MinFastlege (nav.no) Frikort for helsetjenester (nav.no) Mine resepter (helsenorge.no) Kjernejournal (helsenorge.no)

- Fastlegene får nå 386 kroner per år per innbygger på listen (side2.no 13.4.2012)

Vil ha fastlege-penger over til sykehjemmene. Fastleger får penger for sykehjemspasienter, selv om de aldri møter dem. Dette må endres, mener sykehjemsleger og fagsjef. (dagensmedisin.no 4.2.2016)

Pasientlistene er mye verdt for norske leger. (nettavisen.no 6.8.2006)

Faktafeil om salg av legepraksis Torunn Janbu President i Legeforeningen (dagbladet.no 16.8.2006)

En av tre kommer ikke gjennom på telefon når de forsøker å få tak i fastlegen sin. Det viser en evaluering av fastlegeordningen som blir offentliggjort i dag. (nrk.no 7.2.2006)

Leger er det nye maktlauget (aftenposten.no 11.3.2007)

Norge ligger på verdenstoppen i absolutte kostnader per person i det offentlige helsevesenet. (helserevyen.no 4.7.2006)

- Legen er på 1900-tallet (dinside.no 29.11.2009)

– Legebesøk koster samfunnet milliarder. (– Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise- og ventetidskostnaden være opp mot 5 milliarder kroner.) (– Mye kan utrettes med mer effektiv logistikk.)

Legebesøk koster samfunnet milliarder
dn.no 22.2.2016
Reising til og venting hos legen koster samfunnet og den enkelte både tid og penger. Omgjort til tapt arbeidsfortjeneste blir summen nær 5 milliarder kroner i året, mener forsker. (...)

Kvinner har 33 prosent flere legebesøk enn menn etter at svangerskapsrelaterte besøk er fjernet.

En beregning som nylig ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA, viser at det i gjennomsnitt går med 121 minutter til en konsultasjon hos legen, skriver Dagsavisen. Av denne tiden går 37 minutter til reise, 20 minutter til direkte kontakt med legen og 64 minutter til venting, registrering og annet.

Forsker Berit Bringedal ved Legeforskningsinstituttet mener tallene kan overføres til norske forhold. Hun presenterer et regnestykke der den samlede tidskostnaden for fastlegebesøk i Norge er på 19 millioner timer i året:

– Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise- og ventetidskostnaden være opp mot 5 milliarder kroner – hvis man regner det om i tapt arbeidsfortjeneste, sier Bringedal til Dagsavisen.

Hun peker på bedre utnyttelse av teknologi og pakkeforløp for kreftbehandling som tiltak for å redusere tidsbruken. Dessuten mener hun mye kan utrettes med mer effektiv logistikk. (…)

(Anm: Physical Exam: Why Does Your Doctor Do That? (webmd.com 10.10.2017).)

(Anm: 13 Lies You Tell Your Doctor (and Why You Shouldn’t) (webmd.com 11.10.2016).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Nå har allmennlegene fått sitt eget nettmagasin.

(Anm: Nå har allmennlegene fått sitt eget nettmagasin. – Vi kaller fastlegen.no den nye lokalavisen for allmennlegene i Norge, sier leder av Allmennlegeforeningen. På Allmennlegeforeningens landsrådsmøte i Tønsberg onsdag åpnet AF-leder Tom Ole Øren et nettmagasin for allmennlegene: fastlegen.no (dagensmedisin.no 27.4.2018).)

(Anm: Vil ha retningslinjer for nulltoleranse for trakassering. På årsmøtet til Yngre legers forening ble det vedtatt å jobbe for retningslinjer som forbyr trakassering i Legeforeningen. (dagensmedisin.no 26.4.2018).)

- Hjemmelegene og KRY. Den nye fastlegen kommer enten hjem til deg, eller videochatter med deg. Nye legetjenester høster både kritikk og skryt fra ekspertene.

(Anm: Hjemmelegene og KRY. Den nye fastlegen kommer enten hjem til deg, eller videochatter med deg. Nye legetjenester høster både kritikk og skryt fra ekspertene. (…) - Fysisk undersøkelse kan ikke erstattes. Petter Brelin er fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin. Han er skeptisk til KRY, som videochatter med pasientene. (vi.no 7.11.2018).)

– 17.000 pasienter dukket aldri opp til legetimen.

(Anm: 17.000 pasienter dukket aldri opp til legetimen. Hver dag dropper i snitt 50 pasienter å møte til oppsatt time på Sykehuset Østfold uten å gi beskjed. – Problemet gjelder over hele Norge, sier fagdirektør ved sykehuset. (nrk.no 7.12.2017).)

- SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet.

(Anm: SYKE MED DÅRLIG RÅD RAMMES HARDT: Kritisk til inkassobyrå: Legeregningen din på 200 kroner kan vokse til 5000. Ett selskap styrer nå stadig flere av landets legers pasientjournaler, betaling, fakturering og inkassovirksomhet. – Problematisk at ett selskap har så mye makt over alle sidene i primærhelsetjenesten, sier leder i rådet for legeetikk. (…) Styrer i alle ledd ​På denne måten får fastlegene egenbetalingene sine, mens alle gebyrer for andre betalingsmåter enn direktebetaling i automatene og inkassogebyr uavkortet går direkte til Melin Medical eller Melin Collectors. (tv2.no 22.10.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017. (- Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen.)

(Anm: Vekst i bruk av fastlegene i 2017. Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017, om lag 1,8 prosent flere enn i året før. Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen. (ssb.no 12.6.2018).)

- Leger vegrer seg for å spørre om alkoholvaner. - Venter til det har blitt et problem, sier forsker. (- Det er mange gode grunner til å snakke om alkohol, mener Lid. Spesielt ved helseproblemer som kan skyldes alkohol, for eksempel søvnproblemer, depresjon eller høyt blodtrykk. Så hvorfor tør ikke, eller utsetter, helsepersonell å snakke om det?)

(Anm: Alkohol og helse. Leger vegrer seg for å spørre om alkoholvaner. - Venter til det har blitt et problem, sier forsker. (Vi.no): - Hvis vi ikke gjør alkohol til et tema, får vi heller ikke anledning til å gjøre noe, sier Torgeir Gilje Lid. Han er forsker, spesialist i allmennmedisin og har jobbet som fastlege i 25 år. I sin doktorgradsavhandling intervjuet han et titalls leger og avdekket en høy terskel for å snakke om alkohol. Mange sa de ventet til det var gått for langt og blitt et problem. - Før det blir et problem kan man lettere gjøre endringer. Men da snakker man jo ikke om det. Det er mange gode grunner til å snakke om alkohol, mener Lid. Spesielt ved helseproblemer som kan skyldes alkohol, for eksempel søvnproblemer, depresjon eller høyt blodtrykk. Så hvorfor tør ikke, eller utsetter, helsepersonell å snakke om det? (vi.no 6.8.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

- Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Leger som informerer deres pasienter om opioiddødsfall stanset (dempet) forskrivninger.

(Anm: Telling doctors about their patients' opioid deaths curbed prescriptions. Dive Brief: - A study published in Science found that telling doctors in San Diego County of a patient's overdose death led to that physician prescribing fewer opioids. - The county's medical examiner sent a letter to physicians whose patients died within a year of an opioid prescription. The notification included information about safe prescribing. - The letter led to lower high-intensity prescribing, fewer opioid prescriptions and overall lower opioid intake, according to the report. The study found "modest prescribing reductions," suggesting clinicians used more caution rather than completely stopping opioid prescriptions. (healthcaredive.com 13.8.2018).)

(Anm: Opioid prescribing decreases after learning of a patient's fatal overdose. Abstract Most opioid prescription deaths occur among people with common conditions for which prescribing risks outweigh benefits. Science. 2018 Aug 10;361(6402):588-590.)

(Anm: Fentanyl Actavis injeksjonsvæske, oppløsning 50 mikrogram/ml (felleskatalogen.no).)

(Anm: Fentanyl. Analgetikum ved sterke, kroniske smerter.  (…) Indikasjoner Voksne: Lindrer sterk, kronisk smerte som bare kan behandles adekvat med opioide analgetika. Barn ≥2 år: Langvarig behandling av sterke, kroniske smerter hos barn som får opioider. (felleskatalogen.no).)

(Anm: Fentanyl, sterktvirkende syntetisk smertestillende medikament i opioid-gruppen. Fentanyl brukes først og fremst ved generell anestesi, men også til rask behandling (ved intravenøs injeksjon) eller langvarig behandling (ved epidural injeksjon) av andre smertetilstander. Kilde: Store norske leksikon.)

- Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Jeg var bare 26 år og trodde nesten at legen var Gud.) (– Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten.) (– Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint.)

(Anm: Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Dette er en medisin som skal brukes forebyggende én uke av gangen, og så skal man ha minst en måneds opphold, sier Lindgren. I ni måneder – fra oktober til juni – får Lindgren skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Det er over seks tabletter daglig. Etter hvert opplevde hun at medisinen ikke hadde effekt lenger. Kroppen utviklet en toleranse. – Da var det kjørt, sier hun.) (– I dag får Hege Lindgren lykkefølelsen fra trening. Men lenge jaget hun etter tabletter for å føle seg topp.) (- Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren.) (– Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen. (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. (- AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig.)

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig. Rusen ødela en stor del av livet hennes. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. Bruken av opioidene oksykodon og tramadol øker så raskt at det bekymrer Legemiddelverket og forskere. En av dem som har kjent på de verste konsekvensene av store doser oksykodon er «Trine». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sin sønn. I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. (…) I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. (…) Trine forteller at hun fikk tilgang til stadig sterkere rusmidler, og at bruken fikk alvorlige konsekvenser for livet hennes. Hun måtte tvangsauksjonere bort huset sitt, og mistet omsorgsretten for sønnen sin. (tv2.no 20.10.2018).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? (- Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye.)

(Anm: SSB analyse 2018/14: Fastlegeordningen. Kortere pasientlister, lengre arbeidsdager? Ved utgangen av 2017 var det i gjennomsnitt 1100 pasienter for hver fastlege i Norge, 6 prosent færre enn i 2010. Både antallet fastlegeavtaler og antall årsverk i allmennlegetjenesten har økt raskere enn folketallet. Samtidig rapporterer legene om at arbeidsmengden deres har økt mye. I denne artikkelen ser vi nærmere på de ulike delene av fastlegenes oppgaver og hvordan omfanget av dem har utviklet seg over tid. Dernest drøfter vi hva økningen kan bety for belastningen på den enkelte lege. Gir utviklingen av fastlegenes arbeidsmengde støtte til en utbredt bekymring i kommunene og i legenes organisasjoner når det gjelder utviklingen i fastlegeordningen framover? (ssb.no 9.7.2018).)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Tenk nytt om fastlegeordningen. «Samlet sett er det nok grunn til å tro at fastlegene og fastlegetjenesten står overfor flere utfordringer fremover». (…) Økningen i fastlegenes arbeidsmengde er høyere enn økningen i legeressurser som er avsatt til arbeid med listepasienter, er konklusjonen til SSB. (aftenposten.no 12.7.2018).)

- Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne. (- Helseminister Bent Høie (H) får nå kritikk fra både pasienter, leger, politikere og journalister for ikke å ta dette på alvor.) (- Manglende faglig kompetanse Professor Rune Slagstad har i artikkelen «Helsefeltets strateger» fra 2012 gitt en god og avslørende analyse: «I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.» De som vil forstå, bør lese denne.)

(Anm: Ivar Thomsen, fastlege i Stavanger. Norges mest populære helsetjeneste er i ferd med å rakne. Det er kun Bent Høie som har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak. Avisene har de siste årene hatt mange innlegg om en fastlegeordning i krise. Helseminister Bent Høie (H) får nå kritikk fra både pasienter, leger, politikere og journalister for ikke å ta dette på alvor. Høie skylder på kommunene. Faktum er at Norges mest populære helsetjeneste allerede er i ferd med å rakne. Vi ser en felles årsakssammenheng bak dagens pågående krise i fastlegeordningen og den triste situasjonen i våre sykehus. Manglende faglig kompetanse Professor Rune Slagstad har i artikkelen «Helsefeltets strateger» fra 2012 gitt en god og avslørende analyse: «I dagens Helse-Norge drives den mest betydningsfulle helsepolitikken med basis i anonym byråkratmakt som skyr den offentlige debatt.» De som vil forstå, bør lese denne. (aftenposten.no 10.7.2018).)

(Anm: Fastlegene: – Vi gjør kontorarbeid for sykehusleger. Fastlege Elin Ileby Nakstad tok imot første pasient klokken 08 og hilste farvel til den siste ved 16-tiden. Da ventet 56 e-poster og 153 blodprøvesvar. Kontorarbeid stjeler stadig mer av fastlegenes tid. (…) Norsk forening for allmennmedisin (NFA) mener mye av dette arbeidet skyldes at sykehuslegene overfører for mye av oppgavene til fastlegene. Det er fastlege Elin Ileby Nakstad enig i. (…) Les også debattinnlegget: Overbelastede fastleger skaper problemer for andre helsetjenester (aftenposten.no 21.8.2018).)

– Litt mer tid med pasientene gir milliardsparing. Trønderlegene mener å ha dokumentert at litt mer tid brukt til hver enkelt pasient gir en «enorm» gevinst for helsevesenet.

(Anm: – Litt mer tid med pasientene gir milliardsparing. Trønderlegene mener å ha dokumentert at litt mer tid brukt til hver enkelt pasient gir en «enorm» gevinst for helsevesenet. (…) – Vi så på gjennomsnittlig antall minutter per konsultasjon som fastlegene sier de bruker. Dette var fra 15 til 25 minutter. Så har vi kryssplottet dette mot antallet innleggelser hver arbeidsdag. Vi fant nettopp det – at hvis vi bruker litt mer tid på hver enkelt konsultasjon, så sparer vi innleggelser. Det var en signifikant forskjell fra null til én, til to, til tre innleggelser hver dag, sa Tor Magne Johnsen, leder i Trønderopprøret under pressekonferansen i Oslo sentrum tirsdag. Les også: Seks av ti fastleger vurderer å slutte (dagensmedisin.no 10.4.2018).)

(Anm: Why Does My Doctor Do That? (Hvorfor gjør legen dette?) (webmd.com 13.12.2016).)

– 11 leger fant ingen feil. (– Den 12. legen.) (– Han sa at hele leddbåndet var avrevet, og at bruddet var helt skjevt. I tillegg til at jeg hadde noen andre smågreier som var ødelagt. Jeg holdt på å begynne å le. Han måtte jo tulle. Men den 12. legen tullet ikke.) (– Når du har gått til 12 leger, og det er bare to som har sett noe som helst. Det er jo helt sykt, sier hun.)

(Anm: 11 leger fant ingen feil. Det kostet supertalentet karrieren. Genette Våge (21) var et av de største motorsporttalentene Norge hadde sett. 12 legebesøk senere var proffkarrieren over. – Hun er nok det største talentet vi har hatt på damesiden i Norge. Sporten har mistet en viktig profil på grunn av den skaden, sier Eirik Skårdalsmo, NRKs motocrossekspert under NM-veka. Han har nettopp sett Genette Våge utfordre gutta i finalen i åpen klasse i speedcross-NM. (…) Den 12. legen Stavanger-jenta begynner forsiktig å trene igjen, men håndleddet gjør fortsatt vondt. For hver økt gjør det vondere, og til slutt står hun med tårer i øynene etter trening. (…) – Han sa at hele leddbåndet var avrevet, og at bruddet var helt skjevt. I tillegg til at jeg hadde noen andre smågreier som var ødelagt. Jeg holdt på å begynne å le. Han måtte jo tulle. Men den 12. legen tullet ikke. Elleve leger hadde oversett en omfattende leddbåndsskade og skjevt brudd. Så bar det inn på operasjonsstua, hele seks måneder etter ulykken. (nrk.no 19.8.2018).)

- Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater.

(Anm: Kronikk. Av: Frode Skanke, Avdelingsoverlege LHL-klinikkene Røros. Gi helsepersonell tiden tilbake. Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater. Jeg tror at mange helsearbeidere ønsker å arbeide under andre vilkår og slippe å gå på akkord med egne verdier i pasientbehandlingen, skriver kronikkforfatteren. Jeg tenker ofte at jeg er en privilegert doktor. Jeg jobber i et system der det fortsatt er mulig å bruke tid på pasientene og til å se hele mennesket. Mine samtaler blir sjelden avbrutt av kimende telefoner og jeg går ikke med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk. Les også: Mange jenter har Paracet eller Ibux i sekken eller håndvesken som en helt naturlig del av inventaretJeg har tid til spørre: Hvordan har du det egentlig? Dette magiske lille tilleggsordet «egentlig» som er portåpneren til de historiene som ikke er blitt fortalt før, fordi «systemet» ikke ga rom for at man som helsepersonell spurte. (…) Les også: Forskere advarer mot bivirkninger av ibuprofen (adressa.no 7.7.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager.

(Anm: Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. I underkant av 1,2 millioner nordmenn kontaktet fastlegene for behandling av muskel- og skjelettlidelser i 2015. Hver fjerde kvinne og hver femte mann fikk behandling for slike plager. Muskel- og skjelettlidelser rammer oftest kvinner og eldre, men hvor mye oftere søker kvinner legehjelp for de forskjellige typer av muskel- og skjelettlidelser enn det menn gjør? (ssb.no 5.7.2018).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Fastlegene er ikke alene i helsevesenet. (- Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er den klart største årsaken til sykefravær i Norge.)

(Anm: Merete Tønder, Leder av faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, Norsk Fysioterapeutforbund. Jorunn Lien, spesialist, psykomotorisk fysioterapi. Fastlegene er ikke alene i helsevesenet. Helseminister Bent Høie skriver i Aftenposten den 4. juli at fastlegene skal avlastes og at han allerede har startet evalueringen av dagens fastlegeordning. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er den klart største årsaken til sykefravær i Norge. Årsakene til muskel- og skjelettlidelser kan være mange og sammensatte, eksempelvis psykiske plager, stress eller andre påkjenninger. (…) Det er et paradoks at psykomotoriske fysioterapeuter som arbeider med og har spesifikk kompetanse på sammensatte lidelser, traumer og psykiske lidelser, ikke har de samme rettigheter til å møte pasientens behov knyttet til vurdering av sykmelding, henvisningsrett m.m. Det har manuellterapeuter og kiropraktorer har hatt de siste årene. (aftenposten.no 15.7.2018).)

- Forskning viser at …» Kritisk lesing av forskningskunnskap er en sentral forutsetning når forskningsresultater skal brukes som argumenter i helsepolitikk og helseplanlegging.

(Anm: «Forskning viser at …» Kritisk lesing av forskningskunnskap er en sentral forutsetning når forskningsresultater skal brukes som argumenter i helsepolitikk og helseplanlegging. EIVIND SOLFJELL er deskjournalist i Sykepleien.no. Anne Hafstad er journalist i Dagens Medisin og erfaren forsker og helsebyråkrat. Bent Høie er helseminister i Norge. De siste ukene har alle disse tre støttet seg til funn fra en forskningsrapport når de har hevdet at sykepleiere utfører legeoppgaver minst like bra som leger. Verken Sykepleien.no, Dagens Medisin eller helseministerens Facebook-konto er vitenskapelige tidsskrifter, og ingen av de tre er aktive forskere. Derfor skal vi kanskje ikke forvente at kritisk lesing av den aktuelle forskningsrapporten ligger til grunn for deres påstander. (…) Min kollega, professor Linn. O. Getz, har allerede kommentert rapporten i Dagens Medisin og påpekt en rekke svakheter som jeg ikke behøver å gjenta her. (dagensmedisin.no 13.8.2018).)

(Anm: Sykepleiere gir bedre behandling enn legene. For visse pasientgrupper er sykepleiere like gode eller bedre til å stille diagnoser og behandle pasientene enn legene. Også overlevelsen kan være bedre for noen pasientgrupper. Det viser en ny oversiktsartikkel fra det uavhengige forskningsnettverket Cochrane, først omtalt på dagensmedisin.se. I studien, som ble publisert på nettverkets hjemmesider i juli har forskerne gått igjennom 18 ulike studier hvor sykepleiere har overtatt legers oppgaver i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En av studiene er gjort i Sverige, de andre i Storbritannia, USA, Nederland og Canada. Studien omfatter sykepleiere med ulik kompetanse og både førstegangs kontakt og oppfølging av pasienter med somatiske lidelser som kroniske tilstander og diabetes. Psykisk lidelser er ikke inkludert. (…) Tror på samarbeid– Dette er ikke gjort i Norge og helsetjenesten er ulikt organisert i ulike land. Jeg er derfor usikker på overføringsverdien av dett til Norge, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for Allmennmedisin. (dagensmedisin.no 7.8.2018).)

- Svaret på fastlegekrisen er ikke bare mer penger og flere leger. (- Fastlege Thorleif Jansen argumenter for videokonsultasjoner som supplement til vanlige legetimer: – Det er nok leger i landet, dersom vi klarer å hjelpe pasientene raskere og mer effektivt.)

(Anm: Svaret på fastlegekrisen er ikke bare mer penger og flere leger. Av Thorleif Jansen, fastlege og medisinsk ansvarlig i KRY. Fastlege Thorleif Jansen argumenter for videokonsultasjoner som supplement til vanlige legetimer: – Det er nok leger i landet, dersom vi klarer å hjelpe pasientene raskere og mer effektivt. (…) Når vi skal til lege må vi ringe, vente, få time når det passer legen, reise, vente, gå inn til legen og reise tilbake. Det tar i snitt to timer per legetime. Helsepolitisk Barometer 2018 fra Kantar TNS viser at mer enn hver tiende nordmann allerede er opptatt av at legen kan tilby videokonsultasjon som supplement til vanlig oppmøte. At 520 000 nordmenn vil benytte seg av videokonsultasjon betyr at flere får tilgang til lege raskt, og det vil avlaste og effektivisere helsetjenestene. (…) Les også: Dette fastlegekontoret er best tilgjengelig: – Det krever mye av oss Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. (aftenposten.no 4.5.2018).)

- En fastlegeordning i krise.

(Anm: Marit Hermansen, president i Legeforeningen - Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen. En fastlegeordning i krise. Erfarne fastleger orker ikke mer og nye leger kvier seg for å overta. Mens staten lukker øynene, er bærebjelken i velferdsstaten i ferd med å kollapse. (…) Kapasiteten er sprengt. Legeforeningen har varslet om faresignalene i flere år. Vi har vært tydelige på at vi trenger flere fastleger. Staten har lukket øynene. Konsekvensene har fastlegene selv tatt på egen kappe. Men nå er strikken strukket for langt, og kapasiteten er sprengt. Nesten 700 årsverk ekstra dekkes inn ved at fastlegene har måttet utvide arbeidsuken sin. De jobber nå i snitt nesten 56 timer per uke. Det er mer enn elleve timer hver dag. Det utføres 1,4 millioner flere konsultasjoner hos fastlegene nå enn for bare seks år siden. (nrk.no 27.6.2018).)

(Anm: Seks av ti fastleger vurderer å slutte. Helse. Frafallet blant fastlegene kan øke etter forhandlingsbruddet med staten, frykter Legeforeningen. Nå varsles ny kamp foran høstens budsjettforhandlinger. (kommunal-rapport.no 3.7.2018).)

- Fastleger slår alarm: 6 av 10 vil slutte i yrket. Stress, arbeidspress, for mange ekstraoppgaver og en følelse av å ikke strekke til.

(Anm: Fastleger slår alarm: 6 av 10 vil slutte i yrket. Stress, arbeidspress, for mange ekstraoppgaver og en følelse av å ikke strekke til. Fortsetter det slik vil fastlegeordningen kollapse, frykter utmattede leger. (…) Seks av ti fastleger sier jobben går utover helsen. (…) – Det er all grunn til å være bekymret for tallene, da vi blant annet fra før vet at leger er overrepresentert på selvmordsstatistikken. (…) Frykter kollaps Om fastlegeordningen ikke endres snarlig, er det bare en fjerdedel av de spurte som sier de kommer til å fortsette i jobben om fem år. Helseminister Bent Høie (H) har lovet en handlingsplan til 2020 for å forbedre ordningen, men Johnsen frykter at han og kollegaene ikke vil holde ut så lenge. (nrk.no 25.11.2018).)

- Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse. Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen.

(Anm: Marit Hermansen, president, Legeforeningen. Gi universitetene muligheten til å sikre kjønnsbalanse. Kvinneandelen ved medisinstudiene i Norge har nå passert 70 prosent og er stigende. Legeforeningen stiller seg bak bekymringen til universitetsledelsen i Oslo og Bergen over denne utviklingen. Tiden er moden for å ta i bruk kvotering for å utjevne ubalansen. Beklageligvis deler ikke utdanningsmyndighetene denne bekymringen (Aftenposten 21.7). (aftenposten.no 31.7.2018).)

- Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. (- Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. Andelen menn har vært like lav eller lavere i mange år.)

(Anm: Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. Flere tiltak må tas i bruk for å få en bedre kjønnsbalanse på ulike studier. Bare 51 menn er tilbudt plass på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. Andelen menn har vært like lav eller lavere i mange år. UiO vil som en forsøksordning kvotere inn 30 prosent menn på psykologi, men har fått nei av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. (adressa.no 2.8.2018).)

- Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg.

(Anm: Vil tvinge legar frå sjukehusa til legekontora. Sjukehusa stikk av med for mange av legane som burde ha jobba ute på legekontora i distrikts-Noreg. Det meiner samfunnsforskar. – Sjukehusa må redusere inntaket av nye legar slik at fleire legar må gå inn i allmennpraksis ute i kommunane, seier samfunnsmedisinar , Hans Johan Breidablik. Hans Johann Breidablik, tidlegare fagdirektør i Helse Førde og no forskar ved Senter for Helseforsking i Førde, meiner fastlegeordninga nærast er i krise. Dette fordi mange kommunar ikkje greier å få tak i faste legar. I staden må dei rekruttere utanlandske legar via svindyre vikarbyrå, legar som oftast blir i kommunen berre nokre månader. (nrk.no 8.7.2018).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Unge leger utdannes til arbeidsløshet.

(Anm: Unge leger utdannes til arbeidsløshet. Emilie Sollie Rud (26) (til venstre) og Vilde Lie (27) ble begge ferdige med medisinstudiene i vår, men har ikke fått plass ved et helseforetak. – Da jeg valgte yrke, så visste jeg om bransjer med langt mer konkurranse. Jeg hadde aldri sett for meg at markedet skulle være like tøft for meg, sier Rud. (dn.no 9.7.2018).)  

- Fastlegene får stadig kortere pasientlister. Siden 2004 er fastlegenes pasientlister i gjennomsnitt kuttet med 8 prosent.

(Anm: Fastlegene får stadig kortere pasientlister. Siden 2004 er fastlegenes pasientlister i gjennomsnitt kuttet med 8 prosent. Unntaket er Oslo, der listene er blitt lengre. I 2017 var gjennomsnittlig lengde på fastlegenes pasientlister 1 106 pasienter. Til sammenligning var tallet 1 199 pasienter i 2004, to år etter at fastlegeordningen ble innført. Reduksjonen i listelengde har skjedd parallelt med at det over tid inngås flere fastlegeavtaler og blir flere fastleger i Norge. Ved utgangen av 2004 hadde landets kommuner inngått i alt 3 778 avtaler med fastleger (fastlegeavtaler), mens tilsvarende tall var 4 760 ved utgangen av 2017. Det er en vekst på 982 avtaler, eller 26 prosent, i perioden. På samme måte har tallet på fastleger steget fra 3 755 i 2004 til 4 741 i 2017. (ssb.no 7.5.2018).)

– Trenger Bent Høie virkelig mer dokumentasjon på at fastlegene er overarbeidet?

(Anm: Trenger Bent Høie virkelig mer dokumentasjon på at fastlegene er overarbeidet? |Hogne Sandvik, fastlege, Bergen. (…) Helseministeren som sov på vakt Bent Høie har altså endelig fått anledning til å gjennomføre forslaget sitt. Men hva skjer? Han velger å utsette problemet, trenerer prosessen, vil vente på en ny evaluering av fastlegeordningen. (aftenposten.no 1.7.2018

- Flere pasienter tar med opptak fra sine legebesøk. Men hvem andre kan lytte på dem? Leger i USA har begynt å gjøre det som en gang syntes utenkelig i et prosesslystent helsevesen: å gjøre opptak av medisinske samtaler med pasienter og oppfordre dem til å gjennomgå lydopptaket hjemme.

(Anm: More patients are taking home recordings of their doctor visits. But who else could listen? Doctors across the U.S. have begun doing what once seemed unthinkable in a litigious health care environment: recording their medical conversations with patients and encouraging them to review the audio at home. The rationale for the practice is as simple as the smartphone technology that enables it: having a recording improves patients’ understanding and recall of their doctor visits and helps them adhere to treatment regimens. Now the increasing power of artificial intelligence is promising to bring this technical capability to a new level — potentially offering big rewards, and risks, for patients and caregivers. (statnews.com 18.5.2018).)

- 6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon. Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives.

(Anm: 6 av 10 vanedannende medisiner til eldre skrives ut via telefon. Ifølge retningslinjene bør fastlegen møte pasienten når vanedannende legemidler forskrives. Men slik er ikke virkeligheten. 62 prosent av vanedannende legemidler til eldre skrives ut uten at fastlegen har pasienten foran seg. Dette viser en studie som har sett på forskrivingen av sovemidler, sterke smertestillende og beroligende medikamenter til hjemmeboende personer over 70 år. Studien er publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. (…) Vanskelig Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sier dette er en kjent og vanskelig problemstilling. – Det bør helst ikke være slik at over 60 prosent av forskrivingene gjøres via telefon, her må vi fastleger se nærmere på egen praksis. Vi kan nok ikke unngå dette helt, men det beste og tryggeste er om man treffer pasienten i en konsultasjon. Det er vanskelig for mange eldre å slutte helt med denne type medikamenter som de har brukt over flere år. (dagensmedisin.no 28.5.2018).)

(Anm: General practitioners’ prescriptions of benzodiazepines, Z-hypnotics and opioid analgesics for elderly patients during direct and indirect contacts. A cross-sectional, observational study. Scand J Prim Health Care. 2018 Jun;36(2):115-122.)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Én av to kreftpasienter oppsøkte fastlegen flere ganger året før diagnosen. – Vi tror fastlegen er en nøkkelperson for å avdekke kreft, sier fastlege Tor Magne Johnsen, leder av Trønderopprøret.

(Anm: Én av to kreftpasienter oppsøkte fastlegen flere ganger året før diagnosen. – Vi tror fastlegen er en nøkkelperson for å avdekke kreft, sier fastlege Tor Magne Johnsen, leder av Trønderopprøret. De fleste pasientene som viste seg å ha kreft oppsøkte allmennlege året før de fikk kreft. Og 56 prosent av dem hadde vært hos allmennlege fire ganger eller mer det siste øret før kreftdiagnosen ble stilt og hadde ett av seks symptomer forbundet med kreft allerede ved de første legekonsultasjonene. Det viser forskningen til svenske Marcela Ewing ved Sahlgrenska akademin. Hun har sett på de syv vanligste kreftsykdommene: brystkreft, gynekologisk kreft, hudkreft, føflekkreft, lungekreft, prostatakreft og tarmkreft. (dagensmedisin.no 23.4.2018).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Gebyrer hos legen. Fastleger tar ulovlige gebyrer. (- Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Steinar Mathisen, sier det etter Helsedirektoratets vurdering ikke er anledning til å ta gebyrer for internett - eller sms-tjenester som timebestilling.)

(Anm: Gebyrer hos legen. Fastleger tar ulovlige gebyrer. Fastleger tar gebyr for tjenester de ikke har lov til å ta betalt for, som timebestilling på SMS. – Det er utrolig frekt og vi forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet. I 2015 skrev vi om fastleger som nektet pasienter å betale med kontanter – og som attpåtil tok gebyrer for at pasientene skulle få betale med kort.  (…) - DET ER IKKE ANLEDNING TIL Å TA SLIKE GEBYRER: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Steinar Mathisen, sier det etter Helsedirektoratets vurdering ikke er anledning til å ta gebyrer for internett - eller sms-tjenester som timebestilling. (forbrukerradet.no 21.2.2018).)

(Anm: Kristin Eilertsen oppdaget ikke inkassokravet fra legekontoret før det ble trukket fra lønnsslippen: – Jeg ante ikke at jeg skyldte noe. Slik vokser egenandelen. (aftenposten.no 6.3.2018).)

- Refusjonskrav for fastleger. Snart kan du sjekke hvor mye penger fastlegen tjener på dine konsultasjoner. Helsedirektoratet jobber med ny innsynsordning.

(Anm: Refusjonskrav for fastleger. Snart kan du sjekke hvor mye penger fastlegen tjener på dine konsultasjoner. Helsedirektoratet jobber med ny innsynsordning. I forrige uke fikk NRK Brennpunkts dokumentar om fastlegenes og sykehusenes refusjonskrav en god del oppmerksomhet. Dokumentaren viser blant annet hvordan leger krever penger fra Helfo for pasientkonsultasjoner som aldri har funnet sted. Det er nemlig slik at når du har hatt kontakt med fastlegen din, vil legen som regel sende en regning til Helfo etterpå. Regningene varierer etter hvilken type kontakt dere har hatt, for eksempel om du har hatt en konsultasjon eller bare tatt noen blodprøver. (dagbladet.no 7.5.2018).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Dyrekjøpt tillit. De fleste stoler på fastlegen. Men hva skjer når fastlegen blir tatt for juks? (- Tatt for takstjuks fire ganger – fortsetter å jobbe som fastlege.)

(Anm: Dyrekjøpt tillit. De fleste stoler på fastlegen. Men hva skjer når fastlegen blir tatt for juks? En lege som må tilbakebetale store summer til staten etter å ha jukset, får vel ikke bare fortsette som før? (…) Takster for alt Hva du kan få for fem milliarder kroner? Tja, du kan for eksempel kjøpe Norges største fergerederi, Fjord1. Eller en kampflybase på Ørlandet. Eller du kan kjøpe en haug med legetjenester. For det er det staten gjør. Hvert år betaler Helfo, tidligere kalt Helseøkonomiforvaltningen, fem milliarder til norske fastleger for tjenester de utfører. (…) – Jeg er blitt brukt. Legen har sagt at barna mine og jeg har vært i konsultasjoner hos ham, når vi ikke har vært der. Og det har vært en økonomisk vinning i det for ham. (…) I Fredrikstad sitter det 18 mennesker som skal følge opp fastlegenes tillitsbaserte takstbruk. Og de har litt å bryne seg på. For det er over 6000 fastleger som sender inn regninger til Helfo. (…) Listetoppen NRK Brennpunkt hadde et ønske om å undersøke pengestrømmen på norske legekontorer. Redaksjonen ba derfor Helsedirektoratet om innsyn i samtlige regninger som norske fastleger har sendt til staten de siste tre siste årene. Totalt dreier det seg om over 90 millioner ulike regninger. (nrk.no 2.5.2018).)

(Anm: Fastlegekaka blir ulikt fordelt. Mange får litt, men noen få får veldig mye. Dette er kortversjonen av hvordan staten sender penger til fastlegene. 75 prosent av alle fastleger sender regninger for i underkant av 2,5 milliarder kroner. Like mange milliarder havner hos 25 prosent av legene. (nrk.no 2.5.2018).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet.

(Anm: NRK: Leger fikk millioner av kroner i urettmessige betalinger - beholder jobben og blir ikke straffet. I alt 19 leger har måttet tilbakebetale til sammen 13 millioner kroner for feilutbetalinger i 2015 og 2016, men ingen er straffet, og alle beholdt jobben. (aftenposten.no 3.5.2018).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– TILLIT: – Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen.

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– TILLIT: – Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen. (...) Må tilpasse seg pasientene. Legen må også tilpasse seg ulike pasienter. – Til noen pasienter må jeg forklare alt om medikamentet og behandlingen. Andre vil at jeg skal ta beslutningene og helst slippe å involvere seg for mye. Jeg må tilpasse meg for å skape trygghet, sier Madsen. Han påpeker at de fleste får det bedre når de møter forståelsesfulle mennesker. – Dessuten bør legen gi positiv, realistisk omtale av behandlingen. Det fører også til bedre etterlevelse: Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier Madsen. (...) Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye.

(Anm: Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye. En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at mange norske fastleger har svært lange arbeidsuker. Nå må det tiltak på plass, mener Legeforeningen. Rapporten er bestilt av Helsedepartementet i 2016. Høsten 2017 gjorde VG en stor gjennomgang av den norske fastlegeordningen høsten 2017, der flere leger sto frem og fortalte at arbeidsbyrden hadde blitt for stor. I rapporten kommer det frem at totalarbeidstiden for de fleste fastlegene er svært lang. I gjennomsnitt jobber de 55.6 timer i uken, men variasjonen er stor. Over 80 prosent av de 1954 fastlegene som deltok i undersøkelsen oppgir at de jobber mer enn arbeidsmiljølovens bestemmelser om en arbeidstid på maks 40 timer i løpet av syv dager. Bare ti prosent av de spurte legene holder seg innenfor disse rammene. (vg.no 6.3.2018).)

- Sykmelding, NAV og bestilling av sykehustjenester kan datamaskinen ta seg av.

(Anm: Sykmelding, NAV og bestilling av sykehustjenester kan datamaskinen ta seg av | Olsen, Lilleås og Haugen. Hvor mye kan fastlegen digitaliseres? Teknologibruken må være nyttig, ikke bare skape rot og merarbeid. (…) Vi har tro på at datamaskinen kan forenkle journalføring, gi langt bedre informasjon til pasienter om medisiner og behandling. En mulighet er at pasienten får et skriftlig journalutdrag etter hver konsultasjon, automatisk oversatt fra «medisinerspråk«. Der kan en også få med hva som er pasientens ansvar i behandlingen, alt fra å ta medisiner til riktig tid, til å røyke mindre, trene mer, spise sunnere … (aftenposten.no 30.3.2018).)

- Legene må tåle tilbakemelding fra pasientene. Mange fastleger vil ha seg frabedt at pasientene skriver om dem på nettet.

(Anm: Legene må tåle tilbakemelding fra pasientene. Mange fastleger vil ha seg frabedt at pasientene skriver om dem på nettet. Datatilsynet vil at de skal få reservere seg, mens Forbrukerrådet mener denne informasjonen skal være tilgjengelig. Forbrukerrådet er opptatt av at folk skal få vite nok til å velge den rette legen. Valget gjør du på Helsenorge.no, men her er det ytterst sparsomt med opplysninger om legen. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og mener Legelisten.no er et viktig supplement. Derfor håper hun vedtaket fra Datatilsynet ikke blir stående. (forbrukerradet.no 26.2.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

– Forbrukerrådet: Leger må tåle ris og ros på nett. Datatilsynet har bestemt at fastleger skal kunne reservere seg mot at pasienter vurderer dem på nett. Forbrukerrådet har en annen oppfatning.

(Anm: Forbrukerrådet: Leger må tåle ris og ros på nett. Datatilsynet har bestemt at fastleger skal kunne reservere seg mot at pasienter vurderer dem på nett. Forbrukerrådet har en annen oppfatning. På Legelisten.no , som ble lansert i mai 2012, kan folk legge ut vurderinger av leger, tannleger og spesialister. Fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet mener nettsiden er et viktig supplement til Helsenorge.no , hvor man velger fastlege. Hun håper derfor vedtaket Datatilsynet gjorde før jul, ikke blir stående. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Studie: Medisinstudentene vet lite om fedme. Ny studie viser at avgangsstudentene på medisinstudiet vet lite om fedme og fedmebehandling. – Dette er alvorlig, fedme er et av de største folkehelseproblemene i dette århundret, sier førsteforfatter Catia Martins. (- Bare 16 prosent av studentene visste hvordan man skal diagnostisere fedme hos barn.) (- Eivind Valestrand, leder for Norsk medisinstudentforening, sier det er viktig at leger, som skal fremme helse, har god kunnskap om hvordan de kan arbeide med fedme både på individ- og samfunnsnivå.)

(Anm: Studie: Medisinstudentene vet lite om fedme. Ny studie viser at avgangsstudentene på medisinstudiet vet lite om fedme og fedmebehandling. – Dette er alvorlig, fedme er et av de største folkehelseproblemene i dette århundret, sier førsteforfatter Catia Martins. Avgangsstudentene på de fire medisinstudiene i Norge svarte på 20 spørsmål om diagnostisering og behandling av overvekt. I snitt svarte studentene riktig på 60 prosent av spørsmålene. Studien, som er publisert i Obesity Facts, konkluderer med at studentene vet for lite om overvekt. (…) Metabolisme Nesten 50 prosent av studentene mente også at fedme kjennetegnes av lav forbrenning under hvile. – Dette stemmer ikke, fedme er kjennetegnet av høy metabolisme, sier Martins. Bare 16 prosent av studentene visste hvordan man skal diagnostisere fedme hos barn. (…) – Har mye å lære Eivind Valestrand, leder for Norsk medisinstudentforening, sier det er viktig at leger, som skal fremme helse, har god kunnskap om hvordan de kan arbeide med fedme både på individ- og samfunnsnivå. (dagensmedisin.no 18.12.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- I alt 12 kræftformer hænger sammen med overvægt.

(Anm: I alt 12 kræftformer hænger sammen med overvægt. Det velanskrevne tidsskrift The Lancet Diabetes & Endocrinology rapporterer, at cirka 1 ud af 25 kræfttilfælde kan tilskrives overvægt. Tallet stammer fra et stort studie ledet af forskere fra Imperial College i England. Forskerne har indsamlet data fra 2012 om kræfttilfælde i 175 lande og kombineret det med data om udbredelsen af overvægt og diabetes i de samme lande 10 år tidligere. De konkluderer, at 2 procent af alle kræfttilfælde i 2012 kunne tilskrives diabetes, mens overvægt altså stod for 3,9 procent. Det svarer til 544.300 tilfælde i de 175 lande. Læs også: Både høje og overvægtige børn har større risiko for tyktarmskræft senere i livet I en pressemeddelelse udtrykker artiklens hovedforfatter, dr. Jonathan Pearson-Stuttard fra Imperial College, sin bekymring over resultatet. (videnskab.dk 26.2.2018).)

(Anm: Worldwide burden of cancer attributable to diabetes and high body-mass index: a comparative risk assessment. The Lancet Diabetes & Endocrinology 2018;6(2):95 - 104.)

- Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert).

(Anm: Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert). (Physicians with varied specialist training might see patients with fungal disease, yet it might remain unrecognised.) Antisoppbehandling er mer kompleks enn behandling for bakterielle eller de fleste virale infeksjoner, og legemiddelinteraksjoner er spesielt problematiske. Lancet Infect Dis. 2017 Jul 31. pii: S1473-3099(17)30308-0.).)

(Anm: Aspergillus fumigatus är en svampart[2] som beskrevs av Fresen. 1863. Aspergillus fumigatus ingår i släktet Aspergillus och familjen Trichocomaceae.[3][4] (sv.wikipedia.org).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

- Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering.) (- Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke.)

(Anm: Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering) Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke. Noen av de metoder som brukes for å medikalisere hverdagslivet kan kanskje bedre beskrives som sykdomshandel: utvidelse av grensene for behandlbare sykdommer for å ekspandere markeder for de som selger og leverer behandlinger.1 2 Legemiddelfirmaer er aktivt involvert i sponsing av definisjonen av sykdom og promotering overfor både forskrivende leger og forbrukere. Den sosiale fortolkning av sykdom er erstattet av næringslivets sykdomsfortolkning. Mens noen aspekter av medikalisering er gjenstand for løpende debatt, har mekanismen bak firmastøttet sykdomshandel og påvirkning av publikums bevissthet, medisinsk praksis, helse, og nasjonale budsjetter, i liten grad vært gjenstand for kritisk gransking. (...) Næringslivsfinansiert informasjon om sykdom bør erstattes med uavhengig informasjon. (Corporate funded information about disease should be replaced by independent information.) BMJ 2002;324:886-891 (13 April).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Forklaring på variasjoner i rekvireringer av tester i primærhelsetjenesten: protokoll for en realistisk gjennomgang. (- Inkonsekvent praksis kan forklares med ulike grader av underforbruk og overforbruk av tester for diagnose eller kontroller. Underforbruk av hensiktsmessige tester kan resultere i forsinkede eller missede diagnoser; overforbruk kan være et tidlig skritt som triggr en kaskade av unødvendig intervensjoner (undersøkelser, kontroller, behandlinger etc.), samt å være en kilde til skade i seg selv.)

(Anm: Explaining variations in test   in primary care: protocol for a realist review. Abstract Introduction Studies have demonstrated the existence of significant variation in test-ordering patterns in both primary and secondary care, for a wide variety of tests and across many health systems. Inconsistent practice could be explained by differing degrees of underuse and overuse of tests for diagnosis or monitoring. Underuse of appropriate tests may result in delayed or missed diagnoses; overuse may be an early step that can trigger a cascade of unnecessary intervention, as well as being a source of harm in itself. BMJ Open 2018;8:e023117.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

- Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (- Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser.)

(Anm: – Studie vurderer hjerterisiko for antibiotika hos eldre kvinner. (…) Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (…) "Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser, for eksempel kardiovaskulære sykdommer og visse typer kreft," sa Qi i en pressemelding fra American Heart Association.) (...) The findings were to be presented on Thursday at an American Heart Association meeting in New Orleans. Findings presented at medical meetings are typically considered preliminary until published in a peer-reviewed journal. (medicinenet.com 22.3.2018).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Purdue Pharma fyrer halvdelen af sine sælgere og stopper markedsføringen af selskabets smertestillende opioid Oxycontin over for læger, efter at den amerikanske stat har sagsøgt firmaet for at have gjort tusindvis afhængige af opioider. (- Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet.)

(Anm: Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Medicinalselskabet Purdue Pharma, der har tjent hovedparten af sine penge på at sælge det smertestillende opioid Oxycontin, fyrer nu halvdelen af sælgerkorpset og indstiller markedsføringen af Oxycontin over for læger. Det skriver en række amerikanske medier, heriblandt Bloomberg. Meldingen kommer efter, at 15 stater og 300 byer og amter i USA, senest storbyen New York, har sagsøgt Purdue Pharma for sin rolle i epidemien af opioid-afhængighed og opioid-relaterede dødsfald, der lige nu hærger i USA. (…) Samtidig steg steg antallet af amerikanere, der døde af at have indtaget opioider i overdosis. Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet. Og den amerikanske stat mener, at der er en sammenhæng mellem den udvikling og Purdue Pharmas markedsføring af Oxycontin. Også en række andre producenter af smertestillende medicin, som f.eks. Johnson & Johnson, er for nylig blevet sagsøgt af den amerikanske stat. Purdue Pharma har tidligere erklæret, at selskabet "har lært af fortiden og fokuserer på fremtiden," og skriver på sin hjemmeside, at kampen mod opioid-afhængighed "også er vores kamp." (medwatch.dk 12.2.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

- Legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter. (- I en ledsagende lederartikkel ble spørsmålet reist om allmennleger kan være spesielt lette å påvirke med reklame, siden det ved de fleste legekontorer er få leger og fordi allmennleger flest mangler forskningskompetanse (7).)

(Anm: Legemiddelkonsulentbesøk i allmennpraksis observert av femteårsstudenter. BAKGRUNN Mange allmennpraktikere mottar besøk på legekontoret av legemiddelkonsulenter. Formålet med studien var å beskrive konsulentbesøkene, deres rammer og innhold (spesielt omtale av sikkerhetsinformasjon) og sammenligne funnene med funnene fra en tilsvarende studie gjort i 2001–02.) (…) FORTOLKNING Selv om det har skjedd en bedring siden 2001–02-undersøkelsen, er det fortsatt vanlig at informasjonen gitt ved legemiddelkonsulentbesøk er mangelfull når det gjelder omtale av bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner og forsiktighetsregler. Leger må basere seg på uavhengige informasjonskilder for å være oppdatert på legemidlenes sikkerhet. (…) Et viktig funn var at konsulentene i 55–64 % av tilfellene ikke informerte om legemidlets bivirkninger, interaksjoner, kontraindikasjoner eller forsiktighetsregler. I en ledsagende lederartikkel ble spørsmålet reist om allmennleger kan være spesielt lette å påvirke med reklame, siden det ved de fleste legekontorer er få leger og fordi allmennleger flest mangler forskningskompetanse (7). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 8. januar 2018.)

(Anm: Er leger forskere? (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Medicintjek: Syv ud af ti recepter skal skrives om. En gennemgang af 226 nordjyske patienter afslører, at 71 procent får for meget, forkert eller unødvendig medicin.

(Anm: Medicintjek: Syv ud af ti recepter skal skrives om. En gennemgang af 226 nordjyske patienter afslører, at 71 procent får for meget, forkert eller unødvendig medicin. Efter en blodprop i hjernen tog 83-årige Jytte Pedersen fra Klokkerholm 13 forskellige slags medicin. Det fik hun det ikke bedre af, snarere tværtimod: hun var oftest sengeliggende og generelt ked af det. Men så blev hendes lange medicinliste gennemgået. Noget medicin blev trappet ned, andet blev skiftet ud og en del blev helt droppet, så hun nu er nede på fire forskellige slags om dagen - og hun er kommet ud af sengen. (…) I Klokkerholm er praktiserende læge Helle Nygaard glad for at få sine recepter gennemgået af en farmaceut: - Vi har ofte nogle meget lange medicinlister, der udløser en hel kaskade af bivirkninger. Det kan desværre betyde, at patienterne ikke er så raske eller så friske, som de kunne være. Alle regioner har fået penge til at rydde op i patienternes medicin, og i Region Nordjylland er man foreløbig meget tilfreds med farmaceut Heidi Kudsks indsats. (dr.dk 26.12.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

- Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. (- Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner.)

(Anm: Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. AUSTMARKA (NRK): I 20 år fikk Kenneth Nerby store mengder vanedannende medisiner av legene sine. Det har gjort ham 100 prosent ufør. Nå får han pasientskadeerstatning. (…) Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag, fikk han utlevert store mengder vanedannende medisiner fra flere leger. (…) Det startet med at både moren og faren ble syke og døde da de var bare 45 og 46 år gamle. I tillegg døde farfaren bare en uke etter faren. Kenneth hadde det tungt og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Fastlegen i Svelvik, der Kenneth bodde da, skrev i stedet ut Vival og Rohypnol og sa det ville hjelpe ham å sove. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner. (nrk.no 13.2.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Fastlegene: Kommune betalte vikarlege 229 000 kroner for 20 arbeidsdager. (- 1 av 3 kommuner oppgir at de i løpet av de siste tre årene har leid allmennlege fra byrå.)

(Anm: Fastlegene: Kommune betalte vikarlege 229 000 kroner for 20 arbeidsdager. Svindyr legejakt En rekke små og større kommuner punger ut for å skaffe innbyggerne akseptabel legedekning. I VGs oversikt over fastlegesituasjonen i 425 kommuner, oppgir nesten 1 av 3 kommuner at de i løpet av de siste tre årene har leid allmennlege fra byrå. Det er for de aller fleste helselederne en siste utvei etter at de ikke har lyktes med vanlig rekruttering. (vg.no 26.10.2017).)

(Anm: Kvinner dobbelt så ofte hos fastlegen (aftenposten.no 8.6.2016).)

(Anm: Så förbereder du dig inför läkarbesöket. Allt för ofta känner man sig snopen efter att ha varit hos läkaren. Ett sätt att undvika detta och få ut mer av besöket är att förbereda sig. Här är några tips kring hur du gör det. (netdoktor.se 26.6.2017).)

- Utanlandske vikarlegar kostar kommunane fleire hundre millionar i året.

(Anm: Utanlandske vikarlegar kostar kommunane fleire hundre millionar i året. HYLLESTAD (NRK): Vikarlegen Moussa El Haddad (27) frå Danmark sikrar at pasientane får hjelpa dei skal ha, men kostar Hyllestad kommune 35.000 kroner i veka. Innleige av vikarlegar gjev norske kommunar ei ekstrarekning på 400 millionar i året. (nrk.no 4.7.2018).)

- Overlege om sykemeldinger: – Vi bør ikke ha dette ansvaret. Overlege mener at leger bør fratas muligheten til å skrive ut sykemeldinger. – Vi har ikke mulighet til å være objektive overfor egne pasienter, sier han.

(Anm: Overlege om sykemeldinger: – Vi bør ikke ha dette ansvaret. Overlege mener at leger bør fratas muligheten til å skrive ut sykemeldinger. – Vi har ikke mulighet til å være objektive overfor egne pasienter, sier han. (…) Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, sier temaet er diskutert i fagmiljøet. (…) – Vanskelig å være objektiv (…) Overlege Knut Holmen ved Sykehuset Levanger mener også at legene ikke lenger bør ha ansvar for å sjukemelde egne pasienter. – Legene er i et tillitsforhold til pasientene, og vil forsvare deres interesser. (nrk.no 23.11.2017).)

– Fastlegens portnerfunksjon fortsatt viktig. En ny rapport fra Legeforeningen viser at fastlegens portnerfunksjon gir et mer likeverdig tilbud for alle, men at den bør moderniseres.

(Anm: – Fastlegens portnerfunksjon fortsatt viktig. En ny rapport fra Legeforeningen viser at fastlegens portnerfunksjon gir et mer likeverdig tilbud for alle, men at den bør moderniseres. Fastlegens portnerfunksjon var viktig ved innføringen av fastlegeordningen. Legeforeningen har nå sett et behov for å avklare om portnerfunksjonen fortsatt forsvarer sin plass. "Som portner har fastlegen ansvar for å utrede og behandle, eller henvise videre når det er nødvendig", skriver Legeforeningen i rapporten. (dagensmedisin.no 21.12.2017).)

(Anm: Fastleger sier opp på grunn av tøffe legevaktkrav. Kravet om at bakvakt på legevakt må kunne rykke ut når det trengs, gir en stor vaktbelastning på legene. I Hammerfest har fastleger sagt opp. (dagensmedisin.no 21.12.2017).)

– Hver enkelt lege må endre kurs.

(Anm: – Hver enkelt lege må endre kurs. Antibiotikaeksperter om situasjonen for antibiotikaresistens i Norge. (…)  Vi ba Morten Lindbæk, leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin og Gunnar Skov Simonsen, som leder Norsk overvåkingsystem for antibiotikaresistens (NORM), om å gjøre opp status for situasjonen med antibiotikaresistens Norge. Se video øverst i saken! (dagensmedisin.no 1.12.2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert.

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Ble pillemisbruker etter bilulykke: Anne Mette (48) fikk sterkere og sterkere doser i 15 år – nå etterforskes fastlegen.

(Anm: Ble pillemisbruker etter bilulykke: Anne Mette (48) fikk sterkere og sterkere doser i 15 år – nå etterforskes fastlegen. Etter 15 år på vanedannende beroligende piller, sa datteren, sønnen og samboeren stopp. Da var Anne Mette i ferd med å miste dem. – De kjente meg vel ikke igjen. Det er jo episoder jeg helst ikke vil gå inn på, for man blir veldig egoistisk i den verden der, sier Anne Mette Simensen (48) ettertenksomt. Hun beskriver hvordan hun opplevde å være avhengig av piller for å komme igjennom hverdagen. Etter to operasjoner i rygg og nakke på grunn av en bilulykke, fikk hun Rivotril av fastlegen sin. Et beroligende preparat som er muskelavslappende og hjalp henne med å komme seg etter operasjonene i 2000. Medisinene er sterkt vanedannende, men det var informasjon Anne Mette ikke fikk med seg. – Jeg hadde jo så mye skruer og plater i kroppen etter operasjonen, så det var for at kroppen skulle klare å slappe av. Det var det jeg fikk beskjed om, sier hun. Hun tok imot medisinen uten spørsmål, men de hadde sine bivirkninger. (…) Helsedirektoratet har laget en veileder for de som trenger hjelp til å trappe ned bruken av vanedannende medisiner. (tv2.no 5.12.2017).)

- Fylkeslege fikk ned pillebruken i Østfold: Høie ønsker å innføre ny «pillemetode» i hele landet. (- Målet er å unngå at brukere blir avhengig.) (– Ja, vi bruker jo en lignende metode for å få en mer riktig bruk av antibiotika, og det ser vi jo at har effekt, sier han til TV 2.)

(Anm: Fylkeslege fikk ned pillebruken i Østfold: Høie ønsker å innføre ny «pillemetode» i hele landet. Helseminister Bent Høie støtter forslaget om at fastlegene bør kurses mer om vanedannende medisiner. Målet er å unngå at brukere blir avhengig. (…) Hele landet Nå vil helseminister Bent Høie ha metoden ut i hele landet. – Ja, vi bruker jo en lignende metode for å få en mer riktig bruk av antibiotika, og det ser vi jo at har effekt, sier han til TV 2. Han sier også at det allerede er fokus blant fastlegene om vanedannende medisiner. Fastlegene fikk tidligere i år et såkalt e-læringskurs for å få mer kunnskap om medisiner ment for kortvarig bruk. Kurset tar 4-7 timer og gjøres på egenhånd med video-eksempler. (…) Lederen i Norsk forening for allmennmedisin sa tidligere denne uken at han ønsker et nasjonalt kompetansesenter. Stort samfunnsproblem Også Helsetilsynets direktør er positiv til å gjøre et landsomfattende tiltak etter samme modell som Hjermann har satt i gang i Østfold. (tv2.no 8.12.2017).)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han.

(Anm: Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Tor Iversen, som er professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), avlivet en velkjent myte, som han mener er oppstått i diskusjonen om fastlegeordningen: Åpne lister At bedre legedekning i primærhelsetjenesten automatisk skal gi mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, stemmer ikke, framholdt Iversen på Dagens Medisins seminar om fastlegeordningen på Gardermoen torsdag morgen. – Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han. Organisering og arbeidsmåte Overfor Dagens Medisin utdyper Iversen: – Vi har tatt utgangspunkt i Levekårsundersøkelsen og koblet disse dataene med andre data. Man skulle tro at kommuner hvor det er mange fastleger med åpne lister hadde mindre bruk av spesialisthelsetjenesten – når man korrigerer for tilgang til spesialisthelsetjenesten. Det finner vi altså ingen tendens til. – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste?  – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Fastlegene blir eldre, og færre ønsker å bli fastlege. Legeforeningen frykter for ordningen. Fastlegene blir eldre. Færre ønsker å bli fastleger. Legeforeningen frykter at pasienter i flere kommuner ikke får sin egen fastlege i løpet av de neste fem årene. (…) – Dessuten vet vi at alderssammensetningen endrer seg. En av fire fastleger er 60 år eller eldre. Om fem år står vi i fare for at mange av dem har trappet ned eller gått av med pensjon, sier hun. (aftenposten.no 3.11.2017).)

– Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus.

(Anm: MAGNUS HJORTDAHL, allmennlege, Ph.d. stipendiat, UiT - PEDER HALVORSEN, fastlege, professor, Institutt for samfunnsmedisin, UiT - HELEN BRANDSTORP allmennlege, leder, Nasjonalt senter for distriktsmedisin. Kneler fastlegeordningen vil blålysmedisinen lammes. En av de viktigste oppgaven fastlegen din har er å ta seg av akutt syke pasienter. En krise i fastlegeordningen kan derfor ha alvorlige konsekvenser for akuttmedisinsk behandling i og utenfor sykehus. (vg.no 18.1.2018).)

- Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse.

(Anm: Dagens henvisningspraksis fører til at det sløses med ressursene i helsetjenesten. ​Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse. Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist. –  En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å sikre god henvisningspraksis fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. Dokument 3:4 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018  (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

- Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

(Anm: Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. ​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Dokument 3:3 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet.

(Anm: Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet. – Det er viktig for oss å vise hvor viktig forskning og utvikling er for landet, og å diskutere hvordan vi kan bli enda bedre, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (forskningsradet.no 11.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hva er poenget med fastlegen?

(Anm: Hva er poenget med fastlegen? | Andreas Saxlund Pahle fastlege Bolteløkka legesenter og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin. Hvorfor kan vi ikke bare gå til sykehus- spesialister med alle helseplagene våre? (…) Men hva er egentlig allmennmedisineren gjør? Hvorfor er det i befolkningens og myndighetens interesse å legge til rette for en god allmennlegetjeneste? (…) Derfor trenger vi allmennlegen Med det som bakteppe kunne vi spørre: Hvorfor kan vi ikke bare gå til sykehusspesialister med alle helseplagene våre? Eller mer spissformulert: Hva er poenget med allmennlegen? Jeg skal gi to grunner, én forskningsbasert og én teoretisk, for at vi trenger allmennlegen. (…) Jeg tror det koker ned til dette: Allmennmedisinerens spisskompetanse er det å kunne se og tenke bredt og forholde seg til en stor grad av samtidige sammensatte tilstander. Dette kombinert med personlig kjennskap til pasienten over tid (som er idealet, men dessverre ikke alltid realiteten), gjør at allmennlege og pasient i samarbeid kan manøvrere seg gjennom svært komplekse problemstillinger. Dette er ikke bare en mer kostnadseffektiv, men også en helsefremmende arbeidsmåte. (aftenposten.no 2.12.2017).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

– Fastlegemangel øker faren for udugelige leger .

(Anm: – Fastlegemangel øker faren for udugelige leger .En fastlege i Gudbrandsdalen ble sagt opp på dagen. Ifølge Helsetilsynet har han vært «krenkende, arrogant og lite omsorgsfull». Mangel på fastleger gjør at distriktskommuner blir mer utsatt for dårlige leger, mener fylkeslege. (nrk.no 3.12.2017).)

- Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. (- Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt.)

(Anm: - Eldre mannlige leger tyr til trakassering som maktmiddel. Lege Guro Haugen Fossum slår alarm på vegne av kvinnelige leger/legestudenter. Haugen Fossum arbeider blant annet ved Øre-nese-halsavdelingen på Rikshospitalet. Over 3200 leger og medisinstudenter slår nå alarm i oppropet #utentaushetsplikt. Én av fem kvinnelige leger har vært utsatt for seksuell trakassering, viser en spørreundersøkelse blant 11.000 leger og medisinstudenter som deltar i det lukkede Facebookforumet #utentaushetsplikt. Det skriver Aftenposten fredag. 2900 medlemmer i gruppen har svart på den uformelle undersøkelsen, som dermed ikke er representativ for alle kvinnelige leger. Over 100 detaljerte eksempler på seksuell trakassering er beskrevet og delt på FB-gruppen. Antallet historier stiger stadig. Over 3200 leger og medisinstudenter har til nå undertegnet et opprop som også er lagt ut i gruppen. (nettavisen.no 8.12.2017).)

- I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons.

(Anm: Krever kartlegging og tiltak etter trakasserings-avsløringer. Helseminister Bent Høie (H) er bekymret over omfanget av seksuell trakassering mot leger og medisinstudenter. (…) I oppropet #utentaushetsplikt kommer det også frem at få tør å varsle ledelse, og de som har hatt mot til å si fra har fått svært varierende respons. Mange er blitt møtt med passivitet, lite eller ingen handling. Legene og studentene krever nå endringer, både på person- og systemnivå. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige.

(Anm: Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Forbrukerrådet test av alle landets fastlegekontor viser enorme forskjeller på hvordan fastlegekontoret møter deg. Sjekk hvordan din fastlege gjør det. (forbrukerradet.no 17.10.2017).)

(Anm: Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. Mange fastleger er frakoblet internett og vanskelige å nå, viser en stor undersøkelse fra Forbrukerrådet. (…) Mangler vilje? Hvert fjerde fastlegekontor mangler et nettsted med informasjon om adresse, åpningstider og hvem som jobber der. Slik informasjon kunne spart kontoret for flere telefonhenvendelser, påpeker Forbrukerrådet. (vg.no 17.10.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling?

(Anm: Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling? Når sundhedsprofessionelle står overfor patienter og pårørende skal de både kunne formidle og argumentere for de ofte svære beslutninger, der træffes. I Etisk dialog i sundhedsvæsenet klæder Benjamín Olivares Bøgeskov sundhedsfaglige på til at tale om etiske problemstillinger. Bogen gennemgår, hvordan du som fagprofessionel kan træne din argumentation og refleksion, samt forklarer de klassiske etiske teorier: nytte-, pligt-, nærheds- og dydsetik. Om forfatteren. Bogen er skrevet af Benjamin Olivares Bøgeskov, der er ph.d. og lektor ved UCC.            ETISK DIALOG I SUNDHEDSVÆSENET.  Udgivelsesdato: 2017-11-23 (samfundslitteratur.dk 23.11.2017).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

- Slår alarm om helsehjelp til asylsøkere: - Vi oppfordres av staten til å se på en menneskegruppe som mindreverdig.

(Anm: Slår alarm om helsehjelp til asylsøkere: - Vi oppfordres av staten til å se på en menneskegruppe som mindreverdig. Asylsøkere med avslag mister retten til både fastlege og medisiner på blå resept, men kan bli værende i landet strippet for rettigheter. Nå slår leger full alarm. (dagbladet.no 12.12.2017).)

– Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet.

(Anm: – Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Hvordan kan man forvente at leger og sykepleiere skal involvere seg i e-helsearbeidet og IKT - når det fortsatt er langt igjen til man får felles løsninger og det fortsatt sendes hundretusener av henvisninger per post? (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

- Har lagt ned legenes diskusjonsforum. (- I slutten av oktober skrev Sandvik på Eyr at hver tredje av de 200 meldingene var såkalt metadebatt, det vil si diskusjon om diskusjon, personkarakteristikker, irrelevante meldinger eller krangling.)

(Anm: Har lagt ned legenes diskusjonsforum. – Etter hvert avtok antall nyttige meldinger med substans, og listen ble i større grad dominert av metadebatter, personangrep og småkjekling, sier Hogne Sandvik. Fredag 3. november ble den siste meldingen på allmennlegenes diskusjonsforum Eyr publisert. Fastlege og forsker Hogne Sandvik har vært ansvarlig for Eyr siden starten i 1996. I slutten av oktober skrev Sandvik på Eyr at hver tredje av de 200 meldingene var såkalt metadebatt, det vil si diskusjon om diskusjon, personkarakteristikker, irrelevante meldinger eller krangling. Han varslet da om at hvis andelen «støy-meldinger» oversteg 20 prosent over en periode på minst 100 meldinger, så ble listen nedlagt. Alternativet til nedleggelse var at listen blir moderert, med andre ord at alle meldinger siles før de videresendes. (dagensmedisin.no 10.11.2017).)

– Sykehjem lar eldre gå mer enn elleve timer uten mat. Helse. Halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet.

(Anm: – Sykehjem lar eldre gå mer enn elleve timer uten mat. Helse. Halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet. – Det er svært alvorlig. Det er særlig skremmende når vi vet hva det betyr for helse og hvordan du har det, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, i en pressemelding. Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør det ikke gå mer enn elleve timer fra dagens siste til neste dags første måltid på et sykehjem. Forbrukerrådet har intervjuet ledere for 531 sykehjem i Norge, og svarene viser at 49 prosent av alle sykehjemmene bryter med disse retningslinjene. Vie forteller at så mange som 60 prosent av de eldre kan være underernært. – Hvis du ikke spiser skikkelig, blir du oftere syk, du blir slapp, og kan lettere falle og skade deg. Dessuten kan et godt og innbydende måltid gi glede og gode stunder. Det er også viktig, sier hun. Vie forventer store forbedringer til neste gang Forbrukerrådet gjør den samme testen. – Halvparten av sykehjemmene følger den, og jeg har tiltro til at resten kommer etter, avslutter fagdirektøren. (kommunal-rapport.no 2.10.2017).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger.

(Anm: Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata, skriver Fagbladet Journalen. Det viser til en tilsynsrunde Datatilsynet gjorde ved ti av landets legekontorer i 2016. Blant eksemplene på slurv er passord som skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata som tas med hjem, og servere står på ulåste rom. Ifølge fagbladet sendte også noen av legene pasientinformasjon via vanlig epost og usikrede nettløsninger. (digi.no 17.10.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger bryter journallov. Sju av ti legekontor, som fikk tilsyn i fjor, bryter loven om pasientjournaler. Datatilsynet vil gi dem bøter om de ikke rydder opp. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata. Passord skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata tas med hjem og servere står på ulåste rom. Noen sender pasientinformasjon via vanlig e-post og usikrede nettløsninger. (fagbladetjournalen.no 18.10.2017).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik.

(Anm: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 9. august 2017).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- IBMs Watson-supercomputer anbefalte "usikre og feil" kreftbehandlinger, viser interne dokumenter.

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. I nternal IBM documents show that its Watson supercomputer often spit out erroneous cancer treatment advice and that company medical specialists and customers identified “multiple examples of unsafe and incorrect treatment recommendations” as IBM was promoting the product to hospitals and physicians around the world.
The documents — slide decks presented last summer by IBM Watson Health’s deputy chief health officer — largely blame the problems on the training of Watson by IBM engineers and doctors at the renowned Memorial Sloan Kettering Cancer Center. The software was drilled with a small number of “synthetic” cancer cases, or hypothetical patients, rather than real patient data. Recommendations were based on the expertise of a few specialists for each cancer type, the documents say, instead of “guidelines or evidence.” (statnews.com 25.7.2018).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer.

(Anm: How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted. IBM’s Watson Health division had the innocuous code name “Project Josephine,” but its mission could not have been more urgent: to fix the artificial intelligence software at the core of the company’s campaign to tackle the $7 trillion global health care market. The predicament faced by IBM officials, STAT has found, was that it could not get its software to reliably understand and analyze language in patient medical records. That was critical for the company to deliver on multimillion-dollar contracts with hospitals and drug companies. (statnews.com 1.11.2018).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. (statnews.com 25.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).)

- Fastlegene svikter i å gi time raskt nok. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse som viser at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time. Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring.

(Anm: Fastlegene svikter i å gi time raskt nok. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse som viser at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time. Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring. (…) Ulovlig lang ventetid. – Fastlegene svikter pasientene sine når fire av ti må vente for lenge på time. Den ventetiden er ulovlig, og den kan være vond. Til tross for at du ikke er akutt syk, er det ofte bekymring og smerte som får deg til å bestille legetime. Du skal slippe å vente for lenge med for eksempel å få en kul erklært ufarlig, eller undersøkes videre. (forbrukerradet.no 2.8.2017).)

(Anm: Det utføres for mange helseundersøkelser av friske personer | Helene Skjeggestad, kommentator. La oss prøve noe nytt: Det er ikke alltid bedre med en helsetest for mye enn en for lite. «Vi sykeliggjør selve livet», skrev legen Gisle Roksund i et debattinnlegg i Dagbladet tidligere i år. (…) KOMMENTAR: I Oslo er gjennomsnittlig legemiddelbruk pr. beboer 7,5 ulike medisiner daglig. På Bekkelagshjemmet er det tilsvarende tallet 2,8. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Utfordrer fastlegene med hjemmebesøk.

(Anm: Utfordrer fastlegene med hjemmebesøk. Fastlegeordningens «far»: Ordningen står for fall. Samtidig som fastlegene får stadig flere oppgaver, venter fremtidens leger i en app. (…) Trenden med nye, private legetilbud kan delvis skyldes at fastlegekapasiteten er for dårlig, mener mannen som ledet Helse- og omsorgsdepartementets prosjekt for utforming og innføring av fastlegeordningen i 2001, Tom Willy Christiansen. (vg.no 15.7.2017).)

(Anm: Nesten ingen vil bli fastlege. Nesten ingen søker på fastlegestillinger, heller ikke i de store byene. Nye arbeidsoppgaver tar fokuset vekk fra pasientene, sliter ut legene, og skremmer nye fra å søke, mener legene selv. (…) – Vi opplever et veldig sterkt tidspress som kommer i veien for å gjøre jobben vår bra nok, sier fastlege og universitetslektor ved NTNU, Harald Sundby. I en undersøkelse fra 2015 kommer det fram at halvparten av landets kommuner hadde alvorlige problemer med å rekruttere fastleger. (nrk.no 17.7.2017).)

- Med fastpris og et mobilt køsystem håper Dr. Dropin å utkonkurrere både offentlige legevakter og private legeklinikker. Inspirasjonen kom hos frisøren.

(Anm: Lagde hurtigfrisør – nå starter de legevakt uten kø på venterommet. Med fastpris og et mobilt køsystem håper Dr. Dropin å utkonkurrere både offentlige legevakter og private legeklinikker. Inspirasjonen kom hos frisøren. (…) Dr. Dropin - Ny privat legeklinikk med tilbud tilsvarende legevakt eller fastlege. - Selskapet ble stiftet i juni 2017. - Daglig leder er Daniel Sørli. - Skal ha fastpris på 595 kroner, uten tillegg i prisen for prøver, resepter og henvisninger. Opptil én vaksine er også inkludert. - Åpner sin første klinikk på Majorstuen i Oslo. - Eies likt mellom Sørli, fem partnere i investeringsselskapet Askeladden og en privat investor (dn.no 30.7.2017).)

(Anm: Ønsk Uber-legene velkommen. Private drop-in-tilbud kan inspirere til å gjøre fastlege og legevakt mer effektive. (dn.no 1.8.2017).)

- Leger frykter fastlegekrise Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger.

(Anm: Leger frykter fastlegekrise Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger. Det betyr mer arbeid for allerede overarbeidede fastleger, og dermed lang ventetid for å få time, melder TV 2. I juli sa Allmennlegeforeningen-leder Tom Ole Øren til NRK at situasjonen er alvorlig. (nrk.no 27.8.2017).)

- Vesentlige forskjeller mellom allmennleger i Norden.

(Anm: Vesentlige forskjeller mellom allmennleger i Norden. Mens en næringsdrivende allmennlege i gjennomsnitt har 24 pasienter per dag, har finske og svenske allmennleger med fastlønn, i snitt 13 konsultasjoner. (…) I Norge er du nødt til å få henvisning fra fastlegen, i Sverige og på Island finnes ikke en slik ordning. – Betyr denne portvaktordningen, som står sterkt i Norge, at norske allmennleger er involvert i flere tilstander enn det allmennleger i nabolandene er? – Ut fra de resultatene jeg har funnet, kan det se sånn ut. Det er spesielt tydelig for mer spesialiserte sykdommer som Parkinsons og leddgikt. En mulig forklaring på forskjellene kan være at i Sverige og på Island beholder spesialisten pasienten og fortsetter oppfølgingen, mens i Norge blir pasientene stort sett tilbakeført til fastlege som følger opp behandlingen når tilstanden er stabil, sier Eide.  (dagensmedisin.no 20.7.2017).)

- Legene leker med ungdommers psyke.

(Anm: CHRISTIN AMALIE HENRIKSEN, bachelorgrad i utviklingsstudier med spesialisering i administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Legene leker med ungdommers psyke. Når min 16 år gamle venninne på videregående sier at hun føler seg rusa på vei til skolen fordi hun går på sterke antidepressiva, men ikke får tilstrekkelig psykologhjelp, er det noe alvorlig galt med systemet.  (vg.no 18.6.2017).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Når fastlegen svikter. Mange fastleger foretar ikke gynekologiske undersøkelser, og ventetiden hos spesialistene er lang. For noen pasienter kan det bety liv eller død.

(Anm: Når fastlegen svikter. Mange fastleger foretar ikke gynekologiske undersøkelser, og ventetiden hos spesialistene er lang. For noen pasienter kan det bety liv eller død. Kreftforeningen gjenopptar i disse dager kampanjen #sjekkdeg, og oppfordrer kvinner til å foreta jevnlige celleprøver av livmorhalsen. Samtidig opplever kvinner en urovekkende høy terskel for å gjøre nettopp det, fordi en del fastleger unnlater å gjøre gynekologiske undersøkelser. Ifølge to uavhengige undersøkelser Forbrukerrådet har gjort i 2017, ser vi at en rekke fastleger ikke utfører enkle gynekologiske undersøkelser på sine kvinnelige pasienter. Så hva gjør vi da, når vi kun har 97 gynekologer med offentlig avtale i Norge og fastleger som ikke vil? (...) I verste fall må kvinner bruke en hel dag på å få gjennomført en enkel celleprøve som fastlegen burde utført. (nrk.no 1.9.2017).)

– Det er legers fordømte plikt å ta den undersøkelsen. Alle fastleger skal kunne utføre gynekologiske undersøkelser. (- Etter at NRK i går fortalte historien om Ida Øye Bjørkvold som ikke fikk ta celleprøve hos fastlegen, har en rekke personer tatt kontakt og fortalt om liknende historier.)

(Anm: – Det er legers fordømte plikt å ta den undersøkelsen. Alle fastleger skal kunne utføre gynekologiske undersøkelser. Likevel har ikke norske leger god nok kompetanse på feltet, mener ekspert. Etter at NRK i går fortalte historien om Ida Øye Bjørkvold som ikke fikk ta celleprøve hos fastlegen, har en rekke personer tatt kontakt og fortalt om liknende historier. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at én av ti kvinner ikke får utført gynekologiske undersøkelser hos sin fastlege. Flere leger NRK har snakket med, kjenner til kollegaer som kvier seg for å gjøre undersøkelsene. – Jeg vet om mannlige leger som nekter å ta GU. Det er flere som reserverer seg mot å gjøre det. Det er meg helt uforståelig, sier gynekolog ved Mjøskirurgene, Ottar Rekkedal. Han var den som oppdaget kreften til Bjørkvold da hun mistenkte at hun var syk. Rekkedal mener norske kvinner bør få utført gynekologiske undersøkelser hos fastlegen. (nrk.no 27.9.2017).)

- Eksplosjon i bruken av sovemedisin blant unge. (- Bruken av antibiotika har gått opp 25 prosent. Også bruken av sovemedisin har økt med 29 prosent. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner, ifølge rapporten.)

(Anm: KOBLES DIREKTE TIL NY FRAVÆRSGRENSE: Eksplosjon i bruken av sovemedisin blant unge. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at antall legebesøk for unge har økt 30 prosent etter at fraværsordningen ble innført. (…) Økningen i både medisinering og legebesøk kom umiddelbart etter skolestart for 16–18 åringer. Medisinering Bruken av antibiotika har gått opp 25 prosent. Også bruken av sovemedisin har økt med 29 prosent. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner, ifølge rapporten. – Ungdommene har ikke blitt sykere, sier lege Knut-Arne Wensaas, og mener funnene er en direkte konsekvens av fraværsordningen. – Studien viser hvordan en avgjørelse i en sektor har fått uheldige konsekvenser for andre områder. Økt antibiotikabruk er stikk i strid med nasjonale mål om å få ned antibiotikabruken i befolkningen, sier han. (tv2.no 23.8.2017).)

(Anm: Hostemedisiner (hostesaft) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre.

(Anm: Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre. – Vi skriv ut for mykje, og må ta vår del av ansvaret, seier lege, Petter Brelin. (…) UGREITT: Legen Egil Schistad jobbar på Ålesund Behandlingssenter, kor dei behandlar rus og avhenge. Han ser dagleg pasientar på behandling for B-preparat. (…) Vurder nasjonal kampanje. Helsedirektoratet er kjent med utfordringa, og seier dei får førespurnader om B-preparat. – Vi får tilbakemelding om at det er eit problem for forholdsvis mange pasientar, seier Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet. Det kan godt hende at direktoratet burde gjort meir. Vi vurderer det heile tida, men enn så lenge har ikkje vi fått noko oppdrag om å gjere det, seier han. (…) GJER MYKJE: Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet meiner dei gjer mykje for å informere om desse medikamenta. Ifølge Mikaelsen viser ei undersøking at folk veit mykje om vanedannande medisin. (nrk.no 31.7.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Leger blir eldre. Bør regelverket kreve obligatoriske evalueringer ved en viss alder?

(Anm: Doctors are Getting Older. Should policies evolve to require mandatory evaluations at a certain age? The graying of the U.S. population means there is also a "graying" of the U.S. physician population -- currently 23% of all practicing physicians, or roughly 242,000 doctors, are 65 or older, according to the American Medical Association's Council on Medical Education. What does that mean for American medicine as a whole and for America's patients? Those issues are addressed in JAMA Surgery. (medpagetoday.com 21.7.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Læger på stribe gribes i misbrug. Næsten 300 sundhedspersoner er aktuelt sat under et såkaldt »egnethedstilsyn« på grund af psykiske problemer eller et misbrug af alkohol, stoffer eller medicin, viser opgørelse.

(Anm: Læger på stribe gribes i misbrug. Næsten 300 sundhedspersoner er aktuelt sat under et såkaldt »egnethedstilsyn« på grund af psykiske problemer eller et misbrug af alkohol, stoffer eller medicin, viser opgørelse. Der er kommet en nul-tolerance blandt kolleger og patienter, som i stigende omfang slår alarm, når de møder uegnede læger. Patienter og kolleger slår i stigende omfang alarm og indberetter læger, sygeplejersker og andre sundhedsmedarbejdere, der på grund af et misbrug eller psykiske problemer kan være til fare for deres patienter. (b.dk 13.8.2017).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. (- En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere.)

(Anm: Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. Kontrolleret seponering kan forsøges ved de fleste lægemidler. Ophør med selv velindiceret medicin er nødvendigt, hvis lægemidlet fx giver uønskede bivirkninger, eller compliance er for dårlig. Dette gælder særligt ved ældre og ved polyfarmaci. (…) En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere. Lægen kan bruge listen i forbindelse med en medicingennemgang. Få mere inspiration: IRF, Rationel Farmakoterapi, nr. 7, 2014: Seponering af medicin og IRF’s Rød-gul-grøn-liste, april 2016. (sst.dk 20.7.2017) (IRFs årsrapport).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor.

(Anm: - Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor. NEW YORK (Nettavisen): CBS News melder at føderale agenter har arrestert John Kapoor (74), en milliardær som fram til i januar var toppsjef for legemiddelselskapet Insys Therapeutics. Han blir trolig tiltalt for pengeutpressing, sammensvergelse og svindel, melder CBS News. FBI mener at han var innblandet i bestikkelser som ble gitt til leger for at de skulle skrive ut et smertestillende opioid til pasienter som ikke hadde behov for det. (…) Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler. (nettavisen.no 26.10.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider.

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI,

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

- Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge.

(Anm: Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge. Har trolig sammenheng med innføring av fraværsgrensen, melder FHI. Siden høsten 2016 har Folkehelseinstituttet (FHI) sett en økning i antall legekonsultasjoner for mage-tarminfeksjoner i aldersgruppen 5 til 19 år. Dette henger sannsynligvis sammen med de nye fraværsreglene som ble innført i videregående skole fra skoleåret 2016/2017, der elevene ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær uten legeerklæring for å få godkjent faget, melder FHI. (dagensmedisin.no 13.7.2017).)

- Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen.

(Anm: Mer bruk av fastlege med nye fraværsregler. En større andel av ungdom mellom 16 og 19 år gikk til fastlegen i 2016 enn året før. (…) Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen. Også astma, eksem og hudinfeksjoner og lignende var en ganske utbredt årsak og sto for drøyt 8 prosent av diagnosene – noe som er en klart større andel enn i befolkningen under ett. (ssb.no 8.9.2017).)

- Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping.

(Anm: Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping. Brukerne av dopingpreparater etterlyser et godt behandlingstilbud, men føler at legene ikke har nok kunnskap. Det er helseministeren enig i. For noen uker siden publiserte Aftenposten en artikkel om bruken av dopingmidler i Norge. Der fortalte flere av brukerne at de etterlyste et godt behandlingstilbud. De fortalte historier om at de ikke ble hørt på av legene og at kunnskapen blant leger var for dårlig. Helseminister Bent Høie kan forstå at kunnskapen blir oppfattet som utilstrekkelig. – Jeg tror nok ikke legene vet nok. (…) – Et folkehelseproblem. På Gaustad sykehus i Oslo sitter Christine Wisløff, leder av et nasjonalt steroideprosjekt. Hennes mål er å formidle kunnskap om doping til landets leger. Hun støtter Høies syn. (…) Blant annet peker hun på at det er en kjent medisinsk sammenheng mellom bruk av slike preparater og for eksempel hjerte- og karsykdommer. Men hvis en pasient kommer inn på sykehuset med hjertesvikt, er det ikke sikkert vedkommende får spørsmål om han eller hun har brukt dopingpreparater. – Man spør om alt: Sniffing, drikking av rødsprit, amfetamin, kokain, men dopingmidler har man aldri etterspurt systematisk. Hverken spesialisthelsetjenesten eller fastlegene kartlegger det tilstrekkelig, forklarer hun. (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Doping (mintankesmie.no).)

- Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin.

(Anm: UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ingrid Cameron (f. 1996) er medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Fornuft, følelser – og forskning. Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin. (…) FOLKEOPPLYSNING. I en kommentar i Aftenposten (22. april) omtaler Knut Olav Åmås noen av forskningens utfordringer; at den er «innkapslet og allment uforståelig», og «den er fragmentert og gir ikke forståelse av helheter og bredere sammenhenger». Samtidig florerer det av mer eller mindre upresise, populærvitenskapelige fremstillinger av forskningsresultater, som til tider er svært motstridende. Under slike forhold er det ikke til å undres over at mange mister tillit til vitenskapen. (dagensmedisin.no 9.6.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- SSB: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. (- Mer utdanning – mindre sovemedisin.)

(Anm: Høyt utdannede behandler smerter selv. (…) Reseptfri behandling lett å ty til. Personer med utdanning fra universitet eller høyskole bruker smertestillende uten resept i noe større grad enn andre utdanningsgrupper. (…) Mer utdanning – mindre sovemedisin. 7 prosent av oss må ty til medisiner for å få sove. (…) Vanligere at kvinner behandler søvnproblemene med medisin. Menn og yngre bruker i liten grad sovemedisiner. (…) Les mer om hvordan vi bruker helsetilbudet i rapporten. (…) Disse spørsmålene får du svar på i rapporten Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. (ssb.no 21.6.2017).)

(Anm: Antall brukere av legemidler som påvirker nervesystemet (N) for hele landet i 2016 var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 1 410 653. (reseptregisteret.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men går oftere til fastlegen enn de med høyere utdanning, hevder en ny studie.

(Anm: Studie: Pasienter med lav utdanning har kortere legebesøk. Pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men går oftere til fastlegen enn de med høyere utdanning, hevder en ny studie. (…) Påvirker behandlingen Forskerne fant ikke noe som tyder på at fastlegene diskriminerer pasientene. – Vi ser at imidlertid at utdanningsnivået til pasientene påvirker hva slags behandling de får, sier Brekke. Studien konsentrerte seg om pasienter med diabetes type 2, for å lettere kunne gjøre sammenligninger. Dette er en gruppe som oftest behandles hos fastlegen og ikke i spesialisthelsetjenesten. – Vi finner at pasienter med lav utdanning har kortere konsultasjoner, men får flere medisinske tester når de er på legekontoret, sier Brekke. (medier24.no 10.1.2018).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Som lege er jeg opptatt av virkninger, men også av bivirkninger. Vi gir råd, vi kaster frem forslag. Men hvor klokt?

(Anm: Finn Skårderud: Når velmente råd gjør vondt verre. Vi er født med evne til omsorg, men noen ganger bør vi holde velmente råd for oss selv. (…) Gode råd kan ha bivirkninger Så vokser vi opp. Det er fortsatt en del av oss å reagere på at andre ikke har det bra. Så spørs det hva vi gjør med det. Og altså om det virker. Som lege er jeg opptatt av virkninger, men også av bivirkninger. Vi gir råd, vi kaster frem forslag. Men hvor klokt? (...) Mange ganger er vår viktigste handling ikke å handle aktivt. Men å bli sittende stille, lytte, komme seg gjennom – og holde ut. Vårt indre er i stor grad formet av hva vi møter i det ytre. Selv å tåle, og å tåle seg selv, er forbundet med opplevelsen av å bli tålt. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …

Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …
Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 26. juni 2017)
Jeg skjønner hvorfor folk «shopper» helsetjenester. Jeg skjønner hvorfor de går fra lege til lege og leter etter en diagnose og en forklaring. Jeg skjønner også at folk gir opp, blir fortvilet, deprimert og faller ut av jobb.

For flere år siden møtte jeg som lege ofte denne typen pasienter. Jeg syntes de var slitsomme. Men plutselig ble jeg selv en av disse som aldri blir fornøyd, og som setter himmel og jord i bevegelse for at noen skal ta tak i min sykehistorie og finne ut hva som feiler meg. (…)

Muntlig og skriftlig prøvde jeg å forklare sykdomsbildet, men notatene fra konsultasjonene utelot mange av opplysningene jeg kom med, og inneholdt også flere faktafeil. Jeg var like langt. Ingen skjønte hva som feilte meg, men det som opplevdes like ille, var at ingen syntes interessert i å finne ut hva som var galt. Og noen sykehusinnleggelse var ikke aktuelt.

Jeg kom meg, var delvis tilbake i jobb og omtrent i min vanlige form igjen da jeg plutselig fikk flere tilbakefall. Jeg kunne ikke finne noen utløsende faktor, ingenting. Fastlegen la meg inn akutt. Men jeg ble skrevet ut uten at man hadde kommet nærmere en forklaring på hvorfor jeg var blitt så dårlig. (…)

Jeg tror det som har manglet, har vært at én erfaren lege har tatt ansvar, har hørt på hva jeg har sagt, stilt meg spørsmål, fulgt opp, sett på det tverrfaglig sammen med andre, tenkt og gitt en skikkelig forklaring til meg - med en åpning om at hvis bildet skulle endre eller forverre seg ytterligere, vil vi se på det igjen. Da hadde jeg nok godtatt at man ikke kan gi noen forklaring per i dag. Ved sjeldne tilstander tror jeg det er utrolig ressurssparende. (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

– Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health.

(Anm: Febernedsettende gjør ikke nødvendigvis barn fortere friske. Forskere ved King’s College i London så i 2013 på om febernedsettende påvirket barns bedring ved infeksjonssykdom med feber. Ingen av de 657 barna i undersøkelsen ble raskere friske av å få febernedsettende. – Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Does the use of antipyretics in children who have acute infections prolong febrile illness? A systematic review and meta-analysis. (…) CONCLUSION: There is no evidence from these studies that the use of antipyretics slows the resolution of fever in children.J Pediatr. 2013 Sep;163(3):822-7.e1-2. Epub 2013 May 8.)

(Anm: Antipyretics (/ænti.pˈrɛ.tɪks/, from anti- 'against' and pyretic 'feverish') are substances that reduce fever.[1] Antipyretics cause the hypothalamus to override a prostaglandin-induced increase in temperature. The body then works to lower the temperature, which results in a reduction in fever. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Antipyretika, stoffer som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur. Effektive antipyretiske legemidler er paracetamol, acetylsalisylsyre og andre stoffer som hemmer syntese av prostaglandiner og demper betennelsesreaksjoner (antiflogistika). Se også analgetika og antiinflammatoriske midler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig. – Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger.

(Anm: Antibiotika: Unødvendig bruk av antibiotika har flere negative konsekvenser. Spesielt hos små barn. ANTIBIOTIKA: Mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn er ofte helt unødvendig. Småbarn er storforbrukere av antibiotika, ifølge reseptregisteret. Det er dobbelt så mange barn fra null til fem år som får antibiotika sammenlignet med barn fra 6-12 år. Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig. – Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger. De vanligste bivirkningene av antibiotika er kvalme, oppkast, diaré og utslett, men man kan også utvikle sjeldnere, mer alvorlige bivirkninger og livstruende allergisk sjokk hvis det viser seg at man er allergisk mot for eksempel antibiotika i penicillin familien, sier Jenny Ringnes. Ringnes jobber som barnelege ved et barnesykehus i Seattle, USA. LES OGSÅ: Lege: - Vi har en tendens til å medisinere umodenhet. (kk.no 13.6.2017).)

(Anm: Enorme skilnader i kor mykje antibiotika legar skriv ut. Enkelte legar skriv ut over dobbelt så mykje antibiotika som dei kommunelegane som skriv ut minst. (…) Medan Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag gir ut 574 reseptar per 1000 innbyggarar, er talet for Båtsfjord i Finnmark 99. Desse to kommunane er i kvar ende av skalaen for kor mykje antibiotika legane skriv ut. (nrk.no 7.6.2017).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (- Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen.)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Forskning ved UCLA tyder på at tarmbakterier kan hjelpe å hindre kreft.

(Anm: Forskning ved UCLA tyder på at tarmbakterier kan hjelpe å hindre kreft. (UCLA research suggests that gut bacteria could help prevent cancer) Forskere har vist at forskjellige typer av tarmbakterier kan være faktorer som både forårsaker og forebygger fedme, og ved andre tilstander og sykdommer. Nå, antyder en UCLA studie at de mulig også kan brukes til å redusere risikoen for noen typer kreft. (Researchers have shown that various types of intestinal bacteria might be factors in both causing and preventing obesity, and in other conditions and diseases. Now, a UCLA study suggests that it could also potentially be used to reduce the risk for some types of cancer.) (medicalnewstoday.com 14.4.2016).)

(Anm: Gut bacteria mediate link between diet and colorectal cancer. New research provides further evidence that what we eat alters gut bacteria to affect colorectal cancer risk, after linking a high-fiber diet to a reduced risk of colorectal cancer containing Fusobacterium nucleatum. Study leader Dr. Shuji Ogino - from the Dana-Farber Cancer Institute of the Harvard T.H. Chan School of Public Health in Boston, MA - and colleagues report their findings in JAMA Oncology. (medicalnewstoday.com 27.1.2017).)

(Anm: Greater gut bacteria diversity linked to longer progression-free survival in metastatic melanoma patients. (news-medical.net 14.6.2017).)

- I hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt.

(Anm: Rapporter 2017/16. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Publisert: 20. juni 2017. I hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt. (ssb.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

SSB: Det er beskjeden bruk av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon i befolkningen. 4 prosent har brukt beroligende medisiner i løpet av en fjorten dagers periode, 3 prosent menn og 4 prosent kvinner, 2 prosent blant unge og 5 prosent blant eldre. Videre har 4 prosent brukt medisin mot depresjon, 2 prosent menn og 5 prosent kvinner, 3 prosent blant unge og 4 prosent blant eldre. 

Rapporter 2017/16. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Publisert: 20. juni 2017
ssb.no 20.6.2017
(…) s. 34 - 35
5.3. Beroligende medisiner og medisiner mot depresjon
Det er beskjeden bruk av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon i befolkningen. 4 prosent har brukt beroligende medisiner i løpet av en fjorten dagers periode, 3 prosent menn og 4 prosent kvinner, 2 prosent blant unge og 5 prosent blant eldre. Videre har 4 prosent brukt medisin mot depresjon, 2 prosent menn og 5 prosent kvinner, 3 prosent blant unge og 4 prosent blant eldre. 

Det kan se ut til at det er noe mer bruk av beroligende medisin og medisin mot depresjon i eldre aldersgrupper og blant dem med lavere utdanning. 8 prosent av eldre med grunnskole har brukt beroligende i en fjortendagersperiode, mens 6 prosent i denne gruppen har brukt medisiner mot depresjon. I de høyeste utdanningsgruppene er det en helt marginal bruk av denne typen preparater (mellom 1 og 3 prosent). Det er liten forskjell i bruk av beroligende medisin etter utdanning blant yngre. (…)

(Anm: Antall brukere av antidepressiva i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 329 231 (dvs. 6,3 %). (Antall kvinner: 216 034; 65,6 %.) (reseptregisteret.no).

(Anm: Antall brukere av antipsykotika etc. i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 118 659 (dvs. 2,3 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Antall brukere av sovemidler og beroligende midler i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 580 198 (dvs. 11,1 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Antall brukere av legemidler som påvirker nervesystemet (N) i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 1 410 653 (dvs. 27,1 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner.

(Anm: Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner. Doctor's Office Is Source of Many Infections. Legekontorer trenger å rustes opp for å møte grunnleggende infeksjonsstyringsstandarder, ifølge CDC. (Physician offices need to up their game to meet basic infection control standards, according to the CDC.) (medpagetoday.com 15.7.2011).)

(Anm: Infection Control.  (CDC - Centers for Disease Control and Prevention) (cdc.gov).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legenettsteder (legemiddelfirmasponset helseinformasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Fakta: Tuberkulose smitter ved hoste. Aalborg Universitetshospital undersøger i øjeblikket, om en ansat kan have smittet patienter med tuberkulose. 440 patienter er i risiko for at have været blevet smittet med den farlige lungesygdom tuberkulose, mens de har været i behandling på Aalborg Universitetshospital.

(Anm: Fakta: Tuberkulose smitter ved hoste. Aalborg Universitetshospital undersøger i øjeblikket, om en ansat kan have smittet patienter med tuberkulose. 440 patienter er i risiko for at have været blevet smittet med den farlige lungesygdom tuberkulose, mens de har været i behandling på Aalborg Universitetshospital. Her kan du blive klogere på, hvad tuberkulose egentlig er. Tuberkulose er en infektionssygdom, der først og fremmest rammer lungerne, men den kan også angribe andre organer. Tuberkulose smitter via små vandpartikler fra lungerne, når den smittede hoster, nyser eller taler. Bakterierne kan indåndes af andre, som er tæt på den syge. Tuberkulose dræber på verdensplan hvert år over en million mennesker. Dødsfald er sjældne i Danmark. Tidligere fik børn i Danmark en såkaldt calmettevaccination, men den er afskaffet, fordi tuberkulose er sjældent forekommende, og vaccinen kun giver moderat beskyttelse. I Danmark i 2014 var der 313 nye tilfælde af tuberkulose. Mere end to tredjedele var hos indvandrere og deres efterkommere.  (jyllands-posten.dk 13.12.2018).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

- Oppretter primærmedisinsk forskningsfond. Håper fondet kan stimulere til mer og bedre forskning for allmennleger.

(Anm: Oppretter primærmedisinsk forskningsfond. Håper fondet kan stimulere til mer og bedre forskning for allmennleger. Under Legeforeningen i Rogaland sitt årsmøte tidligere denne måneden, ble det vedtatt å opprette et primærmedisinsk forskningsfond. Formålet er å stimulere til mer og bedre forskning i primærhelsetjenesten, og å sikre mellom nærhet mellom praksisfeltet og forskning. Leder i Rogaland Legeforening, Jan Robert Johannessen, sier til Dagens Medisin at primærhelsetjenesten har vært et hull i finansieringen av forskning. (dagensmedisin.no 14.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling.

(Anm: Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling. Sammen med Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden hjælper landets apoteker i disse uger borgerne med at få svar på spørgsmål om deres medicin. Enten hos egen læge eller på apoteket. (…) Næsten en fjerdedel af de indlagte patienter får ikke talt med sundhedspersonale om deres spørgsmål og bekymringer, herunder medicin. Det viser en tidligere undersøgelse, som Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden står bag. (patientsikkerhed.dk 18.5.2017).)

- Doctors in Denial

Doctors in Denial («Legers fornektelse» )
lorimer.ca 1.5.2017
Hvorfor legemiddelindustrien (Big Pharma) og den kanadiske medisinske profesjonen står nærmere hverandre enn godt er. (Why Big Pharma and the Canadian medical profession are too close for comfort)

By Joel Lexchin, MD, Foreword by Dr. Brian Goldman

Forord (Foreword)
Doctors in Denial («Legers fornektelse») gransker relasjonen mellom den kanadiske medisinske profesjonen og legemiddelindustrien og forklarer hvordan leger har blitt avhengige av legemiddelfirmaene i stedet for å kjempe for pasientenes helse. Big Pharma spiller en rolle i alle aspekter av legegjerningen. Disse gigantiske, rike multinasjonale selskaper har innflytelse på hvordan medisinske studenter utdannes og mottar informasjon, hvordan forskningen blir utført på sykehus og universiteter, hva som blir publisert i ledende medisinske tidsskrifter, hvilke legemidler som godkjennes, og hva pasientene forventer når de oppsøker sine respektive legekontorer. Men nesten alle leger fornekter den innflytelsen og kontrollen som legemiddelfirmaene utøver. Dr. Lexchin oppfordrer den medisinske profesjonen til å gjøre de endringene som er nødvendige for å prioritere, beskytte og fremme pasientenes helse og samfunnsnytten, snarere enn å tillate at Big Pharma kan dominere helsevesenet mens de håver inn milliarder i fortjeneste fra innbyggerne og regjeringene. (Doctors in Denial examines the relationship between the Canadian medical profession and the pharmaceutical industry, and explains how doctors have become dependents of the drug companies instead of champions of patients' health. Big Pharma plays a role in every aspect of doctors' work. These giant, wealthy multinationals influence how medical students are trained and receive information, how research is done in hospitals and universities, what is published in leading medical journals, what drugs are approved, and what patients expect when they go into their doctors' offices. But almost all doctors deny the influence and control the drug companies exert. In this book Dr. Lexchin urges the medical profession to make the changes needed to give priority to protecting and promoting patients' health and benefitting society, rather than enabling Big Pharma to dominate health care while raking in billions in profits from citizens and governments.) (lorimer.ca).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

- Legen skal ha skrevet ut flere tusen tabletter til en pasient i løpet av kort tid. (- Ifølge avisa dreier det seg om de sterkt smertestillende medisinene OxyNorm og OxyContin.)

(Anm: Gransker lege som skrev ut narkotiske tabletter. En lege i Namsos granskes av Statens helsetilsyn etter å ha skrevet ut stor mengder narkotiske tabletter. (…) Legen skal ha skrevet ut flere tusen tabletter til en pasient i løpet av kort tid, skriver Namdalsavisa. (…) Apoteket varslet. Det var et apotek i Namsos som fattet mistanke og varslet inn saken tidligere i år. Ifølge avisa dreier det seg om de sterkt smertestillende medisinene OxyNorm og OxyContin. Dosen pasienten fikk utskrevet tilsvarer 44 tabletter hver dag, og fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk beskriver det som enorme mengder. (…) Legen vil ikke kommentere saken, men kan få en reaksjon om helsetilsynet finner ut at helsepersonelloven er brutt. I verste fall kan legen miste autoriasjonen. (aftenposten.no 20.6.2017).)
- Ifølge legemiddelverket blir stadig flere avhengige av reseptbelagte smertestillende.

(Anm: Ifølge legemiddelverket blir stadig flere avhengige av reseptbelagte smertestillende. I tillegg har bruken av slike legemidler i Norge godt over doblet seg på ti år. (tv2.no 20.6.2017).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Ikke noe er så lett å selge som angst for sykdom og løfter om helbredelse. Blant norske allmennleger øker bekymringen for at vi i helsetjenesten bruker for mye tid, krefter og penger på tiltak som er unyttige, og i verste fall skadelige. (adressa.no 22.1.2017).)

- Turnusleger (Junior doctors) nøler med å varsle om uprofesjonell atferd, ifølge studie.

(Anm: Junior doctors hesitate to speak up over unprofessional behaviour, study finds. New doctors are less likely to speak up about a colleague’s unprofessional behaviour than they are about traditional threats to patients’ safety, even when they perceive high potential for harm to patients, a US study has found. The study found that junior doctors reported “fear of conflict” as a barrier to speaking up about unprofessional behaviour. The authors said that their findings, published in BMJ Quality and Safety,1 showed “important safety deficits” and the need to provide more supportive clinical environments to foster open communication. BMJ 2017;357:j2720 (Published 06 June 2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

– Vet du hva legene ikke tilbyr? (– Når informasjonen ikke er tilgjengelig for pasientene, blir det vanskelig for dem å ta et godt valg.) (- Slik det er nå stilles det ingen krav til at legene må oppgi hvilke undersøkelser de ikke utfører.)

Vet du hva legene ikke tilbyr?
forbrukerradet.no 1.6.2017
Én av ti kvinner svarer at de ikke får utført gynekologisk undersøkelse hos sin fastlege. Å skaffe informasjon om fastlegenes tilbud må bli enklere, mener Forbrukerrådet.

Når du skal velge fastlege er det ikke lett å finne den som er best egnet til å behandle deg. Har du som kvinne behov for å ta celleprøve jevnlig, er det viktig at legen tar slike prøver. Slik det er i dag får du ikke vite om legens spesialiseringer eller hvorvidt vedkommende utfører gynekologisk undersøkelser før du har første time, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet.

– Når informasjonen ikke er tilgjengelig for pasientene, blir det vanskelig for dem å ta et godt valg. Slik det er nå stilles det ingen krav til at legene må oppgi hvilke undersøkelser de ikke utfører, selv om det er snakk om helt enkle undersøkelser de fleste forventer at fastlegen kan tilby, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet. (…)

(Anm: Bytte fastlege Dersom du har rett til fastlege, kan du selv finne og bytte til ønsket lege på helsenorge.no. Nå kan du også sette deg på venteliste dersom legen du ønsker ikke er ledig. (helsenorge.no 1.6.2017).)

(Anm: Hvor lenge må du vente på time hos fastlegen? Du skal normalt ha time innen fem arbeidsdager. I 2012 kunne Helsedepartementet melde at Fastlegeforskriften blant annet skulle gjøre det raskere å få time. Nærmere bestemt skulle man normalt få time hos fastlegen innen fem arbeidsdager. (dagbladet.no 23.8.2016).)

(Anm: Mange vil stå på venteliste hos fastlegar. Fleire tusen nordmenn har sett seg opp på dei nye digitale ventelistene hos populære fastlegar, sidan det vart mogleg tidlegare denne veka. 300.000 av oss byter fastlege kvart år, og fleire tusen har sett seg opp på venteliste etter at det vart mogleg på nettsida helsenorge.no tidlegare denne veka. Når legen får ledig plass, skjer bytet automatisk. (nrk.no 2.12.2016).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Online helsesøk kan hjelpe doktor-pasient-forholdet, ifølge funn

Online health searching can help doctor-patient relationship, study finds
BMJ 2017;357:j2408 (Published 18 May 2017)
Most people would still usually make an appointment with their GP after searching online health information and their confidence in their family doctor is rarely affected, research published in BJGP Open has found.1

The Belgian study also found that over 80% of respondents experienced no difference in the severity of their symptoms after searching online, and most said that the search did not make them more worried.

The researchers surveyed 718 people who had ever used the internet to look up health information. Two thirds of those surveyed were women, and the average age was 40. (…)

(Anm: Begrensninger av legemiddelkonsulenters markedsføringstaktikk endrer legers foreskrivende atferd. (Restricting pharmaceutical reps' marketing tactics changes physician prescribing behavior.) (…) Legemiddelkonsulenters besøk på legekontorer, kjent som "formidling", er den mest fremtredende formen for markedsføring fra legemiddelindustrien. "Formidlingen" involverer ofte små gaver til leger og deres ansatte, for eksempel måltider. Legemiddelfirmaer har mye større utgifter på "formidlings"-besøk enn på direkte markedsføring, eller til og med på forskning og utvikling av nye legemidler. Til tross for utbredelsen av "formidlingen" og de mange programmene for å regulere "formidlingen" var innil nå lite kjent om hvordan nivået på praksisen påvirker den forskrivende lege. (medicalnewstoday.com 4.5.2017).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Har liten tillit til fastlegene. Polske arbeidsinnvandrere bruker fastlegen mindre enn norske pasienter og oppsøker heller lege i hjemlandet sitt. (- Ifølge forskerne opplever de polske migrantene fastleger som «portvakt på vei inn til det «ordentlige» helsevesenet – spesialisthelsetjenesten.»)

(Anm: Har liten tillit til fastlegene. Polske arbeidsinnvandrere bruker fastlegen mindre enn norske pasienter og oppsøker heller lege i hjemlandet sitt. Det viser en ny studie om bruk av helsetjenester blant polske arbeidsinnvandrere i Norge, som nylig er publisert i Norsk tidsskrift for helseforskning. Vant til autoritære leger. Rye og Stachowski skriver i et debattinnlegg i Dagbladet 20. juni at polakkene er vant til mer autoritære leger, og at polske pasienter i stor grad lener seg på legens kompetanse. (…) Ifølge forskerne opplever de polske migrantene fastleger som «portvakt på vei inn til det «ordentlige» helsevesenet – spesialisthelsetjenesten.» (dagensmedisin.no 26.6.2017).)

(Anm: Fastlegeordninga bryt saman. Gi oss 2000 ferske legar til fastlegeordninga. No | Per Stensland, fylkeslege i Sogn og Fjordane, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. (…) Allmennpraksis har alltid vore ein travel arbeidsplass, men no melder også erfarne fastlegar at dei møter pasientar som er sjukare, som oftare treng konsultasjon og dei opplever auka krav frå lokale samarbeidspartnarar, frå helsedirektorat og helsetilsyn. Samtidig går rekrutteringa av nye legar dårleg. (…) Vi veit at om lag ein tredel av dei unge legane som kan tenkje seg fastlegejobb, ikkje er interessert i å drive privat praksis. (aftenposten.no 7.5.2017).)

(Anm: Patients treated by female doctors less likely to die, study shows (medicalnewstoday.com 24.12.2016).)

(Anm: Fler unga kvinnliga läkare utmattade. Utmattningssyndrom med långa sjukskrivningar blir allt vanligare bland unga kvinnliga läkare i Sverige. (dagensmedicin.se 24.2.2017).)

(Anm: Fra redaktøren. Fast lege til fast lønn. Unge leger ønsker seg fastlønn i allmennpraksis. Det ønsket har vi ikke råd til å overse. Da fastlegereformen ble innført i 2001, var bakgrunnen et langvarig ønske fra både myndigheter og leger om å styrke primærhelsetjenesten. Vi må lytte til ønskene til den neste generasjonen som skal bemanne og bekvinne ordningen. Gjør vi det, tyder mye på at fremtidens faste leger kommer til å ha fast lønn. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:257 (16.2.2017).)

(Anm: Anne Østgaard. Forlagsmedarbeider og pårørende. Er det synd på fastlegen? Jeg heier på en ordning med kommunalt ansatte allmennleger. Det vil sikre også de mest krevende og sårbare pasientene. (nrk.no 16.3.2017).)

- Mener fastleger bør få pasientene opp på tredemølla. (- Folk bør løpe litt på tredemølla når de er inne hos fastlegen, mener helseprofessor. Det er ikke nok å sjekke formen gjennom å måle blodtrykk og kolesterol.)

Mener fastleger bør få pasientene opp på tredemølla
nrk.no 27.5.2017
Folk bør løpe litt på tredemølla når de er inne hos fastlegen, mener helseprofessor. Det er ikke nok å sjekke formen gjennom å måle blodtrykk og kolesterol.

Den fysiske formen til pasientene bør sjekkes på en bedre måte av fastlegene, mener professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, Jan Helgerud.

I dag måler mange leger blodtrykk og kolesterol, før pasientene får medisiner som behandling. Dette er ikke nok, mener professoren.

– Norske leger bør i større grad vurdere den reelle arbeidskapasiteten til sine pasienter, sier Helgerud.

(Anm: Tor Levin Hofgaard. President Norsk psykologforening. Prat foran piller. Tre av fire sier de vil ha samtalebehandling når de sliter psykisk, ikke medisiner. Unge trenger et alternativ til lykkepiller fra fastlegen. (…) Sykeliggjøring. Oppfatningen står i skarp kontrast til den faktiske utviklingen. Andelen 17 år gamle jenter som hentet ut resept på antidepressiva er fordoblet siden 2006. (nrk.no 28.3.2017).)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. (- En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp.)

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. En venninne kontaktet fastlegen og fulgte pasienten dit. Ved ankomst fortalte pasienten at smertene hadde avtatt. Helsefagarbeider tok EKG og målte blodtrykk, viste resultatene til fastlegen og ba legen se på pasienten. Fastlegen ga beskjed om at alt så bra ut og at pasienten kunne dra hjem. Etter ny kontakt med helsevesenet noen timer senere ble det fastslått hjerteinfarkt, og pasienten døde. Saken ble meldt til tilsynsmyndighetene av Pasient- og brukerombudet. Statens helsetilsyn konkluderte med at det å sende en pasient med klassiske symptomer på hjerte/karsykdom hjem etter vurdering bare av helsefagarbeider var et alvorlig brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, og dessuten kommunens rutiner for behandling av øyeblikkelig hjelp-henvendelser. Ved vurderingen av advarsel ble det lagt vekt på at legen innså at hun selv burde undersøkt pasienten, men skjøv ansvaret for dette over på pasienten og sine medhjelpere. Journalføringen var svært mangelfull og brudd på regelverket for pasientjournal. Legen ble gitt en advarsel på bakgrunn av sakens alvorlige karakter og for å forhindre fremtidige lovbrudd. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

- Advarsel til fastlege – manglende undersøkelse og forsinket diagnostikk og behandling av brystkreft. (- Diagnosen brystkreft ble stilt ni måneder etter første kontakt, etter at en vikarlege hadde henvist pasienten til trippeldiagnostikk på kirurgisk/brystdiagnostisk avdeling. Det finnes ingen opplysninger om at fastlegen undersøkte pasienten.)

(Anm: Advarsel til fastlege – manglende undersøkelse og forsinket diagnostikk og behandling av brystkreft. En pasient kom gjentatte ganger til fastlegen med berettiget mistanke om brystkreft, og ble henvist til bl.a. mammografiscreening og røntgen. Diagnosen brystkreft ble stilt ni måneder etter første kontakt, etter at en vikarlege hadde henvist pasienten til trippeldiagnostikk på kirurgisk/brystdiagnostisk avdeling. Det finnes ingen opplysninger om at fastlegen undersøkte pasienten. Ventetiden før diagnostikk og behandling av alvorlig kreftsykdom ble altfor lang. Statens helsetilsyn vurderte at manglende undersøkelse førte til henvisning til feil instanser flere ganger, og at sannsynligheten økte for at mottakerne av henvisning ikke kunne prioritere rett, når henvisningen ikke inneholdt nødvendige opplysninger. Oppfølgingen av pasienten var uforsvarlig. Journalføringen var brudd på helsepersonelloven.​ (helsetilsynet.no 14.6.2017).)

- Forskrivning av vanedannende legemidler uten å være pasientens fastlege – advarsel. (- Forskrivningen og manglende kommunikasjon med fastlegen var brudd på lovkravet til faglig forsvarlighet.)

(Anm: Forskrivning av vanedannende legemidler uten å være pasientens fastlege – advarsel. En fastlege meldte bekymring til fylkesmannen over at en annen lege, i privat praksis uten fastlegeavtale, forskrev store mengder vanedannende legemidler til en av hans pasienter. (…) Statens helsetilsyn viste til at forskrivning av vanedannende legemidler oftest er en fastlegeoppgave og at fornyelse av resept på slike legemidler bør skje hos fastlegen. (…) Forskrivningen og manglende kommunikasjon med fastlegen var brudd på lovkravet til faglig forsvarlighet. Det kom også fram at legen hadde gitt pasienten kjøreforbud uten å sende melding til fylkesmannen, og dette er brudd på regelverket for førerkort. Legen fikk en advarsel. (helsetilsynet.no 10.11.2017).)

- Langvarig og alvorlig misbruk av vanedannende legemidler – tilbakekall av leges autorisasjon. En lege hadde i en tidligere sak fått sin rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B tilbakekalt (fratatt) på grunn av langvarig og alvorlig rusmisbruksproblem, blant annet bruk av store doser av legemiddelet Zolpidem.

(Anm: Langvarig og alvorlig misbruk av vanedannende legemidler – tilbakekall av leges autorisasjon. En lege hadde i en tidligere sak fått sin rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B tilbakekalt (fratatt) på grunn av langvarig og alvorlig rusmisbruksproblem, blant annet bruk av store doser av legemiddelet Zolpidem. Statens helsetilsyn la i den aktuelle tilsynssaken til grunn at legen fortsatt hadde et langvarig og alvorlig rusmisbruksproblem. Dette utgjorde en fare for sikkerheten i helsetjenesten og gjorde derfor legen uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. Legens autorisasjon som lege ble tilbakekalt. (helsetilsynet.no 20.11.2017).)

- Rekvirering av store mengder vanedannende legemidler til egen mor – advarsel til fastlege.

(Anm: Rekvirering av store mengder vanedannende legemidler til egen mor – advarsel til fastlege. Fylkesmannen fikk melding fra et apotek om at en fastlege ofte rekvirerte (hentet ut) vanedannende legemidler til seg selv, og hentet inn reseptdata. Det kom fram at fastlegen ikke brukte legemidlene selv, men sendte dem med slektninger til sin mor i hjemlandet. Rekvireringen av Paralgin forte, Tramadol og Imovane var svært høy for en eldre kvinne. Fast dosering av paracetamol var angitt i en dose skadelig for lever. Fastlegen var klar over myndighetenes forutsetning for behandling med vanedannende legemidler: at leger ikke skal forskrive til seg selv, familie og andre nærstående – det skal pasientens fastlege gjøre. Statens helsetilsyn la vekt på at rekvireringspraksisen i strid med myndighetenes anbefalinger hadde vart lenge, at rekvireringen viste sviktende dømmekraft hos fastlegen, og at det var drevet ulovlig utførsel av vanedannende legemidler. Fastlegen fikk en advarsel, og Helsetilsynet ba fylkesmannen føre kontroll med fastlegens videre rekvirering. (helsetilsynet.no 13.3.2018).)

- Tyveri av og avhengighet av vanedannende legemidler – tilbakekall av sykepleiers autorisasjon. En sykepleier ansatt i en kommune hadde logget seg inn på legemiddellageret åtte ganger i en periode med full sykmelding. (- Arbeidsgiveren politianmeldte og sykepleieren godtok en bot på 10 000 kr for tyveri av legemiddelet Oxycodone.)

(Anm: Tyveri av og avhengighet av vanedannende legemidler – tilbakekall av sykepleiers autorisasjon. En sykepleier ansatt i en kommune hadde logget seg inn på legemiddellageret åtte ganger i en periode med full sykmelding. Da arbeidsgiver konfronterte sykepleieren med dette innrømmet sykepleieren tyveri av legemidler og sa opp stillingen umiddelbart. Det ble også avdekket manipulering med regnskapsark for legemidler. Arbeidsgiveren politianmeldte og sykepleieren godtok en bot på 10 000 kr for tyveri av legemiddelet Oxycodone. Statens helsetilsyn bygget sitt vedtak på at sykepleieren hadde en avhengighet av vanedannende legemidler som vedkommende ikke hadde kontroll over, og dette svekker de evnene og ferdighetene som helsepersonell er avhengig av i jobben for å ivareta sikkerheten i tjenesten. Tyveri av vanedannende legemidler fra arbeidsplassen avviker sterkt fra atferd som forventes av helsepersonell og svekker tilliten til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn tilbakekalte sykepleierens autorisasjon. (helsetilsynet.no 23.11.2017).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelfirmaet bak OxyContin / Oxycodone (The Purdue Frederick Co.) innrømmer bedrageri (OxyContin Makers Admit Deception) (msnbc.msn.com 10.5.2007).)

- Det er ingen grunn til å frykte tilsynsmyndigheten når du som lege forskriver vanedannende legemidler for å gi pasienten en effektiv behandling, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn.

Vanedannende legemidler: Effektiv behandling krever god dokumentasjon
kundeweb.aggressive.no (mundipharma - Nyhetsbrev nr. 2006)
- Det er ingen grunn til å frykte tilsynsmyndigheten når du som lege forskriver vanedannende legemidler for å gi pasienten en effektiv behandling, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn. Det avgjørende er at behandlingen dokumenteres og at pasienten får en tett oppfølging av deg som lege.(...)

(Anm: Vedtak om advarsel. Advarsel - lege - forskrivning av legemidler - journalføring - fastlege 2010 (helsetilsynet.no14.11.2010).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelfirmaet bak OxyContin / Oxycodone (The Purdue Frederick Co.) innrømmer bedrageri (OxyContin Makers Admit Deception) (msnbc.msn.com 10.5.2007).)

- Nordmørslege misser løyvet – skal ha skrive ut tusenvis av tablettar til seg sjølv. (- Legen skal ha henta ut store mengder Ketorax, Paralgin forte, Tramagetic, Kodein, Dulcontin, Cosylan, Vival og Imovane frå ulike apotek gjennom heile 2016.)

(Anm: Nordmørslege misser løyvet – skal ha skrive ut tusenvis av tablettar til seg sjølv. Ein nordmørsmann må slutte som lege etter at han skal ha brukt firdobbel dose med sterke smertestillande i eit heilt år. Sjølv avviser han at han har noko problem. Legen skal ha henta ut store mengder Ketorax, Paralgin forte, Tramagetic, Kodein, Dulcontin, Cosylan, Vival og Imovane frå ulike apotek gjennom heile 2016. Helsetilsynet hevdar han har brukt alt sjølv. (…) Etter kort tid tok legen tidlegare sjølv kontakt og foreslo å gje frå seg retten til å skrive ut sterke narkotiske tablettar til pasientane sine. I motyting ønskte han at Fylkeslegen skulle droppe tilsynssaka mot han. Slik blei det ikkje. Fylkeslegen bestilte medisinlister frå ei rekkje apotek, og konkluderte med at legen høgst truleg hadde skrive ut over 7000 sterke tablettar til seg sjølv berre i 2016. – Det er alvorleg, og det som gjer det alvorleg, er mengda, seier fylkeslege Karin Müller Mikaelsen. (nrk.no 22.11.2017).)

- Tarmkreft – manglende undersøkelser og diagnostisering – advarsel til fastlege. En fastlege ble klaget inn til fylkesmannen for ikke å ha oppdaget langtkommet kreftsykdom i tarmsystemet på en pasient, til tross for fem legebesøk. (- Pasienten døde og obduksjonen viste flere kreftsvulster i tykktarmen.)

(Anm: Tarmkreft – manglende undersøkelser og diagnostisering – advarsel til fastlege. En fastlege ble klaget inn til fylkesmannen for ikke å ha oppdaget langtkommet kreftsykdom i tarmsystemet på en pasient, til tross for fem legebesøk. Pasienten kom for diaré og magesmerter, og hadde gått kraftig ned i vekt. Ved to legebesøk gikk det ikke fram av journalen at legen undersøkte pasientens mage. Det ble skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon, og denne behandlingen ble senere fornyet. Pasienten døde og obduksjonen viste flere kreftsvulster i tykktarmen. Statens helsetilsyn vurderte at legen var kjent med flere alvorlige symptomer hos pasienten. Ved diaré og magesmerter som varer over tid skulle det vært tatt opp grundig sykehistorie, pasienten skulle vært undersøkt systematisk og henvisning til sykehus vurdert. Legen fikk advarsel. (helsetilsynet.no 23.10.2017).)

- Oppfølging av skjult blod i avføring – advarsel til fastlege. (- . Fastlegen signerte prøvesvarene, som alle tre viste skjult blod, men fulgte ikke opp med videre undersøkelser. Da pasienten senere var hos en annen lege, så denne de positive prøvesvarene som ikke var fulgt opp og sendte pasienten til undersøkelse som viste svulst i tykktarmen.)

(Anm: Oppfølging av skjult blod i avføring – advarsel til fastlege. En pasient kom til fastlegen med hoven og smertefull finger. På grunnlag av blodprøver ble det tatt avføringsprøver for skjult (okkult) blod. Fastlegen signerte prøvesvarene, som alle tre viste skjult blod, men fulgte ikke opp med videre undersøkelser. Da pasienten senere var hos en annen lege, så denne de positive prøvesvarene som ikke var fulgt opp og sendte pasienten til undersøkelse som viste svulst i tykktarmen. I sitt svar til fylkesmannen viste legen manglende forståelse av leges ansvar for å se gjennom alle prøvesvar og sikre at det som trenger oppfølging blir fulgt opp. I avgjørelsen la Statens helsetilsyn vekt på at sen oppfølging førte til en betydelig helserisiko for pasienten, ved at kreftdiagnose ble stilt sent, og at legen la noe av ansvaret for manglende oppfølging over på pasienten. Legen fikk en advarsel for brudd på helsepersonelloven § 4 første og annet ledd om faglig forsvarlighet. (helsetilsynet.no 23.3.2018).)

- Leger er mindre sannsynlig å bli fratatt retten til å praktisere grunnet uærlighet enn andre helsearbeidere. Arbeidets stress og innflytelse på arbeidsplassen er viktige faktorer når leger og annet helsepersonell er anklaget for profesjonell tjenestefeil, konkluderer forskningen.

(Anm: Doctors are less likely to be struck off for dishonesty than other health workers. The stresses of work and the influence of a malfunctioning workplace are important factors when doctors and other healthcare professionals are charged with professional misconduct, research has concluded.1 An analysis of 6714 cases of professional misconduct brought by three healthcare regulators, including the General Medical Council (GMC), identified three types of perpetrators. These are described as: the self serving “bad apple”; the individual who is corrupted by falling standards in the workplace; and the depleted perpetrator struggling to cope with the pressures of life. BMJ 2017;359:j5184 (Published 08 November 2017).)

- Mangelfull allmennmedisinsk fagkunnskap m.m. – fastlege fikk begrenset sin autorisasjon.

(Anm: Mangelfull allmennmedisinsk fagkunnskap m.m. – fastlege fikk begrenset sin autorisasjon. En kommune sendte materiale om en kommune- og fastleges virksomhet til fylkesmannen. Sykepleiere, andre leger og annet personell som arbeidet sammen med legen hadde i flere tilfeller reagert på de de mente var mangelfull og uforsvarlig helsehjelp. (…)  Gjennomgangen gjaldt pasienter med blant annet psykisk lidelse, diabetes, hjertesykdom, polycytemi (blodsykdom) og skade etter fall. Statens helsetilsyn vurderte at det ikke var tilstrekkelig å gi advarsel, og legen fikk begrenset sin autorisasjon slik at blant annet bare arbeid under faglig veiledning av overordnet lege er tillatt, hver arbeidsgiver og veiledningsopplegg må godkjennes på forhånd, arbeidsgivere må bekrefte at de er kjent med bakgrunnen for begrensningene i autorisasjonen, veileder må rapportere jevnlig og arbeidsgiver må rapportere eventuelle uregelmessigheter. (helsetilsynet.no 4.7.2017).)

- Blodpropp i legg – mangelfull vurdering – advarsel til siste undersøkende lege. (-Legen henviste til MR med tre ukers ventetid. Pasienten fikk akutt hjertestans to dager senere og døde.) (- Å ikke undersøke svært syk pasient er svikt i den grunnleggende allmennmedisinske arbeidsmetode. Legen ble gitt advarsel for brudd på helsepersonelloven §§ 4 og 40 og journalforskriften § 8. Legevakten har som følge av Statens helsetilsyns vurdering styrket legebemanningen og utbedret sårbarhet i legevaktens vaktplan.)

Blodpropp i legg – mangelfull vurdering – advarsel til siste undersøkende lege
helsetilsynet 16.6.2017
En yngre voksen pasient fikk etter et ankeltraume påfølgende uker stadig økende hevelse og smerter i ankel og legg. Pasienten ble første to uker vurdert av to legevaktsleger og av fastlegevikar og fikk sykemelding og betennelsesdempende legemidler. Ved femte legevurdering fire uker senere hadde pasienten så sterke smerter i leggen at han ikke kunne belaste foten, gikk på krykker og ikke fikk sove. Pårørende som ledsaget pasienten til legen, reagerte på at legen ikke undersøkte pasientens ankel og legg, og bare samtalte med pasienten. Legen henviste til MR med tre ukers ventetid. Pasienten fikk akutt hjertestans to dager senere og døde. Dødsårsak ble av sykehus vurdert å være lungeemboli sekundær til dyp venetrombose (blodpropp fra legg som er løsnet og ført til lungene). Statens helsetilsyn har vurdert forsvarligheten alle legenes pasientvurderinger. En av legene fikk kritikk. Siste undersøkende leges undersøkelse var mangelfull. Pasienten var nå meget dårlig. Hadde legen undersøkt pasienten bedre, ville legen sannsynlig forstått problemstillingen, kunnet vurdert muligheten for blodpropp og akuttinnlagt pasienten i sykehus. Å ikke undersøke svært syk pasient er svikt i den grunnleggende allmennmedisinske arbeidsmetode. Legen ble gitt advarsel for brudd på helsepersonelloven §§ 4 og 40 og journalforskriften § 8. Legevakten har som følge av Statens helsetilsyns vurdering styrket legebemanningen og utbedret sårbarhet i legevaktens vaktplan. (…)        

- Mangelfull journalføring gir dårlig pasientbehandling. (- Dette er bekymringsfullt, da pasientjournalen bidrar til å danne grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp. Mangelfull journalføring er en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.)

Mangelfull journalføring gir dårlig pasientbehandling
helsetilsynet.no 2016 (TILSYNSMELDING)
I tilsynssakene Statens helsetilsyn behandler, ser vi ofte at journalføringen er mangelfull. Av totalt 43 saker Statens helsetilsyn avsluttet i 2016, ble det konkludert med brudd på journalføringsplikten og kravet til journalers innhold i ca. 80 saker. Dette er bekymringsfullt, da pasientjournalen bidrar til å danne grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp. Mangelfull journalføring er en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. (…)

Lovgrunnlaget
I følge helsepersonelloven § 39 har alle som yter helsehjelp plikt til å skrive pasientjournal. Helsepersonelloven § 40 fastsetter kravene til journalens innhold. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk, og inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt.

Hva som kan være nødvendige og relevante opplysninger, er konkretisert i journalforskriften § 8. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. (…)

Pasienten eier sin egen journal og den gir pasienten mulighet til å få innsyn i behandlingen som er gitt. (...)

(Anm: Redaktørens valg. Gi pasientene tilgang til deres medisinske journaler. Editor's Choice. Give patients access to their medical records. Last week nearly 3000 healthcare providers and users attended the International Forum for Quality and Safety in London. Hosted by The BMJ and the Institute for Healthcare Improvement, it’s always an inspiring event. You can watch recorded sessions (http://internationalforum.bmj.com/london , and I encourage you to sign up for the Asia Forum in Kuala Lumpur in August and for next year’s International Forum in Amsterdam (http://bit.ly/2pTIi6P). BMJ 2017;357:j2151 (Published 04 May 2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) grunnet bruk av SSRIer (lykkepiller) og antipsykotika.

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Fastleges manglende undersøkelse og oppfølging av depressiv tilstand. (- Statens helsetilsyn kom til at oppfølgingen av pasienten var klart utenfor god praksis og faglig uforsvarlig.)

Fastleges manglende undersøkelse og oppfølging av depressiv tilstand
helsetilsynet.no 8.6.2017
En fastlegevikar sykmeldte en pasient 100 %. Pasienten hadde depresjonsfølelse, slapphet og søvnvansker, møtte hos legen hver måned og var henvist til psykolog med ventetid. Legen kartla ikke pasientens symptomer, gjorde ikke nødvendige undersøkelser, vurderte ikke helsetilstanden underveis eller vurderte om det var nødvendig å purre på psykologtime. Pasienten tok sitt eget liv. Statens helsetilsyn kom til at oppfølgingen av pasienten var klart utenfor god praksis og faglig uforsvarlig.  (…)

(Anm: Randi Flesland. Å snakke med pasienten. Nye tall viser at det svikter med pasientkommunikasjon i det norske helsevesenet. Unge under 30 år er minst fornøyd. (…) Unge minst fornøyd. Den nye befolkningsundersøkelsen ser på pasientenes opplevelser med fastlege og sykehus. (nrk.no 23.3.2017).)

(Anm: Virkelighetsfjernt om helsekontroller. Å oppfordre friske til å sjekke seg for sikkerhets skyld, er å oppfordre til misbruk av helsetjenester. Karianne Svendsen og medarbeidere gir i Dagbladet 29. mars et tilsvar til min artikkel om unødvendige helsekontroller publisert 27. mars. Jeg er ikke overrasket over at min artikkel avstedkommer debatt. Men jeg er svært overrasket over at representanter for Universitetet i Oslo og Lipidklinikken kommer med såpass friske og unyanserte påstander. (dagbladet.no 31.3.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?

Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?
Per Vaglum, professor dr. med.
aftenposten.no 6.8.2016
Jeg har sittet på venteværelser og lyttet til, og delvis deltatt i, samtaler med pasienter. Det har vært ubehagelig og til dels pinlig.

Media omtaler stadig velmente reformer i vårt helsevesen. Helseministeren, Helsedirektoratet, sykehusdirektører, Legeforeningen og forskere er aktive. Alle som ikke er pasient eller pårørende for tiden, må jo tro at det stadig skjer store og viktige forbedringer. (…)

Er det ikke på tide å lage en sykehusreform som virkelig vil merkes av alle pasienter, pårørende og helsepersonell? (…)

(Anm: Ikke bra med én ansvarlig lege | Jon Henrik Laake overlege dr med, Akuttklinikken OUS Rikshospitalet. Professor Per Vaglums forslag til en bedre sykehushverdag er hverken nye eller gode, mener overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Professor Per Vaglum har i senere år tilbragt mye tid på venteværelser, der han har lyttet til og delvis deltatt i samtaler med pasienter og pårørende. Han foreslår tre reformer som skal gjøre sykehushverdagen bedre for alle. (Aftenposten 5. august). (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. En stor undersøkelse fra Kreftregisteret dokumenterer at utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge. Kort sagt: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. Det er en uholdbar situasjon i et land som skal ha et universelt helsevesen. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Leger snakker best med likesinnede. (…) Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon. Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: 13 Lies You Tell Your Doctor (and Why You Shouldn’t) (webmd.com 11.10.2016).)

- Kommunikasjon i helsevesenet - Forbrukerrådet ber om pasientenes historier. (– Vi har vært tydelige på at vi har et helsevesen som er bra på mange områder, men akkurat når det gjelder kommunikasjon, så er det forbedringspotensiale.)

Kommunikasjon i helsevesenet - Forbrukerrådet ber om pasientenes historier
dagensmedisin.no 1.12.2016
– Det verste eksempelet vi fant, var to tettskrevne A4-sider der det sto listet opp hvordan pasienten skulle oppføre seg mot legen. 

– Det sto blant annet at pasienten ikke skulle puste direkte på legen, og at pasienten skulle svare saklig og adekvat, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet til Dagens Medisin.

Hun refererer til arbeidet med kampanjen #syktvelkommen, der Forbrukerrådet oppfordrer pasienter til å dele sine erfaringer med dårlig kommunikasjon i møte med norsk helsevesen på sosiale medier. (…)

Ta på seg brukerhatten
Anne Kristin Vie forteller at de gjennom kampanjen ønsker å bevisstgjøre helsepersonell på hvordan de kommuniserer med brukere av helsetjenester. (…)

 Noen brukere på Twitter mener at det blir et ensidig negativt fokus gjennom denne kampanjen, og at det tross alt er mye som fungerer i helsevesenet?

– Vi har vært tydelige på at vi har et helsevesen som er bra på mange områder, men akkurat når det gjelder kommunikasjon, så er det forbedringspotensiale. Vi ønsker ikke at pasienten skal måtte gå gjennom en sjekkliste før han eller hun går inn til legen, sier Vie. (…)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

(Anm: Forbrukerrådets kommunikasjonskampanje. – Glad de følger oppfordringen. Helseministeren mener resultatene av fokus på bedre kommunikasjon mellom lege og pasient allerede har begynt å vises. (dagensmedisin.no 2.12.2016).)

(Anm: Unge mindre fornøyd med legene. Forbrukerrådets nye pasientundersøkelse viser at unge er mindre fornøyd med kommunikasjonen med fastlege og sykehuslege, enn det eldre er.  (…) For lite fokus på kommunikasjon. Forbrukerrådet jobber aktivt med å sette fokus på kommunikasjon i helsevesenet, og vet at det her mangler politisk initiativ. Nå kaller Vie politikerne til handling. (forbrukerradet.no 23.3.2017).)

(Anm: Johaug-anken: Svensk sportskommentator: - De fine ordene under VM slår tilbake på Johaug. (…) - Ikke overrasket over anken. Den svenske dopingeksperten Arne Ljungqvist sier til det Svenska Dagbladet at Johaug er en voksen person, og at hun ikke kan legge ansvaret over på noen andre, i dette tilfellet hennes lege, Fredrik Bendiksen. (dagbladet.no 7.3.2017).)

(Anm: Brukeropplevd kvalitet. Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land. Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse. (…) Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA. Den internasjonale rapporten er publisert i tidsskriftet Health Affairs. (kunnskapssenteret.no 17.11.2016).)

(Anm: Kritik mot bred blodkoll av friska personer. Hälsokontroller har snabbt blivit en miljonindustri. Trots att de enligt vetenskapen varken minskar sjuklighet eller för tidig död. (dagensmedisin.no 9.11.2016).)

(Anm: Studie: – Svenske og nederlandske leger strengere enn norske. Leger i Norge, Danmark og Frankrike gir lettere sykemeldinger enn sine kolleger i Sverige og Nederland, viser en ny studie. Fastlegenes tilknytning til pasienten kan være én forklaring. (…) Økonomi: I både Nederland og Sverige har legene fastlønn, mens legene i Norge, Danmark og Frankrike er selvstendig næringsdrivende. Studien viser til norsk forskning fra 2005 som antyder at legene delvis føler seg økonomisk avhengig av sine pasienter, og at det kan påvirke «portvokter-rollen» når det kommer til sykemeldinger. (nrk.no 5.8.2016).)

(Anm:  To tredjedeler av pasientene i allmennpraksis trenger ikke å se en lege, sier rapporten. (Two thirds of patients in general practice don’t need to see a doctor, report says. Only a third of people in England who go to a general practice should be seen by a doctor, says a report published by the public services think tank Reform.) BMJ 2016;353:i2082 (Published 12 April 2016).)

(Anm: Provoserende innspill fra pasientene gjør legene dårligere. Behandlingsteam som får frekke kommentarer av pasienter eller pårørende i sitt arbeid, gjør en dårligere jobb enn de som ikke får det. (nhi.no 28.2.2017).)

- Sundhedsvæsenet stigmatiserer patienter.

Sundhedsvæsenet stigmatiserer patienter.
pharmadanmark.dk 27.1.2017
I følge et nyt studie af forskerne fra Tina Sørensen & Pernille Tanggaard Andersen fra Institut for Folkesundhed, SDU, føler kvinder med bivirkninger efter HPV-vaccine stigmatiseret af deres læge ved fremvisning af symptomer. Mangel på accept fra familie og venner har ydermere isoleret kvinderne socialt. Kvinderne mener, at en diagnose ville validere deres symptomer og hjælpe andre i deres situation. Studiet er udført med kvalitativ metode på en mindre gruppe 25-44-årige kvinder. Seniorforsker Marianne Rosendal skriver i Danish Medical Journals videnskabelige leder, at resultaterne harmonerer med andre patientgrupper, der ikke passer i de diagnostiske kasser pg.a. af deres vedvarende symptomer. Læs mere her.

(Anm: A qualitative study of women who experience side effects from human papillomavirus vaccination. (…) Conclusion: The women feel exceedingly physically and mentally confined in their everyday life, which led them to live a more restricted and solitary life. Since other people tend not to acknowledge their symptoms, the women’s illness behaviour is poorly accepted. The women generally distrust Danish healthcare as they have experienced stigmatisation from physicians and do not trust the evidence for the safety of the vaccine. Dan Med J 2016;63(12):A5314).)

(Anm: Legene undervurderte pusteproblemene. Forskerne ble overrasket over forskjellen mellom respirator-pasientenes egen opplevelse av pustevansker og legenes og sykepleiernes bedømming. Det viser forskningen til Hege Selnes Haugdahl, som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) i fjor. Studien er publisert i American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. (…) Da pasientene mente problemene lå på nivå 5 på skalaen, hadde helsepersonell vurdert det som nivå 2. (dagensmedisin.no 20.1.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose
videnskab.dk 23.1.2017
26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.

Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden.

Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information.

Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.

»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.

Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme
 (...)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. Infektioner påvirker hjernen mere end ventet. Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression. En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression. Ifølge et nyt stort dansk studie kan selv lette og udbredte infektioner i kroppen medføre øget tendens til at få alvorlige sygdomme i hjernen. Forskerne har tidligere afsløret, at der er sammenhæng mellem psykisk sygdom og alvorlige infektioner, hvor patienten bliver indlagt. (jyllands-posten.dk 30.1.2017).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

- Leger skal aldri fire på sine etiske forpliktelser. (- paragraf 1: (…) Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.») (- Paragraf 2: «Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.») (- Legeforeningens etiske retningslinjer.)

Leger skal aldri fire på sine etiske forpliktelser
Martina Probst Eide, spesialist i barne-og ungdomspsykiatri
Artikkelen i Aftenposten 17. november om den innvandringsskeptiske legen på Trandum, bør få alle oss leger til å se på Legeforeningens etiske retningslinjer på ny. De er rett og slett gode og kan veilede oss i en tid der vår medmenneskelighet utfor

dres, både på og utenfor jobben.

Jeg siterer: paragraf 1: «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.»

Paragraf 2: «Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.» (…)

Nå hører vi at vår legekollega og eieren av firmaet har et nokså spesielt forhold til den pasientgruppen han er satt til å betjene. Han mener at hans sterkt diskriminerende, ja rasistiske, uttalelser om asylsøkere ikke skal påvirke hans legegjerning. Dette er en illusjon! Vi er alltid både lege og medmenneske, både i og utenfor selve arbeidsstedet. Vi skal først og fremst arbeide på oppdrag fra pasienten. Derfor skal det også være et tydelig skille mellom pasientarbeid og sakkyndighetsoppdrag, så sant disse ikke er bestilt av pasienten selv. (…)

(Anm: Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2015. (legeforeningen.no).)

(Anm: Sykehus-streiken: Så mye tjener legene på ordningen de kjemper for å beholde. Landets sykehusleger kjemper for å beholde en ordning hvor de kan jobbe 60 timer i uken, hvor mange håver inn flere hundre tusen kroner ekstra i året. (vg.no 16.9.2016).)

(Anm: Ufaglærte bruger lægen dobbelt så meget som akademikere. En ny AE-analyse afslører enorme forskelle blandt befolkningen på antal lægebesøg og medicinudgifter. (jyllands-posten.dk 21.6.2016).)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty. A prescription for poverty. Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Stor norsk undersøkelse avdekker dramatisk forskjellsbehandling ved offentlige sykehus: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. (…) Kreftforeningen mener det er fullt forståelig og helt naturlig at man som pasient bruker alle sine ressurser og kontakter når man havner i en slik situasjon, men er likevel bekymret over at ikke alle har samme mulighet. (aftenposten.no 2.5.2016).)

- Overforbruk av antibiotika skyldes først og fremst tidligere holdninger og manglende kompetanse og trygghet hos uerfarne leger. (- Høyt forbruk av avhengighetsskapende medisiner er mer komplisert enn at det skyldes ukritisk foreskriving fra fastleger som ønsker raske penger.)

Fastlegens perverse incentiver?
Fuk-Tai Poon Sundvor, fastlege
aftenposten.no 13.2.2017
Kristian Østby har kun vært fastlegevikar og har begrenset erfaring som fastlege. I en kronikk i Aftenposten 31. januar simplifiserer han alvorlige og kompliserte problemstillinger i samfunnet som høyt sykefravær, overforbruk av antibiotika og avhengighetsmedisiner, nærmest som om de er skapt av pengegriske fastleger. Det er en meget unyansert virkelighetsforståelse.

Sykefravær er i høyeste grad en samfunnspolitisk problemstilling. Overforbruk av antibiotika skyldes først og fremst tidligere holdninger og manglende kompetanse og trygghet hos uerfarne leger. Høyt forbruk av avhengighetsskapende medisiner er mer komplisert enn at det skyldes ukritisk foreskriving fra fastleger som ønsker raske penger.

En vanlig dag for en fastlege med egen liste er mye mer krevende enn det Østby insinuerer. Det er i gjennomsnitt 20-25 pasienter med mangfoldige problemstillinger. De fleste konsultasjoner krever ca. 15-20 minutter, men ganske mange konsultasjoner krever langt mer enn dette. Det er derfor mange opplever forsinkelser hos sin fastlege. (…)

(Anm: Fastlegens perverse incentiver | Kristian A. Østby, fastlege. Dagens stykkprisbaserte lønn for fastleger skaper lønnsomme og ulønnsomme pasienter. (…) En lege som bruker 5 minutter pr. pasient tjener omtrent tre ganger så mye som en lege som bruker 15 minutter pr. pasient. (…) Økonomer ved Frischsenteret har vist at leger som jobber på stykkpris skriver ut flere sykmeldinger pr. konsultasjon enn leger som jobber på timelønn. (aftenposten.no 31.1.2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Krever gratis legetime hvis fastlegen lar pasientene vente. Host og hark. Kanskje feber. Eller bare vente på en attest. Mange sitter lenge på fastlegens venterom. Nå krever landets pasientombud at de som venter mer enn én time skal slippe egenandel. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Fastlønn for fastleger? Ja, takk | Anders Danielsen Lie, lege. Behovet for nye allmennleger forventes å øke fremover. Mer bruk av fastlønn kunne øke rekrutteringen. Fastlegeordningen er generelt godt likt i befolkningen. Men fastlege Kristian Østby peker i Aftenposten 1. februar på et stort problem: At finansieringssystemet favoriserer korte konsultasjoner som genererer mange prosedyre- og labtakster. (aftenposten.no 2.2.2017).)

(Anm: Fastlønn for alle leger er ikke svaret | Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen. Fastlegeordningen ble valgt etter grundig utprøving og pilotering, og har vært en suksess som andre nordiske land i dag lar seg inspirere av. (aftenposten.no 11.2.2017).)

- Hjelp, min far har hjerteinfarkt. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Hjelp, min far har hjerteinfarkt. Fastlegen: Beklager vi har lunsj.
nettavisen.no 1.11.2016
I det siste har Nettavisen satt fokus på fastlegeordningen med god grunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk klage over fastlegeordningen de siste årene. De fleste har en fellesnevner; fastlegen har verken tid nok til å undersøke- eller høre på at pasienten snakker ferdig. Så da blir jo spørsmålet, er fastlegeordningen god nok? Jeg tror mange er enige i at svaret er nei. (…)

Jeg må samtidig nevne at jeg har byttet fastlege etter denne hendelsen til en som jeg er fornøyd med. Men jeg har ofte tenkt på hva som skyldtes denne apatiske oppførselen til disse fastlegene. Sannsynligvis har det med to ting å gjøre. Én: At de hele tiden hører på folks sykdom og sånn sett er blitt immune mot å høre på folks klager og lidelser. To: At de har så mange pasienter og så mye å gjøre at de ikke har tid til forstyrelser under arbeidsdagen.   (…)

(Anm: Sluttet som fastlege: - Jeg følte meg presset til å ha flere pasienter.
Katrine Wennevold (42) sluttet som fastlege etter to år. (nettavisen.no 26.10.2016).)

(Anm: Dette tjener fastlegen på deg. Her er prislista legen din forholder seg til. SØKELYS PÅ FASTLEGEN: Fastlegers inntekt består av tre deler. Blant annet mottar de et tilskudd fra kommunene for å ha pasienter på listene sine hvert år. De har selv ansvaret for å rapportere inn til folketrygden hvor mye de skal ha i refusjon. (nettavisen.no 27.10.2016).)

(Anm: Fastleger: Tjener én million - før de begynner å jobbe. Fastleger med full pasientliste får tilskudd på over en million kroner i året - før de har truffet en eneste pasient. (nettavisen.no 26.10.2016).)

(Anm: - Fastlegeordningen kan bryte sammen. Fastlegeordningens far slår alarm: - Hele ordningen kan bryte sammen innen fem år om det ikke tas radikale grep, sier han. (nettavisen.no 29.10.2016).)

(Anm: Legepraksis solgt for 1,6 milioner. Men Legeforeningen avviser kjøp og salg av pasientlister. Variasjonene i pris på praksisoverdragelser har økt, ifølge tall fra Legeforeningen. Fra 2007 til 2009 lå variasjonen i pris på fra 60.000 kroner til 1,2, millioner kroner. Fra 2014 til 2016 varierte prisene fra 50.000 kroner til 1,6 millioner kroner. (nettavisen.no 29.10.2016).)

(Anm: Bedre overlevelse med kvinnelige lege. En amerikansk studie har sammenlignet overlevelse etter 30 dager og antall reinnleggelser blant pasienter som har blitt behandlet av kvinnelige og mannlige leger. (…) Ulikheter i praksismønstre. Pasienter som ble behandlet av kvinnelige leger, hadde lavere 30-dagers dødelighet enn de som ble behandlet av mannlige leger (11,07% vs 11,49%, justert risikodifferanse 0,43%, 95%CI fra 0,57% til 0,28%, p< 0.01). Antall pasienter for å hindre ett dødsfall var 233. (fhi.no 29.12.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie (H) vil ikke endre på millionsalget av legepraksiser. - Legene er ikke tvunget til å betale en høy pris (nettavisen.no 2.11.2016).)

(Anm: Fastlege krevde over 1,3 millioner for fastlegepraksis - fikk en fjerdedel. Fastlegepraksiser med pasientlister som ble delt ut gratis i 2001, selges for store summer. Men ikke alltid klarer legene å bli enige. (nettavisen.no 3.11.2016).)

(Anm: Tvilsom praksis får fortsette. Nettavisen har satt søkelys på fastlegeordningen, men helseminister Bent Høie vil ikke gjøre noe med kjøp og salg av pasientlister. Det er verdt å minne om at fastlegene er private næringsdrivende, men at mesteparten av pengene kommer fra offentlige budsjetter. For å sitere samfunnsøkonom Steinar Juel: - Det er heller ikke det offentliges oppgave å sikre at selvstendig næringsdrivende får noe igjen for virksomheten sin når de slutter. Det er den enkelte næringsdrivendes ansvar. (nettavisen.no 3.11.2016).)

(Anm: Disse legene har lengst pasientliste. Møt en av de sju fastlegene i Norge som har dobbelt så mange pasienter på listene sine som anbefalt. (nettavisen.no 26.10.2016).)

(Anm: Unge kvinner er nesten dobbelt så ofte hos fastlegen som unge menn. I gjennomsnitt konsulterte vi fastlegen 2,6 ganger, men det er stor forskjell mellom kjønnene. Kvinner går generelt mer til fastlegen enn menn og særlig når de er mellom 16 og 49 år. Da har de nesten dobbelt så mange konsultasjoner som menn. (ssb.no 8.6.2016).)

(Anm: - Nordmenn er blitt som bortskjemte enebarn. Han tar pillene fra pasientene og nekter dem sykmelding. Det er lenge siden Jørgen Skavlan var Norges mest populære fastlege. (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Forskere i ny rapport: Pasienter lokkes med sykemeldinger. Fastleger som mangler pasienter, er rausere med sykmeldingene, og mange bytter nå til «snille» leger, viser en ny rapport. Nå skal nye retningslinjer gi større forutsigbarhet. (vg.no 5.6.2016).)

- Begynn å stoppe smart. (- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere.)

Start stopping smartly. (Begynn å stoppe smart.)
Editor's Choice
BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016)
Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. Tilnærminger som en gang var ansett som tilstrekkelige tilfredsstiller ikke lenger behovene for felles beslutninger eller kompleksiteten av kunnskapsgrunnlaget. På et møte i forrige uke ved Academy of Medical Sciences var delegatene enige om at leger, pasienter, journalister og publikum ofte sliter med å forstå numerisk informasjon, hvilket skaper rikelig rom for misforståelser og kompliserer innsats for å oppnå riktige felles og personlige beslutninger. (…) (There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder. Approaches once considered adequate no longer meet the needs of shared decision making or the complexity of the evidence base. At a meeting last week at the Academy of Medical Sciences delegates agreed that doctors, patients, journalists, and the public often struggled to grasp numerical information, creating ample scope for miscommunication and bedevilling efforts to achieve truly shared and personalised decisions.)

(Anm: Campaigns (bmj.com/campaigns).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: England’s chief medical officer asks for review of drug evaluation in wake of statins controversy. BMJ 2015;350:h3300 (Published 16 June 2015).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: For mye legemidler til eldre mennesker? Deforskrivning (seponering) gjennom delt beslutningstaking. (Too much medicine in older people?) (Deprescribing through shared decision making) BMJ 2016;353:i2893 (Published 03 June 2016)

- Deprescribing = avmedisinering. Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk.

(Anm: Deprescribing = avmedisinering. Mange pasienter bruker legemidler som er skadelige eller uhensiktsmessige. Å avslutte slik medikamentbruk kalles på engelsk deprescribing. Vi foreslår at det kalles avmedisinering på norsk. Uttrykkene deprescribing og deprescription har vært omtalt siden 2003 (1), men ble lagt til som søkeord i PubMed (Medical Subject Heading) først i 2017. Polyfarmasi hos eldre pasienter gir økt risiko for uhensiktsmessig legemiddelbruk, bivirkninger, interaksjoner, sykehusinnleggelser, økte kostnader, fall og død (2). Deprescribing er spesielt aktuelt for eldre med polyfarmasi eller der risikoen ved å ta legemidlet overstiger nytten, sett fra både behandlerens og pasientens ståsted (3). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. februar 2018.)

(Anm: Kampen mot unødig prøvetaking. Laboratoriene forsøker vi å legge til rette for korrekt bruk av analyser. Det er lett å møte seg selv i døren. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:736 (3.5.2016).)

(Anm: How we understand others. People who empathise easily with others do not necessarily understand them well. To the contrary: Excessive empathy can even impair understanding as a new study conducted by psychologists from Würzburg and Leipzig has established. (…) Whether empathy and understanding other people's mental states (mentalising) - i.e. the ability to understand what others know, plan and want - are interrelated has recently been examined by the psychologists Anne Böckler, Philipp Kanske, Mathis Trautwein, Franca Parianen-Lesemann and Tania Singer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Diagnosis using search engines. Probably heralds a much more sophisticated web resource. (Diagnose ved bruk av søkemotorer. Varsler trolig en mye mer avansert webressurs.) Editorials. BMJ 2006;333:1131.)

(Anm: Nå skal helsepersonell kurses i trening. (…) - Vi vil utdanne relevant helsepersonell fra alle helseforetak i Norge til å bruke trening som medisin. Det vil blant annet si fastleger, leger på sykehus, fysioterapeuter, ansatte på frisklivssentraler og helsepersonell som driver med rehabilitering, sier Wisløff. I første omgang retter de seg inn mot helsepersonell som jobber med pasienter med hjerte-, kar- og lungesykdommer. (aftenposten.no 18.4.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Avdekket forskjeller i legers kompetanse. (– Det var store forskjeller mellom legene, også mellom de norske, hvor deteksjonsraten av adenomer varierte fra 10 til 40 prosent.) (- Uheldig med så store forskjeller.)

Avdekket forskjeller i legers kompetanse
dagensmedisin.no 23.5.2016
Koloskopi-screening for tarmkreft avdekker mer kreft og forstadier til kreft enn sigmoidoskopi, men viser også overraskende store individuelle ferdighets-forskjeller mellom legene.

Ikke så uventet oppdager koloskopi-screening flere tilfeller av mulige forstadier til kreft, såkalte adenomer eller polypper, sammenlignet med sigmoidoskopi-screening, hvor bare nedre del av tarmen undersøkes.

Det viser den første randomiserte studien i verden på screening for tarmkreft ved koloskopi, sammenlignet med ingen screening.Studien ble forhåndspublisert på nett i JAMA Internal Medicine mandag. (…)

Uheldig med så store forskjeller
En av de mer overraskende funnene var den store variasjonen i deteksjonsrate mellom skopørene hva gjaldt mulige forstadier til kreft, såkalte adenomer/polypper.

– Det var store forskjeller mellom legene, også mellom de norske, hvor deteksjonsraten av adenomer varierte fra 10 til 40 prosent. Vi har en del å gjøre hva gjelder kompetansen hos endoskopørene. Det er uheldig med så store forskjeller. Tallene viser tydelig at dette har med utdanning og skolering å gjøre og at vi fortsatt har en jobb å gjøre.

En deteksjonsrate på 20 prosent eller mer ble i studien regnet som bra. To av 12 norske skopører med minst 30 koloskopier lå lavere. Internasjonalt er det et mål på at en fullstendig koloskopi at minst 95 prosent av tarmen skal være undersøkt. Her lå fire norske skopører under denne grensen. (…)

(Anm: Omtrent halvparten av prøver som sendes til analyse er mangelfulle. Leger slurver med rekvisisjoner, og det kan i verste fall føre til at prøvesvar som kommer tilbake til pasienten er feil. (nrk.no 10.6.2016).)

(Anm: Norske leger scorer lavt i internasjonal undersøkelse. Norske pasienter har dårligere erfaringer med fastlegen sin enn pasienter i ti andre vestlige land har med sin, viser en undersøkelse. (…) De norske pasientene syns også at legene er mindre flinke til å forklare ting. (dn.no 17.11.2016).)

(Anm: Brister i kvalitet inom svensk koloskopi. Världens största kartläggning på området pekar på kvalitetsbrister vid koloskopiundersökningar i Sverige. Konsekvensen blir både komplikationer och att cancertumörer i tjocktarmen missas. (dagensmedicin.se 22.6.2016).)

(Anm: Patient-physician communication is critical for prostate cancer survivors' health (medicalnewstoday.com 4.5.2016).)

(Anm: Klarer ikke å motivere pasienter til å legge om livsstilen. Pasienter med kronisk hjertesykdom trenger veiledning for å spise sunnere, slutte å røyke og for å bevege seg mer. Den hjelpen lykkes ikke alltid leger, sykepleiere og fysioterapeuter i å gi dem. (forskning.no 8.4.2016).)

(Anm: JAMA Forum: Changing Physician Behavior Is Harder Than We Thought. Two unrelated reports released last month serve as stark reminders of how challenging it has been to change physician behavior in a sustained and purposeful way. (…) The second report, a study reported in the BMJ, estimated that medical errors accounted for 250 000 deaths in 2013 and, thus, should be regarded as the third leading cause of death in the United States, surpassed only by heart disease and cancer. According to the study, the most commonly cited estimate of 44 000 to 98 000 annual US deaths from medical error, from a landmark 1999 report from the Institute of Medicine (IOM), is both limited and outdated. JAMA 2016 (May 25, 2016).)

- Fleire pasientar klagar på fastlegen sin.

Fleire pasientar klagar på fastlegen sin
nrk.no 15.2.2016
Legane er overarbeida og pasientane misnøgde. Pasientombodet meiner fastlegeordninga i Noreg no må evaluerast.

Pasient- og brukarombudet opplevde ei auke i klager på fastlegar i fjor.

Manglande tilvising, problem med å få bestille time og lang ventetid er blant tinga folk klagar på.

Alle som ønskjer det, skal ha ein fast allmennlege å stelle seg til. Dei fleste som er busett i Noreg har krav på fastlege. (…)

Ikkje nøgde
– Fastlegen er den tenesta som får flest klager i pleie- og omsorgstenesta. Vi meiner fastlegeordninga bør evaluerast, seier pasient- og brukarombod i Hordaland, Rune Skjælaaen til NRK.
Han seier pasientane som kontaktar han ikkje er nøgde med tilbodet. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Vil at aktivitet på resept skal bli like viktig som medikamenter. Legestudenter mener de lærer for lite om aktivitet som medisin. Nå jobber de for at studieplanen skal endres. (…) Aktivitet blir nevnt i forelesninger – ofte i bisetninger. Vi lærer sjelden noe konkret. Studentene stusser over at aktivitet som medisin så lite oppmerksomhet når livsstilssykdommer og fedme stadig blir vanligere. (nrk.no 31.3.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Abida (38) fikk brev fra legen om D-vitaminmangel: «Gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset». ** Legen som skrev brevet beklager formuleringen. (…) «I de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel sjelden, sannsynligvis som følge av mye sollys. Muslimske kvinner utgjør et unntak. Det gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset, og som må tildekke seg når de er ute», står det i brevet. (vg.no 15.8.2016).)

- Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig

Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig
nrk.no 26.4.2016
Fastlegene sender pasientene til sykehuset, men flere blir møtt med lukkede dører. Sykehus-Norge avviser gjennomsnittlig 557 henvisninger hver eneste dag.

Mange av henvisningene fra fastlegene i Norge blir avvist når sykehuslegen vurderer dem. Til nå upubliserte tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at 203.478 henvisninger som i fjor ble sendt til spesialisthelsetjenesten, i all hovedsak sykehusene, ble avvist.

I snitt dreier det seg om 557 avvisninger hver dag.

– Jeg tror nok at vi får mange henvisninger som ikke skulle vært til oss, men det må vi løse med et godt samarbeid mellom sykehusene og fastlegene, sier fagdirektør Helge Stene-Johansen ved Sykehuset Østfold. (…)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Store sprik blant leger: Noen henviser sju ganger så mye som andre. Legene som henviser flest til sykehus er også de som har minst tro på at pasienten blir bedre. Samtidig er det store variasjoner mellom legene. (nrk.no 26.4.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

-LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Rus og psykiatritjenesten synes i noen grad til å suge til seg en viss type mennesker som liker å herse med mennesker som befinner seg i en hjelpeløs tilstand.

(Anm: Terje Carlsen. Psykiatripasient og tidligere ruspasient. Misbrukt av dem som skulle gjøre meg frisk. Noen sykepleiere og leger utnytter maktposisjonen de får overfor rus- eller psykiatriske pasienter. Derfor bør de screenes for personlighetsforstyrrelser. Siri Getz Sollie (53) går til søksmål mot sykehuset St. Olavs Hospital for brudd på taushetsplikt og for ærekrenkelser. Hun ønsker å ta et oppgjør med det hun kaller et holdningsproblem mot ruspasienter. Rus og psykiatritjenesten synes i noen grad til å suge til seg en viss type mennesker som liker å herse med mennesker som befinner seg i en hjelpeløs tilstand. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (- Jeg behandler sykdom, jeg blir ikke selv syk.) (- I treat sickness; I don't get sick myself.)

Doctors look after our mental health but who looks after theirs? (Leger ivaretar din mentale helse, men ivaretas deres?)
theconversation.com 26.4.2016
En ny studie fra Cardiff University har avdekket at nesten 60 % av leger har opplevd psykisk sykdom og psykiske problemer på ulike stadier i sin karriere. Det er ille nok i seg selv, men hva som er mye verre er at svært få av de 2 000 undersøkte sa at de hadde søkt hjelp. (A new study from Cardiff University has revealed that nearly 60% of doctors have experienced mental illness and psychological problems at various stages in their career. That is bad enough in itself, but what is much worse is that very few of the 2,000 surveyed said that they had sought help.)

Et antall fagfolk innen helse og andre næringer er blitt studert de senere årene og mange viser ikke overraskende også høye nivåer av stress. Men det virker dessverre som om denne unnlatelsen av å søke hjelp er ikke et fenomen som utelukkende er begrenset til den medisinske profesjon. (A number of health and professionals from other industries have been studied in recent years and many, not unsurprisingly, also show high levels of stress. Sadly, however, it seems that this failure to seek help is not a phenomenon that is confined purely to the medical profession.)

For eksempel viste resultater fra British Psychological Society og New Savoy – fra deres undersøkelse i 2015 på ansattes velvære - at nesten halvparten av fagfolk innen psykologi rapporterte at de var deprimerte, sammen med innrømmelse av følelser å være en fiasko. (Findings from the British Psychological Society and New Savoy, for example – reporting on their 2015 staff well-being survey – showed that nearly half of psychological professionals report being depressed, along with admitting feelings of being a failure.)

Arbeidet var igjen en synder, hvor 70 % av de som svarte sa at de fant sine jobber stressende. For både medisinske leger og leger innen psykologi er derfor dagens klima innen NHS trist nok ikke sunn. De som arbeider i frontlinjen mht. omsorg blir styrt mer og mer av kontrakter og målsettinger snarere enn påkrevd omsorg for mennesker. Trussel om kutt blir ofte presentert som økt effektivitet og  assistentleger som pålegges kontrakter er bare to av mange aktuelle eksempler. (…) (Work again was a culprit, with 70% of those who responded saying that they were finding their jobs stressful. For both medical doctors and psychological doctors, therefore, the current climate in the NHS is not, sadly, a healthy one. Workers on the front line of care are becoming governed more and more by contracts and targets rather than by the imperative of caring for people. The threat of cuts, often presented as efficiency savings and the imposition of contracts on junior doctors are just two of many current examples.)

(Anm: Understanding doctors' attitudes towards self-disclosure of mental ill health. Occup Med (Lond). 2016 Mar 29. pii: kqw024. [Epub ahead of print].)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: When the doctor is sick too. Last week on June 24, the health and wellbeing of junior doctors in the UK was the focus of a meeting held at the Royal College of Psychiatrists, organised by Clare Gerada, Medical Director of the NHS Practitioner Health Programme. (…) “I treat sickness; I don't get sick myself” is a pervasive, and damaging, concept. Mental ill health is more common in doctors than in other professional groups, with high rates of anxiety and depression, suicide (especially in women), burnout, and substance misuse, including alcohol and benzodiazepines. Lancet 2016;388(10039):1 (2 July 2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Characterisation of trials where marketing purposes have been influential in study design: a descriptive study. (…) CONCLUSIONS: We reached consensus that a fifth of drug trials published in the highest impact general medical journals in 2011 had features that were suggestive of being designed for marketing purposes. Each of the marketing trials appeared to have a unique combination of features reported in the journal publications. Trials. 2016 Jan 21;17(1):31.)

(Anm: Antidepressant Fails Depressed HF Patients. —No impact on depression scores or clinical outcomes in double-blind trial (medpagetoday.com 30.6.2016).)

(Anm: Clinical trial registration, reporting, publication and FDAAA compliance: a cross-sectional analysis and ranking of new drugs approved by the FDA in 2012. (…) CONCLUSIONS: Trial disclosures for new drugs remain below legal and ethics standards, with wide variation in practices among drugs and their sponsors. Best practices are emerging. 2 of our 10 reviewed companies disclosed all trials and complied with legal disclosure requirements for their 2012 approved drugs. Ranking new drugs on transparency criteria may improve compliance with legal and ethics standards and the quality of medical knowledge. BMJ Open. 2015 Nov 12;5(11):e009758.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: FDA to require new warnings on some prescription painkillers. (…)  A Harvard-STAT poll released last week found that Americans were evenly divided when assigning blame for the crisis: 37 percent said individual abusers are responsible, while 34 percent said the biggest problem is doctors who inappropriately prescribe painkillers. (statnews.com 22.3.2016).)

(Anm: Why doctors' mental health should be a concern for us all. When medical students enter university, their mental health is no different from that of the rest of the population. By the end of their first year, however, it is significantly worse (newstatesman.com 16.4.2016).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)

Why doctors' mental health should be a concern for us all (Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.)
newstatesman.com 16.4.2016
Når medisinske studenter begynner på universitetet er deres mentale helse ikke forskjellig fra resten av befolkningen. Ved utgangen av første året, er den betydelig verre (When medical students enter university, their mental health is no different from that of the rest of the population. By the end of their first year, however, it is significantly worse )

When medical students enter university, their mental health is no different from that of the rest of the population. By the end of their first year, however, it is significantly worse. Stress accumulates throughout their training and, for many, things do not improve. A new study demonstrates what a problem this has become – especially for the doctors involved.

Debbie Cohen and colleagues at Cardiff University carried out a survey of almost 2,000 British doctors at various stages of their career. Of these, 60 per cent had experienced mental illness (the figure is 82 per cent in England) but most had not sought help.

Even the doctors don’t see it coming. In the survey, most medical professionals who have never experienced mental health problems say that they would disclose any problem that arose. But attitudes change when it actually happens. “You don’t do what you think you would do,” Cohen says. (…)

På mange måter er mange av disse resultatene ikke nyheter. Vi har i lang tid kjent til at leger har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn befolkningen generelt. Vi har imidlertid ikke ansett konsekvenser. Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati. Det er klart at ingen har nytte av leger som begynner å gå under. (...) (In many ways, much of these findings is not news. We have known for a long time that doctors have a higher rate of mental illness than the general population. We have not, however, considered the consequences. Some of the more alarming outcomes of having stressed and depressed doctors are pathological cynicism, an unwillingness to care for the chronically ill and decreased empathy. It is clear that no one benefits when doctors begin to go under.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Understanding doctors' attitudes towards self-disclosure of mental ill health. Occup Med (Lond). 2016 Mar 29. pii: kqw024. [Epub ahead of print].)

(Anm: Chris McManus University College London. Cambridge Handbook of Psychology, Health and Medicine. Stress in health professionals (ucl.ac.uk).)

(Anm: Press Release: Embargo Wednesday 3rd February 2016 00.01. Psychological therapies staff in the NHS report alarming levels of depression and stress – their own. (bps.org.uk 3.2.2016).)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Overlege er biskopens hemmelige eksorsisme-hjelper. ** Lege og professor: - Kan være brudd på loven. Djevlebesatt eller psykisk syk? Den katolske kirke har tre norske psykiatere som hjelper dem med å skille. En av dem er overlege på et av landets største sykehus. Eksperter mener rolleblandingen kan hindre syke behandling – og være ulovlig. (…) – Utelukker psykisk sykdom. VG får snakke med en av psykiaterne. Han møter oss side om side med biskop Eidsvig i kirkens lokaler i Oslo. Mannen er tydelig på at han ikke vil bli identifisert. (vg.no 7.5.2016).)

(Anm: Ber Helsetilsynet vurdere eksorsismeprakisen. Politikere ber helsemyndighetene vurdere Den katolske kirkes sammenblanding av psykiatri og eksorsisme. Overlegen selv ønsker tilsynet velkommen. (vg.no 8.5.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- Mangelfull legeutdanning. (- Blind for pasientens behov.) (- Utdannelsen bidrar til narsissisme.)

Mangelfull legeutdanning.
Eivind Valestrand - Medisin- og forskerlinjestudent, Universitetet i Bergen.
nrk.no 1.8.2016
Gjennom egen alvorlig sykdom lærte jeg at pasienter trenger leger som forstår mennesker, ikke bare sykdom. (…)

Blind for pasientens behov
Gjennom min egen sykdom lærte jeg at pasienter trenger leger som forstår mennesker, ikke bare sykdom. Men som legestudent innser jeg at dagens legeutdannelse har store mangler, og ikke gjør meg i stand til å oppnå det målet. Jeg kjenner at jeg er i fare for å bli en type lege jeg selv ikke kan utstå, blind for pasientens behov.

Vi lærer for lite om menneskelige relasjoner, og undervises ikke i skam, sårbarhet og andre grunnleggende følelser som alle mennesker, men særlig pasienter, kjenner på. Isteden deltar pasienter omtrent som gisler i undervisningen, som alibi for klinisk læring, mens det ubevisst formidles til oss studenter at kommunikasjon over hodet på pasientene er uproblematisk. (...)

Utdannelsen bidrar til narsissisme
Dagens legeutdannelse bidrar til en distanse mellom legen i hjelperrollen og pasienten som behandles. Når jeg og mine medstudenter får høre at legestudenter er «kremen av kremen» skapes ubevisste forestillinger om legestanden som en elitegruppe, hvor det å gjøre feil er galt og må skjules. Slik styrker studiet også min redsel for å ikke være god nok, og bidrar til narsissisme og fryktkultur. (…)

Møtet med pasientene
Vi legestudenter må utvikle evnen til å kommunisere mens vi forholder oss til både egne og andres følelser. Derfor tok en arbeidsgruppe jeg deltok i initiativ til faget Pasientkontakt, som nå er en obligatorisk del av det første studieåret i Bergen. (...)

(Anm: Narsissisme, egentlig sykelig eller skadelig selvnytelse (forelskelse i seg selv), en betegnelse hentet fra den greske myten om ynglingen Narkissos som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han ble dømt til å tæres hen og dø. I dagligtale brukes narsissisme nærmest synonymt med selvopptatthet. Narsissismebegrepet slik det brukes i psykiatri og psykologi har imidlertid en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksess og ytelser (produkter). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

(Anm: Astri Lindholm, spesialist i arbeidsmedisin og bedriftslege i sykehus. Den empatiske lege. Mange helsearbeidere kan lære å kommunisere bedre. Heldigvis finnes det metoder som kan tas i bruk. Medisinstudent Eivind Valestrand uttrykker i en ytring 1. august bekymring for en mangelfull legeutdanning. (nrk.no 10.8.2016).)

(Anm: Vi leger må bli flinkere til å vise følelser | Christer Mjåset, Yngre legers forening. Har vi gått i ekspertfella? Teksten ble først publisert på yngreleger.no. Vi ba Vetle Lid Larssen om å skrive om sin erfaring med helsevesenet og aller helst yngre leger. Det resulterte i kronikken «Hvorfor jeg flykter fra yngre leger», som ble publisert på yngreleger.no i begynnelsen av juli. (aftenposten.no 10.8.2016).)

- Ny undersøkelse: Derfor unngår menn legen. (- Nogle mænd oplever en modstand fra enten lægen eller sekretæren - oplever at være til besvær og blive afvist, når de henvender sig til lægen.) (- Kommunikationen og rammerne for konsultationen er udfordrende for mange af mændene, og flere føler sig således ikke imødekommet eller direkte afvist, når de tager til læge.)

Ny undersøgelse: Derfor undgår mænd lægen
netdoktor.dk 16.2.2016
Ifølge Danske Regioner var kun 40 procent af samtlige konsultationer hos de praktiserende læger i 2014 med mænd. (…)

- Der er flere grunde. Mange mænd siger, at de har dårligere erfaringer med lægen, når de har været der, og at der er for kort tid til at nå at tale om alt det, som de gerne vil, siger Svend Aage Madsen, der er chefpsykolog på Rigshospitalet og formand for Forum for Mænds Sundhed.

Andre forklaringer, undersøgelsen fandt frem til, var:

  • Mange af mændene fortæller, at de finder lægens åbningstider udfordrende ift. at komme til. Flere synes, det er meget vanskeligt at gå til lægen i arbejdstiden – og i øvrigt at melde sig syg fra arbejdet.
  • Nogle mænd oplever en modstand fra enten lægen eller sekretæren - oplever at være til besvær og blive afvist, når de henvender sig til lægen.
  • Kommunikationen og rammerne for konsultationen er udfordrende for mange af mændene, og flere føler sig således ikke imødekommet eller direkte afvist, når de tager til læge.
  • Mange mænd taler ikke om sundhed og helbred med deres kollegaer og familier – mænd mangler ofte sprog for og erfaringer med samspil med sundhedsvæsnet
  • Mange mænd siger, at de har brug for ”et los i røven” eller måske et kærligt skub fra konen.
  • En del mænd i undersøgelsen lægger vægt på at være stærke og at kunne klare sig selv. Hvis de skal til lægen må de endelig ikke virke pylrede. Der skal virkelig være noget alvorligt galt.
  • Nogle mænd fortæller om at have søgt læge for at få hjælp til psykiske problemer, men at de aldrig nåede at komme til det, da tiden var for kort.

En af løsningerne til at få mænd oftere til lægen kan ifølge Svend Aage Madsen være at indkalde mænd til et tjek hos lægen ligesom man bliver indkaldt til et tandlægetjek. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske forskere: Menn trenger et eget helsetilbud. (…) – Menn er nok ikke like flinke som kvinner til å oppsøke hjelp. Tydelig informasjon om hvor man kan få hjelp og oppfølging, tror jeg vil gjøre at flere menn benytter seg av helsetilbud, sier han. (aftenposten.no 1.7.2016).)

- Desto mer informasjon desto lavere legemiddelforbruk. (- Forbruket av antibiotika hos pasientene som fikk muntlig og skriftlig informasjon var en firedel lavere enn hos dem som kun fikk muntlig informasjon)

Brosjyre gir mindre antibiotikaforbruk
Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122:565
Forbruket av antibiotika hos pasientene som fikk muntlig og skriftlig informasjon var en firedel lavere enn hos dem som kun fikk muntlig informasjon (49 versus 63; p = 0,04). Forfatterne mener det er trygt og effektivt at legene deler sin usikkerhet med pasientene.

– I tiltaksplanen mot antibiotikaresistens (2) anbefalte vi å utarbeide brosjyrer som kan deles ut til pasientene, men arbeidet med å lage slike brosjyrer er ikke kommet i gang ennå, sier overlege Preben Aavitsland ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. (...)

(Anm: Legemiddelinformasjon. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fastlegers stabilitet. Er fastlegeordningen for rigid? Bør listene reduseres og basistilskuddet fjernes? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:2016 (12.1.2016).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Lactobacillus reuteri to Treat Infant Colic: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: Lactobacillus reuteri DSM17938 has shown promise in managing colic, but conflicting study results have prevented a consensus on whether it is truly effective. (…) CONCLUSIONS: L reuteri DSM17938 is effective and can be recommended for breastfed infants with colic. Its role in formula-fed infants with colic needs further research. Pediatrics. 2018 Jan;141(1). pii: e20171811.)

(Anm: Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert probiotika som brukes i kosttilskudd til friske barn fra fødsel til tre år. Mangel på kunnskap gjør at VKM ikke kan trekke konklusjoner om hvilke langtidseffekter bruk av denne typen probiotika kan ha for barns helse. Risikovurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, med bakgrunn i kravet om mattrygghet. (…) Ukjente langtidseffekter. Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. (…) Ingen rapporterte bivirkninger. Ingen av studiene som VKM har vurdert har rapportert om bivirkninger eller uønskede korttidseffekter. VKM konkluderer med at det ikke er noen grunn til å anta at bakteriestammen som er vurdert, og i de dosene som er anbefalt, vil kunne ha uønsket effekt på helsa. (vkm.no 11.3.2016).)

(Anm: Semper Dråper Melkesyrebakt 0mnd+. (…) Sammensetning. Solsikkeolje, kokosolje, palmekjerneolje, Lactobacillus reuteri DSM 17938 (Lactobacillus reuteri protectis ). (boots.no).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer. Når medisinen blir din fiende. (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Lavt utdannede oftest hos fastlegen.

Lavt utdannede oftest hos fastlegen
ssb.no 12.3.2013
Fastlegetjenesten, 2011

Vi konsulterte i gjennomsnitt fastlegen 2,6 ganger i 2011, en liten økning fra året før. Lavt utdannede bruker fastlegen mer enn personer med høyere utdanning. I tillegg er det flere personer med lav utdanning som går mange ganger til legen, enn blant dem med høyere utdanning. (...)

Flere med lav utdanning går mange ganger til fastlegen
Forskjellene i legebruk etter utdanning blir tydeligere når vi ser på hvor mange som har vært til fastlegen fem eller flere ganger i løpet av 2011. Lavt utdannede bruker fastlegetjenester hyppigere enn andre utdanningsgrupper. Blant personer i aldersgruppen 30-49 år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, hadde 26 prosent vært fem eller flere ganger hos fastlegen. Til sammenligning hadde 16 prosent av personer med universitets- eller høyskoleutdanning i samme aldersgruppe konsultert fastlegen.

Også her endres bildet ved passerte 80 år, da er andelen med mange legebesøk høyest blant dem med høy utdanning. Dette henger blant annet sammen med bruken av andre helsetjenester som hjemmesykepleie eller opphold i sykehjem og sykehus. (...)

(Anm: Hvorfor misforstår legen deg? Forskerne fant at hver fjerde pasient hadde misoppfattet hva legen mente. (aftenposten.no 2.2.2015).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

(Anm: Edvin Schei. Lærebok: Lytt - Legerolle og kommunikasjon (uib.no).)

(Anm: Fastlegetjenesten, 2011. Konsultasjoner hos fastlege. Antall konsultasjoner per person etter alder (ssb.no).)

(Anm: Hvad plager vores sygehusvæsen? Kollegerne havde jo nok gjort deres bedste. Det er set i bakspejlet det værste. Lægerne er efterhånden reduceret til sundhedsfaglige skifteholdsarbejdere. Ansvarlighed over for patienten er vekslet til ”samlebåndstænkning”. (jyllands-posten.dk 2.11.2015).)

(Anm: Morten Svendsen Næss, medisin- og forskerlinjestudent ved UiT – Norges arktiske universitet. Trygge og effektive legemidler? Det er nærmere rutine at industriens egne studier overdriver effekten og sminker bivirkningsprofilen til egne produkter. Det bør lovfestes at leger i Norge ikke kan motta penger fra legemiddelindustrien uten registrering og offentliggjøring. (dagensmedisin.no 23.11.2015).)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Om den fæle legemiddelindustrien. Det er oppsiktsvekkende at en student ved forskerlinjen ved et medisinsk fakultet ikke kjenner til hvordan klinisk forskning reguleres. (dagensmedisin.no 7.12.2015).)

(Anm: Allmennlege Torkil Færø. Feige leger dreper pasienter. Vi leger må slutte å være snille og hyggelige, og si ifra om farlig overvekt. Jobben vår er jo å redde liv. (nrk.no 5.2.2016).)

- Lavt utdannede henter mest medisin.

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. Lavt utdannede får utlevert mer medisiner på resept enn de med høy utdanning, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Folk med lav utdanning bruker også mer medisiner mot kroniske sykdommer enn de med høyere utdanning. Sammenhengen mellom utdanning og medisinbruk er omtrent lik for kvinner og menn. - Kort utdanning er assosiert med høyere utgifter til legemidler, både for den enkelte og for staten, sier Vidar Hjellvik, seniorforsker på Folkehelseinstituttet. Funnene samsvarer med resultatene i andre studier av sammenhenger mellom sosioøkonomisk posisjon og helse, og kan tyde på at folk med lav utdanning har dårligere helse. I studien har forskere fra Folkehelseinstituttet sett på legemiddelutleveringer for i overkant av 600 000 voksne fra Reseptregisteret og koblet dette med data om utdanningsnivå. (fhi.no 16.10.2012).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkesmannen krev betre rutiner for informasjon. (nrk.no 13.6.2015).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: Børn af forældre med korte uddannelser er mest usunde. En tredjedel af børnene i den pågældende gruppe spiser slet ikke fisk, viser undersøgelsen. (jyllands-posten.dk 1.3.2016).)

- Oplysninger om sygdom og medicin falder ofte ned mellem to stole.

Oplysninger om sygdom og medicin falder ofte ned mellem to stole
jyllands-posten.dk 30.5.2015
Næsten hver fjerde patient oplever, at vigtige informationer forsvinder mellem hospitalet og enten hjemmepleje eller praktiserende læge, viser analyse fra Dansk Sygeplejeråd. (…)

(Anm: Male doctors more likely to face legal action than female colleagues (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

- Leger bør ikke lenger bestemme hvilke opplysninger en pasient bør gis før enighet om behandling.

Doctors should not cherry pick what information to give patients, court rules Leger bør ifølge domstol ikke selektere hvilken informasjon som skal gi pasientene
BMJ 2015;350:h1414 (Published 13 March 2015)
Leger bør ikke lenger bestemme hvilke opplysninger en pasient bør gis før enighet om behandling, har den britiske høyesterett avgjort i en historisk dom.1 (Doctors should no longer decide what information a patient should be given before agreeing to treatment, the UK Supreme Court has ruled in a historic judgment.1)

Den "medisinske paternalismes (formynderi)" tidsalder er over, og helsetjenester skal nå skje i et samarbeid mellom pasienter og fagfolk, erklærte syv dommerne enstemmig i den viktigste britiske dommen på informert samtykke på 30 år. (…) (The age of “medical paternalism” is over, and healthcare is now a partnership between patients and professionals, seven justices declared unanimously in the most important UK judgment on informed consent for 30 years.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Openness and honesty in gaining fully informed consent will benefit both patients and doctors BMJ 2015;350:h1784 (Published 07 April 2015).)

- Kvinder med kort uddannelse har 40 procent større risiko for at blive indlagt på sygehus sammenlignet med kvinder med lang uddannelse.

Ulighed i indlæggelse
sundhedsstyrelsen.dk 27.11.2013
Kvinder med kort uddannelse har 40 procent større risiko for at blive indlagt på sygehus sammenlignet med kvinder med lang uddannelse - for mænd er forskellen 30 procent. Det viser en ny undersøgelse om social ulighed i indlæggelser, som Sundhedsstyrelsen har fået udarbejdet af Statens Institut for Folkesundhed. Undersøgelsen viser desuden, at cirka 60 procent af uligheden i indlæggelser og dermed sygeligheden for både kvinder og mænd hænger sammen med forskelle i rygning, alkohol, fysisk aktivitet og BMI.

Resultaterne bakkes op af en anden undersøgelse, 'Social ulighed i dødelighed i Danmark i 25 år' fra tidligere i år, som viste, at 70 procent af uligheden i dødelighed skyldes den samlede effekt af tobak og alkohol. Samlet peger undersøgelserne på behovet for en styrket forebyggelsesindsats målrettet borgere med kort eller ingen uddannelse for at reducere den sociale ulighed i sundhed. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hver tredje dansker tvivler på lægers objektivitet.

Hver tredje dansker tvivler på lægers objektivitet
dagenspharma.dk 24.4.2014
34 pct. af danskerne har mistanke om, at læger tænker mere på penge end på at yde den bedste behandling, viser undersøgelse. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Penn study finds link between physician training and brand name prescribing (medicalnewstoday.com 24.7.2015).)

(Anm: Testing for malaria reduces overprescription by more than 70 percent (medicalnewstoday.com 23.7.2015).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Nå endrer Nav legers sykmelding hver eneste dag. Før godtok Nav så å si alle sykmeldinger. Nå kontrollerer Nav rundt 100 sykmeldinger i uka – bare i Trondheim. I mange tilfeller ender det med at den sykmeldte må tilbake i delvis jobb. (adressa.no 20.1.2016).)

- Hver femte lege har noengang mistenkt barnemishandling uten å anmelde (- Ønsker seg mer kunnskaper om barnemishandling).

Läkare misstänker brott men anmäler inte
skaraborgslanstidning.se 8.4.2015
Läkarna i Marijke Talsmas undersökning önskade sig mer kunskaper kring barnmisshandel och en stödperson att luta sig mot för att våga anmäla oftare.

Våld. Var femte läkare har någon gång misstänkt barnmisshandel utan att anmäla.

- Det är lätt att tänka att någon annan ska ta tag i det, säger distriktsläkaren Marijke Talsma, som har gjort en undersökning bland sina kolleger.

Lagen är tydlig. Läkare och annan personal inom hälso- och sjukvården har en skyldighet att anmäla om de misstänker att ett barn far illa, men många väljer att avstå.

– Alla läkare kommer någon gång att möta ett barn som har utsatts för misshandel. Ändå svarar drygt hälften av alla distriktsläkarna i undersökningen att de aldrig gjort en anmälan, säger Marijke Talsma, som nyligen fick sin artikel i ämnet publicerad i en internationell tidskrift. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Facing suspected child abuse - what keeps Swedish general practitioners from reporting to child protective services? Scand J Prim Health Care. 2015 Mar;33(1):21-6. Epub 2015 Feb 13.)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Mange problemer med å forstå legen.

Mange problemer med at forstå lægen
dagensmedicin.dk 11.4.2014
Danskere med lav indkomst og kort uddannelse har svært ved at forstå information om sundhed, viser ny undersøgelse.

Mange danskere har problemer med at få kommunikationen med lægen til at fungere.  Det konkluderer forskere fra Aarhus Universitet i et studie baseret på data fra Region Midtjyllands spørgeskemaundersøgelse ”Hvordan har du det 2013”. Resultatet er netop blevet offentliggjort på konferencen ”The 2nd European Health Literacy Conference” på Aarhus Universitet.

Studiet viser, at op mod hver fjerde dansker med lav indkomst og kort uddannelse har svært ved at forstå information om sundhed, uanset om de skal høre eller læse den. Desuden oplever én ud af tre fra denne gruppe, at de ikke helt kan få læger og andre sundhedsprofessionelle til at forstå, hvad der er galt med helbredet. De kan heller ikke altid selv forstå, hvad lægen eller sygehuset fortæller dem.

Omvendt mener kun fem pct. med høj indkomst og lang uddannelse f.eks., at det er svært at forstå skriftlig sundhedsinformation.

»Vi kan med andre ord konstatere, at der er en social slagside, når det handler om at navigere i sundhedsvæsenet. Vi kan jo ikke gøre noget ved folks baggrund, men viden om danskernes sundhedskompetencer kan være en af vejene til at håndtere uligheden i sundhed blandt forskellige sociale grupper,« siger undersøgelsens forskningsansvarlige, lektor Helle Terkildsen Maindal fra Aarhus Universitet.
Hun mener, at undersøgelsen, der er baseret på ca. 30.000 spørgeskema-besvarelser, peger på et behov for at justere en række forhold i sundhedsvæsenet, så det bliver mere brugervenligt.

»Det er en stor udfordring, fordi meget i dagens sundhedssystem handler om individets mulighed for at vælge den bedst mulige behandling for sig selv og sin familie,« siger Helle Terkildsen Maindal. (...)

(Anm: From the Frontline - What is the point of doctors? BMJ 2013;347:f7380 (10 December 2013).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

- Opptak av legesamtaler? (- Godta at pasienter har rett til å gjøre lydopptak, og ønsk det velkommen når det skjer, var deres dom).

Doctors on the record (Opptak av legesamtaler)
Editor's Choice (Redaktørens valg)
BMJ 2014;348:g2098 (13 March 2014)
Hvordan ville du føle det hvis en pasient kom inn på legekontoret, slo på en smarttelefon, og sa at hun hadde til hensikt å gjøre et lydopptak av konsultasjonen? Hvis du gjør noe i nærheten av det fastlegen i Glyn Elwyn spalte Observations gjorde (doi: 10.1136/bmj.g2078), ville du kanskje bli satt litt ut og bedt pasienten om å legge vekk telefonen. I Elwyns spalte, som er basert på et ekte online diskusjonsråd som ble startet for flere år siden, er langt fra slutten på historien. Pasienten postet sin versjon av hendelsen på forumet, som resulterte i skarpe reaksjoner fra andre leger. "Pasienter tar hennes side," skriver Elwyn. "Det ser stygt." (How would you feel if a patient came into your consulting room, switched on a smartphone, and said they intended to record the encounter? If you are anything like the family doctor in Glyn Elwyn’s Observations column (doi:10.1136/bmj.g2078), you might well be taken aback and ask the patient to put the phone away. In Elwyn’s tale, which is based on posts from a real online discussion thread that began several years ago, that is far from the end of the story. The patient posts her version of events on the forum, sparking strident reactions from other doctors. “Patients are taking her side,” writes Elwyn. “It looks ugly.”)

I pasientens beskrivelser "hevet legen sin røst og kritiserte henne for å be om dette, og sier at bruk av en opptaksenhet ville ødelegge den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-legeforhold." Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, men "legen ropte til henne og ba henne om å forlate kontoret umiddelbart og finne en annen lege." (In the patient’s account “the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship.” The patient wrote that she tried to reason, but “the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.”)

Da andre deltakere på forumet uttrykte vantro, skriver Elwyn, at pasienten sa hun kunne bevise at dette hadde skjedd, "fordi hun hadde en annen opptaksenhet i sin lomme, som var slått på, som hadde tatt opp alt." (When other participants on the forum expressed disbelief, writes Elwyn, the patient said she could prove that this had happened, “because she had a second recording device in her pocket, turned on, that had captured every event.”)

I løpet av de neste tre årene, som tråden på nettforumet fortsatte, sier Elwyn at den medisinske oppfatningen ble endret. "Bidragsytere fra medisinske organisasjoner viste klare endringer i politikken. Godta at pasienter har rett til å gjøre lydopptak, og ønsk det velkommen når det skjer, var deres dom." (...) (Over the next three years, as the thread on the online forum continued, Elwyn says that medical opinion changed. “Contributors from medical defence organisations demonstrated clear changes in policy. Accept that patients have a right to record, and welcome it when it happens, was their verdict.”)

- Kan pasienter gjøre opptak fra legebesøk? Hva sier loven?

(Anm: Can patients record doctor's visits? What does the law say? (medicalnewstoday.com 13.7.2017).)

- Pasientenes lydopptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag.

Patient Power “Patientgate”—digital recordings change everything
BMJ 2014;348:g2078 (11 March 2014) Cite this as:
Pasientenes opptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag (Patients’ recordings of consultations are a valuable addition to the medical evidence base)

Klokken er 8.30, like før klinikken åpner. Året er 2010. Dr. Byte sjekker et nettforum, og noe fanger hans øye. (It’s 8.30 am, just before clinic opens. It is 2010. Dr Byte checks an online forum, and something catches his eye.)

En kvinnelig pasient klager på en lege. Hennes utspill på nettet har ført til skarpe reaksjoner fra andre leger. Pasienter tar hennes side. Det ser stygt ut. (A female patient is complaining about a doctor. Her posting has led to strident reactions from other doctors. Patients are taking her side. It looks ugly.)

Det viser seg at pasienten hadde spurt sin familielege om hun kunne bruke sin smarttelefon til å ta opp konsultasjonen. Hennes lege ble tilsynelatende satt ut og tok en pause for å samle tankene. Han ba pasienten om å fjerne sin smarttelefon og sa at det ikke var klinikkens politikk å tillate pasienter å gjøre lydopptak. (It turns out that the patient had asked her family doctor whether she could use her smartphone to record the encounter. Her doctor was apparently taken aback and had paused to gather his thoughts. He asked the patient to put her smartphone away, saying that it was not the policy of the clinic to allow patients to take recordings.)

Pasienten beskrev hvordan stemningen i konsultaasjonen forløp seg. Etter i utgangspunktet å være jovial ble legen defensiv. Hun overholdt hans anmodning og slo av sin smarttelefon. Pasienten skrev at så snart smarttelefonen var slått av så hevet legen sin røst og kritiserte henne for å gjøre forespørselen, og sier at bruk av en opptaksenhet ville forråde den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-legeforhold. Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, og forklarte at lydopptaket ville være nyttig for henne og hennes familie. Men legen ropte til henne og ba henne om umiddelbart å forlate kontoret og finne en annen lege. (...) (The patient described how the mood of the meeting shifted. Initially jovial, the doctor had become defensive. She complied and turned off her smartphone. The patient wrote that as soon as the smartphone was turned off the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship. The patient wrote that she tried to reason, explaining that the recording would be useful to her and her family. But the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

– Negative mennesker går oftest til legen.

– Negative mennesker går oftest til legen
nrk.no 12.2.2014
Stadig flere friske nordmenn oppsøker lege og sykehus, hevdes det. Men hva kjennetegner dem som oppsøker lege oftere enn andre?

Leger mener overbehandling truer folkehelsen, og at selvdiagnostisering på nett skaper flere hypokondere. De som har et negativt syn på verden går aller oftest til legen, mener forsker.

– Skal vi få friske folk til å la være å oppsøke lege og sykehus, må vi se på faktorene som ligger bak pasientens oppfatning av sykdom, sier forsker ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger (UiS), Marie Undheim.

Norsk forening for allmennmedisin mener alt for mange friske folk går til legen. Professor i samfunnsmedisin, Olav Helge Førde, mener overbehandling truer folkehelsen, og ønsker en nasjonal gjennomgang om hvorvidt vi behandler for mange friske mennesker her til lands. Nettsteder som skriver om helse opplever en solid vekst. Men gjør vår tørst etter kunnskap at vi blir mer engstelige? (...)

(Anm: Legene går til kamp mot unødvendige undersøkelser. Nå vil norske leger fremme betydningen av at pasienter ikke får for mye behandling. (dagensmedisin.no 12.3.2018).)

- Leger bør akseptere at de ikke lenger er primære beslutningstakere innen omsorg.

Doctors should accept they are no longer primary decision makers in care, says think tank (Leger bør akseptere at de ikke lenger er primære beslutningstakere innen omsorg, sier tenketank)
BMJ 2013;347:f5972 (3 October 2013)
Leger må endre sitt syn på seg selv som de primære beslutningstakere innen pleie og skifte til en partnerskapsmodell, som tillater pasienter å spille en aktiv rolle i å bestemme sin egen omsorg, uttaler en helse-tenketank. (Doctors have to change their view of themselves as the primary decision makers in care and shift to a partnership model that allows patients to play an active part in determining their own care, a health think tank has said.)

The King’s Fund hevder at det er tid for en ny tilnærming til omsorg for mennesker med langvarige tilstander som innebærer at leger blir mer proaktive (føre var) og forebyggende i sin tilnærming. (The King’s Fund claims that it is time for a new approach to caring for people with long term conditions that involves doctors being more proactive and preventive in their approach.)

I en rapport om behandlingen av langsiktige tilstander publisert den 2. oktober sier tenketanken at behovet for endring er presserende, gitt at kroniske sykdommer er den vanligste årsak til død og uførhet i England-hvor mer enn 15 millioner mennesker har en langsiktig tilstand. (...) (In a report on the management of long term conditions published on 2 October, the think tank says that the need for change is pressing, given that chronic diseases are the most common cause of death and disability in England—more than 15 million people have a long term condition.)

(Anm: The King’s Fund. Delivering better services for people with long-term conditions: building the house of care. Oct 2013.)

- I pasientklager er det ofte manglende empati og dårlig kommunikasjon som er årsaken til at pasienten er misfornøyd.

Mangelfull kunnskap om legers empati
forskning.no 26.4.2012
De konkrete møtene mellom lege og pasient og hvordan empati utspiller seg der, er lite undersøkt.

Hvor empatisk er egentlig legen din? Vi finner ikke fornuftige svar i dagens forskning, mener filosof som selv er lege.

I pasientklager er det ofte manglende empati og dårlig kommunikasjon som er årsaken til at pasienten er misfornøyd. Studier tyder også på at legestudenter blir mindre empatiske i løpet av utdannelsen eller i begynnelsen av karrieren.

Men står det faktisk så ille til?

– Svaret er at forskningen som er gjort på empati hos leger, sier veldig lite om hvor empatiske legene faktisk er i praksis, så det er ikke lett å bruke forskningen til å slå alarm. Men vi har ulike indikasjoner på at det er et problem, sier lege og filosof Reidar Pedersen.

I doktoravhandlingen sin har han sett på beskrivelser av empati i medisinen i vitenskapelig litteratur. Han har gjennomgått over 2000 artikler og bøker og analysert rundt 400 av disse mer detaljert. Doktorgradsarbeidet var finansiert av Forskningsrådets folkehelseprogram. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Din læge eller behandler kan være medicin i sig selv. Symptomer fra sygdom forsvinder, når vi møder en lyttende behandler. Uden nogen reel indsats dæmper kroppens faresignaler. (…) Den lyttende, empatiske læge eller anden behandler har store positive konsekvenser for vores oplevelse af kroppens faresignaler og selvoplevede symptomer. (politiken.dk 2.10.2015).)

(Anm: Jobbekspertene svarer. Når sjefen plaprer om ansattes sykdom. Hva gjør man når en leder begynner å fortelle andre hvorfor du har vært syk - og dessuten tviler på at du virkelig har vært det? (…) Arbeidsgiver har for øvrig ikke krav på å få informasjon om diagnoser ved ansattes sykefravær og skal derfor også være tilbakeholden med å spørre om dette. (aftenposten.no 23.6.2015).)

- Urettmessig lesing av pasientjournal – helsesekretær. (- Da saken ble kjent, beklaget helsesekretæren at tilgangen som helsepersonell var misbrukt av nysgjerrighet som privatperson. Arbeidsgiver suspenderte helsesekretæren, og arbeidsforholdet er senere avsluttet.)

Urettmessig lesing av pasientjournal – helsesekretær
helsetilsynet.no 20.3.2017
En helsesekretær gjorde oppslag i pasientjournalen til en pasient og pasientens stedatter. Da saken ble kjent, beklaget helsesekretæren at tilgangen som helsepersonell var misbrukt av nysgjerrighet som privatperson. Arbeidsgiver suspenderte helsesekretæren, og arbeidsforholdet er senere avsluttet. Statens helsetilsyn la vekt på at misbruk av tilgangsrettigheter i elektronisk pasientjournal er en betydelig belastning for pasienten det gjelder og svekker tilliten til helsepersonell. Det er også en fare for sikkerheten i helsetjenesten, ved at pasienter kan vegre seg mot å oppsøke helsetjenesten eller la være å oppgi viktige opplysninger. Misbruket av tilgangsrettigheter var brudd på helsepersonelloven § 21a, og helsesekretæren fikk en advarsel. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Medisinsk feilbehandling hos polikliniske pasienter.

Medical Malpractice in the Outpatient Setting Through a Glass, Darkly (Medisinsk feilbehandling hos polikliniske pasienter gjennom et mørkt glass)
JAMA Intern Med. 2013;173(22):2069-2070 (December 9/23, 2013)
Most people’s mental map of medical malpractice is hospital centric. Hospitals are where highly trained specialists provide risky, technology-intensive treatments to patients with the most serious and complicated illnesses. Diagnostic and therapeutic decisions must be coordinated to avoid disaster, but care is provided by an ever-shifting array of physicians, nurses, and other health care professionals. The possibility of things going catastrophically wrong is pervasive. When a bad outcome occurs, the hospital is also the primary repository of information about what happened and who might be responsible, as well as a large and well-insured defendant. An inpatient medical record provides “one-stop shopping” for any plaintiffs’ lawyer who is deciding which physicians to sue.

These dynamics help explain why malpractice policy has focused on inpatient settings and high-risk specialties. Inpatient admissions are outnumbered 30:1 by outpatient visits, but paid malpractice claims are evenly split between the inpatient and outpatient settings.1 In addition, a handful of inpatient-focused physician specialties (eg, obstetrics, neurosurgery, orthopedics, and thoracic surgery) attract the highest-profile cases and pay the highest malpractice premiums. (...)

- Mener vi noe med brukerinvolvering, må vi tåle å høre pasientenes angst, sinne og frustrasjoner.

Vi må tåle pasientens angst og sinne
dagensmedisin.no 26.9.2013
Mener vi noe med brukerinvolvering, må vi tåle å høre pasientenes angst, sinne og frustrasjoner.

Vi ble ikke informert. Vi ble ikke ivaretatt. Og vi opplevde at vi verken fikk vite hva som hadde skjedd eller hvorfor det hadde skjedd. Det var hovedbudskapet fra et foreldrepar foran 500 deltakere på Pasientsikkerhetskonferansen, som Kunnskapssenteret og Helse Sør-Øst arrangerte i Oslo 18. og 19. september.

Frustrasjon og sinne
De fortalte om hvordan de opplevde dødsfallet til sin 22 år gamle sønn på grunn av sykehussvikt. Gutten var innlagt i sykehus på grunn av beinbrudd og døde helt uventet. I ettertid ble det konkludert med at dødsårsaken var respirasjonssvikt på grunn av overdosering av smertestillende legemidler. Gutten ble ikke tilsett, slik rutinene forutsatte.

Helseforetaket ble ilagt en bot på en halv million kroner på grunn av systemsvikt, men helsemyndighetene iverksatte ikke sanksjoner mot noen enkeltperson. Fire år etter dødsfallet gav foreldrene fortsatt uttrykk for frustrasjon og sinne, ikke bare for det store tapet de har lidd, men også for måten saken ble håndtert på. Det ble en sterk, emosjonell forestilling som berørte forsamlingen.

Uten annen kjennskap til saken enn foreldrenes historie, er det lett å forstå reaksjonen. Ved litt ettertanke er det lett å forestille seg at de legene og sykepleierne som var involvert, kan ha en annen oppfatning av det som hendte. Å miste en pasient som burde leve, er også det verste helsepersonell kan oppleve. (...)

Viktig å involvere brukerne
Mange foredragsholdere på pasientsikkerhetskonferansen understreket hvor viktig brukerinvolvering er i all kvalitetsforbedring. Selv om åpenheten overfor brukere og allmennhet har øket i helsetjenesten, skjer det meste fortsatt på helsepersonellets premisser. Ikke minst ved dramatiske hendelser er det nødvendig å innse at situasjonen kan oppleves svært ulikt av de involverte. (...)

- Verdien av å dele behandlingsbeslutninger med pasienter - Forventer for mye?

The Value of Sharing Treatment Decision Making With Patients - Expecting Too Much? (Verdien av å dele behandlingsbeslutninger med pasienter - Forventer for mye?)
JAMA. 2013;310(15):1559-1560 ()
The growing emphasis on patient-centered care is increasing the demand on physicians’ time and effort to more fully engage patients and their families in treatment decision making. Thus, it is important to understand the potential effects of shared decision making (SDM) with patients on the outcomes of clinical encounters. Shared decision making is being strongly promoted for several reasons. First, it is the ethical responsibility of clinicians to facilitate patient involvement in treatment decision making because patients and their families are ultimately subjected to the outcomes of these decisions. Second, there is evidence that more engaged patients are more informed, more likely to fully deliberate about the risks and benefits between different treatment options, and ultimately more satisfied with the clinical encounter.1 The objectives of SDM are to fully inform patients and their families about treatment options, including the trade-offs between risk and benefits, and to incorporate patient values and preferences into treatment decisions. (…)

- "Skjult" medisinsk undervisningsplan (pensum) skader empatisk omsorg.

'Hidden' med school curriculum hurts empathetic care ("Skjult" medisinsk undervisningsplan (pensum) skader empatiske omsorg)
fiercepharma.com 10.6.2013
Med forskning i april som viser at medisinske praktikanter bruker svært lite tid på direkte omsorg for pasienter får medisinsk utdannelse enda mer dårlig presse. (With April research showing medical interns spend very little time directly caring for patients, medical education is getting more bad press.)

Danielle Ofri, MD, Ph.D., førsteamanuensis i medisin ved NYU School of Medicine, eksponerer den mørkere siden av overgangen fra klasserommet til klinisk medisin - studenter kommer inn uselviske og empatisk og forlater stedet sløvet og bitter. (Danielle Ofri, M.D., Ph.D., an associate professor of medicine at NYU School of Medicine, exposes the darker side of transitioning from the classroom to clinical medicine--students come in selfless and empathetic and leave jaded and embittered.)

Empatiske og moralske resonnementer begynner å erodere under det tredje året på medisinske skoler, med studenter som daglig er vitner til at både pasienter og leger opplever frykt, sinne, sorg og ydmykelse, skriver Ofri i Slate. (Empathy and moral reasoning begin to erode during the third year of medical school, with students daily witnessing both patients and doctors experience fear, anger, grief and humiliation, Ofri wrote in Slate.)

Medisinstudenter lærer også den "skjulte læreplanen (pensum)," hvor de observerer helsetjenestens hierarki og byråkrati i praksis, at effektivitet har forrang over pasientomsorg, og en hyklerisk lege-pasient kommunikasjon og opptreden overfor pasienter, ifølge artikkelen. (Medical students also learn the "hidden curriculum," in which they observe healthcare hierarchies and bureaucracies in action, efficiency take precedence over patient care, and a hypocrisy of doctor-patient communication and bedside manner, according to the article.)

Slik var det for en ung medisinstudent, som reflekterer over sine første kliniske rotasjoner, og som observerte at praktiserende leger ikke lenger synes å bry seg om pasienter, bemerket Carla Rotering, Hospital Impact-blogger og pulmonologist på Banner Thunderbird Medical Center i Phoenix. Kulturen innen medisin er skiftende i intensitet, etterspørsel og autonomi, gjør omsorg mindre synlig for pasienter, skrev Rotering forrige måned i et Hospital Impact-blogginnlegg. (Such was the case for a young medical student who, reflecting on his first clinical rotations, observed practicing physicians don't seem to care about patients anymore, noted Carla Rotering, Hospital Impact blogger and pulmonologist at Banner Thunderbird Medical Center in Phoenix. The culture of medicine is shifting in intensity, demand and autonomy, making caring less visible to patients, Rotering wrote last month in a Hospital Impact blog post.)

Men medisinske skoler er å gjennomføre tiltak for å hindre elendighet og kynisme i fremtidige leger, som konsekvent mentorer og tidligere klinisk eksponering, ifølge skifer. (But medical schools are implementing efforts to thwart misery and cynicism in future doctors, such as consistent mentorship and earlier clinical exposure, according to Slate.)

Medisinsk lærere er realisere tap av empati kan skade pasienter og sykehus nederste linjene. Faktisk viser forskning mer empatiske leger oppnå bedre kliniske utfall. Med det i tankene gjør sykehus inkludert Cleveland Clinic empati en viktig del av pasienten innsats og kvalitet tiltak. (...) (Medical educators are realizing the loss of empathy can hurt patients and hospitals' bottom lines. In fact, research shows more empathetic physicians achieve better clinical outcomes. With that in mind, hospitals including the Cleveland Clinic are making empathy an important part of patient experience efforts and quality initiatives.)

- Det var en gang – en empatisk lege.

Doktoren svarer
morgenbladet.no 5.11.2010
Reidar Pedersen disputerte 21. september med avhandlingen Empathy in medicine: A philosophical hermeneutic reflection ved Universitetet i Oslo.

Det var en gang – en empatisk lege.

Legers empati forsvinner i løpet av deres utdannelse, mener du. Det var sterke ord?

– Ja, men det er sant. Pasienter og pårørende tenker at empati er viktig, og også leger, dersom de blir spurt. Men empatiutviklingen viser seg å gå nedover eller stagnere i løpet av medisinstudiet og i starten av karrieren, noe som er urovekkende. I pasientklager er det gjerne empati og kommunikasjon som blir etterspurt. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Legers empati påvirker pasientens sykdom.

Legers empati påvirker pasientens sykdom
nrk.no 21.9.2012
I grunnutdanningen til leger legges det nå mer vekt på god kommunikasjon med pasienten, etikk og det å vise empati.

Pasienter av empatiske leger får bedre resultater og færre komplikasjoner. Personlig kjemi med behandleren kan bety mer enn vi liker å tenke på. (...)

Ifølge Trond Markestad er det et stort fokus på empatirelatert opplæring i legeutdanningen, men Pedersen mener på sin side at vi fortsatt vet for lite om hvordan denne egenskapen faktisk utvikles på legestudiet. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Legers empati direkte forbundet med positive kliniske resultater.

Physician's empathy directly associated with positive clinical outcomes (Legers empati direkte forbundet med positive kliniske resultater)
pharmanews.com 10.9.2012
Pasienter hos leger som er mer empatiske har bedre resultater og færre komplikasjoner konkluderer en stor empirisk studie av et team ved Thomas Jefferson University og italienske forskere, som vurderte forholdet mellom lege empati og kliniske resultater blant 20 961 pasienter med diabetes og 242 leger i Italia. Studien ble publisert i september 2012 i Academic Medicine, og er en oppfølging av en mindre studie publisert i samme tidsskrift i mars 2011 av Thomas Jefferson University, som gransker legers empati og dens innvirkning på pasientresultater. Studien inkluderte 891 pasienter med diabetes og 29 leger og konkluderte på grunnlag av tilsvarende resultater: pasienter hos leger med høy empatisk skår hadde bedre kliniske resultater enn pasienter hos andre leger med lavere skår.(...) (Patients of doctors who are more empathic have better outcomes and fewer complications, concludes a large, empirical study by a team of Thomas Jefferson University and Italian researchers who evaluated relationships between physician empathy and clinical outcomes among 20,961 diabetic patients and 242 physicians in Italy. The study was published in the September 2012 issue of Academic Medicine, and serves as a follow up to a smaller study published in the same journal in March 2011 from Thomas Jefferson University investigating physician empathy and its impact on patient outcomes. That study included 891 diabetic patients and 29 physicians and concluded similar findings: patients of physicians with high empathy scores had better clinical outcomes than patients of other physicians with lower scores.)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

Final Study: Physician Empathy Helps Patients Overcome Colds Faster
fammed.wisc.edu 17.1.2013
A final study led by Department of Family Medicine (DFM) Associate Professors David Rakel, MD, and Bruce Barrett, MD, PhD, has shown that physician empathy really does help patients fight the common cold.

In fact, a therapeutic encounter based on empathy, compassion, and a willingness to listen not only helps patients feel better faster, it can also translate to actual changes in their immune response. (...)

(Anm: Perception of empathy in the therapeutic encounter: Effects on the common cold. Patient Education and Counseling 2011;85(3):390-397 (December 2011).)

- Bryr seg mindre om fete pasienter.

Bryr seg mindre om fete pasienter
vektklubb.no 20.5.2013
Slanke mennesker møter mer forståelse og varme på legekontoret enn de tunge.

Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført ved John Hopkins School of Medicine i Baltimore, der 209 pasienter og 39 primærleger deltok. Studien er publisert i legetidsskriftet Obesity.

Forskergruppen fikk tillatelse til å ta lydopptak av konsultasjonene.

– Vi undersøkte hva legene sa til pasientene, og fant at legene involverer seg mindre når tungvekterne kommer inn på legevisitt, sier assisterende professor i indremedisin ved John Hopkins School of Medicine, Kimberly Gudzune, til VG. (...)

Leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, sier at resultatet ikke er overraskende:

– Når våre medlemmer går til fastlegen, får de beskjed om å trene mer og spise mindre. Hvis det var så enkelt, så hadde det ikke vært så mange overvektige. Slike råd fungerer for noen, men for andre virker det demotiverende, sier Foss. (...)

(Anm: Obesity (Silver Spring). 2013 Mar 20. [Epub ahead of print].)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Ikke spør legen om råd?

Rett diagnose – feil medisin
Bård Fossli Jensen, spesialist - Trond Arne Mjaaland - psykolog
aftenposten.no 25.5.2013
Råd fra legen. Ved å oppsøke legen med ønske om hjelp gir pasienten ham et tillitsmandat.

Kronikken «Ikke spør legen om råd!» av spesialist i psykiatri Øystein Eiring, tar opp den medisinske kommunikasjonen. Diagnosen Eiring stiller er riktig. Legen undersøker altfor sjelden hvilke tanker pasienten har om sykdommen og behandlingen. Medisinen Eiring forskriver, ikke å spørre legen om råd, er imidlertid feil. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

Ikke spør legen om råd!
Øystein Eiring spesialist i psykiatri, cand.mag, avdelingssjef Sykehuset Innlandet, emneredaktør Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
aftenposten.no 22.4.2013
Sett at du blir syk og får en diagnose. Sett også at du vil ha behandling som er best mulig tilpasset deg. Ber du legen din anbefale riktig behandling? Da har du feil utgangspunkt.

Sett at du blir syk og får en diagnose. Sett også at du vil ha behandling som er best mulig tilpasset deg. Ber du legen din anbefale riktig behandling? Da har du feil utgangspunkt. Tanken om å be om råd er tilforlatelig, men innebærer en avsporing. Her er årsakene – og noe innsikt du kan bruke til å få mer skreddersydd behandling: (...)

De fleste valg som gjelder helse og sykdom er gråsoneavgjørelser.
En gråsoneavgjørelse er et valg mellom alternativer som har fordeler og ulemper, eller der effekten er usikker. De fleste medisinske valgsituasjoner er gråsoneavgjørelser. Det karakteristiske med slike beslutninger er at det er vanskelig å anbefale én bestemt behandling for alle. En kvinne med brystkreft i tidlig stadium som ber om å få riktig behandling, vil få et omsorgsfullt råd. Men å ta en beslutning som rimer med hennes egne verdier, blir enklere dersom hun og legen først får på bordet alle mulige alternativer de kan velge mellom, og deretter ser grundig på fordelene og ulempene ved alternativene.

Kunnskapen som fins handler ikke alltid om det pasienter er mest opptatt av.
Leddgikt er en sykdom som rammer mange. Mye forskning fins, og da gjerne om hvordan ulike behandlinger reduserer smertene. Men da en gruppe forskere undersøkte hva som var viktigst for pasientene, fant de et overraskende resultat: For folk med leddgikt var det viktigere at behandlingen hjalp mot slitenhet, enn at den reduserte smerter. Når du spør om behandlinger, så forsøk å formidle hvilke fordeler og ulemper du er opptatt av, og hør om det fins forskning om de aspektene. Forskningen legen kjenner til kan være pålitelig – men det er ikke sikkert at den handler om det som betyr mest for deg.

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting t