MinTankesmie

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år

Minskade kostnader och ökad kvalitet i vården med
Läkemedelsgenomgångar
apoteket.se 7.3.2006
Med läkemedelsgenomgångar på äldreboenden i Nordvästra Skåne upptäcktes 2.170 läkemedelsrelaterade problem. Samtidigt kunde läkemedelskostnaderna minska med i snitt 850 kronor per patient och år. Det visar ett projekt som Apoteket genomfört på uppdrag av primärvården i Nordvästra Skåne.

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. Genom att förebygga och åtgärda läkemedelsproblem på äldreboende kan man både minska de direkta läkemedelskostnaderna och få en högre kvalitet i sjukvården, säger
Thony Björk, kommunikationsdirektör på Apoteket AB. (...)

- Bivirkningskostnader høyere enn legemiddelkostnader

Ron Fischer column - Health care crisis has four causes we're one
postcrescent.com 1.7.2006
(...) Every year, more than $6,000 is spent on health care for every man, woman and child in America, more than twice as much as any other developed country in the world spends.

But what are we getting for this hefty price? The United States ranks 22nd in life expectancy among industrialized nations. And, according the World Health Organization, we rank 37th among 191 nations in health performance and 72nd in efficiency.

Why is our system so expensive, yet poor in keeping people healthy? There are four main culprits. Unless all four of these are changed, our health care costs will continue to rise and we will become a sicker nation.

Multinational pharmaceutical companies: These corporate giants are the No. 1 cause of poor health and high costs. In his book, "Overdosed America," Dr. John Abramson points out the primary mission of the drug corporations is to make money on the latest drugs.

These newly patented "wonder drugs" are pitched to doctors and the public as remarkable advancements. The reality is, older, less expensive drugs are usually just as good.

In fact, a study by the National Institute for Health Care Management Foundation showed that, from 1989 to 2000, only 15 percent of new drugs contained new active ingredients or were significantly better than the older drugs.

This explains the high cost, but even more disturbing is the adverse effect on health these new wonder drugs have.

Sideeffekter for disse nye legemidler øker behovet for enda dyrere legemidler. For hver dollar brukt på reseptbelagte legemidler bruker vi 1,3 dollar for å behandle sideeffekter. (Side effects of these new drugs are fueling the need for even more expensive medications. For every dollar spent on prescription drugs, we spend $1.30 taking care of the side effects.)

Some even believe drug companies develop drugs to cause problems that are treated with other drugs they manufacture.

For example, the maker of Prozac is also the largest producer of diabetes drugs. Is it really just a coincidence that one of the main side effects of Prozac is pancreas damage (the pancreas produces insulin)? Or the fact most pain relievers for arthritis cause destruction of the cartilage between joints, making the arthritis worse.

What a great scam! These companies provide the "research," advertise to the public, "You need to ask your doctor about …" and get respected doctors to prescribe their products; no questions asked! (...)

Government agencies: The Food and Drug Administration and the Centers for Disease Control are corrupt. Both agencies policy and decision makers have financial and/or employment ties to pharmaceutical companies. Is it any wonder that dangerous drugs are allowed on the market when evidence shows them to be very dangerous? Who's looking out for you? (...)

In my 16 years of clinical practice, I've observed people without health insurance vs. those with "good" insurance. I've found the uninsured were usually healthier.

They knew they couldn't afford to get sick, so they did everything they could to improve their health. They ate more fresh, whole foods; exercised regularly; and followed my recommendations closer.

With "good" insurance, there was no incentive to be healthy. Someone else will pay for their illness.

Fixing the health care cost problem won't be easy. Major changes in policy and personal attitude are needed. A ban on direct marketing to consumers by drug companies is a must. A complete overhaul of the FDA and CDC is in order. No ties to drug companies can be allowed.

All research on drugs must be done in the public sector. Currently, in drug company research, poor results aren't published, so every study appears to show the drug is safe.

And finally, greater personal responsibility for our own health is imperative. Become involved in your health care. Don't blindly follow the advice of your doctor. Doctors are human and make mistakes.

Ask questions. Ask if other, less expensive drugs are an option. Ask about nutritional or other alternative therapies. (...)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

– Feilmedisinering et stort problem

Adverse Rx Drug Effects on Increase (Uheldige effekter fra reseptbelagte legemidler øker)
medpagetoday.com 14.4.2011
The number of hospitalizations due to side effects from drugs -- including accidental overdoses -- increased by more than 50% in five years, government researchers found.
In-hospital treatment of adverse events due to hormones -- particularly corticosteroids -- topped the list in 2008, accounting for about 16% of hospitalizations, Jennifer Lucado, MPH, and colleagues reported in an Agency for Healthcare Research and Quality statistical brief.

When combining both hospitalizations and treat-and-release situations, corticosteroids again accounted for most of the adverse events (9.4%), followed by anticoagulants and then antineoplastic and immunosuppressive drugs. (...)

Taken separately, adverse drug events were culprits in 1.8 million hospital stays and 838,000 treat-and-release emergency department visits in 2008.

Stays that year, which accounted for nearly 5% of all hospital stays, increased 52% from 1.2 million stays in 2004.

The mean age of hospitalized patients was 62.8 years, but fell to around 50 when the researchers looked just at poisonings. (...)

(Anm: Medication-related adverse outcomes in U.S. hospitals and emergency departments, 2008. AHRQ Brief 2011 (April).)

Medikament i fleng til pasienter
nrk.no 3.3.2010
Pasienter får opptil 15 faste medikamenter, uten at man vet noe om bivirkningene. (...)

Det er for stor forskjell på rutinene som skal sikre rett medisinering av pasienter ved sykehjemmene.

- Stort pillemisbruk i befolkninga

Aner ikke bivirkninger
I Vestnes får pasienter opptil 15 medikamenter og i tillegg 4 til 5 behovsmedisiner. Det er ikke gjort vurderinger rundt mulig bivirkninger og lignende.

Helsetilsynet har funnet ut at pasienter kan få medikament lenge uten at det blir vurdert noe ut over dette.

I flere tilfeller mangler det historikk om pasientene sin sykdomshistorie. (...)

Medisinkutt en suksess
nrk.no 1.3.2010
(...) Ved Kroken sykehjem i Tromsø har de over halvert medisinbruken. Avdelingsleder Mari Vårtun betegner dette som en suksess.

– Beboerne har fått økt livskvalitet nå. De sover bedre om nettene og de har mindre uro, sier Vårtun.

I tillegg til bedre livskvalitet hos beboerne, så tjener sykehjemmet på å kutte medisinbruken til de 26 beboerne som har vært med i prosjektet. Årlig gir det en innsparing på 30.000 kroner. (...)

– Feilmedisinering et stort problem
Lege og forsker Sverre Bergh sier at overmedisinering og feilmedisinering er et stort problem i eldreomsorgen. Han har forsket på hvorfor eldre bruker mye mer medisiner enn det som er nødvendig. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

- Alvorlige bivirkninger meldes ikke

Bivirkninger tar årlig nær 120 liv
nrk.no 24.1.2010
Bruk av smertestillende medisin i kombinasjon med andre medisiner kan få fatale følger. (...)

Hvert år får omtrent 3 millioner nordmenn ekspedert et eller annet legemiddel i Norge. Behovet for lettfattelig informasjon er enormt.

Hvor mange dødsfall som skyldes bivirkninger foreligger det ingen fyllestgjørende statistikk over, ifølge Gunvor Østevold i dødsårsaksregisteret i Statistisk sentralbyrå.

- Innrapporteringen er svært mangelfull på dette punkt statistikken er helt avhengig av hva legen har skrevet i dødsmeldingen, og der kommer ikke alltid medikamentbruk fram, sier Østevold til NTB. (...)

Alvorlige bivirkninger meldes ikke
Tidsskr Nor Lægeforen (15.5.2006)
Hvert år blir en kvart million briter innlagt i sykehus på grunn av alvorlige legemiddelreaksjoner. (...)

Det viser en rapport utarbeidet av den britiske legeforeningen. I rapporten, som omtales i BMJ, vises det blant annet til en studie publisert i BMJ i 2004. Forskere ved universitetet i Liverpool registrerte 18 820 sykehusinnleggelser over en periode på seks måneder og fant at 1 225 av innleggelsene skyldtes alvorlige legemiddelreaksjoner. (...)

Bør være en plikt
En travel hverdag, sløvhet, uvitenhet, usikkerhet og frykt for represalier hindrer trolig mange i å melde fra. Men helsepersonell bør se det som sin plikt å innrapportere bivirkninger, særlig når det gjelder barn, eldre og barn med medfødte misdannelser, understreker den britiske legeforeningen.

– Kliniske studier har sine begrensninger. Og når et legemiddel først er på markedet er virkningene vel dokumentert, mens risikoen kan være relativt lite kjent, sier Vivienne Nathanson i foreningen.

Flere studier, også norske, har vist at et betydelig antall pasienter dør hvert år av legemiddelrelaterte årsaker. (...)

- Nullvisjon for legemiddelbehandlinger

"Det behövs en nollvision också för säker läkemedelsbehandling"
dagensmedicin.se 20.4.2006
DEBATT. Vi anser att problemen med läkemedels-behandlingen av äldre är att definiera som vanvård, något som måste åtgärdas utan dröjsmål, skriver professor Barbro Westerholm, geriatrikern Gunnar Akner (bilden) och Johan Fastbom, docent i geriatrisk farmakologi.

Trafiksäkerhetsarbetets inriktning lades fast genom riksdagens beslut om Nollvisionen hösten 1997. Den innebär att trafiksäkerhetsarbetets mål är att ingen dödas eller skadas allvarligt till följd av olyckor i vägtrafiken. Samma vision borde gälla för behandling med läkemedel. (...)

Forbytting av legemidler

Många skadas av förväxlad medicin
svt.se/svt 16.5.2006
Varje år drabbas 20.000 till 25.000 patienter i Sverige av skador på grund av att läkemedel har feldoserats eller förväxlas av vårdpersonal. Det avslöjar Aktuellt.

Förvillande lika förpackningar
Det är Socialstyrelsen som kommit fram till att mellan 20-25.000 patienter i Sverige skadas av felmedicineringar varje år. Siffran bygger på internationella studier och dessa avvikelser utgör 20 procent av alla inrapporterade vårdskador. (...)

Farliga läkemedel kan förväxlas
Sjukhusapotekaren Anne Hiselius har själv lyckats skapa bättre rutiner på sjukhuset Ryhov i Jönköping.

Men när hon diskuterar med sjukhusledningen, Socialstyrelsen och framför allt Läkemedelsverket tycker hon att hon talar för döva öron. Det gäller till och med ett medel som redan har orsakat dödsfall i Sverige och som är så farligt att det används i USA för att avrätta fångar och som kan förväxlas med rengöringsvätska för kanyler.

-Om man råkar ge kaliumkloriden direkt intravenöst istället för det som man ska ha för att spola nålar med så kan patienten avlida, säger hon till Aktuellt. (...)

Trygg legemiddelbehandling – hva kan gjøres?
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:451 (4.3.2011)
Stadig flere medisinske tilstander kan behandles, mange av dem med legemidler. Bivirkninger og feil ved disse er svært vanlig, og samordning av medisinlister mellom ulike behandlingsnivå har vist seg å være vanskelig. På initiativ fra Norsk forening for klinisk farmakologi bevilget Legeforeningens kvalitetssikringsutvalg penger til et tverrfaglig forprosjekt angående trygg legemiddelbehandling. (...)

Konklusjon
Tre forhold som kan bidra til å gi tryggere legemiddelbehandling til den enkelte pasient er:

• Forbedring av elektronisk overføring av pasientopplysninger mellom ulike aktører som er involvert i legemiddelbehandling (sykehus, fastlege, sykehjem)
• Kravspesifikasjoner om sømløs kompatibilitet mellom IKT-systemene i helsevesenet settes av sentrale myndigheter
• Styrking av faglige vurderinger knyttet til legemiddelbehandling. (...)

- 100 000 syke av medisin

Medisinens skyggeside
ukeavisenledelse.no 18.5.2006
- Hvis du regner med alle skader og bivirkninger, er det over 100.000 innleggelser på grunn av feilmedisinering i Norge. Du kan kalle det medisinens skyggeside, sier professor og lege Anders Grimsmo.

I følge en fersk undersøkelse risikerer så mange som 150.000 dansker å bli innlagt på sykehus på grunn av feilmedisinering og den norske professoren mener mye tyder på at tallene er omtrent like høye her i landet. - Vi ligger på dansk nivå. Den eneste undersøkelsen som er gjort på feilmedisinering i Norge tyder på vi har de samme tallene. Hvis en først begynner å kartlegge, viser det seg at feilmedisinering er det alvorligste problemet vi har ved helsetjenestene. Vi har glede og nytte av medisinen, men det er en risiko ved medisinen også, mener Grimsmo.

Han regner med at kun fem prosent av alle tilfellene av feilmedisinering blir innrapportert og at mørketallene i Norge er store.

- Vi vet ikke eksakt hvor mange feilmedisineringer vi har, men vi regner med omtrent ti dødsfall per 1000 innleggelser ved medisinske avdeling ved norske sykehus, sier professoren til Dagbladet. (...)

- Lægemidler årsag til over 100.000 ikkeregistrerede utilsigtede hændelser

Lægemidler årsag til over 100.000 ikkeregistrerede utilsigtede hændelser
Ugeskr Læger 2006;168(21):2037
(...) Undersøgelserne viser også, at ved cirka tre procent af de medicinrelaterede indlæggelser dør patienterne, og at 60 procent (39.000-120.000) af alle lægemiddelrelaterede indlæggelser kunne være forebygget, hvis problemerne var blevet opdaget i tide. (...)

Undersøgelserne peger på, at bestemte typer medicin oftere giver anledning til indlæggelser end andre. Det, man hyppigst ser, er hjerte-kar-medicin, diuretika, antikoagulerende midler, antibiotika, smertestillende medicin - herunder ikkesteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID) samt medicin, der virker på centralnervesystemet (f.eks. medicin mod angst og depression).

Undersøgelserne peger entydigt på, at antallet af lægemidler og stigende alder øger risikoen for en medicinrelateret indlæggelse. Der er mindre sikker dokumentation for, at køn også er en risikofaktor. (...)

NSAID kopplas till viss ökad hjärtrisk
lakemedelsvarlden.se 14.1.2011
Att ta vissa typer av smärtstillare dagligen under flera års tid kan innebära en ökad risk för hjärtattack och stroke enligt en schweizisk studie. (...)

Personer som tagit NSAID regelbundet hade enligt forskarnas resultat en två till fyra gånger högre risk att avlida i stroke eller hjärtattack jämfört med de som tagit placebo. De flesta studiedeltagarna var äldre med diagnoser som artrit och som stått på höga doser NSAID dagligen under minst ett år. Ibuprofen var kopplad till den högsta risken för stroke följt av diklofenak. (...)

Cardiovascular safety of non-steroidal anti-inflammatory drugs: network meta-analysis (Kardiovaskulær (hjerte-kar-) risiko for ikkesteroide antiinflammatoriske midler (NSAID): nettverks meta-analyse)
BMJ 2011; 342:c7086 (11 January)
Objective To analyse the available evidence on cardiovascular safety of non-steroidal anti-inflammatory drugs (...)

Data synthesis 31 trials in 116 429 patients with more than 115 000 patient years of follow-up were included. Patients were allocated to naproxen, ibuprofen, diclofenac, celecoxib, etoricoxib, rofecoxib, lumiracoxib, or placebo. Compared with placebo, rofecoxib was associated with the highest risk of myocardial infarction (rate ratio 2.12, 95% credibility interval 1.26 to 3.56), followed by lumiracoxib (2.00, 0.71 to 6.21). Ibuprofen was associated with the highest risk of stroke (3.36, 1.00 to 11.6), followed by diclofenac (2.86, 1.09 to 8.36). Etoricoxib (4.07, 1.23 to 15.7) and diclofenac (3.98, 1.48 to 12.7) were associated with the highest risk of cardiovascular death.

Conclusions Although uncertainty remains, little evidence exists to suggest that any of the investigated drugs are safe in cardiovascular terms. Naproxen seemed least harmful. Cardiovascular risk needs to be taken into account when prescribing any non-steroidal anti-inflammatory drug. (...)

(Anm: non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAID); Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

Titusenvis syke av medisiner
hegnar.no 15.5.2006
Titusener av dansker havner hvert år på sykehus etter å ha tatt for mye, for lite eller feil medisin, viser ny rapport.

Tre prosent av de pasientene som innlegges på grunn av medisinproblemer dør som av følge av komplikasjonene, skriver avisa Politiken.
Forskerne på de danske apotekernes utdannelsessenter, Pharmakon, har gjennomgått 59 danske og internasjonale undersøkelser. De konkluderer med at mellom 68.000 og 160.000 personer hvert år blir innlagt på grunn av feilmedisinering eller mangel på medisinering. (...)

Medicin gør titusinder syge
politiken.dk 14.5.2006
3 procent af de patienter, der indlægges på grund af medicinproblemer, ender med at dø som følge af dem.

Ender med døden
Det viser en ny rapport fra forskningsafdelingen på apotekernes uddannelsescenter, Pharmakon.

Rapporten har gennemgået 59 danske og internationale undersøgelser og konkluderer på den baggrund, at mellem 68.000 og 160.000 indlæggelser på danske sygehuse hvert år skyldes medicinen.

Et par tusinde af indlæggelserne ender med, at patienten dør på grund af medicinen.

»Så det vil i hvert fald være forkert at sige, at problemerne er i småtingsafdelingen«, siger Hanne Herborg, der er udviklingschef i Pharmakon og en af forskerne bag rapporten.

Kan forebygges
Undersøgelserne viser, at jo ældre patienterne er, og jo flere lægemidler de tager, jo større er risikoen for, at de ender på sygehuset på grund af medicinen.

Men de mange undersøgelser viser også, at det er muligt at undgå mange af indlæggelserne. 60 procent af de indlæggelser, der skyldes bivirkninger, er således til at forebygge. (...)

- Piller for flere milliarder kastas

900 ton läkemedel kasserades förra året
apoteket.se 6.4.2006
Apoteket samlade under 2005 in cirka 900 ton överblivna läkemedel inklusive emballage. Det är ungefär lika mycket som föregående år. Att stora mängder läkemedel samlas in beror på ett aktivt miljöarbete på många av landets apotek. (...)

Piller för flera miljarder kastas
expressen.se 7.11.2005
Varje dag skriver läkarna ut berg av piller till ingen nytta. Apoteken tar årligen hand om 900 ton kasserade läkemedel. Några hundra ton slängs i vanliga sopor eller spolas ut i toaletten. (...)

Läkemedel bränns upp och blir fjärrvärme
Läkemedelsvärlden 2004(12) (December 2004)
Varje år destrueras runt tusen ton läkemedel i Sverige till ett värde av 1,5 miljarder kronor. Destruktionen sker genom förbränning, bland annat i Uppsala. (...)

- Private allmennleger forskriver dyrere legemidler en offentlig ansatte

Privata allmänläkare förskriver dyrare mediciner än offentligt anställda
Läkemedelsvärlden 2006(7-8) (Juli)
Allmänläkare i Malmö med omnejd som arbetar privat skriver ut dyrare läkemedel än läkare inom den offentliga primärvården. En förklaring tros vara att privatläkare är mindre kostnadsmedvetna.

LÄKEMEDELSKOSTNADER Första kvartalet i år skrev privata allmänläkare i region Skånes sydvästra distrikt, som innefattar Malmö med omnejd ut Angiotensinreceptorblockerare (ARB) för drygt 4,5 miljoner kronor.
Det är den dubbla kostnaden jämfört med vad den skulle ha blivit om läkarna följt läkemedelsrådets rekommendation.

ARB-läkemedlen skrevs ut i 55 procent istället för de rekommenderade 20 procenten när det gäller ACE-hämmare ARB. (...)

Søksmål for å få refundert utgifter til innkjøp av legemidlet Vioxx

Court upholds Vioxx class action against Merck
reutershealth.com 31.3.2006
Last Updated: 2006-03-31 14:57:50 -0400 (Reuters Health)
NEW YORK (Reuters) - A New Jersey appellate court on Friday upheld a judge's decision to certify a national class action against Merck & Co. Inc. for some cases involving the drugmaker's withdrawn pain medicine Vioxx, attorneys representing plaintiffs said.

The Appellate Division decided that New Jersey Superior Court Judge Carol Higbee properly exercised her discretion in certifying a nationwide class, consisting of non-governmental health plans that paid for members' Vioxx prescriptions.

Merck is facing nearly 10,000 lawsuits from people who claim to have been harmed by Vioxx and accuse Merck of knowing about increased heart risks associated with the medicine long before it pulled the drug from the market.
This suit is seeking to recover losses incurred in purchasing the painkiller for health plans. The third-party payors would be entitled to triple damages if successful on their claims, attorneys from the law firm Seeger Weiss LLP said. (...)

(Anm: Hva med Norge? Hvorfor ber er ikke forbrukerne/myndighetene Merck refundere innkjøpskostnader/sykehusutgifter etc. for Vioxx?)

Legemiddelomsetning (legemiddelsalg)

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
konkurransetilsynet.no 14.6.2010
– Flere aktører i apotekmarkedet kan bidra til økt konkurranse og lavere priser på legemidler. Derfor bør myndighetene gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

I et innslag i NRK Dagsrevyen lørdag 12. juni ble det vist eksempler på at apoteker ikke opplyser om det billigste alternativet når kunder skal kjøpe medisin. Dette kan føre til at både kunden og staten betaler mer enn nødvendig for legemidlene. (...)

- Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
Av de 21 mest omsatte kopimedisinene i Norge som har generisk konkurranse også i nabolandene, er 17 dyrere sammenlignet med Sverige og Danmark.

Både norske myndigheter og apotekbransjen slår fast at Norge selger de billigste kopimedisinene i Vest-Europa. Men 17 av de 21 mest omsatte kopimedisinene er langt billigere i Sverige og Danmark.

Helsemyndighetene vil nå at prisene på kopilegemidler undersøkes på nytt, etter at NRK Brennpunkt avslørte at Norge har de dyreste kopilegemidlene, i motsetning til hva apotekbransjen og myndighetene hevder. (...)

Advarer Stortinget
Etter at NRK Brennpunkt begynte å se på prisene på kopimedisin i Norge, Sverige og Danmark, har Apotekforeningen advart politikerne på Stortinget mot NRKs prissammenlikning.

Uten at foreningen har sett et eneste tall i NRKs undersøkelse, hevder foreningen at Brennpunkts metode er «vesentlig mindre grundig og representativ» enn rapporter de selv og departementet har bestilt.

Klikk her for å lese eposten fra Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen (...)

Salget av antidepressiva til værs
tv2nyhetene.no 24.7.2010
Salget av antidepressiva er nesten femdoblet på 20 år, og Legemiddelverket mener feilinformasjon fra produsentene bidrar til overforbruk.

Nesten 300.000 nordmenn benyttet i fjor legemidler mot depresjon, mot 280.000 i 2004, skriver Aftenposten.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at salget av antidepressiva har økt med 379 prosent de siste 20 årene.

Legemiddelindustriens markedsføring er en sterkt medvirkende årsak til økningen, tror overlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

– Feilinformasjon fra legemiddelindustrien gir økt medikamentbruk, sier Madsen.

Norsk psykiatrisk forening (NPF) etterlyser strengere regelverk for reklame for legemidler og tar til orde for at 1 prosent av legemiddel-omsetningen skal gå til et fond for nøytral informasjon og forskning. (©NTB)

How to Deal With Depression
health.msn.com (17.6.2010)
If you're taking an antidepressant, chances are you've gone off your meds a few times. Here's a smarter Rx for feeling like yourself again. (...)

Now that antidepressants are as commonly dispensed as Pez, it's easy to forget that most are less than 20 years old. Prozac, the first SSRI (selective serotonin reuptake inhibitor; these keep the happy chemical serotonin in your brain longer), was launched in 1987, the same year Patrick Swayze swiveled his hips in Dirty Dancing. Now antidepressants are a $12.6 billion business, and 90 percent of the prescriptions are for SSRIs, including Lexapro, Paxil, and Zoloft, or for their close cousins, SNRIs (serotonin and norepinephrine reuptake inhibitors) such as Cymbalta and Effexor. (...)

Legemiddelmarkedet i 2008:
Medisinbruken øker – prisene faller
apotek.no 27.1.2009
I 2008 hadde de 636 apotekene i Norge en samlet omsetning på 21,8 milliarder kroner, som er 4,6 prosent mer enn i 2007. Det ble solgt legemidler for 17,1 milliarder kroner, en økning på 2,9 prosent fra året før. Forbruket av legemidler målt i doser økte med 4,5 prosent, mens prisen per legemiddeldose falt med 1,6 prosent i 2008 sammenlignet med 2007. Dette viser tall fra Apotekforeningen.

- Prisen på reseptpliktige legemidler sett under ett ble lavere i løpet av 2008, slik de også har gjort de siste årene. Primærapotekene har hatt vært liten vekst i salget av reseptpliktige legemidler de siste årene. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling innenfor helsesektoren, sier adm. direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen. Tallene viser at helsemyndighetene har lykkes med å få kontroll over legemiddelutgiftene. (...)

Vi bruker stadig mer medisin
nrk.no 27.1.2009
Salget av smertestillende midler setter nye rekorder.

Bruken av legemiddel har økt med nesten 30 prosent de siste fem årene. Legemiddelverket mener mange av oss tyr til piller for raskt. (...)

I fjor brukte hver nordmann 43 tabletter på 500 milligram, og overlege Steinar Madsen i Legemiddelverket mener noe av økningen skyldes at samfunnet stiller strengere krav til å møte opp på skole og jobb, samtidig som nordmenns smerteterskel er blitt lavere. (...)

Østfold ned fra pilletoppen
nrk.no 27.1.2009
Østfoldingene ble i 2008 forbigått av hedmarkingene når det gjelder bruk av legemidler. (...)

Medisiner på blå resept for 13 milliarder
Helserevyen.no 29.2.2008
Tre av fire nordmenn fikk legemidler på resept i 2007. Det ble solgt medisiner for 17,4 milliarder kroner - legemidler på blå resept utgjorde 13 milliarder. (...)

Medisinbruken opp med 5 prosent på ett år
vg.no 7.1.2008
Vi brukte i fjor medisiner til en verdi av 16,8 milliarder kroner her i landet, ifølge tall fra Legemiddelindustrien. Det et er en økning på 4,6 prosent på ett år. (...)

- Den viktigste årsaken er at det utvikles nye legemidler, og at man er i stand til å behandle flere tilstander bedre og mer effektivt med medisiner nå enn før, sier administrerende direktør Pål Christian Roland i egemiddelindustriforeningen til Aftenposten.

Professor i samfunnsmedisin Steinar Westin ved NTNU er uenig med Roland.

- De fleste mener jo at det er betenkelig at medisinbruken øker. Det er ikke noe viktig gjennombrudd når det gjelder nye legemidler de siste tiårene. Det er små forbedringer og varianter av allerede kjente legemidler som er kommet på markedet, hevder Westin.

Westin mener økningen skyldes at legemiddelindustrien markedsfører produktene sterkt. Han tror det er et overforbruk av medisin på mange områder. (...)

Vi spiser piller som aldri før
aftenposten.no 7.1.2008
I fjor tok vi medisiner for 16,8 milliarder kroner. Betenkelig, mener professor i samfunnsmedisin, Steinar Westin. (...)

Firm: US Drug Sales Will Fall 17 Percent
forbes.com 1.11.2007
(...) Expected global sales growth of 5 percent to 6 percent, worth between $735 billion to $745 billion, in 2008 compares with 6 percent to 7 percent growth in 2006 that netted between $695 billion to $705 billion.

In the U.S., prescription drug sales growth of 4 percent to 5 percent, or $295 billion to $305 billion, is forecast by IMS Health. (...)

Vi kjøpte legemidler for 17 mrd. kroner i fjor
helserevyen.no 2.5.2007
Salget av legemidler fortsetter å øke, både i menger og kroner. I fjor ble det solgt legemidler gjennom apotek, sykehus og dagligvare for 17 milliarder kroner, eller 3600 kroner per innbygger. (...)

Legemidler for 3,6 milliarder kroner
vg.no 30.4.2007
Nordmenn handlet legemidler for 3,6 milliarder kroner i løpet av første kvartal i år. Dette er en økning på 5 prosent i forhold til samme periode i fjor, går det fram av et nyhetsbrev fra Apotekforeningen. (...)

Økning i salg av reseptfrie legemidler utenom apotek
fhi.no 27.3.2007
Det har vært en jevn økning i salg av legemidler i dagligvarehandelen. Andelen har økt fra 23 % i 2004 til 37 % i 2006.

Det obligatoriske utvalget av legemidler som selges i dagligvarehandelen består av smertestillende midler og nesesprayer ved forkjølelse. I tillegg selger dagligvarehandelen legemidler med nikotin til røykeavvenning. Det selges også et mindre utvalg av andre legemidler som syrenøytraliserende midler, reisesykemidler og hostesaft. Disse utgjør en minimal andel av det totale legemiddelsalg i dagligvarehandelen. (...)

Prescription Drug Sales Rise 8.3 Percent
forbes.com 11.3.2007
U.S. prescription drug sales rose 8.3 percent to $274.9 billion last year, fueled by the Medicare drug benefit, increased use of generic medicines and new treatments for diseases such as cancer and diabetes, according to a new report. This year, the pace of sales growth is expected to slow but remain in a compounded annual rate of between 6 percent and 9 percent through 2010 as the Medicare drug benefit is annualized and more generic products enter the market, according to the report released late Thursday by IMS Health. (...)

Solgte legemidler for 16,7 mrd. Kroner
helserevyen.no 16.2.2007
Apotekene solgte legemidler for 16,7 milliarder kroner i fjor, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Legene skrev ut resepter til nesten 2 millioner personer. (...)

Antidepressants get bleak prescription
pharmatimes.com 5.7.2006
World News | Despite the growing application of antidepressants in various anxiety disorders, and interest in their use for certain central nervous system disorders, a new report from Frost & Sullivan indicates the market in Europe will contract over the next six years to $4.5 billion, from $4.7 billion in 2005. But it is not all bad news as F&S analyst Sumanth Kambhammettu says a renewed focus on the serotonin norpinephrine reuptake inhibitors, and other new classes of antidepressants, will help drive such compounds to blockbuster status. (...)

The World's Ten Best-Selling Drugs (Verdens ti bestselgende legemidler)
forbes.com 22.3.2006
Pharmaceuticals (Legemidler)
For første gang noensinne, har utgifter til reseptbelagte legemidler på verdensbasis overskredet 600 milliarder dollar, selv om veksten i Europa og USA er avtangende. (For the first time ever, global spending on prescription drugs has topped $600 billion, even as growth slowed in Europe and North America.)

Worldwide sales of prescription medicines worldwide rose 7% to $602 billion, according to IMS health, a pharmaceutical information and consulting company. The United States still accounts for the lion's share of that, with $252 billion in annual sales, but sales in it and the other nine biggest markets grew by only 5.7%. But emerging markets such as China, Russia, South Korea and Mexico outpaced those markets, growing a whopping 81%.

"While these markets are a small part of the total marketplace, that's where the growth is expected to come from," says Murray Aitken, senior vice president of corporate strategy at IMS. (...)

Click here for a slide show of the top ten best-selling drugs.

Blockbuster Drugs: A 2005-2014 Forecast
researchandmarkets.com (December 2005)
Blockbuster drugs--drugs with annual sales topping $1 billion--accounted for approximately 30% of the pharmaceutical industry's total sales in 2004. In the next several years, patent expiries on many blockbusters will fundamentally alter the sales outlook for leading pharmaceutical companies. What strategies will companies pursue to replace sales lost to generics competition? Pursuit of new blockbusters is one approach, though the shift taking place in the therapeutic areas ripe for blockbuster development means that some companies must adjust their core competencies.

In this report, we identify drugs that we believe will achieve blockbuster status during a 2005-2014 forecast period, presenting them by therapeutic area and describing each drug's mechanism of action, performance in clinical trials, strengths and weaknesses, and competitive opportunities and threats. We also point to other drugs that are contenders for blockbuster status. (...)

Drug spending rises least in 10 years
stltoday.com 6.6.2006
Prescription drug spending rose 9 percent last year, the smallest increase in a
decade, according to a study released today by Express Scripts Inc., of
Maryland Heights.

Express Scripts, the nation's third-largest pharmacy benefits manager, credited
greater use of generics and concerns about the safety of some drugs such as
Vioxx for the smaller increase.

"This is actually the first time in a decade it's been in the single digits,"
said Steve Miller, chief medical officer at Curascript speciality pharmacy, an
Express Scripts subsidiary. "This is a remarkable feat." (...)

Solgte mer legemidler
dn.no 5.1.2006
Omsetningen av legemidler økte med 0,9 prosent til 16,1 milliarder kroner i 2005.

Basert på data fra blant annet Farmastat Norsk legemiddelstatistikk (LMIs datterselskap) og Folkehelseinstituttet, anslår LMI at de samlede utgiftene til legemidler for staten og privatpersoner var 16,1 milliarder kroner i fjor. Staten betaler om lag to tredeler av dette. Veksten var på 150 millioner kroner, basert på salg i apotek og dagligvareforretninger.

Fra 2003 til 2004 var omsetningsveksten 6,9 prosent.

En årsak til den lave veksten i 2005 er at mange legemidler er blitt billigere. Forbruket har nemlig økt mer enn utgiftene. Ifølge LMI økte forbruket av døgndoser med om lag 2,5 prosent, selv om dette er vanskelig å måle eksakt. (...)

2005 Top Sellers

2005 Top Sellers
psychiatryonline.org 2.6.2006 (Volume 41, Number 11, page 23)
© 2006 American Psychiatric Association
According to the IMS National Sales Perspectives, antidepressants continued to be big business in the United States in 2005.

Last year, antidepressants made the IMS Health list of the "Leading 20 Therapeutic Classes by U.S. Sales." SSRIs, for the fifth year in a row, closed the year in sixth place, with $6.8 billion in sales. SNRIs came in 16th, with $3.4 billion in sales. All totaled, sales of all antidepressants marketed in the U.S. funneled $12.5 billion into the coffers of pharmaceutical companies. (...)

Companies Desperately Seek Antidepressant Breakthrough

Companies Desperately Seek Antidepressant Breakthrough
psychiatryonline.org 2.6.2006
Psychiatr News June 2, 2006 (Volume 41, Number 11, page 22)
© 2006 American Psychiatric Association
The second installment in an exclusive Psychiatric News series on psychotropic drugs in the developmental pipeline takes a look at the future of medication therapy for people with depressive and anxiety disorders. While no innovative medications will be released in the short term, new treatment options are expected in the long term. (...)

While many analysts cautioned that the next few years will largely bring new drugs that are similar to those already on the market, they also expressed optimism that advancing technologies—including new methods of imaging diseased nervous systems and elucidating the biochemical and anatomical pathways underlying psychiatric disorders—will lead to new medications with highly specific targets, including genes and regulating proteins. (...)

Legemiddelsamarbeid og legemiddeløkonomi

Viagra-smell for GM
dn.no 16.4.2006
General Motors liker ikke å være verdens største private kjøper av Viagra og andre potenslegemiddel.

GM, som er verdens største bilprodusent, kjøper Viagra for 17 millioner dollar (110 millioner kroner) i året, skriver Detroit News.
GM som hadde et underskudd på nærmere 70 milliarder kroner ifjor, klager stadig høyere over kostnadene til de ansattes helse- og sykebehandling.

Disse kostnadene passerte 35 milliarder kroner ifjor, og tilsvarer nesten 10.000 kroner for hver eneste bil som bygges.

-Absurd
Til og med pensjonister og tidligere ansatte omfattes de generøse vilkårene som en gang ble forhandlet frem av fagforeningen UAW.
Gjennom å vise hvor mye som går til Viagra, som ikke er et tradisjonelt legemiddel, vil GM vise hvor absurd regelverket er blitt. Og hvis ikke noe gjøres vil kostnadene til slike piller øke raskt, i takt med at GM må ta hånd om stadig flere eldre. (...)

Milliongevinst på at stoppe medicingevinst
berlingske.dk 23.2.2006
Fra på mandag skal det være slut med, at patienter og det offentlige kommer til at betale en høj overpris for medicin, fordi de lokkes til at købe medicin i dyre pakninger.

Lægemiddelstyrelsen har efter aftale med apotekerne og Sundhedsministeriet besluttet at gribe ind mod medicinalfirmaernes omvendte rabatpolitik, som har snydt i tusindvis af patienter, skriver Politiken.

En prispolitik, som har fået patienter til for eksempel at betale knap 1.000 kroner for en pakke med 200 piller mod forhøjet blodtryk - hvor de i stedet kunne have købt to pakker med 100 piller i hver til omkring 200 kroner. (...)

Universitetet i Oslo har ansatt en stipendiat i legemiddeløkonomi
lmi.no 18.1.2006
Stipendiatet er finansiert av LMI.

Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO, har ansatt Håvard André Larsen (24 år) i en stipendiatstilling finansiert av LMI. Larsen har mastergrad fra 2005 i naturvitenskap, retning Statistikk – dataanalyse, fra Universitetet i Bergen. Hans masteroppgave hadde tittelen ”Tilskrivbar risiko: En kritisk gjennomgang av S.D. Walters arbeid fra 1976”.

Larsens doktorgradsarbeid skal belyse tre problemstillinger: (i) i hvilken grad er intermediære helseeffektmål (for eksempel blodtrykk) valide mål for klinisk relevante effekter (for eksempel redusert forekomst av hjerteinfarkt); (ii) i hvilken grad gir økonomisk evaluering basert på intermediære effektmål valide resultater; (iii) under hvilke betingelser kan det være aktuelt å prioritere helsetiltak som ikke har statistisk signifikant effekt på kostnader og/eller helseeffekter.

Prosjektet er tverrfaglig og et samarbeid mellom økonomer, statistikere og medisinere.

Prosjektleder for samarbeidet mellom LMI og Universitetet i Oslo er professor Ivar Sønbø Kristiansen. (...)

Omstridte retningslinjer
Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:2909 (3.11.2005)
Europeiske retningslinjer for behandling av kardiovaskulær risiko vil berøre flertallet av voksne i befolkningen og ha store etiske, samfunnsmedisinske og ressursmessige konsekvenser.

I 2004 publiserte norske forskere en artikkel som viste at med nye europeiske retningslinjer for kardiovaskulær risikointervensjon blir 90 % av den voksne befolkning over 50 år gjort til potensielle pasienter (1). (...)

Samarbeid mellom LMI og Universitetet i Oslo
Legemiddelindustriforeningen 18.8.2005
Universitetet i Oslo og LMI har inngått et langsiktig samarbeid om kompetanseoppbygging og forskning knyttet til økonomisk evaluering av legemidler.

Prosjektsamarbeidet har til hensikt å bygge opp kompetanse i legemiddeløkonomi, medvirke til anvendt forskning og formidle forskningsresultatene bredt.

Professor Ivar Sønbø Kristiansen er prosjektleder – doktorgradsstipendiat skal ansettes

Prosjektsamarbeidet har til hensikt å bygge opp kompetanse i legemiddeløkonomi, medvirke til anvendt forskning og formidle forskningsresultatene bredt (legemiddeløkonomi er økonomisk teori anvendt på legemidler og markedet for legemidler) til beste for legemiddelindustrien, legemiddelmyndigheter og samfunnet som helhet. Samarbeidet er derfor karakterisert av langsiktighet. (...)

Studier på kostnadseffektivitet viser publikasjonbias (skjevhet/partiskhet)

Cost effectiveness studies show publication bias (Kost-nytte-studier viser publikasjonbias (skjevhet/partiskhet)
BMJ 2006;332 (25 March)
De fleste publiserte analyser av kostnadseffektivitet rapporterer gunstige forholdstall for kostnadseffektivitet under terskelen satt for god verdi. Bell og kollegaer (s. 699) utførte en systematisk gjennomgang av 494 studier som målte helseeffekter i kvalitetsjusterte leveår (QALY) og fant at to tredjedeler av publiserte forholdstall for kostnadseffektivitet var lavere enn terskelen på 50 000 dollar/QALY og bare 21 % var under 100 000 dollar/QALY. Publiserte analyser på kostnadseffektivitet er av begrenset nytte til å identifisere helseintervensjoner som ikke møter allmenne standarder for "kostnadseffektivitet," ifølge forfatterne. (...) (Most published cost effectiveness analyses report favourable cost effectiveness ratios below the thresholds set for good value. Bell and colleagues (p 699) carried out a systematic review of 494 studies measuring health effects in quality adjusted life years (QALYs) and found that two thirds of published cost effectiveness ratios were below the threshold of $50 000/QALY and only 21% were above $100 000/QALY. Published cost effectiveness analyses are of limited use in identifying health interventions that do not meet popular standards of "cost effectiveness," say the authors.)

Bias in published cost effectiveness studies: systematic review
BMJ 2006;332:699-703 (25 March)
(...) Konklusjon De fleste publiserte analyser rapporter i økende grad gunstige forholdstall for kostnadseffektivitet. Studier finansiert av industri var mer sannsynlig å rapportere forholdstall under de tre terskler. Studier av høyere metodisk kvalitet og de utført i Europa og USA var mindre sannsynlig å rapportere forholdstall under 20 000 dollar/QALY enn fra andre steder. (...) (Conclusion Most published analyses report favourable incremental cost effectiveness ratios. Studies funded by industry were more likely to report ratios below the three thresholds. Studies of higher methodological quality and those conducted in Europe and the US rather than elsewhere were less likely to report ratios below $20 000/QALY.)

Økte investeringer i legemidler gir ikke nødvendigvis bedre helse

Health Care Spending and Use of Information Technology in OECD Countries (Utgifter på helseomsorg og bruk av informasjonsteknologi i OECD-landene)
cmwf.org (2006) (The Commonwealth Fund)
Utgifter til helse per innbygger i USA øker vesentlig hurtigere enn i andre industrialiserte land. Et forslag for å redusere helseutgifter og forbedre kvalitet er adoptering av helseinformasjonsteknologi (HIT). Likevel ligger USA med så mye som et dusin år etter andre land i sitt arbeid med å gjennomføre HIT. (U.S. health spending per capita significantly and consistently outpaces that of other industrialized nations. One proposal for lowering health spending and improving quality is the adoption of health information technology (HIT). Yet the United States lags behind other countries by as much as a dozen years in its efforts to implement HIT.)

Å hensynta lærdom fra andre lands erfaringer med utvikling av HIT kunne forenkle implementering i USA, ifølge en analyse støttet av The Commonwealth Fund. I"Health Care Spending and Use of Information Technology in OECD Countries," (Health Affairs, May/June 2006) presenterer forfatterne utgifter i USA og initiativer for HIT i en internasjonal sammenheng. De diskuterer også hovedtema angående implementering av HIT: motivering, sikre innbyrdes kompatibilitet, og lette publikums bekymringer angående personvern. (...) (Heeding lessons from other countries' experiences with HIT development could facilitate U.S. implementation, finds a new analysis supported by The Commonwealth Fund. In "Health Care Spending and Use of Information Technology in OECD Countries," (Health Affairs, May/June 2006) the authors present U.S. spending and HIT initiatives within an international context. They also discuss the key issues surrounding HIT implementation: creating incentives, ensuring interoperability, and easing the public's privacy concerns.)

Study: Canadians healthier than Americans
usatoday.com 30.5.2006
ATLANTA (AP) — You can add Canadians to the list of foreigners who are healthier than Americans. Americans are 42% more likely than Canadians to have diabetes, 32% more likely to have high blood pressure, and 12% more likely to have arthritis, Harvard Medical School researchers found. That is according to a survey in which American and Canadian adults were asked over the telephone about their health.

The study comes less than a month after other researchers reported that middle-aged, white Americans are much sicker than their counterparts in England. (...)

Brits: Healthier Than Americans (Britene friskere enn amerikanerne)
abcnews.go.com 2.5.2006
Undersøkelse viser at de drikker og røyker mer, men har lavere sykelighet. (Survey Shows They Drink And Smoke More, but Have Lower Rates of Disease)

- Når en bruker store pengebeløp forventer en kanskje å få noe igjen? (- Spending big bucks means getting your money's worth, right?)

Dette synes ikke å være tilfellet innen helseomsorg, spesielt ikke i USA. (This doesn't seem to be the case with health care, especially in the United States.)

Ny forskning viser at mens amerikanere bruker betraktelig mer enn britene på medisinsk omsorg, synes det ikke som om utgiftene omsettes i friskere mennesker. (New research shows that while Americans spend considerably more on medical care than the British, the spending doesn't seem to translate into healthier people.)

Middelaldrende amerikanere har en høyere forekomst av diabetes, høyt blodrykk, hjertesykdommer, og lunge- og kreft enn sine britiske motstykker, ifølge en analyse av vurderinger og medisinske undersøkelser. (...) (Middle-aged Americans have a higher rate of diabetes, high blood pressure, heart disease, and lung cancer than their British counterparts, based on a new analysis of surveys and medical exams.)

Ageing boosts drug sales to $835bn and rising (Eldring øker legemiddelsalget til 835 milliarder dollar og er stigende)
theaustralian.news.com 23.3.2006
ALDERSRELATERT sykdom slik som kardiovaskulære sykdommer og kreft førte sist år til et globalt oppsving, som for første gang, presset globalt farmasøytisk salg over 600 milliarder dollar (835 milliarder). (...) (AGE-RELATED illnesses such as cardiovascular disease and cancer have driven a global drugs boom that pushed worldwide pharmaceutical sales above $US600 billion ($835billion) for the first time last year.)

Forskrivning utenfor preparatomtale

When there's little proof a prescription drug will work (Når der er lite bevis for at legemiddelforskrivning vil virke)
latimes.com 15.5.2006
Legemidler utenfor preparatomtale er blitt mer populært selv om de mangler vitenskapelig støtte, viser en ny studie. ('Off-label' medicines are becoming more popular even though they often lack scientific support, a new study shows.)

Millioner av amerikanere blir hvert år forskrevet legemidler som ikke er godkjent for deres spesielle medisinske tilstand, en praksis som er lovlig og logisk i mange tilfeller. Men en ny studie har funnet at drøyt 20 % av alle forskrivninger er skrevet for slik ikke-godkjent bruk og at de fleste av disse — trekvart — er ikke godt undebygget av vitenskapelige studier. (Millions of Americans each year are prescribed drugs that are not approved for their specific medical condition, a practice that is legal and logical in many cases. But a new study has found that fully 20% of all prescriptions are written for such nonapproved uses and that most of these — three-quarters — are not well-supported by scientific studies.)

Den utstrakte bruk av legemidler "utenfor preparatomtale" kan true pasientens sikkerhet samtidig som den slipper unnslipper oppmerksomhet fra statlige kontrollorganer, antyder noen eksperter. (...) (This widespread use of medications "off-label" could threaten patients' safety while escaping the attention of federal regulators, some experts suggest.)

Studien, publisert sist uke i Archives of Internal Medicine, utspurte 3 500 tilfeldig utvalgte leger om alle deres pasientbehandlinger i løpet av to dager i strekk i 2001, inklusive alle legemidler de måtte ha forskrevet. Forskerne innhentet informasjon på de 100 mest vanlig forskrevne legemidler så vel som 60 flere legemidler som tilfeldig ble utvalgt. (...) (The study, published last week in the Archives of Internal Medicine, polled 3,500 randomly selected doctors on all of their patient interactions over two consecutive days in 2001, including any drugs they may have prescribed. Researchers then retrieved information on the 100 most commonly prescribed drugs as well as 60 more drugs that were randomly selected.)

Blant andre ting, fant forskerne at hjertemedisiner, antikonvulsiva og astmalegemidler var de mest sannsynlige å bli forskrevet utenfor preparatomtale. Psykiatriske legemidler og allergilegemidler var de mest sannsynlige typer legemidler å bli brukt utenfor preparatomtale med liten vitenskapelig støtte. I virkeligheten, manglet vitenskapelig støtte for 96 % av de psykiatriske legemidler forskrevet utenfor preparatomtale. (Among other things, the scientists found that cardiac medications, anticonvulsants and asthma medications were the most likely to be prescribed off-label. Psychiatric drugs and allergy medications were the most likely types of drugs to be used off-label with little scientific support. In fact, scientific support was lacking for 96% of the psychiatric drugs prescribed off-label.)

Dr. Randall S. Stafford, førsteforfatter av studien og assosiert professor i medisin ved Stanford Prevention Research Center, sa at resultatene er bekymrende. Selv om legemidler er grundig gjennomgått av Food and Drug Administration før de tillates på markedet, "står ikke FDA inne for sikkerheten for alle de forskjellige måter som legemidler er brukt," sa han. (...) (Dr. Randall S. Stafford, lead author of the study and an associate professor of medicine at the Stanford Prevention Research Center, said the findings were troubling. Even though drugs are thoroughly reviewed by the Food and Drug Administration before they're allowed to go to market, "the FDA does not vouch for the safety and efficacy of all the various ways that drugs are used," he says.)

(Anm: Off-label Prescribing Among Office-Based Physicians. Arch Intern Med. 2006;166:1021-1026.)

Forbruk av reseptfrie legemidler

No Pregnant Pause (Ikke opphold ved graviditet)
Study: OTC Drug Use Common Despite Many Unknowns (Studie: Reseptrie legemidler vanlig brukt til tross for manglende kunnskap)
Washington Post 11.10.2005
En ny studie sier at gravide kvinner tar flere reseptfrie legemidler enn noen gang. Spørsmålet er om det er et problem? (A new study says that pregnant women are taking more over-the-counter medication than ever. The question is, is that a problem?)

Leger over hele landet anbefaler regelmessig, ved behov, at deres gravide pasienter tar slike legemidler som Tylenol, Robitussin og antihistaminer for alt fra vanlig forkjølelse til ryggsmerter og søvnløshet. Men studien konkluderer at disse legemidler og andre må granskes mer inngående før de kan betraktes som sikre for mor og foster. (Doctors nationwide regularly recommend that, when needed, their pregnant patients take such drugs as Tylenol, Robitussin and antihistamines for everything from the common cold to back pain to sleeplessness. But the study concludes that these medicines and others need to be studied a lot more before they can be considered safe for mother and fetus.)

Hva funnene er "virkelig dokumenterer, er et forbruk så høyt at bekymring er berettiget," sa Martha Werler, assosiert professor i epidemiologi ved Boston University's Slone Epidemiology Center og ledende forsker for studien. (...) (What the findings are "really documenting is use high enough to warrant concern," said Martha Werler, associate professor of epidemiology at Boston University's Slone Epidemiology Center and the lead researcher on the study.)

IMS

VNU and IMS Health Announce Merger To Form Global Leader in Market Intelligence
11.7.2005
Haarlem, The Netherlands and Fairfield, Conn., USA, July 11, 2005 – VNU N.V. (ASE: VNU), the world’s leading provider of consumer, marketing and media information and analysis, and IMS Health (NYSE: RX), the global leader in information and consulting solutions for the pharmaceutical and healthcare industries, today announced a definitive agreement to merge in a stock-and-cash transaction currently valued at €5.8 billion ($7.0 billion).

IMS Health Incorporated
Annual Reports (...)

Nullvisjon også for sikker legemiddelbahandling?

"Det behövs en nollvision också för säker läkemedelsbehandling"
dagensmedicin.se 20.4.2006
DEBATT. Vi anser att problemen med läkemedels-behandlingen av äldre är att definiera som vanvård, något som måste åtgärdas utan dröjsmål, skriver professor Barbro Westerholm, geriatrikern Gunnar Akner (bilden) och Johan Fastbom, docent i geriatrisk farmakologi.

Trafiksäkerhetsarbetets inriktning lades fast genom riksdagens beslut om Nollvisionen hösten 1997. Den innebär att trafiksäkerhetsarbetets mål är att ingen dödas eller skadas allvarligt till följd av olyckor i vägtrafiken. Samma vision borde gälla för behandling med läkemedel. (...)

Viagra

Viagra, similar drugs out of U.S. government insurance programs
earthtimes.org 25.9.2006
WASHINGTON: The U.S. House of Representatives has passed a law 285-121 that bars government insurance programs Medicaid and Medicare from paying for Viagra and other medicines that treat sexual impotence in men.

Pushing the amendment, Representative Steve King, Republican, Iowa, said such prohibitions are necessary as otherwise, "we will be down the slippery slope of millions of people who believe the entitlement is taxpayer-funded recreational sex drugs".

The government has budgeted to $2 billion in the next 10 years on payments for such drugs under the insurance programs. King claimed more than $117 million has been spent from public funds on patients using these drugs.

"We provide drugs through Medicare and Medicaid that are lifesaving drugs; we don't pay for lifestyle drugs," said King. It is wrong to tell taxpayers that we're going to take the money you earned on overtime to pay for Grandpa's Viagra, he added.

He further justified the measure saying, "I argue that sex has only two reasons, one of them is for procreation, and we don't subsidize procreation in the form of fertility drugs. And the other reason for sex is recreation, and we should not be funding recreational drugs of any kind, be they psychedelic or for sexual impotency." (...)

Institutt for helseledelse og helseøkonomi

Legemiddeløkonomisk kursdag 14. september
lmi.no 9.8.2006
Arrangør er Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO.
Institutt for helseledelse og helseøkonomi inviterer til legemiddeløkonomisk kursdag den 14.09.06 i Oslo. Målgruppen er fagfolk med interesse for og noe erfaring med legemiddeløkonomiske analyser. Kurset er åpent for alle, men ansatte i Statens Legemiddelverk, den øvrige legemiddelforvaltning og ansatte blant Legemiddelindustriforeningens medlemmer har fortrinnsrett.

Foredragsholder: Professor Christopher McCabe, Warwick Medical School, University of Warwick, UK. McCabe er professor i helseøkonomi og har bl.a. publisert innenfor området orphan drugs.

Se programmet

Kurssted: Glaxo Konferansesenter, Forskningsveien 2, Oslo
Kursavgift: Kr 1500 som inkluderer enkel lunsj. (...)

- Legemiddelutvikling (forskning og utvikling) koster mindre enn estimert - så hvorfor er prisene så høye?

Drug R&D costs are less than estimated – so why the high prices? (Legemiddelutvikling (forskning og utvikling) koster mindre enn estimert - så hvorfor er prisene så høye?)
theglobeandmail.com 22.2.2011
It costs, on average, $1.3-billion (U.S.) in research and development to bring a new drug to market. That level of investment in R&D by Big Pharma justifies the high cost of prescription drugs.

Those statements are repeated so often that they have come to be accepted as fact.

But are they fact or fiction?

An article in the current edition of the journal BioSocieties, a publication of the London School of Economics, argues that the real cost of R&D is, in fact, a fraction of the commonly cited estimate and we are having the wool pulled over our eyes.

The authors – Donald Light, professor of comparative health care at the University of Medicine and Dentistry of New Jersey in Newark, N.J., and Rebecca Warburton, a health economist at the University of Victoria – have returned to the source of the original estimate and deconstructed it.

Here is the Coles Notes version of their detailed analysis.

In 2003, Joseph DiMasi and a team of researchers from the Center for the Study of Drug Development at Tufts University in Boston published an article in the journal Health Economics titled The Price of Innovation: New Estimates of Drug Development Costs.

It concluded that the mean R&D cost for a new drug was $802-million in the year 2000. (The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, or PhRMA, later “updated” this figure to $1.32-billion in 2006 dollars.) Let’s look at how they arrived at the final figure. (...)

So, what do you get when you crunch all those numbers?

According to Dr. Light and Dr. Warburton, the net median R&D cost of developing a prescription drugs varies from $13-million to $204-million, depending on the kind of drug.

Over all, they estimate R&D costs $59.4-million for each new drug.

That is a far cry from $802-million or $1.3-billion.

Consumers who use prescription drugs, and the drug plans that are the principal purchasers, need to start questioning the “facts” and asking some tough questions.

If R&D costs are only a fraction of what is asserted, then what is the justification for high prescription drug prices?

Somebody got some ’splainin’ to do. (...)

Diverse artikler

Greklands läkemedelsnota högst i industrivärlden
di.se 20.2.2012
Grekland spenderar mer pengar på läkemedel än någon annan industrination. Den grekiska läkemedelssektorn är hårt skadad av slösaktiga traditioner och mutsystemet ”fakelaki”. Det skriver Financial Times.

”Förut fanns ingen kontroll över utgifterna, hela systemet gynnade konsumtion”, säger Antonis Karokis, den grekiska chefen för den amerikanska läkemedelskoncernen Merck till Financial Times.

Under 2011 spenderade den grekiska offentliga och privata hälso- och sjukvården 4 miljarder euro, cirka 35 miljarder kronor, bara på medicin. Det motsvarar 2,4 procent av BNP - den högsta andelen av alla industriländer, skriver tidningen vidare.

Det har inte funnits några riktlinjer för vilka läkemedel som ska användas, eller system för att bedöma deras kostnadseffektivitet, skriver tidningen vidare.

Systemet med mutor och seden att lämna över ett kuvert, "fakelaki", när man ber om tjänster, är också vida utbrett. Bland annat förekommer det på Atens stora sjukhus, skriver Financial Times.

Det finns enligt tidningen heller inga krav på grekiska läkare att skriva ut billigare kopior, så kallad generika, när patentet har gått ut. (...)

Ingen straff for medisinsmuglere - piller sendes bare i retur
tv2nyhetene.no 4.2.2012
Blir de ulovlige medisinene oppdaget i tollen, sendes de bare tilbake til avsender.

Det er per i dag null risiko for utenlandske bakmenn å selge livsfarlige falske legemidler til Norge.

– Potenstabletter finner vi hver eneste dag. I alle mulige varianter. I helt vanlig post, forteller førstetollinspektør Hanne Wickstrøm.

Mengden av falske og livsfarlige legemidler bestilt av privatpersoner på nett har eksplodert den siste tiden.

– Omfanget er ganske gedigent. Det renner gjennom her hver eneste dag, sier kontorsjef ved Tollkontoret på Alnabru, Jon Aspelund. (...)

Vil ha lovendring
På verdensbasis dør over 3000 mennesker hvert år etter å ha inntatt falske legemidler. Statens Legemiddelverk og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget krever nå en lovendring som gjør at Tollvesenet kan destruere de falske medisinene som beslaglegges i Norge.

– Dette bør jo ødelegges for ellers går jo dette bare rundt i en sirkel, så sendes det tilbake til India og så sendes det tilbake til Norge igjen, sier Madsen. (...)

Økt salg av smertestillende piller
vg.no 16.8.2011
17 PER PERSON: Nye tall viser at hver person statistisk sett har såost 17 paracet hver hittil i år.

Salg av reseptfrie pakninger av paracetamol og ibuprofen gikk opp med henholdsvis 11 og 2 prosent de første seks månedene i 2011 sammenlignet med samme periode i 2010.

Salget av reseptfritt paracetamol hittil i år tilsvarer et forbruk på 17 tabletter per innbygger her i landet.

Nær halvparten av det reseptfrie salget av paracetamol skjer utenom apotek, mens andelen for ibuprofen er nær 40 prosent. (...)

Pharmaceutical global R&D was 7.9 percent of sales in 2010 (Legemiddelindustriens globale utgifter til forskning og utvikling var 7,9 % av salget i 2010)
keionline.org 9.6.2011
Using industry assertions of R&D spending, pharmaceutical related R&D spending by the private sector was less than 8 percent of global sales in 2010.

These are the data:
2010 Global R&D by all private companies: - $67.4 billion
Source: Page 2 of the 2011 PhRMA industry profile
http://www.phrma.org/sites/default/files/159/phrma_profile_2011_final.pdf
2010 Global sales - $856
Source: IMS Health Market Prognosis, March 2011
http://www.imshealth.com/deployedfiles/imshealth/Global/Content/StaticFi...
R&D / Sales = 0.078738318
How much of the 7.9 percent invested in R&D is invested in the development of new products that are medically important? Given the small number of FDA priority NCE approvals, that number is significantly lower. (...)

Inadequate reporting of research ethics review and informed consent in cluster randomised trials: review of random sample of published trials
BMJ 2011; 342:d2496 (11 May)
Objectives To investigate the extent to which authors of cluster randomised trials adhered to two basic requirements of the World Medical Association’s Declaration of Helsinki and the International Committee of Medical Journal Editors’ uniform requirements for manuscripts (namely, reporting of research ethics review and informed consent), to determine whether the adequacy of reporting has improved over time, and to identify characteristics of cluster randomised trials associated with reporting of ethics practices. (...)

Conclusions Reporting of research ethics protections in cluster randomised trials is inadequate. In addition to research ethics approval, authors should report whether informed consent was sought, from whom consent was sought, and what consent was for. (...)

Head to head comparisons are missing from half of new drug approvals
BMJ 2011; 342:d2841 (11 May)
All you need to read in the other general journals

JAMA2011;305:1786-9 [Abstract/Full text]
Doctors prescribing a new drug need to know how it compares with established alternatives. Regulators approving new drugs for market don’t always insist on head to head trials, however, so comparative effectiveness data can be hard to find in the crucial few years after the launch of a new drug. Preapproval documentation submitted to regulators is a potential source of information, although it was patchy in one recent study from the US.

Researchers analysed packages of documents submitted to the Food and Drug Administration for new drug approvals between 2000 and 2010. Just over half the packages (100/197) contained one or more studies that compared the new drug with an active alternative. The regulator’s decision was based on comparative efficacy data for just 59 out of 197 drugs.

So some data are available, some of the time. The researchers weren’t able to say whether the head to head studies found on the FDA’s website were good enough to be useful to doctors, other prescribers, or decision makers in charge of formularies. But they do think the source has potential and should be more accessible and easier to use. They would also like to see more comparative studies before drugs are approved. The findings of this US analysis are broadly in line with a study of approval decisions made by the European regulator between 1999 and 2005. (...)

Special report: Big Pharma's global guinea pigs
reuters.com 6.5.2011
(Reuters) - The Polish port city of Gdansk is famous for its shipyards. Hungary's fifth largest city, Pecs, is known for its ancient architecture and brewery. Neither is particularly renowned for medicine. Yet when AstraZeneca Plc tested its big new drug hope Brilinta on heart attack patients in a major clinical study, it was hospitals in these places that enrolled some of the highest number of patients anywhere in the world. (...)

"The motivation to involve lots of patients is very high in Eastern European countries and also in Asia," says Dr. Ivan Horvath, head of interventional cardiology at the University of Pecs. "There are three factors driving this. Our patients get access to a new drug, which is free during the trial. It is also very important for scientific reasons. And we get paid." (...)

In the United States, the widespread "off-shoring" of research was highlighted in a report last year by the inspector general of the Department of Health and Human Services, which revealed just how reliant the country has become on foreign testing. In 2008, a total of 78 percent of all subjects participating in trials to support drug applications submitted to the Food and Drug Administration (FDA) were enrolled at foreign sites -- and as more experimental medicines move through the pipeline the numbers are set to increase further. (...)

80 prosent prisforskjell på medisiner
nrk.no 5.5.2011
Cetirizin og Zyrtec har samme virkestoff, men en prisforskjell på hele 82 prosent.

En rekke forskjellige virkestoffer har en «tvillingbror». Kopimedisiner gjør samme nytte til under halvparten av prisen. (...)

Madsen fra Statens legemiddelverk vil at det skal snakkes mindre om medisinnavn og heller mer om virkestoffet.

- Tabletter kommer og går, men virkestoffene består. Virkestoffene er de samme i hele verden, derfor er det lettere å forklare til en lege hvilke virkestoffer du trenger når du er på ferie i utlandet. Alle pasienter bør ha en medisinliste med navn både på tablett og virkestoff, oppfordrer han.

I tillegg sparer samfunnet og pasientene mye penger når folk går etter billigste tablett med det aktuelle virkestoffet, og ikke en bestemt medisin.

- Samfunnet sparer anslagsvis 2 milliarder kroner i året ved å velge den billigste medisinen. Omlag tre fjerdedeler av dette kommer trygdeordningen til gode, og en fjerdedel gagner pasienten, sier han. (...)

White House announces plans to reduce prescription drug
reuters.com 19.4.2011
(Reuters) - President Barack Obama's administration unveiled on Tuesday a plan to fight what it calls a prescription drug abuse epidemic.

Between 2002 and 2009, the number of Americans aged 12 and older abusing pain relievers increased by 20 percent, according to the Substance Abuse and Mental Health Services Administration.

"Unintentional drug overdose is a growing epidemic in the U.S. and is now the leading cause of injury death in 17 states," Center for Disease Control Director Dr. Thomas Frieden was quoted as saying in a statement from the White House's Office of National Drug Control Policy.

The Obama administration's plan entails a government-wide public health approach to reduce drug abuse and asks an additional $123 million for drug prevention and an additional $99 million for treatment programs in the 2012 fiscal year, according to the statement.

"Today we are making an unprecedented commitment to combat the growing problem of prescription drug abuse," the statement quoted Vice President Joe Biden as saying.

"This plan will save lives, and it will substantially lessen the burden this epidemic takes on our families, communities, and workforce," he said. (...)

FDA unveils new action on prescription drug abuse
reuters.com 19.4.2011
(Reuters) - The U.S. health regulator ordered painkiller makers to provide educational materials to help train physicians about the correct use of the drugs, as part of the Obama administration's plan to tackle prescription drug abuse.

The U.S. Food and Drug Administration has sent letters to drugmakers manufacturing opioids asking them to prepare materials that physicians or prescribers can use while counseling patients about the risks and benefits of opioid use.

While the documents will be prepared by the drugmakers, the FDA will approve them before they are implemented, FDA commissioner Margaret Hamburg said at a news conference on Tuesday. (...)

1000 kroner pr. pasient pr. dag
aftenposten.no 21.3.2011
Den livsforlengende pillen koster staten 365.000 kroner pr. pasient årlig. –Innenfor rammen av hva samfunnet skal dekke, sier Helsedirektoratet.

Norge har ingen grense for hvor mye som skal brukes på livsforlengende behandling. Men Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet diskuterer saker hvor behandlingen koster mellom 250000 kroner og én million kroner.

Kostnader over det blir sjelden dekket gjennom offentlige budsjetter.

- I dette tilfelle er det ikke helt klart hva totalkostnaden blir. Hvis pasientene starter med behandlingen når de får bekreftet diagnosen, vil behandlingstiden være lenger enn ett år. Det kan medføre at kostnadene for det vunnede leveåret blir langt høyere enn 360.000 kroner årlig. Det kan også være flere andre kostnader som påløper og som er relevante å ta inn, sier Bjørn Guldvog, konstituert direktør i Helsedirektoratet. (...)

Prescription Drugs: Trends in Usual and Customary Prices for Commonly Used Drugs
gao.com 10.3.2011 (GAO-11-306R )
Summary
Prescription drug spending in 2009 totaled approximately $250 billion, of which $78 billion--or about 31 percent--was spent by the federal government. Prescription drug spending by the federal government, patients, and third-party payers, including employers, is driven by many factors, including the prices paid for drugs. In 2007 we reported on trends in retail prices--known as usual and customary (U&C) prices--for prescription drugs. We found that the average U&C price for the commonly used brand-name prescription drugs we reviewed increased about 6 percent per year from January 2000 through January 2007. Some media reports have suggested that prescription drug prices may have increased more during the debate leading up to passage of the Patient Protection and Affordable Care Act (PPACA) in March 2010 compared to other recent years. We were requested to examine recent trends in drug prices for brand-name and generic pharmaceuticals. In this report, we (1) examine U&C price trends for commonly used prescription drugs from 2006 through the first quarter of 2010, the latest available data at the time of our analysis, and compare these trends to those of other medical consumer goods and services, and (2) examine price trends using drug prices other than U&C. (...)

Antipsykotika og polyfarmaci
irf.dk 4.3.2011 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
En ny MTV-rapport fra Sundhedsstyrelsen konkluderer, at antipsykotisk polyfarmaci mod skizofreni hos voksne er forbundet med flere ulemper end fordele mht. effekt og bivirkninger. Ligeledes at antipsykotisk polyfarmaci ikke er cost-effektivt.

På samme tid sætter en ny rapport, ”Arytmi-risiko ved anvendelse af psykofarmaka” fra Dansk Cardiologisk Selskab og Dansk Psykiatrisk Selskab fokus på arytmi og pludselig hjertedød som bivirkning af psykofarmaka, og giver konkrete retningslinier til at mindske risikoen for psykofarmaka-induceret pro-arytmi (dvs. det forhold at psykofarmaka øger sandsynligheden for at arytmier opstår).

IRF finder emnet relevant for rationel farmakoterapi og bringer derfor en omtale her, med link til referencer og uddybende information.

IRF mener

• De fleste kliniske undersøgelser med antipsykotika er udført med et præparat, og viden om effekt og bivirkninger af polyfarmaci med antipsykotika er derfor begrænset
• Brug af mere end et antipsykotika er derfor - i langt de fleste tilfælde - ikke rationel farmakoterapi
• IRF anbefaler på basis af effekt, bivirkning og pris at starte antipsykotisk behandling med generisk risperidon, der koster et par kr. for en daglig dosis mod 25-50 kr. pr. dgl. dosis af de øvrige atypiske (2. generations) præparater
• I løbet af 2011 forventes olanzapin’s (Zyprexa’s) patent at udløbe, hvilket vil give flere valgmuligheder som førstevalg.
• Dokumentationen for effekt og bivirkninger samt rekommanderede doser af 1. og 2. generations antipsykotika kan ses af den Nationale Rekommandationsliste (link til http://irf.dk/dk/rekommandationsliste/baggrundsnotater/nervesystemet_analgetika_og_psykofarmaka/atc-gruppe_n05a_-_antipsykotika.htm)
• IRF har igangsat undervisning og kurser i Medicingennemgang for generelt at hjælpe praktiserende læger med at reducere polyfarmaci.
• På vores hjemmeside til patienter, www.medicinmedfornuft.dk, kan patienter og pårørende læse IRF’s vurdering af ny medicin, herunder psykofarmaka (...)

Alarm after huge rise in the use of anti-depressants
heraldscotland.com 22.12.2010
More than one in 10 adults in Scotland are taking anti-depressants every day, according to official statistics.

Despite a Scottish Government target to drive down use of mood-lifting drugs such as Prozac, the quantity prescribed by doctors rose by 7.6% last year.

A report published by data experts at NHS Scotland yesterday said: “It is estimated that 10.4% of the Scottish population aged 15 and over make daily use of an anti-depressant drug.”

Opposition politicians said the situation was alarming. (...)

Prisforskjellen på legemidler varierer med opptil 70 prosent
dagbladet.no 16.12.2010
Store variabler på Paracet, Ibux og Otrivin nesespray. (...)

Det er Statens legemiddelverk som i høst har undersøkt prisene på reseptfrie legemidler hos 41 utsalgssteder i Oslo-området og Fredrikstad.

Dagligvarebutikkene selger de mest kjente legemidlene rimeligst. De høyeste prisene finner du hos kiosker og bensinstasjoner. Nettapotek som ikke er en del av en kjede, har lavere priser enn hos fysiske apotek, viser undersøkelsen.

Både apotek, nettapotek, dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner har vært med i undersøkelsen. (NTB)

Worldwide drug sales to hit $880 billion in 2011
pharmatimes.com 7.10.2010
The value of the global pharmaceutical market is expected to increase by 5%-7% to $880 billion next year, according to IMS Health, compared with 4%-5% growth in 2010.

Much of the rise will come from the 17 'pharmerging' markets, where sales are forecast to rise 15%-17% to $170-180 billion, boosted by greater government spending on healthcare. China is predicted to grow 25%-27% to more than $50 billion next year, and is now the world’s third-largest pharmaceutical market.

Among major developed countries, IMS says Japan should grow 5%-7% in 2011, "a year when biennial price cuts will have little impact". The five major European markets (Germany, France, Italy, Spain, and the UK) collectively will grow at 1%-3%, as will Canada, while the USA will remain the single largest pharmaceutical market, with sales of $320-$330 billion, up 3%-5%. (...)

Drug companies to pay $82M to settle Hawaii suits
forbes.com 7.10.2010
HONOLULU -- About 40 pharmaceutical companies accused of inflating drug prices will pay the state of Hawaii $82 million to settle the claims, Attorney General Mark Bennett announced Wednesday.

The companies allegedly bumped up the prices of their drugs bought for Medicaid prescriptions from 1993 to 2006, resulting in the state overpaying for medications for tens of thousands of patients.

In an extreme example, the Medicaid program paid $1,480 for an ulcer medication that was available for $27.70. (...)

Chok-tal: Forbruget af håndkøbs-medicin fordoblet
bt.dk 30.4.2010
Lægerne advarer om farligt overforbrug

Forbruget af håndkøbsmedicin, der også må sælges i supermarkeder, er siden 2001 steget med 85 pct. Lægerne advarer om farligt overforbrug.

Hovedpinepiller, næsespray og nikotintyggegummi. Danskernes forbrug af håndkøbsmedicin er steget helt eksplosivt siden 2001. Eksperter advarer nu mod, at overforbrug kan give meget alvorlige bivirkninger. Groft misbrug kan i værste tilfælde slå folk ihjel. Det skriver B.T. fredag. (...)

QALYs are “an industry trick,” says German health chief
pharmatimes.com 7.4.2010
The cost-per-QALY (Quality-Adjusted Life years) pricing model is a trick used by drugmakers to raise prices, and as a pricing instrument it is “going completely the wrong way” because the benefits to patients cannot be quantified, a leading German health insurance expert has said.

Rather, the industry needs to demonstrate why prices are so high, Thomas Mueller, head of the pharmaceuticals department at the Federal Joint Committee (G-BA) - the lead decision-making body of Germany’s statutory health insurance system – told a conference in London recently.

“Give us a dossier which justifies the price,” he urged drugmakers, noting that the submission of studies by companies to the G-BA is currently at a very low rate. “We have communicated our frustration about this to the government,” he said, adding: “you cannot have a free market in patented drugs because the patients do not pay.” (...)

Drugs Are For Sick People
forbes.com 16.3.2010
ATLANTA – The big takeaway from this year's annual confab of the American College of Cardiology is that there are limits to what medicines can do in people who are relatively healthy, either because they're already good drugs or because they're not that sick yet.

The National Institutes of Health's $300 million Accord trial in diabetics tested aggressively lowering blood sugar, high blood pressure, and triglycerides compared to just doing what doctors do now, and in every case found the aggressive approach was worse. (...)

Sammen om riktigere legemiddelbruk
apotek.no 18.1.2010
Feil legemiddelbruk kan reduseres vesentlig gjennom bedre samhandling. Dette var hovedbudskapet da Apotekforeningen stilte til høring om Samhandlingsreformen i Stortinget 15. januar.

Dagens situasjon er at feil legemiddelbruk er et stort samfunnsproblem – mest av alt fordi det er et samhandlingsproblem. Det er anslått at de årlige kostnadene knyttet til feil legemiddelbruk er på 5-10 milliarder kroner. (...)

Stortinget debatterte mål og virkemidler i legemiddelpolitikken
- Jeg vil prioritere tiltak for å sikre riktig medisinsk bruk av legemidler, sa helseministeren i debatten. (Apotekforeningen, 14.01.10)
Les mer...

Kostnader ved tidlig behandling av leddgikt
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2577 (17.12.2009)
Behandling med sykdomsmodifiserende legemidler i svært tidlig fase av revmatoid artritt bedrer livskvalitet og er kostnadsbesparende. Kostnadseffekten av biologiske legemidler er tvilsom.

Behandling av revmatoid artritt i svært tidlig fase kan gi varig bedring i symptomer og livskvalitet, men valg av terapeutisk tilnærming er omdiskutert, bl.a. pga. kostnader. (...)

– Helseøkonomiske analyser er nødvendig ved bruk av svært dyre legemidler, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Forfatternes modell er imidlertid ufullstendig beskrevet, og jeg mistenker at metodevalget innebærer en overvurdering av behandlingseffekten. Likevel tyder altså analysen på at prisen på de nye biologiske legemidlene mot inflammatorisk sykdom, bl.a. i ledd, er satt så høyt at midlene neppe er kostnadseffektive, sier Sønbø Kristiansen. (...)

Misstanke om prishöjning inför amerikansk sjukvårdsreform
lakemedelsvarlden.se 19.11.2009
Demokratiska representanter från det amerikanska representanthuset vill utreda om läkemedelsföretagen är i färd med att smyghöja priserna inför en eventuell sjukvårdsreform. De kräver att höjningarna jämförs med konsumentprisindex. (...)

Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009)
I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).

En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5).

En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). (...)

More pregnant women on anti-depressants
marieclaire.co.uk 17.2.2009 marieclaire.co.uk
The number of women taking anti-depressants has dramatically risen over the last 15 years, a study suggests.

Researchers at University College London found that the proportion of pregnancies in which anti-depressants were prescribed increased four-fold between 1992 and 2006, from 0.8% to 3.3%. (...)

Safety fears help put brakes on prescription drug growth
chicagotribune.com 8.1.2009
In a twist to the annual government report on health spending, government actuaries listed drug safety problems as a key contributor to the slowing national spending rate on prescription drugs.

The Centers for Medicare & Medicaid Services this week said the primary driver of the slowing growth of drug spending in 2007 remains the increasing use of generic versions. Generics can cost as little as one-third the price of brand names. (...)

Sänkta priser efter TLV:s granskning av depressionsläkemedel
janusinfo.org 19.12.2008Flera företag har mer än halverat sitt pris på vissa läkemedel. Och ett par preparat, framför allt dyra orginalläkemedel, förlorar sin subvention. Det är konsekvensen av Tandvårds- och läkemedelsförmånsnämnden genomgång av depressionsläkemedlen. (...)

Tandvårds- och läkemedelsförmånsnämnden (TLV) presenterar i dag resultatet av sin översyn av depressionläkemedel. En av slutsatserna är att många patienter måste prova mer än ett läkemedel för att få effekt.

– Inte ens hälften av patienterna får tillfredsställande resultat av sin första behandling, säger TLV:s generealdierktör Ann-Christin Tauberman, i ett pressmeddelande. (...)

Health department to study prescription drug deaths
deseretnews.com 2.10.2008
Utahns died of prescription drug overdoses at a rate of nearly one a day last year, leaving behind a host of unanswered questions in what the state medical examiner has called an "epidemic."

In 2007, 317 Utahns died from non-illicit drug-related overdoses. The Utah Department of Health announced on Thursday it will launch a unique research project to examine each such death individually over the next year in hopes of reducing the numbers. (...)

Vi betaler mer av legemiddelutgiftene selv
vg.no 11.9.2008
Andelen av legemiddelutgifter som betales av pasientene selv her i landet, har økt fra 36 prosent i løpet av fjorårets første sju måneder til 38 prosent i tilsvarende periode i år. (...)

NICE skyller dyra läkemedel på industrin
lakemedelsvarlden.se 18.8.2008
Brittiska motsvarigheten till Läkemedelsförmånsnämnden, NICE, har hamnat i bråk med industrin. NICE:s ordförande tycker att industrin är alltför fokuserade på att tjäna pengar. (...)

Mangedoblet prisen på viktige medisiner
vg.no 9.8.2008
(VG Nett) Amerikanske legemiddelfirmaer har de siste årene mangedoblet prisene på enkelte reseptbelagte, livsviktige legemidler. (...)

Ifølge USA Today har forskere ved University of Minnesota funnet ut at enkelte legemidler er langt dyrere enn det de var for kort tid siden.

Blant annet har en medisin beregnet på for tidlig fødte barn gått opp fra noen hundrelapper til i underkant av ti tusen kroner. (...)

Prices for some drugs skyrocket
usatoday.com 8.8.2008
Drug companies are quietly pushing through price hikes of 100% — or even more than 1,000% — for a very small but growing number of prescription drugs, helping to drive up costs for insurers, patients and government programs.

The number of brand-name drugs with increases of 100% or more could double this year from four years ago, researchers from the University of Minnesota say. Many of the drugs are older products that treat fairly rare, but often serious or even life-threatening, conditions.

Among the examples: Questcor Pharmaceuticals last August raised the wholesale price on Acthar, which treats spasms in babies, from about $1,650 a vial to more than $23,000. Ovation raised the cost of Cosmegen, which treats a type of tumor, from $16.79 to $593.75 in January 2006. (...)

Vi tager mere medicin
Berlingske.dk 25.7.2008
Danskernes medicinforbrug er steget. Især til forebyggende medicin. (...)

Lawmakers Criticize Pharmaceutical Companies for Large Price Increases for Brand-Name Medications for Rare Diseases
kaisernetwork.org 25.7.2008
Lawmakers on Thursday during a hearing of the Joint Economic Committee criticized pharmaceutical companies for large price increases for brand-name medications for rare diseases, CQ HealthBeat reports. According to recent analyses conducted by AARP and the PRIME Institute at the University of Minnesota, brand-name medications often undergo price increases of two or three times the rate of inflation, but the number of treatments that have undergone "extraordinary" price increases -- any increase of at least 200% overnight -- has increased significantly over the past four years. (...)

Tier 4 Drugs and the Fraying of the Social Compact
NEJM 2008;359:333-335 (July 24)
The growing number of biologic drugs for cancers and other serious conditions is a harbinger of things to come — in more ways than one. These drugs demonstrate that basic research into mechanisms of disease can lead to innovative treatments that turn fatal conditions into chronic disorders. But recent headlines about their high costs — often $50,000 to $100,000 per year — serve as warnings about the financial and ethical challenges we will increasingly encounter throughout medicine. (...)

The big question raised by the tier 4 phenomenon is this: How generous are we as a society? (...)

SJEKK MILLIONMEDISINENE:
Her er Norges dyreste medisiner
e24.no 23.7.2008
Enkelte medisiner i Norge har en prislapp på over 5 millioner kroner per bruker i året. - Legemiddelmyndighetene synes medisiner i millionklassen er for dyre.

Dyre medisiner
1. Aldurazyme - 5 millioner kroner
Enzympreparat som brukes ved mukopolysakkaridose MPS- sykdommene er en gruppe sjeldne, arvelige, fremadskridende stoffskiftesykdommer som omfatter flere undergrupper. (...)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE:
- Vi har ikke dødsstraff i Norge
e24.no 23.7.2008
Leder for Helse og Omsorgskomiteen, Harald T. Nesvik (Frp), mener Staten har råd til å betale for medisiner i millionklassen. (...)

For enkelt, Nesvik!
e24.no 23.7.2008
«Vi har ikke dødsstraff i Norge.» Ordene tilhører Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik. Så enkelt kan det sies. Og så feil.

Det handler om dyre medisiner. «Oljenasjonen Norge har mer enn nok penger til å ikke si at noe alternativ er for dyrt.» Slik fortsetter Nesvik, som også er leder for Helse- og omsorgskomiteen. (...)

Prescription Drugs Killed More Floridians Than Illicit Drugs In ’07
healthleadersmedia.com 26.6.2008
A report by the Florida Medical Examiners Commission found that the improper use of prescription drugs killed three times more Floridians in 2007 than did all illegal drugs combined.

The annual Drugs Identified in Deceased Persons report analyzed 168,900 autopsies performed in Florida in 2007 and found that 8,620 people died with one or more of the drugs specified in the report in their bodies.

Cocaine, heroin, and methamphetamine played a role in 989 deaths. Legal opioids like the painkillers Vicodin and OxyContin caused 2,328 deaths, and depressants like Xanax and Valium were involved in 743 deaths. (...)

Drug deaths surge higher
blog.al.com 8.7.2007
A rising number of deaths from illegal and prescription drugs is hitting Alabama, and in some areas, including Jefferson and Shelby counties, fatalities caused by drugs are now surpassing those caused by traffic accidents. (...)

Tallkrangel om pillepriser
e24.no 4.7.2007
Norge er markert dyrere enn Sverige på kopilegemidler, viser en ny prisundersøkelse laget av IMS Health. Samme analysebyrå konkluderte nylig med at Norge er billigst! (...)

Dyre medsiner tapper sykehjem
nrk.no 8.2.2007
Nye medisiner sprenger budsjettet på sykehjem. En pasient ved Grefsenhjemmet i Oslo brukte medisiner for 35.000 i måneden.

På årsbasis var det 75 prosent av hele medisinbudsjettet.
- Det har vært en fortvilet situasjon. Vi har et totalbudsjett på medisin på 600.000 kroner i året. Denne ene pasienten kostet oss over 400.000 kroner, sier daglig leder Julie Mittet ved Grefsenhjemmet. (...)

Ditt vanvittige legemiddelforbruk
side2.no 26.1.2007
Salgsstatistikken viser at målt i antall doser kan hver eneste nordmann ha brukt 1,4 dose legemiddel hver eneste dag i 2006. (...)

NHS 'must assess cost-effectiveness of drugs'
netdoctor.co.uk 17.1.2007
The NHS needs a system to better judge whether certain drugs are cost-effective, the chief executive of the think tank The King's Fund has stated.

Niall Dickinson admitted that currently the National Institute for Clinical Excellence does a good job making the hard decisions over what drugs the NHS can afford to prescribe.

Decisions on drugs should be made on the basis of clinical evidence, Mr Dickinson opined. (...)

Fallende markedsandel for parallellimporterte legemidler
lmi.no 4.12.2006
Oversikt over andelen parallellimporterte legemidler de to siste årene. (...)

Bruket av antidepressiva medel ökar
sr.se 19.6.2006
Användningen av antidepressiva mediciner har ökat kraftigt de senaste åren i Sverige och världen. Det är framförallt äldre och medelålders kvinnor som tar antidepressiva mediciner. (...)

Økt medisinbruk til stadig lavere priser
dn.no 15.2.2006
Hver nordmann handlet medisiner for nesten 3.500 kroner i fjor. Av dette dekket staten vel 2.300 kroner. (...)

Glaxo's CEO: Insure everyone
philly.com 18.4.2006
Jean-Pierre Garnier said in a speech that national health insurance would increase Americans' access to treatment while cutting costs. (...)