
Dårlig vasket under skjærebord, fett og skitt på ramma som skjærefjølene ligger på. Tett sluk gjorde at kjøttrester og blod lå igjen på gulvet da vannet gikk tilbake. Brystsag for grisepurker var for dårlig vasket.

Gilde Nord-Norges Salgslag, Sortland 22. og 23. mars
For lite vann i sterilisator for kniver. Kun knivtuppene stakk ned i sterilisatoren. Maling flasser av vegger og gulv i skjæreavdelingen, synlig steinull i vegger. Hull og revner i transportbånd. Uklart skille mellom ren og uren side i sluse til skjæreavdelingen. Private utesko sto på hylle i sluse. Grovsluse bar tydelig preg av dårlig vedlikehold og renhold.

Gilde Vest Sandeid slakteri i Rogaland 30. mars
For dårlig renhold i slaktehall. Rester av fett i vasker, spor av blod flere steder. Personellet som pusser storfeene virker lite oppmerksomme på forurensningsproblematikken.

Gilde fellesslakteriet, Gol 5. april
For dårlig renhold i det såkalte sanitetsslakteriet for nødslakt. Synlige rester av blod, fett og hår på kniver, flåmaskin, kløyvesag og i håndvask. Stor variasjon i slaktehygiene på småfe med forurensning på bog og bryst som mest utbredt. Synlig forurensning på storfe, stor variasjon. På de dårligste dagene er resultatet uakseptabelt og nødvendiggjør strakstiltak både fra bedriften og Mattilsynet. (...)

Hygiene-svikt på Gilde
nrk.no 3.3.2006
På Gilde-slakteriene på Otta og Rudshøgda har hygienen sviktet en rekke ganger de siste to årene.

Gilde-slakteriene, som blir undersøkt for den farlige E.coli-bakterien, har hatt flere tilfeller av dårlig hygiene de to siste årene. Slakteriene har fått pålegg om å skjerpe rutinene for desinfisering av slakteutstyr.

Det viser et utvalg rapporter fra Mattilsynet som NRK har gått gjennom fra 2004 og fram til i dag. Blant annet har kniver og sager ikke blitt vasket godt nok.

Ved flere anledninger har temperaturen under desinfeksjon vært mindre enn de foreskrevne 82 grader.

Bakterier til slakteskrott
- Dersom utstyret ikke er desinfisert godt nok, kan bakteriene overføres til slakteskrotten, sier Eva Rasch Arnesen som er seksjonssjef ved Mattilsynets distriktskontor for Hedmark.

Anleggene på Otta og Rudshøgda har også hatt en rekke tilfeller der det er svikt i rutinene knyttet til kjøling. Kjøtt har blitt beslaglagt og destruert fordi det er oppbevart ved for høy temperatur.

- Svikt i kjøling vil kunne medføre at temperaturen i kjøtt blir for høy. Dette kan igjen føre til vekst i bakteriene, sier Rasch Arnesen. Gilde har ved flere anledninger fått beskjed om å skjerpe kjølerutinene.

Gilde-ansatte var i flere av tilfellene klar over at kjøttet holdt for høy temperatur. Likevel satte de ikke bearbeidingsforbud på kjøttet, slik reglene krever.

De ansatte ga heller ikke beskjed til Mattilsynet om regelbruddene, som ble oppdaget ved tilfeldige inspeksjoner av Mattilsynet.

- Naturlig svikt
Avdelingsdirektør Knut Framstad i Gilde mener det er naturlig å finne svikt i hygienen i løpet av en periode på to år.

- På de to anleggene omsetter vi for 2 milliarder kroner i året, og produksjonen er stor. Da er det naturlig at det skjer endel feil, sier Framstad.

Avdelingsdirektøren mener Gilde retter opp feil som blir oppdaget fortløpende.

- Dette har vi gode rutiner på. Alt av avviksrapporter blir lagret hos oss. Avvik blir rettet opp fortløpende, sier avdelingsdirektøren.

ESA slakter norske slakterier
nrk.no 2.3.2006
Håndtering av innvoller og ferskt kjøtt om hverandre, elendig hygiene og manglende kjølekapasitet, er noen av de mange funnene i en rapport fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om norsk kjøttproduksjon.

Rapporten som Nationen har fått tilgang til, ble oversendt Landbruks- og matdepartementet i februar. ESA skal påse at Mattilsynet gjør jobben sin med å sørge for at EUs lover og regler på området følges opp også i Norge.

Alvorlige merknader
Helhetsinntrykket er godt, ifølge rapporten, men inspeksjonsrunden på 24 steder rundt omkring i landet knyttet til kjøttproduksjon er til dels lite lystelig lesning.

- Her er det flere merknader, noen til dels alvorlige, sier avdelingsdirektør Hege Nygård Wetland i Landbruks- og matdepartementet.

Hun vil ikke kommentere enkeltavvik, fordi det er Mattilsynets jobb å svare ESA.

Skal se på rutinene
Departementet har imidlertid hatt møte med Mattilsynet, utelukkende på bakgrunn av funnene i ESA-rapporten. Mattilsynet har nå fått beskjed om å se særlig på rutinene i forbindelse med inspeksjoner.

- Mattilsynet vil først sette seg inn i saken før seksjonssjef for hygiene og virksomhetskrav, Jan Kåre Johansen, ønsker å kommentere rapporten. (©NTB)

- Den hissige bakterien yersinia enterocolitica

Døde etter å ha spist julesylte
nrk.no 25.3.2006
Sylte var årsaken til at to eldre damer døde og at ti personer ble syke i Østfold og Vestfold i desember og januar.

- Vi vet ennå ikke hvilken produsent som har produsert denne sylten, men vi advarer mot å spise sylte kjøpt i Østfold og Vestfold før 10.februar, sier seksjonssjef Gunn H. Knutsen i attilsynet til Tønsbergs Blad.

Mattilsynet konstatert alt i begynnelsen av februar den hissige bakterien yersinia enterocolitica i prøver tatt av julesylte i de to fylkene.

Ti fikk tarminfeksjon
Ti personer i kommunene Rakkestad, Hvaler, Fredrikstad, Stokke og Tønsberg hadde da fått mage og tarminfeksjon.

10. februar advarte Mattilsynet folk mot å spise mer julesylte, og opplyste samtidig at bakterien trolig hadde kostet to eldre personer livet i henholdsvis Tønsberg og Stokke.

Mattilsynet understreket den gang at dødsårsaken ikke var fastslått, men er nå sikre på at de to eldre kvinnene døde etter å ha spist julesylte, skriver Tønsbergs Blad.

- Manglende varsling

Giftbombe fra Lidl
hegnar.no 21.11.2005
Lidl ventet to uker med å opplyse om giftfunn. Nå er 3,5 tonn giftige pistasjenøtter ute hos forbrukerne. (...)

Avdelingsdirektør Stein Omsettrø i Mattilsynet karakteriserer overfor TV2 Nettavisen Lidls håndtering av saken som "absolutt kritikkverdig", og sier at kjeden vil få pålegg om å varsle tidligere.

Ifølge Folkehelseinstituttet er aflatoksin kreftfremkallende og kan skade arvestoffet. Inntaket av stoffet bør derfor holdes på et så lavt nivå som mulig.

- Manglende merking

– Kapitalkrefter hindrer merking
dn.no 11.11.2005
Sps Per Olaf Lundteigen mener at pengesterke importører gjør norske kjøttdisker utrygge ved å gjøre alt de kan for å hindre opprinnelsesmerking av kjøtt.

– De som importerer kjøtt gjør det de kan for å unngå at det skal merkes hvor det kommer ifra. For forbrukeren er jo klar over at det utenlandske kjøttet, spesielt det fra Sør-Amerika, har mye større smitterisiko enn det norske, sier Lundteigen til NTB.

Stortingspolitikeren, som i helgen deltar på landsmøtet i Nei til EU, har lenge fryktet at utenlandsk kjøtt kunne føre til salmonellautbrudd i Norge.

- Frukt og grønnsaker

Mer giftrester i maten din
nrk.no 25.2.2011
EU øker faregrensene for restgift i maten, og Norge følger trolig etter.

Bruken av sprøytemidler i frukt og grønt øker. EU og Norge vil ha nye grenseverdier for giftrester i maten. - Dette er helt galt og medisinsk delvis uforsvarlig, sier ekspert på miljøgift. (...)

(Anm: Selger muggen og råtten frukt. Matkontrollen har sjekket kvaliteten på frukt og grønt hos dagligvarekjedene, og ble ikke særlig fristet. (dagligvarehandelen.no 12.2.2016).)

Dansk frugt er fyldt med svampegift
politiken.dk 22.2.2006
22. feb 2006 kl. 22:19
Der er rester af svampegift i mere end halvdelen af de æbler, pærer, jordbær og agurker, som Fødevarestyrelsen tjekker. Det Økologiske Råd kræver forbud mod kradsbørstig gift. Ministre hives i samråd. (...)

Æbler, pærer, jordbær og agurker indeholder langt flere rester af svampegifte end tidligere.

I 2000 fandt Fødevarestyrelsen giftrester i to procent af prøverne, i 2002 var tallet 16 procent, mens andelen i 2004 hoppede i vejret til 61 procent.

Det fremgår af et notat fra Det Økologiske Råd, der har studeret styrelsens resultater fra den danske kontrol af sprøjtegifte. I 2004 tog kontrollørerne 88 prøver af de fire sorter, i 54 af prøverne var der rester af gift.

Firedobling i salget
»Problemet er, at man er begyndt at bruge to svampemidler, som stort set findes i alt det frugt, der sprøjtes med dem. Sådan har det ikke været hidtil. Det er eksploderet på grund af de to nye midler«, siger Hans Nielsen, landbrugspolitisk medarbejder i Det Økologiske Råd.

De to udskældte midler hedder pyrimethanil og tolylfluanid.

Især sidstnævnte vækker bekymring, fordi salget og brugen er mere end firedoblet inden for de seneste fire år. Stoffet er klassificeret som miljøfarligt, giftigt og lokalirriterende.

»Det er heldigvis ikke et umiddelbart sundhedsmæssigt problem, for indtil videre er fundene af giftrester under den fastsatte grænseværdi, men det er et problem i forhold til, at regeringen har en målsætning om at reducere resterne af gift i dansk frugt og grønt mest muligt«, siger han. (...)

Socialdemokraterne kræver forbud mod tolylfluanid og har kaldt forbrugerminister Lars Barfoed (K) og miljøminister Connie Hedegaard (K) i samråd om sagen.

Leskedrikk

Tatt på senga av kreftfare
tv2.no 24.2.2006
Nyheten om mulig at det kreftfremkallende stoffet benzen kan finnes i leskedrikker, slo fredag ned som en bombe hos Mattilsynet.

- Vi visste ikke om dette før det kom på trykk i dag. Du kan trygt si at vi jobber på spreng med dette nå, sier rådgiver Ingvild Tømmerberg i Mattilsynet til TV 2 Nettavisen.

Gransker
Fredag skrev det Svenske Dagbladet om en avhoppet kjemiker fra selskapet Cadbury-Schweppes som hevder at benzen kan oppstå som en følge av kjemiske reaksjoner i produksjonen av leskedrikker. Amerikanske myndigheter skal ha kjent til dette siden 1990.

Likevel har ikke Mattilsynet i Norge visst om den mulige kreftfaren. Fredag startet arbeidet med å kartlegge om det er hold i påstandene.

- Vi må først finne ut om dette stemmer. Vi vet at det er artikler som beskriver at dette kan skje. Det neste vi skal finne ut er hvilke mengder det er snakk om og hvilken effekt det vil ha for forbrukere, sier Tømmerberg.

Gir ikke forbrukerråd - ennå
- Bør folk la være å drikke leskedrikker frem til det er klart om dette stemmer eller ikke?

- Det får bli et forbrukervalg. Vi vet foreløpig ikke om dette er riktig eller ikke, sier Tømmerberg til TV 2 Nettavisen.

Hun tør ikke å spå når Mattilsynet vil være klar med en anbefaling eller eventuelle pålegg overfor leskedrikkbransjen. Etter at nyhetene om at drikker med kunstig fremstilt appelsinsmak, som kan inneholde benzen, som igjen kan føre til laukemi, kom ut i Sverige fredag, sa det svenske Mattilsynet at de ville avvente studien fra Tyskland før de iverksatte mulige tiltak.

- Vi får se om vi legger oss på samme linje. Men samtidig må jeg si at det amerikanske mattilsynet FDA skal være kjent med dette, men ar ikke utstedt noen bastante råd som følge av kunnskapen de sitter på, sier Tømmerberg.

Norsk havbruk

Anmeldt for bruk av nitritt i røykelaks
dn.no 10.5.2006
Mattilsynet anmelder fire bedrifter i Midt-Norge for ulovlig bruk av det forbudte stoffet nitritt i røykelaks.

Mattilsynet mener å ha grunn til å anta at bedriftene har brukt nitritt ulovlig i flere av sine produkter i stort omfang og over mange år. Tre av bedriftene ligger i Ålesundsområdet, mens den fjerde ligger i Trondheim.

Nitritt kan føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i maten. Stoffet kan hemme eller stoppe veksten av uønskede bakterier, men den fremste effekten er at stoffet fremhever rødfargen og dermed gjør produktet, i dette tilfellet røykelaks, mer innbydende for forbrukeren.

Mattilsynet innrømmer i sin pressemelding at de har hatt uklar praksis i håndtering av saker som gjelder bruk av nitritt, noe som «kan ha ført til uheldige situasjoner og forskjellsbehandling av produsentene».

Den ulovlige bruken ble oppdaget allerede i desember i fjor, men saken har tatt lang tid å behandle nettopp fordi man trengte tid til å fastslå felles nasjonale retningslinjer. (...)

Havbruk - Norges miljøbidrag
Jahn Helle
dagbladet.no 1.3.2006
OPPDRETT: Svein Ludvigsen opphevet fôrkvotene som regulerte produksjonen i havbruk. Bondevikregjeringen vedtok i praksis mer rømming, flere sykdommer, mer medisinbruk, mer bruk av kjemikalier, flere lakselus som utrydder villaksen, og større utslipp av kloakk/fôr.

Mye fisk i merdene skaper stress, sykdommer og panikk. Når panikk oppstår blir anleggene ustabile. Vind, panikk og ustabile anlegg kan ha ført til at 1,5 millioner oppdrettsfisk rømte i januar 2006. NRK har fortalt at yrkesfiskere ikke får levere sei. Fisken er blitt ødelagt av fôr og avføring fra oppdrettsanleggene. «Ludvigsens fôr» har gjort villfisken uspiselig. En rekke nye konsesjoner er vedtatt.

(Anm: Funnet virus i rømt oppdrettslaks - Det er velkjent at oppdrettslaksen har lakselus – nå er det også påvist virus i rømt oppdrettslaks som har svømt oppover elv. Dermed utgjør den en ny trussel mot villaksen. (nrk.no 2.2.2015).)

Hvor giftig er laksen?
dagbladet.no 26.1.2006
Norsk oppdrettslaks hører med blant de største kildene til matbårne miljøgifter i et normalt kosthold. Den inneholder fire ganger så mye dioksin som høyeste tillatte grenseverdi for kjøtt, egg og melk på det europeiske markedet.

Mattilsynets sjefer fikk munnkurv
hegnar.no 19.1.2006
Mattilsynets distriktssjefer skal ha fått munnkurv av ledelsen etter de første meldingene fra Russland om funn av miljøgifter i norsk oppdrettslaks.

– Mattilsynet forsøkte å legge lokk på saken, og unnlot å informere internt i egen organisasjon. Distriktssjefer reagerte sterkt, men ble pålagt munnkurv. Jeg kan ikke se noen annen grunn enn at Mattilsynet ønsket å beskytte oppdrettsnæringen, sier Bjørnar Jakobsen, som er tillitsvalgt for veterinærene i Mattilsynet, til Dagbladet.

Mattilsynet har som oppgave både å sikre trygg mat og drive næringsutvikling. Jakobsen mener dette er en uheldig rollesammenblanding som Stortinget må gjøre noe med.

Administrerende direktør Joakim Lystad i Mattilsynet avviser at distriktssjefer fikk munnkurv, men innrømmer at noen ble bedt om å holde tilbake enkeltopplysninger. Han begrunner dette med ønsket om å gå ut med «koordinert informasjon». (©NTB)

- Munnkurv i Mattilsynet
nrk.no 19.1.2006
Tillitsvalgte hevder at Mattilsynets distriktssjefer fikk munnkurv av ledelsen etter de første meldingene fra Russland om funn av miljøgifter i norsk oppdrettslaks.

- Anmeld lakseprodusentene
hegnar.no 17.1.2006
Forbrukerrådet mener Mattilsynet bør anmelde alle de åtte produsentene som har brukt ulovlig matsminke i røykelaks.

– Vi har vanskelig for å se at profesjonelle aktører har vært i god tro. Det ene firmaet vet vi ikke har vært det. Her er det ikke snakk om amatører, men om profesjonelle bedrifter som jukser med tilsetningsstoffer som er forbudt. Vi kan akseptere arbeidsuhell, men at man bevisst bruker forbudte tilsetningsstoffer, venter jeg ikke av norske bedrifter, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet til Aftenposten.

Forbrukerrådet sendte mandag et brev til Mattilsynet, der tilsynet oppfordres til å anmelde alle produsentene som har brukt nitritt i røykelaks. Forbrukerrådet har også sendt et tilsvarende brev til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

– Bransjeorganisasjonene har et ansvar for å rydde opp i medlemsbedriftene. I brevet ber vi dem vurdere å ekskludere bedriftene som har jukset. Vi ber også om å få en tilbakemelding om hvordan de rydder opp i egne rekker, sier Lund Iversen. (©NTB)

- Feilinformerer om laks
hegnar.no 17.1.2006
Seniorforsker mener Mattilsynet feilinformerer om laks. - Å bruke gale fakta og tilbakeholde informasjon om matsikkerhet er å føre folk bak lyset, sier han.

Mattilsynet bagatelliserer risikoene ved å spise oppdrettslaks, mener seniorforsker Claudette Bethune ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).
Bethune hevder Mattilsynets anbefalinger om hvor mye laks det er trygt å spise, overskrider grensen Verdens helseorganisasjon har satt for giftinntak, skriver Dagbladet.

– Myndighetene gambler med folks helse gjennom å bagatellisere og feilinformere om risikoene ved oppdrettslaks. Det eneste rådet myndighetene gir er: «Oppdrettslaks er trygt å spise. Spis mer fisk.» Å bruke gale fakta og tilbakeholde informasjon om matsikkerhet er å føre folk bak lyset, sier seniorforskeren til avisen.

Direktør ved NIFES avviser påstandene
nifes.no 13.01.06
Direktør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Øyvind Lie, avviser påstandene i Dagbladet i dag at norsk laks kan ha vært forurenset.

– Nå er det nok
hegnar.no 16.1.2006
FHL-sjefen ber røykelaks-produsentene rydde opp.

– Nå er det nok, sier administrerende direktør Geir Andreassen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Han ber produsentene rydde opp i bruken av nitritt i røykelaks.

– Det er en drittjobb, men noen må ta oppvasken. Konsumentene skal være trygge på at sjømaten de spiser er sunn. I tillegg rammes omdømmet til hele den norske sjømatnæringen. Dette må vi få en slutt på umiddelbart, sier Andreassen.

Mattilsynet har avdekket bruk av ulovlig nitritt hos et stort antall røykelaks-produsenter. Nitritt brukt i røykelaks kan være kreftfremkallende. – Nitrittbruk rammer omdømmet til hele næringen, mener FHL.

– Selv om det ikke er FHLs medlemsbedrifter som er tatt for ulovlig bruk av nitritt, så er dette ikke bra overfor konsumentene og det rammer hele vårt omdømme. Derfor må vi si fra, sier Andreassen.

Da nitrittsaken ble avdekket, kunne en få inntrykk av at norske lakseprodusenter var tatt. Derfor er det nødvendig å presisere at bruk av nitritt ikke har noe med lakseoppdrett å gjøre, men er et ulovlig salt som er avdekket brukt til videre bearbeiding til røykelaks og annen sjømat.

FHL har bedt Mattilsynet om å iverksette alle mulige tiltak for å få ryddet opp i denne saken. (©NTB)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

- Norsk laks kan være forurenset
imarkedet.no 13.1.2006
En forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) mener russerne kan ha rett i anklagene om gift i norsk oppdrettslaks.

- Råttent PR-spill om laks
propaganda-as.no 5.1.2006
Laksenæringen bruker milllioner på å fly inn utenlandske journalister så de kan lære at norsk laks er sunt. - Råttent lobbyspill, sier Kurt Oddekalv.

Det er Eksportutvalget for fisk som flyr inn journalistene, skriver Dagens Næringsliv. De får møte oppdrettere og representanter for statlige Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Budskapet er at norsk oppdrettslaks er trygg mat. Dermed håper Eksportutvalget å demme opp for påstander fra forskere og miljøforkjempere om at oppdrettslaksen inneholder tungmetaller og andre miljøgifter.

- Oppdrettslaksen er en miljøbombe. I stedet for å gjøre produktet bedre går myndighetene heller ut med desinformasjon for å oppnå mer salg, sier leder i Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv, til Dagens Næringsliv.

Han karakteriserer virksomheten som et råttent lobbyspill.

Stoler ikke på Mattilsynets råd om laks
vg.no 5.1.2006
Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund stoler ikke på Mattilsynets anbefalinger når det gjelder norsk oppdrettslaks.

Tilsynet gir ingen kostholdsråd på sine hjemmesider, selv om fisken inneholder miljøgifter, og til tross for at Nasjonalt folkehelseinstitutt mener den som spiser over to måltider i uka kan få i seg mer PCB og dioksiner enn anbefalt.

- Jeg har vanligvis stor tillit til Mattilsynet, men ikke i denne saken. Jeg stoler ikke på norske myndigheter når det gjelder oppdrettsnæringen og hvor sunn maten er, sier Oddekalv til Dagsavisen. Han mener den mektige næringen styrer så vel forskere som myndigheter.

Rådgiver Are Sletta i Mattilsynet avviser at det statlige organet opererer på oppdrettsnæringens nåde.

- Hvis vi skulle finne noe i laks eller annen mat, vil vi advare uavhengig av næring. Men så lenge det ikke går på bekostning av trygg mat, skal vi også medvirke til næringsutvikling, sier han.

Advarer mod norsk laks
bt.dk 4.1.2006
Elsker du at spise megen norsk laks, så vil denne artikel nok spolere din dag. For læs hvad amerikanske forskere mener!

- Du skal ikke spise mere end tre måltider med laks - om året. Det siger amerikanske forskere. (...)

Det er især koncentrationen af stofferne PCB og dioksiner, som de amerikanske forskere mener, er problematiske i de norske opdrættede laks.

Ifølge norske Dagsavisen stemmer de amerikanske tal meget godt med de norske sundhedsmyndigheders egne tal, nemlig 1,9 picogram PCB og dioksiner per gram fisk.

Men mens amerikanerne mener, at tallene er for høje, er myndighederne af den opfattelse, at de holder sig under det skadelige. Ifølge Are Sletta, fra sundhedsmyndighederne, vil EUs nye grænseværdier blive 8 picogram per fisk.

Amerikansk advarsel mot norsk laks
hegnar.no 4.1.2006
Russland er ikke alene om å rope varsku om miljøgifter i norsk laks. Nå advarer amerikanske forskere forbrukerne.

Russland er ikke alene om å rope varsku om miljøgifter i norsk laks. Nå advarer amerikanske forskere forbrukerne mot å spise mer enn tre måltider med norsk laks i året.

Årsaken er at laksen er så full av PCB og dioksiner at et for stort inntak kan føre til misdannelser på fostre, redusert læringsevne og økt kreftfare, heter det i den amerikanske undersøkelsen, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Nutrition.

– For unge mennesker og gravide kvinner er risikoen ved å spise oppdrettslaks større enn fordelene, sier professor Barbara Knuth til Cornell Universitys nettavis, ifølge Dagsavisen.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Elektronisk Postjournal (EPJ))

Mattilsynet trakk seg fra EPJ
journalisten.no 7.3.2006
Mattilsynet har trukket seg fra tjenesten Elektronisk Postjournal. Men det visste ikke etatens kommunikasjonsseksjon.

Elektronisk postjournal (EPJ) er et prosjekt som har til formål å gjøre statsforvaltningen åpnere og lettere. Ved å samordne de offentlige postjournalene fra departementer og underliggende etater i én tjeneste kan medier følge den politiske beslutningsprosessen via nettet. Men journalister som i disse tider ville ha tak i journalene fra Mattilsynet fant til sin overraskelse ingen etter midten av januar.

- Det skyldes at Mattilsynet ikke lenger leverer sine postjournaler til ordningen. Vi fikk beskjed om at de har så mange andre kunder som er ute etter journalene at de heller ville legge dem ut på egen hjemmeside, sier Statkonsults prosjektleder for EPJ, Heidi Høiskar, som påpeker at dette ikke er en søkbar tjeneste slik som EPJ.

I 2005 ble det bestilt 5084 dokumenter om Mattilsynet via Elektronisk Postjournal, det gjorde tilsynet til det mest etterspurte av alle departementer og etater i EPJ. (...)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal fra nyttår (offentlighet.no 14.06.2007).)

(Anm: Innsyn.no. Den raskeste veien til innsyn i offentlige dokumenter (innsyn.no).)

Norske journalister budbringere for matmilliardærene?

Bondeopprør mot norske journalister
journalisten.no 16.11.2005
Norske journalister er budbringere for matmilliardærene, mener Norges Bondelag, som nå tar opp dekningen av WTO-forhandlingene med en rekke redaktører.

I forrige uke klaget Senterpartiet på NRK for feilaktig journalistikk om den internasjonale handelsorganisasjonen, WTO. Nå kommer Norges Bondelag etter med en kanonade mot norske journalister.

– I WTO-debatten har norske journalister gjort seg til budskapsbærere for multinasjonale matgiganter, godseiere og milliardærer i dagligvarehandelen. Særlig ille har NRK og Dagens Næringsliv vært. Det norske mediemiljøet trenger en debatt om sin rolle i denne saken, sier Bjarne A. Undheim, leder i Norges Bondelag.

Møter redaktører
Ledelsen i Norges Bondelag møter onsdag redaktører i NRK Radio, NRK fjernsyn og Dagsavisen. Senere står TV 2 og Dagens Næringsliv for tur. Bondelaget ønsker også å møte pressens organisasjoner, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.

– Vi legger fram en rapport som dokumenterer medienes kunnskapsløshet og rolle i denne saken, sier Undheim.

Rapporten "Bøndene, milliardærene og verdenshandelen – norske medier og WTO-debatten" omtales på Bondelagets nettsider. I omtalen heter det at sentrale norske medier systematisk har hevdet at WTO-kravene om tollreduksjoner og subsidiekutt vil tjene de fattige bøndene i u-landene, og at norske subsidier og toll er en årsak til at u-landsbøndene er fattige.

Habilitet (integritet)

– Riis-Johansen ikke inhabil
hegnar.no 26.4.2006
Justisdepartementets lovavdeling slår fast at landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) ikke er inhabil i behandlingen av E.coli-smitten som rammet Gilde.

Riis-Johansen er bonde og medlem i slakterisamvirket Gilde. Etter Mattilsynets behandling av E.coli-saken som rammet Gilde, reiste Fremskrittspartiet spørsmålet om Riis-Johansen kan kombinere medlemskapet med å ta avgjørelser som påvirker Gilde i kraft av å være landbruks- og matminister.
Riis-Johansens eget departement kom til at statsråden ikke var inhabil, men ba Justisdepartementet om en vurdering av saken.

I svarbrevet som ble sendt onsdag, går det fram at lovavdelingen støtter Landbruks- og matdepartementets egne vurderinger rundt Terje Riis-Johansens habilitet. (©NTB)

Frp mener landbruksministeren er inhabil
hegnar.no 17.3.2006
Frp krever at regjeringen oppnevner settestatsråd for landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) i E.coli-saken. (...)

- Aggressiv markedsføring

CHILDREN-AND-FOOD STUDY SLAMS MARKETING INDUSTRY
adage.com 6.12.2005
Institute of Medicine Document Likened to 1964 Surgeon General Tobacco Report

WASHINGTON (AdAge.com) – A government report today that accuses food marketers of using billions in marketing dollars to woo children away from good diet choices could become a watershed on the scale of the 1964 Surgeon General’s report on tobacco. (...)

Report: Change food advertising aimed at kids
usatoday.com 6.12.2005
A landmark report Tuesday called for sweeping changes in the marketing of foods and beverages to children.

Popular cartoon characters such as SpongeBob and Scooby Doo should be used to endorse only healthful foods, the Institute of Medicine says. (Weblink: For more information, visit www.iom.edu).

Companies must offer kids more foods and beverages that are lower in calories, fat, salt and sugar and higher in nutrients, and promote those products, says the institute, a group of experts chartered by Congress to provide health-policy advice. While the institute has no authority, it is influential with experts, educators and lawmakers.

The report calls on trade groups to develop and enforce marketing standards that support healthful diets. And if voluntary efforts don't work within two years, it recommends that Congress enact legislation blocking ads for high-calorie, low-nutrient foods during kids' TV shows. (...)

But the industry says it's already taking action. "The food and beverage industry shares the IOM's interest in reducing childhood obesity," says Richard Martin of the Grocery Manufacturers Association. (...)

Food Marketing to Children and Youth: Threat or Opportunity?
the Institute of Medicine - National Academy of Sciences
Published On: December 6, 2005
Project: Food Marketing and the Diets of Children and Youth

Creating an environment in which U.S. children and youth can grow up healthy should be a high priority for the nation. Yet the prevailing pattern of food and beverage marketing to children and youth in America represents, at best, a missed opportunity, and at worst, a direct threat to the health prospects of the next generation.

Dietary patterns begin in childhood and shape the health of Americans, which result from an interplay of many factors--genetics and biology, culture and values, economics, physical and social environments, and commercial media environments. Ensuring that environments are supportive of good health is a fundamental responsibility, requiring leadership and action from all sectors.

How marketing influences children and youth is the focus of the IOM report, Food Marketing to Children and Youth: Threat or Opportunity? The report provides the most comprehensive review to date of the scientific evidence on the influence of food marketing on diets and diet-related health of children and youth. The study was requested by Congress and sponsored by the U.S. Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (...)

Lyst på mat?

Fant rotter og kakerlakker på restauranter
hegnar.no 10.11.2006
Ytterligere fem severingssteder i Oslo ble stengt torsdag. Her er oversikten. (...)

Lyst på mat?
Leder
dagbladet.no 5.11.2006
Mattilsynet har siden den 23. oktober inspisert 820 restauranter over hele landet. 31 av dem er blitt stengt, mens andre har fått påtale. Noen av restauranteierne tar det med humør og beklagelse, og lover bot og bedring. Andre syter over pirk og detaljpålegg som de mener er uten betydning for gjestenes velbefinnende.

Ifølge inspektørene kommer punktet «Orden, renhold og vedlikehold» oftest dårlig ut. Men også når det gjelder personlig hygiene er det mange som svikter. Det er naturligvis helt sentrale punkter, og alle restaurantgjester bør være glade for at Mattilsynet stiller strenge krav og at de ikke nøler med å stenge dem som ikke tar renhold og hygiene på alvor. (...)

Farlig kosttilskudd

Stopper farlig kosttilskudd
nrk.no 9.5.2007
(...) Det er påvist innhold av legemiddelsstoffer i kosttilskuddene Potensun, Orexi+ og Potensan - Kur for Menn, og Mattilsynet forbyr nå salget av disse.
- Vi ser svært alvorlig på saken, sier Svanhild Vaskinn, rådgiver i seksjon for kvalitet og ernæring i Mattilsynet. (...)

Tvil og tro
Leder
dagbladet.no 7.5.2007
Ni av ti kosttilskudd holder ikke hva de lover i markedsføringen, ifølge en reportasje i Dagbladet fredag. Fire av ti produkter blir markedsført med medisinske påstander som er forbudt brukt om kosttilskudd. Hvert fjerde produkt har udokumenterte helsepåstander. Over halvparten av produktene blir markedsført med påstander som er så vage at de kan villede forbrukeren. Mattilsynet mener forbrukerne blir lurt. (...)

- Kosttilskudd holder ikke mål
side2.no 4.5.2007
I en ny rapport skriver Mattilsynet at fire av ti produkter som markedsføres med flotte ord om medisinske virkninger, har udokumenterte påstander. (...)

Diverse artikler

Coop med skogsbær-blemme
side2.no 1.2.2014
Coop skulle destruere 70 tilbakekalte kartonger med virusinfiserte skogsbær. I stedet ble bærene sendt ut på nytt.

- Vi beklager at dette kunne skje, sier Coop om flausen. (Coop)

De 70 kartongene ble tilbakekalt 3. januar etter funn av norovirus. Hvis norovirus-infiserte bær ikke varmebehandles så viruset drepes, kan det oppstå sykdom, opplyser Coop.

Pakker med følgende pakkedatoer kan være infisert: 30.10.2013, 13.11.2013 og 20.11.2013.

– Kunder som den siste uken har kjøpt Coop fryste skogsbær, må sjekke om pakkene er merket med en av de aktuelle pakkedatoene. Er de det, må de kastes eller leveres tilbake i en av Coop-butikkene. Kundene vil selvsagt få igjen pengene. Vi beklager at dette kunne skje, sier konstituert informasjonsdirektør Kristin Paus i Coop Norge.

Bærene ble gjenutsendt til Coop-butikker på Østlandet i uke 5. (©NTB)

Mattilsynet vil vite mer om fisken
handelsbladet.no 28.6.2013
Mattilsynet vil be om en ny gjennomgang av enkelte data om fisk og annen sjømat i norsk kosthold, melder NTB.

Det er sju år siden forrige såkalte kunnskapsoppsummering. – Siden forrige gjennomgang har grunnlaget for dagens kostråd om fisk endret seg. Blant annet inneholder fôret til oppdrettslaks i dag mindre miljøgifter enn i 2006. Samtidig har omega 3-innholdet også gått noe ned på grunn av økende bruk av vegetabilsk olje i fôret, sier seksjonssjef Lise Torkildsen i Mattilsynet, ifølge NTB.

Sammen med Helsedirektoratet ber hun nå Vitenskapskomiteen for mattrygghet sammenfatte den nye kunnskapen. (...)

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

Mattilsynet underrapporterte lovbrudd i pelsdyrnæringen
aftenposten.no 17.6.2012
En undersøkelse viser at Mattilsynet ikke har tatt med alle alvorlige lovbrudd i pelsdyrnæringen når de har rapportert til Landbruksdepartementet.

Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet har gått gjennom 366 rapporter fra Mattilsynets tilsyn de siste årene. De har regnet saker som har endt i hastevedtak og politianmeldelse som alvorlige.

Bankene låner ut like mye penger til pelsdyrnæringen som før, til tross for flere partier ønsker å nedlegge næringen.

Mens mattilsynet rapporterte om to hastevedtak i 2009, sju tilsyn med hastevedtak i 2010 og ni i 2011, fant de to organisasjonene henholdsvis ti, ti og 17 hastevedtak i sin gjennomgang.

- Det er alvorlig og pinlig at vi har rapportert feil, og det skal vi rydde opp i. Samtidig er det ikke sånn at vi baserer våre helhetsvurderinger av næringen på detaljer i disse tallene, sier assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet til NRK. Han står ved tilsynets oppfatning om at forholdene i pelsnæringen har blitt bedre de siste årene.

- Tilstanden er bedre i 2011 og 2012 enn den har vært tidligere.

Dyrevernorganisasjonene synes på sin side det er spesielt ille at departementet har fått ufullstendige opplysninger nå som næringen skal evalueres.

- Når Mattilsynet sier at forholdene er bedret, villeder det landbruksminister Brekk når han sammen med regjeringen skal vurdere om pelsdyrnæringen skal forbys, sier Odd Harald Eidsmo, rådgiver for Dyrebeskyttelsen. (...)

Vær forsiktig med egg på ferie
kk.no 15.6.2012
VÆR OBS PÅ PLOMMEN: Det kan være lurt å være spesielt forsiktig med egg på ferie, særlig rå egg. Ifølge Mattilsynet bør eggene du spiser utenlands helst være gjennomstekt eller gjennomkokt.

Plommen skal ikke være flytende, og egget bør være stekt eller hardkokt før det kan spises trygt. (...)

Ingen vil ta over eSporingsprosjekt
handelsbladet.no 29.3.2012
Siden 2007 har Landbruksdepartementet bevilget 67 millioner kroner til eSporingsprosjektet i dagligvarebransjen. Men systemet er ikke i drift og det blir neppe lansert som forventet.

Prosjektet ble startet opp av Landbruks- og matdepartementet etter e.coli-saken i 2006 der et barn døde og mange fikk alvorlig sykdom og varige nyreskader. Hensikten var å lage et system som gjorde det mulig å spore tilbake hver eneste komponent i en matvare.

Men en forutsetning for prosjektet var at aktører i matbransjen skulle overta bruksretten til løsningen og drifte den når den var ferdig utviklet. Det har det imidlertid vært liten interesse for. Forhandlinger med et bredt sammensatt interimsstyre fra næringene våren 2011 førte ikke frem til noen avtale om overtakelse. Det har heller ikke nye sonderinger som er gjennomført de siste ukene. (...)

«Saken viser at Mattilsynet ikke er i stand til å håndtere slike saker»
dagbladet.no 13.3.2012
Frp slakter mattilsynet - og får støtte av landbruksministeren. (...)

– Vi skreiv at det var skinke og tomat i pizzaen for å forklare næringsverdien
nrk.no 5.3.2012
Pizza Grandiosa inneheld ikkje skinke og tomat. Derimot inneheld frosenpizzaen noko som blir kalla «pizzakjøtt» og tomatpuré.

Mattilsynet føler seg ikkje heilt trygge på innhaldet i Pizza Grandiosa. Etter at ein svensk journalist har stilt spørsmål ved innhaldet, vil Mattilsynet sjekke om det verkeleg er skinke og tomat i pizzaen. (...)

Matbløffen som vekket Mattilsynet
dagbladet.no 4.3.2012
Flere av de mest populære matvarene er ikke hva de gir seg ut for å være. Matindustrien er blitt eksperter på å pynte på virkeligheten. (...)

Det er Mattilsynet på Sunnmøre som har ansvaret for at Stabburets pizzafabrikk i Stranda merker sine produkter etter gjeldende regelverk. Marianne Løseth Høydalsvik ved avdelingskontoret reagerer på at Stabburet vil la forbrukeren tro at det er både skinke og tomat i pizzaen.

- Dette her må vi gripe fatt i og jeg skal sørge for at rette vedkommende blir satt på saken. Her har Dagbladet gitt oss et spark bak, og jeg er svar skyldig i hvorfor dette har gått oss hus forbi, sier hun. (...)

Tatt på fersken etter å ha tatt en spansk en
vg.no 28.1.2012
BÆRUM (VG NETT) Mattilsynet mener disse bildene beviser triksing med datomerkingen på eksklusiv Serrano-skinke.

Da Mattilsynet kom på inspeksjon hos Brødrene Michelsen AS i Bærum, fant de vakuumpakket skinke lagt i vann - for at etikettene skal løsne.

Like ved stod en pall med skinke utgått på dato i november 2010 - og nye etiketter til de samme produktene, med holdbarhetsdatoer som går betydelig fram i tid.

- Vi mener vi har tatt firmaet på fersken i å pakke om produkter, for å lime på nye etiketter som angir en annen og lengre holdbarhet enn varene egentlig har, sier distriktssjef Inger-Marie Øymo hos Mattilsynet i Asker og Bærum. (...)

Fant denne giften i norsk appelsinjuice
na24.no 16.1.2012
- Vi har dessverre ingen oversikt, sier Mattilsynet.

Den siste tiden har nyheter fra Brasil sendt prisen på frossen appelsinjuice til tidenes høyeste nivå.

Det er nemlig oppdaget at juice fra Brasil inneholder spor av plantevernmiddelet karbendazim, som potensielt kan være helseskadelig. Dette har fått amerikanske myndigheter til å slå alarm mens de sjekker juicen, og at produkter skal fjernes fra markedet dersom de medfører en helserisiko.

- Dette stoffet er ikke godkjent av Mattilsynet til bruk her i landet, dette er på grunn av de toksiske egenskapene ved bruk. Etter hva Mattilsynet kjenner til er det heller ikke et vanlig plantevernmiddel å benytte i sitrusdyrking, opplyser rådgiver Marianne Tomtum hos Mattilsynet til NA24. (...)

Tross dette og det faktum at karbendazim er forbudt til bruk i Norge er det allikevel tillatt med høyere verdier i appelsinjuice her enn i mange andre land vi liker å sammenligne oss med. (...)

FISKEOLJE TIL OMEGA-3-PRODUKTER:
Mattilsynet reagerer kraftig på fiskeoljeproduksjonen i Peru

nrk.no 16.11.2011
– Jeg er for så vidt overrasket over at norske virksomheter ønsker å importere dette som råstoff, ut fra de forholdene vi ser her, sier seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet. Hun har sett NRKs tv-bilder fra fiskeoljeproduksjonen i Peru.

Selskapene som leverer fiskeolje til Norge er pålagt å følge EUs hygieneregler. Mattilsynet reagerer meget sterkt etter å ha sett Forbrukerinspektørenes tv-opptak fra Peru. (...)

Ikke hygienisk
En slange suger fisken fra båt og over til anlegget på land. Vi observerer at slangen tas opp fra den sterkt forurensede havbunnen og føres rett over til fangsten.

Dette reagerer seksjonssjef Friede Andersen ved seksjon for fisk og sjømat i Mattilsynet på.

– Hvis fisken hentes opp fra en sterkt forurenset havbunn, så er dette absolutt et brudd på regelverket. Reglene er tydelige på at produksjonen skal skje under hygieniske forhold, sier hun. (...)

Infections Linked to Swimming, Drinking Water: CDC
newsday.com 22.9.2011
134 recreational water illness outbreaks caused nearly 14,000 illnesses during 2007-08

There were 134 waterborne disease outbreaks associated with swimming pools and other recreational water in the United States in 2007-08, and 36 outbreaks associated with drinking water, according to two federal reports released Thursday. (...)

Her må du koke drikkevannet
vg.no 12.9.2011
Slo alarm om E.coli i drikkevann

UTRYGT DRIKKEVANN: Flere steder er det funnet e. coli-bakterier i drikkevannet.

I Sauda kommune i Rogaland, Bykle kommune i Aust-Agder og Halsa kommune i Møre og Romsdal er det funnet spor av E.coli-bakterier i drikkevannet. Det er sannsynlig at det er de store nedbørsmengdene den siste tiden som har ført til at det har kommet bakterier i de ulike vannettene.

Det er nå sendt ut kokevarsel i de berørte områdene.

Følg saken: Les alt om E.coli-bakterien her

Tar ingen sjanser
- Det er etter «føre var»-prinsippet vi har varslet innbyggerne om å koke drikkevannet. Vår test viste en svært beskjeden forekomst av E.coli-bakterier, sier arbeidsleder for vann og avløp i Bykle kommune, Bjørn Einar Andersen.

Årsaken til at det har kommet E.coli-bakterier i drikkevannet er foreløpig ukjent, men en av grunnene kan være at det den siste tiden har kommet voldsomme nedbørsmengder. (...)

- Kok vannet hvis du er i tvil
aftenposten.no 17.8.2011
Mattilsynet anbefaler koking for enkelte deler av landet. Se om du er utsatt her.

Ved flom kan forurensning, som for eksempel kunstgjødsel eller helsefarlige mikroorganismer, komme inn i rentvannsledninger og forurense drikkevannet. Inntak av forurenset vann kan gi sykdom.

Større offentlige og private vannverk har gjerne doble sikringssystemer som kan ivareta kravene om rent vann også i slike situasjoner. Men i ekstreme perioder, som de siste dagenes flom i Trøndelag, og dersom man får vann fra et mindre vannverk eller egen brønn, kan det være en god idé å koke drikkevannet.

- Det er alltid en fare for at forurensning kan komme inn i rentvannsledninger i slike situasjoner. Den enkelte kommune og vannverk har selv ansvar for å gi informasjon til sine forbrukere. Er man i tvil om kvaliteten er det en billig forsikring å bruke vannkokeren for å unngå magesjau, sier Bjørn Røthe Knudtsen, Mattilsynets regiondirektør i Trøndelag og Møre og Romsdal. (...)

Denne bør du ikke spise rå
kk.no 16.8.2011
Rå sjampinjong inneholder stoffer som kan være kreftfremkallende. (...)

Ifølge Mattilsynet inneholder nemlig rå sjampinjong fenylhydrazinforbindelser, som tidligere undersøkelser har tydet på at kan være kreftfremkallende, står det på Matportalen.no (ekstern lenke).

Det er derfor svært viktig å varmebehandle sjampinjong, og all annen sopp, ved avkoking og steking før den spises. Det fjerner nemlig mesteparten av fenylhydrazinforbindelsene.

Bruker du hermetiske sjampinjonger i matretter, bør du heller ikke bruke laken i sjampinjongboksen til kraft. Hell heller av laken før bruk. (...)

Flere bliver syge af frugt og grønt
dr.dk 17.6.2011
Farlige bakterier som salmonella skal ikke længere kun forbindes med kød og æg, som Fødevarekontrollen har brugt millioner på at bekæmpe siden 1990’erne.
Nu er det salat, minimajs eller frosne hindbær, der i stigende grad gør forbrugerne syge, skriver Politiken.

Flere gange årligt er der udbrud af alt fra roskildesyge og rejsediarré til salmonella og campylobacter-bakterier, som stammer fra forurenede grøntsager.

Vander med spildevand
Udbruddene fører ubehagelige og i værste fald dødelige sygdomstilfælde med sig.

Ser man tilbage til tiden før år 2000, gik der ti år mellem sygdomsudbrud, som skyldtes grøntsager. Især importerede salater, krydderurter, minimajs, sukkerærter, frosne bær og lucernespirer bærer i stigende grad farlige bakterier med sig, skriver Politiken.

De grønne sager er vandet med spildevand eller plukket af syge mennesker i fjerne lande, og det forurener varerne.

En ny rapport fra Fødevarestyrelsen viser, ud af 1695 partier af frugt og grønt, som skulle sælges i 2009 og 2010, var der otte partier med salmonella eller campylobacter. (...)

Ikke drikk vann fra naturen
side2.no 9.5.2011
Folkehelseinstituttet advarer mot å drikke vannet på grunn av hare- og lemenpest.

(SIDE2): Du bør ikke drikke vann fra verken små vann, elver eller bekker. Vann fra brønn er heller ikke trygt.

Har du hytte med brønn bør du undersøke dem for utettheter, og om nødvendig rense dem og tette dem slik at mus og lemen ikke kan komme inn.

Hittil i 2011 er det påvist en dobling av tularemitilfeller (harepest, lemenpest) hos mennesker i Sør- og Midt-Norge i forhold til fjoråret. Samtidig er det observert store bestander av mus og lemen over det meste av landet, skriver Folkehelseinstituttet på sine sider.

Advarselen fra Folkehelseinstituttet gjelder for resten av året. (...)

Elendig hygiene i matbutikker
nrk.no 3.2.2011
Lammekjøtt med rester av hår, avføring og skitt hos en forhandler i Oslo, og matvarelageret i bakgården.

Hygienen er elendig i mange frittstående matvarebutikker. Bare 14 av 132 småbutikker får tommelen opp i en landsomfattende kontroll fra Mattilsynet. Hver fjerde butikk er helsefarlig. (...)

Dårlig hygiene stenger dagligvareforretninger
tv2nyhetene.no 3.2.2011
Mattilsynet har sjekket 132 frittstående dagligvarebutikker over hele landet. 89 prosent av butikkene hadde større eller mindre mangler. 24 prosent fikk ett eller flere hastevedtak, noe som betyr at det har vært direkte helsefare forbundet med driften, skriver Nationen.

For dårlig
- Dette er for dårlig, og vi er bekymret over at en så stor andel av disse butikkene har mangelfulle hygieniske forhold, sier prosjektleder Hanne Medhus i Mattilsynet. (...)

Mattilsynet kommer «aldri» uanmeldt
nrk.no 1.11.2010
Mattilsynet erkjenner at måten de kontrollerer pelsdyrbransjen på, fører til at de ikke oppdager de alvorligste skadene. Av 101 tilsyn så langt i år, er kun seks besøk helt uanmeldt.

Bildene fra 39 pelsdyrfarmer over hele landet viser utallige stygge skader, og står i sterk kontrast til de rekordmange tilsynene som Mattilsynet gjennomfører.

For der aktivistene aldri varsler når de kommer på besøk, er nesten alle besøkene fra Mattilsynet varslet i god tid på forhånd.

Øverste sjef i Mattilsynet, tilsynsdirektør Kristina Landsverk, sier at de ferske bildene fra pelsdyrbransjen overrasker og sjokkerer.

– Huff, dette var ikke bra. Det var skikkelig stygt, sier hun da NRK viser henne bilder mandag ettermiddag. (...)

Friske dyr gir friskere mennesker
regjeringen.no 30.7.2010
Norge er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse, og det gjelder i særlig grad for sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker (zoonoser). For 11 viktige smittestoffer, blant annet Salmonella, som rapporteres til EU-systemet hvert år, er det svært få funn i norske produksjonsbesetninger. Det viser den årlige Zoonoserapporten som er publisert i dag. (...)

Fører ikke tilsyn med dyreforsøk
vg.no 20.6.2010
Etaten som skal passe på forskere som gjør dyreforsøk, har ikke hatt midler til å føre tilsyn de to siste årene. Halvparten av dyreforsøksavdelingene har manglet godkjenning siden 2005.

Det går fram av et brev fra Forsøksdyrutvalget (FDU) til Mattilsynet, skriver Aftenposten.

Egentlig er det meningen at FDU skal foreta uanmeldte inspeksjoner ved norske forsøksdyravdelinger. Likevel har ikke utvalget vært på et eneste uanmeldt besøk de fem siste årene. De siste to årene skal det ikke ha vært ført tilsyn i det hele tatt. (...)

Slik kan du rense drikkevannet selv
dagbladet.no 27.5.2010
Om du er usikker på drikkevannet bør du ta en prøve av det først.

De siste dagene har det blant annet i Aftenposten vært fokusert på tilstanden i det norske vannledningsnettet.

Situasjonen er tilsynelatende dramatisk i mange rør. Ifølge professor Sveinung Sægrov ved NTNU er det imidlertid sjelden grunn til å slutte å drikke kranvannet i Norge.

- Generelt er det ikke nødvendig med vannrensing, fordi vannbehandlingen de senere årene er bygget kraftig ut og de fleste byer og tettsteder har normalt sikker vannkvalitet. (...)

Ta vannprøve
Rådet fra Wenche Fonahn dersom man vurderer å rense vannet, er å få tatt en vannprøve først.

- Det er ingen grunn til å kjøpe et produkt som leverandøren påstår renser alt mulig. Ta først vannprøve, så kan man bestemme seg for hvilket produkt som fungerer best. (...)

- Feil grilling kan føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer
vg.no 24.5.2010
Ikke grill kjøttet til det blir svartbrent og ikke spis grillmat altfor ofte i sommerhalvåret, tilrår Mattilsynet. Feil grilling kan føre til dannelse av skadelige stoffer som kan framkalle kreft. (...)

Opplyser mer om kjøtt enn om frukt
aftenposten.no 14.5.2010
Budsjettet til Opplysningskontoret for kjøtt og egg er mer enn åtte ganger så stort som budsjettet for frukt og grønt. – Bør heller speile vår anbefaling, sier Helsedirektoratet. (...)

Taper på import.
Årsaken til budsjettforskjellene er at opplysningskontorene finansieres av bransjen selv gjennom omsetningsavgiften bøndene betaler når de leverer sine produkter. Innbetalt avgift gjenspeiler tilskuddene til opplysningskontorene. Avgiften forvaltes av Omsetningsrådet, og i dette rådet har landbruket flertall. (...)

Mattilsynet sponset av industrien?
EINAR JOHANNESSEN - siviling., Blommenholm
aftenposten.no 30.3.2010
Med Aftenposten har jeg mottatt et blad fra Matttilsynet. Bladet er merket: «Hele dette bilaget er en annonse fra Mattilsynet». (...)

Bilaget er på 32 sider, hvorav ca. halvparten – litt over 15 sider – er annonser fra ulike tunge aktører i næringsmiddelindustrien.

Dette er aktører som Mattilsynet er satt til å kontrollere.

Har det virkelig ikke ringt noen bjeller noe sted under utforming av dette «samarbeidet»?

Mattilsynets behov for egenreklame er velkjent, men det er med stor undring man observerer denne eklatante mangel på omtanke fra de andre aktørene.
Eller verre: Er det ingen aktører i næringsmiddelindustrien som tør å si nei når de får en slik henvendelse fra Mattilsynet? (...)

Lika beroendeframkallande som heroin
mobil.svt.se 26.3.2010
För första gången kan forskare nu visa att mat, eller närmare bestämt det vi brukar kalla skräpmat, kan skapa samma typ av fysiska beroende som kokain och heroin. Samma biokemiska mekanismer som får vissa att falla in i missbruk av tunga droger förklarar också varför andra äter sig feta.

Att äta trots att man inte borde. Att stoppa i sig godis, chips, cocacola mm fast man vet att det är skräp och att det ökar på midjemåttet. Varför gör vissa det och varför är det så svårt att sluta? Handlar det om dålig karaktär, eller finns det andra, mer djuplodande förklaringar till att vissa blir feta.

Nu kan forskare från The Scripps Research Instituet i USA för första gången visa att matberoende i vissa fall kan vara lika svårt att sluta med som droger. (...)

Råttorna utsattes även för elektriska stötar när de åt skräpmat, men trots det obehaget valde råttorna ändå att fortsätta att äta. (...)

(Anm: Daily cola 'raises cancer risk' due to caramel coloring (medicalnewstoday.com 21.2.2015).)

Dårlig medisinkontroll
handelsbladet.no 8.3.2010
Flere matbutikker og bensinstasjoner i Asker og Bærum får kritikk av Mattilsynet for å ha for dårlig kontroll med salg av reseptfrie legemidler. (...)

– Avvikene vi har funnet i Asker og Bærums-butikkene er ikke alvorlige, men vi har bedt dem om å rette opp i feilene, sier Mattilsynets distriktssjef Inger Marie Øymo til Budstikka. (...)

- Ikke ha mat i gamle isbokser
dagbladet.no 25.2.2010
Kan være helseskadelig. (...)

Plastmaterialer som ikke er spesielt laget for kontakt med mat og drikke, kan utskille og overføre helseskadelige stoffer. Enkelte materialer kan reagere i kontakt med varme, andre kan skille ut stoffer i kontakt med bestemte typer næringsinnhold. (...)

Fant mark i drikkevannet
finnmarken.no 21.2.2010
Vadsø-mannen Terje Nylund fikk seg litt av en overraskelse da han skulle tappe litt vann fra springen lørdag kveld. (...)

Etter å ha gjort sjokkfunnet, snakket Nylund og Kalliainen med noen av naboene sine. De kunne fortelle at det var flere som hadde fått vondt i magen, sannsynligvis som følge av drikkevannet. Familien hadde også besøk lørdag. Hun drakk et glass vann før marken ble funnet. Også hun fikk magesmerter. (...)

Ble ufør etter kebabmåltid
vg.no 11.2.2010
(VG Nett) En dårlig kebab kan ha ført til at Øyvind Hoddø (32) nå er ufør. (...)

To uker etter kebabmåltidet ble han sendt til St.Olavs Hospital i Trondheim der han ble diagnostisert med reaktiv artritt, en leddbetennelse som kan oppstå etter tarminfeksjoner. (...)

Her er de beste og verste dagligvarebutikkene
tv2nyhetene.no 14.1.2010
Fortsatt for høye temperaturer og manglende hygiene i norske butikker
Totalt er 409 butikker over hele landet blitt inspisert av Mattilsynet.

181 av butikkene får varsel om vedtak, hastevedtak eller omsetningsforbud. I tillegg får 147 butikker påpekning av plikt, som er en mildere form for reaksjon.
Mattilsynet finner bare 94 butikker der alt er i orden. (...)

Regelbrudd hos sju av ti gatekjøkken
dagbladet.no 2.12.2009
Dårlig renhold og for varme kjølelagre.

Mattilsynet oppdaget regelbrudd ved over 70 prosent av 209 inspiserte gatekjøkken i Buskerud, Vestfold og Telemark.
Halvparten hadde dårlig kjølelagring.

Mattilsynet sjekket blant annet håndtering av vanlig kjøtt og kebabkjøtt, kjølelagring, og håndvask og renhold.

Over 70 prosent av virksomhetene brøt med reglene på ett eller annet vis. (...)

9 av 10 kjøkken fikk hygienesmekk
aftenposten.no 24.11.2009
Mattilsynet utførte i løpet av mai og juni i år uanmeldte tilsyn ved 960 av landets sykehus- og helseinstitusjonskjøkken.

Resultatene, som foreligger i dag, viser at nærmere 90 prosent av alle undersøkte kjøkken fikk en form for reaksjon fra myndighetene.

Ved tre av institusjonene var forholdene så dårlige at det ble fattet hastevedtak. (...)

Kua blir borte på vei til kjøledisken
aftenposten.no 14.11.2009
Kjøtt av kastrert råne. Biffstrimler fra ku. Grillpølser av hønsekjøtt. Hest. Og purkepølse! Hvis du tror du aldri har spist noe slikt, er du trolig rundlurt. (...)

Sau blir til får. Gris til svin. At ord er makt, er det få som tviler på. Men valg av ord kan og så avgjøre hva som selger.

Husdyr utsettes for dette i større grad enn andre. Derfor er det lite samsvar mellom hvordan dyr klassifiseres før de føres inn i slaktebilen og hva de ender opp som i kjøttdisken. Med få unntak døpes de om. (...)

Beslagla farlige hudkremer i 17 butikker i Oslo
dagbladet.no 6.11.2009
Et av stoffene som brukes til hudbleking kan være kreftfremkallende.

Mattilsynet fant helseskadelige hudblekingsprodukter for salg i 17 av 18 kosmetikkbutikker under en kontroll i Oslo. Et av stoffene i produktene kan være kreftfremkallende.

Mattilsynet har beslaglagt de ulovlige produktene som ble funnet. (...)

Stadig dårlige poteter
dinside.no 8.10.2009
- Tidligere var det en god del kontroller med potetkvaliteten, men dette har blitt trappet ned, sier Johannes Værdal i Mattilsynet. - Nå er det nesten ingen ting. (...)

- Det er nå aktørene selv som følger med på potetkvaliteten, sier Værdal. - Det er klare standardkrav til matpoteter hva gjelder antallet og størrelsen av akseptable skader. Disse later ikke til å ha blitt fulgt her.

- Har leverandørene i verdikjeden for poteter noe insitament til å følge standardene?

- Det er svært lave priser på poteter. For å være littegrann stygg: Jo mindre de plukker bort, jo mer har de å selge. Om det hadde vært slik at topp kvalitet gir høyere pris, hadde det vært mer interessant å foreta en nøyere kvalitetskontroll. (...)

Johannes Værdal understreker at også butikken har et ansvar for potetkvaliteten. - Når potetene ligger i varmen i butikkene, går det fort råte i slike småskader. Disse potetene skal butikkene sortere ut, men dessverre ser vi ofte at de ikke gjør det. (...)

Og hva gjorde dette potetofferet? Han skar bort de råtne delene og spiste resten. Dobbel pris, riktignok, men resten smakte utmerket. (...)

Uhygienisk på Oslo Lufthavn
aftenposten.no 18.9.2009
Mattilsynet har funnet mangler ved 17 serveringssteder på Oslo Lufthavn Gardermoen. Ett sted har fått omsetningsforbud. (...)

Hele 16 av de 17 serveringsstedene får kritikk for å oppbevare lett bedervelige næringsmidler ved for høye temperaturer. På ett av stedene var temperaturen i en disk så høy at Mattilsynet vedtok omsetningsforbud. (...)

Denne burgeren er ett år gammel
dagbladet.no 2.9.2009
McDonalds-mat ligger i årevis i romtemperatur uten å mugne. Vi sjekket hva maten egentlig inneholder. (...)

Tillater omstridt stoff i fisk
handelsbladet.no 2.9.2009
SIER JA: Lars Peder Brekk tillater bruk av polyfosfat som prosesshjelpemiddel i fiskeindustrien.

Mattilsynet har en rekke ganger aksjonert mot ulovlig bruk av polyfosfat i fiskeindustrien. Ifølge Nrk sier Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk at det nå er greit å bruke stoffet. (...)

Ikke bruk rå sopp i salaten
dinside.no 31.8.2009
Mattilsynet advarer mot å bruke rå sopp fordi den kan inneholde giftstoffer.

Sopp kan nemlig inneholde skadelige naturlige giftstoffer hvis den ikke varmebehandles tilstrekkelig.

Du bør derfor ikke hive rå sopp i salatbollen, råder Mattilsynet på matportalen.no.
(...)

- Steng varme kjøledisker!
handelsbladet.no 20.8.2009
Produktene er som regel varmest på overflaten, der bakteriene trives best, sier seniorrådgiver Ola M. Magnussen i Sintef, som vil ha krav om dører og lokk på kjøl og frys.

- Mattilsynet påpeker gang på gang at forholdene er for dårlige i butikkenes kjøledisker. De burde være mye strengere, og stenge disker som holder alt for høy temperatur, sier Ola M. Magnussen ved Sintef Energiforskning. (...)

EU-organ kritiserer norsk matkontroll
aftenposten.no 17.7.2009
Norge slipper inn matvarer – særlig fisk – uten god nok kontroll. ESA kritiserer Norge for ikke å sikre europeiske forbrukere godt nok mot tvilsomme matvarer og råtten fisk.

Inspektørene fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) kom til Norge i mai for å undersøke Norges import- og grensekontroll. De likte dårlig det de oppdaget. Med egne øyne kunne de se hvordan matvarer, og særlig fisk, slapp inn i Norge i strid med reglene. Dermed øker faren for at råtten fisk havner på forbrukernes bord og at ulovlig fisk strømmer inn på EUs marked. (...)

Iskalde bakteriebomber
oslopuls.aftenposten.no 8.7.2009
4 av 7 softisselgere tilbyr is fulle av tarmbakterier.

Herlige, store og velsmakende softis hos Mövenpickboden og hos Bakeriet Cafédrift på Aker Brygge. Men det hjelper lite når isen er full av tarmbakterier. (...)

Prøver tatt av isen viser at fire salgssteder selger softis med et altfor stort innhold av tarmbakterier (koliforme bakterier), ifølge Mattilsynets krav til hva som er tilfredsstillende. (...)

Fant miljøgift i vaniljeis
tv2nyhetene.no 7.7.2009
Mattilsynet overrasket over funn av miljøgift i vaniljeis.

Hvert år utfører Mattilsynet analyser av utvalgte norske matvarer for å kartlegge og overvåke forekomsten av miljøgifter.

I årets rapport presenteres analyser av i alt 289 matvarer som det er tatt prøver av i tidsrommet 2003 til 2005.

Disse matvarene er blitt testet for miljøgiftene dioksiner, dioksinlignende PCB, PCB7, polybromerte difenyleter (PBDE) og Heksabromsyklododekan (HBCD). (...)

Sukkererter årsak til diaré
nrk.no 29.5.2009
Det er nå slått fast at sukkererter frå Kenya er årsaka til at i alt 12 personar er smitta av diarésjukdomen dysenteri.

Importerte sukkererter frå Kenya er smittekjelda til alle dysenteritilfella i Noreg. Det bekreftar distriktsjef i mattilsynet Midt-Noreg, Bjørn Røthe Knudsen. (...)

Mattilsynet beroliget ministeren
handelsbladet.no 8.5.2009
Slaktehygienen for småfe har dekket mange spaltemeter denne uken. I dag hadde ministeren møte med Mattilsynet.

Slaktehygienen er bedre nå enn i 2006, forsikret Mattilsynet i et beroligende møte med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fredag formiddag. (...)

Slakter hygienen ved norske slakterier
vg.no 5.5.2009
Hygienen ved norske slakterier er ikke blitt bedre siden forrige utbrudd av E. coli, sier professor i mattrygghet.

En rapport fra Mattilsynet avdekker at slakteriene fortsatt sliter med hygienen, tre år etter det forrige utbruddet av E. coli-bakterier her i landet.

- Slaktelinjene for storfe og gris er rimelig gode i Norge. Det er verre med slaktelinjene for sau og lam. De er ikke blitt noe bedre siden E. coli-epidemien i 2006, sier professor i mattrygghet ved Norges Veterinærhøgskole Truls Nesbakken til NRK. (...)

Trolig sammenheng mellom fem tilfeller av E. coli-smitte
vg.no 21.4.2009
Analyser som Folkehelseinstituttet har gjort viser at barnet fra Vestfold som er smittet av E. coli, trolig er smittet av samme bakterie som de øvrige barna i utbruddet. (...)

- E-coliutbrudd kan ikke forhindres
nrk.no 29.3.2009
Det er ikke mulig å forhindre flere e-coli-utbrudd, mener seniorrådgiver Ragnhild Margret Arnesen i Mattilsynet. (...)

Det er Mattilsynet som har ansvaret for kontroll ved norske slakterier. E-colibakterien finnes i avføringen til dyrene, og det kan skje at tarmen sprekker under slakt, slik at avføringen kommer i kontakt med kjøttet.

- Det er jo en operasjon hvor man håndterer kniver og skarpe gjenstander, og hvis man er litt upresis, kan det forekomme, sier Arnesen.

- Selv om man jobber mot null forurensning, ender man ikke opp med sterile slakt. Noe forurensning vil forekomme, men dersom man er klar over det, og det er synlig, vil det bli fjernet. (...)

Mattilsynet vurderer anke
nrk.no 9.3.2009
Politiets henleggelse av dyretragedie-sak undersøkes av Mattilsynet. (...)

Undersøker to nye tilfeller av E.coli-smitte
aftenposten.no 6.3.2009
To barn har utviklet nyresykdommen HUS som følge av E.coli-smitte. Folkehelseinstituttet har konkludert med at disse ble smittet fra samme bakteristamme. Nå sjekkes to nye tilfeller av E.coli-smitte opp mot samme bakteriestamme. (...)

To nye tilfeller av E.coli-smitte sjekkes opp mot samme bakteriestamme som smittet to andre barn tidligere i år. (...)

Dårlig hygiene i barnehager
vg.no 5.3.2009
Når tilberedning av mat og bleieskift blir foretatt av samme person og ofte i samme lokale, kreves det omtanke for hygiene. Det mangler mange steder, viser en undersøkelse Mattilsynet har foretatt.

De aller fleste kontrollerte barnehagene og SFO-lokalene på Østlandet har fått anmerkninger fra Mattilsynet, som har undersøkt mathygienen i en tilsynskampanje. Tilsynet har avdekket mange feil og slår fast at det er helt elementære regler for god hygiene det ofte skorter på. (...)

Ut mot Mattilsynet
nrk.no 16.2.2009
Leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, går kraftig ut mot Mattilsynet, som han hevder har vært for ettergivende mot Fjordlaks.

- Vi tar fullstendig avstand fra alle, enten det er fiskere eller anlegg, som bringer norsk fiskerinæring i vanry. I helgen viste NRK bilder fra Fjordlaks-anlegget i Tufjord i Måsøy kommune, som viser at bedriften i 2007 og 2008 tok lett på renholdet. (...)

Billig kaffe kan være farligere enn den dyre
vg.no 16.2.2009
Lavpriskaffe kan være farligere enn den dyre. Den billige kaffen inneholder ikke bare dobbelt så mye koffein som dyrere produkter, men sju ganger så mye av tungmetallet nikkel, skriver Dagens Nyheter. (...)

Frukt og grønt gjør deg syk
dinside.no 16.2.2009
Hvis du spiser det rått.

Stadig flere utbrudd av matforgiftning skyldes inntak av rå frukt og grønnsaker.

Det fastslår flere eksperter på området i fagtidsskriftet Epidemiology and Inceftion, melder Science Daily.

Rå frukt og grønnsaker avsløres stadig oftere som kilden til utbrudd med matbåren sykdom. (...)

- Ville aldri spist fisk herfra
nrk.no 14.2.2009
- Jeg ville aldri spist eller servert gjester fisk fra Fjordlaks, sier Ingalill Olsen, ordfører i Måsøy.

- Den som tuller med fiskekvaliteten i Norge rammer ikke bare seg selv, men hele næringen, sier hun.

I utgangspunktet burde Fjordlaks miste muligheten til å holde på med fisk, mener hun.

Tufjordbruket i Måsøy i Finnmark har vært i drift i to år, og har fått 11 varsler fra Mattilsynet, og har vært stengt 3 ganger. Det er funnet både mark og e-coli i mottaket og bedriften har fått tvangsmulkt flere ganger.
LES OGSÅ: Mark og e-coli i fiskefabrikken (...)

Mark og e.coli i fiskefabrikken
nrk.no 14.2.2009
Du trodde kanskje at norsk fisk er langt renere enn all annen fisk? Norges største eksportør av klippfisk har hatt både mark og e-coli i fabrikken. Fabrikken etterforskes av politiet for ulovlige utslipp og trues med å bli stengt av Mattilsynet (...)

Det lokale Mattilsynet har påvist e-coli-bakterier i vannet i fabrikken to ganger i løpet av de to årene fabrikken har vært i drift. Slike bakterier finnes ikke naturlig i fisk og er et tagn på at tarmbakterier har forurenset vannet. Det er også funnet mark i produksjonsutstyret og påtalt dårlig behandling av råstoff. De truer med å stenge fabrikken hvis de finner flere alvorlige brudd på regelverket. (...)

Gutt (2) kritisk syk med E. coli-smitte
aftenposten.no 14.1.2009
Innlagt på Haukeland. (...)

E. coli – eller Escherichia coli – er en av våre vanligste tarmbakterier og finnes i mange varianter. Bakterien hjelper til med fordøyelsen, men noen undergrupper av bakterien kan føre til alvorlig sykdom. Disse bakteriene kommer i de fleste tilfeller fra drøvtyggere. Bakterien kan smitte både gjennom mat og direkte kontakt med dyr eller avføring fra dyr.

I begynnelsen av 2006 ble 18 personer E. coli-smittet, 16 av dem var barn og flere utviklet nyresvikt. Ett av barna døde av komplikasjonene. (...)

Lures til å spise sukker
nrk.no 2.12.2008
Urovekkende mange norske matvarer er feilmerket når det gjelder sukkerinnhold, viser ny undersøkelse. Mattilsynet er skuffet.

Trenden har vært tydelig de siste åra. Stadig flere matvarer kommer i ”lette” varianter der sukkermengden er redusert eller erstattet med kunstig søtning. Bakgrunnen er det økte fokuset på den negative betydningen høyt inntak av sukker har for folkehelsa.

Samtidig har man sett en stadig mer ”kreativ” merking av produkter som påstås å være av det sunnere slaget. Dette førte til at Mattilsynet og de nordiske søsterorganisasjonene i sommer gjennomførte en storkontroll av hvordan matvarer faktisk blir merket.

Resultatet er nedslående. Mattilsynets hovedkonklusjon er at svært mye av merkingen på de kontrollerte produktene bryter med reglene, og derfor er villende for norske forbrukere. (...)

Listeriafunn i Finsbråten-grillpølser
aftenposten.no 14.11.2008
Det er påvist bakterier av typen listeria monocytogenes i enkelte produksjoner av Finsbråten Grillpølser og Vita hjertego og grillpølser.

Kan være svært alvorlig for gravide. (...)

14 butikker med bedervet mat
nrk.no 30.10.2008
I alt 14 butikker på Østlandet ble nektet å selge deler av varebeholdningen sin etter at Mattilsynet avdekket slurv med temperaturene i kjølediskene. (...)

Bakterier i kryddor bakom ökat antal matförgiftningsfall
dagensmedicin.se 29.10.2008
Färska kryddor från Sydostasien kan ligga bakom det ökade antalet matförgiftningar. Nu ska Livsmedelsverket göra en kartläggning. (...)

- Politiet burde etterforsket legionella-utbrudd
nrk.no 3.9.2008
Advokat Edmund Asbøll mener en politietterforskning ville gi et klarere svar på spørsmålet om skyld og eventuell straffereaksjon. (...)

Tiet om legionella i to uker
nrk.no 22.7.2008
Forrige fredag kunngjorde Sarpsborg kommune at det var funnet legionellabakterier hos Borregaard Industrier. Da hadde kommunen allerede visst om bakteriene i nesten to uker.

Ifølge NRK fikk Sarpsborg kommune beskjed om bakteriefunnet 11. juli. I samråd med Folkehelseinstituttet bestemte de seg for at det ikke var noen grunn til å informere folk om funnet. (...)

- Vi burde fått beskjed
nrk.no 22.7.2008
Eddie Gjerløw fra Fredrikstad ble smittet av legionella i 2005.

For tre år siden ble Eddie Gjerløw fra Fredrikstad smittet av legionella. Han skulle gjerne visst at Borregaard på nytt har sluppet ut bakterien. (...)

At kommunen denne gangen har holdt tyst om legionellafunnene i to uker, synes Gjerløw er merkelig.

- De burde visst bedre. Jeg skulle gjerne visst om dette, avslutter Gjerløw. (...)

Forlik i Giardia-sak
nrk.no 6.6.2008
Bergen kommune har inngått forlik med familien til den Giardia-smittede kvinnen som døde i 2004. (...)

Drikkevann kan gi fødselsdefekt
dinside.no 7.6.2008
Desinfeksjon av drikkevann med klor er fortsatt vanlig i Norge.

Vann med klor kan doble risikoen for alvorlig hjerte- og hjerneskader, viser ny forskning. (...)

E.coli-funn i Stavanger
vg.no 14.5.2008
(VG Nett) Det er funnet E.coli-bakterie i drikkevannet på Storhaug og i den østlige delen av Stavanger. I verste fall kan bakterien ha vært der en hel uke. (...)

Ecoli i drikkevatnet i Jølster
nrk.no 6.5.2008
Bakteriane vart oppdaga under rutineprøver i dag, og no får abonnentane ved Skei og Vassenden vassverk beskjed om å koke vatn som skal nyttast til mat og drikke. (...)

- Det er påvist nokre få tal tarmbakteriar. Det er ein indikatorbakterie som ein finn i avføring frå varmblodige dyr, fuglar eller folk. Den gjev ikkje sjukdom, men indikerer at det er kome avføring i vatnet og det skal det ikkje vere, seier Myklatun. (...)

- Velg andre merkevarer
nrk.no 2.5.2008
Mattilsynet har avslørt flere alvorlige brudd på blant annet hygieneforskrifter ved slakteriet Fatland Oslo AS.

Professor ved seksjon for mattrygghet ved veterinærhøgskolen, Truls Nesbakken, mener derfor folk bør velge varer som kommer fra andre slakterier.

Nesbakken ser alvorlig på jobben som både slakteriet og Mattilsynet har gjort.
(...)

- Jeg synes faktisk Mattilsynet bør iverksette det sterkeste virkemidlet de har – nemlig å stenge bedriften. (...)

Kraftig salmonellaøkning i Norge
vg.no 4.3.2008
På tolv år har antall salmonellainfeksjoner overført i Norge blitt firedoblet. 400 personer ble smittet av den hissige bakterien i 2007, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. (...)

Nye glassbiter i brødet
nettavisen.no 1.3.2008
(iBergen.no) I november gikk Mattilsynet ut og advarte mot glassbiter i grove rundstykker og brød. Samtlige grove brødtyper ble trukket tilbake fra markedet, sammen med et større parti solsikkekjerner importert fra Kina. (...)

Fekk kronisk mageinfeksjon
nrk.no 29.1.2008
(...) Plager to år etter
To år etter epidemien hadde rundt 90 personar framleis mageplager som dei ikkje hadde før dei vart smitta, skriv Bergens Tidende.

- Resultata tyder på at ei uventa stor gruppe av pasientar har utvikla ei kronisk mageliding som direkte konsekvens av Giardia-smitten, seier lege Kurt Hanevik, som har hatt hovudansvaret for studien.

Ifølgje Hanevik kan plagene koma og gå, og variera i styrke frå pasient til pasient.

- Dei fleste vert gradvis betre, men fleire må truleg slita med dette i periodar i mange år, seier Kurt Hanevik. (...)

Hygieneslakt ga børsras
nrk.no 28.1.2008
Nesten ingen kjøper og selger aksjer i Aker Seafoods i dag. Selskapet har solgt 3600 aksjer for litt over 100.000 kroner, og gått ned 9,9 prosent på børsen. (...)

Fabrikken har siden 2006 fått fem hastevedtak mot seg, blant annet på grunn av oppbevaring av gammel fisk. Mattilsynet fant også bakteriebelegget kjent som gulsleipe, som gjør fisken bedervet.

Les: Røkke-fabrikk får hygiene-slakt (...)

Matforgiftning kan gi alvorlige senskader
vg.no 24.1.2008
(...) Farlige bakterier som er knyttet til matforgiftning, kan utløse alvorlige helseproblemer flere måneder eller år etter at pasienten er friskmeldt. De urovekkende funnene kommer frem i en fersk studie, skriver ABC News.

Høyt blodtrykk, nyresykdom og i verste fall nyresvikt er blant komplikasjonene som kan ramme inntil 10-20 år etter at man er friskmeldt fra en matforgiftning. (...)

Varslet aldri om salmonellafunn
nettavisen.no 22.1.2008
I en måned har Mattilsynet visst at 62,5 tonn frø med mulig salmonellasmitte var sendt ut til hele landet. Likevel varslet de aldri publikum.

(iOslo.no) Den 20. desember fikk Mattilsynet på Romerike en telefon fra Idun industrier, hvor de ble fortalt at en stikkprøvekontroll hadde påvist salmonella i et 19 tonn stort parti med sesamfrø. Dagen etter kom et enda større sjokk - frøene var distribuert til 170 bakerier og bedrifter rundt om i landet i tre måneder allerede. (...)

Mattilsynet: Bekymringsfullt
aftenposten.no 12.1.2008
Dårlig hygiene, orden og renhold på nesten halvparten av de kontrollerte serveringsstedene. (...)

Muggsopp i norsk drikkevatn
nrk.no 27.12.2007
Muggsoppen Aspergillus ustus er for første gong funnen i drikkevatn i Norge. Det er mogleg at soppen kan framkalle sjukdom, skriv forsking.no. (...)

Forskarane trur at muggsoppen kan bli spreidd i innelufta via ørsmå vassdråper i lufta frå tappekranar og dusjhode.

Sjå Fakta om Aspergillus ustus (...)

Fant uventet muggart i drikkevannet
forskning.no 27.12.2007
Muggsoppen Aspergillus ustus er for første gang funnet i drikkevann. Det er mulig at soppen kan fremkalle sykdom hos enkelte. (...)

- Vi ble ført bak lyset
aftenposten.no 13.12.2007
Peter Möller innrømmer for dårlige rutiner.

Selvsagt har vi vært på disse anleggene, men nå må vi mer operativt holde øye med dem og selv sjekke at kvaliteten er bra. Vi har skjønt at vi må få bedre rutiner og fysisk være til stede ved anleggene og holde øye med produksjonen, sier innkjøpsdirektør Shaher Khan i Axellus, som Peter Möller nå heter. (...)

Svenske ICA visste om kjøttskandalen allerede i 2003
vg.no 7.12.2007
(VG Nett) Denne uken ble det avslørt at kjøttdeig ble pakket om og fikk forlenget datostempling i flere svenske ICA-butikker. Dette skal kjeden ha visst om siden 2003. (...)

Visste i to uker om glass i brødet
vg.no 4.11.2007
Først i går gikk alarmen

Bakers, Norges største bakerikjede, ble varslet om glass i brødet for 17 dager siden. Først i går ble det slått alarm.

I går gikk Mattilsynet ut, etter at de hadde fått beskjed om at minst åtte forbrukere hadde funnet glassbiter i brødet sitt.

Det var Bakers som ga beskjeden til Mattilsynet, men det skjedde først 17 dager etter at bakerikjeden fikk den første meldingen. (...)

Er Coca-Cola giftig?
nrk.no 2.11.2007
Ryktene om leskedrikken florerer. (...)

- Hadde Coca-Cola Company tilsatt gift og narkotika i brusen, ville produktet vært forbudt, sier Øyvind Henriksen i Mattilsynet. (...)

Vi må betale mer for vannet
nrk.no 20.10.2007
Bare 7 prosent av vannrørene i Norge fornyes hvert år. Mange av dem er gamle, de er fra før krigen, de er rustne og de lekker. (...)

Melheim sier den tid er forbi, hvis den har vært der noen gang, da vi bare kunne koble vannet rett på krana. (...)

To listeriasmittede pasienter døde
vg.no 18.10.2007
(VG Nett) To listerasmittetede pasienter ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet er døde. (...)

Leter etter dødsbakterie i sykehusmat i Oslo
aftenposten.no 17.10.2007
En pasient ved Rikshospitalet er død, muligens som følge av listeriabakterier. Nå leter sykehuset etter smittekilden. (...)

– Mattilsynet er inne i bildet, og man tar nå prøver for å finne smittekilden. Det er snakk om det de kaller kaldmat som er kastet. Det er slikt som pålegg og typisk kjøleskapsmat, sier informasjonsrådgiver Børge Einrem. (...)

Sykehusene ble ikke varslet om parasitter
vg.no 17.10.2007
Tirsdag kveld fikk Vann- og avløpsetaten vite at det var påvist Giardia-parasitter i vannprøver i Oslo, men sykehusene ble først varslet onsdag morgen. (...)

To millioner drikker ikke-renset vann
vg.no 17.10.2007
...og de fleste av dem bor i Oslo

(VG Nett) Over to millioner mennesker drikker vann som leveres av vannverk som mangler beskyttelse mot Giardia-parasitten. (...)

Tilsatte kreft-nitritt i laks
dagbladet.no 26.9.2007
Haarberg & Larssen fikk 600.000 kroner i laksejuksbot. (...)

- Jeg har vedtatt forelegget, og har ingen ytterligere kommentar, sier Haarberg til Adresseavisen.

Det var i januar 2006 Mattilsynet avdekket jukset under en kontroll. De gikk deretter til anmeldelse. (...)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

Sjokktest av fersk fisk - råtner i fiskedisken
vg.no 20.7.2007
Halvparten av fisken i fiskediskene inneholder så mye forråtnelsesbakterier at Forbrukerrådet betegner kvaliteten som tvilsom eller uakseptabel. (...)

Pasientene får flaskevann
vg.no 12.7.2007
Bakterier i drikkevannet gjør at Ullevål universitetssykehus må kjøpe flaskevann til pasientene. (...)

Dagbøter til møkkete slakteri
nrk.no 9.7.2007
Gammel møkk og skitt truer med å forurense kjøttvarene fra Oslo-slakteriet Fatland på Furuset. (...)

Alle solgte ulovlig kjøtt
nettavisen.no 8.7.2007
(iOslo.no) I midten av juni gjennomførte Mattilsynet en rekke tilsyn ved kjøttbutikker på østkanten i Oslo. Mattilsynet aksjonerte sammen med Oslo ligningskontor, særlig for å avdekke ulovlig kjøtt, og kjøtt som manglet opprinnelsesmerking. (...)

Vil vurdere habiliteten
aftenposten.no 3.12.2007
Helsepolitisk talsmann Jan Bøhler (Ap) synes det er rart at Mattilsynet sorterer under departementer med sterke interesser i matindustrien. Han mener dette bør vurderes på nytt. (...)

Tran-saken
(...) Mattilsynet har visst om forholdene i lengre tid, uten å varsle forbrukerne. (...)

- Jeg har tenkt mange ganger på at de som skal føre tilsyn med næringene, ligger under samme departementer som skal drive frem verdiskapning. Det viktigste for Mattilsynet er jo å sørge for at maten er trygg, sier Jan Bøhler. (...)

– En bransje som ikke har vært underlagt hygieneregelverk
aftenposten.no 26.6.2007
(...) Mattilsynet varsler hygienekamp mot jordbærplukkere i Oslo, Akershus, Østfold og deler av Buskerud, etter at P4 i går meldte at det er registrert flere tilfeller av at håndhygienen til plukkerne ikke oppfyller alle krav. (...)

Smittet av høytrykksspyler
nrk.no 25.5.2007
Gjøvik-mannen som ble syk av legionella-bakterien i april ble trolig smittet av en høytrykksspyler. (...)

- Helsefare
aftenposten.no 20.3.2007
De ni store matvarekjedene i Norge har dårlig kontroll med temperaturer i kjøledisker, nedkjøling og varmebehandling av mat. (...)

Kjølediskene er bakteriebomber
aftenposten.no 19.3.2007
De ni store matvarekjedene i Norge har dårlig kontroll med temperaturer i kjøledisker, nedkjøling og varmebehandling av mat. (...)

Fortsetter kampen mot triklosan
vg.no 9.1.2007
Mattilsynet fortsetter kampen for å kunne forby miljøgiften triklosan. (...)

Feilbehandlet e.coli-barn
aftenposten.no 21.12.2006
Flere av de barna som utviklet HUS under e.coliutbruddet i vinter ble feilbehandlet. (...)

Toåring lagt inn med E.coli-smitte
aftenposten.no 4.10.2006
En to år gammel gutt fra Surnadal er innlagt på St. Olavs hospital etter å ha blitt smittet av E.coli-bakterien. (...)

Professoralt pølsevev
Av Niels Chr. Geelmuyden, forfatter
aftenposten.no 24.8.2006
En forskningsleder i Bergen ved navn Øivind Bergh mener at mitt forfatterskap bør avvikles. Årsaken er at jeg har tillatt meg å kritisere den norske oppdrettsnæringen. (...)

Geelmuydens fusk og hykleri
Av Øivind Bergh, forskningsleder for fiskehelse ved Havforskningsinstituttet og professor II UiB
aftenposten.no 22.8.2006
Niels Chr. Geelmuydens kronikk i Aftenposten i sommer har ført til sterke reaksjoner. Mesteparten er ombruk av hans tidligere sterkt kritiserte innlegg i Bergens Tidende. Geelmuyden blander faktafeil, fusk og kverulering på en særegen måte. (...)

- Ødelagt ørret skulle bli menneskemat
vg.no 15.8.2006
Mattilsynet har politianmeldt en fiskebedrift på Sunnmøre for ulovlig oppdrettsvirksomhet og for å ha fjernet et parti ødelagt ørret. (...)

Fant plast i Gilde-pølse
tv2.no 9.5.2006
Det skulle vært en grillpølse med ost. Isteden fant en av bursdagsdeltakerne plast i pølsa. (...)

Fikk tarmbakterier i drikkevannet
nrk.no 16.4.2006
(...) Varslet for sent
Styrelederen i Hvitsten vannverk, Trond Mæhlum, opplyser til VG Nett at det allerede 5.april ble fattet mistanke om at vannet var forurenset. De endelige resultatene forelå 10.april, og 14.april ble beboerne varslet.

– Vi ble informert om dette altfor sent. Ved minste mistanke om at vannet var forurenset skulle vi ha bli varslet, sier beboer Bjørn Lindgren.

Vannverkets styreleder innrømmer at beboerne ble varslet for sent.

– I ettertid ser jeg at vi skulle gått rett ut til mediene med dette for å være på den sikre siden, sier Trond Mæhlum.

Varslet ikke Mattilsynet om forurenset vann
vg.no 16.4.2006
Hvitsten vannverk varslet ikke Mattilsynet da man fattet mistanke om at vannet kunne være forurenset.

Gilde får ros i E.coli-saken
hegnar.no 3.4.2006
Nesten seks av ti spurte mener at Gilde har gjort en flott jobb i E.coli-saken.
56,7 prosent av de spurte oppfatter Gildes opptreden i E.coli-saken som god eller svært god. 32,7 prosent av befolkningen sier det samme om Mattilsynet, viser meningsmålingen som Sentio har utført for Nationen. Matforsker Anne Wetlesen ved miljø- og biouniversitetet på Ås tror mange har utviklet sympati for Gilde mens E.coli-saken har pågått.

– Alle forsto at saken innebar betydelig økonomisk tap, samtidig som Gilde uforbeholdent tok ansvar på grunn av indisier. De kom også med en uforbeholden unnskyldning da det viste seg å være smitte i et annet Gilde-produkt enn kjøttdeigen, sier Wetlesen

- 100 nordmenn dør av matsmitte
tv2.no 1.4.2006
Hvert år dør hundre nordmenn av smittet mat, mens nærmere 6000 blir alvorlig syke.

Tallene kommer fra en rapport om forbrukertillit og matsikkerhet utgitt av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

- Anslag fra WHO viser at det er all grunn til å tro at det i Norge dør rundt hundre mennesker hvert år på grunn av matbårne sykdommer. Disse dødsfallene vekker ikke stor oppmerksomhet fordi de skjer hver for seg på ulike steder, sier forskningsleder Eivind Jacobsen i SIFO til Dagbladet.

Jacobsen opplyser også overfor avisa at dødstallene ikke er basert på registrerte tilfeller, men er modellbaserte beregninger som vurderer sannsynlighet.

Siden nyttår er en person død av E.coli 0103-bakterien i Norge, mens 16 mennesker er rapportert syke.

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009