MinTankesmie

- Internkontroll i allmennpraksis

Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse
kunnskapssenteret.no 5.11.2009
Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på alle seks hovedindekser i en internasjonal undersøkelse der allmennleger i elleve land har vurdert egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten. (...)

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Paradoks
Resultatet er litt paradoksalt for Norge. Samtidig som vi skårer svakere enn gjennomsnittet på alle seks hovedområder landene blir målt på, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyd med helsetjeneste og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene.

Svakest på måling av kvalitet
Norge skårer aller dårligst på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på fastlegenes tjenester. Bare én av fire norske fastleger har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Til sammenlikning har de slike rutiner hos over halvparten (60 prosent) av allmennlegene i resten av de europeiske deltakerlandene og 72 prosent hos de svenske. (...)

Godt grunnlag for å måle pasienterfaringer med allmennleger
kunnskapssenteret.no 12.11.2009
Kunnskapssenteret har kartlagt at det fins et godt grunnlag for å utvikle en metode som kan måle pasienters erfaringer med allmennleger i Norge.

Les hele publikasjonen: Pasienterfaringer med allmennleger – en kartlegging av relevante måleinstrumenter

Klart behov
En fersk internasjonal undersøkelse viser at bare fem prosent av fastlegene i Norge har rutiner for å motta og gjennomgå pasienterfaringsdata. Det er klart lavere enn de øvrige ti landene som deltok i undersøkelsen.

Nå har Kunnskapssenteret kartlagt hva som fins både nasjonalt og internasjonalt av validerte spørreskjema for å måle pasienters og pårørendes erfaringer med allmennlegetjenesten. (...)

Nytt fra: International Journal of Occupational and Environmental Health (IJOEH)
Unikt register for arbeidsrelaterte sykdommer
arbeidstilsynet.no 22.10.2008
Til tross for at leger har en lovhjemlet meldeplikt om arbeidsrelatert sykdom, var det bare 3 % av norske leger som sendte melding til Arbeidstilsynet i 2006. Men, selv om registeret har sine begrensninger, er det et viktig bidrag i etatens forebyggende arbeid. Data fra registeret er også drivkraft for spesielle epidemiologiske studier.

Bak rapporten som i går ble publisert i International Journal of Occupational and Environmental Health står Yogindra Samant, Ebba Wergeland og Axel Wannag, alle arbeidsmedisinere i Arbeidstilsynet, samt David Parker fra Park Nicollet Health Services, USA. (...)

Leger knebles til taushet
aftenposten.no 27.8.2008
Norske leger er i dag mer redde for å si ifra om kritiske forhold ved sykehusene enn tidligere. De frykter sanksjoner fra ledelsen. Kneblingen kan gå på pasientsikkerheten løs. (...)

Legers faglige ytringsfrihet
O Aasland R Førde
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1838-40 (28.8.2008)
(...) Resultater. Andelen som syntes at det var vanskelig å si ifra var betydelig - 24 % mente at man risikerte sanksjoner fra avdelingsledelsen og 49 % at man risikerte sanksjoner fra den administrative ledelsen. 68 % mente at de ved å kritisere utsatte seg for stor personlig belastning og 29 % at man kunne bli tvunget til å skifte arbeidsplass. For alle fire utsagnene var det en signifikant endring - man mente risikoen for sanksjoner var høyere i 2004 enn i 2000.

Fortolkning. Det er en tydelig tendens til at sykehusleger i økende grad synes det er vanskelig å si ifra om faglig utilfredsstillende forhold. Dette representerer en trussel mot pasientsikkerheten og er et kraftig signal til sykehusenes administrative ledere om å få en bedre dialog med legene. (...)

Even doctors should read the fine print (Selv leger bør lese det med liten skrift)
By Dr. Michael Hochman
boston.com 19.5.2008
Throughout my medical training, I have been taught to read medical research with a skeptical eye. My professors in medical school relentlessly emphasized the importance of carefully reviewing the methods section of every study to look for sources of bias. And the doctors I have worked with during my residency training have taught me to interpret study results carefully in the context of real-world patients.

Recently, however, I (and many of my colleagues) have begun to wonder whether even this degree of scrutiny is sufficient. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

Internkontroll i allmennpraksis
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2216 (6.9.2007)
(...) Alle som yter helsetenester her i landet, har sidan 1994 hatt plikt på seg til å etablere internkontroll med verksemda si. Frå 2003 er innhaldet i plikta utdjupa i ei forskrift om internkontroll i sosial- og helsetenesta (1). (...)

(Anm: Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. lovdata.no.)

- Leger slipper straff i søksmål mot medisinske firmaer

Doctors Avoid Penalties in Suits Against Medical Firms (Leger slipper straff i søksmål mot medisinske firmaer)
propublica.org 16.9.2011
This story was co-published with the Washington Post

Two years ago, drugmaker Eli Lilly pleaded guilty to illegally marketing [1] its blockbuster antipsychotic Zyprexa for elderly patients. Lilly paid $1.4 billion in criminal penalties and settlements in four civil lawsuits.

But a doctor named as a co-defendant in one suit—for allegedly taking kickbacks to prescribe the drug extensively at nursing homes—never was pursued.

Last year, Alpharma paid $42.5 million to settle federal allegations [2] that it paid kickbacks to doctors to prescribe its painkiller Kadian.

"Health-care decisions must be based solely upon what is best for the individual patient and not on which pharmaceutical company is paying the doctor the biggest kickback," Rod J. Rosenstein, U.S. attorney for the District of Maryland, said in a statement announcing the settlement.

But the doctors accused of trading prescriptions for paid speaking gigs faced no consequences. (...)

- Bør flere leger bør miste jobben?

For lite kortvarig behandling
dagensmedisin.no 11.10.2011
For få norske pasienter får kortvarig behandling med sovemedisin og angstdempende preparater.

Avhengighet av sovemedisin og angstdempende preparater starter oftest med forskriving fra fastlege, men bare et fåtall av norske pasienter får altså kortvarig behandling med denne typen medikamenter, slik retningslinjene anbefaler.

Det er blant resultatene fra en studie som Svein Reidar Kjosavik, allmennlege og stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Bergen, nylig fikk publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

I artikkelen løfter han fram flere tankekors ved behandlingen av pasienter med angst og søvnproblemer. (...)

– Andelen som får behandling i henhold til retningslinjene, nemlig to til fire ukers behandling, er beskjedne 30 prosent, konstaterer forskeren overfor Dagens Medisin.

– Hvorfor får bare et fåtall pasienter den kortvarige behandlingen med denne type medikamenter?

– Det er et spørsmål som denne studien ikke kan gi noe svar på. Studien har analysert reseptregisterdata, og klinisk informasjon var ikke tilgjengelig, svarer Kjosavik. (...)

Starter oftest hos fastleger
I 2005 var ettårsinsidensen av angstdempende og hypnotika på 18,2 og 24,5 per tusen norske innbyggere eller 35,4 om gruppene ses under ett. Fastleger initierte behandlingen av medikamentene ved 75,4 prosent av tilfellene, mens psykiatere startet behandling hos 2,4 prosent av pasientene.

Kjosavik konstaterer at de aller fleste voksne med psykiske vansker behandles av fastlegene, og bare en beskjeden andel blir behandlet av psykiatere.

– Det var derfor ikke uventet at fastlegene startet behandling med disse legemidlene til de fleste pasientene. Slik er det for antipsykotika og antidepressiva også. Studien bekrefter derfor at fastlegene har en nøkkelrolle i norsk helsetjeneste, ikke bare når det gjelder somatiske lidelser, men også når det gjelder mentale problemer. (...)

(Anm: Use of addictive anxiolytics and hypnotics in a national cohort of incident users in Norway. Eur J Clin Pharmacol. 2011 Sep 18. [Epub ahead of print].)

Læger kan skubbe medicinmisbrugere ud i alkoholisme
information.dk 1.8.2011
En intensiv indsats har kraftigt reduceret danskernes årelange overforbrug af sove- og angstmedicin. Men der er ingen afvænningstilbud til den procentdel, der er blevet afhængige, og det er et problem, påpeger Sundhedsstyrelsen. Misbruget kan blive erstattet med alkohol.

Det danske sundhedsvæsen risikerer at skubbe folk fra det ene misbrug ud i et andet, når man forsøger at reducere danskernes overforbrug af medicin.

Ifølge tilsynschef i Sundhedsstyrelsen Anne Mette Dons er det problematisk, at der ikke eksisterer nogen tilbud for de medicinafhængige på eksempelvis sove- og nervemedicin. (...)

Sove- og angstmedicinen benzodiazepin kaldes også tørsprit og virker samme sted i hjernen som alkohol. Derfor vil en del af de afhængige formentlig erstatte medicinen med alkohol, hvis ikke de bliver ordentligt afvænnet,« siger misbrugsekspert Henrik Rindom, der er psykiatrisk overlæge på Hvidovre Hospital. (...)

Knarket kommer från läkarna
svt.se 19.6.2011
Runt 70 procent av de narkotikabeslag som polisen gör kommer från recept som läkare har skrivit ut. De narkotikaklassade läkemedlen håller också på att ta över en allt större del av den illegala droghandeln.

I en serie inslag och artiklar ska Rapport granska narkotikahandeln och läkarnas förskrivning. Vi börjar på Sergels Torg i Stockholm, den största marknadsplatsen för droghandel i Sverige, en välbekant plats för Jocke Beland, chef för narkotikaspaningen runt Sergels Torg.

Växande problem
Det som håller Jocke Beland mest upptagen är de narkotikaklassade medicinerna som svenska läkare har skrivit ut på recept och som sedan hamnar till försäljning på Plattan.

-Jag började här 1999, och då var läkemedelsproblematiken inte alls så stor. Man fick känslan av att det som såldes där nere var sådant som smugglades in.
Nu är det i stället svenska läkare som i hög grad förser missbrukare med narkotika. (...)

Danske politikere reagerer sterkt på tabbeleger
nrk.no 22.2.2010
Danskene vil vurdere felles nordisk register for leger med alvorlige advarsler, for å hindre dem i å få jobb i land etter land. (...)

Tabbeleger får jobb i Norge
nrk.no 20.2.2010
Utenlandske leger som har gjort alvorlige feil, får likevel jobb i Norge. Det skjer fordi tabbene som gjøres i andre land, ikke blir registret i et felles register. (...)

Mener uaktsomme leger slipper for billig unna
tv2nyhetene.no 21.2.2010
– Mange liv kunne vært spart dersom legene var mer forsiktige med å skrive ut legemidler, mener lederen av Stortingets helsekomité. (...)

Må sette i verk tiltak
Høie mener regjeringen nå må sette i verk tiltak som å tilby deprimerte psykiatriske hjelp i stedet for store doser legemidler. Det vil redde liv, mener Høie

– Legene får ikke henvist pasienter som har lettere depresjoner til psykiatere. Derfor må psykiatritjenesten i kommunene bygges opp slik at legene kan tilby pasientene et behandlingstilbud i stedet for legemidler. Dessuten må legenes forskrivning av legemidler kontrolleres i større grad.

Erkjenner problemet
Også Helsedepartementet erkjenner at det er et problem at leger skriver ut for mange resepter på legemidler i stedet for å behandle pasientene.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen viser til at de nå er i gang med å styrke psykiatrien. Men han er uenig i at leger ikke får streng nok straff når de feilbehandler. (...)

Helsedepartementet varsler full gjennomgang
nrk.no 21.2.2010
Helsedepartementet varsler full gjennomgang etter at de ble klar over at så mange utenlandske leger med alvorlige advarsler mot seg, så enkelt får jobb i Norge.

Lørdag fortalte NRK om flere utenlandske leger som har fått advarsler og anmerkninger i andre land, men som likevel fikk jobb ved norske sykehus fordi arbeidsgiver ikke fikk opplysninger om bakgrunnen deres.

En av legene, Rafik Abu-Ramadan, ble i 2008 ansatt i Hammerfest kommune, uten at arbeidsgiver visste at Abu-Ramadan hadde fått over 20 anmerkninger og fire advarsler av svenske helsemyndigheter. (...)

Arrogant, Abusive and Disruptive -- and a Doctor (Arrogant, uforskammet og nedbrytende)
nytimes.com 2.12.2008
It was the middle of the night, and Laura Silverthorn, a nurse at a hospital in Washington, knew her patient was in danger. (...)

The boy had a shunt in his brain to drain fluid, but he was vomiting and had an extreme headache, two signs that the shunt was blocked and fluid was building up. When she paged the on-call resident, who was asleep in the hospital, he told her not to worry.

After a second page, Ms. Silverthorn said, “he became arrogant and said, ‘You don’t know what to look for — you’re not a doctor.’ ” (...)

A survey of health care workers at 102 nonprofit hospitals from 2004 to 2007 found that 67 percent of respondents said they thought there was a link between disruptive behavior and medical mistakes, and 18 percent said they knew of a mistake that occurred because of an obnoxious doctor. (The author was Dr. Alan Rosenstein, medical director for the West Coast region of VHA Inc., an alliance of nonprofit hospitals.) (...)

New York Times Examines Effects of Physicians' Disruptive, Abusive Behavior
kaisernetwork.org 2.12.2008
The New York Times on Tuesday examined how some physicians' negative behavior "contributes to medical mistakes, preventable complications and even death," in addition to "low morale, stress and high turnover" among hospital staff.

According to a survey of health care professionals at not-for-profit 102 hospitals from 2004 to 2007 conducted by Alan Rosenstein of VHA, 67% of respondents thought there was a connection between disruptive behavior and medical mistakes, and 18% said they knew of an error that occurred because of an "obnoxious" physician, the Times reports. One-third of the nurses in the study knew of a nurse who had left a hospital because of the behavior of a physician. In addition, a survey by the Institute for Safe Medication Practices found that 40% of hospital workers reported having been so intimidated by a physician that they did not share concerns about prescription orders and, as a result, 7% said they had contributed to a medication mistake. (...)

Flere leger bør miste jobben
aftenposten.no 2.2.2008
Bare seks leger mistet lisensen i fjor på grunn av alvorlige mangler på faglig innsikt. Mange leger er fortsatt en fare for sine pasienter.

Det er mer enn 20 000 medlemmer i Legeforeningen. Når bare seks leger mistet lisensen for manglende medisinsk kompetanse og innsikt i 2007, må det være noe alvorlig galt, sier Pål Gulbrandsen, leder ved Kompetansesenteret for helsetjenesteforskning i Helse Sør-Øst. (…)

Prosjektleder Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn er enig med Gulbrandsen.

- Det er nok store mørketall, sier han. Holmboe legger til at det ikke nødvendigvis er snakk om grov feilbehandling, men om leger som ikke følger opp pasienter, og gir dem riktig behandling over tid.

- Det kan være leger som overser viktige prøvesvar, og legger disse i skuffen uten at pasienten får nødvendig behandling. Andre leger kan overse symptomer på alvorlig sykdom. Vi mangler i stor grad systemer for å fange opp dette, sier Holmboe. (…)

- Undersøkelse viser at leger avviser pasienters klager om bivirkninger

Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?)
washingtonpost.com 28.8.2007
Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects)

Mange engstelige pasienter gir detaljopplysninger på nettforum og pratekanaler på internett om muskelsmerter og hukommelsestap, som de har erfart etter at de begynte med statiner for å senke sitt kolesterol. En ny studie antyder at disse mennesker kanskje har en god grunn til å søke en bekreftelse: Noen klager ville ellers gå upåaktet hen. (On many online message boards and Internet chat rooms, anxious patients share details about the muscle pain and memory loss they have noticed since they started taking statins to lower their cholesterol. A new study suggests these people may be seeking validation for good reason: Some of their complaints might otherwise be going unheard.)

Ifølge en undersøkelse av 650 pasienter publisert sist uke om legemiddelsikkerhet, et fagfellevurdert tidsskrift, ignorerer eller avviser leger ofte pasienters bekymringer om slike sideeffekter. Studien viser et reaksjonsmønster som også gjelder andre legemidler. (According to a survey of 650 patients published last week in Drug Safety, a peer-reviewed journal, doctors frequently ignored or dismissed patients' concerns about such side effects. The study suggests this pattern of reaction goes beyond statins to other drugs.)

Når leger ikke erkjenner pasienters symptomer som en sideeffekt av legemiddelet, er også pasienten utsatt for risiko. På grunn av at legen ikke fyller ut og sender en "bivirkningsrapport" til Food and Drug Administration, kan legemiddelkontrollen undervurdere problemet, og andre leger og pasienter antar at legemiddelet er tryggere enn det er. (When doctors fail to recognize a patient's symptoms as drug side effects, more than that patient's care is put at risk. Because the doctor makes no "adverse event report" to the Food and Drug Administration, the regulatory agency may underestimate the problem, and other doctors and patients may assume the drug is safer than it is.)

Forskerne ved University of California at San Diego gransket sideeffekter for statiner da ble oppmerksomme på problemet. (...) (Researchers from the University of California at San Diego had been investigating the side effects of statins when they noticed the problem.)

Jerry Avorn -- professor ved Harvard Medical School og forfatter av boken "Powerful Medicines: Nytte, risiko og kostnader for reseptbelagte legemidler" -- sa at "der er en skrekkelig underrapportering av sideeffekter," og legger til at 90 til 99% av "alvorlige sideeffekter ikke rapporteres av leger." (...) (Jerry Avorn -- a Harvard Medical School professor and author of the book "Powerful Medicines: The Benefits, Risks and Costs of Prescription Drugs" -- said that "there is horrendous underreporting of side effects," adding that 90% to 99% of "serious side effects are not reported by doctors.")

- Leger og helsekostnadene

Doctors and the Cost of Care (Leger og helsekostnadene)
EDITORIAL (Leder)
nytimes.com 13.6.2009
As the debate over health care reform unfolds, policy makers and the public need to focus more attention on doctors and the huge role they play in determining the cost of medical care — costs that are rising relentlessly.

Doctors largely decide what medical or surgical treatments are needed, whether it will be delivered in a hospital, what tests will be performed, and what drugs will be prescribed or medical devices implanted.

Der er alarmerende bevis for at mange gjør mer enn det som er medisinsk nyttig — og høster økonomiske fordeler ved å overbehandle sine pasienter. (...) (There is disturbing evidence that many do a lot more than is medically useful — and often reap financial benefits from over-treating their patients.)

- Leger opplyser ikke om interessekonflikter

Disclosure of competing interests (Offentliggjøring av konkurrerende interesser)
Editorials
BMJ 2009;339:b4144 (12 October)
A new standardised format that all journals could use

Disclosure of financial associations of authors of articles published in biomedical journals has become common practice. The information provided in these disclosures helps the reader to understand the relationships between the authors and various commercial entities that may have an interest in the information reported in the published article. At present, many journals ask authors to report such relationships by completing a form with information about their financial associations. (...)

The form now posted on the ICMJE website (www.icmje.org/coi_disclosure.pdf) includes instructions and examples to help authors provide the information (www.icmje.org/sample_disclosure.pdf). Authors can download the form from the internet, add the requested information, and save the completed form on their computer. (...)

Conflict-of-Interest Disclosure Remains Thorny Issue (Offentliggørelse av interesskonflikter fortsetter å være et vanskelig spørsmål)
medpagetoday.com 9.10.2009
In addition to showing that compliance with conflict-of-interest disclosure policies remains elusive, this week's revelations may highlight their ultimate futility.

It's unrealistic to expect policies set by medical associations and journals to reveal the industry ties of every author and meeting presenter, insiders and outside observers as well told MedPage Today.Nor is there a consensus on the best alternative -- whether to ban such ties, enact legislation forcing industry to report every gift or payment to a physician, or attempt to change the culture among physicians.

Conflict of interest -- is disclosure enough?
The debate about managing physicians' relationships with drug and device manufacturers is not new. But it drew renewed attention this week with a study in the New England Journal of Medicine.

Researchers compared payments to physicians who were in charge of or presenting at the American Academy of Orthopedic Surgeons' 2008 annual meeting with their published disclosure statements.

The study found that nearly 30% of payments went unreported -- including 10% of those topping $100,000 and 20% of those directly related to the physician's research presentation. This is an apparent violation of the AAOS's written policy (See Ortho Surgeons Frequently Omitted Required Disclosures). (...)

Critics of the current system expected it to be included in healthcare reform legislation, but that remains uncertain. And even if it's enacted, the legislation may not be all that informative if the reports follow Lilly's model.

The company's online registry is not easily searched or analyzed. It is alphabetized by the company name to which a payment was made -- which often begins with a doctor's first name -- and can't be sorted in other ways, nor copied or downloaded. (...)

Accuracy of Conflict-of-Interest Disclosures Reported by Physicians (Legers nøyaktighet på offentliggjøring av interessekonflikter)
NEJM 2009;361(15):1466-1474 (October 8)
Background The recent public reporting of payments made to physicians by manufacturers of orthopedic devices provides an opportunity to assess the accuracy of physicians' conflict-of-interest disclosures. (...)

Conclusions In this study of self-reported conflict-of-interest disclosure by physicians at a large annual meeting, the rate of disclosure was 79.3% for directly related payments and 50.0% for indirectly related payments. (...)

- Lovgivere ber om register over legemiddelfirmaers utbetalinger til leger

Senators Seek Public Listing of Payments to Doctors (Senatorer søker offentlig opplisting av betalinger til leger)
nytimes.com 7.9.2007
WASHINGTON, Sept. 6 — I et forslag introdusert på torsdag lovpålegges legemiddel- og medisinske utstyrsprodusenter, offentlig å redegjøre for nesten alle utbetaling og gaver til leger. (Makers of drugs and medical devices would be required to report publicly nearly all payments and gifts to doctors under legislation introduced Thursday in the Senate.)

“Ifølge senator Charles E. Grassley, fremstående republikaner fra Iowa, som sitter i Senate Finance Committee, og er en av forfatterne av lovforslaget, kan ikke publikum vite hvorvidt en lege mottar penger som kan påvirke forskrivningsvaner. (...) (“Right now, the public has no way to know whether a doctor’s been given money that might affect prescribing habits,” said Senator Charles E. Grassley of Iowa, the ranking Republican on the Senate Finance Committee and one of the bill’s authors.)

Lawmaker Calls for Registry of Drug Firms Paying Doctors (Lovgivere ber om register over legemiddelfirmaers utbetalinger til leger)
nytimes.com 4.8.2007
WASHINGTON, Aug. 3 — An influential Republican senator says he will propose legislation requiring drug makers to disclose the payments they make to doctors for services like consulting, lectures and attendance at seminars.

The lawmaker, Charles E. Grassley of Iowa, the senior Republican on the Senate Finance Committee, cited as an example the case of a prominent child psychiatrist, who he said made $180,000 over just two years from the maker of an antipsychotic drug now widely prescribed for children.

Mr. Grassley is one of several lawmakers to propose a federal registry of such payments. Minnesota, Vermont and Maine already have similar registries, and other states are considering them.

The proposals are a response to growing concerns that payments from drug makers can affect doctors’ prescribing habits, increase the cost of health care and, in some cases, endanger patients’ health. (...)

Dr. DelBello’s studies of Seroquel in children have helped to fuel the widespread pediatric use of antipsychotic medicines. Those studies were inconclusive, but she has described them as demonstrating that Seroquel is effective in some children. (...)

Sen. Grassley To Propose Legislation That Would Require Prescription Drug Makers To Disclose Payments Made to Physicians for Consulting, Lectures, Seminar Attendance
kaisernetwork.org 6.8.2007
Senate Finance Committee ranking member Chuck Grassley (R-Iowa) last week said he would introduce legislation that would require drug makers to make public payments to any physician who bills Medicare and Medicaid programs, the New York Times reports. Other lawmakers also support such a federal registry, and several states -- including Minnesota, Vermont and Maine -- have state-level registries. (...)

However, John Bentivoglio, a lawyer who represents drug makers, said that payment disclosures might be misinterpreted and that they would be a burden for the industry. "One of the concerns is that these payments are seen as bribes," Bentivoglio said, adding, "The vast majority are lawful payments for services."

In a speech on the Senate floor Thursday, Grassley cited the case of the University of Cincinnati's Melissa DelBello, a child psychiatrist who made $180,000 in just over two years from AstraZeneca for work on the antipsychotic drug Seroquel, which now is widely used in children (Harris, New York Times, 8/4). (...)

SOLD ON DRUGS
Under the influence
latimes.com 6.8.2007
Savvy marketing whets our appetite for prescription pharmaceuticals. Consumers, doctors, researchers -- no one is immune (...)

In 2006, drug-makers spent almost $5 billion to reach out to consumers with direct advertising. But the glossy magazine ads and buzz-generating TV spots are just the most visible parts of a campaign to build and nourish markets for brand-name prescription products. The world's pharmaceutical companies spend an estimated $19 billion annually to woo doctors. They sponsor teaching programs and research at universities across the country, gaining goodwill along the way. They give money to patient groups. They hire public relations firms to share patient stories of illness and triumph.

In a nation that consumed $279-billion worth of prescription medications in 2006 -- spending 80% of that on brand-name products -- their efforts appear to be paying off. Americans filling a prescription choose brand-name products 37% of the time, even though three-quarters of all prescription drugs in the U.S. are available in cheaper generics. (...)

- Legemiddelfirmaer beskyldt for å påvirke legers utdannelse på en skjev/partisk måte

Drug firms accused of biasing doctors' training (Legemiddelfirmaer beskyldt for å påvirke legers utdannelse på en skjev/partisk måte)
nature.com 20.11.2007
The uneasy link between industry and education.

Can the pharmaceutical industry be trusted to fund doctors' compulsory education without introducing bias? The issue is dividing Congress, academics and drugs companies. Now, preliminary data have emerged suggesting that industry-sponsored courses skew training material in favour of commercial interests.

Pharmaceutical firms spend over US$1 billion a year to fund more than half of the continuing medical education (CME) courses that qualified physicians are required to take in the United States. Although drug firms say that they are scrupulous about separating their CME involvement from promotional activities, some may be influencing doctors, intentionally or not, and may even be putting patients' health at risk (see 'Smokescreens'). Drug companies deny this, insisting that the independent educational firms they pay to produce CME activities always operate outside industry influence. Government standards specify that commercial promotion must be kept separate from education.

Now, two small studies have attempted the first objective measurements of bias in doctors' education. Neither is large enough to settle the issue (and neither has yet been published), but their data suggest that industry sponsorship is distorting medical education. (...)

Influential doctors take money from drug companies (Fremtredende leger tar imot penger fra legemiddelfirmaer)
chron.com 1.4.2007
Tenk deg det opprør basketballfans ville laget dersom de fikk vite at dommerne i mesterskapet fikk betalt av ett av lagene. Folk ville blitt like sjokkert dersom de oppdaget at en dommer hadde økonomiske interesser i en sak som er oppe for retten. (Imagine the outrage of basketball fans if they learned that the referees in the championship game were being paid by one of the teams. People would be equally upset if they discovered that a judge had a financial interest in a case before the bench.)

Vi forventer at meglerne og dommerne er upartiske. De må ta sine beslutninger på basis av bevisene, og de må fullstendig unngå enhver interessekonflikt. Dersom det avdekkes at de har tatt imot penger, ville de blitt sparket eller rettsforfulgt. (We expect umpires and judges to be impartial. They must make their decisions based on the evidence, and they must completely avoid any conflict of interest. If they got caught accepting money, they would be fired or prosecuted.)

Det forventes at også leger unngår interessekonflikter. En pasients behandling bør velges på grunnlag av objektive bevis. Men altfor ofte tar fremtredende leger imot penger fra legemiddelfirmaer. (Physicians are also expected to avoid conflicts of interest. A patient's treatment should be selected on the basis of objective evidence. Too often, however, influential doctors take money from drug companies.)

Inntil nylig er slike utbetalinger blitt hemmeligholdt. Men i flere stater har politikerne innført lover som krever at legemiddelfirmaer offentliggjør utbetalinger til leger. (Until recently, such payments have been secret. But several states have enacted legislation requiring drug companies to disclose payments to doctors.)

En ny studie publisert i Journal of the American Medical Association (21. mars 2007) undersøkte disse register i to stater. Forskerne fant at mer enn 7 000 utbetalinger ble innrapportert i løpet av tre år (2002 til 2004). (A new study in the Journal of the American Medical Association (March 21, 2007) examined these records in two states. The researchers found that in Minnesota, more than 7,000 payments were reported over three years (2002 through 2004).)

Mer enn 30 millioner dollar var øremerket for foredrag, forskning, rådgivning og utdannelse. Men nesten halvparten gikk til uspesifiserte formål. I Vermont var mer enn halvparten av slike utbetalinger ikke offentliggjort, med den begrunnelse at de var ”forretningshemmeligheter." (More than $30 million was designated for speaking, research, consulting and education. Nearly half the funds, however, were for unspecified purposes. In Vermont, more than half such payments were not disclosed, on the grounds that they were "trade secrets.")

Ifølge en granskningsrapport i New York Times, mottok nesten en av fem autoriserte leger i Minnesota utbetalinger i perioden 1997 til 2005. Medianbeløpet var 1 000 dollar. Mer enn 100 mennesker mottok over 100 000 dollar. (...) (According to an investigative report in The New York Times, nearly one out of every five licensed doctors in Minnesota received a payment between 1997 and 2005. The median amount was $1,000. More than 100 people took in over $100,000.)

Drug company payments to doctors still hard to access despite disclosure laws (Til tross for lover om offentligjøring er det fremdeles vanskelig å få tilgang til legemiddelfirmaers utbetalinger til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
An attempt to use disclosure laws passed by two US states to discover the sums of money paid by drug companies to doctors found the relevant information was of limited quality and hard to access.
The US states of California, Maine, West Virginia, Vermont, Minnesota, and the District of Columbia have laws mandating disclosure of payments made to doctors by drug companies. In two of these states, Vermont and Minnesota, payment disclosures are meant to be publicly available. (...)

Drug company payments to doctors still hard to access despite disclosure laws (Til tross for lover om offentligjøring er det fremdeles vanskelig å få tilgang til legemiddelfirmaers utbetalinger til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
An attempt to use disclosure laws passed by two US states to discover the sums of money paid by drug companies to doctors found the relevant information was of limited quality and hard to access.
The US states of California, Maine, West Virginia, Vermont, Minnesota, and the District of Columbia have laws mandating disclosure of payments made to doctors by drug companies. In two of these states, Vermont and Minnesota, payment disclosures are meant to be publicly available. (...)

New York Times reveals payments to doctors by drug firms (New York Times utbetalinger fra legemiddelfirmaer til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
Between 1997 and 2005, drug companies paid more than 5500 doctors, nurses, and other healthcare workers in the US state of Minnesota at least $57m (£30m; 43m) and another $40m to clinics, research centres, and other organisations, says an investigative report in the New York Times newspaper.
More than 20% of the state's licensed physicians received a median payment of $1000, and more than 100 received more than $100 000 (www.nytimes.com/2007/03/21/us/21drug.html).

Helse for alle pengene?
aftenposten.no 18.3.2007
(...) Statistikken som Legeforeningen benytter seg av, sier at fastlegene i 2003 tjente i overkant av 900 000 netto. Dette er et matematisk gjennomsnitt av alle som har privatpraksis. Men flere har bare halv delpraksis.

Nylig ble det offentliggjort hvor mange pasienter hver fastlege i Tønsberg hadde. De fleste med full praksis hadde mellom 2000 og 2500. Dette representerer en skattbar inntekt på rundt 1,5 millioner. De som "bare" har 1000 til 1500 pasienter, trekker selvsagt gjennomsnittslønnen ned. (...)

Leger tjener svært godt
aftenposten.no 17.3.2007
(...) I 2003 kunne en lege med ti års yrkeserfaring regne med en pensjonsgivende inntekt på 710 000 kroner (median inntekt). Dette er langt over andre profesjonsgrupper med samme yrkeserfaring, for eksempel siviløkonomer med 534 000, sivilingeniører med 498 000, jurister med 450 000 og psykologer med 372 000.

Vigen og Befring vil formodentlig mene at leger jobber så mye mer enn andre og har så store belastninger at det er helt rimelig med et inntektsnivå som er 33 til 91 prosent høyere enn det man finner i de andre gruppene som er nevnt ovenfor. Vi bør likevel ikke se helt bort fra at forskjellene i like høy grad kan reflektere Den norske lægeforenings makt og forhandlingsstyrke. I motsetning til Vigen og Befring vil jeg også hevde at legeyrket er en meget god karrièrevei for dem som er opptatt av høy lønn. (...)

Legene håver inn
nettavisen.no 15.3.2007
Som vanlig stikker legene av med den største lønnsveksten blant ansatte i private helsetjenester. Sjekk lønningene her.

Legenes månedslønn utgjorde om lag 54.800 kroner per 1. oktober 2006. Det er en økning på vel 2400 kroner eller 4,7 prosent fra samme tidspunkt året før, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. (...)

Barnevernspedagoger og sosionomer hadde i gjennomsnitt en månedslønn på 28.000 kroner. Dette tilsvarte en lønnsvekst på 500 kroner, eller 1,8 prosent. (...)

Hatefullt om leger
Av Torkel Steen, sykehuslege
aftenposten.no 13.3.2007
Kritikken av legene. (…)
300 i timen. Halstvedts påstander om lønnsnivået er hinsides, og det helt unødig.

For lønnsstatistikk er lett tilgjengelig på nettet, f.eks. via legeforeningen.no og ssb.no. Basislønn for en overlege er 500 000, hvilket inkluderer fast overtid og ubekvem arbeidstid. Min timelønn som seksjonsoverlege er ca. 300 kroner, før skatt. Underordnede leger tjener ca. 2/3 av dette. De fleste sykehusleger går i tidsbegrensede stillinger, uten normalt oppsigelsesvern, til de er over 40 år. (…)

Leger er det nye maktlauget
TOR HALSTVEDT, Forfatter, Barkåker
aftenposten.no
LEGER KRITISERER IKKE LEGER. Jeg kjenner til mange leger som er lite stolt av de privilegiene legelauget i senere tid har tilranet seg. Men hvorfor er det ingen lege som hever røsten og tør gå imot laugets griskhetskultur? (...)

Godt betalte overleger.
Tidligere var en lege ikke spesielt godt betalt, og på hver avdeling var det bare én overlege. Nå er omtrent alle leger på sykehus overleger. De har en grunnlønn på i underkant av 700 000, men med alle sine fantasifulle tillegg har de en årslønn på rundt 1,2 millioner. Fastlegene tjener netto 1,5 millioner, noen mindre, mange mer.

Innføringen av fastlegeordningen ble en studie i manglende logikk. Uten at fastlegene trenger å gjøre et arbeidsslag, får de i overkant av en halv million for å være villig til å ta imot pasienter. Tenk om denne logikken skulle overføres til andre yrker. For at jeg skal si meg villig til å gjøre jobben min i Posten, skal jeg forlange for eksempel 300 000! (...)

Plikttjeneste for leger?
hegnar.no 30.12.2005
SVs helsepolitiske talskvinne Inga Marte Thorkildsen mener legene må binde seg til å jobbe et visst antall år for det offentlige.

Private helseaktører og legestanden kan belage seg på magrere tider om Thorkilsen og SV får viljen sin.

– Når det offentlige bruker mye penger på å gi folk spesialistkompetanse, kan man også si at leger burde jobbe et gitt antall år for det offentlige. I alle fall i en situasjon der det er knapphet på leger, sier Thorkildsen til Dagens Næringsliv. (...)

– Det er mange, også blant legene selv som reagerer på hvordan deler av legestanden er opptatt av å maksimere sin egen profitt – og at det bare er det de er opptatt av, sier Thorkildsen. (©NTB)

Refser leger for "butikk i butikken"
dn.no 23.11.2005
I ti år har leger ved nåværende Nasjonalt folkehelseinstitutt hatt store ekstrainntekter utenom arbeidstid.

Det er i strid med statlig forvaltningsskikk, påpeker Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen påpekte allerede i 1995 at Folkehelsa drev «butikk i butikken», så det er ikke første gang at det gis påpakninger, skriver Dagens Næringsliv.

Det er praksisen med at leger ved instituttet gir sakkyndig uttalelser utenom ordinær arbeidstid Riksrevisjonen kritiserer.

Ikke opprydning i år
Sjef Geir Stene-Larsen mener personalmangel er hovedårsaken til praksisen. Han lover opprydning - men ikke før mai neste år.

-Økonomisk har dette vært gunstig, men medarbeiderne har hatt en kolossal arbeidsbelastning, så menneskelig sett har dette vært ugunstig, sier Stene-Larsen til DN.

Flere hundre tusen kroner
– Det har vært snakk om ekstrainntekter på flere hundre tusen kroner for enkeltpersoner. Dette er veldig spesielt, og vi mener det er svært uheldig fordi legene utfører offentlige oppgaver, sier ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen til DN.

Kontrollorganet peker på at instituttet har plikt til å organisere arbeidet innenfor vanlig arbeidstid fordi en privat praksis kan gi uheldige prioriteringer og inhabilitet.

Fastlønn 900.000 overtid 1.000.000
vg.no 23.11.2005
Riksrevisjonen slakter statlige legers lønnsfest

Skuffer inn på legeattester
tv2.no 23.11.2005

Riksrevisjonen refser leger
hegnar.no 23.11.2005

Leger mister sugerørene
ukeavisen.no 23.11.2005
Leger bidrar selv til inntrykket av at yrkesgruppen er utstyrt både med stetoskop og sugerør. (...)

Legelønninger i fri galopp
dn.no 22.5.2005
Leger ved sykehus i Norge tjener i dag i gjennomsnitt dobbelt så mye som de gjorde for ti år siden. Lønningsposen har vokst langt raskere enn for andre yrkesgrupper.

Store lønnskostnader
Tallene avisen har innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnskostnadene utgjør hele 70 prosent av utgiftene ved norske statlige sykehus.

Det norske helsebudsjettet er samtidig mer enn doblet på ti år og tisvarer i dag rundt 150 milliarder kroner i året.

Så mye tjener Jens
hegnar.no 3.11.2005
Lønnsforskjellene i norsk politikk øker. Selv har Jens Stoltenberg sikret seg en liten lønnsøkning.

Det blir større lønnsforskjeller i norsk politikk, forteller DN. Statsminister Jens Stoltenberg år 49.000 kroner mer i tillegg og får en samlet lønn på 1.071.000 kroner. Stortingsrepresentantene henger derimot etter, ifølge avisen.

En stortingsrepresentant tjener nå 589.000 kroner, mens statsrådene tjener 873.000 kroner.

Slutt på legenes særstilling
nrk.no 23.11.2005
Snart må leger velge mellom sin offentlige og private arbeidsgiver.

Mange norske sykehusleger tjener mye penger på fritiden på å jobbe ved private klinikker.

Minst 540 av de ansatte i helseforetakene får lønn fra både offentlige og private sykehus, viser tall fra Riksrevisjonen.

Hittil har leger stått i en særstilling. Å få ned ventelistene har tilsynelatende veid tyngre enn faren for dobbeltroller.

Dét kan det bli slutt på nå. Helsedepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for bierverv, - og vi forventer at de følges opp, sier statssekretær Rigmor Aasrud.

Helsedepartementet lover å rydde opp innen 2006.

- Fra departementets side vil vi følge arbeidet og sikre oss at dette er forsvarlig, sier hun til NRK.

- Leger tatt for skattesnusk

Leger tatt for skattesnusk
nrk.no 22.8.2006
Ligningskontoret kontrollerte ti leger i Akershus. Bokettersyn avslørte at ni av dem snøt på skatten.

Tilsammen hadde legene oppgitt over 5 millioner kroner for lite i inntekt, opplyser Øvre Romerike ligningskontor.

Oppga en tredel av inntekten
De ni legene som er avslørt i skattesnusk er hjemmehørende i Bærum, Asker og Follo.

Legene ble plukket ut for nærmere kontroll blant annet fordi de hadde påfallende lite i inntekt.

Én hadde oppgitt en omsetning i 2004 på 353.000 kroner - mens det virkelige tallet var 909.000 kroner, altså nesten tre ganger så høyt.

Førte fradrag for leker og klær
Felles for mange av legene er at de har puttet egenandeler rett i lomma og ikke oppgitt refusjoner til ligningsmyndighetene. Øvre Romerike ligningskontor som har kontrollansvaret for legene i Akershus, fant også mange feil i de ni legenes regnskaper - blant annet var private kostnader fradragsført, sier ligningssjef Tor Granmo:

- Klær, mat, leker, kjøkkenutstyr, det er bare fantasien setter grenser tror jeg.

Vurderer politianmeldelse
Tilleggsskatt på inntil 60 prosent venter nå skattesnyterne, men skattemyndighetene vil å også vurdere politianmeldelse i de verste tilfellene.
Ligningssjefen vil ikke si at legenes skattemoral er noe dårligere enn andre yrkesgrupper, men sier han ønsker et samarbeid med legeforeningen for å få flere til følge skattereglene.

Leder for Akershus legeforening Arne Røde har vanskelig for å fatte dersom kolleger av ham har forsøkt å skjule inntekter blant annet fra refusjoner og egenandeler.

- Jeg stiller meg undrende til dette, men det er klart at hvis noen har gjort dette i vinningsøyemed for å forsøke å unngå beskatning så er det svært beklagelig, sier Røde.

Vurdering av legers kvalitet og kompetanse - manglende kvalitetskontroll

Hvorfor data fra allmennlegetjenesten?
Samfunnsspeilet nr. 3, 2007
ssb.no 19.6.2007
Til nå har det vært lite kunnskap om allmennlegene/fastlegene
På begynnelsen av 90-tallet var det flere fagmiljøer som arbeidet for å få samlet data fra allmennlegene via pasientjournalene. Det ble blant annet etablert et prosjekt «Helsedataprosjektet» i Rikstrygdeverket med Den norske legeforening og helsemyndighetene som sentrale deltakere. Prosjektet ble imidlertid lagt på is. Mange leger var skeptiske til å gi fra seg data til Rikstrygdeverket, siden Rikstrygdeverket har kontrollmyndighet overfor legene. Legene ønsket ikke ytterligere kontroll av sin virksomhet og var derfor skeptiske til en datainnsamling i regi av helsemyndighetene. (...)

Tøffere kontroll
aftenposten.no 3.10.2006
Dagens testing av utenlandske leger er for dårlig, ifølge medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. De foreslår å innføre praktiske prøver. (...)

Russere fikk lisens uten utdannelse
aftenposten.no 1.10.2006
152 russiske leger har fått tillatelse til å jobbe i Norge. Ikke alle hadde legeutdannelse fra hjemlandet. (...)

Nå kan noen av de russiske legene miste tillatelsen til å jobbe her. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell vil foreta en ny vurdering av dem som allerede har fått norsk legelisens.
- Vi må vurdere deres grunnutdannelse på ny, og se om de faktisk er kvalifisert til å beholde autorisasjonen, sier Per Haugum, direktør for Autorisasjonskontoret.

Noen har jobbet her i årevis.
- Det plager meg at vi ikke vet om noen av disse russiske legene har bidratt til pasientskader den tiden de har vært her. Mens vi områr oss behandler de pasienter, sier Haugum. (...)

Rating doctors: Who benefits?
Los Angeles Times 13.6.2005
As 'report cards' gain favor, some question how far physicians will go to score high.

The idea of giving doctors a "report card" to judge how well they are doing their jobs is gaining popularity in California and around the country. But could the practice also be leading some doctors to shy away from the sickest patients?

Although many doctors loathe the idea, several states require physicians to report medical outcomes for many procedures. Health insurers are increasingly rating doctors' performance and tying doctors' pay to their scores.

Next year, Californians will be able to go online to see how well individual physicians perform heart bypass surgery, and the state plans to add reports on other medical procedures. (...)

- Hva slags problemer går vi til fastlegen med

Hva slags problemer går vi til fastlegen med
Samfunnsspeilet nr. 3, 2007
ssb.no 19.6.2007
Ulike faser i livet gir opphav til ulike typer sykdommer og plager. Psykiske lidelser er den hyppigste grunnen til å besøke legen for både unge og voksne, mens eldre har plager som høyt blodtrykk og hjertesykdom. Barn er spesielt utsatt for luftveisinfeksjoner, astma og eksem. Diagnosene som blir presentert i denne artikkelen, er sykdommer vi lever med og sjelden dør av. Fastlegen skal være den vi henvender oss til først, og som henviser videre til spesialist eller sykehus når det trengs. (...)

Diagnostisering (legeattester/legeerklæringer)

Gransker lege for falske erklæringer
aftenposten.no 22.1.2007
Politiet gransker en lege som skrev ut soningsutsettelser for en pasient som jobbet for ham. (...)

Lege granskes:
Skrev soningsutsettelser for pasient som jobbet for ham
vg.no 22.1.2007
Mens legen (50) skal ha skrevet ut erklæringer om soningsutsettelser for pasienten (62), filmet politiet 62-åringen under jobbing på legens millioneiendom i Asker. (...)

Study links doctor errors, bad diagnoses
news.yahoo.com 2.10.2006
- Basic errors made by doctors, including tests ordered too late or not at all and failure to create follow-up plans, played a role in nearly 60 percent of cases in which patients were allegedly hurt by missed or delayed diagnoses, a study found.

Researchers in the study, published in the Annals of Internal Medicine on Monday, reviewed 307 closed medical malpractice claims, 181 of which allegedly involved diagnostic errors that ended up harming patients. A large majority of those cases involved various types of cancer. (...)

Sykdommer blant leger

Leger sliter med psyken
helserevyen.no 14.5.2007
Utbrenthet, utmattelse, depresjoner og andre psykiske lidelser den vanligste årsaken til at leger er borte fra jobben.

Dette står i skarp kontrast til befolkningen for øvrig der muskel- og skjelettplager er det som vanligvis oppgis som sykdomsårsak, skriver Dagsavisen.

Fenomenet kommer fram i en studie gjennomført av seniorforsker Berit Bringedal ved Legeforeningens forskningsinstitutt blant fastleger og andre privatpraktiserende spesialister, som er fulgt over en femårsperiode. Tallene for resten av befolkningen er fra 2004.

• Muskel- og skjelettplager er årsak til 46 prosent av befolkningens sykefravær, mens legene oppgir slike årsaker i bare 23 prosent av fraværstilfellene.
• Psykiske lidelser oppgis av legene i 32 prosent av tilfellene, mens befolkningens fraværsdager bunner i psykiske lidelser i bare 20 prosent av tilfellene.

– Det er nok stor forskjell mellom ulike yrkesgrupper om hvilke diagnoser som er skambelagte, sier Bringedal, til Dagsavisen.

Hun har også registrert at legene er omtrent like mye borte fra jobben som andre med høyere utdannelse, tre prosent, mot seks prosent legemeldt sykefravær i befolkningen. (...)

Intoxication 'rife among doctors'
BBC 13.6.2005
The British Medical Association has called for action over alcohol and drug abuse among medics after a BBC survey showed the problem was widespread.
BBC One's Real Story found over the last 10 years 750 hospital staff in England had been disciplined over alcohol and drug-related incidents.

The BMA estimates one in 15 doctors could be abusing drugs and alcohol.

BMA Ethics Committee chairman Michael Wilks said the profession was in denial and needed help to tackle the problem. (...)

Godkjenning

Seks prosent av overlegene mangler godkjenning
vg.no 7.3.2006
Rundt 300 overleger i Norge mangler nødvendig godkjenning, ifølge Legeforeningen. (...)

Pasienter med problemer grunnet substansmisbruk: Effektiv identifikasjon, diagnose, og behandling

Patients with Substance Abuse Problems: Effective Identification, Diagnosis, and Treatment
The diagnosis and treatment of substance-abuse disorders are gaining the attention of physicians, and no wonder — in a given year, 9% of the U.S. population is found to be dependent on or to abuse alcohol, and almost 4% are dependent on illicit drugs. Nicotine dependence, a licit and actually greater cause of illness and death, affects some 20% of the population. Such problems are now discussed in most medical schools.

Psychiatry has a subspecialty certification for expertise in addiction, and there is a growing body of knowledge concerning how clinicians can and should bring their patients from the stage . . . [Full Text of this Article]

- Tilbakekalling av autorisasjoner

50 mister autorisasjonen hvert år
helserevyen.no 27.7.2005
Hvert år tilbakekaller Statens helsetilsyn over 50 autorisasjoner fra helsepersonell. De fleste er på grunn av rusmisbruk, og på andreplass ligger seksuelle relasjoner mellom behandler og pasient.

En leges synspunkter

Correspondance
Perspectives on drug withdrawals
CMAJ , 2005; 173 (2) (July 19)
Sometimes when I reach for my prescription pad, I treat it like a loaded weapon, to be used with extreme caution if at all. (...)

Tortur

Forbyr leger å delta i tortur
nrk.no 13.6.2006
Det amerikanske legeforbundet AMA forbyr medlemmene sine å delta i tortur. Forbudet omfatter uttrykkelig forsøk på å få fanger til å røpe opplysninger. Vedtaket natt til tirsdag norsk tid kom etter påstander om at leger eller psykiatere kan ha deltatt i fysisk eller psykisk mishandling under avhør i Guantanamo Bay-leiren på Cuba. Det samme gjelder for det beryktede Abu Ghraib-fengselet i Irak.

Legers oppgave er å helbrede, og denne oppgaven er uforenlig med tortur, vedtok det 544 medlemmer store representantskapet i AMA.

I vedtaket heter det også at leger som behandler fanger i Guantanamo Bay eller Abu Ghraib, har samme taushetsplikt som ellers.

Vedtaket kommer etter at tre fanger i Guantanamo-leiren har begått selvmord. Statssekretær Colleen Graffy i det amerikanske utenriksdepartementet har kalt selvmordene et smart PR-stunt, men departementet har senere tatt avstand fra uttalelsen.

USAs regjering settes nå under nytt press fra EU, som krever leiren sør på Cuba stengt, melder NTB. EU-landene vil bruke et toppmøte med president George W. Bush i neste uke til å fremme dette kravet, sier tjenestemenn i Brussel. (...)

-Mangelen på geriatrisk rehabilitering en vesentlig årsak til dagens problemer i norsk helsevesen

Despite Aging U.S. Population, Few Physicians Specialize in Treatment for the Elderly
kaisernetwork.org 18.10.2006
Even as the "population ages and more people ... need them ... geriatricians are in short supply," the New York Times reports. According to the Times, geriatrics "is a specialty of little interest to medical students because geriatricians are paid relatively poorly and are not considered superstars in an era of high-tech medicine." There was one geriatrician for every 5,000 U.S. residents older than age 65 in 2005, and of 145 medical schools nationwide, only nine have geriatric departments. (...)

Geriatrics Lags in Age of High-Tech Medicine
nytimes.com 18.10.2006
(...) Even as the population ages and more people like Mrs. Foley need them, geriatricians are in short supply. It is a specialty of little interest to medical students because geriatricians are paid relatively poorly and are not considered superstars in an era of high-tech medicine. In fact, the credo of geriatric medicine is “less is more.”

In 2005, there was one geriatrician for every 5,000 Americans 65 and older, a ratio that experts say is sure to worsen. Of 145 medical schools in the United States, only 9 have departments of geriatrics. Few schools require geriatric courses. And teaching hospitals graduate internists with as little as six hours of geriatric training.

The mismatch between supply and demand is “a troubling issue for us,” said Dr. Leo M. Cooney, a professor at Yale University School of Medicine. In a good year, Dr. Cooney said, one of 45 internal medicine residents decides to be a geriatrician.

The rest, he said, choose “super specialties” like cardiology or oncology. This, despite the fact that geriatricians reported the highest job satisfaction of any specialty in a 2002 survey in the journal Archives of Internal Medicine. (...)

Bedre behandling av eldre pasienter
Ulf Ljungblad Administrerende direktør dr. med. Sykehuset Østfold
dagbladet.no 3.5.2006
Mangelen på geriatrisk rehabilitering en vesentlig årsak til dagens problemer i norsk helsevesen. God medisinsk praksis er ikke synonymt med lange liggetider i sykehus. (...)

- Falske legerklæringer

Er 40 % av norske leger godfjotter?
Olaf Gjerløw Aasland, instituttsjef, Legeforeningens forskningsinstitutt
aftenposten.no 27.11.2005
Attestskriving. I Aftenposten for 23.11. uttrykker min gode kollega, psykiater Jan Guthu, sin bekymring for at resultater fra en spørreundersøkelse om legers attestskrivning gjennomført av Legeforeningens forskningsinstitutt kan få 40 av norske leger til å se ut som «godfjotter som kan trekkes etter nesen hvor hen pasienten måtte ønske». Hadde dette vært tilfellet, ville jeg virkelig delt hans bekymring. Men heldigvis er det ikke slik. Riktignok kunne det kanskje se slik ut da våre forskningsresultater ble trukket frem i diskusjonen om falske legeattester. I vår undersøkelse, som ble publisert i Legetidsskriftet i januar 2004, står det imidlertid at de fleste av de 39 som svarte ja på spørsmålet om de bevisst hadde fremstilt pasientens situasjon slik at muligheten for å oppnå det uttalelsen dreide seg om skulle bli best mulig, gjorde dette sjeldnere enn én gang i året. Dermed ligger vi tett opp til Guthus ideal, som er å tenke «kanskje stemmer det at jeg én eller en og annen gang har kommet til å argumentere for overbevisende til fordel for pasientens sak». Det ville faktisk vært mer bekymringsfullt om ikke såpass mange som 40 hadde svart ja på dette spørsmålet, litt menneskelighet må vi tross alt forvente i en travel legehverdag.

Forskning om legers troverdighet
Aftenposten 23.11.2005
Guthu Jan
Undersøkelse. Dr. Olaf Gjerløw Aasland har foretatt en undersøkelse. Et spørsmål til legene var: «Har du i legeerklæringer eller attester bevisst fremstilt pasientens situasjon slik at muligheten for å oppnå det uttalelsen dreide seg om ble best mulig?

»Hva mon tro har instituttlederen for Lægeforeningens forskningsinstitutt ment?
39 av legene har svart bekreftende. Trolig er disse blant de mest samvittighetsfulle og har tatt betenkningstid. «Ja», kan de ha tenkt, «kanskje stemmer det at jeg én eller en og annen gang har kommet til å argumentere for overbevisende til fordel for pasientens sak». Da blir jo svaret bekreftende på instituttlederens spørsmål. Forøvrig - når en lege etter grundig utredning har et budskap om en pasients medisinske behov, vil han selvfølgelig tilstrebe å formulere seg, så muligheten for å oppnå det uttalelsen dreier seg om nettopp blir best mulig. I motsatt fall ville han ikke ha tatt pasienten på alvor. Et skoleeksempel på et særdeles uklart og ledende spørsmål. Personlig har jeg unnlatt å besvare denne type spørreundersøkelser, da jeg oppfatter dem som svært tendensiøse.

Etter å ha samlet sammen og systematisert svarene på sine skjemaer, orienterte helseforskeren pressen om det interessante resultat. Dette måtte han meget vel skjønne kunne bli tolket slik Aftenposten har gjort i sin overskrift 4. november: «2 av 5 leger fikser attester».

Altså, et totalt unyttig forskningsarbeid for skattebetalernes regning, samt et alvorstungt rop om økt kontroll.

Og leserne kan gis inntrykk av at 40 av legene er noen godfjotter som kan trekkes etter nesen hvor hen pasientene måtte ønske.

Fire av ti fikser attester
hegnar.no 4.11.2005
Fire av ti leger "fikser" attester for sine pasienter.

Fire av ti leger sier at de har «fikset» attester for pasientene. Det kommer fram i en undersøkelse Legeforeningens forskningsinstitutt (LF) gjorde i 2002. Legene fikk følgende spørsmål:

«Har du i legeerklæringer eller attester bevisst fremstilt pasientens situasjon slik at muligheten for å oppnå det uttalelsen dreide seg om ble best mulig?».

39 prosent av legene svarte ja
Instituttleder Olaf Gjerløw Aasland ved LF, etterlyser økt kontroll med legeerklæringene.

- Jeg skulle ønske at Justisdepartementet ikke legger seg ukritisk flate for legeerklæringer. Legen som skriver ut erklæringer er i skvis mellom hensynet til pasienten og krav fra samfunnet. Spørsmålet er om dette er en riktig måte å avgjøre slik saker på, sier Gjerløw Aasland.

Forsikringsbransjen og trygdevesenet stoler så lite på legeerklæringer at de har ansatt en rekke fagfolk for å sjekke legers vurderinger.

- Vi ser helt klart behovet for å ettergå spesialisterklæringer. Samme lege kan skrive to vidt forskjellige erklæringer om samme pasient i løpet av få dager. Både Rikstrygdeverket og forsikringsbransjen erkjenner at legeerklæringer må overprøves, sier hovedlege Bengt-Lasse Lund i Gjensidige Forsikring.

- Doctors as lapdogs to drug firms

Doctors as lapdogs to drug firms
BMJ 2006;333:1121-1122 (25 November)
Independence may be most cost effective way to improve health care
I hope Fugh-Berman's talk is effective in prompting drug companies to cease their involvement in medical education.¹ If so, stopping such talks could be the most cost effective way to improve health care because exposure to drug promotion correlates with suboptimal health care.² That includes the subtle promotion in disguise that makes involvement in medical education profitable for drug companies. (...)

Doctors must not be lapdogs to drug firms
BMJ 2006;333:1027 (11 November)
Last month I gave a talk at Presbyterian Hospital in Albuquerque, New Mexico, about the influence of the drug industry on continuing medical education. As usual, pharmaceutical companies contributed funds to the conference, and there was a small exhibition area with the usual monopoly of drug firms.

Immediately after my talk, one pharmaceutical company representative announced to a conference organiser that her company would no longer support the annual conference. Another packed up his exhibit and walked out. Other drug representatives were observed muttering angrily into their cell phones, which may, or may not, have been related to the near total exhibitor boycott the next day. Only one exhibitor showed up, prompting a physician friend of mine to remark, "Maybe he missed your talk." (...)

- Public Has Trust Issues With Psychiatrists, Survey Finds

Public Has Trust Issues With Psychiatrists, Survey Finds
American Psychiatric Association
Psychiatr News March 2, 2007 (Volume 42, Number 5, page 18)
(...) Only 38 percent of Americans believe that psychiatrists adhere to "high" or "very high" ethical standards, according to an annual Gallup poll conducted last December. The survey indicated that the public places most of its trust in other types of health professionals.

Nurses were ranked the most ethical professionals, with 84 percent of those polled rating nurses' ethical standards as "high" or "very high," and pharmacists ranked second (73 percent). (...)

- Leger uten praksis

Leger uten praksis
ta.no 14.1.2007
Mellom 70 og 80 leger uten praktisk erfaring er blitt godkjent i Norge de siste to årene. Uforsvarlig, mener helsemyndighetene. (...)

- Flere leger opplever vold

Psykisk syge straffes i længere tid end raske
politiken.dk 23.11.2008
Der er sket en eksplosion i antallet af psykisk syge, der bliver dømt til behandling for vold og trusler mod offentligt ansatte.

Siden midt i 1990’erne er antallet af psykisk syge, der bliver dømt for vold og trusler mod sygeplejersker, politibetjente og socialrådgivere, eksploderet.

Blot 15 psykisk syge blev i 1995 dømt for at slå, sparke eller true offentligt ansatte. Det tal var sidste år steget til 104, hvilket svarer til en syvdobling. Dermed udgør den type domme nu en fjerdedel af det samlede antal behandlingsdomme rettet mod psykisk syge. (...)

Leger ofte utsatt for vold og trusler
nettavisen.no 1.11.2007
Hver tredje lege har opplevd pasient-vold.

Psykiatere og allmennleger er mest utsatt for vold fra pasienter. Seks av ti psykiatere har opplevd vold og mange opplever også å bli truet med vold.

I 2006 ble en lege knivdrept av en pasient i Oslo. Nå møtes leger fra hele landet for å diskutere problemet. (...)

Mange leger opplever vold
vg.no 21.8.2007
14 prosent av danske leger har vært utsatt for vold og trusler det siste året, viser en undersøkelse. (...)

Volden forekommer litt oftere på sykehus enn i allmenn praksis. Men det er de praktiserende legene som heller mest til å mene at volden forekommer oftere nå enn for eksempel for fem år siden. (...)

- Medisinsk profesjonalitet

Medisinsk profesjonalitet
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2074
I de senere årene har det internasjonalt vært rettet økende oppmerksomhet mot utvikling av medisinske profesjonelle standarder (1). I boken Measuring medical professionalism definerer Stern medisinsk profesjonalitet til å omfatte fire likeverdige deler: medisinsk kompetanse, humanisme, etterrettelighet og altruisme (2). Medisinsk kompetanse omfatter beherskelse av det medisinske kunnskapstilfanget, inkludert etisk og juridisk forståelse, praktiske ferdigheter, kommunikasjonsevner og evnen til å benytte disse elementene sammen i praktisk legegjerning. Humanisme omfatter evnen til å spille sammen med andre mennesker, pasienter, kolleger og andre samarbeidspartnere med respekt, medfølelse, empati, ære og integritet, og kunnskap om og forståelse for andres ståsted og spesifikke kontekst. Etterrettelighet dekker evnen til selvregulerende atferd i yrkesutøvelsen med tanke på de plikter som følger, inkludert skrevne og uskrevne kontrakter med pasienter, kolleger, arbeidsplass, arbeidsgiver, fag og samfunn samt ansvar for egen livslang læring. Altruisme er vanskelig å kategorisere, og elementer av begrepet kunne vært tatt med i hver av de tre andre punktene: yte det beste for pasienten, uselvisk opptreden, unngå egeninteresser. Det finnes flere liknende definisjoner (1). (...)

- Leger selger forsøksdata

Sen. Grassley Asks SEC To Proceed With Investigation Into Reports Physicians Sold Trial Data to Wall Street Firms (Senator Grassley ber SEC om å fortsette med granskning av rapporter om at leger solgte forsøksdata til firma på Wall Street)
kaisernetwork.org 9.5.2006
Senate Finance Committee Chair Chuck Grassley (R-Iowa) last week asked the Securities and Exchange Commission to proceed with an investigation into whether physicians involved with clinical trials sell confidential information to stock analysts and investors, the Seattle Times reports (Mundy, Seattle Times, 5/8). The Times in an August 2005 article reported at least 26 cases in which physicians sold information about ongoing trials to Wall Street firms. In response to the article, Grassley sent letters to SEC and the Department of Justice that requested investigations into the issue (Kaiser Daily Health Policy Report, 8/9/05). Last week, Grassley sent SEC a Congressional Research Service report completed in November 2005 that states, "Thus, if the facts in the article are accurate, it is arguable that the described Wall Street analysts may be violating section 10(b) of the Securities Exchange Act." Section 10(b) is the anti-fraud statute of the law. Grassley asked SEC to respond to the CRS report no later than June 2. In a letter to SEC Chair Christopher Cox, Grassley wrote that "the integrity of the scientific process itself is compromised by clinical researchers who disclose ... the details of ongoing research." SEC spokesperson John Heine declined to comment on the issue (Seattle Times, 5/8).

Lovgivning kan sørge for "nyttig motgift" mot legemiddelindustriens innflytelse på leger, ifølge lederartikkel

Legislation Could Provide 'Useful Antidote' to Pharmaceutical Industry Influence on Physicians, Editorial States (Lovgivning kan sørge for "nyttig motgift" mot legemiddelindustriens innflytelse på leger, ifølge lederartikkel)
kaisernetwork.org 20.3.2008
Sens. Herb Kohl (D-Wis.) and Richard Durbin (D-Ill.) plan to introduce a bill that could provide a "potentially useful antidote to drug company influence over the prescribing practices of doctors," a New York Times editorial states. According to the editorial, the legislation would authorize federal grants to prepare educational materials and train health care professionals to "visit doctors to give unbiased guidance on the safety and effectiveness of drugs to counter the one-sided sales pitches they get from pharmaceutical company representatives."

Based on the results of similar programs in Pennsylvania, other states and abroad, the "end result should be better care, quite often at lower cost," and the senators hope that their bill would "pay for itself by lowering drug costs to federal programs," the editorial states. "With comprehensive, unbiased information, doctors should be more likely to prescribe the best drug for a patient, not necessarily the newest, high-priced drug that is being pushed by a drug company sales representative," the editorial concludes (New York Times, 3/20). (...)

Countering the Drug Salesmen (Imøtegåelse av legemiddelkonsulentene)
EDITORIAL
nytimes.com 20.3.2008
A potentially useful antidote to drug company influence over the prescribing practices of doctors is under consideration in Congress. The idea is to have government-funded health professionals visit doctors to give unbiased guidance on the safety and effectiveness of drugs to counter the one-sided sales pitches they get from pharmaceutical company representatives. The end result should be better care, quite often at lower cost. (...)

Now Senators Herb Kohl, Democrat of Wisconsin, and Richard Durbin, Democrat of Illinois, are planning to introduce legislation that would authorize federal grants to prepare educational materials and train health professionals to conduct visits to prescribing physicians. Their hope is that the program would pay for itself by lowering drug costs to federal programs.

With comprehensive, unbiased information, doctors should be more likely to prescribe the best drug for a patient, not necessarily the newest, high-priced drug that is being pushed by a drug company sales representative. (...)

- Legens skjønn går foran loven

Leger i kostbar dobbeltrolle
aftenposten.no 12.12.2008
Aftenposten skriver at leger sykmelder i strid med loven.

Det finnes flere og dyrere eksempler på at leger ikke makter dobbeltrollen som pasientens hjelper og samfunnets «dørvokter» til ytelser og rettigheter.

Tenk om strafferettspleien var blitt overlatt til praktiserende advokater, for å spare utgifter til tidkrevende rettssaker. Etter et lovbrudd avgjør din advokat hvilken reaksjon du skal ilegges. (...)

Overdreven tiltro til legers uavhengighet og evne til å fordele velferdsgoder etter egen oppfatning av hva som er god sosialpolitikk, koster dyrt. På tide å frigjøre legen fra den umulige dobbeltrollen som pasientadvokat og samfunnets kontrollør? (...)

Legens skjønn går foran loven
aftenposten.no 10.12.2008
Norske leger sykmelder mange de etter loven ikke skal sykmelde, fremgår det av ny rapport. Legene gjør det bevisst, fordi de mener det er den beste løsningen. (...)

Bevisst og med til dels stor tro på at de gjør det rette, bryter eller omgår de loven ved å sykmelde mennesker. Ifølge folketrygdloven må det være medisinske grunner til arbeidsuførhet for at rett til sykepenger skal være til stede. (...)

I rapporten «Dobbeltmoralens voktere. Intervjuer med fastleger om sykemelding», skrevet av Benedicte Carlsen og nylig offentliggjort i Tidsskrift for Velferdsforskning, gir mange av de 28 intervjuede legene uttrykk for samme holdning. (...)

(Anm: Tidsskrift for Velferdsforskning (rokkan.uib.no).)

- Pasienter forventer åpenhet om legers interessekonflikter

Patients want GPs drug links outed (Pasienter ønsker at allmennpraktiserende leger opplyser om forbindelser til legemiddelfirmaer)
australiandoctor.com.au 19.1.2009
MJA DOCTORS’ links with the pharmaceutical industry may not be an issue only activists and journalists get worked up about — patients also want more transparency, research suggests.

In a survey of some 900 patients at three general practices in Sydney, more than 70% wanted to know if their doctor was receiving benefits in cash or kind from drug companies.

About the same percentage thought their doctor should disclose the receipt of any financial incentives for taking part in research, while 61% felt the same way about industry-sponsored trips to conferences.

Greater transparency would have its reward, the study suggests: 80% of patients would have more confidence in their doctors’ decisions if interests were fully disclosed.

“Trust in the doctor may actually be enhanced by having these matters out in the open rather than under the table — which they clearly are at the moment,” the study’s lead author, Professor Martin Tattersall, told Australian Doctor. (...)

(Anm: Patients expect transparency in doctors’ relationships with the pharmaceutical industry. Medical Journal of Australia 2009; 190:65-68.)

Patients expect transparency in doctors’ relationships with the pharmaceutical industry (Pasienter forventer åpenhet om legeres forbindelser til legemiddelindustrien)
Medical Journal of Australia 2009; 190:65-68
Abstract

Objective:
To seek the views of patients attending general practice about doctors’ interactions with the pharmaceutical industry and their wishes for disclosure of this information.

Design, setting and participants:
906 patients attending three general practices in metropolitan Sydney during October –November 2007 completed an 18-item anonymous survey exploring their perceptions of doctors’ competing interests.

Results:
Most patients (76%) were unaware of any relationship their doctor may have with pharmaceutical companies. Patients wanted to know if their doctor obtained any benefits in cash or kind from the pharmaceutical industry (71%), financial incentives for research participation (69%) or sponsorship to attend conferences (61%). Most agreed that disclosure of competing interests by doctors is important (84%), believing this disclosure would help patients make better informed treatment decisions (78%). Eighty per cent of patients stated that they would have more confidence in their doctor’s decisions if interests were fully disclosed, with strong support for verbal disclosure during the consultation (78%).

Conclusions:
Patients are currently not aware of their doctors’ competing interests but do want to know of doctors’ interactions with the pharmaceutical industry, indicating that disclosure of competing interests would improve their confidence in doctors’ decisions. (...)

- Nio av tio läkare gav friska tidningsreportrar antibiotika

Nio av tio läkare gav friska tidningsreportrar antibiotika
dagensmedicin.se 25.5.2009
När Dagens Nyheter friska reportrar låtsades ha bihåleinflammation skrev nio av tio läkare som de besökte ut antibiotika.

För att motverka spridningen av resistenta bakterier ska läkare vara restriktiva med att skriva ut antibiotika vid bihåleinflammation. Dagens Nyheter har gjort en stickprovskontroll på hur det ser ut i verkligheten genom att besöka tio privata kliniker i Stockholm. (...)

Läkare struntar i nya riktlinjer för antibiotika
dn.se 24.5.2009
Nio av tio läkare skrev ut antibiotika mot bihåleinflammation till DN:s friska reportrar. Bara en läkare följde de nya, hårdare riktlinjerna som ska hejda spridningen av resistenta bakterier. (...)

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurern; Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

Diverse artikler

Läkarstudenter larmar om mutor
svd.se 31.1.2012
SVD GRANSKAR
Nästan var tredje svensk läkarstudent pluggar utomlands. Nu slår studenter i Rumänien larm om allvarliga brister som fusk och korruption på utbildningarna. ”Det handlar ändå om liv och död”, säger en av dem.

På tio år har antalet svenskar på läkarutbildningar utomlands blivit nästan fem gånger fler, från 600 studenter till förra läsårets minst 2900 studenter. Det innebär att nästan var tredje svensk läkarstudent nu läser utanför Sverige. Social- styrelsen pekar på den ökande andelen utlandsutbildande svenskar som en resurs för svensk vård och enligt deras undersökningar vill en klar majoritet återvända efter studierna.

Tidigare var Danmark det överlägset vanligaste alternativet för svenskar, en utbildning som till stor del liknar den svenska. Så ser det inte ut längre. Nya EU-länder som Rumänien blir allt populärare. (...)

Markant flere læger søger om lov til industri-samarbejde
dagenspharma.dk 26.1.2012
Læger ansøger i stigende grad myndighederne om lov til at lave samarbejde med medicinalindustrien. Det viser tal, som Lægemiddelstyrelsen har trukket ud for Dagens Pharma.

Mens Lægemiddelstyrelsen i årene 2002-2006 samlet modtog blot 32 ansøgninger, steg det tal til ca. 2.400 ansøgninger i rekordåret 2010. Tallet faldt en smule i 2011 til 2.250 ansøgninger, men tendensen er klar, siger Henrik G. Jensen, kontorchef for forbrugersikkerhed i Lægemiddelstyrelsen.

»Der er tale om en markant ændring, og det skyldes bl.a., at der har været og stadig er stor fokus fra især medierne på forholdet mellem læger og industri og der derfor er et ønske fra lægerne om at have papirerne i orden,« siger Henrik G. Jensen. Desuden understreger han, at udviklingen skyldes en lovændring i 2009, der betød, at også medicinalvirksomhederne blev pålagt at indberette til Lægemiddelstyrelsen, hvem de samarbejder med. Tidligere var det kun lægerne, der havde ansvar for at oplyse og søge om tilladelse om samarbejdet. (...)

Leger trues til taushet
ukeavisenledelse.no 17.1.2012
Nå må helseministeren riste sykehusledere rundt om til fornuft. Man truer enkelt og greit ikke leger som er kritiske til ledelsen disposisjoner med sparken slik de gjør i Helse Førde, skiver redaktør Magne Lerø.

Etter at stormen «Dagmar» herjet på Nordvestlandet, kritiserte overlege Arne Järnbert kriseberedskapen ved Nordfjord sykehus. Da sendte fagdirektør Hans-Johan Breidablikk en e-post der han han ba om at Järnbert ble beordret til et møte for å forklare seg, «ved å gå til media igjen bør han isteden ut av organisasjonen snarest», het det i e-posten som VG fikk fatt i. Direktør Jon Bolstad klarte å ro saken i land ved å si til VG at Breidablikk ikke burde ordlagt seg slik. Men det var nå slik han ordla seg. Det viser hvilken holdning ledelsen har til de som ytrer kritikk offentlig.

Det kan godt være Järnbert er helt på jordet med det han mener. Da får de si det. Ansatte som kritiserer ledelsen har ingen rett til å bli tatt på med silkehansker. Det er bare å kjøre på med argumenter. Et realt verbalt slagsmål er langt å foretrekke framfor å forfølge ansatte arbeidsrettslig for meningene sine.

I dag forteller NRK at en ny overlege, Henrik Berg, ved Nordfjord sykehus har fått brev fra ledelsen i foretaket der det heter at han kan miste jobben om han fortsetter å kritisere at viktige funksjoner ved sykehuset forsvinner.

«Samlet sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed frå stillinga di i HelseFørde HF», heter det.

Berg anklages for å spre usikkerhet og frykt hos pasienter for at de får et langt dårligere helsetilbud som følge av den omstilling som skjer. Det må Berg ha lov å mene. Han har endatil rett til å hevde at ledelsen gjør en dårlig jobb. Lojaliteten til arbeidsgiver betyr ikke at du skal la være å si offentlig det du mener. (...)

Politiet vil etterforske Drammen sykehus
vg.no 18.11.2011
- BLIR ETTERFORSKET: Drammen sykehus blir etterforsket av politiet etter at NRK avslørte at det foregikk pengejuks.
Politiet vil etterforske mulig pengejuks ved Drammen sykehus.

Ifølge NRK skal leger ved Drammen sykehus registrert pasienter med dagkirurgisk behandling som innlagte selv om pasientene ikke overnattet. Dette kan ha utløst større overføringer enn sykehusene har krav på. Det er ennå ikke klart hvor mye penger det er snakk om, men det dreier seg om beløp i millionklassen. (...)

Sen. Grassley Criticizes Loss of Public Access to Physician Malpractice Records
beckershospitalreview.com 10.10.2011
Sen. Charles Grassley (R-Iowa) has sent a letter to HHS' Health Resources and Service Administration, criticizing its decision to restrict public access to the National Practitioner Data Bank, according to a report by the Association of Health Care Journalists.

In the letter, Sen. Grassley wrote, "Shutting down public access to the data bank undermines the critical mission of identifying inefficiencies within our healthcare system — particularly at the expense of Medicare and Medicaid beneficiaries."

HRSA's National Practitioner Data Bank contains confidential information on malpractice awards and regulatory sanctions against physicians and other providers. Previously, the HRSA released public use files with aggregate information from the databank that did not identify individual practitioners. The HRSA removed the file from its website last month, saying it shutdown public access due to the media's ability to "triangulate" the confidential data with court records to find out otherwise confidential information.

The Association of Health Care Journalists, among other groups, has called for the Obama administration to restore access to the file. (...)

Overgrepsleger kan fortsette i jobben
dagbladet.no 3.10.2011
Mens pasientene lever i frykt for å møte dem igjen, kan legene ofte fortsette i et annet land.

(Dagbladet): I går fortalte Dagbladet om hvordan en 44 år gammel dansk-irakisk lege er på rømmen etter at han ble dømt for seksuelle overgrep mot en pasient i Norge og ikke lenger får praktisere i Norge.

I tråd med både dansk og svensk lovverk har mannen fremdeles tillatelse til å praktisere som lege i våre naboland, etter han har gjort unna fengselsstraffen på ni måneder i Norge.

Dersom legen hadde blitt dømt for overgrep i Sverige i stedet, ville han, med dagens lovverk, også kunnet fortsette å arbeide i Norge. I praksis er det fritt fram for overgrepsleger som vil finne nye ofre i nye land. Det bekrefter både norske og danske og helsemyndigheter overfor Dagbladet. (...)

Register kan stärka patientsäkerheten i Norden
norden.org 20.6.2011
Idag turnerar läkare och annan sjukvårdspersonal runt i Norden trots att de vid upprepade tillfällen har fått anmärkningar för felbehandling och i vissa fall fått sin legitimation indragen. Kontrollen vid anställning är bristfällig och det är ytterst patienten som blir lidande. Nu kan det komma en lösning på problemet: ett elektroniskt register som ger arbetsgivaren viktiga uppgifter vid rekrytering, som tidigt kan blottlägga eventuella problem. Men länderna måste vara överens och förväntningarna är stora på de nordiska hälsoministrarna. (...)

Leger begår flest overgrep
nrk.no 14.6.2011
Siden 2002 er 51 leger innmeldt til Statens helsetilsyn i overgrepssaker i Norge.

På seks år er 116 overgrepssaker meldt inn til Statens helstilsyn. 51 av de innmeldte er leger. (...)

– Etablerer seksuelle forbindelser
Også tre av fire innmeldte helsearbeidere mister autorisasjonen etter å ha begått overgrep. Størst er problemet innen psykiatri og rusomsorg.

Etablering av seksuelle forbindelser til pasienter er den nest hyppigste årsaken til tilbakekalling av autorisasjonen, skriver Vårt Land. (...)

US doctors are unwilling to pay more to abolish industry funded education (Amerikanske leger er uvillige til å betale mer for å droppe industrifinansiert utdannelse)
BMJ 2011; 342:d2948 (10 May)
The findings showed that both groups believed that the potential for bias rose as the proportion of financial support from drug and device manufacturers rose. Only 7% of doctors believed that there was a moderate or large potential for bias when a CME programme was funded entirely from registration fees, with no support from the industry. But when industry financed 20% of the programme nearly half (46%) of the doctors thought there was a potential for bias. The proportion of sceptical doctors rose to 80% with a 60% level of industry funding and to 86% when drug and device companies completely underwrote the CME programme.

The potential for bias declined in the eyes of doctors (33%, 57%, and 70% at the respective levels of funding) when two or more companies funded the activity. (...)

Doctors who own scanning equipment are more likely to order scans, study shows (Leger som eier eget utstyr for skanning er mer sannsynlig å rekvirere skannininger, ifølge studie)
BMJ 2011; 342:d2760 (3 May)
US doctors with a financial interest in magnetic resonance imaging (MRI) equipment, either owning or leasing it, are more likely to order scans for lower back pain than doctors who have no such stake. And those who are orthopaedic specialists are more likely to go on to order surgery, finds a new study published in Health Services Research (doi:10.1111/j.1475-6773.2011.01265.x).

The study was based on regression modelling of data from Medicare, the national health insurance programme for people 65 or older, for the period 1998 to 2005. Around 2.8 million visits to doctors over that period were for non-specific lower back pain, and the study sampled about a quarter of those files.

The condition was chosen because there is a wide variety of treatment options and no consensus on how to evaluate or treat it, said Jacqueline Baras Shreibati, lead author of the study and a professor at Stanford University School of Medicine. An estimated $80bn (£48bn; €54bn) a year is spent in the United States on spine related conditions. (...)

- Leger lukket øynene for fangemishandling
aftenposten.no 27.4.2011
Amerikanske militærleger lukket øynene for at fanger i Guantanamo-leiren på Cuba ble mishandlet og torturert.

Det går fram av en undersøkelse utført av en pensjonert, amerikansk general og en ekspert fra Physicians for Human Rights, som har gransket legejournaler og rettsdokumenter til ni fanger.

Resultatet er gjengitt i siste utgave av tidsskriftet PloS Medicine, der det stilles spørsmål ved om ikke de militære legene burde ha ropt varsku om hva de observerte i Guantanamo-leiren. (...)

(Anm: Medical Complicity in Torture at Guantánamo Bay: Evidence Is the First Step Toward Justice. PLoS Med 8(4): e1001028 (April 26).)

Sykehus stolte ikke på egen lege - likevel fikk han jobbe i 12 år
nrk.no 19.4.2011
Til tross for at St. Olavs hospital mente at legen gjorde jobben sin på en uforsvarlig måte, fikk han fortsette i jobben i 12 år.

En patolog ved St. Olavs hospital ble kontrollert av ledelsen i 12 år fordi sykehuset var redd for at han utgjorde en fare for pasientene.

– Han oppførte seg på en sånn måte i arbeidssituasjonen at vi veldig tidlig begynte å kontrollere, sier klinikksjef ved Laboratoriemedisinsk klinikk, Trond Jacobsen til NRK.no.

Kolleger måtte dobbeltsjekke jobben han gjorde, men først da han sa opp jobben i oktober i fjor varslet sykehuset fra til helsemyndighetene. (...)

Bättre läkarkoll för att stoppa pillermissbruk
sverigesradio.se 18.4.2011
För att hindra langning och missbruk av starka läkemedel vill regeringens utredare ha ett register så att läkare kan ha koll på hur mycket läkemedel patienter får ut.

I dag skrivs det ut för mycket beroendeframkallande piller, tycker utredaren. Piller som ibland hamnar hos langare och säljs vidare.

– Man behöver inte ett recept. Man kan antingen köpa av vanliga personer som får ut med recept eller så kan man gå till personer som betalar läkare för att få ett recept, berättar Thomas, som vi kallar honom.

Han är en langare som säljer Tradolan, och som köper pillren av läkare och patienter.

– Det är stora pengar, men jag har mycket utgifter. Jag måste ta hand om familjen så mycket pengar försvinner där. Så jag tjänar nästan ingenting för det går allting till räkningar och sådant, säger Thomas.

Han har langat sedan 2008, det var då han upptäckte att det fanns folk som ville ha Tradolan och i dag är det så han försörjer sig.

– Jag får tag i mina genom en person som fixar dem. De betalar läkare plus de har ju familjemedlemmar som är sjuka, som de får ut det så, säger han.

Men det här vill regeringens missbruksutredare Gerhard Larsson stoppa genom att göra det möjligt för läkare att kolla hur mycket andra läkare skrivit ut till en patient.

– Meningen är då att läkemedelsregistret ska utvecklas så att man ska få en feedback från registret när man går till en annan läkare om vederbörande har haft motsvarande tablett från ett annat ställe om man inte säger det själv, så att man inte blir dubbelförskriven. (...)

Ny sjef for autorisasjonskontor
e24.no 16.4.2011
Anne Herseth overtar som direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

Herseth er utdannet sykepleier og har bakgrunn som helse- og sykehusbyråd i Oslo for Høyre.

- Anne Herseth er en dyktig leder med bred erfaring fra offentlig og privat virksomhet. Vi har lett etter en erfaren og robust leder med stor ryddighet, leveringsdyktighet og evne til å se og videreutvikle sine medarbeidere, sier konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog.

Herseth tiltrer i stillingen 18. mai. Jørgen Holmboe har vært fungerende direktør etter at tidligere direktør Per Haugum gikk over i jobb i Helsedirektoratet.

Haugum valgte samme dag som det ble kjent at administrasjonssjef for SAFH, Liv Løberg hadde jukset med CV og vitnemål, å gi opplysninger om eget økonomisk rot på 90-tallet til Helsedirektøren. (...)

LES OGSÅ: Tiet om økonomisk rot (...)

CV-jukset: Kan bli avkrevd 3,5 millioner
vg.no 14.4.2011
Liv Løberg tiltalt for bedrageri og falsk forklarig.

CV-jukser Liv Løberg (61) risikerer å måtte betale tilbake 3,5 millioner kroner som påtalemyndigheten mener hun har fått for mye i lønn. (...)

Tirsdag ble tiltalen forkynt for den tidligere administrasjonssjefen i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell:

I tillegg til at påtalemyndigheten tar forbehold om inndragning av straffbart utbytte, er 61-åringen tiltalt for bedrageri, dokumentforfalskning og falsk forklaring for offentlig myndighet. (...)

Advokat Erling O. Lyngtveit har overtatt som forsvarer for Liv Løberg, etter advokat Tom A. Næss. Han ble engasjert da Løberg etter VGs avsløringer valgte å legge kortene på bordet. Til VG sier Lyngtveit:

- Jeg drar kjensel på beløpet fra saksdokumentene, men i hvilken utstrekning dette blir fulgt opp av påtalemyndigheten nå, tør jeg ikke ha noen formening om. (...)

Vil ikke at leger skal bedømmes
aftenposten.no 6.4.2011
Regjeringen kritisk til frislipp

Alle partier vil at pasientene skal få bedre informasjon om kvaliteten på sykehus og leger, men Regjeringen vil ikke at pasientene fritt og åpent skal gi karakterer til legene.

I et åpent møte i Stortinget i går var alle de politiske partiene skjønt enige i at informasjonen som i dag er tilgjengelig for pasientene om kvaliteten på sykehus og leger, er nesten ikke-eksisterende. Teknologirådet lanserte i går to forslag for å bøte på problemene: innføre en rekke objektive kvalitetsindikatorer samt åpne opp for at tilbakemeldinger fra pasienter blir offentliggjort, men der navn og krenkelser fjernes. Opposisjonspartiene støtter forslagene, mens regjeringspartiene er skeptisk til frislipp av pasientenes opplevelse av behandlingen. (...)

Dømt for seksuelle overgrep:
- Legens bakgrunn bør gi redusert straff
nrk.no 1.3.2011
Legen som i Haugaland Tingrett er dømt for seksuelle overgrep mot atten kvinner er fra et afrikansk land. Han er utdannet i Tsjekkoslovakia og har praktisert i Saudi-Arabia.

Rettens mindretall i saken mot legen i Haugesund mente overgrep måtte forstås på bakgrunn av mannens kulturelle bakgrunn.

Legen som i Haugaland Tingrett er dømt for seksuelle overgrep mot atten kvinner er fra et afrikansk land. Han er utdannet i Tsjekkoslovakia og har praktisert i Saudi-Arabia.

Mannen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder.

Les også: Lege dømt til fengsel for overgrep

Les også: Lege kan få tre års fengsel

I dommen heter det at «tiltalte har misbrukt det tillitsforholdet som de fornærmede har hatt til leger ved å få dem med på undersøkelser som det ikke var medisinsk grunnlag for.» (...)

Full lege kjørte og jobbet
aftenposten.no 2.2.2011
Først promillekjørte legen til jobben og ble oppsøkt av politiet. Selv om blåseprøven viste nesten tre i promille, fortsatte legen å behandle pasienter.

Statens helsetilsyn har nå suspendert legens autorisasjon.

- Vi mener legen er til fare for pasientsikkerheten. Autorisasjonen hans er suspendert fordi vi mener det er sannsynlig at han vil bli fratatt autorisasjonen etter at tilsynssaken mot ham er avsluttet, sier Bjørn Jamtli, fungerende fagsjef for tilsynssaker i Statens helsetilsyn, til Adresseavisen.

I en promillesak i Sør-Trøndelag tingrett nylig, avga legen en uforbeholden tilståelse. På grunn av sin helsesituasjon og en påbegynt rehabilitering, slapp han imidlertid unna med samfunnstraff. (...)

Doctor who received £1.2m from patient’s estate is struck off (Lege som mottok 1,2 millioner pund fra pasient har mistet legebevillingen)
BMJ 2011; 342:d335 (19 January)
A psychiatrist who accepted £1.2m (€1.4m; $1.9m) from the estate of a vulnerable patient has been struck off by the General Medical Council for behaviour that “would appal other medical practitioners and shake the confidence of the public in the profession.”

Peter Rowan, 62, a private practitioner in Harley Street, central London, prescribed “excessive amounts” of benzodiazepines to Patricia May, a former actor who had had anorexia for more than 30 years when she died, aged 66, in 2003 after a fall at her home.

A GMC fitness to practise panel found that his prescribing practices risked her becoming dependent on the treatment and becoming vulnerable to dizziness, which could cause falls and fractures, given that she had osteoporosis. Dr Rowan is not blamed for her death, which an inquest found was caused by respiratory disease. (...)

Lege arvet milliongård fra pasient
nrk.no 18.1.2011
Et lege-ektepar må møte i retten etter at de fikk testamentert en gård fra en avdød pasient. Lege Reidar Gjøtterud var både behandlende lege og hjelpeverge for avdøde.

Arven er et attraktivt gårdsbruk i Høydalsmo i Telemark, og slektninger krever at testamentet blir kjent ugyldig.

Legens advokat, Bjørn Dyrland, mener arven ikke er i strid med Helsepersonellloven.

– Helsepersonelloven har noen regler om at man bør unngå denne type testamentering, men denne bestemmelsen er ikke absolutt. Den åpner også for det unntaket om at gaven er motivert ut i fra andre motiver enn den profesjonelle, som er tilfelle her, sier han til NRK.no. (...)

Doctors who prescribe oft-abused drugs face scrutiny (Leger som forskriver ofte misbrukte legemidler vil bli gransket)
washingtonpost.com 1.1.2011
Twice, the patient, a man in his mid-30s, said he lost his prescriptions for Valium and Percocet. Once, he said he was in a car accident that scattered his pills on the road. Another time, he said the medicine he was first prescribed was no good, so he "returned the pills." Another time, his wife called and said their house had been "searched by authorities" and the medicine had gone missing.

Each time, no matter the story, Peter S. Trent or Hampton J. Jackson Jr., doctors at the same orthopedic practice in Oxon Hill, refilled the prescription, according to the Maryland Board of Physicians. Over the course of 21/2 years, the doctors gave the patient 275 prescriptions, mostly for Percocet, a powerful, highly addictive painkiller.

Sometimes they wrote the patient more than one prescription for the drug on the same day. In a single month, they wrote him 11 prescriptions for Percocet, totaling 734 pills.

Jackson and Trent - who maintain that they did nothing wrong - are among a small group of doctors who were the top prescribers of tightly regulated drugs in their state Medicaid programs, according to a Washington Post analysis of state data.

Last year, Sen. Charles E. Grassley (R-Iowa) asked state regulators to provide lists of the top 10 Medicaid prescribers of eight drugs - some of which have high street value because of their popularity among abusers - in an effort to identify doctors who might be overprescribing pricey medicines at taxpayer expense.

The data he collected - which do not include prescriptions written outside of Medicaid - show that some doctors prescribe far more of the drugs than most of their peers. Grassley said the findings do not necessarily suggest "any illegal or wrongful behavior," because doctors on the lists may have a certain expertise or patient population that justifies their prescribing patterns.

But the findings "may also suggest overutilization or even health-care fraud," Grassley said. In one case, he noted, a Florida doctor wrote nearly 97,000 prescriptions for mental-health drugs over a 21-month period. (...)

Michael Jacksons lege stilles for retten
aftenposten.no 12.1.2011
Poplegenden Michael Jacksons personlige lege, Conrad Murray, blir stilt for retten for uaktsomt drap på den berømte sangeren.

Dommer Michael Pastor besluttet tirsdag etter seks dager med bevisførsel at det er lagt fram tilstrekkelig bevis til at han kan tiltales for uaktsomt drap.

Påtalemyndigheten la fram bevismateriale som tyder på at Murrays måte å behandle Jackson på avvek strekt fra vanlig medisinsk praksis.

Jackson døde i juni 2009 av en overdose sterk anestesimedisin som gis intravenøst og normalt bare i forbindelse med operasjoner på sykehus. (...)

Dømt for incest - fikk legelisensen tilbake
nrk.no 14.12.2010
Video: Det lønner seg å klage for helsepersonell som blir fratatt lisensen. En av fire som klaget i 2010 fikk den tilbake.

Statens Helsetilsyn mente legens overgrep var så alvorlig at han ikke burde få drive som lege. Men i klageinstansen var de av en annen oppfatning.

I flere saker NRK har sett nærmere på, mener Statens Helsetilsyn at oppførselen til legen eller sykepleieren er så alvorlig at de burde tapt autorisasjonen helt eller delvis.

Men det finnes flere eksempler hvor klageinstansen Statens Helsepersonellnemnd har fått omgjort slike saker - slik at personellet har beholdt lisensen: (...)

Nei, han var ikke fly-kaptein og hjertelege
dagbladet.no 13.12.2010
Flykaptein-«legen» rundlurte alle.

(Dagbladet): William Hamman var flykapteinen som også jobbet som hjertespesialist ved siden av. Han var selve definisjonen på en ekstremt vellykket karriere. Men når noe nesten virker for godt til å være sant, er det som regel det.

Falsk karriere
Nå viser det seg at Hamman slettes ikke er kardiolog, han er ikke en gang lege, skriver nyhetsbyrået AP.

Tilbake sitter en sjokkert amerikansk legeforening. (...)

Læger anmodes om at droppe kokain-snifferi
berlingske.dk 11.12.2010
En direktør på et italiensk hospital har bedt læger og sygeplejersker om at lade være med at sniffe kokain på arbejdet.

Direktøren på et hospital nær Lecce i det sydlige Italien har fået ørene i maskinen, fordi han har bedt hospitalets læger og sygelejersker om at lade være med at sniffe kokain i arbejdstiden. (...)

Physician Professionalism and Changes in Physician-Industry Relationships From 2004 to 2009
Arch Intern Med. 2010;170(20):1820-1826 (November 8)
Background One tenet of medical professionalism is managing conflicts of interest related to physician-industry relationships (PIRs). Since 2004 much has been done at the institutional, state, and national levels to limit PIRs. This study estimates the nature, extent, consequences, and changes in PIRs nationally. (...)

Conclusion Among a random sample of physicians, the prevalence of self-reported PIRs in 2009 was 83.8%, which was lower than in 2004. (...)

Mange kan bli kastet ut av medisinstudiet
dn.no 27.10.2010
Over 70 prosent av medisinstudentene på tredje semester ved Universitetet i Oslo strøk på en kontinueringseksamen i høst.

– Jeg tror ikke på at over 70 prosent av studentene som tok kontinuasjonseksamen OSCE, er så dårlige at de ikke kan fortsette på kullet sitt, sier leder for Medisinsk fagutvalg Daniel Barth til Universitas.

13. august ble kontinuasjonseksamen, OSCE (Objective Structured Clinical Examination), avholdt for medisinstudenter på tredje semester ved Universitetet i Oslo.

Én av fem strøk ved eksamenene i vår. På andre forsøkt strøk 71,4 prosent av denne gruppen på nytt. Dermed har de bare ett forsøk igjen før de blir kastet ut av medisinstudiet. (...)

– Det bør innføres varslingsplikt
nrk.no 18.10.2010
Viseadministrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Torgeir Strøm, mener dagens ordning ikke fungerer. - Man bør vurdere å innføre varslingsplikt, sier han.

Helsepersonell som har fått sparken i en helseregion, kan fritt søke jobb andre steder. Dette kan få alvorlige konsekvenser, mener Sykehuset Innlandet. Nå ønsker de seg et system som stopper uegna leger. (...)

– Fungerer godt nok
Men Statens Helsetilsyn mener dagens ordning er bra nok og at helseforetakene selv må si fra dersom de mener folk er udugelige.

– Jeg vil minne om ansvaret enhver har som tilsetter helsepersonell og andre til å sjekke søkerenes bakgrunn, sier Gorm Are Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.

– Enhver virksomhet bør ta ansvar å si i fra dersom noen har en jobb de ikke burde hatt, sier Grammeltvedt.

Støens klient har gjennom rettssaken fått vite at psykiateren hun anmeldte også ved tidligere arbeidsplasser har hatt forhold til sine pasienter. Nettopp derfor mener Støen at noe bør gjøres

– Jeg håper det kommer et system som gjør dette umulig. Min klient håper selvsagt ingen får en slik behandling igjen, og mannen bør aldri få praktisere igjen, sier Støen. (...)

Pille-lege overførte syv millioner til Sveits
nettavisen.no 5.9.2010
Legen som skal ha solgt pilleresepter til narkoman, har ført millioner av kroner ut av landet.

Tidligere i dag fortalte Nettavisen om legen, som var blant de mest populære i Oslo, som solgte resepter på narkotiske stoffer til sine klienter.

Les: Topplege solgte narkoresepter

Men i tillegg til tiltalen om salg av resepter, er mannen også tiltalt for trygdesvindel og banksvindel for millioner. (...)

Consumers say big pharma influence on docs is concerning (Forbrukerne sier at big pharmas påvirkning av leger er bekymrende)
blogs.consumerreports.org 24.8.2010
Consumers, in a turn of the tables, have given their doctors a checkup and the diagnosis looks pretty grim: They think doctors are too cozy with big pharma, according to the 2nd annual prescription drug survey conducted by Consumer Reports National Research Center. The survey of more than 1,150 adults who currently take a prescription drug found that the vast majority object to the payments and rewards pharmaceutical companies routinely dole out to doctors because they feel these are negatively influencing how they treat patients.

More than two thirds, or 69 percent, of consumers surveyed said they think drugmakers have too much influence on doctors' decisions about which drug to prescribe. Half of those polled said they feel doctors are too eager to prescribe a drug rather than consider alternate methods of managing a condition. And 47 percent said they think gifts from pharma companies influence doctors to prescribe certain drugs, with 41 percent saying they think doctors tend to prescribe newer, more expensive drugs. (...)

Flere helsearbeidere mister lisensen
tv2nyhetene.no 26.7.2010
Rus, tyveri, vold og sex er de vanligste fellelsene.

I 2008 fratok Statens helsetilsyn yrkeslisensen fra 63 personer, mens antallet i fjor økte med om lag 50 prosent til 99, skriver Fædrelandsvennen. (...)

99 mistet lisensen etter grove brudd
aftenposten.no 26.7.2010
De har ruset seg på jobb, stjålet, hatt sex med pasienter og banket opp klienter.

Tallene over helsepersonell som blir fratatt autorisasjonen stiger kraftig, viser tall fra Statens helsetilsyn.

I fjor ble 99 helsearbeidere i hele landet fratatt lisensen til å utøve yrket sitt. Året før var det 63, skriver Fædrelandsvennen.

Den vanligste årsaken er misbruk av rusmidler. I tillegg kommer tyveri, overdrevet foreskriving av sterke medisiner og seksuell omgang med pasienter høyt opp på listen. (...)

Doctors often don't report impaired colleagues (Leger rapporterer ofte ikke dårlig fungerende kolleger)
reuters.com 13.7.2010
(Reuters Health) - One out of three doctors didn't report colleagues they believed were "impaired or incompetent" to authorities, a survey released today found. Slightly more -- 36 percent -- didn't completely agree that it was their responsibility to report these colleagues in every case.

The definition of impaired or incompetent can range from doctors with drug addictions to those that aren't up-to-date on the best way of treating some conditions.

The American Medical Association (AMA) has a policy stating that doctors are ethically bound to report colleagues they believe are unfit to practice.
"I think there's no excuse for less than 100 percent of physicians holding true to our professional ideals," Dr. Matthew Wynia, director of the AMA's Institute for Ethics, told Reuters Health. "Reporting an impaired or incompetent colleague is very clear cut. It's a professional obligation." (...)

SAFH skal granskes etter jukseskandalen
vg.no 1.7.2010
(VG Nett) Det skal gjennomføres en ekstern granskning etter avsløringene om juks ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

- Det er i dag belsuttet å gjennomføre en bred ekstern gjennomgang av Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til VG Nett. (...)

Time to face up to the locums scandal (Tid for å se på vikarskandale)
BMJ 2010;340:c3519 (30 June)
"On rare occasions single catastrophic errors rightly lead to a complete review of a healthcare service," write Paul Cosford and Justyn Thomas this week (doi:10.1136/bmj.c3194). They have in mind the death of David Gray from an overdose of diamorphine given by German based locum Daniel Ubani. Without absolving Ubani of responsibility, they are damning of the system that allowed a doctor who had previously failed an English language test, had never worked in the UK, and did not practise primary care in Germany, to fly in one evening and work unsupervised the following day. (...)

- Legesekretær tappet pasientopplysninger
nrk.no 30.6.2010
Aleris Helse skal ha blitt tappet for pasientopplysninger om ca. 2000 pasienter.

Politiet aksjonerte mot tre helseforetak etter at en legesekretær skal ha tappet 2000 pasientjournaler og operasjonslogger fra et konkurrerende foretak. (...)

Den ulovlige tappingen av de taushetsbelagte opplysningene skal angivelig ha blitt gjennomført for å gi de tapende private helseforetakene et grunnlag for å klage på at Aleris vant anbudsrunden. (...)

- Tappingen har foregått ved at man har gått inn i pasientjournaler og operasjonslogger og skrevet ut disse fra systemet hos Aleris, noe man ikke har anledning til å gjøre, sier politiadvokat Rangvald Brekke i Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt. (...)

Fem personer siktet
Så langt er 5 personer og tre private helseforetak siktet for grov utroskap eller medvirkning til dette i forbindelse med saken.
- De siktede er leger som er tilknyttet de konkurrerende foretakene, sier Brekke.

Legene og sekretæren som skal ha tappet opplysningene, etterforskes nå for å se om de kan et personlig straffeansvar. (...)

- Helsefirmaene avslørt av egen klage
vg.no 30.6.2010
Klinikk: - Vi har ingenting å skjule

(VG Nett) Politiet mener de private helseforetakene avslørte seg selv i klagen etter et enbudstap. - Vi har ingenting å skjule, sier lederen for et av de.

En legesekretær skal ha tappet opplysninger fra 2000 pasientjournaler på oppdrag fra leger i konkurrerende selskaper. (...)

Strøm-Erichsen - En helt utrolig og svært alvorlig sak
vg.no 27.6.2010
Utelukker ikke at legene fratas autorisasjonen

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen utelukker ikke at de to legene fratas autorisasjonen etter avsløringen av skandalen ved Nordlandssykehuset.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen utelukker ikke at de to legene fratas autorisasjonen etter avsløringen av skandalen ved Nordlandssykehuset. (...)

Helsedirektør: - Jeg ble lamslått og forbannet
vg.no 25.6.2010
Reagerer skarpt på CV-jukset til Liv Løberg

Assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog er opprørt over CV-jukset til administrasjonssjef Liv Løberg i Statens Autorisasjonskontor - en tidligere betrodd medarbeider.

- Jeg ble både lamslått, forbannet og sjokkert, sier Guldvog til VG.

VG Nett meldte torsdag at administrasjonssjef Liv Løberg i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell innrømmer å ha forfalsket studiebevis og at hennes CV ikke var korrekt. Løberg sa opp sin stilling med umiddelbar virkning etter at jukset ble kjent. (...)

- Må nesten le
dn.no 25.6.2010
Helsetoppen som nå har innrømmet å ha jukset med egen cv, fikk nylig brev om viktigheten av å sjekke ansattes cv-er. Hun svarte ikke.
ADVARTE MOT FALSKE CV-ER: Robert Leite i Meditor Search. (...)

- Nå skjønner vi godt at hun ikke svarte, sier researcher Robert Leite til DN.no. (...)

Stanser autorisasjon av leger fra Pakistan
aftenposten.no 25.6.2010
Helsedirektoratet stanser autorisasjon av leger med utdannelse fra Pakistan med øyeblikkelig virkning.

Også godkjenningen av helsepersonell utdannet i land som Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) ikke godkjenner, er stanset.

Dette omfatter fire land: Irak, Kongo, Afghanistan og Somalia.

Ser på rutinene
20. mai startet Helsedirektoratet en gjennomgang av arbeidet i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH), hvor Liv Løberg fredag 25. juni sa opp sin stilling etter å ha forfalsket egne papirer . (...)

Helsesjef innrømmer forfalskning av tre studiebevis - og sier opp jobben
vg.no 24.6.2010
(VG Nett)Administrasjonssjef Liv Løberg (60) i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell innrømmer at hun har forfalsket studiebevis og at hennes CV ikke er korrekt.

Saken er spesielt oppsiktsvekkende fordi kontoret hun leder - Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH) - godkjenner autorisasjoner til blant annet leger, sykepleiere og tannleger. (...)

Helsesjef innrømmer forfalskning av tre studiebevis - og sier opp jobben
vg.no 24.6.2010
(VG Nett)Administrasjonssjef Liv Løberg (60) i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell innrømmer at hun har forfalsket studiebevis og at hennes CV ikke er korrekt.

Saken er spesielt oppsiktsvekkende fordi kontoret hun leder - Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell (SAFH) - godkjenner autorisasjoner til blant annet leger, sykepleiere og tannleger. (...)

Skjerpet nordisk kontroll med farlige leger
nrk.no 21.6.2010
Nordisk ministerråd vil skjerpe kontrollen med helsepersonell. Nå skal hele rullebladet bli tilgjengelig for alle de nordiske landenes helsemyndigheter. (...)

Helsemyndighetene i alle de nordiske landene skal nå kunne utveksle all informasjon om kritikk, tilsyn og virksomhetsinnskrenkninger som er gjort overfor leger og annet helsepersonell.

– Viktig for pasientsikkerheten
Helsemyndighetene er klar over flere saker der leger som har mistet autorisasjonen i et land, har reist og jobbet i et annet land.

– Vi vet at i 2009 så var det 1000 leger som fikk autorisasjon for å jobbe i Norge, og over halvparten av disse legene kom fra de andre nordiske landene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Vi ser at det er viktig at vi har et godt system for informasjonsutveksling, sier Strøm-Erichsen.

Bakgrunnen er at utenlandske leger som har gjort alvorlige feil, likevel får jobbe videre i andre land enn der de gjorde feilen. (...)

Tror ikke doktoren holder tett
nrk.no 26.5.2010
Tilliten til at helsevesenet og Nav klarer å overholde taushetsplikten om folks helseopplysninger er svekket.

For tre år siden var det 30 prosent som hadde stor tiltro til at helsevesenet klarer å bevare taushet om helseopplysninger. I en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Den norske legeforening, er det ni prosent færre som har full tillit til at helseopplysninger ikke kommer på avveie. (...)

Positivt engasjement
Hun mener undersøkelsen viser at mange er interesserte i hvordan helseopplysninger blir håndtert, og at dette på mange måter er et positivt engasjement i befolkningen. Tilliten til at Nav skal håndtere taushetsbelagte helseopplysninger på en god måte har falt enda mer enn for helsevesenet. Her er det 10 prosent som nå har stor tillit, mot 19 prosent for tre år siden. Hver sjette spurte (17 prosent) har enten ganske liten tiltro, eller svært liten tiltro til Nav. (...)

Sjokkert over tabbeleger i jobb
nrk.no 23.5.2010
Norske helsepolitikere er sjokkert over at leger som stadig begår grove feil kan få jobb i andre land i Norden.

Dagsrevyen fortalte i går om den danske legen Johanne Krogh, som kostet staten over 10 millioner kroner i pasienterstatninger.

Hun mistet retten til å operere i Norge, men da NRK sjekket hvor hun nå befant seg, fant de henne ved et sykehus i Sverige. (...)

Skjerper meldereglene for leger
vg.no 10.5.2010
VG Nett) Ingen leger er noen gang straffet for å ikke ha varslet om barnemishandling. Nå strammer justisminister Knut Storberget (Ap) inn reglene.

Storberget vil nå fjerne enhver tvil om at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Dersom det er så mye som en mistanke om at et barn blir mishandlet skal legene melde fra - selv om de ikke er helt sikre. Nå skal reglene skjerpes.

- Problemet med taushetsplikten er ikke loven i seg selv, men at flere har skjøvet den foran seg som unnskyldning for å ikke si noe. Når vi ser at noen fikler med en bil, så ringer vi politiet. Men ser vi en unge som blir tatt i for hardt av foreldrene sine, så nøler vi. Jeg er sånn selv, sier Storberget til VG Nett.

Endringene i straffeloven innebærer også at man kan bli straffeforfulgt dersom man medvirker til at andre ikke melder fra om mishandling i nære relasjoner. (...)

– Legehets kan gå ut over pasienten
nrk.no 4.5.2010
Leger og annet helsepersonell blir hengt ut på internett med fullt navn. Forståelig, sier Høyre-politiker. Å bli svartelistet kan gjøre leger mer tilbakeholdene i møte med pasienter, mener lege. (...)

Skandinavisk avtale om legetabber
kommunal-rapport.no 4.5.2010
Norge, Danmark og Sverige skal nå utveksle informasjon om legeanmerkninger. Men hva med Island og Finland, undrer norsk stortingsrepresentant.

– Vil regjeringene i Finland og Island ta initiativ til at også disse landene går med i det nordiske samarbeidet for å bedre pasientenes sikkerhet? spør den norske stortingsrepresentanten Sonja Mandt (Ap) i Nordisk Råd i et brev til den finske og islandske regjeringen.

Etter at det er blitt avdekket konkrete saker der leger med anmerkninger i ett nordisk land har fortsatt å praktisere i et annet, har myndighetene i Danmark, Sverige og Norge avtalt å dele informasjon om legeanmerkninger med hverandre. (...)

Lege kalte komapasient "grønnsak"
aftenposten.no 30.3.2010
En kvinne som lå i koma hørte hvert eneste ord da legen kalte henne grønnsak og snakket stygt om tennene hennes.

Kvinnen lå i respirator på sykehuset i Kristiansand i flere uker. Mens hun lå der i koma, hørte hun legens nedsettende ord, skriver Agderposten.

«Hun er jo helt borte»
Sykepleieren mente det var respektløst å snakke om pasienten på denne måten. Turnuslegen skal ha svart: «Hun er jo helt borte, og merker ingenting». Sykepleieren argumenterte