MinTankesmie

- Et lovforslag skal være på høring i tre måneder og aldri mindre enn seks uker

- Brudd på høringsfrister er et demokratiproblem
nrk.no 9.7.2007
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merethe Smith er oppgitt over bruddene på høringsfristene. (...)

Fornyingsdepartementet vil også ha en innstramming av dårlig saksbehandlingsprakis rundt høringfrister. (...)

Politisk hørsel
dagbladet.no 10.7.2007
Et lovforslag skal være på høring i tre måneder og aldri mindre enn seks uker. Likevel viser tall fra Den Norske Advokatforening at nesten halvparten av 250 høringer de siste tre åra har hatt for korte frister. Formålet med høringene er å sikre at myndighetene er kjent med alle relevante synspunkter før en ny lov eller nye regler foreslås. Denne dialogen med ulike typer organisasjoner og grupper sikrer også en bedre forankring av nye lover.

Sivilombudsmann Arne Fliflet reagerer på undersøkelsen og generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, sier de korte svarfristene fører til at vi får dårligere lover og regler. Det er i seg selv meget alvorlig. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Nye lover, forskrifter og bestemmelser

Nytt fra Nyttår
dinside.no 1.1.2010
Ny utlendingslov og nye inkassosatser er noe av det du må forholde deg til i 2010. (...)

Enklere konfliktløsning for forbrukere
regjeringen.no (Pressemelding, 27.11.2009)
Nytt utvalg skal se på tiltak for å løse flere forbrukertvister utenfor rettsapparatet.

Mange opplever at det oppstår uenighet i kjøp- og salgssituasjoner eller i andre tilfeller hvor man i det daglige skal hevde sine rettigheter som forbruker, og noen ganger havner saken i rettsapparatet. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere å løse forbrukertvister utenfor domstolene. Det er derfor nedsatt et utvalg som skal se på tiltak for å komme lenger på dette området. (...)

Lover tilpasset enkeltpersoner
Ståle Eskeland, professor dr. juris, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 3.2.2009
Aftenpostens leder 2. februar – Lex Killengren – kritiserer med rette justisminister Knut Storbergets lovendring som er nødvendig for å forlenge politidirektør Ingelin Killengrens funksjonsperiode med tre år. Aftenposten skriver: «Det er oppsiktsvekkende at en reflektert statsråd som Storberget ikke ser hvor prinsipielt håpløst det er å lage en lov som utelukkende har til hensikt å tilpasse lovverket til en enkeltperson. I Norge har vi heldigvis ingen tradisjon for slikt». Men nå får vi det. (...)

Nye lover, forskrifter og bestemmelser fra årsskiftet
regjeringen.no 19.12.2008
Årsskiftet er et tidspunkt for ikrafttredelse av mange nye lover, forskrifter og bestemmelser. Innen helse- og omsorgsdepartementets saksområde er det fire slike større endringer fra nyttår. (...)

Ny tvistelov
adeb.biz/storypg.aspx 11.1.2008 (Arntzen de Besche)
Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008. Den nye loven inneholder viktige endringer i behandling av saker for domstolene.
Blant annet åpner loven for gruppesøksmål. En hovedtanke med den nye loven er å gi mer effektiv sivil rettspleie med raskere, billigere og enklere tvisteløsning. (...)

Småkravsprosess
I den nye tvisteloven (Tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90) innføres en egen prosess for saker av begrenset økonomisk verdi under 125.000 kroner. I disse tvistene er det enklere saksbehandlingsregler og hurtigere behandling med avgjørelser innen tre måneder. Tanken er at dette skal medføre en lavere terskel for å gå til domstolene i saker hvor det etter den gamle loven kunne bli for kostbart å fremme tvisten. Kostnadshensynet står også bak en annen reform - gruppesøksmål. Gruppesøksmål innebærer at flere saksøkere kan gå sammen i en gruppe og saksøke. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

- Ressurssvake når ikke frem i retten

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten
kommunal-rapport.no 28.9.2011
Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport.

Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf.

Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen.

– Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene.

– De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf.

Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake sliter med å nå frem i retten
jus.uio.no 29.9.2011 (Institutt for kriminologi og rettsosiologi)
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor.

Mange av oss må ha hjelp for å vå frem i rettsapparatet. Spørsmålet er om du har den hjelpen når du trenger den. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
En ny rapport ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi bekrefter det gamle advokatordet om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Er du kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du ressurssvak og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du imidlertid betydelig svakere. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Glaxo Smithkline (GSK) årets lobbyist (legemiddel-lobbyisme)

VIDEO: Republic Report Stops By Drug Company GlaxoSmithKline’s Lobbying Office To Ask About Support For Shadowy Lobbying Group ALEC
republicreport.org 5.4.2012
When GlaxoSmithKline, maker of popular drugs like Nicorette and Zantac, funds a secret lobbying effort that contributes to bad laws across the country, Republic Report is here to call them out.

Companies often evade accountability for lobbying efforts by hiding behind undisclosed front groups. But the Travyon Martin shooting may turn out to be a tipping point. Gun manufacturers helped pass a law in Florida, known as Stand Your Ground, that could help Martin’s killer escape any real prosecution. A secretive group called the American Legislative Exchange Council (ALEC) has worked with industry to ensure this same gun industry-supported law has been passed in some 25 states.

ALEC allows dozens of corporations to help anonymously pass many laws that are clearly not in the public interest — everything from discriminatory Voter ID laws to laws that allow cable companies to monopolize the market to efforts to reduce the minimum wage. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Glaxo Smithkline årets lobbyist
dagensmedicin.se 11.7.2008
Läkemedelsbolaget Glaxo Smithkline och dess public affairs-chef Johan Thor fick i går kväll utmärkelsen Årets lobbyist.

Bakom utmärkelsen står tidningen Resumé och priset delades ut i Almedalen.

Juryn motiverar sitt val så här:
"I sin kampanj för att få in HPV-vaccin i allmänna vaccinationsprogrammet har de fått med sig andra tunga aktörer, som frivilligorganisationer och politiska partier. Frågan kom från ingenstans, väcktes ur en icke existerande debatt, men Glaxo Smithkline satte snabbt dagordningen och drev fram ett beslut i frågan."

– Exakt vilka strategier vi använt oss av vill vi av naturliga orsaker inte avslöja. Men att vi träffat de politiker och andra beslutsfattare som på olika nivåer är ansvariga för frågan ligger i sakens natur, säger Johan Thor till Resumé.

Glaxo Smithklines vaccin Cervarix godkändes av Läkemedelsverket i september förra året. I slutet på februari kom Socialstyrelsen med sin rekommendation om att HPV-vaccin bör ingå i det allmänna vaccinationsprogrammet. (...)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

Drug Makers Lobbying States To Restrict Use of Lower-Cost Generic Alternatives
kaisernetwork.org 17.6.2008
Pharmaceutical companies, which "have been waging war against inexpensive generic drugs for years at the national level," are now "taking their fights to the states, promoting proposals that would" bar pharmacists from automatically replacing prescriptions for brand-name drugs with generics, the Baltimore Sun reports. Measures that would prohibit pharmacists from automatically replacing certain brand-name drugs with generic counterparts have been considered in 27 states and have been adopted by two states over the last two years, according to the National Association of Chain Drug Stores. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Bankens advokat advarte Høyesterett mot å dømme Storebrand Bank i denne saken, av hensyn til banknæringen

Får ikke dekket tap på 670.000 kr:
Småsparer tapte 4-1 mot Storebrand i Høyesterett
vg.no 28.2.2012
Bonden Halvor Lognvik har tapt rettssaken mot Storebrand Bank om en 2,5 millioners spareavtale. Avtalen var ikke urimelig, mener Høyesterett. - Det er helt grotesk, småkunder er rettsløse, mener Lognvik. Tusenvis av andre småsparere kan bli berørt. (...)

- Kunder er rettsløse
Halvor Lognvik fra Telemark og sønnen trodde de fikk sikre obligasjoner. I stedet fikk de spekulative opsjoner med langt høyere risiko enn de ønsket - alt etter råd fra Storebrand. (...)

Han har pådratt seg kostnader på 2,5 millioner i utgifter.

- Det ekstra store ansvaret som finansnæringen er pålagt i lovverket, gir dommerne fullstendig blanke blaffen i, mener Lognvik. (...)

Men Høyesterett erkjenner at spareavtalen var kostbar for kundene, og til gunst for Storebrand. Men likevel er ikke dette nok til å få banken dømt, mente fire av de fem dommerne.

Uenighet mellom dommerne
En dommer tok dissens. Dommer Endresen mente at produktet indeksobligasjoner er en kunstig konstruksjon som medfører unødvendige tilleggskostnader for investorene.

Han mente at Lognviks anke måtte føre frem, fordi det ville være urimelig og i strid med god forretningsskikk å gjøre avtalene gjeldende.

Mindretallet mente at salgsbrosjyren og prospektet i viktige henseender er "mer villedende enn veiledende". (...)

Håper Røeggen slipper inn
Direktør i Forbrukerrådet Randi Flesland har skummet dommen, og mener Røeggen-saken som Forbrukerrådet er partshjelper til, er annerledes.

- Vi har klarlagt selve produktet i Røeggens sak på en mye grundigere måte enn i Lognviksaken, sier Flesland som fortsatt har et stort håp om at Røeggensaken slipper inn. Hun tilføyer at dissensen er meget interessant og lovende for Røeggens sak. (...)

Innersving på Forbrukerrådet
Saken der småspareren Ivar Petter Røeggen stevnet DNB, var etter Forbrukerrådets plan ment å skulle bli pilotsaken for salget av slike sammensatte spareprodukter. (...)

- Vil utløse et skred av krav
Bankens advokat advarte Høyesterett mot å dømme Storebrand Bank i denne saken, av hensyn til banknæringen. (...)

- Bondefanget Høyesterett

Bondefanget Høyesterett
aftenposten.no 1.3.2012
Høyesterett avsa i forgårs en dom som jeg mener nærmer seg en skandale. Med fire mot en stemme avviste Høyesterett anken i saken som Halvor Lognvik og hans sønn Harald hadde anlagt mot Storebrand Bank. De hadde tapt penger på å kjøpe et såkalt strukturert produkt – egentlig to verdipapirer – finansiert med penger lånt av samme bank.

Jus og virkelighet
Når folk taper penger på sine finansielle plasseringer, vil det alltid være fristende å legge skylden på den som har gitt råd eller solgt produktet. Håpet om gevinst kan gjøre mang en småsparer blind.

Noen ganger kan det være passende å snakke om skylddeling. Kanskje kunne det være passende her også.

Det er ikke nødvendigvis selve avgjørelsen, men Høyesteretts premisser og saksfremstilling som er så betenkelige. Det blir enkelt å være bank og farlig å være kunde. (...)

Bondefangeri
Jeg har tidligere tillatt meg å karakterisere denne virksomheten, hvor DNB og Acta lenge var de førende aktørene, som bondefangeri. Denne gangen er det fare for at det er Høyesterett som er blitt bondefanget.

I denne konkrete saken kjøpte far og sønn Lognvik et produkt som ble kalt «Indeksobligasjon Allokering II 2006–2010» av Storebrand Bank. På samme tid som kunden ga et lån til Storebrand, investerte kunden i det som ble kalt «en rett til indeksavhengig avkastning».

Høyesterettsdommer Endresen kaller i sin dissens indeksobligasjonen «en kunstig konstruksjon».

Det blir ikke mindre kunstig når Lognvik låner 1,5 millioner kroner i Storebrand for å betale det aller meste tilbake til Storebrand. (...)

Naive dommere
For Høyesteretts flertall blinker ingen gule lys. Førstvoterende, konstituert høyesterettsdommer Finn Arnesen, slår i stedet fast at det er det gitt tilfredsstillende informasjon om hver del av produktet for seg. (...)

Det er tankevekkende at det var den eneste av de fem høyesterettsdommerne med bred erfaring som forretningsadvokat som dissenterte.

Kanskje er det på tide å innføre et praksiskrav for høyesterettsdommere. (...)

Lobbyisme, lobbyregister, interessekonflikter og korrupsjon

EU-Parlamentet ramt af bestikkelse
politiken.dk 21.3.2011
Sag om bestikkelse i EU-Parlamentet fælder to tidligere ministre.

Det går ikke at være både politiker og lobbyist på samme tid. Det er nu gået op for to tidligere ministre og højtstående EU-parlamentarikere.

Efter beskyldninger om at have modtaget store summer penge fra lobbyister for at ændre på lovgivningen, har Østrigs forhenværende indenrigsminister Ernst Strasser og den tidligere slovenske udenrigsminister Zoran Thaler valgt at forlade EU-Parlamentet.

Det sker, efter at den britiske avis The Sunday Times har afsløret politikernes skjulte dagsorden.

»Selvfølgelig er jeg lobbyist«, siger Ernst Strasser i en hemmelig videooptagelse foretaget af The Sunday Times. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Lobbyist Inquiry Appears to Be Widening (Lobbyistgranskning synes å utvides)
nytimes.com 10.2.2009
WASHINGTON — Federal prosecutors are looking into the possibility that a prominent lobbyist may have funneled bogus campaign contributions to his mentor, Representative John P. Murtha, as well as other lawmakers, two people familiar with the investigator’s questions said Tuesday. (...)

Experts in political law said the lawmakers could be required to return the improper contributions or, if they had turned a blind eye to fraud, they could be in legal trouble. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Ville ha 1,1 millioner for å endre loven
dagbladet.no 1.2.2009
(Dagbladet.no) Justisminister Jack Straw forsøker desperat å gjenopprette ryktet til det britiske Overhuset etter at The Times avslørte at flere lorder gjerne lot seg kjøpe - bare beløpene var store nok.

Har du unndratt deg skatt eller blitt dømt for kriminelle forhold vil ikke lenger Straw la deg få sitte i Overhuset.

Det er The Times som greier ut om Straws planer. (...)

Rystende smøreavsløring i Overhuset
dn.no 26.1.2009
Sunday Times skal ha dokumentert hvordan lorder tar i mot penger for å endre lover.

Regjeringspartiet Labours representanter i det britiske Overhuset tar imot penger fra forretningsfolk for å bidra til å endre lover. Det kan dreie seg om store beløp, skriver Sunday Times.

Ifølge søndagsavisen er enkelte Labour-lorder villige til å ta imot opp til 120.000 pund eller vel 1,1 millioner kroner i året for politiske tjenester for næringslivet. Det har lenge gått rykter om at lordene i Overhuset er langt lettere å smøre enn folkevalgte i Underhuset.

Sunday Times hevder nå å ha fått bekreftet dette, ved å la journalister som utga seg for å være lobbyister tilby lorder penger for lovendringer.

– Jeg holder meg til reglene, men regler må jo noen ganger tøyes litt, skal Lord Taylor av Blackburn ha sagt til journalistene.

Lord Taylor hevder at han fikk endret en lov i samsvar med ønskene fra et selskap for kredittvurdering. Lord Truscott, en tidligere energiminister, skal ha skrytt av at han sørget for at en annen lov ble endret slik at den passet bedre for et selskap som lager strømmålere. (...)

(Anm: Advokater (mintankesmie.no).)

‘Peers-for-sale’ claim brings call for police investigation
timesonline.co.uk 26.1.2009 (The Times)
Lady Royall, the Labour Leader of the Lords, will conduct her own inquiry into claims that the four peers were 'for hire'

The Sunday Times report: Price for a peer to fix the law

Two inquiries will begin in the House of Lords today into claims that four Labour peers were ready to accept money for amending laws for clients.

There were calls last night for a police investigation into the alleged actions of the four peers, amid suggestions that such activities would be corruption. The allegations are potentially the most serious about parliamentary conduct since the cash-for-questions affair in the 1990s.

Chris Huhne, the Liberal Democrat home affairs spokesman, said: “If these allegations are confirmed, they are not merely a breach of the Lords’ own rules but are surely against the law on corrupt practices. Ex-ministers should not be touting themselves like taxi drivers for hire. The police should interview those peers who have been named and investigate whether they have used any parliamentary procedures to further the interests of their clients.” (...)

Whispered over tea and cake: price for a peer to fix the law
timesonline.co.uk 26.1.2009 (The Times
BARON TRUSCOTT of St James’s took a bite of his teacake before explaining to the two lobbyists in front of him just how much it would cost to hire a peer of the realm.

“Rates vary between £1,000 and £5,000 a day,” he said quietly, his voice almost drowned by the chatter in the House of the Lords dining room. It was a question, he agreed, of getting the right person rather than haggling over the money.

Truscott — a former Labour MEP who was a government minister until 18 months ago — made it clear he had exactly the right credentials. (...)

- Advokatfirmaers myndighetskontakt (lobbying)

Myndighetskontakt
steenstrup.no (Artikkel 31.08.2001)
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA har god kompetanse og bred kunnskap om prosesser i sentralforvaltningen så vel som lokalforvaltningen, departementene, regjering og storting. Vi ønsker å være en foretrukket partner for bedrifter, enkeltmennesker og organisasjoner som har saker som skal bringes gjennom offentlig forvaltning og myndighetsorganer. Vi har betydelig erfaring i å bistå i denne type saker overfor alle disse offentlige organer. Myndighetskontakt er således et viktig område for advokatfirmaet.

Flere av våre advokater har bakgrunn fra politikk og administrasjon på høyt nivå. Vårt firma har inngående kjennskap til byråkratiske og politiske prosesser, ervervet gjennom praktisk arbeid. Vårt firma bruker denne kunnskapen aktivt.

Saker defineres i flere sammenhenger som ”politiske” eller knyttet til ”lobbyvirksomhet”. Når storting skal gi nye lover eller fatte generelle vedtak, eller regjering skal gi forskrifter, vil det vanligvis være et stort spillerom for skjønn, og de bredere politiske vurderinger. Når departementer eller direktorater skal fatte vedtak i enkeltsaker vil spillerommet ofte være mye snevrere, men ofte med rom for atskillig skjønn, hvor reelle hensyn bak reglene eller rimelighetshensyn også teller med i vurderingen når avgjørelser skal tas. Nesten aldri vil man kunne nå frem overfor forvaltning og myndigheter uten solid argumentasjon hvor resultatet ofte vil bero på en kombinasjon av rettsregler og skjønnsutøvelse. (...)

- Når advokater blir regulatorer

When advocates become regulators (Når advokater blir regulatorer)
denverpost.com 23.5.2004 (The Denver Post)
President Bush has installed more than 100 top officials who were once lobbyists, attorneys or spokespeople for the industries they oversee.

Sunday, May 23, 2004 - Washington - In a New York City ballroom days before Christmas, a powerful Bush administration lawyer made an unprecedented offer to drug companies, one likely to protect their profits and potentially hurt consumers.

Daniel E. Troy, lead counsel for the U.S. Food and Drug Administration, extended the government's help in torpedoing certain lawsuits. Among Troy's targets: claims that medications caused devastating and unexpected side effects.

Pitch us lawsuits that we might get involved in, Troy told several hundred pharmaceutical attorneys, some of them old friends and acquaintances from his previous role representing major U.S. pharmaceutical firms.

The offer by the FDA's top attorney, made Dec. 15 at the Plaza Hotel, took the agency responsible for food and drug safety into new territory. (…)

- Advokater som er lovgivere møter interessekonflikter

Lawyers who are legislators face conflicts (Advokater som er lovgivere møter interessekonflikter)
boston.com 4.7.2011
One legislator served as a lawyer for construction and paving firms that had state highway contracts. At the same time, he led the committee that sets transportation policy.

Another represented workers with asbestos claims while he debated workers’ compensation legislation in the House.

The 52 lawyers who serve in the state Legislature juggle a briefcase full of potential conflicts as they represent individuals or companies with significant business before the state, ranging from liquor licenses to bridge repair contracts.

Even within the boundaries of the law, they often perform work in their law offices that closely overlaps with their work at the State House.

The recent corruption case of former House speaker Salvatore F. DiMasi cast a harsh light on the potential for abuse by legislators with law practices.

DiMasi, a criminal defense attorney, was convicted of taking $65,000 in kickbacks in exchange for rigging a state contract. He had argued the payments were legitimate referral fees for sending business to his law partner.

“The lawyer-legislator issue always has the potential for conflicts, either in appearance or substance,’’ said Scott Harshbarger, a former state attorney general. “The other side is: The rules are very clear.’’

State law forbids legislators with legal practices from appearing before most state agencies on behalf of clients, if they are getting paid for their work. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Svikter brukernes rettssikkerhet og behov

- Svikter brukernes rettssikkerhet og behov
ffo.no 8.4.2011
Forslaget til nye kommunal helse- og omsorgstjenester ble i dag lagt frem. FFO mener Regjeringen prioriterer kommunal frihet fremfor brukernes rettssikkerhet.

Det var knyttet stor spenning til regjeringens oppfølging av alle protestene som kom i høringsrunden i forhold til klageinstituttet, der Regjeringen prioriterte kommunal selvstyre og autonomi fremfor brukernes rettssikkerhet. I det fremlagte lovforslaget foreslår Regjeringen at Fylkesmannen som hovedregel ikke skal endre kommunale vedtak, men det åpnes for at det unntaksvis kan endres. Det fremstår dermed som ganske uklart hva konsekvensene av dette vil være.

- Dette bekymrer oss sterkt. For FFO er det en avgjørende rettsikkerhetsgaranti at Fylkesmannen kan overprøve kommunenes vedtak, og fatte nytt vedtak. Dette er helt avgjørende for at brukerne skal sikres gode og nødvendige tjenester i tråd med sine behov, det vil si å få sine rettigheter i praksis, sier Arum.

Et annet moment i lovforslaget som bekymrer FFO er at kommunale tjenester kan ytes av personale uten profesjonskompetanse.

- For å få faglige kompetente tjenester, mener FFO at det må stilles krav til nødvendig helse- og omsorgspersonell og faglig kompetente tjenester. Vi er redd for at kommunene får en fleksibilitet som gjør at tjenestene til brukerne kvalitetsmessig blir for dårlig, sier Arum. (...)

- Det er noe alvorlig galt med rettssikkerheten i Norge

Forliksrådene sjokkerer
EINAR KR. HOLTET- journalist, Oslo
aftenposten.no 14.4.2011
250.000 SAKER. Det er noe alvorlig galt med rettssikkerheten i Norge.

På et strafferettslig nivå har journalisten og privatetterforskeren Tore Sandberg sørget for å korrigere rettssystemet her i landet - gang på gang og grundig - gjennom årrekker.

Nå er det likevel ikke strafferettspleien som skaper størst rettslig utrygghet for alminnelige mennesker. Heldigvis er det de færreste av oss som på en eller annen måte blir innblandet i grove forbrytelser. Lagmannsretten er ukjent land for de fleste. Grove saker som drap omtales i media, men de «angår oss» stort sett på et emosjonelt plan - der omtalen beskriver grovheten.

Flertallet av saker som avgjøres ved dom her i landet er sivile saker på lavere domstolsnivå, i tingretten og i forliksrådene. Det er på disse nivåene du og jeg kan komme til å møte det norske rettssystemet.

Tvilsomme avgjørelser
For min del har jeg erfaring fra denne typen saker. Min erfaring inngår i en hittil ubeskrevet rekke av høyst tvilsomme domsavgjørelser i norske forliksråd. Det må nødvendigvis bli så som så med lovanvendelse og rett i slike saker, når lokale politiske skikkelser av ymse format skal felle dom - uten fnugg av juridisk kompetanse.

Jeg har i ettertid stilt spørsmål til Justisdepartementet og reist tvil om kvalifikasjoner og domskompetanse i forliksrådene. Jeg har foreslått overfor departementet at man bør forberede en forliksrådsreform, som kan hindre at lokalt samrøre og inhabilitet uthuler rettssikkerheten for en av partene. Departementet sier nei. «Mest sannsynlig vil det ikke være aktuelt å gjøre nye endringer av inngripende art i ordningen med forliksråd før virkningene av reformen er evaluert», skrev departementet i en e-post til meg 7. juli 2010.

Departementets seniorrådgiver Martin Kjellsen fulgte opp. I et brev til meg 13. august 2010 presiserer han at det i dag ikke er aktuelt med større endringer når det gjelder forliksrådene. I brevet viser departementet til O. t. prp. nr. 43 (2003-2004) «Om lov om endringer i rettergangslovgivningen med mer» (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet). (...)

- Har næringslivet rettssikkerhet?

Har næringslivet rettssikkerhet?
us2.campaign-archive2.com 23.4.2012 (Civita)
Civita inviterer til frokostmøte på Cafe Christiania torsdag 26. april kl. 8.00 – 9.30

Forvaltningens muligheter til å sanksjonere borgerne får et stadig større omfang. Dette er sanksjoner som ligner straff, men som ikkestyres av de rettssikkerhets- garantiene som ellers gjelder. Forvaltningen har hjemler til å foreta inngrep overfor næringslivet og private borgere som politiet bare kan drømme om, samtidig som klageretten er sterkt begrenset.

Civita har foreslått at det enten innføres en egen rettssikkerhetslov eller at man samler alle tvangsmidlene i forvaltningsloven og fellesregulerer disse i et eget sanksjonskapittel.

Civita inviterer til frokostmøte for å diskutere om og i hvilken grad forvaltningen bør underlegges slike rettssikkerhetsregler.

I panelet: Leder i Advokatforeningen, Berit Reiss-Andersen, førstestatsadvokat i Økokrim, Morten Eriksen og stortingsrepresentant for Høyre og advokat, Michael Tetzschner. (...)

- Elendig rettssikkerhet for fattige og mennesker med dårlig råd

Synes politikerne laget dårlig lov
aftenposten.no 20.8.2007
Sosialhjelpsklientenes elendige rettssikkerhet er noe politikerne må ta ansvaret for, mener Advokatforeningen.

Advokatforeningens leder, Anders Ryssdal, peker på tre ting som gjør at foreningen har tatt opp sosialklientenes dårlige rettssikkerhet. (...)

- De sentrale rettssikkerhetsidealene gjelder ikke for sosialklienter som ikke har penger til å sikre seg uavhengig rettsbistand gjennom advokat, legger han til.

I Aftenposten tirsdag kalte jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sosialklientenes rettssikkerhet en skamplett i velferdsstaten. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Skamplett på velferdsstaten
aftenposten.no 31.7.2009
Ingen som henvender seg til det offentlige er mer hjelpeløse om noe går galt enn sosialhjelpsklientene, sier jurist Jan Fridthjof Bernt. (...)

Kommunenes sosialhjelpspraksis er ikke underlagt noen krav til internkontroll, og fylkesmannen har ikke rett eller plikt med å føre tilsyn med hvordan kommunen ivaretar oppgaven i sosialhjelpssaker. Åtte av ti klager vinner aldri frem. Man kan kun klage dersom kommunens skjønn er "åpenbart urimelig". (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Rike slipper for billig unna

- Rike slipper for billig unna
nrk.no 18.7.2010
Det er ikke likhet for loven i Norge. For de rike og mektige kan kriminalitet lønne seg. Det mener en professor ved Politihøyskolen.

Professor Paul Larsson mener at hvitsnippforbrytere slipper for lett unna straff i forhold til andre kriminelle, skriver Dagbladet.

– Det er ikke likhet for loven i Norge. Det er jo et gammelt ordtak at hvis du ønsker å stjele penger er det bedre å starte en bank enn å rane den. Dette gjelder fortsatt. Hvis du har mulighet til å begå avansert økonomisk kriminalitet er det mye mindre sjanse for å bli tatt, sier Larsson.

Og ferske tall fra Politidirektoratet kan tyde på at professoren har sine ord i behold.

Hittil i år utgjør økonomisk kriminalitet 2,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser, mens for eksempel narkotikaforbrytelser utgjør 17,8 prosent.

Les også: – Etterforsker økonomisk kriminalitet
Les også: – Kan åpne for mer innsidehandel (...)

- I retten vinner den rikeste

- I retten vinner den rikeste
aftenposten.no 28.5.2011
Etter å ha tapt i Pasientskadeerstatningen, Pasientskadenemnda og tingretten, fikk han medhold i lagmannsretten.

Men hvordan kunne plutselig blanke nederlag bli snudd til soleklare seire?– Det er ingen tvil om at det var på grunn av den sakkyndige professoren, sier Trendall.

– Jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg skulle gjøre. Jeg satte meg inn i den dokumentasjonen som forelå. Da virket saken temmelig klar, svarer Andersen.

En av partene. I de tre første rundene var det bare motparten, staten ved Pasientskadenemnda, som hadde et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd til å betale «noen titusener» for å få en sakkyndig til å vitne for seg i en sak som handletomkomplisert medisin. Dermed fikk han heller ikke medhold.

– Hittil har det i denne saken vært sånn at den som hadde størst ressurser, den rikeste, har vunnet i retten, sa Trendalls advokat,Gunnar Skjønsberg, før behandlingen i lagmannsretten.

Da var han overrasket over at hans begjæring om at retten oppnevnte en nøytral, medisinsk ekspert, ble avvist.– Retten la opp til at bare den ene parten skulle ha medisinsk ekspertise.

Dommer Ole Johan Lund som hadde ansvar for saksforberedelsene i lagmannsretten vil ikke kommentere avslaget eller hva det betyr for rettssikkerheten at kun en av partene betaler for et sakkyndig vitne.

Ikke noe galt. Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda, ser det ikke som noe problem:

– Det er ofte sånn at bare den ene parten, ikke nødvendigvis vi, har et sakkyndig vitne, og jeg ser ikke noe galt i det. Begge parter kan påberope seg den sakkyndige, om opptrer objektivt i retten og kan oppklare medisinske spørsmål. Vi håper på et rettferdig utfall, og ønsker ikke at styrkeforholdet mellom partene skal bli avgjørende. Vår motivasjon er ikke å spare penger, men utelukkende å få en riktig avgjørelse.

Slik opplever ikke Trendall det. Hans inntrykk er at Pasientskadenemnda ikke er opptatt av at pasienten skal få sin rett, men av at staten skal spare penger. (...)

Vant over staten i fjerde forsøk
aftenposten.no 28.5.2011
TAPTE. I tre instanser tapte Geoffrey Trendall (64) mot den norske staten.

Alt snudde da Geoffrey Trendall fikk sakkyndig vitne

Han krevde erstatning for påført hepatitt C-smitte som var i ferd med å ta livet av ham. Så vant han.

SEIRET. I de første tre rundene hadde bare staten et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd. I lagmannsretten stilte professor Bjørg Marit Andersen opp for 64-åringen. (...)

Hvert tap tæret på en stadig dårligere skrumplever og på en stadig mer anstrengt økonomi. I tingretten ble han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger. Men selv om han var blakk og alvorlig syk, nektet han å gi seg. Han anket til lagmannsretten. Mens det for staten og Pasientskadeerstatningen handlet om jus, penger og formaliteter, sto det for Trendall om mer. Det handlet om at han visste at han hadde rett, og ikke ville gi seg. Og det handlet om livet.

Kunne ikke gi opp. Derfor hadde han ikke råd til å tape. Men etter tre tap så det heller ikke ut til at han hadde noen sjanse til å vinne.

«Jeg tror ikke du forstår hva det betyr for meg å vinne denne saken, så jeg skal være veldig direkte. Ja, det handlerompenger, men ikke på den måten du tror», skrev han i en e-post i vinter etter at Aftenposten hadde bestemt seg for ikke å ta opp hans sak før den skulle opp i lagmannsretten. «Seier vil gimeget mye lenger liv. Taper jeg, vil det snart være slutt. Jeg trenger pengene til en levertransplantasjon, og har allerede tatt de første skrittene for å få gjort det i Bangkok».

– Jeg kan ikke regne med å leve mer enn ett eller to år til med min lever. Jeg er for gammel til å få levertransplantasjon i Norge, sier Trendall på en solfylt benk i Kristiansund noen uker senere. Nå er situasjonen en helt annen.

15. april falt nemlig dommen som forandret alt. (...)

Nå venter han på millionerstatning
Geoffrey Stuart Trendall rusler ute på stranden og nyter den ekstreme våren i Kristiansund. Det er grønt, friskt og frodig. Naturen har ristet av seg en lang og hard vinter. Nytt liv spruter opp og ut. Og akkurat slik er det for ham også. Han vet at han snart skal begynne på et nytt liv. Et liv med en frisk lever.

For han er ikke så frisk som han ser ut:

– Hepatitt C-angrepene kommer i bølger. Jeg vet aldri når det neste kommer, og jeg vet ikke hvor lenge det varer. Så dårlig som leveren min er, så kan det neste være det siste. (...)

Lov om kjøp [kjøpsloven]) - Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven)

Bruktbilskolen del 4: Slik klager du på bruktbilen
vg.no 19.3.2011
(VG Nett) Som bilkjøper er du beskyttet av kjøpsloven. Men du har også plikter. For eksempel er det vanskelig å nå frem med en klage på synlig rust.

Les mer lengre ned i artikkelen om hva du kan klage på - og hvordan. (...)

Forbrukerkjøpsloven gjelder når du har kjøpt av forhandler. (Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven).)
Kjøpsloven gjelder når du har kjøpt privat. (LOV 1988-05-13 nr 27: Lov om kjøp [kjøpsloven]) (...)

- Nasjonens hukommelse

Nasjonens hukommelse i fare
IVAR FONNES, riksarkivar
aftenposten.no 28.10.2008
Tenk deg at du om noen år står oppe i en rettstvist, hvor du skal bevise dine rettigheter ved hjelp av dokumenter fra det offentlige. Dokumentene du trenger, finnes ikke på papir - de er kun i elektronisk form, fra et datasystem som var aktivt i årene etter årtusenskiftet.

Etter henvendelse til et offentlig arkiv får du tak i de dokumentene du ber om. Men retten nekter å godta dem som bevis. Den finner det ikke godtgjort at dokumentene er autentiske, dvs. at de er det de gir seg ut for å være. Og uten bevis, taper du saken. (...)

- Fordi den afholder konferencer, der giver god mulighed for at mødes med lovgivere fra hele USA

Novo Nordisk betaler til det yderste højre i USA
politiken.dk 27.4.2012
STØTTE. Novo Nordisk fortsætter deres støtte til den konservative amerikanske lobbyorganisation Alec, selvom andre firmaer trækker sig.

Mens Coca-Cola og McDonald’s indstiller støtten til den konservative politiske organisation Alec, fastholder Novo sin tilknytning.

Den danske medicinalgigant Novo Nordisk yder økonomisk støtte til en omstridt amerikansk organisation, der arbejder aktivt for at fremme en række mærkesager for det yderste højre i USA som retten til at skyde og dræbe i selvforsvar, afskaffelse af fri abort og for at få nedlagt den amerikanske miljøstyrelse.

Novo betalte sidste år 15.000 dollar (ca. 85.000 kroner) til den politiske organisation Alec, »fordi den afholder konferencer, der giver god mulighed for at mødes med lovgivere fra hele USA. Vi har givet tilsvarende bidrag til andre organisationer, som inddrager lovgivere fra delstaterne«, forklarer den amerikanske talsmand for Novo Nordisk, Ken Inchausti.

Han oplyser, at Novo bl.a. presser på for at få USA's sydlige stater - hvor antallet af diabetikere stiger hastigt - til at vedtage regler, der forpligter det offentlige til at udvikle strategier for at forebygge og behandle diabetes.

Novo er verdens førende producent af diabetesmedicin og solgte i 2011 for 26,5 mia. kroner alene i Nordamerika. (...)

Diverse artikler

Demokratiets domstoler
morgenbladet.no 8.7.2011
Når politikere og velgere i tiår etter tiår lar domstolene begrense politikken, må det være fordi de ønsker det.

Selv om det ikke er tradisjon her i landet for å diskutere Høyesteretts praksis og posisjon i samfunnet, dukker det med stadig kortere mellomrom opp enkeltsaker der forholdet mellom domstolene og de folkevalgte kommer opp til debatt. Slik det gjorde forrige uke, da Høyesterett ga ledelsen i Gjensidige rett i at de kunne nekte ansatte å beholde jobben etter at de er fylt 67 år. Hvordan kunne rikets øverste dommere komme til en slik konklusjon, når hele det politiske Norge ser på det som et overordnet mål å få oss alle til å jobbe noen år ekstra før vi pensjonerer oss?

Her skal det ikke svares for Høyesterett eller sies noe som helst om dommens virkning for andre enn Gjensidige. Det er påstanden om at domstolene forstyrrer politikken som skal drøftes. Den fremmes i mange nasjonale debatter, men aller mest i ordskiftet om EUs utvikling. Nationen har denne uken både på reportasje- og kommentarplass minnet om en av fagbevegelsens og Nei til EUs største stridssaker for tiden - nemlig kampen for å kunne kreve tarifflønn ved utlysning av offentlige anbud. (...)

The U.S.A. Needs Fair Elections Now
citizen.org (6.4.2011)
TELL CONGRESS TO END THE BIAS TOWARD CORPORATIONS AND SPECIAL INTERESTS

The system we currently use to elect our lawmakers is broken.

Corporate lobbyists direct millions of dollars to elect the candidates they want running the country – more often than not, that’s whoever will do the most favors for their corporate bosses.

No wonder so many lawmakers today seem more interested in Wall Street’s profits than Main Street’s progress. (...)

Tolv millioner til rettsforskning - midlene utlyses nå
forskningsradet.no 18.10.2010
Styret i Divisjon for vitenskap vedtok 13. oktober å avsette 12 millioner kroner til institusjonsforankrete, strategiske prosjekter i rettsvitenskap. Dette er andre gang divisjonsstyret avsetter midler til slike rettsvitenskapelige prosjekter, og utlysningen kommer i disse dager. Bakgrunnen er en ny rapport. (...)

Advarer mot "svarte bokser" i staten
dagensit.no 16.8.2008
Maskiner som fatter offentlige vedtak er et problem for rettssikkerheten, mener professor.

Selvangivelse på nett og næringslivsportalen Altinn er de mest synlige eksemplene på at norsk offentlig forvaltning bruker it stadig mer, både internt og i kontakten med landets borgere.

- For rettssikkerheten er det i utgangspunktet positivt med automatisering fordi maskinene ikke gjør feil, men forstår folk hvordan vedtaket blir til? Systemet er en svart boks, sier Dag Wiese Schartum, professor i rettsinformatikk ved universitetet i Oslo.

Sammen med Arild Jansen har han gitt ut boken "Elektronisk forvaltning på norsk", der en rekke personer fra akademia har bidratt. I tillegg har folk fra forvaltningen bidratt med artikler om dagens systemer. (...)

Flertallets forbannelse
dagbladet.no 9.2.2009
REGJERINGEN: Den politiske innsidehandel i regjeringskvartalet avskjærer den frie politiske meningsdannelse og reduserer Stortinget til et slags overflødig vedheng til regjeringsapparatet. (...)

Thorbjørn Jagland har rett når han minner om at lover ikke vedtas på bakrommene i regjeringskvartalet. Enda mer rett har han når han påpeker at det minst må kalles et paradoks når noen kan tenke den tanke at nye rettslige avgrensninger av ytringsfriheten skal trumfes igjennom ved å frata en betydelig del av de folkevalgte deres frihet til å ytre seg. Partidisiplin er i sin alminnelighet et tveegget sverd, men den nærmer seg et drapsvåpen på demokratiet dersom den tas i bruk for å sikre at et lite mindretall i en koalisjonsregjering skal få vekslet inn en tilgodelapp fra tidligere oppgjør i den stående borgerkrig mellom regjeringspartiene. Dreier det seg om politisk skillemynt, kan den slags handel passere, men når tilgodelappen er påført beløp som er egnet til å tømme grunnleggende konstitusjonelle prinsipper for innhold, er det skjellig grunn til å si fra så klart som Jagland i dette tilfelle har gjort. (...)

Diverse lover

Cappelen - Juss (Juridiske fag - faglitteratur)

Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (Ankmuligheter etc.)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) erstatter (opphevde/historiske - Lov om rettergangsmåten for tvistemål (Tvistemålsloven).)

Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven).)
Lov om kjøp [kjøpsloven])

Lov om barn og foreldre (barnelova)
Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven)
Lov om legemidler m.v. (Legemiddelloven)
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften)
Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven).
Lov om produktansvar Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (Produktkontrolloven)
Lov om medisinsk utstyr
Lov om kjøp
Lov om patenter (patentloven)
Lov om erstatning ved pasientskader mv. (Pasientskadeloven)
Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven)
Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.
Lov om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) ("offentlighetsloven")
Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
Lov om yrkesskadeforsikring
Lov om yrkesskadetrygd
Lov om fri rettshjelp
Forskrift om adgang til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpvirksomhet.
Lov om domstolene (domstolloven)
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
Lov om statens tjenestemenn m.m.
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)
Poltianmeldelser
Klage på politiet
Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven)

Diverse utdrag fra nevnte lover

Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven)

§ 3-2. Pasientens rett til informasjon

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. (...)

Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.

Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette. (...)

§ 5-1. Rett til innsyn i journal

Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. (...)

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette.

Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven)

§ 4. Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. (...)

§ 11. Departementet oppnevner en Spesialitetsnemnd som skal være rådgiver for departementet i saker om markedsføringstillatelse for spesialpreparater og om tilbakekalling av gitt markedsføringstillatelse etter §§ 8 og 9. Departementet gir nærmere forskrifter om nemnda.

Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven)

§ 1. Lovens formål

Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

§ 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l.

Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l.

§ 39. Plikt til å føre journal

Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.

I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen.

Lov om produktansvar

§ 1-1. (saklig virkeområde)

(1) Loven gjelder det erstatningsansvar en produsent har for skade som voldes av produkt framstilt eller satt i omsetning som ledd i hans yrke, ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet.

(2) Loven begrenser ikke retten til å kreve erstatning på annet grunnlag. (...)

§ 1-2. (definisjoner)

(1) Med «produkt» menes alle slags varer og løsøre hva enten det er naturprodukt eller industriprodukt, råvare eller ferdigprodukt, delprodukt eller hovedprodukt, også om produktet er innføyd i annet løsøre eller i fast eiendom. «Produkt» omfatter også elektrisitet. Avfall som oppstår under produksjon omfattes dersom avfallet settes i omsetning som ledd i virksomhet som nevnt i § 1-1. Når ikke annet framgår av sammenhengen, menes det skadevoldende eksemplar av produktet.

(2) Et produkt er «gitt til forbruk» når det er overtatt eller tatt i bruk av den skadelidte eller en annen forbruker, eller anvendt på den skadelidte.

§ 2-1. (ansvarsgrunnlaget)

(1) Produsenten plikter å erstatte skade som hans produkt volder og som skyldes at det ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente (heretter kalt sikkerhetsmangel). Ved vurderingen av den sikkerhet som kunne ventes, tas hensyn til alle forhold som har sammenheng med produktet, dets presentasjon, markedsføring og påreknelige bruk.

(2) Ved den alminnelige vurdering av sikkerhetsnivået (sikkerhetsstandarden) legges forholdene på den tid produktet ble satt i omsetning til grunn.

(Anm: objektivt ansvar: erstatningsplikt for en skadevolder som ikke har voldt skaden ved uaktsomhet eller forsett, med andre ord ansvar uten skyld. Objektivt ansvar har en forholdsvis stor betydning i norsk rett, hvor det pålegges bl.a. ved skader voldt av en rekke dyrearter, skader voldt ved en rekke trafikkmidler, og i sin alminnelighet hvor den skadevoldende innretning kan sies å ha frembudt et særpreget faremoment og en stadig risiko for omgivelsene. (Kilde: Store norske leksikon.)

Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

§ 1. Lovens formål

Denne lov har til formål å:

a) forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre,
b) forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende,
c) forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter.

Lov om medisinsk utstyr

§ 1. Lovens virkeområde

Denne lov regulerer produksjon, markedsføring, omsetning og bruk av medisinsk utstyr.

§ 2. Lovens formål

Formålet med loven er å forhindre skadevirkninger, uhell og ulykker, samt sikre at medisinsk utstyr utprøves og anvendes på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Lov om kjøp

Lov om patenter (patentloven)

Lov om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven)

§ 1. Pasientskade

Denne loven gjelder skader som er voldt

a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten,
b) under ambulansetransport, eller
c) av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens, personer som opptrer på vegne av disse eller andre personer som fastsatt i forskrift.

Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler fra apotek, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, røntgen, forebygging av helseskader, medisinsk forsøksvirksomhet samt donasjon av organer, blod og vev.

I kraft for den offentlige helsetjenesten.

§ 2. Erstatning for pasientskade

Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes

a) svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
b) teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp,
c) smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom,
d) vaksinasjon, eller

e) forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard.

Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.

Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.

Lov om biobanker (biobankloven)

§ 12. Samtykkebestemmelse for forskningsbiobanker

Med mindre det foreligger særskilt lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag, krever innsamling, oppbevaring og behandling av humant biologisk materiale til forskningsformål et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke fra giveren. Det samme gjelder oppbevaring og bruk av opplysninger knyttet til det biologiske materialet.

Samtykket skal kunne dokumenteres og være basert på informasjon om formål, metode, risiko, ubehag, konsekvenser og annet av betydning for samtykkets gyldighet. Kravene til informasjon og spesifikasjon må avgjøres etter en vurdering av risikofaktorer, materialets sensitivitet, forsøkspersonenes sårbarhet og lignende.

Lov om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven).

§ 2. Lovens hovedregel

Forvaltningens saksdokumenter er offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov.

Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

Lov om yrkesskadeforsikring

Lov om yrkesskadetrygd

Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

§ 378. Når en part har gjort rede for sine påstander, ankegrunner eller innsigelser, og retten finner at de ikke kan føre frem, kan den avskjære videre forhandling om dem. (...)

§ 382. Den ankende part kan ta anken tilbake, indtil ankeforhandlingen begynder, og naar motparten samtykker, indtil den er slut. Men han er da avskaaret fra ny anke. (...)

§ 396. Kjennelse eller beslutning kan påkjæres av enhver som avgjørelsen rammer, med mindre den kan påankes eller vedkommende kan bruke den som ankegrunn eller den etter sin art eller etter særskilt lovregel er uangripelig.

Lov om fri rettshjelp

§ 1. Hvilken bistand kan gis som fri rettshjelp.

Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jfr. kap. III, IV og V. Loven gjelder ikke for saker om idømming eller fullbyrding av straff.

Lov om domstolene (domstolloven)

" § 55. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21.

Til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.

En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt."

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)

§ 40. Krav til journalens innhold m.m.

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. (...)

§ 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal

Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1.

Lov om statens tjenestemenn m.m.

§ 20. Forbud mot gaver i tjenesten m.v. Ingen embets- eller tjenestemann må for seg eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment, å påvirke hans tjenestlige handlinger, eller som det ved reglement er forbudt å motta.

Overtredelse kan medføre ordensstraff eller avskjed.

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)

§ 163. Den som for retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring, straffes med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som utenfor retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring i tilfeller hvor bruk av forsikring er lovhjemlet.

§ 372. Med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder straffes den, som for å føre andre bak lyset angående omstendigheter av betydning for rettsforhold eller foretagelsen av rettshandler utsteder en skriftlig bevitnelse, der inneholder usannhet.

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)

§ 276. Grov utroskap straffes med fengsel inntil 6 år. Bøter kan anvendes sammen med fengselsstraffen. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

Endret ved lover 11 mai 1951 nr. 2, 17 juli 1998 nr. 56 (i kraft 1 jan 1999).

§ 276a. For korrupsjon straffes den som

a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag, eller
b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Straffen for korrupsjon er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Tilføyd ved lov 4 juli 2003 nr. 79.

§ 276b. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov skal det blant annet legges vekt på om handlingen er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, eller om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap.

§ 276c. For påvirkningshandel straffes den som

a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag, eller
b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Straffen for påvirkningshandel er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

Politianmeldelser

Når du skal anmelde en sak:
Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser. I tilfelle hvor det er tvil om det er et forhold eller en hendelse som er straffbar, vil vi gi informasjon eller råd om dette. Hvis du likevel ønsker å inngi anmeldelse, har vi plikt til å motta den.

Diverse artikler

Ledere kjenner ikke loven
forbruker.no 3.3.2006
Bare halvparten av landets bedriftsledere har fått med seg endringene i bokføringsloven, skriver Finansavisen. De sliter også med endringene i andre lover.

Det viser en undersøkelse Perduco har gjennomført for Deloitte blant 2.000 bedriftsledere.

Bokføringsloven har særlig betydning for blant annet håndverkere, som må skaffe seg mobile kassaløsninger.

Viktig
- Det er viktig at advokater, håndverkere og konsulenter er kjent med at endringene i bokføringsloven medfører at de fra nyttår av må føre timelister over alt utført arbeid, og at alle bedrifter med kontantomsetning må ha eget kassaapparat, terminal eller lignende system, sier Tore Paulshus i Deloitte til Finansavisen. (...)