dd Makt og demokratiutredningen
 

Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter (aftenposten.no 2.11.2015)

Om avstanden mellom folket og makten. De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk. (aftenposten.no 23.9.2000)

Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015)

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål. (Aftenposten 23.9.2000)

Markedsøkonomi versus kapitalisme Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til (...) (Foredrag 5. og 6. januar 1999)

- Makt og demokratiutredningen

Et verdifullt eksperiment
Henrik Syse, forsker
aftenposten.no 12.4.2006
VERDIKOMMISJONEN FEM ÅR ETTER: En interessant prosess som fortjener et bedre ettermæle.

DET ER FEM ÅR SIDEN Verdikommisjonen avla sin sluttrapport. Et revypoeng var brukt opp. Latteren stilnet. Tre års ironisering var over.

Enkelte har vedtatt, én gang for alle, at Bondevik I-regjeringens synligste prosjekt mislyktes. Jeg er langt fra like sikker. Riktignok er jeg part i saken: Jeg var deltids medlem av kommisjonens sekretariat. Men jeg har som sådan den fordelen at jeg fikk følge prosessen fra innsiden. Det var både interessant og løfterikt. (...)

Mye kunne nok ha vært gjort annerledes. Men jeg utfordrer enhver med interesse for materien til å finne kommisjonens sluttrapport (stadig tilgjengelig på Internett). Den fortjener å tørkes støv av. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg.

(Anm: Makt- og demokratiutredningen (1998-2003) ble iverksatt ved stortingsvedtak høsten 1997, blant annet under inntrykk av en omfattende globaliseringsdebatt. En hovedkonklusjon i utredningen var at betydelig politisk makt var overført til organer som ikke sto til ansvar i valg. Tesen om rettsliggjøring av politikken var en del av denne konklusjonen. Artikkelen svarer på en kritikk som sier at konklusjonen, sett i ettertid, var overdrevet, og at betydelig politisk styring er sikret gjennom en mer effektivt organisert forvaltning og en mer samordnet budsjettbehandling. Svaret erkjenner dette, men legger samtidig vekt på at tesen om rettsliggjøring snarere er styrket og at internasjonaliseringen av maktforhold er mer omfattende enn for 10-15 år siden. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 02 / 2017 (Volum 32) Side: 188-193.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Mener datteren ikke er utviklingshemmet: Fylkesmannen vil ikke slette diagnose: – Som et røntgenbilde. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa mener det beste er at diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter ikke blir slettet. (tv2.no 21.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen?

(Anm: Eirik Løkke, rådgiver i Civita. Demokratiets fremtid. Kan demokratiet overleve internettrevolusjonen? Internett har gitt oss mulighet til å filtrere bort informasjon som gir oss motforestillinger. Spørsmålet er særs viktig fordi journalistikken blir påvirket av den globale megatrenden digitalisering, der utviklingen av internett innebærer et paradigmeskifte for den offentlige samtale. (…) For all del: Det har også positive sider, blant annet styrket ytringsfrihet. Men utviklingen har ikke kommet uten kostnader. Internett forsterker menneskets naturlige tilbøyelighet til å oppsøke personer som deler politiske, religiøse og sosiale meninger – samtidig som vi filtrerer bort informasjon som gir oss motforestillinger. (civita.no 16.7.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. (- Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor.)

(Anm: En av tre slutter å bruke nettjenester på grunn av trusler og hacking. SKREMMES BORT FRA NETTET: 33 prosent sier de har latt være å bruke nettjenester av frykt for hacking eller trusler. Hets på nett og digital forsøpling er i ferd med å bli den største trusselen mot en vellykket digitalisering av samfunnet, advarer ekspert. OSLO (Nettavisen): En av tre nordmenn har latt være å bruke nettjenester på grunn av trusler eller hacking. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk Senter for Informasjonssikring, NorSIS. Nå advarer NorSIS og sier samfunnsøkonomien vil lide om ikke samfunnet tar cybersikkerhet på større alvor. Les også: Hun avslørte den russiske trollfabrikken (nettavisen.no 28.10.2017).)

(Anm: NorSIS (norsis.no 28.10.2017).)

- Både demokratiet og rettsstaten er egentlig en slags illusjon. Følelser og trynefaktor: De er veldig få som har oversikten som kreves for å gjøre et informert valg, mener Anine Kierulf.

(Anm: - Både demokratiet og rettsstaten er egentlig en slags illusjon. Følelser og trynefaktor: De er veldig få som har oversikten som kreves for å gjøre et informert valg, mener Anine Kierulf. -De fleste av oss stemmer derfor basert på følelser og trynefaktor, sier hun. Om politikerne er for dårlige, kan vi takke oss selv, mener Anine Kierulf (43). (dagbladet.no 12.8.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis.

(Anm: I denne artikkelen drøfter vi hvordan demokrati adresseres i lærebøker for historie og samfunnskunnskap for ungdomstrinnet, og vi undersøker i hvilken grad og hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen. Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis. På denne bakgrunnen spør vi hvilke typer medborgere lærebøkenes framstillinger legger til rette for at skolens undervisning skal fremme. Vi argumenterer for at skolens lærebøker ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at elevene utvikler den kritiske kompetansen de trenger i dagens komplekse og mangfoldige samfunn. Norsk pedagogisk tidsskrift 02 / 2017 (Volum 101) Side: 119-130.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- I en kommentar svarer lederen av makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, på Grønlies kritikk. Østerud legger særlig vekt på utredningens sentrale tese om rettsliggjøring (Østerud, Engelstad og Selle 2003). Han avviser Grønlies kritikk på dette punktet og mener utredningens diagnose – med rettsliggjøring og overføring av makt til organer som ikke står til ansvar ved valg – har holdt seg og er blitt styrket etter 2003.

(Anm: Av Astri Andresen, Kari Tove Elvbakken og Per LægreidPolitikk og forvaltning – politisering og integrasjon? (…) I en kommentar svarer lederen av makt- og demokratiutredningen, Øyvind Østerud, på Grønlies kritikk. Østerud legger særlig vekt på utredningens sentrale tese om rettsliggjøring (Østerud, Engelstad og Selle 2003). Han avviser Grønlies kritikk på dette punktet og mener utredningens diagnose – med rettsliggjøring og overføring av makt til organer som ikke står til ansvar ved valg – har holdt seg og er blitt styrket etter 2003. Østerud gir imidlertid Grønlie rett i at fragmentering på noen områder motvirkes av sterkere integrasjon i statlig styring.Norsk statsvitenskapelig tidsskrift02 / 2017 (Volum 32) Side: 109-113.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet.

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. Erna Solberg mener Ap forsøker å importere en amerikansk debatt om ulikhet. – Norge er verdens likeste land etter Island, sier statsministeren. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Erna åpner for flere nullskattytere: – Bekymrer meg ikke. ORRESTRANDEN (VG) Statsminister Erna Solberg lover å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder. Det vil gi Norge nær 4000 flere nullskattytere, viser regjeringens eget regnestykke. – At de med de største formuene i arbeidende kapital kommer best ut, det overrasker ikke meg, sier Erna Solberg til VG. En oversikt hennes egen regjering har utarbeidet viser at dersom Høyre får fjernet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital, vil det innebære at Norges 4300 rikeste personer vil stikke av med halvparten av skattekuttet på 7,5 milliarder kroner. (vg.no 1.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Statsministeren beklager overfor sinte sosionomer. (- Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller «sosionomisere» det vekk, som jeg pleier å si.)

(Anm: Statsministeren beklager overfor sinte sosionomer. Statsminister Erna Solberg (H) opprørte mange av landets sosionomer med sitt ordvalg i Stortingets spørretime. Nå beklager hun. «Sosionomisere» Det var som svar på et spørsmål fra Venstres Trine Skei Grande at ordene falt. Temaet var ungdomskriminaliteten i bydel Gamle Oslo og særlig på Tøyen. Solberg svarte at alle virkemidler må tas i bruk, før hun fortsatte: «Samtidig vil jeg aldri si at fordi man er fattig, eller har utfordringer, er kriminalitet akseptabelt – eller «sosionomisere» det vekk, som jeg pleier å si.» Fellesorganisasjonens leder Mimi Kvisvik reagerte kraftig på det hun opplevde som nedlatende harselas fra statsministerens side. - Respektløst, mener hun. (dagbladet.no 16.11.2017).)

– Folk har blitt holdt for narr. (– Regjeringen har snart gitt 25 milliarder til steinrike mennesker. SV-Andersen kritisk til krav om raske resultater på satsning mot fattigdom.)

(Anm: – Folk har blitt holdt for narr. Reaksjonene på at fattigdom og kriminalitet øker til tross for millioner til områdeløft på Tøyen er mange og sterke. – Må ha kritisk gjennomgang av pengebruken, mener Høyre. (…) – Regjeringen har snart gitt 25 milliarder til steinrike mennesker. SV-Andersen kritisk til krav om raske resultater på satsning mot fattigdom. (nrk.no 16.11.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 18.10.2017).)

- LDO: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

- Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord.

(Anm: Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord. Advokatforeningen arrangerte i går en demonstrasjon foran Stortinget, der hovedkravet var forhandlingsrett med staten om salærsatsen til rettshjelp. Den som tror at dette handler om grådige advokater, må tenke seg om en gang til. Advokater som tar på seg oppdrag gjennom ordningen om fri rettshjelp, sørger for en av grunnpilarene i systemet vi har bygget opp for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Den er en av konstruksjonene som skal sørge for at også de som har det aller vanskeligst, skal oppleve rettferdighet i møte med rettssystemet. (dagbladet.no 14.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hvordan ulikhet er blitt det store problemet som bekymrer verdens toppøkonomer. (- Selv om ikke alle nobelprisvinnere vil gå så langt som Jean Tirole, Nobelprisvinneren i 2014, som sa at økonomisk ulikhet i seg selv er en form for "markedssvikt", er det klart at de politiske og sosiale konsekvensene av økende ulikhet trekker økende oppmerksomhet fra toppøkonomer.) (- Heckman sa at endringer i skattesystemet som favoriserte de rike måtte være en viktig del av forklaringen. Han var også bekymret for nedgangen i sosial mobilitet, spesielt for de med lav lønn.)

(Anm: How inequality became the big issue troubling the world’s top economists. Every three years, all Nobel Prize winners in economics are invited to gather in the tranquil setting of the German island of Lindau to meet a selection of bright young economists and discuss the state of their profession. But this year such tranquility was challenged by worrying political developments across the globe. Perhaps unexpectedly, one of the central themes of the meeting became what to do about inequality. While not all laureates would go as far as Jean Tirole, the 2014 Nobel Prize winner, who said that economic inequality itself is a form of “market failure”, it is clear that the political and social effects of growing inequality are drawing increasing attention from those at the top of the economics profession. In a panel discussion on inequality, James Heckman, the 2000 Nobel laureate, pointed out that inequality had grown faster in the US and the UK than other Western democracies. Heckman said that changes to the tax system that favoured the rich had to be a key part of the explanation. He was also worried about the decline in social mobility, particularly for those on low pay. (theconversation.com 29.8.2017).)

(Anm: Sosial mobilitet, betegnelse på individets skifte av tilhørighet fra én sosial gruppe til en annen. Man snakker både om horisontal og vertikal mobilitet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Ernas nullskattytere: Flere er mangemillionærer. Erna Solbergs løfte om å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital vil føre til at flere personer med formuer på over 10 millioner vil bli nullskattytere, ifølge SSB. (…) Denne uken omtalte VG at Erna Solbergs løfte om at formuesskatten på såkalt arbeidende kapital vil gi Norge 3900 flere nullskattytere. (…) Folkets delt. Solberg og Høyre har gjentatte ganger, senest på NRK denne uken, hevdet at kutt i formuesskatten bidrar til å trygge og skape jobber i Norge. Påstanden er omstridt, og Solberg ser ikke ut til ha overbevist folket. Hele 42,5 prosent svarer at de ikke er enige i Solbergs resonnement, mens 33,8 prosent svarer at de er enige. (vg.no 5.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Generasjonsbløffen. Er det virkelig de rike, egoistiske, dobbeltmoralske og heldige sekstiåtternes skyld? (- Og sekstiåtterne har ikke trukket opp stigen etter seg. Det kan de ikke, rett og slett fordi de ikke finnes.)

(Anm: Aslak Sira Myhre. Generasjonsbløffen. Er det virkelig de rike, egoistiske, dobbeltmoralske og heldige sekstiåtternes skyld? Det finnes ingen generasjonskonflikt. Ikke politisk og ikke økonomisk. Det er ikke vanskeligere å være ung i dag enn i går, akkurat som det ikke var særlig mye verre i går enn i forgårs heller. Spørsmål om klima, miljø, boligpriser eller pensjon handler ikke om de unge mot de gamle. Og sekstiåtterne har ikke trukket opp stigen etter seg. Det kan de ikke, rett og slett fordi de ikke finnes. (nrk.no 31.8.2017).)

- Likheten har sin pris. Likheten bidrar til skolefrafall, integreringsvansker og sysselsettingsfall.

(Anm: Likheten har sin pris. Likheten bidrar til skolefrafall, integreringsvansker og sysselsettingsfall. Mindre enn to tredjedeler av arbeidsstyrken er nå i arbeid. Årsakene til dette er sammensatte, men det er nærliggende å tro at de relativt svake økonomiske incentivene til å arbeide, og de sjenerøse velferdsordningene vi har i Norge, i hvert fall kan forklare deler av sysselsettingsproblemet. (dn.no 18.8.2017).)

- 10 grafer om ulikhet i Norge. Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her.

(Anm: 10 grafer om ulikhet i Norge. Disse ti grafene viser Forskjells-Norge. Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Se tallene her. (…) Artikkelen er en del av en serie der vi også har møtt 17 nordmenn som hver forteller sin historie: Her møter du både millionæren og fengselsfuglen, velferdsprofitøren og alenemora. Til sammen har dette blitt en nær fortelling om Norge i 2017 - og om forskjeller på folk. • Her er hele serien: 17 historier om ulikhet i Norge (frifagbevegelse.no 15.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel. Oslos rikeste bydel ser ut til å få fire representanter på Stortinget etter høstens valg. Oslos fattigste får ingen.

(Anm: Ingen på tinget fra Oslos fattigste bydel. Oslos rikeste bydel ser ut til å få fire representanter på Stortinget etter høstens valg. Oslos fattigste får ingen. (…) Han mener det er et problem at Oslo øst er dårlig representert på Stortinget og i andre maktarenaer. (dagsavisen.no 3.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (– I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over.

(Anm: – En skummel utvikling. Økningen i antallet unge på trygd skyldes at flere fra fattige hjem blir uføre. (…) I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. – At det var en så klar klassesammenheng var vi ikke klar over. Hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden skyldes at det er flere fra de fattigste hjemmene som blir uføre, sier Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret. Uføre har generelt sett et lavt utdanningsnivå. Mens flere fra middelklassen tar utdannelse, har andelen som kommer fra lavinntektsfamilier stått omtrent stille. – Selv om skjevfordelingen ikke er så mye endret, slår det hardere ut i dag, og det skyldes nok at det er blitt mye viktigere enn før å ha utdannelse for å delta i arbeidslivet, sier Markussen. Les også: - Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer. (dagsavisen.no 21.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres.

(Anm: Ulikheten i Norge. Mener halvparten av Norges «fattige» egentlig ikke er fattige. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener verdien av offentlige ytelser må inn i beregningen av fattigdom. Ifølge SSB betyr det at fattigdommen i Norge halveres. (…) Færre fattige, mindre ulikhet. SSB-forsker Rolf Aaberge har selv forsket på effekten av offentlige ytelser på fattigdom i Norge. Hans sier effekten er betydelig. I årevis har han også ønsket å inkludere offentlige ytelser i fattigdomsberegninger. - Ulikheten blir mindre, og fattigdommen omtrent halvvert, når vi tar med verdien av de store offentlige tjenestene som barnehage, skole og pleie- og omsorg til eldre, sier han.  (dagbladet.no 29.7.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

- Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked. (- I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut.)

(Anm: Oslo nærmer seg verdens dyreste boligmarked. (…) I snitt koster en bolig ti årslønner for en Oslo-familie. Det er ikke mange byer i verden som har det verre. Nobelpris-vinner Robert J. Shiller har sett på boligpriser i 92 globale byer i ni land, og hans konklusjon er klar: - I mange av verdens store byer er boliger uoverkommelige dyre for folk med moderat inntekt. Etter hvert som boligprisene stiger i byene, føler mange innbyggere at de må flytte ut, skriver han i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv. Les saken her: Ulikhet og utbygging. (…) Les mer: Lenke til undersøkelsen (stavrum.blogg.no 24.7.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- 30 år og langt fra boligdrømmen. Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF.

(Anm: 30 år og langt fra boligdrømmen. Med mindre man har foreldre som kan bidra økonomisk, er det vanskelig for unge å komme seg inn på boligmarkedet, ifølge NEF. Hilde Mari Vik (30) jobber i Fiskeri- og næringsdepartementet, og har spinket og spart i flere år for å opparbeide seg 400.000 i egenandel. Med det får hun akkurat to millioner i lån av banken. (…) Skaper klasseforskjeller. Vik synes situasjonen på boligmarkedet er urettferdig. – Jeg har utdannelse, jobb, og jeg har spart i flere år, men det er ikke nok. Mens andre har foreldre som kan hjelpe dem inn rett etter videregående. Vik tror at dette skaper store sosiale forskjeller, hvor de som ikke får økonomisk hjelp blir stående lenge på utsiden. Ifølge Jørn Ljunggren, forsker i sosiologi og forfatter av boka «Oslo – ulikhetenes by», er dette situasjonen for veldig mange på boligmarkedet. – For de som ikke har foreldre som kan bidra kan det være veldig vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Ljunggren. (dagsavisen.no 1.8.2017).)

– Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (– Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo.)

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – I Oslo skal det bygges 681 nye boliger i år. Det er mange, men ikke nok. Fortsatt vil minst 6000 studenter trolig stå i boligkø neste år, sier Elisabeth Holien, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. (…) Fra august måned i 2015 til 2016 nærmest doblet køen seg for studentbolig i Oslo. Køen er like lang i år: 1. august står 6730 studenter i kø for å få studentbolig i hovedstaden. (…) De siste to månedene har boligprisene i Oslo falt med 4,5 prosent. I samme periode har utleieprisene steget med tre prosent, ifølge Utleiemegleren. Les også: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna Trykket i leiemarkedet går spesielt utover tilflyttende studenter, mener studentlederen. – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (…) Hun mener hele Oslo ville komme godt ut av flere studentboliger. – Det vil frigjøre en del press på boligmarkedet og kjøle ned leieprisene til et akseptabelt nivå. I dag er du heldig om du får leie til 6000–7000 kroner i måneden, sier hun. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (- I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Robert Skidelsky, medlem av det britiske overhuset, professor emeritus i politisk økonomi ved Warwick University. Farlige feil. Opplæring i kritisk tenkning er nødvendig, særlig i fag som økonomi. USAs president Donald Trump er berømt for sitt underlige forhold til sannheten. I årevis hevdet han at Barack Obamas fødselsattest var falsk, uten mer bevis enn en ukjent kilde han mente var «ekstremt troverdig». Han har fremmet kvakksalverideen om at vaksiner gir autisme, og vrir og vender på sannheten når han antyder at klimaendringene er et kinesisk plott for å ødelegge den amerikanske økonomien. (dn.no 30.7.2017).)

- Erna Solberg innrømmer: Vet ikke om milliardkutt i formuesskatten har effekt.

(Anm: Erna Solberg innrømmer: Vet ikke om milliardkutt i formuesskatten har effekt. STAVANGER (NRK) Til tross for at hun ikke vet om milliardkuttene i formuesskatten har noen som helst effekt, er statsminister Erna Solberg (H) sin plan å kutte videre.. (nrk.no 31.7.2017).)

- De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner.

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry.

(Anm: Ufrihetens regn. Glem innvandring. Det er biff, bil og Boeing som for alvor vil øke ulikhetene framover. 5,3 milliarder, eller med andre ord: 7 av 10 av alle mennesker på jorda. Så mange bor nå i et land der forskjellene har økt de siste årene. Kanskje ikke så rart at sosial ulikhet seiler opp som 2017s buzzord, blant alt fra forskere og verdensledere til Erna og Jonas her hjemme. Men selv om folk flest enes om at økende ulikheter er et problem, skaper årsakene verre hodebry. (dagsavisen.no 10.7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Demokratiet taper mot globale selskaper. Regjeringen bør ikke legge opp til en forskyvning av makt fra politikerne til multinasjonale selskaper. Den demokratiske krisen vi ser utbre seg i Vesten, vil forsterke seg dersom mer politikk ofres på finanskapitalens alter, skriver redaktør Magne Lerø (dagensperspektiv.no 28.5.2015).)

(Anm: Folketrygda: Erna, du tar ikke vare på oss som har minst. Å slutte å jobbe er en valgfri handling, Erna? Jeg måtte slutte å jobbe. Ser du forskjellen? Jeg sluttet ikke å jobbe – jeg maktet ikke å jobbe mer. Jeg ble syk. Jeg har prestert siden jeg var et barn. (dagbladet.no 19.7.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil vinne Forskjells-Norge | Kommentator Andreas Slettholm. (…) Det er et narrativ som fortjener opptil flere nyanseringer. For det første er ikke utviklingen på Gini-indeksen vesentlig annerledes enn periodene Arbeiderpartiet har sittet ved makten – faktisk gikk ulikheten litt ned i fjor. SSB-forsker Rolf Aaberge mener det ikke er grunnlag for å si at ulikheten har økt mer med denne regjeringen enn den forrige. (aftenposten.no 11.6.2017).)

(Anm: Jonas Gahr Støre. Sterkere lut mot økte forskjeller. I Norge har vi lenge klart å holde forskjellene små. Nå må vi gjøre mer for å motvirke økende forskjeller. (…) Ifølge OECD har den lange trenden med økende inntektsulikhet i nær sagt samtlige OECD-land skadet den økonomiske veksten. Det er altså ingen motsetning mellom å bekjempe forskjeller og skape økonomisk vekst. Det er motsatt. Mindre økonomiske forskjeller gjør samfunn mer rettferdige, men også rikere. (dn.no 29.6.2017).)

- Tre av fire pensjonister har under 400.000 i inntekt. Disse har fått redusert sin pensjon med opp mot 8500 kroner i løpet av fire år med Frp/Høyre-regjering. Det merkes for en vanlig pensjonist, skriver forfatteren.

(Anm: Harald Jacobsen, finanspolitisk rådgiver Ap. Lite konstruktivt fra Flåtten. Tre av fire pensjonister har under 400.000 i inntekt. Disse har fått redusert sin pensjon med opp mot 8500 kroner i løpet av fire år med Frp/Høyre-regjering. Det merkes for en vanlig pensjonist, skriver forfatteren. 161.000 pensjonister har fått redusert sin pensjon hvert år siden 2014, viser regjeringens egne beregninger. I stedet for å anerkjenne og gjøre noe med at pensjonistene har gått i minus i år etter år med Frp/Høyre-regjering, også når lønnstagerne har gått i pluss, har Høyre ved Svein Flåtten inntatt en kranglete og lite konstruktiv posisjon. (dn.no 28.7.2017).)

- De største byene blir bare viktigere. Å flytte Fredskorpset til Førde og Lotteritilsynet til Hamar er ikke nok til å gjøre noe med Oslos voksende dominans.

(Anm: Erling Dokk Holm skriver om arkitektur og byutvikling i Dagens Næringsliv. De største byene blir bare viktigere. Å flytte Fredskorpset til Førde og Lotteritilsynet til Hamar er ikke nok til å gjøre noe med Oslos voksende dominans. I mange år nå har Oslo vært den raskest voksende byen i Europa, det er mulig det stanser opp etter hvert, men det er vanskelig å se at noen andre norske byer skulle ta opp hansken og vokse mer enn hovedstaden, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 28.7.2017).)

- Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig.

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

 

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

- Ulikhetsforsker Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at inntektsgapet mellom de med og uten utdanning vil øke.

(Anm: Forsker bekymret over norsk utdanningstrend. Bekymrende trend, mener forsker ved NHH. Ulikhetsforsker Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) frykter at inntektsgapet mellom de med og uten utdanning vil øke. (…) Av dem som tar høyere utdanning i Norge, har 73 prosent minst én forelder med høyere utdanning, 21 prosent foreldre med videregående skole og 6 prosent foreldre som ga seg etter grunnskolen. I USA er tallene henholdsvis 58, 37 og 8. (dn.no 15.7.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. I Oslo står nå rekordmange studenter i kø for å få studentbolig. 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. (…) Vil ha flere boliger. Norsk studentorganisasjon håper regjeringen tar det neste steget i høstens budsjett og innfrir studentenes krav om 3.000 nye studentboliger årlig, slik at flere studenter får en trygg boligsituasjon og kan bruke mer tid på studiene. (e24.no 18.7.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre.

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Pleie og omsorg. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Partiet vil starte et prøveprosjekt der studentboliger etableres i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger. Studentene kan her leie en billig hybel, mot å delta for eksempel sosiale aktiviteter med beboerne. Nestleder i Ap Hadia Tajik mener ordningen kan bli en vinn-vinn-situasjon. (…) Tajik utdyper at en slik ordning kan være med på å motvirke ensomhet både hos unge og eldre. Flere studenter kan få tak over hodet. Lederen av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

(Anm: Ap vil la studenter bo på sykehjem. Ap foreslår å la studenter bo billig på sykehjem mot at de bruker tid med de eldre. (…) Leder av Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, tror forslaget kan avhjelpe problemet med for få studentboliger, men understreker at det er viktig at ikke studentene utnyttes som billig arbeidskraft. – I dag har vi for få studentboliger, noe som bidrar til økte leiepriser, og lange boligkøer hver høst. Dette kan være med på å bidra til at færre unge mennesker må begynne studietiden sin uten tak over hodet, eller på madrass i en gymsal, sier Mikalsen i en pressemelding. (frifagbevegelse.no 31.7.2017).)

- Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. (- Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig.)

(Anm: Forsørges på kreditt. Studenter tar opp forbrukslån for å dekke de månedlige utgiftene. Seks prosent av unge mellom 18 og 29 år bruker kreditt- og/eller forbrukslån for å forsørge seg. De fleste av disse er studenter, ifølge en ny undersøkelse utført av YouGov på vegne av Nordea. Spesielt menn peker seg ut i statistikken. – Det er trist at unge må bruke dyre kreditter for å forsørge seg selv. Spesielt bekymringsfullt er det at mer enn ti prosent unge menn drar kredittkortet for å dekke daglig forbruk, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (…) Det er et trist faktum at 28 prosent av studentene i Norge må bruke forbrukslån for å dekke utgiftene sine til mat og bolig. Disse tallene underbygger kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G fordelt over 11 måneder. Vi kan ikke tvinge studentene til å velge mellom å prioritere vekk studiene for jobb, eller å ta opp dyr kredittgjeld, mener Beldo. (siste.no.no 24.7.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, og fører til potensiell innendørs helsefare.

(Anm:Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk. Washington, DC – June 23, 2017 –  Toxins produced by three different species of fungus growing indoors on wallpaper may become aerosolized, and easily inhaled. The findings, which likely have implications for “sick building syndrome,” were published in Applied and Environmental Microbiology, a journal of the American Society for Microbiology. “We demonstrated that mycotoxins could be transferred from a moldy material to air, under conditions that may be encountered in buildings,” said corresponding author Jean-Denis Bailly, DVM, PhD, Professor of Food Hygiene, National Veterinary School of Toulouse, France. “Thus, mycotoxins can be inhaled and should be investigated as parameters of indoor air quality, especially in homes with visible fungal contamination.” The impetus for the study was the dearth of data on the health risk from mycotoxins produced by fungi growing indoors. (image: microscopic view of a sporulating Aspergillus, showing numerous light spores that can be easily aerosolized and inhaled together with mycotoxins. credit: Sylviane Bailly.)  (asm.org 23.6.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

-Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp.

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. (- Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig.)

(Anm: Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom krever oppjustering av barnetrygden, bedre stønadsordninger og mer tilrettelegging i boligpolitikken. Forumet består av tolv landsdekkende organisasjoner som representerer alt fra leieboere og aleneforsørgere til rusavhengige og tidligere straffedømte. Nylig lanserte de kampanjen «1 av 10 barn» for å skape oppmerksomhet om ulike tiltak for å få ned barnefattigdommen, skriver Klassekampen. Barnetrygden har ikke blitt prisregulert siden 1996. (…) Talsmann for kampanjen, Johan Lothe, mener den manglende evnen til å ta tak i barnefattigdom er et tverrpolitisk problem, men er heller ikke imponert over regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom. Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig, mener Lothe. (hegnar.no 17.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Leder: Ulikhetens smerteterskel er nådd.  (- Nå bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst».)

Leder: Ulikhetens smerteterskel er nådd
Av Berit Kvam
arbeidslivinorden.org 22.6.2017
OECD snur kappen og vil at verden skal tenke nytt rundt begrepet økonomisk vekst. Så langt har fortellingen om vekst først og så fordeling kun ført til at gapet mellom fattig og rik er blitt større. Nå bygges et nytt narrativ med begreper som «sterk, bærekraftig og inkluderende vekst». Arbeidsliv i Norden undersøker hva paradigmeskiftet innebærer og setter inkludering i arbeidslivet i fokus. (…)

Inkludering gjelder ikke bare flyktninger men også arbeidsinnvandrere. Spørsmålet er hvordan de har det, som ikke har de samme rettighetene som flyktningene. Det gjelder for eksempel polske arbeidsinnvandrere som i første rekke har kommet til Norge etter aktiv rekruttering fra bemanningsselskaper. De får hverken språkopplæring, delta i introduksjonsprogram eller lære om det norske samfunnet. De har problemer med å finne fotfeste på arbeidsmarkedet og få arbeidskontrakter for lengre tid enn seks måneder, viser en undersøkelse som nylig ble presentert.

Løslatte fanger er også en gruppe som kan ha problemer på arbeidsmarkedet. Det bildet er likevel ikke entydig viser en sammenlignende nordisk studie. Det er store forskjeller mellom landene. Studien viser at de finske fangene har vanskeligst for å finne jobb etter fengselsoppholdet, mens det norske bildet er annerledes.

Danske kommuner er godt i gang med å inkludere mennesker som av ulike årsaker står langt fra arbeidsmarkedet. Rapporten ”Rummelighed i praksis» forteller hvordan ledere og medarbeidere jobber helt konkret med å skape gode løp for inkludering på kommunale arbeidsplasser. Undersøkelsen viser at inkludering lykkes hvis det oppleves som meningsfylt ut fra den enkeltes behov, arbeidsplassens og kommunens, og gjør også kulturen på arbeidsplassen mer åpen.

Smerteterskelen er nådd, inkludering er et nødvendig gode hvis forskjeller skal jevnes ut. Kanskje skjer det samme når OECD endrer vekstfilosofien. Det kan gi mening å satse på en sterk, bærekraftig og inkluderende vekst. (…)

- Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen.

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge.

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Økonomer: Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller.

(Anm: Økonomer: Lavere formuesskatt og arveavgift gir økte forskjeller. En lang rekke ledende økonomer mener regjeringens politikk, med redusert formuesskatt og arveavgift, vil føre til mer ulikhet. (…) – Fødselslotteriet betyr mer. Ulikheten fra tidligere perioder arves av de heldige vinnerne i dag. Noen går på Nav, andre går på arv, sier økonomiprofessor Kalle Moene. Professor i samfunnsøkonomi Karen Helen Ulltveit- Moe mener også at kuttene vil gi økte forskjeller. Hun mener likevel at andre former for skatt på kapital er bedre egnet enn formuesskatt for å dempe forskjellene. – Jeg tror at utbytte- og selskapsskatt er mer egnet. De er direkte knyttet til inntektsstrømmen fra kapital og har derfor ikke de samme negative effektene som formuesskatten. Hun sier også at det er et økende problem at multinasjonale selskaper i for liten grad bidrar til fellesskapet. – Vi trenger skatteregimer som sørger for at de bidrar mer til statens skatteinntekter og dermed til omfordeling, sier Ulltveit-Moe. (abcnyheter.no 3.7.2017).)

- Norges rikeste like rike under rødgrønn regjering. Verdiene til de 400 rikeste i Norge steg like mye under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering.

(Anm: Norges rikeste like rike under rødgrønn regjering. Verdiene til de 400 rikeste i Norge steg like mye under den rødgrønne regjeringen som under dagens regjering. (…) de rikestes verdier med 232 milliarder. Her er det regnet med ett år lenger enn i den første perioden. Når disse tallene justeres for den generelle prisveksten i de tilsvarende periodene, viser det at de rikestes verdier økte marginalt mer per år under den rødgrønne regjeringen enn under dagens regjering. Fra 2005 til 2013 økte antall milliardærer ifølge Kapital fra 86 til 200. I løpet av de tre første årene under dagens regjering har 51 nye kommet til. Det utgjør et antall på 251 milliardærer i Norge i 2016. (e24.no 13.7.2017).)

- Vi må forandre tenkningen som ligger til grunn for et økende gap mellom fattig og rik, sier generalsekretær Angel Gurría: Økonomisk vekst er ikke nok, vi må ha en ny visjon for en inkluderende og bærekraftig utvikling.

(Anm: OECD utfordrer globaliseringens vinnere: vil bygge bro over økte forskjeller. Et paradigmeskift kaller OECDs Stefano Scarpetta den nye tidsånden. Vi må forandre tenkningen som ligger til grunn for et økende gap mellom fattig og rik, sier generalsekretær Angel Gurría: Økonomisk vekst er ikke nok, vi må ha en ny visjon for en inkluderende og bærekraftig utvikling. Den sosiale dimensjonen hadde merkbart gjennomslag på OECD Forum 2017. Den årlige rapporten over utviklingen i verdensøkonomien, OECD Economic Outlook 2017, viser en svak fremgang i verdensøkonomien, og produktiviteten og lønnsveksten henger etter. Det er hovedbudskapet fra sjeføkonom Catherine L. Mann. (arbeidslivinorden.org 21.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money.)

(Anm: Han tjente like mye som 1.800 Storebrand-ansatte. Selv om toppsjefene i de største selskapene i USA lønnsmessig har moderert seg noe, drar de beste betalte fortsatt inn astronomiske summer. En som har særdeles gode lønnsvilkår er Google-sjef Sundar Pichai. Sundar Pichai dro totalt inn 199,7 millioner dollar i fjor (1,72 milliarder kroner), skriver CNN Money. Det er til sammenligning omtrent likt med de totale lønnskostnadene til rundt 1.800 ansatte i Storebrand i 2015. (dn.no 3.5.2017).)

(Anm: Clemets omskriving av historien | Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda. Kristin Clemet forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring og ikke har noe med andre politikkområder å gjøre. Marte Gerhardsen leder i tanke-smien Agenda. (…) Clemet mener (21. april) at det ikke finnes noen sammenheng mellom økende ulikhet i et samfunn og økende oppslutning om høyrepopulistiske partier. Hun mener også at den økende ulikheten vi ser i Vesten ikke har noe med politisk retning å gjøre. (aftenposten.no 28.4.2017).)

(Anm: Åsa Linderborg om svensk debattklima: Hun er en av Sveriges mest omstridte redaktører: Flyttet på hotell for å skåne sønnen for drapstruslene. Det er klasseskillet som er Nordens vanskeligste debatt, mener den svenske kulturredaktøren. (…) De snakker om dem, men ikke med dem. Linderborg mener politikken må endre fokus, skal en få bukt med populisme og polarisering. (dagbladet.no 3.6.2017).)

(Anm: MARTE GERHARDSEN, leder i sentrum-venstre-tankesmien Agenda. Ulikheten i Norge øker ikke fordi skolen er blitt dårligere. Både Torbjørn Røe Isaksen og Kristin Clemet har skrevet harmdirrende og opprørte kronikker der de hevder at jeg ikke er opptatt av skole og utdanning. (…) Les videre: Torbjørn Røe Isaksen: – Oppsiktsvekkende svakt, Gerhardsen! (vg.no 2.6.2017).)

(Anm: DN mener: Gode skoler forebygger ulikhet. Skolekvalitet betyr noe for elevenes resultater ifølge ny Nifu-studie. Torbjørn Røe Isaksen før spontanspørretime med finansminister Siv Jensen. (dn.no 7.6.2017).)

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet.

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Vær ærlig om sosiale forskjeller, Giske! Arbeiderpartiet bør bidra med konstruktiv politikk i stedet for å mistenkeliggjøre sine politiske motstandere. (…) Det hadde derfor vært mer konstruktivt om vi kunne diskutere politiske løsninger for å gi flere muligheter fremfor å bruke tid på å mistenkeliggjøre hverandres motiver. Det fører ingenting godt med seg. (…) Hvis vi skal finne en politikk som virker mot ulikhet, må vi forstå hvorfor den oppstår. En viktig årsak til høyere ulikhet er større innvandring. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Oslo vil gjennomgå aksjereglene for politikere. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) varsler en gjennomgang av reglene for de folkevalgtes rapportering av aksjer. (…) Dette handler om både åpenhet og kamp mot korrupsjon, sier Borgen til Dagbladet , etter at avisen avslørte at flere Oslo-politikere har latt være å føre opp aksjene de eier i økonomi- og interesseregisteret. (journalisten.no 26.10.2015).)

- Amerika blir rikere hvert år. Den amerikanske arbeideren blir det ikke.

Researchers have answered a big question about the decline of the middle class. (Forskere har svart på et stort spørsmål om nedgangen hos middelklassen.)
washingtonpost.com 8.5.2017
America is getting richer every year. The American worker is not.

Far from it: On average, workers born in 1942 earned as much or more over their careers than workers born in any year since, according to new research — and workers on the job today shouldn’t expect to catch up with their predecessors in their remaining years of employment.

Stagnant or falling earnings have put a squeeze on working- and middle-class households. The trend has also widened the gap between the rich and everyone else as, overall, the economy has continued to grow overall but the bulk of those gains have ended up in the pockets of the affluent.

These are some of the conclusions from a new working paper by a group of economists investigating the reasons for the decline of the American middle class. While economists have been concerned about recent data on earnings, the new paper suggests that ordinary Americans have been dealing with serious economic problems for much longer than may be widely recognized. (…)

(Anm: – Obama misbrukte folkets tillit. Her forlater Obama møtet som ga USAs rikeste bank- og børssjefer lov til å fortsette som før, tross økonomikrisa de skapte. – Demokratene sviktet arbeiderklassen, sier historiker Thomas Frank. (dagsavisen.no 21.3.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. I sit otium efter den anden præsidentperiode synes Obama at sætte mere pris på velpolstrede banker. I hvert fald er banker nu blevet en god indkomstkilde; for 400.000 dollar (2,5 mio. kr.) har den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde. Nyheden kommer netop som Hillary Clinton i sin nye bog ”What Happened” har sagt, at det var en fejl for hende at give taler i Wall Street, efter at hun trådte tilbage som udenrigsminister. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Reagerer på Obamas foredragslønn: Over 3,5 millioner kroner. Får kritikk fra sine egne for beløpet han mottar for å holde taler.

(Anm: Reagerer på Obamas foredragslønn: Over 3,5 millioner kroner. Får kritikk fra sine egne for beløpet han mottar for å holde taler.  (Dagbladet): Barack Obama har takket ja til å holde en tale på en helseforsikringskonferanse i september, arrangert av bankgruppen Cantor Fitzgerald, skriver blant andre Washington Post. Det får han 400 000 dollar for, som tilsvarer nesten 3,5 millioner kroner. Ifølge New York Post var beløpet også 400 000 dollar da Barack Obama i går holdt en tale under et arrangement for nettverket A&E. Denne talen skal ha vart i 90 minutter. (dagbladet.no 28.4.2017).)

- Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet.

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap. (– Fortell sannheten til makthaverne)

Medisinsk tidsskrift: – Trumps politikk vil være skadelig for helse og vitenskap
abcnyheter.no 23.2.2017
På lederplass advarer det anerkjente tidsskriftet BMJ mot effekten av president Donald Trumps politikk.

I en lederartikkel som ble publisert tirsdag, skriver det medisinske tidsskriftet BMJ at Trump-administrasjonen «handler på måter som vil undertrykke forskning og begrense kommunikasjon om vitenskapelige temaer som den anser for å være politisk ubeleilige». (…)

– Vitenskapelig informasjon fjernes
De fire viser til begrensninger som er påført flere offentlige institusjoner innen miljø og helse.

– All vitenskapelig kommunikasjon fra Environmental Protection Agency kan måtte godkjennes fra politisk hold før det presenteres eller publiseres. Forskere fra Department of Agriculture, Department of the Interior og Department of Health and Human Services (som inkluderer National Institutes of Health), har fått begrensninger når det gjelder kommunikasjon med offentligheten. Vitenskapelig informasjon på myndighetenes nettsider blir fjernet eller gjort utilgjengelig. Noen responderer med selvsensur og avlyser viktige vitenskapelige møter i frykt for reaksjoner fra politisk hold, heter det i lederartikkelen.

Les også:  Trump stanser bistand til grupper som forteller om abort

– Fortell sannheten til makthaverne
Hvordan skal man svare på disse utfordringene, spør de til slutt.

For BMJ er svaret å bidra med god dokumentasjon, sørge for å hard debatt som utfordrer status quo, å fortelle sannheten til makthaverne og støtte andre som gjør det samme, og aktivt å føre en kampanje for en bedre verden, basert på verdier om transparens, uavhengighet og vitenskapelig og journalistisk integritet, skriver redaktørene Jose Merino, Elizabeth Loder og Kamran Abbasi og Harvard-professor Ashish Jha i BMJ.

Les også:  Millioner kan bli rammet av Trumps nye deportasjonsplan (…)

- I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet.  (aftenposten.no 22.5.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Hanne Skartveit, politisk redaktør. Norsk presse blant de beste. Møkkagraving og gjødsling. Norge har antagelig verdens beste presse. Uten sterke og uavhengige medier, bryter samfunnet sammen. (…) Det lukter ikke alltid godt av den som graver møkk. Men den møkkagravingen pressen driver med, gjødsler demokratiet. Uten den, er det ikke liv laga. (vg.no 28.1.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: VG vant nordisk pris for datajournalistikken i «tvangsloggene». Imponerende klassisk vaktbikkje-journalistikk, heter det i juryens begrunnelse. (journalisten.no 27.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Selve symbolet på ondskap. (…) 70 år siden henrettelsen av Norges mest fryktede nazist. Historien om Henry Rinnan får oss fortsatt til å grøsse. (…) Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". (nrk.no 1.2.2017).)

- Når eliten ikke lytter, (- «Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor».)

Når eliten ikke lytter
Christian Anton Smedshaug, forfatter og daglig leder, Agri Analyse
nrk.no 9.11.2016
Dagens politiske eliter har ikke vært i stand til å levere det folket krever. Derfor vil det komme nye.

De ledende krefter har alltid et stort ansvar hvilende over seg. Professor i historie Arnold Toynbee (1889–1975) formulerte dette slik i boken «A study of history», etter å ha gått gjennom vekst og fall i 22 definerte sivilisasjoner opp gjennom historien:

«Den fremste funksjon til elitene i alle samfunn er å håndtere statens utfordringer slik at samfunnet kan komme videre med framtidsrettede løsninger i forhold til de problemer man måtte stå overfor». (…)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: Derfor vant Donald Trump - grafene som forklarer det uforklarlige. Trump vant stemmene til frustrerte hvite menn og kvinner. Dermed kunne han vinne delstater ingen trodde han kunne vinne.  (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: En mann for sin tid. Når det liberale demokratiet ikke leverer, åpnes dørene for det autoritære. Valget av Donald Trump var ikke et uhell. (dagbladet.no 11.11.2016).)

(Anm: Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik. Valget av Donald Trump vil endre amerikansk politikk, men også europeisk. Ingen vil kunne overse lavt utdannede hvite i fremtiden. (aftenposten.no 11.11.2016).)

(Anm: Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. Men statsminister Erna Solberg ankom åpningen av Facebooks norgeskontor med et par andre bekymringer. (kampanje.no 31.5.2016).)

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

(Anm: Torill Olsen, redaktør i nettmagasinet Sett Nordfra. Avmaktens makt. Avmakt gir enten apati eller opprør, og i det samiske samfunn ulmer det. Men denne uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg. Den 6. februar 1917 feires hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. «Fremdeles mange som ikke anerkjenner samer som urfolk med truet språk, kultur og levesett», skriver Torill Olsen. Bildet er tatt i 1952, og viser to unge gutter som skuer utover Karasjok. (nrk.no 29.1.2017).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

- Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

Kolberg tar fire nye år
dagsavisen.no 17.8.2016
Martin Kolberg mener det er behov for ham i Arbeiderpartiet og på Stortinget også de neste fire år. Derfor vil han gjerne fortsette som stortingsmann.

– Hvilke fallgruver står Ap overfor i Norge?

– Det er det samme. Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

– Er Ap i ferd å glemme dette?

– Nei, jeg vil ikke si det. Men det er nødvendig med konstant diskusjon om sosialdemokratiets vei og vi må bevare selvtilliten på vår samfunnsanalyse. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- I «emokratiet» legger private følelser premisset for samfunnsdebatten. Bjørn Vassnes mener selve demokratiet er truet av emosjoner og stemningsbølger.

Når følelsene tar overhånd
aftenposten.no 29.10.2016
I «emokratiet» legger private følelser premisset for samfunnsdebatten. Bjørn Vassnes mener selve demokratiet er truet av emosjoner og stemningsbølger.

slutten av august i år publiserte Aftenposten et videoforedrag sammen med en artikkel om eldreomsorg. Normalt har denne typen videoer få seere.

Saken handlet om Manglerudhjemmet, et privat sykehjem øst i Oslo. Der har de innredet bar, butikk og restaurant ved å hente gratismøbler fra Finn og jobbe på dugnad.

«Med en gang de kommer ned hit, slutter de å ha vondt i hoften», forteller daglig leder Hilde Helland i foredraget. Filmen viser to glade, eldre menn som skåler i øl ved bardisken. «De spretter opp som om de var 20 år, og de spanderer på damene», fortsetter Helland

Setter følelsene i sving
I løpet av det neste døgnet spredte saken seg i eksepsjonell fart. Hittil er den delt, likt og kommentert over 44.000 ganger på Facebook og Twitter, og videoklippet er vist millioner av ganger på Facebook. Det gjør den til nummer åtte på listen over sakene som har skapt mest engasjement i sosiale medier i 2016.
Hva skjedde?
Synet av lykkelige, øldrikkende 80-åringer setter følelser i sving. Vi tenker på andre eldre som forsvinner inn i ensomhet eller vanskjøtsel, kjenner på frykten for selv å bli gammel. Nei, da er det bedre med egen bar. Se bare her! Klikk, lik og del. Med smilefjes. (…)

(Anm: - Han maler et rosenrødt bilde av Norge. Kong Haralds hylles etter torsdagens tale i Slottsparken. Likevel er ikke ordene hans en beskrivelse av virkeligheten, ifølge Halvor Fosli. (dagbladet.no 2.9.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Korrupsjonsrangeringer en av de store bedragerier i vår tid. (...) Hvis vi aksepterer disse indeksene som den vanlige måten å forstå korrupsjon og demokrati, vil objektivitet erstattes av en umiskjennelig politisk agenda. Det er på høy tid vi stopper å peke fingre og se nærmere på forholdene hjemme. (Corruption rankings are one of the great deceptions of our era. (…) If we accept these indexes as the standard way of grasping corruption and democracy, objectivity will have been replaced by an unmistakable political agenda. It is high time we stopped pointing fingers and looked closer to home.) (theconversation.com 18.5.2016).)

- Frykter korrupsjonsanklager skal kvele demokratiorgan. (- Europarådets forsamling av parlamentarikere kan miste all sin troverdighet hvis det ikke blir ryddet opp i korrupsjonsanklager mot organet, frykter folkevalgte.) (- Det blir umulig å snakke om menneskerettigheter og demokrati hvis vi hele tiden opplever påstander om at parlamentarikere i Europarådet tar mot bestikkelser og lar seg påvirke av lobbyister, sier Ingjerd Schou til NTB.)

Frykter korrupsjonsanklager skal kvele demokratiorgan
dn.no 6.2.2017
Europarådets forsamling av parlamentarikere kan miste all sin troverdighet hvis det ikke blir ryddet opp i korrupsjonsanklager mot organet, frykter folkevalgte.

Anklager om korrupsjon og interessekonflikter blant nåværende og tidligere medlemmer av forsamlingen har fått alarmen til å gå blant nordiske og baltiske medlemmer.

De har sendt et skarpt brev til parlamentarikerforsamlingen PACEs øverste organ, Byrået, med krav om full opprydning. 

- Det blir umulig å snakke om menneskerettigheter og demokrati hvis vi hele tiden opplever påstander om at parlamentarikere i Europarådet tar mot bestikkelser og lar seg påvirke av lobbyister, sier Ingjerd Schou til NTB. 

Stortingsrepresentanten leder den norske PACE-delegasjonen. 

- Hvis vi ikke skikker vårt bo, mister vi all legitimitet og troverdighet for vårt arbeid, konstaterer Høyre-politikeren. (…)

Flere anklager 
Men PACE har i en årrekke slitt med anklager og rykter om at både nåværende og tidligere medlemmer har latt seg korrumpere. 

Den siste saken rettes først og fremst mot den italienske politikeren Luca Volontè, som tidligere ledet PACE' sentrum-høyre-gruppe, skriver den britiske avisen The Guardian.  

Han etterforskes nå av påtalemakten i Milano for å ha tatt imot over 20 millioner kroner for å jobbe for Aserbajdsjan og beskytte landets utskjelte, autoritære regime innad i PACE. 

Ifølge menneskerettsgrupper spilte Volontè en nøkkelrolle i arbeidet med å sørge for at en svært kritisk rapport om mishandling av politiske fanger i Aserbajdsjan led nederlag i PACE i 2013. Volontè avviser anklagene. 

I kjølvannet av saken har PACE blitt anklaget for å vende det døve øret til når det blir fremsatt påstander om korrupsjon. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

– Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton. (– Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare.)

Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton
aftenposten.no 16.9.2016
Mens alle snakket om Washingtons falmende posisjon, har en ny global supermakt bygget seg opp i en liten dal på den andre siden av USA.

I en liten dal nord i California vokser det frem en ny amerikansk supermakt, med potensiale til å bli mer omfattende enn vi noen gang har sett: ikke en makt bestående av kuler og bomber, men av algoritmer og digitale plattformer - en makt som omfatter alle nivåer av menneskelig aktivitet; fra vår intimsone med venner og familie, til global økonomi og storpolitikk.

Facebook valgte å fjerne bildet av Kim Phuc fra blant annet sidene til Aftenposten og statsminister Erna Solberg. Det fikk Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen til å utfordre direktør Mark Zuckerberg på hvorvidt han var bevisst sin egen makt i et åpent brev.

Det er på høy tid at vi blir oppmerksom på det enorme maktskiftet som skjer, bokstavelig talt, rett under nesen vår, sier professor Annabelle Gawer fra University of Surrey.

– Folk har ikke skjønt at de måtte bry seg om dette, før det nesten var for sent. Det er en enorm omveltning, som kan sidestilles med den industrielle revolusjonen, sier hun.

Forsker Robert Epstein mener Silicon Valley-selskapene er så mektige at de allerede kan bestemme utfallet av demokratiske valg.

– Dersom de vil, kan de sørge for at Hillary Clinton vinner i høst med bare et tastetrykk, sier han. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: 10 bladtegninger der illustrerer Trumps triumf. (jyllands-posten.dk 10.11.2016).)

(Anm: Derfor vant Donald Trump - grafene som forklarer det uforklarlige. Trump vant stemmene til frustrerte hvite menn og kvinner. Dermed kunne han vinne delstater ingen trodde han kunne vinne.  (aftenposten.no 9.11.2016).)

(Anm: Her er velgerne som sikret Donald Trump seieren (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Hovedkommentar: En mann for sin tid. Når det liberale demokratiet ikke leverer, åpnes dørene for det autoritære. Valget av Donald Trump var ikke et uhell. (dagbladet.no 11.11.2016).)

(Anm: Et opprør som ikke lar seg ignorere | Frank Rossavik. Valget av Donald Trump vil endre amerikansk politikk, men også europeisk. Ingen vil kunne overse lavt utdannede hvite i fremtiden. (aftenposten.no 11.11.2016).)

(Anm: Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. Men statsminister Erna Solberg ankom åpningen av Facebooks norgeskontor med et par andre bekymringer. (kampanje.no 31.5.2016).)

(Anm: Botenes kamp for å manipulere deg - dette kan true integriteten til presidentvalget mener forskere. Svært mye av debatten på Twitter føres av robotprogramvare. Når valglokalene i USA stenger i natt norsk tid har Donald Trump og Hillary Clinton gjennomført det som blir kalt tidenes skitneste valgkamp. Men det er ikke bare kandidatene selv, deres kampanjefolk og støttespillere som har deltatt i munnhuggeriet og det offentlige ordskiftet. (…) En femtedel eller omtrent 4 millioner av disse var publisert av en datarobot. – Vanlige mennesker er ikke i stand til å se eller forstå at kilden til informasjonen er en annen legitim bruker eller en bot. Derfor blir robotmeldingene retvitret like ofte som legitime meldinger, skriver Ferrara i sin oppsummering.(digi.no 8.11.2016).)

(Anm: Folk flest kan ta feil | Mahmood Amiry-Moghaddam. Vår historie har flere eksempler på politiske ledere som har mobilisert massene med enkle og upresise budskap. (…) Blant hans kjente fraser var: «Vi skal bringe oljen til alle Iranernes middagsbord», «Shahen er USAs tjener», «Shahen gir bort oljen til Vesten», «Shahen har lagt Iran i ruiner», og «Vi skal gi dere uavhengighet og frihet». Med slike fraser klarte Khomeini å trekke millioner av mennesker ut på gatene. Khomeini forklarte aldri hva slags styre han skulle etablere, og folk flest var ikke interesserte i å vite mer. De ønsket å få vekk Shahen og bringe til makt en mann mange av dem hadde knapt kjennskap til. Khomeini tok makten og etablerte gradvis det verste terrorregimet i Irans moderne historie. (aftenposten.no 21.11.2016).)

- Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier. (- Donald Trump's mind readers try to win him voters.)

Dette er superverktøyet som kan ha sikret Trumps valgseier
tv2.no 10.11.2016
Sjefen for selskapet Cambridge Analytica forklarer TV 2 hvordan hans banebrytende analyseverktøy bidro til å vippe valget i Donald Trumps favør.

– Ingen teknologi kan erstatte en god presidentkandidat. Til syvende og sist handler det om at kandidaten må ha et budskap som treffer velgerne, sier Alexander Nix, direktør i analyseselskapet Cambridge Analytica til TV 2.

De holder til i en relativt anonym bygning i London. De siste månedene har selskapet hatt én jobb: Å sørge for at Donald Trump sanker så mange stemmer som overhodet mulig.
Nix forklarer hvordan metoden fungerer: Ved hjelp av en personlighetstest på sosiale medier samler de inn 5000 detaljer om hver enkelt person. Etterpå deles de inn i fem ulike personlighetsgrupper.
Deretter sammenligner selskapet de selverklærte opplysningene med andre opplysninger som hva du har stemt under andre valg tidligere, hvor du bor, hvor du handler, hva du handler og til og med hva du ser på TV. (…)

Betalte minst 40 millioner
 Miley Cyrus gråtkvalt etter Hillarys nederlag: – Trump, jeg aksepterer deg
Trump gjorde oppsiktsvekkende gode valg i vippestater som Michigan, Pensylvania og Ohio. TV 2s valgekspert Thor Steinhovden utelukker ikke at analyseselskapet kan ha vært Trumps trumfkort i valgseieren.
– Det kan ha å gjøre med Cambridge Analytica og at Trump utviklet et budskap som traff velgerne uventet bra, sier Steinhovden. (…)

(Anm: – Roboter påvirker valget. Én av fem twittermeldinger om den amerikanske presidentvalgkampen er skrevet av roboter, ifølge amerikanske forskere. De mener det setter hele troverdighet til valget i fare. (nrk.no 7.11.2016).)

(Anm: Donald Trump's mind readers try to win him voters. Cambridge Analytica is crunching data for the Trump campaign. They use personality tests and voting records to create tailored political ads. (…) They are Donald Trump's secret political weapon. His campaign paid more than $5 million in September alone to Cambridge Analytica, which claims it can convince voters to back him by tailoring Trump's political ads to their personalities. (cnn.com 4.11.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

- Forakten for flertallet

Forakten for flertallet
Liv Monica Stubholt - advokat med EU-rett som spesialfelt, tidligere statssekretær for Senterpartiet i Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet.

En sivilisasjon kjennetegnes av den respekt som vises samfunnets mindretall. Etter Brexit må vi også spørre hvordan flertallet behandles. (…)

Demokratiet må forsvares. De folkevalgte må altså ikke bare respektere folket fordi makten kommer fra folket. En sterk stat er avhengig av at alle opplever at staten jobber for dem, ikke bare for de andre. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: How did Hitler rise to power? - Alex Gendler and Anthony Hazard. Decades after the fall of the Third Reich, it feels impossible to understand how Adolf Hitler, the tyrant who orchestrated one of the largest genocides in human history, could ever have risen to power in a democratic country. So how did it happen, and could it happen again? Alex Gendler and Anthony Hazard dive into the history and circumstances that allowed Hitler to become Führer of Germany. (ed.ted.com).)

- Verdens frihed svinder ind.

Verdens frihed svinder ind
politiken.dk 20.2.2016
Andelen af lande, der indskrænker borgernes frihed, er den største i ti år.

Flere og flere borgere rundt omkring i verden får indskrænket deres frihedsrettigheder.

For tiende år i træk er friheden og den demokratiske udvikling på tilbagetog. Samtidig er antallet af lande, der har indskrænket borgernes frihed, det højeste i løbet af de ti år.

Det konkluderer den uafhængige amerikanske organisation Freedom House i dens årlige rapport om verdens udvikling i frihed, demokrati og autokrati.

(Anm: Freedom in the World 2016. Overview Essay: Anxious Dictators, Wavering Democracies (freedomhouse.org 2016).) (PDF)

(Anm: – Maktmisbruk trigger fantasien min. MONTAGES: Filmene til den Oscar-nominerte chilenske regissøren Pablo Larraín kretser om institusjoner som råtner til kjernen. KUMRING: Larraíns seneste spillefilm, El Club (2015), beskriver et slags tilflukssted for katolske prester som er dømt for ulike former for overgrep. – Mesteparten er basert på virkelige saker. Men det interessante var å fange dualiteten og mysteriet i dem, sier regissøren. (morgenbladet.no 22.10.2015).)

- Makt er som gift. (- Mange av verdens ledere er gale.) (- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld. - Ja, svarer Obama.) (- Lave tanker om demokrati gir høye bygninger.)

- Mange av verdens ledere er gale
dagbladet.no 2.1.2016
Barack Obama sier han ofte møter statsledere som ikke er riktig vel bevart.

(Dagbladet): Barack Obama er ferskeste gjest i Jerry Seinfelds nettserie «Comedians in cars getting coffee». (…)

Serien kretser rundt et relativt enkelt konsept: Seinfeld plukker opp et kjent fjes i et nytt dollarglis av en bil, og de to suser avgårde for å kjøpe en kopp kaffe. Underveis går praten om livets og komikkens underfundigheter. (…)

- En ganske betydelig prosentandel av verdens ledere er gale, sier USAs 44. president.

Seinfeld følger opp og spør om det er slik at Obama møter statsledere, sier hei, ser dem i øynene og plutselig innser at «åja, her er det ingen hjemme, gitt»:

- Ja, ja, svarer Obama bekreftende og nikker. (…)

- Makt er som gift
Selv om presidenten tidligere har vist lovende tendenser som humorist, blant annet under talen sin ved korrespondentmiddagen tidligere i år, er intervjuet med Seinfeld ingen sketsj. De to snakker alvorlig om alt fra sport til barbering - selvsagt med en Seinfeld-esque letthet i bånn. 

- Noe av problemet er at jo lenger man sitter ved makta, jo mer trolig er det at sånt skjer. Føttene dine gjør vondt, du må tisse og du har jo absolutt makt. Makt er som gift, fortsetter Obama. 

- Så makt er gift for dømmekraften?, spør Seinfeld.

- Ja, svarer Obama. (…)

(Anm: USAs varemerke har vært å spre demokrati. Nå skryter presidenten av diktatorer. Donald Trump har invitert en selverklært drapsmann som sammenligner seg med Hitler, til Det hvite hus. Presidenten roser ofte autoritære ledere. (aftenposten.no 6.5.2017).)

(Anm: Lave tanker om demokrati gir høye bygninger. Land med lite innslag av folkestyre bygger flere skyskrapere enn demokratier, viser en ny rapport. (…) Har sjekket 4925 skyskrapere. Sammen med stipendiat Haakon Gjerløw ved Institutt for statsvitenskap har han forfattet rapporten «Autocrats and Skyscrapers: Modern White Elephants in Dictatorships». (aftenposten.no 8.5.2017).)

(Anm: Trump Tower er en skyskraper i New York. Den 202 meter høye bygningen ligger langs Fifth Avenue, sentralt i Manhattans Midtown. Den er oppkalt etter byggherren, den amerikanske president Donald Trump. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Historieprofessor i VG-intervju: - Trump en sjeldent farlig person. NEW HAVEN (VG) Den anerkjente historieprofessoren Timothy Snyder (48) kommer med et bekmørkt budskap om USA under Donald Trumps ledelse. (vg.no 6.9.2017).)

- Tysk professor: Vi er i fare for at erstatte vores demokrati med diktatur

Tysk professor: Vi er i fare for at erstatte vores demokrati med diktatur
politiken.dk 21.8.2016
Demokratiet i vesteuropæiske lande kæmper på to fronter for tiden, og det er historisk farligt, påpeger professor Andreas Wirsching.

Adolf Hitler, Benito Mussolini, Fransisco Franco, Josef Stalin.

Diktatorerne, der kom til magten, da demokratierne faldt i et splittet, frustreret og forvirret Europa mellem Første og Anden Verdenskrig kender vi. Deres folkemord og andre uhyrlige forbrydelser er historiske gysere med den sikre eftertanke: aldrig mere.

Ikke desto mindre befinder vi os i en tid, der er ligeså farlig og som allerede producerer ledere, der vækker minder om datidens diktatorer. Præsidenterne Vladimir Putin i Rusland, Recep Tayvip Erdogan i Tyrkiet, Andrzej Duda i Polen og den ungarnske leder Viktor Orbán er forridere for de onde tider, der kan være på vej.

»I de lande, hvor de regerer, er demokratiet i alvorlig fare. Tyrkiet synes at være i en overgangsfase mellem demokrati og diktatur, hvorfra det er svært at vende tilbage. Og vi bliver nødt til at se i øjnene, at der er en helt reel risiko for, at vores demokratier i Vesteuropa også kan komme i farezonen igen«, siger den tyske historieprofessor Andreas Wirsching, der er leder af Institut for Samtidshistorie i München. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs varemerke har vært å spre demokrati. Nå skryter presidenten av diktatorer. Donald Trump har invitert en selverklært drapsmann som sammenligner seg med Hitler, til Det hvite hus. Presidenten roser ofte autoritære ledere. (aftenposten.no 6.5.2017).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.)

Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid
GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum
vg.no 19.2.2017
Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.

Da Kinas president Xi Jinping holdt innlegg under World Economic Forum i Davos i år, lyttet verdenseliten høflig.

Xi begynte med å spørre «Hva har gått galt med verden?». Svaret er at han selv er en del av problemet.

Xi er leder for et undertrykkende regime som står bak forsvinninger og fengsling av opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Kommunistdiktaturet i Kina forfølger etniske minoriteter og religiøse grupper, og befolkningen er underlagt et omfattende sensur- og overvåkningssystem. (…)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.11.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

- Åpenhet er maktas verste fiende

Åpenhet er maktas verste fiende
dagbladet.no 13.4.2016
Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn.

ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet.

Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. Hittil har det bare vært verdier på over 90 000 kroner i hvert selskap, som har vært registreringspliktig i Stortingets register for verv og næringsinteresser. Nå blir grensen fjernet.

Det er en seier i kampen for et mer åpent samfunn. Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde.

Den nåværende regelendringen ble først foreslått etter at Dagbladet i fjor høst avslørte at flere stortingsrepresentanter hadde tilbakeholdt verdier på til sammen 10 millioner kroner. Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Lekkasje-journalistene lever farlig. Den franske journalisten Edouard Perrin risikerer fengsel i Luxembourg for sin dekning av LuxLeaks. (aftenposten.no 25.4.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Rettsstaten kom før demokratiet.

Rettsstaten kom før demokratiet
Lars Roar Langslet - Forfatter og tidl. statsråd (H)
morgenbladet.no 14.3.2014 «Ønsket om et ren­dyrket demokrati var ikke blant siktemålene.»

GRUNNLOVSJUBILEET 1814 ble vendepunktet i Norges nyere historie. I år feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven, med samstemt glede over at den ble så klokt og slitesterkt formet, og har vært bolverket for vår frihet og selvstendighet siden. Hva var det viktigste nye som grunnlovsverket gav oss? Kan det sies i få ord? På Stortingets nettside har noen forsøkt: «Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati.» (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Demokratiet taper mot globale selskaper. Regjeringen bør ikke legge opp til en forskyvning av makt fra politikerne til multinasjonale selskaper. Den demokratiske krisen vi ser utbre seg i Vesten, vil forsterke seg dersom mer politikk ofres på finanskapitalens alter, skriver redaktør Magne Lerø (dagensperspektiv.no 28.5.2015).)

(Anm: Regjeringen åpner for å la Norge kunne bli saksøkt internasjonalt. Regjeringen vil øke bruken av bilaterale investeringsavtaler. Går forslaget gjennom, vil multinasjonale selskaper kunne trekke Norge for internasjonale domstoler. (e24.no 26.7.2015).)

(Anm: Regjeringen vil innføre kontroversielle investoravtaler. Australia ble saksøkt for ny røykelov. Canada ble saksøkt for strengere miljølovgivning. Nå vil Regjeringen inngå avtaler som kan gjøre det mulig for multinasjonale selskaper å saksøke Norge for milliardbeløp i internasjonale domstoler. (aftenposten.no 26.7.2015).)

(Anm: Tid til demokratisk oprør. Lokalsamfundet skal blomstre, for hvis demokratiet skal fungere, sker det i mindre enheder, og hvis velfærdsstaten skal overleve, kræver det, at de mange frivillige kommer på banen. Skal Udkantsdanmark udvikles, kræver det omdannelse af de alt for store kommuner. Engang var der 13.000 folkevalgte, nu er der 2.500, og den tætte forbindelse mellem byråd og borgere er væk. Demokratiet afløses af teknokrati, og det er den fjerne, anonyme magt på rådhusene, der styrer. (jyllands-posten.dk 27.7.2015).)

Juristenes nærhet til utøvelse av makt gjør det relevant å undersøke juristenes sosiale bakgrunn: Er deres bakgrunn tilstrekkelig ulik bakgrunnen til andre som utøver makt og forvalter rettigheter og rettssikkerhet, til at vi bør ha tillit til at det ikke er store sosiale skjevheter i hvem som sikres rettssikkerhet og innfrielse av rettigheter?

Juristprofesjonen - en lagdelt sosial elitegruppe
Av  Leif Petter Olaussen
idunn.no/kritisk_juss/2015/03 (side 134-160)
Sammendrag
Jurister har en sentral posisjon som rådgivere for beslutningstakere med stor makt, både i offentlig og privat sektor, og jurister er ofte selv blant disse beslutningstakerne. Jurister som arbeider som advokater, er viktige for å sikre at personers og virksomheters interesser blir ivaretatt. Det samme gjelder juridiske saksbehandlere i mange etater og virksomheter, og våre dommere. Kort sagt: Juristenes betydning for andres muligheter til ivaretakelse av rettigheter og rettssikkerhet, og juristenes nærhet til utøvelse av makt gjør det relevant å undersøke juristenes sosiale bakgrunn: Er deres bakgrunn tilstrekkelig ulik bakgrunnen til andre som utøver makt og forvalter rettigheter og rettssikkerhet, til at vi bør ha tillit til at det ikke er store sosiale skjevheter i hvem som sikres rettssikkerhet og innfrielse av rettigheter? Dette spørsmålet blir ikke konkret besvart, men danner bakgrunn for mitt fokus på sentrale trekk ved juristprofesjonen. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- En betydelig andel av de «nest rikeste» i Norge lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten svikt i det politiske systemet. (- Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter.)

Det er fristende å kalle Norges nest rikeste for parasitter
Eric Nævdal samfunnsøkonom, dr. scient
aftenposten.no 1.11.2015
En betydelig andel av de «nest rikeste» i Norge lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten svikt i det politiske systemet.

Knut Olav Åmås hadde en kommentar i Aftenposten 24. september om de «nest rikeste» i Norge.

Åmås var i først rekke opptatt av denne nye samfunnsklassen fra et maktpolitisk perspektiv. Mitt perspektiv er om deres inntekter skyldtes produktivt arbeid.

Utgangspunktet mitt er det jeg tror er en vanlig oppfatning, uansett politisk holdning: Tjener folk mye penger ved ærlig, samfunnsnyttig arbeid og oppfinnsomhet, er det flott.

Det er ikke slike folk dette debattinnlegget skal handle om, men om de andre.

De som tjener masse penger uten at vi andre egentlig forstår hvorfor. (…)

Kommunikasjonsrådgivere og banksjefer
La oss begynne med kommunikasjonsrådgivere. De er ansatt av politikere og næringslivet, men skattebetalerne betaler en stor del av regningen. (…)

Spesielt ille er det når statseide bedrifter bruker lobbyister til å påvirke politikere og folkemeningen og gjør det med fellesskapets penger.

- Antallet skattebetalere som er villige til å betale for å blankpusse omdømmet til politikere og byråkrater er neppe mye mer enn null. (…)

Norske banker er derfor bundet på hender og føtter og med sugerør i statskassen.

Banksjefer har derfor en enkel tilværelse sammenlignet med andre bedrifter som må forholde seg til et marked.

- Banksjefer har en enkel tilværelse sammenlignet med andre bedrifter som må forholde seg til et marked. (…)

Den eneste forklaringen jeg kan se på banksjefers lønn er at det er kutyme for det.

Les Knut Olav Åmås' kommentar om Norges anonyme overklasse: Hvordan arbeider de, hvordan og hvorfor har de tjent så mye, hva tilfører de samfunnet? 

Fristende å kalle dem parasitter
En tredje gruppe er forretningsadvokater. Disse tjener fryktelig mye penger på å hjelpe næringslivet til å forholde seg til et komplisert lovverk formulert av forretningsadvokater.

Og når forretningsadvokater lager regler som bare forretningsadvokater forstår, blir det raskt penger å tjene.

Advokatene sier selv at dette er en naturlig følge av at verden blir mer komplisert. Men siden verden fortsetter å bli mer komplisert, er det da noen ende på hvor kompliserte lovene skal bli og hvor mye man må betale de som forstår dem?

Poenget er at en betydelig andel av de «nest rikeste» lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten en eller annen form for svikt i det politiske system.

- En betydelig andel av de «nest rikeste» i Norge lever av å tjene penger som ikke hadde eksistert uten svikt i det politiske systemet.

Jeg har nevnt noen spesielle yrkesgrupper, men kunne godt ha nevnt fler. Dette er ikke verdiskaping slik uttrykket burde forstås.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det fristende å kalle dem rent-seekers, som er den pene økonomiske termen for parasitter.

De representerer en ressursoverføring vekk fra produktiv virksomhet og reduserer derfor den generelle økonomiske velstand.

De representerer også et problem fordi en veldig skjev inntektsfordeling er et problem i seg selv og fordi det akkumuleres formuer som påvirker prisene som resten av oss betaler. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- I Norge eier de rikeste ti prosentene av befolkningen nå halvparten av formuen i landet.) (- Mer ulikhet i lønn og formue i Norge.) (- Advarer mot ny underklasse.)

Mer ulikhet i lønn og formue
p4.no 12.2.2016
Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre, rike land.

Det sier Senioranalytiker Michael Förster i OECD til NRK.

I Norge eier de rikeste ti prosentene av befolkningen nå halvparten av formuen i landet, sier Förster. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Advarer mot ny underklasse. Lav lønn, økende ulikhet og en ny underklasse er blant de dystre spådommene for Norge, fra den britiske professoren Guy Standing. (sol.no 22.1.2016).)

- Demokratiets rystelser

Demokratiets rystelser
Professor Øyvind Østerud
aftenposten.no 23.9.2000
Avstanden mellom folket og makten øker, mener mange velgere. Det er i hvert fall klart at stemmeseddelen betyr stadig mindre som følge av globaliseringen i økonomien og i tolkningen av medborgerskap, skriver professor Øyvind Østerud, på bakgrunn av et foredrag han holdt under konferansen i International Society for the Study of European Ideas i Bergen nylig.

Hva er det som står på spill når folkestyrets vilkår utfordres og endrer seg? Den nylig avdøde amerikanske økonomen Mancur Olson hevder i en fersk bok at gjennomsnittsvelgeren er uvitende om politiske spørsmål. Hun eller han har liten kunnskap om hvilke valg som tjener egne interesser eller andre velgere.

De fleste bryr seg lite om beslutninger som er avgjørende for samfunnsutviklingen, men er ivrige forbrukere av underholdning og trivialiteter. Politikere tilpasser seg dette, engasjerer medierådgivere og spiller kvasi-politisk stemningsmusikk.

Den første vrien i Olsons argument er at uvitenhet er rasjonelt. Det er rasjonelt fordi sjansen for den typiske velger til å påvirke valgutfallet er forsvinnende liten. Kostnadene ved å skaffe seg kunnskap gjør det ulønnsomt, unntatt for et mindretall av politikere, lobbyister, journalister og samfunnsforskere som kan få mer penger, makt eller prestisje gjennom kunnskap om offentlige spørsmål.

Den andre vrien i Olsons argument er at velgernes rasjonelle uvitenhet kan gjøre dem til ofre for utnyttelse og forførelse som de ikke merker. De kan lures til å tro at en bestemt politikk tjener dem selv eller flertallet, eller samfunnet som helhet, mens den i virkeligheten bare tjener en særinteresse. Rasjonell uvitenhet kan likevel ha sine omkostninger.

Derfor er demokratiets nye vilkår av betydning: Forrykkelsen av samfunnsstruktur fra politiske partier og institusjoner, de endrede båndene mellom borgere og stat, de nye ideologiske hegemoniene, misforholdet mellom representativt demokrati og globalisering. Her er arbeidet med diagnosene bare såvidt begynt." (...)

(Anm: Mancur Olson, Power and Prosperity. Outgrowing Communist and Capitalist Dictatorships, Basic Books 2000.)

- Demokratiets selvmord? (- Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.)

Demokratiets selvmord?
Nina Witoszek - professor, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 22.8.2013
Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.

Varsling. Å si fra om kritikkverdige forhold hos mektige personer får gjerne større konsekvenser for varsleren enn for dem som begår overtramp – også i Norge.

Hva innebærer det egentlig å angripe maktens nettverk? Mehraz Rafats nylig utgitte bok, Ingen må få vite, viser at det kan bety fire ting:

1: Du blir ignorert.
2: Du blir vraket i offisielle fora.
3: Du mister jobben
4: Folk som var venner blir borte.

Det er det som skjer hvis man utfordrer – nei, ikke kongen eller imamer – men nasjonale maktstrukturer. Er det verdt det? Er du romantisk og suicidal nok til å bli en helt hos Generasjon Y? (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: - Jeg ville ha varslet igjen. - Kostnadene ved å være varsler er store. Du blir stemplet som bråkmaker. Kollegaer og venner snur ryggen til deg. Du blir parkert karrieremessig. Men det er verdt det av samvittighetshensyn. Jeg ville ha varslet igjen, sier Mehraz Rafat. (dn.no 11.2.2014).)

- Demokratiske institusjoner kan være tomme skall. Det forstår ikke internasjonal demokratiforskning.

Uviten: Demokratimesterskapet
Øyvind Østerud professor i statsvitenskap ved UiO
aftenposten.no 1.10.2015
Demokratiske institusjoner kan være tomme skall. Det forstår ikke internasjonal demokratiforskning.

Studiene av demokrati er knapt i stand til å vise hvordan Hellas nærmest blir styrt som en koloni i kjølvannet av eurokrisen, skriver Øyvind Østerud.

Opptelling og sammenligning av demokratiske land er forskningsindustri. Forskningen dømmer i et internasjonalt mesterskap med mye prestisje på spill, fordi ulike land blir rangert på en skala for demokratisk styre. Norge ligger helt i toppen. Mange forskere hevder at antall demokratier stadig vokser, nå til langt over halvparten av verdens stater.

I store databanker det lagt inn informasjon om stemmerettsregler, valgordning, politisk konkurranse, deltagelse, ytringsfrihet, menneskerettigheter, rettsvesen og en rekke andre forhold. Måleindeksene i de ulike databankene – Freedom House, Polity, Democracy Barometer, Economist Intelligence Unit – varierer noe, men det er stort samsvar.

Målingen overser eller nedtoner et grunnleggende demokratisk trekk – hvorvidt velgere og folkevalgte har reell makt, eller om faktisk kontroll over politikk og samfunn ligger andre steder. (…)

(Anm: Øyvind Østerud professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Demokratiforskere med skivebom. I spalten Uviten 1. oktober hevdet jeg at den internasjonale demokratiforskningen som var basert på store datasett, ga et skjevt bilde. Demokratiske institusjoner og deltagelse er nøye beskrevet, mens institusjonenes styringsevne er dårlig dekket. Fire demokratiforskere (Håvard Hegre, Sirianne Dahlum, Carl Henrik Knutsen og Tore Wig) er helt uenige, i Aftenposten 8. oktober. De starter med å gjengi meg feil. Jeg avviser ikke at verden blir mer demokratisk. Jeg sier at ufullstendig måling gjør det vanskelig å få et dekkende bilde. (aftenposten.no 18.10.2015).)

(Anm: Håvard Hegre, Uppsala Universitet, Sirianne Dahlum, Universitetet i Oslo, Carl Henrik Knutsen, Universitetet i Oslo, Tore Wig,Universitetet i Oslo. Verden er mer demokratisk. Øyvind Østerud avviser at verden blir mer demokratisk fordi standardiserte mål ikke fanger institusjoners maktesløshet i en globalisert verden. Det er fint at Østerud skriver i Aftenposten om den beste demokratiforskningen, men ikke i spalten «Uviten - dårlig forskning og forskningsjuks» og utelukkende basert på anekdoter og lettvinte poeng. (aftenposten.no 8.10.2015).)

(Anm: Øyvind Østerud professor i statsvitenskap ved UiO. Uviten: Demokratimesterskapet. Demokratiske institusjoner kan være tomme skall. Det forstår ikke internasjonal demokratiforskning. (aftenposten.no 1.10.2015).)

- VIL AVVIKLE KONGEHUSET: Stavanger Aftenblad mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon», og tar til orde for å fjerne monarkiet.

Tar til orde for å avvikle monarkiet
dagbladet.no 13.5.2016
VIL AVVIKLE KONGEHUSET: Stavanger Aftenblad mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon», og tar til orde for å fjerne monarkiet.

Den tradisjonsrike avisen er riktig nok ikke blitt revolusjonær, men mener Norge trenger en «statsrettslig evolusjon». I lederen tas det til orde for å løfte debatten til et prinsipielt nivå og ikke feie den under teppet fordi vi har en hyggelig kongefamilie.

I lederen vises det til den siste avstemningen på Stortinget om å endre statsform. I likhet med tidligere forslag, ble heller ikke dette vedtatt, men Aftenbladet mener å spore noe nytt. Ikke minst blant de yngre representantene som stemte for en endring.

«Realitetene er at det er en generasjon yngre stortingsrepresentanter som tenker prinsipielt rundt dette. De mener det er på tide å tenke på et Norge som har et statsoverhode som ikke får tittelen gjennom arv», heter det.

Avisen foreslår at neste forslag om å endre grunnloven på dette punktet bør følges av en komité som beskriver hvordan en norsk republikk skal se ut: «hvordan presidenten skal velges, hvilken makt hun skal ha og så videre».

I tilfelle noen skulle være bekymret med tanke på neste ukes festligheter, beroliger lederne med at 17. mai-feiringen ikke er i fare. Grunnloven har tålt mange endringer, står det, «det er monarkiet som er i solnedgangen». (NTB)

(Anm: Ikke ta det så personlig. Det er hyggelig med bursdag og nasjonaldag. Men er det så uhyggelig med en diskusjon om Norges statsform? Timingen for en monarkidebatt er ikke den aller beste. 17. mai er rett rundt hjørnet. Vi er nettopp ferdige med en uke der Harald og Sonjas 80-årsdager er feiret med en sånn iver at landets viktigste nyhetssending burde ha skiftet navn til Bursdagsrevyen. Det har vært gaver, galla og gratulasjoner. Det har vært fyrverkeri og festmiddag. Det har vært vinking fra balkong. (dagsavisen.no 12.5.2017).)

- Politikerne lever i avmaktens tidsalder

Politikerne lever i avmaktens tidsalder.
Aslak Bonde
morgenbladet.no 12.12.2014
POLITISK ANALYSE Spør man en politiker om han eller hun har makt, svarer de aller fleste ja. Hadde de vært ærlige overfor seg selv og velgerne, ville de antagelig sagt at de kan forandre langt mindre enn det de ikke kan endre. En samtidsdiagnose på politikken og samfunnsstyringen er at makten alltid er et annet sted. Gro Harlem Brundtlands læresetning om at «alt henger sammen med alt» er blitt videreutviklet til en ubevisst oppfatning om at det ikke er så mye vi kan gjøre noe med. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Har tjent 1,9 milliarder siden de forlot Det hvite hus. Bill og Hillary Clinton har tjent milliarder etter perioden som presidentpar. (hegnar.no 18.10.2015).)

(Anm- Demokratiet i USA selges til høystbydende. Skammelig, mener økonomiprofessoren som jobbet for Bill Clinton-regjeringen. (...) Gjennom Super PACs kan presidentkandidatene omgå regelverket som begrenser hvor store pengesummer som kan brukes på en kampanje. Kandidatene er nemlig ikke offisielt tilknyttet disse Super PAC-ene, som i stedet organiseres av «uavhengige» innsamligsfond. (nettavisen.no 4.8.2015.2015).)

- Institusjoner som råtner til kjernen

Maktmisbruk trigger fantasien min.
morgenbladet.no 23.10.2015
MONTAGES: Filmene til den Oscar-nominerte chilenske regissøren Pablo Larraín kretser om institusjoner som råtner til kjernen. (…)

Den chilenske filmskaperen Pablo Larraín var en av hovedgjestene under årets utgave av Film fra Sør. Med den politiske satiren Stem nei (2012) kapret han Chiles første Oscar-nominasjon. Vi tok en prat med den lovende regissøren før hans ankomst til Oslo og festivalen. (...)

(Anm: Juristprofesjonen - en lagdelt sosial elitegruppe. (side 134-160) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

(Anm: Dualismen i norsk rett som konstitusjonell norm. Den rådende oppfatningen i norsk rett er at folkerett må gjennomføres for å bli en bindende del av norsk rett (gjerne kalt «dualisme»). Noe som er mindre klart, er hvorvidt denne normen har konstitusjonell rang. (side 161-183) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

(Anm: Dualisme m1 (fra nylat.) dobbelthet; sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende ; lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen, til forskjell fra monisme (nob-ordbok.uio.no).)

– Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger (- Vi mister i stadig større grad kontrollen over vår økonomi)

– Vi mister i stadig større grad kontrollen over vår økonomi
aftenposten.no 10.1.2015
Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger, sier professoren Wolfgang Streeck.

- Eurokrisen viser med all tydelighet at finanskreftene er blitt sterkere enn politikerne. De folkevalgte har gitt fra seg muligheten til å styre de økonomiske kreftene, mener den tyske professoren Wolfgang Streeck.

Torsdag er han i Oslo for å delta på Litteraturhusets Europa-seminar.

- Er det mulig å ha en velfungerende kapitalistisk økonomi i et moderne demokratisk system?

- Kapitalisme og demokrati har alltid representert motsetninger. Demokratiske myndigheter vil forsøke å påvirke fordelingen av overskuddet, noe som kan påvirke markedskreftene og resultere i svakere vekst, kapitalflukt og færre investeringer. I kjølvannet av annen verdenskrig, under den kaldere krigen, så kapitalkreftene behovet for å jobbe sammen med demokratiske myndigheter for å være på lag med folket. De siste 30 årene har vi sett en annen utvikling. Markedene har frigjort seg mer og mer fra politisk styring, og det er blitt større forskjeller mellom fattige og rike i Europa. Problematisk nok, ser en at veksten er lavere i demokratiske samfunn, skriver Wolfgang Streeck i et e-post-intervju med Aftenposten.

Han er professor i sosiologi og direktør for Max-Planck-Institut fur Gesellshaftsforschung ved Universitetet i Koln, og har vakt oppsikt med boken «Kjøpt tid – Den demokratiske kapitalismens utsatte krise».

- Hvordan skal vi organisere oss fremover – Europa kan vel ikke kvitte seg hverken med kapitalismen eller demokratiet? (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Piketty nekter å ta imot fransk ærespris (dagbladet.no 1.1.2015).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. (- Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke)

Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke.
dn.no 31.5.2015
Advokater i Oslo og Bergen vil i august utebli fra fengslingsmøter i tingrettene i de to byene i en hel uke i en aksjon for å få høynet salærsatsen.
dn.no 31.5.2015

Sist onsdag ettermiddag vedtok representantskapet i Advokatforeningen, som er foreningens øverste organ, full støtte til den planlagte salærsatsaksjonen, som skal gå i en uke fra 24. august, skriver fagbladet Advokatbladet.

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. Dette skaper en ubalanse og er et stort problem for rettssikkerheten fordi lav salærsats påvirker rekrutteringen og kvaliteten på advokatytelsene som dekkes av det offentlige, sier advokat Frode Sulland som er medlem i Advokatforeningens aksjonsgruppe for høyere salærsats.

Langt bak lønnsutviklingen
Ifølge Sulland har salærsatsens relative verdi sunket med 20 prosent siden 1999 og ligger i dag langt bak lønnsutviklingen i samfunnet. Dersom satsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville salærsatsen ligget på 1.220 kroner, ifølge aksjonsutvalget. I statsbudsjettet for 2015 ble satsen justert opp med fem kroner til 970 kroner.

- Vi har nå fått en enstemmig tilslutning fra representantskapet, og et solid mandat fra advokater i hele landet, sier Sulland.

Aksjonen gjelder fengslingsmøter og forlengelser av fengslinger i Oslo tingrett og Bergen tingrett. Aksjonsgruppen skal nå vurdere om aksjonen skal gjennomføres andre steder enn bare i Oslo og Bergen. Samtidig kan forsvarere ved andre tingretter slutte seg til aksjonen ved aktivt å kommunisere at de heller ikke tar fengslingssaker i aksjonsuken - uke 35. (…)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Jurister på barrikadene. De dukker raskt opp på arenaen når enkeltpersoner eller grupper trenger bistand i møte med statsmakten. (…)  Advokatene er sinte. De mener at de tilbys usle lønnsvilkår når de gjør tjeneste for borgere som av en eller annen grunn trenger bistand mot nettopp staten. (dagbladet.no 17.8.2015).)   

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten
kommunal-rapport.no 28.9.2011
Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport.

Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf.

Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen.

– Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene.

– De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf.

Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer

Kritisk til at Faremo fjernet fri rettshjelp
kommunal-rapport.no 6.8.2013
Modum-ordfører Terje Bråthen (Ap) oppfordrer justisministeren til å opprettholde lavterskeltilbudet om fri rettshjelp til kommunene.

Da regjeringen i 2010 lanserte fri rettshjelp i 40 kommuner, var planen at tilbudet skulle utvides til å gjelde hele landet. Ved nyttår besluttet justisminister Grete Faremo (Ap) i stedet å legge ned prosjektet.

Da regjeringen lanserte forsøksprosjektet med fri rettshjelp for kommunene i Buskerud og Rogaland, var planen at dette skulle danne utgangspunktet for et tilbud i hele landet. (...)

(Anm: Jurister på barrikadene. De dukker raskt opp på arenaen når enkeltpersoner eller grupper trenger bistand i møte med statsmakten. (…)  Advokatene er sinte. De mener at de tilbys usle lønnsvilkår når de gjør tjeneste for borgere som av en eller annen grunn trenger bistand mot nettopp staten. (dagbladet.no 17.8.2015).)   

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie

Dårlig kulturell selvtillit
morgenbladet.no 4.1.2013
Korrupsjon finnes i Norge, men hvem sin kultur er det?

(...) I Tajik svar til Hustad dagen etter gjorde hun det klart at hun snakket om kultur ut fra hva som er kulturministerens mandat, ikke som Hustad ut fra den sosialantropologiske forståelsen av hva norsk kultur er. Vi kan likevel se nærmere på et par av Hustads momenter.

Han skriver at et særtrekk ved norsk kultur er at korrupsjon er lite utbredt. Beleggene for denne påstanden, er at «folk flest veit at slik er det av di dei andre er som dei sjølve», og at han – Hustad – ikke ville betalt penger under bordet til broren sin om han en dag skulle bli minister.

I NRKs nyhetssendinger dagen etter, var norsk korrupsjon under lupen. 24 personer er dømt for kommunal korrupsjon de siste 10 år, og leder i Norsk kommunerevisorforbund Ole Kristian Rogndokken uttalte ifølge nrk.no at korrupsjon «trolig var mer utbredt enn antall dommer gir et inntrykk av». Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International, sa at det er vanlig å tro at korrupsjon var noe som fantes «andre steder» – ikke her hjemme. Men, sa hun, korrupsjon i Norge tar ikke form av pengekonvolutter under bordet, men av for eksempel korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie.

Et ferskt eksempel er Oslo kommunes konkursrammede datterselskap Oslo Vei AS, som for tiden granskes av revisjonsbedriften PricewaterhouseCoopers. Både ansatte i Oslo Vei og kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) har ifølge Dagbladet antydet at økonomisk uryddighet og skittent spill kan ha medvirket til konkursen. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Åpner for at selskaper kan saksøke land

Åpner for at selskaper kan saksøke land
Kommentator i NRK - Eva Nordlund
nrk.no 16.5.2015
Regjeringen innbyr til debatt om det mest kontroversielle i TTIP: Vil ha såkalt investor-stat tvisteløsning, slik at selskaper kan "saksøke" land.

«Har du hørt om TTIP? Ikke det? Ingen grunn til bekymring. Det er ikke meningen at du skal høre om det heller.» Omtrent slik åpnet en innlegg på Facebook fra en av de TTIP-kritiske gruppene i USA. TTIP er altså navnet på frihandelsavtalen mellom USA og EU, som forhandles nå.

Motstanden mot TTIP bunner selvsagt i hemmeligholdet rundt TTIP, men langt fra det alene. Mange blir skeptiske av at store internasjonale selskaper er pådrivere for TTIP-prosessen. Andre frykter "klorkylling", det vil si svekket matvaresikkerhet. I USA frykter noen økt arbeidsløshet, de bruker NAFTA-avtalen som advarsel.

«Regjeringen innbyr til debatt. Viktig debatt. - Eva Nordlund, kommentator i NRK (…)

- Selskapene kan saksøke land som truer, eller kan komme til å true, selskapets komersielle interesser. (…)
- Ingen kan forundres over at internasjonale selskaper har kommersielle interesser. (…)
- Tobakk-selskapet Phillip Morris saksøkte Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan svekke selskapets kommersielle interesser. (…)

Debatten om makt skal flyttes fra nasjonale parlamenter og regjeringer til en slik «handelsdomstol», går som sagt høyt i Europa. Her i Norge advarer også grasrot-miljøer og enkelte organisasjoner. Den norske regjering har ikke løftet debatten om tvisteløsning opp, til tross for at det stadig understrekes hvor viktig frihandel og TTIP er for norsk økonomi og sikkerhetspolitikk.

Men nå skjer det. Debatten løftes altså opp i notatet «Modell for investeringsavtaler - alminnelig høring». (…)

I Næringsdepartementet jobbes det
Om debatten har vært bakpå, er slett ikke regjeringen uvirksom. Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning.

Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning. (…)

- Politikken tømmes for innhold, folkestyret undergraves

Politikken tømmes for innhold, folkestyret undergraves
THOMAS CHR. WYLLER.
aftenposten.no 14.12.2003
Politikken tømmes for innhold, formell makt blir uten realitet. Makten er fjernet fra demokratisk kontroll og overført til lukkede fora hvor folket ikke har adgang eller kan kontrollere. Beslutninger av betydning for fellesskapet treffes ikke lenger i demokratiske organer, skriver professor i statsvitenskap Thomas Chr. Wyller.

MAKTUTREDNINGENS BUDSKAP er dramatisk: Demokratiet forvitrer! Det suppleres - men kan ikke erstattes - av ulike former for "tilleggsdemokrati". Hovedtendensen er derfor utvetydig. Fem års kvalifisert forskningsinnsats har gitt oss et overveldende stoff, konklusjonene representerer en tilsvarende gedigen utfordring. En debatt bør holdes kontinuerlig i live: Om diagnose, årsakshypoteser, forslag til mottiltak. Rapporten er behørig omtalt i media. Men nyheter blir fort gamle, og debatten uteblir. (...)

Og jeg starter med å lese utredningen slik: DET SOM FORVITRER, er ikke folkestyrets former, men dets politiske substans. Det som dør er ikke primært folkestyrets kanaler og velgernes innflytelse, men det som kanaliseres og influeres. Politikken tømmes for innhold, formell makt blir uten realitet. Makt finnes fortsatt i samfunnet. Men den er fjernet fra rom der den kan demokratisk kontrolleres og overført til lukkede, folkelig utilgjengelige fòra. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (- Regjeringen boikotter innsyn)

Aftenposten mener: Erna Solberg må stramme opp maktapparatet sitt.
aftenposten.no 25.3.2015
Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).

TIL TROSS FOR at de kommersielle medienes forretningsmodell knaker i sammenføyningene, har journalistikken utviklet seg i en rasende fart. Kvaliteten på den vesentlige journalistikken blir stadig bedre. Metoder, systematikk og tålmodighet – flere redaksjoner enn tidligere leverer årlig journalistiske prosjekter av høy kvalitet. Prosjektene har ofte til felles at de inneholder avsløringer som plasserer statsapparatet og politisk ledelse i et dårlig lys. Slik var det også i fjor, noe helgens SKUP-konferanse viste med all tydelighet. Konferansen er et samlingssted for journalister som utveksler og deler metoder og erfaringer. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Vil bøtelegge myndighetene (- Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt etterlyser bøter som et virkemiddel.)

Vil bøtelegge myndighetene
aftenposten.no 24.3.2015
Trenering, avvisning, løgner og offentlig gapestokk. Journalister møter stadig sterkere motstand fra offentlige myndigheter i jakten på innsyn.

Prisvinner Kristoffer Egeberg i Dagbladet kan fortelle om en intens motstand fra norske myndigheter da han ville vite hva som hadde gått for seg da Forsvaret solgte ti militære fartøyer til en krigsherre i Nigeria. Her mottar han årets Skup-pris av Bernt Olufsen. I bakgrunnen ser vi BTs journalister Øyvind Lefdal Eidsvik og Hanne Louise Åkernes, som mottok diplom for saken om asylbarna. Også i denne saken motarbeidet myndighetene journalistenes sak.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt etterlyser bøter som et virkemiddel.

Dokumenter som ikke finnes. Innsynsbegjæringer som ikke besvares. Ledende politikere som nekter å stille til intervju eller svare på spørsmål, og som bruker tilgangen til medier til å latterliggjøre journalister som skriver kritiske artikler om dem.

Dette er historier som kommer frem i metoderapportene til de gravende journalistene som i år deltok på Skup- konferansen i Tønsberg.

- Det er et stort demokratisk problem. Paradokset er at mens Stortinget vedtar lover som utvider innsynsretten, og begrenser muligheten til å lukke dørene hos folkevalgte organer, så ser det ut som om forvaltningene ikke flytter seg en meter i den samme retningen, sier mangeårig forkjemper for offentlighet, Gunnar Bodahl- Johansen. (…)

Fakta - Offentleglova
- Den nye Offentleglova ble gjeldende 1. januar 2009. På regjeringens nettsider kan man lese at det mest sentrale formålet med denne loven er å styrke retten til innsyn i saksdokumenter i  forvaltningen.
-  Selve loven slår fast at den «skal legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltagelsen, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. Loven skal også legge til rette for viderebruk av offentlig informasjon. (...)

- Verdens mest indflydelsesrige konsulenter

Verdens mest indflydelsesrige konsulenter
jyllands-posten.dk 26.12.2014
Indflydelsesrig problemknuser, topcheffabrik og ophavsmand til talrige effektiviseringsstrategier - Finans portrætterer den myteomspundne konsulentvirksomhed McKinsey.

I hjørnekontorer og rundt om bestyrelsesborde i toppen af dansk erhvervsliv sidder magtfulde topledere rundet af konsulenthuset McKinsey. De færreste af os kender personerne gemt bag det mystikomspundne virksomhedsnavn, men mange har en holdning til de ukendte, jakkesætsklædte konsulenter, som bliver hentet ind for at komme med input til topchefer, departementschefer og politikere om alt fra nedskæringsrunder til implementering af velfærdsreformer. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Bare 39 prosent av de spurte vet hvem som er leder i SV

Velgerne vet ikke hvem som leder SV
vg.no 18.8.2013
UKJENT LEDER: I sommer besøkte SV-leder Audun Lysbakken SUs sommerleir ved Gulsrud leirsted i Buskerud.

SV sliter på meningsmålingene og et solid flertall av velgerne aner ikke engang at Audun Lysbakken leder partiet.

Bare 39 prosent av de spurte vet hvem som er leder i SV, viser en meningsmåling Ipsos MMI har utført for bettingselskapet Comeon, gjengitt i Dagbladet.

Andre partiledere sliter også, om enn i noe mindre grad, viser målingen.

48 prosent vet tross alt at det er Liv Signe Navarsete som er leder i Sp, og 55 prosent har fått med seg at Trine Skei Grande er leder i Venstre.

63 prosent vet at Knut Arild Hareide leder KrF, mens hele 86 prosent vet at Siv Jensen leder Frp.

89 prosent har også fått med seg at statsminister Jens Stoltenberg er leder i Arbeiderpartiet, mens 93 prosent gjenkjenner Erna Solberg som Høyre-leder. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken

Feirede redaktører
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 12.3.2011
Redaktørene Olufsen og Hegnar er nå begge blitt feiret. Det har gått stille for seg – i mediene.

Det er et helt lite paradoks at leserne har merket så lite til at Bernt Olufsen har gått av etter 17 år som VG-redaktør og Trygve Hegnar har markert 40 års redaktørtid i Kapital.

Hver på sin måte har de ikke bare preget sine medier, de har også preget sin samtid. Og begge representerer viktige journalistiske hamskifter de siste tiårene. På godt og vondt har de slik vært av vår tids viktigste dannelsesagenter.

Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken, slo forskeren Tore Slaata fast i boken Den norske medieorden. Tesen er at politikken har fått mindre reell makt, mens markedet har fått mer. Trygve Hegnar skjønte dette før noen annen. I en tid da økonomisk maktutøvelse ikke ble utfordret av journalistene, gikk Hegnar sine egne veier. (...)

- Den norske medieorden - posisjoner og privilegier

Den norske medieorden - posisjoner og privilegier
av Tore Slaatta (forfatter)
bokelskere.no (2003 (Heftet) Gyldendal akademisk)
(...) Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Boken analyserer den symbolske makt norske medier produserer og reproduserer. Den beskriver kulturelle og sosiale distinksjoner, posisjoner og relasjoner mellom de ulike aktørene i samfunnet. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles den norske medieorden: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både ulike medietyper og de enkelte medier trekkes inn i analysen. Med litteraturliste. © DnBB AS

Omtale fra forlaget:
En analyse av den symbolske makt dagens norske medier produserer og reproduserer. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles «den norske medieorden»: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både de ulike medietyper - bøker, aviser, radio, film, fjernsyn, Internett - og de enkelte medier trekkes inn i analysen.I tillegg til å gi en ny teoretisk innfallsvinkel for belysning av mediene går boken også nye veier når den analyserer i en viss bredde den økonomiske nyhetsjournalistikkens fremvekst i Norge - et viktig fenomen i pressens utvikling de seneste tiårene.Levert av © DnBB AS (...)

(Anm: Serie: Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 (bokelskere.no (12.3.2011).)

- Er penger det samme som ytringsfrihet?

Milliardærenes valg.
aftenposten.no 6.4.2014
Det er blitt mye lettere å kjøpe seg politisk makt i USA. Det kan rikingene takke Høyesterett for.

Hvor mye koster en valgkamp? Det spørs hvor du er. I Norge brukte de syv største partiene rundt 85 millioner kroner til sammen før valget i fjor. Det vil si omtrent 17 kroner pr. nordmann.

I USA er, som kjent, alt større. I valgkampen i 2012 svidde demokrater og republikanere av syv milliarder dollar, altså 42 milliarder kroner. Det vil si 134 kroner pr. amerikaner, åtte ganger så mye som i Norge.

Om to år er det presidentvalg på nytt i USA. Det er all grunn til å tro at rekorden fra 2012 vil bli brutt.

Men først er det mellomvalg nå i november. Også her vil partiene bruke enorme pengesummer på TV-reklamer, brosjyrer, flyreiser og kampanjemaskineri.

En plass i Representantenes hus kostet i gjennomsnitt 1,6 millioner dollar (nesten 10 millioner kroner) i 2012, ifølge tankesmien Brookings. Et senatsete kostet 10,4 millioner dollar (62 millioner kroner). Også her blir det dyrere og dyrere for hvert valg. (...)

- Når toppledelsen leier inn konsulenter, handler det om å kjøpe seg makt (- Makt over den virkelighetsbeskrivelsen som skal legges til grunn for endringer, i tråd med ledelsens (oppdragsvisers) bestilling.)

Når konsulentene tar over
Linn Herning - Historiker, rådgiver i For velferdsstaten
morgenbladet.no 8.8.2014
«Når toppledelsen leier inn konsulenter, handler det om å kjøpe seg makt.»

OFFENTLIG SEKTOR Hvis noen fortsatt lurer på hvorfor det offentlige Norge oversvømmes av konsulenter, og hvorfor fagfolk opplever stadig større avmakt i sin arbeidshverdag, lytt til argumentet fra Knut Patrick Hanevik, topplederen for fakultetet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus:

«Det har vært en tøff omlegging instituttledelsen har skullet gjennomføre, og ledelsen har møtt sterk faglig motstand. Derfor har vi valgt å bruke konsulenter utenfra for å gi ledelsen på instituttet drahjelp til å løse utfordringene. Konsulentene har både jobbet opp mot vitenskapelig ansatte og ledergruppen på instituttet», forteller han til Khrono 4. august 2014.

Etter å ha studert og fulgt offentlige omstillinger på jernbanen, i sykehusene, ved universitetene og høgskolene, i barnehagene, i telesektoren, på sykehjemmene, i kommunene, i Nav, i elektrisitetssektoren og et par andre sektorer, tror jeg snart jeg kan si: Vis meg din omstilling, og jeg skal vise deg konsulentene som har laget «kunnskapsgrunnlaget».

La det ikke være tvil: Når toppledelsen leier inn konsulenter, handler det om å kjøpe seg makt. Makt over den virkelighetsbeskrivelsen som skal legges til grunn for endringer, i tråd med ledelsens (oppdragsvisers) bestilling. Konsulentenes rolle er å styrke ledelsen og svekke den faglige innflytelsen over arbeidets organisering. Slik forrykkes maktbalansen i offentlig sektors forhandlingsdemokrati. Resultatet er fagfolkenes avmakt. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Norges 1000 viktigste?

1000 lite viktige
na24.no 9.9.2008
Boka om de 1000 påstått viktigste personene i Norge er et stort og meningsløst arbeid. (...)

(NA24-KOMMENTAR): Onsdag presenterte Aschehoug Forlag en fornyet utgave av boka «Hvem er hvem», i et nærmere 700 siders format. Det er 15 år siden sist dette sludderet ble gitt ut, og mange har kommet til og gått fra. Av forskjellige grunner. Men strengt tatt ikke fordi de har blitt mer eller mindre viktige. Det er om lag 4,5 millioner viktige mennesker i dette landet. (...)

Mektige folk
- Kulturlivet er i stor grad med i boka, men akkurat på ti-på-topp-listen valgte vi mektige bakmenn, sa Åmås på pressekonferansen. Hvilket fikk Cappelen Damms mangeårige forlagsmann Anders Heger til å uttale til Aftenposten:

- Dette kan man ikke ta alvorlig. Det er som man skulle sagt at Ibsens forlegger var viktigere enn Ibsen selv, eller at Chaplins sponsor var viktigere enn Chaplin. (...)

Ord i rett tid. Eller på feil sted, om man vil. For dette prosjektet burde vel strengt tatt forties. (...)

Lille speil på veggen der, og alt hva det medfører: Dette er vel utelukkende laget av folk som har behov for å holde seg inne med dem som er inne. Og representerer den norske «elitens» behov for å utøve den sportsgrenen som svenskene så elegant kaller «ömsesidigt onanerande».

Og dermed har det ingen betydning for dem som virkelig er viktige: Folk flest. (...)

Norges 1000 viktigste
aftenposten.no 29.4.2008
- Vil løfte frem den usynlige makten i ny Hvem er hvem

Aftenpostens Knut Olav Åmås er redaktør for det nye verket, som skal kåre de 1000 mektigste nordmennene i 2008. (...)

- Forsvinnende få debattdeltagere

Blogger og debatt er mest av alt et tenåringsfenomen
nrkbeta.no 3.10.2011
NRKs analysesjef Kristian Tolonen presenterer tall fra Interbuss-undersøkelsen

Vi skal ikke late som at lesing av blogger totalt sett er noe uvesentlig fenomen. Nesten en tredjedel av nettbefolkningen leser dem. Men det er tross alt få som skriver blogger, og innholdet er i stor grad av det lettere slaget. Ei heller er debattaktiviteten – hverken på avisenes nettsider eller i sosiale medier – stor. Og på alle måter er både blogger og debatt mest av alt et tenåringsfenomen.

Alle har internett, men få har blogger
92% av befolkningen er på nett nå. Nærmere 80% av nordmenn over 12 år bruker nettet hver dag. Internett er blitt stort og allemannseie. (...)

“Blogg” har blitt et kjent ord. 61% kjenner til hva det er. Men de sier de ikke leser dem, ei heller skriver de dem. Det er 31% som sier de leser blogger, mens bare 5% sier de skriver dem. Ser vi ett år tilbake, har hverken skriving eller lesing økt. Snarere var det tidligere 9% som sa de skrev blogger. (...)

En tredjedel av oss leser altså blogger. En eller annen gang. Av denne tredjedelen igjen er det bare 3% som leser politikernes blogger. Med andre ord er det 99% av oss som IKKE leser politikeres blogger. (...)

Forsvinnende få debattdeltagere
Hva så med debatt på avisenes nettsider?

Kun 6% av nettbefolkningen sier de har deltatt i debatter i nettavisene … i løpet av en måned. Til sammenligning bruker 7-8% Twitter ukentlig. Og Twitter er marginalt sammenlignet med Facebook som brukes av 55% daglig. Da vil man kanskje tenke at Facebook (og andre nettsamfunn) brukes til den politiske debatten? (...)

(Anm: InterBuss - Norges største og grundigste undersøkelse om internettmarkedet i Norge! (tns-gallup.no 2011).)

- En avkledd kongemaker

En avkledd kongemaker
dagbladet.no 8.7.2011
Rupert Murdoch har vært kongemakeren i britisk politikk i årevis. Støtte fra Murdochs aviser har trolig vært avgjørende for hvem som skulle bli statsminister ved flere britiske valg.

(Dagbladet): Politikernes avhengighet av Murdochs aviser har gjort at de har kviet seg for å ta et oppgjør med ukulturen blant britiske tabloider.

Politisk drama
- Partiledere var så ivrige etter å vinne støtte fra avisene at vi vendte det blinde øyet til å oppklare dette, sa Cameron på en pressekonferanse i formiddag.

Han snakket om samrøret mellom partiledere og aviser, og partienes avhengighet av å stå på god fot med de ledende mediehus. (...)

Frykter nedleggelse fører til bevisødeleggelse
journalisten.no 8.7.2011
Medieadvokat mener likvideringen er en ond genistrek.

Medieadvokaten Mark Stephens i Finers Stephens Innocent sier nedleggelsen av skandaleavisen News of the World er en genistrek fordi redaksjonen er under etterforskning for telefonavlytting.

Til Reuters sier mannen som The Times har omdøpt til Mr. Media at nedleggelsen kan føre til at Rupert Murdochs folk ender med å ødelegge bevisene. (...)

Må sikre verdiene
Under engelsk lov, forklarer han, kan ikke saksøker kreve i retten at arkivene skal beholdes.

– Hvorfor skulle en bobestyrer ønske å beholde arkivene når jobben til denne personen er å minimere ansvar?

Mange kjendiser har allerede inngått forlik med avisen etter å ha blitt utsatt for telefonavlytting. For en knapp måned siden ble det kjent at også fotballstjernen Ryan Giggs vil være med en gruppe kjendiser som saksøker avisen. Blant andre skuespiller Jude Law er med i denne gruppen. (...)

– Makta la seg flat for Murdoch
journalisten.no 8.7.2011
Nedleggelsen av News of the World kan bli et veiskille, mener Per Edgar Kokkvold.

I ettermiddag ble det klart at den britiske skandaleavisa News of the World legger ned etter avsløringer av ulovlig avlytting i jakten på oppslag.
Presseforbundets generalsekretær, som har fulgt britisk politikk og mediebransje en kort mannsalder, gleder seg over at den 168 år gamle storavisa går i graven søndag. (...)

- Makt og penger - penger og makt ("kapitaldemokrati")

De rikes tidsalder
morgenbladet.no 2.5.2008
Den norske overklassens andel av befolkningens inntekter er i dag større enn den har vært på over 60 år. (...)

– Inntekt er ikke bare viktig for kjøpekraft, det har også med makt å gjøre. Har vi en utvikling hvor en liten gruppe får stadig større del av ressursene, så er det også en utfordring for demokratiet, sier Aaberge. (...)

Makt og penger - penger og makt
KATHRINE ASPAAS
aftenposten.no 20.9.2007
DEN STYGGE SAKEN. Tore Tønnes tragiske selvmord la lokk på en sak som til slutt handlet om alt annet enn det egentlige: Det grumsete farvannet mellom penger og politikk i Norge. (...)

Røkke-saken.
"Det er egentlig Aker RGI som skylder Tønne penger, men den skal utbetales av oss fordi Tønnes inhabilitet må skjules", forklarer Røkkes hoffadvokat, Øyvind Eriksen overfor Breirem en dag i oktober 2002. (...)

Advokatmakt.
Kari Breirems bok forteller oss hva vi allerede vet. Om fakturaen. Om mediekjøret. Om den politiske stillheten rundt Tore Tønne da saken sprakk i Dagbladet høsten 2002. Om det politiske brølet da Tønne tok sitt eget liv. Om henleggelsen av en tiltale vi aldri fikk vite innholdet av. Den forteller også om BA-HRs uvettige tåkelegging av saken på en skremmende pressekonferanse i januar 2003. Etter den seansen var vi mange som konkluderte med at den ærekjære arbeidskapasiteten Tore Tønne hadde havnet i uvanlig dårlig selskap. Deretter havnet han i et økonomisk forhold til Kjell Inge Røkke.

Kapitaldemokrati.
Men først og fremst er boken en uhyggelig fortelling om makt og politikk - trakassering og personlig kamp. En fortelling om hvordan de store advokatfirmaene på Aker Brygge gradvis har overtatt styringen av norsk økonomi i løpet av de tjue siste årene. Og ikke bare norsk økonomi, men til dels også norsk politikk. Når store og trauste organisasjoner som NSB, Postverket, Televerket og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen omdannes til strømlinjeformede aksjeselskaper, er det i stor grad advokatfirmaene som utformer stortingsdokumentene. De blir ikke lenger skrevet i departementene.

Kjell Inge Røkke lanserte selv navnet på denne sammenblandingen av private penger og politikk da han åpnet nye "Aker stadion" i Molde: "Kapitaldemokrati". Dette er et "demokrati" som etterlater oss med en uvanlig guffen smak i munnen. Vi ser Yngve Hågensen i styrene til Røkke. Vi hører Stoltenberg hylle Røkke. Vi ser Bondevik i bryllupet til RIMI-Hagen. Vi ser Bill Clinton med Røkke på fisketur.

Kari Breirem har skrevet en viktig bok. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Demokratiet kan råtne på rot

- Demokratiet kan råtne på rot
aftenposten.no 17.6.2007
Demokratiet er en skjør styringsform i stadig dårligere forfatning. Tar vi ikke skikkelig vare på det, råtner det på rot. Demokrati må ikke tas for gitt, sier statsviter Stein Ringen. (...)

Den internasjonalt anerkjente forskeren har nå utgitt bok om temaet, "What Democracy is For", der han presenterer og diskuterer de konklusjoner han har trukket etter et langt livs studier av demokratiet og dets betingelser. (...)

- Klikk i London styrer.
- I Storbritannia er forklaringen på det forvitrende demokratiet annerledes. Her er hovedproblemet sentraliseringen, som har gjort at lokaldemokratiet nærmest er avviklet. En liten klikk i London styrer det meste, mens de lokale styringsnivåene, som er altfor store, er redusert til forvaltningsorganer. Slik skapes en veldig avstand mellom vanlige mennesker og politikerne.

Ringen er en sterk forsvarer av lokaldemokratiet, og har engasjert seg i temaet både i Norge og Storbritannia. (...)

(Anm: What Democracy Is For: On Freedom and Moral Government. Stein Ringen. (Princeton University Press).)

- Mennesket er usynlig

- Mennesket er usynlig!
Frode Barkved Generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge
dagbladet.no 8.5.2006
- Saken er den, at mennesket er usynlig, sa Jens Bjørneboe i sin tale til årets russ for 50 år siden. Forfatteren framsto her som forsvarer av mennesket som oversanselig vesen og som samfunnsstormer samtidig. Bjørneboe sa selv at det ikke ligger noen virkelig motsetning i disse to ytterlighetene, skriver Frode Barkved som er Generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge.

FOR FEMTI ÅR SIDEN holdt forfatteren Jens Bjørneboe tale til årets russ. Det ble et flengende oppgjør med tidsånden. Ifølge Bjørneboe var åndsfriheten i fare. Han hevdet at både fascisten, nazisten og sosialisten hadde sammenfallende svar på hva som var veien til lykke. Hos dem fikk du intet annet svar enn at «tilpasning er veien til lykken. Og de som ikke skjønner dette, dem må man hjelpe til å forstå det. Det er til deres eget beste.» «Vi er endelig ankommet til formyndermenneskets tidsalder», sa Bjørneboe. Opp mot dette stilte han enkeltmenneskes frihet, da forstått som indre fenomen, en frihet som må erobres daglig. Men å tenke og handle fritt er krevende; enkeltindividet måtte da bryte med den kollektive mening, med motetenkningen, tankesjablonene, «avistenkningen». (...)

"Nesten alle er bare brukere..."

Nesten alle er bare brukere:
Nesten ingen bidrar egentlig med innhold

Av Einar Ryvarden
digi.no 18.4.2007
De nye nettjenestene er laget for at alle skal bidra, men det gjør egentlig nesten ingen, viser nye tall.

En flom av såkalte web 2.0-tjenester servere muligheter til å dele og spre innhold, enten det er bilder, video eller tekst. Internett er blitt et demokratisk medium der alle deltar i stedet for TV der man er passive mottakere, hevder bransjen.

Men på mange av tjenestene er det bare et mikroskopisk antall som deltar, viser ferske tall fra analyseselskapet Hitwise, skriver Cnet. (...)

- Makan til arroganse og hovmodighet!

Diktaturets forsvarere
Bernt Hagtvet - Oslo
aftenposten.no 15.6.2014
Alle ettpartistater holder seg med klakører – folk som forsvarer regimer der mord, tortur, vilkårlig fengsling og undertrykkelse i alle former er daglige fenomener. I Norge har vi en god del slike. Vi har sett dem tidligere som trofaste følgesvenner for Hitler, Stalin, Pol Pot og Pik Botha. I Aftenposten 5. juni slutter M.J. Thorp seg til denne menigheten.

I et svulstig og upresist språk skriver han at han «grøsser» ved tanken på hvilken utdanning jeg gir mine studenter (de klarer seg nok, Thorp!) Og han mener jeg viser «forakt for eller total mangel på forståelse om hva som skjer og hva som gjelder i Kina». Ubehagelig krypende forsvarer han, med hans egne ord, «Hans Eksellense Ambassadøren for the People’s Republic of China». En storartet omsorg for en forfulgt mann!

La oss derfor få en prøve på M.J. Thorps innsikter om Kina, kunnskap som han mener jeg ikke har. Jeg vil spørre ham, nå som vi markerer 25-årsdagen for massakrene på Den himmelske freds plass:

Er det slik at for en «verdensmakt» som Kina (Deres uttrykk) gjelder ikke siviliserte normer om menneskerettighetsrespekt? Er makt rett for Dem? Kina har undertegnet FNs menneskerettighetsnormer, og disse normene er gjengitt i landets forfatning. Mener M.J. Thorp at dette er normer til pynt, til å kastes over bord når et tyrannisk parti føler seg truet av ungdom som ønsker demokratiske reformer? Takk for svar. (…)

Makan til arroganse og hovmodighet!
Michael John Thorp - Drøbak
aftenposten.no 5.6.2014
At en professor i Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo kan finne på å uttale seg på en så belærende og uhøflig måte i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juni «Ambassadørens uåpnede brev». Slike holdninger får meg til å grøsse for hans studenters utdannelse og Norges fremtidig utenrikspolitikk. Jeg forstår meget godt at Hans Eksellense Ambassadøren for The Peoples’ Republic of China ser bort fra å svare på professorens brev. Det ser ut som professoren har gjort et forsøk på å vise akademisk overlegenhet som falt fullstendig i grus, fordi professoren:

(1) Mistet/manglet innsyn i hvor ubetydelig Norge er i verden og i kinesisk vurdering av professorens viktighet.

(2) Artikkelen viste forakt, eller total mangel på forståelse om hva som skjer og hva som gjelder i Kina i dag.

At Hans Eksellense Ambassadøren lot være å svare på professorens spørsmål, forstår jeg meget godt. Dessverre har jeg problemer med å forstå professorens overdimensjonerte vurdering av hans og Norges betydning overfor en verdensmakt. (…)

(Anm: Ambassadørens uåpnede brev (aftenposten.no 3.6.2014).)

(Anm: Har Janteloven preget deg? (tv.nrk.no 2.4.2014 - TV Trygdekontoret 6:8).)

- Tankeløshetens tid

Tankeløshetens tid
Niels Chr. Geelmuyden, Skribent og forfatter
aftenposten.no 11.8.2007
Å TENKE I NORGE. Nesten all erfaring tilsier at tenkning i Norge er en ulønnsom, ensom og samfunnsmessig uheldig aktivitet. Derfor blir da også livet vårt regissert slik at tankegang sjelden oppstår.

HELLER DØ ENN TENKE. Folk tjorer livet sitt fast i refleksjonsløse rutiner og tvangshandlinger. Vi fyller ørene med tankeløs musikk og øynene med tankeløs lektyre. Sannheten er at folk flest heller vil dø enn å tenke. I virkeligheten er det da også det de gjør. Ibsen anslo i sin tid at det tilsammen neppe finnes så mange som 25 selvstendig tenkende individer her i landet. (...)

Selvstendige tanker straffer seg.
Læreren ga meg elendig karakter med den begrunnelse at jeg hadde misforstått oppgaven. Jeg hadde tenkt selvstendige tanker i åpenlys strid med de foreliggende fasitsvar, og fortjente fullt ut min straff. (...)

Georg Johannesen forklarte meg en gang nordmenns aversjon for tenkning ved å påpeke at man tradisjonelt forholder seg til tankegang som noe dansker driver med. En del av frigjøringen fra danskeveldet kan slik sett ha bestått i å frakoble de reflekterende deler av cortex. (...)

Tankeløshet premieres.
Hvis det i Norge kan påvises at det ikke ligger noen form for tankegang til grunn for ens suksess, ligger alt til rette for at man blir en avholdt person. Alle synes det er i orden at unge fotballspillere tjener tolv ganger mer enn statsministeren. (...)

Et karakteravvik.
Rikdom er i Norge forbeholdt folk som flytter penger på børsen, varer mellom landene eller baller på gressmatten. Forsøker man å flytte på folks erkjennelser og verdioppfatninger, tilkommer man i beste fall kontorkott på et avsides institutt og rykte som fattig snåling. I verste fall bli man tvangsmedisinert og elektrosjokkbehandlet. Tenkning er et karakteravvik som ofte ledsages svimmelhet, sorg og selvforakt. (...)

Baktanker, mistanker, oljetanker.
"Din tanke er fri," synger Alf Cranner i det som er blitt human-etikernes hovedsalme. Jeg tror at Cranner er på viddene. Våre tanker er stort sett like ufrie som pramdragerne langs Volga i sin tid var. Fraregnet alle tvangstankene, er jeg kommet frem til at det i Norge finnes tre hovedkategorier av tanker: Baktanker, mistanker og oljetanker. Baktankene er en samlebetegnelse på de motivene som ligger bak våre daglige ugjerninger. (...)

Absurd grunnpremiss.
Systemets grunnpremiss er så absurd at få tenker over det. Vi bruker penger vi ikke har - til å kjøpe ting vi ikke trenger - for å imponere mennesker vi ikke liker. Det minner nesten om hvordan Frank Zappa definerte et rockeintervju.
Han sa at et rockeintervju kjennetegnes ved at et menneske som ikke kan skrive intervjuer en person som ikke kan snakke for et publikum som ikke kan lese. Det er ikke veldig fjernt fra den suksessoppskriften VG har fulgt i alle år. (...)

Narrens rolle.
Personlig har jeg store deler av livet trodd at det går an å smugle tanker inn i mennesker ved hjelp av humor. Men jeg må si at jeg begynner å tvile. Etter å ha livnært meg som skrivende frifant i 22 år, erkjenner jeg at min skrivning ikke har forandret noe som helst. Så sitter man igjen med narrens rolle. Det var en stor og mektig rolle i eneveldets tid. Narren var jo den eneste formen for opposisjon. Han lot maktmennesker få se seg selv utenfra. (...)

- Antidemokratene (- Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro? Hva bedriver de mektige styremedlemmer, om ikke nettopp å sette mål, ordne prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler?)

Antidemokratene
Magnus E. Marsdal - DEBATT
dagbladet.no 11.8.2007
Hydro har høstet storm. Den ene avisen etter den andre skrek opp i moralsk forskrekkelse ved synet av Eivind Reitens uvanlig store opsjon. Det var som om en mektig mann hadde spradet rundt i Akersgata med kjempeereksjon på høylys dag. Hydros handlinger krenket den sosialdemokratiske bluferdighet. Og godt er dét. Offergaven på 28 millioner er uttrykk for en kapitalistisk lederkultus som ikke hører hjemme i et demokrati.

Men likevel: Hvorfor den bluferdige forskrekkelsen? 28 millioner er jo småpenger i et land hvor det ble utbetalt 142 milliarder i kapitalinntekter bare i 2005. Kan det være at Reitens store opsjon vekker anstøt fordi den leder de bluferdiges tanker i retning noe ubehagelig, noe upassende, som vi helst ikke snakker høyt om i verdens likeste land? Hadde ikke skipsreder Sunde en inntekt på 826 millioner i 2005? Hadde ikke Schibsteds Tinius Nagell-Erichssen en formue på tre milliarder kroner? Hvordan kan Reitens millioner utløse moralpanikk hos de samme lederskribenter som lett tolererer Olav Thons årsinntekt på 1,2 milliarder? (...)

Hva besluttes bak lukkede dører hos Aker, Schibsted og Hydro? Hva bedriver de mektige styremedlemmer, om ikke nettopp å sette mål, ordne prioriteringer, fordele verdier og velge virkemidler? Er det ikke politiske beslutninger som hver dag treffes, når storselskapet legger sin strategi? Jo. Kapitaleierne fatter politiske beslutninger. Men denne delen av politikken er av en eller annen grunn privatisert. Den kalles «økonomi». Store sektorer av samfunnet er demokratifri sone, tross alle høystemte 17. mai-taler. Hva de høyreaggresive driver med, slike som Siv Jensen, er å utvide denne sonen mest mulig og forsvare dens grenser mot demokratiet med nebb og klør. (...)

Etter Brennpunkt fikk vi Kveldsnytt. Der kunne oppleseren helt uten dramatikk opplyse at Kjell Inge Røkke hadde vært i møte med Tysklands kansler Gerhard Schröder og snakket om industripolitikk. For journalisthjernen er bildet av en demokratisk valgt forbundsleder i samtale med en demokratisk valgt partileder nå suspekt. Bildet av en ikke-valgt milliardær i samtale med Europas mektigste statsleder er ikke suspekt. Dette er kapitalismens politiske schizofreni: Vi hevder å ha demokrati, men ettersom Røkkes privatiserte makt ikke oppfattes som politisk, er den også unndratt ethvert demokratisk perspektiv. (...)

Oppstyret rundt Reitens opsjoner fikk antidemokratene blant oss ut i sollyset.

Trygve Hegnar er ingen demokrat. Han tror på stemmeseddelens makt kun innenfor de grenser som settes av pengenes diktat. Han aksepterer demokratiet så lenge det holder seg på sin plass, og ikke rører ved kapitaleiernes rett til berikelse. Hva de bluferdige angår, er det all grunn til å anta at de er fornøyd nå som Reiten er presset for sju millioner. Rettferdigheten har seiret. Tilbake til business as usual. I verdens likeste land.

Trygve Hegnar er ingen demokrat (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Hva er demokrati?

Hva er demokrati?
Professor Ottar Brox
aftenposten.no 19.04.2004
Bernt Hagtvet minner oss i Aftenposten 15.4. om det omfattende misbruket av ord som "demokrati", som mange tyranner har tatt i bruk for å skjønnmale sine despotier. I mange tilfeller er det vel slik at ord er blitt så ødelagt av misbruk at de bør forsvinne fra språket. Det spørs likevel om det er noen god løsning, dersom det kan føre til at vi blir mindre opptatt av de konkrete realitetene som ordet refererer til.

Hagtvets kollega ved Europainstituttet i Firenze, Philippe Schmitter, forfatter av boken "How to democratize the European union - and why?" ("Hvordan gjøre Den europeiske union mer demokratisk - og hvorfor?"), har sammen med Terry Karl formulert en enkel og entydig definisjon av ordet "demokrati" som ville gjøre det umulig for enevoldskonger, Stalin og Pinochet å dekorere tyranniene sine med dette ord: "Et styringssystem der borgerne - gjennom sine valgte representanter i konkurranse (om velgerne) og samarbeid - gjør makthavere ansvarlig for sine handlinger i den offentlige sfære." (Min oversettelse og parentes.)

Dette er en praktisk brukbar definisjon, fordi den gjør det lett for oss alle å skille demokratier fra andre styringssystemer. Spørsmålet er ganske enkelt om velgerne kan kaste regjeringer som flertallet er misfornøyd med. Politisk immune utøvende organer, enten de kaller seg regjeringer, kommisjoner eller presidenter, som ikke behøver å frykte neste valg, er uforenlig med demokrati. Historien bør vel ha lært oss, enten vi er venstre- eller høyreorientert, at det er svært risikabelt å erstatte demokratiet med politisk immune styringsorganer. (...)

(Anm: demokrati (av demo- og 'styre'), en styreform der styringsautoriteten springer ut av folket, eller de som blir berørt av de styrende beslutninger. I moderne politisk forstand defineres «folket» som alle borgere over en viss alder, som regel 18 år. Hver borger har i prinsippet den samme innflytelse, eller rett til å influere; de valgte representanter i et moderne demokrati utpekes således i valg med allmenn og lik stemmerett. Kilde: Store norske leksikon.)

Folkestyre

Fiksjonen om folkestyret
Dr. juris MORTEN KINANDER - dr. juris KNUT BERGO
aftenposten.no 31.5.2005
POLITIKERNE på Stortinget og i andre sentrale styringsorganer avspeiler knapt folket. Avstanden mellom folket og dem som hevder å representere det, er blitt så stor at folkestyret risikerer å bli tomme ord, skriver artikkelforfatterne.

POLITISK MAKT. Landsmøtene på venstresiden har hatt et felles tema, oppsummert i et slagord av Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg: "For folkemakt, mot markedsmakt!". Makt- og demokratiutredningen (NOU 2003:19) er sydd over samme lest: Den legitime makt er den politiske makten, som rettmessig tilhører folkets representanter på Stortinget, men som dessverre er forvitret og vingeklippet. (...)

- Folkeopplysning

Folkeopplysning
LEDER
morgenbladet.no 4.1.2008
På tampen av 2007 skrev John Olav Egeland to viktige artikler i Dagbladet. Han hevdet at det er oppstått en kløft og en tillitskrise i den norske befolkningen, mellom en politisk og kulturell, urban elite og store deler av (bygde-)folket. Egeland fremholdt at de sammenbindende krefter i samfunnet er svekket, at de ulike eliter «gidder knapt å se nedover samfunnsstigen». (...)

Ved redaktørskiftet i 2003 skrev Morgenbladet på lederplass at det er to ting man ikke skal undervurdere: «Det ene er folks nysgjerrige lyst og vilje til å forstå et komplisert stoff. Det andre er de samme folkenes tilbøyelighet til å kjede seg dersom dette stoffet er dårlig formidlet.» (...)

Respekt for kunnskap starter i skolen. I gamle Salomonsens leksikon kan vi lese: «I slutn. af 18. Aarh. var en Lærer jammerlig lønnet, og Standen rekruteredes derfor væsentlig af Personer, der savnede saavel alm. som pædagogisk Dannelse, af Kuske og Tjenere ell. af ’usle Stympere, som var gebrækkelige (…) og ikkun kunde katekisere, skrive og regne maadeligt’.»

Skjønt det neppe står like ille til i dag, vil det ta lang tid å gjenoppbygge lærerens autoritet i klasserommet, gjennom en kateterundervisning basert på langt mer konkrete faglige arbeids- og læreplaner enn i dag.

I årets nyttårstale snakket statsministeren en hel del om kunnskap og utdannelse, ikke bare som basis for arbeid og inntekt. Vi merket oss en liten setning: «Kunnskap gir også glede i seg selv». Dette har statsministeren rett i. Kunnskap gir glede hele livet. (...)

Er demokrati mulig i dag?

Er demokrati mulig i dag?
Erik Oddvar Eriksen, Leder av RECON (Reconstituting Democracy in Europe)
dagbladet.no 26.1.2007
Kan demokratiet reddes i den formen vi kjenner fra nasjonalstaten, eller finnes det et alternativ, spør Erik Oddvar Eriksen. (...)

- Svekket folkestyre og økt rettsmakt

Svekket folkestyre og økt rettsmakt
UIO [26.08.2003] - av Steinar Haugsvær
- En hovedkonklusjon fra Makt- og demokratiutredningen er at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Samtidig øker rettssystemets makt.

- Stortingsflertallet er i økende grad bundet av lover de ikke er herre over. Domstolsmakten har økt på de folkevalgtes bekostning, sier leder i Makt- og demokratiutredningen Øyvind Østerud.

Da Stortinget vedtok mandatet for Makt- og demokratiutredningen for seks år siden ba de om en tilstandsbeskrivelse for det norske demokratiet. Hovedtemaet for utredningen som i dag leverte sine hovedkonklusjoner er vilkårene for det norske folkestyret. Utgangspunktet for forskningsprosjektet var at den norske samfunnsmodellen er bygget på det representative demokratiet, som forutsetter lik rett for alle til å utpeke sine representanter gjennom frie valg.

Slår sprekker
Nå hevder Øyvind Østerud og hans forskerkollegaer at det representative folkestyret er svekket i alle ledd. Lokalpolitikerne har mindre makt. Folk har mindre interesse for det politiske system. Organisasjonsdeltakelsen er synkende. Partiene mister oppslutning. Globaliseringen tar makten fra det lokale beslutningssystemet og rettsvesenets makt er økende.

- Tendensene vi påviser er ikke resultatet av en tilfeldig utvikling eller av historisk nødvendighet. Mange trekk kommer som følge av politiske beslutninger eller som utfall av interessekamp. Men forhold kan endre seg, og det er fullt mulig å velge en ny kurs. Stortinget har bedt om en tilstandsbeskrivelse for det norske folkestyret, og nå er det opp til politikerne å vurdere veivalg og løsninger. (...)

- Demokratiets termometer

Demokratiets termometer
Av Tore Syvert Haga
ukeavisenledelse.no 17.9.2007
Når valdeltakinga er låg, er det eit svakheitsteikn for demokratiet. (...)

Valdeltakinga seier noko om korleis det står til med det folkelege engasjementet. Jo lågare valdeltakinga er, jo svakare er engasjementet. Mange har kritisert valkampen 2007 for å vera lite engasjerande og fullstendeg dominert av skandalar og rikspolitikarar. Geelmuyden.Kiese kåra til og med Sofaen til vinnaren av valkampen. Difor blei eg overraska då eg fann ut at valdeltakinga i år gjekk opp markert i kommunestyrevalet. Dei førebelse tala frå val.no syner ei valdeltaking på 61,6% på landsbasis, opp 2,6% frå førre kommuneval. Faktisk må ein tilbake til kommunestyrevalet i 1995 for å finna ei høgare valdeltaking. Kommunevala har sidan 1979 hatt synkande valdeltaking i kvart einaste val. Spørsmålet er om 2007 blir starten på ein meir positiv trend oppover, eller om valdeltakinga er i ferd med å stabilisera seg på pluss-minus 60%. Det er i så fall eit deprimerande lågt nivå. (...)

- Globalisering: Kapitalisme versus markedsøkonomi?

Globalisering: Kapitalisme versus Markedsøkonomi
Foredrag på "Sørmarksdagene 5. og 6. januar 1999". Konferansen "Globalisering - en trussel mot demokrati og velferd?"
v/Jacob Bomann-Larsen, FSD

Jeg er blitt bedt om ta for meg globaliseringsproblemet i lys av begrepene kapitalisme og markedsøkonomi. Jeg er styremedlem i Forum for systemdebatt (FSD), men det jeg har å si er ikke et uttrykk for noen programerklæring for Forum for systemdebatt, men kun mitt foreløpige bidrag til debatten. Hensikten med Forum for systemdebatt er å bidra til debatt om viktige spørsmål som vi opplever at i for liten grad blir gjenstand for bred offentlig debatt. Det er ikke meningen at Forumet skal forhåndskonkludere når det gjelder svar på spørsmålene. Det viktigste er å stille gode spørsmål. Det hjelper lite med gode svar på dårlige spørsmål. Men er spørsmålene gode, vil nok svarene melde seg etter hvert.

Blant de fagfolk som i særlig grad har inspirert meg og som jeg i stor grad bygger på, er økonomer som Fritz Schumacher, Kenneth Boulding, Nicholas Georgescu-Roegen, Herman E. Daly, David C. Korten, Mark A. Lutz og Paul Ekins.

(...) Slik jeg ser det kan den moderne kapitalismes forhold til markedsøkonomien sammenlignes med kreftcellens forhold til friske kroppsceller. Istedenfor å oppfatte seg som en del av en helhet, søker kreftcellen maksimal ekspansjon for egen del uten hensyn til helheten. Derved undergraver den helheten og blir en dødelig fiende av kroppen.

På tilsvarende måte oppfatter jeg en effektiv markedsøkonomi som et genialt og dynamisk selvorganiserende system, med en rekke ideelle egenskaper for å utnytte ressursene samfunnsmessig optimalt til beste for både mennesker og miljø. Men markedsøkonomien trenger både regulering og grenser for at den ikke skal løpe løpsk. Konkurranse og profitt er to helt avgjørende elementer i en effektiv markedsøkonomi. Samtidig vil uregulert konkurranse og uhemmet profittjakt føre oss i retning av monopolisering og markedsøkonomiens sammenbrudd. Da vil markedsøkonomien bli overtatt av moderne kapitalisme, som vil virke slik som kreftcellene.

Markedsøkonomien elsker konkurranse og hater monopol. Kapitalismen hater konkurranse og elsker monopol. (...)

For å få til en konstruktiv debatt rundt globalisering, demokrati, velferd og bærekraftig utvikling, tror jeg det er svært viktig at vi klart skiller mellom kapitalisme og markedsøkonomi og holder fast på det skillet. Hvorvidt det er grunnlag for å lage et slikt skille, er avhengig av hvordan vi velger å forstå begrepene kapitalisme og markedsøkonomi. (...)

- Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil

Michael Moores antikapitalisme
Av Are Slettan
areslettan.blogg.no 8.9.2009
I sin nye film tar Michael Moore et oppgjør med kapitalismen.

Filmprovokatøren mener kapitalisme og demokrati er motpoler. Han tar feil.

I helgen presenterte filmmaker Michael Moore sin nye film på filmfestivalen i Venezia. Filmen heter «Capitalism: A Love Story». Mye tyder på at det er årets mest misvisende tittel. I alle fall siterer Reuters følgende fra filmen:
Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil.

You have to eliminate it and replace it with something that is good for all people and that something is democracy.

Moore setter altså opp en motsetning mellom kapitalisme og demokrati. Stemmer det kartet med terrenget? (...)

- Kapitalisme er humanisme

Kapitalisme er humanisme
Mathilde Fasting, siviløkonom og idèhistoriker, Civita – Eirik Løkke, rådgiver, Civita
aftenposten.no 23.11.2011
Mennesket i sentrum. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom kapitalisme og humanisme, snarere tvert imot.

Under Aftenposten og NRK P2s debatt på Litteraturhuset mandag 7. november uttrykte Aftenposten-spaltist Kathrine Aspaas et ønske om å bytte ut kapitalisme med humanisme. Nøyaktig hva hun mente var mer uklart; hverken humanisme eller kapitalisme ble nærmere definert. Men Aspaas tar uansett feil. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom kapitalisme og humanisme, snarere tvert imot. Idéhistorisk var kapitalismen et produkt av humanismens sentrale credo; mennesket i sentrum. (...)

- De har stått i spissen for et stort eksperiment der et land rett og slett er blitt delt i to, en kapitalistisk del og en kommunistisk del, slik at man kan se forskjellen

Farewell, earthlings
Paul Chaffey - Paul Chaffey leder Abelia, en organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Opptatt av globalisering, innovasjon, forskning, miljø, energi, ledelse, politikk.
na24.no 20.12.2011
Kim Jong Il var på forsiden av en helt klassisk forside på den trykte utgaven av The Economist i juni 2000. Overskriften da var “Greetings, earthlings“, og lederartikkelen den gang handlet om at presidenten i Sør Korea hadde reist til Nord-Korea på et historisk besøk, med et visst håp om normalisering av forholdet mellom landene som formelt fortsatt er i krig.

Om mulig har det bisarre regimet i Nord Korea blitt enda merkeligere siden samtalene i 2000, de har både prøvesprengt atombomber, senket et krigsskip og skutt raketter over grensen, så noen forsoning har det slett ikke blitt. Siste krangel har handlet om et 30 meter høyt juletre som kristne i Sør Korea har satt opp ved grensen og som har ført til at talsmenn for Nord Korea har truet med “unexpected consequensences“, noe som i denne konflikten godt kan handle om militære mottiltak.

På en måte, som dessverre har gått hardt ut over befolkningen, har Nord-Korea gjort verden en stor tjeneste. De har stått i spissen for et stort eksperiment der et land rett og slett er blitt delt i to, en kapitalistisk del og en kommunistisk del, slik at man kan se forskjellen. I den ene delen har man praktisert demokrat og markedsøkonomi og i den andre har man praktisert ettpartistat og planøkonomi. De to delene snakker samme språk, har samme etnisitet og kultur og har såvidt jeg vet omtrent de samme forutsetningene fra naturens side. Alt er likt bortsett fra det politiske og økonomiske systemet. Slik at man kan måle effekten av og sammenligne levestandard og velferd mellom to ulike økonomiske systemer. (...)

- Grunt om utvikling (- Erik Solheim kommer i Aftenposten 18. mai med en rekke feilaktige og unyanserte påstander om utvikling)

Grunt om utvikling
Benedicte Bull - førsteamanuensis, Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 29.5.2012
Utvikling. At noen blir rike er ikke en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse for fattigdomsreduksjon. Erik Solheim kommer i Aftenposten 18. mai med en rekke feilaktige og unyanserte påstander om utvikling.

Den første er at man ikke skaper utvikling ved overføringer til de fattige men ved økonomisk vekst. At økonomisk vekst er viktig for fattigdomsreduksjon er ukontroversielt; at det blir fremstilt som en innsikt som tidligere har vært forbeholdt høyresiden savner rot i virkeligheten, og det gjør også forestillingen om at det er en motsetning mellom økonomisk vekst og direkte overføringer til de fattige.

Videre påstår Solheim at noen må bli veldig rike for at andre skal bli mindre fattige – en hypotese som det ikke finnes belegg for. At noen blir veldig rike kan være et hinder for fattigdomsreduksjon, og er uansett hverken en nødvendig eller tilstrekkelig betingelse.

Neste påstand er at demokrati kommer som en følge av utvikling, og det er derfor utvikling som bør komme først. Igjen strider dette mot all erfaring og forskningsresultater. De viser at mens demokrati bidrar til økonomisk utvikling, er det motsatte dessverre ikke nødvendigvis tilfelle.

Men det som er mest forstemmende med denne lesningen er ikke feilene, men at Solheim hyller økonomisk vekst uten å ta innover seg årtiers forskning og debatt om sosiale, menneskelig og miljømessige konsekvenser av et ensidig fokus på vekst og modernisering.

At en tidligere miljø- og utviklingsminister gir uttrykk for en så grunn forståelse av utvikling er trist; at han dagen etter får støtte av nåværende utviklingsminister
Heikki Holmås samt ledende høyrepolitikere er langt mer bekymringsfullt. (...)

"Høyresiden har hatt rett"
aftenposten.no 18.5.2012
Seks og et halvt år på reise verden rundt i norsk bistands tjeneste har gjort sosialisten Erik Solheim til overbevist kapitalist: Fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst. Noen må bli rike før massene kan løftes ut av fattigdom.

- Norsk utviklingspolitikk har vært for fokusert på fattigdom, sier Solheim.

Les også Norsk bistand, 50 år og 500 mrd. 50 år etter at den norske staten begynte å gi utviklingshjelp, har gaven kommet opp i 500 milliarder kroner. Kritikerne mener at det har vært mye uvettig pengebruk.

Han mener hovedmålet med utviklingspolitikken fortsatt må være å bekjempe fattigdom, men at det ikke kan realiseres ved å kanalisere penger direkte til de fattigste. Pengene må gå til å støtte opp under næringslivet og bygge staten og velferden rundt næringslivet. Kaken må bli større. Derfor må vi tåle at noen kanskje blir veldig rike først, før folk flest i lavinntektsland kan løftes ut av fattigdom, mener den tidligere utviklingsministeren.

Han trekker frem Kinas investeringer i Afrika, til dels drevet av rå kapitalisme, som et forbilde. (...)

- Alle kan ikke bli rikere

Alle kan ikke bli rikere
GUNNAR KVÅLE Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 14.8.2010
I Aftenposten 7. august hevder Kristin Clemet at kapitalismen resulterer i at «alle kan bli rikere samtidig». Hun diskuterer imidlertid ikke at vi lever i en verden med ressursknapphet og at det er en klar sammenheng mellom økt forbruk og klima, to forhold som gjør at kapitalisme basert på fortsatt vekst ikke er forenlig med en bærekraftig utvikling.

Fortsatt forbruksvekst vil medføre økende CO2-utslipp og klimaendringer med svært alvorlige konsekvenser, spesielt for fattige grupper som har bidratt minst til utslippene. For at verden eventuelt skal kunne unngå en meget alvorlig klimakrise, må de globale CO2-utslippene ned med rundt 90 prosent innen 2050.

En reduksjon av forbruket er derfor nødvendig, spesielt blant den rikeste 20-prosenten av verdens befolkning som i dag disponerer mer enn 80 prosent av verdens tilgjengelige ressurser. En kapitalistisk økonomi basert på fortsatt global vekst bør erstattes av en økologisk fellesskapsbasert samarbeidsøkonomi, som blant andre forskere ved Senter for økologisk økonomi og etikk i Bodø går inn for. (...)

- Alle kan bli rikere samtidig

Alle kan bli rikere samtidig
Kristin Clemet - Leder i den liberale tankesmien Civita (www.civita.no)
aftenposten.no 9.8.2010

- Kapitalismen skaper ikke bare større forskjeller, den skaper også mindre forskjeller og større likhet, sier Kristin Clemet, leder i tenketanken Civita.

Forskjellene i verden blir mindre, jo større spredning kapitalismen får.

HVA ER DET BESTE og verste med kapitalismen? Dette er første spørsmål i Dagens Næringslivs serie med sommerintervjuer. Det mest vanlige svaret har vært dette: Det beste med kapitalismen er at den skaper vekst og velstand. Det verste med kapitalismen er at den skaper større forskjeller.

Jeg er enig i at kapitalismens største seier er den enorme velstandsveksten. Inntekten per capita er tidoblet de siste to hundre årene, samtidig som befolkningen har vokst med fem milliarder. Bare de siste tiårene har mange hundre millioner mennesker fått muligheten til å arbeide seg ut av fattigdom. Mange land blir nå så raskt mer velstående at det bidrar til å endre maktbalansen i verden.

Kapitalismen er altså ikke et nullsumspill. Alle kan bli rikere samtidig. Periodevis er det tilbakeslag, og det skaper lett misnøye og konflikt, fordi det blir mindre å fordele. Dette ser vi blant annet. i Hellas i dag.

Men skaper kapitalismen større forskjeller? (...)

KAPITALISME: Provoserende suksess
Av Kristin Clemet, leder i Civita
civita.no 26.3.2010
Kapitalismens store seier er dens resultater. Men kapitalismen er også å foretrekke fremfor andre økonomiske systemer, fordi det er det mest moralske systemet vi kjenner.

Disse to setningene har på nyåret ført meg inn i debatt, bl.a. med Jonas Gahr Støre. Det som virker selvsagt for mange på høyresiden, er tydeligvis provoserende for mange på venstresiden.

Men hva er det som provoserer?

Tankesmien Fraser Institute analyserer hvert år graden av økonomisk frihet i 141 land. Det som måles, er i hvilken grad politikken og institusjonene i de ulike land støtter opp om økonomisk frihet, altså kapitalisme. Den siste rapporten, som kom i 2009, viser situasjonen i 2007, da Hong Kong toppet statistikken som det mest kapitalistiske landet, mens Zimbabwe kom på sisteplass som det minst kapitalistiske landet. Nord-Korea er ikke med, og Kina, som for mange fremstår som veldig kapitalistisk, kommer bare på 82.plass. Det skyldes bl.a. at Kina ikke ivaretar den private eiendomsretten og mangler en fungerende rettsstat. (...)

De nordiske land skårer høyt og er blant de land i verden som har størst økonomisk frihet. Det overrasker kanskje noen, siden mange forbinder den nordiske modellen med en stor stat og mye offentlig velferd. Men den nordiske velferdsstaten eksisterer side om side med en meget åpen, global og kapitalistisk økonomi. En annen tankesmie, Cato Institute, mener at de nordiske landene er blant de ”mest markedsorienterte land i verden”. Langs enkelte dimensjoner er de mer kapitalistiske enn USA. Norge har for eksempel en sterkere beskyttelse av den private eiendomsretten enn USA. (...)

- En politisk reise

En politisk reise
Paul Chaffey Administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
dagbladet.no 16.11.2006
Jeg har vært på en politisk reise. En reise som gjorde at jeg ble medlem i SV og kalte meg sosialist i noen år, for så å forlate politikken. Politisk interessert, men partiløs - og sterk tilhenger av kapitalismen. (...)

Dette er en forkortet utgave av en artikkel fra siste nummer av Samtiden,
som lanseres i dag. (...)

- Mer solidaritet med kapitalistene!

Mer solidaritet med kapitalistene!
Christan Vennerød Økonomisk rådgiver, tidligere Dine Penger-gründer
dagbladet.no 28.11.2006
Norge styres av en marxistisk mentalitet. Langt inn i Høyre. (...)

DE SOM KRITISERER Oksum, ser ikke ut til å ha forstått hvorfor Sovjet-Unionen kollapset. Hovedårsaken var at i Sovjet brydde man seg ikke om hvorvidt bedriftene var lønnsomme. Man skulle vise «samfunnsansvar» og beholde folk i jobb uansett! Akkurat slik de fleste mente om Union. I Sovjet var det ingen ledelse som la ned de delene av virksomheten som ble utført mye bedre andre steder. De hadde ingen Oksum. Derfor brøt systemet til slutt sammen. Ingen tok det viktige langsiktige samfunnsansvaret: Å få en skikkelig avkastning på kapitalen. Det er dette som er kapitalistenes samfunnsoppgave. (...)

Dette er et utdrag fra en lengre artikkel som trykkes i den nye utgaven av tidsskriftet Minerva. (...)

Den nye økonomien

"Den nye økonomien"
Per Kleppe, tidligere finansminister i Norge
aftenposten.no 17.10.2000
På netthinnen har vi TV-bildene fra de voldsomme demonstrasjonene i Seattle og Praha mot WTO, Valutafondet og Verdensbanken.

Revolusjonen innen informasjonsteknologi og globalisering må komme hele menneskeheten til gode, ikke bare et lite mindretall. Internasjonale organisasjoner må reformeres. Hovedbudskapet fra demonstrantene i Praha og Seattle bør tas alvorlig, skriver tidligere finansminister Per Kleppe

(...) En av de mest omfattende og overbevisende analysene gir den amerikanske sosiologen Manuel Castells i trebindsverket om informasjonsalderen ("The Information Age: Economy, Society and Culture", Blackwell 1996-98). På 1400 sider gir Castells en stor mengde data, fra de fleste deler av verden, om de ulike sidene av utviklingen vi er inne i. (...)

Castells viser hvordan et lite mindretall globalt sett soper inn store fordeler av de stadige endringene og den sterkt økte produktiviteten i "den nye økonomien". De som behersker den nye teknologien og som utvikler den videre, blir den etterspurte arbeidskraften, med høyere inntekter enn andre. De som bare kan den tradisjonelle teknologien, der arbeidskraft ofte kan erstattes med datateknikk, blir en slags annenrangs arbeidskraft, dårligere betalt og med en usikker plass i arbeidslivet.

"Den nye økonomien" har altså ført til rikdom for relativt få og dårligere kår for mange. Castells sier at det skjer en sosial polarisering uten sidestykke i historien. Multinasjonale konserner bruker friheten til å flytte kapital over landegrensene til å legge produksjonen dit hvor kostnadene er lavest og fortjenesten høyest.

Kapitalistene operer globalt, med det mål å gjøre inntekten for eierne så stor som mulig. Andre hensyn tar de bare hvis myndighetene eller opinionen tvinger dem til det. "Den nye økonomien" har gitt kapitalismen nye muligheter, både på grunn av de teknologiske endringene og fordi svekkelsen av nasjonenes myndighet ennå i liten grad er blitt erstattet av overnasjonale ordninger. (...)

- Her er makt og pengeklubben

Trøim som flat
ukeavisenledelse.no 2.2.2007
- Noen ganger gjør man ting som er feil. Da gjelder det å innrømme feilene og be pent om unnskyldning. (...)

Trøim avlyser DN-krig
kampanje.com 1.2.2007
Finansmannen Tor Olav Trøim erklærer over et helsides innlegg i Dagens Næringsliv i dag at han gir opp kampen mot DN - og at han ikke møter opp på generalforsamlingen i NHST. (...)

Pressen er alltid feilfri
dagbladet.no 26.1.2007
Det er pinlig å se et samlet presselaug lukke seg helt for kritikken mot Dagens Næringsliv som kommer fra Tor Olav Trøim. Han har kjøpt aksjer i avisa for å kunne få talerett på generalforsamlingen. Den retten har han tenkt å benytte til å kritisere avisas arbeidsmetoder. Reaksjonen kommmer etter kritiske oppslag mot ham i DN. (...)

Frykter ikke Spetalens krutt
journalisten.no 26.1.2007
Verken gravejournalist Knut Gjernes eller hans sjef Amund Djuve lar seg skremme av investorkjendis Øystein Stray Spetalens trussel om å fyre av krutt på neste generalforsamling. (...)

Trøim forbannet på bilder fra guttetur til St. Tropez:
Kjøper seg inn i avis for å gjøre opprør

vg.no 25.1.2007
(VG Nett) Skipsreder John Fredriksens høyre hånd, Tor Olav Trøim, har kjøpt aksjer i Dagens Næringsliv for å kunne gjøre opprør mot avisens metoder. (...)

Finanstoppen avviser at hans mål er å endre innholdet i avisen.
- Ønsker avisen, redaktøren og aksjonærene slik journalistikk i framover? Det er det jeg lurer på. Derfor har jeg lyst til å legge frem hele historien og redegjøre for den overfor de som eier avisen, sier Trøim.

Han mener han flere ganger har forsøkt å få avisens redaktør, Amund Djuve, til å bekrefte om han går god for de tvilsomme journalistiske metodene, som Trøim mener han har vært utsatt for, uten å lykkes. (...)

Bildet som rystet finanstoppen
propaganda-as.no 25.1.2007
Her er bildet som får John Fredriksens høyre hånd til å kjøpe talerett i Dagens Næringsliv. (...)

Her er makt og pengeklubben
Dagbladet 15.04.2006
Alle kjenner alle blant Norges mektigste næringslivsfolk. Her kan du lese om nettverkene deres - pluss litt om hvem som overhodet ikke vil vite av hverandre.

Johan H. Andresen jr. styrer pengesekken FERD og har dermed mange beilere om dagen. Pengene kommer opprinnelig fra Tiedemanns Tobakk, men selskapet er nå solgt. Stein Erik Hagen var i mange år mentor for Andresen jr, men junior står nå på egne bein. Andresen jr. har tatt med seg nettverkstankegangen til Hagen og bygget opp sitt eget. Har mye kontakt med Carl Otto Løvenskiold og forbindelser til kongehuset gjennom sine foreldre. Styremedlem i Civita, som skal være en kreativ og dynamisk tankesmie for fri økonomi og styrket personlig ansvar. Daglig leder er Terje Svabø. Andre i styret er NHO-sjef Finn Bergesen, sjef i rederiforeningen Marianne Lie. Andresen jr. oppfordret alle til å stemme Venstre ved siste stortingsvalg.

Familien
Reitan fra Trondheim, med Odd i spissen, har bygd seg opp på egen hånd - men er gode venner med Stein Erik Hagen. Ole Robert sitter i styret til et av selskapene til Mille-Marie Treschow. Familien var også i bryllupet til Treschow/Hagen. Trond Mohn i Bergen er kanskje den mest gavmilde milliardæren i Norge. Han gir til idrett, forskning og kultur. Mohn er aksjonær i Bergensavisen (BA), men regner aldri med å hente ut utbytte. Han har også gode venner i Arbeiderpartiet.

Christen Sveaas skal være den blide mannen som kjøper gode venner med fine gaver. Tore Lindholt, Einar Greve, Carl Hambro, Åge Korsvold og tidligere oljeminister Thorhild Widvey skal tilhøre dem han snakker med. Sveaas gjorde furore i Orkla, og snakker neppe med Jens P. Heyerdahl. Men han er mye sammen med Celina Midelfart. Eier også Norges beste restaurant Bagatelle i Oslo.

Onde tunger hevder at han har bygget opp museet rundt Kistefoss for å skape seg en bedre image.

Petter Stordalen har en kortere suksesshistorie i hotellbransjen, men har gjort det godt med venner i mange forskjellige leire. Den siste tida har han frontet flere konfliktsaker sammen med Øystein Stray Spetalen. Stordalen har framstilt Fast og Opticom-eierne Robert Keith og Thomas Fussel som reine sjarlataner i det norske næringslivet. Han liker heller ikke Stein Erik Hagen. Det henger igjen fra Steen & Strøm-perioden, da de to kom på kant med hverandre. Stordalen har heller ikke noe pent å si om ledelsen i Norske Skog. Gjør forretninger med Christian Ringnes og Arthur Buchardt.

Øystein Stray Spetalen følger i kjølvannet av John Fredriksen og barndomsvennen Tor Olav Trøim, som forvalter mye av Fredriksens verdier. Når Fredriksen raider nye selskap, er Stray Spetalen den første inn døra for å høste raske gevinster.

Idar Vollvik er nåtidas Bør Børson og den raskeste traderen på Oslo Børs. Han snakker med mange, raskt og effektivt. Er på vei ut av Chess og kan sikre seg gode venner når han har fått i gang sin egen bank. På den måten vil han kunne bli kreditor for andre næringslivsledere.

Tor Aksel Voldberg er en annen kortsiktig trader på børsen, som snakker med de fleste han kan ha nytte av i øyeblikket. Han tilhører ingen spesiell klikk.
Ola Mæle beskrives også som en likandes kar som snakker med de fleste, blant annet med Bjørn Rune Gjelsten.

Bjørn Rune Gjelsten er nå helt ute av Kjell Inge Røkkes selskaper, men har fremdeles kontakt med barndomskameraten fra Molde. Gjelsten konsentrerer seg for tida om eiendomsinvesteringer og båtsport. Til båtarrangementene inviterer han forretningsforbindelser og samarbeidspartnere. Jan Haudemann Andersen er også en av de aktive investorene som velger alliansepartnere der han ser kortsiktige gevinster. Christian Ringnes er kulturpersonligheten alle liker å snakke med. Han er mer langsiktig enn mange andre, og koser seg mer over sine kunstgjenstander enn pengeverdiene han har i eiendom og verdipapirer.

Marianne Lie har vært dyktig til å engasjere lobbyister for å holde skattetrykket lik null for skipsrederne. Foruten rederne, har denne mektige kvinnen kontakt gjennom styrer med Erik Must, Kjell Christian Ulrichsen og Kjell Almskog. Lie blir nå kastet ut av bedriftsforsamlingen i Orkla, siden hun stemte mot Hagens forslag i fjor - selv om hun formelt ikke var på valg. Mye tyder på at hun og Hagen ikke snakker spesielt godt sammen.

Marianne Blystad i advokatfirmaet Nordia er forslått som ny styrerepresentant i Orkla. Forslaget kommer fra Hagen og det amerikanske fondet Franklin. Advokaten avla siviløkonomeksamen på BI i 1984 og tok juridisk embetseksamen i 2002. Før Blystad i 1988 flyttet til Houston i Texas sammen med ektemannen Arne, var hun kontorsjef i Eksportfinans og arbeidet en periode i Citibank.

Arne Blystad var mannen som sto bak det mislykkede raidet mot Kosmos i 1980-åra. DnB Nor har fortsatt et gjeldskrav mot Arne og alle verdier er derfor oppført på kona. I denne perioden jobbet Spetalen for Blystad. De har den siste tida investert sammen i Songa offshore. Ekteparet etablerte driftsselskapet Blystad Shipping (USA) Inc. i Houston, og i 1992 - 1993 ble virksomheten utvidet med kjøp av egne skip gjennom Liberia-registrerte Blystad Shipholding Inc. Dette selskapet eies av Marianne Blystad.
Celina Midelfart har i mange år brukt Trygve Hegnar som rådgiver. Hennes søster Hermine er også med i forskjellige styrer. Bruker samme advokat som Kjell Inge Røkke, Øyvind Eriksen i BAHR. Christen Sveaas er en nær venn.

Mille-Marie Treschow har de siste årene fått fart på de ulike selskapene hun eier. Blir i dag regnet som Norges rikeste kvinne. God venn av dronning Sonja og med tilknytning til partiet Høyre. Etter at hun giftet seg med Hagen, har de to knyttet selskapene nærmere sammen ved å sitte i hverandres styrer. Eier en av Norges fineste kunstskatter. Familien Treschow har også en stor del av æren for at vikingskipene på Bygdøy fortsatt er på norsk jord. Hennes nærmeste medarbeider er Stein Grimsrud.

Grace Reksten Skaugen kan være en kandidat til å overta som styreleder i Statoil dersom Jannik Lindbæk blir presset ut eller velger å gå av selv. Hun var direktør i Corporate Finance i Enskilda Securities fra 1994 til hun ble styremedlem i Statoil i 2002. Hun var aktivt med på å avsette Olav Fjell som konsernsjef. Datteren til skipsreder Hilmar Reksten i Bergen har en doktorgrad i laserfysikk, har en MBA-grad fra Handelshøyskolen BI, er nå selvstendig næringsdrivende og jobber som konsulent. I tillegg til styrevervet i Statoil, sitter Grace Reksten Skaugen i styret for Skandinavias største børsnoterte investeringsselskap, Investor ab, sammen med Jacob Wallenberg. Hun er styreleder i Entra Eiendom og sitter i styrene for Atlas Copco, Berg-Hansen Holding og Tandberg. Hun trakk seg fra styret i Storebrand i mars.

John Fredriksen er Norges i særklasse rikeste mann og oppholder seg mye i en borg av en eiendom i London. Når han er hjemme, hender det at han inviterer gjester til Theatercaféen. Har mange bekjente, spesielt på Vålerenga, men beskrives også som en øy på det store hav. Er i stor grad uavhengig av det norske miljøet. Han menger seg lite med fiffen på Oslo Vest, men har noe kontakt med Kjell Inge Røkke. Har sin nærmeste medarbeider i Tor Olav Trøim, regnes som en raus kar, trives med laksefiske og rypejakt. Gjennom Trøim har også Øystein Stray Spetalen kontakt med Fredriksen. Trøim og Spetalen er barndomsvenner. Fredriksen hentet Trøim da han kom i krangel med Berge Gerdt Larsen. Trøim og Spetalen spiller åpenbart på lag, for Spetalen investerer ofte der Trøim/Fredriksen raider. Spetalen var f. eks raskt ute med å investere i Pan Fish da Fredriksen gikk inn der for få måneder siden.

Fredriksen har aldri bygd opp store organisasjoner til å drifte selskapene. De er få ansatte, men effektive. Og de er storforbrukere av meklerforetak som Pareto og Carnegie. I Fredriksens bekjentskapskrets finner vi også shippingsjef Carl Steen i Nordea og Peter Anker i R.S. Platou, som gjerne inviteres med til Theatercaféen. Fredriksen har den siste tida vurdert å flagge «hjem» til Norge, men har ikke kommet til noen avtale med staten. Striden står om han må betale skatt på formuen han har bygd seg opp i utlandet.

Kjell Inge Røkke har på samme måte som Fredriksen bygd seg opp fra null, uten utdannelse, men med sterkt pågangsmot og stor risikovilje. Fiskeren fra Molde fronter ikke Aker og de andre selskapene like mye som før. Han har trukket seg som konsernsjef og styreleder, viser stor lojalitet til egne direktører og vier mer tid til familien. Røkke følger likevel opp kontakten med toppledelsen i finanskonsernene DnB Nor og SEB og de største utenlandske investorene. Han snakker ikke med Stein Erik Hagen, men har god kontakt med arbeiderbevegelsen og Kjell Magne Bondevik.

Stein Erik
Hagen regnes som en av de beste nettverksbyggerne i landet. Startet med to tomme hender og har nå giftet seg med Norges rikeste dame med slott ved Larvik. Han tenker alltid strategisk. Har lite kontakt med folk som Røkke og Fredriksen. Hagen gjorde seg først godt kjent i matvarebransjen ved å bli stor med RIMI-kjeden og ICA. Da konkurrerte han mot Reitan-familien og REMA-kjeden. De er likevel gode venner. Flere fra Reitan-familien var i bryllupet til Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow da de giftet seg på Fritzøehus 12. juni 2004. Jan Petter Collier har i mange år vært Hagens hoffmekler.

Hagen er velkjent for å spinne nettverk mellom butikk, børs og katedral. Biskoper og partyløver, kremmere, politikere, gutteklubber og aristokrati. Det siste har han fått til ved hjelp av sin nye kone Mille-Marie Treschow, som blant annet har medlemskap i Dansk Adelsforening. På gjestelista under bryllupet sto blant mange andre Prins Lorenz av Belgia, fyrstinne Viviana zu Waldenburg-Wolfegg, grevinne Helle Moltke, statsminister Kjell Magne Bondevik, ambassadør Knut Vollebæk, skuespiller Wenche Foss, «hofjægermester lensbaron» Mogens Holck, friherrinne Ewa Falkenberg og biskop Sigurd Oseberg. Da Per Ung skulle avduke sitt kunstverk, laget på oppdrag fra Selvaag, var Stein Erik Hagen til stede sammen med kona Mille-Marie.

Jens Ulltveit-Moe bygger mest nettverk mot politikken. Han har fått med seg tidligere forsvars- og utenriksminister Bjørn Tore Godal i styret for verftet i Mandal, har kontakt med Thorbjørn Jagland, erfaring fra tillitsverv i NHO, har gitt finansielle bidrag til Fagbevegelsens forskningssenter FAFO og har gitt seilbåt til kong Harald. Han omgås ekteparet Morits Skaugen og Grace Reksten, og gamle venner som Terje Michaelsen og Tarald Brøvig.

Svein Aaser går av som konsernsjef i DnB Nor når nyttårsrakettene fyres løs neste gang. Han er alle norske næringslivslederes kreditor og må følgelig omgås alle. Noen mener han har tanker om å overta som styreleder i finanskonsernet neste år, men må da skyve ut Olav Hytta, som er godt likt og ikke enkel å fjerne.

Eivind Reiten er en tidligere politisk rev og kan alt om å holde seg inne med næringsministeren. Han har fått tidligere Norske Skog-sjef Jan Reinaas som styreleder i Hydro og har nå et greit forhold til den rød-grønne regjeringen, etter å ha provosert litt i starten. Omgås også folk som Christen Sveaas, og har forretningsmessig god kontakt med Statoil-sjef Helge Lund.

Helge Lund brøt med Kjell Inge Røkke og gjør gode forsøk på å bli likt som Statoil-sjef. Med bakgrunn fra Høyre, har han også sikret seg mange Høyrefolk i administrasjon og i styre og bedriftsforsamling. Tillitsvalgte blant de ansatte ønsker noen av disse erstattet med folk fra andre partier, og får støtte fra den rødgrønne regjeringen.

Lund bruker svært mye tid på jobb, og har derfor liten tid til å pleie andre kontakter.

Jens P. Heyerdahl blir regnet som den største industribyggeren etter andre verdenskrig. Tapte maktkampen i Orkla. Bruker mesteparten av sin tid på Dagbladet, sammen med Torstein Tvenge og Horn-familien. Har gode kontakter til Ap og LO. Blir ofte sett med Tove Midelfart Kvammen.

Olav Thon har alltid vært en ensom turgåer på fjellet, men er en hyggelig mann som snakker med dem som tar kontakt. Han har vært opptatt av å få inn billig arbeidskraft fra Øst-Europa til hotellene sine, og har pleiet noe kontakt med Frp.

Dagbladet har snakket med rundt 30 næringslivsledere i arbeidet med denne reportasjen.

Bildetekst: SAMLET: Over 200 personer fra den norske penge- og makteliten var til stede da næringsminister Odd Eriksen inviterte til eierskapskonferanse i Oslo 30. mars. Her ble det blant annet diskutert om det er mulig å sikre nasjonalt eierskap i et lite land som Norge. (...)

(Anm: Fra industrieventyr til samfunnsproblem. De første tobakksfabrikkene i Norge ble etablert mot slutten av 1600-tallet. Den siste hengte kroken på døra i 2008. I mellomtiden har arbeidsplasser passert, formuer blitt skapt og liv gått tapt. (…) TOBAKKSARVING: Johan H. Andresen var femte og siste generasjons eier av Tiedemanns Tobaksfabrik. De siste røykeaksjene i familien ble solgt i 2005 for 3,3 milliarder kroner. (e24.no 20.8.2016).)

- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates. (- Lei av å bli kalt «tobakksprinsen») (- Johan H. Andresen jr. tror på næringslivets samfunnsansvar.)

Norges tobakkskonge angriper Bill Gates
e24.no 4.7.2009
Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. (...)

Lei av å bli kalt «tobakksprinsen» (web.archive.org)
e24.no 2.1.2010
MIKROKREDITTPRINSEN? Johan H. Andresen jr. forsøker å drive investeringsselskapet Ferd med en alternativ profil. (...)

Johan H. Andresen jr. tror på næringslivets samfunnsansvar. (...)

(Anm: Tobakksarving på pengetoppen. Datteren til finansmann Johan H. Andresen har ifølge Forbes en formue på 10,4 milliarder norske kroner. Det gjør Alexandra Andresen til verdens rikeste tenåring. (…) Andresen-familien har bygget opp formuen ved tobakkvirksomhet i Tiedemanns gjennom flere generasjoner. (dagligvarehandelen.no 2.3.2016).)

(Anm: Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen. (…) Ifølge Andresen har de et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner i krigskassen. (hegnar.no 7.1.2017).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

(Anm: Først ble russerne ranet av oligarkene. Nå tar oligarkbarna over. Barna av oligarkene og Putins elite tar opp arven etter foreldrene. En sikker måte å bli vanvittig rik på i Russland, er å få et sugerør i statskassen i form av store offentlige kontrakter. (aftenposten.no 7.3.2016).)

– Du vet ikke en dritt. (- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.)

– Du vet ikke en dritt
na24.no 4.7.2009
Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.

– Bill Gates har sagt at jeg må gi bort pengene mine. I don’t think so., innleder tobakk-arvingen en artikkel utgitt i Ferds konsernmagasin. Utover i artikkelen tar han et grusomt oppgjør med verdens rikeste mann.

Bill Gates grunnla i sin tid datagiganten Microsoft i en knøttliten garasje i California. Fortune Magazine rangerer amerikaneren i dag som verdens rikeste, tett fulgt av en annen filantrop, Warren Buffet.

Microsoft gründeren har i en årrekke skjenket store deler av sin formue til veldedige formål. Til sammen har Gates gitt over 180 milliarder kroner til slike egnede formål, og han planlegger å gi bort det aller meste av formuen på 300 milliarder kroner, melder Dagbladet. (...)

For å være helt sikker på at budskapet når fram har Andresen passet på å oversette essensen av sitt budskap til engelsk.

– Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger.

(Anm: Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger. Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra selskapet, for å slippe unna nye regler i 2018. Milliardær Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra sitt holdingselskap Ferd JHA AS i fjor høst. Pengene erstattet han med lån på nærmere 1,8 milliarder. Andresen gjør dette blant annet som følge av regjeringens skattereform, skriver Kapital. I forbindelse med skattereformen, økes utbytteskatten for eier til nærmere 32 prosent i 2018. Les også: Regjeringen vil skjerpe utbytteskatten. (nettavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: Ferd-arving økte formuen med 700 mill. Katharina Andresen (22) er en av de rikeste i Norge. I 2016 vokste formuen hennes med over 700 millioner. Katharina Andresen (22) har en formue på 7,73 milliarder, ifølge ligningstallene for 2016. I 2015 var formuen 7,07 milliarder kroner. Økningen gjør henne sannsynligvis til Norges rikeste kvinne. Pengene kommer fra hennes far, industrialist, filantrop og næringslivsleder Johan Henrik Andresen, som er sjef i Ferd. (dn.no 7.9.2017).)

– Bill Gates’ påstand om rike folk var riktig. (- Filantrop og dollarmilliardær Bill Gates har tidligere sagt at rikinger som har tjent pengene sine selv, er mer generøse enn dem som har arvet rikdommen sin.)

- Bill Gates’ påstand om rike folk var riktig.
nettavisen.no 15.2.2016
Bill Gates troner på listen over verdens mest generøse milliardærer.

En ny studie underbygger Microsoft-gründerens påstand.

Filantrop og dollarmilliardær Bill Gates har tidligere sagt at rikinger som har tjent pengene sine selv, er mer generøse enn dem som har arvet rikdommen sin.

- Vår erfaring på verdensbasis er at førstegenerasjons rikdom faktisk er mer generøs enn nedarvet rikdom. Både her i India og i USA, og i andre land er de største giverne dem som mottar førstegenerasjons rikdom, skal Gates ha sagt i 2011, ifølge rapporten Veldedighet hos de ekstremt rike.

Rapporten viser at det er fire ganger mer sannsynlig for at såkalte selvgjorte milliardærer vil donere bort en stor andel av rikdommen sin til veldedighet enn at rike arvinger gjør det.

Det er Tom Coupé fra Kiev School of Economics og Claire Monteiro fra Georgetown University i Washington DC. som har utført studien. (…)

- Jonas Gahr Støres sosiale bakgrunn og arveformue har vært et tema som har forfulgt ham det meste av hans politiske liv. Det er påfallende hvordan det ikke går vekk, men stadig dukker opp i nye saker.

(Anm: Valg 2017. Den vanskelige fortellingen om Ap-lederens formue. Jonas Gahr Støre er nok egnet til å styre Norge. Men håndtere fortellingen om sin egen formue klarer han ikke. (…) Jonas Gahr Støres sosiale bakgrunn og arveformue har vært et tema som har forfulgt ham det meste av hans politiske liv. Det er påfallende hvordan det ikke går vekk, men stadig dukker opp i nye saker. Mønstret er hele tida det samme: Mediene avdekker nye forhold knyttet til Støres investeringer og nettverk, og han går inn i en motvillig glideflukt som ender i et ublidt møte med bakken. Det kan virke som om mannen ikke lærer. Eller ikke vil. (dagbladet.no 7.9.2017).)

- Kapitalismens utilstrekkelighet

Kapitalismens utilstrekkelighet
ukeavisenledelse.no 26.1.2012
I Davos har de rike og mektige begynt å tvile på EU-kapitalismens fortreffelighet og Angela Merkel som lederstjerne. Men alternativer er det så som så med, skriver redaktør Magne Lerø.

Verdens mektigste innen næringsliv og samfunn har inntatt Davos. Denne gangen virker det som forsamlingen er mer forvirret og uenige enn de har for vane å være. Den verdenskjente finansmannen George Soros flesket like godt til før konferansen var formelt åpnet.

– Tyskland dikterer EU. Og Tysklands kurs for å tvinge frem innsparinger kan ødelegge EU, sa Soros til pressen. Han mener de europeiske ledere har gjort alt galt i håndteringen av gjeldskrisen.

Først ville ikke Tyskland foreta seg noe som helst. Beskjeden var at hvert land måtte ordne opp i egen økonomi. Siden har det kommet en rekke tiltak som har vært for små, og kommet for sent, i følge Soros og minner om at i krisetider er det alltid kreditorene som sitter i førersetet. EU er på defensiven selv om krisen etter nyttår har vært mindre akutt enn den var i desember. (...)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

- Makt til kildene

Makt til kildene
Andreas Wiesedagbladet.no 24.5.2007
Er intervjuet i ferd med å dø ut?

MEDIEKOMMENTATOR Howard Kurtz i Washington Post leverte denne uka en bekymringsmelding om intervjuet. (...)

Sender man ut epost-spørsmål vet man heller ikke hvem som egentlig svarer. I den andre enden kan det like gjerne sitte en PR-rådgiver, en komite eller en partisekretær. (...)

E-POST FORSKYVER makt fra journalister til kildene. På noen måter er ikke det så galt. Det klassiske intervjuet gir journalisten stor makt. Det er journalisten som bestemmer hvilke spørsmål og svar som kommer på trykk, i hvilken rekkefølge og i hvilken form. I Norge har vi en praksis der journalisten også kan bearbeide svarene. Utsagnet fra den intervjuede skal dekke meningsinnholdet i svaret, men er ikke å oppfatte som en ordrett gjengivelse. At dette gir mye makt, opplever journalister best når de selv blir intervjuet. Da føler de seg ofte feilsitert, vridd og satt i en kontekst de ikke aksepterer. (...)

- Feil fokus på globalisering

Feil fokus på globalisering
Stiglitz J. Copyright: Project Syndicate. Norsk enerett: Aftenposten.
aftenposten.no 12.03.2004
Krigen mot terror i Irak har trukket mye av verdens oppmerksomhet bort fra spørsmålet om hvordan globaliseringen bør styres for å tjene alle. En ny rapport, utgitt av ILOs komité for globaliseringens sosiale dimensjoner, viser hvor fjernt Bush-administrasjonen er fra den globale konsensus, påpeker den amerikanske økonomiprofessoren og Nobelpris-vinneren Joseph Stiglitz. (...)

ILO (Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen) er en tresidig organisasjon med representanter fra arbeidslivet, myndigheter og forretningslivet. ILO- komiteen, ledet av presidentene i Finland og Tanzania, har 24 medlemmer (jeg var en av dem) fra ulike land, interessegrupper og intellektuelle overbevisninger. Den inkluderer medlemmer så forskjellige som sjefen for Toshiba og lederen for AFL-CIO. Likevel var denne heterogene gruppen i stand til å utkrystallisere den voksende enighet om at globaliseringen ikke bare har mislykkes i å leve opp til sitt positive potensial, men faktisk har bidradd til sosial nød.

Feilen ligger i hvordan globaliseringen er blitt håndtert - dels av land, men først og fremst av det internasjonale samfunn, inklusive institusjoner som Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon og IMF (Det internasjonale pengefondet), som er ansvarlig for å etablere ”spillets regler”. Komiteen nådde endog enighet om et antall konkrete tiltak for å få satt et ”menneskelig ansikt” på globaliseringen, eller i det minste dempe noen av dens verste virkninger.”...

”Krisen i Øst-Asia og de nylige nedturene i Latin-Amerika viser at prematur liberalisering av kapitalmarkeder kan medføre en veldig økonomisk sårbarhet, økende fattigdom og undergravning av middelklassen. Selv IMF erkjenner nå at liberalisering av kapitalmarkeder ikke har levert hverken vekst eller stabilitet til mange utviklingsland. Likevel, hva enten det skyldes snever ideologi eller behov for å etterleve særinteressers krav, ber Bush-administrasjonen fortsatt om en ekstrem grad av slik liberalisering i bilaterale handelsavtaler.

Et annet spørsmål gjelder de ubalanserte opphavsrettighetene fra handelsforhandlingene i Uruguay-runden. De ble diktert av USAs farmasi- og underholdningsbransjer og forhindret fremstilling av generiske imitasjoner av medisiner, slik at mange livsviktige medisiner ble uoppnåelig dyre i utviklingsland.

Anført av bekymringer omkring AIDS, forlangte aktivister rundt om i verden at noe måtte gjøres. Like før forrige års handelsforhandlinger i Cancun, ga USA noe etter. Men i sine bilaterale handelsavtaler stiller USA krav som vil styrke opphavsrettighetene ytterligere, dette for å sikre at andre land har rett til å produsere billige generiske medisiner bare under epidemier og andre nødstilstander. (...)

Å bringe ulike stemmer inn i diskusjonene om globaliseringen, gir altså nye perspektiver. Den største bekymringen for de fleste eksperter på globalisering har hittil vært knyttet til overdreven politisk inngripen i økonomien. Komiteen frykter det stikk motsatte. Den fremholder at staten har en rolle å spille når det gjelder å skåne mennesker og samfunn mot virkningene av rask økonomisk forandring. (...)

Måten globaliseringen er blitt håndtert på har imidlertid undergravet statens evne til å spille sin rolle. Ved roten av dette problemet finnes det globale politiske system, hvis vi kan gi det en slik betegnelse. Nøkkelspillere som IMF og Verdensbanken må bli mer gjennomsiktige og deres avstemningssystemer må bli forandret for å reflektere den nåværende fordeling av økonomisk makt, som er annerledes enn den som eksisterte i 1945. For ikke å snakke om at forandring må til i den hensikt å ivareta grunnleggende demokratiske prinsipper.

Uansett hva man mener om mange konkrete forslag fra komiteen, er dette klart: Vi trenger en mer inkluderende debatt om globaliseringen, en debatt der flere stemmer blir hørt og hvor det settes mer lys på globaliseringens sosiale dimensjoner. Dette er et budskap verden bør lytte til hvis den vil unngå en fortsatt voksende misnøye med globaliseringen. (...)

- Kan makt være digital?

Kan makt være digital?
Av: Marit Eikemo, Informasjonskonsulent
forskning.no 1.3.2003
Finnes det noen maktrelaterte endringer i samfunnet som skyldes utviklingen og utbredelsen av digital teknologi? Har det noen betydning for demokrati og maktforhold at vi er blitt aktører på digitale arenaer?
Disse spørsmålene reiser førsteamanuensis Espen Aarseth i en fersk rapport utgitt av Makt- og demokratiutredningen. Aarseth er ansatt ved Seksjon for humanistisk informatikk, Universitetet i Bergen (UiB).

– Digital er alt og ingenting for tiden. Alle medier er digitale, til og med musikk, tv, fotografiapparater og telefoner. Det digitale er så infiltrert i vår hverdag at det er vanskelig å lokalisere det som én egenskap ved samfunnet, sier Aarseth. (...)

Nøkterne?

Nordmenn blant de mest nøkterne i Europa
dn.no 14.11.2005
En undersøkelse som kartlegger europeernes verdisyn viser at nordmenn er blant de mest nøkterne i Europa.

I undersøkelsen European Social Survey, som gjennomføres annenhvert år blant europeere i 20 land, fremstår nordmenn som Europas mest nøkterne folk. Nordmenn er trauste personer. Under 40 prosent av oss synes ikke det er viktig med penger og dyre ting.

Følge reglene
Nordmenn synes heller ikke det er spesielt viktig å ha det moro eller prøve nye ting i livet. Samtidig legger nordmenn vekt på å følge reglene, oppføre seg ordentlig og gjøre som man blir bedt om, skriver Vårt Land. (...)

- Omfordeling av makt

Er du redd for autoriteter?
hegnar.no 23.10.2006
Sjefer har makt til å gi oss fremgang, men også motgang. Derfor føler mange engstelse for autoriteter. Her er rådene for hvordan du kan overkomme frykten. (...)

Advarer mot en farlig omfordeling av makt
ukeavisenledelse.no 21.3.2006
Stortingspresident Thorbjørn Jagland er bekymret over folks svekkede tillit til autoriteter. Han advarer om at vi går mot en farlig omfordelig av makt når folk tyr til kjendiser heller enn politikere for å «ordne opp» i samfunnet.

Folks tillit til tradisjonelle autoriteter er i ferd med å svekkes, fastslår omfattende internasjonale undersøkelser. Og vi ser den samme trenden også her i Norge, mener statsvitere som Ottar Hellevik, Bernt Aardal og psykologiprofessor Fanny Duckert.

Men når gamle tryggheter forsvinner, tyr vi til nye. Nå har folk i økende grad mer tiltro til kjendiser enn politikere, hevder den engelske sosiologiprofessoren Frank Furedi.

Mindre styre og mere fjas
Men Thorbjørn Jagland mener kjendis- vrien gjør politikken kunstig og utrygg. – Kjendiser profilerer seg i kampen mot fattigdom. Det gjør problemet synlig, men det blir mye fokus og lite handling. Dette er en uheldig utvikling. Mediaoppstyret fører til mye sirkus men lite resultater, sier Jagland til Ukeavisen Ledelse.

- Rockeartist Bob Geldofs nominasjon til fredspris er et utslag av dette mediesamfunnet.

– Spørsmålet er om de har skapt reelle forandringer etter at pengene er samlet inn og fjernsynslampene er slukket. Veldedighetskonserter er ikke tilstrekkelig for å løse problemer, men det gir et misvisende inntrykk av at endringer har skjedd.

At Geldof er blitt rådgiver for det konservative Tory-partiet i England er tegn på det medieorienterte samfunnet. Det blir mye kjendiseri på bekostning av reell politikk, sier han.

Makt uten ansvar
– Hvis tillit til sentrale autoriter svekkes, har dette bekymringsfulle implikasjoner. Da overlates samfunnsstyring til kreftenes frie spill, utenfor demokratiske prosesser. Det blir mindre politiske styre og mer fjas, med skadelige konsekvenser, frykter Jagland.

– Er man kjendis og samtidig rik, da har man mye makt, og dette er makt som ikke står til ansvar slik makten til politkere er. De som ikke har noe, får dermed enda mindre å si.
Det blir en farlig omfordelig av makt, sier han.

– For det andre medfører kjendiseriet at offentlige diskusjoner holder seg på og begrenser seg til overflaten. Det reduserer komplekse problemstillinger og vanskelige sammenhenger til forenklede og dermed misforståtte saker. Det går mer på stil enn substans, mer på personfiksering enn på saker.

– For det tredje medfører svekket tillit til politiske institusjoner mindre rom for styring og slagkraft til å løse problemer. Den største faren med denne tillitsutviklingen er at det blir vanskelig for politikere å få gjennomslag for saker og få gjennomført endringer.

Løsningen på folks lave tillit er dermed å la politiske aktører og institusjoner få styre mer, ikke mindre, mener Thorbjørn Jagland. (...)

- De få utvalgte

De få utvalgte
nrk.no 19.4.2006
Svensk dokumentar. På toppene finner vi jobber som det ikke går an å søke på. Mer enn fem hundre generaldirektører, dommere og ambassadører utpekes direkte av den svenske regjeringen. På hvilket grunnlag? Vi begir oss inn i en lukket prosess og ser hvordan spillet foregår bak kulissene i maktens korridorer. - Og hvordan foregår dette i Norge? (...)

De utvalda
Dokument inifrån svt.se (2005/2006)
De får jobben som inte går att söka. Över 500 generaldirektörer, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Men på vilka grunder? Pär Fjällström granskar utnämningspolitiken, en process stängd för all insyn. Nu berättar en hög departementstjänsteman som varit med om många utnämningar hur spelet går till vid de omtvistade utnämningarna.

Stängt för insyn. Göran Persson utser mer än 500 statliga chefer - men på vilka grunder? Collage: SVT GrafikGeneraldirektörer, landshövdingar, domare och ambassadörer utses direkt av regeringen. Och grundlagen är mycket tydlig kring hur det ska gå till: "Vid tillsättning av statlig tjänst skall avseende fästas endast vid sakliga grunder, såsom förtjänst och skicklighet". Desto svårare är det att granska om grundlagen verkligen följs.

Klicka här för större bild
I Dokument inifrån: De utvalda kartlägger Pär Fjällström den svenska utnämningspolitiken. Att det till stor del handlar om belöningar och politiska hänsynstaganden bekräftar SVT.s källa:

- Vi fick lite pluspoäng om vi nominerade personer med moderat bakgrund - det ansågs svårt hitta dugliga moderater till generaldirektörsbefattningar, säger han.

I många andra länder är politiska utnämningar bannlysta. I Norge annonseras alla höga tjänster, ansökningarna är offentliga och politiker har ingen gräddfil. I Storbritannien övervakas tillsättningarna noggrant av en fristående kommission. I Sverige växer nu kritiken.

- Det är ett arv från adelsmannatiden, säger förre finansministern Kjell-Olof Feldt.

Och Inga-Britt Ahlenius, tidigare chef för Riksrevisionsverket, skräder inte orden:

- Jag menar att Sverige bryter mot FN:s resolution mot korruption, som kräver att statstjänstemän ska tillsättas öppet och på meriter. Men i Sverige har vi ju ingen aning om på vilka grunder generaldirektörer utnämns.

Program på webben
Programmen i serien Sju partier kommer att finnas tillgängliga på webben efter sändning.

Se partiprogrammen
Se tidigare dokument inifrån (...)

- Makten bak makten

Dommedag er nå
Per-Aslak Ertresvåg
Journalist
dagbladet.no 25.4.2006
KONSPIRASJONER: Jeg er blitt gjort oppmerksom på artikkelen «Dommedag er nå» (18.4.) som omhandler min bok «Makten bak Makten». Jeg har lest artikkelen med stor interesse fordi den er skrevet av en av de journalister jeg beundrer i norsk presse, hans pregnante penn og ofte glitrende analytiske evner, John Olav Egeland. (...)

Jeg mener jeg har vært konsekvent på dette området. Enkeltpersoner må stå ansvarlig som enkeltpersoner, ikke som representant for forhold som kan være helt utenforliggende.Jeg er tilhenger av det åpne samfunn. Problemet er at de skjulte maktgrupper jeg forsøker å beskrive virksomheten til, foretrekker det motsatte. De opererer i ekstremt lukkede fora. Og det problematiske er at flere av våre toppolitikere og næringslivsledere faktisk deltar på møter med hemmelige agendaer organisert av den skjulte maktelite som jeg har satt søkelys på. (...)

Dommedag er nå
JOHN OLAV EGELAND
dagbladet.no 18.4.2006
Verden, historien og livet er ofte vanskelig å forstå. Da er sammensvergelsen god å ty til. (...)

DEN SYKELIGE konspirasjonen er tiltrekkende fordi den erstatter virkelighetens kompleksitet med en klar styrende årsak til det meste. Bak kulissene sitter mektige menn og trekker i trådene og deres hensikter er onde. Mangelen på bevis bekrefter bare konspirasjonens makt og avanserte teknikker. Osv. Det er slett ikke bare i politikkens utposter at slik tankegang finnes. Enhver som har reist i Midtøsten forbløffes over hvor utbredt troen på den jødiske, globale sammensvergelsen er. Det er en overbevisning som synes å strekke seg inn i deler av den europeiske venstresida.

DET ÅPNE SAMFUNN er konspirasjonens mektigste motgift. De fleste vil velge helt rasjonelle forklaringer - også i komplekse saker - når makt utøves under kontroll og med innsyn for alle. Problemet er at åpenhet skaper et nytt behov for nettverk - helst der offentlighetens lyskaster ikke slipper til. Så lenge det finnes behov for fortrolighet, vil det også være grobunn for mistanke om konspirasjon. (...)

Makten over makten
morgenbladet.no 7.1.2006
Hvorfor sykmelder norske maktforskere demokratiet når deres danske kolleger friskmelder det?

Maktutredningene i Norge og Danmark skulle absolutt ikke være subjektive. De var begge blant de største forskningsprosjekter i Norden noensinne, hver av dem besto av et femtitall bøker og 70–80 rapporter. Hundrevis av de fremste samfunnsforskere i begge land har vært involvert, og de har søkt svar på kanskje det viktigste spørsmål et samfunn kan stille seg: Hvordan står det til med demokratiet vårt? Men der danskene konkluderer med at "det er gått forbausende godt", mener de norske forskerne at folkestyret er i ferd med å forvitre. (...)

Maktens tentakler
Trond Nordby, professor i statsvitenskap
dagbladet.no 22.3.2006
I sin nye bok «Makten bak makten» framsetter Per-Aslak Ertresvåg en rekke fantastiske påstander. På tross av mange innvendinger, er mye av innholdet såpass viktig at boken bør tas alvorlig, hevder professor Trond Nordby. Han mener blant annet at statsviternes fokus for mye har vært rettet mot samfunnets formelle institusjoner. (...)

Makten bak Makten
Per-Aslak Ertresvåg Journalist
dagbladet.no 31.3.2006
POLITIKK: Det er prisverdig av professor Trond Nordby («Maktens tentakler», Dagbl. 22.mars) å gi seg i kast med min bok «Makten bak Makten», som av natur og i sitt innhold bryter med det meste av hva han (og undertegnede) tidligere har lært fra historien.

På det punkt gir jeg ham gjerne en blomst. Jeg gir ham i tillegg umiddelbart rett i at mye av det jeg skriver i boken er fantastisk. Mye har absolutt en høy «uvirkelighets-faktor». Ellers er hans reaksjon nokså lik min egen for få år tilbake. Siden da har jeg gått en lang vei. Veien har verken vært lett å gå eller særlig hyggelig. Men til og med journalister kan bøye seg for nye innsikter. Professorer har minst like stort forandringspotensial når virkeligheten trenger seg på, velger jeg å mene.

Til dem som tror at Nordbys kronikk gir et rimelig og fair bilde av boken, er mitt forslag bare at de selv sammenholder artikkelen med bokens reelle innhold. (...)

- Debatter dabber av

Debattene dabber av
kampanje.com 17.3.2006
En fersk profilundersøkelse av NRK viser at interessen for debattprogrammene dabber av. Det liker toppsjef John G. Bernander dårlig.

Debattprogrammer på NRK faller i popularitet, ifølge undersøkelsen «Profilundersøkelsen 2005», som VG i dag referer til. 1000 personer er spurt i forbindelse med undersøkelsen og i 2005 gikk NRKs debatter ned fra 40 til 39 prosent på popularitetskurven.

– For noen år siden la vi om, for å møte TV 2s økende popularitet innen debattprogrammer. Et av virkemidlene var å sette inn «Standpunkt». Etter at disse grepene ble gjort, har vi hatt en stigende popularitetskurve for våre debattprogram. I 2005 gikk vi ned fra 40 til 39 prosent, sier kringkastingssjef John G. Bernander til VG.

I samme undersøkelse økte TV 2s debattprogram fra 44 til 46 prosent. (...)

- Korrupt demokrati?

Et korrupt demokrati
ARNE HALVORSEN
aftenposten.no 22.4.2006
Det er 16 år siden diktatoren Alfredo Stroessner ble styrtet og demokratiet innført i Paraguay. I dag er folk misfornøyd, og flertallet ønsker seg en ny, sterk leder. (...)

I sentrum av Asunción, som er kåret til verdens billigste hovedstad, har dr. Alfredo Boccia Dar kontorer. Han er en anerkjent politisk analytiker og har utgitt seks bøker om Paraguay, dette merkelige landet som ikke ligner på noe annet latinamerikansk land. Som ligger inneklemt mellom Brasil, Argentina og Bolivia, og som opp gjennom historien har utkjemper flere blodige kriger med sine naboer.

- Ikke bare det, Paraguay har i alle år hatt autoritære og diktatoriske regimer. Da så vår siste diktator Stroessner falt i 1989, etter 35 års styre, ble demokratiet for første gang innført. I dag er demokratiet dessverre ikke for folket, men forbeholdt det statsbærende partiet Colorado, som ble etablert av Stroessner, forteller Boccia, som har en fortid som lokalpolitiker. Stroessner (93) er dratt i eksil i Brasil. (...)

Paraguayanerne er kjent for å være sky, stille og ikke heve stemmen i utide. Familien er sentrum i universet og betyr alt. Dermed er også gamle strukturer sementert, som at kvinnens plass er på kjøkkenet.

- Familien og kirken er sentrale pilarer, og når så politikerne oppfører seg som tyver og bedragere, øker bare forakten for demokratiets spilleregler. (...)

Helsevesenet og medbestemmelse

Norske pasienter får ikke bestemme
Bjørn Hofmann Professor II, Seksjon for medisinsk etikk, UiO.
dagbladet.no 4.1.2006
Er norske pasienters rett til selv- bestemmelse en illusjon i svulmende festtaler, mens paternalismen herjer i klinikken som aldri før? Svaret på dette spørsmålet er ja, men svaret må utdypes. (...)

Stortingets revisjons- og kontrollorgan: Sprik mellom politiske målsettinger og den praktiske oppfølging

Systemets løftebrudd
Leder
Aftenposten 25.6.2005
RIKSREVISJONEN har satt søkelyset på en av vårt samfunns uakseptabelt store svakheter. I seks rapporter har Stortingets revisjons- og kontrollorgan dokumentert et altfor åpenbart sprik mellom politiske målsettinger, slik de blir formulert av skiftende stortingsflertall, og den praktiske oppfølging. (...)

Statspolitikk og statsvitenskap
MORTEN KINANDER, dr. juris, Universitetet i Bergen
KNUT BERGO, dr. juris, Universitetet i Bergen
Aftenposten 22.7.2005
Demokrati og folkestyre. Fredrik Engelstads kronikk i Aftenposten 12. juni krever et svar fordi han har misforstått vårt sentrale poeng; at "demokrati" og "folkestyre" ikke er så enkle begreper som Makt- og demokratiutredningen legger opp til. Dette kan like gjerne bety bestemmelsesrett for andre enn folkevalgte politikere og deres hjelpere. Det er snakk om å avgrense den avgjørende krets, eller om vi sier litt polemisk; hvem er "folket" som skal bestemme? Det er ikke opplagt at det er mer demokratisk at stortingsrepresentantene skal bestemme alt eller det aller mest. Engelstad ser ikke at vårt formål ikke er å drive reklame for markedsliberalismen, men å skille mellom politikk og demokratianalyse, og å peke på at det kan gå politikk i demokratianalysen. (...)

Markedet og politikk

Engler og demonisering
Av Gunnar Stavrum
stavrum.nettblogg.no 26.5.2006
Dette er historien om en statsviter som trodde han så lyset, men som har forfalt til en primitiv form for demonisering: Han fortegner hva motstanderne mener og skaper unødvendige fiendebilder.

Jeg snakker om Bent Sofus Tranøy og hans nye bok "Markedets makt over sinnene".

Både i boken og i lanseringen drar han frem en kvartett som angivelig er Markedets mørkemenn: Siv Jensen, Kåre Valebrokk, Trygve Hegnar og Gunnar "Nett på sak" Stavrum.

Dagbladet kastet seg på i lederen Marked og politikk: - Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket."

For å sitere tidligere storingspresident Guttorm Hansen: Det er ikke sant, men det er jaggu godt jugd!

Ironisk nok er avisen mer bekymret for at Arbeiderpartiets ledelse har hørt på disse demoniske tanker.

Markedets mørkemenn er tydeligvis avskrevet som håpløse kasus. (...)

Brev fra en mørkemann
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 21.5.2006
Hensynsløs. Jeg er markedsfundamentalist, jeg har en moralistisk og hensynsløs misjonærtrang og jeg får for lite motstand, hevder forsker og forfatter Bent Sofus Tranøy over en dobbeltside i Dagbladet. Nå har jeg lest boken hans. Den har mange gode poenger, og bør definitivt leses av flere enn meg.

Bent Sofus Tranøy, forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo, går hardt ut i sin ferske bok, «Markedets makt over sinnene». Allerede på linje 10 i boken går han løs på Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum, Siv Jensen og meg. Jeg er verst, ifølge Tranøy. Dagbladet følger opp med tittelen «Markedets mørkemenn », men skriver beroligende nok også en leder, hvor alle fire langt på vei frikjennes, i hvert fall for å være verst. For verre enn oss fundamentalister er våre medløpere, «som er strategisk plassert i akademia, de offentlige byråkratiene og politikken. Den nye staten ble gjennomført med Arbeiderpartiets samfunns- og handelsøkonomer i en nøkkelrolle. Lekende lett tok de spranget fra plan til marked.» Skriver altså Dagbladet. (...)

Etter å ha lest Tranøys bok, er det jeg lurer mest på hvorfor han går så hardt ut mot oss som tror på markedets mange velsignelser. Vi er jo stort sett enige. Vi trenger en sterk stat som kan holde markedet under oppsikt og kontroll, vi trenger glassklare og forutsigbare regler og vi trenger markedet. Det vi er uenige om, er blandingsforholdet mellom stat og marked. Tranøy mener det har gått for langt i markedets favør. Jeg er ikke enig med ham i det. Det bør vi begge kunne leve godt med. (...)

“Markedets mørkemenn”

“Markedets mørkemenn”
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 24.5.2006
Statsviteren og forskeren Bent Sofus Tranøy, som også har en mastergrad i økonomi, har ifølge Dagbladet (på lederplass) hatt “et generaloppgjør med ‘markedets mørkemenn’.” Dette i boken Markedets makt over sinnene og i en kronikk i Dagbladet. (...)

Dette i boken Markedets makt over sinnene og i en kronikk i Dagbladet.

Som ideologiens fremste representanter holder Tranøy frem Siv Jensen, Trygve Hegnar, Gunnar Stavrum og Kåre Valebrokk.

“Med søvngjengeraktig automatikk forklarer de oss at hvis vi bare henviser de mellommenneskelige forholdene til markedet, er alle sorger slokket,” skriver Dagbladet.

Det er trist at en statsviter og forsker ikke kan lese, og det samme må vel kunne sies om Dagbladets lederskribent, men det forklarer kanskje at avisens opplag bare faller og faller. (...)

All erfaring viser at både offentlig og privat sektor blir bedre, med hensyn til kvalitet og pris, hvis de blir utfordret av andre aktører. Det er markedets gode. At noen alltid leter etter bedre løsninger for brukere og kjøpere.

Dårlige offentlige løsninger og tilbud blir ikke bra fordi de er offentlige, og markedet gir ikke alltid gode varer og tjenester. Men markedet utfordrer alltid produsentene, og det er et ubetinget gode.

Merkelappen “markedets mørkemenn” er primitiv demagogi, og vi tror ikke politikken eller markedet lar seg nevneverdig påvirke av slike plattheter, selv om de kommer i bokform på Aschehoug forlag.

Det er lenge siden byråkratene i Sovjet bestemte knappe-størrelsen eller type sko som skulle produseres. (...)

Markedet, naturen og bærekraften

Egil Bakkes feil
aftenposten.no 22.9.2007
Egil Bakke skriver 16. september at "en fiskeart som er blitt for liten, og følgelig meget kostbar å få tak i, vil etterhvert få leve i fred". Nei. (...)

Marked beskytter knappe ressurser
aftenposten.no 16.9.2007
Arne Johan Vetlesen skriver 14. september at "overlatt til sin egen kommersielle dynamikk stanser ikke etterspørselen før bestanden er på null". Dette er galt. (...)

Markedet kan ikke styre naturen
Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 14.9.2007
Egil Bakke imøtegår 12. september å mitt utsagn "Når en art er utrydningstruet, stiger prisen, og jakten på det som er blitt sjeldent intensiveres".

Bakke hevder det motsatte: "Knapphet fører til at etterspørselen synker, fordi de knappe ressursene blir for dyre". Eksemplene på at Bakke tar feil, står i kø.
Ta faunakriminalitet: Elfenben og jaktfalk. Ta fisk: Blåfinnetunaen er nå så overfisket at en enkelt fisk kan bli solgt for 100 000 dollar. De få gjenlevende eksemplarene av arten er blitt så verdifulle at det lønner seg å leie inn helikoptre for å skanne havet der de finnes. (Callum Roberts i "The Unnatural History of the Sea"). At kjøperne av det som er sjeldent og dermed eksklusivt, er få, er uviktig.

Korrelasjonen mellom sjeldenhet og pris er det sentrale. Lønnsomhet i Bakkes forstand sikrer ikke bærekraft og biodiversitet, men truer begge: Overlatt til sin egen kommersielle dynamikk stanser ikke etterspørselen før bestanden er på null. Bærekraft kan ikke overlates til det "frie" markedet. (...)

Markedet og bærekraften
Egil Bakke, tidligere prisdirektør
aftenposten.no 11.9.2007
I artikkelen "Tredveårsperspektivet" 10. september lanserer professor Arne Johan Vetlesen en ny økonomisk teori.

Han skriver: "Når en art er utrydningstruet, stiger prisen, og jakten på det som er blitt sjeldent intensiveres. Overlatt til sin egen dynamikk perverterer markedsmekanismen prinsippet om bærekraft."

Men gjeldende økonomisk teori og erfaring viser at det forholder seg motsatt. Knapphet fører til at etterspørselen synker, fordi de knappe ressursene blir for dyre. Forbrukerne søker å dekke sine behov på alternative, billigere måter. Denne reaksjon er knappe bestanders vern. Det lønner seg ikke å fortsette jakten på dem.

Dessverre har vi mange eksempler på at politikere griper inn og svekker markedsmekanismens evne til å forsvare allmenningene. De yter subsidier som gjør det mulig å holde på med det som er ulønnsomt. (...)

- Verdens mektigste selskaper

Verdens mektigste selskaper
morgenbladet.no 27.1.2006
Morgenbladet har kåret de ti mektigste multinasjonale selskapene. Er de blitt mektigere enn politikerne?

Den globaliseringskritiske bølgen som reiste seg rundt årtusenskiftet, hadde mange fraksjoner, men en ting var de alle enige om: Politikerne måtte "ta makten tilbake fra de multinasjonale selskapene". Dette mantraet var så kraftfullt at det nærmest ble tatt for gitt. Selv uten en dypere forståelse av maktforhold kunne man vise til en FN-undersøkelse som konkluderte med at et flertall av verdens 100 største økonomier nå er selskaper, ikke land.

I dag er denne undersøkelsen diskreditert. I den seriøse litteraturen heter det nå at 28 av de hundre største økonomiene er selskaper, hvorav det største av dem er på 45. plass. Forskere har også etterprøvd andre påstander fra globaliseringskritikerne, og kommet til at de ikke holder vann. I boken Leviathans – Multinational Corporations and the New Global History (Cambridge 2005) heter det at selskapene betaler omtrent like mye skatt som før – målt som andel av statenes skatteinntekter. Samtidig bidrar de til å øke lønns- og arbeidsstandarder i u-land verden over, ved å holde et høyere nivå enn lokale bedrifter.

Forsvarerne av de multinasjonale selskapene – med tidsskrift som The Economist i spissen – forklarer at selskapene er dømt til å danse etter forbrukernes pipe. De sitter ikke med makten, selskapene er tvert om tvunget til å opptre som gode samfunnsborgere dersom de ikke vil miste sine kunder.

Maktbastioner. Men selv om man gir selskapenes forsvarere noen poeng, betyr ikke det at de har den mest sofistikerte maktanalysen. For hadde nasjonene beskattet selskapene ut fra selskapenes reelle fortjeneste, skulle deres bidrag til den totale skatteinngangen ha økt betraktelig de siste tiårene. Avisen New York Times har vurdert det slik at de største selskapenes registrerte profitt i skatteparadiser økte med over 700 prosent mellom 1983 og 1999 – mot bare 130 prosent i "vanlige" land. Årsaken er ganske enkelt at de gjennom datterselskaper og internprising sørger for å flytte overskuddet dit skatten er lavest. Og mer penger betyr mer makt. (...)

- På næringslivet sine premissar

På næringslivet sine premissar
Mona Ringvej
Syn og Segn 4/2005 (10.11.05)
Når det første steget skal tas mot ny grunnlov for Noreg, er folket effektivisert bort, hevdar Ringvej i denne artikkelen. (...)

På næringslivet sine premissar
Grunnlovskonferansen 2005 som opnar i Bergen 14. november, spring ut av næringslivets hierarkiske struktur. Når det første steget skal tas mot ny grunnlov for Noreg, er folket effektivisert bort.

Småbonden Ole Olsen Amundrød frå Larvik grevskap sat klemt saman med 111 andre representantar på 72 m2 i rikssalen på Eidsvoll i 1814. Han sa ikkje noko, denne bonden i møte med så mykje fintfolk, men han var til stades, og stemma hans talte med då Grunnlova blei skipa. (...)

«Det er mange av oss som mener det nå er på tide å se på Grunnloven med nye øyne.» heiter det i invitasjonen på nettsida, underteikna av dei tre menn jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, generalsekretær i Norsk redaktørforening Nils Øy og Pål Lorentzen, styreformann i Sparebanken Vest. Bernt seier det enno tydelegare i eit intervju med Bergen Næringsråd: «Grunnloven må reformeres». I følgje Bernt samsvarer grunnlova ikkje lenger med det han kallar «de grunnleggende verdiene» i norsk samfunn. Dagens samfunn er prega av nye utfordringar som klimaspørsmål, spesialisering, internasjonalisme og immigrasjon, hevdar initiativtakarane. (...)

Statleg styring og byråkratisering av kommunene har fortrengt den lokale bestemmingsretten. Det politiske rommet mellom lokalt og statleg plan har forsvunne til fordel for eit byråkrati, og slik er demokratiet på mange måtar svekka i Noreg. (...)

Næringslivet sine premissar
Ved eit slikt utspring til grunnlovskonferansa blir ein slått av eit historisk spørsmål: Korleis kan ein skapa institusjonelle endringar og endringar i makttilhøve i samfunnet? Er det gjennom initiativ ovanfrå, der massane lar seg riva med av leiarane, eller er det gjennom initiativ nedanfrå at ein kan få til endringar? (...)

Det er også næringslivet sine premissleverandørar som blir inviterte til å snakka i den åpne og spørrande offentlighet sparebanken har etablert.

Kven kan klandra dei for det, kan ein spørja, når nedbygging av industrien nettopp er eitt av dei problema som regionane slit med. Å invitera næringslivet for å få opp i dagen kva utfordringar det står overfor er sjølvsagt både viktig og interessant for utviklinga av regionane, som er avhengig av å halda oppe talet på arbeidsplassar, men det har ei viss tyding for debatten at det berre er desse premissleverandørane som er inviterte. Kva skjer då med det programfesta målet om å skapa ei folkerørsle for eit samla Vestland? Når denne folkerørsla skal mobiliserast, er då heller ikkje tidfest i den strategiske planen.

Ein skaper ikkje folkerørsle av ein prinsipielt åpen konferanse med fleire tusen kroner i deltakingsavgift, så tida er tydelegvis ikkje inne enno. Dei som har råd til å betala det for å høyra kloke hovud snakka om demokratiet sine vilkår på Grunnlovskonferanse, er nok helst næringslivets eige representantar. Med arbeidsplassen som sponsor er det mogleg her for desse utsende å innta dei politiske analysane frå politikar- og forskarhald, samstundes som det er ei opplæring i korleis rammevilkåra for næringslivet kan tilpassast politisk retorikk. (...)

I Politikken skriv filosofen Aristoteles at overgangen til demokrati ikkje startar med å la borgarane strøyme inn i beslutningsorgana. Det viktigaste demokratiske elementet, hevdar han, er å la dei få tilgang til å påverka den politiske dagsorden. Folket må få vera til stades der forarbeidet blir gjort. Den samme maktforståinga finn ein óg i Steven Lukes definisjon i Power, A Radical View. (...)

Bonden Amundrød sa ikkje mykje på Eidsvoll, men han var likevel til stades. Han høyrde debattane og ikkje berre vedtaksforslaga. I følge Aristoteles var dette godt nok teikn på eit demokrati. Ein kan vera vera usamd i hans demokratiforståing, men Grunnlovskonferansen 2005 reiser likevel visse spørsmål om teknokrati, offentligheit, makt og demokrati. Og kor blei det av Gulatinget oppi det heile? – Staden der bøndene møttes for å diskutera politikk og skipa lovar? (...)

Corporate Social Responsibility (bedriftenes samfunnsansvar)

Sivilisert kapitalisme?
VerdensmagasinetX 2005(5)
På norsk oversettes Corporate Social Responsibility oftest med Bedriftenes samfunnsansvar eller næringslivets samfunnsansvar. Men hva betyr det egentlig?

Det finnes mange forståelser og definisjoner av begrepet Corporate Social Responsibility (CSR). Begrepet kan beskrive både hva bedrifter faktisk gjør eller hva bedrifter bør gjøre. Det handler om det ansvar bedrifter har eller tar overfor samfunnet. Et slikt ansvar innbefatter blant annet respekt for menneskerettighetene, beskyttelse av arbeidstakeres rettigheter, bekjempelse av korrupsjon og diskriminering i arbeidslivet. CSR oppfattes gjerne som en innsats for samfunnet som går utover lovlydighet og regelfølging. Bedrifter blir sammenliknet med en god samfunnsborger som vil foreta etiske vurderinger av hva som er riktige handlinger – det er ikke nok å holde seg innenfor rammene av lover og regelverk. Tanken om Bedriften som borger (Corporate citizenship) innebærer at bedrifter bør opptre som gode borgere og at kravene som stilles samfunnsansvarlige borgere også gjelder for bedrifter. Likevel er det å holde seg innenfor lovens rammer en viktig del av CSR.

I forskjellige deler av verden har begrepet CSR fått forskjellig innhold. Noen steder vektlegges arbeidstakeres rettigheter, andre tolker CSR som rene veldedighetsprosjekter. I Norge blir det ofte vektlagt at norske bedrifter skal ta sosialt ansvar i sine aktiviteter i utlandet, mens det er mindre nasjonalt fokus. Vi skal ikke lengre enn til Danmark for en annen forståelse av CSR. Her vektlegges i større grad hva danske bedrifter gjør i Danmark hvor «inkluderende arbeidsliv» er en viktig del. (...)

- Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004

Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Menneskelige ressurser gjør Norge rikt
Det er først og fremst menneskelige ressurser – eller humankapitalen – som gjør Norge til et rikt land. Beregninger av nasjonalformuen viser at olje- og gassreservene utgjør 12 prosent av nasjonalformuen i 2004, men humankapitalen utgjorde hele 77 prosent. Den er dermed av større verdi for oss enn alle naturresursene til sammen. Ellers kan nasjonalformuen fortelle oss om utviklingen i samfunnet er bærekraftig eller ikke. (...)

- Makten ligger i dressen

Makten ligger i dressen
dn.no 24.11.2006
Dresspresset har aldri vært større for norske næringslivsledere. - Det er i dressen makten ligger, mener sosialantropolog. (...)

Antrekket er dress, og ifølge Charlotte Bik Bandlien, sosialantropolog og forbruksanalytiker i Bates United, er den viktigere enn mannen selv.
– Det er den som representerer firmaets kompetanse. Mannen inni dressen kan byttes ut, forklarer hun. (...)

Slipset på vei ut?
Jo tryggere du er i posisjonen din, jo mer kan du tillate deg å fravike normene ifølge Bik Bandlien. (...)

- Byråkratiets makt

- Byråkratiet har stor makt
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 2.6.2007
Politikere fatter beslutningene, men lokalmakt sitter også andre steder: - At byråkratiet har stor makt, er det få som stiller spørsmål ved i dag, sier doktorand Dag Ingvar Jacobsen.

Den 47-årige statsviteren fra Kristiansand er aktuell med doktoravhandlingen Politikk og administrasjon på lokalt nivå – den lokale administrasjonens politiske makt fra Universitetet i Tromsø. (...)

- Tekst og makt

Tekst og makt
Jan C. Frich
Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1389-90
Berge KL Meyer S Trippestad TA red - Maktens tekster
236 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2003. Pris NOK 279
ISBN 82-05-30735-0
I tidligere tider var makten ofte synlig og personlig. Makten kunne identifiseres ved å peke på skikkelser som kongen, godseieren eller biskopen. I vår tids byråkratiserte samfunn er makten ofte mer anonym. Makten taler til oss og viser seg i stor grad gjennom tekster. Hvilken makt beveger pennen? Hvordan etableres makt og autoritet i ulike typer tekst? Dette er sentrale spørsmål i antologien Maktens tekster, som er redigert av Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Arne Trippestad. Boken inneholder 11 kapitler av bidragsytere med humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bakgrunn innen tekstforskning. (...)

- Medier, makt og medisinere

Medier, makt og medisinere
Av Magne Nylenna, professor i samfunnsmedisin, tidligere redaktør av Tidsskriftet for Den norske lægeforening
aftenposten.no 22.2.2007
Kritikken av legetidsskriftet.
Når pressefolk skriver om makt skal man lytte. Det har de greie på. Nest etter de som forvalter penger, er det forvalterne av informasjon som er de mektigste i samfunnet. Pressefolk har makt til å velge informasjon, til å fortolke informasjon og til å formidle informasjon slik de selv finner det riktig. Slik skaper de helter og slik skaper de skurker. (…)

- Fire av ti kan null om it

Fire av ti kan null om it
dagensit.no 14.9.2007
Dagens it
På sikt kan det føre til tap av millioner av jobber og milliarder av investeringseuroer.

Digitale skiller
EU-statistikk tyder på at 37 prosent av befolkningen mangler it-kunnskaper. Av de som kun har grunnskoleutdannelse mangler over 60 prosent it-kompetanse.
Slike digitale skiller gjør at mange ikke klarer å ta i bruk e-handel og e-forvaltning, sier EU-kommisær for it-spørsmål Viviane Reding.

- Vi har ikke råd til å sløse bort millioner av europeere ved å stille dem utenfor informasjonssamfunnet, sier Reding.

Målet er å halvere den digitale kløften frem mot 2010. (...)

Lavtlønnede har ikke råd til Internett
digi.no 19.9.2007
Alle elever skal være med på det digitale kompetanseløftet, men slett ikke alle har råd til det.

Det digitale kompetanseløftet krever at digital kompetanse skal være en av de fem ferdighetene på lik linje med skriving, lesing, muntlig framstilling og regning.

Men en ny og oppsiktvekkende undersøkelse viser at barn av lavtlønnede foreldre kan stå i fare for å sakke akterut.

Undersøkelsen utført av Norstat på oppdrag fra IT-selskapet ErgoGroup avdekker at 46 prosent av husholdninger med inntekt under 300.000 kroner mangler tilgang på Internett.

For husstander med inntekt over 700.000 kroner, er det derimot bare to prosent som ikke har tilgang. (...)

-Eelected dictatorship

Forfatninger i forfall
Professor i sosiologi og sosialpolitikk, Universitetet i Oxford
aftenposten.no 20.11.2007
ADVARSLER. Det står dårlig til med demokratiene. På løpende bånd utgis nå lærde bøker i USA og Storbritannia hvor ellers varsomme kommentatorer advarer mot krise. (...)

Friere spillerom.
Presidenten har brukt sin makt bl.a. til å gi landets store korporasjoner skattefordeler og friere spillerom på bekostning av den maktpolitiske orden Lane og Oreskes ser som grunnlovens genialitet. Resultatet er ifølge Robert Reich i "Supercapitalism" at maktbalansen mellom kapitalisme og demokrati er opphevet på demokratiets bekostning.

Den klokeste av alle demokratikjennere blant amerikanske akademikere, Robert Dahl, konkluderer i boken "On Political Equality" at "politisk-økonomisk ulikhet kan være i ferd med å nå et nivå der det amerikanske systemet faller vel under grensen for det som nå allment er akseptert som demokratisk."

Spøkelset i bakgrunnen er igjen "elected dictatorship". (...)

- Borgerlønn - nøkkelen til innovasjonssamfunnet?

Borgerlønn - nøkkelen til innovasjonssamfunnet?
aftenposten.no 20.10.2011
ROLF LUNHEIM, Kunnskapsfabrikken professor II, industriell økonomi og teknologiledelse NTNU, Trondheim
aftenposten.no 6.12.2007
GRUNNLØNN FOR ALLE. Borgerlønn-tanken vinner tilslutning fra stadig flere innenfor politikk og akademia. (...)

Valgfrihet.
I avanserte samfunn er knapphetsfaktoren i økende grad kunnskap, kreativitet og fornyelsesevne, snarere enn finansielle ressurser. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for at menneskelige ressurser kan nyte godt av de samme frihetsgrader som kapital. Bedriftslederen Götz Werner, med mer enn 20 000 ansatte på lønningslisten, tar således til orde for at enkeltmennesker fritt bør få velge om de vil investere evner og energi i lønnet arbeid, eller forrente personlige ressurser gjennom andre former for aktivitet. (...)

(Anm: Hvorfor snakker vi ikke om borgerlønn? (nrk.no 12.7.2014).)

(Anm: Gi alle penger. Hvordan få slutt på fattigdom? Gi dem penger. Borgerlønn. Det hadde vært digg det. Penger for ingenting, som Dire Straits sang en gang. Men tenk da, alt det vi hadde fått tid til? Gi alle penger, så får alle det gøy. Det er så enkelt; når politikerne ikke kan garantere oss jobb, bør de i anstendighetens navn gi oss lønn. Borgerlønn. Vi er et rikt land. Gi oss alle sammen 12.000 kroner i måneden, betingelses- og skattefritt, livet ut. Det er valgfrihet, det. (dagbladet.no 23.9.2016).)

(Anm: Swissleaks: Fattiges penger havner i skatteparadiser. Norske myndigheter må kreve større åpenhet og rapportering fra multinasjonale selskaper dersom vi skal lykkes i å bekjempe ulovlig kapitalflukt fra rike og fattige land. (aftenposten.no 26.2.2015).)

Vil gi alle nordmenn 158.432 kroner
na24.no 9.12.2012
Anja Askeland, fra Miljøpartiet De Grønne, er ivrig i kampen for borgerlønn i Norge. ( Anja Askeland )

- Det er ikke realistisk at alle er i arbeid, sier Anja Askeland.

Anja Askeland, fra Miljøpartiet De Grønne, vil innføre borgerlønn i Norge.

Borgerlønn er når alle i et samfunn får en fast sum av staten, uavhengig av individuelle forhold. Miljøpartiet De Grønne og Venstre foreslår en borgerlønn på 2G for alle norske borgere over 18 år.

Dermed ønsker hun at alle nordmenn skal få utbetalt 158.432 kroner, noe som vil koste staten 600 milliarder i året.

Dette skal være en erstatning for velferdssystemet. (...)

- EU innfører direktedemokrati

EU innfører direktedemokrati
aftenposten.no 4.4.2012
Heretter må EU-kommisjonen vurdere å utarbeide en ny lov hvis det samles inn én million underskrifter fra minst syv medlemsland. «Fornærmende, fjollete eller sjikanøse forslag» blir imidlertid avvist.

EU er blitt kritisert for ikke å være tilstrekkelig demokratisk. For å bøte på det innfører EU en ordning med et slags direktedemokrati som trer i kraft denne måneden.

Bestemmelsen om det såkalte borgerinitiativet kom med Lisboatraktaten som trådte i kraft 1. desember i 2009, men det er først denne måneden at lovverket som gjør dette mulig, begynner å virke. EU-eksperter hevder at borgerinitiativet vil være et viktig redskap for å gjøre unionen mer demokratisk.

Den første underskriftskampanjen som ligger an til å bli fremlagt for Kommisjonen, er et forslag om at EU aldri skal privatisere offentlige vannverk.

- Dette er et borgerinitiativ som forlanger at retten til drikkevann skal tas inn i EU-lovverket som en menneskerett, fremholdt Pablo Sanchez Centellas fra Den europeiske føderasjon av fagforeninger for offentlig sektor i Brussel. (...)

Ulike krav
Underskriftskampanjen kan skje via internett, men kravene til identifikasjon varierer fra medlemsland til medlemsland. I Finland holder det å oppgi navn, adresse og fødselsdato. Italienere og franskmenn må oppgi personnummer, mens spanjolene trenger en elektronisk signatur.

Kritikere mener at borgerinitiativet ikke er noe virkelig direktedemokrati, og at det kun er en rett til å protestere siden Kommisjonen ikke vil ha noen plikt til å utarbeide en ny lov – kun vurdere om den skal gjøre det.

- Det europeiske borgerinitiativet fortjener ikke å kalles initiativ, og det burde heller ikke ha «borger» i navnet. Dette er mer et nytt system for å protestere, mener EU-forskeren Paolo Ponzano.

Det er uklart hvem man skal henvende seg til hvis Kommisjonen nekter å følge opp en underskriftskampanje som tilfredsstiller kravene. Enkelte kommentatorer mener at Europaparlamentet vil fungere som en vaktbikkje og passe på at forslag faktisk følges opp, ikke minst fordi EU-parlamentet har fått større makt etter at Lisboatraktaten trådte i kraft. (...)

- Mindre åpenhet, mindre demokrati

Mindre åpenhet, mindre demokrati
dagbladet.no 17.2.2012
KRONIKK - Eirik Bergesen - Skribent og rådgiver
Vi hakke nokka, nokka, nokka, nokka å si. Men det driter, driter, driter, driter vi i. Europautredningen er et 911 siders rop om hjelp.

Ei uke etter framleggelse av Europautredningen møtes en liten gruppe på en kafé. Kaféen har det betegnende navnet Sjakk Matt. Fra rundt 60 medieomtaler den første dagen, var det denne dagen bare to medieomtaler. Nok et forsøk på EU-debatt er utmanøvrert.

Hvem er disse 25 kafégjestene som insisterer på å fortsette å bære havreøl til en død hest? De er blant de få her i landet som har lest rapporten. Og som kunne skrevet konklusjonene uten å ha lest den. Fordi de selv har jobbet i EU-systemet. Det er Brussel alumni, øl- og samtalegruppen for hjemvendte norske Brussel-byråkrater.

De aller fleste av dem er nok for EU. Men det er ikke poenget. De tilhører verken den aktive ja-siden eller nei-siden. De vet godt at EU-spørsmålet rommer mer enn begge sider av saken. (...)

Diverse artikler

Is democracy in decline?
civita.no (20.5.2015)
Civita breakfast meeting, in cooperation with Oslo Freedom Forum, Wednesday May 27th 8.00-9.15 am

Between 1974 and 2005 the number of electoral and liberal democracies in the world increased dramatically, but since around 2006, freedom and democracy have stagnated and even receded. Is this a permanent or temporary trend? And should the free world be more reluctant in supporting democratic change abroad, or must the free world continue to voice international support for democratic movements? How can liberal democracies best promote democratic values worldwide? (…)

Makan til arroganse og hovmodighet!
Michael John Thorp - Drøbak
aftenposten.no 7.6.2014
At en professor i Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo kan finne på å uttale seg på en så belærende og uhøflig måte i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juni «Ambassadørens uåpnede brev». Slike holdninger får meg til å grøsse for hans studenters utdannelse og Norges fremtidig utenrikspolitikk. Jeg forstår meget godt at Hans Eksellense Ambassadøren for The Peoples’ Republic of China ser bort fra å svare på professorens brev. Det ser ut som professoren har gjort et forsøk på å vise akademisk overlegenhet som falt fullstendig i grus, fordi professoren:

(1) Mistet/manglet innsyn i hvor ubetydelig Norge er i verden og i kinesisk vurdering av professorens viktighet.

(2) Artikkelen viste forakt, eller total mangel på forståelse om hva som skjer og hva som gjelder i Kina i dag.

At Hans Eksellense Ambassadøren lot være å svare på professorens spørsmål, forstår jeg meget godt. Dessverre har jeg problemer med å forstå professorens overdimensjonerte vurdering av hans og Norges betydning overfor en verdensmakt. (…)

(Anm: Ambassadørens uåpnede brev (aftenposten.no 3.6.2014).)

Sveitserne vil forby fallskjermer for ledere
nrk.no 3.3.2013
Sveitsiske velgere har i en folkeavstemning sagt ja til å innføre strenge begrensninger på private lederes ekstragoder. (...)

67,9 prosent av sveitserne sier ja til et omfattende forslag som vil sette skarpe begrensninger for næringslivets muligheter til å sjonglere med ekstremt høye lederlønninger, bonuser, fallskjermer og luksuspensjoner. Folkeavstemningen er landsomfattende.

Forslaget vil gi aksjonærene vetorett over ledernes lønninger og ekstragoder. Aksjonærene vil også kunne si nei til høye lønninger ved nyansettelser og gavepakker ved avskjed.

– Folket har sendt et sterkt signal til styrerommene, den sveitsiske regjeringen og nasjonalforsamlingen, sier Thomas Minder til den statlige fjernsynskanalen RTS.

Minder, som er forretningsmann og medlem av det sveitsiske overhuset, er mannen som har kjempet for forslaget om å kutte toppledernes frynsegoder. (...)

Regjeringen må videre utarbeide et lovforslag som må behandles av nasjonalforsamlingen før det blir gyldig. Normalt tar det cirka et år. (...)

– Jeg trenger ikke å bli husket
aftenposten.no 23.1.2013
Bill Gates har gitt bort 160 milliarder kroner til verdens fattigste. – Men jeg setter ikke navnet mitt på et frø eller en vaksine av den grunn, sier han i et eksklusivt intervju med Aftenposten.

Han hadde kanskje tenkt at vårt første spørsmål skulle handle om vaksiner, mødrehelse eller utviklingsmål. Det er jo tross alt grunnen til at en av verdens rikeste og mektigste menn har tatt turen innom Oslo. I stedet lurer vi på noe helt annet.

– Du har vel ikke noe imot dette? spør vi, og holder opp Apple-maskinen som skal brukes til å ta notater med.

– Nei, selvfølgelig ikke, sier mannen som grunnla Microsoft. Og smiler, heldigvis.(...)

Hva skyldes givergleden? Skyld for å ha tjent så mye penger at han sto oppført som verdens rikeste helt til han begynte å bruke penger på klodens fattigste?

– Nei, jeg føler meg egentlig ikke skyldig. Jeg synes det kapitalistiske systemet har noen fordeler. Det var en fin karrière til jeg var 52 år gammel. Men nå har jeg en fulltidsjobb i stiftelsen, sier han. (...)

- Jeg er statsminister, og en statsminister forvalter makt
dn.no 9.7.2012
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) under den halvårlige pressekonferansen på Regjeringens representasjonsbolig i Oslo tirsdag morgen.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kjenner igjen maktspillet i TV-serien «Borgen», men mener at velgerne i det virkelige liv gjennomskuer politikere som søker makt for maktens skyld alene.

– Jeg kjenner meg igjen i noen stemninger og noen episoder i «Borgen», sier statsministeren der han sitter i en kurvstol i den velfriserte hagen som omkranser regjeringens representasjonsbolig rett bak Slottet.

Stoltenberg har en hang til drama. På TV, i serieformat. Mannen har samtlige episoder av «Sopranos», «West Wing» og «Mad Men» på DVD, og har naturlig nok også fått med seg «Borgen» – den danske serien som tar utgangspunkt i statsministerens virkelighet.

– Det at du hele tiden er utsatt for kritikk, at du får oppmerksomhet fra alle kanter, at du må forholde deg til motstridende interesser – ikke bare innen en koalisjonsregjering – men alt sammen, der fanger «Borgen» noen stemninger jeg kjenner igjen, sier Stoltenberg til NTB. (...)

Verden blir rikere, de fattige fattigere
aftenposten.no 18.5.2012
Mulighetene til å avskaffe den ekstreme fattigdommen i verden er dobbelt så store i dag som for 30 år siden. Men i samme periode har også verdens gjerrighet økt dramatisk.

– At så mange mennesker lever et liv i brutal fattigdom, nød og elendighet, er ikke bare urimelig og urettferdig – det er også helt unødvendig, sier økonomiprofessor Kalle Moene. Han leder Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP) – et av Universitet i Oslos sentre for
fremragende forskning, og har gjennomført mange studier knyttet til fattigdom og økonomisk ulikhet.

Moene minner om at vi lever i en tid der mulighetene til å sikre materielle forbedringer for det store flertallet i verden, har vokst enormt – først og fremst fordi verden er blitt så mye rikere.

– Siden 1970 er verdens inntekt blitt fordoblet. Den delen av Jordens befolkning – omkring halvparten – som lever for mindre enn 20 kroner dagen, har derimot ikke gått tilsvarende tilbake. I samme periode har verdens befolkning vokst, så selv om andelen fattige er redusert, er det flere fattige mennesker totalt sett. Lidelsene i verden vokser. (...)

Tenk negativt!
Morten Lyngeng -
Har en master i filosofi fra New School for Social Research i New York
morgenbladet.no 16.12.2011
KAPITALISME
I økonomiske krisetider er venstresiden raskt ute med å se positive tegn på at kapitalismen er på vei til å undergrave seg selv. Høyresiden er på sine side like raske med å bejae kapitalismens innovasjonsevne og humane forankring. Felles optimisme til tross, det er ingen grunn til å se positivt på tingenes tilstand.

Kapitalismen er et økonomisk system som skaper betingelser for våre liv, våre sosiale relasjoner og vår samfunnsorganisasjon. Den er ikke pålagt oss fra utsiden, men er en praksis som har nedfelt seg i våre vaner, institusjoner og ordninger over generasjoner. I dag har kapitalismen blitt en altomfattende horisont våre liv utspiller seg på bakgrunn av.

I Aftenposten 19. november argumenterer Kathrine Aspaas at mennesket kommer først. Historisk sett er dette riktig. Det er gjennom våre mellommenneskelige samhandlinger at kapitalismen som økonomisk system har vokst frem. Som alt menneskeskapt vil heller ikke kapitalismen vare evig. Like fullt, i vår senkapitalistiske verden, kommer ikke mennesket før kapitalismen. Tvert i mot. Som morsmålet er kapitalismen alltid allerede i virksomhet før et menneske kommer til verden. Like lite som vi kan bestemme oss for å kommunisere med andre mennesker ved å begynne å prate et språk som ikke allerede er i bruk, kan vi begynne å utføre mellommenneskelige samhandlinger som ikke allerede er en del av kapitalismens mekanikk. (...)

Men like lite som det er grunn til å feire kapitalismens slutt er det grunn til å være selvtilfreds med et system som stadig øker kløften mellom de rike få og den fattige resten. Kanskje må vi rett og slett begynne å tenke mer negativt. I stedet for å la utviklingen bli styrt av positive visjoner om velstand og frihet bare færre og færre av jordens befolkning får oppleve, må vi kanskje å begynne forestille oss de verste scenarioene kapitalismen medfører: økt migrasjon, større sosiale ulikheter, sosial og politisk uro, miljøødeleggelser, klimaforstyrrelser og biogenetisk manipulasjon. Og så må vi begynne å stake ut handlinger for at våre mareritt ikke skal bli mer virkelige enn de allerede er. (...)

Livet etter Kapitalismen
aftenposten.no 20.11.2011
For eget grep. Kapitalismens tid som bærende, globalt samfunnssystem nærmer seg slutten. Ironisk nok faller den for eget grep: Den er ikke effektiv nok.

Daglige dommedagsprofetier gjør det lett å glemme at vi lever i en fantastisk tid. Mennesker over hele verden bruker krefter på å finne nye løsninger, med det resultat at mange av verdens største bedrifter er blitt skapt i løpet av de siste ti årene.

Indiske Tata Motors er for eksempel i ferd med å befeste stillingen som en av verdens største bilprodusenter. De har forlengst kjøpt Jaguar og Range Rover og jobber intenst med klimavennlige løsninger. Blant annet lager de små biler til rundt 50.000 kroner stykket.

Eller amerikanske Tesla, som etter åtte års drift seiler opp som en av verdens mest interessante bilprodusenter – med superlekre Tesla Roadster som signaturprodukt – elbilen som gjør null til 100 på under fire sekunder.

Muligens er det bare et spørsmål om tid før batteriet er den nye oljen.

Du som nå rister overbærende på hodet, er ganske sikkert ikke den neste Steve Jobs. (...)

Hva kjennetegner og truer de åpne nordiske samfunnene?
norden.org 29.10.2011
Passfrihet, stabilitet, ytringsfrihet, samhold, demokrati, frihet, språk, kultur- og verdifellesskap er stikkord som beskriver de åpne nordiske samfunnene i følge en rekke politikere i Nordisk råd. Men hvilke trusler står vi overfor og hvordan opprettholder og videreutvikler vi de åpne nordiske samfunnene?

Hør selv hva parlamentarikerne i Nordisk råd, hele veien fra fra høyre til venstre på partiskalaen, har å si om disse spørsmålene i de følgende videointervjuene. Vennligst klikk her.

Tirsdag 1. november vil de nordiske stasministrene og parlamentarikerne i Nordisk råd ta temaet de åpne nordiske samfunnene opp til debatt under toppmøtet på Nordisk råds sesjon. (...)

James Bond, Enron og Universitetet
morgenbladet.no 15.7.2011
Universitetet styres som en senkapitalistisk handelsbedrift.

Babels tårn: Universitetet i Oslo er forvandlet fra en forskningsinstans til en storbedrift. Kristian Gundersen etterlyser debatt om hva ledelse på et universitet skal være.

En gang overnattet jeg på et hotell hvor James Bond sjekket inn. Det var vel en cirka ti sekunders scene som ble filmet, men settet var så stort at det var med et eget gatekjøkken. Jeg går ut fra at det var fordi alle assistentene til assistentene til produsentens assistenter og deres ledere ikke skulle gå sultne den kvelden.

Det er ikke bare i Hollywood man kan observere en slik voksesyke. I det britiske helsevesenet er det nå kun 17 prosent av de ansatte som har pasientkontakt. Jeg kan tenke meg at de andre driver med ting som kalles «ledelse», «strategi», «kommunikasjon», «omdømmebygging» og så videre. Kanskje har sykehusene en gruppe som driver med «sårkonsepter», med medlemmer som kanskje ikke kan så mye om sår, men desto mer om «konsepter». Denne gruppens resultater kan så «implementeres» i en «strategisk plan», hvor det diskuteres «visjoner», «verdier» og «løfter» rundt sår. Og hvor det fastsettes «hårete mål», eller kanskje en eller annen «nullvisjon».

Så må det hele «forankres» for å gi «eierskap» til «prosessen» og da må det avholdes møter, ikke for at legene skal gi innspill om sårbehandling, men for at de skal overbevises om fortreffeligheten av det «konseptet» som er «forankret» hos «ledelsen». Deretter må det selvsagt lages «styringsinformasjon», «kvalitetssikringsystemer», «måloppfyllelseskriterier» og så videre. Og noen må kanskje «coache». Og enda har ingen skiftet bandasje? (...)

Demokratiets domstoler
morgenbladet.no 8.7.2011
Når politikere og velgere i tiår etter tiår lar domstolene begrense politikken, må det være fordi de ønsker det.

Selv om det ikke er tradisjon her i landet for å diskutere Høyesteretts praksis og posisjon i samfunnet, dukker det med stadig kortere mellomrom opp enkeltsaker der forholdet mellom domstolene og de folkevalgte kommer opp til debatt. Slik det gjorde forrige uke, da Høyesterett ga ledelsen i Gjensidige rett i at de kunne nekte ansatte å beholde jobben etter at de er fylt 67 år. Hvordan kunne rikets øverste dommere komme til en slik konklusjon, når hele det politiske Norge ser på det som et overordnet mål å få oss alle til å jobbe noen år ekstra før vi pensjonerer oss?

Her skal det ikke svares for Høyesterett eller sies noe som helst om dommens virkning for andre enn Gjensidige. Det er påstanden om at domstolene forstyrrer politikken som skal drøftes. Den fremmes i mange nasjonale debatter, men aller mest i ordskiftet om EUs utvikling. Nationen har denne uken både på reportasje- og kommentarplass minnet om en av fagbevegelsens og Nei til EUs største stridssaker for tiden - nemlig kampen for å kunne kreve tarifflønn ved utlysning av offentlige anbud. (...)

“Economics Upside Down” or Why “Free Markets” Don’t Exist
nakedcapitalism.com 15.6.2011
This is an instructive interview with Ha-Joon Chang, author of the new book “23 Things They Don’t Tell You About Capitalism.” He debunks some widely accepted beliefs, such at the existence of “free markets” or the necessity of “free trade” for the development of capitalism. (...)

There Is No Such Thing as a Free Market
by: Ha-Joon Chang, Bloomsbury Publishing | Book Excerpt
truth-out.org 7.6.2011
"23 Things They Don't Tell you About Capitalism" is the Truthout Progressive Pick of the Week.

Thing 1: There is No Such Thing as a Free Market

What They Tell You

Markets need to be free. When the government interferes to dictate what market participants can or cannot do, resources cannot flow to their most efficient use. If people cannot do the things that they find most profitable, they lose the incentive to invest and innovate. Thus, if the government puts a cap on house rents, landlords lose the incentive to maintain their properties or build new ones. Or, if the government restricts the kinds of financial products that can be sold, two contracting parties that may both have benefited from innovative transactions that fulfil their idiosyncratic needs cannot reap the potential gains of free contract. People must be left ‘free to choose’, as the title of free-market visionary Milton Friedman’s famous book goes. (...)

Kronprinsen deltar på hemmelig elite-møte
nrk.no 8.6.2011
Kronprins Haakon fikk kritikk for sitt besøk i Aserbajdsjan denne uken. Nå får han kritikk for å delta på en lukket elitekonferanse i St. Moritz.

Kronprins Haakon deltar i morgen på en konferanse med den kontroversielle Bilderberggruppen i St. Mortitz. Gruppen har fått kritikk for å være en lukket maktelite.

Bilderbergkonferansen er en årlig privat konferanse med 130 inviterte deltakere som har til felles at de har eller har hatt høytstående posisjoner innenfor den politiske, økonomiske og intellektuelle sfæren på deltakerlisten.

Fra Norge har blant andre Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Johan Olav Koss og Eivind Reiten deltatt.

Gruppen har fått kritikk fordi møtene er stengt for pressen og fordi offentligheten ikke får innsyn i hva det snakkes om.

På gruppens nettside oppsummeres møtevirksomheten slik:

«Bilderberg er et lite, fleksibelt, uformelt og off-the-record internasjonalt forum der man kan uttrykke ulike synspunkter og oppnå gjensidig forståelse.» (...)

(Anm: Forsker: Bilderberg-konferencen er en konspiration. Konspirationsteoretikerne forsøger at forklare voldsomme begivenheder, mystiske hændelser og tilfældige sammentræf gennem en ofte forenklet og fortryllende udlægning af verden. Men ifølge denne britiske forsker har konspirationsteoretikerne ret i deres kritik, når det gælder Bilderberg-konferencerne. (videnskab.dk 13.6.2016).)

(Anm: Why we shouldn’t dismiss Bilderberg conspiracies so lightly We live in an age of conspiracies about a world shaped by shadowy plots, secret organisations and deals made behind closed doors. And while they are often viewed as the fictions of sad people wearing anoraks and tin foil hats, they can relate to the real business of global politics. Conspiracy theories surround the likes of TTIP, Davos, the CIA, and this week, the Bilderberg meeting. (theconversation.com 16.6.2016).)

Dette er Anonym
na24.no 24.5.2011
Kun 40 personer har til nå visst hvem dette er. (...)

På en presskonferanse innkalt av Erling Kagges forlag ble det avslørt hvem forfatteren er.

- Det er litt vemodig at den forfatteren som har vært billigst i drift i forlagets historie blir avslørt, sier Erling Kagge.

Før han avslører at forfatteren bak pseudonymet er Per Kristiansen. (...)

Prosjekt ferdig
Årsaken til at forfatteren nå står frem er at prosjektet har blitt avsluttet med den fjerde og siste romanen «Mordet på Anonym». Tidligere har Kagge Forlag utgitt «Kongepudler», «Kindereggeffekten» og «Klassekamerater».

Kagge har hatt stor suksess med bøkene som har skaket opp Kjendis-Norge, med detaljerte beskrivelser av fiktive personer man uten stort bry kunne ane hvem er i virkeligheten. Bøkene handler om samrøret mellom mennesker med makt i politikken, næringslivet, kulturlivet, mediene, kommunikasjonsbransjen og kongehuset.

Det har tidligere blitt meldt at bare 40 personer i Norge har visst hvem Anonym egentlig er, og beskrivelsen av forfatteren har til nå vært: Anonym har utdannelse, jobb og god samvittighet. Han har også vært speider.

Kristiansen sier at medienes bommert i jakten på hvem forfatteren har vært er at de har lett etter kjente personer. Han flortalte på en pressekonferanse tirsdag at han også moret set stort med å treffe folk som faktisk visste hvem anonym var. (...)

Obama beklager barnedrap i Afghanistan
nrk.no 4.3.2011
President Barack Obama beklager at ni afghanske barn ble drept i et amerikansk flyangrep denne uken.

Barna ble drept av kamphelikoptre mens de sanket ved i Kunar-provinsen tirsdag.

USAs og NATOs øverstkommanderende i landet, general har alt beklaget drapet på barna.

Undergraver
Obama og Karzai er enige om at slike hendelser bidrar til å undergrave bestrebelsene på å bekjempe terrorisme, heter det i en kunngjøring fra Det hvite hus.

Under videokonferansen mellom de to, som pågikk i en time, diskuterte de også USAs varslede styrkereduksjon i Afghanistan.

De første amerikanske soldatene forlater landet i juli, og afghanske regjeringsstyrker skal gradvis overta ansvaret for sikkerheten i landet. (...)

Tror ikke twitter skaper revolusjon
aftenposten.no 18.2.2011
Ny bok om nettets mørke side i demokratispørsmål

Refser cyber-selvbedrag – De som på 1990-tallet trodde internett skulle skape demokrati og fred i verden, var for naive. Påstanden kommer fra en forsker og forfatter som er vokst opp i Europas siste diktaturstat.

Internett kan faktisk hjelpe autoritære regimer mer enn det skader dem. Denne brannfakkelen slenger forskeren og bloggeren Evgeny Morozov rundt seg med. Det er en av hovedtesene i hans siste bok The Net Delusion: The Dark Side of Internet Freedom.Morozov er ikke en verbal mitraljøse med et teoretisk forhold til det å skape demokrati.Han er født i Hviterussland, et av Europas siste virkelig autoritære regimer.
Han var en ung mann med glødende tro på at nye medier skulle frigjøre de undertrykte. (...)

Støre: - Listen taler for seg
aftenposten.no 7.12.2010
Utenriksminister Jonas Gahr Støre vil ikke direkte kritisere land som gir etter for kinesisk press og ikke kommer på nobelpris utdelingen. Men verden ser, og listen av nei-land taler for seg, mener han. (...)

Usunn kapitalisme
TOVE STEINBO- forfatter, kurs- og foredragsholder, Oslo
aftenposten.no 24.7.2010
Når Statoil og Kjell Inge Røkke byr opp til dans, danser statsminister Jens Stoltenberg, mener Tove Steinbo. Her ser vi Stoltenberg med Røkke i ryggen, fra april 2009.

GRÅDIGHET. Regjeringens farge spiller ingen rolle når politikerne uansett vil følge spillereglene for den internasjonale kapitalismen.

Globalisering. Jeg har de siste årene gått med en snikende avmaktsfølelse. Noe er virkelig galt i vårt land, og i verden forøvrig. Det sprer seg som en vond lukt til flere og flere områder.

Og nå vet jeg hva det er som sprer den vonde lukten. Det er globaliseringen og det usunne kapitalistiske systemet, som henger sammen i alle ender. Disse har fått grobunn i nesten alle land, uansett styresett. Vi trenger kapitalisme, men en sunn kapitalisme.

Grådighet og ønske om makt, rikdom og posisjon gjør at mennesker tar i bruk sine mest utspekulerte sider. De blir griske, uærlige og korrupte. Enten land styres ut fra religiøse, kommunistiske, sosialistiske eller kapitalistiske prinsipper blir det like galt. Griskhet og maktbegjær tar overhånd. Så dannes nettverk for å oppnå fordeler og beskytte hverandre. (...)

Regjeringen - et lukket samfunn
KRONIKK: Gunnar Mathisen – Rådgiver Geelmuyden.Kiese
dagbladet.no 23.7.2010
KAMMERSPILL: «De rødgrønne politikerne er mest opptatt av å støtte opp om regjeringens arbeid, og bryr seg mindre om de politiske prosesser på Stortinget», hevder innsenderen, som «mener Stoltenberg-regjeringen i mindre og mindre grad finner grunn til å innby brede samfunnsinteresser til dugnad om hvordan politikk og forvaltning skal se ut i fremtiden.» Her fra Stortingets spørretime tidligere i år. (...)

PARLAMENTARISME: Åpne politiske prosesser er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Selv om vi har fått et åpnere samfunn og en åpnere verden, er ikke det noe man merker på de politiske prosessene i regjeringen og på Stortinget. (...)

Under Stoltenberg-regjeringen er tallet på NOUer nede på et historisk bunnivå. I stortingsperioden 2009-10 ble det publisert snaue tolv rapporter, det laveste antallet i moderne tid. Den ekstremt lave utredningsaktiviteten står i kontrast til tidligere regjeringers bruk av råd og utvalg. Under Kjell Magne Bondeviks regjeringsperioder ble det årlig produsert nærmere 30 rapporter. På 1990-tallet lå antallet slike utredninger årlig på et sted mellom 30 og 40. Stoltenberg-regjeringen finner i mindre og mindre grad grunn til å innby brede samfunnsinteresser til dugnad om hvordan politikk og forvaltning skal se ut i fremtiden. (...)

Det hjelper ikke hvor mye opposisjonen enn tuter med sine politiske vuvuzelaer. Det blir bare støy. Stortinget mangler saker, og opposisjonen må finne på saker for å bli lagt merke til. Stortinget er et sandpåstrøingsorgan, og det å formalisere noe andre har vedtatt på forhånd, er ikke spesielt interessant. (...)

Det taleføre tvisynet
TROND BERG ERIKSEN- professor i idéhistorie, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 23.7.2010
Jens Bjørneboe er et navn vi tenker på når vi bruker ordet «intellektuell», en ubestikkelig person med pennen som eneste våpen, skriver Trond Berg Eriksen.

Ubestikkelighet, utidsmessighet, uforutsigbarhet og et overgripende blikk på samfunnet er egenskaper som demokratiet trenger. (...)

Nu går alt så meget verre?
KRISTIN CLEMET- leder i tankesmien Civita
aftenposten.no 2.1.2010
Antallet fattige har økt, men ikke andelen fattige. De siste årene har økonomien i de fattige landene vokst raskere enn den gjør i de rike, skriver Kristin Clemet. (...)

Fra 1981 til 2009 ble antallet ekstremt fattige redusert fra 1,5 til én milliard mennesker. Andelen fattige sank fra 34 prosent i 1981 til 14 prosent i 2005. Som en følge av dette er spedbarnsdødeligheten kraftig redusert og levealderen økt, mens stadig flere går på skole.

En hovedforklaring på den sterke fremgangen er at stadig flere land har åpnet seg for globalisering, handel og en markedsbasert økonomi. (...)

Kapitalismens og demokratiets styrke er at de kan ta kritikk og omstille seg. Der menneskene selv får bestemme og beslutningene ikke er overlatt til diktatorer eller små eliter, er det alltid håp om forbedring.

Og i juni trykte Newsweek et manifest for fortsatt kapitalisme. (...)

Makten konsentrert i Oslo vest
aftenposten.no 30.12.2009
Høyres mektigste politikere «rotter» seg sammen i tre vestkantbydeler. 17 av 29 Høyre-topper bor i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker, viser en kartlegging Aften har gjort blant 91 topp- politikere i Oslo. (...)

Øst dårligst ut
Kartleggingen viser også at 46 prosent av 91 topp-politikere bor på vestkanten, 19 prosent i de tre indre-øst bydelene og i de tre bydelen i syd-øst, mens kun 15 prosent av Oslo-politikerne bor i Groruddalen. Denne delen av byen er omtalt som det området som nå kommer dårligst ut når det gjelder levekår. For to år siden slo forskningsinstituttet Fafo fast at Groruddalen var i ferd med å overta en del av problemene fra indre øst, dvs. Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. Forsker Anne Britt Djuve i Fafo mener det kan være et problem at byrådene bor i vest.

–Helt allment må vi anta at kunnskapen om eget nærmiljø er størst. Dermed kan det være et demokratisk problem at kunnskapene om levekårene øst i byen er svakere representert i byrådet, sier Djuve.

Så langt hun kjenner til finnes det ingen forskning på hva bosted betyr for politisk innsats for levekår og nærmiljø. Djuve sier levekårsforskjellene i bydelene gir betydelige forskjeller i politisk oppslutning. (...)

JENS STOLTENBERG:
Stoltenberg er rørt over tiggingen

e24.no 10.11.2009
Det siste året har bekreftet Stoltenbergs syn på statens rolle i den økonomiske politikken. (...)

Han pekte på alle de statlige tiltakene som har bidratt til å avverge krisen.

- Det betyr at ingen statlig innblanding er feil. Staten har vært helt avgjørende i denne krisen. Dels ved reguleringer, dels ved garantier og lån til finansinstitusjonene. Det har vært rørende å se alle de som er prinsipielt mot statlig innblanding, tigge om statlige penger, sa han.

- Dette er bare overgått av å avvise tiggingen, fordi tiggerne har vært prinsipielle motstandere av statlig pengebruk. (...)

Fra makt til avmakt
aftenposten.no 11.10.2009
En studie i makt er svenske Göran Häggs undertittel til en ny bok om Italias diktator fra 1922 til 1945, Benito Mussolini. Som ikke var riktig så komisk eller så gal som mange tror.

- Men jeg kunne like godt ha skrevet «en studie i avmakt», sier den 62-år gamle svenske litteraturviteren og forfatteren.

- Makt korrumperer ikke alltid, men når man ser på Mussolinis liv og gjerning, er det klart at makt er som narkotika: i for store doser formørker den dømmekraften.

Det bildet man i Nord-Europa har av Mussolini er, om ikke helsvart, oftest av en komisk figur som man har sett i sjeldne filmklipp, en geberdende folketaler i svart skjorte og svart lue med dusk.

For italienere er det ikke noe komisk ved Mussolini, sier Hägg, som kjenner landet godt og bor nær Pisa deler av året. Han har skrevet en bok om den italienske fascistlederen og diktatoren fordi han ikke synes de italienske eller engelskspråklige som finnes, holder mål i dag. (...)

Ikke-sosialismen i krise
aftenposten.no 27.9.2009
(...) –Å bekjempe sosialismen var ikke noe sentralt punkt for opposisjonspartiene i denne valgkampen. Og det er naturligvis fordi det er meningsløst å karakterisere dagens Ap som et sosialistisk parti, sier Lie.

–Hvor lenge har det vært meningsløst?

–Jeg vil si at det har vært tilnærmet meningsløst siden 1932–33 og helt meningsløst siden 1950. Da hadde partiet tatt Norge inn i NATO og sagt ja til Marshallhjelpen, mot et løfte om å liberalisere økonomien og næringspolitikken. (...)

- Når demokratiet slankes
kampanje.no 21.9.2009
- Pudler er ikke egnet som vakthunder, skriver Fagpressens Even Trygve Hansen i dette innlegget om kuttene i Medie-Norge.


Nye tall viser nok en gang en dramatisk inntektssvikt i norske medier. Dette gir kraftig grunn for ettertanke! Basisen for et sunt demokrati er et opplyst folk og et mangfold av meninger. Med store kostnadskutt på innholdssiden i norske medier utfordres funksjonen som den fjerde statsmakt og det norske demokratiet.

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk. (...)

Eit danna menneske
morgenbladet.no 18.9.2009
Filosofen Jon Hellesnes fyller 70 år og feires med fagseminar på Stalheim Hotel på Voss. Samme sted sto Hellesnes på talerstolen for over 40 år siden, og innførte et viktig skille: «Det fins sprenglærd toskeskap, og det fins folkeleg visdom.» Slik åpnet hans foredrag som etter hvert ble et klassisk essay: «Ein utdanna mann og eit danna menneske.» (...)

Michael Moores antikapitalisme
Av Are Slettan
areslettan.blogg.no 8.9.2009
I sin nye film tar Michael Moore et oppgjør med kapitalismen.

Filmprovokatøren mener kapitalisme og demokrati er motpoler. Han tar feil.

I helgen presenterte filmmaker Michael Moore sin nye film på filmfestivalen i Venezia. Filmen heter «Capitalism: A Love Story». Mye tyder på at det er årets mest misvisende tittel. I alle fall siterer Reuters følgende fra filmen:
Capitalism is an evil, and you cannot regulate evil.

You have to eliminate it and replace it with something that is good for all people and that something is democracy.

Moore setter altså opp en motsetning mellom kapitalisme og demokrati. Stemmer det kartet med terrenget? (...)

Frihetens tredje vei
morgenbladet.no 29.6.2009
Historikeren Quentin Skinner tar liberalismedebatten videre ved å grave i tekster fra den intellektuelle historiens irrganger. (...)

Fordel med "fin" familie
aftenposten.no 14.6.2009
Vil du tjene flust med penger som jurist, er sjansene størst hvis du kommer fra en næringslivsfamilie fra Oslo vest.

Jurister med høystatusbakgrunn har størst sannsynlighet for å tjene godt i løpet av karrieren.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en analyse som er gjennomført av professor Marianne Nordli Hansen ved sosiologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Én million mer. - Den sterke betydningen av bakgrunn når man sammenligner personer med samme karakternivå, var overraskende. Som ventet har karakterer stor betydning. Men de dyktigste kandidatene med lav sosial bakgrunn oppnår lavere inntekter enn middelhavsfarerne med bakgrunn i næringslivet, sier Hansen.

I en artikkel i tidsskriftet «Søkelys på arbeidslivet», som er utgitt av Institutt for samfunnsforskning, skriver Hansen at mannlige jurister med bakgrunn i næringslivsmiljøer kan forvente cirka en million kroner mer i årsinntekt enn sine studiekamerater med ubemidlede foreldre bosatt utenfor Oslo vest. (...)

Juristyrket spesielt. Hansen har ikke klare svar på hvorfor bakgrunn spiller så stor rolle for inntekt, men hun antyder at sosiale nettverk kan ha betydning for hvor stor suksess man gjør økonomisk sett. (...)

Vanskelig rekruttering. Utredningssjef Gry Hellberg Munthe i Juristforbundet mener at Hansens analyse kan tyde på at det sosiale miljøet har betydning for hvor jurister velger å jobbe. Slik at juristbarn av «bemidlede» foreldre velger privat sektor og næringsliv, mens juristbarn av «ubemidlede» foreldre velger offentlig sektor.

Dette gjør det blant annet vanskelig å rekruttere jurister til stillinger hvor de kan være premissleverandører for samfunnsutviklingen, men ikke nødvendigvis tjener godt, sier Munthe. (...)

(Anm: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING (samfunnsforskning.no).)

Demokrati mot demokrati
Av Christoffer C. Eriksen
morgenbladet.no 12.6.2009
I dragkampen mellom nasjonal politikk og overnasjonal rett er det demokratiske idealer på begge sider av bordet.

Våren 2009 er norsk offentlighet blitt oppmerksom på overnasjonale domstolers makt. Er det slik at dommere fra Aserbajdsjan og andre stater skal kunne trumfe stortingsflertallet i spørsmål om ytringsfrihet? Giskes spørsmål fra tv-debatten i mai har reist diskusjonen om legitimiteten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), og mer generelt med hvilken rett overnasjonale domstoler skal kunne overprøve de avveininger og valg som gjøres av Stortinget. (...)

Høyre om i EU
ukeavisenledelse.no 8.6.2009
De konservative befestet posisjonen som største blokk i EU-parlamentet i helgens valg. Norsk-franske Eva Joly kom også inn.

Paraplyorganisasjonen Europeisk Folkeparti (EPP), som samler sentrum-høyre-partiene, ligger an til å bli den største gruppen i parlamentet. EPP har sikret seg minst 267 plasser i det nye EU-parlamentet, som er slanket fra 785 til 736 representanter.

Den sosialistiske blokken får trolig 159 plasser etter å ha gjort det svært dårlig i mange land. I Tyskland karet sosialdemokratiske SPD seg så vidt over 20 prosent, mens britiske Labour så gjorde et elendig valg og ligger an til å bli tredje største parti med 16 prosent. De franske sosialistene måtte også nøye seg med magre 16 prosents oppslutning.

I alle de tre tungvekterlandene gjorde de konservative partiene gode valg.

Også i Italia gjorde statsminister Silvio Berlusconis høyreparti et godt valg med cirka 35 prosent av stemmene. (...)

USA skjerper tonen mot monopoler
digi.no 14.5.2009
Obama vil gjøre om på Bush-regimets ryggmargsstøtte til «big business».

I et utspill tidligere denne uken – altså før EU-kommisjonens offisielle kunngjøring om milliardboten mot Intel – signaliserte USAs president Barack Obama en endring i regjeringens politikk overfor store selskaper som bruker sin markedsdominans til å skvise konkurrenter ut av markedet.

Utspillet kom i form av en tale holdt av Christine Varney, visejustisminister med ansvar for antitrustsaker. Talen, Vigorous Antitrust Enforcement in this Challenging Era, ble holdt mandag for tenketanken Center for American Progress, og så gjentatt tirsdag for USAs handelskammer.

Sammenfallet i tid med EU-dommen mot Intel er neppe tilfeldig. Det er kjent at antitrustavdelingene i Washington og Bryssel holder hverandre løpende orientert. (...)

POLITIKERNE RUNDT RØKKES BORD:
Røkke har 7 tidligere politikere i sine styrer

e24.no 13.4.2009
POLITIKK OG MAKT: Kjell Inge Røkke har hentet mye kompetanse fra det politiske miljøet.

Styrene i Kjell Inge Røkkes Aker er fylt opp med personer med erfaring fra regjeringen. (...)

Tre har hatt sittet som statsråder ved kongens bord, mens fire har vært statsekretærer i regjeringsapparatet.

I tillegg ble det torsdag før påske kjent at Liv Monica Stubholt går av som statsekretær i Olje- og energidepartementet for å begynne i ledelsen Aker og ha hovedansvaret for oppfølgingen av Aker-konsernets satsing på CO2-fangst i selskapet Aker Clean Carbon.

Der begynner hun etter en karanteneperiode. (...)

Amerikanerne mister troen på kapitalismen
hegnar.no 10.4.2009
De fries land mister troen på kapitalismen og er nå også i ferd med å miste frykten for den sosialistiske fare.

Ifølge en ny meningsmåling gjort for Rasmussen Reports er det nå bare 53 prosent av amerikanerne som mener at kapitalismen er det beste systemet.

Samtidig sier 20 prosent at de foretrekker sosialisme – et overraskende høyt tall som indikerer økende misnøye når USA sliter med den verste resesjonen på mange tiår. (...)

Kunnskap = status
ukeavisenledelse.no 3.2.2009
Kunnskap topper listen. Se hvilke andre egenskaper som også gir status på jobben.

Det svenske magasinet Du & Jobbet har spurt 450 personer om hva de mener gir status på jobben. Svarene viser at det ikke er ytre faktorer som klær og høy lønn som er det viktigste.

I tillegg til kunnskap, er det personlige egenskaper som samarbeidsevner og gode relasjoner til kollegene som verdsettes mest. (...)

Mennesket mot Markedet
morgenbladet.no 2.1.2009
Rettsdrama! Det norske folk har tapt 500 milliarder kroner gjennom oljefondet og går til søksmål mot markedet.

Marked (norrønt mark (n) aðr, av lat. Mercantus). 1. Møtested for kjøpere og selgere. (…) 2. Den samlede etterspørsel etter varer eller tjenester, avsetningsmuligheter eller avsetningsområde. (…) 3. Basarlignende tilstelning, ofte med fornøyelsespark, underholdning mm. (...)

Nyliberalismen er død
Mitchell A. Orenstein - Professor, Johns Hopkins University
dagbladet.no 29.12.2008
(...) Epoken med kapitalisme og det frie marked, som ble innledet i 1980-åra av Margaret Thatcher og Ronald Reagan - og som av motstanderne ofte kalles «nyliberalismen» - er over. Denne ideologiske bølgen har krasjlandet med den pågående krisa i finansmarkedet, men tilbakegangen har vært i gjære lenge. Mens amerikanske ledere de siste åra fortsatte å surfe på den nyliberale bølgen, sto de fleste andre allerede inne på stranda. (...)

Den minskende troen på det frie marked i resten av verden skyldtes to faktorer: Markedets utilstrekkelighet når det gjelder økonomisk politikk, og tilbakegangen i USAs anseelse og «myke makt». (...)

Tolkning og feiltolkning
Tommy Antonsen - Psykolog, Sykehuset Innlandet
morgenbladet.no 14.11.2008
Relaterte artikler:
Din virkelighet – ditt valg

Virkelighet
Vær varsom med hvordan du tolker din virkelighet, den blir nøyaktig slik du tolker den. Civita-praktikant Kristin Langeland tar i Morgenbladet 31. oktober lekfullt opp noen viktige samfunnsspørsmål. Ideologi er, i henhold til henne, noe vi ikke kan leve uten uansett hvor kloke vi nå enn er blitt. Mye mulig hun har rett i det, i hvert fall i forhold til det faktum at virkeligheten kan forhandles. (...)

Noen sannheter er lettere å avdekke enn andre, noen utsagn er falskere enn andre og fremtiden er det nesten umulig å si noen ting om. Men jeg vil påstå at det å gjøre reklamen til en sannhet er å tøye det langt. Så jeg er helt enig med deg i at det ikke finnes noen garanti for om du tolket din virkelighet når du skrev din solskinnshistorie. (...)

Markedets hjerteinfarkt
MARIANNE ELISABETH LIEN – professor i sosialantropologi, Universitetet i oslo
aftenposten.no 1.11.2008
RIK PÅ METAFORER. Beskrivelser av finanskrisen er rik på metaforer, men hva slags forståelse har vi egentlig av globale finansmarkeder? (...)

Manglende forståelse.
Mange spør seg nå hvordan denne krisen kunne oppstå. Alan Greenspans innrømmelse til Kongressen nylig om at han ikke riktig skjønte hva som skjedde, var ikke særlig beroligende, men den virket i alle fall ærlig. Folks manglende forståelse handler imidlertid ikke bare om krisen, men om hele vårt globale økonomiske system. (...)

Grådighet utfor stupet
ukeavisenledelse.no 29.10.2008
Island er skrekkens eksempel på markedskreftenes frie spill og naive politikeres maktesløshet. Hvis markedet skal styre uten offentlig korrektiv, blir det blide Sørlandet skyggenes og håpløshetens dal, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Den lutherske biskopen på Island, Karl Sigurdbjörnsson, tar et saftig oppgjør både med finansfolk, politikere og folk flest.

- Som folk flest opplever jeg det som skjer son en katastrofe, som et ras så kolossalt at jeg knapt tror mine egen øyne, sier han til Vårt Land. (...)

Selv var han blant dem som advarte mot den sterke lånefinansierte veksten.

- Men vi i kirken og andre som advarte, ble utskjelt og beskyldt for å være gammeldagse. I disse årene ble grådighet lovprist som velstandens motor. Det var griskheten som holdt alt gående, sier biskopen. (...)

Din virkelighet – ditt valg
Kristin Langeland - Praktikant i Civita
morgenbladet.no 31.10.2008
Relaterte artikler:
Tolkning og feiltolkning

Hendelser rapporteres i nyhetene, og som publikum gjør vi oss opp en mening om det som skjer. Men hva baserer vi våre meninger på?

Virkeligheten er vanskelig å avdekke og enkel å manipulere. Komplekse sannheter kan lett vinkles for å underbygge idealistiske synspunkter. I samfunnsdebattens skyttergravskrig kan det enkleste være å melde seg ut. Hvem vet hva som er riktig og om de som ytrer seg refererer til virkeligheten, og ikke den virkelighet de ønsker å forme?

Reklame er noe av den mest ærlige informasjonen vi har. Dette fordi budskapets eneste mål er å selge produktet. Politisk reklame er forbudt i Norge, men vi vet at hvert utspill vi hører fra politikerne er velgerfrieri. Greit nok. Men hva med forfattere, journalister og andre som ytrer sine meninger og samtidig påvirker våre? (...)

Skrantende kapitalisme trenger krisehjelp
aftenposten.no 28.10.2008
Markedsøkonomiens høyborg, New Yorks Wall Street, skjelver.

Verdenskapitalismen gjennomgår en kritisk tid. Dette skjer 20 år etter at kommunismen gikk i graven. Er det noe igjen å tro på? (...)

Hva er kapitalisme?
Kapitalismen defineres vanligvis som et økonomisk system der alle eller i det minste størstedelen av produksjonsmidlene er i privat eie og hvorproduksjonen skjer på grunnlag av ønsket om størst mulig profitt. (...)

Egeland og finanskrisen
Torbjørn Røe Isaksen - Redaktør i Minerva
dagbladet.no 24.10.2008
FINANSKRISA: Den amerikanske konservative Irving Kristol skrev en gang et essay kalt «to ganger hurra for kapitalismen». (...)

Jeg tar gjerne en diskusjon om markedsøkonomi. Om profitt, privat eierskap, kortsiktighet og internasjonal handel, men da må vi skille snørr og barter. Finanskrisen er en enorm utfordring, men den betyr ikke automatisk at vi skal gjeninnføre regulerte boligmarkeder, øke skattene, stenge grensene eller gjennomføre alle de andre forslagene som har kommet opp i debatten. (...)

Björg Eva svarer på dine spørsmål om krisen på Island
dagbladet.no 19.10.2008
- REGNINGA KOMMER TIL OSS: Björg Eva Erlendsdottir og andre vanlige islendinger får regninga fra festen ikke alle var invitert til. - Ikke alle på Island har levd over evne, forteller den tidligere nyhetssjefen som selv mistet jobben som følge av finanskrisen. Hun mener Islands regjering oppfører seg som en frekk unge. (...)

Erlendsdottir har bodd og arbeidet som journalist i Norge i flere år, og inntil nylig var hun nyhetssjef i den islandske avisa 24 stundir (24 timer).

I likhet med mange i banknæringen og mediebransjen her på Island har hun mistet jobben som følge av den økonomiske situasjonen.

Avisa ble lagt ned for en drøy uke siden.

- Kapitalistene som lot bankene vokse seg altfor store, har rømt til utlandet og fått beholde sine private penger, forteller Erlendsdottir.

- Mens vanlige islendinger ikke vet hva som skjer med sine egne sparepenger.

Hun mener den islandske regjeringen oppfører seg som en frekk unge som sier at alle andre har skylda:

- Og de ber oss vanlige folk om å hjelpe hverandre til å komme ut av krisen når det er kapitalistene og manglende styring fra regjeringen som har fått oss inn i dette. (...)

Fra kasinoøkonomi til folkestyre
Emilie Ekeberg - Leder i Attac Norge
dagbladet.no 15.10.2008
- Spekulasjonen har gitt oss en krise som fellesskapet må betale for, skriver leder i Attac Norge.

SKATTELAGG: 1,5 prosent skatt på finanstransaksjoner på Oslo Børs, er blant forslagene fra Attac for å styrke kontrollen på finansmarkedet. (...)

Pakke til de kriserammede
ukeavisenledelse.no 13.10.2008
Om den finansielle krisepakken er nok? Hvem kan vite det? Krisen synes i alle fall å være nok for å få Frp nedover og Ap oppover på meningsmålingene. Det er da noe for en sosialistisk minister som må redde landets høyrevridde kapitalister, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Når bankene får sikkerhet for 350 milliarder kroner og renten settes ned denne uken, bør dette gi gode virkninger. Om det er nok? Hvem vet hva som er nok? Det må nødvendigvis tiden vise. (...)

Kapitalismens venner
Anders Aasland – Høgskolelærer
dagbladet.no 15.10.2008
FINANSKRISA: I lørdagens Dagblad sutrer Torbjørn Røe Isaksen og Nils August Andresen, begge redaktører i Minerva, over venstresidens hovering over kapitalismens falitt. Arne Strand, John Olav Egeland og Reiulf Steen fremstilles som slemme og hevngjerrige kommentatorer som uten blygsel erklærer kapitalismen som død. (...)

Hva nå, kapitalisme?
Torbjørn Røe Isaksen - Redaktør Minerva
Nils August Andresen - Samfunnsredaktør Minerva
dagbladet.no 11.10.2008
(...) Det er ingen tvil om at finanskrisen har blottlagt et etsende paradoks for oss som er tilhengere av en liberal markedsøkonomi. Finansmiljøene har i en årrekke høstet store gevinster, samtidig som de direkte og indirekte har vært med å forårsake en finanskrise hvor regningen sendes til de amerikanske skattebetalerne – og til norske lånetagere. (...)

Vi er ikke enige med FpUs formann, Ove Vanebo (Dagbladet 01.10) som maner til kamp mot katastrofekapitalismen, og planter hele skylden for krisen hos det politiske miljø og den amerikanske sentralbanken. Vi har ingen problemer med å refse grådighet, kortsiktighet og kvartalskapitalisme. Men det er viktig at utslaget av den massive kritikken som vi nå aner konturene av, ikke på lengre sikt blir et nådestøt for de virkelig positive sidene ved markedsøkonomi og internasjonale markeder.

Stortingsrepresentant og SVs nestleder Audun Lysbakken uttaler til Aftenposten 9. oktober at «finanskrisen er det samme for markedsliberalismen som Murens fall var for kommunismen.» Den tankegangen finnes i deler av SV og Arbeiderpartiet, og i betydelige deler av kommentatorkorpset i norske aviser. Tankegangen er ikke bare misvisende – den er skummel. (...)

Barn får snakke, men blir ikke hørt
Torbjørn Røe Isaksen - Redaktør Minerva
Nils August Andresen - Samfunnsredaktør Minerva
dagbladet.no 11.10.2008
Barn i Norge får si sin mening. Og de har makt som forbrukere. Men som samfunnsborgere stiller de svakt, mener forskere.

Nettopp det at barn har så stor rett til å uttale seg om sin egen situasjon, kan dekke over den manglende reelle innflytelsen og muligheten til å delta i samfunnet, tror Anne Trine Kjørholt og Stuart Aitken ved Norsk senter for Barneforskning.

De er begge - fra hvert sitt geografiske ståsted - med på et internasjonalt forskningsprosjekt om barns rettigheter. Han studerer barn i Mexico. Der jobber de aller fleste, helt fra fire årsalderen. Likevel er ikke bildet entydig negativt.

- Arbeidet gir også en slags makt og verdighet til barna, sier Aitken. (...)

Arven etter Willoch
Terje Osmundsen
Sjefredaktør i Mandag Morgen
dagbladet.no 3.10.2008
Hvis jeg kort skal formulere det jeg i dag anser som den mest tidløse og aktuelle arven fra Willochs regjeringstid, må det være kampen mot at privilegerte grupper tar seg til rette på bekostning av menneskenes fellesskap. (...)

Det frie markedets død
Naomi Klein
dagbladet.no 26.9.2008
GRIPE INN: Hvis staten kan gripe inn for å redde selskaper som tok dumdristige sjanser i boligmarkedene, hvorfor kan den ikke gripe inn for å hindre at millioner av amerikanere snart mister husene sine i gjeldskrisa?, spør Naomi Klein.

Vær trygg: Markedsideologien vil komme tilbake med et brøl, skriver Naomi Klein.

Uansett hva den siste ukas hendelser betyr, burde ingen tro på de overdrevne påstandene om at markedskrisen markerer det frie markeds død som ideologi.

Ideologien bak det frie marked har alltid tjent kapitalens interesser, og dens innflytelse avtar og stiger avhengig av hvor nyttig den er for disse interessene. (...)

Krever reduserte boliglån
dn.no 21.9.2008
Demokratene i USA er ikke fornøyd med at bare finanssektoren blir reddet unna kollaps. (...)

Presidenten i Representantenes hus, Nancy Pelosi, gjorde det klart at demokratene vil samarbeide om en redningsaksjon, men hun insisterte samtidig på at planen må ta hensyn til vanlige amerikaneres interesser.

Katastrofal politikk
– Det er nå selvinnlysende at Bush-administrasjonens ekstreme frimarkedspolitikk har vært katastrofal. Det amerikanske folk har all grunn til å være rasende over at vi er kommet til dette punktet, sa Reid lørdag.

Men han understreket at alt tyder på at faren for den globale økonomien er reell, og at følgene av ikke å gjøre noe, ville være katastrofale. (...)

Hun sa at demokratene ønsker å styrke redningspakken ved å sørge for at regjeringen står til ansvar for skattebetalerne, ved å innføre strenge tilsynsregler og ved å gi Kongressen myndighet til å innføre nødvendige reguleringer. Hun vil også ha med en pakke for å skape jobber og ny vekst i økonomien.

Etter å ha fortalt Kongressen at USA var bare dager fra et totalt finanssammenbrudd, ba Bush-administrasjonen lørdag Kongressen om 700 milliarder dollar til å kjøpe råtne lån fra finansinstitusjonene. (...)

Despotenes tid er over
FRANCIS FUKUYAMA
aftenposten.no 7.9.2008
Eneveldige og sterke menn har fått herje vår nyere historie, men demoner med en tyrannisk ideologi har ingen grobunn i dagens verden, skriver en optimistisk filosof og statsviter, Francis Fukuyama. (...)

Money, money, money
Av Morten Lyngeng
morgenbladet.no 5.9.2008
Must be funny: Verdien av penger er alltid relativ til den totale summen av penger i omløp.

Postmoderne kapitalisme er ikke undertrykkende. Samtidig kommer man ikke unna.

Nå som Lars Fr. Svendsen har utryddet fattigdommen i Norge med et pennestrøk og enkel matematikk, og vi nordmenn igjen kan nyte velferdsstatens markedsliberale politikk som den beste av alle verdener, er det atter på tide å stokke om kortene og utøve god, gammeldags ideologikritikk.
Fra et filosofisk ståsted er det ikke nok å omfavne politisk liberalisme uten å tematisere hva kapitalisme er. Den vanligste feilslutningen man hører er at kapitalismen, på tross av sin historiske fremvekst, ikke er annet enn hva som allerede er naturlig for menneskelige samhandlinger. Politisk liberalisme gjør tilsynelatende ikke annet enn å ivareta homo economicus’ frie natur. (...)

For å unngå en slik naturalistisk feilslutning er det ikke nok å vise at kapitalismen er en historisk konstruksjon, man må i tillegg anskueliggjøre hvordan den strukturerer våre sosiale prosesser. Den kan ikke selv reduseres til en sosial praksis, men må forstås som en immanent mekanikk som produserer bestemte praksiser og determinerer reelle handlingsmuligheter. (...)

Dannelsestradisjonen
Morgenbladet.no (22.8.2008)
Hva er dannelse? Et tomt ritual? En stivnet form? Eller en sosial og intellektuell dynamikk som kan gi fremtidshåp og retning i menneskers liv? Morgenbladet har invitert germanist og postdoktorstipendiat Helge Jordheim til å presentere grunntekster i den tyske dannelsestenkningens historie. Tekstene publiseres sommeren 2008, og kan leses her. (...)

Kunnskap i forandring
morgenbladet.no 15.8.2008
Nasjonalsosialismen utgjør et radikalt brudd i dannelsesbegrepets historie. Reinhart Koselleck spør hva som kommer etterpå. (...)

Norsk rikfolk jakter neshorn
e24.no 13.8.2008
Stein Erik Hagen og andre norske rikfolk punger ut flere hundre tusen kroner for å sikre seg jakttrofeer. For over en halv million kan du sikre deg de fem store. (...)

Det liberalistiske blikk
DAG KULLERUD, journalist
aftenposten.no 11.8.2008
KULTURPOLITIKK OG ANNEN POLITIKK. Fremskrittspartiet har et overordnet blikk som det nærmer seg alle samfunnsområder med. (...)

Enkeltmenneskets rettigheter.
Allerede i første setning i programmet for denne stortingsperioden står det at "Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti". Og denne setningen gjentas ofte: "Fremskrittspartiet vil ha et samfunn med begrenset offentlig makt slik at individets rettigheter og handlefrihet bevares." Voksende stat og offentlig byråkrati er en trussel mot enkeltmenneskes utfoldelsesmulighet. (...)

Å lære å gå på nytt
morgenbladet.no 8.8.2008
For en overbevist sosialdemokrat er Nietzsches dannelseskritikk hard å svelge. (...)

- Deprimerende
aftenposten.no 30.7.2008

I fjor etterlyste forfatter Knut Faldbakken en norsk kulturelite. Han mener Frps kulturpolitiske utspill er deprimerende. (...)

- Støtter støtteordningene opp om en elite?
- Det som ville gitt grunnlag for en elite, er om støtteordningene falt bort - en pengeelite. (...)

Kan vi spå om fremtiden?
GEIR LUNDESTAD, direktør Nobelinstituttet
aftenposten.no 11.7.2008
Som professor i historie er jeg tilbøyelig til å mene at det er mye å lære av historien. Derimot er jeg usikker på hvor gode vi historikere er til å spå om fremtiden.

GJENNOM HISTORIEN lærer vi hvordan vår menneskelige verden har utviklet seg og blitt til hva den er i dag. Nesten alle politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle fenomener har sin forklaring i fortiden. Skal vi forklare Norges holdning til europeisk integrasjon, må vi således se på de lange linjer i historien. Dessuten bruker historikerne et folkelig og greit språk som vi alle kan forholde oss til. (...)

I Lessons of the Past hevder han at det er vanskelig, for ikke å si umulig, å lære av fortiden. Vi velger bare det utgangspunkt som passer best, selv om det langt fra er klart at dette er det historisk mest korrekte. (...)

Om lukkingen av overklassen
Magne Flemmen - Universiteslektor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
dagbladet.no 9.7.2008
KLASSE: I sin kritikk (7/4 og 29/6) argumenterer Trond Beldo Klausen som om mine analyser av den økonomiske overklassen skulle være det rene oppspinn. Han mener at min påstand om at overklassens medlemmer i stor grad er født inn i den, umulig kan stemme. Det kan jeg ikke se at han har belegg for å hevde. (...)

Klasseforskjell skaper ulikhet
MAGNE FLEMMEN, universitetslektor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
aftenposten.no 4.7.2008
RETTFERDIGHET OG FOLKESTYRE. Spørsmålet om klasseskiller er et spørsmål om rettferdighet og folkestyre - altså hva slags samfunn vi ønsker oss.

Endringen av klasseforholdene. I Aftenposten 30. juni imøtegår storaksjonær Fredrik Nygaard mine utspill om endringen av klasseforholdene i Norge. Nygaard mener ikke bare at det er greit med skjerpede klasseforskjeller: Uten stor sosial ulikhet ville det gått rett vest med Norge. Skjerpede skatte- og arveregler gjør ifølge Nygaard at "nyskapningen blir redusert, arbeidsledigheten øker og fattigdommen vokser". (...)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

Alle tiders filosof
morgenbladet.no 27.6.2008
Det har tatt 2350 år å oversette Platons verker til norsk. Nå er det gjort. (...)

Havari og oppgjør. Generelt er den sene Platon på vei mot en demokratisk tankegang i større grad enn hva man tidligere har antatt, sier Frost:
– Platons økende vekt på forsoning, fred og ikke-vold, og på isonomia, lik rett for alle, peker klart mot et mer demokratisk sinnelag. (...)

Trekker sløret vekk og ser rødt
morgenbladet.no 13.6.2008
Noam Chomsky: En skrivende Michael Moore, en amerikansk Sigurd Allern.
Av Henrik Thune. Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi)
Det tydeligste, og jeg tror også det mest utfordrende, ved Noam Chomskys enorme forfatterskap som politisk aktivist og USA-refser, er hans totale insistering på at nesten alt det vi mener å vite om verden, ikke er virkelig, men et produkt av systematisk propaganda for å tilsløre helt banale maktinteresser. (...)

Det frie økonomiske markedet er ikke fritt, men skalkeskjul for et økonomisk system der staten kanaliserer enorme ressurser til elitene og etablerte storselskaper. Og vestens utenrikspolitikk for menneskerettigheter og frihet er ikke forankret i etikk, men er retorikk for å usynliggjøre global dominans og maktmisbruk. (...)

Sosialisme for kapitalismens skyld?
Av Gudmund Hernes. Sosiolog, forsker ved Fafo og professor ved BI.
morgenbladet.no 11.4.2008
Jeg tilstår; Stein Erik Hagen har rett.

Nyttårsintervjuet med landets rikeste mann, Stein Erik Hagen, førte til en feide med selveste statsministeren. Stoltenberg slo knockout på Hagen ved NHOs årskonferanse, men Hagen kom tilbake og andre kom til hans forsvar: En kommunikasjonsrådgiver skrev en kronikk i Dagens Næringsliv under pseudonymet «Stein Erik Hagen». Selv flesker han til i et intervju den 11. mars: «Statsministeren er blitt desperat», «Regjeringen vet ikke hvordan den skal styre landet». Han konkluderer: «Denne ekstreme sosialistiske linjen vi ser nå har gitt oss et overvåkningssamfunn, privat eierskap skal bekjempes og menneskers integritet settes til side.» (...)

Nå må banker reddes i stor skala jorden rundt. Selv New York Times bruker Stein Erik Hagens ord – sosialisering. Men med motsatt fortegn, «Socialized Compenzation», og skriver 21. mars: «Den pågående redningsaksjonen fra Federal Reserve understreker i hvilken grad finansbaronene sosialiserer kostnadene ved private veddemål som er tapt.» Selv lider de ikke større økonomisk skade enn at de «søker å kompensere for sine tap ved å styre sine selskaper, finanssystemet og økonomien inn i den neste malstrøm.»

Så Stein Erik Hagen har rett: «Den ekstreme sosialistiske linjen» følges. Men først og fremst fordi kapitalister både krever at Staten skal kompensere for deres feil, og handler slik at det blir nødvendig. (...)

Internett endrar demokratiet
forskning.no 5.3.2008
Internett har gjort det enklare for samfunnsborgarane å vere politisk aktive og orientere seg i politiske spørsmål. Men forventningane om at nettet skulle aktivisere fleire borgarar, har ikkje slått til, ifølgje professor. (...)

– I dag kan vi sjekke kva Internett har ført til, og forventningane var nok svært overdrivne. Det generelle samfunnsengasjementet blant dei breie massane ser ikkje ut til å ha blitt større.

- Men vi ser mellom anna at det er blitt enklare å vere politisk aktivist, fortel Harald Baldersheim. (...)

Han er professor ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo og har leidd forskingsprosjektet Makten på nettet, makten i nettet, som var ein del av programmet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) i Forskingsrådet. Formålet var å analysere kva IKT har å seie for makt og demokrati i samfunnet. (...)

Har vi en femte statsmakt?
Charlotte B. Myrvold - Masterstudent i estetiske fag
morgenbladet.no 22.2.2008
(...) Spørsmålet som kommer til å stå ubesvart når denne teksten er ferdig, er hvem som skal gjøre det. Har vi en femte statsmakt? Den fjerde statsmakt er en ekstra sikring av demokratiet. Men i saker som den til Manuela Ramin-Osmundsen, Gerd-Liv Valla og Märtha Louise, er det ikke individer i maktposisjoners respekt for loven som blir vurdert, men deres integritet. Den blir testet opp mot folkeopinionens kriterier. I landet Norge har disse kriteriene blitt destillert opp av mørket av forfatteren Aksel Sandemose, han kaller dem janteloven. Jeg ønsker at janteloven skal stå på trykk i dag fordi jeg synes den gir et skummelt ekko til folkeønsket om at Manuela Ramin-Osmundsen skulle fratre sin stilling. Hvordan skal vi reagere hvis massemediene bruker sin makt som våpendrager for janteloven?

Dette er janteloven:

1. Du skal ikke tro du er noe.
2. Du skal ikke tro du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe. (...)

(Anm: Har Janteloven preget deg? (tv.nrk.no 2.4.2014 - TV Trygdekontoret 6:8).)

(Anm: Konformitet forstås som det å innordne seg de normer som gjelder i en gruppe eller et samfunn mer generelt.[1] Konformitet er en form for sosial påvirkning der bestemte normer påvirker tenkning og atferd. Denne påvirkningen kan skje både i små og store grupper, og også i samfunnet generelt. Konformitet skilles fra lydighet (det å adlyde andre) og føyelighet (det å samtykke til det andre ber om. (no.wikipedia.org).)

Gates vil endre kapitalismen
e24.no 24.1.2008
En av verdens rikeste og mektigste menn ønsker seg en snillere kapitalisme.

(...) Bill Gates (bildet) ønsker seg en mer kreativ kapitalisme som gjennom bruk av markedskreftene kan heve land ut av fattigdom og en følelse av ignoranse fra resten av verden. (...)

Faldbakken som skoleeksempel
Svein Sjøberg - Professor Universitetet i Oslo
dagbladet.no 4.1.2008
Knut Faldbakken etterlyser en intellektuell elite. Han krever respekt for faglighet, kunnskap og ekspertise. Han mener at alt for mange slipper til med synspunkter på ting de ikke har peiling på. (...)

Eliten mot folket
Ottar Brox, forfatter og samfunnsforsker
dagbladet.no 3.1.2008
Idealet er at eliten arbeider med og for folk flest. (...)

ELITE-DEBATTEN: John O. Egeland satte i gang en interessant debatt med sin artikkel om folket og elitene. Dessverre har den glidd noe ut. Noen argumenterer som om Egeland skulle være i mot kunnskap og klokskap. (...)

Elitenes elendighet
dagbladet.no 21.12.2007
Når konfliktnivået i samfunnet øker, blir den offentlige samtalens kvalitet viktigere. Alle må være med, skriver John O. Egeland. (...)

DEN SISTE UKA har det vært tendens til debatt om de norske elitenes betydning. Forfatteren Knut Faldbakken har reist seg i full lengde og forlangt respekt for kultureliten. Hans kollega Jan Kjærstad har gitt uttrykk for at alt i Norge er så smått at vi knapt har noen elite. (...)

Bukken og havresekken
Inge Amundsen - Forsker ved Chr. Michelsens Institutt
dagbladet.no 7.12.2007
Norsk Senter for Demokratistøtte (NDS) – som består av alle partiene på Stortinget – får 7 millioner kroner årlig for å bistå i «utviklingen av velfungerende og pluralistiske politiske demokratiske systemer i utviklingsland». Problemet er at denne støtten ikke følger prinsippene for partistøtte, og at den styres av en stiftelse som består av partiene selv. (...)

Hvorfor demokrati?
morgenbladet.no 26.10.2007
Ti dokumentarfilmer om et av vår tids viktigste spørsmål. Karstein Meinich anmelder et av tv-historiens mest ambisiøse dannelsesprosjekter. (...)

Et gjesp av en debatt
JANNE HAALAND MATLARY, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 8.10.2007
(...) For å lykkes, trenger jeg makt. Uten tilstrekkelig makt, blir det hele fromme ønsker og retorikk. (...)

Men når vi snakker om verdier, snakker vi sjelden om makt. Vi redegjør ikke for strategi, virkemidler og maktkalkylen. (...)

- Engler finnes ikke, ergo finnes Trygve Hegnar
Frode Barkved
ukeavisenledelse.no 8.10.2007
I TV 2s Holmgang 3. oktober kunne man iaktta en liten flokk gråhårete menn hisse seg opp overfor vår kronprinsesses gjøren og laden. Felles for de grå herrene var at de alle har stor makt og innflytelse, det være seg som rikskjendiser, eller medie- og finansfyrster. (...)

Trues av finansfolk
kampanje.com 26.9.2007
DN-journalistene Knut Gjernes og Bjørn Olav Nordahl hevder de er blitt forfulgt og truet på livet. (...)

Forfatterne forteller at skillet mellom kriminelle miljøer og finansverdenen er blitt mer uklar. Kriminelle dukker til stadighet opp på aksjonærlister.

– Torpedoer og muskelmenn går nå i dress og handler på børsen, sier Gjernes.
Verken Gjernes eller Nordahl har vært inne på å gi seg på grunn av den stadig tøffere utviklingen.

– Det ville vært et utrolig nederlag. Du må ikke la disse folkene vinne, og det er helt uaktuelt å la dem vinne. Det ville vært et demokratisk problem hvis det går an å stoppe journalister, sier de to til VG. (...)

Trues av finansfolk
kampanje.com 26.9.2007
DN-journalistene Knut Gjernes og Bjørn Olav Nordahl hevder de er blitt forfulgt og truet på livet. (...)

Forfatterne forteller at skillet mellom kriminelle miljøer og finansverdenen er blitt mer uklar. Kriminelle dukker til stadighet opp på aksjonærlister.

– Torpedoer og muskelmenn går nå i dress og handler på børsen, sier Gjernes.
Verken Gjernes eller Nordahl har vært inne på å gi seg på grunn av den stadig tøffere utviklingen.

– Det ville vært et utrolig nederlag. Du må ikke la disse folkene vinne, og det er helt uaktuelt å la dem vinne. Det ville vært et demokratisk problem hvis det går an å stoppe journalister, sier de to til VG. (...)

Lavtlønnede har ikke råd til Internett
digi.no 19.9.2007
Alle elever skal være med på det digitale kompetanseløftet, men slett ikke alle har råd til det.

Det digitale kompetanseløftet krever at digital kompetanse skal være en av de fem ferdighetene på lik linje med skriving, lesing, muntlig framstilling og regning.

Men en ny og oppsiktvekkende undersøkelse viser at barn av lavtlønnede foreldre kan stå i fare for å sakke akterut.

Undersøkelsen utført av Norstat på oppdrag fra IT-selskapet ErgoGroup avdekker at 46 prosent av husholdninger med inntekt under 300.000 kroner mangler tilgang på Internett.

For husstander med inntekt over 700.000 kroner, er det derimot bare to prosent som ikke har tilgang. (...)

Digitalt klasseskille
forbruker.no 6.9.2007
Innvandrerne er taperne i den digitale revolusjonen. (...)

Store forskjeller
Ifølge CNN bruker to av tre hvite studenter i USA Internett, mens tallet for studenter av afrikansk og latinamerikansk opprinnelse er mindre enn 50 prosent. (...)

Formelen for konflikt
forskning.no 14.9.2007
(...) I løpet av de siste 100 åra har mer enn 100 millioner mennesker dødd i voldelige konflikter. Mange er drept i kontinuerlige lokale konflikter mellom grupper av ulik kulturell eller etnisk bakgrunn.

Nå har amerikanske forskere imidlertid kommet til at voldelige episoder ikke bare bestemmes av undertrykkelse, kamp om ressurser, ulik religiøs eller politisk tilhørighet eller andre sosiale faktorer.

Det ser også ut til at de ulike gruppene i et geografisk område oppfører seg forskjellig alt etter hvor store de er, hvor mye de blander seg med hverandre og hvor klare grenser det er mellom dem.

Studien publiseres i dagens utgave av tidsskriftet Science. (...)

Fattigdom på retur
aftenposten.no 4.9.2007
Demokrati har skapt vekst og fremgang i Latin-Amerika

De fattige blir litt rikere, mens de rike blir noe fattigere. Men ennå er inntektsfordelingen den store utfordringen i Brasil. (…)

Demokrati og byråkrati
Av Johan P. Olsen, professor emeritus, Arena Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 20.8.2007
Mitt navn, og boken "Europe in Search of Political Order" (Oxford University Press 2007), er blitt dratt inn i en debatt i Aftenposten mellom Linn Beate Kaald Thoresen og Sigurd Skirbekk (28. juli, 6. august, 10. august). For den som måtte være interessert i hva jeg mener om demokrati og byråkrati, finnes det bedre kilder enn denne debatten. (...)

"Byråkrati" er for mange et skjellsord. I faglitteraturen er "byråkrati" en spesiell organisasjonsform som skal balansere prinsippene om folkestyre gjennom hierarki, rettssikkerhet gjennom regelfølging og opplyst styre gjennom bruk av upartisk, profesjonell kunnskap. Jeg har brukt "byråkrati" i den sistnevnte betydningen.

De mest velfungerende demokratiene balanserer en rekke legitime, men konkurrerende prinsipper. Den boken som er trukket frem i Aftenposten, analyserer noen av disse vanskelige avveiningene, som det ikke synes å finne noen varige løsninger på. (...)

Demokratiet er sårbart
aftenposten.no 19.8.2007
AUTORITÆRE REGIMER. Alle studier av demokratiets kår i verden viser nedadgående trender. Demokratisering erstattes av autoritære regimer. (...)

Demokrati alltid løsningen
Av Linn Beate Kaald Thoresen, kandidat for Venstre ved valget
aftenposten.no 6.8.2007
UTBREDT. Sigurd Skirbekks kronikk er et uttrykk for en lettere antidemokratisk tendens i kretser i akademia, i forvaltningen og i noen politiske miljøer. (...)

Frykter for demokratiets skjebne i USA
aftenposten.no 5.8.2007
USAs demokrati vakler under byrden av å holde på et imperium bestående av 737 militærbaser verden rundt, hevder anerkjent historiker og bestselgerforfatter. (...)

Er demokrati alltid best?
Sigurd Skirbekk, professor emeritus, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.7.2007
UDISKUTABELT GODE. Annen verdenskrig og FNs tilblivelse er i Vesten blitt fortalt og gjenfortalt på en slik måte at demokratiets fremvekst er blitt stående som det godes seier over det onde. Derfor er det blitt nærmest tabu å sette spørsmålstegn ved demokratiet som styringsform. (...)

Anarkisten Ibsen
KRONIKK Arvid Nærø
dagbladet.no 13.7.2007
I Henrik Ibsens dramatikk, i den rekken av drama som omhandler en kritikk av de borgerlige dannelses- og samlivsformer, innebærer den individuelle frigjøring alltid en konfrontasjon med samfunnsordenen og den offisielle moral, som er garantert og opprettholdt av statsmakten og dens institusjoner. (...)

Et spørsmål om tillit
dagbladet.no 26.5.2007
Sunne samfunn er bygd på tillit, en tro på at politiske institusjoner, embetsverk, private foretak og de fleste enkeltmennesker i hovedsak har gode hensikter. Et slikt utgangspunkt for menneskenes omgang med hverandre har store fordeler. Konfliktene blir færre, mulighetene for akseptable kompromisser større, viljen til omstilling sterkere. Tillit er altså en verdi det er all mulig grunn til å verne om. Likevel er den under harde angrep, ikke minst når det gjelder økt offentlig og privat bruk av elektronisk overvåking og kontroll. Her er spennet vidt: Fra hemmelige EU-direktiver til frivillig utlevering av personopplysninger av intim art på Internett. (...)

Trenger vi økonomisk vekst?
Ottar Brox Forfatter og samfunnsforsker
dagbladet.no 21.4.2007
Er ikke det eneste forsvarlige å sende ut et kraftig signal om at nok er nok? At vi ikke trenger mer energikrevende vekst, spør Ottar Brox. (...)

Skisse for eit framtidsretta sosialdemokrati
Gunnar Skirbekk Professor em., Senter for vitskapsteori, UiB
dagbladet.no 19.4.2007
I ei tid då utfordringane er mange og nyliberalismen stadig står sterkt, treng vi ein fornya debatt om sosialdemokratisk politikk i det 21. hundreåret, skriv Gunnar Skirbekk i anledning Arbeiderpartiets landsmøte, som opnar i dag. (...)

Kvart million i lønnsforskjell
na24.no 16.4.2007
Offentlig ansatte jurister eller økonomer kan tjene 250.000 kroner mer på å hoppe over til privat sektor. Akademikerne frykter for konsekvensene. (...)

Gapet blir større
- Det som er vår store utfordring er at lønnsgapet mellom offentlig sektor og næringslivet er stort, og øker fra år til år. Det begynner å bli en relativt stor utfordring for staten å beholde akademikere, sier Curt A. Lier, forhandlingsleder for Akademikerne. (...)

- Regjeringen har selv sagt i Soria Moria at de ønsker verdens beste offentlige sektor. Hvis de ikke klarer å holde på høyt kompetent arbeidskraft, kan det bli vanskelig, sier forhandlingslederen videre. (...)

Makt og egen fortreffelighet
Arnulf Kolstad Dr. philos., professor ved NTNU
dagbladet.no 1.2.2007
I en verden med atomvåpen skulle en tro at bare gale mennesker starter en krig. Men en moderne krig er ikke galmannsverk, skriver Arnulf Kolstad. (...)

Demokratiets utfordringer
Kristian Meisingset Redaksjonsmedlem i tidsskriftet Minerva
dagbladet.no 11.1.2006
DEMOKRATIET: Dag Wollebæk ved Institutt for sammenliknende politikk går 29.12 til angrep på min kronikk «Demokratiets selvmord», som omhandlet den liberalkonservative tenker Alexis de Tocqueville. Dessverre har han samme ryggmarksrefleks som mange sosialdemokrater når de møter samfunnskritikk fra høyresiden - de tror alt handler om å bygge ned velferdsstaten. Problematikken jeg belyser, det liberale demokratiets utfordringer, handler om mye mer enn velferdsstaten. (...)

(Anm: Minerva.no. Minerva.as)

Makta flytter sørover
Halle Jørn Hanssen Journalist
dagbladet.no 10.1.2007
Nye understrømninger i internasjonal økonomi og politikk har de siste årene drevet fram store endringer i maktforholdene i verden, og styrken i endringsprosessen er tiltakende, skriver Halle Jørn Hanssen. (...)

Argumentets selvmord
Dag Wollebæk Institutt for sammenliknende politikk, UiB
dagbladet.no 29.12.2006
VELFERDSSTATEN: Kristian Meisingset hevder i kronikken «Demokratiets selvmord?» (19.12.) at vi må bygge ned offentlig sektor for å gjenreise lokale fellesskap. Men slike fellesskap har slett ikke blitt svekket i Norge og hans sannhetsvitne til forfallet, statsviteren Robert Putnam, mener selv at en aktiv stat er grunnen til den høye sosiale kapitalen i Skandinavia. Dermed angriper han et problem som ikke finnes med virkemidler som ikke virker med et sannhetsvitne som motsier artikkelens budskap. Det er altså snarere Meisingsets argument enn demokratiet som begår selvmord. (...)

Demokratiets selvmord
Kristian Meisingset Redaksjonsmedlem Minerva
dagbladet.no 19.12.2006
Når makten sentraliseres, blir folk mindre engasjert i lokale fellesskap. Konsekvensen er at den mellommenneskelige sympatien svekkes, og vi blir mer egoistiske, skriver Kristian Meisingset. (...)

(Anm: Minerva.no. Minerva.as)

Hvor ufarlig kan filosofien være?
morgenbladet.no 24.11.2006
Filosofiens mulige ansvar for politiske forbrytelser oppstår når prosjekter fra det private overføres til det offentlige.

Det var en moderne illusjon at filosofi er farlig for de mektige, de arrogante, de farlige. I den stillferdige aura rundt ordet "filosofisk" merkes gjenferdet av illusjonen om filosofiens iboende godhet, som ellers er borte nå. (...)

Vender klassiske diktaturer tilbake?
aftenposten.no 20.11.2006
BERNT HAGTVET, Professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
RØDT OG BRUNT. Under den kalde krigen trivdes ideen om at røde og brune diktaturer var like. Vil autoritær nasjonalisme og antisemittisme på ny bekrefte denne teoriens grunnleggende innsikt? (...)

Hvem styrer byen?
morgenbladet.no 26.8.2005
For første gang i menneskets historie bor størstedelen av verdens befolkning i urbane strøk. Samtidig reduseres det offentliges rolle, mens markedet får større innvirkning på byplanleggingen.

Relaterte artikler:
• Suveren demokratisk dialogprosess

I vårnummeret av magasinet Byggekunst skriver Elin Børrud ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo at byutvikling er blitt prosjektenes, og ikke lenger planenes arena. Den offentlige planleggingen er blitt erstattet av uforpliktende slagord, hevder hun, og viser til hvordan det nå er de profesjonelle utbyggerne som setter dagsorden og definerer innhold og tempo i byutviklingen, fremfor de tradisjonelle, fagutdannede planleggerne. (...)

Glemt Giddens?
Einar Steensnæs Parlamentarisk leder i KrF
Dagbladet 15.6.2005
I DAG besøker den britiske sosiologen Anthony Giddens Oslo. Han har vært en inspirator for ideologisk nyorientering i Tony Blairs parti Labour. Dessverre har det norske Arbeiderpartiet lært lite av Giddens. Tiden er overmoden for at også norske sosialdemokrater innser nødvendigheten av verdier som et levende sivilt samfunn og en radikal miljøpolitikk.

På 90-tallet utfordret Giddens sosialdemokratene til å finne en bedre balanse mellom kollektivisme og individualisme. Det var tid for nytenking i en bevegelse som hadde stivnet i et kollektivistisk samfunns- og menneskesyn som tiden var løpt fra. (...)

Maktdebatt
Leder
Aftenposten 14.6.2005
I går presenterte Regjeringen stortingsmeldingen "Makt og demokrati". Den bygger på arbeidet til den omfattende Makt- og demokratiutredningen som pågikk i fem år før sluttrapporten ble levert for knappe to år siden. Nå er høringene avsluttet og konklusjonene samlet.

Det betyr at debatten for alvor er flyttet over til de folkevalgte. Der bør den bli levende og intens.

Samtidig er det i vår tid en utfordring å skape debatt om politikkens lange linjer. Den politiske debatt har lett for å kretse rundt det som til enhver tid synes mest i vinden, og vi i mediene har vår del av ansvaret for dette. Også derfor håper vi at stortingsmeldingen om makt og demokrati vil stimulere til en annen type refleksjon enn den vi ellers ser. (...)

Folkestyre som fiksjon?
FREDRIK ENGELSTAD
aftenposten.no 12.6.2005
MAKTUTREDNINGENskal etter planen opp til behandling i Stortinget i morgen. Et nøkkelspørsmål er forholdet mellom marked og politikk. Markedets virkemåte må være ryddig, og dets grenser må avklares. Det skorter på begge deler, antyder artikkelforfatteren.

SYNKENDE. Et folkestyre i forvitring? Makt- og demokratiutredningen pekte på en rekke endringer i politikkens virkemåte som viser i den retningen. Synkende tillit til politikere over lang tid; synkende valgdeltagelse; synkende oppslutning om de politiske partiene; problemer med mindretallsparlamentarismen; bortsetting av viktige beslutningsområder til selvstendige byråkratier, styrer og tilsyn; innsnevring av det nasjonale politiske handlingsrommet på grunn av økt innslag av markedsprosesser, internasjonale avtaler og domstoler. Dette er elementene som peker mot et folkestyre i forvitring. Hver for seg behøver de ikke fremtre som betydningsfulle, til sammen danner de et mønster det er vanskelig å se bort fra. (...)

Is Capitalism Humane? - 1978
freetochoose.com (2006)
Bright Promises, Dismal Performance: An Economist's Protest
Milton Friedman (1978) (...)

(...) The arguments in the debate which has been going on for so long between the proponents of capitalism and of socialism have changed. The argument used to be strictly about the form of economic organization: Should we have government control of production and distribution, or should we have private market control? The argument of the proponents of government control used to be that centralized control was more efficient.

Nobody makes that argument anymore. Hardly a person in the world will claim today that nationalized industry, or socialism as a method of economic organization, is an efficient way to organize things. The example of Great Britain, the example of Russia, the examples of some of the other countries around the world that have adopted these measures, plus the domestic-grown examples of the post office and its fellows have put an end to that kind of talk. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009