su

– Løgn bør straffes (nrk.no 15.4.2014)

RETT TIL Å LYVE? (aftenposten.no 6.5.2006)

Meningen med sannhet (The Meaning of Truth) (...) noe er sant så lenge det gagner oss å tro på det (...) (William James)

Når ryktet går (ukeavisenledelse.no 20.8.2011)

- Hvordan avsløre løgn? (dagbladet.no 24.3.2014)

Falsk forklaring (jur.) forbrytelse regulert i straffeloven av 1902 §§ 163, 165–167. Den som under forsikring avgir falsk forklaring for retten, straffes med fengsel inntil fem år. Avgis ellers falsk forklaring for retten eller for lovlige myndigheter, kan det anvendes fengsel inntil 2 år. (Kilde: Store norske leksikon.)

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014)

BARE PISSPREIK! Filosofen Sokrates advarte sterkt mot retorikerne, en form for bullshittere, fordi retorikeren forførte folket med velformulerte argumenter fremfor å gi dem Sannheten. (aftenposten.no 19.11.2006)

Løgn i norske rettssaler

Selv om det er straffbart å lyve for en norsk domstol, bryr mange seg ikke om dette.

De siste 10-20 årene har det utviklet seg en ukultur som gjør at aktørene i retten avgir falsk forklaring fordi de vet at de neppe risikerer noe. (aftenposten.no 5.11.2000)

- Løgn i norske rettssaler

Sannhet og løgn i rettssalen
Forsker - HENRIK SYSE
aftenposten.no 6.5.2006
RETT TIL Å LYVE? I en rettssal skal man søke både sannhet og rettferdighet - for de er gjensidig avhengige av hverandre. (...)

I rettssalen har almenheten rett til å kreve at to oppgaver forsøkes oppfylt: sakens virkelige forhold skal frem, og alle involverte parter skal få rettferdig og rimelig behandling. Ingen av disse oppgavene impliserer noen rett til å lyve. (...)

Forskjellige sannheter?
Som mennesker ser vi verden forskjellig. Det som én holder for å være dypt meningsgivende, er for en annen meningstomt. Det som én synes er nydelig, er for en annen heslig. Også om de forhold som vi er dypt uenige om, kan det riktignok finnes en sannhet - men det er ikke gitt oss mennesker å vite med full sikkerhet hva den er. (...)

Heller ikke på moralens domene kan sannheten konstrueres ut fra den enkeltes forgodtbefinnende. (...)

Dermed er det ikke sagt at sannheter ikke kan bestrides, eller at historiens seierherrer står fritt til å skrive historien. Men vi må aldri akseptere løgnen! (...)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

- Advokater vil stoppe løgn i norske rettssaler

Advokater vil stoppe løgn i norske rettssaler
aftenposten.no 5.11.2000
Advokatforeningen mener at mange vitner avgir falsk forklaring, uten at det får konsekvenser. Nå krever de hardere dommerreaksjoner.

Selv om det er straffbart å lyve for en norsk domstol, bryr mange seg ikke om dette. De siste 10-20 årene har det utviklet seg en ukultur som gjør at aktørene i retten avgir falsk forklaring fordi de vet at de neppe risikerer noe. Nå krever Advokatforeningen at dommerne begynner å slå hardere ned på bevisst løgn. Problemet skal drøftes på et møte i Oslo i morgen.

- Vi synes saken er så viktig at vi vil ta den opp med Justisdepartementet, sier formann for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Pål W. Lorentzen. (...)

Selv i saker hvor det åpenbart er avgitt uriktig forklaring, unnlater dommerne å gripe inn. I de fleste tilfellene blir løgnen bare tillagt vekt ved bevisvurderingen.

Nå mener Advokatforeningen at situasjonen er i ferd med å bli uholdbar. Foreningens rettssikkerhetsutvalg diskuterte saken på et møte i midten av oktober. Formann Pål W. Lorentzen har selv lenge vært bekymret over utviklingen, og mener at det trengs både en holdningsendring og sterkere virkemidler for å ivareta sannhetskravet. (...)

Politiet
- I en rettssal blir mennesker strategiske, og tyr tidvis til enkle løsninger for å oppnå noe. Men vi kan i lengden ikke ha en kultur som langt på vei aksepterer løgn i rettspleien. Derfor må det innføres nye tiltak. Etter min mening er det nødvendig at det gjøres lydbåndopptak av forhandlingene både i straffesaker og sivile saker. Mange vil kvie seg for å lyve hvis de vet at det blir gjort opptak av alt de sier, fastslår Lorentzen.

Han mener at det er minst like viktig at dommerne begynner å reagere hardere på usannheter. Dette bør de gjøre ved å politianmelde falske forklaringer, slik at saken blir etterforsket.

- Dommerne må kort og godt bli tøffere. De må håndheve sannhetskravet og bruke de sanksjonsmuligheter som allerede finnes. Det må kort og godt bli ubehageligere å lyve i en norsk rettssal, sier Lorentzen.

Han mener også at advokatene må bli bedre til å eksaminere for å kunne avsløre løgn.

Justismord
I morgen har Oslo krets av Advokatforeningen invitert sine medlemmer til debattmøte om løgn i norsk rettspleie. Her vil man drøfte ulike sider av saken, blant annet spørsmålet om manglende håndhevelse av straffebudene for falsk forklaring. (...)

Til Aftenposten sier Bloch-Hoell at det er et stort problem at folk lyver for retten, men han tror ikke omfanget har blitt større med årene. (...)

Det er ikke lett å bevise at tiltalte eller et vitne bevisst har løyet. Når de gripes i en løgn sier folk gjerne at "jeg trodde det var slik". Dermed kan de vanskelig straffes, sier Bloch-Hoell, som har vært dommer i 11 år. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Løgnens hus

Løgnens hus
VG 22.04.2000
Skal du vitne for en norsk domstol, risikerer du lite om du lyver. Dommernes trussel om streng straff for løgn i retten er så godt som tom.

Lyver du for retten skal du dømmes til ubetinget fengsel, har Høyesterett bestemt. Strafferammen er fem års fengsel. Men dette er på papiret.

I løpet av 1997 ble ingen dømt til ett års ubetinget fengsel eller mer for å forsøke å hindre sannheten i å komme frem og rettferdigheten i å skje fyllest. Én - 1 - person ble dømt til en straff på mer enn et halvt år. Ved Oslos domstoler, der 4 000 saker behandles årlig, ble totalt syv personer dømt for falsk forklaring, ifølge Statistisk sentralbyrå ferskeste tall.
De som dømmes for å lyve under ed, er trolig langt færre. For statistikken omfatter ikke bare løgn i retten, men også falsk forklaring for politiet og annen myndighet. (...)

Antallet dommer sier dessverre lite om norske vitners sannferdighet, ifølge dem som kjenner systemet.

- Det er ikke noe sted i Norge der det lyves så mye som i Oslo tinghus, mener advokat Tor M. Kindem, leder av forsvarsgruppen av 1997.

Han er sterkt uroet over at domstolene tar så lett på et så viktig rettssikkerhetsområde.

- Norske domstoler har en utrolig naiv holdning til vitner og deres troverdighet, mener den erfarne forsvarsadvokaten.

Ingen av rettsaktørene VG har vært i kontakt med er i tvil om at det lyves friskt og ofte i norske vitnebokser. Særlig etter at stadig flere straffesaker behandles for to rettsinstanser er problemet blitt tydelig:

- En vitneforklaring i retten er ikke lenger noe godt bevis om det står alene. Det er synd, sier leder i Advokatforeningen Atle Helljesen.
- At bevisst løgn for retten kunne og burde vært anmeldt og straffet flere ganger enn det som er tilfellet i dag, er jeg ikke i tvil om. Dette har med folks respekt for domstolen å gjøre, sier førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett. (...)

Assisterende riksadvokat Hans Petter Jahre har det overordnede ansvar for å få løgnere i rettssalen tiltalt. Han synes tallet på dømte for falsk forklaring høres veldig lavt ut:

- Forutsetningene er at det skal reageres mot falske forklaringer. Det er grunnleggende for en rettstat at bevis som føres i retten holder. Derfor må straffeansvaret ved bevisst uriktig forklaring være reelt, sier Jahre.
Samtidig er påtalemyndighetenes store problem å bevise at løgnen er bevisst.
- Det er jo ikke straffbart å huske feil. Når såpass mange frifinnes for tiltale om falsk forklaring, tyder ikke det på at påtalemyndighetene er for tilbakeholdne med å reise tiltale, mener Jahre.

Alle parter i en rettssak har mulighet til å forfølge vitneforklaringene som virker tvilsomme, men det gjøres sjelden. En årsak kan som blir oppgitt overfor VG, er manglende ”ork” til å følge opp falske forklaringer etter at en sak har fått sin avgjørelse.”

Falsk forklaring
646 anmeldt
109 siktet
81 får straffereaksjon
40 får ubetinget fengsel
1 får mer en et halvt års ubetinget fengsel
Ingen får ett år eller mer ubetinget fengsel
Kilde Statistisk sentralbyrå (1977)
Tallene gjelder falsk forklaring også for politiet eller annen offentlig myndighet. Straffen omfatter normalt også andre straffbare forhold (...)

Bildetekst: RISIKOFRI LØGN: I Oslo tinghus lyver du i realiteten uten risiko. Her behandles 4 000 saker årlig. I 1997 ble syv personer dømt for falsk forklaring. (...)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

– Løgn bør straffes

Har bedt politiet slå hardere ned på falske voldtektsanmeldelser
nrk.no 15.4.2014
Se video: – Det er viktig at uriktige anmeldelser forfølges, sier Jørn Sigurd Maurud.

I 2012 ba statsadvokaten Oslo-politiet om å prioritere etterforskning av falske voldtektsanmeldelser. Det førte til at seks personer som anmeldte voldtekt i fjor, selv endte opp med å bli siktet.

Politiet understreker at falske anmeldelser gjelder svært få saker, men at det har alvorlige konsekvenser.

– Det er alvorlig for den som utsettes for dette, det stjeler av politiets ressurser og det er noen som får bekreftet sin fordom om at kvinner anmelder falskt, påpeker politioverbetjent Kari-Janne Lid, som leder avsnittet for seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt.

Av fjorårets 216 voldtektsanmeldelser valgte politiet å snu etterforskningen i seks av sakene, slik at anmelderen selv ble satt under etterforskning for falsk anmeldelse.

Hvor mange av de seks som ender med dom, er usikkert, men politiet har tatt ut tiltale i to av sakene. (…)

– Løgn bør straffes
NRK møter en ung mann som ble anklaget for en voldtekt etter at han hadde hatt sex med ei jente på en fest.

– Dagen etter kom politiet dundrende inn. De sier at jeg var blitt anmeldt for voldtekt og jeg blir satt på glattcelle i nesten fire døgn.

- Kvinnen som anklaget han for voldtekt ble dømt for å ha avgitt falsk forklaring.

Han sier det har vært ekstremt belastende og forferdelig å oppleve dette. Han forteller at han faktisk lo da han hørte hva han var anklaget for, fordi han ikke forsto alvoret i situasjonen.

– Det kom som et sjokk på meg. Noe så karaktersviktende som en voldtekt. Det er så ekstremt langt fra hvordan jeg ser på meg selv og mine verdier. Det startet med latter og endte i gråt.

Han mener det er veldig viktig at det blir oppmerksomhet rundt dette.

– Hvis man blir tatt for å lyve, bør det få konsekvenser, sier han.

Saken mot ham ble henlagt og kvinnen ble siktet for å ha løyet i avhør. Den unge mannen forteller at han fikk en god erstatning, men sier at han helst skulle vært den foruten.

– Jeg føler meg renvasket, men den erstatningen er egentlig ikke verdt noe. (…)

(Anm: – Bra at falske anmeldelser avsløres (nrk.no 15.4.2014).)

- Vitnepsykolog: – Inntil 12 prosent av anmeldelser er falske

Vitnepsykolog: – Inntil 12 prosent av anmeldelser er falske
nrk.no 16.5.2013
Vitneekspert Ellen Wessel sier at inntil 12 prosent av anmeldelsene i overgrepssaker er falske, men at det er vanskelig å skille mellom hvem som lyver og ikke.

Psykolog Ellen Wessel er forsvarets vitne i ankesaken mot Rune Øygard, men har ikke snakket med noen av aktørene i saken. Hun har likevel satt seg inn i saken gjennom å ha lest dommen fra tingretten, og ikke gjennom media. Hun snakket generelt om vitnepsykologi i retten i dag, og ikke om denne saken. (...)

– I utgangspunktet lyver vi ikke om overgrep, men det er noen som lyver. I studiene er det opptil 12 prosent av anmeldelsene som er falske. De fleste av disse kommer ikke fra barnet selv, men fra andre. Skilsmisser og barnefordelingssaker er eksempler på dette, sa Wessel.

På spørsmål fra aktor Thorbjørn Klundseter bekreftet Wessel at disse anmeldelsene ofte retter seg ofte mot far.

Wessel sier at falske anmeldelser forøvrig kan skyldes hevn, sjalusi, avvisning eller omsorgssvikt, og at det skjer impulsivt.

– Disse anmeldelsene trenger ikke å være rettet mot den som står bak omsorgssvikten, sa Wessel.

Vanskelig å skille løgn og sannhet
(...) – Vi lyver alle daglig. Allerede i fireårsalderen begynner vi med det. Vi er gode til å lyve, men ikke avsløre løgnen. Dette skyldes at vi tror at løgneren oppfører seg på bestemte måter som å flakke med øynene og er nervøse, sa Wessel.

– Folk som lyver oppfører seg ikke på spesielle måter.

– Sanne og usanne historier skiller seg heller ikke fra hverandre når det gjelder detaljer eller sammenheng over tid, sa hun. (...)

- Vi trenger Snowden og Assange

- Vi trenger Snowden og Assange
dn.no 5.5.2014
For meg er de moderne helter Eva Joly mener masseovervåkningen er like farlig som den store korrupsjonen. Nå jobber hun for å sette fri Wikileaksgrunnleggeren Julian Assange. (...)

(Anm: Sammenligner Edward Snowden med Quisling (vg.no 25.6.2014).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det

– Spionsjefens løgn fikk meg til å gjøre det
digi.no 34.8.2014
Edward Snowden sier i et nytt intervju at usannheter fra USAs etterretningssjef James Clapper var det som gjorde at han valgte å lekke store mengder etterretningsinformasjon.

Edward Snowden, som i over ett år har levd i eksil i Russland, har latt seg intervjue av magasinet Wired.

I det flere sider lange intervjuet som ble publisert onsdag, forteller Snowden at han i flere år var kritisk til virksomheten som etterretningstjenesten NSA drev med. Snowden selv jobbet som kjent for NSA.

Men da den amerikanske etterretningssjefen James Clapper i mars 2013 i en høring i Kongressen sa at NSA ikke med vitende og vilje innhenter informasjon om millioner av amerikanske statsborgere, bestemte Snowden seg for å gå til aksjon.

LES OGSÅ: USAs spionsjef tatt i løgn

– Jeg mener å huske at jeg leste avisen påfølgende dag, snakket med kolleger og sa «kan du tro dette ...?».

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Derfor er sannheten så viktig

Derfor er sannheten så viktig
nrk.no 16.4.2014
«Konsekvensen av en uriktig anmeldelse kan blant annet være at en person uriktig blir pågrepet og varetektsfengslet», påpeker representanter for politiet i denne kronikken.

Politiet har plikt til å etterforske både det som taler til gunst og ugunst for den mistenkte i en voldtektssak, og rettssikkerheten må ivaretas i alle faser.

Både av hensyn til de som blir anmeldt for voldtekt og av hensyn til de fornærmede selv er det viktig at politiet får alle opplysninger av relevans, slik at rettssikkerheten ivaretas i alle faser.

Når politiet mottar opplysninger om en mulig voldtekt, enten i form av en anmeldelse eller på annen måte, har politiet en etterforskningsplikt til å undersøke dette nærmere. Fornærmedes forklaring i voldtektssaker er ofte helt avgjørende når bevisene skal vurderes. Det blir derfor av stor betydning at fornærmede snakker sant, og politiet vil av rettsikkerhetshensyn ettergå fornærmedes forklaring i detalj.

Det er et krav om nøytral og grundig etterforskning også av hensyn til den som blir mistenkt i en voldtektssak, fordi politiet har plikt til å etterforske både det som taler til gunst og ugunst for den mistenkte i saken.

LES OGSÅ: Seks personer som anmeldte voldtekt ble selv siktet (...)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

O, din fandens ræglesmed!
LINN ULLMANN, PÅ EN SØNDAG
aftenposten.no 19.11.2006
BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? (...)

DEN DISTINGVERTE ELDRE herren, Harry G. Frankfurt, professor emeritus i moralfilosofi ved Princeton University, ble i en alder av 75 år plutselig en berømt bestselgende forfatter med den lille boken "On Bullshit". (...)

Professorens anliggende er, som tittelen antyder, å drøfte begrepet "bullshit": Hva det betyr, hvorfor det er så mye av det og på hvilken måte bullshit er noe annet enn løgn. (...)

Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. Det eneste bullshitteren er opptatt av, er hva han kan oppnå med å si det han sier. Resultatet av utsagnet er det eneste viktige. Det betyr at bullshit faktisk kan medføre riktighet, men ikke nødvendigvis - og det er heller ikke poenget.

"Bare denne manglende interessen for sannheten - denne likegyldigheten til hvordan ting virkelig er - dette anser jeg som bullshittens essens", skriver Frankfurt i boken. Han mener forøvrig at bullshit er en trussel mot hele vår sivilisasjon.

BULLSHIT ER IKKE noe nytt fenomen. Filosofen Sokrates advarte sterkt mot retorikerne, en form for bullshittere, fordi retorikeren forførte folket med velformulerte argumenter fremfor å gi dem Sannheten. (...)

(Anm: On Bullshit. Harry G. Frankfurt. ISBN: 0-691-12294-6. Winner of the 2005 Bestseller Awards, Philosophy Category, The Book Standard. - On Truth by Harry G. Frankfurt. amazon.com.)

- Sannhetens verste fiende er ikke løgn - men bullshit

Nevrovrøvl i hjernens tid?
Lasse Pihlstrøm er doktorgradsstipendiat og lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, med nevrogenetikk som forskningsfelt. Han sitter i styret i Norsk nevrologisk forening og har også vært engasjert i Legeforeningens arbeid knyttet til globale klimaendringer.
dagensmedisin.no 16.4.2013
"Kjenn deg selv" lød inskripsjonen over inngangen til Apollon-tempelet i Delfi i antikkens Hellas. Det vitner om at mennesket til alle tider har hatt et grunnleggende behov for å søke innsikt i sin egen natur. I dag kan det se ut som om denne nysgjerrigheten særlig kanaliseres mot nevrovitenskap.

Vi lever nemlig i hjernens tid. Barack Obama lanserte forrige måned et program som skal bruke 100 millioner dollar i 2014, og mer i årene fremover, på kartlegging av hjernen. Prosjektet har blitt beskrevet som "det neste humane genom". Sammenligningen henspiller på ambisjoner, varighet, omfang og storslagen vitenskapelig patos i samme skala som ved kartleggingen av menneskets arvestoff, prestisjeprosjektet som ble ferdig i 2001. Tidligere i år ble det klart at også EU satser stort på hjernen. Et program som særlig vektlegger datamodeller og simulering av hjernen, ble valgt som et av to "flaggskipsprosjekter" og skal motta over en milliard euro i forskningsstøtte fra EU. (...)

Filosofen Harry Frankfurt har skrevet et filosofisk essay med tittelen On Bullshit. Bullshit, som kan være vanskelig å oversette til norsk, kjennetegnes ifølge Frankfurt ved at avsenderen ikke bryr seg om hvorvidt det han sier er sant eller ikke. Han vet det kanskje ikke selv engang, men tar seg uansett ikke tid til å undersøke nærmere. Intensjonen er nemlig ikke å formidle akkurat dette innholdet til mottakeren, men å bruke det for å hevde egne interesser. Form og presentasjon blir overordnet innhold, og bullshit danner dermed heller ikke noe fruktbart grunnlag for videre samtale eller diskusjon.

Den som er på vei til å trykke nok en overfladisk tekst med undertittel "slik virker hjernen din", burde kanskje vært minnet på Frankfurts hovedpoeng: Sannhetens verste fiende er ikke løgn - men bullshit. (...)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Meningen med sannhet

Pragmatism and The Meaning of Truth (1909) (Pragmatisme og meningen med sannhet)
William James
hup.harvard.edu (9.7.2009)
(...) I det øyeblikket pragmatikere stiller dette spørsmål, ser de svaret: Sanne ideer er de som vi kan oppta, godkjenne, bekrefte og verifisere. Feilaktige ideer er de vi ikke kan. (...) (The moment pragmatism asks this question, it sees the answer: True ideas are those that we can assimilate, validate, corroborate and verify. False ideas are those that we cannot.)

Men de fleste anti-pragmatiker-kritikere forstår ordet ”sannhet” som noe absolutt, og spiller ofte på lesernes villighet til å betrakte sine egne sannheter som de absolutte. (...) (But most anti-pragmatist critics take the word ’truth’ as something absolute, and easily play on their reader’s readiness to treat his own truths as the absolute ones.)

(Anm: William James; I filosofien var James en representant for pragmatisme og radikal empirisme, påvirket av Charles S. Peirce. Særlig kjent ble han for sin ofte misforståtte teori om den nære forbindelse mellom utsagns sannhet og deres nytteverdi, f.eks. ved formuleringer som «noe er sant så lenge det gagner oss å tro på det» fra The Meaning of Truth (1909). (...)

Blant øvrige verker bør nevnes The Will to Believe (1897), Pragmatism (1907), Some Problems of Philosophy (1911). Flere av hans arbeider er oversatt til dansk og svensk, på norsk foreligger i tillegg til den ovenfor nevnte også Sjælelære (1904). (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: pragmatisme: (av pragmatisk), filosofisk retning, grunnlagt av den amerikanske filosofen Charles S. Peirce som i sin meningsteori hevdet at en setnings innhold er den praktiske forskjellen på dens sannhet og dens usannhet. Betegnelsen ble deretter overtatt av W. James, J. Dewey og F. C. S. Schiller hvor den generelt betegner det synspunkt at sannhet skal forstås i lys av nytte. Peirce betraktet dette som en vulgarisering av pragmatismen og omdøpte sin egen filosofi til pragmatisisme for å markere avstand til James. (...)

Pragmatismen avviser også at vår erkjennelse har noe absolutt sikkert grunnlag, og understreker at all viten er feilbarlig og reviderbar.

Utover på 1900-tallet har pragmatismen vunnet stor utbredelse, og betegner i dag et slikt mangfold av retninger at det er vanskelig å finne noen annen fellesnevner enn at praksis tillegges stor vekt. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: radikal – holdning. I politikk, religion, kunst o.l. betegnelse på en tilnærmingsmåte som krever grunnleggende og, som regel, raske endringer av etablerte forhold. En som er radikal, tenderer altså mot å være revolusjonær. Motsetningen til radikal er dermed konservativ, det å gå inn for en (i høyden) stykkevis og forsiktig endring, basert på det bestående. Uttrykket radikal(-isme) brukes imidlertid ofte på en nokså utvannet måte, nemlig om en oppfatning som innebærer litt raskere gradvis endring enn det konservative oppfatninger gjør. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Beklager nå at han løy i en kongresshøring

USAs spionsjef tatt i løgn
digi.no 4.7.2013
I HARDT VÆR: James Clapper, direktør for National Intelligence, en av USAs 16 kjente etteretningstjenester, beklager nå at han løy i en kongresshøring.
Beklager svaret han ga Kongressen.

Under en kongresshøring den 12. mars i år nektet den øverste lederen for amerikansk etterretning, James Clapper, for overvåkningen som senere ble avslørt av spionsiktede Edward Snowden.

Senator Ron Wyden fra Oregon hadde da stilt ham spørsmålet: Lagrer overhodet National Security Agency (NSA) noen som helst data om millioner eller hundrevis av millioner amerikanere?

– Nei sir. Ikke bevisst, svarte spionsjefen.

Da avsløringene om USAs massive overvåkning av telefon og internett kom tre måneder senere var det mange som ba ham gå av, ifølge Forbes.

Problemet er at Snowdens dokumenter avslørte at myndighetene, gjennom en hemmelig domstol, har hentet ut informasjon om all teletrafikk fra telefon- og bredbåndsgiganten Verizon.

Rettskjennelsen krevet at Verizon på daglig basis måtte utlevere alle teleforsamtaler de har i sitt system, både innenriks og mot utlandet.

Beklager tabben
En hardt presset Clapper har nå utstedt en offentlig unnskyldning. I brev sendt til lederen i Senatets etterretningskomité beklager han sine uriktige uttalelser.

Hele brevet kan du lese her (pdf) (...)

- Tobakksindustrien dømt for løgn

Tobakksindustrien dømt for løgn
nrk.no 18.8.2006
Medlemmer av antitobakksgrupper demonstrerer utenfor Altrias årlige møte med aksjeeierne. Tobakkselskapet Phillip Morris er en del av Altria-gruppen.

Flere amerikanske tobakksselskaper ble torsdag dømt for å ha løyet i flere tiår om tobakkens helseskadelige virkninger.

Til tross for intern erkjennelse av dette faktum, har de tiltalte offentlig benektet, fordreid og redusert farene ved røyking i flere årtier, het det i kjennelsen, som er på 1.683 sider.

Selskapene ble dømt til å fjerne merkelapper som light, lavt tjæreinnhold og mild fra sigarettpakkene fra januar 2007. De må også rykke inn annonser i de store avisene og i nasjonale TV-kanaler for å rette opp den manglende informasjonen. (...)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Fortielse. Forbrytelse?

Fortielse. Forbrytelse?
Minileder
Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:257 (11.2.2014)
«Denne saken viser betydningen av informasjon til pasienter og helsepersonell. Det handler om muligheten til å nå ut med god informasjon til helsepersonell,» sa Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI) til Dagsnytt atten 31.1. 2014. Og hun fortsatte: «Det er faktisk ikke slik at Helsedirektoratet, departementet, Kunnskapsenteret eller SLV sitter med en kunnskapsbank om hvordan alle medikamentene vi har tilgjengelig skal brukes. Den kompetansen er det faktisk den farmasøytiske industrien som sitter med.» Så sant som det er sagt.

Ordene falt i en diskusjon om gabapentin, som noen migrenepasienter har fått fordi en publisert studie antydet en effekt. Problemet var bare at to andre studier legemiddelfirmaet hadde gjennomført, viste at medikamentet ikke hadde noen som helst effekt på migrene – og at det var betydelige bivirkninger. Disse resultatene ble ikke publisert. De ble kjent for offentligheten ene og alene fordi det ble krevd i en rettssak i USA. Så ja, den farmasøytiske industrien sitter med informasjonen. Hvorfor deler de den ikke? (...)

(Anm: Legemiddelindustrien. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- Uriktig forklaring i retten

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Professor ga uriktige opplysninger i retten under ed

Lykkepillebakrus for professor
Dagbladet 12.11.2003
- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg.

Weisæth opplyste da saken startet i lagmannsretten at han på det tidspunkt ikke hadde noen økonomisk interessekonflikt knyttet til legemiddelindustrien.

Foredro om lykkepille
Først etter rettssaken kom det fram at Weisæth har holdt til sammen tolv foredrag på ti år, flesteparten av dem i 2001 etter at han ble oppnevnt som sakkyndig i saken: Tre av dem for produsenten av Seroxat, som er det legemiddelet søksmålet omfatter, og fem foredrag for legemiddelfirmaet Pfizer.

Totalt i 2001 oppgir Weisæth å ha fått 50 000 kroner i honorarer.
- Burde jeg på denne bakgrunnen ha sagt nei til å være sakkyndig? Jeg synes ikke det, men jeg burde i retten ha bedt om tid til å finne ut av antallet og innholdet i oppdragene mine. Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.

Sponset
Professoren i katastrofepsykiatri er også medlem i Norsk psykiatrisk forening (NPF) og har i flere år hatt en sentral posisjon i nevnte forening. Weisæth ledet i flere år utvalget for forebyggende psykiatri. Av foreningens program, årsrapporter og årsmeldinger framkommer det at legemiddelfirmaene Pfizer og GlaxoSmithKline, som er de to store antidepressivprodusentene, har sponset ledelsen og medlemmer i ulike sammenhenger.

Pfizer og GlaxoSmithKline finansierer og driver også NPFs hjemmeside.

- Det er klart at dette ikke er heldig, sier Weisæth.

- Et omfattende problem
Leder av Legeforeningens etikkutvalg, Reidun Førde, sier at både leger og legemiddelindustri har et stort opprydningsarbeid å gjøre.

- Vi kan godt føle at vi er upåvirket av et slikt samvirke. Det er likevel umulig å få forståelse for dette blant folk flest. En biter ikke den hånda som mater en, sier Førde, som ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken, men understreker at det ikke er noe nytt problem. - Vi har våre i våre etiske regler skjerpet ordlyden i paragrafen, der det heter:

"En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til legens faglige vurderinger svekkes."

Det er den enkelte leges plikt å vurdere sin habilitet sier Førde. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Money Talks (- Men noen ganger foretrekker mennesker å forfølge rikdom på bekostning av moralsk godhet)

Money talks: neural substrate of modulation of fairness by monetary incentives (Money Talks: nevralt substrat for modulering av rettferdighet på økonomiske insentiver)
Front. Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014)
Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne retningsgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å forfølge rikdom på bekostning av moralsk godhet. Spesifikt har avviket fra et rettferdig retningsgivende valg blitt registrert når det foreligger et høyt pengeinsitament. Den underliggende nevrale mekanismen bak dette avviket fra de rettferdige relaterte retningsgivende valg er ennå ikke klarlagt. For å svare på dette spørsmålet har vi ved hjelp av funksjonell magnetresonansavbildning (fMRI) og Ultimatum Game (UG) paradigmet der rettferdighet og et foreslått pengebeløp ble variert. Vi fant bevis for en betydelig modulering av den foreslåtte beløpet på rettferdighet i høyre lateral prefrontal cortex (PFC) og de bilaterale insulare cortices. I tillegg viste de insulare regioner dissosierbare modulasjonsmønstre. Inter - individuelle forskjeller i modulasjonseffekter i venstre inferior frontal gyrus (IFG) stod for inter-individuelle forskjeller i atferdsmoduleffekt målt ved avvisningsraten, som støtter konseptet at PFC spiller en avgjørende rolle i å gjøre rettferdighetrelaterte normative beslutninger i en sosial samspill. Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. (A unique feature of the human species is compliance with social norms, e.g., fairness, even though this normative decision means curbing self-interest. However, sometimes people prefer to pursue wealth at the expense of moral goodness. Specifically, deviations from a fairness-related normative choice have been observed in the presence of a high monetary incentive. The neural mechanism underlying this deviation from the fairness-related normative choice has yet to be determined. In order to address this issue, using functional magnetic resonance imaging we employed an ultimatum game (UG) paradigm in which fairness and a proposed monetary amount were orthogonally varied. We found evidence for a significant modulation by the proposed amount on fairness in the right lateral prefrontal cortex (PFC) and the bilateral insular cortices. Additionally, the insular subregions showed dissociable modulation patterns. Inter-individual differences in the modulation effects in the left inferior frontal gyrus (IFG) accounted for inter-individual differences in the behavioral modulation effect as measured by the rejection rate, supporting the concept that the PFC plays a critical role in making fairness-related normative decisions in a social interaction condition. Our findings provide neural evidence for the modulation of fairness by monetary incentives as well as accounting for inter-individual differences.)

"For å komme i denne misunte situasjon forlater ofte lykkekandidatene dydens smale sti; ulykkeligvis, til fordel for veien hvor det ene har lett for å føre til det andre, noen ganger går den i stikk motsatte retning." (...) (“To attain to this envied situation, the candidates for fortune too frequently abandon the paths of virtue; for unhappily, the road which leads to the one, and that which leads to the other, lie sometimes in very opposite direction.”) — Adam Smith: Moralske følelser (...) (—Adam Smith: The theory of moral sentiments)

(Anm: Ultimatum game (en.wikipedia.org).)

(Anm: Adam Smith (no.wikipedia.org).)

(Anm: Moralske følelser (akademika.no).)

- Lundbeck eller EU-Kommissionen lyver

Lundbeck eller EU-Kommissionen lyver
medwatch.dk 23.9.2013
Lundbeck fik for nylig en rekordstor bøde på 700 mio. kr. af EU-Kommissionen for at have overtrådt de konkurrenceretlige regler. Begge parter anklager hinanden for at lyve om centrale, interne dokumenter.

Interne dokumenter fra Lundbeck, der refererer til ”a pile of $$$” og ”club”, står centralt i sagen om, hvorvidt Lundbeck har foretaget sig noget ulovligt i forsøget på at undgå krænkelse af afgørende og gyldige patenter for år tilbage. (...)

EU-Kommissionen fastholder dog, at dokumenterne er en del af en større sammenhæng og siger dermed også, at Lundbeck lyver. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Morderen som bare var en løgner

Morderen som bare var en løgner
Pål Grøndahl rettspsykolog og forsker, Ulf Stridbeck professor, dr.juris.
aftenposten.no 6.8.2013
Thomas Quick likte all oppmerksomheten som fulgte i kjølvannet av tilståelsene, skriver kronikkforfatterne.

Thomas Quick. Alt som kunne gå galt, gikk galt. Like fullt er det mye å lære av denne saken. Ikke minst hvor viktig det er å overholde prinsippet om å la tvilen komme tiltalte til gode.

31. juli 2013 kommer til å gå inn i rettshistorien som en merkedag. Da ble den siste av åtte gjenopptagelsesbegjæringer fra Sture Bergwall/Thomas Quick avsluttet ved at svensk påtalemyndighet henla tiltalebeslutningen i den siste drapssaken. Dermed er den største rettsskandalen i Nordens historie avsluttet strafferettslig sett. Den svenske riksadvokaten har oppsummert Quick-saken som «ett stort misslyckande för rättsväsendet».

Han ble kalt «monsteret Thomas Quick»: mannen som hadde tilstått et 30-talls drap og blitt dømt for åtte av dem. Nå er tilståelsene trukket, og han er renvasket. Feil ble begått av helsevesen, politi og domstoler. Hvordan kunne det skje, og hvilken lærdom er det mulig å trekke av saken? (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Færre tilstår kriminelle handlinger

Færre tilstår kriminelle handlinger
vg.no 6.2.2014
TILTALEBOKSEN: En tilståelse, som fra denne tiltaleboksen i Oslo tinghus, innebærer redusert straff.

Trenden er klar: Stadig færre tilstår kriminelle handlinger. Mens 14641 personer fikk tilståelsesdommer i 2006, var tallet redusert med nesten 3000 i fjor - til 11762.

Domstoladministrasjonen (DA) sier at dette er en uønsket utvikling.

- Vi mener at både påtalemyndighet og forsvarere i større grad burde arbeide for å få opp andelen tilståelsessaker, sier direktør Sven Marius Urke.

Førstestatsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten har denne mulige forklaringen på nedgangen: (...)

Frode Sulland sier at Forsvarergruppen også ønsker at flest mulig saker kan gå som tilståelsessaker når vilkårene er til stede.

- En slik forenklet behandling er en fordel for alle parter - også for den siktede som får lagt saken bak seg og får redusert straffen.

Sakene som aldri dør
Færre rammes av kriminalitet
16 prosent flere ran i 2013
Uenighet i Høyesterett: Landets fremste jurister oftest uenige om sedelighet (...)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet).)

- Er det mulig å lyve i en politisk kampanje der det er ingen forventninger om sannhet?

Faktasjekkere om debatten: Romney pyntet mest på sannheten
aftenposten.no 18.10.2012
Flere nettaviser har faktasjekket uttalelsene til Romney og Obama under debatten. Sannheten er til å pyntes på, ser det ut til. (...)

Speech, Lies and Apathy (Språk, løgn og apati)
opinionator.blogs.nytimes.com 30.8.2012
The Stone er et forum for moderne filosofer om både tidsriktige og tidløse saker. (The Stone is a forum for contemporary philosophers on issues both timely and timeless.)

Vi er alle kjent med "fakta-sjekkere" i presidentkampanjen. Stolt av å være en del av den fjerde statsmakt avslører og formidler disse velmenende nerder de ulike kandidaters påstander, og avgjør hvilke som er troverdige. Men hva om disse anstrengelsene er forgjeves? Og hva hvis kampanjene selv ikke er å bebreide? Er det mulig at vi alle er skurker som legitimerer denne "sannhet"-kulturen på den politiske scenen? (We are all familiar with the “fact checkers” of the presidential campaign. Proud to be part of the fourth estate, these well-intentioned wonks uncover and unpack the various claims made by candidates, determining their veracity. But what if these efforts are in vain? And what if the campaigns themselves are not to be blamed? Is it possible that we are all culprits perpetuating this culture of “truthiness” on the political stage?)

Er det mulig å lyve i en politisk kampanje der det er ingen forventninger om sannhet? (...) (Is it possible to lie in a political campaign where there is no expectation of truth?)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Slik avsløres valgkampbløffene i USA

Slik avsløres valgkampbløffene i USA
tv2.no 9.9.2012
Den amerikanske valgkampen er kjent for overdrevne uttalelser og glossy reklamer. Det vil proffe faktasjekkere gjøre noe med.

Halvsannheter, kreative omformuleringer eller løgner. Valgkampvideo, diskusjoner, debatt, taler og regelrett krangel.

Vil ikke si hvem som lyver mest
Det kan være vanskelig å se forbi glansbildene og tolke argumentene for den gjennomsnittlige amerikaner, derfor er den uavhengige organisasjonen FactCheck.org blitt en viktig ressurs for valgklare amerikanere.

– Det er mange misledende uttalelser der ute, sier Lori Roberson som jobber som faktasjekker. Hun vil ikke kalle valgkamputtalelsene løgner, men jobber aktivt for å gi folk den hele og fulle sannhet. (...)

Rykteflom på nett
Organisasjonen forsøker også å stoppe rykteflom som lett oppstår på internett. Sosiale medier som Facebook og Twitter sprer påstander om kandidatene og kandidatenes politiske ståsted og historie som er regelrett feil.

Et rykte som har oppstått er at Obama har plan om å gi fra seg øygrupper i Alaska til Russland. Faktasjekkerne opplyser på nettsiden at øygruppen det er snakk om aldri har vært amerikansk, og at den geografisk ligger mye nærmere Sibir, enn Alaska.

Ellers dreier mange av påstandene seg om våpenkontroll, etniske spesialregler og hemmeligstempling av dokumenter. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Paul Ryan indrømmer maraton-løgn

Paul Ryan indrømmer maraton-løgn
bt.dk 2.9.2012
Republikanernes vicepræsidentkandidat har ikke løbet et maraton på mindre end tre timer, som han først sagde.

USA: Republikanernes vicepræsidentkandidat, Paul Ryan, indrømmer, at han ikke har løbet et maraton på mindre end tre timer, som han ellers sagde i et radio-interview i sidste uge.

- Jeg løb på to timer og nogen og halvtreds, sagde han og tilføjede, at han ikke længere løber maratoner på grund af rygproblemer.

Men nu siger Ryan i et interview med magasinet Runner’s World, at han kun har løbet ét maraton - 1990 Grandma’s Marathon i Duluth i Minnesota - og at det tog mere end fire timer for ham at gennemføre. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Truth Teller (- en automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid)

Robotreporterne kommer
nrkbeta.no 3.6.2013
Terminator er omskolert. Nå vil han angripe samfunnsstrukturene med kritisk journalistikk. (...)

Politikk under lupen
Tidligere i år lanserte Washington Post tjenesten Truth Teller. Gjennom en egenutviklet tale-til-tekst-programvare hentes uttalelser ut og analyseres opp mot eksisterende databaser med fakta. Resultatet er en automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid. Her kan du se deres egen presentasjon av tjenesten: (...)

- De senere valgene har flere redaksjoner latt seg inspirere av amerikansk valgkamp

Faktafeil observert. Send flere pekefingre.
morgenbladet.no 30.8.2013
PÅSTAND: «Velgerne er opptatt av fakta i valgkampen.»

BAKGRUNN: De senere valgene har flere redaksjoner latt seg inspirere av amerikansk valgkamp, der en hel skokk av tenketanker og organisasjoner bedriver faktasjekking av hvert eneste tall eller faktum i taler og debatter.

VURDERING: Faktasjekking har for alvor gjort sitt inntog i norsk valgkamp.

Når Ap-politikeren sier at norske tiåringer er «best i Norden», korrigerer faktasjekkeren: Nei, de har bare delt førsteplass. Våger en annen politiker seg til å si at norsk ungdomsledighet er «lavest i verden», griper faktasjekken inn: nei, vi er nummer tre. Eller tretten. Alt avhengig av hvordan man måler.

Journalister skal sjekke om terrenget stemmer med landskapet politikeren maner frem med sin retoriske pensel. Politikere skal avkreves dekning for det de sier. Når Carl I. Hagen brukte et forfalsket trusselbrev til å mane til kamp mot innvandrere fra muslimske land, beredet han grunnen for en hel politisk bevegelse på falsk grunnlag.

Men som oftest er det ikke konkrete faktoider som utgjør strukturen i argumentet. Carl I. Hagen har gjentatt suksessen med å male islam-fanden på veggen, helt uten forfalskede brev. Om norske elevers skår bare er bedre eller også er statistisk signifikant bedre enn finske, er neppe avgjørende for hva folk tenker om skolen. (...)

- Når ryktet går

Når ryktet går
ukeavisenledelse.no 20.8.2011
Noen av påstandene om Apple-sjef Steve Jobs helsetilstand har bare vært rykter, men de har likevel ført til store tap i markedsverdi.

Etter hvert som et usant rykte vandrer fra person til person, forsvinner gjerne tvilen.

Apple-sjef Steve Jobs sykdom har vært et tilbakevendende tema i internasjonal presse. Noen av påstandene om hans helsetilstand, har bare vært rykter, men de har likevel ført til store tap i markedsverdi.

Ryktene er med andre ord blitt oppfattet som sanne.

Forskere fra Kellogg School Management har sett nærmere på hva det er som skjer når rykter blir oppfattet som sannheter, og konkluderer med at dette skjer fordi folk ikke tar forbehold om at de ikke er sikre på sannhetsgehalten i rykter når de snakker sammen.

I studiene av ryktespredningen, gjorde forskerne flere eksperimenter, skriver Management Issues. I ett av dem fikk den første personen høre et rykte om at en hamburgerkjede brukte ormekjøtt i hamburgerne sine. Denne personen fikk imidlertid vite at opphavspersonen var veldig usikker på om ryktet kunne stemme. Etter hvert som ryktet gikk videre fra person til person, forsvant imidlertid tvilen. Til slutt trodde folk det var fakta.

Den beste måten å bekjempe falske rykter på, er ifølge forskerne å spørre kundene om hvor de har hørt ryktet og om kilden var til å stole på. (...)

(Anm: Heard it through the grapevine (Hørte det gjennom jungeltelegrafen) (management-issues.com 2.8.2011).)

- Psst, har du hørt det?

Psst, har du hørt det?
Lucy Kellaway - kommentator i Financial Times
aftenposten.no 6.3.2014
Ny forskning: Sladder er spesielt viktig i kontormiljøer. Det hjelper oss å vite hvem vi bør unngå, binder folk sammen og forsterker bedriftskulturen. (...)

Sladder er en av disse sjeldne små syndige gleder hvor fornøyelsen veier mer enn skyldfølelsen. Skaden som rammer offeret er vanligvis uvesentlig, mens fornøyelsen og samfølelsen mellom skravlebøttene er betydelig, skriver Lucy Kellaway. (...)

«Denne sladderen tilhører fortiden. Det var en ubetydelighet. Den var ganske enkelt uten betydning for noe som helst.» (...)

For et par uker siden traff jeg tilfeldigvis en mann jeg hadde jobbet sammen med. Vi småpratet litt om folk vi kjente i journalistikken, og jeg kunne røpe at den og den nettopp forlatt kona og hadde flyttet inn hos en underordnet.

Min ekskollega snurpet sammen munnen: – Jeg farer ikke med sladder, sa han.

Innbilsk narr
I omtrent to sekunder følte jeg meg skamfull, men så ble jeg i stedet ergerlig på ham. Hvilken innbilsk narr. Hvordan kan du være tidligere journalist og ikke
drive med sladder?

Sladder har et dårlig rykte. Oxfordordboken definerer det foraktelig som utvungen samtale (...) om andre folk, karakteristisk nok som inneholder detaljer som ikke er bekreftet eller sanne.

Fornøyelig
Likevel har det alltid slått meg at sladder er en av disse sjeldne små syndige gleder hvor fornøyelsen veier mer enn skyldfølelsen. Skaden som rammer offeret er vanligvis uvesentlig, mens fornøyelsen og samfølelsen mellom skravlebøttene er betydelig.

Ny forskning fra Stanford University, publisert i Psychological Science, viser imidlertid at jeg ikke har gjort noen skade med min sladder, men tvert om gjort
verden til et bedre sted å være. (...)

- Sladder slår sandheten

Sladder slår sandheden
business.dk 16.10.2007
"Har du hørt at ..." Sætninger som denne er mere magtfulde, end man skulle tro. En ny undersøgelse peger endda på, at folk har tilbøjelighed til at tro mere på sladder end facts. (...)

Ved et simpelt forsøg har forskere ved Max Planck-instituttet påvist, at testdeltagere tog beslutninger, der var baseret på sladder, på trods af at testdeltagerne vidste bedre. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Hvordan avsløre løgn?

Du kan avsløres på et blunk!
dagbladet.no 23.3.2014
Amerikanske forskere mener nå å ha funnet ut hva du egentlig mener når du sperrer opp øynene.

SETT PÅ MAKEN: Amerikanske forskere ved Cornell University i New York og Toronto University mener nå å ha funnet ut hva du egentlig mener når du sperrer opp øynene. Video: Cornell University (Dagbladet): Det velrenommerte tidsskriftet Psychological Science publiserer i mars-nummeret funn fra forskere ved Cornell University i New York og Toronto University som ser på hvilke signaler vi mennesker sender ut når vi åpner opp øynene på vårt videste, og når vi kniper dem igjen.

- Vanligvis har vi trodd at vi uttrykker oss for å kommunisere med andre. Men vi lurte på om det var en annen grunn, sier professor Adam Anderson til Cornell Universitys egen hjemmeside.

- Vi testet en annen idé. Det at det ikke var for å kommunisere, men hvordan en person oppfatter omgivelsene, mener Anderson, som er professor i utviklingslære og hovedmannen bak forskningsprosjektet.

Øke synsfeltet
Spørsmålet de har stilt seg, er hvorfor du sperrer opp øynene når du er redd. Og hvorfor du kniper øynene igjen når du føler avsky. Konklusjonen er nettopp at disse øyebevegelsene er uttrykk for hvordan en føler seg - og ikke kommunikasjonssignal til omverdenen, skriver Los Angeles Times. Og at mennesker benytter det som en slags overlevelsesteknikk.

• Når en sperrer opp øynene - slik en gjør når en blir redd - er det for å slippe inn mer lys, som igjen øker synsfeltet, slik at du kan identifisere faren.

• Mens når en kniper igjen i avsky, eller fordi noe er ubehagelig, så er det for å hindre lyset i å komme inn og øke fokuset på å identifisere grunnen til at en har det ubehagelig. (...)

- Joda, du lyver da litt du også!

Joda, du lyver da litt du også!
aftenposten 21.10.2005
Hvis du i løpet av dagen snakker med personer sammenhengende i fire-fem minutter eller mer, kan det faktisk være fare for at du har løyet om noe - uten at den du snakket med merket det. (...)

Fordømmelse og smøremekanisme.
Å bli tatt i løgn vil i mange sammenhenger med rette føre til sterk sosial fordømmelse. Samfunnets normer gir oss beskjed om at løgn er moralsk forkastelig. Og særlig ille blir det hvis løgnen kommer fra en person som mange har tillit til, som en statsminister, forsker, dommer eller politimester. (...)

Rettsvesenet.
- Hadde det ikke vært fint om vi mennesker var eksperter på å avsløre løgner?

- Nei, jeg tror det er veldig bra at vi ikke har flere måter å avsløre løgn på. Det er bra at vi må søke annen informasjon for å finne ut hva som er sant. Selv om det er et problem for rettsvesenet. Der er alle løgner et problem.

- Men i samfunnet forøvrig kan det være bra at vi ikke er så gode til å avsløre løgn. Jeg tror det fungerer sosialt sett bra som det gjør, sier Magnussen.

Professoren mener at det kan være forskjeller i hvor flinke vil er til å avdekke løgn, våre begrensede ferdigheter til tross:

- Det er åpenbart at noen er flinkere til å avsløre løgn enn andre, men vi vet ikke helt hva de ser etter, og hva det er de ser, sier Magnussen. (...)

(Anm: falsk forklaring (jur.) forbrytelse regulert i straffeloven av 1902 §§ 163, 165–167. Den som under forsikring avgir falsk forklaring for retten, straffes med fengsel inntil fem år. Avgis ellers falsk forklaring for retten eller for lovlige myndigheter, kan det anvendes fengsel inntil 2 år. Den som er siktet for en straffbar handling, straffes ikke for falsk forklaring, heller ikke den som ved å forklare sannheten ville ha utsatt seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse, medmindre den falske forklaring er gitt under forsikring. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Avslører juks på 1 av 5 CV-er

Mye CV-juks
ukeavisenledelse.no 29.4.2013
Firma som bakgrunnssjekker jobbsøkere avdekker snusk i fire av ti tilfeller. (...)

Hver femte jobbsøker jukser
dn.no 28.4.2013
Leverer CV eller vitnemål som inneholder grove feil. Sjekk de grove bløffene her. (...)

Sjekker avdekker grove løgner
Stausland har sammen med sine kolleger de siste tre årene avslørt dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som lyver på seg ansvar, eller som trikser vekk tidligere arbeidsgivere fra CV-en.

DNB og Telenor er to av selskapene som nylig innførte omfattende bakgrunnssjekk av alle som søker jobb hos dem. DNB har flere ganger avslørt grove løgner, opplyser fagsjef for rekruttering, Glenn Menkin. (©NTB)

Slik prøvde de å jukse seg til jobb
aftenposten.no 28.4.2013
Én av fem søker jobb med CV eller vitnemål som inneholder grove feil. I halvparten av tilfellene er feilene så alvorlige at arbeidsgiver ikke vil ansette dem.

På CV-en sto det at han hadde en mastergrad i management. En telefon til universitetet avslørte at han i løpet av en toårsperiode kun hadde tatt to fag av et omfattende masterprogram.

– Dette er ikke et unikt tilfelle. Oppsiktsvekkende mange tas i så mange unøyaktigheter og feil at de forsvinner ut av søknadsbunken, sier Hans Erling Stausland, daglig leder i Semac.

Selskapet gjennomfører bakgrunnssjekk før ansettelser for 350 kunder. De siste tre årene har Stausland og kollegene hans avslørt dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som lyver på seg ansvar eller trikser vekk tidligere arbeidsgivere fra CV-en. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Løgnere finnes overalt

Løgnere finnes overalt
dagbladet.no 15.11.2005
Det lyves overalt. I jakten på velstand og rikdom blir vi blinde for korrupsjon, tause nettverk og «vennetjenester», skriver Arne Selvik. Boka «Omgitt av løgnere» bygger på hans erfaring med toppledere.

FORHOLDENE mellom ledere og de som ledes er som regel preget av avhengighet og asymmetrisk makt. Ettersom de fleste er avhengig av sjefens gunst for sin egen karriere og privilegier, veier de sine ord, holder tilbake informasjon og lyver. Mangel på ærlige tilbakemeldinger fører til dårlige beslutninger.

Det lyves overalt. I jakten på velstand og rikdom, blindes vi nordmenn for korrupsjon, tause nettverk og «vennetjenester». Det går tynne grenser mellom hva som «kan ordnes» og det som er straffbart. Det synes å være noen løgner og bedrag for hver årstid. Om sommeren er det byggetillatelser og båtsertifikater, om høsten er det sykemeldinger og psykologattester. (...)

- Løgn i forskning

Løgn i forskning
Stig A. Slørdahl - dekanus, Det medisinske fakultet, NTNU
forskning.no 27.3.2009
I år er det 50 år siden Ken Kesey skrev romanen ”One Flew Over the Cuckoo’s Nest” eller ”Gjøkeredet” som den heter på norsk. Riktignok ble boka først utgitt i 1962. Selv om Time Magazine inkluderte romanen på listen over de 100 beste engelskspråklige romaner fra perioden mellom 1923 og 2005, så forbinder nok de fleste Gjøkeredet med filmatiseringen fra 1975 med Jack Nicholson i hovedrollen.

Gjøkeredet handler om småforbryteren Randle P. McMurphy som spiller sinnsyk for å slippe ut av fengslet. I stedet blir det innleggelse på et psykiatrisk sykehus og opplevelsen blir en helt annen enn forventet. Siden filmen var på den tidligere omtalte filmlisten, har jeg nå sett den på nytt. Uten tvil en film alle bør se – vurderingen min er terningkast 6.

I forskning har man også brukt falske pasienter for å oppnå ny kunnskap. David Rosenhan og medarbeidere ønsket å vise at det kan være vanskelig å skille mellom friske og syke personer på en psykiatrisk klinikk. Åtte personer oppsøkte psykiatriske klinikker i fem ulike stater i USA og ble innlagt på til sammen 12 forskjellige sykehus.

De fortalte at de ”hørte stemmer” som var uklare da de oppsøkte sykehusene. De oppga falske yrker og arbeidssted. Straks de var innlagt så oppførte de seg helt normalt og stemmene de hadde fortalt om ved innleggelsen kunne de nå fortelle var borte.

De falske pasientene ble ikke oppdaget av personalet og de ble utskrevet med schizofrenidiagnoser utenom en som fikk diagnosen manisk-depressiv. Gjennomsnittlig behandlingstid var 19 dager, men det varierte fra 5 til 52 dager.

Rosenhan gjennomførte også en oppfølgingsstudie på et universitetssykehus som hadde gått ut og sagt at de ville ha avslørt de falske pasientene i den første studien. Rosenhan avtalte at han skulle gjenta eksperimentet på dette sykehuset ved å sende en eller flere falske pasienter i løpet av tre måneder.

Sykehuset definerte 41 av 193 innlagte pasienter i denne perioden som falske, mens 42 ble definert som mulig falske pasienter. Sannheten var at Rosenhan ikke hadde sendt noen, men brukte denne studien for å bekrefte at sykehusene ikke var i stand til å skille mellom friske og syke personer. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Kreative mennesker jukser mer

– Kreative mennesker jukser mer
nrk.no 7.12.2011
Hvor mye vet vi om kreativitetens mørke sider?

Kreativitet er en høyt verdsatt egenskap, med en skjult kostnad i form av økt uærlighet, ifølge ny studie. (...)

Samtidig som innovasjonen har økt, har vi også sett en finansboble sprekke i USA, med en påfølgende økonomisk krise som har rammet hele verden.

I den akademiske verden har vi sett flere store jukseskandaler de siste årene, både i utlandet og her hjemme. (...)

Forholdet mellom kreativitet og uærlighet har ikke blitt undersøkt tidligere.

Nå viser en ny studie, gjennom en serie eksperimenter, at forsøkspersoner som skåret høyt på kreativitet, også var mer tilbøyelige til å jukse og være uærlige.

Kreative personligheter og tenkemåter knyttes til en større evne til å legitimere handlinger, og dette fører igjen til uetisk oppførsel.

Det tror førsteamanuensis Francesca Gino ved Harvard University og professor Dan Ariely ved Duke University i USA, som står bak studien.

– Løper størst risiko
En forståelse av forholdet mellom kreativitet og uærlighet er viktig for både utdanning, forretning og politikk, mener de.

– Vi blir ofte overrasket over at vellykkede og flinke beslutningstagere innen disse områdene har krysset etiske grenser.

– Våre resultater indikerer at mennesker som er kreative eller arbeider i et kreativt miljø, er de som løper størst risiko når de står overfor etiske dilemma, skriver Gino og Ariely. (...)

– Det er stadig mer trykk på dette med kreativitet innen business. Da øker også sjansene for at man strekker grensene for mye i gråsoner. Det kan føre til at man begår alvorlige lovbrudd, kommenterer han.

– Det kan godt tenkes at slike mekanismer har vært inne i forbindelse med finanskrisen, sier Kaufmann.

Gino og Ariely mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om både de positive og de negative konsekvensene ved kreativ tenking, før vi omfavner ideen om å stimulere bredt til kreativitet i samfunn og organisasjoner. (...)

Selvfavoriserende
På fagfeltet kalles dette avgrenset rasjonalitet. Begrepet refererer til at folk tar snarveier og er selvfavoriserende istedenfor å være objektive i sin tenking.

– De lar seg påvirke av mange holdepunkter i den totale problemsituasjonen som ut fra tradisjonell teori ikke skulle bety så mye, sier Kaufmann.

Disse mekanismene begrenser også folks evne til å resonnere objektivt i en etisk problemsituasjon. (...)

(Anm: Why Creative Types May Be More Likely to Cheat (healthland.time.com 29.11.2011 (Time).)

(Anm: The dark side of creativity: Original thinkers can be more dishonest. J Pers Soc Psychol. 2011 Nov 28. [Epub ahead of print].)

- Vitneforklaringer

Vitner til kriminalitet tør ikke å si fra
hegnar.no 27.6.2006
Fire av ti personer som har vært vitne til kriminalitet, har unnlatt å varsle politiet, viser undersøkelse.

Mange av de spurte i undersøkelsen som MMI har gjennomført for en arbeidsgruppe ledet av politiinspektør Ole Johan Strømman i Justisdepartementet, forklarer at de frykter represalier og ubehageligheter ved å møte i retten, skriver Aftenposten.

– Det er alvorlig når to av fem ikke melder fra om kriminalitet de er øyenvitner til, sa justisminister Knut Storberget (Ap) da han fikk overlevert forslagene mandag.

Arbeidsgruppen foreslår at vitner kan få større trygghet ved at det opprettes rådgivningskontorer i alle landets 27 politidistrikter.

I tilknytning til kontorene foreslår gruppen å opprette et grønt telefonnummer der vitner skal få hjelp til å skaffe alt fra politibeskyttelse til praktiske opplysninger om hva som venter dem i rettssalen. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Små barn har ifølge studie lett for å stole på det de blir fortalt

Young Kids Easily Trust What They're Told: Study (Små barn har ifølge studie lett for å stole på det de blir fortalt)
news.yahoo.com 18.10.2010
MONDAY, Oct. 18 (HealthDay News) -- Very young children are extraordinarily trusting of what adults tell them, even if there is repeated evidence to the contrary, finds a new study.

In what may be little surprise to many parents, University of Virginia researchers found that 3-year-olds placed more trust in information they are told than information conveyed to them without words.

In this study, an adult showed children a red and a yellow cup and then hid a sticker under the red cup. Some children were told (incorrectly) that the sticker was under the yellow cup, while other children saw the adult place an arrow on the yellow cup without saying anything. The children were told they could look under one cup and keep the sticker if they found it. The experiment was repeated eight times with pairs of different colored cups.

The children who saw the adult place the arrow on the incorrect cup quickly learned not to trust this sign. But those who heard the adult say the sticker was under a certain cup continued to believe that's where they would find the sticker. Of those 16 children, nine never once found the sticker in eight tries. (At the end of the game, all the children were given stickers, whether they found them or not.)

The study appears in the journal Psychological Science. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Young Children Are Especially Trusting of Things They’re Told (psychologicalscience.org 14.10.2010).)

(Anm: Young children have a specific, highly robust bias to trust testimony. (Psychol Sci. 2010 Oct;21(10):1541-7. Epub 2010 Sep 20.).)

- Derfor lytter folk ikke til gode argumenter

Derfor lytter folk ikke til gode argumenter
AF ANDERS BOAS, VIDENSKAB.DK
jyllands-posten.dk 18.4.2014
Kender du også mennesker, der bare ikke lader sig overbevise af selv de bedste argumenter? Et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, skal gøre os bedre til at forstå, om folk vil blive overbevist af forskellige argumenter.

Selv de bedste argumenter er ikke nok til at overbevise alle mennesker. Vi skal gøre op med forestillingen om rationelle og irrationelle argumenter, siger forsker, hvis model skal testes på sundhedskampagner.
Hvorfor bliver folk ved med at ryge eller spise usund mad, når argumenterne for at lade være er så stærke?
Og hvordan kan nogle mennesker tro mere på, hvad religiøse skrifter fortæller os om livets opståen end på videnskabens håndfaste beviser?

Det skal et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, forsøge at svare på.

Det skriver Videnskab.dk: Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker

For selvom videnskabsmænd nok hiver sig i håret over kreationister og abortmodstandere, som tror mere på Biblens ord end på videnskabelige fakta, så er de sidstnævnte måske slet ikke så irrationelle, som en hardcore videnskabsmand kan synes.

Ifølge forskeren bag projektet, postdoc Jens Koed Madsen fra Birkbeck University, London, forholder mennesker sig nemlig subjektivt helt forskelligt til argumenter, alt efter hvilke overbevisninger de har i forvejen, og derfor skal vi gøre op med forestillingen om, at nogle argumenter altid er mere rationelle end andre. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker

Derfor preller gode argumenter af på nogle mennesker
videnskab.dk 16.4.2014
Selv de bedste argumenter er ikke nok til at overbevise alle mennesker. (...)

Og hvordan kan nogle mennesker tro mere på, hvad religiøse skrifter fortæller os om livets opståen end på videnskabens håndfaste beviser?

Det skal et nyt forskningsprojekt, finansieret af Det Frie Forskningsråd, forsøge at svare på. (...)

Rationalitet er ikke regnestykker
»Mange betragter et rationelt argument lidt som et regnestykke, som skal følge en særlig struktur og have nogle særlige beviser for at være gyldigt. Derfor har mange også den forestilling, at hvis bare et argument er godt nok, så vil folk også blive overbevist,« siger Jens Koed Madsen.

Han påpeger, at selvom folk måske ikke overbevises af et, objektivt set, gyldigt argument, så er vi faktisk ret konsistente i vores holdninger, når man bare tager højde for, hvordan vi generelt vurderer argumenter, information og kilder. (…)

»Noget af det, der driver for eksempel mange storpolitiske diskussioner, er, at folk kan kigge på den samme information og komme til helt forskellige konklusioner. Derfor er vi nødt til at forstå, hvordan de personer, vi vil overbevise, vurderer forskellige typer information og kilder.«
Model skal forudsige, om vi bliver overbevist

Til det formål er Jens Koed Madsen i gang med at udvikle en kognitiv psykologisk model, som skal sætte os i stand til at forudsige, i hvor høj grad givne argumenter bider på forskellige mennesker.

»Ved at undersøge, hvordan personer forholder sig til forskellige typer argumenter og kilder, kan vi med ret stor sandsynlighed forudsige, i hvilken grad de vil blive overbevist af et givent argument,« siger Jens Koed Madsen.

Fakta
(...) I forskningen ser han på modeller, der integrerer det følelsesmæssige og det rationelle i et mere komplekst billede.

»Vi har for eksempel udsat nogle forsøgspersoner for nogle argumenter fra kilder med mere eller mindre troværdighed og ekspertise. For eksempel udsagn fra læger og rockstjerner om et lægemiddel, vi havde fundet på. På baggrund af forsøgspersonernes vurdering af informationen og kilderne kunne vi med ret stor sikkerhed forudsige, hvordan forsøgspersonerne ville reagere på forskellige argumenter.«

Jens Koed Madsen er netop nu ved at færdiggøre en videnskabelig artikel, hvor han på baggrund af forsøgspersonernes vurdering af kilders troværdighed og argumenters oplevede styrke har kunnet forklare en høj procentdel af forskellen på folks reaktion på argumenter.

Model skal testes på sundhedskampagner
Men én ting er at kunne forudsige folks modtagelighed over for argumenter - noget helt andet er, om det får dem til at ændre adfærd.

For at undersøge, hvor godt modellen forudsiger folks adfærd, er det Jens Koed Madsens hensigt at afprøve modellen på en række sundhedskampagner. (…)

Men det er ikke bare forskellige folk, der reagerer forskelligt på argumenter og kilder.

Faktisk tyder meget på, at den enkelte person også reagerer forskelligt alt efter tidspunktet og situationen.
»Det lader til, at du for eksempel fortolker udsagn mere negativt, hvis du er bange,« siger Jens Koed Madsen og fortsætter:

»Det betyder, at vores vurderinger af kilders troværdighed og argumenters styrke måske ikke er så stabile, som vi går og forestiller os. Vi har sådan en ide om, at vi altid har den samme holdning til en sag. Men måske påvirkes vores holdning i høj grad af følelser, som for eksempel hvilket humør vi er i på det tidspunkt, hvor vi bliver konfronteret med spørgsmålet.«

Derfor vil Jens Koed Madsen i forbindelse med forskningsprojektet også lave eksperimenter, som skal undersøge, hvordan vores vurdering af kilder og argumenter påvirkes af vores aktuelle sindstilstand.
»Der er mere og mere forskning, der peger på, at følelser og rationalitet måske ikke kæmper mod hinanden, men mere er et integreret system. Vi vil forsøge at se på folks forskellige følelser og så undersøge, hvordan de ændrer deres syn på argumenter og kilder.« (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Hjerneskanninger på vei inn i rettssalen (- Brain fingerprinting)

Hjernescanninger på vej ind i retssalen
jyllands-posten.dk 12.5.2013
Tragedien i Boston kunne muligvis være undgået, hvis Brain Fingerprinting var blev brugt ved en tidligere afhøring af gerningsmændene.

Retspleje: En scanning af en mistænkts hjerne kan afsløre, om den mistænkte har specifikt kendskab til informationer fra f.eks. et gerningssted.

Det kan lyde som det rene science fiction. Men hjernescanninger, der kan afgøre, om mistænkte og vidner taler sandt eller falsk, kan være på vej til at revolutionere retssystemet.

I USA er metoden Brain Fingerprinting allerede blevet brugt til at afgøre mordsager. Storbritanniens nationale vidensakademi, The Royal Society, ser så seriøst på en fremtidig indførelse af hjernevidenskab i retsplejen, at man opfordrer britiske jurister til at sætte sig ind i de nye metoder. I Italien har man allerede benyttet hjernescanninger aktivt i retssystemet, og i Danmark skal forskningsprojektet "Neuroethics and Criminal Justice", ledet af professor dr.phil. og internationalt førende ekspert i strafferetsetik Jesper Ryberg fra Roskilde Universitet, forberede det danske retssystem på udviklingen.

Forskeren bag én af de nye teknologier, Brain Fingerprinting, hedder Lawrence Farwell. Ifølge ham kan Brain Fingerprinting via en EEG-hjernescanning af den mistænktes hjerne med en statistisk sandsynlighed på mere end 99 pct. afsløre, om den mistænkte har specifikt kendskab til informationer fra f.eks. et gerningssted.
»Brain Fingerprinting kan fundamentalt ændre måden, som kriminalitet efterforskes på, og skabe et dramatisk fald i kriminalitet, fordi chancerne for, at en person vil blive fanget og dømt, er meget højere. Enhver person med en rationel tankegang vil altså blive mindre tilbøjelig til at begå kriminalitet,« mener hjerneforskeren, der tidligere har været tilknyttet Harvard University og nu – efter mere end 20 års forskning i feltet – er parat til at sprede sin teknologi til resten af verden.

Hjernen lyver aldrig
Konkret fungerer Brain Fingerprinting sådan, at systemet afslører hjerneaktivitet ved udsving på en hjernescanner, hvis informationer fra gerningsstedet er til stede i den mistænktes hjerne, hvilket ifølge Lawrence Farwell gør det umuligt at skjule oplysninger, fordi hjernen aldrig lyver. (...)

Skeptiske jurister
Et andet eksempel, som kan komme til at spille en rolle i fremtidens retssystem, er teknologier, som medvirker til at fremkalde erindringer hos øjenvidner.
»De etiske spørgsmål, der rejser sig, er, hvordan vi kan bruge de nye teknologier bedst muligt, og hvor grænserne bør gå for deres anvendelse,« siger Jesper Ryberg.

Tidligere kriminaldommer Peter Garde, professor dr.jur. Eva Smith, Københavns Universitet, Sysette Vinding Kruse, formand for Advokatrådets strafferetsudvalg, og professor i neurobiologi og farmakologi Albert Gjedde, Københavns Universitet, er alle skeptiske over for brug af neurovidenskabelige metoder som hjernescanninger i danske retssale. (...)

(Anm: Brain Fingerprinting Dr . Larry Farwell TIME Magazine Top Innovators on CNN (youtube.com 8.8.2012).)

Et blik ind i forbryderens hjerne
jyllands-posten.dk 12.5.2013
Den amerikanske hjerneforsker Dr. Lawrence Farwell vil med hjernescanninger revolutionere retssystemet. Brain Fingerprinting hedder teknologien, der allerede har været anvendt flere gange. Nu mener Farwell, at systemet, der giver direkte adgang til mistænkte forbryderes hjerner, og som kan afgøre skyld og uskyld, er klar til at blive udbredt til hele verden. (…)

(Anm: Brain fingerprinting is a controversial forensic science technique that uses electroencephalography (EEG) to determine whether specific information is stored in a subject's brain. It does this by measuring electrical brainwave responses to words, phrases, or pictures that are presented on a computer screen (Farwell & Smith 2001, Farwell, Richardson, and Richardson 2012). (en.wikipedia.org).)

- Forskere kan printe billeder af ”tankelæsning”

Forskere kan printe billeder af ”tankelæsning”
politiken.dk 3.6.2014

Amerikanske forskere har ud fra hjernescanninger dannet præcise computerbilleder af de ansigter, som forsøgspersoner havde kigget på. Det kan bl.a. bruges til at opklare kriminalsager og aflæse vores fantasier.

Fremtidens vidner i kriminalsager skal måske en tur i MR-scanneren i stedet for en tur i vidneskranken, når de skal give signalement af forbrydere. I et nyt epokegørende studie er det lykkedes amerikanske forskere fra New York University, Yale og Berkeley at lave en form for tankelæsning gennem scanninger af en række forsøgspersoners hjerneaktivitet og derefter rekonstruere computerbilleder af de ansigter, som forsøgspersonerne har set på. (…)

-Sannheter om løgn

Sannheter om løgn
forskning.no 21.10.2005
Hvis du i løpet av dagen snakker med personer sammenhengende i fire-fem minutter eller mer, kan det faktisk være fare for at du har løyet om noe – uten at den du snakket med merket det. (...)

Svein Mangussen er ekspert i vitnepsykologi, hvor man blant annet studerer løgn og løgnavsløring. (...)

Bør snakke sant
- Så du mener altså at det kan være fullt ut akseptabelt å lyve til tider?

- Ja, og det å servere noen under- eller overdrivelser, å pynte litt på det som kommer ut av munnen, er noe vi alle har lang erfaring med. Det gjør livet tidvis litt lettere og mer skånsomt for alle, humrer Magnussen.

Men så blir psykologiprofessoren brått alvorlig, og understreker:

- La meg også samtidig få sagt klart fra om at mange personer også til enhver tid bør snakke sant. Jeg tenker blant annet på folkevalgte politikere, fagfolk, forskere og mange andre som nyter stor tillit eller makt. Dessuten bør tiltalte og vitner i straffesaker definitivt komme med sannheten. Det lyves tidvis mye i norske rettssaler, og det er sterkt beklagelig, men akkurat hvor mye er vanskelig å si, mener Magnussen.

Dårlige på å avsløre løgn
Tilbake til de mangslungne sosiale arenaene. Tenk etter: Var du helt ærlig da du i forrige bursdag hos svigermor sa at du likte kakene hennes svært godt?

Og; hvordan kan du, når du legger hodet på puten i kveld, med 100 prosent sikkerhet vite at kjæresten virkelig liker den nye frisyren din, selv om hun sa at den er fantastisk?

Svaret på det sistnevnte er ikke betryggende: evnen til å oppdage løgner er svært dårlig utviklet hos mennesket.

- All forskning som handler om i hvilken grad vi mennesker klarer å oppdage når andre snakker usant, viser at vi alle er veldig dårlig på å avsløre løgner. Verken profesjonelle løgnavslørere, politietterforskere, dommere, psykologer eller lekfolk er i stor grad i stand til å se hvem som lyver på grunnlag av hvordan personer snakker og opptrer, sier Magnussen.

Avsløres med informasjon
Menneskets historiske erfaring med løgnen kan synes nærmest uendelig lang. Og det enkelte menneske kan begynne å fortelle bevisste usannheter allerede i 4 års-alderen.

Men selv om vi altså er svært gode på å skjule løgnen, er vi ifølge professor Magnussen stort sett altså sørgelig dårlige til å avsløre dem. Det vil si hvis vi ikke kan sjekke noe som helst av opplysningene vi får servert.

- Løgnen kan avsløres ved at vi har annen informasjon. Men å avsløre usannheter på grunnlag av at en person forteller en historie vi ikke kan etterprøve, er veldig vanskelig, hvis da ikke historien er alt for god til å være sann, sier Magnussen.

Og det spiller ingen større rolle om løgnen som serveres er en liten hvit eller en gedigen svart en. (...)

- Vi husker feil

Vi husker feil
side2.no 2.7.2006
Hva husker en realitydeltager? Her fra årets Big Brother.

En ny norsk doktorgradsavhandling har forsket på realitydeltageres hukommelse.

Nyutdannet psykolog Cathrine Moestue ved Universitetet i Oslo har intervjuet en gruppe realitydeltagere om deres minner fra innspillingen, skriver VG.

Forskeren har sammenliknet deltakernes opplysninger med råmaterialet fra fem kameraer, og fant en rekke avvik.

- Samtaler vi har om hendelser påvirker hukommelsen i etterkant. Vi husker ikke som en båndopptager eller filmkamera, men i forhold til et skjema, hva vi er opptatt av i øyeblikket og hvordan vi føler oss nå, sier Moestue til avisen.

Feilene i hukommelsen blir større jo lengre tid vi har på å bearbeide historien. Vi kan også huske ting som slett ikke har skjedd hvis vi blir fortalt at vi har opplevd akkurat dette. (...)

- Superhjerner husker også feil

Superhjerner husker også feil
nrk.no 19.11.2013
Forskere har undersøkt om også mennesker med ekstremt god hukommelse kan bli utsatt for falske minner.

Enkelte mennesker kan huske hva som hendte hver dag siden puberteten. Nå kaster disse superhuskerne lys over fenomenet falske minner.

Syndromet ble ikke beskrevet av vitenskapen før i 2006: Hypertymesi.

Bak navnet skjuler det seg en liten gruppe mennesker med ekstremt god autobiografisk hukommelse.

•Les også: Carlsen mener superhukommelsen er en myte

Dette er ikke snakk om folk med fantastiske evner til hoderegning eller Kims lek. På vanlige hukommelsestester skårer disse menneskene ofte ganske normalt. Men når det gjelder episoder fra eget liv, er saken en helt annen.

En person med hypertymesi kan for eksempel huske hva han spiste til lunsj, onsdag 21. januar 1998. Eller om det virkelig var han eller deg som tok den oppvasken etter julemiddagen i 1985.

Han eller hun kan også huske hendelser i nyhetsbildet på disse dagene. I de tilfellene det har vært mulig å kontrollere minnene mot nyhetsarkiver, har det vist seg at superhuskerne er forbløffende presise.

En undersøkelse fra 2012 viste at de husket riktig i hele 97 prosent av tilfellene.

Da en av deltagerne i undersøkelsen ble spurt om hva som hendte den 19. oktober 1987, svarte hun umiddelbart:

- Det var en mandag. Det var dagen for det store krasjet på børsen, og cellisten Jacqueline du Pré døde den dagen.

•Les også: Planter falske minner i mus (...)

- Slik lurer hjernen deg – hver dag (- Har du gjort disse tabbene?)

Slik lurer hjernen deg – hver dag
tv2nyhetene.no 21.11.2013LURER DU DEG SELV? Vi gjør irrasjonelle valg hver eneste dag (illustrasjonsfoto). Foto: Laurence Mouton

Har du gjort disse tabbene?

Det amerikanske nettstedet Buffer lanserer «åtte tabber hjernen din gjør hver dag», og tips om hvordan du kan lære deg å tenke annerledes. Buffer er en amerikansk blogg som blant annet tar for seg forbrukervaner, produktivitet og hvordan livet kan forbedres med enkle triks.

Du vil garantert nikke gjenkjennende på en del av punktene – ting du ikke har reflektert over før du leser dette.

Selv om det for det meste ikke er snakk om alvorlige feil hjernen gjør, kan du bli i stand til å fatte mer rasjonelle beslutninger i hverdagen ved å endre litt på hvordan du tenker.

Åtte feil du gjør:

  1. Hjernen velger informasjon som passer til det du allerede tror på (...)
  2. Vi lar oss lure av illusjoner
  3. Vi bekymrer oss for ting vi allerede har mistet – investeringsfellen
  4. Hjernen «jukser» med oddsene
  5. Vi rasjonaliserer kjøp vi angrer på
  6. Vi fatter beslutninger basert på ankerprinsippet
  7. Vi stoler mer på våre egen hukommelse enn på fakta
  8. Vi lar stereotyper styre vår logikk (...)

- Avslør toppsjefens løgner

Avslør toppsjefens løgner
dn.no 26.10.2010
Lytter du godt, er det syv tegn som røper om det sjefen sier er løgn eller fakta.

Forskerne David Larcker og Anastasia Zakolyukina ved Stanford University i USA har sett på hvordan man kan lese sjefers språk og atferd - slik at man lettere unngår å bli lurt, skriver epn.dk.

De analyserte utskrifter av 29.000 regnskaps-presentasjoner og kom frem til syv kjennetegn ved toppsjefens ordvalg eller atferd som indikerte at han ikke hadde helt rent mel i posen.

Funnene er offentliggjort i rapporten "Detecting Deceptive Discussions in Conferance Calls".

DailyFinance lister opp de syv tegnene som avslører toppsjefens løgner.

1. Sier "vi" i stedet for "jeg"
Gjør virksomheten det bra, er toppsjefer som oftest villige til å ta en (for) stor del av æren. Går det derimot i "vi", kan det være et tegn på at noe er galt. Uærlige toppsjefer har en tendens til å bruke ord som "vi", "oss" og "vår" fremfor "jeg", "meg" og "min" for å distansere seg fra sine egne uttalelser.

2. "Alle vet..."
Toppsjefen henviser til allmenn viten ved å bruke ord og setninger som "som du jo vet...", "alle er enige om..." og "andre vil være enige i..." i stedet for å sette sin egen autoritet bak uttalelsene sine.

3. Overdrevent begeistret
Gode toppledere veier sine egne ord på gullvekt og uttaler seg ofte nøkternt. Men har de grunn til å dekke over en dårlig nyhet, har de derimot en tendens til å bruke et mer svulstig og overstrømmende språk.

4. Berg-og-dal-bane-sjefer
Toppledere som lyver har en tendens til å være følelsesmessig ustabile. De kan fremstå som verdensmestre - eller være i svært dystert humør.

5. Stygg munn = stygg bunnlinje?
Uærlige toppsjefer har en tendens til å bruke banneord, mener forskerne.

6. Sinne
Mens dyktige toppledere normalt besvarer kritiske spørsmål ved å henvise til fakta, grafer og analyser, har "løgneren" i større grad en tendens til å reagere med sinne.

7. "Du stoler på meg, ikke sant...?"
Stol aldri på en person som sier: "Stol på meg!" (...)

- FBI-agent: Sådan afslører du en løgn

FBI-agent: Sådan afslører du en løgn
jyllands-posten.dk 12.9.2013
Tidligere FBI-agent Joe Navarro afslører, hvordan du kan læse andre folks kropssprog.

Der findes ikke noget sikkert tegn på, om folk lyver eller ej. Alligevel afslører dit kropssprog mere end du tror.

Det var budskabet fra den tidligere FBI-agent og spionjæger Joe Navarro. Han var i tirsdags i København for at dele ud af sine erfaringer med at aflæse menneskers kropssprog i JP's Masterclass for erhvervsfolk.

"Vi ser ikke efter løgne, men om der er tegn på ubehag hos personen. Når folk lyver eller skjuler noget, ser vi mange tegn på ubehag," siger Joe Navarro.

SE OGSÅ TV: Armstrong: Vi har ikke fået hele historien

Dit kropssprog afslører dig
Joe Navarro har i sine 25 år hos FBI afhørt mellem 10.000-12.000 mennesker.

Det som røber en person, er ofte kropssproget, fordi det bliver styret af de følelsesmæssige og instinktive dele af hjernen, som er sværere at kontrollere.
"Folk viser ubehag ved at gøre ting som fx at bide sig i læben eller presse læberne sammen. De kan også enten dække eller røre ved øjnene, eller noget så enkelt som at løfte i tøjet og lukke luft ind," siger Joe Navarro.

Andre tegn på ubehag kan være at dække eller røre ved halsen og nakken eller at rynke øjenbrynene.

SE OGSÅ TV: Løgn og intriger er chefens skyld

Denne kropsdel er den mest afslørende
Normalt kigger vi mest på ansigtet for at aflæse andre mennesker. Det er dog ikke altid her, hemmelighederne afsløres.

"Det er interessant, at de fleste kigger på ansigtet, når det er fødderne, der er den mest afslørende del af kroppen," siger Joe Navarro. (...)

- Libby-vitne hardt ut mot Dick Cheney

Libby-vitne hardt ut mot Dick Cheney
aftenposten.no 26.1.2007
USAs visepresident Dick Cheney ledet personlig kampanjen for å mistenkeliggjøre en ledende kritiker av Irak-krigen. Cheneys rolle avsløres i et vitnemål i rettssaken mot Lewis «Scooter» Libby. (...)

(Anm: Hvem lyver om Irak? (mintankesmie.no).)

Cheneys stabssjef siktet for falsk forklaring
aftenposten.no 28.10.2005
Visepresident Dick Cheneys stabssjef Lewis «Scooter» Libby er siktet for falsk forklaring og for å ha hindret etterforskningen av en lekkasje som avslørte identiteten til en CIA-agent. (...)

Bush nekter å ha løyet om Irak-etterretning
dn.no 11.11.2005
USAs president George W. Bush sier han ikke løy om etterretningsopplysninger om Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen.

Slike våpen er ikke funnet i Irak etter den amerikanskledede invasjonen.

– Disse grunnløse angrepene sender feil signal til våre styrker og til en fiende som setter spørsmålstegn ved USAs vilje, sa Bush i en tale under markeringen av Veteranenes dag i USA. (©NTB)

- E-post som bevis i arbeidskonflikter, rettssaker etc.

Vrir og vrenger på bevisene
dagensit.no 8.11.2006
Databevis blir brukt i de fleste arbeidskonflikter. - Bevisene blir feiltolket og misbrukt, mener sikkerhetsekspert.

Et bevis er ikke nødvendigvis et bevis - spesielt ikke når det gjelder databevis. Likevel blir denne type bevis stadig oftere brukt som brekkstang i arbeidskonflikter, ifølge senior sikkerhetsrådgiver i Ementor, Thorbjørn Ellefsen. (...)

E-post - et tvilsomt bevis
dagbladet.no 11.1.2006
«I rettslig sammenheng tillates det å framlegge elektroniske bevis nærmest ukritisk med hensyn til bevisets ekthet.» (...)

Verden lar seg lure
aftenposten.no 20.1.2006
Verden har latt seg forbløffe og bedra av falske relikvier, kunstverker, fortidsfunn, klenodier og forskningsresultater. Noen bedragerier er så godt utført at striden rundt dem fortsatt pågår. (...)

- Granske granskerne

Granske granskerne
dagbladet.no 16.10.2006
Onsdag gjennomfører Den norske advokatforening en høring om private og offentlige granskinger. Justisdepartementet på sin side varsler at det vil nedsette et utvalg til å gjennomgå såkalte ad hoc-granskinger. Mange som har vært utsatt for granskingskommisjoner eller utvalg har vist til åpenbare svakheter ved granskingspraksis. Blant annet reiser granskingene viktige rettssikkerhetsspørsmål. (...)

Granskinger er noe man tyr til for å gi et saksforhold en endelig og legitim avgjørelse. Men for at de skal fungere slik, må granskingene oppleves som rettferdige, saklige og objektive. Derfor er de to initiativene til å drøfte granskingsinstituttet viktig. (...)

- Høyesterett dømte feil

- Høyesterett dømte feil
forskning.no 27.8.2007
Frikjennelsen av Tiedemanns Tobak i forbindelse med søksmålet fra kreftssyke Robert Lund kan ha vært feil, mener Olav Gjelsvik. Han er professor ved det nye Center of Study of Mind in Nature (CSMN), som åpner ved Universitetet i Oslo onsdag. (...)

Handlefrihet vs. fri vilje
- Lund-saken handlet ikke om handlefrihet, men om Lunds tap av sin frie vilje i forhold til tobakk på et tidspunkt da skadevirkningene ikke var allment kjent, sier Gjelsvik.

Olav Gjelsvik, Center of Study of Mind in Nature (CSMN)
Han mener retten ikke adresserte forskjellen på handlefrihet og viljesfrihet.

- For at noen skal kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, må vedkommende ha en reell valgmulighet. Det hadde ikke Robert Lund, sier forskeren.

Han påpeker at mens den frie vilje forutsetter evne til å reflektere over hva som er rett og galt og til å motivere til fornuftig handling, er handlefrihet en konstant mulighet som ikke krever refleksjon.

- Et barn har lite utviklet viljesfrihet, men handlefriheten er reell. Likevel holdes ikke barnet ansvarlig for sine handlinger, fordi det mangler evne til å foreta rasjonelle valg, forklarer professoren.

- Avhengighet av nikotin eller andre rusmidler reduserer evnen til å gjøre rasjonelle valg i forhold til slike substanser.

- Robert Lund visste at han burde slutte å røyke, men greide ikke å motivere seg til å velge det eneste rette. Han døde i 2000, før saken var avgjort. (...)

(Anm: The Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN).)

- Lyver speilet ditt?

Does your mirror lie? (Lyver speilet ditt?)
seattletimes.nwsource.com 17.12.2006
(...) Reality check
So, how do you get a true, or at least truer, picture of yourself? One way may be a "self-regulation" model professor Glenn Regehr and colleagues at the University of Toronto Faculty of Medicine are promoting. It involves medical professionals seeking formalized feedback from peers, patients and standardized tests to identify their practice habits and outcomes. Whether physicians are as skilled as they assume may be less material than whether they know when to ask for help — much as Regehr says poor spellers avoid trouble by knowing when to consult a dictionary.

External feedback is critical because recognizing your own biases is intrinsically difficult.

"It's like trying to scratch an itch in the middle of your back," said Chip Heath, professor of organizational behavior at Stanford University. "You can do it, but it's easier for someone else to help you out."

Heath has examined ways that companies and organizations can compensate for individual biases. People tend to form views based on limited and biased information (it rains only after I wash my car) or they over-rely on vivid but minor evidence (a glowing recommendation from someone who barely knows the applicant). (...)

- Beskyldes for løgn

- Døde ikke av politiets halsgrep
vg.no 22.11.2007
Et voldsomt halsgrep var nær ved å kvele Eugene Obiora. Men han døde først da politiet fortsatte den kraftige fysiske maktbruken. (...)

Samme politimann tok halsgrep på Baidoo og Obiora
vg.no 21.9.2007
Her tar politimannen grep om halsen på vaskehjelpen Sophia Baidoo. Syv år senere tok han halsgrep også på Eugene Obiora, som døde etter pågripelsen. (...)

Politibetjenten (38) var i 1999 tiltalt for å ha kalt mørkhudede Baidoo for «svarte faen». Han fikk først et forelegg fra SEFO, men ble senere frifunnet av Trondheim byrett. (...)

Beskyldes for løgn
Under Baidoo-saken for syv år siden ble den 38 år gamle politimannen også anmeldt for falske anklager, fordi han forklarte at vaskehjelpen hadde bitt han i armen under pågripelsen.

- Min oppfatning var at politibetjenten ikke hadde blitt bitt av Baidoo. Jeg mente han viste til en eldre skade, og at videoopptaket viste at allerede var bandasjert da pågripelsen av Baidoo fant sted, sier professor i anatomi Per Holck ved Universitetet i Oslo. (...)

- Konfronterer fakta

Obduksjon uten skyld
ØYVIND KVALNES, filosof og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen BI og BJØRN ATLE BJØRNBETH, overlege Oslo Universitetssykehus
aftenposten.no 17.2.2010
Når noe har gått galt, kan det skyldes en personlig feil, en systemfeil eller begge deler. (...)

Konfronterer fakta
Den amerikanske forskeren Jim Collins hevder at det som kjennetegner de aller beste organisasjonene, er at de konfronterer fakta, særlig de som er ubehagelige. Når noe har gått galt, forsøker en å komme til bunns i hvorfor det skjedde, uavhengig av hvem som har skylden. De gjennomfører det Collins omtaler som «autopsy without blame» eller obduksjon uten bebreidelse og skyld.

Under slike vilkår får de berørte partene sjansen til å legge frem saken slik de ser den, uten at de behøver å veie ordene sine med tanke på personlige konsekvenser. Når granskningen av årsak og skyld blandes sammen, blir partene som frykter for fremtiden sin, upålitelige vitner. De vil naturlig nok være unnvikende og vage i sine kommentarer. Dermed blir viktige kilder til informasjon om hendelsesforløpet tilstoppet. Det lille som siver igjennom er løse rykter og beskyldninger, bruddstykker av historier som er mer eller mindre sannferdige.

«Når granskningen av årsak og skyld blandes sammen, blir partene som frykter for fremtiden sin, upålitelige vitner» (...)

Feil uten skam
Ledelsen i de beste organisasjonen klarer ifølge Collins å skape en kultur for å snakke om feil uten skam, skyld og bebreidelse. Medarbeidere oppmuntres til å si fra når de har begått en tabbe, og straffes ikke i etterkant. Her i landet har tidligere flykaptein Jarle Gimmestad i en årrekke presentert et lignende budskap til ulike aktører i arbeidslivet. Han anvender erfaringer hentet fra luftfarten, hvor en langt på vei har lykkes med å skape en velfungerende sikkerhetskultur. Denne bygger ifølge Gimmestad på et system hvor den som melder fra om feil nærmest har immunitet mot å straffes for sin rolle i det han forteller om. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kan indisier skape visshet?

Kan indisier skape visshet?
JOHAN DRAGVOLL - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 8.11.2010

Les også: Indisier kan skape visshet

Viser til dommer Rune Bård Hansens innlegg i Aftenposten 29. oktober: «Indisier kan skape visshet». Kan de?

Hansen skriver «Bevis og indisier adskiller seg rent teknisk, men...det ligger ikke noen kvalitetsgradering i begrepene». Ikke det? Aristoteles skilte bevis fra indisium i sin Retorikk. Indisier er mulige indikasjoner, mens beviser er sikre tegn. Beviser er entydige, indisier flertydige. For Quintilian er indisier for usikre til å slutte noe sikkert av. Når Hansen påstår at indisier kan gi visshet, er dette utilstrekkelig fundert.

Flere indisier er sikrere enn ett indisium alene, men opphever ikke usikkerheten. Indisier kan i beste fall sannsynliggjøre. Men i norsk rett fins det en trylleformel som heter «en samlet bedømmelse», eller med Hansen: «det totale bevisbildet», som stiller retten fritt til å domfelle på indisier. Formelen bruker retten ofte for å omskape indisier til beviser, usikkerhet til sikkerhet, fjerne tvil. At usikre indisier samlet sett kan bli til visshet, må skyldes en logisk brist. (...)

Indisier kan skape visshet
RUNE BÅRD HANSEN- lagdommer, Agder lagmannsrett
aftenposten.no 29.10.2010
- I vår strafferett har det tradisjonelt vært sondret mellom direkte bevis og indisiebevis, selv om dette skillet ikke fremgår av lovgivningen, sier Rune Bård Hansen.

Les også: Passiv medvirkning

I A-magasinet nr. 41 uttaler juridisk rådgiver Bjørn A. Gulstad følgende om dommen mot stefaren til Christoffer Gjerstad Kihle: «Dommen er avsagt utelukkende på indisiebeviser, uten sikker dødsårsak, sikre tekniske beviser eller vitner til vold». Gulstad skaper med dette et inntrykk av at de beviser juryen har lagt til grunn for sin fellende kjennelse, er mindreverdige i forhold til andre typer bevis, og at dommen derfor hviler på et tynt bevismessig grunnlag. Dette er en feilslutning.

I vår strafferett har det tradisjonelt vært sondret mellom direkte bevis og indisiebevis, selv om dette skillet ikke fremgår av lovgivningen. Bevis og indisier atskiller seg rent teknisk, men - og det er essensielt - det ligger ikke noen kvalitetsgradering i begrepene. (...)

- Bekymret over pr- og infovekst

Bekymret over pr- og infovekst
journalisten.no 8.4.2013
Presseforbundet frykter en utvikling i retning av amerikanske forhold.

Mens mediene kutter antall journalister styrker både staten og de politiske partiene sine kommunikasjonsstaber, viser ferske undersøkelser.

Kommunikasjonsstabene i statstilknyttede virksomheter består nå av over 1.100 medarbeidere, ifølge tall Vårt Land har innhentet (ikke publisert på nett). Tallene inkluderer både små tilsyn og store statseide selskaper som Statoil.

– Et resultat av medieutviklingen, sier statsviter Rune Karlsen ved Universitetet i Oslo til avisa.

Partiene øker
Flere av de politiske partiene her i landet har også økt antall kommunikasjonsmedarbeidere kraftig de siste årene. Fremskrittspartiet har doblet kommunikasjonsstaben sin fra tre til seks medarbeidere siden stortingsvalget i 2009. Arbeiderpartiet og Høyre har de største stabene, med henholdsvis 14 (13) og 11 (8) ansatte, skriver Dagens Næringsliv mandag.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund er bekymret over tall fra USA som viser at det nå er fire ganger så mange kommunikasjonsmedarbeidere som journalister, skriver Vårt Land.

Informere og tildekke
– Det tar nok ikke mange årene før det også hos oss vil være flere kommunikasjonsmedarbeidere enn journalister. Men da må man ikke glemme at mens en journalist i utgangspunktet er til for å fortelle om og grave fram det ubehagelige i samfunnet, så dreier det seg for den andre gruppen i noen tilfeller om å tildekke, sier Kokkvold til avisa.

Medieprofessor Øyvind Ihlen ved Universitetet i Oslo mener at veksten i antall statlige kommunikasjonsmedarbeidere delvis skyldes et ønske om å nå ut til folk flest med tjenester og informasjon. Også behovet for et godt omdømme ligger bak, sier han til Vårt Land. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Hjerneskanninger på vei inn i rettssalen (- Brain fingerprinting)

Hjernescanninger på vej ind i retssalen
jyllands-posten.dk 12.5.2013
Tragedien i Boston kunne muligvis være undgået, hvis Brain Fingerprinting var blev brugt ved en tidligere afhøring af gerningsmændene.

Retspleje: En scanning af en mistænkts hjerne kan afsløre, om den mistænkte har specifikt kendskab til informationer fra f.eks. et gerningssted.

Det kan lyde som det rene science fiction. Men hjernescanninger, der kan afgøre, om mistænkte og vidner taler sandt eller falsk, kan være på vej til at revolutionere retssystemet.

I USA er metoden Brain Fingerprinting allerede blevet brugt til at afgøre mordsager. Storbritanniens nationale vidensakademi, The Royal Society, ser så seriøst på en fremtidig indførelse af hjernevidenskab i retsplejen, at man opfordrer britiske jurister til at sætte sig ind i de nye metoder. I Italien har man allerede benyttet hjernescanninger aktivt i retssystemet, og i Danmark skal forskningsprojektet "Neuroethics and Criminal Justice", ledet af professor dr.phil. og internationalt førende ekspert i strafferetsetik Jesper Ryberg fra Roskilde Universitet, forberede det danske retssystem på udviklingen.

Forskeren bag én af de nye teknologier, Brain Fingerprinting, hedder Lawrence Farwell. Ifølge ham kan Brain Fingerprinting via en EEG-hjernescanning af den mistænktes hjerne med en statistisk sandsynlighed på mere end 99 pct. afsløre, om den mistænkte har specifikt kendskab til informationer fra f.eks. et gerningssted.
»Brain Fingerprinting kan fundamentalt ændre måden, som kriminalitet efterforskes på, og skabe et dramatisk fald i kriminalitet, fordi chancerne for, at en person vil blive fanget og dømt, er meget højere. Enhver person med en rationel tankegang vil altså blive mindre tilbøjelig til at begå kriminalitet,« mener hjerneforskeren, der tidligere har været tilknyttet Harvard University og nu – efter mere end 20 års forskning i feltet – er parat til at sprede sin teknologi til resten af verden.

Hjernen lyver aldrig
Konkret fungerer Brain Fingerprinting sådan, at systemet afslører hjerneaktivitet ved udsving på en hjernescanner, hvis informationer fra gerningsstedet er til stede i den mistænktes hjerne, hvilket ifølge Lawrence Farwell gør det umuligt at skjule oplysninger, fordi hjernen aldrig lyver. (...)

Skeptiske jurister
Et andet eksempel, som kan komme til at spille en rolle i fremtidens retssystem, er teknologier, som medvirker til at fremkalde erindringer hos øjenvidner.
»De etiske spørgsmål, der rejser sig, er, hvordan vi kan bruge de nye teknologier bedst muligt, og hvor grænserne bør gå for deres anvendelse,« siger Jesper Ryberg.

Tidligere kriminaldommer Peter Garde, professor dr.jur. Eva Smith, Københavns Universitet, Sysette Vinding Kruse, formand for Advokatrådets strafferetsudvalg, og professor i neurobiologi og farmakologi Albert Gjedde, Københavns Universitet, er alle skeptiske over for brug af neurovidenskabelige metoder som hjernescanninger i danske retssale. (...)

(Anm: Brain Fingerprinting Dr . Larry Farwell TIME Magazine Top Innovators on CNN (youtube.com 8.8.2012).)

Et blik ind i forbryderens hjerne
jyllands-posten.dk 12.5.2013
Den amerikanske hjerneforsker Dr. Lawrence Farwell vil med hjernescanninger revolutionere retssystemet. Brain Fingerprinting hedder teknologien, der allerede har været anvendt flere gange. Nu mener Farwell, at systemet, der giver direkte adgang til mistænkte forbryderes hjerner, og som kan afgøre skyld og uskyld, er klar til at blive udbredt til hele verden. (…)

(Anm: Brain fingerprinting is a controversial forensic science technique that uses electroencephalography (EEG) to determine whether specific information is stored in a subject's brain. It does this by measuring electrical brainwave responses to words, phrases, or pictures that are presented on a computer screen (Farwell & Smith 2001, Farwell, Richardson, and Richardson 2012). (en.wikipedia.org).)

- Sex, løgner, og HIV, når taushet er kriminelt

Morning Break: Sex, Lies, and HIV, When Silence Is Criminal (Sex, løgner, og HIV, når taushet er kriminelt)
medpagetoday.com 2.12.2013
Just a day after World AIDS Day, the latest ProPublica and BuzzFeed investivation by Sergio Hernandez reveals that 35 states "have laws that specifically criminalize exposing someone to HIV -- even in ways that experts say carry little, if any, risk of infection."

Hoping to get ahead of the news cycle, the White House announced that it had met its announced goal of making Healthcare.gov run smoothly by November 30. Other comments? Anyone?

UnitedHealthcare, the 800-pound gorilla in the Medicare Advantage market, is sending pink slips to hundreds of physicians in anticipation of cuts in Medicare payments, report Kaiser Health News and USAToday. (...)

(Anm: HIV/AIDS (mintankesmie.no).)

- En av dem lyver

Løgneren
Ingvar Ambjørnsen
nrk.no 27.4.2013
En av disse lyver, skriver Ambjørnsen om Øygard og den 17 år gamle jenta.Jeg er fascinert av løgneren og løgnen, skriver forfatter Ingvar Ambjørnsen i denne kronikken om Øygard-saken.

– Er du like forelsket i meg?

– Hva jeg mener med det? Nei, ingen ting. Ville bare si hei. Forresten husker jeg ikke helt.

Saken mot Rune Øygard blir mer og mer absurd for hver dag som går. Der står han, voksne mannen, og forteller oss at vi ikke lenger skjønner vårt eget morsmål. Eller vårt eget driftsliv.

Ifølge den tidligere ordføreren handler seksuelt ladede sms-er ikke om sex, men om omsorg. Om at han og kona har åpnet sitt hjem for en trettenåring som hadde problemer hjemme.

Dessuten er tekstmeldingene på dialekt. De er i det hele tatt ikke til å forstå for noen andre enn han selv. Noen ganger må til og med han melde pass. Da er de ikke til å forstå for noen.

En av dem lyver
«Selv forsvareren hans har begynt å flakke med blikket. I realiteten står han nå i retten og kjemper for sitt liv. Enten han lyver eller snakker sant.» - Forfatter Ingvar Ambjørnsen (...)

Det jeg er opptatt av – siden jeg som avisnarkoman ikke kan velge bort dramaet som nå utspiller seg i Eidsivating lagmannsrett – er at en av dem lyver. Hele tiden.

Og den ene må være den tidligere ordføreren. Eller den unge jenta. Hun har fortalt en uendret historie om en serie overgrep, fra de første dommeravhørene, deretter politiavhør, så i tingretten, og nå altså i lagmannsretten. (...)

Lance Armstrong var aktiv innen antidoping i de fleste av sine aktive år som doper. Han uttalte seg om sitt eget rene blod omtrent hver eneste dag, samtidig som det bruste av EPO. Nå hadde han en liten ulempe siden han er utstyrt med øynene til en psykopat, men det gikk godt lenge. Syv seire i Tour de France. Slå den. (...)

(Anm: Doping (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsvareren: - Øygard hevder at han er uskyldig dømt. (aftenposten.no 30.5.2013).)

- Presseetikk. Mediene trenger ikke være mikrofonstativ for straffedømte, uansett hvor profilerte de er

Ordføreren fører ordet
Joacim Lund – kommentator
aftenposten.no 27.9.2013
Presseetikk. Mediene trenger ikke være mikrofonstativ for straffedømte, uansett hvor profilerte de er.

Etter Høyesteretts kjennelse fikk straffedømte Rune Øygard igjen slippe til på Dagsrevyen. Der iscenesatte han seg selv som offer, det virkelige offeret som løgner, og Høyesterett som en useriøs forsamling - uten at kritiske spørsmål ble stilt.

Da Høyesterett felte sin dom over den tidligere Vågå-ordføreren onsdag, hadde det en åpenbar nyhetsverdi. Det er mange som har fulgt saken med interesse, og informasjonsbehovet er stort. Det er selvsagt for mediene å dekke en slik hendelse. Men hvordan skal man løse det?

NRK Dagsrevyen valgte å lage et litt melankolsk innslag. De fulgte Øygard på spasertur med kona, med havutsikt og en søt golden retriever og vind i håret, for å understreke at friheten han nyter nå snart vil bli tatt fra ham. Så er det inn i varmen foran furupanelet og frem med mikrofonstativet. Øygard går inn i offerrollen.

Ingen spørsmål
«Det som er skremmende, er at Høyesterett kan arbeide så tilfeldig og lettvint som de tydeligvis har gjort her. Og jeg tenker: Er det mange ofre i norske fengsler som ikke burde vært der?» sier han.

Ifølge Øygard er altså landets høyeste rettsinstans en gjeng som ikke tar jobben sin så alvorlig. Som farer over sakene med harelabb. Øygard får ingen oppfølgingsspørsmål. Burde ikke noen i det minste spurt ham hva han mener? På hvilken måte er høyesteretts arbeid tilfeldig? På hvilken måte er det lettvint? Er det han som er offeret i denne saken? Ingen spørsmål blir stilt. Ordføreren fører ordet. (...)

Forskjell på folk
Torsdag ble det kjent at en kvinne med tillitsverv i Fremskrittspartiet har anmeldt to mannlige partifeller for voldtekt. Fredag morgen intervjuet NRK Siv Jensen om saken. Det intervjuet hadde en helt annen temperatur. (...)

I seks minutter ble Jensen kjørt knallhardt av journalisten. Er det en ukultur i FrP, Siv Jensen? Kunne saken vært håndtert annerledes? Hvorfor ble kvinnen møtt av to menn da hun kontaktet to kvinner? Du svarer ikke på det jeg spør om, Siv Jensen. Og så videre. Siv Jensen har ikke begått seksuelle overgrep, så vidt meg bekjent. Men hun blir grillet likevel. (...)

Diverse artikler

Tingrettsdommer: - En uriktig forklaring vil ikke gi strengere straff
aftenposten.no 6.5.2014
Petter Northug risikerer ikke en strengere straff selv om han forsøkte å skjule sannheten for politiet.

I et lengre interjvu med skiløperen Petter Northug kom det mandag kveld frem at 28-åringen først forsøkte å skjule for politiet hva som hadde skjedd natt til søndag.

Da han ble tatt med inn til avhørsrommet på Sentrum politistasjon i Trondheim sa han ikke hvem som kjørte bilen som smalt inn i autovernet i General Bangs vei på Byåsen.

- I første omgang, da jeg våknet, var jeg litt uklar og ga ikke riktig informasjon. Jeg sa at jeg var med i bilen, men at jeg ut fra den tilstanden jeg var i ikke husket hva som skjedde, fortalte Northug til Adresseavisen mandag.

- Hvorfor gjorde du det?

- Jeg var i tåka, i sjokk. Jeg hadde ikke snakket med mine nærmeste og visste ikke hva som foregikk på utsiden. Etter hvert ble jeg klar, kom til meg selv og da var det bare å legge alle fakta på bordet, fortalte 28-åringen.

- Kan nekte å avgi forklaring

Tingrettsdommer Kjetil Gjøen i Sunnmøre tingrett kan ikke kommentere den aktuelle saken, men kan på generelt grunnlag forklare at en uriktig forklaring fra en som er mistenkt, siktet eller tiltalt ikke vil ha noe å si for straffutmålingen.

- En siktet person kan nekte å avgi forklaring, og man kan ikke straffes for å ha sagt noe uriktig om egne forhold. Dersom han hadde lagt skyld på noen andre, vil det bli en annen sak. Da kan man bli siktet for falsk forklaring, sier Gjøen.

- I dette tilfellet var det kun to personer i bilen, og når den ene hevder at han kun var passasjer, blir det jo indirekte lagt skyld på den andre i bilen. Hva tenker du om det?

- Det blir så konkret at det kan jeg ikke kommentere, sier Gjøen.

Northug stakk av mens kameraten som var passasjer i bilen ble igjen. Kameraten fikk påvist brudd i kragebeinet etter ulykken. På spørsmål om hvorfor han forlot den skadde kameraten, sier 28-åringen at han fikk panikk.

– Sjokket og panikken gjorde at jeg reagerte slik jeg gjorde, at jeg skulle komme lettest mulig fra det, fortalte Northug da han møtte pressen mandag kveld. (...)

Armstrong var en dårlig løgner
illvit.no 21.1.2014
Sykkelrytteren Lance Armstrong avslørte seg selv i et TV-intervju

Lance Armstrong ble utestengt fra sykkelsporten på livstid og fratatt alle sine syv Tour de France-titler i 2012 på grunn av doping. Til da hadde han i årevis hardnakket nektet skyld. Men faktisk var det lenge tydelig at han løy – hvis man visste hva man skulle se etter.

Løgnen lyser av Armstrong
Forskerne har i dag en spesielt god forståelse for hvilke små tegn som avslører at en person ikke snakker sant. Det er tydelig i et TV-intervju fra 2005, der Lance Armstrong blir direkte konfrontert med beskyldningene. Han benekter alt, men ifølge løgneksperten Phil Houston leverer han i løpet av litt over to minutter ikke mindre enn 25 klassiske tegn på at han lyver. For eksempel benekter han direkte bare én gang at han skulle være dopet – de andre gangene, der Armstrong tror at han nekter, gjør han det indirekte ved for eksempel å si: "Hvorfor skulle jeg ha gjort det?" Ifølge Phil Houston vil folk som virkelig er uskyldige, som regel nekte mer direkte.

Gleden ved å bedra
I to tilfeller forekommer også noe forskerne kaller ”duping delight”, bedragerfryd. Det vil si at løgneren ubevisst smiler ved tanken på at han har sluppet heldig unna med løgnen sin.

Se intervjuet og les analysen her

Les også Illustrert Vitenskaps artikkel "Kroppen avslører løgn" i nummer 2/2014. (...)

- Elskede, noen har bulket bilen....
dagbladet.no 24.4.2013
KOSTBART: Kjedelig når familiens bil får seg en trøkk - kjedeligere når det er ens egen skyld.

Gjett hvem som lyver mest om skader på bilen.

Kvinner, menn og bilkjøring er et tema som vekker følelser, og gjerne får de to kjønn til å innlede verbale skyttergrav-slag.

Undersøkelsene rundt forskjellene (likhetene er få interesserte i) på kvinner og menn som bilførere er mange. (…)

Nå er vi forelagt en ny amerikansk undersøkelse, som har funnet en ny vinkling på dette med kvinner, menn og bilkjøring. Forsikringsselskapet Insure.com har spurt 1000 gifte voksne (halvparten kvinner) om hvordan de på hjemmebane håndterer bilskader de selv har forårsaket?

Mennene kommer ut som de klart mest løgnaktige, og de mest ivrige til å bortforklare skrammer og skader på familiens bil. (…)

De usikre er ofte de beste
aftenposten.no 5.4.2013
De dumme er skråsikre og de smarte fulle av ubesluttsomhet; det er dét som skaper trøbbel i den moderne verden, klaget den britiske filosofen Bertrand Russell

Oppfatter du de andre som skråsikre, mens du selv er i tvil? Da kan du være over gjennomsnittlig kompetent.

Hvis du lurer på om du gjør en god jobb, er i tvil om hvordan du skal løse oppgaver eller misunner dem som virker uendelig mye tryggere på at de har skjønt noe, er det antageligvis én ting du fra nå av kan slippe å uroe deg over: Amerikansk forskning gir et skikkelig moralsk løft til deg som er notorisk usikker. Det er (muligens, under tvil) selve kjennetegnet på at man er kompetent.

Hva får oss til å tro at vi er kompetente? Det er et stort mysterium, for det kommer åpenbart ikke bare an på kvaliteten på arbeidet. Det hevder to forskere, David Dunning ved Cornell University og Justin Kruger ved New York University. De to forskerne fikk Ig Nobel-prisen i 2000 (en slags omvendt Nobelpris som går til forskning som får deg til å le, deretter til å tenke). De har dokumentert at den statistiske sammenhengen mellom selvevaluering og mer objektive kriterier på prestasjon ikke er spesielt sterk. (...)

- Hjerneblødning. Helt håpløst!
Dagbladet.no 3.3.2013
RIVALER: Det er neppe ordet enighet som best beskriver Tottenham-fansens og Arsenal-fansens opplevelse av søndagens derby.

Hvor ulikt kan to fotballsupportere oppfatte en fotballkamp? (...)

Hvem vokter vokterne – legeetikk i forsikringsmedisinen
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:320 – 1 (12.2.2013)
De aller fleste norske leger holder seg innenfor de legeetiske kravene som er nedfelt i lover, forskrifter, regler og retningslinjer som gjelder for utstedelse av legeerklæringer. I fire saker der leger ble innklaget for henholdsvis Rådet for legeetikk og Helsetilsynet for uriktige opplysninger i legeerklæringer, er imidlertid konklusjonene tvilsomme.

Kravet til etikk har til alle tider stått sentralt i legers virksomhet. Parallelt med utviklingen av velferdssamfunnet har legene fått stadig økende oppgaver som portvakt for samfunnets fellesgoder (1). Legeetikk er derfor blitt et spørsmål også om de sosiale og økonomiske konsekvensene av legenes arbeid (2).

For at fellesgodene skal forvaltes på en rettferdig måte med legenes hjelp, stilles det store krav til legenes ansvarsfølelse og etiske standard. Rådet for legeetikk i Den norske legeforening og Statens helsetilsyn skal vokte mot brudd på det etiske regelverket.

Men hvem vokter vokterne?

Gjensidige Forsikring er Norges største skadeforsikringsselskap. Hvert år sender selskapet ut flere tusen forespørsler til norske leger om helseopplysninger knyttet til tegning av forsikring og til krav om utbetaling. De fleste forespørslene er rettet til pasientens fastlege. I tillegg bestiller selskapet et betydelig antall spesialisterklæringer.

De aller fleste legeerklæringer som Gjensidige mottar, tilfredsstiller aktuelle lover, regler og andre avtaler (ramme 1) (3). De aller fleste erklæringene holder også tilfredsstillende kvalitet mht. omfang, detaljeringsgrad og relevans. Vi mottar imidlertid også en del legeerklæringer som etter vår mening ikke holder rimelige kvalitetsmål. Det kan dreie seg om alle grader av avvik, fra slurv, unøyaktigheter og mild fordreining av sannheten til mer bevisst tilbakeholdelse av relevante opplysninger, bruk av uriktige diagnoser og i sjeldne tilfeller direkte løgn. (...)

Det bor en jukser i oss alle
Øyvind Kvalnes - filosof, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 26.8.2012
Juks. Hvordan kan en idrettsutøver ta sjansen på å dope seg før en konkurranse? Stemmer det at juksere er moralske unntaksmennesker og avvikere

En av verdens ledende vitenskapsjournalister er tatt for juks. 31-åringen Jonah Lehrer har lenge vært en superstjerne blant dem som formidler forskning til offentligheten. Han har regelmessig skrevet kloke og morsomme artikler i velrenommerte tidsskrifter. Hans bok Imagine har vært en bestselger. Så viser det seg at mannen driver med juks. I sin bok om kreativitet har han diktet opp sitater av Bob Dylan. Nå spør leserne hans seg om han kan ha brukt samme kreative metode i andre tekster tidligere. Lehrer er sparket fra The New Yorkers stab, og forlaget hans har beordret kritisk gjennomgang av tidligere bøker. Hans troverdighet har på kort tid raknet betraktelig.

Juks er et fascinerende tema. Hva foregår i hodet på en anerkjent journalist som dikter opp Dylan-sitater? Hva er det som får en akademiker til å plagiere andres forskningsarbeider? Hvordan kan en idrettsutøver ta sjansen på å dope seg før en konkurranse? Hva får en ambisiøs karriereperson til å forfalske vitnemål og lyve på seg akademisk utdanning? En mulighet kan være at dette er personer som moralsk sett er annerledes skrudd sammen enn andre. De må ha en eller annen moralsk feil i seg, som gjør at de overskrider grensen mellom rett og galt. Det er noe i veien med holdningene deres. Karakteren og viljestyrken er svakere enn hos alminnelige folk.

Denne tenkemåten kan hente næring i den såkalte dydsetikken. Aristoteles skildret hvordan et menneske kan utvikle seg til å bli et moralsk høyverdig individ. Fra barnsben av følger vi i fotsporene til moralske forbilder, og formes av foreldre og andre voksne som oppfører seg på eksemplariske måter. I voksen alder har vi utviklet en karakter, noen mer eller mindre stabile holdninger til hva som er rett og galt. Det er disse som settes på prøve når vi havner i situasjoner hvor det er fristende å gjøre noe som vi vet er galt. Personer som er av hel moralsk ved vil klare å motstå fristelsene. Juksere er gjerne i et mindretall. De har ikke tilstrekkelig moralsk ballast til å si nei. (...)

Testen som avslørte terroristen som løgner
aftenposten.no 22.5.2012
En omfattende psykologisk test avslørte at Anders Behring Breivik systematisk forsøkte å lure dem som utførte testen. Svarene fremsto "totalt upålitelige", og tiltalte måtte innrømme at han løy.

Diagnostisering uten mandat
Finn Skårderud erklærer massedrapsmannen tilregnelig. Det gjøres for tidlig - og for bastant

I en uke satt Behring Breivik bak murene i Ila fengsel og svarte på 600 skriftlige spørsmål. Testen skulle avsløre om han forsøkte å lure de to sist oppnevnte psykiaterne.

Det kommer frem i den sakkyndigrapporten fra psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen som Aftenposten kjenner innholdet i.

I går ble det klart at Den rettsmedisinske kommisjon godkjenner denne rapporten, som konkluderte med at 33-åringen er tilregnelig.

Spørsmålet om den terrortiltalte svarer strategisk på spørsmål for å lure både psykiaterne og Oslo tingrett, er ett av de store temaene under rettssaken.

Dommer Wenche Elizabeth Arntzen tok opp to uttalelser fra rettsmedisinsk kommisjon før vitneforklaringene fortsatte tirsdag.

Testet etter diagnose
Behring Breiviks mål er å bli dømt som tilregnelig, altså til fengsel eller forvaring. Han har selv sagt at han tilpasser sin forklaring i retten fordi det sitter fire psykiatere foran ham.

I november i fjor konkluderte rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim med at Behring Breivik var paranoid schizofren, og derfor strafferettslig utilregnelig. Men etter henvisning fra fengselslegen på Ila ble tiltalte etter dette også vurdert av en psykiatrisk overlege og en psykologispesialist ved Bærum sykehus.

Da ingen ved sykehuset fant tegn til at diagnosen han hadde fått av de to første sakkyndige, gjennomførte en spesialist ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VOP) på Bærum sykehus den såkalte Minnesota Multphasic Personality Inventory-testen (MMPI-II).

Dette er en av de mest avanserte og mest brukte psykometriske testene. Svarene Behring Breivik ga, ble sammenlignet med de vanligste svarene til både friske og psykisk syke mennesker.

Løgnskalaen
Resultatene, som er gjengitt i rapporten til de to sist oppnevnte sakkyndige, var avslørende:

På L-skalaen, som også kalles "løgnskalaen", scoret han 84:

Det betyr at han systematisk prøvde å skjule negative egenskaper. Hensikten med denne delen av testen er å finne ut om personer som forsøker å gi et perfekt bilde av seg selv ved å bekrefte holdninger som er sosialt ønskverdige – men som ytterst få klarer å etterleve.

På VRIN-skalaen, som måler om svarene er konsistente, scoret han bare 31:

Det viser at det var svært få selvmotsigelser i de 600 svarene. Dette er typisk hos kontrollerende personer som skjuler svakheter. (...)

Fri vilje under press
aftenposten.no 20.5.2012
Stadig flere hjerneforskere tror den frie viljen er en illusjon. Problemet er at det kan være farlig å miste troen.

Hadde Anders Behring Breivik en fri vilje, og dermed ansvar for handlingene sine? Det er det store, uavklarte spørsmålet rettssystemet nå skal avklare.

Intuitivt kjenner vi det slik: Det er klart vi bestemmer selv. Vi kan plutselig reise oss fra stolen. Vi kan begynne å studere psykologi. Vi har valg hele tiden. Og vi tar dem. Kan det likevel tenkes at viljen ikke er så fri som vi vanligvis tror?

Når vi tenker over hvordan vi blir påvirket av faktorer som ligger utenfor vårt myndighetsområde, blir det plutselig ikke så enkelt. Foretok Breivik et genuint, fritt valg da han begikk den forferdelige terroren?

Allerede på 80-tallet gjennomførte hjerneforsker Benjamin Libet noen mye omtalte forsøk som antydet at valg kunne spores i hjernen allerede et øyeblikk før man bevisst merker at man velger. Men Libets metoder var for unøyaktige til at klare konklusjoner kunne trekkes. (...)

Glem arv/miljø
Diskusjonen om «født sånn eller blitt sånn» kan egentlig legges vekk, mener Eagleman, fordi vi uansett ikke velger hverken arv eller miljø. Begge deler påvirker oss til å ta de valgene vi gjør, og valgene kunne ikke vært annerledes.

I stedet for å straffe etter den skyldiges overlegg og intensjon, må det være gjentagelsesfare som er styrende for straffens lengde, mener han.

Ved statistisk analyse av en lang rekke faktorer som foreldres bakgrunn, kjønn, utdanning etc., kan man danne seg en stadig mer treffsikker forståelse av sannsynligheten for gjentagelsesfaren for den enkelte forbryter. Jo større gjentagelsesfare, jo lengre straff, ønsker Eagleman. (...)

Fri vilje og hjerneforskning
Her er noen av det siste årets viktige bidrag i debatten om fri vilje:

- Taking aim at free will fra det vitenskapelige tidsskriftet Nature gir en kortfattet oversikt over de nyeste forskningsresultatene. Du kan lese den via go.ap.no/frivilje.

- Fight your fate, oversiktsartikkel i Financial Times fra mars 2012, som du finner via go.ap.no/fate.

- David Eagleman: Incognito - The secret lives of the brain. Boken handler om hvordan hjernen utgjør et slags team av rivaler, og hvilke konsekvenser ny hjerneforskning bør få for jusen.

- Sam Harris: Free will. Boken forsøker å avlive det Harris kaller illusjonen om at vi har en fri vilje. Illusjonen skyldes at vi ikke egentlig er oppmerksom på hvor styrt vi er. Han spør også om sannheten om hjernen kan være skadelig for oss.

- Michael Gazzaniga: Who´s in charge? Free will and the science of the brain. En virkelig tungvekter og veteran innen kognitiv nevrovitenskap forsøker å vise hvorfor begrepet om fri vilje ikke er meningsløst, selv om hjerneprosessene følger naturlovene: «Vi er ansvarlige og må stilles til ansvar for våre handlinger, fordi
ansvar finnes der mennesker samhandler, ikke i hjerner».

- Tamler Sommers: Relative Justice: Cultural Diversity, Free Will, and Moral Responsibility. Denne boken er et forsøk på å analysere hvordan dagens filosofer tenker rundt fri vilje, og en utfordring til vestlige antagelser om vår autonomi.

- Paolo Legrenzi m.fl: Neuromania: On the limits of brain science. Boken er et kritisk forsøk på å korrigere den populære forestillingen om at moderne hjerneforskning kan «se» og avsløre alle slags intrikate detaljer om oss gjennom hjerneskanning (...)

En løgnhistorie
aftenposten.no 4.5.2012
Denne hjernen tilhører en drapsdømt mann. Kan MR-teknologi avsløre om han snakker sant? (…)

ALLTID ÆRLIG? Løgnhals, skrønemaker, reglesmed – sjansen er stor for at du ikke liker å bli kalt noen av delene. Men de fleste av oss lyver mer enn vi liker å tro. Den amerikanske psykologiprofessoren Robert Feldman har lenge forsket på rollen løgner spiller i livet vårt. I et forsøk ba han 121 par studenter snakke sammen i ti minutter. Da de etterpå fikk se video av samtalen, vedgikk 60 prosent av forsøkspersonene at de hadde løyet, med nesten tre løgner i snitt hver.

Til vårt forsvar er enkelte løgner ganske uskyldige – ja, nesten nødvendige. Det er kanskje en grunn til at ikke flere følger filosofien Radical Honesty, hvor selv den hviteste løgn er bannlyst. Er du alltid 100 prosent ærlig om hvor tykk ektefellen ser ut i den nye buksen, eller hvor glad du egentlig ble for pianoslipset du fikk av tante til jul? Prøv, og se hvor populær du blir. (…)

POLYGRAFEN I VINDEN. For oss som ikke er menneskelige løgndetektorer, finnes det flere tilbud. Apper til smarttelefoner, håndskriftsanalyser og måling av stressnivå i stemmen er blant de mer eller mindre seriøse. CIA og andre etterretningstjenester har forsøkt å finne et sannhetsserum, med blandet hell. (…)

Avansert løgndetektor? I funksjonell MR benyttes maskiner, som denne ved NTNU i Trondheim, med magneter opptil 60 000 ganger så kraftige som Jordens magnetfelt. Amerikaneren Steven Laken tok teknologien i bruk for løgntesting, men metoden benyttes ikke i Norge. (…)

LØGNAVSLØRING
- fMRI står for funksjonell magnet-resonanstomografi. Ingen har planer om fMRI-løgntesting i Norge, men teknologien brukes flittig i annen forskning:
- fMRI har gitt ny forståelse av hvordan mentale funksjoner som bl.a. hukommelse, språk, følelser og intellektuell evne er lokalisert i ulike områder i hjernen.
-fMRI-gruppen i Bergen har fått internasjonal oppmerksomhet for sine undersøkelser av hørselshallusinasjoner og hvor i hjernen en opplevelse av å «høre stemmer» kommer fra hos schizofrenipasienter.
- Brukes også i medisin i Norge, og har ført til bedre forståelse og behandling av blant annet slag, hjernesvulster, trafikkskader og kroniske smerter.
- Et spesielt oppsiktsvekkende forsøk ble gjort av forskere ved Berkeley i California i fjor høst. Forskerne klarte å tegne grove skisser av filmklipp testpersonene hadde sett kun ved hjelp av å analysere fMRI-bilder av hjernene deres. (…)

Denne typen løgntester har en nøyaktighet på 97 prosent . - Steven Laken om fMRIløgntesting. (...)

Vi skal ikke ha en overdreven tiltro til fMRI. - Kenneth Haugdahl, professor, UiB. (...)

- Han prøver å fremstå som normal
aftenposten.no 17.4.2012
- Om en person er tilregnelig eller ikke, den koden lar seg ikke alltid knekke, sier rettspsykiater Pål Grøndahl.

I dag starter Anders Behring Breivik med sin forklaring i rettssaken.

- Jeg tror nok han vil bestrebe seg på å ikke vise så forferdelig mye av seg selv. Han vil vise sitt budskap så mye som mulig. Og jeg tror han vil jobbe for å fremstå som tilregnelig, for han fikk nok et lite sjokk da de første rettspsykiaterne konkluderte med at han er utilregnelig, sier rettspsykiater Pål Grøndahl til Aftenposten.no.

De fire rettsspsykiaterne som har observert Behring Breivik over lengre tid, og kommet med to ulike konklusjoner, følger også saken i retten.

- De ser på hvordan han oppfører seg, og om det skjer noe spesielt, forklarer Grøndahl.

- Ikke bare hva Breivik sier, men også måten han sier det på. Hvis han begynner å stotre, bruker rare ord, fniser, gråter på underlige steder, kan dette være tegn på alvorlig psykisk lidelse. Men slik det har vært hittil, er han gjerrig med å vise frem seg selv.

Skuespill eller ikke?
- Den koden lar seg ikke alltid knekke. Vi vet ikke om han bare holder en maske eller spiller skuespill. Men han prøver nå å fremstå som normal, der andre i alvorlige straffesaker helst vil fremstå som utilregnelige, mener Pål Grøndahl.

Han understreker at når det gjelder å simulere seg frisk eller syk, har vi ingen konkrete tester på det.

- Men folk som er veldig syke vil ikke klare å skjule det over lang tid. Vi så ett følelsesutbrudd på første dag av rettssaken. Forøvrig var han distansert. Det sier kanskje mer om hans personlig enn hans tilregnlighet, sier rettspsykiater Pål Grøndahl til Aftenposten.no. (...)

Løy om kilometerstand, fikk fengsel
aftenposten.no 1.2.2012
Må betale tilbake erstatning etter biltyveri.

Bileieren meldte sin 2001-modell Mercedes E-klasse stjålet, og oppga til forsikringsselskapet at bilen hadde gått 265.000 kilometer.

Men det viste seg at bilen hadde gått minst 488.000. Saken havnet i Oslo tingrett, og 47-åringen ble dømt til betinget fengsel.

Han må også betale tilbake 50.000 av de 150.000 kronene han fikk utbetalt i forsikringsoppgjør. I tillegg må han ut med saksomkostninger på 5500 kroner. (...)

Mistanken
aftenposten.no 27.1.2012
FALSKE ANKLAGER Lite kan være mer ødeleggende enn å bli anmeldt for noe man ikke har gjort.

Bare mistanken om noe ulovlig kan ødelegge både helse og karrière – også for de uskyldige.

Han bryter ikke sammen før politiet henlegger saken.

Men da er det slutt. Nervesystemet klarer ikke mer.

Den topptrente mannen må ta pause på hvert eneste trappetrinn. Petter hadde trodd at alt skulle bli bedre når incestsaken henlegges. Men han tok
feil. Det er nå det begynner. Politiets arkiver er fulle av saker som er henlagt etter bevisets stilling. Hvor mange av dem er skyldige? Det vet vi ingenting om. Det vi vet, er at alle skal anses som uskyldige. Og at noen av dem likevel må leve med mistanken livet ut. (...)

Når en sak henlegges etter bevisets stilling, betyr det bare at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for tiltale. Henleggelsesgrunnlaget er derfor av stor betydning for den mistenkte. (...)

Det absolutt relative
dagbladet.no 12.1.2012
Hellige kjevebein, stank av frimurere og falske løgner. (...)

Fantasi og falskneri
Eco har samlet seg et enormt arkiv av falsknerier og fantasifostre, og gjennom analysen av disse tekstene klarer han å fortelle oss mye om løgnens fenomenologi.

Det er gjennom løgnen at mennesket skiller seg fra dyrene, hunder lyver ikke når de bjeffer.

Men hvorfor lyver vi og hvordan lyver vi? Yndlingsfalskneriet til Eco er «Sions vise protokoller», særlig på grunn av dens forferdelige virkningshistorie, med ufattelige lidelser for millioner. Ved hjelp av sine samlinger av tidlig antisemittisme viser Eco hvordan falskneriet er blitt til og at det er tilfeldig hvem som pekes ut som fiende: jesuitter, frimurere, jøder, sigøynere. (...)

Ulike former for sannhet
Eco argumenterer mot pave Ratzingers insistering på det absolutte som det eneste vernet vi har mot moralsk relativisme, ved å problematisere sannhetsbegrepet.

At mennesket har et begrep om sannhet er fundamentalt for å overleve som art.

Men det finnes mange ulike former for sannhet, og kriteriene for sannhetene må forhandles fra gang til gang. Kulturrelativismen — som kan føres tilbake til Montaigne og Locke og perioden da Europa virkelig møtte helt andre kulturer — er ikke det samme som moralsk relativisme. Å forstå forskjeller og avstå fra å rangere dem etter verdi, betyr ikke at alt er lov, at en ikke er medlem av en kulturell identitet. Eco viser til Elie Wiesel som sier at de som tror at alt er lov, ikke er de som tror at Gud er død, men de som tror at de er Gud. En villfarelse som deles av mange store og små diktatorer. (...)

Can drugs drill holes in your brain?
blogs.scientificamerican.com 29.9.2011
The idea of drugs tunneling their way through the brain, worms to the mind’s apple, is a frequent metaphor I hear. I wrote on the topic for Discovery’s Curiosity and resurfaced it to prepare material for drug education talks with high schoolers. Here’s a simple look back at the common question, which never fails to remind me just how complex, yet undeniably vulnerable, our brains are:

Drugs may not drill holes actual holes through your brain, but they can turn your mental processing powers into Swiss cheese. Here’s how it works: the brain is filled with different kinds of neurotransmitters, or cells that ferry information. They make our nervous system run and function normally. A good example is a neurotransmitter called dopamine, which fills many roles in the brain, including your motivation, cognition and punishment/reward systems.

Neurotransmitters like dopamine shuttle around and bind to specific receptors to communicate messages in the brain. Drugs can wreak havoc on this system in several ways – they may commit the cellular equivalent of a hostage situation and bind to receptors in the place of neurotransmitters. If this happens, neurotransmitters can’t enter or exit their receptors, and parts of your nervous system can’t communicate with your brain. Worse yet, they can thwart the chemical reactions that create neurotransmitters, your electrical messaging, in the first place. They also may overstimulate or block receptors so that neurotransmitters can’t deliver their messages.

If flooded or blocked, your neuron receptors can become desensitized or oversensitized to neurotransmitters like dopamine. This means your brain isn’t recognizing or receiving the information needed to work your crucial parts of your nervous system, like those that control your emotional or motivation structures. Ultimately, you have “holes” in different parts of your mental systems, and which exact parts depend upon the kind of drug you take.

Here’s a video illustrating the concept from BBC’s “How Drugs Work” series, describing cocaine’s influence on the brain’s dopamine. (...)

Du skal ikke lyve - eller...?
aftenposten.no 11.6.2011
Noen lyver. Er det Dominique Strauss-Kahn? Er det stuepiken som beskylder ham for voldtektsforsøk? Snakker svenskekongen sant? Vi vet ikke. Men løgnen sitter løst hos mange. Hvorfor?

- Løgn og bedrag er en del av vårt sosiale liv. Det ville gjort sosiale relasjoner uholdbare om man sa alt man tenkte og følte hele tiden. Å klare å justere litt på sannheten, historien man forteller, kan være viktig, sier Ellen M. Wessel. Hun har doktorgrad i vitnepsykologi og er seniorforsker ved UiO.

Hvite løgner kan altså være nødvendige i visse situasjoner, mens det å bli tatt i en direkte løgn er langt mer alvorlig.

- Det oppfattes som moralsk forkastelig og kan få dramatiske konsekvenser, sier Wessel.

Aftenposten har spurt henne og filosofen Einar Øverenget om ærlighet varer lengst og om konsekvensene for den som lyver eller blir løyet for. (...)

Hva er egentlig kultur?
aftenposten.no 22.1.2011
EN NY BOK. «Kultur er å si den sannhet man har sett med sine egne øyne og formulert ved sin egen tanke», skriver forfatteren Jens Bjørneboe. Et godt motto hvis kulturlivet vil heve seg i kvalitet.

JEG KOMTIL å tenke på det sitatet her jeg sitter og leser en bok som utkommer neste uke, Kulturfagene. En innføring, redigert av Geir Grothen og Connie Reksten. Det er egentlig en liten lærebok for studenter, men kan være nyttig å lese for andre. For den bevisstgjør om hva kunst og kultur er, og hvilke begreper og teorier som er aktuelle på feltet.

Så hvordan snakke om kultur? Vel, for det første kan vi betrakte kultur mest som kunst – som estetiske praksiser i snevrere forstand, knyttet til orkestrene, teatrene, filmene og bøkene. For det andre kan vi se kultur som ramme rundt menneskers handlinger – som mentalitet, måter å tolke virkeligheten på.(...)

Lyver om egen innsats og sykdom
aftenposten.no 18.1.2011
Få ledere konfronterer ansatte som kommer med direkte løgner.

Ansatte som sykmelder seg når de ikke er syke er ikke et helt uvanlig fenomen, skal vi tro lederne som er spurt i undersøkelsen. (...)

Få konfronterer medarbeideren
Når lederne har en mistanke om at en medarbeider lyver, sier halvparten at de spør personen om han eller hun virkelig snakker sant, men uten å presse vedkommende.

Tre av ti sier de noterer at personen er upålitelig, men foretar seg ingenting.

Bare to av ti ledere konfronterer medarbeideren og krever bevis på at han eller hun snakker sant. (...)

Slik avsløres ledere som lyver
dn.no 7.1.2011
Enron-sjef Jeff Skilling ble i 2006 dømt for blant annet svindel, innsidehandel og å lyve til revisorer.

Forskere har funnet ut at ledere som lyver under resultatpresentasjoner avgir en rekke avslørende tegn.

Toppledere som lyver under presentasjoner av kvartalspresentasjoner, kan avsløres, viser forskning fra Standford-universitetet i USA.

Toppsjefer som lyver bruker mer generaliseringer i sitt språk, og legger vekt på formuleringer som "Som du vet" og "Alle vil være enig i at" for å distansere seg selv fra uriktige opplysninger. Sjefene brukte også færre referanser til seg selv, og foretrakk å snakke i tredjeperson eller bruke pronomen som "man" eller "en".

Toppsjefer som lyver bruker også oftere ekstremt positivt ladede ord som "fantastisk" istedenfor "god" for å virke mer overbevisende. Toppsjefer som ikke har rent mel i posen refererer også sjeldnere til aksjonærer eller verdien av selskapet, skriver nettstedet strategy+business. (...)

Det løgnåpne samfunn
Niels Chr. Geelmuyden - Skribent i Aftenposten
aftenposten.no 4.1.2011
Brått er det i vår del av verden blitt markert en grense for mange sannheter man kan bekjentgjøre før Visa-kortet slutter å virke.

«VIL DERE VITE hva en nyhet er for noe», spurte en kjent amerikansk journalist en gang i tiden. «En nyhet er noe som et eller flere mennesker svært nødig vil at andre skal få kjennskap til.» «Vil dere vite hva resten er», spurte han og viftet med en avis. «Resten er reklame.» (...)

Medietekkere
Sannheten om oss selv som samfunn utilgjengeliggjøres gjennom hemmelighetsstempling, kryptering og gradering. De fleste foretrekker forståelig nok den typen kilder som byr opp til dans og drinker, talkshow og pressekonferanser. En esende profesjon av medietekkere påser at reklamemakerne, de som har noe å selge, logres frem til fjernsynsruten og førstesidene. «Massemediene er blitt systematiske produsenter av uvitenhet», fastslår den prisbelønnede britiske journalisten Nick Davis, og betegner med tungt hjerte sin egen profesjon som korrumpert. (...)

Overstyrt og feilfinansiert
Kristian Gundersen - Professor i biologi, UiO
morgenbladet.no 17.12.2010
Forskning Den siste tidens avsløringer av at departementer «retter» i forskningsrapporter er bare toppen av et isfjell. Det er systemfeil vi snakker om: norsk forskning er overstyrt og feilfinansiert.

Ideologisk sett er norsk forskningspolitikk basert på en forestilling om at forskerne skal stå i politikkens tjeneste. Det er gode argumenter for et slikt syn i et demokrati, men det er åpenbart at forskning i minst like stor grad skal være et korrektiv til politikere, og at forskningen må fremskaffe sannhet uavhengig av politisk strategi. (...)

For den sittende regjering har styringsiveren utvilsomt sine røtter i gammelt kommunistisk slagg, men det virker ikke som høyresiden er stort bedre. Sjefideologen selv, Kristin Clemet, var for eksempel som forskningsminister uvillig til å gjøre noe med det såkalte sektorprinsippet. Det synes derfor å være i politikkens vesen, både til høyre og venstre, at man ikke ønsker innblanding fra brysomme sannhetssøkere. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

What Can Play Tricks on Your Memory (Hva kan spille hukommelsen din et puss)
online.wsj.com 24.8.2010
Merely observing someone else perform an action is enough to create the false memory of having done it yourself, according to a study in Psychological Science. Researchers instructed 60 German university students to perform a series of actions and to read a series of commands, such as "shake the bottle!" The researchers then gave the students another series of action statements, some of which they had previously seen and some they had not. For any given statement, each student was instructed either to (a) read the statement, (b) unscramble a jumbled version of the statement, (c) imagine performing the action described or (d) watch a video clip of someone else doing that action. (...)

Caveat: It's unclear whether a high rate of false memories also occurs outside the laboratory, where actions may be more complex and placed in more context. (...)

She Doesn’t Trust You? Blame the Testosterone (Hun stoler ikke på deg? Skyld på testostoron)
nytimes.com 7.6.2010
The glue that binds a human society together is trust. But people who trust others too much are likely to get taken for a ride. Both trust and distrust, it now seems, are influenced by hormones that can induce people to ratchet their feeling of trust up or down.

The trust side of the equation is mediated by a brain hormone known as oxytocin. A soft touch or caress will send a pulse of oxytocin into a person’s bloodstream. Swiss researchers found in 2005 that a squirt of oxytocin would make players in an investment game more willing to hand over their money to strangers. (...)

Uærlige bilførere
Nesten alle stikker av fra skaden

klikk.no 12.6.2010
Stikker du av fra regningen om du skader en annen bil? 8 av 10 nordmenn gjør det.

Nordmenn er et uærlig folkeslag!

I hvert fall når det gjelder viljen til å gjøre opp for oss når vi skader andres eiendom. Som å kjøre på en bil, og deretter stikke av fra regningen. Dermed påføres den uskyldige part utgifter på tusener av kroner, direkte og eventuelt via bonustap. (...)

Brain scans being misused as lie detectors, experts say (Ifølge eksperter misbrukes hjerneskanninger som løgndetektorer)
bbc.co.uk 6.6.2010
Measures are needed to stop brain scans being misused by courts, insurers and employers, experts have warned.

Some research suggests the technique can show whether a person is lying if certain areas of the brain "light-up".

At least one US company is offering scans to employers recruiting staff but American courts have already rejected attempts to use them in legal cases.
The University of Edinburgh's Burkhard Schafer said there were issues over privacy and reliability of technology.

The subject is being discussed by experts from around the world at a conference at the Institute of Advanced Studies in Glasgow. (...)

Barn som lyver får suksess som voksne
nrk.no 19.5.2010
Lyver ungene så de tror det selv? Kanskje skal du være fornøyd med det.

Når din lille håpefulle lyver deg opp i ansiktet, vekker det antakelig først og fremst bekymring.

Men nå viser ny forskning at "løgntalent" i tidlig alder slett ikke er noe dårlig varsel. Tvert imot forteller det oss at barnet har et kvikt hode, som også senere vil fungere godt til å finne kjappe løsninger på betydelig større problemer, skriver Telegraph. (...)

Lying children will grow up to be successful citizens
telegraph.co.uk 16.5.2010
The earlier a child starts telling convincing lies the more likely they are to be a success in later life, new research suggests. (...)

Dr Lee said that catching your children lying was not a bad hing but should be exploited as a " "teachable moment".

“You shouldn’t smack or scream at your child but you should talk about the importance of honesty and the negativity of lying," he told the Sunday Times. (...)

Selv toåringer lyver
Forskerne testet 1200 barn under 16 år i løgnstudien.

20 prosent av barna serverte løgner i toårsalderen. Ved tre års alder lyver 50 prosent, mens hele 90 prosent lyver når de er fire.

I tolvårsalderen lyver så godt som alle, ifølge studien. Deretter faller kurven igjen, og bare 70 prosent bedriver løgner som 16-åringer.

Som unge voksne lærer man seg å heller gå for de «hvite løgnene», som man gjerne tyr til for å hindre at andre blir såret. (...)

Anmelder lege for falsk forklaring
nrk.no 7.5.2010
De etterlatte etter en 27 år gammel kvinne som døde av en hjernesvulst på Sykehuset Levanger i mai 2008, anmelder ansvarlig lege for falsk forklaring.

Årsaken er at de pårørende mener legens politiforklaring ikke samsvarer med forklaringene til to sykepleiere. (...)

Påstår legen vitnet falsk
Det er advokat Bjørn Brauti i Advokatfirmaet Nidaros DA som på vegne av de pårørende har levert inn annmeldelsen av ansvarlig lege på Sykehuset Levanger den tragiske natten til 21. mai 2008. (...)

Psychiatrists, Courts Often Differ on What ‘Whole Truth’ Is (Psykiatere, retten er ofte uenig om hva den "hele sannheten" er)
Psychiatr News 2010;45(5):11 (March 5) (American Psychiatric Association)
Lawyers' and judges' perceptions of behaviors may differ from those of psychiatrists and analysts. That can make the discernment of truth in the forensic arena extremely difficult.

“I promise to tell the whole truth and nothing but the truth,” defendants and witnesses proclaim in courtrooms across the United States each day.
But do they really do so? Maybe, and maybe not, because discerning truth in the forensic arena is a lot more challenging than many people realize.

This was the primary message of a session held at the January meeting of the American Psychoanalytic Association in New York City. The session concerned lying by adult defendants and witnesses.

Løgn er “bevisst og tilsiktet,” bemerket Howard Owens, M.D., assisterende medisinsk direktør ved Forensic Psychiatry Clinic ved Bellevue Hospital Center i New York. “Men der er mange andre måter å formørke sannheten på som ikke er bevisst og tilsiktet, som kan gjøre det vanskelig å finne sannheten i rettsmedisinske spørsmål.” (...) (Lying is “conscious and deliberate,” noted Howard Owens, M.D., assistant medical director of the Forensic Psychiatry Clinic at Bellevue Hospital Center in New York. “But there are many other ways of clouding the truth that aren't conscious and deliberate, and they can make the discernment of truth in the forensic setting difficult.”)

Prest dømt for falsk anmeldelse
tv2nyhetene.no 17.2.2010
KNIV I BILEN: Sognepresten mottok angivelig en rekke trusler, men påtalemyndigheten mener han selv iscenesatte det hele. (...)

Presten har påstått at han er blitt drapstruet og truet med kniv, men tingretten mener det er presten selv som står bak.

Kristiansand tingrett mener det er bevist at sognepresten leverte inn falske anmeldelser for drapstrusler. Han hevdet også at noen skal ha skåret over bremseslangene på bilen hans, noe retten mener er oppspinn. (...)

- Hun fortalte den største løgnen i 2009
dagbladet.no 21.12.2009
Palin hevdet Obama ville ha egne dødspanel.

Dagbladet): Politifact, den anerkjente avisa St. Petersburg Times' Pulitzer-prisvinnende faktasjekk-prosjekt, har kåret den største løgnen i 2009.

«Vinneren» er Sarah Palin, republikanernes visepresidentkanidat i 2009, for å ha hevdet at Barack Obama ville ha «dødspanel» som en del av den nye helsereformen. (...)

Å tie er å lyve
Gabi Gleichmann, skribent
aftenposten.no 18.10.2009
Herta Müller skildrer hvordan totalitære regimer deformerer menneskers psyke.

Å tie er å lyve. Disse visdomsordene ble formet av forfatteren Günter Grass. Som en politisk moralsk instans og gallionsfigur for etterkrigstidens demokratiske Tyskland ytret Grass ofte disse ordene, enten han gjorde opp med nazismens arv eller var opptatt av undertrykte minoriteter i Europa. Men dette var før han, 50 år for sent, avslørte at han selv hadde tilhørt Waffen-SS.

Å tie er å lyve – disse ordene kunne også kommet fra Herta Müllers lepper. Årets nobelprisvinner i litteratur har i intervjuer ofte sagt at hun aldri har skrevet for å bli forfatter. Skrivingen er for henne en livsnødvendighet, en kamp mot et politisk undertrykkende diktaturs forsøk på å hemmeligholde alt. Hennes litterære arbeider, som utforsker symbiosen mellom oppriktighet og bedrag, kunne også beskrives som et uavlatelig forsøk på å legge for dagen språkets evne til å belyse så vel som å bedra. (...)

På innsiden: Politikerløgn
dn.no 9.10.2009
Politikere bør ikke lyve. Unntatt når de må.

«In exceptional cases it is necessary to say something that is utnrue to the House of Commons. The House of Commons understands that and has always accepted that.» (...)

Bjarne Håkon Hanssen går av som statsråd. Det gjør han etter at han i ukevis har forsikret alle om at han ville fortsette i jobben.

Ifølge et intervju i VG har han servert hvite løgner for å gi statsministeren arbeidsro til å legge regjeringskabal.

VG, ved Eirik Mosveen, lurer på om man står overfor en grunnleggende karakterbrist.

Det er selvsagt mulig, men i så tilfelle er det en yrkessvakhet: Enkelte politikere er som kjent så tykkhudet at de kan stå oppreist uten ryggrad. Så hvorfor trodde VG på mannen? (...)

En ofte repetert anekdote forteller at BBCs stjernereporter Jeremy Paxman spør seg selv «Why is this lying bastard lying to me?» før han intervjuer politikere. (...)

Unge lyver mest på CV-en
aftenposten.no 28.8.2009
Se de vanligste løgnene når vi søker jobb.

Yngre jobbsøkere pynter oftere på sannheten enn de eldre.

Blant jobbsøkere i 60-års aldren sier 72 prosent at man må være ærlig, mens knapt halvparten av 20-åringene synes ærlighet er nødvendig. (...)

Den gode grådigheten
PETTER T. STOCKE-NICOLAISEN- internasjonal sjefredaktør, Mediaplanet, tidligere leder i Oslo Unge Høyre
aftenposten.no 27.8.2009
Jens Stoltenberg vedtar arbeidsplasser, i motsetning til Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen, som skaper dem. Jens bør være takknemlig. (...)

Uten Stein Erik og Mille-Marie stopper Norge. Uten dem har statsministeren ingen nye milliarder å love bort til helse, skole eller trafikksikkerhet. Uten dem har han ingen velferd. Uten dem er han ingenting. Han har aldri skapt én eneste arbeidsplass; han har vedtatt dem. Han har aldri skapt én eneste krone i verdi; han forbruker dem. (...)

Det er dette faktum Stoltenberg vil eliminere fra vår bevissthet. Det er ikke han som skaper Stein Erik Hagen, det er Stein Erik Hagen som skaper Stoltenberg. Takk din skaper! (...)

Vi lyver 18 ganger i timen
nrk.no 13.8.2009
Hadde vi hatt samme problem som Pinocchio, ville nesene våre vokst tre ganger hvert tiende minutt, mener professor.

Alle drar vi en hvit løgn iblant. Og skal man tro den amerikanske professoren Robert Feldman, gjør vi det tre ganger hvert tiende minutt, skriver Politiken. (...)

Løgner i mediene
Mala Wang-Naveen - Anmelder og kommentator i Aftenposten Kommentar
aftenposten.no 9.7.2009
Løgnene om kongefamilien gjør vondt, sa Sveriges dronning Silvia da hun gikk til søksmål mot et tysk forlag. Trenger vi sannheten, når den uverifiserte sannheten er mer komfortabel?

I SKRIVENDE STUND har ikke dommen mot de tyske sladrebladene falt, men kravet taler for seg selv. Det svenske kongehuset vil ha 35 millioner for tort og svie, samt 1600 dementier. Det siste tallet svarer til alle skandaleoppslagene om kongefamilien. Vinner hoffet, vil det bety at Sonnenverlag, som eies av forlagshuset Klambt, kan se frem til en dundrende konkurs. (...)

Truth is Written on Your Face
ivanhoe.com 4.7.2009
SAN FRANCISCO (Ivanhoe Newswire) -- You can't hide from the truth … or can you? Is it possible to cover up your emotions, or will your body get the best of you? The truth is written all over your face. (...)

Til skadefrydens forsvar
aftenposten.no 8.6.2009
Lars Fr. H. Svendsen - Førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen og prosjektleder i tankesmien Civita.
(...) Arthur Schopenhauer beskriver skadefryd som det absolutt verste trekk i menneskenaturen og som den mest djevelske av alle synder. Også Immanuel Kant fordømmer stort sett skadefryd fordi den står i motsetning til den nestekjærligheten vi bør føle, og han beskriver derfor skadefryden som «umenneskelig» og «djevelsk». (...)

Grotesk lesning
dagbladet.no 22.5.2009
«Den rettferdige» er en hjerteskjærende og opprørende roman.

BOK: «Sannhet» er tema for årets litteraturfestival på Lillehammer. En skulle tro Helene Uri har skreddersydd sin siste roman i den anledning. «Den rettferdige» handler om sannhetens relativitet i en så grotesk form at den ryster langt inn i margen. (...)

Dette avslører løgneren
dinside.no 17.5.2009
Men bare én prosent av oss klarer det. Gjør du?

DinSide Lei av å bli lurt? Psykologen Paul Ekman ved universitetet i California har jobbet i 40 år med å finne sannheten om løgn, skriver den britiske avisen The Guardian.

Hvordan kan du avsløre noen som bløffer deg? Ekman mener å ha funnet noe av svaret etter at han intervjuet en av pasientene sine.

Hun fortalte ham nemlig etter intervjuet at hun hadde løyet for ham, noe han for øvrig ikke hadde merket under samtalen. (...)

I mindre enn et femtendedels sekund fortrakk ansiktet til pasienten seg i ekstrem angst: Øyenbrynene trakk seg opp og sammen, øvre øyelokk trakk seg også opp, mens de nedre strammet seg. Leppene ble en smal strek.

Det skjedde så fort at det menneskelige øye vanligvis ikke vil registrere det. Men da Ekman fikk se stillbilde på skjermen var det ikke tvil. Her var løgneren fullstendig avslørt.

Mikrouttrykk
Ekman gikk så systematisk gjennom en rekke filmopptak av pasientintervjuer. De viste det samme: Løgn vises i ansiktet, om enn lynraskt. (...)

Han testet ikke mindre enn 15.000 mennesker. Bare 50 av dem klarte med sikkerhet å avsløre løgnere. Det er altså bare 1 prosent av befolkningen. Ekman kaller dem naturtalenter. (...)

En av fire jukser med CV'en
aftenposten.no 5.2.2009
Feil og løgner på hver fjerde CV. Men arbeidsgivere flest gir blaffen i å sjekke.

Han skrev på CV’en at han var sivilingeniør, men det viste seg at han ikke hadde gjort seg ferdig med graden.

Hun skrev at hun hadde drevet et suksessfullt foretak, men foretaket fantes ikke i Brønnøysundregisteret.

Disse, og uttallige andre eksempler på små eller store feil og løgner, avdekker Meditor search hver dag. (...)

Pisspreik, løgn og sannhet
bt.no 1.12.2008
To små fengslende bøker om sannhetens vilkår og verdi

«Om sannhet/Om bullshit»
Mye har skjedd i det massemediale, politiske ordskiftet siden 1985, da filosofiprofessor Harry Frankfurt presenterte sitt essay «Om bullshit» for sine kolleger ved Yale University. Spesielt i USA har den politiske diskursen, ikke minst gjennom kabel-TV, dreid seg stadig lenger vekk fra det man mener er sant og til hva man vil skal være sant. At Frankfurts lille tekst ble en bestselger da den ble republisert og tilrettelagt for et større publikum i 2005, burde ikke overraske. Det er ikke lenger bare filosofene som trenger en begrepsanalyse av «bullshit».

«Det faktum at bullshiteren dikter opp ting, betyr ikke nødvendigvis at han fremstiller dem feilaktig,» konstaterer Frankfurt. Men bullshiteren skjuler sin egen likegyldighet til det sanne. Løgneren, derimot, må anerkjenne det, og er underlagt sannhetens autoritet i det samme spillet som den sannferdige. Bullshiteren forkaster spillereglene; for å oppnå det han ønsker forholder han seg ikke til sin oppfatning av hvordan verden er. Slik gjør bullshiteren seg til en mer kynisk og farligere fiende av sannheten enn løgneren.

I 2006 følger Frankfurt opp med det han mener er et nødvendig supplement. «Om sannhet» forsvarer verdien av at vi som individer bryr oss om sannheten, uansett om vi intenderer å være sannferdige eller ikke. Med en sunn forakt for det postmoderne demonstrerer forfatteren at sannheten er integrert i våre bestrebelser. Uten sannhet kan vi ikke oppfatte oss selv som rasjonelle vesener. Den er en basal forutsetning for vår selverkjennelse og vår orientering i verden. Et samfunn som ikke hegner om sannheten vil med nødvendighet forfalle, forkynner Frankfurt med tyngde. (...)

«I Norge er det helt uspiselig å lyve»
aftenposten.no 10.10.2008
(...) På skalaen over de mest kinkige problemstillingene i dagens Norge, når denne trolig høyt opp: Er det noen sammenheng i at politikere med innvandringsbakgrunn har hatt problemer med å overleve i norsk politikk? Finnes det koder i Norge som gjør det vanskeligere for dem enn innfødte? (...)

Best ikke å vite
dagbladet.no 9.10.2008
Det var Eivind Reitens jobb å vite, men det er hans redning ikke å vite, skriver Marie Simonsen.

Tips en venn på epost Tips på mobil Del på Facebook Skriv ut artikkelen Mindre skrift Vanlig skrift Større skrift

Da den amerikanske kongressen skulle stille Richard Nixon for riksrett som følge av Watergate-skandalen, var det to spørsmål man ønsket svar på: What did he know, and when did he know it? (...)

- Journalister elendige intervjuere
journalisten.no 13.9.2008
Tror du løgnere opptrer mer nervøst enn folk flest? Tro igjen. (...)

– Løgnere rødmer, har nervøse rykninger, fomler og oppfører seg generelt mer mistenkelig enn folk flest. Er dette sant, spurte Drew Sullivan fra Centre for investigative Reporting publikum under den internasjonale gravekonferansen på Lillehammer.

Løgnersk oppførsel
En rekke hender skjøt i været og gikk med det fem på. – Dette er feil, jeg løy, sa Sullivan. Han forklarte at mange psykologiske undersøkelser hadde testet disse utbredte i oppfatningene av løgnersk oppførsel og funnet at de overhodet ikke stemmer. (...)

Både Kay og Sullivan ga uttrykk for at de aller fleste, inkludert journalister er veldig dårlige intervjuere.

– Det de fleste gjør er å avsløre alt de vet fra begynnelsen av. Dette blir feil. Det handler ikke om hva du vet, men hva folk tror du vet, sa Kay. Generelt anbefalte han journalister å bruke såkalte kognitive intervjuteknikker. I korthet går dette ut på å få intervjuobjektet til å beskrive det som skjedde mer inngående. (...)

- Politiet løy i retten
nrk.no 11.7.2008
BEDRAGERIDØMT: Jan Erik Nilsen mener politiet løy i retten.

En statsadvokat og to polititjenestemenn etterforskes for å ha løyet i retten i en av Norges største bedragerisaker. (...)

- Da de ikke møtte opp i retten, og forsvareren min etterlyste dem, sa statsadvokaten til dommeren at det ikke var mulig å få tak i vitner, sier Nilsen til NRK.

Men etter at dommen mot Nilsen falt, kontaktet ett av de ønskede vitnene selv Nilsens forsvarer.

Mannen opplyste at han hadde hatt kontakt med Økokrim mens rettssaken pågikk - stikk i strid med det Økokrim selv opplyste i retten. (...)

The bullshit artists are still talking the talk
By AENGUS FANNING
independent.ie 29.6.2008
WE are now at the end of Week One of the official recession, and most of us still don't know the difference between GNP and GDP.

But, even in our ignorance, we hold the right to ask the perennial question: does anyone know anything? (...)

Løgnens ansikt
forskning.no 8.5.2008
Er det mulig å trene seg opp til å avsløre løgnere på kroppsspråket? En ny undersøkelse viser at det er enda vanskeligere enn vi har trodd. (...)

- Ikke mye å hente
Ut fra den nye studien er det imidlertid klart at følelseslekkasjer av denne typen er såpass sjeldne, at det er vanskelig å bruke dem som grunnlag for å bedømme visuelt om noen lyver eller ikke.

Det mener Svein Magnussen, professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

- Her er det ikke mye å hente. Det foreligger ikke noen systematiske, universelle, ytre tegn på løgn, som kan brukes på individnivå, sier han. (...)

Hernes: - Ryel kunne reddet Manuela
vg.no 26.2.2008
(VG Nett) Tidligere Ap-statsråd, Fafo-forsker og professor Gudmund Hernes mener Anne Lise Ryel kunne reddet Manuela Ramin-Osmundsen dersom hun hadde sagt fra tidligere. (...)

Sannhet foran vennskap?
Espen Søbye - Forsker, forfatter og sakprosa-anmelder i Dagbladet
dagbladet.no 23.2.2008
BARNEOMBUDS-SAKEN: Anne Lise Ryel, den smilende helten fra dramaet rundt Manuela Ramin-Osmundsen, klarte ikke å være vitne til at venninnen holdt tilbake informasjon. (...)

En statsråd skal ikke lyve
FRODE DALE, Lederrådgiver
aftenposten.no 22.2.2008
Ramin-Osmundsens avgang. Med svært følelsesladede overskrifter i avisen onsdag kaster psykiatriker Ann Færden og daglig leder Erik Bugge seg ut i kjølvannet av Manuela Ramin-Osmundsens avgang som statsråd. (...)

Å juge på norsk
SHABANA REHMAN, Skribent
aftenposten.no 18.2.2008
Skal navlestrengen fra barneombudet til Regjeringen og departementet nå endelig klippes? (...)

Avliver syv helsemyter
vg.no 30.12.2007
(VG Nett) Er du blant dem som tror at synet skades av å lese i mørket? Eller at vi bare bruker ti prosent av hjernekapasiteten vår? Da må du tro om igjen, ifølge amerikanske forskere. (...)

Medical myths
BMJ 2007;335:1288-1289 (22 December)
Physicians understand that practicing good medicine requires the constant acquisition of new knowledge, though they often assume their existing medical beliefs do not need re-examination. These medical myths are a light hearted reminder that we can be wrong and need to question what other falsehoods we unwittingly propagate as we practice medicine. We generated a list of common medical or medicine related beliefs espoused by physicians and the general public, based on statements we had heard endorsed on multiple occasions and thought were true or might be true. We selected seven for critical review: (...)

Helsemyter avslørt som usanne
aftenposten.no 21.12.2007
Anerkjente British Medical Journal viderebringer i siste nummer hvordan syv kjente helsemyter avsløres. Skjegget gror ikke raskere av barbering...og seks andre myter.

En gruppe ved Indiana University School of Medicine har lett etter dekning i medisinsk litteratur for syv påstander som - for mange – blir tatt for å være sanne, skriver BBC News. (...)

– Ble truet med å få beina knust
aftenposten.no 27.8.2007
- Jeg ble truet med at beina mine skulle knuses hvis jeg ikke løy i lagmannsretten, forklarte den ene tiltalte da det sju år gamle Åsane-drapet mandag kom opp i en ny rettssak i Bergen tingrett. (...)

Knuser NOKAS taktikk
Av Christian Lundin, advokat med møterett for Høyesterett
aftenposten.no 11.7.2007
FELLENDE DOM. Høyesterett skjerpet straffen for de NOKAS-dømte. Det er også en knusende dom over de domfelte og forsvarernes taktiske vurderinger og valg. (...)

NOKAS-saken er det fremkommet at de domfelte, som i andre saker de siste årene, har valgt ikke å forklare seg, gjerne etter råd fra sine forsvarere. Det har også fremkommet at de bevisst har forklart seg uriktig, og har endret sin forklaring underveis. Etter at de domfelte har erkjent at bevisene mot dem var tunge, valgte de på forskjellige stadier å forklare seg, og også gi full eller delvis tilståelse. (...)

Lying in the Name of Truth:
When Is It Justified for Journalists?

poynter.org 6.7.2007
It's one of the age-old debates in journalism circles. Can a journalist tell a lie to reveal the bad behavior of others? Or, put another way, when might a journalist obscure the truth of his identity in pursuit of the truth on a story?

It's more than an academic exercise when a journalist chooses to use the deception tool. (...)

Undercover, under fire
latimes.com 30.6.2007
The Washington press corps is too busy cozying up to the people it covers to get at the truth. (...)

Løgnen setter spor
aftenposten.no 22-6.2007
Løgnhalser går en usikker fremtid i møte, skriver psykolog Pål Johan Karlsen. (...)

Ekstra hjernearbeid. Å lyve dreier seg om falsk kommunikasjon — aktivt å fordreie hva du vet, føler, ønsker å gjøre, eller har gjort. A føre folk bak lyset krever selvkontroll og fantasi — ekstra hjernearbeid for de fleste av oss. Psykiateren Daniel Langleben og kolleger ved University of Pennsylvania i USA ba forsøkspersoner skjule et objekt i lommen. Deretter fikk de se bilder — blant annet ett av gjenstanden de nettopp hadde gjemt. For hvert bilde ble de bedt om å benekte at de hadde gjenstanden. Idet folk løy, viste fMRI-undersøkelser at visse områder i hjernen «lyste opp». (...)

Politiet vil straffe alibi-løgner
vg.no 14.6.2007
STAVANGER (VG) Sven-Eirik Utsi møtte i retten for å hjelpe Kjell Alrich Schumann ut av Nokas-saken. Det kan koste ham inntil fem års fengsel. (...)

BULLSHIT BUTTON SNAKKER ...
DINGZ.NO 29.4.2007
BULLSHIT
Knappen som er brutalt ærlig. (...)

Falske referanser
Øyvind Kvalnes Filosof ved Humanistisk Akademi
dagbladet.no 29.11.2006
Løgn og bedrag i skriftlige attester og muntlige referanser ser ut til å være et utbredt fenomen i arbeidslivet. (...)

Hva vet vi, egentlig?
whatthebleep.com (2006)
"What the Bleep Do We Know??" er det en morsom film som heter, og det er egentlig et ganske så godt spørsmål.

I en verden hvor vi blir overlesset med informasjon fra både den ene og den andre kanten, er det ikke enkelt å skille fantasi fra fakta, løgn fra sannhet.
Dokumentarfilmen "What the Bleep do we know??" tar på seg den store oppgaven og skal forsøke å forklare deg både kvantefysikk og nanoteknologi på en måte slik at også de som ikke er professor kan forstå det.

Filmen er en slags dokumentar. Deler av den er fiksjon, de som intervjues er derimot virkelige mennesker, mens andre deler av den fortelles ved hjelp av avansert animasjon. (...)

Utspekulerte som elevene
dagbladet.no 27.4.2006
IKKE ALLE TÅLER MÅLING: Erfaringer fra utlandet viser at nasjonale prøver og offentliggjøring og rangering av resultatene kan føre til omfattende lærerjuks. (...)

Greit å lyve
mozon.no 19.7.2006
Noen ganger kan det være vanskelig å fortelle sannheten. Spesielt om løgner. (...)

Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?
utdanningsnytt.no 27.3.2006
For å få ei auka forståing av lesing og skriving er det viktig å skilje desse to dugleikane frå kvarandre, samstundes som ein er merksam på korleis dei påverkar einannan, meiner kronikkforfattaren.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld vann for nokre år sidan den britiske Foot-in-Mouth-prisen for ei underleg utsegn på ein pressekonferanse. Prisen går til årets mest uklåre offentlege utsegn:

”Meldinger som forteller at noe ikke har skjedd, er interessante for meg fordi, som vi vet, er det kjente kjente faktorer, det er ting vi vet vi vet”, sa Rumsfeld og fortsatte:

”Vi vet også at det er kjente ukjente faktorer, det vil si at vi vet at det er noen ting vi ikke vet. Men det er også ukjente ukjente faktorer, de vi ikke vet at vi ikke vet.”

Språkeksperten John Lister kommenterte utsegna slik: ”Vi tror vi vet hva han mener, men vi vet ikke om vi virkelig vet.”

Eg likar slett ikkje Donald Rumsfeld, men eg tykkjer faktisk det er knakande godt sagt. Men det har kanskje med at det liknar stygt på noko eg sjølv har skrive i doktoravhandlinga mi? Tittelen på dette innlegget har òg spor av Rumsfeld sine vendingar i seg: ”Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?” (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009