MinTankesmie

- Vil vurdere habiliteten

Vil vurdere habiliteten
aftenposten.no 3.12.2007
Helsepolitisk talsmann Jan Bøhler (Ap) synes det er rart at Mattilsynet sorterer under departementer med sterke interesser i matindustrien. Han mener dette bør vurderes på nytt. (...)

Tran-saken
(...) Mattilsynet har visst om forholdene i lengre tid, uten å varsle forbrukerne. (...)

- Jeg har tenkt mange ganger på at de som skal føre tilsyn med næringene, ligger under samme departementer som skal drive frem verdiskapning. Det viktigste for Mattilsynet er jo å sørge for at maten er trygg, sier Jan Bøhler. (...)

- Mattilsynet sponset av industrien?

Mattilsynet sponset av industrien?
EINAR JOHANNESSEN - siviling., Blommenholm
aftenposten.no 30.3.2010
Med Aftenposten har jeg mottatt et blad fra Matttilsynet. Bladet er merket: «Hele dette bilaget er en annonse fra Mattilsynet». (...)

Bilaget er på 32 sider, hvorav ca. halvparten – litt over 15 sider – er annonser fra ulike tunge aktører i næringsmiddelindustrien.

Dette er aktører som Mattilsynet er satt til å kontrollere.

Har det virkelig ikke ringt noen bjeller noe sted under utforming av dette «samarbeidet»?

Mattilsynets behov for egenreklame er velkjent, men det er med stor undring man observerer denne eklatante mangel på omtanke fra de andre aktørene.
Eller verre: Er det ingen aktører i næringsmiddelindustrien som tør å si nei når de får en slik henvendelse fra Mattilsynet? (...)

- Mattilsynet refses i ny rapport

Mattilsynet refses i ny rapport
aftenposten.no 31.1.2012
Bare 11 av 19 distriktskontorer ville anbefalt å koke drikkevann med bakterier i.

• 90 prosent av Mattilsynets regler bestemmes av EU

I dag la Riksrevisjonen frem resultatene fra en omfattende gjennomgang av Mattilsynets virksomhet. Hensikten med undersøkelsen var å finne ut om etaten fungerer slik den var ment å fungere da den ble etablert i 2004.

Selv om Riksrevisjonen understreker at det har vært «en positiv utvikling på flere sentrale områder av mattilsynsforvaltningen» de siste åtte årene, mener den at Mattilsynet fortsatt har mye å ta tak i.

Vil ikke koke vann med bakterier
I undersøkelsen har Riksrevisjonen eksempelvis spurt 19 distriktskontorer om de ville anbefalt å koke vannet dersom et kommunalt eid vannverk oppdaget koliforme bakterier i en vannprøve.

Bare 11 av kontorene ville anbefalt å sende ut kokevarsel til alle, til tross for at det å ikke utstede nødvendig kokevarsel i verste fall kan medføre dødsfall, som det heter i rapporten.

I et annet tilfelle ville 7 av 20 distriktskontorer stenge et serveringssted, mens de resterende 13 ville la virksomheten forsette driften.

Slik forskjellsbehandling bare med «prinsippet om likebehandling» - den «øker også risikoen for at næringsdrivende uten grunn blir påført økonomisk tap og omdømmetap», skriver Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Dokument 3:8 (2011-2012).)

Mattilsynet behandler like saker ulikt
riksrevisjonen.no 31.1.2012
Mattilsynets distrikts- og regionkontorer behandler tilsyns-, godkjennings- og klagesaker ulikt, viser en undersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen. – Mattilsynet og de tre berørte departementene må iverksette tiltak som sikrer likebehandling bedre, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:8 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet ble overlevert Stortinget 31. januar 2012.

Undersøkelsen viser at det er en vesentlig variasjon i vedtak som Mattilsynets distrikts- og regionkontorer har fattet i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker. Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang og styrke i sanksjonene.

Riksrevisjonen har identifisert forskjellene ved å sende distrikts- og regionkontorene i Mattilsynet like saker til behandling. Mattilsynets hovedkontor kvalitetssikret sakene før de ble sendt ut.

Forskjellene er uheldige i forhold til forvaltningsprinsippet om likebehandling. Enkeltpersoner og næringsdrivende berøres av Mattilsynets saksbehandling, og det er risiko for ulike vilkår etter hvor de er lokalisert i landet. Dette øker også risikoen for at næringsdrivende blir påført økonomisk tap og omdømmetap uten grunn. Forskjeller i saksbehandling og vedtak i like saker øker også risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette tiltak som er nødvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd.

– At forvaltningen sørger for best mulig likebehandling er viktig også for den allmenne tilliten som forvaltningen er avhengig av å ha, påpeker riksrevisor Kosmo. (...)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet. Dokument 3:8 (2011-2012).)

- Mange meldinger til Mattilsynet

Mange meldinger til Mattilsynet
regjeringen.no 21.7.2010
(...) Tjenesten "Varsle Mattilsynet” gjort det enklere å melde fra om dyr som lider eller mistanke om smitte fra dyr, mat eller drikkevann. Varslingstjenesten ble lansert på Mattilsynets nettsider i slutten av juni og i løpet av de tre siste ukene har det kommet drøyt 350 meldinger fra publikum om dyrevernsaker, serveringssteder, matbutikker og matvarer. (...)

• Gå til siden Varsle Mattilsynet

Det er mulig å sende bekymringsmelding til Mattilsynet uten å oppgi navn.

Bekymringsmeldinger blir behandlet innenfor vanlig kontortid. Gjelder det en alvorlig dyretragedie som ikke kan vente til neste arbeidsdag, må Mattilsynets beredskapsvakt kontaktes på telefon 06040. (...)

- Påstått helseeffekt må bevises

Påstått helseeffekt må bevises
aftenposten.no 19.4.2010
Falske løfter om matvarers helseeffekt kan snart være historie. Nå kommer reglene som krever klar dokumentasjon for påstandene.

Hver dag bombarderes forbrukere med påstander som at et mat- eller helsekostprodukt «reduserer kolesterol», «styrker benbygning» eller gir bedre syn. Men nå må produsenter som lover gull og grønne skoger hvis du spiser akkurat deres produkter, begynne å gå mer forsiktig i dørene. For EU vil sette en stopper for alle falske løfter.

Det er EUs vitenskapskomité (EFSA) som nå foretar vurderingen av det vitenskapelige grunnlaget for helsepåstandene som produsenter av forskjellige matvarer og helsekost ønsker å bruke. En lang rekke av disse påstandene har allerede vært på markedet i flere år, og har fått påvirke forbrukerne uten særlig innblanding fra de forskjellige lands myndigheter. (...)

– Det er helt nytt at det innføres en ordning med forhåndsgodkjennelse av helsepåstander. Det er imidlertid gitt felles overgangsordninger i EU for bruk av påstander, og i dag er det vanskelig å si nøyaktig når godkjenningsplikten vil inntre for alle helsepåstandene. –Regelverket rundt overgangsordningene er såpass komplisert at det er utfordrende å få oversikt over – også for oss som skal forvalte det, sier Anne J. Børmark, seniorrådgiver i Mattilsynet.

Reglene innebærer at de produsentene som ikke får godkjent sine helsepåstander, må trekke produktet fra markedet innen seks måneder etter at avgjørelsen foreligger. Dersom det kommer frem ny informasjon som kan dokumentere påstanden, kan det eventuelt fremmes ny søknad på dette grunnlaget. (...)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk-food).)

- Vil gi erstatning for matforgiftning

Vil gi erstatning for matforgiftning
aftenposten.no 30.9.2011
Slik det er i Norge i dag, har du kun erstatningsrett om du lider økonomisk tap på grunn av et produkt. Nå har foreslår et utvalg forandring.

Å bli matgiftet er en utrivelig opplevelse. I dag har du ingen erstatningsrett i slike saker, men i fremtiden kan synderen måtte punge ut.

I Sverige, Danmark og de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med, finnes det erstatningsordninger ved sterke smerter, ubehag eller en angstreaksjon grunnet et produkt.

Et utvalg som har sett på reglene for utmåling av personskadeerstatninger, har nå levert en rapport til justisminister Knut Storberget hvor de peker på behovet for å endre norsk praksis. (...)

- Skuffet over Giardia-anken

Skuffet over Giardia-anken
nrk.no 6.10.2011
FIKK GIARDIA I VANNET: Flere tusen bergensere fikk giardia i drikkevannet i 2004. Nå har Bergen kommune anket den første erstatningsdommen mot dem i tingretten.

Ingebjørg Høyland er skuffet etter at Bergen kommune i dag anket Giardia-saken. – Jeg synes det er en feig løsning, og er motivert til å kjempe videre, seier Høyland.

I dag kom nyheten om at Bergen kommune anker erstatningssaken der Ingebjørg Høyland ble tilkjent 800.000 kroner i erstatning.

- Jeg ble fryktelig skuffet, og hadde virkelig trodd at Bergen kommune ville ta ansvar for den skaden de har påført oss, sier Høyland.

Selv om Høyland er skuffet, var hun forberedet på at det kunne bli flere runder i retten.

– Det står flere bak meg som dommen villle fått presedens for, så det er klart at dette kan bli dyrt for kommunen, sier Høyland. (...)

- Triksing med datostempling

Tatt på fersken etter å ha tatt en spansk en
vg.no 28.1.2012
BÆRUM (VG NETT) Mattilsynet mener disse bildene beviser triksing med datomerkingen på eksklusiv Serrano-skinke.

Da Mattilsynet kom på inspeksjon hos Brødrene Michelsen AS i Bærum, fant de vakuumpakket skinke lagt i vann - for at etikettene skal løsne.

Like ved stod en pall med skinke utgått på dato i november 2010 - og nye etiketter til de samme produktene, med holdbarhetsdatoer som går betydelig fram i tid.

- Vi mener vi har tatt firmaet på fersken i å pakke om produkter, for å lime på nye etiketter som angir en annen og lengre holdbarhet enn varene egentlig har, sier distriktssjef Inger-Marie Øymo hos Mattilsynet i Asker og Bærum. (...)

Du kan ha spist bedervet pinnekjøtt
nrk.no 21.2.2010
Gammelt pinnekjøtt ble pakket om, datostemplet på nytt og solgt i butikker ved juletider.

Mattilsynet fant nesten ett tonn feilmerket pinnekjøtt hos en kjøttgrossist i Oslo for en måned siden.

Kjøttet ble også funnet i to kjøttforretninger.

- Vi fant 900 kilo dårlig pinnekjøtt på et grossistlager i Oslo. Kjøttet hadde gått ut på dato, blitt pakket om og satt på en ny datostempling, sier Gry Holmbakken , som er seksjonssjef for Oslo distriktskontor i Mattilsynet, til NRK.no.

Mattilsynet utelukker ikke at kjøttet kan ha havnet i flere butikker enn de to som er avslørt.

- Vi vet ikke hvor gammelt kjøttet var, da vi ikke kan stole på noe av merkingen.
- Men vi kan ikke se bort i fra at noe av kjøttet var bedervet og ikke egnet som folkemat, sier Holmbakken. (...)

Svenske ICA visste om kjøttskandalen allerede i 2003
vg.no 7.12.2007
(VG Nett) Denne uken ble det avslørt at kjøttdeig ble pakket om og fikk forlenget datostempling i flere svenske ICA-butikker. Dette skal kjeden ha visst om siden 2003. (...)

- Smekkfulle av gift

Norske jordbær fulle av sprøytemidler
tv2nyhetene.no 6.7.2011
Sommerens røde fristelser inneholder seks ulike typer sprøytemidler.

Jordbær inneholder flest sprøytemidler av de norske landbruksproduktene som ble undersøkt av Bioforsk på oppdrag for Mattilsynet. (...)

Rapporten "Rester av plantevernmidler i næringsmidler" ble gjort på bakgrunn av stikkprøver innsamlet over hele landet i 2010.

Boskalid, fenheksamid og fludioksonil er blant plantevernmidlene du kan regne med befinner seg på jordbærene du spiser i sommer, skriver VG.
I en prøve av belgiske jordbær påviste man elleve plantevernmidler. Tilsvarende inneholdt norske jordbær spor av seks plantevernmidler.

Ikke helseskadelig
– Bøndene sprøyter bærene under blomstringen blant annet for å unngå råtesopp, forteller tilsynssjef Terje Røyneberg i Mattilsynet.

Ingen av prøvene overstiger de tillatte grenseverdiene, og det er ikke helsefarlig å spise dem, bedyrer Mattilsynet.

– Hvis det hadde vært helseskadelig, ville det aldri ha vært tillatt å selge dem, sier Røyneberg. (©NTB)

Her finner du giftige grønnsaker
nrk.no 21.1.2009
Oftere og oftere blir det oppdaget giftige sprøytemidler i grønnsaker som selges i butikker. (...)

Halvparten av all frukt du spiser inneholder giftstoffer
aftenposten.no 9.7.2008
Norske jordbær inneholder rester etter sprøytemidler, ifølge Mattilsynets rapport fra 2007.

Ny oppsiktsvekkende rapport fra Mattilsynet.

Er du en av dem som hygger deg med frisk frukt og grønnsaker i sommervarmen? Da bør du vite at det kan finnes giftstoffer i halvparten av varene.

Det kommer fram i en ny rapport fra Mattilsynet for 2007, der de har sjekket næringsmidler for rester etter plantevernmidler. (...)

Ifølge Matportalen.no kan slike plantevernmidler ha en uheldig virkning for mennesker i for høye mengder. (...)

Smekkfulle av gift
aftenposten.no 7.11.2006
Det hjelper ikke å vaske og skrelle frukten. Den har altfor høyt innhold av sprøytemidler likevel. Se listen her.

Les også: Mattilsynet innrømmer gift-tabbe

Gift på menyen

Det er den frivillighetsbaserte Environmental working group (EWG) som står bak listen over de 43 frukt- og grønnsakssortene som viste høyest innhold av sprøytemidler selv etter vasking og eventuell skrelling.

Frukten er tatt fra det amerikanske markedet.

Aller størst innhold av sprøytemidler var det i fersken, med epler og paprika på de neste plassene.

Deretter følger selleri, nektariner og jordbær. (...)

E.coli-smitte

16.000 må koke drikkevannet
nettavisen.no 16.6.2011
E-coli funnet i drikkevannet.

Alle husstander i Kongsvinger og Grue må koke drikkevannet etter at det er funnet små mengder e-coli i vannet, melder NRK.
Trolig har funnet noe med flommen å gjøre.

- Vi tar stadig nye prøver for å avsløre flere bakterier. Inntil prøvene foreligger blanke, må man koke vannet, sier Avdelingsingeniør i Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap (Givas), Tore Strandberg, til kanalen. (...)

- Vi får høyere puls
dagbladet.no 10.11.2010
Gilde måtte punge ut millioner da tilsammen 18 personer ble syke og en gutt døde i 2006. - Normalt er E.coli ikke tilknyttet vårt kjøtt.

(Dagbladet): Blant matprodusentene i Norge, er Gilde blant dem som har dårligst erfaring med E.coli-bakterier. I 2006 ble 18 personer, 16 av dem barn, syke etter å ha spist morrpølse fra et av Gildes anlegg. Et av barna døde.

I dag kom meldingen om at Folkehelseinstituttet har fått varsel om tre tilfeller av såkalt hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) hos barn under ti år. Det er en nyresykdom som i verste fall kan være dødelig, og som oftest er det E.coli-smitte som står bak. (...)

Vil finne alt som er kjøpt
Aftenposten.no 16.5.2009
- Kassalapper kan gi E. coli-svar

Ved hjelp av konto- utskrifter har smitte- jegerne tilgang til detaljerte kassalapper for de E. coli-rammede familiene. Dette har aldri før vært gjort i en norsk smittejakt.

Kassalapper kan gi E. coli-svar Ved hjelp av konto- utskrifter har smitte- jegerne tilgang til detaljerte kassalapper for de E. coli-rammede familiene. Dette har aldri før vært gjort i en norsk smittejakt. (...)

Gutt sannsynligvis E.coli-smittet
nrk.no 4.5.2009
TO-ÅRING SYK: Den to år gamle gutten i Hadsel kommune som trolig er smittet av E. coli O157-bakterien, går ikke i barnehage. Kommunelegen ber likevel foreldre være ekstra årvåkne. (...)

Folkehelseinstituttet og Nordlandssykehuset analyserer nå prøvene tatt av gutten. De utreder om smitten er den samme som sju andre barn har blitt smittet av siden desember 2008 (E. coli 0157-utbruddet). (...)

Slår nasjonal E. coli-alarm
aftenposten.no 27.3.2009
Folkehelseinstituttet har påvist samme DNA-stamme av bakterien E.coli hos tre barn i tre ulike fylker. Nå slår instituttet nasjonal E. coli-alarm. (...)

Det første barnet ble sykt i januar, det andre i februar, og det tredje i mars. De tre barna har fått nyresykdomen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). I tillegg har søskenet til ett av barna blitt sykt, men det er foreløpig ikke bekreftet at dette barnet har den samme bakteriestammen. (...)

De fire barna som foreløpig knyttes til utbruddet er under ti år, og hjemmehørende i Eid i Sogn og Fjordane, Tromsø i Troms og Malvik i Sør-Trøndelag.

Ett av barna døde av sykdommen. Toåringen gikk i Stårheim barnehage i Eid kommune. (...)

Svak beredskap
aftenposten.no 17.12.2006
(...) Folkehelseinstituttet og Mattilsynet, samarbeidet ikke godt nok for å finne smittekilden, og sykehusene var for dårlig forberedt til å ta imot de små pasientene som ble rammet. (...)

Ga e.coli-refs
aftenposten.no 15.12.2006
Manglende ansvarsfordeling, rutiner og dårlig kommunikasjon, er ankepunktene i kritikken fra e.coliutvalget. (...)

Klart budskap viktig
Medie og kommunikasjonshåndtering:
• Utvalget anbefaler at det utarbeides retningslinjer samordning av ekstern kommunikasjon (gjelder spesielt Folkehelseinstituttet og Mattilsynet.)
• Det er viktig å kommunisere et klart budskap til befolkningen, som er balansert, tilstrekkelig nyansert, slik at også usikkerhet formidles.
• Utvalget påpekte at det er nødvendig med medietrening for å håndtere mediepress.

Les hele rapporten. (...)

Får E.coli-refs
hegnar.no 15.12.2006
Regjeringen kritiserer Folkehelseinstituttet og Mattilsynet for oppfølgingen etter E. coli-utbruddet og oppretter et eget «Matkripos». (...)

Brustad måtte gripe inn i E. coli-granskingen
aftenposten.no 13.11.2006
Folkehelseinstituttet drøyde med å utlevere viktig informasjon til E. coli-utvalget. Til slutt måtte helseminister Sylvia Brustad (Ap) gripe inn. (...)

E.coli-utbruddet kunne vært oppdaget tidligere
aftenposten.n 7.11.2006
E.coli-utbruddet tidligere i år kunne ha blitt stanset tre uker tidligere. Dermed hadde en rekke av barna sluppet å bli syke.

Ifølge NRK gjorde Mattilsynet og Folkehelseinstiuttet flere tabber i smittejakten.
En spekepølsepakke med e.coli-smitte ble liggende i et kjøleskap hos en familie i nesten en måned fordi Mattilsynet unnlot å ta den med til analyse. (...)

Slakt av Mattilsynet
aftenposten.no 25.9.2006
Mattilsynet får ramsalt kritikk for håndteringen av E.coli-saken i en ekstern evaluering. Tilsynet erkjenner at organisasjonen må endres. (...)

I en rapport utarbeidet av Det Norske Veritas er hovedkonklusjonen at Mattilsynet ikke var godt nok forberedt på den nasjonale matbårne krisen som E.coli-saken etter hvert ble. Rapporten ble offentliggjort i morges.

"Etaten hadde ikke etablert nødvendige systemer og planer for å håndtere nasjonale matbårne kriser" står det i rapporten. (...)

Mattilsynet slaktes
nrk.no 8.9.2006
Mattilsynet mangler gode nok kontrollrutiner, og vet ikke om dyr lider unødig, skriver EFTAs overvåkingsorgan ESA i en rapport. (...)

Brustad om ny Gilde-tabbe
hegnar.no 28.4.2006
- Dette er oppsiktsvekkende alvorlig, sier helseminister Sylvia Brustad.

Helseminister Sylvia Brustad (Ap) mener at torsdagens utvikling i Gilde-saken er "oppsiktsvekkende alvorlig".

Torsdag ettermiddag ble det igjen oppdaget at Gildes interne rutiner sviktet da et vareparti som skulle vært sperret, likevel hadde gått ut til butikkene.

- Regjeringen ser meget alvorlig på denne saken. Vi forventer at alle aktører følger opp matloven slik at forbrukerne så langt som mulig kan være sikre på at den maten de kjøper både på butikker og restauranter er trygg, sier Brustad til NRK. (...)

Lover full gransking
aftenposten.no 20.3.2006
Helseminister Sylvia Brustad (Ap) lover full gransking av matskandalen når smittekilden er funnet.

Hun betegner det som er skjedd som meget alvorlig og har stor forståelse for at folk blir redde.

- Jeg har ikke noe problem med å skjønne at mange foreldre blir redde for hva ungene deres får i seg, sier hun.

Nå håper hun smittekilden er funnet, men sikker tør hun ikke være. Brustad oppfordrer folk til å følge de faglige rådene både når det gjelder spekepølse og kjøttdeig. (...)

Listeria

Sykehusene må skjerpe matserveringen
helserevyen.no 10.12.2007
Alle sykehus og institusjoner må umiddelbart sjekke rutinene for matservering etter listeriadødsfallene på Rikshospitalet. (...)

Uklare listeriaråd om mykost
vg.no 10.12.2007
Myndighetene gir uklare råd om mykost til gravide. Mattilsynet sa først at pasteuriserte mykoster er trygge, men mener nå at slike oster bør unngås helt. (...)

Mattilsynet stiller Rikshospitalet til ansvar
vg.no 6.12.2007
Mattilsynet mener ledelsen ved Rikshospitalet må stilles til ansvar for listeria-smitten ved sykehuset. (...)

Seksjonssjef Christoffer Nilsen i Mattilsynet sier til Nationen at sykehuset har ansvaret for mattryggheten for alt de serverer og at gravide åpenbart ikke skal få servert slik ost på grunn av faren for listeria-smitte.

- Derfor er dette et alvorlig regelbrudd som administrerende direktør ved sykehuset må stå til ansvar for, sier Nilsen.

Strategidirektør Stein Vaaler ved Rikshospitalet svarer at sykehuset har oversendt Mattilsynet en rapport om listeria-utbruddet, men vil ikke kommentere tilsynets utspill. (...)

To ufødte barn døde av listeria
vg.no 4.12.2007
(VG Nett) En mor mistet sine ufødte tvillinger etter å ha spist listerasmittet ost på Rikshospitalet tidligere i høst. (...)

- Tragisk og dypt beklagelig at fem pasienter har mistet livet
vg.no 4.12.2007
Helseministeren sier at det er tragisk og dypt beklagelig at fem pasienter har mistet livet etter at de spiste listeriainfisert bløtost på Rikshospitalet. (...)

Rikshospitalet får listeria-refs
vg.no 22.11.2007
Matrutinene gjennomgås

Mattilsynet beordrer full gjennomgang av matrutinene på Rikshospitalet, etter at to pasienter døde av listeriasmitte i oktober. (...)

Sykehuset serverte sine pasienter myk delikatesseost fra Varø Gardsmeieri, noe som resulterte i at 14 personer ble syke og to døde. Nå reagerer Mattilsynet skarpt på sykehusets matvaner.

- Mykost er et risikoprodukt i forhold til listeriasmitte. Vi stiller oss uforstående til hvordan et sykehus med stor intern kompetanse på mikrobiologi kan servere alvorlig syke pasienter slik ost, sier seksjonssjef Christoffer Nielsen.

I tillegg til mykost er rakørret, grav- og røket laks utsatt for den farlige listeriabakterien, som er aller farligst for personer med nedsatt immunforsvar. (...)

- For dårlig kontroll
aftenposten.no 4.11.2007
Kontrollen med mat fra små oste- og kjøttprodusenter er altfor dårlig, og gravide og syke advares mot å spise nisjemat. (...)

-Mattilsynet har tiet om svært kritikkverdige og ulovlige forhold i tranproduksjon i Norge

Tiet om ulovlig tranproduksjon
aftenposten.no 30.11.2007
Rustne og skitne oppbevaringstanker. Anlegg uten godkjenning. Dette er noen av funnene Mattilsynet har gjort ved trandamperiene de siste to årene. (...)

«Det kommer nok til å bli oppstyr når dette kommer ut en gang», skriver en av førsteinspektørene i Mattilsynet i en e-post som er sendt ut til flere kolleger.

Tilsynsrapporter og intern kommunikasjon i tilsynet som Aftenposten har fått tilgang til, tegner et bilde av nærmest lovløse tilstander blant tranprodusenter. Inspeksjoner foretatt ved trandamperier de to siste årene avdekker at hygienen ved flere anlegg har vært svært kritikkverdig, og i enkelte tilfeller direkte helsefarlig. (...)

- Mattilsynet har ikke gjort jobben sin
aftenposten.no 30.11.2007
Leder i helse- og omsorgskomiteen, Harald T. Nesvik (Frp), krever rutinegjennomgang i Mattilsynet.

Aftenposten avslørte i dag at Mattilsynet har tiet om svært kritikkverdige og ulovlige forhold i tranproduksjon i Norge.

I flere år har Mattilsynets inspektører funnet måkeskitt i råvarene, rustne og skitne oppbevaringstanker, innblanding av lut i ferdig vare og ikke-godkjente anlegg i tranproduksjonen - uten å informere forbrukerne. (...)

- Dette er ikke akseptabelt
aftenposten.no 30.11.2007
Noen produsenter ødelegger for en hel næring, mener fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. (...)

Leverte teknisk tran til Möller's
aftenposten.no 30.11.2007
Tran av en kvalitet som ikke er tillatt brukt til dyrefôr, er blitt levert til Norges største tranprodusent, Möller. (...)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.
Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

Frykter at opptil 200.000 blir syke av vannet
nrk.no 15.9.2010
Nasjonalt Folkehelseinstitutt frykter at mellom 100 000 og 200 000 nordmenn blir syke av drikkevannet sitt hvert år. Her er symptomene du bør se etter.

- Det er vanskelig å vite om du er blitt syk av drikkevannet fordi symptomene som magesmerter,oppkast og diarè ligner vanlig omgangssyke. Derfor antar vi at mange flere blir syke av drikkevannet enn det blir registrert, sier Truls Krogh, avdelingsdirektør for vannhygiene ved Folkehelseinstituttet. (...)

Sjekk om vannet ditt er trygt
nrk.no 15.9.2010
Er vannet i springen misfarget? Eller smaker det klor? Slik finner du ut om vannet hjemme hos deg er trygt å drikke. (...)

Les også: Frykter opptil 200.000 vannsyke (...)

Dette er drikkevann i Norge
nrk.no 15.9.2010
1,3 millioner nordmenn drikker vann som ikke er renset for parasitter. Nå advarer eksperter mot faren for alvorlige epidemier. - Norske myndigheter prioriterer ikke drikkevann høyt nok, mener sjefsforsker.

Drikkevannsforsyningen i Norge forfaller. Rørene som frakter drikkevannet er gamle, de lekker og kan gi brunt, ekkelt vann.

I tillegg er svært mange vannverk gamle, og renser ikke mot parasitter som kan gjøre folk syke. (...)

Rørproblemene: - Det kan gå virkelig galt
vg.no 25.5.2010
(...) Norske vannrør er enkelte steder i så dårlig stand at du kan få rester fra kloakk og gateslam i drikkevannet ditt, som i verste fall kan gjøre deg syk.

Kommunene har ansvaret, men RIF mener sentral styring må til for å løse problemet og fremskaffe midler til kartlegging av problemet. (...)

Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom
kommunal-rapport.no 25.5.2010
Folkehelseinstituttet mener at gamle og dårlige vannrør i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer. Først om 200 år kan ledningsnettet være skiftet ut, ifølge anslag. (...)

– Det er ulogisk at vi sender veldig rent vann gjennom et ledningsnett som burde vært mye bedre, sier sjefingeniør Wenche Fonahn i Folkehelseinstituttet til Aftenposten.

Norge har 47.000 kilometer med vannledninger. 22 prosent av dem ble lagt mellom 1941 og 1970. Utskiftingen går altfor tregt, mener Folkehelseinstituttet. (...)

Kan bli magesyke av gamle vannrør
nrk.no 25.5.2010
Folkehelseinstituttet mener gamle og dårlige vannrør i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer.

Gamle rør i Norge, mange av dem fra gjenreisningsperioden etter andre verdenskrig, er lekk og kan ta inn bakterier og virus fra grøften der de ligger. Ofte ligger vannrør og kloakkrør i samme grøft, og begge er like utette, påpeker Folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2010. (...)

Flere vannverk har store mangler
nrk.no 27.2.2008
Ti mindre vannverk i Østfold bryter kravene i drikkevannsforskriften, ifølge Mattilsynet. (...)

Vannskandalen fortsetter
vg.no 24.10.2007
Terrorister, en gal person, eller noen døde dyr - hva som helst kan forgifte vannet til en halv million mennesker. Nå viser det seg at ansvarlige myndigheter ikke har sørget for at det finnes alternativer. Vannskandalen fortsetter. (...)

Forskere: Oslo-krisen er bare begynnelsen
vg.no 23.10.2007
Klimaendringene truer vannet

- Klimaendringene gjør blant annet at det regner mer enn før. Det øker risikoen for parasitter, virus og sykdomsfremkallende bakterier i drikkevannet, sier forsker Ingun Tryland ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). (...)

Eldgamle vannrør kan spre smitte
dagsavisen.no 19.10.2007
– Vi kan ikke utelukke at smitte har skjedd mellom vannrør som lekker og kloakkrør, sier direktør Finn Johansen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune til Dagsavisen. (...)

- Oslo bare begynnelsen
aftenposten.no 18.10.2007
Kan bli forurensing mange steder i landet. (...)

Lekkasjer som denne kan sørge for at kloakk forurenser drikkevannet - og dermed forårsake spredning av giardia-parasitten, bakterier eller virus. (...)

Kloakk går rett i drikkevannet
nrk.no 18.10.2007
Det norske rørledningsnettet er så gammelt og dårlig at kloakk lekker rett ut i vannrørene. (...)

Brustad kritiserer vannverkene for dårlig drikkevann
vg.no 30.8.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) kritiserer vannverkseierne for å gjøre for lite for å sikre befolkningen rent drikkevann. (...)

Drikkevannet
dagbladet.no 26.5.2007
(...) Over en fjerdedel av norske vann- og avløpsrør er gamle og rustne. Derfor brekker de ofte, med stor fare for at det kommer kloakk i vannrørene. Flertallet av norske vannverk er helsefarlige. Bare fire av ti vannverk er godkjent av Mattilsynet. (...)

- Dårlig vann er Mattilsynets feil
nrk.no 25.5.2007
Mattilsynet gjør ikke nok for å sikre kvaliteten på drikkevannet, sier vannverkene selv. 1,5 millioner nordmenn kan bli syke av vannet hjemmet.

Utallige rapporter har advart mot dårlig kvalitet ved norske vannverk. Mange av dem har gamle og sprukne rør, som lekker og kloakk kan sive inn.
Nå viser en ny rapport fra Mattilsynet at 4 av 10 vannverk ikke er offentlig godkjente. Det betyr at over 200 000 nordmenn fikk forurenset drikkevann i fjor. (...)

Kan gi helseskader
nrk.no 25.5.2007
I drikkevannet til 90 prosent av Oslos befolkning er det påvist to farlige parasitter, som Oslos renseanlegg ikke kan fjerne. (...)

Helsefarlige vannverk
nrk.no 25.5.2007
Flertallet av norske vannverk er helsefarlige. - Dette er ikke bra nok, sier helseministeren. (...)

Parasitter i springen
aftenposten.no 24.5.2007
Et flertall av de kontrollerte vannverkene i Norge følger ikke forskriften som skal sikre oss rent vann, viser en fersk rapport fra Mattilsynet. (...)

Se hvilke av de sjekkede vannverkene som ikke har god nok rensing her. (...)

- Kan føre til epidemi
aftenposten.no 31.1.2007
Ligger du på sykehus eller sykehjem, eller bor i nærheten av ett, kan du få bakterier og virus i drikkevannet.

- Et problem rundt mange av sykehusene og sykehjemmene kan være at vann som inneholder bakterier og virus, suges inn i drikkevannet. (...)

Kloakk i springen
aftenposten.no 29.1.2007
Vannrørene som er fra før 1970, er så dårlige at forurenset vann flere steder lekker inn i drikkevannet. Hver eneste dag. Det er verst i byene. (...)

Sjekk alderen på rørene tilknyttet ditt vannverk her. (...)

- Setter folks helse i fare
aftenposten.no 11.1.2007
Mattilsynet vil vannverk uten styring til livs og sjekker i disse dager anleggene. Over 80 prosent av de sjekkede anleggene har fått strykkarakter. Se resultatene fra ditt fylke.

Det er stor sannsynlighet for at vannverket som leverer vann til deg ikke har kontroll på om vannet er rent. (...)

Smitte i norsk drikkevann
nrk.no 9.1.2007
1,4 millioner nordmenn får vann som kan inneholde sykdomsfremkallende parasitter, selv om vannverkene plikter å rense bort smittestoffer. (...)

Farlige parasitter i drikkevannet i Trondheim
vg.no 5.1.2007
SINTEF har påvist farlige parasitter i drikkevann fra Jonsvatnet i Trondheim. Parasittene er trolig de samme som gjorde flere hundre bergensere syke. Nå vil kommunen ha et nytt renseanlegg. (...)

Drikker du avføring?
nettavisen.no 4.8.2006
Hver fjerde kommune har avføring og E.coli-bakterier i drikkevannet. Sjekk ditt drikkevann her. (…)
Sjekke vannkvaliteten ved vannverket der du bor (…)

E.coli funnet i mange vannverk
vg.no 1.8.2006
Folkehelseinstituttet har påvist e.coli-bakterier i 21 vannverk i Hordaland fylke, melder NRK. (...)

Få vannverk er godkjent
nrk.no 16.5.2006
Storparten oppfyller ikke kravene til rensing av drikkevann.

For å unngå at nye sykdommer sprer seg stilles det stadig strengere krav til standarden for vannverk og rensing av drikkevannet.

Men mange vannverk oppfyller ikke kravene fra myndighetene.

I Nord-Norge er bare 20 prosent av vannverkene godkjent, mens på landsbasis er tallet 36 prosent. Det viser en oversikt fra Mattilsynet som er tilsynsmyndighet.

Kostbart
(...) Det er mange små vannverk, og det er dyrt og arbeidskrevende å ruste opp anleggene slik at de oppfyller de strenge kravene.

Det sier rådgiver hos Mattilsynet, Tor Larsen.

Motstand
Mattilsynet opplever at det ofte tar lang tid før vannverkene gjør noe med påleggene.

- Vi føler motstand fra enkelte kommuner, sier Larsen.

Men selv om vannverkene ikke er godkjent, så betyr ikke det nødvendigvis at drikkevannet er farlig.

- Likevel skal vannverkene oppfylle kravene slik at smittefarlige bakterier ikke spres. Det er en lite ønsket situasjon vi har havnet i med alle vannverkene som ikke er godkjent, avslutter Larsen. (...)

Ingen straffet etter Giardia-utslipp

Fikk langvarige plager etter giardiainfeksjon
dagensmedisin.no 8.4.2010
Flere pasienter sliter med langvarige magesmerter etter giardiautbruddet i Bergen for seks år siden. (...)

Giardia gir langvarig magetrøbbel
uib.no 26.3.2010
Forskning på giardiautbruddet i Bergen viser at flere pasienter sliter med langvarige magesmerter.

Universitetet i Bergen, Uni Helse og Helse-Bergen har nylig publisert en studie hvor de så på 118 voksne som fikk påvist giardia under utbruddet i Bergen i 2004. Et halvt år etter behandling slet 37 prosent fremdeles med magesmerter og løs mage. Etter ett år hadde 19 prosent fremdeles disse plagene.

– Da giardia kom til Bergen, trodde helsepersonell at infeksjonen var en lett sak å håndtere når årsaken først var avdekket. Langvarige plager var lite kjent før en så på utbruddet her i Bergen, sier forsker Knut-Arne Wensaas ved Uni Helse.

Resultatene er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Family Practice. (...)

Syke av giardia fire år etter
vg.no 11.6.2008
Snart fire år etter utbruddet av giardia-epidemien i Bergen har flere hundre mennesker fortsatt plager og rundt 70 bergensere er fortsatt alvorlig syke. (...)

Krever ny giardia-granskning
nrk.no 13.11.2007
Riksadvokaten mener giardia-utbruddet i Bergen i 2005 ikke ble godt nok belyst av kommunen. Nå krever han ny granskning. (...)

Ingen straffet etter Giardia-utslipp
nrk.no 3.8.2007
Ingen blir straffet etter Giardia-saken i Bergen.

Statsadvokaten har henlagt saken, skriver Bergensavisen.
Politiet ila først kommunen 800.000 kroner i bot.

Men Høyesterett slo fast at det bare er Statsadvokaten som kan bøtelegge i slike saker. (...)

Giardia - festlig utseende, men farlig
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 141 (18.1.2007)

- Livet mitt er satt på hold
aftenposten.no 20.5.2006
27-åringen var nygift og hadde akkurat startet sitt eget firma da hun ble syk av Giardia. Det siste året har hun knapt klart å forlate sengen. (...)

Den 27-årige kvinnen ønsker seg barn og karriere, men Giardia - bakterien gjør at alt er satt på hold.

- Jeg var nygift og vi kunne tenke oss å starte familie. Jeg var også i god gang med egen praksis, men nå er alt satt på hold, sier kvinnen som ønsker å være anonym av hensyn til det nystartede firmaet.

Ifølge en rapport fra SINTEF, helsemyndighetene og Mattilsynet ble trolig mellom 4000 og 6000 personer syke av Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004. (...)

Tar ansvaret for Giardia-epidemien og trekker seg
vg.no 19.5.2006
Fagdirektør for vann- og kloakketaten i Bergen, Ivar Kalland, fratrer stillingen etter granskningsrapporten i kjølvannet av Giardia-epidemien høsten 2004.

Både en intern granskingsrapport og konklusjonene fra et eksternt ekspertutvalg fastslår et epidemien skyldes utette kloakkanlegg rundt Svartediket nær Bergen sentrum. Trolig ble mellom 4.000 og 6.000 personer rammet av epidemien.

- Som fagdirektør tar jeg det faglige ansvaret for det som er skjedd, og har bedt om avløsing fra min stilling, sier Kalland i en pressemelding fra Bergen kommune. (...)

Den hissige bakterien E.coli

Emil (4) døde av E.coli-smitte: Foreldrene møter Gilde i dag
vg.no 29.11.2007
(VG Nett) Emil Kopperud (4) døde av E. coli-smitte i fjor vinter. I dag møter Emils familie i forliksrådet for å kreve erstatning fra Gilde etter dødsfallet. (...)

Krever erstatning
nrk.no 15.5.2007
(...) Søksmålet er både bygget på selve skaden, døden på grunn av sognemorr, men også på grunn av oppfølgingen av de etterlatte. (...)

Taust fra Gilde
Gilde ønsker ikke kommentere søksmålet, og henviser til erstatningen familien har fått.

Dødsfallet meldes også inn til Norsk pasientskadeerstatning fordi familien mener Emil ble feilbehandlet på Ullevål universitetssykehus rett før han døde. Klinikksjef Jens Grøgaard mener det ikke er grunnlag for å hevde feilbehandling. (...)

E. coli-barna sliter fortsatt med helsen
hegnar.no 15.12.2006
- Påfallende mange av barna er ikke blitt helt friske. Dette var et uvanlig hissig utbrudd, sier Hans-Jacob Bangstad. (...)

yretransplantasjon, utlagt tarm, diabetes, hjerneinfarkt og høyt blodtrykk er noe av det ofrene må forholde seg til, skriver Nationen.

- Påfallende mange av barna er ikke blitt helt friske. Dette var et uvanlig hissig utbrudd, sier seksjonsoverlege Hans-Jacob Bangstad ved Ullevål universitetssykehus. (...)

Endelig leker Sander (4) som før
aftenposten.no 20.10.2006
(...) Et halvt år etter. Familiene som ble rammet av E.coli-bakterien, har lagt et tungt halvår bak seg. Situasjonen er fortsatt alvorlig for ett av barna som ble smittet. (...)

desember skal det regjeringsoppnevnte utvalget være ferdig med sin gransking av E.coli-skandalen. Men noen blir aldri ferdig med saken. (...)

Ecoli-kritikk mot Gilde
ukeavisenledelse.no 20.10.2006
Mattilsynet mener Gilde var motvillige til å samarbeide for å finne smittekilden til E.coli.

I et brev til det regjeringsoppnevnte E.coli-utvalget skriver Mattilsynet at Gilde var svært motvillige til å undersøke det såkalte morrsporet. (...)

I brevet fra Mattilsynet anklages også Gilde for å være svært tilbakeholdne med nødvendig informasjon i arbeidet med å trekke tilbake potensielle infiserte produkter. (...)

E.coli-smitte avslørt av kassalapp
vg.no 2.10.2006
Kilden for E. coli-smitten ble avslørt av en kassalapp i en søppelpose Mattilsynet ikke var interessert i. (...)

E. Coli Effects Can Last a Lifetime (Virkninger av e. coli kan være lisvarige)
latimes.com 24.9.2006
For some who survive infections such as the one recently linked to spinach, lingering ailments include kidney damage and diabetes. (...)

The toxins flock to receptors in the kidneys, where they kill small blood vessels and clog waste filters. They can also harm the pancreas, liver and heart. Death is often a result of toxins infecting the brain and causing strokes or swelling.

"I lost one child to heart disease," said Dr. Richard Siegler, professor emeritus of pediatrics and kidney disease at the University of Utah School of Medicine and a widely published expert in the E. coli-caused syndrome. "The autopsy found clots in the small blood vessels of the heart. One little girl came into the ER and couldn't breathe. She had damage in her lungs from the toxin. I had a child who developed blindness. The toxin attacked small blood vessels in the retina of the eyes."

Sometimes, the damage reveals itself years later.

Each kidney has about a million filters. On average, most people lose about 20% of these filters by the time they're 80, just through wear and tear.

"Any child that's had this disease has lost some of those filters," said Dr. Sharon P. Andreoli, a pediatric nephrologist at Indiana University. "If they have lost 20% of their filters, they have the kidneys of an 80-year-old when they're 5 years old. So their kidneys have to work harder. And when they have to work harder, they wear out faster."

What saves the vast majority of children who fall ill from HUS is the resilience of the human body. Virtually nothing can be done to fight the infection once it is underway. Treatment consists of supporting the patient — from something as simple as hydration, all the way to dialysis — while the body fights off the toxins.

"Kidneys have an amazing capacity to keep you going with very little left," said Dr. David Acheson, chief medical officer for the FDA's food safety division and an expert on the kidney syndrome. "Many folks can manage all their lives with just one." (...)

Uholdbare Gilde-tilstander
hegnar.no 24.8.2006
Produksjonslinjer ved Gilde-anlegg har fra 5. mai og fram til i dag vært stengt til sammen 26 ganger på grunn av dårlig hygiene og renhold. (...)

Slaktet av Mattilsynet
nrk.no 14.8.2006
Mattilsynet mener forholdene i slaktehallen til Gilde i Bodø er under enhver kritikk.(...)

Mattilsynet mener de ansatte ved slakteriet i Bodø mangler respekt for det å produsere mat, skriver Avisa Nordland. (...)

Eksperter ble ikke hørt
aftenposten.no 12.8.2006
Veterinærinstituttet foreslo at spekepølse kunne være kilden til E. coli-smitten flere dager før bakterien ble funnet. Men de ble ikke hørt av Mattilsynet og Folkehelseinstituttet. (...)

Millionbot for pølseflause
na24.no 13.7.2006
Gilde sendte ut halvannet tonn pølse som Mattilsynet hadde trukket fra markedet. Det koster selskapet dyrt. (...)

Ikke aktsomme
Økokrim skriver i en melding at på tross av at Gilde ikke har gjort feilen bevisst, var de ikke aktsomme nok i etterlevelsen av omsetningsforbundet. Blant annet fordi de ikke fulgte opp tilbakekallingen av produktene godt nok.

- Bruddet på omsetningsforbudet medførte at produkter som Mattilsynet mente kunne utsette forbrukerne for en mulig helsefare, likevel kom ut på markedet, heter det i meldingen. (...)

Mattilsynet fikk nei fra regjeringen
nettavisen.no 23.6.2006
Nok en gang sier regjeringen nei til å gi Mattilsynet mer penger. (...)

Mattilsynet for sent ute med å sjekke E.coli-mistanke
vg.no 20.6.2006
Mattilsynet var for sent ute da 200 besetninger med E.coli-mistenkt sau skulle sjekkes i vår. Nå er sauene på beite. (...)

Krever Gilde-svar
aftenposten.no 19.6.2006
Hver femte sau på Gildes fryselager er forurenset. Nå må det skandalerammede selskapet gjøre rede for seg hos Nasjonalt folkehelseinstitutt. (...)

Betaler erstatning til E.coli-ofre
dn.no 19.5.2006
Gilde har besluttet å betale erstatning til de 18 pasientene som ble smittet av E.coli-bakterien og deres familier.

Erstatningene Gilde betaler er på mellom 20.000 og 175.000 kroner. Bidragene avhenger av hvor syke pasientene ble av maten de spiste. Denne erstatningen kommer i tillegg til de pengene familiene eventuelt får etter rettslige oppgjør.
Et barn døde av E.coli-smitte. Familien til dette barnet får den høyeste erstatningen på 175.000 kroner.

Jusprofessor Peter Lødrup ved Universitetet i Oslo har utarbeidet hvilket nivå erstatningen bør ligge på, sett i sammenheng med lignende saker i Norge. (...)

Gilde anmeldes av Mattilsynet
dagbladet.no 11.5.2006
I dag ble Gilde informert om at Mattilsynet politianmelder bedriften for brudd på omsetningsforbudet 7.april, melder TV2 Nettavisen. (...)

Matkjedene kan bli etterforsket
aftenposten.no 12.5.2006
Ikke bare Gilde, men også matkjedene som har solgt E. coli-mistenkt kjøtt, kan bli stilt til ansvar for den siste matfadesen etter politianmeldelsen i går.

I går ettermiddag leverte Mattilsynet politianmeldelsen til Økokrim. Bakgrunnen er feilen som gjorde at Gilde sendte ut 1,5 tonn E.coli-mistenkt pålegg på markedet.

Fordi en bindestrek ble tolket feil ved tre av Gildes lager, ble pølser som var omfattet av omsetningsforbudet fra Mattilsynet likevel funnet i butikker. Det var en våken butikk som oppdaget feilen og varslet Gilde. (...)

Gilde protesterte mot Mattilsynet
dn.no 6.5.2006
Gilde protesterte kraftig på Mattilsynets beslutning om å forby salg av E.coli-mistenkte salami, og hevdet at dette ville medføre et tap på 160 millioner kroner.

Mattilsynet påla 7. april Gilde å trekke en rekke spekematproduker fra markedet, etter å ha påvist farlig E.coli-bakterier i morrpølse fra Terina Sogndal.
Dette hadde Gilde liten lyst til, og konsernsjef Axel Krogvig protesterte mot vedtaket i et brev til Mattilsynet.

– Dette vil ramme primærprodusentene hardt, hevdet Krogvig i brevet som Nationen har fått innsyn i.

Krogvig anslo det økonomiske tapet til omtrent 160 millioner kroner og hevdet at forbudet ville føre til permitteringer og oppsigelser i Gilde.

Tre uker senere ble det kjent at Gilde likevel hadde forsynt dagligvarebutikkene med 1,4 tonn av spekevarene som skulle ha vært destruert, men Gildes kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist avviser en sammenheng.

– Det er ingen kobling mellom hva vi mente om vedtaket, og måten vi håndterte det på, sier Sundqvist til Nationen. (©NTB)

«Misforståelse» årsak til at Gilde solgte infisert pålegg
vg 5.5.2006
Tre av åtte produkssjonslagre hevder å ha misforstått Mattilsynets instruks om salgsstopp av visse kjøttpålegg.

En uklarhet i instruksen fra Mattilsynet skal ha gjort at infisert kjøtt ble levert og solgt fra tre av Gildes produksjonslagre og ut til forbruker. (...)

Vil ikke anmelde Gilde
hegnar.no 4.5.2006
Mattilsynet kommer ikke til å politianmelde Gilde for å ha produsert og solgt E.coli-infisert kjøttpålegg.

Gilde risikerer verken tvangsmulkt eller politianmeldelse etter at en fireåring døde og 17 ble smittet via spekepølse, skriver VG.

– I utgangspunktet har vi gjort våre siste sanksjoner i den første E.coli-saken, sier avdelingsdirektør Kristina Landsverk i Mattilsynet til avisen.

Hun legger til at slakterigiganten ikke bevisst har gjort noe galt. (©NTB)

Støtter Gilde-sjefen
ukeavisenledelse.no 2.5.2006
Midt i tillitskrisen mellom Gilde og forbrukerne høster konsernsjef Axel Krogvig bred støtte, selv om bønder og næringsliv krever opprydding i E.coli-rotet. (...)

Beskylder Karita for trusseltabbe
vg.no 30.4.2006
Sentrale Sp-politikere kaller Karita Bekkemellems trussel i VG i går om forbrukermakt mot Gilde «uklok» og en regelrett tabbe. (...)

Truer med forbrukerboikott
vg.no 29.4.2006
Forbrukerminister Karita Bekkemellem (Ap) truer Gilde med forbrukerboikott hvis de ikke skjerper seg. (...)

Tynnslitt tillit
aftenposten.no 28.4.2006
DET SER IKKE UT TIL å være noen ende på rotet hos kjøttprodusenten Gilde. Ikke før håpet og trodde både myndighetene og folk flest at det var slutt på senvinterens og vårens kjøttskandale, så ble det klart at Gilde har sendt ut på markedet et stort parti pølser som skulle ha vært destruert fordi det var mistanke om smitte av E.coli-bakterier.

Først opplyste Gilde til Mattilsynet at 576 kilo salamipølser feilaktig var lagt ut for salg i flere butikker på Østlandet. Senere kom det frem at det dreide seg om mer enn dobbelt så mye. 1400 kilo salami- og fårepølse fra Gildes anlegg i Sogndal, samme fabrikk som produserte morrpølsene der det ble funnet E.coli-bakterier, er sendt ut til intetanende forbrukere. (...)

Godt Norsk: Sauemøkk i lammesteik fra Gilde
hegnar.no 28.4.2006
– Å spise en stekt lammesteik med avføring, er sannsynligvis ikke farlig, sier Mattilsynet. (...)

– Slikt skal ikke skje og bare ved å bli kjent med dette kan vi innskjerpe rutinene slik at det ikke skjer igjen, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Gilde.

– Å spise en stekt lammesteik med avføring, er sannsynligvis ikke farlig, i og med at den er varmebehandlet. Eventuelle E.coli-bakterier dør ved rundt 60 grader, sier seksjonsleder Kristin Styrmo ved Mattilsynet på Kløfta. (...)

Fant sauemøkk i lammestek
aftenposten.no 28.4.2006
Søndagsmiddagen ble ikke helt som forventet da familien fant sauemøkk inne i lammesteken fra Gilde. (...)

Oppgitt over Gilde-glipp
hegnar.no 26.4.2006
Direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet er svært kritisk til at Gilde har servert forbrukerne salami som skulle vært trukket fra markedet.

– Vi får inderlig håpe at dette var et engangsuhell, men jeg må innrømme at jeg liker det ganske dårlig. Det tegner et bilde av at de ikke helt har skjønt hvor alvorlig dette er, sier Lund-Isaksen til NTB.

Forbrukerdirektøren ble nesten målløs da NTB fortalte ham om glippen. I likhet med Gilde selv, kaller Lund-Isaksen glippen for utilgivelig.

– Jeg er forundret over at det oppstår slike feil når E.coli-saken går mot slutten. Gilde har vært ganske ryddige underveis, og folk har hatt tiltro til at de har gode rutiner når de har stoppet varer, så dette er mer enn uheldig, sier Lund-Isaksen, som flere ganger har kritisert offentlige myndigheter om for dårlig forbrukerinformasjon i jakten på E.coli-smittekilden. At det ikke er påvist bakterier i salamien, mener Lund-Isaksen er underordnet.

– Man blir sittende igjen og tenke – er det for mye slurv? Tanken melder seg jo, sier Lund-Isaksen. (©NTB)

Ventet med å fjerne salami
tv2.no 9.4.2006
Mattilsynet visste at alle påleggstypene fra Terina i Sogndal var kuttet på samme skjæremaskin. Først tre uker senere slo de alarm.

Fredag bestemte Mattilsynet å fjerne salami og fårepølse fra butikkene.
- Før vi vedtar noe slikt, må vi begrunne det både faglig og juridisk. Vedtaket må også stå i forhold til konsekvensene for bedriften som blir rammet, sier Karina Kaupang, regiondirektør i Mattilsynet, til VG.

Gildes anlegg Terina i Sogndal ble stengt 20. mars. Men ifølge Kaupang var det ikke et alternativ å trekke tilbake alle typer Gilde-pølse som ble skåret på den samme kuttemaskinen.

Nå står også salami på listen over produkt som kan inneholde den farlige E.coli-bakterien.

Gilde-ledelsen synes det er underlig at Mattilsynet først nå trekker tilbake pølsene, og at de ikke har fått en skriftlig begrunnelse. Ifølge Mattilsynet er brevet på vei.

Varslet ikke om E.coli
nrk.no 5.4.2006
Ansatte ved Gilde Terinas anlegg på Tynset oppdaget allerede i fjor tre partier med sauekjøtt som ikke kunne brukes som mat.

Alle partiene hadde for mye E.coli bakterier. Likevel varslet Terina aldri Mattilsynet om disse kjøttpartiene.

Informasjonssjef i Gilde Øst, Sissel Norevik bekrefter at Terina oppdaget flere farlige matvarepartier i fjor.

- To av de ble sent til destruksjon, det ene ble ved en tilfeldighet stående på lageret, sier Norevik til NRK.

Det er uvisst hvilken type E.coli bakterie som var i de to destruerte partiene. I forrige uke fant Mattilsynet den livsfarlige E.coli bakterien O:103 i kjøttpartiet som Terina hadde holdt i arrest siden november i fjor.

Norevik avviser at Gilde har forsøkt å skjule at de har hatt et vareparti på lager som har hatt E.coli.

NRK har tilgang til en e-post som er sendt til Mattilsynet i november. Her stiller en mellomleder i Terina spørsmål til hvor mye E.coli det kan være i sauekjøtt.

Samtidig gis det uttrykk for usikkerhet rundt håndtering kjøttet.

Hissig E.coli kan bli vanlig
aftenposten.no 3.4.2006
- Hissige varianter av E. coli-bakterien kan være vanligere i Norge enn vi har likt å tro, sier professor. Barnefamilier kan bli nødt til å ta mer av ansvaret for bakteriekontroll.

Livsfarlig E.coli i krydder blanding
dagbladet.no 30.3.2006
Brukt i produksjon av pepperonipølser, skal ikke ha nådd butikkene.

5.0000 timer overtid for Ecoli-jegerne
dn.no 26.3.2006
E.coli-jegerne i Mattilsynet kan ta en pustepause. De har stått på døgnet rundt den siste måneden. Nå håper de at fugleviruset skal la vente på seg en dag eller to. (...)

En innleid kommunikasjonsrådgiver tilbyr krisehjelp for den hardt prøvede etaten.

E.coli: Spørsmål og svar på nett
regjeringen.no (24.3.2006)

Kaller Mattilsynet «et amatørmessig feilgrep»
hegnar.no 24.3.2006
Etableringen av Mattilsynet var et amatørmessig feilgrep, mener professor Eystein Skjerve ved Norges veterinærhøgskole.

Skjerve, som leder Veterinærhøyskolens senter for epidemiologi og biostatistikk, mener det gamle Næringsmiddeltilsynet ville håndtert krisesituasjoner, som e.coli-skandalen, betydelig bedre enn Mattilsynet gjør i dag.

– Et av de fundamentale grepene var å kaste ut Næringsmiddeltilsynets laboratorier. Med egne laboratorier ville næringsmiddelmiljøet jobbet mer effektivt, fått raskere analysesvar, og snudd seg om på timen i jakten på nye smittespor, sier professoren til Nationen.

Skjerve mener en strategi for samfunnsnytten av et felles tilsyn var totalt fraværende da etableringen ble bestemt.

– I stedet ble det en byråkratisk og politisk kabal om kjønns-, region,- og yrkesfordeling – på bekostning av kompetanse. For eksempel gikk den viktigste overvåkingen over dyrehelsa tapt i det man mistet de offentlige veterinærenes nærhet til husdyrnæringen, sier professoren.

Risikerer sykdom livet ut
aftenposten.no 24.3.2006
De nyresyke E. colibarna må få jevnlig oppfølging livet ut. Ett av barna får fortsatt intensivbehandling. (...)

Kan få erstatning.
Jusprofessor Asbjørn Kjønstad opplyser at vilkåret for erstatning etter produktansvarsloven er at varen hadde en sikkerhetsmangel som kunden ikke kunne regnet med.

- At det skal være tarmbakterier i pølsene, må man vel kunne si er utenfor hva man som kunde skal måtte regne med, sier Kjønstad. Han får støtte fra advokat Edmund Asbøll, som representerte ofrene etter legionellautbruddet ved Borregaard Fabrikker i Sarpsborg i fjor.

- Barn under 16 år som blir 100 prosent medisinsk invalide får rundt 2,5 millioner kroner. Beløpet blir prosentvis redusert i forhold til skadene, sier Asbøll.

Pårørende får i utgangspunktet bare dekket utgifter i forbindelse med sykdommen og dødsfallet.

- Skal man i tillegg kunne kreve en økonomisk oppreisning, må man kunne påvise at produsenten har utvist grov uaktsomhet, og det er neppe veldig aktuelt i denne saken, sier Asbjørn Kjønstad.

Etter legionella-utbruddet i fjor betalte Borregaard frivillig oppreisning til de berørte. Etterlatte fikk da utbetalt 100 000 kroner, mens de som overlevde sykdommen fikk 50 000 kroner.

Internasjonal E.coli-granskning
dn.no 22.3.2006
Eksperter fra andre land vil stå sentralt i arbeidet med å evaluere alle omstendigheter rundt E.coli-smitten, lover mat- og landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp).

– Alt skal belyses, og målet er å få et objektivt svar på hvordan vi har gjort jobben, sier statsråden til NTB.

På spørsmål om regjeringen vil evaluere innholdet i den store reformen som i 2004 førte til opprettelsen av Mattilsynet, sier Riis-Johansen:

– Det er ikke reformen, men jobben som er gjort vi skal evaluere. De to ting har selvsagt en sammenheng, men hovedoppgaven blir å finne ut hvordan det hele har fungert i praksis, sier landbruksministeren.

Gjennombrudd
– Jeg er lettet over at vi nå endelig ser ut til å stå overfor et gjennombrudd i E.coli-saken. Det har vært nedlagt et betydelig arbeid over lang tid. Vi vet at Mattilsynets folk har jobbet under et stort press både dag og natt, og dette har nå gitt resultater, sier mat- og landbruksministeren.

Riis-Johansen understreker at det fortsatt gjenstår et omfattende arbeid for å finne selve kilden, og tilsynet vil fortsatt sette store ressurser inn for denne krevende oppgaven, sier statsråden.

Han avslår å uttale seg om den konkrete påvisningen av bakterier i spekepølse med henvisning til at det er en sak for fagfolkene og ikke politikerne. (...)

Mistenkelig kjøtt i butikker
nrk.no 22.3.2006
Kjøttdeigprodukter fra Gilde-slakteriet på Rudshøgda i Hedmark som ikke er frikjent for E.coli-mistanke, er fortsatt til salgs i butikkene.

Mattilsynet bekrefter opplysningene overfor NRK, men vil ikke trekke produktene fra markedet.

Produktene dette gjelder er varer Gilde har levert til industrikunder, der varmebehandling skulle drepe eventuelle E.coli-bakterier.

Andre navn
Likevel er kjøttet lagt ut til salgs i butikker som rå matvarer i form av løvbiff og hamburgere. Varene selges under andre firma- og varemerkes enn Gildes.

Forbrukerrådets direktør Erik Lund Isaksen mener dette er uakseptabelt.

- Det er helt utrolig å høre. Jeg trodde alle disse kanalene var stengt. Hvis man vet at det er rå kjøttprodukter der ute som stammer fra et mistenkelig parti, så skal de vekk, sier han.

Spekepølsesporet
Men Mattilsynet vil ikke kreve at de aktuelle kjøttvarene blir trukket tilbake fra butikkene, opplyser direktør for helse og hygiene Stein Ivar Ormsettrø.

Selv om Mattilsynet ikke utelukker kjøttdeigsporet, har det såkalte spekepølsesporet gjort at tilsynet ikke synes det er nødvendig å innføre restriksjoner på salget.

- Camilla må få trygg mat
dagbladet.no 21.3.2006
(...) Camilla (8) var det første E.coli-offeret. Den venstre nyren hennes er ødelagt, og hun overlever ikke ett tilfelle til.

- Tull fra Mattilsynet
tv2.no 20.3.2006
Mor til Camilla (8) som ble alvorlig syk av E.coli, mener Mattilsynet bør skjerpe seg. (...)

- Barn spiser ikke dette
Nyheten får Camillas mor, Rita Lie, til å rase.

- De må jo tenke seg om. Camilla har i alle fall ikke spist spekeskinke. Hun liker det ikke. Man må være voksen for å like noe sånt. E.colibakterien har slått ut barn så små som 18 måneder gamle. Små barn spiser ikke denne typen mat, sier Rita Lie til TV 2 Nettavisen.

Hun mener mandagens utspill faller inn i rekken av dårlig arbeid utført av Mattilsynet.

- Jeg føler de har fomlet i blinde hele tiden. De dekker seg bak disse «undersøkelsene» sine, sier Lie.

Når mat sprer smitte og død
aftenposten.n 17.3.2006
NÅR BARN DØR eller blir alvorlig syke etter å ha spist smittebefengt kjøtt, er det tid for å sette inn kraftige tiltak.

Det som lenge preget reaksjonene fra produsenter og myndigheter, var rådvillheten. Letingen etter smittekilden har etterlatt et inntrykk av detektivarbeid uten fokus. Tilliten rammes når en bedrift som Gilde har fortsatt å selge risikokjøtt, i forståelse med Mattilsynet. Det lyder like lite betryggende at Gilde har fortsatt å selge slikt kjøtt til McDonalds, med formaning om å gi det korrekt varmebehandling. Ikke alle som står bak disken på McDonalds er like erfarne kostholdseksperter.

Produsentene og Mattilsynet har måttet svare på de mindre velvillige påstander om at økonomiske hensyn legger bånd på mottiltakene. Kjøttkaker og karbonader hører til Ola nordmanns yndlingsmat, og omsetningen er tilsvarende innbringende. Tilsynets folk får utrivelige spørsmål om deres kontakt med næringsmiddelindustrien er for nær. Gilde avskrev for tidlig at smitten kunne komme fra annet hold enn ett bestemt slakteri. Mattilsynets talsmenn tar selvkritikk, og henstiller nå til publikum å tømme våre frysere for oppmalt kjøtt fra januar og februar. Den reaksjonen er kraftig, men kommer neppe for tidlig.

Ber om svar fra Mattilsynet
dn.no 15.3 2006
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) ber Mattilsynet om mer informasjon om hvorfor smitte-mistenkt kjøttdeig fra Gildes partiet ble godkjent solgt til matvareindustri.

Skyld for farlig kjøtt
ukeavisenledelse.no 16.3.2006
Vi kan ikke forlange 100 prosent matsikkerhet. Aktørene må gjøre jobben sin og ikke begynner å skylde på hverandre, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er forståelig, like fullt beklagelig, at det nå utvikler seg en «skylde på den andre»-holdning i kampen mot e.coli-bakterien. Direktør Joakim Lystad i Mattilsynet sier til Aftenposten i dag at Gilde burde gått bredere ut i sin søken etter e.coli-bakterien, som kan ha tatt livet av en gutt og gitt ni andre alvorlig nyresvikt. Men er det ikke Mattilsynet som i slike tilfeller skal sørge for at produsentene faktisk leter så bredt og vidt og dypt som er nødvendig? I en såpass alvorlig sak bør vil slippe synsing. Kommunikasjonsdirektør i Gilde, Nina Sundquist, understreker da også at Gilde har gjort absolutt alt de er blitt bedt om i denne saken.

Direktør i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen, er kritisk til Mattilsynets utspill om at kjøttdeig fra Gilde er trygg etter varmebehandling. Lund-Isaksen spør om Mattilsynet har godt nok belegg for å gi grønt lys? Lund-Isaksen kan gjerne spørre, men har han noen som helst faglige forutsetninger for å stille spørsmålet? Mener han at Mattilsynte burde lagt ned forbud mot alt salg av kjøtt fra Gilde? Da ville man jo vært 100 prosent sikker.

Godtok salg av mulig smittet kjøtt
nrk.no 15.3.2006
Mattilsynet tillot at kjøtt som kan være smittet med den farlige E. coli-bakterien, kunne selges. Flere tonn kjøtt som Gilde hadde solgt til industrikunder ble aldri trukket tilbake.

Kjøttet stammet fra det samme partiet som nå sjekkes for E.coli-bakterier, og som ble trukket tilbake.

Storfekjøttet ble levert til industrikundene fra Gildes slakteri på Rudshøgda. Tonnevis med kjøtt som kunne være smittet av den livsfarlige E. coli-bakterien ble aldri trukket fra markedet.

- Ikke gjort noe galt

Mattilsynet mener de ikke har gjort noe galt ved å tillate salg av storfekjøttet, sier avdelingsdirektør Stein Ivar Ormsetrø.

- Vi visste at det kunne være en sjanse for at dette kjøttet var smittet av E. coli, men en rimelig god varmebehandling ville uskadeliggjøre disse produktene slik at de ble trygge, sier han.

Men et av barna kan ha blitt syk nettopp av en karbonade laget av hos en pølsemaker.

- Der har Folkehelsa pekt på tre mulige smittekilder. Den ene av mulighetene er dårlig varmebehandling, men det er ennå ikke avklart, sier han.

Krever bedre E.coli-infomasjon
dn.no 15.3.2006
Forbrukerrådet krever at Mattilsynet snarest kommer med tydelig informasjon til forbrukerne om hvilken mat som er trygg å spise.

En mer aggressiv E.coli
helserevyen.no 14.3.2006
Nasjonalt folkehelseinstitutt mener at vi kan stå overfor en helt ny og hissig variant av E.coli. Bakterien har til nå ført til ett dødsfall og nyresvikt hos ni barn. (...)

Foreløpig obduksjon

Den foreløpige obduksjonsrapporten fra Rettsmedisinsk institutt viser at det så langt ikke er påvist E.coli hos den fire år gamle gutten som døde på Ullevål sykehus torsdag. Han hadde utviklet HUS og ble dialysebehandlet.

Både Bangstad og Aavitsland legger liten vekt på den foreløpige obduksjonsrapporten, blant annet fordi den bare sier noe om det patologene ser med det blotte øyet. Påvisning av E.coli kan skje enten ved at bakterien påvises i avføring, eller at man påviser antistoffer i blodet. Selv uten at dette blir påvist i den endelige obduksjonsrapporten, kan man ikke utelukke at gutten var smittet, påpeker de to legene.

Tar selvkritikk om E.coli-advarsler
helserevyen.no 13.3.2006
Mattilsynet tar nå selvkritikk for at de ikke har advart om faren med kjøttdeigprodukter tidligere. Ingen kjøttprodukter kjøpt før 24. februar er trygge for dødsbakterien E.coli.

Mattilsynet ber nå folk la all kjøttdeig og rå produkter laget av kjøttdeig ligge i fryseren til det er klart hvor E. coli-smitten kommer fra. Dette betyr at ingen kjøttdeigprodukter som er kjøpt før 24. februar, er trygge, uansett produsent. Mattilsynet arbeider nå med en liste over hvilke produkter publikum ikke bør spise. Dette skriver Dagsavisen.

Lette etter feil bakterie
aftenposten.no 26.2.2006
Prøvene som hittil er tatt av de tilbakekalte kjøttdeigproduktene, er negative. Prøvetakingen fortsetter imidlertid for fullt, og flere resultater ventes i løpet av søndag kveld.

- Men vi har et problem, vi har nemlig sett etter feil bakterie. Vi har undersøkt kjøttdeigproduktene for E.coli 0157, som Folkehelseinstituttet trodde var årsaken til sykdommen, mens vi lørdag fikk vite at de syke barna hadde bakterien 0103, sier direktør Knut Framstad i Gilde til NTB.

Unnlot å varsle kundene
vg.no 26.2.2006
Meny får kunderefs for manglende merking
Matvarekjeden Meny har ikke sendt ut advarsler til kundene om at deres egen Meny-kjøttdeig opprinnelig kommer fra Gilde - og dermed kan være bakterieinfisert.

Barna risikerer varig nyreskade
aftenposten.no 26.2.2006
Seks barn kan ha fått livsvarige nyreskader etter at de spiste kjøttdeig. (...)

Varige skader.
Lørdag hadde to av barna reist hjem fra sykehuset, men legene vet ennå ikke hvor alvorlig sykdommen som har rammet dem er. Ifølge Folkehelseinstituttet kan den sjeldne tarmbakterien EHEC gi nyresykdommen hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Dette kan gi permanent nedsatt nyrefunksjon. I verste fall trenger pasienten nyretransplantasjon. Alle de seks barna skal imidlertid være i bedring.

Folkehelseinstituttet påviste lørdag bakterien EHEC i avføringsprøver fra to av de seks barna. Fortsatt vet man ikke med sikkerhet om det er Gilde som er synderen. Svaret på prøvene av kjøttet er klare først om et par dager.

- HUS viser seg først som feber, kraftig og blodig diaré hos pasientene. Det er særlig små barn som er utsatt, sier Preben Aavitsland, overlege ved Folkehelseinstituttet.

Ministeren krever svar
vg.no 25.2.2006
Landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) krever svar på hvorfor Mattilsynet stanset kontroller som kunne avsløre den livstruende bakterien, som har sendt seks barn på sykehus. (...)

Overvåkingen av syke kuer og smittet slakt ble avviklet høsten 2004. Mattilsynets begrunnelse var stram økonomi.

Nå mener tilsynet at barna trolig er smittet av Gilde-kjøttdeig som er forurenset av denne farlige varianten av tarmbakterier fra storfe.

VGs opplysninger får landbruksministeren til å reagere.

- Jeg vil nå gå inn og se hva som skjedde da tilsynet kuttet ut disse kontrollene, og vurdere om vi trenger å gjenopprette et slikt system, sier Riis-Johansen til VG.

Han er rystet over at den livstruende smitten som trolig kan komme fra et av Gildes slakterier, og varsler nå full gjennomgang av rutinene rundt matsikkerhet her til lands.

- Jeg kommer til å foreta en grundig gjennomgang av det som har skjedd. Det er for tidlig å si om det er regelverket som har sviktet, sier Sp-statsråden.

Sjekker ikke kjøtt for E.coli
nrk.no 25.2.2006
Mattilsynet sjekker ikke norske kjøttvarer for E.coli-bakterier.

I går trakk Gilde tilbake 65 tonn kjøttdeigprodukter etter at det ble kjent at E.coli-bakterier i kjøttdeig fra Gilde trolig er årsaken til alvorlig nyresvikt hos seks barn.

- Faren for e.coli-bakterier i norsk kjøtt er så liten at det ikke er prioritert å kontrollere, sier direktøren i Mattilsynet, Joakim Lystad, til NRK.

Fram til 2004 hadde tilsynet et kontrollprogram, men da fant de bare en promille av bakterien i stikkprøvene. Derfor undersøker de ikke lenger matvarer for E.coli-bakterier.

Produsenten har ansvaret
- Det er ene og alene produsenten som har ansvaret for at produktet vi kjøper i butikkene, er rent, sier Lystad.

Gilde innrømmer at det må ha vært en svikt i deres hygiene om det viser seg at kjøttdeigen deres er smittekilden, men avdelingsdirektør Knut Framstad i Gilde sier det er vanskelig å gardere seg.

- Vi kan nok aldri ha en 100 prosent garanti når det gjelder rått kjøtt. Det vil speile tilstanden i husdyrbestanden, sier han.

Framstad mener vi må forberede oss på ei framtid hvor forbrukerne må lære seg god kjøkkenhygiene og å steke og varmebehandle maten godt:

- Dette er tiltak som forbrukerne kan gjøre selv og som virker. Disse bakteriene dør ved varmebehandling.

Folkehelseinstituttet om E. coli

E. coli-enteritt (inkludert EHEC-infeksjon)
fhi.no 14.11.2005
Escherichia coli er tarmbakterier som normalt finnes i store mengder hos mennesker og dyr. Disse tarmbakteriene er vanligvis ufarlige. Ulike grupper av tarmpatogene E.coli er imidlertid beskrevet, hvorav de fire vanligste er; Enterohemorragiske (EHEC), enteroinvasive (EIEC), enteropatogene (EPEC) og enterotoksigene (ETEC). EHEC er humanpatogen shigatoksinproduserende E. coli (STEC), også kalt verocytotoksisk E. coli (VTEC). De fleste STEC er ikke EHEC. (...)

Matsikkerhet - slakterier

Dårlig hygiene på flere Gilde-slakterier
aftenposten.no 11.5.2006
Mattilsynet påpekte dårlig hygiene på fire Gilde-slakterier etter at Gilde ble pekt ut som mistenkt i E.coli-utbruddet. (...)

Her er utdrag fra de fire tilsynsrapportene,hentet fra P4.no.

Gilde Bøndernes Salgslag, Steinkjer 4. april
Dårlig vasket under skjærebord, fett og skitt på ramma som skjærefjølene ligger på. Tett sluk gjorde at kjøttrester og blod lå igjen på gulvet da vannet gikk tilbake. Brystsag for grisepurker var for dårlig vasket.

Gilde Nord-Norges Salgslag, Sortland 22. og 23. mars
For lite vann i sterilisator for kniver. Kun knivtuppene stakk ned i sterilisatoren. Maling flasser av vegger og gulv i skjæreavdelingen, synlig steinull i vegger. Hull og revner i transportbånd. Uklart skille mellom ren og uren side i sluse til skjæreavdelingen. Private utesko sto på hylle i sluse. Grovsluse bar tydelig preg av dårlig vedlikehold og renhold.

Gilde Vest Sandeid slakteri i Rogaland 30. mars
For dårlig renhold i slaktehall. Rester av fett i vasker, spor av blod flere steder. Personellet som pusser storfeene virker lite oppmerksomme på forurensningsproblematikken.

Gilde fellesslakteriet, Gol 5. april
For dårlig renhold i det såkalte sanitetsslakteriet for nødslakt. Synlige rester av blod, fett og hår på kniver, flåmaskin, kløyvesag og i håndvask. Stor variasjon i slaktehygiene på småfe med forurensning på bog og bryst som mest utbredt. Synlig forurensning på storfe, stor variasjon. På de dårligste dagene er resultatet uakseptabelt og nødvendiggjør strakstiltak både fra bedriften og Mattilsynet. (...)

Hygiene-svikt på Gilde
nrk.no 3.3.2006
På Gilde-slakteriene på Otta og Rudshøgda har hygienen sviktet en rekke ganger de siste to årene.

Gilde-slakteriene, som blir undersøkt for den farlige E.coli-bakterien, har hatt flere tilfeller av dårlig hygiene de to siste årene. Slakteriene har fått pålegg om å skjerpe rutinene for desinfisering av slakteutstyr.

Det viser et utvalg rapporter fra Mattilsynet som NRK har gått gjennom fra 2004 og fram til i dag. Blant annet har kniver og sager ikke blitt vasket godt nok.

Ved flere anledninger har temperaturen under desinfeksjon vært mindre enn de foreskrevne 82 grader.

Bakterier til slakteskrott
- Dersom utstyret ikke er desinfisert godt nok, kan bakteriene overføres til slakteskrotten, sier Eva Rasch Arnesen som er seksjonssjef ved Mattilsynets distriktskontor for Hedmark.

Anleggene på Otta og Rudshøgda har også hatt en rekke tilfeller der det er svikt i rutinene knyttet til kjøling. Kjøtt har blitt beslaglagt og destruert fordi det er oppbevart ved for høy temperatur.

- Svikt i kjøling vil kunne medføre at temperaturen i kjøtt blir for høy. Dette kan igjen føre til vekst i bakteriene, sier Rasch Arnesen. Gilde har ved flere anledninger fått beskjed om å skjerpe kjølerutinene.

Gilde-ansatte var i flere av tilfellene klar over at kjøttet holdt for høy temperatur. Likevel satte de ikke bearbeidingsforbud på kjøttet, slik reglene krever.

De ansatte ga heller ikke beskjed til Mattilsynet om regelbruddene, som ble oppdaget ved tilfeldige inspeksjoner av Mattilsynet.

- Naturlig svikt
Avdelingsdirektør Knut Framstad i Gilde mener det er naturlig å finne svikt i hygienen i løpet av en periode på to år.

- På de to anleggene omsetter vi for 2 milliarder kroner i året, og produksjonen er stor. Da er det naturlig at det skjer endel feil, sier Framstad.

Avdelingsdirektøren mener Gilde retter opp feil som blir oppdaget fortløpende.

- Dette har vi gode rutiner på. Alt av avviksrapporter blir lagret hos oss. Avvik blir rettet opp fortløpende, sier avdelingsdirektøren.

ESA slakter norske slakterier
nrk.no 2.3.2006
Håndtering av innvoller og ferskt kjøtt om hverandre, elendig hygiene og manglende kjølekapasitet, er noen av de mange funnene i en rapport fra EFTAs overvåkingsorgan ESA om norsk kjøttproduksjon.

Rapporten som Nationen har fått tilgang til, ble oversendt Landbruks- og matdepartementet i februar. ESA skal påse at Mattilsynet gjør jobben sin med å sørge for at EUs lover og regler på området følges opp også i Norge.

Alvorlige merknader
Helhetsinntrykket er godt, ifølge rapporten, men inspeksjonsrunden på 24 steder rundt omkring i landet knyttet til kjøttproduksjon er til dels lite lystelig lesning.

- Her er det flere merknader, noen til dels alvorlige, sier avdelingsdirektør Hege Nygård Wetland i Landbruks- og matdepartementet.

Hun vil ikke kommentere enkeltavvik, fordi det er Mattilsynets jobb å svare ESA.

Skal se på rutinene
Departementet har imidlertid hatt møte med Mattilsynet, utelukkende på bakgrunn av funnene i ESA-rapporten. Mattilsynet har nå fått beskjed om å se særlig på rutinene i forbindelse med inspeksjoner.

- Mattilsynet vil først sette seg inn i saken før seksjonssjef for hygiene og virksomhetskrav, Jan Kåre Johansen, ønsker å kommentere rapporten. (©NTB)

Den hissige bakterien yersinia enterocolitica

Døde etter å ha spist julesylte
nrk.no 25.3.2006
Sylte var årsaken til at to eldre damer døde og at ti personer ble syke i Østfold og Vestfold i desember og januar.

- Vi vet ennå ikke hvilken produsent som har produsert denne sylten, men vi advarer mot å spise sylte kjøpt i Østfold og Vestfold før 10.februar, sier seksjonssjef Gunn H. Knutsen i attilsynet til Tønsbergs Blad.

Mattilsynet konstatert alt i begynnelsen av februar den hissige bakterien yersinia enterocolitica i prøver tatt av julesylte i de to fylkene.

Ti fikk tarminfeksjon
Ti personer i kommunene Rakkestad, Hvaler, Fredrikstad, Stokke og Tønsberg hadde da fått mage og tarminfeksjon.

10. februar advarte Mattilsynet folk mot å spise mer julesylte, og opplyste samtidig at bakterien trolig hadde kostet to eldre personer livet i henholdsvis Tønsberg og Stokke.

Mattilsynet understreket den gang at dødsårsaken ikke var fastslått, men er nå sikre på at de to eldre kvinnene døde etter å ha spist julesylte, skriver Tønsbergs Blad.

Manglende varsling

Giftbombe fra Lidl
hegnar.no 21.11.2005
Lidl ventet to uker med å opplyse om giftfunn. Nå er 3,5 tonn giftige pistasjenøtter ute hos forbrukerne. (...)

Avdelingsdirektør Stein Omsettrø i Mattilsynet karakteriserer overfor TV2 Nettavisen Lidls håndtering av saken som "absolutt kritikkverdig", og sier at kjeden vil få pålegg om å varsle tidligere.

Ifølge Folkehelseinstituttet er aflatoksin kreftfremkallende og kan skade arvestoffet. Inntaket av stoffet bør derfor holdes på et så lavt nivå som mulig.

Manglende merking

– Kapitalkrefter hindrer merking
dn.no 11.11.2005
Sps Per Olaf Lundteigen mener at pengesterke importører gjør norske kjøttdisker utrygge ved å gjøre alt de kan for å hindre opprinnelsesmerking av kjøtt.

– De som importerer kjøtt gjør det de kan for å unngå at det skal merkes hvor det kommer ifra. For forbrukeren er jo klar over at det utenlandske kjøttet, spesielt det fra Sør-Amerika, har mye større smitterisiko enn det norske, sier Lundteigen til NTB.

Stortingspolitikeren, som i helgen deltar på landsmøtet i Nei til EU, har lenge fryktet at utenlandsk kjøtt kunne føre til salmonellautbrudd i Norge.

Frukt og grønnsaker

Mer giftrester i maten din
nrk.no 25.2.2011
EU øker faregrensene for restgift i maten, og Norge følger trolig etter.

Bruken av sprøytemidler i frukt og grønt øker. EU og Norge vil ha nye grenseverdier for giftrester i maten. - Dette er helt galt og medisinsk delvis uforsvarlig, sier ekspert på miljøgift. (...)

Dansk frugt er fyldt med svampegift
politiken.dk 22.2.2006
22. feb 2006 kl. 22:19
Der er rester af svampegift i mere end halvdelen af de æbler, pærer, jordbær og agurker, som Fødevarestyrelsen tjekker. Det Økologiske Råd kræver forbud mod kradsbørstig gift. Ministre hives i samråd. (...)

Æbler, pærer, jordbær og agurker indeholder langt flere rester af svampegifte end tidligere.

I 2000 fandt Fødevarestyrelsen giftrester i to procent af prøverne, i 2002 var tallet 16 procent, mens andelen i 2004 hoppede i vejret til 61 procent.

Det fremgår af et notat fra Det Økologiske Råd, der har studeret styrelsens resultater fra den danske kontrol af sprøjtegifte. I 2004 tog kontrollørerne 88 prøver af de fire sorter, i 54 af prøverne var der rester af gift.

Firedobling i salget
»Problemet er, at man er begyndt at bruge to svampemidler, som stort set findes i alt det frugt, der sprøjtes med dem. Sådan har det ikke været hidtil. Det er eksploderet på grund af de to nye midler«, siger Hans Nielsen, landbrugspolitisk medarbejder i Det Økologiske Råd.

De to udskældte midler hedder pyrimethanil og tolylfluanid.

Især sidstnævnte vækker bekymring, fordi salget og brugen er mere end firedoblet inden for de seneste fire år. Stoffet er klassificeret som miljøfarligt, giftigt og lokalirriterende.

»Det er heldigvis ikke et umiddelbart sundhedsmæssigt problem, for indtil videre er fundene af giftrester under den fastsatte grænseværdi, men det er et problem i forhold til, at regeringen har en målsætning om at reducere resterne af gift i dansk frugt og grønt mest muligt«, siger han. (...)

Socialdemokraterne kræver forbud mod tolylfluanid og har kaldt forbrugerminister Lars Barfoed (K) og miljøminister Connie Hedegaard (K) i samråd om sagen.

Leskedrikk

Tatt på senga av kreftfare
tv2.no 24.2.2006
Nyheten om mulig at det kreftfremkallende stoffet benzen kan finnes i leskedrikker, slo fredag ned som en bombe hos Mattilsynet.

- Vi visste ikke om dette før det kom på trykk i dag. Du kan trygt si at vi jobber på spreng med dette nå, sier rådgiver Ingvild Tømmerberg i Mattilsynet til TV 2 Nettavisen.

Gransker
Fredag skrev det Svenske Dagbladet om en avhoppet kjemiker fra selskapet Cadbury-Schweppes som hevder at benzen kan oppstå som en følge av kjemiske reaksjoner i produksjonen av leskedrikker. Amerikanske myndigheter skal ha kjent til dette siden 1990.

Likevel har ikke Mattilsynet i Norge visst om den mulige kreftfaren. Fredag startet arbeidet med å kartlegge om det er hold i påstandene.

- Vi må først finne ut om dette stemmer. Vi vet at det er artikler som beskriver at dette kan skje. Det neste vi skal finne ut er hvilke mengder det er snakk om og hvilken effekt det vil ha for forbrukere, sier Tømmerberg.

Gir ikke forbrukerråd - ennå
- Bør folk la være å drikke leskedrikker frem til det er klart om dette stemmer eller ikke?

- Det får bli et forbrukervalg. Vi vet foreløpig ikke om dette er riktig eller ikke, sier Tømmerberg til TV 2 Nettavisen.

Hun tør ikke å spå når Mattilsynet vil være klar med en anbefaling eller eventuelle pålegg overfor leskedrikkbransjen. Etter at nyhetene om at drikker med kunstig fremstilt appelsinsmak, som kan inneholde benzen, som igjen kan føre til laukemi, kom ut i Sverige fredag, sa det svenske Mattilsynet at de ville avvente studien fra Tyskland før de iverksatte mulige tiltak.

- Vi får se om vi legger oss på samme linje. Men samtidig må jeg si at det amerikanske mattilsynet FDA skal være kjent med dette, men ar ikke utstedt noen bastante råd som følge av kunnskapen de sitter på, sier Tømmerberg.

Norsk havbruk

Anmeldt for bruk av nitritt i røykelaks
dn.no 10.5.2006
Mattilsynet anmelder fire bedrifter i Midt-Norge for ulovlig bruk av det forbudte stoffet nitritt i røykelaks.

Mattilsynet mener å ha grunn til å anta at bedriftene har brukt nitritt ulovlig i flere av sine produkter i stort omfang og over mange år. Tre av bedriftene ligger i Ålesundsområdet, mens den fjerde ligger i Trondheim.

Nitritt kan føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer i maten. Stoffet kan hemme eller stoppe veksten av uønskede bakterier, men den fremste effekten er at stoffet fremhever rødfargen og dermed gjør produktet, i dette tilfellet røykelaks, mer innbydende for forbrukeren.

Mattilsynet innrømmer i sin pressemelding at de har hatt uklar praksis i håndtering av saker som gjelder bruk av nitritt, noe som «kan ha ført til uheldige situasjoner og forskjellsbehandling av produsentene».

Den ulovlige bruken ble oppdaget allerede i desember i fjor, men saken har tatt lang tid å behandle nettopp fordi man trengte tid til å fastslå felles nasjonale retningslinjer. (...)

Havbruk - Norges miljøbidrag
Jahn Helle
dagbladet.no 1.3.2006
OPPDRETT: Svein Ludvigsen opphevet fôrkvotene som regulerte produksjonen i havbruk. Bondevikregjeringen vedtok i praksis mer rømming, flere sykdommer, mer medisinbruk, mer bruk av kjemikalier, flere lakselus som utrydder villaksen, og større utslipp av kloakk/fôr.

Mye fisk i merdene skaper stress, sykdommer og panikk. Når panikk oppstår blir anleggene ustabile. Vind, panikk og ustabile anlegg kan ha ført til at 1,5 millioner oppdrettsfisk rømte i januar 2006. NRK har fortalt at yrkesfiskere ikke får levere sei. Fisken er blitt ødelagt av fôr og avføring fra oppdrettsanleggene. «Ludvigsens fôr» har gjort villfisken uspiselig. En rekke nye konsesjoner er vedtatt.

Hvor giftig er laksen?
dagbladet.no 26.1.2006
Norsk oppdrettslaks hører med blant de største kildene til matbårne miljøgifter i et normalt kosthold. Den inneholder fire ganger så mye dioksin som høyeste tillatte grenseverdi for kjøtt, egg og melk på det europeiske markedet.

Mattilsynets sjefer fikk munnkurv
hegnar.no 19.1.2006
Mattilsynets distriktssjefer skal ha fått munnkurv av ledelsen etter de første meldingene fra Russland om funn av miljøgifter i norsk oppdrettslaks.

– Mattilsynet forsøkte å legge lokk på saken, og unnlot å informere internt i egen organisasjon. Distriktssjefer reagerte sterkt, men ble pålagt munnkurv. Jeg kan ikke se noen annen grunn enn at Mattilsynet ønsket å beskytte oppdrettsnæringen, sier Bjørnar Jakobsen, som er tillitsvalgt for veterinærene i Mattilsynet, til Dagbladet.

Mattilsynet har som oppgave både å sikre trygg mat og drive næringsutvikling. Jakobsen mener dette er en uheldig rollesammenblanding som Stortinget må gjøre noe med.

Administrerende direktør Joakim Lystad i Mattilsynet avviser at distriktssjefer fikk munnkurv, men innrømmer at noen ble bedt om å holde tilbake enkeltopplysninger. Han begrunner dette med ønsket om å gå ut med «koordinert informasjon». (©NTB)

- Munnkurv i Mattilsynet
nrk.no 19.1.2006
Tillitsvalgte hevder at Mattilsynets distriktssjefer fikk munnkurv av ledelsen etter de første meldingene fra Russland om funn av miljøgifter i norsk oppdrettslaks.

- Anmeld lakseprodusentene
hegnar.no 17.1.2006
Forbrukerrådet mener Mattilsynet bør anmelde alle de åtte produsentene som har brukt ulovlig matsminke i røykelaks.

– Vi har vanskelig for å se at profesjonelle aktører har vært i god tro. Det ene firmaet vet vi ikke har vært det. Her er det ikke snakk om amatører, men om profesjonelle bedrifter som jukser med tilsetningsstoffer som er forbudt. Vi kan akseptere arbeidsuhell, men at man bevisst bruker forbudte tilsetningsstoffer, venter jeg ikke av norske bedrifter, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet til Aftenposten.

Forbrukerrådet sendte mandag et brev til Mattilsynet, der tilsynet oppfordres til å anmelde alle produsentene som har brukt nitritt i røykelaks. Forbrukerrådet har også sendt et tilsvarende brev til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) og Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL).

– Bransjeorganisasjonene har et ansvar for å rydde opp i medlemsbedriftene. I brevet ber vi dem vurdere å ekskludere bedriftene som har jukset. Vi ber også om å få en tilbakemelding om hvordan de rydder opp i egne rekker, sier Lund Iversen. (©NTB)

- Feilinformerer om laks
hegnar.no 17.1.2006
Seniorforsker mener Mattilsynet feilinformerer om laks. - Å bruke gale fakta og tilbakeholde informasjon om matsikkerhet er å føre folk bak lyset, sier han.

Mattilsynet bagatelliserer risikoene ved å spise oppdrettslaks, mener seniorforsker Claudette Bethune ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).
Bethune hevder Mattilsynets anbefalinger om hvor mye laks det er trygt å spise, overskrider grensen Verdens helseorganisasjon har satt for giftinntak, skriver Dagbladet.

– Myndighetene gambler med folks helse gjennom å bagatellisere og feilinformere om risikoene ved oppdrettslaks. Det eneste rådet myndighetene gir er: «Oppdrettslaks er trygt å spise. Spis mer fisk.» Å bruke gale fakta og tilbakeholde informasjon om matsikkerhet er å føre folk bak lyset, sier seniorforskeren til avisen.

Direktør ved NIFES avviser påstandene
nifes.no 13.01.06
Direktør ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Øyvind Lie, avviser påstandene i Dagbladet i dag at norsk laks kan ha vært forurenset.

– Nå er det nok
hegnar.no 16.1.2006
FHL-sjefen ber røykelaks-produsentene rydde opp.

– Nå er det nok, sier administrerende direktør Geir Andreassen i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Han ber produsentene rydde opp i bruken av nitritt i røykelaks.

– Det er en drittjobb, men noen må ta oppvasken. Konsumentene skal være trygge på at sjømaten de spiser er sunn. I tillegg rammes omdømmet til hele den norske sjømatnæringen. Dette må vi få en slutt på umiddelbart, sier Andreassen.

Mattilsynet har avdekket bruk av ulovlig nitritt hos et stort antall røykelaks-produsenter. Nitritt brukt i røykelaks kan være kreftfremkallende. – Nitrittbruk rammer omdømmet til hele næringen, mener FHL.

– Selv om det ikke er FHLs medlemsbedrifter som er tatt for ulovlig bruk av nitritt, så er dette ikke bra overfor konsumentene og det rammer hele vårt omdømme. Derfor må vi si fra, sier Andreassen.

Da nitrittsaken ble avdekket, kunne en få inntrykk av at norske lakseprodusenter var tatt. Derfor er det nødvendig å presisere at bruk av nitritt ikke har noe med lakseoppdrett å gjøre, men er et ulovlig salt som er avdekket brukt til videre bearbeiding til røykelaks og annen sjømat.

FHL har bedt Mattilsynet om å iverksette alle mulige tiltak for å få ryddet opp i denne saken. (©NTB)

- Norsk laks kan være forurenset
imarkedet.no 13.1.2006
En forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) mener russerne kan ha rett i anklagene om gift i norsk oppdrettslaks.

- Råttent PR-spill om laks
propaganda-as.no 5.1.2006
Laksenæringen bruker milllioner på å fly inn utenlandske journalister så de kan lære at norsk laks er sunt. - Råttent lobbyspill, sier Kurt Oddekalv.

Det er Eksportutvalget for fisk som flyr inn journalistene, skriver Dagens Næringsliv. De får møte oppdrettere og representanter for statlige Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Budskapet er at norsk oppdrettslaks er trygg mat. Dermed håper Eksportutvalget å demme opp for påstander fra forskere og miljøforkjempere om at oppdrettslaksen inneholder tungmetaller og andre miljøgifter.

- Oppdrettslaksen er en miljøbombe. I stedet for å gjøre produktet bedre går myndighetene heller ut med desinformasjon for å oppnå mer salg, sier leder i Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv, til Dagens Næringsliv.

Han karakteriserer virksomheten som et råttent lobbyspill.

Stoler ikke på Mattilsynets råd om laks
vg.no 5.1.2006
Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund stoler ikke på Mattilsynets anbefalinger når det gjelder norsk oppdrettslaks.

Tilsynet gir ingen kostholdsråd på sine hjemmesider, selv om fisken inneholder miljøgifter, og til tross for at Nasjonalt folkehelseinstitutt mener den som spiser over to måltider i uka kan få i seg mer PCB og dioksiner enn anbefalt.

- Jeg har vanligvis stor tillit til Mattilsynet, men ikke i denne saken. Jeg stoler ikke på norske myndigheter når det gjelder oppdrettsnæringen og hvor sunn maten er, sier Oddekalv til Dagsavisen. Han mener den mektige næringen styrer så vel forskere som myndigheter.

Rådgiver Are Sletta i Mattilsynet avviser at det statlige organet opererer på oppdrettsnæringens nåde.

- Hvis vi skulle finne noe i laks eller annen mat, vil vi advare uavhengig av næring. Men så lenge det ikke går på bekostning av trygg mat, skal vi også medvirke til næringsutvikling, sier han.

Advarer mod norsk laks
bt.dk 4.1.2006
Elsker du at spise megen norsk laks, så vil denne artikel nok spolere din dag. For læs hvad amerikanske forskere mener!

- Du skal ikke spise mere end tre måltider med laks - om året. Det siger amerikanske forskere. (...)

Det er især koncentrationen af stofferne PCB og dioksiner, som de amerikanske forskere mener, er problematiske i de norske opdrættede laks.

Ifølge norske Dagsavisen stemmer de amerikanske tal meget godt med de norske sundhedsmyndigheders egne tal, nemlig 1,9 picogram PCB og dioksiner per gram fisk.

Men mens amerikanerne mener, at tallene er for høje, er myndighederne af den opfattelse, at de holder sig under det skadelige. Ifølge Are Sletta, fra sundhedsmyndighederne, vil EUs nye grænseværdier blive 8 picogram per fisk.

Amerikansk advarsel mot norsk laks
hegnar.no 4.1.2006
Russland er ikke alene om å rope varsku om miljøgifter i norsk laks. Nå advarer amerikanske forskere forbrukerne.

Russland er ikke alene om å rope varsku om miljøgifter i norsk laks. Nå advarer amerikanske forskere forbrukerne mot å spise mer enn tre måltider med norsk laks i året.

Årsaken er at laksen er så full av PCB og dioksiner at et for stort inntak kan føre til misdannelser på fostre, redusert læringsevne og økt kreftfare, heter det i den amerikanske undersøkelsen, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Nutrition.

– For unge mennesker og gravide kvinner er risikoen ved å spise oppdrettslaks større enn fordelene, sier professor Barbara Knuth til Cornell Universitys nettavis, ifølge Dagsavisen.

Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Elektronisk Postjournal (EPJ))

Mattilsynet trakk seg fra EPJ
journalisten.no 7.3.2006
Mattilsynet har trukket seg fra tjenesten Elektronisk Postjournal. Men det visste ikke etatens kommunikasjonsseksjon.

Elektronisk postjournal (EPJ) er et prosjekt som har til formål å gjøre statsforvaltningen åpnere og lettere. Ved å samordne de offentlige postjournalene fra departementer og underliggende etater i én tjeneste kan medier følge den politiske beslutningsprosessen via nettet. Men journalister som i disse tider ville ha tak i journalene fra Mattilsynet fant til sin overraskelse ingen etter midten av januar.

- Det skyldes at Mattilsynet ikke lenger leverer sine postjournaler til ordningen. Vi fikk beskjed om at de har så mange andre kunder som er ute etter journalene at de heller ville legge dem ut på egen hjemmeside, sier Statkonsults prosjektleder for EPJ, Heidi Høiskar, som påpeker at dette ikke er en søkbar tjeneste slik som EPJ.

I 2005 ble det bestilt 5084 dokumenter om Mattilsynet via Elektronisk Postjournal, det gjorde tilsynet til det mest etterspurte av alle departementer og etater i EPJ. (...)

(Anm: Offentlig elektronisk postjournal fra nyttår (offentlighet.no 14.06.2007).)

Norske journalister budbringere for matmilliardærene?

Bondeopprør mot norske journalister
journalisten.no 16.11.2005
Norske journalister er budbringere for matmilliardærene, mener Norges Bondelag, som nå tar opp dekningen av WTO-forhandlingene med en rekke redaktører.

I forrige uke klaget Senterpartiet på NRK for feilaktig journalistikk om den internasjonale handelsorganisasjonen, WTO. Nå kommer Norges Bondelag etter med en kanonade mot norske journalister.

– I WTO-debatten har norske journalister gjort seg til budskapsbærere for multinasjonale matgiganter, godseiere og milliardærer i dagligvarehandelen. Særlig ille har NRK og Dagens Næringsliv vært. Det norske mediemiljøet trenger en debatt om sin rolle i denne saken, sier Bjarne A. Undheim, leder i Norges Bondelag.

Møter redaktører
Ledelsen i Norges Bondelag møter onsdag redaktører i NRK Radio, NRK fjernsyn og Dagsavisen. Senere står TV 2 og Dagens Næringsliv for tur. Bondelaget ønsker også å møte pressens organisasjoner, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.

– Vi legger fram en rapport som dokumenterer medienes kunnskapsløshet og rolle i denne saken, sier Undheim.

Rapporten "Bøndene, milliardærene og verdenshandelen – norske medier og WTO-debatten" omtales på Bondelagets nettsider. I omtalen heter det at sentrale norske medier systematisk har hevdet at WTO-kravene om tollreduksjoner og subsidiekutt vil tjene de fattige bøndene i u-landene, og at norske subsidier og toll er en årsak til at u-landsbøndene er fattige.

Habilitet (integritet)

– Riis-Johansen ikke inhabil
hegnar.no 26.4.2006
Justisdepartementets lovavdeling slår fast at landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp) ikke er inhabil i behandlingen av E.coli-smitten som rammet Gilde.

Riis-Johansen er bonde og medlem i slakterisamvirket Gilde. Etter Mattilsynets behandling av E.coli-saken som rammet Gilde, reiste Fremskrittspartiet spørsmålet om Riis-Johansen kan kombinere medlemskapet med å ta avgjørelser som påvirker Gilde i kraft av å være landbruks- og matminister.
Riis-Johansens eget departement kom til at statsråden ikke var inhabil, men ba Justisdepartementet om en vurdering av saken.

I svarbrevet som ble sendt onsdag, går det fram at lovavdelingen støtter Landbruks- og matdepartementets egne vurderinger rundt Terje Riis-Johansens habilitet. (©NTB)

Frp mener landbruksministeren er inhabil
hegnar.no 17.3.2006
Frp krever at regjeringen oppnevner settestatsråd for landbruksminister Terje Riis-Johansen (Sp) i E.coli-saken. (...)

Aggressiv markedsføring

CHILDREN-AND-FOOD STUDY SLAMS MARKETING INDUSTRY
adage.com 6.12.2005
Institute of Medicine Document Likened to 1964 Surgeon General Tobacco Report

WASHINGTON (AdAge.com) -– A government report today that accuses food marketers of using billions in marketing dollars to woo children away from good diet choices could become a watershed on the scale of the 1964 Surgeon General’s report on tobacco. (...)

Report: Change food advertising aimed at kids
usatoday.com 6.12.2005
A landmark report Tuesday called for sweeping changes in the marketing of foods and beverages to children.

Popular cartoon characters such as SpongeBob and Scooby Doo should be used to endorse only healthful foods, the Institute of Medicine says. (Weblink: For more information, visit www.iom.edu).

Companies must offer kids more foods and beverages that are lower in calories, fat, salt and sugar and higher in nutrients, and promote those products, says the institute, a group of experts chartered by Congress to provide health-policy advice. While the institute has no authority, it is influential with experts, educators and lawmakers.

The report calls on trade groups to develop and enforce marketing standards that support healthful diets. And if voluntary efforts don't work within two years, it recommends that Congress enact legislation blocking ads for high-calorie, low-nutrient foods during kids' TV shows. (...)

But the industry says it's already taking action. "The food and beverage industry shares the IOM's interest in reducing childhood obesity," says Richard Martin of the Grocery Manufacturers Association. (...)

Food Marketing to Children and Youth: Threat or Opportunity?
the Institute of Medicine - National Academy of Sciences
Published On: December 6, 2005
Project: Food Marketing and the Diets of Children and Youth

Creating an environment in which U.S. children and youth can grow up healthy should be a high priority for the nation. Yet the prevailing pattern of food and beverage marketing to children and youth in America represents, at best, a missed opportunity, and at worst, a direct threat to the health prospects of the next generation.

Dietary patterns begin in childhood and shape the health of Americans, which result from an interplay of many factors--genetics and biology, culture and values, economics, physical and social environments, and commercial media environments. Ensuring that environments are supportive of good health is a fundamental responsibility, requiring leadership and action from all sectors.

How marketing influences children and youth is the focus of the IOM report, Food Marketing to Children and Youth: Threat or Opportunity? The report provides the most comprehensive review to date of the scientific evidence on the influence of food marketing on diets and diet-related health of children and youth. The study was requested by Congress and sponsored by the U.S. Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (...)

Lyst på mat?

Fant rotter og kakerlakker på restauranter
hegnar.no 10.11.2006
Ytterligere fem severingssteder i Oslo ble stengt torsdag. Her er oversikten. (...)

Lyst på mat?
Leder
dagbladet.no 5.11.2006
Mattilsynet har siden den 23. oktober inspisert 820 restauranter over hele landet. 31 av dem er blitt stengt, mens andre har fått påtale. Noen av restauranteierne tar det med humør og beklagelse, og lover bot og bedring. Andre syter over pirk og detaljpålegg som de mener er uten betydning for gjestenes velbefinnende.

Ifølge inspektørene kommer punktet «Orden, renhold og vedlikehold» oftest dårlig ut. Men også når det gjelder personlig hygiene er det mange som svikter. Det er naturligvis helt sentrale punkter, og alle restaurantgjester bør være glade for at Mattilsynet stiller strenge krav og at de ikke nøler med å stenge dem som ikke tar renhold og hygiene på alvor. (...)

Farlig kosttilskudd

Stopper farlig kosttilskudd
nrk.no 9.5.2007
(...) Det er påvist innhold av legemiddelsstoffer i kosttilskuddene Potensun, Orexi+ og Potensan - Kur for Menn, og Mattilsynet forbyr nå salget av disse.
- Vi ser svært alvorlig på saken, sier Svanhild Vaskinn, rådgiver i seksjon for kvalitet og ernæring i Mattilsynet. (...)

Tvil og tro
Leder
dagbladet.no 7.5.2007
Ni av ti kosttilskudd holder ikke hva de lover i markedsføringen, ifølge en reportasje i Dagbladet fredag. Fire av ti produkter blir markedsført med medisinske påstander som er forbudt brukt om kosttilskudd. Hvert fjerde produkt har udokumenterte helsepåstander. Over halvparten av produktene blir markedsført med påstander som er så vage at de kan villede forbrukeren. Mattilsynet mener forbrukerne blir lurt. (...)

- Kosttilskudd holder ikke mål
side2.no 4.5.2007
I en ny rapport skriver Mattilsynet at fire av ti produkter som markedsføres med flotte ord om medisinske virkninger, har udokumenterte påstander. (...)

Diverse artikler

Ingen vil ta over eSporingsprosjekt
handelsbladet.no 29.3.2012
Siden 2007 har Landbruksdepartementet bevilget 67 millioner kroner til eSporingsprosjektet i dagligvarebransjen. Men systemet er ikke i drift og det blir neppe lansert som forventet.

Prosjektet ble startet opp av Landbruks- og matdepartementet etter e.coli-saken i 2006 der et barn døde og mange fikk alvorlig sykdom og varige nyreskader. Hensikten var å lage et system som gjorde det mulig å spore tilbake hver eneste komponent i en matvare.

Men en forutsetning for prosjektet var at aktører i matbransjen skulle overta bruksretten til løsningen og drifte den når den var ferdig utviklet. Det har det imidlertid vært liten interesse for. Forhandlinger med et bredt sammensatt interimsstyre fra næringene våren 2011 førte ikke frem til noen avtale om overtakelse. Det har heller ikke nye sonderinger som er gjennomført de siste ukene. (...)

«Saken viser at Mattilsynet ikke er i stand til å håndtere slike saker»
dagbladet.no 13.3.2012
Frp slakter mattilsynet - og får støtte av landbruksministeren. (...)

– Vi skreiv at det var skinke og tomat i pizzaen for å forklare næringsverdien
nrk.no 5.3.2012
Pizza Grandiosa inneheld ikkje skinke og tomat. Derimot inneheld frosenpizzaen noko som blir kalla «pizzakjøtt» og tomatpuré.

Mattilsynet føler seg ikkje heilt trygge på innhaldet i Pizza Grandiosa. Etter at ein svensk journalist har stilt spørsmål ved innhaldet, vil Mattilsynet sjekke om det verkeleg er skinke og tomat i pizzaen. (...)

Matbløffen som vekket Mattilsynet
dagbladet.no 4.3.2012
Flere av de mest populære matvarene er ikke hva de gir seg ut for å være. Matindustrien er blitt eksperter på å pynte på virkeligheten. (...)

Det er Mattilsynet på Sunnmøre som har ansvaret for at Stabburets pizzafabrikk i Stranda merker sine produkter etter gjeldende regelverk. Marianne Løseth Høydalsvik ved avdelingskontoret reagerer på at Stabburet vil la forbrukeren tro at det er både skinke og tomat i pizzaen.

- Dette her må vi gripe fatt i og jeg skal sørge for at rette vedkommende blir satt på saken. Her har Dagbladet gitt oss et spark bak, og jeg er svar skyldig i hvorfor dette har gått oss hus forbi, sier hun. (...)

Tatt på fersken etter å ha tatt en spansk en
vg.no 28.1.2012
BÆRUM (VG NETT) Mattilsynet mener disse bildene beviser triksing med datomerkingen på eksklusiv Serrano-skinke.

Da Mattilsynet kom på inspeksjon hos Brødrene Michelsen AS i Bærum, fant de vakuumpakket skinke lagt i vann - for at etikettene skal løsne.

Like ved stod en pall med skinke utgått på dato i november 2010 - og nye etiketter til de samme produktene, med holdbarhetsdatoer som går betydelig fram i tid.

- Vi mener vi har tatt firmaet på fersken i å pakke om produkter, for å lime på nye etiketter som angir en annen og lengre holdbarhet enn varene egentlig har, sier distriktssjef Inger-Marie Øymo hos Mattilsynet i Asker og Bærum. (...)

Fant denne giften i norsk appelsinjuice
na24.no 16.1.2012
- Vi har dessverre ingen oversikt, sier Mattilsynet.

Den siste tiden har nyheter fra Brasil sendt prisen på frossen appelsinjuice til tidenes høyeste nivå.

Det er nemlig oppdaget at juice fra Brasil inneholder spor av plantevernmiddelet karbendazim, som potensielt kan være helseskadelig. Dette har fått amerikanske myndigheter til å slå alarm mens de sjekker juicen, og at produkter skal fjernes fra markedet dersom de medfører en helserisiko.

- Dette stoffet er ikke godkjent av Mattilsynet til bruk her i landet, dette er på grunn av de toksiske egenskapene ved bruk. Etter hva Mattilsynet kjenner til er det heller ikke et vanlig plantevernmiddel å benytte i sitrusdyrking, opplyser rådgiver Marianne Tomtum hos Mattilsynet til NA24. (...)

Tross dette og det faktum at karbendazim er forbudt til bruk i Norge er det allikevel tillatt med høyere verdier i appelsinjuice her enn i mange andre land vi liker å sammenligne oss med. (...)

FISKEOLJE TIL OMEGA-3-PRODUKTER:
Mattilsynet reagerer kraftig på fiskeoljeproduksjonen i Peru
nrk.no 16.11.2011
– Jeg er for så vidt overrasket over at norske virksomheter ønsker å importere dette som råstoff, ut fra de forholdene vi ser her, sier seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet. Hun har sett NRKs tv-bilder fra fiskeoljeproduksjonen i Peru.

Selskapene som leverer fiskeolje til Norge er pålagt å følge EUs hygieneregler. Mattilsynet reagerer meget sterkt etter å ha sett Forbrukerinspektørenes tv-opptak fra Peru. (...)

Ikke hygienisk
En slange suger fisken fra båt og over til anlegget på land. Vi observerer at slangen tas opp fra den sterkt forurensede havbunnen og føres rett over til fangsten.

Dette reagerer seksjonssjef Friede Andersen ved seksjon for fisk og sjømat i Mattilsynet på.

– Hvis fisken hentes opp fra en sterkt forurenset havbunn, så er dette absolutt et brudd på regelverket. Reglene er tydelige på at produksjonen skal skje under hygieniske forhold, sier hun. (...)

Infections Linked to Swimming, Drinking Water: CDC
newsday.com 22.9.2011
134 recreational water illness outbreaks caused nearly 14,000 illnesses during 2007-08

There were 134 waterborne disease outbreaks associated with swimming pools and other recreational water in the United States in 2007-08, and 36 outbreaks associated with drinking water, according to two federal reports released Thursday. (...)

Her må du koke drikkevannet
vg.no 12.9.2011
Slo alarm om E.coli i drikkevann

UTRYGT DRIKKEVANN: Flere steder er det funnet e. coli-bakterier i drikkevannet.

I Sauda kommune i Rogaland, Bykle kommune i Aust-Agder og Halsa kommune i Møre og Romsdal er det funnet spor av E.coli-bakterier i drikkevannet. Det er sannsynlig at det er de store nedbørsmengdene den siste tiden som har ført til at det har kommet bakterier i de ulike vannettene.

Det er nå sendt ut kokevarsel i de berørte områdene.

Følg saken: Les alt om E.coli-bakterien her

Tar ingen sjanser
- Det er etter «føre var»-prinsippet vi har varslet innbyggerne om å koke drikkevannet. Vår test viste en svært beskjeden forekomst av E.coli-bakterier, sier arbeidsleder for vann og avløp i Bykle kommune, Bjørn Einar Andersen.

Årsaken til at det har kommet E.coli-bakterier i drikkevannet er foreløpig ukjent, men en av grunnene kan være at det den siste tiden har kommet voldsomme nedbørsmengder. (...)

- Kok vannet hvis du er i tvil
aftenposten.no 17.8.2011
Mattilsynet anbefaler koking for enkelte deler av landet. Se om du er utsatt her.

Ved flom kan forurensning, som for eksempel kunstgjødsel eller helsefarlige mikroorganismer, komme inn i rentvannsledninger og forurense drikkevannet. Inntak av forurenset vann kan gi sykdom.

Større offentlige og private vannverk har gjerne doble sikringssystemer som kan ivareta kravene om rent vann også i slike situasjoner. Men i ekstreme perioder, som de siste dagenes flom i Trøndelag, og dersom man får vann fra et mindre vannverk eller egen brønn, kan det være en god idé å koke drikkevannet.

- Det er alltid en fare for at forurensning kan komme inn i rentvannsledninger i slike situasjoner. Den enkelte kommune og vannverk har selv ansvar for å gi informasjon til sine forbrukere. Er man i tvil om kvaliteten er det en billig forsikring å bruke vannkokeren for å unngå magesjau, sier Bjørn Røthe Knudtsen, Mattilsynets regiondirektør i Trøndelag og Møre og Romsdal. (...)

Denne bør du ikke spise rå
kk.no 16.8.2011
Rå sjampinjong inneholder stoffer som kan være kreftfremkallende. (...)

Ifølge Mattilsynet inneholder nemlig rå sjampinjong fenylhydrazinforbindelser, som tidligere undersøkelser har tydet på at kan være kreftfremkallende, står det på Matportalen.no (ekstern lenke).

Det er derfor svært viktig å varmebehandle sjampinjong, og all annen sopp, ved avkoking og steking før den spises. Det fjerner nemlig mesteparten av fenylhydrazinforbindelsene.

Bruker du hermetiske sjampinjonger i matretter, bør du heller ikke bruke laken i sjampinjongboksen til kraft. Hell heller av laken før bruk. (...)

Flere bliver syge af frugt og grønt
dr.dk 17.6.2011
Farlige bakterier som salmonella skal ikke længere kun forbindes med kød og æg, som Fødevarekontrollen har brugt millioner på at bekæmpe siden 1990’erne.
Nu er det salat, minimajs eller frosne hindbær, der i stigende grad gør forbrugerne syge, skriver Politiken.

Flere gange årligt er der udbrud af alt fra roskildesyge og rejsediarré til salmonella og campylobacter-bakterier, som stammer fra forurenede grøntsager.

Vander med spildevand
Udbruddene fører ubehagelige og i værste fald dødelige sygdomstilfælde med sig.

Ser man tilbage til tiden før år 2000, gik der ti år mellem sygdomsudbrud, som skyldtes grøntsager. Især importerede salater, krydderurter, minimajs, sukkerærter, frosne bær og lucernespirer bærer i stigende grad farlige bakterier med sig, skriver Politiken.

De grønne sager er vandet med spildevand eller plukket af syge mennesker i fjerne lande, og det forurener varerne.

En ny rapport fra Fødevarestyrelsen viser, ud af 1695 partier af frugt og grønt, som skulle sælges i 2009 og 2010, var der otte partier med salmonella eller campylobacter. (...)

Ikke drikk vann fra naturen
side2.no 9.5.2011
Folkehelseinstituttet advarer mot å drikke vannet på grunn av hare- og lemenpest.

(SIDE2): Du bør ikke drikke vann fra verken små vann, elver eller bekker. Vann fra brønn er heller ikke trygt.

Har du hytte med brønn bør du undersøke dem for utettheter, og om nødvendig rense dem og tette dem slik at mus og lemen ikke kan komme inn.

Hittil i 2011 er det påvist en dobling av tularemitilfeller (harepest, lemenpest) hos mennesker i Sør- og Midt-Norge i forhold til fjoråret. Samtidig er det observert store bestander av mus og lemen over det meste av landet, skriver Folkehelseinstituttet på sine sider.

Advarselen fra Folkehelseinstituttet gjelder for resten av året. (...)

Elendig hygiene i matbutikker
nrk.no 3.2.2011
Lammekjøtt med rester av hår, avføring og skitt hos en forhandler i Oslo, og matvarelageret i bakgården.

Hygienen er elendig i mange frittstående matvarebutikker. Bare 14 av 132 småbutikker får tommelen opp i en landsomfattende kontroll fra Mattilsynet. Hver fjerde butikk er helsefarlig. (...)

Dårlig hygiene stenger dagligvareforretninger
tv2nyhetene.no 3.2.2011
Mattilsynet har sjekket 132 frittstående dagligvarebutikker over hele landet. 89 prosent av butikkene hadde større eller mindre mangler. 24 prosent fikk ett eller flere hastevedtak, noe som betyr at det har vært direkte helsefare forbundet med driften, skriver Nationen.

For dårlig
- Dette er for dårlig, og vi er bekymret over at en så stor andel av disse butikkene har mangelfulle hygieniske forhold, sier prosjektleder Hanne Medhus i Mattilsynet. (...)

Mattilsynet kommer «aldri» uanmeldt
nrk.no 1.11.2010
Mattilsynet erkjenner at måten de kontrollerer pelsdyrbransjen på, fører til at de ikke oppdager de alvorligste skadene. Av 101 tilsyn så langt i år, er kun seks besøk helt uanmeldt.

Bildene fra 39 pelsdyrfarmer over hele landet viser utallige stygge skader, og står i sterk kontrast til de rekordmange tilsynene som Mattilsynet gjennomfører.

For der aktivistene aldri varsler når de kommer på besøk, er nesten alle besøkene fra Mattilsynet varslet i god tid på forhånd.

Øverste sjef i Mattilsynet, tilsynsdirektør Kristina Landsverk, sier at de ferske bildene fra pelsdyrbransjen overrasker og sjokkerer.

– Huff, dette var ikke bra. Det var skikkelig stygt, sier hun da NRK viser henne bilder mandag ettermiddag. (...)

Friske dyr gir friskere mennesker
regjeringen.no 30.7.2010
Norge er i verdenstoppen når det gjelder dyrehelse, og det gjelder i særlig grad for sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker (zoonoser). For 11 viktige smittestoffer, blant annet Salmonella, som rapporteres til EU-systemet hvert år, er det svært få funn i norske produksjonsbesetninger. Det viser den årlige Zoonoserapporten som er publisert i dag. (...)

Fører ikke tilsyn med dyreforsøk
vg.no 20.6.2010
Etaten som skal passe på forskere som gjør dyreforsøk, har ikke hatt midler til å føre tilsyn de to siste årene. Halvparten av dyreforsøksavdelingene har manglet godkjenning siden 2005.

Det går fram av et brev fra Forsøksdyrutvalget (FDU) til Mattilsynet, skriver Aftenposten.

Egentlig er det meningen at FDU skal foreta uanmeldte inspeksjoner ved norske forsøksdyravdelinger. Likevel har ikke utvalget vært på et eneste uanmeldt besøk de fem siste årene. De siste to årene skal det ikke ha vært ført tilsyn i det hele tatt. (...)

Slik kan du rense drikkevannet selv
dagbladet.no 27.5.2010
Om du er usikker på drikkevannet bør du ta en prøve av det først.

De siste dagene har det blant annet i Aftenposten vært fokusert på tilstanden i det norske vannledningsnettet.

Situasjonen er tilsynelatende dramatisk i mange rør. Ifølge professor Sveinung Sægrov ved NTNU er det imidlertid sjelden grunn til å slutte å drikke kranvannet i Norge.

- Generelt er det ikke nødvendig med vannrensing, fordi vannbehandlingen de senere årene er bygget kraftig ut og de fleste byer og tettsteder har normalt sikker vannkvalitet. (...)

Ta vannprøve
Rådet fra Wenche Fonahn dersom man vurderer å rense vannet, er å få tatt en vannprøve først.

- Det er ingen grunn til å kjøpe et produkt som leverandøren påstår renser alt mulig. Ta først vannprøve, så kan man bestemme seg for hvilket produkt som fungerer best. (...)

- Feil grilling kan føre til dannelse av kreftfremkallende stoffer
vg.no 24.5.2010
Ikke grill kjøttet til det blir svartbrent og ikke spis grillmat altfor ofte i sommerhalvåret, tilrår Mattilsynet. Feil grilling kan føre til dannelse av skadelige stoffer som kan framkalle kreft. (...)

Opplyser mer om kjøtt enn om frukt
aftenposten.no 14.5.2010
Budsjettet til Opplysningskontoret for kjøtt og egg er mer enn åtte ganger så stort som budsjettet for frukt og grønt. – Bør heller speile vår anbefaling, sier Helsedirektoratet. (...)

Taper på import.
Årsaken til budsjettforskjellene er at opplysningskontorene finansieres av bransjen selv gjennom omsetningsavgiften bøndene betaler når de leverer sine produkter. Innbetalt avgift gjenspeiler tilskuddene til opplysningskontorene. Avgiften forvaltes av Omsetningsrådet, og i dette rådet har landbruket flertall. (...)

Lika beroendeframkallande som heroin
mobil.svt.se 26.3.2010
För första gången kan forskare nu visa att mat, eller närmare bestämt det vi brukar kalla skräpmat, kan skapa samma typ av fysiska beroende som kokain och heroin. Samma biokemiska mekanismer som får vissa att falla in i missbruk av tunga droger förklarar också varför andra äter sig feta.

Att äta trots att man inte borde. Att stoppa i sig godis, chips, cocacola mm fast man vet att det är skräp och att det ökar på midjemåttet. Varför gör vissa det och varför är det så svårt att sluta? Handlar det om dålig karaktär, eller finns det andra, mer djuplodande förklaringar till att vissa blir feta.

Nu kan forskare från The Scripps Research Instituet i USA för första gången visa att matberoende i vissa fall kan vara lika svårt att sluta med som droger. (...)

Råttorna utsattes även för elektriska stötar när de åt skräpmat, men trots det obehaget valde råttorna ändå att fortsätta att äta. (...)

Dårlig medisinkontroll
handelsbladet.no 8.3.2010
Flere matbutikker og bensinstasjoner i Asker og Bærum får kritikk av Mattilsynet for å ha for dårlig kontroll med salg av reseptfrie legemidler. (...)

– Avvikene vi har funnet i Asker og Bærums-butikkene er ikke alvorlige, men vi har bedt dem om å rette opp i feilene, sier Mattilsynets distriktssjef Inger Marie Øymo til Budstikka. (...)

- Ikke ha mat i gamle isbokser
dagbladet.no 25.2.2010
Kan være helseskadelig. (...)

Plastmaterialer som ikke er spesielt laget for kontakt med mat og drikke, kan utskille og overføre helseskadelige stoffer. Enkelte materialer kan reagere i kontakt med varme, andre kan skille ut stoffer i kontakt med bestemte typer næringsinnhold. (...)

Fant mark i drikkevannet
finnmarken.no 21.2.2010
Vadsø-mannen Terje Nylund fikk seg litt av en overraskelse da han skulle tappe litt vann fra springen lørdag kveld. (...)

Etter å ha gjort sjokkfunnet, snakket Nylund og Kalliainen med noen av naboene sine. De kunne fortelle at det var flere som hadde fått vondt i magen, sannsynligvis som følge av drikkevannet. Familien hadde også besøk lørdag. Hun drakk et glass vann før marken ble funnet. Også hun fikk magesmerter. (...)

Ble ufør etter kebabmåltid
vg.no 11.2.2010
(VG Nett) En dårlig kebab kan ha ført til at Øyvind Hoddø (32) nå er ufør. (...)

To uker etter kebabmåltidet ble han sendt til St.Olavs Hospital i Trondheim der han ble diagnostisert med reaktiv artritt, en leddbetennelse som kan oppstå etter tarminfeksjoner. (...)

Her er de beste og verste dagligvarebutikkene
tv2nyhetene.no 14.1.2010
Fortsatt for høye temperaturer og manglende hygiene i norske butikker
Totalt er 409 butikker over hele landet blitt inspisert av Mattilsynet.

181 av butikkene får varsel om vedtak, hastevedtak eller omsetningsforbud. I tillegg får 147 butikker påpekning av plikt, som er en mildere form for reaksjon.
Mattilsynet finner bare 94 butikker der alt er i orden. (...)

Regelbrudd hos sju av ti gatekjøkken
dagbladet.no 2.12.2009
Dårlig renhold og for varme kjølelagre.

Mattilsynet oppdaget regelbrudd ved over 70 prosent av 209 inspiserte gatekjøkken i Buskerud, Vestfold og Telemark.
Halvparten hadde dårlig kjølelagring.

Mattilsynet sjekket blant annet håndtering av vanlig kjøtt og kebabkjøtt, kjølelagring, og håndvask og renhold.

Over 70 prosent av virksomhetene brøt med reglene på ett eller annet vis. (...)

9 av 10 kjøkken fikk hygienesmekk
aftenposten.no 24.11.2009
Mattilsynet utførte i løpet av mai og juni i år uanmeldte tilsyn ved 960 av landets sykehus- og helseinstitusjonskjøkken.

Resultatene, som foreligger i dag, viser at nærmere 90 prosent av alle undersøkte kjøkken fikk en form for reaksjon fra myndighetene.

Ved tre av institusjonene var forholdene så dårlige at det ble fattet hastevedtak. (...)

Kua blir borte på vei til kjøledisken
aftenposten.no 14.11.2009
Kjøtt av kastrert råne. Biffstrimler fra ku. Grillpølser av hønsekjøtt. Hest. Og purkepølse! Hvis du tror du aldri har spist noe slikt, er du trolig rundlurt. (...)

Sau blir til får. Gris til svin. At ord er makt, er det få som tviler på. Men valg av ord kan og så avgjøre hva som selger.

Husdyr utsettes for dette i større grad enn andre. Derfor er det lite samsvar mellom hvordan dyr klassifiseres før de føres inn i slaktebilen og hva de ender opp som i kjøttdisken. Med få unntak døpes de om. (...)

Beslagla farlige hudkremer i 17 butikker i Oslo
dagbladet.no 6.11.2009
Et av stoffene som brukes til hudbleking kan være kreftfremkallende.

Mattilsynet fant helseskadelige hudblekingsprodukter for salg i 17 av 18 kosmetikkbutikker under en kontroll i Oslo. Et av stoffene i produktene kan være kreftfremkallende.

Mattilsynet har beslaglagt de ulovlige produktene som ble funnet. (...)

Stadig dårlige poteter
dinside.no 8.10.2009
- Tidligere var det en god del kontroller med potetkvaliteten, men dette har blitt trappet ned, sier Johannes Værdal i Mattilsynet. - Nå er det nesten ingen ting. (...)

- Det er nå aktørene selv som følger med på potetkvaliteten, sier Værdal. - Det er klare standardkrav til matpoteter hva gjelder antallet og størrelsen av akseptable skader. Disse later ikke til å ha blitt fulgt her.

- Har leverandørene i verdikjeden for poteter noe insitament til å følge standardene?

- Det er svært lave priser på poteter. For å være littegrann stygg: Jo mindre de plukker bort, jo mer har de å selge. Om det hadde vært slik at topp kvalitet gir høyere pris, hadde det vært mer interessant å foreta en nøyere kvalitetskontroll. (...)

Johannes Værdal understreker at også butikken har et ansvar for potetkvaliteten. - Når potetene ligger i varmen i butikkene, går det fort råte i slike småskader. Disse potetene skal butikkene sortere ut, men dessverre ser vi ofte at de ikke gjør det. (...)

Og hva gjorde dette potetofferet? Han skar bort de råtne delene og spiste resten. Dobbel pris, riktignok, men resten smakte utmerket. (...)

Uhygienisk på Oslo Lufthavn
aftenposten.no 18.9.2009
Mattilsynet har funnet mangler ved 17 serveringssteder på Oslo Lufthavn Gardermoen. Ett sted har fått omsetningsforbud. (...)

Hele 16 av de 17 serveringsstedene får kritikk for å oppbevare lett bedervelige næringsmidler ved for høye temperaturer. På ett av stedene var temperaturen i en disk så høy at Mattilsynet vedtok omsetningsforbud. (...)

Denne burgeren er ett år gammel
dagbladet.no 2.9.2009
McDonalds-mat ligger i årevis i romtemperatur uten å mugne. Vi sjekket hva maten egentlig inneholder. (...)

Tillater omstridt stoff i fisk
handelsbladet.no 2.9.2009
SIER JA: Lars Peder Brekk tillater bruk av polyfosfat som prosesshjelpemiddel i fiskeindustrien.

Mattilsynet har en rekke ganger aksjonert mot ulovlig bruk av polyfosfat i fiskeindustrien. Ifølge Nrk sier Landbruks- og Matminister Lars Peder Brekk at det nå er greit å bruke stoffet. (...)

Ikke bruk rå sopp i salaten
dinside.no 31.8.2009
Mattilsynet advarer mot å bruke rå sopp fordi den kan inneholde giftstoffer.

Sopp kan nemlig inneholde skadelige naturlige giftstoffer hvis den ikke varmebehandles tilstrekkelig.

Du bør derfor ikke hive rå sopp i salatbollen, råder Mattilsynet på matportalen.no.
(...)

- Steng varme kjøledisker!
handelsbladet.no 20.8.2009
Produktene er som regel varmest på overflaten, der bakteriene trives best, sier seniorrådgiver Ola M. Magnussen i Sintef, som vil ha krav om dører og lokk på kjøl og frys.

- Mattilsynet påpeker gang på gang at forholdene er for dårlige i butikkenes kjøledisker. De burde være mye strengere, og stenge disker som holder alt for høy temperatur, sier Ola M. Magnussen ved Sintef Energiforskning. (...)

EU-organ kritiserer norsk matkontroll
aftenposten.no 17.7.2009
Norge slipper inn matvarer – særlig fisk – uten god nok kontroll. ESA kritiserer Norge for ikke å sikre europeiske forbrukere godt nok mot tvilsomme matvarer og råtten fisk.

Inspektørene fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) kom til Norge i mai for å undersøke Norges import- og grensekontroll. De likte dårlig det de oppdaget. Med egne øyne kunne de se hvordan matvarer, og særlig fisk, slapp inn i Norge i strid med reglene. Dermed øker faren for at råtten fisk havner på forbrukernes bord og at ulovlig fisk strømmer inn på EUs marked. (...)

Iskalde bakteriebomber
oslopuls.aftenposten.no 8.7.2009
4 av 7 softisselgere tilbyr is fulle av tarmbakterier.

Herlige, store og velsmakende softis hos Mövenpickboden og hos Bakeriet Cafédrift på Aker Brygge. Men det hjelper lite når isen er full av tarmbakterier. (...)

Prøver tatt av isen viser at fire salgssteder selger softis med et altfor stort innhold av tarmbakterier (koliforme bakterier), ifølge Mattilsynets krav til hva som er tilfredsstillende. (...)

Fant miljøgift i vaniljeis
tv2nyhetene.no 7.7.2009
Mattilsynet overrasket over funn av miljøgift i vaniljeis.

Hvert år utfører Mattilsynet analyser av utvalgte norske matvarer for å kartlegge og overvåke forekomsten av miljøgifter.

I årets rapport presenteres analyser av i alt 289 matvarer som det er tatt prøver av i tidsrommet 2003 til 2005.

Disse matvarene er blitt testet for miljøgiftene dioksiner, dioksinlignende PCB, PCB7, polybromerte difenyleter (PBDE) og Heksabromsyklododekan (HBCD). (...)

Sukkererter årsak til diaré
nrk.no 29.5.2009
Det er nå slått fast at sukkererter frå Kenya er årsaka til at i alt 12 personar er smitta av diarésjukdomen dysenteri.

Importerte sukkererter frå Kenya er smittekjelda til alle dysenteritilfella i Noreg. Det bekreftar distriktsjef i mattilsynet Midt-Noreg , Bjørn Røthe Knudsen. (...)

Mattilsynet beroliget ministeren
handelsbladet.no 8.5.2009
Slaktehygienen for småfe har dekket mange spaltemeter denne uken. I dag hadde ministeren møte med Mattilsynet.

Slaktehygienen er bedre nå enn i 2006, forsikret Mattilsynet i et beroligende møte med landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fredag formiddag. (...)

Slakter hygienen ved norske slakterier
vg.no 5.5.2009
Hygienen ved norske slakterier er ikke blitt bedre siden forrige utbrudd av E. coli, sier professor i mattrygghet.

En rapport fra Mattilsynet avdekker at slakteriene fortsatt sliter med hygienen, tre år etter det forrige utbruddet av E. coli-bakterier her i landet.

- Slaktelinjene for storfe og gris er rimelig gode i Norge. Det er verre med slaktelinjene for sau og lam. De er ikke blitt noe bedre siden E. coli-epidemien i 2006, sier professor i mattrygghet ved Norges Veterinærhøgskole Truls Nesbakken til NRK. (...)

Trolig sammenheng mellom fem tilfeller av E. coli-smitte
vg.no 21.4.2009
Analyser som Folkehelseinstituttet har gjort viser at barnet fra Vestfold som er smittet av E. coli, trolig er smittet av samme bakterie som de øvrige barna i utbruddet. (...)

- E-coliutbrudd kan ikke forhindres
nrk.no 29.3.2009
Det er ikke mulig å forhindre flere e-coli-utbrudd, mener seniorrådgiver Ragnhild Margret Arnesen i Mattilsynet. (...)

Det er Mattilsynet som har ansvaret for kontroll ved norske slakterier. E-colibakterien finnes i avføringen til dyrene, og det kan skje at tarmen sprekker under slakt, slik at avføringen kommer i kontakt med kjøttet.

- Det er jo en operasjon hvor man håndterer kniver og skarpe gjenstander, og hvis man er litt upresis, kan det forekomme, sier Arnesen.

- Selv om man jobber mot null forurensning, ender man ikke opp med sterile slakt. Noe forurensning vil forekomme, men dersom man er klar over det, og det er synlig, vil det bli fjernet. (...)

Mattilsynet vurderer anke
nrk.no 9.3.2009
Politiets henleggelse av dyretragedie-sak undersøkes av Mattilsynet. (...)

Undersøker to nye tilfeller av E.coli-smitte
aftenposten.no 6.3.2009
To barn har utviklet nyresykdommen HUS som følge av E.coli-smitte. Folkehelseinstituttet har konkludert med at disse ble smittet fra samme bakteristamme. Nå sjekkes to nye tilfeller av E.coli-smitte opp mot samme bakteriestamme. (...)

To nye tilfeller av E.coli-smitte sjekkes opp mot samme bakteriestamme som smittet to andre barn tidligere i år. (...)

Dårlig hygiene i barnehager
vg.no 5.3.2009
Når tilberedning av mat og bleieskift blir foretatt av samme person og ofte i samme lokale, kreves det omtanke for hygiene. Det mangler mange steder, viser en undersøkelse Mattilsynet har foretatt.

De aller fleste kontrollerte barnehagene og SFO-lokalene på Østlandet har fått anmerkninger fra Mattilsynet, som har undersøkt mathygienen i en tilsynskampanje. Tilsynet har avdekket mange feil og slår fast at det er helt elementære regler for god hygiene det ofte skorter på. (...)

Ut mot Mattilsynet
nrk.no 16.2.2009
Leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, går kraftig ut mot Mattilsynet, som han hevder har vært for ettergivende mot Fjordlaks.

- Vi tar fullstendig avstand fra alle, enten det er fiskere eller anlegg, som bringer norsk fiskerinæring i vanry. I helgen viste NRK bilder fra Fjordlaks-anlegget i Tufjord i Måsøy kommune, som viser at bedriften i 2007 og 2008 tok lett på renholdet. (...)

Billig kaffe kan være farligere enn den dyre
vg.no 16.2.2009
Lavpriskaffe kan være farligere enn den dyre. Den billige kaffen inneholder ikke bare dobbelt så mye koffein som dyrere produkter, men sju ganger så mye av tungmetallet nikkel, skriver Dagens Nyheter. (...)

Frukt og grønt gjør deg syk
dinside.no 16.2.2009
Hvis du spiser det rått.

Stadig flere utbrudd av matforgiftning skyldes inntak av rå frukt og grønnsaker.

Det fastslår flere eksperter på området i fagtidsskriftet Epidemiology and Inceftion, melder Science Daily.

Rå frukt og grønnsaker avsløres stadig oftere som kilden til utbrudd med matbåren sykdom. (...)

- Ville aldri spist fisk herfra
nrk.no 14.2.2009
- Jeg ville aldri spist eller servert gjester fisk fra Fjordlaks, sier Ingalill Olsen, ordfører i Måsøy.

- Den som tuller med fiskekvaliteten i Norge rammer ikke bare seg selv, men hele næringen, sier hun.

I utgangspunktet burde Fjordlaks miste muligheten til å holde på med fisk, mener hun.

Tufjordbruket i Måsøy i Finnmark har vært i drift i to år, og har fått 11 varsler fra Mattilsynet, og har vært stengt 3 ganger. Det er funnet både mark og e-coli i mottaket og bedriften har fått tvangsmulkt flere ganger.
LES OGSÅ: Mark og e-coli i fiskefabrikken (...)

Mark og e.coli i fiskefabrikken
nrk.no 14.2.2009
Du trodde kanskje at norsk fisk er langt renere enn all annen fisk? Norges største eksportør av klippfisk har hatt både mark og e-coli i fabrikken. Fabrikken etterforskes av politiet for ulovlige utslipp og trues med å bli stengt av Mattilsynet (...)

Det lokale Mattilsynet har påvist e-coli-bakterier i vannet i fabrikken to ganger i løpet av de to årene fabrikken har vært i drift. Slike bakterier finnes ikke naturlig i fisk og er et tagn på at tarmbakterier har forurenset vannet. Det er også funnet mark i produksjonsutstyret og påtalt dårlig behandling av råstoff. De truer med å stenge fabrikken hvis de finner flere alvorlige brudd på regelverket. (...)

Gutt (2) kritisk syk med E. coli-smitte
aftenposten.no 14.1.2009
Innlagt på Haukeland. (...)

E. coli – eller Escherichia coli – er en av våre vanligste tarmbakterier og finnes i mange varianter. Bakterien hjelper til med fordøyelsen, men noen undergrupper av bakterien kan føre til alvorlig sykdom. Disse bakteriene kommer i de fleste tilfeller fra drøvtyggere. Bakterien kan smitte både gjennom mat og direkte kontakt med dyr eller avføring fra dyr.

I begynnelsen av 2006 ble 18 personer E. coli-smittet, 16 av dem var barn og flere utviklet nyresvikt. Ett av barna døde av komplikasjonene. (...)

Lures til å spise sukker
nrk.no 2.12.2008
Urovekkende mange norske matvarer er feilmerket når det gjelder sukkerinnhold, viser ny undersøkelse. Mattilsynet er skuffet.

Trenden har vært tydelig de siste åra. Stadig flere matvarer kommer i ”lette” varianter der sukkermengden er redusert eller erstattet med kunstig søtning. Bakgrunnen er det økte fokuset på den negative betydningen høyt inntak av sukker har for folkehelsa.

Samtidig har man sett en stadig mer ”kreativ” merking av produkter som påstås å være av det sunnere slaget. Dette førte til at Mattilsynet og de nordiske søsterorganisasjonene i sommer gjennomførte en storkontroll av hvordan matvarer faktisk blir merket.

Resultatet er nedslående. Mattilsynets hovedkonklusjon er at svært mye av merkingen på de kontrollerte produktene bryter med reglene, og derfor er villende for norske forbrukere. (...)

Listeriafunn i Finsbråten-grillpølser
aftenposten.no 14.11.2008
Det er påvist bakterier av typen listeria monocytogenes i enkelte produksjoner av Finsbråten Grillpølser og Vita hjertego og grillpølser.

Kan være svært alvorlig for gravide. (...)

14 butikker med bedervet mat
nrk.no 30.10.2008
I alt 14 butikker på Østlandet ble nektet å selge deler av varebeholdningen sin etter at Mattilsynet avdekket slurv med temperaturene i kjølediskene. (...)

Bakterier i kryddor bakom ökat antal matförgiftningsfall
dagensmedicin.se 29.10.2008
Färska kryddor från Sydostasien kan ligga bakom det ökade antalet matförgiftningar. Nu ska Livsmedelsverket göra en kartläggning. (...)

- Politiet burde etterforsket legionella-utbrudd
nrk.no 3.9.2008
Advokat Edmund Asbøll mener en politietterforskning ville gi et klarere svar på spørsmålet om skyld og eventuell straffereaksjon. (...)

Tiet om legionella i to uker
nrk.no 22.7.2008
Forrige fredag kunngjorde Sarpsborg kommune at det var funnet legionellabakterier hos Borregaard Industrier. Da hadde kommunen allerede visst om bakteriene i nesten to uker.

Ifølge NRK fikk Sarpsborg kommune beskjed om bakteriefunnet 11. juli. I samråd med Folkehelseinstituttet bestemte de seg for at det ikke var noen grunn til å informere folk om funnet. (...)

- Vi burde fått beskjed
nrk.no 22.7.2008
Eddie Gjerløw fra Fredrikstad ble smittet av legionella i 2005.

For tre år siden ble Eddie Gjerløw fra Fredrikstad smittet av legionella. Han skulle gjerne visst at Borregaard på nytt har sluppet ut bakterien. (...)

At kommunen denne gangen har holdt tyst om legionellafunnene i to uker, synes Gjerløw er merkelig.

- De burde visst bedre. Jeg skulle gjerne visst om dette, avslutter Gjerløw. (...)

Forlik i Giardia-sak
nrk.no 6.6.2008
Bergen kommune har inngått forlik med familien til den Giardia-smittede kvinnen som døde i 2004. (...)

Drikkevann kan gi fødselsdefekt
dinside.no 7.6.2008
Desinfeksjon av drikkevann med klor er fortsatt vanlig i Norge. Illustrasjonsfoto:

Vann med klor kan doble risikoen for alvorlig hjerte- og hjerneskader, viser ny forskning. (...)

E.coli-funn i Stavanger
vg.no 14.5.2008
(VG Nett) Det er funnet E.coli-bakterie i drikkevannet på Storhaug og i den østlige delen av Stavanger. I verste fall kan bakterien ha vært der en hel uke. (...)

Ecoli i drikkevatnet i Jølster
nrk.no 6.5.2008
Bakteriane vart oppdaga under rutineprøver i dag, og no får abonnentane ved Skei og Vassenden vassverk beskjed om å koke vatn som skal nyttast til mat og drikke. (...)

- Det er påvist nokre få tal tarmbakteriar. Det er ein indikatorbakterie som ein finn i avføring frå varmblodige dyr, fuglar eller folk. Den gjev ikkje sjukdom, men indikerer at det er kome avføring i vatnet og det skal det ikkje vere, seier Myklatun. (...)

- Velg andre merkevarer
nrk.no 2.5.2008
Mattilsynet har avslørt flere alvorlige brudd på blant annet hygieneforskrifter ved slakteriet Fatland Oslo AS.

Professor ved seksjon for mattrygghet ved veterinærhøgskolen, Truls Nesbakken, mener derfor folk bør velge varer som kommer fra andre slakterier.

Nesbakken ser alvorlig på jobben som både slakteriet og Mattilsynet har gjort.
(...)

- Jeg synes faktisk Mattilsynet bør iverksette det sterkeste virkemidlet de har – nemlig å stenge bedriften. (...)

Kraftig salmonellaøkning i Norge
vg.no 4.3.2008
På tolv år har antall salmonellainfeksjoner overført i Norge blitt firedoblet. 400 personer ble smittet av den hissige bakterien i 2007, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet. (...)

Nye glassbiter i brødet
nettavisen.no 1.3.2008
(iBergen.no) I november gikk Mattilsynet ut og advarte mot glassbiter i grove rundstykker og brød. Samtlige grove brødtyper ble trukket tilbake fra markedet, sammen med et større parti solsikkekjerner importert fra Kina. (...)

Fekk kronisk mageinfeksjon
nrk.no 29.1.2008
(...) Plager to år etter
To år etter epidemien hadde rundt 90 personar framleis mageplager som dei ikkje hadde før dei vart smitta, skriv Bergens Tidende.

- Resultata tyder på at ei uventa stor gruppe av pasientar har utvikla ei kronisk mageliding som direkte konsekvens av Giardia-smitten, seier lege Kurt Hanevik, som har hatt hovudansvaret for studien.

Ifølgje Hanevik kan plagene koma og gå, og variera i styrke frå pasient til pasient.

- Dei fleste vert gradvis betre, men fleire må truleg slita med dette i periodar i mange år, seier Kurt Hanevik. (...)

Hygieneslakt ga børsras
nrk.no 28.1.2008
Nesten ingen kjøper og selger aksjer i Aker Seafoods i dag. Selskapet har solgt 3600 aksjer for litt over 100.000 kroner, og gått ned 9,9 prosent på børsen. (...)

Fabrikken har siden 2006 fått fem hastevedtak mot seg, blant annet på grunn av oppbevaring av gammel fisk. Mattilsynet fant også bakteriebelegget kjent som gulsleipe, som gjør fisken bedervet.

Les: Røkke-fabrikk får hygiene-slakt (...)

Matforgiftning kan gi alvorlige senskader
vg.no 24.1.2008
(...) Farlige bakterier som er knyttet til matforgiftning, kan utløse alvorlige helseproblemer flere måneder eller år etter at pasienten er friskmeldt. De urovekkende funnene kommer frem i en fersk studie, skriver ABC News.

Høyt blodtrykk, nyresykdom og i verste fall nyresvikt er blant komplikasjonene som kan ramme inntil 10-20 år etter at man er friskmeldt fra en matforgiftning. (...)

Varslet aldri om salmonellafunn
nettavisen.no 22.1.2008
I en måned har Mattilsynet visst at 62,5 tonn frø med mulig salmonellasmitte var sendt ut til hele landet. Likevel varslet de aldri publikum.

(iOslo.no) Den 20. desember fikk Mattilsynet på Romerike en telefon fra Idun industrier, hvor de ble fortalt at en stikkprøvekontroll hadde påvist salmonella i et 19 tonn stort parti med sesamfrø. Dagen etter kom et enda større sjokk - frøene var distribuert til 170 bakerier og bedrifter rundt om i landet i tre måneder allerede. (...)

Mattilsynet: Bekymringsfullt
aftenposten.no 12.1.2008
Dårlig hygiene, orden og renhold på nesten halvparten av de kontrollerte serveringsstedene. (...)

Muggsopp i norsk drikkevatn
nrk.no 27.12.2007
Muggsoppen Aspergillus ustus er for første gong funnen i drikkevatn i Norge. Det er mogleg at soppen kan framkalle sjukdom, skriv forsking.no. (...)

Forskarane trur at muggsoppen kan bli spreidd i innelufta via ørsmå vassdråper i lufta frå tappekranar og dusjhode.

Sjå Fakta om Aspergillus ustus (...)

Fant uventet muggart i drikkevannet
forskning.no 27.12.2007
Muggsoppen Aspergillus ustus er for første gang funnet i drikkevann. Det er mulig at soppen kan fremkalle sykdom hos enkelte. (...)

- Vi ble ført bak lyset
aftenposten.no 13.12.2007
Peter Möller innrømmer for dårlige rutiner.

Selvsagt har vi vært på disse anleggene, men nå må vi mer operativt holde øye med dem og selv sjekke at kvaliteten er bra. Vi har skjønt at vi må få bedre rutiner og fysisk være til stede ved anleggene og holde øye med produksjonen, sier innkjøpsdirektør Shaher Khan i Axellus, som Peter Möller nå heter. (...)

Svenske ICA visste om kjøttskandalen allerede i 2003
vg.no 7.12.2007
(VG Nett) Denne uken ble det avslørt at kjøttdeig ble pakket om og fikk forlenget datostempling i flere svenske ICA-butikker. Dette skal kjeden ha visst om siden 2003. (...)

Visste i to uker om glass i brødet
vg.no 4.11.2007
Først i går gikk alarmen

Bakers, Norges største bakerikjede, ble varslet om glass i brødet for 17 dager siden. Først i går ble det slått alarm.

I går gikk Mattilsynet ut, etter at de hadde fått beskjed om at minst åtte forbrukere hadde funnet glassbiter i brødet sitt.

Det var Bakers som ga beskjeden til Mattilsynet, men det skjedde først 17 dager etter at bakerikjeden fikk den første meldingen. (...)

Er Coca-Cola giftig?
nrk.no 2.11.2007
Ryktene om leskedrikken florerer. (...)

- Hadde Coca-Cola Company tilsatt gift og narkotika i brusen, ville produktet vært forbudt, sier Øyvind Henriksen i Mattilsynet. (...)

Vi må betale mer for vannet
nrk.no 20.10.2007
Bare 7 prosent av vannrørene i Norge fornyes hvert år. Mange av dem er gamle, de er fra før krigen, de er rustne og de lekker. (...)

Melheim sier den tid er forbi, hvis den har vært der noen gang, da vi bare kunne koble vannet rett på krana. (...)

To listeriasmittede pasienter døde
vg.no 18.10.2007
(VG Nett) To listerasmittetede pasienter ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet er døde. (...)

Leter etter dødsbakterie i sykehusmat i Oslo
aftenposten.no 17.10.2007
En pasient ved Rikshospitalet er død, muligens som følge av listeriabakterier. Nå leter sykehuset etter smittekilden. (...)

– Mattilsynet er inne i bildet, og man tar nå prøver for å finne smittekilden. Det er snakk om det de kaller kaldmat som er kastet. Det er slikt som pålegg og typisk kjøleskapsmat, sier informasjonsrådgiver Børge Einrem. (...)

Sykehusene ble ikke varslet om parasitter
vg.no 17.10.2007
Tirsdag kveld fikk Vann- og avløpsetaten vite at det var påvist Giardia-parasitter i vannprøver i Oslo, men sykehusene ble først varslet onsdag morgen. (...)

To millioner drikker ikke-renset vann
vg.no 17.10.2007
...og de fleste av dem bor i Oslo

(VG Nett) Over to millioner mennesker drikker vann som leveres av vannverk som mangler beskyttelse mot Giardia-parasitten. (...)

Tilsatte kreft-nitritt i laks
dagbladet.no 26.9.2007
Haarberg & Larssen fikk 600.000 kroner i laksejuksbot. (...)

- Jeg har vedtatt forelegget, og har ingen ytterligere kommentar, sier Haarberg til Adresseavisen.

Det var i januar 2006 Mattilsynet avdekket jukset under en kontroll. De gikk deretter til anmeldelse. (...)

Sjokktest av fersk fisk - råtner i fiskedisken
vg.no 20.7.2007
Halvparten av fisken i fiskediskene inneholder så mye forråtnelsesbakterier at Forbrukerrådet betegner kvaliteten som tvilsom eller uakseptabel. (...)

Pasientene får flaskevann
vg.no 12.7.2007
Bakterier i drikkevannet gjør at Ullevål universitetssykehus må kjøpe flaskevann til pasientene. (...)

Dagbøter til møkkete slakteri
nrk.no 9.7.2007
Gammel møkk og skitt truer med å forurense kjøttvarene fra Oslo-slakteriet Fatland på Furuset. (...)

Alle solgte ulovlig kjøtt
nettavisen.no 8.7.2007
(iOslo.no) I midten av juni gjennomførte Mattilsynet en rekke tilsyn ved kjøttbutikker på østkanten i Oslo. Mattilsynet aksjonerte sammen med Oslo ligningskontor, særlig for å avdekke ulovlig kjøtt, og kjøtt som manglet opprinnelsesmerking. (...)

– En bransje som ikke har vært underlagt hygieneregelverk
aftenposten.no 26.6.2007
(...) Mattilsynet varsler hygienekamp mot jordbærplukkere i Oslo, Akershus, Østfold og deler av Buskerud, etter at P4 i går meldte at det er registrert flere tilfeller av at håndhygienen til plukkerne ikke oppfyller alle krav. (...)

Smittet av høytrykksspyler
nrk.no 25.5.2007
Gjøvik-mannen som ble syk av legionella-bakterien i april ble trolig smittet av en høytrykksspyler. (...)

- Helsefare
aftenposten.no 20.3.2007
De ni store matvarekjedene i Norge har dårlig kontroll med temperaturer i kjøledisker, nedkjøling og varmebehandling av mat. (...)

Kjølediskene er bakteriebomber
aftenposten.no 19.3.2007
De ni store matvarekjedene i Norge har dårlig kontroll med temperaturer i kjøledisker, nedkjøling og varmebehandling av mat. (...)

Fortsetter kampen mot triklosan
vg.no 9.1.2007
Mattilsynet fortsetter kampen for å kunne forby miljøgiften triklosan. (...)

Feilbehandlet e.coli-barn
aftenposten.no 21.12.2006
Flere av de barna som utviklet HUS under e.coliutbruddet i vinter ble feilbehandlet. (...)

Toåring lagt inn med E.coli-smitte
aftenposten.no 4.10.2006
En to år gammel gutt fra Surnadal er innlagt på St. Olavs hospital etter å ha blitt smittet av E.coli-bakterien. (...)

Professoralt pølsevev
Av Niels Chr. Geelmuyden, forfatter
aftenposten.no 24.8.2006
En forskningsleder i Bergen ved navn Øivind Bergh mener at mitt forfatterskap bør avvikles. Årsaken er at jeg har tillatt meg å kritisere den norske oppdrettsnæringen. (...)

Geelmuydens fusk og hykleri
Av Øivind Bergh, forskningsleder for fiskehelse ved Havforskningsinstituttet og professor II UiB
aftenposten.no 22.8.2006
Niels Chr. Geelmuydens kronikk i Aftenposten i sommer har ført til sterke reaksjoner. Mesteparten er ombruk av hans tidligere sterkt kritiserte innlegg i Bergens Tidende. Geelmuyden blander faktafeil, fusk og kverulering på en særegen måte. (...)

- Ødelagt ørret skulle bli menneskemat
vg.no 15.8.2006
Mattilsynet har politianmeldt en fiskebedrift på Sunnmøre for ulovlig oppdrettsvirksomhet og for å ha fjernet et parti ødelagt ørret. (...)

Fant plast i Gilde-pølse
tv2.no 9.5.2006
Det skulle vært en grillpølse med ost. Isteden fant en av bursdagsdeltakerne plast i pølsa. (...)

Fikk tarmbakterier i drikkevannet
nrk.no 16.4.2006
(...) Varslet for sent
Styrelederen i Hvitsten vannverk, Trond Mæhlum, opplyser til VG Nett at det allerede 5.april ble fattet mistanke om at vannet var forurenset. De endelige resultatene forelå 10.april, og 14.april ble beboerne varslet.

– Vi ble informert om dette altfor sent. Ved minste mistanke om at vannet var forurenset skulle vi ha bli varslet, sier beboer Bjørn Lindgren.

Vannverkets styreleder innrømmer at beboerne ble varslet for sent.

– I ettertid ser jeg at vi skulle gått rett ut til mediene med dette for å være på den sikre siden, sier Trond Mæhlum.

Varslet ikke Mattilsynet om forurenset vann
vg.no 16.4.2006
Hvitsten vannverk varslet ikke Mattilsynet da man fattet mistanke om at vannet kunne være forurenset.

Gilde får ros i E.coli-saken
hegnar.no 3.4.2006
Nesten seks av ti spurte mener at Gilde har gjort en flott jobb i E.coli-saken.
56,7 prosent av de spurte oppfatter Gildes opptreden i E.coli-saken som god eller svært god. 32,7 prosent av befolkningen sier det samme om Mattilsynet, viser meningsmålingen som Sentio har utført for Nationen. Matforsker Anne Wetlesen ved miljø- og biouniversitetet på Ås tror mange har utviklet sympati for Gilde mens E.coli-saken har pågått.

– Alle forsto at saken innebar betydelig økonomisk tap, samtidig som Gilde uforbeholdent tok ansvar på grunn av indisier. De kom også med en uforbeholden unnskyldning da det viste seg å være smitte i et annet Gilde-produkt enn kjøttdeigen, sier Wetlesen

- 100 nordmenn dør av matsmitte
tv2.no 1.4.2006
Hvert år dør hundre nordmenn av smittet mat, mens nærmere 6000 blir alvorlig syke.

Tallene kommer fra en rapport om forbrukertillit og matsikkerhet utgitt av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

- Anslag fra WHO viser at det er all grunn til å tro at det i Norge dør rundt hundre mennesker hvert år på grunn av matbårne sykdommer. Disse dødsfallene vekker ikke stor oppmerksomhet fordi de skjer hver for seg på ulike steder, sier forskningsleder Eivind Jacobsen i SIFO til Dagbladet.

Jacobsen opplyser også overfor avisa at dødstallene ikke er basert på registrerte tilfeller, men er modellbaserte beregninger som vurderer sannsynlighet.

Siden nyttår er en person død av E.coli 0103-bakterien i Norge, mens 16 mennesker er rapportert syke.