MinTankesmie

Makt og demokratiutredningen

Et verdifullt eksperiment
Henrik Syse, forsker
aftenposten.no 12.4.2006
VERDIKOMMISJONEN FEM ÅR ETTER: En interessant prosess som fortjener et bedre ettermæle.

DET ER FEM ÅR SIDEN Verdikommisjonen avla sin sluttrapport. Et revypoeng var brukt opp. Latteren stilnet. Tre års ironisering var over.

Enkelte har vedtatt, én gang for alle, at Bondevik I-regjeringens synligste prosjekt mislyktes. Jeg er langt fra like sikker. Riktignok er jeg part i saken: Jeg var deltids medlem av kommisjonens sekretariat. Men jeg har som sådan den fordelen at jeg fikk følge prosessen fra innsiden. Det var både interessant og løfterikt. (...)

Mye kunne nok ha vært gjort annerledes. Men jeg utfordrer enhver med interesse for materien til å finne kommisjonens sluttrapport (stadig tilgjengelig på Internett). Den fortjener å tørkes støv av. (...)

Demokratiets rystelser

Demokratiets rystelser
Professor Øyvind Østerud
aftenposten.no 23.9.2000
Avstanden mellom folket og makten øker, mener mange velgere. Det er i hvert fall klart at stemmeseddelen betyr stadig mindre som følge av globaliseringen i økonomien og i tolkningen av medborgerskap, skriver professor Øyvind Østerud, på bakgrunn av et foredrag han holdt under konferansen i International Society for the Study of European Ideas i Bergen nylig.

Hva er det som står på spill når folkestyrets vilkår utfordres og endrer seg? Den nylig avdøde amerikanske økonomen Mancur Olson hevder i en fersk bok at gjennomsnittsvelgeren er uvitende om politiske spørsmål. Hun eller han har liten kunnskap om hvilke valg som tjener egne interesser eller andre velgere.

De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk.

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål.

Den andre vrien i Olsons argument er at velgernes rasjonelle uvitenhet kan gjøre dem til ofre for utnyttelse og forførelse som de ikke merker. De kan lures til å tro at en bestemt politikk tjener dem selv eller flertallet, eller samfunnet som helhet, mens den i virkeligheten bare tjener en særinteresse. Rasjonell uvitenhet kan likevel ha sine omkostninger.

Derfor er demokratiets nye vilkår av betydning: Forrykkelsen av samfunnsstruktur fra politiske partier og institusjoner, de endrede båndene mellom borgere og stat, de nye ideologiske hegemoniene, misforholdet mellom representativt demokrati og globalisering. Her er arbeidet med diagnosene bare såvidt begynt." (...)

(Anm: Mancur Olson, Power and Prosperity. Outgrowing Communist and Capitalist Dictatorships, Basic Books 2000.)

- Politikken tømmes for innhold, folkestyret undergraves

Politikken tømmes for innhold, folkestyret undergraves
THOMAS CHR. WYLLER.
aftenposten.no 14.12.2003
Politikken tømmes for innhold, formell makt blir uten realitet. Makten er fjernet fra demokratisk kontroll og overført til lukkede fora hvor folket ikke har adgang eller kan kontrollere. Beslutninger av betydning for fellesskapet treffes ikke lenger i demokratiske organer, skriver professor i statsvitenskap Thomas Chr. Wyller.

MAKTUTREDNINGENS BUDSKAP er dramatisk: Demokratiet forvitrer! Det suppleres - men kan ikke erstattes - av ulike former for "tilleggsdemokrati". Hovedtendensen er derfor utvetydig. Fem års kvalifisert forskningsinnsats har gitt oss et overveldende stoff, konklusjonene representerer en tilsvarende gedigen utfordring. En debatt bør holdes kontinuerlig i live: Om diagnose, årsakshypoteser, forslag til mottiltak. Rapporten er behørig omtalt i media. Men nyheter blir fort gamle, og debatten uteblir. (...)

Og jeg starter med å lese utredningen slik: DET SOM FORVITRER, er ikke folkestyrets former, men dets politiske substans. Det som dør er ikke primært folkestyrets kanaler og velgernes innflytelse, men det som kanaliseres og influeres. Politikken tømmes for innhold, formell makt blir uten realitet. Makt finnes fortsatt i samfunnet. Men den er fjernet fra rom der den kan demokratisk kontrolleres og overført til lukkede, folkelig utilgjengelige fòra. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken

Feirede redaktører
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 12.3.2011
Redaktørene Olufsen og Hegnar er nå begge blitt feiret. Det har gått stille for seg – i mediene.

Det er et helt lite paradoks at leserne har merket så lite til at Bernt Olufsen har gått av etter 17 år som VG-redaktør og Trygve Hegnar har markert 40 års redaktørtid i Kapital.

Hver på sin måte har de ikke bare preget sine medier, de har også preget sin samtid. Og begge representerer viktige journalistiske hamskifter de siste tiårene. På godt og vondt har de slik vært av vår tids viktigste dannelsesagenter.

Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken, slo forskeren Tore Slaata fast i boken Den norske medieorden. Tesen er at politikken har fått mindre reell makt, mens markedet har fått mer. Trygve Hegnar skjønte dette før noen annen. I en tid da økonomisk maktutøvelse ikke ble utfordret av journalistene, gikk Hegnar sine egne veier. (...)

- Den norske medieorden - posisjoner og privilegier

Den norske medieorden - posisjoner og privilegier
av Tore Slaatta (forfatter)
bokelskere.no (2003 (Heftet) Gyldendal akademisk)
(...) Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Boken analyserer den symbolske makt norske medier produserer og reproduserer. Den beskriver kulturelle og sosiale distinksjoner, posisjoner og relasjoner mellom de ulike aktørene i samfunnet. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles den norske medieorden: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både ulike medietyper og de enkelte medier trekkes inn i analysen. Med litteraturliste. © DnBB AS

Omtale fra forlaget:
En analyse av den symbolske makt dagens norske medier produserer og reproduserer. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles «den norske medieorden»: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både de ulike medietyper - bøker, aviser, radio, film, fjernsyn, Internett - og de enkelte medier trekkes inn i analysen.I tillegg til å gi en ny teoretisk innfallsvinkel for belysning av mediene går boken også nye veier når den analyserer i en viss bredde den økonomiske nyhetsjournalistikkens fremvekst i Norge - et viktig fenomen i pressens utvikling de seneste tiårene.Levert av © DnBB AS (...)

(Anm: Serie: Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 (bokelskere.no (12.3.2011).)

- Norges 1000 viktigste?

1000 lite viktige
na24.no 9.9.2008
Boka om de 1000 påstått viktigste personene i Norge er et stort og meningsløst arbeid. (...)

(NA24-KOMMENTAR): Onsdag presenterte Aschehoug Forlag en fornyet utgave av boka «Hvem er hvem», i et nærmere 700 siders format. Det er 15 år siden sist dette sludderet ble gitt ut, og mange har kommet til og gått fra. Av forskjellige grunner. Men strengt tatt ikke fordi de har blitt mer eller mindre viktige. Det er om lag 4,5 millioner viktige mennesker i dette landet. (...)

Mektige folk
- Kulturlivet er i stor grad med i boka, men akkurat på ti-på-topp-listen valgte vi mektige bakmenn, sa Åmås på pressekonferansen. Hvilket fikk Cappelen Damms mangeårige forlagsmann Anders Heger til å uttale til Aftenposten:

- Dette kan man ikke ta alvorlig. Det er som man skulle sagt at Ibsens forlegger var viktigere enn Ibsen selv, eller at Chaplins sponsor var viktigere enn Chaplin. (...)

Ord i rett tid. Eller på feil sted, om man vil. For dette prosjektet burde vel strengt tatt forties. (...)

Lille speil på veggen der, og alt hva det medfører: Dette er vel utelukkende laget av folk som har behov for å holde seg inne med dem som er inne. Og representerer den norske «elitens» behov for å utøve den sportsgrenen som svenskene så elegant kaller «ömsesidigt onanerande».

Og dermed har det ingen betydning for dem som virkelig er viktige: Folk flest. (...)

Norges 1000 viktigste
aftenposten.no 29.4.2008
- Vil løfte frem den usynlige makten i ny Hvem er hvem

Aftenpostens Knut Olav Åmås er redaktør for det nye verket , som skal kåre de 1000 mektigste nordmennene i 2008. (...)

- Forsvinnende få debattdeltagere

Blogger og debatt er mest av alt et tenåringsfenomen
nrkbeta.no 3.10.2011
NRKs analysesjef Kristian Tolonen presenterer tall fra Interbuss-undersøkelsen

Vi skal ikke late som at lesing av blogger totalt sett er noe uvesentlig fenomen. Nesten en tredjedel av nettbefolkningen leser dem. Men det er tross alt få som skriver blogger, og innholdet er i stor grad av det lettere slaget. Ei heller er debattaktiviteten – hverken på avisenes nettsider eller i sosiale medier – stor. Og på alle måter er både blogger og debatt mest av alt et tenåringsfenomen.

Alle har internett, men få har blogger
92% av befolkningen er på nett nå. Nærmere 80% av nordmenn over 12 år bruker nettet hver dag. Internett er blitt stort og allemannseie. (...)

“Blogg” har blitt et kjent ord. 61% kjenner til hva det er. Men de sier de ikke leser dem, ei heller skriver de dem. Det er 31% som sier de leser blogger, mens bare 5% sier de skriver dem. Ser vi ett år tilbake, har hverken skriving eller lesing økt. Snarere var det tidligere 9% som sa de skrev blogger. (...)

En tredjedel av oss leser altså blogger. En eller annen gang. Av denne tredjedelen igjen er det bare 3% som leser politikernes blogger. Med andre ord er det 99% av oss som IKKE leser politikeres blogger. (...)

Forsvinnende få debattdeltagere
Hva så med debatt på avisenes nettsider?

Kun 6% av nettbefolkningen sier de har deltatt i debatter i nettavisene … i løpet av en måned. Til sammenligning bruker 7-8% Twitter ukentlig. Og Twitter er marginalt sammenlignet med Facebook som brukes av 55% daglig. Da vil man kanskje tenke at Facebook (og andre nettsamfunn) brukes til den politiske debatten? (...)

(Anm: InterBuss - Norges største og grundigste undersøkelse om internettmarkedet i Norge! (tns-gallup.no 2011).)

- En avkledd kongemaker

En avkledd kongemaker
dagbladet.no 8.7.2011
Rupert Murdoch har vært kongemakeren i britisk politikk i årevis. Støtte fra Murdochs aviser har trolig vært avgjørende for hvem som skulle bli statsminister ved flere britiske valg.

(Dagbladet): Politikernes avhengighet av Murdochs aviser har gjort at de har kviet seg for å ta et oppgjør med ukulturen blant britiske tabloider.

Politisk drama
- Partiledere var så ivrige etter å vinne støtte fra avisene at vi vendte det blinde øyet til å oppklare dette, sa Cameron på en pressekonferanse i formiddag.

Han snakket om samrøret mellom partiledere og aviser, og partienes avhengighet av å stå på god fot med de ledende mediehus. (...)

Frykter nedleggelse fører til bevisødeleggelse
journalisten.no 8.7.2011
Medieadvokat mener likvideringen er en ond genistrek.

Medieadvokaten Mark Stephens i Finers Stephens Innocent sier nedleggelsen av skandaleavisen News of the World er en genistrek fordi redaksjonen er under etterforskning for telefonavlytting.

Til Reuters sier mannen som The Times har omdøpt til Mr. Media at nedleggelsen kan føre til at Rupert Murdochs folk ender med å ødelegge bevisene. (...)

Må sikre verdiene
Under engelsk lov, forklarer han, kan ikke saksøker kreve i retten at arkivene skal beholdes.

– Hvorfor skulle en bobestyrer ønske å beholde arkivene når jobben til denne personen er å minimere ansvar?

Mange kjendiser har allerede inngått forlik med avisen etter å ha blitt utsatt for telefonavlytting. For en knapp måned siden ble det kjent at også fotballstjernen Ryan Giggs vil være med en gruppe kjendiser som saksøker avisen. Blant andre skuespiller Jude Law er med i denne gruppen. (...)

– Makta la seg flat for Murdoch
journalisten.no 8.7.2011
Nedleggelsen av News of the World kan bli et veiskille, mener Per Edgar Kokkvold.

I ettermiddag ble det klart at den britiske skandaleavisa News of the World legger ned etter avsløringer av ulovlig avlytting i jakten på oppslag.
Presseforbundets generalsekretær, som har fulgt britisk politikk og mediebransje en kort mannsalder, gleder seg over at den 168 år gamle storavisa går i graven søndag. (...)

- Makt og penger - penger og makt ("kapitaldemokrati")

De rikes tidsalder
morgenbladet.no 2.5.2008
Den norske overklassens andel av befolkningens inntekter er i dag større enn den har vært på over 60 år. (...)

– Inntekt er ikke bare viktig for kjøpekraft, det har også med makt å gjøre. Har vi en utvikling hvor en liten gruppe får stadig større del av ressursene, så er det også en utfordring for demokratiet, sier Aaberge. (...)

Makt og penger - penger og makt
KATHRINE ASPAAS
aftenposten.no 20.9.2007
DEN STYGGE SAKEN. Tore Tønnes tragiske selvmord la lokk på en sak som til slutt handlet om alt annet enn det egentlige: Det grumsete farvannet mellom penger og politikk i Norge. (...)

Røkke-saken.
"Det er egentlig Aker RGI som skylder Tønne penger, men den skal utbetales av oss fordi Tønnes inhabilitet må skjules", forklarer Røkkes hoffadvokat, Øyvind Eriksen overfor Breirem en dag i oktober 2002. (...)

Advokatmakt.
Kari Breirems bok forteller oss hva vi allerede vet. Om fakturaen. Om mediekjøret. Om den politiske stillheten rundt Tore Tønne da saken sprakk i Dagbladet høsten 2002. Om det politiske brølet da Tønne tok sitt eget liv. Om henleggelsen av en tiltale vi aldri fikk vite innholdet av. Den forteller også om BA-HRs uvettige tåkelegging av saken på en skremmende pressekonferanse i januar 2003. Etter den seansen var vi mange som konkluderte med at den ærekjære arbeidskapasiteten Tore Tønne hadde havnet i uvanlig dårlig selskap. Deretter havnet han i et økonomisk forhold til Kjell Inge Røkke.

Kapitaldemokrati.
Men først og fremst er boken en uhyggelig fortelling om makt og politikk - trakassering og personlig kamp. En fortelling om hvordan de store advokatfirmaene på Aker Brygge gradvis har overtatt styringen av norsk økonomi i løpet av de tjue siste årene. Og ikke bare norsk økonomi, men til dels også norsk politikk. Når store og trauste organisasjoner som NSB, Postverket, Televerket og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen omdannes til strømlinjeformede aksjeselskaper, er det i stor grad advokatfirmaene som utformer stortingsdokumentene. De blir ikke lenger skrevet i departementene.

Kjell Inge Røkke lanserte selv navnet på denne sammenblandingen av private penger og politikk da han åpnet nye "Aker stadion" i Molde: "Kapitaldemokrati". Dette er et "demokrati" som etterlater oss med en uvanlig guffen smak i munnen. Vi ser Yngve Hågensen i styrene til Røkke. Vi hører Stoltenberg hylle Røkke. Vi ser Bondevik i bryllupet til RIMI-Hagen. Vi ser Bill Clinton med Røkke på fisketur.

Kari Breirem har skrevet en viktig bok. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Demokratiet kan råtne på rot

- Demokratiet kan råtne på rot
aftenposten.no 17.6.2007
Demokratiet er en skjør styringsform i stadig dårligere forfatning. Tar vi ikke skikkelig vare på det, råtner det på rot. Demokrati må ikke tas for gitt, sier statsviter Stein Ringen. (...)

Den internasjonalt anerkjente forskeren har nå utgitt bok om temaet, "What Democracy is For", der han presenterer og diskuterer de konklusjoner han har trukket etter et langt livs studier av demokratiet og dets betingelser. (...)

- Klikk i London styrer.
- I Storbritannia er forklaringen på det forvitrende demokratiet annerledes. Her er hovedproblemet sentraliseringen, som har gjort at lokaldemokratiet nærmest er avviklet. En liten klikk i London styrer det meste, mens de lokale styringsnivåene, som er altfor store, er redusert til forvaltningsorganer. Slik skapes en veldig avstand mellom vanlige mennesker og politikerne.

Ringen er en sterk forsvarer av lokaldemokratiet, og har engasjert seg i temaet både i Norge og Storbritannia. (...)

(Anm: What Democracy Is For: On Freedom and Moral Government. Stein Ringen. (Princeton University Press).)

- Mennesket er usynlig

- Mennesket er usynlig!
Frode Barkved Generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge
dagbladet.no 8.5.2006
- Saken er den, at mennesket er usynlig, sa Jens Bjørneboe i sin tale til årets russ for 50 år siden. Forfatteren framsto her som forsvarer av mennesket som oversanselig vesen og som samfunnsstormer samtidig. Bjørneboe sa selv at det ikke ligger noen virkelig motsetning i disse to ytterlighetene, skriver Frode Barkved som er Generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge.

FOR FEMTI ÅR SIDEN holdt forfatteren Jens Bjørneboe tale til årets russ. Det ble et flengende oppgjør med tidsånden. Ifølge Bjørneboe var åndsfriheten i fare. Han hevdet at både fascisten, nazisten og sosialisten hadde sammenfallende svar på hva som var veien til lykke. Hos dem fikk du intet annet svar enn at «tilpasning er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste.» «Vi er endelig ankommet til formyndermenneskets tidsalder», sa Bjørneboe. Opp mot dette stilte han enkeltmenneskes frihet, da forstått som indre fenomen, en frihet som må erobres daglig. Men å tenke og handle fritt er krevende; enkeltindividet måtte da bryte med den kollektive mening, med motetenkningen, tankesjablonene, «avistenkningen». (...)

"Nesten alle er bare brukere..."

Nesten alle er bare brukere:
Nesten ingen bidrar egentlig med innhold
Av Einar Ryvarden
digi.no 18.4.2007
De nye nettjenestene er laget for at alle skal bidra, men det gjør egentlig nesten ingen, viser nye tall.

En flom av såkalte web 2.0-tjenester servere muligheter til å dele og spre innhold, enten det er bilder, video eller tekst. Internett er blitt et demokratisk medium der alle deltar i stedet for TV der man er passive mottakere, hevder bransjen.

Men på mange av tjenestene er det bare et mikroskopisk antall som deltar, viser ferske tall fra analyseselskapet Hitwise, skriver Cnet. (...)

- Tankeløshetens tid

Tankeløshetens tid
Niels Chr. Geelmuyden, Skribent og forfatter
aftenposten.no 11.8.2007
Å TENKE I NORGE. Nesten all erfaring tilsier at tenkning i Norge er en ulønnsom, ensom og samfunnsmessig uheldig aktivitet. Derfor blir da også livet vårt regissert slik at tankegang sjelden oppstår.

HELLER DØ ENN TENKE. Folk tjorer livet sitt fast i refleksjonsløse rutiner og tvangshandlinger. Vi fyller ørene med tankeløs musikk og øynene med tankeløs lektyre. Sannheten er at folk flest heller vil dø enn å tenke. I virkeligheten er det da også det de gjør. Ibsen anslo i sin tid at det tilsammen neppe finnes så mange som 25 selvstendig tenkende individer her i landet. (...)

Selvstendige tanker straffer seg.
Læreren ga meg elendig karakter med den begrunnelse at jeg hadde misforstått oppgaven. Jeg hadde tenkt selvstendige tanker i åpenlys strid med de foreliggende fasitsvar, og fortjente fullt ut min straff. (...)

Georg Johannesen forklarte meg en gang nordmenns aversjon for tenkning ved å påpeke at man tradisjonelt forholder seg til tankegang som noe dansker driver med. En del av frigjøringen fra danskeveldet kan slik sett ha bestått i å frakoble de reflekterende deler av cortex. (...)

Tankeløshet premieres.
Hvis det i Norge kan påvises at det ikke ligger noen form for tankegang til grunn for ens suksess, ligger alt til rette for at man blir en avholdt person. Alle synes det er i orden at unge fotballspillere tjener tolv ganger mer enn statsministeren. (...)

Et karakteravvik.
Rikdom er i Norge forbeholdt folk som flytter penger på børsen, varer mellom landene eller baller på gressmatten. Forsøker man å flytte på folks erkjennelser og verdioppfatninger, tilkommer man i beste fall kontorkott på et avsides institutt og rykte som fattig snåling. I verste fall bli man tvangsmedisinert og elektrosjokkbehandlet. Tenkning er et karakteravvik som ofte ledsages svimmelhet, sorg og selvforakt. (...)

Baktanker, mistanker, oljetanker.
"Din tanke er fri," synger Alf Cranner i det som er blitt human-etikernes hovedsalme. Jeg tror at Cranner er på viddene. Våre tanker er stort sett like ufrie som pramdragerne langs Volga i sin tid var. Fraregnet alle tvangstankene, er jeg kommet frem til at det i Norge finnes tre hovedkategorier av tanker: Baktanker, mistanker og oljetanker. Baktankene er en samlebetegnelse på de motivene som ligger bak våre daglige ugjerninger. (...)

Absurd grunnpremiss.
Systemets grunnpremiss er så absurd at få tenker over det. Vi bruker penger vi ikke har - til å kjøpe ting vi ikke trenger - for å imponere mennesker vi ikke liker. Det minner nesten om hvordan Frank Zappa definerte et rockeintervju.
Han sa at et rockeintervju kjennetegnes ved at et menneske som ikke kan skrive intervjuer en person som ikke kan snakke for et publikum som ikke kan lese. Det er ikke veldig fjernt fra den suksessoppskriften VG har fulgt i alle år. (...)

Narrens rolle.
Personlig har jeg store deler av livet trodd at det går an å smugle tanker inn i mennesker ved hjelp av humor. Men jeg må si at jeg begynner å tvile. Etter å ha livnært meg som skrivende frifant i 22 år, erkjenner jeg at min skrivning ikke har forandret noe som helst. Så sitter man igjen med narrens rolle. Det var en stor og mektig rolle i eneveldets tid. Narren var jo den eneste formen for opposisjon. Han lot maktmennesker få se seg selv utenfra. (...)

- Antidemokratene

Antidemokratene
Magnus E. Marsdal - DEBATT
dagbladet.no 11.8.2007
Hydro har høstet storm. Den ene avisen etter den andre skrek opp i moralsk forskrekkelse ved synet av Eivind Reitens uvanlig store opsjon. Det var som om en mektig mann hadde spradet rundt i Akersgata med kjempeereksjon på høylys dag. Hydros handlinger krenket den sosialdemokratiske bluferdighet. Og godt er dét. Offergaven på 28 millioner er uttrykk for en kapitalistisk lederkultus som ikke hører hjemme i et demokrati.

Men likevel: Hvorfor den bluferdige forskrekkelsen? 28 millioner er jo småpenger i et land hvor det ble utbetalt 142 milliarder i kapitalinntekter bare i 2005. Kan det være at Reitens store opsjon vekker anstøt fordi den leder de bluferdiges tanker i retning noe ubehagelig, noe upassende, som vi helst ikke snakker høyt om i verdens likeste land? Hadde ikke skipsreder Sunde en inntekt på 826 millioner i 2005? Hadde ikke Schibsteds Tinius Nagell-Erichssen en formue på tre milliarder kroner? Hvordan kan Reitens millioner utløse moralpanikk hos de samme lederskribenter som lett tolererer Olav Thons årsinntekt på 1,2 milliarder? (...)

Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro? Hva bedriver de mektige styremedlemmer, om ikke nettopp å sette mål, ordne prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler? Er det ikke politiske beslutninger som hver dag treffes, når storselskapet legger sin strategi? Jo. Kapitaleierne fatter politiske beslutninger. Men denne delen av politikken er av en eller annen grunn privatisert. Den kalles «økonomi». Store sektorer av samfunnet er demokratifri sone, tross alle høystemte 17. mai-taler. Hva de høyreaggresive driver med, slike som Siv Jensen, er å utvide denne sonen mest mulig og forsvare dens grenser mot demokratiet med nebb og klør. (...)

Etter Brennpunkt fikk vi Kveldsnytt. Der kunne oppleseren helt uten dramatikk opplyse at Kjell Inge Røkke hadde vært i møte med Tysklands kansler Gerhard Schröder og snakket om industripolitikk. For journalisthjernen er bildet av en demokratisk valgt forbundsleder i samtale med en demokratisk valgt partileder nå suspekt. Bildet av en ikke-valgt milliardær i samtale med Europas mektigste statsleder er ikke suspekt. Dette er kapitalismens politiske schizofreni: Vi hevder å ha demokrati, men ettersom Røkkes privatiserte makt ikke oppfattes som politisk, er den også unndratt ethvert demokratisk perspektiv. (...)

Oppstyret rundt Reitens opsjoner fikk antidemokratene blant oss ut i sollyset.

Trygve Hegnar er ingen demokrat. Han tror på stemmeseddelens makt kun innenfor de grenser som settes av pengenes diktat. Han aksepterer demokratiet så lenge det holder seg på sin plass, og ikke rører ved kapitaleiernes rett til berikelse. Hva de bluferdige angår, er det all grunn til å anta at de er fornøyd nå som Reiten er presset for sju millioner. Rettferdigheten har seiret. Tilbake til business as usual. I verdens likeste land.

Trygve Hegnar er ingen demokrat (...)

- Hva er demokrati?

Hva er demokrati?
Professor Ottar Brox
aftenposten.no 19.04.2004
Bernt Hagtvet minner oss i Aftenposten 15.4. om det omfattende misbruket av ord som "demokrati", som mange tyranner har tatt i bruk for å skjønnmale sine despotier. I mange tilfeller er det vel slik at ord er blitt så ødelagt av misbruk at de bør forsvinne fra språket. Det spørs likevel om det er noen god løsning, dersom det kan føre til at vi blir mindre opptatt av de konkrete realitetene som ordet refererer til.

Hagtvets kollega ved Europainstituttet i Firenze, Philippe Schmitter, forfatter av boken "How to democratize the European union - and why?" ("Hvordan gjøre Den europeiske union mer demokratisk - og hvorfor?"), har sammen med Terry Karl formulert en enkel og entydig definisjon av ordet "demokrati" som ville gjøre det umulig for enevoldskonger, Stalin og Pinochet å dekorere tyranniene sine med dette ord: "Et styringssystem der borgerne - gjennom sine valgte representanter i konkurranse (om velgerne) og samarbeid - gjør makthavere ansvarlig for sine handlinger i den offentlige sfære." (Min oversettelse og parentes.)

Dette er en praktisk brukbar definisjon, fordi den gjør det lett for oss alle å skille demokratier fra andre styringssystemer. Spørsmålet er ganske enkelt om velgerne kan kaste regjeringer som flertallet er misfornøyd med. Politisk immune utøvende organer, enten de kaller seg regjeringer, kommisjoner eller presidenter, som ikke behøver å frykte neste valg, er uforenlig med demokrati. Historien bør vel ha lært oss, enten vi er venstre- eller høyreorientert, at det er svært risikabelt å erstatte demokratiet med politisk immune styringsorganer. (...)

(Anm: demokrati (av demo- og 'styre'), en styreform der styringsautoriteten springer ut av folket, eller de som blir berørt av de styrende beslutninger. I moderne politisk forstand defineres «folket» som alle borgere over en viss alder, som regel 18 år. Hver borger har i prinsippet den samme innflytelse, eller rett til å influere; de valgte representanter i et moderne demokrati utpekes således i valg med allmenn og lik stemmerett. Kilde: Store norske leksikon.)

Folkestyre

Fiksjonen om folkestyret
Dr. juris MORTEN KINANDER - dr. juris KNUT BERGO
aftenposten.no 31.5.2005
POLITIKERNE på Stortinget og i andre sentrale styringsorganer avspeiler knapt folket. Avstanden mellom folket og dem som hevder å representere det, er blitt så stor at folkestyret risikerer å bli tomme ord, skriver artikkelforfatterne.

POLITISK MAKT. Landsmøtene på venstresiden har hatt et felles tema, oppsummert i et slagord av Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg: "For folkemakt, mot markedsmakt!". Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19) er sydd over samme lest: Den legitime makt er den politiske makten, som rettmessig tilhører folkets representanter på Stortinget, men som dessverre er forvitret og vingeklippet. (...)

- Folkeopplysning

Folkeopplysning
LEDER
morgenbladet.no 4.1.2008
På tampen av 2007 skrev John Olav Egeland to viktige artikler i Dagbladet. Han hevdet at det er oppstått en kløft og en tillitskrise i den norske befolkningen, mellom en politisk og kulturell, urban elite og store deler av (bygde-)folket. Egeland fremholdt at de sammenbindende krefter i samfunnet er svekket, at de ulike eliter «gidder knapt å se nedover samfunnsstigen». (...)

Ved redaktørskiftet i 2003 skrev Morgenbladet på lederplass at det er to ting man ikke skal undervurdere: «Det ene er folks nysgjerrige lyst og vilje til å forstå et komplisert stoff. Det andre er de samme folkenes tilbøyelighet til å kjede seg dersom dette stoffet er dårlig formidlet.» (...)

Respekt for kunnskap starter i skolen. I gamle Salomonsens leksikon kan vi lese: «I slutn. af 18. Aarh. var en Lærer jammerlig lønnet, og Standen rekruteredes derfor væsentlig af Personer, der savnede saavel alm. som pædagogisk Dannelse, af Kuske og Tjenere ell. af ’usle Stympere, som var gebrækkelige (…) og ikkun kunde katekisere, skrive og regne maadeligt’.»

Skjønt det neppe står like ille til i dag, vil det ta lang tid å gjenoppbygge lærerens autoritet i klasserommet, gjennom en kateterundervisning basert på langt mer konkrete faglige arbeids- og læreplaner enn i dag.

I årets nyttårstale snakket statsministeren en hel del om kunnskap og utdannelse, ikke bare som basis for arbeid og inntekt. Vi merket oss en liten setning: «Kunnskap gir også glede i seg selv». Dette har statsministeren rett i. Kunnskap gir glede hele livet. (...)

Er demokrati mulig i dag?

Er demokrati mulig i dag?
Erik Oddvar Eriksen, Leder av RECON (Reconstituting Democracy in Europe)
dagbladet.no 26.1.2007
Kan demokratiet reddes i den formen vi kjenner fra nasjonalstaten, eller finnes det et alternativ, spør Erik Oddvar Eriksen. (...)

- Svekket folkestyre og økt rettsmakt

Svekket folkestyre og økt rettsmakt
UIO [26.08.2003] - av Steinar Haugsvær
- En hovedkonklusjon fra Makt- og demokratiutredningen er at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Samtidig øker rettssystemets makt.

- Stortingsflertallet er i økende grad bundet av lover de ikke er herre over. Domstolsmakten har økt på de folkevalgtes bekostning, sier leder i Makt- og demokratiutredningen Øyvind Østerud.

Da Stortinget vedtok mandatet for Makt- og demokratiutredningen for seks år siden ba de om en tilstandsbeskrivelse for det norske demokratiet. Hovedtemaet for utredningen som i dag leverte sine hovedkonklusjoner er vilkårene for det norske folkestyret. Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at den norske samfunnsmodellen er bygget på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg.

Slår sprekker
Nå hevder Øyvind Østerud og hans forskerkollegaer at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Lokalpolitikerne har mindre makt. Folk har mindre interesse for det politiske system. Organisasjonsdeltakelsen er synkende. Partiene mister oppslutning. Globaliseringen tar makten fra det lokale beslutningssystemet og rettsvesenets makt er økende.

- Tendensene vi påviser er ikke resultatet av en tilfeldig utvikling eller av historisk nødvendighet. Mange trekk kommer som følge av politiske beslutninger eller som utfall av interessekamp. Men forhold kan endre seg, og det er fullt mulig å velge en ny kurs. Stortinget har bedt om en tilstandsbeskrivelse for det norske folkestyret, og nå er det opp til politikerne å vurdere veivalg og løsninger. (...)

- Demokratiets termometer

Demokratiets termometer
Av Tore Syvert Haga
ukeavisenledelse.no 17.9.2007
Når valdeltakinga er låg, er det eit svakheitsteikn for demokratiet. (...)

Valdeltakinga seier noko om korleis det står til med det folkelege engasjementet. Jo lågare valdeltakinga er, jo svakare er engasjementet. Mange har kritisert valkampen 2007 for å vera lite engasjerande og fullstendeg dominert av skandalar og rikspolitikarar. Geelmuyden.Kiese kåra til og med Sofaen til vinnaren av valkampen. Difor blei eg overraska då eg fann ut at valdeltakinga i år gjekk opp markert i kommunestyrevalet. Dei førebelse tala frå val.no syner ei valdeltaking på 61,6% på landsbasis, opp 2,6% frå førre kommuneval. Faktisk må ein tilbake til kommunestyrevalet i 1995 for å finna ei høgare valdeltaking. Kommunevala har sidan 1979 hatt synkande valdeltaking i kvart einaste val. Spørsmålet er om 2007 blir starten på ein meir positiv trend oppover, eller om valdeltakinga er i ferd med å stabilisera seg på pluss-minus 60%. Det er i så fall eit deprimerande lågt nivå. (...)

- Globalisering: Kapitalisme versus markedsøkonomi?

Globalisering: Kapitalisme versus Markedsøkonomi
Foredrag på "Sørmarksdagene 5. og 6. januar 1999". Konferansen "Globalisering - en trussel mot demokrati og velferd?"
v/Jacob Bomann-Larsen, FSD

Jeg er blitt bedt om ta for meg globaliseringsproblemet i lys av begrepene kapitalisme og markedsøkonomi. Jeg er styremedlem i Forum for systemdebatt (FSD), men det jeg har å si er ikke et uttrykk for noen programerklæring for Forum for systemdebatt, men kun mitt foreløpige bidrag til debatten. Hensikten med Forum for systemdebatt er å bidra til debatt om viktige spørsmål som vi opplever at i for liten grad blir gjenstand for bred offentlig debatt. Det er ikke meningen at Forumet skal forhåndskonkludere når det gjelder svar på spørsmålene. Det viktigste er å stille gode spørsmål. Det hjelper lite med gode svar på dårlige spørsmål. Men er spørsmålene gode, vil nok svarene melde seg etter hvert.

Blant de fagfolk som i særlig grad har inspirert meg og som jeg i stor grad bygger på, er økonomer som Fritz Schumacher, Kenneth Boulding, Nicholas Georgescu-Roegen, Herman E. Daly, David C. Korten, Mark A. Lutz og Paul Ekins.

(...) Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til helheten. Derved undergraver den helheten og blir en dødelig fiende av kroppen.

På tilsvarende måte oppfatter jeg en effektiv markedsøkonomi som et genialt og dynamisk selvorganiserende system, med en rekke ideelle egenskaper for å utnytte ressursene samfunnsmessig optimalt til beste for både mennesker og miljø. Men markedsøkonomien trenger både regulering og grenser for at den ikke skal løpe løpsk. Konkurranse og profitt er to helt avgjørende elementer i en effektiv markedsøkonomi. Samtidig vil uregulert konkurranse og uhemmet profittjakt føre oss i retning av monopolisering og markedsøkonomiens sammenbrudd. Da vil markedsøkonomien bli overtatt av moderne kapitalisme, som vil virke slik som kreftcellene.

Markedsøkonomien elsker konkurranse og hater monopol. Kapitalismen hater konkurranse og elsker monopol. (...)

For å få til en konstruktiv debatt rundt globalisering, demokrati, velferd og bærekraftig utvikling, tror jeg det er svært viktig at vi klart skiller mellom kapitalisme og markedsøkonomi og holder fast på det skillet. Hvorvidt det er grunnlag for å lage et slikt skille, er avhengig av hvordan vi velger å forstå begrepene kapitalisme og markedsøkonomi. (...)

- Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil

Michael Moores antikapitalisme
Av Are Slettan
areslettan.blogg.no 8.9.2009
I sin nye film tar Michael Moore et oppgjør med kapitalismen. (Foto: Scanpix)

Filmprovokatøren mener kapitalisme og demokrati er motpoler. Han tar feil.

I helgen presenterte filmmaker Michael Moore sin nye film på filmfestivalen i Venezia. Filmen heter «Capitalism: A Love Story». Mye tyder på at det er årets mest misvisende tittel. I alle fall siterer Reuters følgende fra filmen:
Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil.

You have to eliminate it and replace it with something that is good for all people and that something is democracy.

Moore setter altså opp en motsetning mellom kapitalisme og demokrati. Stemmer det kartet med terrenget? (...)

- Kapitalisme er humanisme

Kapitalisme er humanisme
Mathilde Fasting, siviløkonom og idèhistoriker, Civita – Eirik Løkke, rådgiver, Civita
aftenposten.no 23.11.2011
Mennesket i sentrum. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom kapitalisme og humanisme, snarere tvert imot.

Under Aftenposten og NRK P2s debatt på Litteraturhuset mandag 7. november uttrykte Aftenposten-spaltist Kathrine Aspaas et ønske om å bytte ut kapitalisme med humanisme. Nøyaktig hva hun mente var mer uklart; hverken humanisme eller kapitalisme ble nærmere definert. Men Aspaas tar uansett feil. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom kapitalisme og humanisme, snarere tvert imot. Idéhistorisk var kapitalismen et produkt av humanismens sentrale credo; mennesket i sentrum. (...)

- De har stått i spissen for et stort eksperiment der et land rett og slett er blitt delt i to, en kapitalistisk del og en kommunistisk del, slik at man kan se forskjellen

Farewell, earthlings
Paul Chaffey - Paul Chaffey leder Abelia, en organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Opptatt av globalisering, innovasjon, forskning, miljø, energi, ledelse, politikk.
na24.no 20.12.2011
Kim Jong Il var på forsiden av en helt klassisk forside på den trykte utgaven av The Economist i juni 2000. Overskriften da var “Greetings, earthlings“, og lederartikkelen den gang handlet om at presidenten i Sør Korea hadde reist til Nord-Korea på et historisk besøk, med et visst håp om normalisering av forholdet mellom landene som formelt fortsatt er i krig.

Om mulig har det bisarre regimet i Nord Korea blitt enda merkeligere siden samtalene i 2000, de har både prøvesprengt atombomber, senket et krigsskip og skutt raketter over grensen, så noen forsoning har det slett ikke blitt. Siste krangel har handlet om et 30 meter høyt juletre som kristne i Sør Korea har satt opp ved grensen og som har ført til at talsmenn for Nord Korea har truet med “unexpected consequensences“, noe som i denne konflikten godt kan handle om militære mottiltak.

På en måte, som dessverre har gått hardt ut over befolkningen, har Nord-Korea gjort verden en stor tjeneste. De har stått i spissen for et stort eksperiment der et land rett og slett er blitt delt i to, en kapitalistisk del og en kommunistisk del, slik at man kan se forskjellen. I den ene delen har man praktisert demokrat og markedsøkonomi og i den andre har man praktisert ettpartistat og planøkonomi. De to delene snakker samme språk, har samme etnisitet og kultur og har såvidt jeg vet omtrent de samme forutsetningene fra naturens side. Alt er likt bortsett fra det politiske og økonomiske systemet. Slik at man kan måle effekten av og sammenligne levestandard og velferd mellom to ulike økonomiske systemer. (...)

- Alle kan ikke bli rikere

Alle kan ikke bli rikere
GUNNAR KVÅLE Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.8.2010
I Aftenposten 7. august hevder Kristin Clemet at kapitalismen resulterer i at «alle kan bli rikere samtidig». Hun diskuterer imidlertid ikke at vi lever i en verden med ressursknapphet og at det er en klar sammenheng mellom økt forbruk og klima, to forhold som gjør at kapitalisme basert på fortsatt vekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Fortsatt forbruksvekst vil medføre økende CO2-utslipp og klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser, spesielt for fattige grupper som har bidratt minst til utslippene. For at verden eventuelt skal kunne unngå en meget alvorlig klimakrise, må de globale CO2-utslippene ned med rundt 90 prosent innen 2050.

En reduksjon av forbruket er derfor nødvendig, spesielt blant den rikeste 20-prosenten av verdens befolkning som i dag disponerer mer enn 80 prosent av verdens tilgjengelige ressurser. En kapitalistisk økonomi basert på fortsatt global vekst bør erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi, som blant andre forskere ved Senter for økologisk økonomi og etikk i Bodø går inn for. (...)

- Alle kan bli rikere samtidig

Alle kan bli rikere samtidig
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 9.8.2010

- Kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller, den skaper også mindre forskjeller og større likhet, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita.

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller? (...)

KAPITALISME: Provoserende suksess
Av Kristin Clemet, leder i Civita
civita.no 26.3.2010
Kapitalismens store seier er dens resultater. Men kapitalismen er også å foretrekke fremfor andre økonomiske systemer, fordi det er det mest moralske systemet vi kjenner.

Disse to setningene har på nyåret ført meg inn i debatt, bl.a. med Jonas Gahr Støre. Det som virker selvsagt for mange på høyresiden, er tydeligvis provoserende for mange på venstresiden.

Men hva er det som provoserer?

Tankesmien Fraser Institute analyserer hvert år graden av økonomisk frihet i 141 land. Det som måles, er i hvilken grad politikken og institusjonene i de ulike land støtter opp om økonomisk frihet, altså kapitalisme. Den siste rapporten, som kom i 2009, viser situasjonen i 2007, da Hong Kong toppet statistikken som det mest kapitalistiske landet, mens Zimbabwe kom på sisteplass som det minst kapitalistiske landet. Nord-Korea er ikke med, og Kina, som for mange fremstår som veldig kapitalistisk, kommer bare på 82.plass. Det skyldes bl.a. at Kina ikke ivaretar den private eiendomsretten og mangler en fungerende rettsstat. (...)

De nordiske land skårer høyt og er blant de land i verden som har størst økonomisk frihet. Det overrasker kanskje noen, siden mange forbinder den nordiske modellen med en stor stat og mye offentlig velferd. Men den nordiske velferdsstaten eksisterer side om side med en meget åpen, global og kapitalistisk økonomi. En annen tankesmie, Cato Institute, mener at de nordiske landene er blant de ”mest markedsorienterte land i verden”. Langs enkelte dimensjoner er de mer kapitalistiske enn USA. Norge har for eksempel en sterkere beskyttelse av den private eiendomsretten enn USA. (...)

- En politisk reise

En politisk reise
Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
dagbladet.no 16.11.2006
Jeg har vært på en politisk reise. En reise som gjorde at jeg ble medlem i SV og kalte meg sosialist i noen år, for så å forlate politikken. Politisk interessert, men partiløs - og sterk tilhenger av kapitalismen. (...)

Dette er en forkortet utgave av en artikkel fra siste nummer av Samtiden,
som lanseres i dag. (...)

- Mer solidaritet med kapitalistene!

Mer solidaritet med kapitalistene!
Christan Vennerød Økonomisk rådgiver, tidligere Dine Penger-gründer
dagbladet.no 28.11.2006
Norge styres av en marxistisk mentalitet. Langt inn i Høyre. (...)

DE SOM KRITISERER Oksum, ser ikke ut til å ha forstått hvorfor Sovjet-Unionen kollapset. Hovedårsaken var at i Sovjet brydde man seg ikke om hvorvidt bedriftene var lønnsomme. Man skulle vise «samfunnsansvar» og beholde folk i jobb uansett! Akkurat slik de fleste mente om Union. I Sovjet var det ingen ledelse som la ned de delene av virksomheten som ble utført mye bedre andre steder. De hadde ingen Oksum. Derfor brøt systemet til slutt sammen. Ingen tok det viktige langsiktige samfunnsansvaret: Å få en skikkelig avkastning på kapitalen. Det er dette som er kapitalistenes samfunnsoppgave. (...)

Dette er et utdrag fra en lengre artikkel som trykkes i den nye utgaven av tidsskriftet Minerva. (...)

Den nye økonomien

"Den nye økonomien"
Per Kleppe, tidligere finansminister i Norge
aftenposten.no 17.10.2000
På netthinnen har vi TV-bildene fra de voldsomme demonstrasjonene i Seattle og Praha mot WTO, Valutafondet og Verdensbanken.

Revolusjonen innen informasjonsteknologi og globalisering må komme hele menneskeheten til gode, ikke bare et lite mindretall. Internasjonale organisasjoner må reformeres. Hovedbudskapet fra demonstrantene i Praha og Seattle bør tas alvorlig, skriver tidligere finansminister Per Kleppe

(...) En av de mest omfattende og overbevisende analysene gir den amerikanske sosiologen Manuel Castells i trebindsverket om informasjonsalderen ("The Information Age: Economy, Society and Culture", Blackwell 1996-98). På 1400 sider gir Castells en stor mengde data, fra de fleste deler av verden, om de ulike sidene av utviklingen vi er inne i. (...)

Castells viser hvordan et lite mindretall globalt sett soper inn store fordeler av de stadige endringene og den sterkt økte produktiviteten i "den nye økonomien". De som behersker den nye teknologien og som utvikler den videre, blir den etterspurte arbeidskraften, med høyere inntekter enn andre. De som bare kan den tradisjonelle teknologien, der arbeidskraft ofte kan erstattes med datateknikk, blir en slags annenrangs arbeidskraft, dårligere betalt og med en usikker plass i arbeidslivet.

"Den nye økonomien" har altså ført til rikdom for relativt få og dårligere kår for mange. Castells sier at det skjer en sosial polarisering uten sidestykke i historien. Multinasjonale konserner bruker friheten til å flytte kapital over landegrensene til å legge produksjonen dit hvor kostnadene er lavest og fortjenesten høyest.

Kapitalistene operer globalt, med det mål å gjøre inntekten for eierne så stor som mulig. Andre hensyn tar de bare hvis myndighetene eller opinionen tvinger dem til det. "Den nye økonomien" har gitt kapitalismen nye muligheter, både på grunn av de teknologiske endringene og fordi svekkelsen av nasjonenes myndighet ennå i liten grad er blitt erstattet av overnasjonale ordninger. (...)

- Her er makt og pengeklubben

Trøim som flat
ukeavisenledelse.no 2.2.2007
- Noen ganger gjør man ting som er feil. Da gjelder det å innrømme feilene og be pent om unnskyldning. (...)

Trøim avlyser DN-krig
kampanje.com 1.2.2007
Finansmannen Tor Olav Trøim erklærer over et helsides innlegg i Dagens Næringsliv i dag at han gir opp kampen mot DN - og at han ikke møter opp på generalforsamlingen i NHST. (...)

Pressen er alltid feilfri
dagbladet.no 26.1.2007
Det er pinlig å se et samlet presselaug lukke seg helt for kritikken mot Dagens Næringsliv som kommer fra Tor Olav Trøim. Han har kjøpt aksjer i avisa for å kunne få talerett på generalforsamlingen. Den retten har han tenkt å benytte til å kritisere avisas arbeidsmetoder. Reaksjonen kommmer etter kritiske oppslag mot ham i DN. (...)

Frykter ikke Spetalens krutt
journalisten.no 26.1.2007
Verken gravejournalist Knut Gjernes eller hans sjef Amund Djuve lar seg skremme av investorkjendis Øystein Stray Spetalens trussel om å fyre av krutt på neste generalforsamling. (...)

Trøim forbannet på bilder fra guttetur til St. Tropez:
Kjøper seg inn i avis for å gjøre opprør
vg.no 25.1.2007
(VG Nett) Skipsreder John Fredriksens høyre hånd, Tor Olav Trøim, har kjøpt aksjer i Dagens Næringsliv for å kunne gjøre opprør mot avisens metoder. (...)

Finanstoppen avviser at hans mål er å endre innholdet i avisen.
- Ønsker avisen, redaktøren og aksjonærene slik journalistikk i framover? Det er det jeg lurer på. Derfor har jeg lyst til å legge frem hele historien og redegjøre for den overfor de som eier avisen, sier Trøim.

Han mener han flere ganger har forsøkt å få avisens redaktør, Amund Djuve, til å bekrefte om han går god for de tvilsomme journalistiske metodene, som Trøim mener han har vært utsatt for, uten å lykkes. (...)

Bildet som rystet finanstoppen
propaganda-as.no 25.1.2007
Her er bildet som får John Fredriksens høyre hånd til å kjøpe talerett i Dagens Næringsliv. (...)

Her er makt og pengeklubben
Dagbladet 15.04.2006
Alle kjenner alle blant Norges mektigste næringslivsfolk. Her kan du lese om nettverkene deres - pluss litt om hvem som overhodet ikke vil vite av hverandre.

Johan H. Andresen jr. styrer pengesekken FERD og har dermed mange beilere om dagen. Pengene kommer opprinnelig fra Tiedemanns Tobakk, men selskapet er nå solgt. Stein Erik Hagen var i mange år mentor for Andresen jr, men junior står nå på egne bein. Andresen jr. har tatt med seg nettverkstankegangen til Hagen og bygget opp sitt eget. Har mye kontakt med Carl Otto Løvenskiold og forbindelser til kongehuset gjennom sine foreldre. Styremedlem i Civita, som skal være en kreativ og dynamisk tankesmie for fri økonomi og styrket personlig ansvar. Daglig leder er Terje Svabø. Andre i styret er NHO-sjef Finn Bergesen, sjef i rederiforeningen Marianne Lie. Andresen jr. oppfordret alle til å stemme Venstre ved siste stortingsvalg.

Familien
Reitan fra Trondheim, med Odd i spissen, har bygd seg opp på egen hånd - men er gode venner med Stein Erik Hagen. Ole Robert sitter i styret til et av selskapene til Mille-Marie Treschow. Familien var også i bryllupet til Treschow/Hagen. Trond Mohn i Bergen er kanskje den mest gavmilde milliardæren i Norge. Han gir til idrett, forskning og kultur. Mohn er aksjonær i Bergensavisen (BA), men regner aldri med å hente ut utbytte. Han har også gode venner i Arbeiderpartiet.

Christen Sveaas skal være den blide mannen som kjøper gode venner med fine gaver. Tore Lindholt, Einar Greve, Carl Hambro, Åge Korsvold og tidligere oljeminister Thorhild Widvey skal tilhøre dem han snakker med. Sveaas gjorde furore i Orkla, og snakker neppe med Jens P. Heyerdahl. Men han er mye sammen med Celina Midelfart. Eier også Norges beste restaurant Bagatelle i Oslo.

Onde tunger hevder at han har bygget opp museet rundt Kistefoss for å skape seg en bedre image.

Petter Stordalen har en kortere suksesshistorie i hotellbransjen, men har gjort det godt med venner i mange forskjellige leire. Den siste tida har han frontet flere konfliktsaker sammen med Øystein Stray Spetalen. Stordalen har framstilt Fast og Opticom-eierne Robert Keith og Thomas Fussel som reine sjarlataner i det norske næringslivet. Han liker heller ikke Stein Erik Hagen. Det henger igjen fra Steen & Strøm-perioden, da de to kom på kant med hverandre. Stordalen har heller ikke noe pent å si om ledelsen i Norske Skog. Gjør forretninger med Christian Ringnes og Arthur Buchardt.

Øystein Stray Spetalen følger i kjølvannet av John Fredriksen og barndomsvennen Tor Olav Trøim, som forvalter mye av Fredriksens verdier. Når Fredriksen raider nye selskap, er Stray Spetalen den første inn døra for å høste raske gevinster.

Idar Vollvik er nåtidas Bør Børson og den raskeste traderen på Oslo Børs. Han snakker med mange, raskt og effektivt. Er på vei ut av Chess og kan sikre seg gode venner når han har fått i gang sin egen bank. På den måten vil han kunne bli kreditor for andre næringslivsledere.

Tor Aksel Voldberg er en annen kortsiktig trader på børsen, som snakker med de fleste han kan ha nytte av i øyeblikket. Han tilhører ingen spesiell klikk.
Ola Mæle beskrives også som en likandes kar som snakker med de fleste, blant annet med Bjørn Rune Gjelsten.

Bjørn Rune Gjelsten er nå helt ute av Kjell Inge Røkkes selskaper, men har fremdeles kontakt med barndomskameraten fra Molde. Gjelsten konsentrerer seg for tida om eiendomsinvesteringer og båtsport. Til båtarrangementene inviterer han forretningsforbindelser og samarbeidspartnere. Jan Haudemann Andersen er også en av de aktive investorene som velger alliansepartnere der han ser kortsiktige gevinster. Christian Ringnes er kulturpersonligheten alle liker å snakke med. Han er mer langsiktig enn mange andre, og koser seg mer over sine kunstgjenstander enn pengeverdiene han har i eiendom og verdipapirer.

Marianne Lie har vært dyktig til å engasjere lobbyister for å holde skattetrykket lik null for skipsrederne. Foruten rederne, har denne mektige kvinnen kontakt gjennom styrer med Erik Must, Kjell Christian Ulrichsen og Kjell Almskog. Lie blir nå kastet ut av bedriftsforsamlingen i Orkla, siden hun stemte mot Hagens forslag i fjor - selv om hun formelt ikke var på valg. Mye tyder på at hun og Hagen ikke snakker spesielt godt sammen.

Marianne Blystad i advokatfirmaet Nordia er forslått som ny styrerepresentant i Orkla. Forslaget kommer fra Hagen og det amerikanske fondet Franklin. Advokaten avla siviløkonomeksamen på BI i 1984 og tok juridisk embetseksamen i 2002. Før Blystad i 1988 flyttet til Houston i Texas sammen med ektemannen Arne, var hun kontorsjef i Eksportfinans og arbeidet en periode i Citibank.

Arne Blystad var mannen som sto bak det mislykkede raidet mot Kosmos i 1980-åra. DnB Nor har fortsatt et gjeldskrav mot Arne og alle verdier er derfor oppført på kona. I denne perioden jobbet Spetalen for Blystad. De har den siste tida investert sammen i Songa offshore. Ekteparet etablerte driftsselskapet Blystad Shipping (USA) Inc. i Houston, og i 1992 - 1993 ble virksomheten utvidet med kjøp av egne skip gjennom Liberia-registrerte Blystad Shipholding Inc. Dette selskapet eies av Marianne Blystad.
Celina Midelfart har i mange år brukt Trygve Hegnar som rådgiver. Hennes søster Hermine er også med i forskjellige styrer. Bruker samme advokat som Kjell Inge Røkke, Øyvind Eriksen i BAHR. Christen Sveaas er en nær venn.

Mille-Marie Treschow har de siste årene fått fart på de ulike selskapene hun eier. Blir i dag regnet som Norges rikeste kvinne. God venn av dronning Sonja og med tilknytning til partiet Høyre. Etter at hun giftet seg med Hagen, har de to knyttet selskapene nærmere sammen ved å sitte i hverandres styrer. Eier en av Norges fineste kunstskatter. Familien Treschow har også en stor del av æren for at vikingskipene på Bygdøy fortsatt er på norsk jord. Hennes nærmeste medarbeider er Stein Grimsrud.

Grace Reksten Skaugen kan være en kandidat til å overta som styreleder i Statoil dersom Jannik Lindbæk blir presset ut eller velger å gå av selv. Hun var direktør i Corporate Finance i Enskilda Securities fra 1994 til hun ble styremedlem i Statoil i 2002. Hun var aktivt med på å avsette Olav Fjell som konsernsjef. Datteren til skipsreder Hilmar Reksten i Bergen har en doktorgrad i laserfysikk, har en MBA-grad fra Handelshøyskolen BI, er nå selvstendig næringsdrivende og jobber som konsulent. I tillegg til styrevervet i Statoil, sitter Grace Reksten Skaugen i styret for Skandinavias største børsnoterte investeringsselskap, Investor ab, sammen med Jacob Wallenberg. Hun er styreleder i Entra Eiendom og sitter i styrene for Atlas Copco, Berg-Hansen Holding og Tandberg. Hun trakk seg fra styret i Storebrand i mars.

John Fredriksen er Norges i særklasse rikeste mann og oppholder seg mye i en borg av en eiendom i London. Når han er hjemme, hender det at han inviterer gjester til Theatercaféen. Har mange bekjente, spesielt på Vålerenga, men beskrives også som en øy på det store hav. Er i stor grad uavhengig av det norske miljøet. Han menger seg lite med fiffen på Oslo Vest, men har noe kontakt med Kjell Inge Røkke. Har sin nærmeste medarbeider i Tor Olav Trøim, regnes som en raus kar, trives med laksefiske og rypejakt. Gjennom Trøim har også Øystein Stray Spetalen kontakt med Fredriksen. Trøim og Spetalen er barndomsvenner. Fredriksen hentet Trøim da han kom i krangel med Berge Gerdt Larsen. Trøim og Spetalen spiller åpenbart på lag, for Spetalen investerer ofte der Trøim/Fredriksen raider. Spetalen var f. eks raskt ute med å investere i Pan Fish da Fredriksen gikk inn der for få måneder siden.

Fredriksen har aldri bygd opp store organisasjoner til å drifte selskapene. De er få ansatte, men effektive. Og de er storforbrukere av meklerforetak som Pareto og Carnegie. I Fredriksens bekjentskapskrets finner vi også shippingsjef Carl Steen i Nordea og Peter Anker i R.S. Platou, som gjerne inviteres med til Theatercaféen. Fredriksen har den siste tida vurdert å flagge «hjem» til Norge, men har ikke kommet til noen avtale med staten. Striden står om han må betale skatt på formuen han har bygd seg opp i utlandet.

Kjell Inge Røkke har på samme måte som Fredriksen bygd seg opp fra null, uten utdannelse, men med sterkt pågangsmot og stor risikovilje. Fiskeren fra Molde fronter ikke Aker og de andre selskapene like mye som før. Han har trukket seg som konsernsjef og styreleder, viser stor lojalitet til egne direktører og vier mer tid til familien. Røkke følger likevel opp kontakten med toppledelsen i finanskonsernene DnB Nor og SEB og de største utenlandske investorene. Han snakker ikke med Stein Erik Hagen, men har god kontakt med arbeiderbevegelsen og Kjell Magne Bondevik.

Stein Erik
Hagen regnes som en av de beste nettverksbyggerne i landet. Startet med to tomme hender og har nå giftet seg med Norges rikeste dame med slott ved Larvik. Han tenker alltid strategisk. Har lite kontakt med folk som Røkke og Fredriksen. Hagen gjorde seg først godt kjent i matvarebransjen ved å bli stor med RIMI-kjeden og ICA. Da konkurrerte han mot Reitan-familien og REMA-kjeden. De er likevel gode venner. Flere fra Reitan-familien var i bryllupet til Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow da de giftet seg på Fritzøehus 12. juni 2004. Jan Petter Collier har i mange år vært Hagens hoffmekler.

Hagen er velkjent for å spinne nettverk mellom butikk, børs og katedral. Biskoper og partyløver, kremmere, politikere, gutteklubber og aristokrati. Det siste har han fått til ved hjelp av sin nye kone Mille-Marie Treschow, som blant annet har medlemskap i Dansk Adelsforening. På gjestelista under bryllupet sto blant mange andre Prins Lorenz av Belgia, fyrstinne Viviana zu Waldenburg-Wolfegg, grevinne Helle Moltke, statsminister Kjell Magne Bondevik, ambassadør Knut Vollebæk, skuespiller Wenche Foss, «hofjægermester lensbaron» Mogens Holck, friherrinne Ewa Falkenberg og biskop Sigurd Oseberg. Da Per Ung skulle avduke sitt kunstverk, laget på oppdrag fra Selvaag, var Stein Erik Hagen til stede sammen med kona Mille-Marie.

Jens Ulltveit-Moe bygger mest nettverk mot politikken. Han har fått med seg tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal i styret for verftet i Mandal, har kontakt med Thorbjørn Jagland, erfaring fra tillitsverv i NHO, har gitt finansielle bidrag til Fagbevegelsens forskningssenter FAFO og har gitt seilbåt til kong Harald. Han omgås ekteparet Morits Skaugen og Grace Reksten, og gamle venner som Terje Michaelsen og Tarald Brøvig.

Svein Aaser går av som konsernsjef i DnB Nor når nyttårsrakettene fyres løs neste gang. Han er alle norske næringslivslederes kreditor og må følgelig omgås alle. Noen mener han har tanker om å overta som styreleder i finanskonsernet neste år, men må da skyve ut Olav Hytta, som er godt likt og ikke enkel å fjerne.

Eivind Reiten er en tidligere politisk rev og kan alt om å holde seg inne med næringsministeren. Han har fått tidligere Norske Skog-sjef Jan Reinaas som styreleder i Hydro og har nå et greit forhold til den rød-grønne regjeringen, etter å ha provosert litt i starten. Omgås også folk som Christen Sveaas, og har forretningsmessig god kontakt med Statoil-sjef Helge Lund.

Helge Lund brøt med Kjell Inge Røkke og gjør gode forsøk på å bli likt som Statoil-sjef. Med bakgrunn fra Høyre, har han også sikret seg mange Høyrefolk i administrasjon og i styre og bedriftsforsamling. Tillitsvalgte blant de ansatte ønsker noen av disse erstattet med folk fra andre partier, og får støtte fra den rødgrønne regjeringen.

Lund bruker svært mye tid på jobb, og har derfor liten tid til å pleie andre kontakter.

Jens P. Heyerdahl blir regnet som den største industribyggeren etter andre verdenskrig. Tapte maktkampen i Orkla. Bruker mesteparten av sin tid på Dagbladet, sammen med Torstein Tvenge og Horn-familien. Har gode kontakter til Ap og LO. Blir ofte sett med Tove Midelfart Kvammen.

Olav Thon har alltid vært en ensom turgåer på fjellet, men er en hyggelig mann som snakker med dem som tar kontakt. Han har vært opptatt av å få inn billig arbeidskraft fra Øst-Europa til hotellene sine, og har pleiet noe kontakt med Frp.

Dagbladet har snakket med rundt 30 næringslivsledere i arbeidet med denne reportasjen.

Bildetekst: SAMLET: Over 200 personer fra den norske penge- og makteliten var til stede da næringsminister Odd Eriksen inviterte til eierskapskonferanse i Oslo 30. mars. Her ble det blant annet diskutert om det er mulig å sikre nasjonalt eierskap i et lite land som Norge. (...)

- Kapitalismens utilstrekkelighet

Kapitalismens utilstrekkelighet
ukeavisenledelse.no 26.1.2012
I Davos har de rike og mektige begynt å tvile på EU-kapitalismens fortreffelighet og Angela Merkel som lederstjerne. Men alternativer er det så som så med, skriver redaktør Magne Lerø.

Verdens mektigste innen næringsliv og samfunn har inntatt Davos. Denne gangen virker det som forsamlingen er mer forvirret og uenige enn de har for vane å være. Den verdenskjente finansmannen George Soros flesket like godt til før konferansen var formelt åpnet.

– Tyskland dikterer EU. Og Tysklands kurs for å tvinge frem innsparinger kan ødelegge EU, sa Soros til pressen. Han mener de europeiske ledere har gjort alt galt i håndteringen av gjeldskrisen.

Først ville ikke Tyskland foreta seg noe som helst. Beskjeden var at hvert land måtte ordne opp i egen økonomi. Siden har det kommet en rekke tiltak som har vært for små, og kommet for sent, i følge Soros og minner om at i krisetider er det alltid kreditorene som sitter i førersetet. EU er på defensiven selv om krisen etter nyttår har vært mindre akutt enn den var i desember. (...)

- Makt til kildene

Makt til kildene
Andreas Wiesedagbladet.no 24.5.2007
Er intervjuet i ferd med å dø ut?

MEDIEKOMMENTATOR Howard Kurtz i Washington Post leverte denne uka en bekymringsmelding om intervjuet. (...)

Sender man ut epost-spørsmål vet man heller ikke hvem som egentlig svarer. I den andre enden kan det like gjerne sitte en PR-rådgiver, en komite eller en partisekretær. (...)

E-POST FORSKYVER makt fra journalister til kildene. På noen måter er ikke det så galt. Det klassiske intervjuet gir journalisten stor makt. Det er journalisten som bestemmer hvilke spørsmål og svar som kommer på trykk, i hvilken rekkefølge og i hvilken form. I Norge har vi en praksis der journalisten også kan bearbeide svarene. Utsagnet fra den intervjuede skal dekke meningsinnholdet i svaret, men er ikke å oppfatte som en ordrett gjengivelse. At dette gir mye makt, opplever journalister best når de selv blir intervjuet. Da føler de seg ofte feilsitert, vridd og satt i en kontekst de ikke aksepterer. (...)

- Feil fokus på globalisering

Feil fokus på globalisering
Stiglitz J. Copyright: Project Syndicate. Norsk enerett: Aftenposten. aftenposten.no 12.03.2004
Krigen mot terror i Irak har trukket mye av verdens oppmerksomhet bort fra spørsmålet om hvordan globaliseringen bør styres for å tjene alle. En ny rapport, utgitt av ILOs komité for globaliseringens sosiale dimensjoner, viser hvor fjernt Bush-administrasjonen er fra den globale konsensus, påpeker den amerikanske økonomiprofessoren og Nobelpris-vinneren Joseph Stiglitz. (...)

ILO (Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen) er en tresidig organisasjon med representanter fra arbeidslivet, myndigheter og forretningslivet. ILO- komiteen, ledet av presidentene i Finland og Tanzania, har 24 medlemmer (jeg var en av dem) fra ulike land, interessegrupper og intellektuelle overbevisninger. Den inkluderer medlemmer så forskjellige som sjefen for Toshiba og lederen for AFL-CIO. Likevel var denne heterogene gruppen i stand til å utkrystallisere den voksende enighet om at globaliseringen ikke bare har mislykkes i å leve opp til sitt positive potensial, men faktisk har bidradd til sosial nød.

Feilen ligger i hvordan globaliseringen er blitt håndtert - dels av land, men først og fremst av det internasjonale samfunn, inklusive institusjoner som Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og IMF (Det internasjonale pengefondet), som er ansvarlig for å etablere ”spillets regler”. Komiteen nådde endog enighet om et antall konkrete tiltak for å få satt et ”menneskelig ansikt” på globaliseringen, eller i det minste dempe noen av dens verste virkninger.”...
”Krisen i Øst-Asia og de nylige nedturene i Latin-Amerika viser at prematur liberalisering av kapitalmarkeder kan medføre en veldig økonomisk sårbarhet, økende fattigdom og undergravning av middelklassen. Selv IMF erkjenner nå at liberalisering av kapitalmarkeder ikke har levert hverken vekst eller stabilitet til mange utviklingsland. Likevel, hva enten det skyldes snever ideologi eller behov for å etterleve særinteressers krav, ber Bush-administrasjonen fortsatt om en ekstrem grad av slik liberalisering i bilaterale handelsavtaler.
Et annet spørsmål gjelder de ubalanserte opphavsrettighetene fra handelsforhandlingene i Uruguay-runden. De ble diktert av USAs farmasi- og underholdningsbransjer og forhindret fremstilling av generiske imitasjoner av medisiner, slik at mange livsviktige medisiner ble uoppnåelig dyre i utviklingsland.

Anført av bekymringer omkring AIDS, forlangte aktivister rundt om i verden at noe måtte gjøres. Like før forrige års handelsforhandlinger i Cancun, ga USA noe etter. Men i sine bilaterale handelsavtaler stiller USA krav som vil styrke opphavsrettighetene ytterligere, dette for å sikre at andre land har rett til å produsere billige generiske medisiner bare under epidemier og andre nødstilstander. (...)

Å bringe ulike stemmer inn i diskusjonene om globaliseringen, gir altså nye perspektiver. Den største bekymringen for de fleste eksperter på globalisering har hittil vært knyttet til overdreven politisk inngripen i økonomien. Komiteen frykter det stikk motsatte. Den fremholder at staten har en rolle å spille når det gjelder å skåne mennesker og samfunn mot virkningene av rask økonomisk forandring. (...)

Måten globaliseringen er blitt håndtert på har imidlertid undergravet statens evne til å spille sin rolle. Ved roten av dette problemet finnes det globale politiske system, hvis vi kan gi det en slik betegnelse. Nøkkelspillere som IMF og Verdensbanken må bli mer gjennomsiktige og deres avstemningssystemer må bli forandret for å reflektere den nåværende fordeling av økonomisk makt, som er annerledes enn den som eksisterte i 1945. For ikke å snakke om at forandring må til i den hensikt å ivareta grunnleggende demokratiske prinsipper.

Uansett hva man mener om mange konkrete forslag fra komiteen, er dette klart: Vi trenger en mer inkluderende debatt om globaliseringen, en debatt der flere stemmer blir hørt og hvor det settes mer lys på globaliseringens sosiale dimensjoner. Dette er et budskap verden bør lytte til hvis den vil unngå en fortsatt voksende misnøye med globaliseringen. (...)

- Kan makt være digital?

Kan makt være digital?
Av: Marit Eikemo, Informasjonskonsulent
forskning.no 1.3.2003
Finnes det noen maktrelaterte endringer i samfunnet som skyldes utviklingen og utbredelsen av digital teknologi? Har det noen betydning for demokrati og maktforhold at vi er blitt aktører på digitale arenaer?
Disse spørsmålene reiser førsteamanuensis Espen Aarseth i en fersk rapport utgitt av Makt- og demokratiutredningen. Aarseth er ansatt ved Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i Bergen (UiB).

– Digital er alt og ingenting for tiden. Alle medier er digitale, til og med musikk, tv, fotografiapparater og telefoner. Det digitale er så infiltrert i vår hverdag at det er vanskelig å lokalisere det som én egenskap ved samfunnet, sier Aarseth. (...)

Nøkterne?

Nordmenn blant de mest nøkterne i Europa
dn.no 14.11.2005
En undersøkelse som kartlegger europeernes verdisyn viser at nordmenn er blant de mest nøkterne i Europa.

I undersøkelsen European Social Survey, som gjennomføres annenhvert år blant europeere i 20 land, fremstår nordmenn som Europas mest nøkterne folk. Nordmenn er trauste personer. Under 40 prosent av oss synes ikke det er viktig med penger og dyre ting.

Følge reglene
Nordmenn synes heller ikke det er spesielt viktig å ha det moro eller prøve nye ting i livet. Samtidig legger nordmenn vekt på å følge reglene, oppføre seg ordentlig og gjøre som man blir bedt om, skriver Vårt Land. (...)

- Omfordeling av makt

Er du redd for autoriteter?
hegnar.no 23.10.2006
Sjefer har makt til å gi oss fremgang, men også motgang. Derfor føler mange engstelse for autoriteter. Her er rådene for hvordan du kan overkomme frykten. (...)

Advarer mot en farlig omfordeling av makt
ukeavisenledelse.no 21.3.2006
Stortingspresident Thorbjørn Jagland er bekymret over folks svekkede tillit til autoriteter. Han advarer om at vi går mot en farlig omfordelig av makt når folk tyr til kjendiser heller enn politikere for å «ordne opp» i samfunnet.

Folks tillit til tradisjonelle autoriteter er i ferd med å svekkes, fastslår omfattende internasjonale undersøkelser. Og vi ser den samme trenden også her i Norge, mener statsvitere som Ottar Hellevik, Bernt Aardal og psykologiprofessor Fanny Duckert.

Men når gamle tryggheter forsvinner, tyr vi til nye. Nå har folk i økende grad mer tiltro til kjendiser enn politikere, hevder den engelske sosiologiprofessoren Frank Furedi.

Mindre styre og mere fjas
Men Thorbjørn Jagland mener kjendis- vrien gjør politikken kunstig og utrygg. – Kjendiser profilerer seg i kampen mot fattigdom. Det gjør problemet synlig, men det blir mye fokus og lite handling. Dette er en uheldig utvikling. Mediaoppstyret fører til mye sirkus men lite resultater, sier Jagland til Ukeavisen Ledelse.

- Rockeartist Bob Geldofs nominasjon til fredspris er et utslag av dette mediesamfunnet.

– Spørsmålet er om de har skapt reelle forandringer etter at pengene er samlet inn og fjernsynslampene er slukket. Veldedighetskonserter er ikke tilstrekkelig for å løse problemer, men det gir et misvisende inntrykk av at endringer har skjedd.

At Geldof er blitt rådgiver for det konservative Tory-partiet i England er tegn på det medieorienterte samfunnet. Det blir mye kjendiseri på bekostning av reell politikk, sier han.

Makt uten ansvar
– Hvis tillit til sentrale autoriter svekkes, har dette bekymringsfulle implikasjoner. Da overlates samfunnsstyring til kreftenes frie spill, utenfor demokratiske prosesser. Det blir mindre politiske styre og mer fjas, med skadelige konsekvenser, frykter Jagland.

– Er man kjendis og samtidig rik, da har man mye makt, og dette er makt som ikke står til ansvar slik makten til politkere er. De som ikke har noe, får dermed enda mindre å si.
Det blir en farlig omfordelig av makt, sier han.

– For det andre medfører kjendiseriet at offentlige diskusjoner holder seg på og begrenser seg til overflaten. Det reduserer komplekse problemstillinger og vanskelige sammenhenger til forenklede og dermed misforståtte saker. Det går mer på stil enn substans, mer på personfiksering enn på saker.

– For det tredje medfører svekket tillit til politiske institusjoner mindre rom for styring og slagkraft til å løse problemer. Den største faren med denne tillitsutviklingen er at det blir vanskelig for politikere å få gjennomslag for saker og få gjennomført endringer.

Løsningen på folks lave tillit er dermed å la politiske aktører og institusjoner få styre mer, ikke mindre, mener Thorbjørn Jagland. (...)

- De få utvalgte

De få utvalgte
nrk.no 19.4.2006
Svensk dokumentar. På toppene finner vi jobber som det ikke går an å søke på. Mer enn fem hundre generaldirektører, dommere og ambassadører utpekes direkte av den svenske regjeringen. På hvilket grunnlag? Vi begir oss inn i en lukket prosess og ser hvordan spillet foregår bak kulissene i maktens korridorer. - Og hvordan foregår dette i Norge? (...)

De utvalda
Dokument inifrån svt.se (2005/2006)
De får jobben som inte går att söka. Över 500 generaldirektörer, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Men på vilka grunder? Pär Fjällström granskar utnämningspolitiken, en process stängd för all insyn. Nu berättar en hög departementstjänsteman som varit med om många utnämningar hur spelet går till vid de omtvistade utnämningarna.

Stängt för insyn. Göran Persson utser mer än 500 statliga chefer - men på vilka grunder? Collage: SVT GrafikGeneraldirektörer, landshövdingar, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Och grundlagen är mycket tydlig kring hur det ska gå till: "Vid tillsättning av statlig tjänst skall avseende fästas endast vid sakliga grunder, såsom förtjänst och skicklighet". Desto svårare är det att granska om grundlagen verkligen följs.

Klicka här för större bild
I Dokument inifrån: De utvalda kartlägger Pär Fjällström den svenska utnämningspolitiken. Att det till stor del handlar om belöningar och politiska hänsynstaganden bekräftar SVT.s källa:

- Vi fick lite pluspoäng om vi nominerade personer med moderat bakgrund - det ansågs svårt hitta dugliga moderater till generaldirektörsbefattningar, säger han.

I många andra länder är politiska utnämningar bannlysta. I Norge annonseras alla höga tjänster, ansökningarna är offentliga och politiker har ingen gräddfil. I Storbritannien övervakas tillsättningarna noggrant av en fristående kommission. I Sverige växer nu kritiken.

- Det är ett arv från adelsmannatiden, säger förre finansministern Kjell-Olof Feldt.

Och Inga-Britt Ahlenius, tidigare chef för Riksrevisionsverket, skräder inte orden:

- Jag menar att Sverige bryter mot FN:s resolution mot korruption, som kräver att statstjänstemän ska tillsättas öppet och på meriter. Men i Sverige har vi ju ingen aning om på vilka grunder generaldirektörer utnämns.

Program på webben
Programmen i serien Sju partier kommer att finnas tillgängliga på webben efter sändning.

Se partiprogrammen
Se tidigare dokument inifrån (...)

- Makten bak makten

Dommedag er nå
Per-Aslak Ertresvåg
Journalist
dagbladet.no 25.4.2006
KONSPIRASJONER: Jeg er blitt gjort oppmerksom på artikkelen «Dommedag er nå» (18.4.) som omhandler min bok «Makten bak Makten». Jeg har lest artikkelen med stor interesse fordi den er skrevet av en av de journalister jeg beundrer i norsk presse, hans pregnante penn og ofte glitrende analytiske evner, John Olav Egeland. (...)

Jeg mener jeg har vært konsekvent på dette området. Enkeltpersoner må stå ansvarlig som enkeltpersoner, ikke som representant for forhold som kan være helt utenforliggende.Jeg er tilhenger av det åpne samfunn. Problemet er at de skjulte maktgrupper jeg forsøker å beskrive virksomheten til, foretrekker det motsatte. De opererer i ekstremt lukkede fora. Og det problematiske er at flere av våre toppolitikere og næringslivsledere faktisk deltar på møter med hemmelige agendaer organisert av den skjulte maktelite som jeg har satt søkelys på. (...)

Dommedag er nå
JOHN OLAV EGELAND
dagbladet.no 18.4.2006
Verden, historien og livet er ofte vanskelig å forstå. Da er sammensvergelsen god å ty til. (...)

DEN SYKELIGE konspirasjonen er tiltrekkende fordi den erstatter virkelighetens kompleksitet med en klar styrende årsak til det meste. Bak kulissene sitter mektige menn og trekker i trådene og deres hensikter er onde. Mangelen på bevis bekrefter bare konspirasjonens makt og avanserte teknikker. Osv. Det er slett ikke bare i politikkens utposter at slik tankegang finnes. Enhver som har reist i Midtøsten forbløffes over hvor utbredt troen på den jødiske, globale sammensvergelsen er. Det er en overbevisning som synes å strekke seg inn i deler av den europeiske venstresida.

DET ÅPNE SAMFUNN er konspirasjonens mektigste motgift. De fleste vil velge helt rasjonelle forklaringer - også i komplekse saker - når makt utøves under kontroll og med innsyn for alle. Problemet er at åpenhet skaper et nytt behov for nettverk - helst der offentlighetens lyskaster ikke slipper til. Så lenge det finnes behov for fortrolighet, vil det også være grobunn for mistanke om konspirasjon. (...)

Makten over makten
morgenbladet.no 7.1.2006
Hvorfor sykmelder norske maktforskere demokratiet når deres danske kolleger friskmelder det?

Maktutredningene i Norge og Danmark skulle absolutt ikke være subjektive. De var begge blant de største forskningsprosjekter i Norden noensinne, hver av dem besto av et femtitall bøker og 70–80 rapporter. Hundrevis av de fremste samfunnsforskere i begge land har vært involvert, og de har søkt svar på kanskje det viktigste spørsmål et samfunn kan stille seg: Hvordan står det til med demokratiet vårt? Men der danskene konkluderer med at "det er gått forbausende godt", mener de norske forskerne at folkestyret er i ferd med å forvitre. (...)

Maktens tentakler
Trond Nordby, professor i statsvitenskap
dagbladet.no 22.3.2006
I sin nye bok «Makten bak makten» framsetter Per-Aslak Ertresvåg en rekke fantastiske påstander. På tross av mange innvendinger, er mye av innholdet såpass viktig at boken bør tas alvorlig, hevder professor Trond Nordby. Han mener blant annet at statsviternes fokus for mye har vært rettet mot samfunnets formelle institusjoner. (...)

Makten bak Makten
Per-Aslak Ertresvåg Journalist
dagbladet.no 31.3.2006
POLITIKK: Det er prisverdig av professor Trond Nordby («Maktens tentakler», Dagbl. 22.mars) å gi seg i kast med min bok «Makten bak Makten», som av natur og i sitt innhold bryter med det meste av hva han (og undertegnede) tidligere har lært fra historien.

På det punkt gir jeg ham gjerne en blomst. Jeg gir ham i tillegg umiddelbart rett i at mye av det jeg skriver i boken er fantastisk. Mye har absolutt en høy «uvirkelighets-faktor». Ellers er hans reaksjon nokså lik min egen for få år tilbake. Siden da har jeg gått en lang vei. Veien har verken vært lett å gå eller særlig hyggelig. Men til og med journalister kan bøye seg for nye innsikter. Professorer har minst like stort forandringspotensial når virkeligheten trenger seg på, velger jeg å mene.

Til dem som tror at Nordbys kronikk gir et rimelig og fair bilde av boken, er mitt forslag bare at de selv sammenholder artikkelen med bokens reelle innhold. (...)

- Debatter dabber av

Debattene dabber av
kampanje.com 17.3.2006
En fersk profilundersøkelse av NRK viser at interessen for debattprogrammene dabber av. Det liker toppsjef John G. Bernander dårlig.

Debattprogrammer på NRK faller i popularitet, ifølge undersøkelsen «Profilundersøkelsen 2005», som VG i dag referer til. 1000 personer er spurt i forbindelse med undersøkelsen og i 2005 gikk NRKs debatter ned fra 40 til 39 prosent på popularitetskurven.

– For noen år siden la vi om, for å møte TV 2s økende popularitet innen debattprogrammer. Et av virkemidlene var å sette inn «Standpunkt». Etter at disse grepene ble gjort , har vi hatt en stigende popularitetskurve for våre debattprogram. I 2005 gikk vi ned fra 40 til 39 prosent, sier kringkastingssjef John G. Bernander til VG.

I samme undersøkelse økte TV 2s debattprogram fra 44 til 46 prosent. (...)

- Korrupt demokrati?

Et korrupt demokrati
ARNE HALVORSEN
aftenposten.no 22.4.2006
Det er 16 år siden diktatoren Alfredo Stroessner ble styrtet og demokratiet innført i Paraguay. I dag er folk misfornøyd, og flertallet ønsker seg en ny, sterk leder. (...)

I sentrum av Asunción, som er kåret til verdens billigste hovedstad, har dr. Alfredo Boccia Dar kontorer. Han er en anerkjent politisk analytiker og har utgitt seks bøker om Paraguay, dette merkelige landet som ikke ligner på noe annet latinamerikansk land. Som ligger inneklemt mellom Brasil, Argentina og Bolivia, og som opp gjennom historien har utkjemper flere blodige kriger med sine naboer.

- Ikke bare det, Paraguay har i alle år hatt autoritære og diktatoriske regimer. Da så vår siste diktator Stroessner falt i 1989, etter 35 års styre, ble demokratiet for første gang innført. I dag er demokratiet dessverre ikke for folket, men forbeholdt det statsbærende partiet Colorado, som ble etablert av Stroessner, forteller Boccia, som har en fortid som lokalpolitiker. Stroessner (93) er dratt i eksil i Brasil. (...)

Paraguayanerne er kjent for å være sky, stille og ikke heve stemmen i utide. Familien er sentrum i universet og betyr alt. Dermed er også gamle strukturer sementert, som at kvinnens plass er på kjøkkenet.

- Familien og kirken er sentrale pilarer, og når så politikerne oppfører seg som tyver og bedragere, øker bare forakten for demokratiets spilleregler. (...)

Helsevesenet og medbestemmelse

Norske pasienter får ikke bestemme
Bjørn Hofmann Professor II, Seksjon for medisinsk etikk, UiO.
dagbladet.no 4.1.2006
Er norske pasienters rett til selv- bestemmelse en illusjon i svulmende festtaler, mens paternalismen herjer i klinikken som aldri før? Svaret på dette spørsmålet er ja, men svaret må utdypes. (...)

Stortingets revisjons- og kontrollorgan: Sprik mellom politiske målsettinger og den praktiske oppfølging

Systemets løftebrudd
Leder
Aftenposten 25.6.2005
RIKSREVISJONEN har satt søkelyset på en av vårt samfunns uakseptabelt store svakheter. I seks rapporter har Stortingets revisjons- og kontrollorgan dokumentert et altfor åpenbart sprik mellom politiske målsettinger, slik de blir formulert av skiftende stortingsflertall, og den praktiske oppfølging. (...)

Statspolitikk og statsvitenskap
MORTEN KINANDER, dr. juris, Universitetet i Bergen
KNUT BERGO, dr. juris, Universitetet i Bergen
Aftenposten 22.7.2005
Demokrati og folkestyre. Fredrik Engelstads kronikk i Aftenposten 12. juni krever et svar fordi han har misforstått vårt sentrale poeng; at "demokrati" og "folkestyre" ikke er så enkle begreper som Makt- og demokratiutredningen legger opp til. Dette kan like gjerne bety bestemmelsesrett for andre enn folkevalgte politikere og deres hjelpere. Det er snakk om å avgrense den avgjørende krets, eller om vi sier litt polemisk; hvem er "folket" som skal bestemme? Det er ikke opplagt at det er mer demokratisk at stortingsrepresentantene skal bestemme alt eller det aller mest. Engelstad ser ikke at vårt formål ikke er å drive reklame for markedsliberalismen, men å skille mellom politikk og demokratianalyse, og å peke på at det kan gå politikk i demokratianalysen. (...)

Markedet og politikk

Engler og demonisering
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 26.5.2006
Dette er historien om en statsviter som trodde han så lyset, men som har forfalt til en primitiv form for demonisering: Han fortegner hva motstanderne mener og skaper unødvendige fiendebilder.

Jeg snakker om Bent Sofus Tranøy og hans nye bok "Markedets makt over sinnene".

Både i boken og i lanseringen drar han frem en kvartett som angivelig er Markedets mørkemenn: Siv Jensen, Kåre Valebrokk, Trygve Hegnar og Gunnar "Nett på sak" Stavrum.

Dagbladet kastet seg på i lederen Marked og politikk: - Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket."

For å sitere tidligere storingspresident Guttorm Hansen: Det er ikke sant, men det er jaggu godt jugd!

Ironisk nok er avisen mer bekymret for at Arbeiderpartiets ledelse har hørt på disse demoniske tanker.

Markedets mørkemenn er tydeligvis avskrevet som håpløse kasus. (...)

Brev fra en mørkemann
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 21.5.2006
Hensynsløs. Jeg er markedsfundamentalist, jeg har en moralistisk og hensynsløs misjonærtrang og jeg får for lite motstand, hevder forsker og forfatter Bent Sofus Tranøy over en dobbeltside i Dagbladet. Nå har jeg lest boken hans. Den har mange gode poenger, og bør definitivt leses av flere enn meg.

Bent Sofus Tranøy, forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, går hardt ut i sin ferske bok, «Markedets makt over sinnene». Allerede på linje 10 i boken går han løs på Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum, Siv Jensen og meg. Jeg er verst, ifølge Tranøy. Dagbladet følger opp med tittelen «Markedets mørkemenn », men skriver beroligende nok også en leder, hvor alle fire langt på vei frikjennes, i hvert fall for å være verst. For verre enn oss fundamentalister er våre medløpere, «som er strategisk plassert i akademia, de offentlige byråkratiene og politikken. Den nye staten ble gjennomført med Arbeiderpartiets samfunns- og handelsøkonomer i en nøkkelrolle. Lekende lett tok de spranget fra plan til marked.» Skriver altså Dagbladet. (...)

Etter å ha lest Tranøys bok, er det jeg lurer mest på hvorfor han går så hardt ut mot oss som tror på markedets mange velsignelser. Vi er jo stort sett enige. Vi trenger en sterk stat som kan holde markedet under oppsikt og kontroll, vi trenger glassklare og forutsigbare regler og vi trenger markedet. Det vi er uenige om, er blandingsforholdet mellom stat og marked. Tranøy mener det har gått for langt i markedets favør. Jeg er ikke enig med ham i det. Det bør vi begge kunne leve godt med. (...)

“Markedets mørkemenn”

“Markedets mørkemenn”
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 24.5.2006
Statsviteren og forskeren Bent Sofus Tranøy, som også har en mastergrad i økonomi, har ifølge Dagbladet (på lederplass) hatt “et generaloppgjør med ‘markedets mørkemenn’.” Dette i boken Markedets makt over sinnene og i en kronikk i Dagbladet. (...)

Dette i boken Markedets makt over sinnene og i en kronikk i Dagbladet.

Som ideologiens fremste representanter holder Tranøy frem Siv Jensen, Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum og Kåre Valebrokk.

“Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket,” skriver Dagbladet.

Det er trist at en statsviter og forsker ikke kan lese, og det samme må vel kunne sies om Dagbladets lederskribent, men det forklarer kanskje at avisens opplag bare faller og faller. (...)

All erfaring viser at både offentlig og privat sektor blir bedre, med hensyn til kvalitet og pris, hvis de blir utfordret av andre aktører. Det er markedets gode. At noen alltid leter etter bedre løsninger for brukere og kjøpere.

Dårlige offentlige løsninger og tilbud blir ikke bra fordi de er offentlige, og markedet gir ikke alltid gode varer og tjenester. Men markedet utfordrer alltid produsentene, og det er et ubetinget gode.

Merkelappen “markedets mørkemenn” er primitiv demagogi, og vi tror ikke politikken eller markedet lar seg nevneverdig påvirke av slike plattheter, selv om de kommer i bokform på Aschehoug forlag.

Det er lenge siden byråkratene i Sovjet bestemte knappe-størrelsen eller type sko som skulle produseres. (...)

Markedet, naturen og bærekraften

Egil Bakkes feil
aftenposten.no 22.9.2007
Egil Bakke skriver 16. september at "en fiskeart som er blitt for liten, og følgelig meget kostbar å få tak i, vil etterhvert få leve i fred". Nei. (...)

Marked beskytter knappe ressurser
aftenposten.no 16.9.2007
Arne Johan Vetlesen skriver 14. september at "overlatt til sin egen kommersielle dynamikk stanser ikke etterspørselen før bestanden er på null". Dette er galt. (...)

Markedet kan ikke styre naturen
Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 14.9.2007
Egil Bakke imøtegår 12. september å mitt utsagn "Når en art er utrydningstruet, stiger prisen, og jakten på det som er blitt sjeldent intensiveres".

Bakke hevder det motsatte: "Knapphet fører til at etterspørselen synker, fordi de knappe ressursene blir for dyre". Eksemplene på at Bakke tar feil, står i kø.
Ta faunakriminalitet: Elfenben og jaktfalk. Ta fisk: Blåfinnetunaen er nå så overfisket at en enkelt fisk kan bli solgt for 100 000 dollar. De få gjenlevende eksemplarene av arten er blitt så verdifulle at det lønner seg å leie inn helikoptre for å skanne havet der de finnes. (Callum Roberts i "The Unnatural History of the Sea"). At kjøperne av det som er sjeldent og dermed eksklusivt, er få, er uviktig.

Korrelasjonen mellom sjeldenhet og pris er det sentrale. Lønnsomhet i Bakkes forstand sikrer ikke bærekraft og biodiversitet, men truer begge: Overlatt til sin egen kommersielle dynamikk stanser ikke etterspørselen før bestanden er på null. Bærekraft kan ikke overlates til det "frie" markedet. (...)

Markedet og bærekraften
Egil Bakke, tidligere prisdirektør
aftenposten.no 11.9.2007
I artikkelen "Tredveårsperspektivet" 10. september lanserer professor Arne Johan Vetlesen en ny økonomisk teori.

Han skriver: "Når en art er utrydningstruet, stiger prisen, og jakten på det som er blitt sjeldent intensiveres. Overlatt til sin egen dynamikk perverterer markedsmekanismen prinsippet om bærekraft."

Men gjeldende økonomisk teori og erfaring viser at det forholder seg motsatt. Knapphet fører til at etterspørselen synker, fordi de knappe ressursene blir for dyre. Forbrukerne søker å dekke sine behov på alternative, billigere måter. Denne reaksjon er knappe bestanders vern. Det lønner seg ikke å fortsette jakten på dem.

Dessverre har vi mange eksempler på at politikere griper inn og svekker markedsmekanismens evne til å forsvare allmenningene. De yter subsidier som gjør det mulig å holde på med det som er ulønnsomt. (...)

- Verdens mektigste selskaper

Verdens mektigste selskaper
morgenbladet.no 27.1.2006
Morgenbladet har kåret de ti mektigste multinasjonale selskapene. Er de blitt mektigere enn politikerne?

Den globaliseringskritiske bølgen som reiste seg rundt årtusenskiftet, hadde mange fraksjoner, men en ting var de alle enige om: Politikerne måtte "ta makten tilbake fra de multinasjonale selskapene". Dette mantraet var så kraftfullt at det nærmest ble tatt for gitt. Selv uten en dypere forståelse av maktforhold kunne man vise til en FN-undersøkelse som konkluderte med at et flertall av verdens 100 største økonomier nå er selskaper, ikke land.

I dag er denne undersøkelsen diskreditert. I den seriøse litteraturen heter det nå at 28 av de hundre største økonomiene er selskaper, hvorav det største av dem er på 45. plass. Forskere har også etterprøvd andre påstander fra globaliseringskritikerne, og kommet til at de ikke holder vann. I boken Leviathans – Multinational Corporations and the New Global History (Cambridge 2005) heter det at selskapene betaler omtrent like mye skatt som før – målt som andel av statenes skatteinntekter. Samtidig bidrar de til å øke lønns- og arbeidsstandarder i u-land verden over, ved å holde et høyere nivå enn lokale bedrifter.

Forsvarerne av de multinasjonale selskapene – med tidsskrift som The Economist i spissen – forklarer at selskapene er dømt til å danse etter forbrukernes pipe. De sitter ikke med makten, selskapene er tvert om tvunget til å opptre som gode samfunnsborgere dersom de ikke vil miste sine kunder.

Maktbastioner. Men selv om man gir selskapenes forsvarere noen poeng, betyr ikke det at de har den mest sofistikerte maktanalysen. For hadde nasjonene beskattet selskapene ut fra selskapenes reelle fortjeneste, skulle deres bidrag til den totale skatteinngangen ha økt betraktelig de siste tiårene. Avisen New York Times har vurdert det slik at de største selskapenes registrerte profitt i skatteparadiser økte med over 700 prosent mellom 1983 og 1999 – mot bare 130 prosent i "vanlige" land. Årsaken er ganske enkelt at de gjennom datterselskaper og internprising sørger for å flytte overskuddet dit skatten er lavest. Og mer penger betyr mer makt. (...)

- På næringslivet sine premissar

På næringslivet sine premissar
Mona Ringvej
Syn og Segn 4/2005 (10.11.05)
Når det første steget skal tas mot ny grunnlov for Noreg, er folket effektivisert bort, hevdar Ringvej i denne artikkelen. (...)

På næringslivet sine premissar
Grunnlovskonferansen 2005 som opnar i Bergen 14. november, spring ut av næringslivets hierarkiske struktur. Når det første steget skal tas mot ny grunnlov for Noreg, er folket effektivisert bort.

Småbonden Ole Olsen Amundrød frå Larvik grevskap sat klemt saman med 111 andre representantar på 72 m2 i rikssalen på Eidsvoll i 1814. Han sa ikkje noko, denne bonden i møte med så mykje fintfolk, men han var til stades, og stemma hans talte med då Grunnlova blei skipa. (...)

«Det er mange av oss som mener det nå er på tide å se på Grunnloven med nye øyne.» heiter det i invitasjonen på nettsida, underteikna av dei tre menn jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, generalsekretær i Norsk redaktørforening Nils Øy og Pål Lorentzen, styreformann i Sparebanken Vest. Bernt seier det enno tydelegare i eit intervju med Bergen Næringsråd: «Grunnloven må reformeres». I følgje Bernt samsvarer grunnlova ikkje lenger med det han kallar «de grunnleggende verdiene» i norsk samfunn. Dagens samfunn er prega av nye utfordringar som klimaspørsmål, spesialisering, internasjonalisme og immigrasjon, hevdar initiativtakarane. (...)

Statleg styring og byråkratisering av kommunene har fortrengt den lokale bestemmingsretten. Det politiske rommet mellom lokalt og statleg plan har forsvunne til fordel for eit byråkrati, og slik er demokratiet på mange måtar svekka i Noreg. (...)

Næringslivet sine premissar
Ved eit slikt utspring til grunnlovskonferansa blir ein slått av eit historisk spørsmål: Korleis kan ein skapa institusjonelle endringar og endringar i makttilhøve i samfunnet? Er det gjennom initiativ ovanfrå, der massane lar seg riva med av leiarane, eller er det gjennom initiativ nedanfrå at ein kan få til endringar? (...)

Det er også næringslivet sine premissleverandørar som blir inviterte til å snakka i den åpne og spørrande offentlighet sparebanken har etablert.

Kven kan klandra dei for det, kan ein spørja, når nedbygging av industrien nettopp er eitt av dei problema som regionane slit med. Å invitera næringslivet for å få opp i dagen kva utfordringar det står overfor er sjølvsagt både viktig og interessant for utviklinga av regionane, som er avhengig av å halda oppe talet på arbeidsplassar, men det har ei viss tyding for debatten at det berre er desse premissleverandørane som er inviterte. Kva skjer då med det programfesta målet om å skapa ei folkerørsle for eit samla Vestland? Når denne folkerørsla skal mobiliserast, er då heller ikkje tidfest i den strategiske planen.

Ein skaper ikkje folkerørsle av ein prinsipielt åpen konferanse med fleire tusen kroner i deltakingsavgift, så tida er tydelegvis ikkje inne enno. Dei som har råd til å betala det for å høyra kloke hovud snakka om demokratiet sine vilkår på Grunnlovskonferanse, er nok helst næringslivets eige representantar. Med arbeidsplassen som sponsor er det mogleg her for desse utsende å innta dei politiske analysane frå politikar- og forskarhald, samstundes som det er ei opplæring i korleis rammevilkåra for næringslivet kan tilpassast politisk retorikk. (...)

I Politikken skriv filosofen Aristoteles at overgangen til demokrati ikkje startar med å la borgarane strøyme inn i beslutningsorgana. Det viktigaste demokratiske elementet, hevdar han, er å la dei få tilgang til å påverka den politiske dagsorden. Folket må få vera til stades der forarbeidet blir gjort. Den samme maktforståinga finn ein óg i Steven Lukes definisjon i Power, A Radical View. (...)

Bonden Amundrød sa ikkje mykje på Eidsvoll, men han var likevel til stades. Han høyrde debattane og ikkje berre vedtaksforslaga. I følge Aristoteles var dette godt nok teikn på eit demokrati. Ein kan vera vera usamd i hans demokratiforståing, men Grunnlovskonferansen 2005 reiser likevel visse spørsmål om teknokrati, offentligheit, makt og demokrati. Og kor blei det av Gulatinget oppi det heile? – Staden der bøndene møttes for å diskutera politikk og skipa lovar? (...)

Corporate Social Responsibility (bedriftenes samfunnsansvar)

Sivilisert kapitalisme?
VerdensmagasinetX 2005(5)
På norsk oversettes Corporate Social Responsibility oftest med Bedriftenes samfunnsansvar eller næringslivets samfunnsansvar. Men hva betyr det egentlig?

Det finnes mange forståelser og definisjoner av begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Begrepet kan beskrive både hva bedrifter faktisk gjør eller hva bedrifter bør gjøre. Det handler om det ansvar bedrifter har eller tar overfor samfunnet. Et slikt ansvar innbefatter blant annet respekt for menneskerettighetene, beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, bekjempelse av korrupsjon og diskriminering i arbeidslivet. CSR oppfattes gjerne som en innsats for samfunnet som går utover lovlydighet og regelfølging. Bedrifter blir sammenliknet med en god samfunnsborger som vil foreta etiske vurderinger av hva som er riktige handlinger – det er ikke nok å holde seg innenfor rammene av lover og regelverk. Tanken om Bedriften som borger (Corporate citizenship) innebærer at bedrifter bør opptre som gode borgere og at kravene som stilles samfunnsansvarlige borgere også gjelder for bedrifter. Likevel er det å holde seg innenfor lovens rammer en viktig del av CSR.

I forskjellige deler av verden har begrepet CSR fått forskjellig innhold. Noen steder vektlegges arbeidstakeres rettigheter, andre tolker CSR som rene veldedighetsprosjekter. I Norge blir det ofte vektlagt at norske bedrifter skal ta sosialt ansvar i sine aktiviteter i utlandet, mens det er mindre nasjonalt fokus. Vi skal ikke lengre enn til Danmark for en annen forståelse av CSR. Her vektlegges i større grad hva danske bedrifter gjør i Danmark hvor «inkluderende arbeidsliv» er en viktig del. (...)

- Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004

Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Menneskelige ressurser gjør Norge rikt
Det er først og fremst menneskelige ressurser – eller humankapitalen – som gjør Norge til et rikt land. Beregninger av nasjonalformuen viser at olje- og gassreservene utgjør 12 prosent av nasjonalformuen i 2004, men humankapitalen utgjorde hele 77 prosent. Den er dermed av større verdi for oss enn alle naturresursene til sammen. Ellers kan nasjonalformuen fortelle oss om utviklingen i samfunnet er bærekraftig eller ikke. (...)

- Makten ligger i dressen

Makten ligger i dressen
dn.no 24.11.2006
Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere. - Det er i dressen makten ligger, mener sosialantropolog. (...)

Antrekket er dress, og ifølge Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United, er den viktigere enn mannen selv.
– Det er den som representerer firmaets kompetanse. Mannen inni dressen kan byttes ut, forklarer hun. (...)

Slipset på vei ut?
Jo tryggere du er i posisjonen din, jo mer kan du tillate deg å fravike normene ifølge Bik Bandlien. (...)

- Byråkratiets makt

- Byråkratiet har stor makt
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 2.6.2007
Politikere fatter beslutningene, men lokalmakt sitter også andre steder: - At byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmål ved i dag, sier doktorand Dag Ingvar Jacobsen.

Den 47-årige statsviteren fra Kristiansand er aktuell med doktoravhandlingen Politikk og administrasjon på lokalt nivå – den lokale administrasjonens politiske makt fra Universitetet i Tromsø. (...)

- Tekst og makt

Tekst og makt
Jan C. Frich
Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1389-90
Berge KL Meyer S Trippestad TA red - Maktens tekster
236 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. Pris NOK 279
ISBN 82-05-30735-0
I tidligere tider var makten ofte synlig og personlig. Makten kunne identifiseres ved å peke på skikkelser som kongen, godseieren eller biskopen. I vår tids byråkratiserte samfunn er makten ofte mer anonym. Makten taler til oss og viser seg i stor grad gjennom tekster. Hvilken makt beveger pennen? Hvordan etableres makt og autoritet i ulike typer tekst? Dette er sentrale spørsmål i antologien Maktens tekster, som er redigert av Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Arne Trippestad. Boken inneholder 11 kapitler av bidragsytere med humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn innen tekstforskning. (...)

- Medier, makt og medisinere

Medier, makt og medisinere
Av Magne Nylenna, professor i samfunnsmedisin, tidligere redaktør av Tidsskriftet for Den norske lægeforening
aftenposten.no 22.2.2007
Kritikken av legetidsskriftet.
Når pressefolk skriver om makt skal man lytte. Det har de greie på. Nest etter de som forvalter penger, er det forvalterne av informasjon som er de mektigste i samfunnet. Pressefolk har makt til å velge informasjon, til å fortolke informasjon og til å formidle informasjon slik de selv finner det riktig. Slik skaper de helter og slik skaper de skurker. (…)

- Fire av ti kan null om it

Fire av ti kan null om it
dagensit.no 14.9.2007
Dagens it
På sikt kan det føre til tap av millioner av jobber og milliarder av investeringseuroer.

Digitale skiller
EU-statistikk tyder på at 37 prosent av befolkningen mangler it-kunnskaper. Av de som kun har grunnskoleutdannelse mangler over 60 prosent it-kompetanse.
Slike digitale skiller gjør at mange ikke klarer å ta i bruk e-handel og e-forvaltning, sier EU-kommisær for it-spørsmål Viviane Reding.

- Vi har ikke råd til å sløse bort millioner av europeere ved å stille dem utenfor informasjonssamfunnet, sier Reding.

Målet er å halvere den digitale kløften frem mot 2010. (...)

Lavtlønnede har ikke råd til Internett
digi.no 19.9.2007
Alle elever skal være med på det digitale kompetanseløftet, men slett ikke alle har råd til det.

Det digitale kompetanseløftet krever at digital kompetanse skal være en av de fem ferdighetene på lik linje med skriving, lesing, muntlig framstilling og regning.

Men en ny og oppsiktvekkende undersøkelse viser at barn av lavtlønnede foreldre kan stå i fare for å sakke akterut.

Undersøkelsen utført av Norstat på oppdrag fra IT-selskapet ErgoGroup avdekker at 46 prosent av husholdninger med inntekt under 300.000 kroner mangler tilgang på Internett.

For husstander med inntekt over 700.000 kroner, er det derimot bare to prosent som ikke har tilgang. (...)

-Eelected dictatorship

Forfatninger i forfall
Professor i sosiologi og sosialpolitikk, Universitetet i Oxford
aftenposten.no 20.11.2007
ADVARSLER. Det står dårlig til med demokratiene. På løpende bånd utgis nå lærde bøker i USA og Storbritannia hvor ellers varsomme kommentatorer advarer mot krise. (...)

Friere spillerom.
Presidenten har brukt sin makt bl.a. til å gi landets store korporasjoner skattefordeler og friere spillerom på bekostning av den maktpolitiske orden Lane og Oreskes ser som grunnlovens genialitet. Resultatet er ifølge Robert Reich i "Supercapitalism" at maktbalansen mellom kapitalisme og demokrati er opphevet på demokratiets bekostning.

Den klokeste av alle demokratikjennere blant amerikanske akademikere, Robert Dahl, konkluderer i boken "On Political Equality" at "politisk-økonomisk ulikhet kan være i ferd med å nå et nivå der det amerikanske systemet faller vel under grensen for det som nå allment er akseptert som demokratisk."

Spøkelset i bakgrunnen er igjen "elected dictatorship". (...)

- Borgerlønn - nøkkelen til innovasjonssamfunnet?

Borgerlønn - nøkkelen til innovasjonssamfunnet?
ROLF LUNHEIM,
Kunnskapsfabrikken professor II, industriell økonomi og teknologiledelse NTNU, Trondheim
aftenposten.no 6.12.2007
GRUNNLØNN FOR ALLE. Borgerlønn-tanken vinner tilslutning fra stadig flere innenfor politikk og akademia. (...)

Valgfrihet.
I avanserte samfunn er knapphetsfaktoren i økende grad kunnskap, kreativitet og fornyelsesevne, snarere enn finansielle ressurser. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for at menneskelige ressurser kan nyte godt av de samme frihetsgrader som kapital. Bedriftslederen Götz Werner, med mer enn 20 000 ansatte på lønningslisten, tar således til orde for at enkeltmennesker fritt bør få velge om de vil investere evner og energi i lønnet arbeid, eller forrente personlige ressurser gjennom andre former for aktivitet. (...)

SYNLIG OG USYNLIG MAKT
aftenposten.no 29.4.2008
er boken med Norges 1000 viktigste personer. Redaktør er Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås. - Dette blir ikke noe nytt kjendisleksikon, men en bok der viktighet, innflytelse og makt er kriteriene for å komme med. (...)

- Barn får snakke, men blir ikke hørt

Barn får snakke, men blir ikke hørtHva nå, kapitalisme?
Torbjørn Røe Isaksen - Redaktør Minerva
Nils August Andresen - Samfunnsredaktør Minerva
dagbladet.no 11.10.2008
aftenposten.no 1.10.2007
Barn i Norge får si sin mening. Og de har makt som forbrukere. Men som samfunnsborgere stiller de svakt, mener forskere.

Nettopp det at barn har så stor rett til å uttale seg om sin egen situasjon, kan dekke over den manglende reelle innflytelsen og muligheten til å delta i samfunnet, tror Anne Trine Kjørholt og Stuart Aitken ved Norsk senter for Barneforskning.

De er begge - fra hvert sitt geografiske ståsted - med på et internasjonalt forskningsprosjekt om barns rettigheter. Han studerer barn i Mexico. Der jobber de aller fleste, helt fra fire årsalderen. Likevel er ikke bildet entydig negativt.

- Arbeidet gir også en slags makt og verdighet til barna, sier Aitken. (...)

Diverse artikler

Tenk negativt!
Morten Lyngeng -
Har en master i filosofi fra New School for Social Research i New York
morgenbladet.no 16.12.2011
KAPITALISME
I økonomiske krisetider er venstresiden raskt ute med å se positive tegn på at kapitalismen er på vei til å undergrave seg selv. Høyresiden er på sine side like raske med å bejae kapitalismens innovasjonsevne og humane forankring. Felles optimisme til tross, det er ingen grunn til å se positivt på tingenes tilstand.

Kapitalismen er et økonomisk system som skaper betingelser for våre liv, våre sosiale relasjoner og vår samfunnsorganisasjon. Den er ikke pålagt oss fra utsiden, men er en praksis som har nedfelt seg i våre vaner, institusjoner og ordninger over generasjoner. I dag har kapitalismen blitt en altomfattende horisont våre liv utspiller seg på bakgrunn av.

I Aftenposten 19. november argumenterer Kathrine Aspaas at mennesket kommer først. Historisk sett er dette riktig. Det er gjennom våre mellommenneskelige samhandlinger at kapitalismen som økonomisk system har vokst frem. Som alt menneskeskapt vil heller ikke kapitalismen vare evig. Like fullt, i vår senkapitalistiske verden, kommer ikke mennesket før kapitalismen. Tvert i mot. Som morsmålet er kapitalismen alltid allerede i virksomhet før et menneske kommer til verden. Like lite som vi kan bestemme oss for å kommunisere med andre mennesker ved å begynne å prate et språk som ikke allerede er i bruk, kan vi begynne å utføre mellommenneskelige samhandlinger som ikke allerede er en del av kapitalismens mekanikk. (...)

Men like lite som det er grunn til å feire kapitalismens slutt er det grunn til å være selvtilfreds med et system som stadig øker kløften mellom de rike få og den fattige resten. Kanskje må vi rett og slett begynne å tenke mer negativt. I stedet for å la utviklingen bli styrt av positive visjoner om velstand og frihet bare færre og færre av jordens befolkning får oppleve, må vi kanskje å begynne forestille oss de verste scenarioene kapitalismen medfører: økt migrasjon, større sosiale ulikheter, sosial og politisk uro, miljøødeleggelser, klimaforstyrrelser og biogenetisk manipulasjon. Og så må vi begynne å stake ut handlinger for at våre mareritt ikke skal bli mer virkelige enn de allerede er. (...)

Livet etter Kapitalismen
aftenposten.no 20.11.2011
For eget grep. Kapitalismens tid som bærende, globalt samfunnssystem nærmer seg slutten. Ironisk nok faller den for eget grep: Den er ikke effektiv nok.

Daglige dommedagsprofetier gjør det lett å glemme at vi lever i en fantastisk tid. Mennesker over hele verden bruker krefter på å finne nye løsninger, med det resultat at mange av verdens største bedrifter er blitt skapt i løpet av de siste ti årene.

Indiske Tata Motors er for eksempel i ferd med å befeste stillingen som en av verdens største bilprodusenter. De har forlengst kjøpt Jaguar og Range Rover og jobber intenst med klimavennlige løsninger. Blant annet lager de små biler til rundt 50.000 kroner stykket.

Eller amerikanske Tesla, som etter åtte års drift seiler opp som en av verdens mest interessante bilprodusenter – med superlekre Tesla Roadster som signaturprodukt – elbilen som gjør null til 100 på under fire sekunder.

Muligens er det bare et spørsmål om tid før batteriet er den nye oljen.

Du som nå rister overbærende på hodet, er ganske sikkert ikke den neste Steve Jobs. (...)

Hva kjennetegner og truer de åpne nordiske samfunnene?
norden.org 29.10.2011
Passfrihet, stabilitet, ytringsfrihet, samhold, demokrati, frihet, språk, kultur- og verdifellesskap er stikkord som beskriver de åpne nordiske samfunnene i følge en rekke politikere i Nordisk råd. Men hvilke trusler står vi overfor og hvordan opprettholder og videreutvikler vi de åpne nordiske samfunnene?

Hør selv hva parlamentarikerne i Nordisk råd, hele veien fra fra høyre til venstre på partiskalaen, har å si om disse spørsmålene i de følgende videointervjuene. Vennligst klikk her.

Tirsdag 1. november vil de nordiske stasministrene og parlamentarikerne i Nordisk råd ta temaet de åpne nordiske samfunnene opp til debatt under toppmøtet på Nordisk råds sesjon. (...)

James Bond, Enron og Universitetet
morgenbladet.no 15.7.2011
Universitetet styres som en senkapitalistisk handelsbedrift.

Babels tårn: Universitetet i Oslo er forvandlet fra en forskningsinstans til en storbedrift. Kristian Gundersen etterlyser debatt om hva ledelse på et universitet skal være.

En gang overnattet jeg på et hotell hvor James Bond sjekket inn. Det var vel en cirka ti sekunders scene som ble filmet, men settet var så stort at det var med et eget gatekjøkken. Jeg går ut fra at det var fordi alle assistentene til assistentene til produsentens assistenter og deres ledere ikke skulle gå sultne den kvelden.

Det er ikke bare i Hollywood man kan observere en slik voksesyke. I det britiske helsevesenet er det nå kun 17 prosent av de ansatte som har pasientkontakt. Jeg kan tenke meg at de andre driver med ting som kalles «ledelse», «strategi», «kommunikasjon», «omdømmebygging» og så videre. Kanskje har sykehusene en gruppe som driver med «sårkonsepter», med medlemmer som kanskje ikke kan så mye om sår, men desto mer om «konsepter». Denne gruppens resultater kan så «implementeres» i en «strategisk plan», hvor det diskuteres «visjoner», «verdier» og «løfter» rundt sår. Og hvor det fastsettes «hårete mål», eller kanskje en eller annen «nullvisjon».

Så må det hele «forankres» for å gi «eierskap» til «prosessen» og da må det avholdes møter, ikke for at legene skal gi innspill om sårbehandling, men for at de skal overbevises om fortreffeligheten av det «konseptet» som er «forankret» hos «ledelsen». Deretter må det selvsagt lages «styringsinformasjon», «kvalitetssikringsystemer», «måloppfyllelseskriterier» og så videre. Og noen må kanskje «coache». Og enda har ingen skiftet bandasje? (...)

Demokratiets domstoler
morgenbladet.no 8.7.2011
Når politikere og velgere i tiår etter tiår lar domstolene begrense politikken, må det være fordi de ønsker det.

Selv om det ikke er tradisjon her i landet for å diskutere Høyesteretts praksis og posisjon i samfunnet, dukker det med stadig kortere mellomrom opp enkeltsaker der forholdet mellom domstolene og de folkevalgte kommer opp til debatt. Slik det gjorde forrige uke, da Høyesterett ga ledelsen i Gjensidige rett i at de kunne nekte ansatte å beholde jobben etter at de er fylt 67 år. Hvordan kunne rikets øverste dommere komme til en slik konklusjon, når hele det politiske Norge ser på det som et overordnet mål å få oss alle til å jobbe noen år ekstra før vi pensjonerer oss?

Her skal det ikke svares for Høyesterett eller sies noe som helst om dommens virkning for andre enn Gjensidige. Det er påstanden om at domstolene forstyrrer politikken som skal drøftes. Den fremmes i mange nasjonale debatter, men aller mest i ordskiftet om EUs utvikling. Nationen har denne uken både på reportasje- og kommentarplass minnet om en av fagbevegelsens og Nei til EUs største stridssaker for tiden - nemlig kampen for å kunne kreve tarifflønn ved utlysning av offentlige anbud. (...)

“Economics Upside Down” or Why “Free Markets” Don’t Exist
nakedcapitalism.com 15.6.2011
This is an instructive interview with Ha-Joon Chang, author of the new book “23 Things They Don’t Tell You About Capitalism.” He debunks some widely accepted beliefs, such at the existence of “free markets” or the necessity of “free trade” for the development of capitalism. (...)

There Is No Such Thing as a Free Market
by: Ha-Joon Chang, Bloomsbury Publishing | Book Excerpt
truth-out.org 7.6.2011
"23 Things They Don't Tell you About Capitalism" is the Truthout Progressive Pick of the Week.

Thing 1: There is No Such Thing as a Free Market

What They Tell You

Markets need to be free. When the government interferes to dictate what market participants can or cannot do, resources cannot flow to their most efficient use. If people cannot do the things that they find most profitable, they lose the incentive to invest and innovate. Thus, if the government puts a cap on house rents, landlords lose the incentive to maintain their properties or build new ones. Or, if the government restricts the kinds of financial products that can be sold, two contracting parties that may both have benefited from innovative transactions that fulfil their idiosyncratic needs cannot reap the potential gains of free contract. People must be left ‘free to choose’, as the title of free-market visionary Milton Friedman’s famous book goes. (...)

Kronprinsen deltar på hemmelig elite-møte
nrk.no 8.6.2011
Kronprins Haakon fikk kritikk for sitt besøk i Aserbajdsjan denne uken. Nå får han kritikk for å delta på en lukket elitekonferanse i St. Moritz.

Kronprins Haakon deltar i morgen på en konferanse med den kontroversielle Bilderberggruppen i St. Mortitz. Gruppen har fått kritikk for å være en lukket maktelite.

Bilderbergkonferansen er en årlig privat konferanse med 130 inviterte deltakere som har til felles at de har eller har hatt høytstående posisjoner innenfor den politiske, økonomiske og intellektuelle sfæren på deltakerlisten.

Fra Norge har blant andre Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Johan Olav Koss og Eivind Reiten deltatt.

Gruppen har fått kritikk fordi møtene er stengt for pressen og fordi offentligheten ikke får innsyn i hva det snakkes om.

På gruppens nettside oppsummeres møtevirksomheten slik:

«Bilderberg er et lite, fleksibelt, uformelt og off-the-record internasjonalt forum der man kan uttrykke ulike synspunkter og oppnå gjensidig forståelse.» (...)

Dette er Anonym
na24.no 24.5.2011
Kun 40 personer har til nå visst hvem dette er. (...)

På en presskonferanse innkalt av Erling Kagges forlag ble det avslørt hvem forfatteren er.

- Det er litt vemodig at den forfatteren som har vært billigst i drift i forlagets historie blir avslørt, sier Erling Kagge.

Før han avslører at forfatteren bak pseudonymet er Per Kristiansen. (...)

Prosjekt ferdig
Årsaken til at forfatteren nå står frem er at prosjektet har blitt avsluttet med den fjerde og siste romanen «Mordet på Anonym». Tidligere har Kagge Forlag utgitt «Kongepudler», «Kindereggeffekten» og «Klassekamerater».

Kagge har hatt stor suksess med bøkene som har skaket opp Kjendis-Norge, med detaljerte beskrivelser av fiktive personer man uten stort bry kunne ane hvem er i virkeligheten. Bøkene handler om samrøret mellom mennesker med makt i politikken, næringslivet, kulturlivet, mediene, kommunikasjonsbransjen og kongehuset.

Det har tidligere blitt meldt at bare 40 personer i Norge har visst hvem Anonym egentlig er, og beskrivelsen av forfatteren har til nå vært: Anonym har utdannelse, jobb og god samvittighet. Han har også vært speider.

Kristiansen sier at medienes bommert i jakten på hvem forfatteren har vært er at de har lett etter kjente personer. Han flortalte på en pressekonferanse tirsdag at han også moret set stort med å treffe folk som faktisk visste hvem anonym var. (...)

Obama beklager barnedrap i Afghanistan
nrk.no 4.3.2011
President Barack Obama beklager at ni afghanske barn ble drept i et amerikansk flyangrep denne uken.

Barna ble drept av kamphelikoptre mens de sanket ved i Kunar-provinsen tirsdag.

USAs og NATOs øverstkommanderende i landet, general har alt beklaget drapet på barna.

Undergraver
Obama og Karzai er enige om at slike hendelser bidrar til å undergrave bestrebelsene på å bekjempe terrorisme, heter det i en kunngjøring fra Det hvite hus.

Under videokonferansen mellom de to, som pågikk i en time, diskuterte de også USAs varslede styrkereduksjon i Afghanistan.

De første amerikanske soldatene forlater landet i juli, og afghanske regjeringsstyrker skal gradvis overta ansvaret for sikkerheten i landet. (...)

Tror ikke twitter skaper revolusjon
aftenposten.no 18.2.2011
Ny bok om nettets mørke side i demokratispørsmål

Refser cyber-selvbedrag – De som på 1990-tallet trodde internett skulle skape demokrati og fred i verden, var for naive. Påstanden kommer fra en forsker og forfatter som er vokst opp i Europas siste diktaturstat.

Internett kan faktisk hjelpe autoritære regimer mer enn det skader dem. Denne brannfakkelen slenger forskeren og bloggeren Evgeny Morozov rundt seg med. Det er en av hovedtesene i hans siste bok The Net Delusion: The Dark Side of Internet Freedom.Morozov er ikke en verbal mitraljøse med et teoretisk forhold til det å skape demokrati.Han er født i Hviterussland, et av Europas siste virkelig autoritære regimer.
Han var en ung mann med glødende tro på at nye medier skulle frigjøre de undertrykte. (...)

Støre: - Listen taler for seg
aftenposten.no 7.12.2010
Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil ikke direkte kritisere land som gir etter for kinesisk press og ikke kommer på nobelpris utdelingen. Men verden ser, og listen av nei-land taler for seg, mener han. (...)

Usunn kapitalisme
TOVE STEINBO- forfatter, kurs- og foredragsholder, Oslo
aftenposten.no 24.7.2010
Når Statoil og Kjell Inge Røkke byr opp til dans, danser statsminister Jens Stoltenberg, mener Tove Steinbo. Her ser vi Stoltenberg med Røkke i ryggen, fra april 2009.

GRÅDIGHET. Regjeringens farge spiller ingen rolle når politikerne uansett vil følge spillereglene for den internasjonale kapitalismen.

Globalisering. Jeg har de siste årene gått med en snikende avmaktsfølelse. Noe er virkelig galt i vårt land, og i verden forøvrig. Det sprer seg som en vond lukt til flere og flere områder.

Og nå vet jeg hva det er som sprer den vonde lukten. Det er globaliseringen og det usunne kapitalistiske systemet, som henger sammen i alle ender. Disse har fått grobunn i nesten alle land, uansett styresett. Vi trenger kapitalisme, men en sunn kapitalisme.

Grådighet og ønske om makt, rikdom og posisjon gjør at mennesker tar i bruk sine mest utspekulerte sider. De blir griske, uærlige og korrupte. Enten land styres ut fra religiøse, kommunistiske, sosialistiske eller kapitalistiske prinsipper blir det like galt. Griskhet og maktbegjær tar overhånd. Så dannes nettverk for å oppnå fordeler og beskytte hverandre. (...)

Regjeringen - et lukket samfunn
KRONIKK: Gunnar Mathisen – Rådgiver Geelmuyden.Kiese
dagbladet.no 23.7.2010
KAMMERSPILL: «De rødgrønne politikerne er mest opptatt av å støtte opp om regjeringens arbeid, og bryr seg mindre om de politiske prosesser på Stortinget», hevder innsenderen, som «mener Stoltenberg-regjeringen i mindre og mindre grad finner grunn til å innby brede samfunnsinteresser til dugnad om hvordan politikk og forvaltning skal se ut i fremtiden.» Her fra Stortingets spørretime tidligere i år. (...)

PARLAMENTARISME: Åpne politiske prosesser er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Selv om vi har fått et åpnere samfunn og en åpnere verden, er ikke det noe man merker på de politiske prosessene i regjeringen og på Stortinget. (...)

Under Stoltenberg-regjeringen er tallet på NOUer nede på et historisk bunnivå. I stortingsperioden 2009-10 ble det publisert snaue tolv rapporter, det laveste antallet i moderne tid. Den ekstremt lave utredningsaktiviteten står i kontrast til tidligere regjeringers bruk av råd og utvalg. Under Kjell Magne Bondeviks regjeringsperioder ble det årlig produsert nærmere 30 rapporter. På 1990-tallet lå antallet slike utredninger årlig på et sted mellom 30 og 40. Stoltenberg-regjeringen finner i mindre og mindre grad grunn til å innby brede samfunnsinteresser til dugnad om hvordan politikk og forvaltning skal se ut i fremtiden. (...)

Det hjelper ikke hvor mye opposisjonen enn tuter med sine politiske vuvuzelaer. Det blir bare støy. Stortinget mangler saker, og opposisjonen må finne på saker for å bli lagt merke til. Stortinget er et sandpåstrøingsorgan, og det å formalisere noe andre har vedtatt på forhånd, er ikke spesielt interessant. (...)

Det taleføre tvisynet
TROND BERG ERIKSEN- professor i idéhistorie, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 23.7.2010
Jens Bjørneboe er et navn vi tenker på når vi bruker ordet «intellektuell», en ubestikkelig person med pennen som eneste våpen, skriver Trond Berg Eriksen.

Ubestikkelighet, utidsmessighet, uforutsigbarhet og et overgripende blikk på samfunnet er egenskaper som demokratiet trenger. (...)

Nu går alt så meget verre?
KRISTIN CLEMET- leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 2.1.2010
Antallet fattige har økt, men ikke andelen fattige. De siste årene har økonomien i de fattige landene vokst raskere enn den gjør i de rike, skriver Kristin Clemet. (...)

Fra 1981 til 2009 ble antallet ekstremt fattige redusert fra 1,5 til én milliard mennesker. Andelen fattige sank fra 34 prosent i 1981 til 14 prosent i 2005. Som en følge av dette er spedbarnsdødeligheten kraftig redusert og levealderen økt, mens stadig flere går på skole.

En hovedforklaring på den sterke fremgangen er at stadig flere land har åpnet seg for globalisering, handel og en markedsbasert økonomi. (...)

Kapitalismens og demokratiets styrke er at de kan ta kritikk og omstille seg. Der menneskene selv får bestemme og beslutningene ikke er overlatt til diktatorer eller små eliter, er det alltid håp om forbedring.

Og i juni trykte Newsweek et manifest for fortsatt kapitalisme. (...)

Makten konsentrert i Oslo vest
aftenposten.no 30.12.2009
Høyres mektigste politikere «rotter» seg sammen i tre vestkantbydeler. 17 av 29 Høyre-topper bor i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker, viser en kartlegging Aften har gjort blant 91 topp- politikere i Oslo. (...)

Øst dårligst ut
Kartleggingen viser også at 46 prosent av 91 topp-politikere bor på vestkanten, 19 prosent i de tre indre-øst bydelene og i de tre bydelen i syd-øst, mens kun 15 prosent av Oslo-politikerne bor i Groruddalen. Denne delen av byen er omtalt som det området som nå kommer dårligst ut når det gjelder levekår. For to år siden slo forskningsinstituttet Fafo fast at Groruddalen var i ferd med å overta en del av problemene fra indre øst, dvs. Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. Forsker Anne Britt Djuve i Fafo mener det kan være et problem at byrådene bor i vest.

–Helt allment må vi anta at kunnskapen om eget nærmiljø er størst. Dermed kan det være et demokratisk problem at kunnskapene om levekårene øst i byen er svakere representert i byrådet, sier Djuve.

Så langt hun kjenner til finnes det ingen forskning på hva bosted betyr for politisk innsats for levekår og nærmiljø. Djuve sier levekårsforskjellene i bydelene gir betydelige forskjeller i politisk oppslutning. (...)

JENS STOLTENBERG:
Stoltenberg er rørt over tiggingen
e24.no 10.11.2009
Det siste året har bekreftet Stoltenbergs syn på statens rolle i den økonomiske politikken. (...)

Han pekte på alle de statlige tiltakene som har bidratt til å avverge krisen.

- Det betyr at ingen statlig innblanding er feil. Staten har vært helt avgjørende i denne krisen. Dels ved reguleringer, dels ved garantier og lån til finansinstitusjonene. Det har vært rørende å se alle de som er prinsipielt mot statlig innblanding, tigge om statlige penger, sa han.

- Dette er bare overgått av å avvise tiggingen, fordi tiggerne har vært prinsipielle motstandere av statlig pengebruk. (...)

Fra makt til avmakt
aftenposten.no 11.10.2009
En studie i makt er svenske Göran Häggs undertittel til en ny bok om Italias diktator fra 1922 til 1945, Benito Mussolini. Som ikke var riktig så komisk eller så gal som mange tror.

- Men jeg kunne like godt ha skrevet «en studie i avmakt», sier den 62-år gamle svenske litteraturviteren og forfatteren.

- Makt korrumperer ikke alltid, men når man ser på Mussolinis liv og gjerning, er det klart at makt er som narkotika: i for store doser formørker den dømmekraften.

Det bildet man i Nord-Europa har av Mussolini er, om ikke helsvart, oftest av en komisk figur som man har sett i sjeldne filmklipp, en geberdende folketaler i svart skjorte og svart lue med dusk.

For italienere er det ikke noe komisk ved Mussolini, sier Hägg, som kjenner landet godt og bor nær Pisa deler av året. Han har skrevet en bok om den italienske fascistlederen og diktatoren fordi han ikke synes de italienske eller engelskspråklige som finnes, holder mål i dag. (...)

Ikke-sosialismen i krise
aftenposten.no 27.9.2009
(...) –Å bekjempe sosialismen var ikke noe sentralt punkt for opposisjonspartiene i denne valgkampen. Og det er naturligvis fordi det er meningsløst å karakterisere dagens Ap s