dd Makt og demokratiutredningen
 

Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter (aftenposten.no 2.11.2015)

Om avstanden mellom folket og makten. De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk. (aftenposten.no 23.9.2000)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål. (Aftenposten 23.9.2000)

Markedsøkonomi versus kapitalisme Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til (...) (Foredrag 5. og 6. januar 1999)

- Makt og demokratiutredningen

Et verdifullt eksperiment
Henrik Syse, forsker
aftenposten.no 12.4.2006
VERDIKOMMISJONEN FEM ÅR ETTER: En interessant prosess som fortjener et bedre ettermæle.

DET ER FEM ÅR SIDEN Verdikommisjonen avla sin sluttrapport. Et revypoeng var brukt opp. Latteren stilnet. Tre års ironisering var over.

Enkelte har vedtatt, én gang for alle, at Bondevik I-regjeringens synligste prosjekt mislyktes. Jeg er langt fra like sikker. Riktignok er jeg part i saken: Jeg var deltids medlem av kommisjonens sekretariat. Men jeg har som sådan den fordelen at jeg fikk følge prosessen fra innsiden. Det var både interessant og løfterikt. (...)

Mye kunne nok ha vært gjort annerledes. Men jeg utfordrer enhver med interesse for materien til å finne kommisjonens sluttrapport (stadig tilgjengelig på Internett). Den fortjener å tørkes støv av. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Verdier under press?

(Anm: Av Hadi Strømmen Lile. Verdier under press? Da er nok et stortingsvalg over. FrP sitter fortsatt i regjering (i skrivende stund), og Erna Solberg fortsetter som statsminister. Arbeiderpartiet grunner på hva som gikk galt. Kritisk juss 03 / 2017 (Volum 53) Side: 115-117.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Blir du utsatt for stirring over lang tid, lærer du å ta makten tilbake. En funksjonsnedsettelse gjorde at Rosemarie Garland-Thomson ble interessert i stirring. (– Det er en generell oppfatning om at den som blir stirret på, er et offer, og at den som stirrer har all makten. Det ønsker jeg å utfordre, sier hun.)

(Anm: – Blir du utsatt for stirring over lang tid, lærer du å ta makten tilbake. En funksjonsnedsettelse gjorde at Rosemarie Garland-Thomson ble interessert i stirring. Selv stirrer professoren oppgitt tilbake, rister på hodet eller snur seg vekk når noen setter blikket i henne. Rosemarie Garland-Thomson har en arm som er kortere enn den andre. Hun ble født med tilsammen seks fingre og er derfor vant med å bli stirret på. Hun er amerikansk professor i engelsk og bioetikk og har skrevet boken Staring: How We Look og har studert fenomenet nøye. – Det er en generell oppfatning om at den som blir stirret på, er et offer, og at den som stirrer har all makten. Det ønsker jeg å utfordre, sier hun. (aftenposten.no 7.11.2018).)

(Anm: Kroppsspråk (no.wikipedia.org).)

(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)

(Anm: Allan Pease (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Definitive Book of Body Language (psychology.about.com).)

- En verden av mistillit. USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer framoverlent og Russland mer aggressiv. Samtidig stoler vi mindre og mindre på politikere, nyheter og forskning. Hva betyr dette for framtiden? (- Økonomisk ulikhet brer om seg i alle deler av verden, og vi står ovenfor en global flyktningkrise som forsterkes av at klimaproblematikken rykker nærmere.)

(Anm: En verden av mistillit. USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer framoverlent og Russland mer aggressiv. Samtidig stoler vi mindre og mindre på politikere, nyheter og forskning. Hva betyr dette for framtiden? En global mistillitskrise kommer til å prege 2018 og årene fremover. Statsledere som ikke stoler på hverandre og befolkninger som hverken stoler på sine myndigheter, eksperter eller tradisjonelle medier. Tillit er rett og slett i ferd med å bli en mangelvare i verden. Ifølge meningsmålingsbyrået Pews tillitsanalyse mener bare 14 prosent av befolkningen fra 36 land at deres respektive regjerninger i stor grad handler i landets beste interesser. Forakt for politikere og eksperter brer om seg, mens motsvaret fra tradisjonelle eliter er å snakke om økende høyrepopulisme kombinert med fremmedfrykt. Er det så enkelt? (…) Økonomisk ulikhet brer om seg i alle deler av verden, og vi står ovenfor en global flyktningkrise som forsterkes av at klimaproblematikken rykker nærmere. For å håndtere alt dette trenger vi både nasjonalt og globalt lederskap, og vi trenger tillit både mellom folk og ledere og mellom verdens ledere. (aftenposten.no 27.10.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Det hvite hus advarer mot nordisk sosialisme. Levestandarden i USA er 15 prosent høyere enn i de nordiske landene, skriver Det hvite hus i en rapport og advarer mot nordiske sosialisme. SSB-forsker mener sammenligningene i rapporten halter. (– Denne skremselen om sosialismen er nok først og fremst rettet mot republikanernes kjernetropper, og gjerne de litt eldre velgerne, som republikanere ofte er, sier Jan Arild Snoen.)

(Anm: Det hvite hus advarer mot nordisk sosialisme. Levestandarden i USA er 15 prosent høyere enn i de nordiske landene, skriver Det hvite hus i en rapport og advarer mot nordiske sosialisme. SSB-forsker mener sammenligningene i rapporten halter. «Sosialisme» har historisk vært et skjellsord i USA, men nå synes de politiske visjonene om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene mer forlokkende på mange amerikanere. Det har fått Donald Trumps økonomiske rådgivere til å slå alarm før mellomvalget 6. november. - Les: USA: 28 år gammel sosialist danket ut Demokrat-veteran Denne uka kom en 72 sider lang rapport fra Det hvite hus der presidentens økonomiske rådgivere deler sin bekymring over at sosialistiske ideer får økt støtte i Kongressen og hos store deler av velgerne. (…) Forsøker å revitalisere «sosialisme» som skjellsord – Denne skremselen om sosialismen er nok først og fremst rettet mot republikanernes kjernetropper, og gjerne de litt eldre velgerne, som republikanere ofte er, sier Jan Arild Snoen. Han er skribent i den konservative nettavisen Minerva og følger amerikansk politikk tett. Jan Arild Snoen leser også kritikken av sosialismen i rapporten som et forsøk på å vekke gamle minner og assosiasjoner til begrepet sosialisme. – Det vi har sett de siste årene er at sosialismen som skjellsord i USA har mistet litt av sin kraft. Det er lenge siden den kalde krigen, men dette appellerer ikke til yngre velgere i stor grad, sier Jan Arild Snoen om rapporten. Les: Trump er ikke på valg - men valget dreier seg om Trump  (nrk.no 27.10.2018).)

- Nytt prinsipprogram i Høyre: Høyre syr nye klær. De rikeste får beholde sine privilegier.

(Anm: Nytt prinsipprogram i Høyre: Høyre syr nye klær. De rikeste får beholde sine privilegier. Høyre vil være et parti med et varmt og bankende hjerte. Men klarer ikke helt å skjule at det også betjener et kjølig kassaapparat, skriver John O. Egeland. (…) Skattepolitikken har en liknende dobbelthet. Høyre vil «hegne om» det norske samfunnets likhet, men vil ikke bruke skattepolitikken for å oppnå det. De rikeste får beholde sine privilegier. Derimot foreslår programmet å utvide skattegrunnlaget, bl.a. når det gjelder skatt på forbruk. Den regningen går nok til folk flest. (dagbladet.no 29.9.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).

(Anm: Forsker refser regjeringens nye beslutning: – Et svik mot alle skolebarn. – Det er sjokkerende at de går bort fra et Stortingsvedtak med bredt politisk flertall, sier Marit Knutsdatter Strand (Sp).  (…) I desember vedtok Stortinget at alle skoleelever fra 1. til 10. klasse skulle få én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, og ble applaudert av fagmiljø og organisasjoner innen helse og idrett. Når regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt frem i forrige uke, sto det tydelig at Kunnskapsdepartementet ønsker å unngå at vedtaket blir gjennomført. (aftenposten.no 18.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Tannlegeforeningen: Kutt i tannhelsestønad rammer de mest sårbare. Regjeringen vil kutte i trygdestønadene til tannhelsebehandling for femte år på rad, tilsammen 390 millioner kroner i kutt. Tannlegeforeningen reagerer. – Disse kuttene rammer ikke deg og meg, men dem som allerede er mest utsatt, sier presidenten i Tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum, til Klassekampen.

(Anm: Tannlegeforeningen: Kutt i tannhelsestønad rammer de mest sårbare. Regjeringen vil kutte i trygdestønadene til tannhelsebehandling for femte år på rad, tilsammen 390 millioner kroner i kutt. Tannlegeforeningen reagerer. – Disse kuttene rammer ikke deg og meg, men dem som allerede er mest utsatt, sier presidenten i Tannlegeforeningen, Camilla Hansen Steinum, til Klassekampen. Ifølge foreningen kuttes det 61,7 millioner kroner i trygdestønadene til tannhelsebehandling i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Det kommer i tillegg til kutt på 328 millioner kroner som er foretatt så langt i helseminister Bent Høies (H) statsrådsperiode, ifølge en gjennomgang nettstedet Faktisk.no har gjort. Tilsammen blir det nærmere 390 millioner kroner i kutt. Mens barn i Norge frem til 20 år får tannbehandling dekket av staten, må voksne betale selv. Det er pr. i dag imidlertid 15 sykdommer, tilstander eller skader som gir rett til stønad, dog med egenandel, og den er blitt høyere de siste årene. Steinum reagerer på at det kuttes i potten, når det blir stadig flere som trenger stønad. – Antall pasienter som får stønad til tannhelse, har faktisk økt med over 26 prosent i disse årene. Det er bra og vitner om at befolkningen har behov for denne støtten. Likevel svarer Høie på økt behov med å gradvis svekke ordningen ved å underregulere den, sier Steinum. – Hver enkelt får et dårligere tilbud. Det henger rett og slett ikke på greip, sier hun. (aftenposten.no 20.10.2018).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. (- Der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018.) (- Én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt.)

(Anm: Ny liste: Novo-toppen blandt de mest magtfulde i Danmark. Toppen af dansk magtelite er spækket med Novo-bosser, der indtager seks ud af 100 pladser over de mest magtfulde personer i Danmark i 2018, viser ny magtanalyse, der også afslører, at det Novo-koncernen undtaget er sparsomt med islæt fra dansk life science – én anden medico-boss har dog sneget sig med blandt de 100 med mest magt. (medwatch.dk 18.6.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Når det gjelder donasjoner fra legemiddelfirmaer var Trump elefanten i rommet.

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

(Anm: Elefanten i rommet (etter amerikansk-engelsk the elephant in the room) overført stort problem eller kontroversiell sak som alle er oppmerksomme på, men som man unngår å nevne fordi det ville være ubehagelig (naob.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst.

(Anm: Tilgang til avgjørelsene i Nordisk Domssamling i fulltekst. Informasjon. Til leserne!
Nordisk Domssamling gir en rask oversikt over utviklingen i nordisk rettspraksis ved kortreferater av de høyeste domstolenes avgjørelser av «nordisk interesse». Når leserne etter å ha sett kortversjonen ønsker å lese en avgjørelse i fulltekst, finnes flere muligheter – i tillegg til abonnement på de nasjonale digitale databasene for rettsavgjørelser. Nordisk Domssamling 02 / 2018 (Volum 60).)

- Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum.

(Anm: Skal offentlige dokumenter og rettspraksis kun forbeholdes dem som har råd til å betale? Slipp dommene fri! - Lover, forarbeider og rettspraksis bør være enkelt og gratis tilgjengelig for publikum. Det er hva striden rundt Rettspraksis.no handler om, skriver Arne Jensen. Det er en delvis selsom opplevelse å følge debatten rundt det nylig opprettede nettstedet Rettspraksis.no. Initiativtakerne til den åpne nettsiden har satt seg fore å formidle flest mulig rettsavgjørelser gratis til det norske publikum. Det må vel være prisverdig? Ikke dersom du driver en virksomhet som delvis tar seg godt betalt for å formidle den samme informasjonen – gjennom et lovbestemt monopol – som Lovdata. (medier24.no 1.6.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (– Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred.

(Anm: Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (…) Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (…) Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (dn.no 8.6.2018).)

– Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående.

(Anm: – Kommunen ser på dette på samme måte som tidligere. Færder kommune vil trosse fylkesmannen og la hytta stå. Samtidig vil kommunen la hytteeieren betale for tre rettelser. Kommunaldirektør Margrethe Løgavlen og Færder kommune går inn for at den nybygde hytta i strandsonen i Bukkeliodden på Tjøme skal bli stående. (…) Ba om ny vurdering – Rivning kan være et aktuelt tiltak. Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre, uttalte Elisabeth Rui hos Fylkesmannen til DN forrige uke. Fylkesmannen protesterte opprinnelig ikke på oppføringen av fritidsboligen, men mener at hele saken må vurderes på nytt. (dn.no 12.6.2018).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett?

(Anm: Kampen om internett. Hvem skal ha kontroll over internett? Spørsmålet blir sentralt under FNs toppmøte i midten av november. (morgenbladet.no 28.10.2005).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet.

(Anm: Protester etter opphevelse av krav om nettnøytralitet i USA. Krav om nettnøytralitet oppheves i USA: - En katastrofe, mener det norske Forbrukerrådet. Protester etter at Federal Communications Commission (FCC) vil tillate forskjellsbehandling av nettsteder i USA. (dagbladet.no 14.12.2017).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også en feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.) (- I McCutcheons nyskapende studie om kjendisdyrkelse (kjendistilbedelse) publisert i 2002 i British Journal of Psychology sorterte han og hans kolleger fans (supportere) i fire kategorier basert på deres svar på en 23-punkts Celebrity Attitude Scale. (...) For de i den første kategorien med ekte kjendistilbedelse skiftet aktiviteten til sosial dyrkelse, deling og diskusjoner med andre. (…) Noen krysser imidlertid grensen. I den andre kategorien kan folk bli besatt av en bestemt person, eller begynne å tro at de er sjelevenner eller har et nært personlig forhold. I den tredje kategorien - som er både den sjeldneste og farligste - kan de til og med utføre ekstrem atferd som stalking (sykelig interesse for og forfølgelse av person), sier McCutcheon.)

(Anm: Why People Are Obsessed With the Royals, According to Psychologists. By now, you likely know that Prince William and Kate Middleton had their third child, Louis, who joins older siblings George and Charlotte. You likely also know that Prince Harry is set to marry American actor Meghan Markle. Perhaps you even know that the royal wedding will be held at St. George’s Chapel, and will include a lemon- and elderflower-flavored cake and a teenage cellist. In short: The royals have infiltrated our collective consciousness. The question is, why? “We’re social animals,” says Dr. Frank Farley, a professor and psychologist at Temple University and a former American Psychological Association president. “With famous media figures, people we learn about, celebrities, et cetera, we often live some of our lives through them.” (…) Constant media exposure also creates a feedback loop. Because people are interested in celebrities, media outlets keep covering them. And because celebrities are constantly in the media, people take notice. The cycle repeats, over and over again. “We live in a media-saturated time,” Farley says. “In a sense, there’s no escape. Some people will become interested in the details.” While social media has likely only exacerbated this effect, the concept of celebrity worship is a long-standing one. Lynn McCutcheon, editor of the North American Journal of Psychology, began researching the phenomenon in 2001, and since then more than 50 studies have been dedicated to the topic. In McCutcheon’s seminal paper on celebrity worship, published in 2002 by the British Journal of Psychology, he and his colleagues sorted fans into four categories, based on their responses to a 23-point Celebrity Attitude Scale. Those on the lowest end of the spectrum, according to the research, merely watched or read about celebrities on their own. Those in the first category of true celebrity worship turned the activity into a social pursuit, sharing and discussing it with others. This type of behavior is usually harmless, McCutcheon says, and “most of the people that we call celebrity worshippers never get beyond this.” (…) Constant media exposure also creates a feedback loop. Because people are interested in celebrities, media outlets keep covering them. And because celebrities are constantly in the media, people take notice. The cycle repeats, over and over again.“We live in a media-saturated time,” Farley says. “In a sense, there’s no escape. Some people will become interested in the details.” (…) In McCutcheon’s seminal paper on celebrity worship, published in 2002 by the British Journal of Psychology, he and his colleagues sorted fans into four categories, based on their responses to a 23-point Celebrity Attitude Scale. Those on the lowest end of the spectrum, according to the research, merely watched or read about celebrities on their own. Those in the first category of true celebrity worship turned the activity into a social pursuit, sharing and discussing it with others. This type of behavior is usually harmless, McCutcheon says, and “most of the people that we call celebrity worshippers never get beyond this.” Some, however, cross into more concerning territory. In the second category, people may become obsessed with a particular person, or begin to believe that they’re soulmates or have a close, personal relationship. In the third category — which is both the rarest and most dangerous — they may even perform extreme behaviors such as stalking, McCutcheon says. (…) (time.com 16.5.2018).)

(Anm: PubMed.gov – søk - McCutcheon LE[Author] worship (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

(Anm: Conceptualization and measurement of celebrity worship. Br J Psychol. 2002 Feb;93(Pt 1):67-87.)

(Anm: Kjell Arne Totland (født 29. oktober 1944 i Bergen) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker på alle kanalens plattformer og programflater - på skjerm, på web og på nett. Totland har også egen blogg - Kongebloggen på tv2.no. (…) Han fulgte også kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge i årene 1991 - 2011. Som kongereporter fulgte Totland i denne perioden også kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og han er med dette ledende i Europa på sitt felt.[1] I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK1. I oktober 2012 kommenterte han kronprinsbryllupet i Luxembourg direkte på samme kanal. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Kongebloggen - Kjell Arne Totland - TV 2 Blogg. (blogg.tv2.no/kongebloggen).)

- GRATIS gave til folket fra Det Norske Myntverket: - Gullbryllupsmedalje belagt med 24 karat gull.

(Anm: GRATIS gave til folket fra Det Norske Myntverket: - Gullbryllupsmedalje belagt med 24 karat gull. (samlerhuset.no/gavetilfolket).)

- Samlerhuset Norge AS er en norsk distributør av samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev.

(Anm: Samlerhuset Norge AS er en norsk distributør av samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev. Firmaets hovedkontor holder til i Oppegård rett utenfor Oslo. Samlerhuset Norge AS er et datterselskap i Samlerhuset Group, som har hovedkontor i Almere, Nederland. Samlerhuset ble stiftet i 1994, og fra 1997 av ekspanderte de til flere land i Europa og etter hvert til Kina. Samlerhuset har kontorer i til sammen 16 land, Norge inkludert. De samarbeider også med flere sentralbanker om minnemynter og myntsamlinger. (no.wikipedia.org).)

- Det Norske Myntverket AS er et norsk aksjeselskap som ble etablert i 2003. (- En økende andel av selskapets produksjon er minnemynter og medaljer for andre oppdragsgivere.)

(Anm: Det Norske Myntverket AS er et norsk aksjeselskap som ble etablert i 2003. Selskapet produserer norske mynter samt mynter for andre land.[trenger referanse] En økende andel av selskapets produksjon er minnemynter og medaljer for andre oppdragsgivere. Selskapet er eid med 50 % andeler av Samlerhuset Norge og det finske selskapet Finska Myntverket AB fra 30. juni 2003. (no.wikipedia.org).)

- Adam Holm: Dækningen af kongehuset ramte et nyt lavpunkt. (- Normalt dygtige formidlere nedsmeltede i underdanighed og slesk tungetale. En god ven sagde det meget præcist: Hvis ikke du er tilhænger af kongehuset og i øvrigt finder hele tv-dækningen åndssvag, hvorfor så ikke lade fjernbetjeningen hvile, trække på skuldrene og gå ud i det gode vejr?.)

(Anm: Adam Holm, journalist og forfatter: Dækningen af kongehuset ramte et nyt lavpunkt. Tv-dækningen af kronprinsens 50-års fødselsdag havde intet med journalistik at gøre. Normalt dygtige formidlere nedsmeltede i underdanighed og slesk tungetale. En god ven sagde det meget præcist: Hvis ikke du er tilhænger af kongehuset og i øvrigt finder hele tv-dækningen åndssvag, hvorfor så ikke lade fjernbetjeningen hvile, trække på skuldrene og gå ud i det gode vejr? (politiken.dk 2.6.2018).)

- Prinsessemakt. De som kritiserer prinsessedrømmen hardest, er de som har forstått den dårligst. Dette handler om makt. Og som alle drømmer om makt, begynner også prinsessedrømmen med følelsen av avmakt.

(Anm: Lene Wikander er spaltist i Ytring, på radio og nett. Prinsessemakt. De som kritiserer prinsessedrømmen hardest, er de som har forstått den dårligst. Dette handler om makt. Og som alle drømmer om makt, begynner også prinsessedrømmen med følelsen av avmakt. (…) Likevel skal det ikke underslås at brudekjolen til Meghan sikkert kostet mer enn en hvilken som helst kvinnes gjennomsnittlige kjolebudsjett for et helt liv – og at det hele bokstavelig talt var kronet med noen kilo diamanter i form av et kongelig diadem. (…) Vi lærer altså tidlig som gode prinsesser skal bli. Men i stedet for å bare kritisere og latterliggjøre disse prinsessedrømmene, syns jeg heller vi skal ta dem for det de egentlig er. (…) I stedet for å klappe henne paternalistisk på hodet, bør du kanskje vurdere å knele. I ærefrykt over livskraften og drømmen om ubestridt makt over eget liv som skjuler seg et sted der inne i den rosa tyllen. (nrk.no 3.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Prinsesse Charlotte og prins George: Derfor er hun «verdt» 11 milliarder mer enn storebror. (- Prins George er oppført med en mulig økonomisk påvirkningskraft på 3,6 milliarder dollar, tilsvarende 29,1 milliarder norske kroner.) (- Skaper millionsalg.) (- En gul kardigan hun hadde på seg ble revet vekk på 24 timer en gang, og andre plagg hun har hatt på seg har også sørget for at kunder blir møtt med utsolgt-skilt på nettsider og i vanlige butikker. Det lille ullteppet prinsessa ble holdt i da foreldrene stolt viste henne fram for første gang, ble også raskt utsolgt.)

(Anm: Prinsesse Charlotte og prins George: Derfor er hun «verdt» 11 milliarder mer enn storebror. Prinsessens økonomiske status kommer ikke helt uten grunn. Det er ingen hemmelighet at monarkiet i Storbritannia er en stor økonomisk institusjon, med verdier i alt fra eiendom til fond i såkalte skatteparadis. Den britiske kongefamilien har aldri gått ut med noen offisielle tall på hvor mye penger de faktisk sitter på, men i 2017 anslo Forbes at de samlet sett var verdt rundt 713 milliarder kroner. (…) Prins George er oppført med en mulig økonomisk påvirkningskraft på 3,6 milliarder dollar, tilsvarende 29,1 milliarder norske kroner. Etter at bestefar prins Charles (69) og hans egen far prins William (36) har gått på og av tronen, er det han som en gang i framtida skal sitte i førersetet for landets monarki. (…) «Charlotte-effekten» Ifølge flere kilder, som CNN og Time, er det allerede regnet på at hun kommer til å bidra med over fem milliarder dollar til hjemlandets økonomiske vekst. Det tilsvarer hele 40 milliarder norske kroner i dagens kurs, og er hele elleve milliarder mer enn storebroren. (…) Skaper millionsalg En gul kardigan hun hadde på seg ble revet vekk på 24 timer en gang, og andre plagg hun har hatt på seg har også sørget for at kunder blir møtt med utsolgt-skilt på nettsider og i vanlige butikker. Det lille ullteppet prinsessa ble holdt i da foreldrene stolt viste henne fram for første gang, ble også raskt utsolgt. (seher.no 23.7.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Trumps advokat «solgte» seg som fikser (mellommann (ofte om ulovlige ting)) til Novartis og fikk betalt 1,2 millioner dollar. (- Lovet hjelp med å få tilgang til Trump og innflytelsesrike tjenestemenn i den nye administrasjonen.)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Hvorfor fascisme er så forførende -- og hvordan dataene dine kan styrke det. (- I et inngående foredrag om teknologi og makt forklarer forfatter og historiker Yuval Noah Harari den viktige forskjellen mellom fascisme og nasjonalisme - og hva underbyggelse av våre data betyr for demokratiets fremtid.)

(Anm: Why fascism is so tempting -- and how your data could power it. In a profound talk about technology and power, author and historian Yuval Noah Harari explains the important difference between fascism and nationalism -- and what the consolidation of our data means for the future of democracy. Appearing as a hologram live from Tel Aviv, Harari warns that the greatest danger that now faces liberal democracy is that the revolution in information technology will make dictatorships more efficient and capable of control. "The enemies of liberal democracy hack our feelings of fear and hate and vanity, and then use these feelings to polarize and destroy," Harari says. "It is the responsibility of all of us to get to know our weaknesses and make sure they don't become weapons." (Followed by a brief conversation with TED curator Chris Anderson) (ted.com - TED2018 | April 2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Autoritarisme - politikk  styreform karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter SITATER PROVO var imot kapitalisme, kommunisme, fascisme, byråkrati, militarisme, snobbisme, profesjonalisme, dogmatisme og autoritarisme  (VG 30.03.1967/10) en snikende autoritarisme som truer det borgerlige samfunnets friheter (Morgenbladet 06.08.2004/14) «Moderne diktatorer arbeider i det mer tvetydige spekteret som finnes mellom demokrati og autoritarisme», skrev Dobson (Stavanger Aftenblad 13.11.2017) (naob.no).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- EU-topp frykter «begynnelsen på slutten» for Europa. EU-kommissær Jyrki Katainen ser politikere i flere og flere land trekke i illiberal retning.

(Anm: EU-topp frykter «begynnelsen på slutten» for Europa. EU-kommissær Jyrki Katainen ser politikere i flere og flere land trekke i illiberal retning. Det bekymrer ham dypt. – Jeg ser en klar trend, sier Katainen til NTB. Han trekker frem Polen, Ungarn og Romania som de tydeligste eksemplene. Men også i flere andre europeiske land har politiske ledere nå begynt å stille spørsmål ved demokratiets grunnleggende spilleregler, advarer Katainen. – Det er en situasjon som vekker dyp bekymring, sier han. – For noen år siden ville ingen ha trodd at dette kunne skje. Nå begynner det å bli om ikke normalt, så iallfall mer normalt enn før. (aftenposten.no 11.9.2018).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasterens kilder i Kiev sier at utbetalingen, som var på i overkant av 3,2 millioner kroner etter dagens kurs, skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. (aftenposten.no 23.5.2018).)

- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende.

(Anm: - Vi bør bli flinkere til å sitere hverandre og samarbeide mer om undersøkende journalistikk. Hvis vi samler flere ressurser om felles prosjekter og deler mer metode, kan vi også i større grad fylle vår samfunnsrolle, skriver juryleder Bernt Olufsen i SKUP. (- En fri og uavhengig presse er en umistelig del av vårt demokratiske system. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for dette. Gjennom rammevilkår og finansiering. Og fremfor alt ved å sikre offentlig innsyn i beslutningsprosesser og forvaltning av fellesskapets midler. Det er uforståelig at politikere og embetsverk fortsatt prøver å sette opp nye hindringer i veien for at pressen kan løse sine viktige oppgaver på dette område. (- Noen offentlige tjenere velger sågar å advare sine kommersielle samarbeidspartnere om at journalister graver. Hvorfor i all verden gjør de dette? Det er vanskelig å finne andre svar enn at de har noe de vil skjule for offentligheten. At landets statsminister velger å sammenligne innsyn med overvåkning er ikke akkurat demokratibyggende. (medier24.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment.

(Anm: Stormen rundt Innovasjon Norge-ansettelsen. Tanken om at den flinkeste skal vinne frem, er mer omstridt enn man skulle tro. Ordet «meritokrati» var ikke egentlig positivt ment. Hurlumheien var, ikke så overraskende, et faktum da det viste seg at 23 år gamle Katharina G. Andresen hadde seilt inn i en stilling i Innovasjon Norge hun ikke var blendende kvalifisert for. Ansettelsen brøt med et prinsipp som er blitt sakte kjempet frem av progressive krefter, nemlig det meritokratiske. Meritokrati går kort oppsummert ut på at det er hva du utretter, kombinasjonen av evnene du har og arbeidet du legger ned, som skal ta deg opp og frem. (…) Han som første gang satte ordet på trykk i 1958, sosiologen Michael Young, mente det ikke som noe positivt. Han så for seg en tenkemåte som skapte større avstand mellom folk enn det burde være. (…) Men med fremveksten av høyrepopulismen har også en ny form for kritikk kommet frem. Den henger sammen med fiendtligheten mot eksperter generelt, og mot tanken om at utdannelse og kompetanse skal være en grunn til å legge større vekt på det noen har å si. Det har ikke plaget Trumps tilhengere synderlig at han har gitt datteren og svigersønnen sin viktige roller i statsapparatet, selv om dette er ren nepotisme. (dagbladet.no 29.6.2018).

(Anm: Nepotisme  (…) BETYDNING OG BRUK (urettmessig) begunstigelse av slektninger eller kjente, især ved besettelse av stillinger (naob.no).)

(Anm: Meritokrati ETYMOLOGI fra engelsk meritocracy, dannet etter mønster av democracy, til latin meritum 'meritt' og gresk kratia 'kraft, styre'; først brukt av Michael Young i essayet The Rise of Meritocracy (1958); jf. også tysk Meritokratie. (…) politisk system eller styresett hvor makt og ansvar fordeles etter evner og intelligens samfunn styrt av en intellektuell elite herskende eller innflytelsesrik intellektuell elite (…)  (naob.no).)

(Anm: Innovasjon Norge varsler full gjennomgang etter at Norges rikeste kvinne ble ansatt uten utlysning. Direktør Anita Krohn Traaseth og styreleder Gunnar Bovim, er klare på at Innovasjon Norge ikke har brutt loven, men varsler full gjennomgang av rutinene. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør.

(Anm: Tidligere styreleder sier han advarte Innovasjon Norge-sjef mot ansettelse av hr-direktør. Daværende styreleder Per Otto Dyb i Innovasjon Norge sier han var kritisk til Anita Krohn Traaseths ansettelse av hr-direktør på grunn av «tette relasjoner» mellom de to. – Lovlig og ryddig prosess, svarer Innovasjon Norge. (dn.no 6.7.2018).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (- Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen.)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

(Anm: Torill Olsen, redaktør i nettmagasinet Sett Nordfra. Avmaktens makt. Avmakt gir enten apati eller opprør, og i det samiske samfunn ulmer det. Men denne uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg. Den 6. februar 1917 feires hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. «Fremdeles mange som ikke anerkjenner samer som urfolk med truet språk, kultur og levesett», skriver Torill Olsen. Bildet er tatt i 1952, og viser to unge gutter som skuer utover Karasjok. (nrk.no 29.1.2017).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. Liberale Moore sammenlignet i intervjuet USA med tv-serien, blant annet i kjølvannet av at høyesterettsdommer Anthony Kennedy kunngjorde at han vil pensjonere seg denne uka. - Les: Hvorfor er høyesteretts-utnevnelsen så viktig? Filmskaper Michael Moore sa at den beste delen av tv-serien er tilbakeblikkene hvor hovedpersonen i tv-serien June Osbourne, som er spilt av Elisabeth Moss, forsøker å finne tidspunktet der det var for sent å snu. – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. Ba folk ta til gatene Videre ba filmregissøren amerikanere om å ta til gatene for å demonstrere for å utsette Trumps valg av ny høyesterettsdommer i USA til etter mellomvalget i november. USA står fremfor et dramatisk valg etter at det ble klart at 81 år gamle Kennedy pensjonerer seg. (nrk.no 1.7.2018).)

- TV-anmeldelse «The Handmaid’s Tale» sesong 2: Revolusjonens trøst. (- Første sesong av denne tolkningen av Margaret Atwoods mørke roman føltes mye mer skremmende enn mange andre framtidsdystopier.) (- Men fordi den var så skremmende nær virkeligheten.)

(Anm: Velsignet være frukten og frykten. Nå også med håp. (…) Første sesong av denne tolkningen av Margaret Atwoods mørke roman føltes mye mer skremmende enn mange andre framtidsdystopier. Ikke bare fordi den var så voldsomt direkte, utagerende og direkte frastøtende i sine skildringer av det lovede landet «Gilead» og deres konsekvenser. Men fordi den var så skremmende nær virkeligheten. (vg.no 27.4.2018).) (vg.no 15.7.2018)

- Jeg er optimist med mange bekymringer. (- Madeleine Albright (…) advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. (- Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten.)

(Anm: Jeg er optimist med mange bekymringer. Politikens USA-korrespondent har mødt og interviewet  USA’s tidligere udenrigsminister Madeleine Albright, som advarer om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom i mellemkrigstidens Europa. Ikke mindst fordi USA’s »antidemokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. Læs Kristian Madsens interview med Madeleine Albright her  (politiken.dk 15.6.2018).)

- Finnes det likheter mellom Trumps USA og norsk politikk? Definitivt, mener satiriker og USA-ekspert.

(Anm: Finnes det likheter mellom Trumps USA og norsk politikk? Definitivt, mener satiriker og USA-ekspert. I et humoristisk skråblikk viser politisk analytiker Eirik Bergensen oss at norsk og amerikansk politikk kanskje ikke er så forskjellig som vi tror. (aftenposten.no 9.7.2018).)  

- USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom.

(Anm: Interview med Madeleine Albright: Trump er en førsterangs demagog. USA’s tidligere udenrigsminister advarer i en ny bog om, at verden har kurs mod den fascisme, der afsporede hendes barndom. Ikke mindst fordi USA’s »anti-demokratiske« præsident Trump synes at sekundere de stemmer, der bringer autokratiske regimer til magten. (…) I bogen analyserer Albright det 20. århundredes fascistiske styres storhed og fald, og de figurer der nu i hendes øjne er i skred i den retning – mange af dem har hun selv mødt. Ruslands Vladimir Putin, der gjorde KGB-erfaringen til en styreform. Nordkoreas familiediktatur, som hun indtil den nylige tilnærmelse er den højst rangerende amerikanske politiker, der har besøgt. Venezuelas Hugo Chavez, Tyrkiets Erdogan og Ungarns Orban, der alle blev valgt som reformatorer, men skred i retning af etpartistyre, da demokrati blev for besværligt. Naturligvis også manden hendes politiske virke er uløseligt forbundet med, den serbiske præsident Slobodan Milosevic, som hun i dage efter dage forhandlede fred med for at afslutte konflikten i Kosova. (politiken.dk 15.6.2018).)

- Er Donald Trump en fascist?  (- Trump er mer en Berlusconi enn en Mussolini. Slektskapet går dypt: Berlusconi var også forretningsmann.)

Er Donald Trump en fascist?
Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo  
aftenposten.no 11.2.2017
Trumps ytterliggående individualisme står i sterk motstrid til den klassiske fascismen, som alltid ville underlegge enkeltmennesket rasen, nasjonen eller en totalitær stat.

Amerikanerne har valgt en primitiv, kunnskapsløs og narsissistisk bølle til president. Der er enigheten unison. Og folk spør seg på ny i villrede: Hvorfor skrider verden så langsomt frem?

Men er han en ‘fascist’?

Spørsmålet har svirret i luften lenge. Det kommer ikke til å forsvinne. En personlig erindring her. Selv hadde jeg knapt satt foten på amerikansk jord i høst før invitasjonene begynte å komme. (…)

Den grusomme forenkler
Nå begynner dette skuespillet å ligne på hva Jakob Burkhardt kalte den folkevalgte diktator Louis Napoleon etter hans kupp i 1851: Un terrible simplicateur.

Trump er mer en Berlusconi enn en Mussolini. Slektskapet går dypt: Berlusconi var også forretningsmann.

Bernt Hagtvet var i høst gjesteprofessor ved Yale University, der han underviste i europeisk fascisme. (…)

- Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

Kolberg tar fire nye år
dagsavisen.no 17.8.2016
Martin Kolberg mener det er behov for ham i Arbeiderpartiet og på Stortinget også de neste fire år. Derfor vil han gjerne fortsette som stortingsmann.

– Hvilke fallgruver står Ap overfor i Norge?

– Det er det samme. Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

– Er Ap i ferd å glemme dette?

– Nei, jeg vil ikke si det. Men det er nødvendig med konstant diskusjon om sosialdemokratiets vei og vi må bevare selvtilliten på vår samfunnsanalyse. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Drug Abuse: Prescription and OTC Drugs (medicinenet.com 3.8.2016).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- I «emokratiet» legger private følelser premisset for samfunnsdebatten. Bjørn Vassnes mener selve demokratiet er truet av emosjoner og stemningsbølger.

Når følelsene tar overhånd
aftenposten.no 29.10.2016
I «emokratiet» legger private følelser premisset for samfunnsdebatten. Bjørn Vassnes mener selve demokratiet er truet av emosjoner og stemningsbølger.

slutten av august i år publiserte Aftenposten et videoforedrag sammen med en artikkel om eldreomsorg. Normalt har denne typen videoer få seere.

Saken handlet om Manglerudhjemmet, et privat sykehjem øst i Oslo. Der har de innredet bar, butikk og restaurant ved å hente gratismøbler fra Finn og jobbe på dugnad.

«Med en gang de kommer ned hit, slutter de å ha vondt i hoften», forteller daglig leder Hilde Helland i foredraget. Filmen viser to glade, eldre menn som skåler i øl ved bardisken. «De spretter opp som om de var 20 år, og de spanderer på damene», fortsetter Helland

Setter følelsene i sving
I løpet av det neste døgnet spredte saken seg i eksepsjonell fart. Hittil er den delt, likt og kommentert over 44.000 ganger på Facebook og Twitter, og videoklippet er vist millioner av ganger på Facebook. Det gjør den til nummer åtte på listen over sakene som har skapt mest engasjement i sosiale medier i 2016.
Hva skjedde?
Synet av lykkelige, øldrikkende 80-åringer setter følelser i sving. Vi tenker på andre eldre som forsvinner inn i ensomhet eller vanskjøtsel, kjenner på frykten for selv å bli gammel. Nei, da er det bedre med egen bar. Se bare her! Klikk, lik og del. Med smilefjes. (…)

(Anm: - Han maler et rosenrødt bilde av Norge. Kong Haralds hylles etter torsdagens tale i Slottsparken. Likevel er ikke ordene hans en beskrivelse av virkeligheten, ifølge Halvor Fosli. (dagbladet.no 2.9.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Korrupsjonsrangeringer en av de store bedragerier i vår tid. (...) Hvis vi aksepterer disse indeksene som den vanlige måten å forstå korrupsjon og demokrati, vil objektivitet erstattes av en umiskjennelig politisk agenda. Det er på høy tid vi stopper å peke fingre og se nærmere på forholdene hjemme. (Corruption rankings are one of the great deceptions of our era. (…) If we accept these indexes as the standard way of grasping corruption and democracy, objectivity will have been replaced by an unmistakable political agenda. It is high time we stopped pointing fingers and looked closer to home.) (theconversation.com 18.5.2016).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- Demokratiets trojanske hest. (- Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på.) (- Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside.)

(Anm:Demokratiets trojanske hest | Harald Stanghelle. En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby. Bekjennende syndere kan være verdt å lytte til. Spesielt når historien kommer fra innsiden av et lukket system. Og det er nettopp en slik historie Facebook-veteranen Chamath Palihapitiya har fortalt på Stanford Graduate School of Business: «Jeg mener vi har laget et verktøy som river i stykker måten samfunnet fungerer på», sier mannen som fra 2007 var sjef for brukervekst i Facebook. Et system som med sine «likes» og tilbakemeldinger «hele tiden forer hjernens belønningssystem». Ja, som i verste fall «kan manipulere mengder av mennesker», er den nådeløse analysen fra mannen på Facebooks innside. (aftenposten.no 31.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.11.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

- Når demokratiet dør. Toleranse og overbærenhet er demokratiets viktigste grunnsteiner, sier Steven Levitsky. Det er i ferd med å forvitre i USA, og Europa kommer etter.

(Anm: Når demokratiet dør. Toleranse og overbærenhet er demokratiets viktigste grunnsteiner, sier Steven Levitsky. Det er i ferd med å forvitre i USA, og Europa kommer etter. – I dag starter demokratiets død ofte ved stemmeurnen, sier Steven Levitsky til Dagsavisen. Sammen med kollega Daniel Ziblatt har Harvard-professoren skrevet boka «How democracies die», som har fått stor oppmerksomhet i USA. De to statsviterne bruker historien for å identifisere de autoritæres metoder, og ser på hvordan diktatorer kom til makten i Europa på 1930-tallet og Latin-Amerika på 1960- og 1970-tallet. (dagsavisen.no 17.2.2018).)

- Mange av verdens ledere er gale. Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart.

(Anm: - Mange av verdens ledere er gale. Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart. (Dagbladet): Barack Obama er ferskeste gjest i Jerry Seinfelds nettserie «Comedians in cars getting coffee». (…) Makt er som gift. (…) Mange av verdens ledere er gale. (…) Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama. (…) Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. (dagbladet.no 2.1.2016).)

- Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg.

(Anm: Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg. Tesen om rettsliggjøring av politikken var en del av denne konklusjonen. Artikkelen svarer på en kritikk som sier at konklusjonen, sett i ettertid, var overdrevet, og at betydelig politisk styring er sikret gjennom en mer effektivt organisert forvaltning og en mer samordnet budsjettbehandling. Svaret erkjenner dette, men legger samtidig vekt på at tesen om rettsliggjøring snarere er styrket og at internasjonaliseringen av maktforhold er mer omfattende enn for 10-15 år siden. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 02 / 2017 (Volum 32) Side: 188-193.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Mener datteren ikke er utviklingshemmet: Fylkesmannen vil ikke slette diagnose: – Som et røntgenbilde. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa mener det beste er at diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter ikke blir slettet. (tv2.no 21.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av.

(Anm: Riksrevisjonen: 7000 helseansatte lot være å rapportere bi-jobber. Hver tredje offentlig ansatte lege, psykolog eller ambulansearbeider har jobb ved siden av. (– Det er kritikkverdig at helseforetakene ikke har sikret mer åpenhet om ansattes bierverv, skriver riksrevisor Per-Kristian Foss i den årlige rapporten til Stortinget om forvaltning av statlige selskaper. (vg.no 12.12.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016. Dokument 3:2 (2017–2018) Overlevert Stortinget 12.12.2017.) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen?

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (civita.no 16.7.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. (- Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor.)

(Anm: En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. SKREMMES BORT FRA NETTET: 33 prosent sier de har latt være å bruke nettjenester av frykt for hacking eller trusler. Hets på nett og digital forsøpling er i ferd med å bli den største trusselen mot en vellykket digitalisering av samfunnet, advarer ekspert. OSLO (Nettavisen): En av tre nordmenn har latt være å bruke nettjenester på grunn av trusler eller hacking. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring, NorSIS. Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor. Les også: Hun avslørte den russiske trollfabrikken (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: NorSIS (norsis.no 28.10.2017).)

- Når hatefulle ytringer er lovlige, men skadelige. Vi leser stadig historier om hatet, hetsen og truslene som florerer i nettdebattene. Likevel vet vi for lite om både omfanget, arten og eventuelle skadevirkninger av dette.

(Anm: Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud, og Amna Veledar, juridisk seniorrådgiver. Når hatefulle ytringer er lovlige, men skadelige. Vi leser stadig historier om hatet, hetsen og truslene som florerer i nettdebattene. Likevel vet vi for lite om både omfanget, arten og eventuelle skadevirkninger av dette. Foreløpige funn fra våre to undersøkelser om hatefulle ytringer på Facebook ble nylig offentliggjort. I vår analyse av kommentarfeltene på NRK Nyheter og TV2 Nyhetenes Facebook-sider, har vi funnet at omkring hver tiende kommentar er å anse som hatefull. (…) I et innlegg i Aftenposten 1. desember 2017, mener spaltist Jan Arild Snoen at vår undersøkelse er problematisk fordi det ikke gis eksempler på ytringer som er kategorisert som hatefulle, og videre at det finnes en betydelig gråsone for hva som er å anse som hatefulle ytringer. (…)  Det er helt på det rene at de fleste kommentarene vi har klassifisert som hatefulle, er ytringer som ikke er i strid med straffelovens § 182. Diskusjonen om hva som skal være straffbart eller ikke straffbart å si, er en viktig diskusjon. Men den bør ikke forhindre oss fra å peke på et reelt problem. Nemlig at tonen i den offentlige debatten er negativ og hard, og at den har alvorlige konsekvenser for folks deltagelse i den.  (aftenposten.no 17.12.2017).)

- Både demokratiet og rettsstaten er egentlig en slags illusjon. Følelser og trynefaktor: De er veldig få som har oversikten som kreves for å gjøre et informert valg, mener Anine Kierulf.

(Anm: - Både demokratiet og rettsstaten er egentlig en slags illusjon. Følelser og trynefaktor: De er veldig få som har oversikten som kreves for å gjøre et informert valg, mener Anine Kierulf. -De fleste av oss stemmer derfor basert på følelser og trynefaktor, sier hun. Om politikerne er for dårlige, kan vi takke oss selv, mener Anine Kierulf (43). (dagbladet.no 12.8.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis.

(Anm: I denne artikkelen drøfter vi hvordan demokrati adresseres i lærebøker for historie og samfunnskunnskap for ungdomstrinnet, og vi undersøker i hvilken grad og hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen. Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis. På denne bakgrunnen spør vi hvilke typer medborgere lærebøkenes framstillinger legger til rette for at skolens undervisning skal fremme. Vi argumenterer for at skolens lærebøker ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at elevene utvikler den kritiske kompetansen de trenger i dagens komplekse og mangfoldige samfunn. Norsk pedagogisk tidsskrift 02 / 2017 (Volum 101) Side: 119-130.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- I en kommentar svarer lederen av makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, på Grønlies kritikk. Østerud legger særlig vekt på utredningens sentrale tese om rettsliggjøring (Østerud, Engelstad og Selle 2003). Han avviser Grønlies kritikk på dette punktet og mener utredningens diagnose – med rettsliggjøring og overføring av makt til organer som ikke står til ansvar ved valg – har holdt seg og er blitt styrket etter 2003.

(Anm: Av Astri Andresen, Kari Tove Elvbakken og Per LægreidPolitikk og forvaltning – politisering og integrasjon? (…) I en kommentar svarer lederen av makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, på Grønlies kritikk. Østerud legger særlig vekt på utredningens sentrale tese om rettsliggjøring (Østerud, Engelstad og Selle 2003). Han avviser Grønlies kritikk på dette punktet og mener utredningens diagnose – med rettsliggjøring og overføring av makt til organer som ikke står til ansvar ved valg – har holdt seg og er blitt styrket etter 2003. Østerud gir imidlertid Grønlie rett i at fragmentering på noen områder motvirkes av sterkere integrasjon i statlig styring.Norsk statsvitenskapelig tidsskrift02 / 2017 (Volum 32) Side: 109-113.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.) (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.) Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: KRONIKK. Uføretrygdet og utestengt. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. Det kom fram i et intervju hun gjorde med Politico i Brussel tidligere denne måneden. Dette er hva hun sa: «Det er et problem med folkeavstemninger for å løse spørsmål om EU-medlemskap, fordi velgere tar stilling på et følelsesmessig nivå i stedet for å gjøre seg opp en mening bygd på økonomiske fordeler og ulemper.» Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. Den samme mistroen til folks evne til å treffe reflekterte valg kom tydelig til uttrykk i et brev som Høyres partikontor sendte til partiets lokalpolitikere i forbindelse med kommunereformen i 2015: «Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet og kan føre til at det bli tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert», het det i brevet, som rådet lokale Høyre-politikere til å motarbeide lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåinger. (nationen.no 30.6.2018).)

- Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. (- Forskjellene har økt over tid. (- Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin.)

(Anm: Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. Blant dem med middels og høye inntekter har den derimot vært stabil. Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at tre av fire husholdninger eier boligen de bor i. – Helt siden starten av 80-tallet har andelen ligget over 70 prosent. Det viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel, men noen grupper har allikevel sett fallende andeler boligeiere, forteller rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB. Forskjellene har økt over tid Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin. Ifølge det heldekkende registeret over husholdninger og boliger eier 35 prosent av den tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt, sin egen bolig. I den tiendedelen av befolkningen som har høyest inntekt, eier 95 prosent boligen. (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- 150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat i løpet av det siste året. – Vi opplever flere og flere henvendelser for hvert eneste år, sier kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors, Anders Blixhavn, til TV 2.

(Anm: 150.000 nordmenn har ikke hatt råd til mat i løpet av det siste året. – Vi opplever flere og flere henvendelser for hvert eneste år, sier kommunikasjonsrådgiver i Blå Kors, Anders Blixhavn, til TV 2. Mange barnefamilier har ikke nok til mat, og kontakter derfor Blå Kors for å få hjelp. (…) – Noen går en vanskelig tid i møte. At så mange ber om hjelp til mat gjenspeiler seg også i en undersøkelse som nylig ble gjennomført av forbruksforskningsinstituttet SIFO, som først ble omtalt av forskningsmagasinet Viten + praksis. – Drøyt tre prosent av den norske befolkningen oppgir at de ofte eller noen ganger i løpet av de siste 12 månedene ikke har hatt nok å spise, sier forsker ved SIFO, Silje Elisabeth Skuland. (tv2.no 4.12.2017).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Erna åpner for flere nullskattytere: – Bekymrer meg ikke. ORRESTRANDEN (VG) Statsminister Erna Solberg lover å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder. Det vil gi Norge nær 4000 flere nullskattytere, viser regjeringens eget regnestykke. – At de med de største formuene i arbeidende kapital kommer best ut, det overrasker ikke meg, sier Erna Solberg til VG. En oversikt hennes egen regjering har utarbeidet viser at dersom Høyre får fjernet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, vil det innebære at Norges 4300 rikeste personer vil stikke av med halvparten av skattekuttet på 7,5 milliarder kroner. (vg.no 1.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb (- Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser.)

(Anm: 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb. Nesten to av tre sosialhjelpsmottakere i 2017 stod utenfor arbeidsmarkedet, mens 4,8 prosent hadde heltidsjobb. Endringene siste år kan likevel peke mot en noe større yrkesaktivitet blant mottakerne. Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser. (ssb.no 5.7.2018).)

- Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. (– Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge.)

(Anm: Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. – Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge. Uttalelsen kom fra statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime i formiddag. Næringspolitisk talsperson i Ap, Terje Aasland, gikk kraftig til angrep på regjeringen i Color Line-saken. - Dette er Color Line-saken Aasland: – Regjeringen viser sitt sanne ansikt – Nå skal noen titalls millioner kroner spares, og norske arbeidsfolks trygghet skal ofres til fordel for storkapitalens krav. Regjeringen viser sitt sanne ansikt som rederne og storkapitalens ukritiske og varmeste forsvarer, tordnet Aasland. Bakgrunnen er at regjeringen i februar varslet at den vil la Color Line flagge om sine to Kiel-ferger fra Norsk ordinært skipsregister til Norsk internasjonalt skipsregister. (nrk.no 30.5.2018).)

- At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal.

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

- At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal.

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Statsministeren beklager overfor sinte sosionomer. (- Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller «sosionomisere» det vekk, som jeg pleier å si.)

(Anm: Statsministeren beklager overfor sinte sosionomer. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime. Nå beklager hun. «Sosionomisere» Det var som svar på et spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande at ordene falt. Temaet var ungdomskriminaliteten i bydel Gamle Oslo og særlig på Tøyen. Solberg svarte at alle virkemidler må tas i bruk, før hun fortsatte: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller «sosionomisere» det vekk, som jeg pleier å si.» Fellesorganisasjonens leder Mimi Kvisvik reagerte kraftig på det hun opplevde som nedlatende harselas fra statsministerens side. - Respektløst, mener hun. (dagbladet.no 16.11.2017).)

- Statsministeren fornærmet en hel yrkesgruppe. Nå beklager hun. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime.

(Anm: Statsministeren fornærmet en hel yrkesgruppe. Nå beklager hun. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime. Nå beklager hun. Det har kokt på sosiale medier etter at statsminister Erna Solberg sa dette i Stortingets spørretime i går: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller sosionomisere det vekk, som jeg pleier å si. Det er ikke sånn, vi må gripe til årsakene. Man må styrke familien og jobbe rundt det, og da er for eksempel helsestasjoner utrolig viktig». Det var på et spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande at ordene falt. Temaet var ungdomskriminaliteten i bydel Gamle Oslo og særlig på Tøyen. (frifagbevegelse.no 19.11.2017).)

– Folk har blitt holdt for narr. (– Regjeringen har snart gitt 25 milliarder til steinrike mennesker. SV-Andersen kritisk til krav om raske resultater på satsning mot fattigdom.)

(Anm: – Folk har blitt holdt for narr. Reaksjonene på at fattigdom og kriminalitet øker til tross for millioner til områdeløft på Tøyen er mange og sterke. – Må ha kritisk gjennomgang av pengebruken, mener Høyre. (…) – Regjeringen har snart gitt 25 milliarder til steinrike mennesker. SV-Andersen kritisk til krav om raske resultater på satsning mot fattigdom. (nrk.no 16.11.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 18.10.2017).)

- LDO: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

- Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord.

(Anm: Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord. Advokatforeningen arrangerte i går en demonstrasjon foran Stortinget, der hovedkravet var forhandlingsrett med staten om salærsatsen til rettshjelp. Den som tror at dette handler om grådige advokater, må tenke seg om en gang til. Advokater som tar på seg oppdrag gjennom ordningen om fri rettshjelp, sørger for en av grunnpilarene i systemet vi har bygget opp for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Den er en av konstruksjonene som skal sørge for at også de som har det aller vanskeligst, skal oppleve rettferdighet i møte med rettssystemet. (dagbladet.no 14.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan ulikhet er blitt det store problemet som bekymrer verdens toppøkonomer. (- Selv om ikke alle nobelprisvinnere vil gå så langt som Jean Tirole, Nobelprisvinneren i 2014, som sa at økonomisk ulikhet i seg selv er en form for "markedssvikt", er det klart at de politiske og sosiale konsekvensene av økende ulikhet trekker økende oppmerksomhet fra toppøkonomer.) (- Heckman sa at endringer i skattesystemet som favoriserte de rike måtte være en viktig del av forklaringen. Han var også bekymret for nedgangen i sosial mobilitet, spesielt for de med lav lønn.)

(Anm: How inequality became the big issue troubling the world’s top economists. Every three years, all Nobel Prize winners in economics are invited to gather in the tranquil setting of the German island of Lindau to meet a selection of bright young economists and discuss the state of their profession. But this year such tranquility was challenged by worrying political developments across the globe. Perhaps unexpectedly, one of the central themes of the meeting became what to do about inequality. While not all laureates would go as far as Jean Tirole, the 2014 Nobel Prize winner, who said that economic inequality itself is a form of “market failure”, it is clear that the political and social effects of growing inequality are drawing increasing attention from those at the top of the economics profession. In a panel discussion on inequality, James Heckman, the 2000 Nobel laureate, pointed out that inequality had grown faster in the US and the UK than other Western democracies. Heckman said that changes to the tax system that favoured the rich had to be a key part of the explanation. He was also worried about the decline in social mobility, particularly for those on low pay. (theconversation.com 29.8.2017).)

(Anm: Sosial mobilitet, betegnelse på individets skifte av tilhørighet fra én sosial gruppe til en annen. Man snakker både om horisontal og vertikal mobilitet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Ernas nullskattytere: Flere er mangemillionærer. Erna Solbergs løfte om å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital vil føre til at flere personer med formuer på over 10 millioner vil bli nullskattytere, ifølge SSB. (…) Denne uken omtalte VG at Erna Solbergs løfte om at formuesskatten på såkalt arbeidende kapital vil gi Norge 3900 flere nullskattytere. (…) Folkets delt. Solberg og Høyre har gjentatte ganger, senest på NRK denne uken, hevdet at kutt i formuesskatten bidrar til å trygge og skape jobber i Norge. Påstanden er omstridt, og Solberg ser ikke ut til ha overbevist folket. Hele 42,5 prosent svarer at de ikke er enige i Solbergs resonnement, mens 33,8 prosent svarer at de er enige. (vg.no 5.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

- Generasjonsbløffen. Er det virkelig de rike, egoistiske, dobbeltmoralske og heldige sekstiåtternes skyld? (- Og sekstiåtterne har ikke trukket opp stigen etter seg. Det kan de ikke, rett og slett fordi de ikke finnes.)

(Anm: Aslak Sira Myhre. Generasjonsbløffen. Er det virkelig de rike, egoistiske, dobbeltmoralske og heldige sekstiåtternes skyld? Det finnes ingen generasjonskonflikt. Ikke politisk og ikke økonomisk. Det er ikke vanskeligere å være ung i dag enn i går, akkurat som det ikke var særlig mye verre i går enn i forgårs heller. Spørsmål om klima, miljø, boligpriser eller pensjon handler ikke om de unge mot de gamle. Og sekstiåtterne har ikke trukket opp stigen etter seg. Det kan de ikke, rett og slett fordi de ikke finnes. (nrk.no 31.8.2017).)

- Likheten har sin pris. Likheten bidrar til skolefrafall, integreringsvansker og sysselsettingsfall.

(Anm: Likheten har sin pris. Likheten bidrar til skolefrafall, integreringsvansker og sysselsettingsfall. Mindre enn to tredjedeler av arbeidsstyrken er nå i arbeid. Årsakene til dette er sammensatte, men det er nærliggende å tro at de relativt svake økonomiske incentivene til å arbeide, og de sjenerøse velferdsordningene vi har i Norge, i hvert fall kan forklare deler av sysselsettingsproblemet. (dn.no 18.8.2017).)

- 10 grafer om ulikhet i Norge. Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her.

(Anm: 10 grafer om ulikhet i Norge. Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (…) Artikkelen er en del av en serie der vi også har møtt 17 nordmenn som hver forteller sin historie: Her møter du både millionæren og fengselsfuglen, velferdsprofitøren og alenemora. Til sammen har dette blitt en nær fortelling om Norge i 2017 - og om forskjeller på folk. • Her er hele serien: 17 historier om ulikhet i Norge (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel. Oslos rikeste bydel ser ut til å få fire representanter på Stortinget etter høstens valg. Oslos fattigste får ingen.

(Anm: Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel. Oslos rikeste bydel ser ut til å få fire representanter på Stortinget etter høstens valg. Oslos fattigste får ingen. (…) Han mener det er et problem at Oslo øst er dårlig representert på Stortinget og i andre maktarenaer. (dagsavisen.no 3.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (– I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over.

(Anm: – En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (…) I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over. Hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden skyldes at det er flere fra de fattigste hjemmene som blir uføre, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret. Uføre har generelt sett et lavt utdanningsnivå. Mens flere fra middelklassen tar utdannelse, har andelen som kommer fra lavinntektsfamilier stått omtrent stille. – Selv om skjevfordelingen ikke er så mye endret, slår det hardere ut i dag, og det skyldes nok at det er blitt mye viktigere enn før å ha utdannelse for å delta i arbeidslivet, sier Markussen. Les også: - Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer. (dagsavisen.no 21.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres.

(Anm: Ulikheten i Norge. Mener halvparten av Norges «fattige» egentlig ikke er fattige. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres. (…) Færre fattige, mindre ulikhet. SSB-forsker Rolf Aaberge har selv forsket på effekten av offentlige ytelser på fattigdom i Norge. Hans sier effekten er betydelig. I årevis har han også ønsket å inkludere offentlige ytelser i fattigdomsberegninger. - Ulikheten blir mindre, og fattigdommen omtrent halvvert, når vi tar med verdien av de store offentlige tjenestene som barnehage, skole og pleie- og omsorg til eldre, sier han.  (dagbladet.no 29.7.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked. (- I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut.)

(Anm: Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked. (…) I snitt koster en bolig ti årslønner for en Oslo-familie. Det er ikke mange byer i verden som har det verre. Nobelpris-vinner Robert J. Shiller har sett på boligpriser i 92 globale byer i ni land, og hans konklusjon er klar: - I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut, skriver han i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv. Les saken her: Ulikhet og utbygging. (…) Les mer: Lenke til undersøkelsen (stavrum.blogg.no 24.7.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- 30 år og langt fra boligdrømmen. Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF.

(Anm: 30 år og langt fra boligdrømmen. Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF. Hilde Mari Vik (30) jobber i Fiskeri- og næringsdepartementet, og har spinket og spart i flere år for å opparbeide seg 400.000 i egenandel. Med det får hun akkurat to millioner i lån av banken. (…) Skaper klasseforskjeller. Vik synes situasjonen på boligmarkedet er urettferdig. – Jeg har utdannelse, jobb, og jeg har spart i flere år, men det er ikke nok. Mens andre har foreldre som kan hjelpe dem inn rett etter videregående. Vik tror at dette skaper store sosiale forskjeller, hvor de som ikke får økonomisk hjelp blir stående lenge på utsiden. Ifølge Jørn Ljunggren, forsker i sosiologi og forfatter av boka «Oslo – ulikhetenes by», er dette situasjonen for veldig mange på boligmarkedet. – For de som ikke har foreldre som kan bidra kan det være veldig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Ljunggren. (dagsavisen.no 1.8.2017).)

– Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (– Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo.)

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – I Oslo skal det bygges 681 nye boliger i år. Det er mange, men ikke nok. Fortsatt vil minst 6000 studenter trolig stå i boligkø neste år, sier Elisabeth Holien, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. (…) Fra august måned i 2015 til 2016 nærmest doblet køen seg for studentbolig i Oslo. Køen er like lang i år: 1. august står 6730 studenter i kø for å få studentbolig i hovedstaden. (…) De siste to månedene har boligprisene i Oslo falt med 4,5 prosent. I samme periode har utleieprisene steget med tre prosent, ifølge Utleiemegleren. Les også: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna Trykket i leiemarkedet går spesielt utover tilflyttende studenter, mener studentlederen. – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (…) Hun mener hele Oslo ville komme godt ut av flere studentboliger. – Det vil frigjøre en del press på boligmarkedet og kjøle ned leieprisene til et akseptabelt nivå. I dag er du heldig om du får leie til 6000–7000 kroner i måneden, sier hun. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

- Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen.

(Anm: Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen | Jan-Paul Brekke, forsker ved Institutt for samfunnsforskning; Ferdinand Andreas Mohn, forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Flere i Norge mener innvandring i hovedsak er bra enn dem som mener det er dårlig, men kun et fåtall synes integreringen fungerer godt. Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet. (aftenposten.no 20.6.2018).)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (- I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Robert Skidelsky, medlem av det britiske overhuset, professor emeritus i politisk økonomi ved Warwick University. Farlige feil. Opplæring i kritisk tenkning er nødvendig, særlig i fag som økonomi. USAs president Donald Trump er berømt for sitt underlige forhold til sannheten. I årevis hevdet han at Barack Obamas fødselsattest var falsk, uten mer bevis enn en ukjent kilde han mente var «ekstremt troverdig». Han har fremmet kvakksalverideen om at vaksiner gir autisme, og vrir og vender på sannheten når han antyder at klimaendringene er et kinesisk plott for å ødelegge den amerikanske økonomien. (dn.no 30.7.2017).)

- Erna Solberg innrømmer: Vet ikke om milliardkutt i formuesskatten har effekt.

(Anm: Erna Solberg innrømmer: Vet ikke om milliardkutt i formuesskatten har effekt. STAVANGER (NRK) Til tross for at hun ikke vet om milliardkuttene i formuesskatten har noen som helst effekt, er statsminister Erna Solberg (H) sin plan å kutte videre.. (nrk.no 31.7.2017).)

- De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner.

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry.

(Anm: Ufrihetens regn. Glem innvandring. Det er biff, bil og Boeing som for alvor vil øke ulikhetene framover. 5,3 milliarder, eller med andre ord: 7 av 10 av alle mennesker på jorda. Så mange bor nå i et land der forskjellene har økt de siste årene. Kanskje ikke så rart at sosial ulikhet seiler opp som 2017s buzzord, blant alt fra forskere og verdensledere til Erna og Jonas her hjemme. Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry. (dagsavisen.no 10.7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Demokratiet taper mot globale selskaper. Regjeringen bør ikke legge opp til en forskyvning av makt fra politikerne til multinasjonale selskaper. Den demokratiske krisen vi ser utbre seg i Vesten, vil forsterke seg dersom mer politikk ofres på finanskapitalens alter, skriver redaktør Magne Lerø (dagensperspektiv.no 28.5.2015).)

(Anm: Folketrygda: Erna, du tar ikke vare på oss som har minst. Å slutte å jobbe er en valgfri handling, Erna? Jeg måtte slutte å jobbe. Ser du forskjellen? Jeg sluttet ikke å jobbe – jeg maktet ikke å jobbe mer. Jeg ble syk. Jeg har prestert siden jeg var et barn. (dagbladet.no 19.7.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil vinne Forskjells-Norge | Kommentator Andreas Slettholm. (…) Det er et narrativ som fortjener opptil flere nyanseringer. For det første er ikke utviklingen på Gini-indeksen vesentlig annerledes enn periodene Arbeiderpartiet har sittet ved makten – faktisk gikk ulikheten litt ned i fjor. SSB-forsker Rolf Aaberge mener det ikke er grunnlag for å si at ulikheten har økt mer med denne regjeringen enn den forrige. (aftenposten.no 11.6.2017).)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Sterkere lut mot økte forskjeller. I Norge har vi lenge klart å holde forskjellene små. Nå må vi gjøre mer for å motvirke økende forskjeller. (…) Ifølge OECD har den lange trenden med økende inntektsulikhet i nær sagt samtlige OECD-land skadet den økonomiske veksten. Det er altså ingen motsetning mellom å bekjempe forskjeller og skape økonomisk vekst. Det er motsatt. Mindre økonomiske forskjeller gjør samfunn mer rettferdige, men også rikere. (dn.no 29.6.2017).)

- Tre av fire pensjonister har under 400.000 i inntekt. Disse har fått redusert sin pensjon med opp mot 8500 kroner i løpet av fire år med Frp/Høyre-regjering. Det merkes for en vanlig pensjonist, skriver forfatteren.

(Anm: Harald Jacobsen, finanspolitisk rådgiver Ap. Lite konstruktivt fra Flåtten. Tre av fire pensjonister har under 400.000 i inntekt. Disse har fått redusert sin pensjon med opp mot 8500 kroner i løpet av fire år med Frp/Høyre-regjering. Det merkes for en vanlig pensjonist, skriver forfatteren. 161.000 pensjonister har fått redusert sin pensjon hvert år siden 2014, viser regjeringens egne beregninger. I stedet for å anerkjenne og gjøre noe med at pensjonistene har gått i minus i år etter år med Frp/Høyre-regjering, også når lønnstagerne har gått i pluss, har Høyre ved Svein Flåtten inntatt en kranglete og lite konstruktiv posisjon. (dn.no 28.7.2017).)

- De største byene blir bare viktigere. Å flytte Fredskorpset til Førde og Lotteritilsynet til Hamar er ikke nok til å gjøre noe med Oslos voksende dominans.

(Anm: Erling Dokk Holm skriver om arkitektur og byutvikling i Dagens Næringsliv. De største byene blir bare viktigere. Å flytte Fredskorpset til Førde og Lotteritilsynet til Hamar er ikke nok til å gjøre noe med Oslos voksende dominans. I mange år nå har Oslo vært den raskest voksende byen i Europa, det er mulig det stanser opp etter hvert, men det er vanskelig å se at noen andre norske byer skulle ta opp hansken og vokse mer enn hovedstaden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 28.7.2017).)

- Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig.

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (- Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (–Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili.)

(Anm: – Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet. – Vår aksept ble gitt på feilaktige premisser. Det sier Elisabet Rui, avdelingsdirektør for miljø- og samfunnssikkerhet hos Fylkesmannen i Vestfold. Hun er sjokkert over bildene av den flunkende nye hytta til Clarksons-skipsmegleren Fridtjof Falck, som hun mener er langt fra den hytta Fylkesmannen godkjente i 2015. (…) Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre. (…) – Må ikke la seg skremme (…)  – Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (…) DN avdekket i fjor høst hvordan en rekke kjente hytteeiere på Tjøme ved hjelp av Breili har revet og bygget om fritidsboliger i strandsonen. Arkitekten har ifølge en rapport fra revisjonsfirmaet BDO «utvekslet vennetjenester» med en tidligere byggesaksleder, blant annet i form av arkitekttegninger på et hus byggesakslederen har fått oppført. (dn.no 8.6.2018).)

- Færder kommune om skipsmeglerhytte: Ulovlige tiltak må rives innen ti uker.

(Anm: Færder kommune om skipsmeglerhytte: Ulovlige tiltak må rives innen ti uker. Færder-politikerne vedtok torsdag at «ulovlige avvik» på skipsmegler Fridtjof Falcks hytte på Tjøme må rives innen ti uker. Politikere i Færder kommune vedtok torsdag ettermiddag at «de ulovlige tiltakene» på Clarksons-skipsmegler Fridtjof Falcks hytte på Bukkeliodden på Tjøme må rives innen ti uker. Tønsberg Blad meldte om saken først. (dn.no 21.6.2018).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

– Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg.

(Anm: Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg. Arkitekt Rune Breili har tegnet mange av hyttene på Tjøme som det er blitt byggesaker av. Her med advokat Vibeke Hein Bæra på tomten til Dalsveien 57, et prosjekt som er stoppet. Byggingen på de to nabotomtene i bakgrunnen er ikke stanset. (dn.no 6.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

 

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

- Ulikhetsforsker Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at inntektsgapet mellom de med og uten utdanning vil øke.

(Anm: Forsker bekymret over norsk utdanningstrend. Bekymrende trend, mener forsker ved NHH. Ulikhetsforsker Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at inntektsgapet mellom de med og uten utdanning vil øke. (…) Av dem som tar høyere utdanning i Norge, har 73 prosent minst én forelder med høyere utdanning, 21 prosent foreldre med videregående skole og 6 prosent foreldre som ga seg etter grunnskolen. I USA er tallene henholdsvis 58, 37 og 8. (dn.no 15.7.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. I Oslo står nå rekordmange studenter i kø for å få studentbolig. 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. (…) Vil ha flere boliger. Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene. (e24.no 18.7.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Pleie og omsorg. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Partiet vil starte et prøveprosjekt der studentboliger etableres i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger. Studentene kan her leie en billig hybel, mot å delta for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Nestleder i Ap Hadia Tajik mener ordningen kan bli en vinn-vinn-situasjon. (…) Tajik utdyper at en slik ordning kan være med på å motvirke ensomhet både hos unge og eldre. Flere studenter kan få tak over hodet. Lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. (- Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig.)

(Anm: Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. Seks prosent av unge mellom 18 og 29 år bruker kreditt- og/eller forbrukslån for å forsørge seg. De fleste av disse er studenter, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nordea. Spesielt menn peker seg ut i statistikken. – Det er trist at unge må bruke dyre kreditter for å forsørge seg selv. Spesielt bekymringsfullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kredittkortet for å dekke daglig forbruk, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (…) Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig. Disse tallene underbygger kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Vi kan ikke tvinge studentene til å velge mellom å prioritere vekk studiene for jobb, eller å ta opp dyr kredittgjeld, mener Beldo. (siste.no.no 24.7.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, og fører til potensiell innendørs helsefare.

(Anm: Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk. Washington, DC – June 23, 2017 –  Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for “sick building syndrome,” were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. “We demonstrated that mycotoxins could be transferred from a moldy material to air, under conditions that may be encountered in buildings,” said corresponding author Jean-Denis Bailly, DVM, PhD, Professor of Food Hygiene, National Veterinary School of Toulouse, France. “Thus, mycotoxins can be inhaled and should be investigated as parameters of indoor air quality, especially in homes with visible fungal contamination.” The impetus for the study was the dearth of data on the health risk from mycotoxins produced by fungi growing indoors. (image: microscopic view of a sporulating Aspergillus, showing numerous light spores that can be easily aerosolized and inhaled together with mycotoxins. credit: Sylviane Bailly.)  (asm.org 23.6.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. (- Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig.)

(Anm: Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom krever oppjustering av barnetrygden, bedre stønadsordninger og mer tilrettelegging i boligpolitikken. Forumet består av tolv landsdekkende organisasjoner som representerer alt fra leieboere og aleneforsørgere til rusavhengige og tidligere straffedømte. Nylig lanserte de kampanjen «1 av 10 barn» for å skape oppmerksomhet om ulike tiltak for å få ned barnefattigdommen, skriver Klassekampen. Barnetrygden har ikke blitt prisregulert siden 1996. (…) Talsmann for kampanjen, Johan Lothe, mener den manglende evnen til å ta tak i barnefattigdom er et tverrpolitisk problem, men er heller ikke imponert over regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom. Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig, mener Lothe. (hegnar.no 17.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

- Leder: Ulikhetens smerteterskel er nådd.  (- Nå bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst».)

Leder: Ulikhetens smerteterskel er nådd
Av Berit Kvam
arbeidslivinorden.org 22.6.2017
OECD snur kappen og vil at verden skal tenke nytt rundt begrepet økonomisk vekst. Så langt har fortellingen om vekst først og så fordeling kun ført til at gapet mellom fattig og rik er blitt større. Nå bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst». Arbeidsliv i Norden undersøker hva paradigmeskiftet innebærer og setter inkludering i arbeidslivet i fokus. (…)

Inkludering gjelder ikke bare flyktninger men også arbeidsinnvandrere. Spørsmålet er hvordan de har det, som ikke har de samme rettighetene som flyktningene. Det gjelder for eksempel polske arbeidsinnvandrere som i første rekke har kommet til Norge etter aktiv rekruttering fra bemanningsselskaper. De får hverken språkopplæring, delta i introduksjonsprogram eller lære om det norske samfunnet. De har problemer med å finne fotfeste på arbeidsmarkedet og få arbeidskontrakter for lengre tid enn seks måneder, viser en undersøkelse som nylig ble presentert.

Løslatte fanger er også en gruppe som kan ha problemer på arbeidsmarkedet. Det bildet er likevel ikke entydig viser en sammenlignende nordisk studie. Det er store forskjeller mellom landene. Studien viser at de finske fangene har vanskeligst for å finne jobb etter fengselsoppholdet, mens det norske bildet er annerledes.

Danske kommuner er godt i gang med å inkludere mennesker som av ulike årsaker står langt fra arbeidsmarkedet. Rapporten ”Rummelighed i praksis» forteller hvordan ledere og medarbeidere jobber helt konkret med å skape gode løp for inkludering på kommunale arbeidsplasser. Undersøkelsen viser at inkludering lykkes hvis det oppleves som meningsfylt ut fra den enkeltes behov, arbeidsplassens og kommunens, og gjør også kulturen på arbeidsplassen mer åpen.

Smerteterskelen er nådd, inkludering er et nødvendig gode hvis forskjeller skal jevnes ut. Kanskje skjer det samme når OECD endrer vekstfilosofien. Det kan gi mening å satse på en sterk, bærekraftig og inkluderende vekst. (…)

- Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen.

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge.

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Økonomer: Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller.

(Anm: Økonomer: Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller. En lang rekke ledende økonomer mener regjeringens politikk, med redusert formuesskatt og arveavgift, vil føre til mer ulikhet. (…) – Fødselslotteriet betyr mer. Ulikheten fra tidligere perioder arves av de heldige vinnerne i dag. Noen går på Nav, andre går på arv, sier økonomiprofessor Kalle Moene. Professor i samfunnsøkonomi Karen Helen Ulltveit- Moe mener også at kuttene vil gi økte forskjeller. Hun mener likevel at andre former for skatt på kapital er bedre egnet enn formuesskatt for å dempe forskjellene. – Jeg tror at utbytte- og selskapsskatt er mer egnet. De er direkte knyttet til inntektsstrømmen fra kapital og har derfor ikke de samme negative effektene som formuesskatten. Hun sier også at det er et økende problem at multinasjonale selskaper i for liten grad bidrar til fellesskapet. – Vi trenger skatteregimer som sørger for at de bidrar mer til statens skatteinntekter og dermed til omfordeling, sier Ulltveit-Moe. (abcnyheter.no 3.7.2017).)

- Norges rikeste like rike under rødgrønn regjering. Verdiene til de 400 rikeste i Norge steg like mye under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering.

(Anm: Norges rikeste like rike under rødgrønn regjering. Verdiene til de 400 rikeste i Norge steg like mye under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering. (…) de rikestes verdier med 232 milliarder. Her er det regnet med ett år lenger enn i den første perioden. Når disse tallene justeres for den generelle prisveksten i de tilsvarende periodene, viser det at de rikestes verdier økte marginalt mer per år under den rødgrønne regjeringen enn under dagens regjering. Fra 2005 til 2013 økte antall milliardærer ifølge Kapital fra 86 til 200. I løpet av de tre første årene under dagens regjering har 51 nye kommet til. Det utgjør et antall på 251 milliardærer i Norge i 2016. (e24.no 13.7.2017).)

- Vi må forandre tenkningen som ligger til grunn for et økende gap mellom fattig og rik, sier generalsekretær Angel Gurría: Økonomisk vekst er ikke nok, vi må ha en ny visjon for en inkluderende og bærekraftig utvikling.

(Anm: OECD utfordrer globaliseringens vinnere: vil bygge bro over økte forskjeller. Et paradigmeskift kaller OECDs Stefano Scarpetta den nye tidsånden. Vi må forandre tenkningen som ligger til grunn for et økende gap mellom fattig og rik, sier generalsekretær Angel Gurría: Økonomisk vekst er ikke nok, vi må ha en ny visjon for en inkluderende og bærekraftig utvikling. Den sosiale dimensjonen hadde merkbart gjennomslag på OECD Forum 2017. Den årlige rapporten over utviklingen i verdensøkonomien, OECD Economic Outlook 2017, viser en svak fremgang i verdensøkonomien, og produktiviteten og lønnsveksten henger etter. Det er hovedbudskapet fra sjeføkonom Catherine L. Mann. (arbeidslivinorden.org 21.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money.)

(Anm: Han tjente like mye som 1.800 Storebrand-ansatte. Selv om toppsjefene i de største selskapene i USA lønnsmessig har moderert seg noe, drar de beste betalte fortsatt inn astronomiske summer. En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money. Det er til sammenligning omtrent likt med de totale lønnskostnadene til rundt 1.800 ansatte i Storebrand i 2015. (dn.no 3.5.2017).)

(Anm: Clemets omskriving av historien | Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda. Kristin Clemet forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring og ikke har noe med andre politikkområder å gjøre. Marte Gerhardsen leder i tanke-smien Agenda. (…) Clemet mener (21. april) at det ikke finnes noen sammenheng mellom økende ulikhet i et samfunn og økende oppslutning om høyrepopulistiske partier. Hun mener også at den økende ulikheten vi ser i Vesten ikke har noe med politisk retning å gjøre. (aftenposten.no 28.4.2017).)

(Anm: Åsa Linderborg om svensk debattklima: Hun er en av Sveriges mest omstridte redaktører: Flyttet på hotell for å skåne sønnen for drapstruslene. Det er klasseskillet som er Nordens vanskeligste debatt, mener den svenske kulturredaktøren. (…) De snakker om dem, men ikke med dem. Linderborg mener politikken må endre fokus, skal en få bukt med populisme og polarisering. (dagbladet.no 3.6.2017).)

(Anm: MARTE GERHARDSEN, leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda. Ulikheten i Norge øker ikke fordi skolen er blitt dårligere. Både Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Clemet har skrevet harmdirrende og opprørte kronikker der de hevder at jeg ikke er opptatt av skole og utdanning. (…) Les videre: Torbjørn Røe Isaksen: – Oppsiktsvekkende svakt, Gerhardsen! (vg.no 2.6.2017).)

(Anm: DN mener: Gode skoler forebygger ulikhet. Skolekvalitet betyr noe for elevenes resultater ifølge ny Nifu-studie. Torbjørn Røe Isaksen før spontanspørretime med finansminister Siv Jensen. (dn.no 7.6.2017).)

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet.

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Vær ærlig om sosiale forskjeller, Giske! Arbeiderpartiet bør bidra med konstruktiv politikk i stedet for å mistenkeliggjøre sine politiske motstandere. (…) Det hadde derfor vært mer konstruktivt om vi kunne diskutere politiske løsninger for å gi flere muligheter fremfor å bruke tid på å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det fører ingenting godt med seg. (…) Hvis vi skal finne en politikk som virker mot ulikhet, må vi forstå hvorfor den oppstår. En viktig årsak til høyere ulikhet er større innvandring. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Oslo vil gjennomgå aksjereglene for politikere. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) varsler en gjennomgang av reglene for de folkevalgtes rapportering av aksjer. (…) Dette handler om både åpenhet og kamp mot korrupsjon, sier Borgen til Dagbladet , etter at avisen avslørte at flere Oslo-politikere har latt være å føre opp aksjene de eier i økonomi- og interesseregisteret. (journalisten.no 26.10.2015).)

- Amerika blir rikere hvert år. Den amerikanske arbeideren blir det ikke.

Researchers have answered a big question about the decline of the middle class. (Forskere har svart på et stort spørsmål om nedgangen hos middelklassen.)
washingtonpost.com 8.5.2017
America is getting richer every year. The American worker is not.

Far from it: On average, workers born in 1942 earned as much or more over their careers than workers born in any year since, according to new research — and workers on the job today shouldn’t expect to catch up with their predecessors in their remaining years of employment.

Stagnant or falling earnings have put a squeeze on working- and middle-class households. The trend has also widened the gap between the rich and everyone else as, overall, the economy has continued to grow overall but the bulk of those gains have ended up in the pockets of the affluent.

These are some of the conclusions from a new working paper by a group of economists investigating the reasons for the decline of the American middle class. While economists have been concerned about recent data on earnings, the new paper suggests that ordinary Americans have been dealing with serious economic problems for much longer than may be widely recognized. (…)

(Anm: – Obama misbrukte folkets tillit. Her forlater Obama møtet som ga USAs rikeste bank- og børssjefer lov til å fortsette som før, tross økonomikrisa de skapte. – Demokratene sviktet arbeiderklassen, sier historiker Thomas Frank. (dagsavisen.no 21.3.2017).)

(Anm: Trump holder hva han lover – Obama gjorde det ikke | Therese Sollien. Dersom Barack Obama hadde innført innvandringsreform da han hadde sjansen, kunne årets budsjettkrise ha vært unngått. (aftenposten.no 25.1.2018).)

(Anm: Trump holder hva han lover – Obama gjorde det ikke | Therese Sollien. Dersom Barack Obama hadde innført innvandringsreform da han hadde sjansen, kunne årets budsjettkrise ha vært unngått. (…) Nederlaget I 2008 lovet Barack Obama at noe av det første han skulle gjøre, var å innføre en immigrasjonsreform. Det ble aldri noe av, noe han i 2012 vedgikk var et stort nederlag. (aftenposten.no 25.1.2018).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. I sit otium efter den anden præsidentperiode synes Obama at sætte mere pris på velpolstrede banker. I hvert fald er banker nu blevet en god indkomstkilde; for 400.000 dollar (2,5 mio. kr.) har den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde. Nyheden kommer netop som Hillary Clinton i sin nye bog ”What Happened” har sagt, at det var en fejl for hende at give taler i Wall Street, efter at hun trådte tilbage som udenrigsminister. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Reagerer på Obamas foredragslønn: Over 3,5 millioner kroner. Får kritikk fra sine egne for beløpet han mottar for å holde taler.

(Anm: Reagerer på Obamas foredragslønn: Over 3,5 millioner kroner. Får kritikk fra sine egne for beløpet han mottar for å holde taler.  (Dagbladet): Barack Obama har takket ja til å holde en tale på en helseforsikringskonferanse i september, arrangert av bankgruppen Cantor Fitzgerald, skriver blant andre Washington Post. Det får han 400 000 dollar for, som tilsvarer nesten 3,5 millioner kroner. Ifølge New York Post var beløpet også 400 000 dollar da Barack Obama i går holdt en tale under et arrangement for nettverket A&E. Denne talen skal ha vart i 90 minutter. (dagbladet.no 28.4.2017).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. (– Fortell sannheten til makthaverne)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap
abcnyheter.no 23.2.2017
På lederplass advarer det anerkjente tidsskriftet BMJ mot effekten av president Donald Trumps politikk.

I en lederartikkel som ble publisert tirsdag, skriver det medisinske tidsskriftet BMJ at Trump-administrasjonen «handler på måter som vil undertrykke forskning og begrense kommunikasjon om vitenskapelige temaer som den anser for å være politisk ubeleilige». (…)

– Vitenskapelig informasjon fjernes
De fire viser til begrensninger som er påført flere offentlige institusjoner innen miljø og helse.

– All vitenskapelig kommunikasjon fra Environmental Protection Agency kan måtte godkjennes fra politisk hold før det presenteres eller publiseres. Forskere fra Department of Agriculture, Department of the Interior og Department of Health and Human Services (som inkluderer National Institutes of Health), har fått begrensninger når det gjelder kommunikasjon med offentligheten. Vitenskapelig informasjon på myndighetenes nettsider blir fjernet eller gjort utilgjengelig. Noen responderer med selvsensur og avlyser viktige vitenskapelige møter i frykt for reaksjoner fra politisk hold, heter det i lederartikkelen.

Les også:  Trump stanser bistand til grupper som forteller om abort

– Fortell sannheten til makthaverne
Hvordan skal man svare på disse utfordringene, spør de til slutt.

For BMJ er svaret å bidra med god dokumentasjon, sørge for å hard debatt som utfordrer status quo, å fortelle sannheten til makthaverne og støtte andre som gjør det samme, og aktivt å føre en kampanje for en bedre verden, basert på verdier om transparens, uavhengighet og vitenskapelig og journalistisk integritet, skriver redaktørene Jose Merino, Elizabeth Loder og Kamran Abbasi og Harvard-professor Ashish Jha i BMJ.

Les også:  Millioner kan bli rammet av Trumps nye deportasjonsplan (…)

- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet.  (aftenposten.no 22.5.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Selve symbolet på ondskap. (…) 70 år siden henrettelsen av Norges mest fryktede nazist. Historien om Henry Rinnan får oss fortsatt til å grøsse. (…) Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". (nrk.no 1.2.2017).)

- Når eliten ikke lytter, (- «Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor».)

Når eliten ikke lytter
Christian Anton Smedshaug, forfatter og daglig leder, Agri Analyse
nrk.no 9.11.2016
Dagens politiske eliter har ikke vært i stand til å levere det folket krever. Derfor vil det komme nye.

De ledende krefter har alltid et stort ansvar hvilende over seg. Professor i historie Arnold Toynbee (1889–1975) formulerte dette slik i boken «A study of history», etter å ha gått gjennom vekst og fall i 22 definerte sivilisasjoner opp gjennom historien:

«Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor». (…)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: Derfor vant Donald Trump - grafene som forklarer det uforklarlige. Trump vant stemmene til frustrerte hvite menn og kvinner. Dermed kunne han vinne delstater ingen trodde han kunne vinne.  (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: En mann for sin tid. Når det liberale demokratiet ikke leverer, åpnes dørene for det autoritære. Valget av Donald Trump var ikke et uhell. (dagbladet.no 11.11.2016).)

(Anm: Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik. Valget av Donald Trump vil endre amerikansk politikk, men også europeisk. Ingen vil kunne overse lavt utdannede hvite i fremtiden. (aftenposten.no 11.11.2016).)

- Frykter korrupsjonsanklager skal kvele demokratiorgan. (- Europarådets forsamling av parlamentarikere kan miste all sin troverdighet hvis det ikke blir ryddet opp i korrupsjonsanklager mot organet, frykter folkevalgte.) (- Det blir umulig å snakke om menneskerettigheter og demokrati hvis vi hele tiden opplever påstander om at parlamentarikere i Europarådet tar mot bestikkelser og lar seg påvirke av lobbyister, sier Ingjerd Schou til NTB.)

Frykter korrupsjonsanklager skal kvele demokratiorgan
dn.no 6.2.2017
Europarådets forsamling av parlamentarikere kan miste all sin troverdighet hvis det ikke blir ryddet opp i korrupsjonsanklager mot organet, frykter folkevalgte.

Anklager om korrupsjon og interessekonflikter blant nåværende og tidligere medlemmer av forsamlingen har fått alarmen til å gå blant nordiske og baltiske medlemmer.

De har sendt et skarpt brev til parlamentarikerforsamlingen PACEs øverste organ, Byrået, med krav om full opprydning. 

- Det blir umulig å snakke om menneskerettigheter og demokrati hvis vi hele tiden opplever påstander om at parlamentarikere i Europarådet tar mot bestikkelser og lar seg påvirke av lobbyister, sier Ingjerd Schou til NTB. 

Stortingsrepresentanten leder den norske PACE-delegasjonen. 

- Hvis vi ikke skikker vårt bo, mister vi all legitimitet og troverdighet for vårt arbeid, konstaterer Høyre-politikeren. (…)

Flere anklager 
Men PACE har i en årrekke slitt med anklager og rykter om at både nåværende og tidligere medlemmer har latt seg korrumpere. 

Den siste saken rettes først og fremst mot den italienske politikeren Luca Volontè, som tidligere ledet PACE' sentrum-høyre-gruppe, skriver den britiske avisen The Guardian.  

Han etterforskes nå av påtalemakten i Milano for å ha tatt imot over 20 millioner kroner for å jobbe for Aserbajdsjan og beskytte landets utskjelte, autoritære regime innad i PACE. 

Ifølge menneskerettsgrupper spilte Volontè en nøkkelrolle i arbeidet med å sørge for at en svært kritisk rapport om mishandling av politiske fanger i Aserbajdsjan led nederlag i PACE i 2013. Volontè avviser anklagene. 

I kjølvannet av saken har PACE blitt anklaget for å vende det døve øret til når det blir fremsatt påstander om korrupsjon. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

– Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton. (– Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare.)

Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton
aftenposten.no 16.9.2016
Mens alle snakket om Washingtons falmende posisjon, har en ny global supermakt bygget seg opp i en liten dal på den andre siden av USA.

I en liten dal nord i California vokser det frem en ny amerikansk supermakt, med potensiale til å bli mer omfattende enn vi noen gang har sett: ikke en makt bestående av kuler og bomber, men av algoritmer og digitale plattformer - en makt som omfatter alle nivåer av menneskelig aktivitet; fra vår intimsone med venner og familie, til global økonomi og storpolitikk.

Facebook valgte å fjerne bildet av Kim Phuc fra blant annet sidene til Aftenposten og statsminister Erna Solberg. Det fikk Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen til å utfordre direktør Mark Zuckerberg på hvorvidt han var bevisst sin egen makt i et åpent brev.

Det er på høy tid at vi blir oppmerksom på det enorme maktskiftet som skjer, bokstavelig talt, rett under nesen vår, sier professor Annabelle Gawer fra University of Surrey.

– Folk har ikke skjønt at de måtte bry seg om dette, før det nesten var for sent. Det er en enorm omveltning, som kan sidestilles med den industrielle revolusjonen, sier hun.

Forsker Robert Epstein mener Silicon Valley-selskapene er så mektige at de allerede kan bestemme utfallet av demokratiske valg.

– Dersom de vil, kan de sørge for at Hillary Clinton vinner i høst med bare et tastetrykk, sier han. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: Derfor vant Donald Trump - grafene som forklarer det uforklarlige. Trump vant stemmene til frustrerte hvite menn og kvinner. Dermed kunne han vinne delstater ingen trodde han kunne vinne.  (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: En mann for sin tid. Når det liberale demokratiet ikke leverer, åpnes dørene for det autoritære. Valget av Donald Trump var ikke et uhell. (dagbladet.no 11.11.2016).)

(Anm: Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik. Valget av Donald Trump vil endre amerikansk politikk, men også europeisk. Ingen vil kunne overse lavt utdannede hvite i fremtiden. (aftenposten.no 11.11.2016).)

(Anm: Botenes kamp for å manipulere deg - dette kan true integriteten til presidentvalget mener forskere. Svært mye av debatten på Twitter føres av robotprogramvare. Når valglokalene i USA stenger i natt norsk tid har Donald Trump og Hillary Clinton gjennomført det som blir kalt tidenes skitneste valgkamp. Men det er ikke bare kandidatene selv, deres kampanjefolk og støttespillere som har deltatt i munnhuggeriet og det offentlige ordskiftet. (…) En femtedel eller omtrent 4 millioner av disse var publisert av en datarobot. – Vanlige mennesker er ikke i stand til å se eller forstå at kilden til informasjonen er en annen legitim bruker eller en bot. Derfor blir robotmeldingene retvitret like ofte som legitime meldinger, skriver Ferrara i sin oppsummering.(digi.no 8.11.2016).)

(Anm: Folk flest kan ta feil | Mahmood Amiry-Moghaddam. Vår historie har flere eksempler på politiske ledere som har mobilisert massene med enkle og upresise budskap. (…) Blant hans kjente fraser var: «Vi skal bringe oljen til alle Iranernes middagsbord», «Shahen er USAs tjener», «Shahen gir bort oljen til Vesten», «Shahen har lagt Iran i ruiner», og «Vi skal gi dere uavhengighet og frihet». Med slike fraser klarte Khomeini å trekke millioner av mennesker ut på gatene. Khomeini forklarte aldri hva slags styre han skulle etablere, og folk flest var ikke interesserte i å vite mer. De ønsket å få vekk Shahen og bringe til makt en mann mange av dem hadde knapt kjennskap til. Khomeini tok makten og etablerte gradvis det verste terrorregimet i Irans moderne historie. (aftenposten.no 21.11.2016).)

- Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier. (- Donald Trump's mind readers try to win him voters.)

Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier
tv2.no 10.11.2016
Sjefen for selskapet Cambridge Analytica forklarer TV 2 hvordan hans banebrytende analyseverktøy bidro til å vippe valget i Donald Trumps favør.

– Ingen teknologi kan erstatte en god presidentkandidat. Til syvende og sist handler det om at kandidaten må ha et budskap som treffer velgerne, sier Alexander Nix, direktør i analyseselskapet Cambridge Analytica til TV 2.

De holder til i en relativt anonym bygning i London. De siste månedene har selskapet hatt én jobb: Å sørge for at Donald Trump sanker så mange stemmer som overhodet mulig.
Nix forklarer hvordan metoden fungerer: Ved hjelp av en personlighetstest på sosiale medier samler de inn 5000 detaljer om hver enkelt person. Etterpå deles de inn i fem ulike personlighetsgrupper.
Deretter sammenligner selskapet de selverklærte opplysningene med andre opplysninger som hva du har stemt under andre valg tidligere, hvor du bor, hvor du handler, hva du handler og til og med hva du ser på TV. (…)

Betalte minst 40 millioner
 Miley Cyrus gråtkvalt etter Hillarys nederlag: – Trump, jeg aksepterer deg
Trump gjorde oppsiktsvekkende gode valg i vippestater som Michigan, Pensylvania og Ohio. TV 2s valgekspert Thor Steinhovden utelukker ikke at analyseselskapet kan ha vært Trumps trumfkort i valgseieren.
– Det kan ha å gjøre med Cambridge Analytica og at Trump utviklet et budskap som traff velgerne uventet bra, sier Steinhovden. (…)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Donald Trump's mind readers try to win him voters. Cambridge Analytica is crunching data for the Trump campaign. They use personality tests and voting records to create tailored political ads. (…) They are Donald Trump's secret political weapon. His campaign paid more than $5 million in September alone to Cambridge Analytica, which claims it can convince voters to back him by tailoring Trump's political ads to their personalities. (cnn.com 4.11.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

- Forakten for flertallet

Forakten for flertallet
Liv Monica Stubholt - advokat med EU-rett som spesialfelt, tidligere statssekretær for Senterpartiet i Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet.

En sivilisasjon kjennetegnes av den respekt som vises samfunnets mindretall. Etter Brexit må vi også spørre hvordan flertallet behandles. (…)

Demokratiet må forsvares. De folkevalgte må altså ikke bare respektere folket fordi makten kommer fra folket. En sterk stat er avhengig av at alle opplever at staten jobber for dem, ikke bare for de andre. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: How did Hitler rise to power? - Alex Gendler and Anthony Hazard. Decades after the fall of the Third Reich, it feels impossible to understand how Adolf Hitler, the tyrant who orchestrated one of the largest genocides in human history, could ever have risen to power in a democratic country. So how did it happen, and could it happen again? Alex Gendler and Anthony Hazard dive into the history and circumstances that allowed Hitler to become Führer of Germany. (ed.ted.com).)

- Verdens frihed svinder ind.

Verdens frihed svinder ind
politiken.dk 20.2.2016
Andelen af lande, der indskrænker borgernes frihed, er den største i ti år.

Flere og flere borgere rundt omkring i verden får indskrænket deres frihedsrettigheder.

For tiende år i træk er friheden og den demokratiske udvikling på tilbagetog. Samtidig er antallet af lande, der har indskrænket borgernes frihed, det højeste i løbet af de ti år.

Det konkluderer den uafhængige amerikanske organisation Freedom House i dens årlige rapport om verdens udvikling i frihed, demokrati og autokrati.

(Anm: Freedom in the World 2016. Overview Essay: Anxious Dictators, Wavering Democracies (freedomhouse.org 2016).) (PDF)

(Anm: – Maktmisbruk trigger fantasien min. MONTAGES: Filmene til den Oscar-nominerte chilenske regissøren Pablo Larraín kretser om institusjoner som råtner til kjernen. KUMRING: Larraíns seneste spillefilm, El Club (2015), beskriver et slags tilflukssted for katolske prester som er dømt for ulike former for overgrep. – Mesteparten er basert på virkelige saker. Men det interessante var å fange dualiteten og mysteriet i dem, sier regissøren. (morgenbladet.no 22.10.2015).)

- Makt er som gift. (- Mange av verdens ledere er gale.) (- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama.) (- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.)

- Mange av verdens ledere er gale
dagbladet.no 2.1.2016
Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart.

(Dagbladet): Barack Obama er ferskeste gjest i Jerry Seinfelds nettserie «Comedians in cars getting coffee». (…)

Serien kretser rundt et relativt enkelt konsept: Seinfeld plukker opp et kjent fjes i et nytt dollarglis av en bil, og de to suser avgårde for å kjøpe en kopp kaffe. Underveis går praten om livets og komikkens underfundigheter. (…)

- En ganske betydelig prosentandel av verdens ledere er gale, sier USAs 44. president.

Seinfeld følger opp og spør om det er slik at Obama møter statsledere, sier hei, ser dem i øynene og plutselig innser at «åja, her er det ingen hjemme, gitt»:

- Ja, ja, svarer Obama bekreftende og nikker. (…)

- Makt er som gift
Selv om presidenten tidligere har vist lovende tendenser som humorist, blant annet under talen sin ved korrespondentmiddagen tidligere i år, er intervjuet med Seinfeld ingen sketsj. De to snakker alvorlig om alt fra sport til barbering - selvsagt med en Seinfeld-esque letthet i bånn. 

- Noe av problemet er at jo lenger man sitter ved makta, jo mer trolig er det at sånt skjer. Føttene dine gjør vondt, du må tisse og du har jo absolutt makt. Makt er som gift, fortsetter Obama. 

- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld.

- Ja, svarer Obama. (…)

(Anm: USAs varemerke har vært å spre demokrati. Nå skryter presidenten av diktatorer. Donald Trump har invitert en selverklært drapsmann som sammenligner seg med Hitler, til Det hvite hus. Presidenten roser ofte autoritære ledere. (aftenposten.no 6.5.2017).)

- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.

(Anm: Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. Land med lite innslag av folkestyre bygger flere skyskrapere enn demokratier, viser en ny rapport. (…) Har sjekket 4925 skyskrapere. Sammen med stipendiat Haakon Gjerløw ved Institutt for statsvitenskap har han forfattet rapporten «Autocrats and Skyscrapers: Modern White Elephants in Dictatorships». (aftenposten.no 8.5.2017).)

- Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump.

(Anm: Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Historieprofessor i VG-intervju: - Trump en sjeldent farlig person. NEW HAVEN (VG) Den anerkjente historieprofessoren Timothy Snyder (48) kommer med et bekmørkt budskap om USA under Donald Trumps ledelse. (vg.no 6.9.2017).)

- Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen.

(Anm: - Jeg er et mentalt stabilt geni! Donald Trump har vært på Twitter igjen. – Jeg har gått fra å være en VELDIG vellykket forretningsmann til topp TV-stjerne til president i USA (på mitt første forsøk). Jeg syns det kvalifiserer ikke bare til smart, men geni... og et veldig stabilt geni! Det skriver Donald Trump i en rekke Twitter-meldinger lørdag morgen. (dagsavisen.no 6.1.2018).)

- Hva feiler det Donald Trump?

(Anm: Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener | Ted Reichborn-Kjennerud, professor, dr. med., Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo. Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.  I en velskrevet kronikk i folkeopplysningens ånd lanserte professor Sigmund Karterud 12. januar teorien om at Trump lider av narsissisme eller i verste fall narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Han la stor vekt på viktigheten av at befolkningen burde kjenne til innholdet i disse begrepene slik at det kan «føres en offentlig debatt om narsissismens vesen og implikasjoner». «Et opplyst folk må holde tritt med fagutviklingen», og «Utenriksdepartementet bør kanskje trappe opp sine interne kurs om personlighetsforståelse», sier han videre. (…) En ekstraomgang av Hjernevask Dette er et prisverdig prosjekt. Og viktigheten av mer opplysning ble raskt bekreftet. I et innlegg 16. januar reagerer professor i psykologi Paul Moxnes på at Karterud hevder at «narsissisme er en del av den menneskelige natur». Moxnes sier at for ham «trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet». Han mener at det «først og fremst er samfunnet vi lever i og de relasjonene som omgir oss, som skaper personligheten vår». (aftenposten.no 18.1.2018).)

(Anm: Hva feiler det Donald Trump? | Sigmund Karterud, professor i psykiatri. «Sykdommen» Trump skulle lide av er narsissisme. Men det er ikke en sykdom i tradisjonell forstand. (…) «Normalt» versus «patologisk» Noe som er egnet til å skape forvirring er at amerikansk faglig offentlighet har et vidt begrep om såkalt «mental illness». Dette er til stor skade for psykisk helsevern i USA og bidrar til en grotesk overbehandling med psykofarmaka. Man fanges inn av en retorikk som finner det naturlig at «sykdommer» behandles med medisiner. Innenfor samme retorikk kan det hevdes at det strider mot grunnloven at landes styres av en «mentalt syk» president. Det er en alvorlig anklage mot noen å hevde at vedkommende er «mentalt syk», og de fleste vil være enige i at en slik påstand ikke bør grunngis gjennom «fjerndiagnostisering». (…) Trump er langt fra dysfunksjonell. Tvert om har han vært svært suksessrik som forretningsmann og entertainer. Men hans spesielle personlighetsstil i kombinasjon med verdisettet til amerikansk ultra-høyreside, utgjør en potensielt destruktiv makt. For å sitere Frances: «Trump is a threat to the United States, and to the world, not because he is clinically mad, but because he is very bad». (aftenposten.no 11.1.2018).)

(Anm: Psykiater mener Trump ligger i skjæringspunktet mellom narsissisme og psykopati Vi må oftere diskutere konsekvensene av folkevalgtes personlighet, mener professor i psykiatri, tidligere overlege og psykiater Sigmund Karterud. (…) Sigmund Karterud har også skrevet en kronikk om temaet: Hva feiler det Donald Trump? I Personlighet, en ny bok av Karterud, tar han opp Trumps væremåte. På generelt grunnlag tar han også et oppgjør med hvordan fagpersoner innen psykiatri unnlater å uttale seg om personers væremåte. Han mener de frykter å bli kritisert for å fjerndiagnostisere. Karterud skiller mellom det å diskutere personlighet og det å fjerndiagnostisere offentlige personer. Han mener derimot det er viktig å diskutere hvordan personlighet og personlighetstrekk virker inn på folkevalgtes beslutninger. (aftenposten.no 13.1.2018).)

- Tysk professor: Vi er i fare for at erstatte vores demokrati med diktatur

Tysk professor: Vi er i fare for at erstatte vores demokrati med diktatur
politiken.dk 21.8.2016
Demokratiet i vesteuropæiske lande kæmper på to fronter for tiden, og det er historisk farligt, påpeger professor Andreas Wirsching.

Adolf Hitler, Benito Mussolini, Fransisco Franco, Josef Stalin.

Diktatorerne, der kom til magten, da demokratierne faldt i et splittet, frustreret og forvirret Europa mellem Første og Anden Verdenskrig kender vi. Deres folkemord og andre uhyrlige forbrydelser er historiske gysere med den sikre eftertanke: aldrig mere.

Ikke desto mindre befinder vi os i en tid, der er ligeså farlig og som allerede producerer ledere, der vækker minder om datidens diktatorer. Præsidenterne Vladimir Putin i Rusland, Recep Tayvip Erdogan i Tyrkiet, Andrzej Duda i Polen og den ungarnske leder Viktor Orbán er forridere for de onde tider, der kan være på vej.

»I de lande, hvor de regerer, er demokratiet i alvorlig fare. Tyrkiet synes at være i en overgangsfase mellem demokrati og diktatur, hvorfra det er svært at vende tilbage. Og vi bliver nødt til at se i øjnene, at der er en helt reel risiko for, at vores demokratier i Vesteuropa også kan komme i farezonen igen«, siger den tyske historieprofessor Andreas Wirsching, der er leder af Institut for Samtidshistorie i München. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs varemerke har vært å spre demokrati. Nå skryter presidenten av diktatorer. Donald Trump har invitert en selverklært drapsmann som sammenligner seg med Hitler, til Det hvite hus. Presidenten roser ofte autoritære ledere. (aftenposten.no 6.5.2017).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.)

Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid
GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum
vg.no 19.2.2017
Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.

Da Kinas president Xi Jinping holdt innlegg under World Economic Forum i Davos i år, lyttet verdenseliten høflig.

Xi begynte med å spørre «Hva har gått galt med verden?». Svaret er at han selv er en del av problemet.

Xi er leder for et undertrykkende regime som står bak forsvinninger og fengsling av opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Kommunistdiktaturet i Kina forfølger etniske minoriteter og religiøse grupper, og befolkningen er underlagt et omfattende sensur- og overvåkningssystem. (…)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.11.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

- Åpenhet er maktas verste fiende

Åpenhet er maktas verste fiende
dagbladet.no 13.4.2016
Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn.

ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet.

Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. Hittil har det bare vært verdier på over 90 000 kroner i hvert selskap, som har vært registreringspliktig i Stortingets register for verv og næringsinteresser. Nå blir grensen fjernet.

Det er en seier i kampen for et mer åpent samfunn. Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde.

Den nåværende regelendringen ble først foreslått etter at Dagbladet i fjor høst avslørte at flere stortingsrepresentanter hadde tilbakeholdt verdier på til sammen 10 millioner kroner. Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Lekkasje-journalistene lever farlig. Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks. (aftenposten.no 25.4.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Laks med medisinrester har rømt fra Marine Harvest-anlegg. Opptelling viser at hele 56.000 laks har rømt fra Marine Harvests anlegg i Nærøy i Trøndelag. (nrk.no 6.2.2018).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Rettsstaten kom før demokratiet.

Rettsstaten kom før demokratiet
Lars Roar Langslet - Forfatter og tidl. statsråd (H)
morgenbladet.no 14.3.2014 «Ønsket om et ren­dyrket demokrati var ikke blant siktemålene.»

GRUNNLOVSJUBILEET 1814 ble vendepunktet i Norges nyere historie. I år feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven, med samstemt glede over at den ble så klokt og slitesterkt formet, og har vært bolverket for vår frihet og selvstendighet siden. Hva var det viktigste nye som grunnlovsverket gav oss? Kan det sies i få ord? På Stortingets nettside har noen forsøkt: «Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati.» (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Demokratiet taper mot globale selskaper. Regjeringen bør ikke legge opp til en forskyvning av makt fra politikerne til multinasjonale selskaper. Den demokratiske krisen vi ser utbre seg i Vesten, vil forsterke seg dersom mer politikk ofres på finanskapitalens alter, skriver redaktør Magne Lerø (dagensperspektiv.no 28.5.2015).)

(Anm: Regjeringen åpner for å la Norge kunne bli saksøkt internasjonalt. Regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler. Går forslaget gjennom, vil multinasjonale selskaper kunne trekke Norge for internasjonale domstoler. (e24.no 26.7.2015).)

(Anm: Regjeringen vil innføre kontroversielle investoravtaler. Australia ble saksøkt for ny røykelov. Canada ble saksøkt for strengere miljølovgivning. Nå vil Regjeringen inngå avtaler som kan gjøre det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke Norge for milliardbeløp i internasjonale domstoler. (aftenposten.no 26.7.2015).)

(Anm: Tid til demokratisk oprør. Lokalsamfundet skal blomstre, for hvis demokratiet skal fungere, sker det i mindre enheder, og hvis velfærdsstaten skal overleve, kræver det, at de mange frivillige kommer på banen. Skal Udkantsdanmark udvikles, kræver det omdannelse af de alt for store kommuner. Engang var der 13.000 folkevalgte, nu er der 2.500, og den tætte forbindelse mellem byråd og borgere er væk. Demokratiet afløses af teknokrati, og det er den fjerne, anonyme magt på rådhusene, der styrer. (jyllands-posten.dk 27.7.2015).)

Juristenes nærhet til utøvelse av makt gjør det relevant å undersøke juristenes sosiale bakgrunn: Er deres bakgrunn tilstrekkelig ulik bakgrunnen til andre som utøver makt og forvalter rettigheter og rettssikkerhet, til at vi bør ha tillit til at det ikke er store sosiale skjevheter i hvem som sikres rettssikkerhet og innfrielse av rettigheter?

Juristprofesjonen - en lagdelt sosial elitegruppe
Av  Leif Petter Olaussen
idunn.no/kritisk_juss/2015/03 (side 134-160)
Sammendrag
Jurister har en sentral posisjon som rådgivere for beslutningstakere med stor makt, både i offentlig og privat sektor, og jurister er ofte selv blant disse beslutningstakerne. Jurister som arbeider som advokater, er viktige for å sikre at personers og virksomheters interesser blir ivaretatt. Det samme gjelder juridiske saksbehandlere i mange etater og virksomheter, og våre dommere. Kort sagt: Juristenes betydning for andres muligheter til ivaretakelse av rettigheter og rettssikkerhet, og juristenes nærhet til utøvelse av makt gjør det relevant å undersøke juristenes sosiale bakgrunn: Er deres bakgrunn tilstrekkelig ulik bakgrunnen til andre som utøver makt og forvalter rettigheter og rettssikkerhet, til at vi bør ha tillit til at det ikke er store sosiale skjevheter i hvem som sikres rettssikkerhet og innfrielse av rettigheter? Dette spørsmålet blir ikke konkret besvart, men danner bakgrunn for mitt fokus på sentrale trekk ved juristprofesjonen. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- En betydelig andel av de «nest rikeste» i Norge lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten svikt i det politiske systemet. (- Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter.)

Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter
Eric Nævdal samfunnsøkonom, dr. scient
aftenposten.no 1.11.2015
En betydelig andel av de «nest rikeste» i Norge lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten svikt i det politiske systemet.

Knut Olav Åmås hadde en kommentar i Aftenposten 24. september om de «nest rikeste» i Norge.

Åmås var i først rekke opptatt av denne nye samfunnsklassen fra et maktpolitisk perspektiv. Mitt perspektiv er om deres inntekter skyldtes produktivt arbeid.

Utgangspunktet mitt er det jeg tror er en vanlig oppfatning, uansett politisk holdning: Tjener folk mye penger ved ærlig, samfunnsnyttig arbeid og oppfinnsomhet, er det flott.

Det er ikke slike folk dette debattinnlegget skal handle om, men om de andre.

De som tjener masse penger uten at vi andre egentlig forstår hvorfor. (…)

Kommunikasjonsrådgivere og banksjefer
La oss begynne med kommunikasjonsrådgivere. De er ansatt av politikere og næringslivet, men skattebetalerne betaler en stor del av regningen. (…)

Spesielt ille er det når statseide bedrifter bruker lobbyister til å påvirke politikere og folkemeningen og gjør det med fellesskapets penger.

- Antallet skattebetalere som er villige til å betale for å blankpusse omdømmet til politikere og byråkrater er neppe mye mer enn null. (…)

Norske banker er derfor bundet på hender og føtter og med sugerør i statskassen.

Banksjefer har derfor en enkel tilværelse sammenlignet med andre bedrifter som må forholde seg til et marked.

- Banksjefer har en enkel tilværelse sammenlignet med andre bedrifter som må forholde seg til et marked. (…)

Den eneste forklaringen jeg kan se på banksjefers lønn er at det er kutyme for det.

Les Knut Olav Åmås' kommentar om Norges anonyme overklasse: Hvordan arbeider de, hvordan og hvorfor har de tjent så mye, hva tilfører de samfunnet? 

Fristende å kalle dem parasitter
En tredje gruppe er forretningsadvokater. Disse tjener fryktelig mye penger på å hjelpe næringslivet til å forholde seg til et komplisert lovverk formulert av forretningsadvokater.

Og når forretningsadvokater lager regler som bare forretningsadvokater forstår, blir det raskt penger å tjene.

Advokatene sier selv at dette er en naturlig følge av at verden blir mer komplisert. Men siden verden fortsetter å bli mer komplisert, er det da noen ende på hvor kompliserte lovene skal bli og hvor mye man må betale de som forstår dem?

Poenget er at en betydelig andel av de «nest rikeste» lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten en eller annen form for svikt i det politiske system.

- En betydelig andel av de «nest rikeste» i Norge lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten svikt i det politiske systemet.

Jeg har nevnt noen spesielle yrkesgrupper, men kunne godt ha nevnt fler. Dette er ikke verdiskaping slik uttrykket burde forstås.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det fristende å kalle dem rent-seekers, som er den pene økonomiske termen for parasitter.

De representerer en ressursoverføring vekk fra produktiv virksomhet og reduserer derfor den generelle økonomiske velstand.

De representerer også et problem fordi en veldig skjev inntektsfordeling er et problem i seg selv og fordi det akkumuleres formuer som påvirker prisene som resten av oss betaler. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- I Norge eier de rikeste ti prosentene av befolkningen nå halvparten av formuen i landet.) (- Mer ulikhet i lønn og formue i Norge.) (- Advarer mot ny underklasse.)

Mer ulikhet i lønn og formue
p4.no 12.2.2016
Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre, rike land.

Det sier Senioranalytiker Michael Förster i OECD til NRK.

I Norge eier de rikeste ti prosentene av befolkningen nå halvparten av formuen i landet, sier Förster. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Advarer mot ny underklasse. Lav lønn, økende ulikhet og en ny underklasse er blant de dystre spådommene for Norge, fra den britiske professoren Guy Standing. (sol.no 22.1.2016).)

- Demokratiets rystelser

Demokratiets rystelser
Professor Øyvind Østerud
aftenposten.no 23.9.2000
Avstanden mellom folket og makten øker, mener mange velgere. Det er i hvert fall klart at stemmeseddelen betyr stadig mindre som følge av globaliseringen i økonomien og i tolkningen av medborgerskap, skriver professor Øyvind Østerud, på bakgrunn av et foredrag han holdt under konferansen i International Society for the Study of European Ideas i Bergen nylig.

Hva er det som står på spill når folkestyrets vilkår utfordres og endrer seg? Den nylig avdøde amerikanske økonomen Mancur Olson hevder i en fersk bok at gjennomsnittsvelgeren er uvitende om politiske spørsmål. Hun eller han har liten kunnskap om hvilke valg som tjener egne interesser eller andre velgere.

De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk.

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål.

Den andre vrien i Olsons argument er at velgernes rasjonelle uvitenhet kan gjøre dem til ofre for utnyttelse og forførelse som de ikke merker. De kan lures til å tro at en bestemt politikk tjener dem selv eller flertallet, eller samfunnet som helhet, mens den i virkeligheten bare tjener en særinteresse. Rasjonell uvitenhet kan likevel ha sine omkostninger.

Derfor er demokratiets nye vilkår av betydning: Forrykkelsen av samfunnsstruktur fra politiske partier og institusjoner, de endrede båndene mellom borgere og stat, de nye ideologiske hegemoniene, misforholdet mellom representativt demokrati og globalisering. Her er arbeidet med diagnosene bare såvidt begynt." (...)

(Anm: Mancur Olson, Power and Prosperity. Outgrowing Communist and Capitalist Dictatorships, Basic Books 2000.)

- Demokratiets selvmord? (- Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.)

Demokratiets selvmord?
Nina Witoszek - professor, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 22.8.2013
Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.

Varsling. Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.

Hva innebærer det egentlig å angripe maktens nettverk? Mehraz Rafats nylig utgitte bok, Ingen må få vite, viser at det kan bety fire ting:

1: Du blir ignorert.
2: Du blir vraket i offisielle fora.
3: Du mister jobben
4: Folk som var venner blir borte.

Det er det som skjer hvis man utfordrer – nei, ikke kongen eller imamer – men nasjonale maktstrukturer. Er det verdt det? Er du romantisk og suicidal nok til å bli en helt hos Generasjon Y? (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: - Jeg ville ha varslet igjen. - Kostnadene ved å være varsler er store. Du blir stemplet som bråkmaker. Kollegaer og venner snur ryggen til deg. Du blir parkert karrieremessig. Men det er verdt det av samvittighetshensyn. Jeg ville ha varslet igjen, sier Mehraz Rafat. (dn.no 11.2.2014).)

- Demokratiske institusjoner kan være tomme skall. Det forstår ikke internasjonal demokratiforskning.

Uviten: Demokratimesterskapet
Øyvind Østerud professor i statsvitenskap ved UiO
aftenposten.no 1.10.2015
Demokratiske institusjoner kan være tomme skall. Det forstår ikke internasjonal demokratiforskning.

Studiene av demokrati er knapt i stand til å vise hvordan Hellas nærmest blir styrt som en koloni i kjølvannet av eurokrisen, skriver Øyvind Østerud.

Opptelling og sammenligning av demokratiske land er forskningsindustri. Forskningen dømmer i et internasjonalt mesterskap med mye prestisje på spill, fordi ulike land blir rangert på en skala for demokratisk styre. Norge ligger helt i toppen. Mange forskere hevder at antall demokratier stadig vokser, nå til langt over halvparten av verdens stater.

I store databanker det lagt inn informasjon om stemmerettsregler, valgordning, politisk konkurranse, deltagelse, ytringsfrihet, menneskerettigheter, rettsvesen og en rekke andre forhold. Måleindeksene i de ulike databankene – Freedom House, Polity, Democracy Barometer, Economist Intelligence Unit – varierer noe, men det er stort samsvar.

Målingen overser eller nedtoner et grunnleggende demokratisk trekk – hvorvidt velgere og folkevalgte har reell makt, eller om faktisk kontroll over politikk og samfunn ligger andre steder. (…)

(Anm: Øyvind Østerud professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Demokratiforskere med skivebom. I spalten Uviten 1. oktober hevdet jeg at den internasjonale demokratiforskningen som var basert på store datasett, ga et skjevt bilde. Demokratiske institusjoner og deltagelse er nøye beskrevet, mens institusjonenes styringsevne er dårlig dekket. Fire demokratiforskere (Håvard Hegre, Sirianne Dahlum, Carl Henrik Knutsen og Tore Wig) er helt uenige, i Aftenposten 8. oktober. De starter med å gjengi meg feil. Jeg avviser ikke at verden blir mer demokratisk. Jeg sier at ufullstendig måling gjør det vanskelig å få et dekkende bilde. (aftenposten.no 18.10.2015).)

(Anm: Håvard Hegre, Uppsala Universitet, Sirianne Dahlum, Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen, Universitetet i Oslo, Tore Wig,Universitetet i Oslo. Verden er mer demokratisk. Øyvind Østerud avviser at verden blir mer demokratisk fordi standardiserte mål ikke fanger institusjoners maktesløshet i en globalisert verden. Det er fint at Østerud skriver i Aftenposten om den beste demokratiforskningen, men ikke i spalten «Uviten - dårlig forskning og forskningsjuks» og utelukkende basert på anekdoter og lettvinte poeng. (aftenposten.no 8.10.2015).)

(Anm: Øyvind Østerud professor i statsvitenskap ved UiO. Uviten: Demokratimesterskapet. Demokratiske institusjoner kan være tomme skall. Det forstår ikke internasjonal demokratiforskning. (aftenposten.no 1.10.2015).)

- VIL AVVIKLE KONGEHUSET: Stavanger Aftenblad mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon», og tar til orde for å fjerne monarkiet.

Tar til orde for å avvikle monarkiet
dagbladet.no 13.5.2016
VIL AVVIKLE KONGEHUSET: Stavanger Aftenblad mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon», og tar til orde for å fjerne monarkiet.

Den tradisjonsrike avisen er riktig nok ikke blitt revolusjonær, men mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon». I lederen tas det til orde for å løfte debatten til et prinsipielt nivå og ikke feie den under teppet fordi vi har en hyggelig kongefamilie.

I lederen vises det til den siste avstemningen på Stortinget om å endre statsform. I likhet med tidligere forslag, ble heller ikke dette vedtatt, men Aftenbladet mener å spore noe nytt. Ikke minst blant de yngre representantene som stemte for en endring.

«Realitetene er at det er en generasjon yngre stortingsrepresentanter som tenker prinsipielt rundt dette. De mener det er på tide å tenke på et Norge som har et statsoverhode som ikke får tittelen gjennom arv», heter det.

Avisen foreslår at neste forslag om å endre grunnloven på dette punktet bør følges av en komité som beskriver hvordan en norsk republikk skal se ut: «hvordan presidenten skal velges, hvilken makt hun skal ha og så videre».

I tilfelle noen skulle være bekymret med tanke på neste ukes festligheter, beroliger lederne med at 17. mai-feiringen ikke er i fare. Grunnloven har tålt mange endringer, står det, «det er monarkiet som er i solnedgangen». (NTB)

(Anm: Ikke ta det så personlig. Det er hyggelig med bursdag og nasjonaldag. Men er det så uhyggelig med en diskusjon om Norges statsform? Timingen for en monarkidebatt er ikke den aller beste. 17. mai er rett rundt hjørnet. Vi er nettopp ferdige med en uke der Harald og Sonjas 80-årsdager er feiret med en sånn iver at landets viktigste nyhetssending burde ha skiftet navn til Bursdagsrevyen. Det har vært gaver, galla og gratulasjoner. Det har vært fyrverkeri og festmiddag. Det har vært vinking fra balkong. (dagsavisen.no 12.5.2017).)

- Politikerne lever i avmaktens tidsalder

Politikerne lever i avmaktens tidsalder.
Aslak Bonde
morgenbladet.no 12.12.2014
POLITISK ANALYSE Spør man en politiker om han eller hun har makt, svarer de aller fleste ja. Hadde de vært ærlige overfor seg selv og velgerne, ville de antagelig sagt at de kan forandre langt mindre enn det de ikke kan endre. En samtidsdiagnose på politikken og samfunnsstyringen er at makten alltid er et annet sted. Gro Harlem Brundtlands læresetning om at «alt henger sammen med alt» er blitt videreutviklet til en ubevisst oppfatning om at det ikke er så mye vi kan gjøre noe med. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Har tjent 1,9 milliarder siden de forlot Det hvite hus. Bill og Hillary Clinton har tjent milliarder etter perioden som presidentpar. (hegnar.no 18.10.2015).)

(Anm:  - Demokratiet i USA selges til høystbydende. Skammelig, mener økonomiprofessoren som jobbet for Bill Clinton-regjeringen. (...) Gjennom Super PACs kan presidentkandidatene omgå regelverket som begrenser hvor store pengesummer som kan brukes på en kampanje. Kandidatene er nemlig ikke offisielt tilknyttet disse Super PAC-ene, som i stedet organiseres av «uavhengige» innsamligsfond. (nettavisen.no 4.8.2015.2015).)

- Institusjoner som råtner til kjernen

Maktmisbruk trigger fantasien min.
morgenbladet.no 23.10.2015
MONTAGES: Filmene til den Oscar-nominerte chilenske regissøren Pablo Larraín kretser om institusjoner som råtner til kjernen. (…)

Den chilenske filmskaperen Pablo Larraín var en av hovedgjestene under årets utgave av Film fra Sør. Med den politiske satiren Stem nei (2012) kapret han Chiles første Oscar-nominasjon. Vi tok en prat med den lovende regissøren før hans ankomst til Oslo og festivalen. (...)

(Anm: Juristprofesjonen - en lagdelt sosial elitegruppe. (side 134-160) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

(Anm: Dualismen i norsk rett som konstitusjonell norm. Den rådende oppfatningen i norsk rett er at folkerett må gjennomføres for å bli en bindende del av norsk rett (gjerne kalt «dualisme»). Noe som er mindre klart, er hvorvidt denne normen har konstitusjonell rang. (side 161-183) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

(Anm: Dualisme m1 (fra nylat.) dobbelthet; sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende ; lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen, til forskjell fra monisme (nob-ordbok.uio.no).)

– Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger (- Vi mister i stadig større grad kontrollen over vår økonomi)

– Vi mister i stadig større grad kontrollen over vår økonomi
aftenposten.no 10.1.2015
Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger, sier professoren Wolfgang Streeck.

- Eurokrisen viser med all tydelighet at finanskreftene er blitt sterkere enn politikerne. De folkevalgte har gitt fra seg muligheten til å styre de økonomiske kreftene, mener den tyske professoren Wolfgang Streeck.

Torsdag er han i Oslo for å delta på Litteraturhusets Europa-seminar.

- Er det mulig å ha en velfungerende kapitalistisk økonomi i et moderne demokratisk system?

- Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger. Demokratiske myndigheter vil forsøke å påvirke fordelingen av overskuddet, noe som kan påvirke markedskreftene og resultere i svakere vekst, kapitalflukt og færre investeringer. I kjølvannet av annen verdenskrig, under den kaldere krigen, så kapitalkreftene behovet for å jobbe sammen med demokratiske myndigheter for å være på lag med folket. De siste 30 årene har vi sett en annen utvikling. Markedene har frigjort seg mer og mer fra politisk styring, og det er blitt større forskjeller mellom fattige og rike i Europa. Problematisk nok, ser en at veksten er lavere i demokratiske samfunn, skriver Wolfgang Streeck i et e-post-intervju med Aftenposten.

Han er professor i sosiologi og direktør for Max-Planck-Institut fur Gesellshaftsforschung ved Universitetet i Koln, og har vakt oppsikt med boken «Kjøpt tid – Den demokratiske kapitalismens utsatte krise».

- Hvordan skal vi organisere oss fremover – Europa kan vel ikke kvitte seg hverken med kapitalismen eller demokratiet? (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Piketty nekter å ta imot fransk ærespris (dagbladet.no 1.1.2015).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. (- Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke)

Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke.
dn.no 31.5.2015
Advokater i Oslo og Bergen vil i august utebli fra fengslingsmøter i tingrettene i de to byene i en hel uke i en aksjon for å få høynet salærsatsen.
dn.no 31.5.2015

Sist onsdag ettermiddag vedtok representantskapet i Advokatforeningen, som er foreningens øverste organ, full støtte til den planlagte salærsatsaksjonen, som skal gå i en uke fra 24. august, skriver fagbladet Advokatbladet.

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. Dette skaper en ubalanse og er et stort problem for rettssikkerheten fordi lav salærsats påvirker rekrutteringen og kvaliteten på advokatytelsene som dekkes av det offentlige, sier advokat Frode Sulland som er medlem i Advokatforeningens aksjonsgruppe for høyere salærsats.

Langt bak lønnsutviklingen
Ifølge Sulland har salærsatsens relative verdi sunket med 20 prosent siden 1999 og ligger i dag langt bak lønnsutviklingen i samfunnet. Dersom satsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville salærsatsen ligget på 1.220 kroner, ifølge aksjonsutvalget. I statsbudsjettet for 2015 ble satsen justert opp med fem kroner til 970 kroner.

- Vi har nå fått en enstemmig tilslutning fra representantskapet, og et solid mandat fra advokater i hele landet, sier Sulland.

Aksjonen gjelder fengslingsmøter og forlengelser av fengslinger i Oslo tingrett og Bergen tingrett. Aksjonsgruppen skal nå vurdere om aksjonen skal gjennomføres andre steder enn bare i Oslo og Bergen. Samtidig kan forsvarere ved andre tingretter slutte seg til aksjonen ved aktivt å kommunisere at de heller ikke tar fengslingssaker i aksjonsuken - uke 35. (…)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Jurister på barrikadene. De dukker raskt opp på arenaen når enkeltpersoner eller grupper trenger bistand i møte med statsmakten. (…)  Advokatene er sinte. De mener at de tilbys usle lønnsvilkår når de gjør tjeneste for borgere som av en eller annen grunn trenger bistand mot nettopp staten. (dagbladet.no 17.8.2015).)   

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten
kommunal-rapport.no 28.9.2011
Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport.

Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf.

Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen.

– Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene.

– De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf.

Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer

Kritisk til at Faremo fjernet fri rettshjelp
kommunal-rapport.no 6.8.2013
Modum-ordfører Terje Bråthen (Ap) oppfordrer justisministeren til å opprettholde lavterskeltilbudet om fri rettshjelp til kommunene.

Da regjeringen i 2010 lanserte fri rettshjelp i 40 kommuner, var planen at tilbudet skulle utvides til å gjelde hele landet. Ved nyttår besluttet justisminister Grete Faremo (Ap) i stedet å legge ned prosjektet.

Da regjeringen lanserte forsøksprosjektet med fri rettshjelp for kommunene i Buskerud og Rogaland, var planen at dette skulle danne utgangspunktet for et tilbud i hele landet. (...)

(Anm: Jurister på barrikadene. De dukker raskt opp på arenaen når enkeltpersoner eller grupper trenger bistand i møte med statsmakten. (…)  Advokatene er sinte. De mener at de tilbys usle lønnsvilkår når de gjør tjeneste for borgere som av en eller annen grunn trenger bistand mot nettopp staten. (dagbladet.no 17.8.2015).)   

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie

Dårlig kulturell selvtillit
morgenbladet.no 4.1.2013
Korrupsjon finnes i Norge, men hvem sin kultur er det?

(...) I Tajik svar til Hustad dagen etter gjorde hun det klart at hun snakket om kultur ut fra hva som er kulturministerens mandat, ikke som Hustad ut fra den sosialantropologiske forståelsen av hva norsk kultur er. Vi kan likevel se nærmere på et par av Hustads momenter.

Han skriver at et særtrekk ved norsk kultur er at korrupsjon er lite utbredt. Beleggene for denne påstanden, er at «folk flest veit at slik er det av di dei andre er som dei sjølve», og at han – Hustad – ikke ville betalt penger under bordet til broren sin om han en dag skulle bli minister.

I NRKs nyhetssendinger dagen etter, var norsk korrupsjon under lupen. 24 personer er dømt for kommunal korrupsjon de siste 10 år, og leder i Norsk kommunerevisorforbund Ole Kristian Rogndokken uttalte ifølge nrk.no at korrupsjon «trolig var mer utbredt enn antall dommer gir et inntrykk av». Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International, sa at det er vanlig å tro at korrupsjon var noe som fantes «andre steder» – ikke her hjemme. Men, sa hun, korrupsjon i Norge tar ikke form av pengekonvolutter under bordet, men av for eksempel korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie.

Et ferskt eksempel er Oslo kommunes konkursrammede datterselskap Oslo Vei AS, som for tiden granskes av revisjonsbedriften PricewaterhouseCoopers. Både ansatte i Oslo Vei og kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) har ifølge Dagbladet antydet at økonomisk uryddighet og skittent spill kan ha medvirket til konkursen. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Åpner for at selskaper kan saksøke land

Åpner for at selskaper kan saksøke land
Kommentator i NRK - Eva Nordlund
nrk.no 16.5.2015
Regjeringen innbyr til debatt om det mest kontroversielle i TTIP: Vil ha såkalt investor-stat tvisteløsning, slik at selskaper kan "saksøke" land.

«Har du hørt om TTIP? Ikke det? Ingen grunn til bekymring. Det er ikke meningen at du skal høre om det heller.» Omtrent slik åpnet en innlegg på Facebook fra en av de TTIP-kritiske gruppene i USA. TTIP er altså navnet på frihandelsavtalen mellom USA og EU, som forhandles nå.

Motstanden mot TTIP bunner selvsagt i hemmeligholdet rundt TTIP, men langt fra det alene. Mange blir skeptiske av at store internasjonale selskaper er pådrivere for TTIP-prosessen. Andre frykter "klorkylling", det vil si svekket matvaresikkerhet. I USA frykter noen økt arbeidsløshet, de bruker NAFTA-avtalen som advarsel.

«Regjeringen innbyr til debatt. Viktig debatt. - Eva Nordlund, kommentator i NRK (…)

- Selskapene kan saksøke land som truer, eller kan komme til å true, selskapets komersielle interesser. (…)
- Ingen kan forundres over at internasjonale selskaper har kommersielle interesser. (…)
- Tobakk-selskapet Phillip Morris saksøkte Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan svekke selskapets kommersielle interesser. (…)

Debatten om makt skal flyttes fra nasjonale parlamenter og regjeringer til en slik «handelsdomstol», går som sagt høyt i Europa. Her i Norge advarer også grasrot-miljøer og enkelte organisasjoner. Den norske regjering har ikke løftet debatten om tvisteløsning opp, til tross for at det stadig understrekes hvor viktig frihandel og TTIP er for norsk økonomi og sikkerhetspolitikk.

Men nå skjer det. Debatten løftes altså opp i notatet «Modell for investeringsavtaler - alminnelig høring». (…)

I Næringsdepartementet jobbes det
Om debatten har vært bakpå, er slett ikke regjeringen uvirksom. Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning.

Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning. (…)

- Politikken tømmes for innhold, folkestyret undergraves

Politikken tømmes for innhold, folkestyret undergraves
THOMAS CHR. WYLLER.
aftenposten.no 14.12.2003
Politikken tømmes for innhold, formell makt blir uten realitet. Makten er fjernet fra demokratisk kontroll og overført til lukkede fora hvor folket ikke har adgang eller kan kontrollere. Beslutninger av betydning for fellesskapet treffes ikke lenger i demokratiske organer, skriver professor i statsvitenskap Thomas Chr. Wyller.

MAKTUTREDNINGENS BUDSKAP er dramatisk: Demokratiet forvitrer! Det suppleres - men kan ikke erstattes - av ulike former for "tilleggsdemokrati". Hovedtendensen er derfor utvetydig. Fem års kvalifisert forskningsinnsats har gitt oss et overveldende stoff, konklusjonene representerer en tilsvarende gedigen utfordring. En debatt bør holdes kontinuerlig i live: Om diagnose, årsakshypoteser, forslag til mottiltak. Rapporten er behørig omtalt i media. Men nyheter blir fort gamle, og debatten uteblir. (...)

Og jeg starter med å lese utredningen slik: DET SOM FORVITRER, er ikke folkestyrets former, men dets politiske substans. Det som dør er ikke primært folkestyrets kanaler og velgernes innflytelse, men det som kanaliseres og influeres. Politikken tømmes for innhold, formell makt blir uten realitet. Makt finnes fortsatt i samfunnet. Men den er fjernet fra rom der den kan demokratisk kontrolleres og overført til lukkede, folkelig utilgjengelige fòra. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (- Regjeringen boikotter innsyn)

Aftenposten mener: Erna Solberg må stramme opp maktapparatet sitt.
aftenposten.no 25.3.2015
Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).

TIL TROSS FOR at de kommersielle medienes forretningsmodell knaker i sammenføyningene, har journalistikken utviklet seg i en rasende fart. Kvaliteten på den vesentlige journalistikken blir stadig bedre. Metoder, systematikk og tålmodighet – flere redaksjoner enn tidligere leverer årlig journalistiske prosjekter av høy kvalitet. Prosjektene har ofte til felles at de inneholder avsløringer som plasserer statsapparatet og politisk ledelse i et dårlig lys. Slik var det også i fjor, noe helgens SKUP-konferanse viste med all tydelighet. Konferansen er et samlingssted for journalister som utveksler og deler metoder og erfaringer. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Vil bøtelegge myndighetene (- Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt etterlyser bøter som et virkemiddel.)

Vil bøtelegge myndighetene
aftenposten.no 24.3.2015
Trenering, avvisning, løgner og offentlig gapestokk. Journalister møter stadig sterkere motstand fra offentlige myndigheter i jakten på innsyn.

Prisvinner Kristoffer Egeberg i Dagbladet kan fortelle om en intens motstand fra norske myndigheter da han ville vite hva som hadde gått for seg da Forsvaret solgte ti militære fartøyer til en krigsherre i Nigeria. Her mottar han årets Skup-pris av Bernt Olufsen. I bakgrunnen ser vi BTs journalister Øyvind Lefdal Eidsvik og Hanne Louise Åkernes, som mottok diplom for saken om asylbarna. Også i denne saken motarbeidet myndighetene journalistenes sak.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt etterlyser bøter som et virkemiddel.

Dokumenter som ikke finnes. Innsynsbegjæringer som ikke besvares. Ledende politikere som nekter å stille til intervju eller svare på spørsmål, og som bruker tilgangen til medier til å latterliggjøre journalister som skriver kritiske artikler om dem.

Dette er historier som kommer frem i metoderapportene til de gravende journalistene som i år deltok på Skup- konferansen i Tønsberg.

- Det er et stort demokratisk problem. Paradokset er at mens Stortinget vedtar lover som utvider innsynsretten, og begrenser muligheten til å lukke dørene hos folkevalgte organer, så ser det ut som om forvaltningene ikke flytter seg en meter i den samme retningen, sier mangeårig forkjemper for offentlighet, Gunnar Bodahl- Johansen. (…)

Fakta - Offentleglova
- Den nye Offentleglova ble gjeldende 1. januar 2009. På regjeringens nettsider kan man lese at det mest sentrale formålet med denne loven er å styrke retten til innsyn i saksdokumenter i  forvaltningen.
-  Selve loven slår fast at den «skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltagelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon. (...)

- Verdens mest indflydelsesrige konsulenter

Verdens mest indflydelsesrige konsulenter
jyllands-posten.dk 26.12.2014
Indflydelsesrig problemknuser, topcheffabrik og ophavsmand til talrige effektiviseringsstrategier - Finans portrætterer den myteomspundne konsulentvirksomhed McKinsey.

I hjørnekontorer og rundt om bestyrelsesborde i toppen af dansk erhvervsliv sidder magtfulde topledere rundet af konsulenthuset McKinsey. De færreste af os kender personerne gemt bag det mystikomspundne virksomhedsnavn, men mange har en holdning til de ukendte, jakkesætsklædte konsulenter, som bliver hentet ind for at komme med input til topchefer, departementschefer og politikere om alt fra nedskæringsrunder til implementering af velfærdsreformer. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Bare 39 prosent av de spurte vet hvem som er leder i SV

Velgerne vet ikke hvem som leder SV
vg.no 18.8.2013
UKJENT LEDER: I sommer besøkte SV-leder Audun Lysbakken SUs sommerleir ved Gulsrud leirsted i Buskerud.

SV sliter på meningsmålingene og et solid flertall av velgerne aner ikke engang at Audun Lysbakken leder partiet.

Bare 39 prosent av de spurte vet hvem som er leder i SV, viser en meningsmåling Ipsos MMI har utført for bettingselskapet Comeon, gjengitt i Dagbladet.

Andre partiledere sliter også, om enn i noe mindre grad, viser målingen.

48 prosent vet tross alt at det er Liv Signe Navarsete som er leder i Sp, og 55 prosent har fått med seg at Trine Skei Grande er leder i Venstre.

63 prosent vet at Knut Arild Hareide leder KrF, mens hele 86 prosent vet at Siv Jensen leder Frp.

89 prosent har også fått med seg at statsminister Jens Stoltenberg er leder i Arbeiderpartiet, mens 93 prosent gjenkjenner Erna Solberg som Høyre-leder. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken

Feirede redaktører
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 12.3.2011
Redaktørene Olufsen og Hegnar er nå begge blitt feiret. Det har gått stille for seg – i mediene.

Det er et helt lite paradoks at leserne har merket så lite til at Bernt Olufsen har gått av etter 17 år som VG-redaktør og Trygve Hegnar har markert 40 års redaktørtid i Kapital.

Hver på sin måte har de ikke bare preget sine medier, de har også preget sin samtid. Og begge representerer viktige journalistiske hamskifter de siste tiårene. På godt og vondt har de slik vært av vår tids viktigste dannelsesagenter.

Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken, slo forskeren Tore Slaata fast i boken Den norske medieorden. Tesen er at politikken har fått mindre reell makt, mens markedet har fått mer. Trygve Hegnar skjønte dette før noen annen. I en tid da økonomisk maktutøvelse ikke ble utfordret av journalistene, gikk Hegnar sine egne veier. (...)

- Den norske medieorden - posisjoner og privilegier

Den norske medieorden - posisjoner og privilegier
av Tore Slaatta (forfatter)
bokelskere.no (2003 (Heftet) Gyldendal akademisk)
(...) Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Boken analyserer den symbolske makt norske medier produserer og reproduserer. Den beskriver kulturelle og sosiale distinksjoner, posisjoner og relasjoner mellom de ulike aktørene i samfunnet. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles den norske medieorden: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både ulike medietyper og de enkelte medier trekkes inn i analysen. Med litteraturliste. © DnBB AS

Omtale fra forlaget:
En analyse av den symbolske makt dagens norske medier produserer og reproduserer. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles «den norske medieorden»: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både de ulike medietyper - bøker, aviser, radio, film, fjernsyn, Internett - og de enkelte medier trekkes inn i analysen.I tillegg til å gi en ny teoretisk innfallsvinkel for belysning av mediene går boken også nye veier når den analyserer i en viss bredde den økonomiske nyhetsjournalistikkens fremvekst i Norge - et viktig fenomen i pressens utvikling de seneste tiårene.Levert av © DnBB AS (...)

(Anm: Serie: Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 (bokelskere.no (12.3.2011).)

- Er penger det samme som ytringsfrihet?

Milliardærenes valg.
aftenposten.no 6.4.2014
Det er blitt mye lettere å kjøpe seg politisk makt i USA. Det kan rikingene takke Høyesterett for.

Hvor mye koster en valgkamp? Det spørs hvor du er. I Norge brukte de syv største partiene rundt 85 millioner kroner til sammen før valget i fjor. Det vil si omtrent 17 kroner pr. nordmann.

I USA er, som kjent, alt større. I valgkampen i 2012 svidde demokrater og republikanere av syv milliarder dollar, altså 42 milliarder kroner. Det vil si 134 kroner pr. amerikaner, åtte ganger så mye som i Norge.

Om to år er det presidentvalg på nytt i USA. Det er all grunn til å tro at rekorden fra 2012 vil bli brutt.

Men først er det mellomvalg nå i november. Også her vil partiene bruke enorme pengesummer på TV-reklamer, brosjyrer, flyreiser og kampanjemaskineri.

En plass i Representantenes hus kostet i gjennomsnitt 1,6 millioner dollar (nesten 10 millioner kroner) i 2012, ifølge tankesmien Brookings. Et senatsete kostet 10,4 millioner dollar (62 millioner kroner). Også her blir det dyrere og dyrere for hvert valg. (...)

- Når toppledelsen leier inn konsulenter, handler det om å kjøpe seg makt (- Makt over den virkelighetsbeskrivelsen som skal legges til grunn for endringer, i tråd med ledelsens (oppdragsvisers) bestilling.)

Når konsulentene tar over
Linn Herning - Historiker, rådgiver i For velferdsstaten
morgenbladet.no 8.8.2014
«Når toppledelsen leier inn konsulenter, handler det om å kjøpe seg makt.»

OFFENTLIG SEKTOR Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor det offentlige Norge oversvømmes av konsulenter, og hvorfor fagfolk opplever stadig større avmakt i sin arbeidshverdag, lytt til argumentet fra Knut Patrick Hanevik, topplederen for fakultetet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

«Det har vært en tøff omlegging instituttledelsen har skullet gjennomføre, og ledelsen har møtt sterk faglig motstand. Derfor har vi valgt å bruke konsulenter utenfra for å gi ledelsen på instituttet drahjelp til å løse utfordringene. Konsulentene har både jobbet opp mot vitenskapelig ansatte og ledergruppen på instituttet», forteller han til Khrono 4. august 2014.

Etter å ha studert og fulgt offentlige omstillinger på jernbanen, i sykehusene, ved universitetene og høgskolene, i barnehagene, i telesektoren, på sykehjemmene, i kommunene, i Nav, i elektrisitetssektoren og et par andre sektorer, tror jeg snart jeg kan si: Vis meg din omstilling, og jeg skal vise deg konsulentene som har laget «kunnskapsgrunnlaget».

La det ikke være tvil: Når toppledelsen leier inn konsulenter, handler det om å kjøpe seg makt. Makt over den virkelighetsbeskrivelsen som skal legges til grunn for endringer, i tråd med ledelsens (oppdragsvisers) bestilling. Konsulentenes rolle er å styrke ledelsen og svekke den faglige innflytelsen over arbeidets organisering. Slik forrykkes maktbalansen i offentlig sektors forhandlingsdemokrati. Resultatet er fagfolkenes avmakt. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Norges 1000 viktigste?

1000 lite viktige
na24.no 9.9.2008
Boka om de 1000 påstått viktigste personene i Norge er et stort og meningsløst arbeid. (...)

(NA24-KOMMENTAR): Onsdag presenterte Aschehoug Forlag en fornyet utgave av boka «Hvem er hvem», i et nærmere 700 siders format. Det er 15 år siden sist dette sludderet ble gitt ut, og mange har kommet til og gått fra. Av forskjellige grunner. Men strengt tatt ikke fordi de har blitt mer eller mindre viktige. Det er om lag 4,5 millioner viktige mennesker i dette landet. (...)

Mektige folk
- Kulturlivet er i stor grad med i boka, men akkurat på ti-på-topp-listen valgte vi mektige bakmenn, sa Åmås på pressekonferansen. Hvilket fikk Cappelen Damms mangeårige forlagsmann Anders Heger til å uttale til Aftenposten:

- Dette kan man ikke ta alvorlig. Det er som man skulle sagt at Ibsens forlegger var viktigere enn Ibsen selv, eller at Chaplins sponsor var viktigere enn Chaplin. (...)

Ord i rett tid. Eller på feil sted, om man vil. For dette prosjektet burde vel strengt tatt forties. (...)

Lille speil på veggen der, og alt hva det medfører: Dette er vel utelukkende laget av folk som har behov for å holde seg inne med dem som er inne. Og representerer den norske «elitens» behov for å utøve den sportsgrenen som svenskene så elegant kaller «ömsesidigt onanerande».

Og dermed har det ingen betydning for dem som virkelig er viktige: Folk flest. (...)

Norges 1000 viktigste
aftenposten.no 29.4.2008
- Vil løfte frem den usynlige makten i ny Hvem er hvem

Aftenpostens Knut Olav Åmås er redaktør for det nye verket, som skal kåre de 1000 mektigste nordmennene i 2008. (...)

- Forsvinnende få debattdeltagere

Blogger og debatt er mest av alt et tenåringsfenomen
nrkbeta.no 3.10.2011
NRKs analysesjef Kristian Tolonen presenterer tall fra Interbuss-undersøkelsen

Vi skal ikke late som at lesing av blogger totalt sett er noe uvesentlig fenomen. Nesten en tredjedel av nettbefolkningen leser dem. Men det er tross alt få som skriver blogger, og innholdet er i stor grad av det lettere slaget. Ei heller er debattaktiviteten – hverken på avisenes nettsider eller i sosiale medier – stor. Og på alle måter er både blogger og debatt mest av alt et tenåringsfenomen.

Alle har internett, men få har blogger
92% av befolkningen er på nett nå. Nærmere 80% av nordmenn over 12 år bruker nettet hver dag. Internett er blitt stort og allemannseie. (...)

“Blogg” har blitt et kjent ord. 61% kjenner til hva det er. Men de sier de ikke leser dem, ei heller skriver de dem. Det er 31% som sier de leser blogger, mens bare 5% sier de skriver dem. Ser vi ett år tilbake, har hverken skriving eller lesing økt. Snarere var det tidligere 9% som sa de skrev blogger. (...)

En tredjedel av oss leser altså blogger. En eller annen gang. Av denne tredjedelen igjen er det bare 3% som leser politikernes blogger. Med andre ord er det 99% av oss som IKKE leser politikeres blogger. (...)

Forsvinnende få debattdeltagere
Hva så med debatt på avisenes nettsider?

Kun 6% av nettbefolkningen sier de har deltatt i debatter i nettavisene … i løpet av en måned. Til sammenligning bruker 7-8% Twitter ukentlig. Og Twitter er marginalt sammenlignet med Facebook som brukes av 55% daglig. Da vil man kanskje tenke at Facebook (og andre nettsamfunn) brukes til den politiske debatten? (...)

(Anm: InterBuss - Norges største og grundigste undersøkelse om internettmarkedet i Norge! (tns-gallup.no 2011).)

- En avkledd kongemaker

En avkledd kongemaker
dagbladet.no 8.7.2011
Rupert Murdoch har vært kongemakeren i britisk politikk i årevis. Støtte fra Murdochs aviser har trolig vært avgjørende for hvem som skulle bli statsminister ved flere britiske valg.

(Dagbladet): Politikernes avhengighet av Murdochs aviser har gjort at de har kviet seg for å ta et oppgjør med ukulturen blant britiske tabloider.

Politisk drama
- Partiledere var så ivrige etter å vinne støtte fra avisene at vi vendte det blinde øyet til å oppklare dette, sa Cameron på en pressekonferanse i formiddag.

Han snakket om samrøret mellom partiledere og aviser, og partienes avhengighet av å stå på god fot med de ledende mediehus. (...)

Frykter nedleggelse fører til bevisødeleggelse
journalisten.no 8.7.2011
Medieadvokat mener likvideringen er en ond genistrek.

Medieadvokaten Mark Stephens i Finers Stephens Innocent sier nedleggelsen av skandaleavisen News of the World er en genistrek fordi redaksjonen er under etterforskning for telefonavlytting.

Til Reuters sier mannen som The Times har omdøpt til Mr. Media at nedleggelsen kan føre til at Rupert Murdochs folk ender med å ødelegge bevisene. (...)

Må sikre verdiene
Under engelsk lov, forklarer han, kan ikke saksøker kreve i retten at arkivene skal beholdes.

– Hvorfor skulle en bobestyrer ønske å beholde arkivene når jobben til denne personen er å minimere ansvar?

Mange kjendiser har allerede inngått forlik med avisen etter å ha blitt utsatt for telefonavlytting. For en knapp måned siden ble det kjent at også fotballstjernen Ryan Giggs vil være med en gruppe kjendiser som saksøker avisen. Blant andre skuespiller Jude Law er med i denne gruppen. (...)

– Makta la seg flat for Murdoch
journalisten.no 8.7.2011
Nedleggelsen av News of the World kan bli et veiskille, mener Per Edgar Kokkvold.

I ettermiddag ble det klart at den britiske skandaleavisa News of the World legger ned etter avsløringer av ulovlig avlytting i jakten på oppslag.
Presseforbundets generalsekretær, som har fulgt britisk politikk og mediebransje en kort mannsalder, gleder seg over at den 168 år gamle storavisa går i graven søndag. (...)

- Makt og penger - penger og makt ("kapitaldemokrati")

De rikes tidsalder
morgenbladet.no 2.5.2008
Den norske overklassens andel av befolkningens inntekter er i dag større enn den har vært på over 60 år. (...)

– Inntekt er ikke bare viktig for kjøpekraft, det har også med makt å gjøre. Har vi en utvikling hvor en liten gruppe får stadig større del av ressursene, så er det også en utfordring for demokratiet, sier Aaberge. (...)

Makt og penger - penger og makt
KATHRINE ASPAAS
aftenposten.no 20.9.2007
DEN STYGGE SAKEN. Tore Tønnes tragiske selvmord la lokk på en sak som til slutt handlet om alt annet enn det egentlige: Det grumsete farvannet mellom penger og politikk i Norge. (...)

Røkke-saken.
"Det er egentlig Aker RGI som skylder Tønne penger, men den skal utbetales av oss fordi Tønnes inhabilitet må skjules", forklarer Røkkes hoffadvokat, Øyvind Eriksen overfor Breirem en dag i oktober 2002. (...)

Advokatmakt.
Kari Breirems bok forteller oss hva vi allerede vet. Om fakturaen. Om mediekjøret. Om den politiske stillheten rundt Tore Tønne da saken sprakk i Dagbladet høsten 2002. Om det politiske brølet da Tønne tok sitt eget liv. Om henleggelsen av en tiltale vi aldri fikk vite innholdet av. Den forteller også om BA-HRs uvettige tåkelegging av saken på en skremmende pressekonferanse i januar 2003. Etter den seansen var vi mange som konkluderte med at den ærekjære arbeidskapasiteten Tore Tønne hadde havnet i uvanlig dårlig selskap. Deretter havnet han i et økonomisk forhold til Kjell Inge Røkke.

Kapitaldemokrati.
Men først og fremst er boken en uhyggelig fortelling om makt og politikk - trakassering og personlig kamp. En fortelling om hvordan de store advokatfirmaene på Aker Brygge gradvis har overtatt styringen av norsk økonomi i løpet av de tjue siste årene. Og ikke bare norsk økonomi, men til dels også norsk politikk. Når store og trauste organisasjoner som NSB, Postverket, Televerket og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen omdannes til strømlinjeformede aksjeselskaper, er det i stor grad advokatfirmaene som utformer stortingsdokumentene. De blir ikke lenger skrevet i departementene.

Kjell Inge Røkke lanserte selv navnet på denne sammenblandingen av private penger og politikk da han åpnet nye "Aker stadion" i Molde: "Kapitaldemokrati". Dette er et "demokrati" som etterlater oss med en uvanlig guffen smak i munnen. Vi ser Yngve Hågensen i styrene til Røkke. Vi hører Stoltenberg hylle Røkke. Vi ser Bondevik i bryllupet til RIMI-Hagen. Vi ser Bill Clinton med Røkke på fisketur.

Kari Breirem har skrevet en viktig bok. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Demokratiet kan råtne på rot

- Demokratiet kan råtne på rot
aftenposten.no 17.6.2007
Demokratiet er en skjør styringsform i stadig dårligere forfatning. Tar vi ikke skikkelig vare på det, råtner det på rot. Demokrati må ikke tas for gitt, sier statsviter Stein Ringen. (...)

Den internasjonalt anerkjente forskeren har nå utgitt bok om temaet, "What Democracy is For", der han presenterer og diskuterer de konklusjoner han har trukket etter et langt livs studier av demokratiet og dets betingelser. (...)

- Klikk i London styrer.
- I Storbritannia er forklaringen på det forvitrende demokratiet annerledes. Her er hovedproblemet sentraliseringen, som har gjort at lokaldemokratiet nærmest er avviklet. En liten klikk i London styrer det meste, mens de lokale styringsnivåene, som er altfor store, er redusert til forvaltningsorganer. Slik skapes en veldig avstand mellom vanlige mennesker og politikerne.

Ringen er en sterk forsvarer av lokaldemokratiet, og har engasjert seg i temaet både i Norge og Storbritannia. (...)

(Anm: What Democracy Is For: On Freedom and Moral Government. Stein Ringen. (Princeton University Press).)

- Mennesket er usynlig

- Mennesket er usynlig!
Frode Barkved Generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge
dagbladet.no 8.5.2006
- Saken er den, at mennesket er usynlig, sa Jens Bjørneboe i sin tale til årets russ for 50 år siden. Forfatteren framsto her som forsvarer av mennesket som oversanselig vesen og som samfunnsstormer samtidig. Bjørneboe sa selv at det ikke ligger noen virkelig motsetning i disse to ytterlighetene, skriver Frode Barkved som er Generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge.

FOR FEMTI ÅR SIDEN holdt forfatteren Jens Bjørneboe tale til årets russ. Det ble et flengende oppgjør med tidsånden. Ifølge Bjørneboe var åndsfriheten i fare. Han hevdet at både fascisten, nazisten og sosialisten hadde sammenfallende svar på hva som var veien til lykke. Hos dem fikk du intet annet svar enn at «tilpasning er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste.» «Vi er endelig ankommet til formyndermenneskets tidsalder», sa Bjørneboe. Opp mot dette stilte han enkeltmenneskes frihet, da forstått som indre fenomen, en frihet som må erobres daglig. Men å tenke og handle fritt er krevende; enkeltindividet måtte da bryte med den kollektive mening, med motetenkningen, tankesjablonene, «avistenkningen». (...)

"Nesten alle er bare brukere..."

Nesten alle er bare brukere:
Nesten ingen bidrar egentlig med innhold

Av Einar Ryvarden
digi.no 18.4.2007
De nye nettjenestene er laget for at alle skal bidra, men det gjør egentlig nesten ingen, viser nye tall.

En flom av såkalte web 2.0-tjenester servere muligheter til å dele og spre innhold, enten det er bilder, video eller tekst. Internett er blitt et demokratisk medium der alle deltar i stedet for TV der man er passive mottakere, hevder bransjen.

Men på mange av tjenestene er det bare et mikroskopisk antall som deltar, viser ferske tall fra analyseselskapet Hitwise, skriver Cnet. (...)

- Makan til arroganse og hovmodighet!

Diktaturets forsvarere
Bernt Hagtvet - Oslo
aftenposten.no 15.6.2014
Alle ettpartistater holder seg med klakører – folk som forsvarer regimer der mord, tortur, vilkårlig fengsling og undertrykkelse i alle former er daglige fenomener. I Norge har vi en god del slike. Vi har sett dem tidligere som trofaste følgesvenner for Hitler, Stalin, Pol Pot og Pik Botha. I Aftenposten 5. juni slutter M.J. Thorp seg til denne menigheten.

I et svulstig og upresist språk skriver han at han «grøsser» ved tanken på hvilken utdanning jeg gir mine studenter (de klarer seg nok, Thorp!) Og han mener jeg viser «forakt for eller total mangel på forståelse om hva som skjer og hva som gjelder i Kina». Ubehagelig krypende forsvarer han, med hans egne ord, «Hans Eksellense Ambassadøren for the People’s Republic of China». En storartet omsorg for en forfulgt mann!

La oss derfor få en prøve på M.J. Thorps innsikter om Kina, kunnskap som han mener jeg ikke har. Jeg vil spørre ham, nå som vi markerer 25-årsdagen for massakrene på Den himmelske freds plass:

Er det slik at for en «verdensmakt» som Kina (Deres uttrykk) gjelder ikke siviliserte normer om menneskerettighetsrespekt? Er makt rett for Dem? Kina har undertegnet FNs menneskerettighetsnormer, og disse normene er gjengitt i landets forfatning. Mener M.J. Thorp at dette er normer til pynt, til å kastes over bord når et tyrannisk parti føler seg truet av ungdom som ønsker demokratiske reformer? Takk for svar. (…)

Makan til arroganse og hovmodighet!
Michael John Thorp - Drøbak
aftenposten.no 5.6.2014
At en professor i Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo kan finne på å uttale seg på en så belærende og uhøflig måte i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juni «Ambassadørens uåpnede brev». Slike holdninger får meg til å grøsse for hans studenters utdannelse og Norges fremtidig utenrikspolitikk. Jeg forstår meget godt at Hans Eksellense Ambassadøren for The Peoples’ Republic of China ser bort fra å svare på professorens brev. Det ser ut som professoren har gjort et forsøk på å vise akademisk overlegenhet som falt fullstendig i grus, fordi professoren:

(1) Mistet/manglet innsyn i hvor ubetydelig Norge er i verden og i kinesisk vurdering av professorens viktighet.

(2) Artikkelen viste forakt, eller total mangel på forståelse om hva som skjer og hva som gjelder i Kina i dag.

At Hans Eksellense Ambassadøren lot være å svare på professorens spørsmål, forstår jeg meget godt. Dessverre har jeg problemer med å forstå professorens overdimensjonerte vurdering av hans og Norges betydning overfor en verdensmakt. (…)

(Anm: Ambassadørens uåpnede brev (aftenposten.no 3.6.2014).)

(Anm: Har Janteloven preget deg? (tv.nrk.no 2.4.2014 - TV Trygdekontoret 6:8).)

- Tankeløshetens tid

Tankeløshetens tid
Niels Chr. Geelmuyden, Skribent og forfatter
aftenposten.no 11.8.2007
Å TENKE I NORGE. Nesten all erfaring tilsier at tenkning i Norge er en ulønnsom, ensom og samfunnsmessig uheldig aktivitet. Derfor blir da også livet vårt regissert slik at tankegang sjelden oppstår.

HELLER DØ ENN TENKE. Folk tjorer livet sitt fast i refleksjonsløse rutiner og tvangshandlinger. Vi fyller ørene med tankeløs musikk og øynene med tankeløs lektyre. Sannheten er at folk flest heller vil dø enn å tenke. I virkeligheten er det da også det de gjør. Ibsen anslo i sin tid at det tilsammen neppe finnes så mange som 25 selvstendig tenkende individer her i landet. (...)

Selvstendige tanker straffer seg.
Læreren ga meg elendig karakter med den begrunnelse at jeg hadde misforstått oppgaven. Jeg hadde tenkt selvstendige tanker i åpenlys strid med de foreliggende fasitsvar, og fortjente fullt ut min straff. (...)

Georg Johannesen forklarte meg en gang nordmenns aversjon for tenkning ved å påpeke at man tradisjonelt forholder seg til tankegang som noe dansker driver med. En del av frigjøringen fra danskeveldet kan slik sett ha bestått i å frakoble de reflekterende deler av cortex. (...)

Tankeløshet premieres.
Hvis det i Norge kan påvises at det ikke ligger noen form for tankegang til grunn for ens suksess, ligger alt til rette for at man blir en avholdt person. Alle synes det er i orden at unge fotballspillere tjener tolv ganger mer enn statsministeren. (...)

Et karakteravvik.
Rikdom er i Norge forbeholdt folk som flytter penger på børsen, varer mellom landene eller baller på gressmatten. Forsøker man å flytte på folks erkjennelser og verdioppfatninger, tilkommer man i beste fall kontorkott på et avsides institutt og rykte som fattig snåling. I verste fall bli man tvangsmedisinert og elektrosjokkbehandlet. Tenkning er et karakteravvik som ofte ledsages svimmelhet, sorg og selvforakt. (...)

Baktanker, mistanker, oljetanker.
"Din tanke er fri," synger Alf Cranner i det som er blitt human-etikernes hovedsalme. Jeg tror at Cranner er på viddene. Våre tanker er stort sett like ufrie som pramdragerne langs Volga i sin tid var. Fraregnet alle tvangstankene, er jeg kommet frem til at det i Norge finnes tre hovedkategorier av tanker: Baktanker, mistanker og oljetanker. Baktankene er en samlebetegnelse på de motivene som ligger bak våre daglige ugjerninger. (...)

Absurd grunnpremiss.
Systemets grunnpremiss er så absurd at få tenker over det. Vi bruker penger vi ikke har - til å kjøpe ting vi ikke trenger - for å imponere mennesker vi ikke liker. Det minner nesten om hvordan Frank Zappa definerte et rockeintervju.
Han sa at et rockeintervju kjennetegnes ved at et menneske som ikke kan skrive intervjuer en person som ikke kan snakke for et publikum som ikke kan lese. Det er ikke veldig fjernt fra den suksessoppskriften VG har fulgt i alle år. (...)

Narrens rolle.
Personlig har jeg store deler av livet trodd at det går an å smugle tanker inn i mennesker ved hjelp av humor. Men jeg må si at jeg begynner å tvile. Etter å ha livnært meg som skrivende frifant i 22 år, erkjenner jeg at min skrivning ikke har forandret noe som helst. Så sitter man igjen med narrens rolle. Det var en stor og mektig rolle i eneveldets tid. Narren var jo den eneste formen for opposisjon. Han lot maktmennesker få se seg selv utenfra. (...)

- Norge analysert. (- Skjønne hester, edel fisk og merkelige falker. Absalon Pederssøn Beyer beskriver norsk natur med poetens innlevelse. Beyer var født i Aurland, men vokste opp i Bergen.)

(Anm: Norge analysert. Absalon Pederssøn Beyer: Om Norgis Rige (1567-70) Skjønne hester, edel fisk og merkelige falker. Absalon Pederssøn Beyer beskriver norsk natur med poetens innlevelse. Beyer var født i Aurland, men vokste opp i Bergen. Han studerte i Wittenberg (under Philipp Melanchton!) og tok magistergraden i København. Tilbake i Norge arbeidet han som prest og forfatter. (…) Georg Johannesen: Om den norske tenkemåten (1975) I nyere tid er begeistring ofte avløst av kritikk i norgesanalysene. Georg Johannesen utmerker seg som en kritiker med satirisk klo. Derfor er det fremdeles morsomt å lese hans gamle artikler, opprop, dikt, intervjuer og debattinnlegg fra 1954-74, samlet mellom to permer i Om den norske tenkemåten. Johannesen var alltid parat til å harselere over kvasi-intellektuelle problemstillinger og det han oppfattet som norsk naivisme. (aftenposten.no 18.3.2018).)

- Antidemokratene (- Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro? Hva bedriver de mektige styremedlemmer, om ikke nettopp å sette mål, ordne prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler?)

Antidemokratene
Magnus E. Marsdal - DEBATT
dagbladet.no 11.8.2007
Hydro har høstet storm. Den ene avisen etter den andre skrek opp i moralsk forskrekkelse ved synet av Eivind Reitens uvanlig store opsjon. Det var som om en mektig mann hadde spradet rundt i Akersgata med kjempeereksjon på høylys dag. Hydros handlinger krenket den sosialdemokratiske bluferdighet. Og godt er dét. Offergaven på 28 millioner er uttrykk for en kapitalistisk lederkultus som ikke hører hjemme i et demokrati.

Men likevel: Hvorfor den bluferdige forskrekkelsen? 28 millioner er jo småpenger i et land hvor det ble utbetalt 142 milliarder i kapitalinntekter bare i 2005. Kan det være at Reitens store opsjon vekker anstøt fordi den leder de bluferdiges tanker i retning noe ubehagelig, noe upassende, som vi helst ikke snakker høyt om i verdens likeste land? Hadde ikke skipsreder Sunde en inntekt på 826 millioner i 2005? Hadde ikke Schibsteds Tinius Nagell-Erichssen en formue på tre milliarder kroner? Hvordan kan Reitens millioner utløse moralpanikk hos de samme lederskribenter som lett tolererer Olav Thons årsinntekt på 1,2 milliarder? (...)

Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro? Hva bedriver de mektige styremedlemmer, om ikke nettopp å sette mål, ordne prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler? Er det ikke politiske beslutninger som hver dag treffes, når storselskapet legger sin strategi? Jo. Kapitaleierne fatter politiske beslutninger. Men denne delen av politikken er av en eller annen grunn privatisert. Den kalles «økonomi». Store sektorer av samfunnet er demokratifri sone, tross alle høystemte 17. mai-taler. Hva de høyreaggresive driver med, slike som Siv Jensen, er å utvide denne sonen mest mulig og forsvare dens grenser mot demokratiet med nebb og klør. (...)

Etter Brennpunkt fikk vi Kveldsnytt. Der kunne oppleseren helt uten dramatikk opplyse at Kjell Inge Røkke hadde vært i møte med Tysklands kansler Gerhard Schröder og snakket om industripolitikk. For journalisthjernen er bildet av en demokratisk valgt forbundsleder i samtale med en demokratisk valgt partileder nå suspekt. Bildet av en ikke-valgt milliardær i samtale med Europas mektigste statsleder er ikke suspekt. Dette er kapitalismens politiske schizofreni: Vi hevder å ha demokrati, men ettersom Røkkes privatiserte makt ikke oppfattes som politisk, er den også unndratt ethvert demokratisk perspektiv. (...)

Oppstyret rundt Reitens opsjoner fikk antidemokratene blant oss ut i sollyset.

Trygve Hegnar er ingen demokrat. Han tror på stemmeseddelens makt kun innenfor de grenser som settes av pengenes diktat. Han aksepterer demokratiet så lenge det holder seg på sin plass, og ikke rører ved kapitaleiernes rett til berikelse. Hva de bluferdige angår, er det all grunn til å anta at de er fornøyd nå som Reiten er presset for sju millioner. Rettferdigheten har seiret. Tilbake til business as usual. I verdens likeste land.

Trygve Hegnar er ingen demokrat (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Hva er demokrati?

Hva er demokrati?
Professor Ottar Brox
aftenposten.no 19.04.2004
Bernt Hagtvet minner oss i Aftenposten 15.4. om det omfattende misbruket av ord som "demokrati", som mange tyranner har tatt i bruk for å skjønnmale sine despotier. I mange tilfeller er det vel slik at ord er blitt så ødelagt av misbruk at de bør forsvinne fra språket. Det spørs likevel om det er noen god løsning, dersom det kan føre til at vi blir mindre opptatt av de konkrete realitetene som ordet refererer til.

Hagtvets kollega ved Europainstituttet i Firenze, Philippe Schmitter, forfatter av boken "How to democratize the European union - and why?" ("Hvordan gjøre Den europeiske union mer demokratisk - og hvorfor?"), har sammen med Terry Karl formulert en enkel og entydig definisjon av ordet "demokrati" som ville gjøre det umulig for enevoldskonger, Stalin og Pinochet å dekorere tyranniene sine med dette ord: "Et styringssystem der borgerne - gjennom sine valgte representanter i konkurranse (om velgerne) og samarbeid - gjør makthavere ansvarlig for sine handlinger i den offentlige sfære." (Min oversettelse og parentes.)

Dette er en praktisk brukbar definisjon, fordi den gjør det lett for oss alle å skille demokratier fra andre styringssystemer. Spørsmålet er ganske enkelt om velgerne kan kaste regjeringer som flertallet er misfornøyd med. Politisk immune utøvende organer, enten de kaller seg regjeringer, kommisjoner eller presidenter, som ikke behøver å frykte neste valg, er uforenlig med demokrati. Historien bør vel ha lært oss, enten vi er venstre- eller høyreorientert, at det er svært risikabelt å erstatte demokratiet med politisk immune styringsorganer. (...)

(Anm: demokrati (av demo- og 'styre'), en styreform der styringsautoriteten springer ut av folket, eller de som blir berørt av de styrende beslutninger. I moderne politisk forstand defineres «folket» som alle borgere over en viss alder, som regel 18 år. Hver borger har i prinsippet den samme innflytelse, eller rett til å influere; de valgte representanter i et moderne demokrati utpekes således i valg med allmenn og lik stemmerett. Kilde: Store norske leksikon.)

Folkestyre

Fiksjonen om folkestyret
Dr. juris MORTEN KINANDER - dr. juris KNUT BERGO
aftenposten.no 31.5.2005
POLITIKERNE på Stortinget og i andre sentrale styringsorganer avspeiler knapt folket. Avstanden mellom folket og dem som hevder å representere det, er blitt så stor at folkestyret risikerer å bli tomme ord, skriver artikkelforfatterne.

POLITISK MAKT. Landsmøtene på venstresiden har hatt et felles tema, oppsummert i et slagord av Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg: "For folkemakt, mot markedsmakt!". Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19) er sydd over samme lest: Den legitime makt er den politiske makten, som rettmessig tilhører folkets representanter på Stortinget, men som dessverre er forvitret og vingeklippet. (...)

- Folkeopplysning

Folkeopplysning
LEDER
morgenbladet.no 4.1.2008
På tampen av 2007 skrev John Olav Egeland to viktige artikler i Dagbladet. Han hevdet at det er oppstått en kløft og en tillitskrise i den norske befolkningen, mellom en politisk og kulturell, urban elite og store deler av (bygde-)folket. Egeland fremholdt at de sammenbindende krefter i samfunnet er svekket, at de ulike eliter «gidder knapt å se nedover samfunnsstigen». (...)

Ved redaktørskiftet i 2003 skrev Morgenbladet på lederplass at det er to ting man ikke skal undervurdere: «Det ene er folks nysgjerrige lyst og vilje til å forstå et komplisert stoff. Det andre er de samme folkenes tilbøyelighet til å kjede seg dersom dette stoffet er dårlig formidlet.» (...)

Respekt for kunnskap starter i skolen. I gamle Salomonsens leksikon kan vi lese: «I slutn. af 18. Aarh. var en Lærer jammerlig lønnet, og Standen rekruteredes derfor væsentlig af Personer, der savnede saavel alm. som pædagogisk Dannelse, af Kuske og Tjenere ell. af ’usle Stympere, som var gebrækkelige (…) og ikkun kunde katekisere, skrive og regne maadeligt’.»

Skjønt det neppe står like ille til i dag, vil det ta lang tid å gjenoppbygge lærerens autoritet i klasserommet, gjennom en kateterundervisning basert på langt mer konkrete faglige arbeids- og læreplaner enn i dag.

I årets nyttårstale snakket statsministeren en hel del om kunnskap og utdannelse, ikke bare som basis for arbeid og inntekt. Vi merket oss en liten setning: «Kunnskap gir også glede i seg selv». Dette har statsministeren rett i. Kunnskap gir glede hele livet. (...)

Er demokrati mulig i dag?

Er demokrati mulig i dag?
Erik Oddvar Eriksen, Leder av RECON (Reconstituting Democracy in Europe)
dagbladet.no 26.1.2007
Kan demokratiet reddes i den formen vi kjenner fra nasjonalstaten, eller finnes det et alternativ, spør Erik Oddvar Eriksen. (...)

- Svekket folkestyre og økt rettsmakt

Svekket folkestyre og økt rettsmakt
UIO [26.08.2003] - av Steinar Haugsvær
- En hovedkonklusjon fra Makt- og demokratiutredningen er at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Samtidig øker rettssystemets makt.

- Stortingsflertallet er i økende grad bundet av lover de ikke er herre over. Domstolsmakten har økt på de folkevalgtes bekostning, sier leder i Makt- og demokratiutredningen Øyvind Østerud.

Da Stortinget vedtok mandatet for Makt- og demokratiutredningen for seks år siden ba de om en tilstandsbeskrivelse for det norske demokratiet. Hovedtemaet for utredningen som i dag leverte sine hovedkonklusjoner er vilkårene for det norske folkestyret. Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at den norske samfunnsmodellen er bygget på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg.

Slår sprekker
Nå hevder Øyvind Østerud og hans forskerkollegaer at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Lokalpolitikerne har mindre makt. Folk har mindre interesse for det politiske system. Organisasjonsdeltakelsen er synkende. Partiene mister oppslutning. Globaliseringen tar makten fra det lokale beslutningssystemet og rettsvesenets makt er økende.

- Tendensene vi påviser er ikke resultatet av en tilfeldig utvikling eller av historisk nødvendighet. Mange trekk kommer som følge av politiske beslutninger eller som utfall av interessekamp. Men forhold kan endre seg, og det er fullt mulig å velge en ny kurs. Stortinget har bedt om en tilstandsbeskrivelse for det norske folkestyret, og nå er det opp til politikerne å vurdere veivalg og løsninger. (...)

- Demokratiets termometer

Demokratiets termometer
Av Tore Syvert Haga
ukeavisenledelse.no 17.9.2007
Når valdeltakinga er låg, er det eit svakheitsteikn for demokratiet. (...)

Valdeltakinga seier noko om korleis det står til med det folkelege engasjementet. Jo lågare valdeltakinga er, jo svakare er engasjementet. Mange har kritisert valkampen 2007 for å vera lite engasjerande og fullstendeg dominert av skandalar og rikspolitikarar. Geelmuyden.Kiese kåra til og med Sofaen til vinnaren av valkampen. Difor blei eg overraska då eg fann ut at valdeltakinga i år gjekk opp markert i kommunestyrevalet. Dei førebelse tala frå val.no syner ei valdeltaking på 61,6% på landsbasis, opp 2,6% frå førre kommuneval. Faktisk må ein tilbake til kommunestyrevalet i 1995 for å finna ei høgare valdeltaking. Kommunevala har sidan 1979 hatt synkande valdeltaking i kvart einaste val. Spørsmålet er om 2007 blir starten på ein meir positiv trend oppover, eller om valdeltakinga er i ferd med å stabilisera seg på pluss-minus 60%. Det er i så fall eit deprimerande lågt nivå. (...)

- Globalisering: Kapitalisme versus markedsøkonomi?

Globalisering: Kapitalisme versus Markedsøkonomi
Foredrag på "Sørmarksdagene 5. og 6. januar 1999". Konferansen "Globalisering - en trussel mot demokrati og velferd?"
v/Jacob Bomann-Larsen, FSD

Jeg er blitt bedt om ta for meg globaliseringsproblemet i lys av begrepene kapitalisme og markedsøkonomi. Jeg er styremedlem i Forum for systemdebatt (FSD), men det jeg har å si er ikke et uttrykk for noen programerklæring for Forum for systemdebatt, men kun mitt foreløpige bidrag til debatten. Hensikten med Forum for systemdebatt er å bidra til debatt om viktige spørsmål som vi opplever at i for liten grad blir gjenstand for bred offentlig debatt. Det er ikke meningen at Forumet skal forhåndskonkludere når det gjelder svar på spørsmålene. Det viktigste er å stille gode spørsmål. Det hjelper lite med gode svar på dårlige spørsmål. Men er spørsmålene gode, vil nok svarene melde seg etter hvert.

Blant de fagfolk som i særlig grad har inspirert meg og som jeg i stor grad bygger på, er økonomer som Fritz Schumacher, Kenneth Boulding, Nicholas Georgescu-Roegen, Herman E. Daly, David C. Korten, Mark A. Lutz og Paul Ekins.

(...) Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til helheten. Derved undergraver den helheten og blir en dødelig fiende av kroppen.

På tilsvarende måte oppfatter jeg en effektiv markedsøkonomi som et genialt og dynamisk selvorganiserende system, med en rekke ideelle egenskaper for å utnytte ressursene samfunnsmessig optimalt til beste for både mennesker og miljø. Men markedsøkonomien trenger både regulering og grenser for at den ikke skal løpe løpsk. Konkurranse og profitt er to helt avgjørende elementer i en effektiv markedsøkonomi. Samtidig vil uregulert konkurranse og uhemmet profittjakt føre oss i retning av monopolisering og markedsøkonomiens sammenbrudd. Da vil markedsøkonomien bli overtatt av moderne kapitalisme, som vil virke slik som kreftcellene.

Markedsøkonomien elsker konkurranse og hater monopol. Kapitalismen hater konkurranse og elsker monopol. (...)

For å få til en konstruktiv debatt rundt globalisering, demokrati, velferd og bærekraftig utvikling, tror jeg det er svært viktig at vi klart skiller mellom kapitalisme og markedsøkonomi og holder fast på det skillet. Hvorvidt det er grunnlag for å lage et slikt skille, er avhengig av hvordan vi velger å forstå begrepene kapitalisme og markedsøkonomi. (...)

- Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil

Michael Moores antikapitalisme
Av Are Slettan
areslettan.blogg.no 8.9.2009
I sin nye film tar Michael Moore et oppgjør med kapitalismen.

Filmprovokatøren mener kapitalisme og demokrati er motpoler. Han tar feil.

I helgen presenterte filmmaker Michael Moore sin nye film på filmfestivalen i Venezia. Filmen heter «Capitalism: A Love Story». Mye tyder på at det er årets mest misvisende tittel. I alle fall siterer Reuters følgende fra filmen:
Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil.

You have to eliminate it and replace it with something that is good for all people and that something is democracy.

Moore setter altså opp en motsetning mellom kapitalisme og demokrati. Stemmer det kartet med terrenget? (...)

- Kapitalisme er humanisme

Kapitalisme er humanisme
Mathilde Fasting, siviløkonom og idèhistoriker, Civita – Eirik Løkke, rådgiver, Civita
aftenposten.no 23.11.2011
Mennesket i sentrum. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom kapitalisme og humanisme, snarere tvert imot.

Under Aftenposten og NRK P2s debatt på Litteraturhuset mandag 7. november uttrykte Aftenposten-spaltist Kathrine Aspaas et ønske om å bytte ut kapitalisme med humanisme. Nøyaktig hva hun mente var mer uklart; hverken humanisme eller kapitalisme ble nærmere definert. Men Aspaas tar uansett feil. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom kapitalisme og humanisme, snarere tvert imot. Idéhistorisk var kapitalismen et produkt av humanismens sentrale credo; mennesket i sentrum. (...)

- De har stått i spissen for et stort eksperiment der et land rett og slett er blitt delt i to, en kapitalistisk del og en kommunistisk del, slik at man kan se forskjellen

Farewell, earthlings
Paul Chaffey - Paul Chaffey leder Abelia, en organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Opptatt av globalisering, innovasjon, forskning, miljø, energi, ledelse, politikk.
na24.no 20.12.2011
Kim Jong Il var på forsiden av en helt klassisk forside på den trykte utgaven av The Economist i juni 2000. Overskriften da var “Greetings, earthlings“, og lederartikkelen den gang handlet om at presidenten i Sør Korea hadde reist til Nord-Korea på et historisk besøk, med et visst håp om normalisering av forholdet mellom landene som formelt fortsatt er i krig.

Om mulig har det bisarre regimet i Nord Korea blitt enda merkeligere siden samtalene i 2000, de har både prøvesprengt atombomber, senket et krigsskip og skutt raketter over grensen, så noen forsoning har det slett ikke blitt. Siste krangel har handlet om et 30 meter høyt juletre som kristne i Sør Korea har satt opp ved grensen og som har ført til at talsmenn for Nord Korea har truet med “unexpected consequensences“, noe som i denne konflikten godt kan handle om militære mottiltak.

På en måte, som dessverre har gått hardt ut over befolkningen, har Nord-Korea gjort verden en stor tjeneste. De har stått i spissen for et stort eksperiment der et land rett og slett er blitt delt i to, en kapitalistisk del og en kommunistisk del, slik at man kan se forskjellen. I den ene delen har man praktisert demokrat og markedsøkonomi og i den andre har man praktisert ettpartistat og planøkonomi. De to delene snakker samme språk, har samme etnisitet og kultur og har såvidt jeg vet omtrent de samme forutsetningene fra naturens side. Alt er likt bortsett fra det politiske og økonomiske systemet. Slik at man kan måle effekten av og sammenligne levestandard og velferd mellom to ulike økonomiske systemer. (...)

- Grunt om utvikling (- Erik Solheim kommer i Aftenposten 18. mai med en rekke feilaktige og unyanserte påstander om utvikling)

Grunt om utvikling
Benedicte Bull - førsteamanuensis, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 29.5.2012
Utvikling. At noen blir rike er ikke en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for fattigdomsreduksjon. Erik Solheim kommer i Aftenposten 18. mai med en rekke feilaktige og unyanserte påstander om utvikling.

Den første er at man ikke skaper utvikling ved overføringer til de fattige men ved økonomisk vekst. At økonomisk vekst er viktig for fattigdomsreduksjon er ukontroversielt; at det blir fremstilt som en innsikt som tidligere har vært forbeholdt høyresiden savner rot i virkeligheten, og det gjør også forestillingen om at det er en motsetning mellom økonomisk vekst og direkte overføringer til de fattige.

Videre påstår Solheim at noen må bli veldig rike for at andre skal bli mindre fattige – en hypotese som det ikke finnes belegg for. At noen blir veldig rike kan være et hinder for fattigdomsreduksjon, og er uansett hverken en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse.

Neste påstand er at demokrati kommer som en følge av utvikling, og det er derfor utvikling som bør komme først. Igjen strider dette mot all erfaring og forskningsresultater. De viser at mens demokrati bidrar til økonomisk utvikling, er det motsatte dessverre ikke nødvendigvis tilfelle.

Men det som er mest forstemmende med denne lesningen er ikke feilene, men at Solheim hyller økonomisk vekst uten å ta innover seg årtiers forskning og debatt om sosiale, menneskelig og miljømessige konsekvenser av et ensidig fokus på vekst og modernisering.

At en tidligere miljø- og utviklingsminister gir uttrykk for en så grunn forståelse av utvikling er trist; at han dagen etter får støtte av nåværende utviklingsminister
Heikki Holmås samt ledende høyrepolitikere er langt mer bekymringsfullt. (...)

"Høyresiden har hatt rett"
aftenposten.no 18.5.2012
Seks og et halvt år på reise verden rundt i norsk bistands tjeneste har gjort sosialisten Erik Solheim til overbevist kapitalist: Fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst. Noen må bli rike før massene kan løftes ut av fattigdom.

- Norsk utviklingspolitikk har vært for fokusert på fattigdom, sier Solheim.

Les også Norsk bistand, 50 år og 500 mrd. 50 år etter at den norske staten begynte å gi utviklingshjelp, har gaven kommet opp i 500 milliarder kroner. Kritikerne mener at det har vært mye uvettig pengebruk.

Han mener hovedmålet med utviklingspolitikken fortsatt må være å bekjempe fattigdom, men at det ikke kan realiseres ved å kanalisere penger direkte til de fattigste. Pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet. Kaken må bli større. Derfor må vi tåle at noen kanskje blir veldig rike først, før folk flest i lavinntektsland kan løftes ut av fattigdom, mener den tidligere utviklingsministeren.

Han trekker frem Kinas investeringer i Afrika, til dels drevet av rå kapitalisme, som et forbilde. (...)

- Alle kan ikke bli rikere

Alle kan ikke bli rikere
GUNNAR KVÅLE Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.8.2010
I Aftenposten 7. august hevder Kristin Clemet at kapitalismen resulterer i at «alle kan bli rikere samtidig». Hun diskuterer imidlertid ikke at vi lever i en verden med ressursknapphet og at det er en klar sammenheng mellom økt forbruk og klima, to forhold som gjør at kapitalisme basert på fortsatt vekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Fortsatt forbruksvekst vil medføre økende CO2-utslipp og klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser, spesielt for fattige grupper som har bidratt minst til utslippene. For at verden eventuelt skal kunne unngå en meget alvorlig klimakrise, må de globale CO2-utslippene ned med rundt 90 prosent innen 2050.

En reduksjon av forbruket er derfor nødvendig, spesielt blant den rikeste 20-prosenten av verdens befolkning som i dag disponerer mer enn 80 prosent av verdens tilgjengelige ressurser. En kapitalistisk økonomi basert på fortsatt global vekst bør erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi, som blant andre forskere ved Senter for økologisk økonomi og etikk i Bodø går inn for. (...)

- Alle kan bli rikere samtidig

Alle kan bli rikere samtidig
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 9.8.2010

- Kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller, den skaper også mindre forskjeller og større likhet, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita.

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller? (...)

KAPITALISME: Provoserende suksess
Av Kristin Clemet, leder i Civita
civita.no 26.3.2010
Kapitalismens store seier er dens resultater. Men kapitalismen er også å foretrekke fremfor andre økonomiske systemer, fordi det er det mest moralske systemet vi kjenner.

Disse to setningene har på nyåret ført meg inn i debatt, bl.a. med Jonas Gahr Støre. Det som virker selvsagt for mange på høyresiden, er tydeligvis provoserende for mange på venstresiden.

Men hva er det som provoserer?

Tankesmien Fraser Institute analyserer hvert år graden av økonomisk frihet i 141 land. Det som måles, er i hvilken grad politikken og institusjonene i de ulike land støtter opp om økonomisk frihet, altså kapitalisme. Den siste rapporten, som kom i 2009, viser situasjonen i 2007, da Hong Kong toppet statistikken som det mest kapitalistiske landet, mens Zimbabwe kom på sisteplass som det minst kapitalistiske landet. Nord-Korea er ikke med, og Kina, som for mange fremstår som veldig kapitalistisk, kommer bare på 82.plass. Det skyldes bl.a. at Kina ikke ivaretar den private eiendomsretten og mangler en fungerende rettsstat. (...)

De nordiske land skårer høyt og er blant de land i verden som har størst økonomisk frihet. Det overrasker kanskje noen, siden mange forbinder den nordiske modellen med en stor stat og mye offentlig velferd. Men den nordiske velferdsstaten eksisterer side om side med en meget åpen, global og kapitalistisk økonomi. En annen tankesmie, Cato Institute, mener at de nordiske landene er blant de ”mest markedsorienterte land i verden”. Langs enkelte dimensjoner er de mer kapitalistiske enn USA. Norge har for eksempel en sterkere beskyttelse av den private eiendomsretten enn USA. (...)

- En politisk reise

En politisk reise
Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
dagbladet.no 16.11.2006
Jeg har vært på en politisk reise. En reise som gjorde at jeg ble medlem i SV og kalte meg sosialist i noen år, for så å forlate politikken. Politisk interessert, men partiløs - og sterk tilhenger av kapitalismen. (...)

Dette er en forkortet utgave av en artikkel fra siste nummer av Samtiden,
som lanseres i dag. (...)

- Mer solidaritet med kapitalistene!

Mer solidaritet med kapitalistene!
Christan Vennerød Økonomisk rådgiver, tidligere Dine Penger-gründer
dagbladet.no 28.11.2006
Norge styres av en marxistisk mentalitet. Langt inn i Høyre. (...)

DE SOM KRITISERER Oksum, ser ikke ut til å ha forstått hvorfor Sovjet-Unionen kollapset. Hovedårsaken var at i Sovjet brydde man seg ikke om hvorvidt bedriftene var lønnsomme. Man skulle vise «samfunnsansvar» og beholde folk i jobb uansett! Akkurat slik de fleste mente om Union. I Sovjet var det ingen ledelse som la ned de delene av virksomheten som ble utført mye bedre andre steder. De hadde ingen Oksum. Derfor brøt systemet til slutt sammen. Ingen tok det viktige langsiktige samfunnsansvaret: Å få en skikkelig avkastning på kapitalen. Det er dette som er kapitalistenes samfunnsoppgave. (...)

Dette er et utdrag fra en lengre artikkel som trykkes i den nye utgaven av tidsskriftet Minerva. (...)

Den nye økonomien

"Den nye økonomien"
Per Kleppe, tidligere finansminister i Norge
aftenposten.no 17.10.2000
På netthinnen har vi TV-bildene fra de voldsomme demonstrasjonene i Seattle og Praha mot WTO, Valutafondet og Verdensbanken.

Revolusjonen innen informasjonsteknologi og globalisering må komme hele menneskeheten til gode, ikke bare et lite mindretall. Internasjonale organisasjoner må reformeres. Hovedbudskapet fra demonstrantene i Praha og Seattle bør tas alvorlig, skriver tidligere finansminister Per Kleppe

(...) En av de mest omfattende og overbevisende analysene gir den amerikanske sosiologen Manuel Castells i trebindsverket om informasjonsalderen ("The Information Age: Economy, Society and Culture", Blackwell 1996-98). På 1400 sider gir Castells en stor mengde data, fra de fleste deler av verden, om de ulike sidene av utviklingen vi er inne i. (...)

Castells viser hvordan et lite mindretall globalt sett soper inn store fordeler av de stadige endringene og den sterkt økte produktiviteten i "den nye økonomien". De som behersker den nye teknologien og som utvikler den videre, blir den etterspurte arbeidskraften, med høyere inntekter enn andre. De som bare kan den tradisjonelle teknologien, der arbeidskraft ofte kan erstattes med datateknikk, blir en slags annenrangs arbeidskraft, dårligere betalt og med en usikker plass i arbeidslivet.

"Den nye økonomien" har altså ført til rikdom for relativt få og dårligere kår for mange. Castells sier at det skjer en sosial polarisering uten sidestykke i historien. Multinasjonale konserner bruker friheten til å flytte kapital over landegrensene til å legge produksjonen dit hvor kostnadene er lavest og fortjenesten høyest.

Kapitalistene operer globalt, med det mål å gjøre inntekten for eierne så stor som mulig. Andre hensyn tar de bare hvis myndighetene eller opinionen tvinger dem til det. "Den nye økonomien" har gitt kapitalismen nye muligheter, både på grunn av de teknologiske endringene og fordi svekkelsen av nasjonenes myndighet ennå i liten grad er blitt erstattet av overnasjonale ordninger. (...)

- Her er makt og pengeklubben

Trøim som flat
ukeavisenledelse.no 2.2.2007
- Noen ganger gjør man ting som er feil. Da gjelder det å innrømme feilene og be pent om unnskyldning. (...)

Trøim avlyser DN-krig
kampanje.com 1.2.2007
Finansmannen Tor Olav Trøim erklærer over et helsides innlegg i Dagens Næringsliv i dag at han gir opp kampen mot DN - og at han ikke møter opp på generalforsamlingen i NHST. (...)

Pressen er alltid feilfri
dagbladet.no 26.1.2007
Det er pinlig å se et samlet presselaug lukke seg helt for kritikken mot Dagens Næringsliv som kommer fra Tor Olav Trøim. Han har kjøpt aksjer i avisa for å kunne få talerett på generalforsamlingen. Den retten har han tenkt å benytte til å kritisere avisas arbeidsmetoder. Reaksjonen kommmer etter kritiske oppslag mot ham i DN. (...)

Frykter ikke Spetalens krutt
journalisten.no 26.1.2007
Verken gravejournalist Knut Gjernes eller hans sjef Amund Djuve lar seg skremme av investorkjendis Øystein Stray Spetalens trussel om å fyre av krutt på neste generalforsamling. (...)

Trøim forbannet på bilder fra guttetur til St. Tropez:
Kjøper seg inn i avis for å gjøre opprør

vg.no 25.1.2007
(VG Nett) Skipsreder John Fredriksens høyre hånd, Tor Olav Trøim, har kjøpt aksjer i Dagens Næringsliv for å kunne gjøre opprør mot avisens metoder. (...)

Finanstoppen avviser at hans mål er å endre innholdet i avisen.
- Ønsker avisen, redaktøren og aksjonærene slik journalistikk i framover? Det er det jeg lurer på. Derfor har jeg lyst til å legge frem hele historien og redegjøre for den overfor de som eier avisen, sier Trøim.

Han mener han flere ganger har forsøkt å få avisens redaktør, Amund Djuve, til å bekrefte om han går god for de tvilsomme journalistiske metodene, som Trøim mener han har vært utsatt for, uten å lykkes. (...)

Bildet som rystet finanstoppen
propaganda-as.no 25.1.2007
Her er bildet som får John Fredriksens høyre hånd til å kjøpe talerett i Dagens Næringsliv. (...)

Her er makt og pengeklubben
Dagbladet 15.04.2006
Alle kjenner alle blant Norges mektigste næringslivsfolk. Her kan du lese om nettverkene deres - pluss litt om hvem som overhodet ikke vil vite av hverandre.

Johan H. Andresen jr. styrer pengesekken FERD og har dermed mange beilere om dagen. Pengene kommer opprinnelig fra Tiedemanns Tobakk, men selskapet er nå solgt. Stein Erik Hagen var i mange år mentor for Andresen jr, men junior står nå på egne bein. Andresen jr. har tatt med seg nettverkstankegangen til Hagen og bygget opp sitt eget. Har mye kontakt med Carl Otto Løvenskiold og forbindelser til kongehuset gjennom sine foreldre. Styremedlem i Civita, som skal være en kreativ og dynamisk tankesmie for fri økonomi og styrket personlig ansvar. Daglig leder er Terje Svabø. Andre i styret er NHO-sjef Finn Bergesen, sjef i rederiforeningen Marianne Lie. Andresen jr. oppfordret alle til å stemme Venstre ved siste stortingsvalg.

Familien
Reitan fra Trondheim, med Odd i spissen, har bygd seg opp på egen hånd - men er gode venner med Stein Erik Hagen. Ole Robert sitter i styret til et av selskapene til Mille-Marie Treschow. Familien var også i bryllupet til Treschow/Hagen. Trond Mohn i Bergen er kanskje den mest gavmilde milliardæren i Norge. Han gir til idrett, forskning og kultur. Mohn er aksjonær i Bergensavisen (BA), men regner aldri med å hente ut utbytte. Han har også gode venner i Arbeiderpartiet.

Christen Sveaas skal være den blide mannen som kjøper gode venner med fine gaver. Tore Lindholt, Einar Greve, Carl Hambro, Åge Korsvold og tidligere oljeminister Thorhild Widvey skal tilhøre dem han snakker med. Sveaas gjorde furore i Orkla, og snakker neppe med Jens P. Heyerdahl. Men han er mye sammen med Celina Midelfart. Eier også Norges beste restaurant Bagatelle i Oslo.

Onde tunger hevder at han har bygget opp museet rundt Kistefoss for å skape seg en bedre image.

Petter Stordalen har en kortere suksesshistorie i hotellbransjen, men har gjort det godt med venner i mange forskjellige leire. Den siste tida har han frontet flere konfliktsaker sammen med Øystein Stray Spetalen. Stordalen har framstilt Fast og Opticom-eierne Robert Keith og Thomas Fussel som reine sjarlataner i det norske næringslivet. Han liker heller ikke Stein Erik Hagen. Det henger igjen fra Steen & Strøm-perioden, da de to kom på kant med hverandre. Stordalen har heller ikke noe pent å si om ledelsen i Norske Skog. Gjør forretninger med Christian Ringnes og Arthur Buchardt.

Øystein Stray Spetalen følger i kjølvannet av John Fredriksen og barndomsvennen Tor Olav Trøim, som forvalter mye av Fredriksens verdier. Når Fredriksen raider nye selskap, er Stray Spetalen den første inn døra for å høste raske gevinster.

Idar Vollvik er nåtidas Bør Børson og den raskeste traderen på Oslo Børs. Han snakker med mange, raskt og effektivt. Er på vei ut av Chess og kan sikre seg gode venner når han har fått i gang sin egen bank. På den måten vil han kunne bli kreditor for andre næringslivsledere.

Tor Aksel Voldberg er en annen kortsiktig trader på børsen, som snakker med de fleste han kan ha nytte av i øyeblikket. Han tilhører ingen spesiell klikk.
Ola Mæle beskrives også som en likandes kar som snakker med de fleste, blant annet med Bjørn Rune Gjelsten.

Bjørn Rune Gjelsten er nå helt ute av Kjell Inge Røkkes selskaper, men har fremdeles kontakt med barndomskameraten fra Molde. Gjelsten konsentrerer seg for tida om eiendomsinvesteringer og båtsport. Til båtarrangementene inviterer han forretningsforbindelser og samarbeidspartnere. Jan Haudemann Andersen er også en av de aktive investorene som velger alliansepartnere der han ser kortsiktige gevinster. Christian Ringnes er kulturpersonligheten alle liker å snakke med. Han er mer langsiktig enn mange andre, og koser seg mer over sine kunstgjenstander enn pengeverdiene han har i eiendom og verdipapirer.

Marianne Lie har vært dyktig til å engasjere lobbyister for å holde skattetrykket lik null for skipsrederne. Foruten rederne, har denne mektige kvinnen kontakt gjennom styrer med Erik Must, Kjell Christian Ulrichsen og Kjell Almskog. Lie blir nå kastet ut av bedriftsforsamlingen i Orkla, siden hun stemte mot Hagens forslag i fjor - selv om hun formelt ikke var på valg. Mye tyder på at hun og Hagen ikke snakker spesielt godt sammen.

Marianne Blystad i advokatfirmaet Nordia er forslått som ny styrerepresentant i Orkla. Forslaget kommer fra Hagen og det amerikanske fondet Franklin. Advokaten avla siviløkonomeksamen på BI i 1984 og tok juridisk embetseksamen i 2002. Før Blystad i 1988 flyttet til Houston i Texas sammen med ektemannen Arne, var hun kontorsjef i Eksportfinans og arbeidet en periode i Citibank.

Arne Blystad var mannen som sto bak det mislykkede raidet mot Kosmos i 1980-åra. DnB Nor har fortsatt et gjeldskrav mot Arne og alle verdier er derfor oppført på kona. I denne perioden jobbet Spetalen for Blystad. De har den siste tida investert sammen i Songa offshore. Ekteparet etablerte driftsselskapet Blystad Shipping (USA) Inc. i Houston, og i 1992 - 1993 ble virksomheten utvidet med kjøp av egne skip gjennom Liberia-registrerte Blystad Shipholding Inc. Dette selskapet eies av Marianne Blystad.
Celina Midelfart har i mange år brukt Trygve Hegnar som rådgiver. Hennes søster Hermine er også med i forskjellige styrer. Bruker samme advokat som Kjell Inge Røkke, Øyvind Eriksen i BAHR. Christen Sveaas er en nær venn.

Mille-Marie Treschow har de siste årene fått fart på de ulike selskapene hun eier. Blir i dag regnet som Norges rikeste kvinne. God venn av dronning Sonja og med tilknytning til partiet Høyre. Etter at hun giftet seg med Hagen, har de to knyttet selskapene nærmere sammen ved å sitte i hverandres styrer. Eier en av Norges fineste kunstskatter. Familien Treschow har også en stor del av æren for at vikingskipene på Bygdøy fortsatt er på norsk jord. Hennes nærmeste medarbeider er Stein Grimsrud.

Grace Reksten Skaugen kan være en kandidat til å overta som styreleder i Statoil dersom Jannik Lindbæk blir presset ut eller velger å gå av selv. Hun var direktør i Corporate Finance i Enskilda Securities fra 1994 til hun ble styremedlem i Statoil i 2002. Hun var aktivt med på å avsette Olav Fjell som konsernsjef. Datteren til skipsreder Hilmar Reksten i Bergen har en doktorgrad i laserfysikk, har en MBA-grad fra Handelshøyskolen BI, er nå selvstendig næringsdrivende og jobber som konsulent. I tillegg til styrevervet i Statoil, sitter Grace Reksten Skaugen i styret for Skandinavias største børsnoterte investeringsselskap, Investor ab, sammen med Jacob Wallenberg. Hun er styreleder i Entra Eiendom og sitter i styrene for Atlas Copco, Berg-Hansen Holding og Tandberg. Hun trakk seg fra styret i Storebrand i mars.

John Fredriksen er Norges i særklasse rikeste mann og oppholder seg mye i en borg av en eiendom i London. Når han er hjemme, hender det at han inviterer gjester til Theatercaféen. Har mange bekjente, spesielt på Vålerenga, men beskrives også som en øy på det store hav. Er i stor grad uavhengig av det norske miljøet. Han menger seg lite med fiffen på Oslo Vest, men har noe kontakt med Kjell Inge Røkke. Har sin nærmeste medarbeider i Tor Olav Trøim, regnes som en raus kar, trives med laksefiske og rypejakt. Gjennom Trøim har også Øystein Stray Spetalen kontakt med Fredriksen. Trøim og Spetalen er barndomsvenner. Fredriksen hentet Trøim da han kom i krangel med Berge Gerdt Larsen. Trøim og Spetalen spiller åpenbart på lag, for Spetalen investerer ofte der Trøim/Fredriksen raider. Spetalen var f. eks raskt ute med å investere i Pan Fish da Fredriksen gikk inn der for få måneder siden.

Fredriksen har aldri bygd opp store organisasjoner til å drifte selskapene. De er få ansatte, men effektive. Og de er storforbrukere av meklerforetak som Pareto og Carnegie. I Fredriksens bekjentskapskrets finner vi også shippingsjef Carl Steen i Nordea og Peter Anker i R.S. Platou, som gjerne inviteres med til Theatercaféen. Fredriksen har den siste tida vurdert å flagge «hjem» til Norge, men har ikke kommet til noen avtale med staten. Striden står om han må betale skatt på formuen han har bygd seg opp i utlandet.

Kjell Inge Røkke har på samme måte som Fredriksen bygd seg opp fra null, uten utdannelse, men med sterkt pågangsmot og stor risikovilje. Fiskeren fra Molde fronter ikke Aker og de andre selskapene like mye som før. Han har trukket seg som konsernsjef og styreleder, viser stor lojalitet til egne direktører og vier mer tid til familien. Røkke følger likevel opp kontakten med toppledelsen i finanskonsernene DnB Nor og SEB og de største utenlandske investorene. Han snakker ikke med Stein Erik Hagen, men har god kontakt med arbeiderbevegelsen og Kjell Magne Bondevik.

Stein Erik
Hagen regnes som en av de beste nettverksbyggerne i landet. Startet med to tomme hender og har nå giftet seg med Norges rikeste dame med slott ved Larvik. Han tenker alltid strategisk. Har lite kontakt med folk som Røkke og Fredriksen. Hagen gjorde seg først godt kjent i matvarebransjen ved å bli stor med RIMI-kjeden og ICA. Da konkurrerte han mot Reitan-familien og REMA-kjeden. De er likevel gode venner. Flere fra Reitan-familien var i bryllupet til Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow da de giftet seg på Fritzøehus 12. juni 2004. Jan Petter Collier har i mange år vært Hagens hoffmekler.

Hagen er velkjent for å spinne nettverk mellom butikk, børs og katedral. Biskoper og partyløver, kremmere, politikere, gutteklubber og aristokrati. Det siste har han fått til ved hjelp av sin nye kone Mille-Marie Treschow, som blant annet har medlemskap i Dansk Adelsforening. På gjestelista under bryllupet sto blant mange andre Prins Lorenz av Belgia, fyrstinne Viviana zu Waldenburg-Wolfegg, grevinne Helle Moltke, statsminister Kjell Magne Bondevik, ambassadør Knut Vollebæk, skuespiller Wenche Foss, «hofjægermester lensbaron» Mogens Holck, friherrinne Ewa Falkenberg og biskop Sigurd Oseberg. Da Per Ung skulle avduke sitt kunstverk, laget på oppdrag fra Selvaag, var Stein Erik Hagen til stede sammen med kona Mille-Marie.

Jens Ulltveit-Moe bygger mest nettverk mot politikken. Han har fått med seg tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal i styret for verftet i Mandal, har kontakt med Thorbjørn Jagland, erfaring fra tillitsverv i NHO, har gitt finansielle bidrag til Fagbevegelsens forskningssenter FAFO og har gitt seilbåt til kong Harald. Han omgås ekteparet Morits Skaugen og Grace Reksten, og gamle venner som Terje Michaelsen og Tarald Brøvig.

Svein Aaser går av som konsernsjef i DnB Nor når nyttårsrakettene fyres løs neste gang. Han er alle norske næringslivslederes kreditor og må følgelig omgås alle. Noen mener han har tanker om å overta som styreleder i finanskonsernet neste år, men må da skyve ut Olav Hytta, som er godt likt og ikke enkel å fjerne.

Eivind Reiten er en tidligere politisk rev og kan alt om å holde seg inne med næringsministeren. Han har fått tidligere Norske Skog-sjef Jan Reinaas som styreleder i Hydro og har nå et greit forhold til den rød-grønne regjeringen, etter å ha provosert litt i starten. Omgås også folk som Christen Sveaas, og har forretningsmessig god kontakt med Statoil-sjef Helge Lund.

Helge Lund brøt med Kjell Inge Røkke og gjør gode forsøk på å bli likt som Statoil-sjef. Med bakgrunn fra Høyre, har han også sikret seg mange Høyrefolk i administrasjon og i styre og bedriftsforsamling. Tillitsvalgte blant de ansatte ønsker noen av disse erstattet med folk fra andre partier, og får støtte fra den rødgrønne regjeringen.

Lund bruker svært mye tid på jobb, og har derfor liten tid til å pleie andre kontakter.

Jens P. Heyerdahl blir regnet som den største industribyggeren etter andre verdenskrig. Tapte maktkampen i Orkla. Bruker mesteparten av sin tid på Dagbladet, sammen med Torstein Tvenge og Horn-familien. Har gode kontakter til Ap og LO. Blir ofte sett med Tove Midelfart Kvammen.

Olav Thon har alltid vært en ensom turgåer på fjellet, men er en hyggelig mann som snakker med dem som tar kontakt. Han har vært opptatt av å få inn billig arbeidskraft fra Øst-Europa til hotellene sine, og har pleiet noe kontakt med Frp.

Dagbladet har snakket med rundt 30 næringslivsledere i arbeidet med denne reportasjen.

Bildetekst: SAMLET: Over 200 personer fra den norske penge- og makteliten var til stede da næringsminister Odd Eriksen inviterte til eierskapskonferanse i Oslo 30. mars. Her ble det blant annet diskutert om det er mulig å sikre nasjonalt eierskap i et lite land som Norge. (...)

(Anm: Fra industrieventyr til samfunnsproblem. De første tobakksfabrikkene i Norge ble etablert mot slutten av 1600-tallet. Den siste hengte kroken på døra i 2008. I mellomtiden har arbeidsplasser passert, formuer blitt skapt og liv gått tapt. (…) TOBAKKSARVING: Johan H. Andresen var femte og siste generasjons eier av Tiedemanns Tobaksfabrik. De siste røykeaksjene i familien ble solgt i 2005 for 3,3 milliarder kroner. (e24.no 20.8.2016).)

- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates. (- Lei av å bli kalt «tobakksprinsen») (- Johan H. Andresen jr. tror på næringslivets samfunnsansvar.)

Norges tobakkskonge angriper Bill Gates
e24.no 4.7.2009
Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. (...)

Lei av å bli kalt «tobakksprinsen» (web.archive.org)
e24.no 2.1.2010
MIKROKREDITTPRINSEN? Johan H. Andresen jr. forsøker å drive investeringsselskapet Ferd med en alternativ profil. (...)

Johan H. Andresen jr. tror på næringslivets samfunnsansvar. (...)

(Anm: Tobakksarving på pengetoppen. Datteren til finansmann Johan H. Andresen har ifølge Forbes en formue på 10,4 milliarder norske kroner. Det gjør Alexandra Andresen til verdens rikeste tenåring. (…) Andresen-familien har bygget opp formuen ved tobakkvirksomhet i Tiedemanns gjennom flere generasjoner. (dagligvarehandelen.no 2.3.2016).)

(Anm: Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen. (…) Ifølge Andresen har de et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner i krigskassen. (hegnar.no 7.1.2017).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

(Anm: Først ble russerne ranet av oligarkene. Nå tar oligarkbarna over. Barna av oligarkene og Putins elite tar opp arven etter foreldrene. En sikker måte å bli vanvittig rik på i Russland, er å få et sugerør i statskassen i form av store offentlige kontrakter. (aftenposten.no 7.3.2016).)

– Du vet ikke en dritt. (- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.)

– Du vet ikke en dritt
na24.no 4.7.2009
Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.

– Bill Gates har sagt at jeg må gi bort pengene mine. I don’t think so., innleder tobakk-arvingen en artikkel utgitt i Ferds konsernmagasin. Utover i artikkelen tar han et grusomt oppgjør med verdens rikeste mann.

Bill Gates grunnla i sin tid datagiganten Microsoft i en knøttliten garasje i California. Fortune Magazine rangerer amerikaneren i dag som verdens rikeste, tett fulgt av en annen filantrop, Warren Buffet.

Microsoft gründeren har i en årrekke skjenket store deler av sin formue til veldedige formål. Til sammen har Gates gitt over 180 milliarder kroner til slike egnede formål, og han planlegger å gi bort det aller meste av formuen på 300 milliarder kroner, melder Dagbladet. (...)

For å være helt sikker på at budskapet når fram har Andresen passet på å oversette essensen av sitt budskap til engelsk.

– Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger.

(Anm: Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger. Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra selskapet, for å slippe unna nye regler i 2018. Milliardær Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra sitt holdingselskap Ferd JHA AS i fjor høst. Pengene erstattet han med lån på nærmere 1,8 milliarder. Andresen gjør dette blant annet som følge av regjeringens skattereform, skriver Kapital. I forbindelse med skattereformen, økes utbytteskatten for eier til nærmere 32 prosent i 2018. Les også: Regjeringen vil skjerpe utbytteskatten. (nettavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: Ferd-arving økte formuen med 700 mill. Katharina Andresen (22) er en av de rikeste i Norge. I 2016 vokste formuen hennes med over 700 millioner. Katharina Andresen (22) har en formue på 7,73 milliarder, ifølge ligningstallene for 2016. I 2015 var formuen 7,07 milliarder kroner. Økningen gjør henne sannsynligvis til Norges rikeste kvinne. Pengene kommer fra hennes far, industrialist, filantrop og næringslivsleder Johan Henrik Andresen, som er sjef i Ferd. (dn.no 7.9.2017).)

- Økonomisk Ugebrev Ledelse har interviewet Johan H. Andresen om, hvordan ”Etikkrådet” forvalter opgaven at give den norske oliefond anbefalinger om ansvarlige investeringer. Især på klimakriterier er det vanskeligt at være tydelig og præcis om ekskluderinger, vedgår Johan H. Andresen i dette interview.

(Anm: ”NÅR MAN ER STÆRK, HAR MAN EN SÆRLIG FORPLIGTELSE” Interview: Den norske oliefond - Statens pensjonsfond utland - forvalter 8000 mia. norske kroner. Formand for den uafhængige institution ”Etikkrådet”, der af Norges finansministerium er etableret for at give fonden råd om ansvarlige investeringer, Johan H. Andresen, vurderer i interview med Økonomisk Ugebrev, at rådets anbefalinger om ansvarlige investeringer de facto qua investeringsvolumen er normsættende for mange andre globale investeringsselskaber, forvaltere og fonde. (…) Økonomisk Ugebrev Ledelse har interviewet Johan H. Andresen om, hvordan ”Etikkrådet” forvalter opgaven at give den norske oliefond anbefalinger om ansvarlige investeringer. Især på klimakriterier er det vanskeligt at være tydelig og præcis om ekskluderinger, vedgår Johan H. Andresen i dette interview. (bestyrelsen.dk nr. 21 - 1. december 2017  - 15. årgang ).)

– Bill Gates’ påstand om rike folk var riktig. (- Filantrop og dollarmilliardær Bill Gates har tidligere sagt at rikinger som har tjent pengene sine selv, er mer generøse enn dem som har arvet rikdommen sin.)

- Bill Gates’ påstand om rike folk var riktig.
nettavisen.no 15.2.2016
Bill Gates troner på listen over verdens mest generøse milliardærer.

En ny studie underbygger Microsoft-gründerens påstand.

Filantrop og dollarmilliardær Bill Gates har tidligere sagt at rikinger som har tjent pengene sine selv, er mer generøse enn dem som har arvet rikdommen sin.

- Vår erfaring på verdensbasis er at førstegenerasjons rikdom faktisk er mer generøs enn nedarvet rikdom. Både her i India og i USA, og i andre land er de største giverne dem som mottar førstegenerasjons rikdom, skal Gates ha sagt i 2011, ifølge rapporten Veldedighet hos de ekstremt rike.

Rapporten viser at det er fire ganger mer sannsynlig for at såkalte selvgjorte milliardærer vil donere bort en stor andel av rikdommen sin til veldedighet enn at rike arvinger gjør det.

Det er Tom Coupé fra Kiev School of Economics og Claire Monteiro fra Georgetown University i Washington DC. som har utført studien. (…)

- Jonas Gahr Støres sosiale bakgrunn og arveformue har vært et tema som har forfulgt ham det meste av hans politiske liv. Det er påfallende hvordan det ikke går vekk, men stadig dukker opp i nye saker.

(Anm: Valg 2017. Den vanskelige fortellingen om Ap-lederens formue. Jonas Gahr Støre er nok egnet til å styre Norge. Men håndtere fortellingen om sin egen formue klarer han ikke. (…) Jonas Gahr Støres sosiale bakgrunn og arveformue har vært et tema som har forfulgt ham det meste av hans politiske liv. Det er påfallende hvordan det ikke går vekk, men stadig dukker opp i nye saker. Mønstret er hele tida det samme: Mediene avdekker nye forhold knyttet til Støres investeringer og nettverk, og han går inn i en motvillig glideflukt som ender i et ublidt møte med bakken. Det kan virke som om mannen ikke lærer. Eller ikke vil. (dagbladet.no 7.9.2017).)

- Kapitalismens utilstrekkelighet

Kapitalismens utilstrekkelighet
ukeavisenledelse.no 26.1.2012
I Davos har de rike og mektige begynt å tvile på EU-kapitalismens fortreffelighet og Angela Merkel som lederstjerne. Men alternativer er det så som så med, skriver redaktør Magne Lerø.

Verdens mektigste innen næringsliv og samfunn har inntatt Davos. Denne gangen virker det som forsamlingen er mer forvirret og uenige enn de har for vane å være. Den verdenskjente finansmannen George Soros flesket like godt til før konferansen var formelt åpnet.

– Tyskland dikterer EU. Og Tysklands kurs for å tvinge frem innsparinger kan ødelegge EU, sa Soros til pressen. Han mener de europeiske ledere har gjort alt galt i håndteringen av gjeldskrisen.

Først ville ikke Tyskland foreta seg noe som helst. Beskjeden var at hvert land måtte ordne opp i egen økonomi. Siden har det kommet en rekke tiltak som har vært for små, og kommet for sent, i følge Soros og minner om at i krisetider er det alltid kreditorene som sitter i førersetet. EU er på defensiven selv om krisen etter nyttår har vært mindre akutt enn den var i desember. (...)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

- Makt til kildene

Makt til kildene
Andreas Wiesedagbladet.no 24.5.2007
Er intervjuet i ferd med å dø ut?

MEDIEKOMMENTATOR Howard Kurtz i Washington Post leverte denne uka en bekymringsmelding om intervjuet. (...)

Sender man ut epost-spørsmål vet man heller ikke hvem som egentlig svarer. I den andre enden kan det like gjerne sitte en PR-rådgiver, en komite eller en partisekretær. (...)

E-POST FORSKYVER makt fra journalister til kildene. På noen måter er ikke det så galt. Det klassiske intervjuet gir journalisten stor makt. Det er journalisten som bestemmer hvilke spørsmål og svar som kommer på trykk, i hvilken rekkefølge og i hvilken form. I Norge har vi en praksis der journalisten også kan bearbeide svarene. Utsagnet fra den intervjuede skal dekke meningsinnholdet i svaret, men er ikke å oppfatte som en ordrett gjengivelse. At dette gir mye makt, opplever journalister best når de selv blir intervjuet. Da føler de seg ofte feilsitert, vridd og satt i en kontekst de ikke aksepterer. (...)

- Feil fokus på globalisering

Feil fokus på globalisering
Stiglitz J. Copyright: Project Syndicate. Norsk enerett: Aftenposten.
aftenposten.no 12.03.2004
Krigen mot terror i Irak har trukket mye av verdens oppmerksomhet bort fra spørsmålet om hvordan globaliseringen bør styres for å tjene alle. En ny rapport, utgitt av ILOs komité for globaliseringens sosiale dimensjoner, viser hvor fjernt Bush-administrasjonen er fra den globale konsensus, påpeker den amerikanske økonomiprofessoren og Nobelpris-vinneren Joseph Stiglitz. (...)

ILO (Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen) er en tresidig organisasjon med representanter fra arbeidslivet, myndigheter og forretningslivet. ILO- komiteen, ledet av presidentene i Finland og Tanzania, har 24 medlemmer (jeg var en av dem) fra ulike land, interessegrupper og intellektuelle overbevisninger. Den inkluderer medlemmer så forskjellige som sjefen for Toshiba og lederen for AFL-CIO. Likevel var denne heterogene gruppen i stand til å utkrystallisere den voksende enighet om at globaliseringen ikke bare har mislykkes i å leve opp til sitt positive potensial, men faktisk har bidradd til sosial nød.

Feilen ligger i hvordan globaliseringen er blitt håndtert - dels av land, men først og fremst av det internasjonale samfunn, inklusive institusjoner som Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og IMF (Det internasjonale pengefondet), som er ansvarlig for å etablere ”spillets regler”. Komiteen nådde endog enighet om et antall konkrete tiltak for å få satt et ”menneskelig ansikt” på globaliseringen, eller i det minste dempe noen av dens verste virkninger.”...

”Krisen i Øst-Asia og de nylige nedturene i Latin-Amerika viser at prematur liberalisering av kapitalmarkeder kan medføre en veldig økonomisk sårbarhet, økende fattigdom og undergravning av middelklassen. Selv IMF erkjenner nå at liberalisering av kapitalmarkeder ikke har levert hverken vekst eller stabilitet til mange utviklingsland. Likevel, hva enten det skyldes snever ideologi eller behov for å etterleve særinteressers krav, ber Bush-administrasjonen fortsatt om en ekstrem grad av slik liberalisering i bilaterale handelsavtaler.

Et annet spørsmål gjelder de ubalanserte opphavsrettighetene fra handelsforhandlingene i Uruguay-runden. De ble diktert av USAs farmasi- og underholdningsbransjer og forhindret fremstilling av generiske imitasjoner av medisiner, slik at mange livsviktige medisiner ble uoppnåelig dyre i utviklingsland.

Anført av bekymringer omkring AIDS, forlangte aktivister rundt om i verden at noe måtte gjøres. Like før forrige års handelsforhandlinger i Cancun, ga USA noe etter. Men i sine bilaterale handelsavtaler stiller USA krav som vil styrke opphavsrettighetene ytterligere, dette for å sikre at andre land har rett til å produsere billige generiske medisiner bare under epidemier og andre nødstilstander. (...)

Å bringe ulike stemmer inn i diskusjonene om globaliseringen, gir altså nye perspektiver. Den største bekymringen for de fleste eksperter på globalisering har hittil vært knyttet til overdreven politisk inngripen i økonomien. Komiteen frykter det stikk motsatte. Den fremholder at staten har en rolle å spille når det gjelder å skåne mennesker og samfunn mot virkningene av rask økonomisk forandring. (...)

Måten globaliseringen er blitt håndtert på har imidlertid undergravet statens evne til å spille sin rolle. Ved roten av dette problemet finnes det globale politiske system, hvis vi kan gi det en slik betegnelse. Nøkkelspillere som IMF og Verdensbanken må bli mer gjennomsiktige og deres avstemningssystemer må bli forandret for å reflektere den nåværende fordeling av økonomisk makt, som er annerledes enn den som eksisterte i 1945. For ikke å snakke om at forandring må til i den hensikt å ivareta grunnleggende demokratiske prinsipper.

Uansett hva man mener om mange konkrete forslag fra komiteen, er dette klart: Vi trenger en mer inkluderende debatt om globaliseringen, en debatt der flere stemmer blir hørt og hvor det settes mer lys på globaliseringens sosiale dimensjoner. Dette er et budskap verden bør lytte til hvis den vil unngå en fortsatt voksende misnøye med globaliseringen. (...)

- Kan makt være digital?

Kan makt være digital?
Av: Marit Eikemo, Informasjonskonsulent
forskning.no 1.3.2003
Finnes det noen maktrelaterte endringer i samfunnet som skyldes utviklingen og utbredelsen av digital teknologi? Har det noen betydning for demokrati og maktforhold at vi er blitt aktører på digitale arenaer?
Disse spørsmålene reiser førsteamanuensis Espen Aarseth i en fersk rapport utgitt av Makt- og demokratiutredningen. Aarseth er ansatt ved Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i Bergen (UiB).

– Digital er alt og ingenting for tiden. Alle medier er digitale, til og med musikk, tv, fotografiapparater og telefoner. Det digitale er så infiltrert i vår hverdag at det er vanskelig å lokalisere det som én egenskap ved samfunnet, sier Aarseth. (...)

Nøkterne?

Nordmenn blant de mest nøkterne i Europa
dn.no 14.11.2005
En undersøkelse som kartlegger europeernes verdisyn viser at nordmenn er blant de mest nøkterne i Europa.

I undersøkelsen European Social Survey, som gjennomføres annenhvert år blant europeere i 20 land, fremstår nordmenn som Europas mest nøkterne folk. Nordmenn er trauste personer. Under 40 prosent av oss synes ikke det er viktig med penger og dyre ting.

Følge reglene
Nordmenn synes heller ikke det er spesielt viktig å ha det moro eller prøve nye ting i livet. Samtidig legger nordmenn vekt på å følge reglene, oppføre seg ordentlig og gjøre som man blir bedt om, skriver Vårt Land. (...)

- Omfordeling av makt

Er du redd for autoriteter?
hegnar.no 23.10.2006
Sjefer har makt til å gi oss fremgang, men også motgang. Derfor føler mange engstelse for autoriteter. Her er rådene for hvordan du kan overkomme frykten. (...)

Advarer mot en farlig omfordeling av makt
ukeavisenledelse.no 21.3.2006
Stortingspresident Thorbjørn Jagland er bekymret over folks svekkede tillit til autoriteter. Han advarer om at vi går mot en farlig omfordelig av makt når folk tyr til kjendiser heller enn politikere for å «ordne opp» i samfunnet.

Folks tillit til tradisjonelle autoriteter er i ferd med å svekkes, fastslår omfattende internasjonale undersøkelser. Og vi ser den samme trenden også her i Norge, mener statsvitere som Ottar Hellevik, Bernt Aardal og psykologiprofessor Fanny Duckert.

Men når gamle tryggheter forsvinner, tyr vi til nye. Nå har folk i økende grad mer tiltro til kjendiser enn politikere, hevder den engelske sosiologiprofessoren Frank Furedi.

Mindre styre og mere fjas
Men Thorbjørn Jagland mener kjendis- vrien gjør politikken kunstig og utrygg. – Kjendiser profilerer seg i kampen mot fattigdom. Det gjør problemet synlig, men det blir mye fokus og lite handling. Dette er en uheldig utvikling. Mediaoppstyret fører til mye sirkus men lite resultater, sier Jagland til Ukeavisen Ledelse.

- Rockeartist Bob Geldofs nominasjon til fredspris er et utslag av dette mediesamfunnet.

– Spørsmålet er om de har skapt reelle forandringer etter at pengene er samlet inn og fjernsynslampene er slukket. Veldedighetskonserter er ikke tilstrekkelig for å løse problemer, men det gir et misvisende inntrykk av at endringer har skjedd.

At Geldof er blitt rådgiver for det konservative Tory-partiet i England er tegn på det medieorienterte samfunnet. Det blir mye kjendiseri på bekostning av reell politikk, sier han.

Makt uten ansvar
– Hvis tillit til sentrale autoriter svekkes, har dette bekymringsfulle implikasjoner. Da overlates samfunnsstyring til kreftenes frie spill, utenfor demokratiske prosesser. Det blir mindre politiske styre og mer fjas, med skadelige konsekvenser, frykter Jagland.

– Er man kjendis og samtidig rik, da har man mye makt, og dette er makt som ikke står til ansvar slik makten til politkere er. De som ikke har noe, får dermed enda mindre å si.
Det blir en farlig omfordelig av makt, sier han.

– For det andre medfører kjendiseriet at offentlige diskusjoner holder seg på og begrenser seg til overflaten. Det reduserer komplekse problemstillinger og vanskelige sammenhenger til forenklede og dermed misforståtte saker. Det går mer på stil enn substans, mer på personfiksering enn på saker.

– For det tredje medfører svekket tillit til politiske institusjoner mindre rom for styring og slagkraft til å løse problemer. Den største faren med denne tillitsutviklingen er at det blir vanskelig for politikere å få gjennomslag for saker og få gjennomført endringer.

Løsningen på folks lave tillit er dermed å la politiske aktører og institusjoner få styre mer, ikke mindre, mener Thorbjørn Jagland. (...)

- De få utvalgte

De få utvalgte
nrk.no 19.4.2006
Svensk dokumentar. På toppene finner vi jobber som det ikke går an å søke på. Mer enn fem hundre generaldirektører, dommere og ambassadører utpekes direkte av den svenske regjeringen. På hvilket grunnlag? Vi begir oss inn i en lukket prosess og ser hvordan spillet foregår bak kulissene i maktens korridorer. - Og hvordan foregår dette i Norge? (...)

De utvalda
Dokument inifrån svt.se (2005/2006)
De får jobben som inte går att söka. Över 500 generaldirektörer, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Men på vilka grunder? Pär Fjällström granskar utnämningspolitiken, en process stängd för all insyn. Nu berättar en hög departementstjänsteman som varit med om många utnämningar hur spelet går till vid de omtvistade utnämningarna.

Stängt för insyn. Göran Persson utser mer än 500 statliga chefer - men på vilka grunder? Collage: SVT GrafikGeneraldirektörer, landshövdingar, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Och grundlagen är mycket tydlig kring hur det ska gå till: "Vid tillsättning av statlig tjänst skall avseende fästas endast vid sakliga grunder, såsom förtjänst och skicklighet". Desto svårare är det att granska om grundlagen verkligen följs.

Klicka här för större bild
I Dokument inifrån: De utvalda kartlägger Pär Fjällström den svenska utnämningspolitiken. Att det till stor del handlar om belöningar och politiska hänsynstaganden bekräftar SVT.s källa:

- Vi fick lite pluspoäng om vi nominerade personer med moderat bakgrund - det ansågs svårt hitta dugliga moderater till generaldirektörsbefattningar, säger han.

I många andra länder är politiska utnämningar bannlysta. I Norge annonseras alla höga tjänster, ansökningarna är offentliga och politiker har ingen gräddfil. I Storbritannien övervakas tillsättningarna noggrant av en fristående kommission. I Sverige växer nu kritiken.

- Det är ett arv från adelsmannatiden, säger förre finansministern Kjell-Olof Feldt.

Och Inga-Britt Ahlenius, tidigare chef för Riksrevisionsverket, skräder inte orden:

- Jag menar att Sverige bryter mot FN:s resolution mot korruption, som kräver att statstjänstemän ska tillsättas öppet och på meriter. Men i Sverige har vi ju ingen aning om på vilka grunder generaldirektörer utnämns.

Program på webben
Programmen i serien Sju partier kommer att finnas tillgängliga på webben efter sändning.

Se partiprogrammen
Se tidigare dokument inifrån (...)

- Makten bak makten

Dommedag er nå
Per-Aslak Ertresvåg
Journalist
dagbladet.no 25.4.2006
KONSPIRASJONER: Jeg er blitt gjort oppmerksom på artikkelen «Dommedag er nå» (18.4.) som omhandler min bok «Makten bak Makten». Jeg har lest artikkelen med stor interesse fordi den er skrevet av en av de journalister jeg beundrer i norsk presse, hans pregnante penn og ofte glitrende analytiske evner, John Olav Egeland. (...)

Jeg mener jeg har vært konsekvent på dette området. Enkeltpersoner må stå ansvarlig som enkeltpersoner, ikke som representant for forhold som kan være helt utenforliggende.Jeg er tilhenger av det åpne samfunn. Problemet er at de skjulte maktgrupper jeg forsøker å beskrive virksomheten til, foretrekker det motsatte. De opererer i ekstremt lukkede fora. Og det problematiske er at flere av våre toppolitikere og næringslivsledere faktisk deltar på møter med hemmelige agendaer organisert av den skjulte maktelite som jeg har satt søkelys på. (...)

Dommedag er nå
JOHN OLAV EGELAND
dagbladet.no 18.4.2006
Verden, historien og livet er ofte vanskelig å forstå. Da er sammensvergelsen god å ty til. (...)

DEN SYKELIGE konspirasjonen er tiltrekkende fordi den erstatter virkelighetens kompleksitet med en klar styrende årsak til det meste. Bak kulissene sitter mektige menn og trekker i trådene og deres hensikter er onde. Mangelen på bevis bekrefter bare konspirasjonens makt og avanserte teknikker. Osv. Det er slett ikke bare i politikkens utposter at slik tankegang finnes. Enhver som har reist i Midtøsten forbløffes over hvor utbredt troen på den jødiske, globale sammensvergelsen er. Det er en overbevisning som synes å strekke seg inn i deler av den europeiske venstresida.

DET ÅPNE SAMFUNN er konspirasjonens mektigste motgift. De fleste vil velge helt rasjonelle forklaringer - også i komplekse saker - når makt utøves under kontroll og med innsyn for alle. Problemet er at åpenhet skaper et nytt behov for nettverk - helst der offentlighetens lyskaster ikke slipper til. Så lenge det finnes behov for fortrolighet, vil det også være grobunn for mistanke om konspirasjon. (...)

Makten over makten
morgenbladet.no 7.1.2006
Hvorfor sykmelder norske maktforskere demokratiet når deres danske kolleger friskmelder det?

Maktutredningene i Norge og Danmark skulle absolutt ikke være subjektive. De var begge blant de største forskningsprosjekter i Norden noensinne, hver av dem besto av et femtitall bøker og 70–80 rapporter. Hundrevis av de fremste samfunnsforskere i begge land har vært involvert, og de har søkt svar på kanskje det viktigste spørsmål et samfunn kan stille seg: Hvordan står det til med demokratiet vårt? Men der danskene konkluderer med at "det er gått forbausende godt", mener de norske forskerne at folkestyret er i ferd med å forvitre. (...)

Maktens tentakler
Trond Nordby, professor i statsvitenskap
dagbladet.no 22.3.2006
I sin nye bok «Makten bak makten» framsetter Per-Aslak Ertresvåg en rekke fantastiske påstander. På tross av mange innvendinger, er mye av innholdet såpass viktig at boken bør tas alvorlig, hevder professor Trond Nordby. Han mener blant annet at statsviternes fokus for mye har vært rettet mot samfunnets formelle institusjoner. (...)

Makten bak Makten
Per-Aslak Ertresvåg Journalist
dagbladet.no 31.3.2006
POLITIKK: Det er prisverdig av professor Trond Nordby («Maktens tentakler», Dagbl. 22.mars) å gi seg i kast med min bok «Makten bak Makten», som av natur og i sitt innhold bryter med det meste av hva han (og undertegnede) tidligere har lært fra historien.

På det punkt gir jeg ham gjerne en blomst. Jeg gir ham i tillegg umiddelbart rett i at mye av det jeg skriver i boken er fantastisk. Mye har absolutt en høy «uvirkelighets-faktor». Ellers er hans reaksjon nokså lik min egen for få år tilbake. Siden da har jeg gått en lang vei. Veien har verken vært lett å gå eller særlig hyggelig. Men til og med journalister kan bøye seg for nye innsikter. Professorer har minst like stort forandringspotensial når virkeligheten trenger seg på, velger jeg å mene.

Til dem som tror at Nordbys kronikk gir et rimelig og fair bilde av boken, er mitt forslag bare at de selv sammenholder artikkelen med bokens reelle innhold. (...)

- Debatter dabber av

Debattene dabber av
kampanje.com 17.3.2006
En fersk profilundersøkelse av NRK viser at interessen for debattprogrammene dabber av. Det liker toppsjef John G. Bernander dårlig.

Debattprogrammer på NRK faller i popularitet, ifølge undersøkelsen «Profilundersøkelsen 2005», som VG i dag referer til. 1000 personer er spurt i forbindelse med undersøkelsen og i 2005 gikk NRKs debatter ned fra 40 til 39 prosent på popularitetskurven.

– For noen år siden la vi om, for å møte TV 2s økende popularitet innen debattprogrammer. Et av virkemidlene var å sette inn «Standpunkt». Etter at disse grepene ble gjort, har vi hatt en stigende popularitetskurve for våre debattprogram. I 2005 gikk vi ned fra 40 til 39 prosent, sier kringkastingssjef John G. Bernander til VG.

I samme undersøkelse økte TV 2s debattprogram fra 44 til 46 prosent. (...)

- Korrupt demokrati?

Et korrupt demokrati
ARNE HALVORSEN
aftenposten.no 22.4.2006
Det er 16 år siden diktatoren Alfredo Stroessner ble styrtet og demokratiet innført i Paraguay. I dag er folk misfornøyd, og flertallet ønsker seg en ny, sterk leder. (...)

I sentrum av Asunción, som er kåret til verdens billigste hovedstad, har dr. Alfredo Boccia Dar kontorer. Han er en anerkjent politisk analytiker og har utgitt seks bøker om Paraguay, dette merkelige landet som ikke ligner på noe annet latinamerikansk land. Som ligger inneklemt mellom Brasil, Argentina og Bolivia, og som opp gjennom historien har utkjemper flere blodige kriger med sine naboer.

- Ikke bare det, Paraguay har i alle år hatt autoritære og diktatoriske regimer. Da så vår siste diktator Stroessner falt i 1989, etter 35 års styre, ble demokratiet for første gang innført. I dag er demokratiet dessverre ikke for folket, men forbeholdt det statsbærende partiet Colorado, som ble etablert av Stroessner, forteller Boccia, som har en fortid som lokalpolitiker. Stroessner (93) er dratt i eksil i Brasil. (...)

Paraguayanerne er kjent for å være sky, stille og ikke heve stemmen i utide. Familien er sentrum i universet og betyr alt. Dermed er også gamle strukturer sementert, som at kvinnens plass er på kjøkkenet.

- Familien og kirken er sentrale pilarer, og når så politikerne oppfører seg som tyver og bedragere, øker bare forakten for demokratiets spilleregler. (...)

Helsevesenet og medbestemmelse

Norske pasienter får ikke bestemme
Bjørn Hofmann Professor II, Seksjon for medisinsk etikk, UiO.
dagbladet.no 4.1.2006
Er norske pasienters rett til selv- bestemmelse en illusjon i svulmende festtaler, mens paternalismen herjer i klinikken som aldri før? Svaret på dette spørsmålet er ja, men svaret må utdypes. (...)

Stortingets revisjons- og kontrollorgan: Sprik mellom politiske målsettinger og den praktiske oppfølging

Systemets løftebrudd
Leder
Aftenposten 25.6.2005
RIKSREVISJONEN har satt søkelyset på en av vårt samfunns uakseptabelt store svakheter. I seks rapporter har Stortingets revisjons- og kontrollorgan dokumentert et altfor åpenbart sprik mellom politiske målsettinger, slik de blir formulert av skiftende stortingsflertall, og den praktiske oppfølging. (...)

Statspolitikk og statsvitenskap
MORTEN KINANDER, dr. juris, Universitetet i Bergen
KNUT BERGO, dr. juris, Universitetet i Bergen
Aftenposten 22.7.2005
Demokrati og folkestyre. Fredrik Engelstads kronikk i Aftenposten 12. juni krever et svar fordi han har misforstått vårt sentrale poeng; at "demokrati" og "folkestyre" ikke er så enkle begreper som Makt- og demokratiutredningen legger opp til. Dette kan like gjerne bety bestemmelsesrett for andre enn folkevalgte politikere og deres hjelpere. Det er snakk om å avgrense den avgjørende krets, eller om vi sier litt polemisk; hvem er "folket" som skal bestemme? Det er ikke opplagt at det er mer demokratisk at stortingsrepresentantene skal bestemme alt eller det aller mest. Engelstad ser ikke at vårt formål ikke er å drive reklame for markedsliberalismen, men å skille mellom politikk og demokratianalyse, og å peke på at det kan gå politikk i demokratianalysen. (...)

Markedet og politikk

Engler og demonisering
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 26.5.2006
Dette er historien om en statsviter som trodde han så lyset, men som har forfalt til en primitiv form for demonisering: Han fortegner hva motstanderne mener og skaper unødvendige fiendebilder.

Jeg snakker om Bent Sofus Tranøy og hans nye bok "Markedets makt over sinnene".

Både i boken og i lanseringen drar han frem en kvartett som angivelig er Markedets mørkemenn: Siv Jensen, Kåre Valebrokk, Trygve Hegnar og Gunnar "Nett på sak" Stavrum.

Dagbladet kastet seg på i lederen Marked og politikk: - Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket."

For å sitere tidligere storingspresident Guttorm Hansen: Det er ikke sant, men det er jaggu godt jugd!

Ironisk nok er avisen mer bekymret for at Arbeiderpartiets ledelse har hørt på disse demoniske tanker.

Markedets mørkemenn er tydeligvis avskrevet som håpløse kasus. (...)

Brev fra en mørkemann
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 21.5.2006
Hensynsløs. Jeg er markedsfundamentalist, jeg har en moralistisk og hensynsløs misjonærtrang og jeg får for lite motstand, hevder forsker og forfatter Bent Sofus Tranøy over en dobbeltside i Dagbladet. Nå har jeg lest boken hans. Den har mange gode poenger, og bør definitivt leses av flere enn meg.

Bent Sofus Tranøy, forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, går hardt ut i sin ferske bok, «Markedets makt over sinnene». Allerede på linje 10 i boken går han løs på Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum, Siv Jensen og meg. Jeg er verst, ifølge Tranøy. Dagbladet følger opp med tittelen «Markedets mørkemenn », men skriver beroligende nok også en leder, hvor alle fire langt på vei frikjennes, i hvert fall for å være verst. For verre enn oss fundamentalister er våre medløpere, «som er strategisk plassert i akademia, de offentlige byråkratiene og politikken. Den nye staten ble gjennomført med Arbeiderpartiets samfunns- og handelsøkonomer i en nøkkelrolle. Lekende lett tok de spranget fra plan til marked.» Skriver altså Dagbladet. (...)

Etter å ha lest Tranøys bok, er det jeg lurer mest på hvorfor han går så hardt ut mot oss som tror på markedets mange velsignelser. Vi er jo stort sett enige. Vi trenger en sterk stat som kan holde markedet under oppsikt og kontroll, vi trenger glassklare og forutsigbare regler og vi trenger markedet. Det vi er uenige om, er blandingsforholdet mellom stat og marked. Tranøy mener det har gått for langt i markedets favør. Jeg er ikke enig med ham i det. Det bør vi begge kunne leve godt med. (...)

“Markedets mørkemenn”

“Markedets mørkemenn”
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 24.5.2006
Statsviteren og forskeren Bent Sofus Tranøy, som også har en mastergrad i økonomi, har ifølge Dagbladet (på lederplass) hatt “et generaloppgjør med ‘markedets mørkemenn’.” Dette i boken Markedets makt over sinnene og i en kronikk i Dagbladet. (...)

Dette i boken Markedets makt over sinnene og i en kronikk i Dagbladet.

Som ideologiens fremste representanter holder Tranøy frem Siv Jensen, Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum og Kåre Valebrokk.

“Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket,” skriver Dagbladet.

Det er trist at en statsviter og forsker ikke kan lese, og det samme må vel kunne sies om Dagbladets lederskribent, men det forklarer kanskje at avisens opplag bare faller og faller. (...)

All erfaring viser at både offentlig og privat sektor blir bedre, med hensyn til kvalitet og pris, hvis de blir utfordret av andre aktører. Det er markedets gode. At noen alltid leter etter bedre løsninger for brukere og kjøpere.

Dårlige offentlige løsninger og tilbud blir ikke bra fordi de er offentlige, og markedet gir ikke alltid gode varer og tjenester. Men markedet utfordrer alltid produsentene, og det er et ubetinget gode.

Merkelappen “markedets mørkemenn” er primitiv demagogi, og vi tror ikke politikken eller markedet lar seg nevneverdig påvirke av slike plattheter, selv om de kommer i bokform på Aschehoug forlag.

Det er lenge siden byråkratene i Sovjet bestemte knappe-størrelsen eller type sko som skulle produseres. (...)

Markedet, naturen og bærekraften

Egil Bakkes feil
aftenposten.no 22.9.2007
Egil Bakke skriver 16. september at "en fiskeart som er blitt for liten, og følgelig meget kostbar å få tak i, vil etterhvert få leve i fred". Nei. (...)

Marked beskytter knappe ressurser
aftenposten.no 16.9.2007
Arne Johan Vetlesen skriver 14. september at "overlatt til sin egen kommersielle dynamikk stanser ikke etterspørselen før bestanden er på null". Dette er galt. (...)

Markedet kan ikke styre naturen
Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 14.9.2007
Egil Bakke imøtegår 12. september å mitt utsagn "Når en art er utrydningstruet, stiger prisen, og jakten på det som er blitt sjeldent intensiveres".

Bakke hevder det motsatte: "Knapphet fører til at etterspørselen synker, fordi de knappe ressursene blir for dyre". Eksemplene på at Bakke tar feil, står i kø.
Ta faunakriminalitet: Elfenben og jaktfalk. Ta fisk: Blåfinnetunaen er nå så overfisket at en enkelt fisk kan bli solgt for 100 000 dollar. De få gjenlevende eksemplarene av arten er blitt så verdifulle at det lønner seg å leie inn helikoptre for å skanne havet der de finnes. (Callum Roberts i "The Unnatural History of the Sea"). At kjøperne av det som er sjeldent og dermed eksklusivt, er få, er uviktig.

Korrelasjonen mellom sjeldenhet og pris er det sentrale. Lønnsomhet i Bakkes forstand sikrer ikke bærekraft og biodiversitet, men truer begge: Overlatt til sin egen kommersielle dynamikk stanser ikke etterspørselen før bestanden er på null. Bærekraft kan ikke overlates til det "frie" markedet. (...)

Markedet og bærekraften
Egil Bakke, tidligere prisdirektør
aftenposten.no 11.9.2007
I artikkelen "Tredveårsperspektivet" 10. september lanserer professor Arne Johan Vetlesen en ny økonomisk teori.

Han skriver: "Når en art er utrydningstruet, stiger prisen, og jakten på det som er blitt sjeldent intensiveres. Overlatt til sin egen dynamikk perverterer markedsmekanismen prinsippet om bærekraft."

Men gjeldende økonomisk teori og erfaring viser at det forholder seg motsatt. Knapphet fører til at etterspørselen synker, fordi de knappe ressursene blir for dyre. Forbrukerne søker å dekke sine behov på alternative, billigere måter. Denne reaksjon er knappe bestanders vern. Det lønner seg ikke å fortsette jakten på dem.

Dessverre har vi mange eksempler på at politikere griper inn og svekker markedsmekanismens evne til å forsvare allmenningene. De yter subsidier som gjør det mulig å holde på med det som er ulønnsomt. (...)

- Verdens mektigste selskaper

Verdens mektigste selskaper
morgenbladet.no 27.1.2006
Morgenbladet har kåret de ti mektigste multinasjonale selskapene. Er de blitt mektigere enn politikerne?

Den globaliseringskritiske bølgen som reiste seg rundt årtusenskiftet, hadde mange fraksjoner, men en ting var de alle enige om: Politikerne måtte "ta makten tilbake fra de multinasjonale selskapene". Dette mantraet var så kraftfullt at det nærmest ble tatt for gitt. Selv uten en dypere forståelse av maktforhold kunne man vise til en FN-undersøkelse som konkluderte med at et flertall av verdens 100 største økonomier nå er selskaper, ikke land.

I dag er denne undersøkelsen diskreditert. I den seriøse litteraturen heter det nå at 28 av de hundre største økonomiene er selskaper, hvorav det største av dem er på 45. plass. Forskere har også etterprøvd andre påstander fra globaliseringskritikerne, og kommet til at de ikke holder vann. I boken Leviathans – Multinational Corporations and the New Global History (Cambridge 2005) heter det at selskapene betaler omtrent like mye skatt som før – målt som andel av statenes skatteinntekter. Samtidig bidrar de til å øke lønns- og arbeidsstandarder i u-land verden over, ved å holde et høyere nivå enn lokale bedrifter.

Forsvarerne av de multinasjonale selskapene – med tidsskrift som The Economist i spissen – forklarer at selskapene er dømt til å danse etter forbrukernes pipe. De sitter ikke med makten, selskapene er tvert om tvunget til å opptre som gode samfunnsborgere dersom de ikke vil miste sine kunder.

Maktbastioner. Men selv om man gir selskapenes forsvarere noen poeng, betyr ikke det at de har den mest sofistikerte maktanalysen. For hadde nasjonene beskattet selskapene ut fra selskapenes reelle fortjeneste, skulle deres bidrag til den totale skatteinngangen ha økt betraktelig de siste tiårene. Avisen New York Times har vurdert det slik at de største selskapenes registrerte profitt i skatteparadiser økte med over 700 prosent mellom 1983 og 1999 – mot bare 130 prosent i "vanlige" land. Årsaken er ganske enkelt at de gjennom datterselskaper og internprising sørger for å flytte overskuddet dit skatten er lavest. Og mer penger betyr mer makt. (...)

- På næringslivet sine premissar

På næringslivet sine premissar
Mona Ringvej
Syn og Segn 4/2005 (10.11.05)
Når det første steget skal tas mot ny grunnlov for Noreg, er folket effektivisert bort, hevdar Ringvej i denne artikkelen. (...)

På næringslivet sine premissar
Grunnlovskonferansen 2005 som opnar i Bergen 14. november, spring ut av næringslivets hierarkiske struktur. Når det første steget skal tas mot ny grunnlov for Noreg, er folket effektivisert bort.

Småbonden Ole Olsen Amundrød frå Larvik grevskap sat klemt saman med 111 andre representantar på 72 m2 i rikssalen på Eidsvoll i 1814. Han sa ikkje noko, denne bonden i møte med så mykje fintfolk, men han var til stades, og stemma hans talte med då Grunnlova blei skipa. (...)

«Det er mange av oss som mener det nå er på tide å se på Grunnloven med nye øyne.» heiter det i invitasjonen på nettsida, underteikna av dei tre menn jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, generalsekretær i Norsk redaktørforening Nils Øy og Pål Lorentzen, styreformann i Sparebanken Vest. Bernt seier det enno tydelegare i eit intervju med Bergen Næringsråd: «Grunnloven må reformeres». I følgje Bernt samsvarer grunnlova ikkje lenger med det han kallar «de grunnleggende verdiene» i norsk samfunn. Dagens samfunn er prega av nye utfordringar som klimaspørsmål, spesialisering, internasjonalisme og immigrasjon, hevdar initiativtakarane. (...)

Statleg styring og byråkratisering av kommunene har fortrengt den lokale bestemmingsretten. Det politiske rommet mellom lokalt og statleg plan har forsvunne til fordel for eit byråkrati, og slik er demokratiet på mange måtar svekka i Noreg. (...)

Næringslivet sine premissar
Ved eit slikt utspring til grunnlovskonferansa blir ein slått av eit historisk spørsmål: Korleis kan ein skapa institusjonelle endringar og endringar i makttilhøve i samfunnet? Er det gjennom initiativ ovanfrå, der massane lar seg riva med av leiarane, eller er det gjennom initiativ nedanfrå at ein kan få til endringar? (...)

Det er også næringslivet sine premissleverandørar som blir inviterte til å snakka i den åpne og spørrande offentlighet sparebanken har etablert.

Kven kan klandra dei for det, kan ein spørja, når nedbygging av industrien nettopp er eitt av dei problema som regionane slit med. Å invitera næringslivet for å få opp i dagen kva utfordringar det står overfor er sjølvsagt både viktig og interessant for utviklinga av regionane, som er avhengig av å halda oppe talet på arbeidsplassar, men det har ei viss tyding for debatten at det berre er desse premissleverandørane som er inviterte. Kva skjer då med det programfesta målet om å skapa ei folkerørsle for eit samla Vestland? Når denne folkerørsla skal mobiliserast, er då heller ikkje tidfest i den strategiske planen.

Ein skaper ikkje folkerørsle av ein prinsipielt åpen konferanse med fleire tusen kroner i deltakingsavgift, så tida er tydelegvis ikkje inne enno. Dei som har råd til å betala det for å høyra kloke hovud snakka om demokratiet sine vilkår på Grunnlovskonferanse, er nok helst næringslivets eige representantar. Med arbeidsplassen som sponsor er det mogleg her for desse utsende å innta dei politiske analysane frå politikar- og forskarhald, samstundes som det er ei opplæring i korleis rammevilkåra for næringslivet kan tilpassast politisk retorikk. (...)

I Politikken skriv filosofen Aristoteles at overgangen til demokrati ikkje startar med å la borgarane strøyme inn i beslutningsorgana. Det viktigaste demokratiske elementet, hevdar han, er å la dei få tilgang til å påverka den politiske dagsorden. Folket må få vera til stades der forarbeidet blir gjort. Den samme maktforståinga finn ein óg i Steven Lukes definisjon i Power, A Radical View. (...)

Bonden Amundrød sa ikkje mykje på Eidsvoll, men han var likevel til stades. Han høyrde debattane og ikkje berre vedtaksforslaga. I følge Aristoteles var dette godt nok teikn på eit demokrati. Ein kan vera vera usamd i hans demokratiforståing, men Grunnlovskonferansen 2005 reiser likevel visse spørsmål om teknokrati, offentligheit, makt og demokrati. Og kor blei det av Gulatinget oppi det heile? – Staden der bøndene møttes for å diskutera politikk og skipa lovar? (...)

Corporate Social Responsibility (bedriftenes samfunnsansvar)

Sivilisert kapitalisme?
VerdensmagasinetX 2005(5)
På norsk oversettes Corporate Social Responsibility oftest med Bedriftenes samfunnsansvar eller næringslivets samfunnsansvar. Men hva betyr det egentlig?

Det finnes mange forståelser og definisjoner av begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Begrepet kan beskrive både hva bedrifter faktisk gjør eller hva bedrifter bør gjøre. Det handler om det ansvar bedrifter har eller tar overfor samfunnet. Et slikt ansvar innbefatter blant annet respekt for menneskerettighetene, beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, bekjempelse av korrupsjon og diskriminering i arbeidslivet. CSR oppfattes gjerne som en innsats for samfunnet som går utover lovlydighet og regelfølging. Bedrifter blir sammenliknet med en god samfunnsborger som vil foreta etiske vurderinger av hva som er riktige handlinger – det er ikke nok å holde seg innenfor rammene av lover og regelverk. Tanken om Bedriften som borger (Corporate citizenship) innebærer at bedrifter bør opptre som gode borgere og at kravene som stilles samfunnsansvarlige borgere også gjelder for bedrifter. Likevel er det å holde seg innenfor lovens rammer en viktig del av CSR.

I forskjellige deler av verden har begrepet CSR fått forskjellig innhold. Noen steder vektlegges arbeidstakeres rettigheter, andre tolker CSR som rene veldedighetsprosjekter. I Norge blir det ofte vektlagt at norske bedrifter skal ta sosialt ansvar i sine aktiviteter i utlandet, mens det er mindre nasjonalt fokus. Vi skal ikke lengre enn til Danmark for en annen forståelse av CSR. Her vektlegges i større grad hva danske bedrifter gjør i Danmark hvor «inkluderende arbeidsliv» er en viktig del. (...)

- Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004

Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Menneskelige ressurser gjør Norge rikt
Det er først og fremst menneskelige ressurser – eller humankapitalen – som gjør Norge til et rikt land. Beregninger av nasjonalformuen viser at olje- og gassreservene utgjør 12 prosent av nasjonalformuen i 2004, men humankapitalen utgjorde hele 77 prosent. Den er dermed av større verdi for oss enn alle naturresursene til sammen. Ellers kan nasjonalformuen fortelle oss om utviklingen i samfunnet er bærekraftig eller ikke. (...)

- Makten ligger i dressen

Makten ligger i dressen
dn.no 24.11.2006
Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere. - Det er i dressen makten ligger, mener sosialantropolog. (...)

Antrekket er dress, og ifølge Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United, er den viktigere enn mannen selv.
– Det er den som representerer firmaets kompetanse. Mannen inni dressen kan byttes ut, forklarer hun. (...)

Slipset på vei ut?
Jo tryggere du er i posisjonen din, jo mer kan du tillate deg å fravike normene ifølge Bik Bandlien. (...)

- Byråkratiets makt

- Byråkratiet har stor makt
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 2.6.2007
Politikere fatter beslutningene, men lokalmakt sitter også andre steder: - At byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmål ved i dag, sier doktorand Dag Ingvar Jacobsen.

Den 47-årige statsviteren fra Kristiansand er aktuell med doktoravhandlingen Politikk og administrasjon på lokalt nivå – den lokale administrasjonens politiske makt fra Universitetet i Tromsø. (...)

- Tekst og makt

Tekst og makt
Jan C. Frich
Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1389-90
Berge KL Meyer S Trippestad TA red - Maktens tekster
236 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. Pris NOK 279
ISBN 82-05-30735-0
I tidligere tider var makten ofte synlig og personlig. Makten kunne identifiseres ved å peke på skikkelser som kongen, godseieren eller biskopen. I vår tids byråkratiserte samfunn er makten ofte mer anonym. Makten taler til oss og viser seg i stor grad gjennom tekster. Hvilken makt beveger pennen? Hvordan etableres makt og autoritet i ulike typer tekst? Dette er sentrale spørsmål i antologien Maktens tekster, som er redigert av Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Arne Trippestad. Boken inneholder 11 kapitler av bidragsytere med humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn innen tekstforskning. (...)

- Medier, makt og medisinere

Medier, makt og medisinere
Av Magne Nylenna, professor i samfunnsmedisin, tidligere redaktør av Tidsskriftet for Den norske lægeforening
aftenposten.no 22.2.2007
Kritikken av legetidsskriftet.
Når pressefolk skriver om makt skal man lytte. Det har de greie på. Nest etter de som forvalter penger, er det forvalterne av informasjon som er de mektigste i samfunnet. Pressefolk har makt til å velge informasjon, til å fortolke informasjon og til å formidle informasjon slik de selv finner det riktig. Slik skaper de helter og slik skaper de skurker. (…)

- Fire av ti kan null om it

Fire av ti kan null om it
dagensit.no 14.9.2007
Dagens it
På sikt kan det føre til tap av millioner av jobber og milliarder av investeringseuroer.

Digitale skiller
EU-statistikk tyder på at 37 prosent av befolkningen mangler it-kunnskaper. Av de som kun har grunnskoleutdannelse mangler over 60 prosent it-kompetanse.
Slike digitale skiller gjør at mange ikke klarer å ta i bruk e-handel og e-forvaltning, sier EU-kommisær for it-spørsmål Viviane Reding.

- Vi har ikke råd til å sløse bort millioner av europeere ved å stille dem utenfor informasjonssamfunnet, sier Reding.

Målet er å halvere den digitale kløften frem mot 2010. (...)

Lavtlønnede har ikke råd til Internett
digi.no 19.9.2007
Alle elever skal være med på det digitale kompetanseløftet, men slett ikke alle har råd til det.

Det digitale kompetanseløftet krever at digital kompetanse skal være en av de fem ferdighetene på lik linje med skriving, lesing, muntlig framstilling og regning.

Men en ny og oppsiktvekkende undersøkelse viser at barn av lavtlønnede foreldre kan stå i fare for å sakke akterut.

Undersøkelsen utført av Norstat på oppdrag fra IT-selskapet ErgoGroup avdekker at 46 prosent av husholdninger med inntekt un