MinTankesmie

- Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse

Norge avviker negativt på pasienterfaringer
kunnskapssenteret.no 10.11.2011
Norske pasienter rapporterer dårligere erfaringer med helsetjenestene enn snittet av pasienter i ti andre land. Det viser Commonwealth-undersøkelsen 2011 som Kunnskapssenteret har bidratt med å utarbeide.

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund (se tekstboks) står bak undersøkelsen. Stiftelsen gjennomfører internasjonale sammenliknende undersøkelser av helsetjenesten hvert år, og tema og intervjupersoner varierer.

I 2011 er utvalgte pasientgrupper trukket fra et representativt utvalg av den voksne befolkningen spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer. (...)

Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse
kunnskapssenteret.no 5.11.2009
Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på alle seks hovedindekser i en internasjonal undersøkelse der allmennleger i elleve land har vurdert egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten. (...)

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Paradoks
Resultatet er litt paradoksalt for Norge. Samtidig som vi skårer svakere enn gjennomsnittet på alle seks hovedområder landene blir målt på, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyd med helsetjeneste og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene.

Svakest på måling av kvalitet
Norge skårer aller dårligst på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på fastlegenes tjenester. Bare én av fire norske fastleger har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Til sammenlikning har de slike rutiner hos over halvparten (60 prosent) av allmennlegene i resten av de europeiske deltakerlandene og 72 prosent hos de svenske. (...)

- Godt grunnlag for å måle pasienterfaringer med allmennleger

For lite kortvarig behandling
dagensmedisin.no 11.10.2011
For få norske pasienter får kortvarig behandling med sovemedisin og angstdempende preparater.

Avhengighet av sovemedisin og angstdempende preparater starter oftest med forskriving fra fastlege, men bare et fåtall av norske pasienter får altså kortvarig behandling med denne typen medikamenter, slik retningslinjene anbefaler.

Det er blant resultatene fra en studie som Svein Reidar Kjosavik, allmennlege og stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Bergen, nylig fikk publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

I artikkelen løfter han fram flere tankekors ved behandlingen av pasienter med angst og søvnproblemer. (...)

– Andelen som får behandling i henhold til retningslinjene, nemlig to til fire ukers behandling, er beskjedne 30 prosent, konstaterer forskeren overfor Dagens Medisin.

– Hvorfor får bare et fåtall pasienter den kortvarige behandlingen med denne type medikamenter?

– Det er et spørsmål som denne studien ikke kan gi noe svar på. Studien har analysert reseptregisterdata, og klinisk informasjon var ikke tilgjengelig, svarer Kjosavik. (...)

Starter oftest hos fastleger
I 2005 var ettårsinsidensen av angstdempende og hypnotika på 18,2 og 24,5 per tusen norske innbyggere eller 35,4 om gruppene ses under ett. Fastleger initierte behandlingen av medikamentene ved 75,4 prosent av tilfellene, mens psykiatere startet behandling hos 2,4 prosent av pasientene.

Kjosavik konstaterer at de aller fleste voksne med psykiske vansker behandles av fastlegene, og bare en beskjeden andel blir behandlet av psykiatere.

– Det var derfor ikke uventet at fastlegene startet behandling med disse legemidlene til de fleste pasientene. Slik er det for antipsykotika og antidepressiva også. Studien bekrefter derfor at fastlegene har en nøkkelrolle i norsk helsetjeneste, ikke bare når det gjelder somatiske lidelser, men også når det gjelder mentale problemer. (...)

(Anm: Use of addictive anxiolytics and hypnotics in a national cohort of incident users in Norway. Eur J Clin Pharmacol. 2011 Sep 18. [Epub ahead of print].)

Læger kan skubbe medicinmisbrugere ud i alkoholisme
information.dk 1.8.2011
En intensiv indsats har kraftigt reduceret danskernes årelange overforbrug af sove- og angstmedicin. Men der er ingen afvænningstilbud til den procentdel, der er blevet afhængige, og det er et problem, påpeger Sundhedsstyrelsen. Misbruget kan blive erstattet med alkohol.

Det danske sundhedsvæsen risikerer at skubbe folk fra det ene misbrug ud i et andet, når man forsøger at reducere danskernes overforbrug af medicin.

Ifølge tilsynschef i Sundhedsstyrelsen Anne Mette Dons er det problematisk, at der ikke eksisterer nogen tilbud for de medicinafhængige på eksempelvis sove- og nervemedicin. (...)

Sove- og angstmedicinen benzodiazepin kaldes også tørsprit og virker samme sted i hjernen som alkohol. Derfor vil en del af de afhængige formentlig erstatte medicinen med alkohol, hvis ikke de bliver ordentligt afvænnet,« siger misbrugsekspert Henrik Rindom, der er psykiatrisk overlæge på Hvidovre Hospital. (...)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

Knarket kommer från läkarna
svt.se 19.6.2011
Runt 70 procent av de narkotikabeslag som polisen gör kommer från recept som läkare har skrivit ut. De narkotikaklassade läkemedlen håller också på att ta över en allt större del av den illegala droghandeln.

I en serie inslag och artiklar ska Rapport granska narkotikahandeln och läkarnas förskrivning. Vi börjar på Sergels Torg i Stockholm, den största marknadsplatsen för droghandel i Sverige, en välbekant plats för Jocke Beland, chef för narkotikaspaningen runt Sergels Torg.

Växande problem
Det som håller Jocke Beland mest upptagen är de narkotikaklassade medicinerna som svenska läkare har skrivit ut på recept och som sedan hamnar till försäljning på Plattan.

-Jag började här 1999, och då var läkemedelsproblematiken inte alls så stor. Man fick känslan av att det som såldes där nere var sådant som smugglades in.
Nu är det i stället svenska läkare som i hög grad förser missbrukare med narkotika. (...)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

Godt grunnlag for å måle pasienterfaringer med allmennleger
kunnskapssenteret.no 12.11.2009
Kunnskapssenteret har kartlagt at det fins et godt grunnlag for å utvikle en metode som kan måle pasienters erfaringer med allmennleger i Norge.

Les hele publikasjonen: Pasienterfaringer med allmennleger – en kartlegging av relevante måleinstrumenter

Klart behov
En fersk internasjonal undersøkelse viser at bare fem prosent av fastlegene i Norge har rutiner for å motta og gjennomgå pasienterfaringsdata. Det er klart lavere enn de øvrige ti landene som deltok i undersøkelsen.

Nå har Kunnskapssenteret kartlagt hva som fins både nasjonalt og internasjonalt av validerte spørreskjema for å måle pasienters og pårørendes erfaringer med allmennlegetjenesten. (...)

Vil gi legen karakterer
nrk.no 6.5.2011
Pasienter skal gi legene karakterer etter hvor fornøyd de er med behandlinga, foreslår det stortings-oppnevnte teknologirådet.

– Vi vet ingeting om fastlegen utenom adresse og venteliste, sier Tore Tennøe som er direktør i Teknologirådet.

– Det vi ønsker er at du også skal få et inntrykk av kvaliteten hos det fastlegekontoret, sier han.

Skal registreres i nettregister
Karakterene fra pasientene skal innlemmes i et nettregister over hvor bra ulike fastlegekontorer og sykehusavdelinger er.

Det blir ikke en rangeringsliste over leger, men snarere over behandlingssteder.

– Jeg synes ikke det er noen dum idé i utgangspunktet. Absolutt ikke, sier pasient Kirsti Grande. (...)

- Usikkerhet om helserådgivning

Leger med grenser
PÅL GULBRANDSEN- seniorforsker/førsteamanuensis, Akershus universitetssykehus
aftenposten.no 26.1.2010
Den offentlige helsetjenesten kommer til å bryte sammen dersom ikke legene lærer seg å si nei til formålsløs behandling. (...)

Pasientene er mye mer fornøyd enn de har grunn til å være, dels fordi de utsettes for langt flere utredninger enn de trenger, dels fordi moderne leger har lært å være vennlige – uten at de dermed er blitt bedre til å lytte, forstå, motivere og sette grenser. Den unødvendige eskalering av bruk av diagnostiske og terapeutiske ressurser skyldes angst hos både pasient og lege og mangel på mot hos legene. Slik kan det ikke fortsette. Rammene for medisinsk aktivitet er endret så mye at det er på tide vi nyanserer og utvikler legerollen. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Vil ta makt fra fastlegene
aftenposten.no 8.8.2009
Høyre vil det høye sykefraværet til livs – blant annet ved å tøyle fastlegene. Forslaget får støtte av Frp, men slaktes av LO og allmennlegene.

Få temaer i norsk politikk får blodet til å bruse så kraftig som sykefravær. Ved valgene i 2001 og 2005 var sykelønn og sykefravær avgjørende stridstemaer. Nå tar Høyre og Frp til orde for at det må langt kraftigere lut til.

–Hadde nordmenn vært like friske som for 30 år siden, hadde vi frigjort 50 milliarder kroner til andre oppgaver, sier nestleder i Oslo Høyre og stortingskandidat Nikolai Astrup. (...)

- Unødvendige legebesøk gjør at virkelig syke pasienter skyves til side

Onödiga läkarbesök gör att verkligt sjuka åsidosätts
Catharina Sarlöv, specialist internmedicin - Christina Barklund, specialist allmänmedicin - Eva Jermer, specialist allmänmedicin - Teresa Saraiva Leao, specialist allmänmedicin - Lasse Wilhelmsson, ST-läkare i allmänmedicin
dn.se 10.2.2012
Resursen i vården räcker inte till. Kanske inte för att de är för små utan för att de är felprioriterade, skriver fem läkare. Vi upplever att vi möter patienter för att få intäkter till mottagningen i stället för att bota sjukdomar. Vi ser dagligen unga patienter som söker vård för banala åkommor och kräver omedelbar behovstillfredsställelse, och samtidigt har vi inte tillräckligt med tid för de verkligt sjuka.

Vi läste med intresse artikeln i DN i tisdags angående stockholmarnas högre benägenhet att söka sjukvård och blev lite fundersamma över Henrik Almkvists svar att det inte tycks förekomma några ”onödiga” besök inom vården i dag.

Vi är läkare med erfarenhet inom primärvård och akutsjukvård. Vi ser dagligen dessa, oftast unga, patienter som söker för banala åkommor som mycket väl kunde ha avvaktat hemma under några dagar och spontant tillfrisknat.

Vi upplever ofta höga krav och tryck från dessa patienter om en omedelbar behovstillfredsställelse, där man kräver antibiotika för sin snuva eller röntgenundersökning av sitt onda knä. (...)

- De kunnskapsrike pasientene

De kunnskapsrike pasientene
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1122-4 (15.5.2012)
Helseministeren ønsker seg pasienter med mer kunnskap om egen helse. Helsefremmende allmenndannelse, pasientopplæring og brukermedvirkning gir mer kunnskapsrike pasienter. Mange mener dette utelukkende er positivt, mens andre er mer skeptiske.

Helseministeren vil ha mer kunnskapsrike pasienter som tar bedre vare på sin egen helse (1). Hennes ønsker er allerede realisert av de såkalt kunnskapsrike pasientene. Vi trenger derfor ikke vente til morgendagen for å få kunnskap om helseministerens fremtidspasienter.

I denne kronikken støtter jeg meg til andre forskeres analyser og til min egen forskning. Min forskning på kunnskapsrike pasienter er avgrenset til personer med spiseforstyrrelser. Jeg har spesielt vært opptatt av hva slags funksjon forskningsrelatert kunnskap om spiseforstyrrelser kan ha i pasientenes erfaringer av seg selv og sine plager (2). Denne forskningen har relevans også i en generell diskusjon om kunnskapsrike pasienter. (...)

Microsoft Examines Causes of ‘Cyberchondria’ (Microsoft gransker årsaker til "cyberkondri")
NYTIMES.COM 24.11.2008
Dersom den hodepine som plager deg i dag tidlig fører til at du først foretar et nettsøk for deretter å konkludere at du må ha en hjernesvulst, kan du i stedet lide av cyberkondri. (...) (If that headache plaguing you this morning led you first to a Web search and then to the conclusion that you must have a brain tumor, you may instead be suffering from cyberchondria.)

On Monday, Microsoft researchers published the results of a study of health-related Web searches on popular search engines as well as a survey of the company’s employees.

Studien antyder at selvdiagnostisering ved hjelp av søkemotorer ofte fører til at nettsøkerne konkluderer at de lider av de verste sykdommer. (...) (The study suggests that self-diagnosis by search engine frequently leads Web searchers to conclude the worst about what ails them.)

- Éin sendte 373 av 1000 pasientar til sjukehus. Ein annan lege sendte 47

Éin sendte 373 av 1000 pasientar til sjukehus. Ein annan lege sendte 47
nrk.no 4.10.2011
ULIKE TENESTER: Ulike fastlegar gjev ulike tilbod til pasientane sine. Det syner ei ny gransking.

Nokre fastlegar sender mange av pasientane sine til sjukehus, medan andre knapt sender nokon. Ei ny gransking syner store skilnader. Dette uroar forskarane.

Fagdirektør i Helse Førde, Hans Johan Breidablikk, meiner folk får eit altfor ulikt tilbod.

– Om du går til éin lege så er det stor sjanse for at du får gå gjennom mykje av helsetenester, medan om du går til ein annan lege, kan det hende du ikkje får det du skulle ein gang, seier Breidablikk til NRK.

Store skilnader
Det er store skilnader her i landet på kor mange pasientar dei sender vidare til sjukehusa. Eitt studie med utgangspunkt i fastlegar i Sogn og Fjordane som i dag blir offentleggjort i Tidsskrift for Den norske legeforening viser fleire døme på dette.

•LES OGSÅ: Legar får betalt utan å jobba

Medan ein fastlege sendte heile 373 av tusen pasientar på lista si til sjukehus i 2010 sendte ein annan fastlege berre 47 av tusen pasientar vidare. (...)

- Travle leger skriver oftere ut antibiotika

Travle leger skriver oftere ut antibiotika
vg.no 11.12.2011
STRATEGI? Ifølge doktorgradsstipendiat Svein Gjelstad kan det å skrive ut en resept være en strategi på å spare tid hos flere leger.

Leger med mange pasienter skriver oftere ut antibiotika enn leger med færre pasienter, viser ny undersøkelse.

- Det å skrive ut en resept kan være en strategi for å spare tid. Men den negative slagsiden er stor, sier doktorgradsstipendiat Svein Gjelstad til Aftenposten.

Gjelstad, som selv har 20 års erfaring som allmennlege, har undersøkte reseptpraksisen til 440 allmennleger i forbindelse med akutte luftveisinfeksjoner. Forskjellene var store.

Leger med flest konsultasjoner henter mye raskere fram reseptblokken enn leger med få konsultasjoner.

- Vi ser at legene i gruppen med mest pasientbesøk skrev ut 60 prosent mer antibiotika enn legene i gruppen med færrest pasientbesøk, sier Gjelstad. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (mintankesmie.no).)

SV krever pasienttak for fastlegene
aftenposten.no 13.12.2011
Fastlegene skriver ut 90 prosent av all antibiotika. SV vil fjerne muligheten for at leger kan ha over 2500 pasienter.

– Leger med dårlig tid velger raskere, og dårligere, løsninger for sine pasienter, mener SV. Aftenposten skrev lørdag om en undersøkelse som viser en sammenheng mellom leger som har mange pasienter på listen og økt bruk av resepter på antibiotika. Helsepolitisk talsperson for SV og medlem av Stortingets helseog omsorgskomité, Geir-Ketil Hansen, mener resultatet av undersøkelsen gjør at man må se på legenes praksis. (...)

- Fastleger skriver ut mer medisiner pr. pasient jo lengre pasientliste de har

Konkurranse om pasientene påvirker medisinering
aftenposten.no 26.3.2012
(...) Fastleger som ønsker flere pasienter på listen sin, er mer liberale med å skrive ut medisiner, ifølge en fersk doktorgrad.

Fastleger skriver ut mer medisiner pr. pasient jo lengre pasientliste de har. Det er påstanden til Inger Cathrine Kann som har tatt doktorgrad på temaet eldre og medisinering. Hun mener risikoen for å få mye og unødvendige medisiner øker hvis fastlegen har mange pasienter.

– En mulig forklaring på dette kan være at forskriving benyttes for å korte ned konsultasjonstiden, men også organisering av og betaling av fastlegene, sier hun.

Forskeren viser til at fastlegene i all hovedsak er selvstendig næringsdrivende. De får betalt pr. pasient de har på listen, og pr. konsultasjon. Kann mener det derfor lønner seg økonomisk for legene å ha lange lister, korte konsultasjoner, samt beholde pasientene som er registrert på listen, eller trekke til seg nye. (...)

Professor og tidligere allmennlege Pål Guldbrandsen synes det er merkelig at leger tviler på at arbeidet deres kan påvirkes av andre forhold som for eksempel belønningssystemer eller arbeidsforhold. – Det synes jeg er merkelig. Jeg oppfatter det som helt menneskelig og som noe man må forholde seg bevisst til, sier han. (...)

- Tør ikke klage på fastlegen

Tør ikke klage på fastlegen
tv2nyhetene.no 21.2.2011
Pasienter som er misfornøyd med fastlegen sin, velger sjelden å klage. De bytter lege i stedet. Det hevder flere pasientombud.

Til sammen mottok pasientombudene 1400 klager på fastleger i fjor.

Feilbehandling og forsinket diagnose er blant gjengangerne i klagebunken, skriver Vårt Land.

Ombudene mener likevel at antall klager kunne vært høyere.

Bytter heller lege
– Vi mottar en del henvendelser som kunne blitt til klager, men hvor pasienten i stedet velger å bytte fastlege, sier pasient- og brukerombud i Vestfold, Anne-Birgitte Andersen.

Pasientombudet i Aust-Agder, Eli Marie Gotteberg, har det samme inntrykket og sier at mange først klager på sin forrige fastlege etter at de har byttet til en ny. (...)

De 1400 klagene som kom i fjor, utgjør 43 prosent av alle henvendelsene som omfatter kommunale helsetjenestene. (©NTB) (...)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (pasientombudet) (mintankesmie.no.).)

- Leger ser på pasienten som et objekt

Leger ser på pasienten som et objekt
ta.no 25.9.2011
Leger forholder seg ikke alltid til pasienters personlige bekymringer, men ser i stedet på pasientene som medisinske objekter, ifølge en ny doktorgrad.

Pasientene har ofte behov for å fortelle hele bildet om hva som plager dem. Men leger snevrer i stor grad samtalen inn til det medisinske, ifølge funn gjort av stipendiat og lege Kari Milch Agledahl ved Universitetet i Tromsø, skriver Aftenposten.

Hun skriver doktorgradsavhandling om etikk i kommunikasjon mellom lege og pasient.

- En lege følger ofte et fast mønster ved en konsultasjon og er opptatt av sine medisinske spørsmål. De vurderer blod, muskler, sener, skjelett og slikt, og det er de nødt til. Samtidig bør legene være klar over at de dermed objektiverer pasientene, og at de ofte neglisjerer pasientenes problemer, sier Agledahl.

I sitt arbeid har hun gjennomgått omfattende datamateriale fra to kvalitative studier. De viser at det ikke er stor forskjell på om legen er mann eller kvinne, eller ung eller gammel, i spørsmålet om hvordan legen forholder seg til pasienten.

Agledahl beskriver hva hun mener med å gi et eksempel på hva en kvinnelig pasient opplevde i møte med en indremedisiner.
Mens legen - halvveis med ryggen til - leser kvinnens journalen, forteller hun at pusteproblemene begynte omtrent samtidig med at hun mistet mannen sin. Legen ser da på kvinnen, bryter inn i hennes fortelling med spørsmålet: «Røyker du?».

- Problemet er ikke først og fremst dårlige leger, men at det er vanskelig å bedrive moderne medisin uten å tilnærme seg pasienter som objekter. Leger er høflige og hyggelige, men bryr seg ikke alltid om pasienten sin, sier Agledahl. (...)

Leger ser på pasienter som medisinske objekter, og forholder seg ikke til pasientens personlige bekymringer, viser doktorgrad.
aftenposten.no 25.9.2011
Mens pasienter ofte har behov for å fortelle om hva som plager dem og gi hele bildet, snevrer legene samtalen til kun det medisinske.

«Objekter». – Pasientenes personlige bekymringer blir systematisk oversett av legene. Legene forholder seg ofte til pasientene som objekter. For pasienten kan dette innebærer et moralsk overtramp og gjøre at de føler seg avvist, sier stipendiat og lege Kari Milch Agledahl ved Universitetet i Tromsø. Hun tar sin medisinske doktorgrad på etikken i kommunikasjonen mellom lege og pasient, og hennes studie avslører forbedringspotensial fra legenes side.

Upersonlig. I sitt arbeid har hun gjennomgått omfattende datamateriale fra to kvalitative studier. Agledahl har gjennomgått 101 videoopptak av pasientlege- konsultasjoner, samt observert og intervjuet 17 leger fra allmennpraksis og sykehus.

I sitt arbeid har hun kommet over mange eksempler på at lege og pasient snakker forbi hverandre, og at legene ikke er gode nok til å lytte.

Forskningen hennes viser at legene, uavhengig av alder og kjønn, har denne upersonlige tilnærmingen som gjør at pasientene ikke behandles som hele mennesker.

Agledahl påpeker at i de fleste tilfellene gjør legene jobben sin på en utmerket måte, men at pasienten likevel kan sitte igjen med en følelse av å bli oversett. (...)

- Leger er vennlige, men ikke interesserte

Leger er vennlige, men ikke interesserte
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1734 (4.10.2011)
Leger viser ofte liten interesse for pasientenes personlige bekymringer. Trass i en ellers høflig oppførsel kan dette oppleves som krenkende.

Å ivareta pasienten er tradisjonelt blitt ansett som en viktig del av legegjerningen, og økt vektlegging av kommunikasjon og etikk i medisinstudiet de siste tiårene synes å understreke dette idealet. Men hvordan ivaretar legene sine pasienter i praksis? Vi har nå undersøkt dette ved å observere videoopptak av pasientkonsultasjoner i sykehus (1).

Resultatene viste at pasientene ble godt ivaretatt medisinsk sett, men at deres personlige bekymringer ble systematisk oversett. Samtidig som de fleste legene var vennlige, høflige og holdt en god tone under konsultasjonen, ledet de aktivt samtalen vekk fra pasientenes mer eksistensielle bekymringer og konsentrerte seg om medisinske fakta. Legene tok sjelden opp personlige eller følelsesmessige sider ved pasientens tilstand, selv ikke ved alvorlige og kroniske lidelser, og avviste pasientenes forsøk på å tilnærme seg eksistensielle spørsmål. (...)

- Fastlegens «overformynderi»

Fastlegens «overformynderi»
AV: Camilla I. Søraas, Arne Søraas - Leger
aftenposten.no 3.1.2012
Hadde det ikke vært greit for pasienten å få en påminnelse om kontroll?

I den reviderte fastlegeforskriften som er ute til høring, foreslås det at fastlegen «skal identifisere innbyggere på listen som benytter seg av tjenestetilbudet i vesentlig mindre grad enn personens medisinske b ehov tilsier». I et innlegg 30. desember uttaler Johan Torgersen, leder i Yngre legers forening, seg kritisk og kaller dette «overformynderi».

Vi har en annen erfaring med praktisering av dette. Under et opphold som fastleger på et lite sted med dårlig legedekning i Norge søkte vi opp i journalsystemet pasienter som hadde fått diagnosen hjertesykdom. Vi oppdaget til vår overraskelse at en del pasienter som medisinsk faglig sett burde hatt oppfølging, ikke hadde vært til dette på mange år. Vi mente at det ville være uetisk av oss ikke å gi disse pasientene et tilbud om time såfremt det ikke var opplysninger i journalen som tydet på at den enkelte ikke ønsket dette. Vi sendte derfor ut tilbud om time til samtlige.

Responsen vi fikk var svært positiv, og de aller fleste valgte å møte til kontroll. Det viste seg at noen pasienter ikke hadde fornyet resepter fra sykehuset da det gikk tomt for tabletter, slik at de faktisk ikke tok nødvendige medisiner da de kom til oss. At dette var livslang behandling, hadde de ikke fått med seg. Slik kommunikasjonssvikt er ikke uvanlig. (...)

- Hvem bestemmer gyldig fravær?

Hvem bestemmer gyldig fravær?
TOR LEVIN HOFGAARD - president, Norsk Psykologforening
aftenposten.no 25.5.2011
Fastleger gir folk fingerte diagnoser for å rettferdiggjøre nødvendig fravær fra arbeid, skriver fastlege Elisabeth Swensen.

Swensen forsvarer en praksis som bryter med forutsetningene for sykemeldingsinstituttet. Dette misbruket av diagnosesystemet gir et falsk bilde av sykeligheten i samfunnet. Det er et alvorlig problem, og trolig en viktig forklaring på vårt høye sykefravær? Innsats for å redusere fraværet uten å drøfte dagens sykmeldingspraksis er meningsløst.

Debatten skjer foreløpig uten innspill fra politisk ansvarlige og styringsverket som skal passe på at trygdereglene blir fulgt. Er det slik at våre folkevalgte lever godt med at legene har utvidet sitt sykmeldingsmandat? Gjør Swensen det eneste rette? Frykter vi den uunngåelige debatten om hva en velfungerende velferdsstat bør ta ansvaret for?

Mennesker som mister sine nærmeste, eller som har andre vanskeligheter som gjør en normalarbeidsdag umulig, bør få hjelp, selv uten en diagnose. Her er jeg og Swensen helt på linje. Men er politikerne på linje med oss? Dagens regelverk sier noe annet. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

Egenmektige leger
TORKEL STEEN - lege, Oslo
aftenposten.no 10.8.2011
Allmennlege Morten Laudal sier i Aftenposten 8. august at leger finner på diagnoser for å kunne sykmelde i strid med samfunnets regler. Det er dessverre ikke nytt. Det oppsiktsvekkende er at han forsvarer det: Når reglene ikke er som legen mener de burde være, bør legen være kreativ i sin omgang med dem.

Staten bestemmer hva velferdsstaten skal yte. Staten er folket, gjennom de politikere vi har valgt. De må svare for regler folk ikke finner rimelige. Og de må i så fall sørge for å få dem endret. Det er tankevekkende at toneangivende leger, og spesielt en som selv har sittet i utvalget som har laget sykmeldingsreglene, forsvarer at leger
suverent setter seg over regler de ikke liker. Når leger lyver om diagnoser, ødelegges tilliten til legeerklæringer generelt.

Norge har enorme utgifter til sykemelding og uføretrygd, til en av verdens friskeste befolkninger. Nesten alle disse ytelsene utløses av enkeltlegers vurderinger. Er det ikke på tide at legene fratas sin umulige dobbeltrolle som pasientens advokat og velferdsstatens dørvokter? (...)

- Lei av å få skylden for sykefraværet

Lei av å få skylden for sykefraværet
vg.no 5.12.2011
Fastleger oppfordrer til protestaksjon mot det nye sykmeldingsregimet.

- Det har slått oss at man peker på legene fordi man ikke vil gjøre noe med det egentlige problemet, sier leder av Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, til E24.

Han sier norske fastleger reagerer på at mange peker på legene som problemet.

- Svært mange i legestanden er opprørt over at man som yrkesgruppe har fått skylden for at sykefraværet i Norge er så høyt, sier Hansen. (...)

- Lyver du til din lege?

Do You Lie to Your Doctor? (Lyver du til din lege?)
healthland.time.com 17.8.2011 (Time)
When asked by their doctors, patients fudge the truth about almost everything: how much they drink or smoke, how unhealthily they eat, how little they exercise, how many sexual partners they've had, what drugs they're taking — among other things.

Sometimes the small untruths are innocent oversights; other times, they're conscious misstatements. Either way, they matter. By withholding the facts, patients hamper their physicians' ability to give them proper care, potentially putting themselves at risk of adverse drug interactions or developing a preventable chronic condition.
The consequences can be even more serious. As the Arizona Republic's Connie Midey reported:

In a research review released this month, Mayo Clinic and University of Washington-Seattle researchers found that almost 45 percent of people who committed suicide had seen their primary-care physician weeks or even days before. Some of them may have told their doctor they felt suicidal, and some may have been asked but denied it. But the researchers said doctors pose the question to patients with depression in less than half of cases, putting the burden on patients to raise the subject — or to answer truthfully if asked.

A 2004 WebMD survey revealed that nearly half of 1,500 respondents knowingly lied or stretched the truth when speaking with their primary-care physicians, reported Midey.

"I think drinking and drug abuse are the two things that people most often tend not to be honest about," Dr. Andrew Carroll of the Renaissance Medical Group in Chandler, Ariz., told the Republic, noting that he was taught in medical school to double the amount of alcohol patients claimed to consume.
Regardless of the behavior, Carroll said, "if patients know they're doing something wrong, they don't tell us because they don't want to get a lecture. But we're not the cops. We're not going to bust anybody."

Read the full Arizona Republic story here. (...)

- Undersøkelse: Noen leger ikke alltid ærlige og oppriktige overfor pasienter

Survey: Some Physicians Not Always Honest or Frank With Patients (Undersøkelse: Noen leger ikke alltid ærlige og oppriktige overfor pasienter)
JAMA 2011 (February 8)
Filed under: Conflict of Interest,Medical Ethics,Medical Practice,Patient-Physician Relationship,Quality of Care — Mike Mitka @ 3:02 pm

A survey of US physicians finds that some are less than completely honest or forthcoming with information when talking with their patients.

Not all physicians are as truthful or open in their communications with patients as the latter may expect, behavior that is in conflict with at least some of the tenets of the Charter on Medical Professionalism, according to new findings appearing today in Health Affairs.

The Charter on Medical Professionalism, which is endorsed by more than 100 professional groups worldwide and the US Accreditation Council for Graduate Medical Education, requires openness and honesty in physicians’ communication with patients. In 2009, to see if physicians adhered to the charter, a research team led by Lisa Iezzoni, MD, MSC, a professor of medicine at Harvard Medical School in Boston, surveyed (via an 8-page questionnaire) US physicians from 7 specialties; 1891 of the 2938 physicians who met the eligibility criteria (about 64%) responded. (...)

- Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus

Exercise Programs Keep Elderly out of Hospitals (Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus)
ivanhoe.com 31.7.2009
(Ivanhoe Newswire) -- One in five Americans over the age of 65 suffers from sarcopenia, or age-related muscle loss. In 2000, the direct cost of treatment was estimated at more than $18.5 billion. As the number of Americans older than 65 doubles by the middle of the century, those costs will increase accordingly.

A new study finds older adults who have greater strength, better physical function and higher muscle density are about half as likely to be hospitalized as their less fit counterparts.

The study found muscle function and muscle density, the ratio of fat to lean tissue in the muscle, are a better gauge of a person's risk of hospitalization than muscle mass or size. The relative risk for hospitalizations was 50 percent higher for individuals with poor walking or less dense muscle mass. (...)

(Anm: Do Muscle Mass, Muscle Density, Strength, and Physical Function Similarly Influence Risk of Hospitalization in Older Adults? Journal of the American Geriatrics Society 2009;57(8):1411-1419 (29 Jul).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Legekontorer er kilde til mange infeksjoner

Doctor's Office Is Source of Many Infections (Legekontorer er kilde til mange infeksjoner)
medpagetoday.com 15.7.2011
Physician offices need to up their game to meet basic infection control standards, according to the CDC.

Safe injection practices, good hand hygiene, and a trained infection prevention leader should be standard at every ambulatory care center, the public health agency urged in guidelines for the outpatient setting.

Repeated infectious outbreaks and breaches uncovered by Centers for Medicare and Medicaid inspections suggest there's plenty of room for improvement, Michael Bell, MD, deputy director of CDC's Division of Healthcare Quality Promotion, pointed out in a press release.

"Patients deserve the same basic levels of protection in a hospital or any other healthcare setting," he said. "Failure to follow standard precautions, such as correct injection practices, cannot be tolerated."

One of the investigations -- at an endoscopy clinic in Nevada -- showed that clinicians not only contaminated vials of propofol by double-dipping to draw additional doses during procedures but then reused those single-dose vials on other patients, noted Melissa Schaefer, MD, of the same CDC division.

This unsafe practice put more than 40,000 patients at risk of a blood-borne virus, with hepatitis C virus transmission to at least seven patients on two separate days, she said in an invited expert commentary posted online. (...)

(Anm: Guide to Infection Prevention for Outpatient Settings: Minimum Expectations for Safe Care. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) 2011 (May).)

Legemidler, interessekonflikter, økonomi

Doctors Avoid Penalties in Suits Against Medical Firms (Leger slipper straff i søksmål mot medisinske firmaer)
propublica.org 16.9.2011
This story was co-published with the Washington Post

Two years ago, drugmaker Eli Lilly pleaded guilty to illegally marketing [1] its blockbuster antipsychotic Zyprexa for elderly patients. Lilly paid $1.4 billion in criminal penalties and settlements in four civil lawsuits.

But a doctor named as a co-defendant in one suit—for allegedly taking kickbacks to prescribe the drug extensively at nursing homes—never was pursued.

Last year, Alpharma paid $42.5 million to settle federal allegations [2] that it paid kickbacks to doctors to prescribe its painkiller Kadian.

"Health-care decisions must be based solely upon what is best for the individual patient and not on which pharmaceutical company is paying the doctor the biggest kickback," Rod J. Rosenstein, U.S. attorney for the District of Maryland, said in a statement announcing the settlement.

But the doctors accused of trading prescriptions for paid speaking gigs faced no consequences. (...)

What do patients want? And why it matters for Sunshine (Hva ønsker pasienter? Og hvorfor det betyr noe for Sunshine)
postscript.communitycatalyst.org 5.5.2010
Roughly two-thirds of patients believe it’s important to know a physician’s ties to a pharmaceutical company, and between 27 percent and 56 percent believe that such ties affect prescribing. Those are some of the findings from a systematic review in the current Archives of Internal Medicine that looked at 20 surveys of patients, research participants and medical journal readers about the impact of financial ties physicians and researchers have with the pharmaceutical industry.

That two-thirds finding – and a study last year suggests that number may be much higher (84 percent wanted their physicians to disclose relevant financial ties to them) – syncs up with the findings of a 2008 nationwide survey (pdf) we conducted: 64 percent felt that it was important to know if their doctor had a relationship with a drug companies. But less than half said they would be likely to ask their doctors about this. (...)

In an accompanying editorial (subscription required), Eric Campbell, a Harvard researcher who has written extensively on physician-industry relations and served on the Institute of Medicine committee that produced last year’s conflict-of-interest report, wrote:

In order for consumers to use the data, it is clear that the quality of the data that is reported by companies must be improved. The early experiences from Minnesota and Vermont, which have the longest history of making physician-industry relationship data available, suggest that the details are important in making this information useful.

Campbell says that means establishing real auditing capabilities, meaningful penalties for non-compliance, and adequate funding to support data collection and reporting. (...)

(Anm: Consumer Survey. Disclosure of Industry Payments to Physicians. PEW PRESCRIPTION PROJECT. (June 16, 2008).)

(Anm: Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice. Environ Health Perspect. 2010 February; 118(2): A92.)

(Anm: Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice. The Institute of Medicine (IOM) (21.4.2009).)

(Anm: The Impact of Disclosing Financial Ties in Research and Clinical Care. Arch Intern Med. 2010;170(8):675-682 (April 26).)

Kommunelege kritiserer pris på vaksinering
vg.no 28.10.2009
Hevder fastleger har timelønn på over 5000 kroner (...)

Disclosure of competing interests (Offentliggjøring av konkurrerende interesser)
Editorials
BMJ 2009;339:b4144 (12 October)
A new standardised format that all journals could use

Disclosure of financial associations of authors of articles published in biomedical journals has become common practice. The information provided in these disclosures helps the reader to understand the relationships between the authors and various commercial entities that may have an interest in the information reported in the published article. At present, many journals ask authors to report such relationships by completing a form with information about their financial associations. (...)

The form now posted on the ICMJE website (www.icmje.org/coi_disclosure.pdf) includes instructions and examples to help authors provide the information (www.icmje.org/sample_disclosure.pdf). Authors can download the form from the internet, add the requested information, and save the completed form on their computer. (...)

Conflict-of-Interest Disclosure Remains Thorny Issue (Offentliggørelse av interesskonflikter fortsetter å være et vanskelig spørsmål)
medpagetoday.com 9.10.2009
In addition to showing that compliance with conflict-of-interest disclosure policies remains elusive, this week's revelations may highlight their ultimate futility.

It's unrealistic to expect policies set by medical associations and journals to reveal the industry ties of every author and meeting presenter, insiders and outside observers as well told MedPage Today.Nor is there a consensus on the best alternative -- whether to ban such ties, enact legislation forcing industry to report every gift or payment to a physician, or attempt to change the culture among physicians.

Conflict of interest -- is disclosure enough?
The debate about managing physicians' relationships with drug and device manufacturers is not new. But it drew renewed attention this week with a study in the New England Journal of Medicine.

Researchers compared payments to physicians who were in charge of or presenting at the American Academy of Orthopedic Surgeons' 2008 annual meeting with their published disclosure statements.

The study found that nearly 30% of payments went unreported -- including 10% of those topping $100,000 and 20% of those directly related to the physician's research presentation. This is an apparent violation of the AAOS's written policy (See Ortho Surgeons Frequently Omitted Required Disclosures). (...)

Critics of the current system expected it to be included in healthcare reform legislation, but that remains uncertain. And even if it's enacted, the legislation may not be all that informative if the reports follow Lilly's model.

The company's online registry is not easily searched or analyzed. It is alphabetized by the company name to which a payment was made -- which often begins with a doctor's first name -- and can't be sorted in other ways, nor copied or downloaded. (...)

Accuracy of Conflict-of-Interest Disclosures Reported by Physicians (Legers nøyaktighet på offentliggjøring av interessekonflikter)
NEJM 2009;361(15):1466-1474 (October 8)
Background The recent public reporting of payments made to physicians by manufacturers of orthopedic devices provides an opportunity to assess the accuracy of physicians' conflict-of-interest disclosures. (...)

Conclusions In this study of self-reported conflict-of-interest disclosure by physicians at a large annual meeting, the rate of disclosure was 79.3% for directly related payments and 50.0% for indirectly related payments. (...)

Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009)
I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).

En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5).

En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). (...)

Doctors’ education: the invisible influence of drug company sponsorship (Legers utdannelse: den usynlige innflytelse av firmasponsing)
BMJ 2008;336:416-417 (23 February)
(...) We’ve all been there—the educational seminars, the medical symposiums, and the scientific conferences generously sponsored by big drug companies. The visible signs of sponsorship at these events are obvious: the smiling drug company representatives, the colourful company logos, and the high tech stalls in the exhibit halls. But what about inside lecture theatres, where high quality education is delivered to doctors by respected speakers? Surely the sponsors have no input into those sacred places of independent education? (...)

Influential doctors take money from drug companies (Fremtredende leger tar imot penger fra legemiddelfirmaer)
chron.com 1.4.2007
Tenk deg det opprør basketballfans ville laget dersom de fikk vite at dommerne i mesterskapet fikk betalt av ett av lagene. Folk ville blitt like sjokkert dersom de oppdaget at en dommer hadde økonomiske interesser i en sak som er oppe for retten. (Imagine the outrage of basketball fans if they learned that the referees in the championship game were being paid by one of the teams. People would be equally upset if they discovered that a judge had a financial interest in a case before the bench.)

Vi forventer at meglerne og dommerne er upartiske. De må ta sine beslutninger på basis av bevisene, og de må fullstendig unngå enhver interessekonflikt. Dersom det avdekkes at de har tatt imot penger, ville de blitt sparket eller rettsforfulgt. (We expect umpires and judges to be impartial. They must make their decisions based on the evidence, and they must completely avoid any conflict of interest. If they got caught accepting money, they would be fired or prosecuted.)

Det forventes at også leger unngår interessekonflikter. En pasients behandling bør velges på grunnlag av objektive bevis. Men altfor ofte tar fremtredende leger imot penger fra legemiddelfirmaer. (Physicians are also expected to avoid conflicts of interest. A patient's treatment should be selected on the basis of objective evidence. Too often, however, influential doctors take money from drug companies.)

Inntil nylig er slike utbetalinger blitt hemmeligholdt. Men i flere stater har politikerne innført lover som krever at legemiddelfirmaer offentliggjør utbetalinger til leger. (Until recently, such payments have been secret. But several states have enacted legislation requiring drug companies to disclose payments to doctors.)

En ny studie publisert i Journal of the American Medical Association (21. mars 2007) undersøkte disse register i to stater. Forskerne fant at mer enn 7 000 utbetalinger ble innrapportert i løpet av tre år (2002 til 2004). (A new study in the Journal of the American Medical Association (March 21, 2007) examined these records in two states. The researchers found that in Minnesota, more than 7,000 payments were reported over three years (2002 through 2004).)

Mer enn 30 millioner dollar var øremerket for foredrag, forskning, rådgivning og utdannelse. Men nesten halvparten gikk til uspesifiserte formål. I Vermont var mer enn halvparten av slike utbetalinger ikke offentliggjort, med den begrunnelse at de var ”forretningshemmeligheter." (More than $30 million was designated for speaking, research, consulting and education. Nearly half the funds, however, were for unspecified purposes. In Vermont, more than half such payments were not disclosed, on the grounds that they were "trade secrets.")

Ifølge en granskningsrapport i New York Times, mottok nesten en av fem autoriserte leger i Minnesota utbetalinger i perioden 1997 til 2005. Medianbeløpet var 1 000 dollar. Mer enn 100 mennesker mottok over 100 000 dollar. (...) (According to an investigative report in The New York Times, nearly one out of every five licensed doctors in Minnesota received a payment between 1997 and 2005. The median amount was $1,000. More than 100 people took in over $100,000.)

Drug company payments to doctors still hard to access despite disclosure laws (Til tross for lover om offentligjøring er det fremdeles vanskelig å få tilgang til legemiddelfirmaers utbetalinger til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
An attempt to use disclosure laws passed by two US states to discover the sums of money paid by drug companies to doctors found the relevant information was of limited quality and hard to access.
The US states of California, Maine, West Virginia, Vermont, Minnesota, and the District of Columbia have laws mandating disclosure of payments made to doctors by drug companies. In two of these states, Vermont and Minnesota, payment disclosures are meant to be publicly available. (...)

New York Times reveals payments to doctors by drug firms (New York Times avslører utbetalinger fra legemiddelfirmaer til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
Between 1997 and 2005, drug companies paid more than 5500 doctors, nurses, and other healthcare workers in the US state of Minnesota at least $57m (£30m; 43m) and another $40m to clinics, research centres, and other organisations, says an investigative report in the New York Times newspaper.
More than 20% of the state's licensed physicians received a median payment of $1000, and more than 100 received more than $100 000 (www.nytimes.com/2007/03/21/us/21drug.html).

Legelønninger

Avviser at fastleger får betalt for andres pasienter
kommunal-rapport.no 29.8.2011
Påstanden om at millioner av skattekroner hvert år går til fastlegene for pasienter innlagt på sykehjem er en misforståelse, mener Den norske legeforening.

NRK meldte mandag at fastleger får betalt for pasienter innlagt på sykehjem, selv om sykehjemspasientene blir behandlet av egne sykehjemsleger.

Men ifølge Den norske legeforening stemmer ikke dette.

– Påstanden om at fastlegen får betalt for pasienter på sykehjem, har vært en gjenganger så lenge fastlegeordningen har eksistert. Dette er en misforståelse, skriver Legeforeningen i en pressemelding.

De forklarer at beløpet legen mottar for hver pasient tar høyde for at flere pasienter befinner seg på sykehjem, i fengsel eller andre steder hvor fastlegen ikke har ansvar for dem. (©NTB)

Fastleger får betalt for pasienter de aldri møter
vg.no 29.8.2011
Millioner av skattekroner går hvert år til fastlegene for pasienter innlagt på sykehjem, selv om sykehjemspasientene blir behandlet av egne sykehjemsleger.

FÅR BETALT: Fastleger får betalt for pasienter selv om de aldri møter dem. Stortingsrepresentant Laila Dåvøy reagerer.

Bergen kommune betaler alene over 900.000 kroner hvert år fordi sykehjemspasientene står på fastlegenes lister, melder NRK.

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) mener systemet må endres.

- Jeg mener at når en pasient får en fast plass på sykehjem og fastlegen ikke lenger har ansvaret, så bør denne pasienten tas bort fra fastlegenes lister. Man skal ikke ta betalt for noe man ikke gjør, sier Dåvøy. (...)

Do specialist doctors make too much money?
reuters.com 25.10.2010
(Reuters Health) - Primary care physicians earn as little as half what their colleagues who specialize in areas such as surgery and oncology are taking home, according to a new study of doctors' salaries.

The study's authors suggest that this wage gap might be contributing to the current shortage of general-practice doctors in the U.S., as well as driving the nation's rising costs of medical care. (...)

Så mye tjente Norges mest brukte fastleger
vg.no 23.10.2010
(VG Nett) Skattelistene for 2009 viser at flere av de mest brukte fastlegene hadde millioninntekt i fjor.

På grunnlag av tall fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har VG Nett utarbeidet en liste over de mest brukte fastlegene i Norge, basert på pasienttall.

Skattelistene for 2009, som ble sluppet onsdag, viser at de 25 øverste på listen har en samlet årsinntekt på 38 491 466 kroner - i snitt drøye 1,5 millioner kroner.

Øverst på listen troner fastlege Svein Stiksrud ved legekontoret Din Lege i Oslo, med 4 137 158 kroner i inntekt. (...)

Kvinnelige leger tjener mindre enn mannlige
tv2nyhetene.no 14.11.2009
Kvinnelige fastleger drar inn mindre penger enn sine mannlige kolleger.

Fastlegelistene viser at kvinnelige fastleger i snitt har færre pasienter på sine lister enn mannlige kolleger. Snittet for kvinner er 1095, mens mannlige leger har i snitt 1558. President i Legeforeningen, Torunn Janbu, mener en medvirkende årsak kan være tendensen i arbeidslivet for øvrig – kvinner har større ansvar for hjemmearbeidet i tillegg til yrkeslivet . (...)

Dette tjener fastlegen din
tv2nyhetene.no 16.2.2009
Sjekk hva legen din tjener på deg uten at du engang har vært inne på kontoret hans.

Din fastlege tjener penger på deg selv om du aldri er hans pasient. Foto: TV 2
Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen gikk mandag ut og sa at antallet pasienter per fastlege må ned.

Les mer: Fastlegekongene ned fra tronen

Målet er at alle skal få slippe raskere til hos sin lege. Hanssen åpner for å sette et tak på rundt 1000 innbyggere per fastlege, for at legene skal ha mer tid til hver pasient. (...)

Fett for Oslos fastleger
aftenposten.no 25.10.2007
Pasienter er god butikk. Oslos mest populære leger hevet millionlønninger i fjor. (...)

Syv av allmennlegene her er inne på topp 50-listen i Oslo.

Se hele listen nederst på denne siden.

Nummer to i Oslo og Norge er Svein Stiksrud, med hele 2498 fastlegepasienter. Han ligger også på lønnstoppen. Oslos 50 mest populære fastleger hadde i snitt over 1,3 millioner i inntekt i fjor, viser Aftens gjennomgang. Stiksrud hadde i 2006 en nettoinntekt på 3.572.000 kroner. (...)

Fastleger får årlig 332 kroner pr. innbygger på listen. Pengene utbetales uavhengig av om listepasienten oppsøker lege eller ei. For Stiksrud betyr det en årlig inntekt på godt over 800.000 kroner. I tillegg kommer inntekter fra pasientenes egenandel og trygderefusjoner. (...)

Enorm lønnsforskjell mellom leger
helserevyen.no 22.8.2007
En lønnsforskjell på gjennomsnittlig 190 000 kroner mellom sykehusleger og sykehjemsleger kan være hovedårsaken til de store forskjellene i legetilbudet på sykehjemmene.

Mens sykehuslegene i snitt tjener nærmere 680 000 kroner per år, tjener sykehjemslegene bare tett på 490 000 kroner. Uten overtid tilsvarer det nærmere 16 000 kroner mer per måned, før eventuell overtidsbetaling, noe sykehuslegene har atskillig mer av enn legene som er knyttet til kommunale sykehjem. (...)

Lønn for ingenting
dagbladet.no 13.5.2008
Når pasienter legges inn på sykehjem, blir de stående på sine fastlegers lister. Det betyr at fastlegene får betalt for disse pasientene av staten selv om de ikke behandler dem. Dette er et grådig og uryddig system, sier Laila Dåvøy (Kr. F) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. (...)

Ikke mer opptatt av lønn enn andre
Bente Abrahamsen, seniorforsker, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 28.3.2007
(...) Medisinstudenter og andre som utdanner seg til et av velferdsstatens yrker har også til felles at det å hjelpe andre er viktigere enn lønn. Når det er sagt, fremstår legestudentene likevel som mer opptatt av høy inntekt enn de fleste andre utdanningsgrupper i denne databasen. Det er bare fremtidige ingeniører og økonomer som vektlegger høy inntekt mer enn medisinstudenter. (...)

Fantasifullt om legelønner
aftenposten.no 15.3.2007
IKKE FOR PENGENE. Legers lønn er neppe det som rekrutterer ungdom til å studere medisin. Andre karrièreveier er mer nærliggende hvis målet er høy lønn.
Av generalsekretær Terje Vigen, og forhandlingsdirektør Anne Kjersti Befring, Den norske lægeforening (...)

Hatefullt om leger
Av Torkel Steen, sykehuslege
aftenposten.no 13.3.2007
Kritikken av legene. (…)
300 i timen. Halstvedts påstander om lønnsnivået er hinsides, og det helt unødig.

For lønnsstatistikk er lett tilgjengelig på nettet, f.eks. via legeforeningen.no og ssb.no. Basislønn for en overlege er 500 000, hvilket inkluderer fast overtid og ubekvem arbeidstid. Min timelønn som seksjonsoverlege er ca. 300 kroner, før skatt. Underordnede leger tjener ca. 2/3 av dette. De fleste sykehusleger går i tidsbegrensede stillinger, uten normalt oppsigelsesvern, til de er over 40 år. (…)

Leger er det nye maktlauget
TOR HALSTVEDT, Forfatter, Barkåker
aftenposten.no 10.3.2007
LEGER KRITISERER IKKE LEGER. Jeg kjenner til mange leger som er lite stolt av de privilegiene legelauget i senere tid har tilranet seg. Men hvorfor er det ingen lege som hever røsten og tør gå imot laugets griskhetskultur? (...)

How much should doctors earn? (Hvor mye bør leger tjene?)
Editor's choice
BMJ 2007;334 (3 February)
Everyone wants a health service manned (and womanned) by experienced, skilled, motivated, well informed doctors. Most people would agree that we have to pay for these things. The million dollar question is, how much? (...)

- Lær av USA!
dagbladet.no 19.12.2006
Først sørget han som helseminister for legenes største lønnshopp gjennom tidene. Så la han grunnlaget for fastlegereformen. Nå klager han over at fastleger tjener dobbelt så mye som professorer. (...)

Her er de mest lønnsomme yrkene
forbruker.no 8.12.2006
Valg av utdanning gir store utslag i livslønn. (...)

Best ut kommer de som utdanner seg til leger, og forskere innen helsefag. Eksempelvis vil en lege tjene 50 prosent mer enn en person som gikk ut i jobb etter videregående. (...)

De best betalte legene
imarkedet.no 7.12.2006
Overlegene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har hittil i år i snitt hatt en brutto månedslønn på rundt 77.000 kroner. Det gjør dem til landets best betalte, skriver avisen Nordlys. (...)

Garanterer leger minstelønn på 1,2 mill.
hegnar.no 22.5.2006
Flere kommuner på Vestlandet har inngått lønnsavtaler som innebærer at fastlegen er garantert opp mot 100.000 kroner i måneden. Gloppen topper listen.

President Torunn Janbu i Den norske lægeforening støtter ordningen. Hun peker på at faste leger gjerne kjenner befolkningen bedre, skriver ut færre unødvendig dyre medisiner og belaster spesialisthelsetjenesten i mindre grad enn hva omreisende vikarleger gjør.

- Derfor er disse lønnsavtalene samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Janbu til avisen. (...)

Lege-krav kan gi sykehusstreik
helserevyen.no 9.5.2006
Det kan gå mot streik på sykehusene etter at det mandag ble brudd i forhandlingene mellom Akademikerne Helse og NAVO.
Akademikerne brøt forhandlingene da det ble klart at NAVO nektet å forholde seg til foreningens krav om justeringer av de landsdekkende minstelønnsgarantiene for leger.

Kravet om justering av minstelønnsgaranti har stor prinsipiell betydning for Akademikerne Helse, som organiserer mer enn 12 000 arbeidstakere på de statlige sykehusene, som psykologer, sivilingeniører, samfunnsvitere, leger, jurister og siviløkonomer. (...)

Vanskelig legeoppgjør
n24.no 7.5.2006
Legeforeningen krever opp til 27 000 kroner for sykehuslegene, i dag møtes partene til ny forhandlingsrunde.

Forholdet mellom legene og arbeidsgiverforeningen NAVO er vanskelig etter gjensidige beskyldninger om falsk spill og hemmelige protokoller i fjor høst. (...)

Krangler om legenes lønnsvekst
dn.no 4.4.2006
Legene har hatt nesten tre ganger så stor reallønnsvekst som sykepleierne de siste fire årene. (...)

Lege får 10 mill.
tv2.no 29.1.2006
En svensk overlege får utbetalt 10 millioner kroner i erstatning for manglende overtidsbetaling.

Overlege Ulf Jansson ved Sundsvall sykehus har en månedslønn på 120.000 svenske kroner. De siste 23 årene har han opparbeid seg 10.733 timer overtid, som han ikke har fått betalt for – inntil nå.

Koster 14 millioner
Landstinget der sykehuset ligger må derfor betale ham over 10 millioner kroner i erstatning. Den totale kostnaden kommer på over 14 millioner svenske kroner. Ifølge Sundsvall Tidning utgjør det mer enn det koster å drifte en overvåkningsavdeling i et helt år. (...)

Kunne tatt seks år fri
Avtalen med Jansson har blitt godkjent av en rekke sykehusdirektører de siste 20 årene. Nå har sykehuset inngått en ny avtale med Jansson som gir ham rett på 160.000 kroner i månedslønn, men ingen overtidsbetaling.

Hvis overlegen skulle ha tatt ut overtiden i avspassering, kunne han tatt fri i seks år med full lønn, melder TT. (...)

Legelønninger i fri galopp
dn.no 22.5.2005
Leger ved sykehus i Norge tjener i dag i gjennomsnitt dobbelt så mye som de gjorde for ti år siden. Lønningsposen har vokst langt raskere enn for andre yrkesgrupper.

Store lønnskostnader
Tallene avisen har innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnskostnadene utgjør hele 70 prosent av utgiftene ved norske statlige sykehus.

Det norske helsebudsjettet er samtidig mer enn doblet på ti år og tisvarer i dag rundt 150 milliarder kroner i året. (...)

Leger uten bremser
dn.no 7.11.2005
Leger uten bremser
Takket være Legeforeningen kan norske leger heve millionlønninger. Men høyt spill med nasjonens liv og helse har sin pris. Intern uro, maktkamp og splid kan sende Norges mektigste fagforening på akutten.

DET HANDLER OM PENGER. 150 milliarder kroner. 15 Lillehammer-OL, tre Snøhvit-utbygginger, overskridelser inkludert. Hvert eneste år. Siden midt på 1990-tallet har utgiftene til helsevesenet fordoblet seg og blitt største post på statsbudsjettet. Øverst i næringskjeden sitter legene. Så godt som samtlige av dem betaler årlig kontingenten på 5.000 kroner for å være med i Legeforeningen.

De får valuta for pengene.

- Den norske lægeforening kan i pressede situasjoner spille på liv og helse - og gjør det, sier tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF).

I 2003 var gjennomsnittsinntekten til norske fastleger cirka 1,1 millioner kroner. Sykehuslegene har nesten doblet lønnen på ti år, og tjener i snitt 650.000 kroner i året.

Gullalderen innledes. - Når Stortinget vedtar reformer, kunne legene godt ha sett litt lenger enn til lønningsposen, sier Høybråten.

Som helseminister i begge Bondevik-regjeringene oppfordret han Legeforeningen til å vise ansvar under gjennomføringen av fastlegereformen - og senere da krisen innen psykiatrien kom på dagsorden.

Men legene hadde andre interesser.

Slik de hadde under lønnsoppgjøret i 1996. Gjennom forhandlingene om fastlegereformen i perioden 1997-2000. Under lønnsoppgjøret i 2000, sykehusreformen i 2001 og på ny under lønnsforhandlingene i 2003.

Tiåret da staten skulle skru igjen helsekranen endte med en dobling av utgiftene - og ble en eneste lang maktdemonstrasjon fra Legeforeningen.

- Alliansen syk mor og hvit frakk kan bli ganske vrang for en statsråd. (...)

Sikkert som influensa. - Innad snakker legene om hvor godt de har det. Til offentligheten forteller de hvor fælt alt er, sier Hernes.

Arne Norum i Kommunenes Sentralforbund (KS), mangeårig motpart over forhandlingsbordet, kjenner legenes spill: - Det er samme lekse hvert år.

Ministeren lytter og presidenten sutrer.

- Sutrer eller truer?

- Sutrer.

Like sikkert som influensaen om høsten, kommer telefonen fra Legenes Hus. Det gjelder lønnsforhandlingene. Nå må regjeringen innse alvoret: Legenes lange vakter. Ansvaret for liv og helse. Behovet for bedre betingelser.

Hvis ikke går neste telefon til mediene.

- Legene er jo bedre enn journalister til å vite hvordan de skal komme i mediene, sukker Gudmund Hernes: - Lønnsoppgjøret i 1996 var et spill som ble ført i Dagsrevyen. Seerne druknet i bilder av overarbeidede leger. Hvor mange ganger legene i reportasjene løp opp og ned sykehustrapper vet jeg ikke, men hvis det hadde vært reelt ville legene definitivt vært i olympisk form, sier Hernes. (...)

Legeforeningens kunststykke består i å skape en situasjon hvor pasientenes interesser sammenfaller med legenes: Helse til folket, lønn til legen, regningen til staten. (...)

Det samme er resultatet. Denne gangen drysser pengene over små legekontor i kommuner landet over. Privatiseringen av primærhelsetjenesten skal vise seg å gi fastlegene en lønnsvekst på drøyt 260.000 kroner over fem år.

- Hardt mot hardt? Dette dreide seg om forhandlinger hvor man søkte enighet, sier Aarseth. (...)

Telefontilgjengelighet ble testet. Brukerundersøkelser gjennomført. Antall sykebesøk hos egne pasienter logget og medikamentforskrivning notert.

Slik det gjøres i Danmark, Tyskland og England. Men ikke i Norge.

- Evalueringssystemet fungerer utmerket lokalt, men er aldri blitt en del av den nasjonale reformen. Du kan jo spørre Legeforeningen om hvorfor, sier kommuneoverlege Helge Garåsen i Trondheim i dag.

Selv har han ropt uten å bli hørt ved hver eneste evaluering av reformen.

Erfaringene fra Trondheim ble ikke videreført nasjonalt i 1996. Heller ikke i 2001, i 2003 eller nå sist i 2005.

Lenger øst i byen tar fastlege Torgeir Fjermestad bladet fra munnen:
- Det offentlige betaler rundt to tredjedeler av fastlegenes inntekt. Da er det ikke urimelig at de vil se hva de får igjen for helsekronene.

Rundt ham svermer 1100 deltagere på Nidaroskongressen, landets største seminar for primærhelsetjenesten. Men bare Fjermestad tør banne i kirken:

- For i det hele tatt å få støtte hos flertallet av leger må kvalitetskravene formuleres veldig generelt. Disse miljøene mener kvalitetskontroll er jevngodt med «kontrollsystem», sier Fjermestad, og legger betenkt til:

- De siste årenes reformer har tilspisset nettopp denne dragkampen mellom faglige hensyn og lønnskamp i Legeforeningen.

Det dreier seg om tautrekkingen mellom foreningens to fløyer: Tilhengerne av mer rendyrket fagforeningskamp står mot miljøene som vil kjempe for en fortsatt sterk sterk innflytelse over medisinfaget. (...)

Edderkoppen. Selvfølgelig. Legeforeningens forhandlingssjef gjennom 20 år kjenner hver en paragraf, husker hvert et utsagn og leder troppene når kollegenes ve og vel står på agendaen. Under et lønnsoppgjør på 1980-tallet sov Strand i 14 timer. På en uke. I bilen på vei hjem til Drammen svimte han av.

Sovnet ikke.

Besvimte.

Men Sverre Strand reiste seg igjen. Selv som pensjonist er han edderkoppen som spinner sitt nett fra kontoret i Legenes Hus.

I stillingen som spesialrådgiver er Strand til stede på sentralstyremøtene. Han brukes flittig når det røyner på i forhandlinger. Legepresidenter lytter i Strands nærvær. (...)

Milliardfondet. Strand tilskrives mye av æren for at legene befestet sin makt på 1980- og 1990-tallet. Forhandlingssjefen skjønte at Legeforeningens innflytelse var tuftet på andre faktorer enn militant fagforeningsarbeid. Som «SOPen» - den lukrative Sykehjems- og pensjonsordningen rommer sammen med syv andre fond under Legeforeningens kontroll rundt fire milliarder kroner. Avkastningen finansierer en viktig komponent i legenes maktbase: Den faglige kompetansen.

Hvert år arrangerer Legeforeningens rundt 50 spesialforeninger kurs for sine medlemmer. Gjennom lange seminarer og gode middager skapes en lojal medlemsmasse med kjennskap til faget, folkene og fagforeningsarbeidet. (...)

Mangehodet troll. I Rikshospitalets nye lokaler skjærer universitetslektor, statsviter og lege Marte Skaset dypt i Den norske lægeforenings historie. På nyåret leverer hun sin doktorgradsavhandling, en analyse av forholdet mellom legene og staten fra 1945 til årtusenskiftet.

Skaset beskriver et samliv i dyp krise.

- Men Legeforeningen er ikke alene om ansvaret. Statens reformer og lønnsforhandlingssystemer har bidratt til Legeforeningens offensive lønnskamp:

Reformivrige politikere har de siste årene kuttet Legeforeningens faglige innflytelse på sentrale områder. Når foreningens faglige arbeid svekkes på denne måten, står en mer rendyrket fagforening tilbake, advarer Skaset.

I så fall skrives et uventet kapittel til Legeforeningens historie: Den mye omtalte lønnsfesten ved innføringen av fastlegereformen og sykehusreformen er betalt med avgivelse av faglig selvråderett.

Samtidig er den tvungne byttehandelen en viktig årsak til splittelsen internt. Det har ikke hjulpet å kaste penger på såret.

- Fortsetter staten sitt korstog mot Legeforeningens faglige innflytelse kan vi forvente langt sterkere lønnskamp i fremtiden, varsler Skaset.

Hun får støtte av Arne Norum. KS´ forhandlingsleder har i mer enn 20 år møtt leger på motsatt side av forhandlingsbordet. Nå frykter Norum følgene av en helsprekk i landets mektigste fagforening:

- Legeforeningen som organisasjon er langt mer edruelig i sine forhandlingskrav enn hver enkelt lege. En splittelse av Legeforeningen vil være en ulykke for helsevesenet, spår Norum.

Mandag kommer første milepæl. Hvis ikke legene blir enige med arbeidsgiverne om de sosiale bestemmelsene, kan det bli streik.

I så fall kan legenes egen fagforening snart være den mest akutte pasienten.
- Karakterisere legene? Den beste diagnosen ble sannsynligvis stilt på slutten av 1800-tallet, sier Maren Skaset, og siterer Axel Holst, legendarisk professor og mangeårig president i Legeforeningen:

- Våre leger er et stridbart folkeferd, med mange hoder og mange sinn.

Nå kan trollet sprekke. (...)

Medlemstallet øker raskt
Anders Taraldset Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2848 (20.20.2005)
Legeforeningen passerte mandag 5. september 23 000 medlemmer. Det er tusen flere enn for ett år og seks dager siden, og den raskeste økningen siden år 2000.
Medlem nr. 23 000 er medisinstudent i Praha. Sannsynligheten for at det skulle bli en medisinstudent var stor siden studentene representerer flertallet av nye innmeldinger. Per 20. september er det innmeldt 594 medisinstudenter og 342 leger i Legeforeningen (1). Av de 342 legene er 206 medlemmer av Yngre legers forening (Ylf). Av de 594 medisinstudentene studerer 150 i utlandet og 444 i Norge. Tallene gjelder for perioden 1.1. - 20.9. 2005. (...)

Litteratur
1. Legeforeningens legestatistikk: www.legeforeningen.no/?id=18 (...)

Tilgjengelighet

Friske tidstyver hos legene
nrk.no 14.12.2011
Allmennlege Marte Valstad syns hun bruker altfor mye av sin tid på friske folk.

Det er ikke lenger bare syke pasienter som finner veien til landets legekontorer. Svært mye av legenes arbeidstid går med til å skrive attester for friske personer.

Tid som kunne vært brukt på syke pasienter bruker hun nå på sunn og frisk skoleungdom. Siden reglene for fravær ble endra i fjor kan elever på videregående og ungdomsskole få strøket fraværsdager fra vitnemålet dersom de har legeerklæring.

– Meningsløst arbeid
De fleste oppsøker legen lenge etter de har blitt friske, og Valstad syns det arbeidet hun blir pålagt er meningsløst, noe hun også forteller ungdommene.

– Jeg kan jo ikke dokumentere at en ungdom har vært syk når vedkommende er frisk igjen.

Men ungdommene trenger attesten og legene skriver. På attesten står det da at «nn hevder å ha vært fraværende fra skolen fra … til … grunnet sykdom», og med en slik attest vil ikke fraværsdagene følge elevene i vitnemålet. (...)

- Pasientene skal få mer tid med legen
aftenposten.no 16.2.2009
I forkant av samhandlingsreformen som kommer i april, varlser helseminister Bjarne Håkon Hanssen at han vil ha flere fastleger, og et nytt finansieringssystem for helsevesenet.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen varsler at han vil ha 2200 flere fastleger.

To måneder før han skal presentere den såkalte samhandlingsreformen, avslører helseministeren i dag flere av sine planlagte tiltak for å bedre pasientbehandlingen her til lands. (...)

Fastlegen mangler tid til psykisk syke
helserevyen.no 15.1.2007
Det er forholdsvis enkelt for psykisk syke å få time hos fastlegen. Men mangel på takster som er tilpasset tidkrevende pasienter, begrenser imidlertid muligheten til å gi den hjelpen pasientene trenger. (...)

Rapporten «Fastlegen som aktør i tiltak for personer med psykiske problemer» viser at de fleste voksne pasienter med psykiske vansker blir behandlet og fulgt opp av fastlegene. (...)

(Anm: Fastlegen og personer med psykiske problemer. shdir.no (15.1.2007).)

Hvilke rettigheter har pasienter hos fastleger?
aftenposten.no 28.6.2006
Spørsmål: Hei, jeg lurer litt på hva slags rettigheter man har når man er pasient hos en fastlege? (...)

Kommer ikke fram til fastlegen
nrk.no 7.2.2006
En av tre kommer ikke gjennom på telefon når de forsøker å få tak i fastlegen sin. Det viser en evaluering av fastlegeordningen som blir offentliggjort i dag.

Evalueringen er foretatt av Norges forskningsråd. Den viser at dårlig tilgjengelighet og og lange ventelister er blant de største utfordringene på mange legekontorer.

Legeforeningen sier at den er glad for at det nå blir satt fokus på saken. Det er viktig for fastlegeordningen at fastlegen er lett tilgjengelig, og da er det også snakk om lave egenandeler og lett tilgjengelighet.

Først da kan ordningen bli det lavterskeltilbudet ordningen er ment å være, mener legeforeningen.

Assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, sier at tallene i undersøkelsen er urovekkende høye. (...)

Primary Care Physicians Should Receive Pay by the Hour, Opinion Piece States

Primary Care Physicians Should Receive Pay by the Hour, Opinion Piece States
Opinion
kaisernetwork.org 30.8.2006
"We must make primary care a more manageable business by changing the way we pay for it," with primary care physicians paid by the hour, Robin Cook, a physician and author of the novel "Crisis," writes in a New York Times opinion piece. According to Cook, under the current system, primary care physicians receive payments of about $50 per patient, regardless of the level of care provided. He asks, "Why should the work of doctors be assessed this way" when other professionals, such as lawyers and accountants, charge clients based on the level of difficulty of the services provided. Medicare "has made some adjustments to its reimbursement system to reflect the value of services provided," but the program "hasn't gone far enough," Cook writes, adding, "The pendulum must swing significantly farther toward primary care." In the long term, he writes, "paying by the hour could save money" because physicians would have time to "investigate systems themselves rather than reflexively refer patients to specialists" and could "increase the pool of primary care doctors, so that more health problems could be handled in doctor's offices rather than in emergency rooms, where the cost of care is more expensive." Cook concludes, "Paying for primary care by the hour would be better for both doctors and patients, and it would return a measure of rationality to our health care system" (Cook, New York Times, 8/30). (...)

(Anm: Robin Cook is a medical doctor and the author, most recently, of the novel “Crisis.’’)

Primary Care — Will It Survive?

Primary Care — Will It Survive?
Thomas Bodenheimer, M.D.
NEJM 2006;355:861-864
The American College of Physicians recently warned that "primary care, the backbone of the nation's health care system, is at grave risk of collapse."1 And indeed, primary care is facing a confluence of factors that could spell disaster. Patients are increasingly dissatisfied with their care and with the difficulty of gaining timely access to a primary care physician; many primary care physicians, in turn, are unhappy with their jobs, as they face a seemingly insurmountable task; the quality of care is uneven; reimbursement is inadequate; and fewer and fewer U.S. medical students are choosing to enter the field. (...)

Evaluering av fastlegereformen 2001-2005

Fastlegeordningen en suksess
Nor Lægeforen 2006; 126: 814 (9.3.2006)
Pasienter setter pris på kontinuiteten og behandlingen de får. Fastlegereformen har vært en suksess, er konklusjonen på Norges forskningsråds evaluering. (...)

Misfornøyd
Selv om fastlegeordningen får mye skryt, er det et par områder hvor pasientene er mer misfornøyd enn før. Det gjelder ventetiden på å få time og telefontilgjengeligheten. Paradokset er at disse to områdene ifølge undersøkelser har bedret seg etter at reformen ble innført. Færre oppgir nå at de ikke har lykkes i å nå frem til legen sin på telefon, selv om antallet telefonhenvendelser har økt. (...)

(Anm: Når fastleger mottar et relativt høyt tilskudd uten å behandle en eneste pasient, er det kanskje mindre lønnsomt å bruke mye tid på de sykeste pasientene. Dersom legen gjør seg vanskelig tilgjengelig for de mest tidkrevende pasienter, og lett tilgjengelig for de friskeste pasientene vil dette mulig kunne gi en høyere lønnsomhet.)

Maktforskyvning på legekontoret
forskning.no 6.2.2006
Norske fastleger opplever at pasientene er blitt mer kravstore etter fastlegereformen. Fastleger som ikke yter det pasienten forventer vet at de står i fare for å bli valgt bort.

Det framgår det av en evalueringsrapport Norges forskningsråd legger fram i dag.

Slik har pasientene fått mer makt, mens faren for unødvendige, kostbare henvisninger til spesialist øker.

Velges bort
Størst sannsynlighet for bytte av fastlege er det hvis legen ikke er spesialist i allmennmedisin, ikke er norsk statsborger, er mann, mangler personer på listen sin og arbeider i sentrale strøk.

Da fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001 var det også bestemt at den skulle evalueres.

Helse- og omsorgsdepartementet ga Forskningsrådet oppdraget med å gjennomføre en forskningsbasert, uavhengig evaluering av reformen i løpet av perioden 2001-2005.

Stor betydning
- Uten denne evalueringen hadde det vært mye mindre forskning i primærhelsetjenesten i denne perioden, sier leder for styringsgruppen av evalueringen, professor Dorthe Holst.

Hun ser også fordelen ved at evalueringen har fremskaffet datamateriale som kan ha stor betydning for videreutvikling av helsetjenesteforskningen.
Les mer... Last ned rapporten her. (...)

Skeptiske til utenlandske fastleger

Vil ikke ha utenlandske leger
nettavisen.no 24.10.2006
De utenlandske legene er upopulære. Selv utlendinger ønsker norske leger som fastlege. (...)

Skeptiske til utenlandske fastleger
nrk.no 26.4.2006
Fastleger med utenlandsk navn og bakgrunn har ledig kapasitet, mens fylket mangler leger.

Leger med utenlandsk etternavn og bakgrunn får ikke fylt opp listene sine med fastlegepasienter i Østfold, selv om fylket har legemangel. (...)

73.000 personer uten fastlege
dn.no 13.12.2005
Over 73.000 nordmenn mangler nå fastlege, mot 60. 000 i april.

Tall fra Rikstrygdeverket viser at mens 86 pasientlister manglet lege i april, hadde tallet økt til 107 i november. Antallet pasienter på den enkelte liste varierer fra sted til sted og fra lege til lege. Noen av grunnene til at en pasientliste blir stående uten fastlege, kan være at fastlegen flytter eller blir langtidssykmeldt. (...)

Fra slutten av 2004 og fram mot april i år sank tallet på personer uten fastlege, men siden har det gått oppover igjen.

President i Legeforeningen, Torunn Janbu, mener den økende mangelen på fastlege viser hvor viktig det er for folk å få på plass på interkommunale legevaktsentraler.

– Det er vanskelig å rekruttere leger til landlige strøk med hyppige legevakter. Legevaktsentralene vil kunne få flere leger til å slå seg ned og bli værende, mener hun.

Ifølge statistikken byttet nesten 44.000 personer fastlege i forrige måned. En tredel gjorde ordinære bytter, mens en litt mindre andel ble tildelt bytte fordi legen avsluttet praksisen sin. (©NTB)

Fastlage kun i navnet
helserevyen.no 14.11.2005
Intensjonen var at fastlegeordningen skulle gi alle en fast allmennlege å forholde seg til. Slik ble det ikke, vider en ny Norut-studie.

Vel fire år etter at Fastlegeordningen ble innført viser det seg at det er stor avstand mellom idealet og realitetene, melder forskning.no.

I en evaluering av ordningen gjennomført av Unn-Doris Karlsen Bæck ved Norut Samfunnsforskning og Birgit Abelsen ved Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ble det sett på hvordan høy rotasjon i legestillinger påvirker fastlegeordningen i Finnmark og Nord-Trøndelag. (...)

Finn fastlegen på nettet
Tidsskr Nor Lægeforen (11.8.2005)
Noen nordmenn går sjelden til lege - så sjelden at de glemmer hvem de har som fastlege. Snart får de raskt svar ved hjelp av noen tastetrykk. (...)

- Fastleger selger folk?

Usikkert om listelengde påvirker kvalitet av fastlegers tjenester
kunnskapssenteret.no 24.4.2012
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som undersøker om antall pasienter som fastleger har ansvar for, har betydning for kvaliteten på tjenestene som ytes. Dataene er for usikre til å kunne besvare om listelengde påvirker kvalitet av tjenestene. (...)

Se hva fastlegen din tjener
side2.no 13.4.2012
Fastlegene får nå 386 kroner per år per innbygger på listen.

Den kvinnelige legen på topp mottar 960.000 kroner - uten syke pasienter. Se hva legene har i inntekt på listepasientene.

(SIDE2:) Fastlegene får 386 kroner per år per innbygger på listen. Tidligere har pasientlisten vært dominert av menn, men nå er det en kvinnelig lege som har flest pasienter i Oslo. Hun har inntekter på 964.614 kroner i året, før hun i det hele tatt har fått en pasient på kontoret.

- En fastlege kan ha inntil 2500 pasienter, men det er det nesten ingen som har. Det er kun to prosent av fastlegene som har over 2000 pasienter. Gjennomsnittet er 1150 pasienter, sier Trond Egil Hansen, leder i Allmennlegeforeningen.

Han understreker at de lange pasientlistene er i hovedsak hos leger som drev praksis fra før fastlegeordningen kom i 2001.

- Det er nesten ingen nye leger med så lange lister, sier Hansen.

Tjener godt
Det er med jevne mellomrom fokus på fastlegeordningen, og legenes lønn. Aften skrev for noen år siden at pasienter er god butikk for fastlegene. Og da var det flest menn som hadde lange pasientlister. Avisen skrev også at to av tre fastleger med utenlandsk navn ikke har fylt opp sine pasientlister. En gjennomgang Side2 har gjort over pasientlistene i Oslo, viser at dette kan ha snudd. Legeforeningen ønsker imidlertid ikke å kommentere noe rundt dette, men vår gjennomgang viser at flere av fastlegene som tydelig har et utenlandsk navn har lange pasientlister i dag. (...)

Faktafeil om salg av legepraksis
Torunn Janbu President i Legeforeningen
dagbladet.no 16.8.2006
DET ER BEHOV FOR betydelige korreksjoner med hensyn til sommerens feilaktige mediaoppslag om overdragelse av privat legepraksis - av media kalt «salg av pasienter/pasientlister» og med «budrunder». Viktige elementer er utelatt, Legeforeningens rolle er ikke forstått og kilder er feilbrukt. Dette er svært uheldig, da det skaper mange misforståelser blant pasienter, leger, myndigheter og andre media. Lege-foreningen ønsker med dette å bidra til en opprydding. (...)

ORDNINGEN MED SALG av privat legevirksomhet er ikke ny. Med fastlegeordningen kom en viktig endring. Prissetting skulle ikke lenger knyttes til en fast prosent av omsetningen, men til en helhetsvurdering av hvordan praksisen er drevet (opparbeidet praksis). Det har ført til større, men tilsiktede variasjoner i pris. For å bidra til rimelig korrekt pris inkluderer opparbeidet praksis bl.a. verdien av gode journalsystemer, kvalitetssystemer, ferdig opplært og stabilt hjelpepersonell, ordnede avtale- og arbeidsforhold for legene og med kommunen og så videre. Å utvikle en bedrift er meget ressurskrevende. Det gir lavere inntekt de første årene, men verdien får man igjen ved salg. (...)

FAKTA
Dagbladet har i august skrevet om at det selges pasientlister i Norge.

Prisene på legepraksiser har økt dramatisk etter at fastlegereformen ble innført i 2001.

Samfunnsmedisinere frykter store lån vil friste unge leger til å tenke mer økonomi når de behandler pasienter.

Legene som var inne i systemet før fastlegeordningen kom, kan ta betalt for praksiser de selv ikke har bygget opp.

Da er det, ifølge en rekke leger, i realiteten pasientlista som selges. (...)

Fastleger selger folk
nettavisen.no 6.8.2006
Fastlegeordningen har gjort kjøp og salg av pasientlister vanlig. Det hevder både leger og jurister.

- Det er ulovlig, men likevel foregår det salg av pasientlister i Norge, hevder professor i samfunnsmedisin, Steinar Westen, overfor Dagbladet.
Han hevder fastlegeordningen har ført til at pasientlistene er gjenstand for ville budrunder. Lægeforeningen nekter for at pasienthandel skjer.

Siden 2003 er 71 praksisoverdragelser rapportert inn til Lægeforeningern.

Prisene varierer fra 45.000 kroner til 1,5 millioner kroner. Deler av pengene går til kjøp av utstyr og inventar, mens resten er betaling for «opparbeidet praksis» - som ifølge en rekke leger Dagbladet har snakket med i stor grad består av pasientlista.

President Torunn Janbu i Den norske lægeforeningen avviser påstandene. Hun hevder at betaling for opparbeidet praksis kun er for hvordan bedriften har vært utviklet og ivaretatt.

Pasientlistene er mye verdt for norske leger. I 2002 fikk legene 298 kroner per pasient de hadde på lista per år, og i 2006 er summen økt til 326 kroner. (...)

Betaler for å etablere seg
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 810
De aller fleste fastlegepraksiser ble i fjor omsatt for mellom 300 000 og 900 000 kroner.

Det viser tall fra Den norske lægeforenings lånefond for privat legepraksis. Når legen søker om lån, må han eller hun legge frem avtale om overdragelse av praksis, der kjøpesum og goodwill som regel er opplyst. I fjor innvilget lånefondet i alt 268 lån til etablering eller reetablering av praksis. Lånefondet har sett på tallene i forbindelse med finansieringen av 148 praksisoverdragelser.

- Av disse var det bare 15 praksiser som ble omsatt for én million kroner eller mer. 14 ble omsatt for under 250 000 kroner. Gjennomsnittlig kjøpesum for fastlegepraksis var i overkant av 600 000 kroner, forklarer seksjonssjef Einar Espolin Johnson i Legeforeningen, som har ansvaret for behandlingen av lånesøknader i Lånefondet. (...)

Unødvendige tester koster millioner av kroner

Turboleger skaper dyrere helsevesen
dagsavisen.no 4.7.2006
I stedet for å bruke tid på å snakke med pasientene, skriver fastlegene raskt ut spesialisthenvisninger, sykmeldinger og resepter. Legene får høyere lønn, mens skattebetalerne får en høyere helseregning. (...)

Millions of Dollars Wasted on Unnecessary Medical Tests: Study
healthfinder.gov 19.5.2006
These exams are typically administered during regular physicals, researchers say.

-- Unnecessary medical tests ordered during routine physical exams are costing the U.S. health-care system millions, if not billions, of dollars each year, a new study contends.

And with those tests comes the gratuitous stress that such exams can cause patients, the researchers said.

"Tests are ordered that aren't recommended," said study lead author Dr. Dan Merenstein, assistant professor of family medicine at Georgetown University School of Medicine.

The findings weren't a surprise to experts in the field.

"Until the system provides financial incentives to reward the use of highly valued services and penalizes for those unproven interventions, the use of these unwarranted interventions will continue," said Dr. Mark Fendrick, professor of internal medicine and of health management and policy at the University of Michigan School of Medicine.

"These types of massive screening activities are not very cost-effective generally," added Greg Scandlen, founder of Consumers for Health Care Choices. "If a patient is in an at-risk group, then this kind of screening is appropriate, but the cost of doing it to large numbers of people just to find a tiny fraction of people with a problem is not justified," he added. (...)

Fastleger fordyrer behandlingen

Fastleger fordyrer behandlingen
helserevyen.no 4.7.2006
Fastlegene tjener på å skrive ut spesialisthenvisninger, sykmeldinger og resepter. Og de styrer gjerne praksisen etter sin egen nese.

Det har forsker Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen funnet ut i sitt arbeid med en doktorgrad om prioriteringer og pasientbehandling innenfor fastlegeordningen, som ble innført i Norge i 2001.

Konsekvensen er at legene får høyere lønn, mens skattebetalerne får en dyrere helseregning.

– Holdningen blant mange leger er at de er så selvstendige at de kan bruke sitt medisinske skjønn uavhengig av retningslinjene som er gitt fra myndighetene, sier forsker Carlsen til Dagsavisen.

Undersøkelsen Carlsen bygger på omfatter intervjuer av 81 leger og en spørreundersøkelse med 56 leger og 1268 pasienter som deltakere.

Ingen virkemidler
Politikerne ønsker at fastlegene skal være portvakter som sørger for å belaste spesialisthelsetjenesten i minst mulig grad.

Men i praksis motvirker fastlegeordningen prinsippet om at pasienter skal få behandling på lavest mulig nivå. For det eksisterer ingen virkemidler som bidrar til at fastlegene sier nei til pasienter som insisterer på spesialistbehandling.

Tre fordeler
Carlsen viser til tre fordeler for fastleger som raskt henviser pasienter til spesialister:

• Pasientene blir fornøyde og forblir på legens liste. Fastlegene unngår ubehagelige situasjoner.
• Rask behandling gjør at fastlegene kan ha flere pasienter og dermed mer inntekter.
• En henvisning til en spesialist sikrer at fastlegen har ryggen fri hvis det viser seg at pasientene har en alvorlig plage.

I motsatt ende har Carlsen funnet leger som bruker mer tid på pasientene sine, og som i mindre grad henviser dem videre til spesialister.

Norge ligger på verdenstoppen i absolutte kostnader per person i det offentlige helsevesenet. (...)

Leger tar flere prøver enn nødvendig

Foreslår nasjonalt fagorgan for laboratorietjenester
tidsskriftet.no 15.4.2008
Fra 2002-04 har refusjonene til offentlige laboratorier økt med 42 %. Det er også en betydelig variasjon mellom helseregionene som ikke kan forklares med økt forekomst eller variasjon i sykdom i befolkningen. (...)

Ikke forskjeller i sykelighet
I en annen artikkel viser de samme forfatterne at det er stor variasjon i absolutt rekvireringsfrekvens mellom sykehuslaboratoriene i Helse Nord og Helse Vest. Også denne undersøkelsen, basert på data over antall analyser for inneliggende, eksterne og interne polikliniske pasienter fra 2004, tyder på at variasjonene ikke kan forklares av forskjell i sykelighet mellom eller innad i helseregionene. (...)

Lege må tilbakebetale én million
nrk.no 5.5.2006
En oslolege er dømt til å tilbakebetale over 1 million kroner i trygderefusjoner. Retten mener han har tatt flere prøver enn nødvendig av pasientene.

Rikstrygdeverket mente at legen, som er spesialist i indremedisin og lungesykdommer, gjennom flere år har utført for mange undersøkelser og tatt for mange prøver av pasientene sine.

Dette er pasienter med blant annet kols, astma, blodtrykksforstyrrelser eller hjertelidelser.

Legen får disse utgiftene refusert av trygdekontoret. Dermed har altså Staten hatt større utgifter enn nødvendig.

Til sammen krevde Rikstrygdeverket (RTV) at legen skulle tilbakebetale over to millioner kroner som de mente han ikke burde fått i årene fra 1999 til 2002. (...)

"GAO (Government Accountability Office) Reports about Health": Kliniske laboratoriers kvalitet bør styrkes

Clinical Lab Quality: CMS and Survey Organization Oversight Should Be Strengthened. GAO-06-416, June 27 http://www.gao.gov/cgi-bin/getrpt?GAO-06-416
Highlights - http://www.gao.gov/highlights/d06416high.pdf

TESTIMONY
Clinical Labs: CMS and Survey Organization Oversight Is Not Sufficient to Ensure Lab Quality. GAO-06-879T, June 27 http://www.gao.gov/cgi-bin/getrpt?GAO-06-879T
Highlights - http://www.gao.gov/highlights/d06879thigh.pdf

These and other GAO products are available from the "Reports and Testimony" section of GAO's Internet site, http://www.gao.gov. (...)

(Anm: Det er i angjeldende rapporter gitt eksempler på feil som er begått og hvordan disse er ivaretatt.)

Kvalitet på medisinopplysninger

Uoverensstemmelser mellem medicinoplysninger fra patienter og egen læge
Ugeskr Læger 2006;168(13):1307
Introduktion: Formålet med studiet var at undersøge graden af overensstemmelse mellem medicinoplysningerne fra egen læge og fra patienterne i forbindelse med indlæggelse på en medicinsk afdeling. (...)

Resultater: For 40% (95% konfidensinterval (KI) 30-50%) af de indlagte patienter var der klinisk relevante uoverensstemmelser mellem patienternes medicinoplysninger og oplysningerne fra egen læge. Samlet blev der blev fundet uoverensstemmelser for 63% af patienterne. Gruppen med klinisk relevante eller alvorlige uoverensstemmelser var ikke forskellig fra gruppen med fuld overensstemmelse mht. alder, køn, indlæggelsesmåde og antallet af receptpligtige præparater. Af de 41%, som blev indlagt af egen læge, medfulgte en skriftlig medicinliste hos 54%. Efterfølgende blev de praktiserende læger inviteret til et møde om problemet. Mødedeltagerne fandt det hensigtsmæssigt, at patienterne selv bærer medicininformationen ved alle kontakter med sundhedsvæsenet.

Konklusion: Egen læges oplysninger om patienternes medicinstatus er upræcis, og der er behov for forbedringer. Uoverensstemmelserne er klinisk relevante for patienterne, og omfanget af dem er nedslående. (...)

Leger skriver ut legemidler i strid med regler

Læger udskriver farlig medicin i strid med reglerne
politiken.dk 2.7.2006
Lægerne handler i strid med retningslinjerne fra Sundhedsstyrelsen og Lægemiddelstyrelsen, når de behandler ældre forvirrede mennesker på plejehjem med medicin, der er beregnet til psykisk syge.

På et tilfældigt plejehjem i Ribe får 40 procent af beboerne hver dag antipsykotisk medicin, som medfører en række bivirkninger og giver risiko for hjerneblødninger og død.

Det viser beboernes medicinlister, som Politiken har fået udleveret i anonymiseret form.

På medicin i årevis
Mange af beboerne har fået medicinen i årevis, selv om den ifølge Sundhedsstyrelsens retningslinjer kun må gives i en kort periode.

»Det er klart en overtrædelse af retningslinjerne fra Sundhedsstyrelsen«, siger Søren Gustavsen, der er er sundhedspolitisk konsulent i Ældre Sagen og tidligere embedslæge.

Det europæiske lægemiddelagentur Emea udsendte i foråret 2003 en klar advarsel mod at bruge de antipsykotiske lægemidler Zyprexa og Risperdal til ældre demente mennesker på grund af risikoen for dødsfald og hjerneblødninger. (...)

Leger er trege med å ta i bruk informasjonsteknonologi

Doctor Access to Information Technology Up
chron.com 6.6.2006
NEW YORK — The proportion of doctors with access to information technology that can be used for at least four of five clinical tasks has almost doubled in the last four years, yet many physicians have barely begun to take advantage of such tools, according to a study released Wednesday.

Nearly 21 percent of doctors interviewed in 2004-2005 said they had access to technology for tasks such as obtaining clinical guidelines, accessing patient information or writing prescriptions, up from 11.4 percent in 2000-2001, according to a report by The Center for Studying Health System Change. The other two activities studied were exchanging clinical data and images with other physicians and generating reminders for doctors to complete certain tasks such as contacting patients for follow-up tests.

Still, nearly 17 percent of doctors surveyed in 2004-2005 didn't have any access to clinical information technology for any of the five activities examined, and 20 percent only had it for one activity.

Experts have long recommended that physicians computerize tasks and adopt electronic medical records in order to cut down on errors and save money and time through eliminating paper work.

But Joy Grossman, a senior health researcher at the Center, said many doctors have been slow to adopt the technology because some of it is expensive, and no national standard has been established. Also, changing office procedures requires time and money. (...)

Fastlegen som portvaktar for spesialisthelsetenester

Fastlegen som portvaktar for spesialisthelsetenester
ssb.no 18.5.2006
Ikkje berre eit spørsmål om helsa til pasienten

Kvifor varierer tilvisingspraksisen til fastlegane? Den viktigaste årsaka er at nokre legar har sjukare pasientar enn andre. Dersom ein tek omsyn til variasjonar i sjukdomstilhøve, viser det seg at pasientar med lågt utdanningsnivå klart sjeldnare blir viste til spesialist. Også eigenskapar ved legen verkar inn, kvinnelege legar tilviser oftare enn mannlege. Ei forventing om at høg arbeidsbyrde hos legen fører til fleire tilvisingar finn derimot ikkje støtte i undersøkinga, som er basert på levekårspanelet til Statistisk sentralbyrå. (...)

Sykefravær / sykemelding

Bør leger sykmelde?
Steinar Westin Professor i sosialmedisin ved NTNU og deltids fastlege dagbladet.no 25.10.2006
Mens fysioterapeuter og kiropraktorer slåss for retten til å sykmelde, er det fra legehold vanligere å høre en bønn om å få slippe. (...)

Gamle mannlige leger sykemelder mest
dn.no 23.6.2006
Det er store forskjeller mellom legers sykemeldingspraksis.

Eldre mannlige leger sykemelder mer enn yngre kvinnelige leger, viser tall fra Rikstrygdeverket.

En rapport fra Rikstrygdeverket fredag dokumenterer at legens alder, kjønn og pasientmengde kan påvirke hvorvidt du blir sykmeldt eller ikke, og hvor raskt du blir friskmeldt. (...)

Vanskeligere å få sykemeldinger
nrk.no 16.5.2006
Det kan bli vanskeligere å få sykemeldinger. En arbeidsgruppe foreslår at det skal stilles strengere krav til sykemeldinger og andre helseattester.

Arbeidsgruppen, ledet av professor Hans Petter Graver, mener det i dag er for lett å få sykemeldinger.

Grunnen er blant annet at fastlegeordningen kan føre til at legene skriver ut sykmeldinger fordi de er redd for at pasientene skal bytte lege, ifølge Graver.

Dårlig kvalitet
Graver-utvalget slår fast at det er for dårlig kvalitet på helseattestene og for enkelt å skrive ut sykemeldinger.

Utvalget kommer med flere forslag for å skjerpe kravene til sykemeldinger og andre helseattester. Blant annet skal leger som bryter helsepersonelloven kunne miste retten til å skrive helseattester og erklæringer.

Graver-utvalget ble satt ned da Dagens Næringsliv avslørte at kriminelle skal ha kjøpt legeerklæringer for å unngå soning. (...)

Helsepersonell kan miste muligheten til å skrive attester
dagbladet.no 16.5.2006
TID FOR HANDLING: - Dette er den fjerde utredningen. Nå er det på tide å handle, sa professor Hans Petter Graver (midten). Han har ledet utvalget som ble nedsatt på bestilling fra Knut Storberget og Sylvia Brustad.

JUSPROFESSOR HANS PETTER GRAVER: Lederen for Graver-utvalget mener det er for dårlig kvalitetssikring av legeattester og bruken av medisinsk sakkyndige i justissektoren og andre steder. (...)

Leger og psykiske plager

Ikke lett å være lege
Tidsskr Nor Lægeforen (6.10.2005)
Forekomsten av psykiske lidelser er økende blant britiske overleger. Det viser en spørreskjemabasert undersøkelse fra årene 1994 og 2002 (Lancet 2005; 366: 742 - 4). Andelen med psykiske plager økte fra 27 % i 1994 til 32 % i 2002 (GHQ-12 ≥ 4). Det ble også flere som tilfredsstilte kriteriene for emosjonell utmattelse, 32 % versus 41 % (Maslachs utbrenthetsinstrument).

I studien var leger fra fem spesialiteter inkludert: gastroenterologi, radiologi, kirurgisk onkologi, klinisk onkologi og medisinsk onkologi. Økt jobbstress uten tilsvarende økning i jobbtilfredshet forklarte økningen i psykiske plager, som var særlig markert blant kliniske og kirurgiske onkologer. (...)

Probe sought in leak of data
Drug researchers accused of sharing info with investors
San Francisco Chronicle 9.8.2005
The chairman of the Senate Finance Committee urged securities regulators on Monday to investigate reports that medical researchers are taking large fees from Wall Street firms in exchange for early word on the results of drug studies not yet disclosed by the manufacturers.

Sen. Charles Grassley, R-Iowa, who has taken a prominent role in recent congressional probes of the drug industry, asked the Securities and Exchange Commission and the Justice Department to review a Sunday account in the Seattle Times of 26 cases in which confidential data purportedly was leaked to investment firms. (...)

Selvmedikalisering

Mange leger forskriver til seg selv
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3077 (17.11.2005)
Over halvparten av norske leger forskriver medikamenter til seg selv, allerede fra de er nyutdannede. (...)

Alkoholisme og narkomani i jobbsammenheng

Ønsker å tvangsteste helsepersonell
helserevyen.no 25.10.2007
Helsepersonell som mistenkes for å være rusa på jobb må kunne tvinges til å avlegge blodprøve, foreslår Helsetilsynet i følge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (...)

Nekter blodprøve
- Rusproblemer er en så pass stor risiko at vi ønsker mulighet til å ta slike tester. Det er viktig å ha klare regler for dette, også av hensyn til arbeidstakeren, sier han til ANB. Helsepersonell som misbruker rusmidler, tar ofte beroligende og smertestillende medikamenter. (...)

– Flere tilsynssaker viser at arbeidsgiver ved mistanke om rusbruk har hatt problemer med å dokumentere dette, spesielt ved bruk av legemidler. Ved konfrontasjon har helsepersonellet benektet og bortforklart forholdet som var grunnlaget for mistanken, og nektet å avgi blodprøve for frivillig rusmiddelanalyse, skriver tilsynet i brevet i følge ANB. (...)

Narkoman lege utførte hjerteoperasjoner
vg.no 28.11.2006
I 18 år var den danske legen narkoman og alkoholiker. Likevel fortsatte han å gjennomføre hjerte- og lungeoperasjoner. (...)

Legene bekymret for drikking i jobbsammenheng
ukeavisenledelse.no 15.5.2006
- Myndigheter og arbeidslivets aktører må utfordres til å styrke arbeidet for å forebygge høyt alkoholforbruk, heter det i en resolusjon legeforeningens landsstyre nylig vedtok. Foreningen er bekymret for det økende forbruket og særlig for at det blir mer og mer vanlig å drikke i jobbsammenheng.

- Erfaringen viser at det blir flere randsoner med tilknytning til arbeid hvor det drikkes alkohol. Arbeidslivets komite med alkoholisme og narkomani (AKAN) anslår at opptil fem prosent av arbeidstakere har et så stort forbruk av rusmidler at det vil kunne gå ut over jobben, heter det blant annet i resolusjonen. (...)

Habilitet (integritet)

Habilitetsproblem i fastlegepraksis
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2207-9
Sammendrag
Bakgrunn. Det er ukjent om norske fastlegar har pasientar som kjem inn under habilitetsreglane, kva tenester ein gjev desse og kva haldningar fastlegane har til tenester til dei.

Materiale og metode. Eit spørjeskjema vart sendt til 622 tilfeldig utvalde fastlegar. Skjemaet kartla kven fastlegen hadde på lista si og kva tenester ein hadde gjort for desse dei siste to åra. Legane tok også stilling til åtte tenkte situasjonar.

Resultat. Om lag ein firedel av legane hadde ektefelle og eigne barn under 18 år på lista si. Like mange hadde legesekretær eller legekollega frå same kontor på lista, over halvparten annan legekollega. Mellom 18 % og 31 % av legane hadde skrive ut blåresept til ein av dei oppgitte personane. Legane viste stor variasjon når det gjaldt synet på eigen habilitet i dei åtte hypotetiske situasjonane.

Tolking. Fastlegane møter i stor grad habilitetsproblem hos pasientane sine. Mange opplever at ei streng tolking av lova er i strid med pragmatisk legeverksemd i allmennpraksis. Fastlegane må vere merksame på både habilitetsproblem og andre utfordringar ved å ha familie, nære vener og medarbeidarar på pasientlista. (...)

Lege kalte komapasient "grønnsak"

Lege kalte komapasient "grønnsak"
aftenposten.no 30.3.2010
En kvinne som lå i koma hørte hvert eneste ord da legen kalte henne grønnsak og snakket stygt om tennene hennes.

Kvinnen lå i respirator på sykehuset i Kristiansand i flere uker. Mens hun lå der i koma, hørte hun legens nedsettende ord, skriver Agderposten.

«Hun er jo helt borte»
Sykepleieren mente det var respektløst å snakke om pasienten på denne måten. Turnuslegen skal ha svart: «Hun er jo helt borte, og merker ingenting». Sykepleieren argumenterte imot dette. Legen ga seg ikke og sa: «Hun hører ingenting. Hun ligger der jo som en grønnsak».

Pasienten husker alt som ble sagt. Historien er gjenfortalt med hennes samtykke. Hun ønsker at saken skal bidra til at slikt ikke skjer igjen. (...)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

Kommentar:
- Legen er på 1900-tallet
dinside.no 29.11.2009
Spesialisthelsetjenesten ber deg sende fax og de færreste leger nås via e-post, sms eller sosiale nettsteder. (...)

Elendig kundebehandling
Vi finner oss i at man tilbyr oss den mest elendige service, som to timers telefontid per dag (om ikke resepsjonisten også tar blodprøver, og er opptatt akkurat når du ringer), at leger ikke har noe nettsted, at de ikke tar imot henvisninger elektronisk, at de ikke svarer på meldinger du legger igjen på telefonsvareren deres og at de omhyggelig skjuler sine e-postadresser, om de har noen.

Det legene kanskje tar imot, er faks. Vi tok et tilfeldig utvalg av noen spesialister på nettstedet til Helse Sør-Øst, og en av dem inviterer oss til også å kunne levere henvisning fra fastlegen personlig, før vi får lov til å bestille time. (...)

Bruker fax for å nå frem til fastlegene
aftenposten.no 25.11.2009
Helsedirektoratet kan ikke sende informasjon elektronisk til landets fastleger.

–Dette må vi få endret. Det gjør at vi ikke har noen effektiv dialog med fastlegene når vi skal løse en slik situasjon som vi er i nå, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Dersom Helsedirektoratet skal informere fastlegene, forholder direktoratet seg til fylkesmennene, som igjen gir beskjed videre til landets kommuner. (...)

Langvakter og pasientsikkerhet

Legers langvakter truer pasientene
aftenposten 12.8.2005
Lange arbeidsøkter for yngre leger truer pasientsikkerheten i norske sykehus. Mange leger presses til å jobbe langt mer enn det som er lovlig og trygt for pasientene. (...)

UTDRAG FRA BREVENE TIL HELSEMINISTEREN:
«Det finnes uskrevne regler på at om det kommer inn noen av pårørende til ansatte på kirurgisk avdeling, så blir aldri utslitte, overarbeidede vaktmannskaper satt til å foreta inngrepene på disse. Sier ikke dette noe om at sikkerheten er truet? Vi er redde for det som kan skje, og det bør du også være. Så nå vet du det, herr Gabrielsen.»

«Jeg er underordnet lege på anestesiavdelingen og kan berette om flere tilfeller av at utslitte leger blir pålagt å jobbe videre på operasjonsstuen etter å ha vært i konstant arbeid i over 24 timer. Begrunnelsen er enkel: Underbemanningen er kronisk, og det koster for mye å stryke pasienter fra operasjonslistene. Jeg har selv ved flere anledninger stått alene og gitt narkose til 2-åringer i en slik tilstand.» (...)

Leger og profitt

Smekk til søvnklinikk
Aftenposten 8.8.2005
Søvnklinikken Omnia får ikke lenger tilskudd til å drive søvnutredning i hotellsenger. Statlige helsekroner skal ikke lenger gå ut i eventyrlig privat utbytte.

- Det er avdekket innkjøp som ikke er noe glansnummer i bedriftsøkonomi, sier helseminister Ansgar Gabrielsen. Han vil ikke betale sykehuspris for hotellsenger mer.

Eierne av Søvnklinikken Omnia tok i 2003 et utbytte på 47,3 millioner kroner av en omsetning på 81 millioner. Hver eneste krone kom fra staten, mest via en avtale med Helse Øst. (...)

Søvnklinikken Omnia var et 50-prosent eid datterselskap av Omnia-Sykehuset. Den andre halvdelen var eid av tre privatpraktiserende søvn-leger, som i en avtale med OmniaSykehuset var sikret en relativt større andel av overskuddet. De tre legene hevet i 2003 utbytter på rundt 10 millioner kroner hver, på toppen av lønn for å ha jobbet på klinikken anslagsvis tre dager i uken. (...)

Omfanget av søvnbehandling på Omnia er langt mindre enn før, og satsene er satt betydelig ned. (...)

Tilbakekalling av autorisasjon

50 mister autorisasjonen hvert år
helserevyen.no 27.7.2005
Hvert år tilbakekaller Statens helsetilsyn over 50 autorisasjoner fra helsepersonell. De fleste er på grunn av rusmisbruk, og på andreplass ligger seksuelle relasjoner mellom behandler og pasient. (...)

Flere leger opplever vold

Psykisk syge straffes i længere tid end raske
politiken.dk 23.11.2008
Der er sket en eksplosion i antallet af psykisk syge, der bliver dømt til behandling for vold og trusler mod offentligt ansatte.

Siden midt i 1990’erne er antallet af psykisk syge, der bliver dømt for vold og trusler mod sygeplejersker, politibetjente og socialrådgivere, eksploderet.

Blot 15 psykisk syge blev i 1995 dømt for at slå, sparke eller true offentligt ansatte. Det tal var sidste år steget til 104, hvilket svarer til en syvdobling. Dermed udgør den type domme nu en fjerdedel af det samlede antal behandlingsdomme rettet mod psykisk syge. (...)

Mange leger opplever vold
vg.no 21.8.2007
14 prosent av danske leger har vært utsatt for vold og trusler det siste året, viser en undersøkelse. (...)

Volden forekommer litt oftere på sykehus enn i allmenn praksis. Men det er de praktiserende legene som heller mest til å mene at volden forekommer oftere nå enn for eksempel for fem år siden. (...)

Kontroll av leger med rusproblemer

Narkotesting må til
Av Jan Erik Thoresen, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS)
aftenposten.no 2.3.2006
Prinsipiell betydning. Nylig har Personvernnemnda avslått en anke fra vaktselskapet Securitas, etter at Datatilsynet hadde satt foten ned for selskapets ønske om å innføre narkotesting av ansatte. Saken har stor prinsipiell betydning, og vil kunne ramme bransjer og næringer som i særlig grad er pålagt strenge krav til sikkerhet gjennom gjeldende lover og forskrifter. Stoffmisbruk på arbeidsplassen er kommet for å bli. Næringslivet må derfor forholde seg til det og ha de nødvendige virkemidler til rådighet. (...)

Doctors with history of drug misuse will face spot checks
BMJ 2006;332:322 (11 February)
Doctors with a history of substance misuse face spot drug tests, under new rules being drawn up by the General Medical Council. (...)

Språkforståelse

Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 738-40
Sammendrag
Bakgrunn. Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester har som mål at den samiske befolkningen skal ha et like godt møte med helse- og sosialtjenestene som den øvrige befolkningen. Formålet med denne studien er å se på tilfredshet med den kommunale legetjenesten i områder med samisk og norsktalende befolkning. (...)

Fortolkning. Resultatene indikerer at man må legge stor vekt på legens språkkompetanse ved ansettelse av leger i kommuner innen forvaltningsområdet for samisk språk. Dette vil kunne bedre tilfredsheten med legetjenestene.

Legene kunne ikke norsk
nrk.no 3.3.2006
Sørlandet sykehus måtte ta fire turnuskandidater av vakt fordi de ikke kunne norsk godt nok.

To turnuskandidater ble fjernet fra vaktplanen på medisinsk avdeling i Kristiansand fordi de ikke snakket godt nok norsk. To andre er nå under vurdering.

Nye regler
Nye regler førte til at turnuslegene fra EØS-land ikke lenger skulle spåktestes.

Sykehusene i landsdelen mottok ti ferdigutdannede leger fra EØS-land som skal ha praksis. Men fire av turnuskandidatene hadde så store språkproblemer at det ikke var forsvarlig å sette dem på vakt alene.
To tatt ut av tjenste
- To av turnuslegene er under vurdering, mens de to andre ble tatt ut av tjeneste, sier klinikksjef Pål Friis ved Sørlandet Sykehus.

Sykehuset stiller krav til språk når det ansetter leger. Slik var det også tidligere for turnusleger, men den reglen ble fjernet fra nyttår.

Språktest gjeninnføres
- Etter at språkproblemen ble tatt opp, er det gjeninnført språkkrav for turnusleger, sier Friis. Det vil bli språktest for den gruppen av turnuskandidater som kommer til høsten. (...)

Utdanning og rekruttering

Legene yngler i Norge
dn.no 10.9.2006
Legeforeningen spør seg om det utdannes for mange nye leger i Norge.

Det utdannes nå så mange nye leger i Norge at det snart ikke er plass til alle. I februar måtte 190 nye leger stå på venteliste fordi de ikke fikk turnusplass. (...)

For mange leger?
Leder i Yngre legers forening og visepresident i Legeforeningen Per Meinich stiller spørsmål ved om det ikke utdannes for mange leger i Norge i dag.

– Nå har vi en lege per 220 mennesker, men med den utdanningstakten myndighetene har i dag, vil vi få en lege per 80 mennesker i Norge. Er vi blitt så syke at vi trenger alle disse legene, spør han. (...)

133 leger over 75 år i Norge
dn.no 20.7.2006
I Norge praktiserer 133 leger over 75 år yrket. Den eldste er 91. (...)

Vesten stjeler leger
aftenposten.no 29.4.2006
Norge kan komme til å innføre etikkregler for arbeidsrekruttering. Årsaken er at WHO (Verdens helseorganisasjon) ber rike land slutte å tappe ulandene for utdannede fagfolk, som leger og sykepleiere. (...)

Learning the patient's view
Harvard alters doctors' training
boston.com 20.3.2006
Harvard Medical School is embarking on the most dramatic changes to its curriculum in 20 years, in an effort to better train doctors to understand illness from the patient's perspective and appreciate how patients' lives and the disjointed healthcare system complicate their care.

The biggest shift will occur in the third year, which is the first time that students leave the classroom to see patients. At present, students go from hospital to hospital for one- to three-month stints, a practice that gives them few opportunities to get to know patients or senior doctors. (...)

Om å innrømme feil

Doctors starting to say 'I'm sorry'
cleveland.com 15.5.2006
Duck, deny may not be best way to avoid suits

It turns out that never having to say you're sorry is not good for love - or medicine.

In the case of love, the divorce rate peaked after the sappy 1970 movie "Love Story" proclaimed that apology is uncalled for between sweethearts. As for medicine - where the standard response to blunders has been to duck and deny - well, you've heard about the malpractice liability crisis?

Some forward-thinkers in health care are changing the deeply entrenched policy of admitting no wrong.

With the blessings of hospital risk managers and a push from a group called the Sorry Works! Coalition, doctors are increasingly reaching out to patients and families to explain medical errors and apologize for them. (...)

Turnusleger

Turnusleger får dårlig opplæring
nrk.no 21.3.2006
Mange nyutdannede leger i turnustjeneste får ikke den opplæringen og hjelpen de har krav på, viser en ny rapport.

I Sogn og Fjordane viser en ny rapport at turnusleger blir satt til å skrive rapporter i stedet for å behandle pasienter. Mange steder tar ikke erfarne leger på bakvakt telefonen når usikre kolleger ber om råd.

Den norske lægeforening arbeider med en nasjonal evaluering av turnustjenesten som skal være klar til høsten.

Ingen i ledelsen i Helse Førde var tilgjengelige for kommentar i går, men helseforetaket skal i hastemøte med Helsetilsynet på torsdag for å diskutere tiltak. (...)

Konsultasjonstid

The Doctor Will See You for Exactly Seven Minutes
nytimes.com 22.3.2006
WHEN politicians speak of America's health care needs, they often miss an important point: the doctor-patient relationship has become frayed. Patients aren't unhappy just because health care costs too much (though they would certainly like it to be more affordable). Rather, people sense a malaise within the system that has eroded the respect they feel patients deserve. (...)

Leger sier nei til pasient-arv

Leger sier nei til pasient-arv
dagsavisen.no 28.6.2006
I dag er det ikke forbudt for leger å motta arv fra pasienter. Men det mener Legeforeningen det bør være.

Helsedepartementet har laget nye regler for helsepersonells adgang til å ta imot gaver fra pasienter og legemiddelindustri.

Den norske lægeforening synes det er noe som mangler – nemlig et klart forbud mot at helsepersonell skal kunne arve pasientene sine. (...)

Psykiater forskrev 550 legemidler og arver et ti-tall millioner kroner

Psychiatrist 'inherited £1.5m after giving drugs to millionairess'
dailymail.co.uk 26.7.2006
A Priory hospital doctor persuaded a wealthy patient to change her will, leaving him a £1.5 million legacy after prescribing her a 'hazardous' cocktail of drugs, an inquest was told today.

Mayfair millionairess Patricia May exchanged "kisses and cuddles" with her psychiatrist Dr Peter Rowan and gave him £150,000 worth of "gifts" in the months leading up to her death, it was alleged. When the spinster died in hospital aged 66 after a fall at her Mayfair home, the leading psychiatrist was named as the main beneficiary of her £2.2 million estate. Westminster Coroners Court was told that he had given the former model and actress an assortment of powerful drugs over a long period.

After her death, a stash of over 550 drugs was found at her flat, including tranquilizers, sleeping pills and anti-depressants, which experts for the police described as "hazardous" and highly addictive.

But Dr Rowan strongly denied the suggestion that the drugs prescribed by him had caused the pensioner's fall in the bath in which she fractured her rib and later died.

He also denied exerting any influence on his former patient to change her will or give him cash gifts. (...)

Vil senke terskelen for å suspendere leger

Danske politikere reagerer sterkt på tabbeleger
nrk.no 22.2.2010
Danskene vil vurdere felles nordisk register for leger med alvorlige advarsler, for å hindre dem i å få jobb i land etter land. (...)

Tabbeleger får jobb i Norge
nrk.no 20.2.2010
Utenlandske leger som har gjort alvorlige feil, får likevel jobb i Norge. Det skjer fordi tabbene som gjøres i andre land, ikke blir registret i et felles register. (...)

Mener uaktsomme leger slipper for billig unna
tv2nyhetene.no 21.2.2010
– Mange liv kunne vært spart dersom legene var mer forsiktige med å skrive ut legemidler, mener lederen av Stortingets helsekomité. (...)

Må sette i verk tiltak
Høie mener regjeringen nå må sette i verk tiltak som å tilby deprimerte psykiatriske hjelp i stedet for store doser legemidler. Det vil redde liv, mener Høie

– Legene får ikke henvist pasienter som har lettere depresjoner til psykiatere. Derfor må psykiatritjenesten i kommunene bygges opp slik at legene kan tilby pasientene et behandlingstilbud i stedet for legemidler. Dessuten må legenes forskrivning av legemidler kontrolleres i større grad.

Erkjenner problemet
Også Helsedepartementet erkjenner at det er et problem at leger skriver ut for mange resepter på legemidler i stedet for å behandle pasientene.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen viser til at de nå er i gang med å styrke psykiatrien. Men han er uenig i at leger ikke får streng nok straff når de feilbehandler. (...)

Helsedepartementet varsler full gjennomgang
nrk.no 21.2.2010
Helsedepartementet varsler full gjennomgang etter at de ble klar over at så mange utenlandske leger med alvorlige advarsler mot seg, så enkelt får jobb i Norge.

Lørdag fortalte NRK om flere utenlandske leger som har fått advarsler og anmerkninger i andre land, men som likevel fikk jobb ved norske sykehus fordi arbeidsgiver ikke fikk opplysninger om bakgrunnen deres.

En av legene, Rafik Abu-Ramadan, ble i 2008 ansatt i Hammerfest kommune, uten at arbeidsgiver visste at Abu-Ramadan hadde fått over 20 anmerkninger og fire advarsler av svenske helsemyndigheter. (...)

Vil senke terskelen for å suspendere leger
tv2nyhetene.no 1.2.2010
Lederen av sosialkomiteen på Stortinget, Bent Høie, mener terskelen for å suspendere leger er for høy.

Lederen i helsekomiteen reagere på TV 2s opplysninger i går om at den omstridte fødselslegen på Kongsberg sykehus allerede var under gransking, men fikk forsette å praktisere. (...)

Usikker på om systemet er godt nok
Høie mener det ofte er vanskelig å nå frem med klager på leger.

– Jeg har fått flere henvendelser i det siste fra folk som har erfaringer fra helsevesenet, med tragiske utfall. Mange av dem forteller en historie som gjør at jeg er usikker på om dagens system og oppfølging av disse er gode nok, og om de blir tatt nok på alvor, sier Høyre-politikeren. (...)

Flere leger bør miste jobben
aftenposten.no 2.2.2008
Bare seks leger mistet lisensen i fjor på grunn av alvorlige mangler på faglig innsikt. Mange leger er fortsatt en fare for sine pasienter.

Det er mer enn 20 000 medlemmer i Legeforeningen. Når bare seks leger mistet lisensen for manglende medisinsk kompetanse og innsikt i 2007, må det være noe alvorlig galt, sier Pål Gulbrandsen, leder ved Kompetansesenteret for helsetjenesteforskning i Helse Sør-Øst. (…)

Prosjektleder Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn er enig med Gulbrandsen.

- Det er nok store mørketall, sier han. Holmboe legger til at det ikke nødvendigvis er snakk om grov feilbehandling, men om leger som ikke følger opp pasienter, og gir dem riktig behandling over tid.

- Det kan være leger som overser viktige prøvesvar, og legger disse i skuffen uten at pasienten får nødvendig behandling. Andre leger kan overse symptomer på alvorlig sykdom. Vi mangler i stor grad systemer for å fange opp dette, sier Holmboe. (…)

"...anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand"

Legespråk gir problemer
vg.no 27.4.2008
Forstår du ikke legen? Medisinsk språk kan skape angst og problemer hos pasienter, ifølge ny forskning. (...)

Legens ansvar
Dr. Lin tror legene fort kan glemme at pasientene ikke har noen forutsetninger for å forstå faguttrykkene deres, og mener det er viktig at det blir satt fokus på å bruke et så presist og folkelig språk som mulig. Dr. Melinda Lyons, som har forfattet studien, er enig.

- For å unngå unødige og farlige misforståelser er det helt nødvendig at legene ser på språkbruken i møtet med pasientene, sier hun.

Lin oppfordrer alle til å spørre legen dersom det er noe de ikke forstår, og anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand, før de skal til legen.

Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet. (...)

(Anm: Complicated medical lingo can confuse patients: researchers.
cbc.ca 24.4.2008.

Do classical origins of medical terms endanger patients? Lancet 2008;371:1321-1322 (19 April).)

- Bruker henvisninger til å droppe pasienter

- Bruker henvisninger til å droppe pasienter
vg.no 13.5.2008
(VG Nett) Leger som kommer dårlig overens med pasientene sine har langt lettere for å sende dem videre til dyre spesialister enn andre. (...)

Det viser en ny norsk undersøkelse ifølge forskning.no.

Samtidig er det ikke dokumentert noen helseeffekt av at man til stadighet blir henvist andre steder, og forskerne tror det av og til gjøres for å avslutte et pasientforhold. (...)

Nøgde pasientar kostar mindre
uib.no 8.5.2008
(...) Medan enkelte legar berre viser 4 prosent av pasientane sine vidare til spesialisthelsetenesta, vel andre å sende så mange som 30 prosent vidare i systemet. No viser det seg at forholdet mellom lege og pasient kan ha store konsekvensar for talet på tilvisingar. I ei ny undersøkjing kjem det fram at dersom lege og pasient har like haldningar i høve til brukarmedverknad, minkar tilvisingane betrakteleg. (...)

Legens skjønn går foran loven

Leger i kostbar dobbeltrolle
aftenposten.no 12.12.2008
Aftenposten skriver at leger sykmelder i strid med loven.

Det finnes flere og dyrere eksempler på at leger ikke makter dobbeltrollen som pasientens hjelper og samfunnets «dørvokter» til ytelser og rettigheter.

Tenk om strafferettspleien var blitt overlatt til praktiserende advokater, for å spare utgifter til tidkrevende rettssaker. Etter et lovbrudd avgjør din advokat hvilken reaksjon du skal ilegges. (...)

Overdreven tiltro til legers uavhengighet og evne til å fordele velferdsgoder etter egen oppfatning av hva som er god sosialpolitikk, koster dyrt. På tide å frigjøre legen fra den umulige dobbeltrollen som pasientadvokat og samfunnets kontrollør? (...)

Legens skjønn går foran loven
aftenposten.no 10.12.2008
Norske leger sykmelder mange de etter loven ikke skal sykmelde, fremgår det av ny rapport. Legene gjør det bevisst, fordi de mener det er den beste løsningen. (...)

Bevisst og med til dels stor tro på at de gjør det rette, bryter eller omgår de loven ved å sykmelde mennesker. Ifølge folketrygdloven må det være medisinske grunner til arbeidsuførhet for at rett til sykepenger skal være til stede. (...)

I rapporten «Dobbeltmoralens voktere. Intervjuer med fastleger om sykemelding», skrevet av Benedicte Carlsen og nylig offentliggjort i Tidsskrift for Velferdsforskning, gir mange av de 28 intervjuede legene uttrykk for samme holdning. (...)

(Anm: Tidsskrift for Velferdsforskning (rokkan.uib.no).)

Nio av tio läkare gav friska tidningsreportrar antibiotika

Nio av tio läkare gav friska tidningsreportrar antibiotika
dagensmedicin.se 25.5.2009
När Dagens Nyheter friska reportrar låtsades ha bihåleinflammation skrev nio av tio läkare som de besökte ut antibiotika.

För att motverka spridningen av resistenta bakterier ska läkare vara restriktiva med att skriva ut antibiotika vid bihåleinflammation. Dagens Nyheter har gjort en stickprovskontroll på hur det ser ut i verkligheten genom att besöka tio privata kliniker i Stockholm. (...)

Läkare struntar i nya riktlinjer för antibiotika
dn.se 24.5.2009
Nio av tio läkare skrev ut antibiotika mot bihåleinflammation till DN:s friska reportrar. Bara en läkare följde de nya, hårdare riktlinjerna som ska hejda spridningen av resistenta bakterier. (...)

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

Diverse artikler

Pensjonistforbundet: - Legene glemmer pasientene
vg.no 1.2.2012
PROTESTBREV: Tirsdag overleverte fastlege Bente Bjørnhaug Pedersen protestbrevet, som er signert av 2700 fastleger over hele landet, til helseministeren.

Legene som er imot forslaget til ny fastlegeforskrift, glemmer pasientene, mener Pensjonistforbundet, som støtter forslaget fra helseministeren.

Representanter for rundt 2700 leger - over halvparten av landets fastleger - leverte tirsdag et skarpt protestbrev mot forslaget til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). I brevet ber legene om at forslaget trekkes.

- Forslaget inneholder tallrike og motstridende pålegg om tilgjengelighet, oppsøkende virksomhet og rapportering. I sum er oppgavene uoverkommelige, skriver legene.

Legene glemmer pasientene, mener leder Borge Rørvik i Pensjonistforbundet.

- Nå er det på tide at brukerne kommer i sentrum for diskusjonen. Vi støtter helseministerens forslag og opplever at Legeforeningen er mest opptatt av ulempene for sine medlemmer, sier forbundslederen.

Ifølge forslaget skal legene foreta hjemmebesøk i større grad.

- For mange er det vanskelig å komme seg til legen på grunn av alder og sykdom. Da må legen ha ansvar, sier lederen i Pensjonistforbundet. (...)

Markant flere læger søger om lov til industri-samarbejde
dagenspharma.dk 26.1.2012
Læger ansøger i stigende grad myndighederne om lov til at lave samarbejde med medicinalindustrien. Det viser tal, som Lægemiddelstyrelsen har trukket ud for Dagens Pharma.

Mens Lægemiddelstyrelsen i årene 2002-2006 samlet modtog blot 32 ansøgninger, steg det tal til ca. 2.400 ansøgninger i rekordåret 2010. Tallet faldt en smule i 2011 til 2.250 ansøgninger, men tendensen er klar, siger Henrik G. Jensen, kontorchef for forbrugersikkerhed i Lægemiddelstyrelsen.

»Der er tale om en markant ændring, og det skyldes bl.a., at der har været og stadig er stor fokus fra især medierne på forholdet mellem læger og industri og der derfor er et ønske fra lægerne om at have papirerne i orden,« siger Henrik G. Jensen. Desuden understreger han, at udviklingen skyldes en lovændring i 2009, der betød, at også medicinalvirksomhederne blev pålagt at indberette til Lægemiddelstyrelsen, hvem de samarbejder med. Tidligere var det kun lægerne, der havde ansvar for at oplyse og søge om tilladelse om samarbejdet. (...)

Legeforeningen: – Ansatte trues til taushet
aftenposten.no 8.10.2011
Legeforeningen mener det er i ferd med å spre seg en fryktkultur i sykehusene som gjør legene redde for å komme med kritiske uttalelser eksternt.

Flere leger er redde for å si det de mener.

Les også:

• Vil ta kontroll på spesialistene
• Strid i Legeforeningen

Ifølge juridisk direktør i Legeforeningen, Anne Kjersti Befring, har foreningen fått flere eksempler på at legene er blitt redde for å si hva de mener.
– Det er gjennomgangstema nå, sier Befring til Dagens Næringsliv.

Avisen nevner som et eksempel at hovedtillitsvalgt Åsmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus (OUS) fikk gjennomgå i sykehuset styre etter at han skrev en kronikk i avisen med tittelen «Sykehuset kollapser».

I en e-post til statssekretær Robin Kåss i Helsedepartementet skriver Bredeli blant annet at han ble bedt om å trekke seg som ansattrepresentant i styret. Bredeli sier hans uttrykksform på vegne av de 2.500 legene han representerer er «svært nøktern og moderat sammenlignet med stemningen på sykehuset».

– Vi ser alvorlig på dette. Det er klart samtalen med Åsmund Bredeli var en trussel, med taushet i det offentlige rom som mål, mener legeforeningens president Hege Gjessing, og gir sin fulle støtte til Bredeli.

Styreleder Göran Stiernstedt ved OUS avviser at ansatte trues til taushet og sier at styrets debatt om Bredelis kronikk handlet om «rolleforståelse».
I fjor fikk også seksjonsoverlege Sigurd Sparr ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø trusler om skriftlig advarsel hvis han skrev under på en kritisk kronikk i avisen Nordlys. (© NTB)

Legeforeningen: Leger trues til taushet
vg.no 8.10.2011
Legeforeningen mener det spres en fryktkultur i sykehusene som gjør legene redde for å komme med kritiske uttalelser.

Ifølge direktøren for Legeforeningens juridiske avdeling, Anne Kjersti Befring, har foreningen fått flere eksempler på at legene er blitt redde for å si hva de mener.

- Det er gjennomgangstema nå, sier Befring til Dagens Næringsliv.

Avisen nevner som et eksempel at hovedtillitsvalgt Åsmund Bredeli ved Oslo universitetssykehus (OUS) fikk gjennomgå i sykehusstyret etter at han skrev en kronikk i avisen med tittelen «Sykehuset kollapser».

I en e-post til statssekretær Robin Kåss i Helsedepartementet skriver Bredeli blant annet at han ble bedt om å trekke seg som ansattrepresentant i styret. Bredeli sier hans uttrykksform på vegne av de 2.500 legene han representerer er «svært nøktern og moderat sammenlignet med stemningen på sykehuset».

- Vi ser alvorlig på dette. Det er klart samtalen med Åsmund Bredeli var en trussel, med taushet i det offentlige rom som mål, mener legeforeningens president Hege Gjessing, og gir sin fulle støtte til Bredeli. (...)

Kropp og psyke
morgenbladet.no 7.10.2011
Hva vet vi egentlig om livserfaringers betydning for helsen? En hel del, etter hvert.

I grenseland: Tenkningen om kropp og psyke hos Wilhelm Reich og hans tradisjon er fortsatt relevant, hevder filosof og medisinstudent Tore Næss, som her demonstrerer en av Reichs mer kuriøse innretninger – det såkalte orgonskapet. Foto: Ellen Ane Eggen

Hva har skolemedisinen gitt fra seg som alternativmedisinen har plukket opp? Det var spørsmålet indremedisinprofessor Stein Evensen fra Rikshospitalet stilte under et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo i mai, med tittelen «Trenger vi alternativ medisin?». Et umiddelbart svar på spørsmålet kunne være: tid til pasienten. (...)

Granskas efter stor förskrivning
dagensmedicin.se 2.8.2011
Läkaren fick fler patienter med missbruksproblem än han klarade av. Nu vill regionen att Socialstyrelsen ska avgöra om hans förskrivningsrätt ska dras in.

Det är regionens chefläkare som vill veta om den situation läkaren befinner sig i kan leda till inskränkningar i förskrivningsrätten.

I sin anmälan beskriver han hur läkaren långsamt fått en så stor arbetsbörda att den blivit ohanterlig.

Läkaren har arbetat inom både psykiatri, missbruksvård och primärvård och även utbildat personer inom socialtjänsten och polisen i medicinska aspekter av missbruksvård.

Genom åren har både personal från de yrkena och patienter med missbruksproblem kommit att vända sig till honom. På vårdcentralen där han arbetar har också kollegor kunnat hänvisa den typen av patienter till honom. (...)

Why Would Anyone Choose to Become a Doctor?
By DANIELLE OFRI, M.D.
well.blogs.nytimes.com 21.7.2011
You hear it all the time from doctors — they would never choose medicine if they had it to do all over again. It’s practically a mantra, with the subtle implication that the current generation of doctors consists of mere technicians.

When I first started in practice, I found such comments both perplexing and annoying. I loved medicine and was excited to come to work every day. I considered those naysayers jaded has-beens, fusty old-timers pining away for the nonexistent “days of the giants.”

However, as the years have passed, the warts of medicine have grown more conspicuous to me. During some of the more stressful days — crushed by impossible time constraints and ever more onerous bureaucratic demands — I can’t deny that the thought of giving up clinical practice has crossed my mind. Life would be so much easier….

Yet, each year, a new wave of enthusiastic medical students floods our clinics and our wards. Part of me always wonders: Why do these students still choose to become doctors? (...)

Nav vil innføre id-plikt hos legen
dagsavisen.no 17.7.2011

For å bli kvitt omfattende id-juks, foreslår Nav å innføre legitimasjonsplikt hos legen. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er positiv til forslaget.

Nav ber Arbeidsdepartementet om å vurdere innføring av legitimasjonsplikt ved legebesøk som tiltak for å redusere antall svindelsaker i trygdesystemet. De siste årene er det avdekket større trygdesvindelsaker, og spesielt er juks med sykmeldinger og falske fødselsmeldinger et stort problem, skriver Aftenposten.

– Det er viktig at helsepersonell vet hvem de har foran seg. Vi mener legene må ha et selvstendig ansvar for at erklæringer skrives ut til rett person, sier direktør i Nav kontroll, Magne Fladby, til avisa.

Fladby legger til at det vil være naivt å tro at legitimasjonsplikt vil utelukke id-juks fullstendig, men hevder likevel det vil gjøre det vanskeligere å utføre svindel. (...)

Register kan stärka patientsäkerheten i Norden
norden.org 20.6.2011
Idag turnerar läkare och annan sjukvårdspersonal runt i Norden trots att de vid upprepade tillfällen har fått anmärkningar för felbehandling och i vissa fall fått sin legitimation indragen. Kontrollen vid anställning är bristfällig och det är ytterst patienten som blir lidande. Nu kan det komma en lösning på problemet: ett elektroniskt register som ger arbetsgivaren viktiga uppgifter vid rekrytering, som tidigt kan blottlägga eventuella problem. Men länderna måste vara överens och förväntningarna är stora på de nordiska hälsoministrarna. (...)

Leger begår flest overgrep
nrk.no 14.6.2011
Siden 2002 er 51 leger innmeldt til Statens helsetilsyn i overgrepssaker i Norge.

På seks år er 116 overgrepssaker meldt inn til Statens helstilsyn. 51 av de innmeldte er leger. (...)

– Etablerer seksuelle forbindelser
Også tre av fire innmeldte helsearbeidere mister autorisasjonen etter å ha begått overgrep. Størst er problemet innen psykiatri og rusomsorg.

Etablering av seksuelle forbindelser til pasienter er den nest hyppigste årsaken til tilbakekalling av autorisasjonen, skriver Vårt Land. (...)

Leger kan ikke si nei til farlige pasienter
nrk.no 12.6.2011
Asgeir Sivertsen har opplevd trusler mot seg selv og familien fra pasienter.

Pasienter kan true fastlegen til å skrive ut dop. Men legen kan ikke kvitte seg med den truende pasienten. (...)

Krever regelendring
Legeforeningen bekrefter at de mottar "en rekke" henvendelser om dette fra sine medlemmer.

– Uholdbart, sier president i Legeforeningen Torunn Janbu.

Hun etterlyser at myndighetene endrer dagens regelverk, noe Legeforeningen har prøvd å få Helsedepartementet til å gjøre i åtte år.

– Vi er nødt til å få på plass et regelverk, sånn at vi vet hvordan vi skal håndtere dette, både for legen, men også for at pasienten skal ha en lege å forholde seg til fremover. (...)

US doctors are unwilling to pay more to abolish industry funded education (Amerikanske leger er uvillige til å betale mer for å droppe industrifinansiert utdannelse)
BMJ 2011; 342:d2948 (10 May)
The findings showed that both groups believed that the potential for bias rose as the proportion of financial support from drug and device manufacturers rose. Only 7% of doctors believed that there was a moderate or large potential for bias when a CME programme was funded entirely from registration fees, with no support from the industry. But when industry financed 20% of the programme nearly half (46%) of the doctors thought there was a potential for bias. The proportion of sceptical doctors rose to 80% with a 60% level of industry funding and to 86% when drug and device companies completely underwrote the CME programme.

The potential for bias declined in the eyes of doctors (33%, 57%, and 70% at the respective levels of funding) when two or more companies funded the activity. (...)

Doctors who own scanning equipment are more likely to order scans, study shows (Leger som eier eget utstyr for skanning er mer sannsynlig å rekvirere skannininger, ifølge studie)
BMJ 2011; 342:d2760 (3 May)
US doctors with a financial interest in magnetic resonance imaging (MRI) equipment, either owning or leasing it, are more likely to order scans for lower back pain than doctors who have no such stake. And those who are orthopaedic specialists are more likely to go on to order surgery, finds a new study published in Health Services Research (doi:10.1111/j.1475-6773.2011.01265.x).

The study was based on regression modelling of data from Medicare, the national health insurance programme for people 65 or older, for the period 1998 to 2005. Around 2.8 million visits to doctors over that period were for non-specific lower back pain, and the study sampled about a quarter of those files.

The condition was chosen because there is a wide variety of treatment options and no consensus on how to evaluate or treat it, said Jacqueline Baras Shreibati, lead author of the study and a professor at Stanford University School of Medicine. An estimated $80bn (£48bn; €54bn) a year is spent in the United States on spine related conditions. (...)

Sykehus stolte ikke på egen lege - likevel fikk han jobbe i 12 år
nrk.no 19.4.2011
Til tross for at St. Olavs hospital mente at legen gjorde jobben sin på en uforsvarlig måte, fikk han fortsette i jobben i 12 år.

En patolog ved St. Olavs hospital ble kontrollert av ledelsen i 12 år fordi sykehuset var redd for at han utgjorde en fare for pasientene.

– Han oppførte seg på en sånn måte i arbeidssituasjonen at vi veldig tidlig begynte å kontrollere, sier klinikksjef ved Laboratoriemedisinsk klinikk, Trond Jacobsen til NRK.no.

Kolleger måtte dobbeltsjekke jobben han gjorde, men først da han sa opp jobben i oktober i fjor varslet sykehuset fra til helsemyndighetene. (...)

Bättre läkarkoll för att stoppa pillermissbruk
sverigesradio.se 18.4.2011
För att hindra langning och missbruk av starka läkemedel vill regeringens utredare ha ett register så att läkare kan ha koll på hur mycket läkemedel patienter får ut.

I dag skrivs det ut för mycket beroendeframkallande piller, tycker utredaren. Piller som ibland hamnar hos langare och säljs vidare.

– Man behöver inte ett recept. Man kan antingen köpa av vanliga personer som får ut med recept eller så kan man gå till personer som betalar läkare för att få ett recept, berättar Thomas, som vi kallar honom.

Han är en langare som säljer Tradolan, och som köper pillren av läkare och patienter.

– Det är stora pengar, men jag har mycket utgifter. Jag måste ta hand om familjen så mycket pengar försvinner där. Så jag tjänar nästan ingenting för det går allting till räkningar och sådant, säger Thomas.

Han har langat sedan 2008, det var då han upptäckte att det fanns folk som ville ha Tradolan och i dag är det så han försörjer sig.

– Jag får tag i mina genom en person som fixar dem. De betalar läkare plus de har ju familjemedlemmar som är sjuka, som de får ut det så, säger han.

Men det här vill regeringens missbruksutredare Gerhard Larsson stoppa genom att göra det möjligt för läkare att kolla hur mycket andra läkare skrivit ut till en patient.

– Meningen är då att läkemedelsregistret ska utvecklas så att man ska få en feedback från registret när man går till en annan läkare om vederbörande har haft motsvarande tablett från ett annat ställe om man inte säger det själv, så att man inte blir dubbelförskriven. (...)

Ny sjef for autorisasjonskontor
e24.no 16.4.2011
Anne Herseth overtar som direktør i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

Herseth er utdannet sykepleier og har bakgrunn som helse- og sykehusbyråd i Oslo for Høyre.

- Anne Herseth er en dyktig leder med bred erfaring fra offentlig og privat virksomhet. Vi har lett etter en erfaren og robust leder med stor ryddighet, leveringsdyktighet og evne til å se og videreutvikle sine medarbeidere, sier konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog.

Herseth tiltrer i stillingen 18. mai. Jørgen Holmboe har vært fungerende direktør etter at tidligere direktør Per Haugum gikk over i jobb i Helsedirektoratet.

Haugum valgte samme dag som det ble kjent at administrasjonssjef for SAFH, Liv Løberg hadde jukset med CV og vitnemål, å gi opplysninger om eget økonomisk rot på 90-tallet til Helsedirektøren. (...)

LES OGSÅ: Tiet om økonomisk rot (...)

CV-jukset: Kan bli avkrevd 3,5 millioner
vg.no 14.4.2011
Liv Løberg tiltalt for bedrageri og falsk forklarig.

CV-jukser Liv Løberg (61) risikerer å måtte betale tilbake 3,5 millioner kroner som påtalemyndigheten mener hun har fått for mye i lønn. (...)

Tirsdag ble tiltalen forkynt for den tidligere administrasjonssjefen i Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell:

I tillegg til at påtalemyndigheten tar forbehold om inndragning av straffbart utbytte, er 61-åringen tiltalt for bedrageri, dokumentforfalskning og falsk forklaring for offentlig myndighet. (...)

Advokat Erling O. Lyngtveit har overtatt som forsvarer for Liv Løberg, etter advokat Tom A. Næss. Han ble engasjert da Løberg etter VGs avsløringer valgte å legge kortene på bordet. Til VG sier Lyngtveit:

- Jeg drar kjensel på beløpet fra saksdokumentene, men i hvilken utstrekning dette blir fulgt opp av påtalemyndigheten nå, tør jeg ikke ha noen formening om. (...)

– Utenlandske leger kan sette norske pasienter i fare
nrk.no 12.4.2011
Video: Ansatte ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har skrevet brev til ledelsen om dårlig personalpolitikk og arbeidsmiljø.

Norske pasienter risikerer å møte helsepersonell fra utlandet som ikke kan jobben sin. Det mener en ansatt ved Statens autorisasjonskontor (SAFH), som gir seg selv status som varsler.

Krisen fortsetter ved kontoret som godkjenner helsepersonell i Norge.

For snart et år siden måtte ledelsen ved SAFH gå, mens en rapport viste at pasientsikkerheten i flere tilfeller var dårlig. Helseministeren lovet opprydning og en bred, ekstern gjennomgang. (...)

Har hatt 53 leger på fire år
rb.no 12.4.2011
NANNESTAD:– Legene driter i hvordan det går med pasienten etter at de forlater kontoret, sier tidligere ambulansesjef Jan Skåring. Siden 2007 har han hatt 53 leger. (...)

Vil ikke at leger skal bedømmes
aftenposten.no 6.4.2011
Regjeringen kritisk til frislipp

Alle partier vil at pasientene skal få bedre informasjon om kvaliteten på sykehus og leger, men Regjeringen vil ikke at pasientene fritt og åpent skal gi karakterer til legene.

I et åpent møte i Stortinget i går var alle de politiske partiene skjønt enige i at informasjonen som i dag er tilgjengelig for pasientene om kvaliteten på sykehus og leger, er nesten ikke-eksisterende. Teknologirådet lanserte i går to forslag for å bøte på problemene: innføre en rekke objektive kvalitetsindikatorer samt åpne opp for at tilbakemeldinger fra pasienter blir offentliggjort, men der navn og krenkelser fjernes. Opposisjonspartiene støtter forslagene, mens regjeringspartiene er skeptisk til frislipp av pasientenes opplevelse av behandlingen. (...)

På jobb i 26 timer
nrk.no 12.3.2011
– Kaffe er godt å ha når Bjørnar Hassel er i gang med sin 26-timersvakt. (...)

Fra sju om morgenen onsdag til ni om morgenen torsdag skal legen Bjørn Hassel spasere, løpe og sparksykle seg gjennom de hvite gangene på nevrokirurgisk avdeling.

– Man må passe på at man sover godt natta i forveien, og smøre noen alvorlig store matpakker, sier Hassel, som møter NRK Ukeslutt på begynnelsen av vakta si. (...)

– På tide at fagforeningene slipper sitt kollektive grep
Leger har forhandla fram unntak fra arbeidsmiljøloven, som gjør at de kan jobbe lange vakter. Mange sykepleiere vil det samme. Arbeidsgiverforeningen Spekter har tatt til orde for at sykepleiere skal få jobbe 12-timersvakter.

– Både lokførere og leger jobber mer mye enn 7 timer de vaktene. De aller fleste klarer selv å vurdere selv hvor lenge de vil jobbe. Jeg tror det er på tide at fagforeningene slipper sitt kollektive grep, sa Anne-Kari Bratten, viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter i en debatt i Her og Nå tidligere denne uka. (...)

Leger vil nedprioritere røykere
nrk.no 7.3.2011
Skal livsstilen din ha betydning for behandlingen du får i helsevesenet?

De som ikke hører på helseråd bør prioriteres lavere enn andre, svarer mange leger i en ny undersøkelse.

- Det ser ut som at de er særlig opptatt av røyking, drikkevaner og i mindre grad overvekt, sier Eli Feiring.

Hun er førsteamanuensis i helsepolitikk ved Universitetet i Oslo (UiO) og en av forskerne bak undersøkelsen, som er utført av Legeforeningens forskningsinstitutt og UiO. (...)

– Lege ble skviset ut fordi hun ikke ville jobbe mer enn 80 timer i uken
nrk.no 18.2.2011
Hege Gjessing kjenner som leder for Yngre Leders Forening, til flere tilfeller der leger må jobbe langt mer enn tillatt.

– Arbeidsmiljøet i det offentlige helsevesenet er ikke akkurat på topp, sier Gjessing til NRK.no.

Gratis overtidsjobbing og brudd på hvor lenge legene kan jobbe, er ikke fremmede problemer for YLF-lederen.

I går fortalte NRK om den ulovlige driften av Ammerudlunden, som hører til en av de største private sykehjemskjedene i landet, Adecco Helse. Der har de ansatte jobbet 84 timer i uken uten overtidsbetaling. (...)

Alle har krav på én fast lege på sykehuset
aftenposten.no 5.2.2011
Fastlege på sykehus. Gjennom to år med tøff kreftbehandling møtte Per Fugelli 37 forskjellige leger.

Medisinprofessoren sier at pasientene må få sin egen fastlege på sykehusene

Ikke etterlevd. Helsedirektør Bjørn Inge Larsen bekrefter at en slik ordning har vært påbudt i 10 år, men at den ikke er etterlevd. Nå støtter han et forslag om å oppheve ordningen.

Pasienten mister tryggheten
– Det er ikke vanskelig å se Per Fugellis poenger. Vårt mål er at pasientene skal treffe færrest mulig leger på sin vei gjennom sykehusene. Det sier Erik Carlsen. Han har flere år bak seg som leder ved gastrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. I dag har han tittel som fagdirektør. Han kjenner seg godt igjen i Per Fugellis historie. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

Full lege kjørte og jobbet
aftenposten.no 2.2.2011
Først promillekjørte legen til jobben og ble oppsøkt av politiet. Selv om blåseprøven viste nesten tre i promille, fortsatte legen å behandle pasienter.

Statens helsetilsyn har nå suspendert legens autorisasjon.

- Vi mener legen er til fare for pasientsikkerheten. Autorisasjonen hans er suspendert fordi vi mener det er sannsynlig at han vil bli fratatt autorisasjonen etter at tilsynssaken mot ham er avsluttet, sier Bjørn Jamtli, fungerende fagsjef for tilsynssaker i Statens helsetilsyn, til Adresseavisen.

I en promillesak i Sør-Trøndelag tingrett nylig, avga legen en uforbeholden tilståelse. På grunn av sin helsesituasjon og en påbegynt rehabilitering, slapp han imidlertid unna med samfunnstraff. (...)

- Fastlegene er «understyrte»
vg.no 27.1.2011
En ny undersøkelse viser at samarbeidet mellom fastlegene og helseledelsen i kommunene svikter.

Undersøkelsen er gjennomført av SINTEF på oppdrag av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Den bygger på intervjuer med 188 kommuneoverleger og 185 ledende helseadministratorer i kommunene, skriver Kommunal Rapport.

Konklusjonen er at fastlegene i dag er «understyrt» og at kommunene må styre fastlegene mer og integrere dem i et helhetlig helse- og omsorgstilbud. Det er avgjørende for at kommunene skal kunne løse sine nye oppgaver i samhandlingsreformen. (...)

Doctor who received £1.2m from patient’s estate is struck off (Lege som mottok 1,2 millioner pund fra pasient har mistet legebevillingen)
BMJ 2011; 342:d335 (19 January)
A psychiatrist who accepted £1.2m (€1.4m; $1.9m) from the estate of a vulnerable patient has been struck off by the General Medical Council for behaviour that “would appal other medical practitioners and shake the confidence of the public in the profession.”

Peter Rowan, 62, a private practitioner in Harley Street, central London, prescribed “excessive amounts” of benzodiazepines to Patricia May, a former actor who had had anorexia for more than 30 years when she died, aged 66, in 2003 after a fall at her home.

A GMC fitness to practise panel found that his prescribing practices risked her becoming dependent on the treatment and becoming vulnerable to dizziness, which could cause falls and fractures, given that she had osteoporosis. Dr Rowan is not blamed for her death, which an inquest found was caused by respiratory disease. (...)

Lege arvet milliongård fra pasient
nrk.no 18.1.2011
Et lege-ektepar må møte i retten etter at de fikk testamentert en gård fra en avdød pasient. Lege Reidar Gjøtterud var både behandlende lege og hjelpeverge for avdøde.

Arven er et attraktivt gårdsbruk i Høydalsmo i Telemark, og slektninger krever at testamentet blir kjent ugyldig.

Legens advokat, Bjørn Dyrland, mener arven ikke er i strid med Helsepersonellloven.

– Helsepersonelloven har noen regler om at man bør unngå denne type testamentering, men denne bestemmelsen er ikke absolutt. Den åpner også for det unntaket om at gaven er motivert ut i fra andre motiver enn den profesjonelle, som er tilfelle her, sier han til NRK.no. (...)

Én av fire vil at legen bryter taushetsplikten
aftenposten.no 26.11.2010
Vi kan gentestes for flere alvorlige sykdommer, men legen kan ikke røpe når det er alvorlig sykdom i familien. I andre land lemper man på taushetpslikten i alvorlige tilfeller.

Medisinsk utvikling fører til at vi kan oppdage stadig mer om egen helse. Vi kan testes for arvelig høyt kolesterol eller om vi er bærere av et kreftgen. Opplysningene kan få konsekvenser for andre i familien.

I dag «eier» pasienten opplysningen, og kan ikke tvinges til å informere søsken eller barn som også kan ha arvet de samme «syke» genene. (...)

Doktoren svarer
morgenbladet.no 5.11.2010
Det var en gang – en empatisk lege. (...)

Måtte vente én måned på legetime
nettavisen.no 27.7.2010
Stortingsrepresentanten skulle bestille time hos fastlegen sin da han fikk sjokkbeskjeden.

– Legers empati forsvinner i løpet av deres utdannelse, mener du. Det var sterke ord?

– Ja, men det er sant. Pasienter og pårørende tenker at empati er viktig, og også leger, dersom de blir spurt. Men empatiutviklingen viser seg å gå nedover eller stagnere i løpet av medisinstudiet og i starten av karrieren, noe som er urovekkende. I pasientklager er det gjerne empati og kommunikasjon som blir etterspurt. (...)

Tas til høyere hold
Stortingsrepresentanten vil nå ta saken opp med Helseministeren når Stortinget samles igjen etter sommeren.

- Vi må se på hva slags tidsfrister pasientene kan forholde seg til og om fastlegene rett og slett har for mange pasienter.

Asmyhr mener det er viktig at folk sier ifra dersom de opplever ventetiden som et problem.

- Hvis dette er en trend over hele Romerike, så vil jeg at folk sier ifra slik at vi som ansvarlig myndighet kan forfølge det. (...)

Doctors often don't report impaired colleagues (Leger rapporterer ofte ikke dårlig fungerende kolleger)
reuters.com 13.7.2010
(Reuters Health) - One out of three doctors didn't report colleagues they believed were "impaired or incompetent" to authorities, a survey released today found. Slightly more -- 36 percent -- didn't completely agree that it was their responsibility to report these colleagues in every case.

The definition of impaired or incompetent can range from doctors with drug addictions to those that aren't up-to-date on the best way of treating some conditions.

The American Medical Association (AMA) has a policy stating that doctors are ethically bound to report colleagues they believe are unfit to practice.
"I think there's no excuse for less than 100 percent of physicians holding true to our professional ideals," Dr. Matthew Wynia, director of the AMA's Institute for Ethics, told Reuters Health. "Reporting an impaired or incompetent colleague is very clear cut. It's a professional obligation." (...)

Legene sliter med å vurdere eldre bilførere
vg.no 2.7.2010
Mange norske leger synes det er vanskelig å avgjøre om eldre pasienter er skikket til å kjøre bil. Samtidig antas det at 20-30 prosent av de 700.000 nordmennene som har demens, fortsatt har sertifikat. (...)

Legevakten er uorganisert
uib.no 25.5.2010
Legevaktlegen varsles kun i halvparten av tilfellene av alvorlige sykdom og skade. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten bryter forskriften om akuttmedisinske tjenester.

Norske kommuner er forpliktet til å tilby legevakt for å ta seg av innbyggerne i kommunen. I storbyer har legevakten gjerne et eget bygg som pasienten kan oppsøke, eller blir kjørt til i akutte situasjoner.

I distriktene er det annerledes. Etter kontortid, må innbyggerne ofte ringe på forhånd for å treffe legevakten. I akutte situasjoner kan de ikke regne med å se en lege før de er på sykehus, flere timer unna.

Legevakten blir imidlertid kun varslet i halvparten av de alvorlige tilfellene.

– Legene er tross alt flinkere enn ambulansepersonalet til å vurdere sykdom og skade. I ytterste konsekvens kan det være snakk om liv og død. Men en lege kan også forhindre unødvendig transport og unødvendige sykehusinnleggelser flere mil unna, sier forsker Erik Zakariassen, ved Institutt for samfunnsmedisin. (...)

Tror ikke doktoren holder tett
nrk.no 26.5.2010
Tilliten til at helsevesenet og Nav klarer å overholde taushetsplikten om folks helseopplysninger er svekket.

For tre år siden var det 30 prosent som hadde stor tiltro til at helsevesenet klarer å bevare taushet om helseopplysninger. I en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Den norske legeforening, er det ni prosent færre som har full tillit til at helseopplysninger ikke kommer på avveie. (...)

Positivt engasjement
Hun mener undersøkelsen viser at mange er interesserte i hvordan helseopplysninger blir håndtert, og at dette på mange måter er et positivt engasjement i befolkningen. Tilliten til at Nav skal håndtere taushetsbelagte helseopplysninger på en god måte har falt enda mer enn for helsevesenet. Her er det 10 prosent som nå har stor tillit, mot 19 prosent for tre år siden. Hver sjette spurte (17 prosent) har enten ganske liten tiltro, eller svært liten tiltro til Nav. (...)

Sjokkert over tabbeleger i jobb
nrk.no 23.5.2010
Norske helsepolitikere er sjokkert over at leger som stadig begår grove feil kan få jobb i andre land i Norden.

Dagsrevyen fortalte i går om den danske legen Johanne Krogh, som kostet staten over 10 millioner kroner i pasienterstatninger.

Hun mistet retten til å operere i Norge, men da NRK sjekket hvor hun nå befant seg, fant de henne ved et sykehus i Sverige. (...)

Legers innvirkning på sosiale ulikheter i helse
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1012 (20.5.2010)
Sosiale ulikheter i helse er et betydelig problem. Skal vi gjøre noe med dem, bør vi behandle like medisinske tilstander ulikt, dvs. prioritere pasientene med minst ressurser

Hvordan klinikere forholder seg til pasientenes sosioøkonomiske status, er et viktig spørsmål som hittil er lite belyst empirisk. Derfor er artikkelen til Berit Bringedal & Kristine Bærøe i dette nummer av Tidsskriftet hjertelig velkommen (1). De gjengir ikke bare en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg leger, men diskuterer også viktige etiske sider ved dette spørsmålet. (...)

Hvordan har legen det – egentlig?
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1004 (20.5.2010)
Leger opplever større grad av stress og utbrenthet i de første årene av karrieren enn andre arbeidstakere. Den overdrevent samvittighetsfulle legen er mest utsatt. (...)

Interruptions Lead to Cutting Corners in ED
medpagetoday.com 13.5.2010
Busy clinicians in the emergency department reduce the time they spend on clinical tasks when interrupted, working faster and possibly cutting corners, a prospective observational study found. (...)

However, when the effect of interruptions was adjusted for length-biased sampling (the longer it takes to complete a task, the greater the chance of that task being interrupted), the time on task was consistently shorter, regardless of the hourly interruption rate, the researchers reported online in Quality and Safety in Health Care.

Experimental work has shown that interruptions can result in lapses in memory, attention, and perception. They also contribute to cognitive load, increase stress, and can interfere with decision-making performance.

Hospitals have been described as high interruption environments, which are a potential source of clinical errors such as failing to complete or initiate tasks.

"Our own research has demonstrated that interruptions to hospital nurses significantly increase the rate and severity of medication administration errors," the researchers said (See Interruptions Risk Medication Errors by Nurses). (...)

Skjerper meldereglene for leger
vg.no 10.5.2010
VG Nett) Ingen leger er noen gang straffet for å ikke ha varslet om barnemishandling. Nå strammer justisminister Knut Storberget (Ap) inn reglene.

Storberget vil nå fjerne enhver tvil om at avvergingsplikten går foran taushetsplikten. Dersom det er så mye som en mistanke om at et barn blir mishandlet skal legene melde fra - selv om de ikke er helt sikre. Nå skal reglene skjerpes.

- Problemet med taushetsplikten er ikke loven i seg selv, men at flere har skjøvet den foran seg som unnskyldning for å ikke si noe. Når vi ser at noen fikler med en bil, så ringer vi politiet. Men ser vi en unge som blir tatt i for hardt av foreldrene sine, så nøler vi. Jeg er sånn selv, sier Storberget til VG Nett.

Endringene i straffeloven innebærer også at man kan bli straffeforfulgt dersom man medvirker til at andre ikke melder fra om mishandling i nære relasjoner. (...)

- Som lege har jeg aldri kjent slik avmaktsfølelse før
aftenposten.no 22.3.2010
Les brevet fra tvangsutsendte Fathia Ahmed Omars lege. (...)

De fysiske funn på Fathia og den historie hun presenterte, var av såpass grusom karakter at jeg omgående kontaktet helsevernsetaten i Bergen kommune, gynækologisk avdeling på Haukeland sykehus og Senter for krisepsykologi.

Tanken om at de plutselig skulle transporteres bort fra den igangværende behandling, streifet meg aldri. - Fastlege i Arna, Ulf Grue Hørlyk. (...)

Møt forberedt til legen
nhi.no 19.3.2010
Når en timeavtale hos legen varer i knappe 12-20 minutter, er det viktig å møte forberedt.

En vanlig time på et norsk legekontor varer ikke lenger enn i 12-20 minutter. Da er det om å gjøre å få mest mulig ut av den tiden du har til rådighet. For å få et best mulig utbytte av disse korte minuttene, lønner det seg å bruke litt tid på å forberede seg til timen. (...)

Lege snikfotograferte kvinner
nrk.no 19.3.2010
(...) Nå har Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot den tidligere vikarlegen ved Sunndal legesenter for snikfotografering av 49 kvinner som var til underlivsundersøkelse.

Det er riksadvokat Tor-Aksel Busch som har gitt ordre om å ta ut tiltale etter at statsadvokaten henla saka i fjor sommer. (...)

Svak legeetikk
aftenposten.no 18.3.2010
Det er forstemmende at 37 Østfoldleger ikke får godkjent sin forskrivningspraksis av vanedannede legemidler av Helsetilsynet. Det tyder på et lemfeldig forhold til reseptblokken som ikke er forenlig med god legeetikk. Østfold har i en årrekke tronet øverst på statistikken over bruk av slike legemidler, uten at det finnes gode medisinske grunner for det. (...)

- Er ikke sykere
aftenposten.no 16.3.2010
Årsaken til at Østfolds innbyggere bruker så mye medikamenter, er ikke at de er sykere, forteller psykiater Arild Schillinger ved stfoldklinikken.

Schillinger jobber med å holde kurs og lære opp leger i Østfold når det gjelder hvordan de kan sørge for riktig forskrivning av vanedannende medikamenter, og hvordan de kan trappe ned for pasienter som har et overforbruk.

– Dessverre har vi ikke sett så mye effekt av disse opplæringstiltakene for legene. Forhåpentlig vil tilsynene som nå ender i advarsler og autorisasjonstap i større grad skremme legene fra den rause forskrivningspraksisen de bedriver, sier han.

Schillinger mener hovedårsaken til at Østfolds befolkning stadig ligger på pilletoppen er at legene skriver ut for mye. (...)

- Helsepersonell tør ikke varsle om feil
aftenposten.no 11.3.2010
Sykehusene har etter spesialisthelsetjenesteloven plikt til å melde fra til helsemyndighetene om hendelser som førte, eller kunne ført til alvorlig skade på pasientene. I 2008 mottok Helsetilsynet rundt 2000 slike meldinger.

Men mørketallene er store. Ferske beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helse-tjensten (Kunnskapssenteret) viser at det er grunn til å stille spørsmål ved rundt 7000 - eller nesten 44 prosent - av de rundt 16.000 dødsfallene som skjer på norske sykehus hvert år. Tidligere anslag har operert med tall på 3000-5000 dødsfall. (...)

Legen som balansekunstner
Anne Hafstad - Kommentator
aftenposten.no 1.3.2010
Forholdet mellom lege og pasient baserer seg på tillit. Den kan bli utfordret hvis legene presses til å tenke for mye samfunnsøkonomi.

I den nye Inkluderende Arbeidsliv-avtalen legges det mer vekt på legens rolle enn tidligere. Det skal satses på tiltak som kan fremme aktivitet og nærvær på arbeidsplassen. Det er klokt. Gradert sykemelding, bedre tilrettelegging for den sykmeldte og nye veiledere for legene er sentrale virkemidler. Samtidig skal det innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til den enkelte lege på vedkommendes sykmeldingspraksis. (...)

Skavlans sykelønnsutspill ga pasientflukt
vg.no 22.2.2010
Flere har byttet fastlege etter at den populære legen kastet seg inn i sykelønnsdebatten i fjor.

«Vi må tåle at livet går oss litt imot uten at vi skal ha kur, terapi og trygd med én gang. Alle er selvsagt ikke enige i det, og noen av pasientene mine har nå byttet lege.» (...)

Doctor Training Aided by Drug Industry Cash (Legeutdannelse betalt av legemiddelindustien)
nytimes.com 22.2.2010
More than half of the nation’s medical residency programs to train doctors in internal medicine accepted financial support from the drug industry, even though three-fourths of the programs’ directors said accepting the aid was “not desirable,” a survey found.

At issue are potential conflicts of interest as the residency programs accept drug company support to help train tens of thousands of new doctors at a point in their careers when they are beginning to prescribe drugs, according to the survey report.

The article was published Monday in the Web version of The Archives of Internal Medicine. “Program directors are aware of the problem, but right now they don’t have the funds to be free,” Dr. Joanne M. Conroy, chief health care officer of the Association of American Medical Colleges, who was not involved in the survey, but had seen the report. (...)

(Anm: Pharmaceutical Industry Support and Residency Education. Arch Intern Med. 2010;170(4):356-362 (February 22).)

Helsedepartementet varsler full gjennomgang
nrk.no 21.2.2010
Helsedepartementet varsler full gjennomgang etter at de ble klar over at så mange utenlandske leger med alvorlige advarsler mot seg, så enkelt får jobb i Norge.

Lørdag fortalte NRK om flere utenlandske leger som har fått advarsler og anmerkninger i andre land, men som likevel fikk jobb ved norske sykehus fordi arbeidsgiver ikke fikk opplysninger om bakgrunnen deres.

En av legene, Rafik Abu-Ramadan, ble i 2008 ansatt i Hammerfest kommune, uten at arbeidsgiver visste at Abu-Ramadan hadde fått over 20 anmerkninger og fire advarsler av svenske helsemyndigheter. (...)

Tabbeleger får jobb i Norge
nrk.no 20.2.2010
Utenlandske leger som har gjort alvorlige feil, får likevel jobb i Norge. Det skjer fordi tabbene som gjøres i andre land, ikke blir registret i et felles register. (...)

Vermont Attorney General Wants Drug Makers to Disclose Free Samples
pharmpro.com (5.2.2010)
MONTPELIER, Vt. (AP) — The state of Vermont, which last year enacted a law banning drug companies from providing free lunches to doctors, now may go a step further by requiring the companies to disclose the free drug samples they give to physicians.

If the state enacts the requirement, it would be the first to do so.

Attorney General William Sorrell, who recommended in a recent report that the drug companies be required to disclose what it gives to doctors and other providers, is to testify before lawmakers at a hearing Friday in the Statehouse. (...)

Sjekk hvor legene skriver ut flest sykmeldinger
vg.no 5.2.2010
(VG Nett) For hver gang en lege i fiskeværet Bø sykmelder én pasient har legene i Røyken kommune i Buskerud allerede sykmeldt åtte personer.

Det er store forskjeller blant fastlegene i Norge på hvor ofte de skriver ut sykmeldinger.

Nav vil ikke gi ut tall på hvor mange sykmeldinger hver enkelt lege skriver ut i Norge. Men VG Nett har fått tilgang til tall på alle kommuner i Norge der det er mer enn fire leger. (...)

Sjekker legene
na24.no 27.1.2010
Konkurransetilsynet setter fastlegeordningen under lupen. (...)

Sjekket fysioterapeuter - neste er fastleger
Konkurransetilsynet har allerede gjennomgått ordningen for privatpraktiserende fysioterapeuter. I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2009 pekte tilsynet på en rekke uheldige konkurransemessige sider ved ordningen. Tilsynet gjorde samtidig oppmerksom på at noen av de uheldige forholdene som ble påpekt, også kan gjelde lignende ordninger for andre privatpraktiserende grupper av helsepersonell. (...)

- Porten er åpen
dn.no 12.1.2010
95 prosent av pasienter som ber om sykemelding får det, sier forsker Benedicte Carlsen.

Norske leger har fått mye kjeft i debatten om sykefraværet som nå utspiller seg både i media og på den politiske arena.

Legene skal fungere som portvoktere, der de må vurdere hvem som skal "slippe inn" inn og få sykmelding, og hvem som ikke får.

Sannheten er at nesten alle som vil, får. Hele 95 prosent av pasientene til fastlegene forsker Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret har intervjuet, får sykmelding dersom de spør om det. (...)

Leger utdannet i Norge tjener mest
dagbladet.no 11.1.2010
(...) Mens realinntekten for mannlige leger med norsk utdanning lå på 911.000 i gjennomsnitt i perioden 1993-2006, tjente de mannlige legene med utenlandsk utdanning 870.000. Kvinnelige legers inntekt var i gjennomsnitt på 654.000 kroner.

- Forskjellen er liten ved jobbstart, men øker fra cirka 35 års alder og fortsetter utover til yrkesslutt. De med norsk utdanning tjener mer gjennom sitt yrkesløp. Årsakene til dette kan være mange, men er vanskelig å analysere ut fra mine data, sier Fjeldvig til forskning.no.(...)

Populære fastleger bremser mest
aftenposten.no 29.12.2009
I 2004 gikk sykefraværet ned 20 prosent etter at legene ble bedt om å stramme inn bruken av full sykmelding. Leger med fulle pasientlister fikk ned fraværet mest.

Før jul gikk fastlege Jørgen Skavlan ut i Aftenposten og mente at legene må våge å bli strengere mot pasienter som ønsker full sykmelding. Nå får han støtte fra forskeren som har evaluert det eneste tiltaket som har fått ned sykefraværet i nyere tid: Sykmeldingsreformen fra juli 2004. (...)

Legeforeningen om sykefraværet:
Legene bør tenke nytt
nrk.no 29.12.2009
Legene bør holde tilbake på langtidssykemeldingene og bli flinkere til å tilrettelegge sykemeldingene i forhold til arbeidsplassen, mener legeforeningen. (...)

– Legene er for snille
nrk.no 23.12.2009
Lege Jørgen Skavlan mener leger må våge å si nei til pasienter som vil sykmeldes. Han mener legene har gått altfor langt i å lytte til pasientene. (...)

Lege fikk jobb etter overgrepsanklager
aftenposten.no 22.12.2009
Mens politiet etterforsket legen for fire tilfeller av seksuelle overgrep, fikk han fastlegeavtale med Bergen kommune.

– Dette er en svært alvorlig sak, og det er relevant å spørre hvordan det henger sammen at mannen fikk fortsette å jobbe som lege etter at han ble anmeldt for seksuelle overgrep, sier Rune Tjøsvoll, seniorrådgiver i Helsetilsynet i Hordaland til Bergens Tidende. (...)

Medisinliste – plakat til venterom
legemiddelverket.no 27.11.2009
”Be fastlegen skrive ut liste over dine faste medisiner”. Dette er oppfordringen fra Statens legemiddelverk og Den norske legeforening på en venteromsplakat som nå sendes ut til fastleger, spesialister og sykehus. (...)

Fastlegen kan få ned sykefraværet
tv2nyhetene.no 23.11.2009
Fastlegen har nøkkelen til å få ned sykefraværet, mener forsker Simen Markussen ved Frisch-senteret

Forskeren mener økt bruk av gradert sykemelding og at man endrer måten fastlegen blir betalt på er en mulig løsning. (...)

Forskning har vist at fastleger med få pasienter skriver ut flest sykemeldinger. Det kan ha sammenheng med at legene i dag får betalt per pasient.

Markussen mener derfor fastlegene må gjøres mindre avhengig av pasientinntekter. Da vil fastlegenes rolle styrkes i møte med pasienter som ber om sykemelding.

– Jeg tror ikke det er slik at legene i møte med den enkelte pasient gir etter hvis pasienten truer med å bytte fastlege. (...)

Gir fastleger deler av skylden for høyt sykefravær
tv2nyhetene.no 20.11.2009
Fastleger er for raske med å sykemelde. Det er årsaken til det høye sykefraværet i arbeidslivet, mener personalsjefen i Oslo kommune.

– Det er veldig enkelt å skrive ut en 14 dagers sykemelding, sier avdelingssjef i sykehjemsetaten i Oslo kommune Randi Mogård.

Hun reagerer på at fastleger ofte unnlater for ofte å gi en vurdering av hva den sykmeldte faktisk kan gjøre i jobben. (...)

Heavy Patients Get Little Respect From Doctors
healthday.com 23.10.2009
Study finding shows doctors have to realize obesity is a disease, expert says

FRIDAY, Oct. 23 (HealthDay News) -- Mirroring a societal stigma against the obese, Johns Hopkins researchers report that doctors appear to have less respect for their heavy patients.

"Society, in general, has negative attitudes towards patients with obesity and physicians may be mimicking what is found in society," said lead researcher Dr. Mary Margaret Huizinga, an assistant professor of general internal medicine at Hopkins.

"Obesity bias has been increasing in society, even while race and gender bias has been decreasing," she added. (...)

Putin criticises drug companies for paying doctors to prescribe their drugs (Putin kritiserer legemiddelfirmaer for betale leger for å forskrive sine legemidler)
BMJ 2009;339:b4200 (16 October)
Russia’s prime minister, Vladimir Putin, has criticised drug companies for allegedly paying health professionals to prescribe their products, a practice that he describes as "impossible to tolerate."

He made his remarks at a meeting of drug manufacturers in Zelenograd, at which companies discussed the industry’s development strategy up to 2020. (...)

Dobbelt så mange innvandrerleger i distriktene
vg.no 17.10.2009
I norske utkantkommuner er det dobbelt så mange innvandrerleger som i de sentrale kommunene.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 35,5 prosent av fastlegene i de minst sentrale kommunene er innvandrere, melder Nationen. Det er dobbelt så mange som i sentrale kommuner, hvor andelen ligger på 16,6 prosent. (...)

Hver femte fastlege er innvandrer
dn.no 14.10.2009
To av ti fastleger i Norge er innvandrere, og godt over halvparten av disse legene er født i EU-/EØS-området, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Innvandrere utgjør en større andel av fastlegene i de minst sentrale kommunene, og de har ikke like ofte fulle pasientlister som andre leger. (...)

Lege fikk 100.000 i bot for fyllekjøring
na24.no 9.10.2009
Slipper fengsel, men får en solid bot. (...)

Betinget fengsel
I utgangspunktet skal promillekjøring med over 1,5 i promille gi fengsel.

Likevel endte Trondheim tingrett opp med å gi legen kun en solid bot. I tillegg til å betale ut 100.000 kroner, får legen 25 dagers betinget fengsel og tap av førerretten i to år. Legen tjener 80.000 kroner i måneden. (...)

Leger nekter å sette influensavaksine
tv2nyhetene.no 7.10.2009
Leger i Molde vil nekte å sette årets influensavaksine. Årsaken er at det er satt et pristak på 50 kroner per vaksine.

Legene sier at de vil tape penger på dette, og vil derfor sende vaksinen i retur, skriver Romsdals Budstikke.

Helsesjef Henning Fosse bekrefter overfor avisen at han har fått tilbakemelding fra flere legekontor i kommunen om at de ikke vil gjennomføre vaksineringen. (...)

Første gang i Norge:
Fastlege får sparken
nrk.no 2.10.2009
Stavanger kommune mener at Sven Henrik Kiserud har "vesentlig misligholdt" fastlegeavtalen. Helsetilsynet frykter saken kan svekke tilliten til fastlegesystemet. (...)

Høy dødelighet etter forgiftning
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1836 (24.9.2009)
Dødeligheten blant pasienter som har forgiftet seg selv er høy i 20-årsperioden etter forgiftningen. Likevel utskrives én av fem uten tilbud om videre oppfølging. (...)

De fleste selvpåførte forgiftninger skyldes enten rusmisbruk (overdose) eller selvmordsforsøk. (...)

Kvaliteten på henvisninger fra fastleger til medisinsk poliklinikk
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1868-9 (24.9.2009)
Bakgrunn. Kvaliteten på henvisningene som sendes fra førstelinje- til annenlinjetjenesten er viktig for den prioritering pasienten får. (...)

Resultater. Det ble avdekket mangler ved 72 av 198 (37 %) henvisninger. De hyppigste manglene gjaldt informasjon om forundersøkelser (43 %) og opplysninger om medisinbruk (28 %).

Fortolkning. Henvisninger med tilstrekkelige opplysninger om forundersøkelser, medisinopplysninger og relevant anamnese vil trolig gi bedre prioritering og raskere og mer effektive pasientforløp i spesialisthelsetjenesten. (...)

Tired, Stressed Docs Make More Mistakes, Study Finds (Trette, stressede leger gjør flere feil, ifølge studie)
healthday.com 22.9.2009
Experts urge changes throughout medicine to reduce fatigue and distress

TUESDAY, Sept. 22 (HealthDay News) -- Fatigue isn't the only contributor to medical errors among medical residents. A new study finds that financial woes, family concerns and other elements of distress also play a major role in potentially fatal mistakes.

Fatigue and distress among doctors are known causes of medical errors, but Mayo Clinic researchers say that theirs is the first study to show how each contributes to mistakes. And they recommend that distress be considered independently of fatigue when new training guidelines are considered. (...)

(Anm: Association of Resident Fatigue and Distress With Perceived Medical Errors. JAMA. 2009;302(12):1294-1300 (September 23/30).)

Lilly Paid Doctors to Prescribe Zyprexa, Notes Show (Update2) (Lilly betalte leger for å forskrive Zyprexa, ifølge notater)
bloomberg.com 8.9.2009
Sept. 8 (Bloomberg) -- Eli Lilly & Co. paid doctors in South Carolina for participating in a speakers’ program in exchange for prescribing the antipsychotic Zyprexa, and used golf bets to get more patients on the drug, according to notes by sales representatives.

During a golf game, one doctor agreed to start new patients on Zyprexa for each time a sales representative parred, or put the ball in a hole within a predetermined number of strokes, according to the notes.

“I got four pars out of nine holes,” Lilly salesman Vince Sullivan said in a February 2002 note. “I said I wanted my four new patients.”

The notes were made public for the first time in a court hearing today in South Carolina in the state’s lawsuit against Lilly over Zyprexa marketing practices. State officials contend Indianapolis-based Lilly marketed the drug for unapproved uses. A trial is set to begin Sept. 14. (...)

Lilly resolved a marketing investigation over Zyprexa in January with the U.S. Justice Department, promising to pay $1.42 billion, including about $362 million to more than 30 states. South Carolina opted not to join that settlement. (...)

(Anm: Zyprexa (olanzapine). (mintankesmie.no).)

Fastlege er forsvunnet
nrk.no 18.9.2009
En av fastlegene i Stavanger sentrum er forsvunnet.

Helsesjefen arbeider intenst med å sikre 1233 personer i Stavanger tilbud om medisinsk hjelp. (...)

Helsesjefen vil ikke spekulere i hva som kan ha skjedd med legen.

- Jeg har ikke noen holdepunkter på hvor befinner seg. Derfor er det vanskelig å gå inn hvor han er og hvordan han har det. (...)

US doctors and psychologists more complicit in torture than previously thought (Amerikanske leger og psykologer mer involvert i tortur enn tidligere antatt)
BMJ 2009;339:b3599 (3 September)
The extent to which US doctors and psychologists violated human rights and betrayed the ethical standards of their professions by designing and implementing a worldwide torture programme is greater than previously thought, says a report from Physicians for Human Rights.

The report is based on analysis of a previously classified report from the inspector general of the Central Intelligence Agency (CIA) that was released at the end of August, on Barack Obama’s instructions and which provides more detail on the role of health professionals in the CIA’s torture programme, including abuses conducted against 14 detainees between September 2001 and October 2003. (...)

Aiding Torture: Health Professionals’ Ethics and Human Rights Violations Demonstrated in the May 2004 Inspector General’s Report is available from http://physiciansforhumanrights.org (...)

Storberget stengte nettjeneste
nrk.no 2.9.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) grep umiddelbart inn etter å ha blitt vist hvor lett det er å stjele andres identitet via den offentlige nettjenesten Minfastlege. (...)

Datatilsynet slakter Minfastlege
vg.no 1.9.2009 Helsedirektoratet må fikse nettjenesten Minfastlege, krever Datatilsynet. Man trenger nemlig ikke passord for å bytte fastlegen til naboen. (...)

Sender 400.000 pasienter unødvendig til sykehus
nrk.no 11.8.2009
Helsedepartementet mener fastlegene sender 400.000 pasienter unødvendig til sykehus hvert år.

Regjeringen kritiserer nå fastlegene for å sende alt for mange unødvendig til sykehuset "for sikkerhets skyld".

Burde behandles av fastlegen
Flere burde behandles av fastlegene mener helse- og omsorgsdepartementet.
- I dag er det nok for mange som sendes til sykehus fordi man ikke har kapasitet i kommunehelsetjenesten. Det er dårlig for pasienten, og det er dyrt for samfunnet, sier statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn Sundsbø.

Sundsbø mener dette også fører til lengre ventetid for pasienter i sykehuskø. (...)

Vil ta makt fra fastlegene
aftenposten.no 8.8.2009
Høyre vil det høye sykefraværet til livs – blant annet ved å tøyle fastlegene. Forslaget får støtte av Frp, men slaktes av LO og allmennlegene.

Få temaer i norsk politikk får blodet til å bruse så kraftig som sykefravær. Ved valgene i 2001 og 2005 var sykelønn og sykefravær avgjørende stridstemaer. Nå tar Høyre og Frp til orde for at det må langt kraftigere lut til.

–Hadde nordmenn vært like friske som for 30 år siden, hadde vi frigjort 50 milliarder kroner til andre oppgaver, sier nestleder i Oslo Høyre og stortingskandidat Nikolai Astrup. (...)

Helbreder deg via Wikipedia
dinside.no 31.7.2009
Leger bruker samme kilde som pasientene for medisinsk info, viser studier.

At mange av oss bruker internett for å finne helseinformasjon, er ikke noe nytt.

En undersøkelse (ekstern lenke) viser at hele 61 prosent av den voksne befolkningen i USA gjør dette, melder New Scientist.

Pasientene vil - men ikke legene

Mer forstyrrende er imidlertid denne studien fra april (ekstern lenke), som viser at nesten 50 prosent av leger oppsøker Wikipedia for medisinske opplysninger. (...)

ERFARING TELLER IKKE
klikk.no 29.7.2009
- Erfarne leger gir dårligere behandling

Mange tror at leger med lang erfaring garantert er de beste. Men det er ikke sikkert.
Forskere har nemlig vist at det motsatte kan være tilfellet.

Ifølge en undersøkelse av rapporter fra 1966 til 2004, minsker kvaliteten på behandlingen legen gir med årene.

Erfaring, ikke kvalitet
Britiske forskere har gått gjennom artikler lagt ut på den medisinske databasen MEDLINE for å komme fram til konklusjonen, publisert på Annals of Internal Medicine.

Av de 62 evalueringene de tok utgangspunkt i, viste 31 at kvaliteten på behandlingen sank i takt med antall år legen hadde vært i praksis.

Det store flertallet av leger som scorer dårligere jo mer erfaring de har, er nærmest et paradoks. (...)

En av tre strøk til eksamen i medisin
dagbladet.no 13.7.2009
- Uskyldige ofre i prøveprosjekt, sier studentleder ved Universitetet i Oslo. (...)

- Tilsynssensoren har som oppgave å se på eksamensordningen. Vedkommende vi brukte, sier eksamenen var bra, at den ble riktig avviklet og at den testet bredt over alle læringsmål, sier studiedekan Brit-Ingjerd Nesheim ved Det medisinske fakultet ved UIO. (NTB).

Legeforeningen: - Dette er svært alvorlig
vg.no 9.7.2009
(VG Nett) Den norske legeforening slår klart fast at leger ikke skal tvangsmedisinere asylsøkere ved uttransportering. (...)

Justisdepartementet har nå bedt om en redegjørelse fra Politiets utlendingsenhet (PU) etter at VG avslørte at asylsøkere er blitt tvangsdopet for å lette utsendelsen fra Norge. Dette kommer frem i flere PU-rapporter VG har tilgang på. (...)

- Hvis dette medfører riktighet, er det svært alvorlig. Leger skal ikke tvangsmedisinere for å lette uttransportering av asylsøkere. Jeg kan ikke se at dette skal være en legeoppgave, sier hun til VG Nett. (...)

Doctors vs. Doctors with IT Support—Who's Better? (Leger versus leger med IT-støtte - Hvem er best?)
commonwealthfund.org 18.6.2009
New Study Shows the Value of Health IT

The next time one of your employees goes to the hospital or clinic, it’s likely that the only computer they’ll see is the one used by the billing department to make sure their health plan picks up the tab. And what’s wrong with that, you ask? (...)

Vil ha fastleger ut på sykehjem
nrk.no 16.6.2009
Bjarne Håkon Hanssen vil ha fastlegene ut av legekontoret og inn på helsestasjoner og sykehjem. Legene frykter for fastlegeordningen og fortvilte pasienter.

– Hvis dette blir realisert er jeg mest bekymret for pasientene, og det gir pasientene selv også uttrykk for. De er bekymret for at de nå blir fjernet fra den fastlegen som de har brukt i 10 til 30 år, sier tidligere legepresident Hans Kristian Bakke, som selv har 1500 faste pasienter i Bergen. (...)

Patientformand: - Ikke nok at optage samtaler
berlingske.dk 15.6.2009
Det er fint at optage samtaler mellem vagtlæger og patienter. Men lægerne skal generelt blive bedre til at aflæse patienternes signaler, mener patientformand.

Det kan hjælpe både patienter og læger retssikkerhedsmæssigt, hvis man optager telefonsamtaler. (...)

Doctors and the Cost of Care (Leger og helsekostnadene)
EDITORIAL (Leder)
nytimes.com 13.6.2009
As the debate over health care reform unfolds, policy makers and the public need to focus more attention on doctors and the huge role they play in determining the cost of medical care — costs that are rising relentlessly.

Doctors largely decide what medical or surgical treatments are needed, whether it will be delivered in a hospital, what tests will be performed, and what drugs will be prescribed or medical devices implanted.

Der er alarmerende bevis for at mange gjør mer enn det som er medisinsk nyttig — og høster økonomiske fordeler ved å overbehandle sine pasienter. (...) (There is disturbing evidence that many do a lot more than is medically useful — and often reap financial benefits from over-treating their patients.)

Ulik lederstil på sykehusene
forskning.no 22.5.2009
Både leger og sykepleiere kan bli avdelingsledere på norske sykehus. Men de utfører lederoppgaven på ulikt vis, viser ny doktorgradsstudie. (...)

Monica Skjøld Johansen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert ledelsesmodellene på norske sykehus fra 1945 til 2003 med hovedvekt på innføringen av enhetlig ledelse i 2001.

Skjøld Johansen har gjennomført en omfattende studie av hvordan leger og sykepleiere oppfatter lederrollen, og hvordan de i praksis utøver lederoppgaven. (...)

Skjøld Johansen påpeker at studien hennes viser at det er grenser for hva politikerne kan få til ved å tre reformer ned over sterke profesjoner uten å ha dem med på laget.

Referanse:
Monica Skjøld Johansen disputerte 18. mai 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen "Mellom profesjon og reform. Om fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i norsk sykehusvesen". (...)

Institute of Medicine Calls for Doctors to Stop Taking Gifts From Drug Makers (Institute of Medicine ber leger slutte med å motta gaver fra legemiddelfirmaer)
nytimes.com 28.4.2009
WASHINGTON — In a scolding report, the nation’s most influential medical advisory group said doctors should stop taking much of the money, gifts and free drug samples they routinely accept from drug and device companies. (...)

The report, by the Institute of Medicine, part of the National Academy of Sciences, is a stinging indictment of many of the most common means by which drug and device makers endear themselves to doctors, medical schools and hospitals.

“It is time for medical schools to end a number of long-accepted relationships and practices that create conflicts of interest, threaten the integrity of their missions and their reputations, and put public trust in jeopardy,” the report concluded. (...)

The report calls on Congress to pass legislation that would require drug and device makers to publicly disclose all payments made to doctors. Senators Charles E. Grassley, Republican of Iowa, and Herb Kohl, Democrat of Wisconsin, have co-sponsored legislation that would do just that. (...)

Hvor pålitelig er dødsårsaksstatistikken?
Leder
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:980 (14.5.2009)N
Norge er et relativt homogent og oversiktlig samfunn med de beste forutsetninger for god registrering av epidemiologiske data. Hensiktsmessig bruk av dødsårsaksstatistikk kan forebygge alvorlige hendelser. Er registreringen god nok?

I dette nummer av Tidsskriftet publiseres en artikkel av Ebba Wergeland og medarbeidere om underrapportering av dødelige arbeidsulykker (1). Denne type dødsfall blir ikke bare underrapportert; mange dødsfall som skulle vært registrert som arbeidsulykker i dødsårsaksregisteret er simpelthen ikke registrert. Det viser seg også at det foreligger en betydelig diskrepans mellom dødsårsaksstatistikken fra Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynets egen statistikk. Selve tallene i de to registrene er nokså like, men når man undersøker hvert enkelt tilfelle, er det minst 30 % som bare er registrert ett av stedene (1). (...)

Arbeidsskadedødsfall blir underrapportert
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:981-6 (14.5.2009)
Bakgrunn. Arbeidstilsynets registrering av arbeidsskadedødsfall har vært ansett som komplett. Denne studien ble iverksatt for å undersøke holdbarheten av dette. (...)

Fortolkning. Arbeidsskadedødsfall utgjør et større problem enn det fremgår av offisiell statistikk. Mangelfull registrering, spesielt av veitrafikkulykker/transportulykker, innebærer fare for å feilbedømme risiko, utviklingstrender og behov for forebygging. (...)

Mer populær fastlege
dn.no 12.5.2009
Nettbaserte løsninger og mer selvbetjening kan gjøre offentlige tjenester mye bedre, mener BI-professor.

Folk er blitt mer fornøyde med tjenestene i offentlig sektor, viser årets undersøkelse fra Norsk kundebarometer ved Handelshøyskolen BI.

Undersøkelsen som foretas hvert år, viser hvor fornøyde brukerne er med de seks offentlige tjenestene fastlege, ligningskontorene, renovasjon, lånekassen, NAV og trafikkstasjonen. (...)

Vil skjerpe språk-kravene for leger
aftenposten.no 10.5.2009
Fastlege Phuong Ngoc Nguyen er bekymret for kommunikasjonen mellom pasienter og leger med utenlandsk bakgrunn. (...)

–Det er en systemfeil i språkopplæringen. Norske myndigheter bør sette krav til at leger som får autorisasjon i Norge, må ha et visst språknivå, sier Nguyen. (...)

No gifts, please, we’re doctors (Vennligst ingen gaver, vi er leger)
BMJ 2009;338:b1835 (7 May)
New recommendations from the US Institute of Medicine are broad and deep

When I began medical school in 1974 I was a fanatic about drug industry gifts to students. The drug companies gave us all manner of tools for doctors—reflex hammers, stethoscopes, the works, nicely branded with their logos—and I was one of the few who rejected them all. In particular I remember a set of beautifully illustrated books on anatomy, or maybe it was histology, that were actually required texts for one of our courses. I couldn’t believe that the school would allow what I considered advertising into the curriculum. (...)

I was reminded of all of this while reading the press coverage about the new US Institute of Medicine report Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice (www.iom.edu/CMS/3740/47464/65721.aspx). Most of the newspaper and television news stories on it focused on the report’s recommendation that doctors no longer accept items of material value from drug and device companies. The New York Times called it a "scolding report" and a "stinging indictment of many of the most common means by which drug and device makers endear themselves to doctors." It seems that the image of doctors stuffing their pockets with trinkets particularly resonated with the public and the press.

But gifts are only one of many issues that the report covers. Although they are a big problem—companies still spend billions on them—the most impressive thing about the report is its breadth. As the title only begins to suggest, the committee evaluated and made recommendations about conflicts of interest in biomedical research, medical education, creation of clinical practice guidelines, medical practice, and medical institutions. And the recommended actions target everyone from medical students to deans, drug and device companies to the National Institutes of Health, practising doctors to medical societies, and the US Congress as well. (...)

Velger fastlege med norsk navn
kommunal-rapport.no 8.5.2009
Nordmenn vil ikke ha fastlege med innvandrerbakgrunn. Leger med utenlandske navn har større problemer med å fylle opp pasientlistene sine enn leger med norske navn. (...)

- Det ser ut til at folk har mindre tillit til leger med utenlandske navn, sier seniorrådgiver Ole-Fredrik Einarsen ved Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Han understreker at alle fastleger i Norge har fått godkjent utdannelsen sin av norske myndigheter. (...)

Leder av Allmennlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen sier til avisen at det ikke er noen grunn til å tro at norske leger er bedre enn leger fra andre land. (...)

Patients: There’s Waste in Medicine, but My Doctor Is Perfect
blogs.wsj.com 23.4.2009
Lots of patients are getting tests and treatments they don’t need — I’m just not one of them. And my own doctor certainly isn’t part of the problem.
That seems to be the attitude of respondents to a poll of 1,238 adults out from the Kaiser Family Foundation, NPR and the Harvard School of Public Health. It’s a sign that doctors have a sharp arrow in their quiver when it comes to shaping reform of the health-care system: The public trusts them. (...)

Vet ikke at de har fastlege
dinside.no 28.2.2009
INNVANDRERE BRUKER DERFOR LEGEVAKTA DE FØRSTE FEM-TI ÅRENE DE ER I NORGE. (...)

Hvorfor bruker mange innvandrere legevakt i stedet for fastlege?
ambulanseforum.no 27.2.2009
(...) De fleste ikke-vestlige innvandrere vet ikke hva begrepet fastlege innebærer. Goth påpeker at fastlegenes rolle når det gjelder forebygging og oppfølging, er helt naturlig for nordmenn.

En annen årsak til at mange ikke-vestlige innvandrere søker til legevakten, er manglende forståelse for hva som haster. (...)

Får ikke alltid time hos fastlegen
vg.no 25.2.2009
Nesten hver femte fastlegepasient har opplevd å ikke få time hos fastlegen sin når de har forsøkt å bestille. (...)

Tre av fem yngre leger er kvinner
vg.no 22.2.2009
Stadig flere kvinner velger legeyrket. Andelen kvinnelige medlemmer i Yngre legers forening (YLF) er nå 57 prosent. Blant turnusleger på sykehus er kvinneandelen 62 prosent. (...)

NEJM Perspectives Examine Physicians' Shift to Larger-Group Practices, Medicare Physician Payment System
kaisernetwork.org 12.2.2009
"The Independent Physician -- Going, Going ...," New England Journal of Medicine: In the perspective, Stephen Isaacs and Paul Jellinek, partners in Isaacs/Jellinek, a firm that advises health foundations; and Walker Ray, vice president of the Physicians' Foundation, discuss the lack of information about physicians' "ongoing migration from independent solo or small-group practices to larger-group practices where they are often employees." According to the authors, "This trend and its consequences for the care of patients and the practice of medicine have scarcely been explored." They conclude that the "gaps in our understanding are troubling because many of the forces that have been driving the decline of independent practice are likely to persist, and perhaps even intensify, in the coming years" (Isaacs et al., NEJM, 2/12). (...)

Stor legemangel på sykehjem
nrk.no 11.2.2009
Helse- og omsorgsdepartementet vil gjøre sykehjemstjeneste obligatorisk for turnusleger for å løse legebehovet. - Ansvarsfraskrivning, mener Yngre legers forening. (...)

Fastlegene kan miste pasienter
nettavisen.no 24.1.2009
Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) vurderer å senke taket på antall pasienter per fastlege.

Legen skal i stedet bruke tiden på skoler, fengsler og sykehjem.
Maks antall pasienter per fastlege er i dag på 2.500, men gjennomsnittlig har hver lege om lag 1.100 pasienter.

Bjarne Håkon Hanssen vurderer nå å styrke fastlegetjenesten, slik at hver lege kan få tid til mer allmennyttig arbeid som i skoler, sykehjem og fengsler, skriver Bergens Tidende.

- Legene må komme ut og drive aktivt helse arbeid på steder der folk er, også før de blir pasienter, sier Hanssen. (...)

Drug Companies & Doctors: A Story of Corruption (Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon)
nybooks.com 15.1.2009
By Marcia Angell
The New York Review of Books 2009;56(1) (JANUARY 15) (About the Review)
Recently Senator Charles Grassley, ranking Republican on the Senate Finance Committee, has been looking into financial ties between the pharmaceutical industry and the academic physicians who largely determine the market value of prescription drugs. He hasn't had to look very hard.

Take the case of Dr. Joseph L. Biederman, professor of psychiatry at Harvard Medical School and chief of pediatric psychopharmacology at Harvard's Massachusetts General Hospital. Thanks largely to him, children as young as two years old are now being diagnosed with bipolar disorder and treated with a cocktail of powerful drugs, many of which were not approved by the Food and Drug Administration (FDA) for that purpose and none of which were approved for children below ten years of age. (...)

Understanding the role of the doctor (Forståelse av legens rolle)
Editorials
BMJ 2008;337:a3035 (December 2008)
What is the role of the doctor? So asked Sir John Tooke, chair of the Medical Schools Council, in last year’s inquiry into UK doctors’ specialist training.¹ As Tooke said, without clarity on the doctor’s role, we can’t know how best we should select, educate, and train doctors, or plan the future medical workforce. We have now received the profession’s answer—a consensus statement endorsed by a consortium of leaders of UK medicine.² (...)

Danske leger rømmer til Norge
ukeavisenledelse.no 11.12.2008
Til tross for akutt legemangel i Danmark, søker hundrevis av danske leger seg heller til Norge der de får bedre arbeidsforhold og høyere lønn.

- Tallet på danske leger som er i Norge i lengre perioder, er stadig stigende. Per dags dato har vi registrert 417, men det er uten alle dem som har kortere vikariater, sier statistikksjef Anders Taraldset i Den norske legeforening til Berlingske Tidende.

3.843 dansker har lisens til å praktisere i Norge, samtidig som det i dag er over 1.000 ubesatte legestillinger på danske sykehus, anslår Lægeforeningen i Danmark.

Ifølge flere danske leger Berlingske Tidende har snakket med, kan en nyutdannet dansk lege tjene mellom 80-100.000 norske kroner i måneden gjennom vikarbyråer. (...)

Lenge å vente hos kvinnelige leger
nrk.no 6.11.2008
Du må være forberedt på å vente lenger på legetime dersom du velger en kvinnelig fastlege. (...)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

Nytt fra: International Journal of Occupational and Environmental Health (IJOEH)
Unikt register for arbeidsrelaterte sykdommer
arbeidstilsynet.no 22.10.2008
Til tross for at leger har en lovhjemlet meldeplikt om arbeidsrelatert sykdom, var det bare 3 % av norske leger som sendte melding til Arbeidstilsynet i 2006. Men, selv om registeret har sine begrensninger, er det et viktig bidrag i etatens forebyggende arbeid. Data fra registeret er også drivkraft for spesielle epidemiologiske studier.

Bak rapporten som i går ble publisert i International Journal of Occupational and Environmental Health står Yogindra Samant, Ebba Wergeland og Axel Wannag, alle arbeidsmedisinere i Arbeidstilsynet, samt David Parker fra Park Nicollet Health Services, USA. (...)

1.300 EU-leger jobber i Norge
vg.no 11.9.2008
Det er nå 1.339 leger fra EU som jobber i Norge, men EU-lover gjør at norske myndigheter ikke kan kreve at legene har norskkunnskaper. (...)

Ny sykmeldingsblankett:
Tettere kommunikasjon mellom arbeidsgiver og lege/sykmelder
arbeidstilsynet.no 1.9.2008
I dag, 1. september, lanseres en helt ny sykmeldingsblankett. Den forbedrer kommunikasjonen mellom lege, NAV, arbeidsgiver og pasient/arbeidstaker. Dagens sykmeldingsblankett legger ikke til rette for en slik toveis kommunikasjon. (...)

Færre legeløse
vg.no 22.8.2008
44.000 av oss er uten fastlege. Det er det laveste antallet siden ordningen ble innført.

0,9 prosent av oss står nå på liste uten lege. Andelen varierer fra fylke til fylke, og toppes av Finnmark der 7,1 prosent av innbyggerne står på lister uten lege. (...)

- Fastlegar kan ikkje reservere seg
nrk.no 11.7.2008
Fastlegar har ikkje lov til å reservere seg mot å hjelpe lesbiske med å få assistert befruktning, sier Trond Lode (Sp). (...)

Fastlegereformen må følges opp
Ole Rikard Haavet - Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 2.7.2008
HELSE: Da befolkningen i syv land nylig ble spurt om helsetilbudet, var tilfredsheten størst i landene med godt utbygget allmennmedisinsk tilbud. Helseministrene i Storbritannia og USA uttrykte som følge av resultatene, at de mener en skandinavisk modell vil gi den mest bærekraftige helsetjenesten. (...)

Advarer mot «sjekklisteleger»
Av Anne Grete Storvik (Dagens Medisin)
vg.no 22.6.2008
Professor Steinar Westin advarer mot at legene opptrer som ekspeditører som ikke får gjort annet enn å måle, sjekke og krysse av på sjekklister. (...)

Vil ha bedre helsetjeneste for innvandrere
vg.no 20.5.2008
Den norske legeforening mener helsetjenesten for ikke-vestlige innvandrere er mangelfull og foreslår et tipunktsprogram for å bedre tilbudet til denne gruppen. (...)

- Helsetjenesten må tilrettelegges bedre for et flerkulturelt samfunn gjennom tolketjenester, mer tilrettelegging i sykehus og på legekontorer og tilgjengelig informasjon på et språk ulike pasientgrupper forstår, fastslår legepresidenten. (...)

Færre feil med elektronisk rekvisisjon
digi.no 20.5.2008
Antall feil i laboratorie-rekvisisjoner har gått dramatisk ned med elektronisk rekvisisjon.

Hvert år utfører de seks laboratoriene på Universitetssykehuset
Nord-Norge (UNN) rundt tre millioner analyser på en halv million innsendte prøver. Av disse kommer 40 prosent, eller 200.000 prøver fra primærhelsetjenesten. Men ikke alle disse prøvene kan gå rett til bioingeniørene for analyser.

En undersøkelse som ble utført i 2003 viste nemlig at rundt 12.000 eller 6 prosent av rekvisisjonene hadde så mangelfulle opplysninger at laboratoriepersonalet måtte bruke mye tid på å finne ut om hvor prøvene kom fra, hvilken pasient prøven gjaldt - og hva de faktisk skulle testes for. (...)

- Norge trenger 3.500 nye fastleger
vg.no 6.5.2008
Raskere utskriving fra sykehusene, flere eldre både i befolkningen og blant legene og økende mengde papirarbeid gjør at Norge trenger 3.500 nye fastleger i løpet av de neste ti årene. (...)

Sykehusene skriver ut pasienter fortere enn før, og det betyr medarbeid for fastleger og andre deler av kommunehelsetjenesten, sier leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen til Stavanger Aftenblad.

Norge har nå rundt 4.000 fastleger. Helsedirektoratet har antydet at det trengs 2.000 i tillegg. Det er for smått, mener Kristoffersen og viser til at hver tredje fastlege nå er over 55 år og dermed nærmer seg pensjonsalder. (...)

Personidentifiserbare pasientregistre
morgenbladet.no 30.5.2008
Personvern
I sitt innlegg i Morgenbladet 23. mai kritiserer direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, stortingsrepresentant Jan Bøhler fordi han påpeker betydningen av å få etablert et personidentifisert hjerteinfarktregister i Norge. Georg Apenes hevder at vi har «trykt infarktstatistikk for Norge fra 1986 til 2005. Dette burde være rikelig grunnlag for representanten Bøhler til å kunne mene noe vettugt om hvorvidt vi har et godt eller dårlig tilbud til dem med hjerteinfarkt.» (...)

Krever egne sykehjemsleger
helserevyen.no 5.5.2008
Legemangelen ved sykehjemmene kan bare løses ved å opprette faste stillinger i tilknytning til sykehjemmene. (...)

Overconfident Docs Need Dose Of Reality
cbsnews.com 30.4.2008
Misdiagnoses Occur Up To 15% Of The Time, Physician Overconfidence May Be Partly To Blame

(WebMD) Most of the time a medical diagnosis is on point. But misdiagnoses do occur, and an overly confident doctor may be partly to blame, a new review suggests.

The rate of diagnostic error is as high as 15%, Eta S. Berner, EdD, and Mark L. Graber, MD, write in a special edition of The American Journal of Medicine dedicated to understanding and addressing diagnostic errors.

Physician overconfidence and a lack of feedback following a diagnosis are two important contributors to the problem, they note. (...)

Sfam larmar: Alltför enkelt att bli specialist i allmänmedicin
dagensmedicin.se 23.4.2008
Nyblivna allmänläkare som direkt fälls av HSAN eller fuskar med tjänstgöringstiden och blir specialister trots att de inte gjort hela sin ST. Nu kräver Svensk förening för allmänmedicin, Sfam, att kryphålen för blivande specialister täpps till.

Det är i ett brev till Socialstyrelsens generaldirektör Lars-Erik Holm som Sfam slår larm om att personer utan full kompetens lyckas få ut specialistbevis i allmänmedicin. (...)

Fastlegejobbene fylles opp
vg.no 23.4.2008
Ved utgangen av første kvartal i år var det 75 ubemannede fastlegepraksiser i landets kommuner, sammenlignet med 84 ved årsskiftet. (...)

Vil ha uavhengig tilsyn
nrk.no 14.4.2008
Forsvarsministeren vil ha eit uavhengig tilsyn med Forsvaret sine legetenester i utlandet. (...)

Vil ha med Helsetilsynet
Forsvarsministeren fekk på plass ei løysing, men ho har vedgått at ho burde ha sytt for forsterka medisinsk beredskap for dei norske styrkane i Afghanistan. (...)

Bygger unik database om pasienterfaringer
helserevyen.no 10.4.2008
Nettsamfunnet PatientsLikeMe er i ferd med å bygge opp en unik kunnskapsdatabase basert på at pasienter deler hverandres erfaringer om sykdom og effekt av behandling.

CNNMoney.com har nylig rangert tjenesten PatientsLikeMe som nummer 7 på sin prestisjetunge liste «15 companies that will change the world». PLM er også kåret til «Top Health IT innovator» for 2007 av FierceHealthIT.com.
PatientsLikeMe (PLM) er et gratis nettsamfunn hvor pasienter kan legge inn detaljerte data om egen sykdom, symptomer, behandling og effekt av tiltak. Men tjenesten er mer enn utveksling av pasienterfaringer. (...)

For få legevaktleger
nrk.no 9.4.2008
Legevakten mangler leger og situasjonen er prekær, mener kommuneoverlege. (...)

Vil helst ha norsk lege
aftenposten.no 12.3.2008
To av tre fastleger med utenlandsk navn har ikke fylt opp sine pasientlister. Blant fasteleger med norsk navn er det bare én av tre som har ledig pasientplass. (...)

GPs have got Britain 'hooked on painkillers' (Allmennpraktiserende leger har gjort Storbritannia "hektet"på smertestillende preparater)
guardian.co.uk 10.2.2008
• Inquiry slams mis-prescribing of drugs
• Doctors 'ignoring official guidelines'

Doctors are unwittingly fuelling the growing number of Britons hooked on prescription drugs by giving patients dangerously high doses of medicines that can prove highly addictive, a parliamentary inquiry has concluded.

MPs say that 'mis-prescribing' of drugs such as painkillers, sleeping tablets and anti-anxiety pills by some doctors is 'leading to addiction and dependence'. (...)

Manglar legar på sjukeheimar
nrk.no 1.2.2008
Det er berre 289 legar på norske sjukeheimar. Den dårlege legedekninga gjer at mange eldre ikkje får den hjelpa dei har bruk for. (...)

Har: Sykehusminister. Søker: Fastlegeminister!
STEINAR HUNSKÅR, Professor i allmennmedisin, Universitetet i Bergen, lærebokforfatter og fastlege.
aftenposten.no 29.12.2007
VERDSETTES IKKE. Fastlegene opplever at de ikke verdsettes og brukes fornuftig. Det ulmer blant landets nesten 4000 fastleger. (...)

Fastlegetankens ideologi.
Det handler om penger, men også om ledelse og psykologi. De opplever at helseministerens politiske fokus på helsetjenesten ensidig rettes mot sykehusene og mot enkeltsaker, at fastlegeordningen ikke styrkes forholdsmessig i forhold til utvikling og oppgaver. (...)

Skal han få jobbe?
aftenposten.no 11.12.2007
Legen erkjenner at han har forgrepet seg på flere mindreårige gutter, men mener han er godt skikket til å være fastlege. Staten er av en annen oppfatning. (...)

Measuring performance and missing the point?
BMJ 2007;335:1075-1076 (24 November)
Measuring quality through performance (...)

Snarvei til rett diagnose
helserevyen.no 31.10.2007
En felleskonsultasjon mellom pasient, fastlege og psykiater kan være snarveien til rett diagnose og behandling.

Mange som henvises til psykiater trenger ikke fullstendig psykiatrisk diagnostikk og behandling. Dette framgår av en artikkel i siste utgave av Tidsskrift for Den norske Lægeforening. (...)

Kvinnelige leger har færre pasienter
dagbladet.no 30.10.2007
Hver innbygger i Norge besøkte fastlegen gjennomsnittlig 2,5 ganger i fjor. Til sammen utgjorde dette 12 millioner legebesøk.

Dette går fram av rapporten «Hva foregår på legekontorene?» som Arbeids og velferdsdirektoratet (NAV) står bak. (...)

Kvinner går oftest til legen
vg.no 30.10.2007
Mannfolkene venter fortsatt lengst med å gå til legen. Ny statistikk viser at 82 prosent av kvinnene besøkte legen i fjor, mens 70 prosent av mennene var på legebesøk. (...)

Leger drukner i papirarbeid
vg.no 8.10.2007
600 ekstra årsverk ved sykehusene

Norske leger bruker om lag 800 000 timer ekstra i året på å kvalitetssikre diagnoser - som kun er en liten del av papirarbeidet. (...)

Mange fastleger velger bort legevaktarbeid
vg.no 4.10.2007
Bare halvparten av fastlegene deltar fullt i legevaktturnusen. Eldre leger og kvinnelige leger i sentrale kommuner deltar minst. (...)

Barn i kø for psykiatrisk hjelp
vg.no 27.9.2007
(VG Nett) Psykisk syke barn og unge må i gjennomsnitt vente i 79 dager før de får hjelp, viser tall fra Norsk pasientregister.

FÅR KRITIKK: - Brustad gjør ikke nok for å korte ventetiden for psykisk syke barn og unge, mener generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Sunniva Ørstavik. (...)

- Trenger bedre oversikt
nrk.no 26.9.2007
- Fastleger i Telemark har ikke god nok oversikt over pasientkøene sine, sier fylkeslege Pål Iden. (...)

Innvandrere er en krevende pasientgruppe
vg.no 21.8.2007
Det er på tide at legestanden innser at diskriminering kan være et problem. (...)

Forsker på internettdiagnostikk
helserevyen.no 8.8.2007
Forskere ved BI har funnet at nordmenn vil stille sine egne diagnoser på internett hvis det kan resultere i at vi slipper å dra til legevakta.

- Nordmenn er klare for å stille sin egen diagnose på Internett framfor å sitte i endeløse køer på legevakta, fastslår Tor W. Andreassen og Even J. Lanseng ved BI i en fersk studie, ifølge forskning.no. (...)

Rammes av fastlegeordningen
nrk.no 21.7.2007
For Engerdal Kommune i Hedmark er legemangelen i ferd med å bli en stor økonomisk påkjenning. Kampen for å skaffe leger har mer enn fordoblet legeutgiftene siden fastlegordningen ble innført i 2001. (...)

Her var det vanskeligst å få studieplass
forbruker.no 20.7.2007
De heldige kandidatene måtte ha et snitt på over 74.8. Se listen studiene det var vanskeligst å komme inn på i år. (...)

Legeforeningen:
- Legevaktordningen fører til fastlegemangel
vg.no 13.7.2007
Nesten 50.000 nordmenn mangler fastlege. Dårlige legevaktordninger hindrer leger å slå seg ned i enkelte kommuner, mener Legeforeningen. (...)

Læger topper selvmordsstatistik
politiken.dk 3.7.2007
Der sker langt flere selvmord blandt læger og sygeplejersker end i andre faggrupper. (...)

Læger ligger højest i selvmordsstatistikken
Men læger og sygeplejersker skiller sig voldsomt ud fra det mønster. Særligt lægerne burde nyde godt af status og løn, men de er den faggruppe, der suverænt oftest begår selvmord. I forhold til den gruppe, der begår færrest selvmord - arkitekter og ingeniører - vælger læger seks gange så tit at tage deres eget liv. (...)

Allt fler går till doktorn
Svenskarna går allt oftare till läkaren. Under 2006 gjorde varje svensk i genomsnitt tre läkarbesök per person, detta enligt färsk statistik från Sveriges kommuner och landsting. Störst är ökningen i antalet besök hos primärvården och i storleksordningen hälften av alla läkarbesök sker i primärvården. Oftast går man till doktorn i Jönköpings län med 7,5 besök per person och år.

Samtidigt som antalet läkarbesök ökade minskade antalet vårdplatser på sjukhus under fjolåret. (...)

– Leger undervurderer placeboeffekten
uib.no 23.5.2007
(...) Bjørn Wormnes mener leger må bli flinkere til å gi positive signaler til pasienter fordi disse utløser forventninger som kan avgjøre om pasientene blir friske. (...)

Bytter ut dårlige fastleger
aftenposten.no 23.5.2007
Misfornøyde pasienter nøler ikke med å bytte fastlege. Hold deg unna leger med mye ledig kapasitet, er rådet fra professor bak ny undersøkelse. (...)

I overkant av 500 000 nordmenn bytter fastlege hvert år. Hvert tredje bytte av skyldes at vi er misfornøyde med fastlegen. Det er disse byttene de to forskerne har studert nærmere. Og undersøkelsen avdekker blant annet at: (...)

Vil gi fastlegehonorar til sykehjemmene
helserevyen.no 9.5.2007
Pasienter som flytter på sykehjem blir værende på pasientlisten hos fastlegene, som får honorar for pasienter de aldri ser. Det kan det bli slutt på. (...)

Fastleger får ekstra betalt for innvandrere
aftenposten.no 17.4.2007
Drammen kommune betaler legene.

Da fastlegeordningen ble innført, ble det etablert en egen ordning der de fire fastlegene ved Fjell legesenter får kompensasjon fra Drammen kommune på grunn av de mange pasientene med utenlandsk bakgrunn. I fjor var tre av fem pasienter ved legesenteret fremmedkulturelle. (...)

Forbyr å date pasienter
dagsavisen.no 11.4.2007
Britiske leger og sykepleiere kan få forbud mot å date tidligere pasienter. Myndighetene vurderer å forby slike stevnemøter, etter en rekke saker der ekspasientene hevder å ha blitt seksuelt misbrukt. (...)

Mottar klager på markedsføring
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 477 8 (15.2.2007)
God legedekning i visse områder av landet kan ha ført til mer aggressiv markedsføring av private legetjenester, mener lederen i Rådet for legeetikk. (...)

Legestudenter stoppes av turnuskø
vg.no 13.2.2007
Flere hundre legestudenter får ikke fullført utdanningen sin fordi de blir stående og stampe i turnuskø. Mangel på turnusplasser er flaskehalsen. (...)

Tell Me Where It Hurts
washingtonpost.com 6.2.2007
Poll: Doctors and Patients Often Let Each Other Down (...)

Vaskehjelp må bistå leger ved konsultasjoner
vg.no 5.2.2007
Tidspress gjør at nødløsninger som vaskehjelp, kjøkkenansatte eller tilfeldige personer må til når helsearbeidere trenger hjelp til å snakke med pasienter som ikke kan norsk. (...)

Medisinske riter
dagbladet.no 30.1.2007
Medisinerstudentene i Oslo forlenger sin russetid med en kollegial opptaksprøve til studentmiljøet. Førsteårsstudentene er blitt tvunget til å kysse rotter, illudere samleiebevegelser og kle seg naken og legge seg hud mot hud med eldre studenter. Det hele lyder heller barnslig. (...)

Beklager nakenfest for legestudenter
vg.no 29.1.2007
Fadderne som oppfordret de ferske medisinstudentene i Oslo til å ta av seg klærne, beklager nå det som skjedde under fadderuka.

Simulering av samleie uten klær på, slikking av rotter, kroppstårn med halvnakne mennesker, kleslenke og kosing med eldre medstudenter var blant ingrediensene i fadderopplegget for de nye studentene. (...)

- Slikket på rotter
aftenposten.no 29.1.2007
Legestudentene i Oslo simulerer samleie og lager kroppstårn med halvnakne mennesker under fadderuka. (...)

Nakenfest for legestudenter
nrk.no 29.1.2007
forrige uke arrangerte andreårsstudentene ved medisinsk fakultet ved UiO tradisjonen tro rebusløp for ferske studenter under fadderuka. Etter to dager på studiet fikk studentene nakensjokk.

Ekstrapoeng for å ta av klær
Tre av studentene fortalte i et intervju med NRK i detalj hvordan rebusløpet var lagt opp. Om lag 70 av de 108 nye studentene deltok på arrangementet på Domus Medica, og så godt som alle endte opp helt eller delvis nakne. (...)

Rekordmange bytter fastlege
nrk.no 25.1.2007
I fjor byttet nesten 240.000 nordmenn fastlege fordi de ikke var fornøyd. Det er 16 prosent enn året før. (...)

Nødsentralen: - Slutt å tulle med oss!
vg.no 8.1.2007
Hjertesyk 17-åring avvist (...)

- Fastlegen vet for lite om kols
helserevyen.no 5.1.2007
Fastlegen vet for lite om kols og har alt for liten tid til å snakke med pasientene sine. Det erfarer sykepleierne bak LHLs nye hjelpetelefon, Kolslinjen. (...)

Farlig effektive leger
dn.no 31.12.2006
Arbeidspresset på dagens leger er så stort at de ikke har tid til opplæring av nye. (...)

Legestudenter følges ikke opp
aftenposten.no 31.12.2006
Effektivitetsjaget gjør at legene knapt har tid til medisinerstudenter og turnusleger. Det kan gå ut over kompetansen til fremtidens leger.

- Vi er bekymret for at praksisutdannelsen til legestudenter og turnusleger blir dårligere. Arbeidspresset på sykehusene er nå så stort, at legene der i liten grad har tid til å følge opp og veilede studenter og turnusleger.

- I ytterste konsekvens kan det gå ut over behandlingen som pasientene får, sier utdanningsdekan Per Brodal på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

I en rekke artikler i siste nummer av Journalen, tidsskriftet til Oslo legeforening, uttrykker Brodal og flere andre sentrale leger bekymring for fremtidens legutdannelse. (...)

Public Citizen Ranks State Online Physician Directories
kaisernetwork.org 19.10.2006
New Jersey ranks first in the nation for providing the best information on its doctors through the Internet, according to a study released Wednesday by consumer advocacy group Public Citizen, the New York Times reports. (...)

(Anm: Sites for Online Medical Records Rated. nytimes.com (18.10.2006).)

Allmennlegene blir stadig eldre
dn.no 6.10.2006
Distriktslegene står i fare for å bli forgubbet. (...)

Belastningen ved å ha legevakt gjør at unge leger flykter til sentrale strøk når tjenestetiden i distriktene er over.

Den gjennomsnittlige norske allmennlegen er 46,9 år gammel. For bare ti år siden var gjennomsnittsalderen 43,9 år. (...)

Narkoman ble ikke trodd av lege
nrk.no 1.9.2006
Han hadde gallestein på størrelse med en klinkekule, men ble sendt hjem fra Larvik legevakt. (...)

Physicians Who Commit Certain Crimes Receive Minor Punishments From Medical Boards, Study Finds
kaisernetwork.org 31.8.2006
Kaiser Daily Health Policy Report
Physicians who commit crimes such as insurance fraud, prescription violations and substance abuse often receive minor punishments from state and federal medical boards, according to a study conducted by Public Citizen and recently published in the journal Health Matrix, USA Today reports. According to the study, which examined 2,247 physicians punished for criminal actions between 1990 and 1999, 36.2% of physicians who committed prescription violations or substance abuse violations received "wrist-slap" punishments -- such as fines, reprimands or mandatory educational programs. In addition, the study finds that 67.2% of physicians who committed Medicare, Medicaid and insurance fraud received minor punishments. However, only 6.4% of physicians who committed crimes such as rape, sexual assault, indecency with a child or public indecency received minor punishments, the study finds. Physicians who committed violent crimes in most cases received more serious punishments, such as revocation of their licenses, according to the study. (...)

Tapte i håndbak mistet lappen
oa.no 24.8.2006
En eldre dame visste ikke hvem som er statsminister i verken Danmark eller i Sverige. Da hun i tillegg tapte i håndbak, ville ikke legen gi henne fornyet kjøretillatelse. (...)

Gå til legen hvis du blir syk
aftenposten.no 13.8.2006
Det er minst like viktig for en student å få sykmelding som for en arbeidstager. Lånet kan bli gjort om til stipend dersom du blir sykmeldt. (...)

Nekter å behandle bråkete pasienter
aftenposten.no 4.8.2006
En allmennlege i Bergen har bedt flere av sine pasienter om å finne seg ny fastlege. Årsaken er at de er så bråkete at de skremmer hjertepasientene på venterommet. (...)

Utvelgelsen av pasienter er imidlertid ikke populær hos Statens helsetilsyn, som vurderer å gi begge legene advarsler.

– Leger har i utgangspunktet ikke anledning til å velge hvem som skal stå på pasientlisten. Det er pasienten som skal velge fastlege, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i Statens helsetilsyn.

Saken er nå under behandling hos Helsetilsynet. Bakgrunnen for at saken havnet hos Helsetilsynet, var en klage fra en av pasientene som ble «sagt opp» i fjor sommer. Etter å ha lagt igjen flere beskjeder på Fosses telefonsvarer, ble mannen oppringt av legesekretæren, som kunne fortelle at han ikke lenger var ønsket som pasient hos fastlegen sin. (...)

Legene er redde for å si nei
aftenposten.no 16.7.2007
Nye tall viser at det er legene som har de færreste pasientene som også sykemelder sjeldnest. Enkelte fastleger må skrive ut sykmeldinger for å bli populære blant pasientene, tror lege Dagmar Sørbø. (...)

Hold kontakt med fastlegen over internett
hegnar.no 4.5.2006
Pensjonister bosatt i Spania vil kunne holde kontakt med fastlegen over internett samtidig som bekymrede foreldre kan få blodsukkermålinger på SMS fra barn som har diabetes. (...)

Henrik Ibsen og hans leger
Torbjørn Vatnaland Psykiater og overlege
dagbladet.no 15.4.2006
For Ibsen kom legene til å representere en nøytral, rettskaffen og fremskrittsvennlig mennesketype, nettopp i pakt med utviklingen innen naturvitenskapene i andre halvdel av 1800-tallet. Konikkforfatteren påviser at Ibsen la spesielt mye av seg selv i Stockmann-skikkelsen. (...)

En urinprøve kan redde liv
nrk.no 14.3.2006
Tiss er ikke bare avfallsstoffer, tisset kan nemlig fortelle oss mer om kroppen enn vi tror.

Før var det helt vanlig å ta med en urinprøve når du gikk til legen, men det har vi sluttet med.

Ikke så lurt, viser det seg. For spesialister mener at vi ved en enkel urintest kan oppdage alvorlige lidelser som hjerte-karsykdommer og nyresvikt tidligere.

Nå viser ny forskning fra Uppsala i Sverige at selv små mengder eggehvite i urinen kan bety at du er i risikogruppen.

På sykehusene opplever de at mange pasienter kommer for seint til behandling.

- Det er klart at å teste eggehvite i urinen er en enkel metode som i prinsippet kan redde liv, sier overlege ved Nyremedisinsk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus, Harald Langberg.

- Det forundrer oss litt at det ikke gjøres mer, så jeg vil oppfordre både pasienter og leger til å sjekke urinen oftere, sier Langberg.

Ta med urinprøve
Neste gang du skal til legen; ta med urinprøve. Du har faktisk betalt for at legen skal sjekke urinen din. (...)