Express Scripts - Drug Trend Report (lab.express-scripts.com)

100 000 syke av medisin "Hvis en først begynner å kartlegge, viser det seg at feilmedisinering er det alvorligste problemet, vi har ved helsetjenestene." (Anders Grimsmo, professor ved NTNU og lege - (dagbladet.no 16.5.2006)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE: - Vi har ikke dødsstraff i Norge (e24.no 23.7.2008)

Kostnader for feilbehandling – Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (apoteket.se 7.3.2006)

Piller för flera miljarder kastas Varje dag skriver läkarna ut berg av piller till ingen nytta. Apoteken tar årligen hand om 900 ton kasserade läkemedel. Några hundra ton slängs i vanliga sopor eller spolas ut i toaletten. (expressen.se 7.11.2005)

Britene friskere enn amerikanerne (Brits: Healthier Than Americans)

Ny forskning viser at mens amerikanerne bruker betraktelig mer enn britene på medisinsk omsorg, synes det ikke som om utgiftene omsettes i friskere mennesker. (abcnews.go.com 2.5.2006)

SJEKK MILLIONMEDISINENE: Her er Norges dyreste medisiner (e24.no 23.7.2008)

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (- Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye?)

Minskade kostnader och ökad kvalitet i vården med Läkemedelsgenomgångar
apoteket.se 7.3.2006
Med läkemedelsgenomgångar på äldreboenden i Nordvästra Skåne upptäcktes 2.170 läkemedelsrelaterade problem. Samtidigt kunde läkemedelskostnaderna minska med i snitt 850 kronor per patient och år. Det visar ett projekt som Apoteket genomfört på uppdrag av primärvården i Nordvästra Skåne.

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. Genom att förebygga och åtgärda läkemedelsproblem på äldreboende kan man både minska de direkta läkemedelskostnaderna och få en högre kvalitet i sjukvården, säger Thony Björk, kommunikationsdirektör på Apoteket AB. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (- Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger.)

(Anm: Eliminering av «spenninger» i helsevesenet: en lakmustest for innovasjon. (Eliminating ‘tensions’ in health care: a litmus test for innovation. (…) Her er et godt eksempel: En tverrsnittsundersøkelse i 2015 av 6 636 pasienter fra 276 sykehusavdelinger i syv land viste ingen betydelig pasientmedvirkning for å forbedre pasientsentrert omsorg og kvalitetsstyring. (…) Leger ved disse sykehusene dikterte i hovedsak pasientsentrert omsorg uten å snakke med pasienter, som kan gjøre at deres oppfatninger og skjevhet erstattes av faktiske behov og forventninger. (statnews.com 20.9.2019).)

(Anm: Patient Experience Shows Little Relationship with Hospital Quality Management Strategies. PLoS One. 2015; 10(7): e0131805.)

- Akutt forgiftning blant barn og ungdom i Agder. (- Legemidler var involvert i 32 (47 %) av forgiftningene, hvorav 29 rene legemiddelforgiftninger og tre som ledd i blandingsforgiftning.) (- Totalt hadde 37 (54 %) av ungdommene et avsluttet eller aktivt behandlingstilbud ved Avdeling for barn og unges psykiske helse. Dette var tilfellet for 28 (88 %) av ungdommene som oppga selvskading som hensikt ved forgiftningen, og for åtte (23 %) av tilfellene der forgiftningen var rusrelatert.)

(Anm: Akutt forgiftning blant barn og ungdom i Agder. BAKGRUNN Selvpåførte forgiftninger er vanlig hos ungdom og en risikofaktor for selvmord. Formålet med studien var å kartlegge ulike forhold ved pasienter 0–18 år som ble innlagt grunnet akutt forgiftning. (…) FORTOLKNING Ungdommene som oppga selvskading som hensikt ble i stor grad tilbudt videre oppfølging, mens ungdom med rusrelaterte forgiftninger fikk lite tilbud om oppfølging. (…) Legemidler var involvert i 32 (47 %) av forgiftningene, hvorav 29 rene legemiddelforgiftninger og tre som ledd i blandingsforgiftning. Paracetamol var inntatt i 16 (24 %) av tilfellene. Jentene utgjorde 24 av 29 tilfeller med rene legemiddelforgiftninger. Der legemidler var inntatt, var det benyttet egne terapeutiske legemidler i 14 (44 %) tilfeller, mens legemidlene i 16 (50 %) av tilfellene var funnet i hjemmet. (…) Tidligere forgiftninger var registrert hos 13 ungdommer (19 %). Totalt hadde 37 (54 %) av ungdommene et avsluttet eller aktivt behandlingstilbud ved Avdeling for barn og unges psykiske helse. Dette var tilfellet for 28 (88 %) av ungdommene som oppga selvskading som hensikt ved forgiftningen, og for åtte (23 %) av tilfellene der forgiftningen var rusrelatert. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 23. september 2019.)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. (- Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit.)

(Anm: Nyt studie: Stop behandling med antidepressiva på moderat til svær depression. Janus Christian Jacobsen, læge og ph.d. ved CTU, Rigshospitalet, mener ikke, at man kan forsvare at ordinere antidepressiv medicin til patienter med moderat til svær depression – effekterne er for små i forhold til skadesvirkningerne, siger han. Effekten af antidepressiva på moderat til svær depression er så lille, og skadesvirkningerne så betydelige, at læger bør undlade den, siger forskere efter gennemgang af reviews på feltet. Professor i psykiatri Poul Videbech er svært kritisk over for studiet. Den gavnlige effekt af antidepressiva er så lille, at den formentlig ikke har nogen betydning for patienten med depression – til gengæld er der betydelige skadelige effekter og bivirkninger. Sådan lyder konklusionen på en gennemgang af reviews af kliniske forsøg om effekten af antidepressiva på moderat til svær depression, som forskere ved Copenhagen Trial Unit. (dagenspharma.dk 10.10.2019).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

– Helsedirektøren om legemiddelmangel og massedødsfall: – Det kan like godt skje om en måned. 2500 personer dør, 8000 personer blir alvorlig syke, og det oppstår stor uro i befolkningen.

(Anm: Helsedirektøren om legemiddelmangel og massedødsfall: – Det kan like godt skje om en måned. 2500 personer dør, 8000 personer blir alvorlig syke, og det oppstår stor uro i befolkningen. Ifølge myndighetene er dette konsekvensene hvis Norge rammes av tre ukers mangel på antibiotika og insulin – et scenario som anses som realistisk. – Vi anser nå legemiddelforsyningen som et område der det er høy risiko for folks helse, sier direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet. (dn.no 21.10.2018).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. (– En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem.)

(Anm: Helseministeren varsler «avskrekkende» bøter for legemiddelindustrien. Bruk av avskrekkende bøter til legemiddelindustrien skal ifølge helseminister Bent Høie gi sikrere legemiddelforsyning. – En populistisk tilnærming, sier industriens Karita Bekkemellem. Avskrekkende bøtelegging kan ødelegge samarbeidet mellom myndigheter og industri ved en situasjon med mangel på legemidler, mener administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. (dn.no 31.10.2018).)

- Kritisk medisinmangel: Mener Norge kan lage de viktigste medisinene selv. Det er allerede flere tilfeller av medisinmangel hittil i 2019 enn i hele 2018. – Vi må tenke nytt, sier medisinprodusent. (– Dette er økonomisk for samfunnet. Samtidig gir det god beredskap. Da har vi alt vi trenger i Norge, og kan reagere kjapt.)

(Anm: Kritisk medisinmangel: Mener Norge kan lage de viktigste medisinene selv. Det er allerede flere tilfeller av medisinmangel hittil i 2019 enn i hele 2018. – Vi må tenke nytt, sier medisinprodusent. Aldri før har så mange medisiner manglet på norske apotek og sykehus. I verste fall får ikke pasienter livsviktig behandling. Leif Rune Skymoen er sjef for Curida, en av få bedrifter i Norge som lager medisin. Han mener det finnes en enkel løsning på deler av problemet. – Vi kan kjøpe inn råvarer til de viktigste medisinene. Så kan vi være klare til å lage medisinene selv dersom det blir mangel på dem, sier Skymoen. Denne løsningen har to store fordeler, ifølge Skymoen. Det er billigere å kjøpe inn råvarer enn ferdig medisin. Samtidig har råvarene mye lenger holdbarhet. (…) Løsningen Skymoen ser for seg er at norske medisinprodusenter får penger til å kjøpe inn råvarer. Dersom det skjer en mangelsituasjon, stanser de den vanlige produksjonen og lager medisinene som trengs. – Dette er økonomisk for samfunnet. Samtidig gir det god beredskap. Da har vi alt vi trenger i Norge, og kan reagere kjapt. (nrk.no 15.7.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Medisinmangel kan ramme flere tusen diabetikere.

(Anm: Medisinmangel kan ramme flere tusen diabetikere. Det er mangel på legemiddelet Metformin, melder Statens legemiddelverk. I fjor fikk over 122.000 diabetikere medisinen på resept. Medisinen brukes til å senke blodsukkeret hos pasienter med diabetes type 2. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen sier til Dagens Medisin at flere apotek har gått tomme for medisinen. (aftenposten.no 29.7.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. (- Research reveals government skill deficiency.) (- "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre.) (- Forvaltningen har dekvalifisert seg selv.)

(Anm: Forskning avslører statlig ferdighetsmangel. "Ikke mange offentlige tjenestemenn vet hvordan man utfører kostnad-nytte-analyser og politikerne er enda verre. Siden de ofte ikke forstår hva dette innebærer hyrer de inn konsulenter," sier han. Tilbake på 60-tallet visste mange mennesker hvordan man utførte kost-nytte-analyser. Politikere krevde det. Forvaltningen har dekvalifisert seg selv. De går mer etter generalister, så det er svært lite kompetanse igjen." (…) Han sier at myndighetene må være mer åpne (transparente) ved å gjøre økonomisk forskning tilgengelig for publikum. Han sier at Australia burde se mot USA hvor nye regler vurderes, og at rapporter betalt av staten må publiseres. "Vi blir oppringt av myndighetene som spør oss om eksempler på kost-nytte-analyser, og vi kan ikke gi dem det fordi vi ikke har dem. Myndighetene tyr alltid til hemmelighold og offentliggjør ikke disse studiene, og det er halvparten av problemet."(phys.org 24.6.2016).)

(Anm: Social cost-benefit analysis in Australia and New Zealand : the state of current practice and what needs to be done /​ Leo Dobes, Joanne Leung and George Argyrous. (trove.nla.gov.au).)

(Anm: Kostnad-nytte-analyse er lønnsomhetsanalyse av offentlige prosjekter der alle fordeler og ulemper med et prosjekt summeres. Dette gir oss den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til prosjektet. (…) eng. cost-benefit analysis (…) Nytte-kostnad-analyse har mye til felles med prosjektanalyse. Forskjellen er at i prosjektanalyse tas kun bedriftsøkonomiske inn- og utbetalinger med. Ved nytte-kostnad-analyse summeres derimot alle nytteverdier og alle kostnader. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Glem ikke medicinsikkerheden ude lokalt. (- Hvert år indlægges 100.000, og op mod 5.000 dør, fordi de ikke tager deres medicin korrekt.)

(Anm: Christina Durinck, formand i Farmakonomforeningen - Anne Kahns, formand for Danmarks Apotekerforening. Glem ikke medicinsikkerheden ude lokalt. Sundhed og medicin fyldte ikke meget i den netop overståede valgkamp, selv om det er vigtige emner, der fylder i danskernes hverdag. Hvert år indlægges 100.000, og op mod 5.000 dør, fordi de ikke tager deres medicin korrekt. I mange tilfælde er der tale om ældre mennesker eller kronikere, der tager mange forskellige lægemidler på samme tid. (jyllands-posten.dk 15.7.2019).)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

- Farmakogenetikk.

(Anm: Pharmacogenomics. Summary. Genomic medicine, which uses DNA variation to individualise and improve human health, is the subject of this Series of papers. The idea that genetic variation can be used to individualise drug therapy—the topic addressed here—is often viewed as within reach for genomic medicine. We have reviewed general mechanisms underlying variability in drug action, the role of genetic variation in mediating beneficial and adverse effects through variable drug concentrations (pharmacokinetics) and drug actions (pharmacodynamics), available data from clinical trials, and ongoing efforts to implement pharmacogenetics in clinical practice. Lancet 2019 (Published: August 05, 2019).)

- Farmakogenetikk i persontilpasset legemiddelbehandling. (- For noen legemidler har man kun indisier på at genotyping vil kunne være nyttig, og det er viktig at det ikke formidles et budskap med urealistisk høye forventninger til farmakogenetiske undersøkelser.)

(Anm: Farmakogenetikk i persontilpasset legemiddelbehandling (…) Farmakogenetikk kan bidra til bedre behandling og færre bivirkninger, men klinisk bruk er i dag i stor grad overlatt til den enkelte lege. Hvordan kan vi sikre pasientene et likt behandlingstilbud i de tilfellene hvor det er vist at farmakogenetikk har klinisk nytteverdi? (…) Farmakogenetiske forskjeller kan forklare mye av variasjonen i legemiddelrespons mellom individer. Bruk av genotyping for individuelle doseanbefalinger må imidlertid finne støtte i forskning som viser at behandlingsresultatet vil bli bedre eller bivirkningene færre. For noen legemidler har man kun indisier på at genotyping vil kunne være nyttig, og det er viktig at det ikke formidles et budskap med urealistisk høye forventninger til farmakogenetiske undersøkelser. For legemidler hvor dokumentasjon på klinisk nytteverdi av farmakogenetiske undersøkelser foreligger, må det utvikles systemer som sikrer at denne kunnskapen kommer alle pasienter til gode.Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 6. mai 2019.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Glaukom. (- Hvem som helst kan få glaukom. Så mange som 6 millioner individer er blinde på begge øyne grunnet denne sykdommen.)

(Anm: Glaucoma. (…) Anyone Can Get Glaucoma. As many as 6 million individuals are blind in both eyes from this disease. (…) How common is glaucoma? Worldwide, glaucoma is the second leading cause of irreversible blindness. In fact, as many as 6 million individuals are blind in both eyes from this disease. In the United States alone, according to one estimate, more than 3 million people have glaucoma. As many as half of these individuals with glaucoma may not know that they have the disease. The reason they are unaware of the presence of the disease is that glaucoma initially causes no symptoms, and the subsequent loss of side vision (peripheral vision) is usually not recognized. (medicinenet.com 27.2.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon.

(Anm: (Assosiasjon mellom bruk av serotoninreopptakshemmere (SSRI) og AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). (Association of Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use and Acute Angle–Closure Glaucoma.) Målsetting: Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) er de mest brukte antidepressiva for behandling av pasienter med depresjon; imidlertid har okulære komplikasjoner av og til blitt bemerket. (…) Konklusjoner: Pasienter som bruker selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) har 5,80 ganger økt risiko for AACG (akutt trangvinkleglaukom / åpenvinkelglaukom). Før forskrivning SSRI bør klinikere være klar over den potensielle AACG risiko blant eldre pasienter med depresjon. (Conclusions: Patients immediately using SSRIs have a 5.80-fold increased risk of AACG. Before prescribing SSRIs, clinicians should be aware of the potential AACG risks among elderly patients with depression.) J Clin Psychiatry 2016;77(6):e692–e696.)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Dramatisk økning i beslag av legemiddel – frykter amerikanske tilstander. (- Kokain, hasj og det smertestillende legemiddelet tramadol er blant det som blir beslaglagt oftest.) (– For ti år siden fikk 100.000 pasienter utskrevet dette. I fjor var tallet over 200.000, sier han.) (- – Hvordan virker tramadol? – Det er et opioid som tar bort smerte.) (- Man føler seg oppstemt, lettet og bra.) (- Det er det lett å bli avhengig av.)

(Anm: Dramatisk økning i beslag av legemiddel – frykter amerikanske tilstander. Antallet narkotikasaker øker, viser nye tall fra Kripos. Storbeslagene av det sterke smertestillende legemiddelet Tramadol bekymrer både Legemiddelverket og Kripos. (…) De har registrert nærmere 13.000 saker i første halvår i år, opp 8,5 prosent fra i fjor. Kokain, hasj og det smertestillende legemiddelet tramadol er blant det som blir beslaglagt oftest. Avhengighetsskapende Det sistnevnte stoffet bekymrer Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket. – Hvordan virker tramadol? – Det er et opioid som tar bort smerte. Man føler seg oppstemt, lettet og bra. Det er det lett å bli avhengig av. Man blir mye raskere avhengig av det enn vi tidligere har trodd, sier Madsen. Han opplyser om at flere leger skriver ut tramadol enn tidligere. – For ti år siden fikk 100.000 pasienter utskrevet dette. I fjor var tallet over 200.000, sier han. Madsen forteller at ettersom bruken av legemiddel øker, vil flere kunne få avhengighetsproblemer. – Da blir det lettere at det blir et illegalt marked, fortsetter han. (tv2.no 21.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom.

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler.

(Anm: Mange ubrukte pasienttimer. Pasienter som ikke møter opp, fører til at enkelte norske sykehus har nesten 5 prosent ubrukt tid og tomme avtaler. Tilsammen var det i fjor 313.128 timer som aldri ble brukt ved norske sykehus, viser tall P4-nyhetene har hentet inn fra alle landets helseforetak. - Dette får store konsekvenser, ikke minst for andre pasienter som må vente lenger på å få time, sier seniorrådgiver og leder for programmet Alle Møter ved Helse Vest, Finn Olav Mjærum. Ved å ta i bruk forskjellig typer varslinger har helseregionen fått ned andelen ubrukte timer fra 6 prosent. (NTB) (aftenposten.no 24.7.2019).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens.

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

- Avslører store problemer i medisinsk forskning.

(Anm: Avslører store problemer i medisinsk forskning. (…) Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, sier vitenskapssuperstjerna Ben Goldacre. (…) Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer. (nrk.no 29.7.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)(Anm: Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017 (fhi.no – 2018:1).)

- Faktisk.no: Norge har verdens høyeste sykefravær. (- Graf: 1981 – 2017.)

(Anm:Konklusjon Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land. (…) Graf:  1981 – 2017. (faktisk.no 9.3.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Markant flere ”ældre” er ikke et problem. (- Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund.) (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom.)

(Anm: Markant flere ”ældre” er ikke et problem. Det er de ældre, som bliver syge, der presser fremtidens velfærdssamfund. (- Langt de fleste – 75-85 pct. – af de godt 40.000 plejehjemsbeboere i Danmark lider nemlig af en fremskreden og svær demenssygdom, der kræver behandling døgnet rundt alle ugens dage. (…) En demenspatient på plejehjem koster i dag omkring en halv million kroner om året. (jyllands-posten.dk 31.7.2019).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. (- Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake.)

(Anm: 2000 byer og steder saksøker farmasiselskaper i historisk massesøksmål i USA. 2000 lokalsamfunn saksøker farmasiindustrien for å ha medvirket til den amerikanske opioidkrisen. Selskapene er ikke enige i søksmålet. Advokat Paul Farrell leder en kjemperettssak på vegne av lokalsamfunnene. Nå slår befolkningen tilbake mot farmasiindustrien og vil ha pengene tilbake. Massesøksmålet blir kalt det største i USAs historie og ble fremmet i Cleveland i delstaten Ohio fredag forrige uke. (…) Søksmålet inneholder tusenvis av dokumenter fra selskaper på tvers av både salgsindustrien og farmasiindustrien, ifølge New York Times. Siden 1996 skal opioidkrisen ha tatt over 200.000 liv over hele landet. – Sivilrettssaken kan bli historisk (aftenposten.no 27.7.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.)

(Anm: OPIOIDARKIVENE OFFENTLIGGJØRES (AVSLØRES). (- Av The Washington Post.) (- En cache av tidligere hemmeligholdte interne dokumenter hos legemiddelfirmaer og andre arkivdokumenter er blitt offentliggjort som et resultat av det største sivile søksmål i USAs historie.) (- Legemiddelfirmaene benekter påstandene i søksmålet og legger skylden for epidemien på legenes overforskrivninger, apotek og på kunder (pasienter) som misbrukte legemidlene.) (- De sier at de jobbet for å tilfredsstille pasientenes desperate behov for forskrivninger for å oppnå smertelindring.) (washingtonpost.com 25.7.2019).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).

- Klinikere som er involvert i behandlingen av unge spedbarn er oppmerksom på konsekvensene av ikke å administrere eller forsinke antibiotika i tilfeller av bakteriell sepsis. (- Forskrivninger av bredspektret antibiotika endrer kroppens mikrobiota, øker opportunistiske infeksjoner og fremmer antimikrobiell resistens (AMR), noe som kan begrense fremtidige behandlingsalternativer for barnet.) (- Derfor er en kontekstuell (som fremgår av sammenhengen) evaluering av risiko og nytteverdi nødvendig ved forskrivning av antibiotika.)

(Anm: Clinicians involved in the care of young infants are aware of the consequences of not administering or of delaying antibiotics in cases of bacterial sepsis. Those who have seen such cases might be quicker to prescribe antibiotics in the future, even if sepsis is a remote possibility. However, this practice is not without risks. Exposure to broad-spectrum antibiotics alters the body's microbiota, increases opportunistic infections, and promotes antimicrobial resistance (AMR), which may restrict future treatment options for the child. 1 Therefore, a contextual evaluation of risks and benefits is necessary when prescribing antibiotics. Lancet 2019; Volume 394(10195):P279-281 (July 27, 2019).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antitisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. (- Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes.)

(Anm: Antipsykotika (en gruppe legemidler; nevroleptika; psykofarmaka) sliter idet en statlig studie viser at de fleste moderne antipsykotika ikke har bedre effekt enn de generiske legemidler som ble brukt til å behandle symptomer på 1950-tallet. Det ene unntaket var Lillys Zyprexa, som viste seg å prestere litt bedre, men som også var det legemidlet som påførte pasienter størst vektøkning. Salget av legemidlet fikk et tilbakeslag i fjor etter at Lilly gikk med på å betale nesten 700 millioner dollar for å for å forlike et søksmål som hevder firmaet ikke tilstrekkelig advarte om legemidlets risiko for diabetes. (forbes.com 7.12.2006).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

– Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (- De fleste medisinske reverser opptrådte innen kardiovaskulær sykdom (20 %), folkehelse og forebyggende medisin (12 %) og intensivbehandling (11 %). Spesielt, de vanligste legemidler (33 %), prosedyrer (20 %), vitaminer og kosttilskudd (13 %), utstyr (9 %) og systemintervensjoner (8 %).)

(Anm: Hundreds of current medical practices may be ineffective. "Medical reversal" is a term that defines instances in which new and improved clinical trials show that current medical practices are ineffective or misguided. New research reveals that there are currently almost 400 medical reversals.  Medical reversals occur when new clinical research shows that a certain medical practice does not, in fact, work or it does more harm than good. These new studies are superior to their predecessors because of things like better controls, better study design, or larger sample size. Medical reversals often concern medications but they can also affect surgical procedures. For instance, more than a decade ago, researchers and healthcare professionals realized that stenting procedures did not work for renal artery stenosis and that routine stenting should not be used to treat stable coronary disease. Now, a new meta-analysis of 3,000 studies identifies almost 400 cases of medical reversals. The review appears in the journal eLife. Diana Herrera-Perez, a research assistant at the Knight Cancer Institute at Oregon Health & Science University (OHSU), in Portland, is the lead author of the new analysis. Analysis finds 396 medical reversals Referring to well-known endeavors to assess the validity of clinical practices, such as the Cochrane reviews, Herrera-Perez says, "We wanted to build on these and other efforts to provide a larger and more comprehensive list for clinicians and researchers to guide practice as they care for patients more effectively and economically." To do so, she and colleagues examined over 3,000 randomized controlled trials published in three prestigious medical journals over the last 15 years: The Journal of the American Medical Association (JAMA), The Lancet, and The New England Journal of Medicine (NEJM). The analysis discovered 396 medical reversals: 154 of them in JAMA, 129 in NEJM, and 113 in The Lancet. Researchers carried out most of these studies (92%) in high-income countries, while 8% were performed in low- or middle-income countries, including China, India, Malaysia, Ghana, Tanzania, and Ethiopia. Most of the medical reversals occurred in the fields of cardiovascular disease 20%), public health and preventive medicine (12%), and critical care (11%). Specifically, the most common interventions involved medications (33%), procedures (20%), vitamins and supplements (13%), devices (9%), and system interventions (8%). (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

(Anm: Meta-Research: A comprehensive review of randomized clinical trials in three medical journals reveals 396 medical reversals. Feature Article Jun 11, 2019.)

- Medisinsk reversering: Hvorfor må vi heve terskelen før vi tar i bruk nye teknologier. (- Interessekonflikter blant forskere og en urokkelig tro på grunnvitenskapen er ifølge forskning roten til reversering.)

(Anm: Medical Reversal: Why We Must Raise the Bar Before Adopting New Technologies. Abstract Medical reversal occurs when a new clinical trial — superior to predecessors by virtue of better controls, design, size, or endpoints — contradicts current clinical practice. In recent years, we have witnessed several instances of medical reversal. Famous examples include the class 1C anti-arrhythmics post-myocardial infarction (contradicted by the CAST trial) or routine stenting for stable coronary disease (contradicted by the COURAGE trial). In this paper, we explore the phenomenon of medical reversal. The causes and consequences are discussed. Conflicts of interest among researchers and an unyielding faith in basic science are explored as root causes of reversal. Reversal harms patients who undergo the contradicted therapy during the years it was in favor and those patients who undergo the therapy in the lag time before a change in medical practice. Most importantly, it creates a loss of faith in the medical system by physicians and patients. The solution to reversal is upfront, randomized clinical trials for new clinical practices and a systematic method to evaluate practices already in existence. Yale J Biol Med. 2011 Dec; 84(4): 471–478.) (Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

- Studie: Kun de som har hatt hjerteinfarkt har nytte av å forebygge med aspirin. (- Friske mennesker kan droppe aspirinbruken, viser studie.) (Men tre store studier fra i fjor fant bare minimale, om noen, fordeler, spesielt for eldre voksne.) (- Bare de som har hatt et hjerteinfarkt, har nytte av å forebygge nytt infarkt ved å ta aspirin daglig.)

(Anm: Studie: Kun de som har hatt hjerteinfarkt har nytte av å forebygge med aspirin. Unødvendig for friske å ta medisinen. Bare de som har hatt et hjerteinfarkt, har nytte av å forebygge nytt infarkt ved å ta aspirin daglig. Friske mennesker kan droppe aspirinbruken, viser studie. (…) 2016-tall fra Statens legemiddelverk viser at 368.000 pasienter fikk acetylsalisylsyre i Norge.  (…) Minimale fordeler (…) Leger har i mange år anbefalt folk om å innta aspirin daglig for å redusere risikoen for å få et første hjerteinfarkt eller slag. Men tre store studier fra i fjor fant bare minimale, om noen, fordeler, spesielt for eldre voksne. (…) Virkestoffet i aspirin, acetylsalisylsyre, hemmer blodplatenes evne til å klumpe seg sammen og forårsake blodpropp. (tu.no 24.7.2019).)

(Anm: Prevalence of Aspirin Use for Primary Prevention of Cardiovascular Disease in the United States: Results From the 2017 National Health Interview Survey. Ann Intern Med. 2019 Jul 23.)

Aspirin utan positiv effekt (archive.org) (archive.org)
dagensmedicin.se 28.12.2007
Behandling med Aspirin ger ingen positivt effekt hos patienter med Alzheimers sjukdom, utan medför endast en ökad risk för blödningar. Det visar en ny studie som presenteras i Lancet Neurology. (...)

(Anm: Aspirin in Alzheimer’s disease (AD2000): a randomised open-label trial. Lancet Neurology 2008;7:41-49).)

(Anm: Aspirin-bruk forebygde ikke hjerte- og karsykdom. Det er lite som tyder på at acetylsalisylsyre/ASA (Aspirin) som primærforebygging av hjerte- og karsykdom har effekt – og i hvert fall hos personer med lav sykdomsrisiko. (dagensmedisin.no 28.8.2018).)

- Apotekene tømmes for superpilla alle bør ha. Hjertespesialist Steinar Madsen i Legemiddelverket har en liten, hvit pille i lomma, som han ikke går noe sted uten.

(Anm: Apotekene tømmes for superpilla alle bør ha. Hjertespesialist Steinar Madsen i Legemiddelverket har en liten, hvit pille i lomma, som han ikke går noe sted uten. Den kan bety forskjellen mellom liv og død, når et hjerteinfarkt inntreffer. Kredittkort, pass - og to hvite piller. Det er alt Steinar Madsen har med seg til enhver tid. - Mange kunne ha reddet livet sitt, hadde de hatt en slik pille i lomma, sier Madsen, som er fagdirektør i Legemiddelverket. Pillen inneholder acetylsalisylsyre, som demper betennelse, reduserer smerte, motvirker feber og forebygger blodpropp, ifølge Norsk helseinformatikk. (dagbladet.no 7.8.2019).)

– Flere kunne ha vært reddet. En reseptfri tablett kan redde mange fra hjertedøden.

(Anm: – Flere kunne ha vært reddet. En reseptfri tablett kan redde mange fra hjertedøden. Nå reagerer både en hjertespesialist og overlevende på at leger ikke har informert om legemiddelet. (…) Advarer mot blødningsfare En av bivirkningene av tablettene er økt blødningsfare. Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin mener det kan være risikofylt at folk diagnostiserer seg selv. – Det er ikke alle brystsmerter som dreier seg om hjerteinfarkt. Noen ganger kan det være en sprukket hovedpulsåre, eller blødende magesår. Da er det farlig å ta en slik tablett, sier Brelin. (nrk.no 5.8.2019).)

– Denne tabletten kan redde liv. (– Vi er veldig gode på å behandle hjerteinfarkt i Norge. De aller fleste steder kommer ambulansen i løpet av et kvarter, og da får du denne tabletten med en gang, sier han.)

(Anm: Denne tabletten kan redde liv. DRAMMEN (NRK): En eneste reseptfri tablett kan redde livet ditt, dersom du får et hjerteinfarkt. (…) – Eldre som er i risikosonen bør vurdere å ha disse tablettene tilgjengelig, sier medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen. Smertestillende som inneholder acetylsalisylsyre har vist seg å være svært effektive i behandling av pasienter som har fått hjerteinfarkt. (…) – Det kan være lurt for de over 65 år å ha disse tilgjengelig. Vi vet at det å tilføre 300 gram acetylsalisylsyre reduserer risikoen for å dø betraktelig. Disse tablettene kan redde liv ved hjerteinfarkt, sier Madsen. (…) – Ring alltid 113 Til tross for den åpenbare effekten, vil ikke Madsen gå ut med en generell anbefaling til folk om å gå til innkjøp av smertestillende med acetylsalisylsyre. – Vi er veldig gode på å behandle hjerteinfarkt i Norge. De aller fleste steder kommer ambulansen i løpet av et kvarter, og da får du denne tabletten med en gang, sier han. (nrk.no 4.8.2019).)

- Lege ut mot NRKs aspirin-sak: – Skaper hysteri og sykdoms­angst hos befolkningen.

(Anm: Lege ut mot NRKs aspirin-sak: – Skaper hysteri og sykdoms­angst hos befolkningen. – Vi ønsker ikke å skape hysteri og det mener jeg ikke at vår journalistikk gjør, sier distriktsredaktør Chris Carlsen i NRK Buskerud. NRK Buskerud publiserte søndag en sak om at aspirin kan redde livet ditt dersom du får et hjerteinfarkt.  (medier24.no 8.8.2019).)

- Fulgte diabetes 2-program: Ble friske. (- Ett år seinere hadde nesten halvparten normalt blodsukker - uten bruk av medisiner.)

(Anm: Fulgte diabetes 2-program: Ble friske. I en stor studie måtte deltakerne, som alle hadde diabetes 2, følge et bestemt kost- og treningsprogram. Ett år seinere hadde nesten halvparten normalt blodsukker - uten bruk av medisiner. RIKTIG DIETT: Resultatene fra Direct-studien viser at det er mulig for mange pasienter med diabetes type 2 å få normalt blodsukker uten bruk av medisiner. 200 000 har diagnosen diabetes type 2 i Norge. I tillegg lever mellom 50 000-100 000 med sykdommen uten å ha fått diagnosen. Tallet øker, både i Norge og på verdensbasis, både fordi flere får diagnosen i yngre alder enn før og fordi folk lever lenger. I Norge får 1000 mennesker diabetes i måneden. (dagbladet.no 21.7.2019).)

(Anm: Durability of a primary care-led weight-management intervention for remission of type 2 diabetes: 2-year results of the DiRECT open-label, cluster-randomised trial. (…) INTERPRETATION: The DiRECT programme sustained remissions at 24 months for more than a third of people with type 2 diabetes. Sustained remission was linked to the extent of sustained weight loss. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019 May;7(5):344-355.)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Link funnet mellom kronisk betennelse og risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Link found between chronic inflammation and risk for Alzheimer's disease. Summary: While it is widely shown that possessing the ApoE4 gene is the major genetic risk factor of Alzheimer's disease (AD), not all ApoE4 carriers develop AD. For the first time, researchers have shown that ApoE4 linked with chronic inflammation dramatically increases the risk for AD. (sciencedaily.com 19.10.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av farmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Styrken på bevis i studier undersøkt av FDA ved godkjenninger før markedsføring av kardiovaskulært utstyr. (- KONKLUSJON: Godkjenninger av kardiovaskulært utstyr hos FDA er ofte basert på studier som mangler tilstrekkelig styrke og har en tendens til å være bias.

(Anm: Strength of study evidence examined by the FDA in premarket approval of cardiovascular devices. Abstract CONTEXT: Medical devices are common in clinical practice and have important effects on morbidity and mortality, yet there has not been a systematic examination of evidence used by the US Food and Drug Administration (FDA) for device approval. (…) CONCLUSION: Premarket approval of cardiovascular devices by the FDA is often based on studies that lack adequate strength and may be prone to bias. JAMA. 2009 Dec 23;302(24):2679-85.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster! (- Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg.) (- Hvis vi kan redde et ungt menneske fra uførhet, vil det gi samfunnet cirka 20 millioner kroner i økt verdiskapning.)

(Anm: Forskning på psykiske lidelser nytter, men det koster! | Ole A. Andreassen, professor og overlege, Universitetet i Oslo - Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo. Skal forskningen på psykiske lidelser lykkes, må innsatsen på mange fagfelt forsterkes samtidig. Hvem ville trodd at vårt forsvar mot bakterier og virus har betydning for schizofreni? Store prosjekter er i gang for å finne ut om immunbehandling kan hjelpe personer med schizofreni, skriver kronikkforfatterne. (…) Hvis vi kan redde et ungt menneske fra uførhet, vil det gi samfunnet cirka 20 millioner kroner i økt verdiskapning. I alt koster uførhet på grunn av psykisk sykdom cirka 60 milliarder kroner hvert år i tapt arbeid. Forskning som kan bidra til å kaste lys over årsakene til ulike psykiske lidelser og en bedre og mer optimal behandling, vil spare samfunnet for milliarder av kroner. (aftenposten.no 23.6.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Tonje (35) har vært innlagt på psykiatrisk 220 ganger. Tonje Karna Finsås ble fortalt at hun aldri kom til å bli 25 år. (- Det ble skrevet ut nye medisiner i hytt og vær. De sier at jeg ikke var tvangsmedisinert, men dersom jeg ikke tok medisinene ble jeg tvangsinnlagt, hevder Karna Finsås.)

(Anm: Tonje (35) har vært innlagt på psykiatrisk 220 ganger. Tonje Karna Finsås ble fortalt at hun aldri kom til å bli 25 år. (…) Overmedisinert Hvert sted har gitt henne nye medisiner, og til slutt gikk hun på 31 stykker samtidig, ifølge behandleren hennes på Hurdalsjøen Recoverysenter, Youssuf Mohammad. - Det ble skrevet ut nye medisiner i hytt og vær. De sier at jeg ikke var tvangsmedisinert, men dersom jeg ikke tok medisinene ble jeg tvangsinnlagt, hevder Karna Finsås. Dagbladet har fått innsyn i en personlig plan Psykiatrisk klinikk i Sandviken har laget for å behandle Karna Finsås. Der står det at i tidsrommet mellom 07.00-23.00 skal Tonje bare tilbys en samtale annenhver time på maksimalt femten minutter. På natta står det at samtaler bør unngås, og at de bare bør forekomme ved sterkt behov. I samme dokument står det spesifikt at planen ikke skal vises til pasienten. (dagbladet.no 23.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres?

(AnmLeger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle.

(Anm- Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

- LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

- Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

(Anm: Dansk retspsykiater var psykopat. Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende. Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen. Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk. Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet. »De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...) Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (politiken.dk 25.10.2008).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Høie vil ha åpenhet om legemiddelpriser. Verdens helseforsamling (WHA) har vedtatt en resolusjon som oppfordrer 194 medlemsland til å offentliggjøre sine reelle legemiddelpriser.

(Anm: Høie vil ha åpenhet om legemiddelpriser. Verdens helseforsamling (WHA) har vedtatt en resolusjon som oppfordrer 194 medlemsland til å offentliggjøre sine reelle legemiddelpriser. (…) Selgers marked Verdens helseorganisasjon (WHO) arrangerer Verdens helseforsamling (WHA), som er WHOs øverste myndighet. Helseministre fra medlemslandene deltar når felles avgjørelser diskuteres og eventuelt vedtas. I år diskuterte 194 medlemsland en resolusjon som har til hensikt å bidra til mer åpenhet i markedene for legemidler. De økte prisene på nye legemidler de siste årene svekker pasientenes tilgang til behandling, samtidig som produsenter aktivt benytter mulighetene til å ta ulike priser i ulike land. (hegnar.no 30.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Storbritannias regjering nekter å signere WHOs resolusjon om åpenhet om priser. (- Direktør for StopAids, Mike Podmore, uttalte: "Den britiske regjeringens forsøk på å avspore WHA-forhandlingenes viktige resolusjon om åpenhet om priser er opprørende.) (- Gaelle Krikorian hos MSF, uttalte: "Vi trenger å vite hvilke priser virksomheter krever, produksjonskostnader, kostnader for kliniske forsøk, hvor mye av investeringer som egentlig dekkes av firmaer, og hvor mye som dekkes av skattebetalerne og ideelle organisasjoner (non-profit).”)

(Anm: UK government refuses to sign up to WHO pricing transparency resolution. The UK government has refused to sign up to a global resolution on transparency in drug pricing which urges governments to share information on the prices they pay for drugs. The draft resolution would urge World Health Organization (WHO) member states to share and distribute information on: the prices paid for medicines, the costs of developing those medicines, and the revenues generated through sales of medicines. (…) However WHO member states including the UK, Germany, and Japan disassociated themselves from the resolution which had been ‘watered down’ in an effort to secure support. (…) Gaelle Krikorian from MSF, said: “We need to know the mark-ups corporations charge, production costs, the cost of clinical trials, how much investment is really covered by companies, and how much is underwritten by taxpayers and non-profit groups.”Director of StopAids, Mike Podmore, said: “It is outrageous that the UK government attempted to derail WHA negotiations on this important transparency resolution. It is doubly shameful that they have disassociated themselves even after they had already secured damaging amendments that significantly weakened the resolution. “The UK government must no longer block measures for greater transparency of the drug industry that will help ensure lower drug prices and make sure everyone can access the medicines they need.” (pharmafile.com 29.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.)

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Til kamp mot grådige leger. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe hevder at helseminister Bent Høie ser gjennom fingrene med overbehandling fra legespesialister. (- En større amerikansk undersøkelse viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig.)

(Anm: Til kamp mot grådige leger. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe hevder at helseminister Bent Høie ser gjennom fingrene med overbehandling fra legespesialister. Én av fem norske barneleger mener det foregår overflødig behandling på deres arbeidsplass. (…) Hver tredje lege svarer at innsparingsmulighetene er langt over 20 prosent – opp mot 40 prosent. De støttes av en større amerikansk undersøkelse som viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig. (…) Hver tredje lege svarer at innsparingsmulighetene er langt over 20 prosent – opp mot 40 prosent. De støttes av en større amerikansk undersøkelse som viser at så mye som 30 prosent av all behandling er unødvendig. (…) Brennpunkts tall viser at i 2018 delte 31 avtalespesialister så mye som 250 millioner kroner. (nrk.no 28.5.2019).)

- Gigantene i hjertet av opioidkrisen. (- Nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet reseptbelagte opioider.)

(Anm: Giantene i hjertet av opioidkrisen. (The Giants at the Heart of the Opioid Crisis.) (- I de to tiårene siden OxyContin ble introdusert i 1996 har det vært nesten 218 000 overdoserelaterte dødsfall grunnet forskrivning av reseptbelagte opioider, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. (CDC). (nytimes.com 22.4.2019).)

- Hjertedød opp for første gang på 50 år. Dødsfall fra hjerte- og sirkulasjonssykdommer blant personer under 75 er på vei opp for første gang på 50 år, viser britiske tall.

(Anm: Heart deaths up for first time in 50 years. Deaths from heart and circulatory diseases among people under 75 are on the rise for the first time in 50 years, UK figures show. The British Heart Foundation (BHF) says increasing rates of diabetes and obesity are partly responsible. In 2017 there were 42,384 deaths in under-75s from heart and circulatory conditions, up from 41,042 in 2014. The charity says the historic pace of progress in reducing these deaths "has slowed to a near standstill". (bbc.com 13.5.2019).)

(Anm: Antipsykotika øker risiko for hjertedød. (…) Den viser hvor viktig det er å gjøre fase 4-studier, altså studier som gjennomføres etter at medikamentene har vært i bruk en tid. (…) Rent praktisk viser resultatene at man bør ta EKG før start av behandling med antipsykotika. Ved forlenget QT-tid bør man redusere dosen eller skifte medikament, sier Bramness.Tidsskr Nor Legeforen 2009;129: 845Publisert: 30. april 2009.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Skjulte interessekonflikter? Legemiddelindustriens utbetalinger til FDA-rådgivere etter godkjenning av legemidler skaper etiske bekymringer.

(Anm: Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. (Sciencemag.org Jul. 5, 2018).)

- POGO vinner nasjonal journalistpris for sin dekning av legemiddelkontrollen FDA. (- POGOs dekning viste hvordan FDA har satt lave standarder og godkjent legemidler basert på mangelfulle studieforsøk.)

(Anm: POGO Wins National Journalism Prize for Reporting on FDA. The Project On Government Oversight has won a national journalism prize for its coverage of potentially deadly weaknesses in the Food and Drug Administration’s oversight of prescription drugs. The Society of Professional Journalists announced today that POGO’s “Drug Problems” investigation received a Sigma Delta Chi Award for online reporting. Others honored with Sigma Delti Chi awards for work published in 2015 include The Wall Street Journal, the Associated Press, The Washington Post, and The New York Times. (pogo.org 22.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Bindinger mellom etikkomiteer og legemiddelindustrien. (- Mange medlemmer av forskningsetiske komiteer i USA har økonomiske bindinger til farmasøytisk industri.)

(Anm: Bindinger mellom etikkomiteer og legemiddelindustrien. Mange medlemmer av forskningsetiske komiteer i USA har økonomiske bindinger til farmasøytisk industri. (...) I de 20 årene jeg har vært tilknyttet regional komité for medisinsk forskningsetikk i Midt-Norge, har dette temaet ikke vært formelt drøftet, sier seniorrådgiver Arild Hals, som er sekretær for komiteen. - Det har aldri vært stilt spørsmål til potensielle medlemmer om deres økonomiske forhold. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 151 (18.1.2007).)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (- Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger.) (- Ledere på fagfeltet fortsetter å be for et skifte vekk fra et medikaliserende paradigme for beboere på pleiehjem til praksiser som i stedet fokuserer på å fremme meningsfylt samspill mellom beboere, fremme engasjementet innen omsorgen og øke livskvaliteten.)

(Anm: Selvmord blant eldre voksne som bor eller flytter til langsiktig omsorg på pleiehjem (LTC), 2003 til 2015. (Suicide Among Older Adults Living in or Transitioning to Residential Long-term Care, 2003 to 2015.) (…) Algoritmen identifiserte langt flere dødsfall knyttet til LTC (omsorg på pleiehjem) sammenliknet med de eksisterende innrapporterte NVDRS-skadekodinger. (…) Dødsfall som oppstod på pleiehjem (LTC) var mer sannsynlig å være blant kvinner, hvilket er forventet idet kvinnelige beboere på pleiehjem er i flertall. (…) Utilsiktede og dårlig definerte dødsfall ble inkludert, fordi selvmord ofte blir feilklassifisert. JAMA Netw Open. 2019;2(6):e195627.)

(Anm: Relationship between antidepressant sales and secular trends in suicide rates in the Nordic countries. (Br J Psychiatry. 2006 Apr;188:354-8) (pdf) (pdf).)

(Anm: National Suicide Rates 1961–2003: Further Analysis of Nordic Data for Suicide, Autopsies and Ill-Defined Death Rates (Psychother Psychosom 2008;77:78–82) (pdf).)

- Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter.) (- Under turen skjedde noe forunderlig.)

(Anm: Olav Gunnar Ballo kommuneoverlege i Loppa. Når du blir gammel og ingen vil ha deg. (…) De fleste syke er eldre. Men samtidig har vi en tendens til å glemme at de fleste eldre er friske.) (- Sykehjemmet var imidlertid så heldig å ha hospiterende sykepleiestudenter. To av disse kom opp med den kreative ideen å leie en buss, som de lot sykehjemsbeboerne få tilgang til. (…) Under turen skjedde noe forunderlig. (…)  Personer jeg hadde trodd at led av langt framskreden aldersdemens, startet å peke på bygg de ikke tidligere hadde sett, og begynte å snakke med hverandre om alt nytt som var kommet til. (…) Mennesker snudde og strakte seg over seterygger, det ble pekt og gestikulert, helt til bussturen var over.) (kommunal-rapport.no 14.6.2019).)

- Store variasjoner i rapportering av uønskede hendelser på sykehjem i Oslo. (- Det er veldig bekymringsfullt at det finnes sykehjem som knapt melder avvik.) (- Jeg tror ikke det finnes arbeidssteder som ikke har avvik, sier fylkesleder Line Orlund i Sykepleierforbundet.)

(Anm: Store variasjoner i rapportering av uønskede hendelser på sykehjem i Oslo. En kartlegging Dagbladet har gjort viser at hendelser rapporteres med ulik alvorlighetsgrad på de forskjellige sykehjemmene i Oslo. -- Det er veldig bekymringsfullt at det finnes sykehjem som knapt melder avvik. Jeg tror ikke det finnes arbeidssteder som ikke har avvik, sier fylkesleder Line Orlund i Sykepleierforbundet. Avisen har gått gjennom og kategorisert over 10.000 avviksmeldinger fra alle sykehjemmene i hovedstaden fra første halvår i 2016 til 2018. Kartleggingen viser også at det er store forskjeller i hvor mange avvik sykehjemmene fører. (vartoslo.no 15.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Avvikene i eldreomsorgen: «Pasientene sitter ofte i stolene sine med avf og urin.  

(Anm: Avvikene i eldreomsorgen: «Pasientene sitter ofte i stolene sine med avf og urin. Lukten er ikke til å unngå.» «To beboere slåss. Den ene beboeren satt over den andre med en jernstang og prøvde å kvele ham. Jeg ringte sykepleier umiddelbart som kom fort og vi greide å skille dem.» «Dement beboer med bruddskade som er engstelig, forvirret og gir uttrykk for at hun ikke vil være alene. Pga lite personale får hun for lite tilsyn.» Meldingene over er skrevet av ansatte i eldreomsorgen i Oslo. Hver dag rapporterer de om uønskede hendelser som skjer når de er på jobb. Dagbladet har gått gjennom over 10.000 slike avviksmeldinger på Oslos sykehjem fra første halvår 2016 og første halvår 2018. (dagbladet.no 16.6.2019).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Data for reseptbelagte opioider. (- Fra 1999 til 2017 døde nesten 218 000 mennesker i USA fra overdoser knyttet til reseptbelagte opioider.) (-Overdosedødsfall som involverte opioider på resept var fem ganger høyere i 2017 enn i 1999.)

(Anm: Data for reseptbelagte opioider. Reseptbelagte opioider brukes ofte til å behandle kroniske og akutte smerter, og kan, når de brukes på riktig måte, være en viktig del av behandlingen. Imidlertid er alvorlig risiko knyttet til bruken av dem, og det er viktig nøye å vurdere risiko ved å bruke reseptbelagte opioider mot nytteverdi. Disse risikoene inkluderer misbruk, opioid-bruk-lidelse (avhengighet), overdoser og død. (...) Fra 1999 til 2017 døde nesten 218 000 mennesker i USA fra overdoser knyttet til reseptbelagte opioider. Overdosedødsfall som involverte opioider på resept var fem ganger høyere i 2017 enn i 1999. (cdc.gov - December 19, 2018).)

- Milliardsøksmål mot produsent av smertestillende medisin. Villedende markedsføring som skapte en «opioid-epidemi», eller hjelp mot ødeleggende smerter? (- Han sammenlignet masse-avhengigheten som ble skapt av selskapets markedsføring i USA med den omfattende opiumsavhengigheten i Kina på 1800-tallet.) (- Staten Oklahoma krever erstatning fra Johnson & Johnson. Delstaten hevder at de offentlige helsekostnadene som en følge av feilaktig og overdreven medisinbruk utgjør minst 13 milliarder dollar, drøyt 113 milliarder kroner.)

(Anm: Milliardsøksmål mot produsent av smertestillende medisin. Villedende markedsføring som skapte en «opioid-epidemi», eller hjelp mot ødeleggende smerter? Det er spørsmålet retten skal avgjøre etter at den amerikanske delstaten Oklahoma har saksøkt en av verdens største produsenter av helseprodukter, Johnson & Johnson. – De skapte et behov, slik at de kunne selge mer. Selskapets påstander om at medisinene var trygge og effektive savnet hold i forskningen, sa staten Oklahomas advokat, Brad Beckworth. Han sammenlignet masse-avhengigheten som ble skapt av selskapets markedsføring i USA med den omfattende opiumsavhengigheten i Kina på 1800-tallet. – Dette er den største menneskeskapte helsekrisen som noen gang har rammet USA og vår delstat, sa Oklahomas generaladvokat Mike Hunter da rettssaken startet tirsdag i byen Norman. – Johnson & Johnsons jakt på profitt fikk dem til å drive villedende markedsføring og de skapte en «opioid-epidemi», sier Hunter. (…) Milliardkrav mot selskapet Flommen av smertestillende medisiner førte til avhengighet og overdoser, som krevde 4653 liv i Oklahoma fra 2007 til 2017, hevder delstatens myndigheter. Staten Oklahoma krever erstatning fra Johnson & Johnson. Delstaten hevder at de offentlige helsekostnadene som en følge av feilaktig og overdreven medisinbruk utgjør minst 13 milliarder dollar, drøyt 113 milliarder kroner. Staten Oklahoma kommer til å kalle inn mange vitner som er pårørende av pasienter som døde av overdoser med smertestillende medisiner. (nrk.no 29.5.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Centers for Disease Control and Prevention (CDC). (- CDC jobber 24/7 for å beskytte amerikaneres helse, sikkerhet og sikkerhetstrusler, både i utenlandet og i USA.)

(Anm: Centers for Disease Control and Prevention (CDC) CDC works 24/7 to protect America from health, safety and security threats, both foreign and in the U.S. CDC increases the health security of our nation. As the nation’s health protection agency, CDC saves lives and protects people from health threats. To accomplish our mission, CDC conducts critical science and provides health information that protects our nation against expensive and dangerous health threats, and responds when these arise. (cdc.gov)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Apotek- og legemiddelstatistikk. I fjor brukte vi legemidler for mer enn 27,7 milliarder kroner i Norge.

(Anm: Apotek- og legemiddelstatistikk. I fjor brukte vi legemidler for mer enn 27,7 milliarder kroner i Norge. Det tilsvarer at hver av oss i gjennomsnitt brukte legemidler for 5 200 kroner. Det offentlig dekket omtrent tre fjerdedeler av legemiddelutgiftene. (apotek.no 20.2.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Dødelige bivirkninger: - Eldre overmedisineres. (- Legemiddelverket regner med at i Norge dør rundt 1500 årlig av feil bruk av legemidler.)

(Anm: Dødelige bivirkninger: - Eldre overmedisineres. Norske leger skriver ut mer beroligende midler og sovemedisin til eldre enn både Danmark, Sverige og Finland. (…) Legemiddelverkets årlige bivirkningsrapport viser rundt 155 dødelige bivirkninger hvert år. Men det dør langt flere av feil legemiddelbruk enn dette. Legemiddelverket regner med at i Norge dør rundt 1500 årlig av feil bruk av legemidler. Legemiddelindustrien (LMI) skriver i sin årsrapport for 2015 at hvert år dør opptil 2000 mennesker på grunn av feil medisinbruk. (dagbladet.no 26.11.2018).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Barnelegen som tjener penger på inn- og utpust.

(Anm: Barnelegen som tjener penger på inn- og utpust. Tilde (11) hadde vondt i magen i ni år. Da hadde hun og foreldrene fått nok av pilletrillingen, og forlot barnelegen i Arendal. (…) NRK Brennpunkt har fått innsyn i samtlige refusjonskrav barnelege Håvard Skjærvik har sendt inn på Cathrines barn. – Jeg føler meg utnyttet. Du er jo bare inne hos ham i noen minutter. Cathrine slår ut med armene. – Det verste er Tilde. Tanken på at hun er skadet og at det skyldes for mye medisinbruk ... Nei, det er klart, vi burde stoppet før, sier firebarnsmoren. (nrk.no 22.5.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Barnelegen i Arendal granskes for feil takstbruk. (- Barnelege Håvard Skjærvik granskes av myndighetene fordi han tar spesialisttakst for behandling av voksne pasienter.)

(Anm: Barnelegen i Arendal granskes for feil takstbruk. Barnelege Håvard Skjærvik granskes av myndighetene fordi han tar spesialisttakst for behandling av voksne pasienter. Dette skjer etter flere advarsler over lang tid. Bestemmelsene er klare: En spesialist på barnesykdommer kan som hovedregel kun kreve spesialisttakst fra staten når han har barn til konsultasjon. Men barnelege Håvard Skjærvik ved Arendal Spesialistsenter krever rutinemessig taksten som gir over dobbelt så mye utbetalt også for sine voksne pasienter. Det viser NRK Brennpunkts gjennomgang av 12 millioner regningersom norske legespesialister har sendt inn til staten de fire siste årene. (nrk.no 31.5.2019).)

- Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger. (- Helseutgiftene i Norge stiger.) (- I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997.) (- Helsenæringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016, en vekst på 18 prosent siden 2008.)

(Anm: Stortingsmelding om helsenæringen: Sammen om smartere helseløsninger. (…) or første gang legges det frem en egen stortingsmelding om helsenæringen. – Gevinstene ved et samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige kan bli som et kinderegg for Norge: Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsrik næring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser, sier helseminister Bent Høie. (…) Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen skryter av engasjementet næringen har vist i løpet av prosessen med å skrive meldingen. (…) Fakta: Tall og fakta om helsenæringen (…) Helsenæringen består av bedrifter som utvikler og produserer varer og tjenester til bruk i privat og offentlig helse- og omsorgstjenesten eller til bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Helseutgiftene i Norge stiger. I 2018 utgjorde helseutgiftene 68 000 kroner per innbygger, mot 20 000 kroner i 1997. (regjeringen.no 5.4.2019).)

(Anm: Helsenæringen — Sammen om verdiskaping og bedre tjenester Meld. St. 18 (2018–2019) (regjeringen.no 15.4.2019).) (pdf)

(Anm: An OECD analysis of health spending in Norway  Working Paper  English. 17 Jan 2017  David Morgan, Michael Gmeinder, Jens Wilkens  Pages: 46  in OECD Health Working Papers. (read.oecd-ilibrary.org).

- Økning i helseutgifter i Norge fra 1997 til 2018.

(Anm: SSB: Innbyggere i Norge. 4 392 794 personer [ 4. kvartal 1997 ] (ssb.no).) (Helseutgifter i Norge 1997: 4 392 794 x 20 000 = NOK 87 854 280 000.)

(Anm: SSB: Innbyggere i Norge. 5 328 212 personer [ 4. kvartal 2018 ] (ssb.no).) (Helseutgifter i Norge 2018: 5 328 212 x 68 000 = NOK 362 318 416 000.)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes.) (- Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.)

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 7.5.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, søk i retningslinjen. (helsebiblioteket.no 8.2.2018).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Serotoninets effekter på hjerte og benvev. (- Lykkepiller» påvirker serotoninbalansen i hele kroppen.)

(Anm: Serotoninets effekter på hjerte og benvev. Hormonet serotonin produseres i hovedsak av de enterochromaffine (EC) cellene i mage/tarm-slimhinnen. (…) Overproduksjon gir alvorlig hjerteklaffsykdom. (…) Lykkepiller» påvirker serotoninbalansen i hele kroppen.) (- Når slike medisiner brukes, endres mengden serotonin lokalt i hjernen, men serotoninbalansen påvirkes også i resten av kroppen. (ntnu.no 5.11.2005).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

– Viser at helse er en investering, ikke en kostnad. (- Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag.)

(Anm: – Viser at helse er en investering, ikke en kostnad. Veronika Barrabés, styreleder i LMI og Country Manager i Novartis Norge, mener at Helsenæringsmeldingen er en milepæl. Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag. Se innslaget for å se Barrabés og administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia, si sin mening om stortingsmeldingen næringsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem i dag. (dagensmedisin.no 5.4.2019).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Studier knytter smertestillende (betennelsesdempende) legemiddel til hjerteklaffsykdom. (- Legemidlet, som har det generiske navnet celecoxib og merkenavnet (handelsnavn) Celebrex (Celebra), tilhører en kategori av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) kjent som COX-2-hemmere.)

(Anm: Study ties arthritis pain reliever to heart valve disease (…) A recent study has linked a common prescription drug that people with arthritis use to relieve pain and inflammation to a heart valve problem. (…) The drug, which has the generic name celecoxib and the brand name Celebrex, belongs to a category of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) known as COX-2 inhibitors. (…) In laboratory tests, the researchers also found that treating aortic valve cells with celecoxib increased calcification of the cells.These findings, now published in JACC: Basic to Translational Science, appear to contradict a 2016 NEJM study that declared that celecoxib was no riskier for the heart than the older NSAIDs naproxen and ibuprofen. However, the authors note that the earlier study focused "on acute, relatively short-term, and thrombotic events," and did not examine outcomes related to valve disease, which takes longer to develop. "In this study," says first author Meghan A. Bowler, Ph.D., who worked on the investigation in the Department of Biomedical Engineering, "we're adding a long-term perspective on celecoxib use." (medicalnewstoday.com 12.5.2019).)

(Anm: Celecoxib Is Associated With Dystrophic Calcification and Aortic Valve Stenosis. JACC Basic Transl Sci. 2019 Feb 22;4(2):135-143.)

(Anm: Celebra (Celebrex; celecoxib) (mintankesmie.no).)

- Økt risiko for nyresykdom hos unge i militæret som bruker NSAID. (- Hyppig bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler var assosiert med mer enn ≈50 tilfeller av nyresykdom per 100 000 mennesker årlig.)

(Anm: Excess Risk for Kidney Disease in Young Military Personnel Who Use NSAIDs. Thomas L. Schwenk, MD reviewing Nelson DA et al. JAMA Netw Open 2019 Feb 15 Frequent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs was associated with ≈50 more kidney disease cases per 100,000 people annually. Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) have been associated with kidney disease in older patients. In this retrospective cohort study, researchers explored the health effects of NSAIDs in 760,000 young and middle-aged active-duty U.S. Army personnel (mean age, 29; 86% men) without known kidney disease. (…) I have seen at least two patients in their 40s whose renal failure and subsequent need for dialysis and transplant were thought to be due to chronic NSAID use associated with recreational sports. (NEJM 2019 (February 28, 2019).)

- Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom.

(Anm: Större risk än nytta med NSAID vid alzheimer. Förebyggande behandling med antiinflammatoriska läkemedel hjälpte inte vid tidig Alzheimers sjukdom. (…) Forskarna slår därför fast att förebyggande behandling med NSAID inte minskar risken att få alzheimer, men att dagligt intag av NSAID däremot ökar risken för negativa hälsoeffekter hos annars friska individer. (…) Vi tror att detta vägs ände för användning av NSAID för behandling eller förebyggande av Alzheimers sjukdom, och det tyder också på att vi behöver vara försiktiga med att använda andra antiinflammatoriska läkemedel för detta ändamål, sade John Breitner, en av forskarna bakom studien, i ett uttalande i samband med att studien publicerades. (lakemedelsvarlden.se 8.4.2019).)

Denne negative NSAID-effekten er forårsaket av dysfunksjonelle molekylære og cellulære mekanismer.)

(Anm: NSAID impairs immune response in heart failure, worsens heart and kidney damage. This adverse NSAID effect is caused by dysfunctional molecular and cellular mechanisms. Non-steroidal anti-inflammatory drugs, or NSAIDs, are widely known as pain-killers and can relieve pain and inflammation. However, prolonged use raises the risk of heart and kidney failure events. A heart attack causes death of heart muscle cells by lack of oxygen, and it also significantly injures the kidneys. (sciencedaily.com 6.2.2019).)

(Anm: Pretreatment of carprofen impaired initiation of inflammatory- and overlapping resolution response and promoted cardiorenal syndrome in heart failure. Abstract Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs (NSAIDs) are commonly used to control pain, inflammation, and limit the cardinal signs of injury in humans. However, prolonged use of NSAIDs increases the risk of heart attack (myocardial infarction; MI) and the subsequent risk of heart and renal failure. The molecular and cellular mechanism of action for this adverse effect, particularly along the cardiorenal network, is incomplete. (…) Therefore, CAP treatment tampers with the acute inflammatory response that promotes cardiorenal syndrome and non-resolving inflammation post-MI in acute heart failure. Life Sci. 2019 Feb 1;218:224-232.)

- Antiinflammatoriske legemidler ineffektive for forebygging av Alzheimers sykdom. (- "Vi tror dette er slutten på veien for bruk av NSAIDs for behandling eller forebygging av Alzheimers sykdom, og det antyder et behov for forsiktighet ved bruk av andre antiinflammatoriske legemidler til dette formålet ...)

(Anm: Anti-inflammatory drugs ineffective for prevention of Alzheimer's disease. Researchers have known for decades that inflammation accompanies Alzheimer's disease (AD) brain lesions. Several early studies suggested that "super-aspirins" or Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) could help avoid the disease. (…) "We think this is the end of the road for the use of NSAIDs for treatment or prevention of Alzheimer's disease, and it suggests a need for caution about using other anti-inflammatory drugs for this purpose," adds Dr. Breitner, who is Founding Director of the Centre for Studies on Prevention of Alzheimer's Disease at the Research Centre of the Douglas Mental Health University Institute. (medicalxpress.com 5.4.2019).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gammel og overmedisinert: Er eldre forskrevet for mange piller? (- Ifølge en rapport publisert i JAMA brukte legemiddelfirmaer 6 milliarder dollar på reklame direkte til forbruker i 2016.)

(Anm: Older and Overmedicated: Are Seniors Prescribed Too Many Pills? (…) How did overmedicating older adults become so common? A few reasons may be to blame.
Pharmaceutical companies play a part. According to a report in JAMA, drug companies spent $6 billion on direct-to-consumer drug advertisements in 2016. (medicalnewstoday.com 26.4.2019).)

(Anm: Medical Marketing in the United States, 1997-2016. Key Points Question  How has the marketing of prescription drugs, disease awareness, health services, and laboratory tests in the United States changed from 1997 through 2016? Findings From 1997 through 2016, medical marketing expanded substantially, and spending increased from $17.7 to $29.9 billion, with direct-to-consumer advertising for prescription drugs and health services accounting for the most rapid growth, and pharmaceutical marketing to health professionals accounting for most promotional spending. Meaning  There has been marked growth in expenditures on and extent of medical marketing in the United States from 1997 through 2016. JAMA. 2019;321(1):80-96.)

- Pfizers aksjonærmøte gir et innblikk i legemiddelindustrien. (- De kan feire den enorme suksessen Pfizer hadde i 2018, som har innbrakt 53 milliarder dollar i omsetning og over 11 milliarder dollar i fortjeneste, på toppen av de 11 milliarder dollar som de alene har fått via Trumps skattelettelser på slutten av 2017.)

(Anm: Pfizer shareholder meeting offers an inside look at the pharma industry (…) Pfizer’s board of directors will gather in New Jersey on Thursday for the company’s annual shareholders meeting. They will celebrate the enormous success Pfizer had in 2018, having made $53 billion in revenue and over $11 billion in profits, on top of the $11 billion windfall they posted from the Trump tax cuts alone at the end of 2017. Those numbers make Pfizer one of the most profitable companies on Earth. Pfizer’s price increases track the skyrocketing cost of medications across the United States despite calls from President Trump to lower prices. For example, annual medication and other health care costs for people with type 1 diabetes rose from $12,467 in 2012 to $18,494 in 2016, according to a report released by the Health Care Cost Institute. That’s an enormous burden on American families. Pfizer executives will say their drugs are expensive because developing them requires an enormous amount of testing, research, and development. In other words, they’re expensive now because a lot of money went in to produce them on the front end. That is the central myth that allows this industry to reap great profits. (statnews.com 24.4.2019).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

- Hvorfor statistikk? (Why Statistics?) (- Statistikk er vitenskapen om å lære av data, til å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet, og dermed sørge for den navigasjon som er viktig for å kunne kontrollere kursen for vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt.)

(Anm: Editorial (Lederartikkel). Hvorfor statistikk? (Why Statistics?) Oppsummering Populære medier og publikasjoner slår på stortrommene: "Big data" vil forme vår fremtid, fra å nyttegjøre genomisk informasjon til utvikling av nye behandlingsformer, til å utnytte internettet til å utrede komplekse sosiale interaksjoner, og til å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer. Statistikk er vitenskapen om å lære av data, til å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet, og dermed sørge for den navigasjon som er viktig for å kunne kontrollere kursen for vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. Dette feltet blir stadig mer kritisk idet akademia, næringslivet og myndigheter i økende grad stoler på datadrevne beslutninger, hvilket øker etterspørselen etter statistisk ekspertise. (Science 2012;336(6077):12 (6 April).)

- Medisinmangel. (- Helseministerens prioriteringer gjør lungekreftpasienter mindre verdt enn andre.) (– Ingen andre land vurderer alvorlighet på denne måten)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien. Medisinmangel. Helseministerens prioriteringer gjør lungekreftpasienter mindre verdt enn andre. Det taper den kreftsyke pappen til Selma på. Det er forferdelig trist å lese i NRK Ytring den 6. april, om pappaen til Selma T. Danielsen som har lungekreft. Kreft tar altfor mange liv, og nettopp derfor arbeider legemiddelindustrien daglig for å forske frem og utvikle nye medisiner, slik at flere kan leve et godt og langt liv. Ingen andre land vurderer alvorlighet på denne måten I et svar til Selma den 10. april skylder helseministeren på prisen når legemiddelet Tagrisso ikke kan tas i bruk. Men det er myndighetenes særregler for alvorlighet ved sykdom og prioritering som er hinderet i denne saken. Legemiddelet brukes til behandling av lungekreft, og er tatt i bruk i det offentlige helsevesen i mer enn 20 land i Europa. (lmi.no 12.4.2019).)

- Mens de venter på godkjenning av nye og dyre medisiner, starter sykehusleger studier for å gi pasientene den beste behandlingen.

(Anm: Mens de venter på godkjenning av nye og dyre medisiner, starter sykehusleger studier for å gi pasientene den beste behandlingen. Som deltager i en forskningsstudie får lungekreftpasient Naveed Ali behandling med en dyr medisin som ennå ikke er godkjent i Norge. Dette er snarveien leger nå tar i bruk for å hjelpe pasientene sine. (aftenposten.no 11.5.2019).)

- Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. (- Nyttig påminnelse.) (– Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker.) (- Dagens Medisin anslo at 28 pasienter var aktuelle for behandlingen, og at kostnaden for å behandle én pasienter 1,8 millioner kroner i året. ) (- Kjetil Boye, overlege og onkolog ved Radiumhospitalet, var kritisk til at Lartruvo ikke ble innført i Norge. Selv om han i ettertid innser at dette var riktig avgjørelse, ville han ment det samme igjen.)

(Anm: Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. Nylig annonserte Europeiske legemyndigheter (EMA) at de trekker kreftmedisinen Lartruvo fra markedet. Medisinen ble autorisert i 2016 for å brukes i behandling mot bløtvevskreft. Dette er en type kreft som påvirker bløtvev i kroppen som muskler, blodårer og fettvev. Lartruvos skulle brukes i kombinasjon med en annen kreftmedisin kalt doksorubicin. Dette var for pasienter som ikke kunne gjennomgå operasjoner eller stråling og som ikke hadde blitt behandlet med doksorubicin tidligere. Medisinen ble midlertidig godkjent med betingelse om at det skulle gjøres en mer omfattende studie av legemiddelet i etterkant. Dette studiet viste at medisinen ikke har effekt. (…) Kritisk Kjetil Boye, overlege og onkolog ved Radiumhospitalet, var kritisk til at Lartruvo ikke ble innført i Norge. Selv om han i ettertid innser at dette var riktig avgjørelse, ville han ment det samme igjen. (…) Boye forteller at under hundre pasienter i Norge får diagnosen bløtvevskreft med spredning hvert år. Disse pasientene har en gjennomsnittlig levetid på halvannet til to år etter diagnosen. - Nyttig påminnelse – Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker. Og selvsagt pålegger dette oss et større ansvar når vi vurderer disse legemidlene. Når dokumentasjonen er dårligere og vi er usikre på effekt, påvirker dette også vår betalingsvilje, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningforum til Dagens Medisin. Han kaller saken om Lartruvo en nyttig påminnelse, men tror ikke dette tilfelle vil legge føringer på hvordan man håndterer denne type godkjenning framover. (dagbladet.no 2.5.2019).)

(Anm: EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo (lakemedelsverket.se 2.5.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Bør FDA akselerere eller redusere godkjenningen av nye kreftmedisiner? (- Dette trekket antyder at FDA mener godkjenningsprosessen for kreftmedisiner går for sakte. Samtidig vil noen eksperter at FDA senker godkjenningsprosessen for kreftbehandlinger.) (- En nylig artikkel i JAMA Internal Medicine hevdet at legemidler mot kreft mottar akselerert godkjenning uten tilstrekkelig bevis som viser at de er trygge og effektive.)

(Anm: Should the FDA speed up or slow down approval of new cancer drugs? Earlier this month, the Food and Drug Administration announced the creation of Project Facilitate. This pilot program facilitates access to innovative treatments for cancer that have not yet been approved by individuals who aren’t able to enroll in clinical trials. This move suggests that the FDA finds the approval process for cancer drugs to be too slow. At the same time, some experts want the FDA to slow down the approval process for cancer treatments. A recent article in JAMA Internal Medicine argued that cancer drugs are receiving accelerated approval without sufficient evidence proving they are safe and effective. More specifically, the article raised concerns over the widespread use of surrogate outcomes to measure treatment efficacy. Surrogate outcomes, such as progression-free survival and treatment response rate, are imperfectly correlated with overall survival. The authors suggest that the FDA is approving cancer drugs too quickly, as these surrogate endpoints may not provide sufficient evidence of improved long-term survival. (…) The phenomenon that individuals with terminal illnesses prefer riskier therapies is known as the value of hope, something that has been confirmed in other studies. (statnews.com 21.6.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Fæcestransplantationer er en rigtig god forretning. (- Hvis de får en rask persons afføring i maven i stedet for at blive fyldt med antibiotika.) (- Ved at følge 50 patienter har forskere på Aarhus Universitetshospital, Aarhus Universitet og Aalborg Universitet som de første i verden fastslået, at behandlingen af patienter med den såkaldte dræberdiarré Clostridium difficile har sparet samfundet for otte-ni millioner kroner.) (- "Patienterne gik fra at være indlagt 37 døgn til 20 døgn i året efter fæcestransplantation.) (- Det opsigtsvækkende er, at behandlingen oftest virker efter få timer," siger Christian Lodberg Hvas.)

(Anm: Fæcestransplantationer er en rigtig god forretning. At bruge afføring i behandling af alvorlig tarmsygdom virker og viser sig nu også at spare mange millioner. Indlæggelsestiden for alvorligt syge tarmpatienter kan næsten halveres, og det samme kan udgifterne, hvis de får en rask persons afføring i maven i stedet for at blive fyldt med antibiotika. (…) Ved at følge 50 patienter har forskere på Aarhus Universitetshospital, Aarhus Universitet og Aalborg Universitet som de første i verden fastslået, at behandlingen af patienter med den såkaldte dræberdiarré Clostridium difficile har sparet samfundet for otte-ni millioner kroner."Patienterne gik fra at være indlagt 37 døgn til 20 døgn i året efter fæcestransplantation. Det opsigtsvækkende er, at behandlingen oftest virker efter få timer," siger Christian Lodberg Hvas.Han er overlæge ved Lever-, Mave- og Tarmsygdomme på Aarhus Universitetshospital og klinisk lektor på Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet.Undersøgelsen er netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Therapeutic Advances in Gastroenterology. Den viser, at udgifterne per patient i gennemsnit falder fra 420.000 til 243.000 kroner om året. (medwatch.dk 24.4.2019).)

(Anm: Fæcestransplantationer er en rigtig god forretning. (bt.dk 24.4.2019).)

(Anm: Cost savings following faecal microbiota transplantation for recurrent Clostridium difficile infection. Therapeutic Advances in Gastroenterology 2019 (First Published April 10, 2019).)

(Anm: Fecal Microbiota Transplantation Is Superior to Fidaxomicin for Treatment of Recurrent Clostridium difficile Infection. Gastroenterology. 2019 Apr;156(5):1324-1332.e3.)

- Redaktørens valg. (- Piller eller folkehelse?) (- Hvordan best takle det stigende tidevann av ikke-smittsomme sykdommer linket til livsstil, eller, mer nøyaktig, linket til miljøene der mennesker bor?) (- En ekspert, også sitert i vår egen nyhetsrapport (http://bit.ly/2IjMEgD), antyder at retningslinjer ikke går langt nok. Våre redaktører denne uken ser det på en annen måte (doi:10.1136/bmj.l1105). (Når det gjelder åpenhet viser vi til en dem, John Brodersen, som arbeider i organisasjonsutvalget for Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). De sier at utkastet til retningslinjer fokuserer for mye på behandling og på synspunkter til helsepersonell fremfor pasienter; at de ikke klarer å se de bredere virkninger av å fange millioner av friske mennesker i sitt diagnostiske nettverk (doi:10.1136/bmj.k2357); at de underdriver skadene ikke bare fra behandling, men også det å bli stemplet (merket) som hypertensiv (høyt blodtrykk); og at den adopterer en skjønnsmessig (uten lovhjemmel) beslutning uten en adekvat diskusjon på viktigheten av pasientens preferanser (fortrinn) og verdier.)

(Anm: Editor's Choice. Pills or public health? How best to tackle the rising tide of non-communicable disease linked to lifestyle, or, more accurately, linked to the environments in which people live? With pills or with traditional public health interventions: healthier food and cleaner air? The push for pills is strong. As reported by the Science Media Centre, the expert response to NICE’s draft guideline on hypertension has been glowing (http://bit.ly/2IjMEgD). NICE wants to lower the threshold for starting treatment for mild hypertension. All six experts (of whom two declare industry ties and three give no statement of interests at all) welcome the draft guidance. One expert, also quoted in our own news report (doi:10.1136/bmj.l1105), suggests the guidance doesn’t go far enough. Our editorialists this week take a different view (doi:10.1136/bmj.l1657). (In the interests of transparency, we should say that one of them, John Brodersen, is on the organising committee of the Preventing Overdiagnosis conference (preventingoverdiagnosis.net)). They say the draft guidance focuses too narrowly on treatment and on the views of health professionals rather than patients; that it fails to see the wider impact of capturing millions of healthy people in its diagnostic net (doi:10.1136/bmj.k2357); that it understates the harms not only of treatment but also of being labelled as hypertensive; and that it adopts an arbitrary cut off without adequate discussion of the importance of patients’ preferences and values. These views chime with a study recently summarised in our NIHR Signals series (doi:10.1136/bmj.l571). Luckily, there is still time for NICE to think again, especially as there is now a handy checklist of items for guideline panels to consider before changing the definition of a disease (doi:10.1136/bmjebm-2018-111148). BMJ 2019;365:l1791.)

- Global, regional og nasjonal hyppighet, forekomst og år levd med uførhet / tapt funksjonsevne (YLDs; years lived with disability) for 328 sykdommer og skader i 195 land, 1990-2016: en systematisk analyse av Global Study of Disease Study 2016. (- Bakgrunn: Etter hvert som dødeligheten faller, levealderen øker, og befolkningen blir eldre, blir ikke-dødelige utfall av sykdommer og skader en større del av den globale sykdomsbyrden.) (- FORTOLKNING: Reduksjonen i dødsrater siden 1990 for de fleste årsaker er ikke blitt sammenlignet med en tilsvarende nedgang i aldersstandardiserte YLD-rater (år levd med uførhet, tapt funksjonsevne). For mange betydelige årsaker har YLD-rater enten stagnert eller økt av noen årsaker, for eksempel diabetes. Idet befolkningen er aldrende og forekomsten av sykdommer som fører til uførhet generelt øker sterkt med alderen, vil helsevesenet stå overfor økende etterspørsel etter tjenester som generelt er dyrere enn de tiltakene som har ført til nedgang i dødelighet i barndommen eller for de viktigste årsakene til dødelighet hos voksne. Oppdatert informasjon om sykdomsutviklingen og hvordan dette varierer mellom land er viktig for å planlegge for en tilfredsstillende respons fra helsevesenet.)

(Anm: Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 328 diseases and injuries for 195 countries, 1990-2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. Abstract BACKGROUND: As mortality rates decline, life expectancy increases, and populations age, non-fatal outcomes of diseases and injuries are becoming a larger component of the global burden of disease. The Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016 (GBD 2016) provides a comprehensive assessment of prevalence, incidence, and years lived with disability (YLDs) for 328 causes in 195 countries and territories from 1990 to 2016. (…) INTERPRETATION: The decrease in death rates since 1990 for most causes has not been matched by a similar decline in age-standardised YLD rates. For many large causes, YLD rates have either been stagnant or have increased for some causes, such as diabetes. As populations are ageing, and the prevalence of disabling disease generally increases steeply with age, health systems will face increasing demand for services that are generally costlier than the interventions that have led to declines in mortality in childhood or for the major causes of mortality in adults. Up-to-date information about the trends of disease and how this varies between countries is essential to plan for an adequate health-system response. Lancet. 2017 Sep 16;390(10100):1211-1259.)

- Ny forskning viser, at KOL-patienter faktisk kan få det bedre. (- KOL-patienter, der fik det bedre, brugte mindre medicin.) (- KOL er den tredje hyppigste dødsårsag i Danmark. Godt 400.000 danskere lider af den kroniske lungesygdom, som blandt andet er kendetegnet ved åndenød, hoste og hyppige luftvejsinfektioner.) (- Der er dog et problem med overmedicinering af sygdommen.) (- Dette studie tyder således på, at mange patienter oplever en bedring i deres sygdomstilstand og stiller således spørgsmål ved, om KOL er en fremadskridende sygdom.)

(Anm: Ny forskning viser, at KOL-patienter faktisk kan få det bedre. Lungesygdommen KOL forringer livskvaliteten og kan koste livet. Hidtil har man troet, at patienterne altid fik det værre. Vores forskning viser, det ikke er tilfældet. KOL er den tredje hyppigste dødsårsag i Danmark. Godt 400.000 danskere lider af den kroniske lungesygdom, som blandt andet er kendetegnet ved åndenød, hoste og hyppige luftvejsinfektioner. KOL bliver ofte beskrevet som en fremadskridende sygdom, hvor patienterne gradvist får det værre og værre. Men nye studier peger på, at det faktisk godt kan lade sig gøre for KOL-patienter at få det bedre. Der er dog et problem med overmedicinering af sygdommen. Det vender vi tilbage til. Først lidt baggrund. (…) Dette studie tyder således på, at mange patienter oplever en bedring i deres sygdomstilstand og stiller således spørgsmål ved, om KOL er en fremadskridende sygdom. (videnskab.dk 29.4.2019).)

(Anm: Stability of the frequent COPD exacerbator in the general population: A Danish nationwide register-based study. NPJ Prim Care Respir Med. 2017 Apr 17;27(1):25.)

- Reform av sykdomsdefinisjoner: en ny primæromsorgledet, menneskesentrert tilnærming. (- Utvidede sykdomsdefinisjoner gjør at flere og flere tidligere friske mennesker blir stemplet som syke, og bidrar til problemer med overdiagnostisering og relatert overbehandling.

(Anm: Reforming disease definitions: a new primary care led, people-centred approach. Abstract Expanding disease definitions are causing more and more previously healthy people to be labelled as diseased, contributing to the problem of overdiagnosis and related overtreatment. Often the specialist guideline panels which expand definitions have close tis to industry and do not investigate the harms of defining more people as sick. Responding to growing calls to address these problems, an international group of leading researchers and clinicians is proposing a new way to set diagnostic thresholds and mark the boundaries of condition definitions, to try to tackle a key driver of overdiagnosis and overtreatment. The group proposes new evidence-informed principles, with new process and new people constituting new multi-disciplinary panels, free from financial conflicts of interest. BMJ Evidence-Based Medicine Published Online First: 08 April 2019.)

- Mange hjerteinfarktpasienter kan unødvendig bli behandlet på intensiven (ICU), ifølge studie.

(Anm: Many heart attack patients may be needlessly treated in ICU, study suggests. Many patients who suffer a type of heart attack known as an ST-elevation myocardial infarction (STEMI) are treated in the intensive care unit (ICU), despite a relatively low risk of developing a complication requiring ICU care, according to a new study published in JACC: Cardiovascular Interventions.  (medicalxpress.com 15.4.2019).)

(Anm: Intensive Care Utilization in Stable Patients With ST-Segment Elevation Myocardial Infarction Treated With Rapid Reperfusion, JACC: Cardiovascular Interventions (2019).)

(Anm: Innovative patch may reduce muscle damage after a heart attack (medicalnewstoday.com 26.4.2019).)

- Användning av Lemtrada begränsas under pågående granskning av EMA. (- Problem med immunsystemet, hjärta och blodkärl, inklusive dödsfall, ligger till grund för granskningen.)

(Anm: Användning av Lemtrada begränsas under pågående granskning av EMA. Efter nya allvarliga biverkningsrapporter har EMA påbörjat en granskning av Lemtrada (alemtuzumab), ett läkemedel för behandling av multipel skleros. Problem med immunsystemet, hjärta och blodkärl, inklusive dödsfall, ligger till grund för granskningen. Rapporter om immunmedierade tillstånd (orsakade av att kroppens försvarssystem inte fungerar normalt) och problem med hjärta och blodkärl, inklusive dödsfall, ligger till grund för den Europeiska läkemedelsmyndighetens (EMA) granskning. (…) Information till patienter Nya fall av biverkningar har rapporterats för Lemtrada, det gäller bland annat påverkan på hjärta, blodkärl, lungor och lever. Du bör omedelbart söka hjälp om du upplever symtom av: akuta (plötsliga) hjärtproblem (vanligtvis inom 1-3 dagar efter att du fått läkemedlet): till exempel andningssvårigheter och bröstsmärta - andningssvårigheter och upphostande av blod, vilket kan tyda på blödning i lungorna - ansiktsförlamning, plötslig allvarlig huvudvärk, svaghet på ena sidan av kroppen, talsvårigheter eller nacksmärta. Dessa kan vara symtom på stroke eller att blodkärl brister helt eller delvis vilket skadar blodförsörjningen till hjärnan - leverproblem med symtom som gul hud eller gula ögon (gulsot), mörk urin, eller att blödning eller blåmärken uppstår lättare än normalt - feber, svullna körtlar, blåmärken och hudutslag, då detta kan vara symtom på ett inflammatoriskt tillstånd som kallas hemofagocytisk lymfohistiocytos Om du har något av dessa symtom kommer din läkare att undersöka dig och överväga att avbryta behandlingen med Lemtrada och byta till en alternativ behandling. (lakemedelsverket.se 15.4.2019).)

- BILLIG KREFTMEDISIN BLE SVINEDYR MS-MEDISIN: 2012: 165 kroner for pr. milligram 2016: 6519 kroner pr. milligram. (- En ampulle Lemtrada koster 78.000 kroner.) (- Det er én behandling til én pasient én dag.)

(Anm: BILLIG KREFTMEDISIN BLE SVINEDYR MS-MEDISIN: 2012: 165 kroner for pr. milligram 2016: 6519 kroner pr. milligram. (…) En ampulle Lemtrada koster 78.000 kroner. Det er én behandling til én pasient én dag. Først får pasienten fem slike over en uke. Deretter, ett år senere, får de tre ampuller til. (tv2.no 27.8.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma 40-doblet prisen på MS-medisin. - Det provoserer meg, sier avdelingsleder ved Rikshospitalet. (dagbladet.no 27.8.2016).)

- Amerikanske stater tar ut søksmål hvor de anklager legemiddelfirmaer for blåse opp prisene. Mer enn 40 amerikanske stater har har gått til søksmål hvor de anklager legemiddelfirmaer for å rotte seg sammen for kunstig å blåse opp prisene på vanlige legemidler.

(Anm: US states file lawsuit accusing drugs firms of inflating costs. More than 40 US states have filed a lawsuit accusing pharmaceutical firms of conspiring to artificially inflate the cost of common medicinal drugs. The lawsuit alleges that as many as 20 companies have been involved in fixing prices for over 100 drugs, including treatments for diabetes and cancer. One of the firms accused is Teva Pharmaceuticals, the world's largest producer of generic medicine. Teva, which has denied any wrongdoing, says it will defend its actions. (bbc.com 11.5.2019).)

(Anm: How Big Pharma blocks a more effective approach to Alzheimer's. There has been an Alzheimer's disease paradox for the past 20 years. The search for the cause of this disorder has been carried out under a very limited spotlight that has produced no clear benefits for patients at risk of this dementia or those already diagnosed with the disease. It is time we go in a different direction. (…) Common sense dictates that limiting research to a single theory weakens our confidence that good science is being practiced. (…) The village wisdom, passed on from generation to generation, used to say that when you discover that you are riding a dead horse, the best strategy is to dismount. (dallasnews.com 16.8.2016).)

(Anm: Pharmaceutical Marketers Need to Take a Chill Pill.  (…) But to the average consumer, or even to politicians, there's no mystery here. Pharmaceutical companies are jacking up prices, and one of the reasons they're doing that is because they're paying for multibillion-dollar ad campaigns used to scare people into buying more drugs. (adage.com 12.9.2016).)

- Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet.

Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet.
tv2.no 4.9.2016
TV 2 har i flere reportasjer fortalt om hvordan de skyhøye medisinprisene rammer pasientene og samfunnet.

Legemiddelindustriens argument er ofte at utgiftene ved å teste medisiner på pasienter er svært kostnadskrevende.

Nå går forskeren bak en av verdens største hjertestudier hardt ut mot det han mener er ren grådighet av legemiddelindustrien.

Tirsdag denne uken samlet 32 000 hjertespesialister seg på verdens største hjertekonferanse, ESC 2016 i Roma. Mange har av dem kom for å høre professor i hjerte og kar epidemiologi Kaare Harald Bønaa fra NTNU i Trondheim. (…)

– Handler om profitt og grådighet
TV 2 har tidligere fortalt om kreftmedisinen Campath som kostet 165 kroner for ett milligram, men etter at forskere slo fast at den også kunne brukes mot Multippel Sklerose (MS), ble den trukket fra markedet, fikk nytt navn og ble relansert til en pris som var førti ganger så høy.

– Nå er det sånn at den utviklingsdelen som koster aller mest er de kliniske studiene. Det er de studiene vi gjør for å teste ut effekt og sikkerhet på MS pasienter, sa Gabriel Johannessen, Head of MS, Nordic & Baltics i Sanofi til TV 2 27. august i år.

Men hvor mye disse studiene faktisk kostet får verken vi eller norske myndigheter vite.

– Dette handler om profitt og grådighet, slår professor Kaare Harald Bønaa fast. (…)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vesentlig mer bruk av omsorgstjenester ved passerte 85 år. Tre av fire i alderen 85 år og eldre brukte en eller flere omsorgstjenester i kommunen i 2017.

(Anm: Vesentlig mer bruk av omsorgstjenester ved passerte 85 år. Tre av fire i alderen 85 år og eldre brukte en eller flere omsorgstjenester i kommunen i 2017. En av fem brukere i denne aldersgruppen bor på institusjon, og andelen er høyere i små enn i store kommuner. I artikkelen Eldre-utfordringen kan være større for mindre kommuner kommer det frem at nesten 25 prosent av alle personer over 65 år brukte omsorgstjenester i løpet av 2017. Videre stiger andelen i befolkningen som bruker omsorgstjenester entydig med økende alder etter fylte 65 år. Andelen brukere av omsorgstjenester er ikke så høy blant de yngste eldre mellom 65 og 80 år. Fra og med 80-årsalderen øker imidlertid andelen betydelig, og den er aller størst for eldre over 95 år. I denne aldersgruppen fikk nesten alle en eller flere tjenester fra omsorgstjenesten i 2017 (se figur 1). (ssb.no 15.4.2019).)

- Trening som medisin - Dagsrevyen.

(Anm: 13. Trening som medisin - Dagsrevyen (nrk.no 21.3.2019).)

(Anm: Fastlegen trener med pasientene. En fastlege i Åsgårdstrand gjør pasientene friskere uten bruk av medisin. Han drar dem med ut på treningstur i stedet. (nrk.no 4.11.2015).)

- Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. (– Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen.) (- Fastlegene fra Horten som trener med pasientene mener det er penger å spare.) (– Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle.) (- Nå har legene fjernet omtrent halvparten av de reseptbelagte medisinene flere av pasientene sto på i 2014. Det er ikke behov for dem lenger.)

(Anm: Legekontor halverte pasientenes medisinbruk. Helseutgiftene har steget med 15 milliarder på ett år. Fastlegene fra Horten som trener med pasientene mener det er penger å spare. – Det er kjempestas. Før måtte noen ha hjelp av hjemmesykepleien til å kle på seg hver eneste dag. Ikke nå lenger, sier fastlege Ole Petter Hjelle fra Åsgårdstrand i Vestfold. For noen få år siden startet legene ved Åsgårdstrand legekontor et prosjekt der de tok med seg pasientene ut for å trene. – Det å ha litt mer kondisjon og styrke når man er 70–80 år er forskjellen på å leve et aktivt liv hjemme eller bo på sykehjem, sier Hjelle. Nå har legene fjernet omtrent halvparten av de reseptbelagte medisinene flere av pasientene sto på i 2014. Det er ikke behov for dem lenger. – Trening er blant de mest potente medisinene vi kjenner til, men det er veldig underkommunisert, sier legen. (nrk.no 22.3.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

– Mange med astmadiagnose har egentlig EILO. Hos de med EILO, lukker strupen seg når de anstrenger seg fysisk. Mange blir feildiagnostisert med astma og får feil behandling, mener norske forskere. Astma og EILO, som står for Exercise Induced Laryngeal Obstruction, er to forskjellige tilstander. (- Men opptelling vi har gjort, viser at opptil 70 prosent av dem ikke trenger astmamedisin i det hele tatt.)

(Anm: – Mange med astmadiagnose har egentlig EILO. Hos de med EILO, lukker strupen seg når de anstrenger seg fysisk. Mange blir feildiagnostisert med astma og får feil behandling, mener norske forskere. Astma og EILO, som står for Exercise Induced Laryngeal Obstruction, er to forskjellige tilstander. Mens astmapasienter først og fremst har problemer med å puste ut, sliter personer som har EILO, med å puste inn. De har det verst mens de anstrenger seg maks fysisk, og rett etterpå. Og mens astma er en tilstand med irritasjon eller betennelse i luftveiene som kan ha mange utløsende årsaker, er det først og fremst i strupen problemet er for EILO-pasienter. Når kroppen jobber hardt, for eksempel ved sport og lek, lukker strupen seg i stedet for å åpne seg som den skal. (…) – De aller fleste som kommer til utredning hos oss, har vært innom astmamedisiner – jeg vil si 80–90 prosent. Men opptelling vi har gjort, viser at opptil 70 prosent av dem ikke trenger astmamedisin i det hele tatt. Noen barn som kommer til klinikken, er blitt utredet før uten å ha fått riktig diagnose. Og noen har hatt dramatiske opplevelser med EILO. – Vi har historier om barn som har kommet inn med luftambulanse og er blitt satt på store doser med steroider og andre astmamedisiner. Men så viser det seg at det er lukking av strupen som er årsaken. (forskning.no 2.6.2019).)

(Anm: Pediatriveiledere. Fra Norsk barnelegeforening. Fra Norsk barnelegeforening. Generell veileder. Øvre og nedre luftveier. 7.9 Exercise indusert laryngeal obstruksjon (helsebiblioteket.no).)

- Treningsrevolusjon: Har droppet 5 av 6 meniskoperasjoner. (- I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen. I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret.)

(Anm: – For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital. (…) På vei mot operasjonsstua, ble han spurt om han heller ville prøve treningsterapi. Han sa ja. Nå gjør de aller fleste som ham. – For meniskpasienter som kom hit for ti år siden, var løsningen å operere. Nå opererer vi bare unntaksvis, sier Nina Jullum Kise, ortopedisk kirurg ved Martina Hansens Hospital. Sykehuset på Gjettum i Bærum er et av landets ledende innen ortopedi. Behandling av vonde knær er en av spesialitetene ved sykehuset som åpnet i 1936. I 2010 ble det utført 632 meniskoperasjoner ved Martina Hansen. I 2018 var tilsvarende tall redusert til 116. Det til tross for at antall pasienter som ble undersøkt poliklinisk har vært uendret. (…) Ny praksis verden over Konklusjonen etter to år har vakt oppsikt: Pasientene som har trent, har like bra resultat som de som er operert for slitasjeskaden. Forskningen har ikke bare endret praksisen ved Martina Hansen, det har vært med på å endre behandlingen av pasientgruppen i hele den vestlige verden. I Norge ble tallet på kikkhullsoperasjon av menisker nær halvert fra 2013 til 2016. – Jeg trodde ikke det var mulig å få så gode resultater, sier Kise. (budstikka.no 7.6.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Kan reseptbelagte grønnsaker være fremtiden for helsevesenet? Forfatterne av en ny studie konkluderer med at sunne matresepter fra Medicare og Medicaid ville være mer kostnadseffektive etter 5 år enn forebyggende legemiddelbehandling.

(Anm: Could prescription vegetables be the future of healthcare? The authors of a new study conclude that healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid would be more cost-effective after 5 years than preventive drug treatments. (…) Encouraging people to eat better A team of researchers from Tufts University and Brigham and Women's Hospital in Boston, MA analyzed the effects of healthful food prescriptions in Medicare and Medicaid. The study, which the journal PLOS Medicine published, found that offsetting the cost of healthful foods by 30 percent through health insurance would improve health and reduce costs. According to the co-first author Dr. Dariush Mozaffarian, dean of the Friedman School of Nutrition Science and Policy at Tufts: "Medicare and Medicaid are the two largest healthcare programs in the U.S., together covering one in three Americans and accounting for 1 in every 4 dollars in the entire federal budget." The researchers modeled two different scenarios that would play out if Medicare and Medicaid covered 30 percent of healthful food purchases. (medicalnewstoday.com 23.3.2019).)

(Anm: Cost-effectiveness of financial incentives for improving diet and health through Medicare and Medicaid: A microsimulation study. (…) Conclusions Economic incentives for healthier foods through Medicare and Medicaid could generate substantial health gains and be highly cost-effective. PLoS Med. 2019 Mar 19;16(3):e1002761.)

(Anm: Studie: Vissa grönsaker kan motverka fettlever. Gör som Karl-Alfred och ät mycket spenat, det kan nämligen motverka fettlever. En ny studie visar nämligen att ett ökat intag av nitrat, som finns i olika typer av grönsaker, kan minska fettinlagringen i levern. (netdoktor.se 19.12.2018).)

- Dårlig kosthold største risikofaktor for tidlige dødsfall over hele verden.

(Anm: Poor diet biggest risk factor for early deaths worldwide. A major study has found that unhealthful eating is responsible for more deaths worldwide than any other risk factor, including smoking. The Global Burden of Disease Study looked at dietary consumption between 1990 and 2017 in 195 countries, focusing on 15 types of food or nutrients. In a paper that features in The Lancet, the study investigators conclude that, due to its contribution to noncommunicable diseases, poor diet accounted for 1 in 5, or 11 million, adult deaths in 2017. The vast majority of those deaths, around 10 million, were from cardiovascular disease. The rest were mainly from cancer and type 2 diabetes. Ranking the countries from lowest to highest rates of diet-related deaths puts Israel first, with 89 deaths per 100,000 people, and Uzbekistan last, with 892 per 100,000. (medicalnewstoday.com 5.4.2019).)

(Anm: Health effects of dietary risks in 195 countries, 1990–2017: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet (Published:April 03, 2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig.

(Anm: Aftenposten mener: Gratis skolemat til alle er unødvendig. At skolemat er viktig, er lite omstridt. Det elevene får i seg i løpet av skoledagen er vanligvis en stor andel av det daglige kostholdet, og gode rutiner bidrar til god helse, fellesskap og gode forutsetninger for læring. Men for noen er skolemat et problem. (aftenposten.no 16.4.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Musikk danker ut medisin for demente. Når demente får tilpasset musikk blir de roligere og bruken av legemidler og pleiere går ned.

(Anm: Musikk danker ut medisin for demente. Når demente får tilpasset musikk blir de roligere og bruken av legemidler og pleiere går ned. Bergen Røde Kors sykehjem vekker internasjonal oppsikt for sitt prosjekt om musikk som medisin. Ved demensavdelingen med 25 pasienter er samtlige 40 ansatte opplært til å bruke musikk og sang for å forebygge vold og uro. (tv2.no 25.2.2011).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- MUSIKKPROSJEKTET. Ved Bergen Røde Kors Sykehjem bruker vi musikk systematisk som en del av miljøbehandlingen. (- Nyere studier viser at når ansatte får    mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2012 og Sandell 2013).)

(Anm: MUSIKKPROSJEKTET. Ved Bergen Røde Kors Sykehjem bruker vi musikk systematisk som en del av miljøbehandlingen. Ved nøye kartlegging av den enkelte pasient setter vi inn tiltak både individuelt, og til felles aktiviteter som for eksempel dans og bevegelse. Musikk kan bedre gangfunksjoner, vedlikeholde restressurser, gi glede, mestringsfølelse og ha god virkning mot uro, angst og agitasjon. I de senere årene har ulike miljøtiltak og nye måter å møte pasienter på vist seg å ha god effekt på behandling, trivsel, medikamentbruk og personellressurser. Nyere studier viser at når ansatte får    mulighet til å bruke sang og musikk terapeutisk, fungerer det mot uro og depresjon ved demens eller mot utagering ved stell og daglige aktiviteter (Myskja 2012 og Sandell 2013). Bruk av sang, musikk og andre kulturtiltak i omsorgsarbeidet er forankret i Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgensdagens omsorg, kap 5.2.1. Trykk her for å lese stortingsmeldingen på regjeringens nettside. Musikkbasert miljøbehandling (MMB) er et nytt opplæringsprogram for å forbedre omsorgen for demensrammede og andre sårbare grupper basert på musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Programmet inngår i regjeringens nye handlingsplan for rekruttering, kompetanseheving og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene: Kompetanseløft 2020. (brks.no).)

Understanding Why Music Moves Us (Forstå hvorfor musikk beveger oss)
healthland.time.com 24.12.2012 (Time)
They say that writing about music is like dancing about architecture. But why don’t we dance to paintings— or for that matter, buildings— anyway? The latest research hints at why.

According to a study published in the Proceedings of the National Academy of Sciences, music and dance share a parallel expression of emotion. The new research suggests that the two disciplines can express a mood together, with complementary methods of generating the dynamics of feeling.

The intuitive link between our feelings and movements is so strong that even the word “emotion” includes the word “motion.” And across cultures, the three-way connection between music, motion and feelings is maintained, such that being “moved” by either feelings or music is not just a concept of English-speaking people. (...)

(Anm: Music and movement share a dynamic structure that supports universal expressions of emotion. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2012 (Published online before print December 17, 2012).)

(Anm: Dance and music alter the brain in opposite ways. Fascinating research, published in the journal NeuroImage, finds distinct changes in sensory and motor pathways in the brains of dancers and musicians. However, the changes in white matter are at opposite ends of the spectrum. (medicalnewstoday.com 8.10.2016).)

- Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene.

(Anm: Synger seg friskere. På dette sykehjemmet er sang som medisin. Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene. Sagenehjemmet tester denne kuren. Sangen kan lette hverdagen både for beboere og ansatte. Særlig sammen med pasienter med demens er sangen god å ha. – Nåtidsøyeblikket er viktig for pasienter med demens. For ansatte er det ikke så viktig å synge pent, men det er viktig å vite noe om musikksmaken til beboerne. Spør gjerne pårørende, eller prøv deg fram. Det er fint å lage faste rutiner for kartleggingen, og informasjonen må være tilgjengelig for alle ansatte, sier Silje Worquenesh Østby Kleiven, som underviser i omsorgssang. Kleiven er sanger og pedagog og er engasjert av prosjektet Krafttak for sang (se egen boks) som nå fremmer sangen på mange områder i samfunnet. • Gamle bilder hjelper på husken (fagbladet.no 13.2.2017).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Screeningverktøy forebygger ikke alle legemiddelbivirkninger.

(Anm: Screeningverktøy forebygger ikke alle legemiddelbivirkninger. Kun en mindre del av de legemidlene som forårsaket alvorlige bivirkninger ville vært unngått dersom man hadde fulgt anbefalingene fra forskrivningsverktøy. (…) – Denne studien viser at alvorlige legemiddelbivirkninger er vanlig hos eldre som behandles for flere kroniske sykdommer, og at det ikke finnes noen «kvikkfiks» som kan forebygge dem, sier Torgeir Bruun Wyller, som er studiens andreforfatter og professor og overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus. – Det som kan kalles uhensiktsmessig medisinering er ikke alltid opplagt og er avhengig av klinisk kontekst. Det må gjøres en omsorgsfull klinisk vurdering i hvert enkelt tilfelle, sier han.Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 3. april 2019.)

(Anm: Can screening tools for potentially inappropriate prescriptions in older adults prevent serious adverse drug events? Eur J Clin Pharmacol 2019; 75: 1–11.)

(Anm: Gallagher P, O’Mahony D. STOPP (Screening Tool of Older Persons’ potentially inappropriate Prescriptions): application to acutely ill elderly patients and comparison with Beers’ criteria. Age Ageing 2008; 37: 673–9.)

(Anm: Rognstad S, Brekke M, Fetveit A et al. The Norwegian General Practice (NORGEP) criteria for assessing potentially inappropriate prescriptions to elderly patients. A modified Delphi study. Scand J Prim Health Care 2009; 27: 153–9.)

- Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell.

(Anm: Kronikk: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Uforståelig nei til åpenhet om honorarer. Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringspartiene vil svare nei i Stortinget til full åpenhet om de økonomiske bindingene mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. (…) Særlig gjelder dette leger, som til daglig tar beslutninger om legemiddelvalg til pasientene sine. Også i andre sammenhenger opptrer helsepersonell ofte som eksperter – for eksempel som vitner i rettssaker, gjennom uttalelser i mediene, eller gjennom innspill i offentlige høringer. Derfor er det avgjørende at offentligheten har innsikt i de økonomiske bindingene som finnes mellom legemiddelindustri og helsepersonell. (dagensmedisin.no 22.3.2019).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter.)

(Anm: Sviket. Firmaet Johnson & Johnson ble nylig dømt i amerikansk rett til å betale giganterstatning for å ha bidratt til den verste legemiddelepidemien i USAs historie. (…) En undersøkelse publisert i BMJ fant at presidenten i det medisinske vitenskapsakademiet, samt syv av femten medlemmer av retningslinjepanelet for opioider, har udeklarerte bindinger til opioidprodusenter. (…) At de akademiske og kliniske medisinske miljøer har misbrukt tillit og sviktet sine pasienter er kanskje det som for ettertiden blir stående som den største skandalen. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 9. september 2019.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelkostnader truer helsetjenester med konkurs, ifølge lobbygruppe. Access to Medicines Ireland søker fundamentale endringer i legemiddelindustriens tilnærming til forskning og utvikling (FoU).

(Anm: Drug costs threaten to bankrupt healthcare, says lobby group. Access to Medicines Ireland seeks fundamental change in R&D approach of pharmaceutical companies. Spiralling drug costs threaten to bankrupt healthcare systems and deny patients access to essential medicines, according to lobby group Access to Medicines Ireland. It is calling for changes in the approach to pharmaceutical research and development to make medicines accessible at a lower price. It also wants the industry to concentrate more on areas of greatest global health need rather than just the developed world where profits can be highest. (irishtimes.com 9.4.2019).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Eks-overlegens spillelister erstatter piller: – De behandlet meg som om jeg var en idiot. (- Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne.)

(Anm: Musikk-medisinen. I over 30 år har han forsøkt å endre det norske helsevesenet med musikk. Han har blitt hånet og latterliggjort. Av sine egne. Pasienten foran ham er vill i blikket og slår rundt seg med armene. Den unge Audun Myskja er i villrede. Livet så langt har ikke forberedt ham på det han nå står overfor. Året er 1974. Han jobber som assistent på et psykiatrisk sykehus. Pasienten roper høyt og skremmende, men øynene er redde. Det er nå han egentlig skal tilkalle forsterkninger og overmanne med rå styrke. Binde fast med reimer og dope ham ned. Men Audun Myskja nøler. Han følger de desperate øynene med blikket sitt. Så begynner han å slå hendene på låret. Åpningstakten til en sang av Simon og Garfunkel. En sang han har hørt pasienten nynne på før. dunk shaka dunk dunk dunk shaka dunk dunk (nrk.no 24.12.2017).)

(Anm: Dance and music alter the brain in opposite ways. Fascinating research, published in the journal NeuroImage, finds distinct changes in sensory and motor pathways in the brains of dancers and musicians. However, the changes in white matter are at opposite ends of the spectrum. (medicalnewstoday.com 8.10.2016).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen).

(Anm: Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc., seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Et sterkt og uavhengig forskningsmiljø til fordel for ... pasienter.

(Anm: A strong and independent research community to the benefit of… patients. Seven weeks ago in the wake of Peter Gøtzsche’s dismissal by the Rigshospitalitet, I wrote to Ellen Trane Nørby the Danish Minister for Health.  The letter is HERE.  She replied on December 11 – See HERE. The response below was sent yesterday, along with the hard copies noted and link to the Welsh Senate proceedings. (davidhealy.org 18.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

(Anm: Uninsured Americans were ignored when Congress grilled pharma execs. (statnews.com 28.2.2019).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Medisinske hemmeligheter. 14 år gamle Selmas kreftsyke far får ikke livsforlengende medisiner og årsaken er hemmelig.

(Anm: Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus, UiO. Medisinske hemmeligheter. 14 år gamle Selmas kreftsyke far får ikke livsforlengende medisiner og årsaken er hemmelig. Det burde interessere alle som en gang kan bli syk. Selma Topdahl Danielsen skrev nylig et personlig brev på NRK Ytring til helseminister Bent Høie med oppfordring om sørge for at hennes pappa får livsforlengende behandling for lungekreft. Høie svarer med å forklare hvorfor hennes far ikke har tilgang til en ny, dyr medisin og lover at han vil «fortsette å kjempe for et rettferdig system som fordeler pengene riktig». Samtidig har Høie rigget et prioriteringssystem der pasienter og helsepersonell ikke kan vite om prioriteringene faktisk er rettferdige. At Beslutningsforum sier nei til en del nye legemidler, begrunner han med høye priser uten å nevne at uenighet om legemidlenes effekt ofte er en årsak til at legemiddelfirmaene ikke gir så store rabatter som han ønsker. (nrk.no 11.4.2019).)

- Den internasjonale legemiddelindustrien har priser som noen ganger er helt urimelig høye.

(Anm: Bent Høie, helseminister (H). Høy pris. Den internasjonale legemiddelindustrien har priser som noen ganger er helt urimelig høye. Derfor er det vanskelig å redde alle med kreft, selv om medisinene som hjelper dem finnes. (nrk.no 10.4.2019).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg.)

(Anm: 2018-tall fra Reseptregisterets database. Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. I 2018 fikk mer enn hver fjerde kvinne og hver femte mann forskrevet minst ett slikt legemiddel, viser Reseptregisterets statistikk for utlevering av reseptbelagte legemidler. De nye 2018-tallene for reseptpliktige legemidler er publisert i Reseptregisterets database, som omfatter alle typer legemidler på resept. Her kan du søke på og finne tall for de ulike forhåndsdefinerte legemiddelgruppene. Smertestillende legemidler (analgetika), som trekkes fram i denne artikkelen, omfatter: - ikke-steroide betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) (ATC gruppe M01A) - opioider (ATC gruppe N02A) - paracetamol (ATC gruppe N02B) (…) NSAIDs har både betennelsesdempende og smertestillende effekt. Mange får forskrevet NSAIDs for korttidsbruk ved akutte smerter, mens andre bruker disse legemidlene for kroniske smerter. Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). – Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. Han viser til anbefalinger fra Statens legemiddelverk. (1). (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Amerikanere dør yngre grunnet substansoverdoser og antall selvmord øker, ifølge rapport.

(Anm: Americans dying younger as drug overdoses and suicides rise, report finds. Life expectancy declined in 2017, falling to 78.6 years – the third straight year it has declined in the US. (…) Life expectancy fell from 78.7 in 2016. Women generally live longer, with a life expectancy of 81.1 last year, a number that stayed flat compared with the year before. For men, the number dropped by a 10th of a year to 76.1. (theguardian.com 29.11.2018).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Her er verdens sundeste lande. Madvanerne, levealderen og sundhedssystemet gør Spanien til verdens sundeste land, ifølge Bloombergs undersøgelse.

(Anm: Her er verdens sundeste lande. Madvanerne, levealderen og sundhedssystemet gør Spanien til verdens sundeste land, ifølge Bloombergs undersøgelse. (…) Top 10 over verdens sundeste lande1. Spanien 2. Italien 3. Island 4. Japan 5. Schweiz 6. Sverige 7. Australien 8. Singapore 9. Norge 10. Israel. Kilde: Bloomberg (jyllands-posten.dk 2.3.2019).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Setter foten ned for tilbud om gratisprøver på medisiner. Sykehusavdelinger fikk tilbud om vareprøver på legemidler.

(Anm: Setter foten ned for tilbud om gratisprøver på medisiner. Sykehusavdelinger fikk tilbud om vareprøver på legemidler. – Vi ønsker at klinikerne – og ikke legemiddelfirmaene – skal prioritere og velge hvilke legemidler som skal brukes til den enkelte pasient. Det sier avdelingsdirektør Lisbeth Rustad ved Hudavdelinga på Haukeland universitetssjukehus, etter at flere sykehusavdelinger fikk tilbud om gratisprøver på legemidler. Målet var at pasientene skulle få prøve medisinene i forkant av legemiddelanbudene. – Tilbudet ble sendt som en henvendelse til flere avdelinger, forteller Rustad til Dagens Medisin. – Dette skapte litt diskusjon i fagmiljøet, og vi her på Haukeland sa at vi ikke ville ta imot tilbudet på grunn av utfordringene det ville skape. Seniorrådgiver Pål Rydstrøm i Sykehusinnkjøp HF, helseforetaket som anskaffer legemidler på vegne av alle sykehus i Norge – blant annet gjennom anbudskonkurranser – forteller at en slik tilnærming fra et legemiddelselskap har vært ukjent for dem: – Vi fikk tilbakemeldinger fra helseforetakene om at enkelte leverandører, etter å ha fått godkjent sitt legemiddel i Beslutningsforum, gikk til sykehusene og tilbød dem gratisprøver på medisiner slik at legene skulle få prøve dem før produktene ble plassert inn i anbefalingene som distribueres til helseforetakene, sier Rydstrøm. (dagensmedisin.no 1.3.2019).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hvor mye medisin er for mye? (- Legene bør stille spørsmål ved hva de ber om, sier han, i stedet for bare å krysse av på sjekklister.) (- Risikofaktorer akkumuleres med alderen, selvfølgelig, men å forsøke å redusere disse risikoene med flere og flere legemidler virker ikke å være en korrekt tilnærming, sier hun.)

(Anm: Editor's Choice. How much medicine is too much? The BMJ’s long running Too Much Medicine campaign (bmj.com/too-much-medicine) continues our efforts to pull back the harms and waste of medical excess in all its forms. This week brings several contributions and also a necessary caution. Abraar Karan targets excessive testing of patients in hospital (doi:10.1136/bmj.l841). Default options for regular checking of blood pressure, oxygenation, heart rhythm, and electrolyte balance can mean patients get no rest and suffer unnecessary discomfort, not to mention the extra work for the nursing and phlebotomy teams. Doctors should question what they ask for, he says, rather than just ticking the usual boxes. “Much of this comes down to the fact that doctors are not paying for the tests, are not the ones actually doing them, and are not the ones being stuck by needles.” Next comes our columnist Rammya Mathew, who questions the latest headlines promoting statins for all patients over 75 (doi:10.1136/bmj.l807). Risk factors accumulate with age, of course, but trying to mitigate these risks with more and more drugs doesn’t seem like the right approach, she says. BMJ 2019;364:l902 (February 2019).)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger for konsulteringer og å snakke om helse etc. påvirker onkologers (kreftlegers) forskrivninger. (- Idet legemiddelindustrien lanserer stadig flere kreftbehandlinger finner en ny analyse at onkologer som mottar utbetalinger over lengre tid – for det meste å snakke om helse etc. eller konsulteringer - er mye mer sannsynlig å foreskrive et legemiddel produsert av firmaet som skriver ut en sjekk til dem.)

(Anm: Drug company payments for consulting and speaking influence oncologists’ prescribing. As the pharmaceutical industry churns out more cancer treatments, a new analysis finds that oncologists who receive payments over an extended period of time — mostly for speaking or consulting — are much more likely to prescribe a medicine made by the company that writes them a check. The physicians treating kidney and lung cancer as well as chronic myeloid leukemia typically wrote more prescriptions for drugs made by a company that paid them over a three-year period, according to the findings, which were published in The Oncologist. However, a cause-and-effect relationship was not established and the same sort of association was not found among doctors who treated prostate cancer. (statnews.com 14.2.2019).)

(Anm: Evaluating the Strength of the Association Between Industry Payments and Prescribing Practices in Oncology. Abstract BACKGROUND: Financial relationships between physicians and the pharmaceutical industry are common, but factors that may determine whether such relationships result in physician practice changes are unknown. (…) RESULTS: Physicians who received payments for a drug in all 3 years had increased prescribing of that drug (compared with 0 years), for renal cell (relative risk [RR] 1.81, 95% confidence interval [CI] 1.58-2.07), CML (RR 1.22, 95% CI 1.08-1.39), and lung (RR 1.69, 95% CI 1.58-1.82), but not prostate (RR 0.97, 95% CI 0.93-1.02). Physicians who received compensation payments or >$100 annually had increased prescribing compared with those who did not, but NCI setting and institutional conflict-of-interest policies were not consistently associated with the direction of prescribing change. (…) CONCLUSION: The association between industry payments and cancer drug prescribing was greatest among physicians who received payments consistently (within each calendar year). Receipt of payments for compensation purposes, such as for consulting or travel, and higher dollar value of payments were also associated with increased prescribing. Oncologist. 2019 Feb 6. pii: theoncologist.2018-0423.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaers utbetalinger til leger er knyttet til høyere dødsfall ved opioide overdosedødsfall. Idet innsatsen intensiverer for å stanse den pågående opioidkrisen finner en ny studie at økt markedsføring av de vanedannende smertestillende overfor leger resulterte i økt forskrivning og følgelig flere dødsfall etter overdosering.

(Anm: Drug maker payments to doctors are linked to higher opioid overdose deaths. As efforts intensify to blunt the ongoing opioid crisis, a new study finds that increased marketing of the addictive painkillers to physicians resulted in more prescribing and, subsequently, more deaths from overdose. Interestingly, industry influence over physicians was greater based on the number of interactions, not the amount of money paid for speaking or the value of freebies, such as meals. Between August 2013 and December 2015, drug makers made nearly 435,000 payments totaling $39.7 million to 67,500 doctors in 2,200 counties across the U.S. The payments were for meals, travel costs, speaking and consulting, but not research. And the data showed that the more marketing directed at physicians in a given county, the higher the number of overdoses, regardless of the money spent. Specifically, in a county of 100,000 people, three additional payments to physicians were linked to 18 percent more prescription opioid deaths, according to the study, which was published Friday in JAMA Network Open. And one author, Dr. Scott Hadland, a pediatrician and adolescent addiction specialist at Boston Medical Center, noted previous research found more than 9 of every 10 marketing interactions with a doctor was for a meal, indicating drug makers spent relatively little money to win their attention. (statnews.com 18.1.2019).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- FDA-eksperter gir en stor tommelfinger opp for J&Js mangelfulle søknad om ketaminbasert legemiddel mot depresjon - men mislykkede forsøk, sikkerhetsspørsmål reiser bekymringer.

(Anm: FDA-eksperter gir en stor tommelfinger opp for J&Js mangelfulle søknad om ketaminbasert legemiddel mot depresjon - men mislykkede forsøk, sikkerhetsspørsmål reiser bekymringer. (- Nøkkelspørsmålet mht. sikkerhet er den kjente linken mellom langvarig bruk av ketamin og nevrotoksisitet.) (- "Ketamin er en skitten substans," bemerket panelmedlem Steven Meisel, systemleder for medisinsk sikkerhet ved Fairview Health Services / Healtheast Care System. "Det har eksistert i 50 år .... (endpts.com 13.2.2019).)

- FDA avviser å godkjenne Alkermes opioidbaserte legemiddel mot depresjon.

(Anm: FDA declines to approve Alkermes opioid-based depression drug. (Reuters) - The U.S. Food and Drug Administration on Friday declined to approve Alkermes Plc’s opioid-based depression treatment, citing the need for additional data to prove the effectiveness of the drug. The largely expected decision comes months after an advisory panel to the FDA strongly voted against the drug and raised questions on its safety and efficacy. (theguardian.com 1.2.2019).)

- Kronisk bruk av ketamin har vært knyttet til kognitiv svekkelse og blærebetennelse. En annen bekymring er at ketamin, noen ganger kalt "Special k," er en substans som misbrukes. (- Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse.)

(Anm: The Dangers of Using the Club Drug Ketamine for Depression. Still, ketamine isn’t quite ready to be considered a primetime treatment for depression, concludes an American Psychiatric Association (APA) research task force in a new report published in JAMA Psychiatry. (…) Chronic use of ketamine has been linked to cognitive impairment and bladder inflammation. Another concern is that ketamine, sometimes called “special K,” is a drug of abuse. (time.com 2.3.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler. (- Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter. – Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger.)

(Anm: Han følte seg uvanlig sløv og rar. Så fjernet sykehjemslegen tre legemidler. Da Ingolf A. Vislie sluttet med tre legemidler, følte han seg klar i hodet igjen. Men kun halvparten av eldre på sykehjem får den legemiddelgjennomgangen de har krav på. Forfatter og tidligere høyesterettsadvokat Ingolf A. Vislie forteller at han var sløv og ikke fikk med seg noe i flere måneder. På sykehjemmet endret lege Aslak Heldal Haugen på legemidlene han tok.- En morgen våknet jeg opp og følte meg klar og med som før, sier Vislie. (…) Halvparten fikk gjennomgangen de har krav på (…) På landsbasis fikk 49 prosent av beboerne en gjennomgang av legemidlene i 2017. – Det er alvorlig, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp). – Jeg forventer at kommunene følger opp og sørger for at alle sykehjem gjennomgår legemiddelbruken til eldre som legges inn. (…) Helsedirektoratet påpeker at feil bruk av legemidler påfører mange pasienter lidelser og samfunnet store utgifter. – Dette er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser og pasientskader i den norske helse- og omsorgstjenesten, sier avdelingsdirektør Anne-Grete Skjellanger. (aftenposten.no 7.2.2019).)

- «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (- Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen.)

(Anm: «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (…) Et viktig bidrag til helseovervåkningen i Norge er Dødsårsaksregisteret (se pkt 2.2). Registeret baserer seg på opplysninger fra dødsattester og er helt avhengig av at disse er riktig utfylt. Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen. Dette kan igjen føre til at man ikke iverksetter riktige tiltak for å forhindre og bekjempe sykdom på befolkningsnivå, og det blir vanskelig å forsvare en handling med utgangspunkt i en så usikker statistikk. Vi har som nevnt alternativer til Dødsårsaksregisteret i Norge, som helseundersøkelser og andre helseregistre, men det er i Dødsårsaksregisteret man har samlet opplysninger om de ulike årsakene til dødsfall og utviklingen over tid. (duo.uio.no 2015).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år.  (- For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene.)

(Anm: Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. (ssb.no 18.7.2018).)

- Ekspertgruppe ber leger droppe den vanligste skulderoperasjonen i Norge. Bortkastet og uten effekt, advarer de. Nesten 6000 nordmenn blir hvert år operert for smerter i skulderen uten at inngrepet har effekt, mener eksperter. (- Retningslinjene er nylig publisert i en større artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ (British Medical Journal), og de er basert på en systematisk gjennomgang av studier fra hele verden.)

(Anm: Ekspertgruppe ber leger droppe den vanligste skulderoperasjonen i Norge. Bortkastet og uten effekt, advarer de. Nesten 6000 nordmenn blir hvert år operert for smerter i skulderen uten at inngrepet har effekt, mener eksperter. På fagspråket kalles skuldersmertene subakromialt smertesyndrom. 5952 nordmenn ble operert for dette i 2017. Men operasjonen er unødvendig og bør unngås, mener en internasjonal ekspertgruppe. De begrunner det slik: - Å operere har ingen effekt hverken på smerte, funksjon eller livskvalitet. - En operasjon kan være risikabel og utgjør en byrde for pasientene. Det er dyrt. Har gjennomgått studier fra hele verden Ekspertgruppen er ledet av professor Per Olav Vandvik ved Universitetet i Oslo. – Jeg tror færre pasienter hadde bedt om kirurgi dersom de var orientert om hvor liten effekt den har. Retningslinjene er nylig publisert i en større artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ (British Medical Journal), og de er basert på en systematisk gjennomgang av studier fra hele verden. Her inngår to kontrollerte studier publisert i 2018, hvor halvparten av pasientene fikk «narre-kirurgi» (placebo). (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Svensk undersøkelse: Eggstokkoperasjon ofte unødvendig. Kvinner gjennomgår ofte risikable operasjoner for å fjerne godartede svulster i eggstokkene, uten at det er nødvendig, ifølge en studie fra Lunds Universitet.

(Anm: Svensk undersøkelse: Eggstokkoperasjon ofte unødvendig. Kvinner gjennomgår ofte risikable operasjoner for å fjerne godartede svulster i eggstokkene, uten at det er nødvendig, ifølge en studie fra Lunds Universitet. Forskerne ved det svenske universitetet sier nå at helsevesenet bør gjennomgå behandlingsformene som er tilgjengelig. (aftenposten.no 22.2.2019).)

(Anm: Risk of complications in patients with conservatively managed ovarian tumours (IOTA5): a 2-year interim analysis of a multicentre, prospective, cohort study. (…) INTERPRETATION: Our results suggest that the risk of malignancy and acute complications is low if adnexal masses with benign ultrasound morphology are managed conservatively, which could be of value when counselling patients, and supports conservative management of adnexal masses classified as benign by use of ultrasound.Lancet Oncol. 2019 Feb 5. pii: S1470-2045(18)30837-4.)

- Operera inte äggstockarna i onödan.

(Anm: Operera inte äggstockarna i onödan. Forskare har följt närmare 2 000 kvinnor för att se hur godartade förändringar i äggstockarna utvecklas om de inte behandlas. Resultaten, publicerade i Lancet Oncology, visar att uppföljning med ultraljud i stället för operation inte leder till ökade risker för följdsjukdomar. Forskarna bakom studien menar att resultaten ger anledning att se över hur man behandlar äggstocksförändringar. (…) Kirurgin vid behandling av äggstocksförändringar innebär risk för komplikationer och besvärande sidoeffekter, som kan påverka livskvaliteten negativt. Till exempel kan det bildas sammanväxningar som kan leda till tarmvred eller kronisk smärta, och för kvinnor i fertil ålder finns risk för fertilitetsproblem, berättar Lil Valentin. (lu.se 21.2.2019).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. (- AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig.)

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig. Rusen ødela en stor del av livet hennes. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. Bruken av opioidene oksykodon og tramadol øker så raskt at det bekymrer Legemiddleverket og forskere. En av dem som har kjent på de verste konsekvensene av store doser oksykodon er «Trine». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sin sønn. I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. Smertene var enorme, og hun fikk kraftige smertestillende piller utskrevet av legen. Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. Den gang visste man ikke om alle effektene av legemiddelet, men nå er det dokumentert at det er sterkt avhengighetsdannende. I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. pp Trine forteller at hun fikk tilgang til stadig sterkere rusmidler, og at bruken fikk alvorlige konsekvenser for livet hennes. Hun måtte tvangsauksjonere bort huset sitt, og mistet omsorgsretten for sønnen sin. (tv2.no 20.10.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet.

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

- Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin. (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser.) (- "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001.) (- "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle.)

(Anm: «Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin.) (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser som gruunet forskrvninger av OxyContin og opioid-legemidler, skisserte Sackler en strategi som kritikere lenge har beskyldt selskapet: å legge skylden på andre, spesielt de som er blitt avhengige av opioider. "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001. "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle. (statnews.com 15.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(AnmBackstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. (Solving the fake news problem in science.) (- Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift.) (- Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser.) (- Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse?)

(Anm: Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. Det påstod at narkotiske preparater ikke er vanedannende. Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin. Dette 1980-brevet til New England Journal of Medicine har blitt sitert hundrevis av ganger. Utfallet av denne perfekte forvirringen? Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser. Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse? Den har det som anses å være kjennetegnene på en pålitelig vitenskapelig publikasjon: Det vises til et prestisjetungt tidsskrift, og det har et høyt antall siteringer av andre forskere, 608 ganger i 2017. (Solving the fake news problem in science. Five sentences. Longer than a tweet but shorter than the average elementary school essay. That’s the length of an influential letter published in 1980 in the New England Journal of Medicine, the world’s most prestigious medical journal. It alleged that narcotics are not addictive. This letter, combined with aggressive marketing efforts by pharmaceutical companies and the emergence of improving pain control as a focus for physicians and hospitals, led doctors to begin prescribing opioids as painkillers for conditions that once simply called for aspirin. This 1980 letter to the New England Journal of Medicine has been cited hundreds of times. The outcome of this perfect storm? Millions of Americans addicted to opioids, and more than 200,000 dead by overdose between 1999 and 2016. And that number keeps growing. Why was such a short letter so influential? It has what are considered to be the hallmarks of a reliable scientific publication: It appears in a prestigious journal and it has been highly cited by other researchers, 608 times as of 2017.) (statnews.com 13.12.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals)

(Anm: Helgelesning: Debatt om interessekonflikter skaper uro; svindel med falske fagfellevurderinger; slurv i tidsskrifter (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals) (...) "En av mange merkelige ting ved de vitenskapelige tidsskrifter, som er sentrale i den vitenskapelige prosessen, er at de fleste av dem er redigert av amatører." (Richard Smith, BMJ blogger) (Weekend reads: Conflict of interest debate roils on; fake peer review scams; amateur hour at journals (…) “One of many odd things about scientific journals, which are at the heart of the scientific process, is that most of them are edited by amateurs.” (Richard Smith, BMJ blogs)) "Vi må gjøre det klart at det er viktigere å få det riktig, enn å få det publisert i et profilert tidsskrift, og at svaret på et viktig spørsmål er viktig uansett om det er positivt eller negativt. "(Russell Poldrack, Neuron) (retractionwatch.com 5.1.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm.

(Anm: Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. (- Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet. Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de. (videnskab.dk 18.12.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Tidligere SLV-topp: – Bekymringsverdig. Kristin Svanqvist, tidligere metodesjef i SLV – nå ansatt i legemiddelindustrien, mener myndighetene har senket betalingsviljen.

(Anm: Tidligere SLV-topp: – Bekymringsverdig. Kristin Svanqvist, tidligere metodesjef i SLV – nå ansatt i legemiddelindustrien, mener myndighetene har senket betalingsviljen. – Pasientene taper, advarer hun. Som mangeårig enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Statens legemiddelverk har Kristin Svanqvist deltatt i en rekke møter i Beslutningsforum. Fra mai i år skiftet hun side da hun gikk til jobben som leder for kommunikasjon, samfunns- og myndighetskontakt i legemiddelselskapet Amgen. Nå uttrykker hun bekymring for et stort antall «nei» i sakene som behandles av Beslutningsforum. – Når halvparten av sakene i Beslutningsforum fikk avslag i år, er det bekymringsverdig. Det er en situasjon verken pasienter og pårørende, myndighetene eller vi som forsker fram og selger medisiner ønsker oss, sier Svanqvist etter noen måneder i legemiddelindustrien. (dagensmedisin.no 14.12.2018).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Amerikanere er blitt tykkere og lavere. Siden 1999 har den gjennomsnittlige amerikaneren blitt tykkere og lavere, ifølge en statlig helsestudie. (- Den gjennomsnittlige amerikanske kvinnen veier nå 77 kilo, mens mannen veier nesten 90. Også midjemålet og BMI er noe høyere enn tidligere. 147 milliarder dollar per år Over 40 prosent av amerikanerne er overvektige, noe som tilsvarer 93 millioner personer, ifølge den amerikanske folkehelsemyndigheten CDC.)

(Anm: Amerikanere er blitt tykkere og lavere. Siden 1999 har den gjennomsnittlige amerikaneren blitt tykkere og lavere, ifølge en statlig helsestudie. Fedme koster samfunnet milliarder. I 2015 var gjennomsnittshøyden i landet på 175,4 centimeter, to millimeter kortere enn ved studiens start i 1999. Også amerikanske kvinner er blitt to millimeter lavere. Studien viser også at amerikanske menn og kvinner har lagt på seg rundt tre kilo i snitt siden 1999. Den gjennomsnittlige amerikanske kvinnen veier nå 77 kilo, mens mannen veier nesten 90. Også midjemålet og BMI er noe høyere enn tidligere. 147 milliarder dollar per år Over 40 prosent av amerikanerne er overvektige, noe som tilsvarer 93 millioner personer, ifølge den amerikanske folkehelsemyndigheten CDC. Overvekt kan føre til hjerte- og karsykdommer, slag og øker sjansene for å få diabetes 2 og enkelte typer kreft, advarer forskere. I tillegg koster det samfunnet dyrt. Ifølge CDC koster overvekt den amerikanske staten 147 milliarder dollar hvert år. (aftenposten.no 21.12.2018).)

- Vanlig brukte antidepressiva kan bidra til fedmeepidemien i utviklede land, ifølge forfatterne av en ny studie som fant at mennesker som brukte dem i lengre tid var 21 prosent mer sannsynlig å oppleve vektøkning.

(Anm: Widely used antidepressants might be contributing to the obesity epidemic in developed nations, according to the authors of a new study which found people using them for a prolonged period were 21 per cent more likely to put on weight. This effect was greatest after two to three years of continued use, researchers at King's College London found. At this point the risk of patients, who were previously classed as “normal” weight, being obese or overweight was 29 per cent higher. (independent.co.uk 23.5.2018).)

- Konklusjon Utbredt bruk av antidepressiva kan bidra til langvarig økt risiko for vektøkning på befolkningsnivå. Potensialet for vektøkning bør vurderes når behandling med antidepressiva er indikert.

(Anm: Antidepressant utilisation and incidence of weight gain during 10 years’ follow-up: population based cohort study. Abstract Objective To evaluate the long term association between antidepressant prescribing and body weight. (…) Conclusion Widespread utilisation of antidepressants may be contributing to long term increased risk of weight gain at population level. The potential for weight gain should be considered when antidepressant treatment is indicated. BMJ 2018;361:k1951 (Published 23 May 2018).)

- Sentral fedme knyttet til hjernekrymping.

(Anm: Sentral fedme knyttet til hjernekrymping. Å være overvektig kan føre til flere helseproblemer. Forskere tror nå at fedme i mageområdet selv kan også være assosiert med mindre hjernestørrelse. Central obesity linked to brain shrinkage. Being overweight can lead to several health problems. Scientists now believe that obesity in the stomach area could even have associations with a smaller brain size. (medicalnewstoday.com 20.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp.

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Heroin (diacetylmorphine) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

– Jente (12) tok LSD. Jente skal ha fått LSD på et arrangement lørdag kveld. (– Ambulanse på vei til stedet, da symptomene som beskrives er forenelig med stoffet og inntak.)

(Anm: – Jente (12) tok LSD. Jente skal ha fått LSD på et arrangement lørdag kveld. Omkring klokken 01.20 fikk politiet melding fra foreldrene til en 12 år gammel jente. Ifølge politiet sier jenta at hun har tatt LSD som hun fikk tak i på et arrangement i Stavanger lørdag kveld. – Ambulanse på vei til stedet, da symptomene som beskrives er forenelig med stoffet og inntak. Politiet følger opp, meldte politiet. (dagsavisen.no 25.11.2018).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

– Serotonin syndrome (SS). Serotoninsyndrom er en potensielt livstruende komplikasjon grunnet psykofarmakologisk legemiddelterapi. (- Syndromet oppstår oftest ved samtidig bruk av ett eller flere legemidler som øker aktiviteten av serotonin i hjernestammen og blir ofte ikke oppdaget fordi det har en uspesifikk symptomatologi.) (- Serotoninsyndrom er karakterisert ved en forandring i kognisjon, atferd, funksjonen av det autonome nervesystem og nevromuskulær aktivitet.)

(Anm: Serotonin syndrome. Serotoninsyndrom er en potensielt livstruende komplikasjon grunnet psykofarmakologisk legemiddelterapi. Syndromet oppstår oftest ved samtidig bruk av ett eller flere legemidler som øker aktiviteten av serotonin i hjernestammen og blir ofte ikke oppdaget fordi det har en uspesifikk symptomatologi. Serotoninsyndrom er karakterisert ved en forandring i kognisjon, atferd, funksjonen av det autonome nervesystem og nevromuskulær aktivitet. (...) (Serotonin syndrome is a potentially lifethreatening complication of psychopharmacological drug therapy. The syndrome is produced most often by the concurrent use of two or more drugs that increase brainstem serotonin activity and is often unrecognised because of the varied and non-specific naure of its sympthomatlogy. Serotonin syndrome is characterized by alteration in cognition, bahavior, autonomic nervous system function and neuromuscular activity.) American Family Physician 1995;52:1475-82.)

- Serotoninsyndrom (SS): En klinisk oppdatering. (- I sin mest alvorlige form utvikler SS seg hurtig til hjertestopp, koma eller multiorgansvikt, med disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).)

(Anm: Serotoninsyndrom (SS): En klinisk oppdatering. (…) I sin mest alvorlige form utvikler SS seg hurtig til hjertestopp, koma eller multiorgansvikt, med disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).) (- Ikke desto mindre kan SS klart bli livstruende og i noen tilfeller har dødsfall opptrådt til tross for tidlig og aggressiv behandling. (…) SS kan teoretisk forårsakes av ethvert legemiddel eller kombinasjon av legemidler som effektmessig kan øke den serotonerge neurotransmisjon (Fig. 2). Dyremodeller for SS tyder på at det primært først og fremst opptrer via stimulering av postsynaptiske 5-HT1A reseptorer i hjernestammen.43,99,105. I tillegg er stimulering av postsynaptisk 5-HT2 reseptorer sannsynligvis også involvert selv om det er mindre viktig enn 5-HT1A reseptorer i forklaringen av hele SS37,45. Crit Care Clin 1997;13:763-83.)

- Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor.

(Anm: Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor. (tv2.no 3.12.2018).)

(Anm: Viten og vilje – Når sædcella svikter. Viten og vilje. Steinar har ingen levende sædceller, og han har prøvd å få barn i flere år uten å lykkes. Stadig flere menn har dårlig sædkvalitet og vi vet ikke hvorfor. Men nå har en ny behandling gjort det mulig å vekke noen av sædcellene til nytt liv. Er det likevel håp for Steinar og menn med dårlig sæd? (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: Brystkreftmedisin gir håp for barnløse menn. Mange sliter med å få barn. Nå kan brystkreftmedisinen Tamoxifen være løsningen når menn har dårlig sædkvalitet. Den vanligste årsaken til at menn ikke kan få egne biologiske barn er liten produksjon av sædceller. I de siste 40 årene har sædkvaliteten hos menn i Vesten blitt mer enn halvert, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjer. (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: SÆDKVALITETEN TIL VESTLIGE MENN STUPER: Steinar hadde nesten ingen sædceller: – Man kjenner seg litt mindre som mann. Dårligere sædkvalitet Men Steinar er ikke alene. Vestlige menns sædkvalitet har stupt dramatisk de siste tiårene. Mens den i 1973 i snitt lå på 99 millioner sædceller for hver milliliter sæd, er tallet nå halvparten så mye. – Vi vet jo ikke årsaken til det, men vi vet noen ting. Fedre er eldre enn før, alder kan ha en betydning. Ellers kan det være ting i miljøet eller andre ting vi ikke vet om som påvirker det, sier Siri Eldevik Håberg, som er forsker på Folkehelseinstituttet. Det gis allerede mye informasjon om prevensjon og hvordan man ikke skal bli gravid. Men nå mener forskerne det må komme mer informasjon om at det også kan bli vanskelig å få barn om man venter for lenge. – Det å planlegge det å få barn, altså planlegge fruktbarheten sin – det tror jeg er viktig å få nok informasjon om, og det får ikke unge folk i dag, sier Håberg. (tv2.no 4.12.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Vår daglige gift.

Vår daglige gift
aftenposten.no 27.11.2009
Stoffer vi bruker i vanlige produkter kan havne i maten vår i fremtiden — og gi kreft og fosterskader.

Bevisene er fortsatt uklare, men mistanken blir stadig sterkere: Vi forgifter oss selv med stoffene vi slipper ut. Tegnene er der. Risikoen for testikkelkreft, prostatakreft og brystkreft har økt kraftig de siste 5o arene, og en av fem norske menn har dårlig sædkvalitet. En dansk undersøkelse viser at jenter utvikler bryster tidligere enn for 15 år siden. (…)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen vet hva skattebetalerne betaler for superdyre medisiner. Nå kan Høie bli tvunget til å avsløre det.

(Anm: Nesten ingen vet hva skattebetalerne betaler for superdyre medisiner. Nå kan Høie bli tvunget til å avsløre det. Et flertall på Stortinget kan tvinge regjeringen til å avslutte hemmeligholdet av prisene på legemidler. Åpenheten vil omfatte innkjøp verd milliarder. (Bergens Tidende): Hva betaler skattebetalerne for medisinen som blir brukt ved norske sykehus? Og hvor mye får legemiddelindustrien for de nye, superdyre legemidlene? Det er det nesten ingen som vet, etter at det de siste årene er innført tungt hemmelighold rundt norske legemiddelpriser: (…) (aftenposten.no 3.10.2018).)

(Anm: 8 burning questions for pharma, as Washington braces for a health policy shakeup.  (statnews.com 8.11.2018).)

(Anm: Democrats took the House. Here’s what it means for health and medicine. (statnews.com 6.11.2018).)

- NJ reagerer kraftig: – Knefall for legemiddel­industriens krav om hemmelighold.

(Anm: NJ reagerer kraftig: – Knefall for legemiddel­industriens krav om hemmelighold. Journalistenes fagforening kjemper for åpenhet om medisin­priser: – Vi må kunne ettergå helse­vesenets valg.  I 2016 besluttet direktørene i de regionale helseforetakene at prisene på all sykehusmedisin kjøpt inn etter anbud, skal være hemmelige. (medier24.no 31.1.2019).)

- Statens helsesjefer vil ha slutt på hemmelige medisinpriser.

(Anm: Statens helsesjefer vil ha slutt på hemmelige medisinpriser. Toppsjefene i Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet vil ha åpenhet om prisen på legemidler. Torsdag er det høring om saken i Stortinget. (aftenposten.no 31.1.2019).)

- Britiske lovgivere fordømmer manglende rapportering av resultater fra kliniske studier. (- Mangelen på publiserte resultater betyr at informasjon om effektiviteten for nye legemidler ikke kan brukes.)

(Anm: U.K. lawmakers decry lack of reporting of clinical trial results. Despite strict rules requiring clinical trial reporting, about half of the clinical trials in the U.K. are not reported, clinical trial registration is not yet universal, and reported outcomes do not always match original study proposals, according to a new parliamentary report. As a result, there is a threat to research integrity. The lack of published results means that information on the effectiveness of new drugs cannot be used. And the lack of transparency presents risks to human health, contributes to research wastage, and means that clinical decisions are made without access to all the available evidence, according to the Science and Technology Committee, which issued the report. (statnews.com 31.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Storbritannias parlamentsmedlemmer krever sterkere tiltak for klinisk åpenhet og forsøksrapportering (studierapportering). (- Storbritannias House of Commons Science and Technology Committee har i en ny rapport anført at svikten hos kliniske forsøkssponsorer for i tilstrekkelig grad å rapportere sine resultater fører til sløsing med ressurser og kan utgjøre en trussel mot folkehelsen.) - Komitéen viste til tilfellet med lorcainide, en hjertemedisin som ble funnet å utgjøre en dødelighetsrisiko for de som tok den, men denne risikoen ble ikke offentlig kjent før resultatene ble publisert i 1993 da det allerede hadde vært tilgjengelig for amerikanske pasienter i noen tid. Argumentet ble også brukt om den britiske regjeringen som ble ført bak lyset til å sløse bort 424 millioner pund som svar på H1N1 svineinfluensepidemien i 2009 som følge av "publikasjonsbias".)

(Anm: UK MPs call for greater action on clinical transparency and trial reporting. The UK’s House of Commons Science and Technology Committee has argued in a new report that the failure of clinical trial sponsors to adequately report their findings is leading to a waste of resources and could pose a threat to public health. The report builds upon the findings from the University of Oxford’s EBM DataLab, whose recently-launched EUTrialsTracker revealed that only 51.4% of 7,784 trials required to report their findings on the European Union clinical trials register (EUCTR) had done so. As a result, clinical decisions are made without consulting all of the necessary data. The committee cited the case of lorcainide, a heart drug which was found to pose a mortality risk to those taking it, but this risk was not made public until the results were published in 1993, when it had already been available to US patients for some time. The argument was also put forward that the UK government was misled into wasting £424 million in response to the H1N1 swine flu epidemic in 2009 as a result of “publication bias”. “Eight out of the 10 trials that were used by the company to show the drug was useful in preventing complications such as pneumonia had never actually been peer-reviewed or published,” Dr Simon Kolstoe, a University of Portsmouth researcher, told the committee, leading the government to rely on “a marketing spiel claiming successful trials of this drug, rather than being able to consider the actual evidence of the drug efficacy for themselves.” The group said that more needs to be done to push sponsors to report the entirety of their study findings, putting pressure on the NHS Health Research Authority (HRA), which has held responsibility for ensuring transparency of research since 2014, to develop a strategy to rectify the problem. The body has said it is currently working with the industry to push forward on this. (pharmafile.com 30.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Hvor pålitelige er vitenskapelige studier?

How reliable are scientific studies? (Hvor pålitelige er vitenskapelige studier?)
The British Journal of Psychiatry (2010) 197: 257-258 (October)
Det er økende bekymringer for at en vesentlig andel av vitenskapelig forskning kan faktisk være falsk. En rekke faktorer har blitt foreslått som bidrar til tilstedeværelsen av et stort antall falske positive resultater i litteraturen, hvorav én er publikasjonsbias. Vi diskuterer empiriske bevis for disse faktorer. (...) (There is growing concern that a substantial proportion of scientific research may in fact be false. A number of factors have been proposed as contributing to the presence of a large number of false-positive results in the literature, one of which is publication bias. We discuss empirical evidence for these factors.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (- Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem?) (- En rate på 55 % for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske konklusjoner.)

(Anm: Editorials (Leder). Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (Influence of pharmaceutical funding on the conclusions of meta-analyses) (…)Yank og kollegaer viser at studier finansiert av et enkelt legemiddelfirma har en 55 % rate for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske resultater, som representerer et gap på 37 %. Gapet krymper til 21 % (57 % til 79 %) når to eller flere legemiddelfirmaer gir støtte. Men gapet forsvinner helt for studier utført av ikke-profitt institusjoner alene eller selv i samarbeid med legemiddelfirmaer. Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem? BMJ 2007;335:1167 (16 November 2007).)

- Mindre biverkning av sponsring. (- I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt.)

Mindre biverkning av sponsring
passagen.se 24.10.2007
I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt. Det visar en sammanställning som gjorts på astmaläkemedel. Den innefattar 504 publicerade studier av inhalerade kortikosteroider, som används vid bland annat astma. Av dessa studier var 275 studier sponsrade av läkemedelsföretag och 229 av andra finansiärer. (...)

(Anm: Adverse Effects of Inhaled Corticosteroids in Funded and Nonfunded Studies. Arch Intern Med. 2007;167:2047-2053 (October 22).)

- Medicinalindustri pynter på forskning. (- Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.)

Medicinalindustri pynter på forskning
Ingeniøren 7.11.2005
Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.

Ofte er der mere reklame end videnskab over forskningen. Negative resultater tilbageholdes og produkter anbefales, selvom de ikke er bedre end tilsvarende præparater. (...)

-  Amerikanske kontrollorganer tilbyr nye non-profit (uten fortjeneste) legemiddelfirmaer en hjelpende hånd.

(Anm: U.S. regulators offer a helping hand to new nonprofit drug company. WASHINGTON — Regulators had something of an atypical message for the new nonprofit drug company backed by a host of the nation’s top hospitals: “What can we do to help?” One of the executives behind the new drug maker, Civica Rx, told STAT he’d set up a Capitol Hill briefing after he fielded calls from roughly two dozen senators, all wanting to hear from the company about its plans. A meeting with the Food and Drug Administration also went far more smoothly than some industry tussles with their regulator. (statnews.com 24.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin.

(Anm: Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin. Piller, der indeholder stoffet diclofenac, som kan findes i blandt andet Voltaren, kan øge risikoen for hjertekarsygdomme. Det viser et nyt dansk studie. (…) Flere smertestillende lægemidler af typen NSAID, der især bruges i behandlingen af gigt, ser ud til at øge risikoen for hjertekarsygdomme. Et nyt, dansk studie konkluderer, at risikoen øges mest med piller, der indeholder det virksomme stof diclofenac. (jyllands-posten.dk 5.10.2018).)

- En analyse av 71 kreftlegemidler, som fortløpende ble godkjent mellom 2001 og 2012, antyder f.eks. at deres samlede bidrag til overlevelse bare var 2,1 måneder, og gevinsten som kan tilskrives personlige kreftlegemidler så langt har også vært minimal.

(Anm: Å hjelpe mennesker til å leve lenger har vært et sentralt mål innen medisinen i flere tiår. (Helping people live longer has been a central goal of medicine for decades.) (…) Som vi skrev i Annals of Internal Medicine kom den 21-årige gevinsten i forventet levetid i første halvdel av 1900-tallet hovedsakelig fra offentlige helseinitiativer som forbedret hygiene, tilgang til rent vann og sikrere mat. Utviklingen av vaksiner og forbedringer i sykepleien stod for en mindre del av økningen på ni år i andre halvdel av århundret. (…) Fremskritt innen medisinske behandlinger, inkludert kreftbehandlinger, er i økende grad usannsynlig å gi ytterligere signifikante gevinster på menneskers levetid. En analyse av 71 kreftlegemidler, som fortløpende ble godkjent mellom 2001 og 2012, antyder f.eks. at deres samlede bidrag til overlevelse bare var 2,1 måneder, og gevinsten som kan tilskrives personlige kreftlegemidler så langt har også vært minimal. (statnews.com 3.10.2018).)

- Mot mindre kreftbehandling. (- Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet. – I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig.)

(Anm: Kreftkongressen ESMO 2018. Mot mindre kreftbehandling. Når den europeiske kreftkonferansen ESMO 2018 åpner i München i dag, står blant annet persontilpasset medisin og snarere mindre enn mer behandling av den enkelte kreftpasient på agendaen. – Trenden er skreddersydd behandling tilpasset den enkelte svulst sine helt spesielle karakteristika, og da heller mindre behandling enn mer, sier forsker og dr.philos Therese Sørlie. Hun er leder ved Seksjon for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus/Det norske Radiumhospital. (…) – Nå kan vi identifisere flere og flere molekylære undergrupper av for eksempel brystkreft. Da kan legene tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, sier Sørlie. Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet. – I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig. Andre igjen kan klare seg med mindre omfattende behandling, sier Sørlie. 25 prosent kan slippe cellegift En studie hvor Sørlie og kolleagene ved seksjonen er sentrale og som ledes av professor Bjørn Naume, er den såkalte EMIT- studien. Mer enn 600 kvinner som ble diagnostisert med brystkreft i perioden 1995-98 er kartlagt med molekylær klassifisering av svulsten og fulgt opp i mer enn 16 år. (dagensmedisin.no 20.10.2018).)

- Respekteret kræftforsker: Kampen mod kræft er ikke slut, men den er ved at tippe til vores fordel. (- At man nu kan kortlægge hele arvemassen i kræftcellerne hos den enkelte patient vækker håb om, at kræftbehandlingen vil nå nye højder, forudsiger anerkendt britisk kræftforsker.)

(Anm: Respekteret kræftforsker: Kampen mod kræft er ikke slut, men den er ved at tippe til vores fordel. Langsomt men sikkert bliver vi bedre og bedre til at behandle de fleste kræftsygdomme. At man nu kan kortlægge hele arvemassen i kræftcellerne hos den enkelte patient vækker håb om, at kræftbehandlingen vil nå nye højder, forudsiger anerkendt britisk kræftforsker. Det kan undre, at der på trods af intensiv kræftforskning i snart et halvt århundrede stadig er mange, der dør af kræftsygdomme. (politiken.dk 22.10.2018).)

- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)

(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Professor: Medicinalindustri og presse nærer kræftsyges falske håb. (- Urealistiske forestillinger om overlevelse ved at markedsføre nye lægemidler på tvivlsomme surrogatmål frem for på den totale overlevelse.)

(Anm: Professor: Medicinalindustri og presse nærer kræftsyges falske håb. Professor i sundhedsøkonomi Jes Søgaard revser medicinalindustrien og pressen for at give terminale patienter urealistiske forestillinger om overlevelse ved at markedsføre nye lægemidler på tvivlsomme surrogatmål frem for på den totale overlevelse. (medwatch.dk 15.10.2018).)

- Kreftforsøk som er avhengige av surrogatendepunkt ser bort fra livskvalitetsspørsmål. Selv om progresjonsfri overlevelse i økende grad blir brukt i kliniske studier for å validere kreftmedisiner viser en ny studie at denne tilnærmingen ikke nødvendigvis forbedrer pasienters livskvalitet.

(Anm: Cancer trials that rely on surrogate endpoints overlook quality-of-life issues. Although progression-free survival is increasingly used in clinical trials to validate cancer medicines, a new study indicates this approach is not necessarily improving patient quality of life. An analysis of 52 articles reporting on 38 randomized clinical trials involving nearly 14,000 patients — who were suffering from 12 different forms of cancer — found no significant association between health-related quality of life and survival when the disease was not worsening. The researchers reviewed trials that were published from 2000 to 2016. (statnews.com 9.10.2018).)

(Anm: Er surrogatendepunkt i kliniske studier nyttige? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1128-9.)

(Anm: Surrogate endpoint. In clinical trials, an indicator or sign used in place of another to tell if a treatment works. Surrogate endpoints include a shrinking tumor or lower biomarker levels. They may be used instead of stronger indicators, such as longer survival or improved quality of life, because the results of the trial can be measured sooner. The use of surrogate endpoints in clinical trials may allow earlier approval of new drugs to treat serious or life-threatening diseases, such as cancer. Surrogate endpoints are not always true indicators or signs of how well a treatment works. (cancer.gov).)

– Vil frata pasienter mulighet til tidlig bruk. – Dersom en skulle begrense godkjenninger for nye legemidler til kun de som kan vise totaloverlevelse fra randomiserte kliniske studier, så vil man frata pasienter mulighet til tidlig bruk av nye innovative legemidler, sier Katrine Bryne i Legemiddelindustrien.

(Anm: – Vil frata pasienter mulighet til tidlig bruk. – Dersom en skulle begrense godkjenninger for nye legemidler til kun de som kan vise totaloverlevelse fra randomiserte kliniske studier, så vil man frata pasienter mulighet til tidlig bruk av nye innovative legemidler, sier Katrine Bryne i Legemiddelindustrien. En BMJ-studie av 48 kreftmedisiner for i alt 68 indikasjoner, viser at median 5,4 år etter at den europeiske legemiddelmyndigheten, EMA, hadde godkjent legemidlene, kunne bare halvparten vise til dokumentert bedre overlevelse eller bedre livskvalitet. Les saken: Godkjente kreftmedisiner uten overlevelsesgevinst Mange av studiene har data bare på progresjonsfri overlevelse, som betegnes som et surrogatendepunkt. (dagensmedisin.no 6.10.2017).)

- ALS-pasient: – Hadde de gitt meg rottegift, hadde jeg prøvd det. Dødssyke Dag Eivind Olsen fikk lov til å bruke medisin som ikke er godkjent. Medisinen virket ikke for han. Likevel ber han helseministeren la andre dødssyke få prøve det samme.

(Anm: ALS-pasient: – Hadde de gitt meg rottegift, hadde jeg prøvd det. Dødssyke Dag Eivind Olsen fikk lov til å bruke medisin som ikke er godkjent. Medisinen virket ikke for han. Likevel ber han helseministeren la andre dødssyke få prøve det samme. Om ikke annet enn for ro og håp. – Om de hadde gitt meg rottegift i den desperate situasjonen, så hadde jeg prøvd det, sier Dag Eivind Olsen fra Vennesla. Som eneste norske ALS-pasient fikk han prøve medisinen Mastinib, som ikke er godkjent av europeisk legemiddelmyndighet (EMA). (nrk.no 25.10.2018).)

- Bjørn Brennskag (48) får dekket ny millionmedisin gjennom privat helseforsikring.

(Anm: Bjørn Brennskag (48) får dekket ny millionmedisin gjennom privat helseforsikring. ALS-syke Bjørn Brennskag (48) får dekket medisinen Edaravone gjennom den private helseforsikringen IF Vertikal. – Jeg føler meg veldig heldig, sier han. I mai 2018 fikk medisinen Edaravone nei i Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medisiner norske sykehus skal tilby – til tross for at medisinen har dokumentert effekt på en liten undergruppe av ALS-pasienter. Det viser en rapport fra Legemiddelverket. En av pasientene som faller inn under denne gruppen, er ALS-syke Bjørn Brennskag (48). Han har fått behandling med Edaravone dekket gjennom helseforsikringen If Vertikal, som han har gjennom jobben. Det er privatsykehuset Mosaic Medical som tilbyr behandlingen, som koster 100.000 kroner i måneden. (…) Professor: – Ikke en medisin som kurerer ALS Trygve Holmøy, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved nevroklinikken ved Akershus universitetssykehus, bisto som klinisk ekspert da Legemiddelverket gjorde en vurdering av Edaravone i 2018. – Dette er ikke en medisin som kurerer ALS. Den bremser sannsynligvis sykdommen noe for en liten undergruppe av pasienter som ikke har hatt sykdommen lenge og som har rask forverring. For de fleste ALS-pasienter har den dessverre ikke effekt, sier Holmøy. Holmøy var med på å starte et ALS-team på Ullevål sykehus i 1996 og har jobbet med ALS-pasienter siden. – Det er rart at Edaravone har blitt en symbolsak for enkelte med ALS. Hos enkelte finnes det en holdning om at det som er nytt må være bedre enn det som er gammelt, og at det er urettferdig at de ikke får hjelp. Men det er ikke vond vilje eller mangel på forskning som gjør at man ikke har funnet en kur. (vg.no 15.6.2019).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Handelsnavn på Zopiklon i Norge - Zopiklon (Mylan) - Imovane (Sanofi-Aventis) - Zopiclone (Actavis) - Zopitin (Vitabalans).

(Anm: Zopiklon er et hypnotikum av typen cyklopyrroloner som brukes til å behandle kortvarige eller forbigående søvnproblemer (maks 2–4 uker). Zopiklon virker på samme måte som benzodiazepinene ved å binde seg til reseptorer i GABA-komplekset i sentralnervesystemet, og kalles derfor et benzodiazepinlignende preparat. (…) Handelsnavn på Zopiklon i Norge - Zopiklon (Mylan) -Imovane (Sanofi-Aventis) - Zopiclone (Actavis) - Zopitin (Vitabalans) (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten.

(Anm: Olav Røise leder, Legeforeningen Morten Pytte styremedlem Ellen Deilkås styremedlem Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten. Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak. (aftenposten.no 15.10.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vi må lære av feil, derfor har jeg tatt grep. (- Det er svært viktig at helsetjenesten lærer av alvorlige og uønskede hendelser, men jeg mener at meldeordningen ikke er det rette verktøyet til denne jobben. Jeg vil derfor avvikle meldeordningen og heller bruke ressursene på å utvide dagens varselordning. Denne ordningen innebærer at sykehusene skal varsle alle alvorlige hendelser til Helsetilsynet.)

(Anm: Vi må lære av feil, derfor har jeg tatt grep | Bent Høie. Meldeordningen kommer til å bli avviklet, og det satses heller på å utvide dagens varselordning. Helseminister Bent Høye (H) vil avvikle meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Les innlegget Bent Høie svarer på: Jeg er opptatt av at helsetjenesten skal lære av alvorlige og uønskede hendelser. Derfor har jeg tatt grep på flere områder. I et innlegg i Aftenposten 15. oktober ber representanter for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet meg beholde meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Vi foreslår å avvikle denne ordningen. Foreningen frykter det vil svekke pasientsikkerheten. Varsle til helsetilsynet Det er svært viktig at helsetjenesten lærer av alvorlige og uønskede hendelser, men jeg mener at meldeordningen ikke er det rette verktøyet til denne jobben. Jeg vil derfor avvikle meldeordningen og heller bruke ressursene på å utvide dagens varselordning. Denne ordningen innebærer at sykehusene skal varsle alle alvorlige hendelser til Helsetilsynet. Vi foreslår nå at varselordningen utvides, slik at de kommunale helse- og omsorgstjenestene også får plikt til å varsle tilsynet om alvorlige hendelser. (aftenposten.no 18.10.2018).)

- Meldeordningen for alvorlige hendelser må fortsette.

(Anm: Meldeordningen for alvorlige hendelser må fortsette | Olav Røise, leder, Legeforeningen for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Morten Pytte, styremedlem, Ellen Deilkås, styremedlem Eirik Søfteland. Styremedlem og Søfteland Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten. Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell. Systematisert kunnskap Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak. (aftenposten.no 18.10.2018).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mors hovedpinepiller fremskynder datterens pubertet. (- Stort studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn.)

(Anm: Mors hovedpinepiller fremskynder datterens pubertet. Jo flere uger en gravid kvinde spiser Panodiler, jo hurtigere kommer hendes datter efterfølgende i puberteten. Når kvinder i graviditeten spiser almindelige smertestillende piller som Panodil, Pamol og Pinex, kan det sende deres datter i tidligere pubertet. Det viser ny forskning fra Aarhus Universitet. Som de første i verden har de undersøgt sammenhæng mellem det smertestillende paracetamol under graviditeten og piger og drenges pubertetsudvikling. (…) Men jo flere uger med paracetamol under graviditeten, jo tidligere pubertet hos pigerne, dog ikke hos drengene. Stort studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn. (…) Undersøgelser peger på, at over 50 procent af gravide kvinder benytter sig af hovedpinepiller med paracetamol mindst en gang i løbet af deres graviditet. (…) - Det understreger, at det ikke er ligegyldigt, hvad man byder fosteret, og at selv såkaldt uskadelig håndkøbsmedicin afspejler sig i barnets udvikling senere i livet. (jyllands-posten.dk 13.10.2018).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn. Selv om budskabet i de nye resultater kan virke voldsomt, er det vigtigt at se nuanceret på de nye resultater, påpeger sammenslutning af danske gynækologer. (…) Resultaterne af det store studie er netop blevet offentliggjort i Lancet Oncology, der er et af verdens førende medicinske tiddskrifter. »Resultaterne peger på en sammenhæng mellem kvinders brug af prævention med hormoner og udvikling af leukæmi hos deres børn. Det er interessant, fordi det kan være med til at øge vores forståelse af de mulige årsager til leukæmi hos børn. På længere sigt kan det måske føre til bedre muligheder for at forebygge sygdommen,« udtaler postdoc Marie Hargreave fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning, som har stået i spidsen for den nye forskning, i en pressemeddelelse. (jyllands-posten.dk 7.9.2018).)

- Overdiagnostikk: Krever at myndighetene tar grep nå. – Jeg venter fortsatt på ordentlig støtte fra myndighetene.

(Anm: Overdiagnostikk: Krever at myndighetene tar grep nå. – Jeg venter fortsatt på ordentlig støtte fra myndighetene. KØBENHAVN (Dagens Medisin): Det er den klare beskjeden fra allmennlege Gisle Roksund. Mandag var han en av hoved-talerne som åpnet den internasjonale konferansen Preventing Overdiagnosis i København. Konferansen, som arrangeres for sjette gang, samler 450 deltakere fra 30 land. Medarrangører er blant annet WHO, BMJ og University of Oxford. – Daglig overdiagnostikk Roksund trakk frem det han omtaler som den «daglige overdiagnostikken»: Ønsket fra pasienter om at legen skal undersøke alt.  Og det er her Roksund mener myndighetene må tre mer støttende til. (dagensmedisin.no 20.8.2018).)

- International gruppe læger: Overdiagnosticering gør raske mennesker syge.

(Anm: International gruppe læger: Overdiagnosticering gør raske mennesker syge. Overdiagnosticering er et stort problem i vestlige lande, herunder Danmark, lyder kritikken på stor international konference i København. (…) Problemet er særligt stort i de vestlige lande, hvor tilgangen til medicin og undersøgelser er stor, og hvor nationale screeningsprogrammer er udbredte. Sådan lyder problemstillingen, som 450 forskere fra 30 forskellige lande netop har været i København for at diskutere til konferencen Preventing Overdiagnosis 2018. (…) F.eks. er næsten halvdelen af alle tilfælde af skjoldbruskkirtelkræft hos danske kvinder overdiagnosticeringer ifølge et stort studie fra 2016 af Salvatore Vaccarella, der er forsker hos WHO’s kræftforskningsenhed. Studiet sammenligner antallet af forventelige kræfttilfælde med stigningen af de registrerede mellem år 1988-2007. »Det er jo en meget alvorlig overdiagnosticering, fordi behandlingen kan have grimme bivirkninger,« siger John Brodersen. (videnskab.dk 27.8.2018).)

- OVERDIAGNOSTIKK. Studie: – Leger bestiller undersøkelser mot bedre vitende. «Så jeg tok mange blodprøver for å roe ham ned, enda de var til ingen nytte», forteller en lege i en ny norsk fokusgruppestudie.

(Anm: OVERDIAGNOSTIKK. Studie: – Leger bestiller undersøkelser mot bedre vitende. «Så jeg tok mange blodprøver for å roe ham ned, enda de var til ingen nytte», forteller en lege i en ny norsk fokusgruppestudie. – Det er veldig tankevekkende at vi bestiller undersøkelser som vi vet at ikke vil komme til nytte. Vi handler mot bedre vitende. Vi tør ikke la være, sier Per Øystein Opdal til Dagens Medisin. Opdal er førsteforfatter av en studie publisert i Scandinavian journal of Primary Health Care. I studien har han og kollegene undersøkt hva som er driverne for allmennlegers overforbruk av testing, og hvilke strategier legene har for å forebygge unødvendige undersøkelser. (…) I høst utførte Legeforeningen en undersøkelse der flesteparten av de 1528 legene som svarte, oppga at de selv bidrar til en praksis der man overdiagnostiserer og overbehandler. (dagensmedisin.no 4.3.2019).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering forhindres av legers og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering som ofte er flettet sammen med relaterte konsepter.)

(Anm: Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions. Abstract Overdiagnosis, is defined as the diagnosis of a condition that, if unrecognized, would not cause symptoms or harm a patient during his or her lifetime, and it is increasingly acknowledged as a consequence of screening for cancer and other conditions. Because preventive care is a crucial component of primary care, which is delivered to the broad population, overdiagnosis in primary care is an important problem from a public health perspective and has far reaching implications. The scope of overdiagnosis as a result of services delivered in primary care is unclear, though overdiagnosis of indolent breast, prostate, thyroid, and lung cancers is well described and overdiagnosis of chronic kidney disease, depression, and attention-deficit/hyperactivity disorder is also recognized. However, overdiagnosis is a known consequence of all screening and can be assumed to occur in many more clinical contexts. Overdiagnosis can harm patients by leading to overtreatment (with associated potential toxicities), diagnosis related anxiety or depression, and labeling, or through financial burden. Many entrenched factors facilitate overdiagnosis, including the growing use of advanced diagnostic technology, financial incentives, a medical culture that encourages greater use of tests and treatments, limitations in the evidence that obscure the understanding of diagnostic utility, use of non-beneficial screening tests, and the broadening of disease definitions. Efforts to reduce overdiagnosis are hindered by physicians’ and patients’ lack of awareness of the problem and by confusion about terminology, with overdiagnosis often conflated with related concepts. Clarity of terminology would facilitate physicians’ understanding of the problem and the growth in evidence regarding its prevalence and downstream consequences in primary care. It is hoped that international coordination regarding diagnostic standards for disease definitions will also help minimize overdiagnosis in the future. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Toksisitet er de giftige egenskapene til et kjemisk stoff (giftighet), målt under bestemte betingelser. Det kan eksempelvis være den mengden som skal til for å fremkalle skadelige eller dødelige virkninger når det gis til et forsøksdyr. Kilde: Store norske leksikon.)

– Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året. 

(Anm: Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året.  Chokerende tal, lyder det fra patientforeninger. Nye typer af intensivpladser og nye kvalitetsstandarder i psykiatrien skal ifølge sundhedsministeren hjælpe de allermest syge. (jyllands-posten.dk 17.9.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen.

(Anm: Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold. (aftenposten.no 3.8.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

– Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning. (– Noen av behandlingene vi lærte på medisinstudiet skadet og tidvis drepte pasientene mine. Selv om intensjonene er de beste, kan helsepersonell gjøre stor skade, sier Chalmers. Nå brenner han for at folk flest skal lære å vurdere om behandlinger er gode, dårlige eller unødvendige.)

(Anm: Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning. Kan man bli frisk av kreft ved å smøre seg inn med tarmfett fra fermentert brosme? Neppe. Eksemplet er fiktivt, men nesten daglig kan vi lese om oppsiktsvekkende forskningsresultater. Men kan du stole på dem? (…) – Dårlige råd i verste fall farlige Å være kritisk til forskning, er ikke vanskelig å lære seg, mener en av grunnleggerne av The Cochrane Collaboration, Iain Chalmers. (…) Som nyutdannet lege på sekstitallet begynte Chalmers å stille kritiske spørsmål til kvaliteten på forskning som de offentlige rådene kom fra. Kvaliteten viste seg å være svært varierende. Enkelte vedtatte sannheter, som at babyer burde sove på magen, viste seg å være direkte dødelige. – Noen av behandlingene vi lærte på medisinstudiet skadet og tidvis drepte pasientene mine. Selv om intensjonene er de beste, kan helsepersonell gjøre stor skade, sier Chalmers. (nrk.no 16.9.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)

(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Overbehandling er et underkommunisert problem.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Overbehandling er et underkommunisert problem. Legeforeningen lanserer i høst en etterlengtet kampanje om overbehandling i helsevesenet. (…) Internasjonal kampanje Det var legetidsskriftet British Medical Journal som virkelig satte fart i debatten rundt overbehandling under temaet «Too much medicine» – for mye medisin – i 2002. (…) Bekymret Steinar Westin, mangeårig fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU, er denne uken skeptisk til deler av kampanjen i Aftenposten. Han frykter at ansvaret for overbehandling i for stor grad legges over på pasienten, og at man skaper en mistillit til doktorene ved å så tvil om legens motiver til behandling. Den amerikanske versjonen av kampanjen bærer for eksempel preg av at pasienter langt på vei anses som kunder i et privatisert helsevesen. (aftenposten.no 4.8.2018).)

- Vi overlater ikke ansvaret til pasientene

(Anm: Vi overlater ikke ansvaret til pasientene | Ketil Størdal, talsperson for "Gjør kloke valg" og leder i Norsk barnelegeforening. Vi inviterer leger og pasienter til en dialog om uheldige sider ved for mye medisin. Professor Steinar Westin kommer med nyttige innspill til Legeforeningens kommende kampanje «Gjør kloke valg» (Aftenposten 2. august). Overdiagnostikk og overbehandling er et velkjent problem i vestlig medisin. Legeforeningen vil med sin kampanje skape en motvekt gjennom et initiativ med forankring i fagmedisinen. - Les kronikken: Steinar Westin: Må pasienter selv ta «kloke valg»?(aftenposten.no 7.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Trenger vi klokere valg? En frisk person kan i løpet av livet ta opptil 100000 piller. (- «Kanskje må vi oftere våge å holde fram at symptomer kan være ufarlige, og ikke trenger behandling utover tid og tålmodighet. Selv ikke med moderne medisin finnes en pille for alt som er ille» skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Trenger vi klokere valg? En frisk person kan i løpet av livet ta opptil 100000 piller. I dokumentarserien «Frisk uten piller» gir en britisk lege stemme til et voksende kor av fagfolk med dette spørsmålet: Får vi for mye medisin? Gjennom den nye kampanjen «Gjør kloke valg» ønsker Legeforeningen å redusere undersøkelser og behandlinger som ofte ikke er til nytte – og i verste fall kan skade pasienten. Ulike fagmedisinske spesialistgrupper har kommet med konkrete anbefalinger mot unødvendige helsetjenester, men ønsker først og fremst å bidra til en konstruktiv dialog om overutredning og overbehandling. Som Steinar Westin beskriver i sin gjestekommentar i Adresseavisen 24. september, inviterer vi pasientene til å være med, og til å våge å spørre om gode alternativer. (…) Helseatlasene viser hvordan behandlinger og utredninger varierer mellom boområder i Norge. På ett sykehus fikk 3,7 prosent av alle nyfødte antibiotika, på sykehuset i nabofylket 1,6 prosent. Vi kan ikke forklare dette spriket, infeksjoner forekommer noenlunde likt. Fordi ingen ting tyder på at noen sykehus gir for lite antibiotika, må dette skyldes en betydelig overbehandling. (adressa.no 13.10.2018).)

- OVERBEHANDLING OG OVERDIAGNOSTIKK. Vil gi legene mot og ryggrad. – Leger, medier og pasienter må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. (– Det henger sammen med at vi - leger, medier og pasientene - må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. At hvis man prøver å unngå alle slike situasjoner, så skader man mer enn man hjelper.)

(Anm: OVERBEHANDLING OG OVERDIAGNOSTIKK. Vil gi legene mot og ryggrad. – Leger, medier og pasienter må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. Det er meldingen fra Stefan Hjørleifsson, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og allmennlege. «Mot og ryggrad» – Fordi, det er ikke alltid nok å vite om de kloke beslutningene, vi gjør ikke alltid det rette vi vet vi burde, og det gjelder selv om vi har hørt om overdiagnostikk og overbehandling. Det kreves mot og ryggrad i tillegg, sier han. (…) Kjerneverdier – Hva med legers frykt for å gjøre feil? – Det henger sammen med at vi - leger, medier og pasientene - må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. At hvis man prøver å unngå alle slike situasjoner, så skader man mer enn man hjelper. Det er forferdelig ubehagelig når det skjer feil. Jeg er redd for det hver eneste dag på klinikken. Men frykten for å gjøre for lite, fører til at vi gjør for mye. – Så å finne frem kjerneverdiene, hva vi står for og hva folk skal få når de er hos legen – og at legen ikke er en rekvisisjonsautomat. Det må vi minne hverandre om, konstaterer Hjørleifsson, som holdt workshopen sammen med professor Linn Getz ved NTNU og allmennlegen Iona Heath fra England. (dagensmedisin.no 5.11.2018).)

– Ett grep gjorde at pasientene til legen Ole halverte medisinbruken. (– Hvis jeg sier at jeg har en pille som gir et lenger og bedre liv helt gratis og uten bivirkninger, så ville jo alle ha den. Men saken er jo at den finnes jo, men det er ikke en pille, sier fastlegen.)

(Anm: Ett grep gjorde at pasientene til legen Ole halverte medisinbruken. Fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle halverte medisinbruken hos pasientene sine da han begynte å trene sammen med dem. – Hvis jeg sier at jeg har en pille som gir et lenger og bedre liv helt gratis og uten bivirkninger, så ville jo alle ha den. Men saken er jo at den finnes jo, men det er ikke en pille, sier fastlegen. Hjelle sier den magiske kuren rett og slett er å være i regelmessig fysisk aktivitet, nok til at man blir litt andpusten og svett. (…) Må bli vane Hjelle sier at for å komme i gang med trening så må man være motivert, men for å fortsette å trene så må det bli en vane. – Man må gjøre det lenge nok til at det blir en vane og like naturlig som å pusse tennene, sier han. Han sier det er to ting som er spesielt viktig. (tv2.no 14.9.2018).)

- I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. (- Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig.)

(Anm: 6000 års afhængighed: Vi lader os forføre af opiumvalmuen. Igen og igjen. I 6.000 år har mennesker dulmet smerter ved at ty til opiumvalmuens lindrende egenskaber. Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig. I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. Dette er historien om bagsiden af menneskets jagt på det smertefri liv. Jeg har arbejdet med smerteområdet i 30 år, og for første gang tænkte jeg: Øv, hvad er det, jeg har gået og lavet i alle årene«. (politiken.dk 1.8.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)

- Ny studie: Vanligt smärtstillande läkemedel kan öka risken för hjärt- och kärlsjukdom med 50 procent.

(Anm: Ny studie: Vanligt smärtstillande läkemedel kan öka risken för hjärt- och kärlsjukdom med 50 procent. Flera vanliga läkemedel mot smärta och inflammation medför en ökad risk för hjärt- och kärlsjukdomar. Vid användning av diklofenak som finns i till exempel Voltaren ökar risken mest, uppemot 50 procent, enligt en ny stor studie. Ipren, Voltaren och Pronaxen är storsäljande receptfria läkemedel och används mot smärta och inflammation. Den här gruppen läkemedel brukar kallas NSAID-läkemedel. De här läkemedlen blockerar enzymet COX för att ge den smärtlindrande och inflammationshämmande effekten. Enzymet finns i två former, COX-1 och COX-2. En övervikt av COX-1 kan bidra till blodproppsbildning. (svt.se 11.9.2018).)

- De nye prioriteringsdilemmaene. Rådyre legemidler innført uten kostnadsvurderinger. 20 pasienter får eculizumab (Soliris) til en prislapp på 87 millioner kroner årlig.

(Anm: De nye prioriteringsdilemmaene. Rådyre legemidler innført uten kostnadsvurderinger. 20 pasienter får eculizumab (Soliris) til en prislapp på 87 millioner kroner årlig. Myndighetene vet ikke hvordan de skal håndtere dette og andre dyre legemidler som er innført uten kostnadsvurderinger. Fra 1. januar i år ble reglene slik at alle nye medisiner skal metodevurderes av Statens legemiddelverk (SLV) før de kan tas i bruk. Det innebærer at det skal gjøres en vurdering av nytte, ressursbruk og alvorlighet også for legemidler som tas inn i blåreseptordningen. (…) Uavklart Et halvt år etter at endringene trådte i kraft står helsemyndighetene overfor nye utfordringer, for hva med legemidlene som allerede er tatt i bruk? – Vi har en rekke legemidler som er tatt i bruk i dag som vi antar ikke oppfyller prioriteringskriteriene. Det er ikke avklart hva vi skal gjøre med disse legemidlene, sier Elisabeth Bryn, enhetsleder i Statens legemiddelverk. (…) Les også: Disse 12 legemidlene gir prioriteringstrøbbel (dagensmedisin.no 7.9.2018).)

(Anm: 12 nye legemidler gir prioriteringstrøbbel. En bølge av nye, dyre legemidler mot sjeldne sykdommer er på vei. De neste «Spinraza-sakene» skaper prioriteringsdilemmaer for helsemyndighetene. (…) Noen av legemidlene er allerede tatt i bruk uten kostnadsvurderinger. Andre skal metodevurderes, mens ASL-medisinen evaradone foreløpig har fått nei på grunn av høy pris og usikker effekt. Dette legemiddelet har heller ikke markedsføringstillatelse i Europa. (dagensmedisin.no 5.9.2018).)

- Novartis genterapi for spinal muskulær atrofi (SMA) kan bli godkjennt i mai 2019 etter at USAs Food and Drug Administration ble enige om en akselerert vurdering av det sveitsiske legemiddelfirmaets behandling. (- Behandlingen kan bli en av de dyreste engangsbehandlingene noensinne, med Novartis som anslår at prisen ligger på  4 - 5 millioner dollar per pasient.)

(Anm: Novartis SMA treatment could get FDA approval in May. ZURICH (Reuters) - Novartis’s gene therapy for spinal muscular atrophy (SMA) could be approved in May 2019 after the U.S. Food and Drug Administration agreed to an accelerated review of the Swiss drugmaker’s treatment. Novartis SMA treatment, now called Zolgensma, said on Monday it won FDA priority review after submitting clinical trial results for 15 patients, all of whom are alive at 24 months. The treatment may become one of the most-expensive one-time therapies ever, with Novartis pegging its value at $4-$5 million per patient. (theguardian.com 3.12.2018).)

- Blockbusteren Spinraza sikrer Biogen rekordhøj omsætning og indtjening. (– Har sikret sig en rekordhøj omsætning på 88 mia. kr. og et nettoresultat på 29 mia. kr.)

(Anm: Blockbusteren Spinraza sikrer Biogen rekordhøj omsætning og indtjening. Med en salgsvækst på næsten 100 pct. er det omdiskuterede muskelsvindsmiddel Spinraza den overvejende grund til, at biotekkæmpen Biogen i 2018 har sikret sig en rekordhøj omsætning på 88 mia. kr. og et nettoresultat på 29 mia. kr. (medwatch.dk 29.1.2019).)

- Biogen Inc. kjøpte rettighetene til Spinraza, guidet det gjennom endelige kliniske forsøk, og tok det på markedet til en fantastisk pris. Men Cambridge biotech-giganten fant det ikke opp. (- Utviklingshistorien begynte i et laboratorium ved Universitetet i Massachusetts Medical School i Worcester, hvor forskeren Ravindra Singh forsøkte å knekke et genetisk puslespill.)

(Anm: At a UMass lab, a eureka moment. Biogen Inc. bought the rights to Spinraza, guided it through final clinical trials, and then took it to market at a stunning price. But the Cambridge biotech giant didn’t invent it. That creation story began in a lab at the University of Massachusetts Medical School in Worcester, where scientist Ravindra Singh was trying to crack a genetic puzzle. It was 2004 and his tiny lab team of four — he, his wife, a postdoctoral student, and another collaborator — had spent three years methodically isolating and analyzing molecules in search of a way to attack the source of spinal muscular atrophy. (bostonglobe.com.17.12.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Blockbusteren Spinraza sikrer Biogen rekordhøj omsætning og indtjening. (– Har sikret sig en rekordhøj omsætning på 88 mia. kr. og et nettoresultat på 29 mia. kr.)

(Anm: Blockbusteren Spinraza sikrer Biogen rekordhøj omsætning og indtjening. Med en salgsvækst på næsten 100 pct. er det omdiskuterede muskelsvindsmiddel Spinraza den overvejende grund til, at biotekkæmpen Biogen i 2018 har sikret sig en rekordhøj omsætning på 88 mia. kr. og et nettoresultat på 29 mia. kr. (medwatch.dk 29.1.2019).)

- Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. (- Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn.)

(Anm: Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. Leger i Norge blir advart om en ny alvorlig bivirkning ved bruk av Spinraza-medisin. Fem personer har fått vannhode etter Spinraza-behandling. (…) Vannhode, kalt hydrocephalus i medisinmiljøet, kjennetegnes ved for mye hjernevæske i hjernen. Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn. (…) I slutten av juli besluttet Pasientorganisasjonen SMA Norge å stevne staten inn for retten fordi det bare er pasienter under 18 år som får medisinen. (forskning.no 9.8.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Firma bag Spinraza: Dokumentationskrav til sjældne sygdomme er virkelig vanskelige i Danmark. (- Rådet vil se mere data, mere dokumentation, mere evidens for, at midlet virker.) (- Janne Harder forsikrer, at firmaet nu vil gøre alt for at hjælpe fagudvalget med at få fat på real world data.)

(Anm: Firma bag Spinraza: Dokumentationskrav til sjældne sygdomme er virkelig vanskelige i Danmark. Lægemidlet Spinraza har de seneste par år rundet Medicinrådets mødebord mange gange, men godkendelsen af generel ibrugtagning af lægemidlet til de ca. 160 patienter med spinal muskelatrofi i Danmark har lange udsigter. Rådet vil se mere data, mere dokumentation, mere evidens for, at midlet virker. På trods af, at det er godkendt til ibrugtagning til alle patienter i de fleste af de lande, vi normalt sammenligner os med. (…) Janne Harder havde håbet, at de nye publicerede nyeste data var tilstrækkelige til, at Medicinrådet ville se velvilligt på Biogens ansøgning. "Det her viser bare, hvor svært det er at leve op til de danske dokumentationskrav for behandling af sjældne diagnoser. Jeg er meget ked af, at børnene og de unge med SMA skal vente endnu længere på behandling her i Danmark.," siger hun. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 27.9.2019).)

- Tonje (20) har satt livet på vent – fortviler etter tre avslag på medisin.

(Anm: Tonje (20) har satt livet på vent – fortviler etter tre avslag på medisin. STAVANGER (NRK): Tonje Larsen hadde nettopp fylt 18 år da Spinraza ble godkjent i Norge. Selv om det er åpnet opp for individuell vurdering, har ingen over 18 år fått ja. (nrk.no 29.9.2019).)

- Trekker Spinraza-søksmål mot staten. SMA Norge stevnet Helsedepartementet fordi voksne ikke fikk Spinraza-behandling. Nå dropper de søksmålet. (- Staten har endret spillereglene slik at vår sjanse for å nå frem ble enormt små. Risikoen var at vi kan gjøre det enda vanskeligere for både vår egen pasientgruppe og andre.)

(Anm: Trekker Spinraza-søksmål mot staten. SMA Norge stevnet Helsedepartementet fordi voksne ikke fikk Spinraza-behandling. Nå dropper de søksmålet. Saken skulle etter planen opp for Oslo tingrett 3. mai, men SMA Norge trakk søksmålet etter råd fra sin advokat. Ifølge en kjennelse fra Oslo tingrett har partene blitt enige om å dekke sine egne sakskostnader. – Vi er gjort kjent med at saksøker har frafalt søksmålet og at retten har tatt denne begjæringen til følge, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningsforum. Det var i fjor sommer at pasientforeningen SMA Norge stevnet Helsedepartementet for retten på grunn av det de mente var en ulovlig aldersgrense for bruk av legemiddelet nusinersen (Spinraza). Bakgrunnen var at Beslutningsforum vedtok å innføre det dyre legemiddelet kun til personer under 18 år.  (dagensmedisin.no 26.4.2019

- Legene sa Martine (5) ville sitte i rullestol ved skolestart. Nå hopper hun på trampoline og sykler i gaten.

(Anm: Legene sa Martine (5) ville sitte i rullestol ved skolestart. Nå hopper hun på trampoline og sykler i gaten. HØYT OG LAVT: Det finnes tre undergrupper av SMA, type I, II og III. Martine har type III, og med Spinraza-behandlingen er utsiktene gode for at hun kan få et helt normalt liv. Etter den femte dosen Spinraza-medisin kan endelig Martine (5) også hoppe ned fra sofaen. (…) Kjempet mot klokka Da Budstikka møtte Martine og familien i januar i år, kjempet de, sammen med andre pasienter og pårørende av SMA, i en innbitt kamp for å få den eneste medisinen som kunne hjelpe – Spinraza. – Vi kjemper mot klokka, og tid er noe vi ikke har, uttalte pappa Fredrik Berentzen. (budstikka.no 3.10.2018).)

- Medicinrådet siger ja og nej til lægemidler: Halvdelen har forbindelser til industrien. Blandt Medicinrådets 15 medlemmer har 8 interessekonflikter med industrien, viser habilitetserklæringer.

(Anm: Medicinrådet siger ja og nej til lægemidler: Halvdelen har forbindelser til industrien. Blandt Medicinrådets 15 medlemmer har 8 interessekonflikter med industrien, viser habilitetserklæringer. Ikke alt forløb som normalt, da Medicinrådet holdt møde den 9. november 2017 for bl.a. at drøfte et lægemiddel for patienter med blødersygdom. Cirka en tredjedel af Medicinrådet– 5 af 14 tilstedeværende rådsmedlemmer– havde nemlig en interessekonflikt, viser mødereferatet. Nogle pga. aktieposter i Novo Nordisk, andre... (jyllands-posten.dk 11.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- «Verdens dyreste medisin» godkjent i USA. En medisinsk behandling til hele 18,5 millioner kroner, omtalt som verdens dyreste medisin, er blitt godkjent i USA til bruk mot sykdommen spinal muskelatrofi.

(Anm: «Verdens dyreste medisin» godkjent i USA. En medisinsk behandling til hele 18,5 millioner kroner, omtalt som verdens dyreste medisin, er blitt godkjent i USA til bruk mot sykdommen spinal muskelatrofi. (…) Medisinen Zolgensma er utviklet for å kunne gis til barn under to år som gjennom en gentest er diagnostisert til å kunne utvikle en av tre ulike former for sykdommen. (…) Novartis har oppgitt at de vil tilby medisinen med en nedbetalingsplan med 3,8 millioner kroner årlig over fem år. Dersom medisinen likevel ikke skulle virke, vil det bli gitt et avslag i betalingen. Fra før finnes bare medisinen Spinraza, fra selskapet Biogen, som behandling mot SMA. Dette er en medisin som må tas hver fjerde måned og som er oppgitt til å koste 3 millioner årlig etter første års behandling som koster over dobbelt så mye. (aftenposten.no 25.5.2019).)

- Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.

(Anm: Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) Disse inkluderte de ikke-selektive NSAID-er (diclofenac, naproxen, ibuprofen) og COX-2-hemmere (rofecoxib celekoksib). Over-the-counter NSAIDs linked to elevated risk of cardiac arrest, study finds. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published today in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) These included the non-selective NSAIDs (diclofenac, naproxen, ibuprofen), and COX-2 selective inhibitors (rofecoxib, celecoxib). (news-medical.net 15.3.2017).

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest.)

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

- Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. (- Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs.)

(Anm: Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. Er du en ung mand og har taget de smertestillede gigtpiller ibuprofen i bare 14 dage, så kan du risikere at skade produktionen af hormonet testosteron. Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs. (dr.dk 9.1.2018).)

- Ibuprofen kan försämra fertilitet hos flickfoster. (- De fann då att äggstockarna i foster som exponerats för ibuprofen hade färre utvecklade celler, färre könsceller och en ökad celldöd. Studien publiceras i tidskriften Human Reproduction.)

(Anm: Ibuprofen kan försämra fertilitet hos flickfoster. En laboratoriestudie på vävnad från foster visar att ibuprofen kan minska antalet äggceller i äggstockarna. Det är forskare vid bland annat forskningsinstitutet Inserm i Rennes i Frankrike som har undersökt effekten av det vanliga nsaid-preparatet ibuprofen på foster ex vivo, det vill säga genom att analysera riktig organvävnad men i en experimentell laboratoriemiljö. De fann då att äggstockarna i foster som exponerats för ibuprofen hade färre utvecklade celler, färre könsceller och en ökad celldöd. Studien publiceras i tidskriften Human Reproduction. (lakemedelsvarlden.se 2.2.2018).)

(Anm: Ibuprofen is deleterious for the development of first trimester human fetal ovary ex vivo. Human Reproduction 2018 (Published: 02 February 2018).)

- Nesespray mot forkjølelse – for godt til å være sant? (- Er det så nøye? Det er kanskje ikke så farlig om noen tusen nordmenn kaster bort penger på en nesespray, men akkurat samme problemstilling gjelder eksempelvis for nye, dyre kreftmedisiner med begrenset effekt og betydelige bivirkninger: Å avgjøre om en påstått virkning er reell eller et utslag av en statistisk manøver er åpenbart viktig – aller mest for pasientene som skal bruke medikamentet.)

(Anm: Nesespray mot forkjølelse – for godt til å være sant? | Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet. Norsk nesespray basert på sjøpølse fikk ned sykefraværet, viser undersøkelse. Det kan skyldes tilfeldigheter. For få deltagere gir usikre resultater. Uten feilmarginer, er det også vanskelig å si hva resultatet egentlig er verdt, skriver Atle Fretheim om studie av sykefravær ved bruk av ny nesespray. (…) Dagens Næringsliv rapporterte at den nye sprayen «bidrar til å redusere sykefraværet med 57 prosent», basert på en studie som viste at sykefraværet blant dem som brukte nesesprayen var langt lavere enn blant dem som ikke brukte den: 4 prosent mot 10 prosent. Dette resultatet står sentralt i markedsføringen av produktet. (…) Er det så nøye? Det er kanskje ikke så farlig om noen tusen nordmenn kaster bort penger på en nesespray, men akkurat samme problemstilling gjelder eksempelvis for nye, dyre kreftmedisiner med begrenset effekt og betydelige bivirkninger: Å avgjøre om en påstått virkning er reell eller et utslag av en statistisk manøver er åpenbart viktig – aller mest for pasientene som skal bruke medikamentet. (aftenposten.no 27.8.2018).)

- Fundamentalt feil om Viiral nesespray.

(Anm: Fundamentalt feil om Viiral nesespray | Hogne Vik, medisinsk direktør ved Viiral AS svarer på kritikk fra Uviten-spaltist Atle Fretheim. (…) Fundamentalt uenig Vårt statistisk erfarent eksterne byrå og våre eksterne medisinske rådgivere – med lang erfaring fra gjennomføring av klinisk uttesting av legemidler og kosttilskudd, samt undertegnede – er fundamentalt uenige med Fretheim. (aftenposten.no 27.8.2018).)

- Dystre nye estimater for substansepidemi (legale og illegale midler): En rekord på 72 000 overdosedødsfall i 2017. (- Syntetiske opioider øker overdoseraten. Tusenvis av overdosedødsfall de siste 12 månedene.) (- Ifølge CDCs anslag økte overdoseringsdødsfall med syntetiske opioider kraftig, mens dødsfall grunnet heroin, reseptbelagte opioidpiller og metadon falt.)

(Anm: Bleak New Estimates in Drug Epidemic: A Record 72,000 Overdose Deaths in 2017. Fentanyl is a big culprit, but there are also encouraging signs from states that have prioritized public health campaigns and addiction treatment. Drug overdoses killed about 72,000 Americans last year, a record number that reflects a rise of around 10 percent, according to new preliminary estimates from the Centers for Disease Control. The death toll is higher than the peak yearly death totals from H.I.V., car crashes or gun deaths. (…) Synthetic Opioids Are Driving Up the Overdose Rate. Overdose deaths in thousands in preceding 12 months. (…) Strong synthetic opioids like fentanyl and its analogues have become mixed into black-market supplies of heroin, cocaine, methamphetamine and the class of anti-anxiety medicines known as benzodiazepines. Unlike heroin, which is derived from poppy plants, fentanyl can be manufactured in a laboratory, and it is often easier to transport because it is more concentrated. (nytimes.com 15.8.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)

- Big Pharma manipulerer/misbruker systemet for å gjøre generiske legemidler dyrere. (- Big Pharma games the system to make generic drugs more expensive.)

(Anm: Big Pharma games the system to make generic drugs more expensive. - GoodRx chief of research Thomas Goetz said drugmakers are gaming the system to make generic drugs more expensive, MarketWatch reported Friday. - According to Goetz, drugmakers frequently raise the prices of branded products soon before patent expiry, which consequently leads generic drugmakers to based their discounts on the newer higher price. - "What was striking for us was how visible those price spikes were in the months right before the generic comes out," remarked Goetz, adding "in essence, the system is not getting the benefit of a discounted price, as seen a few months before." - In the analysis, GoodRx discovered that the price of Pfizer's cardiovascular drug Nitrostat surged 56 percent one year before generic competitors reached the market, while the price of AstraZeneca's Crestor was increased several times, including a 15-percent hike months before generic competition. - Other drugs cited in the analysis included GlaxoSmithKline's Avodart, Otsuka's Abilify and Shire's Intuniv. - Commenting on the news, Holly Campbell, deputy vice president of public affairs at Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, argued that focusing on the list price "misrepresents the dynamics of the competitive marketplace for medicines," adding that the report was misleading because it "cherry-picks data." (firstwordpharma.com 27.7.2018).)

(Anm: Gaming the system (also gaming the rules, bending the rules, abusing the system, cheating the system, milking the system, playing the system, or working the system) can be defined as using the rules and procedures meant to protect a system in order, instead, to manipulate the system for a desired outcome.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede.)

(Anm: Connecting perspectives on quality and safety: patient-level linkage of incident, adverse event and complaint data. (…) Conclusions Patient-level linkage of incident, AE and complaint data can reveal relations between events that otherwise remain obscured, such as incidents that trigger as well as follow AEs, introducing event cascades, regardless of whether clinical relations seem present. Introduction Most hospitals have installed systems to collect quality and safety data, such as incidents, adverse events (AEs) and patient complaints. Previous studies have demonstrated that these systems each identify different types of issues.1–5 This would support using various approaches independently, and then synthesising the messages from each approach to inform improvement programmes.1 However, although each system captures different signals from the same patient journey, these may be related at the patient level. Some of these relations are obvious, but others can be less clear, such as when an AE makes a patient more vulnerable and increases case complexity, triggering a chain of events. Insight into (perhaps still unknown) relations between co-occurring events may be obtained by linking these data at the patient level. In contrast to previous studies that examined different systems for their accuracy to detect the same events,2 3 5 6 this study focuses on the relations between different events collected for the same admissions by independent systems. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Nasjonale estimater av besøk på akuttmottak grunnet uønskede hendelser ved bruk av antibiotika blant voksne i USA, 2011-2015. (...) KONKLUSJONER: Antibiotika er en vanlig årsak til besøk på akuttmottak hos voksne grunnet uønskede legemiddelhendelser og representerer et viktig sikkerhetsspørsmål.

(Anm: National Estimates of Emergency Department Visits for Antibiotic Adverse Events Among Adults-United States, 2011-2015. (…) CONCLUSIONS: Antibiotics are a common cause of ED visits by adults for adverse drug events and represent an important safety issue. Quantifying risks of AEs from specific antibiotics for specific patient populations, such as younger adults, provides additional information to help clinicians assess risks versus benefits when making the decision to prescribe or not prescribe an antibiotic. AE rates may also facilitate communication with patients about antibiotic risks. J Gen Intern Med. 2018 Apr 20.)

(Anm: Antibiotic Side Effects Put More Young People in ER Than Seniors. Antibiotic allergic reactions are twice as likely to affect younger patients. (…) In a recent study published in the Journal of General Internal Medicine, researchers have found that young adults are twice as likely to end up in the ER due to antibiotic side effects than many older patients, despite older patients having a diminished immune system. (healthline.com 12.6.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater.

(Anm: Kronikk. Av: Frode Skanke, Avdelingsoverlege LHL-klinikkene Røros. Gi helsepersonell tiden tilbake. Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater. Jeg tror at mange helsearbeidere ønsker å arbeide under andre vilkår og slippe å gå på akkord med egne verdier i pasientbehandlingen, skriver kronikkforfatteren. Jeg tenker ofte at jeg er en privilegert doktor. Jeg jobber i et system der det fortsatt er mulig å bruke tid på pasientene og til å se hele mennesket. Mine samtaler blir sjelden avbrutt av kimende telefoner og jeg går ikke med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk. Les også: Mange jenter har Paracet eller Ibux i sekken eller håndvesken som en helt naturlig del av inventaretJeg har tid til spørre: Hvordan har du det egentlig? Dette magiske lille tilleggsordet «egentlig» som er portåpneren til de historiene som ikke er blitt fortalt før, fordi «systemet» ikke ga rom for at man som helsepersonell spurte. (…) Les også: Forskere advarer mot bivirkninger av ibuprofen (adressa.no 7.7.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

- Forskere: Slik avslører tennene demensfare. (- I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens.)

(Anm: Forskere: Slik avslører tennene demensfare. I en ny studie har forskere avdekket at dårlig tannhelse kan kobles til kognitiv svikt - og tegn på begynnende demens. - God tannhelse har betydning for både allmenn helse og livskvalitet hos eldre, sier spesialisttannlege Helena Nilsson til Dagbladet. Nilsson tar nå en doktorgrad ved Malmö universitet, stedet der studien har blitt gjennomført. (dagbladet.no 7.10.2019).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Leger kunne forskrive legemidler mer presist - dersom de fikk dataene. Vi foreskriver ofte nye legemidler som viste seg å være effektive i kontrollerte kliniske studier og er godkjent av Food and Drug Administration bare for å oppdage at våre pasienter ikke blir bedre.

(Anm: Doctors could prescribe drugs more accurately — if they could get the data. We often prescribe new medications that were proven to be effective in rigorous clinical trials and were approved by the Food and Drug Adminstration only to find that our patients don’t get better. (…) Sadly, pharmaceutical companies have few incentives to release this type of information and may even have business reasons to keep the data generated by their research investments secret. Related: Patients would like their data, please. Will the medical device industry listen? (statnews.com 20.7.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: GlaxoSmithKline mulls forming standalone company focused on drugs, vaccines: report. According to people familiar with the matter, GlaxoSmithKline chairman Philip Hampton has been talking to the company's largest shareholders about creating a standalone company in the medium term focused on pharmaceuticals and vaccines, the Financial Times reported Friday. According to the report, the discussions come as GlaxoSmithKline faces pressure from some of its investors about spinning off the consumer products division. (…) The pharmaceutical division accounted for more than half of GlaxoSmithKline's sales last year, bringing in nearly 17.3 billion pounds ($22.7 billion), which reflected growth of 3 percent on a constant currency basis versus 2016. Vaccines, which accounted for 17 percent of the company's revenue, generated sales of 5.2 billion pounds ($6.8 billion) in 2017, rising 6 percent in constant currencies. Meanwhile, consumer health sales represented a quarter of GlaxoSmithKline's revenue last year. (firstwordpharma.com 20.7.2018).)

- The New York Times: Hvordan regjeringen kan senke legemiddelpriser. (- I 2017 anvendte legemiddelfirmaer 882 lobbyister og brukte mer enn 171,5 millioner dollar, og motvirket innsatsen for å redusere priser på reseptbelagte legemidler.)

(Anm: How the Government Can Lower Drug Prices. By The Editorial Board. The editorial board represents the opinions of the board, its editor and the publisher. It is separate from the newsroom and the Op-Ed section. (…) In the late 1950s and 1960s, the federal government routinely used 1498 to obtain vital medications at a discount. According to a paper in The Yale Journal of Law and Technology, it enabled the Department of Defense to save a total of $21 million on 50 drugs in one three-year period. But the law fell out of use, some say as a result of the pharmaceutical industry’s growing influence on Capitol Hill. In 2017, drug makers deployed 882 lobbyists and spent more than $171.5 million, thwarting efforts to lower prescription drug prices. President Trump campaigned on a promise to “negotiate like crazy” to reduce the cost of prescription drugs by “billions and billions and billions” of dollars. Such boldness has been conspicuously absent since he took office. Mr. Trump has taken no steps to negotiate prices with drug companies, and neither he nor his health and human services secretary, Alex Azar, have expressed interest in 1498. Meanwhile, pharmaceutical stocks are soaring. (nytimes.com 2.6.2018).)

– Trump og Theresa May har inviteret medicinalchefer til privat middag i England.

(Anm: Trump og Theresa May har inviteret medicinalchefer til privat middag i England. Topcheferne i Johnson & Johnson og Glaxosmithkline er blandt de inviterede til en privat middag med den amerikanske præsident Donald Trump og den britiske premierminister Theresa May på torsdag, skriver Financial Times. (…) Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Det skriver den britiske erhvervsavis Financial Times. De to inviterede repræsentanter fra medicinalbranchen er Alex Gorsky, adm. direktør i Johnson & Johnson, og Emma Walmsley, adm. direktør i Glaxosmithkline. Middagen finder sted på torsdag på en hemmelig lokation, og i alt 150 erhvervsledere har modtaget en invitation, skriver Financial Times. (medwatch.dk 6.7.2018).)

- Lovgiver ønsker å vite om Trump og Pfizer har inngått hemmelige avtaler.

(Anm: Lawmaker wants to know if Trump and Pfizer cut any secret deals. After Pfizer deferred hefty price hikes under pressure from President Trump, a lawmaker is asking the company and the administration to explain the details of any agreements that may have been reached as part of the sudden about-face. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Cummings probes Trump administration official over potential conflicts with drug maker. A Congressional lawmaker is investigating the role that a former Gilead Sciences (GILD) lobbyist played in the Trump administration and its efforts to develop a payment model for a pricey new Novartis cancer drug. The focus of the inquiry is Joseph Grogan, who joined the Trump administration in early 2017 as associate director of health programs at the Office of Management and Budget, where he was working on a “pay-for-performance” program for the Novartis (NVS) drug, called Kymriah.  (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: What Pfizer, Trump, and consumers got out of a surprising deal — and what they didn’t. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Under pressure from Trump, Pfizer agrees to roll back price hikes. Ian Read blinked. In an unexpected about-face, Pfizer agreed to defer substantial price hikes that went into effect just last week on more than 40 medicines after its chief executive spoke with President Trump, who is under increasing pressure to take action to lower the cost of prescription drugs. The move was announced on Tuesday evening by Trump in a tweet, in which he said he had talked with Pfizer chief executive Ian Read and Alex Azar, secretary of Health and Human Services, to discuss the “blueprint” for tackling rising drug prices. (statnews.com 10.7.2018).)

- Markedet for antidepressiva i 2018 - Til tross for sikkerhetsproblemer fortsetter selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) å dominere i fravær av effektive terapeutiske alternativer. (- Markedet forventes å oppnå en omsetning på rundt 13,4 milliarder dollar (ca. 109 milliarder NOK) innen 2018 for de ovennevnte fire hovedindikasjonene, og øker med en CAGR på 1,8 %.)

(Anm: Antidepressants Market to 2018 - Despite Safety Concerns, Selective Serotonin Re-uptake Inhibitors (SSRIs) Continue to Dominate in the Absence of Effective Therapeutic Alternatives. (…) GBI Research analysis shows that the overall global antidepressant market for the four indications, (MDD, OCD, GAD and PD) was valued at $11.9 billion in 2011, growing from $10.5 billion in 2004 and indicating a Compounded Annual Growth Rate (CAGR) of 1.7%. The market is forecast to reach revenues of approximately $13.4 billion by 2018 for the above mentioned four major indications, increasing at a CAGR of 1.8%. (…)  The future of the antidepressant market is reliant on the positive safety profiles of drugs in the pipeline, with no disease-modifying therapies expected to enter the market in the near future. (gbiresearch.com - Published: Oct-2012).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (- Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Creating medicines without side effects. Big benefits expected in battle against cancer, autism, Alzheimer's, more. Summary: A new technique for precisely targeting molecules within cells is paving the way for safer medicines that are free of side effects. Big benefits are expected in the battle against cancer, autism, Alzheimer's and more. A new technique for precisely targeting molecules within cells is paving the way for safer medicines that are free of side effects. (…) "The problem with side effects is caused because you just could not distinguish the molecules doing different things in the same cell," Zhu explained. "If you blocked a molecule, you blocked it regardless of what it was doing. And that usually has unwanted side effects. Almost every drug that can treat disease has side effects, either major or minor, but usually they always have something." (…) More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. (sciencedaily.com 6.7.2018).)

(Anm: Ras and Rap Signal Bidirectional Synaptic Plasticity via Distinct Subcellular. (…) These results establish an effective subcellular microdomain-specific targeted delivery method and unveil subcellular microdomain-specific signaling as the mechanism for homologous Ras and Rap to achieve signal diversity and specificity to control multiple forms of synaptic plasticity. Neuron. 2018 May 16;98(4):783-800.e4.)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. (Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis.) Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (- Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte?)

(Anm: Geir Hoff, ass. forskningssjef, professor emeritus. Sykehuset Telemark og UiO, Dan Atar, forskningssjef og professor i kardiologi. Medisinsk klinikk, OUS og UiO, og Vidar Ruddox, forsker og lege. Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset i Vestfold. Unødvendig medisinering: Vi risikerer en eskalering av medisineringen. Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Det er ikke sikkert at dagens infarktpasienter har like god nytte av betablokkere som for 30 år siden. Kanskje er bivirkningene større enn virkningene og nytten? Dette vet vi ikke og det bør undersøkes. Hvem skal ta ansvaret for at en slik studie gjennomføres? Eller i en videre sammenheng: Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (…) Det er ikke sikkert at dagens infarktpasienter har like god nytte av betablokkere som for 30 år siden. Kanskje er bivirkningene større enn virkningene og nytten? Dette vet vi ikke og det bør undersøkes. Hvem skal ta ansvaret for at en slik studie gjennomføres? Eller i en videre sammenheng: Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Hva er normalt forbruk av vann/avløp? (…) Vanlig forbruk for en voksen person per år er mellom 40 - 60m³ (1m³ = 1000 liter = 1 kubikkmeter). En persons forbruk av vann/avløp vil kunne variere stort. Vannforbruket varierer i takt med ulike faser av livet, hvor mye tid man benytter boligen og ikke minst hvor mange personer som bor i husstanden. (haugesund.kommune.no 25.10.2016).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

- Antidepressiva bidrar til trist fisk. (- UBEKVEM POSITUR.) (- Sluttet å spise)

(Anm: Antidepressiva bidrar til trist fisk. (ANTIDEPRESSANTS MAKE FOR SAD FISH) (- UBEKVEM POSITUR.) (- Noen hybride stripede abborer utsatt for Prozac begynte til slutt å henge vertikalt i vannet — en høyst avvikende stilling — og sluttet å spise.) (SCIENCENEWS.ORG 25.11.2008).)

- Oppdrettslaks plages av depresjon. (- Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene.)

(Anm: Oppdrettslaks plages av depresjon. (…) Forsker skylder på depresjon, og gir laksen antidepressivene. (…) Noen fisker vantrives inntil det sykelige. (…) Hans område er nevrobiologi. Hjernen, serotoninsystemet og nevral plastisitet hos utilpass fisk studeres. (…) Vi har til og med forsøkt med å injisere antidepressivene. (…) Da beveger individene seg mer og spiser mer. Til gjengjeld blir de mobbet mer av dominerende fisk, sier forsker Øyvind Øverli ved Norges miljø -og biovitenskapelige universitet (NMBU). (dn.no 14.4.2019).)

- Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens.

(Anm: Lillebitte fisk kan genkende sit eget spejlbillede: Et tegn på overraskende intelligens. (- Det blev også observeret, at fiskene forsøgte at fjerne skidt fra sig selv efter at have set sig selv i spejlet, hvilket altså indikerer, at de har været bevidste omkring, at de så sig selv. (videnskab.dk 8.2.2019).)

- Dyreforskning i menneskets bilde. (- Den sier kanskje mest om oss selv.)

(Anm: Helga Fjærvoll, høyskolelektor i psykologi ved Bjørknes Høyskole. Dyreforskning i menneskets bilde. Menneskets forskning på dyr har i lang tid undervurdert dyrenes evner. Den sier kanskje mest om oss selv. (…) Den kjente nederlandske primatologen Frans de Waal har skrevet flere bøker om dette. På tross av at de Waal mener at mye har skjedd de siste tiårene, er mange av dagens forskere fremdeles svært tilbakeholdne med å tillegge dyr mer avanserte evner og egenskaper. (…) Det viktige eksperimentalpsykologiske prinsippet «fravær av bevis er ikke det samme som bevis på fravær» synes i stor grad å ha blitt glemt av dyreforskerne. (aftenposten.no 3.6.2019).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

(Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Legemidler: Fra oppfinnelse til pasient. (- På grunn av myndighetenes krav om at priser skal holdes hemmelig, kan det ikke lenger offentliggjøres omsetningstall for mange legemidler. Åtte av de ti mest omsatte legemidlene i Norge er omfattet av kravet om hemmelige priser.)

(Anm: Legemidler: Fra oppfinnelse til pasient. Vi brukte medisiner for over 27 milliarder kroner i Norge i fjor. Slik er legemidlenes vei fra forskningsstadiet via markedet til pasientene. (…) På grunn av myndighetenes krav om at priser skal holdes hemmelig, kan det ikke lenger offentliggjøres omsetningstall for mange legemidler. Åtte av de ti mest omsatte legemidlene i Norge er omfattet av kravet om hemmelige priser. (aftenposten.no 27.4.2018).)

(Anm: En billig medisin ga eldre synet tilbake. Det ville legemiddelselskapene stoppe. (aftenposten.no 27.4.2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (- Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.) (- Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små.)

(Anm: AF: BENT GINNERSKOV JENSEN, FORMAND FOR DANSKE SENIORER, KREDS TREKANTEN, BALDERSVEJ 52, KOLDING. Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Hver dag dør omkring ti mennesker i Danmark, fordi de fået forkert medicin - og hver dag bliver omkring 300 indlagt, fordi de har fået forkert medicin. Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. I det nye nummer af vores blad "Seniorbladet" er der flere konkrete forslag til, hvad man kan gøre. (…) Historien er, at designere fra Kolding i samarbejde med personalet på to plejehjem i Aalborg Kommune har arbejdet med at skabe forandringer, så antallet af fejl med medicinering kunne komme ned. Det er lykkedes: Antallet af fejl i kategorien "Medicin ikke givet" på de to plejehjem ligger nu på det halve af kommunens resterende plejehjem. Tallet er opgjort i den periode, hvor projektet fandt sted. (…) At landspolitikerne finder økonomi til at hjælpe ældre bedre med at gennemgå deres medicin - måske åbne for flere opsøgende hjemmebesøg hos skrøbelige ældre - og at lokalpolitikerne vil slippe medarbejdernes kreativitet løs, som de har gjort i Aalborg Kommune. Der er brug for en indsats. Tænk hvis det var i trafikken. Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Legemiddelrelatert pasientskade hos eldre koster NHS over fire milliarder kroner i året.

(Anm: Legemiddelrelatert pasientskade hos eldre koster NHS over fire milliarder kroner i året. Det viser den første britiske studien som har undersøkt legemiddelrelaterte pasientskader på eldre som er skrevet ut fra sykehus. Det er The Pharmaceutical Journal som skriver om studien. Legemiddelrelatert skade oppstår ifølge studien hos en av tre eldre mennesker i Storbritannia, og det er reinnleggelse på sykehus som er hovedårsaken til at kostnaden blir så stor. (…) Fire av de 1116 pasientene døde som følge av legemiddelrelatert pasientskade. (…) Gjennom studieperioden fulgte forskerne 1116 eldre pasienter med en medianalder på 82, som ble utskrevet fra fem forskjellige universitetssykehus sør i England. (farmatid.dk 28.5.2018).)

- Eldreomsorg. Mange eldre er underernært: - Dette er alvorlig, og det har vært slik en del år. (- Problemene knyttet til legemidler handler blant annet om bruk av for mange legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler og manglende oversikt over legemiddelbruken. Fall er en vanlig årsak til at eldre skader seg og må legges inn på sykehus eller i sykehjem», heter det i rapporten.)

(Anm: Eldreomsorg. Mange eldre er underernært: - Dette er alvorlig, og det har vært slik en del år. Riksrevisjonen er bekymret for kvaliteten i eldreomsorgen. Særlig er utfordringene store når det gjelder sikkerheten til eldre pasienter. (…) Store sikkerhetsutfordringer. Særlig er Riksrevisjonen bekymret for pasientsikkerheten i eldreomsorgen. «Mange eldre er underernært, og det er behov for å styrke arbeidet med å forebygge og behandle underernæring. Problemene knyttet til legemidler handler blant annet om bruk av for mange legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler og manglende oversikt over legemiddelbruken. Fall er en vanlig årsak til at eldre skader seg og må legges inn på sykehus eller i sykehjem», heter det i rapporten. (dagbladet.no 20.11.2018).)

-- NSAID kan forårsake endringer i cellemembraner; funn kan ha store konsekvenser for legemiddelutviklere.

(Anm: NSAIDs can cause changes to cell membranes; findings could have wide repercussions for drug developers Researchers have discovered that three commonly used nonsteroidal anti-inflammatory drugs, or NSAIDs, alter the activity of enzymes within cell membranes. Their finding suggests that, if taken at higher-than-approved doses and/or for long periods of time, these prescription-level NSAIDs and other drugs that affect the membrane may produce wide-ranging and unwanted side effects. (medicalnewstoday.com 25.8.2014).)

(Anm: L17.1.1 Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) Ikke-selektive NSAID: Acetylsalisylsyre, deksibuprofen, deksketoprofen, diklofenak, diklofenak-misoprostol, ibuprofen, indometacin, ketoprofen, ketorolak, meloksikam, nabumeton, naproksen, naproksen-esomeprazol, piroksikam, tolfenam  (legemiddelhandboka.no 20.1.2017).)

Ibuprofen (NSAID) er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans.

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd.) (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Everyone seems to want lower drug prices. 5 reasons why that hasn’t happened. WASHINGTON — Of all his campaign promises, President Trump’s vow to bring down drug prices was perhaps the most popular. And in many ways, they seem to have the clout, and resources, to counter drug makers’ slick ad campaigns and lobbying firepower. Last year, the American Medical Association, America’s Health Insurance Plans, and the American Hospital Association together spent more than $45 million lobbying Congress, almost twice what the drug makers’ group, PhRMA, spent in the same time period. 1. Health care lobbyists are stuck playing defense. When it comes to drug pricing, hospitals, insurers, and PBMs in particular have spent the last year fending off congressional inquiries into their own business practices — leaving little time to go on the offensive. 2. Congress isn’t jumping to act. Beyond hearings, Congress hasn’t actually shown great appetite to tackle drug pricing. And that lethargy can dampen lobbyists’ enthusiasm to throw their weight and resources behind a given campaign or piece of legislation. (…) 3. Each industry has very different priorities, even when they do agree. Even when they do agree — as on CREATES, for example — health industry lobbyists don’t always prioritize the same issues. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. Academics had another easy explanation for the lack of consensus — and the lack of concerted effort — from health care industry groups that profess an interest in lowering drug prices. They all profit from the current system. (…) 5. There’s no silver bullet. It’s not as if there’s one easy solution, ripe for the picking, if only groups could agree on it, several trade association officials told STAT. The piecemeal approach — getting behind policies like CREATES and then turning to other, smaller issues — may be the best way to approach the issue, they argued. Similarly, lawmakers said there’s no one fix. (statnews.com 26.1.2018).)

- Novartis sier nå at de betalte Trumps advokat 1,2 millioner dollar, men en ny uttalelse svarer fortsatt ikke på alle spørsmålene.

(Anm: Novartis now says that it paid Trump’s attorney $1.2M — but a new statement still fails to answer all the questions. With Novartis stuck squarely in the middle of a media frenzy centered on payments it made to a shell company controlled by Michael Cohen, the personal attorney for President Donald Trump, the pharma giant offered a few more details Wednesday about their relationship. And it starts with an admission that Novartis actually paid Cohen more than a million dollars. (...) You can expect even more questions on Novartis’ role in the scandal after that appearance, particularly if the administration goes easy on Big Pharma in trying to keep Trump’s repeated promise to “slash” drug prices. (endpts.com 9.5.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Det er vanskeligere å bestikke utenlandske regjeringer enn den amerikanske. Novartis ville tenke seg om to ganger før de ga hundre tusen dollar til Vladimir Putins advokat. (- Men i Washington er reglene forskjellige.)

(Anm: It's Harder To Pay Off Foreign Governments Than The American One. Novartis would think twice before giving hundreds of thousands of dollars to Vladimir Putin's lawyer. But in Washington, the rules are different. As we learn that AT&T, Novartis, and other large companies paid millions of dollars to Michael Cohen’s company while he was serving as President Trump’s legal counsel, it’s worth remembering that there is a whole subset of professionals embedded in every headquarters in corporate America who work to prevent exactly this type of shady business. These ethics and compliance officers exist to keep corporations on the right side of a strict anti-corruption law. A big portion of their work is specifically to prevent companies from paying money to intermediaries — like, say, the personal lawyer and long-time confidante of a government official — to influence the government official’s behavior in favor of the company. (buzzfeed.com 10.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Novartis betalte 1,2 millioner dollar til Trumps advokat. Legemiddelgiganten Novartis erkjenner å ha betalt 1,2 millioner dollar til Donald Trumps advokat, Michael Cohen, for konsulenttjenester i helsespørsmål. (dn.no 10.5.2018).)

(Anm: Novartis paid $1.2m to Trump lawyer for policy insights. Novartis has said it paid $1.2 million in consultancy fees to a firm run by Donald Trump’s personal lawyer, who offered insight into the president’s plans for healthcare reform. (…) Novartis added that it has also been contacted by Robert Mueller, the special counsel appointed to investigate links between Trump and the (pharmpro.com 10.5.2018).)

– Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem. Tilbudet sykehuset fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få. (– Planen var nøye uttenkt og skulle generere store ekstrainntekter til Novartis.)

(Anm: Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem. Tilbudet sykehuset fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få. KRONEKAMP: Øyesykdommen våt AMD rammer hvert år et par tusen nordmenn. Legemiddelkonsernet Novartis har i årevis kjempet hardt for å presse vekk et rimelig og effektivt legemiddel mot sykdommen, til fordel for et mange ganger dyrere alternativ. (…) Planen var nøye uttenkt og skulle generere store ekstrainntekter til Novartis. Den skulle også gi sykehuset fire millioner kroner ekstra å rutte med. Samtidig ville planen koste fellesskapet ca. 23 millioner kroner ekstra hvert år. Den regningen skulle verken Ullevål eller Novartis se noe til. Den skulle havne på bordet til skattebetalerne. (bt.no 30.5.2018).)

(Anm: Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem. (...) Men det var ikke noe feil med regnestykkene som legemiddelgiganten Novartis la frem for de innkjøpsansvarlige ved Ullevål universitetssykehus i 2011. (aftenposten.no 30.5.2018).)

- Glem grådighet, president Trump: skurken som er ansvarlig for høye legemiddelpriser, er ineffektivitet.

(Anm: Forget about greed, President Trump: the villain responsible for high drug prices is inefficiency. “I have directed my administration to make fixing the injustice of high drug prices one of my top priorities.” – President Donald Trump 2018 State of the Union address. Directing people to fix problems is one thing, but actually fixing them is quite another. (…) First, while US healthcare costs are already a global outlier at around $10,000/person annually, and still rapidly growing, drugs of all kinds including OTCs represent approximately 14% of the total bill.  By far the largest contributor to costs are hospital and physician fees.  As a result, even halving drug costs (which is as impossible as it is undesirable) would fail to lower US healthcare spending to level of the next most profligate country — tiny Luxemburg.  If the President wants to address healthcare spending, he needs to take on physicians, not pharma companies, when he returns to the subject in his forthcoming speech. (endpts.com 11.5.2018).)

- Trump lover opgør mod medicinpriser. Præsidenten lancerer "American Patients First", der blandt andet skal skaffe lavere medicinpriser i USA ved at presse udlandet til at hæve deres priser.

(Anm: Trump lover opgør mod medicinpriser. Præsidenten lancerer "American Patients First", der blandt andet skal skaffe lavere medicinpriser i USA ved at presse udlandet til at hæve deres priser. (medwatch.dk 11.5.2018).)

(Anm: Ivanka Trump fikk gladmelding fra Kina. Rett etter sjokkerte pappa Donald med snuoperasjon. Reiser viktige spørsmål om korrupsjon, mener vaktbikkje. Den ideelle vaktbikkjeorganisasjonen Citiziens for Responsibility and Ethics in Washington (CREW) setter store spørsmålstegn ved hvorvidt Trump-familiens forretningsdrift er vel sammensost med utenrikspolitikken. (dagbladet.no 29.5.2018).)

- Trump lovet å rettsforfølge legemiddelfirmaer. Hans tale førte til at legemiddelaksjer skjøt i været.

(Anm: Trump promised to bring pharma to justice. His speech sent drug stocks soaring. For months, President Trump promised to deliver a speech that would put to justice the pharma companies he claimed were gouging consumers. But his long-awaited remarks, delivered Friday, sent biopharma stocks skyward instead. Trump did not call for Medicare to negotiate lower prescription drug prices, an idea the industry had feared, and he did not revisit the caustic rhetoric that marked his presidential campaign. (statnews.com 11.5.2018).)

(Anm: Novartis paid Trump’s lawyer’s firm far more than any of its actual lobbyists. WASHINGTON — The $100,000 monthly fee Novartis paid a company set up by President Trump’s personal attorney to help it better understand “U.S. healthcare policy matters” in the Trump era is almost four times more than it paid any actual outside lobbyist in the same time period. (statnews.com 10.5.2018).)

- FDAs Gottlieb om å senke amerikanske legemiddelpriser: Europa trenger å betale mer. - FDA kommissær Scott Gottlieb hevdet at prisstrategiene til andre firmaer ikke er bærekraftige for langsiktig suksess, noe som fører til høyere legemiddelpriser i USA, rapporterte CNBC i tirsdag. - Europeere "betaler for lite i forhold til oss for merkelegemidler, og det er delvis fordi de legger prisreguleringer og bruksbegrensninger på disse legemidlene," forteller Gottlieb, og legger til ", men de betaler for mye i forhold til oss for generiske legemidler".

(Anm: FDA's Gottlieb on lowering US drug prices: Europe needs to pay more. - FDA Commissioner Scott Gottlieb argued that the pricing strategies of other companies are not sustainable for long-term success, which is leading to higher drug prices in the US, CNBC reported Tuesday. - Europeans "do underpay relative to us for branded drugs and that's in part because they do put price controls and utilisation restrictions on those drugs," Gottlieb remarked, adding "but they're overpaying relative to us on generic drugs." - Gottlieb's comments come after President Donald Trump characterised foreign countries as paying less than the US for drugs while benefitting from American research efforts. (…) "We do think the market-based system gives appropriate incentives and rewards for people to take the risk and innovate," he said. "The problem becomes when there's a lack of competition because of government rules that prevent the competition from taking place." (firstwordpharma.com 15.5.2018).)

(Anm: FDA-boss: "Mange siger, at FDA ikke skal blande sig i medicinpriser, men jeg er uenig". Står det til FDA-chef Scott Gottlieb, skal priserne på medicin falde i 2018. Han vil godkende mere kopimedicin på kortere tid for at sikre, at det sker. (medwatch.dk 11.1.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: He’s a former PBM insider now shaping Trump’s drug policy. Will he reveal industry secrets? WASHINGTON — Daniel Best is suddenly leading the government’s campaign to bring down prescription drug prices. But nobody around town seems to know the guy. While he’s a Washington outsider, he’s the very definition of a pharmaceutical industry insider, having spent the last 13 years working for pharmacy benefit managers, the middlemen who negotiate drug prices. Their secretive contracting and business practices have drawn suspicion from lawmakers and administration officials. (statnews.com 10.5.2018).)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

- Hvordan et legemiddelfirma spiller på systemet for å forhindre generisk konkurranse. (- Celgene har fortsatt å høste så mye som 170 til 310 dollar per dose for Thalomid og  430 dollar per dose for Revlimid, eller mer enn 200 millioner dollar årlig for Thalomid og 4 milliarder dollar årlig for Revlimid, "ifølge et søksmål i 2014 fra det generiske legemiddelfirma Mylan.) (- Revlimid brakte inn i 8,1 milliarder dollar - eller 63 prosent - av Celgens inntekter i 2017.)

(Anm: How A Drugmaker Gamed The System To Keep Generic Competition Away. Updated 11:16 EDT: This story now includes information about the Food and Drug Administration's release of a list of complaints against brand-name drugmakers for hindering access to samples for generic testing. When Celgene Corp. first started marketing the drug Revlimid to treat multiple myeloma in 2006, the price was $6,195 for 21 capsules, a month's supply. (…) By last March, the list price had reached $16,691. (…) Celgene can keep raising the price of Revlimid because the drug has no competition. (…) "By preventing generic entry, Celgene has been able to continue reaping as much as $170 to $310 per dose for Thalomid and $430 per dose for Revlimid, or more than $200 million annually for Thalomid and $4 billion annually for Revlimid," said a 2014 lawsuit by the generic drugmaker Mylan. Revlimid brought in $8.1 billion — or 63 percent — of Celgene's revenue in 2017. Those numbers are remarkable because both Revlimid and Thalomid are derived from a decades-old drug, thalidomide, that was once sold over the counter in Europe before it was pulled from the market. Celgene declined several requests for interviews for this story and instead shared some documents and public comments it had filed to the Food and Drug Administration. (npr.org 17.5.2018).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: FDA calls out 39 drug companies for allegedly blocking access to generics. Johnson & Johnson’s Actelion Pharmaceuticals, Celgene, and Gilead Life Sciences are all potentially blocking generic drug makers from accessing samples of their products, along with three dozen other drug companies — according to new data out Thursday from the FDA intended to publicly shame them for what it calls “gaming tactics.” (statnews.com 17.5.2018).)

- Dr. Kristina Acris åpenbare villedende imøtegåelse i kronikk om statlig legemiddelimport.

(Anm: Dr. Kristina Acri’s Blatantly Misleading Op-Ed Opposing State Drug Importation Bill. The relentless deluge of Big Pharma bunk in the media continues. Dr. Kristina Acri, an associate professor of economics at Colorado College, recently published an op-ed in a local Colorado newspaper – The Pueblo Chieftain – called “Drug importation bill a poison pill.” Dr. Acri is against a state bill supported by Congressman Jared Polis (D-CO), who is also running for Governor, that would allow the wholesale importation of lower-cost medication from Canada. This bill is similar to one recently passed in Vermont, which came from drug importation model legislation created by the National Academy for State Health Policy. The Pueblo Chieftain did not include that Dr. Acri has worked for the Pharmaceutical Researchers and Manufacturers of America. She is also known as a staunch supporter of the drug industry’s intellectual property rights agenda. (pharmacycheckerblog.com 1.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende.)

(Anm: Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (About the Irrationality of the Health Field.) (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende. (Summarizing, the health field is in a dangerous phase, as many pseudo-scientific, non-scientific, and/or outdated treatments are more and more vocal and invasive.) Front. Psychiatry, 10 April 2018.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fremmer industrisponset utdanning overdiagnostisering og overbehandling av depresjon, osteoporose og overaktiv blære-syndrom? (- Konklusjoner. Denne 4-årige gjennomgangen av bransjesponsede hendelser på tre overdiagnostiserte og overbehandlede tilstander viste at primærhelseklinikere ofte ble målrettet, det ble ofte spanderte middager, og at noen få firmaer sponset de fleste arrangementer. I de fleste tilfeller er sponsors produkter ikke kostnadseffektive valg for den spesifikke tilstanden. Dette mønsteret fremhever behovet for profesjonell utdanning for å være uavhengig kommersiell salgsmessig sponsing.)

(Anm: Does industry-sponsored education foster overdiagnosis and overtreatment of depression, osteoporosis and over­active bladder syndrome? An Australian cohort study. Abstract Objectives To investigate patterns of industry-sponsored educational events that focus on specific health conditions for which there are concerns about overdiagnosis and overtreatment. (…) Conclusions This 4-year overview of industry-sponsored events on three overdiagnosed and overtreated conditions found that primary care clinicians were often targeted, dinner was often provided and that a few companies sponsored most events. In most cases, sponsors’ products are not cost-effective choices for the specified condition. This pattern highlights the need for professional education to be free of commercial sponsorship. BMJ Open 2018;8:e019027.)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Høie vil vurdere å kutte flere operasjoner og behandlinger. (– Jeg tror det blir mer sentralt fremover å se på hva vi gjør i helsetjenesten som ikke har god nok dokumentert effekt, og som vi bør gjøre mindre av.)

(Anm: Høie vil vurdere å kutte flere operasjoner og behandlinger. LONDON (VG) Et forslag om redusere flere medisinske behandlinger, deriblant snorkeoperasjon, en type kneoperasjon og åreknuteoperasjon er nå på høring i England. Helseminister Bent Høie mener Norge bør vurdere det samme. – Jeg tror det blir mer sentralt fremover å se på hva vi gjør i helsetjenesten som ikke har god nok dokumentert effekt, og som vi bør gjøre mindre av. Frem til nå har vi hatt et stort fokus på innføring av nye, kostbare behandlinger og medisiner. Det er viktig, men vi har også et ansvar for å se om det er noe av det vi gjør i dag som bør nedprioriteres, sier helseminister Bent Høie til VG. (…) Vil vurdere det samme i Norge Han understreker at vi i Norge eventuelt også må ta slike beslutninger basert på konkrete faglige vurderinger. (…) Diskuterte «fremtidens medisin» Helseforetakene må rapportere tilbake til helseministeren innen mars neste år, men beslutningsprosessen kan ta lengre tid. Etter England-besøket mener Høie Norge kan lære mye av England, samtidig som han sier han sitter igjen med et inntrykk av at de ikke nødvendigvis har kommet lenger enn oss: – Det er en lærdom for oss at et land som har jobbet med persontilpasset medisin så lenge ikke har kommet særlig lenger enn oss. Det er en fattig trøst, men det er tydelig at vi ikke ligger bak. Derfor er jeg glad for at jeg har gitt helseregionene i oppdrag å forberede oss på denne utviklingen. Det er et viktig arbeid, sier han. (vg.no 12.11.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Legemiddelindustriens forretningsmodell ligger med brukket rygg - Del 2: Legemiddelforskningen skraper bunnen. I del 1 av denne bloggen introduserte jeg en enkel robust metode for å beregne legemiddelindustriens Internal Rate of Return (IRR) for FoU basert bare på bransjens faktiske historiske P & L-ytelse.

(Anm: Pharma’s broken business model — Part 2: Scraping the barrel in drug discovery. In Part 1 of this blog, I introduced a simple robust method to calculate Pharma’s Internal Rate of Return (IRR) in R&D, based only on the industry’s actual historic P&L performance.  Further, I showed that Pharma’s IRR has followed a rapid and steady linear decline over 20 years, which is consistent with recent estimates from BCG and Deloitte, and can be fully explained by the Law of Diminishing Returns as a natural and unavoidable consequence of prioritizing a limited set of investment opportunities while each new drug raises the bar for the next.  Finally, I showed that a simple extrapolation of this robust linear trend means that Pharma’s IRR will hit 0% by 2020, which implies that the industry is now on the brink of terminal decline as it enters a vicious cycle of negative growth with diminishing sales and investment into R&D. (endpts.com 2.5.2018).)

(Anm: Pharma’s broken business model: An industry on the brink of terminal decline. Like many industries, pharma’s business model fundamentally depends on productive innovation to create value by delivering greater customer benefits. Further, sustainable growth and value creation depend on steady R&D productivity with a positive ROI in order to drive future revenues that can be reinvested back into R&D. In recent years, however, it has become clear that pharma has a serious problem with declining R&D productivity. (endpts.com 15.5.2018).)

- Dette ideelle (nonprofit) instituttet ved Cambridge søker igjennom hvert legemiddel som er utviklet. (- Hver andre dag virker det som forskere oppdager utrolige nye legemidler.) (- Det ideelle biomedisinske instituttet søker å skaffe seg prøver av alle legemidler som er utviklet for å se om de kan brukes til å behandle sykdommer i tillegg til de som de var ment for. Det betyr å samle inn rundt 10 000 til 11 000 substanser som er oppdaget siden slutten av 1800-tallet.)

(Anm: This Cambridge nonprofit is seeking every drug ever developed. (…) Every other day, it seems, scientists discover wondrous new drugs. But some disorders — including rare pediatric cancers — still draw scant interest from drug makers in search of larger markets, and have no medicines available to counter them. Now, researchers at the Broad Institute of MIT and Harvard have come up with a novel idea to try to change that. (…) The nonprofit biomedical institute is seeking to acquire samples of every drug ever developed to see if they can be used to treat diseases besides those for which they were intended. That means collecting roughly 10,000 to 11,000 compounds discovered since the end of the 19th century. Most never made it to market, often because they weren’t effective or had unexpected side effects. It’s not unusual for researchers to find a new use for an old medicine. Thalidomide, a morning-sickness drug withdrawn in the early 1960s after it caused birth defects, is now used to treat multiple myeloma, a blood cancer. Sildenafil, first developed by Pfizer as a possible blood pressure drug, became the blockbuster impotence medicine Viagra in 1998. Leukine, which was approved in 1991 to bolster immune systems weakened by chemotherapy, was OK’d in March to treat radiation sickness in case of a nuclear explosion. (bostonglobe.com 12.5.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig. Et samlet Helse-Norge vil ha åpenhet om prisen på medisin. Likevel har regjeringen sagt ja til legemiddelindustriens krav om hemmelighold.

(Anm: Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig. Et samlet Helse-Norge vil ha åpenhet om prisen på medisin. Likevel har regjeringen sagt ja til legemiddelindustriens krav om hemmelighold. Helse- og omsorgsminister Bent Høie støtter hemmelighold ved kjøp av legemidler, men nå protesterer et samlet Helse-Norge. I over 20 år hadde Norge full åpenhet om hva ulike legemidler koster. Men så, for tre år siden, startet plutselig helseminister Bent Høie (H) og et knippe byråkrater en prosess som snudde alt på hodet. Det endte med at kostnaden for legemidler kan og skal være hemmelig. Ett av hovedargumentene har vært at hemmelighold vil gi oss billigere medisiner, fordi industrien da er villig til å gi store rabatter, skriver Bergens Tidende. (…) Bakgrunn: Billigmedisin til 1 prosent av prisen ga eldre synet tilbake. Det ville legemiddelselskapene stoppe. (…) Ikke rettslig grunnlag for hemmelighold I 2013 og 2014 fikk Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk i oppdrag å vurdere om staten kan eller bør akseptere at prisen på legemidler tilsløres. Jussprofessor Mads Andenæs ble hyret inn for å skrive et notat i samarbeid med direktoratets egen rådgiver Eirik Johannessen. Deres svar på spørsmålet var nei. Helsedirektoratet konkluderte med at det ikke finnes «rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisen etter at avtale med leverandøren er inngått». (aftenposten.no 30.4.2018).)

(Anm: Gir Bent Høie ansvaret for hemmelighold av legemiddelpriser. Det er regjeringen og helseminister Bent Høie (H) som må avgjøre om prisen på nye, rådyre legemidler skal holdes hemmelig. Det mener fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest. (aftenposten.no 1.5.2018).)

- Legemidler: Legemiddelindustrien tvinger norsk helsevesen til taushet om medisinpriser.  (- At legemiddelindustrien ønsker dette, er forståelig. At regjeringen støtter dem, er ikke uventet. Men at Ap og KrF har skapt flertall for hemmelighold, er ubegripelig.)

(Anm: Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet. Legemidler: Legemiddelindustrien tvinger norsk helsevesen til taushet om medisinpriser. Høie vil bli husket som helseministeren som innførte hemmelige legemiddelpriser i Norge. Legemiddelindustrien tvinger norsk helsevesen til taushet om medisinpriser. Legemidler til en verdi av ca. 20 milliarder kroner, skal ikke debatteres. At legemiddelindustrien ønsker dette, er forståelig. At regjeringen støtter dem, er ikke uventet. Men at Ap og KrF har skapt flertall for hemmelighold, er ubegripelig. Åpenhet er en grunnleggende verdi i vårt offentlige helsevesen. Uten åpenhet holdes prioriteringen av helsekroner skjult. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).

- Mikroskopisk kolitt (tykktarmbetennelse) knyttet til økt dødelighet. (- Den befolkningsbaserte studien viste at pasienter med mikroskopisk kolitt i mer enn 10 år hadde omtrent 20 % større sannsynlighet for å dø enn de som ikke hadde lidelsen i samme periode.)

(Anm: Microscopic Colitis Linked to Increased Mortality. San Diego—Patients with microscopic colitis have an increased risk for premature death, particularly from cardiovascular, gastrointestinal and infectious conditions, researchers have found. The population-based study showed that patients with microscopic colitis for more than 10 years were roughly 20% more likely to die than those without the disorder during the same period. (gastroendonews.com 16.8.2019).)

(Anm: Mikroskopisk kolitt. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen. Den finnes i to varianter: Lymfocytær og kollagen. Tilstanden går i mange tilfeller tilbake av seg selv. (nhi.no 18.8.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen?

(Anm: Keim, pensjonert høyskolelærer. Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? Kronikk: Walter FELLESAKSJONEN FOR medisinfrie behandlingsforløp har siden 2011 jobbet for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (26. november 2015) satte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en frist til 1. juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Ingen av helseforetakene overholdt fristen, men nå i 2018 har alle helseregionene fått tilbudet på plass; i Tromsø, ved Lovisenberg DPS, i Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus. (dagensmedisin.no 28.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (