Express Scripts - Drug Trend Report (lab.express-scripts.com)

100 000 syke av medisin "Hvis en først begynner å kartlegge, viser det seg at feilmedisinering er det alvorligste problemet, vi har ved helsetjenestene." (Anders Grimsmo, professor ved NTNU og lege - (dagbladet.no 16.5.2006)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE: - Vi har ikke dødsstraff i Norge (e24.no 23.7.2008)

Kostnader for feilbehandling – Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (apoteket.se 7.3.2006)

Piller för flera miljarder kastas Varje dag skriver läkarna ut berg av piller till ingen nytta. Apoteken tar årligen hand om 900 ton kasserade läkemedel. Några hundra ton slängs i vanliga sopor eller spolas ut i toaletten. (expressen.se 7.11.2005)

Britene friskere enn amerikanerne (Brits: Healthier Than Americans)

Ny forskning viser at mens amerikanerne bruker betraktelig mer enn britene på medisinsk omsorg, synes det ikke som om utgiftene omsettes i friskere mennesker. (abcnews.go.com 2.5.2006)

SJEKK MILLIONMEDISINENE: Her er Norges dyreste medisiner (e24.no 23.7.2008)

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (- Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye?)

Minskade kostnader och ökad kvalitet i vården med Läkemedelsgenomgångar
apoteket.se 7.3.2006
Med läkemedelsgenomgångar på äldreboenden i Nordvästra Skåne upptäcktes 2.170 läkemedelsrelaterade problem. Samtidigt kunde läkemedelskostnaderna minska med i snitt 850 kronor per patient och år. Det visar ett projekt som Apoteket genomfört på uppdrag av primärvården i Nordvästra Skåne.

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. Genom att förebygga och åtgärda läkemedelsproblem på äldreboende kan man både minska de direkta läkemedelskostnaderna och få en högre kvalitet i sjukvården, säger
Thony Björk, kommunikationsdirektör på Apoteket AB. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet.

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

- «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (- Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen.)

(Anm: «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (…) Et viktig bidrag til helseovervåkningen i Norge er Dødsårsaksregisteret (se pkt 2.2). Registeret baserer seg på opplysninger fra dødsattester og er helt avhengig av at disse er riktig utfylt. Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen. Dette kan igjen føre til at man ikke iverksetter riktige tiltak for å forhindre og bekjempe sykdom på befolkningsnivå, og det blir vanskelig å forsvare en handling med utgangspunkt i en så usikker statistikk. Vi har som nevnt alternativer til Dødsårsaksregisteret i Norge, som helseundersøkelser og andre helseregistre, men det er i Dødsårsaksregisteret man har samlet opplysninger om de ulike årsakene til dødsfall og utviklingen over tid. (duo.uio.no 2015).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år.  (- For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene.)

(Anm: Helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. For hver innbygger går 50 000 kroner til helsetjenester og legemidler. Av dette betaler den enkelte 7 200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene. (ssb.no 18.7.2018).)

- FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. (- AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig.)

(Anm: FRYKTER OPIOID-KRISE I NORGE: Smertestillende fra legen ble starten på et rushelvete. AVHENGIG AV LEGEMIDDEL: Smertebehandling for gallestein førte til at «Trine» ble rusavhengig. Rusen ødela en stor del av livet hennes. Bruken av sterkt avhengighetsdannende opioider øker kraftig, og legemidler forårsaker flere overdosedødsfall enn heroin. Eksperter advarer mot en opioid-krise. Bruken av opioidene oksykodon og tramadol øker så raskt at det bekymrer Legemiddleverket og forskere. En av dem som har kjent på de verste konsekvensene av store doser oksykodon er «Trine». Hun ønsker å være anonym av hensyn til sin sønn. I 2006 var «Trine» tidlig i 20-årene. Hun hadde sterke smerter som følge av gallestein. Smertene var enorme, og hun fikk kraftige smertestillende piller utskrevet av legen. Det hun ikke visste var at det var starten på et rusmareritt. Legen hun gikk til ga henne resept på tabletter som inneholder opioidet oksykodon. Den gang visste man ikke om alle effektene av legemiddelet, men nå er det dokumentert at det er sterkt avhengighetsdannende. I USA er oksykodon pekt ut som årsaken til opioid-epidemien som har drept hundretusenvis. pp Trine forteller at hun fikk tilgang til stadig sterkere rusmidler, og at bruken fikk alvorlige konsekvenser for livet hennes. Hun måtte tvangsauksjonere bort huset sitt, og mistet omsorgsretten for sønnen sin. (tv2.no 20.10.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Nesten 28 prosent av pasientene behandlet med antipsykotika i RE-KINECT-studien hadde klinisk bekreftet mulig tardiv dyskinesi (dvs. legemiddelutløst hjerneskade). (- Over halvparten av pasientene med mulig tardiv dyskinesi erfarte ukontrollerbare bevegelser i to eller flere kroppsområder.)

(Anm: Press Release. Neurocrine Biosciences Presents New Quality of Life Data from RE-KINECT, the Largest Real-World Screening Study of Possible Tardive Dyskinesia in Patients Treated with Antipsychotics. - - Nearly 28 Percent of Patients Treated with Antipsychotics in the RE-KINECT Study Had Clinician-Confirmed Possible Tardive Dyskinesia. - Over Half of Patients with Possible Tardive Dyskinesia Experienced Uncontrollable Movements in Two or More Body Regions. (phoenix.corporate-ir.net - May 8, 2018).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Tidligere SLV-topp: – Bekymringsverdig. Kristin Svanqvist, tidligere metodesjef i SLV – nå ansatt i legemiddelindustrien, mener myndighetene har senket betalingsviljen.

(Anm: Tidligere SLV-topp: – Bekymringsverdig. Kristin Svanqvist, tidligere metodesjef i SLV – nå ansatt i legemiddelindustrien, mener myndighetene har senket betalingsviljen. – Pasientene taper, advarer hun. Som mangeårig enhetsleder for refusjon og metodevurdering i Statens legemiddelverk har Kristin Svanqvist deltatt i en rekke møter i Beslutningsforum. Fra mai i år skiftet hun side da hun gikk til jobben som leder for kommunikasjon, samfunns- og myndighetskontakt i legemiddelselskapet Amgen. Nå uttrykker hun bekymring for et stort antall «nei» i sakene som behandles av Beslutningsforum. – Når halvparten av sakene i Beslutningsforum fikk avslag i år, er det bekymringsverdig. Det er en situasjon verken pasienter og pårørende, myndighetene eller vi som forsker fram og selger medisiner ønsker oss, sier Svanqvist etter noen måneder i legemiddelindustrien. (dagensmedisin.no 14.12.2018).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika (antipsykotika) øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.)

(Anm: Psykiatriens indre konflikter eksponert. (- Neuroleptika øger dødeligheden (2, side 308), bla. på grund af pludselig hjertedød, vægtøgning med diabetes, hjertekarsygdomme og selvmord.) Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 31.05.2017 (20. mars 2017).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp.

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Heroin (diacetylmorphine) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

– Jente (12) tok LSD. Jente skal ha fått LSD på et arrangement lørdag kveld. (– Ambulanse på vei til stedet, da symptomene som beskrives er forenelig med stoffet og inntak.)

(Anm: – Jente (12) tok LSD. Jente skal ha fått LSD på et arrangement lørdag kveld. Omkring klokken 01.20 fikk politiet melding fra foreldrene til en 12 år gammel jente. Ifølge politiet sier jenta at hun har tatt LSD som hun fikk tak i på et arrangement i Stavanger lørdag kveld. – Ambulanse på vei til stedet, da symptomene som beskrives er forenelig med stoffet og inntak. Politiet følger opp, meldte politiet. (dagsavisen.no 25.11.2018).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

– Serotonin syndrome (SS). Serotoninsyndrom er en potensielt livstruende komplikasjon grunnet psykofarmakologisk legemiddelterapi. (- Syndromet oppstår oftest ved samtidig bruk av ett eller flere legemidler som øker aktiviteten av serotonin i hjernestammen og blir ofte ikke oppdaget fordi det har en uspesifikk symptomatologi.) (- Serotoninsyndrom er karakterisert ved en forandring i kognisjon, atferd, funksjonen av det autonome nervesystem og nevromuskulær aktivitet.)

(Anm: Serotonin syndrome. Serotoninsyndrom er en potensielt livstruende komplikasjon grunnet psykofarmakologisk legemiddelterapi. Syndromet oppstår oftest ved samtidig bruk av ett eller flere legemidler som øker aktiviteten av serotonin i hjernestammen og blir ofte ikke oppdaget fordi det har en uspesifikk symptomatologi. Serotoninsyndrom er karakterisert ved en forandring i kognisjon, atferd, funksjonen av det autonome nervesystem og nevromuskulær aktivitet. (...) (Serotonin syndrome is a potentially lifethreatening complication of psychopharmacological drug therapy. The syndrome is produced most often by the concurrent use of two or more drugs that increase brainstem serotonin activity and is often unrecognised because of the varied and non-specific naure of its sympthomatlogy. Serotonin syndrome is characterized by alteration in cognition, bahavior, autonomic nervous system function and neuromuscular activity.) American Family Physician 1995;52:1475-82.)

- Serotoninsyndrom (SS): En klinisk oppdatering. (- I sin mest alvorlige form utvikler SS seg hurtig til hjertestopp, koma eller multiorgansvikt, med disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).)

 (Anm: Serotoninsyndrom (SS): En klinisk oppdatering. (…) I sin mest alvorlige form utvikler SS seg hurtig til hjertestopp, koma eller multiorgansvikt, med disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC).) (- Ikke desto mindre kan SS klart bli livstruende og i noen tilfeller har dødsfall opptrådt til tross for tidlig og aggressiv behandling. (…) SS kan teoretisk forårsakes av ethvert legemiddel eller kombinasjon av legemidler som effektmessig kan øke den serotonerge neurotransmisjon (Fig. 2). Dyremodeller for SS tyder på at det primært først og fremst opptrer via stimulering av postsynaptiske 5-HT1A reseptorer i hjernestammen.43,99,105. I tillegg er stimulering av postsynaptisk 5-HT2 reseptorer sannsynligvis også involvert selv om det er mindre viktig enn 5-HT1A reseptorer i forklaringen av hele SS37,45. Crit Care Clin 1997;13:763-83.)

- Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor.

(Anm: Sædkvaliteten til vestlige menn stuper. Vestlige menns fertilitet stuper, og forskerne aner ikke hvorfor. (tv2.no 3.12.2018).)

(Anm: Viten og vilje – Når sædcella svikter. Viten og vilje. Steinar har ingen levende sædceller, og han har prøvd å få barn i flere år uten å lykkes. Stadig flere menn har dårlig sædkvalitet og vi vet ikke hvorfor. Men nå har en ny behandling gjort det mulig å vekke noen av sædcellene til nytt liv. Er det likevel håp for Steinar og menn med dårlig sæd? (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: Brystkreftmedisin gir håp for barnløse menn. Mange sliter med å få barn. Nå kan brystkreftmedisinen Tamoxifen være løsningen når menn har dårlig sædkvalitet. Den vanligste årsaken til at menn ikke kan få egne biologiske barn er liten produksjon av sædceller. I de siste 40 årene har sædkvaliteten hos menn i Vesten blitt mer enn halvert, og forskerne vet ikke hvorfor dette skjer. (nrk.no 3.12.2018).)

(Anm: SÆDKVALITETEN TIL VESTLIGE MENN STUPER: Steinar hadde nesten ingen sædceller: – Man kjenner seg litt mindre som mann. Dårligere sædkvalitet Men Steinar er ikke alene. Vestlige menns sædkvalitet har stupt dramatisk de siste tiårene. Mens den i 1973 i snitt lå på 99 millioner sædceller for hver milliliter sæd, er tallet nå halvparten så mye. – Vi vet jo ikke årsaken til det, men vi vet noen ting. Fedre er eldre enn før, alder kan ha en betydning. Ellers kan det være ting i miljøet eller andre ting vi ikke vet om som påvirker det, sier Siri Eldevik Håberg, som er forsker på Folkehelseinstituttet. Det gis allerede mye informasjon om prevensjon og hvordan man ikke skal bli gravid. Men nå mener forskerne det må komme mer informasjon om at det også kan bli vanskelig å få barn om man venter for lenge. – Det å planlegge det å få barn, altså planlegge fruktbarheten sin – det tror jeg er viktig å få nok informasjon om, og det får ikke unge folk i dag, sier Håberg. (tv2.no 4.12.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Vår daglige gift.

Vår daglige gift
aftenposten.no 27.11.2009
Stoffer vi bruker i vanlige produkter kan havne i maten vår i fremtiden — og gi kreft og fosterskader.

Bevisene er fortsatt uklare, men mistanken blir stadig sterkere: Vi forgifter oss selv med stoffene vi slipper ut. Tegnene er der. Risikoen for testikkelkreft, prostatakreft og brystkreft har økt kraftig de siste 5o arene, og en av fem norske menn har dårlig sædkvalitet. En dansk undersøkelse viser at jenter utvikler bryster tidligere enn for 15 år siden. (…)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Nesten ingen vet hva skattebetalerne betaler for superdyre medisiner. Nå kan Høie bli tvunget til å avsløre det.

(Anm: Nesten ingen vet hva skattebetalerne betaler for superdyre medisiner. Nå kan Høie bli tvunget til å avsløre det. Et flertall på Stortinget kan tvinge regjeringen til å avslutte hemmeligholdet av prisene på legemidler. Åpenheten vil omfatte innkjøp verd milliarder. (Bergens Tidende): Hva betaler skattebetalerne for medisinen som blir brukt ved norske sykehus? Og hvor mye får legemiddelindustrien for de nye, superdyre legemidlene? Det er det nesten ingen som vet, etter at det de siste årene er innført tungt hemmelighold rundt norske legemiddelpriser: (…) (aftenposten.no 3.10.2018).)

(Anm: 8 burning questions for pharma, as Washington braces for a health policy shakeup.  (statnews.com 8.11.2018).)

(Anm: Democrats took the House. Here’s what it means for health and medicine. (statnews.com 6.11.2018).)

- Britiske lovgivere fordømmer manglende rapportering av resultater fra kliniske studier. (- Mangelen på publiserte resultater betyr at informasjon om effektiviteten for nye legemidler ikke kan brukes.)

(Anm: U.K. lawmakers decry lack of reporting of clinical trial results. Despite strict rules requiring clinical trial reporting, about half of the clinical trials in the U.K. are not reported, clinical trial registration is not yet universal, and reported outcomes do not always match original study proposals, according to a new parliamentary report. As a result, there is a threat to research integrity. The lack of published results means that information on the effectiveness of new drugs cannot be used. And the lack of transparency presents risks to human health, contributes to research wastage, and means that clinical decisions are made without access to all the available evidence, according to the Science and Technology Committee, which issued the report. (statnews.com 31.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Storbritannias parlamentsmedlemmer krever sterkere tiltak for klinisk åpenhet og forsøksrapportering (studierapportering). (- Storbritannias House of Commons Science and Technology Committee har i en ny rapport anført at svikten hos kliniske forsøkssponsorer for i tilstrekkelig grad å rapportere sine resultater fører til sløsing med ressurser og kan utgjøre en trussel mot folkehelsen.) - Komitéen viste til tilfellet med lorcainide, en hjertemedisin som ble funnet å utgjøre en dødelighetsrisiko for de som tok den, men denne risikoen ble ikke offentlig kjent før resultatene ble publisert i 1993 da det allerede hadde vært tilgjengelig for amerikanske pasienter i noen tid. Argumentet ble også brukt om den britiske regjeringen som ble ført bak lyset til å sløse bort 424 millioner pund som svar på H1N1 svineinfluensepidemien i 2009 som følge av "publikasjonsbias".)

(Anm: UK MPs call for greater action on clinical transparency and trial reporting. The UK’s House of Commons Science and Technology Committee has argued in a new report that the failure of clinical trial sponsors to adequately report their findings is leading to a waste of resources and could pose a threat to public health. The report builds upon the findings from the University of Oxford’s EBM DataLab, whose recently-launched EUTrialsTracker revealed that only 51.4% of 7,784 trials required to report their findings on the European Union clinical trials register (EUCTR) had done so. As a result, clinical decisions are made without consulting all of the necessary data. The committee cited the case of lorcainide, a heart drug which was found to pose a mortality risk to those taking it, but this risk was not made public until the results were published in 1993, when it had already been available to US patients for some time. The argument was also put forward that the UK government was misled into wasting £424 million in response to the H1N1 swine flu epidemic in 2009 as a result of “publication bias”. “Eight out of the 10 trials that were used by the company to show the drug was useful in preventing complications such as pneumonia had never actually been peer-reviewed or published,” Dr Simon Kolstoe, a University of Portsmouth researcher, told the committee, leading the government to rely on “a marketing spiel claiming successful trials of this drug, rather than being able to consider the actual evidence of the drug efficacy for themselves.” The group said that more needs to be done to push sponsors to report the entirety of their study findings, putting pressure on the NHS Health Research Authority (HRA), which has held responsibility for ensuring transparency of research since 2014, to develop a strategy to rectify the problem. The body has said it is currently working with the industry to push forward on this. (pharmafile.com 30.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Hvor pålitelige er vitenskapelige studier?

How reliable are scientific studies? (Hvor pålitelige er vitenskapelige studier?)
The British Journal of Psychiatry (2010) 197: 257-258 (October)
Det er økende bekymringer for at en vesentlig andel av vitenskapelig forskning kan faktisk være falsk. En rekke faktorer har blitt foreslått som bidrar til tilstedeværelsen av et stort antall falske positive resultater i litteraturen, hvorav én er publikasjonsbias. Vi diskuterer empiriske bevis for disse faktorer. (...) (There is growing concern that a substantial proportion of scientific research may in fact be false. A number of factors have been proposed as contributing to the presence of a large number of false-positive results in the literature, one of which is publication bias. We discuss empirical evidence for these factors.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (- Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem?) (- En rate på 55 % for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske konklusjoner.)

(Anm: Editorials (Leder). Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (Influence of pharmaceutical funding on the conclusions of meta-analyses) (…)Yank og kollegaer viser at studier finansiert av et enkelt legemiddelfirma har en 55 % rate for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske resultater, som representerer et gap på 37 %. Gapet krymper til 21 % (57 % til 79 %) når to eller flere legemiddelfirmaer gir støtte. Men gapet forsvinner helt for studier utført av ikke-profitt institusjoner alene eller selv i samarbeid med legemiddelfirmaer. Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem? BMJ 2007;335:1167 (16 November 2007).)

- Mindre biverkning av sponsring. (- I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt.)

Mindre biverkning av sponsring
passagen.se 24.10.2007
I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt. Det visar en sammanställning som gjorts på astmaläkemedel. Den innefattar 504 publicerade studier av inhalerade kortikosteroider, som används vid bland annat astma. Av dessa studier var 275 studier sponsrade av läkemedelsföretag och 229 av andra finansiärer. (...)

(Anm: Adverse Effects of Inhaled Corticosteroids in Funded and Nonfunded Studies. Arch Intern Med. 2007;167:2047-2053 (October 22).)

- Medicinalindustri pynter på forskning. (- Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.)

Medicinalindustri pynter på forskning
Ingeniøren 7.11.2005
Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.

Ofte er der mere reklame end videnskab over forskningen. Negative resultater tilbageholdes og produkter anbefales, selvom de ikke er bedre end tilsvarende præparater. (...)

-  Amerikanske kontrollorganer tilbyr nye non-profit (uten fortjeneste) legemiddelfirmaer en hjelpende hånd.

(Anm: U.S. regulators offer a helping hand to new nonprofit drug company. WASHINGTON — Regulators had something of an atypical message for the new nonprofit drug company backed by a host of the nation’s top hospitals: “What can we do to help?” One of the executives behind the new drug maker, Civica Rx, told STAT he’d set up a Capitol Hill briefing after he fielded calls from roughly two dozen senators, all wanting to hear from the company about its plans. A meeting with the Food and Drug Administration also went far more smoothly than some industry tussles with their regulator. (statnews.com 24.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin.

(Anm: Dansk forskning advarer mod brugen af udbredt smertestillende medicin. Piller, der indeholder stoffet diclofenac, som kan findes i blandt andet Voltaren, kan øge risikoen for hjertekarsygdomme. Det viser et nyt dansk studie. (…) Flere smertestillende lægemidler af typen NSAID, der især bruges i behandlingen af gigt, ser ud til at øge risikoen for hjertekarsygdomme. Et nyt, dansk studie konkluderer, at risikoen øges mest med piller, der indeholder det virksomme stof diclofenac. (jyllands-posten.dk 5.10.2018).)

- En analyse av 71 kreftlegemidler, som fortløpende ble godkjent mellom 2001 og 2012, antyder f.eks. at deres samlede bidrag til overlevelse bare var 2,1 måneder, og gevinsten som kan tilskrives personlige kreftlegemidler så langt har også vært minimal.

(Anm: Å hjelpe mennesker til å leve lenger har vært et sentralt mål innen medisinen i flere tiår. (Helping people live longer has been a central goal of medicine for decades.) (…) Som vi skrev i Annals of Internal Medicine kom den 21-årige gevinsten i forventet levetid i første halvdel av 1900-tallet hovedsakelig fra offentlige helseinitiativer som forbedret hygiene, tilgang til rent vann og sikrere mat. Utviklingen av vaksiner og forbedringer i sykepleien stod for en mindre del av økningen på ni år i andre halvdel av århundret. (…) Fremskritt innen medisinske behandlinger, inkludert kreftbehandlinger, er i økende grad usannsynlig å gi ytterligere signifikante gevinster på menneskers levetid. En analyse av 71 kreftlegemidler, som fortløpende ble godkjent mellom 2001 og 2012, antyder f.eks. at deres samlede bidrag til overlevelse bare var 2,1 måneder, og gevinsten som kan tilskrives personlige kreftlegemidler så langt har også vært minimal. (statnews.com 3.10.2018).)

- Mot mindre kreftbehandling. (- Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet. – I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig.)

(Anm: Kreftkongressen ESMO 2018. Mot mindre kreftbehandling. Når den europeiske kreftkonferansen ESMO 2018 åpner i München i dag, står blant annet persontilpasset medisin og snarere mindre enn mer behandling av den enkelte kreftpasient på agendaen. – Trenden er skreddersydd behandling tilpasset den enkelte svulst sine helt spesielle karakteristika, og da heller mindre behandling enn mer, sier forsker og dr.philos Therese Sørlie. Hun er leder ved Seksjon for kreftgenetikk, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus/Det norske Radiumhospital. (…) – Nå kan vi identifisere flere og flere molekylære undergrupper av for eksempel brystkreft. Da kan legene tilpasse behandlingen til hver enkelt pasient, sier Sørlie. Hun forteller at tidligere ble de aller fleste kvinner med brystkreft behandlet med operasjon, cellegift og stråleterapi, og at mange sannsynligvis ble overbehandlet. – I noen tilfeller av brystkreft er svulsten så saktevoksende at behandling kan være unødvendig. Andre igjen kan klare seg med mindre omfattende behandling, sier Sørlie. 25 prosent kan slippe cellegift En studie hvor Sørlie og kolleagene ved seksjonen er sentrale og som ledes av professor Bjørn Naume, er den såkalte EMIT- studien. Mer enn 600 kvinner som ble diagnostisert med brystkreft i perioden 1995-98 er kartlagt med molekylær klassifisering av svulsten og fulgt opp i mer enn 16 år. (dagensmedisin.no 20.10.2018).)

- Respekteret kræftforsker: Kampen mod kræft er ikke slut, men den er ved at tippe til vores fordel. (- At man nu kan kortlægge hele arvemassen i kræftcellerne hos den enkelte patient vækker håb om, at kræftbehandlingen vil nå nye højder, forudsiger anerkendt britisk kræftforsker.)

(Anm: Respekteret kræftforsker: Kampen mod kræft er ikke slut, men den er ved at tippe til vores fordel. Langsomt men sikkert bliver vi bedre og bedre til at behandle de fleste kræftsygdomme. At man nu kan kortlægge hele arvemassen i kræftcellerne hos den enkelte patient vækker håb om, at kræftbehandlingen vil nå nye højder, forudsiger anerkendt britisk kræftforsker. Det kan undre, at der på trods af intensiv kræftforskning i snart et halvt århundrede stadig er mange, der dør af kræftsygdomme. (politiken.dk 22.10.2018).)

- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)

(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Professor: Medicinalindustri og presse nærer kræftsyges falske håb. (- Urealistiske forestillinger om overlevelse ved at markedsføre nye lægemidler på tvivlsomme surrogatmål frem for på den totale overlevelse.)

(Anm: Professor: Medicinalindustri og presse nærer kræftsyges falske håb. Professor i sundhedsøkonomi Jes Søgaard revser medicinalindustrien og pressen for at give terminale patienter urealistiske forestillinger om overlevelse ved at markedsføre nye lægemidler på tvivlsomme surrogatmål frem for på den totale overlevelse. (medwatch.dk 15.10.2018).)

- Kreftforsøk som er avhengige av surrogatendepunkt ser bort fra livskvalitetsspørsmål. Selv om progresjonsfri overlevelse i økende grad blir brukt i kliniske studier for å validere kreftmedisiner viser en ny studie at denne tilnærmingen ikke nødvendigvis forbedrer pasienters livskvalitet.

(Anm: Cancer trials that rely on surrogate endpoints overlook quality-of-life issues. Although progression-free survival is increasingly used in clinical trials to validate cancer medicines, a new study indicates this approach is not necessarily improving patient quality of life. An analysis of 52 articles reporting on 38 randomized clinical trials involving nearly 14,000 patients — who were suffering from 12 different forms of cancer — found no significant association between health-related quality of life and survival when the disease was not worsening. The researchers reviewed trials that were published from 2000 to 2016. (statnews.com 9.10.2018).)

(Anm: Er surrogatendepunkt i kliniske studier nyttige? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1128-9.)

(Anm: Surrogate endpoint. In clinical trials, an indicator or sign used in place of another to tell if a treatment works. Surrogate endpoints include a shrinking tumor or lower biomarker levels. They may be used instead of stronger indicators, such as longer survival or improved quality of life, because the results of the trial can be measured sooner. The use of surrogate endpoints in clinical trials may allow earlier approval of new drugs to treat serious or life-threatening diseases, such as cancer. Surrogate endpoints are not always true indicators or signs of how well a treatment works. (cancer.gov).)

– Vil frata pasienter mulighet til tidlig bruk. – Dersom en skulle begrense godkjenninger for nye legemidler til kun de som kan vise totaloverlevelse fra randomiserte kliniske studier, så vil man frata pasienter mulighet til tidlig bruk av nye innovative legemidler, sier Katrine Bryne i Legemiddelindustrien.

(Anm: – Vil frata pasienter mulighet til tidlig bruk. – Dersom en skulle begrense godkjenninger for nye legemidler til kun de som kan vise totaloverlevelse fra randomiserte kliniske studier, så vil man frata pasienter mulighet til tidlig bruk av nye innovative legemidler, sier Katrine Bryne i Legemiddelindustrien. En BMJ-studie av 48 kreftmedisiner for i alt 68 indikasjoner, viser at median 5,4 år etter at den europeiske legemiddelmyndigheten, EMA, hadde godkjent legemidlene, kunne bare halvparten vise til dokumentert bedre overlevelse eller bedre livskvalitet. Les saken: Godkjente kreftmedisiner uten overlevelsesgevinst Mange av studiene har data bare på progresjonsfri overlevelse, som betegnes som et surrogatendepunkt. (dagensmedisin.no 6.10.2017).)

- ALS-pasient: – Hadde de gitt meg rottegift, hadde jeg prøvd det. Dødssyke Dag Eivind Olsen fikk lov til å bruke medisin som ikke er godkjent. Medisinen virket ikke for han. Likevel ber han helseministeren la andre dødssyke få prøve det samme.

(Anm: ALS-pasient: – Hadde de gitt meg rottegift, hadde jeg prøvd det. Dødssyke Dag Eivind Olsen fikk lov til å bruke medisin som ikke er godkjent. Medisinen virket ikke for han. Likevel ber han helseministeren la andre dødssyke få prøve det samme. Om ikke annet enn for ro og håp. – Om de hadde gitt meg rottegift i den desperate situasjonen, så hadde jeg prøvd det, sier Dag Eivind Olsen fra Vennesla. Som eneste norske ALS-pasient fikk han prøve medisinen Mastinib, som ikke er godkjent av europeisk legemiddelmyndighet (EMA). (nrk.no 25.10.2018).)

- Legegruppe i motvind? Olav Flaten skriver i Tidsskriftet nr. 20/ 2004 at de fleste medisinske fremskritt de siste tiårene har kommet ved at forskningsresultater er blitt kommersialisert, og at gruppen «Leger mot økt kommersialisering og korrupsjon» nok vil måtte seile i sterk motvind med sine bekymringer (1). Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. (- Av de 348 nye legemidler som ble introdusert av de 25 største amerikanske produsenter i perioden 1981–88, vurderte legemiddelmyndighetene (Food and Drug Administration) at 3% hadde et potensielt viktig bidrag til eksisterende terapier, 13% et potensielt beskjedent bidrag og 84% et lite eller intet potensielt bidrag (4).)

(Anm: Legegruppe i motvind? Olav Flaten skriver i Tidsskriftet nr. 20/ 2004 at de fleste medisinske fremskritt de siste tiårene har kommet ved at forskningsresultater er blitt kommersialisert, og at gruppen «Leger mot økt kommersialisering og korrupsjon» nok vil måtte seile i sterk motvind med sine bekymringer (1). Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en alle tiders mulighet til suksess innen medisin, så innordne deg og beskytt profesjonen mot alle de vantro. Det er den enkle oppskrift som betaler for ditt drømmehus. Demokratiet innen medisin er raskt døende» (oversatt av undertegnede). Formidlet legemiddelinformasjon har ikke forventet kvalitet, noe som kommer til uttrykk bl.a. i en opinionsundersøkelse utført for Legeforeningen. 83% av de spurte mente at bindinger mellom leger og legemiddelindustrien påvirker legenes valg av legemidler (3). (…) Tidsskr Nor Lægeforen nr. 1, 2005; 125.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Seksti sekunder på. . . forventet levealder. Går den virkelig ned? Nei, men det vokser ikke så fort som den har gjort. (- Sammenligning av 2006-11 med 2011-16 viser at britiske forbedringer av forventet levetid falt fra 17,3 uker i året til 4,2 uker i året. Hos kvinner var nedgangen brattere enn hos menn.) (- Men fra 2011 til 2016 viste også mange andre land i Europa en nedgang.)

(Anm: Sixty seconds on . . . life expectancy. Is it really shrinking? No, but it’s not growing as quickly as it was. And the UK’s slowdown in growth is greater than in any comparable country except the US. Who says? The Office for National Statistics has taken figures from the Human Mortality Database and standardised them for population size and age structure in different countries to allow a fair comparison.1 What does it show? Comparing 2006-11 with 2011-16, UK improvements in life expectancy fell from 17.3 weeks a year to 4.2 weeks a year. In women the slowdown was steeper than in men. Does anyone know why? The change began soon after the coalition government bore down on public spending, so it’s plausible to believe that this is a factor. But from 2011 to 2016 many other countries in Europe also showed a slowdown. The UK’s seemed more abrupt because of an extraordinarily good performance from 2006 to 2011. BMJ 2018;362:k3491 (Published 13 August 2018).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

– Fremgangen i forventet levetid i Storbritannia "stanser for første gang". Forberingen i forventet levetid i Storbritannia stanser for første gang siden 1982, da statistikken startet. (- For menn og kvinner i Skottland og Wales, falt den med mer enn en måned.)

(Anm: Life expectancy progress in UK 'stops for first time'. Life expectancy in the UK has stopped improving for the first time since 1982, when figures began. Women's life expectancy from birth remains 82.9 years and for men it is 79.2, the figures from the Office for National Statistics, for 2015-17, show. In some parts of the UK, life expectancy has even decreased. For men and women in Scotland and Wales, it declined by more than a month. Men in Northern Ireland have seen a similar fall. For women in Northern Ireland, and for men and women in England, life expectancy at birth is unchanged. (bbc.com 25.9.2018).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt.

(Anm: Bivirkninger – suppe på spiker eller spiker i kisten? Direktør Henrik Lund i legemiddelfirmaet AstraZeneca hevder i sitt innlegg Bivirkninger – suppe på spiker, publisert i Tidsskriftet nr. 20/2003, at det informeres om alle bivirkninger i Felleskatalogen (1). Som et eksempel trekker Lund spesielt frem legemidlet zopiklon (Imovane) som et godt produkt, hvor det påpekes at det hadde samme bruksområde ti år før det ble registrert i Norge i 1994 (søvnløshet), og at det har samme bruksområde i dag og nøyaktig samme bivirkningsprofil. (…) Når det gjelder zopiklon og risiko for dødelige bivirkninger, heter det i konklusjonen i en svensk obduksjonsrapport som omfatter et begrenset antall dødsfall utenfor sykehus, at en sammenlikning av data for ti legemidler hos henholdsvis Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Zopiklon har ingen dokumentert positiv risiko-versus-kostnad-nytte-verdi og kan etter min oppfatning ikke karakteriseres som et godt produkt. Substansen tilfredsstiller etter min oppfatning heller ikke legemiddelloven, hvor det blant annet er anført at et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.) (ki.se)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Handelsnavn på Zopiklon i Norge - Zopiklon (Mylan) - Imovane (Sanofi-Aventis) - Zopiclone (Actavis) - Zopitin (Vitabalans).

(Anm: Zopiklon er et hypnotikum av typen cyklopyrroloner som brukes til å behandle kortvarige eller forbigående søvnproblemer (maks 2–4 uker). Zopiklon virker på samme måte som benzodiazepinene ved å binde seg til reseptorer i GABA-komplekset i sentralnervesystemet, og kalles derfor et benzodiazepinlignende preparat. (…) Handelsnavn på Zopiklon i Norge - Zopiklon (Mylan) -Imovane (Sanofi-Aventis) - Zopiclone (Actavis) - Zopitin (Vitabalans) (no.wikipedia.org).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten.

(Anm: Olav Røise leder, Legeforeningen Morten Pytte styremedlem Ellen Deilkås styremedlem Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialist­helsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten. Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak. (aftenposten.no 15.10.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vi må lære av feil, derfor har jeg tatt grep. (- Det er svært viktig at helsetjenesten lærer av alvorlige og uønskede hendelser, men jeg mener at meldeordningen ikke er det rette verktøyet til denne jobben. Jeg vil derfor avvikle meldeordningen og heller bruke ressursene på å utvide dagens varselordning. Denne ordningen innebærer at sykehusene skal varsle alle alvorlige hendelser til Helsetilsynet.)

(Anm: Vi må lære av feil, derfor har jeg tatt grep | Bent Høie. Meldeordningen kommer til å bli avviklet, og det satses heller på å utvide dagens varselordning. Helseminister Bent Høye (H) vil avvikle meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Les innlegget Bent Høie svarer på: Jeg er opptatt av at helsetjenesten skal lære av alvorlige og uønskede hendelser. Derfor har jeg tatt grep på flere områder. I et innlegg i Aftenposten 15. oktober ber representanter for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet meg beholde meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Vi foreslår å avvikle denne ordningen. Foreningen frykter det vil svekke pasientsikkerheten. Varsle til helsetilsynet Det er svært viktig at helsetjenesten lærer av alvorlige og uønskede hendelser, men jeg mener at meldeordningen ikke er det rette verktøyet til denne jobben. Jeg vil derfor avvikle meldeordningen og heller bruke ressursene på å utvide dagens varselordning. Denne ordningen innebærer at sykehusene skal varsle alle alvorlige hendelser til Helsetilsynet. Vi foreslår nå at varselordningen utvides, slik at de kommunale helse- og omsorgstjenestene også får plikt til å varsle tilsynet om alvorlige hendelser. (aftenposten.no 18.10.2018).)

- Meldeordningen for alvorlige hendelser må fortsette.

(Anm: Meldeordningen for alvorlige hendelser må fortsette | Olav Røise, leder, Legeforeningen for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Morten Pytte, styremedlem, Ellen Deilkås, styremedlem Eirik Søfteland. Styremedlem og Søfteland Nedleggelse av meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten vil være et skritt tilbake for pasientsikkerheten. Meldeordningen for alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten gir læring og forebygging av uønskede hendelser. I motsetning til meldinger til Helsetilsynet er Meldeordningen sanksjonsfri overfor helsepersonell. Systematisert kunnskap Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil avvikle ordningen og begrunner det med at effekten synes usikker, ressurser bør brukes annerledes, og sykehusene har selvstendig ansvar med uønskede hendelser og er selv best til å treffe tiltak. (aftenposten.no 18.10.2018).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Mors hovedpinepiller fremskynder datterens pubertet. (- Stort studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn.)

(Anm: Mors hovedpinepiller fremskynder datterens pubertet. Jo flere uger en gravid kvinde spiser Panodiler, jo hurtigere kommer hendes datter efterfølgende i puberteten. Når kvinder i graviditeten spiser almindelige smertestillende piller som Panodil, Pamol og Pinex, kan det sende deres datter i tidligere pubertet. Det viser ny forskning fra Aarhus Universitet. Som de første i verden har de undersøgt sammenhæng mellem det smertestillende paracetamol under graviditeten og piger og drenges pubertetsudvikling. (…) Men jo flere uger med paracetamol under graviditeten, jo tidligere pubertet hos pigerne, dog ikke hos drengene. Stort studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn. (…) Undersøgelser peger på, at over 50 procent af gravide kvinder benytter sig af hovedpinepiller med paracetamol mindst en gang i løbet af deres graviditet. (…) - Det understreger, at det ikke er ligegyldigt, hvad man byder fosteret, og at selv såkaldt uskadelig håndkøbsmedicin afspejler sig i barnets udvikling senere i livet. (jyllands-posten.dk 13.10.2018).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Studie: Brug af p-piller giver højere forekomst af leukæmi blandt børn. Selv om budskabet i de nye resultater kan virke voldsomt, er det vigtigt at se nuanceret på de nye resultater, påpeger sammenslutning af danske gynækologer. (…) Resultaterne af det store studie er netop blevet offentliggjort i Lancet Oncology, der er et af verdens førende medicinske tiddskrifter. »Resultaterne peger på en sammenhæng mellem kvinders brug af prævention med hormoner og udvikling af leukæmi hos deres børn. Det er interessant, fordi det kan være med til at øge vores forståelse af de mulige årsager til leukæmi hos børn. På længere sigt kan det måske føre til bedre muligheder for at forebygge sygdommen,« udtaler postdoc Marie Hargreave fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning, som har stået i spidsen for den nye forskning, i en pressemeddelelse. (jyllands-posten.dk 7.9.2018).)

- Overdiagnostikk: Krever at myndighetene tar grep nå. – Jeg venter fortsatt på ordentlig støtte fra myndighetene.

(Anm: Overdiagnostikk: Krever at myndighetene tar grep nå. – Jeg venter fortsatt på ordentlig støtte fra myndighetene. KØBENHAVN (Dagens Medisin): Det er den klare beskjeden fra allmennlege Gisle Roksund. Mandag var han en av hoved-talerne som åpnet den internasjonale konferansen Preventing Overdiagnosis i København. Konferansen, som arrangeres for sjette gang, samler 450 deltakere fra 30 land. Medarrangører er blant annet WHO, BMJ og University of Oxford. – Daglig overdiagnostikk Roksund trakk frem det han omtaler som den «daglige overdiagnostikken»: Ønsket fra pasienter om at legen skal undersøke alt.  Og det er her Roksund mener myndighetene må tre mer støttende til. (dagensmedisin.no 20.8.2018).)

- International gruppe læger: Overdiagnosticering gør raske mennesker syge.

(Anm: International gruppe læger: Overdiagnosticering gør raske mennesker syge. Overdiagnosticering er et stort problem i vestlige lande, herunder Danmark, lyder kritikken på stor international konference i København. (…) Problemet er særligt stort i de vestlige lande, hvor tilgangen til medicin og undersøgelser er stor, og hvor nationale screeningsprogrammer er udbredte. Sådan lyder problemstillingen, som 450 forskere fra 30 forskellige lande netop har været i København for at diskutere til konferencen Preventing Overdiagnosis 2018. (…) F.eks. er næsten halvdelen af alle tilfælde af skjoldbruskkirtelkræft hos danske kvinder overdiagnosticeringer ifølge et stort studie fra 2016 af Salvatore Vaccarella, der er forsker hos WHO’s kræftforskningsenhed. Studiet sammenligner antallet af forventelige kræfttilfælde med stigningen af de registrerede mellem år 1988-2007. »Det er jo en meget alvorlig overdiagnosticering, fordi behandlingen kan have grimme bivirkninger,« siger John Brodersen. (videnskab.dk 27.8.2018).)

- Overdiagnostisering i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering forhindres av legers og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering som ofte er flettet sammen med relaterte konsepter.)

(Anm: Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions. Abstract Overdiagnosis, is defined as the diagnosis of a condition that, if unrecognized, would not cause symptoms or harm a patient during his or her lifetime, and it is increasingly acknowledged as a consequence of screening for cancer and other conditions. Because preventive care is a crucial component of primary care, which is delivered to the broad population, overdiagnosis in primary care is an important problem from a public health perspective and has far reaching implications. The scope of overdiagnosis as a result of services delivered in primary care is unclear, though overdiagnosis of indolent breast, prostate, thyroid, and lung cancers is well described and overdiagnosis of chronic kidney disease, depression, and attention-deficit/hyperactivity disorder is also recognized. However, overdiagnosis is a known consequence of all screening and can be assumed to occur in many more clinical contexts. Overdiagnosis can harm patients by leading to overtreatment (with associated potential toxicities), diagnosis related anxiety or depression, and labeling, or through financial burden. Many entrenched factors facilitate overdiagnosis, including the growing use of advanced diagnostic technology, financial incentives, a medical culture that encourages greater use of tests and treatments, limitations in the evidence that obscure the understanding of diagnostic utility, use of non-beneficial screening tests, and the broadening of disease definitions. Efforts to reduce overdiagnosis are hindered by physicians’ and patients’ lack of awareness of the problem and by confusion about terminology, with overdiagnosis often conflated with related concepts. Clarity of terminology would facilitate physicians’ understanding of the problem and the growth in evidence regarding its prevalence and downstream consequences in primary care. It is hoped that international coordination regarding diagnostic standards for disease definitions will also help minimize overdiagnosis in the future. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Toksisitet er de giftige egenskapene til et kjemisk stoff (giftighet), målt under bestemte betingelser. Det kan eksempelvis være den mengden som skal til for å fremkalle skadelige eller dødelige virkninger når det gis til et forsøksdyr. Kilde: Store norske leksikon.)

– Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året. 

(Anm: Psykiatriens mest syge svingdørspatienter indlægges i gennemsnit 19 gange om året.  Chokerende tal, lyder det fra patientforeninger. Nye typer af intensivpladser og nye kvalitetsstandarder i psykiatrien skal ifølge sundhedsministeren hjælpe de allermest syge. (jyllands-posten.dk 17.9.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen.

(Anm: Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold. (aftenposten.no 3.8.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

– Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning. (– Noen av behandlingene vi lærte på medisinstudiet skadet og tidvis drepte pasientene mine. Selv om intensjonene er de beste, kan helsepersonell gjøre stor skade, sier Chalmers. Nå brenner han for at folk flest skal lære å vurdere om behandlinger er gode, dårlige eller unødvendige.)

(Anm: Slik unngår du å bli lurt av dårlig forskning. Kan man bli frisk av kreft ved å smøre seg inn med tarmfett fra fermentert brosme? Neppe. Eksemplet er fiktivt, men nesten daglig kan vi lese om oppsiktsvekkende forskningsresultater. Men kan du stole på dem? (…) – Dårlige råd i verste fall farlige Å være kritisk til forskning, er ikke vanskelig å lære seg, mener en av grunnleggerne av The Cochrane Collaboration, Iain Chalmers. (…) Som nyutdannet lege på sekstitallet begynte Chalmers å stille kritiske spørsmål til kvaliteten på forskning som de offentlige rådene kom fra. Kvaliteten viste seg å være svært varierende. Enkelte vedtatte sannheter, som at babyer burde sove på magen, viste seg å være direkte dødelige. – Noen av behandlingene vi lærte på medisinstudiet skadet og tidvis drepte pasientene mine. Selv om intensjonene er de beste, kan helsepersonell gjøre stor skade, sier Chalmers. (nrk.no 16.9.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.)

(Anm: Legemiddelfirmaer som produserer opioider betalte pasientforeninger millioner for å påvirke foreskrivninger. (Opioid makers gave millions to patient advocacy groups to sway prescribing.) Når nasjonen kjemper mot en forverring av opioidkrisen, antyder en ny rapport at legemiddelfirmaer har gitt betydelige midler til pasientforeninger og leger de siste årene for å påvirke den kontroversielle debatten om riktig bruk og forskrivning. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Overbehandling er et underkommunisert problem.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Overbehandling er et underkommunisert problem. Legeforeningen lanserer i høst en etterlengtet kampanje om overbehandling i helsevesenet. (…) Internasjonal kampanje Det var legetidsskriftet British Medical Journal som virkelig satte fart i debatten rundt overbehandling under temaet «Too much medicine» – for mye medisin – i 2002. (…) Bekymret Steinar Westin, mangeårig fastlege og professor i sosialmedisin ved NTNU, er denne uken skeptisk til deler av kampanjen i Aftenposten. Han frykter at ansvaret for overbehandling i for stor grad legges over på pasienten, og at man skaper en mistillit til doktorene ved å så tvil om legens motiver til behandling. Den amerikanske versjonen av kampanjen bærer for eksempel preg av at pasienter langt på vei anses som kunder i et privatisert helsevesen. (aftenposten.no 4.8.2018).)

- Vi overlater ikke ansvaret til pasientene

(Anm: Vi overlater ikke ansvaret til pasientene | Ketil Størdal, talsperson for "Gjør kloke valg" og leder i Norsk barnelegeforening. Vi inviterer leger og pasienter til en dialog om uheldige sider ved for mye medisin. Professor Steinar Westin kommer med nyttige innspill til Legeforeningens kommende kampanje «Gjør kloke valg» (Aftenposten 2. august). Overdiagnostikk og overbehandling er et velkjent problem i vestlig medisin. Legeforeningen vil med sin kampanje skape en motvekt gjennom et initiativ med forankring i fagmedisinen. - Les kronikken: Steinar Westin: Må pasienter selv ta «kloke valg»?(aftenposten.no 7.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Trenger vi klokere valg? En frisk person kan i løpet av livet ta opptil 100000 piller. (- «Kanskje må vi oftere våge å holde fram at symptomer kan være ufarlige, og ikke trenger behandling utover tid og tålmodighet. Selv ikke med moderne medisin finnes en pille for alt som er ille» skriver kronikkforfatterne.)

(Anm: Trenger vi klokere valg? En frisk person kan i løpet av livet ta opptil 100000 piller. I dokumentarserien «Frisk uten piller» gir en britisk lege stemme til et voksende kor av fagfolk med dette spørsmålet: Får vi for mye medisin? Gjennom den nye kampanjen «Gjør kloke valg» ønsker Legeforeningen å redusere undersøkelser og behandlinger som ofte ikke er til nytte – og i verste fall kan skade pasienten. Ulike fagmedisinske spesialistgrupper har kommet med konkrete anbefalinger mot unødvendige helsetjenester, men ønsker først og fremst å bidra til en konstruktiv dialog om overutredning og overbehandling. Som Steinar Westin beskriver i sin gjestekommentar i Adresseavisen 24. september, inviterer vi pasientene til å være med, og til å våge å spørre om gode alternativer. (…) Helseatlasene viser hvordan behandlinger og utredninger varierer mellom boområder i Norge. På ett sykehus fikk 3,7 prosent av alle nyfødte antibiotika, på sykehuset i nabofylket 1,6 prosent. Vi kan ikke forklare dette spriket, infeksjoner forekommer noenlunde likt. Fordi ingen ting tyder på at noen sykehus gir for lite antibiotika, må dette skyldes en betydelig overbehandling. (adressa.no 13.10.2018).)

- OVERBEHANDLING OG OVERDIAGNOSTIKK. Vil gi legene mot og ryggrad. – Leger, medier og pasienter må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. (– Det henger sammen med at vi - leger, medier og pasientene - må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. At hvis man prøver å unngå alle slike situasjoner, så skader man mer enn man hjelper.)

(Anm: OVERBEHANDLING OG OVERDIAGNOSTIKK. Vil gi legene mot og ryggrad. – Leger, medier og pasienter må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. Det er meldingen fra Stefan Hjørleifsson, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og allmennlege. «Mot og ryggrad» – Fordi, det er ikke alltid nok å vite om de kloke beslutningene, vi gjør ikke alltid det rette vi vet vi burde, og det gjelder selv om vi har hørt om overdiagnostikk og overbehandling. Det kreves mot og ryggrad i tillegg, sier han. (…) Kjerneverdier – Hva med legers frykt for å gjøre feil? – Det henger sammen med at vi - leger, medier og pasientene - må minne hverandre på at livet er et usikkert prosjekt. At hvis man prøver å unngå alle slike situasjoner, så skader man mer enn man hjelper. Det er forferdelig ubehagelig når det skjer feil. Jeg er redd for det hver eneste dag på klinikken. Men frykten for å gjøre for lite, fører til at vi gjør for mye. – Så å finne frem kjerneverdiene, hva vi står for og hva folk skal få når de er hos legen – og at legen ikke er en rekvisisjonsautomat. Det må vi minne hverandre om, konstaterer Hjørleifsson, som holdt workshopen sammen med professor Linn Getz ved NTNU og allmennlegen Iona Heath fra England. (dagensmedisin.no 5.11.2018).)

– Ett grep gjorde at pasientene til legen Ole halverte medisinbruken. (– Hvis jeg sier at jeg har en pille som gir et lenger og bedre liv helt gratis og uten bivirkninger, så ville jo alle ha den. Men saken er jo at den finnes jo, men det er ikke en pille, sier fastlegen.)

(Anm: Ett grep gjorde at pasientene til legen Ole halverte medisinbruken. Fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle halverte medisinbruken hos pasientene sine da han begynte å trene sammen med dem. – Hvis jeg sier at jeg har en pille som gir et lenger og bedre liv helt gratis og uten bivirkninger, så ville jo alle ha den. Men saken er jo at den finnes jo, men det er ikke en pille, sier fastlegen. Hjelle sier den magiske kuren rett og slett er å være i regelmessig fysisk aktivitet, nok til at man blir litt andpusten og svett. (…) Må bli vane Hjelle sier at for å komme i gang med trening så må man være motivert, men for å fortsette å trene så må det bli en vane. – Man må gjøre det lenge nok til at det blir en vane og like naturlig som å pusse tennene, sier han. Han sier det er to ting som er spesielt viktig. (tv2.no 14.9.2018).)

- I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. (- Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig.)

(Anm: 6000 års afhængighed: Vi lader os forføre af opiumvalmuen. Igen og igjen. I 6.000 år har mennesker dulmet smerter ved at ty til opiumvalmuens lindrende egenskaber. Effekten fra opium, morfin, heroin, metadon, oxycodon og tramadol har trukket et spor af afhængige efter sig. I USA dør flere af recept-pligtig smertemedicin på et år, end der gjorde under hele Vietnamkrigen. Dette er historien om bagsiden af menneskets jagt på det smertefri liv. Jeg har arbejdet med smerteområdet i 30 år, og for første gang tænkte jeg: Øv, hvad er det, jeg har gået og lavet i alle årene«. (politiken.dk 1.8.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)

- Ny studie: Vanligt smärtstillande läkemedel kan öka risken för hjärt- och kärlsjukdom med 50 procent.

(Anm: Ny studie: Vanligt smärtstillande läkemedel kan öka risken för hjärt- och kärlsjukdom med 50 procent. Flera vanliga läkemedel mot smärta och inflammation medför en ökad risk för hjärt- och kärlsjukdomar. Vid användning av diklofenak som finns i till exempel Voltaren ökar risken mest, uppemot 50 procent, enligt en ny stor studie. Ipren, Voltaren och Pronaxen är storsäljande receptfria läkemedel och används mot smärta och inflammation. Den här gruppen läkemedel brukar kallas NSAID-läkemedel. De här läkemedlen blockerar enzymet COX för att ge den smärtlindrande och inflammationshämmande effekten. Enzymet finns i två former, COX-1 och COX-2. En övervikt av COX-1 kan bidra till blodproppsbildning. (svt.se 11.9.2018).)

- De nye prioriteringsdilemmaene. Rådyre legemidler innført uten kostnadsvurderinger. 20 pasienter får eculizumab (Soliris) til en prislapp på 87 millioner kroner årlig.

(Anm: De nye prioriteringsdilemmaene. Rådyre legemidler innført uten kostnadsvurderinger. 20 pasienter får eculizumab (Soliris) til en prislapp på 87 millioner kroner årlig. Myndighetene vet ikke hvordan de skal håndtere dette og andre dyre legemidler som er innført uten kostnadsvurderinger. Fra 1. januar i år ble reglene slik at alle nye medisiner skal metodevurderes av Statens legemiddelverk (SLV) før de kan tas i bruk. Det innebærer at det skal gjøres en vurdering av nytte, ressursbruk og alvorlighet også for legemidler som tas inn i blåreseptordningen. (…) Uavklart Et halvt år etter at endringene trådte i kraft står helsemyndighetene overfor nye utfordringer, for hva med legemidlene som allerede er tatt i bruk? – Vi har en rekke legemidler som er tatt i bruk i dag som vi antar ikke oppfyller prioriteringskriteriene. Det er ikke avklart hva vi skal gjøre med disse legemidlene, sier Elisabeth Bryn, enhetsleder i Statens legemiddelverk. (…) Les også: Disse 12 legemidlene gir prioriteringstrøbbel (dagensmedisin.no 7.9.2018).)

- Dette tjener de i utlandet: Her er millionlønningene til Jagland, Stoltenberg og Solheim.

(Anm: Legemiddel ble 16 ganger dyrere på tre år. Legemiddelansvarlige ved sykehusene frykter at livsviktige medisiner, som i dag er både gamle og billige, kan få eksplosiv prisvekst eller forsvinne fra markedet. Et hetteglass med anestesimiddelet Curacit kostet i 2015 41,50 kroner. I 2018 koster det samme hetteglasset 652 kroner. (dn.no 30.9.2018).)

(Anm: 12 nye legemidler gir prioriteringstrøbbel. En bølge av nye, dyre legemidler mot sjeldne sykdommer er på vei. De neste «Spinraza-sakene» skaper prioriteringsdilemmaer for helsemyndighetene. (…) Noen av legemidlene er allerede tatt i bruk uten kostnadsvurderinger. Andre skal metodevurderes, mens ASL-medisinen evaradone foreløpig har fått nei på grunn av høy pris og usikker effekt. Dette legemiddelet har heller ikke markedsføringstillatelse i Europa. (dagensmedisin.no 5.9.2018).)

- Novartis genterapi for spinal muskulær atrofi (SMA) kan bli godkjennt i mai 2019 etter at USAs Food and Drug Administration ble enige om en akselerert vurdering av det sveitsiske legemiddelfirmaets behandling. (- Behandlingen kan bli en av de dyreste engangsbehandlingene noensinne, med Novartis som anslår at prisen ligger på  4 - 5 millioner dollar per pasient.)

(Anm: Novartis SMA treatment could get FDA approval in May. ZURICH (Reuters) - Novartis’s gene therapy for spinal muscular atrophy (SMA) could be approved in May 2019 after the U.S. Food and Drug Administration agreed to an accelerated review of the Swiss drugmaker’s treatment. Novartis SMA treatment, now called Zolgensma, said on Monday it won FDA priority review after submitting clinical trial results for 15 patients, all of whom are alive at 24 months. The treatment may become one of the most-expensive one-time therapies ever, with Novartis pegging its value at $4-$5 million per patient. (theguardian.com 3.12.2018).)

- Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. (- Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn.)

(Anm: Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. Leger i Norge blir advart om en ny alvorlig bivirkning ved bruk av Spinraza-medisin. Fem personer har fått vannhode etter Spinraza-behandling. (…) Vannhode, kalt hydrocephalus i medisinmiljøet, kjennetegnes ved for mye hjernevæske i hjernen. Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn. (…) I slutten av juli besluttet Pasientorganisasjonen SMA Norge å stevne staten inn for retten fordi det bare er pasienter under 18 år som får medisinen. (forskning.no 9.8.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Legene sa Martine (5) ville sitte i rullestol ved skolestart. Nå hopper hun på trampoline og sykler i gaten.

(Anm: Legene sa Martine (5) ville sitte i rullestol ved skolestart. Nå hopper hun på trampoline og sykler i gaten. HØYT OG LAVT: Det finnes tre undergrupper av SMA, type I, II og III. Martine har type III, og med Spinraza-behandlingen er utsiktene gode for at hun kan få et helt normalt liv. Etter den femte dosen Spinraza-medisin kan endelig Martine (5) også hoppe ned fra sofaen. (…) Kjempet mot klokka Da Budstikka møtte Martine og familien i januar i år, kjempet de, sammen med andre pasienter og pårørende av SMA, i en innbitt kamp for å få den eneste medisinen som kunne hjelpe – Spinraza. – Vi kjemper mot klokka, og tid er noe vi ikke har, uttalte pappa Fredrik Berentzen. (budstikka.no 3.10.2018).)

- Medicinrådet siger ja og nej til lægemidler: Halvdelen har forbindelser til industrien. Blandt Medicinrådets 15 medlemmer har 8 interessekonflikter med industrien, viser habilitetserklæringer.

(Anm: Medicinrådet siger ja og nej til lægemidler: Halvdelen har forbindelser til industrien. Blandt Medicinrådets 15 medlemmer har 8 interessekonflikter med industrien, viser habilitetserklæringer. Ikke alt forløb som normalt, da Medicinrådet holdt møde den 9. november 2017 for bl.a. at drøfte et lægemiddel for patienter med blødersygdom. Cirka en tredjedel af Medicinrådet– 5 af 14 tilstedeværende rådsmedlemmer– havde nemlig en interessekonflikt, viser mødereferatet. Nogle pga. aktieposter i Novo Nordisk, andre... (jyllands-posten.dk 11.9.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.

(Anm: Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) Disse inkluderte de ikke-selektive NSAID-er (diclofenac, naproxen, ibuprofen) og COX-2-hemmere (rofecoxib celekoksib). Over-the-counter NSAIDs linked to elevated risk of cardiac arrest, study finds. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published today in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) These included the non-selective NSAIDs (diclofenac, naproxen, ibuprofen), and COX-2 selective inhibitors (rofecoxib, celecoxib). (news-medical.net 15.3.2017).

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest.)

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

- Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. (- Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs.)

(Anm: Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. Er du en ung mand og har taget de smertestillede gigtpiller ibuprofen i bare 14 dage, så kan du risikere at skade produktionen af hormonet testosteron. Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs. (dr.dk 9.1.2018).)

- Ibuprofen kan försämra fertilitet hos flickfoster. (- De fann då att äggstockarna i foster som exponerats för ibuprofen hade färre utvecklade celler, färre könsceller och en ökad celldöd. Studien publiceras i tidskriften Human Reproduction.)

(Anm: Ibuprofen kan försämra fertilitet hos flickfoster. En laboratoriestudie på vävnad från foster visar att ibuprofen kan minska antalet äggceller i äggstockarna. Det är forskare vid bland annat forskningsinstitutet Inserm i Rennes i Frankrike som har undersökt effekten av det vanliga nsaid-preparatet ibuprofen på foster ex vivo, det vill säga genom att analysera riktig organvävnad men i en experimentell laboratoriemiljö. De fann då att äggstockarna i foster som exponerats för ibuprofen hade färre utvecklade celler, färre könsceller och en ökad celldöd. Studien publiceras i tidskriften Human Reproduction. (lakemedelsvarlden.se 2.2.2018).)

(Anm: Ibuprofen is deleterious for the development of first trimester human fetal ovary ex vivo. Human Reproduction 2018 (Published: 02 February 2018).)

- Nesespray mot forkjølelse – for godt til å være sant? (- Er det så nøye? Det er kanskje ikke så farlig om noen tusen nordmenn kaster bort penger på en nesespray, men akkurat samme problemstilling gjelder eksempelvis for nye, dyre kreftmedisiner med begrenset effekt og betydelige bivirkninger: Å avgjøre om en påstått virkning er reell eller et utslag av en statistisk manøver er åpenbart viktig – aller mest for pasientene som skal bruke medikamentet.)

(Anm: Nesespray mot forkjølelse – for godt til å være sant? | Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet. Norsk nesespray basert på sjøpølse fikk ned sykefraværet, viser undersøkelse. Det kan skyldes tilfeldigheter. For få deltagere gir usikre resultater. Uten feilmarginer, er det også vanskelig å si hva resultatet egentlig er verdt, skriver Atle Fretheim om studie av sykefravær ved bruk av ny nesespray. (…) Dagens Næringsliv rapporterte at den nye sprayen «bidrar til å redusere sykefraværet med 57 prosent», basert på en studie som viste at sykefraværet blant dem som brukte nesesprayen var langt lavere enn blant dem som ikke brukte den: 4 prosent mot 10 prosent. Dette resultatet står sentralt i markedsføringen av produktet. (…) Er det så nøye? Det er kanskje ikke så farlig om noen tusen nordmenn kaster bort penger på en nesespray, men akkurat samme problemstilling gjelder eksempelvis for nye, dyre kreftmedisiner med begrenset effekt og betydelige bivirkninger: Å avgjøre om en påstått virkning er reell eller et utslag av en statistisk manøver er åpenbart viktig – aller mest for pasientene som skal bruke medikamentet. (aftenposten.no 27.8.2018).)

- Fundamentalt feil om Viiral nesespray.

(Anm: Fundamentalt feil om Viiral nesespray | Hogne Vik, medisinsk direktør ved Viiral AS svarer på kritikk fra Uviten-spaltist Atle Fretheim. (…) Fundamentalt uenig Vårt statistisk erfarent eksterne byrå og våre eksterne medisinske rådgivere – med lang erfaring fra gjennomføring av klinisk uttesting av legemidler og kosttilskudd, samt undertegnede – er fundamentalt uenige med Fretheim. (aftenposten.no 27.8.2018).)

- Dystre nye estimater for substansepidemi (legale og illegale midler): En rekord på 72 000 overdosedødsfall i 2017. (- Syntetiske opioider øker overdoseraten. Tusenvis av overdosedødsfall de siste 12 månedene.) (- Ifølge CDCs anslag økte overdoseringsdødsfall med syntetiske opioider kraftig, mens dødsfall grunnet heroin, reseptbelagte opioidpiller og metadon falt.)

(Anm: Bleak New Estimates in Drug Epidemic: A Record 72,000 Overdose Deaths in 2017. Fentanyl is a big culprit, but there are also encouraging signs from states that have prioritized public health campaigns and addiction treatment. Drug overdoses killed about 72,000 Americans last year, a record number that reflects a rise of around 10 percent, according to new preliminary estimates from the Centers for Disease Control. The death toll is higher than the peak yearly death totals from H.I.V., car crashes or gun deaths. (…) Synthetic Opioids Are Driving Up the Overdose Rate. Overdose deaths in thousands in preceding 12 months. (…) Strong synthetic opioids like fentanyl and its analogues have become mixed into black-market supplies of heroin, cocaine, methamphetamine and the class of anti-anxiety medicines known as benzodiazepines. Unlike heroin, which is derived from poppy plants, fentanyl can be manufactured in a laboratory, and it is often easier to transport because it is more concentrated. (nytimes.com 15.8.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Opioid prescriptions aren't decreasing, study finds. Recommended Reading: Mayo Clinic Number of opioid prescriptions remains unchanged, Mayo Clinic research finds (biopharmadive.com 2.8.2018).)

- Big Pharma manipulerer/misbruker systemet for å gjøre generiske legemidler dyrere. (- Big Pharma games the system to make generic drugs more expensive.)

(Anm: Big Pharma games the system to make generic drugs more expensive. - GoodRx chief of research Thomas Goetz said drugmakers are gaming the system to make generic drugs more expensive, MarketWatch reported Friday. - According to Goetz, drugmakers frequently raise the prices of branded products soon before patent expiry, which consequently leads generic drugmakers to based their discounts on the newer higher price. - "What was striking for us was how visible those price spikes were in the months right before the generic comes out," remarked Goetz, adding "in essence, the system is not getting the benefit of a discounted price, as seen a few months before." - In the analysis, GoodRx discovered that the price of Pfizer's cardiovascular drug Nitrostat surged 56 percent one year before generic competitors reached the market, while the price of AstraZeneca's Crestor was increased several times, including a 15-percent hike months before generic competition. - Other drugs cited in the analysis included GlaxoSmithKline's Avodart, Otsuka's Abilify and Shire's Intuniv. - Commenting on the news, Holly Campbell, deputy vice president of public affairs at Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, argued that focusing on the list price "misrepresents the dynamics of the competitive marketplace for medicines," adding that the report was misleading because it "cherry-picks data." (firstwordpharma.com 27.7.2018).)

(Anm: Gaming the system (also gaming the rules, bending the rules, abusing the system, cheating the system, milking the system, playing the system, or working the system) can be defined as using the rules and procedures meant to protect a system in order, instead, to manipulate the system for a desired outcome.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede.)

(Anm: Connecting perspectives on quality and safety: patient-level linkage of incident, adverse event and complaint data. (…) Conclusions Patient-level linkage of incident, AE and complaint data can reveal relations between events that otherwise remain obscured, such as incidents that trigger as well as follow AEs, introducing event cascades, regardless of whether clinical relations seem present. Introduction Most hospitals have installed systems to collect quality and safety data, such as incidents, adverse events (AEs) and patient complaints. Previous studies have demonstrated that these systems each identify different types of issues.1–5 This would support using various approaches independently, and then synthesising the messages from each approach to inform improvement programmes.1 However, although each system captures different signals from the same patient journey, these may be related at the patient level. Some of these relations are obvious, but others can be less clear, such as when an AE makes a patient more vulnerable and increases case complexity, triggering a chain of events. Insight into (perhaps still unknown) relations between co-occurring events may be obtained by linking these data at the patient level. In contrast to previous studies that examined different systems for their accuracy to detect the same events,2 3 5 6 this study focuses on the relations between different events collected for the same admissions by independent systems. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Nasjonale estimater av besøk på akuttmottak grunnet uønskede hendelser ved bruk av antibiotika blant voksne i USA, 2011-2015. (...) KONKLUSJONER: Antibiotika er en vanlig årsak til besøk på akuttmottak hos voksne grunnet uønskede legemiddelhendelser og representerer et viktig sikkerhetsspørsmål.

(Anm: National Estimates of Emergency Department Visits for Antibiotic Adverse Events Among Adults-United States, 2011-2015. (…) CONCLUSIONS: Antibiotics are a common cause of ED visits by adults for adverse drug events and represent an important safety issue. Quantifying risks of AEs from specific antibiotics for specific patient populations, such as younger adults, provides additional information to help clinicians assess risks versus benefits when making the decision to prescribe or not prescribe an antibiotic. AE rates may also facilitate communication with patients about antibiotic risks. J Gen Intern Med. 2018 Apr 20.)

(Anm: Antibiotic Side Effects Put More Young People in ER Than Seniors. Antibiotic allergic reactions are twice as likely to affect younger patients. (…) In a recent study published in the Journal of General Internal Medicine, researchers have found that young adults are twice as likely to end up in the ER due to antibiotic side effects than many older patients, despite older patients having a diminished immune system. (healthline.com 12.6.2018).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater.

(Anm: Kronikk. Av: Frode Skanke, Avdelingsoverlege LHL-klinikkene Røros. Gi helsepersonell tiden tilbake. Helsepersonell må få større innflytelse over rammevilkårene for sin virksomhet, og ikke la dette bare være styrt av økonomer og byråkrater. Jeg tror at mange helsearbeidere ønsker å arbeide under andre vilkår og slippe å gå på akkord med egne verdier i pasientbehandlingen, skriver kronikkforfatteren. Jeg tenker ofte at jeg er en privilegert doktor. Jeg jobber i et system der det fortsatt er mulig å bruke tid på pasientene og til å se hele mennesket. Mine samtaler blir sjelden avbrutt av kimende telefoner og jeg går ikke med konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk. Les også: Mange jenter har Paracet eller Ibux i sekken eller håndvesken som en helt naturlig del av inventaretJeg har tid til spørre: Hvordan har du det egentlig? Dette magiske lille tilleggsordet «egentlig» som er portåpneren til de historiene som ikke er blitt fortalt før, fordi «systemet» ikke ga rom for at man som helsepersonell spurte. (…) Les også: Forskere advarer mot bivirkninger av ibuprofen (adressa.no 7.7.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Leger kunne forskrive legemidler mer presist - dersom de fikk dataene. Vi foreskriver ofte nye legemidler som viste seg å være effektive i kontrollerte kliniske studier og er godkjent av Food and Drug Administration bare for å oppdage at våre pasienter ikke blir bedre.

(Anm: Doctors could prescribe drugs more accurately — if they could get the data. We often prescribe new medications that were proven to be effective in rigorous clinical trials and were approved by the Food and Drug Adminstration only to find that our patients don’t get better. (…) Sadly, pharmaceutical companies have few incentives to release this type of information and may even have business reasons to keep the data generated by their research investments secret. Related: Patients would like their data, please. Will the medical device industry listen? (statnews.com 20.7.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: GlaxoSmithKline mulls forming standalone company focused on drugs, vaccines: report. According to people familiar with the matter, GlaxoSmithKline chairman Philip Hampton has been talking to the company's largest shareholders about creating a standalone company in the medium term focused on pharmaceuticals and vaccines, the Financial Times reported Friday. According to the report, the discussions come as GlaxoSmithKline faces pressure from some of its investors about spinning off the consumer products division. (…) The pharmaceutical division accounted for more than half of GlaxoSmithKline's sales last year, bringing in nearly 17.3 billion pounds ($22.7 billion), which reflected growth of 3 percent on a constant currency basis versus 2016. Vaccines, which accounted for 17 percent of the company's revenue, generated sales of 5.2 billion pounds ($6.8 billion) in 2017, rising 6 percent in constant currencies. Meanwhile, consumer health sales represented a quarter of GlaxoSmithKline's revenue last year. (firstwordpharma.com 20.7.2018).)

- The New York Times: Hvordan regjeringen kan senke legemiddelpriser. (- I 2017 anvendte legemiddelfirmaer 882 lobbyister og brukte mer enn 171,5 millioner dollar, og motvirket innsatsen for å redusere priser på reseptbelagte legemidler.)

(Anm: How the Government Can Lower Drug Prices. By The Editorial Board. The editorial board represents the opinions of the board, its editor and the publisher. It is separate from the newsroom and the Op-Ed section. (…) In the late 1950s and 1960s, the federal government routinely used 1498 to obtain vital medications at a discount. According to a paper in The Yale Journal of Law and Technology, it enabled the Department of Defense to save a total of $21 million on 50 drugs in one three-year period. But the law fell out of use, some say as a result of the pharmaceutical industry’s growing influence on Capitol Hill. In 2017, drug makers deployed 882 lobbyists and spent more than $171.5 million, thwarting efforts to lower prescription drug prices. President Trump campaigned on a promise to “negotiate like crazy” to reduce the cost of prescription drugs by “billions and billions and billions” of dollars. Such boldness has been conspicuously absent since he took office. Mr. Trump has taken no steps to negotiate prices with drug companies, and neither he nor his health and human services secretary, Alex Azar, have expressed interest in 1498. Meanwhile, pharmaceutical stocks are soaring. (nytimes.com 2.6.2018).)

– Trump og Theresa May har inviteret medicinalchefer til privat middag i England.

(Anm: Trump og Theresa May har inviteret medicinalchefer til privat middag i England. Topcheferne i Johnson & Johnson og Glaxosmithkline er blandt de inviterede til en privat middag med den amerikanske præsident Donald Trump og den britiske premierminister Theresa May på torsdag, skriver Financial Times. (…) Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Det skriver den britiske erhvervsavis Financial Times. De to inviterede repræsentanter fra medicinalbranchen er Alex Gorsky, adm. direktør i Johnson & Johnson, og Emma Walmsley, adm. direktør i Glaxosmithkline. Middagen finder sted på torsdag på en hemmelig lokation, og i alt 150 erhvervsledere har modtaget en invitation, skriver Financial Times. (medwatch.dk 6.7.2018).)

- Lovgiver ønsker å vite om Trump og Pfizer har inngått hemmelige avtaler.

(Anm: Lawmaker wants to know if Trump and Pfizer cut any secret deals. After Pfizer deferred hefty price hikes under pressure from President Trump, a lawmaker is asking the company and the administration to explain the details of any agreements that may have been reached as part of the sudden about-face. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Cummings probes Trump administration official over potential conflicts with drug maker. A Congressional lawmaker is investigating the role that a former Gilead Sciences (GILD) lobbyist played in the Trump administration and its efforts to develop a payment model for a pricey new Novartis cancer drug. The focus of the inquiry is Joseph Grogan, who joined the Trump administration in early 2017 as associate director of health programs at the Office of Management and Budget, where he was working on a “pay-for-performance” program for the Novartis (NVS) drug, called Kymriah.  (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: What Pfizer, Trump, and consumers got out of a surprising deal — and what they didn’t. (statnews.com 11.7.2018).)

(Anm: Under pressure from Trump, Pfizer agrees to roll back price hikes. Ian Read blinked. In an unexpected about-face, Pfizer agreed to defer substantial price hikes that went into effect just last week on more than 40 medicines after its chief executive spoke with President Trump, who is under increasing pressure to take action to lower the cost of prescription drugs. The move was announced on Tuesday evening by Trump in a tweet, in which he said he had talked with Pfizer chief executive Ian Read and Alex Azar, secretary of Health and Human Services, to discuss the “blueprint” for tackling rising drug prices. (statnews.com 10.7.2018).)

- Markedet for antidepressiva i 2018 - Til tross for sikkerhetsproblemer fortsetter selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) å dominere i fravær av effektive terapeutiske alternativer. (- Markedet forventes å oppnå en omsetning på rundt 13,4 milliarder dollar (ca. 109 milliarder NOK) innen 2018 for de ovennevnte fire hovedindikasjonene, og øker med en CAGR på 1,8 %.)

(Anm: Antidepressants Market to 2018 - Despite Safety Concerns, Selective Serotonin Re-uptake Inhibitors (SSRIs) Continue to Dominate in the Absence of Effective Therapeutic Alternatives. (…) GBI Research analysis shows that the overall global antidepressant market for the four indications, (MDD, OCD, GAD and PD) was valued at $11.9 billion in 2011, growing from $10.5 billion in 2004 and indicating a Compounded Annual Growth Rate (CAGR) of 1.7%. The market is forecast to reach revenues of approximately $13.4 billion by 2018 for the above mentioned four major indications, increasing at a CAGR of 1.8%. (…)  The future of the antidepressant market is reliant on the positive safety profiles of drugs in the pipeline, with no disease-modifying therapies expected to enter the market in the near future. (gbiresearch.com - Published: Oct-2012).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig.

(Anm: Prevalence of Prescription Medications With Depression as a Potential Adverse Effect Among Adults in the United States. (…) (- Konklusjoner og relevans. I denne tverrsnittsundersøkelsen var bruk av reseptbelagte legemidler som har depresjon som en potensiell skadelig effekt vanlig. (Conclusions and Relevance  In this cross-sectional survey study, use of prescription medications that have depression as a potential adverse effect was common. Use of multiple medications was associated with greater likelihood of concurrent depression.) JAMA. 2018;319(22):2289-2298.)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (- Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Creating medicines without side effects. Big benefits expected in battle against cancer, autism, Alzheimer's, more. Summary: A new technique for precisely targeting molecules within cells is paving the way for safer medicines that are free of side effects. Big benefits are expected in the battle against cancer, autism, Alzheimer's and more. A new technique for precisely targeting molecules within cells is paving the way for safer medicines that are free of side effects. (…) "The problem with side effects is caused because you just could not distinguish the molecules doing different things in the same cell," Zhu explained. "If you blocked a molecule, you blocked it regardless of what it was doing. And that usually has unwanted side effects. Almost every drug that can treat disease has side effects, either major or minor, but usually they always have something." (…) More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. (sciencedaily.com 6.7.2018).)

(Anm: Ras and Rap Signal Bidirectional Synaptic Plasticity via Distinct Subcellular. (…) These results establish an effective subcellular microdomain-specific targeted delivery method and unveil subcellular microdomain-specific signaling as the mechanism for homologous Ras and Rap to achieve signal diversity and specificity to control multiple forms of synaptic plasticity. Neuron. 2018 May 16;98(4):783-800.e4.)

- Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene.

(Anm: Observasjonsstudie av nesten 9000 pasienter fant at de som ble foreskrevet antidepressiva ved utskrivning fra sykehus etter et hjerteinfarkt hadde 66 % større dødelighetsrisiko ett år senere enn pasienter som ikke ble foreskrevet legemidlene, selv om de bemerket at årsaken ikke nødvendigvis er relatert direkte til antidepressiva. (Heart attack patients prescribed antidepressants have lower survival rates.) (news-medical.net 5.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (- Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte?)

(Anm: Geir Hoff, ass. forskningssjef, professor emeritus. Sykehuset Telemark og UiO, Dan Atar, forskningssjef og professor i kardiologi. Medisinsk klinikk, OUS og UiO, og Vidar Ruddox, forsker og lege. Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset i Vestfold. Unødvendig medisinering: Vi risikerer en eskalering av medisineringen. Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Det er ikke sikkert at dagens infarktpasienter har like god nytte av betablokkere som for 30 år siden. Kanskje er bivirkningene større enn virkningene og nytten? Dette vet vi ikke og det bør undersøkes. Hvem skal ta ansvaret for at en slik studie gjennomføres? Eller i en videre sammenheng: Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (…) Det er ikke sikkert at dagens infarktpasienter har like god nytte av betablokkere som for 30 år siden. Kanskje er bivirkningene større enn virkningene og nytten? Dette vet vi ikke og det bør undersøkes. Hvem skal ta ansvaret for at en slik studie gjennomføres? Eller i en videre sammenheng: Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (- Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem.) (-En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten.)

(Anm: Ny kunskap om miljöproblemet med medicin i vatten. (…) Rester av läkemedel som förgiftar vatten är ett allvarligt miljöproblem. Men nu konstaterar Havs- och vattenmyndigheten att tekniken finns för att rena avloppsvatten från medicin i större skala och hur mycket det kostar. (…) En rapport om de olika projekten slår fast att rening av avloppsvatten från rester av läkemedel kostar cirka en krona per kubikmeter vatten. (sverigesradio.se 14.6.2018).)

(Anm: Hva er normalt forbruk av vann/avløp? (…) Vanlig forbruk for en voksen person per år er mellom 40 - 60m³ (1m³ = 1000 liter = 1 kubikkmeter). En persons forbruk av vann/avløp vil kunne variere stort. Vannforbruket varierer i takt med ulike faser av livet, hvor mye tid man benytter boligen og ikke minst hvor mange personer som bor i husstanden. (haugesund.kommune.no 25.10.2016).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (- Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd.

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Legemidler: Fra oppfinnelse til pasient. (- På grunn av myndighetenes krav om at priser skal holdes hemmelig, kan det ikke lenger offentliggjøres omsetningstall for mange legemidler. Åtte av de ti mest omsatte legemidlene i Norge er omfattet av kravet om hemmelige priser.)

(Anm: Legemidler: Fra oppfinnelse til pasient. Vi brukte medisiner for over 27 milliarder kroner i Norge i fjor. Slik er legemidlenes vei fra forskningsstadiet via markedet til pasientene. (…) På grunn av myndighetenes krav om at priser skal holdes hemmelig, kan det ikke lenger offentliggjøres omsetningstall for mange legemidler. Åtte av de ti mest omsatte legemidlene i Norge er omfattet av kravet om hemmelige priser. (aftenposten.no 27.4.2018).)

(Anm: En billig medisin ga eldre synet tilbake. Det ville legemiddelselskapene stoppe. (aftenposten.no 27.4.2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (- Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.) (- Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små.)

(Anm: AF: BENT GINNERSKOV JENSEN, FORMAND FOR DANSKE SENIORER, KREDS TREKANTEN, BALDERSVEJ 52, KOLDING. Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Hver dag dør omkring ti mennesker i Danmark, fordi de fået forkert medicin - og hver dag bliver omkring 300 indlagt, fordi de har fået forkert medicin. Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. I det nye nummer af vores blad "Seniorbladet" er der flere konkrete forslag til, hvad man kan gøre. (…) Historien er, at designere fra Kolding i samarbejde med personalet på to plejehjem i Aalborg Kommune har arbejdet med at skabe forandringer, så antallet af fejl med medicinering kunne komme ned. Det er lykkedes: Antallet af fejl i kategorien "Medicin ikke givet" på de to plejehjem ligger nu på det halve af kommunens resterende plejehjem. Tallet er opgjort i den periode, hvor projektet fandt sted. (…) At landspolitikerne finder økonomi til at hjælpe ældre bedre med at gennemgå deres medicin - måske åbne for flere opsøgende hjemmebesøg hos skrøbelige ældre - og at lokalpolitikerne vil slippe medarbejdernes kreativitet løs, som de har gjort i Aalborg Kommune. Der er brug for en indsats. Tænk hvis det var i trafikken. Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelrelatert pasientskade hos eldre koster NHS over fire milliarder kroner i året.

(Anm: Legemiddelrelatert pasientskade hos eldre koster NHS over fire milliarder kroner i året. Det viser den første britiske studien som har undersøkt legemiddelrelaterte pasientskader på eldre som er skrevet ut fra sykehus. Det er The Pharmaceutical Journal som skriver om studien. Legemiddelrelatert skade oppstår ifølge studien hos en av tre eldre mennesker i Storbritannia, og det er reinnleggelse på sykehus som er hovedårsaken til at kostnaden blir så stor. (…) Fire av de 1116 pasientene døde som følge av legemiddelrelatert pasientskade. (…) Gjennom studieperioden fulgte forskerne 1116 eldre pasienter med en medianalder på 82, som ble utskrevet fra fem forskjellige universitetssykehus sør i England. (farmatid.dk 28.5.2018).)

- Eldreomsorg. Mange eldre er underernært: - Dette er alvorlig, og det har vært slik en del år. (- Problemene knyttet til legemidler handler blant annet om bruk av for mange legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler og manglende oversikt over legemiddelbruken. Fall er en vanlig årsak til at eldre skader seg og må legges inn på sykehus eller i sykehjem», heter det i rapporten.)

(Anm: Eldreomsorg. Mange eldre er underernært: - Dette er alvorlig, og det har vært slik en del år. Riksrevisjonen er bekymret for kvaliteten i eldreomsorgen. Særlig er utfordringene store når det gjelder sikkerheten til eldre pasienter. (…) Store sikkerhetsutfordringer. Særlig er Riksrevisjonen bekymret for pasientsikkerheten i eldreomsorgen. «Mange eldre er underernært, og det er behov for å styrke arbeidet med å forebygge og behandle underernæring. Problemene knyttet til legemidler handler blant annet om bruk av for mange legemidler, uheldige kombinasjoner av legemidler og manglende oversikt over legemiddelbruken. Fall er en vanlig årsak til at eldre skader seg og må legges inn på sykehus eller i sykehjem», heter det i rapporten. (dagbladet.no 20.11.2018).)

 

- NSAID kan forårsake endringer i cellemembraner; funn kan ha store konsekvenser for legemiddelutviklere.

(Anm: NSAIDs can cause changes to cell membranes; findings could have wide repercussions for drug developers Researchers have discovered that three commonly used nonsteroidal anti-inflammatory drugs, or NSAIDs, alter the activity of enzymes within cell membranes. Their finding suggests that, if taken at higher-than-approved doses and/or for long periods of time, these prescription-level NSAIDs and other drugs that affect the membrane may produce wide-ranging and unwanted side effects. (medicalnewstoday.com 25.8.2014).)

(Anm: L17.1.1 Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) Ikke-selektive NSAID: Acetylsalisylsyre, deksibuprofen, deksketoprofen, diklofenak, diklofenak-misoprostol, ibuprofen, indometacin, ketoprofen, ketorolak, meloksikam, nabumeton, naproksen, naproksen-esomeprazol, piroksikam, tolfenam  (legemiddelhandboka.no 20.1.2017).)

Ibuprofen (NSAID) er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans.

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd.) (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Everyone seems to want lower drug prices. 5 reasons why that hasn’t happened. WASHINGTON — Of all his campaign promises, President Trump’s vow to bring down drug prices was perhaps the most popular. And in many ways, they seem to have the clout, and resources, to counter drug makers’ slick ad campaigns and lobbying firepower. Last year, the American Medical Association, America’s Health Insurance Plans, and the American Hospital Association together spent more than $45 million lobbying Congress, almost twice what the drug makers’ group, PhRMA, spent in the same time period. 1. Health care lobbyists are stuck playing defense. When it comes to drug pricing, hospitals, insurers, and PBMs in particular have spent the last year fending off congressional inquiries into their own business practices — leaving little time to go on the offensive. 2. Congress isn’t jumping to act. Beyond hearings, Congress hasn’t actually shown great appetite to tackle drug pricing. And that lethargy can dampen lobbyists’ enthusiasm to throw their weight and resources behind a given campaign or piece of legislation. (…) 3. Each industry has very different priorities, even when they do agree. Even when they do agree — as on CREATES, for example — health industry lobbyists don’t always prioritize the same issues. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. Academics had another easy explanation for the lack of consensus — and the lack of concerted effort — from health care industry groups that profess an interest in lowering drug prices. They all profit from the current system. (…) 5. There’s no silver bullet. It’s not as if there’s one easy solution, ripe for the picking, if only groups could agree on it, several trade association officials told STAT. The piecemeal approach — getting behind policies like CREATES and then turning to other, smaller issues — may be the best way to approach the issue, they argued. Similarly, lawmakers said there’s no one fix. (statnews.com 26.1.2018).)

- Novartis sier nå at de betalte Trumps advokat 1,2 millioner dollar, men en ny uttalelse svarer fortsatt ikke på alle spørsmålene.

(Anm: Novartis now says that it paid Trump’s attorney $1.2M — but a new statement still fails to answer all the questions. With Novartis stuck squarely in the middle of a media frenzy centered on payments it made to a shell company controlled by Michael Cohen, the personal attorney for President Donald Trump, the pharma giant offered a few more details Wednesday about their relationship. And it starts with an admission that Novartis actually paid Cohen more than a million dollars. (...) You can expect even more questions on Novartis’ role in the scandal after that appearance, particularly if the administration goes easy on Big Pharma in trying to keep Trump’s repeated promise to “slash” drug prices. (endpts.com 9.5.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Det er vanskeligere å bestikke utenlandske regjeringer enn den amerikanske. Novartis ville tenke seg om to ganger før de ga hundre tusen dollar til Vladimir Putins advokat. (- Men i Washington er reglene forskjellige.)

(Anm: It's Harder To Pay Off Foreign Governments Than The American One. Novartis would think twice before giving hundreds of thousands of dollars to Vladimir Putin's lawyer. But in Washington, the rules are different. As we learn that AT&T, Novartis, and other large companies paid millions of dollars to Michael Cohen’s company while he was serving as President Trump’s legal counsel, it’s worth remembering that there is a whole subset of professionals embedded in every headquarters in corporate America who work to prevent exactly this type of shady business. These ethics and compliance officers exist to keep corporations on the right side of a strict anti-corruption law. A big portion of their work is specifically to prevent companies from paying money to intermediaries — like, say, the personal lawyer and long-time confidante of a government official — to influence the government official’s behavior in favor of the company. (buzzfeed.com 10.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Novartis betalte 1,2 millioner dollar til Trumps advokat. Legemiddelgiganten Novartis erkjenner å ha betalt 1,2 millioner dollar til Donald Trumps advokat, Michael Cohen, for konsulenttjenester i helsespørsmål. (dn.no 10.5.2018).)

(Anm: Novartis paid $1.2m to Trump lawyer for policy insights. Novartis has said it paid $1.2 million in consultancy fees to a firm run by Donald Trump’s personal lawyer, who offered insight into the president’s plans for healthcare reform. (…) Novartis added that it has also been contacted by Robert Mueller, the special counsel appointed to investigate links between Trump and the (pharmpro.com 10.5.2018).)

– Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem. Tilbudet sykehuset fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få. (– Planen var nøye uttenkt og skulle generere store ekstrainntekter til Novartis.)

(Anm: Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem. Tilbudet sykehuset fikk, var forlokkende: Gode rabatter i bytte mot monopol. Ekstraregningen på 23 millioner kroner skulle skattebetalerne få. KRONEKAMP: Øyesykdommen våt AMD rammer hvert år et par tusen nordmenn. Legemiddelkonsernet Novartis har i årevis kjempet hardt for å presse vekk et rimelig og effektivt legemiddel mot sykdommen, til fordel for et mange ganger dyrere alternativ. (…) Planen var nøye uttenkt og skulle generere store ekstrainntekter til Novartis. Den skulle også gi sykehuset fire millioner kroner ekstra å rutte med. Samtidig ville planen koste fellesskapet ca. 23 millioner kroner ekstra hvert år. Den regningen skulle verken Ullevål eller Novartis se noe til. Den skulle havne på bordet til skattebetalerne. (bt.no 30.5.2018).)

(Anm: Medisingigant la opp til å melke statens refusjonssystem. (...) Men det var ikke noe feil med regnestykkene som legemiddelgiganten Novartis la frem for de innkjøpsansvarlige ved Ullevål universitetssykehus i 2011. (aftenposten.no 30.5.2018).)

- Glem grådighet, president Trump: skurken som er ansvarlig for høye legemiddelpriser, er ineffektivitet.

(Anm: Forget about greed, President Trump: the villain responsible for high drug prices is inefficiency. “I have directed my administration to make fixing the injustice of high drug prices one of my top priorities.” – President Donald Trump 2018 State of the Union address. Directing people to fix problems is one thing, but actually fixing them is quite another. (…) First, while US healthcare costs are already a global outlier at around $10,000/person annually, and still rapidly growing, drugs of all kinds including OTCs represent approximately 14% of the total bill.  By far the largest contributor to costs are hospital and physician fees.  As a result, even halving drug costs (which is as impossible as it is undesirable) would fail to lower US healthcare spending to level of the next most profligate country — tiny Luxemburg.  If the President wants to address healthcare spending, he needs to take on physicians, not pharma companies, when he returns to the subject in his forthcoming speech. (endpts.com 11.5.2018).)

- Trump lover opgør mod medicinpriser. Præsidenten lancerer "American Patients First", der blandt andet skal skaffe lavere medicinpriser i USA ved at presse udlandet til at hæve deres priser.

(Anm: Trump lover opgør mod medicinpriser. Præsidenten lancerer "American Patients First", der blandt andet skal skaffe lavere medicinpriser i USA ved at presse udlandet til at hæve deres priser. (medwatch.dk 11.5.2018).)

(Anm: Ivanka Trump fikk gladmelding fra Kina. Rett etter sjokkerte pappa Donald med snuoperasjon. Reiser viktige spørsmål om korrupsjon, mener vaktbikkje. Den ideelle vaktbikkjeorganisasjonen Citiziens for Responsibility and Ethics in Washington (CREW) setter store spørsmålstegn ved hvorvidt Trump-familiens forretningsdrift er vel sammensost med utenrikspolitikken. (dagbladet.no 29.5.2018).)

- Trump lovet å rettsforfølge legemiddelfirmaer. Hans tale førte til at legemiddelaksjer skjøt i været.

(Anm: Trump promised to bring pharma to justice. His speech sent drug stocks soaring. For months, President Trump promised to deliver a speech that would put to justice the pharma companies he claimed were gouging consumers. But his long-awaited remarks, delivered Friday, sent biopharma stocks skyward instead. Trump did not call for Medicare to negotiate lower prescription drug prices, an idea the industry had feared, and he did not revisit the caustic rhetoric that marked his presidential campaign. (statnews.com 11.5.2018).)

(Anm: Novartis paid Trump’s lawyer’s firm far more than any of its actual lobbyists. WASHINGTON — The $100,000 monthly fee Novartis paid a company set up by President Trump’s personal attorney to help it better understand “U.S. healthcare policy matters” in the Trump era is almost four times more than it paid any actual outside lobbyist in the same time period. (statnews.com 10.5.2018).)

- FDAs Gottlieb om å senke amerikanske legemiddelpriser: Europa trenger å betale mer. - FDA kommissær Scott Gottlieb hevdet at prisstrategiene til andre firmaer ikke er bærekraftige for langsiktig suksess, noe som fører til høyere legemiddelpriser i USA, rapporterte CNBC i tirsdag. - Europeere "betaler for lite i forhold til oss for merkelegemidler, og det er delvis fordi de legger prisreguleringer og bruksbegrensninger på disse legemidlene," forteller Gottlieb, og legger til ", men de betaler for mye i forhold til oss for generiske legemidler".

(Anm: FDA's Gottlieb on lowering US drug prices: Europe needs to pay more. - FDA Commissioner Scott Gottlieb argued that the pricing strategies of other companies are not sustainable for long-term success, which is leading to higher drug prices in the US, CNBC reported Tuesday. - Europeans "do underpay relative to us for branded drugs and that's in part because they do put price controls and utilisation restrictions on those drugs," Gottlieb remarked, adding "but they're overpaying relative to us on generic drugs." - Gottlieb's comments come after President Donald Trump characterised foreign countries as paying less than the US for drugs while benefitting from American research efforts. (…) "We do think the market-based system gives appropriate incentives and rewards for people to take the risk and innovate," he said. "The problem becomes when there's a lack of competition because of government rules that prevent the competition from taking place." (firstwordpharma.com 15.5.2018).)

(Anm: FDA-boss: "Mange siger, at FDA ikke skal blande sig i medicinpriser, men jeg er uenig". Står det til FDA-chef Scott Gottlieb, skal priserne på medicin falde i 2018. Han vil godkende mere kopimedicin på kortere tid for at sikre, at det sker. (medwatch.dk 11.1.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: He’s a former PBM insider now shaping Trump’s drug policy. Will he reveal industry secrets? WASHINGTON — Daniel Best is suddenly leading the government’s campaign to bring down prescription drug prices. But nobody around town seems to know the guy. While he’s a Washington outsider, he’s the very definition of a pharmaceutical industry insider, having spent the last 13 years working for pharmacy benefit managers, the middlemen who negotiate drug prices. Their secretive contracting and business practices have drawn suspicion from lawmakers and administration officials. (statnews.com 10.5.2018).)

(Anm: Trump’s lawyer pitched himself as a fixer to Novartis and got paid $1.2 million. The curious relationship between one of the world’s biggest drug makers and President Trump’s personal lawyer began early last year when Michael Cohen, a longtime fixer for the president, reached out to Novartis’s then-chief executive officer Joe Jimenez, promising help gaining access to Trump and influential officials in the new administration, according to an employee inside Novartis familiar with the matter. (statnews.com 9.5.2018).)

- Hvordan et legemiddelfirma spiller på systemet for å forhindre generisk konkurranse. (- Celgene har fortsatt å høste så mye som 170 til 310 dollar per dose for Thalomid og  430 dollar per dose for Revlimid, eller mer enn 200 millioner dollar årlig for Thalomid og 4 milliarder dollar årlig for Revlimid, "ifølge et søksmål i 2014 fra det generiske legemiddelfirma Mylan.) (- Revlimid brakte inn i 8,1 milliarder dollar - eller 63 prosent - av Celgens inntekter i 2017.)

(Anm: How A Drugmaker Gamed The System To Keep Generic Competition Away. Updated 11:16 EDT: This story now includes information about the Food and Drug Administration's release of a list of complaints against brand-name drugmakers for hindering access to samples for generic testing. When Celgene Corp. first started marketing the drug Revlimid to treat multiple myeloma in 2006, the price was $6,195 for 21 capsules, a month's supply. (…) By last March, the list price had reached $16,691. (…) Celgene can keep raising the price of Revlimid because the drug has no competition. (…) "By preventing generic entry, Celgene has been able to continue reaping as much as $170 to $310 per dose for Thalomid and $430 per dose for Revlimid, or more than $200 million annually for Thalomid and $4 billion annually for Revlimid," said a 2014 lawsuit by the generic drugmaker Mylan. Revlimid brought in $8.1 billion — or 63 percent — of Celgene's revenue in 2017. Those numbers are remarkable because both Revlimid and Thalomid are derived from a decades-old drug, thalidomide, that was once sold over the counter in Europe before it was pulled from the market. Celgene declined several requests for interviews for this story and instead shared some documents and public comments it had filed to the Food and Drug Administration. (npr.org 17.5.2018).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: FDA calls out 39 drug companies for allegedly blocking access to generics. Johnson & Johnson’s Actelion Pharmaceuticals, Celgene, and Gilead Life Sciences are all potentially blocking generic drug makers from accessing samples of their products, along with three dozen other drug companies — according to new data out Thursday from the FDA intended to publicly shame them for what it calls “gaming tactics.” (statnews.com 17.5.2018).)

- Dr. Kristina Acris åpenbare villedende imøtegåelse i kronikk om statlig legemiddelimport.

(Anm: Dr. Kristina Acri’s Blatantly Misleading Op-Ed Opposing State Drug Importation Bill. The relentless deluge of Big Pharma bunk in the media continues. Dr. Kristina Acri, an associate professor of economics at Colorado College, recently published an op-ed in a local Colorado newspaper – The Pueblo Chieftain – called “Drug importation bill a poison pill.” Dr. Acri is against a state bill supported by Congressman Jared Polis (D-CO), who is also running for Governor, that would allow the wholesale importation of lower-cost medication from Canada. This bill is similar to one recently passed in Vermont, which came from drug importation model legislation created by the National Academy for State Health Policy. The Pueblo Chieftain did not include that Dr. Acri has worked for the Pharmaceutical Researchers and Manufacturers of America. She is also known as a staunch supporter of the drug industry’s intellectual property rights agenda. (pharmacycheckerblog.com 1.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende.)

(Anm: Om irrasjonaliteten i helsefeltet. (About the Irrationality of the Health Field.) (- Sammendrag. Helsefeltet er i en farlig fase, idet mange pseudovitenskapelige, ikke-vitenskapelige og / eller utdaterte behandlinger blir mer og mer «høyrøstede» og invaderende. (Summarizing, the health field is in a dangerous phase, as many pseudo-scientific, non-scientific, and/or outdated treatments are more and more vocal and invasive.) Front. Psychiatry, 10 April 2018.)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fremmer industrisponset utdanning overdiagnostisering og overbehandling av depresjon, osteoporose og overaktiv blære-syndrom? (- Konklusjoner. Denne 4-årige gjennomgangen av bransjesponsede hendelser på tre overdiagnostiserte og overbehandlede tilstander viste at primærhelseklinikere ofte ble målrettet, det ble ofte spanderte middager, og at noen få firmaer sponset de fleste arrangementer. I de fleste tilfeller er sponsors produkter ikke kostnadseffektive valg for den spesifikke tilstanden. Dette mønsteret fremhever behovet for profesjonell utdanning for å være uavhengig kommersiell salgsmessig sponsing.)

(Anm: Does industry-sponsored education foster overdiagnosis and overtreatment of depression, osteoporosis and over­active bladder syndrome? An Australian cohort study. Abstract Objectives To investigate patterns of industry-sponsored educational events that focus on specific health conditions for which there are concerns about overdiagnosis and overtreatment. (…) Conclusions This 4-year overview of industry-sponsored events on three overdiagnosed and overtreated conditions found that primary care clinicians were often targeted, dinner was often provided and that a few companies sponsored most events. In most cases, sponsors’ products are not cost-effective choices for the specified condition. This pattern highlights the need for professional education to be free of commercial sponsorship. BMJ Open 2018;8:e019027.)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Høie vil vurdere å kutte flere operasjoner og behandlinger. (– Jeg tror det blir mer sentralt fremover å se på hva vi gjør i helsetjenesten som ikke har god nok dokumentert effekt, og som vi bør gjøre mindre av.)

(Anm: Høie vil vurdere å kutte flere operasjoner og behandlinger. LONDON (VG) Et forslag om redusere flere medisinske behandlinger, deriblant snorkeoperasjon, en type kneoperasjon og åreknuteoperasjon er nå på høring i England. Helseminister Bent Høie mener Norge bør vurdere det samme. – Jeg tror det blir mer sentralt fremover å se på hva vi gjør i helsetjenesten som ikke har god nok dokumentert effekt, og som vi bør gjøre mindre av. Frem til nå har vi hatt et stort fokus på innføring av nye, kostbare behandlinger og medisiner. Det er viktig, men vi har også et ansvar for å se om det er noe av det vi gjør i dag som bør nedprioriteres, sier helseminister Bent Høie til VG. (…) Vil vurdere det samme i Norge Han understreker at vi i Norge eventuelt også må ta slike beslutninger basert på konkrete faglige vurderinger. (…) Diskuterte «fremtidens medisin» Helseforetakene må rapportere tilbake til helseministeren innen mars neste år, men beslutningsprosessen kan ta lengre tid. Etter England-besøket mener Høie Norge kan lære mye av England, samtidig som han sier han sitter igjen med et inntrykk av at de ikke nødvendigvis har kommet lenger enn oss: – Det er en lærdom for oss at et land som har jobbet med persontilpasset medisin så lenge ikke har kommet særlig lenger enn oss. Det er en fattig trøst, men det er tydelig at vi ikke ligger bak. Derfor er jeg glad for at jeg har gitt helseregionene i oppdrag å forberede oss på denne utviklingen. Det er et viktig arbeid, sier han. (vg.no 12.11.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Legemiddelindustriens forretningsmodell ligger med brukket rygg - Del 2: Legemiddelforskningen skraper bunnen. I del 1 av denne bloggen introduserte jeg en enkel robust metode for å beregne legemiddelindustriens Internal Rate of Return (IRR) for FoU basert bare på bransjens faktiske historiske P & L-ytelse.

(Anm: Pharma’s broken business model — Part 2: Scraping the barrel in drug discovery. In Part 1 of this blog, I introduced a simple robust method to calculate Pharma’s Internal Rate of Return (IRR) in R&D, based only on the industry’s actual historic P&L performance.  Further, I showed that Pharma’s IRR has followed a rapid and steady linear decline over 20 years, which is consistent with recent estimates from BCG and Deloitte, and can be fully explained by the Law of Diminishing Returns as a natural and unavoidable consequence of prioritizing a limited set of investment opportunities while each new drug raises the bar for the next.  Finally, I showed that a simple extrapolation of this robust linear trend means that Pharma’s IRR will hit 0% by 2020, which implies that the industry is now on the brink of terminal decline as it enters a vicious cycle of negative growth with diminishing sales and investment into R&D. (endpts.com 2.5.2018).)

(Anm: Pharma’s broken business model: An industry on the brink of terminal decline. Like many industries, pharma’s business model fundamentally depends on productive innovation to create value by delivering greater customer benefits. Further, sustainable growth and value creation depend on steady R&D productivity with a positive ROI in order to drive future revenues that can be reinvested back into R&D. In recent years, however, it has become clear that pharma has a serious problem with declining R&D productivity. (endpts.com 15.5.2018).)

- Dette ideelle (nonprofit) instituttet ved Cambridge søker igjennom hvert legemiddel som er utviklet. (- Hver andre dag virker det som forskere oppdager utrolige nye legemidler.) (- Det ideelle biomedisinske instituttet søker å skaffe seg prøver av alle legemidler som er utviklet for å se om de kan brukes til å behandle sykdommer i tillegg til de som de var ment for. Det betyr å samle inn rundt 10 000 til 11 000 substanser som er oppdaget siden slutten av 1800-tallet.)

(Anm: This Cambridge nonprofit is seeking every drug ever developed. (…) Every other day, it seems, scientists discover wondrous new drugs. But some disorders — including rare pediatric cancers — still draw scant interest from drug makers in search of larger markets, and have no medicines available to counter them. Now, researchers at the Broad Institute of MIT and Harvard have come up with a novel idea to try to change that. (…) The nonprofit biomedical institute is seeking to acquire samples of every drug ever developed to see if they can be used to treat diseases besides those for which they were intended. That means collecting roughly 10,000 to 11,000 compounds discovered since the end of the 19th century. Most never made it to market, often because they weren’t effective or had unexpected side effects. It’s not unusual for researchers to find a new use for an old medicine. Thalidomide, a morning-sickness drug withdrawn in the early 1960s after it caused birth defects, is now used to treat multiple myeloma, a blood cancer. Sildenafil, first developed by Pfizer as a possible blood pressure drug, became the blockbuster impotence medicine Viagra in 1998. Leukine, which was approved in 1991 to bolster immune systems weakened by chemotherapy, was OK’d in March to treat radiation sickness in case of a nuclear explosion. (bostonglobe.com 12.5.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig. Et samlet Helse-Norge vil ha åpenhet om prisen på medisin. Likevel har regjeringen sagt ja til legemiddelindustriens krav om hemmelighold.

(Anm: Myndighetene bestemte brått at medisinkjøp for 20 milliarder kroner kan holdes hemmelig. Et samlet Helse-Norge vil ha åpenhet om prisen på medisin. Likevel har regjeringen sagt ja til legemiddelindustriens krav om hemmelighold. Helse- og omsorgsminister Bent Høie støtter hemmelighold ved kjøp av legemidler, men nå protesterer et samlet Helse-Norge. I over 20 år hadde Norge full åpenhet om hva ulike legemidler koster. Men så, for tre år siden, startet plutselig helseminister Bent Høie (H) og et knippe byråkrater en prosess som snudde alt på hodet. Det endte med at kostnaden for legemidler kan og skal være hemmelig. Ett av hovedargumentene har vært at hemmelighold vil gi oss billigere medisiner, fordi industrien da er villig til å gi store rabatter, skriver Bergens Tidende. (…) Bakgrunn: Billigmedisin til 1 prosent av prisen ga eldre synet tilbake. Det ville legemiddelselskapene stoppe. (…) Ikke rettslig grunnlag for hemmelighold I 2013 og 2014 fikk Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk i oppdrag å vurdere om staten kan eller bør akseptere at prisen på legemidler tilsløres. Jussprofessor Mads Andenæs ble hyret inn for å skrive et notat i samarbeid med direktoratets egen rådgiver Eirik Johannessen. Deres svar på spørsmålet var nei. Helsedirektoratet konkluderte med at det ikke finnes «rettslig grunnlag for å hemmeligholde prisen etter at avtale med leverandøren er inngått». (aftenposten.no 30.4.2018).)

(Anm: Gir Bent Høie ansvaret for hemmelighold av legemiddelpriser. Det er regjeringen og helseminister Bent Høie (H) som må avgjøre om prisen på nye, rådyre legemidler skal holdes hemmelig. Det mener fagdirektør Baard-Christian Schem i Helse Vest. (aftenposten.no 1.5.2018).)

- Legemidler: Legemiddelindustrien tvinger norsk helsevesen til taushet om medisinpriser.  (- At legemiddelindustrien ønsker dette, er forståelig. At regjeringen støtter dem, er ikke uventet. Men at Ap og KrF har skapt flertall for hemmelighold, er ubegripelig.)

(Anm: Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet. Legemidler: Legemiddelindustrien tvinger norsk helsevesen til taushet om medisinpriser. Høie vil bli husket som helseministeren som innførte hemmelige legemiddelpriser i Norge. Legemiddelindustrien tvinger norsk helsevesen til taushet om medisinpriser. Legemidler til en verdi av ca. 20 milliarder kroner, skal ikke debatteres. At legemiddelindustrien ønsker dette, er forståelig. At regjeringen støtter dem, er ikke uventet. Men at Ap og KrF har skapt flertall for hemmelighold, er ubegripelig. Åpenhet er en grunnleggende verdi i vårt offentlige helsevesen. Uten åpenhet holdes prioriteringen av helsekroner skjult. (dagbladet.no 31.8.2018).)

- Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (- Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.)

(Anm: Ikke-antibiotiske legemidler kan inngående endre tarmmikrobiomet. (…) Forskere screenet 1 000 legemidler for 40 vanlige og varierte tarmbakteriestammer (dvs. både gram-positive og gram-negative stammer, og inkluderte potensielle patogener som Clostridium difficile). Det var overraskende at 24 % av legemidlene, som inkluderte substanser (legemidler) fra alle terapeutiske klasser, hemmet vekst av minst én bakteriestamme. Kjemisk forskjellige substanser (legemidler) fra flere terapeutiske klasser - antipsykotika, andre psykoaktive stoffer, protonpumpehemmere, antineoplastika og hormoner - var spesielt sannsynlig å hemme bakteriefordelingen. (…) Kommentar. Denne studien reiser mange interessante spørsmål. (…) Det tyder også på at bruk av visse ikke-antibiotiske legemidler kan fremme antibiotikaresistente tarmbakterier. Mest provoserende var den kraften som antipsykotika og andre psykoaktive legemidler har til å hemme veksten av visse tarmbakterier, hvilket reiser spørsmålet om disse bakteriene kan fremme (promotere) noen psykiatriske og nevrologiske sykdommer.) NEJM 2017 (April 26, 2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen?

(Anm: Keim, pensjonert høyskolelærer. Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Kan schizofreni reduseres til en tidel på årsbasis samtidig som sykdom og uføretrygd reduseres til en tredel? Kronikk: Walter FELLESAKSJONEN FOR medisinfrie behandlingsforløp har siden 2011 jobbet for medisinfrie tilbud. I et brev til de regionale helseforetakene (26. november 2015) satte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en frist til 1. juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Ingen av helseforetakene overholdt fristen, men nå i 2018 har alle helseregionene fått tilbudet på plass; i Tromsø, ved Lovisenberg DPS, i Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus. (dagensmedisin.no 28.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (- Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.)

(Anm: Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (Which big biopharma companies put R&D as their top priority?) Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.) (endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS).)

–  Økt bruk av legemidler hos nylig diagnostiserte demenspasienter. (– "Disse legemidlene anbefales vanligvis til kortvarig bruk, men brukes ofte langsiktig av personer med demens." - Hun la til at dette kan skyldes "en rekke årsaker, bl.a. utilstrekkelige retningslinjer (…)")

–  Økt bruk av legemidler hos nylig diagnostiserte demenspasienter. (Medication use increases in newly-diagnosed dementia patients.) De potensielt uheldige eller unødvendige legemidlene inkluderte protonpumpehemmere (syrenøytraliserende; PPI) og legemidler foreskrevet mot søvnløshet, smerter og depresjon, hvor Gnjidic bemerker at "Disse legemidlene anbefales vanligvis til kortvarig bruk, men brukes ofte langsiktig av personer med demens." - Hun la til at dette kan skyldes "en rekke årsaker, bl.a. utilstrekkelige retningslinjer, mangel på tid under pasientmøter, redusert beslutningskapasitet, vanskeligheter med forståelse og kommunikasjon og vanskeligheter med å etablere målsettinger for omsorg." (firstwordpharma.com 22.4.2018).)

- Nordiskt samarbete kan ge snabbare tillgång till läkemedel. Ett samarbete mellan myndigheter i Norge, Finland och Sverige kan leda till snabbare tillgång till nya effektiva läkemedel.

(Anm: Nordiskt samarbete kan ge snabbare tillgång till läkemedel. Ett samarbete mellan myndigheter i Norge, Finland och Sverige kan leda till snabbare tillgång till nya effektiva läkemedel. I samarbetet, FINOSE, ska man göra gemensamma hälsoekonomiska bedömningar. Idag samlar myndigheterna ett 60-tal personer för att öppna för en dialog mellan myndigheterna och läkemedelsbolagen. (…) Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket har tillsammans med läkemedelsverken i Norge, NoMA, och Finland, Fimea inlett ett fördjupat samarbete, och de tre myndigheterna har tecknat en avsiktsförklaring gällande gemensamma utvärderingar av läkemedel, FINOSE. (tlv.se 27.3.2018).)

- Kreft, alzheimers, benskjørhet, og hjerneslag: Slik blir fremtidens behandling. Finnes det ny forskning som kan gi håp? Eksperter gir deg svarene på hvordan behandlingen av 12 av Norges folkesykdommer vil se ut ti år frem i tid. (- Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, har laget en oversikt over noen av Norges vanligste folkesykdommer og vurdert hvordan behandlingen kan se ut om ti år.)

(Anm: Kreft, alzheimers, benskjørhet, og hjerneslag: Slik blir fremtidens behandling. Finnes det ny forskning som kan gi håp? Eksperter gir deg svarene på hvordan behandlingen av 12 av Norges folkesykdommer vil se ut ti år frem i tid. De fem sykdommene som forårsaker flest dødsfall er hjerteinfarkt og andre hjertesykdommer, demens, hjerneslag, kols og lungekreft, ifølge Folkehelseinstituttet. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, har laget en oversikt over noen av Norges vanligste folkesykdommer og vurdert hvordan behandlingen kan se ut om ti år. – For første gang i historien er det flest som dør av kreft. Vi har hatt en formidabel nedgang i dødsfall av hjertesykdommer de siste 30 årene. Det er det største som har skjedd med helsen vår de siste 30 årene. En særlig utfordring er at de som dør av kreft er yngre enn dem som dør av hjerte- og karsykdommer. (aftenposten.no 25.4.2018).)

- Økt legemiddelpris utløser senatsgranskning. Tre senatorer ønsker informasjon fra Tri-Source Pharmas om et 1 400 % prishopp på lomustine. Tre amerikanske senatorer søker mer informasjon fra et legemiddelfirma i Florida som jevnlig de siste årene har økt prisen på et 40-år gammelt kreftlegemiddel, lomustine,. (…) "Vi vil bedre forstå de faktorene som bidrar til de økende kostnadene for lomustin."

(Anm: Drug Price Hike Sparks Senate Probe. Three senators request information from Tri-Source Pharma over 1,400% jump in price of Lomustine. Three U.S. senators are seeking more information from a Florida company that has steadily increased the price of a 40-year-old cancer drug, lomustine, in recent years. Sens. Susan Collins (R., Maine), Claire McCaskill (D., Mo.) and Catherine Cortez Masto (D., Nev.) sent a letter dated March 22 to Tri-Source Pharma LLC Chief Executive Robert DiCrisci, saying, “We would like to better understand the factors contributing to the rising cost of lomustine.” Mr. DiCrisci also is CEO of NextSource Biotechnology, the Tri-Source unit... (washingtonpost.com 2.4.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Preparater på godkjenningsfritak. Lomustin (Gleostin) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Lomustine (INN), abbreviated CCNU (original brand name (formerly available) is CeeNU, now marketed as Gleostine), is an alkylating nitrosourea compound used in chemotherapy. It is closely related to semustine and is in the same family as streptozotocin. It is a highly lipid-soluble drug,[2] thus it crosses the blood-brain barrier. This property makes it ideal for treating brain tumors, which is its primary use. Lomustine has a long time to nadir (the time when white blood cells reach their lowest number). (en.wikipedia.org).)

- Nye legemidler og indikasjoner i 2017: Tallrike innovasjoner gir ingen fremskritt. (- Den årlige gjennomgangen er publisert i april 2018-utgaven av Prescrire International. Prescrires redaktører fant at 10 legemiddelinnovasjoner gav terapeutiske fremskritt, hvorav 6 gav merkbar nytte. Nesten halvparten (45) av innovasjonene hadde ingen nytteverdi for pasientene og 15 nye legemidler var mer skadelige enn nyttige.) (- Det er et spørsmål om å motstå massemedikalisering av samfunnet, som har store konsekvenser for ofre for bivirkninger og legemiddelmisbruk. Medikalisering har også ført til sløsing med offentlige ressurser og forverring av de overdrevne kostnadene for enkelte legemidler.)

(Anm: New drugs and indications in 2017: numerous innovations offering no progress. Marketing authorisations often granted too hastily: patients are exposed to medicines with uncertain harm-benefit balances. Each month Prescrire conducts an independent and systematic analysis of new substances and new indications for drugs that are already on the market, as well as new dosages and new pharmaceutical forms. The object of this exercise is to identify which new medicines offer real advances for patients. In 2017, the Prescrire team analysed 92 drug evaluation dossiers. The yearly review is published in the April 2018 issue of Prescrire International. Prescrire's editors found that 10 drug innovations offered therapeutic progress, 6 of which were notable advances. Nearly half (45) of the innovations did not offer patients any advances, and 15 new drugs were more harmful than useful. Over the years, it has been shown that the evaluation of medicinal products for marketing authorisations is too often over-hasty and based on insufficient clinical data, on the pretext of giving patients faster access to "therapeutic innovation". This is compounded by medicines agencies' inertia when it comes to withdrawing or suspending the marketing authorisation of a drug whose adverse effects are disproportionate to the expected benefits. Healthcare professionals have a central role to play in opting for drugs that have a demonstrated clinical benefit and in protecting patients from exposure to drugs that are poorly evaluated, have no tangible therapeutic benefit or are more harmful than useful. It is a question of resisting the mass medicalisation of society, which has major consequences for victims of adverse effects and drug dependence. Medicalisation has also led to a waste of public resources, exacerbated by the exorbitant cost of some drugs. (prescrire.org 1.4.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: New drugs: patient hope or harm? Debate on whether new drugs are too expensive for the NHS continues to rage, and contradictory news stories reflect the polarisation, reports Adrian O’Dowd. Innovative drugs are either great news for patients in the NHS, offering them new hope, or a waste of resources—depending on whom you listen to. BMJ 2018;360:k1373 (Published 26 March 2018).)

(Anm: Effect of Money-Back Guarantees on the Cost-Effectiveness of Proprotein Convertase Subtilisin/Kexin Type 9 Inhibitors. (…) Although outcomes-based pricing may have a role in other settings, our analysis of its application to PCSK9 inhibitors—effective preventive medications with a high price tag—shows the potential limitations of this approach for expensive preventive therapies. Ann Intern Med. 2018.)

- Legemiddelkostnadene i Norge har økt med 40 prosent på fire år. Tallene er basert på salg fra apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandel. (- I 2017 ble det solgt legemidler for 19 milliarder kroner.)

(Anm: PÅGANG: Norske apotek selger stadig flere medisiner, viser en ny rapport fra FHI. Legemiddelkostnadene i Norge har økt med 40 prosent på fire år. Tallene er basert på salg fra apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandel. Selv om kostnadene har økt kraftig, ha antall doser kun økt med ti prosent i samme periode. Det vil sa at legemidlene vi bruker blir stadig dyrere. – Introduksjon av nye legemidler har gitt bedre behandling for mange pasienter, påpeker Solveig Sakshaug. Sakshaug understreker at alle nye legemidler blir vurdert ut fra kostnadseffektivitet før de inkluderes i helsetjenesten. I 2017 ble det solgt legemidler for 19 milliarder kroner. Av dette utgjorde reseptfrie legemidler 13 prosent av totalt antall solgte doser og åtte prosent av salget i kroner, og disse andelene har vært stabile over tid. (…) Samtidig blir det stadig større mangel på legemidler, viser tall fra Legemiddelverket. VG har tidligere skrevet at det i 2017 var tomt for 358 ulike medisiner i Norge – en dobling fra året før. Husker du? Slik er det hemmelige spillet om superdyre kreftmedisiner (vg.no 12.4.2018).)

(Anm: Forbruk av dyre legemidler i Norge øker kraftig. Økt konsum av nye, dyrere legemidler bidrar til at de totale legemiddelkostnadene fortsetter å øke. På fire år er prislappen 40 prosent høyere. Det framgår av rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2013–2017» fra Folkehelseinstituttet (FHI), som gir en oversikt over totalt salg av legemidler i Norge. (nrk.no 12.4.2018).)

- HELSEKONTROLLEN AVSLØRER: Så enkelt fikk mindreårige jenter kjøpt slankemidler på apotekene. Helsekontrollen (TV 2): – Hårreisende, sier Vilde Bratland Hansen (23) i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). (- Åtte av åtte apotek solgte konsekvent det reseptfrie slankemiddelet XL-S Medical Fettbinder med aldersgrense 18 år og avføringsmiddelet Pursennid til de mindreårige jentene – uten å stille et eneste kontrollspørsmål.)

(Anm: HELSEKONTROLLEN AVSLØRER: Så enkelt fikk mindreårige jenter kjøpt slankemidler på apotekene. Helsekontrollen (TV 2): – Hårreisende, sier Vilde Bratland Hansen (23) i Spiseforstyrrelsesforeningen (Spisfo). Nå tar apotekene grep. Helsekontrollen sendte to tenåringsjenter på 15 og 17 år til de fire store, norske apotekkjedene for å se om de fikk kjøpt reseptfrie slankeprodukter i kombinasjon med avføringsmidler. Jentene var utstyrt med skjult kamera. Ifølge Spisfo er det kjent at unge jenter misbruker avføringsmidler for å gå ned i vekt. Dette er spesielt utbredt blant anorektikere og bulimikere. Åtte av åtte apotek solgte konsekvent det reseptfrie slankemiddelet XL-S Medical Fettbinder med aldersgrense 18 år og avføringsmiddelet Pursennid til de mindreårige jentene – uten å stille et eneste kontrollspørsmål. Det får medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til å reagere. (tv2.no 12.4.2018).)

- Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor.)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

- Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie.

(Anm: Leger som mottar bare en utbetaling fra et legemiddelfirma for et merkevarelegemiddel er fem ganger mer tilbøyelige til å foreskrive dette legemidlet fremfor en alternativ behandling, inklusive generiske legemidler (kopimedisiner), ifølge en ny CareDash-studie. (Dive Brief: - Doctors who receive even one payment from a pharmaceutical company for a brand name drug are five times more prone to prescribe that drug over an alternative treatment, including generics, according to a new CareDash study.) (biopharmadive.com 16.3.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

– Den uheldige treenigheten. Legene, pasientorganisasjonene og legemiddel- og utstyrsindustrien kan – sammen med mediene – virke som motkrefter i arbeidet for en kunnskapsbasert medisin.

(Anm: Den uheldige treenigheten. Legene, pasientorganisasjonene og legemiddel- og utstyrsindustrien kan – sammen med mediene – virke som motkrefter i arbeidet for en kunnskapsbasert medisin. (…) Den tredje aktøren er en offensiv legemiddel- og utstyrsindustri. De ivrer vedvarende for å få «vårt legemiddel» på blåresept og opponerer heftig mot påstander om økt medikalisering av samfunnet. Innovasjon, helseindustri og velferdsteknologi er blant svadageneratorens absolutte yndlinger. På den bakgrunn og med sin pågående stil er representanter for helseindustrien nå på vei inn i styrerommet ved enkelte medisinske fakulteter (9). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. mars 2018.)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Bidrag fra NIH-finansiering til nye godkjenninger av legemidler 2010-2016. (- Samlet sett involverte denne forskningen> 200 000 år med tilskuddsmidler på over 100 milliarder dollar.) (- Analysen viser at> 90% av denne finansieringen representerer grunnforskning relatert til de biologiske målene for legemiddelbehandling snarere enn legemidlene selv.)

(Anm: Contribution of NIH funding to new drug approvals 2010–2016. Significance. This report shows that NIH funding contributed to published research associated with every one of the 210 new drugs approved by the Food and Drug Administration from 2010–2016. Collectively, this research involved >200,000 years of grant funding totaling more than $100 billion. The analysis shows that >90% of this funding represents basic research related to the biological targets for drug action rather than the drugs themselves. The role of NIH funding thus complements industry research and development, which focuses predominantly on applied research. This work underscores the breath and significance of public investment in the development of new therapeutics and the risk that reduced research funding would slow the pipeline for treating morbid disease. Proceedings of the National Academy of Sciences 2018 (Feb 2018).)

- Legemiddelindustrien brøt løfter om medisinsk forskning, sier eksperter. (- Formålet med rapporten var å gjøre Storbritannia til et bedre sted for innovasjon innen biovitenskap, og rapporten hadde et sterkt industriengasjement.) (- Cooksey sa. "Men de har i stor grad fjernet seg fra grunnforskning.)

(Anm: Drug industry broke promises on medical research, say experts. Drug companies have failed to keep their side of the bargain struck in the ambitious UK biosciences strategy, says its principal author, David Cooksey. Speaking at a seminar about medical research in the UK and the 2006 creation of the National Institute for Health Research (NIHR), he said that he was “hugely disappointed” by what had happened since the strategy was published in 2003 by the Biosciences Industry Growth Taskforce, which he chaired. The aim of the report was to make the UK a better place for innovation in the biosciences, and the report had strong industry involvement. “During the gestation of the report I had a huge come-on from the pharmaceutical companies for what I was trying to do,” Cooksey said. “But in fact they have largely removed themselves from basic research. To me, that is a huge disappointment because we were looking for parallel effort from the industry. BMJ 2018;360:k1021 (Published 02 March 2018).)

- Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler.

(Anm: Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler. Grundforskningens opdagelser giver de mest afgørende nye lægemidler, viser ny undersøgelse. Meget forskning bliver i dag bedrevet med henblik på at udvikle nye teknologier, redskaber og lægemidler, som vi kan bruge til at forbedre vores liv. Det er også, hvad man kan kalde 'anvendt forskning', som blandt andet laves af medicinalindustrien. Nu viser en ny undersøgelse, udgivet i tidsskriftet Science Translational Medicine, at de mest betydningsfulde lægemidler faktisk er udviklet på baggrund af opdagelser fra grundforskningen (læs mere i faktaboks), der ikke har haft til mål at udvikle nye lægemidler eller lignende. (…) 25 års gennembrud gået i sømmene Forskerne bag den nye undersøgelse brugte en liste over 28 lægemiddelstoffer, som andre forskere definerede som de 'mest skelsættende' lægemidler i USA mellem 1985 og 2009. Forskerholdet kiggede så på, om udviklingen af lægemidlerne begyndte med en observation af sygdommens biologiske ophav. (videnskab.dk 21.6.2018).)

- Flere legemiddelprodusenter økte sine priser med nesten 10 prosent, og kjøpere forventer flere prisøkninger.

(Anm: Several drug makers just raised their prices by nearly 10 percent, and buyers expect more price hikes. Several drug makers celebrated the new year with substantial single-digit price hikes, while a new survey indicated that prices for brand-name medicines are expected to rise 3 percent to 4 percent annually over the next three years. (statnews.com 2.1.2018).)

-  STATISTIKK: LEGEMIDDELBRUK I 2017. Vi brukte i gjennomsnitt legemidler for 5 076 kroner hver i 2017. (- Legemidler for 27,1 milliarder kroner.)

(Anm: Så mye brukte vi på legemidler i fjor. Vi brukte i gjennomsnitt legemidler for 5 076 kroner hver i 2017. Det er en økning på nesten 7 prosent fra året før. Av de 5 076 kroner vi i gjennomsnitt brukte hver på legemidler i fjor, betalte vi bare i underkant av 1 300 kroner av egen lomme. (…) Legemidler for 27,1 milliarder kroner Ved utgangen av 2017 var det 899 apotek i Norge. Apotekene hadde en total omsetning på 35,1 milliarder kroner i fjor, en økning på 6,7 prosent fra 2016. Legemidlene sto for 27,1 milliarder av omsetningen. (apotek.no 5.2.2018).)

– Høyrepolitiker vil vite hvilke kreftpasienter som får kreftmedisin. – Vi bruker over to milliarder kroner i året på kreftlegemidler. Vi må vite om det virker.

(Anm: Høyrepolitiker vil vite hvilke kreftpasienter som får kreftmedisin. – Vi bruker over to milliarder kroner i året på kreftlegemidler. Vi må vite om det virker. Sveinung Stensland vil ha mer kunnskap om effekten av kreftlegemidler som benyttes ved norske sykehus. Han spør nå helseminister Bent Høie hva han vil gjøre for å sørge for at det blir bedre data og statistikk over hvilke kreftpasienter som får hvilke medisin, og hvordan den virker. (aftenposten.no 28.2.2018).)

(Anm: Editorials. Removing the blindfold on medicines pricing. Increased transparency would enable more evidence based policy making. BMJ 2018;360:k840 (Published 26 February 2018).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Idet prisene på legemidler mot kreft øker holder ikke merverdien følge. Ifølge en ny analyse publisert i Journal of Oncology Practice økte kostnadene for nye legemidler mot kreft mer enn fem ganger fra 2006 til 2015, som rapportert i Business Insider. (- "Kostnadene stiger voldsomt, og forbedringene har en tendens til å være mye mer inkrementell (gradvis stigende), det er egentlig det grunnleggende problemet" bemerket Richard Schilsky, helsesjef hos ASCO. Han bemerket også at prisøkningene er like store uansett om et legemiddel er en "sann game changer (nytenkende)... eller om legemidlet kun produserer en liten trinnvis forbedring.")

(Anm: As cancer drug prices climb, value not keeping pace. According to a new analysis published in the Journal of Oncology Practice, the cost of new anti-cancer drugs increased more than five-fold from 2006 to 2015, as reported in Business Insider. - Researchers looked at 42 clinical trials of anti-cancer drugs approved by the FDA in the period from 2006 to 2015 to determine whether the drugs' clinical benefits were also rising as prices climbed. Monthly costs for the drugs ranged from $5454 to $45 004, with the average being $13 176. - Results showed that the average monthly cost of oncology drugs increased from $7103 in 2006 to $15 535 in 2015, while the incremental cost of new drugs rose from $30 447 to $161 141 during the same period. Further, monthly drug costs increased by 9 percent per year, while incremental costs rose by 21 percent per year. - Investigators used the American Society of Clinical Oncology (ASCO)'s Value Framework and the European Society of Medical Oncology's Magnitude of Clinical Benefit Scale, to measure clinical benefits of the newly approved drugs. Neither scale showed any improvement in clinical benefit over time, nor were there any associations between the clinical value of a drug and its monthly or incremental cost, researchers said. - "The cost is going up very steeply, and the improvements tend to be much more incremental, that's really the fundamental issue," remarked Richard Schilsky, chief medical officer at ASCO. He also noted that increases are similar regardless of whether a drug is a "true game changer… or the drug just produces a small incremental improvement." (firstwordpharma.com 12.4.2018).)

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

– Redaksjonen. Amerikanske kostnader for reseptbelagte legemidler er kriminell. (– Firmaene sier ofte at høye amerikanske priser betaler for forskning på nye livreddende produkter. De forteller ikke hvorfor amerikanske pasienter bes om å ta byrden for hele verden, og at argumentet er beviselig falsk: Det tillegget som firmaer belaster det amerikanske markedet er betydelig større enn det beløpet som brukes på forskning og utvikling.)

(Anm: Editorial Board. U.S. Prescription Drug Costs Are a Crime. And just tweaking the system won't solve the problem. Bloomberg Editors Call U.S. Drug Prices A Crime. President Donald Trump has complained that U.S. drug companies are "getting away with murder." For once the hyperbole is forgivable: It suggests he takes the problem of drug costs seriously and might be willing to do something about it. Unfortunately, his administration's efforts up to now suggest the opposite. (…) The companies often say that high U.S. prices pay for research into new lifesaving products. Leaving aside why U.S. patients should be asked to shoulder that burden for the entire world, the evidence shows that the argument is false: The premium companies collect in the U.S. market is substantially greater than the amount they spend on research and development. (bloomberg.com 27.2.2018).)

(Anm: Bloomberg Editors Call U.S. Drug Prices A Crime. The heat is rising on the pharmaceutical industry because of high drug prices. The politically and economically middle-of-the-road editors at Bloomberg published an opinion piece this week called “U.S Prescription Drug Costs Are a Crime.” The gist in the article is that policy tweaks are not enough, pointing out that President Trump’s rhetoric on drug prices is much stronger that the reality of his actions. Major changes are needed, such as drug price negotiations in Medicare and making importation of lower-cost medication legal (something one in ten Americans already do, according to Bloomberg). (pharmacycheckerblog.com 3.3.2018).)

-  Presidenten som stod i Rose Garden fredag ​​for å levere budskapet om å senke reseptbelagte legemiddelpriser var ikke den samme som for mindre enn 18 måneder siden klandret legemiddelfirmaer for å "slippe unna med mord."

(Anm: Trump denounces ‘middlemen,’ largely spares pharma in drug pricing speech. WASHINGTON — The president who stood in the Rose Garden Friday to deliver an address on lowering prescription drug prices wasn’t the same one who, less than 18 months ago, decried pharma companies for “getting away with murder.” Instead, standing next to the former president of Eli Lilly USA, a substantially less bombastic President Trump delivered a measured and speedy address — and unveiled a menu of potential policy changes — that hardly touch the industry he once denounced. (statnews.com 11.5.2018).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Washington sikter seg inn på legemiddelstriens mellomledd. Men kan det kutte deres grep på et marked uten valgmuligheter? Siden Washingtons interesse for legemiddelpriser har økt de siste årene har en stor usynlig industri plutselig funnet seg i fokus. (- I forrige uke publiserte presidentrådets økonomiske rådgivere en rapport om legemiddelprisene som slår alarm om PBM-konsolidering og ba om politiske endringer for å oppmuntre til konkurranse.) (- PBM er mellomleddene som står mellom produsenter og forbrukere i nasjonens legemiddelvirksomhet.)

(Anm: Washington is taking aim at drug industry middlemen. But can it break their grip on a captive market? As Washington’s interest in drug prices has spiked in recent years, a largely invisible industry has suddenly found itself in the spotlight. Pharmacy benefit managers, or PBMs, are the middlemen who stand between manufacturers and consumers in the nation’s drug business. And they’ve been blamed by pharma companies for being the real profiteers in the current pricing system. It seems at least some of that message is resonating with politicians. Last week the president’s council of economic advisers released a report on drug prices that raised alarms about PBM consolidation and called for policy changes to encourage competition. (statnews.com 16.2.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Vi reagerer sterkt på knebling av vår industri. Den offentlige innkjøperen Sykehusinnkjøp krever «omdømmelojalitet» fra legemiddelselskaper de inngår avtaler med. Legemiddelindustrien mener seg forsøkt «kneblet». (- Det at de i en kontrakt vil regulere hvordan industrien skal omtale kjøper på denne måten, gjør at vi får assosiasjoner til land og regimer vi helst ikke sammenligner oss med, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.)

(Anm: – Vi reagerer sterkt på knebling av vår industri. Den offentlige innkjøperen Sykehusinnkjøp krever «omdømmelojalitet» fra legemiddelselskaper de inngår avtaler med. Legemiddelindustrien mener seg forsøkt «kneblet». (…) – Innskrenking av ytringsfrihet Dette får bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) til å reagere. – Vi reagerer sterkt på at offentlige innkjøpere ønsker å kneble vår industri på denne måten. Det at de i en kontrakt vil regulere hvordan industrien skal omtale kjøper på denne måten, gjør at vi får assosiasjoner til land og regimer vi helst ikke sammenligner oss med, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI. Hun mener dette svekker ytringsfriheten til legemiddelselskapene. (dagensmedisin.no 5.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaer driver utpressing mot oss med dyre legemidler: helseminister. Det nederlandske helsevesenet Zorginstituut Nederland fortalte Financieele Dagblad mandag at forsikringsselskaper bør slutte å betale for dyre legemidler hvis legemiddelfirmaer nekter å opplyse hvordan de fastsetter prisen, rapporterte DutchNews.nl.

(Anm: Drug companies are blackmailing us with expensive drugs: healthcare chief. Dutch healthcare institute Zorginstituut Nederland told Financieele Dagblad on Monday that insurers should stop paying for expensive drugs if pharmaceutical companies continue to refuse to disclose how they determine the price, reported DutchNews.nl. - In particular, Zorginstituut Nederland has recommended the spinal muscular atrophy drug Spinraza, which is priced at 250 000 euros per patient annually, not be covered by insurance unless manufacturers cut the price by 85 percent. - Zorginstituut Nederland chairman Arnold Moerkamp said he thinks officials should seriously consider not funding drugs, despite the impact on patients. (firstwordpharma.com 19.2.2018).)

- Stortinget stemmer ned forslag om å utstede tvangslisens for Spinraza.

(Anm: Norwegian parliament turns down proposal to issue Spinraza compulsory license. Stortinget stemmer ned forslag om å utstede tvangslisens for Spinraza. On Thursday last week a majority vote in the Norwegian parliament Stortinget turned down a proposal to request that the Government issue a compulsory license for the drug Spinraza (nusinersen), which is used to treat the serious congenital condition Spinal muscular atrophy (SMA). Recently, Norwegian health authorities concluded drawn-out negotiations with Spinraza manufacturer Biogen to purchase the drug for use in less than 18 year old patients, but not in adults, at a non-disclosed price. Biogen's initial offer was NOK 1 million per dose (USD 121 000), or NOK 7 million per patient for the initial year of treatment. (linkedin.com 29.5.2018).)
(Anm: Videoarkiv. Storting torsdag 24. mai 2018 kl. 10.00. Referat fra møte Storting torsdag 24. mai 2018 kl. 10.00. (stortinget.no 29.5.2018).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Dokumentbeskyttelse svekker norsk pandemiberedskap. Det er utilfredsstillende å være prisgitt disposisjonene til et privat multinasjonalt legemiddelselskap i en situasjon der mange liv kan stå på spill.

(Anm: Dokumentbeskyttelse svekker norsk pandemiberedskap. Det er utilfredsstillende å være prisgitt disposisjonene til et privat multinasjonalt legemiddelselskap i en situasjon der mange liv kan stå på spill. TENK DEG AT et stort globalt utbrudd av en smittsom sykdom også omfatter Norge, som for eksempel en ny influensalignende sykdom med høy smitterisiko og dødelighet. Se for deg at det finnes kun ett effektivt legemiddel, at dette er patentert, og at produsenten krever en uakseptabelt høy pris, eller at produsenten ikke har kapasitet til å levere nok på det norske markedet. I henhold til norsk og internasjonal patentlovgivning kan myndighetene da utstede en såkalt tvangslisens, som tillater at et konkurrerende selskap får tillatelse til å produsere og selge en generisk versjon av legemiddelet mot å betale en nærmere fastsatt royalty til patenthaveren. (dagensmedisin.no 21.6.2018).)

- Analyser: Det gode, det dårlige og stygge ved Trump-administrasjonens tiltak for legemiddelprising i sitt FY 2019 budsjettforslag.

(Anm: Analysis: The Good, the Bad and the Ugly of the Trump Administration’s Drug Pricing Measures from its FY 2019 Budget Proposal. February 19, 2018. In December 2016, then President-elect Trump said he was “going to bring down drug prices.” He reiterated that message in his State of the Union speech last month when he said “[o]ne of my greatest priorities is to reduce the price of prescription drugs,” and added, “[t]hat is why I have directed my Administration to make fixing the injustice of high drug prices one of our top priorities. Prices will come down.” But the drug pricing measures in the Administration’s FY 2019 budget proposal released on February 12, 2018, are far short of living up to this promise. (citizen.org 19.2.2018).)

- Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering.) (- Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke.)

(Anm: Salg av sykdom: legemiddelindustrien og sykdomshandel. (Selling sickness: the pharmaceutical industry and disease mongering) Det er store penger å tjene på å fortelle friske mennesker at de er syke. Noen av de metoder som brukes for å medikalisere hverdagslivet kan kanskje bedre beskrives som sykdomshandel: utvidelse av grensene for behandlbare sykdommer for å ekspandere markeder for de som selger og leverer behandlinger.1 2 Legemiddelfirmaer er aktivt involvert i sponsing av definisjonen av sykdom og promotering overfor både forskrivende leger og forbrukere. Den sosiale fortolkning av sykdom er erstattet av næringslivets sykdomsfortolkning. Mens noen aspekter av medikalisering er gjenstand for løpende debatt, har mekanismen bak firmastøttet sykdomshandel og påvirkning av publikums bevissthet, medisinsk praksis, helse, og nasjonale budsjetter, i liten grad vært gjenstand for kritisk gransking. (...) Næringslivsfinansiert informasjon om sykdom bør erstattes med uavhengig informasjon. (Corporate funded information about disease should be replaced by independent information.) BMJ 2002;324:886-891 (13 April).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Forklaring på variasjoner i rekvireringer av tester i primærhelsetjenesten: protokoll for en realistisk gjennomgang. (- Inkonsekvent praksis kan forklares med ulike grader av underforbruk og overforbruk av tester for diagnose eller kontroller. Underforbruk av hensiktsmessige tester kan resultere i forsinkede eller missede diagnoser; overforbruk kan være et tidlig skritt som triggr en kaskade av unødvendig intervensjoner (undersøkelser, kontroller, behandlinger etc.), samt å være en kilde til skade i seg selv.)

(Anm: Explaining variations in test   in primary care: protocol for a realist review. Abstract Introduction Studies have demonstrated the existence of significant variation in test-ordering patterns in both primary and secondary care, for a wide variety of tests and across many health systems. Inconsistent practice could be explained by differing degrees of underuse and overuse of tests for diagnosis or monitoring. Underuse of appropriate tests may result in delayed or missed diagnoses; overuse may be an early step that can trigger a cascade of unnecessary intervention, as well as being a source of harm in itself. BMJ Open 2018;8:e023117.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Purdue Pharma fyrer halvdelen af sine sælgere og stopper markedsføringen af selskabets smertestillende opioid Oxycontin over for læger, efter at den amerikanske stat har sagsøgt firmaet for at have gjort tusindvis afhængige af opioider. (- Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet.)

(Anm: Oxycontin-producent stopper markedsføring over for læger. Medicinalselskabet Purdue Pharma, der har tjent hovedparten af sine penge på at sælge det smertestillende opioid Oxycontin, fyrer nu halvdelen af sælgerkorpset og indstiller markedsføringen af Oxycontin over for læger. Det skriver en række amerikanske medier, heriblandt Bloomberg. Meldingen kommer efter, at 15 stater og 300 byer og amter i USA, senest storbyen New York, har sagsøgt Purdue Pharma for sin rolle i epidemien af opioid-afhængighed og opioid-relaterede dødsfald, der lige nu hærger i USA. (…) Samtidig steg steg antallet af amerikanere, der døde af at have indtaget opioider i overdosis. Siden slutningen af 90'erne har overdosis af opioider kostet 300.000 amerikanere livet. Og den amerikanske stat mener, at der er en sammenhæng mellem den udvikling og Purdue Pharmas markedsføring af Oxycontin. Også en række andre producenter af smertestillende medicin, som f.eks. Johnson & Johnson, er for nylig blevet sagsøgt af den amerikanske stat. Purdue Pharma har tidligere erklæret, at selskabet "har lært af fortiden og fokuserer på fremtiden," og skriver på sin hjemmeside, at kampen mod opioid-afhængighed "også er vores kamp." (medwatch.dk 12.2.2018).)

(Anm: - Reseptbelagte legemidler blir sett på som velsignet av legemiddelkontrollen FDA, mens foreldre og barn oversvømmes av stadig mer aggressiv reklame fra legemiddelfirmaer med meldinger om at disse substansene er trygge, populære, og fordelaktige. (medicalnewstoday.com 27.3.2015).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

- Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

- Trumps nye sundhedsminister står bag voldsomme prisstigninger på livsvigtig medicin. (- Den nye minister hedder Alex Azar og var indtil for et år siden topdirektør i medicinalgiganten Eli Lilly. I Azars tid i Eli Lilly steg prisen på livsvigtig medicin med omkring 250 procent. USAs nye sundhedsminister, Alex Azar, har særdeles tætte bånd til den amerikanske medicinalindustri.)

(Anm: Trumps nye sundhedsminister står bag voldsomme prisstigninger på livsvigtig medicin. Donald Trump fik onsdag aften indsat sin kandidat til posten som sundhedsminister i USA. Den nye minister hedder Alex Azar og var indtil for et år siden topdirektør i medicinalgiganten Eli Lilly. I Azars tid i Eli Lilly steg prisen på livsvigtig medicin med omkring 250 procent. USAs nye sundhedsminister, Alex Azar, har særdeles tætte bånd til den amerikanske medicinalindustri. For godt et år siden bestred han en topstilling hos diabetesgiganten Eli Lilly. Donald Trump var sur. Ja, han var nærmest rasende. Kort efter sin tiltræden som præsident i USA sendte han en verbal kanonkugle afsted mod medicinalindustrien, som han mente var blevet en grådig forsamling, der ikke bestilte andet end at sende priserne på medicin op, op og op. (business.dk 25.1.2018).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

– Medicinalfirma politianmeldt for 20-dobling af medicinpris. Et italiensk medicinalselskab er blevet politianmeldt af Konkurrencerådet for at have hævet prisen på et 50 år gammelt vestimulerende lægemiddel med 2000 pct.

(Anm: Medicinalfirma politianmeldt for 20-dobling af medicinpris. Et italiensk medicinalselskab er blevet politianmeldt af Konkurrencerådet for at have hævet prisen på et 50 år gammelt vestimulerende lægemiddel med 2000 pct. Kvalitetsjournalistik kræver investeringer. Del venligst denne artikel med andre ved at bruge nedenstående link. https://medwatch.dk/Medicinal___Biotek/article10262642.ece. Kopier og videresend ikke artiklen. Det er i strid med ophavsretsloven og vores abonnementsbetingelser.
Konkurrencerådet politianmelder CD Pharma, der har misbrugt sin dominerende stilling på markedet til at hæve prisen på ve-stimulerende medicin med 2000 procent.Det oplyser Konkurrencerådet i en pressemeddelelse."CD Pharma har udnyttet sin dominerende position ved at hæve prisen 2000 procent på et ve-stimulerende lægemiddel, som regionernes indkøbsorganisation, Amgros, har købt. Der er således betalt urimeligt meget for lægemidlet i en periode, som varede cirka et halvt år," skriver formand for Konkurrencerådet Christian Schultz. (medwatch.dk 31.1.2017).)

- Legemiddelindustriens siste forsvar mot kritikk av legemiddelpriser: Legemidler reduserer helsekostnader.

(Anm: Pharma's latest defense against drug pricing criticism: Drugs lower health-care costs. (…) - Drugmakers are defending themselves against criticism over pricing by arguing that drugs reduce the cost of healthcare overall, CNBC reported Thursday. - "Any attempts to lower health-care costs are going to have to involve, my belief is, using medicines to ensure adherence, to ensure the appropriate management of diseases," commented Pfizer CEO Ian read. - "This is the paradox of trying to squeeze drug costs," stated Eli Lilly CEO David Ricks, continuing "perhaps we might inflate other medical costs." - A 2012 study by the US Congressional Budget Office revealed that each 1-percent increase in the number of prescriptions filled by Medicare beneficiarie reduced government spending on medical services by approximately 0.2 percent. - "In general, there is research when you're talking about adherence to necessary meds," remarked Walid Gellad, director of the University of Pittsburgh Center for Pharmaceutical Policy & Prescribing, adding "however, increased use of expensive drugs when generics are available, or the meds are not needed in the first place, does not lower overall health costs." - Gellad said "as usual, there is truth to what is said...cut not the whole truth." (firstwordpharma.com 2.2.2018).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Fantastiske fremskritt krever ny kurs. Det kommer en bølge av nye innovative legemidler fremover, blant annet innen kreft. (- Av den totale potten går sju prosent til legemidler.) (- Dyre medisiner kan være en veldig god investering hvis de forebygger innleggelser. Friske nordmenn belaster ikke sykehusbudsjettene.)

(Anm: Karita Bekkemellem, adm.dir. Legemiddelindustrien, LMI. Fantastiske fremskritt krever ny kurs. Det kommer en bølge av nye innovative legemidler fremover, blant annet innen kreft. Det er fantastisk for pasientene og samfunnet, men krever også gode løsninger for bærekraftig finansiering. (…) Øystein Mæland, direktør ved Ahus, sier til NRK at medisinkostnadene i årene som kommer neppe vil gå ned. Dette har vi ropt om lenge nå, og vi håper vi snart blir hørt. (…) Det skjer utrolig mye bra i norsk helsevesen, og heldigvis har også innovasjonstakten i legemiddelindustrien aldri vært større: over 7 000 medisiner er under utvikling. En medisinsk innovasjonsbølge dekker pasienters behov og utfordringer helsetjenesten står overfor. (…) Av den totale potten går sju prosent til legemidler. (…) Legemidler en liten del av potten I norske sykehus kommer pengene som brukes på legemidler og pengene som brukes på sykehusbygninger og utstyr fra den samme potten. Av den totale potten går sju prosent til legemidler. (…) Kanskje bør myndighetene bli like kritiske til prisen på utstyr og bygninger som til prisen på legemidler? Som kreftlege Oluf Dimintri Røe skrev her på NRK Ytring i 2016; Det er behandling og medisiner som redder pasienter, ikke bygninger. (…) Nå håper vi de snart vil bli med på vår utfordring om å tenke sammen - utenfor boksen. Regjeringserklæringen, som vi er svært fornøyd med, gir oss tro på akkurat det. (…) Dyre medisiner kan være en veldig god investering hvis de forebygger innleggelser. Friske nordmenn belaster ikke sykehusbudsjettene. Friske nordmenn bidrar i arbeidslivet, til vekst og skatteinntekter. Friske nordmenn trenger ikke hjelp fra familie og venner for å takle hverdagen. Friske nordmenn er god samfunnsøkonomi. (nrk.no 3.2.2018).)

- Bivirkningskostnader høyere enn legemiddelkostnader (- For hver dollar brukt på reseptbelagte legemidler bruker vi 1,3 dollar for å behandle sideeffekter) (- The doctrine of justum pretium, or just price, refers to the “fair value” of commodities.)

Ron Fischer column - Health care crisis has four causes we're one
postcrescent.com 1.7.2006
(...) Every year, more than $6,000 is spent on health care for every man, woman and child in America, more than twice as much as any other developed country in the world spends.

But what are we getting for this hefty price? The United States ranks 22nd in life expectancy among industrialized nations. And, according the World Health Organization, we rank 37th among 191 nations in health performance and 72nd in efficiency.

Why is our system so expensive, yet poor in keeping people healthy? There are four main culprits. Unless all four of these are changed, our health care costs will continue to rise and we will become a sicker nation.

Multinational pharmaceutical companies: These corporate giants are the No. 1 cause of poor health and high costs. In his book, "Overdosed America," Dr. John Abramson points out the primary mission of the drug corporations is to make money on the latest drugs.

These newly patented "wonder drugs" are pitched to doctors and the public as remarkable advancements. The reality is, older, less expensive drugs are usually just as good.

In fact, a study by the National Institute for Health Care Management Foundation showed that, from 1989 to 2000, only 15 percent of new drugs contained new active ingredients or were significantly better than the older drugs.

This explains the high cost, but even more disturbing is the adverse effect on health these new wonder drugs have.

Sideeffekter for disse nye legemidler øker behovet for enda dyrere legemidler. For hver dollar brukt på reseptbelagte legemidler bruker vi 1,3 dollar for å behandle sideeffekter. (Side effects of these new drugs are fueling the need for even more expensive medications. For every dollar spent on prescription drugs, we spend $1.30 taking care of the side effects.)

Some even believe drug companies develop drugs to cause problems that are treated with other drugs they manufacture.

For example, the maker of Prozac is also the largest producer of diabetes drugs. Is it really just a coincidence that one of the main side effects of Prozac is pancreas damage (the pancreas produces insulin)? Or the fact most pain relievers for arthritis cause destruction of the cartilage between joints, making the arthritis worse.

What a great scam! These companies provide the "research," advertise to the public, "You need to ask your doctor about …" and get respected doctors to prescribe their products; no questions asked! (...)

Government agencies: The Food and Drug Administration and the Centers for Disease Control are corrupt. Both agencies policy and decision makers have financial and/or employment ties to pharmaceutical companies. Is it any wonder that dangerous drugs are allowed on the market when evidence shows them to be very dangerous? Who's looking out for you? (...)

In my 16 years of clinical practice, I've observed people without health insurance vs. those with "good" insurance. I've found the uninsured were usually healthier.

They knew they couldn't afford to get sick, so they did everything they could to improve their health. They ate more fresh, whole foods; exercised regularly; and followed my recommendations closer.

With "good" insurance, there was no incentive to be healthy. Someone else will pay for their illness.

Fixing the health care cost problem won't be easy. Major changes in policy and personal attitude are needed. A ban on direct marketing to consumers by drug companies is a must. A complete overhaul of the FDA and CDC is in order. No ties to drug companies can be allowed.

All research on drugs must be done in the public sector. Currently, in drug company research, poor results aren't published, so every study appears to show the drug is safe.

And finally, greater personal responsibility for our own health is imperative. Become involved in your health care. Don't blindly follow the advice of your doctor. Doctors are human and make mistakes.

Ask questions. Ask if other, less expensive drugs are an option. Ask about nutritional or other alternative therapies. (...)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- Lite kunnskaper om mulige bivirkninger.) (- Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

- Legemiddelmarkedet for schizofreni forventes å være verdt milliarder (- Legemidler som gjennomgår kliniske studier har til hensikt å blokkere spesifikke subtyper av serotonin- og dopaminreseptorer, som vil bidra til å minimere symptomene, modulere økte dopaminnivåer og ytterligere forbedre hukommelsen.) (- Vedvarende dårlig forståelse av den eksakte sykdomsmekanismen forhindrer oppdagelse av et terapeutisk gjennombrudd.)

(Anm: Schizophrenia Drug Market Expected To Be Worth Billions. The schizophrenia market is anticipated to be collectively driven by improved drug delivery technologies, availability of Long-Acting Injectables (LAIs), and increase in patients seeking treatment. The major features assisting uptake of novel drugs would be fast onset of action, accessibility to patients, efficiency and high patient compliance. (…) Currently, second and third-generation antipsychotics capture significant market share. Pipeline drugs undergoing clinical trials intend to block specific subtypes of serotonin and dopamine receptors, which would help minimize the symptoms, modulate increased dopamine levels, and further improve memory. (…) Poor understanding about the exact disease mechanism remains, preventing the discovery of a therapeutic breakthrough. Hence, there is a need for innovation in drug delivery technologies for the treatment of this debilitating disorder. (pharmpro.com 27.2.2018).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal.

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

(Anm: Bekymret for hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner. (…) Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket. (…) Antall kroner brukt på legemidler i Norge 2012 – 2016: 2012: 21,3 milliarder 2013: 21,5 milliarder 2014: 23,0 milliarder 2015: 24,2 milliarder 2016: 26,7 milliarder Kilde: LMI (vg.no 6.8.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

(Anm: The 18 Most Expensive Medical Conditions (medicinenet.com 23.8.2017).)

(Anm: Seks av ti resepter er blå. Apotek solgte i 2014 legemidler på resept for 17,6 milliarder kroner. Hvordan fordeler omsetningen seg på resepttyper og varekategorier? (apotek.no 17.6.2015).)

- Norske sykehus: Utgiftene til kreftmedisin økte med en halv milliard.

(Anm: Norske sykehus: Utgiftene til kreftmedisin økte med en halv milliard. Sykehusene brukte 500 millioner kroner mer på kreftmedisiner i 2017 sammenlignet med året før. Ahus-direktør mener sykehusene egentlig ikke har råd og at det er et skjult effektiviseringskrav. – Det går utover muligheten til å vedlikeholde bygg og investere i nytt utstyr, sier direktør Øystein Mæland ved Ahus. De har 500.000 pasienter i sitt opptaksområde, rundt 10 prosent av Norges befolkning. (nrk.no 25.1.2018).)

– Pris på kreftlegemiddel øker 1 400 % uten generisk legemiddel å utfordre det. Lomustin er blant 319 legemidler med utløpte patenter, men ingen kopier; FDA prøver å øke konkurransen.

(Anm: Cancer Drug Price Rises 1,400% With No Generic to Challenge It. Lomustine among 319 drugs with expired patents but no copies; FDA trying to boost competition. Since 2013, the price of a 40-year-old, off-patent cancer drug in the U.S. has risen 1,400%, putting the life-extending medicine out of reach for some patients. Introduced in 1976 to treat brain tumors and Hodgkin lymphoma, lomustine has no generic competition, giving seller NextSource Biotechnology LLC significant pricing power. (washingtonpost.com 25.12.2017).)

(Anm: Spark Therapeutics unveils price of $850 000 for gene therapy Luxturna in US (firstwordpharma.com 3.1.2018).)

(Anm: Letter to Spark Therapeutics. December 21, 2017. (citizen.org - December 21, 2017).)

(Anm: ICER report critical of Spark Therapeutics' pricing of Luxturna. A report from the Institute for Clinical and Economic Review (ICER) has provided a negative cost-effectiveness… (thepharmaletter.com 16.1.2018).)

(Anm: Prescription Drug Pricing Polling Results, 2016 – 2017. There is strong evidence that Americans across the political spectrum support reforms to increase access to medicines and curb pharmaceutical industry monopoly abuses. (citizen.org - December 21, 2017).)

- Nå vil apotekene innføre hemmelige priser. (- For ett år siden bestemte RHF-direktørene at prisene er å regne som forretningshemmeligheter og dermed må holdes unna offentligheten. Apotekforeningen har, i likhet med mange andre, protestert på dette og påpekt at det er «meningsløst».)

(Anm: Nå vil apotekene innføre hemmelige priser. Apotekene sier de nå vil følge opp kravet om hemmelighold slik at apotekansatte ikke lenger skal opplyse pasienter om pris på sykehus-legemidler. Arbeidsgruppen som har utredet hvordan hemmelige priser skal håndteres i sykehus- og apotekhverdagen, overleverte denne uken sin rapport til direktørene i de regionale helseforetakene. For ett år siden bestemte RHF-direktørene at prisene er å regne som forretningshemmeligheter og dermed må holdes unna offentligheten. Apotekforeningen har, i likhet med mange andre, protestert på dette og påpekt at det er «meningsløst». (dagensmedisin.no 6.3.2018).)

- Hvor mye er for mye for CAR-T? (- Kymriahs faktiske pris er 475 000 dollar. For Mitchell betyr dette at Novartis er en grådig legemiddelprofitør som gjør USAs helsevesen bankerott. Novartis bestrider Mitchells matematikk og hans konklusjon.)

(Anm: How much is too much for CAR-T? Drug-pricing crusader David Mitchell did some math and concluded Novartis could price its blood cancer CAR-T Kymriah at $160,000 and still make a healthy profit. Kymriah’s actual price is $475,000. To Mitchell, this means Novartis is a greedy pharma profiteer bankrupting the U.S. health care system. Novartis disputes Mitchell’s math and his conclusion. This argument is misdirected and counterproductive, says Baird biotech analyst Brian Skorney. His point: Attacking life-saving drugs like Kymriah or Gilead Sciences’ hepatitis C cure Sovaldi for their high cost will cause fewer of them to be developed in the future. If that happens, no one benefits. Instead, critics should focus on drugs that barely work but still generate billions of dollars in revenue, mainly because no one pays attention. “When a drug like Avastin does $6 billion per year to primarily give prettier CT scans, attacking Kymriah just carries no weight with me,” he says. (statnews.com 9.2.2018).)

- De mest lønnsomme industrier 2016. (- Store legemiddelfirmaer rangerer blant topp 10 - det samme gjør store banker og investeringsforvaltere.)

(Anm: The Most Profitable Industries In 2016. (…) As shown in the interactive chart below, almost all sectors -- with the exception of transportation -- will see an increase in profitability, according to Factset. (…) Health technology is projected to be the most profitable sector in 2016 again with a 21.6% net profit margin. With 17.2% net margin, technology services will edge out finance (17.1%) to take the second place. (…) Biotech, generic and major pharmaceutical companies rank among top 10 – same with major banks and investment managers. The only specific industry category on top 10 outside of the 3 most profitable sectors is tobacco, with 27% net margin projected for 2016. Here are the top 10 most profitable industries according to Factset: Pharma: Generic 30 % (…) Pharma major 25.5 % (…) Biotechnology 24.6 % (forbes.com 21.12.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Wrapping Up 2017 – some noteworthy medicines law and policy events. 2017 was a significant year for access to medicines and other medicines policy related events. Here are a few highlights of the last 12 months. (medicineslawandpolicy.org).)

- Novo har brugt en kvart milliard på Victoza-reklamer på to måneder.

(Anm: Novo har brugt en kvart milliard på Victoza-reklamer på to måneder. Det danske medicinalselskab Novo Nordisk har lagt enorme ressourcer bag promoveringen af sit kerneprodukt Victoza efter en nylig label-opdatering, og man har i løbet af oktober og november alene brugt 250 mio. kr. på TV-reklamer for lægemidlet i USA. (medwatch.dk 15.12.2017).)

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

- Legemiddelindustrien brukte millioner på å undertrykke debatten om høye legemiddelpriser.

(Anm: Drug Industry Spent Millions To Squelch Talk About High Drug Prices. Facing bipartisan hostility over high drug prices in an election year, the pharma industry’s biggest trade group boosted revenue by nearly a fourth last year and spread the millions collected among hundreds of lobbyists, politicians and patient groups, new filings show. It was the biggest surge for the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, known as PhRMA, since the group took battle stations to advance its interests in 2009 during the run-up to the Affordable Care Act. “Does that surprise you?” said Billy Tauzin, the former PhRMA CEO who ran the organization a decade ago as Obamacare loomed. Whenever Washington seems interested in limiting drug prices, he said, “PhRMA has always responded by increasing its resources.” (washingtonpost.com 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Etter å ha blitt møtt med fiendtlighet fra begge partier mht. høye legemiddelpriser i et valgår økte legemiddelindustriens største forening (PhRMA) inntektene med nesten en fjerdedel i 2016 og brukte millioner på hundrevis av lobbyister, politikere og pasientgrupper, dette ifølge US Internal Revenue Service.

(Anm: Pharma industry spent big to affect debate over drug prices. The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America gave $64 million to a California fund established to defeat a proposal requiring state agencies to pay no more for drugs than the federal Department of Veterans Affairs does, according to the industry group’s 2016 disclosure to the IRS. Facing bipartisan hostility over high drug prices in an election year, the pharmaceutical industry’s biggest trade group boosted revenue by nearly a fourth in 2016 and spread the millions collected among hundreds of lobbyists, politicians, and patient groups, new filings with the Internal Revenue Service show. (Philly.com 21.12.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

- Legemiddelindustrien brukte store beløp på å påvirke debatten om legemiddelpriser. Ifølge registreringer hos US Internal Revenue Service fikk legemiddelindustriforeningen PhRMA inn 271 millioner dollar i medlemsavgifter og andre inntekter i 2016, opp fra 220 millioner dollar året før, rapporterer Philly.com.

(Anm: Pharma industry spent big to affect debate over drug prices. According to filings with the US Internal Revenue Service, PhRMA collected $271 million in member dues and other income in 2016, up from $220 million the year before, reported Philly.com. - The group spent $7 million last year to prepare its Go Boldly advertising campaign and gave more than $2 million to several groups representing patients with various diseases, many of them dealing with high drug costs, the news source said. - Specifically, the American Autoimmune Related Disease Association received $260 000 from PhRMA, while the American Lung Association received $110 000, the Juvenile Diabetes Research Foundation received $136 150, and the Lupus Foundation of America was given $253 500. - Meanwhile, PhRMA's state and federal lobbying spending rose by more than two-thirds from the previous year to $57 million. - The group also aimed spending at states where policymakers were considering drug-related measures such as price limits or greater price transparency, its latest IRS disclosure shows. (firstwordpharma.com 20.12.2017).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- GAO-rapport underminerer legemiddelindustriens påstander om forskning og utviklingskostnader. (- Mens legemiddel- og biotekinntekter økte med 45 prosent fra 2006 til 2015, økte de verdensomspennende rapporterte FoU-utgifter (forskning og utviklingskostnader) bare litt - med 8,5 prosent fra 2008 til 2014. Samtidig betalte forbrukerne for "grunnforskning [som] ofte står for den innovasjonen, som industrien bruker til å utvikle legemidler, "med 13,6 milliarder dollar av den grunnforskning som skattebetalerne finansierer via National Institutes of Health (NIH).)

(Anm: GAO Report Undercuts Pharma R&D Claims. Statement of Steven Knievel, Access to Medicines Advocate, Public Citizen  Note: The U.S. Government Accountability Office (GAO) on Tuesday released its report conducted on request of U.S. Sen. Bernie Sanders (I-Vt.) and U.S. Rep. Elijah Cummings (D-Md.) about pharmaceutical research and development (R&D) and business trends. It’s time that Trump administration officials and legislators in Congress stop believing pharma’s smoke and mirrors and instead take concrete action to make medicine affordable. After another week of the pharmaceutical industry obfuscating and shifting blame in front of Congress for unaffordable medicine, the GAO report released Tuesday shows yet again that R&D costs do not justify the unconscionable prices set by pharmaceutical corporations. While pharma and biotech revenues increased 45 percent from 2006 to 2015, worldwide industry-reported R&D spending increased only slightly – by 8.5 percent from 2008 through 2014. Meanwhile, consumers paid for the “basic research [that] often supplies the innovation upon which the industry develops drugs” through $13.6 billion of basic research funding supplied by the taxpayer-funded National Institutes of Health (NIH). In contrast, the industry spent just $6.3 billion on basic research in 2014. Pharma companies charge high prices to maximize profits, not because of innovation – the 25 largest pharma companies achieved profit margins beyond 20 percent in 2015 compared to 6.7 percent on average for the largest 500 companies overall. The administration should provide U.S. patients and consumers the relief they need by exercising its existing authorities to allow generic competition for government-funded medical inventions under the Bayh-Dole Act and by allowing our government health programs to purchase low-cost generics through “government use” instead of rationing treatment. Congress should pass legislation to leverage our negotiating power by allowing government negotiation of prescription medication prices, penalizing companies that spike prices and curbing abuses that lengthen pharma monopolies. (citizen.org 20.12.2017).)

- Bare les Bibelen og se for deg den grusomme skjebnen til de spedalske. Hva skal vi da tenke om livsviktig medisin som koster flere årslønner pr. behandling?

(Anm: Hvordan kan livsviktige medisiner ha så høye priser? | Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II på Handelshøyskolen BI. For lav pris kan innebære at folk dør i fremtiden fordi ny medisin aldri ble utviklet. For høy pris kan innebære at folk dør i nåtiden fordi tilgjengelig medisin ikke blir brukt. (…) Bare les Bibelen og se for deg den grusomme skjebnen til de spedalske. Hva skal vi da tenke om livsviktig medisin som koster flere årslønner pr. behandling? (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Tjener millioner på medisiner via smutthull i loven. (- Pasienter har fått medisiner som har kostet over åtte millioner kroner i året per pasient.) (- Smutthullet finnes i ordningen Individuell refusjon på blå resept.)

(Anm: Tjener millioner på medisiner via smutthull i loven. Helsemyndighetene mener legemiddelgiganter utnytter et smutthull i loven som gjør det mulig å selge medisiner til rådyre priser. Pasienter har fått medisiner som har kostet over åtte millioner kroner i året per pasient. Det skjer uten at helsemyndighetene har vurdert hvor god effekt medisinene har. Legemiddelselskapene kan ta høye priser, på grunn av det helsemyndighetene kaller et smutthull i loven. Smutthullet finnes i ordningen Individuell refusjon på blå resept. (nrk.no 7.12.2017).)

(Anm: Flere pasienter vil få avslag på medisinsøknad. Flere pasienter risikerer å få avslag på søknad om nye medisiner på individuell refusjon, når reglene endres fra nyttår. Nå lukker helsemyndighetene bakdøra for legemiddelfirmaene. (…) Individuell refusjon er ment å være et sikkerhetsnett for pasienter. I stedet har den blitt et smutthull sideveis inn i refusjonssystemet ingen er tjent med, mener Helsedirektoratet.  – Det blir en vurdering om nytten av legemiddelet står i rimelig forhold til prisen av legemiddelet, sier Bryn. (nrk.no 8.12.2017).)

– Nekter å dokumentere effekt på medisin – tjener penger på smutthull. Legemiddelfirmaer tjener millionbeløp på den individuelle refusjonsordningen, samtidig som de nekter å sende inn dokumentasjon til Statens legemiddelverk om medisinen har effekt.

(Anm: Nekter å dokumentere effekt på medisin – tjener penger på smutthull. Legemiddelfirmaer tjener millionbeløp på den individuelle refusjonsordningen, samtidig som de nekter å sende inn dokumentasjon til Statens legemiddelverk om medisinen har effekt. Statens legemiddelverk har bedt flere legemiddelfirmaer om å sende inn dokumentasjon på medisinen de produserer, slik at de kan vurdere verdien på medisinen. Men flere selskaper nekter å sende inn skriftlig dokumentasjon. Medisinene Statens legemiddelverk vil ha vurdert, blir gitt gjennom ordningen individuell refusjon, hvor prisen på medisinene ofte er flere millioner kroner per pasient. (nrk.no 11.12.2017).)

- Den nye Lundbeck-chefs store hovedpine. To af Lundbecks absolutte topfolk har realiseret enorme aktiegevinster kort tid før, at selskabet er på vej ind i en helt ny fase.

(Anm: Den nye Lundbeck-chefs store hovedpine. To af Lundbecks absolutte topfolk har realiseret enorme aktiegevinster kort tid før, at selskabet er på vej ind i en helt ny fase. Investorerne kan godt forstå aktiesalgene, fordi de er bekymrede på medicinalselskabets vegne. (medwatch.dk 28.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Medie: Utilfredse aktionærer prøver igen at trække Novo i retten. (- Ifølge anklagerne lå de tre Novo-folks individuelle bonusser op til 250 pct. højere end grundlønnen, ”da svindlen toppede i 2015”, skriver Berlingske Business.)

(Anm: Medie: Utilfredse aktionærer prøver igen at trække Novo i retten. Novo Nordisk bliver endnu engang mødt med beskyldninger om, at ledelsen har tegnet et forvansket billede af situationen på det amerikanske marked mellem 2015 og 2017 med egen vinding for øje. Det skriver Berlingske Business. (…) Ifølge anklagerne lå de tre Novo-folks individuelle bonusser op til 250 pct. højere end grundlønnen, ”da svindlen toppede i 2015”, skriver Berlingske Business.Novo Nordisks advokater skal nu svare på de nye anklager inden for en måned, hvorefter en dommer skal tage stilling til om sagen skal for retten. (medwatch.dk 23.11.2017).)

- Legemiddelindustrien (Big Pharma) er bedt om å rapportere om linker mellom prising og utbebetalinger. Intergovernmental Center for Corporate Responsibility (ICCR) har oppfordret legemiddelfirmaer, blant annet AbbVie, Amgen, Biogen, Bristol-Myers Squibb og Eli Lilly, til regelmessig å opplyse om det finnes en sammenheng mellom strategier for legemiddelprising og kompensasjonsplaner for ledere /direktører, rapporterte Bloomberg onsdag.)

  • Big Pharma Is Urged to Report on Links Between Pricing and Pay. The Interfaith Center on Corporate Responsibility (ICCR) has urged drugmakers, including AbbVie, Amgen, Biogen, Bristol-Myers Squibb and Eli Lilly, to regularly disclose whether a link exists between drug-pricing strategies and executive-compensation plans, Bloomberg reported Wednesday.
  • "An executive compensation incentive program reliant on revenue growth solely from drug price increases is a risky and unsustainable strategy," the group remarked, adding "the investors view executive incentive programs as a governance tool designed to ensure adequate oversight of risk and alignment of corporate strategies with mission."
  • According to proxy filings, bonuses for the CEOs of the five drugmakers were all tied to revenue and earnings targets.
  • Eli Lilly spokeswoman Lauren Zierke said the company is working to "identify solutions so medicine is accessible and affordable to those who need it," continuing "we have had a productive relationship and dialog with ICCR over time and will continue to engage with them." (firstwordpharma.com 13.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Vi reagerer på at myndighetene fremstiller legemiddelindustrien som misbrukere av et system vi ikke er en del av.

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Utnytter ikke smutthull. Vi reagerer på at myndighetene fremstiller legemiddelindustrien som misbrukere av et system vi ikke er en del av. Legemiddelindustrien (LMI) reagerer på utsagn og påstander i flere NRK-artikler og -innslag der representanter for Helsedirektoratet og Legemiddelverket fremstiller legemiddelindustrien som misbrukere av et system vi ikke er en del av. I Dagsrevyen 7. og 12. desember, og i flere artikler på NRK.no, kommer myndighetene med anklager om at industrien misbruker et «smutthull» i refusjonssystemet i ordningen med individuell refusjon. (…) MI har tidligere skrevet en kronikk om dette sammen med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Vi er redde for at endringene kan innebære at pasienter ikke får tilgang til nødvendig behandling. (nrk.no 14.12.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Vil teste alle nyfødte for alvorlig sykdom. For første gang finnes det behandling for den sjeldne og alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Det gjør at fagansvarlige på Rikshospitalet vil teste alle nyfødte for den livstruende sykdommen.

(Anm: Vil teste alle nyfødte for alvorlig sykdom. For første gang finnes det behandling for den sjeldne og alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Det gjør at fagansvarlige på Rikshospitalet vil teste alle nyfødte for den livstruende sykdommen. (…) – Nå har det kommet en målrettet behandling. Alle undersøkelser viser at jo tidligere du starter behandling, jo bedre går det. Målet er å oppdage sykdommen tidlig før den skadelige prosessen har kommet så langt og dermed hindre at skaden utvikler seg, sier Terje Rootwelt, professor og klinikkleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus. – Alle resultater til nå taler for at jo tidligere man starter med behandling, jo bedre er effekten. Det er en behandling som påvirker selve årsaken til at nervecellene skades og dør. Nyfødte med medfødt sykdom Alle nyfødte barn testes i dag for 25 sjeldne og alvorlige tilstander ved at det tas en blodprøve fra hælen som sendes til nyfødtscreeningen på Rikshospitalet. (nrk.no 9.5.2018).)

- Helseminister Bent Høie: – Det er ikke tvil om at Biogen opererer med en pris på Spinraza som er langt over akseptabelt nivå. (- Biogen krever en «uetisk høy pris». (– Tallene viser at de tjener langt over det man ellers finner i lovlige virksomheter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).) (- I fjor hadde selskapet samlede inntekter på 93 milliarder norske kroner og en resultatmargin før skatt på 43 prosent globalt.)

(Anm: Helseminister Bent Høie: – Det er ikke tvil om at Biogen opererer med en pris på Spinraza som er langt over akseptabelt nivå. Biogens årsrapporter viser at selskapet har svært god lønnsomhet. – Tallene viser at de tjener langt over det man ellers finner i lovlige virksomheter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Beslutningsforum sa nei til medisinen Spinraza fordi det mener Biogen krever en «uetisk høy pris». Aftenposten har sett på årsrapportene til Biogen de tre siste årene. Resultatmarginen, som angir hvor mye av inntektene selskapet sitter igjen med i overskudd, er gjennomgående svært høy. I fjor hadde selskapet samlede inntekter på 93 milliarder norske kroner og en resultatmargin før skatt på 43 prosent globalt. (aftenposten.no 16.11.2017).)  

- Nye medisiner vil redde SMA-barn – men testingen tar tid.

(Anm: Nye medisiner vil redde SMA-barn – men testingen tar tid. Det er flere medisiner under utvikling, men mange SMA-pasienter er desperate på rask hjelp. (…) Om få år kommer det amerikanske legemiddelselskapet, AveXis, til å lansere en genetisk behandling av SMA. Det innebærer at en eneste sprøyte med dna-et barna mangler kan redde livet deres. – Ved genterapi pakker man det genet som mangler inn i små viruspartikler. Disse sprøytes inn i blodet. Der treffer de cellene hvor de kan levere genet. Genet leses av og produserer det proteinet som mangler, forklarer Kjeken. (tv2.no 21.11.2017).)

- Usannsynlig at Biogen får Spinraza-rival i 2018 idet AveXis er forsinket.

(Anm: Biogen Unlikely To See Spinraza Rival In 2018 As AveXis Delayed. Biogen (BIIB) and Ionis Pharmaceuticals (IONS) are unlikely to see a competitor to Spinraza in 2018, an analyst said after rival AveXis (AVXS) outlined a significant delay for its competing drug, AVXS-101. (investors.com 30.1.2018).)

- Genterapi-aksjer faller etter at forsker avslører sikkerhetsbekymringer.

(Anm: Gene therapy stocks slammed after scientist reveals safety concerns. (…) On Monday, Wilson, a University of Pennsylvania professor and head of its gene therapy program, and his team published a paper that revealed that monkeys and pigs used in an animal trial were sent into toxic crisis when given a high dose AAV delivery of a corrective gene. “We believe today’s publication likely rounds out the explanation for his (Wilson’s) departure,” said RBC analysts in a note. The paper has implications for companies developing gene therapy treatments, including AveXis Inc. AVXS, +1.26% which is working to develop a treatment for spinal muscular atrophy, said the note. AveXis has already dosed at least a dozen patients with its AVXS-101 product and has not observed toxic reactions, “so it is possible such AEs (adverse events) are not applicable to humans, are only related to the specific variants Dr. Wilson’s lab described, and/or are related to manufacturing impurities - though it could help explain FDA’s apparent scrutiny in analyzing much of AVXS’s preclinical and manufacturing data ahead of filing/approval for the drug,” said the note. (marketwatch.com 30.1.2018).)

– Ny informasjon reiser sikkerhetsproblemer om nevrogenterapi, aksjer faller.

(Anm: New paper raises safety concerns about neuro gene therapy, stocks slide. In a newly published paper, a well-regarded gene therapy pioneer has raised concerns about severe neurological and liver toxicity observed in animals treated with high doses of a gene therapy targeted against a rare and fatal neuromuscular disorder. The scientist, Dr. James Wilson, had previously quit the board of Solid Biosciences (SLDB), over concerns that the virus the company uses in its gene therapy, being developed for patients with a form of muscular dystrophy, was too dangerous. In Tuesday’s paper, however, he and others laid out those concerns in more detail. (statnews.com 30.1.2018).)

(Anm: Biotech’s next big IPO could unravel at the 11th hour. On the eve of what was to be a $130 million payday, one of biotech’s buzziest startups on Thursday issued an 11th-hour disclosure that the Food and Drug Administration has safety concerns about its lead drug. Solid Biosciences, a biotech darling with an oft-cited origin story, said that the FDA put a hold on its clinical trial for its gene therapy for muscular dystrophy, asking the company to make manufacturing adjustments and other changes before dosing more patients. Solid was expected to go public this week with a hotly anticipated initial public offering, one investors expected to be a bellwether for the whole biotech sector. (statnews.com 25.1.2018).)

- Myotonisk dystrofi (Myotonic Dystrophy)

 (Anm: Myotonic dystrophy. Myotonic dystrophy is part of a group of inherited disorders called muscular dystrophies. It is the most common form of muscular dystrophy that begins in adulthood. Myotonic dystrophy is characterized by progressive muscle wasting and weakness . People with this disorder often have prolonged muscle contractions (myotonia) and are not able to relax certain muscles after use. For example, a person may have difficulty releasing their grip on a doorknob or handle. Also, affected people may have slurred speech or temporary locking of their jaw. (ghr.nlm.nih.gov.no Published: August 7, 2018).)

(Anm: Muskeldystrofier (legehandboka.no).)

(Anm: Myotonisk dystrofi. (mesh.kib.ki.se).)

- Aftenposten mener: Legemidler må prises anstendig.  (- Alle skjønner at legemiddelprodusentene skal tjene penger på medisinen de utvikler, men avansen må ikke tas ut i det absurde selv om de i praksis har monopol på enkelte legemidler. Hvis det er slik at utviklingskostnader blant annet er blitt finansiert av givere, må det speiles i prisen, for eksempel.)

(Anm: Aftenposten mener: Legemidler må prises anstendig. (…) Det er ikke en veldig konkret oppfordring, en oppfordring til legemiddelfirmaene om å være anstendige når de priser viktige medisiner. (…) Helseminister Bent Høie: – Biogen opererer med en pris på Spinraza som er langt over akseptabelt nivå (…) Alle skjønner at legemiddelprodusentene skal tjene penger på medisinen de utvikler, men avansen må ikke tas ut i det absurde selv om de i praksis har monopol på enkelte legemidler. Hvis det er slik at utviklingskostnader blant annet er blitt finansiert av givere, må det speiles i prisen, for eksempel. (aftenposten.no 18.11.2017).)

(Anm: Ja til medisinen Spinraza. Beslutningsforum sier ja til innføring av legemiddelet Spinraza mot sykdommen SMA, men foreløpig bare til personer under 18 år. Avgjørelsen ble tatt i Beslutningsforum for nye metoder mandag. Spørsmålet om innføring av legemiddelet nusinersen (Spinraza) – med en opprinnelig pris på 1 million kroner per dose – var til behandling for fjerde gang. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- Biogen Inc. kjøpte rettighetene til Spinraza, guidet det gjennom endelige kliniske forsøk, og tok det på markedet til en fantastisk pris. Men Cambridge biotech-giganten fant det ikke opp. (- Utviklingshistorien begynte i et laboratorium ved Universitetet i Massachusetts Medical School i Worcester, hvor forskeren Ravindra Singh forsøkte å knekke et genetisk puslespill.)

(Anm: At a UMass lab, a eureka moment. Biogen Inc. bought the rights to Spinraza, guided it through final clinical trials, and then took it to market at a stunning price. But the Cambridge biotech giant didn’t invent it. That creation story began in a lab at the University of Massachusetts Medical School in Worcester, where scientist Ravindra Singh was trying to crack a genetic puzzle. It was 2004 and his tiny lab team of four — he, his wife, a postdoctoral student, and another collaborator — had spent three years methodically isolating and analyzing molecules in search of a way to attack the source of spinal muscular atrophy. (bostonglobe.com.17.12.2017).)

- Medicinrådet fastholder nej til Spinraza fra Biogen.

(Anm: Medicinrådet fastholder nej til Spinraza fra Biogen. Trods en ny og reduceret pris fra medicinalselskabet Biogen står effekten stadig ikke mål med prisen på lægemidlet Spinraza til behandling af muskelsvind, vurderer Medicinrådet. Biogen afviser begrundelsen, som ifølge selskabets direktør ikke er baseret på facts. (medwatch.dk 30.1.2018).)

(Anm: Medicinrådet (medicinraadet.dk).)

- Biogens Spinraza får en tidlig no-go fra NICE.

(Anm: Biogen's Spinraza gets an early no-go from NICE. Dive Brief: The U.K. agency responsible for evaluating the cost-effectiveness of drugs has advised against using Biogen's Spinraza to treat a rare disorder known as spinal muscular atrophy (SMA). Spinraza received U.S. approval for SMA in December 2016 and European approval six months later. Biogen set the drug's list price at $125,000 per vial, or $750,000 for the first year of treatment — a price tag that has proven troublesome for the National Institute for Health and Care Excellence (NICE). While noting Spinraza's efficacy in the clinic, the U.K. agency concluded it wasn't a cost-effective use of National Health Service resources. That guidance isn't finalized, however, and may change as the appraisal process continues. What's more, analysts expect ex-U.S. sales of the drug will continue to grow regardless of NICE's recommendation. (biopharmadive.com 14.8.2018).)

– For patienter med type 2 af sygdommen har ét studie vist en lille effekt på motoriske funktioner. Og for patienter med den mildeste variant af sygdommen findes der ifølge rådet ingen studier, som viser en effekt.

(Anm: Medicinrådet siger nej til lægemiddel til børn med muskelsvind: 'Urimeligt' dyrt. Prisen på lægemidlet Spinraza står ikke mål med effekten på de muskelsvindsyge børn, konkluderer Medicinrådet. (…) For patienter med type 2 af sygdommen har ét studie vist en lille effekt på motoriske funktioner. Og for patienter med den mildeste variant af sygdommen findes der ifølge rådet ingen studier, som viser en effekt. Selvom den generelle anbefaling fra Medicinrådet er, at hospitalerne ikke skal tage lægemidlet i brug, så kan der ifølge Steen Werner Hansen gøres få undtagelser for visse patienter. (dr.dk 13.10.2017).)

- Patienterstatningen afviser Spinraza-sager.

(Anm: Patienterstatningen afviser Spinraza-sager. Lægerne har i syv anmeldte sager ikke reelt haft adgang til at ordinere Spinraza til behandlingen af spinal muskelatrofi. Det er Patienterstatningens vurdering i sagerne, der er anmeldt, efter at Medicinrådet offentligjorde sine anbefalinger om ikke at give medicinen som standardbehandling. Alle sager er blevet afvist med henvisning til reglen om ressourcebegrænsning. (…) Patienterstatningen har ikke taget stilling til, om der er sket skader på børnene, fordi de ikke har fået lægemidlet. (pebl.dk 20.8.2018).)

- Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. (- Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn.)

(Anm: Fem pasienter fikk vannhode etter Spinraza-behandling. Leger i Norge blir advart om en ny alvorlig bivirkning ved bruk av Spinraza-medisin. Fem personer har fått vannhode etter Spinraza-behandling. (…) Vannhode, kalt hydrocephalus i medisinmiljøet, kjennetegnes ved for mye hjernevæske i hjernen. Symptomene er oppkast, hodepine, nedsatt bevissthet og økning i hodeomkrets hos barn. Fire av de fem som fikk påvist bivirkningen, var barn. (…) I slutten av juli besluttet Pasientorganisasjonen SMA Norge å stevne staten inn for retten fordi det bare er pasienter under 18 år som får medisinen. (forskning.no 9.8.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Fem pasienter fikk vannhode etter bruk av Spinraza. – En meget alvorlig bivirkning, sier Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, som ber leger og pårørende være oppmerksomme på symptomer.. (- Oppkast og hodepine På verdensbasis er det nå rapportert inn fem tilfeller der pasienter har fått hydrocefalus, også kjent som vannhode, etter bruk av legemiddelet. I Norge er det ingen kjente tilfeller. – Dette er en meget alvorlig bivirkning.)

(Anm: Fem pasienter fikk vannhode etter bruk av Spinraza. – En meget alvorlig bivirkning, sier Steinar Madsen i Statens legemiddelverk, som ber leger og pårørende være oppmerksomme på symptomer. Legemiddelselskapet Biogen har i samarbeid med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Statens legemiddelverk nylig sendt ut et «kjære helsepersonell»-brev til landets leger hvor de informerer om en ny og alvorlig bivirkning knyttet til legemiddelet nusinersen (Spinraza). Spinraza brukes i Norge til behandling av barn med den alvorlige muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Beslutningsforum sa i februar ja til å ta i bruk behandlingen ved norske sykehus etter harde prisforhandlinger med Biogen. Oppkast og hodepine På verdensbasis er det nå rapportert inn fem tilfeller der pasienter har fått hydrocefalus, også kjent som vannhode, etter bruk av legemiddelet. I Norge er det ingen kjente tilfeller. – Dette er en meget alvorlig bivirkning. Det er derfor svært viktig at leger og pårørende er oppmerksomme på symptomer, slik at pasientene får nødvendig undersøkelse og behandling så raskt som mulig. Ubehandlet kan hydrocefalus medføre alvorlige komplikasjoner, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV) til Dagens Medisin. (dagensmedisin.no 9.8.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Hydrocefalus (vannhode). Hjernen har væskefylte hulrom kalt ventrikler. Væsken sirkulerer ut av hjernen og ned rundt ryggmargen. Noen ganger hindres dreneringen fra hjerneventriklene, da oppstår hydrocefalus. (nhi.no 9.3.2017).)

- Rapporterte bivirkninger av Spinraza. Det er rapportert fem tilfeller av unormal opphopning av cerebrospinalvæske hos både voksne og barn etter bruk av legemidlet Spinraza (nusinersen), som brukes til behandling av spinal muskelatrofi. .

(Anm: Rapporterte bivirkninger av Spinraza. Det er rapportert fem tilfeller av unormal opphopning av cerebrospinalvæske hos både voksne og barn etter bruk av legemidlet ▼Spinraza (nusinersen), som brukes til behandling av spinal muskelatrofi. (…) Legemiddel under særlig overvåking ▼Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon  så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Les mer om svart trekant og bivirkningsmeldinger (legemiddelverket.no 8.8.2018).)

- Å sette barna ut i skogen.

(Anm: Lise Lehrmann, pasient- og pårørendegruppen Stopp SMA. Å sette barna ut i skogen. Legemidler må prises anstendig. Men myndighetene har sluppet unna pressens kritiske blikk i Spinraza-saken, sogar hedret for å nekte innførsel, til tross for at Norge gjennom eierandeler tjener på salg av medisinen i utlandet. (…) Det er spill for galleriet når de kaller prisen «uetisk» og samtidig nekter å forhandle, eller krever urealistiske rabatter. Medisin på sjeldenfeltet er alltid dyr pga. lite marked, og Norge kan i liten grad påvirke global prising, da innovasjon er overlatt til private. Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! (aftenposten.no 26.11.2017).)

- Spinal muskelatrofi-pasienter klare for å ta rettslige skritt. Advokatfirmaet Lippestad mener det er rettsstridig at voksne med muskelsykdommen SMA ikke får medisinen Spinraza.

(Anm: Spinal muskelatrofi-pasienter klare for å ta rettslige skritt. Advokatfirmaet Lippestad mener det er rettsstridig at voksne med muskelsykdommen SMA ikke får medisinen Spinraza. Nye forskningsfunn viser at legemiddelet også har effekt på voksne. (dagsavisen.no 31.5.2018).)

– Unicef mener norske helsemyndigheter bryter loven: – Ulovlig å nekte barn medisinen.

(Anm:UNICEF MENER NORSKE HELSEMYNDIGHETER BRYTER LOVEN: – Ulovlig å nekte barn medisinen. I flere saker har TV 2 fortalt om hvordan norske barn med den dødelige muskelsykdommen SMA blir nektet den livreddende medisinen Spinraza fordi norske myndigheter mener den er for dyr. Hver dose av medisinen koster en mililion kroner. Men UNICEF mener norske myndigheter bryter loven når barna ikke får tilgang til den. (tv2.no 14.1.2018).)

- Feil om domstolsprøving.  I ET DEBATTINNLEGG under tittelen «Avklaring om pasientrettigheter» gir Ole Frithjof Norheim uttrykk for at det etter Bent Høies debattilsvar; «Underlige feilslutninger», nå er «klart at domstolene ikke har et rettslig grunnlag for å overprøve innholdet i helsetjenestens prioriteringer». Dette er åpenbart en ny feilslutning.

(Anm: Innlegg: Lise Lehrmann, jurist og mor til SMA-pasient. Feil om domstolsprøving.  I ET DEBATTINNLEGG under tittelen «Avklaring om pasientrettigheter» gir Ole Frithjof Norheim uttrykk for at det etter Bent Høies debattilsvar; «Underlige feilslutninger», nå er «klart at domstolene ikke har et rettslig grunnlag for å overprøve innholdet i helsetjenestens prioriteringer». Dette er åpenbart en ny feilslutning. Les også: Ole Frithjof Norheims kronikk om Spinraza og pasientrettighetslovenKLAGERETT. For det første er det heldigvis ikke opp til forvaltningen å definere domstolenes adgang til å kontrollere om forvaltningen opererer innenfor lovverket. Dette må domstolene selv ta stilling til, basert på blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, forvaltningsloven, Grunnloven og internasjonale konvensjoner. I en nylig uttalelse fra Sivilombudsmannen (2017/2104) sies følgende: «Det er ikke tvilsomt at staten, som tilbyder av spesialisthelsetjenester, utøver offentlig myndighet overfor borgerne, noe som blant annet vises gjennom pasientenes klagerett etter pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2». Denne uttalelsen slår riktignok fast at overfor legemiddelprodusenter er ikke Beslutningsforums beslutninger å anse som enkeltvedtak. Pasienter kan imidlertid klage sine avslag på behandling inn for fylkesmannen, og ved ytterligere avslag gå til domstolen og få saken prøvd der. (dagensmedisin.no 17.5.2018).)

- Barn med spinal muskelatrofi (SMA). Staten kan ikke nekte behandling. (- Staten har en grunnlovsmessig plikt til å sikre barn helsemessig trygghet etter den den nye bestemmelsen i Grunnloven § 104. Dette er en rettighetsbestemmelse, som kan og vil prøves av domstolen.)

(Anm: Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2017. Innlegg: Lise Lehrmann, mor til et barn med SMA. Barn med spinal muskelatrofi (SMA). Staten kan ikke nekte behandling. Ifølge Barnekonvensjonen har Staten plikt til å gi medisinsk behandling til barn og sørge for høyest oppnåelige helsestandard. SOM PÅRØRENDE til en gutt som har spinal muskelatrofi (SMA) og svekkes ubønnhørlig, opplever vi at vi oftest møter kalde hoder fremfor varme hjerter hos helsemyndighetene. (…) STATENS PLIKT. I sin lederartikkel i Dagens Medisin overser redaktør Markus Moe at staten ikke står fritt i å nekte pasienter behandling. Staten har en grunnlovsmessig plikt til å sikre barn helsemessig trygghet etter den den nye bestemmelsen i Grunnloven § 104. Dette er en rettighetsbestemmelse, som kan og vil prøves av domstolen. (dagensmedisin.no 22.11.2017).)

- Legemiddelbransjen er en av verdens mest regulerte. (- Vi er en av verdens mest regulerte bransjer.) (- Helseministeren er ikke en nøytral part når legemiddelpriser diskuteres.)

(Anm: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI). Legemiddelbransjen er en av verdens mest regulerte. I Aftenposten 16. november sier helseministeren: «Tallene viser at de tjener langt over det man ellers finner i lovlige virksomheter» om et legemiddelselskap. (…) Vi er en av verdens mest regulerte bransjer. Vi forstår at legemiddelpriser engasjerer, men diskusjonen blir best med balansert informasjon. I Aftenposten vises overskudd over kun tre år. Det er svært kort tid i legemiddelsammenheng. Legemidler utvikl es over tiår, og selskapene bruker opp mot 100 milliarder kroner i året på dette. Inntekter og overskudd må dekke kostnadene over tid. (…) Legemiddelindustrien både forstår og aksepterer at legemiddelpriser diskuteres – det er helt naturlig. Men vi må huske på at utspill kan komme fra parter i forhandlinger, og påstandene må vurderes i lys av det. Helseministeren er ikke en nøytral part når legemiddelpriser diskuteres. (aftenposten.no 26.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Big Pharma produserte opioidkrisen og høye legemiddelpriser; sikker legemiddelimport kan ikke klandres. (- Kommentarsider på internett og i dagsaviser fortsetter å oversvømmes av varsler om at legalisering av import av billigere legemidler fra Canada vil forverre opioidkrisen. Det meste jeg har lest er skrevet av betalte lobbyister, konsulenter eller ansatte i legemiddelfirmaer.)

(Anm: By Gabriel Levitt, President, PharmacyChecker.com Big Pharma Manufactured the Opioid Crisis and High Drug Prices; Safe Drug Importation Not to Blame. Yesterday, President Trump declared the opioid crisis a public health emergency, which hopefully will jumpstart the nation’s response to get more treatment to addicts, including medications that can save them from overdose, and empower law enforcement to more successfully pursue and stop illegal (and even legal) distribution of opioids that have killed hundreds of thousands. (…) Just last week we wrote about Trump saying for a second time that drug companies were getting away with murder because of drug prices: he should have added for drug dealing as well. (…) Pharma’s death machine has no boundaries. Op-eds continue to infest the Internet and daily newspapers warning that legalizing imports of lower-cost medication from Canada will worsen the opioid crisis. Most that I’ve read are written by paid lobbyists, consultants, or employees of drug companies. (pharmacycheckerblog.com 27.10.2017).)

- FDAs-ekspertgruppe liker langtidsvirkende Subutex (buprenorfin) (- Stemte 17-3 i favør.) (- Suzanne Robotti, en forbrukerrepresentant stemte imot.) (- Jeg tror ikke vi bør vente på studier som publiseres etter markedsføringen, sier hun. (- Jeg tror ikke pasienter bør brukes som forsøkskaniner.)

(Anm: FDA Panels Like Long-Acting Buprenorphine. Backed two new products during two-day meeting. The Psychopharmacologic Drugs Advisory Committee and the Drug Safety and Risk Management Advisory Committee voted 18-1 in favor of approval of Indivior's RBP-6000 monthly buprenorphine depot and 17-3 in favor of approving some doses of Braeburn's CAM2038 weekly and monthly buprenorphine depot. (…) Suzanne Robotti, a consumer representative who voted against approving the drug at any dosage, said many questions remained unanswered, including whether the depot can be removed if necessary, and about the pharmacokinetic properties of the "fluid crystal" technology. "I don't think we should wait for postmarketing studies to come out," she said. "I don't think patients should be guinea pigs." (medpagetoday.com 1.11.2017).)

(Anm: Buprenorphine, sold under the brand name Subutex, among others, is an opioid used to treat opioid addiction, moderate acute pain and moderate chronic pain.[3] The combination buprenorphine/naloxone is also used for opioid addiction. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subotex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

- Flere dør av lovlige legemidler. (- Han peker også på at ikke alt av metadon og Subutex som havner på det illegale markedet, kommer fra norske helsemyndigheter. )

Flere dør av lovlige legemidler
nrk.no 30.12.2008
Legemidlene metadon og Subutex omsettes ulovlig i større mengder enn noen gang, viser tall fra politiet. (...)

Professor i psykiatri og leder av senteret for rus- og avhengighetsforskning, Helge Waal, sier at lekkasjen av legemidlene til det illegale markedet er et stort problem.

Han peker også på at ikke alt av metadon og Subutex som havner på det illegale markedet, kommer fra norske helsemyndigheter. (...)

(Anm: Over half of UK toddler deaths from unintentional drug poisoning due to methadone (medicalnewstoday.com 16.5.2016).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subotex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

- I en tid da USA er rammet av en opioidepidemi begrenser mange forsikringsselskaper tilgang til smertestillende legemidler som har lavere risiko for trang til eller avhengighet, selv om de gir relativt lett tilgang til generiske opioide legemidler. Årsaken, sier eksperter: Opioide rusmidler er generelt billige, men sikrere alternativer er ofte dyrere.

(Anm: Amid Opioid Crisis, Insurers Restrict Pricey, Less Addictive Painkillers. Drug companies and doctors have been accused of fueling the opioid crisis, but some question whether insurers have played a role, too. This article was written through collaboration between The New York Times and ProPublica, the independent, nonprofit investigative journalism organization. At a time when the United States is in the grip of an opioid epidemic, many insurers are limiting access to pain medications that carry a lower risk of addiction or dependence, even as they provide comparatively easy access to generic opioid medications. The reason, experts say: Opioid drugs are generally cheap while safer alternatives are often more expensive. (nytimes.com 17.9.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Succesraten for lægemiddeludvikling er større end ventet. (- Og selvom 14 pct. måske ikke lyder af meget, er den en væsentlig højere hitrate, end hvad forskerne bag undersøgelsen havde forventet.)

(Anm: Succesraten for lægemiddeludvikling er større end ventet. Kliniske forsøg fører i højere grad end forventet til godkendelser af nye lægemidler, viser ny rapport. Forskning i medicin, der bruger kroppens immunsystem til bekæmpelsen af kræft, og personlig medicin er blandt grundene til resultaterne. (…) Omkring 500.000 stoffer er blevet undersøgt og kasseret, fordi de viste sig ikke at kunne helbrede. Og så er er der blevet brændt i omegnen af 15-20 mia. kr. af, inklusive 8 mia. kr. til lægemidler, som endte med at fejle. (…) Næsten 14 procent af alle lægemidler i kliniske forsøg bliver således godkendt og givet grønt lys af FDA, de amerikanske lægemyndigheder. Og selvom 14 pct. måske ikke lyder af meget, er den en væsentlig højere hitrate, end hvad forskerne bag undersøgelsen havde forventet. Det skriver Fiercebiotech. (medwatch.dk 5.2.2018).)

- Online fora gir investorer et tidlig varsel om suspekte vitenskapelige resultater. Forskere over hele verden bruker for tiden jevnlig Internett for å granske forskning etter at den har blitt publisert - inkludert det å kjøre egne analyser av dataene og oppdage feil eller svindel.

(Anm: Online fora gir investorer et tidlig varsel om suspekte vitenskapelige resultater. Forskere over hele verden bruker for tiden jevnlig Internett for å granske forskning etter at den har blitt publisert - inkludert det å kjøre egne analyser av dataene og oppdage feil eller svindel. (Online forums give investors an early warning of shady scientific findings. Scientists around the globe nowadays regularly take to the internet to scrutinize research after it’s been published — including to run their own analyses of the data and spot mistakes or fraud. (statnews.com 30.1.2018).)

(Anm: PubPeer - The PubPeer database contains all articles. Search results return articles with comments. (pubpeer.com).)

(Anm: Video: Life Sciences Quarterly: The Use of Social Media and Mobile Applications in Clinical Trials & Recent Developments in Research Fraud. (ropesgray.com 14.12.2017).)

(Anm: Who reports more misconduct: Scientists in industry or academia? (retractionwatch.com 30.1.2018).)

- De fleste legemidler betalt med 1,27 milliarder pund fra «Kreftlegemiddelfondet» (CDF) har ikke "levert meningsfull verdi" til pasienter med kreft og kan ha utsatt dem for "giftige bivirkninger fra legemidler",

(Anm: De fleste legemidler betalt med 1,27 milliarder pund fra «Kreftlegemiddelfondet» (CDF) har ikke "levert meningsfull verdi" til pasienter med kreft og kan ha utsatt dem for "giftige bivirkninger fra legemidler", ifølge en analyse. 1 Most drugs paid for by £1.27bn Cancer Drugs Fund had no “meaningful benefit”. The Cancer Drugs Fund (CDF) has not “delivered meaningful value” to patients with cancer and may have exposed them to “toxic side effects of drugs,” an analysis has found.1 BMJ 2017;357:j2097 (Published 28 April 2017).)

- Mange FDA-godkjente kreftlegemidler har ingen klinisk nytteverdi. Ny forskning viser at mindre enn halvparten av de randomiserte kontrollerte testene (RCT) som støtter godkjennelsen av legemidler mot kreft hos den amerikanske legemiddelkontrollen Food and Drug Administration (FDA) når terskelen for klinisk nytte som er definert av European Society for Medical Oncology Magnitude of Clinical Benefit Scale (ESMO-MCBS).

- FDA advarer om redusert overlevelse i 2 studier av Keytruda, Tecentriq.

(Anm: FDA warns of decreased survival in 2 studies of Keytruda, Tecentriq. (…) Keytruda (pembrolizumab) and Tecentriq (atezolizumab) currently carry U.S. approval to treat advanced urothelial carcinoma in previously untreated patients who are ineligible for cisplating-containing chemo, or who have progressed following initial treatment with platinum-based chemo.For both drugs, use in the first-line setting was granted on an accelerated basis, meaning Merck and Roche need to conduct further study to confirm the initial data that led to the FDA OK. (…) Reviews by data monitoring committees overseeing Merck's KEYNOTE-361 and Roche's IMvigor130 observed decreased survival in the monotherapy arm of each study among patients whose tumors expressed low levels of PD-L1, a biomarker associated with response to immunotherapy. (biopharmadive.com 21.5.2018).)

(Anm: Many FDA-approved cancer drugs might lack clinical benefit. New research shows that less than half of the randomised controlled trials (RCTs) that support the approval of anticancer drugs by the US Food and Drug Administration (FDA) reach the threshold for clinical benefit as defined by the European Society for Medical Oncology Magnitude of Clinical Benefit Scale (ESMO-MCBS). Lancet Oncol. 2017 Dec 21. pii: S1470-2045(17)30954-3.)

- Begrensning i bruken av Tecentriq og Keytruda ved behandling av blærekreft. (- Foreløpige data fra en pågående klinisk studie (IMvigor130) viser redusert overlevelse med Tecentriq monoterapi sammenlignet med platinabasert kjemoterapi brukt som førstelinjebehandling av pasienter med urotelialt karsinom med lav ekspresjon av PD-L1.) (- Preliminære data fra en pågående klinisk studie (KEYNOTE-361) viste redusert overlevelse med Keytruda monoterapi som førstelinjebehandling sammenlignet med standard kjemoterapi. Dette gjelder hos pasienter med lokalavansert eller metastatisk urotelialt karsinom, hvor tumor har lavt uttrykk av PD‑L1.)

(Anm: Begrensning i bruken av Tecentriq og Keytruda ved behandling av blærekreft. Bruksområdet for Tecentriq (atezolizumab) og Keytruda (pembrolizumab) begrenses ved behandling av blærekreft etter resultater fra pågående klinisk studier. (…) Tecentriq brukes til behandling av blærekreft og lungekreft og Keytruda brukes til behandling av føflekkreft, lungekreft, lymfekreft og blærekreft. En klinisk studie viser redusert overlevelse hos pasienter som behandles med Tecentriq alene, som ikke har fått tidligere behandling og hvor kreftsvulsten hadde et lavt innhold av proteinet PD-L1 (programmert celledød-ligand-1). Det samme er vist i en annen studie for Keytruda. For å tilpasse bruken av Tecentriq og Keytruda til de nye dataene, blir bruksområdet for Tecentriq og Keytruda ved behandling av blærekreft begrenset. (legemiddelverket.no 11.7.2018).)

- Keytrudas flopp i legemiddelforsøk forsinker Mercks planer for magekreft. (- Keytrudas fiasko mht. sekundær gastrisk kreft er den andre gang «blockbuster»-legemidlet har vunnet akselerert godkjenning for en sykdom bare å feile i senere studier.)

(Anm: Trial miss sets back Merck's Keytruda plans in stomach cancer. Merck & Co. on Friday disclosed a study testing its checkpoint inhibitor Keytruda as a second-line treatment for advanced gastric cancer failed to show a survival benefit, denting the New Jersey pharma's plans for expanding use of the drug in that patient population. (…) Keytruda's failure in second-line gastric cancer is the second time the blockbuster checkpoint inhibitor has won an accelerated approval in a disease setting only to later fall short in later studies. (biopharmadive.com 15.12.2017).)

- Amerikanske Merck har valgt at stoppe patientrekrutteringen til to senfasestudier med selskabets vigtigste kræftmiddel Keytruda for at undersøge flere dødsfald blandt forsøgspersonerne.

(Anm: Merck pauser kræftstudier efter dødsfald. Amerikanske Merck har valgt at stoppe patientrekrutteringen til to senfasestudier med selskabets vigtigste kræftmiddel Keytruda for at undersøge flere dødsfald blandt forsøgspersonerne. Dem amerikanske medicinalkoncern Merck, kendt som MSD i Europa, har valgt at stoppe patientrekrutteringen til to senfasestudier med kræfthåbet Keytruda, pembrolizumab. PD-1-hæmmeren bliver i de nu pausede forsøg testet mod blodkræft (mylematose), som også Genmabs Darzalex er rettet mod. (…) Immunterapien fra Merck bliver testet som kombinationsbehandling med Celgenes Pomalyst, pomalidomide, og Revlimid, lenalidomid. Keytruda er godkendt til behandling af lungekræft, blærekræft, fremskreden melanom og refraktær Hodgkins lymfom. (medwatch.dk 13.6.2017).)

- Mercks salg av Keytruda øker, men europeisk søknad er trukket.

(Anm: Mercks salg av Keytruda øker, men europeisk søknad er trukket. Merck Keytruda sales soar, but European application pulled. (Reuters) - Merck & Co on Friday said quarterly sales of its Keytruda cancer immunotherapy exceeded $1 billion for the first time, but it withdrew an application for European use of the drug in lung cancer, raising questions about future sales. Merck's shares, which fell 6 percent to close at $58.24, were down another 3 percent at $56.68 after hours. (reuters.com 28.10.2017).)

(Anm: Merck pulls Keytruda lung combo application in Europe (biopharmadive.com 30.10.2017).)

- FDA advarer om redusert overlevelse i 2 studier av Keytruda, Tecentriq.

(Anm: FDA warns of decreased survival in 2 studies of Keytruda, Tecentriq. (…) Keytruda (pembrolizumab) and Tecentriq (atezolizumab) currently carry U.S. approval to treat advanced urothelial carcinoma in previously untreated patients who are ineligible for cisplating-containing chemo, or who have progressed following initial treatment with platinum-based chemo.For both drugs, use in the first-line setting was granted on an accelerated basis, meaning Merck and Roche need to conduct further study to confirm the initial data that led to the FDA OK. (…) Reviews by data monitoring committees overseeing Merck's KEYNOTE-361 and Roche's IMvigor130 observed decreased survival in the monotherapy arm of each study among patients whose tumors expressed low levels of PD-L1, a biomarker associated with response to immunotherapy. (biopharmadive.com 21.5.2018).)

(Anm: Merck pulls Keytruda lung combo application in Europe (biopharmadive.com 30.10.2017).)n: Vi har store muligheder for at optimere anvendelse af lægemidler. Fokus på lægemidler efter godkendelse kan have en stor betydning betydning for folkesundheden, skriver chefer i Lægemiddelstyrelsen.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen: Vi har store muligheder for at optimere anvendelse af lægemidler. Fokus på lægemidler efter godkendelse kan have en stor betydning betydning for folkesundheden, skriver chefer i Lægemiddelstyrelsen. (dagenspharma.dk 25.10.2017).)

– Konklusjoner Denne systematiske evalueringen av onkologi-godkjenninger av EMA i 2009-13 viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis på nytte mht. overlevelse eller livskvalitet. I løpet av minst 3,3 år etter markedstilgang var det fortsatt ikke noe bevis for at disse legemidlene enten forlenger eller forbedret livet for de fleste kreftindikasjoner. Når det var overlevelsesgevinst over eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var de ofte marginale.

(Anm: Availability of evidence of benefits on overall survival and quality of life of cancer drugs approved by European Medicines Agency: retrospective cohort study of drug approvals 2009-13. Abstract Objective To determine the availability of data on overall survival and quality of life benefits of cancer drugs approved in Europe. (…) Conclusions This systematic evaluation of oncology approvals by the EMA in 2009-13 shows that most drugs entered the market without evidence of benefit on survival or quality of life. At a minimum of 3.3 years after market entry, there was still no conclusive evidence that these drugs either extended or improved life for most cancer indications. When there were survival gains over existing treatment options or placebo, they were often marginal. BMJ 2017;359:j4530 (Published 04 October 2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av de 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.)

Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data(Legemiddelfirmaer har inngått forlik vedrørende påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft)
BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016)
Roche Genentech og OSI Pharmaceuticals vil betale 67 millioner dollar (£ 47m, € 60m) for å forlike  krav om at de villedet leger ved å blåse opp overlevelsesdata for sitt ikke-småcellet lungekreft legemiddel erlotinib (Tarceva) mot kreft. Saken er første gang den amerikanske regjeringen er tilkjent erstatning gjennom False Claims Act (Lov om falske påstander) basert på legemiddelfirmaers villedende påstander om legemiddeldata for overlevelse. (Roche’s Genentech and OSI Pharmaceuticals will pay $67 million (£47m; €60m) to settle claims that they misled doctors by inflating cancer survival data with their non-small cell lung cancer drug erlotinib (Tarceva). The case is the first time the US government has recovered money through the False Claims Act based on a drug manufacturer’s misleading statements about its drug’s survival data.)

The False Claims Act er den amerikanske regjeringens valgte redskap for å oppnå erstatning når de mener at legemiddelfirmaer har svindlet statskassen. Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av de 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare. Tilfellet Tarceva var det første hvor regjeringen forfulgte et firma for å generere unødvendig forskrivning gjennom falske kliniske data. (The False Claims Act is the US government’s instrument of choice for recovering money when it believes that companies have defrauded the public purse. Medical fraud accounted for more than half of the $3.5bn recovered last year. Typically this involved accusations of kickbacks paid to generate false patients or unnecessary treatments, and prescriptions charged to Medicare. The Tarceva case was the first in which the government pursued a company for generating unnecessary prescribing through false clinical data.)

Tarceva ble godkjent for andrelinjebehandling. Ifølge regjeringen formidlet Genentech og OSI Pharmaceuticals — de to firmaene som delte ansvaret for sin markedsføring —misvisende fremstillinger overfor leger om legemidlets effektivitet når de visste at det kun var effektivt for ikke-småcellet lungekreft hos pasienter som aldri hadde røykt, eller som hadde den epidermale vekstfaktor-reseptor (EGFR) genetisk mutasjon. Ved ikke å fortelle legene dette lurte de mange til å bruke det som førstelinjebehandling og svindlet dermed Medicare, hevdet regjeringen. (…) (Tarceva was approved for second line use only. According to the government, Genentech and OSI Pharmaceuticals—the two companies who shared responsibility for its marketing—made misleading representations to doctors on the drug’s effectiveness when they knew that it was only effective in non-small cell lung cancer patients who had never smoked, or who had the epidermal growth factor receptor (EGFR) genetic mutation. By not telling doctors this, they tricked many into using it as first line therapy thus defrauding Medicare, the government alleged.)

(Anm: Tarceva (erlotinib) (felleskatalogen.no).)

- Redaktørens valg. Hva vi må lære av den amerikanske opioidepidemien. (- De fleste er enige om at det startet på 1990-tallet, da legene økte sin ordinasjon av opioider for smertefri kreft, oppmuntret av legemiddelfirmaenes forsikringer om at avhengighet var sjelden.)

(Anm: - Redaktørens valg. Hva vi må lære av den amerikanske opioidepidemien. (Editor's Choice. What we must learn from the US opioid epidemic.) (…) Epidemiens omfang er ikke trukket i tvil. Det amerikanske Disease Control and Prevention (CDC) rapporterer at lovlige forskrivninger (resepter) og ulovlige misbruk av opioider forårsaket mer enn 52 000 dødsfall i 2015, en firfoldig økning siden 1999. (…) De fleste er enige om at det startet på 1990-tallet, da legene økte sin ordinasjon av opioider for smertefri kreft, oppmuntret av legemiddelfirmaenes forsikringer om at avhengighet var sjelden.) BMJ 2017;359:j4828 (Published 19 October 2017).)

- Påtalemyndighet undersøker rollen legemiddelfirmaer spilte i opioidkrise. (- Deres anklager kommer nesten et tiår etter at tre Purdue Pharma-ledere erkjenner straffskyld og betalte en bot på 634 millioner dollar for en merkevarestrategi for OxyContin (Oksykodon) som overvurderte nytteverdien for behandling med opioider mot kronisk smerte.)

(Anm: Attorneys general investigate role pharma companies played in opioid crisis. (…) Josh Stein, North Carolina’s attorney general, announced on Tuesday that he and 40 other attorneys general had expanded their investigation into manufacturers and distributors of prescription opioids in an attempt to hold the pharmaceutical industry responsible for its part in the nationwide overdose crisis. The investigation builds on one started earlier this year into Purdue Pharma, a company that several states have sued and accused of using deceptive marketing practices related to OxyContin. Their allegations come nearly a decade after three Purdue Pharma executives pleaded guilty and paid a $634 million fine for an OxyContin branding strategy that overstated the benefits of opioids for treating chronic pain. As part of the expanded investigation, the attorneys general have added Endo, Janssen, Teva/Cephalon, Allergan and their related entities to the list of opioid manufacturers from which they want more information. (mcclatchydc.com 20.9.2017).)

(Anm: Legers ansvar for opioid-dødsfall. Leger kan stå overfor kriminelt og sivilt erstatningsansvar i en slik situasjon. Physician liability in opioid deaths. Physicians may face both civil and criminal liabilities in such a situation. (mdedge.com 13.7.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til.) (- Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent.

(Anm: Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før. (nav.no 22.9.2009 - Arbeid og Velferd nr. 3-2009).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

– Emma Robertson, leder av Just Treatment. Pasientkommentar: Den nåværende modellen har mislyktes. (- Den uavhengige legemiddelbulletin Prescrire fant at bare 7 % av 1345 terapeutiske legemidler vurdert mellom 2000 og 2013 tilbød "en reell nytteverdi"sammenlignet med legemidler som allerede var tilgjengelige.)

(Anm: Emma Robertson, leader of Just Treatment. Patient commentary: the current model has failed. The cost of cancer drugs is skyrocketing: prices of cancer drugs increased by 10% every year between 1995 and 2013.1 More and more we’re seeing cancer drugs being priced off the NHS—as is the case with secondary breast cancer drug palbociclib, currently under review after it was rejected by NICE earlier this year because of cost. Another really hard burden to bear for patients is that so many new drugs to the market don’t offer much of an improvement on existing ones: the independent drug bulletin Prescrire found that only 7% of 1345 therapeutic drugs assessed between 2000 and 2013 offered “a real advantage” when compared with drugs that were already available.2 More than half were “me too” products that aim to take a share of a competitor's market but offer little or no additional therapeutic value for patients. BMJ 2017;359:j4568 (Published 04 October 2017).)

– Kreftlegemidler: høy pris, usikker nytte. En studie publisert i BMJ denne uken viser hvordan de fleste nye kreftlegemidler ikke leverer klinisk meningsfull nytte.

(Anm: Cancer drugs: high price, uncertain value. A study published in The BMJ this week shows how most new cancer drugs are failing to deliver any clinically meaningful benefit. It’s time for Europe to raise the evidence bar before market approval, finds Deborah Cohen Most cancer drugs recently entering the European market do so without clear evidence of extending or improving quality of life, new research published in The BMJ has found.1 The findings raise serious questions about why the current regulatory environment supports the approval of cancer drugs that may leave patients at risk of experiencing toxicity and reduced quality of life without deriving meaningful benefit. Out of the 68 cancer drug indications approved by the European Medicines Agency during 2009-13, 57% (39) entered the market without evidence of a survival or quality of life benefit. Even when drugs did show survival gains over available treatment options, most of these were not clinically meaningful, researchers found. Many of the drugs were approved on the basis of surrogate endpoints despite evidence that these are not a reliable indicator of overall survival or quality of life for most cancer treatments. BMJ 2017;359:j4543 (Published 04 October 2017).)

- Ber aktørene sette opp farten med å vurdere nye legemidler.

(Anm: Ber aktørene sette opp farten med å vurdere nye legemidler. Helseminister Bent Høie (H) har gitt Nye metoder beskjed om å jobbe raskere. (…) Tiden det tar før legemidler og behandlinger blir vurdert er ofte gjenstand for kritikk. Nå ber helseminister Bent Høie (H) om at dette skjer raskere, og ber om at fire områder prioriteres: Det skal være kortest mulig saksbehandlingstid, fastslår Høie. (…)  Les også: Dyr medisin går «under radaren». (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Pasienter krever ofte eksperimentelle legemidler som viser seg å være ineffektive – rapport.

(Anm: Patients often demand experimental drugs that prove ineffective — report. A new paper by a team of FDA officials finds that only about 30% of drugs requested for expanded access go on to be approved by the agency. “Expanded access provides just that: access. There is no guarantee that the product sought will be effective and/or safe, much less that it will be effective and/or safe for the particular patient,” the authors write. (…) While FDA maintains that clinical trials are the best option for patients to get access to unapproved drugs, the agency acknowledges that it’s not always possible for a patient to enroll in a clinical trial. (endpts.com 3.10.2017).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Den amerikanske legemiddelkontrollen FDA tillater sponsorer å vente med å finne et svar på mange spørsmål om sikkerhet og nytteverdi før deres legemidler mottar markedsføringstillatelse. Som et resultat krever de fleste godkjenningsbrev fase 4-studier. (- Etter 5 til 6 år hadde 20 % av studiene etter godkjenning ikke startet, 25 % var forsinket eller pågikk, og 54 % hadde blitt fullført.)

(Anm: Skjebnen til FDAs studier etter godkjenning. (…) For å akselerere tilgjengeligheten for nye legemidler tillater FDA sponsorer å vente med å finne et svar på mange spørsmål om sikkerhet og nytteverdi før deres legemidler mottar markedsføringstillatelse. Som et resultat krever de fleste godkjenningsbrev fase 4-studier. (…) Etter 5 til 6 år hadde 20 % av studiene etter godkjenning ikke startet, 25 % var forsinket eller pågikk, og 54 % hadde blitt fullført. (The Fate of FDA Postapproval Studies. (…) ). N Engl J Med 2017; 377:1114-1117 (September 21, 2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Sterk økning i svært dyre legemidler. Sammenlignet med 2010 er det nå seks ganger så mange legemiddelpakninger som har en maksimalpris på mer enn 50 000 kr i Norge.

(Anm: Sterk økning i svært dyre legemidler. Sammenlignet med 2010 er det nå seks ganger så mange legemiddelpakninger som har en maksimalpris på mer enn 50 000 kr i Norge. Gjennomsnittlig maksimalpris for de 20 dyreste legemiddelpakningene har i samme periode økt med 260 prosent, skriver Apotekforeningen. Det er en gjennomgående trend at de 20 dyreste legemiddelpakningene er vesentlig dyrere i 2017 enn de 20 dyreste pakningene i 2010. (helsemedisinteknologi.no 30.8.2017).)

– Før kostet et legemiddel 4000 i året, nå koster det fire millioner. (- DMTV-debatten: Direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk møter Line Walen i Legemiddelindustrien til debatt om legemiddelpriser og insinuasjoner om at industrien er «narkolangere».)

(Anm: – Før kostet et legemiddel 4000 i året, nå koster det fire millioner. DMTV-debatten: Direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk møter Line Walen i Legemiddelindustrien til debatt om legemiddelpriser og insinuasjoner om at industrien er «narkolangere». Dagens Medisin Pharma kunne nylig fortelle at Legemiddelindustrien (LMI) regerte kraftig på hvordan Statens legemiddelverk (SLV) omtalte dem i en TV2-reportasje i september. (dagensmedisin.no 20.10.2017).)

- Piller og profitt: hvordan legemiddelfirmaer gjør offentlig forskning til drap. I denne felles rapporten viser STOPAIDS og Global Justice Now hvordan skattebetalere finansierer forskning verdt milliarder av pund for legemidler som endrer livet radikalt - bare for å bli fortalt at de er for dyre når de trenger dem.

(Anm: Pills and Profits: How drug companies make a killing out of public research. In this joint report, STOPAIDS and Global Justice Now show how taxpayers are funding billions of pounds worth of research into life-changing drugs – only to be told they are too expensive when they need them. High medicine prices are a serious challenge for the NHS and patients globally, with many new treatments priced so high that patients have been denied access to drugs that could save or extend their life. (stopaids.org.uk).)

– Kaskade av kostnader kan skyve prisen for ny genterapi over én million dollar per pasient.

(Anm: Cascade of costs could push new gene therapy above $1 million per patient. Outrage over the high cost of cancer care has focused on skyrocketing drug prices, including the $475,000 price tag for the country's first gene therapy, Novartis' Kymriah, a leukemia treatment approved in August. (news-medical.net 17.10.2017).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

(Anm: Genterapi for kreft utnevnt til årets fremskritt. Den amerikanske onkologiforeningen ASCO har utnevnt CAR T-behandling til årets fremskritt. – Dette er en ny og unik måte og behandle kreft på. CAR T-behandling kan bedre prognosene for barn og voksne som har noen av kreftformene vi ellers ikke kan kurere, uttaler den amerikanske onkologiforeningen ASCO i sin årlige rapport. Det var i august i fjor at amerikanske legemiddelmyndigheter godkjente tisagenlecleucel (Kymriah). Dette er banebrytende behandling og et nytt behandlingsprinsipp som har vist seg lovende, har Smeland tidligere sagt til Dagens Medisin. Prislappen for behandlingen, som gis èn gang, er satt til 475.000 dollar, altså i overkant av 3,7 millioner norske kroner. (dagensmedisin.no 31.8.2018).)

- Utgifter til forskning og utvikling for få et enkelt legemiddel mot kreft på markedet og inntekter etter godkjenning. (- Konklusjoner og relevans. Kostnaden for å utvikle et legemiddel mot kreft er 648 millioner dollar, et tall som er betydelig lavere enn tidligere estimater.)

(Anm: Research and Development Spending to Bring a Single Cancer Drug to Market and Revenues After Approval. Question  What is the estimated research and development spending for developing a cancer drug? Findings In this analysis of US Securities and Exchange Commission filings for 10 cancer drugs, the median cost of developing a single cancer drug was $648.0 million. The median revenue after approval for such a drug was $1658.4 million. (…) Conclusions and Relevance The cost to develop a cancer drug is $648.0 million, a figure significantly lower than prior estimates. The revenue since approval is substantial (median, $1658.4 million; range, $204.1 million to $22 275.0 million). This analysis provides a transparent estimate of R&D spending on cancer drugs and has implications for the current debate on drug pricing. JAMA Intern Med. 2017 (Published online September 11, 2017).)

- Forskning og utviklingsutgifter (FoU-utgifter) for å få et enkelt legemiddel mot kreft på markedet og inntekter etter godkjenning. (- Den totale inntekten fra salg av disse 10 legemidlene siden godkjenning var 67,0 milliarder dollar sammenlignet med totale FoU-utgifter på 7,2 milliarder dollar (9,1 milliarder dollar, inkludert 7 % alternativkostnad).)

(Anm: Research and Development Spending to Bring a Single Cancer Drug to Market and Revenues After Approval. Abstract Importance: A common justification for high cancer drug prices is the sizable research and development (R&D) outlay necessary to bring a drug to the US market. A recent estimate of R&D spending is $2.7 billion (2017 US dollars). However, this analysis lacks transparency and independent replication. Objective: To provide a contemporary estimate of R&D spending to develop cancer drugs. Design, Setting, and Participants: Analysis of US Securities and Exchange Commission filings for drug companies with no drugs on the US market that received approval by the US Food and Drug Administration for a cancer drug from January 1, 2006, through December 31, 2015. Cumulative R&D spending was estimated from initiation of drug development activity to date of approval. Earnings were also identified from the time of approval to the present. The study was conducted from December 10, 2016, to March 2, 2017. Main Outcomes and Measures: Median R&D spending on cancer drug development. Results: Ten companies and drugs were included in this analysis. The 10 companies had a median time to develop a drug of 7.3 years (range, 5.8-15.2 years). Five drugs (50%) received accelerated approval from the US Food and Drug Administration, and 5 (50%) received regular approval. The median cost of drug development was $648.0 million (range, $157.3 million to $1950.8 million). The median cost was $757.4 million (range, $203.6 million to $2601.7 million) for a 7% per annum cost of capital (or opportunity costs) and $793.6 million (range, $219.1 million to $2827.1 million) for a 9% opportunity costs. With a median of 4.0 years (range, 0.8-8.8 years) since approval, the total revenue from sales of these 10 drugs since approval was $67.0 billion compared with total R&D spending of $7.2 billion ($9.1 billion, including 7% opportunity costs). Conclusions and Relevance: The cost to develop a cancer drug is $648.0 million, a figure significantly lower than prior estimates. The revenue since approval is substantial (median, $1658.4 million; range, $204.1 million to $22 275.0 million). This analysis provides a transparent estimate of R&D spending on cancer drugs and has implications for the current debate on drug pricing. JAMA Intern Med. 2017 Sep 11.) (JAMA Intern Med. Published online September 11, 2017.)

(Anm: Opportunity Cost What is an 'Opportunity Cost'. Opportunity cost refers to a benefit that a person could have received, but gave up, to take another course of action. Stated differently, an opportunity cost represents an alternative given up when a decision is made. This cost is, therefore, most relevant for two mutually exclusive events. In investing, it is the difference in return between a chosen investment and one that is necessarily passed up. (investopedia.com).)

- Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt. (- Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet – Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes.)

(Anm: Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt. Forsknings- og utviklingskostnadene for en kreftmedisin er mange milliarder lavere enn det legemiddelindustrien tidligere har anslått, mener forskerne bak en ny studie. (…) en studie publisert i JAMA, har forskerne kommet frem til at utviklingen av nye kreftmedisiner koster svært mye mindre enn det man hittil har antatt, etter å ha studert ti nye legemidler mot kreft. (…) Lavere enn «gullstandarden» (…) Dette er svært mye lavere enn det beløpet man tidligere har ansett for å være «gullstandarden»: Forskning- og utviklingskostnader for et nytt legemiddel har tidligere vært beregnet til i median å ligge i overkant av 21 milliarder norske kroner. (…) Norsk forsker: – Åpen studie Helseøkonom Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, sier han mener tallene er mer riktige nå, nettopp på grunn av at denne studien er basert på mer åpne data: (…) Transparent Også Asbjørn Mack, helseøkonomisk rådgiver og forhandlingsekspert i Sykehusinnkjøp HF, peker på at det er en fordel at man i denne studien har benyttet seg av åpne data. (…) Kjøpes opp I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp. (…) Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet – Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes. På spørsmål til Legemiddelindustrien (LMI) om de mener deres argument om «at det er dyre forsknings- og utviklingskostnader» som gir de høye prisene, fortsatt holder, svarer styreleder Veronika Barrabes i LMI: – Studien i JAMA finner at mediankostnaden for utvikling av et nytt kreftlegemiddel er på 658 millioner dollar for ti små firmaer med ett eneste godkjent legemiddel. (dagensmedisin.no 18.10.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning.) (- Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år.) (- Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin.) (- Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient.)

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. Over Humiras levetid har AbbVie sikret mer enn 100 patenter for å hindre at noen forsøker å kopiere det biologiske produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. Humira, en behandling for inflammatoriske sykdommer som reumatoid artritt og psoriasis laget av AbbVie Inc., er planetens bestselgende legemiddel. Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. Disse to fakta alene ville normalt ha rført til at rivaliserende legemiddelfirmaer stod klar til å rulle ut generiske versjoner som kunne vinne en bit av det aldrende legemidlets 16 milliarder dollar i årsomsetning. Likevel i fjor, da patentet på Humiras viktigste ingrediens utløp, startet ikke en eneste konkurrent opp med en copycat-versjon. Å finne ut hvordan det skulle produseres var ikke hinderet. Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Typiske legemidler, som produseres lages gjennom kjemisk syntese, har vanligvis ikke mer enn et dusin eller så patenter, om så mange. Men biologiske legemidler som Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter og har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient blir vanligvis produsert i levende celler fremfor kjemisk produksjon. Denne prosessen innebærer ofte flere skritt og et høyere nivå av kompleksitet, noe som åpner døren for flere potensielle skritt til patenter. Dessuten kan firmaer kreve noen endringer i legemidlene sine opp gjennom årene, for eksempel ved å bruke et litt annet medium for å gro celler eller justere doseringen, som gir nye juridiske beskyttelser som kan holde stand generiske konkurrenter i sjakk. (This Shield of Patents Protects the World’s Best-Selling Drug. Over Humira’s lifetime, AbbVie has secured more than 100 patents to prevent anyone from attempting to copy the biologic, with $16 billion in annual sales. Humira, a treatment for inflammatory diseases such as rheumatoid arthritis and psoriasis made by AbbVie Inc., is the planet’s best-selling drug. It’s also been around almost 15 years. Those two facts alone would normally have rival drugmakers eagerly circling, ready to roll out generic versions that could win a piece of the aging medicine’s $16 billion in annual sales. Yet last year, when the patent on Humira’s main ingredient expired, not a single competitor launched a copycat version. Figuring out how to manufacture it wasn’t the obstacle. The real challenge was the seemingly impregnable fortress of patents AbbVie has methodically constructed around its prized moneymaker. (…) Typical drugs, made through chemical synthesis, usually have no more than a dozen or so patents, if that. But biologic medicines such as Humira, which accounts for more than 60 percent of AbbVie’s revenue and can carry a list price of more than $50,000 per patient, are typically made in living cells rather than chemically manufactured. That process often involves more steps and a higher level of complexity, which opens the door to more potential steps to patent. What’s more, companies can claim any changes to their drugs over the years—say, using a slightly different medium in which to grow cells or adjusting the dosing—warrant new legal protections that can keep generic competitors at bay.) (bloomberg.com 8.9.2017).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Stater forsøker å utvide søksmål mot generiske legemiddelfirmaer.

(Anm: States seek to expand lawsuit against generic drugmakers. HARTFORD, Conn. — Connecticut’s attorney general and 45 of his colleagues are seeking to expand a federal antitrust lawsuit against generic drugmakers to include more manufacturers and medications, as well as senior executives at two companies. Led by Connecticut, the states sought a federal court’s permission Tuesday to widen their complaint, which alleges a number of illegal agreements among 18 manufacturers to fix prices and divvy up the market for specific generic drugs including treatments for high blood pressure, arthritis and asthma. (washingtonpost.com 31.10.2017.)

- Gisler overfor legemiddelpriser. Irland synes for tiden å være utsatt for noen av de mest bisarre atferdsmessige handlinger sett av legemiddelfirmaer .

(Anm: Pharmaceutical Pricing Hostages. Ireland seems to be the stage of some of the most bizarre pharmaceutical company behaviour these days. This month, the pharmaceutical company CSL Behring announced it will no longer provide Respreeza (human alpha1-proteinase inhibitor), a treatment for hereditary emphysema for free. Most of the patients that depend on the programme had volunteered to be part of the clinical trials to test the product, which was necessary to obtain a marketing authorisation for the product. CSL Behring did so in 2015 and priced the product at €103,768 (VAT incl.) per year’s treatment. Here you can find the cost-effectiveness evaluation by the Irish National Centre for Pharmacoeconomics (NCPE). The company has now told the patients that the donation programme they depend on will come to a halt. Of course, if they pay the price or persuade the government to pay the patients can get access to the product. This case is particularly bitter because the patients who are left out in the cold helped the company to get its marketing approval. In other walks of life, this would be called a hostage situation. (Medicines Law & Policy (15.9.2017).)

- Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset.

(Anm: Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset. Samtidig har staten via Oljefondet investert 4,8 milliarder kroner i selskapet som produserer den. Mandag ble det klart at Norge ikke vil ta i bruk den banebrytende medisinen Spinraza for pasienter med Spinal muskelatrofi (SMA). Den arvelige sykdommen fører til muskelsvinn, og Spinraza er den første medisinen som har vist effekt på SMA. Grunnen til avslaget er den skyhøye prisen: Én dose koster omtrent én million kroner. (tv2.no 27.10.2017).)

- Det er forventet å generere toppsalg på opptil 2,5 milliarder dollar drevet av sin heftige amerikanske listepris på $ 750 000 for det første året og 375 000 dollar hvert år etterpå. (- It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter.)

(Anm: Biogen sees Spinraza slow down in Q3, bullish on Alzheimer’s chances. Biogen has given investors a pleasant surprise with better-than-expected profits in Q3, but has puzzled analysts with a rapid slowdown for its new rare disease drug Spinraza. (…) Spinraza is its new high cost rare disease treatment for spinal muscular atrophy, and is expected to help compensate in part for Tecfidera’s anticipated decline. It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter. (pharmaphorum.com 25.10.2017).)

- Legemiddelverket kritiserer firmaet bak Spinraza. Statens legemiddelverk mener Biogen ga inntrykk av at pasientene som fikk SMA-medisinen gratis, var med i en offentlig godkjent studie.

(Anm: Legemiddelverket kritiserer firmaet bak Spinraza. Statens legemiddelverk mener Biogen ga inntrykk av at pasientene som fikk SMA-medisinen gratis, var med i en offentlig godkjent studie. – Firmaet har ved flere forskjellige anledninger hevdet at det dreide seg om en studie og gitt inntrykk det var en studie godkjent av myndighetene. Det er ikke riktig at det er noen studie. Biogen har ikke søkt om noen studie og det finnes heller ikke noe «Compassionate use program», såkalt CUP, sier Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk (SLV). (…) REAGERER: – Vi mener det er svært uheldig at firmaet i sin informasjon har skapt et inntrykk av at dette var en studie eller Compassionate use program, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Helseministeren: – Vi har ikke en ubegrenset betalingsvilje. Helseminister Bent Høie mener enkelte legemiddelfirmaer prøver å utfordre Norges betalingsvilje når det gjelder nye legemidler. (nrk.no 4.11.2017).)

(Anm: Spinraza, SMA. Staten krever 200 000 kroner i moms på medisinen til Thea (2). Norske myndigheter vil ikke dekke toåringens medisin fordi den er for dyr, men krever inn 25 prosen av prisen i moms. (dagbladet.no 7.11.2017).)

- Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose.

(Anm: Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose. (…) Legemiddelfirmaet Biogen tjente 2,1 milliarder norske kroner bare i juli, august og september på legemiddelet Spinraza, viser selskapets kvartalsrapport. (…) I kvartalsrapporten står det at «inntektsveksten ble drevet av lanseringen av Spinraza, som bidro med 271 millioner dollar i globale inntekter» i løpet av de tre foregående månedene. Det tilsvarer omtrent 2,1 milliarder norske kroner på denne medisinen alene. Samlet hadde selskapet nesten 25 milliarder i kvartalsinntekter. (…) Madsen etterlyser ærlighet Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, etterlyser ærlighet fra legemiddelindustrien. – Det hadde vært greit om et firma for en gangs skyld kunne være ærlig og innrømme at de også arbeider for å maksimere fortjenesten og ta hensyn til aksjonærene, sier Madsen. (…) Han mener det heller ikke er noen klar sammenheng mellom pris og utviklingskostnader. – Det viser nye vitenskapelige undersøkelser. Firmaene utnytter situasjonen best mulig. Man må ikke tro at prisen er basert på kostnader. Prisen et basert på hva man tror markedet er villig til å betale. (aftenposten.no 29.10.2017).)

- Nå gir innsamlingsaksjon familien håp. Har fått inn over 600 000 kroner på bare åtte dager.

(Anm: Spinraza, SMA: Norske myndigheter mener Theas (2) medisin er for dyr. Nå gir innsamlingsaksjon familien håp. Har fått inn over 600 000 kroner på bare åtte dager. (dagbladet.no 4.11.2017).)

- Thea (2) får kanskje sin livsviktige sprøyte. (- Nå har familien fått inn over én million kroner fra det norske folk. – Vi har klart å samle inn penger til den første sprøyta, det er helt fantastisk.)

(Anm: Thea (2) får kanskje sin livsviktige sprøyte. STOKKE (NRK): Kronerulling for syke Thea førte til at nordmenn fra hele landet bidro med penger til livsviktig medisin. Nå har familien fått inn over én million kroner fra det norske folk. – Vi har klart å samle inn penger til den første sprøyta, det er helt fantastisk. Vi hadde aldri trodd at vi skulle klare det, og nå er vi i gang med å samle inn penger til sprøyte nummer to, forteller Jeanett Johnsen som er moren til Thea. To år gamle Thea lider av den sjeldne sykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Sykdommen fører til gradvis muskelsvinn, men medisinen Spinraza, som har effekt på sykdommen, koster så mye at den foreløpig ikke er godkjent for bruk i Norge. (nrk.no 1.1.2018).)

- Publiserte studie på omstridt SMA-behandling. (– Men medisinen synes ikke å være en helbredende kur hos pasienter som alt har symptomer. Det er viktig å få frem, sier Rasmussen.  –  Og ikke alle ble bedre, og noen på behandling døde.)

(Anm: Publiserte studie på omstridt SMA-behandling. – Hverken nursinersen (Spinraza) eller genterapi utgjør på nåværende tidspunkt noen kur for sykdommen, skriver New England Journal of Medicine i sin lederartikkel. (…) – Ikke nye data Studien, som produsenten Biogen selv har finansiert, omfattet 122 barn verden over, som var opp til sju måneder gamle når de startet deltakelsen i studien. To tredeler fikk nursinersen, mens en tredjedel fikk placebo. (…) – Men det er kun type 1 av SMA denne studien har tatt for seg. Vi venter på at man også publiserer data som er samlet inn på type 2 og 3. (…)  – Men medisinen synes ikke å være en helbredende kur hos pasienter som alt har symptomer. Det er viktig å få frem, sier Rasmussen.  –  Og ikke alle ble bedre, og noen på behandling døde. Det så ut til at jo tidligere man kom i gang, jo bedre resultater kunne en forvente. Videre forskning er i gang som følger pasientene over lengre tid.  Studien ble avbrutt Rasmussen peker også på at lederartikkelen som følger artikkelen, setter resultatene i perspektiv og fremholder at behandlingen ikke per i dag er en helbredende kur for sykdommen. Lederartikkelen betoner at det å behandle disse barna krever stort ansvar og setter leger overfor særlig krevende dilemmaer. Studien ble avbrutt før den var ferdig, av hensyn til kontrollgruppen. (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

- Hvorfor er legemidler så mye billigere i Norge enn i USA? (- Omstridt Spinraza-medisin hjalp bare halvparten av barna.)

(Anm: Hvorfor er legemidler så mye billigere i Norge enn i USA? Nordmenn slipper unna med under halvparten av prisen på mange reseptbelagte legemidler. (…) Sju millioner for livsviktig medisin for barn. I de fleste tilfellene blir legemidlet tatt i bruk. Men noen ganger konkluderer Beslutningsforum med at prisen blir for høy i forhold til nytten. Det skjedde for eksempel nylig, da de valgte å ikke innføre tre nye kreftmidler. Beslutningsforum sa også nei i den mye omtalte saken om legemidlet Spinraza. Les mer: Omstridt Spinraza-medisin hjalp bare halvparten av barna. Spinraza er det første legemidlet som har vist effekt mot spinal muskelatrofi, en svært alvorlig arvelig sykdom. En slik ny medisin har utvilsomt stor verdi for pasientene, og helsevesenet vil være villig til å betale en høy pris. Men ikke så høy som legemiddelfirmaet Biogen satte: Sju millioner kroner per pasient for første året, og så tre millioner hvert år i tida etterpå, ifølge Dagbladet. Og det til tross for at firmaet hadde mottatt støtte til utvikling av legemidlet både fra pasientorganisasjoner og amerikanske myndigheter. (forskning.no 8.1.2018).)

– Høyrepolitiker advarer: – Selskapet må ikke strekke strikken for langt. Spinraza ble forsket frem i et offentlig-privat spleiselag, før det ble kjøpt opp av Biogen. Bare de siste tre månedene har selskapet tjent 2,1 milliarder på den rådyre medisinen. (- Det er ikke Biogen som selv har utviklet medisinen. Dagens Medisin har bedt selskapet svare på hvordan de kan vise til høye utviklingskostnader, men Biogens tilbakemelding tirsdag at de ikke har tid til å besvare spørsmålene.)

(Anm: Høyrepolitiker advarer: – Selskapet må ikke strekke strikken for langt. Spinraza ble forsket frem i et offentlig-privat spleiselag, før det ble kjøpt opp av Biogen. Bare de siste tre månedene har selskapet tjent 2,1 milliarder på den rådyre medisinen. Norske myndigheter har sagt nei til å ta i bruk legemiddelet nusinersen (Spinraza) til barn med Spinal muskelatrofi (SMA). Årsaken er at prisen er «uetisk høy», ifølge Beslutningsforum. – Prisen vår er satt ut fra et prisprinsipp som består av tre deler. Vi ser på produktets egenverdi, hva det betyr for samfunnet, og det bedriftsøkonomiske, som for oss er forskning og utvikling. Innovasjon er veldig dyrt, sa Kristin Nyberg, administrerende direktør i Biogen Norge AS, da hun skulle forsvare prisnivået overfor Dagens Medisin. Det er ikke Biogen som selv har utviklet medisinen. Dagens Medisin har bedt selskapet svare på hvordan de kan vise til høye utviklingskostnader, men Biogens tilbakemelding tirsdag at de ikke har tid til å besvare spørsmålene. (dagensmedisin.no 25.10.2017).)

- Mener prisen på medisinen er «uetisk høy» – Oljefondet har investert fem milliarder i Biogen.

(Anm: Mener prisen på medisinen er «uetisk høy» – Oljefondet har investert fem milliarder i Biogen. Mandag denne uken valgte Beslutningsforum å utsette avgjørelsen om medisinen Spinraza skal tilbys av det norske helsevesenet. Årsaken var at den var for dyr. Samtidig som Norge har investert 4,8 milliarder kroner i Biogen Inc. Forrige uke sa Sveinung Stensland, stortingsrepresentant for Høyre, dette om selskapet Biogen. – Jeg har jobbet med dette politikkområdet i flere år, og dette er det groveste eksemplet jeg har sett på at industrien prøver å maksimere inntektene alt de kan, sier han til TV 2. (tv2.no 26.10.2017).)

- Legemidler finansiert av skattepenger "for dyre for pasienter". Medisinsk forskning finansiert av skattepenger produserer legemidler som i økende grad ikke er overkommelige for pasienter som trenger dem, ifølge en ny rapport. (- Rapporten, publisert av kampanjegrupper Global Justice Now og Stop Aids, sier at selv når regjeringen har delfinansiert forskning og utvikling, er det ingen garanti for at pasientene vil få tilgang til legemidlene til en overkommelig pris.)

(Anm: Taxpayer-funded drugs 'too expensive for patients’. Taxpayer-funded medical research is producing medicines which are increasingly unaffordable for patients who need them, says a new report. Campaigners claim that the NHS spent more than £1bn on drugs developed from publically funded research in 2016. A government spokesperson said it wanted the UK to be a global leader in research and development". But NHS England said it was concerned about price "anomalies", and questioned whether regulatory action was needed. It said that was essential that drug companies price their products responsibly. (…) 'Unsustainable' high prices The report, published by campaign groups Global Justice Now and Stop Aids, says that even when the government has part-funded the research and development, there is no guarantee that patients will be able to access the medicines at an affordable price. It says: "In many cases, the UK taxpayer effectively pays twice for medicines: first through investing in R&D, and then by paying high prices for the resulting medicine once ownership has been transferred to a private company." (bbc.com 22.10.2017).)

JAMA: - I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp.

(Anm: Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt. Forsknings- og utviklingskostnadene for en kreftmedisin er mange milliarder lavere enn det legemiddelindustrien tidligere har anslått, mener forskerne bak en ny studie. (…) en studie publisert i JAMA, har forskerne kommet frem til at utviklingen av nye kreftmedisiner koster svært mye mindre enn det man hittil har antatt, etter å ha studert ti nye legemidler mot kreft. (…) Kjøpes opp I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp. (…) Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet – Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes. På spørsmål til Legemiddelindustrien (LMI) om de mener deres argument om «at det er dyre forsknings- og utviklingskostnader» som gir de høye prisene, fortsatt holder, svarer styreleder Veronika Barrabes i LMI: – Studien i JAMA finner at mediankostnaden for utvikling av et nytt kreftlegemiddel er på 658 millioner dollar for ti små firmaer med ett eneste godkjent legemiddel. (dagensmedisin.no 18.10.2017).)

- NHS betaler legemiddelfirmaer millioner for legemidler utviklet med skattebetalernes penger. (- Behandlinger for kreft, leddgikt og multippel sklerose (MS) er blant legemidler som koster den pengelense NHS mer enn 1 milliard pund i fjor - til tross for offentlig finansiering som spiller en betydelig rolle for utviklingen av legemidler.)

(Anm: NHS pays pharmaceutical companies millions for drugs developed with taxpayers’ money. Treatments for cancer, arthritis and MS among drugs that cost cash-strapped NHS more than £1bn last year, in what has been branded a ‘rip-off’ of British public. The NHS is spending millions of pounds on medicines that were discovered with taxpayer-funded research, in what has been branded a “rip-off” by major pharmaceutical companies on the British public. Treatments for cancer, arthritis and multiple sclerosis (MS) are among drugs that cost the cash-strapped NHS more than £1bn last year – despite public funding playing a substantial role in the medicines’ development. A new report by STOP AIDS and Global Justice Now shines a light on the level of UK public money used to develop new drugs, with two out of five of the NHS’s most expensive drugs discovered using substantial public money. (independent.co.uk 23.10.2017).)

- Vil du kritisere de høye kostnader for legemidler? Du kan gjøre det, men hvis du gjør det misser du poenget. Vi bør forvente at bedre legemidler er dyrere enn mindre effektive. Men vi forventer ikke at et firma skal bestemme at vi skal få det dårlige legemidlet bare fordi de ønsker å tjene penger. Er betalerne den ledende dødsårsaken i USA? Hvis du synes dette er et sprøtt spørsmål, vær så snill og tenk på nytt.

(Anm: Are Payers the Leading Cause of Death in the United States? (…) On September 17, 2017 The New York Times and ProPublica collaborated on an interesting story. You may have missed it. As everyone knows, we are in the midst of a horrific opioid addiction epidemic. Physicians are prescribing opiates for pain relief, and patients are becoming addicted to them. One-fifth of patients who receive an initial 10-day prescription for opioids will still be using opiates a year later. That is simply extraordinary. (…) Physicians are prescribing opiate formulations that are highly addictive. But they do not need to do that. (…) Milton Packer wonders if people suffer and die because it is cost effective. (…) Do you want to blame the high cost of drugs? You can do that, but if you do, you will be missing the point. We should expect better drugs to be more expensive than less effective ones. But we do not expect to have a company decide that we will get the inferior drug simply because they want to make a profit. Are payers the leading cause of death in the United States? If you think this is a crazy question, please think again. (medpagetoday.com 1.11.2017).)

(Anm: Amid Opioid Crisis, Insurers Restrict Pricey, Less Addictive Painkillers. Drug companies and doctors have been accused of fueling the opioid crisis, but some question whether insurers have played a role, too. (nytimes.com 1.11.2017).)

- Sjeldne sykdommer med ekstremt dyr behandling – en helseøkonomisk gisselsituasjon. (- Vi har ikke råd til alt, men vi kan bruke pengene mer fornuftig enn i dag dersom vi organiserer oss riktig.)

(Anm: Sjeldne sykdommer med ekstremt dyr behandling – en helseøkonomisk gisselsituasjon | Gunnar Houge, seksjonsoverlege/professor-II, Senter for medisinsk genetikk, Haukeland Universitetssykehus. Påtroppende president i ESHG (den europeiske humangenetikkforening). Vi vil bli nødt til å prioritere gruppen som har størst behandlingseffekt pr. krone. Rundt 6 prosent av befolkningen har eller vil få en sjelden genetisk sykdom. Takket være nye diagnostiske verktøy får over halvparten av sjeldenpasientene en årsaksdiagnose. Takket være forskning på genetiske sykdomsmekanismer kan stadig flere tilbys en spesifikk behandling. (…) Prosessen må være transparent, uten hemmelige prisforhandlinger, og befolkningen må informeres slik at tillit kan bygges, inkludert om den avveining som nødvendigvis må gjøres mot andre helsebehov. Vi har ikke råd til alt, men vi kan bruke pengene mer fornuftig enn i dag dersom vi organiserer oss riktig. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Spinraza-selskap nekter Norge og Danmark å forhandle sammen om pris. (- Provoserende, sier helseminister Bent Høie.)

(Anm: Spinraza-selskap nekter Norge og Danmark å forhandle sammen om pris. Legemiddelfirmaet bak den livsforlengende medisinen Spinraza, nekter Norge og Danmark å forhandle sammen om pris. – Provoserende, sier helseminister Bent Høie. (nrk.no 16.1.2018).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

- Novos amerikanske lobbyister går i retten for at bevare prishemmeligheder.

(Anm: Novos amerikanske lobbyister går i retten for at bevare prishemmeligheder. Magtfuld medicinallobby i USA trækker nu den amerikanske stat Nevada i retten i et forsøg på at holde diabetesselskabers prishemmeligheder ude af offentlighedens søgelys. Novo støtter retsopgøret og mener, at en splinterny lov om åbenhed vil skade konkurrencen og hæmme fremtidens innovation. Den store amerikanske medicinal­lobby­organisation Phrma tager nu det tunge skyts frem og trækker den amerikansk delstat Nevada i retten i et forsøg på at få væltet delstatens nye åbenhedslov. (business.dk 25.9.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Novo Nordisk er medlem af – vil nemlig have rettens vurdering af, om det er inden for lovens rammer at tvinge producenterne af diabeteslægemidler til listepriser, hvad indtjeningen er på de enkelte produkter samt ikke mindst oplyse hvor store rabatter.

(Anm: Novos amerikanske lobbyister går i retten for at bevare prishemmeligheder. Den amerikanske medicinallobbyorganisation Phrma går rettens vej i forsøget på stoppe ny åbenhedslov. En ny åbenhedslov i den amerikanske stat Nevada skal nu prøves i retssystemet, skriver Berlingske Business. Den amerikanske medicinallobbyorganisation Phrma – som blandt andre danske Novo Nordisk er medlem af – vil nemlig have rettens vurdering af, om det er inden for lovens rammer at tvinge producenterne af diabeteslægemidler til listepriser, hvad indtjeningen er på de enkelte produkter samt ikke mindst oplyse hvor store rabatter. Gør medicinalvirksomhederne ikke dét, kan de efter den nye lov blive pålagt dagbøder på op til 30.000 kr.Samtidig skal Novo afgive skriftlige forklaringer til myndighederne i Nevada, hvis selskabet hæver priserne på deres medicin med mere end det dobbelt af inflationsraten over de seneste to år.»Vi bakker op om Phrmas bestræbelser på at rette op på en lov, som vil skade konkurrencen og i sidste ende hæmme muligheden for at udvikle nye, innovative lægemidler. Loven har den utilsigtede konsekvens, at den vil udvande veletablerede intellektuelle rettigheder, der er afgørende for, at et konkurrencedygtigt marked kan fungere,« skriver Novo Nordisk i et mailsvar til Berlingske Business. Amerikanske delstater angriber de høje medicinpriser Amerikanere vil presse hemmeligheder ud af Novo Nordisk. (medwatch.dk 25.9.2017).)

-  Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader.

(Anm: Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader. Editorial. The third global patient safety challenge: tackling medication-related harm. The World Health Organization (WHO) has announced its third global patient safety challenge,1 which aims to reduce the global burden of iatrogenic medication-related harm by 50% within five years. The intention is to match the global reach and impact of the two earlier global patient safety challenges: Clean care is safer care and Safe surgery saves lives.2,3 The third challenge, Medication without harm, invites health ministers to initiate national plans addressing four domains of medication safety: engaging patients and the public; medication as products; education, training and monitoring of health-care professionals; and systems and practices of medication management. This challenge also commits WHO to using its convening and coordinating powers to drive forward a range of global actions on medication safety.4 Bull World Health Organ 2017;95:546–546A.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

– Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. – Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter. (– Feil bruk av legemidler og bivirkninger tar livet av rundt 3000 mennesker i Norge hvert år.)

(Anm: – Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. – Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter. (…) – Feil bruk av legemidler og bivirkninger tar livet av rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Legemidler er ikke noen spøk, sier universitetslektor Sture André Rognstad ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 2.4.2017).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Flere kritisk til hemmelighold av legemiddelkostnader.

(Anm: Flere kritisk til hemmelighold av legemiddelkostnader. Flere i legemiddelindustrien uttrykker bekymring rundt prisøkning og hemmelighold av kostnadene på legemidler i Norge. – Offentlig legemiddelstatistikk blir upålitelig, folk får ikke innsikt i ­firmaenes prispolitikk og ingen kjenner de virkelige kostnadene. Det er et kaos, sier medisinsk ­fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til VG. Ifølge avisen har kostnadene på legemidler i Norge steget med 25 prosent på tre år. – Prisnivået er svært høyt. Det har alltid vært noen dyre produkter, men utviklingen vi ser nå er uetisk, sier Asbjørn Mack i Legemiddelinnkjøpssamarbeid. (nrk.no 5.8.2017).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskernes metode er potentielt en helt ny måde at opdage lægemidler på. (- 12 uger med ekstrakt af broccolispirer kan hæmme type 2-diabetes.)

(Anm: 12 uger med ekstrakt af broccolispirer kan hæmme type 2-diabetes. Et ekstrakt af broccolispirer kan mindske leverens produktion af sukker og dermed modvirke type 2-diabetes, viser et nyt studie. Forskernes metode er potentielt en helt ny måde at opdage lægemidler på. (…) Forskerne har allerede lavet kliniske forsøg, hvor overvægtige patienter med type 2-diabetes har drukket broccoliekstrakt, som mindskede deres levers sukkerproduktion med 10 procent. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 17.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ny forbindelse dreper kreft uten å skade sunne celler.

(Anm: New compound kills cancer without harming healthy cells. Scientists have developed a small molecule that directly triggers suicide in cancer cells without harming healthy cells. In the journal Cancer Cell, researchers from the Albert Einstein College of Medicine in the Bronx, NY, explain how they tested the molecule, called BAX Trigger Site Activator 1 (BTSA1), on acute myeloid leukemia (AML) cells. (…) The next step will be to investigate the effect of BTSA1 in animal models of other types of cancer. "Ideally, our compounds would be combined with other treatments to kill cancer cells faster and more efficiently - and with fewer adverse effects, which are an all-too-common problem with standard chemotherapies." (medicalnewstoday.com 9.10.2017).)

- Leger i ekstase over norsk gjennombrudd for sildepille mot psoriasis.

(Anm: Leger i ekstase over norsk gjennombrudd for sildepille mot psoriasis. BERGEN/ÅLESUND (TV 2): Hogne Hallaråker har grunn til å glise. En studie på Haukeland har ført til et stort gjennombrudd i bruk av silderognekstrakt for å behandle psoriasispasienter. – Dette er spesielt for både meg og firmaet. Vi har brukt mye tid og ressurser for å lykkes, sier Hogne Hallaråker til TV 2. Han er gründer og medeier i firmaet Artic Nutrition i Ørsta på Sunnmøre. De har utviklet en kur mot psoriasis ved bruk av tabletter laget av silderognekstrakt. – Vi bruker silderogn som råstoff, raffinerer det, tar ut alt av fett og gjør det så potent som mulig. I tillegg sjekker vi for urenheter slik at det ferdige produktet blir like rent som rogna, forteller Hogne Hallaråker i Artic Nutrition. (tv2.no 12.12.2018).)

– Har du betennelse, så blir den dempet på en god måte og spesielt mot psoriasis.  (- De skal få lov til å være med å teste ut preparat som jeg ikke kan se har noen bivirkninger.)

(Anm: HÅPER PÅ NORSK VIDUNDERMEDISIN: Håvard (72) ble kvitt psoriasis med silderogn. VARTDAL/HOVDEN/BERGEN (TV 2): Håvard Vartdal (72) var så plaget av psoriasis at han la igjen skjell av hud overalt. Så begynte han å spise kapslet silderogn og ble helt frisk. Kort tid etter at jeg begynte å ta kapslene merket jeg at det hjalp mot psoriasisen. Etter et par måneder forsvant det litt etter litt og ble helt borte, forteller Håvard Vartdal til TV 2. (…) – Har du betennelse, så blir den dempet på en god måte og spesielt mot psoriasis. Vi ønsker nå å utvikle dette til et legemiddel, sier Hallaråker til TV 2. Hogne Hallaråker er daglig leder i Artic Nutrition i Ørsta på Sunnmøre. I 20 år har de jobbet med å utvikle silderognekstraktet de nå håper skal bli et legemiddel. (…) Skal forske på medisinen I dag ble startskuddet for en omfattende studie presentert på Haukeland universitetssykehus. 60 pasienter skal delta i prosjektet. (…) De skal få lov til å være med å teste ut preparat som jeg ikke kan se har noen bivirkninger. Jeg har testet på meg selv, og jeg har bare merket positive ting, sier seksjonsoverlege Kåre Steinar Tveit ved hudavdelingen på Haukeland til TV 2. Han er normalt skeptisk til ny medisin, men innrømmer at det ser veldig lovende ut. (tv2.no 22.9.2017).)

- Forsker: Rødkløver stopper knogleskørhed hos kvinder. Urten rødkløver har samme effekt som østrogen på nedbrydningen af knogler, men uden bivirkninger, siger forsker. Det kan være slut med østrogenbehandlinger til kvinder, hvor overgangsalderen har givet dem knogleskørhed.

(Anm: Forsker: Rødkløver stopper knogleskørhed hos kvinder. Urten rødkløver har samme effekt som østrogen på nedbrydningen af knogler, men uden bivirkninger, siger forsker. Det kan være slut med østrogenbehandlinger til kvinder, hvor overgangsalderen har givet dem knogleskørhed. I stedet kan et skud koncentreret og fermenteret rødkløver (Trifolium pratense) sætte en stopper for nedbrydningen af knoglerne. Det viser i hvert fald flere nye studier, der for nylig blev offentliggjort i de videnskabelige tidsskrifter American Journal of Clinical Nutrition og Plos One. »Behandlingen er banebrydende, idet vi nu kan behandle knogleskørhed uden at bruge farlige østrogener, der medfører en betydeligt øget risiko for cancer, og som også er behæftet med andre bivirkninger,« fortæller manden bag de nye studier, lektor Per Bendix Jeppesen fra Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet. (…) Kan købes i dag Da fermenteret rødkløver allerede i dag bliver brugt som alternativ behandling, kan kvinder i og efter overgangsalderen uden problemer købe ekstraktet som et værn mod begyndende knogleskørhed. Hvorvidt mænd har samme gavn af den lille urt er stadig uvist. (videnskab.dk 14.10.2017).)

(Anm: Combined Red Clover isoflavones and probiotics potently reduce menopausal vasomotor symptoms. PLoS One. 2017 Jun 7;12(6):e0176590.)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi.

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

- Justisdepartementet overveier "større saksøking" mot opioidprodusenter, sier Trump.

(Anm: DOJ weighing ‘major litigation’ against opioid makers, Trump says. WASHINGTON — President Trump spoke Monday of using federal prosecutors to pursue “major litigation” against drug manufacturers alleged to have played a role in creating a nationwide epidemic of opioid abuse. Speaking in New Hampshire at the White House’s rollout of a national opioids strategy, the president expanded upon a Department of Justice release last month in which Attorney General Jeff Sessions pledged to “hold accountable those whose illegality has cost us billions of taxpayer dollars.”  (statnews.com 19.3.2018).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Endo trekker Opana ER etter FDA-bekymringer over legemidlets misbrukspotensial.

(Anm: Endo to withdraw Opana ER following FDA concerns over drug's abuse potential. Endo International said Thursday that it has decided to comply with the FDA's recent request to voluntarily withdraw its opioid pain medication Opana ER (oxymorphone) from the market, even though the company "continues to believe in the [drug's] safety, efficacy and favourable benefit-risk profile." In June, the agency cited data suggesting that abusers of Opana ER, which Endo (firstwordpharma.com 6.7.2017).)

- Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. (- Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer.)

(Anm: Endo trækker omstridt smertemedicin tilbage. Medicinalselskabet Endo er sammen med flere andre selskaber under anklage for at have startet en regulær opioid-epidemi i USA. Nu har selskabet valgt at trække dets smertemiddel tilbage. (…) Og nu har Endo ifølge Reuters indvilliget i at følge opfordringen. Opana ER omsatte i 2016 for 159 mio. dollars, hvilket er mindre end 5 pct. af selskabet overordnede omsætning. (…) Opioidmisbruget har været stærkt stigende i USA. Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer. (medwatch.dk 10.7.2017).)

- ViewPoints: FDA sier det handler ikke bare om opioider lenger.

(Anm: ViewPoints: The FDA says it's not just about opioids anymore. The FDA is signalling that it intends to step up its game in weighing the public health effects, and particularly the potential for abuse, of both new and approved drugs. While opioid manufactures are bearing the brunt of the new regulatory involvement, the agency is not limiting its scope to the much-maligned marketplace, and will also consider the potential for abuse in other drug classes. (firstwordpharma.com 6.7.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Medicinalselskab lukker amerikansk opioid-sag med trecifret millionbeløb.

(Anm: Medicinalselskab lukker amerikansk opioid-sag med trecifret millionbeløb. Irske Mallinckrodt har valgt at lukke en sag om udbredelsen af det omstridte smertemiddel opioider med det amerikanske justitsministerium ved at indgå et trecifret millionforlig. De amerikanske myndigheder helmer ikke i kampen mod den opioid-epidemi, som flere mener hærger i USA. Også irske Mallinckrodt, der er en af de største producenter af generisk oxycodone som tilhører opioidklassen, har været under anklage for at medvirke til udbredelsen af det smertestillende lægemiddel. Det skriver Reuters. Men medicinalselskabet har fået lagt låg på sagen ved at indgå et forlig til 35 mio. dollars, 228,21 mio. kr. (...) Forlig er ikke det samme som skyld. Mallinckrodt fastholder, at beskyldningerne er grundløse, og at forliget ikke skal ses som en erkendelse af skyld. (...) Indtil videre har tre amerikanske delstater sagsøgt blandt andet Purdue, Johnson & Johnson, Teva og Endo, med anklager om at have tilbageholdt information om risikoen for afhængighed ved brug af opioider. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, har også blandet sig, og opfordrede blandt andet Endo til at trække dets Opana ER tilbage. (medwatch.dk 16.7.2017).)

- Lederartikkel. Europeisk legemiddelrapport 2017 og opioid-induserte dødsfall. (- Det legitime konsumet av opioidanalgetika per innbygger i USA er 3,5 ganger høyere enn gjennomsnittet per innbyggers forbruk i EUs medlemsstater, Norge og Tyrkia (egne data, 2013).)

(Anm: Editorial. European drug report 2017 and opioid-induced deaths. (…) Opioid-induced death. Currently, the USA has a problem with increased numbers of opioid-induced deaths. In a minority of the cases, the victims used prescription opioids. In most cases, they obtained these prescription opioids from illicit sources. Thus, they were not prescribed to them.2 3 In sharp contrast to this, the attention of the American press, insurance companies, administration and politicians focuses strongly on patients with pain. Recently, American academics even addressed Europe requesting that Europe reduces patient access to opioid analgesics.4 5 In May 2017, 12 USA congressmen wrote a letter to WHO's Director-General warning that a pharmaceutical company (Mundipharma) was promoting opioid analgesics in countries where pain management hardly exists. Aside from the fact that these congressmen hardly seem to understand that the USA is not Europe or the rest of the world, the letter is falsely suggesting that opioid-induced deaths from opioid analgesics are a serious problem in Europe.6 Moreover, pain has at least a 37 times larger contribution to the global burden of disease than substance use disorders.2 The legitimate per capita consumption of opioid analgesics in the USA is 3.5 times higher than the average per capita consumption of the EU Member States, Norway and Turkey (own data, 2013). Especially in many Eastern and Southern European countries, access to opioids for pain treatment remains poor.7 It is against this background that more often, Europeans become confused about the situation with regard to non-medical use of opioids. They think that we might need to adopt the same policy measures as the USA did. The EDR 2017 provides excellent information to understand why the European situation is different. Upfront, it should be clear that for designing any policy response to opioid-induced death, distinction should be made between all sorts of sources that can cause such death: the identity of the substance, whether the substance entered the market as a medicine; whether it was prescribed or obtained through a criminal act and if it was prescribed, to whom and for which indication. All these circumstances are important.2 Eur J Hosp Pharm Published Online First: 05 August 2017.)

- Kostnader for behandling av opioid-overdoseofre stiger voldsomt. Kostnader for å behandle opioid-overdoseofre på akuttmottak økte 58 prosent i løpet av en syvårsperiode ifølge en ny studie som konkluderer at stadig sykere pasienter legger et større press på et overbelastet helsevesen.

(Anm: The cost of treating opioid overdose victims is skyrocketing. The cost of treating opioid overdose victims in hospital intensive care units jumped 58 percent in a seven-year span, according to a new study that concludes increasingly sick patients are placing a greater strain on an overmatched health care system. Between 2009 and 2015, the average cost of care per opioid admission increased from $58,500 to $92,400 in the 162 academic hospitals included in the study, which was led by Beth Israel Deaconess Medical Center in Boston. That rapid escalation far outpaced the overall medical inflation rate in the U.S., which was about 19 percent during the period covered by the study. Researchers said the cost increase highlights a troubling trend: that overdose patients are arriving in worse shape, requiring longer stays and a higher level of treatment. (statnews.com 11.8.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

 - De fleste nye legemidler tilbyr liten eller ingen terapeutisk nytteverdi overfor eksisterende produkter, slik at promotering (reklame) spiller en stor rolle for å oppnå markedsandeler. (- For nesten 30 år siden viste Braithwaites bok Corporate Crime in the Pharmaceutical Industry (Næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien) at uetisk og korrupt atferd var endemisk i denne sektoren. Dessverre er det økende bevis for at lite har endret seg. Nyere forskning tyder på at brudd på loven fortsetter å være utbredt.)

(Anm: Editorial (Leder). Finnes det en kur mot næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien? (Is there a cure for corporate crime in the drug industry?) Effektiv håndheving av reguleringer krever mer ressurser og vilje til å pålegge robuste sanksjoner (Effective enforcement of regulations requires more resources and determination to impose robust sanctions). For nesten 30 år siden viste Braithwaites bok Corporate Crime in the Pharmaceutical Industry (Næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien) at uetisk og korrupt atferd var endemisk i denne sektoren. Dessverre er det økende bevis for at lite har endret seg. Nyere forskning tyder på at brudd på loven fortsetter å være utbredt. De fleste nye legemidler tilbyr liten eller ingen terapeutisk nytteverdi overfor eksisterende produkter, slik at promotering (reklame) spiller en stor rolle for å oppnå markedsandeler. BMJ 2013;346:f755 (6 February 2013).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

– Trump erklærer opioid-helsekrise, men det kreves mer enn tweets og Big Pharma nominasjoner for å redde liv. (- Å stanse Big Pharmas (legemiddelindustriens) korrupsjon er en nødvendig del av løsningen. (…) Eller han kan irrasjonelt fortsette å utnevne Big Pharmas bedriftsledere til å drive den amerikanske regjeringens helse- og tilsynsmyndigheter og synke dypere ned i en gjørme av korrupsjon og avhengighet.)

(Anm: Trump erklærer opioid-helsekrise, men det kreves mer enn tweets og Big Pharma nominasjoner for å redde liv. (Trump Declares Opioid Public Health Emergency, But It Will Take More Than Tweets and Big Pharma Nominations to Save Lives.) (…) Å stanse Big Pharmas (legemiddelindustriens) korrupsjon er en nødvendig del av løsningen. (…) Eller han kan irrasjonelt fortsette å utnevne Big Pharmas bedriftsledere til å drive den amerikanske regjeringens helse- og tilsynsmyndigheter og synke dypere ned i en gjørme av korrupsjon og avhengighet. (Ending Big Pharma’s corruption is a necessary part of the solution. (…) Or he could irrationally continue to appoint Big Pharma’s corporate leaders to run the U.S. government’s health and enforcement agencies, and mire us ever deeper in a swamp of corruption and addiction.) (citizen.org 26.10.2017).)

(Anm: The Truth about Pharmaceutical Drugs and the Medical Industry - Part 1 (youtube.com).)

(Anm: Characteristics of Clinical Studies Used for US Food and Drug Administration Approval of High-Risk Medical Device Supplements. Question  What is the quality of clinical studies and data used to approve modifications to high-risk devices by the US Food and Drug Administration (FDA) panel-track supplement pathway? (…) Conclusions and Relevance Among clinical studies used to support FDA approval of high-risk medical device modifications, fewer than half were randomized, blinded, or controlled, and most primary outcomes were based on surrogate end points. These findings suggest that the quality of studies and data evaluated to support approval by the FDA of modifications of high-risk devices should be improved. JAMA. 2017;318(7):619-625.)

- Nær dobling i alvorlige bekymringsmeldinger på immunterapi.) (– Mediene har skrevet om glanseksemplene, og ikke de det går galt med. Det er en skjev fremstilling, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG. (– Det kan skyldes et problem med de nye legemidlene, og at de kommer på markedet etter en forholdsvis begrenset utprøving på pasienter. Derfor er overvåkingen viktig, sier Madsen.)

(Anm: Antall meldinger om alvorlige bivirkninger av legemidler som virker på immunsystemet har økt med 42 prosent på fem år, viser tall fra Legemiddelverket. – Immunterapi fungerer definitivt ikke så bra som det fremstilles. Mediene har skrevet om glanseksemplene, og ikke de det går galt med. Det er en skjev fremstilling, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG. (…) Nær dobling i alvorlige bekymringsmeldinger på immunterapi. (…) Fra 2011 til 2016 økte antallet alvorlige bivirkningsmeldinger på kreft- og immunterapi-medisiner økt fra 291 til 415, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket. Totalt har antall bekymringsmeldinger økt med 58 prosent på fem år, mens antall dødsfall har økt fra 46 til 52 per år. (vg.no 8.7.2017).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe. (- Hundrevis kreftpasienter, pårørende og andre støttespillere møtte frem foran Stortinget mandag ettermiddag. De krever at livsforlengende kreftmedisiner blir tatt i bruk i Norge når de er godkjent i USA og EU.)

(Anm: Tine Dommerud. Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe. – Jeg har mistet pasienter mens de venter på å få medisinen de trenger godkjent. Jeg blir oppgitt og sint. Det kommer en sorgprosess etter å ha stått i en slik situasjon. Hundrevis kreftpasienter, pårørende og andre støttespillere møtte frem foran Stortinget mandag ettermiddag. De krever at livsforlengende kreftmedisiner blir tatt i bruk i Norge når de er godkjent i USA og EU. (…) Andreas Stensvold er bekymret for legene, og sier at det er viktig å ha åpenhet rundt problemstillingen. – Vi må være ærlige om dette og vi må hjelpe hverandre med kollegial støtte. Det kommer fantastisk nye og flotte medisiner, men vi er nå kommet til et punkt i norsk medisin at vi også må lære oss at vi må si nei. (aftenposten.no 28.8.2017).)

- Lederartikler. Bedømmelse av nytteverdi og skader av legemidler. (- Bare troverdige bevis fortjener publikums tillit.)

(Anm: Editorials. Judging the benefits and harms of medicines. Only trustworthy evidence will earn the public’s trust. How should society judge the safety and efficacy of drugs? This was the question posed by England’s chief medical officer, Sally Davies, in February 2015. Citing controversies about oseltamivir (Tamiflu) and statins, as well as growing disquiet about overmedication by doctors and conflicts of interest among researchers, she feared an erosion of public trust and asked the Academy of Medical Sciences to undertake a review.1 In June that same year, editorialists in The BMJ called on the academy to recommend “simple practical improvements that would address legitimate concerns.”2 The academy has now published its report.3 Does it deliver? BMJ 2017;357:j3129 (Published 30 June 2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Begrensninger av legemiddelkonsulenters markedsføringstaktikk endrer legers foreskrivende atferd.

(Anm: Begrensninger av legemiddelkonsulenters markedsføringstaktikk endrer legers foreskrivende atferd. (Restricting pharmaceutical reps' marketing tactics changes physician prescribing behavior.) (…) Legemiddelkonsulenters besøk på legekontorer, kjent som "formidling", er den mest fremtredende formen for markedsføring fra legemiddelindustrien. "Formidlingen" involverer ofte små gaver til leger og deres ansatte, for eksempel måltider. Legemiddelfirmaer har mye større utgifter på "formidlings"-besøk enn på direkte markedsføring, eller til og med på forskning og utvikling av nye legemidler. Til tross for utbredelsen av "formidlingen" og de mange programmene for å regulere "formidlingen" var innil nå lite kjent om hvordan nivået på praksisen påvirker den forskrivende lege. (medicalnewstoday.com 4.5.2017).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

- Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. 

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Adverse Drug reactions in an Ageing PopulaTion (ADAPT) study protocol: a cross-sectional and prospective cohort study of hospital admissions related to adverse drug reactions in older patients. Abstract Introduction Older people experience greater morbidity with a corresponding increase in medication use resulting in a potentially higher risk of adverse drug reactions (ADRs). The aim of this study is to determine the prevalence and characteristics of ADR-related hospital admissions among older patients (≥65 years) and their associated health and cost outcomes. BMJ Open. 2017; 7:e017322-e017322.)

- EU-Komissionen sætter skruen på farmaindustrien aktiviteter i Europa. I en stor antistrust-undersøgelse (karteldannelse), sætter kommissionen fokus på overdrevent høje priser, og det får medicinalselskaberne til at blive nervøse for, hvor vidtrækkende man vil gå værks for at forhindre dem.

(Anm: EU starter kulegravning af medicinalpriser. Farmaverden bevæger sig ind i hidtil ukendt territorium i Europa med en ny, stor antitrust-kulegravning af prissætningen af lægemidler.
EU-Komissionen sætter skruen på farmaindustrien aktiviteter i Europa. I en stor antistrust-undersøgelse (karteldannelse), sætter kommissionen fokus på overdrevent høje priser, og det får medicinalselskaberne til at blive nervøse for, hvor vidtrækkende man vil gå værks for at forhindre dem. Det skriver Reuters. (...) “Det er en stor trussel mod industrien, og selskaberne bør holde godt øje med den (undersøgelsen.red). Normalt skal medicinalselskaberne forhandle med nationale kontrolmyndigheder i Europa, når det kommer til prissætning. Nu er der udsigter til yderlig kontrol på europæiske niveau, og det er skræmmende for industrien,” lyder det fra Gianni De Stefano, som er advokat hos det internationale advokatselskab Hogan Lovells.Undersøgelsen kommer midt i en turbulent tid for industrien, der dels er under beskydning for netop ekstreme prissætninger af deres produkter, men dels også er under ekstra bevågenhed på grund af leverings- og produktionsproblemer og voldsomme udslag i efterspørgslen. (medwatch.dk 27.6.2017).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU tests limits of drug pricing freedom in landmark probe. The first ever EU antitrust probe into excessive drug pricing is taking the European pharmaceuticals industry into uncharted territory, unnerving some companies and lawyers worried about the reach of market intervention. It comes as drugmakers face global pressure over the high cost of prescription medicines, with particular anger focused on makers of older generic products who exploit limited competition to force through big price rises. (…) UNFAIR" PRICES. EU law bans "unfair" prices, and the Aspen case follows controversy over U.S. market price hikes by the likes of Valeant and Turing Pharmaceuticals, previously headed by Martin Shkreli. (reuters.com 26.6.2017).)

- Aids-profitør dømt for svindel. Martin Shkreli ble beryktet over hele USA etter at han som toppsjef i et medisinselskap ganget opp prisen på aids-medisin 56 ganger.

(Anm: Aids-profitør dømt for svindel. Martin Shkreli ble beryktet over hele USA etter at han som toppsjef i et medisinselskap ganget opp prisen på aids-medisin 56 ganger. (aftenposten.no 4.8.2017).)

- FDA godkender første middel mod tropisk parasitsygdom. (- I Shkrelis søgelys. Den udskældte og bedrageridømte tidligere medicinalboss Martin Shkreli har ifølge branchemediet tidligere haft store planer for benznidazole. Efter han reddede selskabet KaloBios fra at gå bankerot, købte han også de globale rettigheder til en version af samme lægemiddel med planer om at sælge det for 60.000-90.000 dollars for en behandling mod de 50-100 dollars, som midlet koster i Latinamerika.)

(Anm: FDA godkender første middel mod tropisk parasitsygdom. De amerikanske lægemiddelmyndigheder har for første gang godkendt et lægemiddel mod den tropiske parasitsygdom Chagas og samtidig givet aktørerne bag midlet en lukrativ værdikupon med i købet.
Et nyt lægemiddel kan nu bruges i USA til behandling af børn i alderen 2-12 år, som er smittet med sygdommen Chagas. (...) Godkendelsen af benznidazole er blevet fremskyndet under FDA’s særlige Accelerated Approval-program, der giver myndighederne mulighed for at godkende lægemidler mod sygdomme, hvor der er et umødt behov, på baggrund af mindre kliniske studier. Og det er det første godkendte lægemiddel mod sygdommen i USA. Guldkupon med i købet. Bag lægemidlet står selskabet Chemo Group og de to non-profit-organisationer Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi) og Mundo Sano.For et års tid siden satte de sig for at få lægemidlet, som har været brugt siden 1970erne, godkendt i en række lande, hvor der er behov for det, herunder USA. Det skriver branchemediet Endpoints. (...) I Shkrelis søgelys. Den udskældte og bedrageridømte tidligere medicinalboss Martin Shkreli har ifølge branchemediet tidligere haft store planer for benznidazole. Efter han reddede selskabet KaloBios fra at gå bankerot, købte han også de globale rettigheder til en version af samme lægemiddel med planer om at sælge det for 60.000-90.000 dollars for en behandling mod de 50-100 dollars, som midlet koster i Latinamerika. Det var samme taktik, han gjorde brug af i hans andet selskab Turing Pharmaceuticals. Her hævede han prisen på lægemidlet Daraprim mod en anden parasitinfektion fra 13,5 dollars til 750 dollars for en enkelt tablet. (...) (medwatch.dk 30.8.2017).)

(Anm: Legemiddeltopp dømt til fengsel for svindel. Legemiddeltoppen Martin Shkreli, som fikk massiv kritikk for å ha satt opp prisene livreddende medisiner i USA, er dømt til sju års fengsel for svindel. Den tidligere sjefen for legemiddelselskapene Turing og Retrophin ble kjent skyldig i saken i fjor, og fredag kom straffeutmålingen. Shkreli ble lagt for hat av mange i USA da han som sjef for Turing kjøpte legemiddelet Daraprim og skrudde opp prisen med 5.000 prosent. Legemiddelet brukes til å behandle infeksjoner hos hiv-pasienter. 34-årige Shkreli ble i domstolen i New York dømt til fengsel for å ha svindlet investorer i to hedgefond da han ledet Retrophin. (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Reuters.com: - Disse firmaene fortsetter å villede publikum, sier DeWine på en pressekonferanse i Columbus.

(Anm: Ohio sues five drug companies over opioid crisis. (...) Opioid drugs, including prescription painkillers and heroin, killed more than 33,000 people in the United States in 2015, more than any year on record, according to the U.S. Centers for Disease Control and Prevention. The five companies Ohio sued were Purdue Pharma LP, Johnson & Johnson's Janssen Pharmaceuticals Inc unit, a unit of Endo International Plc, Teva Pharmaceutical Industries Ltd's Cephalon unit and Allergan Plc. (…) DeWine said the companies helped unleash the crisis by spending millions of dollars marketing and promoting such drugs as OxyContin and Percocet, overstating their benefits and trivializing their potential addictive qualities. "These companies continue to mislead the public," DeWine said at a press conference in Columbus. (reuters.com 31.5.2017).)

(Anm: Barnene av opioidkrisen. Etterlatte av rusavhengige foreldre, titusener av ungdommer oversvømmer landets fosterhjemssystem; besteforeldre bli mammaer og pappaer igjen. (The Children of the Opioid Crisis. Left behind by addict parents, tens of thousands of youngsters flood the nation’s foster-care system; grandparents become moms and dads again.) (wsj.com 15.12.2016).)  

(Anm: Psykiatriske tilstander knyttet til økt risiko for langvarig opioidbruk. (Psychiatric Conditions Linked to Increased Risk of Long-Term Opioid Use. ALPHEN AAN DEN RIJN, the Netherlands -- December 29, 2016 -- A wide range of pre-existing psychiatric and behavioural conditions and the use of psychoactive drugs could be important risk factors leading to long-term use of opioid pain medications, according to a study published in the journal Pain.) (dgnews.docguide.com 29.12.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelverket vil at apotek skal rydde opp i doble resepter. – Dersom Legemiddelverket pålegger apoteket nye oppgaver, må det samtidig sørges for finansiering av disse oppgavene, sier Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

(Anm: Legemiddelverket vil at apotek skal rydde opp i doble resepter. – Dersom Legemiddelverket pålegger apoteket nye oppgaver, må det samtidig sørges for finansiering av disse oppgavene, sier Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. Legemiddelverket mener at farmasøytene skal rydde opp i dobbeltforskrivninger i Reseptformidleren som en del av farmasøytkontrollen. – Vi er enige i at det er et stort behov for å rydde opp i all dobbeltforskrivningen som skjer i dag, men dette bør først og fremst være legenes ansvar. Det er hos legene feilene oppstår, og de må få et hovedansvar for å rydde opp. Apotekfarmasøytene kan også gi et viktig bidrag i denne oppryddingen, men det kan vanskelig gjøres innenfor det dagens avanse dekker, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. (apotek.no 20.6.2017).)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Association between concurrent use of prescription opioids and benzodiazepines and overdose: retrospective analysis. Conclusions From 2001 to 2013, concurrent benzodiazepine/opioid use sharply increased in a large sample of privately insured patients in the US and significantly contributed to the overall population risk of opioid overdose. BMJ 2017;356:j760 (Published 14 March 2017).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Hvordan tjene penger på eldreomsorg?

(Anm: Hvordan tjene penger på eldreomsorg? (…) Dere som pårørende fortalte oss om bivirkninger som vi dessverre ikke hadde observert. Dette beklager vi og det har ført til en gjennomgang av våre rutiner knyttet til observasjoner og rapporteringer. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Delirium is associated with 5-fold increased mortality in acute cardiac patients. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: Enorme prisforskjeller på reseptbelagte legemidler. Vår pristest viser at du kan spare overraskende mye ved å velge billigst apotek. På noen legemidler kan du faktisk spare over 500 kroner på en pakke. Prisforskjell: Mange hundrelapper på en pakke. Hvis du for eksempel skal kjøpe allergimedisinen Zyrtec, 10 mg med 100 tabletter, kan du spare hele 353 kroner ved å bestille på Komplett apotek i stedet for å kjøpe hos Apotek 1, Boots apotek eller Vitus apotek. Det samme med blodtrykksmedisinen Atacand - her er det 540 kroner å spare ved å kjøpe på billigste apotek. De tre kjedeapotekene har riktignok kopimedisin til samme prisen som Komplett apotek. I vår pristest har vi sjekket pris på orginalmedisin og pris på generiske legemidler (billigste kopipreparat). Vi har ikke tatt hensyn til såkalt «blåresept». (abcnyheter.no 11.6.2017).)

- Forskrivning av antidepressiva vokser raskere enn innen andre områder.

(Anm: Antidepressant prescribing growing faster than other areas. Antidepressants saw the biggest increase in prescribing of any prescribed drug with 64.7 million items dispensed in 2016, 3.7 million more than in 2015, official data reveals. The ‘Prescriptions Dispensed in the Community 2006-2016’ report, released by NHS Digital today, also shows that antidepressant prescribing has more than doubled in the past decade. (…) Earlier studies have shown GPs prescribing fewer antidepressants to patients newly diagnosed with depression but treatment ranges for patients with recurrent bouts of depression have increased, which has meant that overall dispensing remains high. University of Southampton researchers have shown that rates of depression, particularly among working age men, have grown since the 2008 financial crash. (pulsetoday.co.uk 29.6.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (- En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet.)

Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015 (Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.)
citizen.org 31.3.2017
Idet industrien kutter kostnader viser deres lønnsomhet at pasienter lider unødvendig for å tilfredsstille Big Pharmas (legemiddelindustriens) grådighet (As Industry Fights Affordability, Pattern of Profitability Shows Struggling Patients Suffer Needlessly to Satisfy Big Pharma Greed)

WASHINGTON, D.C. – De 20 største legemiddelfirmaer tjente samlet mer enn 100 milliarder dollar hvert år i tre år på rad (2013 til 2015), hvilket overstiger kostnader for selvrapportert forskning og utvikling (FoU) for nye legemidler, ifølge en ny Public Citizen rapport (PDF) publisert i dag. (WASHINGTON, D.C. – The 20 largest pharmaceutical corporations collectively profited more than $100 billion each year for three consecutive years (2013 to 2015), exceeding self-reported research and development (R&D) costs for new medicines, a new Public Citizen report (PDF) released today shows.)

En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (A primary excuse the pharmaceutical industry uses for price gouging is the high cost of R&D these corporations pay to bring new medicines to market..)

Selv om de oppblåste estimater for FoU (forskning og utvikling) rapportert av bransjen overskygges av bransjens fortjeneste økte profitten for de 20 største leemiddelfirmaene fra 100,6 milliarder dollar i 2014 til 124,7 milliarder dollar i 2015 - mer enn 22 prosent. (Even the inflated estimates of R&D reported by the industry are dwarfed by the industry’s profits, which, for the 20 largest pharmaceutical companies, jumped from $100.6 billion in 2014 to $124.7 billion in 2015 – nearly 24 percent..)

“Big Pharma (legemiddelindustrien) sier at høye priser betaler for forskning og utvikling (FoU / R&D), men det viser seg at de bruker mer av deres inntekter på utbytte / profitt enn FoU-investeringer,” sier Robert Weissman, president i Public Citizen. “Prissystemet er brutt sammen og trenger en fundamental endring.” (“Big Pharma says that high prices pay for R&D, but it turns out more of their revenue is going for profits than R&D investments,” said Robert Weissman, president of Public Citizen. “The pricing system is broken and needs fundamental change.”)

Peter Maybarduk, direktør for Public Citizen’s Access to Medicines program, uttalte at “Industrien misbruker sin monopolmakt til å avkreve mennesker så mye som mulig for å betale for å ta vare på sine kjære. Prisene er ikke relatert til FoU-kostnader (forskning og utvikling). Publikum betaler selv 30 milliarder dollar av egen lomme for sine egne hvert år til biomedisinsk forskning gjennom det skattyterfinansierte National Institutes of Health. Vi fortjener rimelige legemidler som motytelse.” (…) (Added Peter Maybarduk, director of Public Citizen’s Access to Medicines program, “Corporations abuse their monopoly power to charge people as much as we will pay to care for our loved ones. Prices are not related to R&D costs. The public puts in $30 billion of our own every year for biomedical research through the taxpayer-funded National Institutes of Health. We deserve affordable medicines in turn.”.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Big Pharma bruker penger på tilbakekjøp av aksjer, men på forskning og utvikling (R & D)? Ikke så mye. (- Arbeidsdokumentet, publisert torsdag av Institute for New Economic Thinking, har tittelen "Amerikansk legemiddelindustris finansielle forretningsmodell.")

(Anm: Big Pharma Spends on Share Buybacks, but R&D? Not So Much. Under fire for skyrocketing drug prices, pharmaceutical companies often offer this response: The high costs of their products are justified because the proceeds generate money for crucial research on new cures and treatments. It’s a compelling argument, but only partly true. As a revealing new academic study shows, big pharmaceutical companies have spent more on share buybacks and dividends in a recent 10-year period than they did on research and development. The working paper, published on Thursday by the Institute for New Economic Thinking, is entitled “U.S. Pharma’s Financialized Business Model.” (endpts.com 14.7.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: Velferdsinnovasjon er mulig | Kristin Clemet, leder i Civita. Uten produktivitetsøkning vil antall årsverk som går til helse og omsorg, eksplodere. SVs leder Audun Lysbakken tror ikke fortjeneste kan være en drivkraft for innovasjon (Aftenposten 5. april). Elin Ørjasæter beskylder meg for å være «farlig naiv» (6. april), fordi jeg tror at private aktører kan bidra til økt produktivitet i velferdstjenestene (2. april). Jeg mener det er mer naivt å tro at offentlig sektor kan greie oppgaven alene. (…) Det er for eksempel lett å undervurdere betydningen av velferdsteknologi. Et pilotprosjekt med den elektroniske medisinboksen «Pilly» i Bærum viste at boksen førte til færre hjemmebesøk, mindre administrasjon og riktigere medisinering. Planleggingen av hjemmebesøk ble enklere, siden man var mindre bundet av tidspunktet for medisinering. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Ny FDA-chef fastholder ambition om at påvirke medicinpriser. I sin første orientering til de ansatte i den amerikanske sundhedsmyndighed FDA gentog den nyudnævnte direktør, at FDA indirekte skal arbejde for at sænke medicinpriserne. (medwatch.dk 17.5.2017).)

- Det første året trenger barn med SMA syv injeksjoner av medikamentet. Hver behandling koster i underkant av en million kroner. Etter det må de få rundt fire doser hvert år resten av livet. (- Hvor mye skal det norske helsevesenet være villig til å betale for å redde et barneliv?)

(Anm: Olivia trenger verdens dyreste medisin: – Å si nei til medisinen, er å bestemme at Olivia skal dø. Mandag 23. oktober skal Beslutningsforum bestemme hvorvidt norske leger skal få gi ni måneder gamle Olivia den revolusjonerende, men svært dyre medisinen Spinraza. Hvor mye skal det norske helsevesenet være villig til å betale for å redde et barneliv? Ni måneder gamle Olivia Fredheim har en genetisk, dødelig muskelsykdom. Oppimot 95 prosent av barna med sykdommen Spinal muskelatrofi 1 (SMA) dør før de fyller to år. Men den første medisinen som viser god effekt på 60 prosent av SMA-barna ble godkjent i USA like før jul i fjor. – Dette er et gjennombrudd for denne pasientgruppen, slår Kristin Svanqvist fast. Hun er Seksjonssjef i Statens legemiddelverk og utarbeider metodevurderingene som Beslutningsforum legger til grunn når de sier ja eller nei til å innføre nye medisiner på sykehusene. (…) Det første året trenger barn med SMA syv injeksjoner av medikamentet. Hver behandling koster i underkant av en million kroner. Etter det må de få rundt fire doser hvert år resten av livet. (tv2.no 5.9.2017).)

- Legemiddelverket reagerer kraftig på at selskapet bak den unike medisinen vil sette prisen til én million kroner per dose.

(Anm: Legeverket og legemiddelfirma i priskrangel om Linneas livsviktige medisin. Den livsforlengende medisinen Spinraza har blitt gitt til ni norske barn i en testperiode. Legemiddelverket reagerer kraftig på at selskapet bak den unike medisinen vil sette prisen til én million kroner per dose. Mandag skal Beslutningsforumet for nye metoder innen helsesektoren avgjøre om norske sykehus skal ta i bruk legemiddelet Spinraza. Mye tyder på at svaret blir nei. Legemiddelet – det eneste av sitt slag – har vist seg effektivt når det gjelder behandling av pasienter med spinal muskelatrofi (SMA). Linnea er ett av ni barn som har fått totalt fire doser av medisinen gratis siden juni. Det har gjort livet lettere. (nrk.no 18.10.2017).)

- REFSER LEGEMIDDELFIRMA FOR «KYNISK UTNYTTELSE»: – Dette er det groveste eksemplet jeg har sett. Høyre-politiker mener legemiddelfirma svikter alvorlig syke barn.

(Anm: REFSER LEGEMIDDELFIRMA FOR «KYNISK UTNYTTELSE»: – Dette er det groveste eksemplet jeg har sett. Høyre-politiker mener legemiddelfirma svikter alvorlig syke barn. Ti norske barn har fått prøve medisinen Spinraza, som er utviklet for pasienter med den sjeldne muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Sykdommen fører til muskelsvinn og lammelser i ulik grad. Medisinen er blant verdens dyreste, og hver behandling koster nesten én million kroner. Det første året trenger barna syv behandlinger, og resten av livet settes fire sprøyter i året. Det er legemiddelfirmaet Biogen som har latt ti barn få prøve medisinen gratis. Men nå har de kastet ballen over til norske myndigheter, som må avgjøre om de vil betale for behandlingen på offentlige sykehus. Mandag skal saken avgjøres i Beslutningsforum. Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk har tidligere uttalt til TV 2 at beslutningen blir svært krevende. Hun har også vært kritisk til at legemiddelfirmaet Biogen har gitt gratis behandlinger før man vet om norske myndigheter vil betale for videre medisinering. (tv2.no 22.10.2017).)

- Farmasøytisk medisins myter og realiteter om hvorfor reseptbelagte legemiddelpriser i USA er så høye.

(Anm: Farmasøytisk medisins myter og realiteter om hvorfor reseptbelagte legemiddelpriser i USA er så høye. Pharmaceutical Medicine Myths and Realities About Why Prescription Drug Prices in the United States Are So High. Abstract Prescription medications cost more in the USA than in any other developed country. The reasons for those high prices are contested between defenders of the pharmaceutical industry and critics. The industry claims that prices are due to the high cost of research and development necessary to bring a new drug to market and because high US prices subsidize lower prices in other developed countries. Critics of the industry maintain that high prices are the result of high profit levels, the rapid uptake of new more expensive drugs that offer little to no therapeutic advantage over older less expensive products, the cost of promotion, and, finally, the fact that companies base prices on what the market will pay. This article examines the evidence behind each of these claims. High drug prices have both economic and clinical consequences; however, to deal with prices, it is first necessary to separate myths from reality. Pharmaceutical Medicine 2017;31(3):143–148.)

- Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (- Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen.) (- Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives.)

US drug marketing: how does promotion correspond with health value? (Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?)
BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017)
Tyler Greenway and Joseph S Ross assess the effectiveness, usefulness, and affordability of the drugs that get the heaviest promotion (…)

The pharmaceutical industry uses a variety of techniques to promote its products to clinicians, including gifts and free food, advertisements, and detailing by company representatives. Although manufacturers might argue that drug promotion supports physician education, which in turn leads to more informed prescribing, studies have shown that greater contact with drug sales representatives is associated with an increased likelihood of prescribing brand name medications when cheaper alternatives exist.12 More recent studies have shown that payments from drug companies are associated with a greater likelihood of prescribing promoted drugs.34 (…)

Key messages

  • US physicians receive billions of dollars each year from drug companies as part of drug promotion
  • Top promoted drugs were less likely than top selling and top prescribed drugs to be effective, safe, affordable, novel, and represent a genuine advance in treating a disease (Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen)
  • Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them (Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives) (…)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- The Post viser at store legemiddelfirmaer, som produserer noen av de mest solgte legemidlene, "krever mye mer for sine legemidler i USA enn de gjør i andre vestlige land." Amerikanske priser var i gjennomsnitt 2,4 ganger mer enn de 81 milliarder dollar amerikanere ville ha betalt med gjennomsnittsprisene i andre velstående land; amerikanere betalte totalt rundt 197 milliarder dollar, eller mer enn 116 milliarder dollar per år. Det tilsvarer 1,16 billioner dollar høyere kostnader i løpet av et tiår.

Debunking The Pharmaceutical Research ‘Free Rider’ Myth: A response To Yu, Helms, And Bach
Donald W. Light
healthaffairs.org 2.6.2017
Policy researchers at the Memorial Sloan Kettering Center for Health Policy and Outcomes have published a recent, valuable Health Affairs Blog post. The post shows that major pharmaceutical companies that manufacture some of the top-selling drugs “charge much more for their drugs in the United States than they do in other Western countries.” US prices averaged 2.4 times more than the $81 billion Americans would have paid at the average prices in other affluent countries; Americans paid a total of about $197 billion, or an excess of $116 billion per year. That would be $1.16 trillion in higher charges in a decade.

The one danger posed by this excellent work by Nancy Yu, Zachary Helms, and Peter Bach is that, because it focuses on the excess of US prices over prices in other developed countries, it could promote the “foreign free-rider myth”—the idea that US prices have to be high to pay for pharmaceutical research and development because other nations with lower prices don’t pay their fair share of research and development costs. This claim that “everyone gets a free ride off us,” pushed so vigorously by pharmaceutical companies to the US public and policy makers, is simply not true. The claim has been made so often for so long that many hold it as an economic fact, even though no solid evidence is presented to back it up. (…)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvalitetsmeldingen mangler indikatorer om legemidler. (- Apotekforeningen utfordrer regjeringen til å lage indikatorer som kan beskrive kvalitet i legemiddelbehandlingen.)

Kvalitetsmeldingen mangler indikatorer om legemidler
apotek.no 23.2.2017
Apotekforeningen utfordrer regjeringen til å lage indikatorer som kan beskrive kvalitet i legemiddelbehandlingen.

For å sikre at ikke befolkningen blir sykere av å bruke medisinene sine feil, mener vi at en kvalitetsmelding må inneholde flere nasjonale indikatorer på legemiddelområdet. Legemiddelmeldingen må følges opp, og Kvalitetsmeldingen er et utmerket redskap for en slik oppfølging, sa Per T. Lund i Stortinget tirsdag 21. februar. Da var Apotekforeningen på høring i Stortinget om Stortingsmeldingen Kvalitet og pasientsikkerhet 2015.

Les hele notatet fra Apotekforeningen til høringen.

Meldingen peker på at feil knyttet til legemiddelhåndtering var registrert i 20 prosent av spesialisthelsetjenestens meldinger om betydelig personskade på pasient. Annet sted i meldingen fremgår det at det i 2015 fantes 75 nasjonale kvalitetsindikatorer. Kun fire av disse omhandlet legemidler, men alle gjaldt antibiotikabehandling. (…)

(Anm: Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange har blitt opprørt over historien om en dement kvinne på Paulus sykehjem i Oslo. Ifølge sønnen, Kristian Thunes, ble kvinnen satt på sterke, sløvende medisiner uten at han ble informert. (…) Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har hørt utallige historier om demente som raskt blir dårligere når de havner på sykehjem. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Behovet for kunnskap om demenssykdom er enormt. Er det slik at sykehjemsbeboere kan medisineres tungt for å spare personalressurser, spør Kristian Thunes i Aftenposten 26. august. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, er det vår erfaring at det dessverre skjer, både i private og offentlige sykehjem. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

– Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner

Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner
tv2.no 18.5.2017
Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere.

En studie utført ved Universitet i Bergen i fjor viste at det har skjedd en nidobling i bruken av opiater på sykehjem de siste ti år. Det er også kjent at overmedisinering i mange tilfeller fører til at sykehjemspasienter dør av selve behandlingen. (…)

Kristian Thunes er en av de som har opplevd konsekvensene av overmedisinering på nært hold. I juli 2015 fikk hans 85-årige mor plass på sykehjem fordi hun var dement. Hun var i fysisk god form og hadde bodd for seg selv uten hjemmesykepleie fram til hun flyttet inn på sykehjemmet. Etter en stund merket Thunes at noe var helt galt med moren.

– Utover høsten begynte klærne å slenge litt og vi så hvordan hun hovnet opp på føttene. Mot jul eskalerte det. Da sto hun ikke opp av senga og stemmekraften ble borte. Plutselig slo det meg at hun var rusa, sier Kristian Thunes til Helsekontrollen.

Thunes ba om å få medisinlisten til moren, og ble sjokkert over å se at hun var satt på flere tunge medisiner.

– De hadde startet et sted, økt dosen, introdusert nye medisiner, økt dosen, fortsatt med nye medisiner og igjen økt dosen. Hun var helt sengeliggende, klarte ikke sette beina under seg, klarte nesten ikke å snakke og hadde sluttet å spise. (…)

Professor Jørund Straand mener at overmedisinering blant annet skyldes mangelfull opplæring i praktisk medisinbruk i legeutdannelsen. Han etterlyser også økt fagmiljø for sykehjemsleger og mener et minimumskrav til bemanning på sykehjem vil kunne forhindre overmedisinering. (…)

– Kan føre til dødelighet
Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for å følge opp og veilede norsk helsetjeneste, og gjennomfører nasjonal helsepolitikk. Divisjonsdirektør Svein Lie er godt kjent med alvoret i saken. (…)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. Drøyt fire av ti sykepleiere gir uttrykk for at for mange eldre utstyres med bleie. Og nesten halvparten av dem mener unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende medikamenter. — Jeg er bekymret over at pasienter ikke får dekket de mest grunnleggende behov. (aftenposten.no 12.9.2015).)

- Ny substans testas kliniskt mot depression. (- Svenska forskare testar den kroppsegna substansen NPY som möjlig ny behandling av depression.) (- På sikt kan NPY eventuellt ersätta antidepressiva läkemedel, säger Aleksander Mathé.) (- Det skulle i sådana fall bli ett både effektivt och billigt läkemedel, utan hittills kända bieffekter. (- NPY är egentligen billigt att tillverka, och flera gör det billigt för användning i djur.) (- Men för att gå vidare krävs större studier och att den verksamma substansen är dyr i inköp sätter förstås käppar i hjulet. – Jag hoppas verkligen att vi kommer på en lösning, säger Aleksander Mathé.)

(Anm: Ny substans testas kliniskt mot depression. Svenska forskare testar den kroppsegna substansen NPY som möjlig ny behandling av depression. Vid Karolinska universitetssjukhusets prövningsenhet, KTA Prim, pågår en klinisk läkemedelsprövning där neuropeptid Y testas mot depression. (…) I tidigare klinisk forskning har man bland annat sett att personer med depression och personer med posttraumatiskt stressyndrom, PTSD, har lägre halter av NPY i ryggmärgsvätskan än friska personer. Man har också sett lägre halter av NPY i hjärnan hos personer som begått självmord än hos normalbefolkningen. – Det tycks finnas ett samband mellan koncentration av NPY och depressiva symtom, säger Aleksander Mathé. (…) – I dag finns bara ett läkemedelsbolag som är certifierat att tillverka NPY för humant bruk och de har satt ett skyhögt pris på läkemedlet. NPY är egentligen billigt att tillverka, och flera gör det billigt för användning i djur. (…) – I ett första steg skulle kanske NPY kunna fungera som kompletterande behandling vid depression men på sikt kan NPY eventuellt ersätta antidepressiva läkemedel, säger Aleksander Mathé. Det skulle i sådana fall bli ett både effektivt och billigt läkemedel, utan hittills kända bieffekter. Men för att gå vidare krävs större studier och att den verksamma substansen är dyr i inköp sätter förstås käppar i hjulet. – Jag hoppas verkligen att vi kommer på en lösning, säger Aleksander Mathé. (lakemedelsvarlden.se 15.6.2017).)

- Alarmerende tal om dementes medicin kalder på handling. (- Demente borgere får slet ikke den hverdag og livskvalitet, som de kunne få, hvis der var helt styr på deres medicin.) (- De demente og deres pårørende skal opleve lighed i mødet med sundhedssystemet.)

Alarmerende tal om dementes medicin kalder på handling
Rikke Løvig Simonsen, formand for Pharmadanmark – Fagforeningen for Lægemiddelakademikere
jyllands-posten.dk 14.5.2017
Sikker og effektiv medicinsk behandling til demente skal på dagsordenen.

Man kan godt undre sig over, at der ikke er fokus på dementes medicin, men desværre er realiteten, at denne vigtige opgave ikke løses systematisk. Patienten og de pårørende bliver for ofte ladt i stikken og må selv holde styr på deres komplicerede behandling.

Som egentlige lægemiddeleksperter har farmaceuter en naturlig rolle at spille i løsningen af problemerne. (…)

Demente borgere får slet ikke den hverdag og livskvalitet, som de kunne få, hvis der var helt styr på deres medicin. Derfor skal sikker og effektiv medicinsk behandling til demente på dagsordenen, og der skal kød på de politiske hensigtserklæringer og konkrete planer for implementeringen.

De demente og deres pårørende skal opleve lighed i mødet med sundhedssystemet. (...)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- USA bruker langt mer på helse enn noe annet land, men forventet levealder for den amerikanske befolkningen er ikke lengre, men faktisk kortere enn i andre land som bruker langt mindre.

Link between health spending and life expectancy: US is an outlier (Sammenheng mellom helseutgifter og forventet levealder: USA skiller seg ut)
ourworldindata.org 3.10.2016
The graph below shows the relationship between what a country spends on health per person and life expectancy in that country between 1970 and 2014 for a number of rich countries.

USA skiller seg ut som en avviker: USA bruker langt mer på helse enn noe annet land, men forventet levealder for den amerikanske befolkningen er ikke lengre, men faktisk kortere enn i andre land som bruker langt mindre. (The US stands out as an outlier: the US spends far more on health than any other country, yet the life expectancy of the American population is not longer but actually shorter than in other countries that spend far less.) (…)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri (Prescription Drug Prices in America Are Rising Like No Other Industry). (time.com 14.7.2016).)

(Anm: Costly Drug for Fatal Muscular Disease Wins F.D.A. Approval. The Food and Drug Administration has approved the first drug to treat patients with spinal muscular atrophy, a savage disease that, in its most severe form, kills infants before they turn 2. The drug, called Spinraza, will not come cheap — and, by some estimates, will be among the most expensive drugs in the world. Biogen, which is licensing Spinraza from Ionis Pharmaceuticals, said this week that one dose will have a list price of $125,000. That means the drug will cost $625,000 to $750,000 to cover the five or six doses needed in the first year, and about $375,000 annually after that, to cover the necessary three doses a year. Patients will presumably take Spinraza for the rest of their lives. (nytimes.com 30.12.2016).)

(Anm: Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye? (Why Do Prescription Drugs Cost So Much?) (…) Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere. NEJM 2016 (August 19, 2016).)

(Anm: Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (Which big biopharma companies put R&D as their top priority?) Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.) (endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS).)

- Å unnslippe legemiddelindustriens (Big Pharmas) priser med patentfrie legemidler. (- Hvordan er dette en god deal? Den amerikanske regjeringen finansierte forskningen og utviklingen av en ny vaksine mot Zika. Men hæren, som betalte et fransk legemiddelfirma for utviklingen, planlegger å gi firmaet Sanofi Pasteur eksklusive rettigheter til vaksinen, og betale opp mot 173 millioner dollar. Sanofi kan kreve at det amerikanske helsevesenet og pasienter betaler den pris de måtte ønske. Selv om amerikanske skattebetalere finansierte vaksinen, og USA tok den økonomiske risikoen, viser historien at mange amerikanere ikke har råd til å kjøpe den.

(Anm: Escaping Big Pharma’s Pricing With Patent-Free Drugs. How’s this for a great deal? The United States government funded research and development of a new vaccine against Zika. But the Army, which paid a French pharmaceutical manufacturer for its development, is planning to grant exclusive rights to the vaccine to the manufacturer, Sanofi Pasteur, along with paying Sanofi up to $173 million. Sanofi will be free to charge the United States American health care providers and patients any price it wishes. Although American tax dollars funded the vaccine, and the United States took the economic risks, history suggests that many Americans would not be able to afford it. This is a negotiating strategy of unconditional surrender. Although President Trump said before taking office that drug companies were “getting away with murder” and had campaigned on lowering drug prices, his administration is doing the opposite. A draft order on drug pricing that became public in June would grant pharmaceutical companies even more power to charge exorbitantly. For example, it could shrink a federal program that requires companies to sell at a discount to clinics and hospitals serving low-income patients. (nytimes.com 18.7.2017).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Vi ønsker å stoppe fremtidige epidemier ved å utvikle nye vaksiner for en tryggere verden.

(Anm: We want to stop future epidemics by developing new vaccines for a safer world. Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (cepi.net).)

(Anm: Essential medicines for universal health coverage. Lancet 2017;389(10067):403–476 (28 January 2017).)

(Anm: Report of the UNITED NATIONS SECRETARY-GENERAL’S HIGH-LEVEL PANL ON ACCESS TO MEDICINE. September 2016 (static1.squarespace.com).)

- Stopping Pandemics Before They Start.

(Anm: Stopping Pandemics Before They Start. Imagine that enemies possessed a class of weapons with which they attacked your people from time to time. Decades could go by with no attack, but eventually one would come. Imagine also that these weapons were growing more potent, and the attacks were becoming more frequent. Now imagine that there was a way to protect your people from these threats. But making it would be expensive, and could take years. So it was not being made. Each attack brought death, panic and an outcry: “Where is our defense? Why are we not protected?” But as soon as the attack passed, so did interest in preparing for the next one. (nytimes.com 27.6.2017).)

(Anm: Økende legemiddelutgifter. I fjor ble det solgt medikamenter for over 30 milliarder kroner på norske apotek. (NRK Dagsrevyen 21.2.2016).)

- How We Fix This: The Case for a Publicly Financed Medicines Research System.

(Anm: How We Fix This: The Case for a Publicly Financed Medicines Research System. “OK, but tell us what we would replace it with.” The response in the online comments section following one of my articles on access to medicines may have been a bit curt, but the point was well-taken. Virtually no one who is not a pharmaceutical corporation CEO likes the current medicines system, with its ever-climbing prices causing deadly access barriers. But the question remains: are medicine patent monopolies and the resulting high patient costs a necessary evil? (hhrjournal.org 14.2.2017).)

- New hepatitis data highlight need for urgent global response.

(Anm: New hepatitis data highlight need for urgent global response. 21 April 2017 | Geneva, Amsterdam - New WHO data reveal that an estimated 325 million people worldwide are living with chronic hepatitis B virus (HBV) or hepatitis C virus (HCV) infection. The WHO Global hepatitis report, 2017 indicates that the large majority of these people lack access to life-saving testing and treatment. As a result, millions of people are at risk of a slow progression to chronic liver disease, cancer, and death. "Viral hepatitis is now recognized as a major public health challenge that requires an urgent response," said Dr Margaret Chan, WHO Director-General. "Vaccines and medicines to tackle hepatitis exist, and WHO is committed to helping ensure these tools reach all those who need them." (who.int 21.4.2017).)

(Anm: New WHO plan targets the demise of sleeping sickness. Lancet 2017;381:13–14 (5 January 2013.)

- AHA: Inpatient drug costs skyrocketing.

(Anm: AHA: Inpatient drug costs skyrocketing. Dive Brief: A survey sponsored by the American Hospital Association and the Federation of American Hospitals showed inpatient drug costs increased by an average of almost 39% per admission between 2013 and 2015, according to an analysis by the University of Chicago’s NORC, an independent research institution. - The drug price rises were seen across a variety of drug types including both low- and high-volume drugs, along with both branded and generic drugs. – More than 90% of the hospitals questioned said the drug price changes had a moderate to severe impact on their ability to manage budgets. Data from 712 hospitals was included in the analysis, in addition to figures contributed by group purchasing organizations representing more than 1,400 community hospitals. (biopharmadive.com 12.10.2016).)

- Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri. (- Prisøkningene er galskap — og tilsynelatende ustoppelige.) (- Hvordan legemiddelindustrien (Big Pharma ) presser stater til å betale for dyre piller.)

Prescription Drug Prices in America Are Rising Like No Other Industry (Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri)
time.com 14.7.2016
Prisøkningene er galskap — og tilsynelatende ustoppelige. (Price increases are insane—and seemingly unstoppable.)

De høye kostnadene på reseptbelagte legemidler har i årevis vært årsak til smerter og besværligheter for millioner av amerikanere. Og situasjonen ser bare ut til å bli verre: Legemiddelprisene har steget i gjennomsnitt nesten 10 % i løpet av 12-månedersperioden som endte i mai 2016, en tid da den samlede inflasjonen bare var 1 % i USA. (The high cost of prescription drugs has been causing pain and hardships for millions of Americans for years. And the situation appears to only be getting worse: Drug prices have risen an average of nearly 10% over the 12-month period ending in May 2016—a time when the overall inflation rate was just 1% in the U.S.)

Ifølge data sitert av Wall Street Journal har mat og alkoholprisene steget 2,8 %, klær og tilbehør 5,7 %, mens legemiddelpriser har økt 9,8 % det siste året. (According to data cited by the Wall Street Journal, while food and alcohol prices have risen 2.8%, and clothing and accessories are up 5.7%, pharmaceutical prices have increased 9.8% in the past year.)

Legemiddel priser når nye høyder selv om Big Pharma stadig underlegges mer gransking fra forsikringsselskaper, forbrukergrupper og amerikanske lovgivere—som alle tilsynelatende står maktesløse mht. å stoppe prisøkningene. Prisøkninger på reseptbelagte legemidler på nesten 10 % eller mer har rammet amerikanske forbrukere i tre år på rad. (Drug prices are ballooning to new highs even though Big Pharma is increasingly under more scrutiny from insurance companies, consumer groups, and American lawmakers—who are all, apparently, powerless to stop the price hikes. Prescription drug price increases of nearly 10% or more have hit American consumers for three years in a row.)

Det er vanskelig å forestille seg at forbrukerne vil finne seg i slike prisøkninger for nesten alle andre slags produkter. "Du kan ikke heve prisen på iPhone ... 10 % i året," uttalte Geoffrey Porges, analytiker hos Leerink Partners LLC biotech, til WSJ. (It’s hard to imagine consumers would stand for such price hikes if it came to nearly any other kind of product. “You can’t take the price of the iPhone…up 10% a year,” Geoffrey Porges, a Leerink Partners LLC biotech analyst, told the WSJ.)

(Anm: Hvordan legemiddelindustrien (Big Pharma ) presser stater til å betale for dyre piller (How Big Pharma Pressures States to Pay for Pricey Pills) (bloomberg.com 19.9.2016).)

(Anm: Medicinalselskaber sender sorteper videre for amerikanske priser. Men koncernerne påpeger, at der en anden aktør i systemet, som er medvirkende til de store, årlige prisstigninger. Medicinalselskaberne forsøger ifølge Wall Street Journal at sende spotlyset over på mellemmændene i den amerikanske sundhedssektor. (medwatch 3.10.2016).)

(Anm: Can You Guess Which Big Pharma Has Raised Its Drug Prices 5 Times Since June 2014? Average list prices for this pharmaceutical company are up 52% in just two years. (fool.com 26.9.2016).)

(Anm: Big Pharma lanserer sentimental annonsekampanje for å ta oppmerksomheten bort fra voldsom økning i legemiddelpriser. (Big Pharma Launches Sentimental Ad Campaign to Distract From Skyrocketing Drug Prices. The pharmaceutical industry has a massive public relations problem, and it knows it. Even our new, unapologetically pro-corporate president says drug companies are "getting away with murder. "Americans name prescription drug prices as a top concern, and a January poll showed only 9 percent of people in the US feel that pharmaceutical companies prioritize patients over profits.) (truth-out.org.se 6.2.2017).)

(Anm: People Living with Cancer join the Fix the Patent Laws Campaign (infojustice.org 6.2.2017).)

(Anm: Pharmaceutical industry gets high on fat profits. Imagine an industry that generates higher profit margins than any other and is no stranger to multi-billion dollar fines for malpractice. Throw in widespread accusations of collusion and over-charging, and banking no doubt springs to mind. In fact, the industry described above is responsible for the development of medicines to save lives and alleviate suffering, not the generation of profit for its own sake. (bbc.com 6.2.2017).)

(Anm: Drug industry unveils massive new campaign to counter criticism. WASHINGTON — Under withering public criticism1, the drug industry is doubling down on its arguments that the debate over drug prices is distorted, rolling out a multimillion-dollar ad campaign to repair its reputation and defend the value its medications provide. (statnews.com 23.1.2017).)

– Høie kaller legemiddelindustrien uetisk. (– De kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet.)

Høie kaller legemiddelindustrien uetisk
aftenposten.no 29.12.2016
Helseminister Bent Høie (H) anklager legemiddelindustrien for å ta urimelig høye priser for nye medisiner og kaller industrien uetisk.

Ifølge Beslutningsforum for nye metoder, som avgjør om nye legemidler skal tas i bruk, ble det i 2016 godkjent medisiner som til sammen påfører sykehusene en kostnadsvekst på 300 til 350 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi ser at industrien krever urimelig høye priser på enkelte områder. Man venter å få tilbakebetalt investeringer som er gjort i utvikling av legemidler, på ekstremt kort tid og med ekstremt høy fortjeneste. Dette mener jeg er uetisk, sier Høie til avisen.

Han ber industrien ta sitt samfunnsansvar på alvor og operere med priser og vilkår som er akseptable.

– De kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet.

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i bransjeforeningen Legemiddelindustrien sier Høie driver med ansvarsfraskrivelse.

– De vil sette et kjeltringstempel på en bransje som driver profesjonelt og kommersielt og er avhengig av å være på børs, svarer hun på kritikken fra Høie. Hun forsvarer de høye prisene med omfattende og langvarig forskning og noen ganger forskning og medisiner det ikke blir noe av. (…)

(Anm: Venter pasientopprør mot Høie. Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem mener helseministeren driver «et spill med pasientenes liv» når han avviser en ordning for raskere tilgang på nye kreftmedisiner. Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem mener det er en provokasjon for pasientene at Bent Høie sier nei når de største legemiddelselskapene banker på døren og vil hjelpe. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: Holdt tilbake cellegift for å presse opp prisen. - Fullstendig mangel på moral. (…) – Hele dette opplegget har virket merkelig og uforståelig, og det er bra at vi får en forklaring nå, sier kreftprofessor Anders Waage ved NTNU til Dagens Medisin. (…) Boten er på nær 5,5 millioner dollar, ifølge statnews.com. De har holdt tilbake forsyninger av medisiner for å presse opp prisen med 1500 prosent, for Alkeran og flere andre kreftmedisiner. – Å bruke kreftpasienter som pressmiddel, viser en fullstendig mangel på moral, sier fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til nettstedet. (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma holdt tilbake kreftmedisin. Et legemiddelfirma får bot for å ha holdt tilbake kreftmedisin slik at prisene ble presset opp. Statens legemiddelverk kaller det en fæl sak. (nrk.no 5.11.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma holdt tilbake cellegift for å presse opp prisen (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: – Industrien bør lytte til råd heller enn å komme med ironiske angrep. Helseminister Bent Høie mener legemiddelindustrien må tåle kritikken om fortjenestenivå som ligner «kjeltringvirksomhet». I romjulen kritiserte helseminister Bent Høie nok en gang industrien for å ta uetisk høye priser for nye medisiner. «Industrien kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet», uttalte Høie til Dagens Næringsliv. I et blogginnlegg på Dagens Medisin takker Thomas Ramsdahl, administrerende direktør i Bayer, helseministeren for «en hyggelig romjulspresang» til alle som arbeider i legemiddelindustrien. Han påpeker ironisk at dette er motiverende for alle de høyt utdannede og hardtarbeidende personene som arbeider med legemiddelutvikling. – Det er forståelig at du ønsker lavere legemiddelpriser. Men er kjeltringstempling av industrien riktig måte å gå frem på? (dagensmedisin.no 6.1.2017).)

(Anm: Felles front mot høye medisinpriser. – Industrien må ta inn over seg at de kommer til å møte endringer, varsler Bent Høie etter helseminister-toppmøte i Paris. (dagensmedisin.no 18.1.2017).)

(Anm: Medicinalgiganter varsler årelang krig mod Trump. Medicinlobbyen vil ikke finde sig i påstandene om, at den i USA tager alt for meget for medicin. Den vil bruge millioner på massiv lobbyvirksomhed i de næste fire-fem år. Storinvestoren Martin Shkreli blev personificeringen på medicinbranchens grådighed, da han købte et medicinalselskab og satte prisen kraftigt op på det livsvigtige lægemiddel Daraprim - han 50-doblede prisen. Han skadede branchens image betydeligt. (medwatch.dk 23.1.2017).)

(Anm: Slakter forslag om legemiddelfinansiering. Helseminister Bent Høie (H) vender tommelen ned for Legemiddelindustriens forslag om midlertidig finansiering av legemidler. (dagensmedisin.no 13.10.2016).)

- Høie ut mot prisen på hepatitt C-medisin. Helseminister Bent Høie (H) sier prislappen på hepatitt C-medisiner som Gilead Sciences har monopol på i Norge, er uetisk høy.

(Anm: Høie ut mot prisen på hepatitt C-medisin. Helseminister Bent Høie (H) sier prislappen på hepatitt C-medisiner som Gilead Sciences har monopol på i Norge, er uetisk høy. – Jeg har ingenting imot at legemiddelselskaper skal tjene penger, men Gilead har satt prisene uetisk høyt, sier Høie til Klassekampen. (…) – Vi er villige til å betale en pris som gjør det mulig å tjene gode penger. Men jeg reagerer når grådigheten blir så stor at det ikke tåler dagens lys, og prisen blir så høy at legemiddelet ikke kan tas i bruk av dem som trenger det, sier Høie. (hegnar.no 14.7.2017).)

- Dyr behandling i Norge - pasienter må vente: Hepatitt C-medisin koster 540.000 i Norge - i utlandet koster den 7500. Mange norske hepatitt C-pasienter må vente lenge på behandling.

(Anm: Dyr behandling i Norge - pasienter må vente: Hepatitt C-medisin koster 540.000 i Norge - i utlandet koster den 7500. Mange norske hepatitt C-pasienter må vente lenge på behandling. En årsak er dyr medisin grunnet en monopolsituasjon, ifølge Klassekampen. Mellom 15.000 og 20.000 nordmenn lever med kronisk hepatitt C. Behandlingen av sykdommen er en tolvukers kur som koster rundt 540.000 kroner fordi det amerikanske farmasøytselskapet Gilead Sciences har monopol på medisinene i Norge, skriver avisen. (nettavisen.no 13.7.2017).)

- EMA udvider sikkerhedsevaluering af hepatitis-midler. Det europæiske lægemiddelagentur (EMA) skruer op for en sikkerhedsvurdering af hepatitis c-midler, der inkluderer nogle af de topsælgende produkter på markedet.

(Anm: EMA udvider sikkerhedsevaluering af hepatitis-midler. Det europæiske lægemiddelagentur (EMA) skruer op for en sikkerhedsvurdering af hepatitis c-midler, der inkluderer nogle af de topsælgende produkter på markedet. (…) EMAs sikkerhedsgransking begyndte i sidste måned i forhold til genkomst af hepatitis b-virus hos patienter som tog de antivirale lægemidler. Den blev udvidet efter, at et nyt studie fremviser resultater for, at hepatitis c-patienter havde større risiko for at opleve tilbagevendende leverkræft frem for de patienter, som ikke modtog denne type lægemidler. (medwatch.dk 18.4.2016).)

- Pfizer under etterforskning grunnet bånd til veldedige organisasjoner. (- De siste årene har man fra år til år sett en økning i priser på reseptbelagte legemidler, og disse matcher i mange tilfeller store donasjoner til pasientassisterende veldedige organisasjoner.) (- Bloomberg melder at de syv største bidragsytende veldedige organisasjoner mottok totale bidrag på over 1,1 milliarder dollar i 2014 - mer enn det dobbelte av tallet i 2010.)

Pfizer under investigation over links with charities (Pfizer under etterforskning grunnet bånd til veldedige organisasjoner.)
pharmaphorum.com 27.2.2017
Pfizer er under etterforskning i løpet av forbindelser med organisasjoner som hjelper pasienter med co-betalinger for narkotika, en del av en bredere sonde inn i bransjen praksis (Pfizer is under investigation over links with organisations that help patients with co-payments for drugs, part of a wider probe into the industry practice.)

The company joins many others being probed for such payments – the suspicion being that donations to these charities ultimately help prop up pharma’s own high prices.

In its 2016 financial report, the company revealed late last week that it had received subpoenas from the US Attorney Office for the District of Massachusetts. (...)

Pfizer said it had been providing information in response to these subpoenas.

Several other drugmakers have been probed for such links with charities by the District of Massachusetts, include Gilead, Biogen and Jazz.

Earlier this month Celgene said it had received a second subpoena requesting documents related to patient assistance.

De siste årene har man fra år til år sett en økning i priser på reseptbelagte legemidler, og disse er blitt i mange tilfeller matchet av store donasjoner til pasientassistanserende veldedige organisasjoner. (Recent years have seen year-on-year increases in prescription drug prices, and these have been matched in many cases by large donations to patient assistance charities.)

Bloomberg melder at de syv største bidragsytende veldedige organisasjoner mottok totale bidrag fra 1,1 milliarder dollar i 2014 - mer enn det dobbelte av tallet i 2010. (Bloomberg reports that the seven biggest co-pay charities received total contributions of $1.1 billion in 2014 — more than double the total seen in 2010.)

The latest subpoena indicates the growing concern among US authorities over drug pricing in the US.

President Trump has vowed to tackle high drug prices, and although unrelated the news that a pharma giant like Pfizer is under investigation is further bad news for an industry under intense scrutiny. (…)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronikk: Jan Oldenburg, MD, Ph.D, overlege ved kreftavdelingen, Akershus Universitetssykehus (Ahus). Ingen oppgitte interessekonflikter. Industrien er ikke en uetisk kjeltringvirksomhet, Høie. Helseministeren uttrykker seg kritisk til prising av medikamenter og betegner farmasøytisk industri som kjeltringvirksomhet: Provoserende i mine øyne. (dagensmedisin.no 30.1.2017).)

(Anm: Christian Kersten. Du er ingen kjeltring – men du må ta samfunnsansvar! Jeg er en kreftlege som ikke tror at helseministeren vår er en kjeltring. Men jeg håper at du viser ditt samfunnsengasjement, Bent Høie. Og at du tar ansvar for det. Oppgitte interessekonflikter: Christian Kersten opplyser at han har søkt patent om utvikling av EGFR-hemmere mot nervesmerte. Dette er overført til Sørlandet sykehus, og rettighetene er solgt til et legemiddelfirma. (dagensmedisin.no 30.1.2017).)

(Anm: Ada Arnstad, leder i Senterungdommen, Anna Kvam, talsperson, Grønn Ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ida Lindtveit, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, Kristian Tonning Rise, leder i Unge Høyre, Mani Hussaini, leder i Arbeiderenes Ungdomsfylking og Tord Hustveit, leder i Unge Venstre. Debatt: Legemidler. Medisin for et sykt system. Verden trenger innovative løsninger på dagens medisinmangel, og vi trenger dem nå. Hver tredje person i verden mangler viktige medisiner. Hva om vi gjør det lønnsomt å lage billig medisin? (…) Norges høye prioritering av helse tilsier at vi bør ta en lederrolle. En mulighet er å støtte et nytt internasjonalt fond, Health Impact Fund (HIF). (dagbladet.no 23.12.2016).)

(Anm: Økende legemiddelutgifter. I fjor ble det solgt medikamenter for over 30 milliarder kroner på norske apotek. (NRK Dagsrevyen 21.2.2016).)

(Anm: Hovedleder: Legemiddelindustrien. Bent Høie kan bedre. Kanskje tar legemiddelindustrien utetisk høye priser, men Høie gir oss ingen grunn til å stole på at han har rett. (…) Bakgrunnen for kritikken er en reell kostnadsvekst på 300–350 millioner kroner for sykehusene i 2016, som følge av godkjente medisiner. Lars Vorland, leder for Beslutningsforum for nye metoder, som vurderer om nye legemidler kan tas i bruk, sier til Dagens Næringsliv at «prisene fra legemiddelindustrien er omtrent 1000 ganger så høye som produksjonskostnadene for enkelte medisiner». (dagbladet.no 30.12.2016).)

(Anm: Debatt: Legemiddelindustrien. Alle nye legemidler skal vurderes etter prinsippene for prioritering. I stortingsmeldingen har regjeringen foreslått at alle nye legemidler i sykehusene skal vurderes etter prinsippene for prioritering. Dagbladet er 30. desember misfornøyd med at jeg peker på at vi ser at legemiddelindustrien krever urimelig høye priser på enkelte områder. Avisen mener jeg har et arbeid å gjøre på hjemmebane og at det er snakk om manglende prioritering i helsetjenesten.
Det arbeidet utføres allerede. I fjor la jeg fram en stortingsmelding med forslag til prinsipper for prioritering i helsetjenesten. Stortinget har enstemmig sluttet seg til prinsippene. De skal bidra til rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenesten.  (dagbladet.no 5.1.2017).)

(Anm: Dansker er verdens bedst betalte medicinalboss Medicinal & Biotek: En dansk direktør kan bryste sig af at være den topchef i den globale medicinalverden, som stak flest penge i lommen i 2015. (…) I rapporten ”Pursuing Excellence – Charting Industry’s Top Performance” har selskaberne regnet sig frem til, at Shire-chefens samlede kompensation i 2015 udgjorde 21,581 mio. dollars, hvilket svarer til 143,6 mio. dollars ved aktuelle valutakurser. (medwatch 23.9.2016).)

(Anm: Pfizer anker rekordstor bøde for prismanipulation. Kontroverser omkring prisstigninger på et epilepsimiddel i Storbritannien har resulteret i en rekordstor bøde til Pfizer. En kendelse som den amerikanske medicinalkoncern med det samme har appelleret. Storbritanniens konkurrencemyndigheder, Competition and Markets Authority (CMA), gav i december Pfizer et ordentligt smæk over fingrene efter en sag om prisstigninger på et epilepsimiddel: En rekordstor bøde på 85 mio. britiske pund (cirka 743 mio. kr.). Pfizer har nu appelleret afgørelsen. (medwatch.dk 16.2.2017).)

(Anm: Lundbeck-direktør efter vilde prisstigninger i USA: Det er ikke hele sandheden. Interview: Medicinalselskabet Lundbeck tager særdeles godt for sig af retterne i USA med heftige prisstigninger. Systemet får det til at se markant værre ud, end det reelt er, lyder det fra Lundbeck selv. (jyllands-posten.dk 2.10.2016).)

(Anm: Det amerikanske medicinalsystem er sygt – og Lundbeck udnytter det. Medicinalindustrien har i årtier udnyttet det lukrative amerikanske marked for lægemidler. Lundbeck nyder stadig godt af situationen, men spørgsmålet er, om situationen er holdbar. (jyllands-posten.dk 2.10.2016).)

(Anm: Lundbecks amerikanske prispolitik skaber bekymring for fremtidig vækst. Danske Lundbeck er blandt de medicinalselskaber, som har hævet priserne mest på det amerikanske marked. Investorer er bekymret for, at det på sigt kan give bagslag. (medwatch 3.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Legemiddelpriser – Oppsiktsvekkende ensidig. Tore Kvien kritiserer sammensetningen av arbeidsgruppen som utredet hemmelige legemiddelpriser. ØNSKER ÅPENHET: Tore Kvien, avdelingssjef ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og mangeårig medlem av LIS sin spesialistgruppe for TNF-hemmere, er kritisk til at enhetspriser skal unntas offentlighet. (dagensmedisin.no 29.9.2016).)

(Anm: – Ulemper ved åpenhet større enn fordelene. Bent Høie gir HINAS-sjefen støtte i at legemiddelpriser i offentlige anbud kan hemmeligholdes. Det kommer frem etter at Venstre Ketil Kjenseth etterlyste en avklaring fra statsråd Bent Høie (H). Tidligere i år gikk det ut et brev til alle helseforetak fra Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) der administrerende direktør Harald Johnsen opplyste om at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige. Praksisendringen har vakt reaksjoner fra flere hold, også hos politikerne.
(dagensmedisin.no 2.9.2016).)

(Anm: Disgusted With Sky-High Drug Prices, California Voters Take On Big Pharma. Enormous public frustration with the skyrocketing prices of essential medicines in the US has not yet led to any meaningful reform. But a historic initiative on the November ballot in California, championed by health care and consumer advocates and fiercely opposed by multinational drug corporations, may finally rein in Big Pharma. (truth-out.org 18.8.2016).)

- Markedskreftene svikter. (- Utvikling av nye medisiner er underlagt de samme markedskreftene som utvikling av alle andre produkt. Forskning og utvikling rettes derfor mot sykdommer der sjansen for inntjening er størst. Resultatet av dette ser man ved at det hvert år lanseres nye legemidler mot sykdommer vi allerede har god behandling for.)

Et råttent system
Audun Vik, medisinstudent, Universitetet i Oslo - Elin Hoffmann Dahl, lege i spesialisering, Oslo universitetssykehus
nrk.no 6.11.2016
Nye livreddende medisiner tas ikke i bruk fordi prisene er for høye. Taperne er pasientene og samfunnet, vinnerne er legemiddelindustrien.

Legemiddelindustrien påstår selv at det koster mellom 1–2 milliarder dollar å utvikle ett legemiddel. Uavhengige undersøkelser viser at bare rundt 10 prosent av dette går til forskning og utprøving, skriver kronikkforfatterne.

Mandag forrige uke sa myndighetene nei til å innføre nivolumab, en ny type kreftmedisin. Prisen er for høy. Denne uken skriver VG om hvordan leveringsproblemer på medisiner fører til at pasienter ikke mottar livreddende behandling. Fredag meldte Aftenposten at legemiddelfirmaet Aspen Pharmacare er bøtelagt for å bevisst ha holdt tilbake forsyninger av blant annet medisin mot beinmargskreft, for å presse opp prisene. (…)

Markedskreftene svikter
Utvikling av nye medisiner er underlagt de samme markedskreftene som utvikling av alle andre produkt. Forskning og utvikling rettes derfor mot sykdommer der sjansen for inntjening er størst.

Resultatet av dette ser man ved at det hvert år lanseres nye legemidler mot sykdommer vi allerede har god behandling for. Målet er å vinne markedsandeler i behandlingen av pasienter med kroniske sykdommer som f.eks. diabetes. Dette fører til at ni av ti nye legemidler bidrar til ingen eller få kliniske fremskritt, sammenliknet med eksiterende behandling.

Det er ikke lenger god business å kurere sykdom, når man ved kroniske sykdommer kan beholde kunden livet ut. (…)

(Anm: Hvis... Det er min fremtid som MS-pasient | Silje Nørve. (…) Forskning på MS og stamcelletransplantasjon trenger øremerkede midler nå! Mange politikere skjønner tall bedre enn mennesker, derfor vil jeg formidle hvilken utgift jeg er for samfunnet. En stamcelletransplantasjon koster cirka 500 000 kr som et engangsbeløp. Bremsemedisiner koster cirka 200 000 kr årlig! La oss si: Hvis jeg (24) skal gå på disse medisinene til jeg dør (80 år?), og hvis MS-en min ikke eskalerer, vil det si utgifter for staten på cirka 11.2 millioner kroner! Det er helt vilt! (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Bent Høie (h), helse - og omsorgsminister. Utprøving av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Jeg forstår utålmodigheten etter å få tilgang til nye behandlingsmetoder som lover gode resultater, eller til og med bli frisk. (…) Jeg er glad for at Silje Nørve føler seg godt mottatt og er fornøyd med behandlingen hun har fått. Jeg har tillit til at helseforetakene tar sitt ansvar for et best mulig behandlingstilbud ved multippel sklerose, og prioriterer denne studien som vil ha stor betydning for pasienter som får denne alvorlige sykdommen i fremtiden. (aftenposten.no 14.8.2016).)

(Anm: US drug costs are rising faster than overall health spending, officials report. Spending on prescription drugs in the United States has risen sharply in recent years and is projected to consume an increasing share of overall healthcare, says a government report. BMJ 2016; 352  (Published 11 March 2016).)

(Anm: Debatten om kreftmedisin krever korrekte fakta | Eirik J. Tranvåg, forsker på kreftmedisiner og prioriteringer, Universitetet i Bergen. Behandling av avansert kreftsykdom er bare en liten del av hva et solidarisk helsevesen skal favne om. (…) Hemmelige prisforhandlinger. Markedsføringstillatelsen gis dersom nytten oppveier risikoen, uten at det tas hensyn til innkjøpspris, sykehusbudsjetter, pasientantall eller alternativkostnader. Dette gjøres i egne nasjonale prosesser, som innebærer prisforhandlinger og en nøye vurdering av ofte marginale helsegevinster opp mot kostnader. Prisforhandlingene er hemmelige, og dermed er det vanskelig å vite hva Norge faktisk betaler sammenlignet med andre land. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: – Kreft koster samfunnet 40 milliarder i året. Kreft koster samfunnet over 40 milliarder kroner i året, viser en fersk undersøkelse. Og utgiftene vil stige i årene framover. (nettavisen.no 10.10.2016).)

- Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye? (- Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere.)

Why Do Prescription Drugs Cost So Much? (Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye?)
NEJM 2016 (August 19, 2016
Thomas L. Schwenk, MD reviewing  Kesselheim AS et al. JAMA 2016 Aug 23/30.   

Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere. (Market exclusivity and lack of payer negotiating power — but not research and development costs — are important price drivers.)

I USA står reseptbelagte legemidler for anslagsvis 17 % av de totale helsekostnader, og utgifter per innbygger på reseptbelagte legemidler er mer enn dobbelt så høy som i mange andre industrialiserte land. Forskerne undersøkte artikler som er publisert i fagfellevurderte medisinske og helsepolitiske tidsskrifter mellom 2005 og 2016 og identifiserte flere viktige forhold knyttet til reseptbelagte legemiddelpriser, inklusive følgende: (In the U.S., prescription drugs account for an estimated 17% of total healthcare costs, and per capita spending on prescription drugs is more than double that in many other industrialized countries. Researchers examined articles published in peer-reviewed medical and health policy journals between 2005 and 2016 and identified several key factors related to prescription drug prices, including the following:)

  • Originallegemidler utgjør bare 10 % av alle resepter, men står for 72 % av legemiddelrelaterte utgifter; noen av de dyreste originallegemidler koster så mye som 300 000 dollar i året per pasient eller 100 000 dollar per behandling. (Brand-name drugs constitute only 10% of all prescriptions but account for 72% of drug spending; some of the most expensive brand-name medications cost as much as US$300,000 annually per patient or $100,000 per course of therapy.)
  • Prisene på noen eldre generiske legemidler har økt dramatisk, noen med mer enn 1000 %, på grunn av mangel på konkurranse. (The prices of some older generic drugs have risen dramatically, some by more than 1000%, because of lack of competition.)
  • Markedseksklusivitet via det amerikanske regelverket tillater legemiddelfirmaer å sette sine egne priser på legemidler for en median på 12,5 år for mye brukte legemidler og en median på 14,5 år for innovative legemidler, dvs. de første legemidler i sin klasse. (Market exclusivity provided by the U.S. regulatory system allows pharmaceutical companies to set their own prices for drugs for a median 12.5 years for widely used drugs and a median 14.5 years for innovative, first-in-class drugs.)
  • Statlige lover forbyr Medicare å forhandle med legemiddelfirmaer om lavere priser. (Federal law prohibits Medicare from negotiating with pharmaceutical companies for lower prices.)
  • Legemiddelfirmaer bruker omtrent 10 % til 20 % av totalt salg på forskning og utvikling (FoU); Det er ingen bevis for at FoU-utgifter og legemiddelpriser er relatert. (…) (