Kassasjon av legemidler

150 millioner eller flere hundre millioner kroner? (ECON (Senter for økonomisk analyse) - Rapport 41/2002 (04.10.2002))

Insamling av överblivna läkemedel ökade 4 procent 2006
(apoteket.se 18.01.2007)

270 tonn piller i retur (opdalingen.no 4.1.2008)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

 

- Medicin for milliarder går op i røg. (- Vil redusere svinn med utlevering av medisin for en kortere periode.)

Medicin for milliarder går op i røg
berlingske.dk 4.3.2008
Piller for milliarder af kroner går til spilde hvert år. I stedet brændes medicinen af og ryger op gennem en skorsten i Nyborg. (...)

»Ældresektoren er et af de steder, hvor der er et stort medicinspild. En tommelfingerregel siger, at en tredjedel af medicinen bliver taget rigtigt, en tredjedel forkert, mens en tredjedel aldrig bliver taget - men det er ikke noget, vi har videnskabelige tal for,« siger Jakob Kjellberg, sundhedsøkonom i DSI Institut for Sundhedsvæsen til metroXpress.

Præcist hvor mange penge, der går tabt på medicin, som ryger direkte ud gennem skorstenene i Nyborg, ved ingen. Sikkert er det dog, at der blev købt medicin for 19,5 milliarder kroner i 2007.

»Spildmedicin er et stort problem. Fordi patienterne ikke tager den medicin, de skal have, og fordi pengene kunne bruges langt bedre i sundhedssektoren,« siger regionsrådsformand Bent Hansen (S).

Han vurderer, at op mod 20 procent af medicinudgifterne er spild.

Dansk Sygeplejeråd (DSR) efterlyser en undersøgelse af medicinspildet i kommunerne. (...)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Ikke kast medisiner i do. (- Norge kastes hvert år cirka 600 tonn medisiner. Halvparten av dette leveres tilbake til apotek. Resten kastes i søpla eller i toalettet. (- Det er funnet medisinrester i blant annet blåskjell og fisk. Det er funnet virkestoffer fra antidepressiva i vannprøver fra Tromsø og Longyearbyen. – Det med antibiotikaresistente er et økende problem. Det er funnet bakterier i Antarktis som er motstandsdyktige mot antibiotika, forteller Jenssen.)

(Anm: Ikke kast medisiner i do. Mange kaster gamle medisiner i toalettet eller søpla. Det skaper problemer. Norge kastes hvert år cirka 600 tonn medisiner. Halvparten av dette leveres tilbake til apotek. Resten kastes i søpla eller i toalettet. (…) Rydd skapet I 2016 ble kampanjen «Rydd skapet» lansert for å få folk til å rydde i skapet, og levere medisiner som har gått ut på dato tilbake til apotekene. Miljøproblem Daglig leder i Narvik Vann, Trude Bertnes, og driftsleder for vann og avløp i Narvik Vann Stian Jenssen, forteller at renseanlegget ikke fjerner medisinrester som blir kastet i toalettet. – Dette havner rett i havet og kan havne i fisken – som vi igjen spiser, påpeker Bertnes. Det er funnet medisinrester i miljøet, også i Norge. Det er funnet medisinrester i blant annet blåskjell og fisk. Det er funnet virkestoffer fra antidepressiva i vannprøver fra Tromsø og Longyearbyen. – Det med antibiotikaresistente er et økende problem. Det er funnet bakterier i Antarktis som er motstandsdyktige mot antibiotika, forteller Jenssen. (fremover.no 26.9.2017).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

- Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring.

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent.

(Anm: Kan paracetamol påvirke gener? Dersom gravide bruker paracetamol i 20 dager eller mer i svangerskapet, ser det ut til at gener som har betydning for utvikling av ADHD, kan påvirkes. Det viser resultater fra en delstudie i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Flere epidemiologiske studier har vist at det er en sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og nevroutviklingssykdommer som ADHD. Hvordan paracetamol kan påvirke nevroutvikling er ikke kjent. I denne studien har man undersøkt hvorvidt såkalte epigenetiske mekanismer, ”brytere” som slår av og på gener, kan være involvert. Dette er den første studien som har vist en mulig sammenheng mellom langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet og slike epigenetiske forandringer hos barna. Resultatene er banebrytende i så måte. Forandringen ble i denne studien bare funnet hos barn som senere utviklet ADHD.  – Slik kunnskap er viktig for forståelsen av hvordan langvarig bruk av paracetamol påvirker fosterutviklingen. Resultatene må bekreftes av andre før det har konsekvenser for rådgivning til gravide kvinner sier Kristina Gervin, som er førsteforfatter på studien. (fhi.no 20.9.2017).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av Paracetamol i svangerskapet linket til autisme, ADHD hos barn (Acetaminophen use in pregnancy linked to autism, ADHD in offspring) (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

- Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie.

(Anm: Langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet kan øke risikoen for at barnet får ADHD. Bruk av det smertestillende legemiddelet paracetamol i 29 dager eller mer i svangerskapet dobler risikoen for at barnet blir diagnostisert med ADHD, viser ny studie. En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo har undersøkt sammenhengen mellom paracetamolbruk i svangerskapet og ADHD-diagnoser blant 112 973 barn i Den norske mor og barn-undersøkelsen, inkludert 2 246 barn med ADHD-diagnose. Gruppen fant at korttidsbruk av paracetamol ved for eksempel feber i svangerskapet, er ufarlig. Men barn som var blitt eksponert for paracetamol i mors mage i 29 dager eller mer, fikk ADHD-diagnose dobbelt så ofte som barn som ikke var blitt utsatt for dette legemidlet. Eivind Ystrøm er forsker ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at rundt halvparten av de gravide i studien hadde brukt paracetamol 1-7 dager i svangerskapet. Dette mener han er fornuftig og ufarlig bruk. (…) Kan skyldes andre årsaker Ystrøm understreker at selv om forskerne nå har funnet en sammenheng, trenger det likevel ikke å bety at paracetamol forårsaker ADHD. Blant annet fant forskerne også en sammenheng mellom fars bruk av paracetamol under svangerskapet og barnets ADHD-diagnose. Det er derfor behov for ytterligere forskning før man kan si dette med større sikkerhet. – Det er også viktig å påpeke at ADHD kan ha andre årsaker, selv om mor har brukt paracetamol over lang tid i svangerskapet, sier Ystrøm. (fhi.no 30.10.2017).)

- Samlet sett rapporterte Bicket at alt fra 42 til 71 prosent av de foreskrevne pillene som ble delt ut forble ubrukt blant de 810 pasientene.

(Anm: Researchers reveal prevalence of unused prescription opioids following surgery. In a review of half a dozen published studies in which patients self-reported use of opioids prescribed to them after surgery, researchers at Johns Hopkins report that a substantial majority of patients used only some or none of the pills, and more than 90 percent failed to dispose of the leftovers in recommended ways. A summary of the review, published August 2 in JAMA Surgery, highlights the need for more personalized pain management to avoid overprescribing opioids and reduce risks linked to improperly stored opioids in the home. (…) The researchers found that between 67 and 92 percent of patients reported unused opioids. A small number of patients either did not fill their opioid prescription (range of 0 to 21 percent) or filled the prescription but did not take any opioids (range of 7 to 14 percent). Overall, Bicket reports, anywhere from 42 to 71 percent of prescribed pills dispensed went unused among the 810 patients. A majority of patients reported they stopped or used no opioids due to adequate pain control, while 16 to 29 percent of patients reported they stopped because of opioid-induced side effects, such as nausea, vomiting or constipation. In two of the studies that looked at storage safety, the Johns Hopkins analysis showed that 73 to 77 percent of patients reported that their prescription opioids were not stored in locked containers. Five studies that examined patients' opioid disposal practices showed that only 4 to 30 percent of patients reported that they disposed of their unused opioids or said they planned to. A smaller proportion of patients (4 to 9 percent) said they considered using or had used a disposal method recommended by the Food and Drug Administration, such as returning unused medications to a pharmacy or flushing them down a toilet. (news-medical.net 2.8.2017).)

- Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos - Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. (- Den usynlige kloakken.)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Når det forberedes en ny rakett- eller satellittutskytning i verdensrommet er sjekklisten over hensyn som NASA-forskerne gjør overveldende.

(Anm: Når det forberedes en ny rakett- eller satellittutskytning i verdensrommet er sjekklisten over hensyn som NASA-forskerne gjør overveldende. (…) (When preparing to launch a new rocket or satellite into space, the checklist of considerations NASA scientists make is mind-boggling.) For legemiddelforskere handler det om pasienters etterlevelse. Tross alt, hvor nyttig kan en pille virkelig være hvis målgruppen ikke svelger den? Men i motsetning til de fysiske lover er den hverken eksakt eller lett målbar. (…) (For pharmaceutical researchers, it’s patient adherence. After all, how helpful can a pill really be if its target population won’t swallow it? But unlike the laws of physics, adherence is neither exact nor easily measurable.) (biopharmadive.com 15.5.2017).)

(Anm: Medisiner er farlig avfall. Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå er også regjeringen med på kampanjen for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene! (bergen.kommune.no 9.6.2015).)

(Anm: Vil redusere svinn med utlevering av medisin for en kortere periode
Stortingsrepresentant Ruth Grung ønsker å redusere mengden legemidler på blåresept og H-resept som blir returnert og destruert. Hun har bedt helseministeren vurdere en grense på en måned pr. utlevering. (apotek.no 4.10.2016).)

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Cost of unused cancer drugs in the USA. Sales in 2016 in the USA of the top 20 cancer drugs dosed by bodyweight and produced in single dose vials are projected to be US$18 billion. But manufacturers are doing little to ensure that vial size minimises leftover product, and a new analysis estimates that these drug leftovers will cost the USA $1·8 billion this year. Lancet Oncology 2016 (Published Online: 10 March 2016).)

(Anm: Folk ryddet skapet og leverte gammel medisin til apotekene 2 av 3 apotek i et tilfeldig utvalg oppgir at det ble levert inn mer returmedisin enn vanlig i forbindelse med kampanjen «Rydd skapet». (apotek.no 18.3.2016).)  

(Anm: Tollvesenet brenner meir legemiddel Tollvesenet har destruert enorme mengder medisinar som er forsøkt smugla inn til Noreg. Salet av legemiddel på internett har eksplodert dei siste åra. Ifølgje Tollvesenet bestiller vi alt frå hjartemedisin, antibiotika, potensmiddel og sovetablettar. (nrk.no 15.4.2016).)

- Piller, prioritering og politikk (- Den innleverte mengde utgjør ca. 10 pst av all ubrukt medisin)

Piller, prioritering og politikk.
Hva slags refusjonsordning trenger pasienter og samfunn? Norges offentlige utredninger (NOU) - NOU 1997: 7. Sosial- og helsedepartementet (s. 81)
(...) Verdien av årlig returnert blåreseptmedisin ble i 1992 anslått til 180 millioner kroner (Sosial trygd 1992:5). Sannsynligvis blir bare en del av den ubrukte medisinen returnert til apoteket. Derfor er det grunn til å tro at verdien av utleverte medisiner som aldri blir brukt er langt høyere. Anslagene er usikre, men peker i retning av at den innleverte mengde utgjør ca. 10 pst av all ubrukt medisin. (...)

(Anm: Dersom det antas at 20 - 30 % av de omsatte blåreseptlegemidler ikke inntas, men enten kastes, oppbevares hjemme, eller returneres til apotek, vil dette utgjøre flere milliarder kroner hvert år. Spørsmålet er hvor høy andelen av legemidler som ikke inntas egentlig er, og hvilken nytte de legemidler som inntas egentlig har. Når legemidler ikke inntas vil statistikker for risiko versus nytte også kunne bli feilaktige, ettersom det faktiske inntaket av legemidler kan være overvurdert.)

(Anm: Hver tredje gravide kvinne med kronisk sykdom dropper viktige medisiner. (fhi.no 21.11.2013).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Liten risiko for misdannelser ved bruk av antidepressiva i graviditeten. Nyfødte barn til kvinner som behandles med antidepressiva av typen SSRI eller venlafaxin tidlig i graviditeten har liten risiko for misdannelser. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 23.4.2015).)

(Anm: Spigset O. Adherence to medication for chronic disorders during pregnancy: results from a multinational study. (…) CONCLUSION: Many pregnant women had low adherence to their chronic pharmacotherapy regimens during pregnancy. Women's beliefs about medication were a central factor determining low adherence. Int J Clin Pharm. 2014 Feb;36(1):145-53. doi: 10.1007/s11096-013-9864-y. Epub 2013 Oct 27.)

(Anm: Medication adherence: The secret sauce for better outcomes? (…) Whatever the cause, it’s estimated that between 20% to 50% of patients are non-compliant with drug therapy. The cost of all that medication skipping has been tallied at between $100 billion and $300 billion annually in the U.S. alone, according to one report. (biopharmadive.com 15.5.2017).)

(Anm: Adherence and health care costs. Risk Manag Healthc Policy. 2014 Feb 20;7:35-44. eCollection 2014.) (dovepress.com)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Publication bias is a type of bias occurring in published academic research. It occurs when the outcome of an experiment or research study influences the decision of the researcher whether to publish (or otherwise distribute) it. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ikke gjør dette med gammel medisin. Hvert år kaster norske husholdninger 600 tonn medisiner. Men bare halvparten leveres til apotekenes returordning. Hver femte av oss kaster gamle medisiner i søpla. Ytterligere tre prosent skyller dem ned i vasken eller toalettet. 16 prosent av befolkningen tar dessuten vare på medikamenter de ikke lenger bruker, ifølge en spørreundersøkelse Opinion AS har gjennomført for Legemiddelverket. (nrk.no 21.1.2016).)

(Anm: Spildt kræftmedicin koster amerikanere milliarder hvert år. Medicinalvirksomhederne tjener styrtende på at sælge kræftmedicin i større og større doser med det resultat, at mere og mere ender i skraldespanden, fordi det ikke kan genbruges. (medwatch.dk 2.3.2016).)

- Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do.

Ny kampanje for retur av medisiner til apotekene
e24.no 21.5.2015
Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå lanserer regjeringen en kampanje for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene.

Torsdag presenterer helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) hovedinnholdet i en ny stortingsmelding om legemidler. En av nyhetene er at regjeringen nå vil gjennomføre en informasjonskampanje i samarbeid med Apotekforeningen, Legemiddelindustrien (LMI) og Norsk Vann om retur av ubrukte legemidler til apotek, opplyser parlamentarisk leder i Frp, Harald Tom Nesvik.

En undersøkelse fra 2010 viser at halvparten av oss hadde kastet legemidler i søpla eller i toalettet.

– Bare 48 prosent leverte legemidlene til apotekene, forteller kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekerforeningen.

Han forteller at en annen studie foretatt for noen år siden indikerer at flere hundre tonn legemidler, til en verdi av minst en halv milliard kroner, kastes i Norge årlig. (…)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Antidepressiver i torsk

Regjeringen vil få folk til å slutte å kaste medisiner i søpla
dagbladet.no 21.5.2015
Ny kampanje.

Store mengder gamle legemidler blir kastet i søpla eller skylt ned i do. Nå lanserer regjeringen en kampanje for å få folk til å returnere ubrukte medisiner til apotekene.

Antidepressiver i torsk
- Det at legemidler havner på avveie setter vi ikke pris på. Dette er spesialavfall, sier Soldal, som forteller at man i Sverige har funnet antidepressiver i torsk

- Vi er glad for at regjeringen nå lanserer en opplysningskampanje, sier han. (…)

- En hel mengde ulike legemidler kommer i dag via søppelet eller avløpsvannet ut i naturen, med ukjente konsekvenser for dyr og mennesker. (…)

Han opplyser at risikoen ved legemidler i miljøet blant annet belyst i en rapport utarbeidet på vegne av EU-kommisjonen.

Nesvik peker dessuten på at gamle legemidler dessuten utgjør et folkehelseproblem gjennom at folk bruker medisinene feil. (…)

(Anm: Study on the environmental risks of medicinal products. FINAL REPORT. Executive Agency for Health and Consumers 12 December 2013.).)

- 150 mill. medisinkroner ut av vinduet (- Econs rapport om kassasjon av legemidler)

150 mill. medisinkroner ut av vinduet
aftenposten.no 3.9.2002
Hvert år kastes medisiner for minst 150 millioner kroner. Regningen tar staten gjennom blåreseptordningen. (...)

Det viser en ny undersøkelse ECON, Senter forøkonomisk analyse, har gjennomført på oppdrag fra Statens legemiddelverk og Helsedepartementet. (...)

(Anm: Econ (mintankesmie.no).)

Kassasjon av legemidler
ECON (Senter for økonomisk analyse)
Rapport 41/2002 (04.10.2002)
Hvert år kasserer nordmenn medisiner de har fått på blå resept for om lag 150 millioner kroner. Det meste av dette er betalt av Folketrygden. Den klart største delen av medisinene som kasseres, stammer fra private brukere eller deres pårørende, men også de kommunale hjemmetjenestene kasserer store mengder legemidler. (...)

Tidligere undersøkelser har vist at det årlig kasseres store mengder medisiner på blå resept. I tillegg til brukerne selv og deres pårørende, kasserer de kommunale hjemmetjenestene blåreseptmedisiner for en del av pasientene sine. En del ubrukte medisiner blir returnert til apotek, som sorterer og destruerer returmedisin. Samtidig kasseres store mengder medisin privat ved at den enkelte kaster dem i søppelbøtta eller i kloakken. (...)

I alt 5.516 personer over 15 år ble intervjuet per telefon. Undersøkelsen viser at fem prosent av den voksne norske befolkningen har kassert legemidler på blå resept for seg selv eller mindreårige barn de siste 12 månedene. I tillegg har rundt fire prosent kassert legemidler for andre. (...)

Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene på mengden av medisiner som kasseres. En stor andel av de spurte svarer «vet ikke» på spørsmålet om hvor mye medisiner de har kassert. (...)

En overraskende stor del ubrukte legemidler blir returnert til apotek. Mens tidligere undersøkelser indikerer at omtrent ti prosent av ubrukte legemidler returneres, viser vår undersøkelse at mer enn halvparten av det som kasseres, leveres tilbake til apotek. Pårørende leverer en større del av kassasjonen til apotek enn brukere.

Det er fare for at undersøkelsen overvurderer andelen som returneres til apotek. For det første er det lettere å huske at man har levert medisiner på apoteket enn at man har kastet noe i søppelkassa. For det andre kan intervjupersonene ønske å framstå mer miljøvennlige og bevisste enn de faktisk er. Det kan gjøre at de enten unnlater å fortelle om medisiner de har kastet i søpla, eller at de sier at de returnerte medisiner som de faktisk kastet i søpla. (...)

Det er usikkerhet knyttet til disse tallene. (...)

Våre undersøkelser bekrefter inntrykket fra tidligere undersøkelser; nemlig at det kasseres store mengder medisiner. Apotekundersøkelsen indikerer at det årlig returneres blåreseptlegemidler for 89 millioner kroner fra brukere og pårørende, og for 24 millioner kroner fra hjemmetjenestene. (...)

(Anm: Econ (mintankesmie.no).)

– Vi kaster medisiner rett i do

– Vi kaster medisiner rett i do
tv2nyhetene.no 27.12.2010
Statistikk viser at kun halvparten leverer ubrukt medisin i retur til apoteket. De fleste kaster legemidler rett i søpla eller do, noe som kan være skadelig for miljøet.

– Kaster man ubrukt medisin rett i søpla kan man risikere at barn plukker det opp og spiser det, sier Hilde Ariansen, fagdirektør i Apotekerforeningen til TV 2.

Hun opplyser videre om at hvis man spyler det ned i toalettet kan medisinene gå urenset ut i havet og miljøet rundt oss.

Undersøkelser fra Statens forurensningstilsyn viser at stoffer fra legemidler og kosmetikk finnes igjen i miljøet etter å ha blitt spredd via avløpsvann. (...)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Vart tredje piller kastas bort (- Vi hoppas på ett större ansvarstagande från läkemedelsproducenternas sida, dels att de redovisar miljökonsekvenser och innehåll i sina läkemedel)

Vart tredje piller kastas bort
sydsvenskan.se12.12.2002
(...) En tredjedel av alla utskrivna mediciner används inte. Läkemedelsrester sipprar ut i avloppsvatten, dricksvatten och slam. (...)

Socialminister Lars Engqvist konstaterar att läkemedelsutvecklingen å ena sidan varit positiv: - Vi kan i dag bota och lindra fler sjukdomar än någonsin. Men läkemedelskonsumtionen har ökat kraftigt de senaste decennierna.

Parallellt ökar kunskapen om miljön och skyldigheten att visa miljöhänsyn.

- Att binda ihop de två utvecklingarna är spännande. Vi ska fortsätta utveckla läkemedel, men nu ställer vi också krav på läkemedel ur miljösynvinkel, säger Engqvist till TT.

Mot den bakgrunden har regeringen gett Läkemedelsverket i uppdrag att utreda hur miljön påverkas av läkemedel, smink och hygienartiklar. Rapporten ska vara klar senast den 1 juli 2004.

Vi hoppas på ett större ansvarstagande från läkemedelsproducenternas sida, dels att de redovisar miljökonsekvenser och innehåll i sina läkemedel, dels att de tar miljöhänsyn när de framställer nya läkemedel.

- Vi hoppas också att utredningen kan leda till en mer omsorgsfull bedömning när det gäller förskrivning och användning av läkemedel. Vi vet vi att till exempel antibiotika i ökad utsträckning finns i naturen och dricksvatten. Vi hoppas på en större medvetenhet om miljöproblematiken hos läkaren.

Varje år skriver svenska läkare ut mer än 1 000 ton medicin. Närmare en tredjedel används aldrig utan kastas. En följd är att läkemedel i dag finns i mark och vatten. (...)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- NHS i England destruerer legemidler for 300 millioner pund hvert år, ifølge studie

English NHS wastes £300m of drugs every year, study finds (NHS i England destruerer legemidler for 300 millioner pund hvert år, ifølge studie)
BMJ 2010; 341:c6799 (26 November)
Up to £300m (€354m; $473m) is wasted in NHS primary and community care prescription drugs in England annually, according to a new report. The health service, however, does not have a systemic problem with drug wastage, it maintains.

The wastage includes £90m worth of unused prescription drugs stored in people’s homes, £110m returned to community pharmacies over the course of a year, and up to £50m worth of NHS supplied drugs that are disposed of annually by care homes, the research showed.

The study by the York Health Economics Consortium and the School of Pharmacy of the University of London found that between £100m and £150m of drugs waste is likely to be cost effectively preventable, about £500 000 per primary care trust. (...)

Evaluation of the Scale, Causes and Costs of Waste Medicines is available at www.pharmacy.ac.uk/waste.html. (...)

(Anm: US senators urge FDA to take action over wasted cancer drugs. US senators are calling for federal officials to scrutinize the drug industry’s marketing of expensive cancer drugs in vials containing more of the drug than is often needed, a practice that leads to hundreds of millions of dollars worth of drugs being thrown away every year. (BMJ 2016;353:i3021 Published 26 May 2016).)

- Andelen av legemidler som kastes, oppbevares hjemme, eller returneres til apotek

Minska mängden läkemedel som kastas
lakemedelsverket.se.se 5.10.2012
Årligen slängs uppskattningsvis 1500 ton läkemedel i samband med användning och distribution. De flesta överblivna läkemedel omhändertas på rätt sätt, men ca 250 ton läkemedel hamnar i avlopp eller hushållssopor. Läkemedelsverket föreslår nu en rad åtgärder – främst effektivare läkemedelsanvändning och bättre system för återlämning av överblivna läkemedel – för att minska belastningen på miljön och sänka samhällets läkemedelskostnader.

Läkemedelsverket har under 2011 fått i uppdrag av regeringen att utreda åtgärder som kan vidtas på nationell nivå för att minska kassationen av läkemedel eller på annat sätt begränsa miljöpåverkan av läkemedelsanvändning.

Överblivna läkemedel belastar miljön om de slängs i avlopp eller hamnar i en osäker sophantering. Den totala mängden läkemedel som kasserades 2011 i Sverige beräknas uppgå till cirka 1500 ton.

– Att läkemedel blir över i öppenvården beror främst på att behandlingen avslutats, avbrutits eller att patienten har avlidit, säger Staffan Castensson, utredare vid Läkemedelsverket. För att minska mängden läkemedel som slängs måste mängden läkemedel som skrivs ut minskas. (...)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Apoteket skal ha ubrukte piller

– Bruk denne posen for å returnere gamle legemidler
nrk.no 11.3.2011
Legemidler som har gått ut på dato, eller som du ikke lenger har behov for, skal hverken gå i søpla eller skylles ned i toalettet. (...)

- Medisin i miljøet: nye utfordringer

Medisin i miljøet: nye utfordringer
nilu.no 14.12.2004
Over 30 tonn legemidler forsvinner ut i norsk natur hvert år. Forskere vet ikke hvilke konsekvenser stoff som antidepressiva og hormonpreprater har for livet i havet, skriver Aftenposten. NILU er en del av et tverrfaglig miljø i Tromsø som forsker på legemidler i naturen. (...)

Legemidler fra mennesker tilføres naturen kontinuerlig. De brytes ned med forskjellig hastighet, og langsommere i nordområdene, men nye kjemikalier blir hele tiden tilført via kloakksystemet.

Mens medisinbruken øker, blir også stadig nye medikamenter innført på markedet. Svært få medikamenter er ”grønne”, slik at de automatisk brytes ned på riktig måte i naturen. (...)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

Läkemedel påverkar miljön
Läkemedelsvärlden 2001;105(7-8):37
(...) Varje år säljs över tusen ton aktiv läkemedelsubstans i Sverige. Efter att passerat kroppen är många läkemedelsrester fortfarande aktiva och kan därför ha effekter på miljön. En ansenlig mängd oanvända läkemedel spolas också direkt ner i hushållens avlopp eller slängs i soporna. Läkemedelrester när även miljön via djurhållning och fiskodling. Hur mycket läkemedelsrester som verldigen når ut i naturen är dock okänt. Men man har påträffat dem både i reningsverk, i ytvatten och i dricksvatten, något som i förlängningen kan återverka på människan. (...)

Kroniska effekter efter långvarig exponering av läkemedelsrester via dricksvatten går inte att utesluta, sade Thomas Ternes vid Institutet för vattenforskning och vattentelmik i Wiesbaden, Tyskland.”…
”Ännu är kunskapen om läkemedelsresternas miljöeffekter dock begränsad. Forskningen har satt ingång först på senare år. De två grupper av läkemedel där riskerna ur miljösynpunkt är mest uppenbara är antibiotika och hormonliknande ämnen. (...)

För ett par år sedan kunde ett svenskt forskarlag visa att regnbågar i burar utanför reningsverket i Gråbo i Västergötland hade höga halter av markörproteinet vitellogenin, villket visade att de stått under påverkan från östrogenlilmande ämnen. (...)

- Insamling av överblivna läkemedel ökade 4 procent 2006

Insamling av överblivna läkemedel ökade 4 procent 2006
apoteket.se 18.01.2007 (Apoteket - [A49101458@bounce.waymaker.se])
I fjol samlade Apoteket in drygt 910 ton överblivna läkemedel, en ökning med fyra procent jämfört med de cirka 880 ton som samlades in år 2005. De ökade mängderna minskar miljöbelastningen och beror delvis på en omfattande informationskampanj från Läkemedelsindustriföreningen, Svenskt Vatten och Apoteket.

– Läkemedel är kemiska produkter som framställs för att vara biologiskt aktiva. De kan göra stor nytta i människokroppen, men stor skada om de kommer ut i naturen. Därför är det väldigt positivt att allt fler lämnar in sina överblivna läkemedel till apoteket, säger Bo Gunnarsson, miljöansvarig på Apoteket AB. (...)

Ökad insamling av gamla läkemedel
unt.se 18.1.2007
Under 2006 samlade Apoteket in knappt 28 ton överblivna läkemedel i Uppsala län. Det är en ökning med 11 procent jämfört med 2005.
Att mängden insamlade läkemedel ökar innebär minskadriske för negativa miljöeffekter och miljöbelastning. (...)

Diverse artikler

Återlämnade läkemedel ger poäng
lakemedelsvarlden.se 13.6.2013
I samband med namnbytet från Docmorris till Lloyds startar apotekskedjan en ny kundklubb. Förutom att shoppa får kunden poäng för återlämnade läkemedel.

Enligt Fredrik Ljungström, kommersiell chef på Llodys, är detta ett sätt att öka miljömedvenetheten hos kunderna.
- Vi vill tänka nytt och det här är ett sätt. Samtidigt som vi får in miljöaspekten blir det en uppmaning till kunderna att gå igenom sina läkemedel man har stående hemma.

Kundklubben hos Lloyds är kortlös och kopplad till personnummer. Efter att kunden samlat på sig ett antal bonuspoäng skickas en värdecheck hem som det går att handla egenvårdsprodukter för. (...)

Så ska färre läkemedel kasseras
dagensmedicin.se 9.8.2012
Läkemedelsverket vill fokusera på användarna för att minska andelen läkemedel som kasseras.

Varje år kasseras drygt 1 500 ton läkemedel i Sverige. Större delen, 80 procent, av kassationen sker i användarledet och den stora majoriteten finns i öppenvården.

Den viktigaste anledningen till att läkemedel kasseras i den här gruppen är att behandlingen avbrutits eller att patienten har avlidit. Och det är en liten del av patienterna, 12,5 procent, som svarar för hälften av den totala mängden återlämnade läkemedel till apotek för destruktion. De flesta är över 70 år och har en omfattande läkemedelsbehandling.

Läkemedelsverket har fått i uppdrag av regeringen att komma med förslag till hur kassationen av läkemedel ska minskas, för att samtidigt minska läkemedlens påverkan på miljön. Nu har förslagen gått ut på remiss. (...)

1128 ton läkemedel lämnas tillbaka
lakemedelsvarlden.se 3.2.2010
Förra året lämnade folk tillbaka 1128 ton läkemedel till Apoteket AB. Mängden läkemedel som lämnas tillbaka ökar för varje år och nu vill Läkemedelsverket förtydliga det ansvar som de nya apoteksföretagen har för att ta emot läkemedel för kassation. (...)

För att förtydliga vad det ansvaret innebär har Läkemedelsverket skickat ut ett förslag på nya föreskrifter på remiss. Framförallt föreslår myndigheten att de två uppgifterna, att dels informera och dels göra själva insamlandet, förs in i apotekens egenkontrollprogram. (...)

Sverige miljøstempler medisin
farmatid.no 14.3.2008
FARMATID: Sverige er i ferd med å innføre et nasjonalt miljøklassifiseringssystem for legemidler.

Etter initiativ fra Läkemedelsindustriföreningen (LIF) har Sverige som første land i verden innført et frivillig system for miljøklassifisering av legemidler. (...)

Mengden gamle og ubrukte legemidler Apoteket samler inn til destruksjon har økt hvert år og nådde en ny topp i 2007. Da ble over tusen tonn destruert. (...)

- Vårt mål er at i 2010 skal 80 prosent av svenske legemiddelbrukere levere tilbake restene til Apoteket, opplyser han. (...)

Tusen ton läkemedel lämnades tillbaka förra året
newsdesk.se 13.2.2008
Över 1000 ton överblivna läkemedel lämnades in på apoteken under 2007. Det är en ökning med 12 procent jämfört med 2006 då 913 ton lämnades in. Ökningen kan delvis bero på att läkemedelsförsäljningen har ökat, men även att allmänheten blivit mer miljömedvetna. (...)

Tusen ton i retur
lakemedelsvarlden.se 13.2.2008
Förra året lämnade svenskar tillbaka över 1000 ton överblivna läkemedel till apoteken. Det är en ökning med tolv procent jämfört med tidigare år. (...)

270 tonn piller i retur
opdalingen.no 4.1.2008
Folk har for mye gamle medisiner liggende i skuffer og skap, mener apotekbransjen. Selv om 270 tonn leveres tilbake i året, er det for lite.

– Det er alt for få som tar med seg gamle medisiner tilbake til apoteket for å få dem destruert på forsvarlig måte, sier farmasøyt Kristin Rosmo i Norsk Medisinaldepot (NMD). (...)

Hamstrer piller
Opphopningen av gamle medisiner i private hjem kan skyldes at en kur stopper før pakningen tar slutt eller at pasienten ikke tålte legemidlet og derfor lot være å bruke det.

– Dessuten er det nok mange som hamstrer, for eksempel for å bruke opp et frikort. Det har hendt at vi har fått inn en hel søppelsekk fra dødsbo, sier Kristin Rosmo. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009