Om handelsnavn som årsak til feilmedisinering

Feilmedisinering utelukkende på grunn av handelsnavn kan føre til livstruende komplikasjoner.... utelatelse av det internasjonale generiske navn for den aktive delen, medfører risiko for alvorlige uheldige legemiddelhendelser (Arch Intern Med. 2002;162:1065-1066)

Fargerik farmasi (legemidlerogsamfunn.no (Legemidler og samfunn 2000;21(2):4-6))

Legemiddel - pakningsvedlegg (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no)

Hvor mange handelsnavn kan et legemiddel ha? (mintankesmie.no)

Apoteker: Fjern de tvivlsomme farvestoffer fra lægemidlerne (farmaci 2009(01) (2.2.2009))

- På tide å endre forskrivingspraksis

På tide å endre forskrivingspraksis
Odd Gøran Ore, farmasistudent, Farmasøytisk institutt, UiO
dagensmedisin.no 4.11.2013
Innføring av virkestofforskriving vil føre til mer samkjøring mellom pasient, lege og farmasøyt. Da kan pasientene lettere akseptere at byttet som farmasøyten foretar, er i samsvar med det som legen har forskrevet.

ETTER MIN mening er det på tide at myndighetene kommer på banen og pålegger legene i å forskrive etter virkestoff - sett i lys av at mange pasienter finner dagens system for generisk bytte vanskelig å forstå. Ofte blir pasienten svært frustrert over at resepten lyder annerledes i forhold til hva de får utlevert på apoteket.

For dagens leger finnes det ingen hindring i å forskrive legemidler etter navn på virkestoffer - fremfor å fortsette tradisjonen med å forskrive etter handels- eller preparatnavn. (...)

- Studie om tydeligere merking med virkestoff på pakningen er publisert.

(Anm: Studie om tydeligere merking med virkestoff på pakningen er publisert. For å sikre riktig legemiddelbruk har Legemiddelverket som langsiktig mål at virkestoff skal ha en fremtredende og standardisert plassering på legemiddelpakningen. (legemiddelverket.no 2.11.2016).)

(Anm: Vårdförbundet sågar nej till substansnamn på recept. Läkemedelsverkets nej till att använda substansnamn istället för läkemedelsnamn på recept får hård kritik från vårdanställda. Vårdförbundet anser att myndighetens analys är grund. (netdoktor.se 10.4.2015).)

(Anm: FDA Warns About Prescribing, Dispensing Errors With Vortioxetine and Ticagrelor. -- The US Food and Drug Administration (FDA) is warning healthcare professionals and patients that reports of confusion between the antidepressant vortioxetine (Brintellix) and anti-blood clotting medication ticagrelor (Brilinta) have resulted in the wrong medication being prescribed or dispensed. The FDA has determined that the main reason for the confusion between these 2 medications is the similarity of their brand names. None of the reports indicated that a patient ingested the wrong medication; however, reports of prescribing and dispensing errors continue. (dgnews.docguide.com 31.7.2015).)

- Takeda endrer navn på antidepressiva etter at naveforvirring fører til feil.

(Anm: Takeda renames antidepressant after name confusion leads to errors. (…) Takeda’s antidepressant Brintellix will be marketed as Trintellix beginning in June, after the Food and Drug administration approved a brand name change in order to avoid confusion with AstraZeneca’s blood thinner Brilinta. The change was prompted by safety concerns laid out in a July 2015 MedWatch alert from the FDA, which reported name confusion between the two drugs had led to prescribing errors. (biopharmadive.com 3.5.2016).)

- Brintellix (vortioxetin): Kommunikasjon mot legemiddelsikkerhet – Merkenavn endres til Trintellix, for å unngå forvirring med antiplatelet-legemidlet Brilinta (ticagrelor). (- På grunn av gjentagende rapporter om navneforvirring mellom de to legemidlene som brukes til svært forskjellige formål, arbeidet FDA med Brintellix-produsenten Takeda Pharmaceuticals for å endre legemidlets merkenavn.)

(Anm: Brintellix (vortioxetin): Kommunikasjon om legemiddelsikkerhet – Merkenavn endres til Trintellix, for å unngå forvirring med antiplatelet-legemidlet Brilinta (ticagrelor). Brintellix (vortioxetine): Drug Safety Communication - Brand Name Change to Trintellix, to Avoid Confusion With Antiplatelet Drug Brilinta (ticagrelor). (…) In a July 2015 MedWatch Alert, FDA warned that name confusion between Brintellix and Brilinta had resulted in prescribing and dispensing errors since Brintellix was approved in September 2013. Due to continued reports of name confusion between the two medicines used for very different purposes, FDA worked with Brintellix manufacturer Takeda Pharmaceuticals to change the drug’s brand name. (fda.gov 05/02/2016).)

(Anm: Lundbeck-produkt får nyt navn i USA. I USA er navnet på medicinalvirksomheden Lundbecks depressionsmiddel Brintellix blevet forvekslet med navnet på et blodfortyndende middel, og derfor får Brintellix nu nyt navn. (…) Nu har Lundbeck taget konsekvensen af navneforvekslingen og omdøbt depressionsmidlet Brintellix, så det i stedet vil være at finde med etiketten Trintellix, når […] (dagenspharma.dk 4.5.2016).)

- Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: ‘Smart’ pillbox wins Takeda depression challenge. A ‘smart’ pillbox to improve medication adherence has won an open innovation competition for depression. Takeda launched the Open Innovation in Depression Care Crowd Challenge to crowdsource innovations for Multiple Depressive Disorder (MDD) earlier this year. MDD, commonly referred to simply as depression, affects around 350 million globally and is the leading cause of disability worldwide, according to the World Health Organization. (pharmaphorum.com 7.10.2016).)

- Legemiddelnavn og risiko for overdoser

Using Trade Names A Risk Factor for Accidental Drug Overdose (Bruk av handelsnavn er en risikofaktor for tilfeldig legemiddeloverdose)
Arch Intern Med. 2002;162:1065-1066
Feilmedisinering utelukkende på grunn av handelsnavn kan føre til livstruende komplikasjoner. Vi rapporterer en overdose av verapamil hos en pasient som et resultat av dette. Dette tilfellet illustrerer at bruken av handelsnavn med utelatelse av det internasjonale generiske navn for den aktive delen, medfører risiko for alvorlige uheldige legemiddelhendelser ved overdose. (...) (Medication errors due to the exclusive use of trade names of drugs may lead to life-threatening complications. We report the case of a patient with verapamil overdose as a result of this. This case illustrates that the use of trade names, omitting the international nonproprietary names of the active moiety, carries the risk of serious adverse drug events by overdose.)

Denne pasientens allmennpraktiserende lege var tilsynelatende uvitende om de aktive ingredienser for de handelsnavnene han forskrev. Dette tilfellet illustrerer at bruken av handelsnavn, utelatelse av International Nonproprietary Names (INN) (eller, i USA, US Adopted Names [USAN]) for den aktive del, medfører risiko for alvorlige uheldige legemiddelhendelser ved overdose. (...) (This patient's general practitioner was apparently unaware of the active ingredients of the brands he prescribed. This case illustrates that the use of trade names, omitting the International Nonproprietary Names (INN) (or, in the United States, the US Adopted Names [USAN]) of the active moiety, carries the risk of serious adverse drug events by overdose.)

Med hensyn til dette bør undervisning og opplæring sterkt oppfordre til bruk av INN. (...) (In this respect, the use of INN should be strongly encouraged in education and training.)

Imidlertid, slik det er nå, er det fremdeles vanlig praksis å bruke handelsnavn. Det er snarere en signifikant tendens mot økt bruk av handelsnavn til og med på vitenskapelig møter.7 Dette reiser etiske spørsmål med hensyn til livstruende komplikasjoner som i vårt tilfelle. I tillegg til unødvendige kostnader, dvs., innsetting av permanent pacemaker, kanskje dekket av forsikringen. Dette tilfellet illustrerer også at ukritisk "compliance" (overholdelse) kan være skadelig, idet vår pasient tilsynelatende ikke hadde lest eller ikke forstod pakningsvedlegget. (As of now, however, it is still common practice to use brand names. Rather, a significant tendency toward the use of trade names even at scientific meetings was recently demonstrated.7 This raises ethical issues in view of life-threatening complications as in our case. In addition, unnecessary cost, ie, insertion of a permanent cardiac pacemaker, may be imposed to the insurance. This case also illustrates that uncritical patient compliance may be harmful, as our patient apparently had not read or understood the package leaflets.)

Vi konkluderer at det alltid bør oppfordes til bruk av INN. Dette innbefatter interaksjoner mellom leger, som er under utdannelse, og farmasøytiske firmaer. (...) (We conclude that the use of INN should always be encouraged. This includes educational interactions between physicians and pharmaceutical companies.)

(Anm: Selected Medicine Information Systems (who.int) (...)

(Anm: INN; International Nonproprietary Names; Verdens Helseorganisasjon (WHO) si liste over namn på legemiddel og andre medisinske hjelpemiddel, d e generiske namn til skilnad frå tilverkarane sine handelsnamn. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- De foreslåtte anbefalinger om legemidlers merkenavn fra Frankrikes Health Products Agency: en plan som opprettholder farlig navneforvirring (desember 2016)

The proposed recommendations on drug brand names by France's Health Products Agency: a plan that maintains dangerous name confusion (December 2016)
english.prescrire.org 14.2.2017
Prescrire urges the French Health Products Agency (ANSM) to revise its draft recommendations on drug brand names in a way that maximises patient safety, abandoning national practices of brand names and labelling consisting of a hotchpotch of terms that cause medication errors by creating confusion. The ANSM is also urged to stop legitimising the continued presence of umbrella brands on the market, given the dangers they pose for patients, by challenging their regulatory compliance.
 
Click here to download Prescrire's response (pdf, 226 Ko) (…)

(Anm: Is your drug name ok? Run a role-play, says FDA (in-pharmatechnologist.com 24.7.2014).)

(Anm: First come, first served? FDA may allow reservation of drug names The US Food and Drug Administration (FDA) is inviting public comment on plans to allow drug companies to reserve proprietary names for medicines as early as the end of Phase II trials... (in-pharmatechnologist.com 28.7.2014).)

- Tre av ti legemiddelfeil ga pasientskade

Tre av ti legemiddelfeil ga pasientskade
melde.no 5.12.2013
30 prosent av de rapporterte uønskede hendelsene som følge av legemiddelforveksling ga mild eller moderat pasientskade, men de kunne like gjerne ha ført til alvorlig skade, sågar død. Nå foreslår Kunnskapssenteret flere tiltak som kan forebygge problemet – både overfor fagpersonell, ledere, sykehus, legemiddelmyndighet og industri.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har henvendt seg til landets sykehus, Statens legemiddelverk og legemiddelindustrien med forslag til hvordan helsepersonell kan unngå å forveksle legemidler.

Flere feil var potensielt dødelige
Gjennom læringsnotatet «Forveksling av legemidler» foreslår Kunnskapssenteret en rekke tiltak overfor den enkelte helsearbeider, leder og sykehus, på den ene siden, og Statens legemiddelverk og legemiddelindustrien, på den andre. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Skulle få antidepressiva - fikk livsfarlig cellegift (- Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) forvekslet med Methotrexat)

Skulle få antidepressiva - fikk livsfarlig cellegift
vg.no 12.7.201
** Fungerende fylkeslege: – Kunne blitt fatalt
** Sykehusdirektør: – Beklager på det sterkeste

ALVORLIG: Fungerende fylkeslege Svein Rønsen (innfelt) mener feilmedisineringen på Sykehuset Østfold kunne fått fatale konsekvenser. (...)

Fikk feil medisin
Pasienten ble innlagt på Sykehuset Østfold for et lårhalsbrudd etter at vedkommende falt på gulvet i sin bolig.

Pasienten skulle egentlig utskrives med en dagsdose på 20 mg Seroxat, en medisin mot depresjon som pasienten gikk på fra før av.

Istedenfor fikk personen utskrevet samme dagsdose av den sterke cellegiftmedisinen Methotrexat.
Det er nesten tre ganger så mye som det en typisk kreftpasient får i løpet av en hel uke (7,5 mg), ifølge tilsynsrapporten.

De siste 20 årene har over 50 norske pasienter dødd av bivirkninger etter bruk av dette medikamentet.
Konstituert fylkeslege Rønsen mener saken er svært alvorlig. (…)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: – Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon. Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking. (nrk.no 23.6.2015).)

(Anm: SSRI use and risk of fractures among perimenopausal women without mental disorders. (...) Conclusions SSRIs appear to increase fracture risk among middle-aged women without psychiatric disorders, an effect sustained over time, suggesting that shorter duration of treatment may decrease fracture risk. Future efforts should examine whether this association pertains at lower doses. Inj Prev 2015 (25 June 2015).)

(Anm: Recurrent Depression, Use of Antidepressants Associated With Lower Bone Density in Men. According to the study, recurrent major depression may increase the risk of osteoporosis in men. Furthermore, the use of antidepressants should be taken into account as a potential risk factor of osteoporosis especially in men with a low body weight. (dgnews.docguide.com 12.6.2015).)

(Anm: Antipsychotic Treatment and the Risk of Hip Fracture in Subjects With Schizophrenia: A 10-Year Population-Based Case-Control Study. (J Clin Psychiatry 2015;76(9):1216–1223.)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Vitenskapen bak legemiddelnavn

VARIATIONS ON 'VITAL' - The Science of Naming Drugs (Sorry, 'Z' Is Already Taken) (VARIASJONER PÅ "VITAL" - Vitenskapen bak å gi legemidler et navn (Beklager, "Z" er allerede opptatt)
nytimes.com 28.12.2003
DA britiske legemiddelmyndigheter nylig ba leger om å stanse forskrivninger av seks antidepressivaer til barn under 18 år, lød navnene på de angjeldende legemidler som en rollebesetning til "Star Wars": Paxil, Effexor, Celexa, Lexapro, Luvox and Zoloft. (WHEN British drug regulators told doctors recently to stop writing prescriptions for six antidepressants for children under 18, the drugs in question sounded like a "Star Wars" cast: Paxil, Effexor, Celexa, Lexapro, Luvox and Zoloft. (A seventh, Prozac, was approved.)

Det er ofte bemerket at legemiddelprodusenter har sine favorittbokstaver, og at de bruker skalen fra X til Z. Tenk på Nexium, Clarinex, Celebrex, Xanax, Zyban and Zithromax. Men hvorfor er disse bokstaver så populære?

Noen bokstaver ser bedre ut på trykk, lager lyder folk liker å tro er assosiert med innovasjon," sa Steve Manning, administrerende direktør i Igor, et brandingfirma i San Francisco. "X er assosiert med science fiction, high tech, komputere, biler og stoffer." Som i "X Files" og "The Matrix," Xerox, Lexus og Microsoft X-box. (Some letters look better in print, make sounds people like saying and are associated with innovation," said Steve Manning, the managing director of Igor, a San Francisco branding company. "X is associated with science fiction, high tech, computers, automobiles and drugs." As in "The X Files" and "The Matrix," Xerox, the Lexus and the Microsoft X-box.)

James L. Dettore, president ved Brand Institute, et brandingfirma med tilhold i Miami som har testet 8 400 legemiddelnavn de siste syv år (med sukseer som omfatter Lipitor, Clarinex, Sarafem og Allegra), sa at bokstavene X, Z, C og D, er ifølge ham kalt "fonilogiske," underbevisst indikert som at et legemiddel er kraftfullt. "Desto hardere tonaliteten er på et navn, desto mer virkningsfullt oppfattes produktet av legen og sluttbrukeren," sa han. (...) (James L. Dettore, president of the Brand Institute, a branding company based in Miami that has tested 8,400 drug names in the last seven years (its successes include Lipitor, Clarinex, Sarafem and Allegra), said the letters X, Z, C and D, according to what he called "phonologics," subliminally indicate that a drug is powerful. "The harder the tonality of the name, the more efficacious the product in the mind of the physician and the end user," he said.)

Han fokuserer på gruppesamtaler om deres følelser. For eksempel, Sarafem - egentlig Prozac målrettet kvinner med alvorlig premenstruell irritabilitet - kommer fra engleaktige seraphim, "men med -fem fra feminin og en svært beroligende forstavelse," sa han. (...) (He has focus groups talk about their feelings. For example, Sarafem - a form of Prozac aimed at women with severe premenstrual irritability - comes from angelic seraphim, "but with -fem from feminine and a very soothing prefix," he said.)

Byrået avviser en tredjedel av alle forespørsler, som går på farlige likheter. Det å fordømme stavelser som "ultra," "max" eller "new." (Av de 1 035 legemidler godkjent av FDA fra 1989 til 2000, var omtrent 700 "jeg- også- medisiner" med praktisk talt de samme ingredienser som de tidligere godkjente.) Det samme gjelder for navn som lyder som generiske legemidler. For eksempel er Prozac og Paxil andre navn på hhv. fluoxetine og paroxetine, og derfor er "-oxetine" endinger forbudt fordi de etter hvert ville konkurrere med generiske navn. (The agency rejects about a third of all applications, weeding out dangerous sound-alikes. It frowns on syllables like "ultra," "max" or "new." (Of the 1,035 drugs approved by the F.D.A. from 1989 to 2000, about 700 were "me-too" drugs with virtually the same ingredients as previously approved ones.) The same goes for names that sound like generic drugs. Prozac and Paxil, for example, are fluoxetine and paroxetine, and so "-oxetine" endings are forbidden because they will eventually compete with the generics.)

Byrået avslår også motepregede endelser: betyr "SR" "sustained release" eller "senior"? Betyr "XL" imply "extra long" eller "excellent"?”… (The agency also turns down faddish suffixes: does "SR" mean "sustained release" or "senior"? Does "XL" imply "extra long" or "excellent"?)

Legemiddelfirmaer gjør det helt klart, og kan enkelt bruke 500 000 dollar på et navn eller innpakning. Men etter kliniske forsøkskostnader på hundrevis av millioner dollar, "er selv et par millioner dollar brukt på et navn de ikke kan bruke, et lite beløp," sa professor Trombetta. (...) (Drug companies clearly do, and can easily spend $500,000 on a name and packaging. But after clinical trials costing tens or hundreds of millions of dollars, "even a couple of million dollars spent on a name it can't use, that's chump change," Professor Trombetta said.)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Where do drug names come from? According to Octavia Spencer's SNL character, the contacts in her cellphone. (fiercepharma.com 6.3.2017).)

(Anm: The creative science of coining drug names. Cialis, Eliquis, Jevtana, Xgeva. These drug names may sound silly, but the process of creating and testing them is anything but. (…) With more than 30,000 proprietary drugs in the United States alone, coming up with a unique brand name is no easy task. (…) The FDA’s Division of Medication Error Prevention and Analysis does the first review1. In a process that can take up to six months, it subjects the name to an exhaustive battery of tests, and rejects about one-third of them. (statnews.com 8.2.2017).)

- Fargerik farmasi (- Astrazeneca tar strid för den lila färgen.)

Derfor ser pillene så forskjellige ut
nrk.no 13.3.2012
Pasienter kan velge bort billigere piller fordi de ønsker en farge de er vant til, sier Legemiddelverket. Men har pillenes form og farge noe å si for effekten? (...)

(Anm: Astrazeneca tar strid för den lila färgen. Läkemedelsbolaget vill ha ensamrätt på att använda den lila färgen på sina läkemedel mot halsbränna och tar upp saken i tingsrätten. Färger kan spela en stor roll i marknadsföring av ett läkemedel, se bara på det blå potenshöjande pillret Viagra som är världskänt. (lakemedelsvarlden.se 13.11.2015).)

Fargerik farmasi
legemidlerogsamfunn.no (Legemidler og samfunn)
Stuhaug A. Fargerik farmasi. Legemidler og samfunn 2000;21(2):4-6)
(...) Riktig nok er ikke medisinskapet så fargerikt som det en gang var, iallfall ikke i Norden, men litt variasjon skjuler det seg bak pillepakkenes plast og sølvpapir. Det kan være en rosa Paralgin forte, en lyseblå Vallergan, eller kanskje en gul Zopiclone.

Er så fargen til nytte eller bare til pynt? Når man spør seg for hos de farmasøytiske selskapene, er svaret at hovedhensikten med farge, form og trykk på en tablett er at det skal sikre medikamentets identitet. Det skal også hjelpe til å skille en tablettype fra en annen, for eksempel i en serie med forskjellige styrkegrader. Enkelte medikamenter, som det røde ormemiddelet Vanquin, har et virkestoff med sterk farge, men dette er sjeldent. (...)

Kvaliteten på de studiene som finnes, er varierende, og en skal være varsom med å trekke slutninger, men man har indikasjoner på at både applikasjonsformen og medikamentets utseende kan spille inn, sier Even Lærum, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

– Hvilken farge som er best, ser ut til å avhenge av hva slags lidelse du har. Ved smerte og revmatiske lidelser er det funnet noe sterkere effekt med røde piller, mot angst ser det ut til at grønt er best, og har du depresjon, bør du ta gule piller, sier han, men påpeker at det kun dreier seg om svake tendenser. Lærum har lenge interessert seg for den uspesifikke behandlingseffekten som kan opptre i enhver terapisituasjon, og både egen erfaring og det han kjenner fra litteraturen sier at pasienten gjerne har ekstra tiltro til kraftige virkemidler.

– Man har funnet at store piller gir sterkere placeboeffekt enn små, og kapsler ser ut til å gi større effekt enn tabletter, iallfall i USA. En annen ting er at nåler og stikk gir større placeboeffekt enn både piller og kapsler. Det kan tenkes å ha sammenheng med en viss akupunktureffekt, men det har nok også sammenheng med at sprøyter er ”alvorlige saker”, noe pasienten har sterk tiltro til, sier han. (...)

Det hender at en klassisk tablett som har sett lik ut i alle år, får ny farge og fasong. Det er ingen spøk. Virkestoffet er kanskje presis det samme, men det ser ikke slik ut, og da lar ikke reaksjonene vente på seg, kan prosjektkoordinator Peter Hajdu i Pfizer Norge fortelle.

– Forandringer er alltid vanskelige, vi må opplyse svært nøye. Folk lurer lett på om de har fått feil, eller er blitt lurt. De sier det ikke virker eller melder om bivirkninger, sier han.

Fenomenet er også godt kjent for professor Lærum.
- Dette er en betingingseffekt, koblet til den pillen som har et bestemt utseende, sier han. Når pasienten opplever en endret effekt eller manglende effekt med et nytt legemiddel, som egentlig er helt likt det gamle, så er det høyst reelt. En slik ytre forandring kan gi fysiske utslag på opptak og omsetning av legemidlet i pasientens kropp. (...)

(Anm: US FDA: Generic pills must look similar to reference drugs to minimize patient safety risk. Generic pills are a safety risk if they are too different from their reference drug according to the US FDA, which wants developers to consider physical characteristics when making copycat meds... (in-pharmatechnologist.com 23.6.2015).)

- Bestrider enerett på lilla (- GSK i juridisk strid om farven lilla )

Fargekrangel i retten
dagensmedisin.no 8.5.2014
GlaxoSmithKline har saksøkt en konkurrent for å ha brukt lilla farge på et konkurrerende produkt.

GlaxoSmithKline (GSK) har markedsført sin lilla inhalator Seretide i Norge siden 1999. Nylig gikk GSK til søksmål mot Sandoz AS/Novartis AS, som i år fikk markedsføringstillatelse for sitt generika til Seretide, AirFlusal. Dette produktet har, i likhet med Seretide, lilla farge.

Bestrider enerett på lilla
Saken gikk for Oslo Byfogdembete i forrige uke, der den lilla fargen ene og alene var stridens kjerne:

GSK mener konkurrenten har handlet i strid med Markedsføringslovens § 30, som handler om etterligning av annens produkt, samt § 25 i samme lov som omhandler god forretningsskikk.

- GSK har i en vesentlig del av perioden produktet har vært markedsført, markedsført inhalatoren i lilla forpakning, sa GSKs advokat Steinar Lie i sitt saksfremlegg.

Han framholdt at GSK understreker at saken kun gjelder det markedsføringsmessige og at man ikke har patentrett eller lignende til virkestoffene i medisinene.

Sandoz og Novartis bestrider at GSK har en slik enerett på lilla. og argumenterer blant annet med at fargebruk på slike legemidler ikke er for å gjenkjenne produsenten, men for å gjenkjenne hvilke type legemiddel det er snakk om, fremkom det i retten. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: GSK i juridisk strid om farven lilla – igjen. Medicinal & Biotek:   Den britiske medicinalkoncern GlaxoSmithKline forsøger endnu engang at stoppe en konkurrents astmainhalator på grund af farven lilla. (...) Denne gang er det den generiske virksomhed Rowex, der markedsfører inhalatoren AirFlusal, (...) GSK ønsker et påbud mod salg af inhalatoren. (medwatch.dk 17.4.2015).)

- Indisk medicinalfirma dømt til at ændre farve på tabletter i USA.

Indisk medicinalfirma dømt til at ændre farve på tabletter i USA
dagenspharma.dk 11.1.2016
Det indiske medicinalfirma Dr Reddy er i USA blevet tvunget til at ændre tabletfarven på den generiske udgave af et kendt mavesårsmiddel. Astrazeneca har markedsført orginalpræparatet Nexium som den lilla pille og har fået en domstols ord for, at Dr Reddy ikke må stjæle det brand.

AstraZeneca har i USA vundet en sag mod det indiske medicinalfirma Dr Reddy, som ikke længere må sælge en generisk udgave af et mavesårsmiddel i samme lilla farve som originalpræparatet Nexium. Ifølge en domstol i delstaten Delaware differentierer den særlige lilla farve AstraZenecas originalpræparat fra kopiversionerne, og hvis Dr Reddy’s generiske tabletter også er lilla, […]

- Legemiddelprodusenter er fargeblinde, ifølge forskere

Drugmakers are blind to colours, say researchers (Legemiddelprodusenter er fargeblinde, ifølge forskere)
http://www.in-pharmatechnologist.com/Materials-Formulation/Drugmakers-are-blind-to-colours-say-
pharmatechnologist.com 25.11.2010
Related topics: Materials & Formulation, Ingredients, excipients and raw materials, Processing (automation, control, separation)
Drug manufacturers do not pay enough attention to the colour of their drugs, according to researchers examining the importance of aesthetics in pharmaceutical over-the-counter (OTC) products.

Researchers from the University of Bombay, India, claim a drug’s colour can influence patient compliance and increase brand loyalty, yet “surprisingly little attention is paid to the sensory attributes of a vast majority of dosage forms in the pharmaceutical industry.”

“Unfortunately,” they say, “a drug product’s aesthetic characteristics are not fully considered and utilised by many companies.”

Writing in the ‘International Journal of Biotechnology,’ R.K. Srivastava and colleagues state that colours have the power to stimulate, excite or even depress, however the team admit this is dependent on a number of variables, including gender, age, religion and mood. Furthermore, colour associations and preferences vary across the globe. (...)

- Apoteker: Fjern de tvivlsomme farvestoffer fra lægemidlerne

If a Renewed Prescription Involves Changes in Pill Color, Patients May Be Less Likely to Follow Through
JAMA 2013 (January 2)
Patients may be less likely to continue taking the medication as prescribed if pills in a refilled prescription are a different color from those in the prior prescription, say the authors of a new study.

Changes in pill color that patients often experience—typically when they switch from a brand-name drug to a generic version (or vice versa) or from one generic version to another—may make patients less likely to continue taking their medications as prescribed, say researchers whose findings appeared Monday in JAMA Internal Medicine (formerly Archives of Internal Medicine). (...)

Apoteker: Fjern de tvivlsomme farvestoffer fra lægemidlerne
farmaci 2009(01) (2.2.2009)
Der er ingen grund til at producere eller godkende lægemidler med farvestoffer, der kan give allergilignende symptomer som astma, børneeksem og diarré, mener apoteker Steffen Kjær fra Virum Apotek.

»Hvad i hede hule h… er fabrikantens begrundelse for at putte farvestoffer i en vare, der glimrende kan laves i hvid og uden farver?«. Den tanke fløj igennem
apoteker Steffen Kjærs hoved en helt almindelig lørdag på apoteket i Virum. En kunde havde tidligere på dagen været inde på apoteket for at få byttet de 56 styk Omeprazol Bluefish 20 mg kapsler, som hun havde købt dagen før. Hun plejer at få nogle hvide kapsler, men Omeprazol Bluefish kapslers gelatine er
kraftigt farvet i både blå og orange farver. Af princip ville kunden undgå medicin og fødevarer med farvestoffer, da hun ikke vil fremprovokere allergi eller risikere andet ved at få farvestoffer i kroppen. Kunden havde brudt pakningen og farmakonomeleven, der ekspederede, kunne derfor ikke tage varen retur.
I stedet tilbød hun kunden et andet Omeprazolpræparat uden tvivlsomme farvestoffer. Men på grund af substitutionssystemet var patientandelen 200
kroner på den farveløse, mens den kun var 22 kroner på den farvede. Derfor droppede kunden sit køb og søgte læge. Da farmakonomeleven lidt senere på dagen fortalte Steffen Kjær om hændelsen, undrede han sig meget over de farvestrålende stoffer. (...)

Hos Lægemiddelstyrelsen afviser afdelingschef for lægemiddelgodkendelse Per Helboe, at de skulle være for ukritiske under godkendelsen af medicin med E104, E132 og E127 i. »Vi er ikke for ukritiske. Alt, hvad vi foretager os på lægemiddelområdet, sker i henhold til fælles EU-regler, og vi har ikke mulighed for at tillade færre farvestoffer i Danmark. De tilladte farvestoffer er noget, der løbende bliver reguleret i EU«, siger han. Desuden understreger Per Helboe, at der er et krav om, at man altid skal deklarere farvestoffer i lægemidler, så patienter kan undgå dem, de er aller giske overfor. (...)

- Hva skal pillen hete?

Hva skal pillen hete?
Legemidler og samfunn 2000;20(1):22-24
–Vi har ikke slike navnedatabaser, men benytter oss av navnekonsulentfirmaer i hvert enkelt legemiddeltilfelle, sier Bo Wretling hos AstraZeneca i Sverige. – Tidligere fant legemiddelfirmaene på sine legemiddelnavn selv, men nå har man sjelden tid til det, registreringsrutinene i de enkelte land tar for lang tid, og prosjektlederne setter heller jobben bort til et profesjonelt byrå, forteller han. I Norden finnes ett slikt firma så vidt Legemidler og samfunn vet: Skriptor i Sverige. Et annet mye brukt firma internasjonalt er Interbrand med kontorer i England og New York. En slik navnejobb kan fort koste 250 000 dollar og ta flere år. Hos Skriptor er gjennomsnittsprisen 100000-200000 svenske kroner, og de bruker en til to måneder på å komme frem til en håndfull navn som de enkelte legemiddelfirmaer går videre med i registreringsprosessen. Den tøffeste oppgaven er å finne et navn som ikke er registrert eller ligner på et som er registrert fra før et eller annet sted i verden. (...)

- Forbytting av legemidler

Forbytting av legemidler
Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118:2057
(...) I en undersøkelse av i alt 490 avviksmeldinger knyttet til legemiddelhåndtering, for perioden august 1995 - januar 1997, fant vi følgende årsaker til avvik (2):

- Feil dosering (39 %)
- Forbytting av legemiddel eller at pasienten ikke fikk ordinert legemiddel (33 %)
- Komplikasjoner i tilknytning til administrering, oftest bivirkninger (18 %)
- Feilaktig administrering (6 %)

Hva angår konsekvenser for pasientene fant vi at 20 av pasientene (4%) døde i relasjon til avvikshendelsene. 56 hendelser (11%) medførte betydelig skade, mens 414 hendelser (85 %) medførte mindre eller ingen skade på pasienten.

- Forbytting og feiladministrering av legemidler har vært omtalt i Tidsskriftet bl.a. gjennom tre artikler vedrørende feiladministrering av racemisk adrenalin (3-5). Forfatterne har her pekt på at emballasje likhet synes å ha vært medvirkende årsak til at racemisk adrenalin er administrert intravenøst til barn.

Når problemstilling en med forbytting av legemidler aktualiseres i de nevnte artikler, er der trolig på bakgrunn av de alvorlige konsekvenser forbyttinger med racemisk adrenalin medfører. Artikkelforfatterne etterlyser derfor et initiativ fra Statens helsetilsyn og Statens legemiddelkontroll. (...)

Sammendrag. Tall fra Meldesentralens database viser at forbytting av legemidler jevnlig forekommer ved norske sykehus. Navne- eller emballasjelikhet kombinert med mangelfulle eller uhensiktsmessige rutiner for merking, kontroll og oppbevaring synes ofte å være årsak til forbytting av legemidler. (...)

(Anm: Nytt innsyn gir ny innsikt. Kommentar: Åpenhet om avviksmeldingene i helse og omsorg gir viktig kunnskap om kvaliteten på tjenestene. Spørsmålet nå er hva den blir brukt til. Kvalitet i eldreomsorgen er satt på dagsordenen på en ny måte gjennom offentliggjøring av avviksmeldinger. (kommunal-rapport.no 2.10.2015).)

- Skader grunnet forveksling av legemiddelnavn "uakseptabelt"

Harm From Drug Name Mix-Ups "Intolerable" (Skader grunnet forveksling av legemiddelnavn "uakseptabelt")
cbsnews.com 29.1.2008
Report: Number Of Easily-Confused Names Way Up, Harming Some 300,000 Patients A Year (...)

(CBS) The number of drugs with names that are too similar to those of other drugs has nearly doubled since 2004, and it's estimated that more than 300,000 patients are harmed each year by taking the wrong medications due to the resulting confusion, according to a new report.

The report's authors call that number "intolerable."

The association that sets the standards for drugs in the United States, U.S. Pharmocopeia, says there are more than 3,000 pair of drug names that look or sound uncomfortably alike, nearly twice as many as when the organization issued its last report on the subject four years ago. (...)

One example Phillips points to: Celebrex and Celexa. They sound awfully similar, but one is used for arthritis pain, and the other to treat anxiety and depression. There are documented examples of people's health being harmed when they've taken one when they should have gotten the other. (...)

- Hvor mange handelsnavn kan et legemiddel ha?

Selv om flere handelsnavn på ett og samme medikament er daglig fører til at mange mennesker enten skades eller mister livet, er det relativt vanlig at legemider har flere navn, dette gjelder både generiske navn og handelsnavn.

Et av de mest solgte SSRI-preparater på verdensbasis, med det internasjonale generiske navnet fluoxetine, som i USA bl.a. markedsføres under handelsnavnet Prozac, omsettes i andre land under en rekke andre handelsnavn som for eksempel:

Fontex, Nycoflox, Fluoxetine, Fluoxeren, Adofen, Reneuron, Fluctine, Actan, Dominium, Pragmaten, Fluseren, Foxetin, Equilibrane, Neupax, Ladose, Saurat, Dominium, Sostac, Psipax, Eufor 20, Deprexin, Daforin, Fluoxil, Rowexetina, Luxen, Seronil, Tuneluz, Fluxentac, Ansilan, Moltoben, Digassim, Anoxen, Flutin, Alentol, Nodepe, Fluodep, Mitilase, Orthon, Fluoxac, Fluxadir, Clinium, Animex-on, Fluzac, Depreks, Tremafarm, Flonital, Fulox, Depricap, Magrilan, Prozin, Deproxin, Prozyn, Fluxene, Zepax, Fonzac, Fokeston, Sofelin, Portal, Fluoxetina, Mutan, Flux, Modipran, Actam, Anisimol, Deprezac, Stephadilats, PMS-Fluoxetine, Magrilan, Anxetin, Verotina, Tiflum, Oxetine 20, Seronil, Novo-Fluoxetine, Moltoben, ATD-20, Nopres, Deprax, Lorien, Fluxetine, Flutine, Sartuzin, Vonder, Fondur, Zactin, Nortec, Bioxetin, Prizma, Rozax, Lovan, Deprexin, Actan, Dinalexin, Fluxil, Fluval, Floxet, Praxin, Seromex, Ufrex, Anxetin, Exostrept, Fluocim, Deturben, Somatin, Rize-Caps, Lapsus, Psiquial, Pro-20, Felicium, Prodep, Proxelin, Serafam (jf. Drug launches (c) IMSWorld Publication Ltd, 1997.)

Pillret som väckte varlden
Robert Nilsson, Henning Sjöström. Pillret som väckte världen ("Thalidomide and the Power of the Drug Companies". Penguin Books) Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972.

I nevnte bok er følgende handelsnavn på thalidomide listet opp (57 stk.):

Algosediv, Asmaval, Contergan, Contergan Forte, Distaval, Distaval Forte, Grippex, Kevadon, Neurosedyn, Peracon Expectorans, Softenon, Softenon Forte, Talimol, Tensival, Valgis, Valgraine, Calmorex, Enterosediv, Gastrimide, Imida-Lab, Imidene, Imidane, Imidene Ipnotico, Lulamin, Noctosediv, Noxodyn, Pantosediv, Predni-sediv, Profarmil, Quetimid, Quitoplex, Sedalis, Sedi-Lab, Sedimide, Sedoval K 17, Theophyl-choline, Ulcerfen, Asmadion, Bonbrain, Coronarobetin, Distaral, Ectiluran, Glutanon, Isomin, Neo Nibrol, Nevrodyn, Polygiron, Polygripan, Phycotablets, Sandormin, Sedin, Sediserpil, Softenil, Telargan, Thalariton, Thalin, Thalinette.

I boken heter det bl.a., sitat (jf. s. 18,19):

Att mindre läkemedelsföretag har stora svårigheter att komma in på marknaden är ett välkänt faktum både i Sverige och USA. Inför senatskommitten uppträdde en mr Blackman, representant för ett litet företag vid namn Premo. Premo hade med föga framgång försökt sälja penicillintabletter i hundraförpackning för 3,75 dollar samtidigt som Squibb sålde 100 penicillintabletter för 14,85 dollar. Blackman sade inför kommitten:

Den enda verkliga konkurrensfaktorn på läkemedelsområdet är konkurrensen om läkarens ch öra - hur många annonssidor vi har råd med, hur många provförpackningar vi kan skicka ut, hur många försäljare vi kan sända till läkarna. Detta och ingenting annat avgör om produkten får någon framgång. (...)

Med stor säkerhet är detta en av de viktigaste anledningarna till att industrin tidigare så starkt motsatt sig förslaget om att läkemedlen skulle säljas under sitt s. k. generiska namn i stället för under märkesnamn. (...)

Huvudsyftet med de propagandakampanjer som sätts in av storföretagen för vissa läkemedel är att deras märkesnamn ska präntas in i läkarnas medvetande.

- Prescriptions Abroad May Get the Wrong Active Ingredient Because of Confusing Drug Names

FDA Public Health Advisory
fda.gov (January 2006)
Consumers Filling U.S. Prescriptions Abroad May Get the Wrong Active Ingredient Because of Confusing Drug Names

The U.S Food and Drug Administration (FDA) is advising healthcare professionals and consumers that filling U.S. prescriptions abroad may give patients the wrong active ingredient for treating their health condition. Some FDA-approved products have the same brand names as drug products that are marketed outside the U.S. but contain completely different active ingredients. (...)

- Confusing drug names can lead to medication mix-ups

Confusing drug names can lead to medication mix-ups (Forvirrende legemiddelnavn kan føre til forbytting av legemidler)
cnn.com 25.11.1998
Mer enn 1 000 legemidler i USA har navn som enten ser eller lyder så likt at leger, sykepleiere og farmasøyter kan bli forvirret og ved et mistak dele ut et feil middel som kan skade eller til og med ta livet av pasienter. (...) (More than 1,000 U.S. drugs have names that either look or sound so much alike that doctors, nurses and pharmacists can get them confused, dispensing the wrong one in errors that can injure or even kill patients.)

Predicting look-alike and sound-alike medication errors
Am J Health Syst Pharm 1997;54:1161-71
En modell for forutsigelse av legemiddelnavn er beskrevet. Mange my medisineringsfeil er forårsaket av legemiddelnavn som ser like ut og som høres like ut, likevel eksisterer det få prosedyrer for å ivareta sikkerheten for nye legemiddel nomenklatur (liste over en samling av navn) eller for å identifisere forvirrende liknende navn innen eksisterende databaser. (...) (A model for predicting medication name confusion is described. Many medication errors are caused by look-alike and sound-alike medication names, yet few procedures exist to ensure the safety of new drug nomenclature or to identify confusingly similar names from within existing databases.)

Parvise navn målt med en likhet utover angjedende terskler var mellom 25 og 523 ganger mer sannsynlig å være involvert i en medisinsk feil enn par hvor likheten ikke overskred disse terskler. Det ble utviklet en nøyaktig prognostisk test som korrekt identifiserte 91 % av alle par som enten feil eller kontroll. Denne test hadde en sensitivitet på 84 % og en spesifisitet på 99 %. Automatiserte mål på likheter mellom legemiddelnavn kan danne grunnlaget for høyst nøyaktige, sensitive, og spesifikke tester for mulige feil for legemiddelnavn som ser og høres like ut.” (Pairs of names whose measures of similarity exceeded present thresholds were between 25 and 523 times more likely to be involved in a medication error than pairs whose similarity did not exceed these thresholds. A prognostic test that correctly identified 91% of all pairs as either errors or controls was developed. This test had a sensitivity of 84% and a specificity of 99%. Automated measures of similarities between medication names can form the basis of highly accurate, sensitive, and specific tests of the potential for errors with look-alike and sound-alike medication names.)

Similarity as a risk factor in drug-name confusion errors: the look-alike (orthographic) and sound-alike (phonetic) model
Med Care 1999;37:1214-25
BAKGRUNN: En av hver fjerde legemiddelfeil rapportert i USA skyldes feil i fobindelse med navneforvirring. Forekomsten av feil i fobindelse med navneforvirring kunne vært redusert dersom nye og forvirrende navn ikke ble tillatt på markedet og dersom beskyttelsestiltak ble satt i verk for å unngå forvirring mellom eksisterende navn.”… (BACKGROUND: One of every four medication errors reported in the United States is a name-confusion error. The rate of name-confusion errors might be reduced if new and confusing names were not allowed on the market and if safeguards could be put in place to avoid confusion between existing names.)

Konklusjoner: En sensitiv og spesifikk test for potensialet av legemiddelnavnforvirring kan utvikles ved å bruke objektive mål for ortografisk likhet, ortografisk avstand, og fonetisk avstand.” (CONCLUSIONS: A sensitive and specific test of drug-name confusion potential can be formed using objective measures of orthographic similarity, orthographic distance, and phonetic distance.)

- Generisk förskrivning är säkrare än utbyte anser Socialstyrelsen

Generisk förskrivning är säkrare än utbyte anser Socialstyrelsen
Läkemedelsvärlden 24.02.2003
Generisk förskrivning är ett bättre alternativ än det administrativa extraarbete som blivit följden av att apoteken ska byta till billigaste likvärdiga läkemedel.

Socialstyrelsen anser att regeringen än en gång bör övervega detta alternativ. (...)

Socialstyrelsen har än en gång tagit upp möjligheten till generisk förskrivning till debatt. Nu gör man det med hänvisning till vad man anser vara ett administrativt extraarbete som tar tid från patienterna – lagen om utbyte av läkemedel på apotek.

Vi menar att lagen om utbytbarhet riskerar att försämra patientsäkerheten, säger Catarina Andersson Forsman, avdelningschef på Socialstyrelsens tillsynsenhet.

- Nu ska förskrivarna ägna tid åt att i journalerna införa anteckningar om byten av läkemedel som utförts på apoteken och som patienterna fått information om när bytet gjordes. (...)

Det är ett administrativt extraarbete som tar tid från patienterna samtidigt som utbytet också kan innebära en viss osäkerhet för patienterna, menar hon.

Socialstyrelsen har i ett brev till regeringen och i sitt remissvar om prissättningen inom läkemedelsförmånerna påtalat vad man anser vara vinsten med att istället införa generisk förskrivning.

Om det generiska namnet skrivs på receptet behöver läkaren bara ta ställning till vilken substans som ska förskrivas och patienten behöver inte lära sig olika handelsnamn för samma substans. Farmacevten i sin tur väljer det billigaste av de tillgängliga synonymerna. Systemet bygger liksom nu på Läkemedelsverkets bedömningar. Finns det medicinska skäl att förskriva en viss produkt ska det kunna anges på receptet. (...)

Det tidigare argumentet att generiska namn är långa, likartade och lätta att förväxla väger mindre tungt i och med att vi idag har en blandning av generiska namn och handelsnamn menar Socialstyrelsen. Tvärtom blir det troligen enklare för patienten att förstå ett system som bygger på renodlad generisk förskrivning än den blandform vi nu har.

För en optimal effekt vill Socialstyrelsen också att det generiska namnet blir det tydligaste angivet på förpackningarna. (...)

(Anm: Många vill ha generisk förskrivning Läkemedelsverkets förslag att inte införa generisk förskrivning i Sverige får mycket kritik i remissrundan. (lakemedelsvarlden.se 2.4.2015).)

(Anm: Vårdförbundet sågar nej till substansnamn på recept. Läkemedelsverkets nej till att använda substansnamn istället för läkemedelsnamn på recept får hård kritik från vårdanställda. Vårdförbundet anser att myndighetens analys är grund. (netdoktor.se 10.4.2015).)

WHO Drug Dictionary

Prisen for en kopi av 2006-utgaven av WHO Drug Dictionary er ifølge WHO ved Uppsala Monitoring Centre SEK 140 000 (dvs. tilgangen til legemiddelnavn i praksis er forbeholdt store aktører). (...)

Diverse artikler

Denne listen kan redde livet ditt
nrk.no 6.11.2012
Er du bevisstløs kan medisinlisten redde deg. – Det lønner seg å alltid ha en medisinliste i lommeboka, sier Steinar Madsen.
Virkestoffene er internasjonale, og den eneste sikkerheten som gir deg korrekt medisin i alle land.

Om medisinlistene

• Medisinlisten skrives ut av fastlegen din.
• Den inneholder en oversikt over navnet på, og virkemiddelet til, de faste medisinene dine.
• Det anbefales at du alltid har medisinlisten i lommeboken.
• Trenger du mer medisin i utlandet vil de lokale legene finne det til deg fordi virkestoffene er internasjonale.
• Når du er hos andre helsetjenester enn fastlegen din er det nyttig for de å se hvilke medisiner du bruker.
• Både fordi kombinasjonen av enkelte medisiner kan være farlig, men også for lettere å kunne se hva som feiler deg dersom du er bevisstløs.
• Bruker du ingen medisiner i det hele tatt vil det likevel lønne seg å ha en medisinliste.
• På den måte kan legen som behandler deg vite at du ikke er påvirket av medisiner og dermed utelukke en del diagnoser.

Undersøkelser fra ulike sykehus tyder på at fra 20 til 50 prosent av pasientene har medisinlister. Så vi har absolutt et stykke igjen før vi er ved målet sier Steinar Madsen. (...)

Dr. Pamela Tronetti: Sound-alike medicines can lead to mixups
floridatoday.com 21.11.2011
Back in medical school, my friend Mark leaned over during pharmacology class and said, “I’m glad we’ll never need to know the generic names of all these medicines. At least the brand names make sense.”

He was right. Even the most bumbling intern had some inkling that Minipress probably lowered blood pressure and Bactrim treated bacteria. But who knew what prasozin or trimethoprim sulfamethoxazole would do?

Now, of course, every patient learns their meds in duplicate. “I take simvastatin/Zocor, sertraline/Zoloft and occasionally ibuprofen/Motrin.”

The Physician Desk Reference lists 1,116 drugs. Within this list are dozens of chemical and brand names that sound alike and are easily confused. And not just by patients. Sound-alike medicines can cause errors at doctor’s offices, pharmacies and hospitals. (...)

Vanskelig merking av medisinesker
legemiddelverket.no 25.8.2011
Klarer vi å skille mellom hva som er virkestoffet og hva som er salgsnavnet når vi står med medisinesken i hånden? Legemiddelverket stiller spørsmålet i prosjektet ”Legemiddelforpakning” som gjennomføres i samarbeid med Center for Study of Human Cognition, Universitetet i Oslo.

Mange produsenter kan lage legemidler med samme virkestoff. For eksempel finnes virkestoffet paracetamol i Pamol, Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex. - Pasienter forteller at det kan være vanskelig å forstå at to medisinpakninger inneholder samme medisin når både pakning og navn er forskjellig, forklarer overlege Sigurd Hortemo som sammen med avdelingsoverlege Steinar Madsen har tatt initiativet til studien.

- Vi vil undersøke dette nærmere og har derfor inngått et samarbeid med Center for Study of Human Cognition, forteller Hortemo. (...)

Pills Morph as Patients Try to Cope
nytimes.com 11.7.2011
Later this year, when the popular statin Lipitor becomes available as a generic drug, many who have taken it faithfully will get a surprise. No longer will their cholesterol-lowering pills be oblong and white.

If they choose a generic alternative, their pills will be anything but that color and shape, and their appearance may change from refill to refill as pharmacists switch among generic competitors.

The result may well be confusion among patients, who often take multiple drugs and have trouble keeping track of them if their shapes and colors change all the time, two researchers at Harvard University say.

With generics accounting for 70 percent of all drugs on the market, the seldom-discussed issue of their ever-changing appearances affects almost anyone who fills a prescription.

“If a patient is on five medications, which is not that unusual, there are over 3,000 possible combinations of pills to navigate,” said Dr. Jeremy A. Greene, a physician and historian of science at Harvard Medical School, referring to the number of ways of combining five pills of different shapes or colors.

When patients get confused, many stop taking their drugs. “Everyone has seen a patient who has gone off of a medication because it changed color,” Dr. Greene said. “It can lead to disastrous outcomes.” (...)

Tvillingpreparater er en uting
S Lyftingsmo
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1802-3 (28.6.2010)
Det finnes en rekke eksempler på at ett og samme legemiddelfirma markedsfører identiske tabletter med ulike navn og ulik informasjon. Generiske navn må få en mer fremtredende plass på legemiddelpakningen.

For tre år siden oppdaget jeg at MSD markedsførte rofecoxib i Norge under to forskjellige produktnavn: Vioxx og Vioxx AC (fig 1). Tablettene hadde samme virkestoff, samme fasong, farge og hjelpestoffer. Vioxx ble trukket tilbake over hele verden i oktober 2004. (...)

Vær opmærksom på forveksling af lægemidler med de aktive stoffer mirtazapin og mianserin
laegemiddelstyrelsen.dk 31.8.2009
Lægemiddelstyrelsen er gennem Dansk PatientSikkerhedsDatabase blevet orienteret om 6 utilsigtede hændelser i perioden marts 2007 til juni 2009, hvor lægemidler med de aktive stoffer mirtazapin og mianserin er blevet forvekslet. (...)

Patient Safety Getting the Name Wrong May be Fatal
community.advanceweb.com 13.8.2009
Guest commentary by Dr. Bruce Lambert, University of Illinois at Chicago professor, Department of Pharmacy Administration, and president, Pharm I. R., Inc.; and Dr. Leonard A Shaefer, IBM chief scientist, Global Name Recognition

After taking Flomax, used to treat the symptoms of an enlarged prostate, instead of Volmax, used to relieve bronchospasm, a 50-year-old woman was hospitalized.

After he was given clozapine instead of olanzapine, two drugs used to treat schizophrenia, 19-year-old man showed signs of potentially fatal complications.
After receiving methadone instead of methylphenidate, a drug used to treat attention deficit disorders, an 8-year-old died, according to MedicineNet.com.
Getting patient and drug names right is crucial to the success of health care IT. (...)

Preventing Medical Errors
accessdata.fda.gov (April 2009)
Avoiding Medication Errors with Multiple Brand Names

The Institute for Safe Medication Practices (ISMP) recently highlighted medication errors that can occur when a drug is marketed under more than one brand name, especially when one of those names is well established. (...)

10 bivirkninger du ikke vil ha
dinside.no 11.3.2009
Du vet selvsagt hva du risikerer? Ikke det nei..

DinSide Alle som går på medisiner vet at pakningsvedlegget har side opp og side ned med advarsler om hvilke bivirkninger bruken av medisinene faktisk kan ha.

Men leser du dem? Neppe, men forhåpentligvis er How stuff works sin liste over de ulike bivirkningene resepten du trenger for å begynne: (...)

How drug companies try to get inside your head
timesonline.co.uk 4.10.2008
Manufacturers spend a fortune making drug names as snappy and memorable as possible. But are all these names making patients confused?

Unless you are a doctor or a pharmacist, the terms methylphenidate and sildenafil probably don't mean much to you. It is a fair bet that fluoxetine, oseltamivir and trastuzumab will also draw a blank. Yet these tongue- twisting generic names are staples of the health pages. You have read dozens of stories about them.

Call them something else, and all becomes clear. Methylphenidate is better known as Ritalin, the common treatment for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). Sildenafil is Viagra. Fluoxetine is the antidepressant Prozac, oseltamivir is the flu drug Tamiflu, and trastuzumab is Herceptin, the breast cancer therapy.

These proprietary names are more memorable for a reason: each was developed at a cost of hundreds of thousands of pounds. The snappy, consonant-heavy epithets that appear on medical labels are elaborate pharmaceutical company marketing, designed to persuade doctors and patients to recall and choose their products over those of their rivals. (...)

British newspapers were not studied, but they are also heavy users of brands. A press database search turns up 1,174 references to Herceptin since 2003, compared with 44 references to its generic name, trastuzumab.

Hochman argues that such reporting plays into the drug companies' hands, to the ultimate detriment of health funders and patients. It creates an impression that the brand is the medicine and that alternatives are inferior. This is a particular problem once drugs go out of patent and generic versions become available for a fraction of the price. (...)

Kopimedisin skaper problemer for pasientene
aftenposten.no 17.9.2008
Staten vil spare penger og tvinger pasienter til å bruke kopimedisiner, men hver tredje kopimedisinbruker opplever problemer etter byttet, viser undersøkelse. (...)

Ordningen sparer både staten og pasienter for penger, men medisinbytte er problematisk både for lege og pasient, mener nestleder Ole Edvard Strand i Allmennlegeforeningen.

– Som lege vet du ikke hva pasienten ender opp med når du skriver ut en resept. Det er definitivt et problem, sier Strand. (...)

Medisin mot legemidler
Dag Øgle, Oslo
aftenposten.no 10.8.2008
Igjen er vi blitt advart av legenes representanter mot bruk av erstatningsmedisin som går imot legens anbefaling. (...)

"Alle" kjenner vi historiene om hvordan legemiddelindustrien betaler dyre reiser og opphold for leger med følge til eksotiske steder for å skape bindinger. Ikke skyld på apotekene. De gjør bare sin plikt når de utleverer substituttpreparater på blå resept, når disse er rimeligst. Hvis pakningene og preparatnavnet forvirrer brukerne, kan dette løses ved at myndighetene i Norge pålegger produsentene å kalle de virksomme stoffene i samme preparat med samme navn. Farge og form på emballasje og på produktene (pillene) kan også med fordel standardiseres, slik at det ikke oppstår gjenkjennelsesproblemer for kunden. (...)

För lika namn ger fel medicin
sr.se 11.7.2008
Fel medicin kan få katastrofala konsekvenser.

Det är stor risk att läkemedel förväxlas i vården. Det visar en ny studie på Capio St Görans sjukhus, som Ekot rapporterat om. Och förväxlingar kan få väldigt allvarliga konsekvenser för patienterna. (...)

Elva procent sjuksköterskorna, som ingick i studien, har förväxlat läkemedel någon gång. De angav även 60 läkemedelspar, som de tyckte var lätta att förväxla. Förväxlingar av 25 procent av dessa skulle leda till betydande eller katastrofala konsekvenser för patienten. (...)

Farliga färgämnen i barnens mediciner
alltombarn.se 28.2.2008
Många läkemedel som ges till barn innehåller omstridda färgämnen som misstänks orsaka hyperaktivitet hos barn. I Sverige finns 120 läkemedel som innehåller azofärger visar en kartläggning gjord av Råd & Rön. (...)

Drug experts tackle trouble with medication names
newsday.com 4.2.2008
Even though a new report on medication errors has found that thousands of people receive the wrong drug because too many have confusing look-alike or sound-alike names, experts say there are ways to prevent the mix-ups, which in some instances have proven deadly. (...)

Sometimes prescriptions are called into pharmacies, and the sound-alike names can result in a mistake: Zantac, an ulcer medication, sounds confusingly similar to Xanax, a tranquilizer. Other examples: Zoloft, Zofran, Zocor, Zyrtec, Zantac, Ziac, Zetia, Zerit, Zestril and Zyprexa, to name a few. (...)

(Anm: Zetia (ezetimibe); markesføres i Norge under handelsnavnet Ezetrol (Zetia i i USA.)

(Anm: Vytorin (ezetimibe and simvastatin); Vytorin er en kombinasjon av Schering-Ploughs Zetia (ezetimibe; fornorsket ezetimib) og Mercks Zocor (simvastatin).)

Drug-name mix-ups hurt patients, getting worse
reuters.com 30.1.2008
WASHINGTON (Reuters) - Dr. Julius Pham's stomach churned when he saw a critically ill heart patient getting an antibiotic instead of a drug to support his blood pressure -- the kind of mix-up that is increasingly common in the United States, according to a new report.

"If you have ever had that sinking feeling that drops to the bottom of your stomach, I had it," Pham, then a critical care physician at Johns Hopkins University in Baltimore, told reporters. "Unfortunately, the patient did not do well." (...)

More color for tablets and capsules: Candurin® pearlescent pigments
in-pharmatechnologist.com (22.1.2008)
Candurin® pearlescent pigments manufactured and marketed by Merck KGaA, Darmstadt, Germany consist of titanium dioxide and/or iron oxide - approved food and pharmaceutical colorants in many countries - and potassium aluminum silicate in the function of a color carrier. The latter is a natural, also widely approved, silicate also known under the name of 'mica'. (...)

Piller fulde af azofarver
taenk.dk 26.10.2007
Mange lægemidler har farver som slik og sodavand. Kulørerne skyldes syntetiske stoffer, som gør børn mere hyperaktive. (...)

De syntetiske azofarvestoffer er især kendt fra slik, saft og sodavand i skarpe røde og gule nuancer. En britisk undersøgelse af fem azofarver og den syntetiske farve E104 har for nylig bekræftet mange års mistanke om, at disse stoffer gør børn mere hyperaktive. Indtil videre er farvestofferne godkendte i EU. (...)

Emballasjedesign
packnews.no 6.12.2006
Nå skal også legemiddelpakningene piffes opp

Trenden i retning av flere farger og avvikende former brer seg stadig mer ut også på sektoren legemiddelpakninger. Internasjonale produsenter satser for tiden på løsninger utenfor den slagne landeveien. I motsetning til saklig enkelthet som formidler av seriøsitet, setter industrien nå følelsen av velvære og visualisering av denne, som viktigste kriterium. (...)

Apotek-tabber granskes
Aftenposten 17.09.1994
To tilfeller der pasienter fikk antidepressive piller fra apoteket i stedet for antibiotika, granskes av helsemyndighetene.

Tabbene kunne fort fått alvorlige følger for to kvinnelige pasienter som var under behandling for infeksjoner. Den ene kvinnen, som er gravid, svelget tilsammen 18 antidepressive tabletter over tre dager, med det resultat at hun gikk konstant kvalm og uvel. Hun trodde den foreskrevne tablettkuren skulle være slik, og hadde ingen mistanker om feilmedikamentering.

Feilen oppsto da betjeningen ved to apotek i Akershus nylig uavhengig av hverandre tok feil av esker med det antibakterielle medikamentet Selexid 200 mg og det sterke antidepressive middelet Seroxat 20 mg. (...)

Den andre pasienten som fikk utlevert feil medisin, besvimte kort tid etter at hun hadde inntatt to Seroxat-tabletter. Kvinnen falt stygt om og pådro seg hjernerystelse. Den vakthavende legen som ble tilkalt, slo umiddelbart alarm da han fikk opplyst at pasienten hadde fått tablettene fra Nesodden Apotek på en resept mot urinveisinfeksjon.

Seroxat har ingen som helst effekt mot infeksjoner, men brukes derimot ved behandling av depresjoner. (...)

- Vi ser meget alvorlig på saken, og vil nå vurdere om det er grunnlag for å gi pålegg om at medikamentprodusentene endrer innpakningen for å unngå forvekslingsfaren, sier direktør Ola Westbye i Statens Legemiddelkontroll til Aftenposten. ”Direktør Ola Westbye opplyser at Statens Legemiddelkontroll generelt advarer leger mot å forskrive Seroxat for gravide og ammende, da stoffene i tablettene blir overført til fostre gjennom blod og til spebarn gjennom morsmelk. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009