MinTankesmie

- Vitenskapen bak legemiddelnavn

VARIATIONS ON 'VITAL' - The Science of Naming Drugs (Sorry, 'Z' Is Already Taken) (VARIASJONER PÅ "VITAL" - Vitenskapen bak å gi legemidler et navn (Beklager, "Z" er allerede opptatt)
nytimes.com 28.12.2003
DA britiske legemiddelmyndigheter nylig ba leger om å stanse forskrivninger av seks antidepressivaer til barn under 18 år, lød navnene på de angjeldende legemidler som en rollebesetning til "Star Wars": Paxil, Effexor, Celexa, Lexapro, Luvox and Zoloft. (WHEN British drug regulators told doctors recently to stop writing prescriptions for six antidepressants for children under 18, the drugs in question sounded like a "Star Wars" cast: Paxil, Effexor, Celexa, Lexapro, Luvox and Zoloft. (A seventh, Prozac, was approved.)

Det er ofte bemerket at legemiddelprodusenter har sine favorittbokstaver, og at de bruker skalen fra X til Z. Tenk på Nexium, Clarinex, Celebrex, Xanax, Zyban and Zithromax. Men hvorfor er disse bokstaver så populære?

Noen bokstaver ser bedre ut på trykk, lager lyder folk liker å tro er assosiert med innovasjon," sa Steve Manning, administrerende direktør i Igor, et brandingfirma i San Francisco. "X er assosiert med science fiction, high tech, komputere, biler og stoffer." Som i "X Files" og "The Matrix," Xerox, Lexus og Microsoft X-box. (Some letters look better in print, make sounds people like saying and are associated with innovation," said Steve Manning, the managing director of Igor, a San Francisco branding company. "X is associated with science fiction, high tech, computers, automobiles and drugs." As in "The X Files" and "The Matrix," Xerox, the Lexus and the Microsoft X-box.)

James L. Dettore, president ved Brand Institute, et brandingfirma med tilhold i Miami som har testet 8 400 legemiddelnavn de siste syv år (med sukseer som omfatter Lipitor, Clarinex, Sarafem og Allegra), sa at bokstavene X, Z, C og D, er ifølge ham kalt "fonilogiske," underbevisst indikert som at et legemiddel er kraftfullt. "Desto hardere tonaliteten er på et navn, desto mer virkningsfullt oppfattes produktet av legen og sluttbrukeren," sa han. (...) (James L. Dettore, president of the Brand Institute, a branding company based in Miami that has tested 8,400 drug names in the last seven years (its successes include Lipitor, Clarinex, Sarafem and Allegra), said the letters X, Z, C and D, according to what he called "phonologics," subliminally indicate that a drug is powerful. "The harder the tonality of the name, the more efficacious the product in the mind of the physician and the end user," he said.)

Han fokuserer på gruppesamtaler om deres følelser. For eksempel, Sarafem - egentlig Prozac målrettet kvinner med alvorlig premenstruell irritabilitet - kommer fra engleaktige seraphim, "men med -fem fra feminin og en svært beroligende forstavelse," sa han. (...) (He has focus groups talk about their feelings. For example, Sarafem - a form of Prozac aimed at women with severe premenstrual irritability - comes from angelic seraphim, "but with -fem from feminine and a very soothing prefix," he said.)

Byrået avviser en tredjedel av alle forespørsler, som går på farlige likheter. Det å fordømme stavelser som "ultra," "max" eller "new." (Av de 1 035 legemidler godkjent av FDA fra 1989 til 2000, var omtrent 700 "jeg- også- medisiner" med praktisk talt de samme ingredienser som de tidligere godkjente.) Det samme gjelder for navn som lyder som generiske legemidler. For eksempel er Prozac og Paxil andre navn på hhv. fluoxetine og paroxetine, og derfor er "-oxetine" endinger forbudt fordi de etter hvert ville konkurrere med generiske navn. (The agency rejects about a third of all applications, weeding out dangerous sound-alikes. It frowns on syllables like "ultra," "max" or "new." (Of the 1,035 drugs approved by the F.D.A. from 1989 to 2000, about 700 were "me-too" drugs with virtually the same ingredients as previously approved ones.) The same goes for names that sound like generic drugs. Prozac and Paxil, for example, are fluoxetine and paroxetine, and so "-oxetine" endings are forbidden because they will eventually compete with the generics.)

Byrået avslår også motepregede endelser: betyr "SR" "sustained release" eller "senior"? Betyr "XL" imply "extra long" eller "excellent"?”… (The agency also turns down faddish suffixes: does "SR" mean "sustained release" or "senior"? Does "XL" imply "extra long" or "excellent"?)

Legemiddelfirmaer gjør det helt klart, og kan enkelt bruke 500 000 dollar på et navn eller innpakning. Men etter kliniske forsøkskostnader på hundrevis av millioner dollar, "er selv et par millioner dollar brukt på et navn de ikke kan bruke, et lite beløp," sa professor Trombetta. (...) (Drug companies clearly do, and can easily spend $500,000 on a name and packaging. But after clinical trials costing tens or hundreds of millions of dollars, "even a couple of million dollars spent on a name it can't use, that's chump change," Professor Trombetta said.)

- Fargerik farmasi

Derfor ser pillene så forskjellige ut
nrk.no 13.3.2012
Pasienter kan velge bort billigere piller fordi de ønsker en farge de er vant til, sier Legemiddelverket. Men har pillenes form og farge noe å si for effekten? (...)

Fargerik farmasi
legemidlerogsamfunn.no (Legemidler og samfunn)
Stuhaug A. Fargerik farmasi. Legemidler og samfunn 2000;21(2):4-6)
(...) Riktig nok er ikke medisinskapet så fargerikt som det en gang var, iallfall ikke i Norden, men litt variasjon skjuler det seg bak pillepakkenes plast og sølvpapir. Det kan være en rosa Paralgin forte, en lyseblå Vallergan, eller kanskje en gul Zopiclone.

Er så fargen til nytte eller bare til pynt? Når man spør seg for hos de farmasøytiske selskapene, er svaret at hovedhensikten med farge, form og trykk på en tablett er at det skal sikre medikamentets identitet. Det skal også hjelpe til å skille en tablettype fra en annen, for eksempel i en serie med forskjellige styrkegrader. Enkelte medikamenter, som det røde ormemiddelet Vanquin, har et virkestoff med sterk farge, men dette er sjeldent. (...)

Kvaliteten på de studiene som finnes, er varierende, og en skal være varsom med å trekke slutninger, men man har indikasjoner på at både applikasjonsformen og medikamentets utseende kan spille inn, sier Even Lærum, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

– Hvilken farge som er best, ser ut til å avhenge av hva slags lidelse du har. Ved smerte og revmatiske lidelser er det funnet noe sterkere effekt med røde piller, mot angst ser det ut til at grønt er best, og har du depresjon, bør du ta gule piller, sier han, men påpeker at det kun dreier seg om svake tendenser. Lærum har lenge interessert seg for den uspesifikke behandlingseffekten som kan opptre i enhver terapisituasjon, og både egen erfaring og det han kjenner fra litteraturen sier at pasienten gjerne har ekstra tiltro til kraftige virkemidler.

– Man har funnet at store piller gir sterkere placeboeffekt enn små, og kapsler ser ut til å gi større effekt enn tabletter, iallfall i USA. En annen ting er at nåler og stikk gir større placeboeffekt enn både piller og kapsler. Det kan tenkes å ha sammenheng med en viss akupunktureffekt, men det har nok også sammenheng med at sprøyter er ”alvorlige saker”, noe pasienten har sterk tiltro til, sier han. (...)

Det hender at en klassisk tablett som har sett lik ut i alle år, får ny farge og fasong. Det er ingen spøk. Virkestoffet er kanskje presis det samme, men det ser ikke slik ut, og da lar ikke reaksjonene vente på seg, kan prosjektkoordinator Peter Hajdu i Pfizer Norge fortelle.

– Forandringer er alltid vanskelige, vi må opplyse svært nøye. Folk lurer lett på om de har fått feil, eller er blitt lurt. De sier det ikke virker eller melder om bivirkninger, sier han.

Fenomenet er også godt kjent for professor Lærum.
- Dette er en betingingseffekt, koblet til den pillen som har et bestemt utseende, sier han. Når pasienten opplever en endret effekt eller manglende effekt med et nytt legemiddel, som egentlig er helt likt det gamle, så er det høyst reelt. En slik ytre forandring kan gi fysiske utslag på opptak og omsetning av legemidlet i pasientens kropp. (...)

- Legemiddelprodusenter er fargeblinde, ifølge forskere

Drugmakers are blind to colours, say researchers (Legemiddelprodusenter er fargeblinde, ifølge forskere)
http://www.in-pharmatechnologist.com/Materials-Formulation/Drugmakers-are-blind-to-colours-say-
pharmatechnologist.com 25.11.2010
Related topics: Materials & Formulation, Ingredients, excipients and raw materials, Processing (automation, control, separation)
Drug manufacturers do not pay enough attention to the colour of their drugs, according to researchers examining the importance of aesthetics in pharmaceutical over-the-counter (OTC) products.

Researchers from the University of Bombay, India, claim a drug’s colour can influence patient compliance and increase brand loyalty, yet “surprisingly little attention is paid to the sensory attributes of a vast majority of dosage forms in the pharmaceutical industry.”

“Unfortunately,” they say, “a drug product’s aesthetic characteristics are not fully considered and utilised by many companies.”

Writing in the ‘International Journal of Biotechnology,’ R.K. Srivastava and colleagues state that colours have the power to stimulate, excite or even depress, however the team admit this is dependent on a number of variables, including gender, age, religion and mood. Furthermore, colour associations and preferences vary across the globe. (...)

Apoteker: Fjern de tvivlsomme farvestoffer fra lægemidlerne

Apoteker: Fjern de tvivlsomme farvestoffer fra lægemidlerne
farmaci 2009(01) (2.2.2009)
Der er ingen grund til at producere eller godkende lægemidler med farvestoffer, der kan give allergilignende symptomer som astma, børneeksem og diarré, mener apoteker Steffen Kjær fra Virum Apotek.

»Hvad i hede hule h… er fabrikantens begrundelse for at putte farvestoffer i en vare, der glimrende kan laves i hvid og uden farver?«. Den tanke fløj igennem
apoteker Steffen Kjærs hoved en helt almindelig lørdag på apoteket i Virum. En kunde havde tidligere på dagen været inde på apoteket for at få byttet de 56 styk Omeprazol Bluefish 20 mg kapsler, som hun havde købt dagen før. Hun plejer at få nogle hvide kapsler, men Omeprazol Bluefish kapslers gelatine er
kraftigt farvet i både blå og orange farver. Af princip ville kunden undgå medicin og fødevarer med farvestoffer, da hun ikke vil fremprovokere allergi eller risikere andet ved at få farvestoffer i kroppen. Kunden havde brudt pakningen og farmakonomeleven, der ekspederede, kunne derfor ikke tage varen retur.
I stedet tilbød hun kunden et andet Omeprazolpræparat uden tvivlsomme farvestoffer. Men på grund af substitutionssystemet var patientandelen 200
kroner på den farveløse, mens den kun var 22 kroner på den farvede. Derfor droppede kunden sit køb og søgte læge. Da farmakonomeleven lidt senere på dagen fortalte Steffen Kjær om hændelsen, undrede han sig meget over de farvestrålende stoffer. (...)

Hos Lægemiddelstyrelsen afviser afdelingschef for lægemiddelgodkendelse
Per Helboe, at de skulle være for ukritiske under godkendelsen af medicin med E104, E132 og E127 i. »Vi er ikke for ukritiske. Alt, hvad vi foretager os på lægemiddelområdet, sker i henhold til fælles EU-regler, og vi har ikke mulighed for at tillade færre farvestoffer i Danmark. De tilladte farvestoffer er noget, der løbende bliver reguleret i EU«, siger han. Desuden understreger Per Helboe, at der er et krav om, at man altid skal deklarere farvestoffer i lægemidler, så patienter kan undgå dem, de er aller giske overfor. (...)

Hva skal pillen hete?

Hva skal pillen hete?
Legemidler og samfunn 2000;20(1):22-24
–Vi har ikke slike navnedatabaser, men benytter oss av navnekonsulentfirmaer i hvert enkelt legemiddeltilfelle, sier Bo Wretling hos AstraZeneca i Sverige. – Tidligere fant legemiddelfirmaene på sine legemiddelnavn selv, men nå har man sjelden tid til det, registreringsrutinene i de enkelte land tar for lang tid, og prosjektlederne setter heller jobben bort til et profesjonelt byrå, forteller han. I Norden finnes ett slikt firma så vidt Legemidler og samfunn vet: Skriptor i Sverige. Et annet mye brukt firma internasjonalt er Interbrand med kontorer i England og New York. En slik navnejobb kan fort koste 250 000 dollar og ta flere år. Hos Skriptor er gjennomsnittsprisen 100000-200000 svenske kroner, og de bruker en til to måneder på å komme frem til en håndfull navn som de enkelte legemiddelfirmaer går videre med i registreringsprosessen. Den tøffeste oppgaven er å finne et navn som ikke er registrert eller ligner på et som er registrert fra før et eller annet sted i verden. (...)

Legemiddelnavn og risiko for overdoser

Using Trade Names A Risk Factor for Accidental Drug Overdose (Bruk av handelsnavn er en risikofaktor for tilfeldig legemiddeloverdose)
Arch Intern Med. 2002;162:1065-1066
Feilmedisinering utelukkende på grunn av handelsnavn kan føre til livstruende komplikasjoner. Vi rapporterer en overdose av verapamil hos en pasient som et resultat av dette. Dette tilfellet illustrerer at bruken av handelsnavn, med utelatelse av det internasjonale generiske navn for den aktive delen, medfører risiko for alvorlige uheldige legemiddelhendelser ved overdose. (...) (Medication errors due to the exclusive use of trade names of drugs may lead to life-threatening complications. We report the case of a patient with verapamil overdose as a result of this. This case illustrates that the use of trade names, omitting the international nonproprietary names of the active moiety, carries the risk of serious adverse drug events by overdose.)

Denne pasientens allmennpraktiserende lege var tilsynelatende uvitende om de aktive ingredienser for de handelsnavnene han forskrev. Dette tilfellet illustrerer at bruken av handelsnavn, utelatelse av International Nonproprietary Names (INN) (eller, i USA, US Adopted Names [USAN]) for den aktive del, medfører risiko for alvorlige uheldige legemiddelhendelser ved overdose. (...) (This patient's general practitioner was apparently unaware of the active ingredients of the brands he prescribed. This case illustrates that the use of trade names, omitting the International Nonproprietary Names (INN) (or, in the United States, the US Adopted Names [USAN]) of the active moiety, carries the risk of serious adverse drug events by overdose.)

Med hensyn til dette bør undervisning og opplæring sterkt oppfordre til bruk av INN. (...) (In this respect, the use of INN should be strongly encouraged in education and training.)

Imidlertid, slik det er nå, er det fremdeles vanlig praksis å bruke handelsnavn. Det er snarere en signifikant tendens mot økt bruk av handelsnavn til og med på vitenskapelig møter.⁷ Dette reiser etiske spørsmål med hensyn til livstruende komplikasjoner som i vårt tilfelle. I tillegg til unødvendige kostnader, dvs., innsetting av permanent pacemaker, kanskje dekket av forsikringen. Dette tilfellet illustrerer også at ukritisk "compliance" kan være skadelig, idet vår pasient tilsynelatende ikke hadde lest eller forstod pakningsvedlegget. (As of now, however, it is still common practice to use brand names. Rather, a significant tendency toward the use of trade names even at scientific meetings was recently demonstrated.⁷ This raises ethical issues in view of life-threatening complications as in our case. In addition, unnecessary cost, ie, insertion of a permanent cardiac pacemaker, may be imposed to the insurance. This case also illustrates that uncritical patient compliance may be harmful, as our patient apparently had not read or understood the package leaflets.)

Vi konkluderer at det alltid bør oppfordes til bruk av INN. Dette innbefatter interaksjoner mellom leger, som er under utdannelse, og farmasøytiske firmaer. (...) (We conclude that the use of INN should always be encouraged. This includes educational interactions between physicians and pharmaceutical companies.)

(Anm: INN; International Nonproprietary Names; Verdens Helseorganisasjon (WHO) si liste over namn på legemiddel og andre medisinske hjelpemiddel, d e generiske namn til skilnad frå tilverkarane sine handelsnamn. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

The Drug Dictionary
WHO. Uppsala Monitoring Centre. Sverige. The Drug Dictionary (Legemiddelleksikonet)
http://www.who-umc.org/)
Per mars 1997 var det registrert i overkant av 34 000 ulike handelsnavn, men leksikonet er ifølge WHO ikke komplett.

Forbytting av legemidler

Forbytting av legemidler
Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118:2057
(...) I en undersøkelse av i alt 490 avviksmeldinger knyttet til legemiddelhåndtering, for perioden august 1995 - januar 1997, fant vi følgende årsaker til avvik (2):

- Feil dosering (39 %)
- Forbytting av legemiddel eller at pasienten ikke fikk ordinert legemiddel (33 %)
- Komplikasjoner i tilknytning til administrering, oftest bivirkninger (18 %)
- Feilaktig administrering (6 %)

Hva angår konsekvenser for pasientene fant vi at 20 av pasientene (4%) døde i relasjon til avvikshendelsene. 56 hendelser (11%) medførte betydelig skade, mens 414 hendelser (85 %) medførte mindre eller ingen skade på pasienten.

- Forbytting og feiladministrering av legemidler har vært omtalt i Tidsskriftet bl.a. gjennom tre artikler vedrørende feiladministrering av racemisk adrenalin (3-5). Forfatterne har her pekt på at emballasje likhet synes å ha vært medvirkende årsak til at racemisk adrenalin er administrert intravenøst til barn.

Når problemstilling en med forbytting av legemidler aktualiseres i de nevnte artikler, er der trolig på bakgrunn av de alvorlige konsekvenser forbyttinger med racemisk adrenalin medfører. Artikkelforfatterne etterlyser derfor et initiativ fra Statens helsetilsyn og Statens legemiddelkontroll. (...)

Sammendrag. Tall fra Meldesentralens database viser at forbytting av legemidler jevnlig forekommer ved norske sykehus. Navne- eller emballasjelikhet kombinert med mangelfulle eller uhensiktsmessige rutiner for merking, kontroll og oppbevaring synes ofte å være årsak til forbytting av legemidler. (...)

Skader grunnet forveksling av legemiddelnavn "uakseptabelt"

Harm From Drug Name Mix-Ups "Intolerable" (Skader grunnet forveksling av legemiddelnavn "uakseptabelt")
cbsnews.com 29.1.2008
Report: Number Of Easily-Confused Names Way Up, Harming Some 300,000 Patients A Year (...)

(CBS) The number of drugs with names that are too similar to those of other drugs has nearly doubled since 2004, and it's estimated that more than 300,000 patients are harmed each year by taking the wrong medications due to the resulting confusion, according to a new report.

The report's authors call that number "intolerable."

The association that sets the standards for drugs in the United States, U.S. Pharmocopeia, says there are more than 3,000 pair of drug names that look or sound uncomfortably alike, nearly twice as many as when the organization issued its last report on the subject four years ago. (...)

One example Phillips points to: Celebrex and Celexa. They sound awfully similar, but one is used for arthritis pain, and the other to treat anxiety and depression. There are documented examples of people's health being harmed when they've taken one when they should have gotten the other. (...)

Hvor mange handelsnavn kan et legemiddel ha?

Selv om flere handelsnavn på ett og samme medikament er daglig fører til at mange mennesker enten skades eller mister livet, er det relativt vanlig at legemider har flere navn, dette gjelder både generiske navn og handelsnavn.

Et av de mest solgte SSRI-preparater på verdensbasis, med det internasjonale generiske navnet fluoxetine, som i USA bl.a. markedsføres under handelsnavnet Prozac, omsettes i andre land under en rekke andre handelsnavn som for eksempel:

Fontex, Nycoflox, Fluoxetine, Fluoxeren, Adofen, Reneuron, Fluctine, Actan, Dominium, Pragmaten, Fluseren, Foxetin, Equilibrane, Neupax, Ladose, Saurat, Dominium, Sostac, Psipax, Eufor 20, Deprexin, Daforin, Fluoxil, Rowexetina, Luxen, Seronil, Tuneluz, Fluxentac, Ansilan, Moltoben, Digassim, Anoxen, Flutin, Alentol, Nodepe, Fluodep, Mitilase, Orthon, Fluoxac, Fluxadir, Clinium, Animex-on, Fluzac, Depreks, Tremafarm, Flonital, Fulox, Depricap, Magrilan, Prozin, Deproxin, Prozyn, Fluxene, Zepax, Fonzac, Fokeston, Sofelin, Portal, Fluoxetina, Mutan, Flux, Modipran, Actam, Anisimol, Deprezac, Stephadilats, PMS-Fluoxetine, Magrilan, Anxetin, Verotina, Tiflum, Oxetine 20, Seronil, Novo-Fluoxetine, Moltoben, ATD-20, Nopres, Deprax, Lorien, Fluxetine, Flutine, Sartuzin, Vonder, Fondur, Zactin, Nortec, Bioxetin, Prizma, Rozax, Lovan, Deprexin, Actan, Dinalexin, Fluxil, Fluval, Floxet, Praxin, Seromex, Ufrex, Anxetin, Exostrept, Fluocim, Deturben, Somatin, Rize-Caps, Lapsus, Psiquial, Pro-20, Felicium, Prodep, Proxelin, Serafam (jf. Drug launches (c) IMSWorld Publication Ltd, 1997.)

Pillret som väckte varlden
Robert Nilsson, Henning Sjöström. Pillret som väckte världen ("Thalidomide and the Power of the Drug Companies". Penguin Books) Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972.

I nevnte bok er følgende handelsnavn på thalidomide listet opp (57 stk.):

Algosediv, Asmaval, Contergan, Contergan Forte, Distaval, Distaval Forte, Grippex, Kevadon, Neurosedyn, Peracon Expectorans, Softenon, Softenon Forte, Talimol, Tensival, Valgis, Valgraine, Calmorex, Enterosediv, Gastrimide, Imida-Lab, Imidene, Imidane, Imidene Ipnotico, Lulamin, Noctosediv, Noxodyn, Pantosediv, Predni-sediv, Profarmil, Quetimid, Quitoplex, Sedalis, Sedi-Lab, Sedimide, Sedoval K 17, Theophyl-choline, Ulcerfen, Asmadion, Bonbrain, Coronarobetin, Distaral, Ectiluran, Glutanon, Isomin, Neo Nibrol, Nevrodyn, Polygiron, Polygripan, Phycotablets, Sandormin, Sedin, Sediserpil, Softenil, Telargan, Thalariton, Thalin, Thalinette.

I boken heter det bl.a., sitat (jf. s. 18,19):

Att mindre läkemedelsföretag har stora svårigheter att komma in på marknaden är ett välkänt faktum både i Sverige och USA. Inför senatskommitten uppträdde en mr Blackman, representant för ett litet företag vid namn Premo. Premo hade med föga framgång försökt sälja penicillintabletter i hundraförpackning för 3,75 dollar samtidigt som Squibb sålde 100 penicillintabletter för 14,85 dollar. Blackman sade inför kommitten:

Den enda verkliga konkurrensfaktorn på läkemedelsområdet är konkurrensen om läkarens ch öra - hur många annonssidor vi har råd med, hur många provförpackningar vi kan skicka ut, hur många försäljare vi kan sända till läkarna. Detta och ingenting annat avgör om produkten får någon framgång. (...)

Med stor säkerhet är detta en av de viktigaste anledningarna till att industrin tidigare så starkt motsatt sig förslaget om att läkemedlen skulle säljas under sitt s. k. generiska namn i stället för under märkesnamn. (...)

Huvudsyftet med de propagandakampanjer som sätts in av storföretagen för vissa läkemedel är att deras märkesnamn ska präntas in i läkarnas medvetande.

Prescriptions Abroad May Get the Wrong Active Ingredient Because of Confusing Drug Names

FDA Public Health Advisory
fda.gov (January 2006)
Consumers Filling U.S. Prescriptions Abroad May Get the Wrong Active Ingredient Because of Confusing Drug Names

The U.S Food and Drug Administration (FDA) is advising healthcare professionals and consumers that filling U.S. prescriptions abroad may give patients the wrong active ingredient for treating their health condition. Some FDA-approved products have the same brand names as drug products that are marketed outside the U.S. but contain completely different active ingredients. (...)

Confusing drug names can lead to medication mix-ups

Confusing drug names can lead to medication mix-ups (Forvirrende legemiddelnavn kan føre til forbytting av legemidler)
cnn.com 25.11.1998
Mer enn 1 000 legemidler i USA har navn som enten ser eller lyder så likt at leger, sykepleiere og farmasøyter kan bli forvirret og ved et mistak dele ut et feil middel som kan skade eller til og med ta livet av pasienter. (...) (More than 1,000 U.S. drugs have names that either look or sound so much alike that doctors, nurses and pharmacists can get them confused, dispensing the wrong one in errors that can injure or even kill patients.)

Predicting look-alike and sound-alike medication errors
Am J Health Syst Pharm 1997;54:1161-71
En modell for forutsigelse av legemiddelnavn er beskrevet. Mange my medisineringsfeil er forårsaket av legemiddelnavn som ser like ut og som høres like ut, likevel eksisterer det få prosedyrer for å ivareta sikkerheten for nye legemiddel nomenklatur (liste over en samling av navn) eller for å identifisere forvirrende liknende navn innen eksisterende databaser. (...) (A model for predicting medication name confusion is described. Many medication errors are caused by look-alike and sound-alike medication names, yet few procedures exist to ensure the safety of new drug nomenclature or to identify confusingly similar names from within existing databases.)

Parvise navn målt med en likhet utover angjedende terskler var mellom 25 og 523 ganger mer sannsynlig å være involvert i en medisinsk feil enn par hvor likheten ikke overskred disse terskler. Det ble utviklet en nøyaktig prognostisk test som korrekt identifiserte 91 % av alle par som enten feil eller kontroll. Denne test hadde en sensitivitet på 84 % og en spesifisitet på 99 %. Automatiserte mål på likheter mellom legemiddelnavn kan danne grunnlaget for høyst nøyaktige, sensitive, og spesifikke tester for mulige feil for legemiddelnavn som ser og høres like ut.” (Pairs of names whose measures of similarity exceeded present thresholds were between 25 and 523 times more likely to be involved in a medication error than pairs whose similarity did not exceed these thresholds. A prognostic test that correctly identified 91% of all pairs as either errors or controls was developed. This test had a sensitivity of 84% and a specificity of 99%. Automated measures of similarities between medication names can form the basis of highly accurate, sensitive, and specific tests of the potential for errors with look-alike and sound-alike medication names.)

Similarity as a risk factor in drug-name confusion errors: the look-alike (orthographic) and sound-alike (phonetic) model
Med Care 1999;37:1214-25
BAKGRUNN: En av hver fjerde legemiddelfeil rapportert i USA skyldes feil i fobindelse med navneforvirring. Forekomsten av feil i fobindelse med navneforvirring kunne vært redusert dersom nye og forvirrende navn ikke ble tillatt på markedet og dersom beskyttelsestiltak ble satt i verk for å unngå forvirring mellom eksisterende navn.”… (BACKGROUND: One of every four medication errors reported in the United States is a name-confusion error. The rate of name-confusion errors might be reduced if new and confusing names were not allowed on the market and if safeguards could be put in place to avoid confusion between existing names.)

Konklusjoner: En sensitiv og spesifikk test for potensialet av legemiddelnavnforvirring kan utvikles ved å bruke objektive mål for ortografisk likhet, ortografisk avstand, og fonetisk avstand.” (CONCLUSIONS: A sensitive and specific test of drug-name confusion potential can be formed using objective measures of orthographic similarity, orthographic distance, and phonetic distance.)

Generisk förskrivning är säkrare än utbyte anser Socialstyrelsen

Generisk förskrivning är säkrare än utbyte anser Socialstyrelsen
Läkemedelsvärlden 24.02.2003
Generisk förskrivning är ett bättre alternativ än det administrativa extraarbete som blivit följden av att apoteken ska byta till billigaste likvärdiga läkemedel.

Socialstyrelsen anser att regeringen än en gång bör övervega detta alternativ. (...)

Socialstyrelsen har än en gång tagit upp möjligheten till generisk förskrivning till debatt. Nu gör man det med hänvisning till vad man anser vara ett administrativt extraarbete som tar tid från patienterna – lagen om utbyte av läkemedel på apotek.

Vi menar att lagen om utbytbarhet riskerar att försämra patientsäkerheten, säger Catarina Andersson Forsman, avdelningschef på Socialstyrelsens tillsynsenhet.

- Nu ska förskrivarna ägna tid åt att i journalerna införa anteckningar om byten av läkemedel som utförts på apoteken och som patienterna fått information om när bytet gjordes. (...)

Det är ett administrativt extraarbete som tar tid från patienterna samtidigt som utbytet också kan innebära en viss osäkerhet för patienterna, menar hon.
Socialstyrelsen har i ett brev till regeringen och i sitt remissvar om prissättningen inom läkemedelsförmånerna påtalat vad man anser vara vinsten med att istället införa generisk förskrivning.

Om det generiska namnet skrivs på receptet behöver läkaren bara ta ställning till vilken substans som ska förskrivas och patienten behöver inte lära sig olika handelsnamn för samma substans. Farmacevten i sin tur väljer det billigaste av de tillgängliga synonymerna. Systemet bygger liksom nu på Läkemedelsverkets bedömningar. Finns det medicinska skäl att förskriva en viss produkt ska det kunna anges på receptet. (...)

Det tidigare argumentet att generiska namn är långa, likartade och lätta att förväxla väger mindre tungt i och med att vi idag har en blandning av generiska namn och handelsnamn menar Socialstyrelsen. Tvärtom blir det troligen enklare för patienten att förstå ett system som bygger på renodlad generisk förskrivning än den blandform vi nu har.

För en optimal effekt vill Socialstyrelsen också att det generiska namnet blir det tydligaste angivet på förpackningarna.

WHO Drug Dictionary

Prisen for en kopi av 2006-utgaven av WHO Drug Dictionary er ifølge WHO ved Uppsala Monitoring Centre SEK 140 000 (dvs. tilgangen til legemiddelnavn i praksis er forbeholdt store aktører). (...)

Diverse artikler

Dr. Pamela Tronetti: Sound-alike medicines can lead to mixups
floridatoday.com 21.11.2011
Back in medical school, my friend Mark leaned over during pharmacology class and said, “I’m glad we’ll never need to know the generic names of all these medicines. At least the brand names make sense.”

He was right. Even the most bumbling intern had some inkling that Minipress probably lowered blood pressure and Bactrim treated bacteria. But who knew what prasozin or trimethoprim sulfamethoxazole would do?

Now, of course, every patient learns their meds in duplicate. “I take simvastatin/Zocor, sertraline/Zoloft and occasionally ibuprofen/Motrin.”

The Physician Desk Reference lists 1,116 drugs. Within this list are dozens of chemical and brand names that sound alike and are easily confused. And not just by patients. Sound-alike medicines can cause errors at doctor’s offices, pharmacies and hospitals. (...)

Vanskelig merking av medisinesker
legemiddelverket.no 25.8.2011
Klarer vi å skille mellom hva som er virkestoffet og hva som er salgsnavnet når vi står med medisinesken i hånden? Legemiddelverket stiller spørsmålet i prosjektet ”Legemiddelforpakning” som gjennomføres i samarbeid med Center for Study of Human Cognition, Universitetet i Oslo.

Mange produsenter kan lage legemidler med samme virkestoff. For eksempel finnes virkestoffet paracetamol i Pamol, Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex. - Pasienter forteller at det kan være vanskelig å forstå at to medisinpakninger inneholder samme medisin når både pakning og navn er forskjellig, forklarer overlege Sigurd Hortemo som sammen med avdelingsoverlege Steinar Madsen har tatt initiativet til studien.

- Vi vil undersøke dette nærmere og har derfor inngått et samarbeid med Center for Study of Human Cognition, forteller Hortemo. (...)

Pills Morph as Patients Try to Cope
nytimes.com 11.7.2011
Later this year, when the popular statin Lipitor becomes available as a generic drug, many who have taken it faithfully will get a surprise. No longer will their cholesterol-lowering pills be oblong and white.

If they choose a generic alternative, their pills will be anything but that color and shape, and their appearance may change from refill to refill as pharmacists switch among generic competitors.

The result may well be confusion among patients, who often take multiple drugs and have trouble keeping track of them if their shapes and colors change all the time, two researchers at Harvard University say.

With generics accounting for 70 percent of all drugs on the market, the seldom-discussed issue of their ever-changing appearances affects almost anyone who fills a prescription.

“If a patient is on five medications, which is not that unusual, there are over 3,000 possible combinations of pills to navigate,” said Dr. Jeremy A. Greene, a physician and historian of science at Harvard Medical School, referring to the number of ways of combining five pills of different shapes or colors.

When patients get confused, many stop taking their drugs. “Everyone has seen a patient who has gone off of a medication because it changed color,” Dr. Greene said. “It can lead to disastrous outcomes.” (...)

Tvillingpreparater er en uting
S Lyftingsmo
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1802-3 (28.6.2010)
Det finnes en rekke eksempler på at ett og samme legemiddelfirma markedsfører identiske tabletter med ulike navn og ulik informasjon. Generiske navn må få en mer fremtredende plass på legemiddelpakningen.

For tre år siden oppdaget jeg at MSD markedsførte rofecoxib i Norge under to forskjellige produktnavn: Vioxx og Vioxx AC (fig 1). Tablettene hadde samme virkestoff, samme fasong, farge og hjelpestoffer. Vioxx ble trukket tilbake over hele verden i oktober 2004. (...)

Vær opmærksom på forveksling af lægemidler med de aktive stoffer mirtazapin og mianserin
laegemiddelstyrelsen.dk 31.8.2009
Lægemiddelstyrelsen er gennem Dansk PatientSikkerhedsDatabase blevet orienteret om 6 utilsigtede hændelser i perioden marts 2007 til juni 2009, hvor lægemidler med de aktive stoffer mirtazapin og mianserin er blevet forvekslet. (...)

Patient Safety Getting the Name Wrong May be Fatal
community.advanceweb.com 13.8.2009
Guest commentary by Dr. Bruce Lambert, University of Illinois at Chicago professor, Department of Pharmacy Administration, and president, Pharm I. R., Inc.; and Dr. Leonard A Shaefer, IBM chief scientist, Global Name Recognition

After taking Flomax, used to treat the symptoms of an enlarged prostate, instead of Volmax, used to relieve bronchospasm, a 50-year-old woman was hospitalized.

After he was given clozapine instead of olanzapine, two drugs used to treat schizophrenia, 19-year-old man showed signs of potentially fatal complications.
After receiving methadone instead of methylphenidate, a drug used to treat attention deficit disorders, an 8-year-old died, according to MedicineNet.com.
Getting patient and drug names right is crucial to the success of health care IT. (...)

Preventing Medical Errors
accessdata.fda.gov (April 2009)
Avoiding Medication Errors with Multiple Brand Names

The Institute for Safe Medication Practices (ISMP) recently highlighted medication errors that can occur when a drug is marketed under more than one brand name, especially when one of those names is well established. (...)

10 bivirkninger du ikke vil ha
dinside.no 11.3.2009
Du vet selvsagt hva du risikerer? Ikke det nei..

DinSide Alle som går på medisiner vet at pakningsvedlegget har side opp og side ned med advarsler om hvilke bivirkninger bruken av medisinene faktisk kan ha.

Men leser du dem? Neppe, men forhåpentligvis er How stuff works sin liste over de ulike bivirkningene resepten du trenger for å begynne: (...)

How drug companies try to get inside your head
timesonline.co.uk 4.10.2008
Manufacturers spend a fortune making drug names as snappy and memorable as possible. But are all these names making patients confused?

Unless you are a doctor or a pharmacist, the terms methylphenidate and sildenafil probably don't mean much to you. It is a fair bet that fluoxetine, oseltamivir and trastuzumab will also draw a blank. Yet these tongue- twisting generic names are staples of the health pages. You have read dozens of stories about them.

Call them something else, and all becomes clear. Methylphenidate is better known as Ritalin, the common treatment for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). Sildenafil is Viagra. Fluoxetine is the antidepressant Prozac, oseltamivir is the flu drug Tamiflu, and trastuzumab is Herceptin, the breast cancer therapy.

These proprietary names are more memorable for a reason: each was developed at a cost of hundreds of thousands of pounds. The snappy, consonant-heavy epithets that appear on medical labels are elaborate pharmaceutical company marketing, designed to persuade doctors and patients to recall and choose their products over those of their rivals. (...)

British newspapers were not studied, but they are also heavy users of brands. A press database search turns up 1,174 references to Herceptin since 2003, compared with 44 references to its generic name, trastuzumab.

Hochman argues that such reporting plays into the drug companies' hands, to the ultimate detriment of health funders and patients. It creates an impression that the brand is the medicine and that alternatives are inferior. This is a particular problem once drugs go out of patent and generic versions become available for a fraction of the price. (...)

Kopimedisin skaper problemer for pasientene
aftenposten.no 17.9.2008
Staten vil spare penger og tvinger pasienter til å bruke kopimedisiner, men hver tredje kopimedisinbruker opplever problemer etter byttet, viser undersøkelse. (...)

Ordningen sparer både staten og pasienter for penger, men medisinbytte er problematisk både for lege og pasient, mener nestleder Ole Edvard Strand i Allmennlegeforeningen.

– Som lege vet du ikke hva pasienten ender opp med når du skriver ut en resept. Det er definitivt et problem, sier Strand. (...)

Medisin mot legemidler
Dag Øgle, Oslo
aftenposten.no 10.8.2008
Igjen er vi blitt advart av legenes representanter mot bruk av erstatningsmedisin som går imot legens anbefaling. (...)

"Alle" kjenner vi historiene om hvordan legemiddelindustrien betaler dyre reiser og opphold for leger med følge til eksotiske steder for å skape bindinger. Ikke skyld på apotekene. De gjør bare sin plikt når de utleverer substituttpreparater på blå resept, når disse er rimeligst. Hvis pakningene og preparatnavnet forvirrer brukerne, kan dette løses ved at myndighetene i Norge pålegger produsentene å kalle de virksomme stoffene i samme preparat med samme navn. Farge og form på emballasje og på produktene (pillene) kan også med fordel standardiseres, slik at det ikke oppstår gjenkjennelsesproblemer for kunden. (...)

För lika namn ger fel medicin
sr.se 11.7.2008
Fel medicin kan få katastrofala konsekvenser.

Det är stor risk att läkemedel förväxlas i vården. Det visar en ny studie på Capio St Görans sjukhus, som Ekot rapporterat om. Och förväxlingar kan få väldigt allvarliga konsekvenser för patienterna. (...)

Elva procent sjuksköterskorna, som ingick i studien, har förväxlat läkemedel någon gång. De angav även 60 läkemedelspar, som de tyckte var lätta att förväxla. Förväxlingar av 25 procent av dessa skulle leda till betydande eller katastrofala konsekvenser för patienten. (...)

Farliga färgämnen i barnens mediciner
alltombarn.se 28.2.2008
Många läkemedel som ges till barn innehåller omstridda färgämnen som misstänks orsaka hyperaktivitet hos barn. I Sverige finns 120 läkemedel som innehåller azofärger visar en kartläggning gjord av Råd & Rön. (...)

Drug experts tackle trouble with medication names
newsday.com 4.2.2008
Even though a new report on medication errors has found that thousands of people receive the wrong drug because too many have confusing look-alike or sound-alike names, experts say there are ways to prevent the mix-ups, which in some instances have proven deadly. (...)

Sometimes prescriptions are called into pharmacies, and the sound-alike names can result in a mistake: Zantac, an ulcer medication, sounds confusingly similar to Xanax, a tranquilizer. Other examples: Zoloft, Zofran, Zocor, Zyrtec, Zantac, Ziac, Zetia, Zerit, Zestril and Zyprexa, to name a few. (...)

(Anm: Zetia (ezetimibe); markesføres i Norge under handelsnavnet Ezetrol (Zetia i i USA.)

(Anm: Vytorin (ezetimibe and simvastatin); Vytorin er en kombinasjon av Schering-Ploughs Zetia (ezetimibe; fornorsket ezetimib) og Mercks Zocor (simvastatin).)

Drug-name mix-ups hurt patients, getting worse
reuters.com 30.1.2008
WASHINGTON (Reuters) - Dr. Julius Pham's stomach churned when he saw a critically ill heart patient getting an antibiotic instead of a drug to support his blood pressure -- the kind of mix-up that is increasingly common in the United States, according to a new report.

"If you have ever had that sinking feeling that drops to the bottom of your stomach, I had it," Pham, then a critical care physician at Johns Hopkins University in Baltimore, told reporters. "Unfortunately, the patient did not do well." (...)

More color for tablets and capsules: Candurin® pearlescent pigments
in-pharmatechnologist.com (22.1.2008)
Candurin® pearlescent pigments manufactured and marketed by Merck KGaA, Darmstadt, Germany consist of titanium dioxide and/or iron oxide - approved food and pharmaceutical colorants in many countries - and potassium aluminum silicate in the function of a color carrier. The latter is a natural, also widely approved, silicate also known under the name of 'mica'. (...)

Piller fulde af azofarver
taenk.dk 26.10.2007
Mange lægemidler har farver som slik og sodavand. Kulørerne skyldes syntetiske stoffer, som gør børn mere hyperaktive. (...)

De syntetiske azofarvestoffer er især kendt fra slik, saft og sodavand i skarpe røde og gule nuancer. En britisk undersøgelse af fem azofarver og den syntetiske farve E104 har for nylig bekræftet mange års mistanke om, at disse stoffer gør børn mere hyperaktive. Indtil videre er farvestofferne godkendte i EU. (...)

Emballasjedesign
packnews.no 6.12.2006
Nå skal også legemiddelpakningene piffes opp

Trenden i retning av flere farger og avvikende former brer seg stadig mer ut også på sektoren legemiddelpakninger. Internasjonale produsenter satser for tiden på løsninger utenfor den slagne landeveien. I motsetning til saklig enkelthet som formidler av seriøsitet, setter industrien nå følelsen av velvære og visualisering av denne, som viktigste kriterium. (...)

Apotek-tabber granskes
Aftenposten 17.09.1994
To tilfeller der pasienter fikk antidepressive piller fra apoteket i stedet for antibiotika, granskes av helsemyndighetene.

Tabbene kunne fort fått alvorlige følger for to kvinnelige pasienter som var under behandling for infeksjoner. Den ene kvinnen, som er gravid, svelget tilsammen 18 antidepressive tabletter over tre dager, med det resultat at hun gikk konstant kvalm og uvel. Hun trodde den foreskrevne tablettkuren skulle være slik, og hadde ingen mistanker om feilmedikamentering.

Feilen oppsto da betjeningen ved to apotek i Akershus nylig uavhengig av hverandre tok feil av esker med det antibakterielle medikamentet Selexid 200 mg og det sterke antidepressive middelet Seroxat 20 mg. (...)

Den andre pasienten som fikk utlevert feil medisin, besvimte kort tid etter at hun hadde inntatt to Seroxat-tabletter. Kvinnen falt stygt om og pådro seg hjernerystelse. Den vakthavende legen som ble tilkalt, slo umiddelbart alarm da han fikk opplyst at pasienten hadde fått tablettene fra Nesodden Apotek på en resept mot urinveisinfeksjon.

Seroxat har ingen som helst effekt mot infeksjoner, men brukes derimot ved behandling av depresjoner. (...)

- Vi ser meget alvorlig på saken, og vil nå vurdere om det er grunnlag for å gi pålegg om at medikamentprodusentene endrer innpakningen for å unngå forvekslingsfaren, sier direktør Ola Westbye i Statens Legemiddelkontroll til Aftenposten. ”Direktør Ola Westbye opplyser at Statens Legemiddelkontroll generelt advarer leger mot å forskrive Seroxat for gravide og ammende, da stoffene i tablettene blir overført til fostre gjennom blod og til spebarn gjennom morsmelk. (...)