Express Scripts - Drug Trend Report (lab.express-scripts.com)

100 000 syke av medisin "Hvis en først begynner å kartlegge, viser det seg at feilmedisinering er det alvorligste problemet, vi har ved helsetjenestene." (Anders Grimsmo, professor ved NTNU og lege - (dagbladet.no 16.5.2006)

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE: - Vi har ikke dødsstraff i Norge (e24.no 23.7.2008)

Kostnader for feilbehandling – Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (apoteket.se 7.3.2006)

Piller för flera miljarder kastas Varje dag skriver läkarna ut berg av piller till ingen nytta. Apoteken tar årligen hand om 900 ton kasserade läkemedel. Några hundra ton slängs i vanliga sopor eller spolas ut i toaletten. (expressen.se 7.11.2005)

Britene friskere enn amerikanerne (Brits: Healthier Than Americans)

Ny forskning viser at mens amerikanerne bruker betraktelig mer enn britene på medisinsk omsorg, synes det ikke som om utgiftene omsettes i friskere mennesker. (abcnews.go.com 2.5.2006)

SJEKK MILLIONMEDISINENE: Her er Norges dyreste medisiner (e24.no 23.7.2008)

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. (- Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye?)

Minskade kostnader och ökad kvalitet i vården med Läkemedelsgenomgångar
apoteket.se 7.3.2006
Med läkemedelsgenomgångar på äldreboenden i Nordvästra Skåne upptäcktes 2.170 läkemedelsrelaterade problem. Samtidigt kunde läkemedelskostnaderna minska med i snitt 850 kronor per patient och år. Det visar ett projekt som Apoteket genomfört på uppdrag av primärvården i Nordvästra Skåne.

– Kostnaderna för felaktig läkemedelsanvändning kan idag vara lika stora som hela läkemedelsnotan – 25 miljarder kronor per år. Genom att förebygga och åtgärda läkemedelsproblem på äldreboende kan man både minska de direkta läkemedelskostnaderna och få en högre kvalitet i sjukvården, säger
Thony Björk, kommunikationsdirektör på Apoteket AB. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- Lite kunnskaper om mulige bivirkninger.) (- Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket.

(Anm: Bekymret for hemmelig priskrig om superdyre kreftmedisiner. (…) Siden 2013 har offentlige utgifter til legemidler steget med fem milliarder kroner. Bare fra 2015 til 2016 var det en økning på 2,5 milliarder kroner, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket. (…) Antall kroner brukt på legemidler i Norge 2012 – 2016: 2012: 21,3 milliarder 2013: 21,5 milliarder 2014: 23,0 milliarder 2015: 24,2 milliarder 2016: 26,7 milliarder Kilde: LMI (vg.no 6.8.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: The 18 Most Expensive Medical Conditions (medicinenet.com 23.8.2017).)

(Anm: Seks av ti resepter er blå. Apotek solgte i 2014 legemidler på resept for 17,6 milliarder kroner. Hvordan fordeler omsetningen seg på resepttyper og varekategorier? (apotek.no 17.6.2015).)

- De mest lønnsomme industrier 2016. (- Store legemiddelfirmaer rangerer blant topp 10 - det samme gjør store banker og investeringsforvaltere.)

(Anm: The Most Profitable Industries In 2016. (…) As shown in the interactive chart below, almost all sectors -- with the exception of transportation -- will see an increase in profitability, according to Factset. (…) Health technology is projected to be the most profitable sector in 2016 again with a 21.6% net profit margin. With 17.2% net margin, technology services will edge out finance (17.1%) to take the second place. (…) Biotech, generic and major pharmaceutical companies rank among top 10 – same with major banks and investment managers. The only specific industry category on top 10 outside of the 3 most profitable sectors is tobacco, with 27% net margin projected for 2016. Here are the top 10 most profitable industries according to Factset: Pharma: Generic 30 % (…) Pharma major 25.5 % (…) Biotechnology 24.6 % (forbes.com 21.12.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Helseminister Bent Høie: – Det er ikke tvil om at Biogen opererer med en pris på Spinraza som er langt over akseptabelt nivå. (- Biogen krever en «uetisk høy pris». (– Tallene viser at de tjener langt over det man ellers finner i lovlige virksomheter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).) (- I fjor hadde selskapet samlede inntekter på 93 milliarder norske kroner og en resultatmargin før skatt på 43 prosent globalt.)

(Anm: Helseminister Bent Høie: – Det er ikke tvil om at Biogen opererer med en pris på Spinraza som er langt over akseptabelt nivå. Biogens årsrapporter viser at selskapet har svært god lønnsomhet. – Tallene viser at de tjener langt over det man ellers finner i lovlige virksomheter, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Beslutningsforum sa nei til medisinen Spinraza fordi det mener Biogen krever en «uetisk høy pris». Aftenposten har sett på årsrapportene til Biogen de tre siste årene. Resultatmarginen, som angir hvor mye av inntektene selskapet sitter igjen med i overskudd, er gjennomgående svært høy. I fjor hadde selskapet samlede inntekter på 93 milliarder norske kroner og en resultatmargin før skatt på 43 prosent globalt. (aftenposten.no 16.11.2017).)  

- Aftenposten mener: Legemidler må prises anstendig.  (- Alle skjønner at legemiddelprodusentene skal tjene penger på medisinen de utvikler, men avansen må ikke tas ut i det absurde selv om de i praksis har monopol på enkelte legemidler. Hvis det er slik at utviklingskostnader blant annet er blitt finansiert av givere, må det speiles i prisen, for eksempel.)

(Anm: Aftenposten mener: Legemidler må prises anstendig. (…) Det er ikke en veldig konkret oppfordring, en oppfordring til legemiddelfirmaene om å være anstendige når de priser viktige medisiner. (…) Helseminister Bent Høie: – Biogen opererer med en pris på Spinraza som er langt over akseptabelt nivå (…) Alle skjønner at legemiddelprodusentene skal tjene penger på medisinen de utvikler, men avansen må ikke tas ut i det absurde selv om de i praksis har monopol på enkelte legemidler. Hvis det er slik at utviklingskostnader blant annet er blitt finansiert av givere, må det speiles i prisen, for eksempel.  (aftenposten.no 18.11.2017).)

- Vil du kritisere de høye kostnader for legemidler? Du kan gjøre det, men hvis du gjør det misser du poenget. Vi bør forvente at bedre legemidler er dyrere enn mindre effektive. Men vi forventer ikke at et firma skal bestemme at vi skal få det dårlige legemidlet bare fordi de ønsker å tjene penger. Er betalerne den ledende dødsårsaken i USA? Hvis du synes dette er et sprøtt spørsmål, vær så snill og tenk på nytt.

(Anm: Are Payers the Leading Cause of Death in the United States? (…) On September 17, 2017 The New York Times and ProPublica collaborated on an interesting story. You may have missed it. As everyone knows, we are in the midst of a horrific opioid addiction epidemic. Physicians are prescribing opiates for pain relief, and patients are becoming addicted to them. One-fifth of patients who receive an initial 10-day prescription for opioids will still be using opiates a year later. That is simply extraordinary. (…) Physicians are prescribing opiate formulations that are highly addictive. But they do not need to do that. (…) Milton Packer wonders if people suffer and die because it is cost effective. (…) Do you want to blame the high cost of drugs? You can do that, but if you do, you will be missing the point. We should expect better drugs to be more expensive than less effective ones. But we do not expect to have a company decide that we will get the inferior drug simply because they want to make a profit. Are payers the leading cause of death in the United States? If you think this is a crazy question, please think again. (medpagetoday.com 1.11.2017).)

(Anm: Amid Opioid Crisis, Insurers Restrict Pricey, Less Addictive Painkillers. Drug companies and doctors have been accused of fueling the opioid crisis, but some question whether insurers have played a role, too. (nytimes.com 1.11.2017).)

- Sjeldne sykdommer med ekstremt dyr behandling – en helseøkonomisk gisselsituasjon. (- Vi har ikke råd til alt, men vi kan bruke pengene mer fornuftig enn i dag dersom vi organiserer oss riktig.)

(Anm: Sjeldne sykdommer med ekstremt dyr behandling – en helseøkonomisk gisselsituasjon | Gunnar Houge, seksjonsoverlege/professor-II, Senter for medisinsk genetikk, Haukeland Universitetssykehus. Påtroppende president i ESHG (den europeiske humangenetikkforening). Vi vil bli nødt til å prioritere gruppen som har størst behandlingseffekt pr. krone. Rundt 6 prosent av befolkningen har eller vil få en sjelden genetisk sykdom. Takket være nye diagnostiske verktøy får over halvparten av sjeldenpasientene en årsaksdiagnose. Takket være forskning på genetiske sykdomsmekanismer kan stadig flere tilbys en spesifikk behandling. (…) Prosessen må være transparent, uten hemmelige prisforhandlinger, og befolkningen må informeres slik at tillit kan bygges, inkludert om den avveining som nødvendigvis må gjøres mot andre helsebehov. Vi har ikke råd til alt, men vi kan bruke pengene mer fornuftig enn i dag dersom vi organiserer oss riktig. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Big Pharma produserte opioidkrisen og høye legemiddelpriser; sikker legemiddelimport kan ikke klandres. (- Kommentarsider på internett og i dagsaviser fortsetter å oversvømmes av varsler om at legalisering av import av billigere legemidler fra Canada vil forverre opioidkrisen. Det meste jeg har lest er skrevet av betalte lobbyister, konsulenter eller ansatte i legemiddelfirmaer.)

(Anm: By Gabriel Levitt, President, PharmacyChecker.com Big Pharma Manufactured the Opioid Crisis and High Drug Prices; Safe Drug Importation Not to Blame. Yesterday, President Trump declared the opioid crisis a public health emergency, which hopefully will jumpstart the nation’s response to get more treatment to addicts, including medications that can save them from overdose, and empower law enforcement to more successfully pursue and stop illegal (and even legal) distribution of opioids that have killed hundreds of thousands. (…) Just last week we wrote about Trump saying for a second time that drug companies were getting away with murder because of drug prices: he should have added for drug dealing as well. (…) Pharma’s death machine has no boundaries. Op-eds continue to infest the Internet and daily newspapers warning that legalizing imports of lower-cost medication from Canada will worsen the opioid crisis. Most that I’ve read are written by paid lobbyists, consultants, or employees of drug companies. (pharmacycheckerblog.com 27.10.2017).)

- FDAs-ekspertgruppe liker langtidsvirkende Subutex (buprenorfin) (- Stemte 17-3 i favør.) (- Suzanne Robotti, en forbrukerrepresentant stemte imot.) (- Jeg tror ikke vi bør vente på studier som publiseres etter markedsføringen, sier hun. (- Jeg tror ikke pasienter bør brukes som forsøkskaniner.)

(Anm: FDA Panels Like Long-Acting Buprenorphine. Backed two new products during two-day meeting. The Psychopharmacologic Drugs Advisory Committee and the Drug Safety and Risk Management Advisory Committee voted 18-1 in favor of approval of Indivior's RBP-6000 monthly buprenorphine depot and 17-3 in favor of approving some doses of Braeburn's CAM2038 weekly and monthly buprenorphine depot. (…) Suzanne Robotti, a consumer representative who voted against approving the drug at any dosage, said many questions remained unanswered, including whether the depot can be removed if necessary, and about the pharmacokinetic properties of the "fluid crystal" technology. "I don't think we should wait for postmarketing studies to come out," she said. "I don't think patients should be guinea pigs." (medpagetoday.com 1.11.2017).)

(Anm: Buprenorphine, sold under the brand name Subutex, among others, is an opioid used to treat opioid addiction, moderate acute pain and moderate chronic pain.[3] The combination buprenorphine/naloxone is also used for opioid addiction. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subotex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

- Flere dør av lovlige legemidler. (- Han peker også på at ikke alt av metadon og Subutex som havner på det illegale markedet, kommer fra norske helsemyndigheter. )

Flere dør av lovlige legemidler
nrk.no 30.12.2008
Legemidlene metadon og Subutex omsettes ulovlig i større mengder enn noen gang, viser tall fra politiet. (...)

Professor i psykiatri og leder av senteret for rus- og avhengighetsforskning, Helge Waal, sier at lekkasjen av legemidlene til det illegale markedet er et stort problem.

Han peker også på at ikke alt av metadon og Subutex som havner på det illegale markedet, kommer fra norske helsemyndigheter. (...)

(Anm: Over half of UK toddler deaths from unintentional drug poisoning due to methadone (medicalnewstoday.com 16.5.2016).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subotex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

- I en tid da USA er rammet av en opioidepidemi begrenser mange forsikringsselskaper tilgang til smertestillende legemidler som har lavere risiko for trang til eller avhengighet, selv om de gir relativt lett tilgang til generiske opioide legemidler. Årsaken, sier eksperter: Opioide rusmidler er generelt billige, men sikrere alternativer er ofte dyrere.

(Anm: Amid Opioid Crisis, Insurers Restrict Pricey, Less Addictive Painkillers. Drug companies and doctors have been accused of fueling the opioid crisis, but some question whether insurers have played a role, too. This article was written through collaboration between The New York Times and ProPublica, the independent, nonprofit investigative journalism organization. At a time when the United States is in the grip of an opioid epidemic, many insurers are limiting access to pain medications that carry a lower risk of addiction or dependence, even as they provide comparatively easy access to generic opioid medications. The reason, experts say: Opioid drugs are generally cheap while safer alternatives are often more expensive. (nytimes.com 17.9.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

- De fleste legemidler betalt med 1,27 milliarder pund fra «Kreftlegemiddelfondet» (CDF) har ikke "levert meningsfull verdi" til pasienter med kreft og kan ha utsatt dem for "giftige bivirkninger fra legemidler",

(Anm: De fleste legemidler betalt med 1,27 milliarder pund fra «Kreftlegemiddelfondet» (CDF) har ikke "levert meningsfull verdi" til pasienter med kreft og kan ha utsatt dem for "giftige bivirkninger fra legemidler", ifølge en analyse. 1 Most drugs paid for by £1.27bn Cancer Drugs Fund had no “meaningful benefit”. The Cancer Drugs Fund (CDF) has not “delivered meaningful value” to patients with cancer and may have exposed them to “toxic side effects of drugs,” an analysis has found.1 BMJ 2017;357:j2097 (Published 28 April 2017).)

- Amerikanske Merck har valgt at stoppe patientrekrutteringen til to senfasestudier med selskabets vigtigste kræftmiddel Keytruda for at undersøge flere dødsfald blandt forsøgspersonerne.

(Anm: Merck pauser kræftstudier efter dødsfald. Amerikanske Merck har valgt at stoppe patientrekrutteringen til to senfasestudier med selskabets vigtigste kræftmiddel Keytruda for at undersøge flere dødsfald blandt forsøgspersonerne. Dem amerikanske medicinalkoncern Merck, kendt som MSD i Europa, har valgt at stoppe patientrekrutteringen til to senfasestudier med kræfthåbet Keytruda, pembrolizumab. PD-1-hæmmeren bliver i de nu pausede forsøg testet mod blodkræft (mylematose), som også Genmabs Darzalex er rettet mod. (…) Immunterapien fra Merck bliver testet som kombinationsbehandling med Celgenes Pomalyst, pomalidomide, og Revlimid, lenalidomid. Keytruda er godkendt til behandling af lungekræft, blærekræft, fremskreden melanom og refraktær Hodgkins lymfom. (medwatch.dk 13.6.2017).)

- Mercks salg av Keytruda øker, men europeisk søknad er trukket.

(Anm: Mercks salg av Keytruda øker, men europeisk søknad er trukket. Merck Keytruda sales soar, but European application pulled. (Reuters) - Merck & Co on Friday said quarterly sales of its Keytruda cancer immunotherapy exceeded $1 billion for the first time, but it withdrew an application for European use of the drug in lung cancer, raising questions about future sales. Merck's shares, which fell 6 percent to close at $58.24, were down another 3 percent at $56.68 after hours. (reuters.com 28.10.2017).)

(Anm: Merck pulls Keytruda lung combo application in Europe (biopharmadive.com 30.10.2017).)

(Anm: Merck pulls Keytruda lung combo application in Europe (biopharmadive.com 30.10.2017).)n: Vi har store muligheder for at optimere anvendelse af lægemidler. Fokus på lægemidler efter godkendelse kan have en stor betydning betydning for folkesundheden, skriver chefer i Lægemiddelstyrelsen.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen: Vi har store muligheder for at optimere anvendelse af lægemidler. Fokus på lægemidler efter godkendelse kan have en stor betydning betydning for folkesundheden, skriver chefer i Lægemiddelstyrelsen. (dagenspharma.dk 25.10.2017).)

– Konklusjoner Denne systematiske evalueringen av onkologi-godkjenninger av EMA i 2009-13 viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis på nytte mht. overlevelse eller livskvalitet. I løpet av minst 3,3 år etter markedstilgang var det fortsatt ikke noe bevis for at disse legemidlene enten forlenger eller forbedret livet for de fleste kreftindikasjoner. Når det var overlevelsesgevinst over eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var de ofte marginale.

(Anm: Availability of evidence of benefits on overall survival and quality of life of cancer drugs approved by European Medicines Agency: retrospective cohort study of drug approvals 2009-13. Abstract Objective To determine the availability of data on overall survival and quality of life benefits of cancer drugs approved in Europe. (…) Conclusions This systematic evaluation of oncology approvals by the EMA in 2009-13 shows that most drugs entered the market without evidence of benefit on survival or quality of life. At a minimum of 3.3 years after market entry, there was still no conclusive evidence that these drugs either extended or improved life for most cancer indications. When there were survival gains over existing treatment options or placebo, they were often marginal. BMJ 2017;359:j4530 (Published 04 October 2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av de 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.)

Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data(Legemiddelfirmaer har inngått forlik vedrørende påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft)
BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016)
Roche Genentech og OSI Pharmaceuticals vil betale 67 millioner dollar (£ 47m, € 60m) for å forlike  krav om at de villedet leger ved å blåse opp overlevelsesdata for sitt ikke-småcellet lungekreft legemiddel erlotinib (Tarceva) mot kreft. Saken er første gang den amerikanske regjeringen er tilkjent erstatning gjennom False Claims Act (Lov om falske påstander) basert på legemiddelfirmaers villedende påstander om legemiddeldata for overlevelse. (Roche’s Genentech and OSI Pharmaceuticals will pay $67 million (£47m; €60m) to settle claims that they misled doctors by inflating cancer survival data with their non-small cell lung cancer drug erlotinib (Tarceva). The case is the first time the US government has recovered money through the False Claims Act based on a drug manufacturer’s misleading statements about its drug’s survival data.)

The False Claims Act er den amerikanske regjeringens valgte redskap for å oppnå erstatning når de mener at legemiddelfirmaer har svindlet statskassen. Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av de 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare. Tilfellet Tarceva var det første hvor regjeringen forfulgte et firma for å generere unødvendig forskrivning gjennom falske kliniske data. (The False Claims Act is the US government’s instrument of choice for recovering money when it believes that companies have defrauded the public purse. Medical fraud accounted for more than half of the $3.5bn recovered last year. Typically this involved accusations of kickbacks paid to generate false patients or unnecessary treatments, and prescriptions charged to Medicare. The Tarceva case was the first in which the government pursued a company for generating unnecessary prescribing through false clinical data.)

Tarceva ble godkjent for andrelinjebehandling. Ifølge regjeringen formidlet Genentech og OSI Pharmaceuticals — de to firmaene som delte ansvaret for sin markedsføring —misvisende fremstillinger overfor leger om legemidlets effektivitet når de visste at det kun var effektivt for ikke-småcellet lungekreft hos pasienter som aldri hadde røykt, eller som hadde den epidermale vekstfaktor-reseptor (EGFR) genetisk mutasjon. Ved ikke å fortelle legene dette lurte de mange til å bruke det som førstelinjebehandling og svindlet dermed Medicare, hevdet regjeringen. (…) (Tarceva was approved for second line use only. According to the government, Genentech and OSI Pharmaceuticals—the two companies who shared responsibility for its marketing—made misleading representations to doctors on the drug’s effectiveness when they knew that it was only effective in non-small cell lung cancer patients who had never smoked, or who had the epidermal growth factor receptor (EGFR) genetic mutation. By not telling doctors this, they tricked many into using it as first line therapy thus defrauding Medicare, the government alleged.)

(Anm: Tarceva (erlotinib) (felleskatalogen.no).)

- Redaktørens valg. Hva vi må lære av den amerikanske opioidepidemien. (- De fleste er enige om at det startet på 1990-tallet, da legene økte sin ordinasjon av opioider for smertefri kreft, oppmuntret av legemiddelfirmaenes forsikringer om at avhengighet var sjelden.)

(Anm: - Redaktørens valg. Hva vi må lære av den amerikanske opioidepidemien. (Editor's Choice. What we must learn from the US opioid epidemic.) (…) Epidemiens omfang er ikke trukket i tvil. Det amerikanske Disease Control and Prevention (CDC) rapporterer at lovlige forskrivninger (resepter) og ulovlige misbruk av opioider forårsaket mer enn 52 000 dødsfall i 2015, en firfoldig økning siden 1999. (…) De fleste er enige om at det startet på 1990-tallet, da legene økte sin ordinasjon av opioider for smertefri kreft, oppmuntret av legemiddelfirmaenes forsikringer om at avhengighet var sjelden.) BMJ 2017;359:j4828 (Published 19 October 2017).)

- Påtalemyndighet undersøker rollen legemiddelfirmaer spilte i opioidkrise. (- Deres anklager kommer nesten et tiår etter at tre Purdue Pharma-ledere erkjenner straffskyld og betalte en bot på 634 millioner dollar for en merkevarestrategi for OxyContin (Oksykodon) som overvurderte nytteverdien for behandling med opioider mot kronisk smerte.)

(Anm: Attorneys general investigate role pharma companies played in opioid crisis. (…) Josh Stein, North Carolina’s attorney general, announced on Tuesday that he and 40 other attorneys general had expanded their investigation into manufacturers and distributors of prescription opioids in an attempt to hold the pharmaceutical industry responsible for its part in the nationwide overdose crisis. The investigation builds on one started earlier this year into Purdue Pharma, a company that several states have sued and accused of using deceptive marketing practices related to OxyContin. Their allegations come nearly a decade after three Purdue Pharma executives pleaded guilty and paid a $634 million fine for an OxyContin branding strategy that overstated the benefits of opioids for treating chronic pain. As part of the expanded investigation, the attorneys general have added Endo, Janssen, Teva/Cephalon, Allergan and their related entities to the list of opioid manufacturers from which they want more information. (mcclatchydc.com 20.9.2017).)

(Anm: Legers ansvar for opioid-dødsfall. Leger kan stå overfor kriminelt og sivilt erstatningsansvar i en slik situasjon. Physician liability in opioid deaths. Physicians may face both civil and criminal liabilities in such a situation. (mdedge.com 13.7.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (...) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (...) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. Antidepressants may raise death risk by a third. A new study suggests that common antidepressants may pose a serious risk to health; they drastically raise the risk of mortality. (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

– Emma Robertson, leder av Just Treatment. Pasientkommentar: Den nåværende modellen har mislyktes. (- Den uavhengige legemiddelbulletin Prescrire fant at bare 7 % av 1345 terapeutiske legemidler vurdert mellom 2000 og 2013 tilbød "en reell nytteverdi"sammenlignet med legemidler som allerede var tilgjengelige.)

(Anm: Emma Robertson, leader of Just Treatment. Patient commentary: the current model has failed. The cost of cancer drugs is skyrocketing: prices of cancer drugs increased by 10% every year between 1995 and 2013.1 More and more we’re seeing cancer drugs being priced off the NHS—as is the case with secondary breast cancer drug palbociclib, currently under review after it was rejected by NICE earlier this year because of cost. Another really hard burden to bear for patients is that so many new drugs to the market don’t offer much of an improvement on existing ones: the independent drug bulletin Prescrire found that only 7% of 1345 therapeutic drugs assessed between 2000 and 2013 offered “a real advantage” when compared with drugs that were already available.2 More than half were “me too” products that aim to take a share of a competitor's market but offer little or no additional therapeutic value for patients. BMJ 2017;359:j4568 (Published 04 October 2017).)

– Kreftlegemidler: høy pris, usikker nytte. En studie publisert i BMJ denne uken viser hvordan de fleste nye kreftlegemidler ikke leverer klinisk meningsfull nytte.

(Anm: Cancer drugs: high price, uncertain value. A study published in The BMJ this week shows how most new cancer drugs are failing to deliver any clinically meaningful benefit. It’s time for Europe to raise the evidence bar before market approval, finds Deborah Cohen Most cancer drugs recently entering the European market do so without clear evidence of extending or improving quality of life, new research published in The BMJ has found.1 The findings raise serious questions about why the current regulatory environment supports the approval of cancer drugs that may leave patients at risk of experiencing toxicity and reduced quality of life without deriving meaningful benefit. Out of the 68 cancer drug indications approved by the European Medicines Agency during 2009-13, 57% (39) entered the market without evidence of a survival or quality of life benefit. Even when drugs did show survival gains over available treatment options, most of these were not clinically meaningful, researchers found. Many of the drugs were approved on the basis of surrogate endpoints despite evidence that these are not a reliable indicator of overall survival or quality of life for most cancer treatments. BMJ 2017;359:j4543 (Published 04 October 2017).)

- Ber aktørene sette opp farten med å vurdere nye legemidler.

(Anm: Ber aktørene sette opp farten med å vurdere nye legemidler. Helseminister Bent Høie (H) har gitt Nye metoder beskjed om å jobbe raskere. (…) Tiden det tar før legemidler og behandlinger blir vurdert er ofte gjenstand for kritikk. Nå ber helseminister Bent Høie (H) om at dette skjer raskere, og ber om at fire områder prioriteres: Det skal være kortest mulig saksbehandlingstid, fastslår Høie. (…)  Les også: Dyr medisin går «under radaren». (dagensmedisin.no 24.8.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Pasienter krever ofte eksperimentelle legemidler som viser seg å være ineffektive – rapport.

(Anm: Patients often demand experimental drugs that prove ineffective — report. A new paper by a team of FDA officials finds that only about 30% of drugs requested for expanded access go on to be approved by the agency. “Expanded access provides just that: access. There is no guarantee that the product sought will be effective and/or safe, much less that it will be effective and/or safe for the particular patient,” the authors write. (…) While FDA maintains that clinical trials are the best option for patients to get access to unapproved drugs, the agency acknowledges that it’s not always possible for a patient to enroll in a clinical trial. (endpts.com 3.10.2017).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Den amerikanske legemiddelkontrollen FDA tillater sponsorer å vente med å finne et svar på mange spørsmål om sikkerhet og nytteverdi før deres legemidler mottar markedsføringstillatelse. Som et resultat krever de fleste godkjenningsbrev fase 4-studier. (- Etter 5 til 6 år hadde 20 % av studiene etter godkjenning ikke startet, 25 % var forsinket eller pågikk, og 54 % hadde blitt fullført.)

(Anm: Skjebnen til FDAs studier etter godkjenning. (…) For å akselerere tilgjengeligheten for nye legemidler tillater FDA sponsorer å vente med å finne et svar på mange spørsmål om sikkerhet og nytteverdi før deres legemidler mottar markedsføringstillatelse. Som et resultat krever de fleste godkjenningsbrev fase 4-studier. (…) Etter 5 til 6 år hadde 20 % av studiene etter godkjenning ikke startet, 25 % var forsinket eller pågikk, og 54 % hadde blitt fullført. (The Fate of FDA Postapproval Studies. (…) ). N Engl J Med 2017; 377:1114-1117 (September 21, 2017).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Sterk økning i svært dyre legemidler. Sammenlignet med 2010 er det nå seks ganger så mange legemiddelpakninger som har en maksimalpris på mer enn 50 000 kr i Norge.

(Anm: Sterk økning i svært dyre legemidler. Sammenlignet med 2010 er det nå seks ganger så mange legemiddelpakninger som har en maksimalpris på mer enn 50 000 kr i Norge. Gjennomsnittlig maksimalpris for de 20 dyreste legemiddelpakningene har i samme periode økt med 260 prosent, skriver Apotekforeningen. Det er en gjennomgående trend at de 20 dyreste legemiddelpakningene er vesentlig dyrere i 2017 enn de 20 dyreste pakningene i 2010. (helsemedisinteknologi.no 30.8.2017).)

– Før kostet et legemiddel 4000 i året, nå koster det fire millioner. (- DMTV-debatten: Direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk møter Line Walen i Legemiddelindustrien til debatt om legemiddelpriser og insinuasjoner om at industrien er «narkolangere».)

(Anm: – Før kostet et legemiddel 4000 i året, nå koster det fire millioner. DMTV-debatten: Direktør Audun Hågå i Statens legemiddelverk møter Line Walen i Legemiddelindustrien til debatt om legemiddelpriser og insinuasjoner om at industrien er «narkolangere». Dagens Medisin Pharma kunne nylig fortelle at Legemiddelindustrien (LMI) regerte kraftig på hvordan Statens legemiddelverk (SLV) omtalte dem i en TV2-reportasje i september. (dagensmedisin.no 20.10.2017).)

- Piller og profitt: hvordan legemiddelfirmaer gjør offentlig forskning til drap. I denne felles rapporten viser STOPAIDS og Global Justice Now hvordan skattebetalere finansierer forskning verdt milliarder av pund for legemidler som endrer livet radikalt - bare for å bli fortalt at de er for dyre når de trenger dem.

(Anm: Pills and Profits: How drug companies make a killing out of public research. In this joint report, STOPAIDS and Global Justice Now show how taxpayers are funding billions of pounds worth of research into life-changing drugs – only to be told they are too expensive when they need them. High medicine prices are a serious challenge for the NHS and patients globally, with many new treatments priced so high that patients have been denied access to drugs that could save or extend their life. (stopaids.org.uk).)

– Kaskade av kostnader kan skyve prisen for ny genterapi over én million dollar per pasient.

(Anm: Cascade of costs could push new gene therapy above $1 million per patient. Outrage over the high cost of cancer care has focused on skyrocketing drug prices, including the $475,000 price tag for the country's first gene therapy, Novartis' Kymriah, a leukemia treatment approved in August. (news-medical.net 17.10.2017).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

- Utgifter til forskning og utvikling for få et enkelt legemiddel mot kreft på markedet og inntekter etter godkjenning. (- Konklusjoner og relevans. Kostnaden for å utvikle et legemiddel mot kreft er 648 millioner dollar, et tall som er betydelig lavere enn tidligere estimater.)

(Anm: Research and Development Spending to Bring a Single Cancer Drug to Market and Revenues After Approval. Question  What is the estimated research and development spending for developing a cancer drug? Findings In this analysis of US Securities and Exchange Commission filings for 10 cancer drugs, the median cost of developing a single cancer drug was $648.0 million. The median revenue after approval for such a drug was $1658.4 million. (…) Conclusions and Relevance The cost to develop a cancer drug is $648.0 million, a figure significantly lower than prior estimates. The revenue since approval is substantial (median, $1658.4 million; range, $204.1 million to $22 275.0 million). This analysis provides a transparent estimate of R&D spending on cancer drugs and has implications for the current debate on drug pricing. JAMA Intern Med. 2017 (Published online September 11, 2017).)

- Forskning og utviklingsutgifter (FoU-utgifter) for å få et enkelt legemiddel mot kreft på markedet og inntekter etter godkjenning. (- Den totale inntekten fra salg av disse 10 legemidlene siden godkjenning var 67,0 milliarder dollar sammenlignet med totale FoU-utgifter på 7,2 milliarder dollar (9,1 milliarder dollar, inkludert 7 % alternativkostnad).)

(Anm: Research and Development Spending to Bring a Single Cancer Drug to Market and Revenues After Approval. Abstract Importance: A common justification for high cancer drug prices is the sizable research and development (R&D) outlay necessary to bring a drug to the US market. A recent estimate of R&D spending is $2.7 billion (2017 US dollars). However, this analysis lacks transparency and independent replication. Objective: To provide a contemporary estimate of R&D spending to develop cancer drugs. Design, Setting, and Participants: Analysis of US Securities and Exchange Commission filings for drug companies with no drugs on the US market that received approval by the US Food and Drug Administration for a cancer drug from January 1, 2006, through December 31, 2015. Cumulative R&D spending was estimated from initiation of drug development activity to date of approval. Earnings were also identified from the time of approval to the present. The study was conducted from December 10, 2016, to March 2, 2017. Main Outcomes and Measures: Median R&D spending on cancer drug development. Results: Ten companies and drugs were included in this analysis. The 10 companies had a median time to develop a drug of 7.3 years (range, 5.8-15.2 years). Five drugs (50%) received accelerated approval from the US Food and Drug Administration, and 5 (50%) received regular approval. The median cost of drug development was $648.0 million (range, $157.3 million to $1950.8 million). The median cost was $757.4 million (range, $203.6 million to $2601.7 million) for a 7% per annum cost of capital (or opportunity costs) and $793.6 million (range, $219.1 million to $2827.1 million) for a 9% opportunity costs. With a median of 4.0 years (range, 0.8-8.8 years) since approval, the total revenue from sales of these 10 drugs since approval was $67.0 billion compared with total R&D spending of $7.2 billion ($9.1 billion, including 7% opportunity costs). Conclusions and Relevance: The cost to develop a cancer drug is $648.0 million, a figure significantly lower than prior estimates. The revenue since approval is substantial (median, $1658.4 million; range, $204.1 million to $22 275.0 million). This analysis provides a transparent estimate of R&D spending on cancer drugs and has implications for the current debate on drug pricing. JAMA Intern Med. 2017 Sep 11.) (JAMA Intern Med. Published online September 11, 2017.)

(Anm: Opportunity Cost What is an 'Opportunity Cost'. Opportunity cost refers to a benefit that a person could have received, but gave up, to take another course of action. Stated differently, an opportunity cost represents an alternative given up when a decision is made. This cost is, therefore, most relevant for two mutually exclusive events. In investing, it is the difference in return between a chosen investment and one that is necessarily passed up. (investopedia.com).)

- Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt. (- Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet – Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes.)

(Anm: Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt. Forsknings- og utviklingskostnadene for en kreftmedisin er mange milliarder lavere enn det legemiddelindustrien tidligere har anslått, mener forskerne bak en ny studie. (…) en studie publisert i JAMA, har forskerne kommet frem til at utviklingen av nye kreftmedisiner koster svært mye mindre enn det man hittil har antatt, etter å ha studert ti nye legemidler mot kreft. (…) Lavere enn «gullstandarden» (…) Dette er svært mye lavere enn det beløpet man tidligere har ansett for å være «gullstandarden»: Forskning- og utviklingskostnader for et nytt legemiddel har tidligere vært beregnet til i median å ligge i overkant av 21 milliarder norske kroner. (…) Norsk forsker: – Åpen studie Helseøkonom Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, sier han mener tallene er mer riktige nå, nettopp på grunn av at denne studien er basert på mer åpne data: (…) Transparent Også Asbjørn Mack, helseøkonomisk rådgiver og forhandlingsekspert i Sykehusinnkjøp HF, peker på at det er en fordel at man i denne studien har benyttet seg av åpne data. (…) Kjøpes opp I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp. (…) Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet – Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes. På spørsmål til Legemiddelindustrien (LMI) om de mener deres argument om «at det er dyre forsknings- og utviklingskostnader» som gir de høye prisene, fortsatt holder, svarer styreleder Veronika Barrabes i LMI: – Studien i JAMA finner at mediankostnaden for utvikling av et nytt kreftlegemiddel er på 658 millioner dollar for ti små firmaer med ett eneste godkjent legemiddel. (dagensmedisin.no 18.10.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning.) (- Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år.) (- Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin.) (- Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient.)

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. Over Humiras levetid har AbbVie sikret mer enn 100 patenter for å hindre at noen forsøker å kopiere det biologiske produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. Humira, en behandling for inflammatoriske sykdommer som reumatoid artritt og psoriasis laget av AbbVie Inc., er planetens bestselgende legemiddel. Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. Disse to fakta alene ville normalt ha rført til at rivaliserende legemiddelfirmaer stod klar til å rulle ut generiske versjoner som kunne vinne en bit av det aldrende legemidlets 16 milliarder dollar i årsomsetning. Likevel i fjor, da patentet på Humiras viktigste ingrediens utløp, startet ikke en eneste konkurrent opp med en copycat-versjon. Å finne ut hvordan det skulle produseres var ikke hinderet. Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Typiske legemidler, som produseres lages gjennom kjemisk syntese, har vanligvis ikke mer enn et dusin eller så patenter, om så mange. Men biologiske legemidler som Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter og har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient blir vanligvis produsert i levende celler fremfor kjemisk produksjon. Denne prosessen innebærer ofte flere skritt og et høyere nivå av kompleksitet, noe som åpner døren for flere potensielle skritt til patenter. Dessuten kan firmaer kreve noen endringer i legemidlene sine opp gjennom årene, for eksempel ved å bruke et litt annet medium for å gro celler eller justere doseringen, som gir nye juridiske beskyttelser som kan holde stand generiske konkurrenter i sjakk. (This Shield of Patents Protects the World’s Best-Selling Drug. Over Humira’s lifetime, AbbVie has secured more than 100 patents to prevent anyone from attempting to copy the biologic, with $16 billion in annual sales. Humira, a treatment for inflammatory diseases such as rheumatoid arthritis and psoriasis made by AbbVie Inc., is the planet’s best-selling drug. It’s also been around almost 15 years. Those two facts alone would normally have rival drugmakers eagerly circling, ready to roll out generic versions that could win a piece of the aging medicine’s $16 billion in annual sales. Yet last year, when the patent on Humira’s main ingredient expired, not a single competitor launched a copycat version. Figuring out how to manufacture it wasn’t the obstacle. The real challenge was the seemingly impregnable fortress of patents AbbVie has methodically constructed around its prized moneymaker. (…) Typical drugs, made through chemical synthesis, usually have no more than a dozen or so patents, if that. But biologic medicines such as Humira, which accounts for more than 60 percent of AbbVie’s revenue and can carry a list price of more than $50,000 per patient, are typically made in living cells rather than chemically manufactured. That process often involves more steps and a higher level of complexity, which opens the door to more potential steps to patent. What’s more, companies can claim any changes to their drugs over the years—say, using a slightly different medium in which to grow cells or adjusting the dosing—warrant new legal protections that can keep generic competitors at bay.) (bloomberg.com 8.9.2017).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Stater forsøker å utvide søksmål mot generiske legemiddelfirmaer.

(Anm: States seek to expand lawsuit against generic drugmakers. HARTFORD, Conn. — Connecticut’s attorney general and 45 of his colleagues are seeking to expand a federal antitrust lawsuit against generic drugmakers to include more manufacturers and medications, as well as senior executives at two companies. Led by Connecticut, the states sought a federal court’s permission Tuesday to widen their complaint, which alleges a number of illegal agreements among 18 manufacturers to fix prices and divvy up the market for specific generic drugs including treatments for high blood pressure, arthritis and asthma. (washingtonpost.com 31.10.2017.)

- Gisler overfor legemiddelpriser. Irland synes for tiden å være utsatt for noen av de mest bisarre atferdsmessige handlinger sett av legemiddelfirmaer .

(Anm: Pharmaceutical Pricing Hostages. Ireland seems to be the stage of some of the most bizarre pharmaceutical company behaviour these days. This month, the pharmaceutical company CSL Behring announced it will no longer provide Respreeza (human alpha1-proteinase inhibitor), a treatment for hereditary emphysema for free. Most of the patients that depend on the programme had volunteered to be part of the clinical trials to test the product, which was necessary to obtain a marketing authorisation for the product. CSL Behring did so in 2015 and priced the product at €103,768 (VAT incl.) per year’s treatment. Here you can find the cost-effectiveness evaluation by the Irish National Centre for Pharmacoeconomics (NCPE). The company has now told the patients that the donation programme they depend on will come to a halt. Of course, if they pay the price or persuade the government to pay the patients can get access to the product. This case is particularly bitter because the patients who are left out in the cold helped the company to get its marketing approval. In other walks of life, this would be called a hostage situation. (Medicines Law & Policy (15.9.2017).)

- Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset.

(Anm: Oljefondet inne i Spinraza-selskapet. Staten har avvist medisinen som betyr liv eller død for Tonje Larsen fordi den er «uetisk» høyt priset. Samtidig har staten via Oljefondet investert 4,8 milliarder kroner i selskapet som produserer den. Mandag ble det klart at Norge ikke vil ta i bruk den banebrytende medisinen Spinraza for pasienter med Spinal muskelatrofi (SMA). Den arvelige sykdommen fører til muskelsvinn, og Spinraza er den første medisinen som har vist effekt på SMA. Grunnen til avslaget er den skyhøye prisen: Én dose koster omtrent én million kroner. (tv2.no 27.10.2017).)

- Det er forventet å generere toppsalg på opptil 2,5 milliarder dollar drevet av sin heftige amerikanske listepris på $ 750 000 for det første året og 375 000 dollar hvert år etterpå. (- It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter.)

(Anm: Biogen sees Spinraza slow down in Q3, bullish on Alzheimer’s chances. Biogen has given investors a pleasant surprise with better-than-expected profits in Q3, but has puzzled analysts with a rapid slowdown for its new rare disease drug Spinraza. (…) Spinraza is its new high cost rare disease treatment for spinal muscular atrophy, and is expected to help compensate in part for Tecfidera’s anticipated decline. It is forecast to generate peak sales of up to $2.5 billion, driven by its hefty US list price of $750,000 for the first year, and $375,000 every year thereafter. (pharmaphorum.com 25.10.2017).)

- Legemiddelverket kritiserer firmaet bak Spinraza. Statens legemiddelverk mener Biogen ga inntrykk av at pasientene som fikk SMA-medisinen gratis, var med i en offentlig godkjent studie.

(Anm: Legemiddelverket kritiserer firmaet bak Spinraza. Statens legemiddelverk mener Biogen ga inntrykk av at pasientene som fikk SMA-medisinen gratis, var med i en offentlig godkjent studie. – Firmaet har ved flere forskjellige anledninger hevdet at det dreide seg om en studie og gitt inntrykk det var en studie godkjent av myndighetene. Det er ikke riktig at det er noen studie. Biogen har ikke søkt om noen studie og det finnes heller ikke noe «Compassionate use program», såkalt CUP, sier Steinar Madsen, som er medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk (SLV). (…) REAGERER: – Vi mener det er svært uheldig at firmaet i sin informasjon har skapt et inntrykk av at dette var en studie eller Compassionate use program, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket. (dagensmedisin.no 26.10.2017).)

(Anm: Helseministeren: – Vi har ikke en ubegrenset betalingsvilje. Helseminister Bent Høie mener enkelte legemiddelfirmaer prøver å utfordre Norges betalingsvilje når det gjelder nye legemidler. (nrk.no 4.11.2017).)

(Anm: Spinraza, SMA. Staten krever 200 000 kroner i moms på medisinen til Thea (2). Norske myndigheter vil ikke dekke toåringens medisin fordi den er for dyr, men krever inn 25 prosen av prisen i moms. (dagbladet.no 7.11.2017).)

- Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose.

(Anm: Slik forsvarer legemiddelfirma at medisinen koster opp mot 1 million kroner pr. dose. (…) Legemiddelfirmaet Biogen tjente 2,1 milliarder norske kroner bare i juli, august og september på legemiddelet Spinraza, viser selskapets kvartalsrapport. (…) I kvartalsrapporten står det at «inntektsveksten ble drevet av lanseringen av Spinraza, som bidro med 271 millioner dollar i globale inntekter» i løpet av de tre foregående månedene. Det tilsvarer omtrent 2,1 milliarder norske kroner på denne medisinen alene. Samlet hadde selskapet nesten 25 milliarder i kvartalsinntekter. (…) Madsen etterlyser ærlighet Medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, etterlyser ærlighet fra legemiddelindustrien. – Det hadde vært greit om et firma for en gangs skyld kunne være ærlig og innrømme at de også arbeider for å maksimere fortjenesten og ta hensyn til aksjonærene, sier Madsen. (…) Han mener det heller ikke er noen klar sammenheng mellom pris og utviklingskostnader. – Det viser nye vitenskapelige undersøkelser. Firmaene utnytter situasjonen best mulig. Man må ikke tro at prisen er basert på kostnader. Prisen et basert på hva man tror markedet er villig til å betale. (aftenposten.no 29.10.2017).)

- Nå gir innsamlingsaksjon familien håp. Har fått inn over 600 000 kroner på bare åtte dager.

(Anm: Spinraza, SMA: Norske myndigheter mener Theas (2) medisin er for dyr. Nå gir innsamlingsaksjon familien håp. Har fått inn over 600 000 kroner på bare åtte dager. (dagbladet.no 4.11.2017).)

- Publiserte studie på omstridt SMA-behandling. (– Men medisinen synes ikke å være en helbredende kur hos pasienter som alt har symptomer. Det er viktig å få frem, sier Rasmussen.  –  Og ikke alle ble bedre, og noen på behandling døde.)

(Anm: Publiserte studie på omstridt SMA-behandling. – Hverken nursinersen (Spinraza) eller genterapi utgjør på nåværende tidspunkt noen kur for sykdommen, skriver New England Journal of Medicine i sin lederartikkel. (…) – Ikke nye data Studien, som produsenten Biogen selv har finansiert, omfattet 122 barn verden over, som var opp til sju måneder gamle når de startet deltakelsen i studien. To tredeler fikk nursinersen, mens en tredjedel fikk placebo. (…) – Men det er kun type 1 av SMA denne studien har tatt for seg. Vi venter på at man også publiserer data som er samlet inn på type 2 og 3. (…)  – Men medisinen synes ikke å være en helbredende kur hos pasienter som alt har symptomer. Det er viktig å få frem, sier Rasmussen.  –  Og ikke alle ble bedre, og noen på behandling døde. Det så ut til at jo tidligere man kom i gang, jo bedre resultater kunne en forvente. Videre forskning er i gang som følger pasientene over lengre tid.  Studien ble avbrutt Rasmussen peker også på at lederartikkelen som følger artikkelen, setter resultatene i perspektiv og fremholder at behandlingen ikke per i dag er en helbredende kur for sykdommen. Lederartikkelen betoner at det å behandle disse barna krever stort ansvar og setter leger overfor særlig krevende dilemmaer. Studien ble avbrutt før den var ferdig, av hensyn til kontrollgruppen. (dagensmedisin.no 3.11.2017).)

– Høyrepolitiker advarer: – Selskapet må ikke strekke strikken for langt. Spinraza ble forsket frem i et offentlig-privat spleiselag, før det ble kjøpt opp av Biogen. Bare de siste tre månedene har selskapet tjent 2,1 milliarder på den rådyre medisinen. (- Det er ikke Biogen som selv har utviklet medisinen. Dagens Medisin har bedt selskapet svare på hvordan de kan vise til høye utviklingskostnader, men Biogens tilbakemelding tirsdag at de ikke har tid til å besvare spørsmålene.)

(Anm: Høyrepolitiker advarer: – Selskapet må ikke strekke strikken for langt. Spinraza ble forsket frem i et offentlig-privat spleiselag, før det ble kjøpt opp av Biogen. Bare de siste tre månedene har selskapet tjent 2,1 milliarder på den rådyre medisinen. Norske myndigheter har sagt nei til å ta i bruk legemiddelet nusinersen (Spinraza) til barn med Spinal muskelatrofi (SMA). Årsaken er at prisen er «uetisk høy», ifølge Beslutningsforum. – Prisen vår er satt ut fra et prisprinsipp som består av tre deler. Vi ser på produktets egenverdi, hva det betyr for samfunnet, og det bedriftsøkonomiske, som for oss er forskning og utvikling. Innovasjon er veldig dyrt, sa Kristin Nyberg, administrerende direktør i Biogen Norge AS, da hun skulle forsvare prisnivået overfor Dagens Medisin. Det er ikke Biogen som selv har utviklet medisinen. Dagens Medisin har bedt selskapet svare på hvordan de kan vise til høye utviklingskostnader, men Biogens tilbakemelding tirsdag at de ikke har tid til å besvare spørsmålene. (dagensmedisin.no 25.10.2017).)

- Mener prisen på medisinen er «uetisk høy» – Oljefondet har investert fem milliarder i Biogen.

(Anm: Mener prisen på medisinen er «uetisk høy» – Oljefondet har investert fem milliarder i Biogen. Mandag denne uken valgte Beslutningsforum å utsette avgjørelsen om medisinen Spinraza skal tilbys av det norske helsevesenet. Årsaken var at den var for dyr. Samtidig som Norge har investert 4,8 milliarder kroner i Biogen Inc. Forrige uke sa Sveinung Stensland, stortingsrepresentant for Høyre, dette om selskapet Biogen. – Jeg har jobbet med dette politikkområdet i flere år, og dette er det groveste eksemplet jeg har sett på at industrien prøver å maksimere inntektene alt de kan, sier han til TV 2. (tv2.no 26.10.2017).)

- Legemidler finansiert av skattepenger "for dyre for pasienter". Medisinsk forskning finansiert av skattepenger produserer legemidler som i økende grad ikke er overkommelige for pasienter som trenger dem, ifølge en ny rapport. (- Rapporten, publisert av kampanjegrupper Global Justice Now og Stop Aids, sier at selv når regjeringen har delfinansiert forskning og utvikling, er det ingen garanti for at pasientene vil få tilgang til legemidlene til en overkommelig pris.)

(Anm: Taxpayer-funded drugs 'too expensive for patients’. Taxpayer-funded medical research is producing medicines which are increasingly unaffordable for patients who need them, says a new report. Campaigners claim that the NHS spent more than £1bn on drugs developed from publically funded research in 2016. A government spokesperson said it wanted the UK to be a global leader in research and development". But NHS England said it was concerned about price "anomalies", and questioned whether regulatory action was needed. It said that was essential that drug companies price their products responsibly. (…) 'Unsustainable' high prices The report, published by campaign groups Global Justice Now and Stop Aids, says that even when the government has part-funded the research and development, there is no guarantee that patients will be able to access the medicines at an affordable price. It says: "In many cases, the UK taxpayer effectively pays twice for medicines: first through investing in R&D, and then by paying high prices for the resulting medicine once ownership has been transferred to a private company." (bbc.com 22.10.2017).)

JAMA: - I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp.

(Anm: Studie: – Utvikling av kreftmedisiner mye billigere enn antatt. Forsknings- og utviklingskostnadene for en kreftmedisin er mange milliarder lavere enn det legemiddelindustrien tidligere har anslått, mener forskerne bak en ny studie. (…) en studie publisert i JAMA, har forskerne kommet frem til at utviklingen av nye kreftmedisiner koster svært mye mindre enn det man hittil har antatt, etter å ha studert ti nye legemidler mot kreft. (…) Kjøpes opp I en lederkommentar som følger artikkelen, beskrives det at nær 70 prosent av nye produkter ikke utvikles av den store industrien, men kjøpes opp. (…) Legemiddelindustrien: – Det viktigste er verdien legemiddelet gir samfunnet – Denne studien er ikke representativ for legemiddelindustrien generelt, mener LMI-styreleder Veronika Barrabes. På spørsmål til Legemiddelindustrien (LMI) om de mener deres argument om «at det er dyre forsknings- og utviklingskostnader» som gir de høye prisene, fortsatt holder, svarer styreleder Veronika Barrabes i LMI: – Studien i JAMA finner at mediankostnaden for utvikling av et nytt kreftlegemiddel er på 658 millioner dollar for ti små firmaer med ett eneste godkjent legemiddel. (dagensmedisin.no 18.10.2017).)

- NHS betaler legemiddelfirmaer millioner for legemidler utviklet med skattebetalernes penger. (- Behandlinger for kreft, leddgikt og multippel sklerose (MS) er blant legemidler som koster den pengelense NHS mer enn 1 milliard pund i fjor - til tross for offentlig finansiering som spiller en betydelig rolle for utviklingen av legemidler.)

(Anm: NHS pays pharmaceutical companies millions for drugs developed with taxpayers’ money. Treatments for cancer, arthritis and MS among drugs that cost cash-strapped NHS more than £1bn last year, in what has been branded a ‘rip-off’ of British public. The NHS is spending millions of pounds on medicines that were discovered with taxpayer-funded research, in what has been branded a “rip-off” by major pharmaceutical companies on the British public. Treatments for cancer, arthritis and multiple sclerosis (MS) are among drugs that cost the cash-strapped NHS more than £1bn last year – despite public funding playing a substantial role in the medicines’ development. A new report by STOP AIDS and Global Justice Now shines a light on the level of UK public money used to develop new drugs, with two out of five of the NHS’s most expensive drugs discovered using substantial public money. (independent.co.uk 23.10.2017).)

- Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry)

(Anm: - Legemiddellobbyen er den mest aggressivt finansierte lobby på Capitol Hill - den gjør forsvarsindustrien til dverger (- The drug lobby is the most aggressively funded lobby on Capitol Hill—it dwarfs the defence industry) The lobby problem: it’s in your own hands. Editor's Choice - US Editor’s Choice (Redaktørens valg – den amerikanske redaktørens valg). BMJ 2014;348:g135 (Published 10 January 2014).)

(Anm: When it comes to pharma donations, Trump was with the elephant in the room. WASHINGTON — President Trump on Monday addressed a well-established tenet of life in Washington: The pharmaceutical industry has loads of money and doesn’t hesitate to spend it on Congress. “They contribute massive amounts of money to political people,” Trump said during an impromptu news conference1, turning to Senate Majority Leader Mitch McConnell, who was standing to his side. “I don’t know, Mitch, maybe even to you.” McConnell let out a short laugh. (statnews.com 16.10.2017).)

- Novos amerikanske lobbyister går i retten for at bevare prishemmeligheder.

(Anm: Novos amerikanske lobbyister går i retten for at bevare prishemmeligheder. Magtfuld medicinallobby i USA trækker nu den amerikanske stat Nevada i retten i et forsøg på at holde diabetesselskabers prishemmeligheder ude af offentlighedens søgelys. Novo støtter retsopgøret og mener, at en splinterny lov om åbenhed vil skade konkurrencen og hæmme fremtidens innovation. Den store amerikanske medicinal­lobby­organisation Phrma tager nu det tunge skyts frem og trækker den amerikansk delstat Nevada i retten i et forsøg på at få væltet delstatens nye åbenhedslov. (business.dk 25.9.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Novo Nordisk er medlem af – vil nemlig have rettens vurdering af, om det er inden for lovens rammer at tvinge producenterne af diabeteslægemidler til listepriser, hvad indtjeningen er på de enkelte produkter samt ikke mindst oplyse hvor store rabatter.

(Anm: Novos amerikanske lobbyister går i retten for at bevare prishemmeligheder. Den amerikanske medicinallobbyorganisation Phrma går rettens vej i forsøget på stoppe ny åbenhedslov. En ny åbenhedslov i den amerikanske stat Nevada skal nu prøves i retssystemet, skriver Berlingske Business. Den amerikanske medicinallobbyorganisation Phrma – som blandt andre danske Novo Nordisk er medlem af – vil nemlig have rettens vurdering af, om det er inden for lovens rammer at tvinge producenterne af diabeteslægemidler til listepriser, hvad indtjeningen er på de enkelte produkter samt ikke mindst oplyse hvor store rabatter. Gør medicinalvirksomhederne ikke dét, kan de efter den nye lov blive pålagt dagbøder på op til 30.000 kr.Samtidig skal Novo afgive skriftlige forklaringer til myndighederne i Nevada, hvis selskabet hæver priserne på deres medicin med mere end det dobbelt af inflationsraten over de seneste to år.»Vi bakker op om Phrmas bestræbelser på at rette op på en lov, som vil skade konkurrencen og i sidste ende hæmme muligheden for at udvikle nye, innovative lægemidler. Loven har den utilsigtede konsekvens, at den vil udvande veletablerede intellektuelle rettigheder, der er afgørende for, at et konkurrencedygtigt marked kan fungere,« skriver Novo Nordisk i et mailsvar til Berlingske Business. Amerikanske delstater angriber de høje medicinpriser Amerikanere vil presse hemmeligheder ud af Novo Nordisk. (medwatch.dk 25.9.2017).)

-  Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader.

(Anm: Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader. Editorial. The third global patient safety challenge: tackling medication-related harm. The World Health Organization (WHO) has announced its third global patient safety challenge,1 which aims to reduce the global burden of iatrogenic medication-related harm by 50% within five years. The intention is to match the global reach and impact of the two earlier global patient safety challenges: Clean care is safer care and Safe surgery saves lives.2,3 The third challenge, Medication without harm, invites health ministers to initiate national plans addressing four domains of medication safety: engaging patients and the public; medication as products; education, training and monitoring of health-care professionals; and systems and practices of medication management. This challenge also commits WHO to using its convening and coordinating powers to drive forward a range of global actions on medication safety.4 Bull World Health Organ 2017;95:546–546A.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

– Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. – Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter. ( – Feil bruk av legemidler og bivirkninger tar livet av rundt 3000 mennesker i Norge hvert år.)

(Anm: – Medisiner kan være direkte dødelige for eldre om man ikke tar hensyn. – Vi som skriver ut medisiner skal ha respekt og følge med hele tiden, sier fastlege og universitetslektor Sture André Rognstad som har forsket på uheldige forskrivninger til eldre pasienter. (…) – Feil bruk av legemidler og bivirkninger tar livet av rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Legemidler er ikke noen spøk, sier universitetslektor Sture André Rognstad ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter. (abcnyheter.no 2.4.2017).)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelseeproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelseeproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012.)

- Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig.

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Flere kritisk til hemmelighold av legemiddelkostnader.

(Anm: Flere kritisk til hemmelighold av legemiddelkostnader. Flere i legemiddelindustrien uttrykker bekymring rundt prisøkning og hemmelighold av kostnadene på legemidler i Norge. – Offentlig legemiddelstatistikk blir upålitelig, folk får ikke innsikt i ­firmaenes prispolitikk og ingen kjenner de virkelige kostnadene. Det er et kaos, sier medisinsk ­fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til VG. Ifølge avisen har kostnadene på legemidler i Norge steget med 25 prosent på tre år. – Prisnivået er svært høyt. Det har alltid vært noen dyre produkter, men utviklingen vi ser nå er uetisk, sier Asbjørn Mack i Legemiddelinnkjøpssamarbeid. (nrk.no 5.8.2017).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Forskernes metode er potentielt en helt ny måde at opdage lægemidler på. (- 12 uger med ekstrakt af broccolispirer kan hæmme type 2-diabetes.)

(Anm: 12 uger med ekstrakt af broccolispirer kan hæmme type 2-diabetes. Et ekstrakt af broccolispirer kan mindske leverens produktion af sukker og dermed modvirke type 2-diabetes, viser et nyt studie. Forskernes metode er potentielt en helt ny måde at opdage lægemidler på. (…) Forskerne har allerede lavet kliniske forsøg, hvor overvægtige patienter med type 2-diabetes har drukket broccoliekstrakt, som mindskede deres levers sukkerproduktion med 10 procent. Det skriver Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 17.6.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Ny forbindelse dreper kreft uten å skade sunne celler.

(Anm: New compound kills cancer without harming healthy cells. Scientists have developed a small molecule that directly triggers suicide in cancer cells without harming healthy cells. In the journal Cancer Cell, researchers from the Albert Einstein College of Medicine in the Bronx, NY, explain how they tested the molecule, called BAX Trigger Site Activator 1 (BTSA1), on acute myeloid leukemia (AML) cells. (…) The next step will be to investigate the effect of BTSA1 in animal models of other types of cancer. "Ideally, our compounds would be combined with other treatments to kill cancer cells faster and more efficiently - and with fewer adverse effects, which are an all-too-common problem with standard chemotherapies." (medicalnewstoday.com 9.10.2017).)

– Har du betennelse, så blir den dempet på en god måte og spesielt mot psoriasis.  (- De skal få lov til å være med å teste ut preparat som jeg ikke kan se har noen bivirkninger.)

(Anm: HÅPER PÅ NORSK VIDUNDERMEDISIN: Håvard (72) ble kvitt psoriasis med silderogn. VARTDAL/HOVDEN/BERGEN (TV 2): Håvard Vartdal (72) var så plaget av psoriasis at han la igjen skjell av hud overalt. Så begynte han å spise kapslet silderogn og ble helt frisk. Kort tid etter at jeg begynte å ta kapslene merket jeg at det hjalp mot psoriasisen. Etter et par måneder forsvant det litt etter litt og ble helt borte, forteller Håvard Vartdal til TV 2. (…) – Har du betennelse, så blir den dempet på en god måte og spesielt mot psoriasis. Vi ønsker nå å utvikle dette til et legemiddel, sier Hallaråker til TV 2. Hogne Hallaråker er daglig leder i Artic Nutrition i Ørsta på Sunnmøre. I 20 år har de jobbet med å utvikle silderognekstraktet de nå håper skal bli et legemiddel. (…) Skal forske på medisinen I dag ble startskuddet for en omfattende studie presentert på Haukeland universitetssykehus. 60 pasienter skal delta i prosjektet. (…) De skal få lov til å være med å teste ut preparat som jeg ikke kan se har noen bivirkninger. Jeg har testet på meg selv, og jeg har bare merket positive ting, sier seksjonsoverlege Kåre Steinar Tveit ved hudavdelingen på Haukeland til TV 2. Han er normalt skeptisk til ny medisin, men innrømmer at det ser veldig lovende ut. (tv2.no 22.9.2017).)

- Forsker: Rødkløver stopper knogleskørhed hos kvinder. Urten rødkløver har samme effekt som østrogen på nedbrydningen af knogler, men uden bivirkninger, siger forsker. Det kan være slut med østrogenbehandlinger til kvinder, hvor overgangsalderen har givet dem knogleskørhed.

(Anm: Forsker: Rødkløver stopper knogleskørhed hos kvinder. Urten rødkløver har samme effekt som østrogen på nedbrydningen af knogler, men uden bivirkninger, siger forsker. Det kan være slut med østrogenbehandlinger til kvinder, hvor overgangsalderen har givet dem knogleskørhed. I stedet kan et skud koncentreret og fermenteret rødkløver (Trifolium pratense) sætte en stopper for nedbrydningen af knoglerne. Det viser i hvert fald flere nye studier, der for nylig blev offentliggjort i de videnskabelige tidsskrifter American Journal of Clinical Nutrition og Plos One. »Behandlingen er banebrydende, idet vi nu kan behandle knogleskørhed uden at bruge farlige østrogener, der medfører en betydeligt øget risiko for cancer, og som også er behæftet med andre bivirkninger,« fortæller manden bag de nye studier, lektor Per Bendix Jeppesen fra Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet. (…) Kan købes i dag Da fermenteret rødkløver allerede i dag bliver brugt som alternativ behandling, kan kvinder i og efter overgangsalderen uden problemer købe ekstraktet som et værn mod begyndende knogleskørhed. Hvorvidt mænd har samme gavn af den lille urt er stadig uvist. (videnskab.dk 14.10.2017).)

(Anm: Combined Red Clover isoflavones and probiotics potently reduce menopausal vasomotor symptoms. PLoS One. 2017 Jun 7;12(6):e0176590.)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi.

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider.

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Endo trekker Opana ER etter FDA-bekymringer over legemidlets misbrukspotensial.

(Anm: Endo to withdraw Opana ER following FDA concerns over drug's abuse potential. Endo International said Thursday that it has decided to comply with the FDA's recent request to voluntarily withdraw its opioid pain medication Opana ER (oxymorphone) from the market, even though the company "continues to believe in the [drug's] safety, efficacy and favourable benefit-risk profile." In June, the agency cited data suggesting that abusers of Opana ER, which Endo (firstwordpharma.com 6.7.2017).)

- Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. (- Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer.)

(Anm: Endo trækker omstridt smertemedicin tilbage. Medicinalselskabet Endo er sammen med flere andre selskaber under anklage for at have startet en regulær opioid-epidemi i USA. Nu har selskabet valgt at trække dets smertemiddel tilbage. (…) Og nu har Endo ifølge Reuters indvilliget i at følge opfordringen. Opana ER omsatte i 2016 for 159 mio. dollars, hvilket er mindre end 5 pct. af selskabet overordnede omsætning. (…) Opioidmisbruget har været stærkt stigende i USA. Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer. (medwatch.dk 10.7.2017).)

- ViewPoints: FDA sier det handler ikke bare om opioider lenger.

(Anm: ViewPoints: The FDA says it's not just about opioids anymore. The FDA is signalling that it intends to step up its game in weighing the public health effects, and particularly the potential for abuse, of both new and approved drugs. While opioid manufactures are bearing the brunt of the new regulatory involvement, the agency is not limiting its scope to the much-maligned marketplace, and will also consider the potential for abuse in other drug classes. (firstwordpharma.com 6.7.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Medicinalselskab lukker amerikansk opioid-sag med trecifret millionbeløb.

(Anm: Medicinalselskab lukker amerikansk opioid-sag med trecifret millionbeløb. Irske Mallinckrodt har valgt at lukke en sag om udbredelsen af det omstridte smertemiddel opioider med det amerikanske justitsministerium ved at indgå et trecifret millionforlig. De amerikanske myndigheder helmer ikke i kampen mod den opioid-epidemi, som flere mener hærger i USA. Også irske Mallinckrodt, der er en af de største producenter af generisk oxycodone som tilhører opioidklassen, har været under anklage for at medvirke til udbredelsen af det smertestillende lægemiddel. Det skriver Reuters. Men medicinalselskabet har fået lagt låg på sagen ved at indgå et forlig til 35 mio. dollars, 228,21 mio. kr. (...) Forlig er ikke det samme som skyld. Mallinckrodt fastholder, at beskyldningerne er grundløse, og at forliget ikke skal ses som en erkendelse af skyld. (...) Indtil videre har tre amerikanske delstater sagsøgt blandt andet Purdue, Johnson & Johnson, Teva og Endo, med anklager om at have tilbageholdt information om risikoen for afhængighed ved brug af opioider. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, har også blandet sig, og opfordrede blandt andet Endo til at trække dets Opana ER tilbage. (medwatch.dk 16.7.2017).)

- Lederartikkel. Europeisk legemiddelrapport 2017 og opioid-induserte dødsfall. (- Det legitime konsumet av opioidanalgetika per innbygger i USA er 3,5 ganger høyere enn gjennomsnittet per innbyggers forbruk i EUs medlemsstater, Norge og Tyrkia (egne data, 2013).)

(Anm: Editorial. European drug report 2017 and opioid-induced deaths. (…) Opioid-induced death. Currently, the USA has a problem with increased numbers of opioid-induced deaths. In a minority of the cases, the victims used prescription opioids. In most cases, they obtained these prescription opioids from illicit sources. Thus, they were not prescribed to them.2 3 In sharp contrast to this, the attention of the American press, insurance companies, administration and politicians focuses strongly on patients with pain. Recently, American academics even addressed Europe requesting that Europe reduces patient access to opioid analgesics.4 5 In May 2017, 12 USA congressmen wrote a letter to WHO's Director-General warning that a pharmaceutical company (Mundipharma) was promoting opioid analgesics in countries where pain management hardly exists. Aside from the fact that these congressmen hardly seem to understand that the USA is not Europe or the rest of the world, the letter is falsely suggesting that opioid-induced deaths from opioid analgesics are a serious problem in Europe.6 Moreover, pain has at least a 37 times larger contribution to the global burden of disease than substance use disorders.2 The legitimate per capita consumption of opioid analgesics in the USA is 3.5 times higher than the average per capita consumption of the EU Member States, Norway and Turkey (own data, 2013). Especially in many Eastern and Southern European countries, access to opioids for pain treatment remains poor.7 It is against this background that more often, Europeans become confused about the situation with regard to non-medical use of opioids. They think that we might need to adopt the same policy measures as the USA did. The EDR 2017 provides excellent information to understand why the European situation is different. Upfront, it should be clear that for designing any policy response to opioid-induced death, distinction should be made between all sorts of sources that can cause such death: the identity of the substance, whether the substance entered the market as a medicine; whether it was prescribed or obtained through a criminal act and if it was prescribed, to whom and for which indication. All these circumstances are important.2 Eur J Hosp Pharm Published Online First: 05 August 2017.)

- Kostnader for behandling av opioid-overdoseofre stiger voldsomt. Kostnader for å behandle opioid-overdoseofre på akuttmottak økte 58 prosent i løpet av en syvårsperiode ifølge en ny studie som konkluderer at stadig sykere pasienter legger et større press på et overbelastet helsevesen.

(Anm: The cost of treating opioid overdose victims is skyrocketing. The cost of treating opioid overdose victims in hospital intensive care units jumped 58 percent in a seven-year span, according to a new study that concludes increasingly sick patients are placing a greater strain on an overmatched health care system. Between 2009 and 2015, the average cost of care per opioid admission increased from $58,500 to $92,400 in the 162 academic hospitals included in the study, which was led by Beth Israel Deaconess Medical Center in Boston. That rapid escalation far outpaced the overall medical inflation rate in the U.S., which was about 19 percent during the period covered by the study. Researchers said the cost increase highlights a troubling trend: that overdose patients are arriving in worse shape, requiring longer stays and a higher level of treatment. (statnews.com 11.8.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

 - De fleste nye legemidler tilbyr liten eller ingen terapeutisk nytteverdi overfor eksisterende produkter, slik at promotering (reklame) spiller en stor rolle for å oppnå markedsandeler. (- For nesten 30 år siden viste Braithwaites bok Corporate Crime in the Pharmaceutical Industry (Næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien) at uetisk og korrupt atferd var endemisk i denne sektoren. Dessverre er det økende bevis for at lite har endret seg. Nyere forskning tyder på at brudd på loven fortsetter å være utbredt.)

(Anm: Editorial (Leder). Finnes det en kur mot næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien? (Is there a cure for corporate crime in the drug industry?) Effektiv håndheving av reguleringer krever mer ressurser og vilje til å pålegge robuste sanksjoner (Effective enforcement of regulations requires more resources and determination to impose robust sanctions). For nesten 30 år siden viste Braithwaites bok Corporate Crime in the Pharmaceutical Industry (Næringslivskriminalitet innen legemiddelindustrien) at uetisk og korrupt atferd var endemisk i denne sektoren. Dessverre er det økende bevis for at lite har endret seg. Nyere forskning tyder på at brudd på loven fortsetter å være utbredt. De fleste nye legemidler tilbyr liten eller ingen terapeutisk nytteverdi overfor eksisterende produkter, slik at promotering (reklame) spiller en stor rolle for å oppnå markedsandeler. BMJ 2013;346:f755 (6 February 2013).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

– Trump erklærer opioid-helsekrise, men det kreves mer enn tweets og Big Pharma nominasjoner for å redde liv. (- Å stanse Big Pharmas (legemiddelindustriens) korrupsjon er en nødvendig del av løsningen. (…) Eller han kan irrasjonelt fortsette å utnevne Big Pharmas bedriftsledere til å drive den amerikanske regjeringens helse- og tilsynsmyndigheter og synke dypere ned i en gjørme av korrupsjon og avhengighet.)

(Anm: Trump erklærer opioid-helsekrise, men det kreves mer enn tweets og Big Pharma nominasjoner for å redde liv. (Trump Declares Opioid Public Health Emergency, But It Will Take More Than Tweets and Big Pharma Nominations to Save Lives.) (…) Å stanse Big Pharmas (legemiddelindustriens) korrupsjon er en nødvendig del av løsningen. (…) Eller han kan irrasjonelt fortsette å utnevne Big Pharmas bedriftsledere til å drive den amerikanske regjeringens helse- og tilsynsmyndigheter og synke dypere ned i en gjørme av korrupsjon og avhengighet. ( Ending Big Pharma’s corruption is a necessary part of the solution. (…) Or he could irrationally continue to appoint Big Pharma’s corporate leaders to run the U.S. government’s health and enforcement agencies, and mire us ever deeper in a swamp of corruption and addiction.) (citizen.org 26.10.2017).)

(Anm: The Truth about Pharmaceutical Drugs and the Medical Industry - Part 1 (youtube.com).)

(Anm: Characteristics of Clinical Studies Used for US Food and Drug Administration Approval of High-Risk Medical Device Supplements. Question  What is the quality of clinical studies and data used to approve modifications to high-risk devices by the US Food and Drug Administration (FDA) panel-track supplement pathway? (…) Conclusions and Relevance Among clinical studies used to support FDA approval of high-risk medical device modifications, fewer than half were randomized, blinded, or controlled, and most primary outcomes were based on surrogate end points. These findings suggest that the quality of studies and data evaluated to support approval by the FDA of modifications of high-risk devices should be improved. JAMA. 2017;318(7):619-625.)

- Nær dobling i alvorlige bekymringsmeldinger på immunterapi.) (– Mediene har skrevet om glanseksemplene, og ikke de det går galt med. Det er en skjev fremstilling, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG. (– Det kan skyldes et problem med de nye legemidlene, og at de kommer på markedet etter en forholdsvis begrenset utprøving på pasienter. Derfor er overvåkingen viktig, sier Madsen.)

(Anm: Antall meldinger om alvorlige bivirkninger av legemidler som virker på immunsystemet har økt med 42 prosent på fem år, viser tall fra Legemiddelverket. – Immunterapi fungerer definitivt ikke så bra som det fremstilles. Mediene har skrevet om glanseksemplene, og ikke de det går galt med. Det er en skjev fremstilling, sier fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, til VG. (…) Nær dobling i alvorlige bekymringsmeldinger på immunterapi. (…) Fra 2011 til 2016 økte antallet alvorlige bivirkningsmeldinger på kreft- og immunterapi-medisiner økt fra 291 til 415, viser tall VG har fått fra Legemiddelverket. Totalt har antall bekymringsmeldinger økt med 58 prosent på fem år, mens antall dødsfall har økt fra 46 til 52 per år. (vg.no 8.7.2017).)

(Anm: Kreft (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe. (- Hundrevis kreftpasienter, pårørende og andre støttespillere møtte frem foran Stortinget mandag ettermiddag. De krever at livsforlengende kreftmedisiner blir tatt i bruk i Norge når de er godkjent i USA og EU.)

(Anm: Tine Dommerud. Leger blir fortvilet når de må si nei til medisiner som kan hjelpe. – Jeg har mistet pasienter mens de venter på å få medisinen de trenger godkjent. Jeg blir oppgitt og sint. Det kommer en sorgprosess etter å ha stått i en slik situasjon. Hundrevis kreftpasienter, pårørende og andre støttespillere møtte frem foran Stortinget mandag ettermiddag. De krever at livsforlengende kreftmedisiner blir tatt i bruk i Norge når de er godkjent i USA og EU. (…) Andreas Stensvold er bekymret for legene, og sier at det er viktig å ha åpenhet rundt problemstillingen. – Vi må være ærlige om dette og vi må hjelpe hverandre med kollegial støtte. Det kommer fantastisk nye og flotte medisiner, men vi er nå kommet til et punkt i norsk medisin at vi også må lære oss at vi må si nei. (aftenposten.no 28.8.2017).)

- Lederartikler. Bedømmelse av nytteverdi og skader av legemidler. (- Bare troverdige bevis fortjener publikums tillit.)

(Anm: Editorials. Judging the benefits and harms of medicines. Only trustworthy evidence will earn the public’s trust. How should society judge the safety and efficacy of drugs? This was the question posed by England’s chief medical officer, Sally Davies, in February 2015. Citing controversies about oseltamivir (Tamiflu) and statins, as well as growing disquiet about overmedication by doctors and conflicts of interest among researchers, she feared an erosion of public trust and asked the Academy of Medical Sciences to undertake a review.1 In June that same year, editorialists in The BMJ called on the academy to recommend “simple practical improvements that would address legitimate concerns.”2 The academy has now published its report.3 Does it deliver? BMJ 2017;357:j3129 (Published 30 June 2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Begrensninger av legemiddelkonsulenters markedsføringstaktikk endrer legers foreskrivende atferd.

(Anm: Begrensninger av legemiddelkonsulenters markedsføringstaktikk endrer legers foreskrivende atferd. (Restricting pharmaceutical reps' marketing tactics changes physician prescribing behavior.) (…) Legemiddelkonsulenters besøk på legekontorer, kjent som "formidling", er den mest fremtredende formen for markedsføring fra legemiddelindustrien. "Formidlingen" involverer ofte små gaver til leger og deres ansatte, for eksempel måltider. Legemiddelfirmaer har mye større utgifter på "formidlings"-besøk enn på direkte markedsføring, eller til og med på forskning og utvikling av nye legemidler. Til tross for utbredelsen av "formidlingen" og de mange programmene for å regulere "formidlingen" var innil nå lite kjent om hvordan nivået på praksisen påvirker den forskrivende lege. (medicalnewstoday.com 4.5.2017).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

- Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. 

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Adverse Drug reactions in an Ageing PopulaTion (ADAPT) study protocol: a cross-sectional and prospective cohort study of hospital admissions related to adverse drug reactions in older patients. Abstract Introduction Older people experience greater morbidity with a corresponding increase in medication use resulting in a potentially higher risk of adverse drug reactions (ADRs). The aim of this study is to determine the prevalence and characteristics of ADR-related hospital admissions among older patients (≥65 years) and their associated health and cost outcomes. BMJ Open. 2017; 7:e017322-e017322.)

- EU-Komissionen sætter skruen på farmaindustrien aktiviteter i Europa. I en stor antistrust-undersøgelse (karteldannelse), sætter kommissionen fokus på overdrevent høje priser, og det får medicinalselskaberne til at blive nervøse for, hvor vidtrækkende man vil gå værks for at forhindre dem.

(Anm: EU starter kulegravning af medicinalpriser. Farmaverden bevæger sig ind i hidtil ukendt territorium i Europa med en ny, stor antitrust-kulegravning af prissætningen af lægemidler.
EU-Komissionen sætter skruen på farmaindustrien aktiviteter i Europa. I en stor antistrust-undersøgelse (karteldannelse), sætter kommissionen fokus på overdrevent høje priser, og det får medicinalselskaberne til at blive nervøse for, hvor vidtrækkende man vil gå værks for at forhindre dem. Det skriver Reuters. (...) “Det er en stor trussel mod industrien, og selskaberne bør holde godt øje med den (undersøgelsen.red). Normalt skal medicinalselskaberne forhandle med nationale kontrolmyndigheder i Europa, når det kommer til prissætning. Nu er der udsigter til yderlig kontrol på europæiske niveau, og det er skræmmende for industrien,” lyder det fra Gianni De Stefano, som er advokat hos det internationale advokatselskab Hogan Lovells.Undersøgelsen kommer midt i en turbulent tid for industrien, der dels er under beskydning for netop ekstreme prissætninger af deres produkter, men dels også er under ekstra bevågenhed på grund af leverings- og produktionsproblemer og voldsomme udslag i efterspørgslen. (medwatch.dk 27.6.2017).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU tests limits of drug pricing freedom in landmark probe. The first ever EU antitrust probe into excessive drug pricing is taking the European pharmaceuticals industry into uncharted territory, unnerving some companies and lawyers worried about the reach of market intervention. It comes as drugmakers face global pressure over the high cost of prescription medicines, with particular anger focused on makers of older generic products who exploit limited competition to force through big price rises. (…) UNFAIR" PRICES. EU law bans "unfair" prices, and the Aspen case follows controversy over U.S. market price hikes by the likes of Valeant and Turing Pharmaceuticals, previously headed by Martin Shkreli. (reuters.com 26.6.2017).)

- Aids-profitør dømt for svindel. Martin Shkreli ble beryktet over hele USA etter at han som toppsjef i et medisinselskap ganget opp prisen på aids-medisin 56 ganger.

(Anm: Aids-profitør dømt for svindel. Martin Shkreli ble beryktet over hele USA etter at han som toppsjef i et medisinselskap ganget opp prisen på aids-medisin 56 ganger. (aftenposten.no 4.8.2017).)

- FDA godkender første middel mod tropisk parasitsygdom. (- I Shkrelis søgelys. Den udskældte og bedrageridømte tidligere medicinalboss Martin Shkreli har ifølge branchemediet tidligere haft store planer for benznidazole. Efter han reddede selskabet KaloBios fra at gå bankerot, købte han også de globale rettigheder til en version af samme lægemiddel med planer om at sælge det for 60.000-90.000 dollars for en behandling mod de 50-100 dollars, som midlet koster i Latinamerika.)

(Anm: FDA godkender første middel mod tropisk parasitsygdom. De amerikanske lægemiddelmyndigheder har for første gang godkendt et lægemiddel mod den tropiske parasitsygdom Chagas og samtidig givet aktørerne bag midlet en lukrativ værdikupon med i købet.
Et nyt lægemiddel kan nu bruges i USA til behandling af børn i alderen 2-12 år, som er smittet med sygdommen Chagas. (...) Godkendelsen af benznidazole er blevet fremskyndet under FDA’s særlige Accelerated Approval-program, der giver myndighederne mulighed for at godkende lægemidler mod sygdomme, hvor der er et umødt behov, på baggrund af mindre kliniske studier. Og det er det første godkendte lægemiddel mod sygdommen i USA. Guldkupon med i købet. Bag lægemidlet står selskabet Chemo Group og de to non-profit-organisationer Drugs for Neglected Diseases initiative (DNDi) og Mundo Sano.For et års tid siden satte de sig for at få lægemidlet, som har været brugt siden 1970erne, godkendt i en række lande, hvor der er behov for det, herunder USA. Det skriver branchemediet Endpoints. (...) I Shkrelis søgelys. Den udskældte og bedrageridømte tidligere medicinalboss Martin Shkreli har ifølge branchemediet tidligere haft store planer for benznidazole. Efter han reddede selskabet KaloBios fra at gå bankerot, købte han også de globale rettigheder til en version af samme lægemiddel med planer om at sælge det for 60.000-90.000 dollars for en behandling mod de 50-100 dollars, som midlet koster i Latinamerika. Det var samme taktik, han gjorde brug af i hans andet selskab Turing Pharmaceuticals. Her hævede han prisen på lægemidlet Daraprim mod en anden parasitinfektion fra 13,5 dollars til 750 dollars for en enkelt tablet. (...) (medwatch.dk 30.8.2017).)

- Reuters.com: - Disse firmaene fortsetter å villede publikum, sier DeWine på en pressekonferanse i Columbus.

(Anm: Ohio sues five drug companies over opioid crisis. (...) Opioid drugs, including prescription painkillers and heroin, killed more than 33,000 people in the United States in 2015, more than any year on record, according to the U.S. Centers for Disease Control and Prevention. The five companies Ohio sued were Purdue Pharma LP, Johnson & Johnson's Janssen Pharmaceuticals Inc unit, a unit of Endo International Plc, Teva Pharmaceutical Industries Ltd's Cephalon unit and Allergan Plc. (…) DeWine said the companies helped unleash the crisis by spending millions of dollars marketing and promoting such drugs as OxyContin and Percocet, overstating their benefits and trivializing their potential addictive qualities. "These companies continue to mislead the public," DeWine said at a press conference in Columbus. (reuters.com 31.5.2017).)

(Anm: Barnene av opioidkrisen. Etterlatte av rusavhengige foreldre, titusener av ungdommer oversvømmer landets fosterhjemssystem; besteforeldre bli mammaer og pappaer igjen. (The Children of the Opioid Crisis. Left behind by addict parents, tens of thousands of youngsters flood the nation’s foster-care system; grandparents become moms and dads again.) (wsj.com 15.12.2016).)  

(Anm: Psykiatriske tilstander knyttet til økt risiko for langvarig opioidbruk. (Psychiatric Conditions Linked to Increased Risk of Long-Term Opioid Use. ALPHEN AAN DEN RIJN, the Netherlands -- December 29, 2016 -- A wide range of pre-existing psychiatric and behavioural conditions and the use of psychoactive drugs could be important risk factors leading to long-term use of opioid pain medications, according to a study published in the journal Pain.) (dgnews.docguide.com 29.12.2016).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelverket vil at apotek skal rydde opp i doble resepter. – Dersom Legemiddelverket pålegger apoteket nye oppgaver, må det samtidig sørges for finansiering av disse oppgavene, sier Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen.

(Anm: Legemiddelverket vil at apotek skal rydde opp i doble resepter. – Dersom Legemiddelverket pålegger apoteket nye oppgaver, må det samtidig sørges for finansiering av disse oppgavene, sier Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. Legemiddelverket mener at farmasøytene skal rydde opp i dobbeltforskrivninger i Reseptformidleren som en del av farmasøytkontrollen. – Vi er enige i at det er et stort behov for å rydde opp i all dobbeltforskrivningen som skjer i dag, men dette bør først og fremst være legenes ansvar. Det er hos legene feilene oppstår, og de må få et hovedansvar for å rydde opp. Apotekfarmasøytene kan også gi et viktig bidrag i denne oppryddingen, men det kan vanskelig gjøres innenfor det dagens avanse dekker, sier fagdirektør Per Kristian Faksvåg i Apotekforeningen. (apotek.no 20.6.2017).)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Association between concurrent use of prescription opioids and benzodiazepines and overdose: retrospective analysis. Conclusions From 2001 to 2013, concurrent benzodiazepine/opioid use sharply increased in a large sample of privately insured patients in the US and significantly contributed to the overall population risk of opioid overdose. BMJ 2017;356:j760 (Published 14 March 2017).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Hvordan tjene penger på eldreomsorg?

(Anm: Hvordan tjene penger på eldreomsorg? (…) Dere som pårørende fortalte oss om bivirkninger som vi dessverre ikke hadde observert. Dette beklager vi og det har ført til en gjennomgang av våre rutiner knyttet til observasjoner og rapporteringer. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Delirium is associated with 5-fold increased mortality in acute cardiac patients. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: Enorme prisforskjeller på reseptbelagte legemidler. Vår pristest viser at du kan spare overraskende mye ved å velge billigst apotek. På noen legemidler kan du faktisk spare over 500 kroner på en pakke. Prisforskjell: Mange hundrelapper på en pakke. Hvis du for eksempel skal kjøpe allergimedisinen Zyrtec, 10 mg med 100 tabletter, kan du spare hele 353 kroner ved å bestille på Komplett apotek i stedet for å kjøpe hos Apotek 1, Boots apotek eller Vitus apotek. Det samme med blodtrykksmedisinen Atacand - her er det 540 kroner å spare ved å kjøpe på billigste apotek. De tre kjedeapotekene har riktignok kopimedisin til samme prisen som Komplett apotek. I vår pristest har vi sjekket pris på orginalmedisin og pris på generiske legemidler (billigste kopipreparat). Vi har ikke tatt hensyn til såkalt «blåresept». (abcnyheter.no 11.6.2017).)

- Forskrivning av antidepressiva vokser raskere enn innen andre områder.

(Anm: Antidepressant prescribing growing faster than other areas. Antidepressants saw the biggest increase in prescribing of any prescribed drug with 64.7 million items dispensed in 2016, 3.7 million more than in 2015, official data reveals. The ‘Prescriptions Dispensed in the Community 2006-2016’ report, released by NHS Digital today, also shows that antidepressant prescribing has more than doubled in the past decade. (…) Earlier studies have shown GPs prescribing fewer antidepressants to patients newly diagnosed with depression but treatment ranges for patients with recurrent bouts of depression have increased, which has meant that overall dispensing remains high. University of Southampton researchers have shown that rates of depression, particularly among working age men, have grown since the 2008 financial crash. (pulsetoday.co.uk 29.6.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (- En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet.)

Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015 (Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.)
citizen.org 31.3.2017
Idet industrien kutter kostnader viser deres lønnsomhet at pasienter lider unødvendig for å tilfredsstille Big Pharmas (legemiddelindustriens) grådighet (As Industry Fights Affordability, Pattern of Profitability Shows Struggling Patients Suffer Needlessly to Satisfy Big Pharma Greed)

WASHINGTON, D.C. – De 20 største legemiddelfirmaer tjente samlet mer enn 100 milliarder dollar hvert år i tre år på rad (2013 til 2015), hvilket overstiger kostnader for selvrapportert forskning og utvikling (FoU) for nye legemidler, ifølge en ny Public Citizen rapport (PDF) publisert i dag. (WASHINGTON, D.C. – The 20 largest pharmaceutical corporations collectively profited more than $100 billion each year for three consecutive years (2013 to 2015), exceeding self-reported research and development (R&D) costs for new medicines, a new Public Citizen report (PDF) released today shows.)

En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkningen» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (A primary excuse the pharmaceutical industry uses for price gouging is the high cost of R&D these corporations pay to bring new medicines to market..)

Selv om de oppblåste estimater for FoU (forskning og utvikling) rapportert av bransjen overskygges av bransjens fortjeneste økte profitten for de 20 største leemiddelfirmaene fra 100,6 milliarder dollar i 2014 til 124,7 milliarder dollar i 2015 - mer enn 22 prosent. (Even the inflated estimates of R&D reported by the industry are dwarfed by the industry’s profits, which, for the 20 largest pharmaceutical companies, jumped from $100.6 billion in 2014 to $124.7 billion in 2015 – nearly 24 percent..)

“Big Pharma (legemiddelindustrien) sier at høye priser betaler for forskning og utvikling (FoU / R&D), men det viser seg at de bruker mer av deres inntekter på utbytte / profitt enn FoU-investeringer,” sier Robert Weissman, president i Public Citizen. “Prissystemet er brutt sammen og trenger en fundamental endring.” (“Big Pharma says that high prices pay for R&D, but it turns out more of their revenue is going for profits than R&D investments,” said Robert Weissman, president of Public Citizen. “The pricing system is broken and needs fundamental change.”)

Peter Maybarduk, direktør for Public Citizen’s Access to Medicines program, uttalte at “Industrien misbruker sin monopolmakt til å avkreve mennesker så mye som mulig for å betale for å ta vare på sine kjære. Prisene er ikke relatert til FoU-kostnader (forskning og utvikling). Publikum betaler selv 30 milliarder dollar av egen lomme for sine egne hvert år til biomedisinsk forskning gjennom det skattyterfinansierte National Institutes of Health. Vi fortjener rimelige legemidler som motytelse.” (…) (Added Peter Maybarduk, director of Public Citizen’s Access to Medicines program, “Corporations abuse their monopoly power to charge people as much as we will pay to care for our loved ones. Prices are not related to R&D costs. The public puts in $30 billion of our own every year for biomedical research through the taxpayer-funded National Institutes of Health. We deserve affordable medicines in turn.”.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Big Pharma bruker penger på tilbakekjøp av aksjer, men på forskning og utvikling (R & D)? Ikke så mye. (- Arbeidsdokumentet, publisert torsdag av Institute for New Economic Thinking, har tittelen "Amerikansk legemiddelindustris finansielle forretningsmodell.")

(Anm: Big Pharma Spends on Share Buybacks, but R&D? Not So Much. Under fire for skyrocketing drug prices, pharmaceutical companies often offer this response: The high costs of their products are justified because the proceeds generate money for crucial research on new cures and treatments. It’s a compelling argument, but only partly true. As a revealing new academic study shows, big pharmaceutical companies have spent more on share buybacks and dividends in a recent 10-year period than they did on research and development. The working paper, published on Thursday by the Institute for New Economic Thinking, is entitled “U.S. Pharma’s Financialized Business Model.” (endpts.com 14.7.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: Velferdsinnovasjon er mulig | Kristin Clemet, leder i Civita. Uten produktivitetsøkning vil antall årsverk som går til helse og omsorg, eksplodere. SVs leder Audun Lysbakken tror ikke fortjeneste kan være en drivkraft for innovasjon (Aftenposten 5. april). Elin Ørjasæter beskylder meg for å være «farlig naiv» (6. april), fordi jeg tror at private aktører kan bidra til økt produktivitet i velferdstjenestene (2. april). Jeg mener det er mer naivt å tro at offentlig sektor kan greie oppgaven alene. (…) Det er for eksempel lett å undervurdere betydningen av velferdsteknologi. Et pilotprosjekt med den elektroniske medisinboksen «Pilly» i Bærum viste at boksen førte til færre hjemmebesøk, mindre administrasjon og riktigere medisinering. Planleggingen av hjemmebesøk ble enklere, siden man var mindre bundet av tidspunktet for medisinering. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Ny FDA-chef fastholder ambition om at påvirke medicinpriser. I sin første orientering til de ansatte i den amerikanske sundhedsmyndighed FDA gentog den nyudnævnte direktør, at FDA indirekte skal arbejde for at sænke medicinpriserne. (medwatch.dk 17.5.2017).)

- Det første året trenger barn med SMA syv injeksjoner av medikamentet. Hver behandling koster i underkant av en million kroner. Etter det må de få rundt fire doser hvert år resten av livet. (- Hvor mye skal det norske helsevesenet være villig til å betale for å redde et barneliv?)

(Anm: Olivia trenger verdens dyreste medisin: – Å si nei til medisinen, er å bestemme at Olivia skal dø. Mandag 23. oktober skal Beslutningsforum bestemme hvorvidt norske leger skal få gi ni måneder gamle Olivia den revolusjonerende, men svært dyre medisinen Spinraza. Hvor mye skal det norske helsevesenet være villig til å betale for å redde et barneliv? Ni måneder gamle Olivia Fredheim har en genetisk, dødelig muskelsykdom. Oppimot 95 prosent av barna med sykdommen Spinal muskelatrofi 1 (SMA) dør før de fyller to år. Men den første medisinen som viser god effekt på 60 prosent av SMA-barna ble godkjent i USA like før jul i fjor. – Dette er et gjennombrudd for denne pasientgruppen, slår Kristin Svanqvist fast. Hun er Seksjonssjef i Statens legemiddelverk og utarbeider metodevurderingene som Beslutningsforum legger til grunn når de sier ja eller nei til å innføre nye medisiner på sykehusene. (…) Det første året trenger barn med SMA syv injeksjoner av medikamentet. Hver behandling koster i underkant av en million kroner. Etter det må de få rundt fire doser hvert år resten av livet. (tv2.no 5.9.2017).)

- Legemiddelverket reagerer kraftig på at selskapet bak den unike medisinen vil sette prisen til én million kroner per dose.

(Anm: Legeverket og legemiddelfirma i priskrangel om Linneas livsviktige medisin. Den livsforlengende medisinen Spinraza har blitt gitt til ni norske barn i en testperiode. Legemiddelverket reagerer kraftig på at selskapet bak den unike medisinen vil sette prisen til én million kroner per dose. Mandag skal Beslutningsforumet for nye metoder innen helsesektoren avgjøre om norske sykehus skal ta i bruk legemiddelet Spinraza. Mye tyder på at svaret blir nei. Legemiddelet – det eneste av sitt slag – har vist seg effektivt når det gjelder behandling av pasienter med spinal muskelatrofi (SMA). Linnea er ett av ni barn som har fått totalt fire doser av medisinen gratis siden juni. Det har gjort livet lettere. (nrk.no 18.10.2017).)

- REFSER LEGEMIDDELFIRMA FOR «KYNISK UTNYTTELSE»: – Dette er det groveste eksemplet jeg har sett. Høyre-politiker mener legemiddelfirma svikter alvorlig syke barn.

(Anm: REFSER LEGEMIDDELFIRMA FOR «KYNISK UTNYTTELSE»: – Dette er det groveste eksemplet jeg har sett. Høyre-politiker mener legemiddelfirma svikter alvorlig syke barn. Ti norske barn har fått prøve medisinen Spinraza, som er utviklet for pasienter med den sjeldne muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Sykdommen fører til muskelsvinn og lammelser i ulik grad. Medisinen er blant verdens dyreste, og hver behandling koster nesten én million kroner. Det første året trenger barna syv behandlinger, og resten av livet settes fire sprøyter i året. Det er legemiddelfirmaet Biogen som har latt ti barn få prøve medisinen gratis. Men nå har de kastet ballen over til norske myndigheter, som må avgjøre om de vil betale for behandlingen på offentlige sykehus. Mandag skal saken avgjøres i Beslutningsforum. Kristin Svanqvist i Statens legemiddelverk har tidligere uttalt til TV 2 at beslutningen blir svært krevende. Hun har også vært kritisk til at legemiddelfirmaet Biogen har gitt gratis behandlinger før man vet om norske myndigheter vil betale for videre medisinering. (tv2.no 22.10.2017).)

- Farmasøytisk medisins myter og realiteter om hvorfor reseptbelagte legemiddelpriser i USA er så høye.

(Anm: Farmasøytisk medisins myter og realiteter om hvorfor reseptbelagte legemiddelpriser i USA er så høye. Pharmaceutical Medicine Myths and Realities About Why Prescription Drug Prices in the United States Are So High. Abstract Prescription medications cost more in the USA than in any other developed country. The reasons for those high prices are contested between defenders of the pharmaceutical industry and critics. The industry claims that prices are due to the high cost of research and development necessary to bring a new drug to market and because high US prices subsidize lower prices in other developed countries. Critics of the industry maintain that high prices are the result of high profit levels, the rapid uptake of new more expensive drugs that offer little to no therapeutic advantage over older less expensive products, the cost of promotion, and, finally, the fact that companies base prices on what the market will pay. This article examines the evidence behind each of these claims. High drug prices have both economic and clinical consequences; however, to deal with prices, it is first necessary to separate myths from reality. Pharmaceutical Medicine 2017;31(3):143–148.)

- Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (- Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen.) (- Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives.)

US drug marketing: how does promotion correspond with health value? (Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?)
BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017)
Tyler Greenway and Joseph S Ross assess the effectiveness, usefulness, and affordability of the drugs that get the heaviest promotion (…)

The pharmaceutical industry uses a variety of techniques to promote its products to clinicians, including gifts and free food, advertisements, and detailing by company representatives. Although manufacturers might argue that drug promotion supports physician education, which in turn leads to more informed prescribing, studies have shown that greater contact with drug sales representatives is associated with an increased likelihood of prescribing brand name medications when cheaper alternatives exist.12 More recent studies have shown that payments from drug companies are associated with a greater likelihood of prescribing promoted drugs.34 (…)

Key messages

  • US physicians receive billions of dollars each year from drug companies as part of drug promotion
  • Top promoted drugs were less likely than top selling and top prescribed drugs to be effective, safe, affordable, novel, and represent a genuine advance in treating a disease (Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen)
  • Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them (Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives) (…)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- The Post viser at store legemiddelfirmaer, som produserer noen av de mest solgte legemidlene, "krever mye mer for sine legemidler i USA enn de gjør i andre vestlige land." Amerikanske priser var i gjennomsnitt 2,4 ganger mer enn de 81 milliarder dollar amerikanere ville ha betalt med gjennomsnittsprisene i andre velstående land; amerikanere betalte totalt rundt 197 milliarder dollar, eller mer enn 116 milliarder dollar per år. Det tilsvarer 1,16 billioner dollar høyere kostnader i løpet av et tiår.

Debunking The Pharmaceutical Research ‘Free Rider’ Myth: A response To Yu, Helms, And Bach
Donald W. Light
healthaffairs.org 2.6.2017
Policy researchers at the Memorial Sloan Kettering Center for Health Policy and Outcomes have published a recent, valuable Health Affairs Blog post. The post shows that major pharmaceutical companies that manufacture some of the top-selling drugs “charge much more for their drugs in the United States than they do in other Western countries.” US prices averaged 2.4 times more than the $81 billion Americans would have paid at the average prices in other affluent countries; Americans paid a total of about $197 billion, or an excess of $116 billion per year. That would be $1.16 trillion in higher charges in a decade.

The one danger posed by this excellent work by Nancy Yu, Zachary Helms, and Peter Bach is that, because it focuses on the excess of US prices over prices in other developed countries, it could promote the “foreign free-rider myth”—the idea that US prices have to be high to pay for pharmaceutical research and development because other nations with lower prices don’t pay their fair share of research and development costs. This claim that “everyone gets a free ride off us,” pushed so vigorously by pharmaceutical companies to the US public and policy makers, is simply not true. The claim has been made so often for so long that many hold it as an economic fact, even though no solid evidence is presented to back it up. (…)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kvalitetsmeldingen mangler indikatorer om legemidler. (- Apotekforeningen utfordrer regjeringen til å lage indikatorer som kan beskrive kvalitet i legemiddelbehandlingen.)

Kvalitetsmeldingen mangler indikatorer om legemidler
apotek.no 23.2.2017
Apotekforeningen utfordrer regjeringen til å lage indikatorer som kan beskrive kvalitet i legemiddelbehandlingen.

For å sikre at ikke befolkningen blir sykere av å bruke medisinene sine feil, mener vi at en kvalitetsmelding må inneholde flere nasjonale indikatorer på legemiddelområdet. Legemiddelmeldingen må følges opp, og Kvalitetsmeldingen er et utmerket redskap for en slik oppfølging, sa Per T. Lund i Stortinget tirsdag 21. februar. Da var Apotekforeningen på høring i Stortinget om Stortingsmeldingen Kvalitet og pasientsikkerhet 2015.

Les hele notatet fra Apotekforeningen til høringen.

Meldingen peker på at feil knyttet til legemiddelhåndtering var registrert i 20 prosent av spesialisthelsetjenestens meldinger om betydelig personskade på pasient. Annet sted i meldingen fremgår det at det i 2015 fantes 75 nasjonale kvalitetsindikatorer. Kun fire av disse omhandlet legemidler, men alle gjaldt antibiotikabehandling. (…)

(Anm: Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange har blitt opprørt over historien om en dement kvinne på Paulus sykehjem i Oslo. Ifølge sønnen, Kristian Thunes, ble kvinnen satt på sterke, sløvende medisiner uten at han ble informert. (…) Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har hørt utallige historier om demente som raskt blir dårligere når de havner på sykehjem. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Behovet for kunnskap om demenssykdom er enormt. Er det slik at sykehjemsbeboere kan medisineres tungt for å spare personalressurser, spør Kristian Thunes i Aftenposten 26. august. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, er det vår erfaring at det dessverre skjer, både i private og offentlige sykehjem. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

– Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner

Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner
tv2.no 18.5.2017
Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere.

En studie utført ved Universitet i Bergen i fjor viste at det har skjedd en nidobling i bruken av opiater på sykehjem de siste ti år. Det er også kjent at overmedisinering i mange tilfeller fører til at sykehjemspasienter dør av selve behandlingen. (…)

Kristian Thunes er en av de som har opplevd konsekvensene av overmedisinering på nært hold. I juli 2015 fikk hans 85-årige mor plass på sykehjem fordi hun var dement. Hun var i fysisk god form og hadde bodd for seg selv uten hjemmesykepleie fram til hun flyttet inn på sykehjemmet. Etter en stund merket Thunes at noe var helt galt med moren.

– Utover høsten begynte klærne å slenge litt og vi så hvordan hun hovnet opp på føttene. Mot jul eskalerte det. Da sto hun ikke opp av senga og stemmekraften ble borte. Plutselig slo det meg at hun var rusa, sier Kristian Thunes til Helsekontrollen.

Thunes ba om å få medisinlisten til moren, og ble sjokkert over å se at hun var satt på flere tunge medisiner.

– De hadde startet et sted, økt dosen, introdusert nye medisiner, økt dosen, fortsatt med nye medisiner og igjen økt dosen. Hun var helt sengeliggende, klarte ikke sette beina under seg, klarte nesten ikke å snakke og hadde sluttet å spise. (…)

Professor Jørund Straand mener at overmedisinering blant annet skyldes mangelfull opplæring i praktisk medisinbruk i legeutdannelsen. Han etterlyser også økt fagmiljø for sykehjemsleger og mener et minimumskrav til bemanning på sykehjem vil kunne forhindre overmedisinering. (…)

– Kan føre til dødelighet
Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for å følge opp og veilede norsk helsetjeneste, og gjennomfører nasjonal helsepolitikk. Divisjonsdirektør Svein Lie er godt kjent med alvoret i saken. (…)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. Drøyt fire av ti sykepleiere gir uttrykk for at for mange eldre utstyres med bleie. Og nesten halvparten av dem mener unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende medikamenter. — Jeg er bekymret over at pasienter ikke får dekket de mest grunnleggende behov. (aftenposten.no 12.9.2015).)

- Ny substans testas kliniskt mot depression. (- Svenska forskare testar den kroppsegna substansen NPY som möjlig ny behandling av depression.) (- På sikt kan NPY eventuellt ersätta antidepressiva läkemedel, säger Aleksander Mathé.) (- Det skulle i sådana fall bli ett både effektivt och billigt läkemedel, utan hittills kända bieffekter. (- NPY är egentligen billigt att tillverka, och flera gör det billigt för användning i djur.) (- Men för att gå vidare krävs större studier och att den verksamma substansen är dyr i inköp sätter förstås käppar i hjulet. – Jag hoppas verkligen att vi kommer på en lösning, säger Aleksander Mathé.)

(Anm: Ny substans testas kliniskt mot depression. Svenska forskare testar den kroppsegna substansen NPY som möjlig ny behandling av depression. Vid Karolinska universitetssjukhusets prövningsenhet, KTA Prim, pågår en klinisk läkemedelsprövning där neuropeptid Y testas mot depression. (…) I tidigare klinisk forskning har man bland annat sett att personer med depression och personer med posttraumatiskt stressyndrom, PTSD, har lägre halter av NPY i ryggmärgsvätskan än friska personer. Man har också sett lägre halter av NPY i hjärnan hos personer som begått självmord än hos normalbefolkningen. – Det tycks finnas ett samband mellan koncentration av NPY och depressiva symtom, säger Aleksander Mathé. (…) – I dag finns bara ett läkemedelsbolag som är certifierat att tillverka NPY för humant bruk och de har satt ett skyhögt pris på läkemedlet. NPY är egentligen billigt att tillverka, och flera gör det billigt för användning i djur. (…) – I ett första steg skulle kanske NPY kunna fungera som kompletterande behandling vid depression men på sikt kan NPY eventuellt ersätta antidepressiva läkemedel, säger Aleksander Mathé. Det skulle i sådana fall bli ett både effektivt och billigt läkemedel, utan hittills kända bieffekter. Men för att gå vidare krävs större studier och att den verksamma substansen är dyr i inköp sätter förstås käppar i hjulet. – Jag hoppas verkligen att vi kommer på en lösning, säger Aleksander Mathé. (lakemedelsvarlden.se 15.6.2017).)

- Alarmerende tal om dementes medicin kalder på handling. (- Demente borgere får slet ikke den hverdag og livskvalitet, som de kunne få, hvis der var helt styr på deres medicin.) (- De demente og deres pårørende skal opleve lighed i mødet med sundhedssystemet.)

Alarmerende tal om dementes medicin kalder på handling
Rikke Løvig Simonsen, formand for Pharmadanmark – Fagforeningen for Lægemiddelakademikere
jyllands-posten.dk 14.5.2017
Sikker og effektiv medicinsk behandling til demente skal på dagsordenen.

Man kan godt undre sig over, at der ikke er fokus på dementes medicin, men desværre er realiteten, at denne vigtige opgave ikke løses systematisk. Patienten og de pårørende bliver for ofte ladt i stikken og må selv holde styr på deres komplicerede behandling.

Som egentlige lægemiddeleksperter har farmaceuter en naturlig rolle at spille i løsningen af problemerne. (…)

Demente borgere får slet ikke den hverdag og livskvalitet, som de kunne få, hvis der var helt styr på deres medicin. Derfor skal sikker og effektiv medicinsk behandling til demente på dagsordenen, og der skal kød på de politiske hensigtserklæringer og konkrete planer for implementeringen.

De demente og deres pårørende skal opleve lighed i mødet med sundhedssystemet. (...)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- USA bruker langt mer på helse enn noe annet land, men forventet levealder for den amerikanske befolkningen er ikke lengre, men faktisk kortere enn i andre land som bruker langt mindre.

Link between health spending and life expectancy: US is an outlier (Sammenheng mellom helseutgifter og forventet levealder: USA skiller seg ut)
ourworldindata.org 3.10.2016
The graph below shows the relationship between what a country spends on health per person and life expectancy in that country between 1970 and 2014 for a number of rich countries.

USA skiller seg ut som en avviker: USA bruker langt mer på helse enn noe annet land, men forventet levealder for den amerikanske befolkningen er ikke lengre, men faktisk kortere enn i andre land som bruker langt mindre. ( The US stands out as an outlier: the US spends far more on health than any other country, yet the life expectancy of the American population is not longer but actually shorter than in other countries that spend far less.) (…)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri (Prescription Drug Prices in America Are Rising Like No Other Industry). (time.com 14.7.2016).)

(Anm: Costly Drug for Fatal Muscular Disease Wins F.D.A. Approval. The Food and Drug Administration has approved the first drug to treat patients with spinal muscular atrophy, a savage disease that, in its most severe form, kills infants before they turn 2. The drug, called Spinraza, will not come cheap — and, by some estimates, will be among the most expensive drugs in the world. Biogen, which is licensing Spinraza from Ionis Pharmaceuticals, said this week that one dose will have a list price of $125,000. That means the drug will cost $625,000 to $750,000 to cover the five or six doses needed in the first year, and about $375,000 annually after that, to cover the necessary three doses a year. Patients will presumably take Spinraza for the rest of their lives. (nytimes.com 30.12.2016).)

(Anm: Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye? (Why Do Prescription Drugs Cost So Much?) (…) Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere. NEJM 2016 (August 19, 2016).)

(Anm: Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (Which big biopharma companies put R&D as their top priority?) Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen.) (endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS).)

- Å unnslippe legemiddelindustriens (Big Pharmas) priser med patentfrie legemidler. (- Hvordan er dette en god deal? Den amerikanske regjeringen finansierte forskningen og utviklingen av en ny vaksine mot Zika. Men hæren, som betalte et fransk legemiddelfirma for utviklingen, planlegger å gi firmaet Sanofi Pasteur eksklusive rettigheter til vaksinen, og betale opp mot 173 millioner dollar. Sanofi kan kreve at det amerikanske helsevesenet og pasienter betaler den pris de måtte ønske. Selv om amerikanske skattebetalere finansierte vaksinen, og USA tok den økonomiske risikoen, viser historien at mange amerikanere ikke har råd til å kjøpe den.

(Anm: Escaping Big Pharma’s Pricing With Patent-Free Drugs. How’s this for a great deal? The United States government funded research and development of a new vaccine against Zika. But the Army, which paid a French pharmaceutical manufacturer for its development, is planning to grant exclusive rights to the vaccine to the manufacturer, Sanofi Pasteur, along with paying Sanofi up to $173 million. Sanofi will be free to charge the United States American health care providers and patients any price it wishes. Although American tax dollars funded the vaccine, and the United States took the economic risks, history suggests that many Americans would not be able to afford it. This is a negotiating strategy of unconditional surrender. Although President Trump said before taking office that drug companies were “getting away with murder” and had campaigned on lowering drug prices, his administration is doing the opposite. A draft order on drug pricing that became public in June would grant pharmaceutical companies even more power to charge exorbitantly. For example, it could shrink a federal program that requires companies to sell at a discount to clinics and hospitals serving low-income patients. (nytimes.com 18.7.2017).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

- Vi ønsker å stoppe fremtidige epidemier ved å utvikle nye vaksiner for en tryggere verden.

(Anm: We want to stop future epidemics by developing new vaccines for a safer world. Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (cepi.net).)

(Anm: Essential medicines for universal health coverage. Lancet 2017;389(10067):403–476 (28 January 2017).)

(Anm: Report of the UNITED NATIONS SECRETARY-GENERAL’S HIGH-LEVEL PANL ON ACCESS TO MEDICINE. September 2016 (static1.squarespace.com).)

- Stopping Pandemics Before They Start.

(Anm: Stopping Pandemics Before They Start. Imagine that enemies possessed a class of weapons with which they attacked your people from time to time. Decades could go by with no attack, but eventually one would come. Imagine also that these weapons were growing more potent, and the attacks were becoming more frequent. Now imagine that there was a way to protect your people from these threats. But making it would be expensive, and could take years. So it was not being made. Each attack brought death, panic and an outcry: “Where is our defense? Why are we not protected?” But as soon as the attack passed, so did interest in preparing for the next one. (nytimes.com 27.6.2017).)

(Anm: Økende legemiddelutgifter. I fjor ble det solgt medikamenter for over 30 milliarder kroner på norske apotek. (NRK Dagsrevyen 21.2.2016).)

- How We Fix This: The Case for a Publicly Financed Medicines Research System.

(Anm: How We Fix This: The Case for a Publicly Financed Medicines Research System. “OK, but tell us what we would replace it with.” The response in the online comments section following one of my articles on access to medicines may have been a bit curt, but the point was well-taken. Virtually no one who is not a pharmaceutical corporation CEO likes the current medicines system, with its ever-climbing prices causing deadly access barriers. But the question remains: are medicine patent monopolies and the resulting high patient costs a necessary evil? (hhrjournal.org 14.2.2017).)

- New hepatitis data highlight need for urgent global response.

(Anm: New hepatitis data highlight need for urgent global response. 21 April 2017 | Geneva, Amsterdam - New WHO data reveal that an estimated 325 million people worldwide are living with chronic hepatitis B virus (HBV) or hepatitis C virus (HCV) infection. The WHO Global hepatitis report, 2017 indicates that the large majority of these people lack access to life-saving testing and treatment. As a result, millions of people are at risk of a slow progression to chronic liver disease, cancer, and death. "Viral hepatitis is now recognized as a major public health challenge that requires an urgent response," said Dr Margaret Chan, WHO Director-General. "Vaccines and medicines to tackle hepatitis exist, and WHO is committed to helping ensure these tools reach all those who need them." (who.int 21.4.2017).)

(Anm: New WHO plan targets the demise of sleeping sickness. Lancet 2017;381:13–14 (5 January 2013.)

- AHA: Inpatient drug costs skyrocketing.

(Anm: AHA: Inpatient drug costs skyrocketing. Dive Brief: A survey sponsored by the American Hospital Association and the Federation of American Hospitals showed inpatient drug costs increased by an average of almost 39% per admission between 2013 and 2015, according to an analysis by the University of Chicago’s NORC, an independent research institution. - The drug price rises were seen across a variety of drug types including both low- and high-volume drugs, along with both branded and generic drugs. – More than 90% of the hospitals questioned said the drug price changes had a moderate to severe impact on their ability to manage budgets. Data from 712 hospitals was included in the analysis, in addition to figures contributed by group purchasing organizations representing more than 1,400 community hospitals. (biopharmadive.com 12.10.2016).)

- Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri. (- Prisøkningene er galskap — og tilsynelatende ustoppelige.) (- Hvordan legemiddelindustrien (Big Pharma ) presser stater til å betale for dyre piller.)

Prescription Drug Prices in America Are Rising Like No Other Industry (Prisene på reseptbelagte legemidler i USA stiger som for ingen annen industri)
time.com 14.7.2016
Prisøkningene er galskap — og tilsynelatende ustoppelige. (Price increases are insane—and seemingly unstoppable.)

De høye kostnadene på reseptbelagte legemidler har i årevis vært årsak til smerter og besværligheter for millioner av amerikanere. Og situasjonen ser bare ut til å bli verre: Legemiddelprisene har steget i gjennomsnitt nesten 10 % i løpet av 12-månedersperioden som endte i mai 2016, en tid da den samlede inflasjonen bare var 1 % i USA. (The high cost of prescription drugs has been causing pain and hardships for millions of Americans for years. And the situation appears to only be getting worse: Drug prices have risen an average of nearly 10% over the 12-month period ending in May 2016—a time when the overall inflation rate was just 1% in the U.S.)

Ifølge data sitert av Wall Street Journal har mat og alkoholprisene steget 2,8 %, klær og tilbehør 5,7 %, mens legemiddelpriser har økt 9,8 % det siste året. (According to data cited by the Wall Street Journal, while food and alcohol prices have risen 2.8%, and clothing and accessories are up 5.7%, pharmaceutical prices have increased 9.8% in the past year.)

Legemiddel priser når nye høyder selv om Big Pharma stadig underlegges mer gransking fra forsikringsselskaper, forbrukergrupper og amerikanske lovgivere—som alle tilsynelatende står maktesløse mht. å stoppe prisøkningene. Prisøkninger på reseptbelagte legemidler på nesten 10 % eller mer har rammet amerikanske forbrukere i tre år på rad. (Drug prices are ballooning to new highs even though Big Pharma is increasingly under more scrutiny from insurance companies, consumer groups, and American lawmakers—who are all, apparently, powerless to stop the price hikes. Prescription drug price increases of nearly 10% or more have hit American consumers for three years in a row.)

Det er vanskelig å forestille seg at forbrukerne vil finne seg i slike prisøkninger for nesten alle andre slags produkter. "Du kan ikke heve prisen på iPhone ... 10 % i året," uttalte Geoffrey Porges, analytiker hos Leerink Partners LLC biotech, til WSJ. (It’s hard to imagine consumers would stand for such price hikes if it came to nearly any other kind of product. “You can’t take the price of the iPhone…up 10% a year,” Geoffrey Porges, a Leerink Partners LLC biotech analyst, told the WSJ.)

(Anm: Hvordan legemiddelindustrien (Big Pharma ) presser stater til å betale for dyre piller (How Big Pharma Pressures States to Pay for Pricey Pills) (bloomberg.com 19.9.2016).)

(Anm: Medicinalselskaber sender sorteper videre for amerikanske priser. Men koncernerne påpeger, at der en anden aktør i systemet, som er medvirkende til de store, årlige prisstigninger. Medicinalselskaberne forsøger ifølge Wall Street Journal at sende spotlyset over på mellemmændene i den amerikanske sundhedssektor. (medwatch 3.10.2016).)

(Anm: Can You Guess Which Big Pharma Has Raised Its Drug Prices 5 Times Since June 2014? Average list prices for this pharmaceutical company are up 52% in just two years. (fool.com 26.9.2016).)

(Anm: Big Pharma lanserer sentimental annonsekampanje for å ta oppmerksomheten bort fra voldsom økning i legemiddelpriser. (Big Pharma Launches Sentimental Ad Campaign to Distract From Skyrocketing Drug Prices. The pharmaceutical industry has a massive public relations problem, and it knows it. Even our new, unapologetically pro-corporate president says drug companies are "getting away with murder. "Americans name prescription drug prices as a top concern, and a January poll showed only 9 percent of people in the US feel that pharmaceutical companies prioritize patients over profits.) (truth-out.org.se 6.2.2017).)

(Anm: People Living with Cancer join the Fix the Patent Laws Campaign (infojustice.org 6.2.2017).)

(Anm: Pharmaceutical industry gets high on fat profits. Imagine an industry that generates higher profit margins than any other and is no stranger to multi-billion dollar fines for malpractice. Throw in widespread accusations of collusion and over-charging, and banking no doubt springs to mind. In fact, the industry described above is responsible for the development of medicines to save lives and alleviate suffering, not the generation of profit for its own sake. (bbc.com 6.2.2017).)

(Anm: Drug industry unveils massive new campaign to counter criticism. WASHINGTON — Under withering public criticism1, the drug industry is doubling down on its arguments that the debate over drug prices is distorted, rolling out a multimillion-dollar ad campaign to repair its reputation and defend the value its medications provide. (statnews.com 23.1.2017).)

– Høie kaller legemiddelindustrien uetisk. (– De kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet.)

Høie kaller legemiddelindustrien uetisk
aftenposten.no 29.12.2016
Helseminister Bent Høie (H) anklager legemiddelindustrien for å ta urimelig høye priser for nye medisiner og kaller industrien uetisk.

Ifølge Beslutningsforum for nye metoder, som avgjør om nye legemidler skal tas i bruk, ble det i 2016 godkjent medisiner som til sammen påfører sykehusene en kostnadsvekst på 300 til 350 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

– Vi ser at industrien krever urimelig høye priser på enkelte områder. Man venter å få tilbakebetalt investeringer som er gjort i utvikling av legemidler, på ekstremt kort tid og med ekstremt høy fortjeneste. Dette mener jeg er uetisk, sier Høie til avisen.

Han ber industrien ta sitt samfunnsansvar på alvor og operere med priser og vilkår som er akseptable.

– De kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet.

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i bransjeforeningen Legemiddelindustrien sier Høie driver med ansvarsfraskrivelse.

– De vil sette et kjeltringstempel på en bransje som driver profesjonelt og kommersielt og er avhengig av å være på børs, svarer hun på kritikken fra Høie. Hun forsvarer de høye prisene med omfattende og langvarig forskning og noen ganger forskning og medisiner det ikke blir noe av. (…)

(Anm: Venter pasientopprør mot Høie. Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem mener helseministeren driver «et spill med pasientenes liv» når han avviser en ordning for raskere tilgang på nye kreftmedisiner. Legemiddelindustriens Karita Bekkemellem mener det er en provokasjon for pasientene at Bent Høie sier nei når de største legemiddelselskapene banker på døren og vil hjelpe. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: Holdt tilbake cellegift for å presse opp prisen. - Fullstendig mangel på moral. (…) – Hele dette opplegget har virket merkelig og uforståelig, og det er bra at vi får en forklaring nå, sier kreftprofessor Anders Waage ved NTNU til Dagens Medisin. (…) Boten er på nær 5,5 millioner dollar, ifølge statnews.com. De har holdt tilbake forsyninger av medisiner for å presse opp prisen med 1500 prosent, for Alkeran og flere andre kreftmedisiner. – Å bruke kreftpasienter som pressmiddel, viser en fullstendig mangel på moral, sier fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til nettstedet. (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma holdt tilbake kreftmedisin. Et legemiddelfirma får bot for å ha holdt tilbake kreftmedisin slik at prisene ble presset opp. Statens legemiddelverk kaller det en fæl sak. (nrk.no 5.11.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma holdt tilbake cellegift for å presse opp prisen (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: – Industrien bør lytte til råd heller enn å komme med ironiske angrep. Helseminister Bent Høie mener legemiddelindustrien må tåle kritikken om fortjenestenivå som ligner «kjeltringvirksomhet». I romjulen kritiserte helseminister Bent Høie nok en gang industrien for å ta uetisk høye priser for nye medisiner. «Industrien kan ikke forvente en fortjeneste som en ellers kun finner i kjeltringvirksomhet», uttalte Høie til Dagens Næringsliv. I et blogginnlegg på Dagens Medisin takker Thomas Ramsdahl, administrerende direktør i Bayer, helseministeren for «en hyggelig romjulspresang» til alle som arbeider i legemiddelindustrien. Han påpeker ironisk at dette er motiverende for alle de høyt utdannede og hardtarbeidende personene som arbeider med legemiddelutvikling. – Det er forståelig at du ønsker lavere legemiddelpriser. Men er kjeltringstempling av industrien riktig måte å gå frem på? (dagensmedisin.no 6.1.2017).)

(Anm: Felles front mot høye medisinpriser. – Industrien må ta inn over seg at de kommer til å møte endringer, varsler Bent Høie etter helseminister-toppmøte i Paris. (dagensmedisin.no 18.1.2017).)

(Anm: Medicinalgiganter varsler årelang krig mod Trump. Medicinlobbyen vil ikke finde sig i påstandene om, at den i USA tager alt for meget for medicin. Den vil bruge millioner på massiv lobbyvirksomhed i de næste fire-fem år. Storinvestoren Martin Shkreli blev personificeringen på medicinbranchens grådighed, da han købte et medicinalselskab og satte prisen kraftigt op på det livsvigtige lægemiddel Daraprim - han 50-doblede prisen. Han skadede branchens image betydeligt. (medwatch.dk 23.1.2017).)

(Anm: Slakter forslag om legemiddelfinansiering. Helseminister Bent Høie (H) vender tommelen ned for Legemiddelindustriens forslag om midlertidig finansiering av legemidler. (dagensmedisin.no 13.10.2016).)

- Høie ut mot prisen på hepatitt C-medisin. Helseminister Bent Høie (H) sier prislappen på hepatitt C-medisiner som Gilead Sciences har monopol på i Norge, er uetisk høy.

(Anm: Høie ut mot prisen på hepatitt C-medisin. Helseminister Bent Høie (H) sier prislappen på hepatitt C-medisiner som Gilead Sciences har monopol på i Norge, er uetisk høy. – Jeg har ingenting imot at legemiddelselskaper skal tjene penger, men Gilead har satt prisene uetisk høyt, sier Høie til Klassekampen. (…) – Vi er villige til å betale en pris som gjør det mulig å tjene gode penger. Men jeg reagerer når grådigheten blir så stor at det ikke tåler dagens lys, og prisen blir så høy at legemiddelet ikke kan tas i bruk av dem som trenger det, sier Høie. (hegnar.no 14.7.2017).)

- Dyr behandling i Norge - pasienter må vente: Hepatitt C-medisin koster 540.000 i Norge - i utlandet koster den 7500. Mange norske hepatitt C-pasienter må vente lenge på behandling.

(Anm: Dyr behandling i Norge - pasienter må vente: Hepatitt C-medisin koster 540.000 i Norge - i utlandet koster den 7500. Mange norske hepatitt C-pasienter må vente lenge på behandling. En årsak er dyr medisin grunnet en monopolsituasjon, ifølge Klassekampen. Mellom 15.000 og 20.000 nordmenn lever med kronisk hepatitt C. Behandlingen av sykdommen er en tolvukers kur som koster rundt 540.000 kroner fordi det amerikanske farmasøytselskapet Gilead Sciences har monopol på medisinene i Norge, skriver avisen. (nettavisen.no 13.7.2017).)

- EMA udvider sikkerhedsevaluering af hepatitis-midler. Det europæiske lægemiddelagentur (EMA) skruer op for en sikkerhedsvurdering af hepatitis c-midler, der inkluderer nogle af de topsælgende produkter på markedet.

(Anm: EMA udvider sikkerhedsevaluering af hepatitis-midler. Det europæiske lægemiddelagentur (EMA) skruer op for en sikkerhedsvurdering af hepatitis c-midler, der inkluderer nogle af de topsælgende produkter på markedet. (…) EMAs sikkerhedsgransking begyndte i sidste måned i forhold til genkomst af hepatitis b-virus hos patienter som tog de antivirale lægemidler. Den blev udvidet efter, at et nyt studie fremviser resultater for, at hepatitis c-patienter havde større risiko for at opleve tilbagevendende leverkræft frem for de patienter, som ikke modtog denne type lægemidler. (medwatch.dk 18.4.2016).)

- Pfizer under etterforskning grunnet bånd til veldedige organisasjoner. (- De siste årene har man fra år til år sett en økning i priser på reseptbelagte legemidler, og disse matcher i mange tilfeller store donasjoner til pasientassisterende veldedige organisasjoner.) (- Bloomberg melder at de syv største bidragsytende veldedige organisasjoner mottok totale bidrag på over 1,1 milliarder dollar i 2014 - mer enn det dobbelte av tallet i 2010.)

Pfizer under investigation over links with charities (Pfizer under etterforskning grunnet bånd til veldedige organisasjoner.)
pharmaphorum.com 27.2.2017
Pfizer er under etterforskning i løpet av forbindelser med organisasjoner som hjelper pasienter med co-betalinger for narkotika, en del av en bredere sonde inn i bransjen praksis (Pfizer is under investigation over links with organisations that help patients with co-payments for drugs, part of a wider probe into the industry practice.)

The company joins many others being probed for such payments – the suspicion being that donations to these charities ultimately help prop up pharma’s own high prices.

In its 2016 financial report, the company revealed late last week that it had received subpoenas from the US Attorney Office for the District of Massachusetts. (...)

Pfizer said it had been providing information in response to these subpoenas.

Several other drugmakers have been probed for such links with charities by the District of Massachusetts, include Gilead, Biogen and Jazz.

Earlier this month Celgene said it had received a second subpoena requesting documents related to patient assistance.

De siste årene har man fra år til år sett en økning i priser på reseptbelagte legemidler, og disse er blitt i mange tilfeller matchet av store donasjoner til pasientassistanserende veldedige organisasjoner. (Recent years have seen year-on-year increases in prescription drug prices, and these have been matched in many cases by large donations to patient assistance charities.)

Bloomberg melder at de syv største bidragsytende veldedige organisasjoner mottok totale bidrag fra 1,1 milliarder dollar i 2014 - mer enn det dobbelte av tallet i 2010. (Bloomberg reports that the seven biggest co-pay charities received total contributions of $1.1 billion in 2014 — more than double the total seen in 2010.)

The latest subpoena indicates the growing concern among US authorities over drug pricing in the US.

President Trump has vowed to tackle high drug prices, and although unrelated the news that a pharma giant like Pfizer is under investigation is further bad news for an industry under intense scrutiny. (…)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronikk: Jan Oldenburg, MD, Ph.D, overlege ved kreftavdelingen, Akershus Universitetssykehus (Ahus). Ingen oppgitte interessekonflikter. Industrien er ikke en uetisk kjeltringvirksomhet, Høie. Helseministeren uttrykker seg kritisk til prising av medikamenter og betegner farmasøytisk industri som kjeltringvirksomhet: Provoserende i mine øyne. (dagensmedisin.no 30.1.2017).)

(Anm: Christian Kersten. Du er ingen kjeltring – men du må ta samfunnsansvar! Jeg er en kreftlege som ikke tror at helseministeren vår er en kjeltring. Men jeg håper at du viser ditt samfunnsengasjement, Bent Høie. Og at du tar ansvar for det. Oppgitte interessekonflikter: Christian Kersten opplyser at han har søkt patent om utvikling av EGFR-hemmere mot nervesmerte. Dette er overført til Sørlandet sykehus, og rettighetene er solgt til et legemiddelfirma. (dagensmedisin.no 30.1.2017).)

(Anm: Ada Arnstad, leder i Senterungdommen, Anna Kvam, talsperson, Grønn Ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, leder i Fremskrittspartiets Ungdom, Ida Lindtveit, leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, Kristian Tonning Rise, leder i Unge Høyre, Mani Hussaini, leder i Arbeiderenes Ungdomsfylking og Tord Hustveit, leder i Unge Venstre. Debatt: Legemidler. Medisin for et sykt system. Verden trenger innovative løsninger på dagens medisinmangel, og vi trenger dem nå. Hver tredje person i verden mangler viktige medisiner. Hva om vi gjør det lønnsomt å lage billig medisin? (…) Norges høye prioritering av helse tilsier at vi bør ta en lederrolle. En mulighet er å støtte et nytt internasjonalt fond, Health Impact Fund (HIF). (dagbladet.no 23.12.2016).)

(Anm: Økende legemiddelutgifter. I fjor ble det solgt medikamenter for over 30 milliarder kroner på norske apotek. (NRK Dagsrevyen 21.2.2016).)

(Anm: Hovedleder: Legemiddelindustrien. Bent Høie kan bedre. Kanskje tar legemiddelindustrien utetisk høye priser, men Høie gir oss ingen grunn til å stole på at han har rett. (…) Bakgrunnen for kritikken er en reell kostnadsvekst på 300–350 millioner kroner for sykehusene i 2016, som følge av godkjente medisiner. Lars Vorland, leder for Beslutningsforum for nye metoder, som vurderer om nye legemidler kan tas i bruk, sier til Dagens Næringsliv at «prisene fra legemiddelindustrien er omtrent 1000 ganger så høye som produksjonskostnadene for enkelte medisiner». (dagbladet.no 30.12.2016).)

(Anm: Debatt: Legemiddelindustrien. Alle nye legemidler skal vurderes etter prinsippene for prioritering. I stortingsmeldingen har regjeringen foreslått at alle nye legemidler i sykehusene skal vurderes etter prinsippene for prioritering. Dagbladet er 30. desember misfornøyd med at jeg peker på at vi ser at legemiddelindustrien krever urimelig høye priser på enkelte områder. Avisen mener jeg har et arbeid å gjøre på hjemmebane og at det er snakk om manglende prioritering i helsetjenesten.
Det arbeidet utføres allerede. I fjor la jeg fram en stortingsmelding med forslag til prinsipper for prioritering i helsetjenesten. Stortinget har enstemmig sluttet seg til prinsippene. De skal bidra til rettferdig og likeverdig tilgang til helsetjenesten.  (dagbladet.no 5.1.2017).)

(Anm: Dansker er verdens bedst betalte medicinalboss Medicinal & Biotek: En dansk direktør kan bryste sig af at være den topchef i den globale medicinalverden, som stak flest penge i lommen i 2015. (…) I rapporten ”Pursuing Excellence – Charting Industry’s Top Performance” har selskaberne regnet sig frem til, at Shire-chefens samlede kompensation i 2015 udgjorde 21,581 mio. dollars, hvilket svarer til 143,6 mio. dollars ved aktuelle valutakurser. (medwatch 23.9.2016).)

(Anm: Pfizer anker rekordstor bøde for prismanipulation. Kontroverser omkring prisstigninger på et epilepsimiddel i Storbritannien har resulteret i en rekordstor bøde til Pfizer. En kendelse som den amerikanske medicinalkoncern med det samme har appelleret. Storbritanniens konkurrencemyndigheder, Competition and Markets Authority (CMA), gav i december Pfizer et ordentligt smæk over fingrene efter en sag om prisstigninger på et epilepsimiddel: En rekordstor bøde på 85 mio. britiske pund (cirka 743 mio. kr.). Pfizer har nu appelleret afgørelsen. (medwatch.dk 16.2.2017).)

(Anm: Lundbeck-direktør efter vilde prisstigninger i USA: Det er ikke hele sandheden. Interview: Medicinalselskabet Lundbeck tager særdeles godt for sig af retterne i USA med heftige prisstigninger. Systemet får det til at se markant værre ud, end det reelt er, lyder det fra Lundbeck selv. (jyllands-posten.dk 2.10.2016).)

(Anm: Det amerikanske medicinalsystem er sygt – og Lundbeck udnytter det. Medicinalindustrien har i årtier udnyttet det lukrative amerikanske marked for lægemidler. Lundbeck nyder stadig godt af situationen, men spørgsmålet er, om situationen er holdbar. (jyllands-posten.dk 2.10.2016).)

(Anm: Lundbecks amerikanske prispolitik skaber bekymring for fremtidig vækst. Danske Lundbeck er blandt de medicinalselskaber, som har hævet priserne mest på det amerikanske marked. Investorer er bekymret for, at det på sigt kan give bagslag. (medwatch 3.10.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Legemiddelpriser – Oppsiktsvekkende ensidig. Tore Kvien kritiserer sammensetningen av arbeidsgruppen som utredet hemmelige legemiddelpriser. ØNSKER ÅPENHET: Tore Kvien, avdelingssjef ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo og mangeårig medlem av LIS sin spesialistgruppe for TNF-hemmere, er kritisk til at enhetspriser skal unntas offentlighet. (dagensmedisin.no 29.9.2016).)

(Anm: – Ulemper ved åpenhet større enn fordelene. Bent Høie gir HINAS-sjefen støtte i at legemiddelpriser i offentlige anbud kan hemmeligholdes. Det kommer frem etter at Venstre Ketil Kjenseth etterlyste en avklaring fra statsråd Bent Høie (H). Tidligere i år gikk det ut et brev til alle helseforetak fra Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS) der administrerende direktør Harald Johnsen opplyste om at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud ikke lenger skal være offentlige. Praksisendringen har vakt reaksjoner fra flere hold, også hos politikerne.
(dagensmedisin.no 2.9.2016).)

(Anm: Disgusted With Sky-High Drug Prices, California Voters Take On Big Pharma. Enormous public frustration with the skyrocketing prices of essential medicines in the US has not yet led to any meaningful reform. But a historic initiative on the November ballot in California, championed by health care and consumer advocates and fiercely opposed by multinational drug corporations, may finally rein in Big Pharma. (truth-out.org 18.8.2016).)

- Markedskreftene svikter. (- Utvikling av nye medisiner er underlagt de samme markedskreftene som utvikling av alle andre produkt. Forskning og utvikling rettes derfor mot sykdommer der sjansen for inntjening er størst. Resultatet av dette ser man ved at det hvert år lanseres nye legemidler mot sykdommer vi allerede har god behandling for.)

Et råttent system
Audun Vik, medisinstudent, Universitetet i Oslo - Elin Hoffmann Dahl, lege i spesialisering, Oslo universitetssykehus
nrk.no 6.11.2016
Nye livreddende medisiner tas ikke i bruk fordi prisene er for høye. Taperne er pasientene og samfunnet, vinnerne er legemiddelindustrien.

Legemiddelindustrien påstår selv at det koster mellom 1–2 milliarder dollar å utvikle ett legemiddel. Uavhengige undersøkelser viser at bare rundt 10 prosent av dette går til forskning og utprøving, skriver kronikkforfatterne.

Mandag forrige uke sa myndighetene nei til å innføre nivolumab, en ny type kreftmedisin. Prisen er for høy. Denne uken skriver VG om hvordan leveringsproblemer på medisiner fører til at pasienter ikke mottar livreddende behandling. Fredag meldte Aftenposten at legemiddelfirmaet Aspen Pharmacare er bøtelagt for å bevisst ha holdt tilbake forsyninger av blant annet medisin mot beinmargskreft, for å presse opp prisene. (…)

Markedskreftene svikter
Utvikling av nye medisiner er underlagt de samme markedskreftene som utvikling av alle andre produkt. Forskning og utvikling rettes derfor mot sykdommer der sjansen for inntjening er størst.

Resultatet av dette ser man ved at det hvert år lanseres nye legemidler mot sykdommer vi allerede har god behandling for. Målet er å vinne markedsandeler i behandlingen av pasienter med kroniske sykdommer som f.eks. diabetes. Dette fører til at ni av ti nye legemidler bidrar til ingen eller få kliniske fremskritt, sammenliknet med eksiterende behandling.

Det er ikke lenger god business å kurere sykdom, når man ved kroniske sykdommer kan beholde kunden livet ut. (…)

(Anm: Hvis... Det er min fremtid som MS-pasient | Silje Nørve. (…) Forskning på MS og stamcelletransplantasjon trenger øremerkede midler nå! Mange politikere skjønner tall bedre enn mennesker, derfor vil jeg formidle hvilken utgift jeg er for samfunnet. En stamcelletransplantasjon koster cirka 500 000 kr som et engangsbeløp. Bremsemedisiner koster cirka 200 000 kr årlig! La oss si: Hvis jeg (24) skal gå på disse medisinene til jeg dør (80 år?), og hvis MS-en min ikke eskalerer, vil det si utgifter for staten på cirka 11.2 millioner kroner! Det er helt vilt! (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Bent Høie (h), helse - og omsorgsminister. Utprøving av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Jeg forstår utålmodigheten etter å få tilgang til nye behandlingsmetoder som lover gode resultater, eller til og med bli frisk. (…) Jeg er glad for at Silje Nørve føler seg godt mottatt og er fornøyd med behandlingen hun har fått. Jeg har tillit til at helseforetakene tar sitt ansvar for et best mulig behandlingstilbud ved multippel sklerose, og prioriterer denne studien som vil ha stor betydning for pasienter som får denne alvorlige sykdommen i fremtiden. (aftenposten.no 14.8.2016).)

(Anm: US drug costs are rising faster than overall health spending, officials report. Spending on prescription drugs in the United States has risen sharply in recent years and is projected to consume an increasing share of overall healthcare, says a government report. BMJ 2016; 352  (Published 11 March 2016).)

(Anm: Debatten om kreftmedisin krever korrekte fakta | Eirik J. Tranvåg, forsker på kreftmedisiner og prioriteringer, Universitetet i Bergen. Behandling av avansert kreftsykdom er bare en liten del av hva et solidarisk helsevesen skal favne om. (…) Hemmelige prisforhandlinger. Markedsføringstillatelsen gis dersom nytten oppveier risikoen, uten at det tas hensyn til innkjøpspris, sykehusbudsjetter, pasientantall eller alternativkostnader. Dette gjøres i egne nasjonale prosesser, som innebærer prisforhandlinger og en nøye vurdering av ofte marginale helsegevinster opp mot kostnader. Prisforhandlingene er hemmelige, og dermed er det vanskelig å vite hva Norge faktisk betaler sammenlignet med andre land. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: – Kreft koster samfunnet 40 milliarder i året. Kreft koster samfunnet over 40 milliarder kroner i året, viser en fersk undersøkelse. Og utgiftene vil stige i årene framover. (nettavisen.no 10.10.2016).)

- Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye? (- Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere.)

Why Do Prescription Drugs Cost So Much? (Hvorfor koster reseptbelagte legemidler så mye?)
NEJM 2016 (August 19, 2016
Thomas L. Schwenk, MD reviewing  Kesselheim AS et al. JAMA 2016 Aug 23/30.   

Markedseksklusivitet og mangel på forhandlingsmakt hos de som betaler - men ikke forsknings- og utviklingskostnader - er viktige prisdrivere. (Market exclusivity and lack of payer negotiating power — but not research and development costs — are important price drivers.)

I USA står reseptbelagte legemidler for anslagsvis 17 % av de totale helsekostnader, og utgifter per innbygger på reseptbelagte legemidler er mer enn dobbelt så høy som i mange andre industrialiserte land. Forskerne undersøkte artikler som er publisert i fagfellevurderte medisinske og helsepolitiske tidsskrifter mellom 2005 og 2016 og identifiserte flere viktige forhold knyttet til reseptbelagte legemiddelpriser, inklusive følgende: (In the U.S., prescription drugs account for an estimated 17% of total healthcare costs, and per capita spending on prescription drugs is more than double that in many other industrialized countries. Researchers examined articles published in peer-reviewed medical and health policy journals between 2005 and 2016 and identified several key factors related to prescription drug prices, including the following:)

  • Originallegemidler utgjør bare 10 % av alle resepter, men står for 72 % av legemiddelrelaterte utgifter; noen av de dyreste originallegemidler koster så mye som 300 000 dollar i året per pasient eller 100 000 dollar per behandling. (Brand-name drugs constitute only 10% of all prescriptions but account for 72% of drug spending; some of the most expensive brand-name medications cost as much as US$300,000 annually per patient or $100,000 per course of therapy.)
  • Prisene på noen eldre generiske legemidler har økt dramatisk, noen med mer enn 1000 %, på grunn av mangel på konkurranse. (The prices of some older generic drugs have risen dramatically, some by more than 1000%, because of lack of competition.)
  • Markedseksklusivitet via det amerikanske regelverket tillater legemiddelfirmaer å sette sine egne priser på legemidler for en median på 12,5 år for mye brukte legemidler og en median på 14,5 år for innovative legemidler, dvs. de første legemidler i sin klasse. (Market exclusivity provided by the U.S. regulatory system allows pharmaceutical companies to set their own prices for drugs for a median 12.5 years for widely used drugs and a median 14.5 years for innovative, first-in-class drugs.)
  • Statlige lover forbyr Medicare å forhandle med legemiddelfirmaer om lavere priser. (Federal law prohibits Medicare from negotiating with pharmaceutical companies for lower prices.)
  • Legemiddelfirmaer bruker omtrent 10 % til 20 % av totalt salg på forskning og utvikling (FoU); Det er ingen bevis for at FoU-utgifter og legemiddelpriser er relatert. (…) (Pharmaceutical companies spend roughly 10% to 20% of total sales on research and development (R&D); there is no evidence that R&D expenses and drug prices are related.)

(Anm: The High Cost of Prescription Drugs in the United States. Origins and Prospects for Reform. JAMA. 2016;316(8):858-871) (August 23/30, 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lundbeck-direktør indløser milliongevinst. Lundbecks finansdirektør har udnyttet selskabets fine kurs oven på halvårsregnskabet til at sælge aktier og få en pæn slat i lommen. (…) Finansdirektøren har ved samme lejlighed imidlertid solgt 80.361 aktier til en gennemsnitlig pris på 274,22 kr. Det salg indbringer 22 mio. kr. (medwatch.dk 26.8.2016).)

(Anm: Hvordan tjene penger på eldreomsorg? (…) Dere som pårørende fortalte oss om bivirkninger som vi dessverre ikke hadde observert. Dette beklager vi og det har ført til en gjennomgang av våre rutiner knyttet til observasjoner og rapporteringer. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange har blitt opprørt over historien om en dement kvinne på Paulus sykehjem i Oslo. Ifølge sønnen, Kristian Thunes, ble kvinnen satt på sterke, sløvende medisiner uten at han ble informert. (…) Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har hørt utallige historier om demente som raskt blir dårligere når de havner på sykehjem. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Ny Valeant-direktør får kæmpe lønhop. Valeant har hentet en ny finansdirektør, som kan se sin årlige lønpakke stige med op til 177 pct., ligesom han får en klækkelig kompensation oven i hatten i forbindelse med skiftet. (medwatch 26.8.2016).)

(Anm: Pharmaceutical Marketers Need to Take a Chill Pill.  (…) But to the average consumer, or even to politicians, there's no mystery here. Pharmaceutical companies are jacking up prices, and one of the reasons they're doing that is because they're paying for multibillion-dollar ad campaigns used to scare people into buying more drugs. (adage.com 12.9.2016).)

- Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet.

Norsk stjerneforsker går i strupen på legemiddelindustrien: – Det handler om profitt og grådighet.
tv2.no 4.9.2016
TV 2 har i flere reportasjer fortalt om hvordan de skyhøye medisinprisene rammer pasientene og samfunnet.

Legemiddelindustriens argument er ofte at utgiftene ved å teste medisiner på pasienter er svært kostnadskrevende.

Nå går forskeren bak en av verdens største hjertestudier hardt ut mot det han mener er ren grådighet av legemiddelindustrien.

Tirsdag denne uken samlet 32 000 hjertespesialister seg på verdens største hjertekonferanse, ESC 2016 i Roma. Mange har av dem kom for å høre professor i hjerte og kar epidemiologi Kaare Harald Bønaa fra NTNU i Trondheim. (…)

– Handler om profitt og grådighet
TV 2 har tidligere fortalt om kreftmedisinen Campath som kostet 165 kroner for ett milligram, men etter at forskere slo fast at den også kunne brukes mot Multippel Sklerose (MS), ble den trukket fra markedet, fikk nytt navn og ble relansert til en pris som var førti ganger så høy.

– Nå er det sånn at den utviklingsdelen som koster aller mest er de kliniske studiene. Det er de studiene vi gjør for å teste ut effekt og sikkerhet på MS pasienter, sa Gabriel Johannessen, Head of MS, Nordic & Baltics i Sanofi til TV 2 27. august i år.

Men hvor mye disse studiene faktisk kostet får verken vi eller norske myndigheter vite.

– Dette handler om profitt og grådighet, slår professor Kaare Harald Bønaa fast. (…)

(Anm: BILLIG KREFTMEDISIN BLE SVINEDYR MS-MEDISIN: 2012: 165 kroner for pr. milligram 2016: 6519 kroner pr. milligram. (…) En ampulle Lemtrada koster 78.000 kroner. Det er én behandling til én pasient én dag. Først får pasienten fem slike over en uke. Deretter, ett år senere, får de tre ampuller til. (tv2.no 27.8.2016).)

(Anm: Legemiddelfirma 40-doblet prisen på MS-medisin. - Det provoserer meg, sier avdelingsleder ved Rikshospitalet. (dagbladet.no 27.8.2016).)

(Anm: How Big Pharma blocks a more effective approach to Alzheimer's. There has been an Alzheimer's disease paradox for the past 20 years. The search for the cause of this disorder has been carried out under a very limited spotlight that has produced no clear benefits for patients at risk of this dementia or those already diagnosed with the disease. It is time we go in a different direction. (…) Common sense dictates that limiting research to a single theory weakens our confidence that good science is being practiced. (…) The village wisdom, passed on from generation to generation, used to say that when you discover that you are riding a dead horse, the best strategy is to dismount. (dallasnews.com 16.8.2016).)

(Anm: Pharmaceutical Marketers Need to Take a Chill Pill.  (…) But to the average consumer, or even to politicians, there's no mystery here. Pharmaceutical companies are jacking up prices, and one of the reasons they're doing that is because they're paying for multibillion-dollar ad campaigns used to scare people into buying more drugs. (adage.com 12.9.2016).)

- Legemiddelverket avviser klasseskillekritikk om dyr kreftmedisin

Legemiddelverket avviser klasseskillekritikk om dyr kreftmedisin
nrk.no 22.12.2016
Den kreftsyke fylkesordføreren Anne Gine Hestetun betaler for dyr kreftmedisin selv, men kritiserer at det skapes klasseskiller når den ikke tilbys av det offentlige helsevesenet. – Vi kan ikke gi etter for priser vi mener er for høye, svarer Legemiddelverket.

– Det er helt nødvendig å ha et profesjonelt system for å vurdere hvilke medisiner vi skal ta i bruk i Norge. Hvis vi ikke har noen retningslinjer, vil produsentene i legemiddelindustrien se Norge som et land der de kan presse opp prisene, sier fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Han forsvarer beslutningen om å ikke tilby behandling med kreftmedisinen Kadcyla i det offentlige, fordi den blir vurdert som for dyr.

NRK fortalte mandag om fylkesordføreren i Hordaland som velger å betale for denne kreftmedisinen selv men kritiserer at den strenge norske prioriteringspolitikken skaper helsemessige klasseskiller.

Mer om debatten: Ap raser mot Frp – Vi kan ikke godta et klassedelt helsevesen

– Spørsmålet er hvor vi skal ta pengene fra. Det er mange pasientgrupper og mange nye metoder, og vi må hele tiden vurdere kostnadene opp mot effekten, sier Madsen. (…)

Kritisk til hemmelige forhandlinger
Madsen mener prisen Norge har blitt tilbudt av legemiddelprodusenten Roche for Kadcyla er for høy, og er kritisk til at produsenten insisterer på hemmelige prisforhandlinger.

– Det at prisene på legemidler er hemmelige, gjør at det er vanskelig for hvert enkelt land å orientere seg om hvilke priser det er vanlig å få. (…)

Roche: – Kjenner oss ikke igjen
Kommunikasjonsdirektør Line Walen i Roche kjenner seg ikke igjen i Madsens kritikk.

– Ikke-offentlige priser er en fordel for myndighetene som får et bedre pristilbud enn vi ellers kunne gitt, på grunn av effekter på internasjonale referansepriser og priskonkurranse ved anbud, sier Walen.

Les også: Milliardar i prisvekst for legemidlar

– Denne typen forhandlinger er vanlig i de fleste bransjer i Norge, også innen andre deler av helsevesenet. Det burde ikke være noe unntak for legemidler. (…)

(Anm: Udemokratisk hemmelighold. Å hindre innsyn i prisene på legemidler gjør at vi ikke får vite grunnlaget for prioriteringer i helsevesenet. Det er urettferdig overfor pasienter, helsearbeidere og skattebetalere. (nrk.no 27.1.2017).)

- Hvor mye staten må betale for legemiddelet, er ikke kjent. (- I gjennomsnitt ventes det at pasienten får et halvt år ekstra levetid.)

(Anm: Omstridt brystkreftmedisin er nå godkjent i Norge. Etter tre år med forhandlinger. (…) Hvor mye staten må betale for legemiddelet, er ikke kjent. Pasienter med denne typen brystkreft kan ikke bli friske, men Kadcyla, som inneholder virkestoffet trastuzumab emtansine, har vist effekt og kan bidra til å forlenge livet. I gjennomsnitt ventes det at pasienten får et halvt år ekstra levetid. (dagbladet.no 15.8.2017).)

- La oss protestere sammen, Wikander! Det er viktig at pasienter raskt får tilgang til god helsehjelp. Av og til må vi heve stemmen for å få det til.

(Anm: La oss protestere sammen, Wikander! Det er viktig at pasienter raskt får tilgang til god helsehjelp. Av og til må vi heve stemmen for å få det til. Det gjør jeg gjerne sammen med Lene Wikander. I NRK-Ytring retter Lene Wikander hard kritikk mot staten fordi brystkreft-legemiddelet Kadcyla ikke er tilgjengelig på offentlige sykehus. Wikander skriver «Nå må vi engasjere oss, protestere og stå opp for norske kvinner som ikke klarer det selv». Jeg er helt enig. (…) I tilfellet Kadcyla har Roche fått flere muligheter til å foreslå priser som står i forhold til alvorlighet og effekt, uten at de har kommet sykehusene tilstrekkelig i møte. Jeg forstår at dette oppleves fortvilende for pasientene det gjelder og deres familier. (nrk.no 15.7.2017).)

(Anm: Lars Vorland. Leder i Beslutningsforum for nye metoder og adm. dir. i Helse Nord RHF. Vi ønsker også en løsning om kreftmedisin. Det er ikke bare legemiddelfirmaet Roche som ønsker en løsning slik at kreftmedisinen Kadcyla kan tas i bruk i Norge. Det gjør også vi. I et innlegg på NRK Ytring 18. juli skriver kommunikasjonsdirektør i Roche Norge, Line Walen, at de mener det er vanskelig å forholde seg til norske myndigheter i dialogen om kreftlegemiddelet Kadcyla, og at vi i Norge stiller strengere krav enn andre land. Det er jeg ikke enig i. (…) Beslutningsforum for nye metoder er den instansen i Nye metoder-systemet som tar beslutningene. Vi har sagt nei til Kadcyla fordi effekten av legemiddelet ikke forsvarer den høye prisen. Våre beslutninger baserer seg på en gjennomgang av nytte og effekt for pasientene vurdert mot kostnadene. Gjennomgangen gjøres av Statens legemiddelverk. Både Statens legemiddelverk og Sykehusinnkjøp (Legemiddelinnkjøpssamarbeidet) er åpne for den dialogen Roche etterlyser, både om behandlingsresultater og legemiddelpriser. (nrk.no 20.7.2017).)

(Anm: Oluf Dimitri Røe. Overlege og forsker ved Kreftklinikken, Sykehuset LevangerKalkulert liv og død. Den kortsiktige, inhumane og uetiske tankegangen at vi skal prute med medikamentindustrien med pasientene som gisler må ta slutt. (…) Lederen i Forumet, Lars Vorland hevder på Ytring at han er interessert i en løsning. Jeg gir ham løsningen her og nå. (nrk.no 21.7.2017).)

- Presseorganisasjoner ut mot hemmelighold

Presseorganisasjoner ut mot hemmelighold
dagensmedisin.no 14.12.2016
– Det henger ikke på greip, sier Pressens offentlighetsutvalg om at pasienter, leger og journalister skal nektes innsyn i legemiddelpriser.

En rekke presseorganisasjoner har engasjert seg i saken mot hemmelighold av legemiddelpriser. Det er Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) som har varslet at de vil endre praksis slik at legemiddelpriser inngitt i offentlige anbud, ikke lenger skal være offentlige.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har levert en samlet høringsuttalelse der de advarer sterkt mot hemmeligholdet. De mener det er «absurd» at HINAS lager generelle retningslinjer for hemmelighold, som i praksis fører til at man ikke vurderer det enkelte tilfelle nøye etter offentlighetsloven. (…)

- Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (- Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen. )

Which big biopharma companies put R&D as their top priority? (Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyeste prioritet?)
endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS)
Vi elsker diagrammer over bunnlinjer. De gir på en god måte et øyeblikksbilde av dataene som markerer en dramatisk sammenligning for leserne. Så vi var glade når en av våre lesere kom opp med to nye diagrammer fra forrige ukes spesielle rapport om topp 15 forskning og utvikling (R&D) (FoU)-budsjetter innen legemiddelbransjen. (We love charts at Endpoints. They’re a great way to offer a snapshot of the data that highlight a dramatic comparison for readers. So we were delighted when one of our readers came up with two new charts from last week’s special report on the top 15 R&D budgets in biopharma.)

Som du raskt vil se liker de fleste av legemiddelgigantene gjerne å levere dette tallet i et jevnt forutsigbart tempo som velsignes av analytikerne på Wall Street. Astrazeneca og Eli Lilly kan ikke tillate seg den luksusen. Begge har ennå mye å bevise mht. å utvikle viktige nye legemidler, hvilket presser opp forskningsutgifter i forhold til inntekter. Med mye. (Ikke noe nytt for Eli Lilly, som konsekvent har brukt mye på FoU i mange år i møte med voldsomme angrep på generika og tap av viktige lisenser på nøkkellegemidler.) Celgene har gjort en rekke store avtaler, som sin avtale på 1 milliard dollar med Juno og dets oppkjøp av Receptos som beløp seg til 7, 2 milliarder dollar. Slik at det prosentvis gir et stort utslag på diagrammet. (As you can see at a glance, most of the pharma giants like to contain this number at a steady, predictable pace that wins the approval of Wall Street analysts. AstraZeneca and Eli Lilly, though, don’t have that luxury. Both have lots to prove yet in developing important new drugs, and that is pushing up research spending relative to income. By a lot. (Nothing new there for Eli Lilly, which has been consistently spending heavily on R&D for years in the face of a brutal onslaught of generics and the loss of key drug franchises.) Celgene’s been doing a series of big deals, like its $1 billion pact with Juno and its $7.2 billion buyout of Receptos. So its percentage is a chart buster.)

Twitter elsket dette. Og Angelis fulgte opp med en annen publikumstreffer som sammenligner utgifter til markedsføring med utgifter til forskning. Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen. Unntakene: Forskning som fokuserer på opprustning hos Bristol-Myers og Celgene. (…) (Twitter loved it. And Angelis followed up with another crowd pleaser comparing spending on marketing to research spending. Not surprising to anyone who follows this topic, marketing expenses tend to run well ahead of R&D budgets in the business. The exceptions: Research focused outfits at Bristol-Myers and Celgene.)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Henrik Wold Nilsen fondsforvalter, PhD i fysikk. Tjener på dyre kreftmedisiner.  Det hevdes stadig at legemiddelindustrien tar seg for godt betalt for dyre kreftmedisiner. For eksempel trekker helseminister Bent Høie i NRK Ytring tidligere i sommer frem selskapet Roche sitt store overskudd og mener at bransjen «setter så høy pris på ny kreftbehandling at de færreste har mulighet til å betale.» (NRK Ytring, 15. juli) Roche produserer den dyre og ennå ikke godkjente medisinen Kadcyla. Hva ville det betydd for Norge dersom Roche imøtekom kritikken fullstendig og satte ned prisene helt til overskuddet var null? (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Editorials. High cost of new drugs. Why government must negotiate a better deal for publicly funded research. The investigation by The BMJ and Cambridge and Bath universities into the availability of breakthrough hepatitis C drugs raises important questions for NHS England about access to lifesaving drugs.1 However, the main question is why medicines are so expensive in the first place. The pricing strategy of Gilead for sofosbuvir (Sovaldi) and ledipasvir-sofosbuvir (Harvoni) raises questions that go well beyond the UK. The BMJ’s investigation is just an example of a more general problem. What is the right price to pay for a particular drug, and how should this be determined? BMJ 2016;354:i4136 (Published 27 July 2016).)

(Anm: EU-lande bør lægge pres på medicinalindustrien. EU-landene bør rotte sig sammen og lægge et fælles pres på medicinalindustrien for at få lavere medicinpriser, mener europaparlamentariker Margrethe Auken. (medwatch.dk 1.8.2016).)

- En autoimmun lidelse kan ikke kureres gjennom medisiner, bare «bremses». Bremsemedisiner gir enorme inntekter til en legemiddelindustri som selvsagt ikke har vilje til å løse den «autoimmune gåten». (- En stamcelletransplantasjon koster cirka 500 000 kr som et engangsbeløp. Bremsemedisiner koster cirka 200 000 kr årlig!)

Utilstrekkelige behandling av autoimmune lidelser
Eva Lindgaard, Trondheim
(…) Autoimmune sykdommer er sykdommer forårsaket av et immunsystem som går til angrep på eget vev. Det er vanskelig å tallfeste hva autoimmune lidelser koster samfunnet, fordi de ikke behandles som en samlet gruppe. (…)

En autoimmun lidelse kan ikke kureres gjennom medisiner, bare «bremses». Bremsemedisiner gir enorme inntekter til en legemiddelindustri som selvsagt ikke har vilje til å løse den «autoimmune gåten». Jeg skulle ønske at det norske helsesystemet var mer opptatt av å finne helhetlige og varige løsninger enn av å behandle enkeltsymptomer.

Knapt et år etter min stamcelletransplantasjon for sklerodermi og myositt i Russland har jeg ikke lenger noen av de to lidelsene, likevel er det ingen innenfor det norske helsevesenet som ønsker å lære noe av dette, ei heller sette seg inn i eksisterende forskning på området. Det er nå på tide at også vårt helsesystem betrakter ulike autoimmune lidelser som en samlet gruppe, slik at man sikrer bedre diagnostisering og behandling av disse pasientene samt skaper bedre vilkår for forskning. For denne pasientgruppen kommer trolig til å vokse, også i årene fremover. (…)

(Anm: Hvis... Det er min fremtid som MS-pasient | Silje Nørve. (…) Forskning på MS og stamcelletransplantasjon trenger øremerkede midler nå! Mange politikere skjønner tall bedre enn mennesker, derfor vil jeg formidle hvilken utgift jeg er for samfunnet. En stamcelletransplantasjon koster cirka 500 000 kr som et engangsbeløp. Bremsemedisiner koster cirka 200 000 kr årlig! La oss si: Hvis jeg (24) skal gå på disse medisinene til jeg dør (80 år?), og hvis MS-en min ikke eskalerer, vil det si utgifter for staten på cirka 11.2 millioner kroner! Det er helt vilt! (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Bent Høie (h), helse - og omsorgsminister. Utprøving av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Jeg forstår utålmodigheten etter å få tilgang til nye behandlingsmetoder som lover gode resultater, eller til og med bli frisk. (…) Jeg er glad for at Silje Nørve føler seg godt mottatt og er fornøyd med behandlingen hun har fått. Jeg har tillit til at helseforetakene tar sitt ansvar for et best mulig behandlingstilbud ved multippel sklerose, og prioriterer denne studien som vil ha stor betydning for pasienter som får denne alvorlige sykdommen i fremtiden. (aftenposten.no 14.8.2016).)

(Anm: A pill too hard to swallow: how the NHS is limiting access to high priced drugs. A joint investigation by The BMJ and Cambridge and Bath universities uncovers how NHS England tried to limit access to expensive new drugs for hepatitis C. Jonathan Gornall, Amanda Hoey, and Piotr Ozieranski report. (...) Even after discounts offered from a US list price of about $90 000 (£70 000; €80 000) per three month treatment course, however, the cost of these drugs, manufactured by Gilead Sciences, has challenged government budgets and led to rationing. BMJ 2016;354:i4117 (Published 27 July 2016).)

(Anm: Betting on hepatitis C: how financial speculation in drug development influences access to medicines. Victor Roy and Lawrence King argue that the acquisition strategies of drug companies magnify development costs and leave the public paying twice—for research and high priced medicines. BMJ 2016;354:i3718 (Published 27 July 2016).)

(Anm: Udgifterne til lægemidler på hospitalerne er vokset fra 5,8 milliarder kroner i 2010 til forventet 8,4 milliarder kroner i 2015. Fortsætter udviklingen, estimerer regionerne, at sygehusenes årlige medicinudgifter i 2020 vil været steget til 13,2 milliarder kroner. (politiken.dk 2.6.2015).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet (aftenposten.no 24.6.2014).)

(Anm: Cost of unused cancer drugs in the USA. Sales in 2016 in the USA of the top 20 cancer drugs dosed by bodyweight and produced in single dose vials are projected to be US$18 billion. But manufacturers are doing little to ensure that vial size minimises leftover product, and a new analysis estimates that these drug leftovers will cost the USA $1·8 billion this year. Lancet Oncology 2016 (Published Online: 10 March 2016).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Vi bruker inhalasjonslegemidler for en milliard. (- 430 000 personer brukte legemidler mot astma og kols i 2014.) (- KOL-forskere: Det er gammeldags at behandle alle patienter ens.) (- Takket være trening har Berit økt lungekapasiteten til 50%.) (- Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols – hele 28,4 prosent.)

apotekstatistikk.no 19.10.2015)
Nesten en halv million nordmenn bruker inhalasjonslegemidler mot astma og kols. Pasienter over 60 år står for mer enn halvparten av bruken. Mange av dem har for dårlig effekt av behandlingen.

Det er dokumentert at mer enn halvparten av pasientene med kols ikke har god nok effekt av behandling. Neste år skal astma- og kols-pasienter få tilbud om en strukturert veiledning om inhalasjonsteknikk og råd om legemiddelbruken sin i apotekene. Apotek.no har sett nærmere på statistikken for de pasientene som bruker legemidler som skal inhaleres. Kildene er Apotekforeningens bransjestatistikk og Folkehelseinstituttets Reseptregisteret.

430 000 personer brukte legemidler mot astma og kols i 2014, ifølge Reseptregisteret. Det finnes mer enn 20 forskjellige legemidler til inhalasjon mot astma og kols. De fleste av virkestoffene finnes i ulike styrker og mengder, og de har alle inhalatorer som skal brukes for å ta inn legemiddelet.

I 2014 ble det solgt inhalasjonslegemidler til behandling av astma og kols for rett i overkant av en milliard kroner. (...)

(Anm: Dame med kols. (…) Takket være trening har Berit økt lungekapasiteten til 50%. (…)  Det finnes muligheter for KOLS-pasienter. (…) Lungerehabiliteringskurset. (nrk.no 04.01.2016) (Distriktsnyheter Østafjells).)

(Anm: Physical therapy treatment proves to notably improve quality of life of COPD patients. Researchers at the University of Granada and the Virgen de las Nieves University Hospital in Granada have shown that a brief physical therapy program of 7 to 10 days significantly improves the quality of life of patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). The therapy also allows for cost savings to the health system as it reduces the need for the patient to remain in hospital. (medicalnewstoday.com 25.4.2016).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: New study confirms the benefits of clinical coaching in reducing COPD hospital admissions. A new paper, published in the British Journal of Healthcare Management, has found a direct correlation between the use of novel interventions such as clinical health coaching and a reduction in hospital admissions in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD). Results from the three-year programme, led by Totally Health, the UK's leading provider of clinical health coaching services, showed a two-thirds (67%) reduction in unscheduled COPD admissions. (medicalnewstoday.com 2.4.2016).)

(Anm: Kvalitetsmåling. En av seks eldre blir reinnlagt i norske sykehus. INNEN 30 DAGER: En stor andel eldre blir akutt reinnlagt mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivning.  Hele 11.000 av 70.000 eldre pasienter ble akutt reinnlagt i norske sykehus i 2014. Det er store variasjoner både mellom kommunene og sykehusene, viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. (…) Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols – hele 28,4 prosent. (kunnskapssenteret.no 31.3.2016).)

–  Medisiner ikke viktigst (– Medisinslutt ga ikke forverring hos alle kolspasientene.) (– Han understreker at de norske kols-retningslinjenes vesentligste budskap er at ikke-medikamentell behandling er viktigere enn legemidler.) (– Vi har lenge vært opptatt av at kols-pasienter har vært overbehandlet med medikamenter.)

Medisinslutt ga ikke forverring hos alle kolspasientene
dagensmedisin.no 10.8.2016
(…) Data fra en ny studie kan gi holdepunkter for at en blodprøve, som viser nivået av eosinofile celler, kan bidra til å redusere overbehandling med inhalasjonssteorider hos alvorlig kolssyke.

Antallet eosinofile celler var forbundet med forverring (eksaserbasjoner) etter at kolspasienter med alvorlig til svært alvorlig kols sluttet med inhalasjonssteroider. Det er konklusjonen i studien som er publisert i Lancet Respiratory Medicine. (…)

Medisiner ikke viktigst
Han understreker at de norske kols-retningslinjenes vesentligste budskap er at ikke-medikamentell behandling er viktigere enn legemidler.

– Vi har lenge vært opptatt av at kols-pasienter har vært overbehandlet med medikamenter. For ti år siden fikk inntil 75 prosent kombinasjonsbehandling med inhalasjonssteroider og bronkodilatatorer – i strid med retningslinjene. Den viktigste behandlingen ved kols i alle stadier er fortsatt røykeslutt og trening, og medikamenter kan brukes for å øke effekten av treningen.

– Ved mer alvorlig kols, og særlig hos de med hyppige forverrelser og mye slimdannelse, kan imidlertid steroider være indisert. Noen studier, som TORCH, tydet på at steroider kunne redusere antall forverrelser.

Den mangeårige allmennlegen legger til at det lenge har vært kjent at røyking blokkerer effekten av steroider. (…)

(Anm: Blood eosinophil count and exacerbations in severe chronic obstructive pulmonary disease after withdrawal of inhaled corticosteroids: a post-hoc analysis of the WISDOM trial. Lancet Respir Med. 2016 May;4(5):390-8. Epub 2016 Apr 7.)

(Anm: Granskning bekräftar känd risk för lunginflammation med inhalerade kortikosteroider vid KOL. (...) Säkerhetskommitténs granskning bekräftar att patienter med KOL som behandlas med inhalerade kortikosteroider löper högre risk att utveckla lunginflammation. Dock anser kommittén att nyttan med inhalerade kortikosteroider fortsatt överväger riskerna. (lakemedelsverket.se 18.3.2016).)

(Anm: Inhalerede kortikosteroider og risiko for udvikling af pneumoni hos patienter med KOL. (…) Inhalerede kortikosteroider kan anvendes uændret, men læger skal være opmærksomme på symptomer på pneumoni hos KOL-patienter, da den kliniske præsentation af pneumoni kan forveksles med forværring af den underliggende sygdom. Symptomer på pneumoni er feber og kulderystelser, øget slimproduktion og ændringer af slimens farve, forværring af hoste og åndenød.  (NYT OM BIVIRKNINGER NR. 3 • ÅRGANG 7 • MARTS 2016).)

(Anm: pneumonia; pneumoni; (SML-artikkel) det samme som lungebetennelse. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bacterial Pneumonia: Get the Facts (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)
(Anm: Mycoplasma Pneumoniae: What You Need to Know (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: Inflammatory markers linked with an increased risk of premature death in adults with COPD (medicalnewstoday.com 18.3.2015).)

- En av seks eldre blir reinnlagt i norske sykehus. (- Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols – hele 28,4 prosent.)

Kvalitetsmåling. En av seks eldre blir reinnlagt i norske sykehus.
kunnskapssenteret.no 31.3.2016
INNEN 30 DAGER: En stor andel eldre blir akutt reinnlagt mellom 8 timer og 30 dager etter en utskrivning.

Hele 11.000 av 70.000 eldre pasienter ble akutt reinnlagt i norske sykehus i 2014. Det er store variasjoner både mellom kommunene og sykehusene, viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Den nye rapporten «Kvalitetsindikatoren 30 dagers reinnleggelse etter sykehusopphold. Resultater for sykehus og kommuner 2014» utdyper hva som ligger i kvalitetsindikatoren for 30 dagers reinnleggelse, som ble publisert på helsenorge.no i slutten av februar.

Prosjektleder Anja Schou Lindman konstaterer at sannsynligheten for reinnleggelse varierte fra 6,8 til 21,5 prosent mellom kommunene, mens forskjellen er noe mindre for sykehusene – fra 12,7 til 19, 7 prosent.

– Det var til dels stor variasjon mellom sykehusene innen de forskjellige diagnosegruppene, sier prosjektlederen. 

Resultater i interaktivt kart

Gjelder hver fjerde med kronisk lungesykdom
Lindman forteller at sannsynligheten for å bli akutt reinnlagt avhenger av pasientens innleggelsesdiagnose. For å undersøke dette, benyttet man data for 2012–2014.  Det er prosentvis flest reinnleggelser etter astma/kols – hele 28,4 prosent.

En betydelig andel blir også reinnlagt etter å ha vært behandlet for hjertesvikt (24,0 prosent) og lungebetennelse (20,4 prosent). På landsbasis utgjør pasienter med brudd den største gruppen med ca. 15.500 behandlingsopphold per år, med en sannsynlighet for å bli reinnlagt på 9,8 prosent.

– Det kan være vanskelig å identifisere årsaker til reinnleggelse og å finne forebyggende tiltak på det enkelte sykehus og i den enkelte kommune. De som har høyere reinnleggelse, bør likevel undersøke nærmere hvilke faktorer som kan forklare og forbedre resultatene, sier Anja Schou Lindman. (…)

(Anm: KOL-forskere: Det er gammeldags at behandle alle patienter ens. Behandling af KOL-patienter kan forbedres. Det skal forskernetværk bevise. Selvom behandlingen af sygdommen KOL er kommet langt, er der stadig et stykke vej at gå. Et nyt forskningsnetværk går uden om industrien og tager initiativ til forskning, der tager udgangspunkt i de mange problemer, som patienternes egne læger oplever, at patienterne møder i hverdagen. COP:TRIN – Chronic Pulmonary Disease Trial Network er navnet på netværket, […] (dagenspharma.dk 17.3.2016).)

(Anm: Kortison ger ökad risk för lunginflammation. Europeiska läkemedelsmyndigheten EMAs säkerhetskommitté, PRAC, bekräftar efter en genomgång en tidigare känd risk för lunginflammation hos patienter med lungsjukdomen KOL som behandlas med inhalerbara kortikosteroider. Kommittén menar dock att fördelarna med inhalerade kortikosteroider överväger riskerna. (lakemedelsvarlden.se 21.3.2016).)

(Anm: Forskernetværk vil gå udenom industrien. Et stort netværk af uafhængige forskere i Danmark vil udenom industrien gøre en afgørende forskel for patienter med KOL. Målet er at få markant indflydelse på internationale retningslinjer. Binyrebarkhormon og antibiotika. Gamle, forholdsvist billige lægemidler, der er de nuværende behandlingsmetoder ved akut forværring af KOL, og et forskningsområde, der ikke kan afføde mange sponsorpenge fra medicinalvirksomhederne. Men hvad gør vi, hvis vores brug af midlerne ikke er den allermest hensigtsmæssige, og der er brug for at forske mere i, hvordan den bliver det? […] (dagenspharma.dk 17.3.2016).)

- Brug af medicin handler om mere end pris. (- Hvert år bliver op mod 100.000 danskere indlagt pga. medicinproblemer, der kunne være undgået. Det fører til op mod 5.000 dødsfald.)

Brug af medicin handler om mere end pris
Af Rikke Løvig Simonsen, formand for Pharmadanmark – Akademikere på Lægemiddelområdet b.dk 30.3.2016
Håndteres medicinen uhensigtsmæssigt, har det store behandlingsmæssige og økonomiske omkostninger for både patienter og samfund. Derfor skal der mere fokus på, hvordan medicinen bruges.

Debatten om prioritering af svimlende dyr sygehusmedicin er i snart lang tid løbet med opmærksomheden i medierne, senest i to kronikker i Berlingske (11. januar og 9. marts).

Læs også: Truslen fra den dyre medicin

Prioritering er absolut en vigtig diskussion i en situation, hvor samfundet næppe har råd til at opfylde alles ønsker hele tiden. Men hvor vigtigt dette spørgsmål end er, bør det alligevel ikke helt overskygge en anden og mindst lige så vigtig problemstilling omkring medicin, nemlig fejlmedicinering og medicinsk behandling, som ikke er sikker, rationel og optimal.

Tallene taler for sig selv:

67 ud af 1.000 voksne bliver hvert år syge af forkert medicin, manglende medicin eller samspil mellem medicin.

Hvert år bliver op mod 100.000 danskere indlagt pga. medicinproblemer, der kunne være undgået. Det fører til op mod 5.000 dødsfald.

Hver tredje kronisk syge bruger ikke sin medicin korrekt.

Læs også: Råd til fremtidens sundhed

- Helseutgifter i 2015: 60.000 kroner per person.

Helseutgifter i 2015: 60.000 kroner per person
dagensperspektiv.no 14.3.2016
Det ble brukt 311 milliarder kroner på helse i 2015, viser tall fra SSB.

Ifølge nye tall fra SSB brukte Norge 311 milliarder kroner på helseutgifter i 2015, noe som tilsvarer 60.000 kroner per person, og 9,9 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Utgiftene er en økning på 3000 kroner per person sammenlignet med året før, da helseutgiftene utgjorde 9,2 prosent av BNP (290 milliarder kroner).

Justert for prisvekst økte helseutgiftene med 2,1 prosent fra 2014 til 2015. Målt i volum er det en økning på 1,1 prosent per innbygger i denne perioden. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- EU-kommisær vil offentliggøre medicinpriser. (- Forlanger at Høie pruter ned prisen på nye kreftmedisiner.)

EU-kommisær vil offentliggøre medicinpriser
dagenspharma.dk 5.10.2015)
Hemmeligholdte prissætninger af lægemidler er af det onde, fordi det skaber mistillid over for medicinalindustrien i den almene befolkning, advarede EUs sundhedskommisær Vytenis Andriukaitis i sin tale ved European Health Forum Gastein for nylig.

Offentliggørelse af medicinpriser samt etablering af nye partnerskaber mellem medicinalvirksomheder og medlemslande er en forudsætning for fremadrettet at kunne sikre adgang til nye lægemidler uden at ødelægge virksomhedernes mulighed for innovation. Det slog EUs sundhedskommisær Vytenis Andriukaitis fast i sin tale ved European Health Forum Gastein for nylig. »De pågående diskussioner i ekspertgruppen for sikker […]

(Anm: Senatskomité indkalder medicinalbosser. En komité i det amerikanske senat, der undersøger prisstigninger i medicinalindustrien, har nu kaldt fem topchefer ind til en høring for at få forklaringer på bordet. (medwatch.dk 9.6.2016).)

(Anm: Professor: Min drøm er, at EMA også kigger på prisen. Sundhedsøkonom og professor Jes Søgaard mener, at der er noget ”helt galt” med prisfastsættelsen af ny kræftmedicin. Han ser én løsning, og det er ikke den norske model, som kræftlæge Ulrik Lassen kalder et ”skrækscenario”. (medwatch.dk 17.6.2016).)

(Anm: Should pharma scrap per-pill pricing completely? (fiercepharma.com 9.6.2016).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektøren sier nei til hemmelige priser. Helsedirektør Bjørn Guldvog vil jobbe for åpenhet om priser på legemidler, og ber pasientorganisasjonene vise muskler overfor industrien. (dagensmedisin.no 5.4.2016).)

(Anm: Kina skærer to tredjedele af medicinpriser. I Kina fortsætter den hårde kurs mod høje medicinpriser, men selvom priserne sættes ned, får medicinalselskaberne andre fordele. Det er dog ikke alle, der vil være med. (medwatch.dk 23.5.2016).)

(Anm: Lones mor fik 33 slags medicin: Hendes livslyst var helt væk. Rigtig mange ældre får for meget – eller forkert – medicin, og det går ud over livskvaliteten. (apotek.no 16.6.2015).)

- Hemmelighold om priser på legemidler bryter med pasientenes rettigheter. (– Det er i strid med lovens system, det er i strid med prinsippene i offentlighetsloven og forvaltningsloven, sier Andenæs. Han mener det også er i strid med rettigheter og plikter i lovene om helsepersonell og pasientrettigheter. Sistnevnte lov sikrer norske borgere lik rett til helsehjelp.)

Jusprofessor ut mot hemmelige medisinpriser
hegnar.no 11.6.2016
Hemmelighold om priser på legemidler bryter med pasientenes rettigheter.

Helseministeren tillater slikt hemmelighold og sier det viktigste er at pasientene får tilgang til medisinene.

Legemiddelindustrien krever hemmelighold for å gi rabatt på nye og dyre medisiner der det ikke er konkurranse, skriver Dagens Næringsliv. Helseminister Bent Høie (H) har gått med på hemmeligholdet, noe jusprofessor Mads Andenæs mener er i strid med loven.

– Det er i strid med lovens system, det er i strid med prinsippene i offentlighetsloven og forvaltningsloven, sier Andenæs. Han mener det også er i strid med rettigheter og plikter i lovene om helsepersonell og pasientrettigheter. Sistnevnte lov sikrer norske borgere lik rett til helsehjelp.

– Denne rettigheten er i stor grad knyttet til pris. Hvis ikke prisen er kjent, kan man heller ikke vite om man får samme rett som en annen, sier Andenæs.

Helseministeren er uenig med Andenæs om at hemmeligholdet bryter med prinsipper og innholdet i flere norske lover. I en post skriver han:

«Jeg mener det er viktigere at norske pasienter sikres tilgang på lovende behandlinger fremfor å sikre fullstendig åpenhet om legemiddelpriser». Samtidig understreker han at hemmeligholdet må skje «innenfor de rammene som lovgivningen gir». (©NTB)

(Anm: – Industrien må ikke ta oss som gisler. – Fra det offentliges side må vi sørge for at industrien fortsatt er i stand til å utvikle og tilby gode legemidler, og industrien må ikke ta oss som gisler med umulige kostnader, sier SLV-direktør Audun Hågå. Under det regulatoriske høstmøtet til Legemiddelindustrien (LMI) snakket direktør Audun Hågå i Legemiddelverket om blant annet prissetting og forhandlinger. (dagensmedisin.no 30.10.2015).)

(Anm: Forlanger at Høie pruter ned prisen på nye kreftmedisiner. Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen krever at Bent Høie tar internasjonale grep for å presse ned prisene på de nye, revolusjonerende kreftmedisinene. (tv2.no 14.3.2016).)

(Anm: New Math on Drug Cost-Effectiveness. Nowadays, the reality of exorbitant drug pricing overshadows even the most exceptional stories of drug efficacy. It's true that we're making huge biomedical strides, yet it's also true that prices for new drugs are rising, as are prices of existing treatments. A case in point is nivolumab, which, as Motzer et al. report in this issue of the Journal (pages 1803–1813), appears to extend median survival in patients with metastatic renal-cell cancer by nearly half a year. But the cost to insurers and patients of using the drug for this condition — by my estimate, around $65,000 for Medicare beneficiaries and up to twice that for commercially insured patients — can't be ignored.N Engl J Med 2015; 373:1797-1799 (November 5, 2015).)

(Anm: PhRMA President Issues Statement on Prescription Drug Costs (pharmatimes.com 29.5.2014).)

(Anm: Nya trenden: Läkemedel som är svåra att tillverka – men otroligt lönsamma. Biologiska läkemedel toppar listan över läkemedel som drar in mest pengar i världen. Cobra Biologics är en av få svenska tillverkare i branschen. (nyteknik 28.5.2015).)

(Anm: Vi brukte legemidler for 4 114 kroner hver i fjor. I 2014 økte omsetningen av legemidler i Norge med 9,2 prosent. Forbruket målt i doser økte med 2,3 prosent fra året før, samtidig som befolkningen økte med 1,1 prosent. Det ble omsatt legemidler for 21,4 milliarder kroner gjennom apotekene i 2014. (apotekstatistikk.no 24.2.2015).)

(Anm: Structured scrutiny could reduce drug side effects for people with dementia. (…) The study, published in PLOS ONE, conducted by a team from the University's College of Human and Health Sciences and the Medical School, looked at whether enhanced nurse-led monitoring of medication side effects could help reduce these effects, also known as preventable Adverse Drug Reaction (ADRs). ADRs are known to have significant impacts on patients and the NHS, and result in: - 5-8% of UK unplanned hospital admissions1 - 20.8% (60/290) of preventable emergency re-admissions within one year of discharge2 - 4-6% of UK hospital bed occupancy3 - £1-2.5bn in annual costs to the NHS4 (...) Study. The research team focused on a sample of 41 patients living in five care homes who had been prescribed medication in three key groups: - antipsychotics- anti-epileptics- antidepressants. (medicalnewstoday.com 16.10.2015).)

(Anm: Sanders støtter håndgranat mod medicinalindustrien. Bernie Sanders er endnu en gang ude efter riven mod medicinalindustrien denne gang ved at støtte et lovforslag i Californien, der skal modvirke høje medicinpriser. (…) Ifølge det amerikanske medie Politico har medicinalindustrien i USA sat 100 mio. dollars, altså 652 mio. kr. af til at bekæmpe forslaget, som de er bange for kan sætte præcedens for andre stater. Lokale love i Californien, der siger, at medicinalindustrien skal refundere pengene for ubrugt medicin, er også blevet kopieret andre steder. (medwatch.dk 13.5.2016).)

- Bivirkningskostnader høyere enn legemiddelkostnader (- For hver dollar brukt på reseptbelagte legemidler bruker vi 1,3 dollar for å behandle sideeffekter) (- The doctrine of justum pretium, or just price, refers to the “fair value” of commodities.)

Ron Fischer column - Health care crisis has four causes we're one
postcrescent.com 1.7.2006
(...) Every year, more than $6,000 is spent on health care for every man, woman and child in America, more than twice as much as any other developed country in the world spends.

But what are we getting for this hefty price? The United States ranks 22nd in life expectancy among industrialized nations. And, according the World Health Organization, we rank 37th among 191 nations in health performance and 72nd in efficiency.

Why is our system so expensive, yet poor in keeping people healthy? There are four main culprits. Unless all four of these are changed, our health care costs will continue to rise and we will become a sicker nation.

Multinational pharmaceutical companies: These corporate giants are the No. 1 cause of poor health and high costs. In his book, "Overdosed America," Dr. John Abramson points out the primary mission of the drug corporations is to make money on the latest drugs.

These newly patented "wonder drugs" are pitched to doctors and the public as remarkable advancements. The reality is, older, less expensive drugs are usually just as good.

In fact, a study by the National Institute for Health Care Management Foundation showed that, from 1989 to 2000, only 15 percent of new drugs contained new active ingredients or were significantly better than the older drugs.

This explains the high cost, but even more disturbing is the adverse effect on health these new wonder drugs have.

Sideeffekter for disse nye legemidler øker behovet for enda dyrere legemidler. For hver dollar brukt på reseptbelagte legemidler bruker vi 1,3 dollar for å behandle sideeffekter. (Side effects of these new drugs are fueling the need for even more expensive medications. For every dollar spent on prescription drugs, we spend $1.30 taking care of the side effects.)

Some even believe drug companies develop drugs to cause problems that are treated with other drugs they manufacture.

For example, the maker of Prozac is also the largest producer of diabetes drugs. Is it really just a coincidence that one of the main side effects of Prozac is pancreas damage (the pancreas produces insulin)? Or the fact most pain relievers for arthritis cause destruction of the cartilage between joints, making the arthritis worse.

What a great scam! These companies provide the "research," advertise to the public, "You need to ask your doctor about …" and get respected doctors to prescribe their products; no questions asked! (...)

Government agencies: The Food and Drug Administration and the Centers for Disease Control are corrupt. Both agencies policy and decision makers have financial and/or employment ties to pharmaceutical companies. Is it any wonder that dangerous drugs are allowed on the market when evidence shows them to be very dangerous? Who's looking out for you? (...)

In my 16 years of clinical practice, I've observed people without health insurance vs. those with "good" insurance. I've found the uninsured were usually healthier.

They knew they couldn't afford to get sick, so they did everything they could to improve their health. They ate more fresh, whole foods; exercised regularly; and followed my recommendations closer.

With "good" insurance, there was no incentive to be healthy. Someone else will pay for their illness.

Fixing the health care cost problem won't be easy. Major changes in policy and personal attitude are needed. A ban on direct marketing to consumers by drug companies is a must. A complete overhaul of the FDA and CDC is in order. No ties to drug companies can be allowed.

All research on drugs must be done in the public sector. Currently, in drug company research, poor results aren't published, so every study appears to show the drug is safe.

And finally, greater personal responsibility for our own health is imperative. Become involved in your health care. Don't blindly follow the advice of your doctor. Doctors are human and make mistakes.

Ask questions. Ask if other, less expensive drugs are an option. Ask about nutritional or other alternative therapies. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Global drug spending will rise 30% by 2020, to $1.4 trillion. Global spending on drugs will increase 30% to $1.4 trillion by 2020, as more patients get access to treatments and technology drives patient adherence. According to research by the IMS Institute for Healthcare Informatics, more than half of the world’s population will live in countries where medicine use will exceed one dose per person per day by 2020. This is up 31% from 2005 and 24% from 2015, as the medicine use gap between developed and ‘pharmerging’ markets narrows. (pharmafile.com 18.11.2015).)

(Anm: GOP candidates stuck on drug prices. They blame skyrocketing costs on over-regulation and bad actors, but offer consumers little hope of relief. Florida Sen. Marco Rubio blamed skyrocketing drug costs on “pure profiteering” by drug companies at a private campaign event in New Hampshire. (politico.com 1.12.2015).)

(Anm: Läkemedelskostnader spås skjuta i höjden. Läkemedelskostnaderna globalt kommer att öka med 30 procent till år 2020, enligt en ny prognos. (lakemedelsvarlden.se 18.11.2015).)

(Anm: Dyr medisin går «under radaren». Enkeltleger tar avgjørelser om å gi medisin som koster opptil ti millioner kroner i året, mens nye og dyre kreftmedisiner må gjennom det offisielle beslutningssystemt. RETTFERDIG? – Vårt anliggende var å sette fokus på rettferdig prioritering, sier leder Torbjørn Dahl i Klinisk etikkomité ved St. Olavs Hospital. Han har bedt Rådet om å ta opp en sak der dyr medisin skrives ut uten at den har gått gjennom det offisielle beslutningssystemet. (dagensmedisin.no 2.12.2015).)

(Anm: TV 2 møtte stjerneforskeren som oppdaget den nye revolusjonerende kreftbehandlingen. (…) – Behandlingen er godkjent for føflekk, lungekreft og nyrekreft, og de pasientgruppene utgjør tilsammen en kvart del av alle kreftpasienter globalt. Godkjenningen til bruk på blærekreft er rett rundt hjørnet og det er bevist effekt på 20 andre kreftformer, sier han, men presiserer; – Men den virker jo ikke på alle disse pasientene. Noen har veldig god effekt, mens andre har ikke effekt, forteller han.  (…) – Jeg synes det er forferdelig galt om dette skal være de rikes sykdom. Jeg syntes prisen er smakløs. (tv2nyhetene.no 13.1.2016).)

(Anm: Prisen på medisiner for kronisk myelogen leukemi (KML) er en refleksjon av de kunstig høye priser på kreftlegemidler: fra perspektivet til en stor gruppe av CML eksperter. (The price of drugs for chronic myeloid leukemia (CML) is a reflection of the unsustainable prices of cancer drugs: from the perspective of a large group of CML experts. (...) The doctrine of justum pretium, or just price, refers to the “fair value” of commodities. In deciding the relationship between price and worth (or value), it advocates that, by moral necessity, price must reflect worth.Blood.) 2013 May 30;121(22):4439-42. Epub 2013 Apr 25.)

(Anm: Ny dyr kræftmedicin har effekt. Medicinal & Biotek: På trods af meget skæld ud over dyre priser, øger nye dyre lægemidler både livstid og livskvalitet, påpeger kræftlæger og Kræftens Bekæmpelse. (…) »Det fremstår nogen gange som om, at vi bruger en masse penge på medicin, som kun forlænger patienternes liv med et par måneder, hvor de samtidig oplever alvorlige bivirkninger. Men sådan er det ikke. De lægemidler, der godkendes, er ofte til væsentlig gavn for patienterne, set i forhold til bivirkningerne,« siger formanden for de danske kræftlæger i Dansk Selskab for Klinisk Onkolog, Ulrik Lassen til Berlingske Tidende.  (medwatch.dk 6.1.2016).)

(Anm: Prescription drug prices jumped more than 10 percent in 2015, analysis finds. (...) Even generic drugs, which historically have tended to get cheaper over time, rose 2.93 percent.(washingtonpost.com 11.1.2016).)

- Læren om justum Pretium, eller bare pris, refererer til "fair verdi" på varer. (- Hva koster en kreftpasients liv?)

The price of drugs for chronic myeloid leukemia (CML) is a reflection of the unsustainable prices of cancer drugs: from the perspective of a large group of CML experts
Blood.) 2013 May 30;121(22):4439-42. Epub 2013 Apr 25
Som en gruppe på mer enn 100 eksperter innen kronisk myelogen leukemi (KML) retter vi oppmerksomhet på de høye prisene på kreftlegemidler, med særlig fokus på prisene på godkjente tyrosinkinaseinhibitorer for behandling av KML. Denne lederen adresserer flere faktorer involvert ved prising kreftlegemidler og deres innvirkning på enkeltpasienter og helsepolitikk, og argumenterer for behovet for å (1) senke prisene på kreftlegemidler for å tillate flere pasienter til å ha råd til dem, og (2) for å opprettholde en god langsiktige helsepolitikk. (As a group of more than 100 experts in chronic myeloid leukemia (CML), we draw attention to the high prices of cancer drugs, with the particular focus on the prices of approved tyrosine kinase inhibitors for the treatment of CML. This editorial addresses the multiple factors involved in cancer drug pricing and their impact on individual patients and health care policies, and argues for the need to (1) lower the prices of cancer drugs to allow more patients to afford them and (2) maintain sound long-term health care policies.)

Læren om justum Pretium, eller bare pris, refererer til "fair verdi" på varer. Ved avgjørelsen av forholdet mellom pris og pengeverdi (eller verdi), forfektes det av moralsk nødvendighet, at prisen må reflektere verdi. Denne læresetningen kan være forskjellig fra læren om frie markedsøkonomier, hvor prisene reflektere "hva markedet kan bære", eller hva man er villig til å betale for et produkt. Hvilken doktrine er best? Man kan argumentere for at når en vare påvirker liv og helse til enkeltpersoner skal bare pris gjelde grunnet moralske implikasjoner. Eksempler på dette er prisen på brød under sultkatastrofer, polio vaksine, ivermectin for elveblindhet (gitt gratis av Merck og anslås å ha reddet synet til 30 millioner mennesker), og behandling av kroniske sykdommer (hjerte, høyt blodtrykk, diabetes, tuberkulose, multippel sklerose, etc). Når varer er ikke avgjørende for liv eller lidelse kan hva markedet vil bære være hensiktsmessig (hvor konkurranse setter en pris) fordi det ikke er hemmet av etiske hensyn. Eksempler på dette er prisen på et Picasso maleri, et luksuscruise, en to-ukers ferie i New York (eller 4 uker i Houston), en Bentley bil, en Brioni dress, etc. (The doctrine of justum pretium, or just price, refers to the “fair value” of commodities. In deciding the relationship between price and worth (or value), it advocates that, by moral necessity, price must reflect worth. This doctrine may be different from the doctrine of free market economies where prices reflect “what the market bears,” or what one is willing to pay for a product. Which doctrine is better? One could argue that when a commodity affects the lives or health of individuals, just price should prevail because of the moral implications. Examples include the price of bread during famines, polio vaccine, ivermectin for river blindness (provided for free by Merck and estimated to have saved the vision of 30 million individuals), and treatments of chronic medical conditions (cardiovascular, hypertension, diabetes, tuberculosis, multiple sclerosis, etc). When commodities are not essential to life or suffering, what the market will bear is appropriate (competition will take care of price) because it is not restrained by ethical considerations. Examples include the price of a Picasso painting, a luxury cruise, a 2-week vacation in New York (or 4 weeks in Houston), a Bentley car, a Brioni suit, etc.)

(Anm: Taxpayer money helped create this cancer drug. Should we be able to force the price down? In the latest twist in the battle over prescription drug pricing, a pair of consumer groups has asked the Obama administration to override the patent on a prostate cancer drug, arguing the medicine is much more expensive in the United States than elsewhere. (statnews.com 14.1.2016).)

(Anm: Tone (51) får ikke livsforlengende medisin fordi den er for dyr. Nye forhandlinger om dyr kreftmedisin. (…) Men ikke alle får mulighet til å gå på de kostbare pillene. Medisinen Kadcyla kan forlenge livet til pasientene med median 5,8 måneder, men prisen er for høy til at den brukes i norske sykehus. Tidligere skal prisen ha vært opp mot 1,4 millioner kroner i året per såkalte kvalitetsjusterte leveår. (vg.no 28.12.2015).)

(Anm: Holder medisin-prisen hemmelig. Norge og andre land får ofte store rabatter på medisinene fra legemiddelfirmaene. Men hva sluttprisen for et legemiddel er, er ofte hemmelig. (…) – Når prisen passerer 700.000 per kvalitetsjusterte leveår, så begynner vi å skjerpe oss, men vi har vedtatt priser over det, sier Vorland. (vg.no 29.12.2015).)

(Anm: Medicinalgiganter slår igen i amerikansk priskrig. MedWatch anbefaler:   Politikerne og betalerne er gået til kamp mod de høje medicinpriser i USA, men nu slår industrien igen i ordkrigen. ”De færreste betaler listeprisen,” lyder det fra en række storkoncerner. Medicinalindustrien har igennem længere tid været mærket af prispres i USA som på andre markeder, hvor betalere, patientorganisationer og politikere er gået i brechen i kampen mod de i deres øjne opskruede medicinpriser. (medwatch.dk 18.1.2016).)

(Anm: Hva koster en kreftpasients liv? I spørsmålet om hva et enkelt liv er verdt, har sannsynligvis begge sider av bordet en tendens til å velge det som best tjener egne interesser, skriver doktorgradsstipendiat Tine Norman Alver ved Oslo universitetssykehus. (forskning.no 16.6.2015).)

(Anm: Mangedoblet medisinpris, har blitt symbolet på bransjens grådighet. Martin Skhreli er blitt symbolet på grådighet i USA, men er langt fra alene i å skru prisen i været på gamle medisiner. (dagbladet.no 21.12.2015).)

(Anm: Lungekreftmedisin får nei. Et immunterapeutisk legemiddel som kan forlenge livet til lungekreftpasienter, blir ikke innført selv om Helsedirektoratet opprinnelig ønsket det. Det koster et tresifret millionbeløp bare for dette legemiddelet, og det er penger vi må bruke på andre pasienter. (aftenposten.no 8.2.2016).)

- GSK-chef: Dagene med uhæmmet prisfastsættelse er forbi.

GSK-chef: Dagene med uhæmmet prisfastsættelse er forbi.
medwatch.dk 17.2.2016
GSK-chef: Dagene med uhæmmet prisfastsættelse er forbi. Medicinalfirmaerne skal gøre alting hurtigere, bedre og billigere, lyder det fra den øverste ansvarlige for GlaxoSmithKlines amerikanske forretning. Fokus på priserne vil kun blive større i den kommende tid.

"Dagene med uhæmmet prisfastsættelse er langt væk."

Sådan lyder skudsmålet overfor Bloomberg News fra Jack Bailey, der er den øverste ansvarlige for GlaxoSmithKlines amerikanske forretning. Udmeldingen kommer som følge af det stærkt stigende fokus på prisfastsættelse af lægemidler, også på det amerikanske marked, som man har set i løbet af 2015 og 2016. (...)

(Anm: – Jeg føler bare forakt. Frank Willy Sundt har mistet all respekt for dem som styrer landet. 73-åringen kan ikke begripe hvorfor lungekreftpasienter ikke kan få et nytt og bedre legemiddel. (nrk.no 14.2.2016).)

(Anm: Kreftlege ut mot legemiddelindustrien: – Grenser til uetisk. (…) – Overordnet er problemet at den farmasøytiske industri priser de nye medisinene sine så høyt at det ikke er bærekraftig for et offentlig helsevesenet. (…) Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen, en bransjeforening for Legemiddelindustrien, presiserer at prisen som kommer frem i media ikke stemmer med det som blir det endelige resultatet. (vg.no 29.12.2015).)

(Anm: Martin Shkreli arrestert av FBI for bedrageri. Ble «verdens mest forhatte mann» etter at han satte opp prisen på en livsviktig AIDS-pille fra 13,50 til 750 dollar. NEW YORK (Nettavisen): I høst kjøpte Turing Pharmaceuticals opp rettighetene til legemiddelet Daraprim, som har vært på markedet i 62 år og ble solgt for 13,50 dollar per pille. Turing ledes av hedgefondmegleren Martin Shkreli, som bestemte seg for å sette opp prisen til 750 dollar per pille. Den koster rundt én dollar å produsere. (nettavisen.no 17.12.2015).)

(Anm: Senate committee inquiry into drug price hikes will continue despite arrest of hedge fund manager Shkreli. BMJ 2015;351:h6922 (Published 21 December 2015).)

(Anm: NIH asked to fight price gouging by overriding drug patents. A group of 50 congressional lawmakers wants the Obama administration to develop guidelines that would require drug makers to license their patents to others in a bid to end “price gouging.” (statnews.com 11.1.2016).)

(Anm: – Legemiddelfirmaet må følge spillereglene. Etter at Beslutningsforum sa nei til innføring av en ny brystkreftmedisin, sier produsenten av medisinen at de er «skuffet og overrasket». (…) Helseøkonomisk rådgiver Asbjørn Mack i Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), forhandler med selskapet om medisinen, og mener Roche nå bør følge spillereglene. – Roche har tilbudt ulike varianter av avtaler, til tross for at de vet at Beslutningsforum ikke godtar avtaler som går på registrering av pasienter, for eksempel. (dagensmedisin.no 16.3.2016).)

(Anm: Forhandlingsleder hardt ut mot industrien. Legemiddelselskapene har for dårlige kunnskaper og krever «uvettige» priser, ifølge Asbjørn Mack, forhandlingsleder i LIS. LMI-lederen reagerer sterkt. – Oppsiktsvekkende anklager. – Dette er så oppsiktsvekkende anklager at jeg kommer til å følge opp og be om dokumentasjon på disse kraftige påstandene, sier leder i bransjeforeningen Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem, etter å ha hørt kraftsalven fra statens forhandlingsleder. Bekkemellem mener Asbjørn Mack med dette «undergraver kompetansen og seriøsiteten» i industrien. (dagensmedisin.no 14.4.2016).)

- Når storkonsernene styrer verden (- Konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader.)

Når storkonsernene styrer verden
Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge
aftenposten.no 21.11.1998
Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...)

Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...)

Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (...)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- Lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks av ti resepter er blå. Apotek solgte i 2014 legemidler på resept for 17,6 milliarder kroner. Hvordan fordeler omsetningen seg på resepttyper og varekategorier? (apotek.no 17.6.2015).)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Half of patients affected by drug-related morbidity, study suggests (sciencedaily.com 7.5.2012).)

- Reseptbelagte legemidler tok livet av flere menneskeer i Florida enn illegal narkotika i 2007

Prescription Drugs Killed More Floridians Than Illicit Drugs In ’07
healthleadersmedia.com 26.6.2008
A report by the Florida Medical Examiners Commission found that the improper use of prescription drugs killed three times more Floridians in 2007 than did all illegal drugs combined.

The annual Drugs Identified in Deceased Persons report analyzed 168,900 autopsies performed in Florida in 2007 and found that 8,620 people died with one or more of the drugs specified in the report in their bodies.

Cocaine, heroin, and methamphetamine played a role in 989 deaths. Legal opioids like the painkillers Vicodin and OxyContin caused 2,328 deaths, and depressants like Xanax and Valium were involved in 743 deaths. (...)

(Anm: FDA Tightens Opioid Labeling (medpagetoday.com 10.9.2013).)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments.  (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

(Anm: Rat study reveals long-term effects of adolescent amphetamine abuse on the brain. A study of rats given regular, high doses of amphetamine finds that those exposed to the drug at an age corresponding to human adolescence experience long-term changes in brain function that persist into adulthood. The study, reported in the journal Neuroscience, found that amphetamine leads to changes in dopamine signaling. Dopamine is a neurotransmitter that plays a role in memory, attention, learning and feelings of pleasure. (medicalnewstoday.com 31.3.2016).)

(Anm: Tandsjukdom efter implantat. Nästan var sjätte person som fått tandimplantat drabbas av en allvarlig inflammation i angränsande vävnader, peri-implantit. Det visar en studie vid Sahlgrenska akademin i Göteborg. Studien omfattar 4 716 personer som fick tandimplantat 2003-2004. Nio år efteråt hade 14,5 procent drabbats av peri-implantit, som liknar tandlossning men har ett snabbare och aggressivare förlopp, skriver Dagens Nyheter. De som drabbas behöver ytterligare behandling, vilket kan bli ekonomiskt kännbart. Över 30 000 patienter i Sverige fick förra året nya tänder som skruvas fast i käkbenet. (dagensmedisin.no 28.10.2015).)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.) (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Heart disease risk higher with latent tooth infection. If you missed your last dental checkup, a new study might encourage you to book that appointment right away; researchers have identified a higher risk of heart disease for individuals who have hidden tooth infections. (…) Last year, for example, a study published in Infection and Immunity suggested that the bacterium involved in gum disease may also raise the risk of heart disease. Now, researchers from the University of Helsinki in Finland have uncovered a link between dental root tip infection, known as apical periodontitis, and greater risk for acute coronary syndrome (ACS) - an umbrella term for conditions that involve blocked blood flow to the coronary arteries. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Munhälsan bättre än på 80-talet – men tandlossning ökar igjen. De två största tandsjukdomarna karies och parodontit (tandlossning) minskade fram till 2008. Därefter ökade antalet individer med parodontit och den positiva utvecklingen för karies stannade av. – Även om munhälsan har förbättras under denna 30-årsperiod ser vi en försämring mellan 2008 och 2013 då det gäller främst tandlossning, säger Kristina Edman vid Uppsala universitet har undersökt munhälsans utveckling över en trettioårsperiod. (forskning.se 3.5.2016).)

(Anm: Stimulant Medications Linked to Bone Mass Reductions in Children, Adolescents. BOSTON -- April 6, 2016 -- Use of stimulant medications in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in childhood and adolescence is associated with significant reductions in bone mass, according to a study presented here at the 98th Annual Meeting of the Endocrine Society (ENDO). (…) “We suggest that stimulant medications, which release and block reuptake of dopamine and norepinephrine, may affect bone mass,” said the researchers. (dgnews.docguide.com 6.4.2016).)

(Anm: Anbefalte kokain mot onani, menssmerter, blodmangel og nerveforstyrrelser. Kokainen gikk fra å være legenes vidundermiddel til å bli storbysynden dødsengel. (dagbladet.no 19.2.2016).)

(Anm: New insights on how cocaine changes the brain. (…) The researchers used tracer molecules to follow electrical activity in the brain in rats exposed to cocaine. (…) Over time, increasing activation of a key part of the extended amygdala--the bed nucleus of the stria terminalis produces a long-lasting increase in signal transmission onto neurons that produce dopamine so that the rats became desensitized to the cocaine. Since this change happens within the amygdala, it may explain some of the long-term effects on behavior and motivation that occur after prolonged cocaine use. (medicalnewstoday.com 26.11.2015).)

(Anm: Cocaine users present alterations in the function and structures of the brain (medicalnewstoday.com 9.2.2016).)

(Anm: KRIMINOLOGI Test kan påvise kokainbruk gjennom fingeravtrykk Hva hvis kokainbruk kunne påvises og ikke krevde urin-, spytt- eller blodprøver? En ny metode gjør det mulig å finne ut om noen har tatt kokain, og ikke bare tatt i det. Testen gjøres via fingertuppene med en spray som reagerer på ørsmå spor av stoffene bensoylekgonin og methylekgonin i fingeravtrykk. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Your brain on drugs: Functional differences in brain communication in cocaine users. (…) The brain function of people addicted to cocaine is different from that of people who are not addicted and often linked to highly impulsive behavior, according to a new scientific study. (…) People who are addicted to cocaine are often highly impulsive and are prone to acting quickly, without regard to negative consequences. (medicalnewstoday.com 3.5.2015).)

(Anm: Functional brain organization of newborns altered by prenatal cocaine exposure. A new study by UNC researchers, based on MRI brain scans of 152 infants, found disruptions in functional connectivity within part of the amygdala-prefrontal network - a pathway thought to play an important role in arousal regulation. (medicalnewstoday.com 10.4.2015).)

- Every other patient affected by drug-related morbidity

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

- FDA-chef: Prisstigninger på kræftmidler må stoppe

FDA-chef: Prisstigninger på kræftmidler må stoppe
medwatch.dk 2.6.2014
Den øverst ansvarlige for de amerikanske tilsynsmyndigheders kræftafdeling mener ikke, at priserne på nye kræftmidler kan fortsætte med at stige så markant.

Det er ikke tilladt for FDA at skele til omkostningerne ved behandlingsformen, når myndigheden skal vurdere, hvorvidt et nyt lægemiddel skal godkendes eller ej.

Men ifølge Richard Pazdur, der er chef for FDA's Office of Oncology Drug Products, kan man ganske enkelt ikke ignorere udgiften til de stadigt dyrere, nye kræftlægemidler.

"Det er meget svært for mig at tale om. Alle ved, at disse er dyre lægemidler. Naturligvis kan vi ikke bare fortsætte med stigende priser på medicin. Det er ikke en regulatorisk beslutning eller noget banebrydende nyt fra FDA. Det er bare virkeligheden," siger han til Reuters.

Efterfølgende udtalte han, at situationen kræver en national dialog, der involverer alle interessenter - både forsikringsselskaber, patienter, læger og lovgivere. (...)

(Anm: Utpressningsliknande situation i fallet Soliris. Fallet med läkemedlet Soliris vid den sällsynta och dödliga sjukdomen atypiskt hemolytiskt uremiskt syndrom, ahus, har återupplivat debatten om dyra läkemedel. Företaget Alexion vill ha betalt ungefär 4,5 miljoner kronor per år och vuxen patient. Den summan ansåg NT-rådet vid Sveriges Kommuner och Landsting vara alldeles för hög och beslutade att inte rekommendera användning av läkemedlet. (dagensmedicin.se 11.6.2015).)

(Anm: Skyrocketing drug prices leave cures out of reach for some patients. Sophisticated drugs are opening the door, scientists say, to an era of "precision medicine." They're also ushering in an age of astronomical prices. New cancer drugs are routinely priced at more than $100,000 a year — nearly twice the average household income. (usatoday.com 15.6.2015).)

- Ny WHO-rapport viser at åpenhet og samarbeid bidrar til å redusere høye priser på nye legemidler

New WHO report shows that transparency and cooperation help to reduce high prices for new medicines
hospitalpharmacyeurope.com 26.3.2015
The study illustrates the challenges for national health systems, with specific examples, and shows that few countries in the WHO European Region have mechanisms in place to evaluate the cost–effectiveness of new drugs; this hampers the value-assessment and decision-making processes.

Both the supply and prices of new medicines are often fixed in framework agreements between governments and pharmaceutical producers and the negotiation process is generally rather opaque. The study points out that countries need to strengthen cooperation and share their experiences if transparency is to be achieved and gaps in medicines pricing policies are to be filled.(...)

(Anm: Access to new medicines in Europe: technical review of policy initiatives and opportunities for collaboration and research (euro.who.int 2015).)

– Feilmedisinering et stort problem

Adverse Rx Drug Effects on Increase (Uheldige effekter fra reseptbelagte legemidler øker)
medpagetoday.com 14.4.2011
The number of hospitalizations due to side effects from drugs -- including accidental overdoses -- increased by more than 50% in five years, government researchers found.

In-hospital treatment of adverse events due to hormones -- particularly corticosteroids -- topped the list in 2008, accounting for about 16% of hospitalizations, Jennifer Lucado, MPH, and colleagues reported in an Agency for Healthcare Research and Quality statistical brief.

When combining both hospitalizations and treat-and-release situations, corticosteroids again accounted for most of the adverse events (9.4%), followed by anticoagulants and then antineoplastic and immunosuppressive drugs. (...)

Taken separately, adverse drug events were culprits in 1.8 million hospital stays and 838,000 treat-and-release emergency department visits in 2008.

Stays that year, which accounted for nearly 5% of all hospital stays, increased 52% from 1.2 million stays in 2004.

The mean age of hospitalized patients was 62.8 years, but fell to around 50 when the researchers looked just at poisonings. (...)

(Anm: Medication-related adverse outcomes in U.S. hospitals and emergency departments, 2008. AHRQ Brief 2011 (April).)

- Stort pillemisbruk i befolkninga

Medikament i fleng til pasienter
nrk.no 3.3.2010
Pasienter får opptil 15 faste medikamenter, uten at man vet noe om bivirkningene. (...)

Det er for stor forskjell på rutinene som skal sikre rett medisinering av pasienter ved sykehjemmene.

- Stort pillemisbruk i befolkninga

Aner ikke bivirkninger
I Vestnes får pasienter opptil 15 medikamenter og i tillegg 4 til 5 behovsmedisiner. Det er ikke gjort vurderinger rundt mulig bivirkninger og lignende.

Helsetilsynet har funnet ut at pasienter kan få medikament lenge uten at det blir vurdert noe ut over dette.

I flere tilfeller mangler det historikk om pasientene sin sykdomshistorie. (...)

- Medisinkutt en suksess

Medisinkutt en suksess
nrk.no 1.3.2010
(...) Ved Kroken sykehjem i Tromsø har de over halvert medisinbruken. Avdelingsleder Mari Vårtun betegner dette som en suksess.

– Beboerne har fått økt livskvalitet nå. De sover bedre om nettene og de har mindre uro, sier Vårtun.

I tillegg til bedre livskvalitet hos beboerne, så tjener sykehjemmet på å kutte medisinbruken til de 26 beboerne som har vært med i prosjektet. Årlig gir det en innsparing på 30.000 kroner. (...)

– Feilmedisinering et stort problem
Lege og forsker Sverre Bergh sier at overmedisinering og feilmedisinering er et stort problem i eldreomsorgen. Han har forsket på hvorfor eldre bruker mye mer medisiner enn det som er nødvendig. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

- Alvorlige bivirkninger meldes ikke

Bivirkninger tar årlig nær 120 liv
nrk.no 24.1.2010
Bruk av smertestillende medisin i kombinasjon med andre medisiner kan få fatale følger. (...)

Hvert år får omtrent 3 millioner nordmenn ekspedert et eller annet legemiddel i Norge. Behovet for lettfattelig informasjon er enormt.

Hvor mange dødsfall som skyldes bivirkninger foreligger det ingen fyllestgjørende statistikk over, ifølge Gunvor Østevold i dødsårsaksregisteret i Statistisk sentralbyrå.

- Innrapporteringen er svært mangelfull på dette punkt statistikken er helt avhengig av hva legen har skrevet i dødsmeldingen, og der kommer ikke alltid medikamentbruk fram, sier Østevold til NTB. (...)

Alvorlige bivirkninger meldes ikke
Tidsskr Nor Lægeforen (15.5.2006)
Hvert år blir en kvart million briter innlagt i sykehus på grunn av alvorlige legemiddelreaksjoner. (...)

Det viser en rapport utarbeidet av den britiske legeforeningen. I rapporten, som omtales i BMJ, vises det blant annet til en studie publisert i BMJ i 2004. Forskere ved universitetet i Liverpool registrerte 18 820 sykehusinnleggelser over en periode på seks måneder og fant at 1 225 av innleggelsene skyldtes alvorlige legemiddelreaksjoner. (...)

Bør være en plikt
En travel hverdag, sløvhet, uvitenhet, usikkerhet og frykt for represalier hindrer trolig mange i å melde fra. Men helsepersonell bør se det som sin plikt å innrapportere bivirkninger, særlig når det gjelder barn, eldre og barn med medfødte misdannelser, understreker den britiske legeforeningen.

– Kliniske studier har sine begrensninger. Og når et legemiddel først er på markedet er virkningene vel dokumentert, mens risikoen kan være relativt lite kjent, sier Vivienne Nathanson i foreningen.

Flere studier, også norske, har vist at et betydelig antall pasienter dør hvert år av legemiddelrelaterte årsaker. (...)

- Nullvisjon for legemiddelbehandlinger

"Det behövs en nollvision också för säker läkemedelsbehandling"
dagensmedicin.se 20.4.2006
DEBATT. Vi anser att problemen med läkemedels-behandlingen av äldre är att definiera som vanvård, något som måste åtgärdas utan dröjsmål, skriver professor Barbro Westerholm, geriatrikern Gunnar Akner (bilden) och Johan Fastbom, docent i geriatrisk farmakologi.

Trafiksäkerhetsarbetets inriktning lades fast genom riksdagens beslut om Nollvisionen hösten 1997. Den innebär att trafiksäkerhetsarbetets mål är att ingen dödas eller skadas allvarligt till följd av olyckor i vägtrafiken. Samma vision borde gälla för behandling med läkemedel. (...)

- Forbytting av legemidler

Många skadas av förväxlad medicin
svt.se/svt 16.5.2006
Varje år drabbas 20.000 till 25.000 patienter i Sverige av skador på grund av att läkemedel har feldoserats eller förväxlas av vårdpersonal. Det avslöjar Aktuellt.

Förvillande lika förpackningar
Det är Socialstyrelsen som kommit fram till att mellan 20-25.000 patienter i Sverige skadas av felmedicineringar varje år. Siffran bygger på internationella studier och dessa avvikelser utgör 20 procent av alla inrapporterade vårdskador. (...)

Farliga läkemedel kan förväxlas
Sjukhusapotekaren Anne Hiselius har själv lyckats skapa bättre rutiner på sjukhuset Ryhov i Jönköping.

Men när hon diskuterar med sjukhusledningen, Socialstyrelsen och framför allt Läkemedelsverket tycker hon att hon talar för döva öron. Det gäller till och med ett medel som redan har orsakat dödsfall i Sverige och som är så farligt att det används i USA för att avrätta fångar och som kan förväxlas med rengöringsvätska för kanyler.

-Om man råkar ge kaliumkloriden direkt intravenöst istället för det som man ska ha för att spola nålar med så kan patienten avlida, säger hon till Aktuellt. (...)

Trygg legemiddelbehandling – hva kan gjøres?
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:451 (4.3.2011)
Stadig flere medisinske tilstander kan behandles, mange av dem med legemidler. Bivirkninger og feil ved disse er svært vanlig, og samordning av medisinlister mellom ulike behandlingsnivå har vist seg å være vanskelig. På initiativ fra Norsk forening for klinisk farmakologi bevilget Legeforeningens kvalitetssikringsutvalg penger til et tverrfaglig forprosjekt angående trygg legemiddelbehandling. (...)

Konklusjon
Tre forhold som kan bidra til å gi tryggere legemiddelbehandling til den enkelte pasient er:

  • Forbedring av elektronisk overføring av pasientopplysninger mellom ulike aktører som er involvert i legemiddelbehandling (sykehus, fastlege, sykehjem)
  • Kravspesifikasjoner om sømløs kompatibilitet mellom IKT-systemene i helsevesenet settes av sentrale myndigheter
  • Styrking av faglige vurderinger knyttet til legemiddelbehandling. (...)

- 100 000 syke av medisin

Medisinens skyggeside
ukeavisenledelse.no 18.5.2006
- Hvis du regner med alle skader og bivirkninger, er det over 100.000 innleggelser på grunn av feilmedisinering i Norge. Du kan kalle det medisinens skyggeside, sier professor og lege Anders Grimsmo.

I følge en fersk undersøkelse risikerer så mange som 150.000 dansker å bli innlagt på sykehus på grunn av feilmedisinering og den norske professoren mener mye tyder på at tallene er omtrent like høye her i landet. - Vi ligger på dansk nivå. Den eneste undersøkelsen som er gjort på feilmedisinering i Norge tyder på vi har de samme tallene. Hvis en først begynner å kartlegge, viser det seg at feilmedisinering er det alvorligste problemet vi har ved helsetjenestene. Vi har glede og nytte av medisinen, men det er en risiko ved medisinen også, mener Grimsmo.

Han regner med at kun fem prosent av alle tilfellene av feilmedisinering blir innrapportert og at mørketallene i Norge er store.

- Vi vet ikke eksakt hvor mange feilmedisineringer vi har, men vi regner med omtrent ti dødsfall per 1000 innleggelser ved medisinske avdeling ved norske sykehus, sier professoren til Dagbladet. (...)

- Lægemidler årsag til over 100.000 ikkeregistrerede utilsigtede hændelser

Lægemidler årsag til over 100.000 ikkeregistrerede utilsigtede hændelser
Ugeskr Læger 2006;168(21):2037
(...) Undersøgelserne viser også, at ved cirka tre procent af de medicinrelaterede indlæggelser dør patienterne, og at 60 procent (39.000-120.000) af alle lægemiddelrelaterede indlæggelser kunne være forebygget, hvis problemerne var blevet opdaget i tide. (...)

Undersøgelserne peger på, at bestemte typer medicin oftere giver anledning til indlæggelser end andre. Det, man hyppigst ser, er hjerte-kar-medicin, diuretika, antikoagulerende midler, antibiotika, smertestillende medicin - herunder ikkesteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID) samt medicin, der virker på centralnervesystemet (f.eks. medicin mod angst og depression).

Undersøgelserne peger entydigt på, at antallet af lægemidler og stigende alder øger risikoen for en medicinrelateret indlæggelse. Der er mindre sikker dokumentation for, at køn også er en risikofaktor. (...)

(Anm: NSAID Use Is Associated with Elevated Risk for Bleeding in Patients with Atrial Fibrillation Receiving Antithrombotic Therapy Ann Intern Med 2014 Nov 18; 161:690.)

(Anm: Värktabletter kopplas till hjärtproblem. Det finns ett samband mellan en högre risk för hjärtsvikt och medicinering med värktabletter som Voltaren, Ipren och Magnecyl, enligt en ny stor studie. Studien som publicerats i British Medical Journal visar att personer, som inom de senaste 14 dagarna tagit så kallade NSAID-läkemedel, har en 19 procent högre risk för att tas in på sjukhus för hjärtsvikt, jämfört med personer som tagit tabletterna längre tillbaka i tiden. (dagensmedicin.se 30.9.2016).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: Kardiovaskulære risici ved behandling med nonsteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID). KONKLUSION NSAID-behandling er associeret med en lang række kardiale komplikationer i form af destabilisering af blodtryksbehandling, hjertesvigt, myokardieinfarkt, atrieflimren, venøs tromboemboli, blødning ved kombinationsbehandling med antitrombotika og pludselig hjertedød. Selv korttidsbehandling synes at være associeret med en øget risiko, og særligt diclofenac har en uheldig risikoprofil. Dertil kommer, at der er en dosisrelateret øgning i de kardiovaskulære risici forbundet med NSAID-behandling, hvorimod den terapeutiske og smertestillende effekt ikke øges tilsvarende. NSAID-behandling frarådes derfor til patienter med hjerte-kar-sygdom, og anvendelse af diclofenac frarådes generelt. Ugeskr Læger 2016;178:V08160612.)

(Anm: Using NSAIDs during a cold may increase heart attack risk. Taking ibuprofen or other nonsteroidal anti-inflammatory drugs to help relieve cold or flu symptoms may seem harmless, but new research suggests otherwise. It could increase the risk of heart attack. Study co-author Dr. Cheng-Chung Fang, of the National Taiwan University Hospital, and colleagues recently reported their findings in The Journal of Infectious Diseases. (medicalnewstoday.com 6.2.2017).)

(Anm: NSAIDs offer little benefit for spinal pain, review finds. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) such as ibuprofen offer little more clinical benefit to patients with spinal pain than a placebo, a systematic review and meta-analysis has found. The review of 35 randomised placebo controlled trials involving 6065 people, published in the Annals of the Rheumatic Diseases,1 found that NSAIDs did provide some relief from pain and disability but found little evidence that they were more effective than placebo. Researchers found that, in every six patients treated with an NSAID, only one would benefit. BMJ 2017;356:j605 (Published 06 February 2017).)

(Anm: Demente rammes i højere grad af hjerte-kar-sygdom. Hjerteforeningen følger ministerens arbejde med handlingsplan om demens, der er essentiel for hjertepatienter også. Demens og hjerte-kar-sygdomme har fælles risikofaktorer, siger forskningschef. (hjerteforeningen.dk 3.10.2016).)

(Anm: NSAID-preparat farligt efter hjärtinfarkt. Antiinflammatoriska läkemedel av NSAID-typen är farligt ihop med blodförtunnare efter hjärtinfarkt. (lakemedelsvarlden.se 25.2.2015).)

(Anm: Vanlige smertestillende «øker risiko for hjertesvikt". (Common painkillers 'increase heart failure risk' (…) The British Medical Journal study looked at 10 million people, aged 77 on average, who took the drugs. (…) 'Use with caution' The British Heart Foundation (BHF) said patients should be on the lowest dose possible of NSAIDs for the shortest possible time.) (bbc.com 29.9.2016).)

(Anm: Vanlige smertestillende knyttet til svak økning i risiko for hjerteinfarkt. Common Painkillers Tied to Slight Rise in Heart Attack Risk. TUESDAY, May 9, 2017 (HealthDay News) -- Commonly used painkillers such as Motrin, Advil and Aleve might increase your risk for heart attack, even in the first week of use, a new study suggests. Overall, these drugs and others known as nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) increase the risk of a heart attack by 20 to 50 percent, compared with not using them, researchers found. (medicinenet.com 9.5.2017).)

(Anm: Non-steroidal anti-inflammatory drugs and risk of heart failure in four European countries: nested case-control study. (…) Conclusions The risk of hospital admission for heart failure associated with current use of NSAIDs appears to vary between individual NSAIDs, and this effect is dose dependent. This risk is associated with the use of a large number of individual NSAIDs reported by this study, which could help to inform both clinicians and health regulators. BMJ 2016;354:i4857 (Published 28 September 2016).)

(Anm: Gigtmedicin skal bruges med omtanke til hjertepatienter. (…) Læger, der udskriver gigtmedicin af typen NSAID (non-steroide anti-inflammatoriske lægemidler), bør være særligt opmærksomme på, at denne type medicin giver en øget risiko for hjertesygdomme hos patienter. Det drejer sig specifikt om produkterne Diclofenac, Ibuprofen og Naproxen. I produktresumeerne for de nævnte produkter, står det udførligt beskrevet, at disse midler er kontraindicerede ved svær hjerteinsufficiens. (laegemiddelstyrelsen.dk 17.3.2016).)

(Anm: Potential Hazards of Adding Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs to Antithrombotic Therapy After Myocardial Infarction. Time for More Than a Gut Check. JAMA. 2015;313(8):801-802. (February 24).)

NSAID kopplas till viss ökad hjärtrisk
lakemedelsvarlden.se 14.1.2011
Att ta vissa typer av smärtstillare dagligen under flera års tid kan innebära en ökad risk för hjärtattack och stroke enligt en schweizisk studie. (...)

Personer som tagit NSAID regelbundet hade enligt forskarnas resultat en två till fyra gånger högre risk att avlida i stroke eller hjärtattack jämfört med de som tagit placebo. De flesta studiedeltagarna var äldre med diagnoser som artrit och som stått på höga doser NSAID dagligen under minst ett år. Ibuprofen var kopplad till den högsta risken för stroke följt av diklofenak. (...)

(Anm: NSAID Use Is Associated with Elevated Risk for Bleeding in Patients with Atrial Fibrillation Receiving Antithrombotic Therapy Ann Intern Med 2014 Nov 18; 161:690.)

(Anm: Värktabletter kopplas till hjärtproblem. Det finns ett samband mellan en högre risk för hjärtsvikt och medicinering med värktabletter som Voltaren, Ipren och Magnecyl, enligt en ny stor studie. Studien som publicerats i British Medical Journal visar att personer, som inom de senaste 14 dagarna tagit så kallade NSAID-läkemedel, har en 19 procent högre risk för att tas in på sjukhus för hjärtsvikt, jämfört med personer som tagit tabletterna längre tillbaka i tiden. (dagensmedicin.se 30.9.2016).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: Kardiovaskulære risici ved behandling med nonsteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID). KONKLUSION NSAID-behandling er associeret med en lang række kardiale komplikationer i form af destabilisering af blodtryksbehandling, hjertesvigt, myokardieinfarkt, atrieflimren, venøs tromboemboli, blødning ved kombinationsbehandling med antitrombotika og pludselig hjertedød. Selv korttidsbehandling synes at være associeret med en øget risiko, og særligt diclofenac har en uheldig risikoprofil. Dertil kommer, at der er en dosisrelateret øgning i de kardiovaskulære risici forbundet med NSAID-behandling, hvorimod den terapeutiske og smertestillende effekt ikke øges tilsvarende. NSAID-behandling frarådes derfor til patienter med hjerte-kar-sygdom, og anvendelse af diclofenac frarådes generelt. Ugeskr Læger 2016;178:V08160612.)

(Anm: Using NSAIDs during a cold may increase heart attack risk. Taking ibuprofen or other nonsteroidal anti-inflammatory drugs to help relieve cold or flu symptoms may seem harmless, but new research suggests otherwise. It could increase the risk of heart attack. Study co-author Dr. Cheng-Chung Fang, of the National Taiwan University Hospital, and colleagues recently reported their findings in The Journal of Infectious Diseases. (medicalnewstoday.com 6.2.2017).)

(Anm: NSAIDs offer little benefit for spinal pain, review finds. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) such as ibuprofen offer little more clinical benefit to patients with spinal pain than a placebo, a systematic review and meta-analysis has found. The review of 35 randomised placebo controlled trials involving 6065 people, published in the Annals of the Rheumatic Diseases,1 found that NSAIDs did provide some relief from pain and disability but found little evidence that they were more effective than placebo. Researchers found that, in every six patients treated with an NSAID, only one would benefit. BMJ 2017;356:j605 (Published 06 February 2017).)

(Anm: Demente rammes i højere grad af hjerte-kar-sygdom. Hjerteforeningen følger ministerens arbejde med handlingsplan om demens, der er essentiel for hjertepatienter også. Demens og hjerte-kar-sygdomme har fælles risikofaktorer, siger forskningschef. (hjerteforeningen.dk 3.10.2016).)

(Anm: NSAID-preparat farligt efter hjärtinfarkt. Antiinflammatoriska läkemedel av NSAID-typen är farligt ihop med blodförtunnare efter hjärtinfarkt. (lakemedelsvarlden.se 25.2.2015).)

(Anm: Vanlige smertestillende «øker risiko for hjertesvikt". (Common painkillers 'increase heart failure risk' (…) The British Medical Journal study looked at 10 million people, aged 77 on average, who took the drugs. (…) 'Use with caution' The British Heart Foundation (BHF) said patients should be on the lowest dose possible of NSAIDs for the shortest possible time.) (bbc.com 29.9.2016).)

(Anm: Vanlige smertestillende knyttet til svak økning i risiko for hjerteinfarkt. Common Painkillers Tied to Slight Rise in Heart Attack Risk. TUESDAY, May 9, 2017 (HealthDay News) -- Commonly used painkillers such as Motrin, Advil and Aleve might increase your risk for heart attack, even in the first week of use, a new study suggests. Overall, these drugs and others known as nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) increase the risk of a heart attack by 20 to 50 percent, compared with not using them, researchers found. (medicinenet.com 9.5.2017).)

(Anm: Non-steroidal anti-inflammatory drugs and risk of heart failure in four European countries: nested case-control study. (…) Conclusions The risk of hospital admission for heart failure associated with current use of NSAIDs appears to vary between individual NSAIDs, and this effect is dose dependent. This risk is associated with the use of a large number of individual NSAIDs reported by this study, which could help to inform both clinicians and health regulators. BMJ 2016;354:i4857 (Published 28 September 2016).)

(Anm: Gigtmedicin skal bruges med omtanke til hjertepatienter. (…) Læger, der udskriver gigtmedicin af typen NSAID (non-steroide anti-inflammatoriske lægemidler), bør være særligt opmærksomme på, at denne type medicin giver en øget risiko for hjertesygdomme hos patienter. Det drejer sig specifikt om produkterne Diclofenac, Ibuprofen og Naproxen. I produktresumeerne for de nævnte produkter, står det udførligt beskrevet, at disse midler er kontraindicerede ved svær hjerteinsufficiens. (laegemiddelstyrelsen.dk 17.3.2016).)

(Anm: Potential Hazards of Adding Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs to Antithrombotic Therapy After Myocardial Infarction. Time for More Than a Gut Check. JAMA. 2015;313(8):801-802. (February 24).)

(Anm: Bivirkningskomité advarer mod højdosis ibuprofen (dagenspharma.dk 14.4.2015).)

Cardiovascular safety of non-steroidal anti-inflammatory drugs: network meta-analysis (Kardiovaskulær (hjerte-kar-) risiko for ikkesteroide antiinflammatoriske midler (NSAID): nettverks meta-analyse)
BMJ 2011; 342:c7086 (11 January)
Objective To analyse the available evidence on cardiovascular safety of non-steroidal anti-inflammatory drugs (...)

Data synthesis 31 trials in 116 429 patients with more than 115 000 patient years of follow-up were included. Patients were allocated to naproxen, ibuprofen, diclofenac, celecoxib, etoricoxib, rofecoxib, lumiracoxib, or placebo. Compared with placebo, rofecoxib was associated with the highest risk of myocardial infarction (rate ratio 2.12, 95% credibility interval 1.26 to 3.56), followed by lumiracoxib (2.00, 0.71 to 6.21). Ibuprofen was associated with the highest risk of stroke (3.36, 1.00 to 11.6), followed by diclofenac (2.86, 1.09 to 8.36). Etoricoxib (4.07, 1.23 to 15.7) and diclofenac (3.98, 1.48 to 12.7) were associated with the highest risk of cardiovascular death.

Conclusions Although uncertainty remains, little evidence exists to suggest that any of the investigated drugs are safe in cardiovascular terms. Naproxen seemed least harmful. Cardiovascular risk needs to be taken into account when prescribing any non-steroidal anti-inflammatory drug. (...)

(Anm: NSAID; non-steroidal anti-inflammatory drugs; Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

(Anm: «Ufarlige» smertestillende knyttet til økt risiko for hjertestans. 'Harmless' Painkillers Associated With Increased Risk of Cardiac Arrest. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.1 Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) are among the most commonly used drugs worldwide and some, including ibuprofen, are available over the counter. (pharmpro.com 16.3.2017).)

(Anm: Combination of NSAIDs and gastric protection can lead to inflammation in small intestine. Patients with inflammatory diseases are often prescribed non-steroidal anti-inflammatory drugs. They are also often recommended to use a proton pump inhibitor to protect their stomach. (news-medical.net 11 .4.2017).)

(Anm: Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) Disse inkluderte de ikke-selektive NSAID-er (diclofenac, naproxen, ibuprofen) og COX-2-hemmere (rofecoxib celekoksib). Over-the-counter NSAIDs linked to elevated risk of cardiac arrest, study finds. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published today in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) These included the non-selective NSAIDs (diclofenac, naproxen, ibuprofen), and COX-2 selective inhibitors (rofecoxib, celecoxib). (news-medical.net 15.3.2017).

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. A study emerging from Denmark has found that the use of over-the-counter pain killer, Ibuprofen, is associated with an increased risk of cardiac arrest. In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: NSAIDs can cause changes to cell membranes; findings could have wide repercussions for drug developers (medicalnewstoday.com 25.8.2014).)

(Anm: Study examines NSAID use, risk of anastomotic failure following surgery (medicalnewstoday.com 21.1.2015).)

(Anm: Diklofenak og hjerteinfarkt (legemiddelverket.no 13.9.2006).)

(Anm: Diclofenac; fornorsket: diklofenak; markedsføres under handelsnavn som bl.a. Voltaren, Voltarol, Diclon, Diclodan, Dicloflex, Difen og Cataflam (pdr.net).)

(Anm: Vanlige smertestillende legemidler linket til en høyere risiko for hjerteproblemer. Common Pain Meds Are Linked to a Higher Risk of Heart Problems. Ibuprofen and other common painkillers are linked to an increased risk of cardiac arrest, according to a new Danish study published in the European Heart Journal—Cardiovascular Pharmacotherapy. The authors say these drugs should be used with caution and that people with heart problems may want to avoid them. (time.com 15.3.2017).)

(Anm: Diklofenak og ibuprofen er assosiert med øket risiko for hjertestans. Diclofenac and ibuprofen are associated with increased risk of cardiac arrest. Use of the non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) diclofenac and ibuprofen are associated with a significantly increased risk of cardiac arrest, a large Danish study has found. The authors of the study, which was reported in the European Heart Journal: Cardiovascular Pharmacotherapy,1 said that the findings were a stark reminder that NSAIDs were not harmless and should only be used after consulting a healthcare professional. BMJ 2017;356:j1358 (Published 16 March 2017).)

(Anm: Medisiner hjelper lite mot ryggsmerter. En ny studie viser at medisiner som Ibux og Voltaren ikke hjelper noe særlig mot akutte ryggsmerter. Eksperter mener det bør forskes mer på andre behandlingsmetoder. (nrk.no 4.2.2017).)

(Anm: Forskningschef: Gigtmidlet diclofenac bør ikke bruges. Hjerteforeningens forskningschef Gunnar Gislason mener, at der for hjertepatienter er høj risiko ved brugen af gigtmidlet diclofenac, og den modsvarer ikke effekten. (hjerteforeningen.dk 17.3.2016).)

(Anm: Diclofenac tablets now only available as a prescription medicine (medicalnewstoday.com 14.1.2015).)

Titusenvis syke av medisiner
hegnar.no 15.5.2006
Titusener av dansker havner hvert år på sykehus etter å ha tatt for mye, for lite eller feil medisin, viser ny rapport.

Tre prosent av de pasientene som innlegges på grunn av medisinproblemer dør som av følge av komplikasjonene, skriver avisa Politiken.
Forskerne på de danske apotekernes utdannelsessenter, Pharmakon, har gjennomgått 59 danske og internasjonale undersøkelser. De konkluderer med at mellom 68.000 og 160.000 personer hvert år blir innlagt på grunn av feilmedisinering eller mangel på medisinering. (...)

Medicin gør titusinder syge
politiken.dk 14.5.2006
3 procent af de patienter, der indlægges på grund af medicinproblemer, ender med at dø som følge af dem.

Ender med døden
Det viser en ny rapport fra forskningsafdelingen på apotekernes uddannelsescenter, Pharmakon.

Rapporten har gennemgået 59 danske og internationale undersøgelser og konkluderer på den baggrund, at mellem 68.000 og 160.000 indlæggelser på danske sygehuse hvert år skyldes medicinen.

Et par tusinde af indlæggelserne ender med, at patienten dør på grund af medicinen.

»Så det vil i hvert fald være forkert at sige, at problemerne er i småtingsafdelingen«, siger Hanne Herborg, der er udviklingschef i Pharmakon og en af forskerne bag rapporten.

Kan forebygges
Undersøgelserne viser, at jo ældre patienterne er, og jo flere lægemidler de tager, jo større er risikoen for, at de ender på sygehuset på grund af medicinen.

Men de mange undersøgelser viser også, at det er muligt at undgå mange af indlæggelserne. 60 procent af de indlæggelser, der skyldes bivirkninger, er således til at forebygge. (...)

- Piller for flere milliarder kastas

900 ton läkemedel kasserades förra året
apoteket.se 6.4.2006
Apoteket samlade under 2005 in cirka 900 ton överblivna läkemedel inklusive emballage. Det är ungefär lika mycket som föregående år. Att stora mängder läkemedel samlas in beror på ett aktivt miljöarbete på många av landets apotek. (...)

Piller för flera miljarder kastas
expressen.se 7.11.2005
Varje dag skriver läkarna ut berg av piller till ingen nytta. Apoteken tar årligen hand om 900 ton kasserade läkemedel. Några hundra ton slängs i vanliga sopor eller spolas ut i toaletten. (...)

Läkemedel bränns upp och blir fjärrvärme
Läkemedelsvärlden 2004(12) (December 2004)
Varje år destrueras runt tusen ton läkemedel i Sverige till ett värde av 1,5 miljarder kronor. Destruktionen sker genom förbränning, bland annat i Uppsala. (...)

- Private allmennleger forskriver dyrere legemidler en offentlig ansatte

Privata allmänläkare förskriver dyrare mediciner än offentligt anställda
Läkemedelsvärlden 2006(7-8) (Juli)
Allmänläkare i Malmö med omnejd som arbetar privat skriver ut dyrare läkemedel än läkare inom den offentliga primärvården. En förklaring tros vara att privatläkare är mindre kostnadsmedvetna.

LÄKEMEDELSKOSTNADER Första kvartalet i år skrev privata allmänläkare i region Skånes sydvästra distrikt, som innefattar Malmö med omnejd ut Angiotensinreceptorblockerare (ARB) för drygt 4,5 miljoner kronor.
Det är den dubbla kostnaden jämfört med vad den skulle ha blivit om läkarna följt läkemedelsrådets rekommendation.

ARB-läkemedlen skrevs ut i 55 procent istället för de rekommenderade 20 procenten när det gäller ACE-hämmare ARB. (...)

Søksmål for å få refundert utgifter til innkjøp av legemidlet Vioxx

Court upholds Vioxx class action against Merck
reutershealth.com 31.3.2006
Last Updated: 2006-03-31 14:57:50 -0400 (Reuters Health)
NEW YORK (Reuters) - A New Jersey appellate court on Friday upheld a judge's decision to certify a national class action against Merck & Co. Inc. for some cases involving the drugmaker's withdrawn pain medicine Vioxx, attorneys representing plaintiffs said.

The Appellate Division decided that New Jersey Superior Court Judge Carol Higbee properly exercised her discretion in certifying a nationwide class, consisting of non-governmental health plans that paid for members' Vioxx prescriptions.

Merck is facing nearly 10,000 lawsuits from people who claim to have been harmed by Vioxx and accuse Merck of knowing about increased heart risks associated with the medicine long before it pulled the drug from the market.
This suit is seeking to recover losses incurred in purchasing the painkiller for health plans. The third-party payors would be entitled to triple damages if successful on their claims, attorneys from the law firm Seeger Weiss LLP said. (...)

(Anm: Hva med Norge? Hvorfor ber er ikke forbrukerne/myndighetene Merck refundere innkjøpskostnader/sykehusutgifter etc. for Vioxx?)

- Legemiddelomsetning (legemiddelsalg)

Rapport: Legemiddelforbruket i Norge 2008-2012: Svak økning i legemiddelforbruket
fhi.no 20.8.2013
Den totale omsetningen av legemidler økte med 2,4 prosent i 2012. Økningen var størst for immundempende legemidler, som blant annet brukes ved behandling av alvorlig leddgikt. Salget av angstdempende legemidler og sovemidler går fortsatt ned. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Totalomsetningen av legemidler
Grossistene solgte legemidler for 13,2 milliarder kroner i Norge i 2012, hvorav veterinære legemidler utgjorde vel 800 millioner. Beregnet som utsalgspriser gir dette en omsetning på rundt 20 milliarder kroner. Kostnadsveksten for salg av legemidler til humant bruk var 3,5 prosent i forhold til 2011.

ATC gruppe L, som omfatter legemidler til behandling av kreft og immunologiske sykdommer, er hovedgruppen med høyest omsetning og størst vekst (10 prosent) i 2012. Gruppen hadde en beregnet omsetning på rundt 3,5 milliarder kroner, 23 prosent av total omsetning av humane legemidler.

For hjerte- og kar-midler (ATC gruppe C) er kostnadene redusert med 11 prosent i 2012. Reduserte kostnader er et resultat av introduksjon av nye generiske legemidler som erstatter dyrere originalprodukter ved utløp av patent.

Det totale salget av legemidler målt i definert døgndose (DDD) økte med 2,4 prosent i 2012. Den prosentvise økningen var størst for nyere immundempende legemidler (TNFα-hemmere), som blant annet brukes ved behandling av alvorlig leddgikt. (...)

(Anm: Vi brukte legemidler for 4.100 kroner hver i 2014 (…) Zopiklon (Imovane), som brukes ved søvnvansker, blir ifølge Reseptregisteret brukt av mer enn 300.000 personer. To av tre brukere er kvinner. (nettavisen.no 24.2.2015).)

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
konkurransetilsynet.no 14.6.2010
– Flere aktører i apotekmarkedet kan bidra til økt konkurranse og lavere priser på legemidler. Derfor bør myndighetene gjøre det enklere for nye aktører å etablere seg, sier avdelingsdirektør Jostein Skaar i Konkurransetilsynet.

I et innslag i NRK Dagsrevyen lørdag 12. juni ble det vist eksempler på at apoteker ikke opplyser om det billigste alternativet når kunder skal kjøpe medisin. Dette kan føre til at både kunden og staten betaler mer enn nødvendig for legemidlene. (...)

- Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner

Norge har mange av Skandinavias dyreste kopimedisiner
nrk.no 8.3.2011
Av de 21 mest omsatte kopimedisinene i Norge som har generisk konkurranse også i nabolandene, er 17 dyrere sammenlignet med Sverige og Danmark.

Både norske myndigheter og apotekbransjen slår fast at Norge selger de billigste kopimedisinene i Vest-Europa. Men 17 av de 21 mest omsatte kopimedisinene er langt billigere i Sverige og Danmark.

Helsemyndighetene vil nå at prisene på kopilegemidler undersøkes på nytt, etter at NRK Brennpunkt avslørte at Norge har de dyreste kopilegemidlene, i motsetning til hva apotekbransjen og myndighetene hevder. (...)

Advarer Stortinget
Etter at NRK Brennpunkt begynte å se på prisene på kopimedisin i Norge, Sverige og Danmark, har Apotekforeningen advart politikerne på Stortinget mot NRKs prissammenlikning.

Uten at foreningen har sett et eneste tall i NRKs undersøkelse, hevder foreningen at Brennpunkts metode er «vesentlig mindre grundig og representativ» enn rapporter de selv og departementet har bestilt.

Klikk her for å lese eposten fra Oddbjørn Tysnes fra Apotekforeningen (...)

Salget av antidepressiva til værs
tv2nyhetene.no 24.7.2010
Salget av antidepressiva er nesten femdoblet på 20 år, og Legemiddelverket mener feilinformasjon fra produsentene bidrar til overforbruk.

Nesten 300.000 nordmenn benyttet i fjor legemidler mot depresjon, mot 280.000 i 2004, skriver Aftenposten.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at salget av antidepressiva har økt med 379 prosent de siste 20 årene.

Legemiddelindustriens markedsføring er en sterkt medvirkende årsak til økningen, tror overlege Steinar Madsen i Legemiddelverket.

– Feilinformasjon fra legemiddelindustrien gir økt medikamentbruk, sier Madsen.

Norsk psykiatrisk forening (NPF) etterlyser strengere regelverk for reklame for legemidler og tar til orde for at 1 prosent av legemiddel-omsetningen skal gå til et fond for nøytral informasjon og forskning. (©NTB)

(Anm: 71.000 unge i Norge bruker antipsykotisk medisin. Antall brukere av medisin for depresjon, søvnvansker og AHDH i aldersgruppen 20 til 29 år har økt med 50 prosent fra 2005 til 2015. Tall fra Reseptregisteret viser at på ett tiår økte antall brukere av antipsykotisk medisin, såkalt psykofarmaka, med nærmere 24.000 brukere. Økningen er på 50,2 prosent, skriver Khrono. I fjor var det over 71.000 brukere av antipsykotisk medisin i aldersgruppen 20 til 29 år.  (dn.no 28.12.2016).)

How to Deal With Depression
health.msn.com (17.6.2010)
If you're taking an antidepressant, chances are you've gone off your meds a few times. Here's a smarter Rx for feeling like yourself again. (...)

Now that antidepressants are as commonly dispensed as Pez, it's easy to forget that most are less than 20 years old. Prozac, the first SSRI (selective serotonin reuptake inhibitor; these keep the happy chemical serotonin in your brain longer), was launched in 1987, the same year Patrick Swayze swiveled his hips in Dirty Dancing. Now antidepressants are a $12.6 billion business, and 90 percent of the prescriptions are for SSRIs, including Lexapro, Paxil, and Zoloft, or for their close cousins, SNRIs (serotonin and norepinephrine reuptake inhibitors) such as Cymbalta and Effexor. (...)

Legemiddelmarkedet i 2008:
Medisinbruken øker – prisene faller

apotek.no 27.1.2009
I 2008 hadde de 636 apotekene i Norge en samlet omsetning på 21,8 milliarder kroner, som er 4,6 prosent mer enn i 2007. Det ble solgt legemidler for 17,1 milliarder kroner, en økning på 2,9 prosent fra året før. Forbruket av legemidler målt i doser økte med 4,5 prosent, mens prisen per legemiddeldose falt med 1,6 prosent i 2008 sammenlignet med 2007. Dette viser tall fra Apotekforeningen.

- Prisen på reseptpliktige legemidler sett under ett ble lavere i løpet av 2008, slik de også har gjort de siste årene. Primærapotekene har hatt vært liten vekst i salget av reseptpliktige legemidler de siste årene. Dette er en oppsiktsvekkende utvikling innenfor helsesektoren, sier adm. direktør Kai Finsnes i Apotekforeningen. Tallene viser at helsemyndighetene har lykkes med å få kontroll over legemiddelutgiftene. (...)

Vi bruker stadig mer medisin
nrk.no 27.1.2009
Salget av smertestillende midler setter nye rekorder.

Bruken av legemiddel har økt med nesten 30 prosent de siste fem årene. Legemiddelverket mener mange av oss tyr til piller for raskt. (...)

I fjor brukte hver nordmann 43 tabletter på 500 milligram, og overlege Steinar Madsen i Legemiddelverket mener noe av økningen skyldes at samfunnet stiller strengere krav til å møte opp på skole og jobb, samtidig som nordmenns smerteterskel er blitt lavere. (...)

Østfold ned fra pilletoppen
nrk.no 27.1.2009
Østfoldingene ble i 2008 forbigått av hedmarkingene når det gjelder bruk av legemidler. (...)

Medisiner på blå resept for 13 milliarder
Helserevyen.no 29.2.2008
Tre av fire nordmenn fikk legemidler på resept i 2007. Det ble solgt medisiner for 17,4 milliarder kroner - legemidler på blå resept utgjorde 13 milliarder. (...)

Medisinbruken opp med 5 prosent på ett år
vg.no 7.1.2008
Vi brukte i fjor medisiner til en verdi av 16,8 milliarder kroner her i landet, ifølge tall fra Legemiddelindustrien. Det et er en økning på 4,6 prosent på ett år. (...)

- Den viktigste årsaken er at det utvikles nye legemidler, og at man er i stand til å behandle flere tilstander bedre og mer effektivt med medisiner nå enn før, sier administrerende direktør Pål Christian Roland i egemiddelindustriforeningen til Aftenposten.

Professor i samfunnsmedisin Steinar Westin ved NTNU er uenig med Roland.

- De fleste mener jo at det er betenkelig at medisinbruken øker. Det er ikke noe viktig gjennombrudd når det gjelder nye legemidler de siste tiårene. Det er små forbedringer og varianter av allerede kjente legemidler som er kommet på markedet, hevder Westin.

Westin mener økningen skyldes at legemiddelindustrien markedsfører produktene sterkt. Han tror det er et overforbruk av medisin på mange områder. (...)

Vi spiser piller som aldri før
aftenposten.no 7.1.2008
I fjor tok vi medisiner for 16,8 milliarder kroner. Betenkelig, mener professor i samfunnsmedisin, Steinar Westin. (...)

Firm: US Drug Sales Will Fall 17 Percent
forbes.com 1.11.2007
(...) Expected global sales growth of 5 percent to 6 percent, worth between $735 billion to $745 billion, in 2008 compares with 6 percent to 7 percent growth in 2006 that netted between $695 billion to $705 billion.

In the U.S., prescription drug sales growth of 4 percent to 5 percent, or $295 billion to $305 billion, is forecast by IMS Health. (...)

Vi kjøpte legemidler for 17 mrd. kroner i fjor
helserevyen.no 2.5.2007
Salget av legemidler fortsetter å øke, både i menger og kroner. I fjor ble det solgt legemidler gjennom apotek, sykehus og dagligvare for 17 milliarder kroner, eller 3600 kroner per innbygger. (...)

Legemidler for 3,6 milliarder kroner
vg.no 30.4.2007
Nordmenn handlet legemidler for 3,6 milliarder kroner i løpet av første kvartal i år. Dette er en økning på 5 prosent i forhold til samme periode i fjor, går det fram av et nyhetsbrev fra Apotekforeningen. (...)

Økning i salg av reseptfrie legemidler utenom apotek
fhi.no 27.3.2007
Det har vært en jevn økning i salg av legemidler i dagligvarehandelen. Andelen har økt fra 23 % i 2004 til 37 % i 2006.

Det obligatoriske utvalget av legemidler som selges i dagligvarehandelen består av smertestillende midler og nesesprayer ved forkjølelse. I tillegg selger dagligvarehandelen legemidler med nikotin til røykeavvenning. Det selges også et mindre utvalg av andre legemidler som syrenøytraliserende midler, reisesykemidler og hostesaft. Disse utgjør en minimal andel av det totale legemiddelsalg i dagligvarehandelen. (...)

Prescription Drug Sales Rise 8.3 Percent
forbes.com 11.3.2007
U.S. prescription drug sales rose 8.3 percent to $274.9 billion last year, fueled by the Medicare drug benefit, increased use of generic medicines and new treatments for diseases such as cancer and diabetes, according to a new report. This year, the pace of sales growth is expected to slow but remain in a compounded annual rate of between 6 percent and 9 percent through 2010 as the Medicare drug benefit is annualized and more generic products enter the market, according to the report released late Thursday by IMS Health. (...)

Solgte legemidler for 16,7 mrd. Kroner
helserevyen.no 16.2.2007
Apotekene solgte legemidler for 16,7 milliarder kroner i fjor, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Legene skrev ut resepter til nesten 2 millioner personer. (...)

Antidepressants get bleak prescription
pharmatimes.com 5.7.2006
World News | Despite the growing application of antidepressants in various anxiety disorders, and interest in their use for certain central nervous system disorders, a new report from Frost & Sullivan indicates the market in Europe will contract over the next six years to $4.5 billion, from $4.7 billion in 2005. But it is not all bad news as F&S analyst Sumanth Kambhammettu says a renewed focus on the serotonin norpinephrine reuptake inhibitors, and other new classes of antidepressants, will help drive such compounds to blockbuster status. (...)

The World's Ten Best-Selling Drugs (Verdens ti bestselgende legemidler)
forbes.com 22.3.2006
Pharmaceuticals (Legemidler)
For første gang noensinne, har utgifter til reseptbelagte legemidler på verdensbasis overskredet 600 milliarder dollar, selv om veksten i Europa og USA er avtangende. (For the first time ever, global spending on prescription drugs has topped $600 billion, even as growth slowed in Europe and North America.)

Worldwide sales of prescription medicines worldwide rose 7% to $602 billion, according to IMS health, a pharmaceutical information and consulting company. The United States still accounts for the lion's share of that, with $252 billion in annual sales, but sales in it and the other nine biggest markets grew by only 5.7%. But emerging markets such as China, Russia, South Korea and Mexico outpaced those markets, growing a whopping 81%.

"While these markets are a small part of the total marketplace, that's where the growth is expected to come from," says Murray Aitken, senior vice president of corporate strategy at IMS. (...)

Click here for a slide show of the top ten best-selling drugs.

Blockbuster Drugs: A 2005-2014 Forecast
researchandmarkets.com (December 2005)
Blockbuster drugs--drugs with annual sales topping $1 billion--accounted for approximately 30% of the pharmaceutical industry's total sales in 2004. In the next several years, patent expiries on many blockbusters will fundamentally alter the sales outlook for leading pharmaceutical companies. What strategies will companies pursue to replace sales lost to generics competition? Pursuit of new blockbusters is one approach, though the shift taking place in the therapeutic areas ripe for blockbuster development means that some companies must adjust their core competencies.

In this report, we identify drugs that we believe will achieve blockbuster status during a 2005-2014 forecast period, presenting them by therapeutic area and describing each drug's mechanism of action, performance in clinical trials, strengths and weaknesses, and competitive opportunities and threats. We also point to other drugs that are contenders for blockbuster status. (...)

Drug spending rises least in 10 years
stltoday.com 6.6.2006
Prescription drug spending rose 9 percent last year, the smallest increase in a
decade, according to a study released today by Express Scripts Inc., of
Maryland Heights.

Express Scripts, the nation's third-largest pharmacy benefits manager, credited
greater use of generics and concerns about the safety of some drugs such as
Vioxx for the smaller increase.

"This is actually the first time in a decade it's been in the single digits,"
said Steve Miller, chief medical officer at Curascript speciality pharmacy, an
Express Scripts subsidiary. "This is a remarkable feat." (...)

Solgte mer legemidler
dn.no 5.1.2006
Omsetningen av legemidler økte med 0,9 prosent til 16,1 milliarder kroner i 2005.

Basert på data fra blant annet Farmastat Norsk legemiddelstatistikk (LMIs datterselskap) og Folkehelseinstituttet, anslår LMI at de samlede utgiftene til legemidler for staten og privatpersoner var 16,1 milliarder kroner i fjor. Staten betaler om lag to tredeler av dette. Veksten var på 150 millioner kroner, basert på salg i apotek og dagligvareforretninger.

Fra 2003 til 2004 var omsetningsveksten 6,9 prosent.

En årsak til den lave veksten i 2005 er at mange legemidler er blitt billigere. Forbruket har nemlig økt mer enn utgiftene. Ifølge LMI økte forbruket av døgndoser med om lag 2,5 prosent, selv om dette er vanskelig å måle eksakt. (...)

- 2005 Top Sellers

2005 Top Sellers
psychiatryonline.org 2.6.2006 (Volume 41, Number 11, page 23)
© 2006 American Psychiatric Association
According to the IMS National Sales Perspectives, antidepressants continued to be big business in the United States in 2005.

Last year, antidepressants made the IMS Health list of the "Leading 20 Therapeutic Classes by U.S. Sales." SSRIs, for the fifth year in a row, closed the year in sixth place, with $6.8 billion in sales. SNRIs came in 16th, with $3.4 billion in sales. All totaled, sales of all antidepressants marketed in the U.S. funneled $12.5 billion into the coffers of pharmaceutical companies. (...)

Companies Desperately Seek Antidepressant Breakthrough

Companies Desperately Seek Antidepressant Breakthrough
psychiatryonline.org 2.6.2006
Psychiatr News June 2, 2006 (Volume 41, Number 11, page 22)
© 2006 American Psychiatric Association
The second installment in an exclusive Psychiatric News series on psychotropic drugs in the developmental pipeline takes a look at the future of medication therapy for people with depressive and anxiety disorders. While no innovative medications will be released in the short term, new treatment options are expected in the long term. (...)

While many analysts cautioned that the next few years will largely bring new drugs that are similar to those already on the market, they also expressed optimism that advancing technologies—including new methods of imaging diseased nervous systems and elucidating the biochemical and anatomical pathways underlying psychiatric disorders—will lead to new medications with highly specific targets, including genes and regulating proteins. (...)

- Legemiddelsamarbeid og legemiddeløkonomi

Viagra-smell for GM
dn.no 16.4.2006
General Motors liker ikke å være verdens største private kjøper av Viagra og andre potenslegemiddel.

GM, som er verdens største bilprodusent, kjøper Viagra for 17 millioner dollar (110 millioner kroner) i året, skriver Detroit News.
GM som hadde et underskudd på nærmere 70 milliarder kroner ifjor, klager stadig høyere over kostnadene til de ansattes helse- og sykebehandling.

Disse kostnadene passerte 35 milliarder kroner ifjor, og tilsvarer nesten 10.000 kroner for hver eneste bil som bygges.

-Absurd
Til og med pensjonister og tidligere ansatte omfattes de generøse vilkårene som en gang ble forhandlet frem av fagforeningen UAW.
Gjennom å vise hvor mye som går til Viagra, som ikke er et tradisjonelt legemiddel, vil GM vise hvor absurd regelverket er blitt. Og hvis ikke noe gjøres vil kostnadene til slike piller øke raskt, i takt med at GM må ta hånd om stadig flere eldre. (...)

Milliongevinst på at stoppe medicingevinst
berlingske.dk 23.2.2006
Fra på mandag skal det være slut med, at patienter og det offentlige kommer til at betale en høj overpris for medicin, fordi de lokkes til at købe medicin i dyre pakninger.

Lægemiddelstyrelsen har efter aftale med apotekerne og Sundhedsministeriet besluttet at gribe ind mod medicinalfirmaernes omvendte rabatpolitik, som har snydt i tusindvis af patienter, skriver Politiken.

En prispolitik, som har fået patienter til for eksempel at betale knap 1.000 kroner for en pakke med 200 piller mod forhøjet blodtryk - hvor de i stedet kunne have købt to pakker med 100 piller i hver til omkring 200 kroner. (...)

Universitetet i Oslo har ansatt en stipendiat i legemiddeløkonomi
lmi.no 18.1.2006
Stipendiatet er finansiert av LMI.

Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO, har ansatt Håvard André Larsen (24 år) i en stipendiatstilling finansiert av LMI. Larsen har mastergrad fra 2005 i naturvitenskap, retning Statistikk – dataanalyse, fra Universitetet i Bergen. Hans masteroppgave hadde tittelen ”Tilskrivbar risiko: En kritisk gjennomgang av S.D. Walters arbeid fra 1976”.

Larsens doktorgradsarbeid skal belyse tre problemstillinger: (i) i hvilken grad er intermediære helseeffektmål (for eksempel blodtrykk) valide mål for klinisk relevante effekter (for eksempel redusert forekomst av hjerteinfarkt); (ii) i hvilken grad gir økonomisk evaluering basert på intermediære effektmål valide resultater; (iii) under hvilke betingelser kan det være aktuelt å prioritere helsetiltak som ikke har statistisk signifikant effekt på kostnader og/eller helseeffekter.

Prosjektet er tverrfaglig og et samarbeid mellom økonomer, statistikere og medisinere.

Prosjektleder for samarbeidet mellom LMI og Universitetet i Oslo er professor Ivar Sønbø Kristiansen. (...)

Omstridte retningslinjer
Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:2909 (3.11.2005)
Europeiske retningslinjer for behandling av kardiovaskulær risiko vil berøre flertallet av voksne i befolkningen og ha store etiske, samfunnsmedisinske og ressursmessige konsekvenser.

I 2004 publiserte norske forskere en artikkel som viste at med nye europeiske retningslinjer for kardiovaskulær risikointervensjon blir 90 % av den voksne befolkning over 50 år gjort til potensielle pasienter (1). (...)

Samarbeid mellom LMI og Universitetet i Oslo
Legemiddelindustriforeningen 18.8.2005
Universitetet i Oslo og LMI har inngått et langsiktig samarbeid om kompetanseoppbygging og forskning knyttet til økonomisk evaluering av legemidler.

Prosjektsamarbeidet har til hensikt å bygge opp kompetanse i legemiddeløkonomi, medvirke til anvendt forskning og formidle forskningsresultatene bredt.

Professor Ivar Sønbø Kristiansen er prosjektleder – doktorgradsstipendiat skal ansettes

Prosjektsamarbeidet har til hensikt å bygge opp kompetanse i legemiddeløkonomi, medvirke til anvendt forskning og formidle forskningsresultatene bredt (legemiddeløkonomi er økonomisk teori anvendt på legemidler og markedet for legemidler) til beste for legemiddelindustrien, legemiddelmyndigheter og samfunnet som helhet. Samarbeidet er derfor karakterisert av langsiktighet. (...)

Studier på kostnadseffektivitet viser publikasjonbias (skjevhet/partiskhet)

Cost effectiveness studies show publication bias (Kost-nytte-studier viser publikasjonbias (skjevhet/partiskhet)
BMJ 2006;332 (25 March)
De fleste publiserte analyser av kostnadseffektivitet rapporterer gunstige forholdstall for kostnadseffektivitet under terskelen satt for god verdi. Bell og kollegaer (s. 699) utførte en systematisk gjennomgang av 494 studier som målte helseeffekter i kvalitetsjusterte leveår (QALY) og fant at to tredjedeler av publiserte forholdstall for kostnadseffektivitet var lavere enn terskelen på 50 000 dollar/QALY og bare 21 % var under 100 000 dollar/QALY. Publiserte analyser på kostnadseffektivitet er av begrenset nytte til å identifisere helseintervensjoner som ikke møter allmenne standarder for "kostnadseffektivitet," ifølge forfatterne. (...) (Most published cost effectiveness analyses report favourable cost effectiveness ratios below the thresholds set for good value. Bell and colleagues (p 699) carried out a systematic review of 494 studies measuring health effects in quality adjusted life years (QALYs) and found that two thirds of published cost effectiveness ratios were below the threshold of $50 000/QALY and only 21% were above $100 000/QALY. Published cost effectiveness analyses are of limited use in identifying health interventions that do not meet popular standards of "cost effectiveness," say the authors.)

Bias in published cost effectiveness studies: systematic review
BMJ 2006;332:699-703 (25 March)
(...) Konklusjon De fleste publiserte analyser rapporter i økende grad gunstige forholdstall for kostnadseffektivitet. Studier finansiert av industri var mer sannsynlig å rapportere forholdstall under de tre terskler. Studier av høyere metodisk kvalitet og de utført i Europa og USA var mindre sannsynlig å rapportere forholdstall under 20 000 dollar/QALY enn fra andre steder. (...) (Conclusion Most published analyses report favourable incremental cost effectiveness ratios. Studies funded by industry were more likely to report ratios below the three thresholds. Studies of higher methodological quality and those conducted in Europe and the US rather than elsewhere were less likely to report ratios below $20 000/QALY.)

Økte investeringer i legemidler gir ikke nødvendigvis bedre helse

Health Care Spending and Use of Information Technology in OECD Countries (Utgifter på helseomsorg og bruk av informasjonsteknologi i OECD-landene)
cmwf.org (2006) (The Commonwealth Fund)
Utgifter til helse per innbygger i USA øker vesentlig hurtigere enn i andre industrialiserte land. Et forslag for å redusere helseutgifter og forbedre kvalitet er adoptering av helseinformasjonsteknologi (HIT). Likevel ligger USA med så mye som et dusin år etter andre land i sitt arbeid med å gjennomføre HIT. (U.S. health spending per capita significantly and consistently outpaces that of other industrialized nations. One proposal for lowering health spending and improving quality is the adoption of health information technology (HIT). Yet the United States lags behind other countries by as much as a dozen years in its efforts to implement HIT.)

Å hensynta lærdom fra andre lands erfaringer med utvikling av HIT kunne forenkle implementering i USA, ifølge en analyse støttet av The Commonwealth Fund. I"Health Care Spending and Use of Information Technology in OECD Countries," (Health Affairs, May/June 2006) presenterer forfatterne utgifter i USA og initiativer for HIT i en internasjonal sammenheng. De diskuterer også hovedtema angående implementering av HIT: motivering, sikre innbyrdes kompatibilitet, og lette publikums bekymringer angående personvern. (...) (Heeding lessons from other countries' experiences with HIT development could facilitate U.S. implementation, finds a new analysis supported by The Commonwealth Fund. In "Health Care Spending and Use of Information Technology in OECD Countries," (Health Affairs, May/June 2006) the authors present U.S. spending and HIT initiatives within an international context. They also discuss the key issues surrounding HIT implementation: creating incentives, ensuring interoperability, and easing the public's privacy concerns.)

Study: Canadians healthier than Americans
usatoday.com 30.5.2006
ATLANTA (AP) — You can add Canadians to the list of foreigners who are healthier than Americans. Americans are 42% more likely than Canadians to have diabetes, 32% more likely to have high blood pressure, and 12% more likely to have arthritis, Harvard Medical School researchers found. That is according to a survey in which American and Canadian adults were asked over the telephone about their health.

The study comes less than a month after other researchers reported that middle-aged, white Americans are much sicker than their counterparts in England. (...)

Brits: Healthier Than Americans (Britene friskere enn amerikanerne)
abcnews.go.com 2.5.2006
Undersøkelse viser at de drikker og røyker mer, men har lavere sykelighet. (Survey Shows They Drink And Smoke More, but Have Lower Rates of Disease)

- Når en bruker store pengebeløp forventer en kanskje å få noe igjen? (- Spending big bucks means getting your money's worth, right?)

Dette synes ikke å være tilfellet innen helseomsorg, spesielt ikke i USA. (This doesn't seem to be the case with health care, especially in the United States.)

Ny forskning viser at mens amerikanere bruker betraktelig mer enn britene på medisinsk omsorg, synes det ikke som om utgiftene omsettes i friskere mennesker. (New research shows that while Americans spend considerably more on medical care than the British, the spending doesn't seem to translate into healthier people.)

Middelaldrende amerikanere har en høyere forekomst av diabetes, høyt blodrykk, hjertesykdommer, og lunge- og kreft enn sine britiske motstykker, ifølge en analyse av vurderinger og medisinske undersøkelser. (...) (Middle-aged Americans have a higher rate of diabetes, high blood pressure, heart disease, and lung cancer than their British counterparts, based on a new analysis of surveys and medical exams.)

Ageing boosts drug sales to $835bn and rising (Eldring øker legemiddelsalget til 835 milliarder dollar og er stigende)
theaustralian.news.com 23.3.2006
ALDERSRELATERT sykdom slik som kardiovaskulære sykdommer og kreft førte sist år til et globalt oppsving, som for første gang, presset globalt farmasøytisk salg over 600 milliarder dollar (835 milliarder). (...) (AGE-RELATED illnesses such as cardiovascular disease and cancer have driven a global drugs boom that pushed worldwide pharmaceutical sales above $US600 billion ($835billion) for the first time last year.)

- Forskrivning utenfor preparatomtale

When there's little proof a prescription drug will work (Når der er lite bevis for at legemiddelforskrivning vil virke)
latimes.com 15.5.2006
Legemidler utenfor preparatomtale er blitt mer populært selv om de mangler vitenskapelig støtte, viser en ny studie. ('Off-label' medicines are becoming more popular even though they often lack scientific support, a new study shows.)

Millioner av amerikanere blir hvert år forskrevet legemidler som ikke er godkjent for deres spesielle medisinske tilstand, en praksis som er lovlig og logisk i mange tilfeller. Men en ny studie har funnet at drøyt 20 % av alle forskrivninger er skrevet for slik ikke-godkjent bruk og at de fleste av disse — trekvart — er ikke godt undebygget av vitenskapelige studier. (Millions of Americans each year are prescribed drugs that are not approved for their specific medical condition, a practice that is legal and logical in many cases. But a new study has found that fully 20% of all prescriptions are written for such nonapproved uses and that most of these — three-quarters — are not well-supported by scientific studies.)

Den utstrakte bruk av legemidler "utenfor preparatomtale" kan true pasientens sikkerhet samtidig som den slipper unnslipper oppmerksomhet fra statlige kontrollorganer, antyder noen eksperter. (...) (This widespread use of medications "off-label" could threaten patients' safety while escaping the attention of federal regulators, some experts suggest.)

Studien, publisert sist uke i Archives of Internal Medicine, utspurte 3 500 tilfeldig utvalgte leger om alle deres pasientbehandlinger i løpet av to dager i strekk i 2001, inklusive alle legemidler de måtte ha forskrevet. Forskerne innhentet informasjon på de 100 mest vanlig forskrevne legemidler så vel som 60 flere legemidler som tilfeldig ble utvalgt. (...) (The study, published last week in the Archives of Internal Medicine, polled 3,500 randomly selected doctors on all of their patient interactions over two consecutive days in 2001, including any drugs they may have prescribed. Researchers then retrieved information on the 100 most commonly prescribed drugs as well as 60 more drugs that were randomly selected.)

Blant andre ting, fant forskerne at hjertemedisiner, antikonvulsiva og astmalegemidler var de mest sannsynlige å bli forskrevet utenfor preparatomtale. Psykiatriske legemidler og allergilegemidler var de mest sannsynlige typer legemidler å bli brukt utenfor preparatomtale med liten vitenskapelig støtte. I virkeligheten, manglet vitenskapelig støtte for 96 % av de psykiatriske legemidler forskrevet utenfor preparatomtale. (Among other things, the scientists found that cardiac medications, anticonvulsants and asthma medications were the most likely to be prescribed off-label. Psychiatric drugs and allergy medications were the most likely types of drugs to be used off-label with little scientific support. In fact, scientific support was lacking for 96% of the psychiatric drugs prescribed off-label.)

Dr. Randall S. Stafford, førsteforfatter av studien og assosiert professor i medisin ved Stanford Prevention Research Center, sa at resultatene er bekymrende. Selv om legemidler er grundig gjennomgått av Food and Drug Administration før de tillates på markedet, "står ikke FDA inne for sikkerheten for alle de forskjellige måter som legemidler er brukt," sa han. (...) (Dr. Randall S. Stafford, lead author of the study and an associate professor of medicine at the Stanford Prevention Research Center, said the findings were troubling. Even though drugs are thoroughly reviewed by the Food and Drug Administration before they're allowed to go to market, "the FDA does not vouch for the safety and efficacy of all the various ways that drugs are used," he says.)

(Anm: Off-label Prescribing Among Office-Based Physicians. Arch Intern Med. 2006;166:1021-1026.)

(Anm: Mangler data for produktivitet i psykiatri og rusfeltet. I somatikken finnes nok data for å analysere produktiviteten, mens det samme ikke er tilfelle for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (…) Gjenstår betydelig arbeid. «I dag er det ikke et datagrunnlag som uten videre gjør det mulig å analysere verken variasjoner på tvers, eller utvikling i produktivitet innen psykisk helsevern på en måte som gjør det mulig å skille forskjeller i sammensetning av aktivitet fra forskjeller i produktivitet. (…) Les hele rapporten her. (dagensmedisin.no 5.8.2016).)

- Forbruk av reseptfrie legemidler

No Pregnant Pause (Ikke opphold ved graviditet)
Study: OTC Drug Use Common Despite Many Unknowns
(Studie: Reseptrie legemidler vanlig brukt til tross for manglende kunnskap)
Washington Post 11.10.2005
En ny studie sier at gravide kvinner tar flere reseptfrie legemidler enn noen gang. Spørsmålet er om det er et problem? (A new study says that pregnant women are taking more over-the-counter medication than ever. The question is, is that a problem?)

Leger over hele landet anbefaler regelmessig, ved behov, at deres gravide pasienter tar slike legemidler som Tylenol, Robitussin og antihistaminer for alt fra vanlig forkjølelse til ryggsmerter og søvnløshet. Men studien konkluderer at disse legemidler og andre må granskes mer inngående før de kan betraktes som sikre for mor og foster. (Doctors nationwide regularly recommend that, when needed, their pregnant patients take such drugs as Tylenol, Robitussin and antihistamines for everything from the common cold to back pain to sleeplessness. But the study concludes that these medicines and others need to be studied a lot more before they can be considered safe for mother and fetus.)

Hva funnene er "virkelig dokumenterer, er et forbruk så høyt at bekymring er berettiget," sa Martha Werler, assosiert professor i epidemiologi ved Boston University's Slone Epidemiology Center og ledende forsker for studien. (...) (What the findings are "really documenting is use high enough to warrant concern," said Martha Werler, associate professor of epidemiology at Boston University's Slone Epidemiology Center and the lead researcher on the study.)

(Anm: Is Your Back Pain Sciatica? Er dine ryggsmerter isjias? (medicinenet.com 3.5.2016).)

(Anm: Isjias – kompresjon og inflammasjon av nerveroten? Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127:316-8 (1.2.2007).)

IMS

VNU and IMS Health Announce Merger To Form Global Leader in Market Intelligence
11.7.2005
Haarlem, The Netherlands and Fairfield, Conn., USA, July 11, 2005 – VNU N.V. (ASE: VNU), the world’s leading provider of consumer, marketing and media information and analysis, and IMS Health (NYSE: RX), the global leader in information and consulting solutions for the pharmaceutical and healthcare industries, today announced a definitive agreement to merge in a stock-and-cash transaction currently valued at €5.8 billion ($7.0 billion).

IMS Health Incorporated
Annual Reports (...)

- Nullvisjon også for sikker legemiddelbahandling?

"Det behövs en nollvision också för säker läkemedelsbehandling"
dagensmedicin.se 20.4.2006
DEBATT. Vi anser att problemen med läkemedels-behandlingen av äldre är att definiera som vanvård, något som måste åtgärdas utan dröjsmål, skriver professor Barbro Westerholm, geriatrikern Gunnar Akner (bilden) och Johan Fastbom, docent i geriatrisk farmakologi.

Trafiksäkerhetsarbetets inriktning lades fast genom riksdagens beslut om Nollvisionen hösten 1997. Den innebär att trafiksäkerhetsarbetets mål är att ingen dödas eller skadas allvarligt till följd av olyckor i vägtrafiken. Samma vision borde gälla för behandling med läkemedel. (...)

Viagra

Viagra, similar drugs out of U.S. government insurance programs
earthtimes.org 25.9.2006
WASHINGTON: The U.S. House of Representatives has passed a law 285-121 that bars government insurance programs Medicaid and Medicare from paying for Viagra and other medicines that treat sexual impotence in men.

Pushing the amendment, Representative Steve King, Republican, Iowa, said such prohibitions are necessary as otherwise, "we will be down the slippery slope of millions of people who believe the entitlement is taxpayer-funded recreational sex drugs".

The government has budgeted to $2 billion in the next 10 years on payments for such drugs under the insurance programs. King claimed more than $117 million has been spent from public funds on patients using these drugs.

"We provide drugs through Medicare and Medicaid that are lifesaving drugs; we don't pay for lifestyle drugs," said King. It is wrong to tell taxpayers that we're going to take the money you earned on overtime to pay for Grandpa's Viagra, he added.

He further justified the measure saying, "I argue that sex has only two reasons, one of them is for procreation, and we don't subsidize procreation in the form of fertility drugs. And the other reason for sex is recreation, and we should not be funding recreational drugs of any kind, be they psychedelic or for sexual impotency." (...)

Institutt for helseledelse og helseøkonomi

Legemiddeløkonomisk kursdag 14. september
lmi.no 9.8.2006
Arrangør er Institutt for helseledelse og helseøkonomi, UiO.
Institutt for helseledelse og helseøkonomi inviterer til legemiddeløkonomisk kursdag den 14.09.06 i Oslo. Målgruppen er fagfolk med interesse for og noe erfaring med legemiddeløkonomiske analyser. Kurset er åpent for alle, men ansatte i Statens Legemiddelverk, den øvrige legemiddelforvaltning og ansatte blant Legemiddelindustriforeningens medlemmer har fortrinnsrett.

Foredragsholder: Professor Christopher McCabe, Warwick Medical School, University of Warwick, UK. McCabe er professor i helseøkonomi og har bl.a. publisert innenfor området orphan drugs.

Se programmet

Kurssted: Glaxo Konferansesenter, Forskningsveien 2, Oslo
Kursavgift: Kr 1500 som inkluderer enkel lunsj. (...)

- Legemiddelutvikling (forskning og utvikling) koster mindre enn estimert - så hvorfor er prisene så høye?

Drug R&D costs are less than estimated – so why the high prices? (Legemiddelutvikling (forskning og utvikling) koster mindre enn estimert - så hvorfor er prisene så høye?)
theglobeandmail.com 22.2.2011
It costs, on average, $1.3-billion (U.S.) in research and development to bring a new drug to market. That level of investment in R&D by Big Pharma justifies the high cost of prescription drugs.

Those statements are repeated so often that they have come to be accepted as fact.

But are they fact or fiction?

An article in the current edition of the journal BioSocieties, a publication of the London School of Economics, argues that the real cost of R&D is, in fact, a fraction of the commonly cited estimate and we are having the wool pulled over our eyes.

The authors – Donald Light, professor of comparative health care at the University of Medicine and Dentistry of New Jersey in Newark, N.J., and Rebecca Warburton, a health economist at the University of Victoria – have returned to the source of the original estimate and deconstructed it.

Here is the Coles Notes version of their detailed analysis.

In 2003, Joseph DiMasi and a team of researchers from the Center for the Study of Drug Development at Tufts University in Boston published an article in the journal Health Economics titled The Price of Innovation: New Estimates of Drug Development Costs.

It concluded that the mean R&D cost for a new drug was $802-million in the year 2000. (The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, or PhRMA, later “updated” this figure to $1.32-billion in 2006 dollars.) Let’s look at how they arrived at the final figure. (...)

So, what do you get when you crunch all those numbers?

According to Dr. Light and Dr. Warburton, the net median R&D cost of developing a prescription drugs varies from $13-million to $204-million, depending on the kind of drug.

Over all, they estimate R&D costs $59.4-million for each new drug.

That is a far cry from $802-million or $1.3-billion.

Consumers who use prescription drugs, and the drug plans that are the principal purchasers, need to start questioning the “facts” and asking some tough questions.

If R&D costs are only a fraction of what is asserted, then what is the justification for high prescription drug prices?

Somebody got some ’splainin’ to do. (...)

Diverse artikler

Her kan spares lidelse og mange penge
politiken.dk 16.3.2015
Depressioner koster samfundet 10 milliarder kroner om året, viser analyse. Det skyldes ikke mindst tabt arbejdsevne, og derfor er kontakten til jobbet under depression afgørende. Både for mennesker og samfundsøkonomi. (…)

Det markante tal er resultatet af en fremskrivning, som Kjeld Møller Pedersen har foretaget af en analyse fra Psykiatrifonden fra 1999. Ifølge professoren er der på 15 år ikke sket nogen nedskrivning i de massive samfundsøkonomiske omkostninger ved depression, blandt andet fordi der ikke er sket store behandlingsmæssige fremskridt. (…)

Tysk institut kritiserer effekt af nyt middel mod prostatakræft
dagenspharma.dk 21.1.2015
Lægemidlet Provenge virker ikke bedre mod prostatakræft end de eksisterende kemoterapier på markedet. Tværtimod har de flere uønskede bivirkninger, vurderer Tysklands institut for kvalitet og økonomi i sundhedsvæsenet.

Lægemidlet Provenge virker ikke bedre mod prostatakræft end de eksisterende kemoterapier på markedet. Tværtimod har de flere uønskede bivirkninger, vurderer Tysklands institut for kvalitet og økonomi i sundhedsvæsenet. (…)

(Anm: Ny urintest afslører tegn på prostatakræft. Danske forskere har udviklet en test, der kan afsløre tegn på prostatakræft ved hjælp af en urinprøve. Det kan måske spare nogle for en unødvendig vævsprøve af prostata. (…) Forskere fra Aarhus Universitetshospital og Aarhus Universitet har nu udviklet en test, som kan vise, om der er såkaldt mikroRNA i urinen. MikroRNA kan nemlig være tegn på, at der er kræftceller til stede. Det betyder, at testen måske kan hjælpe med at forhindre unødvendige prostatabiopsier. (netdoktor.dk 18.4.2017).)

(Anm: Ny kur helbreder 98,6% for prostatakræft. (…) Den nye SBRT-behandling (Stereotactic Body Radiation Therapy) fungerer ved, at flere røntgenstråler på samme tid angriber tumoren i prostata fra forskellige vinkler. Og på trods af den høje stråledosis, der rettes mod tumoren, skåner behandlingen samtidig det omkringliggende væv. (…) Kilde: European Journal of Cancer (netdoktor.se 2.5.2016).)

Her er verdens ti dyreste lægemidler
medwatch.dk 4.9.2013
En ny rapport har samlet de ti dyreste lægemidler på markedet, hvor nogle løber op i flere millioner om året. Per patient.

Lægemidler mod sjældne sygdomme, kendt som orphan drugs, henvender sig for det meste til en meget begrænset patientpopulation. Men de kan stadig vise sig at være en yderst lukrativ forretning for selskaberne bag, for prisen for disse lægemidler kan beløbe sig til flere millioner kroner per patient årligt.

Den amerikanske forening Health Network Communications, som står bag Market Access USA i næste måned, har opgjort en liste over de ti dyreste lægemidler på markedet forud for konferencen, som fokuserer på balancegangen mellem innovation og patienters adgang til ny medicin på markedet for receptpligtig medicin.

Se listen over de ti dyreste lægemidler og den årlige pris per patient her: (...)

Eksperter snur om kreftmedisin
aftenposten.no 9.1.2013
En ekspertgruppe hos Helsedirektoratet har skiftet mening og går nå inn for at kreftlegemiddelet ipilimumab skal tilbys norske pasienter.

Helsedirektoratet skal nå se på ekspertenes råd og vurdere om medikamentet skal tas inn i nasjonale retningslinjer.

Legemiddelet brukes i behandling av føflekkreft. Så sent som i fjor konkluderte ekspertene med at legemiddelet ikke skulle tilbys i kreftbehandling. Medisinen er svært dyr med en årlig prislapp på 850.000. I tillegg var det spørsmål rundt alvorlige bivirkninger og begrenset dokumentasjon om økt overlevelse. (...)

Gruppa anbefaler også at legemiddelet abirateron, som brukes mot prostatakreft, skal inn i behandlingsprogrammet. Ekspertene har tidligere vurdert legemiddelet, men ønsket mer dokumentasjon før de kom til en anbefaling.

Dette legemiddelet gir både forlenget levetid - vanligvis rundt fire måneder, mindre smerter og bedre generell livskvalitet, ifølge Kaasa. Legemiddelet har lite bivirkninger.

Begge medikamentene er dyre, med en pris på mellom 750.000 og 850.000 per leveår. Ekspertene har vurdert hva medisinene vil koste, men har ikke tatt stilling til om det er innenfor det samfunnet er villig til å betale. (...)

Industrin påverkar läkares förskrivning
dagensmedicin.se 8.1.2013
Läkare som varit i kontakt med läkemedelsindustrin skriver oftare ut originalläkemedel i stället för generika, enligt en studie i Jama International Medicine.

Läkare påverkas av allt att döma av sina kontakter med läkemedelsindustrin. En studie bland 3 500 amerikanska läkare med sju olika specialiteter visar att läkare som på olika sätt kommit i kontakt med läkemedelsindustrin, oftare än andra läkare skrev ut originalläkemedel i stället för billigare generiska läkemedel på patienters begäran.

Bland läkare som tagit emot läkemedelsprover skrev 40 procent ut originalläkemedel i stället för generika efter patienters önskemål, jämfört med 31 procent av dem som inte tagit emot prover. Även läkare som erbjudits gratis mat och dricka på jobbet, sponsrad av läkemedelsbolag, skrev i större utsträckning ut originalläkemedel. Och bland läkare som ibland eller ofta träffade representanter från industrin skrev 40 procent ut originalläkemedel jämfört med 34 procent bland dem som inte gjorde det.

Även ålder spelar en roll, enligt studien. De läkare som varit verksamma 30 år eller längre skrev i större utsträckning ut orginalläkemedel. Det var också vanligare bland läkare på små kliniker och enmansmottagningar.

Studien pekar också på möjliga sätt att kapa samhällets kostnader, med system där apoteken får kontroll över beslut gällande originalläkemedel och generiska läkemedel.

(Anm: Physician Acquiescence to Patient Demands for Brand-Name Drugs: Results of a National Survey of Physicians. JAMA Intern Med. 2013;():1-3. (Published online January 7, 2013).).

Læger starter ofte med den dyreste medicin
irf.dk 6.1.2013 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
Når læger udskriver medicin til patienter med depression eller stærke smerter lyder recepten ofte på et af de dyreste præparater. Også selvom patienten ikke tidligere har prøvet et billigere præparat først. Det viser to ny studier. Sygehusene og praktiserende speciallægers ordinationsmønster synes at være en del af forklaringen.

Langt de fleste recepter er udskrevet af en almen praktiserende læge. To undersøgelser, som er gennemført på initiativ af IRF tyder på, at sygehusene og de praktiserende speciallæger kan have en indflydelse på ordinationsmønsteret af opioider og antidepressiva i almen praksis (1,2).

Psykiatere vælger oftere escitalopram
De praktiserende psykiatere udskriver kun en lille del af recepterne på antidepressiva, men har til gengæld en større tilbøjelighed end de alment praktiserende læger til at starte med et dyrt antidepressivum. Hos hver 4. patient valgte psykiaterne således det dyre escitalopram som førstevalg, selvom patienten ikke tidligere havde prøvet citalopram og sertralin. Blandt alment praktiserende læger var det tilfældet hos ca. hver 6. patient (1).

Sygehuslæger vælger lidt oftere oxycodon
Ved udskrivning af recepter på stærke opioider var der en stor tilbøjelighed til at starte med at udskrive oxycodon (2) selvom morfin er rekommanderet som førstevalg (3,4,5). I 2010 valgte således både de alment praktiserende læger og sygehuslægerne at udskrive oxycodon frem for morfin til mere end halvdelen af patienter, som ikke tidligere havde fået udskrevet et stærkt opioid (hhv. 57% og 64%).
De seneste års intensiverede regionale indsats for at ændre forbruget fra det de dyre oxycodon præparater til morfin på sygehusene bekræfter, sammen med studiets resultater (1), at ordinationsmønsteret på sygehuse kan have en potentiel afsmittende effekt på forbruget i primærsektoren. Oxycodons andel af opioidforbruget på sygehusene er dog faldet markant fra 2009 til 2010, og tendensen fortsætter i 2011. Faldet i primærsektor er derimod mindre markant og slår først rigtig igennem i 2011 (6). De samme data fra 2009 viste en markant højere oxycodon-andel for både almen praksis og sygehus, men forskellen i mellem dem var stort set den samme som i 2010.
I efteråret 2012 er der kommet generisk konkurrence, og dermed prisfald på oxycodon, hvilket må forventes at påvirke udskrivningsmønstrene fremover.

Konklusion
Selvom almen praksis generelt står for at udskrive størstedelen af medicinforbruget, er der god grund til også at interessere sig for sygehusenes og speciallægers ordinationer, når ordinationsvanerne i almen praksis skal ændres i mere rationel retning. Det gælder også andre områder som fx de nye orale antikoagulationshæmmere, nyere diabetesmidler eller nyere antipsykotika, som er kendetegnet ved, at behandlingen af nye patienter oftest initieres på sygehusene, men fortsætter i almen praksis. Således bliver over 90% af denne medicin købt på et apotek i primærsektoren (7), hvor der ikke ydes de store prisrabatter som man opnår på sygehusene. (...)

(Anm: FDA Tightens Opioid Labeling (medpagetoday.com 10.9.2013).)

The cost of prescription drugs - a comparison of 2 countries (Kostnader for reseptbelagte legemidler - en sammenligning av to land)
pharmanews.com 1.11.2012
In the United States, the cost paid for statins (drugs to lower cholesterol) in people under the age of 65 who have private insurance continues to exceed comparable costs paid by the government in the United Kingdom (U.K.) by more than three fold. These results from Boston University's Boston Collaborative Drug Surveillance Program, are a follow up of an ongoing comparison of prescription drug costs between the U.S. and U.K. The initial results reported on relative drug costs in 2005. The current updated results for 2009 appear this week in the journal Pharmacotherapy.

In a comparable base population of about 1.2 million people in each country, the estimated number prescribed a statin increased from 103,000 in 2005 to 125,000 in the U.S. in 2009 and from to 67,000 to105,000 in the U.K. The total estimated cost for statins in the U.S. paid by private health insurance companies was $87 million in 2005. In July 2006, simvastin (Zocor) was made available in a generic formulation and became the most widely prescribed statin. The cost per pill fell from $3.91 in 2005 to $0.20 in 2009. As a result, despite the increase in number of statin users in the U.S. the total private insurance cost for all statins fell from an estimated $87 million in 2005 to $47 million in 2009. In the U.K., where costs are paid for by the government and generic statins were widely available and prescribed, the total statin cost was estimated to be $17 million in 2005. Because the cost of generic statins continued to be reduced the total cost fell to $14 million in 2009 despite a large increase in the number of users.

Cost estimates for Proton Pump Inhibitors show a similar pattern to those for statins. The total cost for continuous users was estimated to be $14 million in the U.S. compared to $4 million in the U.K. in 2005. Costs in both countries fell about 20 percent in 2009 as generic formulations became more available at lower cost.
In the U.S., over the past decade, roughly 180 million people below age 65 years have been covered annually by private health insurance companies. Based on the large sample of about 1.2 million people (0.7 percent) the researchers estimate that the total cost of branded statins paid by private insurance companies was more than $10 billion in 2005. Due to the availability of generic formulations of these drugs, the cost fell by half in 2009 for a savings of some $5 billion. Reductions related to other prescription drugs have regularly occurred.

"The cost of prescription drugs incur a tremendous burden to the U.S. economy, whether paid by private insurance companies through higher insurance premiums or paid by the government that provides this service for the military, other government employees, the elderly and others," said author of the accompany editorial Hershel Jick, MD, director emeritus of the Collaborative Drug Surveillance Program and associate professor of medicine at Boston University School of Medicine.
According to Jick, these results are based on reliable, inexpensive and transparent resources that can be used to form a basis for considering public and private policy related to the cost of prescription drugs. "Information on a substantial majority of drugs, including those prescribed primarily for children, can be derived from these continuous reliable electronic data resources. They yield critical insight into the difference in drug costs between the U.S. private sector compared to the U.K. government that can lead to creation of policy that provides greater efficiency and large cost savings," he added. (...)

Study Finds Depression Is A Leading Risk For Higher Health Spending (Studie finner at depresjon er en ledende risiko for høyere helseutgifter)
kaiserhealthnews.org 6.11.2012
Depression was the most costly among 10 common risk factors linked to higher health spending for employees, according to a new study of seven companies. The study published in Health Affairs found that the 10 factors — which also included obesity, high blood sugar and high blood pressure — were associated with nearly a quarter of the money spent on the health care of the workers. (...)

Greklands läkemedelsnota högst i industrivärlden
di.se 20.2.2012
Grekland spenderar mer pengar på läkemedel än någon annan industrination. Den grekiska läkemedelssektorn är hårt skadad av slösaktiga traditioner och mutsystemet ”fakelaki”. Det skriver Financial Times.

”Förut fanns ingen kontroll över utgifterna, hela systemet gynnade konsumtion”, säger Antonis Karokis, den grekiska chefen för den amerikanska läkemedelskoncernen Merck till Financial Times.

Under 2011 spenderade den grekiska offentliga och privata hälso- och sjukvården 4 miljarder euro, cirka 35 miljarder kronor, bara på medicin. Det motsvarar 2,4 procent av BNP - den högsta andelen av alla industriländer, skriver tidningen vidare.

Det har inte funnits några riktlinjer för vilka läkemedel som ska användas, eller system för att bedöma deras kostnadseffektivitet, skriver tidningen vidare.

Systemet med mutor och seden att lämna över ett kuvert, "fakelaki", när man ber om tjänster, är också vida utbrett. Bland annat förekommer det på Atens stora sjukhus, skriver Financial Times.

Det finns enligt tidningen heller inga krav på grekiska läkare att skriva ut billigare kopior, så kallad generika, när patentet har gått ut. (...)

Ingen straff for medisinsmuglere - piller sendes bare i retur
tv2nyhetene.no 4.2.2012
Blir de ulovlige medisinene oppdaget i tollen, sendes de bare tilbake til avsender.

Det er per i dag null risiko for utenlandske bakmenn å selge livsfarlige falske legemidler til Norge.

– Potenstabletter finner vi hver eneste dag. I alle mulige varianter. I helt vanlig post, forteller førstetollinspektør Hanne Wickstrøm.

Mengden av falske og livsfarlige legemidler bestilt av privatpersoner på nett har eksplodert den siste tiden.

– Omfanget er ganske gedigent. Det renner gjennom her hver eneste dag, sier kontorsjef ved Tollkontoret på Alnabru, Jon Aspelund. (...)

Vil ha lovendring
På verdensbasis dør over 3000 mennesker hvert år etter å ha inntatt falske legemidler. Statens Legemiddelverk og lederen i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget krever nå en lovendring som gjør at Tollvesenet kan destruere de falske medisinene som beslaglegges i Norge.

– Dette bør jo ødelegges for ellers går jo dette bare rundt i en sirkel, så sendes det tilbake til India og så sendes det tilbake til Norge igjen, sier Madsen. (...)

Økt salg av smertestillende piller
vg.no 16.8.2011
17 PER PERSON: Nye tall viser at hver person statistisk sett har såost 17 paracet hver hittil i år.

Salg av reseptfrie pakninger av paracetamol og ibuprofen gikk opp med henholdsvis 11 og 2 prosent de første seks månedene i 2011 sammenlignet med samme periode i 2010.

Salget av reseptfritt paracetamol hittil i år tilsvarer et forbruk på 17 tabletter per innbygger her i landet.

Nær halvparten av det reseptfrie salget av paracetamol skjer utenom apotek, mens andelen for ibuprofen er nær 40 prosent. (...)

Pharmaceutical global R&D was 7.9 percent of sales in 2010 (Legemiddelindustriens globale utgifter til forskning og utvikling var 7,9 % av salget i 2010)
keionline.org 9.6.2011
Using industry assertions of R&D spending, pharmaceutical related R&D spending by the private sector was less than 8 percent of global sales in 2010.

These are the data:
2010 Global R&D by all private companies: - $67.4 billion
Source: Page 2 of the 2011 PhRMA industry profile
http://www.phrma.org/sites/default/files/159/phrma_profile_2011_final.pdf
2010 Global sales - $856
Source: IMS Health Market Prognosis, March 2011
http://www.imshealth.com/deployedfiles/imshealth/Global/Content/StaticFi...
R&D / Sales = 0.078738318
How much of the 7.9 percent invested in R&D is invested in the development of new products that are medically important? Given the small number of FDA priority NCE approvals, that number is significantly lower. (...)

Inadequate reporting of research ethics review and informed consent in cluster randomised trials: review of random sample of published trials
BMJ 2011; 342:d2496 (11 May)
Objectives To investigate the extent to which authors of cluster randomised trials adhered to two basic requirements of the World Medical Association’s Declaration of Helsinki and the International Committee of Medical Journal Editors’ uniform requirements for manuscripts (namely, reporting of research ethics review and informed consent), to determine whether the adequacy of reporting has improved over time, and to identify characteristics of cluster randomised trials associated with reporting of ethics practices. (...)

Conclusions Reporting of research ethics protections in cluster randomised trials is inadequate. In addition to research ethics approval, authors should report whether informed consent was sought, from whom consent was sought, and what consent was for. (...)

Head to head comparisons are missing from half of new drug approvals
BMJ 2011; 342:d2841 (11 May)
All you need to read in the other general journals

JAMA2011;305:1786-9 [Abstract/Full text]
Doctors prescribing a new drug need to know how it compares with established alternatives. Regulators approving new drugs for market don’t always insist on head to head trials, however, so comparative effectiveness data can be hard to find in the crucial few years after the launch of a new drug. Preapproval documentation submitted to regulators is a potential source of information, although it was patchy in one recent study from the US.

Researchers analysed packages of documents submitted to the Food and Drug Administration for new drug approvals between 2000 and 2010. Just over half the packages (100/197) contained one or more studies that compared the new drug with an active alternative. The regulator’s decision was based on comparative efficacy data for just 59 out of 197 drugs.

So some data are available, some of the time. The researchers weren’t able to say whether the head to head studies found on the FDA’s website were good enough to be useful to doctors, other prescribers, or decision makers in charge of formularies. But they do think the source has potential and should be more accessible and easier to use. They would also like to see more comparative studies before drugs are approved. The findings of this US analysis are broadly in line with a study of approval decisions made by the European regulator between 1999 and 2005. (...)

Special report: Big Pharma's global guinea pigs
reuters.com 6.5.2011
(Reuters) - The Polish port city of Gdansk is famous for its shipyards. Hungary's fifth largest city, Pecs, is known for its ancient architecture and brewery. Neither is particularly renowned for medicine. Yet when AstraZeneca Plc tested its big new drug hope Brilinta on heart attack patients in a major clinical study, it was hospitals in these places that enrolled some of the highest number of patients anywhere in the world. (...)

"The motivation to involve lots of patients is very high in Eastern European countries and also in Asia," says Dr. Ivan Horvath, head of interventional cardiology at the University of Pecs. "There are three factors driving this. Our patients get access to a new drug, which is free during the trial. It is also very important for scientific reasons. And we get paid." (...)

In the United States, the widespread "off-shoring" of research was highlighted in a report last year by the inspector general of the Department of Health and Human Services, which revealed just how reliant the country has become on foreign testing. In 2008, a total of 78 percent of all subjects participating in trials to support drug applications submitted to the Food and Drug Administration (FDA) were enrolled at foreign sites -- and as more experimental medicines move through the pipeline the numbers are set to increase further. (...)

80 prosent prisforskjell på medisiner
nrk.no 5.5.2011
Cetirizin og Zyrtec har samme virkestoff, men en prisforskjell på hele 82 prosent.

En rekke forskjellige virkestoffer har en «tvillingbror». Kopimedisiner gjør samme nytte til under halvparten av prisen. (...)

Madsen fra Statens legemiddelverk vil at det skal snakkes mindre om medisinnavn og heller mer om virkestoffet.

- Tabletter kommer og går, men virkestoffene består. Virkestoffene er de samme i hele verden, derfor er det lettere å forklare til en lege hvilke virkestoffer du trenger når du er på ferie i utlandet. Alle pasienter bør ha en medisinliste med navn både på tablett og virkestoff, oppfordrer han.

I tillegg sparer samfunnet og pasientene mye penger når folk går etter billigste tablett med det aktuelle virkestoffet, og ikke en bestemt medisin.

- Samfunnet sparer anslagsvis 2 milliarder kroner i året ved å velge den billigste medisinen. Omlag tre fjerdedeler av dette kommer trygdeordningen til gode, og en fjerdedel gagner pasienten, sier han. (...)

White House announces plans to reduce prescription drug
reuters.com 19.4.2011
(Reuters) - President Barack Obama's administration unveiled on Tuesday a plan to fight what it calls a prescription drug abuse epidemic.

Between 2002 and 2009, the number of Americans aged 12 and older abusing pain relievers increased by 20 percent, according to the Substance Abuse and Mental Health Services Administration.

"Unintentional drug overdose is a growing epidemic in the U.S. and is now the leading cause of injury death in 17 states," Center for Disease Control Director Dr. Thomas Frieden was quoted as saying in a statement from the White House's Office of National Drug Control Policy.

The Obama administration's plan entails a government-wide public health approach to reduce drug abuse and asks an additional $123 million for drug prevention and an additional $99 million for treatment programs in the 2012 fiscal year, according to the statement.

"Today we are making an unprecedented commitment to combat the growing problem of prescription drug abuse," the statement quoted Vice President Joe Biden as saying.

"This plan will save lives, and it will substantially lessen the burden this epidemic takes on our families, communities, and workforce," he said. (...)

FDA unveils new action on prescription drug abuse
reuters.com 19.4.2011
(Reuters) - The U.S. health regulator ordered painkiller makers to provide educational materials to help train physicians about the correct use of the drugs, as part of the Obama administration's plan to tackle prescription drug abuse.

The U.S. Food and Drug Administration has sent letters to drugmakers manufacturing opioids asking them to prepare materials that physicians or prescribers can use while counseling patients about the risks and benefits of opioid use.

While the documents will be prepared by the drugmakers, the FDA will approve them before they are implemented, FDA commissioner Margaret Hamburg said at a news conference on Tuesday. (...)

1000 kroner pr. pasient pr. dag
aftenposten.no 21.3.2011
Den livsforlengende pillen koster staten 365.000 kroner pr. pasient årlig. –Innenfor rammen av hva samfunnet skal dekke, sier Helsedirektoratet.

Norge har ingen grense for hvor mye som skal brukes på livsforlengende behandling. Men Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet diskuterer saker hvor behandlingen koster mellom 250000 kroner og én million kroner.

Kostnader over det blir sjelden dekket gjennom offentlige budsjetter.

- I dette tilfelle er det ikke helt klart hva totalkostnaden blir. Hvis pasientene starter med behandlingen når de får bekreftet diagnosen, vil behandlingstiden være lenger enn ett år. Det kan medføre at kostnadene for det vunnede leveåret blir langt høyere enn 360.000 kroner årlig. Det kan også være flere andre kostnader som påløper og som er relevante å ta inn, sier Bjørn Guldvog, konstituert direktør i Helsedirektoratet. (...)

(Anm: U.S. drug company sues Canada for trying to lower cost of $700K-a-year drug. Alexion Pharmaceuticals argues federal government cannot limit price of blood disease medication (cbc.ca 24.9.2015).)

Prescription Drugs: Trends in Usual and Customary Prices for Commonly Used Drugs
gao.com 10.3.2011 (GAO-11-306R )
Summary
Prescription drug spending in 2009 totaled approximately $250 billion, of which $78 billion--or about 31 percent--was spent by the federal government. Prescription drug spending by the federal government, patients, and third-party payers, including employers, is driven by many factors, including the prices paid for drugs. In 2007 we reported on trends in retail prices--known as usual and customary (U&C) prices--for prescription drugs. We found that the average U&C price for the commonly used brand-name prescription drugs we reviewed increased about 6 percent per year from January 2000 through January 2007. Some media reports have suggested that prescription drug prices may have increased more during the debate leading up to passage of the Patient Protection and Affordable Care Act (PPACA) in March 2010 compared to other recent years. We were requested to examine recent trends in drug prices for brand-name and generic pharmaceuticals. In this report, we (1) examine U&C price trends for commonly used prescription drugs from 2006 through the first quarter of 2010, the latest available data at the time of our analysis, and compare these trends to those of other medical consumer goods and services, and (2) examine price trends using drug prices other than U&C. (...)

Antipsykotika og polyfarmaci
irf.dk 4.3.2011 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
En ny MTV-rapport fra Sundhedsstyrelsen konkluderer, at antipsykotisk polyfarmaci mod skizofreni hos voksne er forbundet med flere ulemper end fordele mht. effekt og bivirkninger. Ligeledes at antipsykotisk polyfarmaci ikke er cost-effektivt.

På samme tid sætter en ny rapport, ”Arytmi-risiko ved anvendelse af psykofarmaka” fra Dansk Cardiologisk Selskab og Dansk Psykiatrisk Selskab fokus på arytmi og pludselig hjertedød som bivirkning af psykofarmaka, og giver konkrete retningslinier til at mindske risikoen for psykofarmaka-induceret pro-arytmi (dvs. det forhold at psykofarmaka øger sandsynligheden for at arytmier opstår).

IRF finder emnet relevant for rationel farmakoterapi og bringer derfor en omtale her, med link til referencer og uddybende information.

IRF mener

  • De fleste kliniske undersøgelser med antipsykotika er udført med et præparat, og viden om effekt og bivirkninger af polyfarmaci med antipsykotika er derfor begrænset
  • Brug af mere end et antipsykotika er derfor - i langt de fleste tilfælde - ikke rationel farmakoterapi
  • IRF anbefaler på basis af effekt, bivirkning og pris at starte antipsykotisk behandling med generisk risperidon, der koster et par kr. for en daglig dosis mod 25-50 kr. pr. dgl. dosis af de øvrige atypiske (2. generations) præparater
  • I løbet af 2011 forventes olanzapin’s (Zyprexa’s) patent at udløbe, hvilket vil give flere valgmuligheder som førstevalg.
  • Dokumentationen for effekt og bivirkninger samt rekommanderede doser af 1. og 2. generations antipsykotika kan ses af den Nationale Rekommandationsliste (link til http://irf.dk/dk/rekommandationsliste/baggrundsnotater/nervesystemet_analgetika_og_psykofarmaka/atc-gruppe_n05a_-_antipsykotika.htm)
  • IRF har igangsat undervisning og kurser i Medicingennemgang for generelt at hjælpe praktiserende læger med at reducere polyfarmaci.
  • På vores hjemmeside til patienter, www.medicinmedfornuft.dk, kan patienter og pårørende læse IRF’s vurdering af ny medicin, herunder psykofarmaka (...)

Alarm after huge rise in the use of anti-depressants
heraldscotland.com 22.12.2010
More than one in 10 adults in Scotland are taking anti-depressants every day, according to official statistics.

Despite a Scottish Government target to drive down use of mood-lifting drugs such as Prozac, the quantity prescribed by doctors rose by 7.6% last year.

A report published by data experts at NHS Scotland yesterday said: “It is estimated that 10.4% of the Scottish population aged 15 and over make daily use of an anti-depressant drug.”

Opposition politicians said the situation was alarming. (...)

Prisforskjellen på legemidler varierer med opptil 70 prosent
dagbladet.no 16.12.2010
Store variabler på Paracet, Ibux og Otrivin nesespray. (...)

Det er Statens legemiddelverk som i høst har undersøkt prisene på reseptfrie legemidler hos 41 utsalgssteder i Oslo-området og Fredrikstad.

Dagligvarebutikkene selger de mest kjente legemidlene rimeligst. De høyeste prisene finner du hos kiosker og bensinstasjoner. Nettapotek som ikke er en del av en kjede, har lavere priser enn hos fysiske apotek, viser undersøkelsen.

Både apotek, nettapotek, dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner har vært med i undersøkelsen. (NTB)

Worldwide drug sales to hit $880 billion in 2011
pharmatimes.com 7.10.2010
The value of the global pharmaceutical market is expected to increase by 5%-7% to $880 billion next year, according to IMS Health, compared with 4%-5% growth in 2010.

Much of the rise will come from the 17 'pharmerging' markets, where sales are forecast to rise 15%-17% to $170-180 billion, boosted by greater government spending on healthcare. China is predicted to grow 25%-27% to more than $50 billion next year, and is now the world’s third-largest pharmaceutical market.

Among major developed countries, IMS says Japan should grow 5%-7% in 2011, "a year when biennial price cuts will have little impact". The five major European markets (Germany, France, Italy, Spain, and the UK) collectively will grow at 1%-3%, as will Canada, while the USA will remain the single largest pharmaceutical market, with sales of $320-$330 billion, up 3%-5%. (...)

Drug companies to pay $82M to settle Hawaii suits
forbes.com 7.10.2010
HONOLULU -- About 40 pharmaceutical companies accused of inflating drug prices will pay the state of Hawaii $82 million to settle the claims, Attorney General Mark Bennett announced Wednesday.

The companies allegedly bumped up the prices of their drugs bought for Medicaid prescriptions from 1993 to 2006, resulting in the state overpaying for medications for tens of thousands of patients.

In an extreme example, the Medicaid program paid $1,480 for an ulcer medication that was available for $27.70. (...)

Chok-tal: Forbruget af håndkøbs-medicin fordoblet
bt.dk 30.4.2010
Lægerne advarer om farligt overforbrug

Forbruget af håndkøbsmedicin, der også må sælges i supermarkeder, er siden 2001 steget med 85 pct. Lægerne advarer om farligt overforbrug.

Hovedpinepiller, næsespray og nikotintyggegummi. Danskernes forbrug af håndkøbsmedicin er steget helt eksplosivt siden 2001. Eksperter advarer nu mod, at overforbrug kan give meget alvorlige bivirkninger. Groft misbrug kan i værste tilfælde slå folk ihjel. Det skriver B.T. fredag. (...)

QALYs are “an industry trick,” says German health chief
pharmatimes.com 7.4.2010
The cost-per-QALY (Quality-Adjusted Life years) pricing model is a trick used by drugmakers to raise prices, and as a pricing instrument it is “going completely the wrong way” because the benefits to patients cannot be quantified, a leading German health insurance expert has said.

Rather, the industry needs to demonstrate why prices are so high, Thomas Mueller, head of the pharmaceuticals department at the Federal Joint Committee (G-BA) - the lead decision-making body of Germany’s statutory health insurance system – told a conference in London recently.

“Give us a dossier which justifies the price,” he urged drugmakers, noting that the submission of studies by companies to the G-BA is currently at a very low rate. “We have communicated our frustration about this to the government,” he said, adding: “you cannot have a free market in patented drugs because the patients do not pay.” (...)

Drugs Are For Sick People
forbes.com 16.3.2010
ATLANTA – The big takeaway from this year's annual confab of the American College of Cardiology is that there are limits to what medicines can do in people who are relatively healthy, either because they're already good drugs or because they're not that sick yet.

The National Institutes of Health's $300 million Accord trial in diabetics tested aggressively lowering blood sugar, high blood pressure, and triglycerides compared to just doing what doctors do now, and in every case found the aggressive approach was worse. (...)

Sammen om riktigere legemiddelbruk
apotek.no 18.1.2010
Feil legemiddelbruk kan reduseres vesentlig gjennom bedre samhandling. Dette var hovedbudskapet da Apotekforeningen stilte til høring om Samhandlingsreformen i Stortinget 15. januar.

Dagens situasjon er at feil legemiddelbruk er et stort samfunnsproblem – mest av alt fordi det er et samhandlingsproblem. Det er anslått at de årlige kostnadene knyttet til feil legemiddelbruk er på 5-10 milliarder kroner. (...)

Stortinget debatterte mål og virkemidler i legemiddelpolitikken
- Jeg vil prioritere tiltak for å sikre riktig medisinsk bruk av legemidler, sa helseministeren i debatten. (Apotekforeningen, 14.01.10)
Les mer...

Kostnader ved tidlig behandling av leddgikt
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2577 (17.12.2009)
Behandling med sykdomsmodifiserende legemidler i svært tidlig fase av revmatoid artritt bedrer livskvalitet og er kostnadsbesparende. Kostnadseffekten av biologiske legemidler er tvilsom.

Behandling av revmatoid artritt i svært tidlig fase kan gi varig bedring i symptomer og livskvalitet, men valg av terapeutisk tilnærming er omdiskutert, bl.a. pga. kostnader. (...)

– Helseøkonomiske analyser er nødvendig ved bruk av svært dyre legemidler, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo. Forfatternes modell er imidlertid ufullstendig beskrevet, og jeg mistenker at metodevalget innebærer en overvurdering av behandlingseffekten. Likevel tyder altså analysen på at prisen på de nye biologiske legemidlene mot inflammatorisk sykdom, bl.a. i ledd, er satt så høyt at midlene neppe er kostnadseffektive, sier Sønbø Kristiansen. (...)

Misstanke om prishöjning inför amerikansk sjukvårdsreform
lakemedelsvarlden.se 19.11.2009
Demokratiska representanter från det amerikanska representanthuset vill utreda om läkemedelsföretagen är i färd med att smyghöja priserna inför en eventuell sjukvårdsreform. De kräver att höjningarna jämförs med konsumentprisindex. (...)

Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009)
I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).

En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5).

En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). (...)

More pregnant women on anti-depressants
marieclaire.co.uk 17.2.2009 marieclaire.co.uk
The number of women taking anti-depressants has dramatically risen over the last 15 years, a study suggests.

Researchers at University College London found that the proportion of pregnancies in which anti-depressants were prescribed increased four-fold between 1992 and 2006, from 0.8% to 3.3%. (...)

Safety fears help put brakes on prescription drug growth
chicagotribune.com 8.1.2009
In a twist to the annual government report on health spending, government actuaries listed drug safety problems as a key contributor to the slowing national spending rate on prescription drugs.

The Centers for Medicare & Medicaid Services this week said the primary driver of the slowing growth of drug spending in 2007 remains the increasing use of generic versions. Generics can cost as little as one-third the price of brand names. (...)

Sänkta priser efter TLV:s granskning av depressionsläkemedel
janusinfo.org 19.12.2008Flera företag har mer än halverat sitt pris på vissa läkemedel. Och ett par preparat, framför allt dyra orginalläkemedel, förlorar sin subvention. Det är konsekvensen av Tandvårds- och läkemedelsförmånsnämnden genomgång av depressionsläkemedlen. (...)

Tandvårds- och läkemedelsförmånsnämnden (TLV) presenterar i dag resultatet av sin översyn av depressionläkemedel. En av slutsatserna är att många patienter måste prova mer än ett läkemedel för att få effekt.

– Inte ens hälften av patienterna får tillfredsställande resultat av sin första behandling, säger TLV:s generealdierktör Ann-Christin Tauberman, i ett pressmeddelande. (...)

Health department to study prescription drug deaths
deseretnews.com 2.10.2008
Utahns died of prescription drug overdoses at a rate of nearly one a day last year, leaving behind a host of unanswered questions in what the state medical examiner has called an "epidemic."

In 2007, 317 Utahns died from non-illicit drug-related overdoses. The Utah Department of Health announced on Thursday it will launch a unique research project to examine each such death individually over the next year in hopes of reducing the numbers. (...)

Vi betaler mer av legemiddelutgiftene selv
vg.no 11.9.2008
Andelen av legemiddelutgifter som betales av pasientene selv her i landet, har økt fra 36 prosent i løpet av fjorårets første sju måneder til 38 prosent i tilsvarende periode i år. (...)

NICE skyller dyra läkemedel på industrin
lakemedelsvarlden.se 18.8.2008
Brittiska motsvarigheten till Läkemedelsförmånsnämnden, NICE, har hamnat i bråk med industrin. NICE:s ordförande tycker att industrin är alltför fokuserade på att tjäna pengar. (...)

Mangedoblet prisen på viktige medisiner
vg.no 9.8.2008
(VG Nett) Amerikanske legemiddelfirmaer har de siste årene mangedoblet prisene på enkelte reseptbelagte, livsviktige legemidler. (...)

Ifølge USA Today har forskere ved University of Minnesota funnet ut at enkelte legemidler er langt dyrere enn det de var for kort tid siden.

Blant annet har en medisin beregnet på for tidlig fødte barn gått opp fra noen hundrelapper til i underkant av ti tusen kroner. (...)

Prices for some drugs skyrocket
usatoday.com 8.8.2008
Drug companies are quietly pushing through price hikes of 100% — or even more than 1,000% — for a very small but growing number of prescription drugs, helping to drive up costs for insurers, patients and government programs.

The number of brand-name drugs with increases of 100% or more could double this year from four years ago, researchers from the University of Minnesota say. Many of the drugs are older products that treat fairly rare, but often serious or even life-threatening, conditions.

Among the examples: Questcor Pharmaceuticals last August raised the wholesale price on Acthar, which treats spasms in babies, from about $1,650 a vial to more than $23,000. Ovation raised the cost of Cosmegen, which treats a type of tumor, from $16.79 to $593.75 in January 2006. (...)

Vi tager mere medicin
Berlingske.dk 25.7.2008
Danskernes medicinforbrug er steget. Især til forebyggende medicin. (...)

Lawmakers Criticize Pharmaceutical Companies for Large Price Increases for Brand-Name Medications for Rare Diseases
kaisernetwork.org 25.7.2008
Lawmakers on Thursday during a hearing of the Joint Economic Committee criticized pharmaceutical companies for large price increases for brand-name medications for rare diseases, CQ HealthBeat reports. According to recent analyses conducted by AARP and the PRIME Institute at the University of Minnesota, brand-name medications often undergo price increases of two or three times the rate of inflation, but the number of treatments that have undergone "extraordinary" price increases -- any increase of at least 200% overnight -- has increased significantly over the past four years. (...)

Tier 4 Drugs and the Fraying of the Social Compact
NEJM 2008;359:333-335 (July 24)
The growing number of biologic drugs for cancers and other serious conditions is a harbinger of things to come — in more ways than one. These drugs demonstrate that basic research into mechanisms of disease can lead to innovative treatments that turn fatal conditions into chronic disorders. But recent headlines about their high costs — often $50,000 to $100,000 per year — serve as warnings about the financial and ethical challenges we will increasingly encounter throughout medicine. (...)

The big question raised by the tier 4 phenomenon is this: How generous are we as a society? (...)

SJEKK MILLIONMEDISINENE:
Her er Norges dyreste medisiner

e24.no 23.7.2008
Enkelte medisiner i Norge har en prislapp på over 5 millioner kroner per bruker i året. - Legemiddelmyndighetene synes medisiner i millionklassen er for dyre.

Dyre medisiner
1. Aldurazyme - 5 millioner kroner
Enzympreparat som brukes ved mukopolysakkaridose MPS- sykdommene er en gruppe sjeldne, arvelige, fremadskridende stoffskiftesykdommer som omfatter flere undergrupper. (...)

MENER INGEN PASIENTER ER FOR DYRE:
- Vi har ikke dødsstraff i Norge

e24.no 23.7.2008
Leder for Helse og Omsorgskomiteen, Harald T. Nesvik (Frp), mener Staten har råd til å betale for medisiner i millionklassen. (...)

For enkelt, Nesvik!
e24.no 23.7.2008
«Vi har ikke dødsstraff i Norge.» Ordene tilhører Fremskrittspartiets Harald T. Nesvik. Så enkelt kan det sies. Og så feil.

Det handler om dyre medisiner. «Oljenasjonen Norge har mer enn nok penger til å ikke si at noe alternativ er for dyrt.» Slik fortsetter Nesvik, som også er leder for Helse- og omsorgskomiteen. (...)

Prescription Drugs Killed More Floridians Than Illicit Drugs In ’07
healthleadersmedia.com 26.6.2008
A report by the Florida Medical Examiners Commission found that the improper use of prescription drugs killed three times more Floridians in 2007 than did all illegal drugs combined.

The annual Drugs Identified in Deceased Persons report analyzed 168,900 autopsies performed in Florida in 2007 and found that 8,620 people died with one or more of the drugs specified in the report in their bodies.

Cocaine, heroin, and methamphetamine played a role in 989 deaths. Legal opioids like the painkillers Vicodin and OxyContin caused 2,328 deaths, and depressants like Xanax and Valium were involved in 743 deaths. (...)

(Anm: Cocaine, amphetamine users more likely to take their own lives (medicalnewstoday.com 23.12.2014).)

(Anm: Cocaine addiction leads to build-up of iron in brain. Cocaine addiction may affect how the body processes iron, leading to a build-up of the mineral in the brain, according to new research from the University of Cambridge. The study, published in Translational Psychiatry, raises hopes that there may be a biomarker - a biological measure of addiction - that could be used as a target for future treatments.  (medicalnewstoday.com 23.2.2017).)

(Anm: Amphetamine use may 'speed up' heart aging. Amphetamine abuse is increasing internationally. While common sides effects of the drug include increased heart rate, headache, stomach pain, and mood changes, little is known about the drug's effect on the heart. Now, new research published in Heart Asia reports that using amphetamines recreationally may accelerate aging of the heart. (medicinenet.com 11.2.2017).)

(Anm: Simultaneous cocaine, alcohol use linked to suicide risk (medicalnewstoday.com 11.4.2016).)

(Anm: Psychotropic drug use and alcohol consumption among older adults in Germany: results of the German Health Interview and Examination Survey for Adults 2008–2011. Objectives The use and combined use of psychotropic drugs and alcohol among older adults is a growing public health concern and should be constantly monitored. Relevant studies are scarce in Germany. Using data of the most recent national health survey, we analyse prevalence and correlates of psychotropic drug and alcohol use among this population. (…) Conclusions Despite the high risk of synergetic effects of psychotropic drugs and alcohol, a substantial part of older psychotropic drug users consume alcohol riskily and daily. Health professionals should talk about the additional health risks of alcohol consumption when prescribing psychotropic drugs to older adults. BMJ Open 2016;6:e012182.)

(Anm: Rat study reveals long-term effects of adolescent amphetamine abuse on the brain. A study of rats given regular, high doses of amphetamine finds that those exposed to the drug at an age corresponding to human adolescence experience long-term changes in brain function that persist into adulthood. The study, reported in the journal Neuroscience, found that amphetamine leads to changes in dopamine signaling. Dopamine is a neurotransmitter that plays a role in memory, attention, learning and feelings of pleasure. (medicalnewstoday.com 31.3.2016).)

(Anm: Tandsjukdom efter implantat. Nästan var sjätte person som fått tandimplantat drabbas av en allvarlig inflammation i angränsande vävnader, peri-implantit. Det visar en studie vid Sahlgrenska akademin i Göteborg. Studien omfattar 4 716 personer som fick tandimplantat 2003-2004. Nio år efteråt hade 14,5 procent drabbats av peri-implantit, som liknar tandlossning men har ett snabbare och aggressivare förlopp, skriver Dagens Nyheter. De som drabbas behöver ytterligare behandling, vilket kan bli ekonomiskt kännbart. Över 30 000 patienter i Sverige fick förra året nya tänder som skruvas fast i käkbenet. (dagensmedisin.no 28.10.2015).)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.) (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Heart disease risk higher with latent tooth infection. If you missed your last dental checkup, a new study might encourage you to book that appointment right away; researchers have identified a higher risk of heart disease for individuals who have hidden tooth infections. (…) Last year, for example, a study published in Infection and Immunity suggested that the bacterium involved in gum disease may also raise the risk of heart disease. Now, researchers from the University of Helsinki in Finland have uncovered a link between dental root tip infection, known as apical periodontitis, and greater risk for acute coronary syndrome (ACS) - an umbrella term for conditions that involve blocked blood flow to the coronary arteries. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Munhälsan bättre än på 80-talet – men tandlossning ökar igjen. De två största tandsjukdomarna karies och parodontit (tandlossning) minskade fram till 2008. Därefter ökade antalet individer med parodontit och den positiva utvecklingen för karies stannade av. – Även om munhälsan har förbättras under denna 30-årsperiod ser vi en försämring mellan 2008 och 2013 då det gäller främst tandlossning, säger Kristina Edman vid Uppsala universitet har undersökt munhälsans utveckling över en trettioårsperiod. (forskning.se 3.5.2016).)

(Anm: Stimulant Medications Linked to Bone Mass Reductions in Children, Adolescents. BOSTON -- April 6, 2016 -- Use of stimulant medications in the treatment of attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) in childhood and adolescence is associated with significant reductions in bone mass, according to a study presented here at the 98th Annual Meeting of the Endocrine Society (ENDO). (…) “We suggest that stimulant medications, which release and block reuptake of dopamine and norepinephrine, may affect bone mass,” said the researchers. (dgnews.docguide.com 6.4.2016).)

(Anm: Anbefalte kokain mot onani, menssmerter, blodmangel og nerveforstyrrelser. Kokainen gikk fra å være legenes vidundermiddel til å bli storbysynden dødsengel. (dagbladet.no 19.2.2016).)

(Anm: New insights on how cocaine changes the brain. (…) The researchers used tracer molecules to follow electrical activity in the brain in rats exposed to cocaine. (…) Over time, increasing activation of a key part of the extended amygdala--the bed nucleus of the stria terminalis produces a long-lasting increase in signal transmission onto neurons that produce dopamine so that the rats became desensitized to the cocaine. Since this change happens within the amygdala, it may explain some of the long-term effects on behavior and motivation that occur after prolonged cocaine use. (medicalnewstoday.com 26.11.2015).)

(Anm: Cocaine users present alterations in the function and structures of the brain (medicalnewstoday.com 9.2.2016).)

(Anm: KRIMINOLOGI Test kan påvise kokainbruk gjennom fingeravtrykk Hva hvis kokainbruk kunne påvises og ikke krevde urin-, spytt- eller blodprøver? En ny metode gjør det mulig å finne ut om noen har tatt kokain, og ikke bare tatt i det. Testen gjøres via fingertuppene med en spray som reagerer på ørsmå spor av stoffene bensoylekgonin og methylekgonin i fingeravtrykk. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Your brain on drugs: Functional differences in brain communication in cocaine users. (…) The brain function of people addicted to cocaine is different from that of people who are not addicted and often linked to highly impulsive behavior, according to a new scientific study. (…) People who are addicted to cocaine are often highly impulsive and are prone to acting quickly, without regard to negative consequences. (medicalnewstoday.com 3.5.2015).)

(Anm: Functional brain organization of newborns altered by prenatal cocaine exposure. A new study by UNC researchers, based on MRI brain scans of 152 infants, found disruptions in functional connectivity within part of the amygdala-prefrontal network - a pathway thought to play an important role in arousal regulation. (medicalnewstoday.com 10.4.2015).)

Drug deaths surge higher
blog.al.com 8.7.2007
A rising number of deaths from illegal and prescription drugs is hitting Alabama, and in some areas, including Jefferson and Shelby counties, fatalities caused by drugs are now surpassing those caused by traffic accidents. (...)

Tallkrangel om pillepriser
e24.no 4.7.2007
Norge er markert dyrere enn Sverige på kopilegemidler, viser en ny prisundersøkelse laget av IMS Health. Samme analysebyrå konkluderte nylig med at Norge er billigst! (...)

Dyre medsiner tapper sykehjem
nrk.no 8.2.2007
Nye medisiner sprenger budsjettet på sykehjem. En pasient ved Grefsenhjemmet i Oslo brukte medisiner for 35.000 i måneden.

På årsbasis var det 75 prosent av hele medisinbudsjettet.
- Det har vært en fortvilet situasjon. Vi har et totalbudsjett på medisin på 600.000 kroner i året. Denne ene pasienten kostet oss over 400.000 kroner, sier daglig leder Julie Mittet ved Grefsenhjemmet. (...)

Ditt vanvittige legemiddelforbruk
side2.no 26.1.2007
Salgsstatistikken viser at målt i antall doser kan hver eneste nordmann ha brukt 1,4 dose legemiddel hver eneste dag i 2006. (...)

NHS 'must assess cost-effectiveness of drugs'
netdoctor.co.uk 17.1.2007
The NHS needs a system to better judge whether certain drugs are cost-effective, the chief executive of the think tank The King's Fund has stated.

Niall Dickinson admitted that currently the National Institute for Clinical Excellence does a good job making the hard decisions over what drugs the NHS can afford to prescribe.

Decisions on drugs should be made on the basis of clinical evidence, Mr Dickinson opined. (...)

Fallende markedsandel for parallellimporterte legemidler
lmi.no 4.12.2006
Oversikt over andelen parallellimporterte legemidler de to siste årene. (...)

Bruket av antidepressiva medel ökar
sr.se 19.6.2006
Användningen av antidepressiva mediciner har ökat kraftigt de senaste åren i Sverige och världen. Det är framförallt äldre och medelålders kvinnor som tar antidepressiva mediciner. (...)

Økt medisinbruk til stadig lavere priser
dn.no 15.2.2006
Hver nordmann handlet medisiner for nesten 3.500 kroner i fjor. Av dette dekket staten vel 2.300 kroner. (...)

Glaxo's CEO: Insure everyone
philly.com 18.4.2006
Jean-Pierre Garnier said in a speech that national health insurance would increase Americans' access to treatment while cutting costs. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009