MinFastlege (nav.no) Frikort for helsetjenester (nav.no) Mine resepter (helsenorge.no) Kjernejournal (helsenorge.no)

- Fastlegene får nå 386 kroner per år per innbygger på listen (side2.no 13.4.2012)

Vil ha fastlege-penger over til sykehjemmene. Fastleger får penger for sykehjemspasienter, selv om de aldri møter dem. Dette må endres, mener sykehjemsleger og fagsjef. (dagensmedisin.no 4.2.2016)

Pasientlistene er mye verdt for norske leger. (nettavisen.no 6.8.2006)

Faktafeil om salg av legepraksis Torunn Janbu President i Legeforeningen (dagbladet.no 16.8.2006)

En av tre kommer ikke gjennom på telefon når de forsøker å få tak i fastlegen sin. Det viser en evaluering av fastlegeordningen som blir offentliggjort i dag. (nrk.no 7.2.2006)

Leger er det nye maktlauget (aftenposten.no 11.3.2007)

Norge ligger på verdenstoppen i absolutte kostnader per person i det offentlige helsevesenet. (helserevyen.no 4.7.2006)

- Legen er på 1900-tallet (dinside.no 29.11.2009)

– Legebesøk koster samfunnet milliarder. (– Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise- og ventetidskostnaden være opp mot 5 milliarder kroner.) (– Mye kan utrettes med mer effektiv logistikk.)

Legebesøk koster samfunnet milliarder
dn.no 22.2.2016
Reising til og venting hos legen koster samfunnet og den enkelte både tid og penger. Omgjort til tapt arbeidsfortjeneste blir summen nær 5 milliarder kroner i året, mener forsker. (...)

Kvinner har 33 prosent flere legebesøk enn menn etter at svangerskapsrelaterte besøk er fjernet.

En beregning som nylig ble publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet JAMA, viser at det i gjennomsnitt går med 121 minutter til en konsultasjon hos legen, skriver Dagsavisen. Av denne tiden går 37 minutter til reise, 20 minutter til direkte kontakt med legen og 64 minutter til venting, registrering og annet.

Forsker Berit Bringedal ved Legeforskningsinstituttet mener tallene kan overføres til norske forhold. Hun presenterer et regnestykke der den samlede tidskostnaden for fastlegebesøk i Norge er på 19 millioner timer i året:

– Med en gjennomsnittlig timelønn i Norge på 280 kroner, kan den samlede reise- og ventetidskostnaden være opp mot 5 milliarder kroner – hvis man regner det om i tapt arbeidsfortjeneste, sier Bringedal til Dagsavisen.

Hun peker på bedre utnyttelse av teknologi og pakkeforløp for kreftbehandling som tiltak for å redusere tidsbruken. Dessuten mener hun mye kan utrettes med mer effektiv logistikk. (…)

(Anm: Physical Exam: Why Does Your Doctor Do That? (webmd.com 10.10.2017).)

(Anm: 13 Lies You Tell Your Doctor (and Why You Shouldn’t) (webmd.com 11.10.2016).)

- Fastlegene: Kommune betalte vikarlege 229 000 kroner for 20 arbeidsdager. (- 1 av 3 kommuner oppgir at de i løpet av de siste tre årene har leid allmennlege fra byrå.)

(Anm: Fastlegene: Kommune betalte vikarlege 229 000 kroner for 20 arbeidsdager. Svindyr legejakt En rekke små og større kommuner punger ut for å skaffe innbyggerne akseptabel legedekning. I VGs oversikt over fastlegesituasjonen i 425 kommuner, oppgir nesten 1 av 3 kommuner at de i løpet av de siste tre årene har leid allmennlege fra byrå. Det er for de aller fleste helselederne en siste utvei etter at de ikke har lyktes med vanlig rekruttering. (vg.no 26.10.2017).)

(Anm: Kvinner dobbelt så ofte hos fastlegen (aftenposten.no 8.6.2016).)

(Anm: Så förbereder du dig inför läkarbesöket. Allt för ofta känner man sig snopen efter att ha varit hos läkaren. Ett sätt att undvika detta och få ut mer av besöket är att förbereda sig. Här är några tips kring hur du gör det. (netdoktor.se 26.6.2017).)

- Overlege om sykemeldinger: – Vi bør ikke ha dette ansvaret. Overlege mener at leger bør fratas muligheten til å skrive ut sykemeldinger. – Vi har ikke mulighet til å være objektive overfor egne pasienter, sier han.

(Anm: Overlege om sykemeldinger: – Vi bør ikke ha dette ansvaret. Overlege mener at leger bør fratas muligheten til å skrive ut sykemeldinger. – Vi har ikke mulighet til å være objektive overfor egne pasienter, sier han. (…) Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, sier temaet er diskutert i fagmiljøet. (…) – Vanskelig å være objektiv (…) Overlege Knut Holmen ved Sykehuset Levanger mener også at legene ikke lenger bør ha ansvar for å sjukemelde egne pasienter. – Legene er i et tillitsforhold til pasientene, og vil forsvare deres interesser. (nrk.no 23.11.2017).)

– Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. (– Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han.

(Anm: Avlivet fastlege-myte. – God fastlegedekning i kommunene avlaster ikke nødvendigvis spesialisthelsetjenesten, sier UiO-professor Tor Iversen. GARDERMOEN (Dagens Medisin): Tor Iversen, som er professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo (UiO), avlivet en velkjent myte, som han mener er oppstått i diskusjonen om fastlegeordningen: Åpne lister At bedre legedekning i primærhelsetjenesten automatisk skal gi mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, stemmer ikke, framholdt Iversen på Dagens Medisins seminar om fastlegeordningen på Gardermoen torsdag morgen. – Når man ser på kommuner og legedekning og åpne fastlegelister sammen med bruk av spesialisthelsetjenesten - så ser vi ingen tendens til at de kommunene med flest leger med åpne lister har mindre bruk av spesialisthelsetjenesten, sa han. Organisering og arbeidsmåte Overfor Dagens Medisin utdyper Iversen: – Vi har tatt utgangspunkt i Levekårsundersøkelsen og koblet disse dataene med andre data. Man skulle tro at kommuner hvor det er mange fastleger med åpne lister hadde mindre bruk av spesialisthelsetjenesten – når man korrigerer for tilgang til spesialisthelsetjenesten. Det finner vi altså ingen tendens til. – Så at god dekning av fastleger i en kommune avlaster spesialisthelsetjenesten er et ubrukelig argument i debatten om samhandling og kommunehelsetjeneste?  – Ja. Det krever gjennomtenking av organisasjonen og arbeidsmåte utover selve kapasiteten på antallet fastleger i kommunene. Og der tror jeg kanskje - uavhengig av at løftene i Samhandlingsreformen jo ikke ble oppfylt – at det er viktig å tenke gjennom både kapasitet og organisasjon for samhandling samtidig. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Fastlegene blir eldre, og færre ønsker å bli fastlege. Legeforeningen frykter for ordningen. Fastlegene blir eldre. Færre ønsker å bli fastleger. Legeforeningen frykter at pasienter i flere kommuner ikke får sin egen fastlege i løpet av de neste fem årene. (…) – Dessuten vet vi at alderssammensetningen endrer seg. En av fire fastleger er 60 år eller eldre. Om fem år står vi i fare for at mange av dem har trappet ned eller gått av med pensjon, sier hun. (aftenposten.no 3.11.2017).)

- Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet.

(Anm: Forskningsrådet på Arendalsuka. Det er mange som fortsatt ikke har fått med seg hvor gode Norge er på forskning og innovasjon. Forskningsrådet er til stede på Arendalsuka for å endre dette bildet. – Det er viktig for oss å vise hvor viktig forskning og utvikling er for landet, og å diskutere hvordan vi kan bli enda bedre, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (forskningsradet.no 11.8.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige.

(Anm: Test av fastlegekontor: – Frakoblede og utilgjengelige. Forbrukerrådet test av alle landets fastlegekontor viser enorme forskjeller på hvordan fastlegekontoret møter deg. Sjekk hvordan din fastlege gjør det. (forbrukerradet.no 17.10.2017).)

(Anm: Frakoblede fastleger gjør det vanskelig å være pasient. Mange fastleger er frakoblet internett og vanskelige å nå, viser en stor undersøkelse fra Forbrukerrådet. (…) Mangler vilje? Hvert fjerde fastlegekontor mangler et nettsted med informasjon om adresse, åpningstider og hvem som jobber der. Slik informasjon kunne spart kontoret for flere telefonhenvendelser, påpeker Forbrukerrådet. (vg.no 17.10.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling?

(Anm: Bliv rustet til den svære samtale. Skal man tilbageholde dårlige nyheder for patienter? Er det forsvarligt at tvangsbehandle? Skal alle tilbydes samme behandling? Når sundhedsprofessionelle står overfor patienter og pårørende skal de både kunne formidle og argumentere for de ofte svære beslutninger, der træffes. I Etisk dialog i sundhedsvæsenet klæder Benjamín Olivares Bøgeskov sundhedsfaglige på til at tale om etiske problemstillinger. Bogen gennemgår, hvordan du som fagprofessionel kan træne din argumentation og refleksion, samt forklarer de klassiske etiske teorier: nytte-, pligt-, nærheds- og dydsetik. Om forfatteren. Bogen er skrevet af Benjamin Olivares Bøgeskov, der er ph.d. og lektor ved UCC.            ETISK DIALOG I SUNDHEDSVÆSENET.  Udgivelsesdato: 2017-11-23 (samfundslitteratur.dk 23.11.2017).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

– Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet.

(Anm: – Apati og frustrasjon over IKT-ståa i helsevesenet. DMTV: Tålmodigheten blir satt på prøve når det kommer til manglende IKT-løsninger i helsevesenet. OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Hvordan kan man forvente at leger og sykepleiere skal involvere seg i e-helsearbeidet og IKT - når det fortsatt er langt igjen til man får felles løsninger og det fortsatt sendes hundretusener av henvisninger per post? (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

- Har lagt ned legenes diskusjonsforum. (- I slutten av oktober skrev Sandvik på Eyr at hver tredje av de 200 meldingene var såkalt metadebatt, det vil si diskusjon om diskusjon, personkarakteristikker, irrelevante meldinger eller krangling.)

(Anm: Har lagt ned legenes diskusjonsforum. – Etter hvert avtok antall nyttige meldinger med substans, og listen ble i større grad dominert av metadebatter, personangrep og småkjekling, sier Hogne Sandvik. Fredag 3. november ble den siste meldingen på allmennlegenes diskusjonsforum Eyr publisert. Fastlege og forsker Hogne Sandvik har vært ansvarlig for Eyr siden starten i 1996. I slutten av oktober skrev Sandvik på Eyr at hver tredje av de 200 meldingene var såkalt metadebatt, det vil si diskusjon om diskusjon, personkarakteristikker, irrelevante meldinger eller krangling. Han varslet da om at hvis andelen «støy-meldinger» oversteg 20 prosent over en periode på minst 100 meldinger, så ble listen nedlagt. Alternativet til nedleggelse var at listen blir moderert, med andre ord at alle meldinger siles før de videresendes. (dagensmedisin.no 10.11.2017).)

– Sykehjem lar eldre gå mer enn elleve timer uten mat. Helse. Halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet.

(Anm: – Sykehjem lar eldre gå mer enn elleve timer uten mat. Helse. Halvparten av landets sykehjem lar pasientene gå mer enn elleve timer uten mat, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet. – Det er svært alvorlig. Det er særlig skremmende når vi vet hva det betyr for helse og hvordan du har det, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Anne Kristin Vie, i en pressemelding. Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer bør det ikke gå mer enn elleve timer fra dagens siste til neste dags første måltid på et sykehjem. Forbrukerrådet har intervjuet ledere for 531 sykehjem i Norge, og svarene viser at 49 prosent av alle sykehjemmene bryter med disse retningslinjene. Vie forteller at så mange som 60 prosent av de eldre kan være underernært. – Hvis du ikke spiser skikkelig, blir du oftere syk, du blir slapp, og kan lettere falle og skade deg. Dessuten kan et godt og innbydende måltid gi glede og gode stunder. Det er også viktig, sier hun. Vie forventer store forbedringer til neste gang Forbrukerrådet gjør den samme testen. – Halvparten av sykehjemmene følger den, og jeg har tiltro til at resten kommer etter, avslutter fagdirektøren. (kommunal-rapport.no 2.10.2017).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (mintankesmie.no).)

- Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger.

(Anm: Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata, skriver Fagbladet Journalen. Det viser til en tilsynsrunde Datatilsynet gjorde ved ti av landets legekontorer i 2016. Blant eksemplene på slurv er passord som skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata som tas med hjem, og servere står på ulåste rom. Ifølge fagbladet sendte også noen av legene pasientinformasjon via vanlig epost og usikrede nettløsninger. (digi.no 17.10.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger bryter journallov. Sju av ti legekontor, som fikk tilsyn i fjor, bryter loven om pasientjournaler. Datatilsynet vil gi dem bøter om de ikke rydder opp. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata. Passord skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata tas med hjem og servere står på ulåste rom. Noen sender pasientinformasjon via vanlig e-post og usikrede nettløsninger. (fagbladetjournalen.no 18.10.2017).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik.

(Anm: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 9. august 2017).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser.

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).) (PDF)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO (World Health Organization) om legemiddelinformasjon og legemiddelforsøk etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: WHO-inspektør: Der mangler penge til lægemiddelinspektioner. Efter en stor sag med datafusk hos en indisk kontraktforskningsvirksomhed peger WHO-inspektør på, at politikerne ikke afsætter penge nok til lægemiddelinspektioner. Han arbejder nu på at udvikle et system, som kan afsløre potentielt snyd eller påfaldende data på langdistance. (medwatch.dk 9.8.2016).)

- Fastlegene svikter i å gi time raskt nok. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse som viser at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time. Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring.

(Anm: Fastlegene svikter i å gi time raskt nok. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse som viser at fire av ti pasienter må vente mer enn fem dager før de får time. Det er et lovbrudd, og Forbrukerrådet krever endring. (…) Ulovlig lang ventetid. – Fastlegene svikter pasientene sine når fire av ti må vente for lenge på time. Den ventetiden er ulovlig, og den kan være vond. Til tross for at du ikke er akutt syk, er det ofte bekymring og smerte som får deg til å bestille legetime. Du skal slippe å vente for lenge med for eksempel å få en kul erklært ufarlig, eller undersøkes videre. (forbrukerradet.no 2.8.2017).)

(Anm: Det utføres for mange helseundersøkelser av friske personer | Helene Skjeggestad, kommentator. La oss prøve noe nytt: Det er ikke alltid bedre med en helsetest for mye enn en for lite. «Vi sykeliggjør selve livet», skrev legen Gisle Roksund i et debattinnlegg i Dagbladet tidligere i år. (…) KOMMENTAR: I Oslo er gjennomsnittlig legemiddelbruk pr. beboer 7,5 ulike medisiner daglig. På Bekkelagshjemmet er det tilsvarende tallet 2,8. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Utfordrer fastlegene med hjemmebesøk.

(Anm: Utfordrer fastlegene med hjemmebesøk. Fastlegeordningens «far»: Ordningen står for fall. Samtidig som fastlegene får stadig flere oppgaver, venter fremtidens leger i en app. (…) Trenden med nye, private legetilbud kan delvis skyldes at fastlegekapasiteten er for dårlig, mener mannen som ledet Helse- og omsorgsdepartementets prosjekt for utforming og innføring av fastlegeordningen i 2001, Tom Willy Christiansen. (vg.no 15.7.2017).)

(Anm: Nesten ingen vil bli fastlege. Nesten ingen søker på fastlegestillinger, heller ikke i de store byene. Nye arbeidsoppgaver tar fokuset vekk fra pasientene, sliter ut legene, og skremmer nye fra å søke, mener legene selv. (…) – Vi opplever et veldig sterkt tidspress som kommer i veien for å gjøre jobben vår bra nok, sier fastlege og universitetslektor ved NTNU, Harald Sundby. I en undersøkelse fra 2015 kommer det fram at halvparten av landets kommuner hadde alvorlige problemer med å rekruttere fastleger. (nrk.no 17.7.2017).)

- Med fastpris og et mobilt køsystem håper Dr. Dropin å utkonkurrere både offentlige legevakter og private legeklinikker. Inspirasjonen kom hos frisøren.

(Anm: Lagde hurtigfrisør – nå starter de legevakt uten kø på venterommet. Med fastpris og et mobilt køsystem håper Dr. Dropin å utkonkurrere både offentlige legevakter og private legeklinikker. Inspirasjonen kom hos frisøren. (…) Dr. Dropin - Ny privat legeklinikk med tilbud tilsvarende legevakt eller fastlege. - Selskapet ble stiftet i juni 2017. - Daglig leder er Daniel Sørli. - Skal ha fastpris på 595 kroner, uten tillegg i prisen for prøver, resepter og henvisninger. Opptil én vaksine er også inkludert. - Åpner sin første klinikk på Majorstuen i Oslo. - Eies likt mellom Sørli, fem partnere i investeringsselskapet Askeladden og en privat investor (dn.no 30.7.2017).)

(Anm: Ønsk Uber-legene velkommen. Private drop-in-tilbud kan inspirere til å gjøre fastlege og legevakt mer effektive. (dn.no 1.8.2017).)

- Leger frykter fastlegekrise Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger.

(Anm: Leger frykter fastlegekrise Nyutdannede leger ønsker ikke å bli fastleger. Det betyr mer arbeid for allerede overarbeidede fastleger, og dermed lang ventetid for å få time, melder TV 2. I juli sa Allmennlegeforeningen-leder Tom Ole Øren til NRK at situasjonen er alvorlig. (nrk.no 27.8.2017).)

- Vesentlige forskjeller mellom allmennleger i Norden.

(Anm: Vesentlige forskjeller mellom allmennleger i Norden. Mens en næringsdrivende allmennlege i gjennomsnitt har 24 pasienter per dag, har finske og svenske allmennleger med fastlønn, i snitt 13 konsultasjoner. (…) I Norge er du nødt til å få henvisning fra fastlegen, i Sverige og på Island finnes ikke en slik ordning. – Betyr denne portvaktordningen, som står sterkt i Norge, at norske allmennleger er involvert i flere tilstander enn det allmennleger i nabolandene er? – Ut fra de resultatene jeg har funnet, kan det se sånn ut. Det er spesielt tydelig for mer spesialiserte sykdommer som Parkinsons og leddgikt. En mulig forklaring på forskjellene kan være at i Sverige og på Island beholder spesialisten pasienten og fortsetter oppfølgingen, mens i Norge blir pasientene stort sett tilbakeført til fastlege som følger opp behandlingen når tilstanden er stabil, sier Eide.  (dagensmedisin.no 20.7.2017).)

- Legene leker med ungdommers psyke.

(Anm: CHRISTIN AMALIE HENRIKSEN, bachelorgrad i utviklingsstudier med spesialisering i administrasjon- og organisasjonsvitenskap. Legene leker med ungdommers psyke. Når min 16 år gamle venninne på videregående sier at hun føler seg rusa på vei til skolen fordi hun går på sterke antidepressiva, men ikke får tilstrekkelig psykologhjelp, er det noe alvorlig galt med systemet.  (vg.no 18.6.2017).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Når fastlegen svikter. Mange fastleger foretar ikke gynekologiske undersøkelser, og ventetiden hos spesialistene er lang. For noen pasienter kan det bety liv eller død.

(Anm: Når fastlegen svikter. Mange fastleger foretar ikke gynekologiske undersøkelser, og ventetiden hos spesialistene er lang. For noen pasienter kan det bety liv eller død. Kreftforeningen gjenopptar i disse dager kampanjen #sjekkdeg, og oppfordrer kvinner til å foreta jevnlige celleprøver av livmorhalsen. Samtidig opplever kvinner en urovekkende høy terskel for å gjøre nettopp det, fordi en del fastleger unnlater å gjøre gynekologiske undersøkelser. Ifølge to uavhengige undersøkelser Forbrukerrådet har gjort i 2017, ser vi at en rekke fastleger ikke utfører enkle gynekologiske undersøkelser på sine kvinnelige pasienter. Så hva gjør vi da, når vi kun har 97 gynekologer med offentlig avtale i Norge og fastleger som ikke vil? (...) I verste fall må kvinner bruke en hel dag på å få gjennomført en enkel celleprøve som fastlegen burde utført. (nrk.no 1.9.2017).)

– Det er legers fordømte plikt å ta den undersøkelsen. Alle fastleger skal kunne utføre gynekologiske undersøkelser. (- Etter at NRK i går fortalte historien om Ida Øye Bjørkvold som ikke fikk ta celleprøve hos fastlegen, har en rekke personer tatt kontakt og fortalt om liknende historier.)

(Anm: – Det er legers fordømte plikt å ta den undersøkelsen. Alle fastleger skal kunne utføre gynekologiske undersøkelser. Likevel har ikke norske leger god nok kompetanse på feltet, mener ekspert. Etter at NRK i går fortalte historien om Ida Øye Bjørkvold som ikke fikk ta celleprøve hos fastlegen, har en rekke personer tatt kontakt og fortalt om liknende historier. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser at én av ti kvinner ikke får utført gynekologiske undersøkelser hos sin fastlege. Flere leger NRK har snakket med, kjenner til kollegaer som kvier seg for å gjøre undersøkelsene. – Jeg vet om mannlige leger som nekter å ta GU. Det er flere som reserverer seg mot å gjøre det. Det er meg helt uforståelig, sier gynekolog ved Mjøskirurgene, Ottar Rekkedal. Han var den som oppdaget kreften til Bjørkvold da hun mistenkte at hun var syk. Rekkedal mener norske kvinner bør få utført gynekologiske undersøkelser hos fastlegen. (nrk.no 27.9.2017).)

- Eksplosjon i bruken av sovemedisin blant unge. (- Bruken av antibiotika har gått opp 25 prosent. Også bruken av sovemedisin har økt med 29 prosent. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner, ifølge rapporten.)

(Anm: KOBLES DIREKTE TIL NY FRAVÆRSGRENSE: Eksplosjon i bruken av sovemedisin blant unge. En fersk rapport fra Folkehelseinstituttet viser at antall legebesøk for unge har økt 30 prosent etter at fraværsordningen ble innført. (…) Økningen i både medisinering og legebesøk kom umiddelbart etter skolestart for 16–18 åringer. Medisinering Bruken av antibiotika har gått opp 25 prosent. Også bruken av sovemedisin har økt med 29 prosent. Økningen var på 73 prosent for hoste- og forkjølelsesmedisiner, ifølge rapporten. – Ungdommene har ikke blitt sykere, sier lege Knut-Arne Wensaas, og mener funnene er en direkte konsekvens av fraværsordningen. – Studien viser hvordan en avgjørelse i en sektor har fått uheldige konsekvenser for andre områder. Økt antibiotikabruk er stikk i strid med nasjonale mål om å få ned antibiotikabruken i befolkningen, sier han. (tv2.no 23.8.2017).)

(Anm: Hostemedisiner (hostesaft) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre.

(Anm: Legar skriv ut for mykje: – Gjer pasienten ei bjørneteneste. For mykje B-preparat, i for lange periodar. Pasientar må ofte på avrusing for medisin dei har fått av fastlegen. No ønsker legane hjelp frå styresmaktene for å skrive ut mindre. – Vi skriv ut for mykje, og må ta vår del av ansvaret, seier lege, Petter Brelin. (…) UGREITT: Legen Egil Schistad jobbar på Ålesund Behandlingssenter, kor dei behandlar rus og avhenge. Han ser dagleg pasientar på behandling for B-preparat. (…) Vurder nasjonal kampanje. Helsedirektoratet er kjent med utfordringa, og seier dei får førespurnader om B-preparat. – Vi får tilbakemelding om at det er eit problem for forholdsvis mange pasientar, seier Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet. Det kan godt hende at direktoratet burde gjort meir. Vi vurderer det heile tida, men enn så lenge har ikkje vi fått noko oppdrag om å gjere det, seier han. (…) GJER MYKJE: Per Magne Mikaelsen i Helsedirektoratet meiner dei gjer mykje for å informere om desse medikamenta. Ifølge Mikaelsen viser ei undersøking at folk veit mykje om vanedannande medisin. (nrk.no 31.7.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Leger blir eldre. Bør regelverket kreve obligatoriske evalueringer ved en viss alder?

(Anm: Doctors are Getting Older. Should policies evolve to require mandatory evaluations at a certain age? The graying of the U.S. population means there is also a "graying" of the U.S. physician population -- currently 23% of all practicing physicians, or roughly 242,000 doctors, are 65 or older, according to the American Medical Association's Council on Medical Education. What does that mean for American medicine as a whole and for America's patients? Those issues are addressed in JAMA Surgery. (medpagetoday.com 21.7.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Læger på stribe gribes i misbrug. Næsten 300 sundhedspersoner er aktuelt sat under et såkaldt »egnethedstilsyn« på grund af psykiske problemer eller et misbrug af alkohol, stoffer eller medicin, viser opgørelse.

(Anm: Læger på stribe gribes i misbrug. Næsten 300 sundhedspersoner er aktuelt sat under et såkaldt »egnethedstilsyn« på grund af psykiske problemer eller et misbrug af alkohol, stoffer eller medicin, viser opgørelse. Der er kommet en nul-tolerance blandt kolleger og patienter, som i stigende omfang slår alarm, når de møder uegnede læger. Patienter og kolleger slår i stigende omfang alarm og indberetter læger, sygeplejersker og andre sundhedsmedarbejdere, der på grund af et misbrug eller psykiske problemer kan være til fare for deres patienter. (b.dk 13.8.2017).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. (- En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere.)

(Anm: Forslag til seponering af lægemidler hos voksne. Alle lægemidler bør vurderes ved medicingennemgang. Kontrolleret seponering kan forsøges ved de fleste lægemidler. Ophør med selv velindiceret medicin er nødvendigt, hvis lægemidlet fx giver uønskede bivirkninger, eller compliance er for dårlig. Dette gælder særligt ved ældre og ved polyfarmaci. (…) En frugt af samarbejdet er blandt andet seponeringslisten, der giver forslag til hvilken medicin, lægen kan overveje at seponere. Lægen kan bruge listen i forbindelse med en medicingennemgang. Få mere inspiration: IRF, Rationel Farmakoterapi, nr. 7, 2014: Seponering af medicin og IRF’s Rød-gul-grøn-liste, april 2016. (sst.dk 20.7.2017) (IRFs årsrapport).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor.

(Anm: - Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor. NEW YORK (Nettavisen): CBS News melder at føderale agenter har arrestert John Kapoor (74), en milliardær som fram til i januar var toppsjef for legemiddelselskapet Insys Therapeutics. Han blir trolig tiltalt for pengeutpressing, sammensvergelse og svindel, melder CBS News. FBI mener at han var innblandet i bestikkelser som ble gitt til leger for at de skulle skrive ut et smertestillende opioid til pasienter som ikke hadde behov for det. (…) Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler. (nettavisen.no 26.10.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider.

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI,

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer.

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

– Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging.

(Anm: – Vi ser alt for mange som tolker urinprøver feil. Feiltolkning og overforbruk av urinprøver i hjemmetjeneste og på sykehjem fører til unødvendig bruk av antibiotika, viser kartlegging. En kartlegging av klinisk bruk av urinprøver i primærhelsetjenesten utført av Noklus, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, viser at det er et betydelig overforbruk av urinprøver og at mange tolker urinprøver feil. (…) Flere årsaker til bakterier. De viktigste tiltakene er å få helsepersonell til å unngå overforbruk av urinprøver og å tolke prøvene riktig, forklarer Fylkesnes. (dagensmedisin.no 11.7.2017).)

- Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge.

(Anm: Flere konsultasjoner for mage-tarm-infeksjoner blant unge. Har trolig sammenheng med innføring av fraværsgrensen, melder FHI. Siden høsten 2016 har Folkehelseinstituttet (FHI) sett en økning i antall legekonsultasjoner for mage-tarminfeksjoner i aldersgruppen 5 til 19 år. Dette henger sannsynligvis sammen med de nye fraværsreglene som ble innført i videregående skole fra skoleåret 2016/2017, der elevene ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær uten legeerklæring for å få godkjent faget, melder FHI. (dagensmedisin.no 13.7.2017).)

- Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen.

(Anm: Mer bruk av fastlege med nye fraværsregler. En større andel av ungdom mellom 16 og 19 år gikk til fastlegen i 2016 enn året før. (…) Legebesøk med bakgrunn i psykiske plager eller lidelser utgjorde 10 prosent, samme andel som i den samlede befolkningen. Også astma, eksem og hudinfeksjoner og lignende var en ganske utbredt årsak og sto for drøyt 8 prosent av diagnosene – noe som er en klart større andel enn i befolkningen under ett. (ssb.no 8.9.2017).)

- Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping.

(Anm: Bent Høie slår alarm: – Legene vet ikke nok om doping. Brukerne av dopingpreparater etterlyser et godt behandlingstilbud, men føler at legene ikke har nok kunnskap. Det er helseministeren enig i. For noen uker siden publiserte Aftenposten en artikkel om bruken av dopingmidler i Norge. Der fortalte flere av brukerne at de etterlyste et godt behandlingstilbud. De fortalte historier om at de ikke ble hørt på av legene og at kunnskapen blant leger var for dårlig. Helseminister Bent Høie kan forstå at kunnskapen blir oppfattet som utilstrekkelig. – Jeg tror nok ikke legene vet nok. (…) – Et folkehelseproblem. På Gaustad sykehus i Oslo sitter Christine Wisløff, leder av et nasjonalt steroideprosjekt. Hennes mål er å formidle kunnskap om doping til landets leger. Hun støtter Høies syn. (…) Blant annet peker hun på at det er en kjent medisinsk sammenheng mellom bruk av slike preparater og for eksempel hjerte- og karsykdommer. Men hvis en pasient kommer inn på sykehuset med hjertesvikt, er det ikke sikkert vedkommende får spørsmål om han eller hun har brukt dopingpreparater. – Man spør om alt: Sniffing, drikking av rødsprit, amfetamin, kokain, men dopingmidler har man aldri etterspurt systematisk. Hverken spesialisthelsetjenesten eller fastlegene kartlegger det tilstrekkelig, forklarer hun. (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Doping (mintankesmie.no).)

- Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin.

(Anm: UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ingrid Cameron (f. 1996) er medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Fornuft, følelser – og forskning. Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin. (…) FOLKEOPPLYSNING. I en kommentar i Aftenposten (22. april) omtaler Knut Olav Åmås noen av forskningens utfordringer; at den er «innkapslet og allment uforståelig», og «den er fragmentert og gir ikke forståelse av helheter og bredere sammenhenger». Samtidig florerer det av mer eller mindre upresise, populærvitenskapelige fremstillinger av forskningsresultater, som til tider er svært motstridende. Under slike forhold er det ikke til å undres over at mange mister tillit til vitenskapen. (dagensmedisin.no 9.6.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- SSB: Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. (- Mer utdanning – mindre sovemedisin.)

(Anm: Høyt utdannede behandler smerter selv. (…) Reseptfri behandling lett å ty til. Personer med utdanning fra universitet eller høyskole bruker smertestillende uten resept i noe større grad enn andre utdanningsgrupper. (…) Mer utdanning – mindre sovemedisin. 7 prosent av oss må ty til medisiner for å få sove. (…) Vanligere at kvinner behandler søvnproblemene med medisin. Menn og yngre bruker i liten grad sovemedisiner. (…) Les mer om hvordan vi bruker helsetilbudet i rapporten. (…) Disse spørsmålene får du svar på i rapporten Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. (ssb.no 21.6.2017).)

(Anm: Antall brukere av legemidler som påvirker nervesystemet (N) for hele landet i 2016 var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 1 410 653. (reseptregisteret.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016).)

- Som lege er jeg opptatt av virkninger, men også av bivirkninger. Vi gir råd, vi kaster frem forslag. Men hvor klokt?

(Anm: Finn Skårderud: Når velmente råd gjør vondt verre. Vi er født med evne til omsorg, men noen ganger bør vi holde velmente råd for oss selv. (…) Gode råd kan ha bivirkninger Så vokser vi opp. Det er fortsatt en del av oss å reagere på at andre ikke har det bra. Så spørs det hva vi gjør med det. Og altså om det virker. Som lege er jeg opptatt av virkninger, men også av bivirkninger. Vi gir råd, vi kaster frem forslag. Men hvor klokt? (...) Mange ganger er vår viktigste handling ikke å handle aktivt. Men å bli sittende stille, lytte, komme seg gjennom – og holde ut. Vårt indre er i stor grad formet av hva vi møter i det ytre. Selv å tåle, og å tåle seg selv, er forbundet med opplevelsen av å bli tålt. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …

Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …
Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 26. juni 2017)
Jeg skjønner hvorfor folk «shopper» helsetjenester. Jeg skjønner hvorfor de går fra lege til lege og leter etter en diagnose og en forklaring. Jeg skjønner også at folk gir opp, blir fortvilet, deprimert og faller ut av jobb.

For flere år siden møtte jeg som lege ofte denne typen pasienter. Jeg syntes de var slitsomme. Men plutselig ble jeg selv en av disse som aldri blir fornøyd, og som setter himmel og jord i bevegelse for at noen skal ta tak i min sykehistorie og finne ut hva som feiler meg. (…)

Muntlig og skriftlig prøvde jeg å forklare sykdomsbildet, men notatene fra konsultasjonene utelot mange av opplysningene jeg kom med, og inneholdt også flere faktafeil. Jeg var like langt. Ingen skjønte hva som feilte meg, men det som opplevdes like ille, var at ingen syntes interessert i å finne ut hva som var galt. Og noen sykehusinnleggelse var ikke aktuelt.

Jeg kom meg, var delvis tilbake i jobb og omtrent i min vanlige form igjen da jeg plutselig fikk flere tilbakefall. Jeg kunne ikke finne noen utløsende faktor, ingenting. Fastlegen la meg inn akutt. Men jeg ble skrevet ut uten at man hadde kommet nærmere en forklaring på hvorfor jeg var blitt så dårlig. (…)

Jeg tror det som har manglet, har vært at én erfaren lege har tatt ansvar, har hørt på hva jeg har sagt, stilt meg spørsmål, fulgt opp, sett på det tverrfaglig sammen med andre, tenkt og gitt en skikkelig forklaring til meg - med en åpning om at hvis bildet skulle endre eller forverre seg ytterligere, vil vi se på det igjen. Da hadde jeg nok godtatt at man ikke kan gi noen forklaring per i dag. Ved sjeldne tilstander tror jeg det er utrolig ressurssparende. (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Linking telomere loss and mitochondrial dysfunction in chronic disease. (…) Drawing a mechanistic connection between telomere function and mitochondria biology will provide a broader perspective for understanding the pathophysiology of diseases and their relation to the aging process, and may provide opportunities for new possible treatments. Front Biosci (Landmark Ed). 2017 Jan 1;22:117-127.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

– Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health.

(Anm: Febernedsettende gjør ikke nødvendigvis barn fortere friske. Forskere ved King’s College i London så i 2013 på om febernedsettende påvirket barns bedring ved infeksjonssykdom med feber. Ingen av de 657 barna i undersøkelsen ble raskere friske av å få febernedsettende. – Veldig mange foreldre gir febernedsettende til små barn så raskt de får litt feber. Det er galskap, sa Alison While ved King’s College til Reuters Health. (aftenposten.no 3.7.2017).)

(Anm: Does the use of antipyretics in children who have acute infections prolong febrile illness? A systematic review and meta-analysis. (…) CONCLUSION: There is no evidence from these studies that the use of antipyretics slows the resolution of fever in children.J Pediatr. 2013 Sep;163(3):822-7.e1-2. Epub 2013 May 8.)

(Anm: Antipyretics (/ænti.pˈrɛ.tɪks/, from anti- 'against' and pyretic 'feverish') are substances that reduce fever.[1] Antipyretics cause the hypothalamus to override a prostaglandin-induced increase in temperature. The body then works to lower the temperature, which results in a reduction in fever. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Antipyretika, stoffer som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur. Effektive antipyretiske legemidler er paracetamol, acetylsalisylsyre og andre stoffer som hemmer syntese av prostaglandiner og demper betennelsesreaksjoner (antiflogistika). Se også analgetika og antiinflammatoriske midler. Kilde: Store norske leksikon.)

- Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig. – Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger.

(Anm: Antibiotika: Unødvendig bruk av antibiotika har flere negative konsekvenser. Spesielt hos små barn. ANTIBIOTIKA: Mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn er ofte helt unødvendig. Småbarn er storforbrukere av antibiotika, ifølge reseptregisteret. Det er dobbelt så mange barn fra null til fem år som får antibiotika sammenlignet med barn fra 6-12 år. Det viser seg at mer enn 80 prosent av antibiotikaen som forskrives til småbarn (mot luftveisinfeksjoner), ofte er helt unødvendig. – Barnet utsettes for unødvendige bivirkninger. De vanligste bivirkningene av antibiotika er kvalme, oppkast, diaré og utslett, men man kan også utvikle sjeldnere, mer alvorlige bivirkninger og livstruende allergisk sjokk hvis det viser seg at man er allergisk mot for eksempel antibiotika i penicillin familien, sier Jenny Ringnes. Ringnes jobber som barnelege ved et barnesykehus i Seattle, USA. LES OGSÅ: Lege: - Vi har en tendens til å medisinere umodenhet. (kk.no 13.6.2017).)

(Anm: Enorme skilnader i kor mykje antibiotika legar skriv ut. Enkelte legar skriv ut over dobbelt så mykje antibiotika som dei kommunelegane som skriv ut minst. (…) Medan Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag gir ut 574 reseptar per 1000 innbyggarar, er talet for Båtsfjord i Finnmark 99. Desse to kommunane er i kvar ende av skalaen for kor mykje antibiotika legane skriv ut. (nrk.no 7.6.2017).)

- Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (- Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen.)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Forskning ved UCLA tyder på at tarmbakterier kan hjelpe å hindre kreft.

(Anm: Forskning ved UCLA tyder på at tarmbakterier kan hjelpe å hindre kreft. (UCLA research suggests that gut bacteria could help prevent cancer) Forskere har vist at forskjellige typer av tarmbakterier kan være faktorer som både forårsaker og forebygger fedme, og ved andre tilstander og sykdommer. Nå, antyder en UCLA studie at de mulig også kan brukes til å redusere risikoen for noen typer kreft. (Researchers have shown that various types of intestinal bacteria might be factors in both causing and preventing obesity, and in other conditions and diseases. Now, a UCLA study suggests that it could also potentially be used to reduce the risk for some types of cancer.) (medicalnewstoday.com 14.4.2016).)

(Anm: Gut bacteria mediate link between diet and colorectal cancer. New research provides further evidence that what we eat alters gut bacteria to affect colorectal cancer risk, after linking a high-fiber diet to a reduced risk of colorectal cancer containing Fusobacterium nucleatum. Study leader Dr. Shuji Ogino - from the Dana-Farber Cancer Institute of the Harvard T.H. Chan School of Public Health in Boston, MA - and colleagues report their findings in JAMA Oncology. (medicalnewstoday.com 27.1.2017).)

(Anm: Greater gut bacteria diversity linked to longer progression-free survival in metastatic melanoma patients. (news-medical.net 14.6.2017).)

- I hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt.

(Anm: Rapporter 2017/16. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Publisert: 20. juni 2017. I hvilken grad er det sosiale forskjeller i bruk av lege, sykehus, fysioterapeut, tannlege og psykolog? Rapporten viser at grupper med lav utdanning/inntekt har dårligere helse og generelt bruker helsetjenester i større grad enn grupper med høyere utdanning/inntekt. (ssb.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

SSB: Det er beskjeden bruk av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon i befolkningen. 4 prosent har brukt beroligende medisiner i løpet av en fjorten dagers periode, 3 prosent menn og 4 prosent kvinner, 2 prosent blant unge og 5 prosent blant eldre. Videre har 4 prosent brukt medisin mot depresjon, 2 prosent menn og 5 prosent kvinner, 3 prosent blant unge og 4 prosent blant eldre. 

Rapporter 2017/16. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester. En kartlegging. Publisert: 20. juni 2017
ssb.no 20.6.2017
(…) s. 34 - 35
5.3. Beroligende medisiner og medisiner mot depresjon
Det er beskjeden bruk av beroligende medisiner og medisiner mot depresjon i befolkningen. 4 prosent har brukt beroligende medisiner i løpet av en fjorten dagers periode, 3 prosent menn og 4 prosent kvinner, 2 prosent blant unge og 5 prosent blant eldre. Videre har 4 prosent brukt medisin mot depresjon, 2 prosent menn og 5 prosent kvinner, 3 prosent blant unge og 4 prosent blant eldre. 

Det kan se ut til at det er noe mer bruk av beroligende medisin og medisin mot depresjon i eldre aldersgrupper og blant dem med lavere utdanning. 8 prosent av eldre med grunnskole har brukt beroligende i en fjortendagersperiode, mens 6 prosent i denne gruppen har brukt medisiner mot depresjon. I de høyeste utdanningsgruppene er det en helt marginal bruk av denne typen preparater (mellom 1 og 3 prosent). Det er liten forskjell i bruk av beroligende medisin etter utdanning blant yngre. (…)

(Anm: Antall brukere av antidepressiva i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 329 231 (dvs. 6,3 %). (Antall kvinner: 216 034; 65,6 %.) (reseptregisteret.no).

(Anm: Antall brukere av antipsykotika etc. i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 118 659 (dvs. 2,3 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Antall brukere av sovemidler og beroligende midler i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 580 198 (dvs. 11,1 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Antall brukere av legemidler som påvirker nervesystemet (N) i 2016 for hele landet var ifølge statistikk fra Reseptregisteret 1 410 653 (dvs. 27,1 %). (reseptregisteret.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner.

(Anm: Legekontorer og sykehus er kilde til mange infeksjoner. Doctor's Office Is Source of Many Infections. Legekontorer trenger å rustes opp for å møte grunnleggende infeksjonsstyringsstandarder, ifølge CDC. (Physician offices need to up their game to meet basic infection control standards, according to the CDC.) (medpagetoday.com 15.7.2011).)

(Anm: Infection Control.  (CDC - Centers for Disease Control and Prevention) (cdc.gov).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legenettsteder (legemiddelfirmasponset helseinformasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Oppretter primærmedisinsk forskningsfond. Håper fondet kan stimulere til mer og bedre forskning for allmennleger.

(Anm: Oppretter primærmedisinsk forskningsfond. Håper fondet kan stimulere til mer og bedre forskning for allmennleger. Under Legeforeningen i Rogaland sitt årsmøte tidligere denne måneden, ble det vedtatt å opprette et primærmedisinsk forskningsfond. Formålet er å stimulere til mer og bedre forskning i primærhelsetjenesten, og å sikre mellom nærhet mellom praksisfeltet og forskning. Leder i Rogaland Legeforening, Jan Robert Johannessen, sier til Dagens Medisin at primærhelsetjenesten har vært et hull i finansieringen av forskning. (dagensmedisin.no 14.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling.

(Anm: Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling. Sammen med Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden hjælper landets apoteker i disse uger borgerne med at få svar på spørgsmål om deres medicin. Enten hos egen læge eller på apoteket. (…) Næsten en fjerdedel af de indlagte patienter får ikke talt med sundhedspersonale om deres spørgsmål og bekymringer, herunder medicin. Det viser en tidligere undersøgelse, som Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden står bag. (patientsikkerhed.dk 18.5.2017).)

- Doctors in Denial

Doctors in Denial («Legers fornektelse» )
lorimer.ca 1.5.2017
Hvorfor legemiddelindustrien (Big Pharma) og den kanadiske medisinske profesjonen står nærmere hverandre enn godt er. (Why Big Pharma and the Canadian medical profession are too close for comfort)

By Joel Lexchin, MD, Foreword by Dr. Brian Goldman

Forord (Foreword)
Doctors in Denial («Legers fornektelse») gransker relasjonen mellom den kanadiske medisinske profesjonen og legemiddelindustrien og forklarer hvordan leger har blitt avhengige av legemiddelfirmaene i stedet for å kjempe for pasientenes helse. Big Pharma spiller en rolle i alle aspekter av legegjerningen. Disse gigantiske, rike multinasjonale selskaper har innflytelse på hvordan medisinske studenter utdannes og mottar informasjon, hvordan forskningen blir utført på sykehus og universiteter, hva som blir publisert i ledende medisinske tidsskrifter, hvilke legemidler som godkjennes, og hva pasientene forventer når de oppsøker sine respektive legekontorer. Men nesten alle leger fornekter den innflytelsen og kontrollen som legemiddelfirmaene utøver. Dr. Lexchin oppfordrer den medisinske profesjonen til å gjøre de endringene som er nødvendige for å prioritere, beskytte og fremme pasientenes helse og samfunnsnytten, snarere enn å tillate at Big Pharma kan dominere helsevesenet mens de håver inn milliarder i fortjeneste fra innbyggerne og regjeringene. (Doctors in Denial examines the relationship between the Canadian medical profession and the pharmaceutical industry, and explains how doctors have become dependents of the drug companies instead of champions of patients' health. Big Pharma plays a role in every aspect of doctors' work. These giant, wealthy multinationals influence how medical students are trained and receive information, how research is done in hospitals and universities, what is published in leading medical journals, what drugs are approved, and what patients expect when they go into their doctors' offices. But almost all doctors deny the influence and control the drug companies exert. In this book Dr. Lexchin urges the medical profession to make the changes needed to give priority to protecting and promoting patients' health and benefitting society, rather than enabling Big Pharma to dominate health care while raking in billions in profits from citizens and governments.) (lorimer.ca).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Legen skal ha skrevet ut flere tusen tabletter til en pasient i løpet av kort tid. (- Ifølge avisa dreier det seg om de sterkt smertestillende medisinene OxyNorm og OxyContin.)

(Anm: Gransker lege som skrev ut narkotiske tabletter. En lege i Namsos granskes av Statens helsetilsyn etter å ha skrevet ut stor mengder narkotiske tabletter. (…) Legen skal ha skrevet ut flere tusen tabletter til en pasient i løpet av kort tid, skriver Namdalsavisa. (…) Apoteket varslet. Det var et apotek i Namsos som fattet mistanke og varslet inn saken tidligere i år. Ifølge avisa dreier det seg om de sterkt smertestillende medisinene OxyNorm og OxyContin. Dosen pasienten fikk utskrevet tilsvarer 44 tabletter hver dag, og fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk beskriver det som enorme mengder. (…) Legen vil ikke kommentere saken, men kan få en reaksjon om helsetilsynet finner ut at helsepersonelloven er brutt. I verste fall kan legen miste autoriasjonen. (aftenposten.no 20.6.2017).)
- Ifølge legemiddelverket blir stadig flere avhengige av reseptbelagte smertestillende.

(Anm: Ifølge legemiddelverket blir stadig flere avhengige av reseptbelagte smertestillende. I tillegg har bruken av slike legemidler i Norge godt over doblet seg på ti år. (tv2.no 20.6.2017).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Ikke noe er så lett å selge som angst for sykdom og løfter om helbredelse. Blant norske allmennleger øker bekymringen for at vi i helsetjenesten bruker for mye tid, krefter og penger på tiltak som er unyttige, og i verste fall skadelige. (adressa.no 22.1.2017).)

- Turnusleger (Junior doctors) nøler med å varsle om uprofesjonell atferd, ifølge studie.

(Anm: Junior doctors hesitate to speak up over unprofessional behaviour, study finds. New doctors are less likely to speak up about a colleague’s unprofessional behaviour than they are about traditional threats to patients’ safety, even when they perceive high potential for harm to patients, a US study has found. The study found that junior doctors reported “fear of conflict” as a barrier to speaking up about unprofessional behaviour. The authors said that their findings, published in BMJ Quality and Safety,1 showed “important safety deficits” and the need to provide more supportive clinical environments to foster open communication. BMJ 2017;357:j2720 (Published 06 June 2017).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

– Vet du hva legene ikke tilbyr? (– Når informasjonen ikke er tilgjengelig for pasientene, blir det vanskelig for dem å ta et godt valg.) (- Slik det er nå stilles det ingen krav til at legene må oppgi hvilke undersøkelser de ikke utfører.)

Vet du hva legene ikke tilbyr?
forbrukerradet.no 1.6.2017
Én av ti kvinner svarer at de ikke får utført gynekologisk undersøkelse hos sin fastlege. Å skaffe informasjon om fastlegenes tilbud må bli enklere, mener Forbrukerrådet.

Når du skal velge fastlege er det ikke lett å finne den som er best egnet til å behandle deg. Har du som kvinne behov for å ta celleprøve jevnlig, er det viktig at legen tar slike prøver. Slik det er i dag får du ikke vite om legens spesialiseringer eller hvorvidt vedkommende utfører gynekologisk undersøkelser før du har første time, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet.

– Når informasjonen ikke er tilgjengelig for pasientene, blir det vanskelig for dem å ta et godt valg. Slik det er nå stilles det ingen krav til at legene må oppgi hvilke undersøkelser de ikke utfører, selv om det er snakk om helt enkle undersøkelser de fleste forventer at fastlegen kan tilby, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet. (…)

(Anm: Bytte fastlege Dersom du har rett til fastlege, kan du selv finne og bytte til ønsket lege på helsenorge.no. Nå kan du også sette deg på venteliste dersom legen du ønsker ikke er ledig. (helsenorge.no 1.6.2017).)

(Anm: Hvor lenge må du vente på time hos fastlegen? Du skal normalt ha time innen fem arbeidsdager. I 2012 kunne Helsedepartementet melde at Fastlegeforskriften blant annet skulle gjøre det raskere å få time. Nærmere bestemt skulle man normalt få time hos fastlegen innen fem arbeidsdager. (dagbladet.no 23.8.2016).)

(Anm: Mange vil stå på venteliste hos fastlegar. Fleire tusen nordmenn har sett seg opp på dei nye digitale ventelistene hos populære fastlegar, sidan det vart mogleg tidlegare denne veka. 300.000 av oss byter fastlege kvart år, og fleire tusen har sett seg opp på venteliste etter at det vart mogleg på nettsida helsenorge.no tidlegare denne veka. Når legen får ledig plass, skjer bytet automatisk. (nrk.no 2.12.2016).)

Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

- Online helsesøk kan hjelpe doktor-pasient-forholdet, ifølge funn

Online health searching can help doctor-patient relationship, study finds
BMJ 2017;357:j2408 (Published 18 May 2017)
Most people would still usually make an appointment with their GP after searching online health information and their confidence in their family doctor is rarely affected, research published in BJGP Open has found.1

The Belgian study also found that over 80% of respondents experienced no difference in the severity of their symptoms after searching online, and most said that the search did not make them more worried.

The researchers surveyed 718 people who had ever used the internet to look up health information. Two thirds of those surveyed were women, and the average age was 40. (…)

(Anm: Begrensninger av legemiddelkonsulenters markedsføringstaktikk endrer legers foreskrivende atferd. (Restricting pharmaceutical reps' marketing tactics changes physician prescribing behavior.) (…) Legemiddelkonsulenters besøk på legekontorer, kjent som "formidling", er den mest fremtredende formen for markedsføring fra legemiddelindustrien. "Formidlingen" involverer ofte små gaver til leger og deres ansatte, for eksempel måltider. Legemiddelfirmaer har mye større utgifter på "formidlings"-besøk enn på direkte markedsføring, eller til og med på forskning og utvikling av nye legemidler. Til tross for utbredelsen av "formidlingen" og de mange programmene for å regulere "formidlingen" var innil nå lite kjent om hvordan nivået på praksisen påvirker den forskrivende lege. (medicalnewstoday.com 4.5.2017).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Har liten tillit til fastlegene. Polske arbeidsinnvandrere bruker fastlegen mindre enn norske pasienter og oppsøker heller lege i hjemlandet sitt. (- Ifølge forskerne opplever de polske migrantene fastleger som «portvakt på vei inn til det «ordentlige» helsevesenet – spesialisthelsetjenesten.»)

(Anm: Har liten tillit til fastlegene. Polske arbeidsinnvandrere bruker fastlegen mindre enn norske pasienter og oppsøker heller lege i hjemlandet sitt. Det viser en ny studie om bruk av helsetjenester blant polske arbeidsinnvandrere i Norge, som nylig er publisert i Norsk tidsskrift for helseforskning. Vant til autoritære leger. Rye og Stachowski skriver i et debattinnlegg i Dagbladet 20. juni at polakkene er vant til mer autoritære leger, og at polske pasienter i stor grad lener seg på legens kompetanse. (…) Ifølge forskerne opplever de polske migrantene fastleger som «portvakt på vei inn til det «ordentlige» helsevesenet – spesialisthelsetjenesten.» (dagensmedisin.no 26.6.2017).)

(Anm: Fastlegeordninga bryt saman. Gi oss 2000 ferske legar til fastlegeordninga. No | Per Stensland, fylkeslege i Sogn og Fjordane, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. (…) Allmennpraksis har alltid vore ein travel arbeidsplass, men no melder også erfarne fastlegar at dei møter pasientar som er sjukare, som oftare treng konsultasjon og dei opplever auka krav frå lokale samarbeidspartnarar, frå helsedirektorat og helsetilsyn. Samtidig går rekrutteringa av nye legar dårleg. (…) Vi veit at om lag ein tredel av dei unge legane som kan tenkje seg fastlegejobb, ikkje er interessert i å drive privat praksis. (aftenposten.no 7.5.2017).)

(Anm: Patients treated by female doctors less likely to die, study shows (medicalnewstoday.com 24.12.2016).)

(Anm: Fler unga kvinnliga läkare utmattade. Utmattningssyndrom med långa sjukskrivningar blir allt vanligare bland unga kvinnliga läkare i Sverige. (dagensmedicin.se 24.2.2017).)

(Anm: Fra redaktøren. Fast lege til fast lønn. Unge leger ønsker seg fastlønn i allmennpraksis. Det ønsket har vi ikke råd til å overse. Da fastlegereformen ble innført i 2001, var bakgrunnen et langvarig ønske fra både myndigheter og leger om å styrke primærhelsetjenesten. Vi må lytte til ønskene til den neste generasjonen som skal bemanne og bekvinne ordningen. Gjør vi det, tyder mye på at fremtidens faste leger kommer til å ha fast lønn. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:257 (16.2.2017).)

(Anm: Anne Østgaard. Forlagsmedarbeider og pårørende. Er det synd på fastlegen? Jeg heier på en ordning med kommunalt ansatte allmennleger. Det vil sikre også de mest krevende og sårbare pasientene. (nrk.no 16.3.2017).)

- Mener fastleger bør få pasientene opp på tredemølla. (- Folk bør løpe litt på tredemølla når de er inne hos fastlegen, mener helseprofessor. Det er ikke nok å sjekke formen gjennom å måle blodtrykk og kolesterol.)

Mener fastleger bør få pasientene opp på tredemølla
nrk.no 27.5.2017
Folk bør løpe litt på tredemølla når de er inne hos fastlegen, mener helseprofessor. Det er ikke nok å sjekke formen gjennom å måle blodtrykk og kolesterol.

Den fysiske formen til pasientene bør sjekkes på en bedre måte av fastlegene, mener professor ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk på NTNU, Jan Helgerud.

I dag måler mange leger blodtrykk og kolesterol, før pasientene får medisiner som behandling. Dette er ikke nok, mener professoren.

– Norske leger bør i større grad vurdere den reelle arbeidskapasiteten til sine pasienter, sier Helgerud.

(Anm: Tor Levin Hofgaard. President Norsk psykologforening. Prat foran piller. Tre av fire sier de vil ha samtalebehandling når de sliter psykisk, ikke medisiner. Unge trenger et alternativ til lykkepiller fra fastlegen. (…) Sykeliggjøring. Oppfatningen står i skarp kontrast til den faktiske utviklingen. Andelen 17 år gamle jenter som hentet ut resept på antidepressiva er fordoblet siden 2006. (nrk.no 28.3.2017).)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. (- En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp.)

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. En venninne kontaktet fastlegen og fulgte pasienten dit. Ved ankomst fortalte pasienten at smertene hadde avtatt. Helsefagarbeider tok EKG og målte blodtrykk, viste resultatene til fastlegen og ba legen se på pasienten. Fastlegen ga beskjed om at alt så bra ut og at pasienten kunne dra hjem. Etter ny kontakt med helsevesenet noen timer senere ble det fastslått hjerteinfarkt, og pasienten døde. Saken ble meldt til tilsynsmyndighetene av Pasient- og brukerombudet. Statens helsetilsyn konkluderte med at det å sende en pasient med klassiske symptomer på hjerte/karsykdom hjem etter vurdering bare av helsefagarbeider var et alvorlig brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, og dessuten kommunens rutiner for behandling av øyeblikkelig hjelp-henvendelser. Ved vurderingen av advarsel ble det lagt vekt på at legen innså at hun selv burde undersøkt pasienten, men skjøv ansvaret for dette over på pasienten og sine medhjelpere. Journalføringen var svært mangelfull og brudd på regelverket for pasientjournal. Legen ble gitt en advarsel på bakgrunn av sakens alvorlige karakter og for å forhindre fremtidige lovbrudd. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

- Advarsel til fastlege – manglende undersøkelse og forsinket diagnostikk og behandling av brystkreft. (- Diagnosen brystkreft ble stilt ni måneder etter første kontakt, etter at en vikarlege hadde henvist pasienten til trippeldiagnostikk på kirurgisk/brystdiagnostisk avdeling. Det finnes ingen opplysninger om at fastlegen undersøkte pasienten.)

(Anm: Advarsel til fastlege – manglende undersøkelse og forsinket diagnostikk og behandling av brystkreft. En pasient kom gjentatte ganger til fastlegen med berettiget mistanke om brystkreft, og ble henvist til bl.a. mammografiscreening og røntgen. Diagnosen brystkreft ble stilt ni måneder etter første kontakt, etter at en vikarlege hadde henvist pasienten til trippeldiagnostikk på kirurgisk/brystdiagnostisk avdeling. Det finnes ingen opplysninger om at fastlegen undersøkte pasienten. Ventetiden før diagnostikk og behandling av alvorlig kreftsykdom ble altfor lang. Statens helsetilsyn vurderte at manglende undersøkelse førte til henvisning til feil instanser flere ganger, og at sannsynligheten økte for at mottakerne av henvisning ikke kunne prioritere rett, når henvisningen ikke inneholdt nødvendige opplysninger. Oppfølgingen av pasienten var uforsvarlig. Journalføringen var brudd på helsepersonelloven.​ (helsetilsynet.no 14.6.2017).)

- Forskrivning av vanedannende legemidler uten å være pasientens fastlege – advarsel. (- Forskrivningen og manglende kommunikasjon med fastlegen var brudd på lovkravet til faglig forsvarlighet.)

(Anm: Forskrivning av vanedannende legemidler uten å være pasientens fastlege – advarsel. En fastlege meldte bekymring til fylkesmannen over at en annen lege, i privat praksis uten fastlegeavtale, forskrev store mengder vanedannende legemidler til en av hans pasienter. (…) Statens helsetilsyn viste til at forskrivning av vanedannende legemidler oftest er en fastlegeoppgave og at fornyelse av resept på slike legemidler bør skje hos fastlegen. (…) Forskrivningen og manglende kommunikasjon med fastlegen var brudd på lovkravet til faglig forsvarlighet. Det kom også fram at legen hadde gitt pasienten kjøreforbud uten å sende melding til fylkesmannen, og dette er brudd på regelverket for førerkort. Legen fikk en advarsel. (helsetilsynet.no 10.11.2017).)

- Langvarig og alvorlig misbruk av vanedannende legemidler – tilbakekall av leges autorisasjon. En lege hadde i en tidligere sak fått sin rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B tilbakekalt (fratatt) på grunn av langvarig og alvorlig rusmisbruksproblem, blant annet bruk av store doser av legemiddelet Zolpidem.

(Anm: Langvarig og alvorlig misbruk av vanedannende legemidler – tilbakekall av leges autorisasjon. En lege hadde i en tidligere sak fått sin rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B tilbakekalt (fratatt) på grunn av langvarig og alvorlig rusmisbruksproblem, blant annet bruk av store doser av legemiddelet Zolpidem. Statens helsetilsyn la i den aktuelle tilsynssaken til grunn at legen fortsatt hadde et langvarig og alvorlig rusmisbruksproblem. Dette utgjorde en fare for sikkerheten i helsetjenesten og gjorde derfor legen uegnet til å utøve legeyrket forsvarlig. Legens autorisasjon som lege ble tilbakekalt. (helsetilsynet.no 20.11.2017).)

- Nordmørslege misser løyvet – skal ha skrive ut tusenvis av tablettar til seg sjølv. (- Legen skal ha henta ut store mengder Ketorax, Paralgin forte, Tramagetic, Kodein, Dulcontin, Cosylan, Vival og Imovane frå ulike apotek gjennom heile 2016.)

(Anm: Nordmørslege misser løyvet – skal ha skrive ut tusenvis av tablettar til seg sjølv. Ein nordmørsmann må slutte som lege etter at han skal ha brukt firdobbel dose med sterke smertestillande i eit heilt år. Sjølv avviser han at han har noko problem. Legen skal ha henta ut store mengder Ketorax, Paralgin forte, Tramagetic, Kodein, Dulcontin, Cosylan, Vival og Imovane frå ulike apotek gjennom heile 2016. Helsetilsynet hevdar han har brukt alt sjølv. (…) Etter kort tid tok legen tidlegare sjølv kontakt og foreslo å gje frå seg retten til å skrive ut sterke narkotiske tablettar til pasientane sine. I motyting ønskte han at Fylkeslegen skulle droppe tilsynssaka mot han. Slik blei det ikkje. Fylkeslegen bestilte medisinlister frå ei rekkje apotek, og konkluderte med at legen høgst truleg hadde skrive ut over 7000 sterke tablettar til seg sjølv berre i 2016. – Det er alvorleg, og det som gjer det alvorleg, er mengda, seier fylkeslege Karin Müller Mikaelsen. (nrk.no 22.11.2017).)

- Tarmkreft – manglende undersøkelser og diagnostisering – advarsel til fastlege. En fastlege ble klaget inn til fylkesmannen for ikke å ha oppdaget langtkommet kreftsykdom i tarmsystemet på en pasient, til tross for fem legebesøk. (- Pasienten døde og obduksjonen viste flere kreftsvulster i tykktarmen.)

(Anm: Tarmkreft – manglende undersøkelser og diagnostisering – advarsel til fastlege. En fastlege ble klaget inn til fylkesmannen for ikke å ha oppdaget langtkommet kreftsykdom i tarmsystemet på en pasient, til tross for fem legebesøk. Pasienten kom for diaré og magesmerter, og hadde gått kraftig ned i vekt. Ved to legebesøk gikk det ikke fram av journalen at legen undersøkte pasientens mage. Det ble skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon, og denne behandlingen ble senere fornyet. Pasienten døde og obduksjonen viste flere kreftsvulster i tykktarmen. Statens helsetilsyn vurderte at legen var kjent med flere alvorlige symptomer hos pasienten. Ved diaré og magesmerter som varer over tid skulle det vært tatt opp grundig sykehistorie, pasienten skulle vært undersøkt systematisk og henvisning til sykehus vurdert. Legen fikk advarsel. (helsetilsynet.no 23.10.2017).)

- Leger er mindre sannsynlig å bli fratatt retten til å praktisere grunnet uærlighet enn andre helsearbeidere. Arbeidets stress og innflytelse på arbeidsplassen er viktige faktorer når leger og annet helsepersonell er anklaget for profesjonell tjenestefeil, konkluderer forskningen.

(Anm: Doctors are less likely to be struck off for dishonesty than other health workers. The stresses of work and the influence of a malfunctioning workplace are important factors when doctors and other healthcare professionals are charged with professional misconduct, research has concluded.1 An analysis of 6714 cases of professional misconduct brought by three healthcare regulators, including the General Medical Council (GMC), identified three types of perpetrators. These are described as: the self serving “bad apple”; the individual who is corrupted by falling standards in the workplace; and the depleted perpetrator struggling to cope with the pressures of life. BMJ 2017;359:j5184 (Published 08 November 2017).)

- Mangelfull allmennmedisinsk fagkunnskap m.m. – fastlege fikk begrenset sin autorisasjon.

(Anm: Mangelfull allmennmedisinsk fagkunnskap m.m. – fastlege fikk begrenset sin autorisasjon. En kommune sendte materiale om en kommune- og fastleges virksomhet til fylkesmannen. Sykepleiere, andre leger og annet personell som arbeidet sammen med legen hadde i flere tilfeller reagert på de de mente var mangelfull og uforsvarlig helsehjelp. (…)  Gjennomgangen gjaldt pasienter med blant annet psykisk lidelse, diabetes, hjertesykdom, polycytemi (blodsykdom) og skade etter fall. Statens helsetilsyn vurderte at det ikke var tilstrekkelig å gi advarsel, og legen fikk begrenset sin autorisasjon slik at blant annet bare arbeid under faglig veiledning av overordnet lege er tillatt, hver arbeidsgiver og veiledningsopplegg må godkjennes på forhånd, arbeidsgivere må bekrefte at de er kjent med bakgrunnen for begrensningene i autorisasjonen, veileder må rapportere jevnlig og arbeidsgiver må rapportere eventuelle uregelmessigheter. (helsetilsynet.no 4.7.2017).)

- Blodpropp i legg – mangelfull vurdering – advarsel til siste undersøkende lege. (-Legen henviste til MR med tre ukers ventetid. Pasienten fikk akutt hjertestans to dager senere og døde.) (- Å ikke undersøke svært syk pasient er svikt i den grunnleggende allmennmedisinske arbeidsmetode. Legen ble gitt advarsel for brudd på helsepersonelloven §§ 4 og 40 og journalforskriften § 8. Legevakten har som følge av Statens helsetilsyns vurdering styrket legebemanningen og utbedret sårbarhet i legevaktens vaktplan.)

Blodpropp i legg – mangelfull vurdering – advarsel til siste undersøkende lege
helsetilsynet 16.6.2017
En yngre voksen pasient fikk etter et ankeltraume påfølgende uker stadig økende hevelse og smerter i ankel og legg. Pasienten ble første to uker vurdert av to legevaktsleger og av fastlegevikar og fikk sykemelding og betennelsesdempende legemidler. Ved femte legevurdering fire uker senere hadde pasienten så sterke smerter i leggen at han ikke kunne belaste foten, gikk på krykker og ikke fikk sove. Pårørende som ledsaget pasienten til legen, reagerte på at legen ikke undersøkte pasientens ankel og legg, og bare samtalte med pasienten. Legen henviste til MR med tre ukers ventetid. Pasienten fikk akutt hjertestans to dager senere og døde. Dødsårsak ble av sykehus vurdert å være lungeemboli sekundær til dyp venetrombose (blodpropp fra legg som er løsnet og ført til lungene). Statens helsetilsyn har vurdert forsvarligheten alle legenes pasientvurderinger. En av legene fikk kritikk. Siste undersøkende leges undersøkelse var mangelfull. Pasienten var nå meget dårlig. Hadde legen undersøkt pasienten bedre, ville legen sannsynlig forstått problemstillingen, kunnet vurdert muligheten for blodpropp og akuttinnlagt pasienten i sykehus. Å ikke undersøke svært syk pasient er svikt i den grunnleggende allmennmedisinske arbeidsmetode. Legen ble gitt advarsel for brudd på helsepersonelloven §§ 4 og 40 og journalforskriften § 8. Legevakten har som følge av Statens helsetilsyns vurdering styrket legebemanningen og utbedret sårbarhet i legevaktens vaktplan. (…)        

- Mangelfull journalføring gir dårlig pasientbehandling. (- Dette er bekymringsfullt, da pasientjournalen bidrar til å danne grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp. Mangelfull journalføring er en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.)

Mangelfull journalføring gir dårlig pasientbehandling
helsetilsynet.no 2016 (TILSYNSMELDING)
I tilsynssakene Statens helsetilsyn behandler, ser vi ofte at journalføringen er mangelfull. Av totalt 43 saker Statens helsetilsyn avsluttet i 2016, ble det konkludert med brudd på journalføringsplikten og kravet til journalers innhold i ca. 80 saker. Dette er bekymringsfullt, da pasientjournalen bidrar til å danne grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp. Mangelfull journalføring er en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. (…)

Lovgrunnlaget
I følge helsepersonelloven § 39 har alle som yter helsehjelp plikt til å skrive pasientjournal. Helsepersonelloven § 40 fastsetter kravene til journalens innhold. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk, og inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt.

Hva som kan være nødvendige og relevante opplysninger, er konkretisert i journalforskriften § 8. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. (…)

Pasienten eier sin egen journal og den gir pasienten mulighet til å få innsyn i behandlingen som er gitt. (...)

(Anm: Redaktørens valg. Gi pasientene tilgang til deres medisinske journaler. Editor's Choice. Give patients access to their medical records. Last week nearly 3000 healthcare providers and users attended the International Forum for Quality and Safety in London. Hosted by The BMJ and the Institute for Healthcare Improvement, it’s always an inspiring event. You can watch recorded sessions (http://internationalforum.bmj.com/london , and I encourage you to sign up for the Asia Forum in Kuala Lumpur in August and for next year’s International Forum in Amsterdam (http://bit.ly/2pTIi6P). BMJ 2017;357:j2151 (Published 04 May 2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) grunnet bruk av SSRIer (lykkepiller) og antipsykotika.

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Fastleges manglende undersøkelse og oppfølging av depressiv tilstand. (- Statens helsetilsyn kom til at oppfølgingen av pasienten var klart utenfor god praksis og faglig uforsvarlig.)

Fastleges manglende undersøkelse og oppfølging av depressiv tilstand
helsetilsynet.no 8.6.2017
En fastlegevikar sykmeldte en pasient 100 %. Pasienten hadde depresjonsfølelse, slapphet og søvnvansker, møtte hos legen hver måned og var henvist til psykolog med ventetid. Legen kartla ikke pasientens symptomer, gjorde ikke nødvendige undersøkelser, vurderte ikke helsetilstanden underveis eller vurderte om det var nødvendig å purre på psykologtime. Pasienten tok sitt eget liv. Statens helsetilsyn kom til at oppfølgingen av pasienten var klart utenfor god praksis og faglig uforsvarlig.  (…)

(Anm: Randi Flesland. Å snakke med pasienten. Nye tall viser at det svikter med pasientkommunikasjon i det norske helsevesenet. Unge under 30 år er minst fornøyd. (…) Unge minst fornøyd. Den nye befolkningsundersøkelsen ser på pasientenes opplevelser med fastlege og sykehus. (nrk.no 23.3.2017).)

(Anm: Virkelighetsfjernt om helsekontroller. Å oppfordre friske til å sjekke seg for sikkerhets skyld, er å oppfordre til misbruk av helsetjenester. Karianne Svendsen og medarbeidere gir i Dagbladet 29. mars et tilsvar til min artikkel om unødvendige helsekontroller publisert 27. mars. Jeg er ikke overrasket over at min artikkel avstedkommer debatt. Men jeg er svært overrasket over at representanter for Universitetet i Oslo og Lipidklinikken kommer med såpass friske og unyanserte påstander. (dagbladet.no 31.3.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

- Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?

Kronikk: Tre forslag til sykehusreformer som vil ha avgjørende betydning for alle pasienter?
Per Vaglum, professor dr. med.
aftenposten.no 6.8.2016
Jeg har sittet på venteværelser og lyttet til, og delvis deltatt i, samtaler med pasienter. Det har vært ubehagelig og til dels pinlig.

Media omtaler stadig velmente reformer i vårt helsevesen. Helseministeren, Helsedirektoratet, sykehusdirektører, Legeforeningen og forskere er aktive. Alle som ikke er pasient eller pårørende for tiden, må jo tro at det stadig skjer store og viktige forbedringer. (…)

Er det ikke på tide å lage en sykehusreform som virkelig vil merkes av alle pasienter, pårørende og helsepersonell? (…)

(Anm: Ikke bra med én ansvarlig lege | Jon Henrik Laake overlege dr med, Akuttklinikken OUS Rikshospitalet. Professor Per Vaglums forslag til en bedre sykehushverdag er hverken nye eller gode, mener overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Professor Per Vaglum har i senere år tilbragt mye tid på venteværelser, der han har lyttet til og delvis deltatt i samtaler med pasienter og pårørende. Han foreslår tre reformer som skal gjøre sykehushverdagen bedre for alle. (Aftenposten 5. august). (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. En stor undersøkelse fra Kreftregisteret dokumenterer at utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge. Kort sagt: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. Det er en uholdbar situasjon i et land som skal ha et universelt helsevesen. (aftenposten.no 9.5.2016).)

(Anm: Leger snakker best med likesinnede. (…) Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon. Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: 13 Lies You Tell Your Doctor (and Why You Shouldn’t) (webmd.com 11.10.2016).)

- Kommunikasjon i helsevesenet - Forbrukerrådet ber om pasientenes historier. (– Vi har vært tydelige på at vi har et helsevesen som er bra på mange områder, men akkurat når det gjelder kommunikasjon, så er det forbedringspotensiale.)

Kommunikasjon i helsevesenet - Forbrukerrådet ber om pasientenes historier
dagensmedisin.no 1.12.2016
– Det verste eksempelet vi fant, var to tettskrevne A4-sider der det sto listet opp hvordan pasienten skulle oppføre seg mot legen. 

– Det sto blant annet at pasienten ikke skulle puste direkte på legen, og at pasienten skulle svare saklig og adekvat, sier Anne Kristin Vie, fagdirektør for offentlige tjenester og helse i Forbrukerrådet til Dagens Medisin.

Hun refererer til arbeidet med kampanjen #syktvelkommen, der Forbrukerrådet oppfordrer pasienter til å dele sine erfaringer med dårlig kommunikasjon i møte med norsk helsevesen på sosiale medier. (…)

Ta på seg brukerhatten
Anne Kristin Vie forteller at de gjennom kampanjen ønsker å bevisstgjøre helsepersonell på hvordan de kommuniserer med brukere av helsetjenester. (…)

 Noen brukere på Twitter mener at det blir et ensidig negativt fokus gjennom denne kampanjen, og at det tross alt er mye som fungerer i helsevesenet?

– Vi har vært tydelige på at vi har et helsevesen som er bra på mange områder, men akkurat når det gjelder kommunikasjon, så er det forbedringspotensiale. Vi ønsker ikke at pasienten skal måtte gå gjennom en sjekkliste før han eller hun går inn til legen, sier Vie. (…)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

(Anm: Forbrukerrådets kommunikasjonskampanje. – Glad de følger oppfordringen. Helseministeren mener resultatene av fokus på bedre kommunikasjon mellom lege og pasient allerede har begynt å vises. (dagensmedisin.no 2.12.2016).)

(Anm: Unge mindre fornøyd med legene. Forbrukerrådets nye pasientundersøkelse viser at unge er mindre fornøyd med kommunikasjonen med fastlege og sykehuslege, enn det eldre er.  (…) For lite fokus på kommunikasjon. Forbrukerrådet jobber aktivt med å sette fokus på kommunikasjon i helsevesenet, og vet at det her mangler politisk initiativ. Nå kaller Vie politikerne til handling. (forbrukerradet.no 23.3.2017).)

(Anm: Johaug-anken: Svensk sportskommentator: - De fine ordene under VM slår tilbake på Johaug. (…) - Ikke overrasket over anken. Den svenske dopingeksperten Arne Ljungqvist sier til det Svenska Dagbladet at Johaug er en voksen person, og at hun ikke kan legge ansvaret over på noen andre, i dette tilfellet hennes lege, Fredrik Bendiksen. (dagbladet.no 7.3.2017).)

(Anm: Brukeropplevd kvalitet. Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land. Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse. (…) Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA. Den internasjonale rapporten er publisert i tidsskriftet Health Affairs. (kunnskapssenteret.no 17.11.2016).)

(Anm: Kritik mot bred blodkoll av friska personer. Hälsokontroller har snabbt blivit en miljonindustri. Trots att de enligt vetenskapen varken minskar sjuklighet eller för tidig död. (dagensmedisin.no 9.11.2016).)

(Anm: Studie: – Svenske og nederlandske leger strengere enn norske. Leger i Norge, Danmark og Frankrike gir lettere sykemeldinger enn sine kolleger i Sverige og Nederland, viser en ny studie. Fastlegenes tilknytning til pasienten kan være én forklaring. (…) Økonomi: I både Nederland og Sverige har legene fastlønn, mens legene i Norge, Danmark og Frankrike er selvstendig næringsdrivende. Studien viser til norsk forskning fra 2005 som antyder at legene delvis føler seg økonomisk avhengig av sine pasienter, og at det kan påvirke «portvokter-rollen» når det kommer til sykemeldinger. (nrk.no 5.8.2016).)

(Anm:  To tredjedeler av pasientene i allmennpraksis trenger ikke å se en lege, sier rapporten. (Two thirds of patients in general practice don’t need to see a doctor, report says. Only a third of people in England who go to a general practice should be seen by a doctor, says a report published by the public services think tank Reform.) BMJ 2016;353:i2082 (Published 12 April 2016).)

(Anm: Provoserende innspill fra pasientene gjør legene dårligere. Behandlingsteam som får frekke kommentarer av pasienter eller pårørende i sitt arbeid, gjør en dårligere jobb enn de som ikke får det. (nhi.no 28.2.2017).)

- Sundhedsvæsenet stigmatiserer patienter.

Sundhedsvæsenet stigmatiserer patienter.
pharmadanmark.dk 27.1.2017
I følge et nyt studie af forskerne fra Tina Sørensen & Pernille Tanggaard Andersen fra Institut for Folkesundhed, SDU, føler kvinder med bivirkninger efter HPV-vaccine stigmatiseret af deres læge ved fremvisning af symptomer. Mangel på accept fra familie og venner har ydermere isoleret kvinderne socialt. Kvinderne mener, at en diagnose ville validere deres symptomer og hjælpe andre i deres situation. Studiet er udført med kvalitativ metode på en mindre gruppe 25-44-årige kvinder. Seniorforsker Marianne Rosendal skriver i Danish Medical Journals videnskabelige leder, at resultaterne harmonerer med andre patientgrupper, der ikke passer i de diagnostiske kasser pg.a. af deres vedvarende symptomer. Læs mere her.

(Anm: A qualitative study of women who experience side effects from human papillomavirus vaccination. (…) Conclusion: The women feel exceedingly physically and mentally confined in their everyday life, which led them to live a more restricted and solitary life. Since other people tend not to acknowledge their symptoms, the women’s illness behaviour is poorly accepted. The women generally distrust Danish healthcare as they have experienced stigmatisation from physicians and do not trust the evidence for the safety of the vaccine. Dan Med J 2016;63(12):A5314).)

(Anm: Legene undervurderte pusteproblemene. Forskerne ble overrasket over forskjellen mellom respirator-pasientenes egen opplevelse av pustevansker og legenes og sykepleiernes bedømming. Det viser forskningen til Hege Selnes Haugdahl, som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) i fjor. Studien er publisert i American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. (…) Da pasientene mente problemene lå på nivå 5 på skalaen, hadde helsepersonell vurdert det som nivå 2. (dagensmedisin.no 20.1.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose
videnskab.dk 23.1.2017
26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.

Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden.

Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information.

Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.

»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.

Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme
 (...)

(Anm: Irritabel tarm – fra psykisk til fysisk. (- Dermed er det kanskje ikke så rart at mange fagfolk har sett i psyken for å finne årsakene til lidelsen.) (forskning.no 27.6.2016).)

(Anm: Selv en let infektion øger risiko for psykisk sygdom. Infektioner påvirker hjernen mere end ventet. Den viden giver måske bedre medicin mod eksempelvis depression. En simpel infektion kan øge risikoen for at udvikle alvorlige psykiske sygdomme som skizofreni og depression. Ifølge et nyt stort dansk studie kan selv lette og udbredte infektioner i kroppen medføre øget tendens til at få alvorlige sygdomme i hjernen. Forskerne har tidligere afsløret, at der er sammenhæng mellem psykisk sygdom og alvorlige infektioner, hvor patienten bliver indlagt. (jyllands-posten.dk 30.1.2017).)

(Anm: Poor work-life balance leads to poor health later in life (medicalnewstoday.com 29.10.2016).)

- Leger skal aldri fire på sine etiske forpliktelser. (- paragraf 1: (…) Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.») (- Paragraf 2: «Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.») (- Legeforeningens etiske retningslinjer.)

Leger skal aldri fire på sine etiske forpliktelser
Martina Probst Eide, spesialist i barne-og ungdomspsykiatri
Artikkelen i Aftenposten 17. november om den innvandringsskeptiske legen på Trandum, bør få alle oss leger til å se på Legeforeningens etiske retningslinjer på ny. De er rett og slett gode og kan veilede oss i en tid der vår medmenneskelighet utfor

dres, både på og utenfor jobben.

Jeg siterer: paragraf 1: «En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.»

Paragraf 2: «Legen skal ivareta den enkelte pasients interesse og integritet. Pasienten skal behandles med omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke.» (…)

Nå hører vi at vår legekollega og eieren av firmaet har et nokså spesielt forhold til den pasientgruppen han er satt til å betjene. Han mener at hans sterkt diskriminerende, ja rasistiske, uttalelser om asylsøkere ikke skal påvirke hans legegjerning. Dette er en illusjon! Vi er alltid både lege og medmenneske, både i og utenfor selve arbeidsstedet. Vi skal først og fremst arbeide på oppdrag fra pasienten. Derfor skal det også være et tydelig skille mellom pasientarbeid og sakkyndighetsoppdrag, så sant disse ikke er bestilt av pasienten selv. (…)

(Anm: Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret 1961 med endringer, senest 2015. (legeforeningen.no).)

(Anm: Sykehus-streiken: Så mye tjener legene på ordningen de kjemper for å beholde. Landets sykehusleger kjemper for å beholde en ordning hvor de kan jobbe 60 timer i uken, hvor mange håver inn flere hundre tusen kroner ekstra i året. (vg.no 16.9.2016).)

(Anm: Ufaglærte bruger lægen dobbelt så meget som akademikere. En ny AE-analyse afslører enorme forskelle blandt befolkningen på antal lægebesøg og medicinudgifter. (jyllands-posten.dk 21.6.2016).)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty. A prescription for poverty. Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Stor norsk undersøkelse avdekker dramatisk forskjellsbehandling ved offentlige sykehus: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. (…) Kreftforeningen mener det er fullt forståelig og helt naturlig at man som pasient bruker alle sine ressurser og kontakter når man havner i en slik situasjon, men er likevel bekymret over at ikke alle har samme mulighet. (aftenposten.no 2.5.2016).)

- Overforbruk av antibiotika skyldes først og fremst tidligere holdninger og manglende kompetanse og trygghet hos uerfarne leger. (- Høyt forbruk av avhengighetsskapende medisiner er mer komplisert enn at det skyldes ukritisk foreskriving fra fastleger som ønsker raske penger.)

Fastlegens perverse incentiver?
Fuk-Tai Poon Sundvor, fastlege
aftenposten.no 13.2.2017
Kristian Østby har kun vært fastlegevikar og har begrenset erfaring som fastlege. I en kronikk i Aftenposten 31. januar simplifiserer han alvorlige og kompliserte problemstillinger i samfunnet som høyt sykefravær, overforbruk av antibiotika og avhengighetsmedisiner, nærmest som om de er skapt av pengegriske fastleger. Det er en meget unyansert virkelighetsforståelse.

Sykefravær er i høyeste grad en samfunnspolitisk problemstilling. Overforbruk av antibiotika skyldes først og fremst tidligere holdninger og manglende kompetanse og trygghet hos uerfarne leger. Høyt forbruk av avhengighetsskapende medisiner er mer komplisert enn at det skyldes ukritisk foreskriving fra fastleger som ønsker raske penger.

En vanlig dag for en fastlege med egen liste er mye mer krevende enn det Østby insinuerer. Det er i gjennomsnitt 20-25 pasienter med mangfoldige problemstillinger. De fleste konsultasjoner krever ca. 15-20 minutter, men ganske mange konsultasjoner krever langt mer enn dette. Det er derfor mange opplever forsinkelser hos sin fastlege. (…)

(Anm: Fastlegens perverse incentiver | Kristian A. Østby, fastlege. Dagens stykkprisbaserte lønn for fastleger skaper lønnsomme og ulønnsomme pasienter. (…) En lege som bruker 5 minutter pr. pasient tjener omtrent tre ganger så mye som en lege som bruker 15 minutter pr. pasient. (…) Økonomer ved Frischsenteret har vist at leger som jobber på stykkpris skriver ut flere sykmeldinger pr. konsultasjon enn leger som jobber på timelønn. (aftenposten.no 31.1.2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Krever gratis legetime hvis fastlegen lar pasientene vente. Host og hark. Kanskje feber. Eller bare vente på en attest. Mange sitter lenge på fastlegens venterom. Nå krever landets pasientombud at de som venter mer enn én time skal slippe egenandel. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Fastlønn for fastleger? Ja, takk | Anders Danielsen Lie, lege. Behovet for nye allmennleger forventes å øke fremover. Mer bruk av fastlønn kunne øke rekrutteringen. Fastlegeordningen er generelt godt likt i befolkningen. Men fastlege Kristian Østby peker i Aftenposten 1. februar på et stort problem: At finansieringssystemet favoriserer korte konsultasjoner som genererer mange prosedyre- og labtakster. (aftenposten.no 2.2.2017).)

(Anm: Fastlønn for alle leger er ikke svaret | Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen. Fastlegeordningen ble valgt etter grundig utprøving og pilotering, og har vært en suksess som andre nordiske land i dag lar seg inspirere av. (aftenposten.no 11.2.2017).)

- Hjelp, min far har hjerteinfarkt. Fastlegen: Beklager vi har lunsj

Hjelp, min far har hjerteinfarkt. Fastlegen: Beklager vi har lunsj.
nettavisen.no 1.11.2016
I det siste har Nettavisen satt fokus på fastlegeordningen med god grunn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt folk klage over fastlegeordningen de siste årene. De fleste har en fellesnevner; fastlegen har verken tid nok til å undersøke- eller høre på at pasienten snakker ferdig. Så da blir jo spørsmålet, er fastlegeordningen god nok? Jeg tror mange er enige i at svaret er nei. (…)

Jeg må samtidig nevne at jeg har byttet fastlege etter denne hendelsen til en som jeg er fornøyd med. Men jeg har ofte tenkt på hva som skyldtes denne apatiske oppførselen til disse fastlegene. Sannsynligvis har det med to ting å gjøre. Én: At de hele tiden hører på folks sykdom og sånn sett er blitt immune mot å høre på folks klager og lidelser. To: At de har så mange pasienter og så mye å gjøre at de ikke har tid til forstyrelser under arbeidsdagen.   (…)

(Anm: Sluttet som fastlege: - Jeg følte meg presset til å ha flere pasienter.
Katrine Wennevold (42) sluttet som fastlege etter to år. (nettavisen.no 26.10.2016).)

(Anm: Dette tjener fastlegen på deg. Her er prislista legen din forholder seg til. SØKELYS PÅ FASTLEGEN: Fastlegers inntekt består av tre deler. Blant annet mottar de et tilskudd fra kommunene for å ha pasienter på listene sine hvert år. De har selv ansvaret for å rapportere inn til folketrygden hvor mye de skal ha i refusjon. (nettavisen.no 27.10.2016).)

(Anm: Fastleger: Tjener én million - før de begynner å jobbe. Fastleger med full pasientliste får tilskudd på over en million kroner i året - før de har truffet en eneste pasient. (nettavisen.no 26.10.2016).)

(Anm: - Fastlegeordningen kan bryte sammen. Fastlegeordningens far slår alarm: - Hele ordningen kan bryte sammen innen fem år om det ikke tas radikale grep, sier han. (nettavisen.no 29.10.2016).)

(Anm: Legepraksis solgt for 1,6 milioner. Men Legeforeningen avviser kjøp og salg av pasientlister. Variasjonene i pris på praksisoverdragelser har økt, ifølge tall fra Legeforeningen. Fra 2007 til 2009 lå variasjonen i pris på fra 60.000 kroner til 1,2, millioner kroner. Fra 2014 til 2016 varierte prisene fra 50.000 kroner til 1,6 millioner kroner. (nettavisen.no 29.10.2016).)

(Anm: Bedre overlevelse med kvinnelige lege. En amerikansk studie har sammenlignet overlevelse etter 30 dager og antall reinnleggelser blant pasienter som har blitt behandlet av kvinnelige og mannlige leger. (…) Ulikheter i praksismønstre. Pasienter som ble behandlet av kvinnelige leger, hadde lavere 30-dagers dødelighet enn de som ble behandlet av mannlige leger (11,07% vs 11,49%, justert risikodifferanse 0,43%, 95%CI fra 0,57% til 0,28%, p< 0.01). Antall pasienter for å hindre ett dødsfall var 233. (fhi.no 29.12.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie (H) vil ikke endre på millionsalget av legepraksiser. - Legene er ikke tvunget til å betale en høy pris (nettavisen.no 2.11.2016).)

(Anm: Fastlege krevde over 1,3 millioner for fastlegepraksis - fikk en fjerdedel. Fastlegepraksiser med pasientlister som ble delt ut gratis i 2001, selges for store summer. Men ikke alltid klarer legene å bli enige. (nettavisen.no 3.11.2016).)

(Anm: Tvilsom praksis får fortsette. Nettavisen har satt søkelys på fastlegeordningen, men helseminister Bent Høie vil ikke gjøre noe med kjøp og salg av pasientlister. Det er verdt å minne om at fastlegene er private næringsdrivende, men at mesteparten av pengene kommer fra offentlige budsjetter. For å sitere samfunnsøkonom Steinar Juel: - Det er heller ikke det offentliges oppgave å sikre at selvstendig næringsdrivende får noe igjen for virksomheten sin når de slutter. Det er den enkelte næringsdrivendes ansvar. (nettavisen.no 3.11.2016).)

(Anm: Disse legene har lengst pasientliste. Møt en av de sju fastlegene i Norge som har dobbelt så mange pasienter på listene sine som anbefalt. (nettavisen.no 26.10.2016).)

(Anm: Unge kvinner er nesten dobbelt så ofte hos fastlegen som unge menn. I gjennomsnitt konsulterte vi fastlegen 2,6 ganger, men det er stor forskjell mellom kjønnene. Kvinner går generelt mer til fastlegen enn menn og særlig når de er mellom 16 og 49 år. Da har de nesten dobbelt så mange konsultasjoner som menn. (ssb.no 8.6.2016).)

(Anm: - Nordmenn er blitt som bortskjemte enebarn. Han tar pillene fra pasientene og nekter dem sykmelding. Det er lenge siden Jørgen Skavlan var Norges mest populære fastlege. (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Forskere i ny rapport: Pasienter lokkes med sykemeldinger. Fastleger som mangler pasienter, er rausere med sykmeldingene, og mange bytter nå til «snille» leger, viser en ny rapport. Nå skal nye retningslinjer gi større forutsigbarhet. (vg.no 5.6.2016).)

- Begynn å stoppe smart. (- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere.)

Start stopping smartly. (Begynn å stoppe smart.)
Editor's Choice
BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016)
Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. Tilnærminger som en gang var ansett som tilstrekkelige tilfredsstiller ikke lenger behovene for felles beslutninger eller kompleksiteten av kunnskapsgrunnlaget. På et møte i forrige uke ved Academy of Medical Sciences var delegatene enige om at leger, pasienter, journalister og publikum ofte sliter med å forstå numerisk informasjon, hvilket skaper rikelig rom for misforståelser og kompliserer innsats for å oppnå riktige felles og personlige beslutninger. (…) (There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder. Approaches once considered adequate no longer meet the needs of shared decision making or the complexity of the evidence base. At a meeting last week at the Academy of Medical Sciences delegates agreed that doctors, patients, journalists, and the public often struggled to grasp numerical information, creating ample scope for miscommunication and bedevilling efforts to achieve truly shared and personalised decisions.)

(Anm: Campaigns (bmj.com/campaigns).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: England’s chief medical officer asks for review of drug evaluation in wake of statins controversy. BMJ 2015;350:h3300 (Published 16 June 2015).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: For mye legemidler til eldre mennesker? Deforskrivning (seponering) gjennom delt beslutningstaking. (Too much medicine in older people?) (Deprescribing through shared decision making) BMJ 2016;353:i2893 (Published 03 June 2016)

(Anm: Kampen mot unødig prøvetaking. Laboratoriene forsøker vi å legge til rette for korrekt bruk av analyser. Det er lett å møte seg selv i døren. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:736 (3.5.2016).)

(Anm: How we understand others. People who empathise easily with others do not necessarily understand them well. To the contrary: Excessive empathy can even impair understanding as a new study conducted by psychologists from Würzburg and Leipzig has established. (…) Whether empathy and understanding other people's mental states (mentalising) - i.e. the ability to understand what others know, plan and want - are interrelated has recently been examined by the psychologists Anne Böckler, Philipp Kanske, Mathis Trautwein, Franca Parianen-Lesemann and Tania Singer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Diagnosis using search engines. Probably heralds a much more sophisticated web resource. (Diagnose ved bruk av søkemotorer. Varsler trolig en mye mer avansert webressurs.) Editorials. BMJ 2006;333:1131.)

(Anm: Nå skal helsepersonell kurses i trening. (…) - Vi vil utdanne relevant helsepersonell fra alle helseforetak i Norge til å bruke trening som medisin. Det vil blant annet si fastleger, leger på sykehus, fysioterapeuter, ansatte på frisklivssentraler og helsepersonell som driver med rehabilitering, sier Wisløff. I første omgang retter de seg inn mot helsepersonell som jobber med pasienter med hjerte-, kar- og lungesykdommer. (aftenposten.no 18.4.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Avdekket forskjeller i legers kompetanse. (– Det var store forskjeller mellom legene, også mellom de norske, hvor deteksjonsraten av adenomer varierte fra 10 til 40 prosent.) (- Uheldig med så store forskjeller.)

Avdekket forskjeller i legers kompetanse
dagensmedisin.no 23.5.2016
Koloskopi-screening for tarmkreft avdekker mer kreft og forstadier til kreft enn sigmoidoskopi, men viser også overraskende store individuelle ferdighets-forskjeller mellom legene.

Ikke så uventet oppdager koloskopi-screening flere tilfeller av mulige forstadier til kreft, såkalte adenomer eller polypper, sammenlignet med sigmoidoskopi-screening, hvor bare nedre del av tarmen undersøkes.

Det viser den første randomiserte studien i verden på screening for tarmkreft ved koloskopi, sammenlignet med ingen screening.Studien ble forhåndspublisert på nett i JAMA Internal Medicine mandag. (…)

Uheldig med så store forskjeller
En av de mer overraskende funnene var den store variasjonen i deteksjonsrate mellom skopørene hva gjaldt mulige forstadier til kreft, såkalte adenomer/polypper.

– Det var store forskjeller mellom legene, også mellom de norske, hvor deteksjonsraten av adenomer varierte fra 10 til 40 prosent. Vi har en del å gjøre hva gjelder kompetansen hos endoskopørene. Det er uheldig med så store forskjeller. Tallene viser tydelig at dette har med utdanning og skolering å gjøre og at vi fortsatt har en jobb å gjøre.

En deteksjonsrate på 20 prosent eller mer ble i studien regnet som bra. To av 12 norske skopører med minst 30 koloskopier lå lavere. Internasjonalt er det et mål på at en fullstendig koloskopi at minst 95 prosent av tarmen skal være undersøkt. Her lå fire norske skopører under denne grensen. (…)

(Anm: Omtrent halvparten av prøver som sendes til analyse er mangelfulle. Leger slurver med rekvisisjoner, og det kan i verste fall føre til at prøvesvar som kommer tilbake til pasienten er feil. (nrk.no 10.6.2016).)

(Anm: Norske leger scorer lavt i internasjonal undersøkelse. Norske pasienter har dårligere erfaringer med fastlegen sin enn pasienter i ti andre vestlige land har med sin, viser en undersøkelse. (…) De norske pasientene syns også at legene er mindre flinke til å forklare ting. (dn.no 17.11.2016).)

(Anm: Brister i kvalitet inom svensk koloskopi. Världens största kartläggning på området pekar på kvalitetsbrister vid koloskopiundersökningar i Sverige. Konsekvensen blir både komplikationer och att cancertumörer i tjocktarmen missas. (dagensmedicin.se 22.6.2016).)

(Anm: Patient-physician communication is critical for prostate cancer survivors' health (medicalnewstoday.com 4.5.2016).)

(Anm: Klarer ikke å motivere pasienter til å legge om livsstilen. Pasienter med kronisk hjertesykdom trenger veiledning for å spise sunnere, slutte å røyke og for å bevege seg mer. Den hjelpen lykkes ikke alltid leger, sykepleiere og fysioterapeuter i å gi dem. (forskning.no 8.4.2016).)

(Anm: JAMA Forum: Changing Physician Behavior Is Harder Than We Thought. Two unrelated reports released last month serve as stark reminders of how challenging it has been to change physician behavior in a sustained and purposeful way. (…) The second report, a study reported in the BMJ, estimated that medical errors accounted for 250 000 deaths in 2013 and, thus, should be regarded as the third leading cause of death in the United States, surpassed only by heart disease and cancer. According to the study, the most commonly cited estimate of 44 000 to 98 000 annual US deaths from medical error, from a landmark 1999 report from the Institute of Medicine (IOM), is both limited and outdated. JAMA 2016 (May 25, 2016).)

- Fleire pasientar klagar på fastlegen sin.

Fleire pasientar klagar på fastlegen sin
nrk.no 15.2.2016
Legane er overarbeida og pasientane misnøgde. Pasientombodet meiner fastlegeordninga i Noreg no må evaluerast.

Pasient- og brukarombudet opplevde ei auke i klager på fastlegar i fjor.

Manglande tilvising, problem med å få bestille time og lang ventetid er blant tinga folk klagar på.

Alle som ønskjer det, skal ha ein fast allmennlege å stelle seg til. Dei fleste som er busett i Noreg har krav på fastlege. (…)

Ikkje nøgde
– Fastlegen er den tenesta som får flest klager i pleie- og omsorgstenesta. Vi meiner fastlegeordninga bør evaluerast, seier pasient- og brukarombod i Hordaland, Rune Skjælaaen til NRK.
Han seier pasientane som kontaktar han ikkje er nøgde med tilbodet. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Vil at aktivitet på resept skal bli like viktig som medikamenter. Legestudenter mener de lærer for lite om aktivitet som medisin. Nå jobber de for at studieplanen skal endres. (…) Aktivitet blir nevnt i forelesninger – ofte i bisetninger. Vi lærer sjelden noe konkret. Studentene stusser over at aktivitet som medisin så lite oppmerksomhet når livsstilssykdommer og fedme stadig blir vanligere. (nrk.no 31.3.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Abida (38) fikk brev fra legen om D-vitaminmangel: «Gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset». ** Legen som skrev brevet beklager formuleringen. (…) «I de fleste utviklingsland ses vitamin D-mangel sjelden, sannsynligvis som følge av mye sollys. Muslimske kvinner utgjør et unntak. Det gjelder de som sjelden er tillatt å forlate huset, og som må tildekke seg når de er ute», står det i brevet. (vg.no 15.8.2016).)

- Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig

Sykehusene sier nei over 550 ganger daglig
nrk.no 26.4.2016
Fastlegene sender pasientene til sykehuset, men flere blir møtt med lukkede dører. Sykehus-Norge avviser gjennomsnittlig 557 henvisninger hver eneste dag.

Mange av henvisningene fra fastlegene i Norge blir avvist når sykehuslegen vurderer dem. Til nå upubliserte tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at 203.478 henvisninger som i fjor ble sendt til spesialisthelsetjenesten, i all hovedsak sykehusene, ble avvist.

I snitt dreier det seg om 557 avvisninger hver dag.

– Jeg tror nok at vi får mange henvisninger som ikke skulle vært til oss, men det må vi løse med et godt samarbeid mellom sykehusene og fastlegene, sier fagdirektør Helge Stene-Johansen ved Sykehuset Østfold. (…)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Store sprik blant leger: Noen henviser sju ganger så mye som andre. Legene som henviser flest til sykehus er også de som har minst tro på at pasienten blir bedre. Samtidig er det store variasjoner mellom legene. (nrk.no 26.4.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

-LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Rus og psykiatritjenesten synes i noen grad til å suge til seg en viss type mennesker som liker å herse med mennesker som befinner seg i en hjelpeløs tilstand.

(Anm: Terje Carlsen. Psykiatripasient og tidligere ruspasient. Misbrukt av dem som skulle gjøre meg frisk. Noen sykepleiere og leger utnytter maktposisjonen de får overfor rus- eller psykiatriske pasienter. Derfor bør de screenes for personlighetsforstyrrelser. Siri Getz Sollie (53) går til søksmål mot sykehuset St. Olavs Hospital for brudd på taushetsplikt og for ærekrenkelser. Hun ønsker å ta et oppgjør med det hun kaller et holdningsproblem mot ruspasienter. Rus og psykiatritjenesten synes i noen grad til å suge til seg en viss type mennesker som liker å herse med mennesker som befinner seg i en hjelpeløs tilstand. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (- Jeg behandler sykdom, jeg blir ikke selv syk.) (- I treat sickness; I don't get sick myself.)

Doctors look after our mental health but who looks after theirs? (Leger ivaretar din mentale helse, men ivaretas deres?)
theconversation.com 26.4.2016
En ny studie fra Cardiff University har avdekket at nesten 60 % av leger har opplevd psykisk sykdom og psykiske problemer på ulike stadier i sin karriere. Det er ille nok i seg selv, men hva som er mye verre er at svært få av de 2 000 undersøkte sa at de hadde søkt hjelp. (A new study from Cardiff University has revealed that nearly 60% of doctors have experienced mental illness and psychological problems at various stages in their career. That is bad enough in itself, but what is much worse is that very few of the 2,000 surveyed said that they had sought help.)

Et antall fagfolk innen helse og andre næringer er blitt studert de senere årene og mange viser ikke overraskende også høye nivåer av stress. Men det virker dessverre som om denne unnlatelsen av å søke hjelp er ikke et fenomen som utelukkende er begrenset til den medisinske profesjon. (A number of health and professionals from other industries have been studied in recent years and many, not unsurprisingly, also show high levels of stress. Sadly, however, it seems that this failure to seek help is not a phenomenon that is confined purely to the medical profession.)

For eksempel viste resultater fra British Psychological Society og New Savoy – fra deres undersøkelse i 2015 på ansattes velvære - at nesten halvparten av fagfolk innen psykologi rapporterte at de var deprimerte, sammen med innrømmelse av følelser å være en fiasko. (Findings from the British Psychological Society and New Savoy, for example – reporting on their 2015 staff well-being survey – showed that nearly half of psychological professionals report being depressed, along with admitting feelings of being a failure.)

Arbeidet var igjen en synder, hvor 70 % av de som svarte sa at de fant sine jobber stressende. For både medisinske leger og leger innen psykologi er derfor dagens klima innen NHS trist nok ikke sunn. De som arbeider i frontlinjen mht. omsorg blir styrt mer og mer av kontrakter og målsettinger snarere enn påkrevd omsorg for mennesker. Trussel om kutt blir ofte presentert som økt effektivitet og  assistentleger som pålegges kontrakter er bare to av mange aktuelle eksempler. (…) (Work again was a culprit, with 70% of those who responded saying that they were finding their jobs stressful. For both medical doctors and psychological doctors, therefore, the current climate in the NHS is not, sadly, a healthy one. Workers on the front line of care are becoming governed more and more by contracts and targets rather than by the imperative of caring for people. The threat of cuts, often presented as efficiency savings and the imposition of contracts on junior doctors are just two of many current examples.)

(Anm: Understanding doctors' attitudes towards self-disclosure of mental ill health. Occup Med (Lond). 2016 Mar 29. pii: kqw024. [Epub ahead of print].)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: When the doctor is sick too. Last week on June 24, the health and wellbeing of junior doctors in the UK was the focus of a meeting held at the Royal College of Psychiatrists, organised by Clare Gerada, Medical Director of the NHS Practitioner Health Programme. (…) “I treat sickness; I don't get sick myself” is a pervasive, and damaging, concept. Mental ill health is more common in doctors than in other professional groups, with high rates of anxiety and depression, suicide (especially in women), burnout, and substance misuse, including alcohol and benzodiazepines. Lancet 2016;388(10039):1 (2 July 2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Characterisation of trials where marketing purposes have been influential in study design: a descriptive study. (…) CONCLUSIONS: We reached consensus that a fifth of drug trials published in the highest impact general medical journals in 2011 had features that were suggestive of being designed for marketing purposes. Each of the marketing trials appeared to have a unique combination of features reported in the journal publications. Trials. 2016 Jan 21;17(1):31.)

(Anm: Antidepressant Fails Depressed HF Patients. —No impact on depression scores or clinical outcomes in double-blind trial (medpagetoday.com 30.6.2016).)

(Anm: Clinical trial registration, reporting, publication and FDAAA compliance: a cross-sectional analysis and ranking of new drugs approved by the FDA in 2012. (…) CONCLUSIONS: Trial disclosures for new drugs remain below legal and ethics standards, with wide variation in practices among drugs and their sponsors. Best practices are emerging. 2 of our 10 reviewed companies disclosed all trials and complied with legal disclosure requirements for their 2012 approved drugs. Ranking new drugs on transparency criteria may improve compliance with legal and ethics standards and the quality of medical knowledge. BMJ Open. 2015 Nov 12;5(11):e009758.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: FDA to require new warnings on some prescription painkillers. (…)  A Harvard-STAT poll released last week found that Americans were evenly divided when assigning blame for the crisis: 37 percent said individual abusers are responsible, while 34 percent said the biggest problem is doctors who inappropriately prescribe painkillers. (statnews.com 22.3.2016).)

(Anm: Why doctors' mental health should be a concern for us all. When medical students enter university, their mental health is no different from that of the rest of the population. By the end of their first year, however, it is significantly worse (newstatesman.com 16.4.2016).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)

Why doctors' mental health should be a concern for us all (Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.)
newstatesman.com 16.4.2016
Når medisinske studenter begynner på universitetet er deres mentale helse ikke forskjellig fra resten av befolkningen. Ved utgangen av første året, er den betydelig verre (When medical students enter university, their mental health is no different from that of the rest of the population. By the end of their first year, however, it is significantly worse )

When medical students enter university, their mental health is no different from that of the rest of the population. By the end of their first year, however, it is significantly worse. Stress accumulates throughout their training and, for many, things do not improve. A new study demonstrates what a problem this has become – especially for the doctors involved.

Debbie Cohen and colleagues at Cardiff University carried out a survey of almost 2,000 British doctors at various stages of their career. Of these, 60 per cent had experienced mental illness (the figure is 82 per cent in England) but most had not sought help.

Even the doctors don’t see it coming. In the survey, most medical professionals who have never experienced mental health problems say that they would disclose any problem that arose. But attitudes change when it actually happens. “You don’t do what you think you would do,” Cohen says. (…)

På mange måter er mange av disse resultatene ikke nyheter. Vi har i lang tid kjent til at leger har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn befolkningen generelt. Vi har imidlertid ikke ansett konsekvenser. Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati. Det er klart at ingen har nytte av leger som begynner å gå under. (...) (In many ways, much of these findings is not news. We have known for a long time that doctors have a higher rate of mental illness than the general population. We have not, however, considered the consequences. Some of the more alarming outcomes of having stressed and depressed doctors are pathological cynicism, an unwillingness to care for the chronically ill and decreased empathy. It is clear that no one benefits when doctors begin to go under.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: Understanding doctors' attitudes towards self-disclosure of mental ill health. Occup Med (Lond). 2016 Mar 29. pii: kqw024. [Epub ahead of print].)

(Anm: Chris McManus University College London. Cambridge Handbook of Psychology, Health and Medicine. Stress in health professionals (ucl.ac.uk).)

(Anm: Press Release: Embargo Wednesday 3rd February 2016 00.01. Psychological therapies staff in the NHS report alarming levels of depression and stress – their own. (bps.org.uk 3.2.2016).)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Overlege er biskopens hemmelige eksorsisme-hjelper. ** Lege og professor: - Kan være brudd på loven. Djevlebesatt eller psykisk syk? Den katolske kirke har tre norske psykiatere som hjelper dem med å skille. En av dem er overlege på et av landets største sykehus. Eksperter mener rolleblandingen kan hindre syke behandling – og være ulovlig. (…) – Utelukker psykisk sykdom. VG får snakke med en av psykiaterne. Han møter oss side om side med biskop Eidsvig i kirkens lokaler i Oslo. Mannen er tydelig på at han ikke vil bli identifisert. (vg.no 7.5.2016).)

(Anm: Ber Helsetilsynet vurdere eksorsismeprakisen. Politikere ber helsemyndighetene vurdere Den katolske kirkes sammenblanding av psykiatri og eksorsisme. Overlegen selv ønsker tilsynet velkommen. (vg.no 8.5.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- Mangelfull legeutdanning. (- Blind for pasientens behov.) (- Utdannelsen bidrar til narsissisme.)

Mangelfull legeutdanning.
Eivind Valestrand - Medisin- og forskerlinjestudent, Universitetet i Bergen.
nrk.no 1.8.2016
Gjennom egen alvorlig sykdom lærte jeg at pasienter trenger leger som forstår mennesker, ikke bare sykdom. (…)

Blind for pasientens behov
Gjennom min egen sykdom lærte jeg at pasienter trenger leger som forstår mennesker, ikke bare sykdom. Men som legestudent innser jeg at dagens legeutdannelse har store mangler, og ikke gjør meg i stand til å oppnå det målet. Jeg kjenner at jeg er i fare for å bli en type lege jeg selv ikke kan utstå, blind for pasientens behov.

Vi lærer for lite om menneskelige relasjoner, og undervises ikke i skam, sårbarhet og andre grunnleggende følelser som alle mennesker, men særlig pasienter, kjenner på. Isteden deltar pasienter omtrent som gisler i undervisningen, som alibi for klinisk læring, mens det ubevisst formidles til oss studenter at kommunikasjon over hodet på pasientene er uproblematisk. (...)

Utdannelsen bidrar til narsissisme
Dagens legeutdannelse bidrar til en distanse mellom legen i hjelperrollen og pasienten som behandles. Når jeg og mine medstudenter får høre at legestudenter er «kremen av kremen» skapes ubevisste forestillinger om legestanden som en elitegruppe, hvor det å gjøre feil er galt og må skjules. Slik styrker studiet også min redsel for å ikke være god nok, og bidrar til narsissisme og fryktkultur. (…)

Møtet med pasientene
Vi legestudenter må utvikle evnen til å kommunisere mens vi forholder oss til både egne og andres følelser. Derfor tok en arbeidsgruppe jeg deltok i initiativ til faget Pasientkontakt, som nå er en obligatorisk del av det første studieåret i Bergen. (...)

(Anm: Narsissisme, egentlig sykelig eller skadelig selvnytelse (forelskelse i seg selv), en betegnelse hentet fra den greske myten om ynglingen Narkissos som så sitt eget speilbilde i vannet og ble så forelsket at han ble dømt til å tæres hen og dø. I dagligtale brukes narsissisme nærmest synonymt med selvopptatthet. Narsissismebegrepet slik det brukes i psykiatri og psykologi har imidlertid en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksess og ytelser (produkter). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

(Anm: Astri Lindholm, spesialist i arbeidsmedisin og bedriftslege i sykehus. Den empatiske lege. Mange helsearbeidere kan lære å kommunisere bedre. Heldigvis finnes det metoder som kan tas i bruk. Medisinstudent Eivind Valestrand uttrykker i en ytring 1. august bekymring for en mangelfull legeutdanning. (nrk.no 10.8.2016).)

(Anm: Vi leger må bli flinkere til å vise følelser | Christer Mjåset, Yngre legers forening. Har vi gått i ekspertfella? Teksten ble først publisert på yngreleger.no. Vi ba Vetle Lid Larssen om å skrive om sin erfaring med helsevesenet og aller helst yngre leger. Det resulterte i kronikken «Hvorfor jeg flykter fra yngre leger», som ble publisert på yngreleger.no i begynnelsen av juli. (aftenposten.no 10.8.2016).)

- Ny undersøkelse: Derfor unngår menn legen. (- Nogle mænd oplever en modstand fra enten lægen eller sekretæren - oplever at være til besvær og blive afvist, når de henvender sig til lægen.) (- Kommunikationen og rammerne for konsultationen er udfordrende for mange af mændene, og flere føler sig således ikke imødekommet eller direkte afvist, når de tager til læge.)

Ny undersøgelse: Derfor undgår mænd lægen
netdoktor.dk 16.2.2016
Ifølge Danske Regioner var kun 40 procent af samtlige konsultationer hos de praktiserende læger i 2014 med mænd. (…)

- Der er flere grunde. Mange mænd siger, at de har dårligere erfaringer med lægen, når de har været der, og at der er for kort tid til at nå at tale om alt det, som de gerne vil, siger Svend Aage Madsen, der er chefpsykolog på Rigshospitalet og formand for Forum for Mænds Sundhed.

Andre forklaringer, undersøgelsen fandt frem til, var:

  • Mange af mændene fortæller, at de finder lægens åbningstider udfordrende ift. at komme til. Flere synes, det er meget vanskeligt at gå til lægen i arbejdstiden – og i øvrigt at melde sig syg fra arbejdet.
  • Nogle mænd oplever en modstand fra enten lægen eller sekretæren - oplever at være til besvær og blive afvist, når de henvender sig til lægen.
  • Kommunikationen og rammerne for konsultationen er udfordrende for mange af mændene, og flere føler sig således ikke imødekommet eller direkte afvist, når de tager til læge.
  • Mange mænd taler ikke om sundhed og helbred med deres kollegaer og familier – mænd mangler ofte sprog for og erfaringer med samspil med sundhedsvæsnet
  • Mange mænd siger, at de har brug for ”et los i røven” eller måske et kærligt skub fra konen.
  • En del mænd i undersøgelsen lægger vægt på at være stærke og at kunne klare sig selv. Hvis de skal til lægen må de endelig ikke virke pylrede. Der skal virkelig være noget alvorligt galt.
  • Nogle mænd fortæller om at have søgt læge for at få hjælp til psykiske problemer, men at de aldrig nåede at komme til det, da tiden var for kort.

En af løsningerne til at få mænd oftere til lægen kan ifølge Svend Aage Madsen være at indkalde mænd til et tjek hos lægen ligesom man bliver indkaldt til et tandlægetjek. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske forskere: Menn trenger et eget helsetilbud. (…) – Menn er nok ikke like flinke som kvinner til å oppsøke hjelp. Tydelig informasjon om hvor man kan få hjelp og oppfølging, tror jeg vil gjøre at flere menn benytter seg av helsetilbud, sier han. (aftenposten.no 1.7.2016).)

- Desto mer informasjon desto lavere legemiddelforbruk. (- Forbruket av antibiotika hos pasientene som fikk muntlig og skriftlig informasjon var en firedel lavere enn hos dem som kun fikk muntlig informasjon)

Brosjyre gir mindre antibiotikaforbruk
Tidsskr Nor Lægeforen 2002;122:565
Forbruket av antibiotika hos pasientene som fikk muntlig og skriftlig informasjon var en firedel lavere enn hos dem som kun fikk muntlig informasjon (49 versus 63; p = 0,04). Forfatterne mener det er trygt og effektivt at legene deler sin usikkerhet med pasientene.

– I tiltaksplanen mot antibiotikaresistens (2) anbefalte vi å utarbeide brosjyrer som kan deles ut til pasientene, men arbeidet med å lage slike brosjyrer er ikke kommet i gang ennå, sier overlege Preben Aavitsland ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. (...)

(Anm: Legemiddelinformasjon. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fastlegers stabilitet. Er fastlegeordningen for rigid? Bør listene reduseres og basistilskuddet fjernes? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:2016 (12.1.2016).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert probiotika som brukes i kosttilskudd til friske barn fra fødsel til tre år. Mangel på kunnskap gjør at VKM ikke kan trekke konklusjoner om hvilke langtidseffekter bruk av denne typen probiotika kan ha for barns helse. Risikovurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, med bakgrunn i kravet om mattrygghet. (…) Ukjente langtidseffekter. Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. (…) Ingen rapporterte bivirkninger. Ingen av studiene som VKM har vurdert har rapportert om bivirkninger eller uønskede korttidseffekter. VKM konkluderer med at det ikke er noen grunn til å anta at bakteriestammen som er vurdert, og i de dosene som er anbefalt, vil kunne ha uønsket effekt på helsa. (vkm.no 11.3.2016).)

(Anm: Semper Dråper Melkesyrebakt 0mnd+. (…) Sammensetning. Solsikkeolje, kokosolje, palmekjerneolje, Lactobacillus reuteri DSM 17938 ( Lactobacillus reuteri protectis ). (boots.no).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverseres vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer. Når medisinen blir din fiende. (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Lavt utdannede oftest hos fastlegen.

Lavt utdannede oftest hos fastlegen
ssb.no 12.3.2013
Fastlegetjenesten, 2011

Vi konsulterte i gjennomsnitt fastlegen 2,6 ganger i 2011, en liten økning fra året før. Lavt utdannede bruker fastlegen mer enn personer med høyere utdanning. I tillegg er det flere personer med lav utdanning som går mange ganger til legen, enn blant dem med høyere utdanning. (...)

Flere med lav utdanning går mange ganger til fastlegen
Forskjellene i legebruk etter utdanning blir tydeligere når vi ser på hvor mange som har vært til fastlegen fem eller flere ganger i løpet av 2011. Lavt utdannede bruker fastlegetjenester hyppigere enn andre utdanningsgrupper. Blant personer i aldersgruppen 30-49 år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, hadde 26 prosent vært fem eller flere ganger hos fastlegen. Til sammenligning hadde 16 prosent av personer med universitets- eller høyskoleutdanning i samme aldersgruppe konsultert fastlegen.

Også her endres bildet ved passerte 80 år, da er andelen med mange legebesøk høyest blant dem med høy utdanning. Dette henger blant annet sammen med bruken av andre helsetjenester som hjemmesykepleie eller opphold i sykehjem og sykehus. (...)

(Anm: Hvorfor misforstår legen deg? Forskerne fant at hver fjerde pasient hadde misoppfattet hva legen mente. (aftenposten.no 2.2.2015).)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

(Anm: Edvin Schei. Lærebok: Lytt - Legerolle og kommunikasjon (uib.no).)

(Anm: Fastlegetjenesten, 2011. Konsultasjoner hos fastlege. Antall konsultasjoner per person etter alder (ssb.no).)

(Anm: Hvad plager vores sygehusvæsen? Kollegerne havde jo nok gjort deres bedste. Det er set i bakspejlet det værste. Lægerne er efterhånden reduceret til sundhedsfaglige skifteholdsarbejdere. Ansvarlighed over for patienten er vekslet til ”samlebåndstænkning”. (jyllands-posten.dk 2.11.2015).)

(Anm: Morten Svendsen Næss, medisin- og forskerlinjestudent ved UiT – Norges arktiske universitet. Trygge og effektive legemidler? Det er nærmere rutine at industriens egne studier overdriver effekten og sminker bivirkningsprofilen til egne produkter. Det bør lovfestes at leger i Norge ikke kan motta penger fra legemiddelindustrien uten registrering og offentliggjøring. (dagensmedisin.no 23.11.2015).)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Om den fæle legemiddelindustrien. Det er oppsiktsvekkende at en student ved forskerlinjen ved et medisinsk fakultet ikke kjenner til hvordan klinisk forskning reguleres. (dagensmedisin.no 7.12.2015).)

(Anm: Allmennlege Torkil Færø. Feige leger dreper pasienter. Vi leger må slutte å være snille og hyggelige, og si ifra om farlig overvekt. Jobben vår er jo å redde liv. (nrk.no 5.2.2016).)

- Lavt utdannede henter mest medisin.

Lavt utdannede henter mest medisin
fhi.no 16.10.2012
Lavt utdannede får utlevert mer medisiner på resept enn de med høy utdanning, ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Folk med lav utdanning bruker også mer medisiner mot kroniske sykdommer enn de med høyere utdanning. Sammenhengen mellom utdanning og medisinbruk er omtrent lik for kvinner og menn.

- Kort utdanning er assosiert med høyere utgifter til legemidler, både for den enkelte og for staten, sier Vidar Hjellvik, seniorforsker på Folkehelseinstituttet.

Funnene samsvarer med resultatene i andre studier av sammenhenger mellom sosioøkonomisk posisjon og helse, og kan tyde på at folk med lav utdanning har dårligere helse.

I studien har forskere fra Folkehelseinstituttet sett på legemiddelutleveringer for i overkant av 600 000 voksne fra Reseptregisteret og koblet dette med data om utdanningsnivå. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkesmannen krev betre rutiner for informasjon. (nrk.no 13.6.2015).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: Børn af forældre med korte uddannelser er mest usunde. En tredjedel af børnene i den pågældende gruppe spiser slet ikke fisk, viser undersøgelsen. (jyllands-posten.dk 1.3.2016).)

- Oplysninger om sygdom og medicin falder ofte ned mellem to stole.

Oplysninger om sygdom og medicin falder ofte ned mellem to stole
jyllands-posten.dk 30.5.2015
Næsten hver fjerde patient oplever, at vigtige informationer forsvinder mellem hospitalet og enten hjemmepleje eller praktiserende læge, viser analyse fra Dansk Sygeplejeråd. (…)

(Anm: Male doctors more likely to face legal action than female colleagues (medicalnewstoday.com 13.8.2015).)

- Leger bør ikke lenger bestemme hvilke opplysninger en pasient bør gis før enighet om behandling.

Doctors should not cherry pick what information to give patients, court rules Leger bør ifølge domstol ikke selektere hvilken informasjon som skal gi pasientene
BMJ 2015;350:h1414 (Published 13 March 2015)
Leger bør ikke lenger bestemme hvilke opplysninger en pasient bør gis før enighet om behandling, har den britiske høyesterett avgjort i en historisk dom.1 (Doctors should no longer decide what information a patient should be given before agreeing to treatment, the UK Supreme Court has ruled in a historic judgment.1)

Den "medisinske paternalismes (formynderi)" tidsalder er over, og helsetjenester skal nå skje i et samarbeid mellom pasienter og fagfolk, erklærte syv dommerne enstemmig i den viktigste britiske dommen på informert samtykke på 30 år. (…) (The age of “medical paternalism” is over, and healthcare is now a partnership between patients and professionals, seven justices declared unanimously in the most important UK judgment on informed consent for 30 years.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Openness and honesty in gaining fully informed consent will benefit both patients and doctors BMJ 2015;350:h1784 (Published 07 April 2015).)

- Kvinder med kort uddannelse har 40 procent større risiko for at blive indlagt på sygehus sammenlignet med kvinder med lang uddannelse.

Ulighed i indlæggelse
sundhedsstyrelsen.dk 27.11.2013
Kvinder med kort uddannelse har 40 procent større risiko for at blive indlagt på sygehus sammenlignet med kvinder med lang uddannelse - for mænd er forskellen 30 procent. Det viser en ny undersøgelse om social ulighed i indlæggelser, som Sundhedsstyrelsen har fået udarbejdet af Statens Institut for Folkesundhed. Undersøgelsen viser desuden, at cirka 60 procent af uligheden i indlæggelser og dermed sygeligheden for både kvinder og mænd hænger sammen med forskelle i rygning, alkohol, fysisk aktivitet og BMI.

Resultaterne bakkes op af en anden undersøgelse, 'Social ulighed i dødelighed i Danmark i 25 år' fra tidligere i år, som viste, at 70 procent af uligheden i dødelighed skyldes den samlede effekt af tobak og alkohol. Samlet peger undersøgelserne på behovet for en styrket forebyggelsesindsats målrettet borgere med kort eller ingen uddannelse for at reducere den sociale ulighed i sundhed. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Hver tredje dansker tvivler på lægers objektivitet.

Hver tredje dansker tvivler på lægers objektivitet
dagenspharma.dk 24.4.2014
34 pct. af danskerne har mistanke om, at læger tænker mere på penge end på at yde den bedste behandling, viser undersøgelse. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Penn study finds link between physician training and brand name prescribing (medicalnewstoday.com 24.7.2015).)

(Anm: Testing for malaria reduces overprescription by more than 70 percent (medicalnewstoday.com 23.7.2015).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Nå endrer Nav legers sykmelding hver eneste dag. Før godtok Nav så å si alle sykmeldinger. Nå kontrollerer Nav rundt 100 sykmeldinger i uka – bare i Trondheim. I mange tilfeller ender det med at den sykmeldte må tilbake i delvis jobb. (adressa.no 20.1.2016).)

- Hver femte lege har noengang mistenkt barnemishandling uten å anmelde (- Ønsker seg mer kunnskaper om barnemishandling).

Läkare misstänker brott men anmäler inte
skaraborgslanstidning.se 8.4.2015
Läkarna i Marijke Talsmas undersökning önskade sig mer kunskaper kring barnmisshandel och en stödperson att luta sig mot för att våga anmäla oftare.

Våld. Var femte läkare har någon gång misstänkt barnmisshandel utan att anmäla.

- Det är lätt att tänka att någon annan ska ta tag i det, säger distriktsläkaren Marijke Talsma, som har gjort en undersökning bland sina kolleger.

Lagen är tydlig. Läkare och annan personal inom hälso- och sjukvården har en skyldighet att anmäla om de misstänker att ett barn far illa, men många väljer att avstå.

– Alla läkare kommer någon gång att möta ett barn som har utsatts för misshandel. Ändå svarar drygt hälften av alla distriktsläkarna i undersökningen att de aldrig gjort en anmälan, säger Marijke Talsma, som nyligen fick sin artikel i ämnet publicerad i en internationell tidskrift. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Facing suspected child abuse - what keeps Swedish general practitioners from reporting to child protective services? Scand J Prim Health Care. 2015 Mar;33(1):21-6. Epub 2015 Feb 13.)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Mange problemer med å forstå legen.

Mange problemer med at forstå lægen
dagensmedicin.dk 11.4.2014
Danskere med lav indkomst og kort uddannelse har svært ved at forstå information om sundhed, viser ny undersøgelse.

Mange danskere har problemer med at få kommunikationen med lægen til at fungere.  Det konkluderer forskere fra Aarhus Universitet i et studie baseret på data fra Region Midtjyllands spørgeskemaundersøgelse ”Hvordan har du det 2013”. Resultatet er netop blevet offentliggjort på konferencen ”The 2nd European Health Literacy Conference” på Aarhus Universitet.

Studiet viser, at op mod hver fjerde dansker med lav indkomst og kort uddannelse har svært ved at forstå information om sundhed, uanset om de skal høre eller læse den. Desuden oplever én ud af tre fra denne gruppe, at de ikke helt kan få læger og andre sundhedsprofessionelle til at forstå, hvad der er galt med helbredet. De kan heller ikke altid selv forstå, hvad lægen eller sygehuset fortæller dem.

Omvendt mener kun fem pct. med høj indkomst og lang uddannelse f.eks., at det er svært at forstå skriftlig sundhedsinformation.

»Vi kan med andre ord konstatere, at der er en social slagside, når det handler om at navigere i sundhedsvæsenet. Vi kan jo ikke gøre noget ved folks baggrund, men viden om danskernes sundhedskompetencer kan være en af vejene til at håndtere uligheden i sundhed blandt forskellige sociale grupper,« siger undersøgelsens forskningsansvarlige, lektor Helle Terkildsen Maindal fra Aarhus Universitet.
Hun mener, at undersøgelsen, der er baseret på ca. 30.000 spørgeskema-besvarelser, peger på et behov for at justere en række forhold i sundhedsvæsenet, så det bliver mere brugervenligt.

»Det er en stor udfordring, fordi meget i dagens sundhedssystem handler om individets mulighed for at vælge den bedst mulige behandling for sig selv og sin familie,« siger Helle Terkildsen Maindal. (...)

(Anm: From the Frontline - What is the point of doctors? BMJ 2013;347:f7380 (10 December 2013).)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

- Opptak av legesamtaler? (- Godta at pasienter har rett til å gjøre lydopptak, og ønsk det velkommen når det skjer, var deres dom).

Doctors on the record (Opptak av legesamtaler)
Editor's Choice (Redaktørens valg)
BMJ 2014;348:g2098 (13 March 2014)
Hvordan ville du føle det hvis en pasient kom inn på legekontoret, slo på en smarttelefon, og sa at hun hadde til hensikt å gjøre et lydopptak av konsultasjonen? Hvis du gjør noe i nærheten av det fastlegen i Glyn Elwyn spalte Observations gjorde (doi: 10.1136/bmj.g2078), ville du kanskje bli satt litt ut og bedt pasienten om å legge vekk telefonen. I Elwyns spalte, som er basert på et ekte online diskusjonsråd som ble startet for flere år siden, er langt fra slutten på historien. Pasienten postet sin versjon av hendelsen på forumet, som resulterte i skarpe reaksjoner fra andre leger. "Pasienter tar hennes side," skriver Elwyn. "Det ser stygt." (How would you feel if a patient came into your consulting room, switched on a smartphone, and said they intended to record the encounter? If you are anything like the family doctor in Glyn Elwyn’s Observations column (doi:10.1136/bmj.g2078), you might well be taken aback and ask the patient to put the phone away. In Elwyn’s tale, which is based on posts from a real online discussion thread that began several years ago, that is far from the end of the story. The patient posts her version of events on the forum, sparking strident reactions from other doctors. “Patients are taking her side,” writes Elwyn. “It looks ugly.”)

I pasientens beskrivelser "hevet legen sin røst og kritiserte henne for å be om dette, og sier at bruk av en opptaksenhet ville ødelegge den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-legeforhold." Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, men "legen ropte til henne og ba henne om å forlate kontoret umiddelbart og finne en annen lege." (In the patient’s account “the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship.” The patient wrote that she tried to reason, but “the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.”)

Da andre deltakere på forumet uttrykte vantro, skriver Elwyn, at pasienten sa hun kunne bevise at dette hadde skjedd, "fordi hun hadde en annen opptaksenhet i sin lomme, som var slått på, som hadde tatt opp alt." (When other participants on the forum expressed disbelief, writes Elwyn, the patient said she could prove that this had happened, “because she had a second recording device in her pocket, turned on, that had captured every event.”)

I løpet av de neste tre årene, som tråden på nettforumet fortsatte, sier Elwyn at den medisinske oppfatningen ble endret. "Bidragsytere fra medisinske organisasjoner viste klare endringer i politikken. Godta at pasienter har rett til å gjøre lydopptak, og ønsk det velkommen når det skjer, var deres dom." (...) (Over the next three years, as the thread on the online forum continued, Elwyn says that medical opinion changed. “Contributors from medical defence organisations demonstrated clear changes in policy. Accept that patients have a right to record, and welcome it when it happens, was their verdict.”)

- Kan pasienter gjøre opptak fra legebesøk? Hva sier loven?

(Anm: Can patients record doctor's visits? What does the law say? (medicalnewstoday.com 13.7.2017).)

- Pasientenes lydopptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag.

Patient Power “Patientgate”—digital recordings change everything
BMJ 2014;348:g2078 (11 March 2014) Cite this as:
Pasientenes opptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag (Patients’ recordings of consultations are a valuable addition to the medical evidence base)

Klokken er 8.30, like før klinikken åpner. Året er 2010. Dr. Byte sjekker et nettforum, og noe fanger hans øye. (It’s 8.30 am, just before clinic opens. It is 2010. Dr Byte checks an online forum, and something catches his eye.)

En kvinnelig pasient klager på en lege. Hennes utspill på nettet har ført til skarpe reaksjoner fra andre leger. Pasienter tar hennes side. Det ser stygt ut. (A female patient is complaining about a doctor. Her posting has led to strident reactions from other doctors. Patients are taking her side. It looks ugly.)

Det viser seg at pasienten hadde spurt sin familielege om hun kunne bruke sin smarttelefon til å ta opp konsultasjonen. Hennes lege ble tilsynelatende satt ut og tok en pause for å samle tankene. Han ba pasienten om å fjerne sin smarttelefon og sa at det ikke var klinikkens politikk å tillate pasienter å gjøre lydopptak. (It turns out that the patient had asked her family doctor whether she could use her smartphone to record the encounter. Her doctor was apparently taken aback and had paused to gather his thoughts. He asked the patient to put her smartphone away, saying that it was not the policy of the clinic to allow patients to take recordings.)

Pasienten beskrev hvordan stemningen i konsultaasjonen forløp seg. Etter i utgangspunktet å være jovial ble legen defensiv. Hun overholdt hans anmodning og slo av sin smarttelefon. Pasienten skrev at så snart smarttelefonen var slått av så hevet legen sin røst og kritiserte henne for å gjøre forespørselen, og sier at bruk av en opptaksenhet ville forråde den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-legeforhold. Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, og forklarte at lydopptaket ville være nyttig for henne og hennes familie. Men legen ropte til henne og ba henne om umiddelbart å forlate kontoret og finne en annen lege. (...) (The patient described how the mood of the meeting shifted. Initially jovial, the doctor had become defensive. She complied and turned off her smartphone. The patient wrote that as soon as the smartphone was turned off the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship. The patient wrote that she tried to reason, explaining that the recording would be useful to her and her family. But the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

– Negative mennesker går oftest til legen.

– Negative mennesker går oftest til legen
nrk.no 12.2.2014
Stadig flere friske nordmenn oppsøker lege og sykehus, hevdes det. Men hva kjennetegner dem som oppsøker lege oftere enn andre?

Leger mener overbehandling truer folkehelsen, og at selvdiagnostisering på nett skaper flere hypokondere. De som har et negativt syn på verden går aller oftest til legen, mener forsker.

– Skal vi få friske folk til å la være å oppsøke lege og sykehus, må vi se på faktorene som ligger bak pasientens oppfatning av sykdom, sier forsker ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger (UiS), Marie Undheim.

Norsk forening for allmennmedisin mener alt for mange friske folk går til legen. Professor i samfunnsmedisin, Olav Helge Førde, mener overbehandling truer folkehelsen, og ønsker en nasjonal gjennomgang om hvorvidt vi behandler for mange friske mennesker her til lands. Nettsteder som skriver om helse opplever en solid vekst. Men gjør vår tørst etter kunnskap at vi blir mer engstelige? (...)

- Leger bør akseptere at de ikke lenger er primære beslutningstakere innen omsorg.

Doctors should accept they are no longer primary decision makers in care, says think tank (Leger bør akseptere at de ikke lenger er primære beslutningstakere innen omsorg, sier tenketank)
BMJ 2013;347:f5972 (3 October 2013)
Leger må endre sitt syn på seg selv som de primære beslutningstakere innen pleie og skifte til en partnerskapsmodell, som tillater pasienter å spille en aktiv rolle i å bestemme sin egen omsorg, uttaler en helse-tenketank. (Doctors have to change their view of themselves as the primary decision makers in care and shift to a partnership model that allows patients to play an active part in determining their own care, a health think tank has said.)

The King’s Fund hevder at det er tid for en ny tilnærming til omsorg for mennesker med langvarige tilstander som innebærer at leger blir mer proaktive (føre var) og forebyggende i sin tilnærming. (The King’s Fund claims that it is time for a new approach to caring for people with long term conditions that involves doctors being more proactive and preventive in their approach.)

I en rapport om behandlingen av langsiktige tilstander publisert den 2. oktober sier tenketanken at behovet for endring er presserende, gitt at kroniske sykdommer er den vanligste årsak til død og uførhet i England-hvor mer enn 15 millioner mennesker har en langsiktig tilstand. (...) (In a report on the management of long term conditions published on 2 October, the think tank says that the need for change is pressing, given that chronic diseases are the most common cause of death and disability in England—more than 15 million people have a long term condition.)

(Anm: The King’s Fund. Delivering better services for people with long-term conditions: building the house of care. Oct 2013.)

- I pasientklager er det ofte manglende empati og dårlig kommunikasjon som er årsaken til at pasienten er misfornøyd.

Mangelfull kunnskap om legers empati
forskning.no 26.4.2012
De konkrete møtene mellom lege og pasient og hvordan empati utspiller seg der, er lite undersøkt.

Hvor empatisk er egentlig legen din? Vi finner ikke fornuftige svar i dagens forskning, mener filosof som selv er lege.

I pasientklager er det ofte manglende empati og dårlig kommunikasjon som er årsaken til at pasienten er misfornøyd. Studier tyder også på at legestudenter blir mindre empatiske i løpet av utdannelsen eller i begynnelsen av karrieren.

Men står det faktisk så ille til?

– Svaret er at forskningen som er gjort på empati hos leger, sier veldig lite om hvor empatiske legene faktisk er i praksis, så det er ikke lett å bruke forskningen til å slå alarm. Men vi har ulike indikasjoner på at det er et problem, sier lege og filosof Reidar Pedersen.

I doktoravhandlingen sin har han sett på beskrivelser av empati i medisinen i vitenskapelig litteratur. Han har gjennomgått over 2000 artikler og bøker og analysert rundt 400 av disse mer detaljert. Doktorgradsarbeidet var finansiert av Forskningsrådets folkehelseprogram. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Din læge eller behandler kan være medicin i sig selv. Symptomer fra sygdom forsvinder, når vi møder en lyttende behandler. Uden nogen reel indsats dæmper kroppens faresignaler. (…) Den lyttende, empatiske læge eller anden behandler har store positive konsekvenser for vores oplevelse af kroppens faresignaler og selvoplevede symptomer. (politiken.dk 2.10.2015).)

(Anm: Jobbekspertene svarer. Når sjefen plaprer om ansattes sykdom. Hva gjør man når en leder begynner å fortelle andre hvorfor du har vært syk - og dessuten tviler på at du virkelig har vært det? (…) Arbeidsgiver har for øvrig ikke krav på å få informasjon om diagnoser ved ansattes sykefravær og skal derfor også være tilbakeholden med å spørre om dette. (aftenposten.no 23.6.2015).)

- Urettmessig lesing av pasientjournal – helsesekretær. (- Da saken ble kjent, beklaget helsesekretæren at tilgangen som helsepersonell var misbrukt av nysgjerrighet som privatperson. Arbeidsgiver suspenderte helsesekretæren, og arbeidsforholdet er senere avsluttet.)

Urettmessig lesing av pasientjournal – helsesekretær
helsetilsynet.no 20.3.2017
En helsesekretær gjorde oppslag i pasientjournalen til en pasient og pasientens stedatter. Da saken ble kjent, beklaget helsesekretæren at tilgangen som helsepersonell var misbrukt av nysgjerrighet som privatperson. Arbeidsgiver suspenderte helsesekretæren, og arbeidsforholdet er senere avsluttet. Statens helsetilsyn la vekt på at misbruk av tilgangsrettigheter i elektronisk pasientjournal er en betydelig belastning for pasienten det gjelder og svekker tilliten til helsepersonell. Det er også en fare for sikkerheten i helsetjenesten, ved at pasienter kan vegre seg mot å oppsøke helsetjenesten eller la være å oppgi viktige opplysninger. Misbruket av tilgangsrettigheter var brudd på helsepersonelloven § 21a, og helsesekretæren fikk en advarsel. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Medisinsk feilbehandling hos polikliniske pasienter.

Medical Malpractice in the Outpatient Setting Through a Glass, Darkly (Medisinsk feilbehandling hos polikliniske pasienter gjennom et mørkt glass)
JAMA Intern Med. 2013;173(22):2069-2070 (December 9/23, 2013)
Most people’s mental map of medical malpractice is hospital centric. Hospitals are where highly trained specialists provide risky, technology-intensive treatments to patients with the most serious and complicated illnesses. Diagnostic and therapeutic decisions must be coordinated to avoid disaster, but care is provided by an ever-shifting array of physicians, nurses, and other health care professionals. The possibility of things going catastrophically wrong is pervasive. When a bad outcome occurs, the hospital is also the primary repository of information about what happened and who might be responsible, as well as a large and well-insured defendant. An inpatient medical record provides “one-stop shopping” for any plaintiffs’ lawyer who is deciding which physicians to sue.

These dynamics help explain why malpractice policy has focused on inpatient settings and high-risk specialties. Inpatient admissions are outnumbered 30:1 by outpatient visits, but paid malpractice claims are evenly split between the inpatient and outpatient settings.1 In addition, a handful of inpatient-focused physician specialties (eg, obstetrics, neurosurgery, orthopedics, and thoracic surgery) attract the highest-profile cases and pay the highest malpractice premiums. (...)

- Mener vi noe med brukerinvolvering, må vi tåle å høre pasientenes angst, sinne og frustrasjoner.

Vi må tåle pasientens angst og sinne
dagensmedisin.no 26.9.2013
Mener vi noe med brukerinvolvering, må vi tåle å høre pasientenes angst, sinne og frustrasjoner.

Vi ble ikke informert. Vi ble ikke ivaretatt. Og vi opplevde at vi verken fikk vite hva som hadde skjedd eller hvorfor det hadde skjedd. Det var hovedbudskapet fra et foreldrepar foran 500 deltakere på Pasientsikkerhetskonferansen, som Kunnskapssenteret og Helse Sør-Øst arrangerte i Oslo 18. og 19. september.

Frustrasjon og sinne
De fortalte om hvordan de opplevde dødsfallet til sin 22 år gamle sønn på grunn av sykehussvikt. Gutten var innlagt i sykehus på grunn av beinbrudd og døde helt uventet. I ettertid ble det konkludert med at dødsårsaken var respirasjonssvikt på grunn av overdosering av smertestillende legemidler. Gutten ble ikke tilsett, slik rutinene forutsatte.

Helseforetaket ble ilagt en bot på en halv million kroner på grunn av systemsvikt, men helsemyndighetene iverksatte ikke sanksjoner mot noen enkeltperson. Fire år etter dødsfallet gav foreldrene fortsatt uttrykk for frustrasjon og sinne, ikke bare for det store tapet de har lidd, men også for måten saken ble håndtert på. Det ble en sterk, emosjonell forestilling som berørte forsamlingen.

Uten annen kjennskap til saken enn foreldrenes historie, er det lett å forstå reaksjonen. Ved litt ettertanke er det lett å forestille seg at de legene og sykepleierne som var involvert, kan ha en annen oppfatning av det som hendte. Å miste en pasient som burde leve, er også det verste helsepersonell kan oppleve. (...)

Viktig å involvere brukerne
Mange foredragsholdere på pasientsikkerhetskonferansen understreket hvor viktig brukerinvolvering er i all kvalitetsforbedring. Selv om åpenheten overfor brukere og allmennhet har øket i helsetjenesten, skjer det meste fortsatt på helsepersonellets premisser. Ikke minst ved dramatiske hendelser er det nødvendig å innse at situasjonen kan oppleves svært ulikt av de involverte. (...)

- Verdien av å dele behandlingsbeslutninger med pasienter - Forventer for mye?

The Value of Sharing Treatment Decision Making With Patients - Expecting Too Much? (Verdien av å dele behandlingsbeslutninger med pasienter - Forventer for mye?)
JAMA. 2013;310(15):1559-1560 ()
The growing emphasis on patient-centered care is increasing the demand on physicians’ time and effort to more fully engage patients and their families in treatment decision making. Thus, it is important to understand the potential effects of shared decision making (SDM) with patients on the outcomes of clinical encounters. Shared decision making is being strongly promoted for several reasons. First, it is the ethical responsibility of clinicians to facilitate patient involvement in treatment decision making because patients and their families are ultimately subjected to the outcomes of these decisions. Second, there is evidence that more engaged patients are more informed, more likely to fully deliberate about the risks and benefits between different treatment options, and ultimately more satisfied with the clinical encounter.1 The objectives of SDM are to fully inform patients and their families about treatment options, including the trade-offs between risk and benefits, and to incorporate patient values and preferences into treatment decisions. (…)

- "Skjult" medisinsk undervisningsplan (pensum) skader empatisk omsorg.

'Hidden' med school curriculum hurts empathetic care ("Skjult" medisinsk undervisningsplan (pensum) skader empatiske omsorg)
fiercepharma.com 10.6.2013
Med forskning i april som viser at medisinske praktikanter bruker svært lite tid på direkte omsorg for pasienter får medisinsk utdannelse enda mer dårlig presse. (With April research showing medical interns spend very little time directly caring for patients, medical education is getting more bad press.)

Danielle Ofri, MD, Ph.D., førsteamanuensis i medisin ved NYU School of Medicine, eksponerer den mørkere siden av overgangen fra klasserommet til klinisk medisin - studenter kommer inn uselviske og empatisk og forlater stedet sløvet og bitter. (Danielle Ofri, M.D., Ph.D., an associate professor of medicine at NYU School of Medicine, exposes the darker side of transitioning from the classroom to clinical medicine--students come in selfless and empathetic and leave jaded and embittered.)

Empatiske og moralske resonnementer begynner å erodere under det tredje året på medisinske skoler, med studenter som daglig er vitner til at både pasienter og leger opplever frykt, sinne, sorg og ydmykelse, skriver Ofri i Slate. (Empathy and moral reasoning begin to erode during the third year of medical school, with students daily witnessing both patients and doctors experience fear, anger, grief and humiliation, Ofri wrote in Slate.)

Medisinstudenter lærer også den "skjulte læreplanen (pensum)," hvor de observerer helsetjenestens hierarki og byråkrati i praksis, at effektivitet har forrang over pasientomsorg, og en hyklerisk lege-pasient kommunikasjon og opptreden overfor pasienter, ifølge artikkelen. (Medical students also learn the "hidden curriculum," in which they observe healthcare hierarchies and bureaucracies in action, efficiency take precedence over patient care, and a hypocrisy of doctor-patient communication and bedside manner, according to the article.)

Slik var det for en ung medisinstudent, som reflekterer over sine første kliniske rotasjoner, og som observerte at praktiserende leger ikke lenger synes å bry seg om pasienter, bemerket Carla Rotering, Hospital Impact-blogger og pulmonologist på Banner Thunderbird Medical Center i Phoenix. Kulturen innen medisin er skiftende i intensitet, etterspørsel og autonomi, gjør omsorg mindre synlig for pasienter, skrev Rotering forrige måned i et Hospital Impact-blogginnlegg. (Such was the case for a young medical student who, reflecting on his first clinical rotations, observed practicing physicians don't seem to care about patients anymore, noted Carla Rotering, Hospital Impact blogger and pulmonologist at Banner Thunderbird Medical Center in Phoenix. The culture of medicine is shifting in intensity, demand and autonomy, making caring less visible to patients, Rotering wrote last month in a Hospital Impact blog post.)

Men medisinske skoler er å gjennomføre tiltak for å hindre elendighet og kynisme i fremtidige leger, som konsekvent mentorer og tidligere klinisk eksponering, ifølge skifer. (But medical schools are implementing efforts to thwart misery and cynicism in future doctors, such as consistent mentorship and earlier clinical exposure, according to Slate.)

Medisinsk lærere er realisere tap av empati kan skade pasienter og sykehus nederste linjene. Faktisk viser forskning mer empatiske leger oppnå bedre kliniske utfall. Med det i tankene gjør sykehus inkludert Cleveland Clinic empati en viktig del av pasienten innsats og kvalitet tiltak. (...) (Medical educators are realizing the loss of empathy can hurt patients and hospitals' bottom lines. In fact, research shows more empathetic physicians achieve better clinical outcomes. With that in mind, hospitals including the Cleveland Clinic are making empathy an important part of patient experience efforts and quality initiatives.)

- Det var en gang – en empatisk lege.

Doktoren svarer
morgenbladet.no 5.11.2010
Reidar Pedersen disputerte 21. september med avhandlingen Empathy in medicine: A philosophical hermeneutic reflection ved Universitetet i Oslo.

Det var en gang – en empatisk lege.

Legers empati forsvinner i løpet av deres utdannelse, mener du. Det var sterke ord?

– Ja, men det er sant. Pasienter og pårørende tenker at empati er viktig, og også leger, dersom de blir spurt. Men empatiutviklingen viser seg å gå nedover eller stagnere i løpet av medisinstudiet og i starten av karrieren, noe som er urovekkende. I pasientklager er det gjerne empati og kommunikasjon som blir etterspurt. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Legers empati påvirker pasientens sykdom.

Legers empati påvirker pasientens sykdom
nrk.no 21.9.2012
I grunnutdanningen til leger legges det nå mer vekt på god kommunikasjon med pasienten, etikk og det å vise empati.

Pasienter av empatiske leger får bedre resultater og færre komplikasjoner. Personlig kjemi med behandleren kan bety mer enn vi liker å tenke på. (...)

Ifølge Trond Markestad er det et stort fokus på empatirelatert opplæring i legeutdanningen, men Pedersen mener på sin side at vi fortsatt vet for lite om hvordan denne egenskapen faktisk utvikles på legestudiet. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Legers empati direkte forbundet med positive kliniske resultater.

Physician's empathy directly associated with positive clinical outcomes (Legers empati direkte forbundet med positive kliniske resultater)
pharmanews.com 10.9.2012
Pasienter hos leger som er mer empatiske har bedre resultater og færre komplikasjoner konkluderer en stor empirisk studie av et team ved Thomas Jefferson University og italienske forskere, som vurderte forholdet mellom lege empati og kliniske resultater blant 20 961 pasienter med diabetes og 242 leger i Italia. Studien ble publisert i september 2012 i Academic Medicine, og er en oppfølging av en mindre studie publisert i samme tidsskrift i mars 2011 av Thomas Jefferson University, som gransker legers empati og dens innvirkning på pasientresultater. Studien inkluderte 891 pasienter med diabetes og 29 leger og konkluderte på grunnlag av tilsvarende resultater: pasienter hos leger med høy empatisk skår hadde bedre kliniske resultater enn pasienter hos andre leger med lavere skår.(...) (Patients of doctors who are more empathic have better outcomes and fewer complications, concludes a large, empirical study by a team of Thomas Jefferson University and Italian researchers who evaluated relationships between physician empathy and clinical outcomes among 20,961 diabetic patients and 242 physicians in Italy. The study was published in the September 2012 issue of Academic Medicine, and serves as a follow up to a smaller study published in the same journal in March 2011 from Thomas Jefferson University investigating physician empathy and its impact on patient outcomes. That study included 891 diabetic patients and 29 physicians and concluded similar findings: patients of physicians with high empathy scores had better clinical outcomes than patients of other physicians with lower scores.)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

Final Study: Physician Empathy Helps Patients Overcome Colds Faster
fammed.wisc.edu 17.1.2013
A final study led by Department of Family Medicine (DFM) Associate Professors David Rakel, MD, and Bruce Barrett, MD, PhD, has shown that physician empathy really does help patients fight the common cold.

In fact, a therapeutic encounter based on empathy, compassion, and a willingness to listen not only helps patients feel better faster, it can also translate to actual changes in their immune response. (...)

(Anm: Perception of empathy in the therapeutic encounter: Effects on the common cold. Patient Education and Counseling 2011;85(3):390-397 (December 2011).)

- Bryr seg mindre om fete pasienter.

Bryr seg mindre om fete pasienter
vektklubb.no 20.5.2013
Slanke mennesker møter mer forståelse og varme på legekontoret enn de tunge.

Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført ved John Hopkins School of Medicine i Baltimore, der 209 pasienter og 39 primærleger deltok. Studien er publisert i legetidsskriftet Obesity.

Forskergruppen fikk tillatelse til å ta lydopptak av konsultasjonene.

– Vi undersøkte hva legene sa til pasientene, og fant at legene involverer seg mindre når tungvekterne kommer inn på legevisitt, sier assisterende professor i indremedisin ved John Hopkins School of Medicine, Kimberly Gudzune, til VG. (...)

Leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, sier at resultatet ikke er overraskende:

– Når våre medlemmer går til fastlegen, får de beskjed om å trene mer og spise mindre. Hvis det var så enkelt, så hadde det ikke vært så mange overvektige. Slike råd fungerer for noen, men for andre virker det demotiverende, sier Foss. (...)

(Anm: Obesity (Silver Spring). 2013 Mar 20. [Epub ahead of print].)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Ikke spør legen om råd?

Rett diagnose – feil medisin
Bård Fossli Jensen, spesialist - Trond Arne Mjaaland - psykolog
aftenposten.no 25.5.2013
Råd fra legen. Ved å oppsøke legen med ønske om hjelp gir pasienten ham et tillitsmandat.

Kronikken «Ikke spør legen om råd!» av spesialist i psykiatri Øystein Eiring, tar opp den medisinske kommunikasjonen. Diagnosen Eiring stiller er riktig. Legen undersøker altfor sjelden hvilke tanker pasienten har om sykdommen og behandlingen. Medisinen Eiring forskriver, ikke å spørre legen om råd, er imidlertid feil. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

Ikke spør legen om råd!
Øystein Eiring spesialist i psykiatri, cand.mag, avdelingssjef Sykehuset Innlandet, emneredaktør Helsebiblioteket, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
aftenposten.no 22.4.2013
Sett at du blir syk og får en diagnose. Sett også at du vil ha behandling som er best mulig tilpasset deg. Ber du legen din anbefale riktig behandling? Da har du feil utgangspunkt.

Sett at du blir syk og får en diagnose. Sett også at du vil ha behandling som er best mulig tilpasset deg. Ber du legen din anbefale riktig behandling? Da har du feil utgangspunkt. Tanken om å be om råd er tilforlatelig, men innebærer en avsporing. Her er årsakene – og noe innsikt du kan bruke til å få mer skreddersydd behandling: (...)

De fleste valg som gjelder helse og sykdom er gråsoneavgjørelser.
En gråsoneavgjørelse er et valg mellom alternativer som har fordeler og ulemper, eller der effekten er usikker. De fleste medisinske valgsituasjoner er gråsoneavgjørelser. Det karakteristiske med slike beslutninger er at det er vanskelig å anbefale én bestemt behandling for alle. En kvinne med brystkreft i tidlig stadium som ber om å få riktig behandling, vil få et omsorgsfullt råd. Men å ta en beslutning som rimer med hennes egne verdier, blir enklere dersom hun og legen først får på bordet alle mulige alternativer de kan velge mellom, og deretter ser grundig på fordelene og ulempene ved alternativene.

Kunnskapen som fins handler ikke alltid om det pasienter er mest opptatt av.
Leddgikt er en sykdom som rammer mange. Mye forskning fins, og da gjerne om hvordan ulike behandlinger reduserer smertene. Men da en gruppe forskere undersøkte hva som var viktigst for pasientene, fant de et overraskende resultat: For folk med leddgikt var det viktigere at behandlingen hjalp mot slitenhet, enn at den reduserte smerter. Når du spør om behandlinger, så forsøk å formidle hvilke fordeler og ulemper du er opptatt av, og hør om det fins forskning om de aspektene. Forskningen legen kjenner til kan være pålitelig – men det er ikke sikkert at den handler om det som betyr mest for deg.

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Utilgjengelige fastleger?

Utilgjengelige fastleger?
tidsskriftet.no 6.11.2012
Fastleger bør bli mer tilgjengelige for akutthenvendelser på dagtid. Flere hundre tusen besøk hos legevakten kan unngås dersom for eksempel legevakten får henvise pasienter til fastlege neste dag. (...)

Tilgjengelighet
Mannlige fastleger, unge fastleger og innvandrerfastleger «lekker» flest pasienter til legevakten. I tillegg bruker pasienter på korte lister, lukkede lister og i gruppepraksiser legevakten mye. Det er også flere i utkantstrøk som tar kontakt med legevakten. Pasienter på lange lister bruker derimot legevakten minst.

- Den store variasjonen tyder på at mange fastleger bør legge til rette for flere akuttpasienter på dagtid, sier Sandvik. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Den forsømte legevakten. Konklusjonen fra akuttutvalget er like klar som den er urovekkende: Landets legevakter har for dårlig kvalitet. (…) Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. (nrk.no 30.12.2015).)

- Pasientene har pc - ikke faks.

Pasientene har pc - ikke faks
Wesley Caple, leder for Siemens Helse
dagensmedisin.no 3.6.2013
- Målet om pasienten i sentrum og økt kvalitet i helsevesenet betinger mer åpenhet og nye IT-løsninger. Teknologien finnes, men mange er skeptisk til å ta den i bruk, hevder Wesley Caple.

Målet om pasienten i sentrum og økt kvalitet i helsevesenet betinger større åpenhet og nye IT-løsninger. For teknologien finnes, selv om mange er skeptisk til å ta den i bruk. (...)

JOURNALINNSYN. I 2011 deltok 105 leger fra tre legesentre i USA i en studie i regi av blant annet Harvard Medical School. Der ble den elektroniske pasientjournalen gjort tilgjengelig for over 13.000 pasienter via sin egen PC hjemme. Legene var skeptiske og redde for hvordan pasientene ville reagere på notatene om dem selv, og på sykdomsbildet.

Over 5000 pasienter leste journalen og svarte på studien. Blant disse mente hele åtte av ti at informasjonen hadde gitt dem mer kontroll over behandlingen. De hadde også fulgt opp medisineringen bedre. Bare en håndfull ble forvirret, bekymret eller fornærmet av journalen. Og ordningen førte ikke til merarbeid for legene. (...)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

– Måtte vente én måned på legetime

Måtte vente én måned på legetime
nettavisen.no 27.7.2010
Stortingsrepresentanten skulle bestille time hos fastlegen sin da han fikk sjokkbeskjeden.

Tas til høyere hold
Stortingsrepresentanten vil nå ta saken opp med Helseministeren når Stortinget samles igjen etter sommeren.

- Vi må se på hva slags tidsfrister pasientene kan forholde seg til og om fastlegene rett og slett har for mange pasienter.

Asmyhr mener det er viktig at folk sier ifra dersom de opplever ventetiden som et problem.

- Hvis dette er en trend over hele Romerike, så vil jeg at folk sier ifra slik at vi som ansvarlig myndighet kan forfølge det. (...)

- Fastlegen - en nøkkelperson i behandling av psykiske lidelser - skriver ut 80 % av reseptene

Fastlegen - en nøkkelperson i behandling av psykiske lidelser
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1438 (26.6.2012)
Det er fastlegen som starter legemiddelbehandlingen hos de aller fleste pasienter med depresjon, angst og psykoser, og de skriver ut 80 % av reseptene.

Svein Reidar Kjosavik har analysert bruken av psykofarmaka i perioden 2004 - 09. Han har også sett på fordelingen av resepter utskrevet av fastleger, psykiatere og andre leger. Arbeidet er basert på data fra Reseptregisteret, som registrerer alle resepter på psykofarmaka som er innløst ved apotek i Norge, og data fra Fastlegedatabasen.

- Våre data viser at 15 % av befolkningen fikk minst én resept på psykofarmaka i 2005. Kvinner fikk slike medisiner oftere enn menn. Antall nye brukere av antidepressive og antipsykotiske legemidler øker betydelig med stigende alder, sier Kjosavik.

- Fastlegene skrev ut ca. 80 % av reseptene - omtrent halvparten av reseptene til pasienter under 20 år og en langt større andel av reseptene til eldre. Fastlegene startet også behandlingen hos de aller fleste. Andelen pasienter som startet behandlingen hos psykiater eller fikk legemidler utskrevet av psykiater, falt raskt med økende alder, sier Kjosavik.

Studien viser også at forbruket av beroligende legemidler og sovemidler øker med stigende alder. Slike legemidler kan være vanedannende. Mengden legemidler mottatt i løpet av de første tre månedene av behandlingen var den faktoren som hadde størst betydning for risikoen for å utvikle langtidsforbruk eller storforbruk.

- Behandling av psykiske lidelser omfatter langt mer enn bruk av medikamenter. Fastlegene har en nøkkelrolle, og den enkelte fastleges praksis og kompetanse er viktig for kvaliteten på legemiddelbruken hos pasienter med psykiske lidelser. Arbeidet med å bedre helsetjenesten for denne pasientgruppen må omfatte fastlegene for å kunne lykkes, sier Kjosavik. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: NASJONAL TURNUSEVALUERING. Én av tre ansettes uten intervju (…) Legene som svarer i den den nasjonale evalueringen av turnustjenesten, er de første som har gjennomført turnustjeneste etter ny ordning. Det er Legeforskningsinstituttet (LEFO) som står bak evalueringen.  (…) – At så mange ikke er intervjuet før de ansettes, er oppsiktsvekkende, sier Rasmus Bakken, leder for Norsk medisinstudentforening (Nmf). (dagensmedisin.no 4.12.2015).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

- Fastlegen, som vanligvis kjenner pasienten best, henviser sjeldnere til tvang, viser ny norsk studie

- Legevakta henviser oftest pasienter til tvang
dagbladet.no 8.5.2013
- Fastlegen, som vanligvis kjenner pasienten best, henviser sjeldnere til tvang, viser ny norsk studie.

SJEFSLEGE: Ifølge en studie som konstituert sjefslege Kjetil Hustoft ved Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon. har vært med på å utarbeide, er det legevaktlegene som henviser pasienter oftest til tvang.

(Dagbladet): Ifølge Multisenterstudien for Akutt Psykiatri, (MAP) er det en legevaktlege som oftest henviser pasienter til tvang.

Det er altså ikke fastlegen - den legen som vanligvis kjenner pasienten best - som gjør dette mest.

- Det som mest sannsynlig medfører en tvangsinnleggelse i norske akuttpsykiatriske enheter er blant annet at pasienten ble henvist fra en lege som ikke kjente pasienten og hadde kontakt med helsepersonell i løpet av de siste 48 timene før innleggelse, sier konstituert sjefslege Kjetil Hustoft ved Stavanger Universitetssjukehus, Psykiatrisk divisjon. (...)

(Anm: Underkjente mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse. Samlet ble 27,2 prosent av tvangsinnleggelsene underkjent. Og hos nesten halvparten av suicidale pasienter, var det ikke lenger grunnlag for tvang ved en ny vurdering. En studie som forskere i Bergen står bak, finner at mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse ble underkjent når de ble vurdert av psykologspesialist eller psykiater på sykehuset. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Verktøykassen føles tom

Lyttende lege
morgenbladet.no 26.4.2013
«Verktøykassen føles tom.»

LEGESAMTALER Lege, skuespiller og fagbokforfatter Anders Danielsen Lie skriver etter min mening årets viktigste essay for leger i Morgenbladet 19. april. Hvorfor er det så vanskelig å være en lyttende lege? Vi har lært det på medisinstudiet. Vi har utallige undervisningstimer om møtet mellom pasient og lege. Det avholdes eksamen i kommunikasjon hvor vi får konstruktive tilbakemeldinger på egen innsats.

Etter to måneder i allmennpraksis har jeg likevel merket at verktøykassen føles tom når det skal snakkes om skilsmissen eller en vanskelig sjef. Som fersk turnuslege med verken tidspress eller økonomiske insentiv føler jeg på forventningen om et produkt. Det er vel noe mer enn en samtale pasientene vil ha? En resept, en sykemelding, en MR-undersøkelse? Det kan være vanskelig å avtale ny time for «bare» å snakke. Tanken om at andre kan fylle den samme rollen gratis, slår meg. Men det vet jeg ikke. Kanskje det kun er jeg som får høre dette. Jeg bør gi både dem og meg sjansen til å bygge allianse. Sette opp en ny time om noen uker. Så får man heller risikere at de avbestiller. (...)

(Anm: Underbehandling forbedrer, men overbehandling gjør det ikke Editorial (Leder) (JAMA Intern Med. 2013;173(2):93 (Jan 28).)

- Fastlegene har et ansvar for å motvirke medikaliseringen av samfunnet

Færre piller, flere samtaler!
Essay Anders Danielsen Lie
morgenbladet.no 19.4.2013
Fastlegene har et ansvar for å motvirke medikaliseringen av samfunnet. Det er mye man kan gjøre ved bare å være en god lytter.

Leger er ofte for opptatt av å helbrede.

For femte gang ble Norge i fjor kåret til verdens beste land å bo i. Men har vi det egentlig så bra? Statistisk sett ser det ut som nordmenn får stadig dårligere psykisk helse. Forekomsten av angst og depresjon øker. Hver tiende konsultasjon hos fastlegen gjelder et eller annet psykisk problem. Nesten halvparten av sykefraværet og uføretrygdene skyldes psykiske lidelser. (...)

Mange får antidepressiva (SSRI eller «lykkepiller») mens de venter. Forbruket av slike medisiner i Norge har de siste årene vært høyt og stigende. I 2008 kom det flere store oversiktsstudier som viste at de virker dårligere enn man først trodde. Preparatene har godt dokumentert effekt ved alvorlige depresjoner, men ved milde og moderate depresjoner er virkningen marginal sammenlignet med placebo. I noen tilfeller kan de kanskje gi forverring og økt selvmordsfare. Kliniske studier har vært skreddersydd av legemiddelindustrien for å vise effekt på kort sikt. Oppmerksomheten om eventuelle langtidseffekter og bivirkninger har vært for liten. I en mye omtalt kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening tidligere i år påpekte psykiaterne Arne E. Vaaler og Ole Bernt Fasmer at antidepressiva brukes langt mer liberalt i Norge enn det er kunnskapsmessig dekning for. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Éin sendte 373 av 1000 pasientar til sjukehus. Ein annan lege sendte 47

Éin sendte 373 av 1000 pasientar til sjukehus. Ein annan lege sendte 47
nrk.no 4.10.2011
ULIKE TENESTER: Ulike fastlegar gjev ulike tilbod til pasientane sine. Det syner ei ny gransking.

Nokre fastlegar sender mange av pasientane sine til sjukehus, medan andre knapt sender nokon. Ei ny gransking syner store skilnader. Dette uroar forskarane.

Fagdirektør i Helse Førde, Hans Johan Breidablikk, meiner folk får eit altfor ulikt tilbod.

– Om du går til éin lege så er det stor sjanse for at du får gå gjennom mykje av helsetenester, medan om du går til ein annan lege, kan det hende du ikkje får det du skulle ein gang, seier Breidablikk til NRK.

Store skilnader
Det er store skilnader her i landet på kor mange pasientar dei sender vidare til sjukehusa. Eitt studie med utgangspunkt i fastlegar i Sogn og Fjordane som i dag blir offentleggjort i Tidsskrift for Den norske legeforening viser fleire døme på dette.

•LES OGSÅ: Legar får betalt utan å jobba

Medan ein fastlege sendte heile 373 av tusen pasientar på lista si til sjukehus i 2010 sendte ein annan fastlege berre 47 av tusen pasientar vidare. (...)

- Godt grunnlag for å måle pasienterfaringer med allmennleger?

Det personlige er politisk!
Anna Tostrup Worsley - prosjektleder, gründer, blogger og profesjonell pasient
aftenposten.no 5.11.2012
Maj-Britt Marie Grevstad kjemper en innbitt kamp for kronisk borrelia og Lyme-sykes rettigheter. Her formidler hun sitt budskap foran Stortinget.

Den som tror at sosiale medier ikke er en politisk arena, bør få seg en realitetsorientering. Sist ut på skammebenken er Tidsskriftet for den Norske Legeforening.

- Snevert
Tidsskriftets blogg startet tidligere i høst en serie om sosiale medier på helsefeltet, der de forsøker å belyse ulike problemstillinger om bruk av sosiale medier for både pasienter og helsepersonell.

Les også Diagnostisert.no Dette innlegget er publisert på bloggen til Anna Tostrup Worsley, og gjengitt etter avtale med forfatteren.

I serien omtaler de blant annet «sykdomsblogging», da regnet som en diagnosespesifikk pasientskrevet personlig blogg om egen sykdomsprosess – ofte en relativ utleverende sådan, anonym eller med fullt navn. (...)

For lite kortvarig behandling
dagensmedisin.no 11.10.2011
For få norske pasienter får kortvarig behandling med sovemedisin og angstdempende preparater.

Avhengighet av sovemedisin og angstdempende preparater starter oftest med forskriving fra fastlege, men bare et fåtall av norske pasienter får altså kortvarig behandling med denne typen medikamenter, slik retningslinjene anbefaler.

Det er blant resultatene fra en studie som Svein Reidar Kjosavik, allmennlege og stipendiat ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Bergen, nylig fikk publisert i European Journal of Clinical Pharmacology.

I artikkelen løfter han fram flere tankekors ved behandlingen av pasienter med angst og søvnproblemer. (...)

– Andelen som får behandling i henhold til retningslinjene, nemlig to til fire ukers behandling, er beskjedne 30 prosent, konstaterer forskeren overfor Dagens Medisin.

– Hvorfor får bare et fåtall pasienter den kortvarige behandlingen med denne type medikamenter?

– Det er et spørsmål som denne studien ikke kan gi noe svar på. Studien har analysert reseptregisterdata, og klinisk informasjon var ikke tilgjengelig, svarer Kjosavik. (...)

Starter oftest hos fastleger
I 2005 var ettårsinsidensen av angstdempende og hypnotika på 18,2 og 24,5 per tusen norske innbyggere eller 35,4 om gruppene ses under ett. Fastleger initierte behandlingen av medikamentene ved 75,4 prosent av tilfellene, mens psykiatere startet behandling hos 2,4 prosent av pasientene.

Kjosavik konstaterer at de aller fleste voksne med psykiske vansker behandles av fastlegene, og bare en beskjeden andel blir behandlet av psykiatere.

– Det var derfor ikke uventet at fastlegene startet behandling med disse legemidlene til de fleste pasientene. Slik er det for antipsykotika og antidepressiva også. Studien bekrefter derfor at fastlegene har en nøkkelrolle i norsk helsetjeneste, ikke bare når det gjelder somatiske lidelser, men også når det gjelder mentale problemer. (...)

(Anm: Use of addictive anxiolytics and hypnotics in a national cohort of incident users in Norway. Eur J Clin Pharmacol. 2011 Sep 18. [Epub ahead of print].)

Læger kan skubbe medicinmisbrugere ud i alkoholisme
information.dk 1.8.2011
En intensiv indsats har kraftigt reduceret danskernes årelange overforbrug af sove- og angstmedicin. Men der er ingen afvænningstilbud til den procentdel, der er blevet afhængige, og det er et problem, påpeger Sundhedsstyrelsen. Misbruget kan blive erstattet med alkohol.

Det danske sundhedsvæsen risikerer at skubbe folk fra det ene misbrug ud i et andet, når man forsøger at reducere danskernes overforbrug af medicin.

Ifølge tilsynschef i Sundhedsstyrelsen Anne Mette Dons er det problematisk, at der ikke eksisterer nogen tilbud for de medicinafhængige på eksempelvis sove- og nervemedicin. (...)

Sove- og angstmedicinen benzodiazepin kaldes også tørsprit og virker samme sted i hjernen som alkohol. Derfor vil en del af de afhængige formentlig erstatte medicinen med alkohol, hvis ikke de bliver ordentligt afvænnet,« siger misbrugsekspert Henrik Rindom, der er psykiatrisk overlæge på Hvidovre Hospital. (...)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Benzodiazepines linked to worsened COPD in older adults. (clinicalpsychiatrynews.com).)

(Anm: Combining opioids with anti-anxiety medicines linked to greater risk of overdose. Taking opioids (strong prescription painkillers) together with benzodiazepines (widely used to treat anxiety and sleep problems) is associated with greater risk of opioid overdose, finds a study in The BMJ. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Benzodiazepines Increase Risk of Hip Fractures in Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- November 23, 2016 -- The use of benzodiazepines and related drugs increase the risk of hip fracture by 43% in patients with Alzheimer’s disease, according to a study published in the Journal of the American Medical Directors Association. The hip fracture risk was investigated in community-dwelling Finnish persons with Alzheimer’s disease. (dgnews.docguide.com 23.11.2016).)

(Anm: Benzodiazepiner knyttet til forverret KOLS hos eldre voksne. (Benzodiazepines linked to worsened COPD in older adults.) (clinicalpsychiatrynews.com).)

(Anm: COPD; Kronisk obstruktiv lungesykdom, ofte forkortet til KOLS, er en samlediagnose for en rekke nært beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsettelse av lungefunksjonen. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Fatigue in COPD: an important yet ignored symptom. Lancet Respir Med. 2017 Apr 21. pii: S2213-2600(17)30158-3. [Epub ahead of print].)

(Anm: Outcomes of patients with chronic obstructive pulmonary disease diagnosed with or without pulmonary function testing. (…) INTERPRETATION: Confirmation of a COPD diagnosis using pulmonary function testing is associated with a decreased risk of death and admission to hospital for COPD. In ambulatory patients, this effect may be from increased use of appropriate COPD medications. The findings of this study validate current guideline recommendations that encourage pulmonary function testing for diagnosis in all patients with suspected. COPD. CMAJ 2017;189(14) (First published November 14, 2016).)

(Anm: What are pulmonary function tests (PFTs)? Pulmonary function tests (PFTs) are a group of tests that measure how well your lungs work. This includes how well you’re able to breathe and how effective your lungs are able to bring oxygen to the rest of your body. (healthline.com 4.11.2015).)

(Anm: Potential of stem cell therapy to repair lung damage. A new study has found that stem cell therapy can reduce lung inflammation in an animal model of chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and cystic fibrosis. Although, still at a pre-clinical stage, these findings have important potential implications for the future treatment of  patients. (sciencedaily.com 27.3.2017).)

(Anm: Asthma vs. COPD: Differences and Similarities (medicalnewstoday.com 11.2.2017).)

(Anm: Inhalers for COPD: What Types Are There? What are the different types of COPD inhalers available and how do they affect the body? What are the possible risks and side effects? (medicalnewstoday.com 13.2.2017).)

(Anm: COPD and Pneumonia: What's the Connection? (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Kan rødbetjuice være bra for kolspasienter? (…) Nitrat reduserer oksygenforbruket. (…) Lavere oksygentrykk i blodet under søvn. Søvnrelaterte pusteforstyrrelser kan gi dårlig søvnkvalitet og symptomer som trøtthet og hodepine. Kolspasienter kan oppleve å sove ganske mye, men føler seg likevel ikke uthvilt, forteller avdelingsoverlege på Glittre Nils Henrik Holmedahl. Holmedahl er medisinsk ansvarlig for forskningsprosjektet. (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Exacerbation of COPD: Causes, Warning Signs, and Treatment (medicalnewstoday.com 4.2.2017).)

(Anm: What is the Pathophysiology of COPD? Treatment and prevention (medicalnewstoday.com 8.2.2017).)

(Anm: Diet Tips for COPD. COPD is a chronic lung condition that includes two conditions: emphysema and chronic bronchitis. Together, these conditions damage the lungs and airways, making it more difficult to breathe. Common symptoms include shortness of breath, chronic cough with mucus, wheezing, and fatigue. (medicalnewstoday.com 7.2.2017).)

(Anm: - Flere hundre tusen nordmenn går rundt med lungesykdommer de ikke vet om. (…) Sykdommen er økende på verdensbasis, og siden 2010 har det i Norge blitt 40% økning i antall sykhusinnleggelser for kolsbehandling, ifølge Dagens Medisin. (lommelegen.no 23.1.2017).)

(Anm: Incidence of GOLD-defined chronic obstructive pulmonary disease in a general adult population. (…) CONCLUSION: Approximately 6% developed COPD over 9 years. Smoking and aging were important incidence predictors. Our study suggests a substantial underdiagnosis of COPD among adults in this community.Int J Tuberc Lung Dis. 2005 Aug;9(8):926-32.)

(Anm: COPD and Life Expectancy: What's the Outlook? (…) When a person has COPD, the damage to their lungs cannot be reversed, and the condition therefore tends to worsen with time. Currently, there is no cure for COPD. (medicalnewstoday.com 3.1.2017).)

(Anm: COPD vs. Emphysema: What's the Difference? (medicalnewstoday.com 23.12.2016).)

(Anm: COPD - what causes the lungs to lose their ability to heal? (medicalnewstoday.com 19.12.2016).)

(Anm: Key Facts and Common Myths About COPD (medicalnewstoday.com 1.2.2017).)

(Anm: Breathing Exercises for People with COPD (medicalnewstoday.com 7.1.2017).)

(Anm: Antipsykotika kan øke risiko for respirasjonssvikt ved KOLS. Risiko var doseavhengig; ingen trygg dose påvist. (Antipsychotics May Boost Respiratory Failure Risk in COPD. Risk was dose-dependent; no safe dose found. (medpagetoday.com 8.1.2017).)

(Anm: ACAAI: Asthma-COPD Overlap Studies Needed. Proliferation of ACOS papers, but, as yet, no clinical trials. It is very difficult to know what to do in asthma-COPD overlap syndrome because we don't have randomized trials looking specifically at this patient population," said R. Stokes Peebles, MD, of Vanderbilt University in Nashville, speaking at the American College of Allergy, Asthma and Immunology 2016 Annual Scientific Meeting. (medpagetoday.com 18.11.2016).)

(Anm: COPD patients with moderately low oxygen deficiencies don't benefit from long-term oxygen.- (…) The findings, published in the New England Journal of Medicine, are based on research examining oxygen treatment outcomes in 738 COPD patients with moderately low blood oxygen levels at 42 clinical centers in the United States. The study began in 2009 and ended in 2015. Patients who received supplemental oxygen over the course of the study showed no significant differences in rate of hospitalizations, time to death after diagnosis, exercise capacity or quality of life when compared to patients who did not receive supplemental oxygen. (medicalnewstoday.com 28.10.2016).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: CDC: COPD-Related Deaths Down in Men, Less So in Women. —COPD death rates continue to climb among black women. (…) From 2000 through 2014, age-adjusted COPD-related deaths decreased by 22.5% in men, versus just 3.8% among women. These decreases were mainly in the 65-84 age group. Still, the death rate remained higher for men than women, although this gender gap has decreased, the report noted. (medpagetoday.com 9.9.2016).)

(Anm: Forskning giver nyt håb for KOL-patienter. Lungesygdommen KOL dræber hvert år tusindvis af danskere. Men det skal forskning fra SDU være med til at forhindre. Nøglen er særlige bio-markører. (…) Kronisk obstruktiv lungesygdom, i daglig tale KOL, er den femte hyppigste dødsårsag i Danmark. Det skyldes ikke mindst, at sygdommen er svær at opdage i tide. (…) I Center for Kronisk Obstruktiv Lungesyndrom (CeKOL) arbejder man på at udvikle en teknik med såkaldte biomarkører – dvs. målbare stoffer i kroppen, der øges eller sænkes, i takt med at KOL udvikler sig. (sdu.dk 16.8.2016).)

(Anm: Opioids May Up Mortality Risk in COPD Patients. —Increased risk for adverse outcomes in older adults regardless of dose (medpagetoday.com 19.7.2016).)

(Anm:  Svakelighet er vanlig hos pasienter med KOLS. — Kan gå utover tiltak for å forlenge overlevelse. (Frailty Is Common in Patients With COPD. — May compromise interventions to prolong survival. The rate of frailty in patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD) referred for pulmonary rehabilitation is over twice that of the general population of older people, and these patients have a high risk for discontinuing the exercise therapy. (…) He added that pulmonary rehabilitation exercise programs tailored to frail patients with COPD would help more people access the treatment.) (medpagetoday.com 18.6.2016).)

(Anm: Sleep Quality Tied to COPD Exacerbation Risk. —Causality direction still uncertain. SAN FRANCISCO -- Poor sleep quality was strongly associated with an increased risk for COPD exacerbations over 18 months of follow up in an analysis of data from a Canadian prospective cohort study reported here. (…) Shorofsky presented the analysis of data from the Canadian Cohort of Obstructive Lung Disease (CanCOLD) in poster presentation at the American Thoracic Society annual meeting. "Our finding suggest that poor sleep and COPD are strongly related, but it is a chicken-egg issue," Shorofsky told MedPage Today. (medpagetoday.com 20.5.2016).)

(Anm: New way to predict COPD progression; new treatment may be on the horizon. New research has found that a process initiated in white blood cells known as neutrophils may lead to worse outcomes for some patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). The discovery may help identify patients at higher risk for COPD progression, who might also show little benefit from standard treatments. (medicalxpress.com 15.5.2016).)

(Anm: Nytt KOL-test ska rädda liv. Identifieras lungsjukdomen KOL i ett tidigt skede skulle antalet som diagnostiseras öka med över 50 procent men dödligheten skulle minska. Genom ett extra utandningstest är detta möjligt. Den dödliga sjukdomen KOL, kroniskt obstruktiv lungsjukdom, är relativt vanligt och orsakas huvudsakligen av tobaksrökning. Sjukdomen leder till svår invaliditet och risken för tidig död ökar kraftigt. Det rapporterar Dagens nyheter. (netdoktor.se 6.5.2016).)

(Anm: COPD health-care delivery: a holistic and dynamic approach is needed. (…) The proposed stratification reflects a very traditional, provider oriented and static assessment approach. Particularly in the group with so-called simple COPD, medicalisation should be avoided: People should be empowered not only to actively adapt a healthy lifestyle, with smoking cessation and regular physical activity, but also to manage the diversity of factors, determinants, and contexts that can influence health.The Lancet Respiratory Medicine 2016;4(6)e30–e31 (June 2016).)

(Anm: Study reveals COPD linked to increased bacterial invasion. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is a common smoking-related lung illness and the third leading cause of death in the United States. Scientists have long believed that inhaling toxic gases and particles from tobacco smoke causes inflammation of the small airways in the lungs, leading to the development of COPD. However, the theory doesn't explain why airway inflammation and disease progression continue even after the patient stops smoking. (medicalnewstoday.com 28.4.2016).)

(Anm: COPD may cause structural changes within the brain. Patients with COPD demonstrate decrease in areas of the brain that process breathlessness, fear, and sensitivity to pain. (medicalnewstoday.com 10.2.2016).)

(Anm: Avføring avslører: Vikingene ga oss KOLS. Forskerne har lenge diskutert hvorfor lungesykdommer som KOLS og emfysem forekommer så hyppig i dag. Nå viser det seg at de livsfarlige lungesykdommene stammer fra vikingene. (…) Proteinet førte i stedet til lungesykdommer A1AT skulle beskytte vikingene mot det enorme ormeangrepet de ble utsatt for, og virket proteinet som det skulle, ville det beskytte lungene og leveren mot de skadelige proteasene. Men var proteinet defekt, førte det til antitrypsinmangel, som er den prosessen som i dag fører til lungesykdommer som astma samt KOLS, pluss leversykdommer som skrumpelever. (historienet.no 10.2.2016).)

(Anm: Inflammatory bowel disease and risk of mortality in COPD. Eur Respir J. 2016 May;47(5):1357-64. Epub 2016 Feb 11.)

(Anm: Når håpet kveles. Morten Wanvik er syk i kroppen, men frisk i sinnet. Hans verste fiende er hans egne lunger. (…) Hvert år de siste årene har 60 personer stått i kø for å få nye lunger i Norge. Morten Wanvik er alvorlig syk, men er blant dem som ikke kommer seg inn i køen. Han har 18 prosent lungekapasitet igjen. (…) Lungen til venstre er frisk. Til høyre ser du en kols-lunge. (nrk.no 27.2.2016).)

(Anm: NICE recommends pulmonary rehabilitation programmes for patients with COPD. BMJ 2016;352:i768 (Published 08 February 2016).)

(Anm: Do asthma and COPD truly exist? Defining a patient's symptoms using the historical diagnostic labels of asthma and chronic obstructive pulmonary disease (COPD) is an outdated approach to understanding an individual's condition, according to experts writing in the European Respiratory Journal. (medicalnewstoday.com 29.1.2016).)

(Anm: New studies published in Nature Immunology further understanding of immune system in COPD and lupus (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

(Anm: Cardiac dysfunction during exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease. Summary. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) and cardiovascular disease often coexist, and acute cardiac events frequently occur during COPD exacerbations. Even when cardiac complications are not clinically apparent, biochemical evidence of cardiac dysfunction is often noted during exacerbations and portends poor prognosis. Diagnosis of cardiac disease in COPD can be difficult and necessitates a high degree of clinical suspicion. However, the additional strain of an exacerbation could be a pivotal moment, during which previously unsuspected cardiac dysfunction is exposed. In this Review, we present evidence about cardiac involvement in exacerbations of COPD, and discuss diagnostic challenges and treatment opportunities. The Lancet Respiratory Medicine 2016;4(2):138–148 (February 2016).)

(Anm: Neuromuscular electrical stimulation to improve exercise capacity in patients with severe COPD: a randomised double-blind, placebo-controlled trial. The Lancet Respiratory Medicine 2016;4(1):27-36.)

(Anm: Researchers develop new method for looking into the lungs. For the first time, researchers have succeeded in producing 3D images showing oxygen and CO2 transport in the lungs. The new method provides hope for better treatment of COPD and lung cancer. (medicalnewstoday.com 21.12.2015).)

(Anm: A man with COPD, fever, and leucocytosis. A 68 year old man with severe chronic obstructive pulmonary disease (COPD), who was on home oxygen and still smoked, presented to the emergency room with fever, fatigue, and leucocytosis (14×109 white blood cells/L). Computed tomography was performed (fig 1⇓). What is the diagnosis? BMJ 2015;351:h6067 (Published 13 November 2015).)

(Anm: Leading researchers call for action on inhaled corticosteroid overuse in patients with COPD. A new study published in the International Journal of COPD highlights a problem with over-prescription of inhaled corticosteroids for low-risk patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). (medicalnewstoday.com 19.10.2015).)

(Anm: Risiko for medfødte misdannelser etter eksponering for astmamedisin i første trimester av svangerskapet - en kohort koblingsstudie. ( Risk of congenital anomalies after exposure to asthma medication in the first trimester of pregnancy - a cohort linkage study. (…) CONCLUSION: The increased risk of congenital anomalies for women taking asthma medication is small with little confounding by maternal age or socioeconomic status. The study confirmed the association of inhaled corticosteroids with anal atresia found in earlier research and found potential new associations with combination treatment. The potential new associations should be interpreted with caution due to the large number of comparisons undertaken.) BJOG. 2016 May 12. [Epub ahead of print].)

(Anm: Inhaled Corticosteroids Are Associated with Pneumonia in COPD Patients. David J. Amrol, MD reviewing Suissa S et al. Chest 2015 Nov. In a case-control study, discontinuing ICS in patients with chronic obstructive pulmonary disease lowered relative risk for pneumonia. Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) guidelines recommend adding inhaled corticosteroids (ICS) when patients continue to have exacerbations while taking long-acting bronchodilators. However, ICS use in COPD patients is associated with excess risk for pneumonia and, in some studies, patients who discontinue their ICS exhibit little or no deterioration. Researchers performed a case-control study using the Canadian national healthcare database to determine if withdrawal of ICS in COPD patients leads to a shorter time to first severe pneumonia (i.e., causing death or hospitalization). NEJM 2015 (November 19, 2015).)

(Anm: pneumonia; pneumoni; (SML-artikkel) det samme som lungebetennelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bacterial Pneumonia: Get the Facts (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)
(Anm: Mycoplasma Pneumoniae: What You Need to Know (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: Inflammatory markers linked with an increased risk of premature death in adults with COPD (medicalnewstoday.com 18.3.2015).)

(Anm: Inflammatory markers linked with an increased risk of premature death in adults with COPD (medicalnewstoday.com 18.3.2015).)

(Anm: Chronic obstructive pulmonary disease (COPD), also known as chronic obstructive lung disease (COLD), and chronic obstructive airway disease (COAD), among others, is a type of obstructive lung disease characterized by chronically poor airflow. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddel som stjeler kvinners liv: Det er mer vanedannende enn heroin, med skremmende bivirkninger. Så hvorfor, 50 år etter lanseringen, forskrives fortsatt Valium til millioner av mennesker? (dailymail.co.uk 7.3.2013).)

Knarket kommer från läkarna
svt.se 19.6.2011
Runt 70 procent av de narkotikabeslag som polisen gör kommer från recept som läkare har skrivit ut. De narkotikaklassade läkemedlen håller också på att ta över en allt större del av den illegala droghandeln.

I en serie inslag och artiklar ska Rapport granska narkotikahandeln och läkarnas förskrivning. Vi börjar på Sergels Torg i Stockholm, den största marknadsplatsen för droghandel i Sverige, en välbekant plats för Jocke Beland, chef för narkotikaspaningen runt Sergels Torg.

Växande problem
Det som håller Jocke Beland mest upptagen är de narkotikaklassade medicinerna som svenska läkare har skrivit ut på recept och som sedan hamnar till försäljning på Plattan.

-Jag började här 1999, och då var läkemedelsproblematiken inte alls så stor. Man fick känslan av att det som såldes där nere var sådant som smugglades in.
Nu är det i stället svenska läkare som i hög grad förser missbrukare med narkotika. (...)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse

Norge avviker negativt på pasienterfaringer
kunnskapssenteret.no 10.11.2011
Norske pasienter rapporterer dårligere erfaringer med helsetjenestene enn snittet av pasienter i ti andre land. Det viser Commonwealth-undersøkelsen 2011 som Kunnskapssenteret har bidratt med å utarbeide.

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Den amerikanske forskningsstiftelsen Commonwealth Fund (se tekstboks) står bak undersøkelsen. Stiftelsen gjennomfører internasjonale sammenliknende undersøkelser av helsetjenesten hvert år, og tema og intervjupersoner varierer.

I 2011 er utvalgte pasientgrupper trukket fra et representativt utvalg av den voksne befolkningen spurt om hvor godt de mener helsetjenesten fungerer. (...)

Norge skårer lavt i ny internasjonal undersøkelselse
kunnskapssenteret.no 5.11.2009
Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på alle seks hovedindekser i en internasjonal undersøkelse der allmennleger i elleve land har vurdert egen praksis og samhandling med spesialisthelsetjenesten. (...)

Les hele publikasjonen: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Paradoks
Resultatet er litt paradoksalt for Norge. Samtidig som vi skårer svakere enn gjennomsnittet på alle seks hovedområder landene blir målt på, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyd med helsetjeneste og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene.

Svakest på måling av kvalitet
Norge skårer aller dårligst på rutiner for å måle og vurdere kvaliteten på fastlegenes tjenester. Bare én av fire norske fastleger har rutiner for å motta og gjennomgå data om kliniske resultater. Til sammenlikning har de slike rutiner hos over halvparten (60 prosent) av allmennlegene i resten av de europeiske deltakerlandene og 72 prosent hos de svenske. (...)

- Flere leger gjør oss sykere

- Flere leger gjør oss sykere
nettavisen.no 31.5.2012
Det aller beste er om vi kunne klare oss med jordmoren ved inngangen og presten ved utgangen til livet, sier Inge Lønning.

Vi burde klare oss med jordmor og prest, mener Inge Lønning.

– Det aller beste er om vi kunne klare oss med jordmoren ved inngangen og presten ved utgangen til livet, sier Inge Lønning til Nettavisen

Onsdag talte han på Minervas og Civitas temafrokost om overbehandling i det norske helsevesenet.

Norge får stadig flere leger. Ifølge SSB har det blitt tilført minst 8100 flere legeårsverk i stat og kommune fra 1990 til 2010, og var i 2010 oppe i 21.600.

Overbehandling
Lønning mener at det ikke er noe tvil om at vi overbehandles i Norge. En del av grunnen skal være at pasientene har urealistiske forventninger til hva den medisinske kompetansen klarer

– De forventer at legene skal gjøre noe øyeblikkelig med alle bagateller. Sannheten er at mange dagligdagse plager går over av seg selv og ikke trenger medisinsk behandling i det hele tatt, sier han.

Tidligere helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen tok til ordet for flere leger i primærhelsetjenesten og at fastlegene må få mer tid til hver pasient noe som vil føre til færre henvisninger.

– Dette holder ikke stikk. Alle undersøkelser tyder på det motsatte. Vi må slutte å se på helsevesenet som et gode, men heller som et nødvendig onde, sier Lønning. (...)

- Legen er en byråkrat

Dramaet om fastlegene
Per Sunde - tidligere fastlege
aftenposten.no 18.6.2012
Fastlegeordningen. Pasienten regner snart ikke med at legen skal kunne noe særlig om kroppen. Hva kan gjøres?

Dagens fastlegeordning ble presset gjennom i 2001 uten reelt allmennlegeflertall. Det hele var som en nasjonal dugnad med klare pasientrettigheter. Ordningen er på mange måter en suksess, men den er en bisarr hybrid, bestående av private og offentlige komponenter. Mye er gått tapt. (...)

Økonomisk realisme tilsier at vi må finne nye og mer differensierte løsninger. Kravene om solidaritet med de svakeste gruppene er velbegrunnede. Men vi er allerede på full fart inn i et todelt helsevesen, med økende grad av blant annet forsikringsmedisin og økende sosiale ulikheter. Andre aktører står klare til å kaste seg over pasienten. Vi ønsker likevel å betrakte legen som et fundament i kunnskapspyramiden, dels med filterfunksjon for videre henvisninger. (...)

Legen som sosialsekretær. Pasienten regner snart ikke med at legen skal kunne noe særlig om kroppen. Legen er en byråkrat. Det er andre, eks. fysioterapeuten og kiropraktoren, som virkelig kan undersøke bevegelsesapparatet. Legen bruker kanskje noen få minutter på et kne, en skulder eller en rygg. Dette er en trist utvikling!

Det er svært uheldig at legene selv har definert tid som et knapphetsgode. Man tilstreber en god og trygg fastlegeallianse, men dette vanskeliggjøres av at konsultasjonstiden blir stadig kortere. Fordypningen taper, pasienten taper, legekunsten taper. Noen ganger krenkes individets integritet. Ingen må la seg forundre over at andre aktører kommer på banen, og økende privatisering. (...)

- Høyre vil ha fastpsykolog

Høyre vil ha fastpsykolog
aftenposten.no 25.6.2012
Psykiske problemer er like vanlig som influensa, mener Høyre, og vil styrke fastlegekontorene med psykologer og spesialsykepleiere.

For mange må vente på samtaleterapi, mener partiet, og vil gjøre det enklere å få time hos psykolog.

- I dag går folk til fastlegen sin med forskjellige problemer. En del av dette er det bedre å gå til andre spesialister med, som psykolog eller spesialsykepleiere, sier Erna Solberg.

- Hos fastlegen kan du ganske raskt få en time hvis du har allergi eller en halsinfeksjon. Mer enn 4500 fastleger står klare til å skrive ut resepter. Hvis du trenger samtaleterapi fordi du har angst, er det bare et fåtall kommuner som har en psykolog tilgjengelig, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Raskere hjelp
På landsmøtet for Unge Høyre i helgen sa hun at en ordning med "fastpsykolog" vil gi unge hjelp raskere, og at hjelpen vil være tilgjengelig der folk bor og ikke langt unna. Ordningen betyr ikke at enhver vil ha rett på sin egen psykolog som man har til sin fastlege, men at det blir mulig å få hjelp når man trenger det.

- I dag går folk til fastlegen sin med forskjellige problemer. En del av dette er det bedre å gå til andre spesialister med, som psykolog eller spesialsykepleiere, sier Solberg.

- Hvordan skal dere rekruttere psykologer?
- Etter hvert vil vi måtte sørge for flere psykologer, men allerede i dag er det mange psykologer som ikke arbeider med pasientbehandling, som kunne hentes til disse jobbene.

Høyrelederen viser til at halvparten av befolkningen vil oppleve psykiske problemer i løpe av livet, og sier psykiske problemer er like vanlig som influensa. (...)

Venter to måneder
Ventetiden for psykisk helsehjelp for barn og unge var i snitt to måneder ved inngangen til dette året. Mange venter enda lenger på hjelp. Dette bekymrer Solberg.

- Men noen ganger er ikke en trøstende samtale eller veiledning fra helsesøster nok. Noen ganger trenger unge mennesker kvalifisert helsehjelp og behandling for sine psykiske problemer. Også når man har kommet over den høye terskelen og fått tilbud om hjelp, er køene lange og ventetidene høye. (...)

- Forbrukerrådet støtter Legelisten (- Setter karakter på fastlegen)

Viktig infokilde ved fastlegebytte
dagensmedisin.no 8.12.2012
Vi tør påstå at Legelisten.no i dag er den viktigste informasjonskilden på nett for folk som skal bytte fastlege. (...)

(Anm: Legelisten.no (legelisten.no).)

(Anm: Lanserer fastlege-sjekk til sterk kritikk. Frå og med i dag kan du sjekka om fastlegen din har fått åtvaringar eller alvorlegare reaksjonar frå Statens helsetilsyn. Legeforeininga meiner informasjonen kan gjera meir skade enn nytte. (nrk.no 15.6.2015).)

- Forbrukerrådet støtter Legelisten.

Forbrukerrådet støtter Legelisten
nrk.no 20.11.2012
Over 4000 fastleger står oppført på Legelisten.no. Nå går Terje Kili i Forbrukerrådet ut og støtter rangeringen av leger.

Både murere og fastleger er selvstendig næringsdrivende, og bør vurderes fritt på nettet, mener Forbrukerrådet.

De aller fleste er fornøyde med fastlegen, men noen ganger kan også legen gjøre feil. I løpet av de siste årene har flere hundre fastleger fått advarsler fra Helsetilsynet, men det er vanskelig for oss vanlige pasient å melde fra om feil.

Derfor går Forbrukerrådet nå ut og støtter nettstedet Legelisten, hvor hvem som helst kan legge inn vurderinger av ulike fastleger. (...)

- Legelisten er en dovegg.

(Anm: Jørgen Skavlan, lege. Legelisten er en dovegg. Det er ikke bra om leger lar seg påvirke for å få gode anmeldelser og flere stjerner på legelisten.no. (…) Nå i den digitale tidsalder er det lettere. Man kan blogge for å stagge meningsbegjæret. Man kan skrive i kommentarfeltene og man kan altså gå inn på legelisten.no og fortelle hva man vil om sitt siste møte med legen. Da særlig om møte med fastlegen. (nrk.no 13.6.2017).)

(Anm: Patience Allen. Daglig leder i Legelisten.no. La oss samarbeide. Pasientenes egne vurderinger av legen bidrar til å forbedre det norske helsevesenet. (…) Deler erfaringer. Selv om de fleste er fornøyde med primærhelsetjenesten i Norge, er det alltid rom for forbedring. Folk vil bli hørt og pasienter ønsker å dele sine erfaringer med andre pasienter. Det vil de fortsette med, selv om lege Jørgen Skavlan og Legeforeningen ønsker å gi leger rett til å reservere seg mot å stå oppført på Legelisten.no. (nrk.no 19.6.2017).)

- Leger skal kunne reservere seg mot legelisten.no.

(Anm: Leger skal kunne reservere seg mot legelisten.no. Datatilsynet har bestemt at helsepersonell skal kunne reservere seg mot å stå oppført på legelisten.no. Legelisten, der pasienter kan gå inn å vurdere leger anonymt, har lenge vært omstridt. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra de anonyme brukerne, har legene blitt rangert på tilgjengelighet, tillit og kommunikasjon og service. Debatten har pågått i flere år om siden fungerer som en elektronisk gapestokk for leger. Nå har imidlertid Datatilsynet bestemt at helsepersonell skal kunne reservere seg fra å bli vurdert på legelisten.no. «Vedtaket innebærer også at legelisten.no må slette personopplysninger om brukerne av nettsiden,» skriver Datatilsynet på sine nettsider. (dagensmedisin.no 17.11.2017).)

- Gjør nettsteder som lar brukere rangere og vurdere leger, lærere og andre som yter personlige tjenester en samfunnsnyttig tjeneste, eller strider de mot personvernet til de som blir rangert?

(Anm: Artikkel av: Advokat (H) Jon Wessel-Aas og advokatfullmektig Veslemøy Aga, Bing Hodneland advokatselskap DA. Hva må advokater, leger og lærere tåle? Gjør nettsteder som lar brukere rangere og vurdere leger, lærere og andre som yter personlige tjenester en samfunnsnyttig tjeneste, eller strider de mot personvernet til de som blir rangert? (…) Det blir uansett spennende å følge utviklingen. Nettsteder som minlarar.no og legelisten.no er langt fra de eneste av sine slag, og det er ingen grunn til å tro at fenomenet er forbigående. (hegnar.no 8.7.2017).)

Setter karakter på fastlegen
nrk.no 17.6.2012
På nettsiden Legelisten.no kan du tømme deg for frustrasjon over fastlegen din. Du kan også gi vedkommende karakter fra en til fem stjerner.

En ny nettside gir deg mulighet til å sette karakter på fastlegen din. Flere hundre fastleger har allerede fått «dom» av pasientene sine.

Etter at nettsiden ble lansert i slutten av mai, er det blitt publisert cirka 1.400 kommentarer og vurderinger på leger fra hele landet.

Langt fra alle kommentarene er hyggelige. Mange kommer med krass kritikk av fastlegen sin. Her er noen av de negative kommentarene som er publisert:

•«Ble lei av generelt dårlig service, diskusjoner, liten evne til å lytte og å forstå»
•«Legen er totalt fraværende»
•«Ønsker du en lege som ser deg, da velger du en annen» (...)

Leder i Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, sier han forstår at enkelte leger synes det er ubehagelig å bli vurdert på denne måten, men at det rett og slett er noe man må finne seg i.

– Fastleger må tåle å bli vurdert. Pasienter har hele tiden delt sine vurderinger med andre, den eneste forskjellen nå er at de gjør det på et nettsted som dette, sier Hansen til NRK.no. (...)

Godt grunnlag for å måle pasienterfaringer med allmennleger
kunnskapssenteret.no 12.11.2009
Kunnskapssenteret har kartlagt at det fins et godt grunnlag for å utvikle en metode som kan måle pasienters erfaringer med allmennleger i Norge.

Les hele publikasjonen: Pasienterfaringer med allmennleger – en kartlegging av relevante måleinstrumenter

Klart behov
En fersk internasjonal undersøkelse viser at bare fem prosent av fastlegene i Norge har rutiner for å motta og gjennomgå pasienterfaringsdata. Det er klart lavere enn de øvrige ti landene som deltok i undersøkelsen.

Nå har Kunnskapssenteret kartlagt hva som fins både nasjonalt og internasjonalt av validerte spørreskjema for å måle pasienters og pårørendes erfaringer med allmennlegetjenesten. (...)

Vil gi legen karakterer
nrk.no 6.5.2011
Pasienter skal gi legene karakterer etter hvor fornøyd de er med behandlinga, foreslår det stortings-oppnevnte teknologirådet.

– Vi vet ingeting om fastlegen utenom adresse og venteliste, sier Tore Tennøe som er direktør i Teknologirådet.

– Det vi ønsker er at du også skal få et inntrykk av kvaliteten hos det fastlegekontoret, sier han.

Skal registreres i nettregister
Karakterene fra pasientene skal innlemmes i et nettregister over hvor bra ulike fastlegekontorer og sykehusavdelinger er.

Det blir ikke en rangeringsliste over leger, men snarere over behandlingssteder.

– Jeg synes ikke det er noen dum idé i utgangspunktet. Absolutt ikke, sier pasient Kirsti Grande. (...)

- Usikkerhet om helserådgivning

Leger med grenser
PÅL GULBRANDSEN- seniorforsker/førsteamanuensis, Akershus universitetssykehus
aftenposten.no 26.1.2010
Den offentlige helsetjenesten kommer til å bryte sammen dersom ikke legene lærer seg å si nei til formålsløs behandling. (...)

Pasientene er mye mer fornøyd enn de har grunn til å være, dels fordi de utsettes for langt flere utredninger enn de trenger, dels fordi moderne leger har lært å være vennlige – uten at de dermed er blitt bedre til å lytte, forstå, motivere og sette grenser. Den unødvendige eskalering av bruk av diagnostiske og terapeutiske ressurser skyldes angst hos både pasient og lege og mangel på mot hos legene. Slik kan det ikke fortsette. Rammene for medisinsk aktivitet er endret så mye at det er på tide vi nyanserer og utvikler legerollen. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

Vil ta makt fra fastlegene
aftenposten.no 8.8.2009
Høyre vil det høye sykefraværet til livs – blant annet ved å tøyle fastlegene. Forslaget får støtte av Frp, men slaktes av LO og allmennlegene.

Få temaer i norsk politikk får blodet til å bruse så kraftig som sykefravær. Ved valgene i 2001 og 2005 var sykelønn og sykefravær avgjørende stridstemaer. Nå tar Høyre og Frp til orde for at det må langt kraftigere lut til.

–Hadde nordmenn vært like friske som for 30 år siden, hadde vi frigjort 50 milliarder kroner til andre oppgaver, sier nestleder i Oslo Høyre og stortingskandidat Nikolai Astrup. (...)

- Unødvendige legebesøk gjør at virkelig syke pasienter skyves til side

Onödiga läkarbesök gör att verkligt sjuka åsidosätts
Catharina Sarlöv, specialist internmedicin - Christina Barklund, specialist allmänmedicin - Eva Jermer, specialist allmänmedicin - Teresa Saraiva Leao, specialist allmänmedicin - Lasse Wilhelmsson, ST-läkare i allmänmedicin
dn.se 10.2.2012
Resursen i vården räcker inte till. Kanske inte för att de är för små utan för att de är felprioriterade, skriver fem läkare. Vi upplever att vi möter patienter för att få intäkter till mottagningen i stället för att bota sjukdomar. Vi ser dagligen unga patienter som söker vård för banala åkommor och kräver omedelbar behovstillfredsställelse, och samtidigt har vi inte tillräckligt med tid för de verkligt sjuka.

Vi läste med intresse artikeln i DN i tisdags angående stockholmarnas högre benägenhet att söka sjukvård och blev lite fundersamma över Henrik Almkvists svar att det inte tycks förekomma några ”onödiga” besök inom vården i dag.

Vi är läkare med erfarenhet inom primärvård och akutsjukvård. Vi ser dagligen dessa, oftast unga, patienter som söker för banala åkommor som mycket väl kunde ha avvaktat hemma under några dagar och spontant tillfrisknat.

Vi upplever ofta höga krav och tryck från dessa patienter om en omedelbar behovstillfredsställelse, där man kräver antibiotika för sin snuva eller röntgenundersökning av sitt onda knä. (...)

- De kunnskapsrike pasientene

De kunnskapsrike pasientene
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:1122-4 (15.5.2012)
Helseministeren ønsker seg pasienter med mer kunnskap om egen helse. Helsefremmende allmenndannelse, pasientopplæring og brukermedvirkning gir mer kunnskapsrike pasienter. Mange mener dette utelukkende er positivt, mens andre er mer skeptiske.

Helseministeren vil ha mer kunnskapsrike pasienter som tar bedre vare på sin egen helse (1). Hennes ønsker er allerede realisert av de såkalt kunnskapsrike pasientene. Vi trenger derfor ikke vente til morgendagen for å få kunnskap om helseministerens fremtidspasienter.

I denne kronikken støtter jeg meg til andre forskeres analyser og til min egen forskning. Min forskning på kunnskapsrike pasienter er avgrenset til personer med spiseforstyrrelser. Jeg har spesielt vært opptatt av hva slags funksjon forskningsrelatert kunnskap om spiseforstyrrelser kan ha i pasientenes erfaringer av seg selv og sine plager (2). Denne forskningen har relevans også i en generell diskusjon om kunnskapsrike pasienter. (...)

Microsoft Examines Causes of ‘Cyberchondria’ (Microsoft gransker årsaker til "cyberkondri")
NYTIMES.COM 24.11.2008
Dersom den hodepine som plager deg i dag tidlig fører til at du først foretar et nettsøk for deretter å konkludere at du må ha en hjernesvulst, kan du i stedet lide av cyberkondri. (...) (If that headache plaguing you this morning led you first to a Web search and then to the conclusion that you must have a brain tumor, you may instead be suffering from cyberchondria.)

On Monday, Microsoft researchers published the results of a study of health-related Web searches on popular search engines as well as a survey of the company’s employees.

Studien antyder at selvdiagnostisering ved hjelp av søkemotorer ofte fører til at nettsøkerne konkluderer at de lider av de verste sykdommer. (...) (The study suggests that self-diagnosis by search engine frequently leads Web searchers to conclude the worst about what ails them.)

- Travle leger skriver oftere ut antibiotika

Travle leger skriver oftere ut antibiotika
vg.no 11.12.2011
STRATEGI? Ifølge doktorgradsstipendiat Svein Gjelstad kan det å skrive ut en resept være en strategi på å spare tid hos flere leger.

Leger med mange pasienter skriver oftere ut antibiotika enn leger med færre pasienter, viser ny undersøkelse.

- Det å skrive ut en resept kan være en strategi for å spare tid. Men den negative slagsiden er stor, sier doktorgradsstipendiat Svein Gjelstad til Aftenposten.

Gjelstad, som selv har 20 års erfaring som allmennlege, har undersøkte reseptpraksisen til 440 allmennleger i forbindelse med akutte luftveisinfeksjoner. Forskjellene var store.

Leger med flest konsultasjoner henter mye raskere fram reseptblokken enn leger med få konsultasjoner.

- Vi ser at legene i gruppen med mest pasientbesøk skrev ut 60 prosent mer antibiotika enn legene i gruppen med færrest pasientbesøk, sier Gjelstad. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

SV krever pasienttak for fastlegene
aftenposten.no 13.12.2011
Fastlegene skriver ut 90 prosent av all antibiotika. SV vil fjerne muligheten for at leger kan ha over 2500 pasienter.

– Leger med dårlig tid velger raskere, og dårligere, løsninger for sine pasienter, mener SV. Aftenposten skrev lørdag om en undersøkelse som viser en sammenheng mellom leger som har mange pasienter på listen og økt bruk av resepter på antibiotika. Helsepolitisk talsperson for SV og medlem av Stortingets helseog omsorgskomité, Geir-Ketil Hansen, mener resultatet av undersøkelsen gjør at man må se på legenes praksis. (...)

- Fastleger skriver ut mer medisiner pr. pasient jo lengre pasientliste de har

Konkurranse om pasientene påvirker medisinering
aftenposten.no 26.3.2012
(...) Fastleger som ønsker flere pasienter på listen sin, er mer liberale med å skrive ut medisiner, ifølge en fersk doktorgrad.

Fastleger skriver ut mer medisiner pr. pasient jo lengre pasientliste de har. Det er påstanden til Inger Cathrine Kann som har tatt doktorgrad på temaet eldre og medisinering. Hun mener risikoen for å få mye og unødvendige medisiner øker hvis fastlegen har mange pasienter.

– En mulig forklaring på dette kan være at forskriving benyttes for å korte ned konsultasjonstiden, men også organisering av og betaling av fastlegene, sier hun.

Forskeren viser til at fastlegene i all hovedsak er selvstendig næringsdrivende. De får betalt pr. pasient de har på listen, og pr. konsultasjon. Kann mener det derfor lønner seg økonomisk for legene å ha lange lister, korte konsultasjoner, samt beholde pasientene som er registrert på listen, eller trekke til seg nye. (...)

Professor og tidligere allmennlege Pål Guldbrandsen synes det er merkelig at leger tviler på at arbeidet deres kan påvirkes av andre forhold som for eksempel belønningssystemer eller arbeidsforhold. – Det synes jeg er merkelig. Jeg oppfatter det som helt menneskelig og som noe man må forholde seg bevisst til, sier han. (...)

- Tør ikke klage på fastlegen

Tør ikke klage på fastlegen
tv2nyhetene.no 21.2.2011
Pasienter som er misfornøyd med fastlegen sin, velger sjelden å klage. De bytter lege i stedet. Det hevder flere pasientombud.

Til sammen mottok pasientombudene 1400 klager på fastleger i fjor.

Feilbehandling og forsinket diagnose er blant gjengangerne i klagebunken, skriver Vårt Land.

Ombudene mener likevel at antall klager kunne vært høyere.

Bytter heller lege
– Vi mottar en del henvendelser som kunne blitt til klager, men hvor pasienten i stedet velger å bytte fastlege, sier pasient- og brukerombud i Vestfold, Anne-Birgitte Andersen.

Pasientombudet i Aust-Agder, Eli Marie Gotteberg, har det samme inntrykket og sier at mange først klager på sin forrige fastlege etter at de har byttet til en ny. (...)

De 1400 klagene som kom i fjor, utgjør 43 prosent av alle henvendelsene som omfatter kommunale helsetjenestene. (©NTB) (...)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Provoserende innspill fra pasientene gjør legene dårligere. Behandlingsteam som får frekke kommentarer av pasienter eller pårørende i sitt arbeid, gjør en dårligere jobb enn de som ikke får det. (nhi.no 28.2.2017).)

- Leger ser på pasienten som et objekt

Leger ser på pasienten som et objekt
ta.no 25.9.2011
Leger forholder seg ikke alltid til pasienters personlige bekymringer, men ser i stedet på pasientene som medisinske objekter, ifølge en ny doktorgrad.

Pasientene har ofte behov for å fortelle hele bildet om hva som plager dem. Men leger snevrer i stor grad samtalen inn til det medisinske, ifølge funn gjort av stipendiat og lege Kari Milch Agledahl ved Universitetet i Tromsø, skriver Aftenposten.

Hun skriver doktorgradsavhandling om etikk i kommunikasjon mellom lege og pasient.

- En lege følger ofte et fast mønster ved en konsultasjon og er opptatt av sine medisinske spørsmål. De vurderer blod, muskler, sener, skjelett og slikt, og det er de nødt til. Samtidig bør legene være klar over at de dermed objektiverer pasientene, og at de ofte neglisjerer pasientenes problemer, sier Agledahl.

I sitt arbeid har hun gjennomgått omfattende datamateriale fra to kvalitative studier. De viser at det ikke er stor forskjell på om legen er mann eller kvinne, eller ung eller gammel, i spørsmålet om hvordan legen forholder seg til pasienten.

Agledahl beskriver hva hun mener med å gi et eksempel på hva en kvinnelig pasient opplevde i møte med en indremedisiner.
Mens legen - halvveis med ryggen til - leser kvinnens journalen, forteller hun at pusteproblemene begynte omtrent samtidig med at hun mistet mannen sin. Legen ser da på kvinnen, bryter inn i hennes fortelling med spørsmålet: «Røyker du?».

- Problemet er ikke først og fremst dårlige leger, men at det er vanskelig å bedrive moderne medisin uten å tilnærme seg pasienter som objekter. Leger er høflige og hyggelige, men bryr seg ikke alltid om pasienten sin, sier Agledahl. (...)

Leger ser på pasienter som medisinske objekter, og forholder seg ikke til pasientens personlige bekymringer, viser doktorgrad.
aftenposten.no 25.9.2011
Mens pasienter ofte har behov for å fortelle om hva som plager dem og gi hele bildet, snevrer legene samtalen til kun det medisinske.

«Objekter». – Pasientenes personlige bekymringer blir systematisk oversett av legene. Legene forholder seg ofte til pasientene som objekter. For pasienten kan dette innebærer et moralsk overtramp og gjøre at de føler seg avvist, sier stipendiat og lege Kari Milch Agledahl ved Universitetet i Tromsø. Hun tar sin medisinske doktorgrad på etikken i kommunikasjonen mellom lege og pasient, og hennes studie avslører forbedringspotensial fra legenes side.

Upersonlig. I sitt arbeid har hun gjennomgått omfattende datamateriale fra to kvalitative studier. Agledahl har gjennomgått 101 videoopptak av pasientlege- konsultasjoner, samt observert og intervjuet 17 leger fra allmennpraksis og sykehus.

I sitt arbeid har hun kommet over mange eksempler på at lege og pasient snakker forbi hverandre, og at legene ikke er gode nok til å lytte.

Forskningen hennes viser at legene, uavhengig av alder og kjønn, har denne upersonlige tilnærmingen som gjør at pasientene ikke behandles som hele mennesker.

Agledahl påpeker at i de fleste tilfellene gjør legene jobben sin på en utmerket måte, men at pasienten likevel kan sitte igjen med en følelse av å bli oversett. (...)

- Leger er vennlige, men ikke interesserte

Leger er vennlige, men ikke interesserte
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1734 (4.10.2011)
Leger viser ofte liten interesse for pasientenes personlige bekymringer. Trass i en ellers høflig oppførsel kan dette oppleves som krenkende.

Å ivareta pasienten er tradisjonelt blitt ansett som en viktig del av legegjerningen, og økt vektlegging av kommunikasjon og etikk i medisinstudiet de siste tiårene synes å understreke dette idealet. Men hvordan ivaretar legene sine pasienter i praksis? Vi har nå undersøkt dette ved å observere videoopptak av pasientkonsultasjoner i sykehus (1).

Resultatene viste at pasientene ble godt ivaretatt medisinsk sett, men at deres personlige bekymringer ble systematisk oversett. Samtidig som de fleste legene var vennlige, høflige og holdt en god tone under konsultasjonen, ledet de aktivt samtalen vekk fra pasientenes mer eksistensielle bekymringer og konsentrerte seg om medisinske fakta. Legene tok sjelden opp personlige eller følelsesmessige sider ved pasientens tilstand, selv ikke ved alvorlige og kroniske lidelser, og avviste pasientenes forsøk på å tilnærme seg eksistensielle spørsmål. (...)

- Ny fastlegeforskrift skal gi kortere ventetid

Ny fastlegeforskrift skal gi kortere ventetid
nrk.no 29.8.2012
Fra nyttår skal det bli lettere å komme gjennom til legekontoret på telefon, det skal gå raskere å få time og mulighetene for hjemmebesøk blir større.

Det er noe av innholdet i den nye fastlegeforskriften, som ble lagt fram onsdag.

Regjeringen vil i tillegg bidra økonomisk overfor kommunene, slik at det skal bli lettere å rekruttere leger, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

– Fastlegene spiller en viktig rolle i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, men det er behov for flere. Derfor innfører vi en ny tilskuddsordning der kommunene kan søke om midler til å rekruttere flere fastleger, sier statsråden.

Svar på to minutter
I den nye fastlegeforskriften settes det krav om at pasienter skal få time så raskt som mulig og normalt i løpet av fem arbeidsdager. Hele 80 prosent av telefonhenvendelsene skal besvares i løpet av to minutter, og fastlegene skal også kunne motta timebestilling på sms og epost.

Fastlegene skal også kunne tilby hjemmebesøk til pasienter som ikke selv kan møte hos legen, samt i langt større grad enn nå kunne tilby forebyggende tiltak.

Da helseministeren la fram forslag til ny forskrift før jul i fjor skrev rundt 3.000 av landets 4.500 fastleger under et protestskriv mot flere av forslagene, noe Strøm-Erichsen sier hun tar tatt hensyn til.

– Vi har hatt tett dialog både med Legeforeningen, KS og brukerne, og har tatt med mange av de gode innspillene vi har fått i forskriften, sier helseministeren. (...)

- Hvem bestemmer gyldig fravær?

Hvem bestemmer gyldig fravær?
TOR LEVIN HOFGAARD - president, Norsk Psykologforening
aftenposten.no 25.5.2011
Fastleger gir folk fingerte diagnoser for å rettferdiggjøre nødvendig fravær fra arbeid, skriver fastlege Elisabeth Swensen.

Swensen forsvarer en praksis som bryter med forutsetningene for sykemeldingsinstituttet. Dette misbruket av diagnosesystemet gir et falsk bilde av sykeligheten i samfunnet. Det er et alvorlig problem, og trolig en viktig forklaring på vårt høye sykefravær? Innsats for å redusere fraværet uten å drøfte dagens sykmeldingspraksis er meningsløst.

Debatten skjer foreløpig uten innspill fra politisk ansvarlige og styringsverket som skal passe på at trygdereglene blir fulgt. Er det slik at våre folkevalgte lever godt med at legene har utvidet sitt sykmeldingsmandat? Gjør Swensen det eneste rette? Frykter vi den uunngåelige debatten om hva en velfungerende velferdsstat bør ta ansvaret for?

Mennesker som mister sine nærmeste, eller som har andre vanskeligheter som gjør en normalarbeidsdag umulig, bør få hjelp, selv uten en diagnose. Her er jeg og Swensen helt på linje. Men er politikerne på linje med oss? Dagens regelverk sier noe annet. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

Egenmektige leger
TORKEL STEEN - lege, Oslo
aftenposten.no 10.8.2011
Allmennlege Morten Laudal sier i Aftenposten 8. august at leger finner på diagnoser for å kunne sykmelde i strid med samfunnets regler. Det er dessverre ikke nytt. Det oppsiktsvekkende er at han forsvarer det: Når reglene ikke er som legen mener de burde være, bør legen være kreativ i sin omgang med dem.

Staten bestemmer hva velferdsstaten skal yte. Staten er folket, gjennom de politikere vi har valgt. De må svare for regler folk ikke finner rimelige. Og de må i så fall sørge for å få dem endret. Det er tankevekkende at toneangivende leger, og spesielt en som selv har sittet i utvalget som har laget sykmeldingsreglene, forsvarer at leger
suverent setter seg over regler de ikke liker. Når leger lyver om diagnoser, ødelegges tilliten til legeerklæringer generelt.

Norge har enorme utgifter til sykemelding og uføretrygd, til en av verdens friskeste befolkninger. Nesten alle disse ytelsene utløses av enkeltlegers vurderinger. Er det ikke på tide at legene fratas sin umulige dobbeltrolle som pasientens advokat og velferdsstatens dørvokter? (...)

- Lei av å få skylden for sykefraværet

Lei av å få skylden for sykefraværet
vg.no 5.12.2011
Fastleger oppfordrer til protestaksjon mot det nye sykmeldingsregimet.

- Det har slått oss at man peker på legene fordi man ikke vil gjøre noe med det egentlige problemet, sier leder av Allmennlegeforeningen, Trond Egil Hansen, til E24.

Han sier norske fastleger reagerer på at mange peker på legene som problemet.

- Svært mange i legestanden er opprørt over at man som yrkesgruppe har fått skylden for at sykefraværet i Norge er så høyt, sier Hansen. (...)

- Lyver du til din lege?

Do You Lie to Your Doctor? (Lyver du til din lege?)
healthland.time.com 17.8.2011 (Time)
When asked by their doctors, patients fudge the truth about almost everything: how much they drink or smoke, how unhealthily they eat, how little they exercise, how many sexual partners they've had, what drugs they're taking — among other things.

Sometimes the small untruths are innocent oversights; other times, they're conscious misstatements. Either way, they matter. By withholding the facts, patients hamper their physicians' ability to give them proper care, potentially putting themselves at risk of adverse drug interactions or developing a preventable chronic condition.
The consequences can be even more serious. As the Arizona Republic's Connie Midey reported:

In a research review released this month, Mayo Clinic and University of Washington-Seattle researchers found that almost 45 percent of people who committed suicide had seen their primary-care physician weeks or even days before. Some of them may have told their doctor they felt suicidal, and some may have been asked but denied it. But the researchers said doctors pose the question to patients with depression in less than half of cases, putting the burden on patients to raise the subject — or to answer truthfully if asked.

A 2004 WebMD survey revealed that nearly half of 1,500 respondents knowingly lied or stretched the truth when speaking with their primary-care physicians, reported Midey.

"I think drinking and drug abuse are the two things that people most often tend not to be honest about," Dr. Andrew Carroll of the Renaissance Medical Group in Chandler, Ariz., told the Republic, noting that he was taught in medical school to double the amount of alcohol patients claimed to consume.
Regardless of the behavior, Carroll said, "if patients know they're doing something wrong, they don't tell us because they don't want to get a lecture. But we're not the cops. We're not going to bust anybody."

Read the full Arizona Republic story here. (...)

- Undersøkelse: Noen leger ikke alltid ærlige og oppriktige overfor pasienter

Survey: Some Physicians Not Always Honest or Frank With Patients (Undersøkelse: Noen leger ikke alltid ærlige og oppriktige overfor pasienter)
JAMA 2011 (February 8)
Filed under: Conflict of Interest,Medical Ethics,Medical Practice,Patient-Physician Relationship,Quality of Care — Mike Mitka @ 3:02 pm

A survey of US physicians finds that some are less than completely honest or forthcoming with information when talking with their patients.

Not all physicians are as truthful or open in their communications with patients as the latter may expect, behavior that is in conflict with at least some of the tenets of the Charter on Medical Professionalism, according to new findings appearing today in Health Affairs.

The Charter on Medical Professionalism, which is endorsed by more than 100 professional groups worldwide and the US Accreditation Council for Graduate Medical Education, requires openness and honesty in physicians’ communication with patients. In 2009, to see if physicians adhered to the charter, a research team led by Lisa Iezzoni, MD, MSC, a professor of medicine at Harvard Medical School in Boston, surveyed (via an 8-page questionnaire) US physicians from 7 specialties; 1891 of the 2938 physicians who met the eligibility criteria (about 64%) responded. (...)

- Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus

Exercise Programs Keep Elderly out of Hospitals (Treningsprogrammer holder eldre borte fra sykehus)
ivanhoe.com 31.7.2009
(Ivanhoe Newswire) -- One in five Americans over the age of 65 suffers from sarcopenia, or age-related muscle loss. In 2000, the direct cost of treatment was estimated at more than $18.5 billion. As the number of Americans older than 65 doubles by the middle of the century, those costs will increase accordingly.

A new study finds older adults who have greater strength, better physical function and higher muscle density are about half as likely to be hospitalized as their less fit counterparts.

The study found muscle function and muscle density, the ratio of fat to lean tissue in the muscle, are a better gauge of a person's risk of hospitalization than muscle mass or size. The relative risk for hospitalizations was 50 percent higher for individuals with poor walking or less dense muscle mass. (...)

(Anm: Do Muscle Mass, Muscle Density, Strength, and Physical Function Similarly Influence Risk of Hospitalization in Older Adults? Journal of the American Geriatrics Society 2009;57(8):1411-1419 (29 Jul).)

(Anm: Nå skal helsepersonell kurses i trening. (…) - Vi vil utdanne relevant helsepersonell fra alle helseforetak i Norge til å bruke trening som medisin. Det vil blant annet si fastleger, leger på sykehus, fysioterapeuter, ansatte på frisklivssentraler og helsepersonell som driver med rehabilitering, sier Wisløff. I første omgang retter de seg inn mot helsepersonell som jobber med pasienter med hjerte-, kar- og lungesykdommer. (aftenposten.no 18.4.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Studie: Lege-veiledning får folk aktive

Leif (45) løp seg frisk – uten medisin
vg.no 24.3.2015
** Fastlegene vil få pasienter opp av sofaen
** Studie: Lege-veiledning får folk aktive

Fastlegene spiller en stadig større rolle i å få folk aktive. For første gang har også fysisk aktivitet som medisin blitt tellende kurs for allmennleger. (…)

Han ble satt på blodfortynnende og blodtrykksreduserende medisiner. Samtidig begynte han å trene og stumpet røyken. Blodtrykket ble noe bedre, men 45-åringen nektet å fortsette med medisiner, selv om fastlegen mente han burde.

Etter et halvt år uten medisiner, med systematisk trening, var blodtrykket normalisert.

– Legen trodde jeg hadde benyttet medisiner videre da jeg kom på neste kontroll. Han kunne ikke tro at jeg hadde hatt en så stor og rask reduksjon i blodtrykk, helt uten medisin. (…)

(Anm: Physical activity cuts risk of irregular heartbeat in older women (medicalnewstoday.com 21.8.2014).)

(Anm: Exercise for the heart may also protect the mind (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

- Legekontorer er kilde til mange infeksjoner

Doctor's Office Is Source of Many Infections (Legekontorer er kilde til mange infeksjoner)
medpagetoday.com 15.7.2011
Physician offices need to up their game to meet basic infection control standards, according to the CDC.

Safe injection practices, good hand hygiene, and a trained infection prevention leader should be standard at every ambulatory care center, the public health agency urged in guidelines for the outpatient setting.

Repeated infectious outbreaks and breaches uncovered by Centers for Medicare and Medicaid inspections suggest there's plenty of room for improvement, Michael Bell, MD, deputy director of CDC's Division of Healthcare Quality Promotion, pointed out in a press release.

"Patients deserve the same basic levels of protection in a hospital or any other healthcare setting," he said. "Failure to follow standard precautions, such as correct injection practices, cannot be tolerated."

One of the investigations -- at an endoscopy clinic in Nevada -- showed that clinicians not only contaminated vials of propofol by double-dipping to draw additional doses during procedures but then reused those single-dose vials on other patients, noted Melissa Schaefer, MD, of the same CDC division.

This unsafe practice put more than 40,000 patients at risk of a blood-borne virus, with hepatitis C virus transmission to at least seven patients on two separate days, she said in an invited expert commentary posted online. (...)

(Anm: Guide to Infection Prevention for Outpatient Settings: Minimum Expectations for Safe Care. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) 2011 (May).)

- Novartis agrees to pay $390m in US kickback case.

U.S. sues Novartis over kickbacks
reuters.com 26.4.2013
(Reuters) - The U.S. government on Friday announced its second civil fraud lawsuit against Novartis AG in four days, accusing a unit of the Swiss drugmaker of paying multimillion-dollar kickbacks to doctors in exchange for prescribing its drugs.

Authorities said the Basel-based company for a decade lavished healthy speaking fees and "opulent" meals, including a nearly $10,000 dinner for three at the Japanese restaurant, Nobu, to induce doctors to prescribe its drugs.

They said this led to the Medicare and Medicaid programs paying millions of dollars in reimbursements based on kickback-tainted claims for medication such as hypertension drugs Lotrel and Valturna and the diabetes drug Starlix.

The charges are detailed in a whistleblower lawsuit first filed against Novartis Pharmaceuticals Corp by a former sales representative in January 2011 and which the U.S. government has now joined. (...)

(Anm: Novartis agrees to pay $390m in US kickback case. Novartis AG, the Swiss drug company, has agreed to pay $390m (£255m; €352m) to settle a lawsuit in which the US government claimed that the company had paid kickbacks to specialty pharmacies to boost sales of its drugs. The lawsuit filed by the US Department of Justice had initially sought $3.35bn in fines and damages, charging that the kickback scheme had led the pharmacies to submit false claims for tens of millions of dollars to Medicare and Medicaid programs. BMJ 2015;351:h5784 (Published 28 October 2015).)

- Legemidler, interessekonflikter, økonomi

Doctors Avoid Penalties in Suits Against Medical Firms (Leger slipper straff i søksmål mot medisinske firmaer)
propublica.org 16.9.2011
This story was co-published with the Washington Post

Two years ago, drugmaker Eli Lilly pleaded guilty to illegally marketing [1] its blockbuster antipsychotic Zyprexa for elderly patients. Lilly paid $1.4 billion in criminal penalties and settlements in four civil lawsuits.

But a doctor named as a co-defendant in one suit—for allegedly taking kickbacks to prescribe the drug extensively at nursing homes—never was pursued.

Last year, Alpharma paid $42.5 million to settle federal allegations [2] that it paid kickbacks to doctors to prescribe its painkiller Kadian.

"Health-care decisions must be based solely upon what is best for the individual patient and not on which pharmaceutical company is paying the doctor the biggest kickback," Rod J. Rosenstein, U.S. attorney for the District of Maryland, said in a statement announcing the settlement.

But the doctors accused of trading prescriptions for paid speaking gigs faced no consequences. (...)

What do patients want? And why it matters for Sunshine (Hva ønsker pasienter? Og hvorfor det betyr noe for Sunshine)
postscript.communitycatalyst.org 5.5.2010
Roughly two-thirds of patients believe it’s important to know a physician’s ties to a pharmaceutical company, and between 27 percent and 56 percent believe that such ties affect prescribing. Those are some of the findings from a systematic review in the current Archives of Internal Medicine that looked at 20 surveys of patients, research participants and medical journal readers about the impact of financial ties physicians and researchers have with the pharmaceutical industry.

That two-thirds finding – and a study last year suggests that number may be much higher (84 percent wanted their physicians to disclose relevant financial ties to them) – syncs up with the findings of a 2008 nationwide survey (pdf) we conducted: 64 percent felt that it was important to know if their doctor had a relationship with a drug companies. But less than half said they would be likely to ask their doctors about this. (...)

In an accompanying editorial (subscription required), Eric Campbell, a Harvard researcher who has written extensively on physician-industry relations and served on the Institute of Medicine committee that produced last year’s conflict-of-interest report, wrote:

In order for consumers to use the data, it is clear that the quality of the data that is reported by companies must be improved. The early experiences from Minnesota and Vermont, which have the longest history of making physician-industry relationship data available, suggest that the details are important in making this information useful.

Campbell says that means establishing real auditing capabilities, meaningful penalties for non-compliance, and adequate funding to support data collection and reporting. (...)

(Anm: Consumer Survey. Disclosure of Industry Payments to Physicians. PEW PRESCRIPTION PROJECT. (June 16, 2008).)

(Anm: Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice. Environ Health Perspect. 2010 February; 118(2): A92.)

(Anm: Conflict of Interest in Medical Research, Education, and Practice. The Institute of Medicine (IOM) (21.4.2009).)

(Anm: The Impact of Disclosing Financial Ties in Research and Clinical Care. Arch Intern Med. 2010;170(8):675-682 (April 26).)

Kommunelege kritiserer pris på vaksinering
vg.no 28.10.2009
Hevder fastleger har timelønn på over 5000 kroner (...)

Disclosure of competing interests (Offentliggjøring av konkurrerende interesser)
Editorials
BMJ 2009;339:b4144 (12 October)
A new standardised format that all journals could use

Disclosure of financial associations of authors of articles published in biomedical journals has become common practice. The information provided in these disclosures helps the reader to understand the relationships between the authors and various commercial entities that may have an interest in the information reported in the published article. At present, many journals ask authors to report such relationships by completing a form with information about their financial associations. (...)

The form now posted on the ICMJE website (www.icmje.org/coi_disclosure.pdf) includes instructions and examples to help authors provide the information (www.icmje.org/sample_disclosure.pdf). Authors can download the form from the internet, add the requested information, and save the completed form on their computer. (...)

Conflict-of-Interest Disclosure Remains Thorny Issue (Offentliggørelse av interesskonflikter fortsetter å være et vanskelig spørsmål)
medpagetoday.com 9.10.2009
In addition to showing that compliance with conflict-of-interest disclosure policies remains elusive, this week's revelations may highlight their ultimate futility.

It's unrealistic to expect policies set by medical associations and journals to reveal the industry ties of every author and meeting presenter, insiders and outside observers as well told MedPage Today.Nor is there a consensus on the best alternative -- whether to ban such ties, enact legislation forcing industry to report every gift or payment to a physician, or attempt to change the culture among physicians.

Conflict of interest -- is disclosure enough?
The debate about managing physicians' relationships with drug and device manufacturers is not new. But it drew renewed attention this week with a study in the New England Journal of Medicine.

Researchers compared payments to physicians who were in charge of or presenting at the American Academy of Orthopedic Surgeons' 2008 annual meeting with their published disclosure statements.

The study found that nearly 30% of payments went unreported -- including 10% of those topping $100,000 and 20% of those directly related to the physician's research presentation. This is an apparent violation of the AAOS's written policy (See Ortho Surgeons Frequently Omitted Required Disclosures). (...)

Critics of the current system expected it to be included in healthcare reform legislation, but that remains uncertain. And even if it's enacted, the legislation may not be all that informative if the reports follow Lilly's model.

The company's online registry is not easily searched or analyzed. It is alphabetized by the company name to which a payment was made -- which often begins with a doctor's first name -- and can't be sorted in other ways, nor copied or downloaded. (...)

Accuracy of Conflict-of-Interest Disclosures Reported by Physicians (Legers nøyaktighet på offentliggjøring av interessekonflikter)
NEJM 2009;361(15):1466-1474 (October 8)
Background The recent public reporting of payments made to physicians by manufacturers of orthopedic devices provides an opportunity to assess the accuracy of physicians' conflict-of-interest disclosures. (...)

Conclusions In this study of self-reported conflict-of-interest disclosure by physicians at a large annual meeting, the rate of disclosure was 79.3% for directly related payments and 50.0% for indirectly related payments. (...)

Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009)
I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).

En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5).

En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). (...)

Doctors’ education: the invisible influence of drug company sponsorship (Legers utdannelse: den usynlige innflytelse av firmasponsing)
BMJ 2008;336:416-417 (23 February)
(...) We’ve all been there—the educational seminars, the medical symposiums, and the scientific conferences generously sponsored by big drug companies. The visible signs of sponsorship at these events are obvious: the smiling drug company representatives, the colourful company logos, and the high tech stalls in the exhibit halls. But what about inside lecture theatres, where high quality education is delivered to doctors by respected speakers? Surely the sponsors have no input into those sacred places of independent education? (...)

Influential doctors take money from drug companies (Fremtredende leger tar imot penger fra legemiddelfirmaer)
chron.com 1.4.2007
Tenk deg det opprør basketballfans ville laget dersom de fikk vite at dommerne i mesterskapet fikk betalt av ett av lagene. Folk ville blitt like sjokkert dersom de oppdaget at en dommer hadde økonomiske interesser i en sak som er oppe for retten. (Imagine the outrage of basketball fans if they learned that the referees in the championship game were being paid by one of the teams. People would be equally upset if they discovered that a judge had a financial interest in a case before the bench.)

Vi forventer at meglerne og dommerne er upartiske. De må ta sine beslutninger på basis av bevisene, og de må fullstendig unngå enhver interessekonflikt. Dersom det avdekkes at de har tatt imot penger, ville de blitt sparket eller rettsforfulgt. (We expect umpires and judges to be impartial. They must make their decisions based on the evidence, and they must completely avoid any conflict of interest. If they got caught accepting money, they would be fired or prosecuted.)

Det forventes at også leger unngår interessekonflikter. En pasients behandling bør velges på grunnlag av objektive bevis. Men altfor ofte tar fremtredende leger imot penger fra legemiddelfirmaer. (Physicians are also expected to avoid conflicts of interest. A patient's treatment should be selected on the basis of objective evidence. Too often, however, influential doctors take money from drug companies.)

Inntil nylig er slike utbetalinger blitt hemmeligholdt. Men i flere stater har politikerne innført lover som krever at legemiddelfirmaer offentliggjør utbetalinger til leger. (Until recently, such payments have been secret. But several states have enacted legislation requiring drug companies to disclose payments to doctors.)

En ny studie publisert i Journal of the American Medical Association (21. mars 2007) undersøkte disse register i to stater. Forskerne fant at mer enn 7 000 utbetalinger ble innrapportert i løpet av tre år (2002 til 2004). (A new study in the Journal of the American Medical Association (March 21, 2007) examined these records in two states. The researchers found that in Minnesota, more than 7,000 payments were reported over three years (2002 through 2004).)

Mer enn 30 millioner dollar var øremerket for foredrag, forskning, rådgivning og utdannelse. Men nesten halvparten gikk til uspesifiserte formål. I Vermont var mer enn halvparten av slike utbetalinger ikke offentliggjort, med den begrunnelse at de var ”forretningshemmeligheter." (More than $30 million was designated for speaking, research, consulting and education. Nearly half the funds, however, were for unspecified purposes. In Vermont, more than half such payments were not disclosed, on the grounds that they were "trade secrets.")

Ifølge en granskningsrapport i New York Times, mottok nesten en av fem autoriserte leger i Minnesota utbetalinger i perioden 1997 til 2005. Medianbeløpet var 1 000 dollar. Mer enn 100 mennesker mottok over 100 000 dollar. (...) (According to an investigative report in The New York Times, nearly one out of every five licensed doctors in Minnesota received a payment between 1997 and 2005. The median amount was $1,000. More than 100 people took in over $100,000.)

drug company payments to doctors

Drug company payments to doctors still hard to access despite disclosure laws (Til tross for lover om offentligjøring er det fremdeles vanskelig å få tilgang til legemiddelfirmaers utbetalinger til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
An attempt to use disclosure laws passed by two US states to discover the sums of money paid by drug companies to doctors found the relevant information was of limited quality and hard to access.
The US states of California, Maine, West Virginia, Vermont, Minnesota, and the District of Columbia have laws mandating disclosure of payments made to doctors by drug companies. In two of these states, Vermont and Minnesota, payment disclosures are meant to be publicly available. (...)

New York Times reveals payments to doctors by drug firms (New York Times avslører utbetalinger fra legemiddelfirmaer til leger)
BMJ 2007;334:655 (31 March)
Between 1997 and 2005, drug companies paid more than 5500 doctors, nurses, and other healthcare workers in the US state of Minnesota at least $57m (£30m; 43m) and another $40m to clinics, research centres, and other organisations, says an investigative report in the New York Times newspaper.
More than 20% of the state's licensed physicians received a median payment of $1000, and more than 100 received more than $100 000 (www.nytimes.com/2007/03/21/us/21drug.html).

- Legelønninger

Slår alarm om Aker legevakt:
- Uforsvarlig behandling og intern kamp om pasientene

vg.no 22.3.2013
Jo flere pasienter, desto mer penger til legen

Enkelte leger ved Aker legevakt i Oslo skal ha behandlet opp til 15 pasienter - og tjent 4000 kroner - i timen.

Det hevder en lege som har innsikt i det som beskrives som en kamp om pasienter ved Aker legevakt.

I et oppsiktsvekkende brev til legevaktsleger i Oslo, slår ledelsen og tillitsvalgte kraftig ned på uforsvarlig behandling, og intern kamp om pasientene for å tjene mest mulig.

Ifølge brevet, som VG har fått tilgang til, har dette ført til uakseptable forhold ved Aker legevakt, der legene får «stykkprisbetalt» per pasient. (...)

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har ikke hatt klagesaker som følge av kampen om pasienter ved Aker legevakt. (...)

(Anm: Vikarlege fikk 21 024 kroner for ei vakt. Tjener fett i Finnmark. (dagbladet.no 29.10.2015).)

(Anm: Increased demand drives up psychiatrists’ starting salaries. The average starting salary for psychiatrists was up 11% over the last year, with growing physician shortages leading to increased demand, according to physician recruitment firm Merritt Hawkins. The average starting salary was $250,000 among psychiatrists recruited by the company in the 12 months from April 1, 2015 to March 31, 2016, compared with $226,000 the previous year. Of the 3,342 recruiting searches conducted in that year, 250 involved psychiatry, second highest behind family medicine among the 19 medical specialties tracked in the company’s 2016 Review of Physician and Advanced Practitioner Recruiting Incentives. (clinicalpsychiatrynews.com 20.6.2016).)

Avviser at fastleger får betalt for andres pasienter
kommunal-rapport.no 29.8.2011
Påstanden om at millioner av skattekroner hvert år går til fastlegene for pasienter innlagt på sykehjem er en misforståelse, mener Den norske legeforening.

NRK meldte mandag at fastleger får betalt for pasienter innlagt på sykehjem, selv om sykehjemspasientene blir behandlet av egne sykehjemsleger.

Men ifølge Den norske legeforening stemmer ikke dette.

– Påstanden om at fastlegen får betalt for pasienter på sykehjem, har vært en gjenganger så lenge fastlegeordningen har eksistert. Dette er en misforståelse, skriver Legeforeningen i en pressemelding.

De forklarer at beløpet legen mottar for hver pasient tar høyde for at flere pasienter befinner seg på sykehjem, i fengsel eller andre steder hvor fastlegen ikke har ansvar for dem. (©NTB)

Fastleger får betalt for pasienter de aldri møter
vg.no 29.8.2011
Millioner av skattekroner går hvert år til fastlegene for pasienter innlagt på sykehjem, selv om sykehjemspasientene blir behandlet av egne sykehjemsleger.

FÅR BETALT: Fastleger får betalt for pasienter selv om de aldri møter dem. Stortingsrepresentant Laila Dåvøy reagerer.

Bergen kommune betaler alene over 900.000 kroner hvert år fordi sykehjemspasientene står på fastlegenes lister, melder NRK.

Stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) mener systemet må endres.

- Jeg mener at når en pasient får en fast plass på sykehjem og fastlegen ikke lenger har ansvaret, så bør denne pasienten tas bort fra fastlegenes lister. Man skal ikke ta betalt for noe man ikke gjør, sier Dåvøy. (...)

Do specialist doctors make too much money?
reuters.com 25.10.2010
(Reuters Health) - Primary care physicians earn as little as half what their colleagues who specialize in areas such as surgery and oncology are taking home, according to a new study of doctors' salaries.

The study's authors suggest that this wage gap might be contributing to the current shortage of general-practice doctors in the U.S., as well as driving the nation's rising costs of medical care. (...)

Så mye tjente Norges mest brukte fastleger
vg.no 23.10.2010
(VG Nett) Skattelistene for 2009 viser at flere av de mest brukte fastlegene hadde millioninntekt i fjor.

På grunnlag av tall fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) har VG Nett utarbeidet en liste over de mest brukte fastlegene i Norge, basert på pasienttall.

Skattelistene for 2009, som ble sluppet onsdag, viser at de 25 øverste på listen har en samlet årsinntekt på 38 491 466 kroner - i snitt drøye 1,5 millioner kroner.

Øverst på listen troner fastlege Svein Stiksrud ved legekontoret Din Lege i Oslo, med 4 137 158 kroner i inntekt. (...)

Kvinnelige leger tjener mindre enn mannlige
tv2nyhetene.no 14.11.2009
Kvinnelige fastleger drar inn mindre penger enn sine mannlige kolleger.

Fastlegelistene viser at kvinnelige fastleger i snitt har færre pasienter på sine lister enn mannlige kolleger. Snittet for kvinner er 1095, mens mannlige leger har i snitt 1558. President i Legeforeningen, Torunn Janbu, mener en medvirkende årsak kan være tendensen i arbeidslivet for øvrig – kvinner har større ansvar for hjemmearbeidet i tillegg til yrkeslivet . (...)

Dette tjener fastlegen din
tv2nyhetene.no 16.2.2009
Sjekk hva legen din tjener på deg uten at du engang har vært inne på kontoret hans.

Din fastlege tjener penger på deg selv om du aldri er hans pasient.

Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen gikk mandag ut og sa at antallet pasienter per fastlege må ned.

Les mer: Fastlegekongene ned fra tronen

Målet er at alle skal få slippe raskere til hos sin lege. Hanssen åpner for å sette et tak på rundt 1000 innbyggere per fastlege, for at legene skal ha mer tid til hver pasient. (...)

Fett for Oslos fastleger
aftenposten.no 25.10.2007
Pasienter er god butikk. Oslos mest populære leger hevet millionlønninger i fjor. (...)

Syv av allmennlegene her er inne på topp 50-listen i Oslo.

Se hele listen nederst på denne siden.

Nummer to i Oslo og Norge er Svein Stiksrud, med hele 2498 fastlegepasienter. Han ligger også på lønnstoppen. Oslos 50 mest populære fastleger hadde i snitt over 1,3 millioner i inntekt i fjor, viser Aftens gjennomgang. Stiksrud hadde i 2006 en nettoinntekt på 3.572.000 kroner. (...)

Fastleger får årlig 332 kroner pr. innbygger på listen. Pengene utbetales uavhengig av om listepasienten oppsøker lege eller ei. For Stiksrud betyr det en årlig inntekt på godt over 800.000 kroner. I tillegg kommer inntekter fra pasientenes egenandel og trygderefusjoner. (...)

Enorm lønnsforskjell mellom leger
helserevyen.no 22.8.2007
En lønnsforskjell på gjennomsnittlig 190 000 kroner mellom sykehusleger og sykehjemsleger kan være hovedårsaken til de store forskjellene i legetilbudet på sykehjemmene.

Mens sykehuslegene i snitt tjener nærmere 680 000 kroner per år, tjener sykehjemslegene bare tett på 490 000 kroner. Uten overtid tilsvarer det nærmere 16 000 kroner mer per måned, før eventuell overtidsbetaling, noe sykehuslegene har atskillig mer av enn legene som er knyttet til kommunale sykehjem. (...)

Lønn for ingenting
dagbladet.no 13.5.2008
Når pasienter legges inn på sykehjem, blir de stående på sine fastlegers lister. Det betyr at fastlegene får betalt for disse pasientene av staten selv om de ikke behandler dem. Dette er et grådig og uryddig system, sier Laila Dåvøy (Kr. F) i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Dagsavisen. (...)

Ikke mer opptatt av lønn enn andre
Bente Abrahamsen, seniorforsker, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 28.3.2007
(...) Medisinstudenter og andre som utdanner seg til et av velferdsstatens yrker har også til felles at det å hjelpe andre er viktigere enn lønn. Når det er sagt, fremstår legestudentene likevel som mer opptatt av høy inntekt enn de fleste andre utdanningsgrupper i denne databasen. Det er bare fremtidige ingeniører og økonomer som vektlegger høy inntekt mer enn medisinstudenter. (...)

Fantasifullt om legelønner
aftenposten.no 15.3.2007
IKKE FOR PENGENE. Legers lønn er neppe det som rekrutterer ungdom til å studere medisin. Andre karrièreveier er mer nærliggende hvis målet er høy lønn.
Av generalsekretær Terje Vigen, og forhandlingsdirektør Anne Kjersti Befring, Den norske lægeforening (...)

Hatefullt om leger
Av Torkel Steen, sykehuslege
aftenposten.no 13.3.2007
Kritikken av legene. (…)
300 i timen. Halstvedts påstander om lønnsnivået er hinsides, og det helt unødig.

For lønnsstatistikk er lett tilgjengelig på nettet, f.eks. via legeforeningen.no og ssb.no. Basislønn for en overlege er 500 000, hvilket inkluderer fast overtid og ubekvem arbeidstid. Min timelønn som seksjonsoverlege er ca. 300 kroner, før skatt. Underordnede leger tjener ca. 2/3 av dette. De fleste sykehusleger går i tidsbegrensede stillinger, uten normalt oppsigelsesvern, til de er over 40 år. (…)

Leger er det nye maktlauget
TOR HALSTVEDT, Forfatter, Barkåker
aftenposten.no 10.3.2007
LEGER KRITISERER IKKE LEGER. Jeg kjenner til mange leger som er lite stolt av de privilegiene legelauget i senere tid har tilranet seg. Men hvorfor er det ingen lege som hever røsten og tør gå imot laugets griskhetskultur? (...)

How much should doctors earn? (Hvor mye bør leger tjene?)
Editor's choice
BMJ 2007;334 (3 February)
Everyone wants a health service manned (and womanned) by experienced, skilled, motivated, well informed doctors. Most people would agree that we have to pay for these things. The million dollar question is, how much? (...)

- Lær av USA!
dagbladet.no 19.12.2006
Først sørget han som helseminister for legenes største lønnshopp gjennom tidene. Så la han grunnlaget for fastlegereformen. Nå klager han over at fastleger tjener dobbelt så mye som professorer. (...)

Her er de mest lønnsomme yrkene
forbruker.no 8.12.2006
Valg av utdanning gir store utslag i livslønn. (...)

Best ut kommer de som utdanner seg til leger, og forskere innen helsefag. Eksempelvis vil en lege tjene 50 prosent mer enn en person som gikk ut i jobb etter videregående. (...)

De best betalte legene
imarkedet.no 7.12.2006
Overlegene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har hittil i år i snitt hatt en brutto månedslønn på rundt 77.000 kroner. Det gjør dem til landets best betalte, skriver avisen Nordlys. (...)

Garanterer leger minstelønn på 1,2 mill.
hegnar.no 22.5.2006
Flere kommuner på Vestlandet har inngått lønnsavtaler som innebærer at fastlegen er garantert opp mot 100.000 kroner i måneden. Gloppen topper listen.

President Torunn Janbu i Den norske lægeforening støtter ordningen. Hun peker på at faste leger gjerne kjenner befolkningen bedre, skriver ut færre unødvendig dyre medisiner og belaster spesialisthelsetjenesten i mindre grad enn hva omreisende vikarleger gjør.

- Derfor er disse lønnsavtalene samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Janbu til avisen. (...)

Lege-krav kan gi sykehusstreik
helserevyen.no 9.5.2006
Det kan gå mot streik på sykehusene etter at det mandag ble brudd i forhandlingene mellom Akademikerne Helse og NAVO.
Akademikerne brøt forhandlingene da det ble klart at NAVO nektet å forholde seg til foreningens krav om justeringer av de landsdekkende minstelønnsgarantiene for leger.

Kravet om justering av minstelønnsgaranti har stor prinsipiell betydning for Akademikerne Helse, som organiserer mer enn 12 000 arbeidstakere på de statlige sykehusene, som psykologer, sivilingeniører, samfunnsvitere, leger, jurister og siviløkonomer. (...)

Vanskelig legeoppgjør
n24.no 7.5.2006
Legeforeningen krever opp til 27 000 kroner for sykehuslegene, i dag møtes partene til ny forhandlingsrunde.

Forholdet mellom legene og arbeidsgiverforeningen NAVO er vanskelig etter gjensidige beskyldninger om falsk spill og hemmelige protokoller i fjor høst. (...)

Krangler om legenes lønnsvekst
dn.no 4.4.2006
Legene har hatt nesten tre ganger så stor reallønnsvekst som sykepleierne de siste fire årene. (...)

Lege får 10 mill.
tv2.no 29.1.2006
En svensk overlege får utbetalt 10 millioner kroner i erstatning for manglende overtidsbetaling.

Overlege Ulf Jansson ved Sundsvall sykehus har en månedslønn på 120.000 svenske kroner. De siste 23 årene har han opparbeid seg 10.733 timer overtid, som han ikke har fått betalt for – inntil nå.

Koster 14 millioner
Landstinget der sykehuset ligger må derfor betale ham over 10 millioner kroner i erstatning. Den totale kostnaden kommer på over 14 millioner svenske kroner. Ifølge Sundsvall Tidning utgjør det mer enn det koster å drifte en overvåkningsavdeling i et helt år. (...)

Kunne tatt seks år fri
Avtalen med Jansson har blitt godkjent av en rekke sykehusdirektører de siste 20 årene. Nå har sykehuset inngått en ny avtale med Jansson som gir ham rett på 160.000 kroner i månedslønn, men ingen overtidsbetaling.

Hvis overlegen skulle ha tatt ut overtiden i avspassering, kunne han tatt fri i seks år med full lønn, melder TT. (...)

Legelønninger i fri galopp
dn.no 22.5.2005
Leger ved sykehus i Norge tjener i dag i gjennomsnitt dobbelt så mye som de gjorde for ti år siden. Lønningsposen har vokst langt raskere enn for andre yrkesgrupper.

Store lønnskostnader
Tallene avisen har innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at lønnskostnadene utgjør hele 70 prosent av utgiftene ved norske statlige sykehus.

Det norske helsebudsjettet er samtidig mer enn doblet på ti år og tisvarer i dag rundt 150 milliarder kroner i året. (...)

Leger uten bremser
dn.no 7.11.2005
Leger uten bremser
Takket være Legeforeningen kan norske leger heve millionlønninger. Men høyt spill med nasjonens liv og helse har sin pris. Intern uro, maktkamp og splid kan sende Norges mektigste fagforening på akutten.

DET HANDLER OM PENGER. 150 milliarder kroner. 15 Lillehammer-OL, tre Snøhvit-utbygginger, overskridelser inkludert. Hvert eneste år. Siden midt på 1990-tallet har utgiftene til helsevesenet fordoblet seg og blitt største post på statsbudsjettet. Øverst i næringskjeden sitter legene. Så godt som samtlige av dem betaler årlig kontingenten på 5.000 kroner for å være med i Legeforeningen.

De får valuta for pengene.

- Den norske lægeforening kan i pressede situasjoner spille på liv og helse - og gjør det, sier tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF).

I 2003 var gjennomsnittsinntekten til norske fastleger cirka 1,1 millioner kroner. Sykehuslegene har nesten doblet lønnen på ti år, og tjener i snitt 650.000 kroner i året.

Gullalderen innledes. - Når Stortinget vedtar reformer, kunne legene godt ha sett litt lenger enn til lønningsposen, sier Høybråten.

Som helseminister i begge Bondevik-regjeringene oppfordret han Legeforeningen til å vise ansvar under gjennomføringen av fastlegereformen - og senere da krisen innen psykiatrien kom på dagsorden.

Men legene hadde andre interesser.

Slik de hadde under lønnsoppgjøret i 1996. Gjennom forhandlingene om fastlegereformen i perioden 1997-2000. Under lønnsoppgjøret i 2000, sykehusreformen i 2001 og på ny under lønnsforhandlingene i 2003.

Tiåret da staten skulle skru igjen helsekranen endte med en dobling av utgiftene - og ble en eneste lang maktdemonstrasjon fra Legeforeningen.

- Alliansen syk mor og hvit frakk kan bli ganske vrang for en statsråd. (...)

Sikkert som influensa. - Innad snakker legene om hvor godt de har det. Til offentligheten forteller de hvor fælt alt er, sier Hernes.

Arne Norum i Kommunenes Sentralforbund (KS), mangeårig motpart over forhandlingsbordet, kjenner legenes spill: - Det er samme lekse hvert år.

Ministeren lytter og presidenten sutrer.

- Sutrer eller truer?

- Sutrer.

Like sikkert som influensaen om høsten, kommer telefonen fra Legenes Hus. Det gjelder lønnsforhandlingene. Nå må regjeringen innse alvoret: Legenes lange vakter. Ansvaret for liv og helse. Behovet for bedre betingelser.

Hvis ikke går neste telefon til mediene.

- Legene er jo bedre enn journalister til å vite hvordan de skal komme i mediene, sukker Gudmund Hernes: - Lønnsoppgjøret i 1996 var et spill som ble ført i Dagsrevyen. Seerne druknet i bilder av overarbeidede leger. Hvor mange ganger legene i reportasjene løp opp og ned sykehustrapper vet jeg ikke, men hvis det hadde vært reelt ville legene definitivt vært i olympisk form, sier Hernes. (...)

Legeforeningens kunststykke består i å skape en situasjon hvor pasientenes interesser sammenfaller med legenes: Helse til folket, lønn til legen, regningen til staten. (...)

Det samme er resultatet. Denne gangen drysser pengene over små legekontor i kommuner landet over. Privatiseringen av primærhelsetjenesten skal vise seg å gi fastlegene en lønnsvekst på drøyt 260.000 kroner over fem år.

- Hardt mot hardt? Dette dreide seg om forhandlinger hvor man søkte enighet, sier Aarseth. (...)

Telefontilgjengelighet ble testet. Brukerundersøkelser gjennomført. Antall sykebesøk hos egne pasienter logget og medikamentforskrivning notert.

Slik det gjøres i Danmark, Tyskland og England. Men ikke i Norge.

- Evalueringssystemet fungerer utmerket lokalt, men er aldri blitt en del av den nasjonale reformen. Du kan jo spørre Legeforeningen om hvorfor, sier kommuneoverlege Helge Garåsen i Trondheim i dag.

Selv har han ropt uten å bli hørt ved hver eneste evaluering av reformen.

Erfaringene fra Trondheim ble ikke videreført nasjonalt i 1996. Heller ikke i 2001, i 2003 eller nå sist i 2005.

Lenger øst i byen tar fastlege Torgeir Fjermestad bladet fra munnen:
- Det offentlige betaler rundt to tredjedeler av fastlegenes inntekt. Da er det ikke urimelig at de vil se hva de får igjen for helsekronene.

Rundt ham svermer 1100 deltagere på Nidaroskongressen, landets største seminar for primærhelsetjenesten. Men bare Fjermestad tør banne i kirken:

- For i det hele tatt å få støtte hos flertallet av leger må kvalitetskravene formuleres veldig generelt. Disse miljøene mener kvalitetskontroll er jevngodt med «kontrollsystem», sier Fjermestad, og legger betenkt til:

- De siste årenes reformer har tilspisset nettopp denne dragkampen mellom faglige hensyn og lønnskamp i Legeforeningen.

Det dreier seg om tautrekkingen mellom foreningens to fløyer: Tilhengerne av mer rendyrket fagforeningskamp står mot miljøene som vil kjempe for en fortsatt sterk sterk innflytelse over medisinfaget. (...)

Edderkoppen. Selvfølgelig. Legeforeningens forhandlingssjef gjennom 20 år kjenner hver en paragraf, husker hvert et utsagn og leder troppene når kollegenes ve og vel står på agendaen. Under et lønnsoppgjør på 1980-tallet sov Strand i 14 timer. På en uke. I bilen på vei hjem til Drammen svimte han av.

Sovnet ikke.

Besvimte.

Men Sverre Strand reiste seg igjen. Selv som pensjonist er han edderkoppen som spinner sitt nett fra kontoret i Legenes Hus.

I stillingen som spesialrådgiver er Strand til stede på sentralstyremøtene. Han brukes flittig når det røyner på i forhandlinger. Legepresidenter lytter i Strands nærvær. (...)

Milliardfondet. Strand tilskrives mye av æren for at legene befestet sin makt på 1980- og 1990-tallet. Forhandlingssjefen skjønte at Legeforeningens innflytelse var tuftet på andre faktorer enn militant fagforeningsarbeid. Som «SOPen» - den lukrative Sykehjems- og pensjonsordningen rommer sammen med syv andre fond under Legeforeningens kontroll rundt fire milliarder kroner. Avkastningen finansierer en viktig komponent i legenes maktbase: Den faglige kompetansen.

Hvert år arrangerer Legeforeningens rundt 50 spesialforeninger kurs for sine medlemmer. Gjennom lange seminarer og gode middager skapes en lojal medlemsmasse med kjennskap til faget, folkene og fagforeningsarbeidet. (...)

Mangehodet troll. I Rikshospitalets nye lokaler skjærer universitetslektor, statsviter og lege Marte Skaset dypt i Den norske lægeforenings historie. På nyåret leverer hun sin doktorgradsavhandling, en analyse av forholdet mellom legene og staten fra 1945 til årtusenskiftet.

Skaset beskriver et samliv i dyp krise.

- Men Legeforeningen er ikke alene om ansvaret. Statens reformer og lønnsforhandlingssystemer har bidratt til Legeforeningens offensive lønnskamp:

Reformivrige politikere har de siste årene kuttet Legeforeningens faglige innflytelse på sentrale områder. Når foreningens faglige arbeid svekkes på denne måten, står en mer rendyrket fagforening tilbake, advarer Skaset.

I så fall skrives et uventet kapittel til Legeforeningens historie: Den mye omtalte lønnsfesten ved innføringen av fastlegereformen og sykehusreformen er betalt med avgivelse av faglig selvråderett.

Samtidig er den tvungne byttehandelen en viktig årsak til splittelsen internt. Det har ikke hjulpet å kaste penger på såret.

- Fortsetter staten sitt korstog mot Legeforeningens faglige innflytelse kan vi forvente langt sterkere lønnskamp i fremtiden, varsler Skaset.

Hun får støtte av Arne Norum. KS´ forhandlingsleder har i mer enn 20 år møtt leger på motsatt side av forhandlingsbordet. Nå frykter Norum følgene av en helsprekk i landets mektigste fagforening:

- Legeforeningen som organisasjon er langt mer edruelig i sine forhandlingskrav enn hver enkelt lege. En splittelse av Legeforeningen vil være en ulykke for helsevesenet, spår Norum.

Mandag kommer første milepæl. Hvis ikke legene blir enige med arbeidsgiverne om de sosiale bestemmelsene, kan det bli streik.

I så fall kan legenes egen fagforening snart være den mest akutte pasienten.
- Karakterisere legene? Den beste diagnosen ble sannsynligvis stilt på slutten av 1800-tallet, sier Maren Skaset, og siterer Axel Holst, legendarisk professor og mangeårig president i Legeforeningen:

- Våre leger er et stridbart folkeferd, med mange hoder og mange sinn.

Nå kan trollet sprekke. (...)

Medlemstallet øker raskt
Anders Taraldset Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2848 (20.20.2005)
Legeforeningen passerte mandag 5. september 23 000 medlemmer. Det er tusen flere enn for ett år og seks dager siden, og den raskeste økningen siden år 2000.
Medlem nr. 23 000 er medisinstudent i Praha. Sannsynligheten for at det skulle bli en medisinstudent var stor siden studentene representerer flertallet av nye innmeldinger. Per 20. september er det innmeldt 594 medisinstudenter og 342 leger i Legeforeningen (1). Av de 342 legene er 206 medlemmer av Yngre legers forening (Ylf). Av de 594 medisinstudentene studerer 150 i utlandet og 444 i Norge. Tallene gjelder for perioden 1.1. - 20.9. 2005. (...)

Litteratur
1. Legeforeningens legestatistikk: www.legeforeningen.no/?id=18 (...)

Tilgjengelighet

Friske tidstyver hos legene
nrk.no 14.12.2011
Allmennlege Marte Valstad syns hun bruker altfor mye av sin tid på friske folk.

Det er ikke lenger bare syke pasienter som finner veien til landets legekontorer. Svært mye av legenes arbeidstid går med til å skrive attester for friske personer.

Tid som kunne vært brukt på syke pasienter bruker hun nå på sunn og frisk skoleungdom. Siden reglene for fravær ble endra i fjor kan elever på videregående og ungdomsskole få strøket fraværsdager fra vitnemålet dersom de har legeerklæring.

– Meningsløst arbeid
De fleste oppsøker legen lenge etter de har blitt friske, og Valstad syns det arbeidet hun blir pålagt er meningsløst, noe hun også forteller ungdommene.

– Jeg kan jo ikke dokumentere at en ungdom har vært syk når vedkommende er frisk igjen.

Men ungdommene trenger attesten og legene skriver. På attesten står det da at «nn hevder å ha vært fraværende fra skolen fra … til … grunnet sykdom», og med en slik attest vil ikke fraværsdagene følge elevene i vitnemålet. (...)

- Pasientene skal få mer tid med legen
aftenposten.no 16.2.2009
I forkant av samhandlingsreformen som kommer i april, varlser helseminister Bjarne Håkon Hanssen at han vil ha flere fastleger, og et nytt finansieringssystem for helsevesenet.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen varsler at han vil ha 2200 flere fastleger.

To måneder før han skal presentere den såkalte samhandlingsreformen, avslører helseministeren i dag flere av sine planlagte tiltak for å bedre pasientbehandlingen her til lands. (...)

Fastlegen mangler tid til psykisk syke
helserevyen.no 15.1.2007
Det er forholdsvis enkelt for psykisk syke å få time hos fastlegen. Men mangel på takster som er tilpasset tidkrevende pasienter, begrenser imidlertid muligheten til å gi den hjelpen pasientene trenger. (...)

Rapporten «Fastlegen som aktør i tiltak for personer med psykiske problemer» viser at de fleste voksne pasienter med psykiske vansker blir behandlet og fulgt opp av fastlegene. (...)

(Anm: Fastlegen og personer med psykiske problemer. shdir.no (15.1.2007).)

Hvilke rettigheter har pasienter hos fastleger?
aftenposten.no 28.6.2006
Spørsmål: Hei, jeg lurer litt på hva slags rettigheter man har når man er pasient hos en fastlege? (...)

Kommer ikke fram til fastlegen
nrk.no 7.2.2006
En av tre kommer ikke gjennom på telefon når de forsøker å få tak i fastlegen sin. Det viser en evaluering av fastlegeordningen som blir offentliggjort i dag.

Evalueringen er foretatt av Norges forskningsråd. Den viser at dårlig tilgjengelighet og og lange ventelister er blant de største utfordringene på mange legekontorer.

Legeforeningen sier at den er glad for at det nå blir satt fokus på saken. Det er viktig for fastlegeordningen at fastlegen er lett tilgjengelig, og da er det også snakk om lave egenandeler og lett tilgjengelighet.

Først da kan ordningen bli det lavterskeltilbudet ordningen er ment å være, mener legeforeningen.

Assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, sier at tallene i undersøkelsen er urovekkende høye. (...)

Primary Care Physicians Should Receive Pay by the Hour, Opinion Piece States

Primary Care Physicians Should Receive Pay by the Hour, Opinion Piece States
Opinion
kaisernetwork.org 30.8.2006
"We must make primary care a more manageable business by changing the way we pay for it," with primary care physicians paid by the hour, Robin Cook, a physician and author of the novel "Crisis," writes in a New York Times opinion piece. According to Cook, under the current system, primary care physicians receive payments of about $50 per patient, regardless of the level of care provided. He asks, "Why should the work of doctors be assessed this way" when other professionals, such as lawyers and accountants, charge clients based on the level of difficulty of the services provided. Medicare "has made some adjustments to its reimbursement system to reflect the value of services provided," but the program "hasn't gone far enough," Cook writes, adding, "The pendulum must swing significantly farther toward primary care." In the long term, he writes, "paying by the hour could save money" because physicians would have time to "investigate systems themselves rather than reflexively refer patients to specialists" and could "increase the pool of primary care doctors, so that more health problems could be handled in doctor's offices rather than in emergency rooms, where the cost of care is more expensive." Cook concludes, "Paying for primary care by the hour would be better for both doctors and patients, and it would return a measure of rationality to our health care system" (Cook, New York Times, 8/30). (...)

(Anm: Robin Cook is a medical doctor and the author, most recently, of the novel “Crisis.’’)

Primary Care — Will It Survive?

Primary Care — Will It Survive?
Thomas Bodenheimer, M.D.
NEJM 2006;355:861-864
The American College of Physicians recently warned that "primary care, the backbone of the nation's health care system, is at grave risk of collapse."1 And indeed, primary care is facing a confluence of factors that could spell disaster. Patients are increasingly dissatisfied with their care and with the difficulty of gaining timely access to a primary care physician; many primary care physicians, in turn, are unhappy with their jobs, as they face a seemingly insurmountable task; the quality of care is uneven; reimbursement is inadequate; and fewer and fewer U.S. medical students are choosing to enter the field. (...)

Evaluering av fastlegereformen 2001-2005

Fastlegeordningen en suksess
Nor Lægeforen 2006; 126: 814 (9.3.2006)
Pasienter setter pris på kontinuiteten og behandlingen de får. Fastlegereformen har vært en suksess, er konklusjonen på Norges forskningsråds evaluering. (...)

Misfornøyd
Selv om fastlegeordningen får mye skryt, er det et par områder hvor pasientene er mer misfornøyd enn før. Det gjelder ventetiden på å få time og telefontilgjengeligheten. Paradokset er at disse to områdene ifølge undersøkelser har bedret seg etter at reformen ble innført. Færre oppgir nå at de ikke har lykkes i å nå frem til legen sin på telefon, selv om antallet telefonhenvendelser har økt. (...)

(Anm: Når fastleger mottar et relativt høyt tilskudd uten å behandle en eneste pasient, er det kanskje mindre lønnsomt å bruke mye tid på de sykeste pasientene. Dersom legen gjør seg vanskelig tilgjengelig for de mest tidkrevende pasienter, og lett tilgjengelig for de friskeste pasientene vil dette mulig kunne gi en høyere lønnsomhet.)

Maktforskyvning på legekontoret
forskning.no 6.2.2006
Norske fastleger opplever at pasientene er blitt mer kravstore etter fastlegereformen. Fastleger som ikke yter det pasienten forventer vet at de står i fare for å bli valgt bort.

Det framgår det av en evalueringsrapport Norges forskningsråd legger fram i dag.

Slik har pasientene fått mer makt, mens faren for unødvendige, kostbare henvisninger til spesialist øker.

Velges bort
Størst sannsynlighet for bytte av fastlege er det hvis legen ikke er spesialist i allmennmedisin, ikke er norsk statsborger, er mann, mangler personer på listen sin og arbeider i sentrale strøk.

Da fastlegeordningen ble innført 1. juni 2001 var det også bestemt at den skulle evalueres.

Helse- og omsorgsdepartementet ga Forskningsrådet oppdraget med å gjennomføre en forskningsbasert, uavhengig evaluering av reformen i løpet av perioden 2001-2005.

Stor betydning
- Uten denne evalueringen hadde det vært mye mindre forskning i primærhelsetjenesten i denne perioden, sier leder for styringsgruppen av evalueringen, professor Dorthe Holst.

Hun ser også fordelen ved at evalueringen har fremskaffet datamateriale som kan ha stor betydning for videreutvikling av helsetjenesteforskningen.
Les mer... Last ned rapporten her. (...)

Skeptiske til utenlandske fastleger

Kraftig vekst i utenlandske overleger ved norske sykehus
aftenposten.no 22.2.2014
Norsk helsevesen blir mer og mer avhengig av arbeidsinnvandring. Mer enn 1 av 5 overleger er nå fra utlandet. Legeforeningen er bekymret.

På ti år har antall utenlandske leger som bor og jobber i Norge økt med 40 prosent, viser statistikk fra Legeforeningen. I dag er rundt 1 av 6 leger i Norge utenlandske statsborgere, og for overleger er andelen enda høyere. (...)

– Umoralsk av Norge
Tall fra Kunnskapsdepartementet viser at det koster 2,28 millioner kroner å utdanne en lege i Norge. I fjor økte antall utenlandske leger i Norge med 148 personer. Dersom disse skulle fått en vanlig legeutdanning i Norge, ville det kostet rundt 340 millioner kroner. (...)

Vil ikke ha utenlandske leger
nettavisen.no 24.10.2006
De utenlandske legene er upopulære. Selv utlendinger ønsker norske leger som fastlege. (...)

Skeptiske til utenlandske fastleger
nrk.no 26.4.2006
Fastleger med utenlandsk navn og bakgrunn har ledig kapasitet, mens fylket mangler leger.

Leger med utenlandsk etternavn og bakgrunn får ikke fylt opp listene sine med fastlegepasienter i Østfold, selv om fylket har legemangel. (...)

73.000 personer uten fastlege
dn.no 13.12.2005
Over 73.000 nordmenn mangler nå fastlege, mot 60. 000 i april.

Tall fra Rikstrygdeverket viser at mens 86 pasientlister manglet lege i april, hadde tallet økt til 107 i november. Antallet pasienter på den enkelte liste varierer fra sted til sted og fra lege til lege. Noen av grunnene til at en pasientliste blir stående uten fastlege, kan være at fastlegen flytter eller blir langtidssykmeldt. (...)

Fra slutten av 2004 og fram mot april i år sank tallet på personer uten fastlege, men siden har det gått oppover igjen.

President i Legeforeningen, Torunn Janbu, mener den økende mangelen på fastlege viser hvor viktig det er for folk å få på plass på interkommunale legevaktsentraler.

– Det er vanskelig å rekruttere leger til landlige strøk med hyppige legevakter. Legevaktsentralene vil kunne få flere leger til å slå seg ned og bli værende, mener hun.

Ifølge statistikken byttet nesten 44.000 personer fastlege i forrige måned. En tredel gjorde ordinære bytter, mens en litt mindre andel ble tildelt bytte fordi legen avsluttet praksisen sin. (©NTB)

Fastlage kun i navnet
helserevyen.no 14.11.2005
Intensjonen var at fastlegeordningen skulle gi alle en fast allmennlege å forholde seg til. Slik ble det ikke, vider en ny Norut-studie.

Vel fire år etter at Fastlegeordningen ble innført viser det seg at det er stor avstand mellom idealet og realitetene, melder forskning.no.

I en evaluering av ordningen gjennomført av Unn-Doris Karlsen Bæck ved Norut Samfunnsforskning og Birgit Abelsen ved Norut NIBR Finnmark på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet ble det sett på hvordan høy rotasjon i legestillinger påvirker fastlegeordningen i Finnmark og Nord-Trøndelag. (...)

Finn fastlegen på nettet
Tidsskr Nor Lægeforen (11.8.2005)
Noen nordmenn går sjelden til lege - så sjelden at de glemmer hvem de har som fastlege. Snart får de raskt svar ved hjelp av noen tastetrykk. (...)

- Fastleger selger folk?

Usikkert om listelengde påvirker kvalitet av fastlegers tjenester
kunnskapssenteret.no 24.4.2012
Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som undersøker om antall pasienter som fastleger har ansvar for, har betydning for kvaliteten på tjenestene som ytes. Dataene er for usikre til å kunne besvare om listelengde påvirker kvalitet av tjenestene. (...)

Se hva fastlegen din tjener
side2.no 13.4.2012
Fastlegene får nå 386 kroner per år per innbygger på listen.

Den kvinnelige legen på topp mottar 960.000 kroner - uten syke pasienter. Se hva legene har i inntekt på listepasientene.

(SIDE2:) Fastlegene får 386 kroner per år per innbygger på listen. Tidligere har pasientlisten vært dominert av menn, men nå er det en kvinnelig lege som har flest pasienter i Oslo. Hun har inntekter på 964.614 kroner i året, før hun i det hele tatt har fått en pasient på kontoret.

- En fastlege kan ha inntil 2500 pasienter, men det er det nesten ingen som har. Det er kun to prosent av fastlegene som har over 2000 pasienter. Gjennomsnittet er 1150 pasienter, sier Trond Egil Hansen, leder i Allmennlegeforeningen.

Han understreker at de lange pasientlistene er i hovedsak hos leger som drev praksis fra før fastlegeordningen kom i 2001.

- Det er nesten ingen nye leger med så lange lister, sier Hansen.

Tjener godt
Det er med jevne mellomrom fokus på fastlegeordningen, og legenes lønn. Aften skrev for noen år siden at pasienter er god butikk for fastlegene. Og da var det flest menn som hadde lange pasientlister. Avisen skrev også at to av tre fastleger med utenlandsk navn ikke har fylt opp sine pasientlister. En gjennomgang Side2 har gjort over pasientlistene i Oslo, viser at dette kan ha snudd. Legeforeningen ønsker imidlertid ikke å kommentere noe rundt dette, men vår gjennomgang viser at flere av fastlegene som tydelig har et utenlandsk navn har lange pasientlister i dag. (...)

Faktafeil om salg av legepraksis
Torunn Janbu President i Legeforeningen
dagbladet.no 16.8.2006
DET ER BEHOV FOR betydelige korreksjoner med hensyn til sommerens feilaktige mediaoppslag om overdragelse av privat legepraksis - av media kalt «salg av pasienter/pasientlister» og med «budrunder». Viktige elementer er utelatt, Legeforeningens rolle er ikke forstått og kilder er feilbrukt. Dette er svært uheldig, da det skaper mange misforståelser blant pasienter, leger, myndigheter og andre media. Lege-foreningen ønsker med dette å bidra til en opprydding. (...)

ORDNINGEN MED SALG av privat legevirksomhet er ikke ny. Med fastlegeordningen kom en viktig endring. Prissetting skulle ikke lenger knyttes til en fast prosent av omsetningen, men til en helhetsvurdering av hvordan praksisen er drevet (opparbeidet praksis). Det har ført til større, men tilsiktede variasjoner i pris. For å bidra til rimelig korrekt pris inkluderer opparbeidet praksis bl.a. verdien av gode journalsystemer, kvalitetssystemer, ferdig opplært og stabilt hjelpepersonell, ordnede avtale- og arbeidsforhold for legene og med kommunen og så videre. Å utvikle en bedrift er meget ressurskrevende. Det gir lavere inntekt de første årene, men verdien får man igjen ved salg. (...)

FAKTA
Dagbladet har i august skrevet om at det selges pasientlister i Norge.

Prisene på legepraksiser har økt dramatisk etter at fastlegereformen ble innført i 2001.

Samfunnsmedisinere frykter store lån vil friste unge leger til å tenke mer økonomi når de behandler pasienter.

Legene som var inne i systemet før fastlegeordningen kom, kan ta betalt for praksiser de selv ikke har bygget opp.

Da er det, ifølge en rekke leger, i realiteten pasientlista som selges. (...)

Fastleger selger folk
nettavisen.no 6.8.2006
Fastlegeordningen har gjort kjøp og salg av pasientlister vanlig. Det hevder både leger og jurister.

- Det er ulovlig, men likevel foregår det salg av pasientlister i Norge, hevder professor i samfunnsmedisin, Steinar Westen, overfor Dagbladet.
Han hevder fastlegeordningen har ført til at pasientlistene er gjenstand for ville budrunder. Lægeforeningen nekter for at pasienthandel skjer.

Siden 2003 er 71 praksisoverdragelser rapportert inn til Lægeforeningern.

Prisene varierer fra 45.000 kroner til 1,5 millioner kroner. Deler av pengene går til kjøp av utstyr og inventar, mens resten er betaling for «opparbeidet praksis» - som ifølge en rekke leger Dagbladet har snakket med i stor grad består av pasientlista.

President Torunn Janbu i Den norske lægeforeningen avviser påstandene. Hun hevder at betaling for opparbeidet praksis kun er for hvordan bedriften har vært utviklet og ivaretatt.

Pasientlistene er mye verdt for norske leger. I 2002 fikk legene 298 kroner per pasient de hadde på lista per år, og i 2006 er summen økt til 326 kroner. (...)

Betaler for å etablere seg
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 810
De aller fleste fastlegepraksiser ble i fjor omsatt for mellom 300 000 og 900 000 kroner.

Det viser tall fra Den norske lægeforenings lånefond for privat legepraksis. Når legen søker om lån, må han eller hun legge frem avtale om overdragelse av praksis, der kjøpesum og goodwill som regel er opplyst. I fjor innvilget lånefondet i alt 268 lån til etablering eller reetablering av praksis. Lånefondet har sett på tallene i forbindelse med finansieringen av 148 praksisoverdragelser.

- Av disse var det bare 15 praksiser som ble omsatt for én million kroner eller mer. 14 ble omsatt for under 250 000 kroner. Gjennomsnittlig kjøpesum for fastlegepraksis var i overkant av 600 000 kroner, forklarer seksjonssjef Einar Espolin Johnson i Legeforeningen, som har ansvaret for behandlingen av lånesøknader i Lånefondet. (...)

Unødvendige tester koster millioner av kroner

Turboleger skaper dyrere helsevesen
dagsavisen.no 4.7.2006
I stedet for å bruke tid på å snakke med pasientene, skriver fastlegene raskt ut spesialisthenvisninger, sykmeldinger og resepter. Legene får høyere lønn, mens skattebetalerne får en høyere helseregning. (...)

Millions of Dollars Wasted on Unnecessary Medical Tests: Study
healthfinder.gov 19.5.2006
These exams are typically administered during regular physicals, researchers say.

-- Unnecessary medical tests ordered during routine physical exams are costing the U.S. health-care system millions, if not billions, of dollars each year, a new study contends.

And with those tests comes the gratuitous stress that such exams can cause patients, the researchers said.

"Tests are ordered that aren't recommended," said study lead author Dr. Dan Merenstein, assistant professor of family medicine at Georgetown University School of Medicine.

The findings weren't a surprise to experts in the field.

"Until the system provides financial incentives to reward the use of highly valued services and penalizes for those unproven interventions, the use of these unwarranted interventions will continue," said Dr. Mark Fendrick, professor of internal medicine and of health management and policy at the University of Michigan School of Medicine.

"These types of massive screening activities are not very cost-effective generally," added Greg Scandlen, founder of Consumers for Health Care Choices. "If a patient is in an at-risk group, then this kind of screening is appropriate, but the cost of doing it to large numbers of people just to find a tiny fraction of people with a problem is not justified," he added. (...)

Fastleger fordyrer behandlingen

Fastleger fordyrer behandlingen
helserevyen.no 4.7.2006
Fastlegene tjener på å skrive ut spesialisthenvisninger, sykmeldinger og resepter. Og de styrer gjerne praksisen etter sin egen nese.

Det har forsker Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen funnet ut i sitt arbeid med en doktorgrad om prioriteringer og pasientbehandling innenfor fastlegeordningen, som ble innført i Norge i 2001.

Konsekvensen er at legene får høyere lønn, mens skattebetalerne får en dyrere helseregning.

– Holdningen blant mange leger er at de er så selvstendige at de kan bruke sitt medisinske skjønn uavhengig av retningslinjene som er gitt fra myndighetene, sier forsker Carlsen til Dagsavisen.

Undersøkelsen Carlsen bygger på omfatter intervjuer av 81 leger og en spørreundersøkelse med 56 leger og 1268 pasienter som deltakere.

Ingen virkemidler
Politikerne ønsker at fastlegene skal være portvakter som sørger for å belaste spesialisthelsetjenesten i minst mulig grad.

Men i praksis motvirker fastlegeordningen prinsippet om at pasienter skal få behandling på lavest mulig nivå. For det eksisterer ingen virkemidler som bidrar til at fastlegene sier nei til pasienter som insisterer på spesialistbehandling.

Tre fordeler
Carlsen viser til tre fordeler for fastleger som raskt henviser pasienter til spesialister:

  • Pasientene blir fornøyde og forblir på legens liste. Fastlegene unngår ubehagelige situasjoner.
  • Rask behandling gjør at fastlegene kan ha flere pasienter og dermed mer inntekter.
  • En henvisning til en spesialist sikrer at fastlegen har ryggen fri hvis det viser seg at pasientene har en alvorlig plage.

I motsatt ende har Carlsen funnet leger som bruker mer tid på pasientene sine, og som i mindre grad henviser dem videre til spesialister.

Norge ligger på verdenstoppen i absolutte kostnader per person i det offentlige helsevesenet. (...)

Leger tar flere prøver enn nødvendig

Foreslår nasjonalt fagorgan for laboratorietjenester
tidsskriftet.no 15.4.2008
Fra 2002-04 har refusjonene til offentlige laboratorier økt med 42 %. Det er også en betydelig variasjon mellom helseregionene som ikke kan forklares med økt forekomst eller variasjon i sykdom i befolkningen. (...)

Ikke forskjeller i sykelighet
I en annen artikkel viser de samme forfatterne at det er stor variasjon i absolutt rekvireringsfrekvens mellom sykehuslaboratoriene i Helse Nord og Helse Vest. Også denne undersøkelsen, basert på data over antall analyser for inneliggende, eksterne og interne polikliniske pasienter fra 2004, tyder på at variasjonene ikke kan forklares av forskjell i sykelighet mellom eller innad i helseregionene. (...)

Lege må tilbakebetale én million
nrk.no 5.5.2006
En oslolege er dømt til å tilbakebetale over 1 million kroner i trygderefusjoner. Retten mener han har tatt flere prøver enn nødvendig av pasientene.

Rikstrygdeverket mente at legen, som er spesialist i indremedisin og lungesykdommer, gjennom flere år har utført for mange undersøkelser og tatt for mange prøver av pasientene sine.

Dette er pasienter med blant annet kols, astma, blodtrykksforstyrrelser eller hjertelidelser.

Legen får disse utgiftene refusert av trygdekontoret. Dermed har altså Staten hatt større utgifter enn nødvendig.

Til sammen krevde Rikstrygdeverket (RTV) at legen skulle tilbakebetale over to millioner kroner som de mente han ikke burde fått i årene fra 1999 til 2002. (...)

"GAO (Government Accountability Office) Reports about Health": Kliniske laboratoriers kvalitet bør styrkes

Clinical Lab Quality: CMS and Survey Organization Oversight Should Be Strengthened. GAO-06-416, June 27 http://www.gao.gov/cgi-bin/getrpt?GAO-06-416
Highlights - http://www.gao.gov/highlights/d06416high.pdf

TESTIMONY
Clinical Labs: CMS and Survey Organization Oversight Is Not Sufficient to Ensure Lab Quality. GAO-06-879T, June 27 http://www.gao.gov/cgi-bin/getrpt?GAO-06-879T
Highlights - http://www.gao.gov/highlights/d06879thigh.pdf

These and other GAO products are available from the "Reports and Testimony" section of GAO's Internet site, http://www.gao.gov. (...)

(Anm: Det er i angjeldende rapporter gitt eksempler på feil som er begått og hvordan disse er ivaretatt.)

Kvalitet på medisinopplysninger

Uoverensstemmelser mellem medicinoplysninger fra patienter og egen læge
Ugeskr Læger 2006;168(13):1307
Introduktion: Formålet med studiet var at undersøge graden af overensstemmelse mellem medicinoplysningerne fra egen læge og fra patienterne i forbindelse med indlæggelse på en medicinsk afdeling. (...)

Resultater: For 40% (95% konfidensinterval (KI) 30-50%) af de indlagte patienter var der klinisk relevante uoverensstemmelser mellem patienternes medicinoplysninger og oplysningerne fra egen læge. Samlet blev der blev fundet uoverensstemmelser for 63% af patienterne. Gruppen med klinisk relevante eller alvorlige uoverensstemmelser var ikke forskellig fra gruppen med fuld overensstemmelse mht. alder, køn, indlæggelsesmåde og antallet af receptpligtige præparater. Af de 41%, som blev indlagt af egen læge, medfulgte en skriftlig medicinliste hos 54%. Efterfølgende blev de praktiserende læger inviteret til et møde om problemet. Mødedeltagerne fandt det hensigtsmæssigt, at patienterne selv bærer medicininformationen ved alle kontakter med sundhedsvæsenet.

Konklusion: Egen læges oplysninger om patienternes medicinstatus er upræcis, og der er behov for forbedringer. Uoverensstemmelserne er klinisk relevante for patienterne, og omfanget af dem er nedslående. (...)

Leger skriver ut legemidler i strid med regler

Læger udskriver farlig medicin i strid med reglerne
politiken.dk 2.7.2006
Lægerne handler i strid med retningslinjerne fra Sundhedsstyrelsen og Lægemiddelstyrelsen, når de behandler ældre forvirrede mennesker på plejehjem med medicin, der er beregnet til psykisk syge.

På et tilfældigt plejehjem i Ribe får 40 procent af beboerne hver dag antipsykotisk medicin, som medfører en række bivirkninger og giver risiko for hjerneblødninger og død.

Det viser beboernes medicinlister, som Politiken har fået udleveret i anonymiseret form.

På medicin i årevis
Mange af beboerne har fået medicinen i årevis, selv om den ifølge Sundhedsstyrelsens retningslinjer kun må gives i en kort periode.

»Det er klart en overtrædelse af retningslinjerne fra Sundhedsstyrelsen«, siger Søren Gustavsen, der er sundhedspolitisk konsulent i Ældre Sagen og tidligere embedslæge.

Det europæiske lægemiddelagentur Emea udsendte i foråret 2003 en klar advarsel mod at bruge de antipsykotiske lægemidler Zyprexa og Risperdal til ældre demente mennesker på grund af risikoen for dødsfald og hjerneblødninger. (...)

Leger er trege med å ta i bruk informasjonsteknonologi

Doctor Access to Information Technology Up
chron.com 6.6.2006
NEW YORK — The proportion of doctors with access to information technology that can be used for at least four of five clinical tasks has almost doubled in the last four years, yet many physicians have barely begun to take advantage of such tools, according to a study released Wednesday.

Nearly 21 percent of doctors interviewed in 2004-2005 said they had access to technology for tasks such as obtaining clinical guidelines, accessing patient information or writing prescriptions, up from 11.4 percent in 2000-2001, according to a report by The Center for Studying Health System Change. The other two activities studied were exchanging clinical data and images with other physicians and generating reminders for doctors to complete certain tasks such as contacting patients for follow-up tests.

Still, nearly 17 percent of doctors surveyed in 2004-2005 didn't have any access to clinical information technology for any of the five activities examined, and 20 percent only had it for one activity.

Experts have long recommended that physicians computerize tasks and adopt electronic medical records in order to cut down on errors and save money and time through eliminating paper work.

But Joy Grossman, a senior health researcher at the Center, said many doctors have been slow to adopt the technology because some of it is expensive, and no national standard has been established. Also, changing office procedures requires time and money. (...)

Fastlegen som portvaktar for spesialisthelsetenester

Fastlegen som portvaktar for spesialisthelsetenester
ssb.no 18.5.2006
Ikkje berre eit spørsmål om helsa til pasienten

Kvifor varierer tilvisingspraksisen til fastlegane? Den viktigaste årsaka er at nokre legar har sjukare pasientar enn andre. Dersom ein tek omsyn til variasjonar i sjukdomstilhøve, viser det seg at pasientar med lågt utdanningsnivå klart sjeldnare blir viste til spesialist. Også eigenskapar ved legen verkar inn, kvinnelege legar tilviser oftare enn mannlege. Ei forventing om at høg arbeidsbyrde hos legen fører til fleire tilvisingar finn derimot ikkje støtte i undersøkinga, som er basert på levekårspanelet til Statistisk sentralbyrå. (...)

Sykefravær / sykemelding

Bør leger sykmelde?
Steinar Westin Professor i sosialmedisin ved NTNU og deltids fastlege dagbladet.no 25.10.2006
Mens fysioterapeuter og kiropraktorer slåss for retten til å sykmelde, er det fra legehold vanligere å høre en bønn om å få slippe. (...)

Gamle mannlige leger sykemelder mest
dn.no 23.6.2006
Det er store forskjeller mellom legers sykemeldingspraksis.

Eldre mannlige leger sykemelder mer enn yngre kvinnelige leger, viser tall fra Rikstrygdeverket.

En rapport fra Rikstrygdeverket fredag dokumenterer at legens alder, kjønn og pasientmengde kan påvirke hvorvidt du blir sykmeldt eller ikke, og hvor raskt du blir friskmeldt. (...)

Vanskeligere å få sykemeldinger
nrk.no 16.5.2006
Det kan bli vanskeligere å få sykemeldinger. En arbeidsgruppe foreslår at det skal stilles strengere krav til sykemeldinger og andre helseattester.

Arbeidsgruppen, ledet av professor Hans Petter Graver, mener det i dag er for lett å få sykemeldinger.

Grunnen er blant annet at fastlegeordningen kan føre til at legene skriver ut sykmeldinger fordi de er redd for at pasientene skal bytte lege, ifølge Graver.

Dårlig kvalitet
Graver-utvalget slår fast at det er for dårlig kvalitet på helseattestene og for enkelt å skrive ut sykemeldinger.

Utvalget kommer med flere forslag for å skjerpe kravene til sykemeldinger og andre helseattester. Blant annet skal leger som bryter helsepersonelloven kunne miste retten til å skrive helseattester og erklæringer.

Graver-utvalget ble satt ned da Dagens Næringsliv avslørte at kriminelle skal ha kjøpt legeerklæringer for å unngå soning. (...)

Helsepersonell kan miste muligheten til å skrive attester
dagbladet.no 16.5.2006
TID FOR HANDLING: - Dette er den fjerde utredningen. Nå er det på tide å handle, sa professor Hans Petter Graver (midten). Han har ledet utvalget som ble nedsatt på bestilling fra Knut Storberget og Sylvia Brustad.

JUSPROFESSOR HANS PETTER GRAVER: Lederen for Graver-utvalget mener det er for dårlig kvalitetssikring av legeattester og bruken av medisinsk sakkyndige i justissektoren og andre steder. (...)

Leger og psykiske plager

Ikke lett å være lege
Tidsskr Nor Lægeforen (6.10.2005)
Forekomsten av psykiske lidelser er økende blant britiske overleger. Det viser en spørreskjemabasert undersøkelse fra årene 1994 og 2002 (Lancet 2005; 366: 742 - 4). Andelen med psykiske plager økte fra 27 % i 1994 til 32 % i 2002 (GHQ-12 ≥ 4). Det ble også flere som tilfredsstilte kriteriene for emosjonell utmattelse, 32 % versus 41 % (Maslachs utbrenthetsinstrument).

I studien var leger fra fem spesialiteter inkludert: gastroenterologi, radiologi, kirurgisk onkologi, klinisk onkologi og medisinsk onkologi. Økt jobbstress uten tilsvarende økning i jobbtilfredshet forklarte økningen i psykiske plager, som var særlig markert blant kliniske og kirurgiske onkologer. (...)

Probe sought in leak of data
Drug researchers accused of sharing info with investors
San Francisco Chronicle 9.8.2005
The chairman of the Senate Finance Committee urged securities regulators on Monday to investigate reports that medical researchers are taking large fees from Wall Street firms in exchange for early word on the results of drug studies not yet disclosed by the manufacturers.

Sen. Charles Grassley, R-Iowa, who has taken a prominent role in recent congressional probes of the drug industry, asked the Securities and Exchange Commission and the Justice Department to review a Sunday account in the Seattle Times of 26 cases in which confidential data purportedly was leaked to investment firms. (...)

Selvmedikalisering

Mange leger forskriver til seg selv
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3077 (17.11.2005)
Over halvparten av norske leger forskriver medikamenter til seg selv, allerede fra de er nyutdannede. (...)

Alkoholisme og narkomani i jobbsammenheng

Ønsker å tvangsteste helsepersonell
helserevyen.no 25.10.2007
Helsepersonell som mistenkes for å være rusa på jobb må kunne tvinges til å avlegge blodprøve, foreslår Helsetilsynet i følge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (...)

Nekter blodprøve
- Rusproblemer er en så pass stor risiko at vi ønsker mulighet til å ta slike tester. Det er viktig å ha klare regler for dette, også av hensyn til arbeidstakeren, sier han til ANB. Helsepersonell som misbruker rusmidler, tar ofte beroligende og smertestillende medikamenter. (...)

– Flere tilsynssaker viser at arbeidsgiver ved mistanke om rusbruk har hatt problemer med å dokumentere dette, spesielt ved bruk av legemidler. Ved konfrontasjon har helsepersonellet benektet og bortforklart forholdet som var grunnlaget for mistanken, og nektet å avgi blodprøve for frivillig rusmiddelanalyse, skriver tilsynet i brevet i følge ANB. (...)

Narkoman lege utførte hjerteoperasjoner
vg.no 28.11.2006
I 18 år var den danske legen narkoman og alkoholiker. Likevel fortsatte han å gjennomføre hjerte- og lungeoperasjoner. (...)

Legene bekymret for drikking i jobbsammenheng
ukeavisenledelse.no 15.5.2006
- Myndigheter og arbeidslivets aktører må utfordres til å styrke arbeidet for å forebygge høyt alkoholforbruk, heter det i en resolusjon legeforeningens landsstyre nylig vedtok. Foreningen er bekymret for det økende forbruket og særlig for at det blir mer og mer vanlig å drikke i jobbsammenheng.

- Erfaringen viser at det blir flere randsoner med tilknytning til arbeid hvor det drikkes alkohol. Arbeidslivets komite med alkoholisme og narkomani (AKAN) anslår at opptil fem prosent av arbeidstakere har et så stort forbruk av rusmidler at det vil kunne gå ut over jobben, heter det blant annet i resolusjonen. (...)

Habilitet (integritet)

Habilitetsproblem i fastlegepraksis
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2207-9
Sammendrag
Bakgrunn. Det er ukjent om norske fastlegar har pasientar som kjem inn under habilitetsreglane, kva tenester ein gjev desse og kva haldningar fastlegane har til tenester til dei.

Materiale og metode. Eit spørjeskjema vart sendt til 622 tilfeldig utvalde fastlegar. Skjemaet kartla kven fastlegen hadde på lista si og kva tenester ein hadde gjort for desse dei siste to åra. Legane tok også stilling til åtte tenkte situasjonar.

Resultat. Om lag ein firedel av legane hadde ektefelle og eigne barn under 18 år på lista si. Like mange hadde legesekretær eller legekollega frå same kontor på lista, over halvparten annan legekollega. Mellom 18 % og 31 % av legane hadde skrive ut blåresept til ein av dei oppgitte personane. Legane viste stor variasjon når det gjaldt synet på eigen habilitet i dei åtte hypotetiske situasjonane.

Tolking. Fastlegane møter i stor grad habilitetsproblem hos pasientane sine. Mange opplever at ei streng tolking av lova er i strid med pragmatisk legeverksemd i allmennpraksis. Fastlegane må vere merksame på både habilitetsproblem og andre utfordringar ved å ha familie, nære vener og medarbeidarar på pasientlista. (...)

Lege kalte komapasient "grønnsak"

Lege kalte komapasient "grønnsak"
aftenposten.no 30.3.2010
En kvinne som lå i koma hørte hvert eneste ord da legen kalte henne grønnsak og snakket stygt om tennene hennes.

Kvinnen lå i respirator på sykehuset i Kristiansand i flere uker. Mens hun lå der i koma, hørte hun legens nedsettende ord, skriver Agderposten.

«Hun er jo helt borte»
Sykepleieren mente det var respektløst å snakke om pasienten på denne måten. Turnuslegen skal ha svart: «Hun er jo helt borte, og merker ingenting». Sykepleieren argumenterte imot dette. Legen ga seg ikke og sa: «Hun hører ingenting. Hun ligger der jo som en grønnsak».

Pasienten husker alt som ble sagt. Historien er gjenfortalt med hennes samtykke. Hun ønsker at saken skal bidra til at slikt ikke skjer igjen. (...)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

Kommentar:
- Legen er på 1900-tallet

dinside.no 29.11.2009
Spesialisthelsetjenesten ber deg sende fax og de færreste leger nås via e-post, sms eller sosiale nettsteder. (...)

Elendig kundebehandling
Vi finner oss i at man tilbyr oss den mest elendige service, som to timers telefontid per dag (om ikke resepsjonisten også tar blodprøver, og er opptatt akkurat når du ringer), at leger ikke har noe nettsted, at de ikke tar imot henvisninger elektronisk, at de ikke svarer på meldinger du legger igjen på telefonsvareren deres og at de omhyggelig skjuler sine e-postadresser, om de har noen.

Det legene kanskje tar imot, er faks. Vi tok et tilfeldig utvalg av noen spesialister på nettstedet til Helse Sør-Øst, og en av dem inviterer oss til også å kunne levere henvisning fra fastlegen personlig, før vi får lov til å bestille time. (...)

Bruker fax for å nå frem til fastlegene
aftenposten.no 25.11.2009
Helsedirektoratet kan ikke sende informasjon elektronisk til landets fastleger.

–Dette må vi få endret. Det gjør at vi ikke har noen effektiv dialog med fastlegene når vi skal løse en slik situasjon som vi er i nå, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Dersom Helsedirektoratet skal informere fastlegene, forholder direktoratet seg til fylkesmennene, som igjen gir beskjed videre til landets kommuner. (...)

Langvakter og pasientsikkerhet

Legers langvakter truer pasientene
aftenposten 12.8.2005
Lange arbeidsøkter for yngre leger truer pasientsikkerheten i norske sykehus. Mange leger presses til å jobbe langt mer enn det som er lovlig og trygt for pasientene. (...)

UTDRAG FRA BREVENE TIL HELSEMINISTEREN:
«Det finnes uskrevne regler på at om det kommer inn noen av pårørende til ansatte på kirurgisk avdeling, så blir aldri utslitte, overarbeidede vaktmannskaper satt til å foreta inngrepene på disse. Sier ikke dette noe om at sikkerheten er truet? Vi er redde for det som kan skje, og det bør du også være. Så nå vet du det, herr Gabrielsen.»

«Jeg er underordnet lege på anestesiavdelingen og kan berette om flere tilfeller av at utslitte leger blir pålagt å jobbe videre på operasjonsstuen etter å ha vært i konstant arbeid i over 24 timer. Begrunnelsen er enkel: Underbemanningen er kronisk, og det koster for mye å stryke pasienter fra operasjonslistene. Jeg har selv ved flere anledninger stått alene og gitt narkose til 2-åringer i en slik tilstand.» (...)

Leger og profitt

Smekk til søvnklinikk
Aftenposten 8.8.2005
Søvnklinikken Omnia får ikke lenger tilskudd til å drive søvnutredning i hotellsenger. Statlige helsekroner skal ikke lenger gå ut i eventyrlig privat utbytte.

- Det er avdekket innkjøp som ikke er noe glansnummer i bedriftsøkonomi, sier helseminister Ansgar Gabrielsen. Han vil ikke betale sykehuspris for hotellsenger mer.

Eierne av Søvnklinikken Omnia tok i 2003 et utbytte på 47,3 millioner kroner av en omsetning på 81 millioner. Hver eneste krone kom fra staten, mest via en avtale med Helse Øst. (...)

Søvnklinikken Omnia var et 50-prosent eid datterselskap av Omnia-Sykehuset. Den andre halvdelen var eid av tre privatpraktiserende søvn-leger, som i en avtale med OmniaSykehuset var sikret en relativt større andel av overskuddet. De tre legene hevet i 2003 utbytter på rundt 10 millioner kroner hver, på toppen av lønn for å ha jobbet på klinikken anslagsvis tre dager i uken. (...)

Omfanget av søvnbehandling på Omnia er langt mindre enn før, og satsene er satt betydelig ned. (...)

Tilbakekalling av autorisasjon

50 mister autorisasjonen hvert år
helserevyen.no 27.7.2005
Hvert år tilbakekaller Statens helsetilsyn over 50 autorisasjoner fra helsepersonell. De fleste er på grunn av rusmisbruk, og på andreplass ligger seksuelle relasjoner mellom behandler og pasient. (...)

Flere leger opplever vold

Psykisk syge straffes i længere tid end raske
politiken.dk 23.11.2008
Der er sket en eksplosion i antallet af psykisk syge, der bliver dømt til behandling for vold og trusler mod offentligt ansatte.

Siden midt i 1990’erne er antallet af psykisk syge, der bliver dømt for vold og trusler mod sygeplejersker, politibetjente og socialrådgivere, eksploderet.

Blot 15 psykisk syge blev i 1995 dømt for at slå, sparke eller true offentligt ansatte. Det tal var sidste år steget til 104, hvilket svarer til en syvdobling. Dermed udgør den type domme nu en fjerdedel af det samlede antal behandlingsdomme rettet mod psykisk syge. (...)

Mange leger opplever vold
vg.no 21.8.2007
14 prosent av danske leger har vært utsatt for vold og trusler det siste året, viser en undersøkelse. (...)

Volden forekommer litt oftere på sykehus enn i allmenn praksis. Men det er de praktiserende legene som heller mest til å mene at volden forekommer oftere nå enn for eksempel for fem år siden. (...)

Kontroll av leger med rusproblemer

Narkotesting må til
Av Jan Erik Thoresen, Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS)
aftenposten.no 2.3.2006
Prinsipiell betydning. Nylig har Personvernnemnda avslått en anke fra vaktselskapet Securitas, etter at Datatilsynet hadde satt foten ned for selskapets ønske om å innføre narkotesting av ansatte. Saken har stor prinsipiell betydning, og vil kunne ramme bransjer og næringer som i særlig grad er pålagt strenge krav til sikkerhet gjennom gjeldende lover og forskrifter. Stoffmisbruk på arbeidsplassen er kommet for å bli. Næringslivet må derfor forholde seg til det og ha de nødvendige virkemidler til rådighet. (...)

Doctors with history of drug misuse will face spot checks
BMJ 2006;332:322 (11 February)
Doctors with a history of substance misuse face spot drug tests, under new rules being drawn up by the General Medical Council. (...)

Språkforståelse

Samisktalende er mindre fornøyd med legetjenestene
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 738-40
Sammendrag
Bakgrunn. Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester har som mål at den samiske befolkningen skal ha et like godt møte med helse- og sosialtjenestene som den øvrige befolkningen. Formålet med denne studien er å se på tilfredshet med den kommunale legetjenesten i områder med samisk og norsktalende befolkning. (...)

Fortolkning. Resultatene indikerer at man må legge stor vekt på legens språkkompetanse ved ansettelse av leger i kommuner innen forvaltningsområdet for samisk språk. Dette vil kunne bedre tilfredsheten med legetjenestene.

Legene kunne ikke norsk
nrk.no 3.3.2006
Sørlandet sykehus måtte ta fire turnuskandidater av vakt fordi de ikke kunne norsk godt nok.

To turnuskandidater ble fjernet fra vaktplanen på medisinsk avdeling i Kristiansand fordi de ikke snakket godt nok norsk. To andre er nå under vurdering.

Nye regler
Nye regler førte til at turnuslegene fra EØS-land ikke lenger skulle spåktestes.

Sykehusene i landsdelen mottok ti ferdigutdannede leger fra EØS-land som skal ha praksis. Men fire av turnuskandidatene hadde så store språkproblemer at det ikke var forsvarlig å sette dem på vakt alene.
To tatt ut av tjenste
- To av turnuslegene er under vurdering, mens de to andre ble tatt ut av tjeneste, sier klinikksjef Pål Friis ved Sørlandet Sykehus.

Sykehuset stiller krav til språk når det ansetter leger. Slik var det også tidligere for turnusleger, men den reglen ble fjernet fra nyttår.

Språktest gjeninnføres
- Etter at språkproblemen ble tatt opp, er det gjeninnført språkkrav for turnusleger, sier Friis. Det vil bli språktest for den gruppen av turnuskandidater som kommer til høsten. (...)

Utdanning og rekruttering

Legene yngler i Norge
dn.no 10.9.2006
Legeforeningen spør seg om det utdannes for mange nye leger i Norge.

Det utdannes nå så mange nye leger i Norge at det snart ikke er plass til alle. I februar måtte 190 nye leger stå på venteliste fordi de ikke fikk turnusplass. (...)

For mange leger?
Leder i Yngre legers forening og visepresident i Legeforeningen Per Meinich stiller spørsmål ved om det ikke utdannes for mange leger i Norge i dag.

– Nå har vi en lege per 220 mennesker, men med den utdanningstakten myndighetene har i dag, vil vi få en lege per 80 mennesker i Norge. Er vi blitt så syke at vi trenger alle disse legene, spør han. (...)

133 leger over 75 år i Norge
dn.no 20.7.2006
I Norge praktiserer 133 leger over 75 år yrket. Den eldste er 91. (...)

Vesten stjeler leger
aftenposten.no 29.4.2006
Norge kan komme til å innføre etikkregler for arbeidsrekruttering. Årsaken er at WHO (Verdens helseorganisasjon) ber rike land slutte å tappe ulandene for utdannede fagfolk, som leger og sykepleiere. (...)

Learning the patient's view
Harvard alters doctors' training

boston.com 20.3.2006
Harvard Medical School is embarking on the most dramatic changes to its curriculum in 20 years, in an effort to better train doctors to understand illness from the patient's perspective and appreciate how patients' lives and the disjointed healthcare system complicate their care.

The biggest shift will occur in the third year, which is the first time that students leave the classroom to see patients. At present, students go from hospital to hospital for one- to three-month stints, a practice that gives them few opportunities to get to know patients or senior doctors. (...)

Om å innrømme feil

Doctors starting to say 'I'm sorry'
cleveland.com 15.5.2006
Duck, deny may not be best way to avoid suits

It turns out that never having to say you're sorry is not good for love - or medicine.

In the case of love, the divorce rate peaked after the sappy 1970 movie "Love Story" proclaimed that apology is uncalled for between sweethearts. As for medicine - where the standard response to blunders has been to duck and deny - well, you've heard about the malpractice liability crisis?

Some forward-thinkers in health care are changing the deeply entrenched policy of admitting no wrong.

With the blessings of hospital risk managers and a push from a group called the Sorry Works! Coalition, doctors are increasingly reaching out to patients and families to explain medical errors and apologize for them. (...)

- Uerfarne leger på akutten (– Akuttmedisin bør bli egen spesialitet)

Turnusleger tør ikke ringe bakvakt av frykt for kjeft
tv2nyhetene.no 6.4.2013
Unge turnusleger skjelles ut, eller frykter å miste sjansen til fast jobb, om de ringer bakvakten.

TØR IKKE BE OM HJELP: Mange turnusleger kvier seg for å kontakte bakvakten selv om de er i tvil om hva som feiler pasienten.

TV 2 kunne denne uken avsløre at ferske turnusleger jobber alene på landets akuttmottak.

Nå kan tv2.no avdekke at turnusleger gjerne ikke tør tilkalle eldre og mer rutinerte leger av frykt for represalier og hets.

Les også: Overlege: – Støre tar feil

– Vi hører av og til om det, og vet at det skjer i noen grad, men jeg håper at det blir i stadig mindre grad. En ting er at man ikke vil forstyrre i frykt for å få dårlige tilbakemeldinger. Noe annet som er mer utbredt er at legen som skal hjelpe turnuslegen ikke har tid eller er opptatt. Dette er mer vanlig fordi det er så høyt arbeidspress, sier Hege Gjessing, president i Legeforeningen til tv2.no. (...)